MinTankesmie

- Forskning om forskning kan forbedres

Missing clinical trial data (Manglende kliniske data)
BMJ 2012;344:d8158 (3 January)
A threat to the integrity of evidence based medicine (En trussel mot integriteten til bevisbasert data)

Klinisk medisin involverer usikre beslutninger. Klinisk forskning har som målsetting å redusere denne usikkerheten, vanligvis ved å utføre eksperimenter på grupper av mennesker som i slike forsøk samtykker å utsettes for risiko i den tro at andre vil kunne dra nytte av denne kunnskapen. De fleste klinikere antar at det komplekse kontrollsystemet som regulerer forskning på mennesker sikrer at kunnskapen er relevant, til å stole på, og videreformidles på en korrekt måte. Når man opplever at dette langt fra er tilfelle så kommer dette som et sjokk ikke bare for klinikere, men helt sikkert også for publikum. (...) (Clinical medicine involves making decisions under uncertainty. Clinical research aims to reduce this uncertainty, usually by performing experiments on groups of people who consent to run the risks of such trials in the belief that the resulting knowledge will benefit others. Most clinicians assume that the complex regulatory systems that govern human research ensure that this knowledge is relevant, reliable, and properly disseminated. It generally comes as a shock to clinicians, and certainly to the public, to learn that this is far from the case.)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

Research misconduct is widespread and harms patients (Forskningsuredelighet er utbredt og skader pasienter)
Editor's Choice
BMJ 2012;344:e14 (5 January)
The best writing transforms the writer as well as the reader. I can’t claim transformation for you when you read the editorial on research misconduct in the UK (doi:10.1136/bmj.d8357), but I do claim it for me. Writing it with Elizabeth Wager changed my own views, largely thanks to conversations with those we sent it to for comment.

The editorial prefaces a joint BMJ/COPE meeting on 12 January on research misconduct in the UK. As Aniket Tavare makes clear, the UK is lagging behind other developed countries in still having no proper system for tackling misconduct (doi:10.1136/bmj.d8212). Discussions and initiatives have focused on research fraud, defined as fabrication, falsification, and plagiarism. These things are considered rare in the UK, which is how I and others have tended to explain this country’s resistance to action. But email conversations over the past few days with Peter Wilmshurst and Iain Chalmers, both of whom will speak at the meeting, brought home to me that this narrow definition doesn’t do justice to the breadth and depth of behaviours that damage the integrity of science. I got the same important message from talking last week with Aubrey Blumsohn, the researcher who blew the whistle on misconduct at Sheffield University (BMJ 2009;339:b5293). (...)

BMJ: Discipline Researchers Who Withhold Research Results (BMJ: Fagforskere som tilbakeholder forskningsresultater)
medpagetoday.com 3.1.2012
Legemiddelforskning, selv kliniske forsøk sponset av statlige myndigheter, er rutinemessig tilbakeholdt, hvilket skader pasienter og øker helsekostnadene, ifølge en serie rapporter publisert av BMJ. (Drug research, even from clinical trials sponsored by the federal government, routinely is suppressed, harming patients and increasing healthcare costs, according to a series of reports published by BMJ.)

"Den nåværende situasjon gjør en bjørnetjeneste for deltakerne i kliniske forsøk, pasienter, helsevesenet, og alle bestrebelser med klinisk medisin," ifølge en lederartikkel publisert sammen med rapportene. ("The current situation is a disservice to research participants, patients, health systems, and the whole endeavor of clinical medicine," according to an editorial published with the reports.)

En løsning, ifølge Richard Lehman, MD, rådgivende psykiater ved University of Oxford, og Elizabeth Loder, MD, MPH, medvirkende redaktør i BMJ, ville være å gjennomføre "disiplinære tiltak av profesjonelle organisasjoner" mot forskere som tilbakeholder data. (A solution, according to Richard Lehman, MD, a consultant psychiatrist at the University of Oxford, and Elizabeth Loder, MD, MPH, a contributing editor at BMJ, would be to subject researchers who withhold data to "disciplinary action by professional organizations.")

An unexpected finding in the BMJ analysis was that serious lapses appear to have occurred in clinical trials funded by the National Institutes of Health.
According to the analysis, less than half of NIH-funded clinical trials were published in a medical journal within 30 months of the completion of the trial and after 51 months, one-third of trials remained unpublished. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

Research misconduct in the UK (Uredelig forskning i Storbritannia)
Editorial
BMJ 2012;344:d8357 (4 January)
Uredelig forskning kan skade pasienter, gir en skjev bevisbase, villeder forskninginnsats, sløser bort penger, og skader publikums tillit til forskningen. Alle industriland i verden har anerkjent behovet for å opprette et system for å forhindre, oppdage, og etterforske uredelig forskning. Hvorfor har ikke Storbritannia planer om å gjøre det samme? (Research misconduct can harm patients, distort the evidence base, misdirect research effort, waste funds, and damage public trust in science. Countries all over the developed world are now recognising the need to set up systems to deter, detect, and investigate research misconduct. Why does the United Kingdom have no plans to do the same?)

As Aniket Tavare outlines in the linked feature (doi:10.1136/bmj.d8212),¹ high profile cases of misconduct have led the United States, Canada, Sweden, Norway, and Poland, among others, to create formal mechanisms for overseeing research integrity. In most countries responsibility lies with the institutions, but oversight varies greatly, and it is unclear which systems are most effective and efficient. None is perfect—the remit of the US Office of Research Integrity is limited to publicly funded health research; Australia’s recently established Research Integrity Committee is already being criticised for lacking teeth. But each system shows that the problem has been acknowledged, that institutions accept primary responsibility, and that governments and funders are seriously committed to tackling misconduct openly and with a range of statutory powers. (...)

Drug research routinely suppressed, study authors find (Legemiddelforskning rutinemessig tilbakeholdt)
jsonline.com 3.1.2012
Drug research, even from clinical trials sponsored by the federal government, routinely is suppressed, harming patients and increasing health care costs, according to new data highlighting an ethical controversy that continues to plague the field of medicine.

"The current situation is a disservice to research participants, patients, health systems and the whole endeavor of clinical medicine," according to an editorial accompanying the papers published in the British Medical Journal.

Turning up the heat, the journal, in an editorial, posed a remedy that is likely to get the attention of doctors who take part in clinical trial research.
"Concealment of data should be regarded as the serious ethical breach that it is, and clinical researchers who fail to disclose data should be subject to disciplinary action by professional organizations," wrote Richard Lehman of the University of Oxford, and Elizabeth Loder, a BMJ editor.

The BMJ papers are the latest thunderbolts in a gathering storm that has swirled around medicine in recent years. The revelations add to the calls for reform in the field. (...)

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

Forskning om forskning kan förbättras
ki.se 17.11.2006
De metoder som används för att utvärdera forskningens kvalitet kan bli mycket mer exakta och omfattande. Det visar en ny doktorsavhandling i ämnet bibliometri som idag lades fram vid Karolinska Institutet. "En vanlig fallgrop är att man bedömer den genomsnittliga kvaliteten på tidskrifter i stället för att granska varje enskild vetenskaplig artikel" säger forskaren Jonas Lundberg.

Bibliometri används för att beskriva och bedöma forskningens kvalitet, ge en bild av en forskargrupps eller ett universitets inflytande inom ett område. I takt med att forskningen blir mer internationell och konkurrensen mellan forskarna hårdnar ställs allt högre krav på de system som används för att bedöma forskningens kvalitet. (...)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Kritiserer styring av forskning

Kritiserer styring av forskning
aftenposten.no 21.11.2011
Politiske myndigheter legger føringer for en altfor stor del av den norske forskningen. Det mener en gruppe internasjonale eksperter som har gjort en omfattende evaluering.

Torsdag sist uke ble den største evalueringen av norsk forskning noen gang offentliggjort.

Evalueringen er gjort av en gruppe internasjonale eksperter.

Rapportene viser at mange forskningsmiljøer i Norge ligger helt i verdenseliten, men de avslører også at andre ligger dårlig an i en internasjonal sammenheng.

Som Aftenposten skrev i går, er ekspertgruppen også kritisk til at Norge ikke systematisk evaluerer de store reformene i helsevesenet. (...)

- For dårlig forskning

For dårlig forskning
Leder
aftenposten.no 18.11.2011
Kommer med sterk kritikk av norske forskningsmiljøer

60 internasjonale eksperter fremmer ramsalt kritikk av norsk forskning i en omfattende og detaljert evalueringsrapport. (...)

Miljøene arbeider med for generelle problemstillinger, de er små, har svak vitenskapelig ledelse, og de har lite kontakt med andre forskningsmiljøer. Resultatet er forskning av dårlig kvalitet, i verste fall er den irrelevant, ifølge rapporten. (...)

Sterk kritikk av norske forskningsmiljøer
aftenposten.no 16.11.2011
Stor evaluering presenteres i dag:

Hvor god er egentlig norsk forskning? 60 internasjonale eksperter kommer i dag med ramsalt kritikk i den største evalueringen av norsk forskning noen gang. (...)

UiB-forskning i spagat
uib.no 18.11.2011
Kvaliteten på forskningsgruppene innen biologi, helse og medisin ved UiB spriker sterkt. Det viser en fersk og omfattende evalueringsrapport fra Forskningsrådet. Sjekk karakterene til forskningsgruppene her.

Norge har forskningsmiljøer i toppklasse innenfor biologi, medisin og helsefag, men kunne med fordel utnyttet de nasjonale helseregistrene og biobankene enda bedre. Slik konkluderer Forskningsrådet etter at over 60 internasjonale fagekspertene i løpet av 2011 har evaluert norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning på oppdrag fra Forskningsrådet. (...)

- Legemiddelforsøk ikke representative, ifølge forskere

Drug Trials Not Representative, Researchers Charge (Legemiddelforsøk ikke representative, ifølge forskere)
medpagetoday.com 27.12.2011
Few major randomized, controlled clinical trials examine the effects of a drug in patients who have multiple chronic conditions, even though more than one-quarter of all Americans are living with at least two chronic health conditions, researchers reported.

The proportion is even greater for older individuals, two out of three of whom are likely to have at least two chronic health conditions, according to Alejandro Jadad, MD, and colleagues from the Centre for Health, Wellness and Cancer Survivorship at the University Health Network in Toronto.

That means that most trials on which the FDA bases its approval of new drugs are not generalizable to the U.S. population, they wrote in a research letter published in the Dec. 28 issue of the Journal of the American Medical Association. (...)

(Anm: Consideration of Multiple Chronic Diseases in Randomized Controlled Trials. JAMA. 2011;306(24):2670-2672 (December 28).)

- To studier, samme data, to svar

Two studies, same data source, two answers (To studier, samme data, to svar)
BMJ 2010; 341:c5980 (26 October)
Various studies have used the UK General Practice Research Database (GPRD) to evaluate the same side effects of drugs, often with opposite conclusions. Examples include third generation pills and venous thromboembolism; proton pump inhibitors and fracture¹; and oral bisphosphonates and gastrointestinal cancers.²

Only rarely have GPRD data been reanalysed to find out why results vary so much. The judge requested reanalysis during the third generation pill lawsuit, but the results were not published as a scientific paper. The other examples are our reanalysis of statins and fracture risk,³ and our paper on confounding by respiratory disease severity.⁴ (...)

(Anm: Skiftet fra akademiske til kommersielle legemiddelnettverk (CRO - Kontraktsforskningsorganisasjoner) (mintankesmie.no).)

- Når svart blir hvitt

Når svart blir hvitt
MINILEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1997 (21.10.2010)
Spin Doctor er tittelen på en satire som nå spilles på Oslo Nye Teater. Den handler om hvordan politikken styres av kommunikasjonsrådgivere og taleskrivere. Slike spinndoktorer er mest kjent nettopp fra politikkens verden, men mye tyder på at denne type «doktorer» er i ferd med å utvide reviret. I en fersk undersøkelse av 72 randomiserte studier ble det funnet spinn i over halvparten av dem. Det kunne f.eks. innebære at studier med negative funn ble fremstilt som positive, bl.a. ved å legge vekt på ikke-signifikante resultater. Det er forståelig at politikere – og forskere – ønsker å fremstille budskapet sitt på en best mulig måte. Men spinn i forskningen har vi ikke bruk for. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (mintankesmie.no).)

- Hvorfor de fleste publiserte forskningsresultater er feilaktige

Why medical science often gets it wrong (Hvorfor medisinsk forskning ofte begår feil)
ctv.ca 1.1.2012
Why is it that time and time again, we read about studies that say a particular vitamin is great for preventing this and that, or a new drug could revolutionize the treatment of such and such, only to hear a few years later that those studies got it all wrong, that the vitamin might actually increase the risk for cancer, while the drug is leading to side effects left and right.

Why is it that so many medical studies are often contradicted by another – or even retracted altogether? And what can we as patients do about it?

Dr. John Ioannidis, an adjunct professor at Tufts University School of Medicine, once opined that most published research findings are false. You read that right. Ioannidis reviewed a number of archived medical journals and was struck by how many findings were refuted by later findings. He found that many studies were conducted improperly, using poor study design and questionable data analysis.

Some studies become so bogged down in errors, they are later retracted. Just last week, for example, Science was compelled to retract a watershed paper that suggested that chronic fatigue syndrome might be caused by a virus called XMRV.

