HOW RICH ARE YOU? (globalrichlist.com)

The World Population Clock (princeton.edu)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer (aftenposten 17.6.2007)

Tall og statistikk på barnefattigdom i Norge (barnefattigdom.no)

Verdens rikdom fordelt på svært få (vg.no 5.12.2006)

To prosent eier halve formuen i verden (aftenposten.no 6.12.2006)

Ny rapport: Én prosent eier nesten 50 prosent av verdens rikdom. (...) Inntektsforskjellene øker også i Norge. (e24.no 20.10.2015)

Norad vet at kampen mot korrupsjon er en kamp mot fattigdom. (aftenposten.no 28.2.2006)

Om utdanning og fattigdom

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. UNESCO regner dessuten utdanning som et av de mest effektive virkemidlene mot fattigdom. Programmet Utdanning for alle (EFA) er organisasjonens hovedsatsning. (unesco.no)

6.200 uten fast sted å bo (nettavisen.no 26.6.2013)

– Global trend (– Økende innteksforskjeller.) (– Ny rapport: Én prosent eier nesten 50 prosent av verdens rikdom.)

Inntektsforskjeller gjør at folk bidrar mindre til fellesskapet
forskning.no 23.9.2016
Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre.

Forskere advarer mot konsekvensene av et samfunn med stadig økende økonomiske forskjeller. Økt ulikheten fører til mindre samarbeid mellom borgerne og dermed dårligere resultater for alle, mener de.

De økonomiske forskjellene i befolkningen øker i Norge så vel som i mange andre land.

Fra 1986 til 2012 økte ulikheten i Norge med 19 prosent. Og siden 2009 har forskjellene mellom totalinntektene som går til de ti prosent rikeste og fattigste økt hvert eneste år, ifølge SSB. (…)

– Thomas Piketty advarer mot en fremtid hvor inntektsforskjellene øker og hvor en større del av rikdommen skyldes arv. Økt ulikhet er problematisk i seg selv. Men vår studie indikerer at dette også kan bli et samfunn preget av gratispassasjerer og lav verdiskapning, sier Bjorvatn. 

– En omfordeling av formuen kan dermed bidra til både økt rettferdighet og økt effektivitet. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. (- Funksjonshemminger og fattigdom henger sammen.)

(Anm: - Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. (…) Funksjonshemminger og fattigdom henger sammen Funksjonshemmedes rettigheter i Norge Gjennomføring (fn.no 17.1.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- OECD: 70 prosent av oss meiner dei rike bør betale meir i skatt, viser undersøking. (- 18 prosent svarer «nei» eller «heilt klart nei».)

(Anm: OECD: 70 prosent av oss meiner dei rike bør betale meir i skatt, viser undersøking. (…) 18 prosent svarer «nei» eller «heilt klart nei». Det kjem fram i OECD sin nye rapport Risks that Matter, som undersøker folks oppfatting av sosiale og økonomisk risiko og korleis dei meiner myndigheitene reagerer på desse. (frifagbevegelse.no 30.3.2019).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang.

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger.

(Anm: Erna Solberg: – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. – Det er andre ting som burde bekymre statsministeren mer enn om de rike anerkjennes nok, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre. Statsminister Erna Solberg duellerte med Ap-leder Jonas Gahr Støre under Spekter-konferansen tirsdag ettermiddag. Det ble etterhvert til en debatt om forskjellene i Norge. Jonas Gahr Støre synes det er urovekkende at Erna Solberg fra talerstolen i Det Norske Teateret uttrykte at hun er mer bekymret for de rikeste i landet, enn dem som faller fra. – Vi må la være å kritisere dem som tjener penger. Det er et fokus jeg syns er ganske ensidig nå, sa Erna Solberg fra talerstolen på Spekter-konferansen. (frifagbevegelse.no 27.3.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert.

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert. Fra 2017 til 2018 ble inndragningen av utbytte fra kriminelle handlinger halvert til tross for at Riksadvokaten i mange år har krevd å øke inndragningene. Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch. «Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet. – Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll. • Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet (frifagbevegelse.no 19.3.2019).) 

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan bekjempe hvitvasking. (- Norge må innføre sanksjoner mot personer som plyndrer sine egne land og vasker pengene i Vesten.)

(Anm: Bjørn Engesland, Gunnar M. Ekeløve-Slydal og Aage Borchgrevink, Bjørn Engesland, generalsekretær, Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær, Aage Borchgrevink, seniorrådgiver, alle i Den norske Helsingforskomité. Hvordan bekjempe hvitvasking Norge må innføre sanksjoner mot personer som plyndrer sine egne land og vasker pengene i Vesten. (dn.no 26.10.2018).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (…) I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. (…) Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.) (dagsavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Forskere: Høje cigaretpriser hjælper fattige – frygt ikke grænsehandel. Hvis cigaretter og alkohol bliver dyrere, er der færre, der køber – især blandt samfundets fattigste - også i lande med risiko for grænsehandel, lyder det fra internationalt forskerhold.

(Anm: Forskere: Høje cigaretpriser hjælper fattige – frygt ikke grænsehandel. Hvis cigaretter og alkohol bliver dyrere, er der færre, der køber – især blandt samfundets fattigste - også i lande med risiko for grænsehandel, lyder det fra internationalt forskerhold. Det kan virkelig betale sig at få især folk uden alt for mange penge til at overveje at droppe smøgerne ved at hæve skatter eller afgifter. Forskere lister en lang række fordele i nye artikler i tidsskriftet The Lancet. Du har sikkert hørt nogle af argumenterne fra politikere og forhandlere mod højere priser på cigaretter i Danmark: - Folk vil i stedet tage over grænserne for at købe deres smøger i udlandet. - Prisstigningen vil især ramme de fattigste i samfundet hårdt, fordi de skal bruge en større andel af deres sparsomme penge på at købe cigaretter og dermed har mindre til for eksempel sund mad. (…) Nu kommer de udbredte argumenter under hårdt angreb fra et internationalt hold forskere. I en række artikler i det velansete tidsskrift The Lancet fremlægger de tal, analyser og erfaringer med skatter og afgifter i lande, der både er rige, fattige og midt imellem. Forskerne konkluderer blandt andet, at:  (…) (videnska.dk 4.4.2019).)

(Anm: The Lancet Taskforce on NCDs and economics. Lancet 2019 (Published: April 4, 2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (...) Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (...) - Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (aftenposten.no 10.3.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (- I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger.) (- Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.

(Anm: Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). (...) Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. (...) Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. (...) Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner. (dn.no 8.2.2019).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. (- Dette er som å trykke penger uten risiko.) (-Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren.)

(Anm: Skyhøye overskudd for inkassoselskapene. Eierne i inkassoselskapene får en fortjeneste som er mange ganger høyere enn vanlig i nærings-livet. (…) Dette er som å trykke penger uten risiko. Lønnsomheten er i mange tilfeller, og år etter år, fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i resten av næringslivet. Det sier finansprofessor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI om lønnsomheten i inkassoselskapene. (…) Prisene de kan ta, er fastsatt av staten. (…) Tallene viser: Seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkastning på egenkapitalen etter skatt som er 40-75 prosent årlig 2013-2017. - Satt på spissen kan dette sammenlignes med å sette hundre kroner i banken og få 40-75 rentekroner hvert år, sier Bøhren. (aftenposten.no 21.1.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. (- Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell.) (- De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye.)

(Anm: Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. (…) Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. (…) Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell. (…) De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye. (…) - I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. (…) – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig. (forskning.no 5.11.2018).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.)

(Anm: Debatten. Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (…) I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. (…) Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.) (dagsavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (...) Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (...) - Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (aftenposten.no 10.3.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De som leier bolig, subsidierer de som eier. (- Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd.) (- Det er urettferdig, sier DNs boligpanel.)

(Anm: - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (…) De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (…) Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (dn.no 24.6.2015).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. Først var det drømmen om egen bolig som brast. Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer. Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. Ikke minst er konkurransen blant førstegangskjøperne knallhard. Innen 2020 må en førstegangskjøper i sentrale deler av London ha en årsinntekt på minst 106.000 pund, drøye 1,2 millioner kroner, for å ha råd til en gjennomsnittlig bolig. Det er opp fra en nødvendig årsinntekt på rundt 80.000 pund i dag, ifølge Telegraph. For stadig flere blir leiemarkedet eneste alternativ, i Storbritannia gjerne kalt «generation rent». (dn.no 20.4.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Erna Solberg glefser til mot Sp-lederen - Vedum driver et kynisk prosjekt. På vei hjem fra India til innspurten i regjeringsforhandlingene, tar statsminister Erna Solberg et knallhardt oppgjør med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. (- Norge er et land med små forskjeller og med stor nærhet mellom politikere og folk. Jeg synes ikke noe om politikere som prøver å skape konflikter og forskjeller som ikke er der, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet)

(Anm: Erna Solberg glefser til mot Sp-lederen - Vedum driver et kynisk prosjekt. På vei hjem fra India til innspurten i regjeringsforhandlingene, tar statsminister Erna Solberg et knallhardt oppgjør med Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. - Senterpartiet driver et bevisst forsøk på å bygge noen forskjeller i Norge som ikke er der. Norge er et land med små forskjeller og med stor nærhet mellom politikere og folk. Jeg synes ikke noe om politikere som prøver å skape konflikter og forskjeller som ikke er der, sier statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet. På tampen av et hektisk offisielt besøk til India og rett før hun vender tilbake til den norske politiske virkeligheten med regjeringsforhandlinger på Hadeland, svarer hun på kritikken og analysene som Trygve Slagsvold Vedum har levert i det siste. (dagbladet.no 8.1.2019).)

(Anm: - Hun føler seg nok truffet. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sier regjeringen møter vanlige folk med nedlatenhet og arroganse. (dagbladet.no 8.1.2019).)

- Ny rapport om arbeidsinnvandring. Dagbladet mener: Utenforskap er uverdig, urettferdig og ødelegger fellesskapet. Funnene i en ny forskningsrapport fra Frischsenteret er politisk eksplosive. (- Ifølge rapporten har den historisk høye innvandringen til Norge svekket jobbmulighetene for norskfødte som vokste opp i lavinntektsfamilier, sammenliknet med dem som kommer fra rike familier.) (- For norskfødte fra de rikeste hjemmene har innvandringen hatt motsatt effekt. Deres relative inntekt og sysselsetting har økt både i forhold til middelklassen og de med lavest inntekt. De fattigste merker presset fra arbeidsinnvandrere med lave kvalifikasjoner, og mange faller ut av arbeidslivet.)

(Anm: Ny rapport om arbeidsinnvandring. Dagbladet mener: Utenforskap er uverdig, urettferdig og ødelegger fellesskapet. Funnene i en ny forskningsrapport fra Frischsenteret er politisk eksplosive. Fremstående samfunnsøkonomer ved Frischsenteret har levert en rapport om innvandring, sysselsetting og klasse som inneholder politisk sprengstoff. Forskernes metode er vitenskapelig: De har undersøkt sosial mobilitet blant alle personer i Norge som er født mellom 1960 og 1980. Det er funnene som er politisk eksplosive. Ifølge rapporten har den historisk høye innvandringen til Norge svekket jobbmulighetene for norskfødte som vokste opp i lavinntektsfamilier, sammenliknet med dem som kommer fra rike familier. På godt norsk: Innvandring fra Asia og Øst-Europa har gjort de rike rikere mens de fattige sakker akterut, både når det gjelder jobb og inntekt. Forskjellen mellom den laveste klassen norskfødte og middelklassen har økt med 30 prosent, og det meste av dette (75 prosent) forklarer forskerne med økt innvandring. For norskfødte fra de rikeste hjemmene har innvandringen hatt motsatt effekt. Deres relative inntekt og sysselsetting har økt både i forhold til middelklassen og de med lavest inntekt. De fattigste merker presset fra arbeidsinnvandrere med lave kvalifikasjoner, og mange faller ut av arbeidslivet. (dagbladet.no 18.1.2019).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

- Margit lever under fattigdomsgrensen – uverdig mener pensjonistforbundet. Over 65 000 av Norges pensjonister lever under fattigdomsgrensen til EU.

(Anm: Margit lever under fattigdomsgrensen – uverdig mener pensjonistforbundet. Over 65 000 av Norges pensjonister lever under fattigdomsgrensen til EU. Pensjonistforbundet mener minstepensjonistene må heves ut av fattigdom, men ifølge SSB-forsker har velferdsstaten allerede langt på vei lyktes med dette. – Vi er ikke fattige på den måten men vi er nødt til å spare. Hvis vi ikke sparer hva skal vi rutte med da? Jeg kjøper ikke aviser, ikke går jeg på kino, ikke går jeg på hotell, ikke går jeg på vinmonopolet. Ikke noe. Jeg er nødt til å spare. 82 år gamle Margit Marthinsen fra Talvik i Alta kommune er enslig minstepensjonist, en skjebne hun deler med 65 000 andre i Norge. Marthinsen er en typisk enslig minstepensjonist – en kvinne som har vært hjemmeværende med barn og jobbet i flere deltidsjobber. (nrk.no 11.2.2019).)

- Historisk stor innvandring presset norskfødte ut av arbeidslivet. En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet.

(Anm: Historisk stor innvandring presset norskfødte ut av arbeidslivet. En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet. (…) Noen av Norges fremste samfunnsøkonomer ved Frischsenteret tar for seg et av de mest kontroversielle og omdiskuterte spørsmålene i innvandringsdebatten i Norge og Europa. På oppdrag fra arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har forskerne undersøkt om det store antallet innvandrere har påvirket lønn og sysselsetting for norskfødte. – Våre funn viser at svaret på dette spørsmålet er et klart «ja», skriver forskerne Knut Røed, Simen Markussen og Maria F. Hoen ved Frischsenteret i rapporten «Immigrasjon og sosial mobilitet». (…) Hva oppdaget forskerne? Forskerne konkluderer med at innvandringen til Norge fra lavinntektsland økte forskjellene mellom nordmenn med ulik sosial bakgrunn, både i inntekt og sysselsetting. – Vi ser at innvandringen forklarer hvorfor nordmenn som er vokst opp i fattige familier, har sakket akterut inntektsmessig i forhold til andre grupper, sier Røed. (aftenposten.no 17.1.2019).)

- Chris Hemsworth: Raser mot stjernens byggeprosjekt. - Det virker overdrevent. (- ENORMT: Sammenlignet med husene ved siden av, er Chris og familiens nye hus gigantisk.)

(Anm: Chris Hemsworth: Raser mot stjernens byggeprosjekt. - Det virker overdrevent. «Thor»-stjernen Chris Hemsworth (35) har de siste årene blitt hyllet for sitt arbeid for miljøet, og er tilsynelatende svært opptatt av å ta vare på jordkloden. Blant annet har skuespilleren gjennom sosiale medier oppfordret fansen til å være mer bevisst på hvor mye plast det er i havet, og for noen måneder siden ble det kjent at stjernen er blitt veganer. Nå blir 35-åringen derimot beskyldt for å være dobbeltmoralsk, grunnet han og kona Elsa Patakys (42) nye byggeprosjekt. Det melder Daily Mail. (seher.no 2.10.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Gründer Odd Johnny Winge vil bygge et av Norges råeste hjem. (- Odd Johnny Winge har kjøpt tre eiendommer på Bygdøy til 119 millioner kroner. Snart får milliardæren svar på om han får rive alt og kan bygge hus på 1.290 kvadratmeter.)

(Anm: Gründer Odd Johnny Winge vil bygge et av Norges råeste hjem. VIL RIVE ALT: Gründer Odd Johnny Winge har frist til april med å sende inn de siste detaljene. Går alt på skinner, kan han rive sine tre hus og bygge «Villa Winge». Odd Johnny Winge har kjøpt tre eiendommer på Bygdøy til 119 millioner kroner. Snart får milliardæren svar på om han får rive alt og kan bygge hus på 1.290 kvadratmeter.  (nettavisen.no 26.3.2019).)

- 'It looks like a shopping centre'

(Anm: 'It looks like a shopping centre': Locals fear their sleepy surf town will be ruined and overrun by celebrities as Thor actor Chris Hemsworth's massive new mansion takes shape •          Thor actor Chris Hemsworth's estate is transforming into a luxurious mansion • Locals fear that the development sets an 'inappropriate' tone for Byron Bay • Construction is rumbling on for the couple's multi-storey $8.7 million abode • One resident of 38 years said the presence of celebrities is killing the appeal. (dailymail.co.uk 9.6.2018).)

- Kygo kjøpte tidenes dyreste bolig i Bergen. (- Selve huset er en ærverdig murvilla på over 1000 kvadratmeter, tegnet av bergensarkitekten Ole Landmark.)

(Anm: Kygo kjøpte tidenes dyreste bolig i Bergen. Artisten Kyrre Gørvell-Dahll blar opp 41 millioner kroner for en prakteiendom like i nærheten av barndomshjemmet i Bergen. (…) Selve huset er en ærverdig murvilla på over 1000 kvadratmeter, tegnet av bergensarkitekten Ole Landmark. (nrk.no 24.9.2018).)

- Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner.

(Anm: Betonmasthæhres innendørs skianlegg Snø på Lørenskog. Slik bygger de Norges første innendørs skianlegg - til 800 millioner kroner. – Vi bygger på toppen, i midten og i bunn samtidig for å komme i mål, forteller entreprenøren om byggingen av den nye skihallen på Lørenskog. I disse dager bygges en enorm innendørs skihall på Lørenskog. Det 50.000 kvadratmeter store bygget har yttervegger som lener seg innover og påkostede fasadeelementer av aluminium, polykarbonat, tørrsteinsmur og glassfelt. Arkitektens visjon var en smeltende isbre. – Det skal se ut som en isbre som smelter litt på våren, forteller prosjektleder fra Betonmasthæhre Romerike, Erlend Nicolaisen (tu.no 2.10.2018).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

– Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. (- Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017.) (- OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked.)

(Anm: Boliger for 10 milliarder kroner ga rekord. Resultat før skatt for 2018 endte på 2.928 millioner kroner, opp 285 millioner kroner fra 2017. Flere ferdigstilte boliger er driveren bak resultatveksten. – Resultatet gir OBOS et solid handlingsrom for videre vekst og nye investeringer i boliger og andre tjenester til medlemmene. Det gode resultatet, sammen med vekst i verdien av konsernets tomteportefølje, gjør at den verdijusterte egenkapitalen er 40.614 millioner kroner. Bokført egenkapital er 22.531 millioner kroner, sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i en pressemelding. OBOS-konsernet har lagt bak seg et godt salgsår for nye boliger, tross et krevende svensk boligmarked. Korrigert for samarbeidspartneres eierandeler, solgte OBOS-konsernet 2.805 boliger til en samlet salgsverdi på 10 470 millioner kroner. Resultatet innenfor boligutvikling før skatt ble 1.510 millioner kroner mot 1.421 millioner kroner i fjor. 1.269 millioner kroner av resultatet er generert i den norske virksomheten og 240 millioner kroner i Sverige. – Det solide resultatet gjør oss i stand til å investere for framtiden. OBOS har et høyt investeringsnivå innenfor boligutvikling, og har i 2018 skaffet tomter for 4.600 boliger med en samlet investeringsramme på 1,8 milliarder kroner i 2018, sier Siraj. (estatenyheter.no 20.2.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (…) SV legger skylda på regjeringens politikk. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker. Det disse tallene viser klart og tydelig er hvordan de aller rikeste fortsetter å få en stadig større del av kaken og har nærmest uendelig rikdom, mens vanlige folk stadig blir oppfordret til moderasjon, sier Kari Elisabeth Kaski til Dagbladet. (…) - Samtidig som Siv Jensen og Erna Solberg pøser på med stadig større skattekutt til den økonomiske eliten, strammes det inn for folk flest. Sykepleiere må løpe fortere, folk taper pensjon fordi stadig mer skal kommersialiseres og konkurranseutsettes. Det er en ukultur at den økonomiske eliten slipper stadig billigere unna, mens alle andre får beskjed om å forberede seg på trangere tider, fortsetter Kaski. (…) - Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. Spesielt dersom du får en stagnering i store grupper. I USA har lønningene stått stille, men slik har det ikke vært i Norge, sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet.

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

(Anm: PENGEPOLITISK RAPPORT. Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 4/18. Serie: Pengepolitisk rapport. Nummer: 4/2018 (norges-bank.no - PUBLISERT 13. desember 2018 10:00.)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Utleiekonge vil bygge 4000 leiligheter. (- Ivar Tollefsen.) (- BADER I PENGER.) (- Han er ifølge Kapital god for nesten 20 milliarder kroner og er i år også kommet på Forbes-listen over dollarmilliardærer.) (- Han er ifølge Kapital god for nesten 20 milliarder kroner og er i år også kommet på Forbes-listen over dollarmilliardærer.)

(Anm: Ivar Tollefsen. Utleiekonge vil bygge 4000 leiligheter. Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud har ambisjoner om å bli en av Norges ledende boligutviklere. (Finansavisen): Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud har storstilte planer for boligutvikling for salg gjennom selskapet Fredensborg Bolig, som de eier fifty–fifty. Ivar Tollefsen er kjent som den store boligutleieren i Skandinavia gjennom selskapene Fredensborg og Heimstaden. 4000 leiligheter - Vi har nå 33 prosjekter under utvikling som inneholder cirka 4000 leiligheter, sier Svenkerud til Finansavisen. Prosjektene befinner seg i hovedsak Oslo og Akershus, samt Trondheim. De har nå fem prosjekter under bygging med rundt 220 leiligheter. (…) Svenkerud tror at omsetningen av både brukte og nye boliger vil holde seg bra oppe. (…) Bader i penger Ivar Tollefsen er kjent som eiendomsinvestor, rallyfører, skiløper og fjellklatrer. Han er ifølge Kapital god for nesten 20 milliarder kroner og er i år også kommet på Forbes-listen over dollarmilliardærer. (dagbladet.no 12.11.2018).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? Paven skal også tirsdag tale. Da skal han komme med sitt julebudskap under Urbi et Orbi-talen på Petersplassen. (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? (- 70 % av formuene er fra bolig.) (- Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. )

(Anm: Arveavgift og KrF. Seriebeskrivelse. Direktesendt debattprogram. Episodebeskrivelse Forskjellene øker og formuene til de aller rikeste vokser lynraskt. Men gjør det noe, da? At de rike blir rikere? Og gjett hvem som betaler mer og mer til fellesskapet, bedriftene eller vanlige folk? Og bør KrF gå mot høyre eller venstre? Direktesendt debattprogram med programleder Fredrik Solvang. (…) Torbjørn Røe Isaksen: Andre forskere har vektlagt andre ting. 70 % av formuene er fra bolig. (nrk.no 27.9.2018).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (- EIEPRESS) (- Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med.) (- Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.)

