Vil ha orden på forskerarkivene (uio.no 10.11.2006)

Både overselging av forskningsresultater og sammenblanding av informasjon og markedsføring, er problematisk. (aftenposten.no 14.4.2007)

Undersøkelse av nederlandske leger finner bevis for utbredt forskningsuredelighet (BMJ 2012;344:e2898 (20 April))

US survey shows extent of research misconduct Our findings suggest that US scientists engage in a range of behaviours extending far beyond falsification, fabrication and plagiarism. (BMJ 2005;330:1465)

Svake ringvirkninger av vestlig forskningssatsing (forskningsradet.no 15.6.2007)

Forskning og utvikling flyttes til utviklingsland (u-land) (forbes.com 25.9.2006)

Legemiddelforsøk ikke representative, ifølge forskere (medpagetoday.com 27.12.2011)

- Forskning om forskning kan forbedres.

Forskning om forskning kan förbättras
ki.se 17.11.2006 (Karolinska Institutet)
De metoder som används för att utvärdera forskningens kvalitet kan bli mycket mer exakta och omfattande. Det visar en ny doktorsavhandling i ämnet bibliometri som idag lades fram vid Karolinska Institutet. "En vanlig fallgrop är att man bedömer den genomsnittliga kvaliteten på tidskrifter i stället för att granska varje enskild vetenskaplig artikel" säger forskaren Jonas Lundberg.

Bibliometri används för att beskriva och bedöma forskningens kvalitet, ge en bild av en forskargrupps eller ett universitets inflytande inom ett område. I takt med att forskningen blir mer internationell och konkurrensen mellan forskarna hårdnar ställs allt högre krav på de system som används för att bedöma forskningens kvalitet. (...)

Vidare publicerar många forskare sina artiklar i allmänvetenskapliga tidskrifter och inte i specialtidskrifterna, något som vanliga bibliometriska metoder inte tar hänsyn till.

- Vi vet till exempel att 70 procent av cancerforskningen publiceras i andra tidskrifter en specialtidskrifter om onkologi, säger Jonas Lundberg. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: When researchers from a particular country dominate retraction statistics, what does it mean? (retractionwatch.com 24.10.2018).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Britiske lovgivere fordømmer manglende rapportering av resultater fra kliniske studier. (- Mangelen på publiserte resultater betyr at informasjon om effektiviteten for nye legemidler ikke kan brukes.)

(Anm: U.K. lawmakers decry lack of reporting of clinical trial results. Despite strict rules requiring clinical trial reporting, about half of the clinical trials in the U.K. are not reported, clinical trial registration is not yet universal, and reported outcomes do not always match original study proposals, according to a new parliamentary report. As a result, there is a threat to research integrity. The lack of published results means that information on the effectiveness of new drugs cannot be used. And the lack of transparency presents risks to human health, contributes to research wastage, and means that clinical decisions are made without access to all the available evidence, according to the Science and Technology Committee, which issued the report. (statnews.com 31.10.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU.

(Anm: En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. Vil du vide mere om denne undersøgelse, kan du kontakte Danwatch her 16. juni 2019. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. (danwatch.dk 16.6.2019).)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

- Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin. Den eksisterende forskning i antidepressiv medicin har så store metodeproblemer, at vi ikke kan stole på resultaterne, konkluderer ny analyse.

(Anm: Nyt studie sår fornyet tvivl om antidepressiv medicin. Den eksisterende forskning i antidepressiv medicin har så store metodeproblemer, at vi ikke kan stole på resultaterne, konkluderer ny analyse. Anerkendt professor er uenig. Systematisk skævvridning, udvælgelse af positive resultater, mangelfuld afrapportering af bivirkninger. Det er nogle af problemerne i de eksisterende studier af antidepressiv medicin. Metodeproblemerne er så store, at vores tro på antidepressiv medicins virkning reelt kun er tro. Vi kan ikke vide, om medicinen virker. Det er konklusionen i en ny videnskabelig artikel, som er udkommet i det videnskabelige tidsskrift BMJ Open.  (videnskab.dk 15.7.2019).)

- Betraktninger om de metodologiske begrensninger i bevisbasen for antidepressiva på depresjon: en reanalyse av et nettverk av metaanalyser. (...) Konklusjoner. Beviser støtter ikke endelige konklusjoner om nytten av antidepressiva for depresjon hos voksne. Det er uklart om antidepressiva er mer effektive enn placebo.

(Anm: Munkholm K, Paludan-Müller AS, Boesen K. Considering the methodological limitations in the evidence base of antidepressants for depression: a reanalysis of a network meta-analysis. (…) Conclusions The evidence does not support definitive conclusions regarding the benefits of antidepressants for depression in adults. It is unclear whether antidepressants are more efficacious than placebo. BMJ Open 2019;9:e024886.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Depresjonsforskere revurderer populær svømmetest for mus. (- "Vi vet ikke hvordan depresjon utarter seg for en mus," sier Eric Nestler, nevroforsker ved Icahn School of Medicine på Mount Sinai i New York City. ) (- Hanno Würbel, en atferdsbiolog ved Universitetet i Bern. "Poenget er at forskere ikke skal bruke disse testene lenger," sier han. "Etter min mening er det utelukkende dårlig vitenskap.") (- Sink or swim.)

(Anm: Depression researchers rethink popular mouse swim tests. Animal-rights group’s campaign to end forced-swim tests comes amid debate over whether method is overused. Nearly every scientist who has used mice or rats to study depression is familiar with the forced-swim test. The animal is dropped into a tank of water while researchers watch to see how long it tries to stay afloat. In theory, a depressed rodent will give up more quickly than a happy one — an assumption that has guided decades of research on antidepressants and genetic modifications intended to induce depression in lab mice. But mental-health researchers have become increasingly sceptical in recent years about whether the forced-swim test is a good model for depression in people. It is not clear whether mice stop swimming because they are despondent or because they have learnt that a lab technician will scoop them out of the tank when they stop moving. Factors such as water temperature also seem to affect the results. “We don’t know what depression looks like in a mouse,” says Eric Nestler, a neuroscientist at the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York City.  (…) Although scientists insist that behavioural tests that cause stress in animals are necessary for developing human treatments, the PETA campaign dovetails with scientists’ growing concern about the quality of data produced by forced-swim tests, says Hanno Würbel, a behavioural biologist at the University of Bern. “The point is that scientists shouldn’t use these tests anymore,” he says. “In my opinion it’s just bad science.” Sink or swim Scientists developed the forced-swim test in the 1970s. One of its earliest applications was studying the efficacy of drugs known as selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) — a class of antidepressants that includes Prozac (fluoxetine). Mice and rats that received SSRIs swam for longer periods than animals that did not. (nature.com 18.7.2019).)

- Dagens tegning: Roundup.

(Anm: Dagens tegning: Roundup. Kemi- og medicinalgiganten Bayer er igen dømt til at betale milliarderstatning for skadevirkningerne af sit ukrudtsmiddel. (jyllands-posten.dk 17.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Bevis tilgjengelig for pasientidentifiserte prioriteringer for forskning på depresjon: Resultater av 11 raske responser. (- For eksempel er registrerte forsøk som sammenligner legemiddeleffektivitet mye mer vanlig enn de som sammenligner legemidler med ikke-medisinske behandlinger (86,3 % mot 2,6 %), for eksempel antidepressiva versus psykoterapi, som kan være av større interesse for pasienter.)

(Anm: Evidence available for patient-identified priorities in depression research: results of 11 rapid responses. (…) Historically, the research agenda has not aligned with patient priorities; research agendas are often biased towards commercial interests of funders and personal interests of researchers.7 For example, registered trials comparing drug efficacies are much more common than those comparing drugs to non-drug therapies (86.3% vs 2.6%), such as antidepressants versus psychotherapy, which may be of more interest to patients.7 Recently, numerous initiatives have been launched to incorporate the patient voice in health research.8–10. BMJ Open 2019;9:e026847.)

- Forskning vi ikke liker. Frie forskningsinstitusjoner og universiteter er sentrale deler av et fungerende demokratisk samfunn. Men prinsippet om akademisk frihet er under press. Det merkes også i Norge.

(Anm: Forskning vi ikke liker. Frie forskningsinstitusjoner og universiteter er sentrale deler av et fungerende demokratisk samfunn. Men prinsippet om akademisk frihet er under press. Det merkes også i Norge. I Ungarn har statsminister Viktor Orbán tatt gradvis økende kontroll over landets akademiske institusjoner og forskning han ikke liker. (…) Dermed har myndighetene sikret seg kontroll over hvem som får midler – og til hva slags forskning. (…) At populistiske partier og bevegelser angriper nettopp universiteter og forskningsinstitusjoner er kanskje ikke uventet: En sentral del av populismen som fenomen er ideen om en «elite» som står i motsetning til «folket» – som populistpartiene påstår å representere (7). (…) At populistiske partier og bevegelser angriper nettopp universiteter og forskningsinstitusjoner er kanskje ikke uventet: En sentral del av populismen som fenomen er ideen om en «elite» som står i motsetning til «folket» – som populistpartiene påstår å representere (7). Og er det noe akademiske institusjoner er fulle av, er det eksperter av alle slag. Dermed er de som skapt for å fylle populistenes rolle som en «elite» som bør foraktes, særlig når forskningsresultatene står i motsetning til «den sanne folkemeningen». En slik sammenheng er postulert som en viktig årsak til de fleste populistiske bevegelsers avvisning av klimaforskning (8). På samme måte fant en nylig studie signifikant positiv sammenheng mellom vaksineskepsis og andelen som stemmer på populistiske partier i ulike europeiske land (9). I vår hjemlige forskningsdebatt føyer det nylige forslaget fra Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsutvalg seg således inn i et europeisk mønster. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 19. august 2019.)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Mener Forskningsrådet ville dempe kritisk forskning. (- Tilstanden er dårlig i flere økosystemer i Norge.) (- Men skogforskning er et konfliktfylt felt.)

(Anm: Mener Forskningsrådet ville dempe kritisk forskning. Søknaden fikk toppscore av det vitenskapelige panelet. I etterkant krevde administrasjonen endringerfor å styrke «legitimiteten». Prosjektleder Ketil Skogen mener det var et forsøk på å vanne ut den kritiske innfallsvinkelen for ikke å provosere sterke næringsinteresser. Tilstanden er dårlig i flere økosystemer i Norge. Aller verst står det til i skogen, der flertallet av artene på den norske Rødlista befinner seg, sier Ketil Skogen, som er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA). For Skogen og kollegene ved NINA er dette viktige premisser i mye av deres forskning. Men skogforskning er et konfliktfylt felt. Ifølge Skogen er skognæringens interesseorganisasjoner «rykende uenige» i de offentlige kartleggingene som viser at tilstanden i norsk skog er spesielt dårlig. Det er også splid mellom forskningsmiljøer om hvorvidt det er best for klimaet å la gammel skog stå, eller å hogge for så å plante nytt. (etikkom.no 27.6.2019).)

- Etikkekspert: Trøblete toppsøknader i EU.

(Anm: Etiske mangler er utbredt blant søknadene til EUs mest prestisjetunge forskerstipender. I enkelte av dem er etisk refleksjon fullstendig fraværende, ifølge Anne Inger Helmen Borge. (etikkom.no 27.6.2019).)

- The European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) tilbød internasjonale rapporter (via Legemiddelindustriforeningen (LMI) etc.) for å imøtegå kritikere.

På Legemiddelindustriforeningens hjemmeside (lmi.no - november 2004) var det lagt ut en lang rekke såkalte "internasjonale rapporter," som ifølge nevnte nettsted kunne bestilles, bl.a. rapporten, ”24561. EFPIA. Rebuttal of Marcia Angell arguments. Ref: 59.946.” (24561. EFPIA. Tilbakevisning av Marcia Angells argumenter. Ref: 59.946)

forespørsel om kopi av nevnte rapport (24561) opplyser LMI, sitat: "Beklager, men dette skulle ikke ha ligget på web siden vår. Det er nå fjernet" Med vennlig hilsen Legemiddelindustriforeningen."

(Anm: Marcia Angell (/ˈeɪndʒəl/; born April 20, 1939) is an American physician, author, and the first woman to serve as editor-in-chief of the New England Journal of Medicine. She is currently a Senior Lecturer in the Department of Global Health and Social Medicine at Harvard Medical School in Boston, Massachusetts.[1][2] (en.wikipedia.org).)

(Anm: The European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) represents the pharmaceutical industry operating in Europe. Through its direct membership of 36 national associations and 40 leading pharmaceutical companies, EFPIA's mission is to create a collaborative environment that enables our members to innovate, discover, develop and deliver new therapies and vaccines for people across Europe, as well as contribute to the European economy. Our vision is for a healthier future for Europe. A future based on prevention, innovation, access to new treatments and better outcomes for patients. (efpia.eu).)

(Anm: Big Pharma. — Marcia Angell, New York Review of Books, 15 July 2004. It's no secret that Big Pharma spends megabucks marketing to physicians. — Anne Underwood, Newsweek, 29 Oct. 2007 (merriam-webster.com).)

- Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”.

(Anm: Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”. The Boston Review published a rebuttal Article from Frank Britt and Marissa Seligman on Marcia Angell-Relman’s article titled Big Pharma Bad Medicine”.   For those of us who work in Continuing Medical Education the themes will be quite familiar: Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine” reprises several well-worn arguments that have marked her writings and lectures over the past decade. In at least one area of criticism—continuing medical education (CME) for physicians—Dr. Angell’s critique is out of date, contains inferences without evidence, and is misleading. (bostonglobe.com 7.6.2010).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Vi må tenke nytt om forskningsvurdering.

(Anm: Vi må tenke nytt om forskningsvurdering. En felles-europeisk standard for vurdering av forskning og forskere vil også kunne vise seg å være et helt sentralt virkemiddel for å få til en omstilling til åpen forskning, skriver førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius. (…) Tiden er overmoden for å tenke nytt om hvordan vi vurderer forskningskvalitet. Ikke minst er det viktig å se dette i sammenheng med omstillingen til Åpen forskning. I Norge har UHR og Forskningsrådet allerede startet opp arbeidet på nasjonalt nivå, og gjennom European University Association og Science Europe er vi med på diskusjoner også på europeisk nivå. (khrono.no 14.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ingen veit kva forsking er. (- Collett har universitetshistorie som eitt av sine fagområde, og meiner mangelen på ein klar definisjon har gått frå å vere noko forskingsmiljøet kan leve med, til å bli eit ganske brennbart spørsmål.)

(Anm: Ingen veit kva forsking er. Det finnast ingen norsk definisjon av forsking som det er brei semje om i forskarsamfunnet. Likevel skal forskarar og forskingsinstitusjonar vere tydelege på kva som er forsking og kva som ikkje er det. Grensene mellom forsking og andre typar kunnskaps-produksjon, for eksempel utgreiingar, evalueringar og konsulentverksemd, kan vere svært flytande. Tydelege skilje manglar også mot utvikling og innovasjon. – Behovet for eit klart svar på kva forsking er, har bygd seg opp over tid. Mangelen på eit slikt svar blir stadig meir problematisk – ikkje minst sidan forsking i aukande grad er underlagt ulike lovreglar, seier John Peter Collett, professor i historie ved Universitetet i Oslo. Collett har universitetshistorie som eitt av sine fagområde, og meiner mangelen på ein klar definisjon har gått frå å vere noko forskingsmiljøet kan leve med, til å bli eit ganske brennbart spørsmål. (etikkom.no 27.6.2019).)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva.

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

- De så tegn til juks i en doktorgrad. Etter seks år og tre granskninger har ingen undersøkt hele avhandlingen.

(Anm: De så tegn til juks i en doktorgrad. Etter seks år og tre granskninger har ingen undersøkt hele avhandlingen. – Jeg trengte bare å se på tallene, så var det opplagt at her var det fusk, sier Tore Sivertsen, tidligere forsker ved NMBU. Ikke alle ser det samme. Den unge stipendiaten får også støtte. – Dette ser veldig rart ut. Dekan Anne Storset ved NMBU tenker tilbake på øyeblikket da den første virkelige mistanken oppstår. (forskning.no 3.5.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Leder. DN mener: Likestillingsminister Trine Skei Grande overser forskning som ikke passer henne. Når faktisk kunnskap og populære myter står mot hverandre, bør politikere velge fakta.

(Anm: Leder. DN mener: Likestillingsminister Trine Skei Grande overser forskning som ikke passer henne. Når faktisk kunnskap og populære myter står mot hverandre, bør politikere velge fakta. Likestillingsminister Trine Skei Grande bør ikke la seg styre av myter. (nrk.no 16.5.2019).)

- Ny undersøgelse giver bud på, hvorfor vaccinemodstandere tror, at de ved bedre end eksperter. (- Er det vaccineskeptikernes manglende evne til at vurdere deres egen viden og evner i forhold til det uddannede sundhedsfaglige personale, der former deres holdninger?)

(Anm: Ny undersøgelse giver bud på, hvorfor vaccinemodstandere tror, at de ved bedre end eksperter. Den dybt vaccineskeptiske bevægelse i USA har store konsekvenser for vaccine-politikken og mange forældres holdning. Hvorfor tror vaccineskeptikerne, at de ved bedst? (…) Historien kort Vaccination er én af folkesundhedens største succeshistorier, og der er bred videnskabelig konsensus om vaccinernes sikkerhed. Alligevel nægter eller udskyder mange forældre at lade deres børn vaccinere. Hvad ligger til grund for den stigende skepsis? Nyt studie gransker årsagerne. (…) Skepsis og viden Vaccination er én af folkesundhedens største succeshistorier. Vaccinationskampagner har ført til udryddelse af kopper og til udstrakt inddæmning af polio. Udryddelse betyder, at en sygdom er tilintetgjort, og at intervention ikke længere er nødvendig; kopper er indtil videre den eneste sygdom, som er blevet udryddet. Eliminering betyder en reduktion helt ned til nul forekomst i et specifikt geografisk område som resultat af en målrettet indsats. Vaccinationsprogrammerne har beskyttet millioner af mennesker mod stivkrampe, kighoste og skoldkopper (…) Dunning-Kruger-effekten og antivaccinebevægelsen. Vi undrede os. Er det vaccineskeptikernes manglende evne til at vurdere deres egen viden og evner i forhold til det uddannede sundhedsfaglige personale, der former deres holdninger? Manglende evne til at vurdere egne evner kaldes for Dunning-Kruger-effekten, der først blev identificeret i socialpsykologien. Kort fortalt betyder det, at vores uvidenhed begrænser vores evne til at erkende vores egen uvidenhed. Denne uvidenhed kan føre til, at man opfatter sig selv som 'større ekspert' end personer, der er forholdvist bedre informerede. Vi kalder det 'overmodighed' eller 'for stor selvtillid'. (videnskab.dk 19.1.2019).)

(Anm: Knowing less but presuming more: Dunning-Kruger effects and the endorsement of anti-vaccine policy attitudes. Highlights • Low knowledge about autism is associated with thinking one knows more than experts. • “Overconfidence” is associated with anti-vaccine policy attitudes. • Overconfidence is also associated with support for non-experts’ role in policymaking.Soc Sci Med. 2018 Aug;211:274-281.)

- Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. Et nyt studie viser, at folk med yderligtgående politiske synspunkter har sværere ved at se, når de tager fejl. (- Resultatet viste, at de, der havde ekstreme holdninger, var mere sikre på, at de havde ret, selvom de tog fejl.) (- Ifølge Steve Fleming er de, der har ekstreme holdninger, også er mindre villige til at ændre mening, selvom de får beviser for, at de tager fejl.)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. Et nyt studie viser, at folk med yderligtgående politiske synspunkter har sværere ved at se, når de tager fejl. Folk med radikale holdninger betragter verden som sort-hvid. De går derfor glip af mange nuancer, som andre har, fortæller forsker Milan Obaidi. I politik bruges begrebet 'radikal' om dem, der gerne vil have store og hurtige ændringer i samfundet. I et nyt studie deltog amerikanske radikale fra begge ender af den politiske skala. Deltagerne svarede på spørgsmål i en spørgeskemaundersøgelse, og spørgsmålene havde ingenting med politik at gøre. »Vi forsøgte at finde ud af, om personer, som har radikale politiske overbevisninger, generelt bliver mere overbeviste af deres egne tanker, eller om det kan koges ned til forskelle i metakognition, som er evnen til at erkende, at vi tager fejl,« siger Steve Fleming, der er hovedforsker bag studiet, i en pressemeddelelse fra University College London. Resultatet viste, at de, der havde ekstreme holdninger, var mere sikre på, at de havde ret, selvom de tog fejl. Ifølge Steve Fleming er de, der har ekstreme holdninger, også er mindre villige til at ændre mening, selvom de får beviser for, at de tager fejl.  (videnskab.dk 21.1.2019).)

(Anm: Knowing less but presuming more: Dunning-Kruger effects and the endorsement of anti-vaccine policy attitudes. Highlights • Low knowledge about autism is associated with thinking one knows more than experts. • “Overconfidence” is associated with anti-vaccine policy attitudes. • Overconfidence is also associated with support for non-experts’ role in policymaking. Soc Sci Med. 2018 Aug;211:274-281.)

- Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. (Solving the fake news problem in science.) (- Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift.) (- Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser.) (- Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse?) (- Det påstod at psykoaktive legemidler (narkotiske preparater) ikke er vanedannende.) (- Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll, som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin.)

(Anm: Å løse det falske nyhetsproblemet innen forskningen. Fem setninger. Lengre enn en tweet, men kortere enn en gjennomsnittlig fortelling på grunnskolen. Det er lengden på et innflytelsesrikt brev, som ble publisert i 1980 i New England Journal of Medicine, verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift. Det påstod at narkotiske preparater ikke er vanedannende. Dette brevet, kombinert med aggressiv markedsføringsinnsats fra legemiddelfirmaer og utviklingen i bedring av smertekontroll som et fokus for leger og sykehus, førte til at leger begynte å foreskrive opioider som smertestillende midler for tilstander som helt enkelt bare krevde aspirin. Dette 1980-brevet til New England Journal of Medicine har blitt sitert hundrevis av ganger. Utfallet av denne perfekte forvirringen? Millioner av amerikanere er avhengige av opioider, og over 200 000 døde av overdose mellom 1999 og 2016. Og dette tallet vokser. Hvorfor fikk et slikt kort brev så innflytelse? Den har det som anses å være kjennetegnene på en pålitelig vitenskapelig publikasjon: Det vises til et prestisjetungt tidsskrift, og det har et høyt antall siteringer av andre forskere, 608 ganger i 2017. (Solving the fake news problem in science. Five sentences. Longer than a tweet but shorter than the average elementary school essay. That’s the length of an influential letter published in 1980 in the New England Journal of Medicine, the world’s most prestigious medical journal. It alleged that narcotics are not addictive. This letter, combined with aggressive marketing efforts by pharmaceutical companies and the emergence of improving pain control as a focus for physicians and hospitals, led doctors to begin prescribing opioids as painkillers for conditions that once simply called for aspirin. This 1980 letter to the New England Journal of Medicine has been cited hundreds of times. The outcome of this perfect storm? Millions of Americans addicted to opioids, and more than 200,000 dead by overdose between 1999 and 2016. And that number keeps growing. Why was such a short letter so influential? It has what are considered to be the hallmarks of a reliable scientific publication: It appears in a prestigious journal and it has been highly cited by other researchers, 608 times as of 2017.) (statnews.com 13.12.2018).)

(Anm: The term narcotic (/nɑːrˈkɒtɪk/, from ancient Greek ναρκῶ narkō, "to make numb") originally referred medically to any psychoactive compound with sleep-inducing properties. In the United States, it has since become associated with opiates and opioids, commonly morphine and heroin, as well as derivatives of many of the compounds found within raw opium latex. The primary three are morphine, codeine, and thebaine (while thebaine itself is only very mildly psychoactive, it is a crucial precursor in the vast majority of semi-synthetic opioids, such as oxycodone). (en.wikipedia.org).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Pfizer holdt tilbake forskning som antyder at Enbrel som brukes mot artritt reduserte risikoen for Alzheimers med 64 %.

(Anm: Pfizer supressed research suggesting arthritis drug Enbrel reduced risk of Alzheimer's by 64%. Pfizer supressed data suggesting that their drug Enbrel reduced the risk of patients developing Alzheimer’s disease by 64%. In 2015, researchers at Pfizer found that the powerful anti-inflammatory Enbrel – which is approved for the treatment of rheumatoid arthritis in the United States – reduced the risk of patients developing Alzheimer’s disease. However the findings, which were discovered through the analysis of hundreds of thousands of insurance claims, would have to be verified through clinical trials which Pfizer estimated would cost around $80 million. While researchers at Pfizer’s inflammation and immunology division urged the firm to invest in clinical trials, the company refused. After several years of internal discussions Pfizer chose not to investigate further. The company also decided not to make their findings available to the public. In justifying their decision, Pfizer have argued that they did not believe that Enbrel showed promise in Alzheimer’s disease due to the fact that it does not directly brain tissue. (pharmafile.com 6.6.2019).)

- Dette gigantiske legemiddelfirma hadde et legemiddel som kunne forebygge Alzheimers sykdom, men holdt det hemmelig.

(Anm: This Big Pharma Giant Had a Drug That Might Prevent Alzheimer's, But Kept It Secret. A team of researchers inside Pfizer made a startling find in 2015: The company's blockbuster rheumatoid arthritis therapy Enbrel, a powerful anti-inflammatory drug, appeared to reduce the risk of Alzheimer's disease by 64 percent. (sciencedaily.com 6.6.2019).)

- Etter fem minutter kjente Alzheimer-pasienten igjen kona.

Etter fem minutter kjente Alzheimer-pasienten igjen kona
tv2nyhetene.no 17.2.2012
GJENSYN: Marvin Miller gir kona en god klem etter han omsider kjente henne igjen.

Medisinsk gjennombrudd kan hjelpe pasienter med sterk Alzheimer.

82 år gamle Marvin Miller kunne etter bare noen minutter kjenne igjen kona som han ikke hadde gjenkjent på flere år.

– Det eneste jeg kan si er at for tre år siden dro han datteren vår inn til sengen vår og sa: «det er en fremmed kvinne i sengen min». Han vekket meg og spurte hva jeg gjorde der. Datteren vår svarte at jeg var kona hans, forteller kona i en video som Institute of Neurological Recovery har lagt ut på sine nettsider.

Eksperiment
Klinikken hevder at medisinen Enbrel, som vanligvis brukes i behandling av revmatisme, har en sensasjonell effekt på alzheimerpasienter.

15 personer har deltatt i en eksperimentell pilotstudie og mange har hatt oppsiktsvekkende resultater. Pasientene fikk medisinen injisert i ryggmargen. Behandlingen pågikk i noen uker før forbedringene ble tydelige. (...)

