Om sykehustabber

En rapport fra Statens helsetilsyn viser at nesten 40 prosent av de pasientene som blir utsatt for sykehustabber - ikke blir informert om dette i etterkant. (nrk.no 30.3.2006)

Rapporten viser videre at 90 prosent av de feilbehandlede pasientene heller ikke får informasjon om at de kan søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning. (helserevyen.no 30.3.2006)

Om lovbrudd Helsedirektør Lars E. Hanssen slår fast at å unnlate å informere pasienter om feilbehandling er i strid med pasientrettighetsloven og dermed et lovbrudd. (dagbladet.no 24.5.2006)

Hver fjerde udskrives uden diagnose (jyllands-posten.dk 20.8.2014)

Nødvendig med uavhengig regulering for å forhindre uheldige hendelser (cmaj.ca 6.6.2006)

Om skader og informasjon

Fire av ti pasienter som får alvorlige personskader etter sykehustabber, får ikke beskjed.

Åtte av ti får ikke beskjed om mulig krav på erstatning. (hegnar.no 23.5.2006)

7000 dør av sykehusfeil (ukeavisenledelse.no 29.1.2010)

Black Box Warnings (fda.gov)

- Hver tiende patientdødsfall skyldes feildiagnose. (- Dødsårsak: ukjent.)

Hver tiende patientdødsfald skyldes forkert diagnose
dagenspharma.dk 10.11.2015
En ny amerikansk rapport fra Institute of Medicine fastslår, at diagnostiske fejl er skyld i omkring 10 procent af alle patientdødsfald i USA. 

Diagnosefejl er et almindeligt og overset problem i sundhedsvæsenet. Det konkluderer den nye rapport Improving Diagnosis in Health Care, de r er udgivet af det amerikanske Institute of Medicine. Rapporten oplyser, at omkring fem procent af alle voksne patienter, der bliver behandlet ambulant i USA, får en forsinket eller forkert diagnose, at fejldiagnostik ifølge obduktioner er […]

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Legen hadde ansvaret for at barnet deres døde – ett år senere tok Birgit (29) og Olaf (31) et helt spesielt valg. Vårt lille land (TV 2): Etter sin fatale feilvurdering vurderte overlegen om han i det hele tatt skulle fortsette som lege. Så skjedde det noe han ikke hadde ventet. (tv2.no 15.10.2017).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

- Er leger forskere? (- I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere.)

(Anm: Er leger forskere? (...) De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Doctors are not scientists) (Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2004;328 (19 June).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Har du et svakt hjerte, bør du ha nerver av stål. Medisinske implantater gir trygghet. Men den kan være falsk. (- De siste månedene har International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) gravd dypt i denne gigantindustrien. I Norge er det Aftenpostens gravejournalister som har kartlagt situasjonen. Det de fant, er kritikkverdig, for å uttrykke det forsiktig.)

(Anm: Joacim Lund, kommentator. Har du et svakt hjerte, bør du ha nerver av stål. Medisinske implantater gir trygghet. Men den kan være falsk. Jeg kjenner flere som vandrer rundt i verden med en pacemaker i brystet. Folk jeg er glad i, og som ville vandret heden uten. Mange ganger har jeg priset meg lykkelig for at vi lever i 2018 og ikke i 1818. Den gangen var selv en liten infeksjon livsfarlig. Folk døde av flis i fingeren. Forventet levealder ved fødselen var 45 år, akkurat så gammel som jeg er nå. (…) Ingen har oversikt De siste månedene har International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) gravd dypt i denne gigantindustrien. I Norge er det Aftenpostens gravejournalister som har kartlagt situasjonen. Det de fant, er kritikkverdig, for å uttrykke det forsiktig. Når implantater skal godkjennes for bruk i norske pasienter, skal det ikke mer enn en CE-godkjenning til. Produsentene lærer opp legene, og er ofte også havarikommisjonen som gjennomfører undersøkelsene når noe går galt. Ingen har tatt seg bryet med å holde orden på hvor mange medisinske implantater norske pasienter bærer på (ironisk nok er det nå Aftenposten som har den beste oversikten i Norge). Norske myndigheter vet ikke engang hvilke modeller som er på markedet. Når et implantat har feil eller mangler og trekkes fra markedet, får ikke pasientene nødvendigvis beskjed, men forblir lykkelig uvitende om at implantatet kanskje ikke hjelper det døyt når det gjelder. Og når det først går galt, rapporteres det ikke alltid inn til helsemyndighetene. (aftenposten.no 25.11.2018).)

(Anm: Her kan du søke i databasen over tilbakekalte implantater. Myndighetene har ikke oversikt over farlige implantater. Derfor laget vi en søkbar database. (aftenposten.no 25.11.2018).)

(Anm: Norge. 12 nye implantater hver eneste time hele året. Det finnes ingen oversikt over hvor mange implantater som settes inn årlig i Norge. For bedre å forstå implantat-industrien og ha en offentlig debatt basert på riktig faktagrunnlag, er det nødvendig å ha et bilde av omfanget. Derfor har Aftenposten laget et estimat.Anslaget er laget med bakgrunn i offentlig tilgjengelig statistikk, ulike helseregistre, studier, artikler og forespørsler til fagpersoner på ulike medisinske områder. Listen er ikke uttømmende, men representerer en del av implantatene som brukes i Norge i dag. (aftenposten.no 25.11.2018).)

- Lars Ellingsberg (56) var avhengig av hjertestarteren sin. Så oppdaget legene en teknisk feil. De fleste implantater redder liv. Men hva skjer hvis de svikter? I dag kan Aftenposten og 58 andre mediehus verden over avsløre hvordan den mektige implantatindustrien har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien.

(Anm: Lars Ellingsberg (56) var avhengig av hjertestarteren sin. Så oppdaget legene en teknisk feil. De fleste implantater redder liv. Men hva skjer hvis de svikter? I dag kan Aftenposten og 58 andre mediehus verden over avsløre hvordan den mektige implantatindustrien har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien. En internasjonal granskning av en mektig multimilliard-industri som har gått under myndighetenes radar - og skadet en rekke pasienter på veien: ap.no/implantert Lars Ellingsberg (56) sitter i stuen hjemme i Prinsdal i Oslo da han hører en svak pipelyd i huset. Han tror det kan være en pulsklokke, kanskje en mobilalarm i et annet rom? Lyden gir seg, og han legger seg til å sove. Dagen etter hører han den igjen. Den er svak og litt hul. Først nå forstår han at pipelyden kommer fra ham selv. Fra apparatet han har operert inn under huden på brystet. (…) Global granskning De siste månedene har Aftenposten i samarbeid med 252 journalister og dataspesialister fra 59 ulike mediehus over hele verden gransket produsentene av medisinsk utstyr – en mektig multimilliard-industri som sjelden har vært gjenstand for kritisk journalistikk. Samarbeidet har vært koordinert av journalistnettverket International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) og ble initiert av den nederlandske gravejournalisten Jet Schouten.I dag kan vi avsløre at myndigheter over hele verden ikke har klart å beskytte pasienter mot implantater som kan punktere organer, gi feilaktige støt til hjertet, forgifte blodet og på andre måter påføre mennesker smerte. Produsenter har måttet punge ut milliarder av kroner i erstatning og forlik med pasienter, viser rettsdokumenter fra flere land. (aftenposten.no 25.11.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Sepsis (blodforgiftning): Pasienter fikk ikke antibiotikabehandling innen anbefalt tid. Pasientsikkerheten var ikke godt nok ivaretatt. (- Fylkesmennene har i et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten undersøkt om pasienter med sepsis (blodforgiftning) har fått forsvarlig behandling i akuttmottak.)

(Anm: Pasienter fikk ikke antibiotikabehandling innen anbefalt tid. Pasientsikkerheten var ikke godt nok ivaretatt. Fylkesmennene har i et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenesten undersøkt om pasienter med sepsis (blodforgiftning) har fått forsvarlig behandling i akuttmottak. Tilsynet avdekket mangler og svikt i alle helseforetak som ble undersøkt. Et gjennomgående og alvorlig funn i tilsynet, var at alvorlig syke pasienter med sepsis som trengte rask antibiotikabehandling ikke hadde fått hjelp til rett tid. Dette er pasienter hvor behandlingsforløpet må gå raskt, og hvor det kan stå om liv. (helsetilsynet.no 1.3.2018).)

(Anm: Sepsis – ingen tid å miste. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016–2018 med spesialisthelsetjenesten: ­helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres identifisering og behandling av pasienter med sepsis. (pdf) Rapport fra Helsetilsynet 1/2018 (helsetilsynet.no 1.3.2018).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

 (Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikkel. Øker protonpumpehemmere risikoen for demens? (Editorial. Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? JAMA Neurol. 2016 (Published online February 15, 2016).)

- Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (- Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser.)

(Anm: – Studie vurderer hjerterisiko for antibiotika hos eldre kvinner. (…) Studien på kvinner på 60 år eller eldre fant at de som tok antibiotika i minst to måneder var 27 prosent mer sannsynlig å dø av alle årsaker over en periode på åtte år, og de hadde en 58 prosent større risiko for å dø spesielt av hjertesykdom. (…) "Endringer i tarmmikrobiota har vært forbundet med en rekke livstruende forstyrrelser, for eksempel kardiovaskulære sykdommer og visse typer kreft," sa Qi i en pressemelding fra American Heart Association.) (...) The findings were to be presented on Thursday at an American Heart Association meeting in New Orleans. Findings presented at medical meetings are typically considered preliminary until published in a peer-reviewed journal. (medicinenet.com 22.3.2018).)

- Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar.

(Anm: Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar. (Heartburn drug prematurely ages blood vessels. (…) A new study, published in Circulation Research, finds a potential mechanism to explain these negative health implications.) (medicalnewstoday.com 11.5.2016).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (- De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet.)

(Anm: Mange vanlige legemidler, ikke bare antibiotika, kan ta livet av mikrober. (Many common drugs, not just antibiotics, may kill off gut microbes.) (…) Ny forskning finner at antibiotika ikke er alene om deres bakterielle slakting: Nesten 1 av 4 andre reseptbelagte legemidler fra antipsykotika til antivirale midler dreper tarmmikrober. (…) De fant at rundt 25 prosent av testede medikamenter kunne redusere veksten av mikrober som ofte finnes i en menneskelig tarm, inkludert nesten alle antipsykotiske legemidler de testet. "For oss var det mye mer enn vi forventet," sa Typas. Resultatene ble publisert i Nature på mandag. (statnews.com 19.3.2018).)

- Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg.

(Anm: Ufullstendige bevis for støtte til dopaminhypotesen for psykose: Hvorfor nevromobiologisk forskning må vurdere bruk av medisinering, justere for viktige konfundere, velge strenge komparatorer og bruke større utvalg. (Inconclusive Evidence in Support of the Dopamine Hypothesis of Psychosis.) Til tross for flere inkonsekvenser og metodologiske biaser (1) forblir dopaminhypotesen (DH) et populært tema innen schizofreniforskningen. Front. Psychiatry, 01 May 2018.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume).

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

- Legemidler som lindrer halsbrann og sure oppstøt kan forårsake depresjon. En ny studie – publisert i tidsskriftet Psychotherapy and Psychosomatics - har funnet en sammenheng mellom en vanlig klasse som kalles protonpumpehemmere og depresjon.

(Anm: Stomach acid drugs may cause depression. A new study — now published in the journal Psychotherapy and Psychosomatics — has found a link between a common class of stomach drugs called proton pump inhibitors and depression. The researchers suggest that the pills might lead to major depressive disorder by disrupting the gut's bacteria. (…) For instance, researchers have found that germ-free mice that had been deprived of beneficial gut bacteria displayed symptoms of anxiety, depression, and cognitive impairment. Since the bacteria in our gut can alter the function of our brain by producing certain hormones or neurotransmitters — and emotional responses can, in turn, affect our gut bacteria — it should come as no surprise that some studies have found a link between post-traumatic stress disorder and certain strains of bacteria. Other studies have not only pinpointed specific bacteria whose absence can trigger symptoms of depression in rodents, but they have also shown that supplementing said bacteria can reverse signs of depression. Now, an observational study suggests that proton pump inhibitors — which are a class of drugs typically prescribed to treat acid-related stomach conditions such as gastroesophageal reflux disease — increase the risk of developing major depressive disorder. This is the leading cause of disability both in the United States and worldwide. (news-medical.net 9.3.2018).)

(Anm: Use of Proton Pump Inhibitors and Risk of Major Depressive Disorder: A Nationwide Population-Based Study. Psychother Psychosom. 2018;87(1):62-64.)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikkel. Øker protonpumpehemmere risikoen for demens? (Editorial. Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? JAMA Neurol. 2016 (Published online February 15, 2016).)

(Anm: Legemidler mot halsbrann gir tidlig aldring av blodkar. (Heartburn drug prematurely ages blood vessels. (…) A new study, published in Circulation Research, finds a potential mechanism to explain these negative health implications.) (medicalnewstoday.com 11.5.2016).)

- Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. (- Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken.)

(Anm: Kenneth (48) ble narkoman av pillene legene skrev ut – vant knusende seier over staten. Glåmdal tingrett er ikke i tvil – det var legene som ødela 25 år av Kenneth Nerbys (48) liv. – Det føltes som at jeg var sjanseløs, og nå har jeg vunnet, sier Kenneth tirsdag. – Jeg vant. Det er helt uvirkelig, en veldig rar følelse. Det har føltes som David mot Goliat hele veien, som at jeg var sjanseløs, og så vant jeg, sier Kenneth Nerby til TV 2 tirsdag ettermiddag. De siste 25 årene har Kenneth, som bor på Austmarka utenfor Kongsvinger, vært avhengig av benzodiazepiner – medisiner han har fått av legen. Det hele begynte med en resept da han var i begynnelsen av 20-årene, og siden har han levd i et liv fylt av pillerus. (…) Den sakkyndige legen nemnda hadde brukt mente det ikke var mulig å bevise en sammenheng mellom Kenneths helseproblemer og medisinbruken. (tv2.no 30.1.2018).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. (- Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner.)

(Anm: Ble avhengig av piller – nå får han erstatning. AUSTMARKA (NRK): I 20 år fikk Kenneth Nerby store mengder vanedannende medisiner av legene sine. Det har gjort ham 100 prosent ufør. Nå får han pasientskadeerstatning. (…) Fra midten av 1990-tallet og fram til i dag, fikk han utlevert store mengder vanedannende medisiner fra flere leger. (…) Det startet med at både moren og faren ble syke og døde da de var bare 45 og 46 år gamle. I tillegg døde farfaren bare en uke etter faren. Kenneth hadde det tungt og ba fastlegen om henvisning til psykolog. Fastlegen i Svelvik, der Kenneth bodde da, skrev i stedet ut Vival og Rohypnol og sa det ville hjelpe ham å sove. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Uten tvil legene sin skyld Året etter fikk han diagnosen alkoholisme og benzodiazepinavhengighet. Fastlegen og en annen lege fikk kopi av brevet med diagnosen. Men legene fortsatte å skrive ut tabletter til Kenneth. (…) Viktig for flere Dommen kan også være viktig også for andre i tilsvarende situasjon. Den er godt og grundig skrevet, sier advokat Janne Larsen. Staten (pasientskadenemda) er dømt til å betale saksomkostningene på 442.600 kroner. (nrk.no 13.2.2018).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Enkelte medisiner virker dårligere på kvinner enn på menn. Vanlige legemidler som Paracet og Ibux kan ha ulike virkninger og bivirkninger på kvinner og menn. (- Den medisinske fagdirektøren i Statens legemiddelverk lover at systemet for merking av kjønnsforskjeller vil bli bedre.)

(Anm: Enkelte medisiner virker dårligere på kvinner enn på menn. Vanlige legemidler som Paracet og Ibux kan ha ulike virkninger og bivirkninger på kvinner og menn. Det står det imidlertid ingenting om i norske bruksanvisninger. – Dette er ikke bra, sier seniorrådgiver ved seksjon for ledelse ved Det medisinske fakultet, UiO, Jeanette Magnus. Flere bivirkninger hos kvinner – Kvinner rapporterer flere bivirkninger på langt flere legemidler enn menn, melder seniorrådgiveren. Kan være farlig Fagdirektør ved Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, er også bekymret. Han mener at doseringsanbefalinger burde være tilpasset menn og kvinner. (…) Den medisinske fagdirektøren i Statens legemiddelverk lover at systemet for merking av kjønnsforskjeller vil bli bedre. (tv2.no 13.2.2018).)

- Feilmedisinering medvirker til opptil 22.000 dødsfall i England. En ny studie har avdekket 237 millioner tilfeller av feilmedisinering i England hvert år. – Problemet er mye større enn ventet, sier helseminister Jeremy Hunt. (- Legemiddelverket i Norge mener at cirka 1000 personer dør hvert år på grunn av bivirkninger, hvorav 500 kunne vært forhindret ved riktig bruk av legemidlene.)

(Anm: Feilmedisinering medvirker til opptil 22.000 dødsfall i England. En ny studie har avdekket 237 millioner tilfeller av feilmedisinering i England hvert år. – Problemet er mye større enn ventet, sier helseminister Jeremy Hunt. Helseministeren lover en gransking etter at sjokktallene ble offentliggjort fredag. – Feilene er skyld i et skremmende antall skader og dødsfall som er totalt unødvendig, sier helseminister Jeremy Hunt, ifølge The Guardian. Undersøkelsen fra universitetet i Sheffield, Manchester og York viser at feilene er årsak til 712 dødsfall i året, og kan være medvirkende til mellom 1700 og 22.303 andre dødsfall. (…) – En million feil resepter i Norge. Legemiddelverket i Norge mener at cirka 1000 personer dør hvert år på grunn av bivirkninger, hvorav 500 kunne vært forhindret ved riktig bruk av legemidlene. Ifølge en undersøkelse fra Apotekforeningen er det feil som må rettes ved opp mot en million resepter i året. (nrk.no 24.2.2018).)

- Pasient døde etter morfinoverdose – sykehjem får bot på 100.000 kroner.

(Anm: Pasient døde etter morfinoverdose – sykehjem får bot på 100.000 kroner. Pasienten skulle ha 2,5 mg morfin, men fikk i stedet 100 mg. Saken mot kommunen ble først henlagt, men nå har Riksadvokaten omgjort henleggelsen og gir kommunen foretaksstraff for feilen. (…) Ifølge Nordlys har Riksadvokaten nå konkludert med at den menneskelige svikten og konsekvensen av den, delvis skyldtes at virksomheten ikke hadde gode nok rutiner og praksis for hvordan legemiddel skulle håndteres. Sykehjemmet, ved Nordreisa kommune har nå fått en bot på 100.000 kroner: – Vi tar boten til etterretning, og vi skal nå ta lærdom av den kritikken som er kommet mot kommunen etter denne triste saken, sier ordfører Øyvind Evanger til Nordlys.  (vg.no 20.4.2018).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Gassdetekteringspille kan diagnostisere dårlig tarmhelse.

(Anm: Gas detecting pill could diagnose poor gut health. Researchers at RMIT in Australia have recently conducted the first human trials of a pill-sized sensor capsule which transmits live data from the intestines of patients. The capsule can measure gas levels and transmit this information to a mobile phone app. The researchers hope that their sensor will provide unprecedented levels of information to better diagnose gastrointestinal disorders and diseases. (bbc.com 23.1.2018).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (- Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet.)

(Anm: Tarm-hjerne-aksen og neurodegenerative lidelser. (Gut-Brain Axis and Neurodegenerative Disorders.) Det er økende anerkjennelse i det medisinske og vitenskapelige samfunnet av forbindelsen mellom tarmen og det sentrale nervesystemets mikrobielle sammensetning, kjent som "tarm-hjerne-aksen". Dette omfatter toveis kommunikasjonskanaler mellom sentralnervesystemet, det enteriske nervesystemet og det endokrine systemet. Videre er tarm-hjerne-aksen ansvarlig for regulering av immunrespons i både tarmene og hjernen, med alle aspekter sterkt påvirket av aktiviteten til intestinale mikroorganismer. (news-medical.net 16.1.2018).)

(Anm: Det enteriske nervesystemet består av flettverk av nerveceller som ligger i veggen i mage-tarmkanalen i hele dens lengde. Det består av et flertall ulike typer av nerveceller med både aktiverende og hemmende synaptiske effekter. Det totale antall nerveceller i det enteriske systemet er meget stort, sammenlignbart med det totale antall nerveceller i hele ryggmargen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

- Ny studie viser hvordan immunsystemet regulerer populasjon av tarmsopp. Immunceller som behandler mat og bakterielle antigener i tarmene kontrollerer populasjon av tarmsopp, ifølge en ny studie forskere ved Weill Cornell Medicine.

(Anm: New study shows how the immune system regulates gut fungal population. Immune cells that process food and bacterial antigens in the intestines control the intestinal population of fungi, according to a new study from Weill Cornell Medicine scientists. Defects in the fungus-fighting abilities of these cells may contribute to some cases of Crohn's disease and other forms of inflammatory bowel disease (IBD). The findings, published Jan. 11 in Science, illuminate a strong connection between fungi, immunity and intestinal inflammation and suggest a new, targeted treatment strategy for IBD. (news-medical.net 11.1.2018).)

- Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil.

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: 7 Medical Mistakes and How to Avoid Them. (webmd.com 7.3.2017).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

- Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager.

(Anm: Sammenknyttede perspektiver på kvalitet og sikkerhet: linker på pasientnivå mht. episoder, uheldige hendelser og data på klager. (- Konklusjoner. Linker på pasientnivå til episoder, uheldige hendelser (AE) og data på klager kan avsløre relasjoner mellom hendelser som ellers forblir skjult, slik som hendelser som trigger så vel som en følge av uheldige hendelser, som introduserer hendelseskaskader, uavhengig av om kliniske relasjoner synes å være tilstede. BMJ Qual Saf Published Online First: 21 July 2018.)

- Én av fem amerikanere sier at de personlig har opplevd en medisinsk feil mens de mottok helsetjenester.

(Anm: Americans’ Experiences with Medical Errors and Views on Patient Safety FINAL REPORT. (…) II. Error incidence. One in 5 Americans say they have personally experienced a medical error while receiving health care. The language around patient safety issues isn’t familiar to many Americans. Fifty-three percent of all adults say they have both heard of medical errors and know what they are, while 25 percent have heard this term but aren’t sure what it means and 22 percent are not familiar with the term at all.  (ihi.org 2017).) (Institute for Healthcare Improvement / National Patient Safety Foundation.)

- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege.

(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)

- Det kunne ha vært meg. I Danmark er en ung lege dømt for grov forsømmelse. Hun ba en sykepleier om å måle blodsukkernivå, men førte det ikke i journalen. (- Om morgenen blir pasienten funnet bevisstløs, med et blodsukkernivå på 1,8 mmol/l. Han blir liggende i koma og dør en knapp måned senere.) (- Mange leger tenker at dette kunne ha skjedd dem selv, og Facebook-kampanjen #Det KuHaVæretMig har spredt seg også til Norge.)

(Anm: Det kunne ha vært meg. I Danmark er en ung lege dømt for grov forsømmelse. Hun ba en sykepleier om å måle blodsukkernivå, men førte det ikke i journalen. En ung lege har forvakt en natt i august 2013. En pasient blir innlagt med magesmerter, som har vært tilbakevendende over flere måneder. Ved innkomst har smertene avtatt, og mannen er ved full bevissthet. Legen leser gjennom pasientens journal og ser at han har insulinkrevende diabetes mellitus 2. Hun konstaterer at blodsukkernivået ikke var blitt målt ved mottak og ber en sykepleier om å gjøre det. Dette blir ikke journalført. Sykepleieren glemmer målingen. (…) Pasienten overføres til sengepost. Sykepleieren der ser ikke legens notat, der det fremgikk at mannen hadde diabetes, og blodsukkermåling blir dermed heller ikke gjort på det tidspunktet. Om morgenen blir pasienten funnet bevisstløs, med et blodsukkernivå på 1,8 mmol/l. Han blir liggende i koma og dør en knapp måned senere. Obduksjonen konkluderer med at dødsårsaken anses å være stor hjerneskade som følge av hypoglykemi (1). (…) Alt må gjøres for å lære av denne hendelsen, slik at noe lignende ikke skjer igjen. Men å utpeke en enkeltperson som syndebukk, uten å rette opp i underliggende årsaker, gir ikke et tryggere helsevesen. Det er skremmende at denne saken, som viser at ansvaret legges over på den enkelte arbeidstaker, kommer i en tid der helsepersonell ofte føler seg avvist når de varsler om strukturelle forhold som truer pasientsikkerheten. (…) Den danske legeforeningen støtter kvinnen, som har søkt om å få saken prøvd i Højesteret (1). Mange leger tenker at dette kunne ha skjedd dem selv, og Facebook-kampanjen #Det KuHaVæretMig har spredt seg også til Norge. (…) Vi er i samme båt som våre danske kolleger. Denne saken gjelder heller ikke bare leger, men alle som arbeider ved et sykehus. Neste gang kan det være deg. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 30. oktober 2017.)

- Over 40 % av amerikanerne har erfaring med medisinske feil. Mer enn 40 % av voksne har enten opplevd en medisinsk feil eller vært involvert i omsorg for noen som gjorde det, ifølge en nylig nasjonal undersøkelse. Nærmere bestemt sa 21 % av de amerikanske voksne at de personlig har opplevd en medisinsk feil, og 31 % sa at de har vært involvert i omsorgen for en annen person som opplevde en feil.

(Anm: Over 40% of Americans have experience with medical errors. More than 40% of adults have either experienced a medical error or been involved in the care of someone who did, according to a recent national survey. Specifically, 21% of American adults said that they have personally experienced a medical error and 31% said that they have been involved in the care of another person who experienced an error. The combined total, which includes some overlap, was 41% in the survey conducted by the Institute for Healthcare Improvement (IHI)/National Patient Safety Foundation (NPSF) and National Opinion Research Center (NORC), a nonpartisan research institution at the University of Chicago. (mdedge.com 18.10.2017).)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (- I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre.)

(Anm: Antikolinerge lægemidler og »antikolinerg belastning« – en praktisk tilgang. Antikolinerge bivirkninger er især problematiske for ældre, særligt personer med demens og andre skrøbelige patientgrupper. I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre, om end evidensen for en sådan sammenhæng ikke er entydig [2].  Med denne artikel ønsker vi at præsentere IRF’s liste over vigtige lægemidler med antikolinerge egenskaber samt angive behandlingsalternativer med lavere potentiale for antikolinerge bivirkninger (Tabel 1). Denne tabel vil være at finde under IRF’s medicingennemgangsværktøjer på irf.dk. Onlineudgaven kan blive justeret løbende i takt med, at der kommer ny viden eller nye relevante lægemidler. (…)

Antikolinerg virkning og bivirkninger samt »antikolinerg belastning«

Flere lægemidler påvirker den kolinerge neurotransmission, som er involveret i regulering af kognitive funktioner og en række organsystemer. Nogle af disse lægemidler virker ved specifikt at blokere acetylkolinreceptorer, fx antimuskarine midler mod overaktiv blære, men mange medikamenter har en utilsigtet antikolinerg effekt, der ikke direkte indgår i den primære terapeutiske virkningsmekanisme [3]. Der skelnes imellem centrale og perifere antikolinerge bivirkninger [4]:

Centrale antikolinerge bivirkninger omfatter

  • svimmelhed
  • faldtendens
  • hukommelsesbesvær
  • konfusion
  • delirsymptomer.