Eie eller leie — det nye klasseskillet
Karoline Motland - Nestleder i Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund
dagbladet.no 4.8.2015
Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet.

EIEPRESS: — Den norske mentaliteten om at å leie er annenrangs, skaper press blant unge og politikere, skriver innleggsforfatter.

Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille. (…)

Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet. (...)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

- Hvorfor avsløres ikke psykopatene? (Ingen kan lyve og bedra som en psykopat. Ingen kan vel manipulere mer effektivt.)

Hvorfor avsløres ikke psykopatene?
Fred Heggen, en psykiaters refleksjoner
nettavisen.no 17.6.2016
Eller mer presist: Hvorfor avsløres ikke psykopatene på et tidligere tidspunkt? Før grepet festes. Før offeret mister kontrollen. Før skaden kan bli uopprettelig. H or mange brukne rygger, skadeskutte sjeler og ødelagte privatøkonomier kunne vel ikke da ha vært unngått? (…)

Svindleren
(…) Ingen kan lyve og bedra som en psykopat. Ingen kan vel manipulere mer effektivt. Psykopaten kan være flink til å finne offerets svake punkter, og vite når han skal aksjonere. Når psykopaten bestemmer seg for et offer, handler det om flere bakenforliggende motiver. Det viktigste motivet er likevel penger. Det handler alltid om penger. (…)

For godt til å være sant
Ingen kan egentlig forberede seg på å skulle møte en psykopat, men en ting er det viktig ikke å glemme: Er noe nesten for godt til å være sant, er det ikke sant!

Følger man denne leveregelen, vil risikoen for å bli invadert av en psykopat reduseres betraktelig. (…)

(Anm: I disse yrkene jobber det flest psykopater. Hvilke yrker tiltrekker seg flest og færrest psykopater? Hvilke kjennetegn har en psykopat? Sjekk listen og lenker nederst i saken (nettavisen.no 15.10.2015).)

(Anm: The 10 jobs that attract the most psychopaths. Psychopaths display fearless dominance over other people - perfect for one of these careers. Psychopaths are attracted to a career as a surgeon.   (independent.co.uk 14.10.2015).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Boligbobler (...) Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

- De som leier bolig, subsidierer de som eier
dn.no 24.6.2015
Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (…)

-  De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet.  Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (…)

(Anm: Boligbobler (...) Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

- Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Rapport: Trumps skattelettelser gavner hvide superrige mest. Hvide amerikanere får langt mere ud af USA's skattelov.

(Anm: Rapport: Trumps skattelettelser gavner hvide superrige mest. Hvide amerikanere får langt mere ud af USA's skattelov. (jyllands-posten.dk 12.10.2018).)

(Anm: Trump administration considers tax cut for the country's super-rich. 'American families are drowning under the weight of stagnant wages and higher health costs but the GOP continues to pick their pockets to give more handouts to the wealthiest 1 per cent' (independent.co.uk 31.8.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. (- Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner.)

(Anm: Svein Støle har solgt villaen i Holmenkollen for 57 millioner kroner. Eiendommen kjøpte han i 1995 for 6,5 millioner kroner, og ble tidligere lagt ut for salg til prisantydning kroner 60 millioner kroner.  (nettavisen.no 25.9.2018).)

- Prinsessen fra Bloksberg på statens regning. Prinsesse Märtha Louise kan tjene 70 millioner kroner skattefritt på å selge «Bloksberg» til høystbydende.

(Anm: Prinsessen fra Bloksberg på statens regning. Prinsesse Märtha Louise kan tjene 70 millioner kroner skattefritt på å selge «Bloksberg» til høystbydende. (…) Senterparti-politiker Per Olaf Lundteigen reagerer på at prinsesse Märtha Louise dermed kan tjene privat på investeringer gjort av det offentlige. Prinsippielt har Lundteigen rett, og det burde aldri vært gjort slik. Men gjort er gjort, og spist er spist. Derimot er det et dårlig forslag at staten skal kjøpe Bloksberg. Stedet har ikke noe spesiell arkitektonisk verdi, og vi må kunne leve med at de kongelige kjøper og selger hytter uten å gjøre hyttene til nasjonale minnesmerker etterpå. (nettavisen.no 21.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Dette er det dyreste nabolaget i Norge. Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt.

(Anm: Dette er det dyreste nabolaget i Norge. Langodden på Snarøya er landets dyreste nabolag. Her er boligprisen på 20 millioner kroner. I snitt. – Dette er verdens beste sted å bo, fastslår velleder Eyvinn Rudjord Helgevold på Stavanger-dialekt. Han flyttet til Langodden og Snarøya med familien for fire år siden. Det er tall fra Prognosesenteret som avslører at ingen grunnkretser i Norge har en høyere snittpris enn de 130 boligene på Langodden. (budstikka.no 14.9.2018).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. (- Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder.) (– Noe riv ruskende galt med systemet.) (– Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo.) (– Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.) (- Justisdepartementet: – Nye regler om et par år.)

(Anm: Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. Dette er historien om hvordan prislappen for tre ubetalte bompasseringer på Svinesund i løpet av få måneder økte med 85-gangern. – Jeg vil vel kanskje anta at det dreier seg om en harrytur til Strømstad, sier namsfogd Alexander Dey i Oslo. (…) Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder Det som da skjer, er at kravet på tre ganger tjue kroner vokser veldig raskt. Etter inkassogebyrer og rettslige gebyrer, er kravet nå i november på 5164 kroner. (…) – Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo. – Noe riv ruskende galt med systemet – Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han mener at det er helt urimelig at bompasseringer til noen titalls kroner i løpet av kort tid skal vokse til et pengekrav på flere tusen kroner. – Faktureringen skjer innenfor de lover og regler slik de er i dag. Men forholdsmessighetsprinsippet må få en mye tydeligere profil enn det har i dag, sier Jensen. – Det er ikke rimelig i det hele tatt, legger han til. Inkassoselskapet Visma Collectors som har sendt utleggsbegjæringen på oppdrag fra Svinesundforbindelsen AS ønsker ikke å kommentere saken. (…) Justisdepartementet: – Nye regler om et par år Inkassoloven er fra slutten av 1980-tallet, og regjeringen har varslet at en arbeidsgruppe skal gjennomgå dagens inkassolov. (nrk.no 16.11.2018).)

- Forbrukslån må reguleres. Den eksplosive økningen i dyre forbrukslån kan gi titusener av husholdninger store betalingsproblemer og finansforetakene store tap.

(Anm: Leder. Forbrukslån må reguleres. Den eksplosive økningen i dyre forbrukslån kan gi titusener av husholdninger store betalingsproblemer og finansforetakene store tap. Det er på høy tid at regjeringen griper inn for å bremse den ukontrollerte utlånsveksten. Vi er allerede på overtid. Myndighetene har lenge vært klar over hvilke farer en slik gjeldsbombe utgjør. Derfor innførte Finanstilsynet i fjor retningslinjer som skulle gjelde norske og utenlandske finansforetak som tilbyr forbrukslån. Hensikten var å beskytte forbrukerne mot å påta seg gjeldsforpliktelser de ikke kan klare å betjene og samtidig sørge for stabilitet i finansmarkedet. Det har ikke virket etter hensikten ettersom det ikke har bremset utlånsveksten. (vg.no 1.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Prissjekk på forbrukslån. Styr unna disse forbrukslånene. Ett har over 2.000 prosent rente!

(Anm: Prissjekk på forbrukslån. Styr unna disse forbrukslånene. Ett har over 2.000 prosent rente! Vi har også undersøkt hvilke forbrukslån du bør velge dersom det er eneste utvei. (…) Velger du å låne 6.000 kroner i 15 dager er den årlige effektive renten på hele 2.324,85 prosent! (dinside.no 2.11.2018).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Bekymringen for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet. (- Andreas Slettholm i Aftenposten ser dette som en unødvendig bekymring, og mener i en kommentar 12. september å ha regnet seg frem til at ekspertene tar feil. Dessverre har Slettholms analyse usedvanlig sløv bruk av statistikk og tall.)

(Anm: Hannah Gitmark fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Bekymringen for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet. Økonomiske forskjeller øker i hele verden, også i Norge. Det bekymrer vanlige mennesker som merker det på kroppen, men også akademia, næringsliv og en rekke politikere. For et par uker siden slo til og med Norges blåblå-regjering til med egen ulikhetskonferanse. Andreas Slettholm i Aftenposten ser dette som en unødvendig bekymring, og mener i en kommentar 12. september å ha regnet seg frem til at ekspertene tar feil. Dessverre har Slettholms analyse usedvanlig sløv bruk av statistikk og tall. For hva sier Statistisk sentralbyrås statistikk? Målt ved Gini-koeffisienten (som måler ulikhet på en skala fra 0-1) har inntektsforskjellene (når studenter ikke er tatt med) økt med 21 prosent mellom 1986 og 2016 i Norge. Det er langt raskere enn gjennomsnittet i OECD. (aftenposten.no 17.9.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

– SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker.

(Anm: SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker. Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet.  (ssb.no 14.9.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs.

(Anm: – Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs. Fredag la SSB fram en rapport som viser at formuesulikheten har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. Rapporten tar for seg perioden 1995–2016 (se grafikk i bunnen av saken). De rikeste tar også en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt. Selv om Norge er et egalitært land i global sammenheng, er tendensen klar: De økonomiske forskjellene mellom dem som har mest og minst bare øker – og det er få tegn til at trenden vil snu. (dagsavisen.no 17.9.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Blir Norge mer polarisert? (- Står nordmenn stadig lengre fra hverandre politisk? Utsagn av typen «samfunnet blir stadig mer polarisert» har vært ganske vanlig på kommentarplass og rundt lunsjbordene de siste årene.)

(Anm: Blir Norge mer polarisert? Kategorier: Analyse & Samfunn. Skrevet av Iacob Christian Prebensen, kommentarer. Red.anm. Iacob Chr Prebensen er analytiker i NRK. Tidligere i år gjorde han en intern analyse som er såpass interessant at vi synes den er verdt å dele med et større publikum. Står nordmenn stadig lengre fra hverandre politisk? Utsagn av typen «samfunnet blir stadig mer polarisert» har vært ganske vanlig på kommentarplass og rundt lunsjbordene de siste årene. Og følger man samfunnsdebatten synes det ganske tydelig at den har blitt hardere. Videre er det liten tvil om at polarisering ser ut til å være et dominerende trekk ved samfunnsutviklingen i mange av de landene vi gjerne følger i nyhetene, med Brexit i Storbritannia og 2016-valget i USA der Donald Trump ble valgt, som de tydeligste markørene. Ordet «Polarisering» i norske medier Søker man etter varianter av ordet «polarisering» i norske medier, ser man at begrepet brukes stadig mer også hos oss: Søkefrase «polariser*» hos Retriever (…) (nrkbeta.no 21.9.2018).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (- Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet.) (- Uakseptabelt.)

(Anm: 'World's richest 1% get 82% of the wealth', says Oxfam. The gap between the super rich and the rest of the world widened last year as wealth continued to be owned by a small minority, Oxfam has claimed. Some 82% of money generated last year went to the richest 1% of the global population while the poorest half saw no increase at all, the charity said. Oxfam said its figures - which critics have queried - showed a failing system. It blamed tax evasion, firms' influence on policy, erosion of workers' rights, and cost cutting for the widening gap. Oxfam has produced similar reports for the past five years. In 2017 it calculated that the world's eight richest individuals had as much wealth as the poorest half of the world. This year, it said 42 people now had as much wealth as the poorest half, but it revised last year's figure to 61. Oxfam said the revision was due to improved data and said the trend of "widening inequality" remained. 'Unacceptable' Oxfam chief executive Mark Goldring said its constant readjustment of the figures reflected the fact that the report was based "on the best data available at the time". "However you look at it, this is an unacceptable level of inequality," he said. (bbc.com 22.1.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. STOCKHOLM (VG) Svenske politikere dekker over en fattigdomsbombe som truer svensk velferd og økonomi, advarer den profilerte svenske økonomen Tino Sanandaji. Kjendisøkonomen, med iransk bakgrunn, har i mange år vært en knallhard kritiker av svensk innvandringspolitikk. Men foran valget neste søndag, drar Sanandaji nå opp en annen bombe under det svenske velferdssamfunnet, som han mener er mye mer alvorlig og fundamental: ** Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser. ** Samtidig har «vanlige folk» knapt fått noen økning i disponibel inntekt de siste 30 årene. Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet. (vg.no 1.9.2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt.)

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. Tirsdag legger Nav frem rapporten «Fattigdom og levekår i Norge». Resultatene i rapporten bekymrer Nav, skriver Klassekampen. – Det går ikke rette veien. Andelen med lavinntekt øker over tid, samtidig som vi ser at inntektsforskjellene øker, og de rike blir rikere, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav til avisen. Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter. 10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. (- Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.)

(Anm: Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter. 10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen. (…) I 2017 bodde nærmere 106 000 barn under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er vel 4 000 flere enn året før, og i alt 10,7 prosent av alle barn under 18 år tilhører nå en lavinntektshusholdning. (ssb.no 18.2.2019).)

- Folkeopprøret. Vi er stengt inne av en bompengering flere av oss ikke har råd til å kjøre igjennom.

(Anm: Folkeopprøret. Vi er stengt inne av en bompengering flere av oss ikke har råd til å kjøre igjennom. Vi har stanset trafikken i Sandnes og Stavanger samtidig, og stadig flere aksjonister kommer ut i gatene både med bil og til fots. Vi har rett og slett blitt en pain in the ass, skriver aksjonslederen for «Vi som er imot bomringen i Sandnes og Stavanger». Politikerne planlegger å sette opp bomringer i Stavanger og Sandnes som følge av Bymiljøpakken. Det har fått meg, og flere titusener andre til å rase. For hvorfor skal politikere bestemme når jeg skal kjøre inn til sentrum? Når ble det sånn at lønna skulle bestemme hvor og når du har råd til å kjøre til byen for å handle? Dette kan vi ikke finne oss i lenger. Dette er rett og slett udemokratisk, og Norge viser seg fra sin verste side. (nrk.no 30.8.2018).)

- Bompengesjokk for tungtransporten: – Har ikke lenger råd til å kjøre over Hardangerbrua. Samferdselsministeren kritiserte ordføreren for «unødvendig svartmaling» da hun fryktet kraftig bompengeøkning. (- Etter at bompengereformen trådte i kraft, koster det nå 574 kroner å krysse broen over Hardangerfjorden.)

(Anm: Bompengesjokk for tungtransporten: – Har ikke lenger råd til å kjøre over Hardangerbrua. Samferdselsministeren kritiserte ordføreren for «unødvendig svartmaling» da hun fryktet kraftig bompengeøkning. Nå har prisen for å passere Hardangerbrua med lastebil steget med 90 prosent. (…) Tungtransporten mister alle rabatter Etter at bompengereformen trådte i kraft, koster det nå 574 kroner å krysse broen over Hardangerfjorden. Før månedsskiftet betalte tungtransporten 300 kroner ved forskuddsbetaling og med maks rabatt. Nå er rabattordningen fjernet for kjøretøy over 3,5 tonn på Hardangerbrua og på alle andre offentlige bompengeprosjekter landet over. (…) Tungtransporten mister alle rabatter Etter at bompengereformen trådte i kraft, koster det nå 574 kroner å krysse broen over Hardangerfjorden. (nrk.no 12.12.2018).)

- Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. (- Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder.) (– Noe riv ruskende galt med systemet.) (– Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo.) (– Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.) (- Justisdepartementet: – Nye regler om et par år.)

(Anm: Tre bompasseringer på Svinesund kostet 5164 kroner. Dette er historien om hvordan prislappen for tre ubetalte bompasseringer på Svinesund i løpet av få måneder økte med 85-gangern. – Jeg vil vel kanskje anta at det dreier seg om en harrytur til Strømstad, sier namsfogd Alexander Dey i Oslo. (…) Kravet øker fra 60 til 5164 kroner på få måneder Det som da skjer, er at kravet på tre ganger tjue kroner vokser veldig raskt. Etter inkassogebyrer og rettslige gebyrer, er kravet nå i november på 5164 kroner. (…) – Dette vil nå bli inndrevet gjennom trekk i lønn. Dermed tvinges det gjennom en rettslig oppfyllelse av kravet, sier namsfogden i Oslo. – Noe riv ruskende galt med systemet – Inkassosalærene står ikke i forhold til de beløpene skyldneren skulle ha betalt. Det er noe riv ruskende galt med systemet, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet. Han mener at det er helt urimelig at bompasseringer til noen titalls kroner i løpet av kort tid skal vokse til et pengekrav på flere tusen kroner. – Faktureringen skjer innenfor de lover og regler slik de er i dag. Men forholdsmessighetsprinsippet må få en mye tydeligere profil enn det har i dag, sier Jensen. – Det er ikke rimelig i det hele tatt, legger han til. Inkassoselskapet Visma Collectors som har sendt utleggsbegjæringen på oppdrag fra Svinesundforbindelsen AS ønsker ikke å kommentere saken. (…) Justisdepartementet: – Nye regler om et par år Inkassoloven er fra slutten av 1980-tallet, og regjeringen har varslet at en arbeidsgruppe skal gjennomgå dagens inkassolov. (nrk.no 16.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Tar bompengeinnkrevingen til retten. Bompengemotstanderne går rettens vei for å utsette bompengeinnkrevingen på Nord-Jæren.

(Anm: Tar bompengeinnkrevingen til retten. Bompengemotstanderne går rettens vei for å utsette bompengeinnkrevingen på Nord-Jæren. – Staten kan ikke operere uten hjemmel, mener advokat Arvid Sjødin. (nrk.no 19.9.2018).)

- Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. (- Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet.)

(Anm: Advokat: - Bompenger kan stride mot grunnloven. - Bruk av bompenger kan bli uforholdsmessig, sier den kjente advokaten Olav Sylte. Bruken av bompenger i Norge fortsetter å stige. I Stavanger går nå debatten høytlytt om nye takster, og utenfor Oslo er målet å gjøre E18 så dyr å kjøre på at folk velger noe annet. Les også: Skal det virkelig koste 200 kroner i bompenger å kjøre ny E18? Retten til fri bevegelse Nå kaster advokaten Olav Sylte inn en brannfakkel. I en kommentar på advokatens nettsider skriver han at bompenger potensielt kan stride mot både menneskerettighetene og grunnloven. (…) - Ved vurderingen av om det er uforholdsmessig, antas det nemlig å måtte tas i betraktning at det finnes over 100.000 fattige familier i landet. Disse må prioritere mellom kjøp av mat og klær på den ene siden og det å betale høye drivstoffutgifter og bomavgifter på den andre siden, påpeker han. Ifølge Sylte kan grunnlovsbestemmelsen gjøre at interessegrupper kan få prøvd spørsmålet i rettsvesenet. (nettavisen.no 16.8.2018).)

 (Anm: Ap og KrF vil kutte bomstasjoner på veiene. Arbeiderpartiet og KrF vil pålegge regjeringen å utrede og helst fjerne betaling i veibommer. (dn.no 11.11.2018).)

- Bom-sabotør på Nord-Jæren: - Meningen var å ødelegge alle bomstasjonene på én natt. De kaller seg «Domino-effekten» og de sier de vil ødelegge bomstasjoner helt til politikerne snur.

(Anm: Bom-sabotør på Nord-Jæren: - Meningen var å ødelegge alle bomstasjonene på én natt. De kaller seg «Domino-effekten» og de sier de vil ødelegge bomstasjoner helt til politikerne snur. I dag teller gruppen i overkant av 30 personer. (…) skadeverk på fem av dem. – Det var vi som ødela dem. Vi kommer til å ødelegge flere. Mange flere. Vi vet at det er drastisk, vi vet at vi bryter loven og vi vet at vi kan bli straffet for det vi gjør. Akkurat det tenker vi ikke så mye på, sier mannen til Stavanger Aftenblad. Bakgrunn: Grovt hærverk mot fem bomstasjoner verdt tilsammen 15 millioner kroner i Rogaland. (…) Risikerer seks års fengsel Nettopp fordi gruppen, som kaller seg «Domino-effekten», kan vente seg straff om de blir tatt, velger 30-åringen å være anonym. (aftenposten.no 2.10.2018).)

- Tobarnsmor Alexandra Lind (25): – Betaler 39.600 i bompenger årlig.

(Anm: Tobarnsmor Alexandra Lind (25): – Betaler 39.600 i bompenger årlig. Frontfigur for opprøret mot den nye bomringen på Nord-Jæren Alexandra Lind, sier at hennes familie betaler 3300 kroner i måneden og 39.600 kroner i året i bompenger. (nrk.no 30.8.2018).)

 (Anm: Ap og KrF vil kutte bomstasjoner på veiene. Arbeiderpartiet og KrF vil pålegge regjeringen å utrede og helst fjerne betaling i veibommer. (dn.no 11.11.2018).)

- Bompengestriden i Stavanger-regionen: – Jeg må snu og vende på hver krone.

(Anm: Bompengestriden i Stavanger-regionen: – Jeg må snu og vende på hver krone. Om en drøy måned heves bompengesatsene på Nord-Jæren. For én alenemor betyr det at alle fritidsaktiviteter må revurderes. Onsdag tok lokalbefolkningen til gatene for å vise sin motstand. (vg.no 22.8.2018).)

- Bompengeopprør over hele landet. Misnøyen mot nye og planlagte bomringer er massiv flere steder i landet.

(Anm: Bompengeopprør over hele landet. Misnøyen mot nye og planlagte bomringer er massiv flere steder i landet. Familier protesterer mot flere tusen kroner i ekstra utgifter årlig. Det gryende «Partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger» vil stille til valg i landets største byer neste år, og tar mål av seg til å bli et samlende parti for alle som er imot bompenger på veiene. – I utgangspunktet var bompenger en slags lokal ekstradugnad når viljen var stor for å få bukt med et konkret veiproblem. Nå er denne ekstradugnaden blitt selve systemet og bærebjelken i finansieringen av statlig veibygging. Dette vil vi stanse - og erstatte med en økt skattesats, sier partileder Frode Myrhol (46). (vg.no 25.8.2018).)