And the number of retractions are on the rise. Earlier this year, The Wall Street Journal calculated that the number of retractions of scientific studies have risen more than 15-fold since 2001. That's a lot of retractions.

There are a number of ways medical studies can go off the rails – countless ways, in fact. Here are just a few: (...)

(Anm: Why Most Published Research Findings Are False. PLoS Med 2005;2(8): e124 (August 30).)

Why Most Published Research Findings Are False (Hvorfor de fleste publiserte forskningsresultater er feilaktige)
PLoS Med 2005;2(8): e124 (August 30)
There is increasing concern that most current published research findings are false. The probability that a research claim is true may depend on study power and bias, the number of other studies on the same question, and, importantly, the ratio of true to no relationships among the relationships probed in each scientific field. In this framework, a research finding is less likely to be true when the studies conducted in a field are smaller; when effect sizes are smaller; when there is a greater number and lesser preselection of tested relationships; where there is greater flexibility in designs, definitions, outcomes, and analytical modes; when there is greater financial and other interest and prejudice; and when more teams are involved in a scientific field in chase of statistical significance. Simulations show that for most study designs and settings, it is more likely for a research claim to be false than true. Moreover, for many current scientific fields, claimed research findings may often be simply accurate measures of the prevailing bias. In this essay, I discuss the implications of these problems for the conduct and interpretation of research. (...)

- Hvordan oppdager og håndterer man forskningsjuks?

Managing research misconduct: is anyone getting it right? (Håndtering av forskningsjuks: er det noen som gjør det riktig?)
BMJ 2011;343 (29 December)

Scientific misconduct can have far reaching consequences but is hard to detect. Aniket Tavare looks at the many different approaches to dealing with it

The dark side of scientific research continues to claim high profile casualties. Donald Poldermans, a prolific cardiovascular researcher with over 500 papers to his name, was recently sacked by Erasmus Medical Centre in Rotterdam for conducting a study where he used fictitious data.¹

It is difficult to know how common such cases are. A recent meta-analysis suggested that about 2% of scientists had “fabricated, falsified, or modified data or results at least once,” and 14% were aware of colleagues who had done so.² The number of papers retracted from the literature has increased exponentially over the past few years, to over 400 in 2011,³ with many withdrawals attributed to misconduct.⁴ Malcolm Green, former vice principal of the faculty of medicine at Imperial College London, comments: “It is highly likely that for every case of fraud that is detected there are a dozen or more cases that go undetected. While these might represent lesser degrees of misconduct, they are still important to science and ultimately patient care.” The mantra of “publish or perish” echoes through many academic departments, with career advancement, tenure, and peer recognition all depending on scientific output. Such rigid metrics of success can put pressure on researchers to act in a less than scrupulous manner. (...)

Forskningsfronten
Camilla Stoltenberg er lege og assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet. (Teksten har også vært publisert i Forskning & Medicin)
morgenbladet.no 14.1.2011
Om å oppdage forskningsjuks

I de stille dagene mellom jul og nyttår i 2005 leste jeg en vitenskapelig artikkel. Jeg arbeidet med et kapittel i en bok, og ville bruke artikkelen som referanse. Førsteforfatteren het Jon Sudbø, og studien var publisert i Lancet i oktober samme år. (...)

Hvordan oppdager man forskningsjuks? For min del handlet det om serendipity – the chance observation falling on a receptive eye. En tilfeldig observasjon som fanges opp av et mottagelig blikk. Jeg så etter noe – en betydningsfull studie som kunne illustrere de fabelaktige vitenskapelige mulighetene som ligger i helseregistre og befolkningsbaserte helseundersøkelser. Og jeg fant noe helt annet. I begynnelsen skjønte jeg ikke hva det var. Ordet juks falt meg ikke inn, da heller noe i retning av slurv. I ettertid har jeg tenkt at det var redselen for medansvar, for skyld, som var avgjørende da jeg varslet. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

How to detect data fabrication (Hvordan oppdage fabrikkerte data)
BMJ 2005;331 (30 July)
Rådatene fra en studie fremlagt for BMJ av R B Singh (se ovenfor) ble sendt til detaljert statistisk analyse. På s. 267 bekriver Al-Marzouki et al bruken av statistiske metoder for å oppdage datafabrikasjon ved sammenlikning av basisdata fra denne studie (diettforsøket) med de fra andre forsøk. I diettforsøket viser de en kombinasjon av karakteristisk trekk i basisdata (avvik, metoder, og ”digit preference” som sterkt tyder på data fabrikasjon. (...) (The raw data from a study submitted to the BMJ by R B Singh (see above) was sent for detailed statistical analysis. On p 267 Al-Marzouki et al describe the use of statistical methods for detecting data fabrication by comparing the baseline data from this study (the diet trial) with that from another trial. In the diet trial they show a combination of features in the baseline data (variances, means, and digit preference) that are strongly suggestive of data fabrication.)

Are these data real? Statistical methods for the detection of data fabrication in clinical trials (Er disse data ekte? Statistiske metoder for oppdagelse av datafabrikasjon i kliniske forsøk)
BMJ 2005;331:267-270 (30 July)
(...) Konklusjoner. Flere statistiske trekk ved data fra diettforsøket tyder så sterkt på datafabrikasjon at ingen annen forklaring er sannsynlig. (Conclusions Several statistical features of the data from the dietary trial are so strongly suggestive of data fabrication that no other explanation is likely.)

De statistiske analyser i kliniske forsøk er utført med den antagelse at dataene er ekte. Store utilsiktede feil kan bli oppdaget i løpet av dataanalyser,^{1 2} men dersom folk prøver å "dikte opp" data er det sannsynlig de gjør det på en slik måte at det ikke umiddelbart er selvsagte, ved å unngå alle nevneverdige store avvik. Ikke desto mindre, har uredelige data spesielle statistiske karakteristiske trekk som ikke er innlysende i data som inneholder utilsiktede feil, og flere analytiske metoder er blitt utviklet for å oppdage svindel i kliniske forsøk.^{3 4} BMJ har tatt en generell interesse i dette feltet og har publisert en bok om svindel og uredelighet, nå i sin tredje utgave, som har et kapittel om statistiske metoder for å oppdage svindel.⁵ (...) (Most statistical analyses of clinical trials are undertaken on the presumption that the data are genuine. Large accidental errors can be detected during data analysis,^{1 2} but if people are trying to "make up" data they are likely to do it in such a way that it is not immediately obvious, avoiding any large discrepancies. Nevertheless, fraudulent data have particular statistical features that are not evident in data containing accidental errors, and several analytical methods have been developed to detect fraud in clinical trials.^{3 4} The BMJ has taken a general interest in this field and has published a book on fraud and misconduct, now in its third edition, which has a chapter on statistical methods of detection of fraud.⁵)

- Løgn, forbannet løgn

Løgn, forbannet løgn
morgenbladet.no 11.11.2011
Ben Goldacre vil lære oss å avsløre hvordan helsesvindlere, politikere, journalister og Big Pharma forvrenger og misbruker statistikk og forskning. (...)

God vitenskap. I Bad Science skriver Goldacre at han vil gjøre leseren «future-proofed against new variants of bullshit» – han vil utruste oss til selv å kunne gjøre kritiske vurderinger når vi leser om den nye detox-metoden eller får beskjed om at kaffe er kreftfremkallende og at rødvin er veldig bra for deg. Men målet, sier han, er hele tiden å forklare hvordan god vitenskap fungerer.

– Humor er en fin måte å popularisere vitenskap på, og når vi nå engang har disse tegneserieidiotene som reiser seg og tilbyr seg å være pedagogiske verktøy for oss som vil formidle vitenskap, er det jo bare å ønske dem velkommen, sier Ben Goldacre.

– Du vet, det er først når du plukker fra hverandre en ødelagt dings at du skjønner hvordan den fungerer.

Populært videoforedrag. Han snakker fort, er ivrig. Dét overrasker ingen av de 470 000 som hittil har sett videoforedraget «Battling Bad Science» som nylig ble lagt ut på nettstedet TED.com: i frenetisk stand up-stil rekker han her på knappe kvarteret å fortelle deg det meste du trenger å vite om hvordan du kan skille vås fra vitenskap i møte med «siste nytt» fra medisinsk forskning, samt å vise hvordan legemiddelindustrien systematisk holder tilbake data som er nødvendig for å kunne vurdere om du bør ta et medikament eller ikke.

– Folk spør: Hvordan kan jeg gjøre vitenskap relevant for barna i klasserommet? For offentligheten? Jeg svarer: Husk at mer enn halvparten av avisenes forskningsjournalistikk handler om hvorvidt noe er bra for helsen din eller ikke. Da synes jeg det er logisk å gi publikum verktøyene til å forstå vitenskapen som ligger bak disse fortellingene, nemlig evidensbasert medisin og epidemiologi.

Helse. Vi bombarderes av motstridende påstander om hva vi bør spise og hvordan vi bør leve, ofte med henvising til «fersk forskning» eller «nye funn». Overfor Morgenbladet påpeker Goldacre at også måten leger og pasienter snakker med hverandre på har forandret seg radikalt de siste 40 årene: Legene har gått fra å være paternalister til å bli våre samarbeidspartnere.

– Før tok vi avgjørelser på vegne av pasientene, og løy gjerne for dem. Nå skal vi ta avgjørelsene sammen med pasientene, sier Goldacre. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien blokkerer for fri forskning

Medicinalindustrien under angreb af læger
dagensit.no 6.2.2012
Dagbladet Information tager i en artikelserie fat i, hvor tungt medicinalindustrien sidder på forskningen i Danmark, og hvordan magtforholdet mellem den uafhængige og den industrifinansierede forskning tager sig ud.

”Medicinalindustrien sidder tungt på forskningen i lægemidler herhjemme, og dermed også på den viden, som kan omsættes til penge.I en ny serie sætter Information fokus på det skæve magtforhold mellem den uafhængige og den industrifinansierede forskning og dets konsekvenser for patienter og samfund”.

Sådan lyder Informations introduktion til artikelserien, hvor læger og andre i branchen går til angreb på medicinalindustrien. Her kan du få et overblik over artiklerne.

Medicinalindustri blokerer for fri forskning
Novo Nordisk og flere andre medicinalvirksomheder nægter i flere tilfælde at udlevere placebomedicin til uafhængige forskere. Ifølge kritikere fordi de er bange for, at der skal dukke ubehagelige resultater op. Den manglende vilje til at udlevere placebo har ødelagt flere forskningsprojekter og er derfor til skade for såvel den frie forskning som folkesundheden.

Læs artiklen her

Novo: Vi vil ikke udlevere til alle
Det er helt legitimt, at Novo Nordisk vil ’beskytte sine investeringer’ ved ikke at udlevere placebo til alle, fortæller firmaets udviklingsdirektør. Novo vil gerne have styr på forskningen, så de ved, at kvaliteten er i orden. Og giver man placebo til alle, vil der komme en myriade af mærkelige undersøgelser, mener han.

Læs artiklen her

Politikere: Ikke i orden at tilbageholde placebo
Det er umoralsk, når Novo Nordisk og andre medicinalvirksomheder nægter at udlevere placebomedicin til uafhængige forskere, mener politikere fra begge sider af folketingssalen. Enhedslisten og DF vil tvinge virksomhederne til at udlevere placebo, men regeringen og Venstre tøver.

Læs artiklen her

Sponsorforskning får 30 gange flere penge end den frie kliniske forskning
Medicinalindustrien dominerer suverænt den kliniske forskning i Danmark. De små offentlige bevillinger betyder, at forskerne får stadig sværere ved at forske i de behandlinger, der tjener patienterne bedst

Læs artiklen her (...)

- Kunnskapsløst forskningsstoff

Kunnskapsløst forskningsstoff
journalisten.no 10.12.2011
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen mener vi trenger kunnskap for å sette informasjon i sammenheng.

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

– Selvsagt satt litt på spissen, men til en viss grad kan beskrivelsen passe også på media, sier forskningsjournalisten, som nylig kom med boka «Socrates og sjøpungen».

I den setter Vassnes søkelyset på vår egen samtid, som forfatteren altså mener preges av at vi mennesker er blitt noen stillesittende konsumenter som sitter med gapende munn og tar imot alt som bys oss. Med Wikipedia og Google bare et tastetrykk unna, er det jo liksom ikke så farlig med kunnskap.

– Men vi trenger kunnskap for å kunne sette informasjonen vi får inn i en sammenheng, og her virker det som mange redaksjoner synder. De synes fornøyde med at informasjon er tilgjengelig, uten å vektlegge kunnskap i særlig grad.

Ingen faste forskningsjournalister
Han viser til en egen gjennomgang av dagspressen som han gjorde i fjor. Ifølge Vassnes avdekket den at det ikke finnes noen fast ansatte forskningsjournalister i avisene.

– Det var også stor mangel på realfagskompetanse i redaksjonene, og i norske medier er det sørgelig lite som kan kalles forskningsjournalistikk. Selvsagt er det enkelte brukbare journalistiske bidrag også innen dette feltet, men med et par mulige unntak er det ingen redaksjoner med spesialister. Noe som er betenkelig, siden pressen innen de fleste andre felt faktisk har folk med spesialkompetanse, sier Vassnes, som har fortid i NRK og startfasen av «Schrødingers katt».
I dag har han fast vitenskapsspalte i Klassekampen og tidligere i år fikk han Gullpennen for sin evne til å formidle vitenskaps- og forskningsstoff på en lett tilgjengelig og spennende måte. (...)

