Vil ha orden på forskerarkivene (uio.no 10.11.2006)

Både overselging av forskningsresultater og sammenblanding av informasjon og markedsføring, er problematisk. (aftenposten.no 14.4.2007)

Undersøkelse av nederlandske leger finner bevis for utbredt forskningsuredelighet (BMJ 2012;344:e2898 (20 April))

US survey shows extent of research misconduct Our findings suggest that US scientists engage in a range of behaviours extending far beyond falsification, fabrication and plagiarism. (BMJ 2005;330:1465)

Svake ringvirkninger av vestlig forskningssatsing (forskningsradet.no 15.6.2007)

Forskning og utvikling flyttes til utviklingsland (u-land) (forbes.com 25.9.2006)

Legemiddelforsøk ikke representative, ifølge forskere (medpagetoday.com 27.12.2011)

- Forskning om forskning kan forbedres

Forskning om forskning kan förbättras
ki.se 17.11.2006 (Karolinska Institutet)
De metoder som används för att utvärdera forskningens kvalitet kan bli mycket mer exakta och omfattande. Det visar en ny doktorsavhandling i ämnet bibliometri som idag lades fram vid Karolinska Institutet. "En vanlig fallgrop är att man bedömer den genomsnittliga kvaliteten på tidskrifter i stället för att granska varje enskild vetenskaplig artikel" säger forskaren Jonas Lundberg.

Bibliometri används för att beskriva och bedöma forskningens kvalitet, ge en bild av en forskargrupps eller ett universitets inflytande inom ett område. I takt med att forskningen blir mer internationell och konkurrensen mellan forskarna hårdnar ställs allt högre krav på de system som används för att bedöma forskningens kvalitet. (...)

Vidare publicerar många forskare sina artiklar i allmänvetenskapliga tidskrifter och inte i specialtidskrifterna, något som vanliga bibliometriska metoder inte tar hänsyn till.

- Vi vet till exempel att 70 procent av cancerforskningen publiceras i andra tidskrifter en specialtidskrifter om onkologi, säger Jonas Lundberg. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Sannhet og konsensus. En av Cochranes grunnleggere er kastet ut av organisasjonens styre. Utkastelsen er et symptom på dypere problemer i evidensbasert medisin. (- Dels setter industrien forskningsagendaen ved å definere nye sykdommer og behov for behandling. Dels påvirker den forskningsprosessen gjennom å definere størrelser som inklusjonskriterier, endepunkter og studielengde i sponsede studier. Og dels påvirker den forskningslitteraturen gjennom selektiv publisering. Ved en gjennomgang av industrisponsede effektstudier av antidepressiver fant man eksempelvis at 37 av 38 positive studier ble publisert, men bare 14 av 36 negative (6).)

(Anm: Sannhet og konsensus. En av Cochranes grunnleggere er kastet ut av organisasjonens styre. Utkastelsen er et symptom på dypere problemer i evidensbasert medisin. Cochrane har på 25 år vokst fra å være et lite og idealistisk initiativ til å bli verdens største uavhengige produsent av systematiske oversikter over helseintervensjoner. (…) Peter Gøtzsche er en av organisasjonens grunnleggere, professor og leder av det nordiske Cochrane-senteret. Han er en kompromissløs kritiker av «big pharma», men også av Cochrane selv, når han mener det trengs. For noen er han forsvareren av medisinens sanne integritet. For andre: et enfant terrible. Det har lenge vært anspent mellom Gøtzsche og Cochranes ledelse. 17. september 2018 kulminerte konflikten. Gøtzsche ble kastet ut av styret med knappest mulig margin, hvorpå fire styremedlemmer trakk seg i protest. Ifølge Gøtzsche selv er utkastelsen del av en skjult agenda for å fjerne Cochrane fra sine opprinnelige formål og prinsipper, til fordel for en mer kommersiell forretningsmodell (1). (…) Både Gøtzsches og andres kritikk de senere årene har dreid seg om i hvor stor grad vi kan stole på resultatene fra store kliniske studier (3). Slik grunnlagskritikk er ikke ny (4). Noen mener vi har en krise i evidensbasert medisin (5). Farmasøytisk industris påvirkning er en dokumentert del av problemet. Dels setter industrien forskningsagendaen ved å definere nye sykdommer og behov for behandling. Dels påvirker den forskningsprosessen gjennom å definere størrelser som inklusjonskriterier, endepunkter og studielengde i sponsede studier. Og dels påvirker den forskningslitteraturen gjennom selektiv publisering. Ved en gjennomgang av industrisponsede effektstudier av antidepressiver fant man eksempelvis at 37 av 38 positive studier ble publisert, men bare 14 av 36 negative (6). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. oktober 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er ikke publisert.

Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.
BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016)
Legemiddelfirmaet Sanofi har unnlatt å publisere resultater for nesten to tredjedeler av de kliniske studiene som er gjennomført det siste tiåret, har en ny omfattende sporingstjeneste avdekket. (The drug company Sanofi has failed to publish results for almost two thirds of the clinical trials it has conducted in the past decade, a major new tracking service has disclosed.)

TrialsTracker, en ny automatisert tjeneste lansert for å rette et søkelys på legemiddelfirmaer og universiteter, fant at nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer de siste 10 årene manglet resultater.1 (TrialsTracker, a new automated service launched to shine a spotlight on drug companies and universities, found that nearly half of all trials run by major sponsors in the past 10 years were missing results.1)

Sanofi, the multinational drug company based in France, had the highest number of missing results (285 missing results, 65.5% of those conducted). The next highest number of missing results was from Novartis Pharmaceuticals (201, 37.6%), followed by the US National Cancer Institute (194, 34.8%), Assistance Publique-Hôpitaux de Paris (186, 63.7%), and GlaxoSmithKline (183, 22.6%).

One trial sponsor—Ranbaxy Laboratories Limited, a multinational drug company based in India—has published no results at all for any of the 35 trials it has run in the past 10 years. At the other end of the scale, Shire, a multinational drug company based in Ireland, has published results for all of the 96 trials it has run in the same period. (…)    

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: AllTrials (alltrials.net).)

- Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for. (- Bare i fire prosent av de 200 medisinske studiene som er undersøkt hadde forskerne full kontroll over sin forskning, skriver Nina Kristiansen. (- Usynlige forfattere De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene.)

(Anm: Legemiddelindustrien er dypt involvert i studiene de betaler for | Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør for forskning.no. Bare i fire prosent av de 200 medisinske studiene som er undersøkt hadde forskerne full kontroll over sin forskning, skriver Nina Kristiansen. Forskere har sjelden kontroll på egen forskning når legemiddelfirmaet betaler, viser en ny studie. Det nordiske Cochrane-senteret har gjort en undersøkelse blant forskere på 200 nye, medisinske studier, alle publisert i anerkjente, internasjonale tidsskrifter, og alle finansiert av legemiddelindustrien. De ville finne ut om forskningen blir påvirket av legemiddelfirmaene og hvem som har kontrollen. Resultatene er nedslående. I 87 prosent av tilfellene var legemiddelfirmaet med på å bestemme utformingen av studiene på nye medisiner, vaksiner og utstyr. I 73 prosent av studiene var ansatte i legemiddelfirmaet med på å analysere dataene. Usynlige forfattere De ansatte i legemiddelfirmaet var med på å skrive ut resultatene i 84 prosent av de 200 studiene, men sto ofte ikke som medforfattere på de vitenskapelige artiklene. Praksisen med usynlige forfattere har lenge blitt kritisert. En slik skyggeforfatter, Linda Logdberg, forteller i PLOS Medicine at hun sluttet fordi hun følte seg mer og mer som del av markedsavdelingen. (…) Heller ikke norske professorer har kontroll når de deltar i industrisponset forskning, ifølge en artikkelserie i forskning.no. En norsk forsker måtte gi opp å få ut sine egne data fra et legemiddelfirma, som forsøkte å stoppe han fra å snakke om dem på en konferanse. (aftenposten.no 15.10.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

(Anm: Collaboration between academics and industry in clinical trials: cross sectional study of publications and survey of lead academic authors. Abstract Objectives To determine the role of academic authors, funders, and contract research organisations in industry funded trials of vaccines, drugs, and devices and to determine lead academic authors’ experiences with industry funder collaborations. (…) Conclusions Industry employees and academic authors are involved in the design, conduct, and reporting of most industry funded trials in high impact journals. However, data analysis is often conducted without academic involvement. Academics view the collaboration as beneficial, but some report loss of academic freedom. BMJ 2018;363:k3654 (Published 03 October 2018).)

- De føderale myndigheter har mulighet ilegge institusjoner bøter som ikke offentlig opplyser om forsøksresultater eller suspendere forskningsfinansieringen. De kunne krevd inn hele 25 milliarder dollar fra legemiddelfirmaer alene de siste syv årene. (- The federal government has the power to impose fines on institutions that fail to disclose trial results, or suspend their research funding. It could have collected a whopping $25 billion from drug companies alone in the past seven years. But it has not levied a single fine.)

(Anm: Failure to report: A STAT investigation of clinical trials reporting. Stanford University, Memorial Sloan Kettering Cancer Center, and other prestigious medical research institutions have flagrantly violated a federal law requiring public reporting of study results, depriving patients and doctors of complete data to gauge the safety and benefits of treatments, a STAT investigation has found. (…) Drug companies have long been castigated by lawmakers and advocacy groups for a lack of openness on research, and the investigation shows just how far individual firms have gone to skirt the disclosure law. But while the industry generally performed poorly, major medical schools, teaching hospitals, and nonprofit groups did worse overall — many of them far worse. The federal government has the power to impose fines on institutions that fail to disclose trial results, or suspend their research funding. It could have collected a whopping $25 billion from drug companies alone in the past seven years. But it has not levied a single fine. The STAT investigation is the first detailed review of how well individual research institutions have complied with the law. (statnews.com 13.12.2015).)

(Anm: WHO calls for increased transparency in medical research (who.int 14.4.2015).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? Trials registered on ClinicalTrials.gov should share results on the site shortly after completing, or publish in a journal. But many organisations fail to report the results of clinical trials. We think this should change. Explore our data (last updated April 2017) to see the universities, government bodies and pharmaceutical companies that aren't sharing their clinical trial results. (trialstracker.ebmdatalab.net).)

- Hvem deler sine kliniske studieresultater? (Who’s sharing their clinical trial results?) (- Forsøk rapporterte 908 av 1547. Prosent rapportert 58,7 %. Amerikanske myndigheter kunne ha ilagt bøter på minst 757 133 205 dollar.) (- Trials reported 908 out of 1547 Percent reported 58.7% US Govt could have imposed fines of at least $757,133,205.)

(Anm: Who’s sharing their clinical trial results? (Hvem deler sine kliniske studieresultater? FDAAA 2007 er en lov som krever visse kliniske studier for å rapportere resultater. Etter en lang ventetid trådte det effektivt i kraft for alle forsøkene som skulle skje etter januar 2018. FDA følger ikke offentlig etterlevelse. Så vi er her. FDAAA 2007 is a law that requires certain clinical trials to report results. After a long wait, it effectively came into force for all trials due after January 2018. Fines claimed by US Govt. $0 (fdaaa.trialstracker.net).)

- Åpenhet om kliniske forsøk – Motgift mot svakere off-label promotering?

Clinical Trial Transparency — Antidote to Weaker Off-Label-Promotion Rules? (Åpenhet om kliniske forsøk – Motgift mot svakere off-label promotering?)
N Engl J Med 2014; 371:1-3 (July 3, 2014)
Dette året synes å være en gunstig periode for de jevnlige slag om formidlingen av biomedisinsk forskning. Enkelte firmaer som ber om større frihet til å markedsføre sine produkter har gått ut mot de nylige retningslinjer fra den amerikanske legemiddelkontrollen Food and Drug Administration (FDA) om markedsføring av legemidler og utstyr for off-label-bruk, og hevder at de krenker First Amendment. Samtidig er industrien delt i kravet om økt åpenhet om kliniske resultater. Men idet FDAs reguleringsmyndighet er svekket av utfordringer mht. First Amendment er behovet for åpenhet om kliniske forsøk mer presserende. (…) (This year promises to be an auspicious period for some long-running battles over the dissemination of biomedical research. Some companies seeking more freedom to promote their products have bristled at recent guidance documents from the Food and Drug Administration (FDA) regarding promotion of drugs and devices for off-label uses, claiming that they violate the First Amendment. Simultaneously, industry is divided over calls for increased transparency of clinical trial results. But as the FDA's regulatory authority is weakened by First Amendment challenges, the need for clinical trial transparency becomes more urgent.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Utbetalinger fra legemiddelindustrien. (- Andelen av dem som samtykket til offentliggjøring har steget fra 66 prosent i 2015 – det første året da denne informasjonen ble rapportert – til 76 prosent i 2017.)

(Anm: Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Åpenhetslegene. Offentliggjøringen av industri-utbetalinger er ingen gapestokk, men en forutsetning for større åpenhet, innsyn og transparens i forholdet mellom helsepersonell og legemiddelindustri. (…) DET ER DETTE som er bakgrunnen for at Dagens Medisin nå på vår nettside presenterer en søkbar database med en samlet oversikt over offentliggjøringene som er gjort de siste tre årene. Skal man få en reell åpenhet på dette området, må informasjonen være enkelt tilgjengelig og digital søkbar. (…) IFØLGE LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI) har andelen av dem som samtykket til offentliggjøring, steget fra 66 prosent i 2015 – det første året da denne informasjonen ble rapportert – til 76 prosent i 2017. Utviklingen går i riktig retning, men vi er ikke i mål før det er full åpenhet om alle økonomiske overføringer. (dagensmedisin.no 15.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Vil ha mer kommersialisering: Ny rapport foreslår mer penger til forskernes lommebok. Kommersialisering. Torbjørn Røe Isaksen har bedt om forslag til kommersialisering av forskning. Ett av svarene er at forskerne og fagmiljøene skal beholde langt mer av inntektene. Menon Business Economics har på oppdrag for Nærings og Fiskeridepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet en rapport som ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning.

(Anm: Vil ha mer kommersialisering: Ny rapport foreslår mer penger til forskernes lommebok. Kommersialisering. Torbjørn Røe Isaksen har bedt om forslag til kommersialisering av forskning. Ett av svarene er at forskerne og fagmiljøene skal beholde langt mer av inntektene. Menon Business Economics har på oppdrag for Nærings og Fiskeridepartementet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen utarbeidet en rapport som ser nærmere på hvordan vitenskapelig ansatte og studenter ved universiteter og høyskoler i Norge motiveres for å kommersialisere sin forskning. Les også: Varsler endringer i nyskapings-politikken Isaksen understreker at departementet nå ønsker innspill og debatt rundt forslagene i rapporten. — Forskning kan skape store verdier for samfunnet, men det er først når forskningsresultater kommersialiseres at det bidrar til å skape arbeidsplasser, sier Isaksen i en pressemelding, og fortsetter: — Gode kompetansemiljøer øker også konkurransekraften for næringslivet og gjør det mer attraktivt å etablere næringsvirksomhet i Norge. Nettopp derfor vil regjeringen motivere vitenskapelig ansatte og studenter til å kommersialisere sin forskning. Les også:-  Etterlyst: Gode insentiver for kommersialisering av forskning - Forskning på vei til skyene (…) Sju forslag i rapporten I rapporten lanserer Menon sju forslag for å mer kommersialisering fra forskningen som blir gjort på universiteter og høgskoler. Her er de sju punktene 1. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til forskerne 2. Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til institutt 3. Etablere fleksibel avtale for bruk av IPR i spinout-selskaper 4. Begrensninger mht. TTOenes eierandeler i spinout-selskaper 5. Inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikator 6. Innføre sentrale regler for kommersialiseringspermisjon. 7. Endre UoH-institusjonenes styring av og relasjon til TTOene  (khrono.no 4.10.2018).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

- Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter.

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

- Tilgang til forskningsdata. Fra og med 1. juli 2018 må man ha en plan for om, og eventuelt hvordan, andre kan få tilgang til data fra kliniske studier. Det er stort internasjonalt engasjement for større åpenhet i forskningen.

(Anm: Tilgang til forskningsdata. Fra og med 1. juli 2018 må man ha en plan for om, og eventuelt hvordan, andre kan få tilgang til data fra kliniske studier. Det er stort internasjonalt engasjement for større åpenhet i forskningen. Det gjelder også innsyn i og deling av forskningsdata. Tidsskriftet ønsker å bidra i denne prosessen. Samtidig må vi ta hensyn til begrensingene som ligger i deling av sensitive helseopplysninger. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 1. august 2018.)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: FN krever global handling for åpenhet om kliniske forsøk. (UN calls for global action on clinical trial transparency. In a landmark report released today, the United Nations called on governments worldwide to pass legislation requiring clinical trials to be registered, and their methods and results to be fully reported. The report, authored by a high-level panel appointed by UN Secretary General Ban Ki-moon, explicitly calls for clinical trial study designs, protocols, data sets, and test results to be made publicly available.) (alltrials.net 14.9.2016).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

- Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering. «Det er en stor risiko for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.»

(Anm: Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering. «Det er en stor risiko for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.» Det skriver en gruppe forskere og innovatører fra ulike europeiske land i et opprop om å styrke finansieringen av EUs kommende rammeprogram Horizon Europe. Initiativtakerne kaller seg Initiative for Science in Europe. – Det er også en fare for at Europa blir mindre attraktiv for forskere fra andre deler av verden, advarer initiativtakerne i oppropet. (pahoyden.no 1.8.2018).)

- Han trodde en stund at det var forskning og undervisning som var svaret. (- Mindre viktig, men også nødvendig, var administrasjon.) (- Den avgjør jo tross alt om man får ‘fri’ neste år. Så kan jeg og teamet mitt kanskje holde på med artikkelen vi skal levere i 5 år istedenfor 4, i 2 år istedenfor 1 eller i 8 år istedenfor 7. Forskningen kan tross alt skyves på.)

(Anm: Gausel: Jeg trodde undervisning og forskning var det aller viktigste. Administrasjon. Hva er det aller viktigste i universitets- og høgskolesektoren, spør professor Nicolay Gausel. Han trodde en stund at det var forskning og undervisning som var svaret. (…)  Mindre viktig, men også nødvendig, var administrasjon. (…) I min naivitet trodde jeg altså at forskning og undervisning var det prioriterte arbeidet mitt. Det som var viktigst. Det som hadde frister som trumfet alt. Det som virkeliggjorde min faglige eksistens og som var absolutt. Men, nei. (…) Så av alle ting så driver vi på og administrerer, mens administrasjonen altså administrerer. (…) Til sist, når frister fra administrasjon har blitt tilfredsstilt, og undervisningsfrister har blitt oppfylt; da kan man forske.Forskning har såklart ingen frister. Istedenfor har man fri. Eller ‘forskningsfri’ som enkelte kaller det. Å ha fri betyr vanligvis å ha god tid. Da kan man frigjøre seg det som har frister. Forskning har derfor ikke noen absolutthet eller frist som skal nås. Det vil si, det har det jo. Så ikke gå på den. Fristen er der fremme et sted jeg og teamet mitt skal levere artikkelen vi har holdt på med i 4 år eller 1 år, eller 7 år. Men det tidspunktet må nesten flytte på seg. Det skal nemlig leveres en administrativ rapport innen 10.06 om progresjonen i ‘forskningsfrien’ og søkes eksternt med egne rapporter og maler og software og portaler om ekstern finansiering av den administrative rapporten som til sist frigjør ‘forskningsfrien’. Den avgjør jo tross alt om man får ‘fri’ neste år. Så kan jeg og teamet mitt kanskje holde på med artikkelen vi skal levere i 5 år istedenfor 4, i 2 år istedenfor 1 eller i 8 år istedenfor 7. Forskningen kan tross alt skyves på. (khrono.no 13.7.2018).)

- Avkolonisering vil kunne styrke forskningen.

(Anm: Avkolonisering vil kunne styrke forskningen | Beathe Øgård, leder, SAIH. Vi må bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia. (…) Mer inkluderende Alle studieretninger bør legge til rette for at studenter kan sette sine fagfelt inn i en samfunnskontekst, være kritiske og i stand til å identifisere maktstrukturer. Dette betyr ikke at vi skal opptre ukritisk i møte med ikke-vestlig forskning, men det vil kunne føre til en friere akademisk tradisjon. Vi mener dette er en debatt Saugstad et al. burde ønske velkommen. Akademia har alt å vinne ved å bli mer inkluderende. (aftenposten.no 23.8.2018).)

- Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning. (- 7. Armlengdes avstand til makten Det kan være krevende å forske for et mektig privat konsern, det forstår alle.) (- Vi leder hver vår forskningsgruppe i sosiologi, og begge fikk høyeste score. Komiteens begrep er «excellent». De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten».)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. Vi ble selvsagt jublende glade. Hva er lærdommene våre etter mange års arbeid? Som universitetslærere møter vi hele tiden nye kull studenter, men ikke alle passer til dette arbeidet. Vi mener vi har klart å fange opp mange gode talenter, skriver kronikkforfatterne. Da kom SAMEVAL, den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. Forskningsrådet har ledet det hele, med god hjelp av internasjonale forskere. Et omfattende system er lagt under lupen: Hele 3000 forskere, 42 institusjoner og 136 forskningsgrupper er vurdert. Vi leder hver vår forskningsgruppe i sosiologi, og begge fikk høyeste score. Komiteens begrep er «excellent». De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (…) 7. Armlengdes avstand til makten Det kan være krevende å forske for et mektig privat konsern, det forstår alle. I Norge spiller departementer og direktorater en viktigere rolle. Men også her må vi stille ubehagelige spørsmål og publisere funnene uten restriksjoner. Det kan lett oppstå subtile forventninger, hvor en er forsiktig med kritikk. Men vi har oftere opplevd det motsatte: Åpenhet for kritikk fra oppdragsgivere – dersom forskningen har god kvalitet og vi ikke har en skjult agenda. (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

-  Cannabis «mer skadelig enn alkohol» for ungdomshjerner. Tenåringer som bruker cannabis påfører sin utviklende hjerne langvarige skader, antyder en kanadisk studie.

(Anm: Cannabis 'more harmful than alcohol' for teen brains. Teenagers using cannabis are causing long-lasting damage to their developing brains, a Canadian study suggests. It found the impact on thinking skills, memory and behaviour was worse than that of teenage drinking. (…) Giving up cannabis can lead to withdrawal symptoms, such as sleeping problems and mood swings, experts say. The study is published in the American Journal of Psychiatry. (bbc.com 3.10.2018).)

- En populasjonsbasert analyse av forbindelsen mellom substansbruk og ungdommers kognitive utvikling. Konklusjoner: Utover den sårbarhet rusmiddelbruk har på kognisjon kan samtidige og varige effekter av ungdommers bruk av cannabis observeres på viktige kognitive funksjoner og virker å være mer uttalt enn de som er observert for alkohol.

(Anm: A Population-Based Analysis of the Relationship Between Substance Use and Adolescent Cognitive Development. (…) Conclusions: Beyond the role of cognition in vulnerability to substance use, the concurrent and lasting effects of adolescent cannabis use can be observed on important cognitive functions and appear to be more pronounced than those observed for alcohol. Am J Psychiatry. 2018 Oct 3:appiajp201818020202.)

- Delar forskinga opp som ein salami for å sanke fleire poeng. Er det så farleg om ein deler forskingsresultata sine opp i mindre bitar?

(Anm: Delar forskinga opp som ein salami for å sanke fleire poeng. Er det så farleg om ein deler forskingsresultata sine opp i mindre bitar? Eller er litt grei med ein kollega som strengt teke ikkje har vore med på den aktuelle studien? – Eg har sjølv vore på møte der ein har diskutert ei fagleg problemstilling, og konkludert med at dette kan vera grunnlag for ein vitskapeleg artikkel. Ein av deltakarane tek på seg å skriva, og seier at «me er alle forfattarar». Men dette er ikkje nok for å kunne vera medforfattar, seier professor Matthias Kaiser. Han leiar prosjektet «Etikk og integritet i forskning», eit samarbeid mellom UiB, dei nasjonale forskingsetiske komiteane og Høgskulen på Vestlandet. Dei første resultata vart presentert i juni, og onsdag deltok Kaiser på etikkfrukost i regi av redelighetsutvalet ved UiB. (…) Salamisering vil seia at ein deler forskingsresultata opp i mindre bitar, og publiserer det ein kanskje kunne gjort i ein artikkel i fleire. – Argumentet for å gjera dette kan vera at «eg lyg jo ikkje!». Men samstundes gir ein inadekvat informasjon og fjernar kontekst, sa Kaiser under møtet. (pahoyden.no 19.9.2018).)

- Mens en varsler som biokjemiker Jeffrey Wigand som et prinsipp valgte å informere om manipulert forskning innen tobakksindustrien, skjer det oftere at de som overtales gjør det for å redde sine egne skinn når de vet at slaget er tapt.

(Anm: History's most infamous 'flips': From Michael Cohen to the drug trafficker who shopped his own mother. Estranged Trump lawyer's plea deal sparks fears among president's inner circle he could switch sides and reveal damaging secrets about old employe. (…) While a whistleblower like biochemist Jeffrey Wigand might inform on research tampering in the tobacco industry as a matter of principle, more often than not, those persuaded to flip are doing so to save their own skins when they know the game is up. (independent.co.uk 25.8.2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. (– Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG.)

(Anm: – Derfor er mikrohullene juks! Varsler Jeffrey Wigand (75) er oppgitt over at norske myndigheter ikke tester sigaretter i egne røykemaskiner. På innsiden i tobakksindustrien tok han oppgjøret med både bransjen og mikro-hullene i filtrene. Så fikk han sparken. Han leste ordene én gang til: «Uansett hvor du er, så skal vi finne deg og barna dine». Jeffrey Wigand sto foran postkassen, i en søvnig by i Kentucky med en lapp i den ene hånden og en brun konvolutt i den andre. Livvakter voktet huset hans. Likevel, i løpet av natten hadde noen levert et trusselbrev, uten å bli oppdaget. Wigand ristet lett på konvolutten. Det lå noe oppi den. Allerede før han kjente stålet mot håndflaten, forsto Jeffrey Wigand hva det var. En pistolkule. – Jeg er en varsler, sier Jeffrey Wigand til VG. – Men jeg avskyr det ordet. Jeg var aldri ute etter hevn eller oppmerksomhet. Jeg fulgte samvittigheten. Og det jeg fikk vite da jeg jobbet i tobakksbransjen … Wigand blir stille et øyeblikk. – Det kunne jeg ikke holde munn om. (vg.no 16.9.2018).)

(Anm: Foreslår styrket varslervern. Varslingsutvalget overleverte 15. mars sine konklusjoner og forslag for å styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. Det regjeringsoppnevnte utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- «Mirakelmedisin» ble markedsført med røverforskning. Klimafornektelse. Mirakuløs kreftbehandling. Fantastiske slankekurer. Mye kan bli «hvitvasket» i forskningstidsskrifter uten kontroll.

(Anm: «Mirakelmedisin» ble markedsført med røverforskning. Klimafornektelse. Mirakuløs kreftbehandling. Fantastiske slankekurer. Mye kan bli «hvitvasket» i forskningstidsskrifter uten kontroll. En av de mest alvorlige sidene med såkalte røvertidsskrifter, er at de misbrukes for å publisere falsk forskning og gi den et skinn av seriøsitet. (…) Produsenten av GCMAF, Immuno Biotech, markedsfører stoffet aggressivt som et vitenskapelig testet legemiddel. Da NDR viser de angivelig vitenskapelige studiene til den erfarne krefteksperten Jetta Hübner, bruker hun ikke lang tid på å fastslå: – De er så mangelfulle at de egentlig ikke skulle ha vært publisert i et vitenskapelig tidsskrift i det hele tatt. Stilles for retten i London NDRs journalister fant ut at mange av studiene var publisert i såkalte røvertidsskrifter, tidsskrifter som publiserer hva som helst mot betaling og uten fagfellevurdering. (aftenposten.no 23.8.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut. Det skal ikke skje. Men en rekke norske forskere har presentert forskningen sin i «røvertidsskrifter» og på useriøse konferanser.

(Anm: NTNU-forskeren lot seg lure av «røvertidsskrift»: – Vi gikk fem på, for å si det rett ut. Det skal ikke skje. Men en rekke norske forskere har presentert forskningen sin i «røvertidsskrifter» og på useriøse konferanser. (…) I Norge har vi bygget opp et omfattende register over tidsskrifter som regnes som seriøse, det såkalte kanalregisteret. Bare disse gir uttelling i form av publiseringspoeng og pengestøtte til de ulike forskningsinstitusjonene. Likevel viser det seg at mange norske forskere – med eller uten overlegg – i likhet med Oldervoll har publisert i tidsskrifter som ikke er godkjent. Aftenposten gransket tre av de største aktørene, OMICS, WASET og Sciencedomain, og fant mer enn 250 tilfeller fordelt på mer enn 700 navn og 48 institusjoner. (aftenposten.no 18.8.2018).)