- Ulikhet og globalisering: Pikettys pikante problem. Har venstresida vendt de fattige ryggen gjennom globaliseringen? (- Nå er Piketty tilbake i manesjen.) Han gjennomfører en større undersøkelse av velgerbevegelser, og har kommet med en foreløpig konklusjon: Venstresida har sviktet de fattige, og dermed også mistet dem.)

(Anm: Ulikhet og globalisering: Pikettys pikante problem. Har venstresida vendt de fattige ryggen gjennom globaliseringen? Problemet er at løsningen kan ligge i mer av det samme, skriver Geir Ramnefjell. Fra sitt utkikkspunkt i Frankrike satte økonomen Thomas Piketty dagsorden da han i 2013 ga ut «Kapitalen i det 21. århundre». Kort fortalt viser den grundige boka at det er penger (kapital) som de siste 200 årene har økt mesti verdi, ikke arbeid eller produksjon. (…) Nå er Piketty tilbake i manesjen. Denne gangen med en slags oppfølger til bokprosjektet sitt. Han gjennomfører en større undersøkelse av velgerbevegelser, og har kommet med en foreløpig konklusjon: Venstresida har sviktet de fattige, og dermed også mistet dem. Det lyder som musikk i manges ører her hjemme. Et intervju med Piketty ble trykket over tre sider i gårsdagens Klassekampen, med en tilhørende destillert og politisk tilpasset lederartikkel samme sted. (dagbladet.no 25.7.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

– Støre: – Burde ha vist større åpenhet rundt min økonomi. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at han burde ha svart bedre på spørsmålene om sin egen økonomi i valgkampen. Formuen hans er på 72 millioner kroner. (– En formue kan ikke fremstilles som et problem, det gir muligheter og også et stort ansvar.)

(Anm: Støre: – Burde ha vist større åpenhet rundt min økonomi. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at han burde ha svart bedre på spørsmålene om sin egen økonomi i valgkampen. Formuen hans er på 72 millioner kroner. I løpet av valgkampen fikk Støre flere spørsmål om sin personlige økonomi. – Jeg burde ha vist større aktiv åpenhet rundt min økonomi i fjor. Alle tall var tilgjengelige, men jeg burde samlet dem og lagt dem fram selv. Det ønsker jeg å gjøre i år og i årene som kommer, sier Jonas Gahr Støre i et intervju med Dagens Næringsliv. (…) – En formue kan ikke fremstilles som et problem, det gir muligheter og også et stort ansvar. (nettavisen.no 25.7.2018).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

- Fattighuset slår tilbake: - Man blir ikke lykkelig av å være fattig. Forfatter Martin Nygaard provoserer med å snakke om «fattigdomslykke» når ligningsformuen er på 9.8 millioner. 

(Anm: Fattighuset slår tilbake: - Man blir ikke lykkelig av å være fattig. Forfatter Martin Nygaard provoserer med å snakke om «fattigdomslykke» når ligningsformuen er på 9.8 millioner.  Forfatteren Martin Joyce Nygaard skriver bok om det han kaller «fattigdomslykke». - Jeg føler meg rik og vil ikke inn i noen offerrolle, sier Nygaard til Aftenposten. Nygaard har en ligningsformue på 9,8 millioner, hytte på Onsøy og bolig ved Vigelandsparken. Han har sett seg lei på at ti prosent av alle nordmenn stemples som fattige, definert ut fra å leve på inntil 60 prosent av medianinntekten. Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 4. juli levekårsundersøkelsen, som viser at fem prosent bor i en husholdning «som har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes». (nettavisen.no 21.8.2018).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Du kan være lykkelig som fattig. Men det er farlig å glorifisere fattigdommen, mener lykkeforsker.

(Anm: Du kan være lykkelig som fattig. Men det er farlig å glorifisere fattigdommen, mener lykkeforsker. Øystein Sandsdalen er aldri mer lykkelig enn når han spiller musikk i parken. – En dag der jeg ikke har brukt penger, det er det fineste, sier Øystein Sandsdalen. Han lever et enkelt liv og har gjort det lenge uten noe sikkerhetsnett utover velferdsstaten og foreldrene. (…) – Ingen tvil om at det er en sammenheng mellom lykke og økonomi Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo forsker på lykke. Hun tviler ikke på at mennesker kan være lykkelige når de er fattige. – Men det er ingen tvil om at det er en sammenheng mellom lykke og økonomi, samme hvordan man definerer både lykke og rikdom. I psykologien har man ofte neglisjert den negative betydningen av det å være fattig, sier Nes. På oppdrag fra Helsedepartementet har hun ledet arbeidet med et nytt målesystem for livskvalitet i Norge. Sosioøkonomi og sosial ulikhet står sentralt. Det blir lansert i starten av neste uke. (aftenposten.no 22.8.2018).)

– Du finner ikke lykke i et liv som fattig. Forfatter Martin Nygaard møter kritikk for begrepet «fattigdomslykke». – Å ha lite penger er et evig stress.

(Anm: – Du finner ikke lykke i et liv som fattig. Forfatter Martin Nygaard møter kritikk for begrepet «fattigdomslykke». – Å ha lite penger er et evig stress. Du finner ikke lykke i et sånt liv, sier forfatter Birgit Alm. Birgit Alm (51) har erfart hvordan det er å leve med lite penger. Hun husker spesielt godt en episode da hun var på ferietur med sønnen, hadde feilberegnet og plutselig oppdaget av kontoen var tom. (aftenposten.no 21.8.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Dagbladets lederartikkel. Fattigdom: Dagbladet mener: Politikken mangler kriseforståelse for barnefattigdom. Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Regjering etter regjering gjør likevel ikke nok med det. Nå haster det. Av en skoleklasse på 30 elever, vokser tre av dem opp i det vi kaller «vedvarende lavinntekt», et annet begrep for barnefattigdom.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Fattigdom: Dagbladet mener: Politikken mangler kriseforståelse for barnefattigdom. Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Regjering etter regjering gjør likevel ikke nok med det. Nå haster det. Av en skoleklasse på 30 elever, vokser tre av dem opp i det vi kaller «vedvarende lavinntekt», et annet begrep for barnefattigdom. Det betyr at familiens samlede inntekt er lavere enn seksti prosent av gjennomsnittlig medianinntekt. I Norge gjelder det over 100 000 barn. En tredobling fra årtusenskiftet til i dag. For enhver familie er vedvarende lavinntekt fryktelig lite penger. Gjør bare øvelsen med å halvere budsjettet i egen husholdning. Ut forsvinner en rekke goder du per i dag tar for gitt. Inn kommer et hav av bekymringer, for både deg selv og barna dine.  (dagbladet.no 11.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. (- Roper varsku De økende forskjellene mellom fattige og rike i Norge bekymrer ikke bare barnefaren fra Søgne, men også Helsedirektoratet, som følger utviklingen. – For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen.)

(Anm: Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. GRIMSTAD (VG) Den kraftige veksten i antall norske familier med lav inntekt vekker sterk bekymring. Aldri før har staten betalt mer for at familiene skal få dra på ferie. – Spriket blir stort De siste femten årene har antall barn bosatt i familier med vedvarende lavinntekt tredoblet seg, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Økningen gjelder for familier med og uten innvandrerbakgrunn. I 2018 er det mer enn 100.000 barn som lever med lavinntekt, og som er i risiko for å oppleve fattigdom. (…) Roper varsku De økende forskjellene mellom fattige og rike i Norge bekymrer ikke bare barnefaren fra Søgne, men også Helsedirektoratet, som følger utviklingen. – For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen. Det forteller Øyvind Giæver i avdeling for levekår og helse i Helsedirektoratet, som viser til utviklingen innenfor inntektsulikhet i Norge. Norge har ikke en offisiell fattigdomsgrense, og barnefattigdom anslås derfor ut fra hvor mye familien tjener over tid. Hvis et barn bor i en husholdning med vedvarende lavinntekt, så vil det si at familien har en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge over en treårsperiode. (…) Giæver frykter at de økonomiske forskjellene til syvende og sist vil resultere i store forskjeller i forventet levealder: – Grunnen til at vi overhodet bryr oss om de økonomiske forskjellene, er at vi vet at det på lengre sikt fører til helseforskjeller blant befolkningen. (vg.no 17.8.2018).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige. (- Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Verdens rikeste blir 1 billion dollar rikere i 2017.

(Anm: World’s richest become $1 trillion richer in 2017. Amazon boss Jeff Bezos enjoyed the greatest jump, with his wealth surging by $34.2bn during the year. The richest people on the planet added $1 trillion to their collective wealth in 2017 – more than four times the previous year’s gains – thanks to a surge in stock prices. (independent.co.uk 27.12.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Leder. Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat.

(Anm: Regjeringen kutter i fri rettshjelp. Er rettssystemet bare for de rikeste, Erna Solberg? Dagbladet mener: Regjeringens kutt i fri rettshjelp er med på å svekke tilliten til rettssystemet. Fri rettshjelp bør være en grunnplanke i en liberal rettsstat. Under denne regjeringen har ordningen vært under vedvarende press. I hvert statsbudsjett har Erna Solbergs regjering foreslått kutt og begrensninger i tilbudet. Det har som regel vært Venstres sure plikt å bruke politisk kapital på å reversere kuttene. Nå sitter Venstre i regjering og dermed er det alvorlig grunn til bekymring når regjeringen i revidert budsjett i praksis innskrenker adgangen til fri rettshjelp for uføretrygdete og lavtlønte som lever på fattigdomsgrensa. (dagbladet.no 22.5.2018).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Veien til jobb er problemet. For det er ikke er mangel på arbeidsplasser, men veien dit som er hovedproblemet. Og det faktum at ikke alle til enhver tid kan stå i full jobb. Noen ganger kan det faktisk være direkte helsefarlig. (- Ved å føre en hard linje der trygd og stønader ikke egentlig skal være mulig å leve av, gjør man det ikke bare vanskeligere for folk å komme seg tilbake i jobb.)

(Anm: Ingvild Stjernen Tisløv. Veien til jobb er problemet. For det er ikke er mangel på arbeidsplasser, men veien dit som er hovedproblemet. Og det faktum at ikke alle til enhver tid kan stå i full jobb. Noen ganger kan det faktisk være direkte helsefarlig. De som tjener under 60 prosent av medianinntekten er hovedsakelig eneforsørgere, innvandrere, mennesker med psykiske eller somatiske plager, eller med ansvar for syke familiemedlemmer som begrenser muligheten for arbeidsdeltakelse. Ved å føre en hard linje der trygd og stønader ikke egentlig skal være mulig å leve av, gjør man det ikke bare vanskeligere for folk å komme seg tilbake i jobb. Man lar også barn og unge betale prisen for foreldrenes uføre.sykologspesialist, klinisk samfunnspsykologi. Et svik mot barna. Regjeringen vil løse fattigdommen ved å få flere ut i jobb. Det er enklere sagt enn gjort. (nrk.no 21.1.2019).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).

- Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa.

(Anm: Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa. Men kanskje ikke der vi skulle tro. (…) I en tid da partier på den populistiske høyresiden i Europa fikk stadig større oppslutning, fant venstresiden hos Piketty endelig en forklaring på hvorfor velgerne sviktet dem. Grunnen var at de opplevde økt ulikhet og høy arbeidsledighet og derfor manglet tillit til de politiske elitene. (…) Høyrepopulismens fremmarsj skyldes derfor neppe tradisjonell høyrepolitikk, men at den nasjonalstatlige solidariteten i Europa bare strekker seg så langt som velgerskaren rekker. (dagbladet.no 26.6.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller.

(Anm: Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller. Plan- og bygningsetaten og Brann- og redningsetaten har laget en sjekkliste som studenter kan ta med på visning. (magasin.oslo.kommune.no 10.8.2018).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. (…)  Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. (nationen.no 30.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Over 1000 elever kjøpte skole-PC på avbetaling. Flere hundre betalte aldri. Elever kjøper PC gjennom fra det offentlige, men ender opp i inkassokrav.

(Anm: Over 1000 elever kjøpte skole-PC på avbetaling. Flere hundre betalte aldri. Elever kjøper PC gjennom fra det offentlige, men ender opp i inkassokrav. BEKYMRET: Dette viser at stipendene for elever på videregående skole er for lave, mener Sanne Torsvik i Elevorganisasjonen. – Det er et kjempeproblem at elever sliter med å betale for utstyr til undervisning. Dette er et alvorlig problem som strider med gratisprinsippet på norsk skole, sier Agathe Waage, leder for Elevorganisasjonen. Hun snakker om tallene fra Hordaland fylkeskommune, som har kartlagt hvordan elever på videregående betaler for seg. En fersk opptelling de har gjort viste at nesten hver femte elev (18,4 prosent) de siste årene har utestående regninger for PC-en de kjøper gjennom skolen. I Hordaland alene skylder nåværende og tidligere elever fylkeskommunen 200.000 kroner. (nrk.no 10.8.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Den ene grunnen er innvandring. Den andre er at de rikeste i Norge har fått mer i inntekt, både på grunn av olja, og på grunn av skattereformer som har gitt lavere skatt.)

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (…) Men selv om økningen i innvandrerbefolkningen ser ut til å forklare mye av økningen i inntektsulikheten de siste årene, går det likevel fram av figuren at selv om vi utelater innvandrerbefolkningen har likevel ulikheten målt med P90/P10 økt hvert år siden 2010. (…) Stort sett er det to grunner til at inntektsulikhetene har fortsatt å øke de siste 15 årene. Den ene grunnen er innvandring. Den andre er at de rikeste i Norge har fått mer i inntekt, både på grunn av olja, og på grunn av skattereformer som har gitt lavere skatt. (…) Aaberge viser videre til SSBs Økonomiske analyser 1/2017. Her finner vi denne figuren, som viser utvikling i inntekt i Norge med og uten innvandrerbefolkningen, i målet P90/P10: (…) (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Leder: Fattigdom er ikke bare materiel mangel. Det er i høj grad også at blive isoleret fra fællesskabet.

(Anm: Leder: Fattigdom er ikke bare materiel mangel. Det er i høj grad også at blive isoleret fra fællesskabet. Pinligt, Danmark. Det er det, der er at sige om de tal, som Arbejderbevægelsens Erhvervsråd netop har lagt frem om antallet af børn, der lever i familier under fattigdomsgrænsen. Pinligt, Danmark. Det er det, der er at sige om de tal, som Arbejderbevægelsens Erhvervsråd netop har lagt frem om antallet af børn, der lever i familier under fattigdomsgrænsen. Tallet stiger, stiger og stiger. Hele 48.300 børn levede i fattige familier i 2016. Det er 10.500 flere end året før. Der vil formentlig være over 60.000, når tallene for 2017 foreligger. Fattigdom har ofte komplekse årsager. Men i dette tilfælde har stigningen i antallet af fattige børn en enkel hovedforklaring, som ifølge eksperter ovenikøbet har et navn: kontanthjælpsloftet. (politiken.dk 17.1.2018).)

(Anm: Bergen bruker 11 millioner på gratis internett til fattige. Internett i skolearbeid er blitt så viktig at Bergen kommune tar regningen for barnefamilier med dårlig råd, melder NRK. (digi.no 18.1.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kommuner kutter i andre ytelser. - 50 000 barn går glipp av økt barnetrygd. (- I praksis innebærer det at familier som mottar sosialhjelp, ikke vil nyte godt av økt barnetrygd og engangsstønad - selv om tiltaket er ment å redusere barnefattigdom.)

(Anm: Kommuner kutter i andre ytelser. - 50 000 barn går glipp av økt barnetrygd. Neste år økes barnetrygden for første gang siden 1996. Men for mange familier som mottar sosialhjelp vil påslaget ikke bety noe som helst. (…) I likhet med økt engangsstønad fikk KrF gjennomslag for å øke barnetrygden med 1 000 kroner i året fra 1. mars. Men begge ytelsene regnes som inntekt av Nav og dermed trekkes fra støtten som gis til livsopphold. I praksis innebærer det at familier som mottar sosialhjelp, ikke vil nyte godt av økt barnetrygd og engangsstønad - selv om tiltaket er ment å redusere barnefattigdom. (dagbladet.no 26.11.2018).)

- KrF gir 450 millioner til Norges fattige barn. I samme slengen får andre barn 3,5 milliarder. KrF vil bruke 4 milliarder kroner på å bekjempe barnefattigdom. Men nesten 90 prosent av pengene går til familier som ikke er fattige.

(Anm: KrF gir 450 millioner til Norges fattige barn. I samme slengen får andre barn 3,5 milliarder. KrF vil bruke 4 milliarder kroner på å bekjempe barnefattigdom. Men nesten 90 prosent av pengene går til familier som ikke er fattige. «Barnetrygden er (...) det mest effektive tiltaket mot den økende barnefattigdommen. KrF øker barnetrygden med 3200 kroner i året per barn.» Slik er det skrevet i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2019. Forhandlingene mellom regjeringspartiene og KrF pågår for fullt på Stortinget. Et offentlig utvalg har utredet offentlig støtte til barnefamiliene og la i fjor frem beregninger som viser at det finnes adskillig sterkere virkemidler mot barnefattigdom. Dette er barna Med den mest vanlige definisjonen lever drøyt 11 prosent av norske barn under 18 år i fattigdom, ifølge den offentlige utredningen. Det tilsvarer rundt 128.000 barn. Fattigdomsgrensen er definert ved 60 prosent av den midterste inntekten i en rekke der alle familier blir stilt etter hverandre etter stigende inntekt (se faktaboks). (aftenposten.no 18.11.2018).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser.

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. (…) Jon Epland i SSB har vært med på å lage statistikken, og sier dette til Faktisk.no: Formuesulikheten i Norge er relativt stor i sammenligning med en del andre land, i følge OECD.)

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. (…) Jon Epland i SSB har vært med på å lage statistikken, og sier dette til Faktisk.no: Formuesulikheten i Norge er relativt stor i sammenligning med en del andre land, i følge OECD. Det er likevel vanskelig å si noe om de lange linjene når det gjelder utviklingen i formuesulikhet i Norge, siden opplysninger om markedsverdien på boligene, det viktigste formuesobjektet til folk flest, ikke kom med i statistikken før i 2010. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Hva ville Gerhardsen gjort når eierne av et privat barnehagekonsern tar 900 millioner kroner i profitt, spør Magnus Marsdal.

(Anm: Hva ville Gerhardsen gjort når eierne av et privat barnehagekonsern tar 900 millioner kroner i profitt, spør Magnus Marsdal. Barnehagemillionene går til private investeringer i oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle mandag, som mener det er i sin skjønneste orden. Det var ikke dette Einar Gerhardsen kjempet for. (…) I stedet brukes millionene til private investeringer i oljebransjen, kunne Aftenposten fortelle mandag. Det var ikke dette Einar Gerhardsen kjempet for. Aftenpostens politiske redaktør Trine Eilertsen, derimot, mener dette misbruket av fellesskapets midler er i sin skjønneste orden. (morgenbladet.no 25.6.2018).)

- Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge. (- Men som også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var inne på i en kronikk tidligere i uken: Hvor mange kan forklare betydningen av å ha en velfungerende privat sektor?)

(Anm: Det blåser en anti-næringslivsvind over Norge | Kristin ClemetKristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Alle vet at offentlig sektor er viktig. Men hvor viktig er privat sektor? Det er umulig å finansiere sykehusene eller utdanningssektoren uten at bedriftene i Norge er konkurransedyktige og tjener penger, slik at de kan betale gode lønninger og sette alle i stand til å bidra til spleiselaget, skriver Kristin Clemet. Et moderne samfunn kan ikke greie seg uten forsvar og politi, rettsvesen og forvaltning. Det er også veldig mye annet som det offentlige bør ta ansvaret for, for eksempel utdanning, forskning, infrastruktur, samfunnssikkerhet, helsetjenester og et sosialt sikkerhetsnett. Det kan i tillegg være andre oppgaver som det offentlige bør ha et overordnet ansvar for, fordi de er viktige for å opprettholde et liberalt demokrati. Det kan for eksempel gjelde allmennkringkasting og mediemangfold. Det er høy bevissthet om dette i Norge. Ingen politikere vil feile på spørsmål om betydningen av å ha en velfungerende offentlig sektor. Men som også næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var inne på i en kronikk tidligere i uken: Hvor mange kan forklare betydningen av å ha en velfungerende privat sektor? Hva betyr det å ha et næringsliv som fungerer godt? Det er om lag 580.000 bedrifter i Norge. 200.000 av dem skaper arbeidsplasser for 1,8 millioner mennesker. Hvor viktige er de? (…) Det virker av og til som om det å være kommersiell og tjene penger er illegitimt, og at næringslivet består av grådige rikfolk som bare er ute etter å utnytte andre. Hvem som helst kan nå tillate seg å bruke uttrykket «velferdsprofitører» om mennesker som eier og driver en bedrift – vel vitende om at begrepet gir assosiasjoner til dem som var krigsprofitører under 2. verdenskrig. Respekten, eller skal vi si mangelen på respekt, for det som alle de ansatte i privat sektor bidrar med i og til fellesskapet, står ofte i en påfallende kontrast til respekten og omsorgen for offentlig sektor. (aftenposten.no 23.6.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kristin Clemet villeder om velferdsprofitt. (- Civita-leder Kristin Clemet kommer i skade for å villede Aftenpostens lesere, når hun vil ha oss til å tro at motstanden mot «velferdsprofitørene» er uttrykk for en «anti-næringslivsvind» som blåser fra ytre venstre og river med seg ubetenksomme sjeler i Ap og KrF.)

(Anm: Kristin Clemet villeder om velferdsprofitt | Magnus Marsdal. Civita-lederen gjør det ordinære forretningslivet en bjørnetjeneste. Civita-leder Kristin Clemet kommer i skade for å villede Aftenpostens lesere, når hun vil ha oss til å tro at motstanden mot «velferdsprofitørene» er uttrykk for en «anti-næringslivsvind» som blåser fra ytre venstre og river med seg ubetenksomme sjeler i Ap og KrF. I sin undersøkelse blant nær tusen respondenter, dokumenterte Ipsos en bred opinion mot privat velferdsprofitt i februar 2016. Det var halvannet år før Rødts Bjørnar Moxnes og SVs Audun Lysbakken gjorde dette til en sentral sak i stortingsvalgkampen. (aftenposten.no 29.6.2018).)