- Forskere føler seg styrt

Vi trenger klare spilleregler for forskningsoppdrag
forskningsradet.no 6.12.2010 (Norges forskningsråd)
- Vi trenger klarere spilleregler for hvordan det offentlige røkter sin rolle som oppdragsgiver for forskning. Samtidig må vi passe oss for en debatt med en slagside som tenderer til å gjøre all dialog mellom forskere, oppdragsgivere og brukere illegitim. Det skriver adm dir Arvid Hallén i en kommentar i dag.
Det er de siste uker påvist at departementene har vært uryddige i rollen som oppdragsgiver for forskning. Her må det ryddes opp slik at prinsippet om forskningens frihet ikke krenkes. Det må etableres klare spilleregler for når offentlig oppdrag må defineres som et forskningsoppdrag som må følge en oppdragskontrakt. (...)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

Forskere føler seg styrt
forskerforbundet.no 25.11.2010 (Forskerforbundet )
(25.11.10) Forskere ved mer enn hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere. Det viser en spørreundersøkelse som Forskerforbundet har utført blant sine tillitsvalgte.

– Med henvisning til SINTEF-saken; kjenner du til tilsvarende tilfeller ved eget institutt der offentlig oppdragsgiver har forsøkt å påvirke resultater/konklusjoner i et forskningsoppdrag? var spørsmålet som Forskerforbundet sendte til sine tillitsvalgte.

Vi fikk svar fra 26 forskningsinstitutter. Og av dem var det 11 som svarte bekreftende.

– Jeg synes det er urovekkende høyt, sier rådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet til Aftenposten.

Les hele saken i Aftenposten: 11 av 26 forskningsinstitutter forsøkt styrt (25.11.10)

Les også: Forskningen må være uavhengig (18.11.10) (...)

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)

- En forskers kval

En forskers kval
morgenbladet.no 8.4.2011
«En kollega oppfordret meg til forskningsjuks. Hva gjør jeg?» spør en stipendiat fra Oslo. Morgenbladets etiker svarer.

Spørsmål: Jeg har fått en e-post fra en kollega med en tydelig oppfordring til brudd på forskningsetikk. Jeg mener at saken bør rapporteres til fakultetet. Jeg har et dårlig forhold til denne kollegaen og frykter at hun vil gå ut med falske anklager mot meg (noe hun tidligere har gjort) hvis jeg anmelder henne. Etter min mening ligger ansvaret hos sjefen, som er godt kjent med saken og har mottatt den samme e-posten, men ikke kommer til å gjøre noe. Han har vist seg selv å være sløv når det gjelder etiske normer og forskningsskikk. Dessverre er det utbredt i akademia at etiske retningslinjer blir tolket så sjenerøst i ens egen eller andres favør at de til slutt ikke blir oppfylt lenger. Hvis jeg sier ifra, kan det skape en ubehagelig situasjon for alle involverte parter, meg selv inkludert. Mitt problem er at jeg ikke ser dette som et godt argument for å la være. Hva skal jeg gjøre? Stipendiat, 31, Oslo (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget (GRU))

Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget)
etikkom.no: 11.2.2009
Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) er en nasjonal ressurs for universiteter, forskningsinstitusjoner, bedrifter eller oppdragsgivere om behandling av saker om uredelighet i forskning og er et supplement til lokalt behandlingsapparat.

Granskingsutvalget er opprettet i henhold til forskningsetikkloven. Utvalget startet sin virksomhet i slutten av 2007, og behandler konkrete henvendelser fra institusjoner eller privatpersoner om påstått vitenskapelig uredelighet. Utvalget kan også selv ta opp saker, men som utgangspunkt ligger ansvaret hos de enkelte institusjoner.

Gå til Granskingsutvalgets hjemmeside for mer informasjon. (...)

Redelig og forsvarlig forskning
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:260 (4.2.2011)
I løpet av de tre siste årene er det kommet to sentrale lover som regulerer forskningsetikken i Norge. Hva ligger i begrepene «redelighet» og «forsvarlighet»? (...)

Litteratur
1. Lov 2006–06–30 nr. 56. Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning.

2. Lov 2008–06–20 nr. 44. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) www.lovdata.no/all/hl-20080620-044.html (11.9.2009).

3. Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). helseforskning.etikkom.no/ikbViewer/page/forside?lan=2 (26.10.2010).

4. Nasjonalt utvalg for granskning av uredelighet i forskning (GRU). www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dep/Styrer-rad-og-utvalg/nasjonalt-utvalg-som-skal-granske-uredel.html?id=475938 (26.10.2010). (...)

Om uredelighet i norsk medisinsk forskning
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1795-6 (28.6.2010)
Sudbø-saken har ført til et tidsskifte i det norske akademiske miljø, men forskningsfusk av forskjellig alvorlighetsgrad har forekommet lenge før den saken ble avdekket. Flere eksempler i denne artikkelen viser hvor vanskelig det er å få noen med ansvar og myndighet til å engasjere seg aktivt i denne type saker. Muligheten til å gripe inn synes å bli overstyrt av en tradisjon om ikke å rette kritikk mot kolleger. Slike holdninger må endres. (...)

Uredelighetsutvalget ble nedlagt i 2001, men skal som en følge av Sudbø-saken gjenopprettes i en eller annen form. Erfaringene med både dette utvalget og det svenskledede granskingsutvalget i Sudbø-saken kan tyde på at et nytt utvalg om uredelighet i forskning sannsynligvis bør ha en noe større avstand til fagmiljøene enn det man kan oppnå i et lite land som Norge. Kanskje burde man få et skandinavisk utvalg som kunne ta seg av slike saker i både Norge, Sverige og Danmark. (...)

Granskingsutvalg på plass
forskningsradet.no 6.7.2007
Det lovede granskingsutvalget for uredelig forskning er nå på plass, samtidig som en lov om forskningsetikk har trådt i kraft. - Dette skal bidra til at norsk forsknings holder en høy etisk standard, sier kunnskapsminister Djupedal. (...)

Granskningsutvalg kan overprøve UiB
uib.no 26.10.2010
Det nasjonale granskingsutvalget for uredelighet i forskningen ønsker å granske en uredelighetssak som Universitetet i Bergen allerede har konkludert frikjennende på.

Det nasjonale Granskingsutvalget ble opprettet i 2007 for blant annet å være en ressursbase for universitets- og høyskolesektoren. Den har imidlertid blitt kritisert for å være for passive i forhold til forskningsjuks, og har hatt få saker å behandle så langt. (...)

Granskingsutvalget er avhengig av å bli informert om det som blir oppdaget for å kunne fungere som den erfaringsbasen utvalget er opprettet for å være. Selv om utvalget har mandat til å åpne saker på eget initiativ, har det ingen overprøvende myndighet.

– Vi er ingen sheriff-instans, understreket utvalgets leder, jussprofessor Johan Giertsen til Universitetsavisa (UA) ved NTNU, under sitt foredrag i Trondheim. (...)

- Fusk eller sjusk?

Fusk eller sjusk?
uib.no 4.5.2011
- For mange veiledere og forskningsledere oppfatter etikk som noe man overlater til eksperter, sa Ragnvald Kalleberg i Granskingsutvalget for uredelighet i forskningen, da utvalget gjorde opp status i Oslo tirsdag.

Kalleberg graderte ulike typer uredelighet, fra den mildeste til den verste, inn i tre kategorier: Sjusk, snusk og fusk.

Hvordan skille mellom hva som er fusk og hva som er bitre konflikter mellom forskerkolleger eller mellom forsker og institusjon? Det nasjonale granskingsutvalget for uredelighet i forskningen tok akronymet GRU. Og mye gru er det blitt – men ikke nødvendigvis om det utvalget ble opprettet for.

GRU gjorde opp status i en dagskonferanse i går. Hva har utvalgets medlemmer fått av saker siden det ble etablert i 2007? Svarene på det spørsmålet dannet samtidig grunnlag for funderinger over hvordan utvalget definerer sin rolle i årene fram mot 2015. (...)

- Farvel PubMed, hallo rådata

Making raw data more widely available (Å gjøre rådata mer alminnelig tilgjengelig)
BMJ 2011; 342:d2323 (4 May)
New initiative by the Wellcome Trust sets out some guiding principles

Medical investigators routinely refuse to share data from medical studies, seeming to regard such data as private property rather than a public resource for the benefit of medical science and future generations of patients. One survey found that 75% of pharmaceutical researchers were opposed in principle to making raw data available.¹ Two studies have found that only a minority of researchers (10% and 25%) share data when publishing in journals with explicit policies that raw data must be made available.^{2 3} Even in genomics research, where the principle that microarray data should be deposited in a publicly accessible database is widely accepted, many published studies do not have an associated data set publicly available.^{4 5}

The benefits of sharing raw data from medical studies have been widely discussed.^{6 7 8 9} Data sharing ensures reproducibility, allows testing of secondary hypotheses, facilitates development of new statistical methods, provides a resource for teaching, aids design of new studies, simplifies data acquisition for meta-analysis, and helps prevent fraud and selective reporting. (...)

Goodbye PubMed, hello raw data (Farvel PubMed, hallo rådata)
Fiona Godlee, editor, BMJ
BMJ 2011; 342:d212 (12 January)
This time last year the H1N1 influenza pandemic was burning itself out, having caused, thankfully, far less sickness and death than predicted. Now this year’s seasonal flu epidemic is doing its rounds in the northern hemisphere (doi:10.1136/bmj.d203, doi:10.1136/bmj.d190). The UK’s problems with uptake and availability of the flu vaccine seem to have been sorted out, but what interests me is this year’s low key approach to antivirals.

You will remember that neuraminidase inhibitors were promoted by WHO as a key part of influenza prevention and treatment, and that oseltamivir was stockpiled at vast expense by most governments around the world. The drug was made widely and easily available, but even so, huge amounts were left unused. You may also remember that serious doubts were raised about its effectiveness.

At the end of 2009 we published an update of the Cochrane review of antivirals as treatment for flu in otherwise healthy adults (BMJ 2009;339:b5106). As reported in a BMJ/Channel 4 investigation, the reviewers had found that, despite repeated requests to the drug company, Roche, they were unable to obtain the trial data necessary to validate their earlier conclusion that oseltamivir reduced complications (BMJ 2009;339:b5374). (...)

Access to clinical trial data (Tilgang til forsøksdata)
Editorial
BMJ 2011; 342:d80 (12 January)
The high frequency and negative impact of selective reporting of data from clinical trials are well documented.1 The widespread occurrence of data suppression means that healthcare practitioners and policy makers largely make decisions on the basis of an incomplete and biased subset of trial results. Selective reporting can often be identified by reviewing trial protocols and publications; it can be mitigated by defining standard core outcome sets for trials, and by ensuring access to all unpublished and published data. (...)

Ensuring safe and effective drugs: who can do what it takes? (Sikre trygge og effektive legemidler: hvem kan gjøre det som er nødvendig?)
BMJ 2011; 342:c7258 (11 January)
Drawing on their experience in producing a Cochrane review of neuraminidase inhibitors for influenza, Tom Jefferson and colleagues discuss how to improve the reliability of systematic reviews (...)

Who can ensure safe and effective drugs? (Hvem kan sikre trygge og effektive legemidler)
It is important to not lose sight of the goal: providing doctors, patients, and policy makers with unbiased systematic assessments of drugs. Governments currently have this responsibility, but regulators are under-resourced¹⁸ and powerful disincentives for rigorous review exist because candid analyses may undermine current policy. In the case of oseltamivir, regulators also disagree about whether it reduces complications, and agencies or departments within a single country may make inconsistent claims.³ (...)

Nedgang i selvmord kan ikke knyttes til nyere antidepressiva (physorg.com) (pdf)
fhi.no 10.9.2010 (Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI))
Mange forskere har studert forholdet mellom økningen i salg av nye antidepressive legemidler de siste tiårene og et samtidig fall i selvmordsraten. Nå foreligger resultater fra en studie basert på tall fra de nordiske landene. I studien finner forskerne ingen holdepunkter for at de nye legemidlene kan knyttes til lavere selvmordsrate. Forskerne finner heller ikke at redusert salg av de eldre og mer forgiftningsfarlige legemidlene kan forklare en reduksjon i selvmordsrater. (...)

I studien som nylig er publisert i BMC Psychiatry har forskerne innhentet data fra de nordiske landene på selvmordsrate (antall selvmord per 100 000 innbyggere) og salgstall for antidepressive legemidler, både SSRI- og TCA-preparater. Totalt inngår over 60 000 selvmord i materialet. Forskerne har gjort en statistisk analyse av forholdet mellom endringer i selvmordsraten og endringer i salgstallene både for nye og eldre antidepressive legemidler i perioden 1990-98 i de respektive landene. Det er i denne tidsperioden at endringene i salgstallene var størst og hvor det største fallet i selvmordsraten kunne forventes.

Hovedspørsmålene forskerne har stilt seg er:

1.Kan en sterk økning i salget av SSRI-preparater i et bestemt år knyttes til en sterk nedgang i selvmordsraten det samme året?

2.Kan nedgangen i salget av TCA-preparater knyttes til nedgangen i selvmordsraten?

Studien konkluderer med negativt svar på begge spørsmålene når de nordiske landene ses under ett.