- Legaliseringsbølgen sprer seg. (- Dette vil også komme til Norge, tror professor Willy Pedersen.)

(Anm: Legaliseringsbølgen sprer seg. Stadig flere stater vurderer å åpne for lovlig kjøp og salg av cannabis. Dette vil også komme til Norge, tror professor Willy Pedersen. (dagsavisen.no 30.7.2018).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (- Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (- Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro.)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen.

(Anm: Londons liberale middelklasse skryter av egne verdier, men bruker stadig mer partydop. Det kobler dem til drapsbølgen, mener politisjefen. Politikere sier kokainbrukere har medansvar for økende gjengvold. (aftenposten.no 3.8.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Halvparten av norske drap begått av rusede.

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- Tidligere UiO-rektor mistenkt for forskningsfusk.

(Anm: Tidligere UiO-rektor mistenkt for forskningsfusk. Ole Petter Ottersen leder arbeidet med å rydde opp i forskningsjukset ved Karolinska Institutet. Nå rettes mistanke om forskningsfusk mot Ottersen selv. Den mistenkte uredeligheten gjelder en studie som Ottersen var medforfatter til, og som ble publisert i tidsskriftet The Journal of Neuroscience i 1999, ifølge Dagens Nyheter. Artikkelen omhandler en spesifikk reseptor i hjernen (acetylkolinreseptor), og inneholder et bilde som man mistenker er blitt duplisert misvisende tre ganger. To forskjellige kilder hevder, uavhengig av hverandre, at bildene er helt identiske, skriver DN. (ua.no 20.7.2018).)

(Anm: Ultrastructural localization of the alpha4-subunit of the neuronal acetylcholine nicotinic receptor in the rat substantia nigra. J Neurosci. 1999 Aug 1;19(15):6475-87.)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

- Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. (- Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde.)

(Anm: Ukultur i akademia: Byttehandler forfatteroppføring for å øke hverandres prestisje. Rektor ved Karolinska Ole Petter Ottersen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv mistenkt. Den tidligere UiO-sjefen har gått hardt ut mot juks i forskningen. Nå er han selv anklaget. Det er ikke uvanlig at over hundre personer står oppført som medforfattere i forskningsartikler. Det er en utstrakt ukultur, skriver Eva Grinde. (dn.no 6.8.2018).)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Forskningsjuks er farlig. «Forskning viser ...» er en fristende formulering og innledning på et argument.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Forskningsjuks er farlig. «Forskning viser ...» er en fristende formulering og innledning på et argument. I de to ordene ligger tyngde, kvalitet og en eim av fakta. Argumentet blir vanskeligere å motsi hvis det underbygges av forskning. Nå er det for lengst etablert at en henvisning til forskning i seg selv ikke er en garanti for kvalitet. Forskning er en levende prosess, en kontinuerlig utvikling mot mer innsikt. Nye data, nye tester og forsøk, nye erfaringer kan gi nye resultater som endrer oppfatninger. Dessuten er det store kvalitetsforskjeller i forskningen. Noe forskning fortjener ikke å bli kalt forskning. Annen forskning er banebrytende. Det er stadig viktigere å vise frem forskjellen og minne om at enkeltstudier aldri forteller hele historien. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (- Hvordan endte vi opp å være slik?)

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Fagbladet Forskningsetikk. Advarer mot juridifisering av forskningsetikken. Etikk. Ute på institusjonene er redelighetsutvalgene kommet på plass. Men fremdeles råder stor forvirring rundt hva forskningsetikkloven egentlig mener med «vitenskapelig uredelighet».

(Anm: Redaktør. Ida Irene Bergstrøm. Fagbladet Forskningsetikk. Advarer mot juridifisering av forskningsetikken. Etikk. Ute på institusjonene er redelighetsutvalgene kommet på plass. Men fremdeles råder stor forvirring rundt hva forskningsetikkloven egentlig mener med «vitenskapelig uredelighet». — Vitenskapelig uredelighet er et besværlig begrep, sa Kirsti Strøm Bull, og ønsket velkommen til møtet med tittelen Når er forskningen uredelig? i regi av Det Norske Videnskaps-Akademis (DNVA) forskningsetiske utvalg tidligere i år. Vitenskapelig uredelighet er et besværlig begrep. — Det betyr ikke det samme i alle land, påpekte jurist Strøm Bull. Det er uklart hva det betyr i definisjonen i den nye norske forskningsetikkloven fra 2017, derav møtet i DNVA. Det skriver fagbladet Forskningsetikk. Den gamle loven definerte vitenskapelig uredelighet som «forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis». I den nye loven er «god vitenskapelig praksis» erstattet med «anerkjente forskningsetiske normer». Kunnskapsdepartementet holder fast ved at dette er en språklig endring. Mange er etter hvert uenige i at dette stemmer. Med ny lov er dessuten nå institusjonene selv pålagt å granske alle saker som faller inn under lovens definisjon. (…) Mener definisjonen er uendret Kari Bjørke, fagdirektør i Kunnskapsdepartementet, valgte å ikke kommentere Rognstads innlegg, men heller legge frem loven slik departementet forstår den. — Vi sier ikke noe om hva som er god forskningsetikk, vi sier bare noe om hvordan dette skal organiseres, sa Bjørke. — Vi har lovfestet krav til forskere og institusjoner. Det viktigste er å forebygge og fremme god vitenskapelig praksis. Tidligere statssekretær Bjørn Haugstad har vært veldig opptatt av gråsoner. Det er de sakene vi må ta fatt i, sa hun. Bjørke la frem departementets syn på definisjonen av vitenskapelig uredelighet – den er «videreført med en liten språklig endring». (…) Bjørke har tidligere, i Forskningsetikk nr 2/2017, svart på spørsmål om departementet mener jussen skal styre utformingen av de forskningsetiske retningslinjene. Hun svarte at «Det blir feil å si, men det er uheldig dersom det er motsetninger mellom loven og retningslinjene», og at «Når en definisjon er nedfelt i loven, så må forskere ta hensyn til den». (khrono.no 21.7.2018).)

(Anm: De nasjonale forskningsetiske komiteene (etikkom.no).)

(Anm: Retningslinjer for medisinsk og helsefaglig forskning. Medisinsk og helsefaglig forskning er underlagt helseforskningsloven. I tillegg finner du her en rekke relevante etiske retningslinjer og veiledninger. Se også forskningsetiske retningslinjer fra øvrige komiteer (NENT og NESH). (etikkom.no).)

– Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på.

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (…) Ødelegger den frie vilje. (...) «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» (...) Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. (…) Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes. (...) Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.(...) Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.) (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. (- Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte.)

(Anm: - De fleste har hørt om fake news, men i dag har også fake science blitt et problem. Dag O. Hessen mener forskerlivet minner om et rotterace der tiden går med til å skrive søknader om penger til prosjekter som må oppfylle stadig strengere krav til kortsiktig nytte. Samtidig øker den kommersielle innflytelsen over akademia, mens politikere flere steder i verden ser bort fra vitenskapelige innsikter. (…) Sannhet til salgs er en beretning fra et universitetsliv der det har blitt stadig vanskeligere å forsvare slike viktige dannelsesidealer. (…) Derfor er universitetenes uavhengighet og forskningens frihet avgjørende. I siste instans angår det demokratiet selv. (respublica.no 23.2.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- ADHD-legemidler forbedrer ikke kognisjon hos friske studenter. Kilde: University of Rhode Island. Oppsummering: I motsetning til folkelig tro på universitets-høyskoler kan ikke ADHD-legemidler for oppmerksomhetsforstyrrelse forbedre kognisjonen hos friske studenter, og kan faktisk forringe funksjonen.

(Anm: ADHD drugs do not improve cognition in healthy college students. Source: University of Rhode Island. Summary: Contrary to popular belief across college campuses, attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) medications may fail to improve cognition in healthy students and actually can impair functioning. (sciencedaily.com 19.7.2018).)

(Anm: Kognisjon; psykologi psykologisk prosess som omfatter persepsjon, læring og tenkning | jf. prekognisjon (naob.no).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Antibiotic use predicts an increased risk of cancer. Int. J. Cancer 200(;123(9) (1 November 2008).)

(Anm: Recurrent antibiotic exposure may promote cancer formation--Another step in understanding the role of the human microbiota? (…) CONCLUSION:  Recurrent exposure to certain antibiotics may be associated with cancer risk in specific organ sites. Eur J Cancer. 2015 Nov;51(17):2655-64.)

(Anm: Infection, antibiotic therapy and risk of colorectal cancer: a nationwide nested case-control study in patients with Type 2 diabetes mellitus. Int J Cancer. 2014 Aug 15;135(4):956-67.)

(Anm: Impact of antibiotic exposure on the risk of colorectal cancer. Pharmacoepidemiol Drug Saf. 2015 May;24(5):534-42.)

(Anm: Neurocognitive, Autonomic, and Mood Effects of Adderall: A Pilot Study of Healthy College Students. (…) Overall, the present findings indicate dissociation between the effects of Adderall on activation and neurocognition, and more importantly, contrary to common belief, Adderall had little impact on neurocognitive performance in healthy college students. Given the pilot design of the study and small sample size these findings should be interpreted cautiously. The results have implications for future studies and the education of healthy college students and adults who commonly use Adderall to enhance neurocognition. Pharmacy (Basel). 2018 Jun 27;6(3). pii: E58.)

- Augusta Rasmussen – psykiater, pioner og tidens vitenskapelige sannheter. (- Avslutning Det er tankevekkende at «vitenskapelige sannheter» kan bli stående i lang tid når de først er blitt støttet av faglige autoriteter. De blir nesten vandrehistorier. De samme mekanismene er fortsatt til stede. Bruk av sunn fornuft og analyse av vitenskapelig metode burde kunne utfordre «vitenskapelige sannheter» før det har gått flere tiår.)

(Anm: Augusta Rasmussen – psykiater, pioner og tidens vitenskapelige sannheter. I 1934 publiserte reservelege Augusta Rasmussen (1895–1979) en undersøkelse av 77 sedelighetssaker. Hun fant at kvinnene var kommet fra overgrepet uten psykisk skade. I 1947 publiserte hun en studie av intelligensnivået hos 310 «tyskertøser». Hun fant at nesten alle var mer eller mindre åndssvake. Konklusjonene var imidlertid ikke vitenskapelig holdbare. Vi presenterer her Rasmussens biografi, faglige bakgrunn og vitenskapelige aktivitet. (…) Vi har ikke klart å finne Rasmussens premieavhandling fra 1932. Den finnes ikke i Det medisinske fakultets arkiv i Riksarkivet. To år etter publiserte hun en fyldig artikkel på tysk i Acta Psychiatrica et Neurologica (18). Den er sitert en del i faglitteraturen, men er lite kjent utover fagmiljøet. Med tiden ble vurderingen av Augusta Rasmussens undersøkelse mer negativ (10). I dag vil vi si at studien har liten vitenskapelig verdi – resultatmålene var uklare, det var ingen personlig etterundersøkelse, hun manglet opplysninger om hvordan det gikk med 49 % av jentene og hun hadde ingen kontrollgruppe. (...) Rasmussen var, som en rekke andre norske psykiatere, opptatt av at mange nazister var psykisk avvikende – en hypotese som ikke har latt seg bekrefte (27, 28). (…) Avslutning Det er tankevekkende at «vitenskapelige sannheter» kan bli stående i lang tid når de først er blitt støttet av faglige autoriteter. De blir nesten vandrehistorier. De samme mekanismene er fortsatt til stede. Bruk av sunn fornuft og analyse av vitenskapelig metode burde kunne utfordre «vitenskapelige sannheter» før det har gått flere tiår. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 26. juni 2018.)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

- Dagens Nyheter: Ottersen mistenkt for forskningsfusk. Fusk. — Det kan ha skjedd, sier Ole Petter Ottersen om mulig fusk i en forskningsartikkel han var medforfatter på.

(Anm: Dagens Nyheter: Ottersen mistenkt for forskningsfusk. Fusk. — Det kan ha skjedd, sier Ole Petter Ottersen om mulig fusk i en forskningsartikkel han var medforfatter på. Tidligere Universitetet i Oslo-rektor, og nåværende på Karolinska Institutet (KI), Ole Petter Ottersen, har hatt jobben med å rydde opp i kjølvannet av Macchiarini-skandalen. Nå har det imidlertid blitt reist mistanke om forskningsfusk mot Ottersen selv, ifølge svenske Dagens Nyheter.  Ottersen beskriver overfor Dagens Nyheter at tilfellet det er snakk om er et medforfatterskap han hadde på en artikkel, og at dersom det har skjedd fusk så har han ikke vært våken nok. Overfor Khrono bekrefter Ottersen at det i fobindelse med oppryddingsarbeidet etter Macchiarini-saken også har blitt rettet mistanke om fusk mot ham selv. — Dette utredes og det er viktig å få frem at her er jeg en medforfatter og det aktuelle eksperimentet ble gjort i Paris i hovedforfatterens laboratorium. Jeg har kontaktet hovedforfatteren for å finne ut hva som har hendt, sier Ottersen i en rask kommentar til Khrono. ​Les også: Misbruker forfatterskap for å bygge karriereArtikkel fra 1999 Artikkelen, som ble publisert i Journal of Neuroscience i 1999, handlet om en bestemt reseptor i hjernen og det er tre bilder i artikkelen som er mistenkt å være dupliserte innen samme artikkel. Det er to uavhengige eksperter som hevder overfor Dagens Nyheter at bildene er identiske. (khrono.no 20.7.2018).

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelutprøvning, legemiddelkontroll og legemiddelkriminalitet. (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Amerikansk regjerings vaktbikkje trekker nyhetsbrev uten forklaring. The U.S. Office of Research Integrity har fjernet en utgave sitt kvartalsvise nyhetsbrev uten å inkludere en offentlig forklaring på hvorfor. (- Vi har funnet en arkivert versjon av nyhetsbrevet, som inkluderer tall fra de senere årene som rapporterer resultatene av undersøkelser om mislighold, undersøkelsens typer og undersøkelser utført av institusjoner. Hovedwebsiden for nyhetsbrevet - publisert siden 1993 - mangler nå utgaven for mars 2017.)

(Anm: U.S. government research watchdog pulls newsletter without explanation. U.S. government research watchdog pulls newsletter without explanation. The U.S. Office of Research Integrity has removed an issue of its quarterly newsletter, without including a public notice explaining why. The main website for the newsletter — published since 1993 — is now missing the March 2017 edition. A spokesperson for the agency told Retraction Watch: ORI discovered that some of the figures in the newsletter were wrong, so it is working to update the newsletter and website to acknowledge and reflect the changes. We’ve found an archived version of the newsletter, which includes figures from recent years reporting the outcomes of research misconduct cases, the types of findings from the investigations, and probes conducted by institutions. (retractionwatch.com 25.5.2018).)

– Vanvittig høye selvmordstall. Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv.  (–  For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern.) (- Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. )

(Anm: – Vanvittig høye selvmordstall. Annenhver dag tar i snitt en pasient i psykisk helsevern sitt eget liv. Det er langt flere enn fagfolk fryktet. Forskeren som har funnet tallene kaller dem «vanvittige». For første gang i Norge er det utarbeidet en oversikt over hvor mange mennesker som tar livet sitt mens de har kontakt med psykisk helsevern. (…) Leder i Norsk psykiatrisk forening og professor emeritus Ulrik Malt mener det skjer altfor mange selvmord i psykiatrien. Han er ikke overrasket over tallene. (nrk.no 16.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

Utskrift etter søk på Ulrik F. Malt i nevnte database:


Navn

Selskap

TOTAL

HONORAR

Ulrik F. Malt

LUNDBECK

129,715

108,920

– Industrien ønsker lojalitet. Legemiddelverkets Steinar Madsen sier han sjelden har sett et så klart uttrykk for at industrien krever gjentjenester for å gi forskningsstøtte.

(Anm: – Industrien ønsker lojalitet. Legemiddelverkets Steinar Madsen sier han sjelden har sett et så klart uttrykk for at industrien krever gjentjenester for å gi forskningsstøtte. (…) Norsk Nevrologisk Forening (NNF) har tidligere fått innvilget forskningsstøtte av legemiddelselskapet Biogen, men på grunn av «off label»-bruk i Norge tildeles ikke foreningen slik støtte i år, slik Dagens Medisin har skrevet. (dagensmedisin.no 6.4.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (- Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar.)

(Anm: Utbetalinger til leger, Sunshine Act: Implikasjoner og prognoser. (…) Den inneholder nå betalingsinformasjon fra over 2 000 firmaer som har utført ~ 40 millioner utbetalinger til over 900 000 leger på totalt 25 milliarder dollar. (…) Sollys sies å være det beste av desinfeksjonsmidler... (The Physician Payments Sunshine Act: Implications and Predictions. (…) It now includes payment information from over 2000 companies that have made ~ 40 million payments to over 900 000 physicians for a total of nearly 25 billion dollars. Brandeis, who famously wrote, “Sunlight is said to be the best of disinfectants… Pediatrics 2018 (January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

- Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene.

(Anm: Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene. (…) Industrien ville ikke udlevere protokoller. Mikkel Marquardsen og kolleger har netop publiceret en artikel i det britiske, videnskabelige tidsskrift Journal of the Royal Society of Medicine (JRSM), hvor de beskriver de problemer, de stødte på, da de søgte om aktindsigt i forsøgsprotokoller fra 19 forskellige medicinalvirksomheder. Forsøgsprotokoller er lovpligtige, grundige beskrivelser af de forsøg, lægemiddelindustrien laver, når de tester virkningen af ny medicin. (videnskab.dk 26.1.2018).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Et universitet gikk langt for å blokkere offentliggjøring av informasjon om et forsøk (studie) som feilet.

(Anm: A university went to great lengths to block the release of information about a trial gone wrong. A reporter fought them and revealed the truth. Here’s a story that shows the lengths a public university — The University of Illinois at Chicago — went to block the release of information about a child psychiatry trial gone wrong, and how a reporter — Jodi S. Cohen of ProPublica — fought them effectively at every turn to reveal the truth. Earlier this year, ProPublica “revealed that the National Institute of Mental Health ordered the university to repay $3.1 million in grant money it had received to fund [Mani] Pavuluri’s study.” This kind of clawback is very, very rare.  (retractionwatch.com 3.7.2018).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. (- Eksempelvis vil man ikke kunne få registrert et nytt legemiddel uten at det har vært igjennom et antall slike studier.)

(Anm: Konfundering – et tilbakevendende problem. Helsemyndighetene kommer med en rekke anbefalinger, for eksempel vedrørende livsstil, for å bedre helsetilstanden i befolkningen. Slike anbefalinger bygger i stor grad på observasjonelle studier, som er beheftet med konfunderingsproblemer. Innen medisinsk forskning blir randomiserte, kontrollerte studier sett på som gullstandarden. Eksempelvis vil man ikke kunne få registrert et nytt legemiddel uten at det har vært igjennom et antall slike studier. Grunnen til at de randomiserte studiene har en slik posisjon er at man gjennom randomiseringen sikrer at gruppene som man sammenligner, er relativt like med hensyn til alle andre faktorer (kjønn, alder, osv.) enn akkurat den eksponeringen man er ute etter å sjekke effekten av. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- RE: Studier som stikkes under stol Minileder

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

 (Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Litium (Lithium) (mintankesmie.no).)

- Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter.

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. Det er konklusjonen etter en utredning, melder SVT. Utredningen handlet om innholdet i seks forskningsartikler om eksperimentene. - Utredningen viser til feilaktigheter der Paolo Macchiarini er ytterst ansvarlig, men der også flere av medforfatterne har et stort ansvar, skriver rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Institutet (KI) i en pressemelding, ifølge forskning.no. Artiklene handlet om tre av transplantasjonene med syntetiske luftrør-proteser som ble utført på mennesker ved Karolinska Universitetssjukhuset mellom 2011 og 2013. (pahoyden.no 29.6.2018).)

(Anm: Forskare fälls för oredlighet efter Macchiarini-skandalen. (svt.se 25.6.2018).)

(Anm: Syv forskere felt for fusk i Macchiarini-skandalen. Flere forskere felles nå for uredelig forskning sammen med kirurgen Paolo Macchiarini. De skandaløse transplantasjonene av plaststruper gjorde at flere av pasientene døde kort tid etter. (forskning.no 27.6.2018).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Misbruker forfatterskap for å bygge karriere. Publisering. Hver tredje forsker innrømmer at de har satt opp en medforfatter som ikke fortjener det, viser ny studie. Først må det forskes. Men så må det publiseres. Ingen publikasjon, intet publikum, intet gjennomslag, ingen anerkjennelse.

(Anm: Misbruker forfatterskap for å bygge karriere. Publisering. Hver tredje forsker innrømmer at de har satt opp en medforfatter som ikke fortjener det, viser ny studie. Først må det forskes. Men så må det publiseres. Ingen publikasjon, intet publikum, intet gjennomslag, ingen anerkjennelse. «For å si det åpenbare», skriver informasjonsforsker Blaise Cronin i en artikkel om forfatterskap i vitenskapens verden, «offentlig anerkjennelse av forfatterskap er helt sentralt i det akademiske meritteringssystemet». Det er vitenskapens valuta. Kanskje er det ikke så rart da, at konflikter rundt medforfatterskap er velkjent problematikk for forskningsetiske utvalg og redelighetsutvalg ved norske institusjoner, skriver Fagbladet Forskningsetikk. Ny forskning publisert i tidsskriftet PLOSi 2017, finner at det å gi såkalte æresforfatterskap er utbredt innenfor alle fag og disipliner. 35,5 prosent av de spurte forskerne svarte at de har lagt til en forfatter i et manuskript, selv om personen knapt hadde bidratt. Jo lavere i det akademiske hierarkiet, jo større sjanse for at personen hadde gjort dette. Les også: Her er de 100 forskerne som topper tellekantene. (khrono.no 20.4.2018).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- En skjev registering for blodtrykksmedisiner: Hvorfor en gruppe forsøker å rydde opp i litteraturen. I 2015 bestemte en gruppe forskere i Spania seg for å skrive en gjennomgangsartikkel på høyt blodtrykk. Men da de gjennomgikk åtte artikler medforfattet av samme person la de merke til noen ubestridelige likheter. (- All villledende vitenskapelig litteratur kan mulig påvirke pasientbehandling. Når beviser forvrenges på en eller annen måte kan fremtidige kliniske beslutninger lett påvirkes. I en nylig artikkel i BMJ Evidence-Based Medicine beskriver Saiz og hans kollegaer deres søken etter å avdekke omfanget av Derosas påståtte duplisering.)

(Anm: A distorted record on blood pressure drugs: Why one group is trying to clean up the literature. In 2015, a group of researchers based in Spain decided to write a review article on high blood pressure. But when they looked over eight articles co-authored by the same person, they noticed some undeniable similarities. Over the last few years, Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, has racked up 10 retractions after journals determined he’d published the same material multiple times. (…)  All misleading scientific literature can have a potential impact on patient care. When evidence is distorted in some way, future clinical decisions can be easily affected. In a recent article in BMJ Evidence-Based Medicine, Saiz and his colleagues describe their quest to uncover the scope of Derosa’s alleged duplication. After discovering the eight similar papers, the researchers first contacted Derosa. Saiz told Retraction Watch: We asked him for more information on his articles, to decide whether they might be included in our review or not and to confirm that they were different studies. He only replied briefly that they were different. Then we asked him if we could have access to the eight protocols to prove they were really different studies. Due to a lack of response from his side we contacted the editors. (retractionwatch.com 23.5.2018).)

- Opplysningstidens våpendragere. Universitetene og den frie forskningen angripes fra alle kanter. Professor Dag O. Hessen sier den største trusselen er et evig sig mot det nyttige. Et varsku: Dag O. Hessen har skrevet bok til forsvar for «det humboldtske ideal» – det frie og uavhengige universitetet. Han frykter barnet kastes ut med badevannet når stadig mer rettes inn mot håpet om at forskning skal bli den nye oljen.

(Anm: Opplysningstidens våpendragere. Universitetene og den frie forskningen angripes fra alle kanter. Professor Dag O. Hessen sier den største trusselen er et evig sig mot det nyttige. Et varsku: Dag O. Hessen har skrevet bok til forsvar for «det humboldtske ideal» – det frie og uavhengige universitetet. Han frykter barnet kastes ut med badevannet når stadig mer rettes inn mot håpet om at forskning skal bli den nye oljen. Frykten for vitenskapen og universitetenes vilkår er påtagelig i den vestlige verden. Den bestselgende psykologiprofessoren Jordan Peterson mener begge er i ferd med å råtne på rot. Magasinet Newsweek trykket nylig en brennende graduation-hatt på sin forside, under tittelen The war on college, «universitetskrigen». Harvards stjerneprofessor Steven Pinker er i disse dager ute med boken Enlightenment Now, et forsvar for opplysningstidens idealer om den rasjonelle tanke, humanisme og vitenskap, og en påminnelse om fremskrittene disse idealene har ført til – og som han mener er i ferd med å bli glemt. Nå gir også biologiprofessor Dag O. Hessen sitt bidrag til debatten, med boken Sannhet til salgs. Et forsvar for den frie forskningen. (morgenbladet.no 23.2.2018).)

- Jordan Peterson. Ønsker kontroversiell professor velkommen: - Et friskt pust. Ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er professor Jordan Peterson en motreaksjon til meningstyranniet.

(Anm: Jordan Peterson. Ønsker kontroversiell professor velkommen: - Et friskt pust. Ifølge næringsminister Torbjørn Røe Isaksen er professor Jordan Peterson en motreaksjon til meningstyranniet. Onsdag skrev Dagbladet om den kontroversielle kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson, som solgte ut Oslo Konserthus på én time. Peterson får kritikk fra flere hold, blant annet fra Eivind Trædal, bystyremedlem i Oslo for Miljøpartiet de Grønne. Kritikken er blant annet rettet mot Petersons bruk av ordet «kulturmarxisme», et begrep som var sentralt i Anders Behring Breiviks manifest. (dagbladet.no 28.7.2018).)

– Logikksjekk uten fakta. Jordan Peterson er pompøs, men ikke på viddene. Polemisk og omstridt: Problemet er ikke at Jordan Petersons «stråhen» (!) ikke finnes, men at han gjør for mye ut av dem, skriver Anders Brenna.

(Anm: Logikksjekk uten fakta. Jordan Peterson er pompøs, men ikke på viddene. Polemisk og omstridt: Problemet er ikke at Jordan Petersons «stråhen» (!) ikke finnes, men at han gjør for mye ut av dem, skriver Anders Brenna. Det er mye man kan og bør kritisere Jordan Peterson for, men at nord-amerikansk akademia er i trøbbel er det liten tvil om. Denne uken tok Ole Hjortland og Pål Antonsen fra logikksjekk.no en nærmere kikk på Jordan Petersons påståtte ukultur på amerikanske universiteter. Konklusjonen er at dette er en stråmann på manglende faktagrunnlag. Hadde dette vært en faktasjekk, måtte forfattere ha undersøkt saken nærmere. Siden dette er en logikksjekk, kan de imidlertid ganske enkelt avfeie det hele med at Peterson selv ikke oppgir tilstrekkelig dokumentasjon. Rent logisk har de kun påvist det siste, men ikke at Peterson er på bærtur. (morgenbladet.no 9.8.2018).)

- Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler.

(Anm: Grundforskning står bag de mest betydningsfulde lægemidler. Forskning drevet af nysgerrighed har til ført de mest betydningsfulde lægemidler. Grundforskningens opdagelser giver de mest afgørende nye lægemidler, viser ny undersøgelse. Meget forskning bliver i dag bedrevet med henblik på at udvikle nye teknologier, redskaber og lægemidler, som vi kan bruge til at forbedre vores liv. Det er også, hvad man kan kalde 'anvendt forskning', som blandt andet laves af medicinalindustrien. Nu viser en ny undersøgelse, udgivet i tidsskriftet Science Translational Medicine, at de mest betydningsfulde lægemidler faktisk er udviklet på baggrund af opdagelser fra grundforskningen (læs mere i faktaboks), der ikke har haft til mål at udvikle nye lægemidler eller lignende. (…) 25 års gennembrud gået i sømmene Forskerne bag den nye undersøgelse brugte en liste over 28 lægemiddelstoffer, som andre forskere definerede som de 'mest skelsættende' lægemidler i USA mellem 1985 og 2009. Forskerholdet kiggede så på, om udviklingen af lægemidlerne begyndte med en observation af sygdommens biologiske ophav. (videnskab.dk 21.6.2018).)

- Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk.