Leder av prosjektet, professor Edward Tobinick, har stor tro på medisinen. (...)

Imponert, men skeptisk
Overlege for Hukommelsesklinikken ved Oslo Universitetssykehus, avdeling Ullevål, er imponert over resultatet som vises i videoen. Likevel er han litt skeptisk.

– Her har de nok lagt ut video av den pasienten med mest fantastisk effekt. Men det er veldig hyggelig å se, sier doktor Peter Wetterberg til tv2.no.

Ennå er det for tidlig å konkludere at Enbrel er løsningen på Alzheimer-gåten og Wetterberg mener det bør forskes videre på Enbrel. (...)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. (- Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet. Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de.)

(Anm: Nyt studie: En faldskærm øger ikke din sikkerhed ved udspring fra fly. Næste gang du skal springe ud af et fly, kan du lige så godt gøre det uden en faldskærm. En faldskærm reducerer nemlig hverken risikoen for at dø eller komme til skade, ifølge et nyt studie. Det skriver Live Science. Gruppen af forskere, der står bag studiet, har lavet verdens første randomiserede kontrollerede forsøg af effekten ved at springe ud af et fly med og uden faldskærm. Ved et randomisereret kontrolleret forsøg forstås, at man tilfældigt fordeler sine forsøgspersoner i flere grupper. Den ene skal være en kontrolgruppe, der ikke udsættes for den 'behandling', de andre grupper får. I dette tilfælde fordelte forskerne 23 personer i to grupper: . den ene gruppe fik udleveret en faldskærm - den anden gruppe fik udleveret en rygsæk af mærket North Face Forsøgspersonerne sprang herefter ud af et fly. Forskernes konklusion lyder, at det at være udstyret med en faldskærm ikke havde nogen effekt på, hvorvidt forsøgspersonerne overlevede. De skriver: »Vores banebrydende forsøg fandt ingen statistisk signifikant forskel på primært resultat (døden) mellem behandling (faldskærm) og kontrol (ingen faldskærm).« De foreslår på baggrund af resultaterne, at man øjeblikkeligt dropper anbefalinger om rutinemæssig brug af faldskærm ved udspring, hvad end det drejer sig om hobby-udspring eller militær brug. Forskerne nævner dog et vigtigt forbehold: Forsøgspersonerne er alle sprunget ud af fly, der holdt stille på landingspladsen. Det skriver de henimod slutningen af artiklen, hvor de også afslører, at dødsraten forblev den samme, da ingen forsøgspersoner måtte lade livet.  Studiet handler nemlig slet ikke om, hvorvidt du skal have faldskærm på eller ej, når du springer ud af et fly (det skal du, red.). I stedet ønsker forskerne at gøre opmærksom på, hvor vigtigt det er at være kritisk, når man fortolker resultater af videnskabelige undersøgelser - og at randomiserede kontrollerede forsøg har deres begrænsninger. »Ikke desto mindre tror vi stadig, at den slags forsøg er øverste standard i evalueringen af de fleste nye behandlingsformer. Faldskærmsforsøget peger dog på, at nøjagtig tolkning af resultaterne kræver mere end en overfladisk læsning af abstractet (det indledende korte afsnit, der opsummerer hele studiet, red.),« skriver de. Det drilske studie er publiceret i juleudgaven af tidsskriftet British Medical Journal. (videnskab.dk 18.12.2018).)

(Anm: Parachute use to prevent death and major trauma when jumping from aircraft: randomized controlled trial. BMJ 2018;363:k5094 (Published 13 December 2018).)

- Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. (- På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker.)

(Anm: Forskere: Fri adgang til videnskab er en menneskeret. En nærmest glemt paragraf i menneskerettighederne burde give dig ret til frit at læse nye forskningsresultater og meget mere, mener dansk forsker fra Oxford. FN's menneskerettigheder giver alle ret til at få fat i lige den videnskab, de har lyst til, argumenterer forskere i velanset tidsskrift. Andre mener, de går for langt i deres fortolkning. Flere forskere står bag På forfatterlisten til indlægget i PNAS er blandt andre Matthias Mann, som ifølge Max Plancks biokemiske institut er den mest citerede tyske forsker. Helle Porsdam er professor på Københavns Universitet og såkaldt UNESCO Chair – en slags ambassadør – for forskning og kulturelle rettigheder. Andre bidragydere er George Church og Michael Chou;to højt profilerede genetikere fra Harvard, mens Yvonne Donders er en anerkendt professor i menneskeret. (videnskab.dk 10.12.2018).)

– Medicinalindustri vil fortsat skjule oplysninger om forsøg. (- LÆS OGSÅ: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter.)

(Anm: Medicinalindustri vil fortsat skjule oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder kommer næppe til at offentliggøre retningslinjer for planlagte forsøg. Fremover vil der komme flere sager, hvor medicinalvirksomheder forsøger at hemmeligholde oplysninger om deres forsøg med det argument, at det kan skade deres kommercielle interesser, hvis oplysningerne kommer ud. Det forudser en juraprofessor, efter at Videnskab.dk har beskrevet en sag, hvor uafhængige forskere fra Nordisk Cochrane Center ved Rigshospitalet kæmpede i over to år for at få aktindsigt i studie-protokoller fra en række medicinalvirksomheder. (…) I Videnskab.dk’s artikelserie ‘De skjulte data’ fra 2016 kan du læse om EU’s nye regler om datadeling, samt om den kritik, der er blevet rejst af reglerne. (…) Læs også: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter (…) Jonathan Mendel skrev i 2016 en artikel til British Medical Journal blandt andet om, hvor svært det er at få aktindsigt. (videnskab.dk 1.2.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Forskere opplever større kontroll: Høyst problematisk at forskere føler seg kontrollert. (- Men det er spesielt uheldig for forskerstanden. For dem er det nærmest innbakt i stillingsbeskrivelsen at de skal være uavhengige og systemkritiske.)

(Anm: Leder. Forskere opplever større kontroll: Høyst problematisk at forskere føler seg kontrollert. De i samfunnet som har som jobb å være uavhengige og kritiske opplever at arbeidsplassen blir mer autoritær. De som har som jobb å kunne tenke og arbeide fritt, opplever at arbeidsplassen deres blir stadig mer autoritær. Nylig kom det fram at Forskerforbundets medlemmer opplever at de har mindre innflytelse over arbeidsplassen sin enn andre arbeidstagere med samme utdanningsnivå. (…) For det andre har det vært spenninger mellom forskere og arbeidsgivere i spørsmålet om hvor og hvordan forskerne kan uttale seg. Dersom institusjonene har en for nervøs og snever oppfatning av hva som er heldig for deres eget omdømme, kan de komme til å forsøke å holde sine ansatte i for stramme tøyler. (…) Det er uansett uheldig hvis arbeidstagere, uansett hvilken sektor de tilhører, opplever i for stor grad at de blir påtvunget avgjørelser de er uenig i. Men det er spesielt uheldig for forskerstanden. For dem er det nærmest innbakt i stillingsbeskrivelsen at de skal være uavhengige og systemkritiske. Når de sender så tydelige signaler om at de får mindre frihet og færre påvirkningsmuligheter, er dette noe som må tas alvorlig. (dagbladet.no 23.4.2019).)

- Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. (- Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent.)

(Anm: Legemiddelfirma stanset forskers foredrag. Flere norske forskere har opplevd at legemiddelselskaper prøver å hindre uønskede forskningsresultater i å bli kjent. (…) Noen år senere opplevde professoren noe lignende: Et medikament hadde ingen effekt, og legemiddelfirmaet ville ikke offentliggjøre resultatene. Men den gangen lyktes han ikke med å få tak i dataene. De ligger antagelig fortsatt og samler støv i en eller annen skuff. (forskning.no 10.6 2015).)

- Dommer beordrer fullstendig offentliggjøring av redigert søksmål mot Purdue Pharma, legemiddelfirmaet som produserer OxyContin. En Massachusetts-dommer påla i statens søksmål mot Purdue Pharma for angivelig å hjelpe til med å skape opioidkrisen i sin helhet skal gjøres kjent for offentligheten.

(Anm: Judge orders full release of redacted lawsuit against Purdue Pharma, maker of OxyContin. A Massachusetts judge ruled on Monday that the state’s lawsuit against Purdue Pharma for allegedly helping spawn the opioid crisis should be released in full to the public. Previous versions of the suit, which have already provided new details about how the company marketed its blockbuster OxyContin painkiller, contained portions that were redacted. The complete document could shed light on decisions made by Purdue’s board and how much money company executives made. The decision from Judge Janet Sanders in Suffolk County Superior Court came in response to a motion filed by media organizations, including STAT and the Boston Globe, to release the full lawsuit, which was originally filed by Massachusetts Attorney General Maura Healey in June. (statnews.com 28.1.2019).)

(Anm: De har fått skylden for hundretusener av dødsfall. Nå stanser produsenten markedsføring av omstridt pille – etter 22 år. NEW YORK (Aftenposten): Purdue skal slutte å markedsføre den omstridte pillen Oxycontin i USA. Men eksperter advarer om at selskapet vil satse på det globale markedet. (aftenposten.no 17.2.2018).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Legemiddelfirmaet Purdue Pharma, som produserer legemidlet OxyContin, kjemper for å forhindre at dokumenter offentliggjøres. (- Søksmål sier at leger ble ført bak lyset mht. OxyContin.)

(Anm: Opioid maker Purdue Pharma fights to prevent documents involving Sackler family from going public. (CNN) Purdue Pharma filed a motion Wednesday to stay a Massachusetts judge's order that could expose details about one of America's richest families and their connection to the nation's opioid crisis. The Sacklers and some employees of their company, Purdue Pharma, have been named in a lawsuit that accuses them of profiting from the opioid epidemic by aggressively marketing the painkiller OxyContin, claims denied by attorneys for the family and Purdue. The motion was filed following a Monday decision by Suffolk County Superior Judge Janet Sanders, who ruled that an unredacted amended complaint must be publicly released by February 1. In the new motion, attorneys for Purdue Pharma say the unredacted copy would disclose company trade secrets and other confidential information. (…) Suit says doctors were deceived about OxyContin "From the beginning, the Sacklers viewed limits on opioids as an obstacle to greater profits. To make more money, the Sacklers considered whether they could sell OxyContin in some countries as an uncontrolled drug," the prosecution argues in the sections of the original complaint that were not redacted. (edition.cnn.com 31.1.2019).)

(Anm: So good it hurts: Why drug makers looking to replace opioids want to keep some pain in the picture. The rats had undergone surgery, and they were about to traverse some paper in the name of science. Tim LaBranche and his colleagues at the drug maker Pfizer had operated on a group of lab rodents to replicate the effects of osteoarthritic joint damage. They had also given some of them a new pain drug, called an NGF inhibitor, while others got a placebo.  (statnews.com 31.1.2019).)

- Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. (- Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. (- Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. )

(Anm: Bakgrunn: Når forskernes taushet tar liv. I flere tiår har forskere latt være å publisere mange av forskningsresultatene sine. Det har tatt livet av tusenvis av mennesker. Ingen vet hvor mange mennesker som ble drept av medisiner mot forstyrrelser i hjerterytmen. Kanskje var det titusener. Lege og vitenskapsskribent Ben Goldacre antyder over 100 000, bare i USA. Midlene skulle normalisere farlige forstyrrelser i hjerterytmen hos mennesker som hadde hatt hjerteinfarkt. Men etter at slike medisiner hadde vært i utstrakt bruk i flere år, kom urovekkende studier. De viste at medikamentene som skulle holde pasientene i live, i stedet økte risikoen deres for å dø. Slike historier er tragiske, men antagelig vanskelig å unngå helt. Det er ikke alltid mulig å oppdage alle potensielt uheldige effekter før medisinene tas i bruk i større skala. Problemet i dette tilfellet var imidlertid at informasjon om stoffenes uheldige virkning faktisk fantes. Den var bare ikke offentlig tilgjengelig. (forskning.no 8.6.2015).)

- Awareness Day (bevisstgjøringsdag) dedikert til problemene med legemiddelavhengighet for antidepressiva, antipsykotika etc. , seponering (avslutte bruken av en substans) og iatrogene skader (skader som skyldes legen). Avholdt i senatet (Senedd) i Cardiff, Wales.

(Anm: THE SENEDD (Senate). PAST Wales Senedd Awareness Day, December 11, 2018 - Part 1. James Moore Publisert 15. des. 2018. An awareness day dedicated to the issues of Prescribed Drug Dependence, Withdrawal and Iatrogenic Harm. Held at the Senedd in Cardiff, Wales. Arranged by Aled Jones of P.A.S.T. Wales and featuring talks by Dr. David Healy, Stevie Lewis and James Moore. Part 2 which is an audience Q&A can be found here: https://youtu.be/L8aPgr6pkFw #awareness #senedd #cymru #wales #welshassembly #prescription #medication #dependency #withdrawal #iatrogenic #nhswales #pharmacy #pastwales #cardiff #cardiffbay #event #conference To learn more, visit the following websites: http://past.wales https://rxisk.org http://www.letstalkwithdrawal.com (youtube.com).)

(Anm: iatrogen; som skuldast legen eller legekunsten, gjerne brukt om plager eller skade som skuldast legebehandling. EN iatrogenic ET [gr iatros lege + gennan skapa] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

- Et sterkt og uavhengig forskningsmiljø til fordel for ... pasienter.

(Anm: A strong and independent research community to the benefit of… patients. Seven weeks ago in the wake of Peter Gøtzsche’s dismissal by the Rigshospitalitet, I wrote to Ellen Trane Nørby the Danish Minister for Health.  The letter is HERE.  She replied on December 11 – See HERE. The response below was sent yesterday, along with the hard copies noted and link to the Welsh Senate proceedings. (davidhealy.org 18.12.2018).)

- Gøtzsche åbner nyt institut for fri forskning. 9. marts vil professor Peter Gøtzsche med støtte fra internationale kolleger åbne et nyt institut for fri forskning i København. Det fremgår af Peter Gøtzsches hjemmeside deadlymedicines.dk og crowdfunding-siden Go Fund Me, hvor Gøtzcshe har startet en indsamling til formålet.

(Anm: Gøtzsche åbner nyt institut for fri forskning. 9. marts vil professor Peter Gøtzsche med støtte fra internationale kolleger åbne et nyt institut for fri forskning i København. Det fremgår af Peter Gøtzsches hjemmeside deadlymedicines.dk og crowdfunding-siden Go Fund Me, hvor Gøtzcshe har startet en indsamling til formålet. Målet for indsamlingen er ifølge hjemmesiden at nå op på 10 millioner kroner, og onsdag morgen kl. 7 har 218 personer verden over doneret 90.732 kroner. Hvem der ud over Gøtzsche selv står bag ideen om det nye institut oplyser han ikke, men han inviterer 9. marts til et symposium med oplæg fra en række markante læger, forskere og journalister fra hele verden. Blandt deltagerne er den tidligere chefredaktør på British medical Journal (BMJ), Richard Smith, Peter Aaby fra det danske Bandim Health Project og Cochraneprofiler som seniorforsker ved Nordic Cochrane Centre Tom Jefferson. Deltager er også professor David Hammerstein, som var en af de fire respekterede forskere, der forlod bestyrelsen i det internationale Cochrane i protest over Peter Gøtzsches eksklusion for få måneder siden. Symposiet præsenteres som åbningen af det nye Institut for Fri Forskning, og emnet på dagen bliver fri forskning og det pres, der ifølge Gøtzsche og andre kendte forskere er på forskningen fra blandt andet medicinalindustrien. Hvad instituttet konkret kommer til bestå af og beskæftige sig med, og hvilket regi, det skal operere i, er endnu ikke afgjort, fortæller Peter Gøtzsche per mail til Sundhedspolitisk Tidsskrift. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 9.1.2019).)

(Anm: Deadly Medicines and Organised Crime A BLOG ABOUT DRUGS (deadlymedicines.dk).)

(Anm: Peter Gøtzsche: »Én mand kan godt ændre videnskaben«. Han har sammenlignet medicinalindustrien med Hitlerjugend og har fået en stor del af den danske psykiaterstab på nakken, da han for nylig udgav bogen ’Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse’. Mød Peter Gøtzsche; internationalt anerkendt professor, som ikke er bange for at være udiplomatisk. (videnskab.dk 13.11.2015).)

- Gøtzsche åbner institut for uafhængig forskning i København. (- Institute for Scientific Freedom bliver at arbejde for uafhængig forskning, adgang til rådata og lobbyarbejde hos b.la. EU og FDA.) (- "Der er meget stærke kræfter, som modarbejder den videnskabelige frihed og videnskabelige ytringsfrihed, og dem gør vi op med," siger Peter Gøtzsche til mediet.)

(Anm: Gøtzsche åbner institut for uafhængig forskning i København. Peter Gøtzsche vil efter sin eksklusion fra Cochrane-samarbejde starte en ny organisation i København, der blandt andet vil arbejde for adgang til medicinalindustriens rådata.  Med oprettelsen af en ny organisation - Institute for Scientific Freedom - er Peter Gøtzsche atter på banen efter sin exit fra det Nordiske Cochrane-samarbejde i 2018. Organisationen har formelt sin start på lørdag, hvor der afholdes åbningssymposium, og blandt opgaverne for det kommende Institute for Scientific Freedom bliver at arbejde for uafhængig forskning, adgang til rådata og lobbyarbejde hos b.la. EU og FDA. Det skriver Dagens Pharma. "Der er meget stærke kræfter, som modarbejder den videnskabelige frihed og videnskabelige ytringsfrihed, og dem gør vi op med," siger Peter Gøtzsche til mediet. Han understreger, at Institute for Scientific Freedom ikke er tænkt som en konkurrent til Cochrane-samarbejdet. (medwatch.dk 7.3.2019).)

- Gøtzsche fortsætter kampen for uafhængig medicinalforskning. (- »Vi skal konstant kæmpe for videnskabelig frihed og ytringsfrihed. Mange har på egen krop og sjæl følt konsekvenserne af at tale imod magten,« sagde professor Peter Gøtzsche indledningsvis.)

(Anm: Gøtzsche fortsætter kampen for uafhængig medicinalforskning. Internationale forskere, men også Scientology og alternative behandlere støtter Peter Gøtzsches nye Institut for Videnskabelig Frihed. Peter Gøtzsches nye Institut for Videnskabelig Frihed holdt i weekenden sit første symposium i Bethesda, København. Folk kom helt fra Australien, Indien og USA til Bethesda - Indre Missions lokaler i København - da den danske professor Peter Gøtzsche i weekenden kickstartede sit nye Institut for Videnskabelig Frihed med et symposium. »Vi skal konstant kæmpe for videnskabelig frihed og ytringsfrihed. Mange har på egen krop og sjæl følt konsekvenserne af at tale imod magten,« sagde professor Peter Gøtzsche indledningsvis. (…) Opbakning til Gøtzsche kom fra hele verden Lidt over hundrede mennesker var mødt op til symposiet for at støtte Peter Gøtzsches initiativ. Nogle kom langt vejs fra. Helt fra Australien kom journalist og forsker Maryanne Demasi, der i et oplæg fortalte om, hvordan hun blev udskammet og fyret fra TV-stationen ABC, efter at hun havde lavet en dokumentarfilm, der var kritisk over for forebyggende brug af statiner - et kolesterolnedsættende lægemiddel. Fra New York kom den amerikanske psykiater Peter Breggin. »Peter Gøtzsche skal lede kampen for frihed i videnskab. Det er mit budskab. Vi skal støtte dette institut,« sagde Peter Breggin, der er stærkt kritisk overfor moderne psykiatri og brugen af psykofarmaka. (videnskab.dk 11.3.2019).)

- Fødselsdag med oprørsstemning hos Cochrane.

(Anm: Peter Gøtzsche luftede sin nye mission: At få fjernet hele bestyrelsen og direktionen i det internationale Cochrane. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.10.2018).)

(Anm: Det herreløse Cochrane Center og den ustyrlige chef. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.10.2018).)

(Anm: Sundhedspolitisk Tidsskrift får kritik for artikelserie om professor. Sundhedspolitisk Tidsskrift udsendte i en periode fra marts 2017 til februar 2018 flere kritiske artikler om en professor. Professoren klagede til Pressenævnet over en lang række forhold i artikelserien. Under Pressenævnssagen erkendte Sundhedspolitisk Tidsskrift, at mediet havde bragt faktuelt forkerte oplysninger i nogle af artiklerne. Sundhedspolitisk Tidsskrift bragte i den anledning en berigtigelse på sin hjemmeside. Pressenævnet fandt, at den foretagne berigtigelse var utilstrækkelig, og nævnet udtalte kritik. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 12.10.2018).)

(Anm: Atter penge til Cochrane-Centret. Udbetalingen af Cochrane-centrets finanslovbevilling har været suspenderet siden starten af oktober på baggrund af den usikkerhed omkring centrets stilling, som opstod oven på magtkampen, der har været mellem det nordiske centers danske direktør, Peter Gøtzsche, og det internationale Cochrane-netværk. Men efter flere måneders usikkerhed omkring Det Nordiske Cochrane Centers situation, er sundhedsminister Ellen Trane Nørby (V) nu klar til at genoptage de finanslovbestemte udbetalinger til centret. Det skriver hun i et svar til folketinget. Læs mere (pharmadanmark.dj 21.12.2018).)

- Store mangler i rapportering av studier. Ifølge EUs regelverk skal alle medisinske intervensjonsstudier registreres i European Union Clinical Trials Register (EUCTR). (– Vi vet at mye klinisk forskning ikke blir publisert, blant annet fordi sponsor bare publiserer det de ønsker å publisere og lar være å publisere uønskede resultater.)

(Anm: Store mangler i rapportering av studier. Ifølge EUs regelverk skal alle medisinske intervensjonsstudier registreres i European Union Clinical Trials Register (EUCTR). Studieresultatene skal rapporteres inn til de europeiske legemiddelmyndighetene innen ett år etter studieslutt. Resultatene blir deretter offentliggjort i registeret innen to uker. I en studie publisert i tidsskriftet BMJ, undersøkte forfatterne om dette kravet blir overholdt (1). Over 7 200 studier fra og med 2004 ble inkludert. 90 % av deltagerne i studiene var friske og 10 % var pasienter. To tredeler av studiene var sponset av et legemiddelfirma. (…) – Disse funnene er nedslående, sier Lars Slørdal, som er professor i farmakologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. – Vi vet at mye klinisk forskning ikke blir publisert, blant annet fordi sponsor bare publiserer det de ønsker å publisere og lar være å publisere uønskede resultater. Et krav om at kliniske forsøk må registreres i databaser, har vært et forsøk på å bøte på dette problemet. Hvis en slik ordning skal fungere, må rapporteringsplikten overholdes, sier Slørdal. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. november 2018.)

(Anm: Compliance with requirement to report results on the EU Clinical Trials Register: cohort study and web resource. BMJ 2018; 362: k3218.)

- Kan vi stole på forskning?

Kan vi stole på forskning?
knut olav åmås
aftenposten.no 10.11.2011
Kunnskap. Samfunnet bygger på vitenskap. Men politikere har ikke alltid et kritisk nok forhold til den.

Det finnes skremmende eksempler fra vår nære historie på at prisbelønnet vitenskap er blitt dødelig politikk som har kostet tusenvis av mennesker livet. Lobotomering, den kirurgiske teknikken der man borer seg inn i hjernen til psykisk syke, er et av dem. På 1940- og 50-tallet ble flere tusen operasjoner gjennomført på Gaustad i Oslo, Eg i Kristiansand og Valen i Sunnhordland.

Resten er historie, et av de dystreste kapitler i moderne medisins historie. Bak sto et helt forskersamfunn og hyllet oppfinneren av teknikken, portugiseren Egaz Moniz, endatil med Nobelprisen i medisin i 1949. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem.

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

(Anm: Denied ‘life-extending opportunities’: Black patients are being left out of clinical trials amid wave of new cancer therapies (statnews.com 19.9.2018).)

- Har Cochrane gått seg vill? (- "Kjernevirksomheten til Cochrane er dets systematiske vurderinger, men i det siste tiåret har Cochrane slept bena etter seg på grunn av vedvarende bekymringer om at de i stor grad er syntetiserer informasjon fra industrisponsede studier.")

(Anm: Has Cochrane lost its way? Dissent over growing centralisation culminated in the expulsion of one of Cochrane’s founding members. Melanie Newman reports on the organisation’s internal struggles. The dust is not yet settling on Cochrane after it expelled one of its most high profile scientists and founding fathers. Peter Gøtzsche’s sacking and the resignation of four fellow Cochrane board members in protest has been held out by some as a symptom of a wider malaise at the heart of the international network. Cochrane, they say, has lost its way, its members increasingly disenfranchised from a corporate centre focused on income generation and “message control.” BMJ 2019;364:k5302. (…) Quantity not quality But Cochrane’s critics contend this growth is not necessarily something to be celebrated. “In healthcare, more does not mean better,” argues former Cochrane board member David Hammerstein. “The core business of Cochrane is its systematic reviews, yet in the past decade Cochrane has dragged its heels in response to insistent concerns that they are largely synthesised information from industry sponsored studies.” He is unimpressed with progress on open access. “After one year of moratorium behind a paywall almost all publications become open access anyway.” (Published 03 January 2019).)

- Forskere bryder fri af forlagsgigant og starter eget tidsskrift. »Det handler om, hvor længe man kan blive ved med at kigge sig selv i spejlet.« (- Startet deres eget tidsskrift, Quantitative Science Studies, som udelukkende udgiver i Open Access.)

(Anm: Forskere bryder fri af forlagsgigant og starter eget tidsskrift. »Det handler om, hvor længe man kan blive ved med at kigge sig selv i spejlet.« Hvor længe kan man blive ved med at tale for åbenhed i forskningen - og samtidig blive ved med at være trælbundet til et forlag, der er afvisende over for alle ændringer i retning af fri adgang til forskning? (…) Open Access – eller bare OA – bliver mere og mere udbredt indenfor den videnskabelige forlagsbranche. Det betyder slet og ret, at alle har gratis adgang til forskningsresultater. Elsevier, der tjener enorme summer på at sælge adgang til forskning, er længe blevet kritiseret for sin manglende omfavnelse af OA. Nu har Jesper Schneider og resten af redaktionen valgt at besvare deres eget spørgsmål med: Ikke længere. »Det handler om, hvor længe man kan blive ved med at kigge sig selv i spejlet,« siger Jesper Schneider, som arbejder på Dansk Center for Forskningsanalyse på Aarhus Universitet, til Videnskab.dk. Han og samtlige medlemmer af den øvrige redaktion har nu opsagt deres stillinger hos Elsevier og startet deres eget tidsskrift, Quantitative Science Studies, som udelukkende udgiver i Open Access. (videnskab.dk 29.1.2019).)