En tidligere studie ved Folkehelseinstituttet (Bramness et al, 2007) har antydet en sammenheng mellom økningen i salgstallene for SSRI-preparater og nedgangen i selvmordsraten i Norge på starten av 1990-tallet og at dette kan forklares med at færre bruker TCA til å begå selvmord. I den nye nordiske studien faller denne sammenhengen bort når man inkluderer de andre landene i analysene og studerer om store økninger salg av SSRI etterfølges av et stort fall i selvmord. Den nye studien viser også at reduksjonen i salg av TCA ikke kan forklare reduksjonen i selvmordsrater. Forskerne bak studien konkluderer med at mekanismene som påvirker selvmordsraten ikke er salg av antidepressiva, men andre faktorer som er lite forstått og ikke lette å måle. (...)

(Anm: The relationship between sales of SSRI, TCA and suicide rates in the Nordic countries (Sammenhengen mellom salg av SSRI, TCA og selvmordsrater i de nordiske land) (PDF) (PDF) BMC Psychiatry 2010, 10:62 (6 August 2010).)

MPs call for greater transparency after "climategate" scandal (Parlamentsmedlemmer ber om større transparens etter "klimagate"-skandale)
BMJ 2010;340:c1855 (1 April)
MPs have called for an end to the secrecy surrounding data collection by climate change scientists after emails between one group of researchers caused uproar after they were leaked last November

The cross party Science and Technology Committee condemned the culture of withholding information by scientists at the climate research unit at the University of East Anglia. The committee, however, said that the university was at fault for failing to support scientists when they received a requests for data under the Freedom of Information Act. (...)

Positiva artiklar om Avandia kopplas till industrin
lakemedelsvarlden.se 22.3.2010
Enligt en genomgång som publicerats i British Medical Journal har många av de forskare som bedömt att fördelarna överväger nackdelarna med diabetesmedlet Avandia från Glaxosmithkline kopplingar till industrin.

Författarna bakom genomgången menar att detta är ytterligare ett bevis för att det behövs förändringar i systemet för att inte förtroendet för vetenskapliga artiklar ska försvinna helt. Totalt gick forskarna från bland annat Mayo Clinic i Rochester i USA igenom 202 vetenskapliga artiklar som publicerats sedan maj 2007. (...)

LÄNKAR Läs artikeln i BMJ. (...)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

Researchers Find Link between Avandia Defenders and Drug Companies (Forskere finner link mellom Avandia-forsvarere og legemiddelfirmaer)
lawyersandsettlements.com 21.3.2010
Rochester, MN: Forskergruppes resultater viser at eksperter som forsvarte Avandia mot negativ publisitet hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Resultatene reiser spørsmål om etikken til studieforfattere med forbindelser til legemiddelindustrien. (...) (Rochester, MN: A team of researchers has found that many of the experts who defended Avandia against negative publicity actually have financial ties to drugmaker GlaxoSmithKline. The findings raise questions over the ethics of study authors who have ties to the pharmaceutical industry.)

The study, published in the British Medical Journal on 3/18/10, concludes, "Disclosure rates for financial conflicts of interest were unexpectedly low, and there was a clear and strong link between the orientation of authors' expressed views on the rosiglitazone controversy and their financial conflicts of interest with pharmaceutical companies." (...)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Many Avandia defenders have drug co. ties: study (Mange forsvarere av Avandia hadde forbindelser til legemiddelfirmaer)
reuters.com 18.3.2010
(Reuters) - Praktisk talt alle eksperter som skrev fordelaktig om GlaxoSmithKline Plcs kriseramte diabeteslegemiddel Avandia hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaer, et resultat som viser behovet for å reformere slike forbindelser, uttalte amerikanske forskere torsdag. (Virtually all of the experts who wrote favorably about GlaxoSmithKline Plc's troubled diabetes drug Avandia had financial ties to drug makers, a finding that shows the need for reform of such relationships, U.S. researchers said on Thursday.)

A team at the Mayo Clinic in Rochester, Minnesota, pored through more than 200 scientific studies and commentaries that offered positive opinions about the drug after a May 2007 study suggested Avandia significantly increased the risk of heart attacks.

De fant at 94 prosent av forfattere som forsvarte legemidlet, kjent under det generiske navnet rosiglitazone, hadde forbindelser til legemiddelfirmaer, og nesten halvparten hadde økonomiske forbindelser som representerte interessekonflikter. (...) (They found that 94 percent of the authors who defended the drug, known generically as rosiglitazone, had ties to drug companies, and nearly half had financial ties that presented a conflict of interest.)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

Et imageproblem
dagbladet.no 17.3.2010
Eias «Hjernevask» er en forskerplage. Det er et problem for forskerne at det virker som de er redde for forskning de ikke liker. (...)

Kritisk blikk på velferdsforskningen:
Departementene ikke interessert i forskningsresultater
forskningsradet.no 28.1.2009
Forskningsrådets program for velferdsforskning avsluttes i dag etter 10 år og over en halv milliard kroner. En gruppe samfunnsforskere har kommet til at departementene egentlig ikke har vist så stor interesse for resultatene av den forskningen de har finansiert. (...)

Kunnskapsløse råd og rådløs kunnskap
NOVA-forsker Mia Vabø viser i sitt bidrag at myndighetene foretrekker å bruke konsulenter, eller bruke forskerne som rådgivere, framfor å gjøre bruk av kunnskap fra forskning. Forskere kompliserer tingene, mens konsulentene forenkler og kommer med klare råd. Det gjør det fristende å bruke konsulenter, skriver Vabø.

- Det vil alltid være tolkningstvil og verdivalg knyttet til forskning. I så måte er forskningen rådløs, mens konsulenter kan levere raske evalueringer eller anbefaler generelle standardløsninger. Konsulententene mangler derimot ofte kunnskap om den sammenhengen de går inn i, og slik sett sies å gi kunnskapsløse råd, mener Vabø. (...)

The Missing Voice of Patients in Drug-Safety Reporting (Pasientenes manglende stemme ved rapportering av legemiddelsikkerhet)
healthcarereform.nejm.org 10.3.2010 (New England Journal of Medicine)
En pasient ønsker å bli informert om hvilke symptomer hun kan få av et legemiddel som inntas. Ved å lese avsnittet “Uheldige reaksjoner” i pakningsvedlegget finner hun et vell av data, men hun er ikke oppmerksom på at denne informasjonen, som i hovedsak er samlet inn i løpet av kliniske forsøk, nesten utelukkende er basert på klinikernes inntrykk av pasienters symptomer — ikke på pasienters rapporteringer av egne erfaringer med legemidlet. (A patient wants to know about symptoms she may have from a prescription drug she is taking. Consulting the label’s “Adverse Reactions” section, she finds a wealth of data. Little does she realize that this information, largely collected during clinical trials, is based almost entirely on clinicians’ impressions of patients’ symptoms — not on patients’ own firsthand reports of their experiences with the drug.)

Den nåværende praksis med pakningsvedlegg for uheldige hendelser er stilltiende basert på den forutsetning at en nøyaktig fremstilling av pasientens subjektive erfaringer alene kan fremskaffes gjennom klinikernes dokumentasjon. Selv om det er en betydelig bevismengde som ikke støtter denne antakelsen, viser det seg at klinikere systematisk undervurderer alvorligheten av pasienters symptomer, at pasienters selvrapporteringer ofte påviser sideeffekter som klinikere overser, og at klinikerne svikter når det gjelder å notere denne type symptomer hvilket resulterer i uheldige hendelser som kunne forebygges.^{1, 2} (...) (The current drug-labeling practice for adverse events is based on the implicit assumption that an accurate portrait of patients’ subjective experiences can be provided by clinicians’ documentation alone. Yet a substantial body of evidence contradicts this assumption, showing that clinicians systematically downgrade the severity of patients’ symptoms, that patients’ self-reports frequently capture side effects that clinicians miss, and that clinicians’ failure to note these symptoms results in the occurrence of preventable adverse events.^{1, 2})

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials: interviews with trialists. BMJ 2011; 342:c7153 (6 January).)

Frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials: interviews with trialists (Hyppighet og årsaker til rapportering-bias av resultater i kliniske forsøk: intervju med de som utfører forsøk)
BMJ 2011; 342:c7153 (6 January)
Objectives To provide information on the frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials. (...)

Conclusion The prevalence of incomplete outcome reporting is high. Trialists seemed generally unaware of the implications for the evidence base of not reporting all outcomes and protocol changes. A general lack of consensus regarding the choice of outcomes in particular clinical settings was evident and affects trial design, conduct, analysis, and reporting. (...)

(Anm: bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

Enhancing the quality and transparency of health research (Forbedring av kvaliteten og transparens for helseforskning)
Editorials
BMJ 2008;337:a718 (8 July 2008)
EQUATOR is an essential web resource for researchers, reviewers, editors, and readers (...)

Registration, publication, and publicly available reporting of health research are already mandated by several sponsors and funders,^{2 3} some legislators,4 and many editors,⁵ particularly for clinical trials. The next big challenge is to decide when and how to disclose the results of a trial at a publicly available research registry, and what should go into a minimum dataset.⁶ Yet even journals, some of which have been in the business of reporting research for many decades, are still not producing articles that are clear enough to really judge a study’s conduct, quality, and importance—let alone to allow other researchers to reproduce it or build on it. With help from EQUATOR, journals should now be able to do a much better job and give authors the specific guidance they need to write up research properly. (...)

Editors already provide instructions to authors, but this advice tends to be either unhelpfully vague and brief or comprehensively long and daunting—for instance, the BMJ’s advice currently extends to well over 20 000 words (http://resources.bmj.com/bmj/authors). (...)

The EQUATOR website (www.equator-network.org/) comes to the rescue with a digital library of links to reporting guidelines. These guidelines give point by point advice that enables researchers to say unambiguously what they actually did and didn’t do in their study, how they did it, and what they found, thus allowing honest discussion of the study’s meaning, strengths, and weaknesses. (...)

Assessing patients’ improvement in clinical trials (Vurdering av pasienters forbedring i kliniske forsøk)
Editorials
BMJ 2008;336:1258-1259 (7 June)
Doctors need to understand the benefits of new treatments from patients’ perspectives, because they must judge the relative risks and benefits of offering such treatments to patients. (...)

For some conditions, however, measures of disease specific health status are not available, and global assessments of clinical change are used. (...)

The studies included in Evangelou and colleagues’ review were mostly from the fields of rheumatology and psychiatry. The authors found a close correlation between the two assessments, which suggests that either should suffice when measuring the benefits of treatment from the patient’s perspective. However, although they performed a thorough literature review, and used the data in a methodologically rigorous fashion, their findings may provide false reassurance. (...)

God forskning gir best behandling
forskning.no 18.4.2008
Når behandlingsforskning er utsatt for markedsmekanismer, kan det hende data ikke presenteres nyansert nok. Dette kan ramme pasientene, skriver Siri Omvik i denne kronikken. (...)

Kvalitativ forskning – Riktig verktøy til riktig oppgave
Forfatter: Lise Ekern
etikkom.no/fagbladet (Publisert i nummer 1, 2008)
Prosesser mellom mennesker kan ikke måles i tall. En medisiner som vil forske på menneskelig -samhandling, må finne det beste metodeverktøyet til oppgaven. På samme måte som det er det i hverdagen; man kan ikke bruke hammer når man skal skru i en skrue.

For mange år siden var det ikke helt stuerent å snakke om kvalitativ forskning innenfor medisin. Læren var at når det gjaldt medisinsk forskning, skulle man måle fakta og komme fram til et tall. Men Kirsti Malterud, allmennmedisineren, ville det annerledes. Hun erfarte gjennom sin praksis at målinger og tall ga begrenset innsikt i lege-pasient forholdet og pasientenes erfaringer med sine sykdommer og plager. Tallene sier lite om hva pasienten føler. – Det er rett og slett noen kunnskapsfelter der tall og statistikk ikke gir mening, sier Malterud med ettertrykk. (...)

Dårligst på medisinsk forskning
vg.no 15.5.2007
Norge har færre medisinske doktorgrader enn nabolandene. Utviklingen er bekymringsfull, mener prosjektleder. (...)

– Alle fornuftige folk er einige med meg
morgenbladet.no 15.12.2006
Norske forskarar skjelv når Jon Elster er innom landet. Sist fylte han leserbrevspaltene i vekesvis. No er han her att. (...)

- Verdiløs norsk forskning
nrk.no 14.12.2006
Staten sløser bort 100 millioner kroner hvert år på forskning som er verdiløs og til ingen nytte, hevder professor Jon Elster. (...)

Elster mener at norske skattebetalere må svi for at mislykkede forskningsprosjekt ikke blir stoppet i tide.

Han anslår at omtrent 200 forskere ved norske universitet og høyskoler jobber til ingen nytte. (...)

- Rapport: FDA fører i liten grad tilsyn med uttesting av legemidler

Report: Safety of drug testing gets little FDA scrutiny (Rapport: FDA fører i liten grad tilsyn med uttesting av legemidler)
usatoday.com 28.9.2007
WASHINGTON (AP) — Clinical trials that enroll millions of patients in tests of experimental drugs and medical devices get scant government oversight, according to a watchdog report released Friday.

Over a six-year period, the Food and Drug Administration inspected just one of every 100 trial sites, raising questions about the agency's ability to ensure the safety of study participants, according to the report by Health and Human Services Department inspector general Daniel Levinson.