(Anm: Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk. Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter. Men nu kan vi endelig fortælle en solstrålehistorie. Den handler om skoler i den nordjyske kommune Vesthimmerland. Tilsyneladende har kommunens folkeskoler i de seneste par år fået imponerende resultater ud af at arbejde sammen med forskere. (…) I en ny undersøgelse, vurderer skolernes lærere og elever i hvert fald, at undervisningen og trivslen er blevet markant bedre, efter at de i 2015 kom med i et projekt kaldet 'Program for Læringsledelse', der er sat sammen af forskere fra Aalborg Universitet. Læs en tidligere artiklen her om undersøgelsen, som netop er publiceret. »I dag higer vores lærere efter ny viden. De spørger om, hvad de kan læse for at blive sikre på, at det, de gør, har noget evidens,« siger Lene Juel Petersen, der er konsulent i Vesthimmerlands Kommunes skoleforvaltning. »Vi taler ikke længere bare om, hvad vi synes og tror, men om hvad vi ved,« fortsætter hun. (videnskab.dk 7.5.2018).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. (- En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette.)

(Anm: Haugstad: Mange har et umodent forhold til kjøp av forskning. Ekstern styring av forskning er et alvorlig problem, mener avgått statssekretær Bjørn Haugstad. (…) En senere ringerunde til andre universiteter og høgskoler for å finne ut hvor mange gaveprofessorater de hadde avslørte at det hadde man ikke oversikt over, og den tok lang tid å fremskaffe. — Kan hende bør man ha en kampanje for å freshe opp oppdragskontraktene og fokus på dette. (pahoyden.no 5.3.2018).)

- PubMed anmodes om å inkludere informasjon om interessekonflikter i abstrakter. (- Databasen er en stor ressurs for både lekmann og profesjonelle forskere: Den gir gratis tilgang til mer enn 25 millioner siteringer fra tidsskrifter og bøker innen biomedisin og helse, inkludert biovitenskap, atferdsvitenskap, kjemisk vitenskap og bioteknologi. I et brev av 30. mars til Francis S Collins, direktør for National Institutes of Health, og Betsy L Humphreys, bibliotekets vikarierende og nestleder, 62 forskere og helsepersonell og seks advokatorganisasjoner argumenterer for at informasjon om konkurrerende interesser er nødvendig i abstrakter fordi artikler som rapporterer industrifinansiert forskning er mye mer sannsynlig å formidle resultater som støttet sponsors (finansiørs) interesser.)

(Anm: PubMed is urged to include competing interest information in abstracts. Five United States senators and a group of scientists and physicians have called on the US National Library of Medicine to require journals to include information about authors’ competing interests in the abstracts of articles submitted to PubMed, the library’s online database of biomedical literature. The database is a major resource for both lay and professional researchers: it provides free online access to more than 25 million citations from journals and books in the fields of biomedicine and health, including life sciences, behavioral sciences, chemical sciences, and bioengineering. In a 30 March letter1 to Francis S Collins, director of the National Institutes of Health, and Betsy L Humphreys, the library’s acting and deputy director, 62 researchers and health care providers and six advocacy organizations argued that information about competing interests was needed in abstracts because articles reporting industry funded research were much more likely to have findings that supported the funders’ interests. By including the authors competing interests, they wrote, abstracts “would provide users with concise, critical information that would help them evaluate the credibility of a study’s findings and conclusions.” BMJ 2016;353:i2018   (Published 07 April 2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Hvad er videnskabens største uløste mysterium?

(Anm: Hvad er videnskabens største uløste mysterium? Tre tunge drenge inden for Big Science giver et bud på, hvad der er de største uløste mysterier for videnskaben anno 2018. Når vi ser ud i universet, er der ingen tvivl om, at vi er bittesmå - og at der er meget, vi stadig ikke forstår. Men hvad er de største uløste mysterier? (videnskab.dk 5.3.2018).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker.

(Anm: Planter bliver paralyseret af samme bedøvelsesmidler som mennesker. (- Universel virkning. Det er fascinerende, at plantecellerne reagerer på samme måde på stofferne som dyr og mennesker, skriver Ken Yokawa og kollegaerne i Annals of Botany. (videnskab.dk 20.5.2018).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Stor granskning reiser tvil om markedsforskningens etikk og praksis.

(Anm Stor granskning reiser tvil om markedsforskningens etikk og praksis. Det settes spørsmålstegn ved påliteligheten og nøyaktigheten på markedsundersøkelser i Tyskland etter at nyhetsmagasinet Der Spiegel har fått tilgang til tusenvis av interne dokumenter fra en rekke markedsundersøkelsesfirmaer. Ifølge Der Spiegel peker dokumentene, som inkluderer e-post, spørreskjemaer, instruksjoner for intervjuere og datasett, på systematisk manipulering innen sektoren. Major investigation casts doubt on market research ethics and practices. The reliability and accuracy of market research conducted in Germany has been called into question after the news magazine Der Spiegel gained access to thousands of internal documents from a number of market research companies. According to Der Spiegel, the documents, which include emails, questionnaires, instructions for interviewers and data sets, point to systematic manipulation in the sector. (firstwordpharma.com 8.2.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet.

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden. (…) Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. (khrono.no 24.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge.

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (…) Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. (…) Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.) (…) »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

- Karikert om REKs tolkning av helseforskningsloven.

(Anm: - Karikert om REKs tolkning av helseforskningsloven. I Forskningsetikk nr. 3, desember 2017 har Ida Irene Bergstrøm en artikkel om hva slags prosjekter som hører inn under helseforskningsloven. Artikkelen har en slagside, ved at 6-7 personer i og utenfor REK/NEM argumenterer for at begrepet «forskning på helse og sykdom» har vært tolket for restriktivt, mens kun en enkelt (undertegnede) gis anledning til å forklare hvorfor en del prosjekter om menneskets normale funksjon kan falle utenfor Helseforskningsloven. (…) Diskusjonen om Helseforskningsloven dreier seg om hvorvidt prosjekter som omhandler friske menneskers psykiske og kroppslige funksjon hører under «helse og sykdom». Den aktuelle overskriften bidrar til å tåkelegge diskusjonen, og aktualiserer Piet Heins kjente Gruk: En yndet form for polemik, består i det probate trick at dutte folk en mening på, hvis vanvid alle kan forstå (etikkom.no 21.3.2018).)

(Anm: Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) (De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) (NENT) (NESH)). (mintankesmie.no).)

- Har ikke oversikt, forsker på det vi allerede vet.

(Anm: Har ikke oversikt, forsker på det vi allerede vet. Bergensbaserte The Evidence-Based Research Network mener det bør stilles krav til å utføre systematiske kunnskapsoppsummeringer før ny forskning iverksettes. (etikkom.no 21.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Bruker forskningsbevis som ikke finnes. Likestillingsministeren viser til forskning for å slå tilbake mot anklagen om at Norge diskriminerer menn. Men det finnes ingen forskning som beviser at hun har rett.

(Anm: Bruker forskningsbevis som ikke finnes. Likestillingsministeren viser til forskning for å slå tilbake mot anklagen om at Norge diskriminerer menn. Men det finnes ingen forskning som beviser at hun har rett. Norge anklages av overvåkningsorganet Esa for å diskriminere menn. Årsaken er at staten stiller ulike krav til menn og kvinner for at de skal få betalt foreldrepermisjon. Likestillingsminister Linda Hofstad Hellelands kronargument er at ordningen faktisk virker positivt inn på likestillingen. Fedres rett til betalt permisjon er nemlig knyttet til det såkalte aktivitetskravet, det vil si om mødrene jobber eller studerer. (dn.no 3.4.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskere anklager medicinalindustri for at tilbageholde oplysninger. (- Ifølge offentlighedsloven har forskerne ret til at få protokollerne.)

(Anm: Forskere anklager medicinalindustri for at tilbageholde oplysninger. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. (…) Industrien ville ikke udlevere protokoller  Mikkel Marquardsen og kolleger har netop publiceret en artikel i det britiske, videnskabelige tidsskrift Journal of the Royal Society of Medicine (JRSM), hvor de beskriver de problemer, de stødte på, da de søgte om aktindsigt i forsøgsprotokoller fra 19 forskellige medicinalvirksomheder. (…) Oplysninger var streget over med sort Mikkel Marquardsen og kollegerne søgte de regionale videnskabsetiske komitéer i Danmark om aktindsigt i godkendte forsøgsprotokoller, fordi de arbejdede på et forskningsprojekt om, hvorvidt oplysningerne i protokollerne stemmer overens med den information, lægemiddel-producenterne har givet deres forsøgspersoner. Læs også: Gennemsigtighed i menneskeforsøg kan standse udvikling af ny medicinIfølge offentlighedsloven har forskerne ret til at få protokollerne. (jyllands-posten.dk 27.1.2018).)  

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

- Granskninger av mislighold har i beste fall varierende kvalitet.

(Anm: Misconduct investigation reports are uneven at best. Here’s how to make them better. Retraction Watch readers may have noticed that over the past year or so, we have been making an effort to obtain and publish reports about institutional investigations into misconduct. That’s led to posts such as one about a case at the University of Colorado, Denver, one about the case of Frank Sauer, formerly of the University of California, Riverside, and this story on a case out of the University of Florida.
We’ve obtained the dozen-plus reports we’ve published so far by a variety of means, from public records requests to court documents to old-fashioned leaks. Reading these reports confirms what others — including the Office of Inspector General of the U.S. National Science Foundation — have found. Namely, the reports — which are subject to an inherent conflict of interest, given that institutions are investigating their own — are uneven at best. (retractionwatch.com 12.3.2018).)

(Anm: Retraction Watch (retractionwatch.com).)

- En tidligere forsker ved New York University forfalsket og / eller fabrikerte data i flere studier og søknader, ifølge U.S. Office of Research Integrity..

(Anm: Former NYU researcher falsified data in 3 papers, 7 grants: ORI. A former researcher at New York University falsified and/or fabricated data in multiple papers and grant applications, according to the U.S. Office of Research Integrity. Bhagavathi Narayanan has already retracted three papers, the result of missing original data. Among the three papers flagged by the ORI, only one remains intact: A 2011 paper in Anticancer Research. (retractionwatch.com 16.3.2018).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser.

(Anm: Forskningsfriheden er til debat igjen. Flere forskere har oplevet, at deres forskning er blevet manipuleret af ministerier og styrelser. Ledelsesstrukturen kritiseres. Danmark ligger lavt i målinger på forskningsfrihed i EU. Det kunne Videnskab.dk fortælle i efteråret. (…) Fredag kunne Politiken berette om flere forskere, der har oplevet, at de har været udsat for politisk pres. Politiken har spurgt 5.000 forskere, hvoraf 1.200 har udført forskning for ministerier eller styrelser. Af de 1.200 svarer knap 8 procent, at de »har oplevet, at ministerier eller styrelser ændrer i den endelige rapport, så væsentlige tal, grafer eller konklusioner er blevet udeladt i den endelige, offentliggjorte udgave af rapporten,« skriver Politiken. Undersøgelsen kommer i kølvandet på flere opsigtsvækkende historier om forskning, der er blevet kritiseret for indblanding og censur fra ministerier og styrelser, blandt andet den såkaldte Gylle-gate fra 2016, hvor det kom frem, at Miljø- og Fødevareministeriet havde fordrejet forskningsresultater før vedtagelsen af Landbrugspakken. (videnskab.dk 2.2.2018).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

- Folkesykdommene som ikke prioriteres.

(Anm: Folkesykdommene som ikke prioriteres. (…) Sykdommene som koster samfunnet mest: De ikke-dødelige sykdommene som muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser Til sammenligning mottar forskning innen kreft og hjerte/karlidelser 13 til 76 ganger større bevilgninger innen alle programområder. (aftenposten.no 2.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Kronikk: Myten om Gjøkeredet. (- Gjøkeredetilstander borte. I en tid hvor «fake news» er på alles lepper, er det god grunn til å skille mellom myter og realiteter.) (- Fakta Serie: Psykiske lidelser Dette er første kronikk i en serie om psykiske lidelser.)

(Anm: Kronikk: Myten om Gjøkeredet | Andreassen, Friis og Røssberg. Svein Friis, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo. Ole A Andreassen, professor og overlege i psykiatri, Universitetet i Oslo. Jan Ivar Røssberg, professor og overlege, Universitetet i Oslo. Det er fortsatt mye myter og stigmatisering rundt det å bli rammet av en psykisk lidelse. (…) Gjøkeredetilstander borte I en tid hvor «fake news» er på alles lepper, er det god grunn til å skille mellom myter og realiteter. (...) En sykehusinnleggelse er for mange det første nødvendige skrittet for å kunne lære seg å mestre sine psykiske plager. (…) Like viktig er det å unngå uttrykk som «havnet i psykiatrien». De bidrar til å forsterke stigma ved sykehusopphold og kan skremme folk fra å søke nødvendig hjelp. (aftenposten.no 21.12.2017).)

- Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis?

(Anm: Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis? (…) De siste 15 årene har vist at det ved psykiske lidelser også finnes endringer i kroppens immunsystem og tarmflora. Biologisk sett kan derfor psykiske lidelser ses som tilstander som affiserer hele organismen – ikke bare hjernen (4). (…) Vi mangler forskning på årsaker til maktmisbruk i helsevesenet, men lokal behandlingskultur er en god kandidat. (…) De nyeste medikamentgruppene som har fått bred anvendelse ble introdusert i 1990-årene (selektive serotoninreopptakshemmere, SSRI, og «andregenerasjonsantipsykotika»). Parallelt med dette er det psykiske helsevernet utsatt for økende kritisk offentlig diskusjon. Det blir rettet kritikk mot bruken av tvang og medikamenter, men også mot bruken av diagnoser og, i noen tilfeller, mot selve synet på mennesket og dets autonomi. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 5. februar 2018.)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. Proceedings of the National Academy of Sciences Oct 2018, 201809298;.)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. Proceedings of the National Academy of Sciences Oct 2018, 201809298;.)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- En tredjedel av kliniske forsøk som publiserer foreløpige resultater mislykkes i å rapportere endelige resultater, ifølge granskning.

(Anm: A third of clinical trials publishing interim findings fail to report final results, review finds. More than one third of clinical trials publishing interim findings fail to report final results and one in five change their conclusions in final publications, a review of randomised trials has found.1 Researchers searched PubMed for all randomised trials published between 1 January 2006 and 31 December 2015 reporting interim results, excluding pilot studies, protocols, and cancer trials reporting final primary results but interim secondary outcomes. They then searched for final publications and compared the findings, or contacted the authors if no final publication could be found. Results, reported in JAMA, showed that final results were published for only 61% of the 171 interim publications identified, after allowing sufficient time to have elapsed beyond study completion. (…) Studies where authors had positive disclosures were also more likely to have been published in journals with higher impact factors and to have received more media attention, potentially gaining greater interest from the research community and the public.BMJ 2018;360:k317 (Published 23 January 2018).)

(Anm: Characteristics of Interim Publications of Randomized Clinical Trials and Comparison With Final Publications. (…) Discussion Many interim publications reported analyses without mention of prespecification or any justification. Frequent nonpublication of final results means true treatment effects often remain unknown. Interim and final publications had similar journal and media prominence, and most reached similar conclusions. However, in 21%, clinicians could have been misled about whether an intervention was beneficial, harmful, or ineffective. Limitations include underestimation of interim publications (full text not searched), the final publication rate (missed publications or misclassified trials eligible for publication), and the extent of interim to final changes (only 1 key outcome analyzed). JAMA. 2018;319(4):404-406 (January 23/30, 2018).)

- De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke.

Most cases of research misconduct go undetected, conference told (De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke, ifølge konferanse)
BMJ 2008;336:913 (26 April)
Tvilsom forskningspraksis er vanlig og gjør sannsynligvis mer vitenskaplig skade enn de "tre store", som er fabrikasjon, forfalskning og plagiat, sa Nick Steneck, konsulent hos US Office of Research Integrity i forrige uke på en konferanse om utførelse av god forskningsatferd i Storbritannia. (...) (Questionable research practices are common and probably do more damage to science than the "big three" of fabrication, falsification, and plagiarism, said Nick Steneck, consultant to the US Office of Research Integrity, last week at a conference on the governance of good research conduct in the United Kingdom.)

I USA har prioriteten vært å eliminere alvorlig forskningsuredelighet, sa Professor Steneck, men nå er det mye mer oppmerksomhet på forebyggelse av "tvilsom forskningspraksis," som tar mange former, blant annet dårlig design, ufullstendig litteraturgjennomgang, unnlatelse av å rapportere enkelte bevis, ikke-rapporterte resultater, manglende evne til å deklarere interessekonflikter, og overflødig publikasjon. (...) (The priority in the United States had been to eliminate serious research misconduct, said Professor Steneck, but now much more attention is being paid to preventing "questionable research practices," which take many forms, including poor design, incomplete literature review, failure to report some evidence, unreported outcomes, failure to declare conflicts of interest, and redundant publication.)

Tvilsom forskningspraksis er rapportert hos 10 % til 50 % av forskerne. Fabrikasjon, forfalskning og plagiat kan være mer synlige, sa Professor Steneck, men tvilsom forskningspraksis har sannsynligvis større gjennomslagskraft. (...) (Questionable research practices are reported, however, by between 10% and 50% of researchers. Fabrication, falsification, and plagiarism may be more visible, said Professor Steneck, but questionable research practices probably have greater impact.)

- I Sverige vil man ha en egen nemnd for uredelighetssaker. (- Professor Margaretha Fahlgren vil ha behandling av slike saker bort fra de enkelte institusjonene. – Macchiarini-saken kunne vært stoppet tidligere, sier Margaretha Fahlgren til På Høyden.)

(Anm: I Sverige vil man ha en egen nemnd for uredelighetssaker. I kjølvannet av Macchiarini-skandalen vil Sverige trolig få en egen nemnd som skal behandle saker om uredelighet i forsking. Professor Margaretha Fahlgren vil ha behandling av slike saker bort fra de enkelte institusjonene. – Macchiarini-saken kunne vært stoppet tidligere, sier Margaretha Fahlgren til På Høyden. Hun er professor i litteraturvitenskap ved Uppsala Universitet, og har ledet arbeidet med utredningen «Ny ordning för att främja god sed og hantera oredelighet i forskning». Utredningen skal etter planen vedtas og tre i kraft fra 2019. Tirsdag var Fahlgren ved UiB for å fortelle om arbeidet som nå gjøres i Sverige. Det er enkelt å dra en parallell til skandalen knyttet til kirurgen Paolo Macchiarini, som var ansatt ved Karolinska Institutet. Men arbeidet med utredningen startet før den saken sprakk. (pahoyden.no 31.1.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada.

(Anm: KI fäller Macchiarini för forskningsfusk. Kirurgen Paolo Macchiarini och tre medförfattare fälls för oredlighet i forskning för en experimentell behandling av en patient med akut lungskada. I går tisdag meddelade Karolinska institutet på sin hemsida att universitetet, via rektor Ole Petter Ottesen, beslutat att fälla kirurgen Paolo Macchiarini och tre andra forskare för oredlighet i forskning. (lakemedelsvarlden.se 31.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

(Anm: Macchiarini, 3 co-authors found guilty of misconduct in 2015 paper. The Karolinska Institutet in Sweden has declared that once-lauded surgeon Paolo Macchiarini and three co-authors committed misconduct in a 2015 paper. The decision by KI’s vice chancellor will be followed by a request to retract the paper, published by the journal Respiration. (retractionwatch.com 31.1.2018).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Online fora gir investorer et tidlig varsel om suspekte vitenskapelige resultater. Forskere over hele verden bruker for tiden jevnlig Internett for å granske forskning etter at den har blitt publisert - inkludert det å kjøre egne analyser av dataene og oppdage feil eller svindel.

(Anm: Online forums give investors an early warning of shady scientific findings. Scientists around the globe nowadays regularly take to the internet to scrutinize research after it’s been published — including to run their own analyses of the data and spot mistakes or fraud. And as interest in this so-called post-publication peer review has swelled, one lawyer argues, biotech and pharma companies would do well to take note. If companies and their investors aren’t reading these sites, they may be the last to know when industry-funded research is called into question. The most prominent forum for these discussions is PubPeer, where anyone can create an anonymous account and comment on published research papers. Many of the posts on PubPeer point out instances of plagiarism and duplicated or manipulated images — all of which represent retractable offenses and serious scientific misconduct. (…) That was the case, for instance, in 2016 when Elisabeth Bik, then a researcher at Stanford, pointed out on PubPeer that five papers about cancer compounds being studied at Pfizer contained various identical images — a scientific no-no that suggested falsification of findings. The news rippled out from there. Researcher Min-Jean Yin was fired, and seven of her papers were eventually retracted. The site recently made it easier to track new comments on papers, through the creation of an alerts system whereby journals can subscribe to get immediate notification of new comments on papers they’ve published. As of the end of 2017, a dozen had done so, according to Brandon Stell, a co-founder of PubPeer. PubPeer hopes to expand that service to other subscribers in future. (…) For instance, in March 2014 a PubPeer poster pointed out problematic figures in articles from a group of cancer researchers at Wayne State University, in Detroit, some of which were conducted with funding from Karyopharm Therapeutics. One of the authors of those articles now has 19 retractions, and tried unsuccessfully to sue one of the PubPeer commenters. You heard it here first, biotechies: Ignore PubPeer at your peril. (statnews.com 30.1.2018).)

(Anm: PubPeer - The PubPeer database contains all articles. Search results return articles with comments. (pubpeer.com).)

(Anm: Video: Life Sciences Quarterly: The Use of Social Media and Mobile Applications in Clinical Trials & Recent Developments in Research Fraud. (ropesgray.com 14.12.2017).)

(Anm: Who reports more misconduct: Scientists in industry or academia? (retractionwatch.com 30.1.2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Minskat förtroende för medicinsk forskning. Macchiariniaffären bär skulden. Förtroendet för medicinsk forskning har minskat hos en tredjedel av svenskarna som känner till händelserna kring kirurgen. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2016).)

– Forskere som anklages for fusk bør beskyttes bedre. Forskerforbundet er bekymret for rettssikkerheten til forskere som blir anklaget for uredelighet.

(Anm: – Forskere som anklages for fusk bør beskyttes bedre. Forskerforbundet er bekymret for rettssikkerheten til forskere som blir anklaget for uredelighet. Blir du anklaget for uredelighet, får det store konsekvenser. Artikler kan bli trukket tilbake, du kan bli utelatt som framtidig samarbeidspartner. Anklagen vil ofte henge over deg, uavhengig av hva klagenemda eller granskingsutvalget konkluderer med. – Forskningsmiljøene agerer knallhardt mot en forsker som har fått påstander om uredelighet mot seg, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp, til Forskerforum. (…) Hun deltok i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens høring om den nye forskningsetikkloven. Arbeidet med revidering av lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble intensivert vår og sommer 2015. I september i 2016 var det endelige lovforslaget klart. (forskning.no 16.12.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (unews.utah.edu 15.12.2014.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Anmälningar om forskningsfusk ökar. Nu beslutar regeringen att utöka expertgruppen för oredlighet i forskning för att kunna hantera alla ärenden.

(Anm: Anmälningar om forskningsfusk ökar. Nu beslutar regeringen att utöka expertgruppen för oredlighet i forskning för att kunna hantera alla ärenden. (…) Utredningar kopplade till Macchiarini-skandalen och forskningsfusket kring konstgjorda hornhinnor vid Linköpings universitet har gjort att antalet ärenden under 2016 har ökat kraftigt. Expertgruppens medlemmar har fått mer jobb på sina bord. (lakemedelsvarlden.se 14.12.2016).)

(Anm: Forskning: Der vrides, sløses – og fifles. Langtfra al forskning er valid. Tvivlsomme resultater kendes fra mange videnskabelige områder, og det er et stort problem, bl.a. fordi fejlbehæftede forskningsresultater bliver brugt som udgangspunkt for samfundsmæssige beslutninger – eller som grundlag for behandling i den lægelige verden. I 2015 skabte en artikel i det videnskabelige tidsskrift Science røre. Artiklen beskrev, hvordan man havde forsøgt at efterprøve 100 psykologiske eksperimenter, som alle er blevet udgivet i kendte tidsskrifter. Det lykkedes kun med en tredjedel af forsøgene, og der blev talt om en krise inden for psykologien. (jyllands-posten.dk 26.8.2016).)

(Anm: Psychiatrist who was cleared by first tribunal is struck off. A psychiatrist who initially escaped sanction for falsifying documents has been struck off the UK medical register after his case was sent back to the Medical Practitioners Tribunal Service (MPTS) by the High Court. BMJ 2016;354:i5207  (Published 23 September 2016).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler.

(Anm: Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler. Prominent celecoxib researcher admits fabricating data in 21 articles. BMJ 2009;338:b966 (9 March).)

(Anm: Celebra (Celebrex; celecoxib) (mintankesmie.no).)

- Undersøgelse: Danskerne har stor tillid til forskere. Men videnskaben risikerer også at blive påvirket af den manglende tillid til andre institutioner, mener forsker. (- Manglende tillid til medier, politikere og statslige institutioner kan smitte af på tilliden til videnskaben.)

(Anm: Undersøgelse: Danskerne har stor tillid til forskere. Men videnskaben risikerer også at blive påvirket af den manglende tillid til andre institutioner, mener forsker. Danskerne har størst tillid til forskere på universiteterne, viser en undersøgelse, som YouGov har foretaget for Uddannelses- og forskningsministeriet. Det skriver ministeriet i en pressemeddelelse. (…) Historien kort - Undersøgelsen er spinkel og kan ikke sige noget om en tendens eller udvikling, mener forsker. - Uddannelses- og forskningsminister Søren Pind har sat fokus på tilliden til videnskaben i ny forskningspolitisk strategi. - Manglende tillid til medier, politikere og statslige institutioner kan smitte af på tilliden til videnskaben. (videnskab.dk 18.12.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige.

(Anm: Identifikasjon av bias resultatrapportering i randomiserte forsøk på PubMed: gjennomgåelse av publikasjoner og undersøkelse av forfattere. (Identifying outcome reporting bias in randomised trials on PubMed: review of publications and survey of authors. (…) Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige. (...) (Conclusions Incomplete reporting of outcomes within published articles of randomised trials is common and is associated with statistical non-significance. The medical literature therefore represents a selective and biased subset of study outcomes, and trial protocols should be made publicly available.) BMJ 2005;330:753 (2 April).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten. (- Aftenposten og Forskningsrådet arrangerer debatt under åpningen av Forskningsdagene:)

(Anm: Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning. (…) Aftenposten og Forskningsrådet arrangerer debatt under åpningen av Forskningsdagene: Klikk her for å se informasjon om arrangementet. Utrolig viktig å ta dette alvorlig Mistilliten til forskningen får direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til å reagere (…) – Men er norske forskere farget av egne meninger? – Nei, det vurderer jeg slik at de ikke er. Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten. (…) Samset har forståelse for at noen tror forskere kan misbruke sin rolle, særlig når det er snakk om forskning som kan fremme kommersielle aktørers interesser. I tillegg tror Samset forskere kan virke arrogante på folk. (aftenposten.no 17.9.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. (- For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet.)

(Anm: Mener regjeringen bidrar til smittespredning. Regjeringens nye strategi i kampen mot den alvorlige laksesykdommen PD, vil føre til mer syk fisk og videre spredning av sykdommen langs kysten, mener to forskere ved veterinærinstituttet. – Som forskere opptatt av god fiskehelse, føler vi oss forpliktet til å rope varsko nå. For den nye forskriften mot PD vil gjøre at enda mer oppdrettsfisk lider, sier fiskehelseansvarlig Brit Tørud ved Veterinærinstituttet. Les også: Laks med bismak (dn.no 30.12.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. (- Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også.)

(Anm: Ole L. Haugen, styreleder i Nettverk fjord- og kystkommuner og ordfører Hitra. Du får sjø av meg og jeg får skatt av deg. Når oppdrettere slår seg til langs norskekysten får de bruke våre viktigste narturressurser, som store sjøområder. Dette må lokalsamfunnene få mer penger for enn i dag. Stortinget diskuterer nå hvordan storsamfunnet best skal legge til rette for at Norge kan ta ut potensialet i norsk oppdrettsnæring, samtidig som oppdrettsnæringa kan ta et større samfunnsansvar. Da er det viktig at resultatet ikke blir en skatt som forsvinner i statskassen, men at midlene går til kommunene som er vertskap. Det vil gi bedre rammer for næringen og gjøre næringen til en enda sterkere samfunnsbygger. (…) Betale for bruk av naturressurser Det er derfor svært positivt at Stortinget nå legger opp til at det også skal betales for den løpende bruken av naturressurser, og at det skal betales av eksisterende konsesjoner også. (nrk.no 31.5.2018).)

– Meningsløs forskning. Norske forskningsetikere reagerer også på at forskerne bak hver femte studie ikke har gjort informasjonen tilgjengelig. (- Av 54 studier som ble godkjent i 2007 og 2008 og siden satt i gang, er resultatene fra 43 studier offentliggjort, mens en studie fortsatt pågår.)