Perifere antikolinerge bivirkninger omfatter:

  • Gastrointestinale, fx mundtørhed, kvalme, opkastning, obstipation
  • Urologiske, primært urinretention
  • Kardiovaskulære, fx palpitationer, evt. arytmi
  • ortostatisk hypotension
  • oftalmologiske, fx uskarpt syn, forstørrede pupiller.

I Tabel 1 beskrives en række antikolinerge medikamenter, og der gives forslag til evt. alternative præparatvalg. Listen er primært baseret på modified Anticholinergic Risk Scale (mARS)-listen [5] og indeholder antikolinerge lægemidler med mARS-score på 1, 2 eller 3 og på lægemidler fra Anticholinergic Cognitive Burden Scale (ACB)-listen [6] med ACB-score på 2 eller 3. Både mARS- og ACB-listen rangerer antikolinerge lægemidler på en skala på 1-3 mht. antikolinergt potentiale, hvor 3 indikerer størst potentiale [5, 6]. Se endvidere Boks 1 og Boks 2 for grundlaget for Tabel 1 og vægtningen af præparaterne. Tabel 1 er ikke udtømmende, og der er betydelig variation imellem diverse publicerede lister til vurdering af antikolinerg belastning, både hvad angår inkluderede lægemidler samt specifikke lægemidlers kategorisering mht. antikolinerg effekt [7] (se endvidere Boks 3). (sst.dk 22.12.2017- Sundhedsstyrelsen).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Olanzapin depot (Zyprexa) kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

- Kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer.

(Anm: - Disse funnene tyder på at akutt alvorlig serotonin/serotonerg toksisitet kan indusere strukturelle og langvarige funksjonelle endringer i flere kortikale og subkortikale hjerneregioner som er forbundet med kognitive og ekstrapyramidale syndromer. (J Neuroradiol. 2012 Oct;39(4):254-7 Epub 2011 Dec 22).)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Benzodiazepiner er forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom.

(Anm: Benzodiazepines are associated with increased risk of Alzheimer’s disease. The use of benzodiazepines and related drugs (Z drugs) is associated with a modestly increased risk of Alzheimer’s disease, according to a recent study from the University of Eastern Finland. The risk increase was similar with both benzodiazepines and Z drugs regardless of their half-life. The results were published in Acta Psychiatrica Scandinavica. (firstwordpharma.com 13.8.2018).)

- Scenario to: Du «møter veggen» og blir satt på medisiner mot depresjon. Den følsomme munnen din blir igjen så tørr at spyttet ikke lenger kan beskytte tennene dine, og hullene melder seg.

(Anm: Munnhelse er også helse. (…) OPPVÅKNING: Vi trenger en grunnleggende oppvåkning og forståelse for at munnhelse og generell helse er to sider av samme sak, skriver professor Janicke Liaaen Jensen i dette innlegget. (…) Det er som om munnhulen ikke er en del av kroppen i helsebyråkratiet. (…) Scenario én: Du går til tannlegen med et sår i munnen som ikke vil gro, og det viser seg å være kreft. (…) Scenario to: Du «møter veggen» og blir satt på medisiner mot depresjon. Den følsomme munnen din blir igjen så tørr at spyttet ikke lenger kan beskytte tennene dine, og hullene melder seg. Scenario tre: Du føler deg trøtt og sliten, men trodde det var utmattelse grunnet mye stress på jobben. Det viser seg at du har sykdommen «Sjøgrens syndrom». (…) Det er som om munnhulen ikke er en del av kroppen i helsebyråkratiet. (dagbladet.no 2.1.2018).)

- Noen antidepressiva linket til demensrisiko. Forskere sier at leger bør vurdere å få pasienter til slutte med antikolinerge legemidler hos pasienter med depresjon, Parkinsons eller blæreproblemer.

(Anm: Some antidepressants linked to dementia risk. Scientists say doctors should consider weaning patients with depression, Parkinsons or bladder problems off anticholinergic drugs (theguardian.com 25.4.2018)

(Anm: The drugs do work: antidepressants are effective, study shows. Doctors hope study will put to rest doubts about the medicine, and help to address global under-treatment of depression. It’s official: antidepressants are not snake oil or a conspiracy. (theguardian.com 21.2.2018).)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) When considered by drug class, gastrointestinal drugs with an ACB score of 3 were not distinctively linked to dementia. The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. This could be caused by a class specific effect, or by drugs being used for very early symptoms of dementia. Future research should examine anticholinergic drug classes as opposed to anticholinergic effects intrinsically or summing scales for anticholinergic exposure. (…) Exposure by drug class Table 3 shows that, when analysed by class, there was a significant association between dementia incidence and any prescription of antidepressant, antiparkinson, or urological drugs with an ACB score of 3, but no association with antispasmodic, antipsychotic, antihistamine, or other drugs with an ACB score of 3. Prescriptions for drugs with an ACB score of 2 were relatively rare, and so results are imprecise in this group, but there is some evidence for an association between dementia incidence and prescription of antiparkinson drugs. We found positive associations for antidepressant drugs with an ACB score of 1 with an increased risk of dementia, but not with any other drugs with an ACB score of 1. Supplementary materials table 2 shows the associations between dementia incidence and the number of DDDs by drug class. These associations are consistent with the findings in table 3, except that a tentative effect of antihistamines with an ACB score of 3 is seen for patients with more than 365 DDDs prescribed during the DEP. Use of gastrointestinal drugs with an ACB score of 1 or 3, and cardiovascular drugs with an ACB score of 1 was associated with a minor reduction in the risk of dementia. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent.

(Anm: Utviklingen i sykefraværet de siste 20 år. Økningen i sykefraværet for kvinner de siste tyve årene er på 36 prosent, for menn bare fire prosent. Utviklingen for kvinner skyldes både at flere av kvinnene blir syke, og at de har lengre sykmeldingsperioder enn før. (nav.no 22.9.2009 - Arbeid og Velferd nr. 3-2009).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (- Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.)

(Anm: - Kognitiv risiko for antikolinerge legemidler hos eldre. (Cognitive risks of anticholinergics in the elderly.) (...) Studie: Bruk av antikolinerge legemidler for så kort tid som 60 dager fører til hukommelsesproblemer hos eldre voksne.) Cognitive risks of anticholinergics in the elderly. (…) Sammendrag Mange legemidler som forskrives til eldre til eldre har antikolinerge egenskaper. På grunn av gjeldende klinisk bruk av legemidler med mild til beskjeden antikolinergisk aktivitet, er den kliniske manifestasjonen av antikolinerge toksisitet (giftighet) sannsynligvis uspesifikke (f.eks, kognitiv svekkelse) og gjenspeiler effekten av kumulative antikolinerg belastning. Aldersassosierte fysiologiske og farmakokinetisk endringer øker antikolinerge legemiddeleffekter senere i livet. De med kognitiv svekkelse og neurodegenerasjon er spesielt utsatt for antikolinerg toksisitet (giftighet). Aging Health 2013;9(2):159-166.)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

- I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler.

(Anm: I denne studien oppdaget forskerne at det å ta visse antidepressiva, sedativer, beroligende midler eller antipsykotika økte veteranenes risiko for å utvikle demens sammenlignet med risikoen for veteraner som ikke tok slike legemidler. PTSD and psychoactive drugs linked to increased risk for dementia.) (...) (news-medical.net 9.5.2017.)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet. (- Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet.)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

- Utdanning og legemiddelbruk. (- Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år).) (- Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede.)

(Anm: Utdanning og legemiddelbruk. Bakgrunn. Mange studier har vist at lav sosioøkonomisk posisjon er assosiert med dårlig helse. Vi ønsket å undersøke hvorvidt bruk av reseptbelagte legemidler generelt og innenfor utvalgte legemiddelgrupper varierer med utdanning. Bruk av utvalgte legemidler i to utdanningsgrupper. Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år). Øverst ligger legemidler fra ATC-gruppe N07 – andre midler med virkning på nervesystemet – som ble utlevert til 3,9 % av mennene og 4,1 % av kvinnene. Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede. Tidsskr Nor Legeforen 2012 132:2166-70 (16.10.2012).)

- Kronisk ryggsmerter: En 10-minutters behandling gjør pasienter smertefri.

(Anm: Chronic back pain: A 10-minute treatment leaves patients pain-free. More than 80 percent of people with chronic low back pain who received a single, 10-minute pulsed radiofrequency treatment are pain-free after 1 year, a new study reveals. The new and minimally invasive treatment was tested on 80 people who had chronic low back pain — that is, low back pain lasting for at least 3 months — due to a herniated disk. (…) For 90 percent of people with back pain because of a herniated disk, symptoms will pass within 6 weeks. But for the remaining 10 percent, it is unlikely that current medical treatments alone will alleviate pain. In severe cases, surgery to ease nerve pressure is the best option. (…) The researchers recently presented their new results at the Radiological Society of North America annual meeting, held in Chicago, IL. (...) 'Extraordinary results' The new treatment involves using computed tomography (CT) imaging to help guide a needle to the patient's herniated disk and nerve root. Next, a probe is inserted into the needle. For 10 minutes, the probe delivers pulses of electrical energy to the affected area. "Following this treatment, inflammation and pain go away," explains Dr. Napoli. "With relaxation of the muscles, the distance between the vertebrae returns." Over the course of 3 years, the researchers tested the technique on 80 people with chronic low back pain caused by a herniated disk. Patients had been experiencing pain for at least 3 months, and they failed to respond to medication or exercise.(medicalnewstoday.com 29.11.2017).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

- Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. (- Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why.)

(Anm: - Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why (…) Flere gode alternativer kommer i form av molekylære diagnostiske tester. Mens blodkultur er avhengig av sopp som vokser over tid, oppdager molekylære DNA-tester små mengder sopp. (...) Antimikrobiell resistens oppstår når mikrober (som bakterier, virus eller sopp) blir resistente mot legemidler som vanligvis brukes til å behandle dem. Overforbruk av antibiotika er hyppig blitt rapportert som en årsak. men det er en annen årsak som ofte blir oversett, og det er feildiagnose. (theconversation.com 5.7.2017).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert). Antisoppbehandling er mer kompleks enn behandling for bakterielle eller de fleste virale infeksjoner, og legemiddelinteraksjoner er spesielt problematiske.)

(Anm: Improvement of fungal disease identification and management: combined health systems and public health approaches. Abstract More than 1·6 million people are estimated to die of fungal diseases each year, and about a billion people have cutaneous fungal infections. Fungal disease diagnosis requires a high level of clinical suspicion and specialised laboratory testing, in addition to culture, histopathology, and imaging expertise. Physicians with varied specialist training might see patients with fungal disease, yet it might remain unrecognised. Antifungal treatment is more complex than treatment for bacterial or most viral infections, and drug interactions are particularly problematic. Health systems linking diagnostic facilities with therapeutic expertise are typically fragmented, with major elements missing in thousands of secondary care and hospital settings globally. In this paper, the last in a Series of eight papers, we describe these limitations and share responses involving a combined health systems and public health framework illustrated through country examples from Mozambique, Kenya, India, and South Africa. We suggest a mainstreaming approach including greater integration of fungal diseases into existing HIV infection, tuberculosis infection, diabetes, chronic respiratory disease, and blindness health programmes; provision of enhanced laboratory capacity to detect fungal diseases with associated surveillance systems; procurement and distribution of low-cost, high-quality antifungal medicines; and concomitant integration of fungal disease into training of the health workforce. Lancet Infect Dis. 2017 Jul 31. pii: S1473-3099(17)30308-0.)

(Anm: Invasiv candidiasis hos intensivpasienter. (…) Mortalitetsraten ved forsinket oppstart av antisoppbehandling6 (…) Forsinket oppstart av antisoppbehandling er assosiert med økt dødelighet6 Tiden for oppstart av antisoppbehandling har en avgjørende påvirkning på utfallet av invasiv candidiasis1 (pfizerpro.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader.

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent.

(Anm: Stor helsegevinst av å bruke farmasøyt ved akuttinnleggelser. Ved å la apotekpersonalet samle informasjon om pasientens legemiddelbruk ved innleggelse på sykehus, ble feilmedisineringen redusert med 80 prosent. Det viser en forskningsstudie fra et amerikansk sykehus. Resultatene fra forskningen er nylig publisert i British Medical Journal. Det er et velkjent problem, også fra norske sykehus, at legen ikke har oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker til vanlig. Når legen skal bestille legemidler til pasienten som legges inn, har hun ofte et svært dårlig grunnlag for å gi riktig medisinering. (…) Forskningen viser at antall legemiddelfeil ble kraftig redusert ved å bruke apotekpersonalet. For pasienter som fikk legemidlene sine uten forutgående gjennomgang av farmasøyt, var antallet feil i gjennomsnitt 3,2. For pasienter som først fikk gjennomgått legemiddelhistorikken sin av apotekpersonalet, var antallet feil redusert til 0,6 i snitt. (apotek.no 21.11.2017).)

(Anm: Improving admission medication reconciliation with pharmacists or pharmacy technicians in the emergency department: a randomised controlled trial. Abstract Background Admission medication history (AMH) errors frequently cause medication order errors and patient harm. (…) Conclusions Pharmacists and technicians reduced AMH errors and resultant AMO errors by over 80%. Future research should examine other sites and patient-centred outcomes. BMJ Qual Saf Published Online First: 06 October 2017.)

- Er eg sjuk? / Original episodetittel: Sygdom søges. / Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017.

(Anm: Er eg sjuk? Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017. Som et eksperiment får 100 mennesker tilbud om å teste seg for å få vite om de risikerer å bli alvorlig syke i framtiden. Hvor langt tør de gå når det går opp for dem hva prisen er? Produksjonsår: 2017 Original episodetittel: Sygdom søges. (nrk.no 30.8.2017).)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 1 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 2 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (- Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. (statnews.com 25.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Are clinical drug trials more marketing than science? (ER KLINISKE LEGEMIDDELFORSØK MER MARKEDSFØRING ENN VITENSKAP?) (…) Based on what we found, marketing trials probably occur more often than I first thought. Perhaps, because clinicians who are involved in a company-sponsored clinical trial significantly increase their prescribing preferences for the sponsor’s drug, irrespective of international guidelines, which is deeply disturbing when you think about it. (blogs.biomedcentral.com 21.1.2016).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

- Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter.

(Anm: Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter. (The triumph of medicine: how overdiagnosis is turning healthy people into patients.) Family Practice 2015;32(2):127-128.)

- Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom. Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse.

(Anm: Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom. Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse. (Inflammation correlates with symptoms in chronic fatigue syndrome. It is not unusual for patients who say they are sick to have normal results on standard laboratory testing. The physician often concludes that there is no “real” illness and that the patients’ symptoms likely stem from a psychological disorder.) Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Aug 15. pii: 201712475.)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter.

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Serotoninsyndrom kan være misdiagnostisert hos barn fordi det har blitt rapportert for det meste hos voksne.

(Anm: Asynchronicity of Organic and Psychiatric Symptoms in a Case of Sertraline Intoxication. (…) However, sertraline overdose may cause a toxic hyperserotonergic state known as serotonin syndrome (SS). Serotonin syndrome may be misdiagnosed in children because it has been reported mostly in adults. In the present case report, we describe a 16-year-old female patient who ingested 2000 mg of sertraline to attempt suicide. The patient showed symptoms and signs suggestive of SS, characterized by an asynchronicity between organic and psychiatric symptoms. In addition, the patient showed a variability of psychiatric symptoms through time. Clin Neuropharmacol. 2016 Sep-Oct;39(5):269-71.)

- Serotonin syndrom hos hunder: symptomer, årsaker og behandlinger.

(Anm: Serotonin syndrom hos hunder: symptomer, årsaker og behandlinger. Serotonin syndrom hos hunder er en potensielt livstruende tilstand forårsaket av en økning av serotonin i kroppen fra eksponering av antidepressiva. (Serotonin Syndrome In Dogs: Symptoms, Causes, & Treatments. Serotonin syndrome in dogs is a potentially life-threatening condition caused by an increase of serotonin in the body from exposure to antidepressant medication. (dogtime.com 2017).)

(Anm: Veterinærkatalogen - Felleskatalogen (felleskatalogen.no/medisin-vet).)

(Anm: Selektive serotonin- reopptakshemmere – skade ikke dokumentert? (…) En undersøkelse publisert i 1999 viste at ni av ti allmennpraktiserende leger ikke var oppmerksom på serotonergt syndrom (2). Tidsskr Nor Legeforen 2002;122:731.)

- Hvordan legemidler påvirker skjoldbruskfunksjonen. Unormale resultater av skjoldbruskfunksjonstester er vanlige i klinisk praksis.

(Anm: How medications affect thyroid function. Abnormal results of thyroid function tests are common in clinical practice. The diagnosis of thyroid dysfunction is easily made, especially if the clinical signs and symptoms of thyroid dysfunction are also present. In elderly patients aged 65 years and older, who often have atypical presentations, the diagnosis of thyroid dysfunction is more difficult. Sometimes laboratory findings are abnormal because of a patient's use of medications or the presence of unrelated and nonthyroidal medical illnesses. Many abnormalities identified by thyroid laboratory tests can be caused by various illnesses that do not directly involve the thyroid gland. This “euthyroid sick syndrome” occurs in as many as 70% of patients who have been admitted to a hospital., Recognition is critical because therapy is not necessary and may be detrimental. There results of thyroid function tests often revert to normal once the patient recovers from the illness. In this review, I focus on medications that interfere with the proper interpretation of thyroid function test results, cause thyroid illnesses, influence levothyroxine requirements, and impair absorption of exogenous levothyroxine. (…) Serotonin reuptake inhibitors may also alter T4 requirements. In nine patients receiving thyroxine therapy, an elevation in thyrotropin levels and a reduction in FT4 levels were noted after the addition of sertraline hydrochloride. An increase in thyroxine clearance was thought to have occurred. West J Med. 2000 Feb; 172(2): 102–106.)

(Anm: Elevated serum thyrotropin in thyroxine-treated patients with hypothyroidism given sertraline. N Engl J Med. 1997 Oct 2;337(14):1010-1.)

(Anm: Developmental Exposure to Fluoxetine Modulates the Serotonin System in Hypothalamus. PLoS One. 2013; 8(1): e55053.)

(Anm: Effects of Citalopram on Serotonin and CRF Systems in the Midbrain of Primates with Differences in Stress Sensitivity. J Chem Neuroanat. 2011 Jul; 41(4): 200–218.)

- Hunder og serotonin (Dogs and Serotonin). (- Artikkelen advarer om farene ved antidepressiva-indusert serotonin syndrom (SS), en tilstand som kan føre til «sykdom, endrede mentale tilstander og til og med død» hvis tilstanden er ubehandlet.)

(Anm: Dogs and Serotonin. Editorial Note: This post by Leonie Fennell is the first of two on related themes. We would love to hear any observations you or your veterinarian have on drugs in animals in general. Depression, once a disease deemed too rare to merit study, has become so common that it is now a booming business. More and more people are asking: “When we stop at the pharmacy to pick up our Prozac, are we simply buying a drug? Or are we buying into a disease as well?” In the last 20 years depression numbers have rocketed and according to the World Health Organisation, more than 300 million people of all ages are suffering globally. And it seems to be spreading to pets. An article last week caught my attention – ‘Serotonin Syndrome in Dogs: Symptoms, Causes, & Treatment’. The article warns of the dangers of antidepressant-induced Serotonin Syndrome (SS), a condition that if left untreated, can result in ‘illness, altered mental states, and even death’. Considering I’ve seen first-hand the effects that antidepressants can have on humans, particularly depersonalization, aggression and suicidality, I have always wondered whether similar effects can be seen in canines. What might the growing practice of drugging our pets lead to? (…) Lilly’s own literature(1) report the following adverse reactions with dogs taking Reconcile/Prozac: -  Calm/Lethargy/Depression – 32.9% - Shaking/Shivering/Tremor – 11.1% - Restlessness – 7.4% - Aggression –  4.2% (davidhealy.org 16.10.2017).)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Legemidler forårsaket rekordantall dødsfall i England og Wales i 2016. (- Benzodiazepiner og antidepressiva av alle typer forårsaket mer enn 400 dødsfall hver i 2016.)

(Anm: Drugs caused record number of deaths in England and Wales in 2016. The number of deaths from drug poisoning reached record levels in England and Wales last year, official figures have shown. The number of deaths from drug poisoning reached record levels in England and Wales last year, official figures have shown. The Office for National Statistics, which compiled the figures, said that drug poisoning caused a higher number of deaths to be registered in England and Wales in 2016 than in any year since 1993, when comparable figures started being collected.1 In total, 3744 people in England and Wales had their cause of death registered in 2016 as poisoning by legal or controlled drugs, 70 more than in 2015. Two thirds of these deaths (2593) followed drug misuse. More than half (2038) of all drug poisoning deaths resulted from an opioid, such as heroin or morphine (1209). Methadone caused 413 deaths; tramadol 184; oxycodone 75; and fentanyl 58. Cocaine caused 371 deaths, amphetamines 160, and new psychoactive compounds, such as mephedrone, 123. Benzodiazepines and antidepressants of all types caused more than 400 deaths each in 2016. BMJ 2017;358:j3750 (Published 03 August 2017).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Svikt på St. Olavs: Sprøytet bakterieinfisert medikament inn i øynene til pasienter.

(Anm: Svikt på St. Olavs: Sprøytet bakterieinfisert medikament inn i øynene til pasienter. Helsetilsynet kommer i en fersk rapport med kritikk mot St. Olavs hospital etter at elleve pasienter i vår fikk alvorlig øyeinfeksjon etter svikt i behandlingen på sykehuset. (…) Bakgrunn: Fikk øyeinfeksjon etter behandling på St. Olavs . Det var medikamentet Avastin som hadde blitt infisert av bakterier. Statens helsetilsyn har kommet frem til at man ved St. Olavs hospital har gitt uforsvarlig helsehjelp ved at forberedelsene av behandlingen med Avastin ikke har vært god nok. (nrk.no 4.9.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok.

(Anm: Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok. NRK skreiv tysdag om ein pasient som døde nokre dagar etter å ha blitt feilmedisinert på Drammen helsehus. Pasient- og brukarombodet i Buskerud, Anne-Lene Arnesen, meiner styringssystema og kvalitetskontrollen på Drammen helsehus er gjennomgåande dårleg. (nrk.no 3.10.2017).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Svikt i behandlingen, elleve pasienter fikk alvorlig øyeinfeksjon. (…) De fleste øyeavdelinger i Norge benytter medikamentet Avastin (bevacizumab) til behandling av øyesykdommene aldersrelatert makuladegnerasjon (AMD), netthinnesykdom i forbindelse med diabetes og enkelte former for blodpropp i netthinnen selv om medikamentet ikke er godkjent for behandling i øyet, og selv om det leveres i flaskestørrelse som ikke er tilpasset denne bruken.

(Anm: Svikt i behandlingen, elleve pasienter fikk alvorlig øyeinfeksjon. (…) De fleste øyeavdelinger i Norge benytter medikamentet Avastin (bevacizumab) til behandling av øyesykdommene aldersrelatert makuladegnerasjon (AMD), netthinnesykdom i forbindelse med diabetes og enkelte former for blodpropp i netthinnen selv om medikamentet ikke er godkjent for behandling i øyet, og selv om det leveres i flaskestørrelse som ikke er tilpasset denne bruken. (…) Ved St. Olavs hospital kom det 23. mai 2017 til bakterier i medikamentet som ble sprøytet inn i øyet slik at elleve pasienter fikk alvorlig infeksjon. Alle pasientene måtte opereres og fikk antibiotika. (…) Bruk av medikamenter til injeksjon i øyet fra én pakning/flaske til flere pasienter bør unngås. (helsetilsynet.no 4.9.2017).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

- Politiet mistenkte systemsvikt på sykehuset – 18 år senere kostet feilen igjen en pasient livet.

(Anm: Politiet mistenkte systemsvikt på sykehuset – 18 år senere kostet feilen igjen en pasient livet. HAUKELAND (NRK): – Det synes å foreligge en «systemfeil», skrev politiadvokaten etter tabben som kostet en tobarnsfar (26) livet i 1999. Men sykehuset ble aldri etterforsket. I 2017 døde en seksåring av samme feil. BØR OPPRETTES SAK PÅ SYKEHUSET»: Det skrev politiadvokat Gunnar Fløystad etter feilbehandlingen i 1999. – Men så langt kom vi jo aldri, konstaterer Fløystad i dag. 18 år senere døde Djabrail Sulejmanov av samme feilbehandling. (…) – Det er vanskelig å spekulere i hva vi tenkte den gangen, medgir Gunnar Fløystad, ansvarlig politiadvokat for saken i 1999. I september i fjor døde Djabrail Sulejmanov (6) etter feilbehandling på barneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus. Et drøyt år senere ila Vest politidistrikt sykehuset 1,5 millioner kroner i bot. Etterforskningen avdekket en svært lignende hendelse på sykehuset i 1999. Den gangen var det en 26 år gammel mann som døde. Som med Djabrail, byttet helsepersonellet om to sprøyter. Cellegiften vinkristin, som skulle settes intravenøst, i blodet, ble i stedet satt intratekalt, i ryggmargsvæsken. Som for Djabrail, fikk feilen dødelig utgang. (nrk.no 30.10.2018).)

- Kreftsyk 6-åring i respirator etter feilmedisinering. Legen satte sprøyten i hodet i stedet for i en blodåre.

(Anm: Kreftsyk 6-åring i respirator etter feilmedisinering. Legen satte sprøyten i hodet i stedet for i en blodåre. (…) – Familien er rystet. Aftenposten og BT har vært i kontakt med en familievenn som har tatt på seg rollen som talsmann for guttens familie. Talsmannen sier familien er dypt fortvilet og at de har engasjert advokat. – Familien er rystet. Vi har det veldig tøft akkurat nå alle sammen. (…) Bekrefter tilsynssak. Direktør ved Barne- og ungdomsklinikken Britt Skadberg, skriver i en uttalelse at de bekrefter at Helsetilsynet er varslet. (aftenposten.no 3.9.2017).)

(Anm: Seksåring død etter feilbehandling ved Haukeland. – Vår Djabrail forlot oss nettopp, skriver familiens talsperson Aslan Emzeev til BA torsdag kveld. (dagsavisen.no 14.9.2017).)

(Anm: Sykehusdirektør om de som feilmedisinerte Djabrail (6): – Oppleves dramatisk. TILBAKE I JOBB: Legen som byttet om sprøytene til Djabrail er tilbake i jobben på Haukeland universitetssykehus. Torsdag døde Djabrail (6), som ble feilmedisinert på Haukeland. Sykehusdirektøren forteller at personellet som var involvert opplever dødsfallet som en stor belastning. (vg.no 14.9.2017).)

- Advarte mot feil som kunne gi hjerneskade: – Så skjer akkurat det samme ett år senere.