- Kommunen krever millionbeløp tilbake etter tilsyn i en av Oslo største private barnehager: Foreldrebetaling gikk til spa.

(Anm: Kommunen krever millionbeløp tilbake etter tilsyn i en av Oslo største private barnehager: Foreldrebetaling gikk til spa. MILLIONKRAV: Penger som skulle vært brukt på barna, ble i stedet brukt til å betale for aromamassasje, treningstimer og millionlønn for barnehage­ledelsen, ifølge tilsynsrapport. Barnehage Bydel Frogner i Oslo peker på flere alvorlige regelbrudd i sin tilsynsrapport for Månestråle barnehage, en av Oslos største private barnehager. Barnehageledelsen har misbrukt offentlige tilskudd og foreldrebetaling til å dekke kostnader for aktiviteter som ikke er relatert til barnehagedriften, er konklusjonen i rapporten som Klassekampen har fått innsyn i. Kommunen krever derfor 1,7 millioner kroner i tilbakebetaling fra Månestråle barnehage. Styret i barnehagen bestrider kravet og vil klage det inn til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. (klassekampen.no 11.2.2019).)

- Private barnehager: Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs. Pengene hoper seg opp i private barnehager: Eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016.

(Anm: Private barnehager: Fortjenesten er mer enn tre ganger så høy som på Oslo Børs. Pengene hoper seg opp i private barnehager: Eiernes oppsamlede fortjeneste steg fra 250 mill. kroner i 2007 til 4 milliarder kroner i 2016. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) varsler at det vil komme nye regler for private barnehager. – Overskuddene i de private barnehagene gjør at vi må se på regelverket på nytt. Dagens regelverk er utdatert, sier han. I mai har han fått to rapporter om økonomi og drift i private barnehager på sitt bord. Omtrent halvparten av barnehagebarna går i private barnehager, og de fikk drøyt 20 milliarder kroner i kommunale tilskudd i fjor. – Dagens regelverk ble laget for en tid da målet var å bygge barnehager, få flere plasser og øke dekningen. Nå er vi i en ny tid, og nå må vi lage regler som er tilpasset at en stadig større andel av de private barnehagene inngår i store kjeder, sier Sanner. - Kommunene skal kontrollere at reglene blir fulgt: Nesten ingen kontroll med private barnehager (aftenposten.no 8.6.2018).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Leder. Aftenposten mener: Ingen studentboligkrise. (- Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der.)

 (Anm: Leder. Aftenposten mener: Ingen student­boligkrise. DET MANGLER FREMDELES 14.000 studentboliger for å nå Norsk studentunions (NSO) målsetning om at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til samskipnadenes studentboliger. (…) Samtidig er det viktig at boligbyggingen ikke løper fra behovet. Byggingen må skaleres slik at det ikke går på «tomgang» og man får en situasjon der studentboliger utbygd med statlig støtte, ikke er attraktive fordi de ikke ligger midt i byene eller er av eldre karakter. Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der. (aftenposten.no 28.7.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

- Studie linker forslått skattepolitikk til inntektsulikhet og dødsrater i USA. Inntektsforskjellene mellom de rike og fattige i USA har nådd sitt høyeste nivå siden den store depresjonen. Under forutsetning av tidligere bevis om at det kan være skadelig for befolkningens helse, er det en risiko for at denne påvirkningen kan påvirke samfunnets generelle helse.

(Anm: Study links proposed tax policies to income inequality and death rates in the U.S. The income gap between the rich and poor in the United States has reached its highest levels since the Great Depression. Given past evidence that a wider rich-poor gap can be harmful to a population's health, tax policies that widen or narrow this gap may influence the overall health of a society. In a new study published in Preventive Medicine, Daniel Kim, MD, DrPH, examined actual and recently proposed tax policies and projected how these policies could affect the total number of deaths in the United States. He determined that only policies that considerably raise top federal income tax rates and that redistribute tax revenue to lower-income households are likely to bring large reductions in the total number of Americans that die annually. (news-medical.net 27.11.2017).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

– Gjennomgang: Norske toppledere tjener 3.431 kroner timen. (- Regnestykket viser at en toppleder i løpet av knappe 21 arbeidsdager har tjent like mye som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).)

(Anm: Gjennomgang: Norske toppledere tjener 3.431 kroner timen. Topplederne i de 100 største selskapene i Norge tjener 13 ganger så mye som gjennomsnittslønnen, ifølge en ny oversikt. Frifagbevegelse.no har gått gjennom årsregnskapene til de 100 største selskapene i Norge basert på Kapitals liste, og hentet ut lønnsinfo for toppsjefene for 2016.  Regnestykket viser at en toppleder i løpet av knappe 21 arbeidsdager har tjent like mye som en gjennomsnittlig norsk arbeidstaker i løpet av et år, skriver Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).  (nettavisen.no 30.1.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Advarer mot groteske bonuser.

Advarer mot groteske bonuser
aftenposten.no 28.1.2010
(...) - Tilliten til ledere er dårlig verden over etter finanskrisen. Det skyldes også de enorme bonusene vi har hørt om fra blant annet USA, sier Orklas styreleder Stein Erik Hagen til Aftenposten.no under World Economic Forum i Davos. (...)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Oxfam: 82 prosent av formuesveksten går til 1 prosent av verdens befolkning. Forskjellen mellomstyrtrike og fattige i verden øker med stor fart. (- Milliardærboomen er ikke et tegn på en blomstrende økonomi, men et symptom på et forfeilet økonomisk system, sier Oxfam-direktør Winnie Byanyima i en pressemelding. (…) – Folkene som lager klærne våre, setter sammen telefonene våre og dyrker maten vår, blir utnyttet for å sikre stadige leveranser av billige produkter og økt profitt for selskaper og milliardærinvestorer, sier Byanyima.)

(Anm: Oxfam: 82 prosent av formuesveksten går til 1 prosent av verdens befolkning. Forskjellen mellomstyrtrike og fattige i verden øker med stor fart. (…) - Milliardærboomen er ikke et tegn på en blomstrende økonomi, men et symptom på et forfeilet økonomisk system, sier Oxfam-direktør Winnie Byanyima i en pressemelding. (…) – Folkene som lager klærne våre, setter sammen telefonene våre og dyrker maten vår, blir utnyttet for å sikre stadige leveranser av billige produkter og økt profitt for selskaper og milliardærinvestorer, sier Byanyima. (…) Ønsker tiltak Organisasjonen ber myndighetene i verdens nasjoner om å begrense utbyttene til aksjonærer og toppledere, tette lønnsgapet mellom kjønnene, slå ned på skatteunndragelser og øke de statlige helse- og utdanningsbudsjettene. (nettavisen.no 23.1.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. (- Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse.) (- Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret.)

(Anm: For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. Resultatet viser at det krever sin fagmann. Forbrukerrådet har tidligere sett på at det er altfor vanskelig å sjekke om kommunene tar seg for mye betalt i gebyr når du skal søke om å bygge. Nå har vi sett nærmere på nettløsningen for å søke. Rapporten ble skrevet av konsulentfirmaet Knowit i mars, og består av en brukertest samt en faglig vurdering av løsningen. (…) Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse. Fagdirektøren sier at det vil spare tid og frustrasjoner for den som bygger. I tillegg vil det sikre bedre at regler følges, og det er et gode også for naboer. Videre bør flere søknader på nett være mer effektivt og kostnadsbesparende, og dette er det mange kommuner som legger vekt på. Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret. (forbrukerradet.no 7.5.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Riges børn uddannes bedst. Fakta, der forklarer verden: Børn fra velhaverkommuner tager oftere en videregående uddannelse end børn fra knap så velstillede kommuner.

(Anm: Riges børn uddannes bedst. Fakta, der forklarer verden: Børn fra velhaverkommuner tager oftere en videregående uddannelse end børn fra knap så velstillede kommuner. Rige kommuner avler flest universitetsuddannede, mens kommuner med lavere gennemsnitsindkomster sakker bagud. Det fremgår af en opgørelse fra Danmarks Statistik. Statistikken tager udgangspunkt i, hvilken kommune en person gik i grundskole i, altså typisk forældrenes bopælskommune. (jyllands-posten.dk 7.5.2018).)

- Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten.

(Anm: Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten. I Sverige diskuterer sentralbanken og regjeringen å fjerne muligheten til å trekke boliglånsrenter fra på skatten. Det bør også gjøres i Norge, mener økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved UIO. – Hvis du lånefinansierer hele boligen så får du et ganske stort rentefradrag, og betaler faktisk negativ skatt på den kapitalen. (nrk.no 1.6.2018).)

- International analyse: De rigeste bliver rigere og rigere, mens de beklager den stigende ulighed. (- Det har de været i årevis, men to store erkendelser har måske gjort dette års møde lidt anderledes.)

(Anm: International analyse: De rigeste bliver rigere og rigere, mens de beklager den stigende ulighed. Deltagerne i det årlige elitetopmøde i Davos er enige om at bekæmpe den sociale ulighed. Det har de været i årevis, men to store erkendelser har måske gjort dette års møde lidt anderledes. Tusindvis af mennesker samles i Davos. Deres samlede formue løber op i hundredvis af milliarder af dollar, måske endda billioner. (politiken.dk 25.1.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Professor spår større ulikheter i Norge.

(Anm: Professor spår større ulikheter i Norge. Professor Einar Øverbye har vurdert langtidseffekten av flere økonomiske endringer som i Norge de siste årene. Han spår økte forskjeller mellom folk. (…) Inntekts- og formuesulikhet påvirkes av forhold som til dels er utenfor politikernes kontroll, som innvandring og økonomiske konjunkturer. Øverbye har derimot tatt for seg fire sett med reformer: Skatt, uføre og sosialsystemet, arbeidsmiljøbestemmelser og endring i pensjon og barnetrygd. – Avviklingen av arveavgiften og reduksjonen i formues- og bedriftsbeskatning er endringene som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. (hegnar.no 24.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Pensjonist-topp advarer mot ny smell for pensjonistene. Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet sier landets pensjonister risikerer å tape kjøpekraft for fjerde året på rad. – Det er en skandale, sier han. – Vi frykter det verste. Denne regjeringen fratar landets 800.000 pensjonister elementære rettigheter. Vi får ikke engang forhandle.

(Anm: Pensjonist-topp advarer mot ny smell for pensjonistene. Forbundsleder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet sier landets pensjonister risikerer å tape kjøpekraft for fjerde året på rad. – Det er en skandale, sier han. – Vi frykter det verste. Denne regjeringen fratar landets 800.000 pensjonister elementære rettigheter. Vi får ikke engang forhandle. (…) – Negativ utvikling Davidsen viser at rammen på årets lønnsoppgjør for arbeidstagerne ble på 2,8 prosent. Så er det politisk bestemt at pensjonene skal underreguleres med 0,75 prosentpoeng. – Det betyr 2,05 prosent. Men i tillegg opererer regjeringen vanligvis med mekanismer som, hvis de viderefører den praksisen, vil komme til å tilby oss kun 1,92 prosent. Med en prisvekst anslått i revidert budsjett tirsdag på 2,1 prosent, så vil alderspensjonistene få nok et år med negativ utvikling i kjøpekraften. – Men er det ikke dette dere skal forhandle om når trygdeoppgjøret begynner til uken?– Vi hadde forhandlingsrett frem til 2011, men har ikke hatt det siden. – Hva skjer i trygdeoppgjøret da? – Vi leverer våre krav 22. mai, hvor vi vil kreve å få det alle andre har fått: 2,8 prosent. 24. mai får vi vite hva regjeringen vil gi oss. Jeg synes det er trist at vi ikke får forhandle, blant annet fordi det kan være behov for å ta hensyn til at de med minst pensjon trenger å få noe mer. 33.800 kroner i minus Forbundet har regnet på hva de siste oppgjørene har gitt pensjonistene – eller mer riktig; ikke har gått dem: – En pensjonist med 350.000 i pensjon i 2014 har tapt kjøpekraft tilsvarende 33.800 kroner fra 2015 til 2018, hvis tallene fra revidert nasjonalbudsjett legges til grunn. Stortingets intensjon med pensjonsreformen brytes, sier Davidsen. (…) Les også Støre lover støtte til pensjonskamp (vg.no 16.5.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

– Over 170 ulovlige teltleire i Oslo i fjor. Oslo kommune patruljerer nå hver dag for å hindre at tilreisende bostadsløse slår seg ned i friområder og parker. Bymiljøetaten hadde en økning i oppfølging av bostedsløse i fjor. Aftenposten ble med da Bymiljøetaten skulle dokumentere en av teltleirene på Alnabru ved Ytre ringvei. (– Hvor store utfordringer er det knyttet til bostedsløse?) (– Det er en utfordring som er der hele tiden. Nå har vi driftspatruljer ute hver dag for å observere og rydde. Det er vektere i sentrum og i Frognerparken. Vår oppgave er å behandle symptomene.)

(Anm: Over 170 ulovlige teltleire i Oslo i fjor. Oslo kommune patruljerer nå hver dag for å hindre at tilreisende bostadsløse slår seg ned i friområder og parker. Bymiljøetaten hadde en økning i oppfølging av bostedsløse i fjor. Aftenposten ble med da Bymiljøetaten skulle dokumentere en av teltleirene på Alnabru ved Ytre ringvei. Der hadde flere tilreisende bostedsløse etterlatt seg soveplasser, telt, matrester og annet søppel. – Det er fortsatt en utfordring knyttet til teltleirer ute i friområder og parker. Den største utfordringen er slitasjen det har på naturen, sier Helene Berger, fungerende avdelingsdirektør for byrom og grønt i Bymiljøetaten. Les også: Ferske fiskehoder og avføring ligger i skogen der barnehager tidligere dro på tur.(…) – Dette henger sammen med at vi i 2017 fikk en solid ekstrabevilgning for å følge opp bostedsløse. Vi fikk også 10 millioner kroner til ekstra renhold og opprydding, som er blitt videreført til i år, sier Berger. – Hvor store utfordringer er det knyttet til bostedsløse? – Det er en utfordring som er der hele tiden. Nå har vi driftspatruljer ute hver dag for å observere og rydde. Det er vektere i sentrum og i Frognerparken. Vår oppgave er å behandle symptomene. (aftenposten.no 19.5.2018).)

- Havner nederst på rangstigen (- Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo.

(Anm: Havner nederst på rangstigen. (...) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Angriper de fattigste. – Budskapet er at velferden trues av fattige og av vanlige folk, ikke av toppenes grådighet, sier Aps Kari Henriksen, til Tybring-Gjeddes oppfordring til fattige om å få færre barn.

(Anm: Angriper de fattigste. – Budskapet er at velferden trues av fattige og av vanlige folk, ikke av toppenes grådighet, sier Aps Kari Henriksen, til Tybring-Gjeddes oppfordring til fattige om å få færre barn. Fungerende barne- og familiepolitisk talsperson Kari Henriksen (Ap) er opprørt over Tybring-Gjeddes uttalelser om at folk med dårlig råd bør få færre barn. – Hvor mange barn folk velger å få, skal de selv bestemme. Dette er et gufs fra fortida – som å høre det britiske borgerskapet for 200 år siden: «De fattige kan takke seg selv og sin uansvarlige livsførsel». Vårt svar er politikk for arbeid og verdighet, ikke moralisering og ydmykelse, sier hun til Dagsavisen. Les også: Frp-topp: – Folk med dårlig råd bør få færre barn (dagsavisen.no 14.4.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- En høytlønnet betaler mer skatt enn 400 lavtlønte. SV fikk full uttelling i mediene om at høytlønte har fått 100 ganger mer i skattekutt enn de lavtlønte. Men de glemte en ting. (- Det som ikke kom frem er at hver av de rundt 1.200 personene som tjener over 10 millioner kroner betaler 408 ganger mer i skatt enn gjennomsnittet for dem som ligger mellom 150.000 og 250.000 kroner. Det er altså de høytlønte som betaler mest skatt - og det er selvsagt også slik at skatteletter går til folk som faktisk betaler skatt.)

(Anm: En høytlønnet betaler mer skatt enn 400 lavtlønte. SV fikk full uttelling i mediene om at høytlønte har fått 100 ganger mer i skattekutt enn de lavtlønte. Men de glemte en ting. SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski kunne gni seg i hendene over fullklaff på sitt spørsmål til finansminister Siv Jensen. «Hundre ganger mer i skattekutt for de rikeste» var tittelen som gikk igjen i norske medier, basert på en melding fra NTB. Poenget er at nordmenn som tjener over 10 millioner kroner i året har fått hundre ganger mer i skattelette enn de som tjente mellom 150.000 og 250.000 kroner. - Det er dypt usosialt og urettferdig, mener Kari Elisabeth Kaski. Det som ikke kom frem er at hver av de rundt 1.200 personene som tjener over 10 millioner kroner betaler 408 ganger mer i skatt enn gjennomsnittet for dem som ligger mellom 150.000 og 250.000 kroner. Det er altså de høytlønte som betaler mest skatt - og det er selvsagt også slik at skatteletter går til folk som faktisk betaler skatt. (nettavisen.no 28.4.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Færre fattige eier egen bolig. (– 39 prosent av husholdninger med lavinntekt eide boligen sin i 2003. Denne andelen hadde falt 10 prosentpoeng, til 29 prosent, i 2016, sier rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB.)

(Anm: Færre fattige eier egen bolig. Antall husholdninger med lav inntekt som eide sitt eget hjem, sank med 10 prosentpoeng fra 2003 til 2016. Tallene kommer frem i Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). Blant dem med middels og høye inntekter har andelen boligeiere vært stabil i løpet av den samme tidsperioden og ligger på over 80 prosent. – 39 prosent av husholdninger med lavinntekt eide boligen sin i 2003. Denne andelen hadde falt 10 prosentpoeng, til 29 prosent, i 2016, sier rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB. (dn.no 24.4.2018).)

- Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. (- Forskjellene har økt over tid. (- Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin.)

(Anm: Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. Blant dem med middels og høye inntekter har den derimot vært stabil. Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at tre av fire husholdninger eier boligen de bor i. – Helt siden starten av 80-tallet har andelen ligget over 70 prosent. Det viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel, men noen grupper har allikevel sett fallende andeler boligeiere, forteller rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB. Forskjellene har økt over tid Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin. Ifølge det heldekkende registeret over husholdninger og boliger eier 35 prosent av den tiendedelen av befolkningen med lavest inntekt, sin egen bolig. I den tiendedelen av befolkningen som har høyest inntekt, eier 95 prosent boligen. (ssb.no 23.4.2018).)

- Færre fattige eier egen bolig. – Veldig bekymringsfullt, sier forsker Kim Astrup.

(Anm: Færre fattige eier egen bolig. – Veldig bekymringsfullt, sier forsker Kim Astrup. Dette viser at innskjerpingene for bankene har ført til større klasseforskjeller, fastslår han. (…) Blir utkonkurrert – Det at færre i lavinntektsgruppen er eiere er veldig bekymringsfullt, sier Kim Astrup, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. (dagsavisen.no 24.4.2018).)

- Boligmarked i ubalanse.

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

(Anm: Byggeareal. -15,6 % endring i antall igangsettingstillatelser til boliger fra februar til mars 2018 (ssb.no 23.4.2018).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Økt flytteaktivitet i Norge. Aldri før har det blitt registrert så mange flyttinger over fylkesgrensene som i 2017. Folk slo seg ned i sentrale strøk. Men stadig flere flytter ut av enn inn til Oslo. (ssb.no 23.4.2018).)

(Anm: Rekordfall i innvandringen i fjor. Det ble registrert 58 200 innvandringer til Norge i 2017, 8 600 færre enn året før. Nedgangen er rekordstor, mye fordi det kommer færre fra Syria. (ssb.no 23.4.2018).)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

- Arbeiderpartier uten arbeidsfolk. (- I hele Europa sitter marginaliserte venstrepartier og stiller seg feil spørsmål. Selvsagt flykter velgere med lav inntekt fra venstresidens partier. Funnene går frem av en ny studie fra den anerkjente økonomen Thomas Piketty.)

(Anm: Arbeiderpartier uten arbeidsfolk | Andreas C. Halse, spaltist. I hele Europa sitter marginaliserte venstrepartier og stiller seg feil spørsmål. Selvsagt flykter velgere med lav inntekt fra venstresidens partier. Funnene går frem av en ny studie fra den anerkjente økonomen Thomas Piketty. Konklusjonen er at i hele Europa bytter venstresiden ut velgere med lav utdanning og inntekt og sitter igjen med velgere med høy inntekt og enda flere studiepoeng. I land etter land har politikken gått fra å være et spørsmål om fattige mot rike til å handle om konkurrerende eliter. Økonomisk kapital møter kulturell kapital, og i valgår gjør de opp seg imellom. (aftenposten.no 2.5.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Dette er en getto. Nå skal den bort. Synes du Sylvi Listhaug var hard i klypa? Her kan du se hvordan danskene vil bli kvitt gettoene sine. (- Den borgerlige regjeringen skulle legge frem sin sprengladning av en plan for å bli kvitt Danmarks for tiden 25 gettoer. Tittel: Et Danmark uten parallellsamfunn. Ingen gettoer i 2030.)

(Anm: Dette er en getto. Nå skal den bort. Synes du Sylvi Listhaug var hard i klypa? Her kan du se hvordan danskene vil bli kvitt gettoene sine. Det kunne vært et hvilket som helst dansk boligområde. Lavblokker i rød tegl rundt romslige, grønne gårdsrom med gode lekeplasser. Nesten midt i København. Barnevennlig, bilfritt og stille. Når ikke folk blir skutt på balkongene. (…) Den borgerlige regjeringen skulle legge frem sin sprengladning av en plan for å bli kvitt Danmarks for tiden 25 gettoer. Tittel: Et Danmark uten parallellsamfunn. Ingen gettoer i 2030. Løftet er krystallklart: Mjølnerparken og de andre gettoene skal vekk. En gang for alle. – Politikerne valfarter hit. Vi blir brukt som en ren kulisse og syndebukker i deres valgkamp. Partiene konkurrerer om hvem som kan være tøffest, sier en opphisset Muhammed Aslan, valgt leder for de rundt 1900 beboerne I Mjølnerparken. – Og hva slags demokrati er det å lage helt egne lover og regler for alle som tilfeldigvis bor her? (…) Er det noe folk flest i Mjølnerparken ønsker, er det å bli kvitt kriminaliteten. I årevis har de levd tett på væpnede gjengoppgjør og skyteepisoder på dørstokken.  I fjor høst toppet det seg da den beryktede banden Loyal to Familia lå i krig med ungdom fra Mjølnerparken. De kjørte rundt blokkene og skjøt inn. To personer ble regelrett likvidert. Den ene mens han sto på en balkong. (aftenposten.no 21.4.2018).)