(Anm: Hver femte studie på norske pasienter er gjemt eller glemt. Norske pasienter stiller kroppen sin til rådighet for forskere og legemiddelindustrien. Men i en av fem studier er innsatsen forgjeves: Resultatene fra undersøkelsen havner i en skuff eller forskerne kan ikke fortelle hva som skjedde med dem. I hver femte studie som tester behandling på norske pasienter, er resultatene ikke publisert, eller forskerne kan ikke fortelle hva som skjedde med dem. Det har forskning.no avdekket gjennom en kartlegging av to årganger med godkjente studier. (…) forskning.nos kartlegging av medisinsk forskning. (…) I hver femte studie på norske pasienter er resultatene ikke publisert, eller umulige å finne. Det gjelder forskning på diabetes type 2, føflekkreft, lymfekreft, KOLS, trening hos eldre, tarmsykdom, kneprotesekirurgi, gastroskopi, lyskebrokk hos spedbarn og slitasjegikt. (…) Av 54 studier som ble godkjent i 2007 og 2008 og siden satt i gang, er resultatene fra 43 studier offentliggjort, mens en studie fortsatt pågår. Men åtte studier har vi fått bekreftet at ikke er publisert og i to tilfeller forteller ikke forskerne oss hva som skjedde med resultatene. (forskning.no 27.11.2017).)

(Anm: An analysis of the clinical development of drugs in Norway for the year 2000: the completion of research and publication of results. (…) RESULTS: The final analysis revealed that 245 research projects on the clinical development of drugs had been started in 2000. Of these, 178 (73%) completed the research phase as planned. The results of 131 (54%) of these projects were published in a scientific journal, and another 34 (14%) were reported as a congress abstract or as report to a sponsor; 80 (33%) were not published at all. Industrial sponsors seemed to promote both the completion of the research process and the publication of results in scientific journals. Eur J Clin Pharmacol. 2009 Mar;65(3):315-8.)

– Regjeringen gjør ingenting for å sikre publisering av forskning.

(Anm: – Regjeringen gjør ingenting for å sikre publisering av forskning. SV er bekymret. Kunnskapsdepartementet har ingen nye tiltak for at resultatene fra forskning på norske pasienter skal bli kjent. – Det har vært forsvinnende stille. Regjeringen har ikke gjort noe som helst for å sikre publisering, hevder Mona Lill Fagerås i Sosialistisk Venstreparti (SV). Hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. forskning.nos kartlegging av forskning på norske pasienter viser at hver femte kliniske studie ikke blir publisert, eller at det er umulig å få svar fra forskerne om hvor resultatene finnes. - Les mer:  Hver femte studie på norske pasienter er gjemt eller glemt– Det vil jeg si er alvorlige tall. Det viser behovet for at man får et system for å registrere og rapportere forskningen, sier Fagerås til forskning.no. (forskning.no 27.11.2017).)

- Langsiktig satsing på forskning og utvikling. Regjeringen har nådd sitt mål, om ett prosent av BNP til forskning og utvikling. Nå er det næringslivets tur, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i dette innlegget.

(Anm: Langsiktig satsing på forskning og utvikling. Regjeringen har nådd sitt mål, om ett prosent av BNP til forskning og utvikling. Nå er det næringslivets tur, skriver statssekretær Bjørn Haugstad i dette innlegget. Under denne regjeringen har det vært et taktskifte i satsingen på forskning og utvikling (FoU). Inkludert neste års budsjett har bevilgningene økt med 9,2 milliarder kroner siden vi tiltrådte. (khrono.no 9.12.2017).)

- Forskningsintegritet er blitt selvtilfreds og mangler åpenhet, hører parlamentsmedlemmer. Eksperter har fortalt parlamentsmedlemmer at forskning lider av selvtilfredshet, mangel på transparens (åpenhet), dårlige statistiske ferdigheter, og for mye vekt blir lagt på "spennende" forskning.

(Anm: Research integrity has become complacent and lacks transparency, MPs hear. Experts have told MPs that research is suffering from complacency, a lack of transparency, poor statistical skills, and too much weight being given to “exciting” research. The concerns were raised during an evidence session of the parliamentary science and technology committee’s inquiry into research integrity, held on 24 October. MPs asked witnesses for their opinion on the current state of research integrity, to which Ottoline Leyser, former chair of the steering group on the culture of scientific research at the Nuffield Council on Bioethics, said that a culture had developed “where people are rewarded for being right and being exciting.”BMJ 2017;359:j4945 (Published 25 October 2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen. (- Så langt har de skeptiske rett. Usikker og ubekreftet forskning er likevel ikke et argument for å tro på noe annet. Det er tvert imot et argument for bedre begrunnet kunnskap.)

(Anm: Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen. Øyvind Østerud Professor i statsvitenskap, UiO. Når fortjener vitenskapen tillit? Norges forskningsråd fikk nylig gjennomført en studie av hvilken tillit befolkningen har til forskning, med blandet resultat. En viss skepsis er berettiget. Forskningen er foreløpig og prøvende, og det er feil å tro på forskning. Så langt har de skeptiske rett. Usikker og ubekreftet forskning er likevel ikke et argument for å tro på noe annet. Det er tvert imot et argument for bedre begrunnet kunnskap. (aftenposten.no 16.10.2017).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til.) (- Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. Proceedings of the National Academy of Sciences Oct 2018, 201809298;.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted.

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Bevis fra 1970 om sukkers virkninger på helse har aldri sett dagens lys. En forskningsgruppe hos sukkerindustrien hadde bevis på en sammenheng mellom bruk av sukrose og kardiovaskulær sykdom og blærekreft for nesten et halvt århundre siden, har forskere funnet, men forskningen ble stanset.

(Anm: Evidence from 1970 on sugar’s effects on health never saw light of day. A sugar industry research group had evidence of an association between sucrose consumption and cardiovascular disease and bladder cancer nearly a half century ago, researchers have found, but the research was discontinued. The charge comes from a team of researchers from the University of California, San Francisco, who analysed archived internal documents and other papers from the Sugar Research Foundation and groups that succeeded it. Groups associated with the sugar industry have repeatedly claimed that sucrose does not have any metabolic effects related to chronic disease other than those associated with its energy content. The new analysis, published in PLoS Biology,1 dismisses those claims and states that the industry knew of evidence to the contrary as early as 1970. BMJ 2017;359:j5379  (Published 21 November 2017).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Fryktar fleire arbeidsplassar skal gå tapt med auka sukkeravgift. (- Negotia er ein arbeidstakarorganisasjon som har fleire medlemmar i mat- og drikkebransjen.)

(Anm: Fryktar fleire arbeidsplassar skal gå tapt med auka sukkeravgift. Forbundsleiaren i Negotia meiner regjeringa og samarbeidspartia bommar kraftig med auken i sukkeravgifta. (…) – Det forverrar konkurransesituasjonen for heile næringa. Vi forstår intensjonen bak det, men vi meiner at reduksjonen må skje i samarbeid med bransjen sjølv. Det er det som gjev dei varige løysingane vi er ute etter, seier Monica Paulsen, forbundsleiar i Negotia. Negotia er ein arbeidstakarorganisasjon som har fleire medlemmar i mat- og drikkebransjen. (…) Trur pengane går rett ut att Auken i avgifta skal gje to milliardar kroner inn i statskassa. Men dei pengane vil fort gå med til andre ting, trur Paulsen. – Ein av konsekvensane er stor fare for at mange arbeidsplassar innanfor desse næringane vil gå tapt. (nrk.no 28.11.2017).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Forskare på Karolinska fälls för forskningsfusk. Artiklarna i bland annat the Lancet som Paolo Macchiarini och medförfattare skrivit baserades på forskningsfusk.

(Anm: Forskare på Karolinska fälls för forskningsfusk. Artiklarna i bland annat the Lancet som Paolo Macchiarini och medförfattare skrivit baserades på forskningsfusk. Det konstaterade Centrala etikprövningsnämnden, CEPN, som idag presenterade sitt yttrande. CEPN har haft i uppdrag att granska redligheten i sex artiklar publicerade i vetenskapliga tidskrifter, två av dem i the Lancet, efter skandalerna med kirurgen Paolo Macchiarini. Artiklarna är de viktigaste som publicerats som handlar om Paolo Macchiarinis forskning i Sverige och transplantationerna av luftstrupar på patienter. (lakemedelsvarlden.se 30.10.2017).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Responsen på "kreftlegemiddelskandalen" må fullt ut involvere pasienter - et essay av Tessa Richards. (- Triggeren for flere artikler i BMJ om at godkjenningen av de fleste kreftlegemidler hos legemiddelkontrollene European Medicines Agency og US Food and Drug Administration var basert på "syltynne eller uprøvde surrogatutfall". Virkningen av disse legemidlene var i begrenset grad blitt studert over tid og synes sjelden å levere "klinisk meningsfull nytte".)

(Anm: The responses to the “cancer drugs scandal” must fully involve patients—an essay by Tessa Richards. After finding that most new cancer drugs appear to confer little clinical benefit, The BMJ’s Tessa Richards reflects on her cancer journey and argues that decision making in cancer must improve, to involve patients at every level. It sometimes feels as though the frequency of “healthcare scandals” is increasing. The veil is lifted, and the public gets disturbing new insight into healthcare’s harsher realities. The Mid Staffordshire scandal was a notable example1; the US opioid crisis a more recent one.2 Last month, what might be termed a “cancer drugs scandal” hit the headlines. The trigger was a package of articles in The BMJ laying bare that the approval of most cancer drugs by the European Medicines Agency and the US Food and Drug Administration in 2008-13 was based on “flimsy or untested surrogate outcomes.” To the limited extent that the impact of these drugs has been studied over time, they seldom appear to deliver “clinically meaningful benefit.”3 A Mail Online headline was blunt: “The costly cancer drugs that don’t help patients.”4 BMJ 2017;359:j4956 (Published 31 October 2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

– Forskere bør ikke løfte fram enkeltfunn. - Å vise fram løsrevne enkeltfunn kan også bidra til å bringe forskningen i vanry, advarer Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. (- Å få mer kritisk journalistikk og mer kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap som presenteres i massemedier og i sosiale medier, er en av våre viktigste målsetninger.)

(Anm: - Forskere bør ikke løfte fram enkeltfunn. - Å vise fram løsrevne enkeltfunn kan også bidra til å bringe forskningen i vanry, advarer Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Det er faktisk forskjell på vanlige folks meninger og forskerbasert kunnskap. Selv om journalister - og noen ganger forskerne - gjør sitt beste for å fragmentere virkeligheten, ifølge John-Arne Røttingen. (…) Noen færre – to av fem – mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter. Det skriver Universitetsavisa. Halvparten av panelet på 2000 respondenter er enige i at media og journalister bare presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter. - Alarmen bør gå, sa Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen i et intervju med Aftenposten. Men bør den egentlig det? (…) Sunn og usunn mistillit - Å få mer kritisk journalistikk og mer kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap som presenteres i massemedier og i sosiale medier, er en av våre viktigste målsetninger. Vi ønsker at man fra tidlig i utdanningsløpet av skal lære seg å forholde seg kildekritisk og kritisk til metode i allmennhet. Og det er klart at forskning er kritisk virksomhet, og ny forskning skal brynes både mot fagfeller og etter at den er publisert. Men så er poenget at publisert forskning er såpass grundig kvalitetssikret, at funnene den presenterer ikke må likestilles med det du kan kalle meninger eller ren synsing. Vi ønsker både tillit til forskningen og kritisk refleksjon både rundt forskning og annen kunnskap som presenteres. (pahoyden.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

– Lederartikler. Kan legemidler mot kreft forbedre overlevelse eller livskvalitet? Ifølge vårt reguleringssystem som ligger med brukket rygg trenger du ikke å vite.

(Anm: Lederartikler. Kan legemidler mot kreft forbedre overlevelse eller livskvalitet? Ifølge vårt reguleringssystem som ligger med brukket rygg trenger du ikke å vite. Editorials. Do cancer drugs improve survival or quality of life? You don’t need to know, according to our broken regulatory system. You don’t need to know, according to our broken regulatory system. When in the lifecycle of a cancer drug should an improvement in survival or quality of life be demonstrated? Some people argue that these benefits should be clearly evident before marketing. Others, me included, believe that for some indications, including terminal cancers with few treatment options, a drug might receive provisional approval based on surrogate outcomes (such as tumour shrinkage or progression-free survival), with overall survival or quality of life assessed after market authorisation. Although there is no consensus, the one answer that seems absolutely unjustifiable is never. And yet, this is often what happens, according to two recent studies. The first found that between 2008 and 2012 the US Food and Drug Administration approved most uses of cancer drugs without evidence of survival or improved quality of life (67%, 36/54).1 Among the 36 such approvals, only five (14%) uses were shown later to improve survival compared with existing treatments or placebo after a median of 4.4 years on the market. The linked paper by Davis and colleagues (doi:10.1136/bmj.j4530) extends these findings.2 In their study of cancer drugs approved by the European Medicines Agency between 2009 and 2013, 57% (39/68) had no supporting evidence of better survival or quality of life when they entered the market. After a median of 5.9 years on the market, just six of these 39 (15%) agents had been shown to improve survival or quality of life. BMJ 2017;359:j4528 (Published 04 October).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

– Konklusjoner Denne systematiske evalueringen av onkologi-godkjenninger av EMA i 2009-13 viser at de fleste legemidler kom på markedet uten bevis på nytte mht. overlevelse eller livskvalitet. I løpet av minst 3,3 år etter markedstilgang var det fortsatt ikke noe bevis for at disse legemidlene enten forlenger eller forbedret livet for de fleste kreftindikasjoner. Når det var overlevelsesgevinst over eksisterende behandlingsalternativer eller placebo, var de ofte marginale.

(Anm: Availability of evidence of benefits on overall survival and quality of life of cancer drugs approved by European Medicines Agency: retrospective cohort study of drug approvals 2009-13. Abstract Objective To determine the availability of data on overall survival and quality of life benefits of cancer drugs approved in Europe. (…) Conclusions This systematic evaluation of oncology approvals by the EMA in 2009-13 shows that most drugs entered the market without evidence of benefit on survival or quality of life. At a minimum of 3.3 years after market entry, there was still no conclusive evidence that these drugs either extended or improved life for most cancer indications. When there were survival gains over existing treatment options or placebo, they were often marginal. BMJ 2017;359:j4530 (Published 04 October 2017).)

- Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil.

(Anm: Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil. FAKTISK: Basert på tall fra én undersøkelse gjennomført i 2017, fastslår Aftenposten at nordmenn har økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det finnes det ikke dekning for å påstå. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger.

(Anm: Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger. (Drug researcher up to ten retractions. A pharmaceutical researcher has received his tenth retraction. The reason, once again: duplicating his previous work. Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, lost a 2011 paper this month after journal editors identified “substantial duplication of an earlier published paper.” According to the notice, the authors failed to cite the previous work and to disclose that the manuscript had been published or was under consideration elsewhere. (retractionwatch.com 30.5.2017).)

(Anm: OSU researcher under investigation corrects paper cited 500 times. An EMBO journal has issued a well-cited correction for a 2012 review co-authored by a cancer researcher under investigation. Carlo Croce, the last author on the review, has been beleaguered by misconduct accusations that have followed him for years (recently described in a lengthy article in the New York Times), and his university has recently re-opened an investigation into his work.  (retractionwatch.com 9.6.2017).)

(Anm: Weekend reads: A demand for a CRISPR paper retraction; a weak data-sharing policy; can we trust journals? The week at Retraction Watch featured a study suggesting that 2% of studies in eight medical journals contained suspect data, and the announcement of a retraction on a professor’s blog. Here’s what was happening elsewhere: (…) (retractionwatch.com 10.6.2017).)

- CRISPR-studie som fikk aksjer til å falle kraftig er trukket tilbake.

(Anm: CRISPR paper that sent stocks tumbling is retracted. A scientific paper that purported to lay bare serious flaws in the gene-editing tool known as CRISPR and briefly tanked shares of genome-editing companies has been retracted by its publisher. The paper, published last year in Nature Methods, claimed that CRISPR wreaked havoc on the genome, causing hundreds of unintended mutations in mice — and that the algorithms typically used to detect these changes were routinely missing them. Such “off-target effects” had been on scientists’ radars for months, and many said they had begun to develop workarounds to help detect and even mitigate any effects. The news still sent the stock for CRISPR companies like Editas Medicine and Intellia Therapeutics tumbling. (statnews.com 31.3.2018).)

(Anm: Journal alerts readers to “technical criticism” of CRISPR study. A Nature journal has posted a editor’s note to a recent letter on potential unintended consequences of CRISPR gene editing, after an executive at a company trying to commercialize the technology said the paper should be retracted. The original article, published on May 30 as a correspondence in Nature Methods, suggested that using CRISPR in mice can lead to unexpected mutations. But last week, the journal added an “Editorial note” online. Nature Methods says the notice is not an expression of concern, which would be a stronger suggestion that the paper is problematic; it simply wants to alert readers to the fact that, as the note states: «…the conclusions of this paper are subject to criticisms that are being considered by editors. A further editorial response will follow the resolution of these issues. (retractionwatch.com 21.6.2017).)

- Genredigering for kreftforebygging kan faktisk forårsake kreft. CRISPR-Cas9 er et spennende genredigeringsverktøy som forskere håper de vil kunne bruke til å forebygge kreft. (- Men mens genredigering - og spesielt et presisjonsredigeringsverktøy som heter CRISPR-Cas9 - har blitt sagt å være løfterik, advarer ny forskning om at vi ville være fornuftig på dette tidspunktet ikke å trekke noen konklusjoner.)

(Anm: Gene editing for cancer prevention may actually cause cancer. CRISPR-Cas9 is an exciting gene editing tool that scientists hope they will be able to use in preventing cancer. However, a new study warns that the use of this very strategy could actually increase the risk of cancer. (…) The past few years have seen a rising interest in the development of genome editing, or "gene editing." Gene editing is the use of highly sensitive and precise technologies that let specialists alter segments of human DNA for therapeutic purposes. More specifically, scientists are interested in intervening in the genetic variants that may raise someone's risk of developing certain diseases, including cancer. But while gene editing — and specifically a precision editing tool called CRISPR-Cas9 — has been said to show promise, new research warns that we would do well not to jump to any conclusions just yet. Two independent research articles now published in the journal Medicine Now both report that gene editing tools may, in fact, inadvertently boost the risk of cancer by disrupting a very fine cellular mechanism. One study — conducted by Dr. Emma Haapaniemi and colleagues from the Karolinska Institutet in Stockholm, Sweden, and the University of Helsinki in Finland — has now discovered that using CRISPR-Cas9 to edit DNA in human cells may have undesirable consequences. (medicalnewstoday.com 12.6.2018).)

- Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (...) - I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.

(Anm: Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. I mange år markedsførte GlaxoSmithKline og dets forgjenger, SmithKline Beecham, Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin) som et antidepressiva som ville redusere risikoen for selvmord hos deprimerte pasienter. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.) (In May 2006, after further analyses of a broader set of data, Glaxo added a warning to Paxil’s label and wrote a letter to health care providers cautioning that among adults of all ages with major depressive disorder, “the frequency of suicidal behavior was higher in patients treated with paroxetine compared with placebo” — a statistically significant 6.7 times higher.”) (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Erik Platz, cand.psyk. (- Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt.) (- Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: "Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.")

(Anm: Erik Platz, cand.psyk. Odense Psykiatrien må nytænkes. Somatiske sygdomme kan måles, og målrettet behandling iværksættes. Med psykiatriske lidelser forholder det sig anderledes. Det kræver nytænkning. (…) Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt. (…) Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: »Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.« (…) »Da antidepressiva sandsynligvis ikke virker, hvorimod de giver mange skader, herunder dødsfald, personlighedsændringer, seksuelle forstyrrelser og afhængighed, skal vi ikke bruge dem overhovedet.« »Vi bør heller ikke bruge adhd-medicin. De kan ganske vist give kortvarig lindring, men er direkte skadelige, når de anvendes i længere tid, hvilket næsten altid er tilfældet.« »Antipsykotika dræber mange mennesker og ødelægger mange flere menneskers liv, og det er sandsynligt, at vi kunne bruge benzodiazepiner til de samme indikationer.« (jyllands-posten.dk 14.9.2017).)

Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. (- Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo.)

(Anm: Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. NEW YORK (Side3): Klimaskeptikere liker å vise til at forskningen på klimaendringene og menneskehetens påvirkning ikke er hundre prosent enstemmig. (…) En gruppe forskere har nemlig forsøkt å reprodusere resultatene til de 3 prosentene som motsier 97 prosent av forskningen – og de konkluderer med at disse 3 prosentene alle inneholder feil eller mangler. (…) Til sammen er det snakk om 38 studier som det siste tiåret har benektet menneskeskapt global oppvarming. Mange av disse studiene ignorerte enkelte elementer og fremhevet andre, viser gjennomgangen til sju forskere som forsøkte å gjenskape disse 38 studiene. To av disse forskerne er norske: Rasmus Benestad og Hans Olav Hygen. (…) Jeg fikk spørsmål fra én som lurte på om jeg kunne avkrefte en ny studie, og tenkte først at det var forferdelig mye arbeid, men så tenkte jeg at det kunne være interessant å se om det var likheter. Så gikk jeg igjennom flere, sammen med noen kolleger, og fant at det var mange forskjeller, men det som var felles, er at de hadde vært svært selektive, sier Benestad til Nettavisen. - Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo. Han er påpasselig med å nevne at det finnes feil og mangler blant de 97 prosentene også. (side3.no 17.9.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: Regulatory data are hidden in plain sight. The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Nylig lansert AI-programvare skriver studier for deg - hva kan gå galt?

(Anm: Newly released AI software writes papers for you — what could go wrong? This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. The program, dubbed “Manuscript Writer,” uses artificial intelligence (AI) to generate papers, according to the company that created it, sciNote LLC. A spokesperson explained the software generates a first draft the scientist should revise, and won’t write the Discussion, “the most creative and original part of the scientific article.” But can it provide any coherent text? According the release from sciNote, Manuscript Writer (an add-on to the company’s Electronic Lab Notebook, or ELN): …has the ability to significantly simplify the process of preparing scientific manuscripts by using the technological advances in machine learning and artificial intelligence. Recognizing the importance of timely publication of scientific findings by the global scientific community, the add-on aims to significantly reduce the time taken to prepare initial content. By drawing upon data contained within the ELN and references that are accessible in open access journals, to provide a structured draft for the author to then edit and develop further. A spokesperson told us the company’s ELN is the first to generate scientific articles. What about avoiding the problems that sometimes befall paper mills, such as plagiarism? We asked someone with experience investigating paper mills, Charles Seife at New York University. Seife said he couldn’t speak from experience about Manuscript Writer, as he doesn’t have it on his computer, but it seems “dodgy:” (…) (retractionwatch.com 9.11.2017).)

- Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. (- Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten.)

(Anm: Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten, sier forsker og advokat Síle Lane. Denne manglende informasjonen koster penger, tid og til og med folks liv. (Science. The hidden truth about our prescription medications. Much of the data from clinical trials is withheld from the public, says scientist and advocate Síle Lane. This missing information is costing money, time and even people’s lives.) (ted.com 14.6.2017).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Medisinske tidsskrifter har et Fake News Problem. Med hjelp fra legemiddelfirmaer tjener Omics International millioner idet de lager uro i det vitenskapelige samfunnet med mangelfulle publikasjoner.

(Anm: Medical Journals Have a Fake News Problem. With help from drug companies, Omics International is making millions as it roils the scientific community with sketchy publications. (…) A Pfizer paper on the financial burden of chronic lower-back pain published in 2014 in Omics’s Journal of Pain & Relief suggests the pharmaceutical company may have had an interest in skipping the traditional journals’ review processes. Based on a survey of just 106 people it concluded that direct and indirect costs of severe back pain ranged from $11,800 to $25,051 per patient annually. Such figures could be used to justify a medication’s price to patients and their health plans. The New England Journal of Medicine, for example, will rarely publish cost studies, because they’re notoriously unreliable. “It’s very easy to just drive the results to a conclusion that you want,” says John Ioannidis, a professor of medicine, biomedical data science, and statistics at Stanford. The Pfizer paper was “not very transparent, so it’s hard to see if their calculations are accurate.” (bloomberg.com 29.8.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- AT UNDERSØGE LÆRING fokuserer med afsæt i empiriske undersøgelser på, hvordan man kan udforske læring og læreprocesser, og hvilke krav man bør stille til forskningsprocessen.

(Anm: At undersøge læring. Viden om læring og læreprocesser spiller i dag en central rolle i mange forskellige sammenhænge og danner baggrund for vurderinger og afgørelser med vidtrækkende betydning. Dette gælder ikke mindst inden for pædagogik og didaktik, udvikling af læringsressourcer, organisationsudvikling, arkitektur og design af uddannelsesinstitutioner, samt lovgivning og reformarbejde inden for uddannelse, undervisning og pædagogik. AT UNDERSØGE LÆRING fokuserer med afsæt i empiriske undersøgelser på, hvordan man kan udforske læring og læreprocesser, og hvilke krav man bør stille til forskningsprocessen. (samfundslitteratur.dk 1.8.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Fant mistenkelige mønstre i medisinsk forskning. (– Det er veldig skremmende at vi kanskje behandler pasienter basert på falske funn, sier redaktør Andrew Klein til avisa The Guardian.)

Fant mistenkelige mønstre i medisinsk forskning
forskning.no 12.6.2017
Studier med usannsynlig statistikk kan være tegn på juks.

En britisk lege har sett nærmere på mer enn 5000 medisinske studier publisert i åtte vitenskapelige tidsskrifter, blant annet prestisjetunge Jama og New England Journal of Medicine.

90 av studiene hadde mistenkelig statistikk.

Dette er kliniske studier, altså forskning på mennesker. Konsekvensene av feil er dermed potensielt store. Det påpeker en av redaktørene for Anaesthesia, et av tidsskriftene som er undersøkt og som også har trykket den nye gjennomgangen.

– Det er veldig skremmende at vi kanskje behandler pasienter basert på falske funn, sier redaktør Andrew Klein til avisa The Guardian. (…)

(Anm: Dozens of recent clinical trials may contain wrong or falsified data, claims study. Fresh concerns over reliability of papers published in journals as suspicious statistical patterns prompt investigations into some of the identified trials. (theguardian.com 5.6.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Norsk humanistisk forskning er svært ujevn. Over en femårsperiode publiserte én av fire forskere ingenting som teller, ifølge en omfattende evaluering.

(Anm: Selvtilfreds, velfinansiert og mangler styring. Norsk humanistisk forskning er svært ujevn. Over en femårsperiode publiserte én av fire forskere ingenting som teller, ifølge en omfattende evaluering. «Hva gjør vi med enkeltpersoner eller miljøer som ikke leverer godt nok? Enten så må vi få det til å virke, eller så må vi kanskje avvikle.» Det uttalte statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet etter at en omfattende vurdering av den humanistiske forskningen i Norge var blitt presentert i juni. – I det lange løp er dette avveiningen som må tas. Det kan føles grusomt urettferdig for noen, for – gitt ressursgrunnlaget – så gjør de så godt de kan. Men sorry, det er ikke godt nok for landet, sa Haugstad videre. (morgenbladet.no 7.7.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- DN mener: Urovekkende at hver fjerde humanioraforsker ikke leverer.

(Anm: Leder. DN mener: Urovekkende at hver fjerde humanioraforsker ikke leverer. Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, synes det er overraskende at 26 prosent av humanioraforskerne ikke publiserer. (…) God grunnfinansiering samt overdreven selvtilfredshet («complacency»), er blant panelets forklaringer. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: 1 av 4 i humaniora har ingen publiseringspoeng. (…) Humaniora. 26 prosent av forskarane i norsk humaniora har ikkje eitt einaste publiseringspoeng. Sjølv om talet på publikasjonar har auka dei siste åra, meiner dei som har evaluert humanioraforskinga at det må bli publisert meir, særleg ved høgskulane. No er humanioraforskinga evaluert og for første gong på over 30 år er heile feltet sett under eitt. 2300 forskarar, 97 forskargrupper, 36 institusjonar er i løpet av dei siste to åra blitt evaluerte av 54 internasjonale fagekspertar i åtte ulike fagpanel. Ifølge nasjonal statistikk er det 3.100 vitskaplege tilsette i humaniora i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Desse utfører til sammen 1.300 forskings- og utviklingsårsverk. Norge investerer årlig om lag 1,8 milliardar kroner i humanistisk forskning. (khrono.no 23.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet.

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Regeringen: Skärp straffen för forskningsfusk. Strängare straff för fuskande forskare.

(Anm: Regeringen: Skärp straffen för forskningsfusk. Strängare straff för fuskande forskare. Det vill forskningsminister Helene Hellmark Knutsson (S) och ytterst regeringen se, skriver Svenska Dagbladet. (dagensmedicin.se 12.5.2017).)