Hampered by the lack of a comprehensive catalog of clinical trials, the FDA is unable to even identify all trials, the estimated 350,000 study sites and the institutional review boards that oversee each study to ensure they meet scientific, ethical and legal obligations, the report says. (...)

- Markedsføring og medisinsk forskning (Forskning om forskning kan forbedres?)

Handlingsrettet forskning : - Stort ansvar for forskerne
forskningsradet.no 15.2.2011
- Forskere som jobber med handlingsrettet forskning har et stort samfunnsansvar. Resultatene kan bidra til tiltak som får konsekvenser for mange, sier professor Ivar Frønes.

Frønes er programstyremedlem for Forskningrådets program for Velferd, arbeid og migrasjon (VAM). VAM er et typisk handlingsrettet program, hvor målet er at kunnskapen som produseres av forskerne skal ligge til grunn for politikere og byråkraters beslutninger. (...)

AP-nettverk: Er forskningen kommersiell nok?
forskningsradet.no 15.2.2011
Med denne tvetydige tittelen var vi invitert til Arbeiderpartiet. Forskerne bør gjøre det de er best til, de bør forske, svarte panelet.

Erlend Bjørtvedt, Paul Chaffey, Gro Steinsland og Arvid Hallén var invitert til Arbeiderpartiet for å drøfte kommersialisering av forskning. Forsknings- og kunnskapsnettverket i Akershus og Oslo Arbeiderparti inviterte til debattmøte 10. februar. Omlag femti møtte fram i kinosalen på Stortinget. Det var tredje gang Hadia Tajik, Dag Einar Thorsen og Kjell Maartmann-Moe samlet nettverket til samtale om kunnskap og konkurransekraft i Osloregionen. (...)

Is Your Doctor Getting Cash from Big Pharma? Find Out (Mottar din lege penger fra Big Pharma? Finn ut av det)
lawyersandsettlements.com 20.10.2010
It’s been a good year for Dr. Firhaad Ismail. Indeed! Financially speaking, that is. See, according to the info over at ProPublica, in their Dollars for Docs report, Dr. Ismail took in no less than $303,558 from big pharmaceutical companies GlaxoSmithKline (GSK…the folks who brought you Avandia and Paxil), Eli LIlly, and Merck.

Now, Dr. Ismail is just one of 384 doctors nationwide who’ve received payment from big pharma. Ismail is based in Vegas (clearly, if ProPublica’s involved, what goes on in Vegas is not staying in Vegas) and his specialty is Endocrinology and Metabolism. And he appears to do a fair amount of consulting on the topic. On big pharma’s dime.

Dr. Ismail may be the best damn doctor there is in his specialty. I don’t know. But what I do know is that the ProPublica report indicates that Dr. Ismail received a total of $209,400 from GSK alone. Recall what area of practice Dr. Ismail is in…Endocrinology. What does Endocrinology deal with? Well, diabetes for one. And last I checked, Avandia is a type 2 diabetes drug made by GSK. (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

Drug companies pay 17,000 U.S. doctors, report finds (Legemiddelfirmaer betaler 17 000 amerikanske leger, ifølge studie)
reuters.com 19.10.2010
(Reuters) - More than 17,000 doctors and other healthcare providers have taken money from seven major drug companies to talk to other doctors about their products, a joint investigation by news organizations and non-profit groups found.

More than 380 of the doctors, nurses, pharmacists and other professionals took in more than $100,000 in 2009 and 2010, according to the investigation released on Tuesday. The report said far more doctors are likely to have taken such payments, but it documented these based on information from seven drugmakers.

The payments are not illegal and usually not even considered improper. But the investigation by journalism group ProPublica, Consumer Reports magazine, NPR radio and several publications showed doctors were sometimes urged to recommend "off-label" prescriptions of drugs, meaning using them for conditions they are not approved for.

And the report points to several studies showing that even small gifts and payments to doctors can affect their attitudes, and many companies have stopped giving out once-common gifts such as pens, cups and other objects carrying drug brand names.

"Tens of thousands of U.S. physicians are paid to spread the word about pharma's favored pills and to advise the companies about research and marketing," the group says in its report, available here.

The groups used information from seven drugmakers -- AstraZeneca, Cephalon, GlaxoSmithKline, Johnson & Johnson, Eli Lilly, Merck and Pfizer.

"Some of the companies were forced to disclose this information as a result of legal settlements; others released it voluntarily," Consumer Reports said. (...)

Rosiglitazone, marketing, and medical science (Rosiglitazone (Avandia), markedsføring og medisinsk forskning)
BMJ 2010;340:c1848 (7 April)
Feature,doi:10.1136/bmj.c1849 Observations,doi:10.1136/bmj.c1819

Forsøk på å tone ned mulig hjerterisiko for et populært diabeteslegemiddel reiser spørsmål om det trenges fundamentale endringer innen legemiddelkontroll, skriver Ray Moynihan (Attempts to play down the potential cardiac risks of a popular diabetes drug raise questions about the need for fundamental changes in drug regulation, writes Ray Moynihan)

Når du fra sidelinjen følger skjebnen til det storselgende diabeteslegemiddel rosiglitazone (Avandia), kan du ikke unngå å tenke på en Hollywood-thriller. Der er en scene hvor en ledende forsker gjør hemmelige opptak fra et møte med firmaets ledelse, en tung kongressgranskning, og en bitter juridisk kamp som venter i kulissene. Men når du ser nøyere på det er virkeligheten mer underlig enn fiksjon. Det er vist at et nytt og dyrt legemiddel, som øker risikoen for hjertesvikt og er mistenkt for å øke risikoen for hjerteanfall hos millioner av mennesker rundt omkring i verden, holdes på markedet av et industrifinansiert kontrollsystem, til tross for signaler fra ledende sikkerhetseksperter som sier av det bør trekkes fra markedet. Selv benekter legemiddelprodusenten linken til hjerteanfall og peker på bevis som støtter sine påstander. Men detaljene i den virkeligheten som brettes ut tyder nå på en velkjent sammensmeltning av medisinsk forskning og markedsføring av legemidler. (...) (Casually following the fortunes of the blockbuster diabetes drug rosiglitazone (Avandia), you can’t help but imagine a Hollywood thriller. There is the scene where a leading scientist secretly records a meeting with drug company executives, a high powered congressional investigation, and a bitter legal battle waiting in the wings. Yet when you look more closely, the facts are even stranger than fiction. An expensive new drug shown to raise the risk of heart failure and suspected of increasing the chance of heart attacks has been taken by millions of people around the world and is being kept on the market by an industry funded regulatory system, despite calls from senior safety experts to withdraw it. For its part, the drug’s manufacturer strongly denies the link with heart attacks and points to evidence to back its claims. But the details of this unfolding real life drama suggest a now familiar merging of medical science and drug marketing.)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Antidepressiva og risiko for bryst- og eggstokkreft: En gjennomgang av litteratur og forskernes tilknytning til industrien

Antidepressants and Breast and Ovarian Cancer Risk: A Review of the Literature and Researchers' Financial Associations with Industry (Antidepressiva og risiko for bryst- og eggstokkreft: En gjennomgang av litteratur og forskernes tilknytning til industrien)
PLoS ONE 6(4): e18210 (April 6)
Antidepressant (AD) use has been purported to increase the risk of breast and ovarian cancer, although both epidemiological and pre-clinical studies have reported mixed results [1]–[6]. Previous studies in a variety of biomedical fields have found that financial ties to drug companies are associated with favorable study conclusions [7].

We searched English-language articles in MEDLINE, PsychINFO, the Science Citations Index and the Cochrane Central Register of Controlled Clinical Trials (through November 2010). A total of 61 articles that assessed the relationship between breast and ovarian cancer and AD use and articles that examined the effect of ADs on cell growth were included. Multi-modal screening techniques were used to investigate researchers' financial ties with industry. A random effects meta-analysis was used to pool the findings from the epidemiological literature. Thirty-three percent (20/61) of the studies reported a positive association between ADs and cancer. Sixty-seven percent (41/61) of the studies reported no association or antiproliferative effect. The pooled odds ratio for the association between AD use and breast/ovarian cancer in the epidemiologic studies was 1.11 (95% CI, 1.03–1.20). Researchers with industry affiliations were significantly less likely than researchers without those ties to conclude that ADs increase the risk of breast or ovarian cancer. (0/15 [0%] vs 20/46 [43.5%] (Fisher's Exact test P = 0.0012).

Both the pre-clinical and clinical data are mixed in terms of showing an association between AD use and breast and ovarian cancer. The possibility that ADs may exhibit a bi-phasic effect, whereby short-term use and/or low dose antidepressants may increase the risk of breast and ovarian cancer, warrants further investigation. Industry affiliations were significantly associated with negative conclusions regarding cancer risk. The findings have implications in light of the 2009 USPSTF guidelines for breast cancer screening and for the informed consent process. (...)

Questions raised about industry influence on anti-depressant studies (Stiller spørsmål ved industripåvirknining og antidepressiva)
southasiamail.com 30.4.2011
For more than two decades, researchers have been unable to settle an important question: Can anti-depressant medications stimulate the growth of breast and ovarian cancers?

Some studies pointed to a link, but others did not.

Now a re-examination of the available evidence has cast a new – and disturbing – light on the previous research. Many studies that seemed to absolve the drugs of blame were carried out by researchers with close ties to the pharmaceutical industry, according to a report published this week in the online journal PLoS (Public Library of Science) One.

“I think that’s an important piece of information,” said the lead author of the paper, Lisa Cosgrove of the Edmond J. Safra Center for Ethics at Harvard University in Boston.

For the review, Dr. Cosgrove and colleagues amassed a total of 61 studies, which included both laboratory and epidemiological research.

They then conducted separate searches on the principal investigators for each of the studies, looking for drug-company connections. “It was a lot of legwork,” said Dr. Cosgrove, noting that, in the past, such ties were not always publicly reported.

A clear pattern emerged. “None of the researchers with industry affiliation reported a positive association” between antidepressants and the risk of cancer, she said.

There were more mixed findings among researchers free of corporate ties. “Approximately 43 per cent of researchers without industry affiliation reported a positive association.”

A closer examination of these studies – using meta-analysis, which pools the data – suggests the risk is real, but not very large. Women with a history of antidepressant use faced an 11-per-cent increased chance of developing breast and ovarian cancer, compared with those who had not taken these medications. In the case of breast cancer, that means taking antidepressants would raise an average woman's lifetime risk to 13.8 per cent from 12.5 per cent, Dr. Cosgrove said. (...)

- Svindel og humbug: Forskere pillede ved resultater af personlig kræftmedicin

Duke Scientist Suspended Over Rhodes Scholar Claims
nytimes.com 20.7.2011
Duke University School of Medicine has suspended a researcher and stopped patient enrollment in three cancer studies upon learning of reports that the researcher had overstated his academic credentials. (...)

The controversy erupted late last week after an article published in The Cancer Letter, a weekly publication for cancer specialists, reported that Dr. Potti, an assistant professor of medicine, had on occasion exaggerated his credentials. (A spokeswoman at Rhodes House at Oxford confirmed on Tuesday that Dr. Potti had not received the scholarship.)

When questions about Dr. Potti’s credentials became public, the American Cancer Society suspended payments of a five-year, $729,000 grant awarded to Dr. Potti to study the genetics of lung cancer. The society awarded the grant based in part on a résumé from the doctor that included the Rhodes honor, said Dr. Otis W. Brawley, the chief medical officer of the cancer society.

Dr. Potti did not respond to an e-mail message seeking comment. (...)

(Anm: Four Cancer Genomics Papers Retracted From Top Journals (medscape.com 4.3.2011).)

Svindel og humbug: Forskere pillede ved resultater af personlig kræftmedicin
ing.dk 14.7.2011
Løgn om akademisk hædersbevis afslørede, at amerikanske forskere i årevis har givet kræftpatienter virkningsløs behandling med medicin målrettet med gentest.

En sag om videnskabelig uredelighed ryster i øjeblikket amerikanske kræftforskere, efter det er kommet frem, at Doktor Anil Potti fra medicinskolen på Duke Universitet ikke bare øjensynligt har løjet om sine videnskabelige hædersbevisninger, men at han tilsyneladende også har manipuleret med forskningsresultater og behandlet patienter med ubrugelig medicin i årevis.

Blandt andre den amerikanske avis New York Times har dækket skandalen.

Ifølge avisen fik Doktor Anil Potti og hans kolleger i 2006 offentliggjort en videnskabelig artikel i det prestigiøse tidsskrift Nature Medicine. I artiklen beskrev forskerne en metode, de havde udviklet, som kunne hjælpe læger med at vælge den helt rigtige kemobehandling til en bestemt patient på baggrund af genom test, der beskriver kræftsvulstens molekylære opbygning.

En anden kræftforsker, doktor John Minna fra Texas Universitet, forskede også i området. Han bad to statistikere om at se på resultaterne i den offentliggjorte artikel, og statistikerne fandt omgående fejl. Forskerne fra Duke Universitetet affejede dog fejlene som betydningsløse. (...)

- Medicinalindustriens forskningsfusk og de købte læger

Medicinalindustriens forskningsfusk og de købte læger
Af Peter C. Gøtzsche prof., overlæge, dr. med, Det Nordiske Cochrane Center, Rigshospitalet
videnskab.dk 24.1.2011
KRONIK: De seneste år har budt på en række skandaler i medicinalindustrien. Firmaers hemmeligholdelse af forskningsdata og lægers interessekonflikter er med til at sløre sandhederne om præparaternes virkninger.