(Anm: Quantitative Science Studies (QSS) (mitpressjournals.org).)

- Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (- Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem?) (- En rate på 55 % for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske konklusjoner.)

(Anm: Editorials (Leder). Legemiddelindustriens påvirkning på konklusjoner av metaanalyser som de selv finansierer. (Influence of pharmaceutical funding on the conclusions of meta-analyses) (…)Yank og kollegaer viser at studier finansiert av et enkelt legemiddelfirma har en 55 % rate for partiske resultater som forvandles til en rate på 92 % for partiske resultater, som representerer et gap på 37 %. Gapet krymper til 21 % (57 % til 79 %) når to eller flere legemiddelfirmaer gir støtte. Men gapet forsvinner helt for studier utført av ikke-profitt institusjoner alene eller selv i samarbeid med legemiddelfirmaer. Den klare konklusjon er at nøytrale studier er mest pålitelige. Hvilken nytte av disse resultater? Og hva skal vi gjøre med dem? BMJ 2007;335:1167 (16 November 2007).)

- Legemiddelindustrien manipulerer forskningsresultater

GlaxoSmithKline distorted trial results for antidepressant Seroxat: BBC (BBC: GlaxoSmithKline forvrenger forsøksresultater for antidepressaet Seroxat)
marketwatch.com 29.1.2007
LONDON (MarketWatch) -- GlaxoSmithKline PLC (GSK) distorted trial results of its antidepressant Seroxat and covered up a link with teenage suicide, the BBC reported Monday on its Web site. (...)

Web sites: http://www.gsk.com http://news.bbc.co.uk/1/hi/programmes/panorama/6291773.stm (...)

(Anm: Antidepressiva – Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. (- En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat.) (- Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat.)

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Mangfold i kliniske forsøk definerer god forskning og bedre medisin. Men ny forskning gir noe innsikt.

(Anm: Diversity in clinical trials defines good science and better medicine. But new research is offering some insights. A study published in Genome Biology suggests that people age differently based on how their genes interact with the environment at the so-called epigenetic level. (Think of epigenetics as molecular switches that can turn genetic processes on or off.) Most of the differences in life expectancy among various ethnic and racial groups can be accounted for by faster and slower rates of aging, with ethnic characteristics serving as a proxy for the unknown underlying epigenetic factors that shape the aging process. This is just one example of the growing body of research suggesting that we must begin to tailor medical care to individual characteristics. But one-size-fits-all medicine still predominates today, in part because most clinical trials and other studies fail to reflect the diversity of Americans, even as we enter a new era in which the principles of personalized medicine are reshaping our understanding of health care. (statnews.com 17.1.2019).)

–  Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning. En gruppe forskere foreslår nå at all forskning blir fritt tilgjengelig samtidig som den blir publisert i de dyre, lukkede tidsskriftene.

(Anm: Nobelprisvinneren frykter kaos i norsk forskning. En gruppe forskere foreslår nå at all forskning blir fritt tilgjengelig samtidig som den blir publisert i de dyre, lukkede tidsskriftene. Nobelprisvinner Edvard Moser ved Kavli-instituttet på NTNU stiller seg bak forslaget om å publisere forskning samtidig i lukkede tidsskrifter og på åpne plattformer. Tidligere i høst ble den såkalte Plan S lansert av en rekke europeiske forskningsråd og stiftelser. Den går ut på at de som stiller med forskningspenger vil kreve åpen, gratis og umiddelbar publisering av alle forskningsresultater allerede fra 2020. Dette har utløst en stor debatt i forskningsmiljøene. – Det er en metode der man forbyr folk å publisere i 97 prosent av topptidsskriftene som finnes i dag. Jeg tror det blir et fullstendig kaos, sier professor og nobelprisvinner Edvard Moser til Aftenposten. Han har tidligere gått kraftig ut mot Plan S i Universitetsavisa ved NTNU. En forsker som er ferdig med et prosjekt og har skrevet en artikkel, er bare kommet halvveis. Den lange veien mot publisering i et internasjonalt tidsskrift kan ta flere år. Tidsskriftenes eksperter vurderer stadig nye utkast. Forskernes kamp med tidsskriftene er en viktig del av selve forskningen og tilfører kvalitet. (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Mindre biverkning av sponsring. (- I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt.)

Mindre biverkning av sponsring
passagen.se 24.10.2007
I de studier som betalas av läkemedelsföretag är läkemedelsbiverkningar betydligt ovanligare jämfört med de studier som finansierats på annat sätt. Det visar en sammanställning som gjorts på astmaläkemedel. Den innefattar 504 publicerade studier av inhalerade kortikosteroider, som används vid bland annat astma. Av dessa studier var 275 studier sponsrade av läkemedelsföretag och 229 av andra finansiärer. (...)

(Anm: Adverse Effects of Inhaled Corticosteroids in Funded and Nonfunded Studies. Arch Intern Med. 2007;167:2047-2053 (October 22).)

- 40 prosent av forskere har gjort noe forskningsetisk diskutabelt. (- En instituttleder insisterer på å være medforfatter på en artikkel til tross for at bidraget hans var å stille på bare ett møte.) (- Det dreier seg for eksempel om tildeling av gaveforfatterskap, som beskrevet innledningsvis, om å endre en studie etter press fra interessenter og om å kopiere kildehenvisninger uten å sjekke den opprinnelige kilden.)

(Anm: 40 prosent av forskere har gjort noe forskningsetisk diskutabelt. | Helene Ingierd, sekretariatsleder, Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) - Ingrid Synnøve Torp, kommunikasjonsrådgiver, De nasjonale forskningsetiske komiteene og RINOs arbeidsgruppe. Tittelen på denne artikkelen betyr ikke at nær halvparten av forskere i Norge mangler moralsk ryggrad. Men vi ser en spenning mellom normer og virkelighet. En instituttleder insisterer på å være medforfatter på en artikkel til tross for at bidraget hans var å stille på bare ett møte. «Gaveforfatterskap» Forfatterskap er valuta i forskersamfunnet, det kan avgjøre om du får klatre på karrierestigen. Du skal da også bidra vesentlig, gjennom hele forskningsprosessen, for å få navnet ditt på forfatterlisten. Men eksempelet over er reelt, gjengitt i universitetsavisen På Høyden av professor Matthias Kaiser som leder RINO-prosjektet om Forskningsintegritet i Norge. (…) Usikre på grenser og normer Funnene indikerer for det første at vi har forskere som er usikre på hvor enkelte av grensene går. (…) Det er forskerne som er eksperter på egen arbeidshverdag. Ved å samle deres erfaringer håper vi å kunne gi mer kunnskapsbaserte råd når noen spør: Hvordan kan vi utdanne forskere som er trygge på hva som kreves av en medforfatter og hva som er en uakseptabel innblanding fra oppdragsgiver? Og hvordan ruster vi institusjoner til å håndtere både det uakseptable og det diskutable? (aftenposten.no 12.2.2019).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

– Ønsker ikke gaveforfatterskap ved NTNU. (- Det er viktig å fokusere på god etisk standard på forskning i henhold til NTNUs verdier, sier prorektor Bjarne Foss ved NTNU.)

(Anm: – Ønsker ikke gaveforfatterskap ved NTNU. Det er viktig å fokusere på god etisk standard på forskning i henhold til NTNUs verdier, sier prorektor Bjarne Foss ved NTNU. En rapport om forskningsetikk, som er et samarbeid mellom UiB, HVL og De nasjonale forskningsetiske komiteene, viser at 40 prosent av deltakerne har gjort noe som kan defineres som diskutabel praksis, skriver På Høyden. Rapporten heter Rino - Research Integrity in Norway, og tar blant annet opp «gaveforfatterskap», altså praksisen med å føre en forsker opp på forfatterlisten selv om vedkommende har bidratt minimalt til forskningen. LES OGSÅ: Fire av ti forskere sier de har gjort noe diskutabelt Følg UA på FacebookTwitter og Instagram. (universitetsavisa.no 24.1.2019).)

- Medicinalindustri pynter på forskning. (- Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.)

Medicinalindustri pynter på forskning
Ingeniøren 7.11.2005
Forskningsresultater fra forskere betalt af medicinalindustrien er i mange tilfælde ikke det papir værd, de er trykt på, skriver Ugebrevet Mandag Morgen.

Ofte er der mere reklame end videnskab over forskningen. Negative resultater tilbageholdes og produkter anbefales, selvom de ikke er bedre end tilsvarende præparater. (...)

- Forskningsfusket ska granskas. Hur vanligt är egentligen forskningsfusk, och hur ser kulturen ut i forskarvärlden när det gäller fuskare? (- Ett projekt vid Linköpings universitet ska undersöka varför forskare fuskar och omfattningen av fulforskning.)

(Anm: Forskningsfusket ska granskas. Hur vanligt är egentligen forskningsfusk, och hur ser kulturen ut i forskarvärlden när det gäller fuskare? Ingen vet säkert, men i spåren efter Macchiariniaffären ska det granskas. Ett projekt vid Linköpings universitet ska undersöka varför forskare fuskar och omfattningen av fulforskning. Solmaz Filiz Karabag, universitetslektor vid Linköpings universitet, är projektledare, och berättar att hon och kollegan Christian Berggren, professor emeritus, började intressera sig för fusket redan 2011. – Jag hade startat en öppen webbsajt för forskare tillsammans med några vänner då. Vi upptäckte att folk skickade in artiklar som vi fick dra tillbaka. Vi blev så förvirrade, för det var inte några småsaker det handlade om. Då började vi undra hur vanligt detta med fusk är, berättar hon. (nyteknik.se 9.11.2018).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Forfattere som prøver å duplisere data med elendig kvalitet, feilet miserabelt. Vi har sett plagierere plagiere plagierere, men her er det som synes å være den første: Et tidsskrift har trukket en artikkel som dupliserte tekst ... fra en studie som ble trukket tilbake for å inneholde suspekte data. Journal of Applied Pharmaceutical Science…

(Anm: Authors try to duplicate bad data, fail miserably. We’ve seen plagiarizers plagiarizing plagiarizers, but here’s what seems to be a first: A journal has retracted an article that duplicated text…from a paper that had been retracted for containing dubious data. The Journal of Applied Pharmaceutical Science published the recycled paper, titled “Development and in vitro-in vivo characterization of chronomodulated multi-particulate drug delivery system of terbutaline sulphate for treatment of nocturnal asthma by box–Behnken statistical design.” (retractionwatch.com 7.12.2018).)

- De største danske supermarkeder forbyder chlorpyrifos. (- Chlorpyrifos kædes sammen med diagnoser som ADHD, autisme og lavere intelligens hos nyfødte spædbørn.)

(Anm: De største danske supermarkeder forbyder chlorpyrifos. EU og fødevareministeren vil forbyde chlorpyrifos, og de største danske supermarkeder hilser forbud velkomment. Danskernes frugt og grønt skal være helt fri for det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos. (…) I juni afslørede Danwatch og en række internationale medier, at det farlige sprøjtemiddel findes i hver tredje importeret appelsin på trods af, at stoffet er ulovligt i Danmark. Chlorpyrifos kædes sammen med diagnoser som ADHD, autisme og lavere intelligens hos nyfødte spædbørn. Fredag d. 2. august meddelte EUs Fødevareagentur, at chlorpyrifos ikke kan godkendes i EU, fordi det er farligt for særligt små børns hjerner. Læs hele undersøgelsen, Vi spiser et sprøjtemiddel, der er forbudt i Danmark. (danwatch.dk 7.8.2019).)

- Forskere: Farlig sprøjtegift blev godkendt trods store fejl ved studie. (- «Vi er blevet holdt for nar, da vi kun fik resuméet at se. I den samlede rapport kan vi se en hel sikker sammenhæng: Mindsket vækst af lillehjernen jo højere udsættelse for chlorpyrifos. Det har man besluttet sig for ikke at fremhæve i konklusionen,« siger Philippe Grandjean, der er professor i miljømedicin på Syddansk Universitet, til Videnskab.dk.)

(Anm: Forskere: Farlig sprøjtegift blev godkendt trods store fejl ved studie. Forskere finder mistænkelige fejl i studie, som frikendte udbredt sprøjtegift. Chlorpyrifos er den mest udbredte insektgift i verden, og selvom den ikke er godkendt i Danmark, findes den på importeret frugt og grønt. Chlorpyrifos. (…) Det er nemlig Europas mest udbredte insektgift, og den kan derfor findes på importeret frugt og grønt i Danmark.
Tilbage i 1998 frikendte tests bestilt af producenten DOW Chemicals stoffet for at have skadelige virkninger på hjernen, og det er godkendt i USA og mange europæiske lande. Men nu retter danske og svenske forskere kritik mod konklusionen i det 20 år gamle studie samt et nyere, fortroligt studie fra 2015 af søsterstoffet chlorpyrifosmethyl. De har nemlig fået adgang til det fulde studie fra 1998 via offentlighedsloven, og det afslører, at chlorpyrifos skader hjernen hos rotter, lyder det. «Vi er blevet holdt for nar, da vi kun fik resuméet at se. I den samlede rapport kan vi se en hel sikker sammenhæng: Mindsket vækst af lillehjernen jo højere udsættelse for chlorpyrifos. Det har man besluttet sig for ikke at fremhæve i konklusionen,« siger Philippe Grandjean, der er professor i miljømedicin på Syddansk Universitet, til Videnskab.dk. Han har sammen med to kollegaer fra Lunds Universitet i Sverige fået adgang til de to studiers rådata, og deres kritik er netop udgivet i tidsskriftet Environmental Health. Philippe Grandjean fortæller desuden, at studierne er blevet vægtet tungt, da de angiveligt skulle leve op til strenge krav om Good Laboratory Practice (GLP) og OECD's retningslinjer for test af kemikalier. Læs også: GMO har givet mere sprøjtegift (videnskab.dk 16.11.2018).)

(Anm: Safety of Safety Evaluation of Pesticides: developmental neurotoxicity of chlorpyrifos and chlorpyrifos-methyl. Environ Health. 2018 Nov 16;17(1):77.)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction in Aging Rat Brain Regions upon Chlorpyrifos Toxicity and Cold Stress: An Interactive Study. Cell Mol Neurobiol. 2014 Apr 18. [Epub ahead of print].)

Danske børn har sprøjterester i urinen
politiken.dk 4.5.2013
Påpasselighed. Gravide skal være særligt omhyggelige med at undgå rester efter insektgifte og andre pesticider i frugt, grønt og kornprodukter, for fostre har kun én chance for, at hjernen udvikler sig rigtigt. Insektgiftene er nogle af de stoffer, der er i fokus i Philippe Grandjeans bog 'Only one chance', som udkommer i USA på tirsdag.

Forskere frygter, at selv små mængder sprøjtegift kan skade børn. (...)

Common Pesticide “Disturbs” the Brains of Children (Vanlig sprøytemiddel "forstyrrer" barns hjerner)
blogs.scientificamerican.com |1.5.2012
Banned for indoor use since 2001, the effects of the common insecticide known as chlorpyrifos can still be found in the brains of young children now approaching puberty. A new study used magnetic imaging to reveal that those children exposed to chlorpyrifos in the womb had persistent changes in their brains throughout childhood.

The brains of 20 children exposed to higher levels of chlorpyrifos in their mother’s blood (as measured by serum from the umbilical cord) “looked different” compared to those exposed to lower levels of the chemical, says epidemiologist Virginia Rauh of the Mailman School of Public Health at Columbia University, who led the research published online by Proceedings of the National Academy of Sciences on April 30. “During brain development some type of disturbance took place.” (...)

- En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. (- Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner.)

(Anm: En Danwatch-undersøgelse. Kemikaliegigant skjulte hjerneskader i egen undersøgelse – fik sprøjtemiddel godkendt af EU. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. Vil du vide mere om denne undersøgelse, kan du kontakte Danwatch her 16. juni 2019. Dow Chemichals bliver kritiseret for at have ignoreret vigtige data fra laboratorieforsøg om chlorpyrifos’ effekt på rotters hjerner. Fire danske forskere anbefaler et forbud mod chlorpyrifos i EU. (danwatch.dk 16.6.2019).)

- Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.).

(Anm: Plantevernmidler - forlengelse godkjenning (klorpyrifos m.fl.). Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/84 av 19. januar 2018 om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011 vedrørende forlengelse av godkjenningsperiodene for de aktive stoffene klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, clothianidin, kobberforbindelser, dimoxystrobin, mancozeb, mecoprop-p, metiram, oxamyl, pethoxamid, propiconazol, propineb, propyzamid, pyraclostrobin og zoxamid.  (regjeringen.no 13.7.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- EU vil forbyde farligt pesticid. (- Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos.)

(Anm: EU vil forbyde farligt pesticid. Sprøjtemidlet chlorpyrifos er farligt for mennesker ved lavest mulige dosis, og derfor skal det ikke godkendes igen, meddeler EUs fødevareagentur, EFSA. Forbuddet mod det farlige sprøjtemiddel chlorpyrifos kommer, efter at Danwatch, Investigative Reporting Denmark og syv andre medier i juni 2019 har sat fokus på chlorpyrifos. I en serie artikler beskrev Danwatch bl.a., at stoffet findes i 1 ud af 3 appelsiner solgt på det danske marked. Læs Danwatchs undersøgelse Sprøjtemidlet, der gør dig dummere. (…) Læs EFSA’s foreløbige vurdering: https://www.efsa.europa.eu/sites/default/files/scientific_output/5809-chlorpyrifos.pdf (danwatch.dk 2.8.2019).)

- Sprøjtemiddel i vores frugt gør børn dummere. Børns nervesystem er under udvikling, og børn er derfor mere sårbare overfor sprøjtemidler som chlorpyrifos, der er udviklet til at angribe insekters nervesystem, forklarer forsker. Insektmidlet chlorpyrifos sættes i forbindelse med autisme, ADHD og lavere IQ hos børn.

(Anm: Sprøjtemiddel i vores frugt gør børn dummere. Børns nervesystem er under udvikling, og børn er derfor mere sårbare overfor sprøjtemidler som chlorpyrifos, der er udviklet til at angribe insekters nervesystem, forklarer forsker. Insektmidlet chlorpyrifos sættes i forbindelse med autisme, ADHD og lavere IQ hos børn. Ifølge forskere findes stoffet i kroppen hos stort set alle danskere. Det giftige sprøjtemiddel chlorpyrifos er så udbredt, at stort set alle danskere har det i kroppen. Det fortæller Helle Raun Andersen, ph.d. og lektor i miljømedicin på Syddansk Universitet og ekspert i pesticiders påvirkning på bl.a. fostre. “Vi kan måle nedbrydningsprodukter af chlorpyrifos i urinen hos alle testede danskere. Kun få procent, som nok kun spiser økologisk, har det ikke i kroppen”, siger Helle Raun Andersen. (medwatch.dk 17.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: EPA Must Ban Dangerous Insecticide Chlorpyrifos: What Is It? Chlorpyrifos has been linked to low IQ and developmental problems in children, but it has been in the environment for a very long time. (nationalgeographic.com 10.8.2018).)

(Anm: Chlorpyrifos (CPS) is an organophosphate pesticide used on crops, animals, and buildings, and in other settings, to kill a number of pests, including insects and worms. It acts on the nervous systems of insects by inhibiting the acetylcholinesterase enzyme. First developed as a nerve gas in World War II[6] chlorpyrifos was introduced in 1965 by Dow Chemical Company. Chlorpyrifos is considered moderately hazardous to humans by the World Health Organization based on its acute toxicity.[7] Exposure surpassing recommended levels has been linked to neurological effects, persistent developmental disorders, and autoimmune disorders. Exposure during pregnancy may harm the mental development of children, and most home uses of chlorpyrifos were banned in the U.S. in 2001.[8] In agriculture, it is "one of the most widely used organophosphate insecticides" in the United States, and before being phased out for residential use it was one of the most used residential insecticides.[9] On March 29, 2017, EPA Administrator Scott Pruitt denied a petition to ban chlorpyrifos.[10] However, on August 9, 2018, the U.S. 9th Circuit Court of Appeals ordered the EPA to ban the sale of chlorpyrifos in the United States within 60 days[11], though this ruling was almost immediately appealed by Trump administration lawyers.[12]  (en.wikipedia.org).)

(Anm: Betegnelsen «organofosfater» (forkortes OP - fra engelsk «organophosphates») er et generelt navn på estere av fosforsyre. (…) Likevel så er betegnelsen i praksis benyttet for mange andre komponenter, inkludert tiofosfater av typen S=P(OR)3 og andre varianter der R-substituenten er erstattet med S eller F. Eksempelvis er klorpyrifosdiazinonpesticider med O=P-C eller til og med sarin (med strukturen O=P(OR)(F)(R)) svært ofte referert til som "organofosfater", selv om disse komponentene i større grad er bedre klassifisert som fosfortioater, tiofosfater, fosfonater, fosforyler eller andre mer spesifikke termer. Betegnelsen «organofosfor-forbindelser» (på engelsk: «organophosphorus compounds» hadde i slike tilfeller vært mer dekkende. (no.wikipedia.org).)

- Sannhet og konsensus. En av Cochranes grunnleggere er kastet ut av organisasjonens styre. Utkastelsen er et symptom på dypere problemer i evidensbasert medisin. (- Dels setter industrien forskningsagendaen ved å definere nye sykdommer og behov for behandling. Dels påvirker den forskningsprosessen gjennom å definere størrelser som inklusjonskriterier, endepunkter og studielengde i sponsede studier. Og dels påvirker den forskningslitteraturen gjennom selektiv publisering. Ved en gjennomgang av industrisponsede effektstudier av antidepressiver fant man eksempelvis at 37 av 38 positive studier ble publisert, men bare 14 av 36 negative (6).)

(Anm: Are Brean er sjefredaktør i Tidsskriftet..annhet og konsensus. En av Cochranes grunnleggere er kastet ut av organisasjonens styre. Utkastelsen er et symptom på dypere problemer i evidensbasert medisin. Cochrane har på 25 år vokst fra å være et lite og idealistisk initiativ til å bli verdens største uavhengige produsent av systematiske oversikter over helseintervensjoner. (…) Peter Gøtzsche er en av organisasjonens grunnleggere, professor og leder av det nordiske Cochrane-senteret. Han er en kompromissløs kritiker av «big pharma», men også av Cochrane selv, når han mener det trengs. For noen er han forsvareren av medisinens sanne integritet. For andre: et enfant terrible. Det har lenge vært anspent mellom Gøtzsche og Cochranes ledelse. 17. september 2018 kulminerte konflikten. Gøtzsche ble kastet ut av styret med knappest mulig margin, hvorpå fire styremedlemmer trakk seg i protest. Ifølge Gøtzsche selv er utkastelsen del av en skjult agenda for å fjerne Cochrane fra sine opprinnelige formål og prinsipper, til fordel for en mer kommersiell forretningsmodell (1). (…) Både Gøtzsches og andres kritikk de senere årene har dreid seg om i hvor stor grad vi kan stole på resultatene fra store kliniske studier (3). Slik grunnlagskritikk er ikke ny (4). Noen mener vi har en krise i evidensbasert medisin (5). Farmasøytisk industris påvirkning er en dokumentert del av problemet. Dels setter industrien forskningsagendaen ved å definere nye sykdommer og behov for behandling. Dels påvirker den forskningsprosessen gjennom å definere størrelser som inklusjonskriterier, endepunkter og studielengde i sponsede studier. Og dels påvirker den forskningslitteraturen gjennom selektiv publisering. Ved en gjennomgang av industrisponsede effektstudier av antidepressiver fant man eksempelvis at 37 av 38 positive studier ble publisert, men bare 14 av 36 negative (6). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. oktober 2018.)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Underskriftsindsamling til støtte for Peter Gøtzsche. Siden Are Breans fornuftige indlæg (1) er Peter Gøtzsche blevet fritstillet. (- At fyre Gøtzsche fra Cochrane, som han selv har været med til at starte, fordi han har kæmpet for at fastholde Cochranes idealer og principper om, at reviewere ikke må have bånd til industrien, er helt absurd.)

(Anm: Underskriftsindsamling til støtte for Peter Gøtzsche. Siden Are Breans fornuftige indlæg (1) er Peter Gøtzsche blevet fritstillet. At fyre Gøtzsche fra Cochrane, som han selv har været med til at starte, fordi han har kæmpet for at fastholde Cochranes idealer og principper om, at reviewere ikke må have bånd til industrien, er helt absurd. Hvis International Cochrane vil bløde op på principperne og tillade bånd til industrien og mangelfulde disclosures, så har Internationalt Cochrane overflødiggjort sig selv, for så er der intet, der adskiller Cochrane-reviews fra alle andre reviews. En underskriftsindsamling igangsat af David Hammerstein (som trak sig fra Cochrane-bestyrelsen), og Tom Jefferson (Cochrane-medlem) har på tre dage samlet over 4 200 underskrifter og over 1 000 støtteudtalelser fra højt respekterede forskere, lægelige fagfæller, videnskabsjournalister og ikke mindst taknemmelige patienter, som fortæller, at Gøtzsche med sine bøger og sin forskning har reddet deres liv. Der skal ualmindeligt gode grunde til at fyre en sådan mand – og indtil nu er der kun fremlagt latterlige, bittesmå juridiske spilfægterier, der ikke engang er enighed om gyldigheden af. Ligegyldige småting, som – selv hvis de er korrekte, hvad der ikke er enighed om – aldrig ville kunne få nogen fyret, hvis ikke der var stærke kræfter i baggrunden med en skjult dagsorden om at slippe af med en ubekvem systemkritiker, som man intet fagligt har kunnet finde noget at udsætte på. Det er ikke Danmark og forskningsverdenen værdigt at bukke under for det pres, som industrien direkte eller indirekte udøver i denne sag. Jeg vil opfordre alle, der går ind for evidensbaseret medicin og fri og uafhængig forskning til at finde underskriftsindsamlingen fra David Hammerstein og Tom Jefferson, og skrive under. Og det haster. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 10. desember 2018.)

- International topforsker forsvarer Peter Gøtzsche.

(Anm: International topforsker forsvarer Peter Gøtzsche. I et brev stilet til den danske sundhedsminister argumenterer en international topforsker fra Stanford University indædt for at få omgjort beslutningen om at fratage Peter Gøtzsche stillingen som direktør for den nordiske afdeling af Cochrane-instituttet. (medwatch.dk 19.11.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Urovekkende om legemiddelkontroll Rapporten peker bl.a. på uheldige bånd mellom godkjennings-myndighetene og legemiddelindustrien. (Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2489).)