- Kinesiske domstoler krever dødsstraff for forskere som jukser.

(Anm: Kinesiske domstoler krever dødsstraff for forskere som jukser. Chinese courts call for death penalty for researchers who commit fraud. A n eye for an eye, a tooth for a tooth — a life for a lab book? In the past few months, China has announced two new crackdowns on research misconduct — one of which could lead to executions for scientists who doctor their data. Scientists have been sounding alarms for years about the integrity of research in China. One recent survey estimated that 40 percent of biomedical papers1 by Chinese scholars were tainted by misconduct. Funding bodies there have in the past announced efforts to crack down on fraud, including clawing back money1 from scientists who cheat on their grants. (...) Chinese scholars, the country’s Ministry of Science and Technology proclaimed a “no tolerance” policy for research misconduct — although it’s not clear what that might look like. According to the Financial Times, the ministry said the mass retractions “seriously harmed the international reputation of our country’s scientific research and the dignity of Chinese scientists at large.” (statnews.com 23.6.2017).)

- Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? (- Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.)

(Anm: Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no. Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før. (…) Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok. (aftenposten.no 12.6.2017).)

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Nina Kristiansen utelater et viktig budskap om vår forskning på glutensensitivitet. (- Men, et viktig budskap Kristiansen derimot ikke omtaler i sin artikkel, som vi mener gjør hennes fremstilling noe unyansert, er at de pasientene som opplever bedring av et glutenfritt kosthold, trolig reagerer på andre komponenter i hvete enn gluten.)

(Anm: Nina Kristiansen utelater et viktig budskap om vår forskning på glutensensitivitet | Hanna Fjeldheim Dale, klinisk ernæringsfysiolog, PhD-stipendiat ved Haukeland Universitetsjukehus. De pasientene som opplever bedring av et glutenfritt kosthold, reagerer trolig på andre komponenter i hvete enn gluten. I artikkelen «Forskning tilbakeviser glutensensitivitet» i Uviten-spalten i Aftenposten 12. juni refererer artikkelforfatter Nina Kristiansen til vår nylig publiserte studie på glutensensitivitet, gjennomført ved Senter for Ernæring på Haukeland universitetssjukehus. Kristiansen fremmer vårt hovedfunn – at pasientgruppen som helhet ikke reagerte spesifikt på glutenholdige muffins, men samlet sett fikk like mye symptomer etter inntak av glutenfrie placebomuffins. Andre mulige symptomtriggere Kristiansen fremmer en såkalt noceboeffekt (en forventet negativ reaksjon) som en mulig forklaring, noe vi er enige i at er sannsynlig. Men, et viktig budskap Kristiansen derimot ikke omtaler i sin artikkel, som vi mener gjør hennes fremstilling noe unyansert, er at de pasientene som opplever bedring av et glutenfritt kosthold, trolig reagerer på andre komponenter i hvete enn gluten. (aftenposten.no 18.6.2018).)

- Frykter probiotika kan skade.

(Anm: Frykter probiotika kan skade. Vi får i oss milliarder av bakterier fra syrnet melk og kosttilskudd. Er det så bra? spør forskere. (…) Gjøkunger i tarmen?
I siste nummer av tidsskriftet Microbial Ecology in Health and Disease undrer forskerne på om de antatt gode bakteriene i stedet fungerer som gjøkunger i tarmen: De presser ut andre nyttige bakterier, før de selv rømmer redet. Tilbake ligger tarmen åpen, kanskje for invasjon av mindre heldige varianter. – Det å definere noen bakterier som bare snille er for enkelt, sier en av forskerne, Jørgen Valeur fra Lovisenberg Diakonale Sykehus. (forskning.no 7.6.2016).)

(Anm: Probiotic lactic acid bacteria – the fledgling cuckoos of the gut? Abstract It is tempting to look at bacteria from our human egocentric point of view and label them as either ‘good’ or ‘bad’. However, a microbial society has its own system of government – ‘microcracy’ – and its own rules of play. Lactic acid bacteria are often referred to as representatives of the good ones, and there is little doubt that those belonging to the normal intestinal flora are beneficial for human health. But we should stop thinking of lactic acid bacteria as always being ‘friendly’ – they may instead behave like fledgling cuckoos. (…) The warning of the author Edith Wharton (1862–1937) is apparently relevant also in our case: ‘Beware of monotony; it's the mother of all the deadly sins’. Microb Ecol Health Dis. 2016; 27:.)

- Bekymringer reises over prebiotisk og probiotisk sikkerhet.

(Anm: Concerns raised over prebiotic and probiotic safety. As probiotics and prebiotics grow ever more popular, a new study asks whether we know enough about their potential dangers. After examining the current literature, scientists discover that adverse events are often missed. (…) The authors say that the purpose of the study was "[t]o examine how harms-related information is reported in publications of randomized controlled trials of probiotics, prebiotics, and synbiotics." Their findings were published recently in the journal Annals of Internal Medicine. (…) In fact, 28 percent of the trials gave no information on hazardous events, and only 2 percent properly recorded harm assessments. As the authors summarize: "[M]ost studies of probiotics, prebiotics, and synbiotics lack key safety parameters, raising doubts about the confidence we can have in conclusions about the safety of these interventions." (medicalnewstoday.com 19.7.2018).)

(Anm: Harms Reporting in Randomized Controlled Trials of Interventions Aimed at Modifying Microbiota: A Systematic Review. (…) Conclusion: Harms reporting in published reports of RCTs assessing probiotics, prebiotics, and synbiotics often is lacking or inadequate. We cannot broadly conclude that these interventions are safe without reporting safety data. Ann Intern Med. 2018 Jul 17.)

- Antibiotika kan øke risiko for kreft

Antibiotics may be linked to risk of cancer (Antibiotika kan være linket til risiko for kreft)
BMJ 2008;337:a1381 (21 August 2008)
The risk of developing prostate, breast, lung, and colon cancer rises with use of antibiotics, a large observational study has found (International Journal of Cancer 2008 Aug 14, doi: 10.1002/ijc.23622). The risk of less common cancer has also been linked with antibiotic use. The study shows that the risk of being diagnosed with non-melanoma skin, duodenum, pancreas, kidney, bladder, male genitals (excluding prostate), and thyroid cancers as well as myeloma and leukaemia, was more than 1.5 times more among participants with six or more antibiotic prescriptions, compared with the group with lowest exposure. (...)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Kan en DNA-test fortelle deg hvilken medisin som passer deg best?

(Anm: Kan en DNA-test fortelle deg hvilken medisin som passer deg best? (…) Alt i alt er det for tidlig å si at gentesting er et nyttig verktøy når en vurderer å starte med en medisin innenfor gruppene antidepressiva, stemningsstabiliserende eller antipsykotika. Det er for mye som er ukjent om hvilken betydning genene har. I tillegg er det mye annet enn gener som spiller inn med tanke på hvordan medisiner virker på oss. Å starte på en moderat dose, å vite om at bivirkninger kan komme, men også kan gå over, og det å kjenne til at det tar noe tid før man kan kjenne om medisinen hjelper, er viktigere. (forskning.no 17.7.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

- Farlige stoffer i omløb: Kemifirmaer gambler med dit helbred

Farlige stoffer i omløb: Kemifirmaer gambler med dit helbred
videnskab.dk 17.5.2017
Kemifirmaer skal selv dokumentere, at deres kemikalier ikke er sundheds- og miljøskadelige. Men i størstedelen af firmaernes registreringer af stoffer mangler der vigtig data, og derfor kan vi være udsat for farlige stoffer, uden at nogen ved det

I 10 år har det været de europæiske kemikalieproducenters eget ansvar at sikre, at de stoffer, de sender på markedet, ikke er sundheds- eller miljøskadelige, herunder hormonforstyrrende.

En ordning, der i høj grad beror på tillid, og nu viser det sig, at den tillid bliver misbrugt.   

Kemikaliefirmaerne i Europa er nemlig alt for dårlige til at oplyse myndighederne om mulige skadelige effekter, som deres stoffer kan påføre mennesker og miljø. Det kan betyde, at vi alle hver dag udsættes for hormonforstyrrende og farlige stoffer i vores daglige produkter. (…)

Sådan lyder det fra lektor Henrik Holbech, der sidder i det Europæiske Kemikalieagenturs (ECHAs) ekspertgruppe for hormonforstyrrende stoffer. Han fortæller til Videnskab.dk, at den information, som kemifirmaerne har pligt til at indsende til agenturet om de mulige skadevirkninger af deres kemikalier, i bedste fald er mangelfuld og i værste fald forkert. (…)

»En stopklods i at beskytte befolkningens sundhed«
I 2016 viste stikprøver, foretaget af ECHA, at hele 72 procent af firmaernes indberetninger manglede vigtig information om de pågældende stoffer.

Året før viste en anden screening, lavet af de tyske myndigheder, at ud af 1814 af de såkaldte datapakker indsendt til ECHA opfyldte kun én eneste myndighedernes krav. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd".

(Anm: Fisk som svømmer i vann som er forurenset av Prozac (fluoxetine/SSRI) utviser "antisosial, aggressiv og til og med morderisk atferd". (...) Kan endre gener som er ansvarlige for å bygge fiskhjerner og kontrollere deres atferd. (Fish swimming in water tainted with Prozac exhibit 'antisocial, aggressive and even homicidal behaviour'. (...) Can alter genes responsible for building fish brains and controlling their behavior.) (scientificamerican.com 14.7.2013).)

– Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. (– Vi har funnet en kobling mellom immunsystemet og en enorm aggresjon. Vi kan ikke si at dette fører til drap, men det er ekstremt, sier Værøy til NRK.)

 (Anm: Blod fra drapsmenn gjorde mus mer voldelige. I en oppsiktsvekkende studie ble mus injisert med stoff fra menneskeblod. – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, sier rettspsykiater Henning Værøy. MER AGGRESSIV: Musen ble raskt aggressive etter å ha blitt injisert med menneskeblod fra forvaringsinnsatte. (…) – Musen som fikk antistoffet fra de kriminelle ble raskt aggressive, forklarer Værøy. Resultat av forskningen i slutten av juni publisert i tidsskriftet PNAS. (nrk.no 11.7.2018).)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner.)

(Anm: Transgenerational Effects of Two Antidepressants. The low levels of antidepressants detected in surface waters currently raise concern about their potential long-term risks to nontarget aquatic organisms. (...) Venlafaxine exposure decreased the offspring number of F0-daphnids and resulted in drug tolerance in the F1 generation. Sertraline, unlike venlafaxine, may turn out to be a true environmental threat due to its accumulation in algae and the physiological weakness observed over generations. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt.

(Anm: Ålen bliver høj: Kokain i vandmiljøet truer den i forvejen truede ål. Studie viser, at ålene bliver hyperaktive og musklerne nedbrudt. (…) »Dette studie viser, at selv små koncentrationer af kokain i miljøet kan gøre alvorlig skade på sølvålens skeletmuskulaturens morfologi og fysiologi, og bekræfter den skadelig effekt som kokain i miljøet har på arternes overlevelse,« lyder det i konklusionen. (jyllands-posten.dk 21.6.2018).)

- Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (- Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (- Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende.)

(Anm: Ny forskning: Depression hos fisk kan hjælpe med at forstå mennesker. (…) »Deres (mennesker og fisk, red.) neurokemi er så ens, at det er skæmmende,« fortæller Julian Pittman, der er professor i biologi på Troy University i Alabama, til New York Times. (…)  En såkaldte 'guldfiskebowle' er derfor noget af det værste, man som fiskeejer kan købe til sin fisk, da fisken mangler plads, og der samtidig ikke er mulighed for, at man som fisk kan få stillet sin nysgerrighed. (…) Fisk bliver deprimerede på grund af manglende stimulation og små akvarier. (…) Julian Pitmman har gennem de sidste ti år studeret, hvordan blandt andet zebrafisk har mistet interessen i stort set al ting: mad, legetøj, ting - præcis ligesom klinisk deprimerede mennesker. (jyllands-posten.dk 18.10.2017).)

- Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel.

(Anm: Medicinrester får fåglar att tappa sexlusten. Starar håller gärna till vid dammar runt reningsverk, där det finns gott om maskar och insekter. Men i vattnet kan också låga halter av läkemedel finnas – exempelvis från antidepressiva medel. Och dessa ger stararna sämre aptit och minskad sexualdrift visar en brittisk studie av fågelarten, rapporterar Vetenskapsradion. Bland annat slutar hanarna sjunga och visa intresse för honorna, och fåglarna ändrar sina matvanor. Detta kan få allvarliga konsekvenser för en stare. – En fågel utan sexlust får inga ungar och en fågel som inte äter ordentligt överlever inte, säger Kathryn Arnold, miljöforskare vid universitetet i York i England. Antalet starar minskar i många länder, och läkemedelsrester i naturen kan vara en av flera orsaker till det, enligt Arnold. Resultaten presenterades på konferensen SEB Gothenburg 2017, och har ännu inte publicerats. (nyteknik.se 28.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen. (– Hjerteproblemer av ulike typer rammer oppdrettsfisk, men vi vet lite om årsakene, sier Ida Beitnes Johansen.)

Blir syke av stress
aftenposten.no 25.3.2011
Får for store hjerter - Smaker dårligere

Oppdrettsfisk får hjertelidelse av stress, viser ny doktorgradsstudie. Stress er et kjent problem i bransjen.

De siste tre og et halvt år har stipendiat Ida Beitnes Johansen ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, dokumentert de fysiske konsekvensene i hjertet og hjernen av stress hos fisk. Det hun fant, var forvokste fiskehjerter i den gruppen av fisk som viste dårligst evne til å takle stress. – Hjerteproblemer av ulike typer rammer oppdrettsfisk, men vi vet lite om årsakene, sier Ida Beitnes Johansen.– Ved å studere forekomsten av stresshormonet kortisol,som finnes både hos fisk og mennesker, har jeg sett hvordan for høye nivåer kan føre til sykdom og hjertelidelser. (...)

- Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig.

(Anm: Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig. Hvis du ikke bruger hjernen, så bliver den doven, og det kan få store konsekvenser. Få ekspertens råd til at vække hjernen. (jyllands-posten.dk 4.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Hvordan fordøyelsessystemet fungerer. How your digestive system works - Emma Bryce. Let’s Begin… Constantly churning inside of you, the digestive system performs a daily marvel: it transforms your food into the vital nutrients that sustain your body and ensure your survival. Emma Bryce traces food’s nine-meter-long, 40-hour journey through the remarkable digestive tract. (ed.ted.com).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Millionene som bygger sjømatnasjonen. Hundrevis av millioner fordeles uten anbud. (- Forskere håndplukkes, negative resultater blir forsøkt skjult og prosjekter går til forskere med aksjer i næringen.)

(Anm: Millionene som bygger sjømatnasjonen. Hundrevis av millioner fordeles uten anbud. Forskere håndplukkes, negative resultater blir forsøkt skjult og prosjekter går til forskere med aksjer i næringen. Det viser interne dokumenter fra det statlige forskningsfondet FHF. Er lakseoppdrett bra for miljøet? Det ville Geir Andreassen finne ut. I 2007 tok lederen for den største norske næringsorganisasjonen for sjømat, FHL, initiativ til et «miljøregnskap» for lakseoppdrett. Hvis resultatene ble positive, skrev han til Terje Flatøy i FHF – et forskningsfond underlagt Fiskeridepartementet – kunne de «utnyttes på en aktiv PR-messig måte». Siden Andreassen ikke var sikker, tok han imidlertid et forbehold. «Samtidig er det nok slik», skrev han, ifølge e-poster vi har fått innsyn i, «at et prosjekt bør være lukket inntil vi ser resultatene». (morgenbladet.no 9.11.2017).)

- Forskningsetikk – forklart av fiskerinæringen. Måten fiskerinæringen håndterer forskning på, er skremmende lesning.

(Anm: Forskningsetikk – forklart av fiskerinæringen. Måten fiskerinæringen håndterer forskning på, er skremmende lesning. Her trengs en leksjon i forskningsetikk. Fagsjef: Når aktører fra næringslivet skal involveres, er det viktig at de bevisstgjøres om forskningsetiske normer, skriver artikkelforfatterne. Kjell Maroni har i mange år hatt en sentral rolle i norsk forskning på lakseoppdrett, nå i FHF. Mange utsagn i Morgenbladets sak 10. november vitner om mangelfull forståelse for de grensene forskningsetikken setter opp. Her er fem utdrag. Det kunne vært langt flere. (morgenbladet.no 16.11.2017).)

- I EN SERIE ARTIKLER har Aftenposten avdekket skandaløse forhold for forskningssektoren. Forskere ved mer enn hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere.

(Anm: Geir Andreassen adm. direktør, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. I EN SERIE ARTIKLER har Aftenposten avdekket skandaløse forhold for forskningssektoren. Forskere ved mer enn hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere. Departementer og direktorater vil at forskere skal ta oppdrag på konsulentvilkår. Kritisk syn og en åpen, kritisk debatt er bra, det ønsker både næringen og FHF. Feil kan sikkert gjøres. Dokumenteres det, kan det rettes opp. Men det kan ikke være tvil om hvilke prinsipper som gjelder. (…) Næringsfinansiert forskning innebærer at temaer og problemstillinger defineres, men FHF kan ikke gripe inn i metodevalg, vurderinger og konklusjoner. Dette er forankret i standardvilkår som gjelder for alle prosjekter i FHF. Forskning, også innen havbruk, skal være fri, uavhengig, transparent og etterrettelig. Dette er også gjeldende for FHF-finansierte prosjekter. (aftenposten.no 24.11.2017).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver, men mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. I noen elver er fisker og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre.

(Anm: Forurensning. (…) Forurensning kan være utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak. (…) Forurensning av vann. Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver, men mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. I noen elver er fisker og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: 530 millioner liter mexicansk kloakk rant inn i USA. Utslippet skjedde under reparasjonsarbeid på et kloakkrør 2. februar, men ble ikke stanset før torsdag denne uken, opplyser amerikanske myndigheter. (…) Gamle kloakkrør og dårlig infrastruktur i Tijuana i Mexico, og boliger uten tilgang til kloakknettverk, bidrar til problemet. (©NTB) (aftenposten.no 26.2.2017).)

- Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning.

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning. Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (…) Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. (…) Attenborough mener vi er planetens pest. (…) Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen. (videnskab.dk 3.1.2017).)

(Anm: Menneskeheten ble akkurat mye eldre. Dette er de eldste Homo sapiens-levningene som noen gang er funnet. Knoklene er mer enn hundre tusen år eldre enn de forrige knoklene forskerne trodde var de eldste. (…) Bare på fire forskjellige steder i Afrika har det blitt funnet Homo sapiens-beinrester som er 160 000 år eller eldre. Men nå har det blitt gjort et helt spesielt funn i Marokko. Deler av en Homo sapiens-hodeskalle har blitt datert til å være mellom 300 000 og 350 000 år gammel – mye eldre enn det tidligste vi vet om. Men hvor like oss var disse menneskene? Les også: Hva spiste vi før vi ble mennesker? (forskning.no 7.6.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

– De forbannede lakseforskerne. (- I arbeidet med denne reportasjen har vi snakket med en rekke forskere som har berørt oppdrettsfeltet. De forteller om kolleger som har gitt opp, om press og brutale metoder. Her er tyve av dem. (– Vi bør ikke la mulige skadevirkninger oppstå fordi vi ikke tør å snakke om det – eller fordi man er redde for reduksjon av folks fiskekonsum.)

De forbannede lakseforskerne
morgenbladet.no 9.6.2017
Her er forskerne som har lagt seg ut med feil fiende: Sjømatnasjonen Norge.

Håpet er lyseblått. Oppdrett skal bli fremtiden for Norge etter oljen.

Fiskeriminister Per Sandberg tror på en femdobling mot år 2050. Ap-leder Jonas Gahr Støre taler visjonært om «havrommet». En «stor fremtidsnæring», sier statsminister Erna Solberg. (…)

– Jeg er ikke naiv, sier en forsker, – norsk sjømat er politikk. Å gå til pressen med kritiske funn kan skade karrieren. De får ikke forfremmelser, de baktales eller sliter med å få forskningsmidler.

I arbeidet med denne reportasjen har vi snakket med en rekke forskere som har berørt oppdrettsfeltet. De forteller om kolleger som har gitt opp, om press og brutale metoder. De hevder at den frie forskningen er truet. Her er tyve av dem. (…)

Flere og flere studier antyder at miljøgiftene har konsekvenser for folks helse gjennom hormonforstyrrende effekter og metabolske sykdommer. Øker diabetes 2-raten fra 10 prosent til 12 i befolkningen, har det stor betydning for folkehelsen og for norske helsebudsjetter. Disse spørsmålene må vi håndtere. Vi bør ikke la mulige skadevirkninger oppstå fordi vi ikke tør å snakke om det – eller fordi man er redde for reduksjon av folks fiskekonsum. (…)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Min uttalelse om at forskningen skal være næringsvennlig har på samme måte blitt forvridd.

(Anm: Per Sandberg er fiskeriminister. Fusk om fisk og forskning. Morgenbladet har satt søkelyset på forholdet mellom forskere og oppdrettsnæringa. Jeg har tilbudt journalisten å svare på spørsmål om forskning, i stedet velger avisa å trykke et gammelt sitat fra meg. Problemet er at sitatet er tatt ut av sin sammenheng og er gitt som en kommentar i en helt annen sak. (…) Min uttalelse om at forskningen skal være næringsvennlig har på samme måte blitt forvridd. (…)  Akkurat nå er vi helt avhengig av forskernes kunnskap og råd i utformingen av systemet som skal regulere veksten i oppdrettsnæringen på en bærekraftig måte. (morgenbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Odd Kristian Dahle. Informasjonsleiar for Fiskebåt – havflåtens organisasjon. Faktisk.no skal gi oss dei ekte og sanne nyheitene, der påstandar er sjekka og kontrollert opp mot faktiske opplysingar. Treng vi verkeleg ein eigen redaksjon til å gjere det? (…) For oss utanforståande er det noko som skurrar, når vi ikkje lenger kan vere sikre på at det er korrekte opplysingar vi får gjennom dei ordinære nyheitskanalane. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Per Sandberg, Fiskeriminister (Frp). Oppdrettsnæringa: Per Sandberg: Jeg har ikke blitt påvirket! Dagbladet antyder at noen få utvalgte kan påvirke politikere i det skjulte. Det å bli anklaget for korrupsjonslignende forhold er sterkt kost. Det gjør meg opprørt og forbannet. (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. (- E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven.)

(Anm: Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. Og som forventet gyver Per Sandberg løs på oss. Hva skal du som statsråd gjøre når en avis avslører hemmelig kontakt på privat e-postadresse til deg selv og din statssekretær? En marerittaktig situasjon, vil de fleste tenke. E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven. Attpåtil kom de fra den mektige informasjonssjefen Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), og besto av angrep på forskningsmiljøer og - på toppen av det hele - med infosjefens uttrykkelige ønske om at kontakten ikke måtte kunne spores tilbake til oppdretterne. En slik skandale kan ta pusten fra selv de mest garvede politikere. Sukk og stønn i sommervarmen. (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Per Sandberg og det skjulte fremstøtet fra lakse-lobbyisten Frode Reppe. - Fikk hemmelig og børssensitiv informasjon fra fiskeriministerens statssekretær. Frode Reppe mistet jobben etter å ha gjort hemmelige framstøt mot politisk ledelsen i Fiskeridepartementet. I retten fortalte lobbyisten mer om hva som skjedde. (…) - Statssekretæren (Roy Angelvik) ringte og ga meg børssensitiv informasjon tre uker før avgjørelsen. Det var basert på tillit. Jeg fikk vite veldig mye som var konfidensielt fra politikere og andre, men jeg kunne ikke gå videre med det. Reppe forteller at Angelvik, tre uker før regjeringens beslutning var kjent, ga ham og NSL beskjed om at det skulle bli 13 produksjonsområder. Da Reppe spurte Angelvik om han kunne fortelle dette til noen, fikk han streng beskjed om å holde det hemmelig. (dagbladet.no 17.4.2018).)

(Anm: E-postsaken. Lobbyist mistet jobben etter skjulte fremstøt: - Jeg fikk den private mailadressen til Per Sandberg på kontoret hans. Lobbyisten som innrømmet skjulte fremstøt mot Per Sandberg: «Jeg hadde ikke den vanlige mailadressen hans». (dagbladet.no 17.4.2018).)

(Anm: E-postsaken: Per Sandbergs ekle fiskesuppe. Hvor lenge skal vi måtte vente på svar om Norges fiskeriminister deler ut sin private epost-adresse til lobbyister? Per Sandberg mener på ubestemt tid, skriver Geir Ramnefjell. (dagbladet.no 21.4.2018).)

(Anm: Fiskeriminister Per Sandberg må vitne i lobbyistsak. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) blir innkalt som vitne i søksmålet lakselobbyisten Frode Reppe har rettet mot sin arbeidsgiver, Norske Sjømatbedrifters Landsforening, ifølge Fiskeribladet. Frode Reppe, fagsjef for kommunikasjon og næringspolitikk i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), ble oppsagt fra sin stilling 20. september i år. Bakgrunnen for oppsigelsen var blant annet avsløringen av at Reppe hadde sendt epost til fiskeriminister Per Sandbergs private epostkonto for å unngå registrering i departementets postarkiv. Fiskeribladet skriver fredag at Frode Reppe går til sak mot NSL på grunn av det han mener er en urettmessig oppsigelse. Avisen skriver også at både fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og hans statssekretær Roy Angelvik (Frp) er innkalt som vitner i saken. Les også: Hevder Per Sandberg ga ham sin private epostadresse. (dn.no 8.12.2017).)

(Anm: Hemmelige e-poster til Per Sandberg havnet på avveie. Nå hevder den mektige lobbyisten at han fikk adressen av Sandberg selv. - Fikk Sandbergs private epostadresse etter et møte i Nærings- og fiskeridepartementet. (Dagbladet): Det var Per Sandberg (Frp) som selv ga sin private e-postadresse til lakselobbyisten Frode Reppe, ifølge sistnevnte. Frp-toppen avviser påstandene. I sommer kunne Dagbladet avsløre at den mektige lakselobbyisten Frode Reppe i NSL (Norske Sjømatsbedrifters Landsforening) i hemmelige e-poster ba om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og hans statssekretær, Roy Angelvik. (dagbladet.no 2.9.2017).)

(Anm: Lakselobbyisten som sendte Sandberg privat e-post hevder fiskeriministeren selv ga ham adressen. Lakselobbyist Frode Reppe hevder at fiskeriminister Per Sandberg ga ham sin private e-postadresse. Samtidig risikerer lobbyisten sparken. (…) Nå skriver fagbladet Fiskeribladet at Reppe, som er fagsjef i lobbyorganisasjonen Norske sjømatbedrifters landsforening, hevder at det var Sandberg selv som ga ham sin private epostadresse. Frode Reppes advokat Geir Hegle bekrefter dette overfor VG. Sandberg benekter på sin side opplysningene. Bladet skriver at de har dokumentasjon som underbygger advokatens påstand. Les også: Sandberg i fiskestrid: – Skjerp deg. (vg.no 2.9.2017).)

(Anm: Hevder Per Sandberg ga ham sin private epostadresse. Frode Reppe risikerer å bli sagt opp for å ha sendt to eposter til Sandbergs private epost-konto, der de ikke ville bli loggført. Nå hevder han adressen kom fra Sanderg selv. (dn.no 3.9.2017).)

(Anm: Oppdrettskrigeren. Han sender hemmelige e-poster til fiskeriministeren og hevder forskningsinstitutter «kan kjøpes». Forskere føler seg sjikanert. Han kalles også «sannhetssøker». Møt Frode Reppe, Norges oppdrettslobbyist nummer én. (morgenbladet.no 25.8.2017).)

- Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om. Den norske oppdrettsnæringen tjener store penger og har mektig politisk innflytelse. Prisen på laks er rekordhøy, profitten vidunderlig og politikerne legger seg flate for at eventyret skal fortsette. Regjeringens politiske mål er en femdobling av dagens lakseproduksjon. (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Spleiser på Reppe-advokat. Flere lakseoppdrettere har inngått en hemmelig avtale om å spleise på advokatregningen til den oppsagte fagsjefen Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. (- Men retten kuttet kraftig i salærkravet fra Reppes advokat Nina Gundersen Sandnes fra advokatfirma Kluge. Hun krevde 2,44 millioner for 680 timers arbeid.)

