MinTankesmie

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer

Ressurssvake når ikke frem i retten
forskning.no 27.9.2011
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor Knut Papendorf.

Han er professor på Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og står bak en ny rapport som bekrefter det gamle advokatuttrykket om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Dersom du er kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi, har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk.

Er du derimot ressurssvak, og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du betydelig svakere, ifølge rapporten. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Sosiale forskjeller truer rettsstaten
kommunal-rapport.no 28.9.2011
Liten kunnskap om hvordan rettsstaten fungerer fører til ulik behandling, ifølge ny rapport.

Rapporten «Rett for alle?», utarbeidet ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) viser at de friske, kunnskapsrike og rike får mye oftere gjennomslag for sine argumenter i rettsvesenet, skriver forskning.no.

– Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, sier mannen bak rapporten, professor Knut Papendorf.

Årsaken skal være at stadig større del av samfunnet vårt blir lovregulert og at det blir stadig vanskeligere å navigere i lovjungelen.

– Flere grupperinger av mennesker i vårt rike land får ikke den retten de har krav på.

Jo lenger ned de ressursfattige personene befinner seg på den sosiale rangstigen, desto større er behovene.

– De har begrensede muligheter til å kunne betale for advokatbistand, forteller Papendorf.

Rapporten viser at advokatene tidvis også føler seg svak i møte med regjeringsadvokaten, advokater i forsikringsselskaper og lignende, fordi motparten synes å rå over ubegrensede ressurser.

Papendorf har også sett på ulik kommunal praksis i klagesaker. Mer enn halvparten av vedtakene i kommunene i Vestfold fylke var «noe mangelfulle» eller «svært mangelfulle» rettslig sett. I den sistnevnte gruppen var manglene av en slik art at klageretten var «nærmest illusorisk», konkluderer Papendorf. (©NTB)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Ressurssvake sliter med å nå frem i retten
jus.uio.no 29.9.2011 (Institutt for kriminologi og rettsosiologi)
Mennesker i sårbare situasjoner sliter tungt med å nå frem i rettsapparatet. Flere opplever også å bli behandlet ulikt. Situasjonen er så alvorlig at den truer rettsstaten vår, mener professor.

Mange av oss må ha hjelp for å vå frem i rettsapparatet. Spørsmålet er om du har den hjelpen når du trenger den.

En ny rapport ved Institutt for kriminologi og rettsosiologi bekrefter det gamle advokatordet om at det å ha rett ikke nødvendigvis fører til at du får rett i rettsstaten Norge.

Er du kunnskapsrik, frisk, ressurssterk og har god økonomi har du gode muligheter for å få gjennomslag for dine rettigheter i møtet med forvaltning og lovverk. Er du ressurssvak og i tillegg har liten kunnskap om hvordan rettsapparatet fungerer, stiller du imidlertid betydelig svakere. (...)

De rike blir rikere i Norge
vg.no 16.5.2011
Kløften mellom fattig og rik blir stadig større i Norge, ifølge en ny OECD-rapport. Norge ligger på åttendeplass på en oversikt over land hvor forskjellen i lønnsinntekt øker mest. (...)

Den viser at siden midten av 1980-tallet så har de med lavest inntekt i Norge hatt en gjennomsnittlig lønnsvekst på 1,4 prosent i året. Tilsvarende har de med høyest lønninger fått 2,3 prosent mer i lønn i året.

Parallelt med dette har flere som tjener godt, nytt godt av positive ringvirkninger ved å ha en høy inntekt. De har kunnet spare mer, og dermed fått høye renteinntekter. (© NTB)

Flest fattige i blå kommuner
kommunal-rapport.no 5.5.2011
Halvparten av de fattige bor i Høyre- og Frp-styrte kommuner. Men mange fattige gir ikke store overføringer.

Kriteriedata for inntektssystemet viser at det er 215.000 fattige i Norge i dag. NRK melder at fattigdommen er klart størst i Oslo.

I forhold til ordførerens partifarge, er det størst andel fattige i Høyre- og Frp-styrte kommuner. I Høyre-kommunene er 5,7 prosent av innbyggerne fattige, mot 4,3 prosent i Frp-kommunene. Lavest andel fattige er det i de 27 kommunene med KrF-ordfører. Her er bare 2,2 prosent av befolkningen definert som fattig, ifølge vurderingene Statistisk sentralbyrå har gjort for Kommunaldepartementet. (...)

De rike blir rikere
nrk.no 26.9.2010
De rike tjener 40 ganger så mye som vanlige folk. Ikke siden de harde 30-åra har forskjellen vært så stor. (...)

De rike rykker fra
forskning.no 19.12.2009
I løpet av drøyt ti år økte inntektene til de 5 000 rikeste her i landet med over 200 prosent. Ser vi fremveksten av en lukket økonomisk overklasse i Norge? (...)

– Dette innebærer at avstanden mellom gjennomsnittsinntektene i befolkningen og blant de 5 000 rikeste økte med over 21 gjennomsnittlige årslønner i denne perioden, skriver Magne Flemmen i siste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning. (...)

Lukket rekruttering
Ved hjelp av registerdata og likningsopplysninger beskriver Flemmen en lukning av den økonomiske overklassen i Norge.

Overklassen defineres som eier-kapitalister og toppsjiktet av lønnede ansatte, og rekrutteringen hit beskrives som avhengig av opprinnelig sosial bakgrunn. (...)

– Toppsjiktet av ledere nyter overlegne livssjanser og er sentrale i kontrollen av samfunnets produktive ressurser. (...)

– Den økonomiske overklassen rekrutterer klart sterkest fra sjikt som baserer seg på økonomisk kapital, mens det er relativt mer beskjedne innslag av konvertert, arvet kulturell kapital, avslutter Flemmen.

Referanse:
Magne Flemmen: Den økonomiske overklassens sosiale lukning, i Tidsskrift for samfunnsforskning 2009-4. Artikkelen er basert på Flemmens masteroppgave i sosiologi, men materialet er reanalysert og omarbeidet. (...)

De rike i Norge blir rikere
e24.no 20.12.2009
(...) Overklassen defineres som eierkapitalister og toppsjiktet av lønnede ansatte, og rekrutteringen hit beskrives som avhengig av opprinnelig sosial bakgrunn. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

Toppinntekter i Norge
ssb.no 18.7.2008
Inntektsandelen til Norges rikeste er mer enn doblet siden 1990
Frem til 1990 opplevde den norske overklassen nær 90 år med fall i andelen av inntektene som tilfalt dem. Men siden er de rikes andel av Norges inntekter mer enn doblet, fra 4 til 8 prosent. Man må hele 60 år tilbake i tid for å finne så mye rikdom konsentrert i én prosent av befolkningen, viser nye beregninger. (...)

Fra begynnelsen av 1900-tallet synker de rikestes inntektsandel og når et bunnpunkt i slutten av 1980 årene/ begynnelsen av 1990 årene da inntektsandelen utgjorde litt over 4 prosent av totalinntekten. (...)

Rundt 1990 snur utviklingen og inntektsandelen for de rikeste øker betydelig. I løpet av 15 år ble inntektsandelen til den rikeste prosenten av den norske befolkningen mer enn doblet. I 2006 mottok denne gruppen 8 prosent av totalinntekten i Norge. Man må 60 år tilbake i tid for å finne en så stor konsentrasjon av inntekter i én prosent av befolkningen. (...)

De rikes tidsalder
morgenbladet.no 2.5.2008
Den norske overklassens andel av befolkningens inntekter er i dag større enn den har vært på over 60 år. (...)

– Inntekt er ikke bare viktig for kjøpekraft, det har også med makt å gjøre. Har vi en utvikling hvor en liten gruppe får stadig større del av ressursene, så er det også en utfordring for demokratiet, sier Aaberge. (...)

Norge - et inkassomareritt
nettavisen.no 30.8.2007
KOSTER SKJORTA: Ordtaket "Det er dyrt å være fattig" bevises i fullt monn når det gjelder inkassosaker i Norge.

Har du problemer med å betale regningene dine bør, du helst ikke bo i Norge. Sjekk hvor dyrt det er. (...)

Fattige og rike
LEDER
dagbladet.no 26.8.2007
Regjeringens erklærte ønske om å avskaffe fattigdom er ambisiøst, men helt riktig for partier som hegner om og bygger på velferdsstaten. Ingen skal behøve å stå med lua i hånda i dagens Norge. Like fullt øker forskjellene mellom fattige og rike formidabelt. (...)

Forskjellene i Norge øker hovedsakelig på grunn av de ti prosent rikeste kopler seg fra resten av befolkningen. Mens de i 1990 forsynte seg av 19 prosent av totalinntekten i 1990, tar de 30 prosent nå. (...)

For at kampen mot fattigdom ikke bare skal bli munnsvær, må myndighetene foreta seg noe i begge ender av inntektsskalaen. Det er viktig at det ikke skapes en ny overklasse av rike i landet, som lever sitt eget liv, med sine egne normer, som igjen undergraver samfunnets. (...)

Styrk rettshjelp!
Av Christian Hanssen, Endre S. Refsdal, Ingve Larsen, Kathrine Blix Olsen og Torill Edvardsen
aftenposten 17.6.2007
Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. Så langt tilbake som i 1979 uttalte Stortingets justiskomité at det er grunnleggende for et samfunn ”at ingen lider rettstap på grunn av dårlig økonomiske evner eller manglende opplysninger om sine rettigheter”.

Likevel: Målet om at rettssikkerhet også skal gjelde for fattige grupper, er langt fra nådd.

Også denne regjeringen sier at det skal satses på rettshjelp. Vi forventer derfor at den står ved løftet sitt og legger frem en ambisiøs rettshjelpsformidling.

Lov om fri rettshjelp må styrkes. I tillegg må det satses stort på alternative rettshjelpstilbud som retter seg særlig mot de svakeste. Skal regjeringens ”kamp mot fattigdom” ha troverdighet, må den innse sammenhengen mellom rettighetslovgivning og rettshjelp. Det er et offentlig ansvar at ingen lider rettstap som følge av dårlig økonomi. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Korrupte medier: Normen i fattige land

Korrupte medier: Normen i fattige land
mobil.aftenposten.no 22.9.2011
James Murdoch må møte til ny grilling i Det britiske parlamentet i november, men du tar feil hvis du tror engelske medier er verstinger i korrupsjonsklassen.

Les også:

Slik er korrupsjonen
Journalister til salgs
- Sa opp flere medarbeidere
Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner
News of the World i avishyllene for siste gang

Makt, kontroll og pengebegjær er drivkreftene bak all korrupsjon, også den som finnes i mediene. I forrige uke ble det kjent at James Murdoch igjen må møte for Parlamentet, denne gang for å forsvare seg mot anklager om at han løy for britiske toppolitikere da han var der i juli. Da hevdet han at han ikke kjente til den ulovlige telefonavlyttingen avisen News of The World (NoW) bedrev.

Siden har både tidligere NoW-redaktør, Colin Myler og tidligere etikksjef i News International, Tom Crone, insistert på at James Murdoch forklarte seg feil. (...)

Fattige land
I Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika er korrupsjon i mediene et dagligdags fenomen.

- Korrupsjon i mediene skyldes som regel mangel på pressefrihet og lav kvalitet på pressekulturen. Vi ser det oftest i fattige land der journalistlønningene er lave, i svake demokratier og i diktatoriske regimer der streng kontroll med mediene brukes for å beholde makt, forklarer professor Rune Ottosen ved Journalistutdanningen i Oslo.

I et korrupt system kan journalister bli betalt for både å la være å skrive en sak og for å skrive en. Avsløringer kan stoppes gjennom betaling og gaver, men også ved å stenge eller rasere en redaksjon, ved å ta fra medier lisensen, true med fengsling og forfølgelse og til og med begå drap.

I 2010 ble 57 journalister drept og for øyeblikket sitter 144 i fengsel rundt om i verden, ifølge Reportere uten grenser.

I Mexico, der rivaliserende narkokarteller fører en blodig krig om områder, står mange journalister på narkobandenes lønningslister. Andre tier om narkotrafikken og korrupsjonen for å overleve. Undersøkende journalistikk er ensbetydende med en dødsdom. (...)

- For stor avstand mellom fattig og rik

For stor avstand mellom fattig og rik
JAN VARDØEN, gründer
aftenposten.no 23.8.2011
OPPTØYENE I STORBRITANNIA. Det tar bare timer å brenne ned en bydel, men tiår å bygge den opp igjen.

JEG DELTOK I OPPTØYENE i Brixton, London i 1985. Jeg gjorde ingen skade, hverken på mennesker eller eiendom, men etter å ha bodd der i flere år synes jeg det var både spennende og skremmende å følge med på gaten. Et tidligere opptøy i bydelen i 1981 var meget turbulent, med mange bygninger satt i brann. Jeg fryktet kaoset og volden som jeg antok ville oppstå med i slike situasjoner.

Men det rådet en helt annen stemning i ’85. Riktignok haglet det murstein mot politiet, men det foregikk i hovedgatene og rundt politistasjonen. I sidegatene var det en avslappet, karnevalsaktig atmosfære, folk satt ute på trappene sine, drakk vin, røkte det ene og et andre, pratet sammen og lo. I en bydel med over 80 prosent svarte innbyggere, var det første gangen jeg hadde opplevd at alle hudfarger hadde så tett og hyggelig kontakt med hverandre. (...)

Tente gnisten. Nok en gang var det skudd fra politiet som tente gnisten. Uten å ha bodd i Storbritannia er det vanskelig å forstå hvor forhatt politiet er blant store deler av befolkningen. De ses på som bøller; brutale, rasistiske, urettferdige og følgelig fritt vilt. De tar støyten for all den misnøyen som preger britisk samfunn og, må sies, jobber ikke med silkehansker. Aggressive holdninger har grodd fast på begge sider av barrikadene.

Mange har prøvd å forklare bråkmakernes handlinger; dårlige foreldre, skakkjørte skoler, fattigdom, arbeidsledighet, innvandring, konsumsamfunnet, stengte ungdomsklubber, et rasert velferdstilbud, osv. Alle svarene er, til en viss grad, riktige og gale. Alt er symptomer på et samfunn hvor avstanden mellom de fattigste og de som har mest er blitt for stor. Pøblene har ikke lenger tro på at gapet kan krysses, og handler deretter. Gapet er et resultat av 40 års hærverk, startet av Margaret Thatcher, og godt hjulpet av et arbeiderparti som, i sin iver etter å kapre stemmer fra de ressurssterke, har gitt fordeler til de som trenger det minst.

Eneste svar er langsiktig investering i de nederste samfunnslag og moderasjon i de øverste. Ellers gjentar dette seg gang på gang. Og da hjelper det ikke med vannkanoner. (...)

Fattig halvparten av livet
aftenbladet.no 24.8.2011
Inger ser ut over seks kvadratmeter ny-inngjerdet hage. Hun drømmer om å få skaffet seg en grill. (...)

Stigmatisering
(...) Årsinntekten er 144.184 kroner. Inntektene og hjelpen hun mottar ligger godt under den fattigdomsgrensen som EU setter.

I Stavanger er noe under hver tiende husholdning fattig - der Inger bor, er prosenten høyere. De er ikke så mange, og de blir færre, men de er der.

De er der, og de har det tøft. Kanskje tøffere enn andre steder. Inger vil ikke klage, men «Kjersti», som har bodd i byen i 30 år, synes at utviklingen har vært skremmende:

- Stigmatiseringen, følelsen av å bli utpekt som en fattiglus som helst burde skamme seg, er blitt mer og mer følbar. Trykket fra majoriteten er blitt mer kvelende, og det er blitt stadig vanligere blant fattige å føle skam i stedet for å se på de strukturene i samfunnet som bidrar til å øke klasseskillet, et gap som er blitt større og større. Stavanger er preget av en nyrik-mentalitet, en mentalitet som ser på fattigdom som et rent personlig ansvar. (...)

- Dette kartet er dårlig nytt for Europa

Dette kartet er dårlig nytt for Europa
nrk.no 3.2.2012
Landene som er hardest rammet av den økonomiske krisen i Europa, er alle «verstingområder» for organisert kriminalitet. Og verre blir det - den illegale økonomien vokser seg enda større og sterkere under krisen.

– Vi ser at kriminelle organisasjoner øker sin økonomiske makt og innflytelse, og at de særlig forsøker å utnytte den økonomiske krisen, sier Rob Wainwright, direktør i Europol, EUs organisasjon for politisamarbeid.

De kriminelle finner stadig ulike måter å tappe den hvite økonomien på.

Suger 800.000.000.000 kroner ut av kassa
– Organiserte kriminelle grupper gjør at den legitime økonomien mister enorme inntekter på et verst tenkelig tidspunkt for Europa, sier Wainwright til NRK.

Ifølge Europol-sjefen suger disse gruppene rundt 800.000.000.000 kroner - altså 800 milliarder kroner - ut av den hvite økonomien i Europa hvert år, bare gjennom momssvindel. Og det er bare én av måtene de kriminelle tjener seg rike på, samtidig som flere europeiske regjeringer sliter med enorm gjeld.

• Se grafikk: Oversikt over gjeldsutviklingen i EU

Wainwright beskriver den organiserte kriminaliteten som veldig aggressiv og svært tilpasset det moderne samfunnet.

– Den er langt mer flytende og fleksibel, og den gjennomtrenger samfunnet på forskjellige måter, særlig over internett. Dette rammer i alle lag av samfunnet, og mange flere enn noen gang tidligere. (...)

- Prevensjon skal redde kloden

Stabil vekst og overbefolkning
dagbladet.no 5.9.2010
Skal vi ta kontroll over naturen, eller skal naturen ta kontroll over oss? (...)

Med en eksponentiell økning av mennesker på jorden, vil også energibehovet øke eksponentielt. I 2008 var 90 prosent av energiforbruket i verden av ikke-fornybar art. Med tanke på at ikke-fornybare energikilder asymptotisk vil gå mot null på samme tid som befolkningen vil øke eksponentielt, ser vi at dette er en stor utfordring, selv om det måtte være energireserver for flere hundre år.

Dersom vi fortsetter med en stabil vekst på 1.133 prosent hvert år, noe som var befolkningsøkningen fra 2008 til 2009 er det ikke mer enn i overkant av 270 år til det i snitt er ett menneske per kvadratmeter landareal. Selvfølgelig er det fullt mulig å bygge i høyden, men jeg mener likevel dette er et helt useriøst scenario og at befolkningsveksten vil stoppe lenge før dette. Vi må bare ta ett valg om hva som stopper befolkningsveksten. Skal vi ta kontroll over vår natur, eller skal naturen ta kontroll over oss? (...)

Prævention skal redde kloden
politiken.dk 22.10.2011
På 50 år er Jordens befolkning vokset lige så meget, som de foregående 4 mio. år. (...)

Alt taler for, at det bliver i nærheden af Deepa Devi, at verden næste mandag runder et skarpt hjørne: Antallet af mennesker på Jorden vil passere 7 milliarder.

Ingen kan selvsagt vide, præcis hvilket barn der er nummer 7.000.000.000, men FN’s generalsekretær, Ban Ki-moon, peger på, at sandsynligheden taler for, at det bliver en pige i et fattigt land.

En ond cirkel
»Dette barn vil blive født ind i en verden af paradokser: Der er mad nok i verden, og alligevel sulter millioner. Hvis vi ikke gør noget drastisk, kan det betyde en katastrofe for kloden«, sagde Ban Ki-moon, da Politiken mødte ham for nylig.

Han peger på, at overbefolkning har negative konsekvenser for klima, fødevaresikkerhed, vandforsyning, folkesundhed og kvinders rettigheder.

Jeg ville ikke karakterisere udfordringerne som uoverstigelige, men vi er nødt til at handle. (...)

Kondomer kan hjælpe klimaet
berlingske.dk 18.11.2009
Prævention er en billig og effektiv måde at bekæmpe den globale opvarmning på. Det fastslår FN's befolkningsfond Unfpa i ny rapport.

Kondomer og anden prævention er en effektiv, billig måde til at bekæmpe global opvarmning, fordi det begrænser overbefolkning. Derfor skal frivillig familieplanlægning højere op på dagsordenen i de internationale klimaforhandlinger.

Det er hovedkonklusionen i FN's befolkningsfond, Unfpa's, årlige The State of World Population-rapport, der offentliggøres i dag. Det skriver Politiken. (...)

- Befolkningen vokser raskest i Norge

Befolkningen vokser raskest i Norge
norden.org 16.11.2011
Ifølge de nyeste befolkningsframskrivingene vil antallet nordmenn stige med nesten 19 prosent innen år 2025. Det viser de nyeste tallene fra Nordisk Statistisk Årbog 2011, som kommer ut 16. november. (...)

Databasen og Nordisk Statistisk Årbog 2011 i pdf-versjon. (...)

- Dyrest å være fattig i Norge

– Barnetrygden blir snikredusert
aftenposten.no 17.12.2010
Barneombudet mener barnetrygden blir snikredusert. Trygden er uregulert siden 1996.

Les også: Flere fattige barn i Norge

- Når barnetrygden ikke blir indeks- og kostnadsregulert, er det en måte å snikredusere barnetrygden på. Regjeringen bør i alle fall si rett ut at trygden reelt sett er redusert, og fortelle hvorfor, sier barneombud Reidar Hjermann.

Treffsikker
I går skrev Aftenposten at rundt 100.000 barn lever under EUs fattigdomsgrense. Det er en dobling på det siste tiåret, ifølge tall fra Fafo. Grunner til økt barnefattigdom er større innvandring av familier der voksne ikke er i arbeid, og at barnetrygden ikke er justert opp siden 1996.

- For familier med ekstra dårlig råd, betyr barnetrygden mye. Hver hundrelapp teller. Etter min mening er en økning av barnetrygden en god universell løsning for å begrense barnefattigdom. Den er treffsikker og hindrer stigmatisering, sier Reidar Hjermann.

I dag er den ordinære barnetrygden 970 kroner pr. måned. Et enkelt regnestykke viser at man for et barn med ordinær barnetrygd taper rundt 4000 kroner årlig ved ikke å indeksregulere. (...)

Høye leiepriser stenger fattige ute
nrk.no 4.8.2008
Fattige sliter nå med å finne et sted å bo i byene, fordi leieprisene har gått til himmels. Sosialkontorene finner ikke lenger leiligheter de har råd til. (...)

Folk som er i kontakt med oss blir avhengig av hjelp fra oss mye lenger enn tidligere. Husleien er så høy at det er blitt mye vanskeligere å bli økonomisk selvhjulpen, sier hun. (...)

Stadig større forskjell
HUGO FREDRIKSEN, Organisasjonen Fattighuset
aftenposten.no 1.7.2008
Første mai i fjor var et "jubileum" med bismak: Da var det ti år siden minstepensjonistene/uføretrygdede fikk et merkbart økonomisk løft. I tiden etter har minstepensjonister og uførepensjonister sakket så akterut at man med berettigelse kan snakke om et betydelig fattigdomsproblem i Norge. (...)

Dyrest å være fattig i Norge
nettavisen.no 30.8.2007
Har du problemer med å betale regningene dine bør du helst ikke bo i Norge.

Sjekk hvor KOSTER SKJORTA: Ordtaket "Det er dyrt å være fattig" bevises i fullt monn når det gjelder inkassosaker i Norge. (...)

Er du fattig i Sverige eller Danmark vil du altså ha en viss mulighet til å komme deg ut av uføret, mens du som fattig i Norge nærmest er sjanseløs hvis du først har havnet i klisteret. For hvordan skal du kunne håndtere gebyrer på 8000 kroner i tillegg til de 5500 kronene du i utgangspunktet ikke kunne betale?

Etterlyser svar fra myndighetene
- Det er helt urimelig at gebyrene til inkassobyråene og staten ligger så høyt i Norge i forhold til Sverige og Danmark. Vi etterlyser en forklaring fra norske myndigheter på hvorfor det er slik og den forklaringen bør snarest komme på bordet, sier daglig leder Georg Rønning i Foreningen Fattignorge og får full støtte av leder Bengt Scheldt i Gjeldsoffer-Alliansen.

Rønning mener det er en logisk brist i det norske systemet.

- Problemet i Norge er at folk som er ute av stand til å betale bare blir møtt med en stabel av nye regninger. Det å møte økonomiske problemer med økonomiske sanksjoner er det som i minst grad bidrar til å løse situasjonen for dem som har havnet i økonomisk uføre, sier Rønning. (...)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

Fattigdomsbløffen?

Fattigdomsbløffen
Av HANNE SKARTVEIT
vg.no 24.8.2007
Både regjeringen og de selvoppnevnte representantene for de fattige bløffer i fattigdomsdebatten. (...)

Grunnlaget for enhver debatt om vanskelige temaer forutsetter en ryddig omgang med fakta. Det forutsetter også at politikerne ikke lar seg rive med av stemningsbølger og gir løfter som i beste fall er virkelighetsfjerne og i verste fall gjør ting verre. (...)

Et forsvar for økonomisk ulikhet

Et forsvar for økonomisk ulikhet
LARS FR. H. SVENDSEN, filosof (og medlem i Civitas faglige råd)
aftenposten.no 3.11.2006
FATTIG OG RIK. Jevnlig ser vi presseoppslag om at forskjellene mellom de rike og de fattige øker, både i Norge og globalt. Det er ikke helt enkelt å avgjøre om dette faktisk er tilfelle. (...)

Ingen grunn til bekymring.
Det er kort sagt ingen grunn til å hevde at økte økonomiske forskjeller nødvendigvis bør bekymre oss - det bør de bare gjøre hvis de fører til at de dårligst stilte får det dårligere enn de ellers ville ha hatt det. Ulikhet er ikke i seg selv et onde - det avhenger helt og fullt av hvilke konsekvenser den måtte ha i det enkelte tilfellet. Mye taler for at en økende forskjell i det vesentlige er til det beste for de fleste i øyeblikket. (...)

Money, money, money

Money, money, money
Av Morten Lyngeng
morgenbladet.no 5.9.2008
Must be funny: Verdien av penger er alltid relativ til den totale summen av penger i omløp.

Postmoderne kapitalisme er ikke undertrykkende. Samtidig kommer man ikke unna.

Nå som Lars Fr. Svendsen har utryddet fattigdommen i Norge med et pennestrøk og enkel matematikk, og vi nordmenn igjen kan nyte velferdsstatens markedsliberale politikk som den beste av alle verdener, er det atter på tide å stokke om kortene og utøve god, gammeldags ideologikritikk.
Fra et filosofisk ståsted er det ikke nok å omfavne politisk liberalisme uten å tematisere hva kapitalisme er. Den vanligste feilslutningen man hører er at kapitalismen, på tross av sin historiske fremvekst, ikke er annet enn hva som allerede er naturlig for menneskelige samhandlinger. Politisk liberalisme gjør tilsynelatende ikke annet enn å ivareta homo economicus’ frie natur. (...)

Mytene om fattigdom i Norge

Kommentar: Mytene om fattigdom i Norge
Lars Fr. H. Svendsen, prosjektleder Civita
aftenposten.no 10.7.2008
Det finnes ikke så mye fattigdom i Norge som mange vil ha det til. «Den fattige» her i landet ligner ganske mye på gjennomsnittsnordmannen. (...)

En lengre versjon av denne teksten, som også har referanser til kilder som er benyttet, kan lastes ned fra Civitas hjemmesider. (...)

Hvem er de fattige?
aftenposten.no 10.7.2008
For store krav. - Kanskje vi nordmenn har fått for høye forventninger til hva vi skal ha, sier forfatter og førsteamanuensis Lars Fr. H. Svendsen. (...)

Fattigdommens system

Fattigdommens system
Marianne Nordli Hansen, professor i sosiologi - Øyvind Wiborg, stipendiat i sosiologi, begge ved Universitetet i Oslo
aftenposten.no 19.7.2008
Jo fattigere foreldre, desto større risiko for å havne i alle former for vanskelige livssituasjoner.

Hindrer debatt. Filosof Lars Fr. H. Svendsen fra den konservative tenketanken Civita vil avlive «mytene om fattigdom». I en kronikk i Aftenposten 10. juli skriver han at fattigdom er langt mindre utbredt i Norge enn det mange vil ha det til.

Fattigdom er ganske riktig et mindre alvorlig problem i Norge enn i mange andre land. Det vil også være konklusjonen til den jevne TV-seer etter en kveld med nyhetssendinger.

Er hensikten til Svendsen å slå inn vidåpne dører? Eller er det å hindre en debatt om ulikhet og urettferdighet i Norge gjennom å marginalisere fenomenet? Vi mener det finnes gode grunner til å fokusere på fordelingen av goder også i velstående samfunn som Norge. (...)

Ville du klart deg på 4600 kr i måneden?

Ville du klart deg på 4600 kr i måneden?
nettavisen.no 24.8.2007
Det må landets 135.000 sosialklienter. (...)

1 av 4 forbigått av folk med forbindelser

1 av 4 forbigått
av folk med forbindelser
e24.no 25.11.2007
26 prosent av befolkningen har opplevd å bli forbigått eller tape penger fordi andre har brukt skjulte forbindelser. (...)

- Rike går forbi
Spørreundersøkelsen som ble gjennomført torsdag kveld, antyder at det at det er de rikeste som best klarer å benytte sine uformelle nettverk:

Blant de med ligningsformue over 1 million kroner har bare én av seks blitt forbigått eller tapt penger som følge av at andre har bedre forbindelser.
Blant den fattigste delen av panelet, dem med formue under 100.000 kroner, har én av tre blitt forbigått.
- De som har mest forbigår, de som har minst føler seg mest forbigått, sier Knut Weberg i InFact til E24. (...)

– Korrupsjon rammer først og fremst fattige

Korrupsjon stjeler drikkevann
nrk.no 25.6.2008
Menneskenes viktigste ressurs blir stadig dyrere for de fattigste. Og det er korrupsjon som gjør vannet dyrt, slår Transparency International fast.

I sin årsrapport som ble presentert i New York i ettermiddag, skriver anti-korrupsjonsorganet Transparency International at korrupsjon hos de som forvalter vannforsyningene, må ta skylden for mye av verdens vannkrise.

I dag må 1 milliard av verdens befolkning klare seg uten rent vann. (...)

– Korrupsjon rammer først og fremst fattige
dn.no 6.12.2007
- At folk må bestikke seg til helse og utdanning, er uhørt, mener Transparency International (TI).

Både i rike og fattige land er det de fattigste som rammes hardest av korrupsjon.

Den mest positive nyheten i årets korrupsjonsbarometer er at stadig flere mennesker krever at korrupsjonen må ta slutt, mener organisasjonen, som arbeider for å bekjempe korrupsjon over hele verden. (...)

- Korrupsjon og fattigdom

Korrupsjon og fattigdom
aftenposten.no 4.12.2011
11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag.

Betyr dette at Norge kaster bort store summer på land som mangler både evne og vilje til å forvalte hjelpen de får? Ikke nødvendigvis. Her er det viktig
å ha to tanker i hodet samtidig.

Dessverre er det slik at fattigdom og korrupsjon henger sammen. Organisasjonen Transparency International offentliggjorde før helgen sin årlige korrupsjonsindeks, som vurderer forholdene i 182 land. Mange av verstingene på denne listen figurerer også på oversiktene over verdens fattigste land.

Korrupsjon er spesielt utbredt i land med dårlig økonomi og svakt statsapparat. Det er ikke tvil om at dette mange steder er med på å skape en ond sirkel
som fører til ny fattigdom. Norge har en lang tradisjon for å drive fattigdomsorientert bistand. Da nytter det ikke å ha illusjoner om at man kan styre unna
land med omfattende korrupsjon. Behovet for grundig kontroll og oppfølging er tilsvarende stort. Aftenposten har i en serie artikler de siste ukene vist at

Norge ofte har forsømt seg på dette området.

Vi mener for eksempel at det er en dårlig idé å betale penger direkte inn på statsbudsjettet til land hvor det er påvist utstrakt korrupsjon. Noen ganger
er risikoen så høy at det er best å la være. Å vise tillit er i og for seg positivt, men det er ikke nødvendig å være naiv. (...)

- Den nye overklassen

En rett, ikke et privilegium
FREDRIK NYGAARD, aksjonær
aftenposten.no 20.7.2008
I Aftenposten 4. juli utdyper Magne Flemmen, i et svar på mitt innlegg 30. juni, sine synspunkter angående de rike og hvordan denne gruppen er en kilde til urettferdighet og en trussel mot folkestyret. (...)

Alle prøver å vinne frem med sine saker, og alle mottar penger i form av kontingenter og gaver. Dette er ikke noe tegn på at demokratiet er i fare. Snarere tvert imot, for det er bare i diktaturer det ikke finnes mange og varierte interesseorganisasjoner. (...)

Rikdom er et resultat av sparing, og det er ikke noe urettferdig i dette. Så lenge alle er like for loven og har lik rett til å eie, vil det alltid finnes individer som makter å spare mer enn gjennomsnittet, og da vil noen nødvendigvis bli rikere enn andre.

Dette er ikke noe tegn på urettferdighet, men en konsekvens av å leve i et fritt og rettferdig land. (...)

De rikeste tilbake på topp
aftenposten.no 18.7.2008
De rikes andel av Norges samlede inntekter er doblet fra 1990 til i dag.

Dette kommer frem i beregninger gjort av forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå og Anthony B. Atkinson ved Oxford University.

Gjennom hele det nye Norges historie fra 1905 til 1990 opplevde overklassen et fall i andelen av inntektene som tilfalt dem.

Mens Gro Harlem Brundtland var statsminister og Norge ble rammet av en omfattende krise i banksystemet først på 1990-tallet, snudde trenden, og de siste 15 årene er de rikes andel av inntektene økt fra 4 til 8 prosent. (...)

En rik prosent
Vi må tilbake til før krigen for å finne så mye rikdom konsentrert i én prosent av befolkningen som i dag, viser nye beregninger som de to forskerne har lagt fram. (...)

Om lukkingen av overklassen
Magne Flemmen - Universiteslektor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO
dagbladet.no 9.7.2008
KLASSE: I sin kritikk (7/4 og 29/6) argumenterer Trond Beldo Klausen som om mine analyser av den økonomiske overklassen skulle være det rene oppspinn. Han mener at min påstand om at overklassens medlemmer i stor grad er født inn i den, umulig kan stemme. Det kan jeg ikke se at han har belegg for å hevde. (...)

Martin Kolberg til angrep på den «nye overklasse»
aftenposten.no 23.6.2008
De nyrike kaster seg inn i politikken på en vulgær måte, mener partisekretær Martin Kolberg.

I et intervju med NRK sier Kolberg at de nyrike kaster seg inn i den politiske debatt på en vulgær måte. (...)

Finnes den nye overklassen?
KÅRE VALEBROKK
aftenposten.no 15.6.2008
På egen hånd. Norge er et klassesamfunn hvor overklassen har trukket leideren opp etter seg, hevder universitetslektor i sosiologi Magne Flemmen. De rikes barn forblir i overklassen, vi andre er fortapt. Leonard Cohen kjenner seg nok igjen i dette bildet. Men jeg lurer på hva John Fredriksen mener om saken? (...)

- Nettverk spiller en veldig stor rolle
aftenposten.no 13.6.2008
«Dagens norske overklasse nyter overlegne inntekter og formuer, og lykkes i stor grad å holde sine privilegier og posisjoner for seg selv,» skrev Magne Flemmen, Universitetslektor i sosiologi, Universitetet i Oslo i kronikken ”Den nye overklassen” i Aftenposten onsdag. I går svarte Flemmen på lesernes spørsmål på aftenposten.no. dette er et lite utvalg: (…)

(Anm: Nettprat med Magne Flemmen (aftenposten.no 12.6.2008).)

Den nye overklassen
Magne Flemmen, Universitetslektor i sosiologi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 11.6.2008
RIKDOM. Klassesamfunnet lever i beste velgående. Gjennom de siste tiårene er penger blitt omfordelt til de rikeste i et omfang uten sidestykke.

Norges overklasse består av et toppsjikt av arvinger, mens oppkomlingene utgjør et nedre sjikt. Christen Sveaas er næringslivsleder og nyrik investor, mens Celina Midelfart arvet grunnlaget for sin formue.

Privilegier og posisjoner. Dagens norske overklasse nyter overlegne inntekter og formuer, og lykkes i stor grad å holde sine privilegier og posisjoner for seg selv.

Norge er unikt i sin sosiale likhet, tenker mange. Enten det beklages fra høyre eller bejubles fra venstre, er gjennomgangstonen at Norge ikke har samfunnsklasser og klasseforskjeller. Og om vi så har klasser, er det i hvert fall lett å bevege seg fra den ene til den andre. (...)

Stein Erik Hagen refser de norske politikerne

Stein Erik Hagen refser de norske politikerne
hegnar.no 29.12.2007
Mangemilliardær Stein Erik Hagen mener Norge minner om det gamle Øst-Europa og at politikerne blander seg inn i altfor mye. (...)

Politisk korrupsjon
Hagen tar også et oppgjør med det han mener er store innslag av korrupsjon og politisk kameraderi, som han mener er et større problem i Norge enn innsidehandel. (...)

Selv har han valgt å støtte Frp og Høyre med store valgkampbidrag. (©NTB)

- Norge minner om Øst-Europa
e24.no 29.12.2007
Norges rikeste mann mener det er verre i Norge enn noen gang tidligere. (...)

Norges rikeste mann Stein Erik Hagen mener den norske regjeringen fører en politikk som minner mer og mer om Sovjetunionen.

– Vi er på vei i en sosialistisk retning, som i gamle Øst-Europa. Politikerne blander seg inn i altfor mye, sier steinrike Stein Erik Hagen til Dagens Næringsliv. (...)

Mens en amerikansk storavis nylig skrev at Norge er det perfekte land, er det flere enn Hagen som frykter en balkanisering eller sosialisering av Norge. (...)

(Anm: Balkanization (wikipedia.org).)

Fattige godt egnet til forsøk

Ny rapport: Omstridt norsk test av AIDS-medisin i u-land
norwatch.no 22.11.2007
Det norske legemiddelselskapet A-Viral testet ut AIDS-medisiner på filippinske forsøkspersoner stikk i strid med etiske anbefalinger i Norge. Dette går fram av en helt ny Norwatch-rapport om norsk testing av legemidler og behandlingsmetoder i u-land. (...)

Norwatch har i dag lagt ut en rapport om hvilke norske selskaper som har foretatt uttesting av legemidler og behandlingsmetoder i Sør. Dette er den eneste rapporten hittil som på en utfyllende måte tar for seg temaet. Last ned rapporten her (1 Mb, pdf).

Rapporten tar særlig for seg det norske selskapet A-Viral som prøvde ut AIDS-medisiner på Filippinene i 2000-2002. Norwatch har besøkt Filippinene og lyktes å spore opp fem av pasientene som deltok i det norske prosjektet.

I tillegg ser rapporten på A-Virals AIDS-tester i Uganda, NorChips livmorhalskreft-undersøkelser i Kongo, Rikshospitalets strupekreft-behandling i Kina og Normedicas AIDS-planer i Thailand.

– Utilstrekkelig pasientinformasjon
Ingen skal delta i kliniske undersøkelser uten at de samtykker. Vanligvis skjer et samtykke ved at pasienten signerer en utfyllende kontrakt, som gjør rede for medikamentet, prosjektet og selskapet. (...)

Fattige godt egnet til forsøk
dagbladet.no 22.11.2007
(Dagbladet.no): Legemiddelindustrien har et uuttømmelig behov for å teste ut nye medisiner, og stadig flere av forsøkene foregår i u-land.

Det er lettere å rekruttere pasienter her enn blant mer skeptiske nordboere.
Fattige pasienter blir sett på som mer egnet. En av grunnene er at pasientene i u-land ofte ikke bruker andre legemidler - de er «rene», slik at det er lettere å måle effekten, ifølge Norwatch - Framtiden i våre henders søkelys på norsk næringsliv i Sør.

De har utarbeidet en rapport om norsk testing av legemidler og behandlingsmetoder i u-land.

Trolig foregår mellom 20 og 30 prosent av all legemiddel-uttesting i u-land. (...)

Har plikt til å hjelpe ved bolignød

Etterlyser sosial boligpolitikk
aftenposten.no 7.6.2008
- Om politikerne virkelig vil gjøre noe for å få vanskelig-stilte inn på boligmarkedet, må de tørre å snakke om sosial boligbygging, mener boligutvikler Marit Nybø i Kirkens Bymisjon. (...)

Fattige får ikke hjelp
aftenposten.no 6.6.2008
- Regjeringens tiltak mot fattigdom slaktes Kleppa varsler nye regler

Regjeringens boligpolitikk blir sterkt kritisert i en ny forskningsrapport. Virkemidlene henger ikke sammen. Mange fattige faller mellom to stoler. (...)

Mange vanskelegstilte får ikkje hjelp til å skaffe seg bustad - Dokument nr. 3:8 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 22.4.2008
Dei offentlege verkemidla som skal hjelpe dei vanskelegstilte til å skaffe seg bustad, fungerer ikkje godt nok. Mange av dei kommunale bustadene har for dårleg standard og bumiljø. – Kommunal- og regionaldepartementet har ikkje vore nok målretta i styringa av det bustadsosiale området. Resultatet av dette er at mange ikkje får den hjelpa dei treng, seier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Dokument nr. 3:8 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til de vanskeligstilte på boligmarkedet, vart overlevert Stortinget 22. april 2008. (...)

Har plikt til å hjelpe ved bolignød
helserevyen.no 15.11.2007
Mangel på et sted å sove er en nødsituasjon i seg sjøl - årsaken til boligløshet har ingen betydning for kommunens plikt til å hjelpe, og natthjem er ikke et tilstrekkelig midlertidig husvære.

Sosial- og helsedirektoratet så seg nylig nødt til å komme med presiseringer i forbindelse med uklarheter rundt retten til midlertidig husvære. (...)

Ensliges levekår

Skjønne tapere
Leder
morgenbladet.no 10.8.2007
«Nygift Karita dumper single.» Til tross for Dagbladets overskrift, ble det stort sett forbigått i julistillheten da Karita Bekkemellem avlyste regjeringens varslede stortingsmelding om ensliges levekår. Denne såkalte singelmeldingen ble satt i gang av forrige familieminister Laila Dåvøy, og skulle vært ferdig i fjor. Karita Bekkemellem arbeidet selv som opposisjonspolitiker for å få til en skattepakke for enslige. Hun ville i 2002 se på både boligpolitikken, skatte- og avgiftsnivået. Som minister lovet hun i fjor høst å legge «stort trøkk på saken». Det løftet bryter hun nå.

800 000 av to millioner norske husstander består av enslige. Det er 40 prosent. Mange i denne gruppen sliter økonomisk når de skal betale med én lønn det flertallet betaler med to. Bortsett fra noen få protest-pip fra KrF og Venstre, kom Bekkemellem unna med begrunnelsen om at gruppen av enslige er for sammensatt til at man kan komme frem til felles tiltak. Mannen derimot er tydeligvis både entydig og forståelig nok til at han er verdt en melding: Verdens Første Stortingsmelding om Menn, Mannsroller og Likestilling er varslet til neste år. Ministeren har i første omgang tatt med seg 32 norske politikere og kjendiser som skal «tenke høyt rundt videreutvikling av likestilling med et mannsperspektiv». (...)

Ensliges levekår
dagbladet.no 10.9.2007
(...) Jeg finner ikke noe parti som nevner ensliges levekår; alt dreier seg om par og familier. (...)

Jeg er lei av dette. Jeg er verken ung, fattig eller maktesløs, men jeg klarer ikke lenger å skille mellom de ideologiene som bør ligge bak de politiske partiene. (...)

Bostøtte (statlig boligstøtte)

Titusenvis går glipp av statlig boligstøtte
nettavisen.no 22.7.2010
- Rart at etablerte ordninger ikke fungerer bedre, sier eksperter.

Boligpolitisk rådgiver Christian Hellevang i KS og administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig mener langt flere vanskeligstilte nordmenn har krav på penger til bolig gjennom bostøtteordningen og startlånordningen.

De to ordningene er ment å være hjelp til nordmenn som ikke på egen hånd klarer å komme inn i boligmarkedet. (...)

Over 70 millioner kroner står derfor ubrukt hver måned, opplyser KS i en pressemelding tirsdag. (...)

Flere kunne fått startlån
Når det gjelder startlån har kommunene ifølge KS søkt om totalt 4,4 milliarder kroner ved utgangen av mai. Total låneramme i Husbanken er i år på 15 milliarder.

Per 1. juni 2010 hadde 1864 nordmenn fått innvilget startlån. Det var en økning på 34 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2009.

- Antallet kunne antageligvis vært doblet dersom kommunene hadde benyttet rammen fullt ut, sier Hellevang til NA24. (...)

Tusenvis kan bli kastet ut
nrk.no 5.12.2009
Namsfogden i Oslo har fått nesten 4000 utkastelsesbegjeringer hittil i år. Det er 19 prosent flere enn i fjor.

Skjer i alle samfunnslag
Namsfogd i hovedstaden, Alexander Dey, sier at utkastelse skjer med folk fra alle samfunnslag:

- Det er jo alt fra de enkle leiligheter på Oslo øst til store fine penthouse på Aker Brygge eller i Holmenkollåsen. Dette viser bare at alle kan komme i problemer. Det er da kanskje særlig de som kommer i problemer på Oslo vest som har den største fallhøyden sosialt i de sakene, sier Dey til NRK Østlandssendingen. (...)

Rammer de svakeste
Mona Thowsen- Sandnes
aftenposten.no 14.12.2009
Sandnes kommune øker husleien på omsorgsboliger kraftig. Dermed har de svakeste fått det dramatisk verre. (...)

Sandnes kommune, derimot, har fattet vedtak både i 2008 og i 2009 som har gjort det verre for de utviklingshemmede. Allerede fra april 2008 satte kommunen opp husleien i sine kommunale omsorgsboliger. Forutsetningen for husleieendringen var at bostøtten skulle økes.

Men Husbanken avslo dette. Rådmannen kjente til avslaget, men kjørte vedtaket gjennom likevel. Heldigvis ble forholdet kjent, og kommunen måtte reversere vedtaket om økning i 2008. Kommunen måtte dessuten betale tilbake det som kommunens utviklingshemmede, eldre og andre som bor i omsorgsboliger, hadde betalt for mye i husleie. (...)

Nå ser det ut til at Sandnes kommune prøver seg igjen. Kommunen har vedtatt en økonomiplan for 2009–2012, hvor vi kan lese at husleien økes i 2009. Allerede i 2008 ble det beregnet at denne husleieøkningen skulle gi kommunen en økt årlig inntekt på ca. kr. 8 millioner. (...)

Flere skal få hjelp med husleia
kommunal-rapport.no 4.12.2009
Flere av leietakerne skal få tilskudd når husleiereguleringen i Oslo avvikles fra nyttår. (...)

Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune har blitt enige om å øke grensen for hvor mye formue beboerne kan ha for å få tilskudd. Grensen økes fra 100.000 til 250.000 kroner, skriver Kommunaldepartementet i en pressemelding. (...)

– Er det kun lommeboka som bestemmer?

– Er det kun lommeboka som bestemmer?
nrk.no 2.6.2011
Petter Stordalen får bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.

Skal størrelsen på lommeboka avgjøre om man får dispensasjon fra vernebestemmelser, spør Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen miljøvernminister Erik Solheim (SV). (...)

– Ville trolig fått avslag
Han mener vedtaket er prinsipielt problematisk

– Den prinsipielle problemstillingen er om man skal akseptere at unntak fra vernevedtak gjøres avhengig av om den som skal bygge, bidrar økonomisk til kommunen. Selv om ingen er imot at hyttene som settes i forbindelse med Kompani Linge settes i stand, er det prinsipielt problematisk, understreker han.

En person med hytteplaner, men uten finansielle muskler til både å bygge ny hytte og pusse opp kulturminner, ville trolig fått avslag på sitt hytteprosjekt, mener Solvik-Olsen.

– Dermed vil størrelsen på lommeboka avgjøre om man får dispensasjon fra vernevedtak, fortsetter han.

I sitt nye skriftlige spørsmål spør han om Solheim er enig i at unntak fra vernebestemmelsene ikke kun skal forbeholdes dem som har økonomisk bæreevne til å gi gaver til kommuner eller lokale myndigheter. (NRK/NTB)

Pengesekken til Stordalen vant over verneregler
nrk.no 20.5.2011
Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.

Varaordfører i Tinn kommune bekrefter at Petter Stordalens lommebok var avgjørende for at han fikk bygge en splitter ny hytte i et vernet område.

Kommunen tilbød Stordalen en hestehandel: Han fikk bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.

Forstår at det virker rart

– Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).

– Jeg har full forståelse for at det virker litt rart. Folk som har penger, og dem som ikke har penger, blir satt opp mot hverandre, sier han.

– Hadde en annen fått samme tillatelse som Stordalen dersom vedkommende ikke kunne tilby seg å betale for både restaureringen av de gamle hyttene og byggingen av en ny hytte på en ny tomt?

– Det er et tvilsspørsmål, sier Hovden.

Kommunene får nå kritikk fra juridisk hold for å se bort fra vernereglene i området.

– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no. (...)

- «Conspicuous wedding»

- Stordalen bryter med norsk tradisjon
na24.no 14.6.2010
(...) Ekstravagansen og nivået på Stordalens bryllup i Marrakesh i Marokko i helgen, har nådd utover den snevre kretsen til finanseliten. Tidlig på mandag gikk lederen i Fellesforbundets avdeling 246, Birgit Tandberg, ut å sa at hun reagerte på at de ble brukt hele 20 millioner kroner på bryllupet.. (...)

- Det er noe unorsk over det hele, sier professor Einar Lie til NA24.

Han er spesialist på nyere norsk økonomisk og politisk historie.

Det bryter med norsk tradisjon, om å gjøre det enkelt og privat, mener Lie. Han mener videre at gjestelisten på dette arrangementet er viktig, og at skillet mellom offentlig og privat ser ut til å viskes ut med denne måten å feire på. (...)

Man må til kjendisfester i USA for å finne noe lignende, mener professoren.

«Conspicuous wedding»
Han trekker frem et uttrykk fra den norskamerikanske økonomen og sosiologen Thorstein Veblen og hans teori «Conspicuous consumption».

Dette er et uttrykk som opprinnelig ble brukt på nyrike personer ved starten av forrige århundre, som forklaring på deres forbruksvaner. De kjøpte varer for å vise at de var rike, og ikke etter behov.

- Det er litt slik med dette bryllupet også. Vi kan jo kalle det for «Conspicuous wedding», sier en humoristisk Lie til NA24. (...)

Har miljøbevegelsen med seg
Stordalens ekstravaganse får ikke miljøbevegelsen til å heve øyenbrynene.

- Rike guttunger må få feire sitt bryllup som de vil, og kjøre i de biler og fly de vil, sier nestleder Marius Holm i Bellona til Nettavisen. (...)

(Anm: Conspicuous consumption (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Theory of the Leisure Class - Thorstein Veblen (en.wikipedia.org).)

Diverse artikler

Stadig flere fattige i Danmark
nrk.no 30.1.2012
Andelen fattige dansker er fordoblet på ti år, viser tall fra EUs statistikkontor Eurostat.

Mens 4 prosent av danskene i 2001 var fattige, var andelen økt til 7,9 prosent i 2010.

Danmark skiller seg dermed fra de øvrige nordiske land. Både i Norge, Finland og Sverige er andelen fattige fallende, skriver den danske avisen Kristeligt Dagblad.

Venstre og Det konservative folkeparti overtok regjeringsmakten i Danmark i 2001, og beholdt den til høsten 2011 da sosialdemokratene overtok. Under hele perioden med borgerlig styre økte fattigdommen jevnt. (...)

Unndro skatt for en billion kroner
nrk.no 19.1.2012
Italienerne unndrar 1000 milliarder kroner i skatt på ett år, viser en ny rapport.

Tallene er publisert i avisen La Repubblica, og viser at skatteunndragelser er et enda større problem enn man har trodd tidligere.

Italienske myndigheter har anslått at de blir lurt for rundt 100 milliarder euro i året, men en fersk rapport viser at tallet i 2009 var nærmere 150 milliarder euro, over en billion kroner.

Ifølge La Repubblica utgjør summen fire ganger verdien av budsjettet etter statsminister Mario Montis nye sparepakke, og 28 prosent av landets totale skatteinntekter. (...)

I forrige uke ble det kjent at mafiaen nå er Italias største «forretningsvirksomhet» , med en årlig omsetning på 140 milliarder euro. Samtidig har flere tusen arbeidsplasser forduftet. (...)

«Fattig» bonde hadde Porsche og Ferrari
na24.no 15.12.2011
Nå slår Hellas ned på skattesnyterne i landet.
Det har lenge vært klart at Hellas har store økonomiske problemer. Landet har enorm gjeld og myndighetene prøver desperat å løse problemene.
Hellas sliter imidlertid med at omtrent hele befolkningen snyter på skatten - noe som har vært et problem i lange tider.

Tidligere har det blant annet kommet fram at slektninger unnlater å melde fra om dødsfall slik at de kan fortsatt kan heve pensjon og en undersøkelse i forstedene i Aten viste at 16.974 husstander hadde et svømmebasseng, men bare 324 hadde oppgitt dette til skattemyndighetene. (...)

Nav vil øke sosialhjelpsatsene
ukeavisenledelse.no 28.11.2011
Norske sosialhjelpsatser er for lave til at de kan hjelpe sosialklienter med å komme seg ut av fattigdom og passivitet. Det mener Nav som nå ønsker å øke satsene.

Forslaget kommer fram i en intern rapport fra Nav til regjeringen, melder NRK.

Nav peker på at det å avskaffe fattigdom er en av regjeringens viktigste mål, og mener at dagens satser er så lave at de ikke hjelper langvarige sosialklienter til å bryte ut av det onde mønsteret og klare seg selv.

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) kan ikke love at rådet blir fulgt.

– Det som er poenget er at det skal gjøres en individuell vurdering for den enkelte, og det er det som er avgjørende for hva man faktisk skal sitte igjen med, sier Bjurstrøm. (©NTB)

UD blåste opp bistandseffekt
aftenposten.no 23.11.2011
Vaksineprogrammet som Norge har donert 1,5 milliarder kroner til, skulle få ned prisen på vaksiner. Men prisfallet UD meldte videre, var langt høyere enn det reelt sett var.

RIKSREVISJONEN. Vaksineprisen har falt med 35 prosent, rapporterte utviklingsministeren til Stortinget. Nei, sier Riksrevisjonen, prisen falt med 15,5 prosent.

- Dette er alvorlig. Rapportert effekt er grunnlag for nye beslutninger om støtte, sier ekspedisjonssjef Per Anders Engeseth i Riksrevisjonen.

Statsminister Jens Stoltenberg har frontet norsk støtte til den globale vaksinealliansen GAVI. Norge dekker hele 18 prosent av utgiftene til fondet.

Oppfølgingen av GAVI var en av flere kritiske bemerkninger Riksrevisjonen hadde til Utenriksdepartementets regnskap for 2010. Foruten feilrapporteringen til Stortinget, som UD har innrømmet og beklaget som en regnefeil, er Engeseth kritisk til hvordan UD håndterer korrupsjonsrisiko i vaksinealliansen.

- Vi synes ikke at UD har god nok kunnskap om korrupsjonsrisiko eller utnytter den kunnskap GAVI selv har skaffet om korrupsjonsrisiko. (...)

GAVI vil vaksinere mot kreft i fattige land
vg.no 19.11.2011
Den Globale Vaksinealliansen GAVI vil vaksinere jenter i fattige land mot livmorhalskreft. Den kostbare HPV-vaksinen har til nå bare vært i bruk i den rike delen av verden.

GAVIs styreleder, tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten, skriver på sin blogg at alliansen bestemte å ta i bruk vaksinen denne uken.

- Livmorhalskreft tar 275.000 kvinners liv hvert eneste år. 88 prosent av sykdomsbyrden hviler på de fattigste landene i verden. Det finnes vaksine mot sykdommen. Men den er så kostbar at den så langt praktisk talt bare er tatt i bruk i den rike delen av verden. Denne dype urettferdigheten vil verdens vaksineallianse GAVI nå til livs, skriver Høybråten.

Nå står forhandlinger med legemiddelindustrien for tur. Blir partene enige om en overkommelig pris, vil GAVI vaksinere to millioner jenter og kvinner mot sykdommen fram til 2015. (...)

GAVI, som har som formål å vaksinere barn i fattige land, ble opprettet i 2000 og er en sammenslutning som inkluderer nasjonalstater, FN-organisasjoner, Verdensbanken, forskningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og privat sektor. The Bill & Melinda Gates Foundation har vært blant alliansens viktigste støttespillere. Norge doblet i år støtten til organisasjonen, og skal fram til 2015 gi nær 1 milliard kroner i året. (...)

Økende fattigdom i USA
nrk.no 5.11.2011
Jim Shank (59) sitter på en benk i Harrisburg i Pennsylvania. Han er en av USAs utallige hjemløse etter å ha mistet jobben for få år siden. Tallet på fattige i USA har økt jevnt de siste ti årene.

Den økende fattigdommen i USA henger ikke bare sammen med de siste års økonomiske krise. Hele det siste tiåret har tallet på fattige økt jevnt og trutt, ifølge en ny rapport. (...)

– Det er to måter å se på fattigdom på, sier Steve Suits i organisasjonen Southern Education Foundation.

– Det ene er hvor fattig enkeltpersoner er. Det andre er hvor fattig lokalsamfunnet er, sier han.

Ifølge en undersøkelse Suits' organisasjon har gjort, vokser over 6,5 millioner amerikanske barn opp i familier der den samlede årlige inntekten i 2009 var på under 65.000 kroner i året. Langt over halvparten av disse bor i sørstatene.

– I 2009 utgjorde ekstremt fattige den hurtigst økende inntektsgruppen i USA, påpeker Suits. (...)

– Hvor er pengene havnet?
aftenposten.no 30.10.2011
– Det er ikke mulig for en leverandør å fakturere dobbelt pris for en vare i Tanzania uten samtidig å betale en offentlig tjenestemann, sier statsautorisert revisor Einar Døssland.

Han deler kritikernes undring over at det er mulig å slå seg til ro med et krav om tilbakebetaling av misligheter på 750 000 kroner. (...)

Bakgrunn - Revisjonsrapportene

• To revisjoner (mai 2007, januar 2008) indikerte omfattende misligheter og korrupsjon.
• Revisjonene omfatter seks av 11 delprosjekter under det 300 millioner kroner store bistandsprosjektet Management of Natural Resources Programme (MNRP) 1994–2006.
• Hvor mange regnskap og bilag fra det 12 år lange prosjektet som er gjennomgått, fremgår ikke. I rapporten, som omfatter fem delprosjekter, står det at den baserer seg på stikkprøver fra risikoområder.
• En tredje revisjonsrapport (mars 2009) la grunnlaget for tilbakebetaling. Mandat var grunnlag for bedre kontroll i fremtidige prosjekter samt å skape grunnlag for tilbakebetaling av penger utbetalt i strid med avtalen. (...)

Boligpolitikk som monner
Aksel Braanen Sterri - tenketanken Progressiv
aftenposten.no 24.10.2011
BOLIGPRISER. Klasseskillene øker med økende boligpriser. Vi trenger en mer rettferdig og bærekraftig boligpolitikk.

Høye boligpriser er nok en gang på dagsorden. Ikke overraskende foreslår politikerne å bygge flere boliger i sentrale strøk for å redusere prisen gjennom et økt tilbud av boliger. Men å bygge flere boliger vil ikke løse det viktigste problemet: Den grunnleggende urettferdigheten i dagens boligpolitikk.

Den norske velferdsstaten har som formål å gi alle muligheter til å forme sine egne liv, uavhengig av bakgrunn. Målt etter denne standarden er dagens boligpolitikk et uverdig unntak fra den generelle politiske linjen. Her bidrar politikken til å forsterke allerede eksisterende forskjeller ved å subsidiere de rike og ta fra de fattige. (...)

Prævention skal redde kloden
politiken.dk 22.10.2011
På 50 år er Jordens befolkning vokset lige så meget, som de foregående 4 mio. år. (...)

Alt taler for, at det bliver i nærheden af Deepa Devi, at verden næste mandag runder et skarpt hjørne: Antallet af mennesker på Jorden vil passere 7 milliarder.

Ingen kan selvsagt vide, præcis hvilket barn der er nummer 7.000.000.000, men FN’s generalsekretær, Ban Ki-moon, peger på, at sandsynligheden taler for, at det bliver en pige i et fattigt land.

En ond cirkel
»Dette barn vil blive født ind i en verden af paradokser: Der er mad nok i verden, og alligevel sulter millioner. Hvis vi ikke gør noget drastisk, kan det betyde en katastrofe for kloden«, sagde Ban Ki-moon, da Politiken mødte ham for nylig.

Han peger på, at overbefolkning har negative konsekvenser for klima, fødevaresikkerhed, vandforsyning, folkesundhed og kvinders rettigheder.

Jeg ville ikke karakterisere udfordringerne som uoverstigelige, men vi er nødt til at handle. (...)

Økte lønna med over 50 prosent
ukeavisenledelse.no 21.10.2011
Statsminister Jens Stoltenberg hadde en inntekt på 2.043.946 kroner i fjor, en økning på hele 59,6 prosent fra året før.

Rikest i landet er tobakksarvingen Johan Henrik Andresen jr. (...)

Formuen er på 12 milliarder. Skatten var solide 138 millioner kroner. (...)

Bak Andersen kommer Kjell Inge Røkke som ikke tjente en krone i fjor, ifølge skattelistene. Formuen var imidlertid ikke til å kimse av: 7,9 milliarder kroner. (...)

Nordmenn er ikke lenger rikest i verden
na24.no 19.10.2011
To andre land er rikere. Sjekk hvem her.

Det er ikke bare oljefondet som har vokst det siste tiåret. Privatpersoner i Norge har også opplevd en kraftig formuesvekst. Nordmenn er tredje rikest i verden, med en snittformue på neste to millioner kroner per innbygger.

Dette kommer frem i årets «Global Wealth Report » som utarbeides av den sveitsiske storbanken Credit Suisse.

Ifølge storbanken har nordmenns formue i snitt økt med hele 17,6 prosent fra i fjor, noe som er klart høyere enn resten av verden.

Credit Suisse-analytikerne mener av snittformuen til verdens innbyggere har steget med hele 14 prosent siden i fjor. (...)

Færre fattige - her er hele lista
kommunal-rapport.no 10.10.2011
Antall fattige har gått ned med 12 prosent på ett år, viser grunnlagsmaterialet til statsbudsjettet. Her finner du oversikt over hvor mange fattige det er i din kommune.

I tallgrunnlaget for statsbudsjettet finnes en tabell som viser hvor mange fattige det finnes i Norge, fordelt på kommuner.

I årets budsjettutgave er «fattige» omdøpt til «personar m. låg inntekt». Antallet har gått ned med 12 prosent på ett år, fra 215.000 til 190.000, ifølge statistikken. Det betyr at 4 prosent av befolkningen er definert som fattig.

En delvis forklaring på nedgangen kan være en teknisk begrensning av hvem som teller med, men for øvrig er beregningsmetoden den samme som før. Fattigdomsgrensen defineres som å ha inntekt under halvparten av medianinntekten i regionen.

Tallene er fra 2009, men er utarbeidet av Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Kommunaldepartementet til bruk i beregningen av rammetilskuddet til kommunene for 2012. Tallene ble derfor først offentlige torsdag, da statsbudsjettet ble lagt fram. (...)

Tusenårsmålene for helse - rekker vi dem innen 2015?
Tidsskr Nor Legeforen 2011 (Publisert først på nett 12.09.2011)
Møtet i FNs generalforsamling i september 2000 er blitt historisk. Ved inngangen til et nytt årtusen samlet 189 stats- og regjeringsledere seg bak tusenårserklæringen. Tusenårsmålene har inspirert, mobilisert, engasjert og ikke minst bidratt til at viktige tiltak er blitt finansiert på et nivå verden ikke har sett tidligere. Men vil vi nå målene innen 2015? (...)

Status
Innsatsen følges nøye. Hvert år gir FN ut The Millennium Development Goals Report, der status for hver av de åtte tusenårsmålene blir estimert (7). (...)

Refleksjoner
Aldri før har vi sett et slikt engasjement når det gjelder mødre- og barnehelse som nå. Aldri før har vi sett mer penger i potten og aldri før har aktivitetene vært mer synlige. Slå inn «Millennium Development Goals» på Google - og du får 3,4 millioner treff. Likevel er det noen paradokser som må nevnes. Heldigvis vil store regioner nå de helserelaterte mål uten at utenlandsk bistand har spilt en vesentlig rolle. Dette gjelder bl.a. hele Latin-Amerika, Kina, Nord-Afrika og Sørøst-Asia.

Den store utfordringen er afrikanske land sør for Sahara, Pakistan og store deler av India. Skal vi snakke om en global oppnåelse av målene, må disse levere fort. Kanskje er den viktigste flaskehalsen i disse landene et dårlig fungerende helsesystem. En helsestasjon kan i utgangspunktet ha en god bemanning, adekvate lokaler og hyller med medikamenter og utstyr, men vil fort råtne på rot dersom personalet ikke får lønn eller oppfølging, forsyningen av utstyr og medikamenter er mangelfull og privat sektor frister. Det blir spennende å se om den globale strategien (17) og oppfølgingen av denne vil være av avgjørende betydning. (...)

Why don’t we know how much vaccines cost? (Hvorfor vet vi ikke hvor mye vaksiner koster?)
BMJ 2011; 343:d6239 (28 September)
The Global Alliance on Vaccines and Immunisation can be proud of what it has achieved. As Sophie Arie reports, it has prevented more than five million premature deaths since it started in 2000 (doi:10.1136/bmj.d5182). It has also attracted huge amounts of funding, reflecting the confidence of major donors, so it’s well set to meet its target of saving a further four million lives by 2015.

But GAVI has prominent critics, raising challenges for its incoming chief executive officer, Seth Berkley, who is interviewed this week by Rebecca Coombes (bmj.com/podcasts). At issue is GAVI’s current strategy. Could it use its vast resources more effectively? Is it right to focus on access to new vaccines against rotavirus and pneumonia for children in countries that can afford to contribute financially? Or should it help the very poorest countries building health systems so their children can get basic vaccines against diphtheria, tetanus, and pertussis? Most vexed of all, is GAVI paying too much for vaccines? Could it vaccinate even more children with the funds it has been given if it negotiated a better deal from the industry?

Most of the vaccines acquired by GAVI and then bought by Unicef and other agencies come from the major vaccine manufacturers; GSK, Pfizer, and Merck. But as Arie explains, there is growing competition from emerging markets, notably India and China, where manufacturers can in some cases produce vaccines for less than half the standard price. This is in spite of GAVI getting vaccine manufacturers to agree to charge substantially less if they are paid in advance. (...)

FN: Én milliard rammet av sult
nrk.no 21.9.2011
En milliard mennesker i verden er rammet av sult og underernæring, viser en ny rapport fra Røde Kors.

Matmangel og underernæring kommer ofte som en følge av høye matvarepriser i verden og politisk uro, kombinert med tørke, flom og dårlige avlinger.

Krisen omfatter slettes ikke bare de akutte oftene for tørkekatastrofen og krigshandlingene på Afrikas Horn, påpeker Røde Kors i rapporten. (...)

For dårlig fordelt
– Vi står foran en stor matkrise. Én milliard mennesker har for lite mat, sier generalsekretær Åsne Havnelid i Norges Røde Kors til NRK.

Men årsaken til at så mange lider av sult og underernæring er ikke bare naturkatastrofer og politisk uro, påpeker hun.

Det er nemlig ikke for lite mat i verden totalt, da det produseres mat til ti milliarder mennesker til en befolkning på syv milliarder.

– Dette handler derfor litt om fordelingen. Det er de fattigste av de fattige som faktisk da blir rammet nok en gang. (...)

6500 flere fattige barn
tv2nyhetene.no 30.8.2011
Antallet barnefamilier med varig lav inntekt øker her i landet. Årsaken er flere fattige innvandrerfamilier.

74.000 barn under 18 år lever nå i familier med vedvarende lav inntekt, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå. Det er 6500 flere barn enn i treårsperioden 2004 til 2006, skriver Aftenposten.

Store familier
Veksten i fattige barnefamilier er sterkest hos ikke-vestlige innvandrere. Årsaken er ofte en kombinasjon av barnerike familier og at få er i jobb. I familier med bakgrunn fra Irak, Afghanistan og Somalia lever opp mot 7 av 10 barn i familier med vedvarende lav inntekt, ifølge EUs definisjon. (...)

Foreslår økonomisk støtte
– Det har vært en sterk økning i barnefattigdom i Norge de siste ti årene, sier Fafo-forsker Tone Fløtten til Aftenposten.

Hun mener regjeringens såkalte «arbeidslinje» de siste årene har vært det viktigste virkemidlet i kampen mot fattigdom, men at den har sine begrensninger.

– Dersom vi virkelig vil bekjempe fattigdom, kommer vi ikke utenom økt økonomisk støtte til dem som står utenfor arbeidslivet, sier Fløtten. (©NTB)

Snakker ikke høyt om skatteparadiser
aftenposten.no 22.8.2011
Attac Norge: Problematisk - Hindrer demokratisk kontroll gjennom innsyn

Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i noen av verdens fremste skatteparadiser.

Det er ulike definisjoner på skatteparadiser, men fellesnevneren er steder uten eller med svært lav skatt, og med strengt hemmelighold om finansielle operasjoner. Å etablere kontorer i et skatteparadis er i seg selv ikke ulovlig. Men hemmeligholdet gjør det vanskelig å undersøke om selskaper som er registrert der betaler riktig skatt.
Luxembourg, Bermuda, Kypros og Cayman Islands blant verdens fremste skatteparadiser ifølge Financial Secrecy Index, en årlig rangering av land med økonomiske hemmelighold. Det er nettopp i disse landene 20 selskaper på Oslo Børs har kontorer. Aftenposten spurte selskapene hvorfor de er registrert der, hvor mange lokalt ansatte de har, hvor selskapets ledelse sitter og om selskapet har noen skattemessige fordeler ved å være der. Vi ble møtt med taushet og knappe svar. (...)

Vil ha nye regler for børsselskaper
For Skatteetaten betyr bruken av skatteparadiser mye merarbeid. Nå vil de ha nye rapporteringsregler for selskaper på Oslo Børs. Skatteetaten har skjerpet innsatsen for å avdekke skjulte formuer og overskudd gjemt i lavskatteland.

– Hemmeligholdet hindrer oss i å få ut informasjonen vi trenger for å kunne fastsette riktig skatt for en person eller et selskap. Vi finner ikke ut hvem som er reell eier av et selskap, ei heller verdipapirinformasjon og regnskapsinformasjon om selskaper som kan være hjemmehørende i Norge, sier Henry Larsen, underdirektør i regionavdelingens seksjon for kontroll. – Sekretessen blir en trussel mot det norske skattefundamentet, sier han.

Skatteetaten bruker i dag 100 årsverk i jakten på skjulte formuer og overskudd. For fem år siden var ingen årsverk dedikert til dette. (...)

- Økning i malariatilfeller etter utdeling av myggnett
aftenposten.no 20.8.2011
Norge bidrar med 450 millioner årlig til fondet som distribuerer sprøytede myggnettinger. Men enkelte steder har myggen blitt motstandsdyktig mot giften.

Økende motstandsdyktighet mot insektmiddelet som brukes mot malariamygg, kombinert med redusert effekt av malariamedisin hos befolkningen, ser ut til å ha forårsaket et tilbakeslag for febersykdommen malaria. Det viser en rapport presentert i det anerkjente medisinske skriftet The Lancet torsdag.

En av aktørene som kjemper mot utbredelsen av malaria er Det globale fond for bekjempelse mot malaria, aids og tuberkulose. Norge støtter fondet med 450 millioner kroner årlig.

Distribusjon av myggnettinger sprøytet med insektmidler er blant tiltakene fondet bruker. Ifølge organisasjonen Roll Back Malaria Partnership (RBMP) er det distribuert over 300 millioner myggnettinger siden år 2000, noe de hevder kan ha reddet over en million menneskeliv. (...)

Vi nærmer oss fem millioner med stormskritt
nrk.no 18.8.2011
Folketallet i Norge økte med over 15.000 i andre kvartal i år. Innbyggertallet nærmer seg fem millioner med stormskritt.

Fra april til juni økte folketallet med 15.700 til 4.953.000.

Folketilveksten er rundt 1.000 flere enn i tilsvarende kvartal i fjor.

Hovedårsaken til økningen er økt nettoinnvandring.

Nettoinnvandringen sto for to tredeler av økningen, mens fødselsoverskuddet sto for resten, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Tallet på fødte og døde er omtrent uendret, og fødselsoverskuddet for andre kvartal ligg dermed omtrent på same nivå som i fjor. (...)

Økt med én milliard på tolv år
Verdens befolkning har for øvrig økt med én milliard de siste tolv årene og kommer i år til å passere sju milliarder, viser tall fra Det nasjonale instituttet for demografiske studier (INED) i Paris.

Befolkningsveksten er størst i Afrika, der kvinnene nå i gjennomsnitt føder 4,7 barn.

Europeiske kvinner føder til sammenligning gjennomsnittlig 1,6 barn, viser tall fra Det nasjonale instituttet for demografiske studier (INED) i Paris.

Halvparten av verdens befolkning bor i sju land, og Kina topper lista med sine over 1,33 milliarder innbyggere. (...)

Urettferdighet satt i system!
B. CHRISTIAN JENSSEN - Landsforeningen Rettferdighet for de Eldre
aftenposten.no 18.8.2011
Skattereformen for pensjonister er en hån mot landets eldre! Fra 1. januar i år fikk ca. 40 prosent av landets pensjonister betydelig høyere skatt, de resterende får langt mindre. Når ble det vanlig i Norge å behandle folk innen en og samme gruppe så ulikt?

At denne skattereformen gikk gjennom i Stortinget (bare Frp stemte imot), må skyldes en blanding av manglende informasjon og feilaktige analyser.Regjeringens skattepolitikk overfor pensjonister kan sammenlignes med en slags forkvaklet Robin Hood-politikk. Den opprinnelige Robin Hood stjal fra de rike og ga til de fattige; det var noe ridderlig ved ham. Men det er ikke mye ridderlighet igjen hos Regjeringen når den utsetter henimot 300 000 av dagens pensjonister for et regulært tyveri
av opptjente pensjoner.

Statsministeren snakker om demokrati og mer demokrati, vel og bra, men i et demokrati skal alle ha like sjanser. Lakmustesten på et godt demokrati er at alle grupperinger er likeverdige, og da må man ikke utelukke de eldre! Rettferdighet og lik behandling er hevdvunne prinsipper i vårt samfunn!

Politikere i Arbeiderpartiet ble invitert til vårt første folkemøte nylig, men det var ingen som «hadde anledning » til å stille opp. Dette styrker vår overbevisning om at politikere har stemt for noe de ikke har forstått, blant annet basert på mangelfulle analyser fra Finansdepartementet. (...)

Oslo er verdens dyreste by
tv2nyhetene.no 16.8.2011
Oslo er verdens dyreste by, fulgt av de to sveitsiske byene Zürich og Genève. Dette gjelder enten man tar hensyn til boligutgifter eller ikke, viser en oversikt fra den sveitsiske storbanken UBS.

København, Stockholm og Tokyo hører også til de dyreste storbyene, går det fram av oversikten som UBS la ut på sine nettsider tirsdag.

Billigst
Nederst på listen ligger Mumbai i India, Filippinenes hovedstad Manila og den indiske hovedstaden New Delhi.

Samtidig som Zürich og Genève er dyre byer, har de også et svært høyt lønnsnivå, i likhet med København og Oslo. Her er det vel å merke snakk om bruttolønner, heter det i årets utgave av oversikten som UBS offentliggjør hvert tredje år. (...)

Rekordhøye matvarepriser truer verdens fattigste
aftenposten.no 16.8.2011
Millioner av fattige trues av stadig høyere matvarepriser, advarer Verdensbanken.

De globale matvareprisene var i juli 33 prosent høyere enn for ett år siden. Oljeprisen var 45 prosent høyere, noe som bidro til økt pris på kunstgjødsel, går det fram av den siste kvartalsrapporten fra Verdensbanken.

– Vedvarende høye matvarepriser og små matvarelagre viser at vi fortsatt er i faresonen, og de mest utsatte menneskene er minst i stand til å takle dette, sier bankens leder Robert Zoellick.

– Vi må være på vakt som følge av den usikkerheten og den ustabiliteten som nå rår, sier han. (...)

Går glipp av store summer
dagbladet.no 9.8.2011
Nesten 130.000 nordmenn får rundt 30.000 kroner i året. Du kan bli én av dem.

DinSide Bostøtte er et tiltak for å hjelpe nordmenn med lav inntekt og høye boutgifter.

Tilbudet blir stadig utvidet, senest i juli. Da en større utvidelse kom sommeren 2009, antok man at rundt 50.000 nye husstander kunne kreve støtte. Men bare 21.000 flere søkte.

Regjeringen ga 321 millioner kroner i hjelp til strømregningen

Dermed har vi nå rundt 30.000 husstander som kunne hatt bedre økonomi om de bare hadde visst hvordan. (...)

Få søker om bostøtte
kommunal-rapport.no 3.8.2011
Nesten 30.000 husstander kan ha krav på bostøtte uten å være klar over det.

Da regjeringen utvidet bostøtteordningen for to år siden, ble det beregnet at rundt 50.000 nye husstander ville ha rett til støtte. Foreløpig er det bare registrert om lag 21.000 nye søkere.

Folk som ikke vet at de kan få støtte, kan ha gått glipp av millioner, frykter kommunenes interesseorganisasjon KS. Gjennomsnittlig bostøtte i fjor var på 2.142 kroner i måneden.

– Det er grunn til å tro at det fortsatt er store grupper som ennå ikke har fått med seg at bostøtteordningen er utvidet. Det er snakk om betydelige beløp som folk går glipp av, og som kunne gjort hverdagen enklere for mange, sier boligpolitisk rådgiver i KS, Christian Hellevang.

KS mener det er behov for en bred informasjonskampanje for å gjøre folk kjent med støtteordningen som skal hjelpe personer med lav inntekt med å betale boutgiftene. (NTB)

Studentene er blitt fattigere
aftenposten.no 2.8.2011
Kvalitetsreformen skulle gi flere heltidsstudenter. Siden den gang er studielånet blitt mindre og mindre verdt.

I 2002, før kvalitetsreformen ble iverksatt, fikk studenter 80.000 kroner i året i lån og stipend fra Statens lånekasse. Før skoleåret 2010/2011 steg beløpet til 89.000 kroner i året, skriver Bergens Tidende.

Justert for inflasjon var studielånet i 2002 verdt 93.588 2010-kroner. Altså er studielånet siden den gang blitt 4588 kroner mindre verdt, en nedgang på fem prosent.

Hadde studielånet fulgt lønnsveksten fra 2002 til 2010, ville studiestøtten ha vært 114.602 kroner. (...)

- Umulig å klare seg
Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) lager årlig et standardbudsjett som skal vise hvor mye det koster å leve et nøkternt liv:

For en kvinne på 20 år kostet det ifølge SIFO-budsjettet 87.360 kroner i året å opprettholde et rimelig, alminnelig forbruksnivå i 2010.

For en mann på samme alder kostet det ifølge samme budsjett 90.120 kroner i året å opprettholde det samme forbruksnivået.

Dette er rene forbruksutgifter og inkluderer ikke utgifter som husleie og strømregninger. Eller en pils på byen, som jo er nokså vanlig blant studenter.

- Hvordan kan en student leve på studielånet?

- Det kan de ikke, sier Kim O. Kantardjiev, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).

- Den siste undersøkelsen (fra Statistisk sentralbyrå, journ.anm.) viste at 94 prosent av studentene jobber ved siden av studiene. Det er i utgangspunktet ikke noe problem at studentene jobber, men det er et problem at de er nødt til å jobbe. I perioder kan det være behov for å bruke all tid på studier, men det er nesten umulig å få til med dagens system, sier han. (...)

«Det er viktig at utdanningsstøtten er på et nivå som gjør det mulig for de som ønsker det (.) å studere på heltid, uten andre inntekter i løpet av semesteret», står det i en stortingsmelding fra 2007. (...)

Verdens ekstreme fattigdom på retur
b.dk 7.7.2011
Ambitionen om at halvere ekstrem fattigdom inden 2015 bliver indfriet, viser ny FN-rapport.

Efter års indsats er antallet af fattige i verden markant faldende. Det fremgår af en statusrapport, som FNs generalsekretær Ban Ki-moon fremlægger senere i dag i Genève.

I 2000 enedes FN om otte Millennium Development Goals (MDG), også kaldet 2015-mål, for bekæmpelse af fattigdom og sygdom. Med fire år til deadline anslår FN, at andelen af ekstremt fattige vil falde til 15 pct. af verdens befolkning i 2015 målet hed 23 pct. (...)

Christen Sveaas til forsvar for Stein Erik Hagen
CHRISTEN SVEAAS, - giver
aftenposten.no 24.6.2011
DEMOKRATISK PROBLEM. Stein Erik Hagen gir store summer til veldedige formål og til forskning. Som takk er han blitt sjikanert av en samlet venstreside og av mange medier. (...)

Spørsmålet redaktør Knut Olav Åmås nylig stilte i herværende avis, er betimelig: Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring? (...)

I 2009 mottok de borgerlige partiene tilsammen ti millioner kroner i opplysningspliktige gaver fra private. Ap og SV fikk lite fra norsk næringsliv i fjor, bortsett fra den ulovlige millionen fra kommunale kraftselskaper til Sp-dronningen Liv Signe Navarsete. (...)

Nei, takke meg til forstandig borgerlig politikk. Derfor ønsker jeg meg fire nye år i Oslo med byrådsleder Stian Berger Røsland og ordfører Fabian Stang. Derfor får Oslo Høyre 500000 kroner av meg å drive valgkamp for i år.

Venstre har vært en stabil og viktig alliert for det borgerlige byrådet i Oslo de siste åtte årene, og har dessuten gjort mye bra for kollektivtrafikken, men hva med litt ekstra innsats for oss syklister? Oslo Venstre får 200000 kroner. Vær så god.

Fremskrittspartiet sliter jeg litt mer med i år. Ikke liker jeg at Carl I. Hagen forsøker å presse ut folkekjære Fabian Stang. (...)

Norge er dollarmillionærenes land
nrk.no 23.6.2011
Norge er det landet i verden med flest dollarmillionærer per 1000 innbyggere, viser den årlige undersøkelsen over verdens rikeste personer.

Undersøkelsen, World Wealth Report, gjøres av Capgemini og Merril Lynch, ifølge Ritzau Finans.

I undersøkelsens opptelling av dollarmillionærer inngår kun investerbare penger. Det vil si at for eksempel boliger og biler ikke regnes med, skriver Dagens Næringsliv.

Ifølge undersøkelsen har 85.000 nordmenn en investerbar formue over den eksklusive grensen på én million dollar (rundt 5.5 millioner kroner).

Disse personene kalles «High Net Worth Individual» (HNWI). (...)

Professor: Slut med velfærdssamfund
ekstrabladet.dk 20.6.2011
Jørgen Ørstrøm Møller, økonomiprofessor i Singapore, mener at velfærdssamfundet er slut og vi er på vej til et knaphedssamfund. (...)

JEG TOG TIL Singapore for at møde en mand, der har en meget alvorlig advarsel til os danskere. Han siger, at velfærdssamfundet er færdigt, og at der kommer et knaphedssamfund.

’Vi oplever en afvikling af velfærdssamfundet, som det tog vores forfædre 200 år at opbygge, fordi politikerne ikke tør tage de skridt, der kan redde velfærden.’

Manden bag advarslerne taler for døve danske ører, men han er en særdeles respekteret person, som du bør lytte til. Han er mangeårig arkitekt bag Danmarks EU-politik og tidligere departementschef i Udenrigsministeriet. (...)

’DEN ØKONOMISKE vækst er flyttet fra Europa og USA til Asien. Det er her, der tænkes nye tanker, og i takt med, at Asien bliver rigere, så er det dem, der styrer verdensøkonomien. Så for at kunne finansiere vores velfærd fremover er det nødvendigt, at vi får fodfæste i Asien.’
’Men Danmark er indadvendt og usynlig i Asien, for vi er blevet en selvoptaget nation, der mangler et globale udsyn. Vi ser Asien som et sted med billig arbejdskraft, hvor vi i stedet burde se det som et kæmpemarked for danske varer. I dag er Danmark dårligt nok orienteret imod Europa, endsige Nordeuropa.’

’Dansk udsyn, se, hvordan vi solgte Danisco til udlandet, en virksomhed, der kunne have sikret en dansk førerposition i fødevareforskningen.’

Singapore, hvor Ørstrøm underviser, er en boomende bystat, hvor folk har masser af penge og stadigt flere af dem, og alligevel lukkede og slukkede det danske ikon Royal Copenhagen for nylig der.

’Det er dansk mentalitet. Vi giver op, fordi vi ikke gider det besværlige, og fordi det hele jo nok går alligevel.’ (...)

Verdens beste land?
forskning.no 17.6.2011
- Vi har lett forgjeves etter en kilde til at FN virkelig har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Dette er nok et journalistisk formidlingsgrep som har satt seg, sier velferdsforsker Aksel Hatland.

Hatland lanserer boka Veivalg i velferdspolitikken, som beskriver trender og utfordringer for den norske velferdsstaten. (...)

Jagland slakter innsatsen mot fattigdom
kommunal-rapport.no 16.6.2011
Generalsekretær Thorbjørn Jagland i Europarådet synes ikke regjeringen gjør nok for å bekjempe fattigdommen i Norge.

Integreringsutvalget som tirsdag leverte sin rapport til statsråd Audun Lysbakken (SV), slår fast at fire av ti innvandrerbarn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt.

I et innlegg i Dagsavisen kaller Jagland utviklingen for «meget, meget urovekkende».

– Det er urovekkende når man har denne situasjonen og likevel ikke klarer å gjøre noe med det. Det betyr at man ikke gjør nok, til tross for at Norge burde ha muligheter og midler til å ta tak i dette, mener den tidligere statsministeren.

Han mener det er et tankekors at man i et av verdens rikeste land ikke klarer å få bukt med fattigdommen, og er bekymret for at innvandrerbefolkningen kan bli en ny underklasse med dårlig råd.

– Det er en bekymring jeg deler med Kaldheim-utvalget, og som jeg har tenkt på i mange år. Det viser seg at fattigdom reproduserer fattigdom, mener Jagland. (©NTB)

Oslo nest dyrest i verden
aftenposten.no 14.6.2011
Verdens dyreste byer å besøke er rangert. Oslo havner på en rådyr annenplass.

Rangeringen, gjort av amerikanske Bloomberg Business Week, er basert på hva det koster å kjøpe et knippe av varer og tjenester, men bokostnader, utgifter til strøm og vann er ikke med. Mer enn 400 byer verden rundt er med i undersøkelsen, som blir gjennomført hvert halvår av den internasjonale organisasjonen ECA (Employment Conditions Abroad).

«Lett lunsj». På toppen i den siste undersøkelsen ligger Tokyo, Japans hovedstad, som sist gang. På annenplass kommer vår egen hovedstad, noe som ikke overrasker Business Week, som skriver at en lett lunsj i Oslo koster 45 dollar, eller 247 kroner. Det er neppe byens rimeligste serveringssted som er tatt med i undersøkelsen. Oslo lå på annenplassen også for et halvår siden.

Tredjeplassen ble kapret av en japansk by, Nagoya, vel 25 mil vest for Tokyo. Byen er et ledende sentrum for industri og teknologisk utvikling. (...)

Verdens rikdom konsentrert på få hender
aftenposten.no 1.6.2011
Den rikeste prosentandelen av verdens befolkning eier stadig mer av verdens rikdom, viser en ny undersøkelse fra The Boston Consulting Group.

Antall millionærhusholdninger, målt i amerikanske dollar, økte med 12 prosent i fjor, viser undersøkelsen. (...)

Millionærene utgjør bare 0,9 prosent av jordens befolkning, men gruppens andel av verdens samlede rikdom er 39 prosent.

USA ligger øverst på millionærlista med 5,2 millioner millionærhusholdninger i 2010, en økning på 1,3 prosent fra 2009.

Japan ligger på annenplass med 1,53 millioner millionærhusholdninger, mens Kina ligger på tredjeplass med 1,11 millioner.

Den største millionærtettheten finner vi i Singapore, der hele 15,5 prosent av alle husholdninger er millionærer. (...)

Bosteder anklaget for at snyde handicappede
b.dk 22.5.2011
Dyre middage til personale og regninger, der betales to gange. Hver uge får LEV sager, hvor bosteder anklages for misbrug af udviklingshæmmedes penge.

Landet over forsvinder penge fra udviklingshæmmedes bankkonti, som ikke burde forsvinde. Det sker, når udviklingshæmmede på kommunale bosteder skal betale for dyre middage og vine til personalet på ferieture. Når de fejlagtigt betaler medicin, de ikke har fået. Eller når udgifter til tandlægeregningen eller licensen bliver trukket to gange på deres konti.

Landsforeningen for mennesker med udviklingshæmning og deres pårørende, LEV, får hver eneste uge henvendelser fra pårørende, om at kommunen eller personalet på et bosted misbruger den udviklingshæmmedes konto og hæver for store beløb. LEV raser over sagerne og mener, de skyldes en kombination af dårlig ledelse og presset økonomi på bostederne.

»Der er virkelig stor kreativitet for at få tingene til at løbe rundt. Og det ender nogle steder i manipulation, hvor alle jo synes, det er en god idé, at der er nye møbler og spændende blade i fælleslokalet – men hvem skal betale? Det bliver så de udviklingshæmmede, og det er uanstændigt,« siger Sytter Kristensen, formand for LEV. (...)

Strauss-Kahn kunne spise og drikke for 5 millioner, uten at noen sjekket
nrk.no 19.5.2011
Dominique Strauss-Kahn tjente mer penger enn den amerikanske presidenten.

Dominique Strauss-Kahn reiste med hele sin familie verden rundt på første klasse for å be IMF-landene kutte og snu hver eneste krone.

Den tidligere IMF-sjefen levde et liv i luksus, og har tidligere fått mye kritikk i franske medier for sitt pengeforbruk. Der har det lenge vært en kjent politisk hemmelighet har Strauss-Kahn hadde to store svakheter; penger og kvinner. (...)

Skattefrie millioner
Strauss-Kahn fikk 400.000 dollar skattefritt i året, noe som tilsvarer litt over 2,2 millioner kroner. I tillegg kunne han hver måned bruke rundt 80 000 dollar, eller rundt 5 millioner kroner i året, til representasjon, som ikke krevde bilag, skriver CNN, som har gransket IMF-sjefens ansettelsesforhold til bankenes bank.

I kontrakten har også Strauss-Kahn en klausul om at hele familien reiser gratis på 1. klasse i forbindelse med hans reiser. I tillegg er selvfølgelig alle hotellkostnader dekket for han og kona, journalisten Anne Sinclair.

Ifølge CNN skal mange i IMF stilt seg hoderystende til avtalen. Ikke minst i forhold til de strenge krav organisasjonen pålegger sine medlemsland som de låner penger til.

Til sammenligning så tjener USAs president Barack Obama 400.000 dollar årlig, som han må skatte av. (...)

(Anm: Det internasjonale pengefondet (valutafondet) (International Monetary Fund (IMF)) (no.wikipedia.org).)

Gates says vaccine investment offers best returns
reuters.com 17.5.2011
(Reuters) - Bill Gates called on Tuesday for strengthened immunization programs against infectious diseases to save 4 million lives by 2015 and 10 million lives by 2020, saying it was the best possible investment in global health.

The Microsoft founder and philanthropist said five or six new vaccines could be available by the end of the decade and urged pharmaceutical manufacturers to make them affordable for poor countries.

"If donors are generous, we will prevent 4 million deaths by 2015. By 2020, we can prevent 10 million deaths," Gates, co-chair of the Bill and Melinda Gates Foundation, said.

He was addressing the annual assembly of the World Health Organization (WHO) in Geneva, attended by health ministers from the U.N. agency's 193 member states. (...)

- Jeg vil bruke pengene før jeg dør
dn.no 11.5.2011
Skipsreder Jacob Stolt-Nielsen planlegger å forlate denne verden med avskjedsmiddag og aktiv dødshjelp.

Skipsreder, gründer og industribygger Jacob Stolt-Nielsen fyller 80 år i morgen, og vil bruke opp milliardformuen på seg selv før han dør, skriver Dagens Næringsliv.

Stolt-Nielsen slo seg opp som en av verdens største kjemikalietankredere i New York på 50-tallet etter flere år som skipsmegler, og kontrollerer gjennom eierskapet i konglomeratet Stolt-Nielsen verdier for rundt fire milliarder kroner.

- Må gi opp det som er moro
Nå spekulerer han på hvordan han kan få pengene til å få ben å løpe med før døden skiller dem ad.

- Dessverre er det ikke så mye jeg kan bruke penger til lenger. Det er ikke så mye du har glede av lenger. Ting som var moro, må du gi opp. Jeg driver hverken med fallskjermhopping eller med andre lignende sporter. Ikke får jeg drukket så mye lenger heller, sier han til DN og sukker.

Å bli pensjonist er helt forferdelig for en som har jobbet syv dager i uken, sier Stolt-Nielsen og forteller at han fortsatt går på kontoret på Grev Wedels plass i Oslo hver dag. Hva han gjør der, er han ikke like klar på. (...)

Hospitsene er fulle:
Sender sosialklienter på vandrerhjem i Oslo
tv2nyhetene.no 10.5.2011
Høyre- og Frp-byrådet i Oslo bryter sine egne løfter om ingen barn skal bo på hospits og at bruken av private hospitser skal ned.

I fjor bodde 125 barn og nærmere 600 voksne på hospits, ifølge en fersk rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo.

Bolignøden har nå ført til at kommunen sender sosialklienter på vandrerhjem. På Haraldsheim i Oslo sender bydelene stadig sosialklienter på døgnovernatting - til tross for krystallklar beskjed om at vandrerhjemmet ikke ønsker det:

– Det er vanskelig, for våre gjester er stort sett feriegjester fra hele verden. Men de vi snakker om her, er i en annen situasjon og har andre behov. Og da blir det en vanskelig miks av gjester, sier Pål Anders Sveen, pressesjef for Norske Vandrerhjem. (...)

Verdens fattigste diskuterer tiårsplan
tv2nyhetene.no 9.5.2011
LEDER MØTET FN-generalsekretær Ban Ki-moon medvirker i møtet mellom verdens fattigste land.

Ledere fra verdens fattigste land er denne uken samlet i Istanbul for å diskutere en tiårsplan for en bedre framtid.

I alt 48 ledere innledet mandag konferansen, som ledes av FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

EU-kommisjonens leder Jose Manuel Barroso og Tyrkias president Abdullah Gul var til stede under åpningen.

Verdens minst utviklede land (MUL-landene) er definert som land der årsinntekten per innbygger er mindre enn 745 dollar (drøyt 4.000 kroner).

Det er fjerde gang MUL-landene holder toppmøte, og møtet varer fra 9.-13. mai. Det er forventet at landene blir enige om et nytt handlingsprogram som skal øke innbyggernes levestandard de ti neste årene.

Verdens fattigste land ligger hovedsakelig i Afrika (33) og Asia (14). I tillegg kommer Haiti. (©NTB)

Vil stoppe dårlige lån til fattige land
aftenposten.no 6.5.2011
Lån fra rike til fattige land har gang på gang forsvunnet i våpen, korrupsjon og andre formål som har vært direkte negative for befolkningen. FN foreslår nå internasjonale regler som skal ansvarliggjøre långiverne. (...)

Amerikansk diktatorgjeld. Amerikanerne ga fra 1970-tallet lån og garantier for 900 millioner US dollar til tidligere diktator Ferdinand Marcos bygging av The Bataan Nuclear Power Plant på Filippinene. Atomkraftverket har aldri produsert kraft, men er likevel en sikkerhetsrisiko. Etter atomulykken i Japan tidligere i år protesterte lokalbefolkningen mot den svake sikkerheten. Filippinernes gjeld til USA må slettes, mener Eurodad. (...)

To sider av samme sak?
Kommentar - Per Valebrokk
vg.no 4.5.2011
Hva har en kvinne i Bombays slum til felles med Frogner-fruer uten ligningsinntekt? Begge regnes som fattige. (...)

Men statistikken er det reneste sprøyt som mål på fattigdom.

Ta bare en titt på noen av kriteriene som brukes for å bli definert som fattig i Norge i dag:

•Du må ha under 50 prosent av median nettoinntekt i din region
•Du må ikke ha en ligningsformue tre ganger høyere enn median nettoinntekt
•Du må ikke være student

Med en slik definisjon kan du være nullskatteytende mangemilliardær og samtidig fattig.

Det samme gjelder sykepleiere i selvvalgt deltidsarbeid, trygdede med svart arbeid på si, Frogner-fruer med chihuahua og antikvitetsbutikk i Bygdøy allé, kunstnere med stor årsvariasjon i inntekten.

Bare for å nevne noen av våre nye fattige. (...)

Her bor de fattige ifølge regjeringa
nrk.no 3.5.2011
For første gang talte regjeringa i fjor hvor mange fattige det er i hver eneste kommune i Norge. Til sammen var det 215 415 fattige i Norge, ifølge regjeringas egne tall.

I fjor innførte regjeringa det offisielle tallet. Tallet ble laget for byråkratene i Kommunal- og regionaldepartementet av forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB-forskere har ved hjelp å undersøke inntekten til befolkningen laget ei lang liste som viser hvor mange fattige det er i alle landets kommuner. De fattige er personer med betydelig mindre inntekt enn resten. (...)

1 av 10 i Oslo telles som fattig
nrk.no 3.5.2011
Ifølge regjeringa er det 54 282 fattige i Oslo. Ikke alle av dem tenker nok på seg selv som fattig slik de som her stod i kø foran Fattighuset en gang NRK besøkte tiltaket for de med lite penger i Oslo.

Regjeringas egne tall over fattige i Norge viser at Oslo peker seg ut. Hele 9,68 prosent av Oslo-borgerne regnes som fattig, og det er mye høyere enn ellers i landet. (...)

215 415 nordmenn er fattige
dagbladet.no 3.5.2011
Den første offisielle oversikten.

Den første offisielle oversikten over hvor mange fattige det finnes i Norge, viser at drøyt 215 000 defineres som fattige. Det tilsvarer 4,5 prosent av Norges innbyggere.

Den første tellingen av fattige ble gjennomført i fjor, men på grunn av måten fattigdom defineres og beregnes på, er tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) basert på nordmenns inntekt i 2008, melder NRK.

Oslo har ikke bare det høyeste antallet fattige, men også den høyeste andelen som faller inn under SSBs definisjon: «personer med inntekt som er lavere enn halvparten av medianinntekten i de ulike regionene». Det gjelder 9,68 prosent, eller 54.282 personer, i hovedstaden.

Regjeringen har valgt et relativt fattigdomsbegrep basert på medianen, det vil si «den midterste» inntekten. Dermed er det de med betydelig lavere inntekter enn resten som regnes som fattige. (...)

Frp: – En skam at barnetrygden ikke økes
tv2nyhetene.no 3.5.2011
En familie med to barn har tapt rundt 10.000 kroner i kjøpekraft siden 1996. Årsaken er at barnetrygden ikke er satt opp eller indeksregulert de siste 14 årene.

Solveig Horne (Frp), første nestleder i familiekomiteen på Stortinget, sier Frp hvert år er alene om å stemme for å øke barnetrygden.

Sist endret i 1996
Den siste store endringen i barnetrygden skjedde i 1996. Siden da har prisstigningen vært 37 prosent. Det tilsvarer et tap på nesten 10.000 kroner for en tobarnsfamilie, skriver Dagsavisen.

85.000 barn lever i fattigdom i Norge, og stadig flere av disse bor i minoritetsfamilier på østkanten.

– En skam
– Det er en skam at barnetrygden ikke har vært økt på 14 år. Den er heller ikke kostnadsjustert, sier Horne til Dagsavisen.

Bystyrekandidat for Arbeiderpartiet i Oslo, Nasir Ahmed, mener økt barnetrygd er ett tiltak som kan forbedre fattige barns situasjon. (©NTB)

Skylddeling om fattige
aftenposten.no 2.5.2011
Hareide kritiserte økning i fattigdom – satt selv med makten halve tiden

– Det er blitt 50 000 flere fattige barn de siste årene, sa KrFlederen på landsmøtet. Men tallene han viser til, er fra årene 1998 til 2008. KrF styrte i halvparten av dem.

KrFs nyvalgte leder gjør i likhet med forgjengeren kampen mot fattigdom til en av sine viktigste kampsaker. I sin første tale som leder, skildret Knut Arild Hareide hvor vanskelig enkelte fattige barn i Norge har det.

– Det er blitt 50 000 flere av dem de siste årene, slo han fast. Han la også til at mens Regjeringenvil drøfte definisjonen av fattigdom, vil KrF handle.

– Det er viktig å få gjort noe med dette. Vi har udiskutabelt fått flere fattige barn i Norge, sa han og anklaget Regjeringen for å ha mistet fokus på saken.

– Regjeringen griper bare fatt i saken når den blir utfordret av KrF, sa han. (...)

- Fattigdomstiltak i ferd med å bli en flopp
aftenposten.no 13.4.2011
– Vi advarte mot at finansieringen av Regjeringens viktigste fattigdomstiltak skulle overføres til kommunene. Nå kan det bli en gedigen flopp, sier Frp.

Aftenposten skrev i går at en stadig synkende andel av dem som deltar i Navs kvalifiseringsprogram går rett ut i jobb. (...)

Mørketall om fattigdom
nrk.no 7.4.2011
En ny undersøkelse viser at 1519 barn i Drammen lever i familier med sosialhjelp.

Tirsdag skrev Drammens Tidende om barn som går på skolen med brødskiver uten pålegg i matpakka, som ikke råd til å feire bursdag og som bare har ett klesskift. (...)

Mer fattigdom blant barnefamilier
forskningsradet.no 28.3.2011
- I Norge er andelen fattige barnefamilier økende, mens andelen fattige pensjonister er synkende, sier Axel West Pedersen, som lenge har forsket på fattigdom i Norge.

- Norge får stadig færre minstepensjonister, samtidig som minstepensjonen har økt de siste årene. I følge EU-definisjonen av fattigdom, er det en synkende andel eldre i Norge som kan kategoriseres som fattige. Det har vært en positiv utvikling av pensjonisters inntektsnivå de siste ti årene, sier forsker Axel West Pedersen ved Institutt for Samfunnsforskning.

For barnefamilier har det siden 2001 derimot vært en økende andel fattige. - I de skandinaviske landene var andelen fattige blant barnefamilier lavere enn blant befolkningen generelt. Nå er dette på vei til å endre seg, i følge forskeren.

- Forklaringen kan være at vi i de senere årene har blitt stadig mer opptatt av å sørge for at det skal lønne seg å arbeide for personer i yrkesaktiv alder. I familier der foreldrene på tross av dette ikke klarer å få innpass i arbeidslivet blir barna tapere. Et av de tøffeste dilemmaene i velferdspolitikken handler om å avveie hensynet til barns behov for inntekt mot det å gi foreldrene insentiver til å arbeide. (...)

Suksessrik, ny milliardæradel
aftenposten.no 28.3.2011
REKORD. Glem fattigfransene i Moskva. Ingen by i verden har flere dollarmilliardærer. En villet politikk er blitt en stor suksess. (...)

Var det fortsatt noen av Aftenpostens lesere som trodde at fattigdom og elendighet florerte i Moskva og Russland? (...)

Greit å ha. Så er det da heller ikke småsummer Moskva-milliardærene besitter. 375 milliarder dollar tilsammen, ifølge en oversikt som Moskva-avisen Komsomolskaja Pravda har regnet ut. Det tilsvarer omkring 2200 milliarder kroner, litt mindre enn verdien av hva alle 4,8 millioner nordmenn produserer i løpet av ett år. (...)

Opprettelsen av en milliardæradel i Moskva og i Russland har med andre ord vært en stor suksess. Og best av alt er det at det er resultatet av en planmessig og villet politikk. I første halvdel av 1990- tallet satt man i Kreml og lurte på hva man skulle gjøre med den sovjetiske statsformuen som hadde tilfalt den russiske staten. Man skar da gjennom og ga bort stålverkene, aluminiumsfabrikkene, oljekildene og gullgruvene til dynamiske unge menn som man mente kunne nyttiggjøre seg det hele, til glede for seg selv og for dem som styrte den russiske staten.

Riktignok ble det nødvendig å hanke inn noen av disse på et senere tidspunkt, det vil si de som trodde at de med pengene også hadde fått mandat til å sette seg opp imot dem som styrte staten. De formuene som de hadde, ble konfiskert og så delt ut til dem som fortsatt var lojale.

Skrikende. At det ikke ble så mye igjen til pensjonister, skolelærere og resten av folket, var det liten grunn til å ta på vei for. Russland har jo alltid vært et samfunn med skrikende forskjell på fattig og rik. Å endre på dét, ser det ut til å være liten interesse for, i hvert fall blant alle som befinner seg på Forbes’ liste.(...)

FN: 884 millioner mangler rent drikkevann
vl.no 22.3.2011
884 millioner mennesker har fortsatt ikke tilgang til rent drikkevann, ifølge UNICEF. Utviklingen går i riktig retning, men i framtida kan klimaendringer og befolkningsvekst gjøre det vanskelig å bedre vannforsyningen.

I dag er det afrikanske land sør for Sahara som har flest innbyggere uten tilgang til rent vann. Bare 60 prosent av befolkningen her kan slukke tørsten uten fare for å få vannbårne sykdommer.

Men selv om utfordringene er store både her og i andre fattige deler av verden, så er situasjonen mye bedre enn for 20 år siden. (...)

Så mye rikere ble de aller rikeste
nrk.no 16.3.2011
Det er fem nordmenn blant de 1140 i verden som er milliardærer regnet i dollar. Her kan du se hvem som har økt formuen mest det siste året.

Finansmagasinet Forbes har også i år laget en oversikt over formuen til de absolutt rikeste i verden, som har verdier for mer enn 1 milliard dollar.

Aller rikest er den meksikanske telemogulen Carlos Slim Helu. Forbes har regnet ut at han har en formue på 412 milliarder dollar, tilsvarende ufattelige 2307 milliarder norske kroner.

Ikke overraskende er det også i år utflytteren John Fredriksen, skatteflyktning med adresse Kypros, som er rikest blant de norske superrike. Han økte sin formue med 16,8 milliarder kroner i fjor.

Det er like mye som Olav Thon, Kjell Inge Røkke, Stein Erik Hagen og Arne Wilhelmsen økte formuen med til sammen. (...)

Rike blir rikere og fattige blir fattigere
aftenposten.no 26.2.2011
Finanskrisens fasit: 3,5 millioner flere amerikanere har havnet under fattigdomsgrensen, mens de aller rikeste har økt sin andel av USAs inntekter.

Millioner av amerikanere mistet hus, hjem og jobb under finanskrisen. Arbeidsledigheten økte fra 5,8 prosent i 2008 til 9,4 prosent ved utgangen av fjoråret.

Mens inntektsforskjellene mellom de fattigste og de rikeste i hele verden er blitt mindre de senere årene på grunn av turboveksten i fattige land som Kina og India, øker forskjellene i verdens rikeste land.

Aldri tidligere har utsagnet om at de rike blir rikere og de fattige fattigere hatt større gyldighet enn i dagens amerikanske samfunn.(...)

De plyndret sitt eget folk
aftenposten.no 25.2.2011
Diktatorene som jages ut av landene sine får neppe pengeproblemer. Sjansen for at nasjonene de har ranet får noe tilbake, er uhyre liten.

Men pengesorger kommer neppe til å plage Egypts Hosni Mubarak, Tunisias Zine Ben Ali og andre despoter som har plyndret sitt eget land og flyktet. (...)

Nordmenn tror ikke fattigdommen blir avskaffet
nrk.no 19.2.2011
Et klart flertall i den norske befolkningen tror ikke at fattigdommen i verden vil opphøre i løpet av de neste 40 årene, viser en fersk undersøkelse. Her flomofre i matkø i Nowshera i Pakistan.

8 av 10 nordmenn tror ikke at fattigdommen i verden kommer til å bli avskaffet i løpet av de neste 40 årene. (...)

En fersk undersøkelse Opinion har gjort på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp viser at 8 av 10 nordmenn ikke tror at fattigdommen i verden kommer til å bli avskaffet i løpet av de neste 40 årene.

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Atle Sommerfeldt forteller overfor NRK at 1000 personer ble spurt om hvor enig/uenig de var i utsagnet:
– Verdens fattigdom vil bli avskaffet i løpet av 40 år.

Opionionsundersøkelsen ble foretatt i perioden 1.- 8. februar 2011. Spørsmålene ble stilt til et representativt utvalg av Norges befolkning. (...)

– Matvareprisene presser mange millioner ut i fattigdom
tv2nyhetene.no 15.2.2011
Matvareprisene fortsetter å stige og har presset rundt 44 millioner mennesker ut i fattigdom siden juni i fjor, ifølge Verdensbanken.

Mellom oktober og januar steg prisene på mat med 15 prosent, heter det i bankens prisovervåking.

– De globale matprisene stiger til farlige nivåer og truer flere titalls millioner fattige i verden, sier Verdensbankens sjef Robert B. Zoellick i en uttalelse.

– Prishoppet presser allerede millioner av mennesker ut i fattigdom og legger press på de mest sårbare som bruker over halvparten av inntekten på mat, fremholder han.

Prisene begynner å nærme seg nivået i 2008, da høye priser forårsaket opptøyer og uro en rekke steder.

Les også: FN: Nesten en milliard rammet av sult (...)

Rikinger får samme hjelp som fattige
nettavisen.no 1.2.2011
Det finnes ingen inntektsgrense for startlån.

Startlån er et lån som skal brukes som fullfinansiering i forbindelse med boligkjøp. Bankene har i dag krav om kun å finansiere 90 prosent av lånesummen ved boligkjøp, skriver Rogalands Avis.

Resten av beløpet må dermed dekkes inn av egenandel, eller for dem som ikke har det, startlån fra Husbanken.

- Dette er et godt boligpolitisk virkemiddel som har gitt flere hundre personer og familier mulighet til å skaffe seg bolig bare i 2010, sier Sten Larsen, fagsjef i Stavanger kommune, til Rogalands Avis.

Ordningen skal i utgangspunktet være for å få vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Men en viss andel av det beløpet Stavanger kommune deler ut i startlån går til personer med svært høye inntekter. (...)

Kamprad är rikast i världen
affarsvarlden.se 28.1.2011
(...) Ingvar Kamprad rikare än någon annan person i hela världen. Det är slutsatsen av den research som svenska medier presenterat de senaste dagarna.

Det har varit en tuff vecka för Ikeagrundaren Ingvar Kamprad med påträngande uppmärksamhet från SVT Uppdrag Granskning, som nagelfarit Ikeakoncernens avancerade skatteplanering och räknat fram ett värde på hela Ikeakoncernen.

Enligt Uppdrag Granskning är Ikea värt 600 miljarder kronor.

I toppen av Ikeapyramiden sitter grundaren Ingvar Kamprad med full kontroll av koncernen genom olika stiftelser och maktbolag. (...)

Flere myter om kvinner?
OTTAR BROX - professor, Norsk institutt for by- og regionforskning
aftenposten.no 27.1.2011
I Aftenposten 20. januar får den nordiske modellen, feminismen og velmenende, men uvitende politikere skylden for at norske kvinner ikke kan gjøre karrière og kapre godt betalte toppjobber. (...)

Newsweek fortalte for noen år siden den samme historien. Men det nordamerikanske nyhetsmagasinets årsaksforklaring var en helt annen: Det var mangelen på hushjelper som gjorde det umulig for ambisiøse skandinaviske karrierekvinner å nå sine mål, fordi de som koner og særlig som mødre, ikke kunne satse 110 prosent på karrieren.

USAs arbeidsmarked derimot, vrimler det av fattige kvinner som er sjeleglade for å få dårlig betalt arbeid i møblerte hjem, slik at det blir mulig for deres mer ambisiøse «søstre» å gå på jobb tidlig etter fødsel og komme sent hjem fra kontoret.

Som J.K. Galbraith sa det, omtrent slik: En viktig årsak til den amerikanske rikdommen er den amerikanske fattigdommen. (...)

De lever i en tunnel
side3.no 19.1.2011
Mens turistene morer seg i kasinoene i glitterbyen Las Vegas, kjemper rundt 700 mennesker for å overleve under føttene på dem. (...)

- De fattige vil spare seg til døde
dagbladet.no 11.1.2011
.Rekordhøye strømpriser vil føre til dødsfall og flere sosialklienter, mener foreninger for fattige i Norge. (...)

Presses på sosialkontoret
Flere foreninger Dagbladet har vært i kontakt med, frykter at rekordkulda og gigantstrømregningene vil ramme dem som har minst, hardest: Gregory Starr, styreleder ved Fattighuset, mener dagens regjering er fattigfolks-fientlig:

- Strømregninga vil gjøre folk til sosialklienter. Det kommer til å presse folk som normalt ville klart seg økonomisk til å gå på sosialkontoret fordi de ikke ser noen annen utvei, sier Starr.

Fattighuset og Foreningen FattigNorge etterlyser mer hjelp fra det offentlige for å hjelpe dem som sliter med med stømregninga.

Hugo Fredriksen er minstepensjonist, og midlertidig ufør - han forteller at han har ingen innbakte tillegg for økte strømutgifter.

- Når man har så vidt at man klarer seg, og så vet at det nå kommer en regning man ikke klarer, går det utover nattesøvnen, sier Fredriksen. (...)

NHOs frykt for bølger
dagbladet.no 6.1.2011
.Gode intensjoner til tross. Det påkaller skjeve smil når de rike og mektige benker seg for å diskutere hva man skal gjøre med de fattigste, skriver Stein Aabø.
(...)

Spetalen er stolt av sisteplassen
dn.no 30.12.2010
Investor Øystein Stray Spetalen er stolt av at han er dårligst likt blant Norges fremste rikinger.

Hans nyttårsforsett er fortsatt kamp med Stein Erik Hagen om det han kaller «den viktige sisteplassen». (...)

Indonesia
Korrupsjon bidrar til fattigdom
aftenposten.no 28.12.2010
Må rydde opp etter Suharto Indonesias tidligere president Suharto regnes som verdens mest korrupte politiker gjennom alle tider. Det bremset folkets vei
ut av fattigdommen. (...)

Familier taper dobbelt opp
aftenposten.no 18.12.2010
Mindre i både kontantstøtte og barnetrygd

En småbarnsfamilie som mottar både kontantstøtte og barnetrygd for ett barn, får i år 12 000 kroner mindre utbetalt enn i 2003.

I går skrev Aftenposten at barnetrygden ikke er indeksregulert siden 1996. Familier som får ordinær barnetrygd for ett barn, taper rundt 4000 kroner årlig på at stønaden ikke er prisjustert. (...)

Flere fattige barn i Norge
aftenposten.no 16.12.2010
Fattigdomsåret 2010 er snart over. Likevel øker antallet fattige barn i Norge.

100.000 norske barn lever under fattigdomsgrensen, en økning på minst 50.000 bare de siste fem årene, ifølge Fafo. Mange av barna bor i Oslo, der Fattighuset har holdt det gående på frivillig basis siden 1994. (...)

Facebook-stifter giver sine penge væk
business.dk 9.12.2010
Tidligere i år lovede Microsoft-milliardæren Bill Gates og den superrige investeringskonge Warren Buffett at forære de fleste af deres penge til velgørenhed. De to har samtidig bedt resten af USA's rige om at gøre det samme. Nu har yderligere 16 dollar-milliardærer tilsluttet sig den såkaldte Giving Pledge og forpligtet sig til at donere mindst halvdelen af formuen til velgørende formål efter deres død.

En af dem er den 26-årige Facebook-stifter Mark Zuckerberg, der menes at råde over en personlig formue på omkring 40 milliarder kroner. Det ventes at Facebook snart bliver børsnoteret og det kan øge hans formue endnu mere. (...)

Blandt de andre der nu har underskrevet Giving Pledge er AOL-medstifteren Steve Case og investoren Carl Icahn.

I den første gruppe der tilsluttede sig Giving Pledge tidligere i år er filmsskaberen George Lucas, CNN-milliardær Ted Turner, New York-borgmester Michael Bloomberg og Oracle-stifteren Larry Ellison. (...)

- Norge svikter de fattigste i klimaforhandlingene
aftenposten.no 8.12.2010
Norge har gitt rundhåndet til skogbevaring og klimatiltak i utviklingsland. Men en forsvinnende liten del har gått til de fattigste. (...)

Årsaken er at de fattigste landene har endt opp med en forholdsmessig liten del av midlene. Kun 12 prosent av Norges bidrag er øremerket klimatilpasning til fattige land, mens størsteparten har gått til tiltak for å redusere avskogning i store utviklingsland. (...)

Vitamin A kan rädda miljoner liv
sverigesradio.se 8.12.2010
Vitamin A tillskott kan rädda livet på närmare en miljon barn om året, det slår en ny studie fast som sammanfattat den senaste forskningen inom området.

Vitamin A finns i bland annat ägg, kött och mjölk, men i många utvecklingsländer är det vanligt att människor inte får i sig tillräckligt. Vitaminbristen kan då öka risken för infektioner och för tidig död, bland annat orsakad av mässling och diarré. (...)

Mindre forskjeller mellom rik og fattig
tv2nyhetene.no 7.12.2010
Inntektsforskjellene mellom rike og fattige har blitt mindre siden 2006. (...)

Men selv om ulikhetene i inntektene har bremset opp under den rødgrønne regjeringen, har den rikeste prosenten i samfunnet økt sine inntekter. Fra 1990 til 2006 fikk denne gruppen doblet sin inntektsandel fra 4 til 8 prosent av samfunnskaken, ifølge forskning gjennomført av Rolf Aaberge og Anthony Atkinson. (...)

Voldsom stigning i gruppen af meget fattige danskere
ae.dk 30.12.2010
Hent analysen her (71kb)
Antallet af personer, der er meget fattige og har en indkomst på under 80 procent af fattigdomsgrænsen, er steget markant - det betyder, at der nu 106000 personer med en meget lav indkomst i Danmark, hvoraf de 24000 er børn.

Mange af de fattige i Danmark har en indkomst væsentlig under fattigdomsgrænsen. I gennemsnit har de fattige en indkomst på godt 73.000 kr., svarende til 72,5 pct. af fattigdomsgrænsen.

En opdeling af de fattige i to grupper viser, at antallet af meget fattige med en indkomst på under 80 pct. af fattigdomsgrænsen er steget med omkring 50 pct. siden 2001. De har alle en indkomst under 81.000 kr., og der er 106.000 personer i denne gruppe.

Antallet af meget fattige børn er på næsten 24.000 børn, svarende til 42 pct. af alle de fattige børn. Det er en stigning på 65 pct. siden 2001. (...)

Stadigt flere fattige har brug for hjælp
berlingske.dk 22.11.2010
Fattigdommen breder i Danmark sig ifølge undersøgelse fra Røde Kors. Organisationen styrker indsatsen for at afhjælpe den isolation, som fattigdommen medfører.

Stadigt flere familier lever i så stor fattigdom, at de har brug for hjælp til at få hverdagen til at hænge sammen. Det viser en ny undersøgelse blandt Røde Kors' 250 lokale afdelinger i Danmark. (...)

Mener pensjonsreformen er grunnleggende urettferdig
nrk.no 3.11.2010
Pensjonsrådgiver Harald Engelstad (t.v.) vil avlive den nye pensjonsreformen som innføres ved nyttår, mens Magnus Marsdal mener reformen er grunnleggende urettferdig.

Magnus Marsdal mener den nye pensjonsreformen er urettferdig fordi den ikke tar hensyn til når folk dør. Pensjonsrådgiver Harald Engelstad vil avlive hele reformen. (...)

– Penger fra de svake til de sterke
Marsdal får støtte av pensjonsrådgiver Harald Engelstad, som sier at pensjonen regnes ut fra hvor lenge folk statistisk sett lever og der de ressurssterke trekker opp gjennomsnittet.

– Jeg mener at virkningen av pensjonsreformen er at vi nå overfører penger fra de ressurssvake til de mer ressurssterke, sier Engelstad. (...)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte sammen. En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Aggressivt salg
Låneagenter skal ha drevet med aggressivt salg av slike lån på den indiske landsbygda. Mange låntagere tar også opp flere små lån og havner i en gjeldsfelle når de ikke klarer å betale renter og avdrag.

De siste ukene har indiske banker frosset alle nye lån til slike mikrofinansselskaper etter selvmordsbølgen i delstaten Andhra Pradesh. Politiske myndigheter i delstaten anklager låneagenter for å ha drevet med råsalg av lån og benyttet brutale inkassometoder. (...)

Ba om smålån, ble gjeldsslaver
aftenposten.no 2.11.2010
Selvmordsbølge blant mikrolånskunder Over 50 selvmord blant fattige låntagere har skapt frykt for at hele systemet med mikrofinans i India skal bryte
sammen.En kredittørke kan få alvorlige følger også for norske bidrag. (...)

Skammen var ikke til å leve med
aftenposten.no 2.11.2010
Avlingssvikt og lånehaier er en dødelig kombinasjon på landsbygda. Selvmord er ikke uvanlig blant gjeldstyngede bønder i Andhra Pradesh. Som den fattige bondefamilien som var hardt rammet av flommen. Bare en tiendedel av jorda var tørket opp og kunne dyrkes. De kjempet for utkomme for seg, de to barna og bondens aldrende far. (...)

Mykere innkrevingsmetoder
aftenposten.no 2.11.2010
En rekke norske organisasjoner driver med mikrofinans i fattige land, men har til nå hatt små tap og lite mislighold av lån. Misjonsalliansen er en av de aller største norske aktørene på dette markedet og har i dag lånt ut vel 420 millioner kroner til 100 000 kunder, vesentlig i Bolivia og Ecuador. (...)

Fordeler kaken som før
aftenposten.no 2.11.2010
Ni av ti nordmenn tjener under 450 000 kroner

Fordelingen av verdiene mellom fattig og rik er upåvirket av finanskrisen. De 10 prosent rikeste får fremdeles en tredjedel av landets samlet inntekt. (...)

Leder DN: Dyre trær
dn.no 26.10.2010
Så ble det Statskog som - ikke helt uventet - fikk tilslaget på Orklas skogeiendommer. Statens selskap vant frem i konkurransen med forsikringsselskapet KLP, lokalpatrioter og svenske skogselskaper. Kanskje ikke så rart i og med at Statskog var villig til å betale drøye 1,7 milliarder kroner for Orklas 1,1 millioner dekar. Det kan Orklas storaksjonær Stein Erik Hagen være godt fornøyd med. Kjøpesummen er utvilsomt frisk.

Orkla har knapt tjent penger på driften av skogene de siste årene. Driftsresultat før avskrivninger har vært rundt 14 millioner kroner i året de siste fem årene. Det er et stusslig bidrag når en skal forrente en investering på 1,7 milliarder kroner. (...)

Pengefolket drikker mest
vg.no 24.10.2010
Og høyt utdannede spiser mest snop

Tro det eller ei: Menn og kvinner med høy inntekt drikker mest alkohol, og småspiser mest godteri.

Det viser tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet.

Så selv om høyt utdannede gjerne har toppscore i helseundersøkelser, har også de «vellykkede» sine laster. (...)

Ingen tiggere har meldt seg til tiggerregister
kommunal-rapport.no 18.10.2010
Ingen tiggere har meldt seg etter at det ble innført meldeplikt for tigging i Asker og Bærum for vel to måneder siden.

– Vi har heller ikke innbrakt noen for ulovlig virksomhet på grunn av at de ikke har registrert seg, sier politistasjonssjef Per Christian Ottesen til NRK.

Asker og Bærum var blant de første kommunene i landet til å innføre regelen om at tiggere må registrere seg hos politiet. (...)

Klasseskillene øker
ukeavisenledelse.no 7.10.2010
Klasseskillene i helsevesenet har økt under den rødgrønne regjeringen. I stadig større grad kan god helse kjøpes – og kjøp av private helseforsikringer har økt med 24 prosent på ett år. (...)

– Jeg har vært lege i 20 år. Hva du tjener, er blitt mye mer direkte relatert til hvilke helsetjenester du får, fastslår Jørgen Skavlan. Han ble tidligere i år kåret til årets allmennlege og har i flere år vært huslege i NRK-programmet Puls, skriver Dagsavisen. (...)

Let’s talk shit
BMJ 2010; 341:c5066 (16 September)
Back in 2000 when most of the world’s nations committed themselves to the millennium development goals (MDGs) to reduce poverty, hunger, lack of education, illness, and premature death, the deadline of 2015 must have seemed a comfortable distance away. Suddenly there’s only five years to go. When world leaders meet next week at the United Nations in New York to review progress, they can be in no doubt of the immense and immediate challenges ahead.

As Joy Lawn recounts in her editorial (doi:10.1136/bmj.c5045), 8.8 million of the world’s children still die each year, including 3.6 million newborns, and at least 342 900 women die as a result of childbearing. Although some countries are on track, including four low income countries in sub-Saharan Africa, there is a growing gap between the richest and poorest countries. Africa has only 11% of the world’s population but carries more than half of all maternal and child deaths. Inequities are also growing within countries, as Peter Moszynski reports (doi:10.1136/bmj.c4940). Aid agencies have warned that global average figures can be misleading and are calling for countries to focus their efforts on their poorest people. Citing Ghana and Bolivia, Unicef and Save the Children suggest that this is one of the surest ways of achieving the MDGs. (...)

Hver sjuende amerikaner er fattig
tv2nyhetene.no 16.9.2010
I 2009 levde 43,7 millioner amerikanerne under fattigdomsgrensen. Tallene fra USA er de verste på 15 år.

USA fikk fire millioner nye fattige i 2009, ifølge rapporten fra det statlige statistikkbyrået Census Bureau.

Blant svarte amerikanere og amerikanere med latinamerikansk bakgrunn er økningen spesielt stor.

Eksperter hadde på forhånd spådd at finanskrisen og økt arbeidsløshet ville skyve enda flere amerikanere ut i fattigdom. (...)

Mødredødeligheten fremdeles skyhøy - 358.000 døde i fjor
vg.no 15.9.2010
(VG Nett) En ny rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser nedgang i mødredødelighet. Likevel ligger man milevis bak FNs tusenårsmål.

- Det er oppløftende med nedgang, men det er langt fra nok. Tallene understreker også behovet for nye løsninger, mener CAREs generalsekretær, Marte Gerhardsen.

I rapporten, som ble sluppet onsdag formiddag, kommer det frem at den årlige nedgangen mellom 1990 og 2008 er på 2,3 prosent. Skal FN nå sitt femte tusenårsmål - å redusere
mødredødeligheten med 75 prosent mellom 1990 og 2015 - må den årlige raten være mer enn dobbelt så høy, på minst 5,5 prosent. (...)

Tooth decay linked to poverty (Tannråte linket til fattigdom)
hc2d.co.uk 31.8.2010
A study by researchers at Glasgow University has found that one third of poor three-year-old children in Scotland have bad teeth.
The results of the study showed that a quarter of all the children tested had "signs of tooth decay". This increased to 33% among children from poor households.

The team, from the university's Dental School, said poorer children should be provided with dental care as soon as they were born.
The study, which lasted for two years and involved over 4,000 children, was published in the British Dental Journal. (...)

Fattige fortsetter å være fattige
nrk.no 31.8.2010
Mange norske familier lever fortsatt under fattigdomsgrensen. Nesten ingen har klatret på inntektsstigen siden tusenårsskiftet.

Familier med lav inntekt har fått noe bedre økonomi i perioden 2000-2007, men mange må fortsatt regnes som fattige. Avstanden til den øvrige befolkningen er ikke blitt mindre, viser et stort forskningsprosjekt om barns levekår.

Les rapporten:

Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier

Det er Norske Kvinners Sanitetsforening og NOVA, Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring, som står bak den omfattende undersøkelsen. Den strekker seg over mange år og omfatter 1.300 barn og et tilsvarende antall foreldre. (...)

Rikdommens forbannelse
aftenposten.no 14.8.2010
Gapet mellom fattig og rik er blitt større i Afrika de siste 20 årene. Særlig gjelder det land som er rike på naturressurser. (...)

- Når fattige land uten et fungerende statsapparat finner noe som er mye verdt - enten det er snakk om skog, diamanter eller olje - så er det bare eliten som blir rik, kommenterer Ketil Fred Hansen.

Statslederne lener seg på inntektene fra naturressursene. Hvis det er lett tilgjengelige råvarer som kan selges uten videre foredling, går varene nærmest rett fra jorden til det internasjonale markedet. Det gir ingen utvikling av industri og ytterst få arbeidsplasser. (...)

Over 300.000 dansker er fattige
nrk.no 12.8.2010
Fattigdommen når nye høyder i Danmark, og regjeringen får skylden. Ifølge en ny rapport lever over 300.000 dansker under fattigdomsgrensen.

Rapporten, som er utarbeidet av Arbeiderbevegelsens ervervsråd, viser en stigning på 40 prosent fattige siden den nåværende regjeringen kom til makten i 2001. (...)

Fattigdomsøkning blant barn
nrk.no 9.8.2010
(...) Flere barn blir fattige
Mens velstanden i Norge øker lever stadig flere av barna våre i fattigdom.

Over 85 000 barn i Norge under 17 år levde under fattigdomsgrensa i 2006, ifølge EUs målemetode og rapporter fra FaFo. Det er 35 000 flere barneskjebner enn i seks år tidligere.

Bare i Hedmark og Oppland regnes det med at over 6600 barn er fattige. Det vil si at mellom 8 og 9 prosent av barna lever under fattigdomsgrensa.
- Barnefattigdommen øker generelt. Ikke minst i innlandet, forteller forsker Roy A. Nielsen hos FaFo. (...)

Milliardærer gir bort halvparten av formuen
dn.no 4.8.2010
34 amerikanske milliardærer har lovet å gi bort minst 50 prosent av formuen sin til veldedige formål. Warren Buffet står bak.

Den oppsiktsvekkende gavmildheten blant noen av USAs rikeste mennesker, er del av en kampanje iverksatt av