De senere år har mange bøger, artikler og rapporter om medicinalindustrien fokuseret på dens forsknings- og markedsføringsmetoder (1-26). Metoder, som ofte har overskredet lovens grænser, hvilket har medført store bøder i USA.

Verdens største medicinalfirma, Pfizer, betalte for eksempel en rekordbøde på 2,3 millarder dollars i et forlig. Forliget blev indgået efter anklager om svindel og kriminelle handlinger på grund af markedsføring af fire præparater til indikationer, de ikke var godkendt til (off-label brug) (8).

Bøder af selv denne størrelse synes dog ikke at have nogen afskrækkende effekt. (...)

(Anm: Uredelighet og fusk i medisinsk forskning. (mintankesmie.no/).)

- Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig

Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig
videnskab.dk 25.1.2011
Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (...)

Selv om lægemiddelindustrien redder og hjælper mange mennesker med deres lægemidler, så er der også mange medicinalvirksomheder, der bedriver svindel og manipulation. (...)

Brancheforeningen afviser anklager
Lægemiddelindustriens brancheorganisation i Danmark, LIF, er uforstående overfor udmeldingen. Den mener, at lovgivningen er rigeligt stram.

»Lovgivningen er nu så streng, at man ikke kan snyde. Når man som lovlig virksomhed og forsker er underlagt reglerne, er der fuldstændig gennemsigtighed, så jeg undrer mig helt ærligt over angrebet,« siger specialkonsulent Jakob Bjerg Larsen fra Lægemiddelindustriforeningen LIF. (...)

"Udsagnet fra Lægemiddelindustriforeningen svarer til, at man sagde, at alle biler i byen maksimalt kører 50 km/t, for det står der jo i færdselsloven! - læge og ph.d-studerende Anders W. Jørgensen, cochrane-centret (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Bedrageri som markedsføringsverktøy

Sun Editorial: Deception as marketing tool (Lederartikkel Sun: Bedrageri som markedsføringsverktøy)
lasvegassun.com 24.8.2009
Drug industry writers behind some articles purportedly written by doctors

A student who hands in a term paper under his own name when in fact it had been written by someone else has committed a serious breach of ethics.
The same is true for doctors who allow their bylines to appear above articles published in medical journals when in fact the articles were largely produced by ghostwriters pushing a product.

According to stories published Wednesday by The New York Times and the Associated Press, many doctors have been persuaded by drug companies to cooperate on such articles.

A “sophisticated ghostwriting program” used by London-based drugmaker GlaxoSmithKline to promote an antidepressant pill called Paxil was an example given by AP. Although the company says it has discontinued the ghostwriting program, the news service obtained court documents showing that it had used this marketing tactic. (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Hold gjesteforfattere av spøkelsesskrevet forskning ansvarlig for svindel

Hold guest authors of ghostwritten research liable for fraud, say legal scholars (Hold gjesteforfattere av spøkelsesskrevet forskning ansvarlig for svindel, sier jurister)
BMJ 2011; 343:d4955 (3 August)
Holding the “guest author” of a ghostwritten paper legally liable for fraud may help to curb the practice in the face of the reluctance of universities and journals to act, argue legal scholars in PLoS Medicine (2011;8(8):e1001070, doi:10.1371/journal.pmed.1001070).

Universities and journals “have been slow on the uptake and haven’t done much” to tackle ghostwriting because they often have divided loyalties and don’t want to confront the powerful figures who are recruited as guest authors, the paper’s lead author, Simon Stern, a law professor at the University of Toronto, told the BMJ.
“We propose a solution by an actor outside of the medical community that doesn’t have those divided loyalties,” Professor Stern said.

Using the US legal system as an example, Professor Stern and his coauthor, Trudo Lemmens, write that class action and the Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act laws might both be used to prosecute and seek damages over ghostwriting. (...)

“Guest authors” and journals may accrue a modest financial gain and increased stature in surreptitiously publishing such a paper, but discovery and punishment would constitute a significant deterrent for them both, he said. By comparison, the sanctions likely to be imposed on a drug company would be “a drop in the bucket” for one with a blockbuster drug with sales of more than a billion dollars a year, Mr Stern said. These companies have a much greater incentive to support ghostwriting.

He acknowledged that bringing patients into the mix of plaintiffs might significantly increase the financial penalty of a guilty verdict. But doing so would require proving causality and harm, which are more difficult to do, he said. (...)

(Anm: Legal Remedies for Medical Ghostwriting: Imposing Fraud Liability on Guest Authors of Ghostwritten Articles. PLoS Med 2011;8(8): e1001070 (August 2).)

Challenging Medical Ghostwriting in US Courts (Still medisinske spøkelsesforfattere for amerikansk rett)
PLoS Med 2012;9(1): e1001163 (January 24)
(...) Summary Points
- Despite growing concern about medical ghostwriting, pharmaceutical companies, universities, medical journals, and communication companies employing ghostwriters have thus far failed to adequately stem the problem. As a result, some commentators have proposed that legal remedies could be sought by patients harmed by drugs publicized in ghostwritten papers.
- In this Essay, we build on a recent analysis by Stern and Lemmens in PLoS Medicine to outline specific areas of legal liability.
- For example, when an injured patient's physician directly or indirectly relies upon a journal article containing false or manipulated safety and efficacy data, the authors, including guest authors, can be held legally liable for patient injuries.
- In addition, guest authors of ghostwritten articles published by Medicare- and Medicaid-recognized peer-reviewed medical journals used as clinical evidence for indications for off-label uses may be liable under the federal False Claims Act for inducing the United States government to reimburse prescriptions under false pretenses.
- Paying guest authors of ghostwritten papers may influence clinical judgment, increase product sales and government health care costs, and put patients at risk by misrepresenting risk-benefit. Therefore, both physicians and sponsor companies may be liable under the federal Anti-Kickback Statute.
- Although guest authors and pharmaceutical defendants may argue a First Amendment right to participate in ghostwriting, the US Supreme Court has firmly held that the First Amendment does not shield fraud. (...)

Key Opinion Leaders Who Lend Their Names to Ghostwritten Medical Articles Should Be Held Legally Liable, Article States
prweb.com 25.1.2012
Prominent physicians who lend their names to ghostwritten, industry-financed medical articles that convey fraudulent misinformation resulting in harm to patients should be held legally liable, according to a new article published today in PLoS. The article was co-written by Baum, Hedlund, Aristei & Goldman attorney Bijan Esfandiari along with Dr. Xavier Bosch from the University of Barcelona and Dr. Leemon McHenry from California State University, Northridge. http://www.baumhedlundlaw.com/drug-injury-press-releases/ghostwritten-medical-articles-liability.php

Baum, Hedlund, Aristei & Goldman reports that the authors of an article published on January 24, 2012 in the medical journal PLoS (Public Library of Science) suggest that prominent physicians (also known as Key Opinion Leaders or “KOLs”) who lend their names to ghostwritten, industry-financed medical articles that convey fraudulent misinformation resulting in harm to patients should be held legally liable.

The article, entitled "Challenging Medical Ghostwriting in the US Courts," was co-written by Baum Hedlund attorney Bijan Esfandiari along with Dr. Xavier Bosch from the University of Barcelona and Dr. Leemon McHenry from California State University, Northridge.

The authors describe the practice of improper medical ghostwriting as, not only infringing on academic standards, but, in many cases, they argue it “contributes to fraud.” They explain the practice as “industry-financed writers generating articles that either promote the sponsor company’s products or discredit competing ones, with eventual authorship credited to academic researchers who provide little or no input, thereby concealing industry involvement and contributing to distorted drug profiles.” Marketing messages are “planted in the ghostwriter’s first draft well before a nominal author is selected,” according to the authors, and often “falsely tou[t] the purported benefits of the drug and fai[l] to disclose the side effects.” They argue the practice, which has “long tainted journal content and jeopardized patient safety,” should be outlawed.

Numerous examples of medical ghostwriting have been uncovered in lawsuits involving drugs such as Neurontin, Paxil, Zoloft, fen-phen, Vioxx and Prempro where courts have unsealed formerly confidential internal company documents. In other cases, the extent of medical ghostwriting remains under court seal (e.g., Avandia, Zyprexa, Seroquel, Bextra and Celebrex). (...)

Prominent physicians who lend their names to ghostwritten articles containing fraudulent representations resulting in harm to patients should be held legally liable. - Bijan Esfandiari (...)

- Kjære lege: Dersom du krediteres for en spøkelseskreven artikkel kan du bli saksøkt

Ghostwriting – how does academic medicine justify it? (Spøkelsesskriving - hvordan rettferdiggjør akademisk medisin dette?)
blogs.plos.org 5.8.2011
We’re always interested at PLoS Medicine in different perspectives on the ghostwriting problem. Following considerable news coverage of our recent Stern and Lemmens paper on legal liability for ghostwriting, another article, this one by Jonathan Leo and colleagues (who have previously written for us on the lack of ghostwriting policies in major US medical schools), has appeared in Society. In it they offer some explanations for why ghostwriting is “allowed” in academic medicine.

The parts I found most intriguing were their examples of how academic medicine is complicit. We all know that in the “publish or perish” environment of medical academia publications are currency, which must help explain why many academic guest authors receive no monetary payment at all for their unethical and dishonest collusion with pharma that allows them to take (academic) credit for papers they didn’t write.

But don’t institutions expect their faculty and members to publish ethically and in the best interest of patients? (...)

Dear Doctor: If you take credit for a ghostwritten article, you could be sued (Kjære lege: Dersom du krediteres for en spøkelseskreven artikkel kan du bli saksøkt)
blogs.plos.org 2.8.2011
Ghostwriting is not only an unethical practice, but it may also constitute legal fraud, according to an article by University of Toronto law professors Simon Stern and Trudo Lemmens, published this week in PLoS Medicine. As such, they argue that medical academics who serve as “guest authors” could be held legally liable.

It’s irrelevant whether publications with academic guest authors are factually accurate, Stern and Lemmens say. What’s important is the false gravitas given to claims of safety and effectiveness through the use of academic authors when these claims–contained in articles ghostwritten by industry but guest authored by academics–are used as scientific evidence in the courtroom. So not only does the dishonest and manipulative practice of ghostwriting undermine the integrity of medical research and patient care (as many previous PLoS Medicine articles have argued), but now we can see how a guest author’s claim for credit of an article written by someone else constitutes legal fraud.

The legal repercussions for the company that sponsored the research reports could be severe. Stern and Lemmens say that patients and others could file class action suits based on the Racketeer Influenced and Corrupt Organizations (RICO) Act, as well as make claims of ‘‘fraud on the court’’ against a pharmaceutical company that has used ghostwritten articles in litigation.

Even though industry personnel write these ghostwritten medical and scientific articles, the academic authors serving as guest authors still receive substantial professional credit for their work. And so, Stern and Lemmens take a hard line, saying that the legal remedy is to charge academics who lend their names with professional and academic misconduct and fraud. (...)

Medical ghostwriters should be sued, lawyers argue (Medisinske spøkelseforfattere bør saksøkes, argumenterer advokater)
toronto.ctv.ca 2.8.2011
Academics who lend their names to medical and scientific articles that they didn't actually write are doing little more than prostituting themselves, according to two law professors at the University of Toronto.

The professors outline their argument in a piece in PLoS Medicine, saying researchers who engage in the practice should be sued for fraud.

Academic ghostwriting is a little-known practice that finally came to the public's attention after some popular drugs like the now-discontinued painkiller Vioxx started showing serious problems.

Lawsuits revealed that studies that suggested the drugs were safe and effective were often not written by the scientists listed as the authors. Instead, they were ghostwritten by writers working for the drug companies that make the medications. The scientists listed as authors were offered payment in return for attaching their names.

The problem of course is that doctors rely on information in the medical literature to make treatment decisions. That's when "ghostwritten" articles can have devastating effects: by swaying doctors to give patients improper and even harmful treatment.

The practice has been widely condemned by scientific journals and most journals now do through reviews to ensure that the scientists who sign off on the studies actually performed the research. And yet, it continues. (...)

Legal Remedies for Medical Ghostwriting: Imposing Fraud Liability on Guest Authors of Ghostwritten Articles (Rettslige skritt mot medisinsk spøkelsesskriving: Innføring av erstatningsansvar for gjesteforfattere i forbindelse med svindel i spøkelsesskrevne artikler)
PLoS Med 8(8): e1001070 (August 2)
Introduction
There are persistent concerns about the influence of the pharmaceutical and device industries on the medical literature, and particularly on the reporting of clinical trials, which can include the distortion of the true evidence base of medical interventions and overestimation of the clinical benefit of a drug used to treat patients [1]. An especially problematic issue involves the industry practice of publishing studies prepared by hired medical writers but signed by academic “guest authors” who are invited to add their names without fulfilling authorship criteria. In this case, “guest authorship” is accompanied by “ghostwriting,” which occurs when a published article fails to acknowledge the original writer or writers' contributions [2]–[4]. Ghostwriting can also occur when an academic research group uses a professional writer to draft an article based on data generated by the group. When the research group retains control of the data and the final analysis, however, there is less of a concern about possible bias in the reporting of the results, and the appropriate remedy in that case is to report explicitly the role and contribution of the medical writer in the article. Here, we concentrate on ghostwriting and guest authorship in industry-controlled research, where several examples have revealed the use of ghostwriters to insert concealed marketing messages favourable to a company's product, and the recruitment of academics as “guest” authors despite not fulfilling authorship criteria [5]–[9]. (...)