- Fremskrittspartiet vil ha danske gettotiltak i Oslo.

(Anm: Fremskrittspartiet vil ha danske gettotiltak i Oslo. Frp vil stoppe bosetting av flyktninger i «utsatte områder» og kutte NAV-ytelser til innvandrere som ikke har lært seg norsk på fem år. Frp er inspirert av danskenes strenge innvandringstiltak for å bekjempe gettodannelser, slik Aftenposten omtalte nylig. Innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim sier Frp vurderer å gjennomføre flere av dem. – Vi kommer til å gå nøye inn på de danske tiltakene og kommer helt sikkert til å foreslå noen av dem gjennomført, sier Jon Helgheim. (aftenposten.no 25.4.2018).)

- Kriminaliteten rasler ned i udsatte boligområder: »De kriminelle derude må de for min skyld straffe lige ned i helvede«. Justitsminister Søren Pape Poulsen vil indføre dobbelt straf for kriminalitet begået i udsatte boligområder, selv om kriminaliteten netop her falder markant.

(Anm: Kriminaliteten rasler ned i udsatte boligområder: »De kriminelle derude må de for min skyld straffe lige ned i helvede«. Justitsminister Søren Pape Poulsen vil indføre dobbelt straf for kriminalitet begået i udsatte boligområder, selv om kriminaliteten netop her falder markant. Kritikere advarer om, at dobbelt straf vil have den modsatte effekt af den ønskede. Men i en hårdt plaget boligforening hilser man ministerens initiativ velkomment. Imens regeringen med sin ghettoplan lægger op til at fordoble straffen for forbrydelser begået i udsatte boligområder, går det tilsyneladende den rigtige vej med kriminaliteten i netop de udsatte boligområder. Det fremgår af tal fra Rigspolitiet, som Berlingske har fået aktindsigt i. Få et abon (bt.no 6.5.2018).)

- Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. (- I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte.)

(Anm: Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. Vi trodde først det handlet om en forsinket aprilspøk, men der ble vi visst lurt. Tanken er at dersom du betaler skatt både der du bor og der du har hytte, så bør du også kunne stemme i begge kommunene. Det er utrolig at sentrale politikere i Frp leker seg med tanken om å gjeninnføre stemmerettsordninger som vi kvittet oss med i Norge for over 100 år siden. I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte. (adressa.no 10.4.2018).)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien.

(Anm: Skatteforenkling på rettssikkerheten løs? Nå bør politikerne følge nøye med. Det bør ikke lefles med den rettssikkerhetsgarantien som ble etablert ved opprettelsen av den uavhengige Skatteklagenemnda. Kortslutning om skatteklager (…) «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien. (dn.no 15.4.2018).)   

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. (- FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti.)

(Anm: Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. Høyre granskes av Datatilsynet for mulige brudd på lov om behandling av sensitive personopplysninger. Erna Solbergs parti har varslet at data om opptil 25-30.000 medlemmer ble delt med Facebook. FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti. (nrk.no 21.6.2018).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Christine Meyers utradisjonelle åpenhet. Og teflonlag. SSB-sjef Christine Meyer har gitt oss et unikt innblikk i hvordan makt utøves på toppnivå i offentlig sektor. (dn.no 19.11.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

(Anm: Prisene på nye boliger øker. Nye blokkleiligheter og småhus har blitt 15,3 prosent dyrere fra 1. kvartal 2016 til samme kvartal i 2017. I denne perioden steg prisene på nye eneboliger bare 1,8 prosent. (ssb.no 23.6.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Regjeringen kjemper fremdeles for norsk bankgaranti. Den særnorske bankgarantien sikrer norske kunder tilbakebetaling av inntil to millioner kroner ved bankkollaps. Regjeringen jobber for å få bevare garantien. EUs innskuddsgarantidirektiv tillater i dag bare tilbakebetaling av 100.000 euro, om lag 880.000 kroner, så den norske ordningen garanterer mer enn dobbelt så mye.EU-direktivet skal også gjelde Norge, som i flere år har kjempet en tilsynelatende resultatløs kamp for å beholde særordningen. (hegnar.no 26.2.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er et landsomfattende profesjonsforbund for meglere. Forbundet ble stiftet 12. desember 1932. (nef.no 12.8.2017).)

- Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større.

(Anm: Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro.Hva skjer hvis forskjellene mellom folk øker og tilliten til staten og hele systemet faller? (aftenposten.no 23.1.2014).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (- Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.)

(Anm: I en fersk OECD-rapport om norsk ungdom viser tall fra 2016 at 86.000 unge mellom 15 og 29 på landsbasis står helt utenfor arbeid, arbeidstrening og utdanning. 60.000 av disse søker heller ikke arbeid. (…) Over 8000 ungdommer i Hordaland «finnes ikke». – Det er kjempealvorlig, sier fungerende fylkesdirektør i Nav Hordaland, Tommy Johansen. (…) - Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA.) (– Vi har vært klar over at det finnes en stor gruppe unge som har falt helt utenfor. Vi bare vet at de er der, men vi får ikke tak i dem. Det er kjempealvorlig for dem det gjelder, utenforskap som varer over tid er helseskadelig og gjør det vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet, sier Johansen til BA. (ba.no 8.4.2018).)

(Anm: Investing in Youth: Norway OECD-rapport. (…) NEET er en forkortelse av indikatoren «not in education, employment or training», eller på norsk: unge som verken er i utdanning, jobb eller opplæring. Gruppen avgrenses til 15–29 år. NEET er en sammensatt gruppe som har ulike hindringer for å delta i arbeid eller utdanning og består blant annet av arbeidsledige, unge med nedsatt arbeidsevne og inaktive unge. Det er lansert tilsvarende rapporter for sju andre land. De andre landene er Japan, Sverige, Australia, Litauen, Latvia, Tunisia og Brasil. Denne rapporten om Norge er den siste i rekken. (regjeringen.no 5.4.2018).)

(Anm: OECD (2018), Investing in Youth: Norway, Investing in Youth, OECD Publishing, Paris, http://dx.doi.org/10.1787/9789264283671-en. (oecd-ilibrary.org - 05 Apr 2018).)

– Norsk kriminolog: – Sveriges problemer handler om grupper som har havnet utenfor. (– Handler ikke om hudfarge. Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer.)

(Anm: Paul Larsson, Professor i kriminologi ved Politihøgskolen, mener at de svenske problemene skyldes manglende integrering – og ville kommet uansett hudfarge eller nasjonalitet. (…) – Handler ikke om hudfarge Dermed har det oppstått store grupper som har blitt værende utenfor, med ekstremt høy arbeidsledighet, problemer med skole og arbeidsliv, og som skårer dårlig på flere sosiale indikatorer. – Dette handler ikke om hudfarge, men om fattige, utstøtte grupper. Dette gir problemer, det vet alle som har studert kriminologi. (vg.no 24.1.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes.

(Anm: Arne O. Holm, ytringspaltist og redaktør i High North News. Finansnæringens rovdyr. Norge beskrives som et land uten store forskjeller mellom folk. Men forskjellene finnes. Kanskje er forskjellene aller størst mellom eierne av norske forbruksbanker – og kundene i de samme bankene. Det er forskjellen mellom et liv i luksus, og et liv i luksusfellen. Begge grupper lever sine liv gjennom TV-ruta. Men aldri i samme TV-program. (…) De er sjarmerende, vellykkede og rike, og vil aldri ha behov for å låne penger til 39,68 prosent rente, som paradoksalt nok er tilbudet til kundene med den alle dårligst betalingsevnen. Kunder som lever ganske annerledes enn eierne av forbruksbankene. (nrk.no 3.2.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred?

(Anm: Verdens økonomiske forum. Kom med kraftig advarsel, dager før Trump skal promotere «Amerika først». - Hva slags krefter er det som fremmer isolasjon framfor samarbeid? Konflikt framfor fred? (dagbladet.no 24.1.2018).)

- Redaktørens valg. Farer mht. pasient og befolkningshelse. Det eksisterer en rekke kjente risikofaktorer for kronisk sykdom og tidlig død. Men én blir lett oversett, fordi den synes å befinne seg langt utenfor legers rekkevidde: lav sosioøkonomisk status.

(Anm: Editor's Choice. On the line between patient and population health. A host of well known risk factors exist for chronic disease and premature death. But one is easily overlooked because it seems far beyond the everyday reach of doctors: low socioeconomic status. Research published in The BMJ this week says that socioeconomic adversity not only shortens lives but also accelerates disability, the very opposite of healthy ageing (doi:10.1136/bmj.k1046). Using walking speed as a measure of the number of years of physical function lost by age 60, the researchers found socioeconomic status to be just as important as risk factors such as obesity, smoking, alcohol, hypertension, diabetes, and physical inactivity. As Rachel Cooper says in her linked Editorial, it seems that “people who have experienced socioeconomic adversity are not only more likely to live shorter lives but also to live more of their shorter lives with disability” (doi:10.1136/bmj.k1288). These results add to the urgency of tackling social inequality. BMJ 2018;360:k1408 (Published 29 March 2018).)

(Anm: Her spør fastlegene pasientene om økonomiske problemer. Fastlegene på Røros spør alle pasientene sine om de har økonomiske bekymringer. Omtrent alle Røros-pasienter som kommer inn til fastlegen sin, enten det er for urinveisinfeksjon eller en vond fot, vil de neste seks ukene få spørsmål om økonomi. Det er NAV i Trøndelag som står bak prosjektet, der man skal undersøke om legekontoret er en egnet arena for å avdekke økonomiske problemer som eventuelt har betydning for sykdom eller svekket helse. (dagensmedisin.no 12.4.2018).)

- De rikeste overtar verden. Samtidig som milliardærene blir stadig rikere, øker antallet fattige. I fjor var det 130.405 personer som mottok sosialhjelp i Norge. Det innebar en økning i antallet fattige som fikk penger fra det offentlige for å klare seg, for femte år på rad, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

(Anm: De rikeste overtar verden. Samtidig som milliardærene blir stadig rikere, øker antallet fattige. I fjor var det 130.405 personer som mottok sosialhjelp i Norge. Det innebar en økning i antallet fattige som fikk penger fra det offentlige for å klare seg, for femte år på rad, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Milliardærene lider derimot ingen nød. Norges rikeste mann, laksearvingen Gustav Magnar Witzøe, økte sin formue med 1,3 milliarder kroner fra 2015 til 2016. Han er nå god for drøyt 11 milliarder kroner. Også Norges nest rikeste mann, forretningsmannen og industrieieren Kjell Inge Røkke, har en formue på over 11 milliarder kroner. Totalt er det nå nær 60 personer i Norge som kan kalle seg milliardær, går det fram av en oversikt fra NRK. (dagsavisen.no 19.12.2017).)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe (24) har økt formuen sin med fem milliarder på fem uker. Salmar er imidlertid langt fra det eneste lakseselskapet som skyter til vårs for tiden. Sjømatindeksen på Oslo Børs har økt med nesten 30 prosent siden 29. januar, til glede for andre storeiere innen oppdrett, som John Fredriksen, største aksjonær i Marine Harvest.  (nettavisen.no 9.3.2018).)

- Forskeren har studert økonomisk ulikhet fra steinalderen til i dag. Han har dårlige nyheter. DAVOS (Aftenposten): Krig, pest og statskollaps. Kun gjennom slike katastrofer klarer verdens land å få til en stor utjevning mellom fattig og rik, ifølge historiker. (- For Europas del ble den første store toppen nådd under romertiden, da en søkkrik elite styrte over et enormt rike med rundt 70 millioner innbyggere. Men så falt alt fra hverandre.)

(Anm: Forskeren har studert økonomisk ulikhet fra steinalderen til i dag. Han har dårlige nyheter. DAVOS (Aftenposten): Krig, pest og statskollaps. Kun gjennom slike katastrofer klarer verdens land å få til en stor utjevning mellom fattig og rik, ifølge historiker. Svartedauden førte til en kraftig utjevning av forskjeller mellom fattig og rik i Europa, ifølge forsker Walter Scheidel. – Høy ulikhet har vært normaltilstanden gjennom verdenshistorien. For 50 år siden ville vi kanskje tenkt at det var et tilbakelagt stadium, at det ikke lenger var gjeldende for vårt moderne samfunn, men så har ulikheten krøpet oppover igjen, sier Walter Scheidel til Aftenposten. (…) Store forskjeller i romertiden For Europas del ble den første store toppen nådd under romertiden, da en søkkrik elite styrte over et enormt rike med rundt 70 millioner innbyggere. Men så falt alt fra hverandre. (aftenposten.no 23.1.2018).)

- Arv: Bør skattlegges. Generasjonslotteriet: Arv er blodig urettferdig. Fordi arv er flaks bør mottaker kompensere for det. (- En avgift som skattlegger arv som inntekt er en svært god start. Det vil faktisk være den mest rettferdige skatten vi har.)

(Anm: Arv: Bør skattlegges. Generasjonslotteriet: Arv er blodig urettferdig. Fordi arv er flaks bør mottaker kompensere for det. I gårsdagens Dagens Næringsliv kunne vi lese at laksearving Gustav M. Witzøe (24) og industriarving Katharina Andresen (22), landets rikeste mann og kvinne, ikke kjenner hverandre. Det ville avisa gjøre noe med. I en slags rikingvariant av NRK-serien «Da vi styrte landet», iscenesatte DN derfor et måltid for dem på «The Theif» på Tjuvholmen i Oslo. Med seg fikk de tre andre søkkrike, unge arvinger. (…) Til sammen hadde deltakerne verdier til over 30 milliarder kroner. Det er formuer som vil forme Norge i flere tiår framover, gjennom bedrifter de eier og investeringene de gjør. Hvem arvingene er og hva de står for, vil bety noe. (…) Men landets Witzøer, Andresener, Siemer og Kjoser er bare mye av det de fleste andre nordmenn også er, nemlig nettopp arvinger. Gårder, formuer, hytter, leiligheter, kunst og biler - det er mye som vil bytte hender i generasjoner framover. Det er en viktig drivkraft bak de økende økonomiske forskjellene i Norge. Og verre vil det bli når formuene sekstiåtterne sitter på skal fordeles. Fordi arv er flaks bør mottaker kompensere for det. En avgift som skattlegger arv som inntekt er en svært god start. Det vil faktisk være den mest rettferdige skatten vi har.  (dagbladet.no 23.12.2017).)

(Anm: Gustav Witzøe: Gustav (24) er god for elleve milliarder. - Det har aldri vært masse penger i madrassen, forteller han til avisa. (aftenposten.no 27.12.2017).)

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

- Stordalen gir 25 milliarder til barna.

(Anm: Stordalen gir 25 milliarder til barna. Hotellkongen Petter Stordalen har overført familieformuen på 25,1 milliarder kroner til barna Emilie (25), Henrik (23) og Jakob A. Stordalen (20), melder VG. Petter Stordalen, som eier mer enn 190 hoteller med 13.000 ansatte, har overført formuen, men ikke kontrollen, til barna. (aftenposten.no 20.1.2018).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

- Politiker: Dupont burde betale (- Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse.

(Anm: DTU-tal afslører voldsom forurening fra gammelt giftdepot i Grindsted. (…) Forskere fra DTU har opdaget en ny og alvorlig forurening fra en fabriksgrund i Grindsted, hvor det daværende Grindstedværket frem til 1970’erne deponerede spildevand: Hvert år siver 100 kg af det kræftfremkaldende stof vinylklorid fra giftdepoterne i Grindsted og lige ud i Grindsted Å. Her føjer det et nyt kapitel til sagen om forurening fra værket, hvoraf giftdepoterne i Kærgaard Klitplantage er det mest kendte. (…) Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse. (jyllands-posten.dk 25.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal.

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget. USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste.

(Anm: FNs fattigdomsutsending dro til USA for å undersøke forholdene. Han ble sjokkert av hva han oppdaget. USAs aller, aller rikeste eier nå like store verdier som de 90 prosent fattigste. Fattigdommen og inntektsforskjellene øker i USA. Donald Trumps skattereform kommer trolig ikke til å bøte på dette fenomenet. – Snarere tvert imot, sier sjeføkonom. (aftenposten.no 23.12.2017).)

- FN-ekspert kritiserer fattigdom i USA. (- Den store ulikheten i inntekt i USA kan bare bli verre av Trump-administrasjonens skattekutt, sa Philip Alston da han fredag la fram sin rapport om fattigdom i USA for Menneskerettighetsrådet i Genève.)

(Anm: FN-ekspert kritiserer fattigdom i USA. Mange amerikanere protesterer selv mot fattigdommen i USA, her ved en protest lørdag utenfor Kongress. USA ble fredag kritisert i FNs menneskerettighetsråd for utstrakt fattigdom, bare noen dager etter at USA meldte seg ut av organisasjonen. Den store ulikheten i inntekt i USA kan bare bli verre av Trump-administrasjonens skattekutt, sa Philip Alston da han fredag la fram sin rapport om fattigdom i USA for Menneskerettighetsrådet i Genève. – På den andre siden av spekteret lever 40 millioner amerikanere i fattigdom, hvorav 18,5 millioner i ekstrem fattigdom. I tillegg befinner et stort antall middelklasseamerikanere seg på randen. 40 prosent av den voksne befolkningen sier de ikke ville klare 400 dollar i uforutsette utgifter, sa Alston. Dagen før Alston, som selv er jussprofessor fra New York, la fram rapporten, kalte USAs FN-ambassadør Nikki Haley den «villedende og politisk motivert». (©NTB) (abcnyheter.no 24.6.2018).)

- Lærdommen fra den lengste studie på menneskelig utvikling.

(Anm: Lessons from the longest study on human development. For the past 70 years, scientists in Britain have been studying thousands of children through their lives to find out why some end up happy and healthy while others struggle. It's the longest-running study of human development in the world, and it's produced some of the best-studied people on the planet while changing the way we live, learn and parent. Reviewing this remarkable research, science journalist Helen Pearson shares some important findings and simple truths about life and good parenting. (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).

- Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester.

(Anm: Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester. Udgangsforbud for unge. Massivt samvær med forældre. Masser af fritidsaktiviteter. Og tjek på kammeraterne. Sådan blev Islands ungdom ædruelig efter 20 års indsats. Lavaøen i Nordatlanten med godt 300.000 indbyggere har på to årtier rykket sig fra at have en ungdom, der røg og drak med begge arme, til at være en nærmest asketisk nation. Under en ud af ti islandske unge på 15 og 16 år har drukket alkohol i den forløbne måned, hvilket hele tre ud af fire danske unge har gjort. Selv vores nydelige nordiske naboer ligner fordrukne sømænd sammenlignet med islændingene. En ud af fire (22 procent af de unge i Norge og 26 procent i Sverige), mere end dobbelt så mange som i Island, har drukket inden for den sidste måned. (politiken.dk 2.10.2017).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat for Oslo SV. Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene. Klimaendringer øker forskjellene mellom fattig og rik. Endringene reduserer økonomisk vekst, gir mindre mat og flere fattige. Alle som vil redusere den globale ulikheten må ta kampen mot klimaendringene på alvor. Somalia er nå inne i sitt tredje år med tørke. 80 prosent av husdyrene er døde, millioner av mennesker er rammet. Det er den verste tørkekatastrofen på 70 år, en humanitær katastrofe FN kaller den verste siden annen verdenskrig. (dn.no 17.7.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

– Nesten 4 av 10 innvandrerbarn lever i fattigdom. (- Andelen økte fra 10 prosent av alle barn i 2015 til 10,3 prosent i 2016. Økningen tilsvarer 3000 barn.)

(Anm: Nesten 4 av 10 innvandrerbarn lever i fattigdom. De siste ti årene er det blitt dobbelt så mange innvandrerbarn som lever i fattigdom i Norge, viser ferske SSB-tall. Men også flere barn uten innvandrerbakgrunn lever i fattige familier. (…) I alt bodde 101.000 barn under 18 år i en fattig familie i 2016. Det viser en analyse Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde tirsdag morgen. Andelen økte fra 10 prosent av alle barn i 2015 til 10,3 prosent i 2016. Økningen tilsvarer 3000 barn. (...) SSB bruker ikke begrepet «fattige familier», men skriver heller om «husholdninger med vedvarende lavinntekt». Dette er et relativt begrep ved at «lavinntekt» blir definert i forhold til inntektsnivået i resten av befolkningen. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen.

(Anm: Lene Skogstrøm. Forskerens nye mål på fattigdom halverer antallet fattige i Norge. – De færreste tror på at ett av ti barn i Norge er fattig, sier SIFO-forsker Elling Borgeraas. Hans nye mål på fattigdom reduserer antallet fattige i Norge med 276.000 personer. Hva er det laveste forbruket barnefamilier og enslige kan ha – og likevel leve et verdig liv? Det har forsker Elling Borgeraas på Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus beregnet ned til minste detalj. For en familie med mor, far og to barn er svaret: 20.200 kroner i måneden. (…) Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen. Det er blant annet denne Statistisk sentralbyrå (SSB) og staten legger til grunn i sine beregninger av såkalte lavinntektsgrupper. (aftenposten.no 10.9.2017).)

- Édouard Louis: - Det er vanskelig å snakke om fattigdom i Norge. Dere har bygget en ide om at den ikke eksisterer.

(Anm: Édouard Louis: - Det er vanskelig å snakke om fattigdom i Norge. Dere har bygget en ide om at den ikke eksisterer. Det franske forfatterstjerneskuddet Édouard Louis (24) mener at det å kalle seg offer er første steget mot frigjøring. (…) – De sier: «Min søster likner på din. Hun bor i Utkant-Norge og er fattig». Men de forteller også at det er vanskelig å snakke om fattigdom i Norge, fordi dere har bygget en ide om at den ikke eksisterer. Det å ikke anerkjenne fattigdommen, gjør overgrepet større, sier Édouard Louis. (nrk.no 8.10.2017).)

