Vil ha orden på forskerarkivene (uio.no 10.11.2006)

Både overselging av forskningsresultater og sammenblanding av informasjon og markedsføring, er problematisk. (aftenposten.no 14.4.2007)

Undersøkelse av nederlandske leger finner bevis for utbredt forskningsuredelighet (BMJ 2012;344:e2898 (20 April))

US survey shows extent of research misconduct Our findings suggest that US scientists engage in a range of behaviours extending far beyond falsification, fabrication and plagiarism. (BMJ 2005;330:1465)

Svake ringvirkninger av vestlig forskningssatsing (forskningsradet.no 15.6.2007)

Forskning og utvikling flyttes til utviklingsland (u-land) (forbes.com 25.9.2006)

Legemiddelforsøk ikke representative, ifølge forskere (medpagetoday.com 27.12.2011)

- Forskning om forskning kan forbedres

Forskning om forskning kan förbättras
ki.se 17.11.2006 (Karolinska Institutet)
De metoder som används för att utvärdera forskningens kvalitet kan bli mycket mer exakta och omfattande. Det visar en ny doktorsavhandling i ämnet bibliometri som idag lades fram vid Karolinska Institutet. "En vanlig fallgrop är att man bedömer den genomsnittliga kvaliteten på tidskrifter i stället för att granska varje enskild vetenskaplig artikel" säger forskaren Jonas Lundberg.

Bibliometri används för att beskriva och bedöma forskningens kvalitet, ge en bild av en forskargrupps eller ett universitets inflytande inom ett område. I takt med att forskningen blir mer internationell och konkurrensen mellan forskarna hårdnar ställs allt högre krav på de system som används för att bedöma forskningens kvalitet. (...)

Vidare publicerar många forskare sina artiklar i allmänvetenskapliga tidskrifter och inte i specialtidskrifterna, något som vanliga bibliometriska metoder inte tar hänsyn till.

- Vi vet till exempel att 70 procent av cancerforskningen publiceras i andra tidskrifter en specialtidskrifter om onkologi, säger Jonas Lundberg. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler.

(Anm: Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler. Prominent celecoxib researcher admits fabricating data in 21 articles. BMJ 2009;338:b966 (9 March).)

- Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige.

(Anm: Identifikasjon av bias resultatrapportering i randomiserte forsøk på PubMed: gjennomgåelse av publikasjoner og undersøkelse av forfattere. (Identifying outcome reporting bias in randomised trials on PubMed: review of publications and survey of authors. (…) Konklusjoner. Ufullstendig rapportering av resultater i publiserte artikler fra randomiserte forsøk er vanlig og er forbundet med statistisk ikke-signifikans. Den medisinske litteraturen representerer derfor en selektiv og partisk delmengde studieresultater, og forsøksprotokoller bør gjøres offentlig tilgjengelige. (...) (Conclusions Incomplete reporting of outcomes within published articles of randomised trials is common and is associated with statistical non-significance. The medical literature therefore represents a selective and biased subset of study outcomes, and trial protocols should be made publicly available.) BMJ 2005;330:753 (2 April).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted.

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen. (- Så langt har de skeptiske rett. Usikker og ubekreftet forskning er likevel ikke et argument for å tro på noe annet. Det er tvert imot et argument for bedre begrunnet kunnskap.)

(Anm: Ubrukelige kvalitetsmål i forskningen. Øyvind Østerud Professor i statsvitenskap, UiO. Når fortjener vitenskapen tillit? Norges forskningsråd fikk nylig gjennomført en studie av hvilken tillit befolkningen har til forskning, med blandet resultat. En viss skepsis er berettiget. Forskningen er foreløpig og prøvende, og det er feil å tro på forskning. Så langt har de skeptiske rett. Usikker og ubekreftet forskning er likevel ikke et argument for å tro på noe annet. Det er tvert imot et argument for bedre begrunnet kunnskap. (aftenposten.no 16.10.2017).)

- Forskare på Karolinska fälls för forskningsfusk. Artiklarna i bland annat the Lancet som Paolo Macchiarini och medförfattare skrivit baserades på forskningsfusk.

(Anm: Forskare på Karolinska fälls för forskningsfusk. Artiklarna i bland annat the Lancet som Paolo Macchiarini och medförfattare skrivit baserades på forskningsfusk. Det konstaterade Centrala etikprövningsnämnden, CEPN, som idag presenterade sitt yttrande. CEPN har haft i uppdrag att granska redligheten i sex artiklar publicerade i vetenskapliga tidskrifter, två av dem i the Lancet, efter skandalerna med kirurgen Paolo Macchiarini. Artiklarna är de viktigaste som publicerats som handlar om Paolo Macchiarinis forskning i Sverige och transplantationerna av luftstrupar på patienter. (lakemedelsvarlden.se 30.10.2017).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten.

(Anm: Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning. (…) Aftenposten og Forskningsrådet arrangerer debatt under åpningen av Forskningsdagene: Klikk her for å se informasjon om arrangementet. Utrolig viktig å ta dette alvorlig Mistilliten til forskningen får direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, til å reagere (…) – Men er norske forskere farget av egne meninger? – Nei, det vurderer jeg slik at de ikke er. Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren. – Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten. (…) Samset har forståelse for at noen tror forskere kan misbruke sin rolle, særlig når det er snakk om forskning som kan fremme kommersielle aktørers interesser. I tillegg tror Samset forskere kan virke arrogante på folk. (aftenposten.no 17.9.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Forskningsintegritet er blitt selvtilfreds og mangler åpenhet, hører parlamentsmedlemmer. Eksperter har fortalt parlamentsmedlemmer at forskning lider av selvtilfredshet, mangel på transparens (åpenhet), dårlige statistiske ferdigheter, og for mye vekt blir lagt på "spennende" forskning.

(Anm: Research integrity has become complacent and lacks transparency, MPs hear. Experts have told MPs that research is suffering from complacency, a lack of transparency, poor statistical skills, and too much weight being given to “exciting” research. The concerns were raised during an evidence session of the parliamentary science and technology committee’s inquiry into research integrity, held on 24 October. MPs asked witnesses for their opinion on the current state of research integrity, to which Ottoline Leyser, former chair of the steering group on the culture of scientific research at the Nuffield Council on Bioethics, said that a culture had developed “where people are rewarded for being right and being exciting.”BMJ 2017;359:j4945 (Published 25 October 2017).)

- Responsen på "kreftlegemiddelskandalen" må fullt ut involvere pasienter - et essay av Tessa Richards. (- Triggeren for flere artikler i BMJ om at godkjenningen av de fleste kreftlegemidler hos legemiddelkontrollene European Medicines Agency og US Food and Drug Administration var basert på "syltynne eller uprøvde surrogatutfall". Virkningen av disse legemidlene var i begrenset grad blitt studert over tid og synes sjelden å levere "klinisk meningsfull nytte".)

(Anm: The responses to the “cancer drugs scandal” must fully involve patients—an essay by Tessa Richards. After finding that most new cancer drugs appear to confer little clinical benefit, The BMJ’s Tessa Richards reflects on her cancer journey and argues that decision making in cancer must improve, to involve patients at every level. It sometimes feels as though the frequency of “healthcare scandals” is increasing. The veil is lifted, and the public gets disturbing new insight into healthcare’s harsher realities. The Mid Staffordshire scandal was a notable example1; the US opioid crisis a more recent one.2 Last month, what might be termed a “cancer drugs scandal” hit the headlines. The trigger was a package of articles in The BMJ laying bare that the approval of most cancer drugs by the European Medicines Agency and the US Food and Drug Administration in 2008-13 was based on “flimsy or untested surrogate outcomes.” To the limited extent that the impact of these drugs has been studied over time, they seldom appear to deliver “clinically meaningful benefit.”3 A Mail Online headline was blunt: “The costly cancer drugs that don’t help patients.”4 BMJ 2017;359:j4956 (Published 31 October 2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

– Forskere bør ikke løfte fram enkeltfunn. - Å vise fram løsrevne enkeltfunn kan også bidra til å bringe forskningen i vanry, advarer Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. (- Å få mer kritisk journalistikk og mer kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap som presenteres i massemedier og i sosiale medier, er en av våre viktigste målsetninger.)

(Anm: - Forskere bør ikke løfte fram enkeltfunn. - Å vise fram løsrevne enkeltfunn kan også bidra til å bringe forskningen i vanry, advarer Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen. Det er faktisk forskjell på vanlige folks meninger og forskerbasert kunnskap. Selv om journalister - og noen ganger forskerne - gjør sitt beste for å fragmentere virkeligheten, ifølge John-Arne Røttingen. (…) Noen færre – to av fem – mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter. Det skriver Universitetsavisa. Halvparten av panelet på 2000 respondenter er enige i at media og journalister bare presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter. - Alarmen bør gå, sa Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen i et intervju med Aftenposten. Men bør den egentlig det? (…) Sunn og usunn mistillit - Å få mer kritisk journalistikk og mer kritisk vurdering av forskningsbasert kunnskap som presenteres i massemedier og i sosiale medier, er en av våre viktigste målsetninger. Vi ønsker at man fra tidlig i utdanningsløpet av skal lære seg å forholde seg kildekritisk og kritisk til metode i allmennhet. Og det er klart at forskning er kritisk virksomhet, og ny forskning skal brynes både mot fagfeller og etter at den er publisert. Men så er poenget at publisert forskning er såpass grundig kvalitetssikret, at funnene den presenterer ikke må likestilles med det du kan kalle meninger eller ren synsing. Vi ønsker både tillit til forskningen og kritisk refleksjon både rundt forskning og annen kunnskap som presenteres. (pahoyden.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- 57 % av legemidlene som brukes mot kreft godkjent av EMA viser ingen nytteverdi (- Så, hvorfor klarte disse legemidlene å oppnå godkjenninger? (- Resultatene reiser viktige spørsmål om EMAs godkjenningsprosess.)

(Anm: 57% of cancer drugs uses approved by EMA show no benefit. A new study conducted by King’s College London and LSE has found that of 48 treatments approved between 2009 and 2013 for 68 different indications, but 39 of these uses were found to be ineffective at boosting quality of life or improving survival on initial application. The research then attempted to determine whether there were potential long-term benefits, beyond the short-term data supplied by the companies behind the drugs. In follow-up studies, after an average intervening period of five years, 49% still failed to show any significant quality or quantity of life benefit. So, why did these drugs manage to obtain approvals? Many of the approvals were based on surrogate endpoints, despite these not being a reliable indicator of potential improvements to patients receiving the drugs. Additionally, some treatments received conditional marketing authorisations with the expectation that the drug companies would return with confirmatory data from further trials. However, the study identified 10 drugs that were approved under the fast track system and had been on the market for four years without evidence that they provided an extension to life or improved its quality. (…) The findings raise major questions about the EMA’s approval process. In a number of cases, there is significant pressure on the agency and later on national regulatory bodies to approve cancer drugs due to desire to give patients options for treatment. It has led to patient support group campaigns to advocate the approval of certain drugs, even when national bodies find the drug not to be cost-effective. (pharmafile.com 5.10.2017).)

– Lederartikler. Kan legemidler mot kreft forbedre overlevelse eller livskvalitet? Ifølge vårt reguleringssystem som ligger med brukket rygg trenger du ikke å vite.

(Anm: Lederartikler. Kan legemidler mot kreft forbedre overlevelse eller livskvalitet? Ifølge vårt reguleringssystem som ligger med brukket rygg trenger du ikke å vite. Editorials. Do cancer drugs improve survival or quality of life? You don’t need to know, according to our broken regulatory system. You don’t need to know, according to our broken regulatory system. When in the lifecycle of a cancer drug should an improvement in survival or quality of life be demonstrated? Some people argue that these benefits should be clearly evident before marketing. Others, me included, believe that for some indications, including terminal cancers with few treatment options, a drug might receive provisional approval based on surrogate outcomes (such as tumour shrinkage or progression-free survival), with overall survival or quality of life assessed after market authorisation. Although there is no consensus, the one answer that seems absolutely unjustifiable is never. And yet, this is often what happens, according to two recent studies. The first found that between 2008 and 2012 the US Food and Drug Administration approved most uses of cancer drugs without evidence of survival or improved quality of life (67%, 36/54).1 Among the 36 such approvals, only five (14%) uses were shown later to improve survival compared with existing treatments or placebo after a median of 4.4 years on the market. The linked paper by Davis and colleagues (doi:10.1136/bmj.j4530) extends these findings.2 In their study of cancer drugs approved by the European Medicines Agency between 2009 and 2013, 57% (39/68) had no supporting evidence of better survival or quality of life when they entered the market. After a median of 5.9 years on the market, just six of these 39 (15%) agents had been shown to improve survival or quality of life. BMJ 2017;359:j4528 (Published 04 October).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

– Konklusjoner Denne systematiske evalueringen av onkologi-godkjenninger av EMA i 2009-13 viser at de fleste legemidler kom på markedet uten bevis på nytte mht. overlevelse eller livskvalitet. I løpet av minst 3,3 år etter markedstilgang var det fortsatt ikke noe bevis for at disse legemidlene enten forlenger eller forbedret livet for de fleste kreftindikasjoner. Når det var overlevelsesgevinst over eksisterende behandlingsalternativer eller placebo, var de ofte marginale.

(Anm: Availability of evidence of benefits on overall survival and quality of life of cancer drugs approved by European Medicines Agency: retrospective cohort study of drug approvals 2009-13. Abstract Objective To determine the availability of data on overall survival and quality of life benefits of cancer drugs approved in Europe. (…) Conclusions This systematic evaluation of oncology approvals by the EMA in 2009-13 shows that most drugs entered the market without evidence of benefit on survival or quality of life. At a minimum of 3.3 years after market entry, there was still no conclusive evidence that these drugs either extended or improved life for most cancer indications. When there were survival gains over existing treatment options or placebo, they were often marginal. BMJ 2017;359:j4530 (Published 04 October 2017).)

- Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil.

(Anm: Aftenposten skrev det er økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det er faktisk helt feil. FAKTISK: Basert på tall fra én undersøkelse gjennomført i 2017, fastslår Aftenposten at nordmenn har økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det finnes det ikke dekning for å påstå. (medier24.no 4.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger.

(Anm: Legemiddelforsker med opptil 10 tilbaketrekninger. (Drug researcher up to ten retractions. A pharmaceutical researcher has received his tenth retraction. The reason, once again: duplicating his previous work. Giuseppe Derosa, based at the University of Pavia in Italy, lost a 2011 paper this month after journal editors identified “substantial duplication of an earlier published paper.” According to the notice, the authors failed to cite the previous work and to disclose that the manuscript had been published or was under consideration elsewhere. (retractionwatch.com 30.5.2017).)

(Anm: OSU researcher under investigation corrects paper cited 500 times. An EMBO journal has issued a well-cited correction for a 2012 review co-authored by a cancer researcher under investigation. Carlo Croce, the last author on the review, has been beleaguered by misconduct accusations that have followed him for years (recently described in a lengthy article in the New York Times), and his university has recently re-opened an investigation into his work.  (retractionwatch.com 9.6.2017).)

(Anm: Weekend reads: A demand for a CRISPR paper retraction; a weak data-sharing policy; can we trust journals? The week at Retraction Watch featured a study suggesting that 2% of studies in eight medical journals contained suspect data, and the announcement of a retraction on a professor’s blog. Here’s what was happening elsewhere: (…) (retractionwatch.com 10.6.2017).)

- Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (...) - I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.

(Anm: Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. I mange år markedsførte GlaxoSmithKline og dets forgjenger, SmithKline Beecham, Seroxat (Paxil; paroxetine; paroksetin) som et antidepressiva som ville redusere risikoen for selvmord hos deprimerte pasienter. (- I mai 2006, etter ytterligere analyser av et bredere sett med data inkluderte Glaxo en advarsel i Seroxats (Paxils) innleggsseddel og skrev et brev til helsepersonell, som advarte om at hyppigheten av selvmordsatferd blant voksne i alle aldre med alvorlig depressiv lidelse var høyere blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo "- statistisk signifikant 6,7 ganger høyere.) (In May 2006, after further analyses of a broader set of data, Glaxo added a warning to Paxil’s label and wrote a letter to health care providers cautioning that among adults of all ages with major depressive disorder, “the frequency of suicidal behavior was higher in patients treated with paroxetine compared with placebo” — a statistically significant 6.7 times higher.”) (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Erik Platz, cand.psyk. (- Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt.) (- Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: "Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.")

(Anm: Erik Platz, cand.psyk. Odense Psykiatrien må nytænkes. Somatiske sygdomme kan måles, og målrettet behandling iværksættes. Med psykiatriske lidelser forholder det sig anderledes. Det kræver nytænkning. (…) Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt. (…) Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: »Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.« (…) »Da antidepressiva sandsynligvis ikke virker, hvorimod de giver mange skader, herunder dødsfald, personlighedsændringer, seksuelle forstyrrelser og afhængighed, skal vi ikke bruge dem overhovedet.« »Vi bør heller ikke bruge adhd-medicin. De kan ganske vist give kortvarig lindring, men er direkte skadelige, når de anvendes i længere tid, hvilket næsten altid er tilfældet.« »Antipsykotika dræber mange mennesker og ødelægger mange flere menneskers liv, og det er sandsynligt, at vi kunne bruge benzodiazepiner til de samme indikationer.« (jyllands-posten.dk 14.9.2017).)

Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. (- Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo.)

(Anm: Nordmann avslørte klimaskeptikernes feil. Fant feil i alle rapporter som betviler menneskeskapte klimaendringene. NEW YORK (Side3): Klimaskeptikere liker å vise til at forskningen på klimaendringene og menneskehetens påvirkning ikke er hundre prosent enstemmig. (…) En gruppe forskere har nemlig forsøkt å reprodusere resultatene til de 3 prosentene som motsier 97 prosent av forskningen – og de konkluderer med at disse 3 prosentene alle inneholder feil eller mangler. (…) Til sammen er det snakk om 38 studier som det siste tiåret har benektet menneskeskapt global oppvarming. Mange av disse studiene ignorerte enkelte elementer og fremhevet andre, viser gjennomgangen til sju forskere som forsøkte å gjenskape disse 38 studiene. To av disse forskerne er norske: Rasmus Benestad og Hans Olav Hygen. (…) Jeg fikk spørsmål fra én som lurte på om jeg kunne avkrefte en ny studie, og tenkte først at det var forferdelig mye arbeid, men så tenkte jeg at det kunne være interessant å se om det var likheter. Så gikk jeg igjennom flere, sammen med noen kolleger, og fant at det var mange forskjeller, men det som var felles, er at de hadde vært svært selektive, sier Benestad til Nettavisen. - Blant annet var det én studie som fjernet halvparten av dataene, de som ikke passet, og det går bare ikke an, forteller Benestad, som er seniorforsker ved Meteorologisk Institutt i Oslo. Han er påpasselig med å nevne at det finnes feil og mangler blant de 97 prosentene også. (side3.no 17.9.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: Regulatory data are hidden in plain sight. The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Nylig lansert AI-programvare skriver studier for deg - hva kan gå galt?

(Anm: Newly released AI software writes papers for you — what could go wrong? This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. This week, we received a press release that caught our attention: A company is releasing software it claims will write manuscripts using researchers’ data. The program, dubbed “Manuscript Writer,” uses artificial intelligence (AI) to generate papers, according to the company that created it, sciNote LLC. A spokesperson explained the software generates a first draft the scientist should revise, and won’t write the Discussion, “the most creative and original part of the scientific article.” But can it provide any coherent text? According the release from sciNote, Manuscript Writer (an add-on to the company’s Electronic Lab Notebook, or ELN): …has the ability to significantly simplify the process of preparing scientific manuscripts by using the technological advances in machine learning and artificial intelligence. Recognizing the importance of timely publication of scientific findings by the global scientific community, the add-on aims to significantly reduce the time taken to prepare initial content. By drawing upon data contained within the ELN and references that are accessible in open access journals, to provide a structured draft for the author to then edit and develop further. A spokesperson told us the company’s ELN is the first to generate scientific articles. What about avoiding the problems that sometimes befall paper mills, such as plagiarism? We asked someone with experience investigating paper mills, Charles Seife at New York University. Seife said he couldn’t speak from experience about Manuscript Writer, as he doesn’t have it on his computer, but it seems “dodgy:” (…) (retractionwatch.com 9.11.2017).)

- Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. (- Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten.)

(Anm: Vitenskap. Den skjulte sannheten om våre reseptbelagte legemidler. Mye av dataene fra kliniske forsøk holdes tilbake fra offentligheten, sier forsker og advokat Síle Lane. Denne manglende informasjonen koster penger, tid og til og med folks liv. (Science. The hidden truth about our prescription medications. Much of the data from clinical trials is withheld from the public, says scientist and advocate Síle Lane. This missing information is costing money, time and even people’s lives.) (ted.com 14.6.2017).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Medisinske tidsskrifter har et Fake News Problem. Med hjelp fra legemiddelfirmaer tjener Omics International millioner idet de lager uro i det vitenskapelige samfunnet med mangelfulle publikasjoner.

(Anm: Medical Journals Have a Fake News Problem. With help from drug companies, Omics International is making millions as it roils the scientific community with sketchy publications. (…) A Pfizer paper on the financial burden of chronic lower-back pain published in 2014 in Omics’s Journal of Pain & Relief suggests the pharmaceutical company may have had an interest in skipping the traditional journals’ review processes. Based on a survey of just 106 people it concluded that direct and indirect costs of severe back pain ranged from $11,800 to $25,051 per patient annually. Such figures could be used to justify a medication’s price to patients and their health plans. The New England Journal of Medicine, for example, will rarely publish cost studies, because they’re notoriously unreliable. “It’s very easy to just drive the results to a conclusion that you want,” says John Ioannidis, a professor of medicine, biomedical data science, and statistics at Stanford. The Pfizer paper was “not very transparent, so it’s hard to see if their calculations are accurate.” (bloomberg.com 29.8.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- AT UNDERSØGE LÆRING fokuserer med afsæt i empiriske undersøgelser på, hvordan man kan udforske læring og læreprocesser, og hvilke krav man bør stille til forskningsprocessen.

(Anm: At undersøge læring. Viden om læring og læreprocesser spiller i dag en central rolle i mange forskellige sammenhænge og danner baggrund for vurderinger og afgørelser med vidtrækkende betydning. Dette gælder ikke mindst inden for pædagogik og didaktik, udvikling af læringsressourcer, organisationsudvikling, arkitektur og design af uddannelsesinstitutioner, samt lovgivning og reformarbejde inden for uddannelse, undervisning og pædagogik. AT UNDERSØGE LÆRING fokuserer med afsæt i empiriske undersøgelser på, hvordan man kan udforske læring og læreprocesser, og hvilke krav man bør stille til forskningsprocessen. (samfundslitteratur.dk 1.8.2017).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

– Fant mistenkelige mønstre i medisinsk forskning. (– Det er veldig skremmende at vi kanskje behandler pasienter basert på falske funn, sier redaktør Andrew Klein til avisa The Guardian.)

Fant mistenkelige mønstre i medisinsk forskning
forskning.no 12.6.2017
Studier med usannsynlig statistikk kan være tegn på juks.

En britisk lege har sett nærmere på mer enn 5000 medisinske studier publisert i åtte vitenskapelige tidsskrifter, blant annet prestisjetunge Jama og New England Journal of Medicine.

90 av studiene hadde mistenkelig statistikk.

Dette er kliniske studier, altså forskning på mennesker. Konsekvensene av feil er dermed potensielt store. Det påpeker en av redaktørene for Anaesthesia, et av tidsskriftene som er undersøkt og som også har trykket den nye gjennomgangen.

– Det er veldig skremmende at vi kanskje behandler pasienter basert på falske funn, sier redaktør Andrew Klein til avisa The Guardian. (…)

(Anm: Dozens of recent clinical trials may contain wrong or falsified data, claims study. Fresh concerns over reliability of papers published in journals as suspicious statistical patterns prompt investigations into some of the identified trials. (theguardian.com 5.6.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Norsk humanistisk forskning er svært ujevn. Over en femårsperiode publiserte én av fire forskere ingenting som teller, ifølge en omfattende evaluering.

(Anm: Selvtilfreds, velfinansiert og mangler styring. Norsk humanistisk forskning er svært ujevn. Over en femårsperiode publiserte én av fire forskere ingenting som teller, ifølge en omfattende evaluering. «Hva gjør vi med enkeltpersoner eller miljøer som ikke leverer godt nok? Enten så må vi få det til å virke, eller så må vi kanskje avvikle.» Det uttalte statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet etter at en omfattende vurdering av den humanistiske forskningen i Norge var blitt presentert i juni. – I det lange løp er dette avveiningen som må tas. Det kan føles grusomt urettferdig for noen, for – gitt ressursgrunnlaget – så gjør de så godt de kan. Men sorry, det er ikke godt nok for landet, sa Haugstad videre. (morgenbladet.no 7.7.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- DN mener: Urovekkende at hver fjerde humanioraforsker ikke leverer.

(Anm: Leder. DN mener: Urovekkende at hver fjerde humanioraforsker ikke leverer. Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, synes det er overraskende at 26 prosent av humanioraforskerne ikke publiserer. (…) God grunnfinansiering samt overdreven selvtilfredshet («complacency»), er blant panelets forklaringer. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: 1 av 4 i humaniora har ingen publiseringspoeng. (…) Humaniora. 26 prosent av forskarane i norsk humaniora har ikkje eitt einaste publiseringspoeng. Sjølv om talet på publikasjonar har auka dei siste åra, meiner dei som har evaluert humanioraforskinga at det må bli publisert meir, særleg ved høgskulane. No er humanioraforskinga evaluert og for første gong på over 30 år er heile feltet sett under eitt. 2300 forskarar, 97 forskargrupper, 36 institusjonar er i løpet av dei siste to åra blitt evaluerte av 54 internasjonale fagekspertar i åtte ulike fagpanel. Ifølge nasjonal statistikk er det 3.100 vitskaplege tilsette i humaniora i universitets- og høgskolesektoren i Norge. Desse utfører til sammen 1.300 forskings- og utviklingsårsverk. Norge investerer årlig om lag 1,8 milliardar kroner i humanistisk forskning. (khrono.no 23.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet.

(Anm: Hvorfor begår forskere uredelighet? (Why do researchers commit misconduct?) (…) I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet. (In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias.) (retractionwatch.com 14.4.2017).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Regeringen: Skärp straffen för forskningsfusk. Strängare straff för fuskande forskare.

(Anm: Regeringen: Skärp straffen för forskningsfusk. Strängare straff för fuskande forskare. Det vill forskningsminister Helene Hellmark Knutsson (S) och ytterst regeringen se, skriver Svenska Dagbladet. (dagensmedicin.se 12.5.2017).)

- Kinesiske domstoler krever dødsstraff for forskere som jukser.

(Anm: Kinesiske domstoler krever dødsstraff for forskere som jukser. Chinese courts call for death penalty for researchers who commit fraud. A n eye for an eye, a tooth for a tooth — a life for a lab book? In the past few months, China has announced two new crackdowns on research misconduct — one of which could lead to executions for scientists who doctor their data. Scientists have been sounding alarms for years about the integrity of research in China. One recent survey estimated that 40 percent of biomedical papers1 by Chinese scholars were tainted by misconduct. Funding bodies there have in the past announced efforts to crack down on fraud, including clawing back money1 from scientists who cheat on their grants. (...) Chinese scholars, the country’s Ministry of Science and Technology proclaimed a “no tolerance” policy for research misconduct — although it’s not clear what that might look like. According to the Financial Times, the ministry said the mass retractions “seriously harmed the international reputation of our country’s scientific research and the dignity of Chinese scientists at large.” (statnews.com 23.6.2017).)

- Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? (- Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.)

(Anm: Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no. Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før. (…) Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok. (aftenposten.no 12.6.2017).)

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

- Farlige stoffer i omløb: Kemifirmaer gambler med dit helbred

Farlige stoffer i omløb: Kemifirmaer gambler med dit helbred
videnskab.dk 17.5.2017
Kemifirmaer skal selv dokumentere, at deres kemikalier ikke er sundheds- og miljøskadelige. Men i størstedelen af firmaernes registreringer af stoffer mangler der vigtig data, og derfor kan vi være udsat for farlige stoffer, uden at nogen ved det

I 10 år har det været de europæiske kemikalieproducenters eget ansvar at sikre, at de stoffer, de sender på markedet, ikke er sundheds- eller miljøskadelige, herunder hormonforstyrrende.

En ordning, der i høj grad beror på tillid, og nu viser det sig, at den tillid bliver misbrugt.   

Kemikaliefirmaerne i Europa er nemlig alt for dårlige til at oplyse myndighederne om mulige skadelige effekter, som deres stoffer kan påføre mennesker og miljø. Det kan betyde, at vi alle hver dag udsættes for hormonforstyrrende og farlige stoffer i vores daglige produkter. (…)

Sådan lyder det fra lektor Henrik Holbech, der sidder i det Europæiske Kemikalieagenturs (ECHAs) ekspertgruppe for hormonforstyrrende stoffer. Han fortæller til Videnskab.dk, at den information, som kemifirmaerne har pligt til at indsende til agenturet om de mulige skadevirkninger af deres kemikalier, i bedste fald er mangelfuld og i værste fald forkert. (…)

»En stopklods i at beskytte befolkningens sundhed«
I 2016 viste stikprøver, foretaget af ECHA, at hele 72 procent af firmaernes indberetninger manglede vigtig information om de pågældende stoffer.

Året før viste en anden screening, lavet af de tyske myndigheder, at ud af 1814 af de såkaldte datapakker indsendt til ECHA opfyldte kun én eneste myndighedernes krav. (…)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjøliv tar skade av våre medisiner. Medisinene vi tar, havner til slutt i havet hos alger og sjødyr. Medikamentene kan kanskje endre hele økosystemer, tror svensk forsker. Det er en kjent sak at medisinene vi mennesker bruker ikke nødvendigvis forsvinner når de har gjort jobben sin inni oss. (forskning.no 8.5.2014).)

– Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet.

(Anm: Tømmer 4000 tonn kloakk i fjordene. Hvert eneste år tømmer turistbåter opptil 4000 tonn kloakk og avføring i Nærøyfjorden. Svært mange av landets fjorder har det samme problemet. (tv2.no 29.7.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker.

(Anm: Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet. Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder. (…) SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen. (dagbladet.no 28.6.2013).)

(Anm: How do drugs affect the brain? - Sara Garofalo (ed.ted.com).)

(Anm: How does your body process medicine? - Céline Valéry (ed.ted.com).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Millionene som bygger sjømatnasjonen. Hundrevis av millioner fordeles uten anbud. (- Forskere håndplukkes, negative resultater blir forsøkt skjult og prosjekter går til forskere med aksjer i næringen.)

(Anm: Millionene som bygger sjømatnasjonen. Hundrevis av millioner fordeles uten anbud. Forskere håndplukkes, negative resultater blir forsøkt skjult og prosjekter går til forskere med aksjer i næringen. Det viser interne dokumenter fra det statlige forskningsfondet FHF. Er lakseoppdrett bra for miljøet? Det ville Geir Andreassen finne ut. I 2007 tok lederen for den største norske næringsorganisasjonen for sjømat, FHL, initiativ til et «miljøregnskap» for lakseoppdrett. Hvis resultatene ble positive, skrev han til Terje Flatøy i FHF – et forskningsfond underlagt Fiskeridepartementet – kunne de «utnyttes på en aktiv PR-messig måte». Siden Andreassen ikke var sikker, tok han imidlertid et forbehold. «Samtidig er det nok slik», skrev han, ifølge e-poster vi har fått innsyn i, «at et prosjekt bør være lukket inntil vi ser resultatene». (morgenbladet.no 9.11.2017).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver, men mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. I noen elver er fisker og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre.

(Anm: Forurensning. (…) Forurensning kan være utslipp av skadestoffer fra naturlige og menneskeskapte prosesser. Stoffene slippes ut i miljøet og bringes blant annet videre i næringskjeden ved opptak av mat. De synlige og estimerte skadevirkningene på menneske og miljø danner grunnlaget for bestemmelsen av grenseverdier for tiltak. (…) Forurensning av vann. Rundt en tredjedel av drikkevannet vårt kommer fra elver, men mange elver er forurenset med kloakk, industriavfall eller plantevernmidler vasket av fra jorda ved regnvann. I noen elver er fisker og de fleste planter blitt drept av giftige kjemikalier. Etter hvert som slik forurensning blir vasket ut i havet, spres den dødelige effekten videre. (no.wikipedia.org).)