- Medisinske interessekonflikter: Når en offentliggjøring ikke er nok. Tillit innen NHS viser veien for den britiske medisinske forskningsverden ved å stramme inn på sin politikk på interessekonflikter for ansatte som er involvert i forskning, rapporter Ingrid Torjesen. Bør en lege med forretningsmessige interessekonflikter på ny teknologi få lov til å lede forskningsforsøk på samme produkt?

(Anm: Medical conflicts of interest: when a declaration isn't enough. One NHS trust is leading the way in the UK medical research world by toughening its conflict of interest policy for staff involved in research, Ingrid Torjesen reports Should a doctor with a commercial interest in a new technology be allowed to lead research trials of the same product? Should researchers with extensive financial interests also be disqualified from parts of the study?
One NHS trust to confront these questions is Great Ormond Street Hospital in London. With Brexit looming and the UK looking increasingly to capitalise on research innovation in the health sector, the hospital has turned to the US for inspiration and updated its policies. BMJ 2018;363:k4660 (Published 06 November 2018).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Refser ny norsk healingstudie: – Fullstendig bortkastet bruk av forskningsmidler. (- Han problematiserer også at deltakerne i studien betalte for healingen, og dermed var økonomisk og emosjonelt investert i å føle en bedring.)

(Anm: Refser ny norsk healingstudie: – Fullstendig bortkastet bruk av forskningsmidler. For tannlege og healer Bjørg Neverdal (66) handler det om et sterkt ønske om å hjelpe andre. (…) En ny norsk studie på healing, som ble publisert i høst, viste at deltakerne i snitt opplevde en bedring på 50 prosent etter avsluttet behandling. Studien, gjennomført av Sørlandet sykehus og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), er en av de første norske studiene som er gjort på denne type behandling. (…) – Verdiløs studie Gunnar Tjomlid, forfatter av boken Placebodefekten og mangeårig kritiker av alternativ behandling, reagerer også på studien. – Jeg er helt for at vi skal forske på healing og annen alternativ behandling, men da må studiene være forskningsmessig gode, sier han. – Denne studien forteller oss ikke noe annet enn at de som deltok sier at de følte seg bedre. Og er det noe vi vet fra før så er det at personer kan oppleve en rekke uspesifikke behandlingseffekter av all type behandling. Han problematiserer også at deltakerne i studien betalte for healingen, og dermed var økonomisk og emosjonelt investert i å føle en bedring. (aftenposten.no 11.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Norsk legestudie: – Pasienter opplever bedring etter healing. Margit Holen har fått healing på arbeidsplassen i over ti år og er overbevist om at behandlingen har effekt. (- Professor ved Universitetet i Oslo og smittevernlege i Arendal, Preben Aavitsland er svært kritisk til forskningsrapporten, som han mener ikke holder mål.) (- Overlege Knudsen-Baas ved Sørlandet sykehus ser annerledes på det. – Studien er vitenskapelig basert, og resultatene gir grunnlag for videre forskning, sier han.)

(Anm: Norsk legestudie: – Pasienter opplever bedring etter healing. Margit Holen har fått healing på arbeidsplassen i over ti år og er overbevist om at behandlingen har effekt. Nå viser det første norske legestudiet på dette området at mange pasienter opplever en bedring etter healing. (…) Spesialist i psykiatri og overlege ved Sørlandet sykehus, Olav Knudsen-Baas, har arbeidet med forskningen i samarbeid med NAFKAM siden 2013. – Det kan være tilfeller hvor det er vanskelig å påvise andre effekter utover placeboeffekt, men erfaringer fra observasjoner av healing er interessante, sier psykiateren. (…) Professor ved Universitetet i Oslo og smittevernlege i Arendal, Preben Aavitsland er svært kritisk til forskningsrapporten, som han mener ikke holder mål. – Denne forskningen er verdiløs og kan ikke si noen ting om effekten på healing. Han er også kritisk til å bruke offentlige ressurser på slik forskning. – Jeg er forundret over at staten holder seg med et eget senter som driver den slags forskning, og like forundret over at psykiatere ved våre sykehus har tid til å drive med den slags tøv. Overlege Knudsen-Baas ved Sørlandet sykehus ser annerledes på det. – Studien er vitenskapelig basert, og resultatene gir grunnlag for videre forskning, sier han. Rettelse: Overskriften i denne saken er endret fordi den opprinnelige versjonen ga inntrykk av at det var målt en reell medisinsk effekt av healing, noe den omtalte studien ikke gir grunnlag for å hevde. Sitatene til overlege ved Sørlandet sykehus, Olav Knudsen-Baas, er også endret i etterkant da han mente han var feil gjengitt i den opprinnelige versjonen.  (nrk.no 8.11.2018).)

- Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er ikke publisert.

Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.
BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016)
Legemiddelfirmaet Sanofi har unnlatt å publisere resultater for nesten to tredjedeler av de kliniske studiene som er gjennomført det siste tiåret, har en ny omfattende sporingstjeneste avdekket. (The drug company Sanofi has failed to publish results for almost two thirds of the clinical trials it has conducted in the past decade, a major new tracking service has disclosed.)

TrialsTracker, en ny automatisert tjeneste lansert for å rette et søkelys på legemiddelfirmaer og universiteter, fant at nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer de siste 10 årene manglet resultater.1 (TrialsTracker, a new automated service launched to shine a spotlight on drug companies and universities, found that nearly half of all trials run by major sponsors in the past 10 years were missing results.1)

Sanofi, the multinational drug company based in France, had the highest number of missing results (285 missing results, 65.5% of those conducted). The next highest number of missing results was from Novartis Pharmaceuticals (201, 37.6%), followed by the US National Cancer Institute (194, 34.8%), Assistance Publique-Hôpitaux de Paris (186, 63.7%), and GlaxoSmithKline (183, 22.6%).

One trial sponsor—Ranbaxy Laboratories Limited, a multinational drug company based in India—has published no results at all for any of the 35 trials it has run in the past 10 years. At the other end of the scale, Shire, a multinational drug company based in Ireland, has published results for all of the 96 trials it has run in the same period. (…)    

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: AllTrials (alltrials.net).)

- Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. Forestil dig, at dit immunforsvar tror, at din hjerne er en bakterie.

(Anm: Er der sammenhæng mellem immunsystemet og skizofreni og depression? Forskere har fundet graverende huller i vores viden om sammenhængen mellem psykiske lidelser og immunsystemet. Nyt stort studie er sat i søen. Forestil dig, at dit immunforsvar tror, at din hjerne er en bakterie. Det begynder at gå til angreb på hjernen for at helbrede dig. Pludselig føler du dig syg, du hallucinerer og får bevægelsesforstyrrelser. Det lyder måske som noget fra en horror-film, men ikke desto mindre er ovenstående faktisk en vaskeægte sygdom med det mundrette navn 'anti-NMDA receptor encephalitis'. Sygdommen er bare ét eksempel på, at der findes stærke sammenhænge mellem krop og sind. I århundreder har forskerne haft en stærk mistanke om, at immunforsvaret og psykiske lidelser mere generelt kunne hænge sammen, og derfor satte en forskergruppe sig for nylig for at gennemgå den eksisterende forskning på området. Men de fandt først og fremmest, at en stor del af forskningen havde alvorlige mangler. (…) Immunsystemet - Er kroppens forsvar mod udefrakommende infektioner, herunder bakterier, virusser og lignende. - I knoglemarven dannes monocytter. De udvikler sig til brissel, milt og lymfeknuder, der kan binde de udefrakommende bakterier m. m. - Når bakterierne er 'fanget' på eksempelvis en lymfeknude, udløses en betændelsesreaktion, hvor kroppen producerer såkaldte antistoffer. - Antistofferne kan finde og være med til at ødelægge de udefrakommende bakterier. Kilde: Mette Ødegaard Nielsen, Den Store Danske (videnskab.dk 17.10.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for. (- Bare i fire prosent av de 200 medisinske studiene som er undersøkt hadde forskerne full kontroll over sin forskning, skriver Nina Kristiansen. (- Usynlige forfattere De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene.)

(Anm: Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Bare i fire prosent av de 200 medisinske studiene som er undersøkt hadde forskerne full kontroll over sin forskning, skriver Nina Kristiansen. Forskere har sjelden kontroll på egen forskning når legemiddelfirmaet betaler, viser en ny studie. Det nordiske Cochrane-senteret har gjort en undersøkelse blant forskere på 200 nye, medisinske studier, alle publisert i anerkjente, internasjonale tidsskrifter, og alle finansiert av legemiddelindustrien. De ville finne ut om forskningen blir påvirket av legemiddelfirmaene og hvem som har kontrollen. Resultatene er nedslående. I 87 prosent av tilfellene var legemiddelfirmaet med på å bestemme utformingen av studiene på nye medisiner, vaksiner og utstyr. I 73 prosent av studiene var ansatte i legemiddelfirmaet med på å analysere dataene. Usynlige forfattere De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene. Praksisen med usynlige forfattere har lenge blitt kritisert. En slik skyggeforfatter, Linda Logdberg, forteller i PLOS Medicine at hun sluttet fordi hun følte seg mer og mer som del av markedsavdelingen. (…) Heller ikke norske professorer har kontroll når de deltar i industrisponset forskning, ifølge en artikkelserie i forskning.no. En norsk forsker måtte gi opp å få ut sine egne data fra et legemiddelfirma, som forsøkte å stoppe han fra å snakke om dem på en konferanse. (aftenposten.no 15.10.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Ikke så krystallklart: EUs kliniske rapporteringsproblem. Med sjokkerende nye funn som viser at rundt halvparten av alle kliniske studier resulterer i Europa ikke blir rapportert, undersøker Matt Fellows røttene til denne ikke så overraskende åpenbaringen, hva som kan gjøres, og hvorfor det er så viktig.

(Anm: Not so crystal clear: The EU’s clinical reporting problem. With shocking new findings revealing that around half of all clinical trial results in Europe go unreported, Matt Fellows explores the roots of this not-so-surprising revelation, what can be done, and why it all is so important. Transparency is becoming a topic of increasing prevalence and importance in our everyday lives, and has come to prominence in impactful issues such as the responsible usage by organisations of consumer’s personal data, and the advent of GDPR, among other things. But transparency is critical in the clinical space for a number of reasons. (…) An ethical failure With this in mind, clinical research has been rocked by the recent findings emerging from Evidence-Based Medicine (EBM) DataLab at the University of Oxford, which reported a number of shocking revelations on the issue of clinical transparency. EU guidelines have stipulate that all sponsors of clinical trials recorded on the EU Clinical Trials Register are required to upload all findings of said studies to the register within one year of the trial’s completion. Updated monthly, the resource was introduced to on the basis of an implicit understanding of the absolute necessity for clinical transparency, and monitors which trials have acquiesced to this requirement and which are overdue, with penalties threatened upon those who do not comply. The EBM Datalab findings, published in the BMJ alongside the launch of its EUTrialsTracker resource, revealed that a staggering 48.9% of trials conducted in the EU, and required to publish their results under EU law, have failed to do so. Only 51.7% have complied. This represents a severe miscarriage of the crucial responsibility of clinical trial sponsors, and opens the door to a range of resonant consequences, from compromising the integrity of clinical decision-making, to threatening the foundations of the sometimes already shaky faith of the public in healthcare and the pharmaceutical industry in particular. “This problem strikes to the heart of evidence-based medicine. We cannot make informed choices about which treatments work best, as doctors and patients, unless all results are reported,” remarked Dr Ben Goldacre, Director of the DataLab at the University of Oxford, and lead author on the paper, on its release. “We hope that our data will help trial sponsors to move fast and get their houses in order. We have identified the individual non-compliant sponsors, and trials, in order to help them do so. “We would hope that public pressure and the ethical need for trial reporting should be enough. But the EU Clinical Trials Regulation is coming into force next year. It will bring substantial financial penalties for sponsors in breach of reporting requirements. All trial sponsors – especially universities – must get their house in order now.” But perhaps the most damning aspect of the findings is that, to those close to the issue in the industry, these findings were not revelations at all. (pharmafile.com 29.10.2018).)

(Anm: Collaboration between academics and industry in clinical trials: cross sectional study of publications and survey of lead academic authors. Abstract Objectives To determine the role of academic authors, funders, and contract research organisations in industry funded trials of vaccines, drugs, and devices and to determine lead academic authors’ experiences with industry funder collaborations. (…) Conclusions Industry employees and academic authors are involved in the design, conduct, and reporting of most industry funded trials in high impact journals. However, data analysis is often conducted without academic involvement. Academics view the collaboration as beneficial, but some report loss of academic freedom. BMJ 2018;363:k3654 (Published 03 October 2018).)

«Forskning viser» – eller gjør den det?

(Anm: Kronikk. Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no. «Forskning viser» – eller gjør den det? Argumenter blir sterkere når de er støttet av vitenskapen. Vi virker smartere når vi i diskusjoner henviser til ny forskning. Et vedtak virker mer gjennomtenkt når det er støttet av forskningsresultater. Akkurat som i alle andre sektorer og virksomheter, kommer det produkter med varierende kvalitet ut av akademia. Noen studier er bunnsolide og kan brukes av mange lenge. Andre er spinklere, men holder til begrenset bruk, mens noen studier går i stykker etter kort tids bruk. (…) Det har også stor betydning om forskningen er publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Dem finnes det mange av, og de har varierende kvalitet. Noen tidsskrifter har høy status og trangt nåløye, de publiserer bare den beste forskningen på sitt felt. Mens andre kan være solide, uten å være på topp i feltet. Norsk senter for forskningsdata (NSD) har oppdaterte lister over tidsskrifter som er godkjente for norske forskere. I tillegg finnes det dessverre svindeltidsskrifter, også kalt rovtidsskrifter. Der kan hvem som helst betale seg inn og få publisert så å si hva som helst av forskningstull. Mistenker du noe for å være et rovtidsskrift, er det lurt å sjekke på nettet og hos NSD. (kommunal-rapport.no 22.2.2019).)

- Nå skal de lede storsatsning på psykisk helse. Professor Gerd Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen skal lede Bergen Center for Brain Plasticity. De skal finne årsaker til at behandlingen de har utviklet for tvangslidelser fungerer så bra.

(Anm: Nå skal de lede storsatsning på psykisk helse. Professor Gerd Kvale og førsteamanuensis Bjarne Hansen skal lede Bergen Center for Brain Plasticity. De skal finne årsaker til at behandlingen de har utviklet for tvangslidelser fungerer så bra. Forrige uke kom meldingen om at Time Magazine har bergensforskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen på listen over de femti som gjør mest for verdens helse. Torsdag ble det kjent at Bergens forskningsstiftelse, Kavlifondet, Haukeland Universitetssjukehus og Universitetet i Bergen går sammen i et spleiselag på 111 millioner kroner til en ny satsning på psykisk helse. Pengene skal brukes til å opprette et nytt forskningssenter, «Bergen Center for Brain Plasticity». Dette går frem av en pressemelding. (pahoyden.no 26.10.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- De føderale myndigheter har mulighet ilegge institusjoner bøter som ikke offentlig opplyser om forsøksresultater eller suspendere forskningsfinansieringen. De kunne krevd inn hele 25 milliarder dollar fra legemiddelfirmaer alene de siste syv årene. (- The federal government has the power to impose fines on institutions that fail to disclose trial results, or suspend their research funding. It could have collected a whopping $25 billion from drug companies alone in the past seven years. But it has not levied a single fine.)

(Anm: Failure to report: A STAT investigation of clinical trials reporting. Stanford University, Memorial Sloan Kettering Cancer Center, and other prestigious medical research institutions have flagrantly violated a federal law requiring public reporting of study results, depriving patients and doctors of complete data to gauge the safety and benefits of treatments, a STAT investigation has found. (…) Drug companies have long been castigated by lawmakers and advocacy groups for a lack of openness on research, and the investigation shows just how far individual firms have gone to skirt the disclosure law. But while the industry generally performed poorly, major medical schools, teaching hospitals, and nonprofit groups did worse overall — many of them far worse. The federal government has the power to impose fines on institutions that fail to disclose trial results, or suspend their research funding. It could have collected a whopping $25 billion from drug companies alone in the past seven years. But it has not levied a single fine. The STAT investigation is the first detailed review of how well individual research institutions have complied with the law. (statnews.com 13.12.2015).)

(Anm: WHO calls for increased transparency in medical research (who.int 14.4.2015).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? Trials registered on ClinicalTrials.gov should share results on the site shortly after completing, or publish in a journal. But many organisations fail to report the results of clinical trials. We think this should change. Explore our data (last updated April 2017) to see the universities, government bodies and pharmaceutical companies that aren't sharing their clinical trial results. (trialstracker.ebmdatalab.net).)

- Hvem deler sine kliniske studieresultater? (Who’s sharing their clinical trial results?) (- Forsøk rapporterte 908 av 1547. Prosent rapportert 58,7 %. Amerikanske myndigheter kunne ha ilagt bøter på minst 757 133 205 dollar.) (- Trials reported 908 out of 1547 Percent reported 58.7% US Govt could have imposed fines of at least $757,133,205.)

(Anm: Who’s sharing their clinical trial results? (Hvem deler sine kliniske studieresultater? FDAAA 2007 er en lov som krever visse kliniske studier for å rapportere resultater. Etter en lang ventetid trådte det effektivt i kraft for alle forsøkene som skulle skje etter januar 2018. FDA følger ikke offentlig etterlevelse. Så vi er her. FDAAA 2007 is a law that requires certain clinical trials to report results. After a long wait, it effectively came into force for all trials due after January 2018. Fines claimed by US Govt. $0 (fdaaa.trialstracker.net).)

- Åpenhet om kliniske forsøk – Motgift mot svakere off-label promotering?

Clinical Trial Transparency — Antidote to Weaker Off-Label-Promotion Rules? (Åpenhet om kliniske forsøk – Motgift mot svakere off-label promotering?)
N Engl J Med 2014; 371:1-3 (July 3, 2014)
Dette året synes å være en gunstig periode for de jevnlige slag om formidlingen av biomedisinsk forskning. Enkelte firmaer som ber om større frihet til å markedsføre sine produkter har gått ut mot de nylige retningslinjer fra den amerikanske legemiddelkontrollen Food and Drug Administration (FDA) om markedsføring av legemidler og utstyr for off-label-bruk, og hevder at de krenker First Amendment. Samtidig er industrien delt i kravet om økt åpenhet om kliniske resultater. Men idet FDAs reguleringsmyndighet er svekket av utfordringer mht. First Amendment er behovet for åpenhet om kliniske forsøk mer presserende. (…) (This year promises to be an auspicious period for some long-running battles over the dissemination of biomedical research. Some companies seeking more freedom to promote their products have bristled at recent guidance documents from the Food and Drug Administration (FDA) regarding promotion of drugs and devices for off-label uses, claiming that they violate the First Amendment. Simultaneously, industry is divided over calls for increased transparency of clinical trial results. But as the FDA's regulatory authority is weakened by First Amendment challenges, the need for clinical trial transparency becomes more urgent.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

- Utbetalinger fra legemiddelindustrien. (- Andelen av dem som samtykket til offentliggjøring har steget fra 66 prosent i 2015 – det første året da denne informasjonen ble rapportert – til 76 prosent i 2017.)

(Anm: Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Åpenhetslegene. Offentliggjøringen av industri-utbetalinger er ingen gapestokk, men en forutsetning for større åpenhet, innsyn og transparens i forholdet mellom helsepersonell og legemiddelindustri. (…) DET ER DETTE som er bakgrunnen for at Dagens Medisin nå på vår nettside presenterer en søkbar database med en samlet oversikt over offentliggjøringene som er gjort de siste tre årene. Skal man få en reell åpenhet på dette området, må informasjonen være enkelt tilgjengelig og digital søkbar. (…) IFØLGE LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) har andelen av dem som samtykket til offentliggjøring, steget fra 66 prosent i 2015 – det første året da denne informasjonen ble rapportert – til 76 prosent i 2017. Utviklingen går i riktig retning, men vi er ikke i mål før det er full åpenhet om alle økonomiske overføringer. (dagensmedisin.no 15.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Vil ha mer kommersialisering: Ny rapport foreslår mer penger til forskernes lommebok. Kommersialisering. Torbjørn Røe Isaksen har bedt om forslag til kommersialisering av forskning. Ett av svarene er at forskerne og fagmiljøene skal beholde langt mer av inntektene. Menon Business Economics har på oppdrag for Nærings og Fiskeridepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet en rapport som ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning.

(Anm: Vil ha mer kommersialisering: Ny rapport foreslår mer penger til forskernes lommebok. Kommersialisering. Torbjørn Røe Isaksen har bedt om forslag til kommersialisering av forskning. Ett av svarene er at forskerne og fagmiljøene skal beholde langt mer av inntektene. Menon Business Economics har på oppdrag for Nærings og Fiskeridepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet en rapport som ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning. Les også: Varsler endringer i nyskapings-politikken Isaksen understreker at departementet nå ønsker innspill og debatt rundt forslagene i rapporten. — Forskning kan skape store verdier for samfunnet, men det er først når forskningsresultater kommersialiseres at det bidrar til å skape arbeidsplasser, sier Isaksen i en pressemelding, og fortsetter: — Gode kompetansemiljøer øker også konkurransekraften for næringslivet og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge. Nettopp derfor vil regjeringen motivere vitenskapelig ansatte og studenter til å kommersialisere sin forskning. Les også:-  Etterlyst: Gode insentiver for kommersialisering av forskning - Forskning på vei til skyene (…) Sju forslag i rapporten I rapporten lanserer Menon sju forslag for å mer kommersialisering fra forskningen som blir gjort på universiteter og høgskoler. Her er de sju punktene 1. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til forskerne 2. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til institutt 3. Etablere fleksibel avtale for bruk av IPR i spinout-selskaper 4. Begrensninger mht. TTOenes eierandeler i spinout-selskaper 5. Inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator 6. Innføre sentrale regler for kommersialiseringspermisjon. 7. Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene  (khrono.no 4.10.2018).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter.

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- Tilgang til forskningsdata. Fra og med 1. juli 2018 må man ha en plan for om, og eventuelt hvordan, andre kan få tilgang til data fra kliniske studier. Det er stort internasjonalt engasjement for større åpenhet i forskningen.

(Anm: Tilgang til forskningsdata. Fra og med 1. juli 2018 må man ha en plan for om, og eventuelt hvordan, andre kan få tilgang til data fra kliniske studier. Det er stort internasjonalt engasjement for større åpenhet i forskningen. Det gjelder også innsyn i og deling av forskningsdata. Tidsskriftet ønsker å bidra i denne prosessen. Samtidig må vi ta hensyn til begrensingene som ligger i deling av sensitive helseopplysninger. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. august 2018.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: FN krever global handling for åpenhet om kliniske forsøk. (UN calls for global action on clinical trial transparency. In a landmark report released today, the United Nations called on governments worldwide to pass legislation requiring clinical trials to be registered, and their methods and results to be fully reported. The report, authored by a high-level panel appointed by UN Secretary General Ban Ki-moon, explicitly calls for clinical trial study designs, protocols, data sets, and test results to be made publicly available.) (alltrials.net 14.9.2016).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

- Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering. «Det er en stor risiko for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.»

(Anm: Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering. «Det er en stor risiko for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.» Det skriver en gruppe forskere og innovatører fra ulike europeiske land i et opprop om å styrke finansieringen av EUs kommende rammeprogram Horizon Europe. Initiativtakerne kaller seg Initiative for Science in Europe. – Det er også en fare for at Europa blir mindre attraktiv for forskere fra andre deler av verden, advarer initiativtakerne i oppropet. (pahoyden.no 1.8.2018).)

- Han trodde en stund at det var forskning og undervisning som var svaret. (- Mindre viktig, men også nødvendig, var administrasjon.) (- Den avgjør jo tross alt om man får ‘fri’ neste år. Så kan jeg og teamet mitt kanskje holde på med artikkelen vi skal levere i 5 år istedenfor 4, i 2 år istedenfor 1 eller i 8 år istedenfor 7. Forskningen kan tross alt skyves på.)

(Anm: Gausel: Jeg trodde undervisning og forskning var det aller viktigste. Administrasjon. Hva er det aller viktigste i universitets- og høgskolesektoren, spør professor Nicolay Gausel. Han trodde en stund at det var forskning og undervisning som var svaret. (…)  Mindre viktig, men også nødvendig, var administrasjon. (…) I min naivitet trodde jeg altså at forskning og undervisning var det prioriterte arbeidet mitt. Det som var viktigst. Det som hadde frister som trumfet alt. Det som virkeliggjorde min faglige eksistens og som var absolutt. Men, nei. (…) Så av alle ting så driver vi på og administrerer, mens administrasjonen altså administrerer. (…) Til sist, når frister fra administrasjon har blitt tilfredsstilt, og undervisningsfrister har blitt oppfylt; da kan man forske.Forskning har såklart ingen frister. Istedenfor har man fri. Eller ‘forskningsfri’ som enkelte kaller det. Å ha fri betyr vanligvis å ha god tid. Da kan man frigjøre seg det som har frister. Forskning har derfor ikke noen absolutthet eller frist som skal nås. Det vil si, det har det jo. Så ikke gå på den. Fristen er der fremme et sted jeg og teamet mitt skal levere artikkelen vi har holdt på med i 4 år eller 1 år, eller 7 år. Men det tidspunktet må nesten flytte på seg. Det skal nemlig leveres en administrativ rapport innen 10.06 om progresjonen i ‘forskningsfrien’ og søkes eksternt med egne rapporter og maler og software og portaler om ekstern finansiering av den administrative rapporten som til sist frigjør ‘forskningsfrien’. Den avgjør jo tross alt om man får ‘fri’ neste år. Så kan jeg og teamet mitt kanskje holde på med artikkelen vi skal levere i 5 år istedenfor 4, i 2 år istedenfor 1 eller i 8 år istedenfor 7. Forskningen kan tross alt skyves på. (khrono.no 13.7.2018).)

- Avkolonisering vil kunne styrke forskningen.

(Anm: Avkolonisering vil kunne styrke forskningen | Beathe Øgård, leder, SAIH. Vi må bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia. (…) Mer inkluderende Alle studieretninger bør legge til rette for at studenter kan sette sine fagfelt inn i en samfunnskontekst, være kritiske og i stand til å identifisere maktstrukturer. Dette betyr ikke at vi skal opptre ukritisk i møte med ikke-vestlig forskning, men det vil kunne føre til en friere akademisk tradisjon. Vi mener dette er en debatt Saugstad et al. burde ønske velkommen. Akademia har alt å vinne ved å bli mer inkluderende. (aftenposten.no 23.8.2018).)

- Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning. (- 7. Armlengdes avstand til makten Det kan være krevende å forske for et mektig privat konsern, det forstår alle.) (- Vi leder hver vår forskningsgruppe i sosiologi, og begge fikk høyeste score. Komiteens begrep er «excellent». De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten».)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. Vi ble selvsagt jublende glade. Hva er lærdommene våre etter mange års arbeid? Som universitetslærere møter vi hele tiden nye kull studenter, men ikke alle passer til dette arbeidet. Vi mener vi har klart å fange opp mange gode talenter, skriver kronikkforfatterne. Da kom SAMEVAL, den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. Forskningsrådet har ledet det hele, med god hjelp av internasjonale forskere. Et omfattende system er lagt under lupen: Hele 3000 forskere, 42 institusjoner og 136 forskningsgrupper er vurdert. Vi leder hver vår forskningsgruppe i sosiologi, og begge fikk høyeste score. Komiteens begrep er «excellent». De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (…) 7. Armlengdes avstand til makten Det kan være krevende å forske for et mektig privat konsern, det forstår alle. I Norge spiller departementer og direktorater en viktigere rolle. Men også her må vi stille ubehagelige spørsmål og publisere funnene uten restriksjoner. Det kan lett oppstå subtile forventninger, hvor en er forsiktig med kritikk. Men vi har oftere opplevd det motsatte: Åpenhet for kritikk fra oppdragsgivere – dersom forskningen har god kvalitet og vi ikke har en skjult agenda. (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende».

(Anm: Seponering (avslutning) av cannabis kan være «svært invalidiserende». (- Mange mennesker hevder at det angivelig er nyttig, men ny forskning advarer om at hyppig bruk kan føre til "invalidiserende" symptomer i form av cannabis-seponering-syndrom (cannabis withdrawal syndrome (CWS)).) (medicalnewstoday.com 24.10.2018).)

- Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie.

(Anm: Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie. (Cannabis 'more harmful than alcohol' for teen brains. Teenagers using cannabis are causing long-lasting damage to their developing brains, a Canadian study suggests.) It found the impact on thinking skills, memory and behaviour was worse than that of teenage drinking. (…) Giving up cannabis can lead to withdrawal symptoms, such as sleeping problems and mood swings, experts say. The study is published in the American Journal of Psychiatry.(bbc.com 3.10.2018).) (bbc.com 3.10.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

- Delar forskinga opp som ein salami for å sanke fleire poeng. Er det så farleg om ein deler forskingsresultata sine opp i mindre bitar?

(Anm: Delar forskinga opp som ein salami for å sanke fleire poeng. Er det så farleg om ein deler forskingsresultata sine opp i mindre bitar? Eller er litt grei med ein kollega som strengt teke ikkje har vore med på den aktuelle studien? – Eg har sjølv vore på møte der ein har diskutert ei fagleg problemstilling, og konkludert med at dette kan vera grunnlag for ein vitskapeleg artikkel. Ein av deltakarane tek på seg å skriva, og seier at «me er alle forfattarar». Men dette er ikkje nok for å kunne vera medforfattar, seier professor Matthias Kaiser. Han leiar prosjektet «Etikk og integritet i forskning», eit samarbeid mellom UiB, dei nasjonale forskingsetiske komiteane og Høgskulen på Vestlandet. Dei første resultata vart presentert i juni, og onsdag deltok Kaiser på etikkfrukost i regi av redelighetsutvalet ved UiB. (…) Salamisering vil seia at ein deler forskingsresultata opp i mindre bitar, og publiserer det ein kanskje kunne gjort i ein artikkel i fleire. – Argumentet for å gjera dette kan vera at «eg lyg jo ikkje!». Men samstundes gir ein inadekvat informasjon og fjernar kontekst, sa Kaiser under møtet. (pahoyden.no 19.9.2018).)

- Mens en varsler som biokjemiker Jeffrey Wigand som et prinsipp valgte å informere om manipulert forskning innen tobakksindustrien, skjer det oftere at de som overtales gjør det for å redde sine egne skinn når de vet at slaget er tapt.

(Anm: History's most infamous 'flips': From Michael Cohen to the drug trafficker who shopped his own mother. Estranged Trump lawyer's plea deal sparks fears among president's inner circle he could switch sides and reveal damaging secrets about old employe. (…) While a whistleblower like biochemist Jeffrey Wigand might inform on research tampering in the tobacco industry as a matter of principle, more often than not, those persuaded to flip are doing so to save their own skins when they know the game is up. (independent.co.uk 25.8.2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. (– Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG.)

(Anm: – Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. Han leste ordene én gang til: «Uansett hvor du er, så skal vi finne deg og barna dine». Jeffrey Wigand sto foran postkassen, i en søvnig by i Kentucky med en lapp i den ene hånden og en brun konvolutt i den andre. Livvakter voktet huset hans. Likevel, i løpet av natten hadde noen levert et trusselbrev, uten å bli oppdaget. Wigand ristet lett på konvolutten. Det lå noe oppi den. Allerede før han kjente stålet mot håndflaten, forsto Jeffrey Wigand hva det var. En pistolkule. – Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG. – Men jeg avskyr det ordet. Jeg var aldri ute etter hevn eller oppmerksomhet. Jeg fulgte samvittigheten. Og det jeg fikk vite da jeg jobbet i tobakksbransjen … Wigand blir stille et øyeblikk. – Det kunne jeg ikke holde munn om. (vg.no 16.9.2018).)

(Anm: Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- «Mirakelmedisin» ble markedsført med røverforskning. Klimafornektelse. Mirakuløs kreftbehandling. Fantastiske slankekurer. Mye kan bli «hvitvasket» i forskningstidsskrifter uten kontroll.

(Anm: «Mirakelmedisin» ble markedsført med røverforskning. Klimafornektelse. Mirakuløs kreftbehandling. Fantastiske slankekurer. Mye kan bli «hvitvasket» i forskningstidsskrifter uten kontroll. En av de mest alvorlige sidene med såkalte røvertidsskrifter, er at de misbrukes for å publisere falsk forskning og gi den et skinn av seriøsitet. (…) Produsenten av GCMAF, Immuno Biotech, markedsfører stoffet aggressivt som et vitenskapelig testet legemiddel. Da NDR viser de angivelig vitenskapelige studiene til den erfarne krefteksperten Jetta Hübner, bruker hun ikke lang tid på å fastslå: – De er så mangelfulle at de egentlig ikke skulle ha vært publisert i et vitenskapelig tidsskrift i det hele tatt. Stilles for retten i London NDRs journalister fant ut at mange av studiene var publisert i såkalte røvertidsskrifter, tidsskrifter som publiserer hva som helst mot betaling og uten fagfellevurdering. (aftenposten.no 23.8.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut. Det skal ikke skje. Men en rekke norske forskere har presentert forskningen sin i «røvertidsskrifter» og på useriøse konferanser.

(Anm: NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut. Det skal ikke skje. Men en rekke norske forskere har presentert forskningen sin i «røvertidsskrifter» og på useriøse konferanser. (…) I Norge har vi bygget opp et omfattende register over tidsskrifter som regnes som seriøse, det såkalte kanalregisteret. Bare disse gir uttelling i form av publiseringspoeng og pengestøtte til de ulike forskningsinstitusjonene. Likevel viser det seg at mange norske forskere – med eller uten overlegg – i likhet med Oldervoll har publisert i tidsskrifter som ikke er godkjent. Aftenposten gransket tre av de største aktørene, OMICS, WASET og Sciencedomain, og fant mer enn 250 tilfeller fordelt på mer enn 700 navn og 48 institusjoner. (aftenposten.no 18.8.2018).)

- Legaliseringsbølgen sprer seg. (- Dette vil også komme til Norge, tror professor Willy Pedersen.)

(Anm: Legaliseringsbølgen sprer seg. Stadig flere stater vurderer å åpne for lovlig kjøp og salg av cannabis. Dette vil også komme til Norge, tror professor Willy Pedersen. (dagsavisen.no 30.7.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Marihuana og graviditet. Cannabinoiders evne til å komme over i morkaken og påvirke fosteret vekker bekymring - både med tanke på svangerskapets utfall og langsiktige konsekvenser for barnet. (nhi.no 21.11.2018).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.) (- Fontex, bedre kjent som Prozac.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (- Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen.

(Anm: Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen. Politikere sier kokainbrukere har medansvar for økende gjengvold. (aftenposten.no 3.8.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Halvparten av norske drap begått av rusede.

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

- Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. (- Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde.)

(Anm: Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. Rektor ved Karolinska Ole Petter Ottersen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv mistenkt. Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Forskningsjuks er farlig. «Forskning viser ...» er en fristende formulering og innledning på et argument.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Forskningsjuks er farlig. «Forskning viser ...» er en fristende formulering og innledning på et argument. I de to ordene ligger tyngde, kvalitet og en eim av fakta. Argumentet blir vanskeligere å motsi hvis det underbygges av forskning. Nå er det for lengst etablert at en henvisning til forskning i seg selv ikke er en garanti for kvalitet. Forskning er en levende prosess, en kontinuerlig utvikling mot mer innsikt. Nye data, nye tester og forsøk, nye erfaringer kan gi nye resultater som endrer oppfatninger. Dessuten er det store kvalitetsforskjeller i forskningen. Noe forskning fortjener ikke å bli kalt forskning. Annen forskning er banebrytende. Det er stadig viktigere å vise frem forskjellen og minne om at enkeltstudier aldri forteller hele historien. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fagbladet Forskningsetikk. Advarer mot juridifisering av forskningsetikken. Etikk. Ute på institusjonene er redelighetsutvalgene kommet på plass. Men fremdeles råder stor forvirring rundt hva forskningsetikkloven egentlig mener med «vitenskapelig uredelighet».

(Anm: Redaktør. Ida Irene Bergstrøm. Fagbladet Forskningsetikk. Advarer mot juridifisering av forskningsetikken. Etikk. Ute på institusjonene er redelighetsutvalgene kommet på plass. Men fremdeles råder stor forvirring rundt hva forskningsetikkloven egentlig mener med «vitenskapelig uredelighet». — Vitenskapelig uredelighet er et besværlig begrep, sa Kirsti Strøm Bull, og ønsket velkommen til møtet med tittelen Når er forskningen uredelig? i regi av Det Norske Videnskaps-Akademis (DNVA) forskningsetiske utvalg tidligere i år. Vitenskapelig uredelighet er et besværlig begrep. — Det betyr ikke det samme i alle land, påpekte jurist Strøm Bull. Det er uklart hva det betyr i definisjonen i den nye norske forskningsetikkloven fra 2017, derav møtet i DNVA. Det skriver fagbladet Forskningsetikk. Den gamle loven definerte vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis». I den nye loven er «god vitenskapelig praksis» erstattet med «anerkjente forskningsetiske normer». Kunnskapsdepartementet holder fast ved at dette er en språklig endring. Mange er etter hvert uenige i at dette stemmer. Med ny lov er dessuten nå institusjonene selv pålagt å granske alle saker som faller inn under lovens definisjon. (…) Mener definisjonen er uendret Kari Bjørke, fagdirektør i Kunnskapsdepartementet, valgte å ikke kommentere Rognstads innlegg, men heller legge frem loven slik departementet forstår den. — Vi sier ikke noe om hva som er god forskningsetikk, vi sier bare noe om hvordan dette skal organiseres, sa Bjørke. — Vi har lovfestet krav til forskere og institusjoner. Det viktigste er å forebygge og fremme god vitenskapelig praksis. Tidligere statssekretær Bjørn Haugstad har vært veldig opptatt av gråsoner. Det er de sakene vi må ta fatt i, sa hun. Bjørke la frem departementets syn på definisjonen av vitenskapelig uredelighet – den er «videreført med en liten språklig endring». (…) Bjørke har tidligere, i Forskningsetikk nr 2/2017, svart på spørsmål om departementet mener jussen skal styre utformingen av de forskningsetiske retningslinjene. Hun svarte at «Det blir feil å si, men det er uheldig dersom det er motsetninger mellom loven og retningslinjene», og at «Når en definisjon er nedfelt i loven, så må forskere ta hensyn til den». (khrono.no 21.7.2018).)

(Anm: De nasjonale forskningsetiske komiteene (etikkom.no).)

(Anm: Retningslinjer for medisinsk og helsefaglig forskning. Medisinsk og helsefaglig forskning er underlagt helseforskningsloven. I tillegg finner du her en rekke relevante etiske retningslinjer og veiledninger. Se også forskningsetiske retningslinjer fra øvrige komiteer (NENT og NESH). (etikkom.no).)

– Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på.

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (…) Ødelegger den frie vilje. (...) «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» (...) Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. (…) Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes. (...) Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.(...) Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.) (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.)

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).) psykologisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning | jf. prekognisjon (naob.no).)

- ADHD-legemidler forbedrer ikke kognisjon hos friske studenter. Kilde: University of Rhode Island. Oppsummering: I motsetning til folkelig tro på universitets-høyskoler kan ikke ADHD-legemidler for oppmerksomhetsforstyrrelse forbedre kognisjonen hos friske studenter, og kan faktisk forringe funksjonen.

(Anm: ADHD drugs do not improve cognition in healthy college students. Source: University of Rhode Island. Summary: Contrary to popular belief across college campuses, attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) medications may fail to improve cognition in healthy students and actually can impair functioning. (sciencedaily.com 19.7.2018).)

(Anm: Kognisjon; psykologi psykologisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning | jf. prekognisjon (naob.no).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Int. J. Cancer 200(;123(9) (1 November 2008).)

(Anm: Recurrent antibiotic exposure may promote cancer formation--Another step in understanding the role of the human microbiota? (…) CONCLUSION:  Recurrent exposure to certain antibiotics may be associated with cancer risk in specific organ sites. Eur J Cancer. 2015 Nov;51(17):2655-64.)

(Anm: Infection, antibiotic therapy and risk of colorectal cancer: a nationwide nested case-control study in patients with Type 2 diabetes mellitus. Int J Cancer. 2014 Aug 15;135(4):956-67.)

(Anm: Impact of antibiotic exposure on the risk of colorectal cancer. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2015 May;24(5):534-42.)

(Anm: Neurocognitive, Autonomic, and Mood Effects of Adderall: A Pilot Study of Healthy College Students. (…) Overall, the present findings indicate dissociation between the effects of Adderall on activation and neurocognition, and more importantly, contrary to common belief, Adderall had little impact on neurocognitive performance in healthy college students. Given the pilot design of the study and small sample size these findings should be interpreted cautiously. The results have implications for future studies and the education of healthy college students and adults who commonly use Adderall to enhance neurocognition. Pharmacy (Basel). 2018 Jun 27;6(3). pii: E58.)

- Augusta Rasmussen – psykiater, pioner og tidens vitenskapelige sannheter. (- Avslutning Det er tankevekkende at «vitenskapelige sannheter» kan bli stående i lang tid når de først er blitt støttet av faglige autoriteter. De blir nesten vandrehistorier. De samme mekanismene er fortsatt til stede. Bruk av sunn fornuft og analyse av vitenskapelig metode burde kunne utfordre «vitenskapelige sannheter» før det har gått flere tiår.)

(Anm: Augusta Rasmussen – psykiater, pioner og tidens vitenskapelige sannheter. I 1934 publiserte reservelege Augusta Rasmussen (1895–1979) en undersøkelse av 77 sedelighetssaker. Hun fant at kvinnene var kommet fra overgrepet uten psykisk skade. I 1947 publiserte hun en studie av intelligensnivået hos 310 «tyskertøser». Hun fant at nesten alle var mer eller mindre åndssvake. Konklusjonene var imidlertid ikke vitenskapelig holdbare. Vi presenterer her Rasmussens biografi, faglige bakgrunn og vitenskapelige aktivitet. (…) Vi har ikke klart å finne Rasmussens premieavhandling fra 1932. Den finnes ikke i Det medisinske fakultets arkiv i Riksarkivet. To år etter publiserte hun en fyldig artikkel på tysk i Acta Psychiatrica et Neurologica (18). Den er sitert en del i faglitteraturen, men er lite kjent utover fagmiljøet. Med tiden ble vurderingen av Augusta Rasmussens undersøkelse mer negativ (10). I dag vil vi si at studien har liten vitenskapelig verdi – resultatmålene var uklare, det var ingen personlig etterundersøkelse, hun manglet opplysninger om hvordan det gikk med 49 % av jentene og hun hadde ingen kontrollgruppe. (...) Rasmussen var, som en rekke andre norske psykiatere, opptatt av at mange nazister var psykisk avvikende – en hypotese som ikke har latt seg bekrefte (27, 28). (…) Avslutning Det er tankevekkende at «vitenskapelige sannheter» kan bli stående i lang tid når de først er blitt støttet av faglige autoriteter. De blir nesten vandrehistorier. De samme mekanismene er fortsatt til stede. Bruk av sunn fornuft og analyse av vitenskapelig metode burde kunne utfordre «vitenskapelige sannheter» før det har gått flere tiår. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 26. juni 2018.)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Amerikansk regjerings vaktbikkje trekker nyhetsbrev uten forklaring. The U.S. Office of Research Integrity har fjernet en utgave sitt kvartalsvise nyhetsbrev uten å inkludere en offentlig forklaring på hvorfor. (- Vi har funnet en arkivert versjon av nyhetsbrevet, som inkluderer tall fra de senere årene som rapporterer resultatene av undersøkelser om mislighold, undersøkelsens typer og undersøkelser utført av institusjoner. Hovedwebsiden for nyhetsbrevet - publisert siden 1993 - mangler nå utgaven for mars 2017.)

(Anm: U.S. government research watchdog pulls newsletter without explanation. U.S. government research watchdog pulls newsletter without explanation. The U.S. Office of Research Integrity has removed an issue of its quarterly newsletter, without including a public notice explaining why. The main website for the newsletter — published since 1993 — is now missing the March 2017 edition. A spokesperson for the agency told Retraction Watch: ORI discovered that some of the figures in the newsletter were wrong, so it is working to update the newsletter and website to acknowledge and reflect the changes. We’ve found an archived version of the newsletter, which includes figures from recent years reporting the outcomes of research misconduct cases, the types of findings from the investigations, and probes conducted by institutions. (retractionwatch.com 25.5.2018).)

– Vanvittig høye selvmordstall. Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv.  (–  For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern.) (- Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. )

(Anm: – Vanvittig høye selvmordstall. Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. Det er langt flere enn fagfolk fryktet. Forskeren som har funnet tallene kaller dem «vanvittige». For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern. (…) Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. Han er ikke overrasket over tallene. (nrk.no 16.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

Utskrift etter søk på Ulrik F. Malt i nevnte database:


Navn

Selskap

TOTAL

HONORAR

Ulrik F. Malt

LUNDBECK

129,715

108,920

– Industrien ønsker lojalitet. Legemiddelverkets Steinar Madsen sier han sjelden har sett et så klart uttrykk for at industrien krever gjentjenester for å gi forskningsstøtte.

(Anm: – Industrien ønsker lojalitet. Legemiddelverkets Steinar Madsen sier han sjelden har sett et så klart uttrykk for at industrien krever gjentjenester for å gi forskningsstøtte. (…) Norsk Nevrologisk Forening (NNF) har tidligere fått innvilget forskningsstøtte av legemiddelselskapet Biogen, men på grunn av «off label»-bruk i Norge tildeles ikke foreningen slik støtte i år, slik Dagens Medisin har skrevet. (dagensmedisin.no 6.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

- Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene.

(Anm: Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene. (…) Industrien ville ikke udlevere protokoller. Mikkel Marquardsen og kolleger har netop publiceret en artikel i det britiske, videnskabelige tidsskrift Journal of the Royal Society of Medicine (JRSM), hvor de beskriver de problemer, de stødte på, da de søgte om aktindsigt i forsøgsprotokoller fra 19 forskellige medicinalvirksomheder. Forsøgsprotokoller er lovpligtige, grundige beskrivelser af de forsøg, lægemiddelindustrien laver, når de tester virkningen af ny medicin. (videnskab.dk 26.1.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Et universitet gikk langt for å blokkere offentliggjøring av informasjon om et forsøk (studie) som feilet.

(Anm: A university went to great lengths to block the release of information about a trial gone wrong. A reporter fought them and revealed the truth. Here’s a story that shows the lengths a public university — The University of Illinois at Chicago — went to block the release of information about a child psychiatry trial gone wrong, and how a reporter — Jodi S. Cohen of ProPublica — fought them effectively at every turn to reveal the truth. Earlier this year, ProPublica “revealed that the National Institute of Mental Health ordered the university to repay $3.1 million in grant money it had received to fund [Mani] Pavuluri’s study.” This kind of clawback is very, very rare.  (retractionwatch.com 3.7.2018).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. (- Eksempelvis vil man ikke kunne få registrert et nytt legemiddel uten at det har vært igjennom et antall slike studier.)

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. Innen medisinsk forskning blir randomiserte, kontrollerte studier sett på som gullstandarden. Eksempelvis vil man ikke kunne få registrert et nytt legemiddel uten at det har vært igjennom et antall slike studier. Grunnen til at de randomiserte studiene har en slik posisjon er at man gjennom randomiseringen sikrer at gruppene som man sammenligner, er relativt like med hensyn til alle andre faktorer (kjønn, alder, osv.) enn akkurat den eksponeringen man er ute etter å sjekke effekten av. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Litium (Lithium) (mintankesmie.no).)

- Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter.

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. Det er konklusjonen etter en utredning, melder SVT. Utredningen handlet om innholdet i seks forskningsartikler om eksperimentene. - Utredningen viser til feilaktigheter der Paolo Macchiarini er ytterst ansvarlig, men der også flere av medforfatterne har et stort ansvar, skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet (KI) i en pressemelding, ifølge forskning.no. Artiklene handlet om tre av transplantasjonene med syntetiske luftrør-proteser som ble utført på mennesker ved Karolinska Universitetssjukhuset mellom 2011 og 2013. (pahoyden.no 29.6.2018).)

(Anm: Forskare fälls för oredlighet efter Macchiarini-skandalen. (svt.se 25.6.2018).)

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. (forskning.no 27.6.2018).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Misbruker forfatterskap for å bygge karriere. Publisering. Hver tredje forsker innrømmer at de har satt opp en medforfatter som ikke fortjener det, viser ny studie. Først må det forskes. Men så må det publiseres. Ingen publikasjon, intet publikum, intet gjennomslag, ingen anerkjennelse.

(Anm: Misbruker forfatterskap for å bygge karriere. Publisering. Hver tredje forsker innrømmer at de har satt opp en medforfatter som ikke fortjener det, viser ny studie. Først må det forskes. Men så må det publiseres. Ingen publikasjon, intet publikum, intet gjennomslag, ingen anerkjennelse. «For å si det åpenbare», skriver informasjonsforsker Blaise Cronin i en artikkel om forfatterskap i vitenskapens verden, «offentlig anerkjennelse av forfatterskap er helt sentralt i det akademiske meritteringssystemet». Det er vitenskapens valuta. Kanskje er det ikke så rart da, at konflikter rundt medforfatterskap er velkjent problematikk for forskningsetiske utvalg og redelighetsutvalg ved norske institusjoner, skriver Fagbladet Forskningsetikk. Ny forskning publisert i tidsskriftet PLOSi 2017, finner at det å gi såkalte æresforfatterskap er utbredt innenfor alle fag og disipliner. 35,5 prosent av de spurte forskerne svarte at de har lagt til en forfatter i et manuskript, selv om personen knapt hadde bidratt. Jo lavere i det akademiske hierarkiet, jo større sjanse for at personen hadde gjort dette. Les også: Her er de 100 forskerne som topper tellekantene. (khrono.no 20.4.2018).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- En skjev registering for blodtrykksmedisiner: Hvorfor en gruppe forsøker å rydde opp i litteraturen. I 2015 bestemte en gruppe forskere i Spania seg for å skrive en gjennomgangsartikkel på høyt blodtrykk. Men da de gjennomgikk åtte artikler medforfattet av samme person la de merke til noen ubestridelige likheter. (- All villledende vitenskapelig litteratur kan mulig påvirke pasientbehandling. Når beviser forvrenges på en eller annen måte kan fremtidige kliniske beslutninger lett påvirkes. I en nylig artikkel i BMJ Evidence-Based Medicine beskriver Saiz og hans kollegaer deres søken etter å avdekke omfanget av Derosas påståtte duplisering.)

(Anm: A distorted record on blood pressure drugs: Why one group is trying to clean up the literature. In 2015, a group of researchers based in Spain decided to write a review article on high blood pressure. But when they looked over eight articles co-authored by the same person, they noticed some undeniable similarities. Over the last few years, Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, has racked up 10 retractions after journals determined he’d published the same material multiple times. (…)  All misleading scientific literature can have a potential impact on patient care. When evidence is distorted in some way, future clinical decisions can be easily affected. In a recent article in BMJ Evidence-Based Medicine, Saiz and his colleagues describe their quest to uncover the scope of Derosa’s alleged duplication. After discovering the eight similar papers, the researchers first contacted Derosa. Saiz told Retraction Watch: We asked him for more information on his articles, to decide whether they might be included in our review or not and to confirm that they were different studies. He only replied briefly that they were different. Then we asked him if we could have access to the eight protocols to prove they were really different studies. Due to a lack of response from his side we contacted the editors. (retractionwatch.com 23.5.2018).)

- Opplysningstidens våpendragere. Universitetene og den frie forskningen angripes fra alle kanter. Professor Dag O. Hessen sier den største trusselen er et evig sig mot det nyttige. Et varsku: Dag O. Hessen har skrevet bok til forsvar for «det humboldtske ideal» – det frie og uavhengige universitetet. Han frykter barnet kastes ut med badevannet når stadig mer rettes inn mot håpet om at forskning skal bli den nye oljen.

(Anm: Opplysningstidens våpendragere. Universitetene og den frie forskningen angripes fra alle kanter. Professor Dag O. Hessen sier den største trusselen er et evig sig mot det nyttige. Et varsku: Dag O. Hessen har skrevet bok til forsvar for «det humboldtske ideal» – det frie og uavhengige universitetet. Han frykter barnet kastes ut med badevannet når stadig mer rettes inn mot håpet om at forskning skal bli den nye oljen. Frykten for vitenskapen og universitetenes vilkår er påtagelig i den vestlige verden. Den bestselgende psykologiprofessoren Jordan Peterson mener begge er i ferd med å råtne på rot. Magasinet Newsweek trykket nylig en brennende graduation-hatt på sin forside, under tittelen The war on college, «universitetskrigen». Harvards stjerneprofessor Steven Pinker er i disse dager ute med boken Enlightenment Now, et forsvar for opplysningstidens idealer om den rasjonelle tanke, humanisme og vitenskap, og en påminnelse om fremskrittene disse idealene har ført til – og som han mener er i ferd med å bli glemt. Nå gir også biologiprofessor Dag O. Hessen sitt bidrag til debatten, med boken Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen. (morgenbladet.no 23.2.2018).)