(Anm: Advarte mot feil som kunne gi hjerneskade: – Så skjer akkurat det samme ett år senere. HAUKELAND (NRK): Overlegen hadde laget nye rutiner for å unngå den livstruende feilen. Likevel førte samme feil til hjerneskade et annet sted på sykehuset. Direktøren brøt kravet til systematisk styring og ledelse, ifølge fylkeslegen. – TRODDE DE FIKK VITE OM RUTINENE: Hans Flaatten, overlege på Kirurgisk serviceklinikk, viser frem posetypen det kom luftbobler inn i blodet til en pasient fra. – Vi trodde informasjonen vi hadde gitt opp i systemet hadde kommet til de rette vedkommende på sykehuset. Men det hadde ikke skjedd, konstaterer Flaatten. 1. november avslørte NRK at kreftavdelingen på Haukeland universitetssjukehus i 17 år hadde hatt behandlingsmetoder som ville forhindret feilbehandlingen av Djabrail Sulejmanov (6). Barneklinikken visste ikke om rutinene kreftavdelingen i nabobygget hadde innført etter at en 26-åring døde av samme feil i 1999. (nrk.no 21.11.2018).)

- Feilen som tok livet av Djabrail er kjent og advart mot.

(Anm: Feilen som tok livet av Djabrail er kjent og advart mot. Djabrail (6) fikk feil medisin sprøytet inn i hjernen og døde. Samme feil er gjort minst 55 ganger rundt om i verden, de fleste ganger med fatalt utfall. For ti år siden sendte Verdens helseorganisasjon ut en advarsel om faren for feilmedisineringen som tok livet av seks år gamle Djabrail Sulejmanov, skriver Bergens Tidende. (…) – Internasjonalt er det utstedt flere advarsel mot slik forbytting, og legemidlene er tydelig merket. Likevel fortsetter det å skje. Vinkristin blir sprøytet inn i hjernen på pasienten, som oftest med dødelig utfall, skriver WHO. (…) Leger dømt for drap I 1991 ble to leger ved Peterborough General hospital dømt for drap etter å ha sprøytet vinkristin inn i spinalvæsken til en 16 år gammel blodkreft-pasient, går det frem av en artikkel i Guardian. (…) Åtte år senere sto to leger ved Great Ormond Street barnesykehus i London tiltalt for å ha tatt livet av en 12 år gammel gutt på samme måte. Rettssaken ble avbrutt og tiltalene mot de to legene droppet da det kom frem at samme feil var gjort minst ni ganger ved ulike sykehus i Storbritannia. Feilmedisineringen var ikke grov uaktsomhet, men et resultat av uhell og misforståelser og legene skulle derfor ikke straffes, besluttet aktor og dommer. (aftenposten.no 22.9.2017).)

(Anm: Varsler erstatningskrav mot sykehuset. Feilbehandlingen av Djabrail ville vært unngått med oppdaterte rutiner. – Opplysningene NRK har fremskaffet er av stor betydning for et erstatningskrav, sier foreldrenes bistandsadvokat. (nrk.no 1.11.2018).)

- FÅR ADVARSEL FRA HELSETILSYNET: Fastlegen overså kreften fem ganger – kvinne døde. Kvinnen var hos fastlegen fem ganger med magesmerter, vekttap og diaré. Det var først ved obduksjonen kreftsvulstene ble påvist.

(Anm: FÅR ADVARSEL FRA HELSETILSYNET: Fastlegen overså kreften fem ganger – kvinne døde. Kvinnen var hos fastlegen fem ganger med magesmerter, vekttap og diaré. Det var først ved obduksjonen kreftsvulstene ble påvist. Men isteden for å gjøre grundige vurderinger og sende kvinnen videre, ble det skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon, og denne behandlingen ble senere fornyet, skriver Helsetilsynet i sin rapport. De har vurdert forsvarligheten i legens vurderinger, og konkludert med at legen får advarsel. (…) – Be om vurdering fra andre Gro Snortheimsmoen Bergfjord er pasient-og brukerombud i Rogaland. Hun kjenner ikke til denne saken, men sier de med jevne mellomrom får henvendelser fra pasienter som opplever de ikke blir tatt på alvor hos fastlegen. Hun sier pasienter kan be om fornyet vurdering. (…) – Det er ikke ukjent at pasienter forteller at de omsider ble henvist videre fordi det var en vikar for fastlegen som tolket de aktuelle symptomer på en annen måte enn deres egen fastlege, sier hun. (tv2.no 25.10.2017).)

- Helse Bergen får bot på 1,5 millioner kroner etter at Djabrail Sulejmanov (6) ble feilbehandlet.

(Anm: Helse Bergen får millionbot etter at seksåring døde av feilbehandling. Helse Bergen får bot på 1,5 millioner kroner etter at Djabrail Sulejmanov (6) ble feilbehandlet. Gutten døde etter at sykehuset satt feil sprøyte på ham. (dagsavisen.no 5.10.2018).)

- Sykehuset gjorde samme feil i 1999 – Helsetilsynet vil straffe dem for Djabrails død.

(Anm: Sykehuset gjorde samme feil i 1999 – Helsetilsynet vil straffe dem for Djabrails død. Etterforskningen av Djabrail-saken har avdekket en lignende hendelse på Haukeland for 19 år siden. Helsetilsynet råder påtalemyndigheten til å bøtelegge Helse Bergen. 14. september i fjor døde Djabrail Sulejmanov (6), etter at legen på Haukeland sykehus satte feil sprøyte i hodet hans under cellegiftbehandling. Sykehuset fikk sterk kritikk av Statens helsetilsyn, og legen en advarsel. Helsetilsynet rådet politiet til å etterforske dødsfallet, og en etterforskningsgruppe ble nedsatt. Djabrails foreldre er blant de rundt 70 personene som siden er avhørt. Sakkyndigvurderinger er innhentet, og hendelsen har blitt rekonstruert på sykehuset. Siden i vår har etterforskningen vært så å si ferdig. (nrk.no 12.9.2018).)

- Bedre diagnoser i helsevesenet. Å få riktig diagnose er et viktig aspekt ved helsevesenet - det gir en forklaring på pasientens helseproblem og preger helsevesenets påfølgende beslutninger.

(Anm: Improving Diagnosis in Health Care. Getting the right diagnosis is a key aspect of health care -- it provides an explanation of a patient's health problem and informs subsequent health care decisions. Improving Diagnosis in Health Care, a continuation of the landmark Institute of Medicine reports To Err is Human: Building a Safer Health System (2000) and Crossing the Quality Chasm: A New Health System for the 21st Century (2001) finds that diagnosis -- and, in particular, the occurrence of diagnostic errors -- has been largely unappreciated in efforts to improve the quality and safety of health care. The result of this inattention is significant: the committee concluded that most people will experience at least one diagnostic error in their lifetime, sometimes with devastating consequences. (nationalacademies.org - September 22, 2015).)

(Anm: Reducing Diagnostic Errors — Why Now? (…) By failing to actively acknowledge and address the growing health and economic costs of diagnostic errors, we miss an important opportunity to provide better care for patients and realize better financial performance for health systems. And that's an error we can't afford.NEJM (September 23, 2015).)

- Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy.)

(Anm: - Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy) (- Mukus (slim; phlegm) i avføring: Hva betyr det?) (- Hva er sputum? Sputum produseres når en persons lunger er syke eller skadet. Sputum er ikke spytt, men tykt slim (mukus) - noen ganger kalt slim (phlegm) - som hostes opp fra lungene.) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor har flere kvinner astma enn menn?

(Anm: Why do more women have asthma than men? Blame hormones. Women are twice as likely as men to have asthma, and this gender difference may be caused by the effects of sex hormones on lung cells. Researchers at Vanderbilt University and Johns Hopkins found that testosterone hindered an immune cell linked to asthma symptoms, such as inflammation and mucus production in the lungs. The study in human cells and rodents appears November 28 in the journal Cell Reports. (…) Increased asthma symptoms are regulated by many different factors, including exposure to allergens and viral infections, and the researchers suspected that sex hormones might also be involved. Newcomb and her colleagues looked at human and mouse cells to further study the trend in gender differences that they had observed. They focused on lung cells called Group 2 innate lymphoid cells, or ILC2 cells. These cells make cytokines, proteins that cause inflammation and mucus production in the lungs, which makes it harder to breathe. The researchers collected blood from people with and without asthma and found that those with asthma had more ILC2 cells than those without. Of that group, asthmatic women had more ILC2 cells than asthmatic men. (medicalxpress.com 28.11.2017).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Lykkepillegigant innrømmer selvmordsfare. For første gang presenterer legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline en studie som viser at «lykkepillene» de selv produserer, kan gi økt selvmordsfare.

(Anm: Lykkepillegigant innrømmer selvmordsfare For første gang presenterer legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline en studie som viser at «lykkepillene» de selv produserer, kan gi økt selvmordsfare. Administrerende direktør i GlaxoSmithKlein AS i Norge, Åge Nærdal, konstaterer at deres nye selvmordsstudie gir enda sterkere grunnlag for tett oppfølging av pasienter som får behandling... - Våre kommentarer til undersøkelsen som er fremlagt for et år siden, er at den er basert på kunnskapen man hadde på det tidspunktet og data som var fullt og helt akseptert av europeiske legemiddel-myndigheter, avslutter Åge Nærdal. (vg.no 21.5.2006).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Han vil slutte å gje diagnosar på psykiske lidingar. – Vi må få vekk sjukdomsspråket frå psykisk helsevern og halde oss til dei spesifikke problema som folk har. Det meiner psykiater Trond Aarre.

(Anm: Han vil slutte å gje diagnosar på psykiske lidingar. – Vi må få vekk sjukdomsspråket frå psykisk helsevern og halde oss til dei spesifikke problema som folk har. Det meiner psykiater Trond Aarre. – Vi bør heller kalla det til dømes sjølvskading, hallusinasjonar eller tungsinn. Og ikkje gripe til unyttige og stigmatiserande sekkeomtale, som dei psykiatriske diagnosane er. Det sa psykiater og leiar for Nordfjord psykiatrisenter, Trond Aarre, i eit intervju med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. – Det eine grunnen til at eg meiner dette, er at brukarorganisasjonane lenge har vore kritisk til den psykiatriske diagnostikken. Når dei som vi brukar diagnosane på seier at det er noko gale, så skal vi lytte, seier Aarre til NRK. – Det andre er at eg etter kvart har ganske lang erfaring med å behandle folk for psykiske lidingar og rusproblem. Det som slår meg, er at mange av dei som kjem til mitt kontor, er normale og friske folk som likevel har nokre vanskar som dei søkjer hjelp til. Og då er eg ikkje sikker på om vi vinn noko på å gje dei ein sjukdomsidentitet som karakteriserer dei som avvikande eller unormale, seier Aarre. (nrk.no 12.8.2017).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

-  Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader.

(Anm: Leder. Den tredje globale pasientsikkerhetsutfordringen: å takle legemiddelrelaterte skader. Editorial. The third global patient safety challenge: tackling medication-related harm. The World Health Organization (WHO) has announced its third global patient safety challenge,1 which aims to reduce the global burden of iatrogenic medication-related harm by 50% within five years. The intention is to match the global reach and impact of the two earlier global patient safety challenges: Clean care is safer care and Safe surgery saves lives.2,3 The third challenge, Medication without harm, invites health ministers to initiate national plans addressing four domains of medication safety: engaging patients and the public; medication as products; education, training and monitoring of health-care professionals; and systems and practices of medication management. This challenge also commits WHO to using its convening and coordinating powers to drive forward a range of global actions on medication safety.4 Bull World Health Organ 2017;95:546–546A.)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Folk dør av hemmelige bivirkninger.

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

- Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. Regjeringen foreslår derfor å innføre et nytt system som skal gi bedre oversikt den enkeltes legemiddelbruk.

Pasientens legemiddelliste skal motvirke feilmedisinering
regjeringen.no 7.6.2017
Feilmedisinering og overmedisinering er et betydelig problem i helsetjenesten. Regjeringen foreslår derfor å innføre et nytt system som skal gi bedre oversikt den enkeltes legemiddelbruk.

-Altfor mange pasienter, og særlig eldre, bruker for mange medisiner og feil medisiner. Det kan føre til alvorlige helseplager og en tyngre hverdag. Vi vil derfor innføre et nytt system som samler all informasjon om pasientens legemiddelbruk i en oversiktlig elektronisk løsning, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

En viktig årsak til feilmedisinering er at helsepersonell mangler oversikt over den enkeltes totale legemiddelbruk, og at det blir skrevet ut resepter fra forskjellige leger på ulike nivåer i helsetjenesten. (…)

- Regjeringen har startet arbeidet med eldrereformen "Leve hele livet". Vi må sørge for at eldre får dekket sine grunnleggende behov og opplever å mestre siste del av livet. God helsehjelp og riktig legemiddelbruk er viktig for å oppnå dette. Det vil føre til bedre livskvalitet og færre sykehusinnleggelser for mange eldre, sier Bent Høie.

Les forslaget om pasientens legemiddelliste (…)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- LÆGEMIDDELSTYRELSEN: Tramadol: Det er vigtigt, at vi får indberetninger om bivirkninger. Læger bør tage kontakt til Lægemiddelstyrelsen, hvis deres kliniske erfaringer viser, at et lægemiddels bivirkningsprofil ikke stemmer overens med produktresumeet.

(Anm: Tramadol: Det er vigtigt, at vi får indberetninger om bivirkninger. Læger bør tage kontakt til Lægemiddelstyrelsen, hvis deres kliniske erfaringer viser, at et lægemiddels bivirkningsprofil ikke stemmer overens med produktresumeet. I disse dage er en aktuelt debat om det smertestillende lægemiddel tramadol, og en række læger har i pressen sagt, at de har klinisk erfaring for, at tramadol har et større afhængighedspotentiale, end der står i produktresumeet. (laegemiddelstyrelsen.dk 13.6.2017).)

- Effekten av tramadol, klonazepam og deres kombinasjoner på hjernens mitokondrielle komplekser.

(Anm: Effekten av tramadol, klonazepam og deres kombinasjoner på hjernens mitokondrielle komplekser. (Effects of tramadol, clonazepam, and their combination on brain mitochondrial complexes.) (…) Dette resultatet forklarer de kliniske og deres respektive histopatologiske effekter av tramadol, for eksempel anfall og røde nevroner (markør for apoptose). (The results showed that groups that received tramadol (therapeutic and abuse) suffered from weight loss.) (Toxicol Ind Health. 2015 Dec;31(12):1325-33).)

(Anm: Tramadol – et problematisk legemiddel ved langtidsbruk. RELIS har gjennomgått sentralnervøse bivirkninger av tramadol med spesielt fokus på toleranseutvikling, avhengighet, misbruk og seponeringsreaksjoner. Tramadol har både opioide og serotonerge egenskaper og bruk utover en uke øker risiko betydelig (relis.no 14.10.2014).)

- Tramadol - bivirkninger og bruk. Tramadol er et opioid til behandling av moderate smerter. Ved siden av opioid effekt påvirker tramadol også reopptak av serotonin og noradrenalin på samme måte som det antidepressive midlet venlafaksin. På grunn av sin virkningsmekanisme er det ventet at noen pasienter vil få psykiske bivirkninger.

(Anm: Tramadol - bivirkninger og bruk. Tramadol er et opioid til behandling av moderate smerter. Ved siden av opioid effekt påvirker tramadol også reopptak av serotonin og noradrenalin på samme måte som det antidepressive midlet venlafaksin. På grunn av sin virkningsmekanisme er det ventet at noen pasienter vil få psykiske bivirkninger. Bruken har steget kraftig de siste årene, fra om lag 90 000 brukere i 2007 til om lag 220 000 brukere i 2016 (1). I takt med økende bruk får også Legemiddelverket flere bivirknings- meldinger. Bivirkningsmeldingene belyser problemer som kan oppstå ved bruk. Lege- middelverket har fått meldinger blant annet om søvnvansker, humørsvingninger,  hallusinasjoner, forvirring, uro og angst. Risikoen for psykiske bivirkninger er antagelig størst hos eldre pasienter. Kombinasjon av tramadol og antidepressive legemidler kan i sjeldne tilfeller utløse serotonergt syndrom. Som alle andre opioide legemidler kan tramadol gi avhengighet. Legemiddelverket har fått 10 meldinger om avhengighet. (legemiddelverket.no 7.9.2017).)

- Tramadol har været markedsført som mindre farligt end andre morfinpræparater, når det kommer til risikoen for at udvikle afhængighed. I DR2-dokumentaren ‘Morfinpillens skyggeside’ påpeger flere læger, at der ikke er hold i den påstand. (- Omkring 300.000 danskere bruger i dag smertestillende medicin med midlet tramadol, som er et syntetisk morfinpræparat.)

(Anm: Smertestillende medicin skaber debat. Medicinen tramadol har tidligere været markedsført som værende mindre vanedannende end andre morfinpræparater. Eksperter påpeger nu, at det kan give falsk tryghed. Omkring 300.000 danskere bruger i dag smertestillende medicin med midlet tramadol, som er et syntetisk morfinpræparat. Tramadol har været markedsført som mindre farligt end andre morfinpræparater, når det kommer til risikoen for at udvikle afhængighed. I DR2-dokumentaren ‘Morfinpillens skyggeside’ påpeger flere læger, at der ikke er hold i den påstand. Gitte Handberg, specialeansvarlig overlæge på Smertecenter Syd på Odense Universitetshospital og formand for Dansk Smerteforum, fortæller i Politiken.dk, Tramadol er mindst lige så vanedannende som alle andre morfinpræparater. Det er hverken værre eller bedre. Alle vil – efter brug af tramadol i 2-3 uger – blive fysisk afhængige. netdoktor. (dk 12.6.2017).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

- Vi står over for en opioid-epidemi – en folkesundhedskrise, og vi må tage alle de nødvendige skridt for at reducere omfanget af opioidmisbruget,” udtaler Scott Gottlieb, FDA’s nye direktør i en meddelelse. (- FDA blander sig i opioidkamp. For første gang beder FDA nu et af medicinalselskaberne bag den omstridte smertemedicin opioid om at trække et produkt tilbage.)

(Anm: FDA blander sig i opioidkamp. For første gang beder FDA nu et af medicinalselskaberne bag den omstridte smertemedicin opioid om at trække et produkt tilbage. Den sidste måned har ikke været udpræget sjov for det amerikanske medicinalselskab Endo. Først ramte to søgsmål fra flere amerikanske delstater, og nu har de amerikanske lægemiddelmyndigheder bedt selskabet om at trække selskabets smertemedicin Opana ER tilbage. Det skriver Reuters. Opana tilhører den omstridte opioid-klasse, som i øjeblikket er under heftig beskydning for at forårsage både afhængighed og dødsfald, og i USA taler man ligefrem om en opioid-epidemi. (...) ”Vi står over for en opioid-epidemi – en folkesundhedskrise, og vi må tage alle de nødvendige skridt for at reducere omfanget af opioidmisbruget,” udtaler Scott Gottlieb, FDA’s nye direktør i en meddelelse. (medwatch.dk p.6.2017).)

(Anm: Oxymorphone, sold under the brand names Numorphan among others, is a powerful semi-synthetic opioid analgesic (painkiller). (…) Brand names[edit] Numorphan (suppository and injectable solution) Opana ER (extended-release tablet) Opana IR (immediate-release tablet) O-Morphon (10 mg tablet and 1 mg/1ml injection) in Bangladesh by Ziska pharmaceutical ltd. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor.

(Anm: - Bestakk leger for å gi pasienter avhengighetsdannende medisin. 64.000 amerikanere døde av overdose i fjor. NEW YORK (Nettavisen): CBS News melder at føderale agenter har arrestert John Kapoor (74), en milliardær som fram til i januar var toppsjef for legemiddelselskapet Insys Therapeutics. Han blir trolig tiltalt for pengeutpressing, sammensvergelse og svindel, melder CBS News. FBI mener at han var innblandet i bestikkelser som ble gitt til leger for at de skulle skrive ut et smertestillende opioid til pasienter som ikke hadde behov for det. (…) Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler. (nettavisen.no 26.10.2017).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien.

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

- Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (- Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne.)

(Anm: Patients with mental disorders get half of all opioid prescriptions. Adults with a mental illness receive more than 50 percent of the 115 million opioid prescriptions in the United States annually, according to a study released Monday. The results prompted researchers to suggest that improving pain management for people with mental health problems "is critical to reduce national dependency on opioids." People with mental health disorders represent 16 percent of the U.S. population. The findings are worrisome, the researchers reported. They had expected that physicians were more conservative in prescribing these painkillers to people with mental illness. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Prescription Opioid Use among Adults with Mental Health Disorders in the United States. JABFM 2017;30 (July–August 2017.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tramadol, sold under the brandname Ultram among others,[2] is an opioid pain medication used to treat moderate to moderately severe pain.[1] First, it works by binding to the μ-opioid receptor.[7] Second, it inhibits the reuptake of serotonin and norepinephrine.[8][9] It is often combined with paracetamol (acetaminophen) as this is known to improve the efficacy of tramadol in relieving pain.[3] (…) Serious side effects may include seizures, increased risk of serotonin syndrome, decreased alertness, and drug addiction,[1] although the risk of serotonin syndrome appears to be low.[10] Common side effects include: constipation, itchiness and nausea, among others. A change in dosage may be recommended in those with kidney or liver problems.[1] It is not recommended in those who are at risk of suicide.[1] While not recommended in women who are breastfeeding, those who take it should not stop breastfeeding.[11] (en.wikipedia.org).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriesyndrom. Mitokondriesykdommer er en gruppe sykdommer knyttet til forstyrrelser i cellenes energiproduksjon.

(Anm: Mitokondriesyndrom. Mitokondriesykdommer er en gruppe sykdommer knyttet til forstyrrelser i cellenes energiproduksjon. Mitokontdriesykdom kan gi symptomer fra flere deler av kroppen. (helsenorge.no 18.2.2013).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: ACS Publications- søk paroxetine (Seroxat; Paxil etc.) (pubs.acs.org).)

(Anm: ACS Publications- søk sertraline (Zoloft) (pubs.acs.org).)

- Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom.

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Pancreatic mitochondrial complex I exhibits aberrant hyperactivity in diabetes. (…) Highlights • Pancreatic mitochondrial complex I shows hyperactivity in diabetes. • Complex I hyperactivity is associated with increased NADH/NAD+ redox imbalance. • Complex I hyperactivity is associated with increased oxidative stress and cell death. • Complex I hyperactivity is linked with compromised cellular anti-oxidative stress capacity such as decreased sirt3 and NQO1 expressions. Biochem Biophys Rep. 2017 Sep;11:119-129.)

(Anm: Focus on an unusual rise in pancreatic cancer incidence in France. (…) Conclusion: Pancreatic cancer incidence and mortality exhibited diverging trends. Incidence increased over the last 30 years in France whereas mortality did not vary in men and moderately increased in women. Incidence remained lower than mortality up to 2002. One cannot exclude the possibility that a similar trend may appear in other countries. Etiological studies are required to further explain this increase.Int J Epidemiol. 2017 Dec 1;46(6):1764-1772.)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Mitochondrial dysfunction in metabolism and ageing: shared mechanisms and outcomes? Biogerontology. 2018 Aug 24.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

- Jeg stoler ikke på noen lenger. Therese Johaug tror det blir vanskelig å stole på det medisinske støtteapparatet igjen.

(Anm: 15 måneder er Johaugs smertegrense: - Jeg stoler ikke på noen lenger. Therese Johaug tror det blir vanskelig å stole på det medisinske støtteapparatet igjen. (…) For siste gang må hun forklare seg i detalj om bakgrunnen for at hun 16. september i fjor avla en positiv dopingprøve for det forbudte stoffet clostebol. (dagbladet.no 28.5.2017).)

- Stenmark støtter Johaug: – Skal man kunne stole på en lege?

(Anm: Stenmark støtter Johaug: – Skal man kunne stole på en lege? Den svenske alpinlegenden Ingemar Stenmark kaster seg inn i Therese Johaug-debatten. Doping er blant temaene Stenmark deler sine tanker om i et større juleintervju med Expressen. Han bruker sakene til Johaug og den svenske mellomdistanseløperen Abeba Aregawi som eksempler på at ansvarsspørsmålet ikke trenger å være svart-hvitt. (nrk.no 25.12.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Johaug er ikke urettferdig behandlet. (…) Dette er én grunn til at utøvernes objektive ansvar for hva de får i seg i kroppen er et viktig prinsipp når man skal bekjempe doping i toppidretten. Dersom det holder å spørre legen sin, skal det bare én korrumpert medisiner til for at bruk av ulovlige, prestasjonsfremmende midler vil være straffritt. (aftenposten.no 23.8.2017).)

- Therese Johaug får uventet støtte fra Finland: – Det gjør meg kvalm.

(Anm: Therese Johaug får uventet støtte fra Finland: – Det gjør meg kvalm. Christoffer Herberts tar et oppgjør med finsk skadefryd. Nyhetssjefen i finske Yle, tilsvarende NRK, kommer med rene forsvarstalen for dopingtatte Therese Johaug. Dette kommer frem i Yle-sportens årskavalkade. (…) Han mener at Johaugs straff er for streng. Det synes også den finske sportsprofilen Kaj Kunnas. Han har derimot lite til overs for det norske skiforbundet. (…)  – Hun er et offer Han tar et oppgjør med det han kaller finsk skadefryd. – Skadefryden som finnes i Finland rundt det som skjedde med Johaug gjør meg kvalm. Jeg synes at Therese Johaug er et offer, og jeg synes veldig synd på henne. Det som skjedde i Russland er så pill råttent at det ikke engang fortjener å nevnes i samme setning som Johaug, mener han. (aftenposten.no 27.12.2017).)

(Anm: Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling. Sammen med Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden hjælper landets apoteker i disse uger borgerne med at få svar på spørgsmål om deres medicin. Enten hos egen læge eller på apoteket. (…) Næsten en fjerdedel af de indlagte patienter får ikke talt med sundhedspersonale om deres spørgsmål og bekymringer, herunder medicin. Det viser en tidligere undersøgelse, som Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden står bag. (patientsikkerhed.dk 18.5.2017).)

(Anm: - Hun har fremstilt seg selv som et offer, og blir langt på vei akseptert som det. (…) I en landsomfattende spørreundersøkelse svarer hele 76 prosent at Johaug bør få delta i OL i Sør-Korea kommende vinter. Bare 8,5 prosent svarer at den populære utøveren ikke bør få delta. (vg.no 5.6.2017).)

– Hun har et personlig ansvar. Johaugs norske advokat, Christian B. Hjort, sier at han synes det er vanskelig å kommentere Johaugs uttalelser i dokumentaren.

(Anm: Johaug innrømmer personlig ansvar: – Dette burde vært sagt mye tidligere. Therese Johaug kunne ha sluppet billigere unna ved å erkjenne eget ansvar tidligere, tror Leif Welhaven. (…) Johaugs manager: – Ment fra dag én Therese Johaugs manager Jørn Ernst mener at Johaugs utspill i dokumentaren ikke må tolkes som noe nytt. (…) – Hun har et personlig ansvar Johaugs norske advokat, Christian B. Hjort, sier at han synes det er vanskelig å kommentere Johaugs uttalelser i dokumentaren. Hele tiden har både han og Johaug selv hevdet at hun var helt uten skyld. I høringen til domsutvalget mente de at hun hadde tatt sitt ansvar ved å høre med legen. Dette mente de var nok til at hun ikke burde hatt noen straff i det hele tatt. Hjort bekrefter at dette også ble argumentert for i CAS. (aftenposten.no 21.11.2017).)