Summary Points

• Ghostwriting of medical journal articles raises serious ethical and legal concerns, bearing on the integrity of medical research and scientific evidence used in legal disputes.
• Medical journals, academic institutions, and professional disciplinary bodies have thus far failed to enforce effective sanctions.
• The practice of ghostwriting could be deterred more effectively through the imposition of legal liability on the “guest authors” who lend their names to ghostwritten articles.
• We argue that a guest author's claim for credit of an article written by someone else constitutes legal fraud, and may give rise to claims that could be pursued in a class action based on the Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act (RICO).
• The same fraud could support claims of “fraud on the court” against a pharmaceutical company that has used ghostwritten articles in litigation. This claim also appropriately reflects the negative impact of ghostwriting on the legal system. (...)

- Lundbeck-partner betaler kæmpebøde for bedrageri

Lundbeck-partner betaler kæmpebøde for bedrageri
business.dk 4.2.2011
Forest hemmeligholdt tilsyneladende oplysninger om, at pillerne var mistænkt for at øge selvmordsrisikoen blandt børn.

Lundbecks amerikanske partner, Forest Laboratories, har betalt milliardstor bøde for ulovlig markedsføring af danske lykkepiller i USA og begået bedrageri over for de offentlige sundhedsmyndigheder.

Lundbecks partner i USA, Forest Laboratories, har indgået aftale med de amerikanske myndigheder om at betale svimlende 1,7 milliarder kroner for at få afsluttet sager om ulovlig markedsføring af blandt andet lægemidlerne Celexa og Lexapro fra den danske medicinalkoncern Lundbeck.

Ifølge de amerikanske myndigheder erkender Forest Laboratories sig skyldig i at have begået lovovertrædelser. (...)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse:
Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

Lite om forskning
aftenposten.no 19.11.2010
Ny norsk rapport Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Forskningsrådet ønsker seg mer kritisk journalistikk.

Mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning. Det viser en analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for perioden 2000–2009.

– Det gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. (...)

- Legemiddelutvikling (forskning og utvikling) koster mindre enn estimert - så hvorfor er prisene så høye?

Drug R&D costs are less than estimated – so why the high prices? (Legemiddelutvikling (forskning og utvikling) koster mindre enn estimert - så hvorfor er prisene så høye?)
theglobeandmail.com 22.2.2011
It costs, on average, $1.3-billion (U.S.) in research and development to bring a new drug to market. That level of investment in R&D by Big Pharma justifies the high cost of prescription drugs.

Those statements are repeated so often that they have come to be accepted as fact.

But are they fact or fiction?

An article in the current edition of the journal BioSocieties, a publication of the London School of Economics, argues that the real cost of R&D is, in fact, a fraction of the commonly cited estimate and we are having the wool pulled over our eyes.

The authors – Donald Light, professor of comparative health care at the University of Medicine and Dentistry of New Jersey in Newark, N.J., and Rebecca Warburton, a health economist at the University of Victoria – have returned to the source of the original estimate and deconstructed it.

Here is the Coles Notes version of their detailed analysis.

In 2003, Joseph DiMasi and a team of researchers from the Center for the Study of Drug Development at Tufts University in Boston published an article in the journal Health Economics titled The Price of Innovation: New Estimates of Drug Development Costs.

It concluded that the mean R&D cost for a new drug was $802-million in the year 2000. (The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, or PhRMA, later “updated” this figure to $1.32-billion in 2006 dollars.) Let’s look at how they arrived at the final figure. (...)

So, what do you get when you crunch all those numbers?

According to Dr. Light and Dr. Warburton, the net median R&D cost of developing a prescription drugs varies from $13-million to $204-million, depending on the kind of drug.

Over all, they estimate R&D costs $59.4-million for each new drug.

That is a far cry from $802-million or $1.3-billion.

Consumers who use prescription drugs, and the drug plans that are the principal purchasers, need to start questioning the “facts” and asking some tough questions.

If R&D costs are only a fraction of what is asserted, then what is the justification for high prescription drug prices?

Somebody got some ’splainin’ to do. (...)

- Legemiddelindustriens globale utgifter til forskning og utvikling var 7,9 % av salget i 2010

Pharmaceutical global R&D was 7.9 percent of sales in 2010 (Legemiddelindustriens globale utgifter forskning og utvikling var 7,9 % av salget i 2010)
keionline.org 9.6.2011
Using industry assertions of R&D spending, pharmaceutical related R&D spending by the private sector was less than 8 percent of global sales in 2010.

These are the data:
2010 Global R&D by all private companies: - $67.4 billion
Source: Page 2 of the 2011 PhRMA industry profile
http://www.phrma.org/sites/default/files/159/phrma_profile_2011_final.pdf
2010 Global sales - $856
Source: IMS Health Market Prognosis, March 2011
http://www.imshealth.com/deployedfiles/imshealth/Global/Content/StaticFi...
R&D / Sales = 0.078738318
How much of the 7.9 percent invested in R&D is invested in the development of new products that are medically important? Given the small number of FDA priority NCE approvals, that number is significantly lower. (...)

- Hvilke eksperter bør vi lytte til?

Hvilke eksperter bør vi lytte til?
aftenposten.no 29.1.2011
Forskningen til Nils Petter Gleditsch brukes av samfunnsforskere over hele verden. Kristian Berg Harpviken er mindre brukt, men mer kjent.

Forsker Kristian Berg Harpviken er ofte i mediene for å kommentere og analysere utviklingen i Afghanistan. Tidligere denne uken stilte han nok en gang i NRK P1. Han mener det ikke nødvendigvis er slik at den som har den beste fagkompetansen, er den som presenterer den best i mediene.

– Er det den beste forskningen som blir sitert?
– Noen ganger er det åpenbart gale artikler som blir sitert mye, rett og slett fordi det er viktig for å få tilbakevist det som står der. Men de fleste siteringer er nok referende eller positive. Trivielle ting blir ikke sitert.

Han understreker at ISI Web of Science ikke forteller hele sannheten. Den er mer nyttig for naturvitere enn for forskere innen humaniora, som gir ut mesteparten av sin forskning i bøker. Også i samfunnsvitenskap har forskere historisk sett gitt ut mye av sitt arbeid i bøker, men har de siste årene gradvis endret seg til å publisere i artikler.

Gleditsch mener likevel at denne typen målinger gir en god pekepinn å hvor langt norske forskere når ut med sin forskning.

– Det dreier seg om man er med på å prege faget sitt, sier han. (...)

Den store kløften
aftenposten.no 29.1.2011
GJENGANGERE. For å få frem flere tunge forskere i mediene, må mediene selv begynne å ringe noen andre enn dem vi alltid ringer.

NÅ FÅR VI fakta om noe som lenge har vært intenst korridorsnakk blant akademikere: Er de ikke ofte PR-kåte lettvektere i forskningen, de som stikker seg
mest frem i intervjuer, med kronikker og populære bøker, og uttaler seg innenfor eller utenfor eget felt? Hva med han som aldri tok doktorgraden, hun som ikke har skrevet i spesialtidsskriftet på årevis? spørres det, mer eller mindre smålig.

I dag har vi et svar for samfunnsforskernes del, selv om statistikken ikke teller vitenskapelige bøker. Dessverre kan forskere som både er relativt mddelmådige og usynlige komme til å godte seg over svaret: Jo, en del av de mest synlige er lettvektere etter kriteriet som teller mest i internasjonal vitenskap, nemlig å få trykt artikler i fagtidsskrifter. (...)

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Skal gå Kunnskapssentret i sømmene
helserevyen.no 8.3.2007
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal nå evalueres av en ekstern gruppe, som også skal utarbeide en ny strategisk plan for Kunnskapssentrets arbeid. (...)

Forskningarkiver

Vil ha orden på forskerarkivene
uio.no 10.11.2006
– Forskerarkivene er viktige. For det første er de forskningsmessig interessante for andre forskere og allmennheten. For det andre kan de inneholde materiale som er nødvendig for å etterprøve resultatet av forskningen – uavhengig av om det foreligger mistanke om forskningsfusk eller ei. For det tredje er de viktige for å kontrollere om pengene til forskning er blitt brukt på en korrekt måte, sa Einar Noreik, juridisk seniorrådgiver ved UiO.

Han påpekte at forskerarkiv mangler en legal definisjon, og ønsket lovregulering etter svensk mønster.

– I Sverige er slike arkiver et institusjonsanliggende med regler og referanser til jussen. På Umeå universitet har de for eksempel laget en egen arkivhåndbok. (...)

Bred aksjon for forskningspenger

Bred aksjon for forskningspenger
ukeavisenledelse.no 16.10.2006
Nesten en million direktører, arbeidere, forskere, studenter og lærere går sammen i en aksjon for å få regjeringen til å bevilge mer penger til forskning. Bak aksjonen står NHO-direktør Finn Bergesen jr.

I brevet som er adressert til regjeringen, skriver avsenderne blant annet at de «reagerer meget skarpt på den svake forskningsprofilen» i budsjettet. (...)

Forskning og utvikling flyttes til utviklingsland (u-land)

Svake ringvirkninger av vestlig forskningssatsing
forskningsradet.no 15.6.2007
Multinasjonale selskaper etablerer i økende grad forskningssentra i Kina, men det lokale næringsliv får ikke tilstrekkelig del i kunnskapen som produseres. Det kom frem under et seminar om kinesisk innovasjonspolitikk nylig.

Kina er et prioritert samarbeidsland innen forskning. Forskningsrådet har derfor de senere år engasjert seg sterkt i arbeid knyttet til Kinas framvekst som forsknings- og teknologinasjon. Rådet har blant annet finansiert innovasjonsforskeren Svend Otto Remøes arbeid på OECDs analyse av det kinesiske innovasjonssystemet. Arbeidet går nå mot slutten, og Forskningsrådet holdt i den anledning et seminar om kinesisk innovasjonspolitikk hvor det ble fremlagt sentrale resultater fra prosjektet. (...)

R&D Moves To Developing Countries (Forskning og utvikling flyttes til utviklingsland)
forbes.com 25.9.2006
As industrialized countries face increased competition from countries with lower labor costs, growth is greatest in specialized high-tech sectors, which a number of underlying forces are shaping.

The 21st century is trumpeted as an era when societies increasingly will be shaped by advances in science and technology:

--Research and development investment plays a crucial role in underwriting enhancement of this capacity across industrialized countries and accounts for much of the variation in their economic performance. (...)

- Offentlig finansiert medisinsk forskning betaler seg

Publicly Funded Medical Research Pays Off (Offentlig finansiert medisinsk forskning betaler seg)
forbes.com 20.4.2006
-- U.S. taxpayer dollars invested in medical research is money very well spent, a new study shows.

An analysis of just eight of the 28 phase III clinical trials supported by the U.S. National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS) between 1977 and 2000 shows they provided economic benefits of more than $15 billion.
More importantly, discoveries from these trials resulted in an estimated additional 470,000 healthy years of life for Americans, according to a study in the April 22 issue of The Lancet.

"The results of this analysis demonstrate the return of the public investment in NIH (National Institutes of Health) research for the American people not only in economic terms, but in additional healthy years of life," Dr. Elias A. Zerhouni, NIH director, said in a prepared statement.

The review of all 28 phase III clinical trails supported by the NINDS during that time is one of the first to analyze the impact of publicly funded research programs on medical care, public health and health-care costs.

It found that the 10-year return on the investment ($335 million) in clinical trials funding was 4,600 percent and that the investment in most of the trials was returned through health benefits within 1.2 years after funding for a trial ended.

The projected economic benefits of the clinical trial program between 1977 and 2000 were more than $50 billion, far greater than the NIND's total budget of $29.5 billion over that same period, the study said.

"This study strongly suggests that, for this institute at least, the economic benefit from clinical trials more than offsets the total expenditures on clinical and basic research," Story C. Landis, NINDS director, said in a prepared statement.

The research was funded by the NINDS, which had no control over the content of the analysis, which was conducted independently. In addition, an independent panel of health policy experts audited the analysis and reviewed the manuscript.

More information
The U.S. National Institutes of Health has more about clinical trials. (...)

«Research & Development. Inventing in Norway»

Skal selge norsk forskning internasjonalt
ukeavisenledelse.no 28.6.2006
En ny publikasjon skal profilere norsk forskning og utvikling overfor internasjonalt publikum.

«Research & Development. Inventing in Norway» skal rette søkelyset mot noen av Norges viktigste FoU-resultater og utfordringer.

Det står å lese på Forskningsrådets nettsider. Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén beskriver i bladet Norge som en spennende FoU-nasjon, og viser blant annet til rapporten «Going for growth» fra 2006. Her blir Norge rangert på fjerdeplass blant OECD-landene når det gjelder forskning, utvikling og økonomisk vekst. (...)

Hvordan bør forskning rates?

How should we rate research?
BMJ 2006;332:1215 (20 May)
Cost of research should be disclosed publicly

EDITOR—Public disclosure of the cost of research published in biomedical journals may enhance assessment of research quality.¹

The prospective, universal registration of all studies at their inception has been proposed to reduce duplication of work, inequitable funding of research, and neglected diseases; avoid research on irrelevant issues or measurement of irrelevant outcomes; and improve ethical issues and transparency.^{2 3}

However, disclosure of the cost of research (numerical data) and what portion of that cost comes from public funding has never formally been published in bio-medical journals. Financial support should be disclosed, including the costs of the work, provisions for the recovery of those costs, the numbers of research students, and the ownership of intellectual property. (...)

