Om Finanstilsynet

Finanstilsynet er eit sjølvstendig styringsorgan som byggjer på lover og vedtak frå Stortinget, Regjeringa og Finansdepartementet og på internasjonale standardar for finansielt tilsyn. (finanstilsynet.no)

Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014)

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt (EU gransker Google og Facebook) (dagbladet.no 7.5.2015)

Får ikke kalle seg rådgiver Kredittilsynet vil at selgere av spareprodukter skal måtte kalle seg for det de er. Selgere. (dn.no 12.12.2008)

Treg kontroll av pengevasking Flere finansieringsselskaper risikerer dagmulkt hvis de ikke nå får på plass elektronisk varsling ved forsøk på hvitvasking av penger. (e24.no 17.3.2008)

Kredittilsynet advarer mot gjeldsgaloppen (forbruker.no 29.11.2006)

- Mangler kontroll for å hindre hvitvasking

- Mangler kontroll for å hindre hvitvasking
dagbladet.no 15.10.2010
Finanstilsynet ut mot norske banker.

Finanstilsynet mener at norske banker og finansinstitusjoner ikke har god nok kontroll for å hindre hvitvasking.

De store bankene og finansinstitusjonene i Norge har ikke god nok kontroll og risikovurdering av nye kunder, opplyser Finanstilsynet til Dagens Næringsliv.

Tilsynet har kontrollert ti banker og finansinstitusjoner for å sjekke om de følger den nye hvitvaskingsloven som ble innført i april i fjor. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (- Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen.) (- Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking

Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking
dagbladet.no 20.12.2014
Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger.
(Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking.

FATF mener det er behov for «store forbedringer» på 9 av 11 områder når det kommer til effektivitet, og at hvitvaskingsproblematikken er for lite prioritert i politiet og tilsynsmyndighetene. I tillegg konkluderer granskerne med at vi blant annet er for dårlige til å hindre terrororganisasjoner i å samle inn og flytte penger, at det er for dårlige varslingsrutiner og at det det er for få som straffeforfølges for hvitvasking i Norge.

Norge får skryt på enkelte punkter, men de positive sidene undermineres av de negative, konkluderer FATF.

Sven Arild Damslora, førstestatsadvokat i Økokrim, sier de frykter at Norge kan bli brukt som transittland for svarte penger hvis rutinene ikke bedres. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg.

(Anm: Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg. Finanstilsynet har sendt brev til 16 eiendomsmeglerkontorer i Oslo-området hvor det ber om full gjennomgang av alle off market-salg de to siste årene. Spørsmålet er hvilke meglere som går igjen. Det er Brennpunktdokumentaren «Boligbobla» som er den direkte foranledningen til at Finanstilsynet nå tar grep. – Vi mener off market-salg er problematisk og ønsker derfor å få oversikt. Vi vil også se på noen av enkeltsakene, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Tilsynet. (…) Oslo tingrett avsa nylig en historisk dom om et slikt salg. Her ble eiendomsmegler Jens Christian Killengreen dømt til å betale pensjonist Ellen Dahl 4,5 millioner kroner i erstatning etter et off market-salg. (nrk.no 1.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

- Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.(…) Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes.

(Anm: Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (…) NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet. (e24.no 9.8.2017)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

- Finanstilsynet kritiserer DNBs anti-hvitvaskingsarbeid. I fjor var Finanstilsynet på stedlig tilsyn hos DNB for å se på bankens anti-hvitvaskingsarbeid. I en fersk rapport kritiserer tilsynet Norges største bank.

(Anm: Finanstilsynet kritiserer DNBs anti-hvitvaskingsarbeid. I fjor var Finanstilsynet på stedlig tilsyn hos DNB for å se på bankens anti-hvitvaskingsarbeid. I en fersk rapport kritiserer tilsynet Norges største bank. I en rapport mandag får DNB refs fra Finanstilsynet for sitt anti-hvitvaskingsarbeid. Tilsynet mener det er manglende styring og kontroll hos Norges største bank etter å ha vært på besøk i desember 2016. «Etter Finanstilsynet vurdering har banken på vesentlige områder mangelfull etterlevelse av hvitvaskningsregelverket» står det i rapporten. Videre står det at det er avgjørende med forståelse av risikoen knyttet til hvitvasking, gjennomføring av kundekontroll i tråd med regelverket og et velfungerende elektronisk overvåkningssystem. (dn.no 22.9.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- DNB slipper amerikansk Panama-sjekk. Flere nordiske storbanker må utlevere informasjon om sin befatning med advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama Papers-saken, men norske DNB slipper unna.

(Anm: DNB slipper amerikansk Panama-sjekk. Flere nordiske storbanker må utlevere informasjon om sin befatning med advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama Papers-saken, men norske DNB slipper unna. (…) Kommunikasjonssjef Even Westerveld i DNB sier til Aftenposten at de ikke har fått en slik henvendelse fra Finanstilynset i New York. (aftenposten.no 28.4.2016).)

(Anm: 111 klienter tilknyttet Norge omtalt i en av tidenes største banklekkasjer. Avslører hvordan bank hjalp til å skjule 650 milliarder kroner. (dagbladet.no 8.2.2015).)

(Anm: Her skjuler nordmenn skattemilliarder i utlandet - Rekordmange nordmenn kontaktet i fjor Skatteetaten og innrømmet at de skjuler penger i utlandet. (nrk.no 9.2.2015).)

- Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet. - Avsløringene i Aftenposten viser at kampen mot skatteparadiser i stor grad har vært mislykket, sier Sigrid Klæboe, daglig leder Tax Justice Network Norge.

(Anm: Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet. - Avsløringene i Aftenposten viser at kampen mot skatteparadiser i stor grad har vært mislykket, sier Sigrid Klæboe, daglig leder Tax Justice Network Norge. TJN Norge er en del av den internasjonale Global Alliance for Tax Justice. Nettverket i Norge skal jobbe for global skatterettferdighet og et demokratisk og åpent skattesystem. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder.

(Anm: Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: Mener banken ikke rapporterte mistenkelige transaksjoner: Finanstilsynet kritiserte DNBs kontrollrutiner i 2010. Finanstilsynet skriver i et brev til Finansdepartementet at de i 2010 gjennomførte et særskilt hvitvaskingstilsyn hos DNB. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker

Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker
aftenposten.no 3.4.2017
Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok.

– Det er ikke god nok etterlevelse av reglene mot hvitvasking. Dette skulle vært i orden, sier sjefen i Finanstilsynet, Morten Baltzersen.
Han viser til formuleringer i tilsynets årsrapporter for de siste årene.

– Dette har vi påpekt over mange år, og vi har etterlyst forbedringer. Vi er ikke fornøyd, sier han.Hvitvasking består i å få ulovlige penger til å fremstå som lovlige. Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking.

Ett år siden Panama Papers
Mandag er det ett år siden Aftenposten startet avsløringene fra de såkalte Panama Papers.
De viste blant annet at DNB og Nordea via sine filialer i Luxembourg hjalp kunder med å opprette postboksselskaper i skatteparadiser. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Lækket hvidvask-rapport foruroliger Christiansborg-politikere. Der er brug for flere ressourcer til bl.a. bagmandspolitiet, lyder det fra politikere på Christiansborg efter kritisk rapportudkast om Danmarks indsats mod hvidvask og terrorfinansiering. (jyllands-posten.dk 20.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Forskrift følger ikke Stortingets anmodning om rapportering land-for-land. Beskytter fortsatt skatteparadisene. Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis.

HEINRICH KIEBER: HAN AVSLØRTE NORDMENNS SKJULTE FORMUER
SIDE3.NO 20.11.2010
Heinrich Kieber (45) har styrtet tyske finanstopper og er skyld i at 50 nordmenn er under etterforskning.

Hva han har gjort for å «fortjene» denne «skuddpremien»?

Han har stjålet kontoopplysninger fra skatteparadiset Liechtenstein og solgt dem til tyske skattemyndigheter for 40 millioner kroner. Nå snakker varsleren for første gang.

Avsløringene rammet ikke bare tyske skattesvikere. Skattemyndigheter i 13 andre land – deriblant Skatte-direktoratet i Norge – har gratis fått innsyn i de stjålne kontoopplysningene.

I februar 2009 ble det nemlig kjent at myndigheter i flere land hadde fått informasjon om formuer som er gjemt bort i Liechtenstein.

Ifølge Skatteetaten får ikke nordmenn, som blir knepet med skjult formue i Liechtenstein, skatteamnesti. Men de kan få etterberegnet skatt for ti år bakover, inntil 60 prosent tilleggsskatt pluss renter. I grove tilfeller er det også ifølge skatteetaten aktuelt med politianmeldelse. (...)

(Anm: Hvorfor ha skatteamnesti? | Tre økonomiprofessorer skriver. (…) Hva skjer om vi innfører et permanent skatteamnesti? La oss først se på dem som bestemte seg for å unndra skatt før amnestiet ble innført. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Forskrift følger ikke Stortingets anmodning om rapportering land-for-land. Beskytter fortsatt skatteparadisene. Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis. Problemet er at kjerneopplysningene i land-for-land-rapporteringen ikke må gis «uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise. (…) Aftenposten har tidligere skrevet om den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoffs siste bok The Curse of Cash. Der foreslår han å fase ut store sedler for å redusere økonomisk kriminalitet. (…)  (aftenposten.no 23.1.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Hedgefondforvalter advarer mot tidenes boble i obligasjonsmarkedet. (nettavisen.no 19.8.2016).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Rekordmange innrømmer å ha skjult verdier fra beskatning. Panama Papers-avsløringene og frykt for straffeskatt har hatt merkbar effekt: Aldri har så mange nordmenn fortalt Skatteetaten om sine skjulte formuer. (…) Ved å gjøre det slipper de fleste å betale tilleggsskatt og å risikere å bli politianmeldt. Kort oppsummering av Panama Papers: Panama Papers. (…) Man må rapportere før skatteetaten er på sporet av en sak, da er det for sent, sier skattedirektør Holte. (vg.no 15.8.2016).)

– Sjefer og ansatte i bank og finans må stilles personlig til ansvar, og feil må bøtelegges så det virkelig svir. (– Bankvirksomhet har fra gammelt av har vært beskyttet fra innsyn og at sekretesse har vært en uskreven regel. Finanssektoren har mye makt, siden den håndterer alle pengene våre. (– Innsyn er det viktigste virkemidlet.)

Tidligere konsulent og banksjef: – Jeg er flau over deler av bransjen min
aftenposten.no 28.8.2016
Sjefer og ansatte i bank og finans må stilles personlig til ansvar, og feil må bøtelegges så det virkelig svir, mener Rune Brunborg. Han har mye dårlig samvittighet etter mer enn 20 år som rådgiver og bankmann.

  • Banker som bistår rike kunder med å skjule penger i skatteparadiser.
  • Fondsselskaper som selger passivt forvaltede fond, men krever gebyrer som om det var aktive fond.
  • Lokale sparebanker selger komplekse spareprodukter som den enkelte rådgiver enten ikke forstår eller burde vite ikke er til kundenes beste.

Dette er de alvorligste av de mange eksemplene på relativt ferske overtramp fra bank- og finansnæringen som Rune Brunborg trekker frem.

Brunborg er tidligere sjef for sparing i Skandiabanken, konsulent og finansrådgiver. Han mener det bør være langt større konsekvenser av å drive uetisk i finansbransjen. (…)

Men det er fortsatt for lett å utnytte gråsonene, tror Brunborg, som får støtte av etikkekspert og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Knut Ims. (…)

– Yrkesetikk er viktig i alle bransjer. Det er en del sider ved finanssektoren som gjør at den er ekstra utsatt for overtramp, sier Ims.