(Anm: 530 millioner liter mexicansk kloakk rant inn i USA. Utslippet skjedde under reparasjonsarbeid på et kloakkrør 2. februar, men ble ikke stanset før torsdag denne uken, opplyser amerikanske myndigheter. (…) Gamle kloakkrør og dårlig infrastruktur i Tijuana i Mexico, og boliger uten tilgang til kloakknettverk, bidrar til problemet. (©NTB) (aftenposten.no 26.2.2017).)

- Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning.

(Anm: Forskere: Verden hungrer efter humanistisk forskning. Menneskers kultur har nu sat sig så store aftryk på planeten, at det fysiske klima ændrer sig. Vi mangler i den grad progressive, forskningsbaserede svar på, hvordan vi skal komme udfordringerne i møde,« siger David Budtz Pedersen, der er lektor og forskningsleder på Aalborg Universitets Institut for Kommunikation. (…) Stor befolkningsvækst får briterne til at æde af det åbne land. (…) Attenborough mener vi er planetens pest. (…) Det har fået geologer og humanister til at tale om, at vi er trådt ind i Antropocænen - en tidsalder, hvor menneskets kollektive aktiviteter for første gang i Jordens historie påvirker planetens udvikling mere end naturen. (videnskab.dk 3.1.2017).)

(Anm: Menneskeheten ble akkurat mye eldre. Dette er de eldste Homo sapiens-levningene som noen gang er funnet. Knoklene er mer enn hundre tusen år eldre enn de forrige knoklene forskerne trodde var de eldste. (…) Bare på fire forskjellige steder i Afrika har det blitt funnet Homo sapiens-beinrester som er 160 000 år eller eldre. Men nå har det blitt gjort et helt spesielt funn i Marokko. Deler av en Homo sapiens-hodeskalle har blitt datert til å være mellom 300 000 og 350 000 år gammel – mye eldre enn det tidligste vi vet om. Men hvor like oss var disse menneskene? Les også: Hva spiste vi før vi ble mennesker? (forskning.no 7.6.2017).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. (- Tiltak bør ledsages med løpende vurderinger og en feedback loop.)

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier at kvalitetsforbedring bør ha lik status med bevisbasert medisin. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet».

(Anm: En radikal retenking av helsevesenet - J&J pusher for «usykelighet». A radical re-thinking of healthcare – J&J’s push for ‘immorbidity’. Johnson & Johnson (J&J) believes it can revolutionise healthcare and the pharma business model by getting to the root of the problem: don’t just treat disease, prevent it and intercept it. (pharmaphorum.com 14.7.2017).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

– De forbannede lakseforskerne. (- I arbeidet med denne reportasjen har vi snakket med en rekke forskere som har berørt oppdrettsfeltet. De forteller om kolleger som har gitt opp, om press og brutale metoder. Her er tyve av dem. (– Vi bør ikke la mulige skadevirkninger oppstå fordi vi ikke tør å snakke om det – eller fordi man er redde for reduksjon av folks fiskekonsum.)

De forbannede lakseforskerne
morgenbladet.no 9.6.2017
Her er forskerne som har lagt seg ut med feil fiende: Sjømatnasjonen Norge.

Håpet er lyseblått. Oppdrett skal bli fremtiden for Norge etter oljen.

Fiskeriminister Per Sandberg tror på en femdobling mot år 2050. Ap-leder Jonas Gahr Støre taler visjonært om «havrommet». En «stor fremtidsnæring», sier statsminister Erna Solberg. (…)

– Jeg er ikke naiv, sier en forsker, – norsk sjømat er politikk. Å gå til pressen med kritiske funn kan skade karrieren. De får ikke forfremmelser, de baktales eller sliter med å få forskningsmidler.

I arbeidet med denne reportasjen har vi snakket med en rekke forskere som har berørt oppdrettsfeltet. De forteller om kolleger som har gitt opp, om press og brutale metoder. De hevder at den frie forskningen er truet. Her er tyve av dem. (…)

Flere og flere studier antyder at miljøgiftene har konsekvenser for folks helse gjennom hormonforstyrrende effekter og metabolske sykdommer. Øker diabetes 2-raten fra 10 prosent til 12 i befolkningen, har det stor betydning for folkehelsen og for norske helsebudsjetter. Disse spørsmålene må vi håndtere. Vi bør ikke la mulige skadevirkninger oppstå fordi vi ikke tør å snakke om det – eller fordi man er redde for reduksjon av folks fiskekonsum. (…)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Min uttalelse om at forskningen skal være næringsvennlig har på samme måte blitt forvridd.

(Anm: Per Sandberg er fiskeriminister. Fusk om fisk og forskning. Morgenbladet har satt søkelyset på forholdet mellom forskere og oppdrettsnæringa. Jeg har tilbudt journalisten å svare på spørsmål om forskning, i stedet velger avisa å trykke et gammelt sitat fra meg. Problemet er at sitatet er tatt ut av sin sammenheng og er gitt som en kommentar i en helt annen sak. (…) Min uttalelse om at forskningen skal være næringsvennlig har på samme måte blitt forvridd. (…)  Akkurat nå er vi helt avhengig av forskernes kunnskap og råd i utformingen av systemet som skal regulere veksten i oppdrettsnæringen på en bærekraftig måte. (morgenbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Odd Kristian Dahle. Informasjonsleiar for Fiskebåt – havflåtens organisasjon. Faktisk.no skal gi oss dei ekte og sanne nyheitene, der påstandar er sjekka og kontrollert opp mot faktiske opplysingar. Treng vi verkeleg ein eigen redaksjon til å gjere det? (…) For oss utanforståande er det noko som skurrar, når vi ikkje lenger kan vere sikre på at det er korrekte opplysingar vi får gjennom dei ordinære nyheitskanalane. (nrk.no 10.7.2017).)

(Anm: Per Sandberg, Fiskeriminister (Frp). Oppdrettsnæringa: Per Sandberg: Jeg har ikke blitt påvirket! Dagbladet antyder at noen få utvalgte kan påvirke politikere i det skjulte. Det å bli anklaget for korrupsjonslignende forhold er sterkt kost. Det gjør meg opprørt og forbannet. (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. (- E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven.)

(Anm: Skjulte e-poster: Per, du manipulerer. Som forventet skaper Dagbladets avsløringer om skjulte e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretær skarpe reaksjoner. Og som forventet gyver Per Sandberg løs på oss. Hva skal du som statsråd gjøre når en avis avslører hemmelig kontakt på privat e-postadresse til deg selv og din statssekretær? En marerittaktig situasjon, vil de fleste tenke. E-postene var ikke engang journalført, noe som er et brudd på arkivloven. Attpåtil kom de fra den mektige informasjonssjefen Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), og besto av angrep på forskningsmiljøer og - på toppen av det hele - med infosjefens uttrykkelige ønske om at kontakten ikke måtte kunne spores tilbake til oppdretterne. En slik skandale kan ta pusten fra selv de mest garvede politikere. Sukk og stønn i sommervarmen. (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Hemmelige e-poster til Per Sandberg havnet på avveie. Nå hevder den mektige lobbyisten at han fikk adressen av Sandberg selv. - Fikk Sandbergs private epostadresse etter et møte i Nærings- og fiskeridepartementet. (Dagbladet): Det var Per Sandberg (Frp) som selv ga sin private e-postadresse til lakselobbyisten Frode Reppe, ifølge sistnevnte. Frp-toppen avviser påstandene. I sommer kunne Dagbladet avsløre at den mektige lakselobbyisten Frode Reppe i NSL (Norske Sjømatsbedrifters Landsforening) i hemmelige e-poster ba om hjelp fra fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og hans statssekretær, Roy Angelvik. (dagbladet.no 2.9.2017).)

(Anm: Lakselobbyisten som sendte Sandberg privat e-post hevder fiskeriministeren selv ga ham adressen. Lakselobbyist Frode Reppe hevder at fiskeriminister Per Sandberg ga ham sin private e-postadresse. Samtidig risikerer lobbyisten sparken. (…) Nå skriver fagbladet Fiskeribladet at Reppe, som er fagsjef i lobbyorganisasjonen Norske sjømatbedrifters landsforening, hevder at det var Sandberg selv som ga ham sin private epostadresse. Frode Reppes advokat Geir Hegle bekrefter dette overfor VG. Sandberg benekter på sin side opplysningene. Bladet skriver at de har dokumentasjon som underbygger advokatens påstand. Les også: Sandberg i fiskestrid: – Skjerp deg. (vg.no 2.9.2017).)

(Anm: Hevder Per Sandberg ga ham sin private epostadresse. Frode Reppe risikerer å bli sagt opp for å ha sendt to eposter til Sandbergs private epost-konto, der de ikke ville bli loggført. Nå hevder han adressen kom fra Sanderg selv. (dn.no 3.9.2017).)

(Anm: Oppdrettskrigeren. Han sender hemmelige e-poster til fiskeriministeren og hevder forskningsinstitutter «kan kjøpes». Forskere føler seg sjikanert. Han kalles også «sannhetssøker». Møt Frode Reppe, Norges oppdrettslobbyist nummer én. (morgenbladet.no 25.8.2017).)

- Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Lukten av råtten laks. Oppdretterne har en politisk innflytelse de fleste andre næringer bare kan drømme om. Den norske oppdrettsnæringen tjener store penger og har mektig politisk innflytelse. Prisen på laks er rekordhøy, profitten vidunderlig og politikerne legger seg flate for at eventyret skal fortsette. Regjeringens politiske mål er en femdobling av dagens lakseproduksjon. (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Når Morgenbladet og Harvest manipulerer fakta om laks og forskning - og gjemmer vårt tilsvar som debattinnlegg.

(Anm: ODD MAGNE RØDSETH, styreleder i AquaGen. Når Morgenbladet og Harvest manipulerer fakta om laks og forskning - og gjemmer vårt tilsvar som debattinnlegg. DEBATT: - Det er synd at de velger useriøs journalistikk og en tendensiøs innfallsvinkel til det som kunne blitt en viktig debatt, skriver Odd Magne Rødseth. (…) Morgenbladets redaktør Anna B. Jenssen beklager at det ikke ble gitt samtidig imøtegåelse til undertegnede i forbindelse med reportasjen «Et forskermareritt». (…) Bakgrunnen er en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest, publisert 23. juni 2017, hvor de faktiske forhold manipuleres dithen at jeg har sendt en rekke trakasserende e-poster til forskeren Siri Vike på kveldstid. (medier24.no 4.7.2017).)

- Ny rapport: Lakselus dreper én av ti villaks. (- Dette er konklusjonen i den årlige rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) som publiseres onsdag morgen.)

(Anm: Ny rapport: Lakselus dreper én av ti villaks. Lakselus tar livet av en av ti villaks. Det betyr 50.000 færre villaks tilbake til elvene, viser ny rapport. Dette er konklusjonen i den årlige rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) som publiseres onsdag morgen. (…) Lite mat i sjøen. Rapporten peker også på at dødeligheten i havet i hele villaksens utbredelsesområde har økt gjennom mange år. – Dette er hovedårsaken til at antall laks som vandrer tilbake til elvene er så betydelig redusert. Men så kommer altså menneskeskapte forhold som lus og rømming på toppen, sier Forseth. (dn.no 28.6.2017).)

- Et forskermareritt. Historien om da Chiles oppdrettsindustri ble ruinert av et norsk virus – og hvordan stipendiat Siri Vike nesten ble knust som forsker da hun oppdaget det.

(Anm: Et forskermareritt. Historien om da Chiles oppdrettsindustri ble ruinert av et norsk virus – og hvordan stipendiat Siri Vike nesten ble knust som forsker da hun oppdaget det. Herdet: Siri Vike har sluttet å lese e-post om kvelden. Det var da de kom, e-postene fra Aquagens administrerende direktør Odd Magne Rødseth om forskningsjukset hun skulle være skyldig i. Siden sov hun ikke. (…) RETTSPROSESSEN. BERGEN 2009–2011. Våkenetter. I mars 2009 ble klagen fra Aquagen behandlet ved UiBs matematisk naturvitenskaplige fakultet. Fakultetsstyret frikjente forskerne. Da gikk Aquagen opp et nivå, til Redelighetsutvalget ved UiB. Der mente medlemmene at det på noen punkter var «påvist forhold som kunne gi grunn til kritikk, men ingen uredelighet». (…) Vike og Nylund er ikke de eneste forskerne som har lagt seg ut med sjømatnasjonen Norge - møt flere av dem i «De forbannede lakseforskerne». (morgenbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: «Game over» for luseforsker. – Jeg skal aldri mer ha noe å gjøre med oppdrettsindustrien, sier luseforsker Baard Johannessen. Nå slår han to selskaper konkurs og rømmer landet.Lakselusforskeren Baard Johannessen kjempet mot oppdrettsbransjen – og tapte. Nå flytter han for godt fra Tromøya utenfor Arendal (bildet) til Thailand. (dn.no 19.6.2017).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Har to milliarder å kjøpe nye selskaper for. (- Fire år på rad med rekordhøye laksepriser har gitt oppdrettsgründer Gustav Witzøe en stor formue, skriver Dagens Næringsliv.)

(Anm: Har to milliarder å kjøpe nye selskaper for. - Vi forventer å gjøre flere oppkjøp, sier daglig leder Helge Moen i Kverva. Fire år på rad med rekordhøye laksepriser har gitt oppdrettsgründer Gustav Witzøe en stor formue, skriver Dagens Næringsliv. Fra Frøya i havgapet utenfor Trondheim har Witzøe de siste årene mer enn doblet verdiene gjennom familiens investeringsselskap Kverva, som kontrollerer 53 prosent av oppdrettsselskapet Salmar, notert på Oslo Børs. Mandag hadde Salmar en markedsverdi på Oslo Børs på 23,6 milliarder kroner, noe som verdsetter familiens aksjepost til 12,6 milliarder. (hegnar.no 20.6.2017).)

(Anm: Forskere fant 1.000 lakselus på sjøørret. Det er mindre lakselus på oppdrettsfisken i år, men på Vestlandet er det så mye lus at villfisk dør, viser ny rapportering fra Mattilsynet og Havforskningsinstituttet. (…) De foreløpige resultatene viser at lusenivåene er så store at laksesmolt og sjøørret dør i Hordaland, Sogn og Fjordane og sørlige deler av Møre og Romsdal. (dn.no 14.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Fiskeri-Norge går så det suser - men Kari-Ann ble minstepensjonist etter 40 år på fiskebruk.

(Anm: Fiskeri-Norge går så det suser - men Kari-Ann ble minstepensjonist etter 40 år på fiskebruk. Samtidig som Kjell Inge Røkke solgte seg ut av norsk fiskeindustri med en fortjeneste på 1,6 milliarder kroner, ble Kari-Ann Magnessen ved Røkkes anlegg i Mehamn minstepensjonist etter over 40 år i fiskerinæringa. I den ny radioserie på P2 – «Kampen om kysten» – skal NRK sette fokus på norsk fiskeri- og havbruksnæring, som de siste årene har vært inne i en økonomisk gullalder. I laksenæringa er det børsfest med eventyrlig avkastning i milliardklassen på lakseaksjer. (nrk.no 23.6.2017).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (– Det er viktigere å beskytte sine egne forskere enn å beskytte vitenskapen, sier professor Fredrik Jutfelt ved NTNU om Uppsala universitets oppførsel i saken.)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: NTNU-forsker avslørte forskningsfusk. – Det er viktigere å beskytte sine egne forskere enn å beskytte vitenskapen, sier professor Fredrik Jutfelt ved NTNU om Uppsala universitets oppførsel i saken. Onsdag forrige uke trakk magasinet Science en studie som ble publisert hos dem i juni 2016, etter at Centrale etikprövingsnämnden (CEPN) i Sverige konkluderte med at forskningen som lå til grunn for artikkelen bar preg av «vitenskapelig urdedelighet». CEPN rettet skarp kritikk mot forskerne bak artikkelen, men også mot Uppsala universitet og det vitenskapelige tidsskriftet Science, skriver Universitetsavisa. Studien fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Den viste at fiskeyngel i Østersjøen foretrekker små plastpartikler, såkalte mikroplaster, fremfor vanlig føde. (pahoyden.no 12.5.2017).)

- International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) mener der er en etisk forpliktelse å ansvarlig dele data generert via intervensjonelle kliniske forsøk fordi forsøksdeltakerne er blitt utsatt for risiko / fare.

(Anm: Lederartikler. Deling av data fra kliniske studier. (Editorials. Data sharing statements for clinical trials. A requirement of the International Committee of Medical Journal Editors. The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) believes there is an ethical obligation to responsibly share data generated by interventional clinical trials because trial participants have put themselves at risk. In January 2016 we published a proposal aimed at helping to create an environment in which the sharing of deidentified individual participant data becomes the norm. In response to our request for feedback we received many comments from individuals and groups.1) BMJ 2017;357:j2372 (Published 05 June 2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin.

(Anm: Forskningen måste nå fler än de närmast sörjande. Behovet av faktabaserad kunskap är större än någonsin. Nu måste forskarna själva kliva fram bloggar Karin Meyer. Men det ansvaret kan inte enbart läggas på beslutsfattare, media och forskningsfinansiärer – även forskarsamhället måste ta steget ut och i större omfattning kommunicera runt sin forskning på ett sätt som är begripligt för fler än de närmast sörjande. (lakemedelsvarlden.se 1.6.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- VW-sjefen etterforskes etter utslippsjuks

VW-sjefen etterforskes etter utslippsjuks
e24.no 18.5.2017
Volkswagens toppsjef Matthias Müller og styreformann Hans Dieter Pötsch etterforskes for å ha tilbakeholdt opplysninger om selskapets utslippsjuks.

Både Pötsch, Müller og hans forgjenger Martin Winterkorn er satt under etterforskning, opplyste påtalemyndigheten i Stuttgart i Tyskland onsdag.

De tre mistenkes for ikke å ha delt informasjon om utslippsjukset med aksjonærene i selskapet Porsche Automobil Holding SE, som kontrollerer Volkswagen. Påtalemyndigheten mener ledelsen i selskapet ventet med å dele opplysninger om saken i 2015.

Etterforskningen av Müller har pågått siden februar. Volkswagen har tidligere innrømmet å ha installert programvare i dieselbiler som førte til at de fikk kunstig lave utslippstall i tester. Volkswagen har gått med på å betale 15 milliarder dollar i et forlik om saken i USA.

Biler solgt i en lang rekke andre land er også berørt av saken. (…)

(Anm: Sukkers negative virkning blev holdt skjult af industrien. (…) Dokumenterne afslører, at forskere fra Sugar Research Foundation (SRF), i dag kendt som the Sugar Association, i 1967 betalte forskere for at udfærdige et litteraturreview, der overså sukkers rolle i forbindelse med hjertesygdomme. (…) Og det foregår til dels stadig, fortæller en professor i fødevarer. (jyllands-posten.dk 16.9.2016).)

(Anm: Harms of outcome switching in reports of randomised trials: CONSORT perspective. The outcomes reported for trials often differ from those specified in the protocol. Douglas Altman, David Moher, and Kenneth Schulz call for journals to do more to ensure that authors follow guidelines. BMJ 2017;356:j396 (Published 14 February 2017).)

(Anm: Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister. Coca-Cola’s secret influence on medical and science journalists. A series of journalism conferences on obesity received covert funding from Coca-Cola. Paul Thacker investigates. Industry money was used to covertly influence journalists with the message that exercise is a bigger problem than sugar consumption in the obesity epidemic, documents obtained under freedom of information laws show. BMJ 2017;357:j1638  (Published 05 April 2017).)

- Fake Science kommer for fullt. (- Klimaforskere har lenge møtt mistillit, men forskningen møter økende skepsis også på andre felt, særlig relatert til innvandring og helse. Kritikken mot forskning er ofte ideologisk eller politisk fundert.) (- Hvordan kom vi dit at «pressen lyver» og «forskning er noe dritt»?)

Fake Science kommer for fullt
PETTER BAE BRANDTZÆG, Sintef - TORKEL BREKKE, Prio og Civita - LARS WENAAS, Ceres
vg.no 3.5.2017
Samfunnstilstanden vi nå er inne i beskrives som en «storm av mistillit» som er «kraftig og uforutsigbar» med en økende motstand mot det etablerte, skal vi tro Edelmans tillitsbarometer fra januar i år. Denne mistilliten rammer også forskningen.

Klimaforskere har lenge møtt mistillit, men forskningen møter økende skepsis også på andre felt, særlig relatert til innvandring og helse. Kritikken mot forskning er ofte ideologisk eller politisk fundert.

Fake science et er uttrykk for denne økende mistilliten til forskning. Fake science er alternativ forskning som ikke er bekreftet, kvalitetssikret eller etterprøvd av det profesjonelle forskermiljøet. Den falske forskningen publiseres i en alternativ underskog av falske forskningstidsskrifter som opponerer mot den etablerte forskningsverdenen av ideologiske grunner.

Denne utviklingen minner om den som skjer i medieverdenen, med en fremvekst av alternative medier og falske nyhetssider. Disse opponerer mot venstrevridde eller «løgnaktige» etablerte medier. Som alternative forskingstidsskrifter drives alternative medier som regel av amatører. Sistnevnte operer ofte uten et reelt redaktøransvar og ikke alle følger en «vær-varsom-plakat» eller tilsvarende.

Hvordan kom vi dit at «pressen lyver» og «forskning er noe dritt»?

Psykologen Jonathan Haidt ved New York University mener stormen av mistillit skyldes økende økonomisk ulikhet, men også fremveksten av sosiale medier som sprer alternative kilder og økende kritikk i stor skala, gjør det vanskeligere å opprettholde tillit til etablerte institusjonene, også de som driver med forskning. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Rapporteringsbias (rapporteringsskjevhet) av resultater i kliniske studier: hvorfor kontroll betyr noe. John Ioannidis og kollegaer forklarer hvordan kliniske forsøksresultater er mindre rotfaste enn vi tror og anbefaler åpenhet i det å dokumentere hvorfor de endrer seg. Outcome reporting bias in clinical trials: why monitoring matters. John Ioannidis and colleagues explain how clinical trial outcomes are less fixed than we think and advocate transparency in documenting why they change. BMJ 2017;356:j408 (Published 14 February 2017).)

- Å lose seg igjennom usikkerhet

Navigating uncertainty (Å lose seg igjennom usikkerhet)
Editor's Choice Redaktørens valg
BMJ 2017;357:j2524 (Published 25 May 2017)
Thought leaders, creative types, and scientists may embrace uncertainty as a route to creativity, discovery, and fulfilment. But uncertainty is often ignored, feared, and hushed up in clinical medicine. Our editorialist Steven Hatch invites clinicians to stop trafficking in certitude, with diagnoses and research results that sound triumphantly final (doi:10.1136/bmj.j2180). If we sound certain we participate in self delusion and encourage it among our patients. If uncertainty is embraced, its admission “forms the starting point for a more open conversation between patient and clinician,” he writes.

Thought leaders, creative types, and scientists may embrace uncertainty as a route to creativity, discovery, and fulfilment. But uncertainty is often ignored, feared, and hushed up in clinical medicine. Our editorialist Steven Hatch invites clinicians to stop trafficking in certitude, with diagnoses and research results that sound triumphantly final (doi:10.1136/bmj.j2180). If we sound certain we participate in self delusion and encourage it among our patients. If uncertainty is embraced, its admission “forms the starting point for a more open conversation between patient and clinician,” he writes.

But uncertainty may not feel creative and liberating in day to day practice, and it can be a driver of excess and harm such as antibiotic prescribing for minor or viral infections. A quest to reduce uncertainty and improve outcomes for patients has a place at the heart of clinical research. In an editorial Anna Mae Scott and Chris Del Mar explain how doctors’ uncertainty about acute lower respiratory tract infection can lead them to overprescribe antibiotics for fear of serious infection (doi:10.1136/bmj.j2398). (…)

The philosopher Bertrand Russell said that “when one admits that nothing is certain one must, I think, also add that some things are more nearly certain than others.” Doctors need to be able to discuss degrees of certainty, including numbers, with their patients. Gerd Gigerenzer and Kai Kolpatzik report on the success of a German health insurer’s use of a fact box developed by the US clinician researchers Lisa Schwartz and Steve Woloshin to present benefits and harms of drugs to patients (doi:10.1136/bmj.j2460). Information that is easy to read, visualise, and share may also benefit doctors seeking to understand the mass of numbers produced by research. At The BMJ we are working on a project with Schwartz and Woloshin to adapt fact boxes to appear in our education articles. With a similar aim, our Rapid Recommendations project (www.bmj.com/rapid-recommendations) aims to visualise absolute numbers that support clinical practice recommendations, based on systematic reviews and meta-analyses.

Finally, from facts to rhetoric. Those who are uncertain how to vote in the UK general election next month could read the feature by journalist Matthew Limb (doi:10.1136/bmj.j2467). He outlines how much funding the Conservatives, Labour, and the Liberal Democrats have pledged to health and social care. How certain these numbers are remains to be discovered. (…)

- Trenger tillitsforskning.

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Four in 10 biomedical papers out of China are tainted by misconduct, says new survey. Chinese biomedical researchers estimate that 40% of research in their country has been affected in some way by misconduct, according to a new survey. (retractionwatch.com 18.5.2017).)

(Anm: Doctors in Denial («Legers fornektelse») (…) Big Pharma spiller en rolle i alle aspekter av legegjerningen. Disse gigantiske, rike multinasjonale selskaper har innflytelse på hvordan medisinske studenter utdannes og mottar informasjon, hvordan forskningen blir utført på sykehus og universiteter, hva som blir publisert i ledende medisinske tidsskrifter, hvilke legemidler som godkjennes, og hva pasientene forventer når de oppsøker sine respektive legekontorer. Men nesten alle leger fornekter den innflytelsen og kontrollen som legemiddelfirmaene utøver. Dr. Lexchin oppfordrer den medisinske profesjonen til å gjøre de endringene som er nødvendige for å prioritere, beskytte og fremme pasientenes helse og samfunnsnytten, snarere enn å tillate at Big Pharma kan dominere helsevesenet mens de håver inn milliarder i fortjeneste fra innbyggerne og regjeringene. (Doctors in Denial examines the relationship between the Canadian medical profession and the pharmaceutical industry, and explains how doctors have become dependents of the drug companies instead of champions of patients' health. Big Pharma plays a role in every aspect of doctors' work. These giant, wealthy multinationals influence how medical students are trained and receive information, how research is done in hospitals and universities, what is published in leading medical journals, what drugs are approved, and what patients expect when they go into their doctors' offices. But almost all doctors deny the influence and control the drug companies exert. In this book Dr. Lexchin urges the medical profession to make the changes needed to give priority to protecting and promoting patients' health and benefitting society, rather than enabling Big Pharma to dominate health care while raking in billions in profits from citizens and governments.) (lorimer.ca 1.5.2017).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Til tross for den gjengse oppfatningen om at depresjon fører til mer død viste minst 95 % av de studiene som forskerne undersøkte seg å være av utilstrekkelig kvalitet. (- Mange symptomer på depresjon som søvnløshet og utmattelse deles med ulike fysiske tilstander eller kan oppstå som bivirkninger av legemidler som brukes til å behandle eksisterende lidelser.)

Researchers reassess supposed link between depression and all-cause mortality (Forskere revurderer antatt link mellom depresjon og alle-årsaker til dødelighet)
news-medical.net 16.5.2017
Since the 1980s, numerous studies have appeared which suggest a high risk of mortality among people suffering from depression. This has generally been taken as evidence that depression directly causes death. As part of their study, researchers Beyon Miloyan and Eiko Fried re-evaluated this supposed link by reassessing 293 studies derived from 15 systematic reviews. The studies in question comprised over 3.6 million participants and 400,000 deaths.

Despite the widespread suggestion that depression leads to more death, at least 95% of the studies the researchers investigated were found to be of insufficient quality. Using quantitative and qualitative methods, the researchers identified a pronounced publication bias. Specifically, studies that identified the largest associations between depression and mortality featured small samples, a low number of deaths, and short follow-up periods. Moreover, the researchers discovered that only about 5% of the 293 studies adjusted their statistical models for other mental health conditions like anxiety or substance use problems, which are very common among depressed patients: comorbidity rates exceed 50%.

The researchers also found that two-thirds of the studies comprised respondents who were pre-selected on the basis of medical conditions. Many symptoms of depression like insomnia and fatigue are shared with various physical conditions or may arise as side effects of medications used to treat existing disorders. This, say Miloyan and Fried, could lead to the conclusion that depression is the cause of death, even though death may be better attributed to preexisting illnesses. To eliminate this confound, one solution is to properly control for comorbid psychological and physiological conditions, another to specifically study depressed patients without pre-existing physical illnesses. (…)

(Anm: Depresjon ikke så dødelig som tidligere antatt. Depression not as big a killer as previously thought. New analysis throws doubt on link between depression and all-cause mortality. The paper, authored by a research team from The Johns Hopkins University, Federation University Australia and the University of Amsterdam (UvA), involved the largest ever analysis on the topic and is published in the latest edition of World Psychiatry. (uva.nl 16.5.2017).)

(Anm: Sterke bånd mellom industri og forskere. Det er sammenheng mellom en positiv legemiddeleffekt i en studie og interessekonflikter hos forfatterne. Dette viser en studie av 195 randomiserte legemiddelstudier publisert i 2013. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:614 (2.5.2017).)

(Anm: Public health journal’s editorial board tells publisher they have “grave concerns” over new editor. First, an occupational health journal appointed a new editor with industry ties without consulting the editorial board. Then, with no explanation, it withdrew a paper by the previous editor that was critical of corporate-sponsored research — again, without consulting the editorial board. At that point, they’d had enough. (retractionwatch.com 27.4.2017).)

(Anm: Simen Gaure, forsker ved Frischsenteret. Hvorfor tror ikke alle på forskning? Et tilbakevendende problem for alle som skriver om forskning, er at ikke alle lesere tror på forskningen. Istedenfor å tro på forskning holder man seg med forskjellige andre forestillinger. Det kan være livsfarlige forestillinger om at vaksiner er farligere enn sykdommene de vaksinerer mot, slik at man lar være å vaksinere barn mot farlige sykdommer. Det kan være troen på at genmodifisert mat er farlig, så man vil gjerne nekte andre å spise den, slik at de heller får for lite mat. Det kan være mindre akutte overbevisninger, slik som at atomkraft er farligere enn fremtidige klimaendringer, som man kanskje heller ikke tror på. Så er det heller ikke slik at det er uutdannede folk som går rundt og tror på all verdens, men like gjerne godt utdannede. (aftenposten.no 1.5.2017).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Trist rekord. Springer forlag har nylig trukket tilbake hele 107 vitenskapelige artikler fra ett av sine høyt rangerte tidsskrifter. Grunnen er omfattende juks med fagfellevurderingen. (…) Det er ikke første gang. Samme tidsskrift trakk tilbake flere artikler både i 2015 og 2016 av lignende grunn, og topper nå listen over tidsskrifter med flest tilbaketrekkinger. Det er ingen grunn til å hovere. De fleste vitenskapelige tidsskrifter har vært utsatt for juks – også vårt eget. Slikt har ført til skjerpede redaksjonelle rutiner over hele verden. Det gir daglig merarbeid for både redaksjoner og seriøse forfattere. Men juksemakerne ligger ofte et lite hestehode foran – her som overalt ellers i samfunnet. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:585 (2.5.2017).)

(Anm: Sterke bånd mellom industri og forskere. Det er sammenheng mellom en positiv legemiddeleffekt i en studie og interessekonflikter hos forfatterne. Dette viser en studie av 195 randomiserte legemiddelstudier publisert i 2013. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:614 (2.5.2017).)

- Forstår du ikke forskningsartikler? Da er du ikke den eneste. (- Når forskningsformidling blir ren reklame som går utover sårbare mennesker.)

Forstår du ikke forskningsartikler? Da er du ikke den eneste.
aftenposten.no 23.4.2017
Årsaken til at forskningsartiklene er blitt vanskeligere å lese skyldes økt bruk av teknisk sjargong, mener forskerne.

Forskningsartikler var lettere å forstå for hundre år siden enn i dag, viser ny studie. – Et demokratisk problem hvis samfunnet ikke forstår vitenskapen, mener Nina Kristiansen.

Forskningsformidling er i vinden, og svenske forskere ved det Karolinska institutet i Stockholm kan nå vise en årsak til hvorfor. De har gjennomgått 700.000 engelskspråklige forskningsartikler i biomedisin fra 1881 og frem til 2015 og funnet at nyere forskningsartikler er vanskeligere å lese og forstå enn for hundre år siden.

Dette er et av de ekstreme eksemplene forskerne drar frem:

«Here we show that in mice DND1 binds a UU (A/U) trinucleotide motif predominantly in the 3' untranslated regions of mRNA, and destabilizes target mRNAs through direct recruitment of the CCR4-NOT deadenylase complex.»

Artiklenes reduserte formidlingsevne skyldes, ifølge forskerne, økt bruk av teknisk sjargong og ord med mange stavelser som ikke har en teknisk mening. Eksempler er «robust», «signifikant», og «underliggende».

Les også: Når forskningsformidling blir ren reklame som går utover sårbare mennesker. (…)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

- Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Bovim har gitt oss en stor oppgave
Ingrid Schjølberg, direktør for NTNU Havromsvitenskap og teknologi
adressa.no 2.2.2017
Aldri har det vært vanskeligere å skille løgn fra fakta, og det i en tid da det omvendte burde være tilfelle. Svaret er: Kunnskap for en bedre verden.

Peer du lyver.
- Nei, jeg gjør ei!

- Nå, så bann på, det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi; du tør ei! Alt i hop er tøv og tant!

Gunnar Bovim ber i Adressa torsdag 26. januar, NTNU-ansatte engasjere seg for å gjøre samfunnsdebatten faktabasert. Han vil gå til kamp mot falske nyheter. Jeg er enig, nå trengs vi forskere som aldri før. Sverdslagene om sannheten skal vinnes med fakta og gode verktøy for å underbygge og fremme dem. (…)

(Anm: Facebook tar grep for å begrense spredningen av falske nyheter i USA. (…) Alternative medier blir definert som de medievirksomhetene som havner på utsiden av de sentrale virksomheter innenfor kommunikasjon, og Brandtzæg nevner Document.no og Frieord.no som typiske norske eksempler, samtidig er det mange enkeltaktører på Facebook som bidrar til å spre falske nyheter blant norske brukere. (…) Når Facebook skal flagge nyheter blir faktasjekken utført av blant annet Politifact og Snopes. Forsøket har møtt motbør fra konservative medier i USA, og kritikere mener at initiativet kan ligne på sensur. – Dette er ikke sensur. Vi ønsker bare å merke de artiklene som er oppdiktet, sa redaktør i Politifact i et intervju med CNN. Det å ta i bruk faktasjekkere som Snopes og Politifact skaper ikke nødvendigvis større troverdighet, forteller Brandtzæg. (medier24.no 24.1.2017).)

(Anm: Tidligere Skup-vinner mener bransjen har tatt for lett på falske nyheter. Kristoffer Egeberg mener vi bare ser toppen av isfjellet. I kveld arrangerer OJ debatt om falske nyheter og lanserer boken om Journalistens første 100 år. Se debatten i opptak her. (journalisten.no 26.1.2017).)

(Anm: Facebook skrur på innstillingene for hva som er «populært». Facebook oppdaterer sin «populært»-funksjon etter å ha fått kritikk for spredningen av falske nyhetssaker. Funksjonen, som kalles «trending topics» på den engelske Facebook-versjonen, viser lenker til emner som er populære på det sosiale nettverket. (…) – Vi ønsker emner som reflekterer ekte verdensbegivenheter som blir dekket av flere kilder, sier selskapets visepresident for produkthåndtering, Will Cathcart. Facebook kommer også til å slutte å tilpasse populært-listene etter hver enkelt brukers personlige interesser. I stedet vil alle som bor i samme område se den samme listen. (journalisten.no 26.1.2017).)

- Publikasjonsskjevhet: er et søk i PubMed nok?

Editorial Grey matters; on the importance of publication bias in systematic reviews
British Journal of Sports Medicine 2017;51(6) (March 2017)
Introduction
‘How can I treat my patient best?’ is a question clinicians ask themselves on a daily basis. For clinical inquiries, systematic reviews (SRs) deliver the highest level of evidence in medical sciences.1 They can cover a variety of domains, including treatment and diagnostics. Presenting a full overview of the literature and delivering an unbiased estimate of effect are key aims of SRs. In this editorial, we explore publication bias, one of the potential sources of bias in SRs.

Publication bias: is a PubMed search enough?
Authors of SRs usually search multiple databases to find relevant publications. However, is all the available evidence identified with this approach? Publication bias is one threat to delivering an unbiased effect estimate.2 ,3 Publication bias is a phenomenon where journals are more likely to publish positive results, as these articles yield more citations. Non-significant publications are more prone to be rejected and remain unpublished.4 Unpublished resources are known as ‘grey literature’. (…)

How can we best deal with publication bias?
To control for publication bias is important, knowing that it is unlikely that publication bias can ever be fully addressed (we do not know about the studies that are shelved and hidden; the file draw phenomenon). There are multiple ways to control for publication bias: (1) trials need to be registered before study initiation, (2) funnel plots should be used to visually assess the presence of publication bias and (3) multiple grey literature sources should be searched with a sensitive search strategy. In most countries, clinical trials must be listed in trial registers. Furthermore, studies are often presented at conferences before they are published, allowing them to be identified. There are several resources for grey literature in sports medicine: (…)

(Anm: Lederartikler. Båndene som binder. Forfatternes økonomiske bånd kan være en kilde til skjevhet i studieforsøk og må gjøres kjent i sin helhet. (Editorials. The ties that bind. Authors’ financial ties may be a source of bias in trials and must be disclosed in full.) BMJ 2017;356:j176 (Published 17 January 2017).)

(Anm: Fortsatt for lite åpenhet blant forfattere av retningslinjer og andre. Still too little transparency among guideline writers and others. A series of studies published in JAMA Internal Medicine have concluded that there needs to be much greater transparency about conflicts of interest among clinicians, patient advocacy organizations, and professional groups. One study found that the level of commercial conflicts of interest among guideline committees remains a problem.1 BMJ 2017;356:j276 (Published 17 January 2017).)

(Anm: Forskningens negative resultater glemmes og forringer fakta. Fokusset på fantastiske fund inden for videnskaben overskygger de negative resultater. Det kan betyde, at meget senere forskning er forkert, fordi det baserer sig på et forkert videngrundlag. (jyllands-posten.dk 7.1.2017).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Offentlig støtte til forskning og utvikling. De spesialiserer seg på å søke om offentlige forskningsmidler. Beholder 20 prosent selv. Unødvendig, mener Innovasjon Norge. Hvert år deles det ut flere milliarder kroner til støtte for forskning og utvikling i Norge. Men det kan være ressurskrevende for både små og store bedrifter å utforme søknadene som utløser forskningspengene. (...) Ifølge Esacon har de over 900 kunder. De vil ikke si konkret hvor mange søknader de har sendt inn, men peker på at det er minst én per kunde. – Vi får også godkjent nærmere 90 prosent av alle søknadene vi sender inn. Dette er også en god funksjon vi har: Vi er gode på å identifisere de prosjektene vi tror kan utløse midler.  (digi.no 18.1.2017).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (- Nyt dansk studie viser problemet.) (- For få negative resultater leder til falske konklusioner.) (- Manglende negative resultater har kostet liv.) (- Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta.)

Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes
videnskab.dk 5.1.2017
Forskningsverdenens fokus på fantastiske fund efterlader de mindre spektakulære resultater i mørket, hvilket potentielt kan betyde, at en betragtelig del af forskningen er forkert - og i nogle tilfælde måske ligefrem farlig.

Det samme gælder den globale, videnskabelige videnssamling som helhed - for at kunne stole på, at videnskaben giver os et retvisende billede af sandheden, er man nødt til at medregne alle videnskabelige resultater. Også når resultaterne viser noget andet, end man regnede med.

Men det bliver ikke gjort.
Sådan lyder det fra flere bekymrede forskere, Videnskab.dk har talt med, som fremhæver, at der derfor kan være en stor del af forskningen, som i dag ikke er korrekt.

Det er et problem, der lægger sig i slipstrømmen på krisen i grundforskningen, som i de seneste uger har været beskrevet på Videnskab.dk, nemlig problemer med publiceringspres og manglende reproduktion af resultater.

Nyt dansk studie viser problemet
»Det er et stort problem, og vi er nødt til at publicere flere negative resultater,« konstaterer Silas Boye Nissen, der er ph.d.-studerende i biofysik på Niels Bohr Instituttet, og som for nylig har udgivet en videnskabelig artikel, der analyserer konsekvensen af den manglende udgivelse af negative resultater i videnskaben.

Sammen med amerikanske kolleger har han lavet en computersimulering, der ved hjælp af en matematisk model kan udregne sandsynligheden for, at en videnskabelig teori, der i virkeligheden er falsk, ender med at blive opfattet som sand af det videnskabelige samfund.

Den sandsynlighed stiger væsentligt i takt med, at der publiceres færre negative resultater, fortæller han.

»Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta,« siger han.

Det tal kan dog være endnu højere i nogle sammenhænge, fortæller Silas Boye Nissen.

»Tallet vil variere, afhængigt af parametre som forskningsområde, herunder hvor mange af de positive resultater der rent faktisk er falske, og derfor kan der i nogle felter være tale om et minimum af publicerede negative resultater på op til 40 procent.«

For få negative resultater leder til falske konklusioner
Alt under den kritiske grænse for udgivne negative resultater kan lede til, at både forskere og borgere, der følger med i videnskaben, før eller siden kan få det indtryk, at noget er sandt, selvom der måske er masser af studier, der viser det modsatte, forklarer Silas Boye Nissen.

Og den grænse overholdes ikke lige nu.

»En amerikansk undersøgelse af studier på ny medicin viser blandt andet, at der kun er omkring 10 procent chance for at få publiceret et negativt resultat, mens næsten alle positive resultater kommer ud,« siger Silas Boye Nissen. 

Han henviser desuden til et studie, der viser, at andelen af positive resultater i videnskabelige tidsskrifter i årene 1990 til 2007 steg med 22 procent.

Løsningen er imidlertid ikke at publicere samtlige negative resultater, tilføjer han. Der er blot brug for flere. 

»Sandsynligheden for, at en falsk hypotese ender med at blive betragtet som sand, er ifølge vores model nul, ligegyldigt om vi publicerer 70 procent eller 100 procent af de negative resultater - 10 procent er bare helt sikkert for lidt,« siger han. 

»Manglende negative resultater har kostet liv«
Favoriseringen af positive resultater kan ifølge Silas Boye Nissen skabe et skævt billede af sandheden, hvor forskere, industri og samfund forledes til at tro, at for eksempel ny medicin virker, selvom den måske slet ikke gør.

»Et godt eksempel på det var, da et nyt antidepressivt middel blev testet i USA med 14 kliniske studier. Syv af dem gav positive resultater, hvoraf alle blev publiceret. Resten af studierne gav negative resultater, altså ingen effekt, men her blev kun to publiceret,« fortæller han og henviser til et metastudie fra 2008, bragt i The New England Journal of Medicine.

Den skæve opmærksomhed på resultaterne kan potentielt få alvorlige følger, som man også kunne læse i debatindlægget ‘Giv plads til negative forskningsresultater’ på Videnskab.dk i juli 2016.

Her skrev ph.d. og forskningsbibliotekar Thea Marie Drachen sammen med overbibliotekar Bertil Dorch, begge fra Syddansk Universitet, følgende:

»Vi spilder tid og penge, når forskere gentager forsøg, fordi der ikke er tilgængelig information om, at andre forskere for eksempel allerede har testet et potentielt lægemiddel og fundet, at stoffet ingen effekt havde, eller værre; at det havde en uønsket effekt. Den slags unødvendige gentagelser af forsøg koster tid, penge, forsøgsdyrs liv og har beviseligt også kostet menneskeliv.«

Forskningsverdenen kalder på negative resultater
Faktisk er problemet noget, der jævnligt er oppe at vende i forskningsverdenen. Særligt i det seneste årti har diskussionen taget fart. Især efter artiklen ‘Why Most Published Research Findings Are False’ blev publiceret i 2005 i det videnskabelige tidsskrift PLoS Medicine.

På den internationale kræftkonference, ESMO, der blev afholdt i København i efteråret 2016, fremhævede flere af deltagerne i en paneldebat om kommunikation af resultater inden for kræftforskning, at de negative resultater er vigtige:

»Inden for kræftforskningen - og sundhedsforskning generelt - bør vi publicere og fremlægge al data, også, og måske især, den negative, så vi kan undgå at bruge tid og penge på behandlingsformer, der allerede er afvist,« sagde Evandro de Azambuja, ph.d. i onkologi fra Belgien og medlem af ESMO Press and Media Affairs Committee.

I en lederartikel fra 2014, bragt i National Center for Biotechnology Information, fremhæver fem australske forskere følgende argument:

»Negative resultater er værdifulde for den videnskabelige litteratur, fordi de tvinger os til kritisk at evaluere og validere vores tankegang, hvilket fundamentalt set bevæger os mod bedre videnskab.«

Derfor mener forfatterne ikke, at offentlighedens opfattelse af videnskaben som et fejlfrit system, der bygger på den bedste viden, længere er retvisende, skriver de i artiklen.

Læs også: Forskningsresultater skal tjekkes grundigt

»Problemet er, at negative resultater ikke belønnes«
Men ligegyldigt hvor enige forskerne er om, at de negative resultater skal publiceres og være tilgængelige for offentligheden, ryger de altså stadig i skrivebordsskuffen.

Og det er der en god forklaring på, fremhæver lektor Torben Lund fra Institut for Klinisk Medicin - Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab på Aarhus Universitet.

»Problemet er, at de negative resultater ikke belønnes. Den struktur, der lige nu hersker i forskningsverdenen, hvor citationer af dine artikler er den gængse møntfod, gør det rigtig svært at  skabe en karriere på negative resultater, og derfor negligeres de,« siger han. (...)

(Anm: Scargle JD. Publication Bias: The “File-Drawer” Problem in Scientific Inference. Data Analysis, Statistics and Probability. arXiv:physics/9909033 [physics.data-an] Fri, 17 Sep 1999.)

(Anm: Forskere advarer: Grundforskningsboblen er på bristepunktet. Publicer, publicer, publicer! Forskerne er under kæmpe pres for hele tiden at udgive videnskabelige artikler, og kvaliteten daler. Krisen er omfattende, mener en række danske forskere. (videnskab.dk 9.12.2016).)

(Anm: Grundforskningskrise: Resultater kan ikke genskabes. For mange videnskabelige studier tåler ikke gentagelse, hvilket er et klokkeklart symptom på en stor grundforskningskrise, mener flere forskere. Men skal reproduktion altid være muligt? (videnskab.dk 19.12.2016).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Ein ny studie sår tvil om påstanden om at ei høg publiseringstakt fører til dårlig forsking. Publish or perish, tellekantsystem, publiseringspress: Også ukjære barn har mange navn.  - Over 1,5 milliardar forskingsartiklar blir produsert i verda i kvart år, viser tal frå 2014. - Om lag 12 500 av desse er produsert av norske forskarar. - Dette er ei femdobling frå 1981, då talet var 2500. - Målt i artiklar står Norge for 0,6 prosent av den globale produksjonen av forsking. (pahoyden.no 3.1.2017).)

(Anm: Forskningens negative resultater glemmes og forringer fakta. Fokusset på fantastiske fund inden for videnskaben overskygger de negative resultater. Det kan betyde, at meget senere forskning er forkert, fordi det baserer sig på et forkert videngrundlag. (jyllands-posten.dk 7.1.2017).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. (- Klinisk forskning har som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget på forebygging, behandling, omsorg og helbredelse av sykdom og samtidig levere god verdi for pengene og unngå forskningssløseri. Det er imidlertid et stort gap mellom hvem som vanligvis mottar finansiering og hva pasienter, pleiere, og publikum ønsker undersøkt.)

Making patient relevant clinical research a reality (Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet)
Editorials
BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016)
Researchers, funders, and publishers all have work to do
Klinisk forskning har som mål å bedre kunnskapsgrunnlaget på forebygging, behandling, omsorg og helbredelse av sykdom og samtidig levere god verdi for pengene og unngå forskningssløseri. Det er imidlertid et stort gap mellom hvem som  vanligvis mottar finansiering og hva pasienter, pleiere, og publikum ønsker undersøkt. 2 3 4 (Clinical research aims to improve the knowledge base in the prevention, treatment, care, and cure of disease while delivering good value for money and avoiding research waste.1 However, a wide gap exists between what generally receives funding and what patients, carers, and the public would like to see examined.2 3 4 )

There is, of course, a moral imperative to understand the priorities of those who may benefit from research. But incorporating patient perspectives more thoroughly into clinical research would also broaden its scope and help answer the research questions likely to bring about the biggest improvements in our understanding of disease.

Several problems underlie our current inability to make research relevant to patients and the wider public. Most importantly, research is a power rich and hierarchical environment in which successful clinical researchers are at the top and patients, carers, and the public are viewed as passive beneficiaries at the bottom. These power dynamics and the status quo make it difficult for research ideas led by patients to gain acceptance, even when they may offer greater benefit to patient wellbeing. There is increasing evidence, for example, that the “brain fog” associated with cancer and its treatment is a real and often distressing phenomenon for patients, although researchers and clinicians rejected this symptom for decades.5 6 7

A second problem is that research questions prioritised by patients often seem unexciting to researchers and research funders. This is compounded when the interventions evaluated to answer patients’ questions are generic and considered unprofitable by industry. Cancer research, for example, is dominated by expensive trials of expensive drugs but, particularly for those with metastatic cancer, these drugs often have little effect on the outcome that really matters—overall survival. 8

Supportive care improves quality of life and may extend it.9 If adequately researched, it might provide greater benefits, but it is much less well supported by industry. (…)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Usolidarisk forskningssløseri. Offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig. (aftenposten.no 12.10.2013).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Uviten: Hvorfor vi ikke kan stole på vitenskapen | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, UiO. En interessant kurve som viste stigende velvære med økende alder viste seg dessverre å være feil. Men den ble like fullt publisert. (…) Les intervjuet om U-kkurven med Andrew Oswald i forskning.no (ekstern lenke) (…) Sant eller ikke – tidsskriftet var ikke interessert i kritikken. Senere ble derimot en artikkel som aksepterte den fengende U-kurven akseptert for trykking. (aftenposten.no 24.11.2016).)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Her bryter forskning.no god presseskikk. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» må merkes som kommersielt innhold, sier PFU (medier23.com 23.8.2016).)

(Anm: FORSKNING PÅ PSYKISK HELSE. Ni forskere fikk nær en tredel av 450 millioner. Tre leger og seks psykologer fikk som prosjektledere 30 prosent av de samlede bevilgningene over en ti-årsperiode fra Forskningsrådets Program for psykisk helse. SAMLET PÅ FÅ HENDER: Artikkelforfatterne av en norsk studie etterlyser større bredde i faggrupper som får støtte til forskning innen mental helse. (dagensmedisin.no 13.10.2016).)

(Anm: NHH vil være åpne om ansattes økonomi. Rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole (NHH) ber etter styrets ønske samtlige ansatte melde inn sine sidegjøremål. (…) I tillegg til at skolen ønsker å være åpen om eventuelle økonomiske interesser og roller de ansatte måtte ha, legger Gjesdal til at slike oversikter ofte etterspørres når NHH skal evalueres. (forskning.no 27.4.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Strengthening Research through Data Sharing. Data sharing has incredible potential to strengthen academic research, the practice of medicine, and the integrity of the clinical trial system. Some benefits are obvious: when researchers have access to complete data, they can answer new questions, explore different lines of analysis, and more efficiently conduct large-scale analyses across trials. Other advantages, such as providing a guardrail against conflicts of interest in a clinical trial system in which external sponsorship of research is common and necessary, are less visible yet just as critical. N Engl J Med 2016; 375:401-403 (August 4, 2016).)

- Hva er formålet med forskningsformidling?

Hva er formålet med forskningsformidling?
service.aschehoug.no
(…) Les i den nye utgaven av Nytt Norsk Tidsskrift:
Ole Petter Ottersen svarer Ståle Wig og Henrik Svensen om forskningsformidling. Han hevder Wig og Svensen tar feil når de framstiller kunnskapsformidling som en maktkamp mellom forskere og kommunikasjonsrådgivere. (…)

Utgaven kan leses i sin helhet på idunn.no fra 24. november. (…)

(Anm: Allmennheten har krav på åpenhet. Forskningsformidling er en av universitetenes hovedoppgaver. Det tar NTNU på alvor. 'Vi som har ansvar for å formidle NTNUs forskning og virksomhet har heller ingen andre motiver enn å gjøre nettopp det – vise hva det forskes på og hva forskningen viser'. skriver kronikkforfatteren. (nrk.no 29.9.2016).)

(Anm: For fem måneder siden kunne videnskabsjournalisten Leonid Schneider rapportere på sin blog, For Better Science, at der var et problem med tvivlsomme data i seks videnskabelige artikler publiceret af onkologen Min-Jean Yin ansat hos Pfizer. Nu bekræfter den amerikanske medicinalgigant så over for journalisten, at seniorforskeren ikke længere er ansat i selskabet. Det skriver blandt andre FierceBiotech. (medwatch.dk 13.10.2016).)

(Anm: Regeringen utvärderar klinisk forskning. Kanske i svallvågorna efter Macchiariniaffären har regeringen beslutat att utvärdera universitetssjukvården och den kliniska forskningens kvalitet i landet. (…) Vetenskapsrådet utvärdering innefattar tre uppdrag. Den första delen är en bedömning av forskningens vetenskapliga kvalitet, de två andra uppgifterna är att bedöma den kliniska forskningens förutsättningar, den kliniska relevansen och samhällsnyttan. (lakemedelsvarlden.se 12.10.2016).)

(Anm: Anklages for å bruke dødssyke pasienter som forsøkskaniner. DOKUSERIE: «Legens dødelige eksperimenter» - se alle episodene. (…) Seriebeskrivelse. Svensk dokumentar om den kontroversielle legen Paolo Macchiarini ved Karolinska Institutet. Episodebeskrivelse. Svensk dokumentarserie. Er han et geni eller en bedrager? Stjernekirurgen Paolo Macchiarini ved Karolinska Institutet i Sverige har blitt anklaget for forskningsfusk og for å bruke dødssyke pasienter som forsøkskaniner. Samtidig er hans visjoner store nok til å redde millioner av mennesker. Macchiarini mener nemlig at vi snart kan framstille menneskelige organer på kunstig vis. (Experimenten: Stjärnkirurgen) (1:3) (nrk.no 12.4.2017).)

- Forskere stiller spørsmål ved tradisjonell effektforsøksmodell

Researchers question traditional efficacy trial model
outsourcing-pharma.com 6.9.2016
Related topics: Phase I-II, Regulatory affairs, Clinical Development

According to a recent study, traditional efficacy trials have limited applicability in everyday clinical practice – an issue which researchers say needs to be amended.

As part of their research, Professors Jorgen Vestbo and Ashley Woodcock from The University of Manchester's School of Biological Sciences conducted an effectiveness and safety trial of fluticasone furoate-vilanterol to manage COPD.

Their report, Effectiveness of Fluticasone Furoate-Vilanterol for COPD in Clinical Practice, was published in the New England Journal of Medicine.

According to the researchers, instead of using a traditional randomized cohort, the new study used representative patients who were already receiving care from a general practitioner (GP). In addition to providing the patient pool, the GPs continued administering the patients’ usual care which was built into the trial – basing the study in a real clinical environment. (…)

Additionally, GSK was in the registration phase of a new combined ICS/LABA (Relvar/Breo) and the researchers said they were “aware that there is a need for showing effectiveness and not just efficacy for new drugs.”

(Anm: Effectiveness of Fluticasone Furoate-Vilanterol for COPD in Clinical Practice. N Engl J Med. 2016 Sep 4.)

(Anm: De fikk Nobelpriser for bruk av farlig plantevernmiddel og lobotomi. Nobelprisen kan ikke bli tilbakekalt, så komiteene som velger ut prisvinnerne må gjøre en grundig jobb. Men det finnes flere eksempler på priser som har blitt tildelt på det som har vist seg å være et tvilsomt grunnlag.  (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Disrupting Clinical Trials Europe. (…) Event History. It was a daunting task to develop the first industry forum on thinking radically different about the way we perform clinical trials, but the result was this conference. The event was first launched in Philadelphia in September 2011 with 125 disruptive thinkers and change makers eager to discuss current solutions in clinical development, propose innovative changes, and commit to testing and sharing the results in order to transform drug development and the industry. (theconferenceforum.org) (February 8 - 9, 2017).)

(Anm: Mystery Fungus Sparks NIH Crisis, Imperiling Trials, Patients and Its Boss. Crisis response at the National Institutes of Health has triggered delays in treatment and put its chief, Francis Collins, in the hot seat. BETHESDA, Md.—The National Institutes of Health reported last month that a new cell therapy had completely reversed metastatic colon cancer in a patient and could help tens of thousands more—the kind of dramatic breakthrough that has made NIH the crown jewel of government-run medical research. Behind the scenes, the discovery of fungus growing in two medicine vials in an NIH hospital pharmacy 19 months ago has ballooned into a management crisis, stalling medical trials for prostate cancer, melanoma, and gastrointestinal... (wsj.com 16.1.2017).)

- Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier

Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier
dagenspharma.dk 23.9.2016
Systematisk gennemgang sætter tal på, hvor stort problemet med underrapportering af bivirkninger er i publicerede studier, når de sammenlignes med ikke-publicerede studier.

Der er stærke beviser for, at megen information om bivirkninger forbliver upubliceret, og at antallet og betydningen af bivirkninger er højere i upublicerede end i publicerede versioner af den samme undersøgelse.

Det mener forfatterne til en større systematisk gennemgang af hvordan bivirkninger afrapporteres i publicerede og ikke-publicerede studier.

Forfatterne ønskede at undersøge, hvor megen information om bivirkninger af medicinsk behandling, der aktuelt ikke offentliggøres i videnskabelige artikler. De gennemgik et større antal databaser og andre kilder, og fandt 28 studier, som gav information om mængden af data om bivirkninger i publicerede artikler, sammenlignet med andre kilder som hjemmesider, konferencer og industriens egne data.

De 28 studier fandt, at en lavere andel af de publicerede studier end upublicerede havde information om bivirkninger til behandlingerne. Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter.

Forfatterne mener, at inklusion af upublicerede data vil kunne reducere den manglende præcision, som kan opstå i forbindelse med metaanalyser af bivirkninger, når effekter lægges sammen.

Resultaterne antyder, at forskere bør søge bredere end i publicerede artikler for at få et dækkende billede af omfanget af bivirkninger forbundet med medicinske behandlinger, mener forfatterne, der også fremhæver, at resultaterne understreger behovet for, at medicinalindustrien offentliggør alle data om bivirkninger, så sundhedsprofessionelle, beslutningstagere og patienter kan få det fulde billede af omfanget. (…)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Reporting of Adverse Events in Published and Unpublished Studies of Health Care Interventions: A Systematic Review. Reporting of Adverse Events in Published and Unpublished Studies of Health Care Interventions: A Systematic Review. (…) Conclusions There is strong evidence that much of the information on adverse events remains unpublished and that the number and range of adverse events is higher in unpublished than in published versions of the same study. The inclusion of unpublished data can also reduce the imprecision of pooled effect estimates during meta-analysis of adverse events.PLoS Med 13(9): e1002127.)

(Anm: Toward Fairness in Data Sharing. The International Consortium of Investigators for Fairness in Trial Data Sharing. The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) has proposed a plan for sharing data from randomized, controlled trials (RCTs) that will require, as a condition of acceptance of trial results for publication, that authors make publicly available the deidentified individual patient data underlying the analyses reported in an article. N Engl J Med 2016; 375:405-407 (August 4, 2016).)

(Anm: From medical treatment to diet and lifestyle choice: how to spot unreliable health research. (…) The tool begins with questions about generic, but important, issues like peer review, funding sources and ethical approval, which are followed with more specific questions tailored to the type of research you are reading about. For example, if you are trying to understand a clinical trial of a new drug, the Understanding Health Research tool will ask “Did the trial include a control group?”, alongside an explanation of what exactly control groups are. After you answer the question, the tool explains what the ramifications of your answer might by for the reliability and usefulness of the research. At the end of the tool, a summary page lists all the relevant positive and negative feedback to help you come to your own conclusions. (theconversation.com 8.8.2016).)

(Anm: Can I trust the findings of this health research? This tool will guide you through a series of questions to help you review health research that you have come across. (understandinghealthresearch.org).)

(Anm: Efter 40 års forskning: Kræftceller blev forbyttet i laboratoriet. Nye DNA-analyser afslører, at opdyrkede hjernekræftceller, der i fire årtier er blevet brugt i forsøg, ikke stammer fra den tumor, forskerne troede. Foruroligende at de cellelinjer, man bruger i medicinske test, bliver forbyttet, siger forsker. Men nu viser DNA-analyser, at cellelinjen, som er en af de mest brugte i verden, slet ikke stammer fra den patient, man troede. Det skriver Videnskab.dk. (...) Bengt Westermark har været med til at foretage analyserne, som netop publiceret i Science Translational Medicine. (jyllands-posten.dk 7.9.2016).)

- Skandaløs dårlig medisinsk forskning (- Dette er bestemt en skandale.)

The scandal of poor medical research (Skandaløs dårlig medisinsk forskning)
D G Altman
Editorials (Lederartikler)
BMJ 1994;308:283 (Published 29 January 1994)
Vi trenger mindre forskning, bedre forskning, og forskning utført av de riktige grunnene (We need less research, better research, and research done for the right reasons)

Hva bør vi tenke om en lege som feilbehandler enten forsettlig eller grunnet uvitenhet, eller som bruker den riktige behandlingen feilaktig (for eksempel ved å gi feil dose av et legemiddel)? De fleste vil være enige om at en slik atferd er uprofesjonell, uten tvil uetisk, og med sikkerhet uakseptabel. (What should we think about a doctor who uses the wrong treatment, either wilfully or through ignorance, or who uses the right treatment wrongly (such as by giving the wrong dose of a drug)? Most people would agree that such behaviour was unprofessional, arguably unethical, and certainly unacceptable.)

Så hva bør vi tenke om forskere som anvender feil teknikk (enten forsettlig eller av uvitenhet), anvender de riktige teknikkene feilaktig, feiltolker sine resultater, rapporterer sine resultater selektivt, siterer litteraturen selektivt, og trekker uberettigede konklusjoner? Vi skal bli forferdet. Likevel har utallige studier på den medisinske litteraturen, i både generelle og spesialiserte tidsskrifter, vist at alle de ovennevnte fenomener er vanlige.1 2 3 4 5 6 7 Dette er bestemt en skandale. (…) (What, then, should we think about researchers who use the wrong techniques (either wilfully or in ignorance), use the right techniques wrongly, misinterpret their results, report their results selectively, cite the literature selectively, and draw unjustified conclusions? We should be appalled. Yet numerous studies of the medical literature, in both general and specialist journals, have shown that all of the above phenomena are common.1 2 3 4 5 6 7 This is surely a scandal.)

(Anm: Evidence based guidelines or collectively constructed “mindlines?” Ethnographic study of knowledge management in primary care. BMJ 2004;329:1013(Published 28 October 2004).)

(Anm: Editor's Choice. Conflict of interest: forward not backward. The New England Journal of Medicine has refuelled the smouldering debate on conflicts of interest. In a surprising series of articles and an editorial by its editor in chief, Jeffrey Drazen, the journal seems to signal a retreat from current efforts to tackle financial conflicts of interests in medicine (…) BMJ 2015;350:h3176 (Published 11 June 2015).)

(Anm: EDITORIALS. Negative results in phase III trials of complex interventions: cause for concern or just good science? Abstract. Not all interventions that show promise in exploratory trials will be supported in phase III studies. But the high failure rate in recent trials of complex mental health interventions is a concern. Proper consideration of trial processes and greater use of adaptive trial designs could ensure better use of available resources.The British Journal of Psychiatry  2016;209(1):6-8 (Jul 2016).)

(Anm: Leder. Ti år etter Sudbø-saken. Oppmerksomheten om vitenskapelig uredelighet har økt, og mottiltakene er blitt flere. Men publiseringspresset i forskning er ikke blitt mindre. (…) I en nederlandsk studie, der for øvrig 15 % av forskerne innrømmet forskningsfusk de siste tre årene, mente 72 % at publiseringspresset var for høyt (7). Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1420-1420 (27.9.2016).)

(Anm: Retraction Watch. Tracking retractions as a window into the scientific process. Stolen data prompts Science to flag debated study of fish and plastics. In August, Science told us it was considering adding an Expression of Concern to a high-profile paper about how human pollution is harming fish — and yesterday, the journal did it. The move comes after a group of researchers alleged the paper contains missing data, and the authors followed a problematic methodology. In September, however, the co-authors’ institution, Uppsala University in Sweden, concluded there wasn’t enough evidence to launch a misconduct investigation. (retractionwatch.com 2.12.2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: – Forskere som anklages for fusk bør beskyttes bedre. Forskerforbundet er bekymret for rettssikkerheten til forskere som blir anklaget for uredelighet. Blir du anklaget for uredelighet, får det store konsekvenser. Artikler kan bli trukket tilbake, du kan bli utelatt som framtidig samarbeidspartner. Anklagen vil ofte henge over deg, uavhengig av hva klagenemda eller granskingsutvalget konkluderer med. – Forskningsmiljøene agerer knallhardt mot en forsker som har fått påstander om uredelighet mot seg, sier generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp, til Forskerforum. (…) Hun deltok i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens høring om den nye forskningsetikkloven. Arbeidet med revidering av lov om behandling av etikk og redelighet i forskning ble intensivert vår og sommer 2015. I september i 2016 var det endelige lovforslaget klart. (forskning.no 16.12.2016).)

(Anm: Minskat förtroende för medicinsk forskning. Macchiariniaffären bär skulden. Förtroendet för medicinsk forskning har minskat hos en tredjedel av svenskarna som känner till händelserna kring kirurgen. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2016).)

(Anm: Anmälningar om forskningsfusk ökar. Nu beslutar regeringen att utöka expertgruppen för oredlighet i forskning för att kunna hantera alla ärenden. (…) Utredningar kopplade till Macchiarini-skandalen och forskningsfusket kring konstgjorda hornhinnor vid Linköpings universitet har gjort att antalet ärenden under 2016 har ökat kraftigt. Expertgruppens medlemmar har fått mer jobb på sina bord. (lakemedelsvarlden.se 14.12.2016).)

(Anm: Forskning: Der vrides, sløses – og fifles. Langtfra al forskning er valid. Tvivlsomme resultater kendes fra mange videnskabelige områder, og det er et stort problem, bl.a. fordi fejlbehæftede forskningsresultater bliver brugt som udgangspunkt for samfundsmæssige beslutninger – eller som grundlag for behandling i den lægelige verden. I 2015 skabte en artikel i det videnskabelige tidsskrift Science røre. Artiklen beskrev, hvordan man havde forsøgt at efterprøve 100 psykologiske eksperimenter, som alle er blevet udgivet i kendte tidsskrifter. Det lykkedes kun med en tredjedel af forsøgene, og der blev talt om en krise inden for psykologien. (jyllands-posten.dk 26.8.2016).)

(Anm: Psychiatrist who was cleared by first tribunal is struck off. A psychiatrist who initially escaped sanction for falsifying documents has been struck off the UK medical register after his case was sent back to the Medical Practitioners Tribunal Service (MPTS) by the High Court. BMJ 2016;354:i5207  (Published 23 September 2016).)

- Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyest prioritet? (- Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen. )

Which big biopharma companies put R&D as their top priority? (Hvilke store legemiddelfirmaer gir forskning og utvikling (R&D) (FoU) høyeste prioritet?)
endpts.com 18.7.2016 (ENDPOINTS)
Vi elsker diagrammer over bunnlinjer. De gir på en god måte et øyeblikksbilde av dataene som markerer en dramatisk sammenligning for leserne. Så vi var glade når en av våre lesere kom opp med to nye diagrammer fra forrige ukes spesielle rapport om topp 15 forskning og utvikling (R&D) (FoU)-budsjetter innen legemiddelbransjen. (We love charts at Endpoints. They’re a great way to offer a snapshot of the data that highlight a dramatic comparison for readers. So we were delighted when one of our readers came up with two new charts from last week’s special report on the top 15 R&D budgets in biopharma.)

Som du raskt vil se liker de fleste av legemiddelgigantene gjerne å levere dette tallet i et jevnt forutsigbart tempo som velsignes av analytikerne på Wall Street. Astrazeneca og Eli Lilly kan ikke tillate seg den luksusen. Begge har ennå mye å bevise mht. å utvikle viktige nye legemidler, hvilket presser opp forskningsutgifter i forhold til inntekter. Med mye. (Ikke noe nytt for Eli Lilly, som konsekvent har brukt mye på FoU i mange år i møte med voldsomme angrep på generika og tap av viktige lisenser på nøkkellegemidler.) Celgene har gjort en rekke store avtaler, som sin avtale på 1 milliard dollar med Juno og dets oppkjøp av Receptos som beløp seg til 7, 2 milliarder dollar. Slik at det prosentvis gir et stort utslag på diagrammet. (As you can see at a glance, most of the pharma giants like to contain this number at a steady, predictable pace that wins the approval of Wall Street analysts. AstraZeneca and Eli Lilly, though, don’t have that luxury. Both have lots to prove yet in developing important new drugs, and that is pushing up research spending relative to income. By a lot. (Nothing new there for Eli Lilly, which has been consistently spending heavily on R&D for years in the face of a brutal onslaught of generics and the loss of key drug franchises.) Celgene’s been doing a series of big deals, like its $1 billion pact with Juno and its $7.2 billion buyout of Receptos. So its percentage is a chart buster.)

Twitter elsket dette. Og Angelis fulgte opp med en annen publikumstreffer som sammenligner utgifter til markedsføring med utgifter til forskning. Ikke overraskende for alle som følger dette temaet, markedsføringsutgifter har en tendens til å være mye høyere enn FoU-budsjetter i denne bransjen. Unntakene: Forskning som fokuserer på opprustning hos Bristol-Myers og Celgene. (…) (Twitter loved it. And Angelis followed up with another crowd pleaser comparing spending on marketing to research spending. Not surprising to anyone who follows this topic, marketing expenses tend to run well ahead of R&D budgets in the business. The exceptions: Research focused outfits at Bristol-Myers and Celgene.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

-Kjære fagfellevurderer: Kan du også gjenskape eksperimentene? Takk

Dear Peer Reviewer: Could you also replicate the experiments? Thanks
retractionwatch.com 9.1.2017
As if peer reviewers weren’t overburdened enough, imagine if journals asked them to also independently replicate the experiments they were reviewing? True, replication is a big problem — and always has been. At the November 2016 SpotOn conference in London, UK historian Noah Moxham of the University of St Andrews in Scotland mentioned that, in the past, some peer reviewers did replicate experiments. We asked him to expand on the phenomenon here.

Retraction Watch: During what periods in history did peer reviewers repeat experiments? And how common was the practice?

Noah Moxham: Not tremendously! It was quite common at the Royal Academy of Sciences (after the 1789 Revolution, the Institut de France) in Paris from about the mid-eighteenth century. It was mostly used to evaluate the work of outsiders — meaning, non-Academy members. There were also exercises in systematic replication between the Royal Society of London and the Oxford Philosophical Society in the early 1680s, when magnetic experiments and chemical analysis of minerals would be carried out in one location and details of the experiment (together with the raw material, where necessary) were sent to be tried at the other. But it’s difficult to call that peer review because it wasn’t explicitly tied to any kind of publishing or gatekeeping protocol. (…)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

- Vi har en epidemi av dypt feilaktig metaanalyser, sier John Ioannidis

We have an epidemic of deeply flawed meta-analyses, says John Ioannidis (Vi har en epidemi av dypt feilaktig metaanalyser, sier John Ioannidis)
retractionwatch.com 13.9.2016
John Ioannidis, a professor at Stanford University and one of the most highly cited researchers in the world, has come up with some startling figures about meta-analyses. His new paper, published today in Milbank Quarterly (accompanied by this commentary), suggests that the number of systematic reviews and meta-analyses in literature have each increased by more than 2500% since 1991. We asked Ioannidis — who is perhaps most well known for his 2005 paper “Why Most Published Research Findings Are False” (and was featured in a previous Retraction Watch Q&A article) — why such a massive boost these publication types in scholarly literature is potentially harmful. 

Retraction Watch: You say that the numbers of systematic reviews and meta-analyses have reached “epidemic proportions,and that there is currently a “massive production of unnecessary, misleading, and conflicted systematic reviews and meta-analyses.” Indeed, you note the number of each has risen more than 2500% since 1991, often with more than 20 meta-analyses on the same topic. Why the massive increase, and why is it a problem?

John Ioannidis: The increase is a consequence of the higher prestige that systematic reviews and meta-analyses have acquired over the years, since they are (justifiably) considered to represent the highest level of evidence. Many scientists now want to do them, leading journals want to publish them, and sponsors and other conflicted stakeholders want to exploit them to promote their products, beliefs, and agendas. Systematic reviews and meta-analyses that are carefully done and that are done by players who do not have conflicts and pre-determined agendas are not a problem, quite the opposite. The problem is that most of them are not carefully done and/or are done with pre-determined agendas on what to find and report.    

RW: According to your paper, these types of papers have become “easily produced publishable units or marketing tools. What do you mean by that? How should systematic reviews and meta-analyses be used? (…)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: NHH vil være åpne om ansattes økonomi. Rektor Frøystein Gjesdal ved Norges Handelshøyskole (NHH) ber etter styrets ønske samtlige ansatte melde inn sine sidegjøremål. (…) I tillegg til at skolen ønsker å være åpen om eventuelle økonomiske interesser og roller de ansatte måtte ha, legger Gjesdal til at slike oversikter ofte etterspørres når NHH skal evalueres. (...) For to år siden kartla Bergens Tidende hvor mye NHH-forskerne tjente på si. Oversikten viste at 15 NHH-forskere tjente over 500.000 kroner på sine sidegjøremål – inkludert kapitalinntekter. Flere av dem mer enn doblet høyskolelønnen sin.(forskning.no 27.4.2016).)

- Juno sagsøges for hemmeligholdt dødsfald. (- Ifølge anklageren solgte Bishop aktier for mere end 8,6 mio. dollars i selskabet i juni, hvilket er mere, end han solgte aktier for i selskabet i 2015. Efterfølgende, da dødsfaldet blev offentliggjort, faldt Junos aktier med mere end 30 pct.)

Juno sagsøges for hemmeligholdt dødsfald
medwatch.dk 19.8.2016
Juno Therapeutics skjulte oplysninger om et dødsfald under et klinisk forsøg, hævder selskabets investorer i et sagsanlæg.

Det amerikanske biotekselskab Juno Therapeutics har i flere forstande en uheldig sag på nakken.

Selskabet er nemlig blevet sagsøgt i forbindelse med et dødsfald under et fase 2-studie med lægemiddelkandidaten JCAR015 mod akut lymfatisk leukæmi. Det skriver BioSpace.

Det er dog ikke dødsfaldet i maj måned, der i sig selv er baggrund for sagsanlægget. Junos CEO Hans Bishop er nemlig blevet sagsøgt, fordi anklageren på vegne af investorerne mener, at selskabet forsøgte at skjule dødsfaldet for netop investorerne - og det strider imod amerikansk lov.

Ifølge anklageren solgte Bishop aktier for mere end 8,6 mio. dollars i selskabet i juni, hvilket er mere, end han solgte aktier for i selskabet i 2015. Efterfølgende, da dødsfaldet blev offentliggjort, faldt Junos aktier med mere end 30 pct.

Studiet med JCAR015 blev midlertidigt stoppet, da yderligere to personer døde under behandling, og det skyldtes lige som ved første dødsfald hævelser i hjernen. I starten af juli blev studiet dog genoptaget, hvilket sendte aktierne op med 28 pct. (…)

(Anm: Could Toxicity Issues Topple CAR-T Cancer Therapies? There's no more promising area in cancer research right now than CAR-T immune therapies. Desperately ill cancer patients -- many with no other options -- are benefiting from these powerful cellular therapies that harness the power of the body's own immune system to fight the disease. The near-miraculous treatments have shown a 70%-80% rate of total remissions, but they still come with great risk. Just how dangerous the cutting edge of science is for both investors and patients was proved again last month when three patients died from brain swelling in a Juno Therapeutics (NASDAQ:JUNO) CAR-T trial. The FDA slapped a temporary hold on the mid-stage leukemia trial, and Juno's stock took a huge hit, (…) (finance.yahoo.com 27.2016).)

(Anm: Controversial patient deaths in CAR-T study spur a class action suit against Juno. Juno continues to feel the fallout from its painful, and very brief, trial hold for its lead CAR-T JCAR015. In a newly filed class action suit, investors say that they were purposefully misled by Juno executives, who kept quiet about the first suspicious patient death in May. (endpts.com 17.8.2016).)

(Anm: Lederartikkel. Behov for lovregulering for å avsløre og stoppe medisinsk svindel. Det er stadig vanskeligere å ignorere behovet for et offentlig rettslig organ for uredelig forskning. (…) Det synes imidlertid rimelig å si at Storbritannia aldri har tatt problemet på alvor. (Editorials. Statutory regulation needed to expose and stop medical fraud. It’s increasingly hard to ignore the need for a statutory body for research misconduct. (…) It seems fair to say, however, that Britain has never taken the problem seriously.) BMJ 2016;352:i293 (Published 02 February 2016).)

(Anm: Deaths in Cancer Trials Remain Mystery for Promising Therapy. (…) The deaths are a reminder that an overactive immune system is linked to many serious conditions, such as lupus and rheumatoid arthritis. Doctors say side effects are part and parcel of the way CAR-T fights cancer -- by ratcheting up the body’s defenses. (…) Among the companies there will be the industry’s top players -- Juno Therapeutics Inc., Kite Pharma Inc. and Novartis AG. A key question concerns the risk of brain swelling, which happened to five leukemia patients in a Juno trial, who later died, as well as one in a Novartis study. (bloomberg.com 2.12.2016).)

(Anm: Comparison of rates of safety issues and reporting of trial outcomes for medical devices approved in the European Union and United States: cohort study. (…) Conclusions Devices approved first in the EU are associated with an increased risk of post-marketing safety alerts and recalls. Poor trial publication rates mean that patients and clinicians need greater regulatory transparency to make informed decisions about treatment. BMJ 2016;353:i3323 (Published 28 June 2016).)

(Anm: Forskningsresultater ødelægges af dårlige antistoffer. Alt for mange videnskabelige studier kan ikke reproduceres, hvilket gør forskningen ubrugelig. Problemet ligger ofte i dårlige antistoffer, som ikke kan det, de lover. I 2012 forsøgte en gruppe forskere at reproducere og genfinde resultaterne fra 53 ’skelsættende’ videnskabelige, biologiske studier – det kunne kun lade sig gøre for 6 af dem. Det skriver Videnskab.dk. »Det var et chokerende resultat,« skrev forskningsgruppens leder, C. Glenn Begley, efterfølgende i en kommentar i tidsskriftet Nature. (…) For 30 år siden fremstillede forskerne selv de antistoffer, de havde brug for til deres eksperimenter – men det er en omstændig, dyr og tidskrævende proces. Sidst i 1990’erne begyndte private firmaer at overtage opgaven, og i dag er der tale om en milliardindustri. Men ikke alle virksomheder er lige moralske. (jyllands-posten.dk 6.7.2016).)

(Anm: Thousands die in clinical trials in India, but compensation is rarely paid. Around 2209 people have died in clinical trials in India since 2011, figures released by the office of the Drug Controller General of India have shown. The figures, which go up to 20 October 2015, included 1335 deaths since January 2013. (…) He added that, as a member of a research ethics committee, he “noticed that most study protocols did not include compensation to ‘volunteers’ for untoward effects, that most doctor participants in international trials had not read or understood the protocols, and that many were being compensated for each patient added to the trial.” BMJ 2015;351:h6149 (Published 13 November 2015).)

(Anm: Paul Bjerke professor, Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Skadelig forskningsetikk. «Panama Papers» blir hyllet. Hadde en samfunnsforsker gjort samme jobb, hadde han eller hun brutt de etiske retningslinjene. (…) Der heter det at forskeren skal respektere de legitime grunner private bedrifter, interesseorganisasjoner o.l. har til ikke å få offentliggjort opplysninger om seg selv, sine medlemmer og sine planer. (…) Bedrifter og organisasjoner har ingen juridisk plikt til å gi opplysninger uten at det foreligger særskilte lovbestemmelse for spesielle typer opplysninger. Dersom de nekter innsyn, skal det respekteres. (aftenposten.no 22.5.2016).)

- I det siste tiåret har legemiddelindustrien blitt kritisert etter skandaler der ikke alle bivirkninger er blitt formidlet. (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.)

Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished (Mange kliniske barnestudier forblir upubliserte eller uferdige)
statnews.com 4.8.2016
Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie. Og forfatterne av studien sier at dette er et problem fordi upubliserte resultater bryter etiske imperativer og medfører at medisinsk litteratur er mangelfull. (Even though various federal laws were designed to promote clinical trials for testing products in children, a notable number of research is either not published or not completed, according to a new study. And the study authors say this is a problem because unpublished results violate ethical imperatives and cause medical literature to be incomplete.)

Spesifikt fant forskerne at 19 prosent av 559 randomiserte kliniske studier, eller 104 studier, ble stanset. Av de 455 stansede studier, ble 30 prosent, eller 136 studier, ikke publisert, ifølge studien som ble publisert torsdag i Pediatrics. Mer enn 69 000 barn har forøvrig deltatt i disse studiene. (Specifically, the researchers found that 19 percent of 559 randomized clinical trials, or 104 studies, were discontinued. Of the 455 completed trials, 30 percent, or 136 studies, were not published, according to the study, which was published Thursday in Pediatrics. More than 69,000 children participated in those studies, by the way.)

Videre kom det frem at de kliniske studiene, som ble finansiert av industrien, hadde mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å forbli upublisert to og tre år etter ferdigstillelse. De hadde også en lengre gjennomsnittlig tid for publisering sammenlignet med forsøk som ble sponset av akademia - 33 måneder versus 24 måneder. Legemiddelfirmaer var ansvarlige for to tredjedeler av alle forsøk og alle fullførte studier. (Moreover, the clinical trials that were funded by industry were more than twice as likely to remain unpublished two and three years after completion. They also had a longer mean time to publication compared with trials that were sponsored by academia — 33 months versus 24 months. Drug makers were responsible for two-thirds of all trials and all of the completed trials.)

I det siste tiåret har legemiddelindustrien blitt kritisert etter skandaler der ikke alle bivirkninger er blitt formidlet. Legemiddelfirmaer hevder at å avsløre visse opplysninger kan kompromittere forretningshemmeligheter eller pasientens personvern. Forbrukergrupper tar til motmæle og sier at slik informasjon blir holdt unna på bekostning av pasientene. Og sier at forskningsresultatene ikke kan bli duplisert uten tilgang på data. Selv enkelte investorer har presset på for større åpenhet. (…)(Over the past decade, the pharmaceutical industry has come under fire following scandals in which side effects were not fully disclosed. Drug makers argue that disclosing certain data may compromise trade secrets or patient privacy. Consumer groups counter that such information is kept out of reach at the expense of patients. And researchers say results cannot be duplicated without access to data. Even some investors have pushed for greater disclosure.)

(Anm: Study: pediatric clinical trials are failing to inform science. ccording to a recent study, while current legislation encourages clinical trials in children, many pediatric trials go unfinished or unpublished. The study , which was conducted by researchers at Boston Children's Hospital, found that in all, 19% of the 599 trials in the study were discontinued early, and 30% of completed trials remained unpublished in medical literature several years later. (outsourcing-pharma.com 9.8.2016).)

(Anm: Discontinuation and Nonpublication of Randomized Clinical Trials Conducted in Children. CONCLUSIONS: In this sample of pediatric RCTs, discontinuation and nonpublication were common, with thousands of children exposed to interventions that did not lead to informative or published findings. Trial funding source was an important determinant of these outcomes, with both academic and industry sponsors contributing to inefficiencies.Pediatrics. 2016 (August 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm:  Editorials. Richard Smith, chair of the board of trustees. Statutory regulation needed to expose and stop medical fraud. (…) Something is rotten in the state of British medicine and has been for a long time. Statutory regulation is needed. BMJ 2016;352:i293 (Published 02 February 2016).)

(Anm: Editor's Choice. Notes on three scandals. BMJ 2016;352:i674 (Published 04 February 2016).)

(Anm: Kan vi stole på Statistisk sentralbyrå? (…) Avlyste møte. En annen journalist som kan regne er Ole Asbjørn Ness i Finansavisen. Da han ba Christine Meyer om et såkalt profilintervju sa hun ja. Men da hun så spørsmålene mente hun de var «for saksorientert» og avlyste møtet samme dag. At direktøren for SSB avlyser et møte fordi journalisten er for saksorientert sier sitt. Meyer endte med å sende Ness et langt svar på epost, uten mulighet for oppfølging. (aftenposten.no 10.12.2015).)

(Anm: Av Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Forskningen er fri, Viestad. Min store bekymring er at folk flest er som Andreas Viestad: Tror at enkeltforskere uttaler seg «på vegne av» universitetet. I innlegget «Norge er en økologisinke» kommer Andreas Viestad med tusen gode grunner for å velge økologisk mat. (…) Dette må jeg innrømme at jeg måtte lese flere ganger. Hva er det egentlig han skriver? Har han glemt at forskningen er fri og uavhengig og at forskerne står fritt til å uttale seg på faglig grunnlag? Har han glemt den viktigste ingrediensen i akademisk debatt, den akademiske friheten? (dagbladet.no 7.7.2016).)

- Et stof, der i årevis er brugt i forsøg med musehjerner, giver utilsigtede bivirkninger, som kan have medført fejl i forskningsresultater, viser ny dansk forskning. Den positive del er, at opdagelsen på sigt måske kan føre til bedre medicin mod epilepsi. 

Danske hjerneforskere finder mulig fejl i publicerede museforsøg
videnskab.dk 1.8.2016
Et stof, der i årevis er brugt i forsøg med musehjerner, giver utilsigtede bivirkninger, som kan have medført fejl i forskningsresultater, viser ny dansk forskning. Den positive del er, at opdagelsen på sigt måske kan føre til bedre medicin mod epilepsi. 

I årevis har forskere sprøjtet et særligt stof ind i forsøgsmus for at undersøge, hvordan hjerneceller fungerer.

Nu viser dansk forskning, netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift Scientific Reports, at stoffet har utilsigtede bivirkninger. Det betyder, at en stor mængde publiceret hjerneforskning kan være behæftet med fejl.

»Vi snakker studier, som kan have forkerte konklusioner. Det er et problem, at man nu er nødt til at sætte spørgsmålstegn ved alle de studier, som har brugt stoffet,« siger en af forskerne bag det nye danske fund, Rune Rasmussen fra København Universitets Center for Basic and Translational Neuroscience. (...)

(Anm: Sulforhodamine 101, a widely used astrocyte marker, can induce cortical seizure-like activity at concentrations commonly used. Sci Rep. 2016 Jul 26;6:30433.)

(Anm: Flere årtiers hjerneforskning belastes af fejl i computersystem. Meget af det, vi tror, vi ved om hjernen, kan være forkert. For der er fejl i de softwaresystemer, hjerneforskere bruger til at analysere deres data, viser nye fund. (…) Populært har man talt om, at fMRI gav forskerne mulighed for at læse tanker. Nu viser en undersøgelse publiceret i det videnskabelige tidsskrift PNAS, at de computersystemer, forskerne bruger til at analysere fMRI-billeder af hjernen, laver alvorlige fejl. Det betyder, at der kan være forkerte konklusioner i tusindvis af psykologiske og neurovidenskabelige artikler, der i de senere år er publiceret. (videnskab.dk 5.8.2016).)

(Anm: Systemfejl sår tvivl om årtiers hjerneforskning. Der er fejl i de softwaresystemer, som hjerneforskere bruger til at analysere data, viser nye fund. (…) De såkaldte fMRI-skanninger er i de seneste årtier blevet brugt i over 40.000 studier, og en lang række opsigtsvækkende resultater er kommet ud af det, skriver Videnskab.dk. Professor: Dele af hjerneforskningen skal skrives om. (jyllands-posten.dk 5.8.2016).)

- Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk. (- De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller deres tidsperspektiv.)

Time for evidence based research policy. (Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk.)
Editorials. (Lederartikler)
BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016)
Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen (And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research)

Leger er kjent med oppreklamerte påstander fra legemiddelfirmaer og medisinske forskere. Det var en gang nye legemidler gjorde revolusjonerende ting - i dag er man tilgitt for å tenke oppreklamering, ikke på produksjonen av virkningsfulle legemidler, det er forretninger (business). De oppreklamerte påstandene får svært ukritisk dekning av media som burde vite bedre, og de føler ingen plikt til å gi realistiske vurderinger av konsekvensene av behandlinger eller dets tidsperspektiv. (Doctors are familiar with overhyped claims from drugs companies and medical researchers. Once upon a time new drugs did do revolutionary things—today one might be forgiven for thinking the hype, not the making of powerful new drugs, is the business. The hype gets exceptionally uncritical coverage in media which should know better, and no obligation is felt to give a realistic appraisal of the likely impact on treatment or its timescale.)

Slike påstander genererer, snarere enn reflekterer, en mangelfull "offentlig forståelse av vitenskap." Men deres innflytelse og utbredelse forteller oss om noe mer alvorlig: en mangelfull forståelse i de høyere kretser av realitetene ved moderne innovasjon. (Such claims generate, rather than reflect, a deficient “public understanding of science.” But their impact and prevalence tells us of something more serious: a deficient elite understanding of the realities of modern innovation.)

For eksempel er nivået på diskusjoner innen enkelte områder av politikken like lav som den for forskningen. Politikk er mer oppreklamert enn bevisbasert. Faktisk kan noen til og med hevde at det skal være slik, at det er den eneste måten å generere entusiasme og penger fra en uvitende politisk klasse. Det er også områder innen politikken hvor uvitenhet om tidligere politikks suksess eller fiasko for florerer. (…) (For example, in few areas of policy is the level of discussion as low as that around research. Policy is not so much evidence based as hype based. Indeed some might even argue that it should be so—that it is the only way to generate enthusiasm and money from an ignorant political class. It is also an area of policy where ignorance of the success or failure of past policy is rife.)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Coca-Cola Funds Scientists Who Shift Blame for Obesity Away From Bad Diets. Coca-Cola, the world’s largest producer of sugary beverages, is backing a new “science-based” solution to the obesity crisis: To maintain a healthy weight, get more exercise and worry less about cutting calories. (medpagetoday.com 9.8.2015).)

(Anm: Fedmestiftelse hadde tette bånd til Coca-Cola. (…) The Global Energy Balance Network opplyste mandag kveld på sine nettsider at gruppens «arbeid innstilles grunnet mangel på ressurser». (…) Tanken var at stiftelsen skulle legge mye vekt på effekten av trening og bagatellisere effekten av kaloritung mat og drikke, som for eksempel sukkerholdig brus. (aftenposten.no 2.12.2015).)

(Anm COCA-COLAS SLANKETIPS [Kosthold] Medier og vitenskapeligetidsskrifter skylder på fast-food og sukkerholdige drikker. Men det er ingen beviser for at det er årsaken (til fedmeepidemien). Slik åpner videoen som har fått kostholdseksperter kloden over til å fly i flint. Budskapet kommer nemlig fra en organisasjon som er finansiert av Coca-Cola, og gir inntrykk av at du kan bøtte på med alt godt hvis du bare husker på å trene samtidig. Men ifølge Helsedirektoratet er fett, sukker og stillesitting alle blant de største truslene mot folkehelsen. Jeg blir så forvirret! Er brus sunt eller ikke? Hvem skal jeg tro på? Coca-Cola eller Helsedirektoratet? (aftenposten.no 29.8.2015).)

(Anm: Læskedrikke øger risiko for type 2-diabetes – selvom du ikke er tyk. Et nyt studie viser, at et dagligt indtag af sukkerholdige drikkevarer øger din risiko for type 2-diabetes – uafhængigt af overvægt. Endnu en god grund til at genindføre sodavandsafgiften, mener Diabetesforeningen. (diabetes.dk 28.7.2015).

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Head To Head. Should we welcome food industry funding of public health research? Researchers should accept research grants from the food industry, write Paul Aveyard and Derek Yach, but Anna B Gilmore and Simon Capewell say that it biases science. BMJ 2016;353:i2161 (Published 20 April 2016).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Forskningsetikk og formidling | Hans Petter Graver, professor ved Det jurdiske fakultet, UiO. Forskere bør ikke utsettes for sensur med hensyn til sine ytringer. Diskusjon om forskning og forskningsresultater bør gå på sak, ikke på spørsmål om publisering. I Aftenposten har det de siste dagene pågått en debatt om etikk og forskningsformidling. Professor Bjørn Rishovd Rund kritiserer Vibeke Ottesen for å ha gått ut før disputasen med observasjoner fra sin doktoravhandling om barnedrap. Han påberoper seg et prinsipp om ikke å formidle forskning til publikum uten at det er «godkjent» av fagfolk på vedkommende område. (aftenposten.no 19.6.2016).)

(Anm: Bjørn Rishovd Rund professor, Universitetet i Oslo. Farlig forskningsformidling. Professor Hans Petter Graver går nok en gang i rette med helseforskere som mener det er uetisk å presentere forskningsresultater i mediene uten at resultatene er fagfellevurdert og publisert i et vitenskapelig tidsskrift. (…) Graver mener tydeligvis at ytringsfriheten tilsier at forskere må kunne offentliggjøre påstander som kan være skadelige eller misvisende. For å ta et eksempel fra mitt eget forskningsfelt: Synes Graver det er greit om jeg i mediene proklamerer at jeg har funnet årsaken til eller en kur for schizofreni, hvis ingen andre schizofreniforskere er enige i at jeg har belegg for det i mine forskningsdata? (aftenposten.no 6.7.2016).)

(Anm: Fedre i livskrise og med selvmordstanker står bak flest barnedrap. Nesten halvparten av dem som begår barnedrap i Norge, er fedre som tar sitt eget liv etterpå, viser en studie av barnedrap gjennom 20 år. Også steforeldre har høyere risiko for å drepe. (…) – Min forskning viser at det er et forutsigbart mønster rundt barnedrap i Norge. Det kan gjøre det mulig å forhindre slike drap, sier Vibeke Ottesen, kriminolog og drapsforsker ved CEES, Universitetet i Oslo. (aftenposten.no 8.6.2016).)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. (- Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker.) (- Vi bør ha sosiologer, antropologer og psykologer som arbeider med helsepersonell og pasienter for å vurdere det virkelige liv bevis om hva som kunne gjøre NHS tryggere og om hva som ikke fungerer.)

Helsevesenet bruker ikke ny forskning
forskning.no 2.1.2016 (En artikkel fra Norges forskningsråd.)
Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter.

Behandling på sviktende faglig grunnlag og langsom implementering av kunnskap basert på nye forskningsresultater er et større problem enn unyttig forskning.

Det kom fram da Forskningsrådet nylig inviterte til seminar om klinisk forskning. (…)

– På enkelte områder tilbys pasienter behandling basert på utdatert eller mangelfull kunnskap, sier Tjomsland. (…)

Etterlyser en prioriteringsdebatt
(…) Tjomsland understreker at hovedpoenget er at helsevesenets tjenester kommer pasienten til gode og at pasientene blir behandlet på bakgrunn av kunnskap. (…)

– Tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap
Tjomsland mener det er et større problem i helsevesenet at ny forskning ikke blir tatt i bruk enn at det skulle finnes et og annet unyttig forskningsprosjekt.

– Forskningen er ofte nyttig, men det hjelper lite hvis den ikke blir tatt i bruk. Det vi mangler i norsk helsevesen nå er forskning på hvordan ny viten kan tas i bruk på en effektiv måte. Det tar for lang tid å ta i bruk ny kunnskap, sier Tjomsland.

Utfordringen er blant annet at mange aktører er involvert og det er et felles ansvar å ta i bruk ny kunnskap i helsevesenet.

– Helsedirektoratet har ansvar for å publisere retningslinjer, men det er ingen automatikk i at leger og annet helsepersonell endrer praksis når det kommer nye retningslinjer. Det er ingen enkle svar på hvordan ny kunnskap skal tas i bruk og vi vet lite om det, derfor er det et område det bør forskes mer på, sier Tjomsland. (…)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Forskere: Dere må publisere åpent! Steven Ray Wilson førsteamanuensis, Kjemisk Institutt, UiO og redaksjonsmedlem i Scientific Reports. Norsk forskning er stort sett utilgjengelig for folk flest. Det kan koste 500 kroner å lese en ti siders artikkel, selv om det handler om noe viktig for deg, som lærevansker eller sykdommen til et familiemedlem. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Merck ønsker at pengene returneres hvis universitetsforskning er feil.

Merck Wants Its Money Back if University Research Is Wrong.
technologyreview.com 27.4.2016
A drug company says economic sticks, not just carrots, are needed to fix the reproducibility crisis in science. If academic discoveries turn out to be wrong, one drug company wants its money back,

The problem of irreproducible research has been getting attention thanks partly to the efforts of a group of psychologists who have been redoing scores of classic experiments and have found most don’t mean much.

Wrong results are also a problem for translational research—the kind drug companies do when they try to turn biological discoveries into actual medicines. Since companies don’t want their cash draining down ratholes, they’re among the few organizations that have taken the trouble to doublecheck results. (…)

The results aren’t pretty. Back in 2012, the biotechnology company Amgen dropped a bomb on academic science when it said it found only six of 53 “landmark” cancer papers stood up to efforts to reproduce the results of promising new research. Other studies that drug companies say can’t be replicated include one that found a cancer drug might treat Alzheimer’s and another that showed a particular gene was linked to diabetes in mice. (…)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Of the 30 researchers with the most retractions, just three are women. (- Did you know that the world's scientific retraction holder has 183 retractions?)

Fraud Rounds: Where Science Goes Wrong
medpagetoday.com 26.5.2016
—Why retractions and lawyers are becoming more common in research.

Did you know that the world's scientific retraction holder has 183 retractions? Or that a former HIV vaccine researcher is serving nearly 5 years in prison for fraud?

I shared those and other stories at Medicine Grand Rounds at Weill-Cornell here in New York, discussing the work of Retraction Watch, which I co-founded with Adam Marcus in 2010. Among the themes of my presentation, which you can find here:

  • Retractions are up 17-fold since 2000.
  • Journals with high Impact Factors -- including the New England Journal of Medicine -- tend to have a higher rate of retraction.
  • Of the 30 researchers with the most retractions, just three are women. (…)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Retraction Watch (retractionwatch.com).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

- Per Sandbergs lojalitetskrav til havforskerne er ikke forenlig med uavhengig forskning. (- Skal forskerne la være å undersøke problemstillinger som kan stå i veien for næringens vekstambisjoner?)

Per Sandbergs lojalitetskrav til havforskerne er ikke forenlig med uavhengig forskning.
Aftenpostens leder 2. april
aftenposten.no 1.4.2016
(…) Per Sandberg kan ikke bli overrasket over at uttalelsene hans leses som et krav om politisk lojalitet som ikke hører hjemme i en forskningsinstitusjon.Eller som rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen formulerer det: "Det er ikke Havforskningsinstituttets oppagave å heie på noe som helst", før han påpeker behovet for objektivitet i forskningen. (…)

Skal forskerne la være å undersøke problemstillinger som kan stå i veien for næringens vekstambisjoner? Skal forskerne utelukkende befatte seg med problemstillinger som ender i vekstoptimistiske resultater? Eller skal de fremdeles ha en faglig frihet som borger for solide metoder, respekt for empiri og høy faglig standard?

Det siste må være svaret. Forskning må være en viktig premissleverandør for dem som jobber med utvikling av politikk. Det vil aldri være det eneste premisset, men det er forhåpentligvis blant de viktige. Så skal politikerne i neste omgang veie forskningen, og anbefalingene som følger av den, mot andre hensyn.

Det kan være legitimt politisk å la andre hensyn veie tyngre. Det finnes det en rekke eksempler på. Men den avveiningen kan ikke skje allerede før forskningen er gjennomført. Det innebærer i så fall å forlede alle som skal ta stilling til den politiske saken, og i verste fall at viktig informasjon ikke blir kjent. (…)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Advarer Per Sandberg mot forskervendetta. SV mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) må passes på slik at han ikke driver personlig vendetta mot kritiske forskere. De støtter forskeren som fikk kjeft av Sandberg etter TV-debatt om oppdrett. Torsdag morgen fortalte NRK om forsker Jon Olaf Olaussen som følte seg verbalt angrepet etter Debatten på NRK i forrige uke, der oppdrettsnæringen var tema. (…) Mener Sandberg skaper fryktkultur. (nrk.no 3.6.2016).)

(Anm: Hovedleder: Sandbergs innblanding i Veterinærinstituttet Gitt fiskeriminister Per Sandbergs tidligere utspill må han være mer varsom enn andre. Forskningen må være fri. (dagbladet.no 19.11.2016).)

(Anm: Høies toppbyråkrater: Spurte forsker om ny analyse ville gi nye snus-resultater. I et møte bak lukkede dører spurte svært kritiske toppbyråkrater i Helsedepartementet forsker Torleif Halkjelsvik om han ville få et annet resultat hvis han analyserte tallene i sin kontroversielle snusstudie på en annen måte. (vg.no 18.9.2016).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: Characterisation of trials where marketing purposes have been influential in study design: a descriptive study. (…) CONCLUSIONS: We reached consensus that a fifth of drug trials published in the highest impact general medical journals in 2011 had features that were suggestive of being designed for marketing purposes. Each of the marketing trials appeared to have a unique combination of features reported in the journal publications. Trials. 2016 Jan 21;17(1):31.)

(Anm: Antidepressant Fails Depressed HF Patients. —No impact on depression scores or clinical outcomes in double-blind trial (medpagetoday.com 30.6.2016).)

(Anm: Clinical trial registration, reporting, publication and FDAAA compliance: a cross-sectional analysis and ranking of new drugs approved by the FDA in 2012. (…) CONCLUSIONS: Trial disclosures for new drugs remain below legal and ethics standards, with wide variation in practices among drugs and their sponsors. Best practices are emerging. 2 of our 10 reviewed companies disclosed all trials and complied with legal disclosure requirements for their 2012 approved drugs. Ranking new drugs on transparency criteria may improve compliance with legal and ethics standards and the quality of medical knowledge. BMJ Open. 2015 Nov 12;5(11):e009758.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Universitetets akademiske frihet går foran alt | Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo. Innhenting av eksterne midler bryter ikke med idealene professor emeritus Svein Sjøberg er opptatt av. I en kronikk 30. mars tar professor emeritus Svein Sjøberg til orde for å forsvare forskernes autonomi. Det er viktig og riktig å ha en debatt rundt de utfordringene som kan oppstå ved finansiering av forskning, enten midlene kommer fra det private eller det offentlige. Det skal aldri være tvil om at akademisk frihet og institusjonell autonomi går foran alt. Universitetene skal hegne om sin maktkritiske rolle. Dette er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Institusjoner og virksomheter, offentlige som private, tjener på at universitetene og forskerne er frie til å påvise svikt og styrke kvalitet gjennom konstruktiv kritikk. (aftenposten.no 1.4.2016).)

(Anm: Stig S. Frøland, professor, dr.med. Farene ved kommersialisert forskning. Ole Petter Ottersen, rektor ved Universitetet i Oslo, synes ikke å se vesentlige problemer ved kommersialiseringen, og hevder (Aftenposten, 2. april) at «forske-ren er fri». Men er forskningen fri hvis forskeren lar seg styre av egne kommersielle interesser? (aftenposten.no 7.4.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Kronikk: Er professoren fri og uavhengig, eller kjøpt og betalt?| Svein Sjøberg professor emeritus, Universitetet i Oslo. (…) Stadig oftere bør vi, også journalister, spørre: Kan vi stole på forskerne? Er de nøytrale, objektive og uavhengige? Har forskeren lojalitetsbånd som ikke er så synlige, eller kanskje patenter eller kommersielle produkter? Er de selgere i forskerfrakk? (aftenposten.no 30.3.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Kritiserer Sandbergs «heie»-krav til forskerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) krever at havforskere skal heie frem oppdrettsnæringen. - Slike forskere vil vi ikke ha, svarer Forskerforbundet. (aftenposten.no 1.4.2016).)

(Anm: Sandberg slår tilbake mot kritikerne. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) avviser at han forsøker å instruere Havforskningsinstituttets forskere. (…) Det var Bergens Tidende som først skrev om saken. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm: – Ønsker Tord Lien at universitetsforskere demper forskning som er i strid med uttalt politikk? «Det finnes jo folk ved UiB som vil stenge oljeutvinningen i morgen» sier olje- og energiminister Tord Lien. UiB-professor Peter M. Haugan spør om det kan være i ministerens interesse at forskere ikke engasjerer seg i samfunnsdebatten. (…) – Det Tord Lien sa går i samme retning som det vi har sett fra andre ministere den siste tiden, sier Peter M. Haugan. (pahoyden.no 13.4.2016).)

(Anm: Ville bare sleivsparke "noen" forskere. Olje-og energiminister Tord Lien forklarer til rektor at «sleivsparket» var myntet på forskerne som ba NENT vurdere UiBs forskningspolitikk. Henvendelsen til NENT ble imidlertid sendt av Dag Rune Olsen selv. (pahoyden.no 14.4.2016).)

(Anm:  Forskeropprør mot innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp): Nye påstander om at Listhaug misbruker asylbarn-forskning. Innvandringsministeren gir et helt feil bilde av forskning Psykologisk institutt og FAFO har utført om enslige asylbarn, mener forskerne selv. (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: Listhaug står på sitt – tar ikke selvkritikk etter forskerkjeft. Én forskningsrapport viser at ett av de 30 barna de intervjuet ble presset til å reise til Norge. Det mener Sylvi Listhaug gir dekning for å si at barn tvinges på flukt i stor grad. (nrk.no 7.4.2016).)

(Anm: Erna om Listhaug-kritikken: - Sylvi har vært helt upresis. Statsministeren mener likevel at det ikke er et mønster for den omstridte statsråden. (…) Erna: - Helt upresist. Erna Solberg tar også bladet fra munnen og forteller Dagbladet at Listhaug har vært «helt upresis» i sin kronikk, men hun avviser påstander om at regjeringen konsekvent misbruker forskning til sin fordel. (dagbladet.no 9.4.2016).)

(Anm:  Ole Petter Ottersen, rektor, Universitetet i Oslo. Et mønster i misbruk av forskning? I forrige uke prøvde fiskeriminister Per Sandberg å instruere forskere, og nå ser vi at innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mistolker forskeres data. Ser vi et mønster i regjeringens misbruk av forskning? (nrk.no 8.4.2016).)

(Anm: UiO-rektor: – Gjorde vondt å høre på Listhaug. Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener han ser et mønster i at regjeringen misbruker og bevisst mistolker forskning. (nrk.no 7.4.2016).)

(Anm: Norsk fiskerbransje har ikke bruk for en bøllete, hvit ridder. Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) og Havforskningsinstituttet (HI) har den siste måneden vært i en heftig konflikt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har hoppet uti med begge beina for å rydde opp. (dagbladet.no 3.4.2016).)

(Anm: Havforskningsinstituttet: – Banebrytende forskning. Havforskningen har gått gjennom forskningsresultatene sine på nytt etter at de ble beskyldt for juks. De ender med samme konklusjon: Forskningen er gjennomført med god vitenskapelig kvalitet. (…) I mars i år sendte Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) en omfattende bekymringsmelding til fiskeriministeren om forskning gjennomført av Havforskningsinstituttet (HI). (nrk.no 15.4.2016).)

(Anm: Per Sandberg må ta oppvasken selv, eller gå | Torgeir Knag Fylkesnes stortingsrepresentant (SV). Politisk manipulering av forskning er uakseptabelt i et åpent, demokratisk samfunn. (…) Det er også en tydelig sammenheng mellom hvilke grupper Sandberg går til angrep på og politikken han fører: Sandbergs fiskeri- og havbrukspolitikk er å heie på de store og kapitalsterke aktørene. På bekostning av fiskevær og kystens folk, på bekostning av miljø og andre næringer. Sandberg er elitens mann. De som står i veien – enten det er kystsamfunn, forskere eller politikere – er mørkemenn. Heldigvis ble han avslørt denne gang. (aftenposten.no 4.4.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Karin Dahlman-Wright, vikarierande rektor, Karolinska institutet, Melvin Samsom, sjukhusdirektör, Karolinska universitetssjukhuset, Stefan Lindgren, ordförande, Svenska Läkaresällskapet, Ines Uusman, styrelseledamot, Handikappförbunden, Anders Lönnberg, nationell samordnare för life science. Efter Macchiarini – Vi kan inte psykopatsäkra forskningen. Debatt om vad som händer nu, efter Macchiarini-affären. Hur ska samhället gå vidare? (dagensmedicin.se 7.10.2016).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Doctors cite lack of time as greatest barrier to research. A lack of time and money are the biggest barriers to doctors undertaking research, a report by the Royal College of Physicians has found. BMJ 2016;352:i1488 (Published 15 March 2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

(Anm: Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING). Programmets mål er å styrke klinisk forskning ved å støtte større kliniske nasjonale og internasjonale studier. Programmet skal også understøtte nasjonale behov og prioriteringer ved særskilt kompetanseoppbygging. (forskningsrådet (2.1.2016)).)

(Anm: Mye lungekreft – lite forskning. Lungekreft er, ut ifra dødsrate og tapte leveår, verdens viktigste kreftsykdom. Likevel er de store behandlingsgjennombruddene som vi har sett for andre krefttyper uteblitt. Det kan skyldes at lungekreft er vanskelig å forske på, men det forklarer ikke hvorfor det bevilges så lite penger til lungekreftforskning. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:2287 – 8 (9.12.2014).)

(Anm: Researchers develop new method for looking into the lungs. For the first time, researchers have succeeded in producing 3D images showing oxygen and CO2 transport in the lungs. The new method provides hope for better treatment of COPD and lung cancer. (medicalnewstoday.com 21.12.2015).)

(Anm: US government is funding fewer trials as number of industry sponsored trials grows. (…) The number of registered clinical trials funded by industry each year has grown by 43% since 2006, an analysis in the Journal of the American Medical Association has found. Meanwhile the number of trials funded annually by the National Institutes of Health (NIH) has declined by 24% over the same period.1 BMJ 2015;351:h6893 (Published 18 December 2015).)

(Anm: Trends in National Institutes of Health Funding for Clinical Trials Registered in ClinicalTrials.gov. JAMA. 2015;314(23):2566-2567.)

- Problemer med vitenskapelig forskning (- Hvordan forskning går galt.)

Problems with scientific research (Problemer med vitenskapelig forskning)
How science goes wrong (Hvordan forskning går galt)
economist.com 19.11.2015
Vitenskapelig forskning har endret verden. Nå må den endre seg. (Scientific research has changed the world. Now it needs to change itself.)

En enkel idé underbygger forskning: "tillit, men bekreftelse". Resultatene skal alltid være gjenstand for utfordrende forsøk. En så enkel men krafull ide har generert en enorm kunnskapsmengde. Siden starten i det 17. århundre har moderne vitenskap endret verden til det ugjenkjennelige, og overveldende til det bedre. (A SIMPLE idea underpins science: “trust, but verify”. Results should always be subject to challenge from experiment. That simple but powerful idea has generated a vast body of knowledge. Since its birth in the 17th century, modern science has changed the world beyond recognition, and overwhelmingly for the better.)

Moderne forskere er for godtroende og ikke nok verifiserinde - til skade for all forskning, og menneskeheten. Men suksess kan avle selvtilfredshet. (Modern scientists are doing too much trusting and not enough verifying—to the detriment of the whole of science, and of humanity. But success can breed complacency.)

For mange av resultatene som fyller akademika er enten et resultat av jukseeksperimenter eller dårlige analyser (se artikkel). En tommelfingerregel blant bioteknologiske venturekapitalister er at halvparten av publisert forskning ikke kan replikeres. Selv det kan være optimistisk. I fjor fant forskere ved et bioteknologisk firma, Amgen, at de bare kunne reprodusere seks av 53 "landemerke"-studier innen kreftforskning. Tidligere klarte en gruppe hos Bayer, et legemiddelfirma bare å gjenta en fjerdedel av 67 tilsvarende viktige forsøksstudier. En ledende dataforsker uttrykker misnøye med at tre fjerdedeler av studier i hans delfelt er tøv. I 2000-2010 deltok omtrent 80 000 pasienter i kliniske studier basert på forskning som senere ble trukket tilbake på grunn av feil eller kritikkverdige forhold. (…) (Too many of the findings that fill the academic ether are the result of shoddy experiments or poor analysis (see article). A rule of thumb among biotechnology venture-capitalists is that half of published research cannot be replicated. Even that may be optimistic. Last year researchers at one biotech firm, Amgen, found they could reproduce just six of 53 “landmark” studies in cancer research. Earlier, a group at Bayer, a drug company, managed to repeat just a quarter of 67 similarly important papers. A leading computer scientist frets that three-quarters of papers in his subfield are bunk. In 2000-10 roughly 80,000 patients took part in clinical trials based on research that was later retracted because of mistakes or improprieties.)

(Anm: Clinical trial publishing game, from The Economist (alltrials.net).)

(Anm: Retraction Watch (retractionwatch.com).)

(Anm: Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten (Data transparency is the only way) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: Characterisation of trials where marketing purposes have been influential in study design: a descriptive study. (…) CONCLUSIONS: We reached consensus that a fifth of drug trials published in the highest impact general medical journals in 2011 had features that were suggestive of being designed for marketing purposes. Each of the marketing trials appeared to have a unique combination of features reported in the journal publications. Trials. 2016 Jan 21;17(1):31.)

(Anm: Antidepressant Fails Depressed HF Patients. —No impact on depression scores or clinical outcomes in double-blind trial (medpagetoday.com 30.6.2016).)

(Anm: Clinical trial registration, reporting, publication and FDAAA compliance: a cross-sectional analysis and ranking of new drugs approved by the FDA in 2012. (…) CONCLUSIONS: Trial disclosures for new drugs remain below legal and ethics standards, with wide variation in practices among drugs and their sponsors. Best practices are emerging. 2 of our 10 reviewed companies disclosed all trials and complied with legal disclosure requirements for their 2012 approved drugs. Ranking new drugs on transparency criteria may improve compliance with legal and ethics standards and the quality of medical knowledge. BMJ Open. 2015 Nov 12;5(11):e009758.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

(Anm: Unreliable research. Trouble at the lab. Scientists like to think of science as self-correcting. To an alarming degree, it is not. “I SEE a train wreck looming,” warned Daniel Kahneman, an eminent psychologist, in an open letter last year. The premonition concerned research on a phenomenon known as “priming”. (economist.com 17.10.2015).)

(Anm: Akademisk frihet på avveie. Nesten halvparten av norske akademikere i universitets- og høyskolesektoren mener beskyttelsen av den akademiske friheten er blitt dårligere de siste årene. Det kommer frem i en ny studie utført av forskere ved University of Lincoln i Storbritannia. (…) Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, er både overrasket og bekymret over funnene. Han synes tallene er overraskende høye og at de bør være et varsko til politikerne. (…) Vår oppgave i akademia er ikke å komme på pallen som om det er snakk om en sportsgren. Det er å være sannhetssøkende. Svekkes akademisk frihet, så svekkes kvaliteten på arbeidet som leveres, sier Aaslestad.( …) (aftenposten.no 28.11.2015).)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

(Anm: Satire: Videnskaben: Der findes dumme spørgsmål. »Der findes ikke dumme spørgsmål, kun dumme svar.« Sådan siger mange danskere, men de lyver, viser en undersøgelse fra universitetet i Oxford. Faktisk findes der ikke bare dumme spørgsmål. Der findes mange dumme spørgsmål. Virkelig mange. Det fastslår seniorforsker Abigail Michigan, der sammen med sine kolleger fra universitetet i Oxford netop har udgivet rapporten ”An interdisciplinary approach toward an integrated framework for understanding how stupidly stupid stupid questions really are” (”En tværvidenskabelig tilgang til en integreret ramme for forståelse af hvor ufatteligt dumme dumme spørgsmål er”, red.). (jyllands-posten.dk 12.1.2016).)

– Mitt intryck var att alla på mötet ansträngde sig att komma med goda nyheter för företaget Agnovos Healthcare och deras produkt.

USA-företag styrde forskarmöte
liu.se 10.12.2015 (Linköpings universitet)
Ortopediprofessorn Per Aspenberg trodde att han var inbjuden till ett akademiskt möte med världens främsta forskare inom osteoporos, benskörhet. Väl på plats vid Genèvesjöns strand fick han veta att ett amerikanskt företag låg bakom.

– Mitt intryck var att alla på mötet ansträngde sig att komma med goda nyheter för företaget Agnovos Healthcare och deras produkt, säger Per Aspenberg som publicerar en featureartikel i British Medical Journal under rubriken "How I was nearly duped into 'authoring' a fake paper". (…)

Hur dokumenterades mötet?
– Spökskrivaren skulle skriva en ”vetenskaplig” artikel med oss alla som författare. En av deltagarna är redaktör för en inflytelserik osteoporostidskrift där den skulle publiceras. Mitt i juli kom manuskriptet och vi fick kort tid på oss att kommentera. ”Profylaktiska operationer”, i synnerhet Agnovos metod beskrevs i positiva ordalag. Mina synpunkter, bland annat om att riskerna rimligen var större än nyttan, fanns inte med. Artikeln var falsk och jag bad att mitt namn skulle strykas i författarlistan, vilket också skedde. (…)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

(Anm: How I was nearly duped into “authoring” a fake paper. Academics need to beware of the dangers of flattery, says Per Aspenberg. BMJ 2015;351:h6605 (Published 08 December 2015).)

- Roper varsku om forskningsetikken. (– Det tok tre år før forskerne fikk sjekket tryggheten til svineinfluensa-vaksinen som 2,2 millioner nordmenn tok. – Systemet fungerer ikke, sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.)

Roper varsku om forskningsetikken.
morgenbladet.no 23.10.2015
Det tok tre år før forskerne fikk sjekket tryggheten til svineinfluensa-vaksinen som 2,2 millioner nordmenn tok. – Systemet fungerer ikke, sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet.

Camilla Stoltenberg har kjempet i årevis for å forenkle forskernes tilgang til opplysningene helsemyndighetene samler inn om oss. – Vi vet hvilke data som finnes. Da må det gå an å lage regler for sammenstilling, uten at man må søke hver gang, sier hun. (...)

Men vaksinen var ikke testet på dem. Legemiddelutprøving foregår ikke på de mest sårbare blant oss. Og etter hvert meldte bekymringene seg: Kunne vaksinen ha mer alvorlige bivirkninger enn man hadde trodd? Hvordan påvirket den gravide, og var det noe i de historiene om barn som plutselig fikk «sovesyken» narkolepsi?

– I en slik situasjon har vi en moralsk plikt til å følge opp og undersøke. Er det noen utilsiktede konsekvenser? Har de noen sammenheng med vaksinen? Får folk mindre influensasykdom med vaksinen? sier Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet (FHI).

FHI bestemte seg for å undersøke risikoen for fosterdød, samt narkolepsikoblingen. For å gjøre det, ville forskerne koble opplysninger fra fødselsregisteret, dødsårsaksregisteret og vaksineregistreret, og en håndfull andre, blant annet for å kontrollere for om for eksempel bruk av influensamedisinen Tamiflu hadde noe å si. (…)

(Anm: Knut Ruyter er Avdelingsdirektør REK sør-øst. Tor Even Svanes er seniorrådgiver REK sør-øst.Unyansert om etikk. FORSKNINGSETIKK I Morgenbladet 23. oktober kommer direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg med kritikk av hvordan forskningsetikken er organisert i dag. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) (De nasjonale forskningsetiske komiteer (NEM) (NENT) (NESH)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: How can we improve data sharing of biomedical research across the globe? (medicalnewstoday.com 21.8.2015).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bare én prosent av forskningen på nye medisiner hjelper de aller svakeste. En nobelpris for de fattige (aftenposten.no 20.10.2015).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Forskere burde publisere mindre, men bedre, og fokusere mer på å hjelpe verden enn sin egen forskergruppe, mener den nederlandske professoren Frank Huisman. (forskning.no 22.5.2015).)

(Anm: Anine Kierulf forsker, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Du kan fint nå toppen i akademia uten overhodet å drive folkeopplysning. Det er et problem. Punkt 13 i Universitetet i Oslos langtidsstrategi 2020 sier at «Universitetet i Oslo skal dele kunnskapen og styrke dialogen med samfunnet». Det fremheves at «Universitetet skal ta et mer samlet grep om forskningsformidling». Jeg håper dette skjer før 2020. (aftenposten.no 20.10.2015).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Medisinsk forskning adresserer ikke pasienter- og legers prioriteringer

Medical research not addressing patient and clinician priorities (Medisinsk forskning adresserer ikke pasienter og legers prioriteringer)
medicalnewstoday.com 25.6.2015
Forskning på behandlinger av helseproblemer, som diabetes, hjerneslag og schizofreni, fokuserer ikke på de behandlinger som anses viktigst av pasienter og klinikere, ifølge en studie i Research Involvement and Engagement (Research on treatments for health problems, such as diabetes, stroke and schizophrenia, is not being focused on the treatments considered most important by patients and clinicians, according to a study in Research Involvement and Engagement)

Studien tyder på at dagens forskning i stedet favoriserer medikamentelle behandlinger fremfor fysiske eller psykiske terapier, eller tiltak for å bedre pedagogiske tilnærminger eller tjenesteytelse.
(The study suggests that current research is instead favoring drug treatments over physical or psychological therapies, or interventions to improve educational approaches or service organization.)

Studieforfatter Iain Chalmers, en av grunnleggerne av Cochrane Collaboration og James Lind Alliance, uttalte: "Vi har tidligere bekreftet, i mindre omfattende studier, som indikerer at det er et viktig misforhold mellom hva pasienter og helsepersonell ønsker undersøkt, og den forskningen som faktisk utføres. Gjennomgående foretrekker pasienter og klinikere evalueringen av ikke-medikamentelle behandlinger, mens forskere har en tendens til å prioritere studier på medikamentelle behandlinger. (Study author Iain Chalmers, one of the founders of the Cochrane Collaboration and James Lind Alliance, said: "We have confirmed earlier, less extensive studies indicating important mismatches between what patients and health professionals want to see researched, and the research that is actually done. On average, patients and clinicians prefer the evaluation of non-drug treatments, while researchers tend to prioritise studies into drug treatments.)

"Dette avviket ble først avdekket for 15 år siden, og det er således skuffende at situasjonen fortsatt ikke har bedret seg. Forskersamfunnet må gjøre en større innsats for å involvere pasienter og helsepersonell i å sette forskningsagendaer, og ta hensyn til deres synspunkter. " (...) ("This discrepancy was first uncovered 15 years ago, and so it is disappointing that the situation still has not improved. The research community needs to make greater efforts to involve patients and health care professionals in setting research agendas, and take account of their views.")

I studien identifiserte forskerne forskningsprioriteringer av 14 PSPer, som markerte 126 forskjellige behandlinger. De sammenlignet deretter disse med behandlingene som ble studert i britiske kliniske studier registrert mellom 2003 og 2012 i WHOs International Clinical Trials Registry Platform. Disse inkluderte 1682 forskningsstudier (53 % ikke-kommersiell forskning, 47 % kommersielt finansiert). (...) (In the study, the researchers identified the research priorities of 14 PSPs, which highlighted 126 different treatments. They then compared these with the treatments being studied in UK clinical trials registered between 2003 and 2012 in the WHO's International Clinical Trials Registry Platform. These included 1,682 research studies (53% non-commercial research, 47% commercially-funded).)

En svært liten andel (2,6 %) av registrerte kommersielle studier undersøkte effekten av ikke-medikamentelle behandlinger som var prioritert av pasienter og klinikere. Forfatterne sier dette tyder på at noen av utprøvingene av legemidler kan ha brukt ikke-medikamentelle komparatorer, for eksempel sammenlign av antidepressive legemidler med psykologisk behandling av depresjon. (A very low proportion (2.6%) of registered commercial trials studied the effects of the non-drug treatments that were priorities for patients and clinicians. The authors say this suggests that few of the drug trials can have used non-drug comparators, for example, comparing anti-depressant drugs with psychological therapies for treating depression.)

Studien antyder at det kan også være 'metodiske disinsentiver' for forskere å inkludere ikke-medikamentelle komparatorer. Dette er fordi designe, gjennomføring og tolkning av legemiddelutprøvninger vanligvis vil være mer oversiktlig i forhold til evaluering av psykiske eller fysiske behandlinger, og andre ikke-medikamentelle behandlinger. (...) (The study suggests there may also be 'methodological disincentives' for researchers to include non-drug comparators. This is because designing, running and interpreting drug trials will usually be more straightforward compared with evaluating psychological or physical therapies, and other non-drug treatments.)

(Anm: Evidence based medicine: a movement in crisis? BMJ 2014;348:g3725 (13 June 2014).)

(Anm: Evidence based medicine is broken - What about non-financial conflicts of interest? (Published 29 January 2014).)

(Anm: Evidence based medicine is broken - Exactly how much of evidence based medicine is corrupted? BMJ 2014;348:g1155 (Published 29 January 2014).)

(Anm: Double dip: doctors paid to advise, promote drug companies that fund their research. ProPublica. 25 March 2014.).)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

– Dagens mangel på tilgang til helsedata for forskningsformål er en vedvarende skandaløs situasjon, skriver Hans Olav Melberg.

En vedvarende stille skandale
Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og forsker ved Oslo Universitetssykehus
dagensmedisin.no 13.4.2015
– Dagens mangel på tilgang til helsedata for forskningsformål er en vedvarende skandaløs situasjon, skriver Hans Olav Melberg.

EN SKANDALE er vanligvis et oppsiktsvekkende avvik fra normalen. Men noen ting er skandaløse samtidig som det er normalsituasjonen. Tilgang til helsedata for forskningsformål er en slik skandale: En stille skandale som skaper få overskrifter, men som man med enkle midler kunne ha rettet opp.

Problemet er at dagens regelverk gjør det svært tidkrevende og kostbart å få tilgang til koblet informasjon fra ulike register. Det betyr at slike koblinger i praksis gjøres langt sjeldnere og tregere enn man ellers kunne.

ALVORLIG. Dette er en alvorlig mangel fordi registrene hjelper oss til å oppdage sammenhenger som bokstavelig talt kan være livsviktige: Er skruer eller protese best behandling for lårhalsbrudd? Gir bruk av Vioxx flere hjerteinfarkt? Vil endringer i egenandeler påvirker antall legebesøk for barn? (…)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Bad science that slips by can be tough to refute (Dårlig vitenskap som formidles kan være vanskelig å tilbakevise) (sfgate.com 12.11.2013).)

(Anm: Evidence and doubt in the translation of research into care The Lancet 2014; 384(9944):638 (23 August 2014).)

(Anm: Bibliometri og forskningskvalitet (morgenbladet.no 15.5.2015).)

- Regioner vil sikre nemmere adgang til sundhedsdata

Regioner vil sikre nemmere adgang til sundhedsdata
dagenspharma.dk 22.4.2015
Som en del af Danske Regioners sundhedsdataudspil, vil regionerne etablere en forskermaskine, som skal give forskere bedre mulighed for brug af sundhedsdata.

Danske Regioner vil gøre det nemmere for forskere at få adgang til sundhedsdata fra regionerne. Det fremgår af det sundhedsdataudspil, Danske Regioner i dag har lanceret. For både at gøre det nemt for forskere at bruge sundhedsdata og samtidig sikre borgernes privatliv, vil regionerne undersøge muligheden for at etablere såkaldte forskermaskiner. I dag har både […]

- Tilnærmingen brukt til å utføre metaanalyser kan påvirke utfallet

Approach used to conduct meta-analyses may affect outcomes
medicalnewstoday.com 12.8.2014
Depending on the analysis strategy used, estimating treatment outcomes in meta¬analyses may differ and may result in major alterations in the conclusions derived from the analysis, according to a study in JAMA.

Meta-analyses of randomized clinical trials (RCTs) are generally considered to provide among the best evidence of efficacy of medical interventions. They should be conducted as part of a systematic review, a scientifically rigorous approach that identifies, selects, and appraises all relevant studies. Which trials to combine in a meta¬analysis remains a persistent dilemma. Meta-analysis of all trials may produce a precise but biased estimate, according to background information in the article. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Should the EMA be allowed to censor independent analysis of side effect data? (medicalnewstoday.com 8.8.2014).)

(Anm: Muligheten for en metaanalyse til å hindre overflødig forskning: systematisk gjennomgang av studier på smerter fra propofolinjeksjon (Ability of a meta-analysis to prevent redundant research: systematic review of studies on pain from propofol injection) BMJ 2014;349:g5219 (26 August 2014).)

(Anm: Practical Psychopharmacology. The Primary Outcome Measure and Its Importance in Clinical Trials. J Clin Psychiatry 2015;76(10):e1320–e1323.)

- Norske forskere er for dårlige i statistikk

Norske forskere er for dårlige i statistikk
Viten Sigrid Bratlie Thoresen postdoktor, Institutt for kreftforskning, Radiumhospitalet
aftenposten.no 5.3.2015
Det er mer feil i vitenskapelige arbeider enn tidligere antatt.

han publiserte en artikkel som proklamerte at brorparten av medisinske forskningsresultater er feil. Med tiden er dette problemet blitt stadig tydeligere, blant annet gjennom studier som viser at kun en brøkdel av forskningsfunn kan gjentas med samme resultat.

Da forskere ved det amerikanske legemiddelfirmaet Amgen for få år siden forsøkte å gjenskape resultatene fra 53 publiserte studier de mente var landemerker innen grunnleggende kreftforskning og hematologi, lyktes de i kun seks av tilfellene.

Dette reflekterer et generelt problem – det er feil i en mye større andel av publiserte arbeider enn man tidligere har vært klar over. (…)

Med de enorme datamengdene som nå genereres, har vi forskere et særskilt ansvar for å kvalitetssikre vår egen forskning. (…)

(Anm: Public involvement in research should be “second nature” by 2025, review concludes BMJ 2015;350:h1913 (Published 09 April 2015).)

- Moderne vestlig psykiatri er i en dyp krise. (- Vi sitter i en psykiatrisk hengemyr.)

Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise
Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin
aftenposten.no 7.10.2015
En rekke normalreaksjoner på ulike livshendelser, og adferd og plager som før var å anse som en naturlig del av liv og variasjon, gir nå grunnlag for sykdomsdiagnoser, Gisle Roksund.

Vi sitter i en psykiatrisk hengemyr. Vestlig psykiatri må i en helt annen grad ta hensyn til personen bak symptomene, mener Gisle Roksund.

Moderne vestlig psykiatri er i en dyp krise.

For det første består diagnosesystemet av en samling av mer eller mindre tilfeldige grupperinger av ulike symptomer og adferd, og tar ikke hensyn til det enkelte menneskes levde liv, bakgrunn eller livssituasjon.

Dette har skjedd de siste tiårene under arbeidet med og utviklingen av diagnosemanualene DSM og ICD. Vedtakene om hva som kalles hva og hvilke kriterier som gjelder, er gjort av sterke fagfolk, mange med en rekke økonomiske og intellektuelle interessekonflikter.

For det andre flommer bruken av psykiatriske diagnoser over alle bredder. (…)

Nye markeder for legemidler
Dette er en utvikling som har vært i legemiddelindustriens interesse. Utviklingen har skapt nye markeder for psykiatriske legemidler. Det har også skapt marked for psykologer og andre fagfolk.

Men vi skal på ingen måte bare legge skylden på legemiddelindustrien. En rekke sterke internasjonale anerkjente psykiatere har vært sentrale i arbeidet, mange ganske sikkert med de beste intensjoner. Men en rekke av disse har også hatt økonomiske interessekonflikter med sterke bindinger til legemiddelindustrien, samt intellektuelle interessekonflikter ved at mange eksperter har en tendens til å overvurdere betydningen av eget fagfelt.

Alle vil gjerne forsvare det en har vært med på å forske frem og bygge opp.

Denne utviklingen har ikke fremmet folkehelsen, og mange har tatt skade. Vi forskriver og bruker for mye psykiatriske legemidler. (…)

(Anm: Bekymringer over uhensiktsmessig bruk av psykofarmaka hos personer med utviklingshemming. Over 70 prosent av resepter på antipsykotika blir forskrevet til mennesker uten alvorlige psykiske lidelser. (Concern over inappropriate use of psychotropic drugs in those with intellectual disability. Over 70 percent of prescriptions for antipsychotic medications are given to those without a record of severe mental illness.) (eurekalert.org 1.9.2015).)

(Anm: Mental illness, challenging behaviour, and psychotropic drug prescribing in people with intellectual disability: UK population based cohort study. BMJ 2015;351:h4326(Published 01 September 2015).)

- Langsiktig og dristig (- Sannhetskulturen i forskningen males i stykker av økonomiske incentiver)

Langsiktig og dristig
Torbjørn Røe Isaksen - kunnskapsminister (H)
aftenposten.no 23.6.2014
Som Kristian Gundersen skriver i Aftenposten 19. juni, hadde The Economist en lengre artikkel om hvordan konkurransen blant forskere er blitt så sterk at jaget etter spektakulære funn står i fare for å bli et mål i seg selv. Det er blitt vanskeligere å få publisert nødvendig forskning som stadfester tidligere funn, og derfor jobber blant annet National Institutes of Health i USA med hvordan de best kan legge til rette for påkrevet verifisering. (…)

Viktig debatt
Gundersen mener også at sannhetskulturen i forskningen males i stykker av økonomiske incentiver. Jeg har også tidligere diskutert mulige nedsider ved belønningen av publisering, men det er altså 2 prosent (600 millioner) av universitets- og høyskolesektorens totale budsjett på 30 milliarder kroner som omfordeles mellom institusjonene ut fra publiseringspoeng. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Problems with scientific research - How science goes wrong (economist.com 19.10.2013).)

(Anm: Uærlige forskere og forskere i fengsel (pahoyden.no 1.7.2014).)

(Anm: Should research fraud be a crime? BMJ 2014;349:g4532 (Published 15 July 2014).)

(Anm: Author of retracted BMJ paper is ordered to pay $C1.6m to Canadian broadcaster. Ranjit Kumar Chandra, the doctor accused of fraud and financial deception by the Canadian Broadcasting Corporation (CBC), has been ordered to pay the broadcaster just over $C1.6m (£0.8m; €1.1m; $US1.2m) in costs after losing the court case he brought against it this summer.1BMJ 2015;351:h6211(Published 17 November 2015).)

(Anm: Lancet retracts paper by disgraced Canadian researcher. The Lancet has retracted a 1992 study by the Canadian self proclaimed “father of nutritional immunology,” Ranjit Kumar Chandra, on the grounds that its reliability “can no longer be assured.” BMJ 2016;352:i665 (Published 02 February 2016).)

(Anm: Forskningen må finne tilbake til sine grunnverdier: Sannhet, grundighet og åpenhet (aftenposten.no 10.7.2014).)

(Anm: Debatt Björn Gustafsson dekan, Det medisinske fakultet, NTNU. NTNU svarer Kristian Gundersen: Vi sensurerer ikke kontroversiell forskning. Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo retter et angrep på NTNU i et debattinnlegg i Aftenposten 13. august og mener universitetet har mistet sitt moralske kompass. (…) Å sammenligne faktaretting med historiereformisme, diktatur og forholdene under krigen faller på sin egen urimelighet. (aftenposten.no 14.8.2015).)

- Underrapportering av uheldige hendelser er en stor utfordring, sier forskerne, "fordi det kan forvrenge hvordan beslutningstakere balanserer nytte og skade av medisinske behandlinger

Results in journals often fail to match those on ClinicalTrials.gov, study finds (Resultater i tidsskrifter mislykkes ofte å matche de på ClinicalTrials.gov, ifølge studie)
BMJ 2014;348:g2503 (1 April 2014)
Kliniske resultater som publiseres i tidsskrifter er ofte uforenlig med de som er publisert i det elektroniske online registereret ClinicalTrials.gov, viser en ny studie.1 (...) (Clinical trial results appearing in journals are often inconsistent with those posted on the online registry ClinicalTrials.gov, a new study has found.1)

Underrapportering av uheldige hendelser er en stor utfordring, sier forskerne, "fordi det kan forvrenge hvordan beslutningstakere balanserer nytte og skade av medisinske behandlinger. Selv når disse uoverensstemmelser er små i enkelte studier slik tilfellet er for flere av studiene som ble analysert kan disse skjevheter forsterkes når resultatene blir kombinert i systematiske vurderinger." ("Under-reporting adverse events is a major concern, the researchers said, “because it can distort how decision makers balance the benefits and harms of medical interventions. Even when the inconsistencies are minor in individual studies, as was the case for several of the trials analyzed, these distortions can be amplified when results are combined within systematic reviews.”)

(Anm: Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

(Anm: Should research fraud be a crime? (BMJ 2014;349:g4532 (15 July 2014).)

(Anm: Some clinical trials are driven by fashion, not science BMJ 2015;350:h288 (Published 20 January 2015).)

- De fleste publiserte funn kan forventes å være feilaktige (- Dagens publiseringspraksis leder til en overrapportering av tilsynelatende positive funn)

I hurtigforskningens tid
Viten Jørgen Bølstad, seniorforsker, ETH Zürich
aftenposten.no 13.1.2014
Dagens forskningspolitikk er basert på en ide om at viktig innsikt kan og bør masseproduseres. Mye tyder på at ideen er grunnleggende feil.

Etter å ha vunnet nobelprisen i fysikk, uttalte Peter Higgs at han ikke ville vært produktiv nok til å jobbe ved dagens universiteter, og neppe ville fått ro til å gjøre det arbeidet han fikk prisen for. Systemkritikk og kynisme er ikke nytt i akademia, men uroen synes å være økende, og med god grunn.

Det rådende forskningspolitiske regimet er basert på en ide om at kunnskap kan og bør masseproduseres. Forskere forventes å produsere original, viktig og pålitelig innsikt på løpende bånd, og ytre incentiver og kontrollregimer skal sikre at de gjør akkurat det. Men er noe slikt i det hele tatt mulig? (...)

Lavere kvalitet
Mye tyder på at en stor del av dagens forskning ikke holder mål. De vitenskapelige tidsskriftene vil ha banebrytende og statistisk signifikante funn, men jo mer overraskende en hypotese er, jo mindre sannsynlig er det at den er riktig. Forskning involverer en rekke valg som kan påvirke resultatene, og publiseringspresset gir sterke incentiver til å ta valg som gir positive resultater – enten det skjer bevisst eller ubevisst.

En simuleringsstudie av slike mekanismer konkluderer at de fleste publiserte funn kan forventes å være feilaktige. Selv om denne konklusjonen kan være noe overdrevet, er det nokså klart at dagens publiseringspraksis leder til en overrapportering av tilsynelatende positive funn. (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Publication bias is a type of bias occurring in published academic research. It occurs when the outcome of an experiment or research study influences the decision of the researcher whether to publish (or otherwise distribute) it. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Fem myter om forskning. Neste gang du leser «forskning viser at ..» bør du være litt mer skeptisk. (aftenposten.no 20.2.2015).)

- «Bad data»: nye metoder for å fange opp feil i kliniske studier

Bad data: new methods needed to catch errors in clinical trials
outsourcing-pharma.com 6.1.2016
About 2% of researchers admit to data manipulation, but this figure may be much higher and a new method is being sought to detect flawed data.

We can not yet know how often scientists misbehave," says Chtis Hartgerink, a researcher from the Tilburg University. The Netherlands. However, inaccurate data is not always the result of misbehavior - often it Is the product of human error or poor data handling.

Thus, Hartgerink is leading a new Dutch Fulbright proposal that seeks to provide additonal quality control layers for clinical tial results reported in the ClimcalTnals.gov database. (…)

For example, beta-blockel'!. were originally prescribed to cardiac patients to decrease perioperative mortality, but atter a meta-analysis detected erroneous data In the related dinical tnals, it was determmed that the medtcation actually increased mortality risk.

(Anm: Nature withdraws papers describing easy way to generate stem cells. BMJ 2014;349:g4436 (Published 03 July 2014).)

(Anm: Fuskemistenkt forsker begikk selvmord (pahoyden.no 5.8.2014).)

(Anm: How many scientific papers are not original? PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences 2014;112(1):6–7.)

(Anm: Ramipril research papers are retracted over faked data. (…) Two papers that reported that the blood pressure drug ramipril was beneficial in patients with intermittent claudication due to peripheral artery disease have been retracted after an investigation found that data were fabricated by the studies’ lead author, Anna A Ahimastos, a researcher at the prestigious Baker IDI Heart and Diabetes Institute in Melbourne, Australia. BMJ 2015;351:h5035 (Published 21 September 2015).)

(Anm: Editorials. Catalogue of errors in papers reporting clinical trials. BMJ 2015;351:h4843  (Published 21 September 2015).)

(Anm: Granskare: Det var forskningsfusk. Den externe granskaren Bengt Gerdin skräder inte orden i sin nya bedömning av Paolo Macchiarinis forskning. Som Dagens Medicin tidigare har rapporterat kom professor emeritus Bengt Gerdin, i den externa granskning han utfört för Karolinska institutets räkning, fram till att Paolo Macchiarini ägnat sig åt forskningsfusk. (dagensmedicin.se 19.1.2016).)

(Anm: Karin Dahlman-Wright, vikarierande rektor, Karolinska institutet, Melvin Samsom, sjukhusdirektör, Karolinska universitetssjukhuset, Stefan Lindgren, ordförande, Svenska Läkaresällskapet, Ines Uusman, styrelseledamot, Handikappförbunden, Anders Lönnberg, nationell samordnare för life science. Efter Macchiarini – Vi kan inte psykopatsäkra forskningen. Debatt om vad som händer nu, efter Macchiarini-affären. Hur ska samhället gå vidare? (dagensmedicin.se 7.10.2016).)

(Anm: Macchiarini-avslöjare prisades. De fyra svenska läkare som slog larm om den forskningsfuskande läkaren Paolo Macchiarini har belönats för att de vågade blåsa i visslan. (dagensmedicin.se 25.8.2016).)

(Anm: CEPN: Macchiarini fuskade. Kirurgen Paolo Macchiarini har gjort sig skyldig till forskningsfusk, enligt Centrala etikprövningsnämnden. Det enligt ett yttrande av nämnden som granskat kirurgens forskning. (dagensmedicin.se 9.9.2016).)

(Anm: CEPN: Macchiarini fuskade. Kirurgen Paolo Macchiarini har gjort sig skyldig till forskningsfusk, enligt Centrala etikprövningsnämnden. Det enligt ett yttrande av nämnden som granskat kirurgens forskning. (dagensmedicin.se 9.9.2016).)

(Anm: Nya misstankar om forskningsfusk. Anmälningar om misstänkt forskningsfusk på Karolinska fler än någonsin. Hittills i år har KI registrerat 14 anmälningar om oredlighet i forskning, vilket kan jämföras med noll till_fem anmälningar de fem föregående åren, skriver Svenska Dagbladet. – En möjlig anledning är uppmärksamheten kring Paolo Macchiarini. (nyteknik.se 11.8.2016).)

(Anm: Stjernekirurgen, som var for god til at være sand. Kirurgskandale: Han udførte operationer, som ingen troede mulige, og hævdede at være tæt på både paven, Barack Obama og Clinton-parret. Alle var enige om, at stjernekirurgen Paolo Macchiarini var for god til at være sand, men de fleste lod sig alligevel forblænde. (jyllands-posten.dk 28.3.2016).)

(Anm: Visselblåsarna i Macchiarini-skandalen prisas. Läkarna Matthias Corbascio, Thomas Fux, Karl-Henrik Grinnemo och Oscar Simonson får nu pris av Transparency International. (dagensmedicin.se 12.4.2016).)

(Anm: Paolo Macchiarini – detta har hänt. Läs om KI-fallet i kronologisk ordning. (dagensmedicin.se 5.2.2016).)

(Anm: Macchiarinis operationer mörkas av struptillverkare. Det amerikanska företaget Hart har tidigare stoltserat med resultaten från Paolo Macchiarinis operationer med plaststrupar i Sverige och i Ryssland. Vid presentationen av årsrapporten för 2015 saknas dock sådana referenser. (dagensmedicin.se 18.3.2016).)

(Anm: KI avskedar Macchiarini med omedelbar verkan. Paolo Macchiarini sägs med omedelbar verkan upp från sin tjänst som forskare vid Karolinska institutet. (lakemedelsvarlden.se 23.3.2016).)

(Anm: Forskningsfusk og universitetspolitikk | Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Maktkonsentrasjon og sterkere styring av fagmiljøene ovenfra er ikke veien å gå. I Aftenposten 14. mars kommenterer professor Stein Evensen min Uviten-spalte om den svenske Macchiarini-skandalen 3. mars. Han er enig i saksfremstillingen, men mener at jeg samtidig gir et spark til satsing på fremragende forskningsmiljøer. Det er ingen rimelig tolkning. (aftenposten.no 17.3.2016).)

(Anm: Lancet tar bort visselblåsare från Macchiarini-artikel. Tidskriften har efter Karl-Henrik Grinnemos begäran tagit bort hans namn – och öppnar upp för samma möjlighet för andra medförfattare. (…) Lancet har inte meddelat Karl-Henrik Grinnemo om att hans namn strukits utan han upptäckte det själv via sajten The Scientist. (dagensmedicin.se 9.3.2016).)

(Anm: The causes and effects of socio-demographic exclusions from clinical trials. Health Technol Assess. 2005 Oct;9(38):iii-iv, ix-x, 1-152.)

- Tragisk farse (- Tydeligere eksempel på inkompetanse og mangel på forstand er vanskelig å finne.)

Tragisk farse
A Brean. Minileder
Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:285 (23.2.2016)
Da kirurgen Paolo Macchiarini ble rekruttert til Karolinska institutet i 2010, gikk han straks i gang med sin revolusjonerende metode: Å bytte ut trachea hos utvalgte pasienter med et stamcelleovertrukket plastrør. I dag er seks av de totalt åtte opererte pasientene døde. (…)

The Lancet har tatt et klart standpunkt og publiserte i september 2015 en lederartikkel som uttrykte sterk støtte til den omstridte kirurgen. Senest 23. januar i år, etter gjenopptagelsen av saken, slapp Macchiarini til som eneforfatter i The Lancet for en lengre og (i skrivende stund) uimotsagt artikkel der han forklarer at alt er i sin skjønneste orden. Når nå granskningen er gjenopptatt, får vi forhåpentlig endelig vite hvem som har lurt hvem. (…)

(Anm: Skandale skaber frygt i Nobelkomiteen: Stjernekirurg undersøges for videnskabelig uredelighed. Operationer med kunstige luftrør i plastik har langtfra været nogen succes. Seks dødsfald og påstande om videnskabelig uredelighed har rystet Sveriges medicinske elitemiljø. (politiken.dk 12.2.2016).)

(Anm: Nobel official resigns in wake of storm over Italian surgeon. The secretary general of the Nobel Assembly, Urban Lendahl, has resigned from his position because he could be involved in a new investigation1 into Paolo Macchiarini, a prominent surgeon whose recruitment by the Karolinska Institute in Stockholm, Sweden, he had supported. The Nobel Assembly had nothing to do with Macchiarini’s appointment, but Lendahl stood down “out of respect for the integrity of the Nobel Prize work,” said a statement to the press.2 BMJ 2016;352:i837 (Published 12 February 2016).)

(Anm: Stein A. Evensen professor i medisin (em), Universitetet  i Oslo. Øyvind Østerud tar i Aftenpostens Uviten-spalte nylig opp den tragiske skandalen ved Karolinska institutet og tilhørende sykehus. (…) Og ikke nok med det: Da det ble klarlagt at slik vurdering ikke var utført, påsto rektor ved Karolinska institutet at innsetting av kunstig strupe belagt med egne stamceller var vanlig behandling og ikke forskning, og at etisk vurdering derfor ikke var nødvendig. Tydeligere eksempel på inkompetanse og mangel på forstand er vanskelig å finne. (aftenposten.no 14.3.2016).)

- Forekomsten av ufullstendig rapportering av studieresultater (rapporteringsbias) er høyt.

Frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials: interviews with trialists (Hyppighet og årsaker til rapporteringsbias(rapporteringskjevhet) av resultater i kliniske forsøk: intervju med de som utfører forsøk)
BMJ 2011; 342:c7153 (6 January)
Målsetting Å gi informasjon om hyppigheten og årsakene til rapporteringsbias(rapporteringskjevhet) i kliniske forsøk. (...) (Objectives To provide information on the frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials.)

Konklusjon Forekomsten av ufullstendig rapportering av forsøksresultater er høyt. De som utfører kliniske forsøk (tester) virket generelt uvitende om konsekvensene for kunnskapsgrunnlaget å ikke rapportere alle resultater og protokollendringer. En generell mangel på enighet om valg av resultater i spesielle kliniske settinger var påtagelig, og påvirker forsøksdesign, gjennomføring, analyse og rapportering. (...) (The prevalence of incomplete outcome reporting is high. Trialists seemed generally unaware of the implications for the evidence base of not reporting all outcomes and protocol changes. A general lack of consensus regarding the choice of outcomes in particular clinical settings was evident and affects trial design, conduct, analysis, and reporting.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Den amerikanske regering aflyser milliardstudie

Den amerikanske regering aflyser milliardstudie
medwach.dk 16.12.2014
Et stort amerikansk sundhedsstudie på børn har fået dødsstødet af den amerikanske regering. Flere milliarder er brugt, uden det for alvor kom i gang.

Den amerikanske regering må skrotte et milliardprojekt om forskning i børns sundhed og udvikling af autisme og andre sygdomme.

Et forsøg på at følge 100.000 børn fra før fødslen og op igennem ungdomsårene har stået på siden 2007, men det opgives nu, efter regeringen har brugt omkring 1,3 mia. dollar - godt 7,8 mia. kr. - på projektet. Det skriver Bloomberg.

National Institutes of Health stod bag projektet, og det er blandt andet øgede omkostninger og administrative vanskeligheder, som satte en stopper for projektet, inden det for alvor var kommet i gang.
Den amerikanske gruppe for børnelæger, The American Academy of Pediatricians, kalder aflysningen for skuffende. (…)

(Anm: Huge U.S. Child Health Study Canceled After $1.3 Billion (bloomberg.com 15.12.2014).)

- Derfor bør vi tro på forskere

Derfor bør vi tro på forskere
Naomi Oreskes, vitenskapshistoriker
aftenposten.no 4.7.2014
Til daglig møter vi spørsmål som lener seg på svar fra vitenskapen. Men hvordan kan vi vite at det er riktig? Som oftest kan vi ikke bedømme troverdigheten selv. Til det er vitenskap altfor avansert. Flere vil si at vi bør tro på forskning fordi den er basert på en rigid, vitenskapelig metode med knallharde kvalitetskrav. Vitenskapshistoriker Naomi Oreskes mener imidlertid at dette er galt. Til det er metodene altfor forskjellige. Oreskes sier at vi bør tro på vitenskap fordi forskere fungerer litt på samme måte som en jury. De undersøker med innebygd skepsis bevisene på egen hånd når noe nytt presenteres. Hvis det er konsensus blant forskere innen en disiplin, betyr det at mange forskjellige eksperter har gjort en selvstendig vurdering og kommet frem til samme svar. Sjansen er da stor for at de har rett, mener Oreskes. (…)

- Dårlig vitenskap som formidles kan være vanskelig å tilbakevise

Bad science that slips by can be tough to refute (Dårlig vitenskap som formidles kan være vanskelig å tilbakevise)
sfgate.com 12.11.2013
Science is self-correcting, or so the old cliche goes.

The gist is that one scientist's error will eventually be righted by those who follow, building on the work. The process of self-correction can be slow - decades long, even - but eventually the scientific method will right the canon.

Sometimes, though, there are hiccups in the process.

Take, for example, this cancer research scandal. In November 2006, Dr. Anil Potti, then a cancer researcher at Duke University Medical Center, published a paper in the prestigious research journal Nature Medicine. Potti and his colleagues claimed to have developed genomic tests that could home in on the molecular traits of a cancerous tumor and figure out which form of chemotherapy would work best to treat a patient. It would be a major boon to cancer treatment.

But when Keith Baggerly and Kevin Coombes, two statisticians at Houston's M.D. Anderson Cancer Center, checked out the work, they dredged up a pile of errors. Using the data set the Duke researchers had used, Baggerly and Coombes could not produce the same results.

They published an early critique of the work a year later in the same journal, but, as Baggerly put it, "even with objections on the record, this wasn't enough to stop the forward momentum." Subsequent efforts were equally ineffective. (...)

- Negative funn blir sjeldnere publisert (- Det var større sannsynlighet for at resultatene ikke ble publisert dersom legemidlene som var under utprøving ikke var virksomme eller om de hadde alvorlige bieffekter)

Negative funn blir sjeldnere publisert
forskning.no 6.12.2013
Forskning på legemidler som ikke viser positivt resultat har større sannsynlighet for ikke å bli publisert.

Forskning som undersøker effekten av mulige nye legemidler blir sjeldnere publisert dersom effekten ikke er positiv.

I USA skal kliniske undersøkelser rapporteres inn til en offentlig database. Men databasen skal ikke erstatte vitenskapelig publisering i et medisinsk tidsskrift.

Ny studie basert på 600 innrapporterte forskningsprosjekter viser at bare halvparten endte opp som en publisert forskningsartikkel i et vitenskapelig tidsskrift.

Det var større sannsynlighet for at resultatene ikke ble publisert dersom legemidlene som var under utprøving ikke var virksomme eller om de hadde alvorlige bieffekter.

Agnes Dechartres ved Paris Descartes University er en av forskerne bak studien. Ifølge Nature news peker hun på at ikke-publisering innebærer at forskningen ikke blir tilgjengelig for forskere, helsepersonell og beslutningstagere. Den kan dermed regnes som bortkastet.

Dessuten brytes den underforståtte kontrakten med pasientene som har deltatt i forsøkene. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Big Data må følges av Big Theory (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

Kan vi stole på forskning?
Magne Nylenna
dagensmedisin.no 28.10.2013
Halvparten av alle forskningsresultater i bioteknologi lar seg ikke reprodusere. Det understreker betydningen av systematiske oppsummeringer av forskning.

"If I have seen further it is by standing on the shoulders of giants", skrev Sir Isaac Newton (1642 -1726). Han brukte bildet som et uttrykk for at forskning er en prosess der ny kunnskap og erkjennelse akkumuleres trinnvis. Resultater fra én studie danner grunnlag for den neste. Gjentatte undersøkelser forventes å styrke troen på resultatene gjennom bekreftende funn.

Mange resultater lar seg ikke reprodusere
På en slik bakgrunn er det bekymringsfullt at mange, og kanskje et økende antall, forskningsresultater ikke lar seg reprodusere. Når vitenskapelige studier gjentas, selv med identiske metoder, klarer man simpelthen ikke å bekrefte funnene. Dessverre synes dette å være særlig aktuelt for medisinsk forskning.
Under tittelen «How science go wrong» drøftet tidsskriftet The Economist nylig ulike sider av dette problemet. De presenterte flere eksempler. (...)

Legemiddelfirmaet Bayer klarte ikke å reprodusere resultatene ved mer enn en fjerdedel av 67 tilsvarende publikasjoner. Alt i alt kan ser det ut til at bare halvparten av all publisert forskning kan bekreftes i gjentatte forsøk, hevdes det.

Årsakene til dette er mange. Publiseringspress angis som en av de viktigste. (...)

Fagfellevurderingen og kvalitetssikringen i tidsskriftredaksjonene avdekker dessuten ikke mangler og feil godt nok. (...)

Vi bør skjerpe vår kritiske sans
Det er mange år siden John Ioannidis hevdet at de fleste forskningsresultater er upålitelige . «It is more likely for a research claim to be false than true», skrev han. Bakgrunnen for denne påstanden var ulike metodesvakheter og interessekonflikter som han påviste ved hjelp av en rekke eksempler.

Påstandene bør skjerpe vår kritiske sans, spesielt overfor små studier med overraskende funn. For ofte brukes slike resultater som grunnlag for vidløftige spekulasjoner. En av Kunnskapssenterets hovedoppgaver er nettopp å sammenlikne og analysere resultater fra ulike studier av samme intervensjon eller fenomen. Noen bedre begrunnelse for systematiske oppsummeringer enn forskningens manglende reproduserbarhet, finnes knapt. (...)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Use of big data to improve human and animal health. Task force to establish roadmap and recommendations for use of big data in assessment of medicines. Together with the heads of the national competent authorities in the European Economic Area (EEA), known as Heads of Medicines AgenciesExternal link icon (HMA), the European Medicines Agency (EMA) has established a new task force to explore how medicines regulators in the EEA can use big data to support research, innovation and robust medicines development in order to benefit human and animal health. (firstwordpharma.com 23.3.2017).)

(Anm: Hva er stordata? (nrkbeta.no 21.8.2014).)

(Anm: Big data revolutionerar forskningen. Inte bara näringslivets sätt att styra sin verksamhet förändras av big data. Även grundforskningen får helt nya förutsättningar. (…) – I de studier vi gör i dag studerar vi miljoner genvariationer, i stora material, ofta med över hundratusen, upp emot en halv miljon försökspersoner, säger han. Tidigare försökte forskarna alltså ställa upp hypoteser om vilka gener som påverkade en viss egenskap. Hur stor chans är det att man träffar rätt? (nyteknik.se 24.5.2017).)

(Anm: Doing Something With All That Data (medpagetoday.com 13.12.2013).)

(Anm: Big data förutspår behovet av underhåll. Samla in driftsdata från spåren. Analysera den. Och planera järnvägsunderhåll utifrån faktiska förhållanden. Emaintenance 365 från Luleå är ett av flera företag på Ny Tekniks 33-lista i år som arbetar med big data. (nyteknik.se 22.5.2017).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

(Anm: Flere falske fagfeller. Open access-utgiveren BioMed Central trakk nylig tilbake 43 artikler etter avsløring av falske vurderinger. Juksingen er blitt mer avansert og organisert enn tidligere. – Det er en vanlig praksis i større tidsskrifter at forfattere får foreslå egne fagfeller, sier Charlotte Haug. (aftenposten.no 9.6.2015).)

(Anm: Playing '20 questions' through brain-to-brain communication. In a groundbreaking experiment, a team from the University of Washington has linked two human brains for a question and answer session - a game that they call "20 Questions with the Mind." The report has been published in PLOS ONE. (medicalnewstoday.com 26.9.2015).)

(Anm: Simen Gaure. Uviten: Holder «superstjernene» forskningsfelt tilbake til de går i graven?  (…) Alt i alt, undersøkelsen verifiserer at Max Planck hadde ganske rett i tesen om begravelser som viktige for vitenskapelige fremskritt. På den annen side, det blir ikke vitenskap av å begrave flest mulig forskere, de må jo først ha blitt superstjerner, og det blir man vel etter tidligere stjerners begravelser. (aftenposten.no 16.6.2016).)

Gir «big data» bedre beslutninger?
ukeavisenledelse.no 22.10.2013
Store datamengder er ikke nødvendigvis nøkkelen til bedre beslutninger.

Gir bruk av store datamengder oss de gode svarene?

En rivende utvikling innenfor IT-teknologi gjør at vi kan hente inn, analysere og kombinere store mengder data, for eksempel om kunder og markeder. Moteordet for denne trenden i forretningslivet er «big data».

I et innlegg hos Harvard Business Review stiller Theos Evgeniou, Vibha Gaba og Joerg Niessing spørsmål ved om «big data» virkelig gir bedre beslutninger. Svaret de gir, er: Det kommer an på. Analyser av store data kan i visse tilfeller lede til store feil. (...)

Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap. (...)

Big Data Needs a Big Theory to Go with It (Big Data må følges av Big Theory)
scientificamerican.com 9.5.2013
Akkurat som den industrielle tidsalder laget lover for termodynamikk trenger vi universelle lover for den kompleksitet som kan løse våre tilsynelatende uløselige problemer (Just as the industrial age produced the laws of thermodynamics, we need universal laws of complexity to solve our seemingly intractable problems)

Idet verden blir stadig mer kompleks og sammensveiset har noen av våre største utfordringer begynt å virke uregjerelige. Hva skal vi gjøre med usikkerheten i finansmarkedene? Hvordan kan vi forutsi energileveranser og etterspørsel? Hvordan vil klimaendringene slå ut? Hvordan takler vi med rask urbanisering? Vår tradisjonelle tilnærming til disse problemene er ofte kvalitativ og oppstykket og fører til utilsiktede konsekvenser. For å bringe vitenskapen på høyde med utfordringene i vår tid må vi utvikle en dypere forståelse av kompleksiteten i seg selv. (...) (As the world becomes increasingly complex and interconnected, some of our biggest challenges have begun to seem intractable. What should we do about uncertainty in the financial markets? How can we predict energy supply and demand? How will climate change play out? How do we cope with rapid urbanization? Our traditional approaches to these problems are often qualitative and disjointed and lead to unintended consequences. To bring scientific rigor to the challenges of our time, we need to develop a deeper understanding of complexity itself.)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Kan finne flere kilo plast i magen på ei ku. Det er ikke bare til havs at plastavfall er et problem. Også kyr blir sjuke og dør etter å ha spist plastavfall. – Vanlige symptomer er at dyra blir magrere, og bøndene reagerer, sier Svein Gudmundsson, spesialistveterinær ved Veterinærinstituttets avdeling i Sandnes. Han har akkurat vist NRK bilder av mageinnholdet til ei ku som instituttet har obdusert. I magen ligger store mengder plast sammen med graset dyret har spist. Ikke helt ulikt bildene av mageinnholdet til hvalen som stranda utenfor Bergen tidligere i år. (nrk.no 24.2.2017).)

- Sharing is caring

Tillit, omtanke og Big Data
aftenposten.no 2.6.2013
Storebror hjelper oss. Det vi deler på nett kan skape bedre helsetjenester og bidra til å stanse trafficking og dophandel. Spørsmålet er om vi våger å tro på en snill storebror.

"Dess mer du deler, dess mer lærer du om din egen helse, og dess mer vil du hjelpe pasienter som deg selv."

James Heywood står glødende på scenen og forteller oss om en verden som er i ferd med å åpne seg. Han forteller om pasienter som deler sin historie. Som legger den åpent ut på nett, og bidrar til en gigantisk kunnskapsbase om helse, sykdommer og behandlingsformer.

Mer enn 200 000 pasienter har så langt laget sin profil i Haywoods nettdatabase Patientslikeme.com. Her kan leger, pasienter, pårørende og generelt interesserte søke i en database som nå omfatter 1500 ulike sykdomstilstander. (…)

Proaktivt Datatilsyn
Alle som noen gang har hatt en storebror, vet at det er en fordel at han er hyggelig og vil oss vel. Det er ingen selvfølge – heller ikke med Big Data Brother. Vi risikerer å støte på grådige selskaper som bruker kunnskapen om oss til å overøse oss med tilbud vi ikke ønsker. Slike selskap ender med å skyte seg selv i foten, for vi kunder er nå så kresne at vi lukter mas og kjiphet lang vei. Vi vil ha rause selskaper som hjelper oss – ikke grådige selskaper som vil at vi skal hjelpe dem.
Det sier seg selv at Datatilsynet tilhører skeptikerne. Mulighetene for overvåking er helt klart til stede, og vi har alt å vinne på å være forberedt på at storebror ikke alltid er snill.

Derfor er det godt å se et proaktivt datatilsyn som forteller oss hvordan europeiske personvernmyndigheter arbeider med disse spørsmålene. Allerede 13. juni avholdes et frokostmøte hos Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, der direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon, informerer om hvilke endringer som er på trappene, og hvordan regelverket kan møte den raske utviklingen i teknologi og marked.

Modige pasienter
Heltene og heltinnene i historien om big data er likevel de drøyt 200 000 pasientene hos Patienslikeme.com, som åpent deler historiene sine.
Ved å dele kunnskap, erfaringer og effekten av ulike behandlingsformer viser de oss sin sårbare tillit, og blir veivisere inn til den felles læringsarenaen som big data gir oss.

Sharing is caring. (…)

- Forskningen får sin Vær Varsom-plakat

Forskningen får sin Vær Varsom-plakat
Johanne Severinsen, kommunikasjonsrådgiver og Helene Ingierd, sekretariatsleder, De nasjonale forskningsetiske komiteene
aftenposten.no 25.6.2014
Den er først og fremst ment å være rådgivende, men brudd på flere av punktene retningslinjene omtaler kan også være brudd på lover og regler.

Forskningetikk er et tema som ofte først får offentlig oppmerksomhet når vi står overfor store  fuskeskandaler – når forskere har forfalsket forskningsdata eller -resultater, plagiert andre eller begått andre grove brudd på god forskningspraksis. Men forskningsetikk handler om veldig mye mer enn fusk og fanteri. Det handler også om respekt for forskningsdeltakere og  om forskningens bredere samfunnsansvar, både lokalt og globalt.

Forskning er av stor betydning – for enkeltmennesker, for samfunnet og for global utvikling, og også en betydelig maktfaktor. Derfor er det viktig at forskning foregår på måter som er etisk forsvarlige.

Forskningen får nå for første gang i Norge en allmenn Vær Varsom-plakat. Denne uken lanserte De nasjonale forskningsetiske komiteene et sett med generelle forskningsetiske retningslinjer, en plakat med 14 punkter. Retningslinjene skal være et verktøy for forskere og samtidig være en bred inngangsport til å forstå forskningsetiske prinsipper, hensyn og krav også for de som ikke selv er forskere.

Fra før av finnes etablerte nasjonale retningslinjer for ulike fagfelt, men ingen som er allmenne og generelle nok til å kunne omfatte alle forskningsfelt og fagområder.

Her finner du forskningens Vær Varsom-plakat (…)

(Anm: Beinhard kritikk av UiO-etikk. FORSKNINGSETIKK Forskning på beinrester startet en tre år lang konflikt mellom to doktorgradsstipendiater. Nå får Universitetet i Oslo skarp kritikk for sin håndtering av saken. (morgenbladet.no 20.3.2015).)

- Skal få lærere til å lese mer forskning

Skal få lærere til å lese mer forskning
aftenposten.no 18.5.2013
Et nytt kunnskapssenter skal hjelpe lærere til å basere undervisningen sin på forskning.

Lærer elevene mer når de blir delt inn i grupper etter hvor flinke de er? Den ene dagen kommer en forskningsrapport som sier at de har godt utbytte av det. Den neste sier en forsker at slik nivådeling har null effekt.

– Hvis det hele tiden kommer forskningsrapporter som motsier hverandre, blir lærerne usikre på hva de skal gjøre. Da er det mye lettere å bare fortsette slik de alltid har gjort, sier Sølvi Lillejord.

Hun er leder for det nye Kunnskapssenter for utdanning som åpnet torsdag. Senteret, som ligger under Forskningsrådet, skal gjøre det lettere for folk som jobber med utdanning å forstå og bruke skoleforskning. (...)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Nature har publisert en rekke artikler som synliggjør svikt i påliteligheten og reproduserbarheten av publisert forskning

Announcement: Reducing our irreproducibility (Kunngjøring: Å redusere våre ikke-reproduserbarhet)
Nature | Editorial 2013 (24 April)
I løpet av det siste året har Nature publisert en rekke artikler som synliggjør svikt i påliteligheten og reproduserbarheten av publisert forskning (samlet og fritt tilgjengelig på go.nature.com/huhbyr). Problemene oppstår i laboratorier, men tidsskrifter slik som dette ettergår dem når de ikke klarer å utøve tilstrekkelig kontroll over de resultatene som de publiserer, og når de ikke publiserer nok informasjon til at andre forskere kan vurdere resultatene på forsvarlig vis. (Over the past year, Nature has published a string of articles that highlight failures in the reliability and reproducibility of published research (collected and freely available at go.nature.com/huhbyr). The problems arise in laboratories, but journals such as this one compound them when they fail to exert sufficient scrutiny over the results that they publish, and when they do not publish enough information for other researchers to assess results properly.)

Fra neste måned vil Nature og Natures forskningstidsskrifter innføre redaksjonelle tiltak for å løse problemet ved å forbedre konsistens og kvalitet på rapportering i biovitenskaplige artikler. For å lette tolkningen og forbedre påliteligheten av publiserte resultater vil vi mer systematisk sikre at metodologiske detaljer blir rapportert, og vi vil gi mer plass til metodiske seksjoner. Vi vil granske statistikk mer inngående og oppmuntre forfattere til å være transparente, for eksempel ved å inkludere sine rådata. (From next month, Nature and the Nature research journals will introduce editorial measures to address the problem by improving the consistency and quality of reporting in life-sciences articles. To ease the interpretation and improve the reliability of published results we will more systematically ensure that key methodological details are reported, and we will give more space to methods sections. We will examine statistics more closely and encourage authors to be transparent, for example by including their raw data.)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Slik skal biomedisinsk forskning forbedres

Så ska biomedicinsk forskning förbättras
dagensmedicin.se 25.4.2013
Mer ingående metodbeskrivningar i forskningsarbeten och mer statistisk kontroll på de samma. Det är två åtgärder som tidskriften Nature nu sjösätter för att göra publicerade forskningsresultat mer pålitliga.

Bakgrunden är det faktum att en väsentlig del av de resultat som forskare inom livsvetenskaperna publicerar inte går att upprepa, i många fall på grund av metoder använts på felaktigt sätt.

Det här fenomenet har fått allt större uppmärksamhet på senare tid. Men nu listar redaktörerna på Nature en rad åtgärder som man hoppas ska minska problemets omfattning. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Storbritannia bør lede an på forskningsintegritet

Publication Ethics
The UK should lead the way on research integrity
(Storbritannia bør lede an på forskningsintegritet)
BMJ 2013;346:f2348 (22 April 2013)
The UK does better than some other European countries, but there is no room for complacency

A recent study from the University of Leuven bemoaned the lack of regulation of research integrity in European countries.1 Twelve countries had no guidelines, it found, and even when guidelines existed they were often hard to locate or inconsistent. A map categorising countries by how they handled misconduct neatly illustrated the confusion. Along with Germany and Sweden, the United Kingdom fell into the second best category: countries with a “national framework.” Only Denmark and Norway were in the top category of countries that had a framework established by law. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Hva er hensikten med medisinsk forskning?

What is the purpose of medical research? (Hva er hensikten med medisinsk forskning?)
The Lancet 2013;381(9864):347 (2 February)
(...) Når du blir spurt om hensikten med medisinsk forskning vil folk flest forhåpentligvis svare: for å fremme kunnskap til beste for samfunnet; å forbedre helsen til folk over hele verden; eller for å finne bedre måter å behandle og forebygge sykdom. Virkeligheten er annerledes. Forskningsmiljøet, med sine ulike aktører, tenker ikke lenger så mye på slike edle mål. Finansiører har ofte tatt i bruk langtrukne byråkratiske prosesser for å gi sin støtte, og ber sjelden om at det gjøres en systematisk vurdering av behovet for den foreslåtte forskningen. Det blir ofte krevet full oversikt over kostnader med enorm sløsing av tid og ressurser. Oppdragsgivere opererer innenfor politiske rammeverk som legger vekt på kortsiktige suksesser og resultater. Beslutninger er avhengig av fagfelle- og ekspertvurderinger innenfor hvert felt og tar mange måneder. Legemiddelfirmaer og industrisponset forskning søker maksimal lønnsavkastning for sine investeringer. Og akademiske institusjoner, som er forventet å operere mer som bedrifter, tenker på økonomisk lønnsomhet og det kommersielle potensialet i forskningen, eller deres prestasjoner innen forskningen (målt i stor grad av omfanget av publikasjoner). Forskning er blitt en virksomhet, en økonomisk motor for nasjoner, et nødvendig skritt på vei til økonomisk vekst. Men formålet med forskningen er sikkert mer enn dette. (…) (When asked about the purpose of medical research most people would hopefully reply: to advance knowledge for the good of society; to improve the health of people worldwide; or to find better ways to treat and prevent disease. The reality is different. The research environment, with its different players, is now much less conducive to thinking about such noble goals. Funders have often adopted long-drawn-out bureaucratic processes for their grant giving, and yet rarely ask for a systematic assessment of the need for the proposed research. Full costing is often demanded at first submission with enormous waste of time and resources. Funders operate within political frameworks that emphasise short-term successes and outcomes. Decisions are dependent on opaque peers' and experts' assessments within each field and take many months. Pharmaceutical companies and industry-sponsored research seek a maximum profitable return on their investment. And academic institutions, which are more and more expected to operate like businesses, think about the economic benefit and the commercial potential of research, or about their performance in a research assessment exercise (measured largely by the surrogate of publications). Research has become an enterprise, an economic engine for nations, a necessary step on the way to economic growth. But surely the purpose of research is more than that. )

- Motsetningen mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans er rett og slett falsk.

Når forskning skaper verdier
Knut Olav Åmås - Kultur-, debatt- og forskningsredaktør
aftenposten.no 22.7.2013
Det er galt å konstruere opp en motsetning mellom forskningsmessigkvalitet og nytteverdi for samfunnet.

Innovasjon. Tenk deg en krefttest som gjør det mulig å hindre overbehandling. Tenk deg en dataskjerm som du bruker ved å vifte litt med hånden.

Det er først når vitenskap blir tatt i bruk at den skaper verdier og endrer menneskers liv og hverdag. Derfor starter Aftenposten i dag en liten og konkret serie om innovasjon.

Vi har bedt de åtte universitetene i Norge komme med gode eksempler på hvordan kunnskap blir omsatt til nye produkter og tjenester. Hva har kunnskapen resultert i, og hvilke problemer har idéskaperne møtt? (...)

Både oljenæringen og oppdrettsnæringen er eksempler på gedigne overraskelser i så måte, som statsminister Jens Stoltenberg var inne på nylig: Så sent som i 1960 utelukket norske myndigheter at det kunne eksistere drivverdige olje- og gassfelter i Nordsjøen. Og ingen hadde trodd for to-tre tiår siden at Norge i dag skulle være verdensledende på lakseoppdrett. (...)

Krever tid og penger
Det kreves ikke minst stor stayerevne for å omsette forskning til innovasjon. Ofte krever det også store pengeinvesteringer. Universitetene trenger mer kunnskap om hvordan man kan omsette kunnskap til innovative patenter, og trenger å lære norske bedrifter at forskning er risikofylt – og at den kunnskapsproduksjonen om kan føre til innovasjon krever mye prøving og feiling.

Bare 1 prosent av verdens forskning blir til i Norge. Vi må derfor ha en arbeidsinnvandringspolitikk og et akademisk miljø som greier å tiltrekke seg noen av verdens fremste hoder – og få dem til å bli. Norge har pengene, men ikke den offensive holdningen og mentaliteten for å få dét til. Her er det mye å lære av USA. Motsetningen mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans er rett og slett falsk. De beste amerikanske universitetene er strålende eksempler på at det er først når forskning blir tatt i bruk at den skaper verdier. Det samme viser de fascinerende eksemplene i Aftenpostens innovasjonsserie i sommer.

Motsetningen mellom vitenskapelig kvalitet og samfunnsmessig relevans er rett og slett falsk. (...)

(Anm: Forakten for forskningen | Knut Olav Åmås, spaltist. Vitenskapen blir undergravd og kraftig angrepet. Men den har selv trøbbel det er på tide å ta alvorlig. (…) Som Tim Harford skriver i Financial Times 11. mars: Vitenskapene om samfunnet trenger nå en Carl Sagan eller en David Attenborough som kan skape nysgjerrighet og fascinasjon for hvordan verden virker, når det gjelder helse, migrasjon, økonomi og internasjonal politikk. (aftenposten.no 23.4.2017).)

(Anm: Kunnskapsjakt uten kritisk blikk. Mediekritikk. «Ny forskning viser» heter det i mediene. «Oppsiktvekkende gjennombrudd» er dagligdags. Og «kreftgåten» blir stadig løst. Forskningsjournalistikk heter den nye, skrevet av Nina Kristiansen og Ingrid Spilde, ansvarlig redaktør og journalist i forskning.no. (For ordens skyld: Jeg er intervjuet i boken fordi jeg har arbeidet med forskning som kommentator og redaktør.) (…) Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke, og skriver da på egne vegne. (aftenposten.no 8.8.2015).)

- Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin.

(Anm: UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ingrid Cameron (f. 1996) er medisinstudent ved Universitetet i Oslo. Fornuft, følelser – og forskning. Til tross for mistilliten til eksperter har de fleste stor tillit til fastlegen sin. (…) FOLKEOPPLYSNING. I en kommentar i Aftenposten (22. april) omtaler Knut Olav Åmås noen av forskningens utfordringer; at den er «innkapslet og allment uforståelig», og «den er fragmentert og gir ikke forståelse av helheter og bredere sammenhenger». Samtidig florerer det av mer eller mindre upresise, populærvitenskapelige fremstillinger av forskningsresultater, som til tider er svært motstridende. Under slike forhold er det ikke til å undres over at mange mister tillit til vitenskapen. (dagensmedisin.no 9.6.2017).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.

SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen.

Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet.

- Tallet stemmer gitt disse forutsetningene, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Klif til Dagbladet.

Det stilles ingen krav til rensing av utslippene, slik det gjøres til utslipp fra mennesker. Fôr, medisinrester og kloakk strømmer med sjøvannet inn og ut av åpne fiskeinnhegninger. (...)

(Anm: John Fredriksen håver inn (…) Bedre enn ventet. Selskapet fikk et driftsresultat på 1,1 milliarder kroner mot 482 millioner kroner i første kvartal i fjor. (aftenposten.no 17.4.2014).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

– Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp.

(Anm: – Lakseoppdrettere bør skattlegges for å bruke norske fjorder. Oppdrettsnæringa bør betale for å bruke norske naturressurser, på samme måte som gruve- og oljeselskaper, mener tidligere oppdrettstopp. – Dersom dette ikke innføres, risikerer vi å bli leilendinger på egen kyst. – Det er spådd en femdobling i veksten i oppdrettsnæringen fram mot 2050. Hvordan skal disse verdiene fordeles? Vi ser at næringa konsoliderer seg i store selskaper, som ikke har base på Norskekysten, sier Tarald Sivertsen. Den tidligere oppdrettstoppen solgte oppdrettsselskapet Follalaks i nordlandskommunen Steigen til det statlige selskapet Cermaq. Follalaks var i sin tid Norges mest effektive oppdrettsselskap. I fjor solgte Cermaq selskapet videre til japanske Mitsubishi. Gjennom sin eierpost på 100 prosent eier japanske Mitsubishi-aksjonærer nå norske naturressurser.  (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

Forskning skaper fremtiden
Knut Olav Åmås - kultur- og debattredaktør
aftenposten.no 23.4.2012
Kunnskapslandet Norge. Hvem vi er. Hvem vi vil være. Hvordan vi skal utvikle oss som samfunn. Det er dét forskning dreier seg om. Mer mystisk er det faktisk ikke. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vitenskap handler ikke om sikkerhet, men om å nærme seg sannheten?

Aftenposten får forskningsredaktør
aftenposten.no 22.12.2012
– En del av kunnskapsjournalistikken i mediene er for naiv og autoritetstro i dag, mener Knut Olav Åmås (44), kultur- og debattredaktør i Aftenposten.

Fra 2013 får han utvidet sitt ansvarsområde som redaktør for Aftenpostens kunnskapsjournalistikk i tillegg til kultur og debatt. I dette ligger en planlagt styrking av feltet i avisen fremover. Åmås blir norske avisers eneste forskningsredaktør.

– Vi har som langsiktig mål å utvikle kunnskapsjournalistikken i hele avisen. Norge er et avansert kunnskapssamfunn, det er kunnskap vi lever av, og leserne ønsker sammenhengen og forståelsen. Vi vet de er svært interessert i å lese mer om norsk og internasjonal vitenskap på bred basis, sier Åmås.

Stoffet skal gjenspeile at kunnskapsutviklingen alltid skjer på en internasjonal arena.

– Jeg vil gjerne ha flere konkrete tips fra norske akademikere om aktuelle temaer og problemstillinger vi kan gå inn i. Norske medier skriver for eksempel altfor lite om ny kunnskap innen naturvitenskap, teknologi og medisin, sier Åmås.

Forskere som autoriteter
Knut Olav Åmås mener norske medier ofte behandler forskere som større autoriteter enn alle andre kilder, noe som fører til bastant énkildejournalistikk av typen ny forskning viser at ...».

– Dette er en tendens vi må utfordre. Vitenskap handler ikke om sikkerhet, men om å nærme seg sannheten. Det finnes mye stoff om forskning i mediene i dag. Det viktigste nå er å prøve å gjøre det bedre og annerledes. Vi vet at krevende lesere vil ha kunnskap og nyanser, ikke de uholdbare pingpong- forskningsnyhetene som tilbakevises uken etterpå. Vi har som mål å bli flinkere til å bruke flere kilder for å belyse et tema og få frem konfliktene og spenningene, sier Åmås, som selv har en
dr.philos.-grad i medievitenskap. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Forskningsuredelighet er utbredt og skader pasienter

Research misconduct is widespread and harms patients (Forskningsuredelighet er utbredt og skader pasienter)
Editor's Choice
BMJ 2012;344:e14 (5 January)
De beste tekster forandrer skribenten så vel som leseren. Jeg kan ikke hevde at du forvandles når du leser lederartikkelen om forskningsuredelighet i Storbritannia (doi:10.1136/bmj.d8357), men jeg hevder at jeg opplevde det. Å skrive den med Elizabeth Wager forandret mine egne synspunkter i stor grad takket være samtaler med de som vi sendte den for kommentarer. (The best writing transforms the writer as well as the reader. I can’t claim transformation for you when you read the editorial on research misconduct in the UK (doi:10.1136/bmj.d8357), but I do claim it for me. Writing it with Elizabeth Wager changed my own views, largely thanks to conversations with those we sent it to for comment.)

Den redaksjonelle innledningen på et felles BMJ /COPE-møte den 12. januar omhandlet forskningsuredelighet i Storbritannia. Som Aniket Tavare fastslår henger Storbritannia etter andre utviklede land idet man fortsatt ikke har et skikkelig system for å håndtere uredelighet (doi: 10.1136/bmj.d8212). Diskusjoner og tiltak har fokusert på forskningssvindel, definert som fabrikasjon, forfalskning, og plagiering. Disse tingene anses som sjeldne i Storbritannia, hvilket er i tråd med hvordan jeg og andre har en tendens til å forklare dette landets motstand mot handling. Men e-postutvekslingen de siste dagene med Peter Wilmshurst og Iain Chalmers, som begge vil holde innlegg på møtet, fikk meg til å forstå at denne snevre definisjonen ikke yter rettferdighet til omfanget at den atferd som skader vitenskapelig integritet. Jeg fikk det samme viktige budskapet etter å ha snakket med Aubrey Blumsohn forrige uke, forskeren som varslet om uredelighet ved Sheffield University (BMJ 2009; 339: b5293). (...) (...) (The editorial prefaces a joint BMJ/COPE meeting on 12 January on research misconduct in the UK. As Aniket Tavare makes clear, the UK is lagging behind other developed countries in still having no proper system for tackling misconduct (doi:10.1136/bmj.d8212). Discussions and initiatives have focused on research fraud, defined as fabrication, falsification, and plagiarism. These things are considered rare in the UK, which is how I and others have tended to explain this country’s resistance to action. But email conversations over the past few days with Peter Wilmshurst and Iain Chalmers, both of whom will speak at the meeting, brought home to me that this narrow definition doesn’t do justice to the breadth and depth of behaviours that damage the integrity of science. I got the same important message from talking last week with Aubrey Blumsohn, the researcher who blew the whistle on misconduct at Sheffield University (BMJ 2009;339:b5293).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke.

Most cases of research misconduct go undetected, conference told (De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke, ifølge konferanse)
BMJ 2008;336:913 (26 April)
Tvilsom forskningspraksis er vanlig og gjør sannsynligvis mer vitenskap skade enn de "tre store" som er fabrikasjon, forfalskning og plagiat, sa Nick Steneck, konsulent hos US Office of Research Integrity i forrige uke på en konferanse om utførelse av god forskningsatferd i Storbritannia. (...) (Questionable research practices are common and probably do more damage to science than the "big three" of fabrication, falsification, and plagiarism, said Nick Steneck, consultant to the US Office of Research Integrity, last week at a conference on the governance of good research conduct in the United Kingdom.)

I USA har prioriteten vært å eliminere alvorlig forskningsuredelighet, sa Professor Steneck, men nå er det mye mer oppmerksomhet på forebyggelse av "tvilsom forskningspraksis," som tar mange former, blant annet dårlig design, ufullstendig litteraturgjennomgang, unnlatelse av å rapportere enkelte bevis, ikke-rapporterte resultater, manglende evne til å deklarere interessekonflikter, og overflødig publikasjon. (...) (The priority in the United States had been to eliminate serious research misconduct, said Professor Steneck, but now much more attention is being paid to preventing "questionable research practices," which take many forms, including poor design, incomplete literature review, failure to report some evidence, unreported outcomes, failure to declare conflicts of interest, and redundant publication.)

Tvilsom forskningspraksis er rapportert hos 10 % til 50 % av forskerne. Fabrikasjon, forfalskning og plagiat kan være mer synlige, sa Professor Steneck, men tvilsom forskningspraksis har sannsynligvis større gjennomslagskraft. (...) (Questionable research practices are reported, however, by between 10% and 50% of researchers. Fabrication, falsification, and plagiarism may be more visible, said Professor Steneck, but questionable research practices probably have greater impact.)

(Anm: Er leger forskere? (mintankesmie.no).)

(Anm: Former Duke University oncologist is guilty of research misconduct, US officials find. BMJ 2015;351:h6058 (Published 10 November 2015).)

(Anm: University of Toronto researcher resigns over “systematic” data fraud. BMJ 2015;351:h6097 (Published 12 November 2015).)

(Anm: Author of retracted BMJ paper is ordered to pay $C1.6m to Canadian broadcaster. Ranjit Kumar Chandra, the doctor accused of fraud and financial deception by the Canadian Broadcasting Corporation (CBC), has been ordered to pay the broadcaster just over $C1.6m (£0.8m; €1.1m; $US1.2m) in costs after losing the court case he brought against it this summer.1BMJ 2015;351:h6211(Published 17 November 2015).)

- Behov av bättre system för att utreda forskningsfusk

Behov av bättre system för att utreda forskningsfusk
lakemedelsvarlden.se 5.2.2013
Mer än var tionde forskare i Storbritannien har sett en kollega medvetet ändra eller fabricera data i sin forskning. Det visar en undersökning från BMJ.

Över 2 700 forskare har svarat på BMJ:s undersökning. Resultaten visar att forskningsfusk är vanligt förekommande i Storbritannien. 13 procent av de tillfrågade uppger att de har sett en forskarkollega medvetet ändra eller fabricera data i sin forskning eller vetenskapliga artikel. Sex procent uppger att de är medvetna om möjlig oredlighet vid deras institution som inte utretts ordentligt. Resultaten visar att det behövs bättre system för att avskräcka från, förhindra och upptäcka forskningsfusk, enligt BMJ.

Bland nyutnämnda forskningschefer på sju brittiska sjukhus sade sig en av tio ha erfarenhet av forskare eller läkare som medvetet ändrat forskningsresultat, och sex procent erkände tidigare egen forskningsoredlighet.

BMJ:s chefredaktör Fiona Godlee sade i en kommentar att även om undersökningen inte kan ge en sann bild av hur vanligt det är med oredlighet i forskningen i Storbritannien, visar den att det finns ett stort antal fall och att de inte alltid utreds ordentligt. Hon tror och hoppas att undersökningen nu kommer att leda till åtgärder från forskarsamhället. (...)

- Manliga forskare fuskar mer

Manliga forskare fuskar mer
lakemedelsvarlden.se 4.2.2013
Det tycks som kvinnliga forskare fuskar mindre än sina manliga kollegor.

Män verkar fuska mer än kvinnor i alla fall när det handlar om forskningsresultat. Och fusket tycks ske på alla nivåer i forskningshierarkin. I alla fall enligt en amerikansk studie som publicerats i den vetenskapliga tidskriften mBio.

Analysen är visserligen ganska liten; forskarna har analyserat 228 fall av tjänstefel som anmälts till ORI, Office of Research Integrity, varav 94 procent involverade fusk.

Av dessa hade 65 procent begåtts av män. De flesta av de undersökta fusken gäller forskare inom biovetenskap och överrepresentationen gällde också när man justerat för att män är överrepresenterade inom livsvetenskaper.

Den manliga dominansen bland fuskare gällde inom hela hierarkin. En överväldigande del av lärarna som fuskat, 88 procent, var män, 69 procent av postdoktorerna och 58 procent av eleverna. Bland lärarna inom Life Science hade 72 stycken beslagits med fusk, nio av dem var kvinnor. Det är en tredjedel av det antal kvinnorna skulle ha varit sett till deras representation inom den biovetenskapliga fakulteten.

Forskarna har inte något svar på genusskillnaderna.

(Anm: Males Are Overrepresented among Life Science Researchers Committing Scientific Misconduct mBio 2013;4(1):e00640-12 (22 January).)

- Rettidig offentliggjøring av alle forsøksresultater kan bety mindre overbehandling

Timely publication of all trial results may mean less overtreatment (Rettidig offentliggjøring av alle forsøksresultater kan bety mindre overbehandling)
Editor's Choice
BMJ 2013;346:f159 (9 January)
To BMJ-kampanjer er sammenfallende denne uken: for offentliggjøring av alle resultater fra kliniske studier, og mot overdiagnostikk og overbehandling (Two BMJ campaigns coincide this week: for publication of all results from clinical trials, and against overdiagnosis and overtreatment)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Trial sans Error: How Pharma-Funded Research Cherry-Picks Positive Results [Excerpt] (Forsøk uten feil: Hvordan forskning finansiert av legemiddelindustrien velger ut positive resultater [utdrag]) - Clinical trial data on new drugs is systematically withheld from doctors and patients, bringing into question many of the premises of the pharmaceutical industry—and the medicine we use (Kliniske studiedata for nye legemidler blir systematisk hemmeligholdt for leger og pasienter, hvilket stiller spørsmål ved argumentene til legemiddelindustrien og legemidlene vi bruker) (scientificamerican.com 20.2.2013).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: For mange friske pasienter henvises til sykehus: – Jeg trodde jeg hadde svulst på hjernen. Anders Karlsen (30) trodde han hadde hjernesvulst og at han skulle dø. Selv om legen visste at det ikke stemte, ble han sendt med ambulanse til sykehuset for utredning. (…) Siden starten av 2000-tallet har antall CT-skanninger og MR-undersøkelser mer enn doblet seg og Statens Strålevern og Legeforeningen er bekymret over at utviklingen ikke ser ut til å bremse. (nrk.no 9.11.2015).)

- Kan vi stole på medisinsk forskning?

Kan vi stole på medisinsk forskning?
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2013 - Jan Helge Halleraker, lege og førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund
dagensmedisin.no 7.10.2013
Kan vi stole på den medisinske forskningen? Den er det beste instrument vi har for å finne sannheten, men svaret mitt er likevel: Mye mindre enn vi liker å tro.

I 2013 HAR jeg vært 39 år i faget medisin. Jeg studerte først medisin ved Universitetet i Bergen fra 1974 til 1980, og har siden praktisert som lege i forskjellige stillinger i 33 år, blant andre i fagene kirurgi og allmennmedisin. Etter hvert som tiden har gått, har ett spørsmål kommet mer og mer i fokus hos meg: I hvor stor grad kan vi stole på medisinsk forskning?

Tydeligere og tydeligere har jeg sett at «medisinske sannheter» kommer og går. Det er fristende å slutte seg til synspunktet til medisinprofessoren som sa følgende til sine studenter før en forelesning: «Halvparten av det jeg nå skal fortelle dere, vil være feil om noen år. Det er bare å beklage at jeg ikke vet hvilken halvpart det er». (...)

FEIL KONKLUSJON. Finnes det noen faglige autoriteter jeg kan støtte meg til når noen tar til orde for en sunn skepsis, men ikke avvisning, til medisinske forskning. Svaret er ja - den meget anerkjente legen og matematikeren John Ioannidis, en av verdens fremste eksperter på nettopp medisinsk forskning. I et intrvju, under tittelen «Lies, Damned Lies and Medical Science», har jeg notert følgende med interesse: «Much of what medical researchers conclude in their studies is misleading, exaggerated, or flat-out wrong». Lengre ut i artikkelen forekommer følgende passus: «He charges that as much as 90 percent of the published medical information that doctors rely on is flawed».

Ioannidis fremhever at 80 prosent av alle ikke-randomiserte studier - og de fleste medisinske studiene er av denne typen - har feil konklusjon. Dette gjelder også 25 prosent av de vanlige randomiserte studiene. Ioannidis fremhever kostholdsstudier generelt som å være blant de aller mest upålitelige, på grunn av at det er så mange ulike variabler å ta hensyn til. Hans spissformulerte kommentar til kostholdsstudier er: «Ignore them all».

Kan vi så stole på medisinsk forskning? Det er det beste instrumentet vi har for å finne sannheten, men svaret mitt er likevel: Mye mindre enn vi liker å tro. (...)

- Hvordan legemiddelindustriens penger undergraver vitenskapen

How Drug Company Money Is Undermining Science (Hvordan legemiddelindustriens penger undergraver vitenskapen)
scientificamerican.com 21.11.2012
Legemiddelindustrien kanaliserer penger til fremtredende forskere som driver forskning som har innflytelse på deres produkter -- og ingen kan stoppe det (The pharmaceutical industry funnels money to prominent scientists who are doing research that affects its products--and nobody can stop it)

In Brief (Resymé)
Mange forskere opprettholder nære økonomiske bånd til legemiddelfirmaer som har alt å vinne på forskningsresultatene. (Many researchers maintain close financial ties to the drug companies that stand to gain from the results of their research.)

Kongressen vedtok Physician Payments Sunshine Act, som starter i 2013, som vil tvinge legemiddelfirmaer og medisinske utstyrsprodusenter å avsløre det meste av pengene som de putter i lommene på leger. (Congress passed the Physician Payments Sunshine Act, which, starting in 2013, will compel pharmaceutical firms and medical device manufacturers to reveal most of the money that they are putting into the pockets of physicians.)

Likevel, som casestudien i denne artikkelen viser, har verken vitenskapelige institusjoner eller forskerne selv vist vilje til å kontrollere interessekonflikter innen forskningen. (Yet as the case study in this article shows, neither scientific institutions nor the scientists themselves have shown a willingness to police conflicts of interest in research.)

How We Followed the Drug Research Money (Hvordan vi fulgte pengestrømmen innen forskningen)
Da Robert Lindsay valgte å bli medisinsk forsker på 1970-tallet gjorde han det ikke for pengene. Hans felt - effekten av hormoner på bein - var en bakevje. Det var også en perfekt mulighet for en ung forsker å sette sitt preg på feltet, og håpet han, å hjelpe millioner av mennesker som led av skjelettsykdommen osteoporose (beinskjørhet eller for lav beinmasse). Idet kroppen eldes mister bein noen ganger evnen til å gjenoppbygge seg selv raskt nok til å holde tritt med den normale forverringsprosessen og skjelettet svekkes. Hverken Lindsay eller andre forstod særlig mye av hvorfor dette skjedde, men det var grunn til å tro at hormoner kan spille en rolle. (...) (...) (When Robert Lindsay chose to become a medical researcher in the early 1970s, he did not do it for the money. His field—the effect of hormones on bone—was a backwater. It was also a perfect opportunity for a young researcher to make his mark and, he hoped, help millions of people who suffered from the bone disease osteoporosis. As the body ages, sometimes bones lose the ability to rebuild themselves fast enough to keep pace with the normal process of deterioration, and the skeleton weakens. Neither Lindsay nor anyone else understood much about why this happened, but there was reason to think that hormones might play a role.)

På midten av 1990-tallet da Wyeth ble involvert i en patentkamp om Premarin, var Lindsay en trofast Wyeth-alliert. Han gikk imot godkjenningen av en generisk versjon av legemidlet som ville ha kuttet i salget, selv om det generiske legemidlet ville ha gjort det lettere for osteoporosepasienter å motta behandling. Hans resonnement var at slike versjoner ikke kan være nøyaktig lik merkelegemidlet, noe som kan være sant for visse legemidler, men var også i en posisjon hvor han støttet firmaets synspunkter. "Alt vi ber om er at vi ikke godkjenner noe nå og angrer" senere, fortalte han til Associated Press i 1995. Lindsays nære forhold til Wyeth og andre legemiddelfirmaer pågikk i flere tiår på måter som noen ganger ble holdt skjult. Han startet med å la Wyeth utarbeide vitenskapelige artikler og begynte å ta titusenvis av dollar fra legemiddelfirmaer som profitterte på hans forskning. (By the mid-1990s, when Wyeth got caught in a patent battle over Premarin, Lindsay was a staunch Wyeth ally. He came out against approval of a generic version of the drug that would have cut into sales even though the generic form would have made it easier for osteoporosis patients to receive therapy. His reasoning was that such versions might not be precisely equivalent to the brand-name drug, a fact that can be true with certain drugs but was also a position that happened to echo the company line. “All we're asking is that we don't approve something now and regret it” later, he told the Associated Press in 1995. Lindsay's close relationship with Wyeth and other drug companies carried on for decades, in ways that were sometimes hidden. He started allowing Wyeth to draft research articles and began taking tens of thousands of dollars from pharmaceutical interests that stood to gain from his research.)

Skandalen er ikke hva Lindsay gjorde så mye som at hans sak er typisk. I de siste årene har legemiddelindustrien kommet opp med mange måter å kanalisere store pengesummer - noen ganger nok å dekke et barns kostnader for skolegang – til lommene på uavhengige medisinske forskere som utfører forskning, direkte eller indirekte, på de legemidlene som firmaene produserer og markedsfører. Problemet er ikke bare med legemiddelfirmaer og forskere, men med hele systemet — de bevilgende institusjoner, forskningslaboratorier, tidsskrifter, faglige foreninger, og så videre. Ingen kontrollerer og skaper den nødvendige balanse for å unngå konflikter. I stedet synes organisasjoner å overføre ansvarsområdet fra den ene til den andre, hvilket skaper huller i håndhevingen av regelverket som forskere og legemiddelfirmaer med letthet kan utnytte, og deretter hemmeligholde sine rådslagninger og avstemninger. (...) (The scandal is not what Lindsay did so much as that his case is typical. In the past few years the pharmaceutical industry has come up with many ways to funnel large sums of money—enough sometimes to put a child through college—into the pockets of independent medical researchers who are doing work that bears, directly or indirectly, on the drugs these firms are making and marketing. The problem is not just with the drug companies and the researchers but with the whole system—the granting institutions, the research labs, the journals, the professional societies, and so forth. No one is providing the checks and balances necessary to avoid conflicts. Instead organizations seem to shift responsibility from one to the other, leaving gaps in enforcement that researchers and drug companies navigate with ease, and then shroud their deliberations in secrecy.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: "Solskinn" treffer Europa: Utbetalinger fra legemiddelfirmaer til leger er nå tilgjengelige, men tallene er langt fra altomfattende ('Sunshine' hits Europe: Pharma's doc payments now available, but numbers are far from comprehensive) (…) The ProPublica numbers include payments to physicians and teaching hospitals, excluding royalties and research deals. The idea is to zero in on marketing-related payments. They cover the last 5 months of 2013, the most recent data available; the feds recently said they would roll out new Sunshine Act data once a year. - here's the ProPublica database and top 10 list (fiercepharma.com 25.7.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Feds to Withhold One-Third of Sunshine Act Data. (medpagetoday.com 15.8.2014).)

- Et system baseret på nærmest grænseløs tillid til overlægerne (- Er forskningsfusk blot toppen af isbjerget?)

Er forskningsfusk blot toppen af isbjerget?
jyllands-posten.dk 11.12.2013
Middagsanalysen: Sagerne om fusk med forskerpenge på danske hospitaler illustrerer et system baseret på nærmest grænseløs tillid til overlægerne. (...)

- Professor politianmeldt for misbrug

Professor politianmeldt for misbrug
jyllands-posten.dk 10.12.2013
Forskningsmidler: To overlæger fra Rigshospitalets Hjertecenter er meldt til politiet for misbrug af forskerpenge.

Rigshospitalet har suspenderet og politianmeldt yderligere to overlæger fra Rigshospitalets Hjertecenter for misbrug af forskningsmidler.

Den ene af dem er den højt profilerede professor, overlæge, dr. med. Peter Clemmensen, 52 år, som var formand for Hjerteforeningen i perioden 2008-12 og er formand for den europæiske lægefaglige sammenslutning vedrørende akutte hjertesygdomme. (...)

Sagerne viser ifølge Vibeke Storm Rasmussen bl.a., at kontrollen med forskningsmidlerne ikke har været god nok.

»Det er grimt, det her, og der er nogen, som har svigtet. Jeg er bekymret for, at det er holdningerne hos nogle af lægerne, det er galt med. Det kræver meget af ledelsen i fremtiden at få arbejdet med dette,« siger hun. (...)

- Uredelighet er hovedårsak til at vitenskapelige publikasjoner blir trukket

How many scientific papers are not original? PNAS
PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2014 (Early Edition)
Extract Is plagiarism afflicting science? In PNAS, Citron and Ginsparg (1) count the number of authors who are submitting articles containing text already appearing elsewhere. They report disturbing numbers of authors resorting to copying, particularly in some countries where 15% of submissions are detected as containing duplicated material. I am on the editorial board of an Institute of Electrical and Electronic Engineers (IEEE) magazine, which also finds it useful to run all of the submissions through a plagiarism filter. What can be done about this? (…)

(Anm: Forsker jukset med fedme og tarmbakterier. Studien er nå trukket tilbake. En av forskerne hadde fabrikkert data i studien om mus og bakterier. (…) Men nå er artikkelen trukket tilbake, melder nettstedet Retraction Watch. Dette betyr at resultatene fra studien ikke lenger anses som vitenskapelig gyldige. (forskning.no 3.5.2016).)

(Anm: Statement of Retraction. Replication of Obesity and Associated Signaling Pathways Through Transfer of Microbiota From Obese-Prone Rats. Diabetes 2014;63:1624–1636. DOI: 10.2337/db13-1526. Diabetes May 2016;65(5):1447.)

Hvorfor øker antallet vitenskapelige tilbaketrekninger?
etikkom.no 2.8.2013
Stadig flere vitenskapelige artikler må trekkes tilbake fordi det er feil i dem. En fersk studie publisert i PLoS One forsøker å forklare hvorfor.

R. Grant Steen, Arturo Casadevall og Ferric C. Fang undersøkte 2047 artikler indeksert i PubMed som var trukket tilbake.

De fant ut at tiden det tar fra en artikkel med feil blir publisert til den blir trukket tilbake har gått kraftig ned de siste ti årene.

Forskerne oppdaget også at tidsskrifter med såkalt høy impact factor, som for eksempel Nature og Science, var de raskeste til å trekke artikler tilbake. (...)

Les mer:
.- R. Grant Steen mail, Arturo Casadevall, Ferric C. Fang 82013) Why Has the Number of Scientific Retractions Increased? PLos One
- “Why Has the Number of Scientific Retractions Increased?” New study tries to answer Retraction Watch
- Vokter tilbaketrekningene (...)

Juks er hovedårsak til at artikler blir trukket
nhi.no 11.10.2012
Artikler som blir trukket fra medisinske tidsskrifter på grunn av juks og svindel eller mistanke om svindel, er nesten 10-doblet siden 1975. Det er foreløpig ingenting som tyder på at denne økningen vil avta. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Juks hovedgrunn til at studier blir trukket
nrk.no 3.10.2012
Forskningsjuks, i motsetning til feil, er begrunnelsen for to av tre studier som blir trukket tilbake. Det viser en kartlegging av naturvitenskapelige studier.

Forskere har gjort den til nå mest omfattende kartleggingen av begrunnelser for tilbaketrekking av studier, ved å gå gjennom databasen PubMed.

Kartleggingen omfatter over 2000 studier innenfor biomedisin som ble trukket tilbake fra forskjellige tidsskrifter til og med mai 2012. Den viste at hele to tredeler av studiene var trukket tilbake på grunn av juks, og ikke som følge av ærlige feil.

Tidsskriftene selv er ofte lite presise i sine tilbaketrekningsnotiser, som de må skrive når de har publisert studier som deretter blir trukket tilbake.

Derfor brukte forskerne bak den nye kartleggingsstudien andre kilder til å finne fram årsaken for tilbaketrekkingen: det amerikanske National Institutes of Health Office of Research Integrity og nettstedet retractionwatch.com som undersøker vitenskapelig uredelighet. (...)

Det finnes ingen klare retningslinjer for hva som bør stå i en tilbaketrekkingsnotis fra et tidsskrift, og det finnes heller ingen klare regler for hvem som har ansvar for å melde fra om juks til et tidsskrift, kunne vi lese i artikkelen om temaet på forskning.no denne uka. (...)

Studien er publisert i tidsskriftet PNAS. (...)

Misconduct accounts for the majority of retracted scientific publications (Uredelighet er hovedårsak til at vitenskapelige publikasjoner blir trukket)
Proc Natl Acad Sci 2012 (1 Oct 2012) (PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences)
Abstrakt En detaljert gjennomgang av 2047 biomedisinske og biovitenskapelige artikler indeksert av PubMed, som ble trukket tilbake innen 3. mai 2012, viste at bare 21,3 % av disse skyldtes feil. I motsetning til 67,4 % tilbaketrekninger som skyldtes uredelighet, inklusive svindel og forsøk på svindel (43,4 %), dobbeltpubliseringer (14,2 %), og plagiering (9,8 %). Ufullstendige, ikke informative eller villedende kunngjøringer om tilbaketrekninger har tidligere ført til en undervurdering av den rollen uredelighet har for den pågående tilbaketrekningsepidemien. Andelen av forskningsartikler som trekkes tilbake på grunn av svindel har økt 10 ganger siden 1975. Tilbaketrekningene viser karakteristiske tidsbestemte og geografiske mønstre som kan avsløre bakenforliggende årsaker. (...) (Abstract A detailed review of all 2,047 biomedical and life-science research articles indexed by PubMed as retracted on May 3, 2012 revealed that only 21.3% of retractions were attributable to error. In contrast, 67.4% of retractions were attributable to misconduct, including fraud or suspected fraud (43.4%), duplicate publication (14.2%), and plagiarism (9.8%). Incomplete, uninformative or misleading retraction announcements have led to a previous underestimation of the role of fraud in the ongoing retraction epidemic. The percentage of scientific articles retracted because of fraud has increased 10-fold since 1975. Retractions exhibit distinctive temporal and geographic patterns that may reveal underlying causes.)

Fraud, not error, is why two thirds of biomedical papers are withdrawn (Svindel, ikke feil, er grunnen til at to tredjedeler av biomedisinske arbeider er trukket tilbake)
BMJ 2012;345:e6658 (2 October 2012)
Retraction of biomedical and life science research papers for fraud or misconduct is more widespread than previously thought and is roughly 10-fold more common today than in 1975, shows a new study published this week in the Proceedings of the National Academy of Sciences.1

The study looked at all 2047 retractions listed in the PubMed index as at 3 May 2012. It tallied the reasons stated by the journal in making its retraction and also examined reports filed with the US government’s Office of Research Integrity and other sources. That resulted in reclassification of 118 of 742 retractions (16%) given in an earlier study of retraction from error to fraud.

“In contrast to earlier studies, we found that the majority of retracted articles were retracted because of some form of misconduct, with only 21.3% retracted because of error,” the authors concluded. “The most common reason for retraction was fraud or suspected fraud (43.4%), with additional articles retracted because of duplicate publication (14.2%) or plagiarism (9.8%). Miscellaneous reasons or unknown causes accounted for the remainder.

“For many retractions, the retraction notice is insufficient to ascertain the true cause of a retraction.”

The authors also noted instances where journals, including the BMJ, had subsequently expressed reservations about a study when its author had been unable to provide requested documentation but where the journal had not formally retracted the paper. They suggested that current numbers on fraud “represent an underestimation.” (...)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

(Anm: Author of retracted BMJ paper is ordered to pay $C1.6m to Canadian broadcaster. Ranjit Kumar Chandra, the doctor accused of fraud and financial deception by the Canadian Broadcasting Corporation (CBC), has been ordered to pay the broadcaster just over $C1.6m (£0.8m; €1.1m; $US1.2m) in costs after losing the court case he brought against it this summer.1BMJ 2015;351:h6211(Published 17 November 2015).)

Fusk vanligare än väntat
dagensmedicin.se 2.10.2012
När en medicinsk artikel dras tillbaka beror det ofta på någon form av fusk. En ny studie som publiceras i den amerikanska tidskriften PNAS, visar att detta är en vanligare anledning till indragning än man tidigare trott.

Tre amerikanska forskare har gått igenom alla artiklar som dragits tillbaka i artikeldatabasen Pubmed sedan 1973 fram till 3 maj i år. De fann att nära två tredjedelar av de totalt 2 047 artiklarna dragits tillbaka på grund av någon form av oegentlighet.

Direkt fusk eller misstanke om direkt fusk den vanligaste orsaken och uppgick till 43,4 procent. Andelen indragna artiklar på grund av misstag eller omedvetna fel var 21,3 procent. Andra anledningar att artiklar dragits tillbaka var dubbelpublicering, 14,2 procent, plagiat, 9,8 procent och okänd anledning, 11,3 procent. Sedan 1975 antalet artiklar som dragits tillbaka på grund av fusk ökat tiofaldigt i relation till antalet publicerade artiklar.

Problemet med att forskare fuskar eller kopierar andra forskares resultat är, enligt den nya studien, större än vad som tidigare angivits i litteraturen. Författarna av studien tror dock att andelen plagiat kommer att minska, eftersom modern teknologi gör jämförelse med tidigare resultat och andra studier enklare.

För att undvika en ökning av fusk i framtiden anser författarna att forskare måste få bättre utbildning inom etiska frågor. De anser även att institutioner, myndigheter, redaktörer och läsare bör vara kritiska och uppmärksamma på oegentligheter. I många fall fortsätter andra forskare att referera till tillbakadragna artiklar och det kan göra att trovärdigheten för ny forskning skadas. (...)

Misconduct is the main cause of life-sciences retractions
Nature 2012 (01 October 2012)
Opaque announcements in journals can hide fraud, study finds.

Conventional wisdom says that most retractions of papers in scientific journals are triggered by unintentional errors. Not so, according to one of the largest-ever studies of retractions. A survey1 published in Proceedings of the National Academy of Sciences has found that two-thirds of retracted life-sciences papers were stricken from the scientific record because of misconduct such as fraud or suspected fraud — and that journals sometimes soft-pedal the reason. (...)

Uredelighed er oftest årsag til tilbagetrukne artikler
medwatch.dk 4.10.2012
Årsagen er oftest løgn og plagiat, når videnskabelige artikler trækkes tilbage. Forskere inden for biovidenskaben indrømmer enten selv uredelighed eller mistænker kolleger for det. (...)

Biovidenskaben er mere intolerant for snyd
Ifølge avisen har en rundspørge blandt forskere inden for biovidenskaberne vist, at to procent selv indrømmer, at de i deres artikler har begået uredelighed. Andre mistænker derimod deres kolleger for at bevæge sig i et randområde - det mener op mod tre fjerdedele.

På det naturvidenskabelige område er man dog mere intolerant over for uredelighed og gør ifølge avisen langt mere for at opdage synderne eller har lige frem en smallere definition af redelighed sammenlignet med samfundsvidenskaberne og humaniora, hvor snyd sjældent opdages. (...)

- Fraværet av en uavhengig gransking i Wakefield-saken er en tapt mulighet

The absence of an independent inquiry into the Wakefield case is a lost opportunity (Fraværet av en uavhengig gransking av Wakefield-saken er en tapt mulighet)
BMJ 2012;345:e6743 (9 October 2012)
Det er uheldig at det ikke var en selvstendig gransking Wakefield-saken.1 Mer sto på spill enn bare Wakefield. Det reiser flere spørsmål om University College Londons tilsynsrolle i denne forskningsfiaskoen. For eksempel, hvordan kunne et ledende internasjonal medisinsk tidsskrift som The Lancet mislykkes å hindre uredelig forskning? (It is unfortunate that there was not an independent inquiry into the Wakefield case.1 More was at stake than just Wakefield. Several questions arise that go beyond University College London’s oversight role in this research debacle. For example, how could a leading international medical journal like the Lancet fail in its gate keeping role to prevent fraudulent research?)

Videre reflekterer Wakefields tilbaketrukne arbeid et større økende problemnoen hevder et alarmerendeomfang av tilbaketrukne arbeider i høyt profilerte tidsskrifter.2 3 Hvilket en serie tilbaketrekninger i Journal of Medical Ethics indikerer, tilbaketrukne arbeider kan ha negativ innvirkning på pasientsikkerhet.4 (Furthermore, Wakefield’s retracted paper reflects a larger problem about the rising—some argue alarming—rate of retracted papers in high impact journals.2 3 As a series of papers on retraction in the Journal of Medical Ethics indicates, retracted papers can negatively affect patient safety.4)

Hva må gjøres for å håndtere dette problemet effektivt? Og hvilken tilsynsrolle kan tidsskrifter spille som portvoktere for forskning? Hvilke andre institusjoner er ansvarlig fo et rmer effektivt tilsyn med forskning, og hvordan kan deres tilsynsroller koordineres? Kan man effektivt håndtere troverdighetsgapet i den senere tids samarbeide mellom industrien og medisinsk publisering?5 (What needs to be done to deal with this problem effectively? And what role can journals play as gate keepers in research oversight? What other institutions are responsible for creating more effective research oversight, and how could their oversight roles coordinate? Does the recent collaboration between industry and the medical publishing community that targeted a credibility gap tackle the problem effectively?5 )

En uavhengig granskning ville, håper jeg, ha gransket og arbeidet med disse sakene og kommet med anbefalinger. Manglende granskning er en tapt mulighet. (...) (An independent inquiry would, I hope, have explored and dealt with these matters and offered recommendations. The absence of an inquiry is a lost opportunity.)

- Oblindade studier ger mer positivt resultat

Oblindade studier ger mer positivt resultat
lakemedelsvarlden.se 14.2.2013
Om läkaren vid kliniska studier vet vilka patienter som får den verksamma substansen påverkar det resultatet. Det visar en analys från Cochrane-institutet.

En ny metaanalys från Cochrane-institutet visar att det har betydelse om studien är blindad när effekten av ett nytt läkemedel eller en ny kirurgisk metod utvärderas. Man har länge antagit att det är bäst med blindade studier, men nu han man för första gången kunnat visa denna observationspartiskhet tydligt, skriver Videnskab.dk.

Analysen visar att oblindade studier gör att effekten av det nya läkemedlet eller kirurgiska metoden i större grad blir positiv jämfört med effekten i blindade studier. Skillnaden var signifikant, däremot varierade den beroende på studierna. Det hade forskarna ingen förklaring till.

Metaanalysen innehöll 16 kliniska studier som innehöll både oblindade och blindade delar. Det, menar forskarna, är analysens styrka eftersom man inte jämför blindade studier som är gjorda på ett sätt i till exempel USA med oblindade studier gjorda i Danmark.

Enligt forskarna finns det bara en lösning på problemet, att använda blindade studier, även om det är dyrare.

- Som med all vetenskap finns det sällan en ultimat sanning, så du kan inte på grund av den här studien säga att alla oblindade studier kommer att innehålla partiskhet. I själva verket visar analysen att vissa studier inte är partiska - men de flesta av dem är det, och därför resultaten måste tas på allvar, säger Asbjörn Hróbjartsson, senior forskare vid Cochrane-institutet, till Videnskab.dk. (...)

(Anm: Observer bias in randomized clinical trials with measurement scale outcomes: a systematic review of trials with both blinded and nonblinded assessors. CMAJ 2013 (January 28).)

- Mer markedsføring enn vitenskap

More marketing than science (Mer markedsføring enn vitenskap)
Editor's Choice
BMJ 2012;344:e4269 (21 June)
(...) Studier etter markedsføring er avgjørende for vår forståelse av hvor sikre og effektive nye legemidler er i den virkelige verden. Men slik de nå utføres gir grunnlag for stor bekymring. Som Edwin Gale bemerker har de ofte lav vitenskapelig verdi, uten kontrollgruppe og ingen klare spørsmålsstillinger, og de ​​er dårlig regulert spesielt utenfor USA (doi:10.1136/bmj.e3974). Totalinntrykket er at de er mer markedsføring enn vitenskap. Et vanlig kjennetegn er at de er "voldsomt overdrevne." (Post-marketing studies are crucial to our understanding of how safe and effective new drugs are in the real world. But as currently done they are a cause for serious concern. As Edwin Gale observes, they are often of low scientific value, with no control group and no clear question, and they are poorly regulated especially outside the United States (doi:10.1136/bmj.e3974). The overall impression is that they are more marketing than science. A common hallmark is that they are “extravagantly powered.” (...) And since, as John Yudkin reports (doi:10.1136/bmj.e3987), most such studies are now happening in low income countries, the effect can be “catastrophic health expenditure.”)

Gale krever en mye strammere regulering for å sikre en forsvarlig balanse mellom de kommersielle og kliniske interesser for slike studier. Kanskje mest avgjørende er at et firma bør være bundet av reguleringer og juridiske lover i det landet de holder til, snarere enn de langt mindre regulerte miljøer hvor slike studier ofte finner sted. (...) (Gale calls for much tighter regulation to ensure a proper balance between the commercial and clinical functions of such studies. Perhaps most crucially, a company should be bound by the regulatory and legal framework of the country in which it is based, rather than by the far less well regulated, low resource environment in which such studies often take place.)

(Anm: Skiftet fra akademiske til kommersielle legemiddelnettverk (CRO - Kontraktsforskningsorganisasjoner) (mintankesmie.no).)

Post-marketing studies of new insulins: sales or science? (Studier etter markedsføring av nye insuliner: salg eller vitenskap?)
BMJ 2012;344:e3974 (12 June)
Edwin Gales analyse av registrerte studier etter markedsføring av nye behandlinger for diabetes viste at studier av insulinanaloger har involvert rundt 400 000 deltakere verden over. Ett selskap rekrutterte nesten 360 000 individer. De fleste studiene ble utført i middel- eller lavinntektsland og hadde begrenset vitenskapelig verdi og fremmet bredere bruk av dyrere insuliner (Edwin Gale’s analysis of registered post-marketing studies of new treatments for diabetes showed that studies of insulin analogues have involved some 400 000 participants worldwide. One company recruited nearly 360 000 individuals. Most studies were performed in middle or low income countries, had limited scientific value, and promoted wider use of more expensive insulins)

The truth about sports drinks (Sannheten om sportsdrikker)
BMJ 2012;345:e4737 (19 July)
Sportsdrikker blir i økende grad betraktet som et viktig supplement for alle som trener, men bevisene for dette synspunktet mangler. Deborah Cohen gransker sammenhengen mellom sportsdrikkindustrien og akademia (forskningsinstitutter) som har hjulpet med markedsføringen av vitenskapen bak hydrering (væsketilførsel) (...) (Sports drinks are increasingly regarded as an essential adjunct for anyone doing exercise, but the evidence for this view is lacking. Deborah Cohen investigates the links between the sports drinks industry and academia that have helped market the science of hydration)

Så hvordan fikk viktigheten av hydrering (væsketilførsel) drahjelp? En undersøkelse utført av BMJ har funnet at firmaer har sponset forskere, som har utviklet et helt forskningsfelt dedikert hydrering (væsketilførsel). De samme forskerne gir råd til innflytelsesrike idrettsmedisinske organisasjoner, som har utviklet retningslinjer som har blitt allmenne helseråd. Disse retningslinjene har påvirket European Food Safety Authority, dvs. EU-byrået som gir uavhengige råd om bevisene som understøtter helsepåstander knyttet til mat og drikke. Og de har spredt frykt om farene ved dehydrering. (So how did the importance of hydration gain traction? An investigation by the BMJ has found that companies have sponsored scientists, who have gone on to develop a whole area of science dedicated to hydration. These same scientists advise influential sports medicine organisations, which have developed guidelines that have filtered down to everyday health advice. These guidelines have influenced the European Food Safety Authority, the EU agency that provides independent advice on the evidence underpinning health claims relating to food and drink. And they have spread fear about the dangers of dehydration.)

Mye av fokuset på hydrering kan spores tilbake til gateløp-boomen, som startet med New York maraton. Produsenter av sportssko og drikke og ernæringsmessige tilskudd oppdaget et voksende marked. (Much of the focus on hydration can be traced back to the boom in road running, which began with the New York marathon. Manufacturers of sports shoes and the drink and nutritional supplement industries spotted a growing market.) (...)

(Anm: Dehydrering (no.wikipedia.org).)

(Anm: Forskning: Sportsdrikker er mer skadelig enn vi har trodd. Ny forskning viser at sportsdrikker kan være mer skadelig for tennene enn man først har antatt. (bt.no 2.10.2015).)

(Anm: Vital statistics data can help fill gap about prescription opioid-related deaths. A new study indicates that Statistics Canada data can be used to determine prescription opioid-related deaths and aid public health. The research is published in CMAJ (Canadian Medical Association Journal). (medicalnewstoday.com 30.11.2015).)

Industry-university research contracts are damaging (Industri-universitet-forskningskontrakter er skadelige)
BMJ 2012;345:e5978 (18 September 2012)
It is widely recognised that many prominent drug companies exert a nefarious effect on clinical research through abusing university sponsorship and confidentiality agreements in research contracts. Angell’s long editorial experience at the New England Journal of Medicine led her to comment “[i]t is simply no longer possible to believe much of the clinical research . . . published.”1

Heneghan and colleagues highlight the dubious scientific basis of manufacturers’ claims that sports drinks enhance performance.2 One of the companies criticised by Angell—Glaxo-Smith-Kline—is deeply involved in promoting sports drinks. The secrecy over industry-university research contracts described in the study,2 and the readiness of industry funded academics to attack its conclusions, suggest that similar abuse may occur in this field.

Most medical journals, including the BMJ, require authors to publish potential conflicts of interest, but few of the journals that support the claims of sports drinks manufacturers do. (...)

(Anm: Forty years of sports performance research and little insight gained. BMJ 2012;345:e4797 (19 July 2012).)

Poor science does not explain why papers are rejected (Dårlig forskning forklarer ikke hvorfor arbeidene ble avvist)
BMJ 2012;345:e5853 (18 September 2012)
Sawka concludes that poor science, not conflicts of interest, ex