Økende antall nye substanser til klinisk testing

Study: Number of Drugs Entering Testing Up
washingtonpost.com 8.5.2006
NEW YORK -- The number of drugs that entered clinical testing surged 52 percent in the three years ended in 2005, signaling the pharmaceutical industry may be emerging from its research and development drought, according to a study released Monday.

The increase represents a jump from the 21 percent decline in medicines entering testing in the five years ended in 2002 from the five year period ended in 1997, according to a study of 10 pharmaceutical makers released by the Tufts Center for the Study of Drug Development.

The pharmaceutical industry has been experiencing a new product drought for years, and that has prompted companies to be more aggressive in their efforts to find promising drug candidates, said Kenneth Kaitin, director of the Center. (...)

Forskere trues til taushet

Dragkamp om forskningsavtaler
forbruker.no 30.4.2006
Det offentlige er en storkjøper av forskning. Men kontraktene er utformet slik at oppdragsgiveren både kan legge lokk på resultatet og hindre videre forskning.
- Vi krangler med oppdragsgiveren hver gang vi skal inngå en avtale om et forskningsoppdrag. Som oftest får vi endret avtalen. Men vi har også sagt nei til oppdrag fordi vi ikke har fått det til. Dette er noe av det vi strir mest med, opplyser Jon Naustdalslid, instituttsjef ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), til Aftenposten.

Problemet med kontraktene er at oppdragsgiveren skal ha eiendomsretten til rapportene og resultatene. Men det innebærer at forskningsinstitusjonene må gi fra seg rettigheter de skal ha etter åndsverks- loven, påpeker han.

- Vårt materiale brukes ofte som grunnlag for forvaltningsmessige og politiske beslutninger. Da kan det være et demokratisk problem at informasjonen kontrolleres ensidig av kjøperen. Det er et samfunnsanliggende at den kunnskapen ikke blir monopolisert av forvaltningsapparatet, mener Naustdalslid. (...)

Kalte fiskeforskere for femtekolonister
aftenposten.no 10.4.2006
Direktør Svein Berg i Eksportutvalget for fisk (EFF) kaller forskere som uttaler seg negativt om norsk laks for «femtekolonister».

Direktør Svein Berg i Eksportutvalget for fisk (EFF) mener forskere som er kritisk til norsk fisk er illojale.

Ordene fra sjefen i Eksportutvalget for fisk falt foran en fullsatt sal under Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforenings årsmøte i Oslo denne helgen, skriver Fiskaren.

I et innlegg om renommeet for norsk laks som har måttet tåle mang en trøkk i vinter, sa han at enkelte forskere forverrer situasjonen ved å «opptre som femtekolonister».

- Det var selvsagt satt på spissen, sier han til avisen, men han understreker at han mener det.

- Ja, i den mening at vi snakker om personer som etter min mening undergraver sin egen forskningsinstitusjon ved å uttale seg slik de gjør, sier Berg.
Han bekrefter at han blant annet tenker på Claudette Bethune i Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og hennes uttalelser i flere aviser, blant annet om at russerne kunne ha rett i sine anklager om høye verdier av kadmium i norsk laks.

Forrædere
Femtekolonister er en betegnelse på forrædere som driver politisk og militært undergravingsarbeid i krigstid. Brukes også i overført betydning.

Ofre for pengejakt
aftenposten.no 5.4.2006
Forskernes frihet er under press. Årsaken er beinhard konkurranse om forskningsmidlene, mener professor.

Står sterkt.
- Forskningsfriheten har tradisjonelt stått svært sterkt ved universitetene. Men i de nye miljøene som høyskolene er den ikke like sterk alle steder. I forsøket på å posisjonere seg i kampen om prestisje og ressurser, kan den enkelte forskers frihet komme i bakgrunnen. Derfor er lovfesting av dette grunnleggende vitenskapsidealet nødvendig, sier Bernt.

Han mener forskning må være noe man gjør på vegne av vitenskapen, ikke på vegne av en privat eller offentlig oppdragsgiver.

- Dette er et etablert grunnprinsipp for all vitenskap. Men det er krefter som undergraver dette i praksis, sier Bernt, som sitter i et utvalg som vurderer å lovfeste individuell akademisk frihet. (...)

Støtter forslag.
Jusprofessor Johan Giertsen ved Universitetet i Bergen har skrevet et par utredninger om emnet. Giertsen, som også er medlem av det samme utvalget som Bernt, understreker at forskerne allerede pr. i dag har en frihet når det gjelder innholdet i sin undervisning og forskning. Men disse reglene er ikke lovfestet.

Når Giertsen likevel går inn for lovfesting, er det fordi han mener de gjeldende regler ikke er entydige. Det er heller ikke gitt at ledelsen på universiteter og høyskoler vil akseptere at det arbeidsrettslig i dag gjelder en ufravikelig kjerne av akademisk frihet i arbeidsavtalene.

Rett til fri forskning
hegnar.no 3.4.2006
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) utarbeider nå en standardkontrakt som skal sikre forskere retten til å publisere sitt arbeid.

Når forskning er til besvær
Leder
aftenposten.no 3.4.2006
HVA SKAL en forsker gjøre når det viser seg at forskningens funn kan komme til å skade viktige økonomiske interesser og arbeidsplasser? Dette er en klassisk utfordring, ikke bare innen vitenskapen, men også for varslere i ulike sammenhenger. Selv vi pressefolk kan bli satt i lignende konflikter, hvis vi finner opplysninger som kan skade egne hjertesaker. Kravet til ærlighet skal gå foran andre hensyn, aller mest for den som har til yrke å legge frem korrekt informasjon. (...)

- Forskere trues til taushet
forbruker.no 2.4.2006
Forskere som går på tvers av sin forskningsinstitusjons offisielle syn, opplever å bli mobbet. De etterlyser retningslinjer for å uttale seg om politisk kontroversielle funn.

Norge var ikke klar for den amerikanske forskeren Claudette Bethune, som har et ganske annet syn på norsk laks enn hva de offisielle institusjonene i Norge har. Fagmiljøet i Norge er så lite at det umulig å stille kritiske spørsmål, mener Bethune. (...)

Når båndene blir for tette

Når båndene blir for tette
Leder
aftenposten.no 5.11.2006
(...) Norge er et lite land og forskningsmiljøet enda mye mindre. Kompetanse og habilitet kan fremstå som uforenlige størrelser. De beste folkene til å utføre et oppdrag, sitte i en komité eller påta seg et verv, er samtidig inhabile. Og omvendt: De som ikke har habilitetsproblemer, mangler den ønskede kompetanse. Samrøre og nære kontakter i små faglige miljøer gjør det vanskelig å finne dem som både er best kvalifisert og udiskutabelt habile. Et klima der alle kjenner alle blir dessuten lett preget av forsiktighet og høflighet, med svake vilkår for den åpenhet og kritikk som kan drive frem det beste resultatet - enten det handler om forskning eller finne den verdigste vinner til en forskningspris. I verste fall baner overdreven høflighetskultur også vei for den type alvorlig forskningsjuks som ble avslørt tidligere i år. (...)

Forskning og globaliering

Forskningskutt
Leder
aftenposten.no 16.5.2006
I en globalisert verden blir produksjon lagt der den er billigst.
I høykostland som Norge må næringslivet være i den teknologiske toppen for å konkurrere. Likevel har Norge ligget under gjennomsnittet av vestlige land i investeringer til forskning.

Kristin Clemet (h) innførte som statsråd den målsetning at samlet forskningsinnsats skal tilsvare tre prosent av landets produksjon - en kraftig opptrapping. Der bedrifter eller enkeltpersoner bruker penger på forskning, skal staten trå til med en økning av beløpet. (...)

Nye analyser, senest presentert i ukebrevet Mandag Morgen, advarer om at nysatsingen, om den følges opp, vil gi en så rask vekst at den rommer sine egne fallgruber, fordi vi ikke vil greie å holde et tilstrekkelig høyt nivå. I så fall vil de middelmådige senere blokkere veien for fremtidige forskertalenter, heter det.

Foreløpig nøler vi med å ta slike sorger på forskudd. Økning i forskningsbudsjettene i ukontrollerbart tempo har hittil ikke vist seg som en påtrengende trussel. Skulle budsjettene bli større enn vi greier å rå med, har det sjelden vist seg vanskelig å kutte i dem. (...)

Forskningsstøtte

Angriper næringslivet
ukeavisenledelse.no 12.10.2006
Kunnskapsminister Øystein Djupedal dytter ansvaret for økt forskning over på næringslivet.

– Jeg blir skuffa når store norske teknologibedrifter bruker mer penger på markedsføring enn på forskning. Jeg blir også lei når det tas ut store utbytter fra bedriftene, istedenfor at overskuddene investeres i forskning, sier Djupedal til Dagbladet.

I Soria Moria-erklæringen heter det at Norge innen 2010 skal bruke tre prosent av BNP på forskning, opp fra 1,51 prosent i dag. Staten skal stå for én prosent mens næringslivet skal bidra med to prosent. OECD-landene brukte i snitt 2,26 prosent av BNP på forskning i 2004, ifølge Dagbladet. Administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, reagerer på Djupedals utspill.

– Dette er rystende kommentarer og tyder på at Djupedal ikke har lest forskningsmeldingen.

I 2007-budsjettet vil statens bidrag til forskning utgøre 0,75 prosent av BNP, til sammen 16,3 milliarder kroner. (...)

Ikke nok til forskning
ukeavisenledelse.no 24.5.2006
Revidert nasjonalbudsjett, som ble offentliggjort tidligere denne måneden, har blåst nytt liv i debatten om størrelsen på Norges forskningsinnsats. Forskerforbundet beklager sterkt at Regjeringen ikke foreslår noen økning i forskningsbevilgningene. (...)

Bare store forskningsprogrammer?
Hans Skoie
Spesialrådgiver, Professor II, NTNU (forskningspolitikk)
morgenbladet.no 26.5.2006
Norges forskningsråd støtter i økende utstrekning norsk forskning via store forskningsprogrammer. Mange er opptatt av dette – senest professor Arnved Nedkvitne i Morgenbladet 12. mai. Han er bekymret – en bekymring jeg langt på vei deler. (...)

Disiplinering, grunnforskere og oppdragsforskere på UiO
morgenbladet.no 12.5.2006
I Morgenbladet 5. mai personifiserer Finn Erhard Johannessen debatten om disiplinering på UiO ved å anklage undertegnede for å spre usannheter på e-post. Den slags uspesifiserte og udokumenterte anklager ligger på et nivå som en ikke venter i pressedebatter. Johannessen kom til UiO fra BI, og har tatt med seg kommersielle vaner derfra. Han har vært en av dem som sterkt har motsatt seg åpenhet omkring vitenskapelig ansattes inntekter fra oppdrag. Ingen vet hva som er sant og usant omkring disse spørsmålene så lenge det legges lokk på innsyn og debatt. (...)

Forskningsjuks blir dysset ned

Forskningsjuks blir dysset ned
aftenposten.no 26.10.2006
- Forskningsjuks må ikke dekkes over som personalsaker, sier statsråd Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal er ikke fornøyd med redegjørelsen Universitetet i Oslo (UiO) har sendt Kunnskapsdepartementet om forskningsjukset ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås. (...)

Plikt til å varsle om juks
hegnar.no 4.10.2006
Universitetet i Ås hadde plikt til å informere Forskningsrådet om den juksemistenkte forskeren, mener jusprofessor Henning Jakhelln. (...)

– Sudbø gjorde forskningen en tjeneste
Tidsskr Nor Lægeforen 2.10.2006
To professorer som er opptatt av forskningsetikk mener Jon Sudbø utilsiktet har gjort norsk forskning en tjeneste.

Professor i patologi Ole Didrik Lærum og professor i folkloristikk Bente Gullveig Alver har i mange år, hver på sin kant, jobbet med forskningsetiske spørsmål. De forteller til Bladet Forskning at få har vært interessert i å snakke om det ubehagelige temaet forskningsjuks, helt til Jon Sudbø ble tatt i nettopp det. Da måtte man. (...)

– Ville holde forskerjukset skjult
ukeavisenledelse.no 2.10.2006
Forskerforbundet ville ikke at Universitetet i Oslo og Norges forskningsråd skulle få vite at de ga økonomisk støtte til en forsker mistenkt for juks.

Da forskeren sa opp sin avtale med Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (UMB) deltok Forskerforbundet i forhandlingene om forskerens sluttavtale. UMB ville at UiO, hvor mannen også var ansatt, og Norges forskningsråd, som hadde støttet mannens forskning, skulle få beskjed om juksemistanken. Dette ville Forskningsforbundet forhindre. (...)

Nye tiltak mot forskerfusk
aftenposten.no 29.9.2006
På kort tid er det avdekket to alvorlige saker der forskere er blitt anklaget for juks. Universitetet i Oslo vil gjennomføre en rekke tiltak. (...)

Holdt tilbake rapporter om forsker
forskning.no 27.9.2006
Da Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) advarte om mulig forskningsjuks, fortalte de ikke Universitetet i Oslo (UiO) at de vurderte å si opp den mistenkte forskeren. De advarte heller ikke om knusende rapporter om forskerens virksomhet.