(Anm: Spleiser på Reppe-advokat. Flere lakseoppdrettere har inngått en hemmelig avtale om å spleise på advokatregningen til den oppsagte fagsjefen Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening. I fjor høst fikk fagsjef Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) sparken. Den nyansatte toppsjefen Robert Eriksson, tidligere arbeidsminister fra Frp, mente Frode Reppe i flere saker hadde opptrådt sterkt kritikkverdig. Reppe saksøkte NSL og vant sist uke frem. I dommen slår Sør-Trøndelag tingrett fast at oppsigelsen var ugyldig. Retten tilkjenner Reppe både 50.000 kroner i oppreisning, snaut 24.000 kroner i erstatning for tapte feriepenger pluss 400.000 kroner i erstatning for fremtidig erverv. Les også: Reppe-seier i oppdrettsstrid (…) Mangler en drøy million Men retten kuttet kraftig i salærkravet fra Reppes advokat Nina Gundersen Sandnes fra advokatfirma Kluge. Hun krevde 2,44 millioner for 680 timers arbeid. Tingretten mente kravet var vesentlig for høyt. (…) Les også: Fiskeriminister Per Sandberg må vitne i lobbyistsak  (…) Det hører for øvrig med til historien at dersom dommen fra tingretten blir anket og kommer opp til ny behandling i lagmannsretten, kan regningen som havner hos spleiselaget bli betydelig større. (dn.no 3.6.2018).)

- Når Morgenbladet og Harvest manipulerer fakta om laks og forskning - og gjemmer vårt tilsvar som debattinnlegg.

(Anm: ODD MAGNE RØDSETH, styreleder i AquaGen. Når Morgenbladet og Harvest manipulerer fakta om laks og forskning - og gjemmer vårt tilsvar som debattinnlegg. DEBATT: - Det er synd at de velger useriøs journalistikk og en tendensiøs innfallsvinkel til det som kunne blitt en viktig debatt, skriver Odd Magne Rødseth. (…) Morgenbladets redaktør Anna B. Jenssen beklager at det ikke ble gitt samtidig imøtegåelse til undertegnede i forbindelse med reportasjen «Et forskermareritt». (…) Bakgrunnen er en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest, publisert 23. juni 2017, hvor de faktiske forhold manipuleres dithen at jeg har sendt en rekke trakasserende e-poster til forskeren Siri Vike på kveldstid. (medier24.no 4.7.2017).)

- Ny rapport: Lakselus dreper én av ti villaks. (- Dette er konklusjonen i den årlige rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) som publiseres onsdag morgen.)

(Anm: Ny rapport: Lakselus dreper én av ti villaks. Lakselus tar livet av en av ti villaks. Det betyr 50.000 færre villaks tilbake til elvene, viser ny rapport. Dette er konklusjonen i den årlige rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) som publiseres onsdag morgen. (…) Lite mat i sjøen. Rapporten peker også på at dødeligheten i havet i hele villaksens utbredelsesområde har økt gjennom mange år. – Dette er hovedårsaken til at antall laks som vandrer tilbake til elvene er så betydelig redusert. Men så kommer altså menneskeskapte forhold som lus og rømming på toppen, sier Forseth. (dn.no 28.6.2017).)

(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)

- Et forskermareritt. Historien om da Chiles oppdrettsindustri ble ruinert av et norsk virus – og hvordan stipendiat Siri Vike nesten ble knust som forsker da hun oppdaget det.

(Anm: Et forskermareritt. Historien om da Chiles oppdrettsindustri ble ruinert av et norsk virus – og hvordan stipendiat Siri Vike nesten ble knust som forsker da hun oppdaget det. Herdet: Siri Vike har sluttet å lese e-post om kvelden. Det var da de kom, e-postene fra Aquagens administrerende direktør Odd Magne Rødseth om forskningsjukset hun skulle være skyldig i. Siden sov hun ikke. (…) RETTSPROSESSEN. BERGEN 2009–2011. Våkenetter. I mars 2009 ble klagen fra Aquagen behandlet ved UiBs matematisk naturvitenskaplige fakultet. Fakultetsstyret frikjente forskerne. Da gikk Aquagen opp et nivå, til Redelighetsutvalget ved UiB. Der mente medlemmene at det på noen punkter var «påvist forhold som kunne gi grunn til kritikk, men ingen uredelighet». (…) Vike og Nylund er ikke de eneste forskerne som har lagt seg ut med sjømatnasjonen Norge - møt flere av dem i «De forbannede lakseforskerne». (morgenbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: «Game over» for luseforsker. – Jeg skal aldri mer ha noe å gjøre med oppdrettsindustrien, sier luseforsker Baard Johannessen. Nå slår han to selskaper konkurs og rømmer landet.Lakselusforskeren Baard Johannessen kjempet mot oppdrettsbransjen – og tapte. Nå flytter han for godt fra Tromøya utenfor Arendal (bildet) til Thailand. (dn.no 19.6.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Krever at dødeligheten i oppdrettsnæringen går ned. Politikere og forvaltning er bekymret for at så mange oppdrettslaks dør før den kommer på matbordet til folk. (- 53 millioner oppdrettslaks dør under produksjonen og flere krever at det må politisk styring til for å tvinge beste praksis inn hos alle oppdrettere.)

(Anm: Krever at dødeligheten i oppdrettsnæringen går ned. Politikere og forvaltning er bekymret for at så mange oppdrettslaks dør før den kommer på matbordet til folk. De ber nå fiskeriministeren ta grep etter at NRK i går la fram tall som viser store forskjeller i næringa. NRK presenterte onsdag tall som viser store forskjeller på tapene innad i næringa. 53 millioner oppdrettslaks dør under produksjonen og flere krever at det må politisk styring til for å tvinge beste praksis inn hos alle oppdrettere. (…) I snitt dør over 20 prosent av laksen under produksjon, men noen oppdrettsselskaper gjør det svært mye bedre enn andre. (nrk.no 15.3.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Har to milliarder å kjøpe nye selskaper for. (- Fire år på rad med rekordhøye laksepriser har gitt oppdrettsgründer Gustav Witzøe en stor formue, skriver Dagens Næringsliv.)

(Anm: Har to milliarder å kjøpe nye selskaper for. - Vi forventer å gjøre flere oppkjøp, sier daglig leder Helge Moen i Kverva. Fire år på rad med rekordhøye laksepriser har gitt oppdrettsgründer Gustav Witzøe en stor formue, skriver Dagens Næringsliv. Fra Frøya i havgapet utenfor Trondheim har Witzøe de siste årene mer enn doblet verdiene gjennom familiens investeringsselskap Kverva, som kontrollerer 53 prosent av oppdrettsselskapet Salmar, notert på Oslo Børs. Mandag hadde Salmar en markedsverdi på Oslo Børs på 23,6 milliarder kroner, noe som verdsetter familiens aksjepost til 12,6 milliarder. (hegnar.no 20.6.2017).)

(Anm: Forskere fant 1.000 lakselus på sjøørret. Det er mindre lakselus på oppdrettsfisken i år, men på Vestlandet er det så mye lus at villfisk dør, viser ny rapportering fra Mattilsynet og Havforskningsinstituttet. (…) De foreløpige resultatene viser at lusenivåene er så store at laksesmolt og sjøørret dør i Hordaland, Sogn og Fjordane og sørlige deler av Møre og Romsdal. (dn.no 14.6.2017).)

- Fiskeri-Norge går så det suser - men Kari-Ann ble minstepensjonist etter 40 år på fiskebruk.

(Anm: Fiskeri-Norge går så det suser - men Kari-Ann ble minstepensjonist etter 40 år på fiskebruk. Samtidig som Kjell Inge Røkke solgte seg ut av norsk fiskeindustri med en fortjeneste på 1,6 milliarder kroner, ble Kari-Ann Magnessen ved Røkkes anlegg i Mehamn minstepensjonist etter over 40 år i fiskerinæringa. I den ny radioserie på P2 – «Kampen om kysten» – skal NRK sette fokus på norsk fiskeri- og havbruksnæring, som de siste årene har vært inne i en økonomisk gullalder. I laksenæringa er det børsfest med eventyrlig avkastning i milliardklassen på lakseaksjer. (nrk.no 23.6.2017).)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe (24) har økt formuen sin med fem milliarder på fem uker. Salmar er imidlertid langt fra det eneste lakseselskapet som skyter til vårs for tiden. Sjømatindeksen på Oslo Børs har økt med nesten 30 prosent siden 29. januar, til glede for andre storeiere innen oppdrett, som John Fredriksen, største aksjonær i Marine Harvest.  (nettavisen.no 9.3.2018).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (– Det er viktigere å beskytte sine egne forskere enn å beskytte vitenskapen, sier professor Fredrik Jutfelt ved NTNU om Uppsala universitets oppførsel i saken.)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: NTNU-forsker avslørte forskningsfusk. – Det er viktigere å beskytte sine egne forskere enn å beskytte vitenskapen, sier professor Fredrik Jutfelt ved NTNU om Uppsala universitets oppførsel i saken. Onsdag forrige uke trakk magasinet Science en studie som ble publisert hos dem i juni 2016, etter at Centrale etikprövingsnämnden (CEPN) i Sverige konkluderte med at forskningen som lå til grunn for artikkelen bar preg av «vitenskapelig urdedelighet». CEPN rettet skarp kritikk mot forskerne bak artikkelen, men også mot Uppsala universitet og det vitenskapelige tidsskriftet Science, skriver Universitetsavisa. Studien fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Den viste at fiskeyngel i Østersjøen foretrekker små plastpartikler, såkalte mikroplaster, fremfor vanlig føde. (pahoyden.no 12.5.2017).)

- International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) mener der er en etisk forpliktelse å ansvarlig dele data generert via intervensjonelle kliniske forsøk fordi forsøksdeltakerne er blitt utsatt for risiko / fare.

(Anm: Lederartikler. Deling av data fra kliniske studier. (Editorials. Data sharing statements for clinical trials. A requirement of the International Committee of Medical Journal Editors. The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) believes there is an ethical obligation to responsibly share data generated by interventional clinical trials because trial participants have put themselves at risk. In January 2016 we published a proposal aimed at helping to create an environment in which the sharing of deidentified individual participant data becomes the norm. In response to our request for feedback we received many comments from individuals and groups.1) BMJ 2017;357:j2372 (Published 05 June 2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin.

(Anm: Forskningen måste nå fler än de närmast sörjande. Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin. Nu måste forskarna själva kliva fram bloggar Karin Meyer. Men det ansvaret kan inte enbart läggas på beslutsfattare, media och forskningsfinansiärer – även forskarsamhället måste ta steget ut och i större omfattning kommunicera runt sin forskning på ett sätt som är begripligt för fler än de närmast sörjande. (lakemedelsvarlden.se 1.6.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- VW-sjefen etterforskes etter utslippsjuks

VW-sjefen etterforskes etter utslippsjuks
e24.no 18.5.2017
Volkswagens toppsjef Matthias Müller og styreformann Hans Dieter Pötsch etterforskes for å ha tilbakeholdt opplysninger om selskapets utslippsjuks.

Både Pötsch, Müller og hans forgjenger Martin Winterkorn er satt under etterforskning, opplyste påtalemyndigheten i Stuttgart i Tyskland onsdag.

De tre mistenkes for ikke å ha delt informasjon om utslippsjukset med aksjonærene i selskapet Porsche Automobil Holding SE, som kontrollerer Volkswagen. Påtalemyndigheten mener ledelsen i selskapet ventet med å dele opplysninger om saken i 2015.

Etterforskningen av Müller har pågått siden februar. Volkswagen har tidligere innrømmet å ha installert programvare i dieselbiler som førte til at de fikk kunstig lave utslippstall i tester. Volkswagen har gått med på å betale 15 milliarder dollar i et forlik om saken i USA.

Biler solgt i en lang rekke andre land er også berørt av saken. (…)

(Anm: Sukkers negative virkning blev holdt skjult af industrien. (…) Dokumenterne afslører, at forskere fra Sugar Research Foundation (SRF), i dag kendt som the Sugar Association, i 1967 betalte forskere for at udfærdige et litteraturreview, der overså sukkers rolle i forbindelse med hjertesygdomme. (…) Og det foregår til dels stadig, fortæller en professor i fødevarer. (jyllands-posten.dk 16.9.2016).)

(Anm: Harms of outcome switching in reports of randomised trials: CONSORT perspective. The outcomes reported for trials often differ from those specified in the protocol. Douglas Altman, David Moher, and Kenneth Schulz call for journals to do more to ensure that authors follow guidelines. BMJ 2017;356:j396 (Published 14 February 2017).)

(Anm: Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister. Coca-Cola’s secret influence on medical and science journalists. A series of journalism conferences on obesity received covert funding from Coca-Cola. Paul Thacker investigates. Industry money was used to covertly influence journalists with the message that exercise is a bigger problem than sugar consumption in the obesity epidemic, documents obtained under freedom of information laws show. BMJ 2017;357:j1638  (Published 05 April 2017).)

- Fake Science kommer for fullt. (- Klimaforskere har lenge møtt mistillit, men forskningen møter økende skepsis også på andre felt, særlig relatert til innvandring og helse. Kritikken mot forskning er ofte ideologisk eller politisk fundert.) (- Hvordan kom vi dit at «pressen lyver» og «forskning er noe dritt»?)

Fake Science kommer for fullt
PETTER BAE BRANDTZÆG, Sintef - TORKEL BREKKE, Prio og Civita - LARS WENAAS, Ceres
vg.no 3.5.2017
Samfunnstilstanden vi nå er inne i beskrives som en «storm av mistillit» som er «kraftig og uforutsigbar» med en økende motstand mot det etablerte, skal vi tro Edelmans tillitsbarometer fra januar i år. Denne mistilliten rammer også forskningen.

Klimaforskere har lenge møtt mistillit, men forskningen møter økende skepsis også på andre felt, særlig relatert til innvandring og helse. Kritikken mot forskning er ofte ideologisk eller politisk fundert.

Fake science et er uttrykk for denne økende mistilliten til forskning. Fake science er alternativ forskning som ikke er bekreftet, kvalitetssikret eller etterprøvd av det profesjonelle forskermiljøet. Den falske forskningen publiseres i en alternativ underskog av falske forskningstidsskrifter som opponerer mot den etablerte forskningsverdenen av ideologiske grunner.

Denne utviklingen minner om den som skjer i medieverdenen, med en fremvekst av alternative medier og falske nyhetssider. Disse opponerer mot venstrevridde eller «løgnaktige» etablerte medier. Som alternative forskingstidsskrifter drives alternative medier som regel av amatører. Sistnevnte operer ofte uten et reelt redaktøransvar og ikke alle følger en «vær-varsom-plakat» eller tilsvarende.

Hvordan kom vi dit at «pressen lyver» og «forskning er noe dritt»?

Psykologen Jonathan Haidt ved New York University mener stormen av mistillit skyldes økende økonomisk ulikhet, men også fremveksten av sosiale medier som sprer alternative kilder og økende kritikk i stor skala, gjør det vanskeligere å opprettholde tillit til etablerte institusjonene, også de som driver med forskning. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Rapporteringsbias (rapporteringsskjevhet) av resultater i kliniske studier: hvorfor kontroll betyr noe. John Ioannidis og kollegaer forklarer hvordan kliniske forsøksresultater er mindre rotfaste enn vi tror og anbefaler åpenhet i det å dokumentere hvorfor de endrer seg. Outcome reporting bias in clinical trials: why monitoring matters. John Ioannidis and colleagues explain how clinical trial outcomes are less fixed than we think and advocate transparency in documenting why they change. BMJ 2017;356:j408 (Published 14 February 2017).)

- Å lose seg igjennom usikkerhet

Navigating uncertainty (Å lose seg igjennom usikkerhet)
Editor's Choice Redaktørens valg
BMJ 2017;357:j2524 (Published 25 May 2017)
Thought leaders, creative types, and scientists may embrace uncertainty as a route to creativity, discovery, and fulfilment. But uncertainty is often ignored, feared, and hushed up in clinical medicine. Our editorialist Steven Hatch invites clinicians to stop trafficking in certitude, with diagnoses and research results that sound triumphantly final (doi:10.1136/bmj.j2180). If we sound certain we participate in self delusion and encourage it among our patients. If uncertainty is embraced, its admission “forms the starting point for a more open conversation between patient and clinician,” he writes.

Thought leaders, creative types, and scientists may embrace uncertainty as a route to creativity, discovery, and fulfilment. But uncertainty is often ignored, feared, and hushed up in clinical medicine. Our editorialist Steven Hatch invites clinicians to stop trafficking in certitude, with diagnoses and research results that sound triumphantly final (doi:10.1136/bmj.j2180). If we sound certain we participate in self delusion and encourage it among our patients. If uncertainty is embraced, its admission “forms the starting point for a more open conversation between patient and clinician,” he writes.

But uncertainty may not feel creative and liberating in day to day practice, and it can be a driver of excess and harm such as antibiotic prescribing for minor or viral infections. A quest to reduce uncertainty and improve outcomes for patients has a place at the heart of clinical research. In an editorial Anna Mae Scott and Chris Del Mar explain how doctors’ uncertainty about acute lower respiratory tract infection can lead them to overprescribe antibiotics for fear of serious infection (doi:10.1136/bmj.j2398). (…)

The philosopher Bertrand Russell said that “when one admits that nothing is certain one must, I think, also add that some things are more nearly certain than others.” Doctors need to be able to discuss degrees of certainty, including numbers, with their patients. Gerd Gigerenzer and Kai Kolpatzik report on the success of a German health insurer’s use of a fact box developed by the US clinician researchers Lisa Schwartz and Steve Woloshin to present benefits and harms of drugs to patients (doi:10.1136/bmj.j2460). Information that is easy to read, visualise, and share may also benefit doctors seeking to understand the mass of numbers produced by research. At The BMJ we are working on a project with Schwartz and Woloshin to adapt fact boxes to appear in our education articles. With a similar aim, our Rapid Recommendations project (www.bmj.com/rapid-recommendations) aims to visualise absolute numbers that support clinical practice recommendations, based on systematic reviews and meta-analyses.

Finally, from facts to rhetoric. Those who are uncertain how to vote in the UK general election next month could read the feature by journalist Matthew Limb (doi:10.1136/bmj.j2467). He outlines how much funding the Conservatives, Labour, and the Liberal Democrats have pledged to health and social care. How certain these numbers are remains to be discovered. (…)

- Trenger tillitsforskning.

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Four in 10 biomedical papers out of China are tainted by misconduct, says new survey. Chinese biomedical researchers estimate that 40% of research in their country has been affected in some way by misconduct, according to a new survey. (retractionwatch.com 18.5.2017).)

(Anm: Doctors in Denial («Legers fornektelse») (…) Big Pharma spiller en rolle i alle aspekter av legegjerningen. Disse gigantiske, rike multinasjonale selskaper har innflytelse på hvordan medisinske studenter utdannes og mottar informasjon, hvordan forskningen blir utført på sykehus og universiteter, hva som blir publisert i ledende medisinske tidsskrifter, hvilke legemidler som godkjennes, og hva pasientene forventer når de oppsøker sine respektive legekontorer. Men nesten alle leger fornekter den innflytelsen og kontrollen som legemiddelfirmaene utøver. Dr. Lexchin oppfordrer den medisinske profesjonen til å gjøre de endringene som er nødvendige for å prioritere, beskytte og fremme pasientenes helse og samfunnsnytten, snarere enn å tillate at Big Pharma kan dominere helsevesenet mens de håver inn milliarder i fortjeneste fra innbyggerne og regjeringene. (Doctors in Denial examines the relationship between the Canadian medical profession and the pharmaceutical industry, and explains how doctors have become dependents of the drug companies instead of champions of patients' health. Big Pharma plays a role in every aspect of doctors' work. These giant, wealthy multinationals influence how medical students are trained and receive information, how research is done in hospitals and universities, what is published in leading medical journals, what drugs are approved, and what patients expect when they go into their doctors' offices. But almost all doctors deny the influence and control the drug companies exert. In this book Dr. Lexchin urges the medical profession to make the changes needed to give priority to protecting and promoting patients' health and benefitting society, rather than enabling Big Pharma to dominate health care while raking in billions in profits from citizens and governments.) (lorimer.ca 1.5.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Til tross for den gjengse oppfatningen om at depresjon fører til mer død viste minst 95 % av de studiene som forskerne undersøkte seg å være av utilstrekkelig kvalitet. (- Mange symptomer på depresjon som søvnløshet og utmattelse deles med ulike fysiske tilstander eller kan oppstå som bivirkninger av legemidler som brukes til å behandle eksisterende lidelser.)

Researchers reassess supposed link between depression and all-cause mortality (Forskere revurderer antatt link mellom depresjon og alle-årsaker til dødelighet)
news-medical.net 16.5.2017
Since the 1980s, numerous studies have appeared which suggest a high risk of mortality among people suffering from depression. This has generally been taken as evidence that depression directly causes death. As part of their study, researchers Beyon Miloyan and Eiko Fried re-evaluated this supposed link by reassessing 293 studies derived from 15 systematic reviews. The studies in question comprised over 3.6 million participants and 400,000 deaths.

Despite the widespread suggestion that depression leads to more death, at least 95% of the studies the researchers investigated were found to be of insufficient quality. Using quantitative and qualitative methods, the researchers identified a pronounced publication bias. Specifically, studies that identified the largest associations between depression and mortality featured small samples, a low number of deaths, and short follow-up periods. Moreover, the researchers discovered that only about 5% of the 293 studies adjusted their statistical models for other mental health conditions like anxiety or substance use problems, which are very common among depressed patients: comorbidity rates exceed 50%.

The researchers also found that two-thirds of the studies comprised respondents who were pre-selected on the basis of medical conditions. Many symptoms of depression like insomnia and fatigue are shared with various physical conditions or may arise as side effects of medications used to treat existing disorders. This, say Miloyan and Fried, could lead to the conclusion that depression is the cause of death, even though death may be better attributed to preexisting illnesses. To eliminate this confound, one solution is to properly control for comorbid psychological and physiological conditions, another to specifically study depressed patients without pre-existing physical illnesses. (…)

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: Sterke bånd mellom industri og forskere. Det er sammenheng mellom en positiv legemiddeleffekt i en studie og interessekonflikter hos forfatterne. Dette viser en studie av 195 randomiserte legemiddelstudier publisert i 2013. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:614 (2.5.2017).)

(Anm: Public health journal’s editorial board tells publisher they have “grave concerns” over new editor. First, an occupational health journal appointed a new editor with industry ties without consulting the editorial board. Then, with no explanation, it withdrew a paper by the previous editor that was critical of corporate-sponsored research — again, without consulting the editorial board. At that point, they’d had enough. (retractionwatch.com 27.4.2017).)

(Anm: Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret. Hvorfor tror ikke alle på forskning? Et tilbakevendende problem for alle som skriver om forskning, er at ikke alle lesere tror på forskningen. Istedenfor å tro på forskning holder man seg med forskjellige andre forestillinger. Det kan være livsfarlige forestillinger om at vaksiner er farligere enn sykdommene de vaksinerer mot, slik at man lar være å vaksinere barn mot farlige sykdommer. Det kan være troen på at genmodifisert mat er farlig, så man vil gjerne nekte andre å spise den, slik at de heller får for lite mat. Det kan være mindre akutte overbevisninger, slik som at atomkraft er farligere enn fremtidige klimaendringer, som man kanskje heller ikke tror på. Så er det heller ikke slik at det er uutdannede folk som går rundt og tror på all verdens, men like gjerne godt utdannede. (aftenposten.no 1.5.2017).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Trist rekord. Springer forlag har nylig trukket tilbake hele 107 vitenskapelige artikler fra ett av sine høyt rangerte tidsskrifter. Grunnen er omfattende juks med fagfellevurderingen. (…) Det er ikke første gang. Samme tidsskrift trakk tilbake flere artikler både i 2015 og 2016 av lignende grunn, og topper nå listen over tidsskrifter med flest tilbaketrekkinger. Det er ingen grunn til å hovere. De fleste vitenskapelige tidsskrifter har vært utsatt for juks – også vårt eget. Slikt har ført til skjerpede redaksjonelle rutiner over hele verden. Det gir daglig merarbeid for både redaksjoner og seriøse forfattere. Men juksemakerne ligger ofte et lite hestehode foran – her som overalt ellers i samfunnet. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:585 (2.5.2017).)

(Anm: Sterke bånd mellom industri og forskere. Det er sammenheng mellom en positiv legemiddeleffekt i en studie og interessekonflikter hos forfatterne. Dette viser en studie av 195 randomiserte legemiddelstudier publisert i 2013. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:614 (2.5.2017).)

- Forstår du ikke forskningsartikler? Da er du ikke den eneste. (- Når forskningsformidling blir ren reklame som går utover sårbare mennesker.)

Forstår du ikke forskningsartikler? Da er du ikke den eneste.
aftenposten.no 23.4.2017
Årsaken til at forskningsartiklene er blitt vanskeligere å lese skyldes økt bruk av teknisk sjargong, mener forskerne.

Forskningsartikler var lettere å forstå for hundre år siden enn i dag, viser ny studie. – Et demokratisk problem hvis samfunnet ikke forstår vitenskapen, mener Nina Kristiansen.

Forskningsformidling er i vinden, og svenske forskere ved det Karolinska institutet i Stockholm kan nå vise en årsak til hvorfor. De har gjennomgått 700.000 engelskspråklige forskningsartikler i biomedisin fra 1881 og frem til 2015 og funnet at nyere forskningsartikler er vanskeligere å lese og forstå enn for hundre år siden.

Dette er et av de ekstreme eksemplene forskerne drar frem:

«Here we show that in mice DND1 binds a UU (A/U) trinucleotide motif predominantly in the 3' untranslated regions of mRNA, and destabilizes target mRNAs through direct recruitment of the CCR4-NOT deadenylase complex.»

Artiklenes reduserte formidlingsevne skyldes, ifølge forskerne, økt bruk av teknisk sjargong og ord med mange stavelser som ikke har en teknisk mening. Eksempler er «robust», «signifikant», og «underliggende».

Les også: Når forskningsformidling blir ren reklame som går utover sårbare mennesker. (…)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Facebook tar grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. (…) Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere. (…) Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur. – Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN. Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg. (medier24.no 24.1.2017).)

(Anm: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Facebook skrur på innstillingene for hva som er «populært». Facebook oppdaterer sin «populært»-funksjon etter å ha fått kritikk for spredningen av falske nyhetssaker. Funksjonen, som kalles «trending topics» på den engelske Facebook-versjonen, viser lenker til emner som er populære på det sosiale nettverket. (…) – Vi ønsker emner som reflekterer ekte verdensbegivenheter som blir dekket av flere kilder, sier selskapets visepresident for produkthåndtering, Will Cathcart. Facebook kommer også til å slutte å tilpasse populært-listene etter hver enkelt brukers personlige interesser. I stedet vil alle som bor i samme område se den samme listen. (journalisten.no 26.1.2017).)

- Publikasjonsskjevhet: er et søk i PubMed nok?

Editorial Grey matters; on the importance of publication bias in systematic reviews
British Journal of Sports Medicine 2017;51(6) (March 2017)
Introduction
‘How can I treat my patient best?’ is a question clinicians ask themselves on a daily basis. For clinical inquiries, systematic reviews (SRs) deliver the highest level of evidence in medical sciences.1 They can cover a variety of domains, including treatment and diagnostics. Presenting a full overview of the literature and delivering an unbiased estimate of effect are key aims of SRs. In this editorial, we explore publication bias, one of the potential sources of bias in SRs.

Publication bias: is a PubMed search enough?
Authors of SRs usually search multiple databases to find relevant publications. However, is all the available evidence identified with this approach? Publication bias is one threat to delivering an unbiased effect estimate.2 ,3 Publication bias is a phenomenon where journals are more likely to publish positive results, as these articles yield more citations. Non-significant publications are more prone to be rejected and remain unpublished.4 Unpublished resources are known as ‘grey literature’. (…)

How can we best deal with publication bias?
To control for publication bias is important, knowing that it is unlikely that publication bias can ever be fully addressed (we do not know about the studies that are shelved and hidden; the file draw phenomenon). There are multiple ways to control for publication bias: (1) trials need to be registered before study initiation, (2) funnel plots should be used to visually assess the presence of publication bias and (3) multiple grey literature sources should be searched with a sensitive search strategy. In most countries, clinical trials must be listed in trial registers. Furthermore, studies are often presented at conferences before they are published, allowing them to be identified. There are several resources for grey literature in sports medicine: (…)

(Anm: Lederartikler. Båndene som binder. Forfatternes økonomiske bånd kan være en kilde til skjevhet i studieforsøk og må gjøres kjent i sin helhet. (Editorials. The ties that bind. Authors’ financial ties may be a source of bias in trials and must be disclosed in full.) BMJ 2017;356:j176 (Published 17 January 2017).)

(Anm: Fortsatt for lite åpenhet blant forfattere av retningslinjer og andre. Still too little transparency among guideline writers and others. A series of studies published in JAMA Internal Medicine have concluded that there needs to be much greater transparency about conflicts of interest among clinicians, patient advocacy organizations, and professional groups. One study found that the level of commercial conflicts of interest among guideline committees remains a problem.1 BMJ 2017;356:j276 (Published 17 January 2017).)