- Norske psykologer: Jordan Peterson har helt rett. – Jordan Peterson har forsnakket seg noen ganger, men i all hovedsak sier han det samme som meg.

(Anm: Norske psykologer: Jordan Peterson har helt rett. – Jordan Peterson har forsnakket seg noen ganger, men i all hovedsak sier han det samme som meg. I et likestilt land som Norge finner vi en ekstrem kjønnssegregering, sier psykologiprofessor Pål Kraft. – Menn blir ingeniører, kvinner blir sykepleiere. Slik er det i Norge nå, på tross av flere år med politiske tiltak, sa Jordan B. Peterson da han gjestet Oslo for et par uker siden. Petersons selvhjelpsbok «12 regler for livet» har ligget på bestselgerlisten i Norge i flere uker. (aftenposten.no 10.11.2018).)

- Jordan Peterson. Ønsker kontroversiell professor velkommen: - Et friskt pust. Ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er professor Jordan Peterson en motreaksjon til meningstyranniet.

(Anm: Jordan Peterson. Ønsker kontroversiell professor velkommen: - Et friskt pust. Ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er professor Jordan Peterson en motreaksjon til meningstyranniet. Onsdag skrev Dagbladet om den kontroversielle kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson, som solgte ut Oslo Konserthus på én time. Peterson får kritikk fra flere hold, blant annet fra Eivind Trædal, bystyremedlem i Oslo for Miljøpartiet de Grønne. Kritikken er blant annet rettet mot Petersons bruk av ordet «kulturmarxisme», et begrep som var sentralt i Anders Behring Breiviks manifest. (dagbladet.no 28.7.2018).)

– Logikksjekk uten fakta. Jordan Peterson er pompøs, men ikke på viddene. Polemisk og omstridt: Problemet er ikke at Jordan Petersons «stråhen» (!) ikke finnes, men at han gjør for mye ut av dem, skriver Anders Brenna.

(Anm: Logikksjekk uten fakta. Jordan Peterson er pompøs, men ikke på viddene. Polemisk og omstridt: Problemet er ikke at Jordan Petersons «stråhen» (!) ikke finnes, men at han gjør for mye ut av dem, skriver Anders Brenna. Det er mye man kan og bør kritisere Jordan Peterson for, men at nord-amerikansk akademia er i trøbbel er det liten tvil om. Denne uken tok Ole Hjortland og Pål Antonsen fra logikksjekk.no en nærmere kikk på Jordan Petersons påståtte ukultur på amerikanske universiteter. Konklusjonen er at dette er en stråmann på manglende faktagrunnlag. Hadde dette vært en faktasjekk, måtte forfattere ha undersøkt saken nærmere. Siden dette er en logikksjekk, kan de imidlertid ganske enkelt avfeie det hele med at Peterson selv ikke oppgir tilstrekkelig dokumentasjon. Rent logisk har de kun påvist det siste, men ikke at Peterson er på bærtur. (morgenbladet.no 9.8.2018).)

- Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler.

(Anm: Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler. Grundforskningens opdagelser giver de mest afgørende nye lægemidler, viser ny undersøgelse. Meget forskning bliver i dag bedrevet med henblik på at udvikle nye teknologier, redskaber og lægemidler, som vi kan bruge til at forbedre vores liv. Det er også, hvad man kan kalde 'anvendt forskning', som blandt andet laves af medicinalindustrien. Nu viser en ny undersøgelse, udgivet i tidsskriftet Science Translational Medicine, at de mest betydningsfulde lægemidler faktisk er udviklet på baggrund af opdagelser fra grundforskningen (læs mere i faktaboks), der ikke har haft til mål at udvikle nye lægemidler eller lignende. (…) 25 års gennembrud gået i sømmene Forskerne bag den nye undersøgelse brugte en liste over 28 lægemiddelstoffer, som andre forskere definerede som de 'mest skelsættende' lægemidler i USA mellem 1985 og 2009. Forskerholdet kiggede så på, om udviklingen af lægemidlerne begyndte med en observation af sygdommens biologiske ophav. (videnskab.dk 21.6.2018).)

- Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk.

(Anm: Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk. Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter. Men nu kan vi endelig fortælle en solstrålehistorie. Den handler om skoler i den nordjyske kommune Vesthimmerland. Tilsyneladende har kommunens folkeskoler i de seneste par år fået imponerende resultater ud af at arbejde sammen med forskere. (…) I en ny undersøgelse, vurderer skolernes lærere og elever i hvert fald, at undervisningen og trivslen er blevet markant bedre, efter at de i 2015 kom med i et projekt kaldet 'Program for Læringsledelse', der er sat sammen af forskere fra Aalborg Universitet. Læs en tidligere artiklen her om undersøgelsen, som netop er publiceret. »I dag higer vores lærere efter ny viden. De spørger om, hvad de kan læse for at blive sikre på, at det, de gør, har noget evidens,« siger Lene Juel Petersen, der er konsulent i Vesthimmerlands Kommunes skoleforvaltning. »Vi taler ikke længere bare om, hvad vi synes og tror, men om hvad vi ved,« fortsætter hun. (videnskab.dk 7.5.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- PubMed anmodes om å inkludere informasjon om interessekonflikter i abstrakter. (- Databasen er en stor ressurs for både lekmann og profesjonelle forskere: Den gir gratis tilgang til mer enn 25 millioner siteringer fra tidsskrifter og bøker innen biomedisin og helse, inkludert biovitenskap, atferdsvitenskap, kjemisk vitenskap og bioteknologi. I et brev av 30. mars til Francis S Collins, direktør for National Institutes of Health, og Betsy L Humphreys, bibliotekets vikarierende og nestleder, 62 forskere og helsepersonell og seks advokatorganisasjoner argumenterer for at informasjon om konkurrerende interesser er nødvendig i abstrakter fordi artikler som rapporterer industrifinansiert forskning er mye mer sannsynlig å formidle resultater som støttet sponsors (finansiørs) interesser.)

(Anm: PubMed is urged to include competing interest information in abstracts. Five United States senators and a group of scientists and physicians have called on the US National Library of Medicine to require journals to include information about authors’ competing interests in the abstracts of articles submitted to PubMed, the library’s online database of biomedical literature. The database is a major resource for both lay and professional researchers: it provides free online access to more than 25 million citations from journals and books in the fields of biomedicine and health, including life sciences, behavioral sciences, chemical sciences, and bioengineering. In a 30 March letter1 to Francis S Collins, director of the National Institutes of Health, and Betsy L Humphreys, the library’s acting and deputy director, 62 researchers and health care providers and six advocacy organizations argued that information about competing interests was needed in abstracts because articles reporting industry funded research were much more likely to have findings that supported the funders’ interests. By including the authors competing interests, they wrote, abstracts “would provide users with concise, critical information that would help them evaluate the credibility of a study’s findings and conclusions.” BMJ 2016;353:i2018   (Published 07 April 2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hvad er videnskabens største uløste mysterium?

(Anm: Hvad er videnskabens største uløste mysterium? Tre tunge drenge inden for Big Science giver et bud på, hvad der er de største uløste mysterier for videnskaben anno 2018. Når vi ser ud i universet, er der ingen tvivl om, at vi er bittesmå - og at der er meget, vi stadig ikke forstår. Men hvad er de største uløste mysterier? (videnskab.dk 5.3.2018).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere.

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Stor granskning reiser tvil om markedsforskningens etikk og praksis.

(Anm Stor granskning reiser tvil om markedsforskningens etikk og praksis. Det settes spørsmålstegn ved påliteligheten og nøyaktigheten på markedsundersøkelser i Tyskland etter at nyhetsmagasinet Der Spiegel har fått tilgang til tusenvis av interne dokumenter fra en rekke markedsundersøkelsesfirmaer. Ifølge Der Spiegel peker dokumentene, som inkluderer e-post, spørreskjemaer, instruksjoner for intervjuere og datasett, på systematisk manipulering innen sektoren. Major investigation casts doubt on market research ethics and practices. The reliability and accuracy of market research conducted in Germany has been called into question after the news magazine Der Spiegel gained access to thousands of internal documents from a number of market research companies. According to Der Spiegel, the documents, which include emails, questionnaires, instructions for interviewers and data sets, point to systematic manipulation in the sector. (firstwordpharma.com 8.2.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet.

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden. (…) Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. (khrono.no 24.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge.

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (…) Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. (…) Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.) (…) »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

- Karikert om REKs tolkning av helseforskningsloven.

(Anm: - Karikert om REKs tolkning av helseforskningsloven. I Forskningsetikk nr. 3, desember 2017 har Ida Irene Bergstrøm en artikkel om hva slags prosjekter som hører inn under helseforskningsloven. Artikkelen har en slagside, ved at 6-7 personer i og utenfor REK/NEM argumenterer for at begrepet «forskning på helse og sykdom» har vært tolket for restriktivt, mens kun en enkelt (undertegnede) gis anledning til å forklare hvorfor en del prosjekter om menneskets normale funksjon kan falle utenfor Helseforskningsloven. (…) Diskusjonen om Helseforskningsloven dreier seg om hvorvidt prosjekter som omhandler friske menneskers psykiske og kroppslige funksjon hører under «helse og sykdom». Den aktuelle overskriften bidrar til å tåkelegge diskusjonen, og aktualiserer Piet Heins kjente Gruk: En yndet form for polemik, består i det probate trick at dutte folk en mening på, hvis vanvid alle kan forstå (etikkom.no 21.3.2018).)

(Anm: Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) (De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) (NENT) (NESH)). (mintankesmie.no).)

- Har ikke oversikt, forsker på det vi allerede vet.

(Anm: Har ikke oversikt, forsker på det vi allerede vet. Bergensbaserte The Evidence-Based Research Network mener det bør stilles krav til å utføre systematiske kunnskapsoppsummeringer før ny forskning iverksettes. (etikkom.no 21.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Bruker forskningsbevis som ikke finnes. Likestillingsministeren viser til forskning for å slå tilbake mot anklagen om at Norge diskriminerer menn. Men det finnes ingen forskning som beviser at hun har rett.

(Anm: Bruker forskningsbevis som ikke finnes. Likestillingsministeren viser til forskning for å slå tilbake mot anklagen om at Norge diskriminerer menn. Men det finnes ingen forskning som beviser at hun har rett. Norge anklages av overvåkningsorganet Esa for å diskriminere menn. Årsaken er at staten stiller ulike krav til menn og kvinner for at de skal få betalt foreldrepermisjon. Likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands kronargument er at ordningen faktisk virker positivt inn på likestillingen. Fedres rett til betalt permisjon er nemlig knyttet til det såkalte aktivitetskravet, det vil si om mødrene jobber eller studerer. (dn.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskere anklager medicinalindustri for at tilbageholde oplysninger. (- Ifølge offentlighedsloven har forskerne ret til at få protokollerne.)

(Anm: Forskere anklager medicinalindustri for at tilbageholde oplysninger. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. (…) Industrien ville ikke udlevere protokoller  Mikkel Marquardsen og kolleger har netop publiceret en artikel i det britiske, videnskabelige tidsskrift Journal of the Royal Society of Medicine (JRSM), hvor de beskriver de problemer, de stødte på, da de søgte om aktindsigt i forsøgsprotokoller fra 19 forskellige medicinalvirksomheder. (…) Oplysninger var streget over med sort Mikkel Marquardsen og kollegerne søgte de regionale videnskabsetiske komitéer i Danmark om aktindsigt i godkendte forsøgsprotokoller, fordi de arbejdede på et forskningsprojekt om, hvorvidt oplysningerne i protokollerne stemmer overens med den information, lægemiddel-producenterne har givet deres forsøgspersoner. Læs også: Gennemsigtighed i menneskeforsøg kan standse udvikling af ny medicinIfølge offentlighedsloven har forskerne ret til at få protokollerne. (jyllands-posten.dk 27.1.2018).)  

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- Granskninger av mislighold har i beste fall varierende kvalitet.

(Anm: Misconduct investigation reports are uneven at best. Here’s how to make them better. Retraction Watch readers may have noticed that over the past year or so, we have been making an effort to obtain and publish reports about institutional investigations into misconduct. That’s led to posts such as one about a case at the University of Colorado, Denver, one about the case of Frank Sauer, formerly of the University of California, Riverside, and this story on a case out of the University of Florida.
We’ve obtained the dozen-plus reports we’ve published so far by a variety of means, from public records requests to court documents to old-fashioned leaks. Reading these reports confirms what others — including the Office of Inspector General of the U.S. National Science Foundation — have found. Namely, the reports — which are subject to an inherent conflict of interest, given that institutions are investigating their own — are uneven at best. (retractionwatch.com 12.3.2018).)

(Anm: Retraction Watch (retractionwatch.com).)

- En tidligere forsker ved New York University forfalsket og / eller fabrikerte data i flere studier og søknader, ifølge U.S. Office of Research Integrity..

(Anm: Former NYU researcher falsified data in 3 papers, 7 grants: ORI. A former researcher at New York University falsified and/or fabricated data in multiple papers and grant applications, according to the U.S. Office of Research Integrity. Bhagavathi Narayanan has already retracted three papers, the result of missing original data. Among the three papers flagged by the ORI, only one remains intact: A 2011 paper in Anticancer Research. (retractionwatch.com 16.3.2018).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser.

(Anm: Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. Ledelsesstrukturen kritiseres. Danmark ligger lavt i målinger på forskningsfrihed i EU. Det kunne Videnskab.dk fortælle i efteråret. (…) Fredag kunne Politiken berette om flere forskere, der har oplevet, at de har været udsat for politisk pres. Politiken har spurgt 5.000 forskere, hvoraf 1.200 har udført forskning for ministerier eller styrelser. Af de 1.200 svarer knap 8 procent, at de »har oplevet, at ministerier eller styrelser ændrer i den endelige rapport, så væsentlige tal, grafer eller konklusioner er blevet udeladt i den endelige, offentliggjorte udgave af rapporten,« skriver Politiken. Undersøgelsen kommer i kølvandet på flere opsigtsvækkende historier om forskning, der er blevet kritiseret for indblanding og censur fra ministerier og styrelser, blandt andet den såkaldte Gylle-gate fra 2016, hvor det kom frem, at Miljø- og Fødevareministeriet havde fordrejet forskningsresultater før vedtagelsen af Landbrugspakken. (videnskab.dk 2.2.2018).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

- Folkesykdommene som ikke prioriteres.

(Anm: Folkesykdommene som ikke prioriteres. (…) Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder. (aftenposten.no 2.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Myten om Gjøkeredet. (- Gjøkeredetilstander borte. I en tid hvor «fake news» er på alles lepper, er det god grunn til å skille mellom myter og realiteter.) (- Fakta Serie: Psykiske lidelser Dette er første kronikk i en serie om psykiske lidelser.)

(Anm: Kronikk: Myten om Gjøkeredet | Andreassen, Friis og Røssberg. Svein Friis, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo. Ole A Andreassen, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo. Jan Ivar Røssberg, professor og overlege, Universitetet i Oslo. Det er fortsatt mye myter og stigmatisering rundt det å bli rammet av en psykisk lidelse. (…) Gjøkeredetilstander borte I en tid hvor «fake news» er på alles lepper, er det god grunn til å skille mellom myter og realiteter. (...) En sykehusinnleggelse er for mange det første nødvendige skrittet for å kunne lære seg å mestre sine psykiske plager. (…) Like viktig er det å unngå uttrykk som «havnet i psykiatrien». De bidrar til å forsterke stigma ved sykehusopphold og kan skremme folk fra å søke nødvendig hjelp. (aftenposten.no 21.12.2017).)

- Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis?

(Anm: Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis? (…) De siste 15 årene har vist at det ved psykiske lidelser også finnes endringer i kroppens immunsystem og tarmflora. Biologisk sett kan derfor psykiske lidelser ses som tilstander som affiserer hele organismen – ikke bare hjernen (4). (…) Vi mangler forskning på årsaker til maktmisbruk i helsevesenet, men lokal behandlingskultur er en god kandidat. (…) De nyeste medikamentgruppene som har fått bred anvendelse ble introdusert i 1990-årene (selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI, og «andregenerasjonsantipsykotika»). Parallelt med dette er det psykiske helsevernet utsatt for økende kritisk offentlig diskusjon. Det blir rettet kritikk mot bruken av tvang og medikamenter, men også mot bruken av diagnoser og, i noen tilfeller, mot selve synet på mennesket og dets autonomi. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- En tredjedel av kliniske forsøk som publiserer foreløpige resultater mislykkes i å rapportere endelige resultater, ifølge granskning.

(Anm: A third of clinical trials publishing interim findings fail to report final results, review finds. More than one third of clinical trials publishing interim findings fail to report final results and one in five change their conclusions in final publications, a review of randomised trials has found.1 Researchers searched PubMed for all randomised trials published between 1 January 2006 and 31 December 2015 reporting interim results, excluding pilot studies, protocols, and cancer trials reporting final primary results but interim secondary outcomes. They then searched for final publications and compared the findings, or contacted the authors if no final publication could be found. Results, reported in JAMA, showed that final results were published for only 61% of the 171 interim publications identified, after allowing sufficient time to have elapsed beyond study completion. (…) Studies where authors had positive disclosures were also more likely to have been published in journals with higher impact factors and to have received more media attention, potentially gaining greater interest from the research community and the public.BMJ 2018;360:k317 (Published 23 January 2018).)

(Anm: Characteristics of Interim Publications of Randomized Clinical Trials and Comparison With Final Publications. (…) Discussion Many interim publications reported analyses without mention of prespecification or any justification. Frequent nonpublication of final results means true treatment effects often remain unknown. Interim and final publications had similar journal and media prominence, and most reached similar conclusions. However, in 21%, clinicians could have been misled about whether an intervention was beneficial, harmful, or ineffective. Limitations include underestimation of interim publications (full text not searched), the final publication rate (missed publications or misclassified trials eligible for publication), and the extent of interim to final changes (only 1 key outcome analyzed). JAMA. 2018;319(4):404-406 (January 23/30, 2018).)

- De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke.

Most cases of research misconduct go undetected, conference told (De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke, ifølge konferanse)
BMJ 2008;336:913 (26 April)
Tvilsom forskningspraksis er vanlig og gjør sannsynligvis mer vitenskaplig skade enn de "tre store", som er fabrikasjon, forfalskning og plagiat, sa Nick Steneck, konsulent hos US Office of Research Integrity i forrige uke på en konferanse om utførelse av god forskningsatferd i Storbritannia. (...) (Questionable research practices are common and probably do more damage to science than the "big three" of fabrication, falsification, and plagiarism, said Nick Steneck, consultant to the US Office of Research Integrity, last week at a conference on the governance of good research conduct in the United Kingdom.)

I USA har prioriteten vært å eliminere alvorlig forskningsuredelighet, sa Professor Steneck, men nå er det mye mer oppmerksomhet på forebyggelse av "tvilsom forskningspraksis," som tar mange former, blant annet dårlig design, ufullstendig litteraturgjennomgang, unnlatelse av å rapportere enkelte bevis, ikke-rapporterte resultater, manglende evne til å deklarere interessekonflikter, og overflødig publikasjon. (...) (The priority in the United States had been to eliminate serious research misconduct, said Professor Steneck, but now much more attention is being paid to preventing "questionable research practices," which take many forms, including poor design, incomplete literature review, failure to report some evidence, unreported outcomes, failure to declare conflicts of interest, and redundant publication.)

Tvilsom forskningspraksis er rapportert hos 10 % til 50 % av forskerne. Fabrikasjon, forfalskning og plagiat kan være mer synlige, sa Professor Steneck, men tvilsom forskningspraksis har sannsynligvis større gjennomslagskraft. (...) (Questionable research practices are reported, however, by between 10% and 50% of researchers. Fabrication, falsification, and plagiarism may be more visible, said Professor Steneck, but questionable research practices probably have greater impact.)

- I Sverige vil man ha en egen nemnd for uredelighetssaker. (- Professor Margaretha Fahlgren vil ha behandling av slike saker bort fra de enkelte institusjonene. – Macchiarini-saken kunne vært stoppet tidligere, sier Margaretha Fahlgren til På Høyden.)

(Anm: I Sverige vil man ha en egen nemnd for uredelighetssaker. I kjølvannet av Macchiarini-skandalen vil Sverige trolig få en egen nemnd som skal behandle saker om uredelighet i forsking. Professor Margaretha Fahlgren vil ha behandling av slike saker bort fra de enkelte institusjonene. – Macchiarini-saken kunne vært stoppet tidligere, sier Margaretha Fahlgren til På Høyden. Hun er professor i litteraturvitenskap ved Uppsala Universitet, og har ledet arbeidet med utredningen «Ny ordning för att främja god sed og hantera oredelighet i forskning». Utredningen skal etter planen vedtas og tre i kraft fra 2019. Tirsdag var Fahlgren ved UiB for å fortelle om arbeidet som nå gjøres i Sverige. Det er enkelt å dra en parallell til skandalen knyttet til kirurgen Paolo Macchiarini, som var ansatt ved Karolinska Institutet. Men arbeidet med utredningen startet før den saken sprakk. (pahoyden.no 31.1.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada.

(Anm: KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada. I går tisdag meddelade Karolinska institutet på sin hemsida att universitetet, via rektor Ole Petter Ottesen, beslutat att fälla kirurgen Paolo Macchiarini och tre andra forskare för oredlighet i forskning. (lakemedelsvarlden.se 31.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

(Anm: Macchiarini, 3 co-authors found guilty of misconduct in 2015 paper. The Karolinska Institutet in Sweden has declared that once-lauded surgeon Paolo Macchiarini and three co-authors committed misconduct in a 2015 paper. The decision by KI’s vice chancellor will be followed by a request to retract the paper, published by the journal Respiration. (retractionwatch.com 31.1.2018).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Online fora gir investorer et tidlig varsel om suspekte vitenskapelige resultater. Forskere over hele verden bruker for tiden jevnlig Internett for å granske forskning etter at den har blitt publisert - inkludert det å kjøre egne analyser av dataene og oppdage feil eller svindel.

(Anm: Online forums give investors an early warning of shady scientific findings. Scientists around the globe nowadays regularly take to the internet to scrutinize research after it’s been published — including to run their own analyses of the data and spot mistakes or fraud. And as interest in this so-called post-publication peer review has swelled, one lawyer argues, biotech and pharma companies would do well to take note. If companies and their investors aren’t reading these sites, they may be the last to know when industry-funded research is called into question. The most prominent forum for these discussions is PubPeer, where anyone can create an anonymous account and comment on published research papers. Many of the posts on PubPeer point out instances of plagiarism and duplicated or manipulated images — all of which represent retractable offenses and serious scientific misconduct. (…) That was the case, for instance, in 2016 when Elisabeth Bik, then a researcher at Stanford, pointed out on PubPeer that five papers about cancer compounds being studied at Pfizer contained various identical images — a scientific no-no that suggested falsification of findings. The news rippled out from there. Researcher Min-Jean Yin was fired, and seven of her papers were eventually retracted. The site recently made it easier to track new comments on papers, through the creation of an alerts system whereby journals can subscribe to get immediate notification of new comments on papers they’ve published. As of the end of 2017, a dozen had done so, according to Brandon Stell, a co-founder of PubPeer. PubPeer hopes to expand that service to other subscribers in future. (…) For instance, in March 2014 a PubPeer poster pointed out problematic figures in articles from a group of cancer researchers at Wayne State University, in Detroit, some of which were conducted with funding from Karyopharm Therapeutics. One of the authors of those articles now has 19 retractions, and tried unsuccessfully to sue one of the PubPeer commenters. You heard it here first, biotechies: Ignore PubPeer at your peril. (statnews.com 30.1.2018).)

(Anm: PubPeer - The PubPeer database contains all articles. Search results return articles with comments. (pubpeer.com).)

(Anm: Video: Life Sciences Quarterly: The Use of Social Media and Mobile Applications in Clinical Trials & Recent Developments in Research Fraud. (ropesgray.com 14.12.2017).)

(Anm: Who reports more misconduct: Scientists in industry or academia? (retractionwatch.com 30.1.2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Minskat förtroende för medicinsk forskning. Macchiariniaffären bär skulden. Förtroendet för medicinsk forskning har minskat hos en tredjedel av svenskarna som känner till händelserna kring kirurgen. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2016).)

– Forskere som anklages for fusk bør beskyttes bedre. Forskerforbundet er bekymret for rettssikkerheten til forskere som blir anklaget for uredelighet.

(Anm: – Forskere som anklages for fusk bør beskyttes bedre. Forskerforbundet er bekymret for rettssikkerheten til forskere som blir anklaget for uredelighet. Blir du anklaget for uredelighet, får det store konsekvenser. Artikler kan bli trukket tilbake, du kan bli utelatt som framtidig samarbeidspartner. Anklagen vil ofte henge over deg, uavhengig av hva klagenemda eller granskingsutvalget konkluderer med. – Forskningsmiljøene agerer knallhardt mot en forsker som har fått påstander om uredelighet mot seg, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp, til Forskerforum. (…) Hun deltok i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens høring om den nye forskningsetikkloven. Arbeidet med revidering av lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble intensivert vår og sommer 2015. I september i 2016 var det endelige lovforslaget klart. (forskning.no 16.12.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (unews.utah.edu 15.12.2014.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Anmälningar om forskningsfusk ökar. Nu beslutar regeringen att utöka expertgruppen för oredlighet i forskning för att kunna hantera alla ärenden.

(Anm: Anmälningar om forskningsfusk ökar. Nu beslutar regeringen att utöka expertgruppen för oredlighet i forskning för att kunna hantera alla ärenden. (…) Utredningar kopplade till Macchiarini-skandalen och forskningsfusket kring konstgjorda hornhinnor vid Linköpings universitet har gjort att antalet ärenden under 2016 har ökat kraftigt. Expertgruppens medlemmar har fått mer jobb på sina bord. (lakemedelsvarlden.se 14.12.2016).)

(Anm: Forskning: Der vrides, sløses – og fifles. Langtfra al forskning er valid. Tvivlsomme resultater kendes fra mange videnskabelige områder, og det er et stort problem, bl.a. fordi fejlbehæftede forskningsresultater bliver brugt som udgangspunkt for samfundsmæssige beslutninger – eller som grundlag for behandling i den lægelige verden. I 2015 skabte en artikel i det videnskabelige tidsskrift Science røre. Artiklen beskrev, hvordan man havde forsøgt at efterprøve 100 psykologiske eksperimenter, som alle er blevet udgivet i kendte tidsskrifter. Det lykkedes kun med en tredjedel af forsøgene, og der blev talt om en krise inden for psykologien. (jyllands-posten.dk 26.8.2016).)