(Anm: Jussekspert sterkt kritisk til Johaug-teamet: – Rart at de ikke endret taktikk (aftenposten.no 22.11.2017).)

- Til Dagbladet forteller mannen som felte Lance Armstrong at han synes tiden er moden for en endring av regelverket, som i for liten grad skiller bevisst doping og uhell som medfører brudd på dopingreglementet.

(Anm: Therese Johaug og dopingreglene. Mannen som felte Armstrong vil endre regelen som ødelegger for Johaug: - En tragedie. USADA-sjef Travis Tygart mener Therese Johaugs sak viser hva som er dopingreglementets største svakhet. Nå vil han endre regelen som ødelegger for skiesset. Til Dagbladet forteller mannen som felte Lance Armstrong at han synes tiden er moden for en endring av regelverket, som i for liten grad skiller bevisst doping og uhell som medfører brudd på dopingreglementet.
- Jeg er for å endre reglene. Jeg synes ikke det er riktig at vi har en minimumsstraff på 12 måneder på denne typen stoff, sier Tygart til Dagbladet. (dagbladet.no 9.6.2017).)

(Anm: Therese Johaug-saken. Denne dama gir USADA-sjefen assosiasjoner til Therese Johaug: - Det skal ikke være sånn. Jillian Camarena-Williams brukes som eksempel på hvordan Travis Tygart mener Therese Johaugs sak bør behandles. Han frykter at FIS' OL-skrekk blir viktigere enn det menneskelige aspektet. (…) - Det kan hende at FIS vil unngå å se henne i OL. Jeg forstår at noen tenker det, og jeg kan ikke utelukke at det er motivet deres, sier Tygart. (dagbladet.no 18.6.2017).)

(Anm: 1 av 2 mener Johaug har ansvaret for dopingsaken. Mens Therese Johaug (28) hevder at hun er uten skyld i sin egen dopingsak, mener annenhver nordmann at langrennsløperen selv har ansvaret for det som har skjedd. (…) Da hadde hun – med gråtkvalt stemme – slått i bordet med ordene «Jeg har null skyld i denne saken». Hun brukte bare medisinen hun fikk av lege Fredrik Bendiksen, fortalte hun. (vg.no 14.1.2017).)

(Anm: Apoteker over hele landet opfordrer borgerne til at stille spørgsmål. Borgerne skal klædes på til at stille spørgsmål, som både giver tryghed – og bedre behandling. Sammen med Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden hjælper landets apoteker i disse uger borgerne med at få svar på spørgsmål om deres medicin. Enten hos egen læge eller på apoteket. (…) Næsten en fjerdedel af de indlagte patienter får ikke talt med sundhedspersonale om deres spørgsmål og bekymringer, herunder medicin. Det viser en tidligere undersøgelse, som Dansk Selskab for Patientsikkerhed og TrygFonden står bag. (patientsikkerhed.dk 18.5.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

– Therese reagerer sterkt på henleggelsen. (- Ifølge advokat Hjort synes langrennsstjernen det er spesielt at regelverket kan straffe henne mens Bendiksen går fri.) (- Kaggestad stusser over at Johaug-legen slipper straff: – Det er forskjellsbehandling?)

– Therese reagerer sterkt på henleggelsen
nrk.no 29.3.2017
Advokat Christian Hjort og Therese Johaug mener WADAs regelverk er inkonsekvent når saken mot lege Fredrik Bendiksen henlegges. (…)

– Therese reagerer sterkt på henleggelsen, sier Johaug-advokat Christian Hjort til NRK. (…)

Skistjernen fikk nylig vite at påtalenemnda i Antidoping Norge ikke ønsker å gå videre med saken mot Fredrik Bendiksen – legen som tok på seg all skyld for Johaugs dopingsak.

Det var Bendiksen som ga Johaug grønt lys til å bruke leppesalven Trofodermin, som inneholdt det forbudte stoffet clostebol.

Ifølge advokat Hjort synes langrennsstjernen det er spesielt at regelverket kan straffe henne mens Bendiksen går fri.

– Therese spurte Bendiksen som en profesjonell lege. Det var ikke noen grunn til å tvile på det han sa. Nå kan hun bli utelukket i 13 måneder, mens det ikke er grunnlag for noen sanksjoner når han har gjort en profesjonell feil, sier Hjort og fortsetter:

– Dette viser at WADA-koden er, etter vårt syn, lite gjennomarbeidet og nok så inkonsistent. (…)

(Anm: Kaggestad stusser over at Johaug-legen slipper straff: – Det er forskjellsbehandling? (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Påtalenemnden henlegger saken mot Fredrik Bendiksen. – Henlegges fordi Bendiksen ikke har opptrådt forsettlig, skriver Antidoping Norge i en pressemelding. (tv2.no 29.3.2017).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Jeg fikk psykiatriske diagnoser som forklaring og piller som behandling. Men jeg var ikke syk

(Anm: Jeg fikk psykiatriske diagnoser som forklaring og piller som behandling. Men jeg var ikke syk | Anne Bisgaard, lærer. Det var bare livet som hadde truffet meg. Har du opplevd noe vanskelig? Gått gjennom et samlivsbrudd eller fått hjertet ditt knust? Da skal du være litt forsiktig med å lese på nettet om symptomer og klage til psykologen din om det. Det må finnes et stort antall mennesker som går rundt og strever med diagnoser de egentlig ikke har. Nå skal jeg fortelle om noe jeg selv har opplevd. (aftenposten.no 21.5.2017).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Dr Des Spence Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten. (Dr Des Spence We need to stop prescribing antidepressants in primary care. People say I always write the same articles, and they’re probably right. So here is an old chestnut, on antidepressants. My view is simple. These medications are overprescribed and prescribed for too long.) (pulse.co.uk 22.5.2017).)

- Dødsårsak ukjent: - Hun viste ikke tegn til noen spesiell sykdom, så det var veldig plutselig at hun døde. (- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter? Er de mindre verdt? Er det greit at de dør?)

Dødsårsak ukjent: - Hun viste ikke tegn til noen spesiell sykdom, så det var veldig plutselig at hun døde.
kk.no 25.5.2017
Anniken Hoel mistet søsteren brått. I dokumentaren «Dødsårsak ukjent» legger hun ut på en reise for å finne svaret på hva som skjedde. (…)

- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter?
Underveis mens hun holder på med graverarbeidet rundt den ukjente årsaken til søsterens død kommer hun i kontakt med flere familier som også har mistet sine kjære etter bruk av antipsykotika.

- Hvorfor har ikke vi lover i Norge som beskytter psykiatriske pasienter? Er de mindre verdt? Er det greit at de dør? Det er i alle fall ikke det for oss som er pårørende, sier Rut Olsen, søsteren til Marit Agnes Slotten, i dokumentaren. Marit døde også i 2005, og hadde gått på medikamenter av samme type som Renate. (…)

(Anm: Antipsykotika: Antipsykotika kan ta liv: - Det finnes dårlige studier som hevder at antipsykotika øker overlevelsen. Anniken Hoels søster døde sannsynligvis på grunn av antipsykotika. Noen mener at antipsykotika bør unngås helt, mens andre mener at det kan redde liv. 2005 døde Renate, kun 34 år gammel. Hun hadde diagnosen schizofreni, og gikk på store doser antipsykotika. Hvorfor hun døde, fikk ingen vite. Dødsårsaken var ukjent. Søsteren Anniken Hoel har nå laget en dokumentarfilm om hva som skjedde. (kk.no 25.5.2017).)

LES OGSÅ- Det er langt flere kvinner enn menn som bruker antidepressiva (…)

- Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten. (- Uheldig forskrivning. Forskning viser at amerikanere altfor ofte tar legemidler som kanskje ikke virker eller kan være upassende for deres psykiske helseproblemer.)

(Anm: Dr Des Spence Vi må slutte å foreskrive antidepressiva i primærhelsetjenesten. (Dr Des Spence We need to stop prescribing antidepressants in primary care. People say I always write the same articles, and they’re probably right. So here is an old chestnut, on antidepressants. My view is simple. These medications are overprescribed and prescribed for too long.) (pulse.co.uk 22.5.2017).)

(Anm: Uheldig forskrivning. Forskning viser at amerikanere altfor ofte tar legemidler som kanskje ikke virker eller kan være upassende for deres psykiske helseproblemer. (Inappropriate prescribing. Research shows that all too often, Americans are taking medications that may not work or may be inappropriate for their mental health problems.) American Psychological Association (APA) 2012;43(6):36.)

- Oppfølging av legemiddel­behandling hos eldre – et spørsmål om kompetanse - Teori og praksis. (- Legemiddelbehandling kan bedre helsetilstand og livskvalitet, men kan også påføre eldre en rekke legemiddelrelaterte problemer.) (- Dette kan påføre eldre betydelig sykelighet, økte utgifter for samfunnet og for tidlig død. Både forskning og tilsyn viser at sykepleiere kan ha utilstrekkelig kompetanse til å følge opp legemiddelbehandling. Det kan være uklarhet om hvordan og hva som skal observeres og rapporteres både av virkninger og bivirkninger.)

Oppfølging av legemiddel­behandling hos eldre – et spørsmål om kompetanse - Teori og praksis
Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2017 (Volum 3) Side: 67-70
Sammendrag Eldre som mottar hjemmesykepleie eller bor i sykehjem, har et stort behov for oppfølging av helsetilstanden, fordi de har mange sykdommer og bruker mange legemidler. Sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunehelsetjenesten har et særlig ansvar for oppfølging av eldre og for å igangsette tiltak ved forverring av deres helsetilstand. Legemiddelbehandling kan bedre helsetilstand og livskvalitet, men kan også påføre eldre en rekke legemiddelrelaterte problemer. Dette kan påføre eldre betydelig sykelighet, økte utgifter for samfunnet og for tidlig død. Både forskning og tilsyn viser at sykepleiere kan ha utilstrekkelig kompetanse til å følge opp legemiddelbehandling. Det kan være uklarhet om hvordan og hva som skal observeres og rapporteres både av virkninger og bivirkninger. Noen ganger har ikke leger tilstrekkelig tid til å følge opp behandlingen på en god måte. Observasjon av legemiddelbehandling lar seg vanskelig utføre hvis pleiepersonalet har manglende kunnskap om hvordan legemidler virker generelt, og på eldre spesielt. I tillegg fokuseres det ofte ikke på denne oppfølgingen, fordi andre praktiske oppgaver må gjennomføres for å dekke pasienters grunnleggende behov. (…)

(Anm: «En av de sterkeste stemmene vi har». En utrolig viktig dokumentar og legemiddelindustrien sett fra Tromsø. (…) Anniken avdekker sjokkerende mange dødsrapporter og er samtidig i kontakt med familier som har lignende historier, som hennes egen i Tromsø. (…) LEGEMIDDELINDUSTRIEN: Anniken Hoel viser internasjonalt potensial med sin dokumentarfilm om sin avdøde søster «Dødsårsak: Ukjent». (itromso.no.no 23.3.2017).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

- Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol (Abilify), kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 11.08.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 02.09.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Frykter at antipsykotika blir brukt som "kjemisk batong" i omsorgen av utviklingshemmede. (Fears that antipsychotic drugs being used as 'chemical cosh' in disability care.)  (theguardian.com 4.9.2015).)  

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Sikkert nok? (- En kvantitativ studie av holdninger til pasientsikkerhet blant ansatte i hjemmesykepleien. (- Konklusjon: Studien indikerer at en betydelig andel av hjemmesykepleien kan ha en forhøyet risiko for uønskede hendelser grunnet «umodent» sikkerhets- og/eller teamarbeidsklima. Det er behov for mer forskning på pasientsikkerhetskultur og holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.)

Sikkert nok? - En kvantitativ studie av holdninger til pasientsikkerhet blant ansatte i hjemmesykepleien
Tidsskrift for omsorgsforskning 01 / 2017 (Volum 3) Side: 6-17
Sammendrag
Bakgrunn
: Betydningen av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring av helsetjenester er viet stor oppmerksomhet både innen forskning og innen helseforvaltningen. Hensikten med studien var å undersøke holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.

Metode: En kortversjon av Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) ble i 2015−2016 besvart av 160 ansatte i hjemmesykepleien (28 %) i 6 kommuner (totalt 16 enheter) i Midt-Norge. Data ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, t-test og ANOVA i SPSS.

Bakgrunn: Betydningen av pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring av helsetjenester er viet stor oppmerksomhet både innen forskning og innen helseforvaltningen. Hensikten med studien var å undersøke holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.

Metode: En kortversjon av Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) ble i 2015−2016 besvart av 160 ansatte i hjemmesykepleien (28 %) i 6 kommuner (totalt 16 enheter) i Midt-Norge. Data ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk, t-test og ANOVA i SPSS.

Resultat: Andel enheter med modent sikkerhetsklima (modent= 60 % av medarbeiderne gir skår ≥75) var 31,3 %, mens 68,8 % hadde et modent teamarbeidsklima. Gjennomsnittskår (på en skala fra 1−100) på sikkerhetsklima var 72,3, på teamarbeidsklima 79,1 og på oppfatning av ledelsens fokus på pasientsikkerhet 62,0. Gruppen med lengst erfaring fra arbeidsplassen skåret signifikant høyere på både sikkerhetsklima og teamarbeidsklima enn de med kortere ansettelsesforhold. På oppfatning av ledelsens fokus på pasientsikkerhet skåret gruppen med lav utdanning høyere enn den med høy utdanning, og gruppen med lengst erfaring fra arbeidsplassen skåret høyere enn den med kortere erfaring.

Konklusjon: Studien indikerer at en betydelig andel av hjemmesykepleien kan ha en forhøyet risiko for uønskede hendelser grunnet «umodent» sikkerhets- og/eller teamarbeidsklima. Det er behov for mer forskning på pasientsikkerhetskultur og holdninger til pasientsikkerhet blant helsepersonell i hjemmesykepleien.  (…)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Opioider för äldre gav sämre hälsoutfall. (- Behandling med opioider är ständigt på agendan i USA, som just nu lider av en epidemi av opioidmissbruk.)

Opioider för äldre gav sämre hälsoutfall
lakemedelsvarlden.se 19.5.2017
Äldre personer som vårdats på sjukhus och fått opioider var inskrivna 50 procent längre tid och drabbades av fler negativa hälsoutfall, visar studie.

Det är forskare från Northwell Health, en av New Yorks största privata vårdgivare, som presenterar en ettårig, retrospektiv kohortstudie vid American Geriatrics Society Meeting som hålls i San Antonio denna vecka. Studie publiceras också i Journal of Hospital Medicine.

I studien har data från 10 529 patienter, 65 år och äldre, som alla vårdats på ett stort sjukhus i New York någon gång under den studerade ettårsperioden, analyserats. När det gällde patienterna som vårdats för annat än kirurgi, jämfördes de som fått opioider under sjukhusvistelsen med de som inte fått det. (…)

Behandling med opioider är ständigt på agendan i USA, som just nu lider av en epidemi av opioidmissbruk. (...)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

- Felmedicinering av äldre vanligt. (- Cecilia Lenander anser att mycket talar för att de som bor på särskilda boenden får för mycket antipsykotika läkemedel (neuroleptika). De ska ges mot allvarliga psykoser, men ges ofta på oklara indikationer eller så saknas indikationer helt, visar hon i sin avhandling.)

Felmedicinering av äldre vanligt
dagensmedicin.se 8.5.2017
Onödiga mediciner, för höga doser och fel läkemedel. Genomgången av 1 700 äldre skåningars läkemedelskonsumtion visade att mer än 80 procent hade läkemedelsrelaterade problem. I genomsnitt åt de elva olika sorters medicin. (…)

antipsykotika medel
Cecilia Lenander anser att mycket talar för att de som bor på särskilda boenden får för mycket antipsykotika läkemedel (neuroleptika). De ska ges mot allvarliga psykoser, men ges ofta på oklara indikationer eller så saknas indikationer helt, visar hon i sin avhandling. Efter de läkemedelsgenomgångar hon granskat minskade användningen av neuroleptika med 23 procent.

Möjligen överanvänds även andra läkemedel som riktar sig mot psyket, som lugnande medel och sömnmedel, anser hon.

Enligt Socialstyrelsen bör alla som är 75 år eller äldre och har fem eller fler läkemedel erbjudas läkemedelsgenomgång när de kommer i kontakt med läkare. Detta görs mer och mer, men i högre grad på sjukhusen än på vårdcentralerna. (…)

(Anm: Demente ældre spiser faretruende mange piller. En kortlægning viser, at ældre med demens får medicin, som de generelt bør undgå. Det er en usædvanlig stor cocktail af piller, som ældre med en demenssygdom spiser. Sådan lyder vurderingen fra Nationalt Videnscenter for Demens, hvor man har set på medicinforbruget i 2014 hos hele den danske ældrebefolkning fra 65-års-alderen og opefter. (jyllands-posten.dk 8.5.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- För många läkemedel sista tiden i livet.

(Anm: För många läkemedel sista tiden i livet. Närmare hälften av svenskarna får tio eller fler olika läkemedel under sin sista månad i livet, visar studie. Det är forskare vid bland annat Karolinska Institutet som undersökt hur många och vilka slags läkemedel personer har fått under sitt sista år i livet. Studien, som är en registerstudie över alla personer som dog i Sverige mellan 2007 och 2013, totalt över 500 000 personer, publiceras i den vetenskapliga tidskriften The American Journal of Medicine. (lakemedelsvarlden.se 18.5.2017).)

(Anm: Kommune brøt loven – eldre kvinne døde. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener Snåsa kommune brøt helselovgivingen da ei 84 år gammel kvinne døde etter overmedisinering. Det var i august ei 84 år gammel kvinne døde ved Snåsa sykehjem i Nord-Trøndelag. Helsepersonellet ved sykehjemmet varslet selv om dødsfallet, og ba Fylkesmannen opprette tilsynssak, da de hadde mistanke om feilmedisinering. (…) Svikten førte til at pasienten har fått en uforsvarlig stor mengde medisin, sier fylkeslege Kverkild i ei pressemelding. (nrk.no 2.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Alzheimer's disease also affects small blood vessels. A research conducted by the UAB demonstrates that mice suffering from this disease also have substantial malfunctions in small blood vessels, important in nourishing different organs and tissues and in regulating blood pressure, and which mainly affects females. The study also demonstrates a correlation between the state of peripheral blood vessels and different levels of anxious behavior, both in normal aging and in those suffering from Alzheimer's disease.  (news-medical.net 16.3.2018).)

(Anm: Cheflæge advarer mod »totalt forkert« kultur i topfodbold, og landsholdsspillere bekræfter den. Tidligere Fifa-boss påpeger systematisk brug af smertestillende medicin i topfodbold. Landstræneren tager ikke afstand fra det. MÜNCHEN — Halvdelen af topspillerne i alle turneringer arrangeret af Det Internationale Fodboldforbund (Fifa) i årene 1998-2014, inklusive VM-slutrunder, tager jævnligt smertestillende medicin for at kunne spille. Medicinen dækker over alt fra brugen af gigtmedicin til smertestillende indsprøjtninger; såkaldte blokader. (politiken.dk 25.3.2017).)

- Låg kunskap om biverkningar av läkemedel. (- Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Sjuk av medicinen (...)
Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Soln. (...)

(Anm: «Ufarlige» smertestillende knyttet til økt risiko for hjertestans. 'Harmless' Painkillers Associated With Increased Risk of Cardiac Arrest. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy.1 Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) are among the most commonly used drugs worldwide and some, including ibuprofen, are available over the counter. (pharmpro.com 16.3.2017).)

(Anm: Combination of NSAIDs and gastric protection can lead to inflammation in small intestine. Patients with inflammatory diseases are often prescribed non-steroidal anti-inflammatory drugs. They are also often recommended to use a proton pump inhibitor to protect their stomach. (news-medical.net 11 .4.2017).)

(Anm: Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) Disse inkluderte de ikke-selektive NSAID-er (diclofenac, naproxen, ibuprofen) og COX-2-hemmere (rofecoxib celekoksib). Over-the-counter NSAIDs linked to elevated risk of cardiac arrest, study finds. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published today in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) These included the non-selective NSAIDs (diclofenac, naproxen, ibuprofen), and COX-2 selective inhibitors (rofecoxib, celecoxib). (news-medical.net 15.3.2017).

- Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde. (- Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid.) (- Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten.)

Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde
aftenposten.no 22.3.2017
Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr.med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege

Folk skal være trygge på at psykisk helsevern tar oppgaven med behandling og omsorg på alvor.

En selvbiografisk debattbok som Marianne Mjaalands Tvang og tvil kan ha nyttige aspekter fordi den fritt og subjektivt kan peke på psykiatriens utfordringer og dilemmaer uten å ta hensyn til representativitet eller omfang.

Spissformuleringer kan også være bra, men har en farefull grense mot feilinformasjon. (…)

Medisinbruk
«Alle medisiner brukes mot alt», hevder forfatteren. Da unnslår hun det grunnleggende og naturlige faktum at de psykiske lidelsene er overlappende og uklart avgrenset.

Derfor behandles i praksis ofte symptomer – tidvis flere samtidig – ikke kun diagnoser. Dette er rasjonell og forsvarlig praksis.

Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid.

Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten.

Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs.

Da medisinene mot de alvorligste psykiske lidelsene kom på 1950-tallet, var det er revolusjon som muliggjorde samtaler.

Samtaleterapi har derfor blitt langt mer vanlig ved for eksempel psykoselidelser, men vi har dessverre vært for lite opptatt av negative medisineffekter over tid. Dette må rettes opp raskest mulig.

I mellomtiden er fagfeltets fremste mål kontinuerlig forbedring. (…)

(Anm: Eksperimentell behandling bør skje som forskning. Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (helsetilsynet.no 6.4.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Tankevekkjande om livet som psykiater. 

(Anm: Trond F. Aarre. Avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter. Marianne Mjaaland. Tvang og tvil En innsideberetning fra norsk psykiatri. 351 s. Oslo: Kagge forlag, 2017. Pris NOK 399. ISBN 978-82-489-1969-8. Tankevekkjande om livet som psykiater.  (…) (…) Lesaren har ikkje anna val enn å ta henne på ordet og tru på det ho skriv. Det trur eg vi kan gjere. Ho byr oss den djupt personlege, subjektive sanninga. (…) Skildringane av lovstridig og krenkande bruk av tvang er skakande lesnad som byggjer opp under kritikken mot tvangsbruken i norsk psykiatri. Ho viser korleis inngripande tiltak vert vedtekne som institusjonell policy utan den individuelle vurderinga som lova krev. Mjaaland verkar desillusjonert over både faget og institusjonane. Ho peikar på at det er i somatikken at den medisinske logikken har gjeve oss mirakel, ikkje i psykisk helsevern. Tidsskr Nor Legeforen 2017 Publisert: 18. september 2017.)

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Fagfolk: Myndigheder presser os til at medicinere adhd-børn. Læger bliver tvunget til at afprøve sovepiller på børn med adhd, før mindre indgribende metoder er afprøvet, lyder kritikken. Kommunerne presser læger til at ordinere medicin til børn med adhd. Sådan lyder kritikken fra Allan Hvolby, der er børnepsykiater og overlæge i børne- og ungdomspsykiatrien i Esbjerg. På baggrund af principafgørelsen blev sundhedsminister Sophie Løhde og social- og indenrigsminister Karen Ellemann i juni kaldt i samråd. Her slog sundhedsministeren fast, at sovemedicin »ikke er første behandlingsvalg ved søvnproblemer relateret til adhd«. (jyllands-posten.dk 9.10.2016).)

(Anm: Felförskrivning drabbar oftast äldre kvinnor. Vissa läkemedel kan leda till allvarliga biverkningar hos äldre och bör därför undvikas. I fjol förskrevs cirka tio procent av patienterna med olämpliga läkemedel. Flest drabbade var kvinnor. (netdoktor.se 4.4.2016).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

- Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk. (- 35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos.)

Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk
sverigesradio.se 2.9.2016
Inom EU lever 35 miljoner barn och vuxna med någon form av sällsynt diagnos.

35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos.

Har du hört talas om Alexanders, Addisons eller Hunters sjukdom? Det är inte konstigt om du inte har gjort det. Det är nämligen bara några av cirka 6000 sjukdomar och tillstånd som är så ovanliga att de drabbar högst en av 10 000 invånare. De kallas därför sällsynta diagnoser.

Att de är så ovanliga gör också att de kan vara svåra att upptäcka och behandla, vilket kan innebära ett livslångt lidande för den drabbade. Det menar Anna Wedell som är professor och chef för Centrum för medfödda metabola sjukdomar på Karolinska universitetssjukhuset.

 – Det är ju stor sannolikhet särskilt för de akuta sjukdomarna att man hamnar i vården hos personal som inte har en aning om vad det är för sjukdom, och vad man ska göra för behandling för patienten, säger Anna Wedell.

Karolinska universitetssjukhuset kommer nu att ingå i de så kallade Europeiska referensnätverk som EU har tagit initiativ till. Förhoppningen är att samarbetet mellan specialister inom vården i EU ska förbättras, och minska feldiagnostiseringen vid extremt ovanliga sjukdomar och tillstånd.

Samtidigt har möjligheterna att upptäcka dessa sjukdomar förbättrats de senaste åren eftersom tekniken snabbt gått framåt.

Och att få rätt diagnos kan betyda allt för både den som drabbats och för närstående.

– Ja, de får äntligen veta: Det var det här. De har gått länge och utretts fram och tillbaka, utan att förstå. Nu vet de vad de har för diagnos, Anna Wedell. (…)

(Anm: Många äldre får fel läkemedel. Fyra av fem äldre har fel i sina medicinlistor, något som ökar risken för försämrad sjuklighet och längre sjukhusvistelse. Det visar en granskning som utförts vid Ängelholms sjukhus i Skåne. (netdoktor.se 23.11.2015).)

(Anm: Af Redaktionen, Netdoktor. Hver 5. kvinde har uforklarlige lidelser. Hver femte kvinde og lige over hver tiende mand i Danmark har smerter eller lidelser, der ikke kan forklares. Det viser resultaterne af den hidtil største undersøgelse af funktionelle lidelser. Ifølge et repræsentativt udsnit af danske mænd og kvinder i alderen 18 til 76 år, har 20,1 procent af kvinderne og 10,9 procent af mændene fået at vide af egen læge, at de har det, man kalder en funktionel lidelse. (medwatch.dk 28.2.2017).)

(Anm: Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene. (Air pollution may affect human health via bacteria changes in respiratory tract.) (- De fokuserte på to bakterier som er viktige årsaker til luftveissykdom hos mennesker og viser høye nivåer av antibiotikaresistens: Staphylococcus aureus og Streptococcus pneumoniae. Begge disse bakteriene er i WHOs globale liste på 12 prioriterte patogener. (medicalnewstoday.com 3.3.2017).)

(Anm: Patient: Stop jagten på diagnoser. Det store fokus på diagnoser har gennem de seneste mange år taget overhånd. For alle os, hvis diagnose ikke ligger lige til højrebenet, er risikoen for rigtig dårlige oplevelser i sundhedsvæsenet alt for stor. (…) Jeg mener derfor, at det er en fejl, at vores sundhedsvæsen har fokus på at skulle sætte diagnoser på alle patienter. Det, man i stedet burde gøre, er at søge årsager, for diagnose og årsag er ikke det samme. Lad mig give et eksempel. (jyllands-posten.dk 1.12.2016).)