(Anm: Forskningens negative resultater glemmes og forringer fakta. Fokusset på fantastiske fund inden for videnskaben overskygger de negative resultater. Det kan betyde, at meget senere forskning er forkert, fordi det baserer sig på et forkert videngrundlag. (jyllands-posten.dk 7.1.2017).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Offentlig støtte til forskning og utvikling. De spesialiserer seg på å søke om offentlige forskningsmidler. Beholder 20 prosent selv. Unødvendig, mener Innovasjon Norge. Hvert år deles det ut flere milliarder kroner til støtte for forskning og utvikling i Norge. Men det kan være ressurskrevende for både små og store bedrifter å utforme søknadene som utløser forskningspengene. (...) Ifølge Esacon har de over 900 kunder. De vil ikke si konkret hvor mange søknader de har sendt inn, men peker på at det er minst én per kunde. – Vi får også godkjent nærmere 90 prosent av alle søknadene vi sender inn. Dette er også en god funksjon vi har: Vi er gode på å identifisere de prosjektene vi tror kan utløse midler.  (digi.no 18.1.2017).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (- Nyt dansk studie viser problemet.) (- For få negative resultater leder til falske konklusioner.) (- Manglende negative resultater har kostet liv.) (- Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta.)

Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes
videnskab.dk 5.1.2017
Forskningsverdenens fokus på fantastiske fund efterlader de mindre spektakulære resultater i mørket, hvilket potentielt kan betyde, at en betragtelig del af forskningen er forkert - og i nogle tilfælde måske ligefrem farlig.

Det samme gælder den globale, videnskabelige videnssamling som helhed - for at kunne stole på, at videnskaben giver os et retvisende billede af sandheden, er man nødt til at medregne alle videnskabelige resultater. Også når resultaterne viser noget andet, end man regnede med.

Men det bliver ikke gjort.
Sådan lyder det fra flere bekymrede forskere, Videnskab.dk har talt med, som fremhæver, at der derfor kan være en stor del af forskningen, som i dag ikke er korrekt.

Det er et problem, der lægger sig i slipstrømmen på krisen i grundforskningen, som i de seneste uger har været beskrevet på Videnskab.dk, nemlig problemer med publiceringspres og manglende reproduktion af resultater.

Nyt dansk studie viser problemet
»Det er et stort problem, og vi er nødt til at publicere flere negative resultater,« konstaterer Silas Boye Nissen, der er ph.d.-studerende i biofysik på Niels Bohr Instituttet, og som for nylig har udgivet en videnskabelig artikel, der analyserer konsekvensen af den manglende udgivelse af negative resultater i videnskaben.

Sammen med amerikanske kolleger har han lavet en computersimulering, der ved hjælp af en matematisk model kan udregne sandsynligheden for, at en videnskabelig teori, der i virkeligheden er falsk, ender med at blive opfattet som sand af det videnskabelige samfund.

Den sandsynlighed stiger væsentligt i takt med, at der publiceres færre negative resultater, fortæller han.

»Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta,« siger han.

Det tal kan dog være endnu højere i nogle sammenhænge, fortæller Silas Boye Nissen.

»Tallet vil variere, afhængigt af parametre som forskningsområde, herunder hvor mange af de positive resultater der rent faktisk er falske, og derfor kan der i nogle felter være tale om et minimum af publicerede negative resultater på op til 40 procent.«

For få negative resultater leder til falske konklusioner
Alt under den kritiske grænse for udgivne negative resultater kan lede til, at både forskere og borgere, der følger med i videnskaben, før eller siden kan få det indtryk, at noget er sandt, selvom der måske er masser af studier, der viser det modsatte, forklarer Silas Boye Nissen.

Og den grænse overholdes ikke lige nu.

»En amerikansk undersøgelse af studier på ny medicin viser blandt andet, at der kun er omkring 10 procent chance for at få publiceret et negativt resultat, mens næsten alle positive resultater kommer ud,« siger Silas Boye Nissen. 

Han henviser desuden til et studie, der viser, at andelen af positive resultater i videnskabelige tidsskrifter i årene 1990 til 2007 steg med 22 procent.

Løsningen er imidlertid ikke at publicere samtlige negative resultater, tilføjer han. Der er blot brug for flere. 

»Sandsynligheden for, at en falsk hypotese ender med at blive betragtet som sand, er ifølge vores model nul, ligegyldigt om vi publicerer 70 procent eller 100 procent af de negative resultater - 10 procent er bare helt sikkert for lidt,« siger han. 

»Manglende negative resultater har kostet liv«
Favoriseringen af positive resultater kan ifølge Silas Boye Nissen skabe et skævt billede af sandheden, hvor forskere, industri og samfund forledes til at tro, at for eksempel ny medicin virker, selvom den måske slet ikke gør.

»Et godt eksempel på det var, da et nyt antidepressivt middel blev testet i USA med 14 kliniske studier. Syv af dem gav positive resultater, hvoraf alle blev publiceret. Resten af studierne gav negative resultater, altså ingen effekt, men her blev kun to publiceret,« fortæller han og henviser til et metastudie fra 2008, bragt i The New England Journal of Medicine.

Den skæve opmærksomhed på resultaterne kan potentielt få alvorlige følger, som man også kunne læse i debatindlægget ‘Giv plads til negative forskningsresultater’ på Videnskab.dk i juli 2016.

Her skrev ph.d. og forskningsbibliotekar Thea Marie Drachen sammen med overbibliotekar Bertil Dorch, begge fra Syddansk Universitet, følgende:

»Vi spilder tid og penge, når forskere gentager forsøg, fordi der ikke er tilgængelig information om, at andre forskere for eksempel allerede har testet et potentielt lægemiddel og fundet, at stoffet ingen effekt havde, eller værre; at det havde en uønsket effekt. Den slags unødvendige gentagelser af forsøg koster tid, penge, forsøgsdyrs liv og har beviseligt også kostet menneskeliv.«

Forskningsverdenen kalder på negative resultater
Faktisk er problemet noget, der jævnligt er oppe at vende i forskningsverdenen. Særligt i det seneste årti har diskussionen taget fart. Især efter artiklen ‘Why Most Published Research Findings Are False’ blev publiceret i 2005 i det videnskabelige tidsskrift PLoS Medicine.

På den internationale kræftkonference, ESMO, der blev afholdt i København i efteråret 2016, fremhævede flere af deltagerne i en paneldebat om kommunikation af resultater inden for kræftforskning, at de negative resultater er vigtige:

»Inden for kræftforskningen - og sundhedsforskning generelt - bør vi publicere og fremlægge al data, også, og måske især, den negative, så vi kan undgå at bruge tid og penge på behandlingsformer, der allerede er afvist,« sagde Evandro de Azambuja, ph.d. i onkologi fra Belgien og medlem af ESMO Press and Media Affairs Committee.

I en lederartikel fra 2014, bragt i National Center for Biotechnology Information, fremhæver fem australske forskere følgende argument:

»Negative resultater er værdifulde for den videnskabelige litteratur, fordi de tvinger os til kritisk at evaluere og validere vores tankegang, hvilket fundamentalt set bevæger os mod bedre videnskab.«

Derfor mener forfatterne ikke, at offentlighedens opfattelse af videnskaben som et fejlfrit system, der bygger på den bedste viden, længere er retvisende, skriver de i artiklen.

Læs også: Forskningsresultater skal tjekkes grundigt

»Problemet er, at negative resultater ikke belønnes«
Men ligegyldigt hvor enige forskerne er om, at de negative resultater skal publiceres og være tilgængelige for offentligheden, ryger de altså stadig i skrivebordsskuffen.

Og det er der en god forklaring på, fremhæver lektor Torben Lund fra Institut for Klinisk Medicin - Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab på Aarhus Universitet.

»Problemet er, at de negative resultater ikke belønnes. Den struktur, der lige nu hersker i forskningsverdenen, hvor citationer af dine artikler er den gængse møntfod, gør det rigtig svært at  skabe en karriere på negative resultater, og derfor negligeres de,« siger han. (...)

(Anm: Scargle JD. Publication Bias: The “File-Drawer” Problem in Scientific Inference. Data Analysis, Statistics and Probability. arXiv:physics/9909033 [physics.data-an] Fri, 17 Sep 1999.)

(Anm: Forskere advarer: Grundforskningsboblen er på bristepunktet. Publicer, publicer, publicer! Forskerne er under kæmpe pres for hele tiden at udgive videnskabelige artikler, og kvaliteten daler. Krisen er omfattende, mener en række danske forskere. (videnskab.dk 9.12.2016).)

(Anm: Grundforskningskrise: Resultater kan ikke genskabes. For mange videnskabelige studier tåler ikke gentagelse, hvilket er et klokkeklart symptom på en stor grundforskningskrise, mener flere forskere. Men skal reproduktion altid være muligt? (videnskab.dk 19.12.2016).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Ein ny studie sår tvil om påstanden om at ei høg publiseringstakt fører til dårlig forsking. Publish or perish, tellekantsystem, publiseringspress: Også ukjære barn har mange navn.  - Over 1,5 milliardar forskingsartiklar blir produsert i verda i kvart år, viser tal frå 2014. - Om lag 12 500 av desse er produsert av norske forskarar. - Dette er ei femdobling frå 1981, då talet var 2500. - Målt i artiklar står Norge for 0,6 prosent av den globale produksjonen av forsking. (pahoyden.no 3.1.2017).)

(Anm: Forskningens negative resultater glemmes og forringer fakta. Fokusset på fantastiske fund inden for videnskaben overskygger de negative resultater. Det kan betyde, at meget senere forskning er forkert, fordi det baserer sig på et forkert videngrundlag. (jyllands-posten.dk 7.1.2017).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. (- Klinisk forskning har som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget på forebygging, behandling, omsorg og helbredelse av sykdom og samtidig levere god verdi for pengene og unngå forskningssløseri. Det er imidlertid et stort gap mellom hvem som vanligvis mottar finansiering og hva pasienter, pleiere, og publikum ønsker undersøkt.)

Making patient relevant clinical research a reality (Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet)
Editorials
BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016)
Researchers, funders, and publishers all have work to do
Klinisk forskning har som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget på forebygging, behandling, omsorg og helbredelse av sykdom og samtidig levere god verdi for pengene og unngå forskningssløseri. Det er imidlertid et stort gap mellom hvem som  vanligvis mottar finansiering og hva pasienter, pleiere, og publikum ønsker undersøkt. 2 3 4 (Clinical research aims to improve the knowledge base in the prevention, treatment, care, and cure of disease while delivering good value for money and avoiding research waste.1 However, a wide gap exists between what generally receives funding and what patients, carers, and the public would like to see examined.2 3 4 )

There is, of course, a moral imperative to understand the priorities of those who may benefit from research. But incorporating patient perspectives more thoroughly into clinical research would also broaden its scope and help answer the research questions likely to bring about the biggest improvements in our understanding of disease.

Several problems underlie our current inability to make research relevant to patients and the wider public. Most importantly, research is a power rich and hierarchical environment in which successful clinical researchers are at the top and patients, carers, and the public are viewed as passive beneficiaries at the bottom. These power dynamics and the status quo make it difficult for research ideas led by patients to gain acceptance, even when they may offer greater benefit to patient wellbeing. There is increasing evidence, for example, that the “brain fog” associated with cancer and its treatment is a real and often distressing phenomenon for patients, although researchers and clinicians rejected this symptom for decades.5 6 7

A second problem is that research questions prioritised by patients often seem unexciting to researchers and research funders. This is compounded when the interventions evaluated to answer patients’ questions are generic and considered unprofitable by industry. Cancer research, for example, is dominated by expensive trials of expensive drugs but, particularly for those with metastatic cancer, these drugs often have little effect on the outcome that really matters—overall survival. 8

Supportive care improves quality of life and may extend it.9 If adequately researched, it might provide greater benefits, but it is much less well supported by industry. (…)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Usolidarisk forskningssløseri. Offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig. (aftenposten.no 12.10.2013).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Uviten: Hvorfor vi ikke kan stole på vitenskapen | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, UiO. En interessant kurve som viste stigende velvære med økende alder viste seg dessverre å være feil. Men den ble like fullt publisert. (…) Les intervjuet om U-kkurven med Andrew Oswald i forskning.no (ekstern lenke) (…) Sant eller ikke – tidsskriftet var ikke interessert i kritikken. Senere ble derimot en artikkel som aksepterte den fengende U-kurven akseptert for trykking. (aftenposten.no 24.11.2016).)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Her bryter forskning.no god presseskikk. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» må merkes som kommersielt innhold, sier PFU (medier23.com 23.8.2016).)

(Anm: FORSKNING PÅ PSYKISK HELSE. Ni forskere fikk nær en tredel av 450 millioner. Tre leger og seks psykologer fikk som prosjektledere 30 prosent av de samlede bevilgningene over en ti-årsperiode fra Forskningsrådets Program for psykisk helse. SAMLET PÅ FÅ HENDER: Artikkelforfatterne av en norsk studie etterlyser større bredde i faggrupper som får støtte til forskning innen mental helse. (dagensmedisin.no 13.10.2016).)

(Anm: NHH vil være åpne om ansattes økonomi. Rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole (NHH) ber etter styrets ønske samtlige ansatte melde inn sine sidegjøremål. (…) I tillegg til at skolen ønsker å være åpen om eventuelle økonomiske interesser og roller de ansatte måtte ha, legger Gjesdal til at slike oversikter ofte etterspørres når NHH skal evalueres. (forskning.no 27.4.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Strengthening Research through Data Sharing. Data sharing has incredible potential to strengthen academic research, the practice of medicine, and the integrity of the clinical trial system. Some benefits are obvious: when researchers have access to complete data, they can answer new questions, explore different lines of analysis, and more efficiently conduct large-scale analyses across trials. Other advantages, such as providing a guardrail against conflicts of interest in a clinical trial system in which external sponsorship of research is common and necessary, are less visible yet just as critical. N Engl J Med 2016; 375:401-403 (August 4, 2016).)

- Hva er formålet med forskningsformidling?

Hva er formålet med forskningsformidling?
service.aschehoug.no
(…) Les i den nye utgaven av Nytt Norsk Tidsskrift:
Ole Petter Ottersen svarer Ståle Wig og Henrik Svensen om forskningsformidling. Han hevder Wig og Svensen tar feil når de framstiller kunnskapsformidling som en maktkamp mellom forskere og kommunikasjonsrådgivere. (…)

Utgaven kan leses i sin helhet på idunn.no fra 24. november. (…)

(Anm: Allmennheten har krav på åpenhet. Forskningsformidling er en av universitetenes hovedoppgaver. Det tar NTNU på alvor. 'Vi som har ansvar for å formidle NTNUs forskning og virksomhet har heller ingen andre motiver enn å gjøre nettopp det – vise hva det forskes på og hva forskningen viser'. skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 29.9.2016).)

(Anm: For fem måneder siden kunne videnskabsjournalisten Leonid Schneider rapportere på sin blog, For Better Science, at der var et problem med tvivlsomme data i seks videnskabelige artikler publiceret af onkologen Min-Jean Yin ansat hos Pfizer. Nu bekræfter den amerikanske medicinalgigant så over for journalisten, at seniorforskeren ikke længere er ansat i selskabet. Det skriver blandt andre FierceBiotech. (medwatch.dk 13.10.2016).)

(Anm: Regeringen utvärderar klinisk forskning. Kanske i svallvågorna efter Macchiariniaffären har regeringen beslutat att utvärdera universitetssjukvården och den kliniska forskningens kvalitet i landet. (…) Vetenskapsrådet utvärdering innefattar tre uppdrag. Den första delen är en bedömning av forskningens vetenskapliga kvalitet, de två andra uppgifterna är att bedöma den kliniska forskningens förutsättningar, den kliniska relevansen och samhällsnyttan. (lakemedelsvarlden.se 12.10.2016).)

(Anm: Anklages for å bruke dødssyke pasienter som forsøkskaniner. DOKUSERIE: «Legens dødelige eksperimenter» - se alle episodene. (…) Seriebeskrivelse. Svensk dokumentar om den kontroversielle legen Paolo Macchiarini ved Karolinska Institutet. Episodebeskrivelse. Svensk dokumentarserie. Er han et geni eller en bedrager? Stjernekirurgen Paolo Macchiarini ved Karolinska Institutet i Sverige har blitt anklaget for forskningsfusk og for å bruke dødssyke pasienter som forsøkskaniner. Samtidig er hans visjoner store nok til å redde millioner av mennesker. Macchiarini mener nemlig at vi snart kan framstille menneskelige organer på kunstig vis. (Experimenten: Stjärnkirurgen) (1:3) (nrk.no 12.4.2017).)

- Forskere stiller spørsmål ved tradisjonell effektforsøksmodell

Researchers question traditional efficacy trial model
outsourcing-pharma.com 6.9.2016
Related topics: Phase I-II, Regulatory affairs, Clinical Development

According to a recent study, traditional efficacy trials have limited applicability in everyday clinical practice – an issue which researchers say needs to be amended.

As part of their research, Professors Jorgen Vestbo and Ashley Woodcock from The University of Manchester's School of Biological Sciences conducted an effectiveness and safety trial of fluticasone furoate-vilanterol to manage COPD.

Their report, Effectiveness of Fluticasone Furoate-Vilanterol for COPD in Clinical Practice, was published in the New England Journal of Medicine.

According to the researchers, instead of using a traditional randomized cohort, the new study used representative patients who were already receiving care from a general practitioner (GP). In addition to providing the patient pool, the GPs continued administering the patients’ usual care which was built into the trial – basing the study in a real clinical environment. (…)

Additionally, GSK was in the registration phase of a new combined ICS/LABA (Relvar/Breo) and the researchers said they were “aware that there is a need for showing effectiveness and not just efficacy for new drugs.”

(Anm: Effectiveness of Fluticasone Furoate-Vilanterol for COPD in Clinical Practice. N Engl J Med. 2016 Sep 4.)

(Anm: De fikk Nobelpriser for bruk av farlig plantevernmiddel og lobotomi. Nobelprisen kan ikke bli tilbakekalt, så komiteene som velger ut prisvinnerne må gjøre en grundig jobb. Men det finnes flere eksempler på priser som har blitt tildelt på det som har vist seg å være et tvilsomt grunnlag.  (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Disrupting Clinical Trials Europe. (…) Event History. It was a daunting task to develop the first industry forum on thinking radically different about the way we perform clinical trials, but the result was this conference. The event was first launched in Philadelphia in September 2011 with 125 disruptive thinkers and change makers eager to discuss current solutions in clinical development, propose innovative changes, and commit to testing and sharing the results in order to transform drug development and the industry. (theconferenceforum.org) (February 8 - 9, 2017).)

(Anm: Mystery Fungus Sparks NIH Crisis, Imperiling Trials, Patients and Its Boss. Crisis response at the National Institutes of Health has triggered delays in treatment and put its chief, Francis Collins, in the hot seat. BETHESDA, Md.—The National Institutes of Health reported last month that a new cell therapy had completely reversed metastatic colon cancer in a patient and could help tens of thousands more—the kind of dramatic breakthrough that has made NIH the crown jewel of government-run medical research. Behind the scenes, the discovery of fungus growing in two medicine vials in an NIH hospital pharmacy 19 months ago has ballooned into a management crisis, stalling medical trials for prostate cancer, melanoma, and gastrointestinal... (wsj.com 16.1.2017).)

- Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier

Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier
dagenspharma.dk 23.9.2016
Systematisk gennemgang sætter tal på, hvor stort problemet med underrapportering af bivirkninger er i publicerede studier, når de sammenlignes med ikke-publicerede studier.

Der er stærke beviser for, at megen information om bivirkninger forbliver upubliceret, og at antallet og betydningen af bivirkninger er højere i upublicerede end i publicerede versioner af den samme undersøgelse.

Det mener forfatterne til en større systematisk gennemgang af hvordan bivirkninger afrapporteres i publicerede og ikke-publicerede studier.

Forfatterne ønskede at undersøge, hvor megen information om bivirkninger af medicinsk behandling, der aktuelt ikke offentliggøres i videnskabelige artikler. De gennemgik et større antal databaser og andre kilder, og fandt 28 studier, som gav information om mængden af data om bivirkninger i publicerede artikler, sammenlignet med andre kilder som hjemmesider, konferencer og industriens egne data.

De 28 studier fandt, at en lavere andel af de publicerede studier end upublicerede havde information om bivirkninger til behandlingerne. Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter.

Forfatterne mener, at inklusion af upublicerede data vil kunne reducere den manglende præcision, som kan opstå i forbindelse med metaanalyser af bivirkninger, når effekter lægges sammen.

Resultaterne antyder, at forskere bør søge bredere end i publicerede artikler for at få et dækkende billede af omfanget af bivirkninger forbundet med medicinske behandlinger, mener forfatterne, der også fremhæver, at resultaterne understreger behovet for, at medicinalindustrien offentliggør alle data om bivirkninger, så sundhedsprofessionelle, beslutningstagere og patienter kan få det fulde billede af omfanget. (…)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Reporting of Adverse Events in Published and Unpublished Studies of Health Care Interventions: A Systematic Review. Reporting of Adverse Events in Published and Unpublished Studies of Health Care Interventions: A Systematic Review. (…) Conclusions There is strong evidence that much of the information on adverse events remains unpublished and that the number and range of adverse events is higher in unpublished than in published versions of the same study. The inclusion of unpublished data can also reduce the imprecision of pooled effect estimates during meta-analysis of adverse events.PLoS Med 13(9): e1002127.)

(Anm: Toward Fairness in Data Sharing. The International Consortium of Investigators for Fairness in Trial Data Sharing. The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) has proposed a plan for sharing data from randomized, controlled trials (RCTs) that will require, as a condition of acceptance of trial results for publication, that authors make publicly available the deidentified individual patient data underlying the analyses reported in an article. N Engl J Med 2016; 375:405-407 (August 4, 2016).)

(Anm: From medical treatment to diet and lifestyle choice: how to spot unreliable health research. (…) The tool begins with questions about generic, but important, issues like peer review, funding sources and ethical approval, which are followed with more specific questions tailored to the type of research you are reading about. For example, if you are trying to understand a clinical trial of a new drug, the Understanding Health Research tool will ask “Did the trial include a control group?”, alongside an explanation of what exactly control groups are. After you answer the question, the tool explains what the ramifications of your answer might by for the reliability and usefulness of the research. At the end of the tool, a summary page lists all the relevant positive and negative feedback to help you come to your own conclusions. (theconversation.com 8.8.2016).)

(Anm: Can I trust the findings of this health research? This tool will guide you through a series of questions to help you review health research that you have come across. (understandinghealthresearch.org).)

(Anm: Efter 40 års forskning: Kræftceller blev forbyttet i laboratoriet. Nye DNA-analyser afslører, at opdyrkede hjernekræftceller, der i fire årtier er blevet brugt i forsøg, ikke stammer fra den tumor, forskerne troede. Foruroligende at de cellelinjer, man bruger i medicinske test, bliver forbyttet, siger forsker. Men nu viser DNA-analyser, at cellelinjen, som er en af de mest brugte i verden, slet ikke stammer fra den patient, man troede. Det skriver Videnskab.dk. (...) Bengt Westermark har været med til at foretage analyserne, som netop publiceret i Science Translational Medicine. (jyllands-posten.dk 7.9.2016).)

- Skandaløs dårlig medisinsk forskning (- Dette er bestemt en skandale.)

The scandal of poor medical research (Skandaløs dårlig medisinsk forskning)
D G Altman
Editorials (Lederartikler)
BMJ 1994;308:283 (Published 29 January 1994)
Vi trenger mindre forskning, bedre forskning, og forskning utført av de riktige grunnene (We need less research, better research, and research done for the right reasons)

Hva bør vi tenke om en lege som feilbehandler enten forsettlig eller grunnet uvitenhet, eller som bruker den riktige behandlingen feilaktig (for eksempel ved å gi feil dose av et legemiddel)? De fleste vil være enige om at en slik atferd er uprofesjonell, uten tvil uetisk, og med sikkerhet uakseptabel. (What should we think about a doctor who uses the wrong treatment, either wilfully or through ignorance, or who uses the right treatment wrongly (such as by giving the wrong dose of a drug)? Most people would agree that such behaviour was unprofessional, arguably unethical, and certainly unacceptable.)

Så hva bør vi tenke om forskere som anvender feil teknikk (enten forsettlig eller av uvitenhet), anvender de riktige teknikkene feilaktig, feiltolker sine resultater, rapporterer sine resultater selektivt, siterer litteraturen selektivt, og trekker uberettigede konklusjoner? Vi skal bli forferdet. Likevel har utallige studier på den medisinske litteraturen, i både generelle og spesialiserte tidsskrifter, vist at alle de ovennevnte fenomener er vanlige.1 2 3 4 5 6 7 Dette er bestemt en skandale. (…) (What, then, should we think about researchers who use the wrong techniques (either wilfully or in ignorance), use the right techniques wrongly, misinterpret their results, report their results selectively, cite the literature selectively, and draw unjustified conclusions? We should be appalled. Yet numerous studies of the medical literature, in both general and specialist journals, have shown that all of the above phenomena are common.1 2 3 4 5 6 7 This is surely a scandal.)

(Anm: Evidence based guidelines or collectively constructed “mindlines?” Ethnographic study of knowledge management in primary care. BMJ 2004;329:1013(Published 28 October 2004).)

(Anm: Editor's Choice. Conflict of interest: forward not backward. The New England Journal of Medicine has refuelled the smouldering debate on conflicts of interest. In a surprising series of articles and an editorial by its editor in chief, Jeffrey Drazen, the journal seems to signal a retreat from current efforts to tackle financial conflicts of interests in medicine (…) BMJ 2015;350:h3176 (Published 11 June 2015).)

(Anm: EDITORIALS. Negative results in phase III trials of complex interventions: cause for concern or just good science? Abstract. Not all interventions that show promise in exploratory trials will be supported in phase III studies. But the high failure rate in recent trials of complex mental health interventions is a concern. Proper consideration of trial processes and greater use of adaptive trial designs could ensure better use of available resources.The British Journal of Psychiatry  2016;209(1):6-8 (Jul 2016).)

(Anm: Leder. Ti år etter Sudbø-saken. Oppmerksomheten om vitenskapelig uredelighet har økt, og mottiltakene er blitt flere. Men publiseringspresset i forskning er ikke blitt mindre. (…) I en nederlandsk studie, der for øvrig 15 % av forskerne innrømmet forskningsfusk de siste tre årene, mente 72 % at publiseringspresset var for høyt (7). Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1420-1420 (27.9.2016).)

(Anm: Retraction Watch. Tracking retractions as a window into the scientific process. Stolen data prompts Science to flag debated study of fish and plastics. In August, Science told us it was considering adding an Expression of Concern to a high-profile paper about how human pollution is harming fish — and yesterday, the journal did it. The move comes after a group of researchers alleged the paper contains missing data, and the authors followed a problematic methodology. In September, however, the co-authors’ institution, Uppsala University in Sweden, concluded there wasn’t enough evidence to launch a misconduct investigation. (retractionwatch.com 2.12.2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

- Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (- Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen. )

Which big biopharma companies put R&D as their top priority? (Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyeste prioritet?)
endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS)
Vi elsker diagrammer over bunnlinjer. De gir på en god måte et øyeblikksbilde av dataene som markerer en dramatisk sammenligning for leserne. Så vi var glade når en av våre lesere kom opp med to nye diagrammer fra forrige ukes spesielle rapport om topp 15 forskning og utvikling (R&D) (FoU)-budsjetter innen legemiddelbransjen. (We love charts at Endpoints. They’re a great way to offer a snapshot of the data that highlight a dramatic comparison for readers. So we were delighted when one of our readers came up with two new charts from last week’s special report on the top 15 R&D budgets in biopharma.)

Som du raskt vil se liker de fleste av legemiddelgigantene gjerne å levere dette tallet i et jevnt forutsigbart tempo som velsignes av analytikerne på Wall Street. Astrazeneca og Eli Lilly kan ikke tillate seg den luksusen. Begge har ennå mye å bevise mht. å utvikle viktige nye legemidler, hvilket presser opp forskningsutgifter i forhold til inntekter. Med mye. (Ikke noe nytt for Eli Lilly, som konsekvent har brukt mye på FoU i mange år i møte med voldsomme angrep på generika og tap av viktige lisenser på nøkkellegemidler.) Celgene har gjort en rekke store avtaler, som sin avtale på 1 milliard dollar med Juno og dets oppkjøp av Receptos som beløp seg til 7, 2 milliarder dollar. Slik at det prosentvis gir et stort utslag på diagrammet. (As you can see at a glance, most of the pharma giants like to contain this number at a steady, predictable pace that wins the approval of Wall Street analysts. AstraZeneca and Eli Lilly, though, don’t have that luxury. Both have lots to prove yet in developing important new drugs, and that is pushing up research spending relative to income. By a lot. (Nothing new there for Eli Lilly, which has been consistently spending heavily on R&D for years in the face of a brutal onslaught of generics and the loss of key drug franchises.) Celgene’s been doing a series of big deals, like its $1 billion pact with Juno and its $7.2 billion buyout of Receptos. So its percentage is a chart buster.)