(Anm: Psychiatrist who was cleared by first tribunal is struck off. A psychiatrist who initially escaped sanction for falsifying documents has been struck off the UK medical register after his case was sent back to the Medical Practitioners Tribunal Service (MPTS) by the High Court. BMJ 2016;354:i5207  (Published 23 September 2016).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler.

(Anm: Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler. Prominent celecoxib researcher admits fabricating data in 21 articles. BMJ 2009;338:b966 (9 March).)

(Anm: Celebra (Celebrex; celecoxib) (mintankesmie.no).)

- Undersøgelse: Danskerne har stor tillid til forskere. Men videnskaben risikerer også at blive påvirket af den manglende tillid til andre institutioner, mener forsker. (- Manglende tillid til medier, politikere og statslige institutioner kan smitte af på tilliden til videnskaben.)

(Anm: Undersøgelse: Danskerne har stor tillid til forskere. Men videnskaben risikerer også at blive påvirket af den manglende tillid til andre institutioner, mener forsker. Danskerne har størst tillid til forskere på universiteterne, viser en undersøgelse, som YouGov har foretaget for Uddannelses- og forskningsministeriet. Det skriver ministeriet i en pressemeddelelse. (…) Historien kort - Undersøgelsen er spinkel og kan ikke sige noget om en tendens eller udvikling, mener forsker. - Uddannelses- og forskningsminister Søren Pind har sat fokus på tilliden til videnskaben i ny forskningspolitisk strategi. - Manglende tillid til medier, politikere og statslige institutioner kan smitte af på tilliden til videnskaben. (videnskab.dk 18.12.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige.

(Anm: Identifikasjon av bias resultatrapportering i randomiserte forsøk på PubMed: gjennomgåelse av publikasjoner og undersøkelse av forfattere. (Identifying outcome reporting bias in randomised trials on PubMed: review of publications and survey of authors. (…) Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige. (...) (Conclusions Incomplete reporting of outcomes within published articles of randomised trials is common and is associated with statistical non-significance. The medical literature therefore represents a selective and biased subset of study outcomes, and trial protocols should be made publicly available.) BMJ 2005;330:753 (2 April).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten. (- Aftenposten og Forskningsrådet arrangerer debatt under åpningen av Forskningsdagene:)

(Anm: Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning. (…) Aftenposten og Forskningsrådet arrangerer debatt under åpningen av Forskningsdagene: Klikk her for å se informasjon om arrangementet. Utrolig viktig å ta dette alvorlig Mistilliten til forskningen får direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til å reagere (…) – Men er norske forskere farget av egne meninger? – Nei, det vurderer jeg slik at de ikke er. Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten. (…) Samset har forståelse for at noen tror forskere kan misbruke sin rolle, særlig når det er snakk om forskning som kan fremme kommersielle aktørers interesser. I tillegg tror Samset forskere kan virke arrogante på folk. (aftenposten.no 17.9.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. (- For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet.)

(Anm: Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. – Som forskere opptatt av god fiskehelse, føler vi oss forpliktet til å rope varsko nå. For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet. Les også: Laks med bismak (dn.no 30.12.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. (- Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også.)

(Anm: Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner og ordfører Hitra. Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. Når oppdrettere slår seg til langs norskekysten får de bruke våre viktigste narturressurser, som store sjøområder. Dette må lokalsamfunnene få mer penger for enn i dag. Stortinget diskuterer nå hvordan storsamfunnet best skal legge til rette for at Norge kan ta ut potensialet i norsk oppdrettsnæring, samtidig som oppdrettsnæringa kan ta et større samfunnsansvar. Da er det viktig at resultatet ikke blir en skatt som forsvinner i statskassen, men at midlene går til kommunene som er vertskap. Det vil gi bedre rammer for næringen og gjøre næringen til en enda sterkere samfunnsbygger. (…) Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også. (nrk.no 31.5.2018).)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Fann sår på forsøksfisk under inspeksjon - institutt pålagt tiltak. Mattilsynet fann fleire laks med snutesår under inspeksjon hos Institutt for biovitskap.

(Anm: Fann sår på forsøksfisk under inspeksjon - institutt pålagt tiltak. Mattilsynet fann fleire laks med snutesår under inspeksjon hos Institutt for biovitskap. – Me er opptekne av at fisken skal ha det best mogleg, seier professor Frank Nilsen. (…) Verka skremde I november i fjor var Mattilsynet på inspeksjon hos Institutt for biovitskap. Dei fann fleire fisk med sår på snuten. – Under inspeksjonen vart det observert ferske sår på snuten til eit fleirtal av fiskane. Såra såg ut til å ha utvikla seg over tid. Fiskane viste fleire gongar teikn på å verta skremde av personar i oppstallingsrommet, med tilhøyrande kollisjonar med karveggen. (pahoyden.no 29.1.2019).)

- Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen. (– Hjerteproblemer av ulike typer rammer oppdrettsfisk, men vi vet lite om årsakene, sier Ida Beitnes Johansen.)

Blir syke av stress
aftenposten.no 25.3.2011
Får for store hjerter - Smaker dårligere

Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen.

De siste tre og et halvt år har stipendiat Ida Beitnes Johansen ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, dokumentert de fysiske konsekvensene i hjertet og hjernen av stress hos fisk. Det hun fant, var forvokste fiskehjerter i den gruppen av fisk som viste dårligst evne til å takle stress. – Hjerteproblemer av ulike typer rammer oppdrettsfisk, men vi vet lite om årsakene, sier Ida Beitnes Johansen.– Ved å studere forekomsten av stresshormonet kortisol,som finnes både hos fisk og mennesker, har jeg sett hvordan for høye nivåer kan føre til sykdom og hjertelidelser. (...)

– Meningsløs forskning. Norske forskningsetikere reagerer også på at forskerne bak hver femte studie ikke har gjort informasjonen tilgjengelig. (- Av 54 studier som ble godkjent i 2007 og 2008 og siden satt i gang, er resultatene fra 43 studier offentliggjort, mens en studie fortsatt pågår.)

(Anm: Hver femte studie på norske pasienter er gjemt eller glemt. Norske pasienter stiller kroppen sin til rådighet for forskere og legemiddelindustrien. Men i en av fem studier er innsatsen forgjeves: Resultatene fra undersøkelsen havner i en skuff eller forskerne kan ikke fortelle hva som skjedde med dem. I hver femte studie som tester behandling på norske pasienter, er resultatene ikke publisert, eller forskerne kan ikke fortelle hva som skjedde med dem. Det har forskning.no avdekket gjennom en kartlegging av to årganger med godkjente studier. (…) forskning.nos kartlegging av medisinsk forskning. (…) I hver femte studie på norske pasienter er resultatene ikke publisert, eller umulige å finne. Det gjelder forskning på diabetes type 2, føflekkreft, lymfekreft, KOLS, trening hos eldre, tarmsykdom, kneprotesekirurgi, gastroskopi, lyskebrokk hos spedbarn og slitasjegikt. (…) Av 54 studier som ble godkjent i 2007 og 2008 og siden satt i gang, er resultatene fra 43 studier offentliggjort, mens en studie fortsatt pågår. Men åtte studier har vi fått bekreftet at ikke er publisert og i to tilfeller forteller ikke forskerne oss hva som skjedde med resultatene. (forskning.no 27.11.2017).)

(Anm: An analysis of the clinical development of drugs in Norway for the year 2000: the completion of research and publication of results. (…) RESULTS: The final analysis revealed that 245 research projects on the clinical development of drugs had been started in 2000. Of these, 178 (73%) completed the research phase as planned. The results of 131 (54%) of these projects were published in a scientific journal, and another 34 (14%) were reported as a congress abstract or as report to a sponsor; 80 (33%) were not published at all. Industrial sponsors seemed to promote both the completion of the research process and the publication of results in scientific journals. Eur J Clin Pharmacol. 2009 Mar;65(3):315-8.)

– Regjeringen gjør ingenting for å sikre publisering av forskning.

(Anm: – Regjeringen gjør ingenting for å sikre publisering av forskning. SV er bekymret. Kunnskapsdepartementet har ingen nye tiltak for at resultatene fra forskning på norske pasienter skal bli kjent. – Det har vært forsvinnende stille. Regjeringen har ikke gjort noe som helst for å sikre publisering, hevder Mona Lill Fagerås i Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. forskning.nos kartlegging av forskning på norske pasienter viser at hver femte kliniske studie ikke blir publisert, eller at det er umulig å få svar fra forskerne om hvor resultatene finnes. - Les mer:  Hver femte studie på norske pasienter er gjemt eller glemt– Det vil jeg si er alvorlige tall. Det viser behovet for at man får et system for å registrere og rapportere forskningen, sier Fagerås til forskning.no. (forskning.no 27.11.2017).)

- Langsiktig satsing på forskning og utvikling. Regjeringen har nådd sitt mål, om ett prosent av BNP til forskning og utvikling. Nå er det næringslivets tur, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i dette innlegget.

(Anm: Langsiktig satsing på forskning og utvikling. Regjeringen har nådd sitt mål, om ett prosent av BNP til forskning og utvikling. Nå er det næringslivets tur, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i dette innlegget. Under denne regjeringen har det vært et taktskifte i satsingen på forskning og utvikling (FoU). Inkludert neste års budsjett har bevilgningene økt med 9,2 milliarder kroner siden vi tiltrådte. (khrono.no 9.12.2017).)

- Forskningsintegritet er blitt selvtilfreds og mangler åpenhet, hører parlamentsmedlemmer. Eksperter har fortalt parlamentsmedlemmer at forskning lider av selvtilfredshet, mangel på transparens (åpenhet), dårlige statistiske ferdigheter, og for mye vekt blir lagt på "spennende" forskning.

(Anm: Research integrity has become complacent and lacks transparency, MPs hear. Experts have told MPs that research is suffering from complacency, a lack of transparency, poor statistical skills, and too much weight being given to “exciting” research. The concerns were raised during an evidence session of the parliamentary science and technology committee’s inquiry into research integrity, held on 24 October. MPs asked witnesses for their opinion on the current state of research integrity, to which Ottoline Leyser, former chair of the steering group on the culture of scientific research at the Nuffield Council on Bioethics, said that a culture had developed “where people are rewarded for being right and being exciting.”BMJ 2017;359:j4945 (Published 25 October 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen. (- Så langt har de skeptiske rett. Usikker og ubekreftet forskning er likevel ikke et argument for å tro på noe annet. Det er tvert imot et argument for bedre begrunnet kunnskap.)

(Anm: Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen. Øyvind Østerud Professor i statsvitenskap, UiO. Når fortjener vitenskapen tillit? Norges forskningsråd fikk nylig gjennomført en studie av hvilken tillit befolkningen har til forskning, med blandet resultat. En viss skepsis er berettiget. Forskningen er foreløpig og prøvende, og det er feil å tro på forskning. Så langt har de skeptiske rett. Usikker og ubekreftet forskning er likevel ikke et argument for å tro på noe annet. Det er tvert imot et argument for bedre begrunnet kunnskap. (aftenposten.no 16.10.2017).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til.) (- Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted.

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Bevis fra 1970 om sukkers virkninger på helse har aldri sett dagens lys. En forskningsgruppe hos sukkerindustrien hadde bevis på en sammenheng mellom bruk av sukrose og kardiovaskulær sykdom og blærekreft for nesten et halvt århundre siden, har forskere funnet, men forskningen ble stanset.

(Anm: Evidence from 1970 on sugar’s effects on health never saw light of day. A sugar industry research group had evidence of an association between sucrose consumption and cardiovascular disease and bladder cancer nearly a half century ago, researchers have found, but the research was discontinued. The charge comes from a team of researchers from the University of California, San Francisco, who analysed archived internal documents and other papers from the Sugar Research Foundation and groups that succeeded it. Groups associated with the sugar industry have repeatedly claimed that sucrose does not have any metabolic effects related to chronic disease other than those associated with its energy content. The new analysis, published in PLoS Biology,1 dismisses those claims and states that the industry knew of evidence to the contrary as early as 1970. BMJ 2017;359:j5379  (Published 21 November 2017).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Fryktar fleire arbeidsplassar skal gå tapt med auka sukkeravgift. (- Negotia er ein arbeidstakarorganisasjon som har fleire medlemmar i mat- og drikkebransjen.)

(Anm: Fryktar fleire arbeidsplassar skal gå tapt med auka sukkeravgift. Forbundsleiaren i Negotia meiner regjeringa og samarbeidspartia bommar kraftig med auken i sukkeravgifta. (…) – Det forverrar konkurransesituasjonen for heile næringa. Vi forstår intensjonen bak det, men vi meiner at reduksjonen må skje i samarbeid med bransjen sjølv. Det er det som gjev dei varige løysingane vi er ute etter, seier Monica Paulsen, forbundsleiar i Negotia. Negotia er ein arbeidstakarorganisasjon som har fleire medlemmar i mat- og drikkebransjen. (…) Trur pengane går rett ut att Auken i avgifta skal gje to milliardar kroner inn i statskassa. Men dei pengane vil fort gå med til andre ting, trur Paulsen. – Ein av konsekvensane er stor fare for at mange arbeidsplassar innanfor desse næringane vil gå tapt. (nrk.no 28.11.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Forskare på Karolinska fälls för forskningsfusk. Artiklarna i bland annat the Lancet som Paolo Macchiarini och medförfattare skrivit baserades på forskningsfusk.

(Anm: Forskare på Karolinska fälls för forskningsfusk. Artiklarna i bland annat the Lancet som Paolo Macchiarini och medförfattare skrivit baserades på forskningsfusk. Det konstaterade Centrala etikprövningsnämnden, CEPN, som idag presenterade sitt yttrande. CEPN har haft i uppdrag att granska redligheten i sex artiklar publicerade i vetenskapliga tidskrifter, två av dem i the Lancet, efter skandalerna med kirurgen Paolo Macchiarini. Artiklarna är de viktigaste som publicerats som handlar om Paolo Macchiarinis forskning i Sverige och transplantationerna av luftstrupar på patienter. (lakemedelsvarlden.se 30.10.2017).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Responsen på "kreftlegemiddelskandalen" må fullt ut involvere pasienter - et essay av Tessa Richards. (- Triggeren for flere artikler i BMJ om at godkjenningen av de fleste kreftlegemidler hos legemiddelkontrollene European Medicines Agency og US Food and Drug Administration var basert på "syltynne eller uprøvde surrogatutfall". Virkningen av disse legemidlene var i begrenset grad blitt studert over tid og synes sjelden å levere "klinisk meningsfull nytte".)

(Anm: The responses to the “cancer drugs scandal” must fully involve patients—an essay by Tessa Richards. After finding that most new cancer drugs appear to confer little clinical benefit, The BMJ’s Tessa Richards reflects on her cancer journey and argues that decision making in cancer must improve, to involve patients at every level. It sometimes feels as though the frequency of “healthcare scandals” is increasing. The veil is lifted, and the public gets disturbing new insight into healthcare’s harsher realities. The Mid Staffordshire scandal was a notable example1; the US opioid crisis a more recent one.2 Last month, what might be termed a “cancer drugs scandal” hit the headlines. The trigger was a package of articles in The BMJ laying bare that the approval of most cancer drugs by the European Medicines Agency and the US Food and Drug Administration in 2008-13 was based on “flimsy or untested surrogate outcomes.” To the limited extent that the impact of these drugs has been studied over time, they seldom appear to deliver “clinically meaningful benefit.”3 A Mail Online headline was blunt: “The costly cancer drugs that don’t help patients.”4 BMJ 2017;359:j4956 (Published 31 October 2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

– Forskere bør ikke løfte fram enkeltfunn. - Å vise fram løsrevne enkeltfunn kan også bidra til å bringe forskningen i vanry, advarer Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. (- Å få mer kritisk journalistikk og mer kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap som presenteres i massemedier og i sosiale medier, er en av våre viktigste målsetninger.)

(Anm: - Forskere bør ikke løfte fram enkeltfunn. - Å vise fram løsrevne enkeltfunn kan også bidra til å bringe forskningen i vanry, advarer Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Det er faktisk forskjell på vanlige folks meninger og forskerbasert kunnskap. Selv om journalister - og noen ganger forskerne - gjør sitt beste for å fragmentere virkeligheten, ifølge John-Arne Røttingen. (…) Noen færre – to av fem – mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter. Det skriver Universitetsavisa. Halvparten av panelet på 2000 respondenter er enige i at media og journalister bare presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter. - Alarmen bør gå, sa Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen i et intervju med Aftenposten. Men bør den egentlig det? (…) Sunn og usunn mistillit - Å få mer kritisk journalistikk og mer kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap som presenteres i massemedier og i sosiale medier, er en av våre viktigste målsetninger. Vi ønsker at man fra tidlig i utdanningsløpet av skal lære seg å forholde seg kildekritisk og kritisk til metode i allmennhet. Og det er klart at forskning er kritisk virksomhet, og ny forskning skal brynes både mot fagfeller og etter at den er publisert. Men så er poenget at publisert forskning er såpass grundig kvalitetssikret, at funnene den presenterer ikke må likestilles med det du kan kalle meninger eller ren synsing. Vi ønsker både tillit til forskningen og kritisk refleksjon både rundt forskning og annen kunnskap som presenteres. (pahoyden.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

– Lederartikler. Kan legemidler mot kreft forbedre overlevelse eller livskvalitet? Ifølge vårt reguleringssystem som ligger med brukket rygg trenger du ikke å vite.

(Anm: Lederartikler. Kan legemidler mot kreft forbedre overlevelse eller livskvalitet? Ifølge vårt reguleringssystem som ligger med brukket rygg trenger du ikke å vite. Editorials. Do cancer drugs improve survival or quality of life? You don’t need to know, according to our broken regulatory system. You don’t need to know, according to our broken regulatory system. When in the lifecycle of a cancer drug should an improvement in survival or quality of life be demonstrated? Some people argue that these benefits should be clearly evident before marketing. Others, me included, believe that for some indications, including terminal cancers with few treatment options, a drug might receive provisional approval based on surrogate outcomes (such as tumour shrinkage or progression-free survival), with overall survival or quality of life assessed after market authorisation. Although there is no consensus, the one answer that seems absolutely unjustifiable is never. And yet, this is often what happens, according to two recent studies. The first found that between 2008 and 2012 the US Food and Drug Administration approved most uses of cancer drugs without evidence of survival or improved quality of life (67%, 36/54).1 Among the 36 such approvals, only five (14%) uses were shown later to improve survival compared with existing treatments or placebo after a median of 4.4 years on the market. The linked paper by Davis and colleagues (doi:10.1136/bmj.j4530) extends these findings.2 In their study of cancer drugs approved by the European Medicines Agency between 2009 and 2013, 57% (39/68) had no supporting evidence of better survival or quality of life when they entered the market. After a median of 5.9 years on the market, just six of these 39 (15%) agents had been shown to improve survival or quality of life. BMJ 2017;359:j4528 (Published 04 October).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

– Konklusjoner Denne systematiske evalueringen av onkologi-godkjenninger av EMA i 2009-13 viser at de fleste legemidler kom på markedet uten bevis på nytte mht. overlevelse eller livskvalitet. I løpet av minst 3,3 år etter markedstilgang var det fortsatt ikke noe bevis for at disse legemidlene enten forlenger eller forbedret livet for de fleste kreftindikasjoner. Når det var overlevelsesgevinst over eksisterende behandlingsalternativer eller placebo, var de ofte marginale.

(Anm: Availability of evidence of benefits on overall survival and quality of life of cancer drugs approved by European Medicines Agency: retrospective cohort study of drug approvals 2009-13. Abstract Objective To determine the availability of data on overall survival and quality of life benefits of cancer drugs approved in Europe. (…) Conclusions This systematic evaluation of oncology approvals by the EMA in 2009-13 shows that most drugs entered the market without evidence of benefit on survival or quality of life. At a minimum of 3.3 years after market entry, there was still no conclusive evidence that these drugs either extended or improved life for most cancer indications. When there were survival gains over existing treatment options or placebo, they were often marginal. BMJ 2017;359:j4530 (Published 04 October 2017).)

- Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil.

(Anm: Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil. FAKTISK: Basert på tall fra én undersøkelse gjennomført i 2017, fastslår Aftenposten at nordmenn har økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det finnes det ikke dekning for å påstå. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger.

(Anm: Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger. (Drug researcher up to ten retractions. A pharmaceutical researcher has received his tenth retraction. The reason, once again: duplicating his previous work. Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, lost a 2011 paper this month after journal editors identified “substantial duplication of an earlier published paper.” According to the notice, the authors failed to cite the previous work and to disclose that the manuscript had been published or was under consideration elsewhere. (retractionwatch.com 30.5.2017).)

(Anm: OSU researcher under investigation corrects paper cited 500 times. An EMBO journal has issued a well-cited correction for a 2012 review co-authored by a cancer researcher under investigation. Carlo Croce, the last author on the review, has been beleaguered by misconduct accusations that have followed him for years (recently described in a lengthy article in the New York Times), and his university has recently re-opened an investigation into his work.  (retractionwatch.com 9.6.2017).)

(Anm: Weekend reads: A demand for a CRISPR paper retraction; a weak data-sharing policy; can we trust journals? The week at Retraction Watch featured a study suggesting that 2% of studies in eight medical journals contained suspect data, and the announcement of a retraction on a professor’s blog. Here’s what was happening elsewhere: (…) (retractionwatch.com 10.6.2017).)

- CRISPR-studie som fikk aksjer til å falle kraftig er trukket tilbake.

(Anm: CRISPR paper that sent stocks tumbling is retracted. A scientific paper that purported to lay bare serious flaws in the gene-editing tool known as CRISPR and briefly tanked shares of genome-editing companies has been retracted by its publisher. The paper, published last year in Nature Methods, claimed that CRISPR wreaked havoc on the genome, causing hundreds of unintended mutations in mice — and that the algorithms typically used to detect these changes were routinely missing them. Such “off-target effects” had been on scientists’ radars for months, and many said they had begun to develop workarounds to help detect and even mitigate any effects. The news still sent the stock for CRISPR companies like Editas Medicine and Intellia Therapeutics tumbling. (statnews.com 31.3.2018).)

(Anm: Journal alerts readers to “technical criticism” of CRISPR study. A Nature journal has posted a editor’s note to a recent letter on potential unintended consequences of CRISPR gene editing, after an executive at a company trying to commercialize the technology said the paper should be retracted. The original article, published on May 30 as a correspondence in Nature Methods, suggested that using CRISPR in mice can lead to unexpected mutations. But last week, the journal added an “Editorial note” online. Nature Methods says the notice is not an expression of concern, which would be a stronger suggestion that the paper is problematic; it simply wants to alert readers to the fact that, as the note states: «…the conclusions of this paper are subject to criticisms that are being considered by editors. A further editorial response will follow the resolution of these issues. (retractionwatch.com 21.6.2017).)

- Genredigering for kreftforebygging kan faktisk forårsake kreft. CRISPR-Cas9 er et spennende genredigeringsverktøy som forskere håper de vil kunne bruke til å forebygge kreft. (- Men mens genredigering - og spesielt et presisjonsredigeringsverktøy som heter CRISPR-Cas9 - har blitt sagt å være løfterik, advarer ny forskning om at vi ville være fornuftig på dette tidspunktet ikke å trekke noen konklusjoner.)

(Anm: Gene editing for cancer prevention may actually cause cancer. CRISPR-Cas9 is an exciting gene editing tool that scientists hope they will be able to use in preventing cancer. However, a new study warns that the use of this very strategy could actually increase the risk of cancer. (…) The past few years have seen a rising interest in the development of genome editing, or "gene editing." Gene editing is the use of highly sensitive and precise technologies that let specialists alter segments of human DNA for therapeutic purposes. More specifically, scientists are interested in intervening in the genetic variants that may raise someone's risk of developing certain diseases, including cancer. But while gene editing — and specifically a precision editing tool called CRISPR-Cas9 — has been said to show promise, new research warns that we would do well not to jump to any conclusions just yet. Two independent research articles now published in the journal Medicine Now both report that gene editing tools may, in fact, inadvertently boost the risk of cancer by disrupting a very fine cellular mechanism. One study — conducted by Dr. Emma Haapaniemi and colleagues from the Karolinska Institutet in Stockholm, Sweden, and the University of Helsinki in Finland — has now discovered that using CRISPR-Cas9 to edit DNA in human cells may have undesirable consequences. (medicalnewstoday.com 12.6.2018).)

- Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.)

(Anm: Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. I mange år markedsførte GlaxoSmithKline og dets forgjenger, SmithKline Beecham, Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin) som et antidepressiva som ville redusere risikoen for selvmord hos deprimerte pasienter. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.) (In May 2006, after further analyses of a broader set of data, Glaxo added a warning to Paxil’s label and wrote a letter to health care providers cautioning that among adults of all ages with major depressive disorder, “the frequency of suicidal behavior was higher in patients treated with paroxetine compared with placebo” — a statistically significant 6.7 times higher.”) (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- FDA ser gjennom fingrene med varselsignaler (rødt flagg) i tester på esketamin (Ketanest; Spravato etc.).

(Anm: FDA ser gjennom fingrene med varselsignal (rødt flagg) i tester på esketamin (Ketanest; Spravato etc.). (- Problemet ifølge kritikere er at legemiddelprodusenten Janssen forsynte FDA med i beste fall beskjedne bevis på at det virket og da bare i begrensede forsøk. De presenterte ingen informasjon om sikkerheten til Spravato ved langvarig bruk over 60 uker. Og tre pasienter som fikk legemidlet, som døde ved selvmord under kliniske studier, sammenlignet med ingen i kontrollgruppen, hvilket reiste rødt flagg, som Janssen og FDA avfeide.) (- FDA, under politisk press, godkjente det likevel raskt via «green-light drugs», en snarvei som tillates brukt ved livstruende tilstander.) (mdedge.com Publish date: June 12, 2019).)

(Anm: Janssen Announces U.S. FDA Approval of SPRAVATO™ (esketamine) CIII Nasal Spray for Adults with Treatment-Resistant Depression (TRD) Who Have Cycled Through Multiple Treatments Without Relief. (janssen.com - Mar 05, 2019).)

(Anm: Esketamine, sold under the brand names Ketanest and Spravato, among others,[2][3] is a medication used as a general anesthetic and for treatment-resistant depression.[4][1] Esketamine is used as a nasal spray or by injection into a vein.[4][1] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ketamine is a medication mainly used for starting and maintaining anesthesia.[18] It induces a trance-like state while providing pain relief, sedation, and memory loss.[19] Other uses include for chronic pain, sedation in intensive care, and depression.[20][21][13][22] Heart function, breathing, and airway reflexes generally remain functional.[19] Effects typically begin within five minutes when given by injection and last up to about 25 minutes.[18][23 (en.wikipedia.org).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

– Erik Platz, cand.psyk. (- Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt.) (- Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: "Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.")