Helsenorge.no: - Sjeldne diagnoser. - Hva er en sjelden diagnose? - Oversikt over kompetansesentrene (A – Å). - Hva kan vi gjøre for deg?

Sjeldne diagnoser
helsenorge.no
Mange sjeldne diagnoser krever langvarige og koordinerte tjenester. Her får du oversikt over flere hundre ulike sjeldne diagnoser og tjenestetilbudet.helsenorge.no 2.5.2017
Her er en oversikt over sjeldne diagnoser som har et tilbud ved et av kompetansesentrene for sjeldne diagnoser. Finner du ikke din diagnose i oversikten, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710. Du kan også finne informasjon i den nordiske lenkesamlingen Rarelink og i den europeiske databasen Orphanet. (…)

(Anm: Hva er en sjelden diagnose? På verdensbasis finnes det rundt 7000 ulike sjeldne diagnoser. Omtrent 80 prosent av disse skyldes en forandring i genene. (helsenorge.no 21.3.2016).)

(Anm: Oversikt over kompetansesentrene. Kompetansesentrene for sjeldne diagnoser. Nasjonal Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser består av flere kompetansesentre: Hvert senter har ansvar for diagnosegrupper eller spesifikke diagnoser. (helsenorge.no 12.1.20167).)

(Anm: Hva kan vi gjøre for deg? Har du eller noen av dine en sjelden diagnose, skal du vite at personer med sjeldne diagnoser skal ha samme tilgang på helsehjelp og stønader/rettigheter som personer med mer kjente sykdommer og funksjonshemninger har. (helsenorge.no 22.8.2016).)

(Anm: How we understand others. People who empathise easily with others do not necessarily understand them well. To the contrary: Excessive empathy can even impair understanding as a new study conducted by psychologists from Würzburg and Leipzig has established. (…) Whether empathy and understanding other people's mental states (mentalising) - i.e. the ability to understand what others know, plan and want - are interrelated has recently been examined by the psychologists Anne Böckler, Philipp Kanske, Mathis Trautwein, Franca Parianen-Lesemann and Tania Singer. (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: Diagnosis using search engines. Probably heralds a much more sophisticated web resource. (Diagnose ved bruk av søkemotorer. Varsler trolig en mye mer avansert webressurs.) Editorials. BMJ 2006;333:1131.)

(Anm: Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner. - En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor. (…)   Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun. Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. (…) Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. (kk.no 8.3.2016).)

(Anm: Lettere at diagnosticere fibromyalgi. På University of Colorado har forskere opdaget en speciel hjernesignatur, der med 93 pct. sikkerhed kan fastslå, hvorvidt en person lider af fibromyalgi eller ej. (pharmadanmark.anp.se 27.10.2016).)

(Anm: Først var det ryggen, så var det migræne - og pludselig havde han kun et døgn tilbage at leve i I fem uger gik Brad Chesivoir med hovedpine, indtil en kvik øjenlæge slog alarm. Han var heldig, for patienter med hans lidelse »er mennesker, der går i seng én aften for så ikke at vågne igen,« hvis de ikke bliver hasteopereret, siger neurokirurg. (jyllands-posten.dk 19.7.2016).)

(Anm: Is Your Back Pain Sciatica? Er dine ryggsmerter isjias? (medicinenet.com 3.5.2016).)

(Anm: Isjias – kompresjon og inflammasjon av nerveroten? Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127:316-8 (1.2.2007).)

- Epilepsi og barn: - Feildiagnostisering kan skje begge veier ved at man får epilepsi uten å ha det, eller motsatt. (- Forskerne som jobbet med denne studien brukte data fra 114 500 barn fra den norske mor og barn-undersøkelsen. Kilden for å finne barn med epilepsi var Norsk pasientregister. Etter at diagnosene var kvalitetssikret, fant forskerne ut at en tredel av barna ikke oppfylte kriteriene for en epilepsidiagnose.)

Epilepsi og barn: - Feildiagnostisering kan skje begge veier ved at man får epilepsi uten å ha det, eller motsatt
kk.no 3.5.2017
Mange barn har epilepsi, en sykdom det kan være vanskelig å diagnostisere. Feildiagnostisering kan gi uheldige konsekvenser.

Blant 1000 norske barn vil fire-fem ha epilepsi, som er den mest vanlige kroniske nevrologiske sykdommen hos barn. Men ifølge en ny studie fra Folkehelseinstituttet, har mange blitt feildiagnostisert. (Psst: Infeksjon hos gravide kan gi økt risiko for epilepsi)

Forskerne som jobbet med denne studien brukte data fra 114 500 barn fra den norske mor og barn-undersøkelsen. Kilden for å finne barn med epilepsi var Norsk pasientregister. Etter at diagnosene var kvalitetssikret, fant forskerne ut at en tredel av barna ikke oppfylte kriteriene for en epilepsidiagnose.

 Alle barna som var registrert med epilepsidiagnoser uten å fylle kriteriene for epilepsi hadde vært til utredning med mistanke om epilepsi. Men det var få av disse, kun én av seks, som ble gitt en epilepsidiagnose av en barnelege, sier Kari Modalsli Aaberg, spesialist i barnesykdommer og rådgiver i FHI.

I Norsk pasientregister registreres alle diagnoser som settes i spesialhelsetjenesten – disse rapporteres fortløpende, og endres ikke i ettertid, selv om den kliniske diagnosen endres. Ved enhver kontakt med spesialisthelsetjenesten må det settes en diagnose som så rapporteres inn.
– Dette betyr at de fleste av disse barna og foreldrene ikke fikk beskjed av legen om at barnet hadde epilepsi, men at barnet ble utredet med mistanke om epilepsi.

LES OGSÅ: Emily (6) er født med alvorlig epilepsi (…)

(Anm: Epilepsi og legemidler (mintankesmie.no).)

- Jeg kom på sykehjem i hjembyen. Opplevelsen rystet meg. (- Hvor ligger svikten i helsevesenet, og er det mulig å komme den til livs?)

Jeg kom på sykehjem i hjembyen. Opplevelsen rystet meg.
aftenposten.no 15.6.2016
Elisabeth Pedersen (93), Kragerø.
Som utdannet sykepleier og tidligere leder på sykehjem, er jeg opptatt av de eldre syke og pleietrengende. Da jeg var i arbeid var pasientenes ve og vel alltid det viktigste for oss.

Etter en sykdomsperiode med innleggelse på sykehus og tre dager på sykehjem i nabokommunen, kom jeg på sykehjem her i byen.

Sykehusoppholdet og det første oppholdet på sykehjem var førsteklasses, men det jeg opplevde i hjembyen, har rystet meg.

Som sykepleier har jeg en viss kunnskap om medisiner, og flere ganger måtte jeg påpeke at det var utlevert feil dose av ulike medisiner. Ledende sykepleier benektet det, og jeg ble behandlet som om jeg ikke visste noe. (…)

Det store problemet, slik jeg ser det, er at helsepersonell kan få utlevert feil lister over diagnoser og medisiner. Det kan føre til at pasienter ikke vil føle seg trygge. Hvor ligger svikten i helsevesenet, og er det mulig å komme den til livs? (…)

(Anm: Feilmedisinering er blitt eit aukande problem. I 300 tilfelle har det blitt gjort feil med medisinar i Helse Førde dei siste to åra. – Alvorleg, seier pasientombodet. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Pleiere rapporterte om 4531 avvik ved sykehjem i Oslo. Avviksmeldinger som er innrapportert ved Oslos sykehjem i år forteller om feilmedisinering, vold mot pleiere, pasienter i psykisk ubalanse og selvmordsforsøk. For aller første gang har Oslo kommune gitt offentligheten innsyn i sitt interne varslingssystem for avvik ved byens sykehjem. Rapportene som Aftenposten har fått se, og som Dagsavisen skrev om tirsdag, gir innsyn i 4531 avviksmeldinger som er blitt innrapportert i løpet av årets første åtte måneder. (aftenposten.no 9.12.2015).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Pasient døde på sykehjem: Skulle få 2,5 mg morfin, sprøyta inneholdt 100 mg. Kommune granskes etter at pasient døde av morfinoverdose. (dagbladet.no 16.2.2017).)

- Var for få på jobb - dopet ned pasient

Var for få på jobb - dopet ned pasient
nrk.no 25.11.2016
Sykehuset Østfold hadde ikke folk nok på jobb til å følge opp en pasient. Det ble løst ved at pasienten ble gitt beroligende medisiner.

Pasienten som var innlagt ved Sykehuset Østfold skulle hatt kontinuerlig tilsyn. Da det ikke lot seg gjøre ble pasienten gitt beroligende medikamenter.

Leder for pasientsikkerhetsutvalget for somatikk, Jostein Vist, sier hendelsen er uakseptabel.

Legemidler skal benyttes når pasienters medisinske behov tilsier det, og ikke grunnet kapasitetsproblemer. - Pasientsikkerhetsutvalget i Sykehuset Østfold

– Som leder av Pasientsikkerhetsutvalget tenker jeg at dette er en løsning som ikke er akseptabel. Pasienten fikk uforsvarlig helsehjelp. Det er det full enighet om i sykehuset og vi gjør det vi kan for at dette ikke skjer igjen, sier Vist, som også er jurist ved sykehuset. (…)

- Hvordan tjene penger på eldreomsorg? (- Dere som pårørende fortalte oss om bivirkninger som vi dessverre ikke hadde observert. Dette beklager vi og det har ført til en gjennomgang av våre rutiner knyttet til observasjoner og rapporteringer.)

Hvordan tjene penger på eldreomsorg?
Kristian Thunes pårørende, Oslo
aftenposten.no 26.8.2016
Er det slik at sykehjemsbeboere kan medisineres tungt for å spare personalressurser? Og er det slik at sykehjemmet kan øke inntjeningen ved å etablere utvidet egenbetaling for hår- og neglestell?

Min mor flyttet til Attendo Paulus sykehjem i juli 2015. Hun er 85 år og dement, ellers frisk, bodde hjemme uten hjemmesykepleie til juni samme år. Før jul 2015 oppdaget jeg at hun fikk sterke og sløvende medisiner: Fentanyl (anestesimiddel og kreftsmertemedisin), Heminevrin (agitasjonsmedisin), Zoplicone (sovemedisin) og Risperdal (antipsykotisk medisin) - altså polyfarmasi. Kliniske retningslinjer (Nasjonale retningslinjer for medisinering av eldre, Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender) fraråder slik medisinering, blant annet på grunn av økt risiko for muskelsvakhet, fall og brudd, og forstyrret kognitiv funksjon. Men det er klart: Slik medisinering gjør pasienten rolig og mindre krevende.

Her er fortellingen om min mors ti måneder lange opphold på Attendo Paulus sykehjem, et svenskeid, børsnotert selskap som tjener penger på eldreomsorg: (…)

(Anm: Silje Haugo, daglig leder, sykepleier Yasmeen Gill-Rath, teamleder, sykepleier Anette Smestad, kvalitetsleder, sykepleier Tore Hoel, sykehjemslege Åge Grasdal, fysioterapeut Marita Mostad, ergoterapeut. Vi bruker ikke medisiner for å spare penger. Det er svært beklagelig at et opphold ved Paulus sykehjem er oppfattet som et så dårlig tilbud at man bytter sykehjem. (…) Dere som pårørende fortalte oss om bivirkninger som vi dessverre ikke hadde observert. Dette beklager vi og det har ført til en gjennomgang av våre rutiner knyttet til observasjoner og rapporteringer. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Risperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dement kvinne ble tungt medisinert: - Svært mange pårørende opplever det samme. Historien om den demente kvinnen på Paulus sykehjem er ikke unik, mener Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mange har blitt opprørt over historien om en dement kvinne på Paulus sykehjem i Oslo. Ifølge sønnen, Kristian Thunes, ble kvinnen satt på sterke, sløvende medisiner uten at han ble informert. (…) Lisbeth Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, har hørt utallige historier om demente som raskt blir dårligere når de havner på sykehjem. (aftenposten.no 26.8.2016).)

(Anm: Lisbet Rugtvedt, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen. Behovet for kunnskap om demenssykdom er enormt. Er det slik at sykehjemsbeboere kan medisineres tungt for å spare personalressurser, spør Kristian Thunes i Aftenposten 26. august. Som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende, er det vår erfaring at det dessverre skjer, både i private og offentlige sykehjem. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- De ældre og apoteket – inspiration fra 5th PCNE Working Symposium 2016. (- Resultaterne viste, at 28,5 % af de ældre indlagte fik foretaget en medicingennemgang, og at 47 % fik seponeret et eller flere lægemidler.)

De ældre og apoteket – inspiration fra 5th PCNE Working Symposium 2016
pharmakon.dk 11.11.2016
INDHOLD
Mange undersøgelser om ældre
Hvad gik undersøgelserne ud på?
Medicingennemgang på danske apoteker og effekten heraf

Mange undersøgelser om ældre
PCNE (Pharmaceutical Care Network Europe) er et netværk af forskere, der beskæftiger sig med farmaceutisk omsorg i europæiske lande.
PCNE afholdt i år sit symposium på Pharmakon. Ved gennemgang af abstracterne fra symposiet viste det sig, at flere undersøgelser handlede om den ældre medicinske borger.

Nogle undersøgelser kortlagde problemer med uhensigtsmæssig medicinering af ældre og de konsekvenser, det kan medføre.

Andre undersøgelser handlede om, hvad der kan gøres for at forbedre kvaliteten af farmaceutisk medicingennemgang – og andre igen viste effekten af farmaceutisk medicingennemgang hos ældre. (…)

Resultaterne viste, at 28,5 % af de ældre indlagte fik foretaget en medicingennemgang, og at 47 % fik seponeret et eller flere lægemidler.

Resultaterne viste også, at det er vigtigt at definere, hvorvidt man foretager en medicingennemgang, hvor patient og/eller pårørende er inddraget. De medicingennemgange, hvor patient og/eller pårørende blev inddraget, resulterede i flest seponeringer. Resultaterne på omkostnings-effektivitet mm. er ikke beskrevet. (…)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Doctors who fail to raise concerns about colleagues could be struck off. BMJ 2014;349:g5298  (Published 22 August 2014).)

(Anm: Overgrep øker risikoen for diagnose. Sju av ti ungdommer ved barnevernsinstitusjoner har vært utsatt for overgrep. – 80% av dem har psykiske lidelser, sier forsker Hanne Klæboe Greger. (dagensit.no 22.6.2015).)

- Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller.

Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon
helsetilsynet.no 12.10.2016
Pasienten hadde fått behandling med klozapin, som er et legemiddel som brukes ved psykose der andre legemidler ikke har hatt ønsket virkning. Klozapin kan gi alvorlig mangel på nøytrofile hvite blodlegemer (nøytropeni) med påfølgende risiko for alvorlig utfall ved sepsis (blodforgiftning). Slik behandling krever derfor regelmessig blodprøvekontroller og aktsomhet ved tegn til infeksjon. Pasienten hadde ikke fått nødvendig oppfølging under behandlingen. (…)

Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (…)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Legene undervurderte pusteproblemene. Forskerne ble overrasket over forskjellen mellom respirator-pasientenes egen opplevelse av pustevansker og legenes og sykepleiernes bedømming. Det viser forskningen til Hege Selnes Haugdahl, som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT) i fjor. Studien er publisert i American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. (…) Da pasientene mente problemene lå på nivå 5 på skalaen, hadde helsepersonell vurdert det som nivå 2. (dagensmedisin.no 20.1.2017).)

- Udskældt professor: Kald gerne træthedssyndrom en fysisk lidelse. (- Forestil dig, at du er så ekstremt udmattet, at du ikke kan overskue at vende dig i sengen. Det føles, som om kroppen ikke virker. Som om enorme betonkloder er spændt på arme, ben og hoved.)

Udskældt professor: Kald gerne træthedssyndrom en fysisk lidelse
politiken.dk 7.9.2016
Drop nu adskillelse mellem hjerne og krop. Drop fokus på diagnosekoder. Og fokuser på den lægehjælp, der findes, siger Danmarks måske mest udskældte professor.

»Det gamle opdeling, hvor sygdom enten er psykisk eller somatisk holder ikke længere vand«.

Sådan siger professor Per Fink og leder af Forskningsenheden for Funktionelle Lidelser, Aarhus Universitetshospital.

I den brede offentlighed er navnet Per Fink ukendt. Men han er nok en af Danmarks mest mest udskældte, forhadte og kritiserede læger. Hvis man altså lytter til særlige patientgrupper på internettets sociale medier og blandt visse mindre patientforeninger.

Hans afdeling behandler nemlig mennesker med såkaldt ’funktionelle lidelser’. (…)

De er ikke 'indbildt syge', selvom lægerne ikke kan forklare deres lidelser, forklarer professoren. Da forklaringer og årsag til lidelserne er såkaldt multifaktorielle, må der også benyttes tilgange fra mange forskellige former for lægespecialister. (…)

Virkeligheden passer ikke på diagnosesystem

Ifølge professoren giver det derfor ikke mening at fortsætte den evindelige diskussion om, hvilken placering patientens diagnose skal have – en diagnose fra psykiatrien eller somatikken, altså fysiske sygdomme – sådan som særligt patientforeningerne og patienterne selv er så fokuserede på.

»Vores, altså lægernes diagnosesystem, passer jo ikke på den virkelighed og de tilstande, som vi her taler om«, siger Per Fink. (…)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Forskere med ny teori: Anjas krop kan være gået i vinterhi. Den aktive Anja Freitag blev pludseligt ekstremt syg af en enorm fysisk og mental udmattelse. Hverken familie, venner eller egen læge forstod den voldsomme fysiske træthed. Ny forskning tyder på, at hendes krop måske er gået i vinterhi ligesom dyr. (…) »Forestil dig, at du er så ekstremt udmattet, at du ikke kan overskue at vende dig i sengen. Det føles, som om kroppen ikke virker. Som om enorme betonkloder er spændt på arme, ben og hoved. Forestil dig så, at du skal vende hovedet med denne her enorme betonklods spændt på. Så kan du godt forstå, hvorfor alt er svært, ik'?«. Sådan siger 43-årige Anja Freitag. (politiken.dk 4.9.2016).)

- Fikk feilaktig beskjed om at hun var dødssyk.

Fikk feilaktig beskjed om at hun var dødssyk.
nrk.no 20.5.2016
I løpet av få uker fikk en kvinne i Trøndelag tre alvorlige diagnoser ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Men alle var feil. (…)

Etter bare to dagers undersøkelser kunne avdelingen slå fast at kvinnen var dement, kunne ha Parkinsons sykdom der tap av hjerneceller gradvis forverrer evnen til å kontrollere egne bevegelser, i tillegg til den dødelige hjernesykdommen Creutzfeldt-Jacobs. (…)

Den tilsynelatende alvorlig syke kvinnen ble da overført til et annet sykehus for smertelindring og der hun fikk intravenøs føde.

– Men da kviknet hun til, og i dag er hun friskmeldt. Diagnosene hun fikk var altså feil, sier pasientombudet i Sør-Trøndelag.

Selv mener kvinnen hun ble feilmedisinert, og at det gjorde henne så syk som hun ble. (…)  

(Anm: Økt samarbeid for å hindre feil bruk av medisiner. Årlig dør rundt 1 000 pasienter fordi de bruker medisiner feil. President Marit Hermansen mener et bedre samarbeid mellom faggrupper er nødvendig for å snu utviklingen. (legeforeningen.no 8.12.2015).)

(Anm: Ber pasientene om å oppdra legene. – Vi vil lære pasientene å stille strengere krav til legene om oppdatering og utskrift av listen «Legemidler i bruk», sier overlege Morten Finckenhagen i Legemiddelverket. (dagensmedisin.no 14.12.2015).)

(Anm: 28 sykehjem med 4 531 feil på åtte måneder. Feilmedisinering og lav bemanning dominerer avviksmeldingene fra Oslos sykehjem. (…) – Det er altfor mange eldre som går på for mange og feil medikamenter. Flere av dem kan redusere effekten av hverandre, sier pasientombud Anne-Lise Kristensen til Dagsavisen. – Konsekvensene kan være mange, fra at den eldre blir sløv eller mister matlyst, til dødsfall. (nrk.no 8.12.2015).)

- Meldeordningen - Meldinger om alvorlige pasientskader doblet på få år

Meldeordningen
Meldinger om alvorlige pasientskader doblet på få år

kunnskapssenteret.no 18.6.2015
2014: Dette året meldte sykehuspersonell fra om 9536 uønskede hendelser, blant annet 443 dødsfall.

Sykehuspersonell melder fra om uønskede hendelser som aldri før. Etter at den lovfestede meldeordningen ble flyttet til Kunnskapssenteret rapporterer de over dobbelt så mange tilfeller av betydelig pasientskade eller død som tidligere – i gjennomsnitt over hundre i måneden.

Dette fremgår av Årsrapporten for 2014 fra Meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Siden meldeordningen ble overført fra Statens helsetilsyn i 2012 er antall meldinger totalt femdoblet, mens alvorlige uønskede hendelser er mer enn doblet. Fordi meldingene gikk til Helsetilsynet – som har sanksjonsmulighet overfor helsepersonell – ble det ansett som sannsynlig at dette kunne bidra til at det kom for få meldinger.

– Ett av målene med å flytte meldeordningen var å få flere meldinger. Med en femdobling av antall meldinger totalt, er dette målet nådd, konstaterer seksjonsleder Øystein Flesland i Kunnskapssenteret og leder av meldeordningen. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saastad, E., Flesland, Ø. Årsrapport 2014 for meldeordningen for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Notat 2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. (kunnskapssenteret.no Juni 2015).)

(Anm: Få feilmedisineringer meldes. Bergen: Meldesentralen i Statens helsetilsyn fikk i løpet av sju uker melding om fem tilfeller av feilmedisinering fra tre norske sykehus, mens det totale antallet feilmedisineringer var 102 i perioden. (vg.no 25.2.2003).)

(Anm: Mann (63) fikk operert ut prostata – hadde ikke kreft. Først etter at 63-åringens prostata var fjernet, fant legene ut at de hadde operert feil pasient. (t-a.no 15.7.2015).)

(Anm: Lars ble delvis lam – anmelder kirurg. Etter en prolapsoperasjon ved Sykehuset Levanger ble Lars Østlie delvis lam i høyre ben og i underlivet. Han mener han er feilbehandlet og har anmeldt kirurgen som opererte han. (nrk.no 7.7.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen i ny rapport: Pasienter blir skrevet ut for tidlig, kommunene er ikke forberedt. (…) Sykehusene og kommunehelsetjenesten samarbeider ikke godt nok om pasientene. De klarer blant annet ikke å fortelle hverandre hva slags medisiner pasienten bruker. Likevel angrer hverken politiker eller sykepleiere på reformen. (aftenposten.no 12.1.2016).)

- Sykehusene rapporterer ikke ulykker

Sykehusene rapporterer ikke ulykker
vg.no 16.10.2011
KLANDRER UTSTYRET: Helsedirektoratet (bygning t.v.) og Knut-Inge Klepp hevder svikten i rapporteringen skyldes tekniske løsninger og datautstyr.

Norske sykehus har siden april 2009 vært pålagt å registrere og rapportere det de behandler av skader og ulykker. Bare fire sykehus følger loven.

- Det er beregnet at det vil ta 30 sekunder ekstra ved ekspederingen av hver pasient å få disse nyttige opplysningene, sier seniorrådgiver Johan Lund i Helsedirektoratet til Aftenposten. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Donorsvikten: Rikshospitalet meldte ikke dødsfallet til politiet. Den fatale svikten som førte til at en mann ble liggende uten hjerte et døgn, ble aldri anmeldt til politiet. (…) Politiet: – Uventede dødsfall skal anmeldes. – Akutte uventede dødsfall skal meldes til politiet av sykehuset, sier politiførstebetjent Stina Sjo ved finans- og miljøseksjon i Oslo politidistrikt. (vg.no 3.1.2016).)

(Anm: Tok ut hjertet til pasient, men donorhjertet ble gitt til en annen: Får massiv refs. Statens helsetilsyn er knusende i sin dom av Rikshospitalet. De mener kommunikasjonssvikt er årsaken til at en mann ble liggende ett døgn uten hjerte. Det var høsten 2015 at en alvorlig hjertesyk mann i 50-årene fikk beskjed om at det var funnet et donorhjerte til ham. (vg.no 24.1.2017).)

(Anm: Helsetilsynet om donorsviktsaken: Ny sjekkliste ikke god nok.  HOLDER IKKE MÅL: I 2015 forklarte overlege Arnt E. Fiane hvilke rutiner de har og hvordan en organtransplantasjon skal gå for seg. Men hverken disse rutinene eller de nye hindrer kommunikasjonssvikt, slår Statens helsetilsyn fast. (vg.no 24.1.2017).)

(Anm: - I 80 prosent av sakene er pasienten feilbehandlet eller har fått feil diagnose. Flere fikk økonomisk erstatning etter behandlingsfeil. (aftenposten.no 19.1.2015).)

(Anm: Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus (sykehustabber.blogspot.no) (facebook.com).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Forskningsresultatene du ikke får se | Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist og ledende fagsjef, ExtraStiftelsen. Selv om forskningsinstitusjoner og legemiddelfirmaer ikke føler at resultatene er publiseringsverdige, så bør det ikke være opp til dem å avgjøre om de er det.  (...) «Legevitenskapen er ødelagt. Og jeg tror oppriktig at hvis pasienter og offentligheten noensinne forstår fullt ut hva som er blitt gjort mot dem – hva leger, akademikere og regulerende myndigheter har tillatt – så vil de bli sinte.» (aftenposten.no 1.6.2016).)

(Anm: Vil at all forskning skal fram i lyset.18. oktober arrangerer ExtraStiftelsen et forskningsseminar der temaet er offentliggjøring av forskningsresultater. (dagensmedisin.no 14.10.2016).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen afviser behov for ny uafhængig myndighed. Lægemiddelstyrelsens direktør, Thomas Senderovitz, mener cochrane-forskere trækker deres konklusioner for vidt i et studie, som viser at industrien i højere grad publicerer positive resultater end offentligt finansierede forskere. (pharmatimes.com 8.3.2017).)

- Sykehjemspasienter fikk i snitt ti medisiner hver

Sykehjemspasienter fikk i snitt ti medisiner hver
kommunal-rapport.no 27.5.2014
Sykehjemspasienter i Trondheim fikk i gjennomsnitt ti ulike medisiner hver, noen så mange som 30, viser en studie gjennomført av NTNU. Mange fikk en medisinblanding som kan være farlig. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: A call to challenge the “Selling of Sickness” (Det bes om at "Salg av sykdom" utfordres) Editorial (Leder) BMJ 2013;346:f2809 (14 May 2013).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Ingen astma funnet hos en tredel av voksne med tidligere diagnose. (No asthma is found in third of adults with previous diagnosis. A third of adults who had had asthma diagnosed in the previous five years showed no evidence of current asthma, a study in JAMA has found.1 The study authors said that this could be due to spontaneous remission or initial misdiagnosis. They recommended that doctors review patients to see whether treatment can be stepped down or discontinued and that they order objective tests such as spirometry before and after bronchodilator administration to avoid unnecessary treatment or incorrect diagnosis.) BMJ 2017;356:j282 (Published 18 January 2017).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Should Psychiatry Dump Schizophrenia From the Lexicon? —A growing movement seeks to formalize psychosis as a spectrum disorder. Is the diagnosis "schizophrenia" a misnomer? Should psychotic illness be understood more along the lines of a spectrum? Psychiatrist Jim van Os, MD, PhD, of Maastricht University in The Netherlands, thinks so. (medpagetoday.com 4.2.2016).)