- Slik kan Norge unngå å havne i fattigdomsfella. En ny modell for barnetrygd må ryddes av veien. Deretter kan vi gå løs på resten av kampen mot barnefattigdom.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Slik kan Norge unngå å havne i fattigdomsfella. En ny modell for barnetrygd må ryddes av veien. Deretter kan vi gå løs på resten av kampen mot barnefattigdom. Det begynner å bli en gjenganger at FN-systemet kommer med advarsler om utviklingen på nivået av barnefattigdom i Norge. Mye går godt i landet vårt, men at hvert tiende barn nå vokser opp i en familie som lever i «vedvarende lavinntekt», er urovekkende. Kurven er ikke god. Andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt økte fra 3,3 prosent i 2001 til 7,2 prosent i 2004. Andelen var deretter relativt stabil i flere år, før den igjen begynte å øke fra 7,5 prosent i 2011 og videre år for år til 10,3 prosent i 2016. (dagbladet.no 9.6.2018).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. (- Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner.)

(Anm: Kina har vist at autoritære regimer kan skape økonomiske mirakler. Men eventyret kan ta slutt. | Øystein K. Langberg, kommentator. Fremgangen i autoritære land har bidratt til Vestens kollektive identitetskrise. Heldigvis har demokratiet et ess i ermet. (…) Gamle sannheter har falt. For mens mange i Vesten har opplevd stagnasjon i lønn og levestandard, har Kina hatt en vekstperiode det finnes få paralleller til i verdenshistorien. Levestandarden er mer enn 20-doblet siden 1980, ifølge IMF. Tallet på personer som lever i ekstrem fattigdom, definert ved FNs grense på 1,90 dollar om dagen, er i dag rundt ti millioner. I 1990 var det 755 millioner. Og mens landets økonomi i 1980 utgjorde 2 prosent av verdensøkonomien, utgjør den i dag 19 prosent. (aftenposten.no 20.10.2018).)

- 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina.

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

- Aftenposten mener: Grusomt dyrt å være fattig. I forrige uke kom Verdens matvareprogram (WFP) med en ny rapport der det går frem at to dagslønner må til for å lage et enkelt måltid i et fattig og krigsherjet land.

(Anm: Aftenposten mener: Grusomt dyrt å være fattig. I forrige uke kom Verdens matvareprogram (WFP) med en ny rapport der det går frem at to dagslønner må til for å lage et enkelt måltid i et fattig og krigsherjet land. I USA trengs det til sammenligning bare 0,6 prosent av en gjennomsnittlig dagslønn. Dersom man bor i New York, vil man måtte bruke 1,20 dollar, eller en drøy tikrone, for et måltid med 600 kalorier. Det tilsvarer 0,6 prosent av en gjennomsnittlig dagslønn i den amerikanske storbyen. Til sammenligning må man ut med to dagslønner hvis man vil lage seg et lignende måltid i Sør-Sudan. Beløpet man må betale, ville utgjort 348,36 dollar (3775 kroner) hvis man tar utgangspunkt i amerikansk lønnsnivå.  (aftenposten.no 21.10.2018).)

- Demonstrasjoner i Romania. Korrupsjonen spiser landet. Det koker i Romania. Mer enn 400 demonstranter er brutalt banket opp av politiet i EUs mest korrupte og dysfunksjonelle land.

(Anm: Demonstrasjoner i Romania. Korrupsjonen spiser landet. Det koker i Romania. Mer enn 400 demonstranter er brutalt banket opp av politiet i EUs mest korrupte og dysfunksjonelle land. (…) Det er ikke uvanlig at en regjering underbygger opposisjonens poeng med å grisebanke fredelige demonstranter. Men at det skjer i et EU-land hører til sjeldenhetene. (dagbladet.no 14.8.2018).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Lærdommen fra den lengste studie på menneskelig utvikling.

(Anm: Lessons from the longest study on human development. For the past 70 years, scientists in Britain have been studying thousands of children through their lives to find out why some end up happy and healthy while others struggle. It's the longest-running study of human development in the world, and it's produced some of the best-studied people on the planet while changing the way we live, learn and parent. Reviewing this remarkable research, science journalist Helen Pearson shares some important findings and simple truths about life and good parenting. (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

- Skjebnedag for Sør-Afrikas president: Anklaget for milliardkorrupsjon, ulovlig våpenhandel og ødeleggelser for fattige.

(Anm: Skjebnedag for Sør-Afrikas president: Anklaget for milliardkorrupsjon, ulovlig våpenhandel og ødeleggelser for fattige. - Turen har gått nedoverbakke i et akselererende tempo for landet, sier Sør-Afrika-ekspert. (Dagbladet): Han har vært forfulgt av skandaler nærmest siden insettelsen i 2009. Men mandag kan det bli satt et endelig punktum for karrieren til Sør-Afrikas president, Jacob Zuma. Landets største politiske parti, African National Congress (ANC), samles i dag til et eget møte for å avgjøre 75-åringens skjebne, etter at landet i en årrekke har fått merke hans styring på en negativ måte. - Turen har gått nedoverbakke i et akselererende tempo for Sør-Afrika under Zuma. (…) Milliarder på avveie Til sammen nesten 800 tilfeller av korrupsjon verdt nær 20 milliarder norske kroner er bare noe av anklagene som har forfulgt presidentens politiske karriere. (dagbladet.no 12.2.2018).)

- Innbyggerne lever på 16 kroner pr. dag – presidentsønnen kjøpte bolig til 1,6 milliarder i Paris. (- Rettssaken mot det som skal være en av Afrikas mest korrupte politikere er i gang i Paris, men hovedpersonen er ikke til stede.)

(Anm: Innbyggerne lever på 16 kroner pr. dag – presidentsønnen kjøpte bolig til 1,6 milliarder i Paris. Teodoro Nguema Obiang Mangue har lenge vært kjent for sin ekstravagante livsstil. Han skal blant annet ha en bilsamling til over 80 millioner kroner. Rettssaken mot det som skal være en av Afrikas mest korrupte politikere er i gang i Paris, men hovedpersonen er ikke til stede. (…) En fransk domstol har utstedt en internasjonal arrestordre for Teodorin, som er anklaget for misbruk av offentlige midler, tillitsbrudd og hvitvasking av penger. Overskuddet skal blant annet ha blitt brukt til å kjøpe eiendommen i Paris. Fransk politi beslagla både boligen og sportsbilene til presidentsønnen i 2012. (...) Regjeringen i Ekvatorial-Guinea har hevdet at presidentens sønn skal ha overført offentlige midler til sine egne forretningskontoer, noe som ikke vil være ulovlig på grunn av at landet ikke har noen lover som forbyr offentlig ansatte å eie selskaper som gjør forretning med myndighetene. (aftenposten.no 12.7.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

– Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus.

(Anm: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus. (dn.no 21.7.2017).)

- Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. (- Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun.

(Anm: Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. - Problematisk forskjell Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun. Lederen tror at prisforskjellene rundt om kan ende med å bli avgjørende for dem som skal velge karrière. - Det blir et problem når studentene skal velge studier. Plutselig kan studenter som normalt har gode kunnskaper om et felt, velge noe helt annet fordi de rett og slett ikke har råd til å bo der det riktige studiet er, sier Bakke. (aftenposten.no 13.2.2018).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

– Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg.

(Anm: Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg. Arkitekt Rune Breili har tegnet mange av hyttene på Tjøme som det er blitt byggesaker av. Her med advokat Vibeke Hein Bæra på tomten til Dalsveien 57, et prosjekt som er stoppet. Byggingen på de to nabotomtene i bakgrunnen er ikke stanset. (dn.no 6.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)
http://www.mintankesmie.no/bank_bors_og_finans.php#6551_studenter_uten_leiebolig

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

- Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. (- Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig.)

(Anm: Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom krever oppjustering av barnetrygden, bedre stønadsordninger og mer tilrettelegging i boligpolitikken. Forumet består av tolv landsdekkende organisasjoner som representerer alt fra leieboere og aleneforsørgere til rusavhengige og tidligere straffedømte. Nylig lanserte de kampanjen «1 av 10 barn» for å skape oppmerksomhet om ulike tiltak for å få ned barnefattigdommen, skriver Klassekampen. Barnetrygden har ikke blitt prisregulert siden 1996. (…) Talsmann for kampanjen, Johan Lothe, mener den manglende evnen til å ta tak i barnefattigdom er et tverrpolitisk problem, men er heller ikke imponert over regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom. Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig, mener Lothe. (hegnar.no 17.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Valgflesk til de fattige igjen. De fattige i Norge blir flere, og det lover mange politikere å gjøre noe med.

(Anm: Valgflesk til de fattige igjen. De fattige i Norge blir flere, og det lover mange politikere å gjøre noe med. Den visa har Sverre Rusten hørt før. Hvem: Sverre Rusten, talsmann for Fattignettverket Norge og styreleder i Fattighuset. Hvorfor: Valget nærmer seg. Landsmøtesesongen for de politiske partiene er nå over. Under landsmøtene har flere partier lovt at de skal hjelpe de fattige, hvis de får makt etter høstens stortingsvalg. Tror du på disse løftene? (dagsavisen.no 19.6.2017).)

– Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt.

(Anm: Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt. (…) For første gang har forskere koblet lekkede opplysninger om penger på kontoer i Sveits mot kontoeiernes selvangivelser. Forskerne har sjekket om pengene er oppgitt til skattemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark. Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt. (aftenposten.no 30.5.2017).)

- Ett av fem barn i rike land vokser opp i relativ fattigdom, slår UNICEF fast. (– Høyere inntekt fører ikke automatisk til at alle barn får det bedre og kan faktisk øke ulikhetene, sier Sarah Cook, som har ledet arbeidet med rapporten.)

(Anm: Hvert femte barn i rike land lever i fattigdom. Ett av fem barn i rike land vokser opp i relativ fattigdom, slår UNICEF fast. Barn i Norge har det best, men alt er ikke like bra her i landet. FNs barnefond (UNICEF) har undersøkt oppvekstvilkårene i 41 industriland og konkluderer med at 21 prosent av barna i disse landene vokser opp i relativ fattigdom. I USA, som havner helt nede på 37. plass på lista, lever nesten 30 prosent av barna i relativ fattigdom, uten tilgang på nok mat, eller sunn og næringsrik mat. – Høyere inntekt fører ikke automatisk til at alle barn får det bedre og kan faktisk øke ulikhetene, sier Sarah Cook, som har ledet arbeidet med rapporten. (dagsavisen.no 15.6.2017).)

- Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom.

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

 - Ansikt kan avsløre om noen er rike eller fattige, ifølge studie.

(Anm: Face can reveal if someone is rich or poor, study finds. Put on a happy face, your success may depend on it, suggests a study by psychology researchers at the University of Toronto's Faculty of Arts and Science. In a new twist on first impressions, the study found people can reliably tell if someone is richer or poorer than average just by looking at a "neutral" face, without any expression. People also use those impressions in biased ways, such as judging the rich faces more likely than the poor ones to be hired for a job, says the paper by Associate Professor Nicholas Rule and PhD candidate Thora Bjornsdottir in the Journal of Personality and Social Psychology. (news-medical.net 5.7.2017).)

- Dramatisk fall i andel unge i arbeid.

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.) (- For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.) (- Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer.) (- »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt.)

Sygdom trækker danskere ned i gæld
politiken.dk 29.4.2017
Ny undersøgelse udpeger sygdom som en større synder end dårlige lån i forhold til at sende folk i gæld.

Det kan gå rigtigt stærkt.

En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.

For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.

Det viser en rundspørge blandt de mennesker, der sidste år søgte rådgivning om gæld hos Forbrugerrådet Tænk. (...)

»Sygdom er ofte knyttet til, at man får en lavere indkomst. Og mange mennesker har jo ret høje faste omkostninger til bopæl eller på andre måder, siger han.

»Så kan det være svært at få det til at hænge sammen, og så risikerer man at skulle låne mere. De lån er ofte til en højere rente, og så kan det gå ind i en negativ spiral«.

Et andet aspekt er, at mange simpelthen har svært ved at overskue deres økonomi, når de bliver syge.

Det samme er tilfældet i andre af livets svære stunder. For eksempel skilsmisse, som mange af de gældsramte i årsrapporten også angav som et skub ud i gæld.

Samtidig understreger Jakob Kjellberg, at sygdom og gæld er en farlig cocktail.

»Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han.

»Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (...)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: The Global Burden of Diseases: living with disability. The UN observes the International Day of Persons with Disabilities on Dec 3, 2015. This year, three themes are highlighted in the agenda: making cities inclusive for all, improving disability data and statistics, and including those with invisible disabilities in society and development. Lancet 2015;386(10009):2118 (28 November 2015).)

(Anm: Ny rapport: Én prosent eier nesten 50 prosent av verdens rikdom. De er et lite fåtall, men til sammen eier de nesten halvparten av klodens formue. (…) Rapporten viser at man trenger så lite som 3.210 dollar – litt over 26.000 kroner – i formue, for å være blant den rikeste halvparten av jordens befolkning. (…) Skal du komme med blant de som er verdens én prosent mest formuende, må du ha 759.000 dollar - cirka 6,1 millioner kroner. (e24.no 20.10.2015).)

(Anm: Kan spare 700 millioner på norgesbesøk med megaseilbåt. (…) 140 meter lang og med karbonmaster som ruver 100 meter over havet. Den gigantiske seilbåten «SY A», kom seilende inn til Kristiansand tidligere i dag. (…) Den estimerte prisen på «SY A» ligger på mellom 1,8 og 3,7 milliarder kroner. Dersom prisen på 3,7 milliarder kroner uten moms er riktig, vil dette utgjøre en momsrefusjon på 703 millioner kroner, skrives det videre. (vg.no 7.2.2017).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (- Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos.)

Åtte milliardærer eier mer enn halve verden
nrk.no 16.1.2017
Verdens åtte rikeste menn eier like mye som den fattigste halvparten av verden, viser en ny rapport. Gapet mellom fattige og rike er større enn tidligere fryktet, mener organisasjonen bak rapporten.

Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos.

Ifølge Oxfam viser rapporten at gapet mellom fattige og rike er større enn tidligere fryktet.

– Det er uanstendig at så stor rikdom blir liggende hos så få. Hundrevis av millioner blir hvert år fanget i fattigdom, sier administrerende direktør i Oxfam International Winnie Byanyima i en pressemelding.

LES: Finanstopper dropper Davos-møtet: – For dyrt! (…)

– Merkelig opptatt av de rike
Mark Littlewood fra Institute of Economic Affair, sier til BBC at Oxfam bør fokusere på måter å øke veksten på.

– Som en anti-fattigdom veldedighet synes jeg det er merkelig at de er så opptatt av de rike, sier Littlewood til BBC.

Ifølge Ben Southwood som er forskningsleder ved Adam Smith Institute er det ikke formuene til verdens rikeste som teller, men velferden til verdens fattigste.

– Hvert år blir vi lurt av Oxfams formuesstatistikk. Statistikken er korrekt, men tolkningen er feil, sier Southwood til den britiske kringkasteren.

LES: Bill Gates kåret til verdens rikeste (…)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

(Anm: Verdens åtte rikeste eier like mye som verdens fattigste halvpart. Åtte menn eier like mye som halvparten av jordens befolkning, ifølge Oxfam. Skillet mellom fattig og rik har aldri vært større enn i dag. Rikdommen verdens 3,6 milliarder fattigste eier tilsvarer de samlede verdiene seks amerikanere, en spanjol og en mexicaner sitter på, ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen.  (dn.no 16.1.2017).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Åtte måneder etter OL kommer den rystende sannheten frem. Fotball-VM og OL skulle gjøre Brasil til en internasjonal supermakt. Nå får brasilianerne servert stadig nye korrupsjonsavsløringer. Hør bare her: (…) (aftenposten.no 2.5.2017).)

- Disse bildene avdekker en 140 år gammel sannhet om Norge. (- Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét.) (- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. (- Resultatet kan overraske deg.)

Disse bildene avdekker en 140 år gammel sannhet om Norge
aftenposten.no 26.1.2017
For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…)

Inntektsforskjeller siden 1875
Her kommer en fortelling om forskjellene i Norge gjennom 140 år. (…)

Myter står for fall
Opptil flere myter står for fall i den historiske forskjellsundersøkelsen fra SSB.

Går du rundt og tror at Norge på 1800-tallet var et land uten adel, og derfor et lutfattig bondesamfunn med små forskjeller mellom folk? Vit da at nei, det stemmer ikke. (…)

Slik er historien om Forskjells-Norge i fire faser.

Fase 1: 1875–1939 – store forskjeller (…) Fase 2: 1939–1953 Folk ble likere (…) Fase 3: 1953–1980 Stabilt små forskjeller (…)

Fase 4: 1980–2013
Økende forskjeller på nytt

Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. Danskene fikk også noe større ulikheter i disse årene, men økningen var mindre enn i Norge.

– En svært nærliggende forklaring er oljen, sier forsker Aaberge.

Oljeutvinningen og næringene som jobbet tett inntil oljen, hadde rom for høyere lønninger enn resten av fastlandsindustrien. Inntektsforskjellene økte fort.

Dessuten bidro liberaliseringen av kredittvesenet på 1980-tallet til økte muligheter for både å tjene og tape penger. Forbruk, lån og renter gikk til værs.

«Livet på rentetoppen, børstoppen og spekulasjonstoppen med den store kontinentale stilen var på moten – uteliv med espresso og café med c, det skinande nattelivet falda seg ut på dei snare pengar som kom og gjekk», skriver Berge Furre om denne tiden. (…)

(Anm: Fattigdom ødelegger barns hjerner. Det blir flere fattige barn i Norge. Oppvekst i fattigdom fører til underutvikling av hjernen. Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. «Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene», skriver kronikkforfatteren. Kronisk stress Et ugunstig miljø kan utløse arvelig sårbarhet, men kan også ha en unik effekt. Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene, etc. (…) Konsekvensene for samfunnet er enorme. Tidsskriftet Nature rapporterte nylig fra en studie av barn på New Zealand. (nrk.no 14.4.2017).)

- Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet. (- Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét.)

Så ulike kan vi bli i Norge.
Av Stian Fyen og Marie Melgård
dagsavisen.no 9.8.2016
Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet.

– Vi har sett tegn til at ulikhet målt i inntekt har økt en del de siste årene. Trenden er i retning økende ulikhet. Politikken som har vært ført de siste årene med kutt i formuesskatten og arveavgiften bidrar til å forsterke den trenden, sier forsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Alle ser ut til å være enige i at økonomisk ulikhet i Norge har vokst de siste årene, og ser ut til å vokse enda mer. Men hvor stor økonomisk ulikhet kan vi få i Norge i årene framover? (...)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

- Røkke i omstridt bok: – Skal gi tilbake minst 85 prosent til samfunnet. Kjell Inge Røkkes barn skal ikke arve så mye at de ikke må jobbe.

(Anm: Røkke i omstridt bok: – Skal gi tilbake minst 85 prosent til samfunnet. Kjell Inge Røkkes barn skal ikke arve så mye at de ikke må jobbe. I boken han selv forsøkte å stoppe, sier milliardæren at mellom 85 og 99 prosent av formuen hans, skal tilbakeføres til samfunnet. – Om det er 85, 95 eller 99 prosent som går tilbake til samfunnet, er meg helt likegyldig. Men et eller annet sted mellom der, ligger tallet, sier Røkke til forfatter Henrik Langeland. (…) – Jeg har delt mitt liv inn i tre faser. Yte, nyte, dele. Og jeg har ingen ambisjon om at mine barn skal arve mye penger. De skal arve nok til å ha et greit liv, men ikke så mye at de ikke må arbeide. Det er hevet over enhver tvil, forklarer Røkke i boka. (nrk.no 1.3.2018).)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

- Forskrift følger ikke Stortingets anmodning om rapportering land-for-land. Beskytter fortsatt skatteparadisene. Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis.

HEINRICH KIEBER: HAN AVSLØRTE NORDMENNS SKJULTE FORMUER
SIDE3.NO 20.11.2010
Heinrich Kieber (45) har styrtet tyske finanstopper og er skyld i at 50 nordmenn er under etterforskning.

Hva han har gjort for å «fortjene» denne «skuddpremien»?

Han har stjålet kontoopplysninger fra skatteparadiset Liechtenstein og solgt dem til tyske skattemyndigheter for 40 millioner kroner. Nå snakker varsleren for første gang.

Avsløringene rammet ikke bare tyske skattesvikere. Skattemyndigheter i 13 andre land – deriblant Skatte-direktoratet i Norge – har gratis fått innsyn i de stjålne kontoopplysningene.

I februar 2009 ble det nemlig kjent at myndigheter i flere land hadde fått informasjon om formuer som er gjemt bort i Liechtenstein.

Ifølge Skatteetaten får ikke nordmenn, som blir knepet med skjult formue i Liechtenstein, skatteamnesti. Men de kan få etterberegnet skatt for ti år bakover, inntil 60 prosent tilleggsskatt pluss renter. I grove tilfeller er det også ifølge skatteetaten aktuelt med politianmeldelse. (...)

(Anm: Hvorfor ha skatteamnesti? | Tre økonomiprofessorer skriver. (…) Hva skjer om vi innfører et permanent skatteamnesti? La oss først se på dem som bestemte seg for å unndra skatt før amnestiet ble innført. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Forskrift følger ikke Stortingets anmodning om rapportering land-for-land. Beskytter fortsatt skatteparadisene. Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis. Problemet er at kjerneopplysningene i land-for-land-rapporteringen ikke må gis «uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise. (…) Aftenposten har tidligere skrevet om den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoffs siste bok The Curse of Cash. Der foreslår han å fase ut store sedler for å redusere økonomisk kriminalitet. (…)  (aftenposten.no 23.1.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Jo mer du arver, jo mindre jobber du. De som arver mer enn 400.000 kroner, jobber mindre enn de som ikke arver i det hele tatt, viser en fersk rapport fra SSB. Å arve penger har en negativ effekt på arbeidsinnsatsen, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten har undersøkt om den såkalte «Carnegie»-effekten gir utslag i Norge. (…) Hun mener resultatene kan være et argument for å skattlegge arv. Foreslår arveavgift. Arveavgiften ble fjernet av den blåblå regjeringen i 2013. (dagsavisen.no 8.12.2016).)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. Ulikhetene fortsetter å øke, og flere under 30 år har lite på konto. De som har mest fra før, soper med seg den største inntektsveksten. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

- Advarer sterkt mot økende forskjeller

Advarer sterkt mot økende forskjeller
aftenposten.no 29.5.2013
I Sverige har avstanden mellom fattig og rik økt kraftig siden 90-tallet, ifølge OECD.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge
vg.no 12.12.2016
Ulikhetene fortsetter å øke, og flere under 30 år har lite på konto. De som har mest fra før, soper med seg den største inntektsveksten.