Twitter elsket dette. Og Angelis fulgte opp med en annen publikumstreffer som sammenligner utgifter til markedsføring med utgifter til forskning. Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen. Unntakene: Forskning som fokuserer på opprustning hos Bristol-Myers og Celgene. (…) (Twitter loved it. And Angelis followed up with another crowd pleaser comparing spending on marketing to research spending. Not surprising to anyone who follows this topic, marketing expenses tend to run well ahead of R&D budgets in the business. The exceptions: Research focused outfits at Bristol-Myers and Celgene.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

-Kjære fagfellevurderer: Kan du også gjenskape eksperimentene? Takk

Dear Peer Reviewer: Could you also replicate the experiments? Thanks
retractionwatch.com 9.1.2017
As if peer reviewers weren’t overburdened enough, imagine if journals asked them to also independently replicate the experiments they were reviewing? True, replication is a big problem — and always has been. At the November 2016 SpotOn conference in London, UK historian Noah Moxham of the University of St Andrews in Scotland mentioned that, in the past, some peer reviewers did replicate experiments. We asked him to expand on the phenomenon here.

Retraction Watch: During what periods in history did peer reviewers repeat experiments? And how common was the practice?

Noah Moxham: Not tremendously! It was quite common at the Royal Academy of Sciences (after the 1789 Revolution, the Institut de France) in Paris from about the mid-eighteenth century. It was mostly used to evaluate the work of outsiders — meaning, non-Academy members. There were also exercises in systematic replication between the Royal Society of London and the Oxford Philosophical Society in the early 1680s, when magnetic experiments and chemical analysis of minerals would be carried out in one location and details of the experiment (together with the raw material, where necessary) were sent to be tried at the other. But it’s difficult to call that peer review because it wasn’t explicitly tied to any kind of publishing or gatekeeping protocol. (…)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

- Vi har en epidemi av dypt feilaktig metaanalyser, sier John Ioannidis

We have an epidemic of deeply flawed meta-analyses, says John Ioannidis (Vi har en epidemi av dypt feilaktig metaanalyser, sier John Ioannidis)
retractionwatch.com 13.9.2016
John Ioannidis, a professor at Stanford University and one of the most highly cited researchers in the world, has come up with some startling figures about meta-analyses. His new paper, published today in Milbank Quarterly (accompanied by this commentary), suggests that the number of systematic reviews and meta-analyses in literature have each increased by more than 2500% since 1991. We asked Ioannidis — who is perhaps most well known for his 2005 paper “Why Most Published Research Findings Are False” (and was featured in a previous Retraction Watch Q&A article) — why such a massive boost these publication types in scholarly literature is potentially harmful. 

Retraction Watch: You say that the numbers of systematic reviews and meta-analyses have reached “epidemic proportions,and that there is currently a “massive production of unnecessary, misleading, and conflicted systematic reviews and meta-analyses.” Indeed, you note the number of each has risen more than 2500% since 1991, often with more than 20 meta-analyses on the same topic. Why the massive increase, and why is it a problem?

John Ioannidis: The increase is a consequence of the higher prestige that systematic reviews and meta-analyses have acquired over the years, since they are (justifiably) considered to represent the highest level of evidence. Many scientists now want to do them, leading journals want to publish them, and sponsors and other conflicted stakeholders want to exploit them to promote their products, beliefs, and agendas. Systematic reviews and meta-analyses that are carefully done and that are done by players who do not have conflicts and pre-determined agendas are not a problem, quite the opposite. The problem is that most of them are not carefully done and/or are done with pre-determined agendas on what to find and report.    

RW: According to your paper, these types of papers have become “easily produced publishable units or marketing tools. What do you mean by that? How should systematic reviews and meta-analyses be used? (…)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: NHH vil være åpne om ansattes økonomi. Rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole (NHH) ber etter styrets ønske samtlige ansatte melde inn sine sidegjøremål. (…) I tillegg til at skolen ønsker å være åpen om eventuelle økonomiske interesser og roller de ansatte måtte ha, legger Gjesdal til at slike oversikter ofte etterspørres når NHH skal evalueres. (...) For to år siden kartla Bergens Tidende hvor mye NHH-forskerne tjente på si. Oversikten viste at 15 NHH-forskere tjente over 500.000 kroner på sine sidegjøremål – inkludert kapitalinntekter. Flere av dem mer enn doblet høyskolelønnen sin.(forskning.no 27.4.2016).)

- Juno sagsøges for hemmeligholdt dødsfald. (- Ifølge anklageren solgte Bishop aktier for mere end 8,6 mio. dollars i selskabet i juni, hvilket er mere, end han solgte aktier for i selskabet i 2015. Efterfølgende, da dødsfaldet blev offentliggjort, faldt Junos aktier med mere end 30 pct.)

Juno sagsøges for hemmeligholdt dødsfald
medwatch.dk 19.8.2016
Juno Therapeutics skjulte oplysninger om et dødsfald under et klinisk forsøg, hævder selskabets investorer i et sagsanlæg.

Det amerikanske biotekselskab Juno Therapeutics har i flere forstande en uheldig sag på nakken.

Selskabet er nemlig blevet sagsøgt i forbindelse med et dødsfald under et fase 2-studie med lægemiddelkandidaten JCAR015 mod akut lymfatisk leukæmi. Det skriver BioSpace.

Det er dog ikke dødsfaldet i maj måned, der i sig selv er baggrund for sagsanlægget. Junos CEO Hans Bishop er nemlig blevet sagsøgt, fordi anklageren på vegne af investorerne mener, at selskabet forsøgte at skjule dødsfaldet for netop investorerne - og det strider imod amerikansk lov.

Ifølge anklageren solgte Bishop aktier for mere end 8,6 mio. dollars i selskabet i juni, hvilket er mere, end han solgte aktier for i selskabet i 2015. Efterfølgende, da dødsfaldet blev offentliggjort, faldt Junos aktier med mere end 30 pct.

Studiet med JCAR015 blev midlertidigt stoppet, da yderligere to personer døde under behandling, og det skyldtes lige som ved første dødsfald hævelser i hjernen. I starten af juli blev studiet dog genoptaget, hvilket sendte aktierne op med 28 pct. (…)

(Anm: Could Toxicity Issues Topple CAR-T Cancer Therapies? There's no more promising area in cancer research right now than CAR-T immune therapies. Desperately ill cancer patients -- many with no other options -- are benefiting from these powerful cellular therapies that harness the power of the body's own immune system to fight the disease. The near-miraculous treatments have shown a 70%-80% rate of total remissions, but they still come with great risk. Just how dangerous the cutting edge of science is for both investors and patients was proved again last month when three patients died from brain swelling in a Juno Therapeutics (NASDAQ:JUNO) CAR-T trial. The FDA slapped a temporary hold on the mid-stage leukemia trial, and Juno's stock took a huge hit, (…) (finance.yahoo.com 27.2016).)

- Forskere undersøker en ny type immunterapi for å behandle autoimmune sykdommer.

(Anm: Scientists explore a new kind of immunotherapy to treat autoimmune diseases. Riding the coattails of CAR-T cancer therapies, scientists have begun to explore a spin-off: using similar immune cells to treat autoimmune diseases such as type 1 diabetes and prevent rejection of transplanted organs. In CAR-T therapies, T cells are extracted from a patient’s blood, reprogrammed to attack cancer cells, and then re-infused into the bloodstream to carry out their new assignment. (statnews.com 20.7.2018).)

(Anm: Controversial patient deaths in CAR-T study spur a class action suit against Juno. Juno continues to feel the fallout from its painful, and very brief, trial hold for its lead CAR-T JCAR015. In a newly filed class action suit, investors say that they were purposefully misled by Juno executives, who kept quiet about the first suspicious patient death in May. (endpts.com 17.8.2016).)

(Anm: Lederartikkel. Behov for lovregulering for å avsløre og stoppe medisinsk svindel. Det er stadig vanskeligere å ignorere behovet for et offentlig rettslig organ for uredelig forskning. (…) Det synes imidlertid rimelig å si at Storbritannia aldri har tatt problemet på alvor. (Editorials. Statutory regulation needed to expose and stop medical fraud. It’s increasingly hard to ignore the need for a statutory body for research misconduct. (…) It seems fair to say, however, that Britain has never taken the problem seriously.) BMJ 2016;352:i293 (Published 02 February 2016).)

(Anm: Deaths in Cancer Trials Remain Mystery for Promising Therapy. (…) The deaths are a reminder that an overactive immune system is linked to many serious conditions, such as lupus and rheumatoid arthritis. Doctors say side effects are part and parcel of the way CAR-T fights cancer -- by ratcheting up the body’s defenses. (…) Among the companies there will be the industry’s top players -- Juno Therapeutics Inc., Kite Pharma Inc. and Novartis AG. A key question concerns the risk of brain swelling, which happened to five leukemia patients in a Juno trial, who later died, as well as one in a Novartis study. (bloomberg.com 2.12.2016).)

(Anm: Comparison of rates of safety issues and reporting of trial outcomes for medical devices approved in the European Union and United States: cohort study. (…) Conclusions Devices approved first in the EU are associated with an increased risk of post-marketing safety alerts and recalls. Poor trial publication rates mean that patients and clinicians need greater regulatory transparency to make informed decisions about treatment. BMJ 2016;353:i3323 (Published 28 June 2016).)

(Anm: Forskningsresultater ødelægges af dårlige antistoffer. Alt for mange videnskabelige studier kan ikke reproduceres, hvilket gør forskningen ubrugelig. Problemet ligger ofte i dårlige antistoffer, som ikke kan det, de lover. I 2012 forsøgte en gruppe forskere at reproducere og genfinde resultaterne fra 53 ’skelsættende’ videnskabelige, biologiske studier – det kunne kun lade sig gøre for 6 af dem. Det skriver Videnskab.dk. »Det var et chokerende resultat,« skrev forskningsgruppens leder, C. Glenn Begley, efterfølgende i en kommentar i tidsskriftet Nature. (…) For 30 år siden fremstillede forskerne selv de antistoffer, de havde brug for til deres eksperimenter – men det er en omstændig, dyr og tidskrævende proces. Sidst i 1990’erne begyndte private firmaer at overtage opgaven, og i dag er der tale om en milliardindustri. Men ikke alle virksomheder er lige moralske. (jyllands-posten.dk 6.7.2016).)

(Anm: Thousands die in clinical trials in India, but compensation is rarely paid. Around 2209 people have died in clinical trials in India since 2011, figures released by the office of the Drug Controller General of India have shown. The figures, which go up to 20 October 2015, included 1335 deaths since January 2013. (…) He added that, as a member of a research ethics committee, he “noticed that most study protocols did not include compensation to ‘volunteers’ for untoward effects, that most doctor participants in international trials had not read or understood the protocols, and that many were being compensated for each patient added to the trial.” BMJ 2015;351:h6149 (Published 13 November 2015).)

(Anm: Paul Bjerke professor, Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Skadelig forskningsetikk. «Panama Papers» blir hyllet. Hadde en samfunnsforsker gjort samme jobb, hadde han eller hun brutt de etiske retningslinjene. (…) Der heter det at forskeren skal respektere de legitime grunner private bedrifter, interesseorganisasjoner o.l. har til ikke å få offentliggjort opplysninger om seg selv, sine medlemmer og sine planer. (…) Bedrifter og organisasjoner har ingen juridisk plikt til å gi opplysninger uten at det foreligger særskilte lovbestemmelse for spesielle typer opplysninger. Dersom de nekter innsyn, skal det respekteres. (aftenposten.no 22.5.2016).)

- I det siste tiåret har legemiddelindustrien blitt kritisert etter skandaler der ikke alle bivirkninger er blitt formidlet. (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.)

Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished (Mange kliniske barnestudier forblir upubliserte eller uferdige)
statnews.com 4.8.2016
Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie. Og forfatterne av studien sier at dette er et problem fordi upubliserte resultater bryter etiske imperativer og medfører at medisinsk litteratur er mangelfull. (Even though various federal laws were designed to promote clinical trials for testing products in children, a notable number of research is either not published or not completed, according to a new study. And the study authors say this is a problem because unpublished results violate ethical imperatives and cause medical literature to be incomplete.)

Spesifikt fant forskerne at 19 prosent av 559 randomiserte kliniske studier, eller 104 studier, ble stanset. Av de 455 stansede studier, ble 30 prosent, eller 136 studier, ikke publisert, ifølge studien som ble publisert torsdag i Pediatrics. Mer enn 69 000 barn har forøvrig deltatt i disse studiene. (Specifically, the researchers found that 19 percent of 559 randomized clinical trials, or 104 studies, were discontinued. Of the 455 completed trials, 30 percent, or 136 studies, were not published, according to the study, which was published Thursday in Pediatrics. More than 69,000 children participated in those studies, by the way.)

Videre kom det frem at de kliniske studiene, som ble finansiert av industrien, hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å forbli upublisert to og tre år etter ferdigstillelse. De hadde også en lengre gjennomsnittlig tid for publisering sammenlignet med forsøk som ble sponset av akademia - 33 måneder versus 24 måneder. Legemiddelfirmaer var ansvarlige for to tredjedeler av alle forsøk og alle fullførte studier. (Moreover, the clinical trials that were funded by industry were more than twice as likely to remain unpublished two and three years after completion. They also had a longer mean time to publication compared with trials that were sponsored by academia — 33 months versus 24 months. Drug makers were responsible for two-thirds of all trials and all of the completed trials.)

I det siste tiåret har legemiddelindustrien blitt kritisert etter skandaler der ikke alle bivirkninger er blitt formidlet. Legemiddelfirmaer hevder at å avsløre visse opplysninger kan kompromittere forretningshemmeligheter eller pasientens personvern. Forbrukergrupper tar til motmæle og sier at slik informasjon blir holdt unna på bekostning av pasientene. Og sier at forskningsresultatene ikke kan bli duplisert uten tilgang på data. Selv enkelte investorer har presset på for større åpenhet. (…)(Over the past decade, the pharmaceutical industry has come under fire following scandals in which side effects were not fully disclosed. Drug makers argue that disclosing certain data may compromise trade secrets or patient privacy. Consumer groups counter that such information is kept out of reach at the expense of patients. And researchers say results cannot be duplicated without access to data. Even some investors have pushed for greater disclosure.)

(Anm: Study: pediatric clinical trials are failing to inform science. ccording to a recent study, while current legislation encourages clinical trials in children, many pediatric trials go unfinished or unpublished. The study , which was conducted by researchers at Boston Children's Hospital, found that in all, 19% of the 599 trials in the study were discontinued early, and 30% of completed trials remained unpublished in medical literature several years later. (outsourcing-pharma.com 10.8.2016).)

(Anm: Discontinuation and Nonpublication of Randomized Clinical Trials Conducted in Children. CONCLUSIONS: In this sample of pediatric RCTs, discontinuation and nonpublication were common, with thousands of children exposed to interventions that did not lead to informative or published findings. Trial funding source was an important determinant of these outcomes, with both academic and industry sponsors contributing to inefficiencies.Pediatrics. 2016 (August 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm:  Editorials. Richard Smith, chair of the board of trustees. Statutory regulation needed to expose and stop medical fraud. (…) Something is rotten in the state of British medicine and has been for a long time. Statutory regulation is needed. BMJ 2016;352:i293 (Published 02 February 2016).)

(Anm: Editor's Choice. Notes on three scandals. BMJ 2016;352:i674 (Published 04 February 2016).)

(Anm: Kan vi stole på Statistisk sentralbyrå? (…) Avlyste møte. En annen journalist som kan regne er Ole Asbjørn Ness i Finansavisen. Da han ba Christine Meyer om et såkalt profilintervju sa hun ja. Men da hun så spørsmålene mente hun de var «for saksorientert» og avlyste møtet samme dag. At direktøren for SSB avlyser et møte fordi journalisten er for saksorientert sier sitt. Meyer endte med å sende Ness et langt svar på epost, uten mulighet for oppfølging. (aftenposten.no 10.12.2015).)

(Anm: Av Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Forskningen er fri, Viestad. Min store bekymring er at folk flest er som Andreas Viestad: Tror at enkeltforskere uttaler seg «på vegne av» universitetet. I innlegget «Norge er en økologisinke» kommer Andreas Viestad med tusen gode grunner for å velge økologisk mat. (…) Dette må jeg innrømme at jeg måtte lese flere ganger. Hva er det egentlig han skriver? Har han glemt at forskningen er fri og uavhengig og at forskerne står fritt til å uttale seg på faglig grunnlag? Har han glemt den viktigste ingrediensen i akademisk debatt, den akademiske friheten? (dagbladet.no 7.7.2016).)

- Et stof, der i årevis er brugt i forsøg med musehjerner, giver utilsigtede bivirkninger, som kan have medført fejl i forskningsresultater, viser ny dansk forskning. Den positive del er, at opdagelsen på sigt måske kan føre til bedre medicin mod epilepsi. 

Danske hjerneforskere finder mulig fejl i publicerede museforsøg
videnskab.dk 1.8.2016
Et stof, der i årevis er brugt i forsøg med musehjerner, giver utilsigtede bivirkninger, som kan have medført fejl i forskningsresultater, viser ny dansk forskning. Den positive del er, at opdagelsen på sigt måske kan føre til bedre medicin mod epilepsi. 

I årevis har forskere sprøjtet et særligt stof ind i forsøgsmus for at undersøge, hvordan hjerneceller fungerer.

Nu viser dansk forskning, netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift Scientific Reports, at stoffet har utilsigtede bivirkninger. Det betyder, at en stor mængde publiceret hjerneforskning kan være behæftet med fejl.

»Vi snakker studier, som kan have forkerte konklusioner. Det er et problem, at man nu er nødt til at sætte spørgsmålstegn ved alle de studier, som har brugt stoffet,« siger en af forskerne bag det nye danske fund, Rune Rasmussen fra København Universitets Center for Basic and Translational Neuroscience. (...)

(Anm: Sulforhodamine 101, a widely used astrocyte marker, can induce cortical seizure-like activity at concentrations commonly used. Sci Rep. 2016 Jul 26;6:30433.)

(Anm: Flere årtiers hjerneforskning belastes af fejl i computersystem. Meget af det, vi tror, vi ved om hjernen, kan være forkert. For der er fejl i de softwaresystemer, hjerneforskere bruger til at analysere deres data, viser nye fund. (…) Populært har man talt om, at fMRI gav forskerne mulighed for at læse tanker. Nu viser en undersøgelse publiceret i det videnskabelige tidsskrift PNAS, at de computersystemer, forskerne bruger til at analysere fMRI-billeder af hjernen, laver alvorlige fejl. Det betyder, at der kan være forkerte konklusioner i tusindvis af psykologiske og neurovidenskabelige artikler, der i de senere år er publiceret. (videnskab.dk 5.8.2016).)

(Anm: Systemfejl sår tvivl om årtiers hjerneforskning. Der er fejl i de softwaresystemer, som hjerneforskere bruger til at analysere data, viser nye fund. (…) De såkaldte fMRI-skanninger er i de seneste årtier blevet brugt i over 40.000 studier, og en lang række opsigtsvækkende resultater er kommet ud af det, skriver Videnskab.dk. Professor: Dele af hjerneforskningen skal skrives om. (jyllands-posten.dk 5.8.2016).)

- Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk. (- De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller deres tidsperspektiv.)

Time for evidence based research policy. (Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk.)
Editorials. (Lederartikler)
BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016)
Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen (And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research)

Leger er kjent med oppreklamerte påstander fra legemiddelfirmaer og medisinske forskere. Det var en gang nye legemidler gjorde revolusjonerende ting - i dag er man tilgitt for å tenke oppreklamering, ikke på produksjonen av virkningsfulle legemidler, det er forretninger (business). De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller dets tidsperspektiv. (Doctors are familiar with overhyped claims from drugs companies and medical researchers. Once upon a time new drugs did do revolutionary things—today one might be forgiven for thinking the hype, not the making of powerful new drugs, is the business. The hype gets exceptionally uncritical coverage in media which should know better, and no obligation is felt to give a realistic appraisal of the likely impact on treatment or its timescale.)

Slike påstander genererer, snarere enn reflekterer, en mangelfull "offentlig forståelse av vitenskap." Men deres innflytelse og utbredelse forteller oss om noe mer alvorlig: en mangelfull forståelse i de høyere kretser av realitetene ved moderne innovasjon. (Such claims generate, rather than reflect, a deficient “public understanding of science.” But their impact and prevalence tells us of something more serious: a deficient elite understanding of the realities of modern innovation.)

For eksempel er nivået på diskusjoner innen enkelte områder av politikken like lav som den for forskningen. Politikk er mer oppreklamert enn bevisbasert. Faktisk kan noen til og med hevde at det skal være slik, at det er den eneste måten å generere entusiasme og penger fra en uvitende politisk klasse. Det er også områder innen politikken hvor uvitenhet om tidligere politikks suksess eller fiasko for florerer. (…) (For example, in few areas of policy is the level of discussion as low as that around research. Policy is not so much evidence based as hype based. Indeed some might even argue that it should be so—that it is the only way to generate enthusiasm and money from an ignorant political class. It is also an area of policy where ignorance of the success or failure of past policy is rife.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD.

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Coca-Cola Funds Scientists Who Shift Blame for Obesity Away From Bad Diets. Coca-Cola, the world’s largest producer of sugary beverages, is backing a new “science-based” solution to the obesity crisis: To maintain a healthy weight, get more exercise and worry less about cutting calories. (medpagetoday.com 9.8.2015).)

(Anm: Fedmestiftelse hadde tette bånd til Coca-Cola. (…) The Global Energy Balance Network opplyste mandag kveld på sine nettsider at gruppens «arbeid innstilles grunnet mangel på ressurser». (…) Tanken var at stiftelsen skulle legge mye vekt på effekten av trening og bagatellisere effekten av kaloritung mat og drikke, som for eksempel sukkerholdig brus. (aftenposten.no 2.12.2015).)

(Anm COCA-COLAS SLANKETIPS [Kosthold] Medier og vitenskapeligetidsskrifter skylder på fast-food og sukkerholdige drikker. Men det er ingen beviser for at det er årsaken (til fedmeepidemien). Slik åpner videoen som har fått kostholdseksperter kloden over til å fly i flint. Budskapet kommer nemlig fra en organisasjon som er finansiert av Coca-Cola, og gir inntrykk av at du kan bøtte på med alt godt hvis du bare husker på å trene samtidig. Men ifølge Helsedirektoratet er fett, sukker og stillesitting alle blant de største truslene mot folkehelsen. Jeg blir så forvirret! Er brus sunt eller ikke? Hvem skal jeg tro på? Coca-Cola eller Helsedirektoratet? (aftenposten.no 29.8.2015).)

(Anm: Læskedrikke øger risiko for type 2-diabetes – selvom du ikke er tyk. Et nyt studie viser, at et dagligt indtag af sukkerholdige drikkevarer øger din risiko for type 2-diabetes – uafhængigt af overvægt. Endnu en god grund til at genindføre sodavandsafgiften, mener Diabetesforeningen. (diabetes.dk 28.7.2015).

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Head To Head. Should we welcome food industry funding of public health research? Researchers should accept research grants from the food industry, write Paul Aveyard and Derek Yach, but Anna B Gilmore and Simon Capewell say that it biases science. BMJ 2016;353:i2161 (Published 20 April 2016).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Forskningsetikk og formidling | Hans Petter Graver, professor ved Det jurdiske fakultet, UiO. Forskere bør ikke utsettes for sensur med hensyn til sine ytringer. Diskusjon om forskning og forskningsresultater bør gå på sak, ikke på spørsmål om publisering. I Aftenposten har det de siste dagene pågått en debatt om etikk og forskningsformidling. Professor Bjørn Rishovd Rund kritiserer Vibeke Ottesen for å ha gått ut før disputasen med observasjoner fra sin doktoravhandling om barnedrap. Han påberoper seg et prinsipp om ikke å formidle forskning til publikum uten at det er «godkjent» av fagfolk på vedkommende område. (aftenposten.no 19.6.2016).)

(Anm: Bjørn Rishovd Rund professor, Universitetet i Oslo. Farlig forskningsformidling. Professor Hans Petter Graver går nok en gang i rette med helseforskere som mener det er uetisk å presentere forskningsresultater i mediene uten at resultatene er fagfellevurdert og publisert i et vitenskapelig tidsskrift. (…) Graver mener tydeligvis at ytringsfriheten tilsier at forskere må kunne offentliggjøre påstander som kan være skadelige eller misvisende. For å ta et eksempel fra mitt eget forskningsfelt: Synes Graver det er greit om jeg i mediene proklamerer at jeg har funnet årsaken til eller en kur for schizofreni, hvis ingen andre schizofreniforskere er enige i at jeg har belegg for det i mine forskningsdata? (aftenposten.no 6.7.2016).)

(Anm: Fedre i livskrise og med selvmordstanker står bak flest barnedrap. Nesten halvparten av dem som begår barnedrap i Norge, er fedre som tar sitt eget liv etterpå, viser en studie av barnedrap gjennom 20 år. Også steforeldre har høyere risiko for å drepe. (…) – Min forskning viser at det er et forutsigbart mønster rundt barnedrap i Norge. Det kan gjøre det mulig å forhindre slike drap, sier Vibeke Ottesen, kriminolog og drapsforsker ved CEES, Universitetet i Oslo. (aftenposten.no 8.6.2016).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. (- Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker.) (- Vi bør ha sosiologer, antropologer og psykologer som arbeider med helsepersonell og pasienter for å vurdere det virkelige liv bevis om hva som kunne gjøre NHS tryggere og om hva som ikke fungerer.)

Helsevesenet bruker ikke ny forskning
forskning.no 2.1.2016 (En artikkel fra Norges forskningsråd.)
Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter.

Behandling på sviktende faglig grunnlag og langsom implementering av kunnskap basert på nye forskningsresultater er et større problem enn unyttig forskning.

Det kom fram da Forskningsrådet nylig inviterte til seminar om klinisk forskning. (…)

– På enkelte områder tilbys pasienter behandling basert på utdatert eller mangelfull kunnskap, sier Tjomsland. (…)

Etterlyser en prioriteringsdebatt
(…) Tjomsland understreker at hovedpoenget er at helsevesenets tjenester kommer pasienten til gode og at pasientene blir behandlet på bakgrunn av kunnskap. (…)

– Tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap
Tjomsland mener det er et større problem i helsevesenet at ny forskning ikke blir tatt i bruk enn at det skulle finnes et og annet unyttig forskningsprosjekt.

– Forskningen er ofte nyttig, men det hjelper lite hvis den ikke blir tatt i bruk. Det vi mangler i norsk helsevesen nå er forskning på hvordan ny viten kan tas i bruk på en effektiv måte. Det tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap, sier Tjomsland.

Utfordringen er blant annet at mange aktører er involvert og det er et felles ansvar å ta i bruk ny kunnskap i helsevesenet.

– Helsedirektoratet har ansvar for å publisere retningslinjer, men det er ingen automatikk i at leger og annet helsepersonell endrer praksis når det kommer nye retningslinjer. Det er ingen enkle svar på hvordan ny kunnskap skal tas i bruk og vi vet lite om det, derfor er det et område det bør forskes mer på, sier Tjomsland. (…)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Forskere: Dere må publisere åpent! Steven Ray Wilson førsteamanuensis, Kjemisk Institutt, UiO og redaksjonsmedlem i Scientific Reports. Norsk forskning er stort sett utilgjengelig for folk flest. Det kan koste 500 kroner å lese en ti siders artikkel, selv om det handler om noe viktig for deg, som lærevansker eller sykdommen til et familiemedlem. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Merck ønsker at pengene returneres hvis universitetsforskning er feil.

Merck Wants Its Money Back if University Research Is Wrong.
technologyreview.com 27.4.2016
A drug company says economic sticks, not just carrots, are needed to fix the reproducibility crisis in science. If academic discoveries turn out to be wrong, one drug company wants its money back,

The problem of irreproducible research has been getting attention thanks partly to the efforts of a group of psychologists who have been redoing scores of classic experiments and have found most don’t mean much.

Wrong results are also a problem for translational research—the kind drug companies do when they try to turn biological discoveries into actual medicines. Since companies don’t want their cash draining down ratholes, they’re among the few organizations that have taken the trouble to doublecheck results. (…)

The results aren’t pretty. Back in 2012, the biotechnology company Amgen dropped a bomb on academic science when it said it found only six of 53 “landmark” cancer papers stood up to efforts to reproduce the results of promising new research. Other studies that drug companies say can’t be replicated include one that found a cancer drug might treat Alzheimer’s and another that showed a particular gene was linked to diabetes in mice. (…)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, so