(Anm: Erik Platz, cand.psyk. Odense Psykiatrien må nytænkes. Somatiske sygdomme kan måles, og målrettet behandling iværksættes. Med psykiatriske lidelser forholder det sig anderledes. Det kræver nytænkning. (…) Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt. (…) Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: »Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.« (…) »Da antidepressiva sandsynligvis ikke virker, hvorimod de giver mange skader, herunder dødsfald, personlighedsændringer, seksuelle forstyrrelser og afhængighed, skal vi ikke bruge dem overhovedet.« »Vi bør heller ikke bruge adhd-medicin. De kan ganske vist give kortvarig lindring, men er direkte skadelige, når de anvendes i længere tid, hvilket næsten altid er tilfældet.« »Antipsykotika dræber mange mennesker og ødelægger mange flere menneskers liv, og det er sandsynligt, at vi kunne bruge benzodiazepiner til de samme indikationer.« (jyllands-posten.dk 14.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. (- Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo.)

(Anm: Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. NEW YORK (Side3): Klimaskeptikere liker å vise til at forskningen på klimaendringene og menneskehetens påvirkning ikke er hundre prosent enstemmig. (…) En gruppe forskere har nemlig forsøkt å reprodusere resultatene til de 3 prosentene som motsier 97 prosent av forskningen – og de konkluderer med at disse 3 prosentene alle inneholder feil eller mangler. (…) Til sammen er det snakk om 38 studier som det siste tiåret har benektet menneskeskapt global oppvarming. Mange av disse studiene ignorerte enkelte elementer og fremhevet andre, viser gjennomgangen til sju forskere som forsøkte å gjenskape disse 38 studiene. To av disse forskerne er norske: Rasmus Benestad og Hans Olav Hygen. (…) Jeg fikk spørsmål fra én som lurte på om jeg kunne avkrefte en ny studie, og tenkte først at det var forferdelig mye arbeid, men så tenkte jeg at det kunne være interessant å se om det var likheter. Så gikk jeg igjennom flere, sammen med noen kolleger, og fant at det var mange forskjeller, men det som var felles, er at de hadde vært svært selektive, sier Benestad til Nettavisen. - Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo. Han er påpasselig med å nevne at det finnes feil og mangler blant de 97 prosentene også. (side3.no 17.9.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: Regulatory data are hidden in plain sight. The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Nylig lansert AI-programvare skriver studier for deg - hva kan gå galt?

(Anm: Newly released AI software writes papers for you — what could go wrong? This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. The program, dubbed “Manuscript Writer,” uses artificial intelligence (AI) to generate papers, according to the company that created it, sciNote LLC. A spokesperson explained the software generates a first draft the scientist should revise, and won’t write the Discussion, “the most creative and original part of the scientific article.” But can it provide any coherent text? According the release from sciNote, Manuscript Writer (an add-on to the company’s Electronic Lab Notebook, or ELN): …has the ability to significantly simplify the process of preparing scientific manuscripts by using the technological advances in machine learning and artificial intelligence. Recognizing the importance of timely publication of scientific findings by the global scientific community, the add-on aims to significantly reduce the time taken to prepare initial content. By drawing upon data contained within the ELN and references that are accessible in open access journals, to provide a structured draft for the author to then edit and develop further. A spokesperson told us the company’s ELN is the first to generate scientific articles. What about avoiding the problems that sometimes befall paper mills, such as plagiarism? We asked someone with experience investigating paper mills, Charles Seife at New York University. Seife said he couldn’t speak from experience about Manuscript Writer, as he doesn’t have it on his computer, but it seems “dodgy:” (…) (retractionwatch.com 9.11.2017).)

- Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. (- Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten.)

(Anm: Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten, sier forsker og advokat Síle Lane. Denne manglende informasjonen koster penger, tid og til og med folks liv. (Science. The hidden truth about our prescription medications. Much of the data from clinical trials is withheld from the public, says scientist and advocate Síle Lane. This missing information is costing money, time and even people’s lives.) (ted.com 14.6.2017).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Medisinske tidsskrifter har et Fake News Problem. Med hjelp fra legemiddelfirmaer tjener Omics International millioner idet de lager uro i det vitenskapelige samfunnet med mangelfulle publikasjoner.

(Anm: Medical Journals Have a Fake News Problem. With help from drug companies, Omics International is making millions as it roils the scientific community with sketchy publications. (…) A Pfizer paper on the financial burden of chronic lower-back pain published in 2014 in Omics’s Journal of Pain & Relief suggests the pharmaceutical company may have had an interest in skipping the traditional journals’ review processes. Based on a survey of just 106 people it concluded that direct and indirect costs of severe back pain ranged from $11,800 to $25,051 per patient annually. Such figures could be used to justify a medication’s price to patients and their health plans. The New England Journal of Medicine, for example, will rarely publish cost studies, because they’re notoriously unreliable. “It’s very easy to just drive the results to a conclusion that you want,” says John Ioannidis, a professor of medicine, biomedical data science, and statistics at Stanford. The Pfizer paper was “not very transparent, so it’s hard to see if their calculations are accurate.” (bloomberg.com 29.8.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- AT UNDERSØGE LÆRING fokuserer med afsæt i empiriske undersøgelser på, hvordan man kan udforske læring og læreprocesser, og hvilke krav man bør stille til forskningsprocessen.

(Anm: At undersøge læring. Viden om læring og læreprocesser spiller i dag en central rolle i mange forskellige sammenhænge og danner baggrund for vurderinger og afgørelser med vidtrækkende betydning. Dette gælder ikke mindst inden for pædagogik og didaktik, udvikling af læringsressourcer, organisationsudvikling, arkitektur og design af uddannelsesinstitutioner, samt lovgivning og reformarbejde inden for uddannelse, undervisning og pædagogik. AT UNDERSØGE LÆRING fokuserer med afsæt i empiriske undersøgelser på, hvordan man kan udforske læring og læreprocesser, og hvilke krav man bør stille til forskningsprocessen. (samfundslitteratur.dk 1.8.2017).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

– Fant mistenkelige mønstre i medisinsk forskning. (– Det er veldig skremmende at vi kanskje behandler pasienter basert på falske funn, sier redaktør Andrew Klein til avisa The Guardian.)

Fant mistenkelige mønstre i medisinsk forskning
forskning.no 12.6.2017
Studier med usannsynlig statistikk kan være tegn på juks.

En britisk lege har sett nærmere på mer enn 5000 medisinske studier publisert i åtte vitenskapelige tidsskrifter, blant annet prestisjetunge Jama og New England Journal of Medicine.

90 av studiene hadde mistenkelig statistikk.

Dette er kliniske studier, altså forskning på mennesker. Konsekvensene av feil er dermed potensielt store. Det påpeker en av redaktørene for Anaesthesia, et av tidsskriftene som er undersøkt og som også har trykket den nye gjennomgangen.

– Det er veldig skremmende at vi kanskje behandler pasienter basert på falske funn, sier redaktør Andrew Klein til avisa The Guardian. (…)

(Anm: Dozens of recent clinical trials may contain wrong or falsified data, claims study. Fresh concerns over reliability of papers published in journals as suspicious statistical patterns prompt investigations into some of the identified trials. (theguardian.com 5.6.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Norsk humanistisk forskning er svært ujevn. Over en femårsperiode publiserte én av fire forskere ingenting som teller, ifølge en omfattende evaluering.

(Anm: Selvtilfreds, velfinansiert og mangler styring. Norsk humanistisk forskning er svært ujevn. Over en femårsperiode publiserte én av fire forskere ingenting som teller, ifølge en omfattende evaluering. «Hva gjør vi med enkeltpersoner eller miljøer som ikke leverer godt nok? Enten så må vi få det til å virke, eller så må vi kanskje avvikle.» Det uttalte statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet etter at en omfattende vurdering av den humanistiske forskningen i Norge var blitt presentert i juni. – I det lange løp er dette avveiningen som må tas. Det kan føles grusomt urettferdig for noen, for – gitt ressursgrunnlaget – så gjør de så godt de kan. Men sorry, det er ikke godt nok for landet, sa Haugstad videre. (morgenbladet.no 7.7.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- DN mener: Urovekkende at hver fjerde humanioraforsker ikke leverer.

(Anm: Leder. DN mener: Urovekkende at hver fjerde humanioraforsker ikke leverer. Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, synes det er overraskende at 26 prosent av humanioraforskerne ikke publiserer. (…) God grunnfinansiering samt overdreven selvtilfredshet («complacency»), er blant panelets forklaringer. (dn.no 9.7.2017).)

- Kæmpestudie: Mindre forskerhold står bag de mest opsigtsvækkende gennembrud. Forskerne mener, vi bør værne om de små forskerhold, der er på vej væk. (- Små forskerhold er mere tilbøjelige til at få vilde idéer, viser nyt stort studie.)

(Anm: Kæmpestudie: Mindre forskerhold står bag de mest opsigtsvækkende gennembrud. Forskerne mener, vi bør værne om de små forskerhold, der er på vej væk. Små forskerhold er mere tilbøjelige til at få vilde idéer, viser nyt stort studie. Da danske Jens-Christian Skou i 1997 vandt nobelprisen i kemi for sin beskrivelse af natrium-kaliumpumpen var han den eneste forfatter på den videnskabelige artikel udgivet i 1957. I 2017 gik nobelprisen i fysik til gengæld til tre forskere,der havde været centrale for opdagelsen af tyngdebølgerne, som tidligere var blevet forudsagt af selveste Albert Einstein. Bag sig havde de et forskerhold på mere end 1200 medlemmer. Det er blot to enkelte eksempler på vidt forskellige tilgange til at bedrive videnskab, som er håndplukket på uforskammet vis. Men hvad der ikke er håndplukket er resultaterne af et nyt kæmpestudie, der har undersøgt intet mindre end 65 millioner studier, patenter og softwareproduktioner fra år 1954-2014. »Vi viser, at små forskerhold oftere når frem til resultater, der ændrer forskningsfeltet markant, mens større grupper ofte bygger videre på allerede etableret forskning,« siger James A. Evans, der er professor i sociologi ved Chicago University i USA, til Videnskab.dk. Han er en af tre forfattere på det nye studie, der netop er udgivet i det videnskabelige tidsskrift Nature. LÆS OGSÅHvad skal vi med grundforskning?  (videnskab.dk 15.2.2019).)

(Anm: Large teams develop and small teams disrupt science and technology. Nature. 2019 Feb 13.)

- Den unyttige forskningens nytte. (- Flexner sverget til fri og usensurert søken etter «ubrukelig kunnskap», og antydet at noe av den kanskje etter mange tiår skulle vise seg å være nyttig.)

(Anm: Thomas Hylland Eriksen. Professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo Den unyttige forskningens nytte. Tellekanter og New public management får det glatte lag av norske akademikere i dag, men en 80 år gammel tekst minner om at problemstillingen ikke er ny, og at det kan hjelpe å si fra. Kunnskapen skal være nyttig, heter det, men av og til er den på sitt nyttigste når den er mest unyttig. Eller, som Fredrik Barth en gang uttrykte det: Forskjellen på grunnforskning og anvendt forskning er at grunnforskningen er så mye mer anvendelig. Det hender imidlertid også at den anvendte forskningen viser seg å være den mest grunnleggende. (…) Det var mens jeg skrev på et bokkapittel om kvantitative mål på vitenskapelig produksjon («jo mer du publiserer, desto bedre, uansett hva som står der») at jeg snublet over et essay fra mellomkrigstiden. Hva Frankfurter-skolen og eksistensialistene mente om å gjøre universitetene til en del av det industrielle produksjonsapparatet er velkjent. Mer overraskende er det at den samme kritikken også ble fremmet av en mektig forskningsleder som sto det industrielt-militære kompleks nær. (morgenbladet.no 19.2.2019).)

(Anm: 1 av 4 i humaniora har ingen publiseringspoeng. (…) Humaniora. 26 prosent av forskarane i norsk humaniora har ikkje eitt einaste publiseringspoeng. Sjølv om talet på publikasjonar har auka dei siste åra, meiner dei som har evaluert humanioraforskinga at det må bli publisert meir, særleg ved høgskulane. No er humanioraforskinga evaluert og for første gong på over 30 år er heile feltet sett under eitt. 2300 forskarar, 97 forskargrupper, 36 institusjonar er i løpet av dei siste to åra blitt evaluerte av 54 internasjonale fagekspertar i åtte ulike fagpanel. Ifølge nasjonal statistikk er det 3.100 vitskaplege tilsette i humaniora i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Desse utfører til sammen 1.300 forskings- og utviklingsårsverk. Norge investerer årlig om lag 1,8 milliardar kroner i humanistisk forskning. (khrono.no 23.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet.

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Regeringen: Skärp straffen för forskningsfusk. Strängare straff för fuskande forskare.

(Anm: Regeringen: Skärp straffen för forskningsfusk. Strängare straff för fuskande forskare. Det vill forskningsminister Helene Hellmark Knutsson (S) och ytterst regeringen se, skriver Svenska Dagbladet. (dagensmedicin.se 12.5.2017).)

- Kinesiske domstoler krever dødsstraff for forskere som jukser.

(Anm: Kinesiske domstoler krever dødsstraff for forskere som jukser. Chinese courts call for death penalty for researchers who commit fraud. A n eye for an eye, a tooth for a tooth — a life for a lab book? In the past few months, China has announced two new crackdowns on research misconduct — one of which could lead to executions for scientists who doctor their data. Scientists have been sounding alarms for years about the integrity of research in China. One recent survey estimated that 40 percent of biomedical papers1 by Chinese scholars were tainted by misconduct. Funding bodies there have in the past announced efforts to crack down on fraud, including clawing back money1 from scientists who cheat on their grants. (...) Chinese scholars, the country’s Ministry of Science and Technology proclaimed a “no tolerance” policy for research misconduct — although it’s not clear what that might look like. According to the Financial Times, the ministry said the mass retractions “seriously harmed the international reputation of our country’s scientific research and the dignity of Chinese scientists at large.” (statnews.com 23.6.2017).)

- Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? (- Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.)

(Anm: Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no. Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før. (…) Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok. (aftenposten.no 12.6.2017).)

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Nina Kristiansen utelater et viktig budskap om vår forskning på glutensensitivitet. (- Men, et viktig budskap Kristiansen derimot ikke omtaler i sin artikkel, som vi mener gjør hennes fremstilling noe unyansert, er at de pasientene som opplever bedring av et glutenfritt kosthold, trolig reagerer på andre komponenter i hvete enn gluten.)

(Anm: Nina Kristiansen utelater et viktig budskap om vår forskning på glutensensitivitet | Hanna Fjeldheim Dale, klinisk ernæringsfysiolog, PhD-stipendiat ved Haukeland Universitetsjukehus. De pasientene som opplever bedring av et glutenfritt kosthold, reagerer trolig på andre komponenter i hvete enn gluten. I artikkelen «Forskning tilbakeviser glutensensitivitet» i Uviten-spalten i Aftenposten 12. juni refererer artikkelforfatter Nina Kristiansen til vår nylig publiserte studie på glutensensitivitet, gjennomført ved Senter for Ernæring på Haukeland universitetssjukehus. Kristiansen fremmer vårt hovedfunn – at pasientgruppen som helhet ikke reagerte spesifikt på glutenholdige muffins, men samlet sett fikk like mye symptomer etter inntak av glutenfrie placebomuffins. Andre mulige symptomtriggere Kristiansen fremmer en såkalt noceboeffekt (en forventet negativ reaksjon) som en mulig forklaring, noe vi er enige i at er sannsynlig. Men, et viktig budskap Kristiansen derimot ikke omtaler i sin artikkel, som vi mener gjør hennes fremstilling noe unyansert, er at de pasientene som opplever bedring av et glutenfritt kosthold, trolig reagerer på andre komponenter i hvete enn gluten. (aftenposten.no 18.6.2018).)

- Er tarmen den nye religionen? (- Vi trenger ikke spesialproduktene.) (- Legg vekk bekymringene for tarmfloraen din, stress ned – det er best for tarmen.)

(Anm: Er tarmen den nye religionen? | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Det er alt for tidlig å gjøre endringer i matveien for å justere tarmfloraen. Du vet ikke nok om din tarmflora. Vitenskapen vet heller ikke. Forskerne vet ennå ikke hva som er normal tarmflora og hva i floraen som gir god helse. Derfor kan de heller ikke si hva som er unormal flora og gir dårlig helse, skriver Nina Kristiansen. Tarmfloraen varierer fra person til person og over tid og sted. Vi har milliarder av bakterier i tarmen og opptil 5600 ulike typer. Samspillet mellom bakteriene er komplisert. Forskerne vet ennå ikke hva som er normal tarmflora og hva i floraen som gir god helse. Derfor kan de heller ikke si hva som er unormal flora og gir dårlig helse. (…) Vi trenger ikke spesialproduktene. Legg vekk bekymringene for tarmfloraen din, stress ned – det er best for tarmen. (aftenposten.no 29.4.2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Frykter probiotika kan skade.

(Anm: Frykter probiotika kan skade. Vi får i oss milliarder av bakterier fra syrnet melk og kosttilskudd. Er det så bra? spør forskere. (…) Gjøkunger i tarmen? I siste nummer av tidsskriftet Microbial Ecology in Health and Disease undrer forskerne på om de antatt gode bakteriene i stedet fungerer som gjøkunger i tarmen: De presser ut andre nyttige bakterier, før de selv rømmer redet. Tilbake ligger tarmen åpen, kanskje for invasjon av mindre heldige varianter. – Det å definere noen bakterier som bare snille er for enkelt, sier en av forskerne, Jørgen Valeur fra Lovisenberg Diakonale Sykehus. (forskning.no 7.6.2016).)

(Anm: Probiotic lactic acid bacteria – the fledgling cuckoos of the gut? Abstract It is tempting to look at bacteria from our human egocentric point of view and label them as either ‘good’ or ‘bad’. However, a microbial society has its own system of government – ‘microcracy’ – and its own rules of play. Lactic acid bacteria are often referred to as representatives of the good ones, and there is little doubt that those belonging to the normal intestinal flora are beneficial for human health. But we should stop thinking of lactic acid bacteria as always being ‘friendly’ – they may instead behave like fledgling cuckoos. (…) The warning of the author Edith Wharton (1862–1937) is apparently relevant also in our case: ‘Beware of monotony; it's the mother of all the deadly sins’. Microb Ecol Health Dis. 2016; 27:.)

- Bekymringer reises over prebiotisk og probiotisk sikkerhet.

(Anm: Concerns raised over prebiotic and probiotic safety. As probiotics and prebiotics grow ever more popular, a new study asks whether we know enough about their potential dangers. After examining the current literature, scientists discover that adverse events are often missed. (…) The authors say that the purpose of the study was "[t]o examine how harms-related information is reported in publications of randomized controlled trials of probiotics, prebiotics, and synbiotics." Their findings were published recently in the journal Annals of Internal Medicine. (…) In fact, 28 percent of the trials gave no information on hazardous events, and only 2 percent properly recorded harm assessments. As the authors summarize: "[M]ost studies of probiotics, prebiotics, and synbiotics lack key safety parameters, raising doubts about the confidence we can have in conclusions about the safety of these interventions." (medicalnewstoday.com 19.7.2018).)

(Anm: Harms Reporting in Randomized Controlled Trials of Interventions Aimed at Modifying Microbiota: A Systematic Review. (…) Conclusion: Harms reporting in published reports of RCTs assessing probiotics, prebiotics, and synbiotics often is lacking or inadequate. We cannot broadly conclude that these interventions are safe without reporting safety data. Ann Intern Med. 2018 Jul 17.)

(Anm: Probiotic Safety—No Guarantees. For centuries, people have consumed live bacteria in many foods, such as yogurt, cheese, kimchi, and sauerkraut. The mass-marketing of isolated live bacteria for their purported beneficial or “probiotic” properties, however, is a relatively recent phenomenon. The World Health Organization defines probiotics as “live microorganisms which when administered in adequate amounts confer a health benefit on the host.” Yet to be sold as a probiotic supplement in the United States, a live microorganism does not require evidence of efficacy or even safety. JAMA Intern Med. 2018;178(12):1577-1578.)

- Tarmmikrober kan anspore immunsystemet til å angripe kreft. (- Informasjonen gjelder molekylære mekanismer som gjennom tarmbakterier samhandler med immunsystemet for å påvirke dets evne til å bekjempe kreft.) (- Forskerne identifiserte 11 stammer av tarmbakterier hvis interaksjon med immunsystemet bidro til å senke veksten av melanomtumorer hos mus).

(Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight tumors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. (Anm: Gut microbes can spur immune system to attack cancer. A worldwide study has identified gut bacteria that can boost the immune system's ability to fight tumors. The finding should help improve and personalize immunotherapy treatments for cancer. Immunotherapy is a general term for treatments that increase the body's own ability to tackle disease. One such treatment uses drugs called immune checkpoint inhibitors. These block proteins that cancer cells produce and that protect them from attack by immune cells. However, not all cases of cancer respond to treatment with immune checkpoint inhibitors, and the drugs can also cause severe side effects. The new Nature Communications study reveals information that should help identify which people are most likely to benefit from treatment with immune checkpoint inhibitors. The information concerns the molecular mechanisms through which gut bacteria interact with the immune system to influence its ability to fight cancer. (…) The investigators identified 11 strains of gut bacteria whose interaction with the immune system helped slow the growth of melanoma tumors in mice. (…) Although much rarer than most types of skin cancer, melanoma is the most likely to invade nearby tissue and spread to other places in the body. Its tendency to spread makes melanoma a serious and potentially life-threatening cancer. (...) The recent study adds to growing evidence that gut microbes can influence the effectiveness of immunotherapy. Past research has shown, for example, that some strains of gut bacteria can increase treatment effectiveness, while certain antibiotics and probiotics can reduce it. (...) The finding that commensal B. rodentium enhances antitumor immunity in vivo is consistent with effects reported for related family members (i.e., B. fragilis, B. thetaiotaomicron) ability to activate the immune system4. (medicalnewstoday.com 2.4.2019).)

(Anm: Gut microbiota dependent anti-tumor immunity restricts melanoma growth in Rnf5-/- mice. Abstract Accumulating evidence points to an important role for the gut microbiome in anti-tumor immunity. Here, we show that altered intestinal microbiota contributes to anti-tumor immunity, limiting tumor expansion. Nat Commun. 2019 Apr 2;10(1):1492.)

- Probiotika er markedsført som bra for tarmene. De kan skape trøbbel for immunforsvaret. (- Den siste advarsel kommer i form av en foreløpig studie publisert tirsdag, hvor forskere fant at melanompasienter var 70 prosent mindre tilbøyelige til å reagere på immunterapi mot kreft hvis de også tok probiotiske kosttilskudd.)

(Anm: Probiotics are touted as good for the gut. They may be trouble for the immune system. Probiotics are wildly popular. After all, the microbial cocktails are available over the counter and have been shown to be helpful in the treatment of gastrointestinal illnesses for some people. But some scientists worry probiotics aren’t as innocuous as they seem — and might be affecting the way other medicines work in the body. The latest cautionary note comes in the form of a preliminary study released Tuesday, in which researchers found that melanoma patients were 70 percent less likely to respond to cancer immunotherapy if they were also taking probiotic supplements. The study group was small — just 46 patients — but the findings support broader suggestions that probiotics might actually upset the balance of so-called “good” bacteria in the gut and interfere with the immune response. (…) The demand for probiotic supplements is expanding rapidly, as consumers attempt to self-correct perceived imbalances in their guts; the global market, in 2013, was valued at $36 billion. (…) There are too many unknowns to render any given probiotic totally safe, said Dr. Pieter Cohen, an associate professor of medicine at Harvard Medical School and an internist at Cambridge Health Alliance, who wrote about the issue last year in JAMA Internal Medicine. (…) (statnews.com 2.4.2019).)

- Antibiotika kan øke risiko for kreft

Antibiotics may be linked to risk of cancer (Antibiotika kan være linket til risiko for kreft)
BMJ 2008;337:a1381 (21 August 2008)
The risk of developing prostate, breast, lung, and colon cancer rises with use of antibiotics, a large observational study has found (International Journal of Cancer 2008 Aug 14, doi: 10.1002/ijc.23622). The risk of less common cancer has also been linked with antibiotic use. The study shows that the risk of being diagnosed with non-melanoma skin, duodenum, pancreas, kidney, bladder, male genitals (excluding prostate), and thyroid cancers as well as myeloma and leukaemia, was more than 1.5 times more among participants with six or more antibiotic prescriptions, compared with the group with lowest exposure. (...)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Kan en DNA-test fortelle deg hvilken medisin som passer deg best?

(Anm: Kan en DNA-test fortelle deg hvilken medisin som passer deg best? (…) Alt i alt er det for tidlig å si at gentesting er et nyttig verktøy når en vurderer å starte med en medisin innenfor gruppene antidepressiva, stemningsstabiliserende eller antipsykotika. Det er for mye som er ukjent om hvilken betydning genene har. I tillegg er det mye annet enn gener som spiller inn med tanke på hvordan medisiner virker på oss. Å starte på en moderat dose, å vite om at bivirkninger kan komme, men også kan gå over, og det å kjenne til at det tar noe tid før man kan kjenne om medisinen hjelper, er viktigere. (forskning.no 17.7.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Farlige stoffer i omløb: Kemifirmaer gambler med dit helbred

Farlige stoffer i omløb: Kemifirmaer gambler med dit helbred
videnskab.dk 17.5.2017
Kemifirmaer skal selv dokumentere, at deres kemikalier ikke er sundheds- og miljøskadelige. Men i størstedelen af firmaernes registreringer af stoffer mangler der vigtig data, og derfor kan vi være udsat for farlige stoffer, uden at nogen ved det

I 10 år har det været de europæiske kemikalieproducenters eget ansvar at sikre, at de stoffer, de sender på markedet, ikke er sundheds- eller miljøskadelige, herunder hormonforstyrrende.

En ordning, der i høj grad beror på tillid, og nu viser det sig, at den tillid bliver misbrugt.   

Kemikaliefirmaerne i Europa er nemlig alt for dårlige til at oplyse myndighederne om mulige skadelige effekter, som deres stoffer kan påføre mennesker og miljø. Det kan betyde, at vi alle hver dag udsættes for hormonforstyrrende og farlige stoffer i vores daglige produkter. (…)

Sådan lyder det fra lektor Henrik Holbech, der sidder i det Europæiske Kemikalieagenturs (ECHAs) ekspertgruppe for hormonforstyrrende stoffer. Han fortæller til Videnskab.dk, at den information, som kemifirmaerne har pligt til at indsende til agenturet om de mulige skadevirkninger af deres kemikalier, i bedste fald er mangelfuld og i værste fald forkert.