Det er førjulsnyheten fra NAV som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) gjerne skulle ha vært foruten.

I NAV-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge 2016», fastslår forskerne at det er arbeidsledigheten som først og fremst gir økning i andelen mennesker med lav inntekt under 30 år.

I tillegg fører økningen i innvandrere til økt andel mennesker med lav inntekt.

Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.

I den andre enden av skalaen er det først og fremst økte kapitalinntekter, blant annet på grunn av «en betydelig økning i realformuen på grunn av vekst i boligprisene» som gjør forskjellene større. (…)

(Anm: De fattige i rike Tyskland. Full jobb – men likevel lut fattige i landet på toppen av eurotronen. Working poor truer med å bli en politisk faktor til neste års forbundsdagsvalg. (…) At to og en halv million tyske barn vokser opp under den offisielt definerte grensa for fattigdom, er et faktum som lederne av de såkalte folkepartiene i mange år har nektet å diskutere i det offentlige rom. I EU defineres folk som fattige, hvis de lever for mindre enn 60 prosent av gjennomsnittsinntekten i sine hjemland – noe som for Tysklands vedkommende betyr under 930 euro – eller 8500 kroner – i måneden. (dagbladet.no 23.11.2016).)

– Økte klasseforskjeller er den farligste trusselen mot vårt samfunn. (–  En ny rapport fra Senter for lønnsdannelse viser at de lavest lønnede arbeiderne har fått en stadig mindre andel av kaken siden 1997)

– Økte klasseforskjeller er den farligste trusselen mot vårt samfunn
aftenposten.no 25.11.2016
Klassesamfunnet er et hett tema i flere av høstens bøker.

Klasseforskjellene øker i hele den vestlige verden – også i Norge. Forskjellene i levekår og helse øker i Norden.

Denne høsten kommer flere skjønnlitterære og faglige bøker som kan hjelpe oss til å forstå de dype samfunnsendringene rundt oss.

En ny rapport fra Senter for lønnsdannelse viser at de lavest lønnede arbeiderne har fått en stadig mindre andel av kaken siden 1997. Da tjente de 10 prosent lavest lønte 6,4 prosent av all lønn. I 2015 var de nede i 5,2 prosent.

De 10 prosentene som tjener best, økte i samme periode sin andel fra 18,1 til 19,8 prosent.

Fra 2008 til 2015 hadde de lavest lønte en reallønnsøkning (etter at prisstigning er trukket fra) på beskjedne 0,5 prosent, ifølge senteret. (…)

- Flere uføre er vokst opp i fattige familier

Flere uføre er vokst opp i fattige familier
nrk.no 17.2.2017
Antallet uføre i Norge fortsetter å stige. Ny forskning viser at en stadig større andel av de uføre kommer fra fattige hjem. – Det ser ut til at det er verre å være fattig nå enn før, sier forsker.

– Et flertall av de som blir uføre nå er vokst opp i de fattigste hjemmene, sier forsker Simen Markussen ved Frischsenteret ved Universitetet i Oslo.

Og det er urovekkende fordi det øker, mener han.

Ny forskning fra Frischsenteret viser at de fattigste i samfunnet gjør det markant dårligere på en rekke områder nå enn før. Blant annet er de fleste uføre fra fattige hjem, og andelen har økt. (…)

- Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. (- Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere.) (– Det er er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen.)

Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking
nrk.no 16.1.2017
Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen.

– Det er klasseforskjeller i tenåringsdrikking, i foreldredrikking og det er klasseforskjeller i oppdragelsesstil, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun har gjennomført en undersøkelse blant 18.000 ungdommer fra 82 skoler i 16 kommuner om ungdom og alkohol. Den viser at ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere enn ungdom ellers.

I aldersgruppen 13-14 år hadde 35 prosent med foreldre med lav utdanning drukket alkohol siste år, mot 23 prosent blant 13-14 åringer ellers. 17,5 prosent av 13-14 åringene med foreldre med lav utdanning hadde vært full det siste året, mot ti blant resten av 13-14 åringene.

– Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape.

Foreldre i lavere sosiale lag følger i mindre grad opp barna sine med støtte og grensesetting rundt alkoholbruk. Aksepten for at tenåringer drikker alkohol var større.

– De drakk seg også i større grad beruset foran sine egne tenåringsbarn, sier Pape. (…)

– Det er foreldrene som har ansvaret for å få barna til å følge de normer og regler i samfunnet, sier Elias Wahl Sandvold. (…)

– Urovekkende
– Det er klart det er urovekkende funn i undersøkelsen, sier Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

– Det er er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen.

Det at denne gruppen fester seg så pass tidlig med et problematisk forhold til alkohol er urovekkende, og at vi ser konturene av et fattigdomsproblem.

Selv om det ikke dreier seg om en stor gruppe foreldre, mener Pedersen likevel at det er viktig å følge opp.

– Vi aner nok her noen problemer i denne lille gruppen som ikke får del i utdanning og trygge jobber, sier Pedersen. (…)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

- Eksstatsråd Victor Norman (H) vil skattlegge de rike hardere. (- Professorens politiske resept er omfordeling gjennom sterkere skattlegging av næringslivet og de rike, som er vinnerne i globaliseringen.)

Eksstatsråd Victor Norman (H) vil skattlegge de rike hardere
aftenposten.no 8.12.2016
Globaliseringen har skapt mange tapere som politikere og økonomer har oversett i årevis. - Det kan ikke fortsette. Det trengs en skikkelig omfordeling, var budskapet til NHH-professor Victor Norman, da han holdt foredrag på et symposium som ble arrangert til ære for nettopp ham på NHH på tirsdag.

Globaliseringen har gitt oss en større kake. Men de som hadde mest fra før har tatt hele kaken, og mer til. Slik kan det ikke fortsette, mener NHH-professor Victor D. Norman. (…)

Professorens politiske resept er omfordeling gjennom sterkere skattlegging av næringslivet og de rike, som er vinnerne i globaliseringen. (…)

Økonomene sviktet
Nei, det var den politiske eliten, de såkalte ekspertene, og ikke minst økonomene, som hadde sviktet.

De visste hvilke virkninger globalisering har på lønninger og næringsstruktur i USA. De visste at amerikanske industriarbeidere ville bli taperne når fabrikkene ble flyttet til lavkostland og reallønningene falt.

– Likevel ville ingen kompensere for tapene. Misnøyen har gradvis vokst frem. Men ingen politikere har vært målbærere av dette, før i de aller siste årene. (…)

- Nå er den farligste tiden for vår planet. (- Stadig større ulikhet ...) (- Hawking advarer etter Trump og Brexit: - Vi er i det farligste øyeblikket i historien)

Nå er den farligste tiden for vår planet (Verdens ledere må anerkjenne at de har mislykkes.)
Stephen Hawking, britisk fysiker, matematiker og forfatter
aftenposten.no 3.12.2016
Vi kan ikke fortsette å ignorere den skjeve velstandsfordelingen. Verdens ledere må anerkjenne at de har mislykkes, og at de svikter de mange.

Som teoretisk fysiker bosatt i Cambridge har jeg levd et liv i en særs privilegert boble. (…)

Rettet mot meg
Derfor må den tilsynelatende avvisningen av eliten i både USA og Storbritannia nylig ganske sikkert være rettet mot meg, like mye som mine likesinnede. (…)

Det virker som de fleste er enige om at dette var øyeblikket da de bortglemte massene talte, at de hevet stemmene sine for å avvise ekspertenes og elitenes råd og veiledning. (…)

Nådde ikke frem
(…) Det som er viktig nå, mye viktigere enn disse to velgergruppenes valg, er hvordan elitene reagerer. Bør vi avvise disse stemmene som utløp for en primitiv populisme, fra noen som ikke klarer å forholde seg til fakta, og bør vi så forsøke å omgå eller begrense valgene de står for? Jeg mener at det vil være en stor feil. (...)

Bekymringen er forståelig
Det ligger en absolutt forståelig bekymring til grunn for en slik stemmegivning, for de økonomiske følgene av globaliseringen og de stadig raskere teknologiske endringene. (…)

Stadig større ulikhet ...
Det må forstås sammen med finanskrisen, som lot oss oppdage at noen svært få personer i finanssektoren kan samle seg enorme formuer, og at resten av oss garanterer for deres suksess og tar regningen når deres grådighet fører oss ut på ville veier.

Oppsummert lever vi i en verden med stadig større, ikke mindre, økonomisk ulikhet, der mange mennesker ser at ikke bare levestandarden deres, men også muligheten til å tjene til livets opphold i det hele tatt, er i ferd med å forsvinne. Det er ikke merkelig at de leter etter nye veier, noe både Trump og Brexit kan ha sett ut til å tilby.

... og ulikheten synes bedre
Det er også slik at en annen utilsiktet følge av at internett og sosiale medier har fått global utbredelse, er at ulikhetenes brutale virkelighet blir så mye mer synlig enn den har vært tidligere. (…)

Toleransen undergraves
Konsekvensene er tydelige: de fattige fra landdistriktene strømmer til byene, til slummen, drevet av et håp.

Samlet er det en påminnelse om at vi står overfor det farligste øyeblikket i menneskehetens utvikling. Nå har vi den nødvendige teknologien til å ødelegge planeten vi lever på, men vi har ennå ikke utviklet evnen til å rømme fra den. (…)

Gjerdene må brytes ned
For å gjøre det, må vi bryte ned, ikke bygge opp, gjerdene innenfor og mellom nasjoner. Hvis vi skal kunne klare det, må verdens ledere anerkjenne at de har mislykkes og at de svikter de mange. Nå som vi har latt ressursene bli samlet i hendene på noen få, blir vi nødt til å lære å dele i mye større grad enn det vi gjør nå. (…)

Dette kan vi få til, og jeg er en stor optimist på vegne av min art, men det vil kreve at elitene, fra London til Harvard, fra Cambridge til Hollywood, lærer av året som har gått. Fremfor alt at de tar imot en leksjon i ydmykhet. (…)

(Anm: Så mye må du eie for å være blant verdens én prosent rikeste. 2016-utgaven av «Global Wealth Report» fra Credit Suisse Research Institute er nylig publisert. Det er den syvende utgaven, og for første gang siden 2008 er den gjennomsnittlige økonomiske velstanden per innbygger på jorden uforandret med rundt 52.800 dollar (i overkant av 450.000 kroner). (…) «Bekymringsfullt» Som alle vet er den økonomiske velstanden i verden langt fra jevnt fordelt. Rapporten viser at forskjellene bare fortsetter å øke. Den fattigste halvparten av verdens befolkning eier under én prosent av den totale økonomiske velstanden. De ti prosent rikeste eier på sin side 89 prosent av verdens verdier.  (dn.no 30.11.2016).)

- Hovedkommentar: Økende ulikhet. (- Tillit er samfunnets viktigste kapital. Ulikhet er en av de farligste truslene. Nå øker skillene. Det skaper et bredt politisk opprør.) (- Fortsetter utviklingen kan vi om få år ha de samme lønnsforskjellene som England og Tyskland, heter det i rapporten.)

Hovedkommentar: Økende ulikhet
dagbladet.no 21.11.2016
Den egentlige eliten

Tillit er samfunnets viktigste kapital. Ulikhet er en av de farligste truslene. Nå øker skillene. Det skaper et bredt politisk opprør.

Det blåser på toppene. En frisk vind som får formuene til å svulme og strekke seg mot nye rekorder. Kapitals årlige oversikt over landets 400 rikeste viser at det nå er 251 milliardærer blant oss, opp med 51 personer siden Erna Solberg kom til makten. For første gang disponerte de 400 over en billion kroner, eller 1.062.225.000.000 kroner, ifølge bladet. Siden i fjor har de økt sine verdier med 87 milliarder kroner. De tre siste årene har de forgylte 400 blitt 535 millioner kroner rikere hver i gjennomsnitt, en verdiøkning på 25 prosent. (…)

Lønnsforskjellene i Norge er fremdeles mindre enn i mange andre land, men utviklingen går i feil retning. En fersk rapport fra Senter for lønnsdannelse viser at lønnsforskjellene øker, og lønna til de lavest lønte i privat sektor har mer eller mindre stått stille siden 2008. I nordisk sammenheng skiller Norge seg ut, med de største forskjellene mellom de lavest lønte og de med «vanlige» lønninger. Fortsetter utviklingen kan vi om få år ha de samme lønnsforskjellene som England og Tyskland, heter det i rapporten. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter. Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Korrupsjon bidrar til fattigdom. (- Hellas: Skatteparadiser skaper politisk storm.)

Indonesia - Korrupsjon bidrar til fattigdom
aftenposten.no 28.12.2010
Må rydde opp etter Suharto Indonesias tidligere president Suharto regnes som verdens mest korrupte politiker gjennom alle tider. Det bremset folkets vei
ut av fattigdommen. (...)

(Anm: Skjuler over 2100 mrd. i utlandet. Rike indonesere har i tiår plassert store hemmelige utenlandsformuer i utlandet. Nå lokkes de med skatteamnesti for å tilbakeføre penger til hjemlandet. Under en prosent av indoneserne betaler skatt. Indonesias finansminister Sri Mulyani Indrawati er glad for alle pengene som kommer inn i statskassen som følge av skatteamnestiet.  (dn.no 4.10.2016).)

(Anm: Hellas: Skatteparadiser skaper politisk storm. Statsminister Alexis Tsipras høster politisk storm etter at regjeringen unntok politikere og offentlige tjenestemenn fra et lovforbud mot å ha interesser i selskaper i skatteparadiser.  (aftenposten.no 2.6.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (- Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen.)

Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige
dagbladet.no 12.11.2016
- SV kan spare seg selvgodheten, svarer statssekretær Kristin Holm Jensen (H).

(Dagbladet): SVs sosialpolitiske nestor viser til at bostøtten ble lagt om med målsetting om at 150.000 skulle dra nytte av den.

- Nå anslår regjeringen at 100.500 husholdninger vil få bostøtte i 2017 – nesten 50.000 færre enn det som var målet. Dette til tross for at boligprisene nærmest har eksplodert og folketallet har økt, sier Karin Andersen.

Avmaktsfølelse
Hun mener at den vanskelige boligsituasjonen er en av de største sosiale utfordringene samfunnet står overfor.

- Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen.

Skaper sosialklienter
Uten gode bostøtteordninger havner flere familier i ei fattigdomsfelle det er vanskelig å komme ut av, frykter hun:

- Konsekvensen blir at vi skaper sosialhjelpsmottakere. For et sted må folk bo. Man kan skjære ned på mye i et familiebudsjett, men tak over hodet må alle ha, sier Karin Andersen. (…)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter. Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).

- Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

(Anm: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse med måten bostøtten er innrettet på. Vi gjør alt vi kan for å sikre folk kommunal bolig og få dem i utdanning og jobb, men det hjelper ikke hvis de er usikre på om de kan betale husleia, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), som er arbeidsbyråd i Oslo. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

- Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den. (- Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.) (- I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år. (- Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen. I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner.)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

- Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg

Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg
dagbladet.no 24.2.2017
UMORALSK: Nikolai Astrup i Høyre har 340 millioner kroner i formue. Likevel søkte han om offentlig støtte på 87 000 kroner for å bytte ut oljefyren i villaen sin. Det er umoralsk, mener Aksel Braanen Sterri.

Du er ikke et godt menneske bare du følger lover og regler.

«Når ordningen er der kan man ikke klandre folk for at de benytter seg av den», sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre til VG. Stortingets klart rikeste mann, med en formue på over 340 millioner kroner, har mottatt 87 000 kroner av skattebetalernes penger for å bytte ut en oljefyr- og tank i eneboligen på Bygdøy.
Høyremannen skammer seg ikke. Han har bare benyttet seg av en ordning, som alle andre, sier han. Det får meg til å undres, hva står igjen av det private ansvaret Høyre-folk er så glad i å snakke om? Når ble det nok å følge lover og regler for å være et godt menneske?

Astrup er ikke alene om å ta i bruk ENØK-ordningen som er ment å stimulere husholdningene til å velge miljøvennlig. VGs gjennomgang av tildelingene fra 1997 og fram til i fjor høst «viser at minst 80 innbyggere i Oslo med en formue på over 49 millioner kroner, har mottatt støtte fra det offentlige klimafondet.»

Samme tendens så vi da byrådet i Oslo ga opp til 5000 kroner til 1000 mennesker som ville kjøpe elsykler. Da Dagbladet fikk innsyn i tildelingslista viste det seg at det fantes mangemillionærer, en skipsreder, direktører, og profilerte redaktører, blant mottakerne. (…)

- Korrupsjon og krise henger sammen

Korrupsjon og krise henger sammen
aftenposten.no 7.6.2012
Det er en klar sammenheng mellom finanskrisen i Europa og korrupsjon i næringsliv og politikk. Hellas, Italia, Portugal og Spania er «verstinger», mener
Transparency International.

Disse landene gjør altfor lite for å bekjempe «smøring» og annet snusk, heter det i en rapport som organisasjonen la frem i går.

Norge står på listen Tvilsomme forbindelser mellom offentlig og privat sektor fører til maktmisbruk, underslag og svindel, hevder korrupsjonsmotstanderne. Transparency har studert forholdene i 25 land, blant dem Norge.

I rapporten minnes det om saken der to tidligere stortingsrepresentanter har vært anklaget for uaktsomt bedrageri i forbindelse med pensjoner. (...)

Snarveier
Politikere og forretningsfolk bruker slike snarveier til å sikre seg kontrakter og påvirke politiske beslutningsprosesser, heter det i rapporten fra Transparency.

Den kritiserer politikerne for ikke å sørge for at eksisterende lover og regler mot korrupsjon blir håndhevet.

Koster mye
Ifølge Europarådet koster korrupsjonen EU-landene rundt 120 milliarder euro (915 mrd. kr) hvert år. Men mange analytikere mener ifølge Reuters at det virkelige tallet trolig er høyere. (...)

(Anm: Regjeringen starter korrupsjonsutredning. Etter en rekke korrupsjonsskandaler i delvis statseide selskaper bestiller regjeringen en ekstern utredning. Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har fått i oppdrag fra næringsminister Monica Mæland å utrede departementets eieroppfølging. (dn.no 7.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: - Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti (datatilsynet.no 12.3.2013).)

(Anm: – Rike nordmenn forurenser 240 prosent mer enn de med lav inntekt. En ny kartlegging fra Cicero at nordmenns inntekt har stor innflytelse på hvor mye vi forurenser. (nrk.no 9.5.2016).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Poverty linked to epigenetic changes and mental illness. Impoverished adolescents acquire DNA marks, brain changes and depression over time. Nature 2016 (24 May 2016).)

(Anm: Afrika tappes for milliarder, Regjeringen beskyldes for å være «defensiv» og «tilbakelent». Panama Papers har avslørt hvordan råvareindustriene i Afrika blir rike mens befolkningen lever i fattigdom. Representanter fra KrF, Ap og SV mener Regjeringen er for slapp i arbeidet med å stanse kapitalflukten fra kontinentet. (aftenposten.no 29.7.2016).)

(Anm: Afrika tappes for milliarder, Regjeringen beskyldes for å være «defensiv» og «tilbakelent» (aftenposten.no 29.7.2016).)

(Anm: Produsere først og fordele siden. En politikk som gjør noen rike først kan gjøre mange fattige for alltid. Deng Xiaoping var Kinas faktiske leder fra 1978 til han døde i 1997. De som tjente aller mest på måten den økonomiske liberaliseringen i Kina ble gjennomført på, var godt plasserte menn i kommunistpartiet, insiderne. I kommunistpartiet er derfor Deng betraktet som en stor leder og teoretiker. (dn.no 29.7.2016).)

(Anm: Nå er verdens rikeste rikere enn noensinne. Bill Gates har en netto formue tilsvarende nesten 740 milliarder kroner. Dette melder det finansielle nyhetsbyrået Bloomberg, som også gir ut en milliardærindeks der Microsoft-grunnleggeren troner på toppen i ensom majestet. (e24.no 22.8.2016).)

(Anm: Dette er Norges ti rikeste. Formuene bykser i været: De rikeste blir enda rikere. Ingen kvinner i formuetoppen. (dagbladet.no 22.9.2016).)

(Anm: Nigerias «fremste playboy» skal ha tappet landet for nok penger til å kunne forsørge millioner av mennesker. Oljemogulen Kolawole Aluko har ifølge Nigerias regjering skyflet enorme summer ut av Nigeria. Flere av selskapene hans var hos advokatfirmaet Mossack Fonseca.  (aftenposten.no 29.7.2016).)

- Smog kan vara orsak till ökning av lungcancer i Kina. (- 2015 tillkom 4,3 miljoner nya cancerpatienter i Kina, varav 730 000 fall av lungcancer.)

(Anm: Smog kan vara orsak till ökning av lungcancer i Kina. De senaste 10–15 åren har det skett en stor ökning av antalet fall av lungcancer i Kina, och en möjlig anledning kan vara långvarig exponering för luftföroreningar. (…) Cancerformen ökar bland annat bland grupper som normalt sällan drabbas av lungcancer, exempelvis ickerökare, något som antyder att rökning inte ligger bakom ökningen. Ungefär 300 miljoner kineser röker, men China Daily skriver att det har skett en ökning av en form av lungcancer som utvecklas djupt ner i lungorna och som inte kopplas till rökning. (…) Kina för en kamp mot luftföroreningar med små partiklar som inandas – kallade PM2,5 – som är särskilt förekommande i de industritäta norra delarna av landet. 2015 tillkom 4,3 miljoner nya cancerpatienter i Kina, varav 730 000 fall av lungcancer. (nyteknik.se 11.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

- Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. (- Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA.) (- Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger.)