Han peker på at bankvirksomhet fra gammelt av har vært beskyttet fra innsyn og at sekretesse har vært en uskreven regel. Finanssektoren har mye makt, siden den håndterer alle pengene våre. (…)

– Innsyn er det viktigste virkemidlet
– Alle profesjoner består av mennesker som dels meler sin egen kake, og dels meler bedriftens kake, mens de sier at de setter brukerne eller kundene først. Det gjelder ikke bare i finans, men alt fra leger og psykologer til jurister og prester. Den eneste forskjellen er at i finansbransjen handler det så direkte om penger, mens for andre er det mer en bieffekt, sier Jan Ketil Arnulf, som er professor i ledelse og organisasjon ved BI. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Bankene tåler 27 prosent boligprisfall. Norske banker vil klare seg fint selv i et makroøkonomisk scenario som ligner bankkrisen på 90-tallet, ifølge Norges Bank. Kapitaldekningen er doblet. - Kapitaldekningen i bankene er doblet etter finanskrisen og likvideten er bedret. Samtidig er det trekk ved norsk økonomi som gjør det finansielle systemet sårbart. (dagbladet.no 3.11.2016).)

- LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge.

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

- Slakter regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet. (- Nå mener flere fagfolk at arbeidet er svekket.)

Slakter regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet
vg.no 11.8.2016
* Regjeringen skulle styrke arbeidet – fagfolk mener det er svekket

SKULLE STYRKE ARBEIDET: Justisminister Anders Anundsen har vedtatt at regjeringen skulle styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet. Nå mener flere fagfolk at arbeidet er svekket.

Uforståelig», «en håpløs situasjon» og «utrolig uheldig». Slik beskriver lederne for Norsk Øko-forum og Politiets Fellesforbund regjeringens manglende innsats mot økonomisk kriminalitet.

– Jeg er veldig enig i det Konkursrådets leder sier. Det har vært manglende oppmerksomhet mot konkurskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet de siste årene. Vi har sett at Justisdepartementets fokus på økonomisk kriminalitet generelt har blitt redusert og det synes vi er veldig uheldig, sier Inger Coll til VG.

Hun er leder for Norsk Øko-forum, en tverretatlig interesseorganisasjon som jobber mot økonomisk kriminalitet. Organisasjonen har medlemmer fra en rekke statlige etater og politiet. Til daglig jobber Coll selv i Skatteetaten.

Les også: Raser mot at ofre for datakriminalitet straffes

VG har tidligere omtalt en bekymringsmelding sendt fra Konkursrådets leder Knut Ro til justisminister Anders Anundsen. I brevet forteller han at arbeidet med konkurskriminalitet er svekket. (…)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Regjeringen starter korrupsjonsutredning. Etter en rekke korrupsjonsskandaler i delvis statseide selskaper bestiller regjeringen en ekstern utredning. Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har fått i oppdrag fra næringsminister Monica Mæland å utrede departementets eieroppfølging. (dn.no 7.4.2016).)

(Anm: Refses av tilsynet. Finanstilsynet mener meglernestor Jan Petter Sisseners selskap Sissener as har brutt hvitvaskings-reglene og verdipapir-handelloven. Jan Petter Sissener har jobbet i meglerbransjen siden 80-tallet. Han har bygget opp flere meglerhus i Norge. (dn.no 18.7.2016).)

(Anm: Finanstilsynet har avdekket lovbrudd hos Sissener AS. Finanstilsynet har avdekket brudd på hvitvaskingsreglene og verdipapirhandelloven i meglernestor Jan Petter Sisseners kapitalforvaltningsselskap Sissener AS. (nettavisen.no 19.7.2016).)

– Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før. (–  72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.) (– Forbrukerne bør stille krav.)

Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før.
aftenposten.no 13.7.2016
Ledende multinasjonale selskaper gjør fortsatt altfor lite for å hindre korrupsjon og fattigdom. - Utviklingen går feil vei, mener korrupsjonsekspert.

72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.

Det er blant funnene organsisasjonen Transparency International har gjort, etter å ha gjennomgått åpenhet og antikorrupsjonstiltak hos selskapene. (…)

– Forbrukerne bør stille krav
Den lave graden av åpenhet i selskapene reiser spørsmål om hvor mye privat sektor egentlig bryr seg om å stoppe korrupsjon og redusere fattigdom og ulikhet der de gjør forretninger, mener leder for Transparency International José Ugaz, ifølge New York Times.

Ugaz kaller åpenhetsgraden rapporten avdekker «patetisk». Han mener forbrukerne må stille høyere krav til selskapene om antikorrupsjonsarbeid, at selskapene må bli mer transparente og at myndighetene må innføre sterke lover mot bestikkelser. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Efter milliardregning for hvidvaskregler: Troels Lund Poulsen varsler flere stramninger. Finanstilsynet er i gang med at undersøge danske bankers involvering i skatteunddragelse, og det kan udløse nye stramninger over for den finansielle sektor allerede i efteråret. (jyllands-posten.dk 13.7.2016).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Skillet mellom fattig og rik øker stadig i USA. Washington (NTB-AP): USAs rikeste opplevde en nesten dobbelt så høy økonomisk vekst som amerikanere flest i fjor, viser ferske tall. USAs rikeste 1 prosent økte i fjor husholdningsinntekten med 7,7 prosent, nesten dobbelt så mye som landets øvrige 99 prosent. Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte nylig mot de store økonomiske ulikhetene i USA, der nærmere 15 prosent av befolkningen, nesten 50 millioner amerikanere lever under den offisielle fattigdomsgrensa. (©NTB) (smp.no 3.7.2016).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012).)

(Anm: - Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti (datatilsynet.no 12.3.2013).)

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

(Anm: Han har aksjer for minst 20 millioner - trenger ikke opplyse dem for Stortinget. I fjor fikk Svein Flåtten (H) kritikk for ikke å ha rapportert inn aksjer verdt 6,5 millioner til Stortinget. Løsningen? Å flytte dem til sitt eget investeringsselskap. SKJULTE AKSJER: Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi. (dagbladet.no 7.6.2016).)

- LAGET SMUTTHULL: Olemic Thommessen, stortingspresident. (- Stortings-representanter som ikke kan opplyse velgerne om økonomiske bindinger fordi det er for vanskelig, bør vurdere å slutte.)

Slitsom åpenhet
Leder
Stortingsrepresentanter som ikke kan opplyse velgerne om økonomiske bindinger fordi det er for vanskelig, bør vurdere å slutte.

LAGET SMUTTHULL: Olemic Thommessen, stortingspresident.

I april så det ut til at vi fikk et gjennombrudd for åpenheten rundt stortingsrepresentantenes investeringer. I tolvte time ble det flertall for at alle aksjer representantene eier, skal oppføres i Stortingets register for økonomiske interesser. Tidligere gikk grensen ved 1G (som nå er 92 576 kr.) Flertallet kom på plass etter at Dagbladet, rett før avstemningen, avslørte at stortingspresidenten selv, Olemic Thommessen, hadde brutt reglementet ved ikke å registrere aksjer til en verdi av 362 500 kr.

Les også: Politikere brøt regelverk: Hemmeligholdt aksjer verdt 10 millioner for velgerne og Stortinget

Nå viser det seg at jubelen ble sluppet løs for tidlig. I presidentskapets forslag til nye regler, som skal følge opp forutsetningene i Stortingets avstemning, er et gedigent smutthull fortsatt åpent. Eier du aksjer gjennom et investeringsselskap, trenger du ikke oppgi de faktiske aksjepostene i registeret - det holder å føre opp investeringsselskapet. (…)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortings-utvidelse sprekker med 700 millioner - varsler søksmål. (…) Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen. – Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen. (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen må granske Stortingets pengesløsing. Gigantsprekken for Stortingstunnelen kan ikke komme overraskende, og regningen er foreløpig 1,8 milliarder kroner. (…) Nå innrømmer stortingspresident Olemic Thomessen (H) og Stortingets direktør Ida Børresen at regningen ikke blir 1,1 milliarder kroner, men 1,8 milliarder kroner. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister. Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke legge skattelistene ut for åpent søk igjen i kjølvannet av Panama-avsløringene, skriver Dagens Næringsliv. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Ny regjering vil ha slutt på offentlige skattelister. I 150 år har nordmenn kunnet se hva naboen tjener. Det blir det nå kanskje slutt på. Som et av sine personverntiltak vil Høyre-Frp-regjeringen at det skal bli slutt på offentlige skattelister, melder Aftenposten. (aftenbladet.no 8.10.2013).)

(Anm: Hovedleder: Skattelistene. Vi trenger radikal åpenhet om skatt, inntekt og formue. Et korrekt bilde av hva ulike mennesker tjener, eier og skatter, er viktig for et fungerende demokrati, for å forhindre korrupsjon og skatteunndragelse og for å unngå urimelig forskjellsbehandling på arbeidsplassen. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Kronikk: Regjeringen stiller krav til åpenhet rundt skatt og kapitalflyt. Siv Jensen finansminister - Børge Brende utenriksminister. Aftenpostens avsløringer i Panama Papers-saken viser hvor viktig Regjeringens arbeid mot skatteunndragelser er. Regjeringen prioriterer arbeid mot skatteunndragelser og for krav til åpenhet rundt kapitalstrømmer høyt og deltar aktivt i internasjonalt samarbeid for å unngå hemmelighold. Dette har gitt viktige resultater. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatteparadis er et velkjent triks. (…) Lekkasjen fra Panama viser noe alle burde visst: Internasjonale banker hjelper kunder å opprette selskaper i skatteparadiser. (...) Både banker, advokatfirmaer og revisjonsselskaper hjelper kunder å opprette anonyme stråselskaper som frontes av stråmenn, men der de egentlige eierne er skjult for innsyn. (stavrum.blogg.n 4.4.2016).)

(Anm: Finansfyrstedømmet. Det var en tid da nordmenn kom med bæreposer fylt med cash for å gjemme sparepengene i Luxembourg. I dag er det lille storhertugdømmet i hjertet av Europa et av verdens viktigste finanssentrum. (dn.no 8.4.2016).)

(Anm: - Naturlig at det blir hoderulling i toppetasjen i DNB. (...) - Avsløringen og omfanget er ekstraordinært. Vi krever gransking fra Stortinget og helhetlig plan for å beskytte samfunnet mot hemmelighold. Det må være forsterket kontroll for dem som tilrettelegger, blant annet banker, advokater og revisjonsselskap, sier hun. (dagbladet.no 4.4.2016).)

- Banker tjener milliarder på forbrukslån. (- De største forbrukslånsbankene hadde et overskudd på 2,3 milliarder i fjor.) (- I motsetning til andre nordiske land som Finland og Estland, har ikke Norge streng regulering av hvor høye renter bankene kan ta på forbrukslån. Finanstilsynet har vurdert det, men effekten av et rentetak er usikker.)

Banker tjener milliarder på forbrukslån
abcnyheter.no
De største forbrukslånsbankene hadde et overskudd på 2,3 milliarder i fjor. Summen er en økning på én milliard kroner fra året før, skriver Dagens Næringsliv.

Flere forbrukslånsbanker har kommet på det norske markedet i løpet av det siste året. Det er muligheten for gode inntekter som bidrar til at også flere etablerte banker tilbyr tjenesten, skriver avisa. Finanstilsynet er bekymret over økningen.

– Forbrukslån utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men denne gjelden vokser sterkt, og markedet er preget av meget aktiv markedsføring fra banker og finansieringsforetak, sier direktør Emil R. Steffensen i Finanstilsynet.

Forbrukslånet til norske kunder var på 83 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal i år.

I motsetning til andre nordiske land som Finland og Estland, har ikke Norge streng regulering av hvor høye renter bankene kan ta på forbrukslån. Finanstilsynet har vurdert det, men effekten av et rentetak er usikker.

Bankene tilbyr kundene forbrukslån ved hjelp av en god innskuddsrente, som utgjør maksimalt 2 prosent i dagens lavrentemarked. Kundenes innskudd blir brukt til å låne ut pengene til en rente på mellom 10 og 20 prosent. (…)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Usikre lån er milliardbutikk. Forbrukslånsbankene har skyhøye marginer, og økte overskuddet med en milliard kroner ifjor. Det forundrer meg absolutt ikke, sier Lars Tøftum (56) om at de største forbrukslånsbankene har store overskudd på å gi usikre lån til nordmenn. Han tok selv opp forbrukslån én gang, men aldri mer. (dn.no 17.7.2016).)

(Anm: Unge kvinner får stadig høyere forbruksgjeld. Ved inngangen til 2015 hadde unge kvinner med forbruksgjeld i snitt nærmere 40.000 kroner utestående. Det er nesten 44 prosent opp fra året før. (aftenposten.no 21.3.2015).)

(Anm: - Eksplosiv økning i forbrukslån. - Det minner om 2007, og alle vet hvordan det endte. Bank- og inkassogründer Jon Harald Nordbrekken slår alarm om veksten i forbrukslån. (…) Finanstilsynet deler Nordbrekkens uro. Da rapporten Finansielt utsyn 2016 ble offentliggjort i juni, sa finanstilsynet at forbrukslån (…) Les: Kraftig økning i antall utleggssaker hos namsfogden (nettavisen.no 24.8.2016).)

(Anm: Stjernealpinist håper på nytt bankeventyr. (…) Banken har forbrukslån med høy rente som satsningsområde. (dn.no 23 .11.2015).)

(Anm: Wikborg Rein i flere roller. Wikborg Rein gir råd til banker som har lånt ut penger til Atlantic Offshore. Advokatfirmaet har også etablert selskapet som kjøper ut de fleste skipene før konkursen. Wikborg Reins administrerende partnere Finn Bjørnstad (til høyre) og Geir Sviggum. (dn.no 13.4.2016).)

(Anm: Glem avkastningen - her er Tesco. Regnskapsjuks, skatteparadiser, slavehandel og hestekjøtt i hamburgerne. Den norske staten er via Oljefondet største aksjonær i den britiske butikkjeden Tesco, som har kollapset på børsen og nå etterforskes av politiet.. (dn.no 20.2.2015).)

(Anm: Tollvesenet minner om deklarering. Tollvesenet minner om at folk må huske å melde i fra dersom de tar med seg euro med en verdi på over 25 000 norske kroner til eller fra Norge. I EU er grensen 10.000 euro før du må deklarere. (nrk.no 30.6.2015).)

(Anm: Slik frakter norske kurerer penger til Al-Qaida-gruppe. PST mener det foregår en åpenlys pengeinnsamling til al-Qaida i Norge. TV 2 fulgte praksisen på nært hold – med skjult kamera. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er ikke dagens lovverk godt nok til å stanse kontanter som går til terrornettverk. (…) Alle beløp over 25.000 kroner må deklareres, men det finnes ikke noe øverste tak på pengesum, og det er tillatt å ta med så mye penger man vil og hvor ofte man vil i løpet av et år. (tv2nyhetene.no 12.12.2012).)

(Anm: Skatteflukt-seminar for Stortingets finanskomité. Norske finanspolitikerne fikk skattesjokk. – Dette var overveldende. Når du i så komprimert form får presentert selskapenes muligheter til å unngå skatt, er det voldsomt å ta innover seg. (…) (abcnyheter.no 11.2.2016).)

- Finanstilsynet vil stramme inn lånepraksis

Finanstilsynet vil stramme inn lånepraksis
abcnyheter.no 30.11.2016
Finanstilsynet er bekymret over den sterke veksten i forbrukslån og den voksende gjeldsbyrden i norske husholdninger. Tilsynet vil stramme inn utlånspraksisen.

– Vi ser en økende og aggressiv markedsføring av forbrukslån som gir grunn til uro. Dette er et marked som er lønnsomt å gå inn i med gode rentemarginer, og der utlånsveksten i tredje kvartal var på 13,2 prosent, sier tilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Kredittkort-rabatt
Tilsynet vil nå forskriftsfeste nye retningslinjer som krever at fakturaene som går til kredittkortkunder skal vise samlet utestående kreditt, ikke bare et minstebeløp. Det skal også bli slutt på at kunder får utvidet kredittramme uten å be om det. (…)

Les også: Foreslår at forbruksgjeld skal registreres (…)

- Finanstilsynets nye krav til boliglånskunder bidrar til økte forskjeller, ifølge økonomi­professorer. (- Det er en politikk som gjør at forskjellene blir større.)

– Gjør at forskjellene blir større
dn.no 17.3.2015
Finanstilsynets nye krav til boliglånskunder bidrar til økte forskjeller, ifølge økonomi­professorer. De mener boligskatten er for lav.

– De nye retningslinjene vil gjøre det mye vanskeligere for oss å betjene lånet vi egentlig kunne fått, sier Oda Ystrøm (23).

– Dette må innføres fordi boligbeskatningen er så dårlig designet, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU om tiltakene Finanstilsynet foreslår for å bremse gjelds- og boligprisveksten.

Forslagene, som ble offentliggjort tirsdag, innebærer blant annet at det såkalte 15 prosentkravet til boliglånskunder må praktiseres strengere enn i dag. Dermed kan det bli vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.

Torvik tror tiltakene Baltzersen foreslår vil bidra til å dempe gjelds- og boligprisveksten, men mener at det samtidig bidrar til økte forskjeller.

– Det de nå gjør, er et fornuftig kortsiktig tiltak. Men hvis dette skal være hele svaret, synes jeg ikke det er noen god respons. Det er en politikk som gjør at forskjellene blir større, sier Torvik. (…)

(Anm: Finanstilsynet ber Siv stramme inn boliglånsreglene. Synes ikke dagens boliglånsforskrift klarer å stagge boligprisbonanzaen. «I lys av den senere tids utvikling i gjelds- og boligmarkedet, mener Finanstilsynet det nå er grunn til å stramme inn forskriftsbestemmelsene.» (e24.no 8.9.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

- Finanstilsynet er ikke redd for at flere kjøper boliger for å leie ut

Finanstilsynet er ikke redd for at flere kjøper boliger for å leie ut
dagbladet.no 17.11.2016
Heller ikke den gjentatte advarselen mot å regulere hele boligmarkedet ut fra rene Oslo-problemer får gehør i Finanstilsynet.

BOLIG: Hvis Finanstilsynet hadde ment at boligkjøp for utleie var et problem i dagens boligmarked, ville det kommet forslag om innstramminger, forsikrer direktør for bank- og forsikringsvirksomhet i Finanstilsynet, Emil Steffensen.

(Finansavisen): Finans Norge arrangerte onsdag boligkonferanse der hovedhensikten var å belyse hvorfor Finanstilsynets forslag til innstramminger i boliglånsforskriften ikke er riktig medisin.
Her kom det blant annet frem at Emil Steffensen, direktør for bank- og forsikringsvirksomhet i Finanstilsynet, ikke er bekymret for at flere kjøper boliger for utleie, skriver Finansavisen i dag.

Heller ikke den gjentatte advarselen mot å regulere hele boligmarkedet ut fra rene Oslo-problemer får gehør i Finanstilsynet.

– Det er sterk boligprisvekst i mange regioner utenfor Oslo. Dette er ikke et Oslo-fenomen alene, selv om prisveksten i Oslo er ekstremt høy. Og det er ikke sikkert at vi har boligprisvekst ut fra fundamentale faktorer alene, sier Steffensen til avisen.

Han understreker at tiltak for å påvirke kredittsiden alene ikke er nok.

– Vi trenger tiltak også på boligtilbudssiden, men slike tiltak tar tid, sier han.  (…)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

– De smarte vil kjøpe seg sekundærbolig raskt. (- Den nye boliglånsforskriften vil neppe klare å stagge prisutviklingen i Oslo, men gjøre de rike enda rikere, mener toppmeglere.) (– Det er bra at de kommer med tiltak, men jeg redd for at dette er som å pisse i buksen for å holde varmen, fordi det vil gjøre forskjellene i Oslo enda større, sier partner og eiendomsmegler Terje Tinholt i Nordvik & Partners.)

– De smarte vil kjøpe seg sekundærbolig raskt
dn.no 14.12.2016
Den nye boliglånsforskriften vil neppe klare å stagge prisutviklingen i Oslo, men gjøre de rike enda rikere, mener toppmeglere.

Finansdepartementet øker kravet til egenkapital til 40 fra 15 prosent ved kjøp av sekundærbolig i Oslo, setter grense for maksimal gjeldsbelastning til fem ganger samlet bruttoinntekt og varsler innskjerpelser av bankenes avdragsfrihet.

Les også: Innfører ekstra strenge boliglånskrav i Oslo fra nyttår

– Det er bra at de kommer med tiltak, men jeg redd for at dette er som å pisse i buksen for å holde varmen, fordi det vil gjøre forskjellene i Oslo enda større, sier partner og eiendomsmegler Terje Tinholt i Nordvik & Partners. (…)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Boligbygg. Oslo kommune kjøpte fire leiligheter som ikke var til salgs. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i.  (…) Eiendomsmegleren er i alle tilfeller Jens Christian Killengreen i Nordvik & Partners, som nylig ble dømt til å betale 4,5 millioner kroner i erstatning etter et såkalt «off-market»-salg - en sak som er anket. Verken Killengreen eller meglerfirmaet har besvart Nettavisens henvendelser. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Selv om kjøpene for alle praktiske formål var et direkte kjøp, ble det likevel gjennomført budrunder på alle leilighetene der Boligbygg la inn bud på meglers prisantydning. I det ene tilfellet la selger selv inn et motbud over prisantydningen - hvorpå Boligbygg høynet sitt bud til mindre enn selgers motbud. Det ble så akseptert. (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

– Flere og flere sliter med å betale regninger. (– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån.) (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer)

Flere og flere sliter med å betale regninger
dn.no 23.11.2016
For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større.
Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene. Det er en økning fra 5,3 prosent i 2011 og dobbelt så mange som i 2008, som var tidenes laveste nivå, med 3,6 prosent, ifølge forbruksforskningsinstituttet SIFOs rapport «Økonomisk utsatthet 2016»:

– Dette er ikke de høyeste tallene vi har hatt, men trenden er oppadgående. Det mest alarmerende nå er at norske hushold aldri har vært så utsatt for risiko som de er nå sier forsker Christian Poppe til NTB. (…)

– Det som gjør oss mest utsatt nå, er helt klart forbrukslånene, som ligger på toppen av andre lån. Per første kvartal hadde private husholdninger 90 milliarder kroner i forbrukslån, på toppen av 3.500 milliarder i gjeld, primært boliglån. Disse tallene har aldri vært så høye før, sier Poppe.

Han trekker frem flere sårbarhetsfaktorer:

– De som har mer enn tre ganger inntekten i lån er utsatt, yngre mer enn eldre, folk med lav inntekt og lav utdannelse står dårligere, og ikke minst de som jobber i en utsatt sektor. Begynner du å kombinere flere av disse faktorer, peker det seg ut folk i risikosonen, sier han og trekker frem Stavanger-regionen som eksempel. (…)

(Anm: - Eksplosiv økning i forbrukslån. - Det minner om 2007, og alle vet hvordan det endte. Bank- og inkassogründer Jon Harald Nordbrekken slår alarm om veksten i forbrukslån. (…) Finanstilsynet deler Nordbrekkens uro. Da rapporten Finansielt utsyn 2016 ble offentliggjort i juni, sa finanstilsynet at forbrukslån (…) Les: Kraftig økning i antall utleggssaker hos namsfogden (nettavisen.no 24.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Flere nordmenn har pengeproblemer. Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene.  For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større. (dagbladet.no 23.11.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

(Anm: Mer forbrukslån til bolig. Bank Norwegian vokser kraftig og tror nordmenn bruker kredittkort og forbrukslån til å finansiere oppussing. Eksperter frykter at det også går til å finansiere boliglånet. Administrerende direktør Erik Jensen (til høyre) i Bank Norwegian er overrasket over utlånsveksten og tror kundene bruker en del av pengene til oppussing av bolig. Her sammen med Pål Svenkerud finansdirektør, Bank i Norwegian. (dn.no 28.10.2016).)

(Anm: Har du ikke råd, så har du ikke råd. Et forbrukslån på 200.000 kroner koster like mye i året som et boliglån på én million. Forbrukslån er økonomisk dumhet, advarer sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets. (dn.no 2.11.2016).)

(Anm: Husholdningenes gjeld øker raskere. Husholdningenes gjeld har økt med 6,1 prosent siste 12 måneder. (…) Nå har norske husholdninger 3003 milliarder kroner i innenlandsk gjeld, ifølge statistikken. (dn.no 30.9.2016).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Eksplosiv økning i forbrukslån. - Det minner om 2007, og alle vet hvordan det endte. Bank- og inkassogründer Jon Harald Nordbrekken slår alarm om veksten i forbrukslån. (…) Finanstilsynet deler Nordbrekkens uro. Da rapporten Finansielt utsyn 2016 ble offentliggjort i juni, sa finanstilsynet at forbrukslån (…) Les: Kraftig økning i antall utleggssaker hos namsfogden (nettavisen.no 24.8.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Flere nordmenn har pengeproblemer. Rundt 7 prosent av husholdningene i Norge sliter med regningene.  For tredje år på rad øker antallet husholdninger som stadig har betalingsproblemer. Risikoen for at mange flere havner i økonomisk uføre har aldri vært større. (dagbladet.no 23.11.2016).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksperter tror innstramming av boliglånsregler kan få uheldige konsekvenser. Finanstilsynet er urolig for husholdningenes økende gjeld og den elleville prisveksten i boligmarkedet. De ønsker derfor en innstramming av bankenes utlånspraksis. Ekspertene rister på hodet av forslaget. (abcnyheter.no 9.9.2016).)

- Øker kravet til bankene grunnet faresignaler i boligmarkedet. (- Kapitalbufferkravet stiger til to prosent fra den 31. desember 2017, i tråd med råd fra Norges Bank.) (- Høy boligprisvekst kan føre til økt gjeldsopptak i husholdningene, og gjør husholdningene samlet sett mer sårbare.)

Øker kravet til bankene grunnet faresignaler i boligmarkedet
e24.no 15.12.2016
Finansdepartementet har besluttet at nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal økes.

Kapitalbufferkravet stiger til to prosent fra den 31. desember 2017, i tråd med råd fra Norges Bank.

Dette skriver departementet i en pressemelding torsdag.

Kravet, som angir hvor mye kapital bankene og andre finansieringsforetak må «ha i bakhånd» for å være bedre rustet for situasjoner der utlånstapene kan øke, er i dag på 1,5 prosent.

Målet er at bankene skal være mer solide og robuste. Slik ønsker man å forhindre at de struper kundenes tilgang på lån i tøffe tider.

«Bankene bør holde en motsyklisk kapitalbuffer når finansielle ubalanser bygger seg opp eller har bygd seg opp», skriver Finansdepartementet.

Det er den elleville farten i deler av boligmarkedet – og effektene av dette – som bekymrer.

«Høy boligprisvekst og fortsatt oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser bygger seg videre opp. Boligprisene har steget kraftig den siste tiden. Høy boligprisvekst kan føre til økt gjeldsopptak i husholdningene, og gjør husholdningene samlet sett mer sårbare.» (…)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: - Dette er en gavepakke til boliginvestorene. De nye egenkapitalkravene til sekundærbolig i Oslo vil øke prispresset i randsonen rundt hovedstaden, tror Selvaag-sjef Baard Schumann. (dagbladet.no 15.12.2016).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

- Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

- Sjokkerende
dn.no 10.8.2016
Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

Konsumprisene fortsetter å øke kraftig her til lands, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.

I juli var kjerneinflasjonen (se faktaboks) på prosent 3,7 prosent på årsbasis, opp fra 3,0 prosent måneden før. Det var ventet en kjerneinflasjon på 3,1 prosent på årsbasis, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.

Norges Banks anslag i siste Pengepolitisk rapport fra juni var en kjenreinflasjon på 2,86 prosent på årsbasis i juli. Sentralbankens mål for rentesettingen er at prisene over tid skal ha en årsvekst på 2,5 prosent. Det siste året har imidlertid kjerneinflasjonen, som er et mål på den underliggende prisveksten, vært godt over målet.

Samlet var det en oppgang i Konsumprisindeksen (kpi) på 4,4 prosent i juli, ifølge onsdagens tall fra SSB. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: - Vi bommet så skrekkelig at vi sliter litt med å finne ut av dette. Prisene i Norge øker mye kraftigere enn ventet på forhånd. I juli var kjerneinflasjonen på prosent 3,7 prosent på årsbasis, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag. Dette er et rekordhøyt nivå. På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å stige 3,1 prosent, ifølge TDN Finans. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

- Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid. (- Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie.) (- New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller.)

Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid.
nettavisen.no 31.7.2016
Flere bruker Airbnb til å drive uregulert heltidsvirksomhet, viser ny forskning. Leier ut 360 dager i året. Ifølge studien, som ble gjennomført i 12 store amerikanske byer, leier 40 prosent av alle vertene ut to eller flere enheter. Forskerne fant også 2.675 fulltidsverter - folk som leier ut enheten 360 dager i året eller mer. Begge disse gruppene øker i omfang. (…)

Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Skjermdump: Airbnb. (...)

Har flere boliger til utleie
Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Per januar 2016 var det 7.900 verter i hele Norge, og Airbnb forteller at det per juli var oppført 16.008 boliger til leie i Norge.

Det er vanskelig å få oversikt over norske verter som leier ut mer enn én bolig, og mange kan ha flere oppføringer for en og samme boenhet. Men det er klart flere norske verter som leier ut mer enn én bolig.

Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie. I Oslo leier 306 av 4001 aktive verter ut flere boliger. DN har funnet flere eksempler på verter i Oslo og Bergen som leier ut mer enn to enheter.

Airbnb kan heller ikke oppgi tall over hvor mange verter som leier ut boligen sin 360 dager i året eller mer, men forteller at norske verter i gjennomsnitt leier ut bolig 26 dager i året. (…)

Hinter om strengere regler
New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller, og har søkt om å få innsyn i Airbnbs data og en oversikt over verter med flere utleiesteder.

Selv om Airbnb ikke lover å dele denne informasjonen, hinter selskapet om strengere regler for utleie av flere boligenheter i byer der det er stort press på boligmarkedet, ifølge Business Insider. (…)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: Ny uro kan gi betydelige tap i bankene (dn.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: - Brå og kraftig boligprisnedgang. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen advarer mot risiko ved utviklingen i boligprisene og husholdningenes gjeld. Husholdningenes gjeldsbelastning og boligprisene er på historisk høye nivåer. Mange husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekten og samtidig små finansielle buffere, skriver Finanstilsynet i rapporten "Finansielt utsyn 2016", som ble lagt frem onsdag. (dn.no 8.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet: – Risikoen for krakk øker. Hvis boligprisene fortsetter oppover samtidig som gjelden stiger mer enn inntektene, øker det faren for boligkrakk og tilbakeslag i norsk økonomi, advarer Finanstilsynet. (nrk.no 10.11.2015).)

(Anm: Siv Jensens boliglåns-brems virker ikke. Danske Bank-sjef: - Vi har ikke endret praksis overhodet. Sjeføkonom mener boligskatt er den eneste som kan hindre boligboble. (dn.no 22.7.2015).)

(Anm: Slik vil Finanstilsynet bremse boligprisene. Finanstilsynet foreslår å forskriftsfeste krav til utlånspraksis for boliglån. (dagbladet.no 18.3.2015).)

(Anm: Kutter kraftig i unges boliglån. Nye boliglån til unge kan synke 30 prosent med innstramminger fra Finanstilsynet. Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen forslår tiltak for å kjøle ned boligmarkedet. (aftenposten.no 5.5.2015).)

- Trekker boligmarkedet hver sin vei

Trekker boligmarkedet hver sin vei
aftenposten.no 22.3.2015
Finanstilsynet har nettopp lagt frem tiltak for å kjøle ned boligmarkedet. Norges Bank skrur opp temperaturen ved å love enda lavere rente i flere år.

I går overrasket sentralbanksjef Øystein Olsen nesten alle sjeføkonomene ved å holde styringsrenten uendret på 1,25 prosent. Men kuttet kommer.
- I løpet av 2. kvartal er det 100 prosent sannsynlighet for kutt langs banen, sier direktør Birger Vikøren i Norges Bank.

"Banen" er kurven for planlagt styringsrente ut 2018. (…)

Rekordlav rente til 2018
Finanstilsynet leier kontorer i Norges Banks altfor store bygg i Oslo. I løpet av tre dager har de to samlokaliserte virksomhetene lagt frem tiltak som drar i helt ulike retninger i et opphetet boligmarked:

  • Tirsdag forslo Finanstilsynet tiltak som kan brukes for å dempe lånelysten og dermed bremse boligprisene.
  • I går varslet altså Olsen kutt i styringsrenten til historisk lave 1 prosent før sommeren.
  • Der vil han holde styringsrenten ut 2017.

Det er altså ingen grunn for lånekundene til å frykte for økte renter de neste årene – heller tvert imot. Olsen planlegger å øke styringsrenten til 1,5 prosent først ved utgangen av 2018. (…)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Stenger McDonald's-restaurant umiddelbart etter ekkelt funn Vegard hadde akkurat satt tenna i hamburgeren da han hørte en mistenkelig lyd. Nå er McDonald's-restauranten stengt. (dagbladet.no 23.8.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

- Eiendom favoritt for hvitvasking. (- Finanstilsynet mener bevisstheten om hvitvasking har vært lav blant eiendoms­meglere.)

Eiendom favoritt for hvitvasking
dn.no 15.4.2016
Kjøp av fast eiendom er den mest benyttede metoden for å hvitvaske penger. Finanstilsynet mener bevisstheten om hvitvasking har vært lav blant eiendoms­meglere.

– Vi går grundig igjennom og viser aktuelle fremgangsmåter for hvitvasking og peker på hva som gjør at det enkelte meglerforetak kan være utsatt for dette, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Finanstilsynet.
– Bevisstheten og kanskje også viljen til å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim har nok vært lav i meglerbransjen, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Finanstilsynet.

Ifølge Tuv viser internasjonal erfaring at kjøp av fast eiendom er den mest benyttede metoden for å hvitvaske penger, og at eiendomsmeglerne derfor har en viktig rolle i å forebygge økonomisk kriminalitet.

Finanstilsynet sendte denne uken ut en ny veiledning til eiendomsmeglerne som er mer omfattende og konkret enn tidligere i hvordan de skal etterleve hvitvaskingsregelverket.

– Den gir konkret informasjon blant annet om hvordan meglerne kan misbrukes til hvitvasking og hvordan de skal etablere rutiner og kontroller internt for å forebygge dette, sier Tuv. (…)

Slik hvitvaskes penger i eiendom
Kontant betaling, den mest åpenbare metoden.

  • Deler av kjøpesummen overføres direkte til selger uten å gå veien om meglers klientkonto.
  • Illegale penger brukes til oppussing av eiendom kjøpt for legale penger. Eiendommen kan selges for høyere pris.
  • Selger og kjøper fastsetter eiendommens verdi over eller under reell markedsverdi og gjør opp mellomværende seg imellom.
  • Lånebedrageri ved bruk av falske takstdokumenter, falske lønnsslipper, falske leiekontrakter og lignende.
  • Kjøper betaler med illegale penger, eksempelvis fra banker i andre land uten samme hvitvaskingsregler.
  • Bruk av stråmenn, kompliserte selskapsstrukturer, utenlandske foretak. (…)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

- Dette øker risikoen for sammenbrudd i boligmarkedet.

- Dette øker risikoen for sammenbrudd i boligmarkedet
stocklink.no 22.4.2015
- Jo lenger dette pågår, jo større er risikoen, advarer finanstilsynsdirektøren.

Finanstilsynet la i dag frem 2015-utgaven av rapporten «Finansielt utsyn», og som tidligere bekymrer lave renter og lett tilgang på kreditt finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

- Gjeldsveksten har holdt seg oppe. Den er høyere enn inntektsveksten. Gjeldsgraden i husholdningene fortsetter å øke og prisveksten på boliger vi ser nå innebærer prisøkning fra et allerede rekordhøyt nivå. I dette ligger en risiko for at det kan ende i et kraftig omslag med betydelige ringvirkninger, slik vi har opplevd før og slik mange andre land har opplevd, sier Baltzersen til Nettavisen Stocklink.

Han påpeker at risikoen øker så lenge nordmenns gjeld øker mer enn inntektene.

- Jo lenger dette pågår, med vekst i gjeld som er høyere enn inntektsveksten og nåværende boligprisvekst, jo større er risikoen for at det ender i sammenbrudd i boligmarkedet og samtidig kraftig gjeldskonsolidering, sier Baltzersen, som legger til:

- Men vi spår ikke det. Det beste for norsk økonomi vil være at gjeldsveksten gradvis kommer ned og at boligprisene stabiliserer seg. (…)

(Anm: Boligprisene i 2020: + 40% Boligprisene i 2020: - 24% Det "gode" scenariet er verst, mener Finanstilsynet. (dn.no 22.4.2015).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

- Når flere får høy gjeld, tør ikke sentralbankene å øke renten. (- Det er noe som ikke stemmer. I over syv år har nesten alle sentralbanker lånt ut mer og mer penger. Men i de fleste land har det likevel ikke blitt særlig fart i økonomien.)

- Rentekrigen sprer seg. Japan er siste land med negativ rente. Når flere får høy gjeld, tør ikke sentralbankene å øke renten
Ola Storeng
aftenposten.no 3.2.2016
Alle land, Norge inkludert, konkurrerer om lavest rente for å få ned valutakursen – for at næringslivet skal ta kunder fra utenlandske konkurrenter. Derfor blir gjelden farlig høy.

Alle land, Norge inkludert, konkurrerer om lavest rente for å få ned valutakursen – for at næringslivet skal ta kunder fra utenlandske konkurrenter. Derfor blir gjelden farlig høy. (...)

Det er noe som ikke stemmer. I over syv år har nesten alle sentralbanker lånt ut mer og mer penger. Men i de fleste land har det likevel ikke blitt særlig fart i økonomien.

Timingen er god når Samfunnsøkonomene onsdag holder valutaseminar i Oslo.

Det ser ut til at verden, sett under ett, har et problem som stikker så dypt at rekordlav rente ikke biter: For mange mennesker og bedrifter sparer penger og for få er villig til å investere i nye bedrifter og ny virksomhet.(...)

Med gjeld skal gjeld fordrives
Det er en paradoksal situasjon.

Finanskrisen i 2008 var, grovt sett, et resultat av at for mange hadde lånt for mye. Da boblen brast, fikk vi en bankrise som rammet langt utenfor USA, med store ringvirkninger.

Løsningen på denne gjeldskrisen har, grovt sett, vært å gjøre det billigere for bedrifter og personer å skaffe seg enda mer gjeld. Det har nå pågått i snart åtte år.

Men nettopp fordi så mange stater og finansinstitusjoner har så høy gjeld, har det vært vanskelig å få fart på økonomien igjen, særlig i Europa. Norge har langt på vei vært et unntak. (…)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Ingen ansatte i andre offentlige tilsyn får eie aksjer

Ingen ansatte i andre offentlige tilsyn får eie aksjer
dn.no 13.3.2015
Ingen ansatte i verken Finanstilsynet eller Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan eie aksjer i selskaper de fører tilsyn med.

Torsdag avslørte Sysla og Offshore.no at ansatte i Petroleumstilsynet (Ptil) og Oljedirektoratet eier aksjer i oljeselskaper, hovedsakelig i Statoil. Det ville de ikke hatt anledning til om de var ansatt i andre offentlige tilsyn.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), tidligere Post- og teletilsynet, har tilsynsansvar for bedrifter innen telekommunikasjon og posttjenester. Det tilsvarer rollen Ptil har overfor oljebransjen.

– Ingen ansatte hos oss kan eie aksjer i selskaper vi har tilsynsmyndighet over. Hvis de har slike aksjer når de begynner å jobbe her, må de selge dem, forteller assisterende direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther til Sysla.

Hun viser til Telenor og NetCom som eksempler på selskaper Nkom-ansatte ikke skal ha eierandeler i

– Vi kan ikke jobbe med noe som kan påvirke verdien på selskapene vi kontrollerer, og samtidig ha eierinteresser der. Så enkelt er det, sier hun.

Det samme sier Finanstilsynet

– Hos oss kan ingen ansatte eie aksjer i børsnoterte selskaper eller andre selskaper vi har tilsyn med. Regelverket skal sikre at det ikke oppstår noen former for interessekonflikter. Dette handler om at vi må ha stor tillit utad, sier Anne Merethe Bellamy, direktør i avdeling for markedstilsyn hos Finanstilsynet. (…)

- Storkontroll i byggebransjen (- Funnene er dessverre i samsvar med det vi har antatt på forhånd)

Storkontroll i byggebransjen
arbeidstilsynet.no 16.2.2015
I forrige uke gjennomførte Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet, Kemneren, Nav Kontroll og Tolletaten en felles kontroll på 60 byggeplasser. Aksjonen fant sted i Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland og markerer starten på et mer etablert samarbeid mot kriminalitet i arbeidslivet.

I Hedmark og Oppland var det lokale skatteoppkrevere som samarbeidet med Arbeidstilsynet om kontrollen.

I løpet av uken kontrollerte medarbeidere fra de samarbeidende etatene rundt 1000 personer fra 350 virksomheter på 60 byggeplasser. (…)

Målet for kontrollene var å sjekke identitet og arbeidsforhold hos arbeidstakerne som befant seg på byggeplassene. Vi kontrollerte identiteten til de som var på byggeplassen og deres arbeidsforhold, blant annet om de hadde lovlig arbeidsavtale og ID-kort for bygg og anlegg (byggekort).

- Vi har også sjekket om arbeidstakere og virksomhetene er registrert i pliktige registre, om de mottar stønad fra NAV og at de har lovlig opphold i landet, sier Halmrast.

Foreløpige funn og resultater:

  • Ca. 10 mill. kroner er skyldig i skatter og avgifter
  • 6 stansinger grunnet farlig arbeid
  • 4  pågrepet og bortvist fra riket for overtredelse av utlendingsloven
  • 20 personer av 150 kontrollerte manglet skattekort
  • 10 virksomheter mangler registrering i mva-register
  • 100 arbeidstakere ikke meldt inn i NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister

- Funnene er dessverre i samsvar med det vi har antatt på forhånd, og vi ser at det er behov for en samlet innsats, sier Halmrast. Aksjonen viser at det er svært effektivt å gjennomføre tilsyn og kontroller sammen. (…)

(Anm: SwissLeaks: Norge ba ikke om data som kan avsløre skjulte formuer - 111 klienter med tilknytning til Norge hadde 2,8 milliarder kroner på konto i HSBC. I andre land har skattemyndighetene dratt inn milliarder av kroner som følge av lekkasjen. (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: SwissLeaks skaper sterke reaksjoner: «Helt uforståelig at vi ikke har bedt om denne listen». Over hele verden vekker opplysningene i SwissLeaks oppsikt, etter at redaksjoner i over 40 land publiserte disse mandag. (aftenposten.no 10.2.2015).)

(Anm: Swissleaks: «Husmødrene» med fete, hemmelige bankkonti i Sveits. Over 7300 «husmødre» disponerte skjulte bankkonti for milliarder av dollar i Sveits. (aftenposten.no 11.2.2015).)

- Norske myndigheter får ikke kontrollere pengeoverføringsselskaper

Norske myndigheter får ikke kontrollere pengeoverføringsselskaper
tv2nyhetene.no 7.12.2011
BERGEN/OSLO (TV 2) Betalingsfilialer og agenter som brukes av kriminelle som overfører penger til utlandet, blir ikke oppsøkt og sjekket her i landet. Det er utenlandske tilsynsmyndigheter som skal føre kontroll.

Utenlandske betalingsfilialer og agenter i Norge som driver med pengeoverføringer, har i flere år vært brukt av kriminelle til å få ulovlig profitt ut av landet. I motsetning til vanlige banker kan man på minutter sende store beløp ut av landet, som i neste øyeblikk kan tas ut nærmest hvor som helst i verden.

– Alvorlig
– Det som var hensikten bak hele hvitvaskingsregelverket som Stortinget har vedtatt var jo å forebygge nettopp terror og andre type kriminelle handlinger, finansiert på denne måten. Derfor er det alvorlig når vi ser at regelverket kan utnyttes i stor grad, sier Torgeir Micaelsen, leder av finanskomiteen på Stortinget. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Statsadvokaten i Sveits starter etterforskning av HSBC. Onsdag gikk sveitsiske etterforskere til verks mot den britiske bankgiganten HSBCs kontorer i Genève. (18.2.2015).)

- Førte over 18 millioner til én konto uten at banken slo alarm

Førte over 18 millioner til én konto uten at banken slo alarm
dagbladet.no 20.12.2014
Underslagssiktet økonomisjef overførte store pengesummer, uten at noen slo alarm.

(Dagbladet): Det er ikke bare de offentlige aktørene som ikke gjør nok for å stoppe hvitvasking, slik Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking, konkluderer med i en ny rapport. (...)

Ingen undersøkelser Det ble satt inn til sammen 18 millioner kroner til én bankkonto, og det var enkeltoverføringer på 4 millioner kroner. Mannen var under gjeldsordning i store deler av perioden og kjøpte eiendom uten at han tok opp lån, uten at bankene utførte ytterligere undersøkelser. (...)

- Finansdepartementet ber Finanstilsynet derfor vurdere om det bør innføres tiltak som kan bidra til å «dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren

Siv ber Finanstilsynet vurdere tiltak mot boligprisveksten
e24.no 6.3.2015
Frykter at boligprisveksten vil øke Ola og Kari Nordmanns gjeld. 
Finansminister Siv Jensen ber Finanstilsynet vurdere tiltak for å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren.

Det fremkommer i en melding fra Finansdepartementet fredag morgen.

«Flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld har økt risikoen for at finansiell ustabilitet kan utløse og forsterke et tilbakeslag i norsk økonomi», heter det i meldingen.

«Samtidig som det nå er utsikter til avmatning i norsk økonomi, er boligprisveksten høy. Rentene er lave, og kredittveksten til husholdningene er høyere enn inntektsveksten».

Finansdepartementet ber Finanstilsynet derfor vurdere om det bør innføres tiltak som kan bidra til å «dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, eventuelt ledsaget av utkast til regelverks­endringer», heter det i meldingen. (…)

- Siden forrige vurdering har vi fått ny statistikk for boligpriser og husholdningenes gjeld som bekrefter høy prisvekst i boligmarkedet og fortsatt vekst i husholdningenes gjeldsgrad, sa direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet mandag til E24. (...)

(Anm: Ber Finanstilsynet vurdere tiltak for å dempe boliglånsveksten. Flere år med sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld har økt risikoen for at finansiell ustabilitet, mener Finansdepartementet. (dn.no 6.3.2015).)

- Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti

Advokaters taushetsplikt kan bli uthulet
datatilsynet.no 12.3.2013
Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti. Departementet bør avvente advokatlovutvalgets utredning før regelverket endres.

Finansdepartementet foreslår å endre ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Formålet er å etablere en opplysningsplikt for advokater og andre som har taushetsplikt, slik at myndighetene får tilgang til opplysninger som kan brukes i fastsettelse og kontroll av skatter og avgifter.

Innføring av et slikt krav vil uthule advokaters taushetsplikt og kan føre til at tillitsforholdet mellom en klient og hans advokat forringes. Dette kan videre føre til at borgerne ikke søker rettshjelp.

Datatilsynet anbefaler departementet å avvente endring av rettstilstanden til advokatlovutvalgets utredning om advokatregelverket er klar. Utvalget har fått i oppdrag å utrede spørsmålet om det bør utformes en egen lov for advokater og andre som yter juridisk bistand. De vil også kunne gjøre en helhetsvurdering av bestemmelsene om advokaters taushetsplikt, og hvilke unntak som kan etableres uten at det går på bekostning av tilliten mellom klient og advokat.

Last ned: Forslag om unntak i advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet - høringsuttalelse (pdf) (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Bankene må ha bedre tid til å sjekke egne Røeggen-saker»

Bankene må ha bedre tid til å sjekke egne Røeggen-saker»
e24.no 11.5.2013
Foretakene som har mottatt flest klager på solgte bankprodukter i kjølvannet av Røeggen-saken, har ikke besvart Finansklagenemndas spørsmål innen fristen.

– Foretakene har bedt om varierende fristforlengelse, men alle vil komme med svar i løpet av mai og juni. DnB deler opp, og de siste sakene skal være besvart innen 10. juli, sier Finansklagenemndas direktør Harald Sverdrup til NTB.

Han sier at bare to av institusjonene som har mottatt mer enn 50 klager, har besvart Finansklagenemndas spørsmål. (...)

Vurdere hver klagesak
Rundt 30 finansinstitusjoner som kan ha solgt produkter som ligner dem DNB ble dømt for å ha solgt til småsparer Ivar Petter Røeggen, har fått brev fra Finansklagenemda. Brevet ble sendt umiddelbart etter at Høyesteretts dom i Røeggen-saken forelå før påske.

Høyesterett dømte enstemming Norges største forretningsbank DNB til å betale Røeggen tilbake med renter 230. 000 kroner han tapte på bankens garanterte spareprodukter fra 200 til 2006.

I brevet ba Finansklagenemda de aktuelle finansinstitusjonene og foretakene om å vurdere hver klagesak i lys av dommen, med vekt på informasjon og markedsføring, slik dommen legger opp til. Finansklagenemda ga DNB og de øvrige finansinstitusjonene fire ukers frist til å svare. (...)

- De klarer ikke å avsløre rentejuks

- De klarer ikke å avsløre rentejuks
na24.no 10.4.2013
Nettavisen NA24 avslørte tidligere i år at den norske Nibor-renten ble manipulert i en årrekke. Her en anonymkilde ved Aker Brygge.
Forbrukerrådet refser myndighetenes nye tiltak.

For nesten halvannet år siden sendte Finansdepartementet et brev til Finanstilsynet hvor de ønsket en gjennomgang av hvordan den norske internbankrenten Nibor ble fastsatt.

Årsaken var at det i mange år hadde versert rykter om at den dollarbaserte Libor-renten hadde blitt manipulert. I fjor sommer sprakk det og en av de største internasjonale finansskandalene i nyere tid ble rullet opp.

Det hadde vist seg at en rekke store internasjonale banker hadde manipulert Libor-renten i en årrekke. Nå ønsket man å finne ut av om det samme hadde skjedd i Norge.

Ikke imponert
Svaret fra Finanstilsynet kom mandag og Forbrukerrådets mann på feltet er ikke imponert. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Vi lurer kundene våre hver dag (- I Norge er det Finanstilsynet som overser at selskapene følger reglene.)

- Vi lurer kundene våre hver dag
nettavisen.no 25.6.2015
Finansrådgiveren varsler om dagens praksis, som gir store inntekter på bekostning av kundene.

Hver måned kjøper nordmenn fond for flere milliarder kroner. En rekke av disse handles via finansrådgivere. (…)

Milliardbeløp
Salgsselskapene får provisjoner fra fondene etter hvor mye de klarer å selge. Og det er her finansrådgiveren mener at kundene blir lurt.

- Noen av fondene gir så lavt som 0,5 til 0,6 prosent provisjon, mens andre ligger så høyt som 1,5 prosent. Dette opplyser ikke vi kundene om. Hvilket fond tror du vi pusher mest da? Svaret er vel innlysende.

Samlet har nordmenn investert enorme summer i fond. Ved utgangen av april var det hele 912 milliarder kroner investert i alle norske verdipapirfond.

Det gedigne volumet gjør at selv om forskjellen i prosenter kan fremstå som liten, er det potensielt ekstremt lukrativt for de som selger slike.

Selv om ikke alle selgerne får provisjoner, så opplever finansrådgiveren at sjefene kommer med skarp kritikk hvis de har pushet fondene som gir lavere provisjon.

- Jeg har ofte fått kritikk av ledelsene. Det går bare ikke an. Vi må få åpenhet om dette, sier finansrådgiveren.  (…)

Fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet peker på at dersom det avdekkes slik praksis, kan selskapene miste konsesjonen sin. 

I Norge er det Finanstilsynet som overser at selskapene følger reglene.

- Det er brudd med regelverket, da man skal ivareta kundens beste. Konsesjonen krever at man skal la egeninteresse vike, sier Jensen. 

Han sier at Finanstilsynet har en vanskelig jobb, da det er vrient å avdekke hva som skjer ved slike salg.

- Det som er kritisk, er å få tak i dokumentasjon på dette, sier Jensen. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Ap vil ha Facebook- og Google-skatt ( - Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye)

Ap vil ha Facebook- og Google-skatt
dagbladet.no 7.5.2015
For å hjelpe mediene.

TALSMANN: Mediepolitisk talsperson i Ap, Arild Grande, sier det er en betydelig utfordring for det norske mediemarkedet at Facebook og Google har store inntekter i Norge uten at de bidrar til fellesskapet. (…)

Arbeiderpartiet foreslår å skattlegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Partiet mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon.

Under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag skal et utvalg i Arbeiderpartiet (Ap) legge fram sitt forslag til partiets nye mediepolitikk. Et notat Aftenposten har fått tilgang til viser at partiet ønsker flere endringer og omdreininger. (…)

I år er det ventet at Google kommer til å omsette for 2,5 milliarder kroner i annonser i Norge, noe som gjør selskapet til den største aktøren på det norske reklamemarkedet. Facebooks inntekter kan nå 1,2 milliarder kroner.

Ifølge Dagens Næringsliv solgte Google annonser for 1,5 milliarder kroner i Norge i 2013, men betalte bare 742.469 kroner i skatt. Grunnen er at selskapet inntektsfører det norske reklamesalget i Irland.

- Dette er en vanskelig og viktig problemstilling som både Skatteetaten og Finansdepartementet følger nøye. Det foregår også utredningsarbeid i regi av OECD, sier Jarle Møen, som er professor i økonomi ved NHH og nestleder i Senter for skatteforskning har jobbet med problemstillingene rundt mediestøtte. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil skattelegge Facebook og Google - og bruke pengene på norsk journalistikk. Mener forslaget vil hjelpe norske medier gjennom en digital revolusjon. (aftenposten.no 7.5.2015).)

(Anm: EU gransker Google og Facebook. EU-kommisjonen vil foreta en omfattende gransking av nettgiganter som Google, Facebook og Amazon for å finne ut om det er nødvendig med strengere regulering av dem. Granskingen vil hovedsakelig ta for seg åpenhet rundt søkeresultater, og prispolitikk, hvordan nettplattformer bruker informasjonen de tilegner seg, forholdet til andre selskaper og hvordan de promoterer sine egne tjenester på bekostning av konkurrenter. (dn.no 6.5.2015).)

- Nordmenn verre stilt enn ved forrige krise

Finanstilsynet vurderer strengere lånekrav
aftenposten.no 8.5.2014

Finanstilsynet er bekymret for at boligprisveksten har tatt seg opp igjen, og vurderer tiltak for å bremse kredittveksten. (…)

Finanstilsynet skrev i et brev til Finansdepartementet i januar at det kan bli nødvendig å vurdere nye tiltak som kan bidra til å begrense kredittveksten om ikke veksten i husholdningenes gjeld avtar. I brevet pekes det på at en fastsettelse av krav til bankenes utlånspraksis, som gir bankene mindre rom for skjønn, kan være et aktuelt tiltak, skriver DN.

Finanstilsynet skjerpet retningslinjene for bankenes utlånspraksis for to år siden. Kravet til egenkapital ble økt fra 10 til 15 prosent av boligens verdi. (…)

Finanstilsynet: Arbeidsinnvandringen kan utløse boligkrakket
dn.no 23.4.2013
Finanstilsynet har sammenlignet Norge og Irland. Det de fant taler for at det norske boligmarkedet kan gå på en kjempesmell - nærmest når som helst. (...)

I figuren under viser Finanstilsynet hvordan netto befolkningsvekst ganske riktig har gått fra 35.000 i året i 2006 til over 60.000 i 2012. Men samtidig har økningen i antall nye husholdninger i Norge ligget nærmest stabilt på 30.000 i året. (...)

Fnyser av krakk-advarsel fra Finanstilsynet
dn.no 23.4.2013
Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening (Boligprodusentene), Per Jæger, mener Finanstilsynet er på ville veier når de antyder at boligbyggingen i Norge er høy nok, og at et boligkrakk kan inntreffe nærmest når som helst.

Boligprodusentene mener Finanstilsynet bommer grovt når de advarer mot at det norske boligmarkedet i løpet av kort tid kan komme til å flomme over av ledige boliger.

Finanstilsynet la i dag frem rapporten "Finansielt utsyn 2013". I rapporten hevdes det at boligbyggingen nå holder tritt med økningen i antall husholdinger i Norge, og at en forverring av økonomien i Norge eller bedring i økonomien i Europa kan bidra til et fremtidig overskudd av boliger - og dermed fallende priser.

Les saken: Finanstilsynet: Arbeidsinnvandringen kan utløse boligkrakket

Både tallene og konklusjonen står i skarp kontrast til budskapet fra både banker og boligutbyggere i Norge. De har i lang tid påpekt at det bygges alt for få boliger til å møte etterspørselen fra den kraftige befolkningsøkningen i Norge.

Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, sier til DN.no at at det ikke kan utelukkes at boligprisene i fremtiden kan falle, og at dette er en banal påpekning. (...)

Denne trippelsmellen kan gi norsk boligkrakk
dn.no 12.3.2013
Finanstilsynet bekymrer seg for nordmenns låneiver. Boligmarkedet kan rakne, advarer de. (...)

Nordmenn verre stilt enn ved forrige krise
na24.no 16.10.2012
- Gjelden er rekordhøy i Norge.

REVIERSTREDET 3 (NA24): Selv om Norge tjener så mye penger at politikerne ikke klarer å bruke de opp, er situasjonen en annen for landets innbyggere.

Nordmenn er nemlig blant de mest forgjeldede i hele verden.

- Husholdningenes gjeld har vokst jevnt og trutt de siste årene, sier Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet.

Norske husholdningers gjeldsgrad er nå på vel 200 prosent.

- Det er rekordhøyt i Norge, og svært høyt i internasjonal sammenheng, sier han.

Til sammenligning spår Det internasjonale pengefondet (IMF) at Hellas offentlige bruttogjeld vil være på 182 prosent av bruttonasjonalproduktet ved utgangen av neste år. (...)

- Finanstilsynet refser revisor-gigantene

Finanstilsynet refser revisor-gigantene
e24.no 22.9.2010
De store revisjonsfirmaene får kritikk av Finanstilsynet for å underskrive revisjonsrapporten før jobben er ferdiggjort.

Finanstilsynet fører særlig kontroll med de største revisjonsfirmaene i Norge; Ernts & Young, Deloitte. KPMG, PwC og BDO. Disse fem reviderer nær 90 prosent av alle norske børsnoterte foretak, banker og forsikringsselskap.

- I flere av sakene Finanstilsynet har reagert på, har mye av revisjonsfirmaenes kvalitetssikring skjedd etter at revisjonsberetningen er signert, sier direktør for regnskaps- og revisjonstilsynet i Finanstilsynet, Anne Merethe Bellamy til Dagens Næringsliv (DN). (...)

Diverse artikler

Finanstilsynet vil ha buffer på 60 prosent.
dn.no 2.6.2015
For alle kredittinstitusjoner.

Finanstilsynet foreslår at alle kredittinstitusjoner skal oppfylle et minstekrav til likviditetsbuffer (LCR) på 60 prosent fra 1. oktober 2015, i tråd med minstekravet i EU.

Det fremgår av et brev fra Finanstilsynet til Finansdepartementet, publisert mandag ettermiddag. Brevet er en del av dokumentene tilsynet har som svar på Finansdepartementets oppdrag om å utforme forslag til hvordan de nye likviditetskravene i CRR/CRD IV skal innføres i Norge.

Videre forslår tilsynet at de systemviktige foretakene samt andre foretak med forvaltningskapital på over 20 milliarder kroner, omfattes av et minstekrav til LCR på 100 prosent fra 1. januar 2016. (…)

Nasjonene der det er enklest å hvitvaske penger
kleiven.blogg.no 2.6.2013
Verdens mest Hvitvaskingsvennlige land (se listen lenger ned i saken)

Den globale organisasjonen Financial Action Task Force «FATF» peker i en rapport merket 2013 ut verdens minst åpne land når det gjelder tilpasning til bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. Den multi-laterale organisasjonen som for tiden ledes av nordmannen Bjørn Skogstad Aamo, har med sine 36 medlemsstater og regioner et godt grunnlag for å vurdere nasjoners tilpasning til globale antihvitvaskingsregler. Skogstad Aamo har hatt rollen siden juli 2012. Tidligere var han fremtredende som leder av det norske Finanstilsynet. (...)

(Anm: The Financial Action Task Force (FATF) (fatf-gafi.org).)

Bankene «kjenner seg ikke igjen»
digi.no 17.4.2013
Alle mener det er de andre som underrapporterer til Finanstilsynet.

I Finanstilsynets årlige risiko- og sårbarhetsanalyse av IT i finanssektoren: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 2012 heter det at bankene «ikke i tilstrekkelig grad etterlever lovens krav» (se artikkelen – Bankene bryter meldeplikt).

Det dreier seg om Lov om betalingssystemer. Loven krever at det uten unødig opphold skal meldes fra til Finanstilsynet når betalingssystemer etableres eller endres. Meldingen foregår på et spørreskjema der bankene skal svare «ja» eller «nei» på til sammen 19 kontrollspørsmål.

Hovedformålet med meldeplikten er å sikre at risiko er vurdert og at ansvarsforhold er avklart innen en betalingstjeneste tas i bruk. Eksempler på spørsmål er: «Har det blitt utført risikovurdering av løsninger som benyttes til å autentisere kunde og til å iverksette betalinger?» «Er plan for katastrofeberedskap oppdatert med ny konfigurasjon samtidig med omlegging til drift?» «Er det gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse av ny løsning eller av endringen?»

Finanstilsynet sier de mottok kun fem tilbakemeldinger i henhold til denne meldeplikten i 2013. De mener det burde ha vært mange ganger flere.

En rundspørring blant tre av Norges største banker – DNB, Nordea og Sparebank1 Gruppen – viser at bankene stiller seg uforstående til påstanden fra Finanstilsynet. (...)

(Anm: Nordea har sperret 68 bankkontoer etter Panama Papers-avsløringene. Storbanken avviser at bankenes medarbeidere aktivt har bistått kunder med å unndra skatt, men har sperret 68 bankkontoer etter mistenkelige funn. (aftenposten.no 20.7.2016).)

Finanstilsynet ikke bekymret for dyrere lån
aftenposten.no 10.2.2013
Finanstilsynets sjef Morten Baltzersen sier banker ikke alltid bygger opp nok egenkapital fordi de tror de kan bli reddet hvis det går galt.

DNB-sjef Rune Bjerke mener nye regler gir kundene dyrere lån gjennom en "særnorsk låneavgift". Finanstilsynet deler ikke bekymringen.

– Vi har ingen bekymring for at det norske folk ikke skal få boliglån, vår bekymring er at de for lett skal få for mye, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Under Samfunnsøkonomenes valutaseminar på Soria Moria i Oslo måtte Baltzersen fredag formiddag svare på banknæringens klaging over nye og strengere krav til egenkapital.

Torsdag kalte DNB-sjef Rune Bjerke myndighetenes kapitalkrav for en låneavgift.

–  Norske myndigheters særnorske kapitalkrav har en kostnad. Politikerne må bestemme seg for hvor stor låneavgift de vil pålegge norske lånekunder målt opp mot hvor solide bankene skal være, sa Bjerke. (...)

Kredittilsynet langer ut mot NRK
na24.no 14.10.2009
- Det er klart at det er mer spennende å dra til Cayman Island enn til Brynseng, tordner tilsynet. (...)

Forlik på 15 millioner kroner i vannverkssaken
dagbladet.no 27.3.2009
Revisoren PricewaterhouseCoopers må punge ut. (...)

PricewaterhouseCoopers var selskapenes revisor, og vann- og avløpsselskapene vurderte en erstatningssak mot bedriften etter den store korrupsjonssaken der Henriksen, hans sønn og to underleverandører i februar i fjor til sammen ble dømt til å betale 63 millioner kroner i erstatning.
Henriksen ble dømt til åtte års fengsel. (...)

Dommen er anket, og ytterligere erstatningskrav er varslet.

- Styrene i selskapene har akseptert en forliksavtale som innebærer at alle krav mot revisor med bakgrunn i avsløringen av misligheter, anses endelig opp- og avgjort mot et kontant oppgjør på 15 millioner kroner. Forliksavtalen innebærer ingen ansvarserkjennelse fra revisor, heter det i pressemeldingen. (...)

(Anm: Troms Kraft inngår forlik i erstatningssak. Troms Kraft og PricewaterhouseCoopers (PwC) har inngått forlik. Kraftselskapet krevde opprinnelig 1,7 milliarder kroner i erstatning av revisjonsselskapet. (nettavisen.no 10.7.2015).)

- Flere nordmenn kan få problemer
nrk.no 26.2.2009
Økt arbeidsløshet kan gi flere nordmenn gjeldsproblemer i tiden fremover, varsler Kredittilsynet i en fersk rapport. Samtidig må norske banker regne med økte tap på lån. (...)

MEGLERGIGANT BESKYLDT FOR LOVBRUDD:
Kredittilsynet gransker meglergigant

e24.no 17.2.2009
Kredittilsynet skal studere kjennelsen som har ført til at Schlumberger går til sak mot meglerhuset ABG Sundal Collier. (...)

Kredittilsynet har blitt orientert om utviklingen i saken av den norske meglerkjempen.

- Vi ser på saken nå og vil benytte oss av muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål dersom det trenges, sier avdelingsdirektør Eirik Bunæs i Kredittilsynet til E24.

Han utelukker ikke at Kredittilsynet kan komme til å forfølge saken overfor ABG Sundal Collier. (...)

Kan bli Indias Enron-skandale
dagensit.no 29.1.2009
It-selskap kan velte revisjonsgiganten PricewaterhouseCoopers. (...)

For PricewaterhouseCoopers har skandalen vært ødeleggende for deres engasjementer i Asia. Satyams to hovedrevisorer fra PwC sitter nå fengslet, etter å blitt utpekt av grunnleggeren og finansdirektøren av Satyam. Sjefen for PwC i India ble avsatt tidligere denne uken, og lederen for den globale revisjonsenheten har måttet trekke seg fra stillingen. PwC sliter nå med massiv mistillit i det asiatiske markedet som er svært viktig for revisjonskjempen. (...)

(Anm: Troms Kraft inngår forlik i erstatningssak. Troms Kraft og PricewaterhouseCoopers (PwC) har inngått forlik. Kraftselskapet krevde opprinnelig 1,7 milliarder kroner i erstatning av revisjonsselskapet. (nettavisen.no 10.7.2015).)

Kosmo beklager overfor Berntsen og Dalheim
ukeavisenledelse.no 9.1.2009
Riksrevisjonen legger seg flat etter kritikken fra utvalget som har gransket stortingspensjonene.

Riksrevisjonen hadde anklaget stortingsrepresentantene Erik Dalheim og Thorbjørn Berntsen for å ha mottatt for mye i pensjon. De to ble torsdag renvasket av utvalget som har gransket saken.

Nå legger riksrevisor Jørgen Kosmo seg flat og beklager saken overfor Dalheim og Berntsen, melder NRK. (...)

Får ikke kalle seg rådgiver
dn.no 12.12.2008
Kredittilsynet vil at selgere av spareprodukter skal måtte kalle seg for det de er. Selgere. (...)

Rapporten kan vanskelig leses som noe annet enn en knusende dom over ansatte i banker og andre foretak som lever av å få kunder til å plassere pengene sine i visse spareprodukter. (...)

Fikk bonuser på over 3 mill.
aftenposten.no 26.11.2008
Finansbransjen ga sine ansatte store bonuser. - Moderat nivå, mener Kredittilsynet.

Fem personer i landets største finansinstitusjoner fikk i fjor bonusutbetalinger på mer enn 3 millioner kroner. I år vil bli bonusutbetalingene bli klart lavere.

De fem er knyttet til verdipapirforetak eller fondsforvaltningsselskap, viser en kartlegging Kredittilsynet har gjort av bonusordningene for styremedlemmer og ledende ansatte i landets tolv største finansinstitusjoner.

Kritikk av høye bonusutbetalinger mens finanskrisen pågår og krisepakker til finansinstitusjonene skreddersys, var bakgrunnen for at Kredittilsynet gjennomførte kartleggingen. (...)

DnB NOR kan ha lurt kundene
nrk.no 14.11.2008
Kredittilsynet vil granske om DnB NOR har gitt kundene dårlige råd som i realiteten lønte seg mest for banken. - Dette kommer ti år for sent, mener eksperter. (...)

Endevender Acta
e24.no 19.9.2008
Først var det kritikk for råsalg, så innsidesiktelse mot hovedaksjonær, og nå står Acta overfor et finansmarked i knestående. På toppen av alt: I går banket Kredittilsynet på dørene hos finansforvalterne i Stavanger. (...)

RASER MOT FINANSMARKET:
- Best å være uetisk

e24.no 27.5.2008
Tidligere Folketrygdfond-sjef Tore Lindholt langer ut mot selskaper, investeringsbanker, meglerhus, analytikere, revisorer, advokater og fond på dagens seminar om «Rikets tilstand» i regi av Norske Finansanalytikeres forening (NFF) i Oslo.

- Vi vil alltid ha markedsutvekster i finansmarkedet. Når grådigheten løper løpsk, kan mange korrumperes. Det vil alltid være mange som finner ut at det er best å være uetisk, sier Lindholt. (...)

Kredittilsynet varsler oppvask
dn.no 15.4.2008
Flere finansrådgivere kan vente seg å miste retten til å drive sin virksomhet. Drøye ti verdipapirforetak er nå under lupen. (...)

Treg kontroll av pengevasking
e24.no 17.3.2008
Flere finansieringsselskaper risikerer dagmulkt hvis de ikke nå får på plass elektronisk varsling ved forsøk på hvitvasking av penger. (...)

Hvitvaskingsloven som trådte i kraft for vel fire år siden pålegger alle finansinstitusjoner å ha et elektronisk overvåkingssystem som identifiserer og varsler om mulige forsøk på hvitvasking av penger. (...)

Nå er Kredittilsynets tålmodighet slutt: 38 selskaper har fått et brev der de bes om enten å bekrefte at systemet er på plass, eller gi beskjed om når det vil være det. (...)

Drar ut boliglånet
nrk.no 10.3.2008
(...) I løpet av de siste syv årene har imidlertid den sterke prisveksten i boligmarkedet gjort at mange har hatt behov for å ta i bruk både lengre avdragstid og avdragsfrihet for å kunne klare å kjøpe drømmeboligen. Nå bruker en gjennomsnittlig lånekunde 23 år på å betale tilbake pantelån innenfor 60 og 80 prosents sikkerhet, viser tall fra Kredittilsynets siste rapport om tilstanden i finansmarkedet.

Kredittilsynet er ikke begeistret for denne utviklingen. (...)

Kredittilsynet refser bankene
nrk.no 3.1.2008
En ny rapport fra Kredittilsynet viser at flesteparten av norske privatpersoner som har lånt penger til sparing i såkalt sammensatte spareprodukter de siste 10 årene, har tapt penger (...)

Seks år uten inspeksjon i Terra
vg.no 1.12.2007
Kredittilsynet gjennomførte sin siste inspeksjon hos Terra Securities i 2001. Frp vil ta saken opp i Stortinget. (...)

Rekordmange inkassosaker
vg.no 18.9.2007
Første halvår 2007 ble det registrert hele 184.000 flere inkassosaker enn i første halvår 2006. Rekordhøyt volum av inkassosaker, melder Kredittilsynet (...)

Mer penger i kassa
Første halvår 2007 dro inkassoforetakene inn hele 6,09 miliarder kroner. Dette er en økning på 22,3% sammenliknet med første halvår 2006, og en økning på 14,5% i forhold til utgangen av andre halvår 2006. Aldri før har inkassoselskapene fått inn så mye penger på et halvår.

Dyrest i Skandinavia
I går kom meldingen om at Norge har det dyreste inkassosystemet sammenlignet med Sverige og Danmark. Det viser en undersøkelse Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har utført for Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet vil nå innføre en løsning hvor kostnadene deles mellom den som skylder penger og kreditor. En slik ordning har de i Sverige i dag. (...)

Ber Kredittilsynet granske bankene
nrk.no 22.8.2007
Finansministeren er lei av at bankene selger dårlige sparepakker. Kristin Halvorsen ber Kredittilsynet om å gå bankene etter i sømmene for å se om de lurer kundene. (...)

Kredittilsynet advarer mot gjeldsgaloppen
forbruker.no 29.11.2006
Antallet som låner 100 prosent har eksplodert det siste året. - Jeg er bekymret, sier kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. (...)

Kredittilsynet gransker Orkla
hegnar.no 2.11.2006
Orklas storkjøp i REC blir gjenstand for tilsynets oppmerksomhet.

Det melder DN idag. Kredittilsynet ønsker å se nærmere på om innsidereglene i verdipapirloven ble brutt da Orkla handlet aksjer i REC i slutten av september. To av Orklas konserndirektører, Roar Engeland og Ole Enger, sitter i REC-styret og er dermed innsidere.

I slutten av september kjøpte Orkla fem millioner REC-aksjer for 445 millioner kroner. Eierandelen steg dermed til 27,5 prosent i solenergiselskapet. (...)

Iherdig
Leder
aftenposten.no 30.5.2006
Kredittilsynet arbeider iherdig for å hindre at aksjeeiere gjemmer seg for norske myndigheter.

Som meldt i Aftenposten i går, er nå også sveitsiske banker i ferd med å akseptere at de må gi Kredittilsynet opplysninger om eiere av norske aksjer.
Dermed bedres mulighetene for å bekjempe ulovlig innsidehandel.

Aksjemarkedet er basert på at alle skal ha lik tilgang til nyheter om selskapene på børsen, slik at hverken ledelsen eller andre innsidere skal kunne kjøpe aksjer for billig eller selge for dyrt før ny informasjon om selskapet blir gjort offentlig kjent. Dessverre forsøker innsidere noen ganger å gjemme seg bak utenlandske banker som blir registrert som eiere. (...)

Gyldendal-aksjen manipulert
imarkedet.no 2.5.2006
En av Gyldendals største aksjonærer manipulerte Gyldendal-aksjen like før nyttår. Nå går saken til Kredittilsynet.

Meglerhuset Fondsfinans ble tidligere i år ilagt et overtredelsesgebyr på 100.000 kroner for å ha gjennomført en handel langt over markedskurs. Ifølge Finansavisen var det en nærstående til en av de største aksjonærene i selskapet som sto bak handelen.

Oslo Børs har nå bedt Kredittilsynet undersøke saken nærmere, det bekrefter børsen overfor Finansavisen. (...)

Kredittilsynet på innsidejakt
nordlys.no 15.3.2006
Kredittilsynet har gitt flere sveitsiske banker beskjed om at de vil miste retten til å forvalte norske aksjer på vegne av kunder. Bankene nekter å avsløre navnet på investorene.

Sveitsisk bankdiskresjon og det norske Kredittilsynet står nå steilt mot hverandre, skriver Aftenposten.

– Bankene er fanget av to forpliktelser. På den ene siden har de lovet kundene full diskresjon rundt aksjekjøpene, mens de på den annen siden har forpliktet seg til å gi Kredittilsynet informasjon om hvem som eier aksjene, sier avdelingsdirektør Eirik Bunæs i Kredittilsynet til Aftenposten.

Kredittilsynet er avhengig av å få vite investorenes identitet når de leter etter ulovlig innsidehandel i det norske aksjemarkedet.

– Alle ser vel at det blir svært vanskelig for oss å ha en effektiv håndhevelse av innside- og manipulasjonsbestemmelsene hvis vi ikke kan identifisere de reelle eierne, sier Bunæs. (ANB) (...)

Sponsor Service-revisorer tiltalt
nrk.no 8.3.2007
To av revisorene i Sponsor Service er tiltalt for brudd på regnskapsloven.

Revisjonen har vært så mangelfull, at det skal medføre straffeansvar, hevder Økokrim.

De to revisorene tilknyttet Ernst & Young tiltales for brudd på revisorloven og medvirkning til regnskapslovbrudd. (...)

Ønsker økt tilsyn
hegnar.no 13.3.2006
Optimum-direktør Eivind Jørundland ønsker strengere krav fra Kredittilsynet for å luke ut useriøse finansrådgivere.

Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo har kritisert både banker og finansrådgivere for å drive salg og ikke rådgivning overfor kunder. Det er spesielt salg av kompliserte spareløsninger Skogstad Aamo har vært kritisk til.

Direktør Eivind Jørundland i Optimum er lei av kritikken.

- Jeg synes det er utidig at hver gang det blir sagt noe om denne bransjen, så dreier det seg om uansvarlighet, sier Jørundland til Finansavisen.

Optimum-direktøren vil at Kredittilsynet innfører en autorisasjonsordning for å luke bort de minst seriøse aktørene i bransjen.

- Regulering løser ikke alle problemer, men med en autorisasjonsordning slipper vi i alle fall inntrykket av at alle er cowboyer, sier Jørundland til avisen. (...)

Telenor og mange andre store:
Slutt på skjulte eiere i alle selskaper

digi.no 24.1.2006
- Ventelo er ikke alene om skjulte eiere - alle de store børsnoterte IT selskapet har det, men nå er det slutt.

Oppmerksomheten rundt Ventelo ble stor da det ble klart at selskapet var dominerte av en ukjent eier. Selskapet medgikk etterhvert mistankene om at det var eks-melger Conrad Clausen, men Ventelo er ikke alene om skjulte eiere.

Det har veldig mange av de børsnoterte norske selskapene, inkludert selskaper som Telenor. Nå er riktignok ikke disse eierne dominerende, men den nest største eieren for eksempel i Telenor er anonyme og amerikanske State Street Bank & Trust Co som eier 4,15 prosent av selskapet.

State Street Bank eier neppe aksjene selv, men representerer bare sine kunder. Men hvem disse er og om det er en eller ti tusen kunder, er ukjent.

Dette sier nå Kredittilsynet nei til. Alle forvaltere må nå oppgi hvem som er de reelle eierne av aksjer i stedet for dagens representasjonoppføringer, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Lures av falske bud
aftenposten.no 19.1.2006
Fiktive bud presser opp prisene i boligmarkedet. Kredittilsynet og Norges Eiendomsmeglerforbund kjenner til metodene som er vanskelig å forhindre. (...)

Kredittilsynet gransker eiendomsmeklere
hegnar.no 17.1.2006
Kredittilsynet undersøker om flere eiendomsmeklere kan ha brutt loven etter at to eiendomsmeklere i Bergen mistet bevillingen mandag.

Notar Eiendom Bergen og Notar Nybygg Bergen AS har etter Kredittilsynets vurdering «grovt og vedvarende tilsidesatt sine plikter etter eiendomsmeklingsloven».

Kredittilsynet mener de to selskapene har formidlet boliger under oppføring på en måte som anses å være i strid med god meklerskikk.

– Vi har nå bestemt oss for å prioritere undersøkelser rundt denne problematikken i første halvår. Vi kommer til å anstrenge oss for å se om det er lignende tilfeller andre steder, sier avdelingsdirektør Eirik Bunæs i Kredittilsynet til NRK. (©NTB) (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009