(Anm: “Schizophrenia” does not exist. Disease classifications should drop this unhelpful description of symptoms. (BMJ 2016;352:i375 (Published 02 February 2016).)

(Anm: “Schizophrenia” is a useful concept. To state that schizophrenia does not exist is a trite assertion with no more meaning than saying, for example, that migraine does not exist. BMJ 2016;352:i1046 (Published 23 February 2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Tar opp kampen mot feilmedisinering (nrk.no 12.6.2014).)

(Anm: Legemiddelinteraksjoner hos pasienter i sykehjem Nor Legeforen 2014; 134:1041 – 6 (27.5.2014).)

(Anm: Fel medicin till många äldre. Fyra av fem äldre har fel i sina läkemedelslistor, visar en granskning av 116 patienter vid Ängelholms sjukhus. I tre fjärdedelar av fallen kan felaktigheterna påverka patienterna negativt, rapporterar SVT Nyheter Skåne. (dagensmedicin.se 18.11.2015).)

– Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon

– Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon
nrk.no 23.6.2015
Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking.

– Eg tykkjer det er alvorleg. Dette er ei gruppe som gjerne er veldig sjuke, og ikkje kan snakke for seg sjølve, seier Kristina Iden, forskar ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse i Bergen.

Ho har forska på depresjon på sjukeheimar, og har sett at ein ikkje treng å ha diagnosen depresjon, for å få antidepressive medisinar.

– I halvparten av tilfella stod det i journalen deira at dei fekk medisinen for depresjon. I resten av tilfella anar me ikkje kva som er årsaka, seier Iden.

LES OGSÅ: Eldre på antidepressiva får oftare hoftebrot (...)

(Anm: Lones mor fik 33 slags medicin: Hendes livslyst var helt væk. Rigtig mange ældre får for meget – eller forkert – medicin, og det går ud over livskvaliteten. (apotek.no 16.6.2015).)

- Flere og gale diagnoser med kriteriebasert diagnostikk

Flere og gale diagnoser med kriteriebasert diagnostikk
Tidsskr Nor Legeforen (Publisert først på nett 11. august 2015)
Psykiatriske diagnoser er i stor grad basert på standardiserte skjemaer som diagnostiske verktøy. Skjemabruken forenkler bildet av en kompleks virkelighet og fører til overdiagnostisering.

Psykiatrien strever med å forsvare sin plass som medisinsk spesialitet. I stedet for å akseptere at psykiatri og somatikk i sitt vesen er forskjellige, insisteres det på at psykiatrien er vitenskapelig fundert på samme måte som somatisk medisin. Et hovedpremiss er at utgangspunktet for all behandling skal være en såkalt korrekt diagnose. (…)

(Anm: – Tiltaka mot feilmedisinering av eldre har vore for tafatte. Kvar fjerde sjukeheimspasient slit med biverknadar av medisinar dei ikkje skulle tatt. – Det hastar å ta tak i dette, og det held ikkje å be legane skjerpa seg, seier nestleiaren av helsekomiteen. (nrk.no 17.6.2015).)

(Anm: Children in foster care three times more likely to have ADHD diagnosis (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

(Anm: - Det er vanskelig å være tenåring. Det er vondt å sørge. Men noen plager må vi akseptere som en del av livet. Ukens mest omtalte lege Gisle Roksund mener at han kunne ha fått diagnosen «sosial angst» dersom han var barn i 2015. Han var bare sjenert. (…) Det er viktig med en grundig vurdering: Er adferden er et uttrykk for noe som er vanskelig, eller egentlig er et uttrykk for overskudd og livsglede? (aftenposten.no 9.10.2015).)

(Anm: Overgrep øker risikoen for diagnose. Sju av ti ungdommer ved barnevernsinstitusjoner har vært utsatt for overgrep. – 80% av dem har psykiske lidelser, sier forsker Hanne Klæboe Greger. (dagensit.no 22.6.2015).)

- Micah (41) fra Bergen får millionerstatning etter psykiatriskandale

Micah (41) fra Bergen får millionerstatning etter psykiatriskandale
tv2nyhetene.no 12.1.2016
BERGEN (TV 2): Micah Clemence vant en knusende seier i rettssaken mot Pasientskadenemnda

– Det er godt å ha blitt trodd. Det er vanskelig å sette ord på hvor viktig det er. Det er en form for renvasking. Jeg føler ikke at jeg trenger å forklare meg like mye. Det er ikke lenger bare meg som sier dette, men også Bergen tingrett, sier Clemence. (…)

Flere år på tvang
Den sveitsisk-fødte bergenseren har tidligere stått frem hos TV 2 og fortalt om sin erfaring med psykisk helsevesen. Etter at han på 1990-tallet fikk feil diagnose, var han underlagt tvunget psykisk helsevern i nærmere 13 år. 

I en dom fra Bergen tingrett får han medhold på alle punkter, og tilkjennes en erstatning på 3,8 millioner kroner for tapt arbeidsfortjeneste.

I tillegg skal det fastsettes en erstatning for fremtidig inntektstap, men denne tok ikke Bergen tingrett stilling til i dommen. Fremtidstapet blir fastsatt etter at Nav har konkludert om Clemence har rett på uførepensjon eller ikke. (…)

(Anm: Micah (41) går til krig mot psykiatrien. BERGEN (TV 2): Feildiagnose, feilbehandling og tvangsbruk, er noe av det Micah Oliver Clemence vil sette søkelys på når han møter Pasientskadenemnda i rettssalen mandag. GÅR RETTENS VEI: Micah Clemence (41) tilbake ved turstiene rundt Sandviken sykehus. Han møter Pasientskadenemnda i Bergen tingrett, etter feilbehandling i psykiatrien i flere år. (tv2.no 23.8.2015).)

(Anm: Psykiatri-skandalen: – Han var som en analfabet. BERGEN TINGRETT (TV 2): Psykologen som overtok behandlingen av Micah Clemence (40) etter 12 år på institusjon, beskriver et behandlingsapparat som hadde gitt opp. (tv2.no 30.8.2015).)

(Anm: Lagt i belter og feilmedisinert i årevis: Nå er Micah tilbake på sykehuset – for å undervise. BERGEN (TV 2): Torsdag var Micah Clemence tilbake på sykehuset hvor han en gang var tvangsinnlagt, for å undervise om holdninger og tvang. (tv2.no 19.11.2016).)

(Anm: Feilaktig tvangsinnlagt i nesten 13 år: Sykehuset etter psykiatri-skandalen: – Beklagelig! BERGEN (TV 2): Ledelsen ved Sandviken sykehus sier erfaringen til Micah Clemence (41) er beklagelige, og inviterer ham til et møte. – Vi er på god vei, sier Clemence. (…) – Ledelsen ved Psykiatrisk klinikk ønsker å uttrykke at vi synes at det Micah Clemence har opplevd er beklagelig, skriver Bovim i en e-post. (tv2nyhetene.no 14.1.2016).)

- Skulle få antidepressiva - fikk livsfarlig cellegift (- Seroxat forvekslet med Methotrexat)

Skulle få antidepressiva - fikk livsfarlig cellegift
vg.no 12.7.201
** Fungerende fylkeslege: – Kunne blitt fatalt
** Sykehusdirektør: – Beklager på det sterkeste

ALVORLIG: Fungerende fylkeslege Svein Rønsen (innfelt) mener feilmedisineringen på Sykehuset Østfold kunne fått fatale konsekvenser. (...)

Fikk feil medisin
Pasienten ble innlagt på Sykehuset Østfold for et lårhalsbrudd etter at vedkommende falt på gulvet i sin bolig.

Pasienten skulle egentlig utskrives med en dagsdose på 20 mg Seroxat, en medisin mot depresjon som pasienten gikk på fra før av.

Istedenfor fikk personen utskrevet samme dagsdose av den sterke cellegiftmedisinen Methotrexat.
Det er nesten tre ganger så mye som det en typisk kreftpasient får i løpet av en hel uke (7,5 mg), ifølge tilsynsrapporten.

De siste 20 årene har over 50 norske pasienter dødd av bivirkninger etter bruk av dette medikamentet.
Konstituert fylkeslege Rønsen mener saken er svært alvorlig. (…)

(Anm: Nu kommer der advarsler på methotrexat. Efter en række dødsfald som følge af fejldosering af gigtmedicinen methotrexat, skal pakningerne mærkes tydeligere, har Lægemiddelstyrelsen besluttet. (dagenspharma.dk 29.11.2018).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: – Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon. Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking. (nrk.no 23.6.2015).)

(Anm: Utfordring på et sykehjem. Dette er en historie om en spennende utfordring på Lilleborg sykehjem. (…) Pasienten ble utskrevet til korttidsopphold med følgende ordinasjon: Monoket 50mg x1, Selo-Zok 25mg x1, Somac 20mg x1, Trio B x1, Calogen 15ml x2, Laktulose 15ml x2 og Oxycontin 10mg x2. Etter en ukes opphold på Lilleborg ble pasienten elektivt innlagt på Kreftsenteret på Ullevål for mastektomi på høyre side. Pasienten ble sendt tilbake til sykehjemmet to dager etter inngrepet. (dagensmedisin.no 1.6.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: SSRI use and risk of fractures among perimenopausal women without mental disorders. (...) Conclusions SSRIs appear to increase fracture risk among middle-aged women without psychiatric disorders, an effect sustained over time, suggesting that shorter duration of treatment may decrease fracture risk. Future efforts should examine whether this association pertains at lower doses. Inj Prev 2015 (25 June 2015).)

(Anm: Recurrent Depression, Use of Antidepressants Associated With Lower Bone Density in Men. According to the study, recurrent major depression may increase the risk of osteoporosis in men. Furthermore, the use of antidepressants should be taken into account as a potential risk factor of osteoporosis especially in men with a low body weight. (dgnews.docguide.com 12.6.2015).)

(Anm: Antipsychotic Treatment and the Risk of Hip Fracture in Subjects With Schizophrenia: A 10-Year Population-Based Case-Control Study. (J Clin Psychiatry 2015;76(9):1216–1223.)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

- Fylkeslege: – Umulig å fastlå noe om dødsårsaken

Reidun (70) fikk cellegift grunnet sykehustabbe
vg.no 13.7.2015
Fylkeslege: – Umulig å fastlå noe om dødsårsaken

Reidun Hansen (70) fikk cellegift istedenfor antidepressiva ved Sykehuset Østfold. Et halvt år senere døde hun, niesen tror hun fortsatt ville vært i live dersom tabben ikke hadde skjedd.

– Hun kom seg aldri igjen etter feilmedisineringen, forteller niesen Tove Amundsen.
Hansen døde 28. april i år, etter å ha vært sengeliggende i over et halvt år etter feilmedisineringen, opplyser Amundsen til VG.

70-åringen bodde alene i Moss, hvor hun falt på gulvet og brakk lårhalsen i slutten av september i fjor. Pasienten skulle egentlig utskrives med en dagsdose på 20 mg Seroxat, en medisin mot depresjon som pasienten gikk på fra før av.

Istedenfor fikk hun utskrevet samme dagsdose av cellegiftmedisinen Methotrexat. De siste 20 årene har over 50 norske pasienter dødd av bivirkninger etter bruk av dette medikamentet. Hansen fikk blødende slimhinner av medisinen, og ble lagt inn på intensivavdeling. Feilen ble oppdaget etter tre dager.

Bakgrunn: Skulle få antidepressiva – fikk livsfarlig cellegift

Niesen, som er avdødes nærmeste pårørende, fikk beskjed et par uker etter hendelsen.

– Hun drømte ikke om disse konsekvensene, og hadde satt opp sin venninne som nærmeste pårørende, forteller Amundsen. (…)
Fylkeslege: – Umulig å si noe om dødsårsaken
Fylkeslegen i Østfold har konkludert med at saken er alvorlig og at feilmedisineringen er et brudd på loven. Men assisterende fylkeslege Svein Rønsen ønsker ikke å si om det kan være en sammenheng mellom cellegiftkuren og dødsfallet.

Har du lest? Helsetilsynet har aldri opplevd så stor overdosetabbe tidligere

– Det er det umulig å si noe sikkert om. Det er mange eldre mennesker som ikke kommer seg på bena igjen etter lårhalsbrudd. Det kan være flere årsaker til at pasienten døde, sier Rønsen.

Han understreker at det ikke er fylkeslegens oppgave å vurdere årsaksforholdet.

– Vi vurderer det sykehuset har gjort opp mot faglige normer og regelverket som gjelder, for å oppnå forbedring, sier Rønsen.

Han forteller at det var sykehuset selv som meldte fra om hendelsen til Statens helsetilsyn, og at de satt i gang utredning av hva som skjedde.

– De har iverksatt mange tiltak for å hindre at lignende episoder skal skje igjen, sier han. (…)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utfordring på et sykehjem. Dette er en historie om en spennende utfordring på Lilleborg sykehjem. (…) Pasienten ble utskrevet til korttidsopphold med følgende ordinasjon: Monoket 50mg x1, Selo-Zok 25mg x1, Somac 20mg x1, Trio B x1, Calogen 15ml x2, Laktulose 15ml x2 og Oxycontin 10mg x2. Etter en ukes opphold på Lilleborg ble pasienten elektivt innlagt på Kreftsenteret på Ullevål for mastektomi på høyre side. Pasienten ble sendt tilbake til sykehjemmet to dager etter inngrepet. (dagensmedisin.no 1.6.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

– Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner.

Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner
tv2.no 18.5.2017
Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (…)

Kristian Thunes er en av de som har opplevd konsekvensene av overmedisinering på nært hold. I juli 2015 fikk hans 85-årige mor plass på sykehjem fordi hun var dement. Hun var i fysisk god form og hadde bodd for seg selv uten hjemmesykepleie fram til hun flyttet inn på sykehjemmet. Etter en stund merket Thunes at noe var helt galt med moren.

– Utover høsten begynte klærne å slenge litt og vi så hvordan hun hovnet opp på føttene. Mot jul eskalerte det. Da sto hun ikke opp av senga og stemmekraften ble borte. Plutselig slo det meg at hun var rusa, sier Kristian Thunes til Helsekontrollen.

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Høyt bruk av akuttmottak "ikke tidssløsing, men et uttrykk for høyere dødsrisiko

High users of ER 'not time-wasters but at higher death risk'
medicalnewstoday.com 10.5.2015
Frequent users of emergency departments should not be seen as "merely a nuisance or drain on resources," say researchers reviewing the available study evidence to find that people who go to the ER a lot are at a higher risk of death.

The authors, publishing online in the Emergency Medicine Journal, call against "a narrow, biased and potentially dangerous view of this issue" and say that frequent ER/ED users have unmet needs and "merit focused attention." (…)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- To ud af tre med Parkinson eller demens bruger over fem lægemidler

To ud af tre med Parkinson eller demens bruger over fem lægemidler
dagenspharma.dk 25.6.2014
Polyfarmaci er udbredt blandt især fire patientgrupper, hvor flere end 60 pct. er i behandling med flere end fem lægemidler.

68 pct. af alle demenspatienter er i behandling med medicin fra flere end fem forskellige lægemiddelgrupper, mens det for Parkinsons-patienter er 64 pct. Det viser en ny analyse fra Danmarks Apotekerforening, der har kortlagt forekomsten af patienter i behandling med lægemidler fra flere end fem forskellige ATC-grupper. (...)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

- 107 av 110 undersøkte pasienter i hjemmetjenesten i Oslo, hadde problemer som kunne spores tilbake til medikamentbruken deres

Avdekket feil medisinbruk
sykepleien.no 26.6.2014
107 av 110 undersøkte pasienter i hjemmetjenesten i Oslo, hadde problemer som kunne spores tilbake til medikamentbruken deres.

Det viser en gjennomgang Ly Chur Tang, masterstudent i klinisk farmak ologi, har gjort i Oslo.

– I mitt materiale er det gjennomsnittlig 5,6 legemiddelrelaterte problemer per pasient. Det er et veldig høyt tall, og viser viktigheten av systematisk gjennomgang av legemiddellistene med farmasøyt, sykepleier og fastlege, sier hun. En av pasientene i undersøkelsen gikk på 24 forskjellige legemidler.

– At bare 3 pasienter av de 110 jeg undersøkte ikke hadde noen legemiddelrelaterte problemer, viser behovet for forbedring på dette området, sier hun.

Kan være livstruende
– Nå er ikke alle legemiddelrelaterte problemer like alvorlige. Men det er plagsomt for pasienten, og det kan være livstruende med feil eller unødvendig bruk av legemidler, sier hun. Til sammen har hun gått gjennom 1405 legemidler som pasientene i utvalget tok. Av 611 legemiddelrelaterte problemer som ble oppdaget, utgjorde unødvendig legemiddel 17,7 prosent av tilfellene. Det ble gitt for høy dose i 10,3 prosent av tilfellene. (Se faktaboks nederst i saken) (...)

(Anm: Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter. (The triumph of medicine: how overdiagnosis is turning healthy people into patients.) Family Practice 2015;32(2):127-128.)

(Anm: Ikke noe er så lett å selge som angst for sykdom og løfter om helbredelse. Blant norske allmennleger øker bekymringen for at vi i helsetjenesten bruker for mye tid, krefter og penger på tiltak som er unyttige, og i verste fall skadelige. (adressa.no 22.1.2017).)

(Anm: One in four acutely admitted medical patients leave the hospital again without getting a diagnosis, Denmark (medicalnewstoday.com 26.8.2014).)

(Anm: Acute admissions to medical departments in Denmark: Diagnoses and patient characteristics. Eur J Intern Med. 2014 Sep;25(7):639-45. Epub 2014 Jul 2.)

- 40 pct. fik anbefalet at overveje at stoppe brugen af (seponere) et eller flere lægemidler

Næsten alle medicingennemgange afslører medicinproblemer
amagerlokalavis.dk 17.6.2013
Der var problemer i medicinen hos næsten alle medicinbrugerne, da apotekerne tidligere på året tilbød gratis medicingennemgang. Det er konklusionen på en analyse af medicinbilledet hos de over 500 danskere, som tog imod tilbuddet, og det bekræfter, at der er omfattende økonomiske og menneskelige omkostninger ved medicinrelaterede problemer herhjemme

“Resultaterne viser, at der er mange og alvorlige problemer med danskernes medicin. Det har enorme omkostninger. Medicinbrugerne bliver syge af deres medicin, det forringer deres livskvalitet markant, og i værste fald dør de af det. Og samfundet bruger enorme beløb på medicin, som skader i stedet for at gavne, på følgevirkningerne og på det ekstra pres, det lægger på sundhedssektoren,” siger formand i Danmarks Apotekerforening Niels Kristensen.

De i alt 519 medicingennemgange blev gennemført i forbindelse med DR’s kampagne om medicin, hvor apoteker landet over tilbød gratis medicingennemgang til medicinbrugere. Alle forslag til ændringer i borgernes medicin skal drøftes med den praktiserende læge, inden de sættes i værk, og apotekernes anbefalinger viser blandt andet, at borgerne både bruger medicin, som er helt unødvendig eller får for store doser af den medicin, de har brug for.

Blandt de hyppigst forekommende anbefalinger er:

  • 40 pct. fik anbefalet at overveje at stoppe brugen af (seponere) et eller flere lægemidler
  • 38 pct. fik anbefalet at skifte til et andet præparat
  • 19 pct. fik anbefalet lavere dosis
  • 16 pct. fik anbefalet højere dosis
  • 11 pct. fik anbefalet et ændret doseringstidspunkt, fx for at modvirke interaktioner eller bivirkninger (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Study finds medication errors, adverse drug events in 1 out of 2 surgeries studied. (…) The study of more than 275 operations at Massachusetts General Hospital (MGH), which will appear in Anesthesiology, the official medical journal of the American Society of Anesthesiologists, also found that a third of the errors resulted in adverse drug events or harm to patients. (medicalnewstoday.com 27.10.2015).)

- Medisingjennomganger avslører medisinproblemer

Medicingennemgange afslører medicinproblemer
saebyavis.dk 23.7.2013
Der var problemer i medicinen hos næsten alle medicinbrugerne, da apotekerne tidligere på året tilbød gratis medicingennemgang. Det er konklusionen på en analyse af medicinbilledet hos de over 500 danskere, som tog imod tilbuddet, og det bekræfter, at der er omfattende økonomiske og menneskelige omkostninger ved medicinrelaterede problemer herhjemme.

“Resultaterne viser, at der er mange og alvorlige problemer med danskernes medicin. Det har enorme omkostninger. Medicinbrugerne bliver syge af deres medicin, det forringer deres livskvalitet markant, og i værste fald dør de af det. Og samfundet bruger enorme beløb på medicin, som skader i stedet for at gavne, på følgevirkningerne og på det ekstra pres, det lægger på sundhedssektoren,” siger formand i Danmarks Apotekerforening Niels Kristensen.

De i alt 519 medicingennemgange blev gennemført i forbindelse med DR’s kampagne om medicin, hvor apoteker landet over tilbød gratis medicingennemgang til medicinbrugere. Alle forslag til ændringer i borgernes medicin skal drøftes med den praktiserende læge, inden de sættes i værk, og apotekernes anbefalinger viser blandt andet, at borgerne både bruger medicin, som er helt unødvendig eller får for store doser af den medicin, de har brug for. (...)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Interventions to improve safe and effective medicines use by consumers: an overview of systematic reviews. Cochrane Database Syst Rev. 2014 Apr 29;4:CD007768.)

(Anm: Advarer mot feildosering: Legemiddelverket: – Ikke gi barna medisin med skje. ** Dosen kan tredobles ** Også reseptfritt må måles presist (vg.no 6.4.2015).)

- Feil i 9 av 10 medisinlister på sykehjem

Feil i 9 av 10 medisinlister på sykehjem
vg.no 11.7.2013
OVERMEDISINERT: VG forteller i dag historien til John Henrik Ruud (84), som ble tungt medisinert over flere år. Da han kom på langtidsplass på sykehjem reagerte legen. Han tok bort medisinene - og Ruuds demens forsvant. Her er John Henrik Ruud med samboeren Kari Holmboe.

Stort sett er det ikke samsvar mellom hva det står på papiret at en sykehjemspasient får av medisiner, og hva pasienten faktisk får.
I tre av fire tilfeller må medisineringen av sykehjemspasienter endres når det blir gjennomgått hva som står på «medisin-menyen».

Riktig legemiddelbruk i sykehjem er et av satsningsområdene for Pasientsikkerhetskampanjen, som gjennomføres på oppdrag fra Helsedepartementet. (…)
Betyr det at tre av fire pasienter i norske sykehjem er feilmedisinert?

- Det er oftest ikke grove feil, men mindre ting, som at Nilsen har gått ned i vekt uten at dosen er justert. Det kan også være at pasienten får medisiner som ikke passer sammen, sier Skjellanger.

VG skriver i dag om John Henrik Ruud (84), som ble tungt medisinert over flere år. Da han kom på langtidsplass på sykehjem, tok legen medisinene - og demensen forsvant. (…)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Fejlmedicinering hos 99 pct. af de ældre

Fejlmedicinering hos 99 pct. af de ældre
medwatch 30.12.2014
En gennemgang af ældres medicinforbrug i Københavns Kommune viser, at der er fejl i medicineringen hos 99 pct. af de ældre.

En større gennemgang af ældres medicin i Københavns Kommune viser, at der er gjort "fund" i 99 pct. af medicingennemgangene, og med fund menes der fejl. Det skriver Dagbladet Politiken.

Farmaceuter har gennemført 1.817 medicingennemgange og i snit blev der fundet fire fund per borger. Ifølge dagbladet er fund eksempelvis lægemidler, der er forkerte eller uhensigtsmæssige til behandlingen.

Fundene blev indrapporteret til de ældres praktiserende læger, og ifølge en rapport som blandt andet Danmarks Apotekerforening og Københavns Universitet står bag, er der efter tre måneder blevet rettet op på fejlene i 90 pct. af tilfældene. (...)

(Anm: Sykepleiere anmeldt etter morfintabbe. To sykepleiere i en sunnmørskommune er anmeldt til Statens helsetilsyn etter at de ga en pasient 20 ganger kraftigere morfindose enn han skulle ha. Pasienten døde kort tid etter. (aftenposten.no 5.5.2015).)

- Mange flere får hjelp for sine psykiske plager, men har det blitt for enkelt å få en sykdomsdiagnose?

Mange flere får hjelp for sine psykiske plager, men har det blitt for enkelt å få en sykdomsdiagnose? spør Tone Skjerven.
Tone Skjerven, overlege, Klinikk for voksenpsykiatri, Helse Møre og Romsdal HF
dagensmedisin.no 20.4.2015
Daglig sitter jeg sammen med pasienter som har vonde erfaringer fra tidligere livshendelser, som gjør at de har vansker med å klare livet her og nå. Som oftest har pasienten såpass mange symptomer at det kvalifiserer for en diagnose. Personen blir definert som syk, og har en sykdom. I møte med pasientene og deres historier, kommer det ofte over meg at «dette ville jeg også ha kommet til å få problemer med å klare», det er til å forstå. (…)

SKADEMODELL. Ytre hendelser og belastninger, ofte påført av andre mennesker, kan føre til at man får symptomer som kan tolkes som sykdom. Dette er jo en velkjent sykdoms-/skademodell for biomedisinen. Man får en sykdom, og denne sykdommen har en behandling som gis mer eller mindre uavhengig av personen som har disse problemene.

Men er denne modellen alltid like hensiktsmessig for virksomheten psykisk helsevern? Og i tilfelle ikke, hva kan være alternative tilnærminger? (…)

I en artikkel i «Mental Health Journal» fra 2006 skriver Ekeland og Bergem følgende: «Perspektivene fra ekskludering til inkludering, fra hovedvekt på lidelsen og sykdommen i seg selv til fokus på mennesker med psykiske lidelser og deres livssituasjon, betyr at tidligere «psykiatriske pasienter» i større grad skal oppfattes og møtes som subjekter og aktører, og samfunnet pålegger seg selv en ambisjon om å legge til rette for brukermedvirkning, integrering og medborgerskap». (…)

OVERDIAGNOSTISERING. De kvantitative målsettingene for opptrappingsplanen var atskillig mer tilfredsstillende. Mange flere får hjelp for sine psykiske plager og lidelser, og det er positivt. Samtidig er det betimelig å spørre om det nå har blitt for enkelt å få en sykdomsdiagnose.

Professor Allen J. Frances, som ledet arbeidet med diagnosesystemet DSM-IV, har stilt seg svært kritisk til utformingen av DSM-V som han mener bidrar til overdiagnostisering og medikalisering av vanlige livsproblemer. Eksemplene han kommer med, er svært oppsiktsvekkende.

Nå bruker ikke vi DSM systemet, men det er allikevel grunn til å vurdere om vi har en lignende utvikling i Norge. Dette har også vært en del av den offentlige debatt i lengre tid.  (…)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Ein av tre brukar medisinane feil

Ein av tre brukar medisinane feil
nrk.no 20.1.2014
Fem gongar fleire døyr av feil medisinbruk enn i trafikkulukker. No vil farmasøytane ha tilgang til medisinhistorikken til kundane.
MANGE FÅR FEIL: Kvar tredje norske medisinbrukar vert feilmedisinert. Ofte får kundane medikament som ikkje passar i lag med medisinar dei brukar frå før.

– Det er veldig høge tal me ser, seier professor i farmasi ved Universitet i Bergen, Svein Haavik. Han har sett på kor stor del av medisinbrukarane i Noreg som vert feilmedisinerte.

STYGGE TAL: Forskar Svein Haavik meiner ein må setja inn tiltak for å redusera det høge talet på feilmedisinerte pasientar.

Forskarane reknar med at så mykje som kvar tredje norske medisinbrukar brukar medisinen feil. Ofte kan medisin som i utgangspunktet ser riktig ut, få uheldige konsekvensar i kombinasjon med andre medisinar. (...)

- Ny studie advarer mot feilmedisinering: - Tykke bør få mindre medisiner

Ny studie advarer mot feilmedisinering: - Tykke bør få mindre medisiner
vg.no 4.4.2014
Mange overvektige går trolig på høyere doser medisiner enn de egentlig trenger og har godt av. Ny, norsk forskning antyder nemlig at overvektige bryter ned visse medisiner saktere enn det normalvektige gjør.

Overvektige får ofte høyere doser medisiner enn andre, fordi dosen avgjøres av kroppsvekt. Nå viser det seg at overvektige tvert i mot kanskje burde få lavere doser enn andre.

En fersk studie fra Universitetet i Oslo viser nemlig at kroppens nedbryting av visse medisiner går saktere hos svært overvektige. Dermed blir medisinene værende lenger i kroppen - noe som kan innebære at pasienten i praksis får for høye doser medisin.

Livsviktig
- Riktig dosering kan være livsviktig, det kan være liv eller død, særlig når det gjelder alvorlige sykdomstilfeller, fastslår Anders Åsberg, professor i farmakologi og sjef ved nyrefysiologisk laboratorium på Rikshospitalet.

Han understreker samtidig at riktig medisindosering er viktig også ved mindre alvorlige sykdommer. (...)

Fakta om studien:
* Undersøkelse av hvordan overvektige pasienter bryter ned den mye brukte kolesterolmedisinen, atorvastatin. Funnene viser at de mest overvektige har en saktere nedbryting av legemiddelet.
* Å gå på feil dose medisiner kan gi alvorlige bivirkninger og komplikasjoner, i verste fall være utslagsgivende for liv eller død.

* Studien er fra Universitetet i Oslo, og er gjort i samarbeid med senter for sykelig overvekt i Tønsberg. Den er publisert i det anerkjente tidsskriftet Clinical Pharmacology and Therapeutics. (...)

Som VG tidligere har skrevet, går mange på kolesterolmedisin helt uten at det er nødvendig, og Legemiddelverket advarer mot farlige birvirkninger. (...)

- Atorvastatin (ATV) som vanligvis brukes til å behandle dyslipidemi rapporteres også å ha effekt mot 6-hydroksydopamin (6-OHDA) indusert nevrotoksisitet. I tillegg kan atorvastatin forstyrre mitokondriell funksjon ved å redusere nivået av Q10. Derfor kan den terapeutiske effekten av atorvastatin (20 mg / kg) bli kompromittert. (- De aktuelle resultater gir bevis på at tilskudd av Q10 til ATV viser synergistisk effekt ved å redusere dopamin toksisitet.) (- Det var signifikant reduksjon i mitokondriell kompleks enzymaktivitet og mitokondrielt membranpotensial (MMP).)

(Anm: Abstract Atorvastatin (ATV) generally used to treat dyslipidemia is also reported to have effect against 6-hydroxydopamine (6-OHDA) induced neurotoxicity. Additionally, atorvastatin can interfere with mitochondrial function by reducing the level of Q10. Therefore, the therapeutic effect of atorvastatin (20 mg/kg) could be compromised. In this context, the present study evaluated the effect of ATV supplemented with Q10. 6-OHDA was unilaterally injected into the right striatum of male rats. On day 8 of 6-OHDA infusion, ATV (20 mg/kg), Q10 (200 mg/kg), and their combination were administered per oral for 14 days. On day 21, there was significant loss of striatal dopamine indicating neurotoxicity. The combination of ATV+Q10 showed significant amelioration of dopamine (DA) toxicity compared to individual treatments. Similarly, ATV+Q10 compared to individual treatment significantly decreased the motor deficits induced by 6-OHDA. Further, 6-OHDA induced mitochondrial dysfunction in the substantia nigra pars compacta (SNpc). There was significant decrease in mitochondrial complex enzyme activities and mitochondrial membrane potential (MMP). Treatment with ATV and ATV+Q10 ameliorated mitochondrial dysfunction by increasing complex enzyme activities; however, only ATV+Q10 were able to stabilize MMP and maintained mitochondrial integrity. Moreover, there was significant induction of oxidative stress as observed from increase in lipid peroxidases (LPO) and nitrite (NO), and decrease in super oxide dismutase (SOD). Treatment with ATV+Q10 significantly altered the above effects indicating antioxidant activity. Furthermore, only combination of ATV and Q10 decreased the 6-OHDA induced expression of cytochrome-C, caspase-9 and caspase-3. Therefore, current results provide evidence that supplementation of Q10 with ATV shows synergistic effect in reducing dopamine toxicity. Neurotox Res. 2017 May;31(4):478-492.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Oväntade data om läkemedelsgenomgångar

Oväntade data om läkemedelsgenomgångar
lakemedelsvarlden.se 13.1.2015
I en ny studie från Akademiska sjukhuset i Uppsala gjorde interventioner av apotekare stor nytta hos akut inlagda patienter med färre än fem läkemedel. Men hos dem med fem eller fler läkemedel gjorde insatsen mindre nytta sett till antalet återbesök.

Läkemedelsgenomgångar är något som framför allt genomförs hos patienter med många läkemedel. Enkel logik kan tyckas tala för att det är där som de största läkemedelsproblemen finns och de största effekterna bör kunna nås.

Sedan den 1 september 2012 gäller Socialstyrelsens skärpta föreskrift om läkemedelsgenomgångar. Även den är baserad på antagandet att genomgångar gör mest nytta hos patienter med flera läkemedel.

Enligt föreskriften måste alla svenska vårdgivare ”erbjuda patienter som är 75 år eller äldre och som är ordinerade minst fem läkemedel en så kallad enkel läkemedelsgenomgång”. (...)

- Hjerneslagpasienter kommer for sent til behandling (- Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide)

Slik reddet Liam (7) livet etter hjerneblødningen
tv2.no 16.2.2014
Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide.

Da syv år gamle Liam Elias Nicolaysen fikk hjerneblødning i et friminutt handlet det om minutter for å redde livet hans.

Lenge var det også usikkert om han ville overleve. Men fortellingen om Liam er historien om da alt klaffet. (...)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: Hadde hjerneblødning – fikk beskjed om å dra hjem og ta smertestillende. Fylkeslegen mener en lege i Møre og Romsdal brøt kravene til forsvarlighet da en pasient falt om ved huset sitt og pådro seg hjerneblødning. (nrk.no 8.2.2017).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

Hjerneslagpasienter kommer for sent til behandling
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:2374 (12.11.2012)
Altfor mange pasienter med akutt hjerneslag kommer for sent til sykehus og intravenøs trombolytisk behandling.

Ved et stort hjerneinfarkt forsvinner 1,7 millioner nevroner per minutt. Derfor er det viktig at intravenøs trombolytisk behandling påbegynnes så raskt som mulig. Dessverre får kun en liten andel av pasientene slik behandling raskt nok. Prehospital forsinkelse, dvs. forsinket ankomst til akuttmottaket, er den viktigste årsaken til at så få får trombolytisk behandling.

Vi har gjennomført en prospektiv studie hvor 440 pasienter med hjerneinfarkt, intracerebral blødning og TIA ble inkludert (1). Tid fra symptomdebut til ankomst til akuttmottaket ble registrert og faktorer relatert til prehospital forsinkelse analysert.

Median tid fra symptomdebut til innleggelse var tre timer, hvorav omtrent halvparten var tiden fra symptomdebut til første medisinske kontakt (AMK-sentral, legevakt, fastlege eller direkte oppmøte i akuttmottak). Rundt 12 % av pasientene ankom akuttmottaket etter 24 timer.

Multivariat lineær regresjonsanalyse viste at uttalte symptomer/utfall, bruk av ambulanse og lav alder var relatert til rask innleggelse. Det var ingen signifikant sammenheng mellom prehospital forsinkelse og kjønn, utdanningsnivå, tidligere cerebrovaskulær hendelse, tidligere hjertesykdom eller typiske risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Resultatene kan tyde på at folk har lite kunnskap om hjerneslag og om nødvendigheten av rask behandling. At pasienter som tidligere hadde vært innlagt med hjerneslag eller TIA ikke kommer tidligere enn andre, kan tyde på at helsepersonell ikke informerer godt nok om risikofaktorer og symptomer ved hjerneslag og at tid er av avgjørende betydning for utfallet. Pasienter med mistenkt hjerneslag bør ringe 113 så raskt som mulig og bringes direkte til sykehus. Kunnskap om hjerneslag og hjerneslagbehandling hos helsepersonell og i befolkningen bør bedres. (...)

(Anm: Prehospital delay in acute stroke and TIA. Emerg Med J. 2012 Aug 14.)

- Leger feiltolker symptomer på hjerneslag. Mer enn åtte av ti saker som fikk medhold i NPE var begrunnet med svikt i diagnostikken. De siste fem årene har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet 272 saker på hjerneslag. Medhold ble gitt til 91 erstatningssøkere.

(Anm: Leger feiltolker symptomer på hjerneslag. Mer enn åtte av ti saker som fikk medhold i NPE var begrunnet med svikt i diagnostikken. De siste fem årene har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandlet 272 saker på hjerneslag. Medhold ble gitt til 91 erstatningssøkere. Mer enn 80 prosent av medholdssakene er begrunnet med svikt i diagnostikk. Hovedårsakene til svikt i diagnostikk er feiltolkning av symptomene, at det ikke ble rekvirert undersøkelse, at utredningen var mangelfull eller at pasienten tidligere skulle vært henvist til spesialisthelsetjenesten. Forsinket diagnose førte i flere tilfeller til at det var for sent med trombolysebehandling, melder NPE. (dagensmedisin.no 4.5.2018).)

(Anm: Den forsømte legevakten. Konklusjonen fra akuttutvalget er like klar som den er urovekkende: Landets legevakter har for dårlig kvalitet. (…) Utvalget slår fast at legevakten har for dårlig kvalitet. Legeforeningen har pekt på en rekke bekymringsfulle trekk ved landets legevakter over tid, som problemer med rekruttering, lange avstander, dårlig utstyr og lav bemanning. (nrk.no 30.12.2015).)

- Mann (34) fikk smertestillende av lege - døde tre dager etterpå.

Mann (34) fikk smertestillende av lege - døde tre dager etterpå.
aftenposten.no 26.3.2014
Da mannen (34) kom til Nordhordland legevakt hadde han intense smerter med utstråling til armen, pustevansker, kvalme og høyt blodtrykk. Han ble sendt hjem med smertestillende. Tre dager senere ble han funnet død i sengen.

Mannen (34) kom til legevakten med symptomer på hjerteinfarkt, men ble sendt hjem med smertestillende og sykmelding. Tre dager etterpå døde han.

I oktober i fjor var 34-åringen på nattevakt. Han satt i en stol på kontoret da han fikk intense smerter i nakken med utstråling og nummenhet til armen.

I tillegg fikk han pustevansker og ble kvalm. Da han kom på Nordhordland legevakt, fant de også at blodtrykket hans var svært høyt, skriver Bergens Tidende.

Likevel ble han aldri sjekket for hjerteinfarkt. Fylkeslegen i Hordaland mener han hadde flere symptomer på det. (...)

(Anm: Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin? (utposten-stiftelsen.no 6 - 2013).)

(Anm: - Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige - De som ikke styrer Helse-Norge (ftenposten.no 29.4.2013).)

(Anm: Enige eksperter: Ondt i knæet skal trænes væk. Vægttab, træning og viden om årsager til smerte skal afhjælpe knæproblemer. (politiken.dk 7.5.2015).)

(Anm: Meniskoperation har ingen effekt. Tusindvis af årlige lægelige meniskindgreb medfører ingen forbedring af knæets funktion og kun ubetydelig smertelindring, konkluderer dansk-svensk forskerhold. Stigningen i operationer bekymrer Sundhedsstyrelsen. (politiken.dk 17.6.2015).)

(Anm: Stadig flere eksperter advarer mot for tidlig menisk-operasjon. Mener det ikke automatisk bør være førstevalg. (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Forskning: Mange tusen opereres unødig. – Norsk forskning slår beina under mange tusen meniskoperasjoner som gjøres i Norge hvert år. I fjor godkjente det offentlige meniskoperasjoner for godt over 150 millioner kroner. Men de aller fleste burde aldri vært utført, viser en norsk forskningsrapport publisert i anerkjente British Medical Journal. (nrk.no 21.7.2016).)

(Anm: Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016;354:i3740 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Arthroscopic surgery for degenerative knee arthritis and meniscal tears: a clinical practice guideline. (…) What you need to know - We make a strong recommendation against the use of arthroscopy in nearly all patients with degenerative knee disease, based on linked systematic reviews; further research is unlikely to alter this recommendation - This recommendation applies to patients with or without imaging evidence of osteoarthritis, mechanical symptoms, or sudden symptom onset - Healthcare administrators and funders may use the number of arthroscopies performed in patients with degenerative knee disease as an indicator of quality care. - Knee arthroscopy is the most common orthopaedic procedure in countries with available data - This Rapid Recommendation package was triggered by a randomised controlled trial published in The BMJ in June 2016 which found that, among patients with a degenerative medial meniscus tear, knee arthroscopy was no better than exercise therapy. BMJ 2017;357:j1982 (Published 10 May 2017).)

(Anm: Nye retningslinjer anbefaler å slutte å operere slitne knær. Fraråder operasjon på så og si alle pasienter med knelidelser som skyldes aldersforandringer, såkalte degenerative forandringer. (dagensmedisin.no 16.5.2017).)

(Anm: Arthroscopic surgery for knee pain. Editorials. BMJ 2016;354:i3934 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (NPK-NTB): Fleire som har fått utført kneoperasjonar, kan ha krav på erstatning utan at dei er klar over det. I perioden 2009– 2015 har Norsk pasienterstatning (NPE) fatta vedtak i 36 saker som gjeld kneoperasjonar i privat helseteneste, skriv Stavanger Aftenblad. (…) – Å kike inn i kneet på pasientar frå 45-årsalderen og oppover fordi dei har litt slitasje, er ikkje nødvendigvis så nyttig. Før var ein ganske rask med å frisere på desse forandringane. Ei slik fiksing gav lite varig og nyttig effekt. Det er det nokså stor semje om. Likevel ser ein at mykje av artroskopien skjer på grunnlag av dette, seier han. (©NPK) (mre.no 30.3.2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (…) Det er gitt medhold i 23 saker og avslag i 13 saker. Av de 23 er infeksjon grunn i 14 saker, feil og mangler utgjør fire. Resten skyldes mangelfull dokumentasjon, utredning og funn som ikke er fulgt opp samt at det ikke var grunnlag for å operere. – Det kan være det er mørketall, det vil si at det finnes personer som kan ha rett til erstatning etter å ha fått en skade etter feilbehandling, men som ikke har meldt skaden sin til oss, sier informasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i NPE. (hegnar.no 30.3.2016).)

- For mange friske pasienter henvises til sykehus (- Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin?)

For mange friske pasienter henvises til sykehus: – Jeg trodde jeg hadde svulst på hjernen
nrk.no 9.11.2015
Anders Karlsen (30) trodde han hadde hjernesvulst og at han skulle dø. Selv om legen visste at det ikke stemte, ble han sendt med ambulanse til sykehuset for utredning.

Hvert år bruker helsevesenet store ressurser på å overbevise friske pasienter om at de ikke er syke.
Siden starten av 2000-tallet har antall CT-skanninger og MR-undersøkelser mer enn doblet seg og Statens Strålevern og Legeforeningen er bekymret over at utviklingen ikke ser ut til å bremse.

Fra 2002 til 2008 doblet bruken seg og lå da på rundt 1.6 millioner for MR og CT-undersøkelser i løpet av et år.
Statens Strålevern jobber nå med et kartleggingssystem som skal hente inn informasjon om denne type behandlinger. Tallene ikke klare enda, men viser en klar tendens, sier seksjonssjef i Statens Strålevern, Eva Friberg.
– Trendene viser at bruken øker og ikke ser ut til å flate ut med det første.
– Hva tror du det skyldes?
– Det er nok flere grunner til det. For det første har vi bedre tilgang på ulike apparater. Ny teknologi gjør også at leger kan kartlegge flere sykdomsforhold enn tidligere, noe som øker bruken. Samtidig mener vi det er et problem at for mange leger henviser pasienter som ikke er syke, men som kunne fått hjelp på annen måte. Det ønsker vi å komme til livs. (...)

(Anm: Overdiagnostikk og overbehandling – det største problemet i moderne vestlig medisin? (utposten-stiftelsen.no 6 - 2013).)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige - De som ikke styrer Helse-Norge (ftenposten.no 29.4.2013).)

(Anm: Common shoulder dislocation can heal just as well without surgery: Study. Acromio-clavicular joint dislocation is one of the most common shoulder injuries orthopedic surgeons treat. Severe dislocations are often treated with surgery, but patients who opt for non-surgical treatment typically experience fewer complications and return to work sooner, according to new research published today in the Journal of Orthopaedic Trauma.  The AC joint is located at the top of the shoulder, between the collarbone and top of the shoulder blade. The AC joint is most commonly injured during sports, but can also be caused by motor vehicle accidents or falls. (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

(Anm: Enige eksperter: Ondt i knæet skal trænes væk. Vægttab, træning og viden om årsager til smerte skal afhjælpe knæproblemer. (politiken.dk 7.5.2015).)

(Anm: Meniskoperation har ingen effekt. Tusindvis af årlige lægelige meniskindgreb medfører ingen forbedring af knæets funktion og kun ubetydelig smertelindring, konkluderer dansk-svensk forskerhold. Stigningen i operationer bekymrer Sundhedsstyrelsen. (politiken.dk 17.6.2015).)

(Anm: Stadig flere eksperter advarer mot for tidlig menisk-operasjon. Mener det ikke automatisk bør være førstevalg. (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Forskning: Mange tusen opereres unødig. – Norsk forskning slår beina under mange tusen meniskoperasjoner som gjøres i Norge hvert år. I fjor godkjente det offentlige meniskoperasjoner for godt over 150 millioner kroner. Men de aller fleste burde aldri vært utført, viser en norsk forskningsrapport publisert i anerkjente British Medical Journal. (nrk.no 21.7.2016).)

(Anm: Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle aged patients: randomised controlled trial with two year follow-up. BMJ 2016;354:i3740 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Arthroscopic surgery for knee pain. Editorials. BMJ 2016;354:i3934 (Published 20 July 2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (NPK-NTB): Fleire som har fått utført kneoperasjonar, kan ha krav på erstatning utan at dei er klar over det. I perioden 2009– 2015 har Norsk pasienterstatning (NPE) fatta vedtak i 36 saker som gjeld kneoperasjonar i privat helseteneste, skriv Stavanger Aftenblad. (…) – Å kike inn i kneet på pasientar frå 45-årsalderen og oppover fordi dei har litt slitasje, er ikkje nødvendigvis så nyttig. Før var ein ganske rask med å frisere på desse forandringane. Ei slik fiksing gav lite varig og nyttig effekt. Det er det nokså stor semje om. Likevel ser ein at mykje av artroskopien skjer på grunnlag av dette, seier han. (©NPK) (mre.no 30.3.2016).)

(Anm: Kneopererte kan ha krav på erstatning. (…) Det er gitt medhold i 23 saker og avslag i 13 saker. Av de 23 er infeksjon grunn i 14 saker, feil og mangler utgjør fire. Resten skyldes mangelfull dokumentasjon, utredning og funn som ikke er fulgt opp samt at det ikke var grunnlag for å operere. – Det kan være det er mørketall, det vil si at det finnes personer som kan ha rett til erstatning etter å ha fått en skade etter feilbehandling, men som ikke har meldt skaden sin til oss, sier informasjonsdirektør Øydis Ulrikke Castberg i NPE. (hegnar.no 30.3.2016).)

(Anm: – Ingen effekt ved knekirurgi hos middelaldrende. – Vi så ingen effekt av kirurgi på funksjon, sier Jonas Block Thorlund, førsteforfatter av en studie på artroskopisk knekirurgi hos middelaldrende pasienter (dagensmedisin.no 24.6.2015).)

(Anm: Professor om knæoperationer: Folk vil have et quick fix. Boom i knæoperationer skyldes især krævende patienter, siger professor. (politiken.dk 5.5.2015).)

- Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige (- Meniskoperation har ingen effekt) (- Denne kneoperasjonen øker risikoen for dødsfall.)

De som ikke styrer Helse-Norge
aftenposten.no 29.4.2013
Hvordan skal vi klare å bruke ressursene der de trengs og der vi alle kan få mest glede av dem? spør lege Jørgen Skavlan.

Helsedemagogi er en kunstform her til lands. Ikke la deg lure av forførerisk retorikk og la det være klart med en gang: de rødgrønne er ikke allergiske for private løsninger og de grønnblå vil ikke gi fullt frislipp av private helsetjenester.

Dagens regjering bruker mer penger på private løsninger enn noen før dem. En eventuell ny regjering vil ikke slippe kommersielle krefter helt fri, de vet at da vil det ikke være en nordmann igjen med meniskene på plass, på innsiden av knærne.

Dessuten er høyresiden i norsk politikk historisk sett like store garantister for et godt offentlig og egalitært helsevesen som venstresiden, selv om overbudspolitikk og megafonbataljene prøver å dekke over dette. (…)

Agenda settes i styrerommene
Illusjonen om at det er fagmiljøene som setter agendaen for hva vi skal definere som sykdom og hva som skal behandles hvordan, er feil. Agendaen settes nå i styrerommene, i mediene og av opinionen. (...)

Bruke ressursene riktig
I dag utreder og behandler vi normalitet og nekter å innse at uro og smerter er en del av det å være menneske. I stedet for å fokusere på hvordan vi skal dempe forbruket av helsetjenesten for å kunne bruke ressursene riktig, foreslår altså Høyre en behandlingsgaranti. Denne garantien skal få ned køene og dempe vårt rekordartede sykefravær. Ruter har transportgaranti. Kommer ikke bussen, kan du ta drosje. Ruter betaler.

Er ventetiden innenfor rimelighet må du dog pent ta bussen, ellers hadde jo alle valgt drosje. Bussjåfører ville alle blitt drosjeeiere. Ruter ville ikke hatt penger til nytt materiell og offentlig kommunikasjon hadde forvitret. Oversetter du Høyres behandlingsgaranti til Ruterspråk sier de egentlig at, skal du først ut å reise, kan du selv velge drosje eller buss. Staten betaler.

Samtidig leser vi i Dagens Medisin at det har vært femdobling i skulder og kneartroskopi, de siste årene. Opp mot 70 prosent av disse inngrep ansees å kunne være unødvendige. Slikt bør få noen hver til å tenke seg om før man åpner kranene ytterligere. Antitesen til fornuftig ressursbruk syntes å kunne bli behandlingsgaranti. (…)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: – Ingen effekt ved knekirurgi hos middelaldrende. – Vi så ingen effekt av kirurgi på funksjon, sier Jonas Block Thorlund, førsteforfatter av en studie på artroskopisk knekirurgi hos middelaldrende pasienter (dagensmedisin.no 24.6.2015).)

(Anm: Professor om knæoperationer: Folk vil have et quick fix. Boom i knæoperationer skyldes især krævende patienter, siger professor. (politiken.dk 5.5.2015).)

(Anm: Common shoulder dislocation can heal just as well without surgery: Study. Acromio-clavicular joint dislocation is one of the most common shoulder injuries orthopedic surgeons treat. Severe dislocations are often treated with surgery, but patients who opt for non-surgical treatment typically experience fewer complications and return to work sooner, according to new research published today in the Journal of Orthopaedic Trauma.  The AC joint is located at the top of the shoulder, between the collarbone and top of the shoulder blade. The AC joint is most commonly injured during sports, but can also be caused by motor vehicle accidents or falls. (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

 

- “First do no harm” revisited

“First do no harm” revisited
BMJ 2013;347:f6426 (25 October 2013)
Clinicians of every ilk enjoy aphorisms. Favourites include “time is brain” and “common things are common.”

Yet, surely no medical saying is better known than “first do no harm” or, to use the Latin phrase, “primum non nocere.” PubMed shows that there are currently 393 articles with “do no harm” in the title.

Contrary to popular belief the phrase does not appear in the Hippocratic Oath or the Hippocratic corpus (Hippocrates wrote in Greek, not Latin). Rather the saying is attributed to Thomas Inman, as recently as 1860.1 That same year Oliver Wendell Holmes Senior famously remarked in a lecture to the Massachusetts Medical Society, “If the whole material medica, as now used, could be sunk to the bottom of the sea, it would be all the better for mankind—and all the worse for the fishes.’2 He observed that the injuries caused by overmedication were often masked by the disease. (...)

(Anm: Do no harm (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

(Anm: Leif trodde han hadde ondartet kreft i 22 år (tv2nyhetene.no 17.11.2013).)

- Sjekket ikke pasientenes medisinbruk: To kvinner døde i forbindelse med operasjon

Sjekket ikke pasientenes medisinbruk: To kvinner døde i forbindelse med operasjon
nrk.no 23.9.2013
To kvinner døde av blødninger etter å ha blitt operert ved Kristiansund sjukehus. Legene sjekket ikke tilstanden og hvilke medisiner pasientene hadde tatt før inngrepene.

To eldre kvinner fra Nordmøre døde i forbindelse med operasjoner ved Kristiansund sjukehus. Ved begge tilfellene glemte legene som utførte operasjonen å sjekke hvilke medisiner pasientene brukte, og sjukehistorie før de startet med inngrepet. (…)

– Det er en meget alvorlig svikt i rutinene når sjukehusets arbeidsmetoder ikke er i stand til å fange opp hvilke legemidler en pasient står på før de opereres, sier fungerende fylkeslege i Møre og Romsdal, Cato Innerdal.

I dette tilfellet hadde medisineringen endret seg fra da hun fikk time ved sjukehuset til hun ble operert. (…)

Denne saken etterforskes nå både av Nordmøre og Romsdal politidistrikt og Statens helsetilsyn. (…)

– Når en lege ikke vet at en pasient står på for eksempel på blodfortynnende medisiner før et inngrep, så kan pasientens liv være i fare, sier Innerdal. (…)

(Anm: Antidepressiva knyttet til høyere risiko for komplikasjoner etter kirurgiske inngrep. (JAMA Intern Med. 2013;173(12):1082-1083).)

(Anm: Blødningstendens (lvh.no).)

(Anm: Long-term Use of Painkillers Raises Risk of Depression (americannewsreport.com 1.11.2013).)

(Anm: Editorials. Risk of intracranial haemorrhage linked to co-treatment with antidepressants and NSAIDs. BMJ 2015;351:h3745 (Published 14 July 2015).)

(Anm: Intracranial haemorrhage, antidepressants, and NSAIDs. Combined use of antidepressants and NSAIDs: NNT for intracranial haemorrhage. BMJ 2015;351:h4444 (Published 18 August 2015).)

(Anm: Intracranial haemorrhage, antidepressants, and NSAIDs. Authors’ reply to Lewis and Bray. BMJ 2015;351:h4446 (Published 18 August 2015).)

(Anm: Risk of intracranial haemorrhage in antidepressant users with concurrent use of non-steroidal anti-inflammatory drugs: nationwide propensity score matched study. BMJ 2015;351:h3517  (Published 14 July 2015).)

(Anm: Intracranial hemorrhage. An intracranial hemorrhage (ICH) is a hemorrhage, or bleeding, within the skull. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Intrakraniell trykkstigning. Symptomer og funn. Hodepine, tretthet, synsforstyrrelser, forvirring, endret bevissthet, hikke, kvalme, brekninger. Eventuelt fokale utfall. Dominerende symptom avhenger av hvor hurtig trykket stiger: •Langsom trykkstigning: Hodepine og kvalme, særlig om morgenen. Personlighetsforandringer. Urininkontinens. Ataksi. •Hurtig trykkstigning: Hodepine, kvalme og oppkast. Bevissthetsendring. Vær oppmerksom på tegn til transtentoriell herniering: Bevissthetsnedsettelse, temperatur- og blodtrykksstigning, bradykardi, utvikling fra treg pupillereaksjon via pupilledilatasjon ipsilateralt til pupilledilatasjon også kontralateralt, øyemuskelpareser, respirasjonsendring. (lvh.no).)

(Anm: Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (benign intrakraniell hypertensjon). Idiopatisk intrakraniell hypertensjon Se oversiktsartikkel1 Kort om Idiopatisk intrakraniell hypertensjon er et syndrom med økt intrakranielt trykk, men normalt hjerneparenkym uten store ventrikler, fokale romoppfyllende prosesser, eller underliggende infeksjon. Kan være til feks sinusvenetrombose, medikamenter eller medisinske tilstander. Rammer ofte unge overvektige kvinner, men kan også ramme normalvektige og menn. Syndromet ble tidligere kalt benign intrakraniell hypertensjon, men det er en uheldig betegnelse fordi opptil 25% får alvorlig synstap. (nevro.legehandboka.no 19.3.2015).)

(Anm: Økt intrakranielt trykk og hjerneødem. (…) Aktuell etiologi: Tumor, infarkt, blødning, traumer, venesinustrombose, pseudotumor cerebri, infeksjon, postiskemisk ved f. eks. sirkulasjonsstans, status epilepticus mm. (…) Økt intrakranielt trykk skal overveies ved hodepine, kvalme, brekninger, oppkast, uro og synkende bevissthet, og spesielt når det er kombinert med blodtrykksstigning og pulsfall (”trykkpuls”). (helsebiblioteket.no).)

(Anm: Adrenaline in cardiac arrest: it’s unethical for patients not to know BMJ 2014;349:g5258  (Published 22 August 2014).)

- Hvert år dør rundt 2000 mennesker i Norge av feilmedisinering, og det er ti ganger så mange som i trafikken

Tar grep om medisineringen
nrk.no 23.7.2013
Å ta riktig medisin til riktig tid, er en utfordring for mange eldre. Nå er en elektronisk medisindispenser under utvikling.

Forskere ved SINTEF i Trondheim skal undersøke om en ny pilledispenser kan føre til at færre dør av feilmedisinering.

Jarl Reitan tror flere eldre får det bedre med riktig medisinering.

Forskningsleder Jarl Reitan opplyser til NRK at det hvert år dør rundt 2000 mennesker i Norge av feilmedisinering, og det er ti ganger så mange som i trafikken.

Som en kaffetrakter
– Nå prøver vi ut en elektronisk medisindispenser i hjemmet hvor man setter medisinen i en liten maskin som ser ut som en kaffetrakter. Denne varsler fra når du skal ta medisinen din. For det å ta riktig medisin til riktig tid, er svært viktig. Og her gjør mange feil, sier Jarl Reitan.

Om ikke pasienten tar medisinen sin, blir pårørende eller pleiere varslet med en tekstmelding på telefonen.

Heidi Hembre er fagleder i hjemmetjenesten i Trondheim. Hun er en av pleierne som skal være med på å teste maskinen.

– I hjemmetjenesten er det de eldre selv som har ansvaret for medisinene sine, og jeg synes det er veldig spennende å prøve ut noe nytt, sier hun til NRK.

Testes i tre kommuner
I første omgang skal den nye elektroniske medisindispenseren prøves ut i Bjugn, Bærum og Trondheim, som en del av SINTEFs forskningsprosjekt.

– Jeg tar tro på dette, og det blir en del av kvalitetssikringen av medisineringen til brukerne. I andre land hvor dette er blitt prøvd ut, har erfaringene vært gode, opplyser Hembre.

Medisindispenseren skal også forhindre at narkotiske piller ligger tilgjengelig hos eldre, og frigjøre mer arbeidskraft blant pleierne. Reitan tror ikke det vil føre til mindre kontakt mellom pleiere og pleietrengende.

– Nei, det tror jeg ikke. Dette vil gjøre tidsbruken mer effektiv, og pleierne trenger ikke kjøre fram og tilbake til brukeren flere ganger daglig for å sjekke at medisinen blir tatt. I framtiden tror jeg vi vil få flere slike hjelpemidler i hjemmene for å sikre at de riktige medisinene blir tatt, mener Jarl Reitan. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Medicinfejl skader 27.000 danskere (b.dk 4.4.2014).)

- Behandlingen årsak til én av ti innleggelser

Behandlingen årsak til én av ti innleggelser
vg.no 9.7.2013
(...) - Bivirkninger er den vanligste grunnen til slike innleggelser, men feilbruk av medisiner og gale diagnoser bidrar også til statistikken, sier Jørund Straand til VG.

Han er professor ved avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på eldres legemiddelbruk. (...)

Uheldige virkninger
Også Steinar Madsen forteller at bruk av forskjellige legemidler samtidig kan gi uheldige konsekvenser.

- Det er ganske vanlig at pasienter bruker legemidler som ikke passer sammen. I de bivirkningsmeldingene vi får, er det noen gjengangere når det gjelder risikable legemiddelkombinasjoner, sier Madsen. (...)

- Tusener av syke venter for lenge på diagnose

Tusinder af syge venter for længe på en diagnose
politiken.dk 14.11.2013
Regionerne lever ikke op til loven. Det genopliver debat om privathospitaler. Ministeren skælder ud.

Tusinder af syge danskere venter for længe på at få stillet en diagnose, selv om alle siden 1. september har haft ret til at få afklaret inden for en måned, om de lider af en fysisk sygdom.

Værst ser ventetiderne ud for patienter, hvor der er mistanke om sygdomme som epilepsi, sklerose, Parkinsons, gigt eller urinvejsinfektioner.

Fire ud af landets fem regioner erkender, at de ikke lever op til den såkaldte udredningsgaranti, som de indgik en aftale med regeringen om i juni 2012.

lene i regionerne Midtjylland og Nordjylland mangler over 30.000 patienter en afklaring ifølge regionernes egne opgørelser, som også tæller patienter, der blev henvist til udredning før 1. september.

Det vækker vrede hos paraplyorganisationen Danske Patienter, der repræsenterer i alt 862.000 borgere.

»Det bekræfter vores frygt for, at regionerne ikke var klar, da retten trådte i kraft. Man skulle selvfølgelig have oprustet og opbygget en kapacitet før 1. september. Det er jo ikke en målsætning – det er en rettighed«, siger formand Lars Engberg:

»Under ventetiden kan patienten blive mere alvorligt syg. Derfor er det helt afgørende, at retten overholdes«. (...)

(Anm: Det afslører din urin om dit helbred (netdoktor.dk 25.4.2016).)

(Anm: Avføring er bedre enn antibiotika. Legemidler: Avføring fra friske mennesker skal via en sonde føres ned i tynntarmen på syke mennesker. På noen sykdommer virker det bedre enn antibiotika. (…) Frem til i dag er clostridium blitt behandlet med antibiotika, men suksessraten har ligget på omkring 20 prosent. Hvis antibiotikaen i stedet byttes ut med feces fra en person med en frisk tarmflora, stiger suksessraten til 85 prosent. (illvit.no 4.11.2015).)

(Anm: Pasientsikkerhet. Probiotika og tilførte tarmbakterier kan forebygge infeksjon. (…) Amerikansk rapport. Ifølge en ny rapport utgitt av amerikanske Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) kan probiotika og en dose av en annen persons avføring (fecestransplantasjon) gjenopprette normal tarmflora og derved forebygge infeksjon med Clostridium difficile. Standardbehandling er fortsatt antibiotika. (kunnskapssenteret.no 27.4.2016).)

(Anm: Bristol stool chart (sthk.nhs.uk).)
(Anm: Stool color: When to worry (mayoclinic.org).)
(Anm: The scoop on poop: 5 questions on digestive health (msn.com).)
(Anm: Hvor godt kjenner du bæsjen din? (illvit.no 12.4.2016).)
(Anm: What Your Poop Type and Color Mean (webmd 23.5.2016).)

(Anm: Det afslører din urin om dit helbred (netdoktor.dk 25.4.2016).)

(Anm: Skal min afføring flyde eller synke til bunds? En sund kost giver en sund og regelmæssig afføring. Men hvordan kan man se på sin bæ, om man har spist sundt? Skal den flyde ovenpå som en badebold eller synke til bunds med et plump? (…) Et døgn fra indtagelse til afføring. Ifølge Dennis Raahave er det mest sunde og mest almindelige at gå på toilettet cirka en gang om dagen. (videnskab.dk 6.7.2015).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

- E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom.

(Anm: E. coli-toksin (giftstoff) linket til inflammatorisk tarmsykdom. (E. coli toxin linked with inflammatory bowel disease.) Ny forskning tyder på at et toksin produsert av bakterien E. coli kan være det som utløser betennelse ved inflammatorisk tarmsykdom. (- Forskerne fant at microcin B17 faktisk induserer tarmbetennelse in vivo. Denne betennelsen var avhengig av CD1d-proteiner. CD1d-proteiner er molekyler som "formidler presentasjonen av primært lipid- og glykolipidantigener" til T-celler - en type hvite blodlegemer som spiller en nøkkelrolle ved immunitet. Prof. Maxwell forklarer funnene videre og sier "bakteriene som bor i oss har stor innvirkning på velvære." (medicalnewstoday.com 19.5.2018).)

 

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: Lactobacillus reuteri to Treat Infant Colic: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: Lactobacillus reuteri DSM17938 has shown promise in managing colic, but conflicting study results have prevented a consensus on whether it is truly effective. (…) CONCLUSIONS: L reuteri DSM17938 is effective and can be recommended for breastfed infants with colic. Its role in formula-fed infants with colic needs further research. Pediatrics. 2018 Jan;141(1). pii: e20171811.)

(Anm: Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert probiotika som brukes i kosttilskudd til friske barn fra fødsel til tre år. Mangel på kunnskap gjør at VKM ikke kan trekke konklusjoner om hvilke langtidseffekter bruk av denne typen probiotika kan ha for barns helse. Risikovurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, med bakgrunn i kravet om mattrygghet. (…) Ukjente langtidseffekter. Mangel på kunnskap om effekt av langvarig bruk gjør at VKM ikke kan vurdere eventuelle langtidseffekter for barn i alderen 0 – 3 år, men VKM peker på at det er en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem. (…) Ingen rapporterte bivirkninger. Ingen av studiene som VKM har vurdert har rapportert om bivirkninger eller uønskede korttidseffekter. VKM konkluderer med at det ikke er noen grunn til å anta at bakteriestammen som er vurdert, og i de dosene som er anbefalt, vil kunne ha uønsket effekt på helsa. (vkm.no 11.3.2016).)

(Anm: Semper Dråper Melkesyrebakt 0mnd+. (…) Sammensetning. Solsikkeolje, kokosolje, palmekjerneolje, Lactobacillus reuteri DSM 17938 (Lactobacillus reuteri protectis ). (boots.no).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverserer vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

- Hver fjerde udskrives uden diagnose

Hver fjerde udskrives uden diagnose
jyllands-posten.dk 20.8.2014
Forskning viser, at hver fjerde medicinske patient, der indlægges akut, forlader hospitalet uden at have fået stillet diagnose. Eksperter mener, at der indlægges for mange eller udskrives for hurtigt.

Brystsmerter, vejrtrækningsbesvær, besvimelse, stærke mavesmerter. Hvert år indlægges ca. 265.000 danskere akut på medicinske afdelinger med symptomer på alvorlige sygdomme. Men hver fjerde sendes hjem fra sygehuset uden at have fået en diagnose på de voldsomme symptomer. Det viser et stort registerstudie, som forskere fra Aarhus Universitet og Aarhus Universitetshospital har lavet.

»Vi er overraskede over, at tallet er så højt, især fordi langt de fleste patienter, som indlægges akut, har været igennem sorteringen hos vagtlægen, egen læge eller skadestue. Undersøgelsen kan dog ikke besvare, om der er tale om, at for mange patienter indlægges unødigt, eller om at visse patienter på sygehusene ikke får tilstrækkelig udredning og dermed er i risiko for forværring og genindlæggelse,« siger klinisk lektor og læge Christian Fynbo Christiansen, som er en af forskerne bag undersøgelsen.

For nogle patienter vil den manglende diagnose være en kærkommen afkræftelse af alvorlig sygdom.

»Men hos mange vil det skabe utryghed at blive sendt hjem blot med besked om at gå til egen læge eller yderligere ambulante undersøgelser. Og ud fra et samfundsperspektiv kan det være en besparelse at få udredt patienten i det akutte system,« siger Christian Fynbo Christiansen. (...)

(Anm: Mange er usynlig syke - Doktoren svarer (morgenbladet.no 16.1.2015).)

- Medisinering avgjort i retten

Medicinering avgjordes i rätten
dagensit.no 31.7.2013
För tionde gången i år har ett beslut om barns medicinering avgjorts i förvaltningsrätten.

Sedan den 1 maj 2012 finns en paragraf i föräldrabalken som innebär att socialnämnden i vissa fall kan besluta om en åtgärd om det bedöms vara det bästa för barnet även om föräldrarna är oense om åtgärden. Ett sådant beslut kan överklagas. För tolfte gången totalt och tionde gången i år har ett sådant ärende avgjorts i förvaltningsrätten, denna gång i Bohuslän, berättar Bohusläningen.

Flera läkare rekommenderade att en pojke som fått en ADHD-diagnos skulle medicineras. Föräldrarna var dock oense om medicineringen och efter några månader avbröts den.

Den förälder som var för medicinering gjorde en ansökan hos socialnämnden om att pojken skulle få läkemedlet utan att den andra föräldern var med på det. Det gick nämnden med på. Då överklagade den andra föräldern beslutet till förvaltningsrätten och fick rätt.

Enligt förvaltningsrätten visar inte socialnämndens utredning att pojken har ett påtagligt och tydligt behov av medicinering med centralstimulantia. (...)

- 1 av 5 diagnoser kan være feil

Legemiddelverket: 1 av 5 diagnoser kan være feil
vg.no 8.7.2013
HADDE ATRIEFLIMMER: Det er ti år siden Safet Muratovic (31) fikk diagnosen sin i Bosnia.

Legemiddelverket anslår at opptil 20-30 prosent av diagnoser som stilles i Norge kan være feil.

- Det er viktig å huske på at medisin er et komplisert fag, sier medisinsk fagdirektør ved avdeling for legemiddelinformasjon i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Varierer
Han viser til ulike internasjonale undersøkelser som viser at feildiagnostikk i verste fall kan forekomme i opptil 20-30 prosent av diagnosene. (...)

En undersøkelse InFact har gjennomført for VG viser at bare 4 av 10 nordmenn stoler fullt og helt på legen. (...)

Madsen mener leger og pasienter må samarbeide for å finne riktig diagnose.

- Leger bør fortelle pasienten hvordan de forventer at sykdommen skal utvikle seg fremover, og hvordan legen forventer at behandlingen skal virke. Dersom sykdommen utvikler seg på en helt annen måte enn forventet, er det viktig at pasienten tar kontakt med legen på nytt, for å få en ny vurdering sier han.

Allmennlege og professor i samfunnsmedisin ved NTNU, Siri Forsmo, synes det høres riktig ut at 20-30 prosent av diagnosene som stilles er feil. (...)

1150 har fått erstatning
De siste tre årene har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) betalt ut over 490 millioner kroner til pasienter på grunn av svikt i diagnostikk.

Dette utgjør mer enn én tredjedel av alle erstatninger NPE har betalt ut i perioden. (...)

(Anm: Forekomsten av diagnostiske medisinske feil (The incidence of diagnostic error in medicine) BMJ Qual Saf 2013 (15 June 2013).)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale av atypiske antipsykotika (Off-label Atypical Antipsychotics) JAMA. 2012;308(12):1198 (September 26, 2012).)

- Få pasienter kjenner til klageordning

Få pasienter kjenner til klageordning
tidsskriftet.no 22.1.2013
Få pasienter klager på legemiddelrelaterte skader til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Flertallet av dem som klager, får heller ikke medhold.

Dette fremgår av artikkelen Legemiddelsaker i Norsk pasientskadeerstatning, publisert i Tidsskriftet nr. 2/2013.

Ukjent ordning?
Norsk pasientskadeerstatning er et uavhengig, statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De behandler erstatningskrav fra pasienter som hevder å ha blitt påført skade i helsevesenet. Saksbehandlingen er gratis. (...)

Lite medhold
Klagesakene i den undersøkte perioden er dominert av selektive COX-2-hemmere og psykoaktive midler. Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. (...)

Vi kan dermed anta at bedre informasjon gir flere søknader, og at ordningen per i dag ikke helt fanger opp den tiltenkte målgruppen, sier Slørdal. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Kognitive diagnostiske feil

Cognitive diagnostic error in internal medicine (Kognitive diagnostiske feil innen indremedisin)
Eur J Intern Med. 2013 Apr 5. pii: S0953-6205(13)00090-3. [Epub ahead of print]
Abstrakt Medisinske feil utgjør en stor byrde og utfordring for leger og beslutningstakere innen helsevesenet verden over. Diagnostiske feil står for en vesentlig del av alle medisinske feil. De fleste diagnostiske feil har vært forbundet med feil i klinisk resonnement. Empiriske bevis på de kognitive mekanismene bak slike feil og effektiviteten på strategier for å motvirke dem er knappe. Nyere eksperimentelle studier omtalt i denne artikkelen har økt vår forståelse av forholdet mellom kognitive faktorer og diagnostiske feil. Disse studiene har gransket rollen til kognitiv bias (skjevhet), for eksempel bekreftelses- og tilgjengelighetsbias ved diagnostiske feil. De har antydet at bekreftelsesbias og tilgjengelighetsbias faktisk kan føre til diagnostiske feil. Sistnevnte bias synes å være knyttet til ikke-analytisk resonnementer, og ble nøytralisert av analytiske eller reflekterende resonnementer. Selv om ikke-analytiske resonnementer er et kjennetegn på klinisk ekspertise forbedret reflekterende resonnementer diagnostiske komplekse tilfeller. Forskning på kognitive diagnostiske feil er fortsatt et ganske nytt felt. Oppfølgingsstudier som gir mer kognitiv innsikt, som motvirker diagnostiske feil, er nødvendig. (Abstract Medical error poses an important healthcare burden and a challenge for physicians and policy makers worldwide. Diagnostic error accounts for a substantial fraction of all medical mistakes. Most diagnostic errors have been associated with flaws in clinical reasoning. Empirical evidence on the cognitive mechanisms underlying such flaws and effectiveness of strategies to counteract them is scarce. Recent experimental studies, reviewed in this article, have increased our understanding of the relationship between cognitive factors and diagnostic mistakes. These studies have explored the role of cognitive biases, such as confirmation and availability bias, in diagnostic mistakes. They have suggested that confirmation bias and availability bias may indeed cause diagnostic errors. The latter bias seems to be associated with non-analytical reasoning, and was neutralized by analytical, or reflective, reasoning. Although non-analytical reasoning is a hallmark of clinical expertise, reflective reasoning was shown to improve diagnoses when cases are complex. Research on cognitive diagnostic mistakes remains a quite novel line of investigation. Follow-up studies that shine more light on the cognitive roots of, and cure for, diagnostic errors are needed.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Publication bias is a type of bias occurring in published academic research. It occurs when the outcome of an experiment or research study influences the decision of the researcher whether to publish (or otherwise distribute) it. (en.wikipedia.org).)

- MINDRE ER MER

LESS IS MORE (MINDRE ER MER)
Undertreatment Improves, but Overtreatment Does Not (Underbehandling forbedrer, men overbehandling gjør det ikke)
Editorial (Leder)
JAMA Intern Med. 2013;173(2):93 (Jan 28)
Da vi lanserte "Less is More"-serier, var målsettingen å korrigere det vi ser som en utbredt skjevhet i amerikansk medisin: at mer omsorg (flere diagnostiske tester, flere behandlinger, flere prosedyrer) er bedre omsorg. Idet moderne medisin har fremrakt noen spektakulære intervensjoner, inkludert antibiotika mot infeksjoner, antiretrovirale legemidler til personer med humant immunsviktvirus (HIV), detaljert bildebehandling gjennom computertomografi (CT), og magnetisk resonans tomografi (MR) som fjerner behovet for diagnostisk kirurgi, er det ikke overraskende at leger og deres pasienter tror at flere diagnostiske tester og behandlinger alltid gir bedre omsorg. (When we launched the “Less Is More” series, it was with the goal of correcting what we see as a prevalent bias in American medicine: that more care (more diagnostic tests, more treatments, more procedures) is better care. As modern medicine has produced some spectacular interventions, including antibiotics for infections, antiretroviral agents for persons with human immunodeficiency virus infection, detailed imaging through computed tomography, and magnetic resonance imaging to obviate the need for diagnostic surgery, it is not surprising that physicians and our patients think that more diagnostic tests and treatments are always better.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostic errors linked to high incidence of incorrect antibiotic use. New research finds that misdiagnoses lead to increased risk of incorrect antibiotic use, threatening patient outcomes and antimicrobial efficacy, while increasing healthcare costs. The study was published online in Infection Control & Hospital Epidemiology, the journal of the Society for Healthcare Epidemiology of America. (medicalnewstoday.com 19.5.2015).)

- FOR MYE MEDISIN

Too much medicine (For mye medisin)
Editor's Choice
BMJ 2013;346:f1328 (27 February 2013)
Det er mye å feire innen medisin og helsetjenester, men det er også mulig å ha for mye av en god ting. Denne uken lanserer vi vår Too Much Medicine-kampanje (www.bmj.com/too-much-medicine). Som forklart i en lederartikkel (doi:10.1136/bmj.f1271) går røttene for kampanjen minst et tiår tilbake til en temautgave vi publiserte i 2002, gjesteredigert av Ray Moynihan, kalt "For mye medisin?" Du kan finne hele saken på bmj.com (www.bmj.com/content/324/7342). Mye av innholdet er like relevant nå som det var kontroversielt den gang. (There’s a great deal to celebrate in medicine and healthcare, but it’s also possible to have too much of a good thing. This week we launch our Too Much Medicine campaign (www.bmj.com/too-much-medicine). As explained in an editorial (doi:10.1136/bmj.f1271), the roots of the campaign go back at least a decade to a theme issue we published in 2002, guest edited by Ray Moynihan, called “Too much medicine?” You can find the entire issue on bmj.com (www.bmj.com/content/324/7342). Much of the content is as relevant now as it was controversial then.)

Siden den gang har bevis på medisinsk overbehandling i rike land vokst med stadig klarere dokumentasjon på skadene og kostnadene av unødvendige intervensjoner. I de siste årene har enkeltpersoner og grupper som ber om moderasjon og skepsis begynt å gå sammen i en form for bevegelse som BMJ nå melder seg inn i. Imponert av JAMA Internal Medicines initiativ "Less is more", ledet av redaktør Rita Redberg, og American Board of Internal Medicine Foundation (doi:10.1136/bmj.f1266), ønsker vi å granske årsaker og mulige tiltak grunnet for mange undersøkelser, overdiagnostikk og overbehandling. (...) (Since then, the evidence of medical excess in rich countries has grown, with increasingly clear documentation of the harms and costs of unnecessary intervention. In the past few years the individuals and groups calling for moderation and scepticism have begun to coalesce into a loose movement, to which the BMJ is now signing up. Impressed by the “Less is more” initiative at JAMA Internal Medicine, led by its editor Rita Redberg, and by the Choosing Wisely initiative set up by the American Board of Internal Medicine Foundation (doi:10.1136/bmj.f1266), we want to explore the causes and potential remedies of overinvestigation, overdiagnosis, and overtreatment.)

Denne ukens tidsskrift heller en dose kaldt vann i blodet på medisinske entusiaster. I en lederartikkel ber Edwin Gale om en seriøs revurdering av bruken av GLP-1 agonister mot diabetes på grunn av sterke bevis på økt forekomst av pankreatitt blant pasienter som tar disse legemidlene (doi:10.1136/bmj.f1263). Han spør om hvorfor legemiddelfirmaene har vært så trege med å handle på signaler og konkluderer med at det å oppfordre legemiddelfirmaer til å overvåke sikkerheten for sine egne produkter gir dem de sterkeste mulige incentiver for ikke å gjøre dette. Og i analyseseksjonen stiller Tom Treasure og Martin Utley spørsmål om nytten av kirurgisk fjerning av lungemetastaser. Bevisene på at disse invasive prosedyrer forbedrer overlevelsen er svake, sier de. De ber om randomiserte studier i stedet for de tvilsomme case-serier som dagens praksis er basert på (doi:10.1136/bmj.f824). Et slik innovativt forsøk er nå på vei takket være en tidligere BMJ-artikkel fra disse forfatterne. (...) (This week’s journal carries its own dose of cold water with which to douse medical enthusiasts. In an editorial, Edwin Gale calls for a serious rethink about the use of GLP-1 agonists in diabetes because of strong evidence of increased rates of pancreatitis among patients taking these drugs (doi:10.1136/bmj.f1263). He asks why drug companies have been so slow to act on the signals and concludes that inviting drug companies to monitor the safety of their own products provides them with the strongest possible incentive for failing to do so. And in the Analysis section, Tom Treasure and Martin Utley question the benefits of surgical removal of pulmonary metastases. The evidence that this invasive procedure improves survival is weak, they say. They call for randomised trials rather than the dubious case series on which current practice is based (doi:10.1136/bmj.f824). One such innovative trial is now under way thanks to a previous BMJ paper from these authors.)

(Anm: Editor's Choice Too much medicine BMJ 2015;350:h1217 (Published 05 March 2015).)

(Anm: Association of Bile Duct and Gallbladder Diseases With the Use of Incretin-Based Drugs in Patients With Type 2 Diabetes Mellitus. (…) Conclusions and Relevance: The use of GLP-1 analogues was associated with an increased risk of bile duct and gallbladder disease. Physicians should be aware of this potential adverse event when prescribing these drugs.JAMA Intern Med. 2016 Aug 1. [Epub ahead of print].)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Neck Pain: Causes and Treatment for Relief (medicinenet.com 31.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.