(Anm: Krabbelort og hvaltis: Alt liv i de danske have skal kortlægges med DNA-test. Alt, hvad der svømmer forbi Danmarks mere end 8.000 km kystlinje, vil forskerne nu kortlægge. Lige fra mikroskopiske bakterier til gigantiske hvaler. Havet er bogstaveligt talt en suppe af DNA, og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte til at kortlægge, hvilke dyr der lever langs de danske kyster. (…) »Man tænker jo ikke på det, men du svømmer rundt i DNA fra alle danske fisk – og der er meget mere DNA, end vi troede indtil for få år siden,« siger ekspert i miljø-DNA, lektor Philip Francis Thomsen fra sektion for genetik, økologi og evolution, Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Lad os bare sige det, som det er - vandet er fyldt med tis, afføring og overfladeceller fra fisk, hvaler, vandmænd, muslinger, krabber, børsteorme, ålegræs, tang osv. Det hele efterlader et usynligt spor af arvemateriale (DNA), som driver rundt i flere uger. Læs også: Ny DNA-metode kan spore fisk og hvaler Havet er bogstaveligt talt en DNA-suppe og det har Philip Francis Thomsen og kolleger fundet ud af at udnytte. Uden hverken fiskekrog eller trawl vil de nu med et nyt, stort projekt, 'KYST SEKVENS – miljøDNA undersøgelser af Danmarks marine biodiversitet', kortlægge alt, hvad der lever langs hele Danmarks kyster. (videnskab.dk 21.8.2018).)

- Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet.

Så ulike kan vi bli i Norge.
Av Stian Fyen og Marie Melgård
dagsavisen.no 9.8.2016
Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet.

– Vi har sett tegn til at ulikhet målt i inntekt har økt en del de siste årene. Trenden er i retning økende ulikhet. Politikken som har vært ført de siste årene med kutt i formuesskatten og arveavgiften bidrar til å forsterke den trenden, sier forsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Alle ser ut til å være enige i at økonomisk ulikhet i Norge har vokst de siste årene, og ser ut til å vokse enda mer. Men hvor stor økonomisk ulikhet kan vi få i Norge i årene framover? (...)

(Anm: Stemmer/Penger: Rik far, fattig far. Det har blitt skrevet mange bestselgerbøker om hvordan vi kan bli rik på penger. En viktigere lærdom for mange, nemlig hvordan vi unngår økonomisk ruin, er det imidlertid betydelig mindre litteratur på. Dine rollemodeller som liten har mye å si for hvordan du selv blir som voksen. Forfatteren av boken «Rich dad, poor dad» er et eksempel på det.  (abcnyheter.no 23.9.2016).)

(Anm: De rike lever stadig lenger, mens de fattige dør som før | Marte Gerhardsen, leder, Tankesmien Agenda. Noen får både pengene og livet. (…) Rikdom kan gi en helsegevinst tilsvarende hva en kur for kreft hadde gitt menneskeheten. (aftenposten.no 6.9.2016).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (- Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Husholdningenes formue fordelt på fylker. Husholdningene i fire fylker eier halvparten av formuen. Husholdningene i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland eier over halvparten av landets samlede formue ifølge statistikk for 2013. Også gjennomsnittlig nettoformue er høyest blant husholdningene i disse fylkene, mens det er husholdninger i Nord-Norge som har hatt sterkest formuesvekst de siste årene. (ssb.no 17.11.2015).)

(Anm: Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012).)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

(Anm: Tall og statistikk på barnefattigdom i Norge (barnefattigdom.no).)

(Anm: Barnefattigdommen i Norge øker Over 90.000 barn lever i familier som defineres som fattige. Det er en fordobling siden år 2000, ifølge UNICEF Norge. (nrk.no 26.12.2016).)

(Anm: Barnefattigdom: 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom. Nesten hvert femte barn i utviklingsland lever i ekstrem fattigdom, ifølge en ny rapport fra Verdensbanken og UNICEF. (dagbladet.no 4.10.2016).)

(Anm: Hvis barnetrygden blir fjernet vil en familie med to barn miste over 23 000 kroner i året. Når vi skal prioritere, hvorfor prioritere bort den mest effektive og omfordelende ordningen vi har, spør forfatteren. Barnetrygd reduserer barnefattigdom (dn.no 3.10.2016).)

(Anm: Willoch i trygdestrid. Høyre-nestor Kåre Willoch (88) mener det vil være usosialt å behovsprøve barnetrygden. Barnetrygden har stått stille på 970 kroner måneden siden 1996. Programkomiteen i Høyre er delt i sitt syn, men dobbeltstemmen til komitéleder Torbjørn Røe Isaksen gir flertall for å beholde dagens ordning og samtidig vurdere alternative innretninger som gir høyere barnetrygd enn i dag til lavinntektsfamilier. (…) Det eneste vi må åpne for er muligheten til å styrke barnetrygden for dem som har lavest inntekt, sier han til ANB. (siste.no 16.2.2017).)

(Anm: – Foreldre gråter seg i søvn. Norske foreldre bruker 900 millioner kroner ved skolestart, viser ferske tall. Samtidig vokser køen av familier som ikke har råd til skolesekk eller nye klær. (nrk.no 19.8.2016).)

(Anm: Fire av ti barn av innvandrere lever i fattigdom. En ny rapport viser at 36 prosent av innvandrere lever i fattigdom i Norge i dag, mot 5 prosent av barn av norske foreldre. (…) – Generelt kan vi si at mange barn av innvandrere lever i husholdninger med lav yrkestilknytning, og mange lever på sosiale stønader. Og de foreldrene som har jobb, har ofte lav inntekt, sier SSB-forsker Elisabeth Omholt til Dagsavisen. (aftenposten.no 11.8.2016).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

- Slakter regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet. (- Nå mener flere fagfolk at arbeidet er svekket.)

Slakter regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet
vg.no 11.8.2016
* Regjeringen skulle styrke arbeidet – fagfolk mener det er svekket

SKULLE STYRKE ARBEIDET: Justisminister Anders Anundsen har vedtatt at regjeringen skulle styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet. Nå mener flere fagfolk at arbeidet er svekket.

Uforståelig», «en håpløs situasjon» og «utrolig uheldig». Slik beskriver lederne for Norsk Øko-forum og Politiets Fellesforbund regjeringens manglende innsats mot økonomisk kriminalitet.

– Jeg er veldig enig i det Konkursrådets leder sier. Det har vært manglende oppmerksomhet mot konkurskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet de siste årene. Vi har sett at Justisdepartementets fokus på økonomisk kriminalitet generelt har blitt redusert og det synes vi er veldig uheldig, sier Inger Coll til VG.

Hun er leder for Norsk Øko-forum, en tverretatlig interesseorganisasjon som jobber mot økonomisk kriminalitet. Organisasjonen har medlemmer fra en rekke statlige etater og politiet. Til daglig jobber Coll selv i Skatteetaten.

Les også: Raser mot at ofre for datakriminalitet straffes

VG har tidligere omtalt en bekymringsmelding sendt fra Konkursrådets leder Knut Ro til justisminister Anders Anundsen. I brevet forteller han at arbeidet med konkurskriminalitet er svekket. (…)

(Anm: Lars Gunnesdal. Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie. Skatteparadisenes gode medhjelpere. Verdens folkevalgte kunne stoppet skatteparadisenes parasittvirksomhet. Dessverre drar mange statsledere personlig nytte av at ting forblir uendret. (nrk.no 8.5.2016).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

– Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før. (–  72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.) (– Forbrukerne bør stille krav.)

Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før.
aftenposten.no 13.7.2016
Ledende multinasjonale selskaper gjør fortsatt altfor lite for å hindre korrupsjon og fattigdom. - Utviklingen går feil vei, mener korrupsjonsekspert.

72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.

Det er blant funnene organsisasjonen Transparency International har gjort, etter å ha gjennomgått åpenhet og antikorrupsjonstiltak hos selskapene. (…)

– Forbrukerne bør stille krav
Den lave graden av åpenhet i selskapene reiser spørsmål om hvor mye privat sektor egentlig bryr seg om å stoppe korrupsjon og redusere fattigdom og ulikhet der de gjør forretninger, mener leder for Transparency International José Ugaz, ifølge New York Times.

Ugaz kaller åpenhetsgraden rapporten avdekker «patetisk». Han mener forbrukerne må stille høyere krav til selskapene om antikorrupsjonsarbeid, at selskapene må bli mer transparente og at myndighetene må innføre sterke lover mot bestikkelser. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

- Danske Bank siktet for hvitvasking. Økokrim i Danmark har tatt ut formell siktelse mot Danske Bank, som anklages for hvitvasking av milliarder av kroner.

(Anm: Danske Bank siktet for hvitvasking. Økokrim i Danmark har tatt ut formell siktelse mot Danske Bank, som anklages for hvitvasking av milliarder av kroner. Bakgrunnen for siktelsen er en internrapport der banken erkjenner å ha hatt dårlige kontrollrutiner fra 2007 til 2015 ved sin filial i Estland. Rundt 200 milliarder euro, nærmere 2.000 milliarder kroner, passerte i løpet av dette tidsrommet gjennom filialen, uten at verken kunder eller mistenkelige forhold ble tilstrekkelig gransket. Les også: Danske Bank etterforskes for hvitvasking. (nettavisen.no 28.11.2018).)

(Anm: Efter milliardregning for hvidvaskregler: Troels Lund Poulsen varsler flere stramninger. Finanstilsynet er i gang med at undersøge danske bankers involvering i skatteunddragelse, og det kan udløse nye stramninger over for den finansielle sektor allerede i efteråret. (jyllands-posten.dk 13.7.2016).)

(Anm: Penger fra safari-turister i Afrika går til skatteparadis i Karibia (aftenposten.no 30.7.2016).)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Skillet mellom fattig og rik øker stadig i USA. Washington (NTB-AP): USAs rikeste opplevde en nesten dobbelt så høy økonomisk vekst som amerikanere flest i fjor, viser ferske tall. USAs rikeste 1 prosent økte i fjor husholdningsinntekten med 7,7 prosent, nesten dobbelt så mye som landets øvrige 99 prosent. Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte nylig mot de store økonomiske ulikhetene i USA, der nærmere 15 prosent av befolkningen, nesten 50 millioner amerikanere lever under den offisielle fattigdomsgrensa. (©NTB) (smp.no 3.7.2016).)

(Anm: Kapitalflukt saboterer utviklingen i fattige land | Jon Lomøy, direktør i Norad. 425 milliarder kroner tappes årlig fra afrikanske land sør for Sahara. Det er dystre tall når man vet at disse landene trenger skattepengene til utdanning, helse og veier. (aftenposten.no 31.7.2016).)

- Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. (- Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring.)

Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging
Hans Christian Holte, skattedirektør
aftenposten.no 29.5.2016
Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring.

Forrige fredag skrev Advokatforeningens leder Erik Keiserud et debattinnlegg hvor han er bekymret for at ytterligere begrensninger i taushetsplikten vil få negative følger for rettssikkerheten. Vi deler ikke denne bekymringen. Keiseruds innlegg kan virke balansert, men han unnlater å skrive om områdene hvor advokaters taushetsplikt kan være problematisk.

Vi i Skatteetaten ønsker, i motsetning til Keiserud, en ny gjennomgang av temaet taushetsplikt og skatterådgivere. (…)

Utnyttes av uærlige skattytere
Det vil også kunne lede til misbruk og mistenkeliggjøring av advokatene selv, ved at de utnyttes av uærlige skattytere.

Da vi leverte vår høringsuttalelse til Advokatlovutvalget om NOU 2015:3 «Advokaten i samfunnet» etterlyste vi en bred interesseavveining. Vi pekte på flere forhold og reiste flere spørsmål, blant annet: (…)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. (- Politiet beklager at han ikke er stanset.) (– Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag.)

(Anm: Konkursrytter stoppes ikke – folk har tapt over 30 millioner. Marius Vidar Jensen har vært involvert i 20 konkurser de siste 20 årene. Politiet beklager at han ikke er stanset. (…) Fikk bøter der andre får fengsel (…) Tre ganger har han hatt konkurskarantene. Hver gang har han i to år blitt nektet å ta på seg roller i nye selskaper. Men dette har ikke hindret nye konkurser. – Det er beklagelig at vi i dette tilfellet ikke har gitt mer markerte reaksjoner, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen i Oslo politidistrikt i dag. Et av firmaene til Jensen leverte ikke et eneste regnskap på fem år. Firmaet hadde 15 millioner kroner i gjeld da det gikk konkurs i 2015. Politiet i Oslo reagerte med bot. Ifølge en nasjonal standard for straff i økonomiske saker skal slike forhold normalt gi fengsel. (nrk.no 18.2.2019).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Hedgefondforvalter advarer mot tidenes boble i obligasjonsmarkedet. (nettavisen.no 19.8.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Verdensbanken fordømmer skatteparadiser. Skatteparadiser og skatteunndragelser som avsløres i Panama-dokumentene, bidrar til å øke fattigdommen i verden, advarer Verdensbankens sjef. (…) Panama-dokumentene var tema da både han og IMF-sjefen Christine Lagarde holdt pressekonferanser torsdag. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: IMF-sjef må møte for retten. IMF-sjef Christine Lagarde må møte for retten. En fransk domstol har tiltalt sjefen for det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde for forsømmelse i forbindelse med den såkalte Tapie-saken, melder Bloomberg News. (…) Lagarde har vært under etterforskning siden 2011 og rettsaken kan få konsekvenser for hennes fremtid som IMF sjef. (dn.no 22.7.2016).)

– En spesialgruppe hos Skatteetaten som jobber med å avdekke skatteunndragelse, fant på ett år 11 milliarder kroner den mener er unndratt fra beskatning. (– Kan tyde på at det er toppen av isfjellet, sier lederen av skattejegerne.)

Skatteetaten fant milliarder unndratt fra beskatning
aftenposten.no 14.7.2016
En spesialgruppe hos Skatteetaten som jobber med å avdekke skatteunndragelse, fant på ett år 11 milliarder kroner den mener er unndratt fra beskatning.

Norske myndigheter opprettet i 2014 spesialgruppen, som skulle se om selskaper innen samme konsern av skattemessige hensyn jukser med priser på varer og tjenester – såkalt internprising. Samme år fant gruppen litt over 11 milliarder kroner som den mener er unndratt fra beskatning i Norge, skriver Dagens Næringsliv.

Av disse ble 1,6 av milliarder aldri bestridt av selskapene, mens resten av sakene har havnet i rettsvesenet.

Astrid Hestnes Shoghl, lederen for spesialgruppen, opplyser til avisen at sakene blant annet kompliseres av at skatteetaten må jobbe opp mot morselskap i andre land, som kan ha andre skatteregimer, skatteavtaler og annen tolkning av internasjonale retningslinjer.

I 2014 fattet spesialgruppen skattevedtak for 124 selskaper. Satsingen ble utvidet året etter, og nærmere 100 årsverk fra skatteetaten har de siste årene vært engasjert i slike saker.

Les Aftenpostens avsløringer om skatteparadiser i vår Panama Papers-portal. (…)

(Anm: 100 skattejegere fant over 100 millioner hver i snitt. – Kan tyde på at det er toppen av isfjellet, sier lederen av skattejegerne. Fant milliarder unndratt fra beskatning. Spesialgruppen ble opprettet i 2014 og kraftig utvidet ifjor. Skattejurist Maria Tjørsvaag (til venstre), skattejurist og leder av gruppen, Astrid Hestnes Shoghl, og seniorrådgiver Ole Martin Åsland er i skatteetatens spesialgruppe. (dn.no 15.7.2016).)

- En resept for fattigdom (- Som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov.)

A prescription for poverty (En resept for fattigdom)
BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016)
Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones)

Det er en situasjon kjent for noen leger med pasienter som lever i fattigdom: du kan behandle pasientens medisinske tilstand, men de underliggende årsakene til at pasienten har dårlig helse—lavtlønte yrker, dårlige boliger, lave leseferdigheter er utenfor rammen av reseptblokken.(It’s a predicament familiar to any doctor with patients who are living in poverty: you can treat a patient’s medical condition but the underlying reasons why the patient has poor health—low paid work, poor housing, low literacy—are beyond the scope of the prescription pad.)

Gary Bloch, en familielege ved St Michael’s Hospital clinic, som ligger i et sosialt belastet område i sentrum av Toronto, Canada, ønsket å gjøre mer enn bare å føle seg maktesløse overfor sine pasienters situasjon. Så han bestemte seg for å lære om effekten av fattigdom på helse, og utstyre seg selv og sine kolleger med et verktøy for å gjøre noe med det. (Gary Bloch, a family physician at a St Michael’s Hospital clinic situated in a socially deprived area of downtown Toronto, Canada, wanted to do more than just feel powerless about his patients’ situation. So he decided to learn about the effect of poverty on health and equip himself and his colleagues with the tools to do something about it.)

I 2005 tok han del i en serierav seminarer over åtte måneder i regi av Ontario Coalition Against Poverty. Bloch var en av 40 helsearbeidere på organisasjonens "sultklinikk," som fant sted i forkant av den provinsielle lovgivende forsamling, som har hjulpet 1 000 mennesker som lever på trygd til å få et spesielt diettsupplement på opp mot $ C250 (£ 134, € 170, $ 190) per måned.1 Han forskrev dem i virkeligheten penger til å behandle sin matmangel. Provinsen strammet kriteriene for godtgjørelsen kort tid etter dette, men det viste Bloch at leger kunne iverksette tiltak for å bekjempe fattigdom og det gav ham mersmak. (…) (In 2005 he took part in an eight month series of clinics organised by the Ontario Coalition Against Poverty. Bloch was one of 40 health practitioners at the organisation’s “hunger clinic,” held in front of the provincial legislature, who helped 1000 people living on welfare obtain a special diet supplement of up to $C250 (£134; €170; $190) a month.1 He was, in effect, prescribing them money to treat their food insecurity. The province tightened the criteria for the allowance soon afterwards, but it showed Bloch that doctors could take action to tackle poverty and gave him a taste for more.)

(Anm: Gapet mellom fattige og rike pensjonister vil bare øke framover. Ekspertene advarer om pensjonsskillet. - Det gamle pensjonssystemet klarte å jevne ut forskjellene mellom pensjonistene så de var mindre enn forskjellene mellom lønnstakere. I det nye pensjonssystemet vil vi antakelig få større forskjeller mellom pensjonister enn mellom lønnstakere, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. (dagbladet.no 12.5.2016).)

(Anm: Norge - et skatteparadis for offentlig ansatte. Høytlønnede i offentlig sektor - som har de største pensjonsformuene - slipper billig unna. (…) De opparbeidede pensjonsrettighetene til norske lønnsmottakere og pensjonister har en formuesverdi på 1.800 milliarder kroner. Av dette befinner 1.100 milliarder kroner seg i statlige og kommunale pensjonsordninger som Statens Pensjonskasse, KLP og ulike kommunale pensjonskasser. Offentlig ansatte som tjener mer enn 7,1 G (640.000 kroner) kommer spesielt heldig ut på grunn av bruttogarantien. Den sikrer en garantert pensjonsutbetaling uavhengig av kapitalavkastning og renter frem til pensjonsalder. Det har en betydelig nåverdi. (dagbladet.no 9.5.2016).)

– Foreldre gråter seg i søvn. (- Norske foreldre bruker 900 millioner kroner ved skolestart, viser ferske tall. Samtidig vokser køen av familier som ikke har råd til skolesekk eller nye klær.)

– Foreldre gråter seg i søvn.
nrk.no 19.8.2016
Norske foreldre bruker 900 millioner kroner ved skolestart, viser ferske tall. Samtidig vokser køen av familier som ikke har råd til skolesekk eller nye klær.

– Vi blir kontaktet av foreldre som forteller at de ikke får sove, at de gruer seg sånn til skolestart på barnas vegne og til å be om hjelp, sier Stine M. Carlsen i organisasjonen Hjelp oss å hjelpe, til NRK.

93.000 barn lever i familier med dårlig råd, viser nye tall fra Barne, ungdoms og familiedirektoratet. (…)

(Anm: Tall og statistikk på barnefattigdom i Norge (barnefattigdom.no).)

(Anm: Barnefattigdom: 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom. Nesten hvert femte barn i utviklingsland lever i ekstrem fattigdom, ifølge en ny rapport fra Verdensbanken og UNICEF. (dagbladet.no 4.10.2016).)

(Anm: Hvis barnetrygden blir fjernet vil en familie med to barn miste over 23 000 kroner i året. Når vi skal prioritere, hvorfor prioritere bort den mest effektive og omfordelende ordningen vi har, spør forfatteren. Barnetrygd reduserer barnefattigdom (dn.no 3.10.2016).)

(Anm: Fire av ti barn av innvandrere lever i fattigdom. En ny rapport viser at 36 prosent av innvandrere lever i fattigdom i Norge i dag, mot 5 prosent av barn av norske foreldre. (…) – Generelt kan vi si at mange barn av innvandrere lever i husholdninger med lav yrkestilknytning, og mange lever på sosiale stønader. Og de foreldrene som har jobb, har ofte lav inntekt, sier SSB-forsker Elisabeth Omholt til Dagsavisen. (aftenposten.no 11.8.2016).)(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Toppøkonom støtter borgerlønn til alle. (- Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris.)

Toppøkonom støtter borgerlønn til alle
nettavisen.no 28.6.2016
Mannen som gir karakterer til alle verdens økonomier kommer med en brannfakkel.

Økonomiprofessor Arturo Bris ved handelshøyskolen IMD i Lausanne, Sveits, går fullt inn for borgerlønn for alle.

LAUSANNE (Nettavisen): Finansprofessor Arturo Bris fører den årlige karakterboken for verdens land - en liste der Norge normalt har gjort det bra, men hvor vi nå er på vikende front.

Nå gir han sin fulle støtte til tanken om å innføre en borgerlønn til alle, uansett om de jobber eller ei: - Automatisering og nye forretningsmodeller fjerner mange jobber. Vi kommer til å få en fremtid med noen få innovatører, noen flere som er høykvalifiserte fagfolk, og en stor gruppe som ikke trenger å jobbe, sier Bris.

Sveits hadde nylig folkeavstemning om borgerlønn, men forslaget falt. Det forhindrer ikke at den verdenskjente og respekterte økonomien synes idéen er god.

Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris. (…)

(Anm: