HOW RICH ARE YOU? (globalrichlist.com)

The World Population Clock (princeton.edu)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer (aftenposten 17.6.2007)

Tall og statistikk på barnefattigdom i Norge (barnefattigdom.no)

Verdens rikdom fordelt på svært få (vg.no 5.12.2006)

To prosent eier halve formuen i verden (aftenposten.no 6.12.2006)

Ny rapport: Én prosent eier nesten 50 prosent av verdens rikdom. (...) Inntektsforskjellene øker også i Norge. (e24.no 20.10.2015)

Norad vet at kampen mot korrupsjon er en kamp mot fattigdom. (aftenposten.no 28.2.2006)

Om utdanning og fattigdom

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. UNESCO regner dessuten utdanning som et av de mest effektive virkemidlene mot fattigdom. Programmet Utdanning for alle (EFA) er organisasjonens hovedsatsning. (unesco.no)

6.200 uten fast sted å bo (nettavisen.no 26.6.2013)

– Global trend (– Økende innteksforskjeller.) (– Ny rapport: Én prosent eier nesten 50 prosent av verdens rikdom.)

Inntektsforskjeller gjør at folk bidrar mindre til fellesskapet
forskning.no 23.9.2016
Inntektsforskjellene øker også i Norge. Forskere har testet ut hva det gjør med holdningene våre.
Forskere advarer mot konsekvensene av et samfunn med stadig økende økonomiske forskjeller. Økt ulikheten fører til mindre samarbeid mellom borgerne og dermed dårligere resultater for alle, mener de.

De økonomiske forskjellene i befolkningen øker i Norge så vel som i mange andre land.

Fra 1986 til 2012 økte ulikheten i Norge med 19 prosent. Og siden 2009 har forskjellene mellom totalinntektene som går til de ti prosent rikeste og fattigste økt hvert eneste år, ifølge SSB. (…)

– Thomas Piketty advarer mot en fremtid hvor inntektsforskjellene øker og hvor en større del av rikdommen skyldes arv. Økt ulikhet er problematisk i seg selv. Men vår studie indikerer at dette også kan bli et samfunn preget av gratispassasjerer og lav verdiskapning, sier Bjorvatn. 

– En omfordeling av formuen kan dermed bidra til både økt rettferdighet og økt effektivitet. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt.)

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. Tirsdag legger Nav frem rapporten «Fattigdom og levekår i Norge». Resultatene i rapporten bekymrer Nav, skriver Klassekampen. – Det går ikke rette veien. Andelen med lavinntekt øker over tid, samtidig som vi ser at inntektsforskjellene øker, og de rike blir rikere, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav til avisen. Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Lærdommen fra den lengste studie på menneskelig utvikling.

(Anm: Lessons from the longest study on human development. For the past 70 years, scientists in Britain have been studying thousands of children through their lives to find out why some end up happy and healthy while others struggle. It's the longest-running study of human development in the world, and it's produced some of the best-studied people on the planet while changing the way we live, learn and parent. Reviewing this remarkable research, science journalist Helen Pearson shares some important findings and simple truths about life and good parenting. (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).

- Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester.

(Anm: Efter 20 års indsats: Island fik bugt med de unges vilde drukfester. Udgangsforbud for unge. Massivt samvær med forældre. Masser af fritidsaktiviteter. Og tjek på kammeraterne. Sådan blev Islands ungdom ædruelig efter 20 års indsats. Lavaøen i Nordatlanten med godt 300.000 indbyggere har på to årtier rykket sig fra at have en ungdom, der røg og drak med begge arme, til at være en nærmest asketisk nation. Under en ud af ti islandske unge på 15 og 16 år har drukket alkohol i den forløbne måned, hvilket hele tre ud af fire danske unge har gjort. Selv vores nydelige nordiske naboer ligner fordrukne sømænd sammenlignet med islændingene. En ud af fire (22 procent af de unge i Norge og 26 procent i Sverige), mere end dobbelt så mange som i Island, har drukket inden for den sidste måned. (politiken.dk 2.10.2017).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat for Oslo SV. Klimakrisa er en ulikhetskrise. Å bekjempe ulikhet og fattigdom i verden henger uløselig sammen med å bekjempe klimaendringene. Klimaendringer øker forskjellene mellom fattig og rik. Endringene reduserer økonomisk vekst, gir mindre mat og flere fattige. Alle som vil redusere den globale ulikheten må ta kampen mot klimaendringene på alvor. Somalia er nå inne i sitt tredje år med tørke. 80 prosent av husdyrene er døde, millioner av mennesker er rammet. Det er den verste tørkekatastrofen på 70 år, en humanitær katastrofe FN kaller den verste siden annen verdenskrig. (dn.no 17.7.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen.

(Anm: Lene Skogstrøm. Forskerens nye mål på fattigdom halverer antallet fattige i Norge. – De færreste tror på at ett av ti barn i Norge er fattig, sier SIFO-forsker Elling Borgeraas. Hans nye mål på fattigdom reduserer antallet fattige i Norge med 276.000 personer. Hva er det laveste forbruket barnefamilier og enslige kan ha – og likevel leve et verdig liv? Det har forsker Elling Borgeraas på Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus beregnet ned til minste detalj. For en familie med mor, far og to barn er svaret: 20.200 kroner i måneden. (…) Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen. Det er blant annet denne Statistisk sentralbyrå (SSB) og staten legger til grunn i sine beregninger av såkalte lavinntektsgrupper. (aftenposten.no 10.9.2017).)

- Édouard Louis: - Det er vanskelig å snakke om fattigdom i Norge. Dere har bygget en ide om at den ikke eksisterer.

(Anm: Édouard Louis: - Det er vanskelig å snakke om fattigdom i Norge. Dere har bygget en ide om at den ikke eksisterer. Det franske forfatterstjerneskuddet Édouard Louis (24) mener at det å kalle seg offer er første steget mot frigjøring. (…) – De sier: «Min søster likner på din. Hun bor i Utkant-Norge og er fattig». Men de forteller også at det er vanskelig å snakke om fattigdom i Norge, fordi dere har bygget en ide om at den ikke eksisterer. Det å ikke anerkjenne fattigdommen, gjør overgrepet større, sier Édouard Louis. (nrk.no 8.10.2017).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Lærdommen fra den lengste studie på menneskelig utvikling.

(Anm: Lessons from the longest study on human development. For the past 70 years, scientists in Britain have been studying thousands of children through their lives to find out why some end up happy and healthy while others struggle. It's the longest-running study of human development in the world, and it's produced some of the best-studied people on the planet while changing the way we live, learn and parent. Reviewing this remarkable research, science journalist Helen Pearson shares some important findings and simple truths about life and good parenting. (ted.com April 2017 at TED2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

- Innbyggerne lever på 16 kroner pr. dag – presidentsønnen kjøpte bolig til 1,6 milliarder i Paris. (- Rettssaken mot det som skal være en av Afrikas mest korrupte politikere er i gang i Paris, men hovedpersonen er ikke til stede.)

(Anm: Innbyggerne lever på 16 kroner pr. dag – presidentsønnen kjøpte bolig til 1,6 milliarder i Paris. Teodoro Nguema Obiang Mangue har lenge vært kjent for sin ekstravagante livsstil. Han skal blant annet ha en bilsamling til over 80 millioner kroner. Rettssaken mot det som skal være en av Afrikas mest korrupte politikere er i gang i Paris, men hovedpersonen er ikke til stede. (…) En fransk domstol har utstedt en internasjonal arrestordre for Teodorin, som er anklaget for misbruk av offentlige midler, tillitsbrudd og hvitvasking av penger. Overskuddet skal blant annet ha blitt brukt til å kjøpe eiendommen i Paris. Fransk politi beslagla både boligen og sportsbilene til presidentsønnen i 2012. (...) Regjeringen i Ekvatorial-Guinea har hevdet at presidentens sønn skal ha overført offentlige midler til sine egne forretningskontoer, noe som ikke vil være ulovlig på grunn av at landet ikke har noen lover som forbyr offentlig ansatte å eie selskaper som gjør forretning med myndighetene. (aftenposten.no 12.7.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge.

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: Selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

– Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus.

(Anm: «Dobbelteffekt» fyrer opp leiemarkedet: – Nå går det unna. Mens boligmarkedet i Oslo bremser og budrundene uteblir, er temperaturen i utleiemarkedet høy. På denne visningen var det fullt hus. (dn.no 21.7.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)
http://www.mintankesmie.no/bank_bors_og_finans.php#6551_studenter_uten_leiebolig

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

- Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. (- Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig.)

(Anm: Tolv organisasjoner krever strakstiltak mot barnefattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom krever oppjustering av barnetrygden, bedre stønadsordninger og mer tilrettelegging i boligpolitikken. Forumet består av tolv landsdekkende organisasjoner som representerer alt fra leieboere og aleneforsørgere til rusavhengige og tidligere straffedømte. Nylig lanserte de kampanjen «1 av 10 barn» for å skape oppmerksomhet om ulike tiltak for å få ned barnefattigdommen, skriver Klassekampen. Barnetrygden har ikke blitt prisregulert siden 1996. (…) Talsmann for kampanjen, Johan Lothe, mener den manglende evnen til å ta tak i barnefattigdom er et tverrpolitisk problem, men er heller ikke imponert over regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom. Det som virkelig trengs er økonomisk forutsigbarhet og muligheter til å skaffe seg en egnet bolig, mener Lothe. (hegnar.no 17.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Valgflesk til de fattige igjen. De fattige i Norge blir flere, og det lover mange politikere å gjøre noe med.

(Anm: Valgflesk til de fattige igjen. De fattige i Norge blir flere, og det lover mange politikere å gjøre noe med. Den visa har Sverre Rusten hørt før. Hvem: Sverre Rusten, talsmann for Fattignettverket Norge og styreleder i Fattighuset. Hvorfor: Valget nærmer seg. Landsmøtesesongen for de politiske partiene er nå over. Under landsmøtene har flere partier lovt at de skal hjelpe de fattige, hvis de får makt etter høstens stortingsvalg. Tror du på disse løftene? (dagsavisen.no 19.6.2017).)

– Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt.

(Anm: Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt. (…) For første gang har forskere koblet lekkede opplysninger om penger på kontoer i Sveits mot kontoeiernes selvangivelser. Forskerne har sjekket om pengene er oppgitt til skattemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark. Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt. (aftenposten.no 30.5.2017).)

- Ett av fem barn i rike land vokser opp i relativ fattigdom, slår UNICEF fast. (– Høyere inntekt fører ikke automatisk til at alle barn får det bedre og kan faktisk øke ulikhetene, sier Sarah Cook, som har ledet arbeidet med rapporten.)

(Anm: Hvert femte barn i rike land lever i fattigdom. Ett av fem barn i rike land vokser opp i relativ fattigdom, slår UNICEF fast. Barn i Norge har det best, men alt er ikke like bra her i landet. FNs barnefond (UNICEF) har undersøkt oppvekstvilkårene i 41 industriland og konkluderer med at 21 prosent av barna i disse landene vokser opp i relativ fattigdom. I USA, som havner helt nede på 37. plass på lista, lever nesten 30 prosent av barna i relativ fattigdom, uten tilgang på nok mat, eller sunn og næringsrik mat. – Høyere inntekt fører ikke automatisk til at alle barn får det bedre og kan faktisk øke ulikhetene, sier Sarah Cook, som har ledet arbeidet med rapporten. (dagsavisen.no 15.6.2017).)

- Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom.

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

 - Ansikt kan avsløre om noen er rike eller fattige, ifølge studie.

(Anm: Face can reveal if someone is rich or poor, study finds. Put on a happy face, your success may depend on it, suggests a study by psychology researchers at the University of Toronto's Faculty of Arts and Science. In a new twist on first impressions, the study found people can reliably tell if someone is richer or poorer than average just by looking at a "neutral" face, without any expression. People also use those impressions in biased ways, such as judging the rich faces more likely than the poor ones to be hired for a job, says the paper by Associate Professor Nicholas Rule and PhD candidate Thora Bjornsdottir in the Journal of Personality and Social Psychology. (news-medical.net 5.7.2017).)

- Dramatisk fall i andel unge i arbeid.

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld. (- En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.) (- For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.) (- Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer.) (- »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt.)

Sygdom trækker danskere ned i gæld
politiken.dk 29.4.2017
Ny undersøgelse udpeger sygdom som en større synder end dårlige lån i forhold til at sende folk i gæld.

Det kan gå rigtigt stærkt.

En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til.

For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.

Det viser en rundspørge blandt de mennesker, der sidste år søgte rådgivning om gæld hos Forbrugerrådet Tænk. (...)

»Sygdom er ofte knyttet til, at man får en lavere indkomst. Og mange mennesker har jo ret høje faste omkostninger til bopæl eller på andre måder, siger han.

»Så kan det være svært at få det til at hænge sammen, og så risikerer man at skulle låne mere. De lån er ofte til en højere rente, og så kan det gå ind i en negativ spiral«.

Et andet aspekt er, at mange simpelthen har svært ved at overskue deres økonomi, når de bliver syge.

Det samme er tilfældet i andre af livets svære stunder. For eksempel skilsmisse, som mange af de gældsramte i årsrapporten også angav som et skub ud i gæld.

Samtidig understreger Jakob Kjellberg, at sygdom og gæld er en farlig cocktail.

»Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han.

»Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (...)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: The Global Burden of Diseases: living with disability. The UN observes the International Day of Persons with Disabilities on Dec 3, 2015. This year, three themes are highlighted in the agenda: making cities inclusive for all, improving disability data and statistics, and including those with invisible disabilities in society and development. Lancet 2015;386(10009):2118 (28 November 2015).)

(Anm: Ny rapport: Én prosent eier nesten 50 prosent av verdens rikdom. De er et lite fåtall, men til sammen eier de nesten halvparten av klodens formue. (…) Rapporten viser at man trenger så lite som 3.210 dollar – litt over 26.000 kroner – i formue, for å være blant den rikeste halvparten av jordens befolkning. (…) Skal du komme med blant de som er verdens én prosent mest formuende, må du ha 759.000 dollar - cirka 6,1 millioner kroner. (e24.no 20.10.2015).)

(Anm: Kan spare 700 millioner på norgesbesøk med megaseilbåt. (…) 140 meter lang og med karbonmaster som ruver 100 meter over havet. Den gigantiske seilbåten «SY A», kom seilende inn til Kristiansand tidligere i dag. (…) Den estimerte prisen på «SY A» ligger på mellom 1,8 og 3,7 milliarder kroner. Dersom prisen på 3,7 milliarder kroner uten moms er riktig, vil dette utgjøre en momsrefusjon på 703 millioner kroner, skrives det videre. (vg.no 7.2.2017).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Åtte milliardærer eier mer enn halve verden. (- Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos.)

Åtte milliardærer eier mer enn halve verden
nrk.no 16.1.2017
Verdens åtte rikeste menn eier like mye som den fattigste halvparten av verden, viser en ny rapport. Gapet mellom fattige og rike er større enn tidligere fryktet, mener organisasjonen bak rapporten.

Det er en ny rapport utgitt av Oxfam som viser at de åtte mennene tjener mer enn 3,6 milliarder mennesker. Rapporten ble publisert samtidig som World Economic Forum starter i Davos.

Ifølge Oxfam viser rapporten at gapet mellom fattige og rike er større enn tidligere fryktet.

– Det er uanstendig at så stor rikdom blir liggende hos så få. Hundrevis av millioner blir hvert år fanget i fattigdom, sier administrerende direktør i Oxfam International Winnie Byanyima i en pressemelding.

LES: Finanstopper dropper Davos-møtet: – For dyrt! (…)

– Merkelig opptatt av de rike
Mark Littlewood fra Institute of Economic Affair, sier til BBC at Oxfam bør fokusere på måter å øke veksten på.

– Som en anti-fattigdom veldedighet synes jeg det er merkelig at de er så opptatt av de rike, sier Littlewood til BBC.

Ifølge Ben Southwood som er forskningsleder ved Adam Smith Institute er det ikke formuene til verdens rikeste som teller, men velferden til verdens fattigste.

– Hvert år blir vi lurt av Oxfams formuesstatistikk. Statistikken er korrekt, men tolkningen er feil, sier Southwood til den britiske kringkasteren.

LES: Bill Gates kåret til verdens rikeste (…)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

(Anm: Verdens åtte rikeste eier like mye som verdens fattigste halvpart. Åtte menn eier like mye som halvparten av jordens befolkning, ifølge Oxfam. Skillet mellom fattig og rik har aldri vært større enn i dag. Rikdommen verdens 3,6 milliarder fattigste eier tilsvarer de samlede verdiene seks amerikanere, en spanjol og en mexicaner sitter på, ifølge den britiske hjelpeorganisasjonen.  (dn.no 16.1.2017).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Åtte måneder etter OL kommer den rystende sannheten frem. Fotball-VM og OL skulle gjøre Brasil til en internasjonal supermakt. Nå får brasilianerne servert stadig nye korrupsjonsavsløringer. Hør bare her: (…) (aftenposten.no 2.5.2017).)

- Disse bildene avdekker en 140 år gammel sannhet om Norge. (- Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét.) (- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. (- Resultatet kan overraske deg.)

Disse bildene avdekker en 140 år gammel sannhet om Norge
aftenposten.no 26.1.2017
For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…)

Inntektsforskjeller siden 1875
Her kommer en fortelling om forskjellene i Norge gjennom 140 år. (…)

Myter står for fall
Opptil flere myter står for fall i den historiske forskjellsundersøkelsen fra SSB.

Går du rundt og tror at Norge på 1800-tallet var et land uten adel, og derfor et lutfattig bondesamfunn med små forskjeller mellom folk? Vit da at nei, det stemmer ikke. (…)

Slik er historien om Forskjells-Norge i fire faser.

Fase 1: 1875–1939 – store forskjeller (…) Fase 2: 1939–1953 Folk ble likere (…) Fase 3: 1953–1980 Stabilt små forskjeller (…)

Fase 4: 1980–2013
Økende forskjeller på nytt

Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. Danskene fikk også noe større ulikheter i disse årene, men økningen var mindre enn i Norge.

– En svært nærliggende forklaring er oljen, sier forsker Aaberge.

Oljeutvinningen og næringene som jobbet tett inntil oljen, hadde rom for høyere lønninger enn resten av fastlandsindustrien. Inntektsforskjellene økte fort.

Dessuten bidro liberaliseringen av kredittvesenet på 1980-tallet til økte muligheter for både å tjene og tape penger. Forbruk, lån og renter gikk til værs.

«Livet på rentetoppen, børstoppen og spekulasjonstoppen med den store kontinentale stilen var på moten – uteliv med espresso og café med c, det skinande nattelivet falda seg ut på dei snare pengar som kom og gjekk», skriver Berge Furre om denne tiden. (…)

(Anm: Fattigdom ødelegger barns hjerner. Det blir flere fattige barn i Norge. Oppvekst i fattigdom fører til underutvikling av hjernen. Hundre tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. «Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene», skriver kronikkforfatteren. Kronisk stress Et ugunstig miljø kan utløse arvelig sårbarhet, men kan også ha en unik effekt. Fattige barn utsettes ofte for et kronisk høyt stressnivå. Stresskildene er mange: manglende omsorg, ugunstig foreldrestil, mishandling, konflikter i familien, pengeproblemer, rus og psykisk lidelse hos foreldrene, etc. (…) Konsekvensene for samfunnet er enorme. Tidsskriftet Nature rapporterte nylig fra en studie av barn på New Zealand. (nrk.no 14.4.2017).)

- Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet. (- Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét.)

Så ulike kan vi bli i Norge.
Av Stian Fyen og Marie Melgård
dagsavisen.no 9.8.2016
Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet.

– Vi har sett tegn til at ulikhet målt i inntekt har økt en del de siste årene. Trenden er i retning økende ulikhet. Politikken som har vært ført de siste årene med kutt i formuesskatten og arveavgiften bidrar til å forsterke den trenden, sier forsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Alle ser ut til å være enige i at økonomisk ulikhet i Norge har vokst de siste årene, og ser ut til å vokse enda mer. Men hvor stor økonomisk ulikhet kan vi få i Norge i årene framover? (...)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

- Forskrift følger ikke Stortingets anmodning om rapportering land-for-land. Beskytter fortsatt skatteparadisene. Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis.

HEINRICH KIEBER: HAN AVSLØRTE NORDMENNS SKJULTE FORMUER
SIDE3.NO 20.11.2010
Heinrich Kieber (45) har styrtet tyske finanstopper og er skyld i at 50 nordmenn er under etterforskning.

Hva han har gjort for å «fortjene» denne «skuddpremien»?

Han har stjålet kontoopplysninger fra skatteparadiset Liechtenstein og solgt dem til tyske skattemyndigheter for 40 millioner kroner. Nå snakker varsleren for første gang.

Avsløringene rammet ikke bare tyske skattesvikere. Skattemyndigheter i 13 andre land – deriblant Skatte-direktoratet i Norge – har gratis fått innsyn i de stjålne kontoopplysningene.

I februar 2009 ble det nemlig kjent at myndigheter i flere land hadde fått informasjon om formuer som er gjemt bort i Liechtenstein.

Ifølge Skatteetaten får ikke nordmenn, som blir knepet med skjult formue i Liechtenstein, skatteamnesti. Men de kan få etterberegnet skatt for ti år bakover, inntil 60 prosent tilleggsskatt pluss renter. I grove tilfeller er det også ifølge skatteetaten aktuelt med politianmeldelse. (...)

(Anm: Hvorfor ha skatteamnesti? | Tre økonomiprofessorer skriver. (…) Hva skjer om vi innfører et permanent skatteamnesti? La oss først se på dem som bestemte seg for å unndra skatt før amnestiet ble innført. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Forskrift følger ikke Stortingets anmodning om rapportering land-for-land. Beskytter fortsatt skatteparadisene. Finansdepartementet har ikke fulgt opp Stortingets anmodning, så norske selskaper slipper å gi opplysninger fra skatteparadis. Problemet er at kjerneopplysningene i land-for-land-rapporteringen ikke må gis «uavhengig av om det er plikt til å gi opplysninger om betalinger til myndigheter», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise. (…) Aftenposten har tidligere skrevet om den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoffs siste bok The Curse of Cash. Der foreslår han å fase ut store sedler for å redusere økonomisk kriminalitet. (…)  (aftenposten.no 23.1.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Jo mer du arver, jo mindre jobber du. De som arver mer enn 400.000 kroner, jobber mindre enn de som ikke arver i det hele tatt, viser en fersk rapport fra SSB. Å arve penger har en negativ effekt på arbeidsinnsatsen, viser en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Rapporten har undersøkt om den såkalte «Carnegie»-effekten gir utslag i Norge. (…) Hun mener resultatene kan være et argument for å skattlegge arv. Foreslår arveavgift. Arveavgiften ble fjernet av den blåblå regjeringen i 2013. (dagsavisen.no 8.12.2016).)

(Anm: Verdens rikeste mann gir «smuler» av formuen til barna. Nå ber han flere om å gjøre det samme. DAVOS/OSLO (Aftenposten): Mens Bill Gates (61) har fått med seg mange amerikanere på å donere bort formuene, er det få nordmenn som gjør det samme. Stein Erik Hagen (60) har aldri angret på at han holdt verdiene i familien. (aftenposten.no 22.1.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. Ulikhetene fortsetter å øke, og flere under 30 år har lite på konto. De som har mest fra før, soper med seg den største inntektsveksten. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

- Advarer sterkt mot økende forskjeller

Advarer sterkt mot økende forskjeller
aftenposten.no 29.5.2013
I Sverige har avstanden mellom fattig og rik økt kraftig siden 90-tallet, ifølge OECD.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (- Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.)

NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge
vg.no 12.12.2016
Ulikhetene fortsetter å øke, og flere under 30 år har lite på konto. De som har mest fra før, soper med seg den største inntektsveksten.

Det er førjulsnyheten fra NAV som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) gjerne skulle ha vært foruten.

I NAV-rapporten «Fattigdom og levekår i Norge 2016», fastslår forskerne at det er arbeidsledigheten som først og fremst gir økning i andelen mennesker med lav inntekt under 30 år.

I tillegg fører økningen i innvandrere til økt andel mennesker med lav inntekt.

Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense.

I den andre enden av skalaen er det først og fremst økte kapitalinntekter, blant annet på grunn av «en betydelig økning i realformuen på grunn av vekst i boligprisene» som gjør forskjellene større. (…)

(Anm: De fattige i rike Tyskland. Full jobb – men likevel lut fattige i landet på toppen av eurotronen. Working poor truer med å bli en politisk faktor til neste års forbundsdagsvalg. (…) At to og en halv million tyske barn vokser opp under den offisielt definerte grensa for fattigdom, er et faktum som lederne av de såkalte folkepartiene i mange år har nektet å diskutere i det offentlige rom. I EU defineres folk som fattige, hvis de lever for mindre enn 60 prosent av gjennomsnittsinntekten i sine hjemland – noe som for Tysklands vedkommende betyr under 930 euro – eller 8500 kroner – i måneden. (dagbladet.no 23.11.2016).)

– Økte klasseforskjeller er den farligste trusselen mot vårt samfunn. (–  En ny rapport fra Senter for lønnsdannelse viser at de lavest lønnede arbeiderne har fått en stadig mindre andel av kaken siden 1997)

– Økte klasseforskjeller er den farligste trusselen mot vårt samfunn
aftenposten.no 25.11.2016
Klassesamfunnet er et hett tema i flere av høstens bøker.

Klasseforskjellene øker i hele den vestlige verden – også i Norge. Forskjellene i levekår og helse øker i Norden.

Denne høsten kommer flere skjønnlitterære og faglige bøker som kan hjelpe oss til å forstå de dype samfunnsendringene rundt oss.

En ny rapport fra Senter for lønnsdannelse viser at de lavest lønnede arbeiderne har fått en stadig mindre andel av kaken siden 1997. Da tjente de 10 prosent lavest lønte 6,4 prosent av all lønn. I 2015 var de nede i 5,2 prosent.

De 10 prosentene som tjener best, økte i samme periode sin andel fra 18,1 til 19,8 prosent.

Fra 2008 til 2015 hadde de lavest lønte en reallønnsøkning (etter at prisstigning er trukket fra) på beskjedne 0,5 prosent, ifølge senteret. (…)

- Flere uføre er vokst opp i fattige familier

Flere uføre er vokst opp i fattige familier
nrk.no 17.2.2017
Antallet uføre i Norge fortsetter å stige. Ny forskning viser at en stadig større andel av de uføre kommer fra fattige hjem. – Det ser ut til at det er verre å være fattig nå enn før, sier forsker.

– Et flertall av de som blir uføre nå er vokst opp i de fattigste hjemmene, sier forsker Simen Markussen ved Frischsenteret ved Universitetet i Oslo.

Og det er urovekkende fordi det øker, mener han.

Ny forskning fra Frischsenteret viser at de fattigste i samfunnet gjør det markant dårligere på en rekke områder nå enn før. Blant annet er de fleste uføre fra fattige hjem, og andelen har økt. (…)

- Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. (- Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere.) (– Det er er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen.)

Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking
nrk.no 16.1.2017
Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen.

– Det er klasseforskjeller i tenåringsdrikking, i foreldredrikking og det er klasseforskjeller i oppdragelsesstil, sier Hilde Pape, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Hun har gjennomført en undersøkelse blant 18.000 ungdommer fra 82 skoler i 16 kommuner om ungdom og alkohol. Den viser at ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere enn ungdom ellers.

I aldersgruppen 13-14 år hadde 35 prosent med foreldre med lav utdanning drukket alkohol siste år, mot 23 prosent blant 13-14 åringer ellers. 17,5 prosent av 13-14 åringene med foreldre med lav utdanning hadde vært full det siste året, mot ti blant resten av 13-14 åringene.

– Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape.

Foreldre i lavere sosiale lag følger i mindre grad opp barna sine med støtte og grensesetting rundt alkoholbruk. Aksepten for at tenåringer drikker alkohol var større.

– De drakk seg også i større grad beruset foran sine egne tenåringsbarn, sier Pape. (…)

– Det er foreldrene som har ansvaret for å få barna til å følge de normer og regler i samfunnet, sier Elias Wahl Sandvold. (…)

– Urovekkende
– Det er klart det er urovekkende funn i undersøkelsen, sier Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

– Det er er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen.

Det at denne gruppen fester seg så pass tidlig med et problematisk forhold til alkohol er urovekkende, og at vi ser konturene av et fattigdomsproblem.

Selv om det ikke dreier seg om en stor gruppe foreldre, mener Pedersen likevel at det er viktig å følge opp.

– Vi aner nok her noen problemer i denne lille gruppen som ikke får del i utdanning og trygge jobber, sier Pedersen. (…)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

- Eksstatsråd Victor Norman (H) vil skattlegge de rike hardere. (- Professorens politiske resept er omfordeling gjennom sterkere skattlegging av næringslivet og de rike, som er vinnerne i globaliseringen.)

Eksstatsråd Victor Norman (H) vil skattlegge de rike hardere
aftenposten.no 8.12.2016
Globaliseringen har skapt mange tapere som politikere og økonomer har oversett i årevis. - Det kan ikke fortsette. Det trengs en skikkelig omfordeling, var budskapet til NHH-professor Victor Norman, da han holdt foredrag på et symposium som ble arrangert til ære for nettopp ham på NHH på tirsdag.

Globaliseringen har gitt oss en større kake. Men de som hadde mest fra før har tatt hele kaken, og mer til. Slik kan det ikke fortsette, mener NHH-professor Victor D. Norman. (…)

Professorens politiske resept er omfordeling gjennom sterkere skattlegging av næringslivet og de rike, som er vinnerne i globaliseringen. (…)

Økonomene sviktet
Nei, det var den politiske eliten, de såkalte ekspertene, og ikke minst økonomene, som hadde sviktet.

De visste hvilke virkninger globalisering har på lønninger og næringsstruktur i USA. De visste at amerikanske industriarbeidere ville bli taperne når fabrikkene ble flyttet til lavkostland og reallønningene falt.

– Likevel ville ingen kompensere for tapene. Misnøyen har gradvis vokst frem. Men ingen politikere har vært målbærere av dette, før i de aller siste årene. (…)

- Nå er den farligste tiden for vår planet. (- Stadig større ulikhet ...) (- Hawking advarer etter Trump og Brexit: - Vi er i det farligste øyeblikket i historien)

Nå er den farligste tiden for vår planet (Verdens ledere må anerkjenne at de har mislykkes.)
Stephen Hawking, britisk fysiker, matematiker og forfatter
aftenposten.no 3.12.2016
Vi kan ikke fortsette å ignorere den skjeve velstandsfordelingen. Verdens ledere må anerkjenne at de har mislykkes, og at de svikter de mange.

Som teoretisk fysiker bosatt i Cambridge har jeg levd et liv i en særs privilegert boble. (…)

Rettet mot meg
Derfor må den tilsynelatende avvisningen av eliten i både USA og Storbritannia nylig ganske sikkert være rettet mot meg, like mye som mine likesinnede. (…)

Det virker som de fleste er enige om at dette var øyeblikket da de bortglemte massene talte, at de hevet stemmene sine for å avvise ekspertenes og elitenes råd og veiledning. (…)

Nådde ikke frem
(…) Det som er viktig nå, mye viktigere enn disse to velgergruppenes valg, er hvordan elitene reagerer. Bør vi avvise disse stemmene som utløp for en primitiv populisme, fra noen som ikke klarer å forholde seg til fakta, og bør vi så forsøke å omgå eller begrense valgene de står for? Jeg mener at det vil være en stor feil. (...)

Bekymringen er forståelig
Det ligger en absolutt forståelig bekymring til grunn for en slik stemmegivning, for de økonomiske følgene av globaliseringen og de stadig raskere teknologiske endringene. (…)

Stadig større ulikhet ...
Det må forstås sammen med finanskrisen, som lot oss oppdage at noen svært få personer i finanssektoren kan samle seg enorme formuer, og at resten av oss garanterer for deres suksess og tar regningen når deres grådighet fører oss ut på ville veier.

Oppsummert lever vi i en verden med stadig større, ikke mindre, økonomisk ulikhet, der mange mennesker ser at ikke bare levestandarden deres, men også muligheten til å tjene til livets opphold i det hele tatt, er i ferd med å forsvinne. Det er ikke merkelig at de leter etter nye veier, noe både Trump og Brexit kan ha sett ut til å tilby.

... og ulikheten synes bedre
Det er også slik at en annen utilsiktet følge av at internett og sosiale medier har fått global utbredelse, er at ulikhetenes brutale virkelighet blir så mye mer synlig enn den har vært tidligere. (…)

Toleransen undergraves
Konsekvensene er tydelige: de fattige fra landdistriktene strømmer til byene, til slummen, drevet av et håp.

Samlet er det en påminnelse om at vi står overfor det farligste øyeblikket i menneskehetens utvikling. Nå har vi den nødvendige teknologien til å ødelegge planeten vi lever på, men vi har ennå ikke utviklet evnen til å rømme fra den. (…)

Gjerdene må brytes ned
For å gjøre det, må vi bryte ned, ikke bygge opp, gjerdene innenfor og mellom nasjoner. Hvis vi skal kunne klare det, må verdens ledere anerkjenne at de har mislykkes og at de svikter de mange. Nå som vi har latt ressursene bli samlet i hendene på noen få, blir vi nødt til å lære å dele i mye større grad enn det vi gjør nå. (…)

Dette kan vi få til, og jeg er en stor optimist på vegne av min art, men det vil kreve at elitene, fra London til Harvard, fra Cambridge til Hollywood, lærer av året som har gått. Fremfor alt at de tar imot en leksjon i ydmykhet. (…)

(Anm: Så mye må du eie for å være blant verdens én prosent rikeste. 2016-utgaven av «Global Wealth Report» fra Credit Suisse Research Institute er nylig publisert. Det er den syvende utgaven, og for første gang siden 2008 er den gjennomsnittlige økonomiske velstanden per innbygger på jorden uforandret med rundt 52.800 dollar (i overkant av 450.000 kroner). (…) «Bekymringsfullt» Som alle vet er den økonomiske velstanden i verden langt fra jevnt fordelt. Rapporten viser at forskjellene bare fortsetter å øke. Den fattigste halvparten av verdens befolkning eier under én prosent av den totale økonomiske velstanden. De ti prosent rikeste eier på sin side 89 prosent av verdens verdier.  (dn.no 30.11.2016).)

- Hovedkommentar: Økende ulikhet. (- Tillit er samfunnets viktigste kapital. Ulikhet er en av de farligste truslene. Nå øker skillene. Det skaper et bredt politisk opprør.) (- Fortsetter utviklingen kan vi om få år ha de samme lønnsforskjellene som England og Tyskland, heter det i rapporten.)

Hovedkommentar: Økende ulikhet
dagbladet.no 21.11.2016
Den egentlige eliten

Tillit er samfunnets viktigste kapital. Ulikhet er en av de farligste truslene. Nå øker skillene. Det skaper et bredt politisk opprør.

Det blåser på toppene. En frisk vind som får formuene til å svulme og strekke seg mot nye rekorder. Kapitals årlige oversikt over landets 400 rikeste viser at det nå er 251 milliardærer blant oss, opp med 51 personer siden Erna Solberg kom til makten. For første gang disponerte de 400 over en billion kroner, eller 1.062.225.000.000 kroner, ifølge bladet. Siden i fjor har de økt sine verdier med 87 milliarder kroner. De tre siste årene har de forgylte 400 blitt 535 millioner kroner rikere hver i gjennomsnitt, en verdiøkning på 25 prosent. (…)

Lønnsforskjellene i Norge er fremdeles mindre enn i mange andre land, men utviklingen går i feil retning. En fersk rapport fra Senter for lønnsdannelse viser at lønnsforskjellene øker, og lønna til de lavest lønte i privat sektor har mer eller mindre stått stille siden 2008. I nordisk sammenheng skiller Norge seg ut, med de største forskjellene mellom de lavest lønte og de med «vanlige» lønninger. Fortsetter utviklingen kan vi om få år ha de samme lønnsforskjellene som England og Tyskland, heter det i rapporten. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter. Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Korrupsjon bidrar til fattigdom. (- Hellas: Skatteparadiser skaper politisk storm.)

Indonesia - Korrupsjon bidrar til fattigdom
aftenposten.no 28.12.2010
Må rydde opp etter Suharto Indonesias tidligere president Suharto regnes som verdens mest korrupte politiker gjennom alle tider. Det bremset folkets vei
ut av fattigdommen. (...)

(Anm: Skjuler over 2100 mrd. i utlandet. Rike indonesere har i tiår plassert store hemmelige utenlandsformuer i utlandet. Nå lokkes de med skatteamnesti for å tilbakeføre penger til hjemlandet. Under en prosent av indoneserne betaler skatt. Indonesias finansminister Sri Mulyani Indrawati er glad for alle pengene som kommer inn i statskassen som følge av skatteamnestiet.  (dn.no 4.10.2016).)

(Anm: Hellas: Skatteparadiser skaper politisk storm. Statsminister Alexis Tsipras høster politisk storm etter at regjeringen unntok politikere og offentlige tjenestemenn fra et lovforbud mot å ha interesser i selskaper i skatteparadiser.  (aftenposten.no 2.6.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (- Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen.)

Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige
dagbladet.no 12.11.2016
- SV kan spare seg selvgodheten, svarer statssekretær Kristin Holm Jensen (H).

(Dagbladet): SVs sosialpolitiske nestor viser til at bostøtten ble lagt om med målsetting om at 150.000 skulle dra nytte av den.

- Nå anslår regjeringen at 100.500 husholdninger vil få bostøtte i 2017 – nesten 50.000 færre enn det som var målet. Dette til tross for at boligprisene nærmest har eksplodert og folketallet har økt, sier Karin Andersen.

Avmaktsfølelse
Hun mener at den vanskelige boligsituasjonen er en av de største sosiale utfordringene samfunnet står overfor.

- Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen.

Skaper sosialklienter
Uten gode bostøtteordninger havner flere familier i ei fattigdomsfelle det er vanskelig å komme ut av, frykter hun:

- Konsekvensen blir at vi skaper sosialhjelpsmottakere. For et sted må folk bo. Man kan skjære ned på mye i et familiebudsjett, men tak over hodet må alle ha, sier Karin Andersen. (…)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter. Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).

- Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den. (- Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.) (- I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år. (- Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen. I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner.)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

- Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg

Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg
dagbladet.no 24.2.2017
UMORALSK: Nikolai Astrup i Høyre har 340 millioner kroner i formue. Likevel søkte han om offentlig støtte på 87 000 kroner for å bytte ut oljefyren i villaen sin. Det er umoralsk, mener Aksel Braanen Sterri.

Du er ikke et godt menneske bare du følger lover og regler.

«Når ordningen er der kan man ikke klandre folk for at de benytter seg av den», sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre til VG. Stortingets klart rikeste mann, med en formue på over 340 millioner kroner, har mottatt 87 000 kroner av skattebetalernes penger for å bytte ut en oljefyr- og tank i eneboligen på Bygdøy.
Høyremannen skammer seg ikke. Han har bare benyttet seg av en ordning, som alle andre, sier han. Det får meg til å undres, hva står igjen av det private ansvaret Høyre-folk er så glad i å snakke om? Når ble det nok å følge lover og regler for å være et godt menneske?

Astrup er ikke alene om å ta i bruk ENØK-ordningen som er ment å stimulere husholdningene til å velge miljøvennlig. VGs gjennomgang av tildelingene fra 1997 og fram til i fjor høst «viser at minst 80 innbyggere i Oslo med en formue på over 49 millioner kroner, har mottatt støtte fra det offentlige klimafondet.»

Samme tendens så vi da byrådet i Oslo ga opp til 5000 kroner til 1000 mennesker som ville kjøpe elsykler. Da Dagbladet fikk innsyn i tildelingslista viste det seg at det fantes mangemillionærer, en skipsreder, direktører, og profilerte redaktører, blant mottakerne. (…)

- Korrupsjon og krise henger sammen

Korrupsjon og krise henger sammen
aftenposten.no 7.6.2012
Det er en klar sammenheng mellom finanskrisen i Europa og korrupsjon i næringsliv og politikk. Hellas, Italia, Portugal og Spania er «verstinger», mener
Transparency International.

Disse landene gjør altfor lite for å bekjempe «smøring» og annet snusk, heter det i en rapport som organisasjonen la frem i går.

Norge står på listen Tvilsomme forbindelser mellom offentlig og privat sektor fører til maktmisbruk, underslag og svindel, hevder korrupsjonsmotstanderne. Transparency har studert forholdene i 25 land, blant dem Norge.

I rapporten minnes det om saken der to tidligere stortingsrepresentanter har vært anklaget for uaktsomt bedrageri i forbindelse med pensjoner. (...)

Snarveier
Politikere og forretningsfolk bruker slike snarveier til å sikre seg kontrakter og påvirke politiske beslutningsprosesser, heter det i rapporten fra Transparency.

Den kritiserer politikerne for ikke å sørge for at eksisterende lover og regler mot korrupsjon blir håndhevet.

Koster mye
Ifølge Europarådet koster korrupsjonen EU-landene rundt 120 milliarder euro (915 mrd. kr) hvert år. Men mange analytikere mener ifølge Reuters at det virkelige tallet trolig er høyere. (...)

(Anm: Regjeringen starter korrupsjonsutredning. Etter en rekke korrupsjonsskandaler i delvis statseide selskaper bestiller regjeringen en ekstern utredning. Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har fått i oppdrag fra næringsminister Monica Mæland å utrede departementets eieroppfølging. (dn.no 7.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: - Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti (datatilsynet.no 12.3.2013).)

(Anm: – Rike nordmenn forurenser 240 prosent mer enn de med lav inntekt. En ny kartlegging fra Cicero at nordmenns inntekt har stor innflytelse på hvor mye vi forurenser. (nrk.no 9.5.2016).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Poverty linked to epigenetic changes and mental illness. Impoverished adolescents acquire DNA marks, brain changes and depression over time. Nature 2016 (24 May 2016).)

(Anm: Afrika tappes for milliarder, Regjeringen beskyldes for å være «defensiv» og «tilbakelent». Panama Papers har avslørt hvordan råvareindustriene i Afrika blir rike mens befolkningen lever i fattigdom. Representanter fra KrF, Ap og SV mener Regjeringen er for slapp i arbeidet med å stanse kapitalflukten fra kontinentet. (aftenposten.no 29.7.2016).)

(Anm: Afrika tappes for milliarder, Regjeringen beskyldes for å være «defensiv» og «tilbakelent» (aftenposten.no 29.7.2016).)

(Anm: Produsere først og fordele siden. En politikk som gjør noen rike først kan gjøre mange fattige for alltid. Deng Xiaoping var Kinas faktiske leder fra 1978 til han døde i 1997. De som tjente aller mest på måten den økonomiske liberaliseringen i Kina ble gjennomført på, var godt plasserte menn i kommunistpartiet, insiderne. I kommunistpartiet er derfor Deng betraktet som en stor leder og teoretiker. (dn.no 29.7.2016).)

(Anm: Nå er verdens rikeste rikere enn noensinne. Bill Gates har en netto formue tilsvarende nesten 740 milliarder kroner. Dette melder det finansielle nyhetsbyrået Bloomberg, som også gir ut en milliardærindeks der Microsoft-grunnleggeren troner på toppen i ensom majestet. (e24.no 22.8.2016).)

(Anm: Dette er Norges ti rikeste. Formuene bykser i været: De rikeste blir enda rikere. Ingen kvinner i formuetoppen. (dagbladet.no 22.9.2016).)

(Anm: Nigerias «fremste playboy» skal ha tappet landet for nok penger til å kunne forsørge millioner av mennesker. Oljemogulen Kolawole Aluko har ifølge Nigerias regjering skyflet enorme summer ut av Nigeria. Flere av selskapene hans var hos advokatfirmaet Mossack Fonseca.  (aftenposten.no 29.7.2016).)

- Smog kan vara orsak till ökning av lungcancer i Kina. (- 2015 tillkom 4,3 miljoner nya cancerpatienter i Kina, varav 730 000 fall av lungcancer.)

(Anm: Smog kan vara orsak till ökning av lungcancer i Kina. De senaste 10–15 åren har det skett en stor ökning av antalet fall av lungcancer i Kina, och en möjlig anledning kan vara långvarig exponering för luftföroreningar. (…) Cancerformen ökar bland annat bland grupper som normalt sällan drabbas av lungcancer, exempelvis ickerökare, något som antyder att rökning inte ligger bakom ökningen. Ungefär 300 miljoner kineser röker, men China Daily skriver att det har skett en ökning av en form av lungcancer som utvecklas djupt ner i lungorna och som inte kopplas till rökning. (…) Kina för en kamp mot luftföroreningar med små partiklar som inandas – kallade PM2,5 – som är särskilt förekommande i de industritäta norra delarna av landet. 2015 tillkom 4,3 miljoner nya cancerpatienter i Kina, varav 730 000 fall av lungcancer. (nyteknik.se 11.8.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet.

Så ulike kan vi bli i Norge.
Av Stian Fyen og Marie Melgård
dagsavisen.no 9.8.2016
Ulikheten i Norge øker. Om få år kan de rikeste ti prosentene stikke av med én tredjedel av alle inntektene i landet.

– Vi har sett tegn til at ulikhet målt i inntekt har økt en del de siste årene. Trenden er i retning økende ulikhet. Politikken som har vært ført de siste årene med kutt i formuesskatten og arveavgiften bidrar til å forsterke den trenden, sier forsker ved Frischsenteret, Knut Røed.

Alle ser ut til å være enige i at økonomisk ulikhet i Norge har vokst de siste årene, og ser ut til å vokse enda mer. Men hvor stor økonomisk ulikhet kan vi få i Norge i årene framover? (...)

(Anm: Stemmer/Penger: Rik far, fattig far. Det har blitt skrevet mange bestselgerbøker om hvordan vi kan bli rik på penger. En viktigere lærdom for mange, nemlig hvordan vi unngår økonomisk ruin, er det imidlertid betydelig mindre litteratur på. Dine rollemodeller som liten har mye å si for hvordan du selv blir som voksen. Forfatteren av boken «Rich dad, poor dad» er et eksempel på det.  (abcnyheter.no 23.9.2016).)

(Anm: De rike lever stadig lenger, mens de fattige dør som før | Marte Gerhardsen, leder, Tankesmien Agenda. Noen får både pengene og livet. (…) Rikdom kan gi en helsegevinst tilsvarende hva en kur for kreft hadde gitt menneskeheten. (aftenposten.no 6.9.2016).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (- Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Husholdningenes formue fordelt på fylker. Husholdningene i fire fylker eier halvparten av formuen. Husholdningene i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland eier over halvparten av landets samlede formue ifølge statistikk for 2013. Også gjennomsnittlig nettoformue er høyest blant husholdningene i disse fylkene, mens det er husholdninger i Nord-Norge som har hatt sterkest formuesvekst de siste årene. (ssb.no 17.11.2015).)

(Anm: Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012).)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

(Anm: Tall og statistikk på barnefattigdom i Norge (barnefattigdom.no).)

(Anm: Barnefattigdommen i Norge øker Over 90.000 barn lever i familier som defineres som fattige. Det er en fordobling siden år 2000, ifølge UNICEF Norge. (nrk.no 26.12.2016).)

(Anm: Barnefattigdom: 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom. Nesten hvert femte barn i utviklingsland lever i ekstrem fattigdom, ifølge en ny rapport fra Verdensbanken og UNICEF. (dagbladet.no 4.10.2016).)

(Anm: Hvis barnetrygden blir fjernet vil en familie med to barn miste over 23 000 kroner i året. Når vi skal prioritere, hvorfor prioritere bort den mest effektive og omfordelende ordningen vi har, spør forfatteren. Barnetrygd reduserer barnefattigdom (dn.no 3.10.2016).)

Anm: Willoch i trygdestrid. Høyre-nestor Kåre Willoch (88) mener det vil være usosialt å behovsprøve barnetrygden. Barnetrygden har stått stille på 970 kroner måneden siden 1996. Programkomiteen i Høyre er delt i sitt syn, men dobbeltstemmen til komitéleder Torbjørn Røe Isaksen gir flertall for å beholde dagens ordning og samtidig vurdere alternative innretninger som gir høyere barnetrygd enn i dag til lavinntektsfamilier. (…) Det eneste vi må åpne for er muligheten til å styrke barnetrygden for dem som har lavest inntekt, sier han til ANB. (siste.no 16.2.2017).)

(Anm: – Foreldre gråter seg i søvn. Norske foreldre bruker 900 millioner kroner ved skolestart, viser ferske tall. Samtidig vokser køen av familier som ikke har råd til skolesekk eller nye klær. (nrk.no 19.8.2016).)

(Anm: Fire av ti barn av innvandrere lever i fattigdom. En ny rapport viser at 36 prosent av innvandrere lever i fattigdom i Norge i dag, mot 5 prosent av barn av norske foreldre. (…) – Generelt kan vi si at mange barn av innvandrere lever i husholdninger med lav yrkestilknytning, og mange lever på sosiale stønader. Og de foreldrene som har jobb, har ofte lav inntekt, sier SSB-forsker Elisabeth Omholt til Dagsavisen. (aftenposten.no 11.8.2016).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

- Slakter regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet. (- Nå mener flere fagfolk at arbeidet er svekket.)

Slakter regjeringens innsats mot økonomisk kriminalitet
vg.no 11.8.2016
* Regjeringen skulle styrke arbeidet – fagfolk mener det er svekket

SKULLE STYRKE ARBEIDET: Justisminister Anders Anundsen har vedtatt at regjeringen skulle styrke arbeidet med økonomisk kriminalitet. Nå mener flere fagfolk at arbeidet er svekket.

Uforståelig», «en håpløs situasjon» og «utrolig uheldig». Slik beskriver lederne for Norsk Øko-forum og Politiets Fellesforbund regjeringens manglende innsats mot økonomisk kriminalitet.

– Jeg er veldig enig i det Konkursrådets leder sier. Det har vært manglende oppmerksomhet mot konkurskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet de siste årene. Vi har sett at Justisdepartementets fokus på økonomisk kriminalitet generelt har blitt redusert og det synes vi er veldig uheldig, sier Inger Coll til VG.

Hun er leder for Norsk Øko-forum, en tverretatlig interesseorganisasjon som jobber mot økonomisk kriminalitet. Organisasjonen har medlemmer fra en rekke statlige etater og politiet. Til daglig jobber Coll selv i Skatteetaten.

Les også: Raser mot at ofre for datakriminalitet straffes

VG har tidligere omtalt en bekymringsmelding sendt fra Konkursrådets leder Knut Ro til justisminister Anders Anundsen. I brevet forteller han at arbeidet med konkurskriminalitet er svekket. (…)

(Anm: Lars Gunnesdal. Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie. Skatteparadisenes gode medhjelpere. Verdens folkevalgte kunne stoppet skatteparadisenes parasittvirksomhet. Dessverre drar mange statsledere personlig nytte av at ting forblir uendret. (nrk.no 8.5.2016).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

– Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før. (–  72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.) (– Forbrukerne bør stille krav.)

Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før.
aftenposten.no 13.7.2016
Ledende multinasjonale selskaper gjør fortsatt altfor lite for å hindre korrupsjon og fattigdom. - Utviklingen går feil vei, mener korrupsjonsekspert.

72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.

Det er blant funnene organsisasjonen Transparency International har gjort, etter å ha gjennomgått åpenhet og antikorrupsjonstiltak hos selskapene. (…)

– Forbrukerne bør stille krav
Den lave graden av åpenhet i selskapene reiser spørsmål om hvor mye privat sektor egentlig bryr seg om å stoppe korrupsjon og redusere fattigdom og ulikhet der de gjør forretninger, mener leder for Transparency International José Ugaz, ifølge New York Times.

Ugaz kaller åpenhetsgraden rapporten avdekker «patetisk». Han mener forbrukerne må stille høyere krav til selskapene om antikorrupsjonsarbeid, at selskapene må bli mer transparente og at myndighetene må innføre sterke lover mot bestikkelser. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Efter milliardregning for hvidvaskregler: Troels Lund Poulsen varsler flere stramninger. Finanstilsynet er i gang med at undersøge danske bankers involvering i skatteunddragelse, og det kan udløse nye stramninger over for den finansielle sektor allerede i efteråret. (jyllands-posten.dk 13.7.2016).)

(Anm: Penger fra safari-turister i Afrika går til skatteparadis i Karibia (aftenposten.no 30.7.2016).)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Skillet mellom fattig og rik øker stadig i USA. Washington (NTB-AP): USAs rikeste opplevde en nesten dobbelt så høy økonomisk vekst som amerikanere flest i fjor, viser ferske tall. USAs rikeste 1 prosent økte i fjor husholdningsinntekten med 7,7 prosent, nesten dobbelt så mye som landets øvrige 99 prosent. Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte nylig mot de store økonomiske ulikhetene i USA, der nærmere 15 prosent av befolkningen, nesten 50 millioner amerikanere lever under den offisielle fattigdomsgrensa. (©NTB) (smp.no 3.7.2016).)

(Anm: Kapitalflukt saboterer utviklingen i fattige land | Jon Lomøy, direktør i Norad. 425 milliarder kroner tappes årlig fra afrikanske land sør for Sahara. Det er dystre tall når man vet at disse landene trenger skattepengene til utdanning, helse og veier. (aftenposten.no 31.7.2016).)

- Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. (- Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring.)

Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging
Hans Christian Holte, skattedirektør
aftenposten.no 29.5.2016
Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring.

Forrige fredag skrev Advokatforeningens leder Erik Keiserud et debattinnlegg hvor han er bekymret for at ytterligere begrensninger i taushetsplikten vil få negative følger for rettssikkerheten. Vi deler ikke denne bekymringen. Keiseruds innlegg kan virke balansert, men han unnlater å skrive om områdene hvor advokaters taushetsplikt kan være problematisk.

Vi i Skatteetaten ønsker, i motsetning til Keiserud, en ny gjennomgang av temaet taushetsplikt og skatterådgivere. (…)

Utnyttes av uærlige skattytere
Det vil også kunne lede til misbruk og mistenkeliggjøring av advokatene selv, ved at de utnyttes av uærlige skattytere.

Da vi leverte vår høringsuttalelse til Advokatlovutvalget om NOU 2015:3 «Advokaten i samfunnet» etterlyste vi en bred interesseavveining. Vi pekte på flere forhold og reiste flere spørsmål, blant annet: (…)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Hedgefondforvalter advarer mot tidenes boble i obligasjonsmarkedet. (nettavisen.no 19.8.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Verdensbanken fordømmer skatteparadiser. Skatteparadiser og skatteunndragelser som avsløres i Panama-dokumentene, bidrar til å øke fattigdommen i verden, advarer Verdensbankens sjef. (…) Panama-dokumentene var tema da både han og IMF-sjefen Christine Lagarde holdt pressekonferanser torsdag. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: IMF-sjef må møte for retten. IMF-sjef Christine Lagarde må møte for retten. En fransk domstol har tiltalt sjefen for det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde for forsømmelse i forbindelse med den såkalte Tapie-saken, melder Bloomberg News. (…) Lagarde har vært under etterforskning siden 2011 og rettsaken kan få konsekvenser for hennes fremtid som IMF sjef. (dn.no 22.7.2016).)

– En spesialgruppe hos Skatteetaten som jobber med å avdekke skatteunndragelse, fant på ett år 11 milliarder kroner den mener er unndratt fra beskatning. (– Kan tyde på at det er toppen av isfjellet, sier lederen av skattejegerne.)

Skatteetaten fant milliarder unndratt fra beskatning
aftenposten.no 14.7.2016
En spesialgruppe hos Skatteetaten som jobber med å avdekke skatteunndragelse, fant på ett år 11 milliarder kroner den mener er unndratt fra beskatning.

Norske myndigheter opprettet i 2014 spesialgruppen, som skulle se om selskaper innen samme konsern av skattemessige hensyn jukser med priser på varer og tjenester – såkalt internprising. Samme år fant gruppen litt over 11 milliarder kroner som den mener er unndratt fra beskatning i Norge, skriver Dagens Næringsliv.

Av disse ble 1,6 av milliarder aldri bestridt av selskapene, mens resten av sakene har havnet i rettsvesenet.

Astrid Hestnes Shoghl, lederen for spesialgruppen, opplyser til avisen at sakene blant annet kompliseres av at skatteetaten må jobbe opp mot morselskap i andre land, som kan ha andre skatteregimer, skatteavtaler og annen tolkning av internasjonale retningslinjer.

I 2014 fattet spesialgruppen skattevedtak for 124 selskaper. Satsingen ble utvidet året etter, og nærmere 100 årsverk fra skatteetaten har de siste årene vært engasjert i slike saker.

Les Aftenpostens avsløringer om skatteparadiser i vår Panama Papers-portal. (…)

(Anm: 100 skattejegere fant over 100 millioner hver i snitt. – Kan tyde på at det er toppen av isfjellet, sier lederen av skattejegerne. Fant milliarder unndratt fra beskatning. Spesialgruppen ble opprettet i 2014 og kraftig utvidet ifjor. Skattejurist Maria Tjørsvaag (til venstre), skattejurist og leder av gruppen, Astrid Hestnes Shoghl, og seniorrådgiver Ole Martin Åsland er i skatteetatens spesialgruppe. (dn.no 15.7.2016).)

- En resept for fattigdom (- Som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov.)

A prescription for poverty (En resept for fattigdom)
BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016)
Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones)

Det er en situasjon kjent for noen leger med pasienter som lever i fattigdom: du kan behandle pasientens medisinske tilstand, men de underliggende årsakene til at pasienten har dårlig helse—lavtlønte yrker, dårlige boliger, lave leseferdigheter er utenfor rammen av reseptblokken.(It’s a predicament familiar to any doctor with patients who are living in poverty: you can treat a patient’s medical condition but the underlying reasons why the patient has poor health—low paid work, poor housing, low literacy—are beyond the scope of the prescription pad.)

Gary Bloch, en familielege ved St Michael’s Hospital clinic, som ligger i et sosialt belastet område i sentrum av Toronto, Canada, ønsket å gjøre mer enn bare å føle seg maktesløse overfor sine pasienters situasjon. Så han bestemte seg for å lære om effekten av fattigdom på helse, og utstyre seg selv og sine kolleger med et verktøy for å gjøre noe med det. (Gary Bloch, a family physician at a St Michael’s Hospital clinic situated in a socially deprived area of downtown Toronto, Canada, wanted to do more than just feel powerless about his patients’ situation. So he decided to learn about the effect of poverty on health and equip himself and his colleagues with the tools to do something about it.)

I 2005 tok han del i en serierav seminarer over åtte måneder i regi av Ontario Coalition Against Poverty. Bloch var en av 40 helsearbeidere på organisasjonens "sultklinikk," som fant sted i forkant av den provinsielle lovgivende forsamling, som har hjulpet 1 000 mennesker som lever på trygd til å få et spesielt diettsupplement på opp mot $ C250 (£ 134, € 170, $ 190) per måned.1 Han forskrev dem i virkeligheten penger til å behandle sin matmangel. Provinsen strammet kriteriene for godtgjørelsen kort tid etter dette, men det viste Bloch at leger kunne iverksette tiltak for å bekjempe fattigdom og det gav ham mersmak. (…) (In 2005 he took part in an eight month series of clinics organised by the Ontario Coalition Against Poverty. Bloch was one of 40 health practitioners at the organisation’s “hunger clinic,” held in front of the provincial legislature, who helped 1000 people living on welfare obtain a special diet supplement of up to $C250 (£134; €170; $190) a month.1 He was, in effect, prescribing them money to treat their food insecurity. The province tightened the criteria for the allowance soon afterwards, but it showed Bloch that doctors could take action to tackle poverty and gave him a taste for more.)

(Anm: Gapet mellom fattige og rike pensjonister vil bare øke framover. Ekspertene advarer om pensjonsskillet. - Det gamle pensjonssystemet klarte å jevne ut forskjellene mellom pensjonistene så de var mindre enn forskjellene mellom lønnstakere. I det nye pensjonssystemet vil vi antakelig få større forskjeller mellom pensjonister enn mellom lønnstakere, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. (dagbladet.no 12.5.2016).)

(Anm: Norge - et skatteparadis for offentlig ansatte. Høytlønnede i offentlig sektor - som har de største pensjonsformuene - slipper billig unna. (…) De opparbeidede pensjonsrettighetene til norske lønnsmottakere og pensjonister har en formuesverdi på 1.800 milliarder kroner. Av dette befinner 1.100 milliarder kroner seg i statlige og kommunale pensjonsordninger som Statens Pensjonskasse, KLP og ulike kommunale pensjonskasser. Offentlig ansatte som tjener mer enn 7,1 G (640.000 kroner) kommer spesielt heldig ut på grunn av bruttogarantien. Den sikrer en garantert pensjonsutbetaling uavhengig av kapitalavkastning og renter frem til pensjonsalder. Det har en betydelig nåverdi. (dagbladet.no 9.5.2016).)

– Foreldre gråter seg i søvn. (- Norske foreldre bruker 900 millioner kroner ved skolestart, viser ferske tall. Samtidig vokser køen av familier som ikke har råd til skolesekk eller nye klær.)

– Foreldre gråter seg i søvn.
nrk.no 19.8.2016
Norske foreldre bruker 900 millioner kroner ved skolestart, viser ferske tall. Samtidig vokser køen av familier som ikke har råd til skolesekk eller nye klær.

– Vi blir kontaktet av foreldre som forteller at de ikke får sove, at de gruer seg sånn til skolestart på barnas vegne og til å be om hjelp, sier Stine M. Carlsen i organisasjonen Hjelp oss å hjelpe, til NRK.

93.000 barn lever i familier med dårlig råd, viser nye tall fra Barne, ungdoms og familiedirektoratet. (…)

(Anm: Tall og statistikk på barnefattigdom i Norge (barnefattigdom.no).)

(Anm: Barnefattigdom: 385 millioner barn lever i ekstrem fattigdom. Nesten hvert femte barn i utviklingsland lever i ekstrem fattigdom, ifølge en ny rapport fra Verdensbanken og UNICEF. (dagbladet.no 4.10.2016).)

(Anm: Hvis barnetrygden blir fjernet vil en familie med to barn miste over 23 000 kroner i året. Når vi skal prioritere, hvorfor prioritere bort den mest effektive og omfordelende ordningen vi har, spør forfatteren. Barnetrygd reduserer barnefattigdom (dn.no 3.10.2016).)

(Anm: Fire av ti barn av innvandrere lever i fattigdom. En ny rapport viser at 36 prosent av innvandrere lever i fattigdom i Norge i dag, mot 5 prosent av barn av norske foreldre. (…) – Generelt kan vi si at mange barn av innvandrere lever i husholdninger med lav yrkestilknytning, og mange lever på sosiale stønader. Og de foreldrene som har jobb, har ofte lav inntekt, sier SSB-forsker Elisabeth Omholt til Dagsavisen. (aftenposten.no 11.8.2016).)(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Toppøkonom støtter borgerlønn til alle. (- Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris.)

Toppøkonom støtter borgerlønn til alle
nettavisen.no 28.6.2016
Mannen som gir karakterer til alle verdens økonomier kommer med en brannfakkel.

Økonomiprofessor Arturo Bris ved handelshøyskolen IMD i Lausanne, Sveits, går fullt inn for borgerlønn for alle.

LAUSANNE (Nettavisen): Finansprofessor Arturo Bris fører den årlige karakterboken for verdens land - en liste der Norge normalt har gjort det bra, men hvor vi nå er på vikende front.

Nå gir han sin fulle støtte til tanken om å innføre en borgerlønn til alle, uansett om de jobber eller ei: - Automatisering og nye forretningsmodeller fjerner mange jobber. Vi kommer til å få en fremtid med noen få innovatører, noen flere som er høykvalifiserte fagfolk, og en stor gruppe som ikke trenger å jobbe, sier Bris.

Sveits hadde nylig folkeavstemning om borgerlønn, men forslaget falt. Det forhindrer ikke at den verdenskjente og respekterte økonomien synes idéen er god.

Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris. (…)

(Anm: Gi alle penger. Hvordan få slutt på fattigdom? Gi dem penger. Borgerlønn. Det hadde vært digg det. Penger for ingenting, som Dire Straits sang en gang. Men tenk da, alt det vi hadde fått tid til? Gi alle penger, så får alle det gøy. Det er så enkelt; når politikerne ikke kan garantere oss jobb, bør de i anstendighetens navn gi oss lønn. Borgerlønn. Vi er et rikt land. Gi oss alle sammen 12.000 kroner i måneden, betingelses- og skattefritt, livet ut. Det er valgfrihet, det. (dagbladet.no 23.9.2016).)

(Anm: Swissleaks: Fattiges penger havner i skatteparadiser. Norske myndigheter må kreve større åpenhet og rapportering fra multinasjonale selskaper dersom vi skal lykkes i å bekjempe ulovlig kapitalflukt fra rike og fattige land. (aftenposten.no 26.2.2015).)

- Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert.

Kronikken er en tankevekker.
aftenposten.no 7.5.2016
Vi trenger mer finansiell åpenhet og et solid vern for varslere for å avdekke korrupsjon. Det er blant reaksjonene på en kronikk fra Panama Papers-kilden.

Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert. At domstoler slår seg til ro med argumentene fra de ressurssterke. At banker og skattemyndigheter tar avgjørelser i favør av de rike og tøyler middelklassen og fattige. Og at pressen svikter sin oppgave som vaktbikkje. (…)

Les hele kronikken Det vil ta år, muligens flere tiår, før det fulle omfanget av Mossack Fonsecas skitne handlinger blir kjent. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Korrupsjonsrangeringer en av de store bedragerier i vår tid. (...) Hvis vi aksepterer disse indeksene som den vanlige måten å forstå korrupsjon og demokrati, vil objektivitet erstattes av en umiskjennelig politisk agenda. Det er på høy tid vi stopper å peke fingre og se nærmere på forholdene hjemme. (Corruption rankings are one of the great deceptions of our era. (…) If we accept these indexes as the standard way of grasping corruption and democracy, objectivity will have been replaced by an unmistakable political agenda. It is high time we stopped pointing fingers and looked closer to home.) (theconversation.com 18.5.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Hedgefondforvalter advarer mot tidenes boble i obligasjonsmarkedet. (nettavisen.no 19.8.2016).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Her er Mossack Fonsecas «grundige bakgrunnssjekk» - oppdaget aldri at norsk kunde var straffedømt. Helt siden Aftenposten og 100 andre medieorganisasjoner begynte å publisere saker om Mossack Fonsecas virksomhet, har advokatfirmaet holdt fast ved at de utfører «grundige bakgrunnssjekker» på nye kunder for å forhindre at de ender opp med kriminelle på kundelisten. (aftenposten.no 18.6.2016).)

(Anm: Lars Gunnesdal. Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie. Skatteparadisenes gode medhjelpere. Verdens folkevalgte kunne stoppet skatteparadisenes parasittvirksomhet. Dessverre drar mange statsledere personlig nytte av at ting forblir uendret. (nrk.no 8.5.2016).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

(Anm: Han har aksjer for minst 20 millioner - trenger ikke opplyse dem for Stortinget. I fjor fikk Svein Flåtten (H) kritikk for ikke å ha rapportert inn aksjer verdt 6,5 millioner til Stortinget. Løsningen? Å flytte dem til sitt eget investeringsselskap. SKJULTE AKSJER: Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi. (dagbladet.no 7.6.2016).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortings-utvidelse sprekker med 700 millioner - varsler søksmål. (…) Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen. – Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen. (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen må granske Stortingets pengesløsing. Gigantsprekken for Stortingstunnelen kan ikke komme overraskende, og regningen er foreløpig 1,8 milliarder kroner. (…) Nå innrømmer stortingspresident Olemic Thomessen (H) og Stortingets direktør Ida Børresen at regningen ikke blir 1,1 milliarder kroner, men 1,8 milliarder kroner. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister. Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke legge skattelistene ut for åpent søk igjen i kjølvannet av Panama-avsløringene, skriver Dagens Næringsliv. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Ny regjering vil ha slutt på offentlige skattelister. I 150 år har nordmenn kunnet se hva naboen tjener. Det blir det nå kanskje slutt på. Som et av sine personverntiltak vil Høyre-Frp-regjeringen at det skal bli slutt på offentlige skattelister, melder Aftenposten. (aftenbladet.no 8.10.2013).)

(Anm: Hovedleder: Skattelistene. Vi trenger radikal åpenhet om skatt, inntekt og formue. Et korrekt bilde av hva ulike mennesker tjener, eier og skatter, er viktig for et fungerende demokrati, for å forhindre korrupsjon og skatteunndragelse og for å unngå urimelig forskjellsbehandling på arbeidsplassen. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatteparadis er et velkjent triks. (…) Lekkasjen fra Panama viser noe alle burde visst: Internasjonale banker hjelper kunder å opprette selskaper i skatteparadiser. (...) Både banker, advokatfirmaer og revisjonsselskaper hjelper kunder å opprette anonyme stråselskaper som frontes av stråmenn, men der de egentlige eierne er skjult for innsyn. (stavrum.blogg.n 4.4.2016).)

- Verdensbanken fordømmer skatteparadiser

Verdensbanken fordømmer skatteparadiser
aftenposten.no 14.4.2016
Skatteparadiser og skatteunndragelser som avsløres i Panama-dokumentene, bidrar til å øke fattigdommen i verden, advarer Verdensbankens sjef.

- Jeg ønsker å understreke at når skatter unndras, når statlige eiendeler plasseres i slike skatteparadiser, da har alt dette en enorm negativ virkning på vårt oppdag om å fjerne fattigdommen, sier sjefen for Verdensbanken, Jim Yong Kim. (…)

(Anm: Finansfyrstedømmet. Det var en tid da nordmenn kom med bæreposer fylt med cash for å gjemme sparepengene i Luxembourg. I dag er det lille storhertugdømmet i hjertet av Europa et av verdens viktigste finanssentrum. (dn.no 8.4.2016).)

(Anm: - Naturlig at det blir hoderulling i toppetasjen i DNB. (...) - Avsløringen og omfanget er ekstraordinært. Vi krever gransking fra Stortinget og helhetlig plan for å beskytte samfunnet mot hemmelighold. Det må være forsterket kontroll for dem som tilrettelegger, blant annet banker, advokater og revisjonsselskap, sier hun. (dagbladet.no 4.4.2016).)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: Ny rapport: Én prosent eier nesten 50 prosent av verdens rikdom. De er et lite fåtall, men til sammen eier de nesten halvparten av klodens formue. (…) Rapporten viser at man trenger så lite som 3.210 dollar – litt over 26.000 kroner – i formue, for å være blant den rikeste halvparten av jordens befolkning. (…) Skal du komme med blant de som er verdens én prosent mest formuende, må du ha 759.000 dollar - cirka 6,1 millioner kroner. (e24.no 20.10.2015).)

(Anm: Økokrim dropper å etterforske tre av fire saker. Mulige kriminelle handlinger blir ikke etterforsket, fordi Økokrim avviser tre av fire innmeldte saker. Nå får politiorganet kritikk for å nedprioritere økonomisk kriminalitet. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: - Vi må få vekk skatteparadiser. Statsminister Erna Solberg mener skatteparadiser ødelegger for verdens fattigste. (dn.no 7.4.2016).)

- Fattige barn blir fattigere. (- Fire av ti barn av innvandrere lever i fattigdom. En ny rapport viser at 36 prosent av innvandrere lever i fattigdom i Norge i dag, mot 5 prosent av barn av norske foreldre.)

- Fattige barn blir fattigere
nrk.no 9.10.2007
Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier.

I Norge er rundt 70.000 barn definert som fattige, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Dermed får de ikke nødvendigvis ta del i de samme aktiviteter som andre barn. De må i stedet være vitne til foreldre som sliter for å få hverdagen til å henge sammen. (...)

(Anm: Flere fattige barnefamilier. Barnefamilier flest har holdt følge med inntektsveksten for øvrig. Lavinntektsgruppene med barn sakker akterut. (dagbladet.no 7.4.2016).)

(Anm: Fire av ti barn av innvandrere lever i fattigdom. En ny rapport viser at 36 prosent av innvandrere lever i fattigdom i Norge i dag, mot 5 prosent av barn av norske foreldre. (…) – Generelt kan vi si at mange barn av innvandrere lever i husholdninger med lav yrkestilknytning, og mange lever på sosiale stønader. Og de foreldrene som har jobb, har ofte lav inntekt, sier SSB-forsker Elisabeth Omholt til Dagsavisen. (aftenposten.no 11.8.2016).)

Norge får flere fattige barn
KÅRE WILLOCH
aftenposten.no 7.10.2007
BAKSIDE. "Kampen mot fattigdommen" virker motsatt hensikten for norske barnefamilier.

Barnetrygden er skåret ned siden midten av 1990-årene. (...)

Skatteparadisene tar liv. Skatteflukt tar liv og hindrer skolegang og helsestell for verdens fattige. OECDs reformarbeid er ikke nok, FN må ta ansvar. Ifjor døde nesten seks millioner småbarn under fem år. Det er 16.000 barn hver eneste dag. Om landene hvor disse barna bor hadde hatt nok penger til å investere i sykehus, kvalifisert helsepersonell og ordentlig utstyr, kunne barna overlevd, skriver artikkelforfatterne. Her fra slummen i Mumbai. (dn.no 8.4.2016).)

(Anm: Fortellingen om den globale kapitalismen. Internasjonale kapitalister kappes om å gjemme penger i skatteparadis. Men ideen om å karre til seg mest mulig har vært et tema i musikken lenge før Panama Papers. (…) En kommentator i TIME Magazine tror avsløringene vil føre til en stor krise for kapitalismen, og skriver: «Globaliseringen skulle innebære fri flyt av mennesker, varer og kapital. Men dette funker kun for den ene prosenten av verdens rikeste. Resultatet er skatteunndragelse, nedleggelse av arbeidsplasser og en elite som flyr høyt over de enkelte nasjonene og skattebetalerne som bor der». (nrk.no 18.4.2016).)

- Fattige land presses av mektig tobakksindustri

Fattige land presses av mektig tobakksindustri
dn.no 5.6.2016
Stadig strengere tiltak mot røyking gjør det vanskeligere for tobakksselskapene å tjene penger i rike land. I stedet vender de seg mot de fattige og bruker alle midler for å stanse reklameforbud og røykelover.

Helseminister Bent Høie (H) fulgte Australias suksessoppskrift da han sist uke lanserte tobakkspakker uten logo og reklame. Tobakksselskapene vil miste sin siste mulighet til å lokke kunder ved hjelp av design, farger og logoer, og Verdens helseorganisasjon og Kreftforeningen er fulle av lovord.

Avgifter, reklameforbud og offentlige røykeforbud har tvunget tobakksindustrien på retrett i stadig flere land. Resultatet er færre røykere og tusenvis av liv spart. (…)

(Anm: De fattige redder tobakksgigant. Sigarettsalget i de fattigste deler av verden redder overskuddet til tobakksgiganten British American Tobacco. I de rike landene stumper stadig flere røyken. (aftenposten.no 26.2.2015.)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- I Norge eier de rikeste ti prosentene av befolkningen nå halvparten av formuen i landet.) (- Mer ulikhet i lønn og formue i Norge.) (- Advarer mot ny underklasse.)

Mer ulikhet i lønn og formue
p4.no 12.2.2016
Ulikhetene i lønn og formuer øker nå like raskt i Norge som i andre, rike land.

Det sier Senioranalytiker Michael Förster i OECD til NRK.

I Norge eier de rikeste ti prosentene av befolkningen nå halvparten av formuen i landet, sier Förster. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Så mye mer må du betale når de rike skjuler millionene sine. På verdensbasis blir minst 200 milliarder amerikanske dollar hvert år unndratt beskatning av rike privatpersoner og store selskaper. Det har den franske økonomen Gabriel Zucman beregnet. Hvor mye penger den norske stat går glipp av, er det ingen som vet. Men at det får konsekvenser for deg og meg, er skatteprofessor Annette Alstadsæter ikke i tvil om. (tv2.no 6.4.2016).)

(Anm: OLA MAGNUSSEN RYDJE, rådgiver Tankesmien Agenda. Den farlige ulikheten. Alle Donald-elskere husker Onkel Skrues svulmende pengebinge. Men i motsetning til befolkningen i Andeby vet vi mindre om hvem som har penger og hvem som har innflytelse i Norge.  (vg.no 10.5.2016).)

(Anm: - Klarer ikke å bygge seg ut av høyere boligpriser på kort sikt. Utbyggerne vil bygge for mange småleiligheter på samme sted, hvis reguleringene mykes opp, mener Ola Elvestuen. (…) - Utbyggerne tjener sikkert mer på småleiligheter, men de store leilighetene blir jo også solgt, sier Elvestuen. (dn.no 22.8.2016).)

(Anm: Advarer mot ny underklasse. Lav lønn, økende ulikhet og en ny underklasse er blant de dystre spådommene for Norge, fra den britiske professoren Guy Standing. (…) – Det gamle inntektsfordelingssystemet har kollapset, mener Standing. Professorens løsning er «basic income» – eller borgerlønn. – Kan ikke fagbevegelsen være en viktig del av løsningen her? (sol.no 22.1.2016).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på hverandre, folkehelsen blir verre. Sosiale forskjeller er dårlig nytt for alle, og det er problematisk, sier han. (abcnyheter.no 4.3.2016).)

(Anm: Higher social class predicts increased unethical behavior.Proc Natl Acad Sci U S A. 2012 Mar 13;109(11):4086-91. Epub 2012 Feb 27.)

(Anm: Forfatter mener å vite hvorfor rike blir rike. Studerte 177 millionærer i fem år. Én egenskap gikk igjen hos alle. Etter å ha studert handlemønstrene til 177 millionærer, i en periode på fem år, fant Thomas C. Corley ut ett trekk som gikk igjen: de var alle besluttsomme, og somlet aldri når de skulle ta avgjørelser, skriver Business Insider UK.  (nettavisen.no 27.3.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Hedgefondforvalter advarer mot tidenes boble i obligasjonsmarkedet. (nettavisen.no 19.8.2016).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Lars Gunnesdal. Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie. Skatteparadisenes gode medhjelpere. Verdens folkevalgte kunne stoppet skatteparadisenes parasittvirksomhet. Dessverre drar mange statsledere personlig nytte av at ting forblir uendret. (nrk.no 8.5.2016).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

- Professor: – Rikingene drar fra resten. (- Beregningene viser at inntektsandelen for énprosenten med høyest inntekt økte fra syv til 12 prosent av all inntekt i perioden 2005-2013.)

Professor: – Rikingene drar fra resten.
abcnyheter.no 14.7.2016
Norges rikeste tar en stadig større del av kaka, ifølge professor.

– I Norge er forskjellene mye større enn vi trodde. Etter reformen i 2006 viser tidligere beregninger at ulikheten har holdt seg relativt lav i Norge, men dette stemmer ikke. Inntektsandelen til den øverste 0,1 prosenten av befolkningen er over dobbelt så stor som først antatt, sier skatteprofessor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NBMU) til Dagens Næringslivs papirutgave.

Hun har sammen med kolleger i Statistisk sentralbyrå jobbet to år med å beregne de rikeste inntektsandel i Norge. Spesielt etter skattereformen i 2006.

Beregningene viser at inntektsandelen for énprosenten med høyest inntekt økter fra syv til 12 prosent av all inntekt i perioden 2005-2013, skriver Dagens Næringsliv.

Alstadsæter tror tendensen har fortsatt etter sluttpunktet for forskernes data.

– Det er ingen grunn til å tro noe annet enn at dette også gjelder etter 2013. Vi ser en stabil utvikling, sier hun til DN.

Les også: – Ikke problematisk at de rikeste blir nullskatteytere (…)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Regjeringen starter korrupsjonsutredning. Etter en rekke korrupsjonsskandaler i delvis statseide selskaper bestiller regjeringen en ekstern utredning. Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har fått i oppdrag fra næringsminister Monica Mæland å utrede departementets eieroppfølging. (dn.no 7.4.2016).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012).)

(Anm: - Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti (datatilsynet.no 12.3.2013).)

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

(Anm: Han har aksjer for minst 20 millioner - trenger ikke opplyse dem for Stortinget. I fjor fikk Svein Flåtten (H) kritikk for ikke å ha rapportert inn aksjer verdt 6,5 millioner til Stortinget. Løsningen? Å flytte dem til sitt eget investeringsselskap. SKJULTE AKSJER: Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi. (dagbladet.no 7.6.2016).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortings-utvidelse sprekker med 700 millioner - varsler søksmål. (…) Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen. – Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen. (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen må granske Stortingets pengesløsing. Gigantsprekken for Stortingstunnelen kan ikke komme overraskende, og regningen er foreløpig 1,8 milliarder kroner. (…) Nå innrømmer stortingspresident Olemic Thomessen (H) og Stortingets direktør Ida Børresen at regningen ikke blir 1,1 milliarder kroner, men 1,8 milliarder kroner. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister. Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke legge skattelistene ut for åpent søk igjen i kjølvannet av Panama-avsløringene, skriver Dagens Næringsliv. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Ny regjering vil ha slutt på offentlige skattelister. I 150 år har nordmenn kunnet se hva naboen tjener. Det blir det nå kanskje slutt på. Som et av sine personverntiltak vil Høyre-Frp-regjeringen at det skal bli slutt på offentlige skattelister, melder Aftenposten. (aftenbladet.no 8.10.2013).)

(Anm: Hovedleder: Skattelistene. Vi trenger radikal åpenhet om skatt, inntekt og formue. Et korrekt bilde av hva ulike mennesker tjener, eier og skatter, er viktig for et fungerende demokrati, for å forhindre korrupsjon og skatteunndragelse og for å unngå urimelig forskjellsbehandling på arbeidsplassen. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatteparadis er et velkjent triks. (…) Lekkasjen fra Panama viser noe alle burde visst: Internasjonale banker hjelper kunder å opprette selskaper i skatteparadiser. (...) Både banker, advokatfirmaer og revisjonsselskaper hjelper kunder å opprette anonyme stråselskaper som frontes av stråmenn, men der de egentlige eierne er skjult for innsyn. (stavrum.blogg.n 4.4.2016).)

(Anm: Finansfyrstedømmet. Det var en tid da nordmenn kom med bæreposer fylt med cash for å gjemme sparepengene i Luxembourg. I dag er det lille storhertugdømmet i hjertet av Europa et av verdens viktigste finanssentrum. (dn.no 8.4.2016).)

(Anm: - Naturlig at det blir hoderulling i toppetasjen i DNB. (...) - Avsløringen og omfanget er ekstraordinært. Vi krever gransking fra Stortinget og helhetlig plan for å beskytte samfunnet mot hemmelighold. Det må være forsterket kontroll for dem som tilrettelegger, blant annet banker, advokater og revisjonsselskap, sier hun. (dagbladet.no 4.4.2016).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte

Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte
adressa.no 14.4.2016
Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp.

Eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har denne uken hatt ansvaret for regjeringens oppfølging av DNB i skatteparadissaken, samtidig som ansatte i avdelingen har aksjer i DNB for snaut 1,5 millioner kroner, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort i aksjonærregisteret.

De 30 ansatte i eierskapsavdelingen har ansvaret for brorparten av landets statlig eide selskaper. De børsnoterte selskapene i avdelingens portefølje er verdsatt til i overkant av 240 milliarder kroner og inkluderer giganter som DNB, Telenor, Yara og Norsk Hydro. (…)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

- LAGET SMUTTHULL: Olemic Thommessen, stortingspresident. (- Stortings-representanter som ikke kan opplyse velgerne om økonomiske bindinger fordi det er for vanskelig, bør vurdere å slutte.)

Slitsom åpenhet
Leder
dagbladet.no 7.6.2016
Stortingsrepresentanter som ikke kan opplyse velgerne om økonomiske bindinger fordi det er for vanskelig, bør vurdere å slutte.

LAGET SMUTTHULL: Olemic Thommessen, stortingspresident.

I april så det ut til at vi fikk et gjennombrudd for åpenheten rundt stortingsrepresentantenes investeringer. I tolvte time ble det flertall for at alle aksjer representantene eier, skal oppføres i Stortingets register for økonomiske interesser. Tidligere gikk grensen ved 1G (som nå er 92 576 kr.) Flertallet kom på plass etter at Dagbladet, rett før avstemningen, avslørte at stortingspresidenten selv, Olemic Thommessen, hadde brutt reglementet ved ikke å registrere aksjer til en verdi av 362 500 kr.

Les også: Politikere brøt regelverk: Hemmeligholdt aksjer verdt 10 millioner for velgerne og Stortinget

Nå viser det seg at jubelen ble sluppet løs for tidlig. I presidentskapets forslag til nye regler, som skal følge opp forutsetningene i Stortingets avstemning, er et gedigent smutthull fortsatt åpent. Eier du aksjer gjennom et investeringsselskap, trenger du ikke oppgi de faktiske aksjepostene i registeret - det holder å føre opp investeringsselskapet. (…)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortings-utvidelse sprekker med 700 millioner - varsler søksmål. (…) Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen. – Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen. (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen må granske Stortingets pengesløsing. Gigantsprekken for Stortingstunnelen kan ikke komme overraskende, og regningen er foreløpig 1,8 milliarder kroner. (…) Nå innrømmer stortingspresident Olemic Thomessen (H) og Stortingets direktør Ida Børresen at regningen ikke blir 1,1 milliarder kroner, men 1,8 milliarder kroner. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Ny regjering vil ha slutt på offentlige skattelister. I 150 år har nordmenn kunnet se hva naboen tjener. Det blir det nå kanskje slutt på. Som et av sine personverntiltak vil Høyre-Frp-regjeringen at det skal bli slutt på offentlige skattelister, melder Aftenposten. (aftenbladet.no 8.10.2013).)

(Anm: Hovedleder: Skattelistene. Vi trenger radikal åpenhet om skatt, inntekt og formue. Et korrekt bilde av hva ulike mennesker tjener, eier og skatter, er viktig for et fungerende demokrati, for å forhindre korrupsjon og skatteunndragelse og for å unngå urimelig forskjellsbehandling på arbeidsplassen. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister. Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke legge skattelistene ut for åpent søk igjen i kjølvannet av Panama-avsløringene, skriver Dagens Næringsliv. (nettavisen.no 11.4.2016).)

- Verdens 62 rikeste har like mye penger som halve verdens befolkning.

Verdens 62 rikeste har like mye penger som halve verdens befolkning.
dagbladet.no 18.1.2016
- Den eksplosive veksten i deres rikdom har kommet på bekostning av de fattigste.

SUPERRIKE: En ny rapport fra den veldedige organisasjonen Oxfam viser at en liten gruppe av verdens superrike sitter på større verdier en halve verdens befolkning.

(Dagbladet): Verdens 62 rikeste milliardærer sitter på mer like mye penger som den fattigste halvparten av verdens befolkning - 3,6 milliarder mennesker. Bare ni av de 62 er kvinner.

Det kommer fram i en rapport fra den britiske veldedige organisasjonen Oxfam, som ble publisert mandag.

Rapporten viser også at den rikeste prosenten eier mer enn resten av verdens befolkning til sammen. Tallene Oxfam bruker i sin rapport mandag, ble først utarbeidet og publisert av Credit Suisse i oktober i fjor.

Det er ikke tilfeldig at Oxfam-rapporten slippes samtidig som mange av verdens rikeste personer, i tillegg til en rekke statsledere, samles på det årlige World Economic Forum (WEF) i Davos. (…)

(Anm: Når man tjener mer penger i året på boligsalg enn i jobben sin, sier det seg selv at det er gunstig å fortsette. (dn.no 2.12.2015).)

(Anm: 23 år gamle Phat Quang Nguyen investerer i nye boliger ved siden av sin jobb som togelektriker. Phat (23) har tjent over en mill. på boliginvesteringer. - Så lenge jeg går over 300.000 i fortjeneste, er jeg fornøyd, sier han. (dn.no 23.1.2016).)

(Anm: - Dette er hemmeligheten når du skal skaffe deg finansiering. Nikolaos Farmakis har tjent mange millioner på eiendom. Se hans råd til de som drømmer om å bli «hobbyinvestorer». (dn.no 24.1.2016).)

(Anm: Marita Liabø. cand.philol og sosialist. Hvor ble det av den sosiale boligbyggingen? (…) Mye vil ha mer og fanden vil ha fler. Dere som har makt og midler, redd oss fra boligfanden. Ta ansvar. Reguler. (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: -15 års lønnsvekst spist opp. På kort tid er vår særnorske 15 år lange reallønnsvekst spist opp. Rekordsvak krone gjør utenlandsferien svinedyr, mens oljeprisen kan forbli lav ut 2016, mener sjeføkonom. (aftenposten.no 8.12.2015).)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: Den amerikanske middelklassen angripes fra alle kanter. For første gang siden begynnelsen av 1970-tallet er ikke middelklassen lenger i flertall i USA. I tidligere tider var det folk fra fattigere kår som klarte å etablere seg i middelklassen med eget hus, bil og romslig privat økonomi som realiserte «den amerikanske drømmen». «Den amerikanske drømmen» er blitt uoppnåelig for stadig flere amerikanere.» Men andelen voksne amerikanere som tilhører middelklassen har falt fra 61 prosent i 1971 til 50 prosent i 2015, viser analyse fra den uavhengige tankesmien Pew Research Center som ble lagt frem tidligere denne uken. (...) «I dag er middel- klassen forvirret, urolig og synkende. Og fattigere.»(aftenposten.no 12.12.2015).)

(Anm: Frp-statsråder i steil politikrangel. (…) Striden mellom de to gjelder hvordan økoteamene i politiet skal organiseres, og ordbruken er særdeles skarp. Skillet i konflikten går mellom dem som vil styrke politidistriktenes økoteam ved å legge dem direkte inn under Økokrims ledelse, og dem som vil beholde dagens ordning i nye og større politidistrikter. (aftenposten.no 22.11.2015).)

- Slik tappes verdens fattigste land for penger (- Narkotikakarteller, mafia, korrupte diktatorer og en rekke multinasjonale selskaper har noe til felles: de er alle med på å tappe ressurser og penger fra noen av verdens fattigste land.)

Slik tappes verdens fattigste land for penger
aftenposten.no 5.7.2015
Må vite fordi: Ny statistikk viser at flere av verdens fattigste land tappes for enorme pengesummer årlig.

Narkotikakarteller, mafia, korrupte diktatorer og en rekke multinasjonale selskaper har noe til felles: de er alle med på å tappe ressurser og penger fra noen av verdens fattigste land.

Noen land taper mer enn andre. En rapport fra den Washington-baserte organisasjonen Global Financial Integrity (GFI) viser at 20 land taper mer penger på ulovlig kapitalflyt enn de mottar i bistand og utenlandske investeringer kombinert. Rapporten «Illicit Financial Flows and Development Indices: 2008-2012» ble nylig publisert og tar for seg hvordan 82 av verdens fattigste land tappes for penger gjennom ulovlig kapitalflyt.

Ulovlig kapitalflyt er et begrep som omfatter alle former for ulovlig flyt av kapital (f. eks penger eller råvarer) fra et land til et annet. Det kan være alt fra narkotikasmugling til skatteunndragelser og hvitvasking. (…)

Ulovlig kapitalflyt har ifølge GFIs egne tall økt med 9,4 prosent årlig i utviklingsland i perioden 2003–2012. Det er omtrent det dobbelte av økningen i landenes bruttonasjonalprodukt i samme periode. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Poverty linked to epigenetic changes and mental illness. Impoverished adolescents acquire DNA marks, brain changes and depression over time. Nature 2016 (24 May 2016).)

(Anm: Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. Google betaler lite skatt av sine norske reklameinntekter. (nettavisen.no 28.8.2015).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Hedgefondforvalter advarer mot tidenes boble i obligasjonsmarkedet. (nettavisen.no 19.8.2016).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Lars Gunnesdal. Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie. Skatteparadisenes gode medhjelpere. Verdens folkevalgte kunne stoppet skatteparadisenes parasittvirksomhet. Dessverre drar mange statsledere personlig nytte av at ting forblir uendret. (nrk.no 8.5.2016).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Regjeringen starter korrupsjonsutredning. Etter en rekke korrupsjonsskandaler i delvis statseide selskaper bestiller regjeringen en ekstern utredning. Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har fått i oppdrag fra næringsminister Monica Mæland å utrede departementets eieroppfølging. (dn.no 7.4.2016).)

(Anm: Vil se advokatenes «hemmelige» transaksjoner. (na24.no 8.1.2013).)

(Anm: Myndighederne ransager omstridt advokatkontor i Panama. Advokatfirmaet Mossack Fonseca er blevet ransaget. Ejeren af firmaet langer nu ud efter Panamas præsident. (...) Advokatfirmaet var omdrejningspunkt, da millioner af fortrolige dokumenter i april 2016 blev offentliggjort af journalister verden over, efter de var blevet lækket fra firmaet. (politiken.dk 10.2.2017).)

(Anm: Mossack-Fonseca-ledere pågrepet. Partnerne i advokatfirmaet som ble kjent i forbindelse med Panama-papirene, er pågrepet og anklaget for hvitvasking av penger, opplyser myndighetene i Panama. (nrk.no 11.2.2017).)

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Skattelistene gjør svarte kroner hvite (bt.no 12.12.2012).)

(Anm: - Datatilsynet støtter ikke Finansdepartementets forslag om at advokater skal ha plikt til å opplyse om klienters pengeoverføringer og innskudd til klientkonti (datatilsynet.no 12.3.2013).)

(Anm: Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (dagbladet.no 10.4.2016).)

(Anm: Han har aksjer for minst 20 millioner - trenger ikke opplyse dem for Stortinget. I fjor fikk Svein Flåtten (H) kritikk for ikke å ha rapportert inn aksjer verdt 6,5 millioner til Stortinget. Løsningen? Å flytte dem til sitt eget investeringsselskap. SKJULTE AKSJER: Svein Flåtten (H), til høyre, eier aksjeposter av stor verdi gjennom investeringsselskapet sitt Flåtten Holden. Her er han sammen med Frp-er Hans Andreas Limi. (dagbladet.no 7.6.2016).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortings-utvidelse sprekker med 700 millioner - varsler søksmål. (…) Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen. – Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen. (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen må granske Stortingets pengesløsing. Gigantsprekken for Stortingstunnelen kan ikke komme overraskende, og regningen er foreløpig 1,8 milliarder kroner. (…) Nå innrømmer stortingspresident Olemic Thomessen (H) og Stortingets direktør Ida Børresen at regningen ikke blir 1,1 milliarder kroner, men 1,8 milliarder kroner. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister. Statsminister Erna Solberg (H) vil ikke legge skattelistene ut for åpent søk igjen i kjølvannet av Panama-avsløringene, skriver Dagens Næringsliv. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Ny regjering vil ha slutt på offentlige skattelister. I 150 år har nordmenn kunnet se hva naboen tjener. Det blir det nå kanskje slutt på. Som et av sine personverntiltak vil Høyre-Frp-regjeringen at det skal bli slutt på offentlige skattelister, melder Aftenposten. (aftenbladet.no 8.10.2013).)

(Anm: Hovedleder: Skattelistene. Vi trenger radikal åpenhet om skatt, inntekt og formue. Et korrekt bilde av hva ulike mennesker tjener, eier og skatter, er viktig for et fungerende demokrati, for å forhindre korrupsjon og skatteunndragelse og for å unngå urimelig forskjellsbehandling på arbeidsplassen. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Solberg vil ikke ha frislipp av skattelister (…) Professor Guttorm Schjelderup har flere ganger den siste tiden sagt at Norge ikke har vært et foregangsland i kampen mot skatteparadiser og at utviklingen har gått i feil retning her hjemme. (journalisten.no 11.4.2016).)

(Anm: Nesten ingen snoker i skattelistene. Flere titalls tusen færre har turt å søke i skattelistene i år. FÅ SØK: Veldig få har så langt søkt i skattelistene. Dersom du søker, får vedkommende du søker på beskjed om det. (nettavisen.no 11.4.2016).)

(Anm: Skatteparadis er et velkjent triks. (…) Lekkasjen fra Panama viser noe alle burde visst: Internasjonale banker hjelper kunder å opprette selskaper i skatteparadiser. (...) Både banker, advokatfirmaer og revisjonsselskaper hjelper kunder å opprette anonyme stråselskaper som frontes av stråmenn, men der de egentlige eierne er skjult for innsyn. (stavrum.blogg.n 4.4.2016).)

(Anm: Finansfyrstedømmet. Det var en tid da nordmenn kom med bæreposer fylt med cash for å gjemme sparepengene i Luxembourg. I dag er det lille storhertugdømmet i hjertet av Europa et av verdens viktigste finanssentrum. (dn.no 8.4.2016).)

(Anm: - Naturlig at det blir hoderulling i toppetasjen i DNB. (...) - Avsløringen og omfanget er ekstraordinært. Vi krever gransking fra Stortinget og helhetlig plan for å beskytte samfunnet mot hemmelighold. Det må være forsterket kontroll for dem som tilrettelegger, blant annet banker, advokater og revisjonsselskap, sier hun. (dagbladet.no 4.4.2016).)

(Anm: Apple betaler milliarder i straffeskatt. Inngår forlik i italiensk skattejukssak. (dn.no 30.12.2015).)

(Anm: Eva Joly anmelder McDonald’s. Beskylder verdens største hurtigmatkjede for hvitvasking, overskuddsflytting og skattejuks. Fredag anmeldte den franske politikeren og korrupsjonseksperten Eva Joly hurtigmatkjeden McDonald’s til den franske statsadvokaten med ansvar for finanskriminalitet, på vegne av en lokal fagorganisasjon. Fagforeningen Le comité d’entreprise Mc Donald's Ouest Parisien anklager sitt franske morselskap for «hvitvasking av skattejuks», «misbruk av sosiale goder» og «regnskapsjuks». (dn.no 19.12.2015).)

(Anm: Jensen vil ha mer «Google-skatt». Finansministeren vil gjøre det vanskeligere for internasjonale giganter å unngå å skatte i Norge (kampanje.no 6.10.2015).)

(Anm: Google går med på å betale milliardskatt. Google har inngått en avtale med britiske myndigheter om å betale 130 millioner pund – over 1,6 milliarder kroner – i etterbeskatning. Internettgiganten har blitt beskyldt for å ikke ta sin del av skatteregningen og har fått kritikk for et intrikat system når det gjelder å beregne skatt. Nå ønsker selskapet å sette en sluttstrek for saken og har latt britiske skattemyndigheter gjennomføre en revisjon av regnskapene, melder BBC.  (nettavisen.no 22.1.2016).)

(Anm: Swissleaks: Fattiges penger havner i skatteparadiser. Norske myndigheter må kreve større åpenhet og rapportering fra multinasjonale selskaper dersom vi skal lykkes i å bekjempe ulovlig kapitalflukt fra rike og fattige land. (aftenposten.no 26.2.2015).)

(Anm: Stortinget vedtar strengere regler for skatteparadis. Oslo (NTB): Regjeringspartiene har gjort helomvending og går sammen med resten Stortinget inn for utvidet rapporteringsplikt for norske selskaper i utlandet, såkalt land-for-land-rapportering. (ht.no 19.6.2015).)

(Anm: Økonomisk korrupsjon. Å redusere næringslivets bestikkelser bidrar til en positiv utvikling i fattige land. Det franske selskapet Alstom har rekorden så langt med en bot på 772,3 millioner dollar for korrupsjon. Her fra selskapets togfabrikk i Salzgitter i Tyskland. (dn.no (14.11.2015).)

(Anm: Statsministeren i Malaysia fikk milliardoverføring fra Saudi-Arabia. Pengeoverføringen på 5,96 milliarder kroner ble gjort til statsministerens private konto, men skal ha vært en gave. Dermed ble det ikke gjort noe straffbart eller noen form for korrupsjon, ifølge landets riksadvokat, Mohamed Apandi Ali. (…) Beløpet som ikke er tilbakebetalt er på over 500 millioner kroner. Det er ikke gitt noen forklaring på hvor disse pengene har tatt veien. (aftenposten.no 26.1.2016).)

– Hvitvasking overvåkes ikke godt nok i Norge (- Joly: – Økokrim er for lite og svakt.)

– Hvitvasking overvåkes ikke godt nok i Norge
e24.no 8.7.2015
Norge somler med å følge opp sine forpliktelser for å overvåke hvitvasking, mener EFTAs overvåkingsorgan ESA.

I en dom i desember 2013 ble Norge forpliktet til å gjennomføre hvitvaskingsdirektivet i norsk rett.

Det innebar at Norge skulle utpeke et offentlig organ for å sikre at de som foretar store kontantkjøp, samt tilbydere av enkelte tjenester til truster og selskaper, følger reglene mot hvitvasking.

– Mer enn 18 måneder senere har Norge fortsatt ikke overholdt dommen, slår ESA fast.

Målet med direktivet var å hindre hvitvasking av penger til finansiering av terrorisme. (…)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Internal Market. Indre marked: Hvitvasking overvåkes fortsatt ikke godt nok i Norge. (PR(15)33) (eftasurv.int 8.7.2015).)

(Anm: Joly: – Økokrim er for lite og svakt. At Økokrim trakk anken i Transocean-saken viser rettsstatens knefall for den grove kapitalismen, mener EU-parlamentariker og tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly. (abcnyheter.no 22.1.2016).)

(Anm: NHH-professorer om Transocean-saken. Merkverdigheter i Transocean-saken. Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Transocean-sakens andre side. To rådgivere og to selskaper ble vitterlig funnet skyldig av to dommere i «Polar Pioneer»-forholdet. Økokrim-kritikken må tas med en klype salt. Oljeriggen «Polar Pioneer» ble tauet ut av norsk sokkel, solgt til et annet konsernselskap for 11,4 milliarder og deretter tauet inn igjen få timer senere. Den ene av skatterådgiveren skal ifølge et møtereferat ha (...) kalt riggsalget «et gøyalt stunt», skriver artikkelforfatteren. Riggen befant seg i Seattle i mai 2015.  (dn.no 22.1.2016).)

(Anm: Må rapportere fra skatteparadiser. Samtlige partier på Stortinget er enige om at norske selskaper i skatteparadiser skal ha utvidet rapporteringsplikt. (aftenposten.no 20.6.2015).)

(Anm: - Tenke høyt og tvile | Knut Olav Åmås. (…) Mediene først: Alle de bastante holdningene er også et fenomen som finnes i forskningsjournalistikken. Den grunnleggende usikkerheten og foreløpigheten ved vitenskapene blir altfor sjelden kommunisert, resultater blir mye oftere gjort sikrere enn de er. (…)  Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. (aftenposten.no 20.12.2015).)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

- De som leier bolig, subsidierer de som eier
dn.no 24.6.2015
Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (…)

-  De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet.  Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (…)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Stenger McDonald's-restaurant umiddelbart etter ekkelt funn Vegard hadde akkurat satt tenna i hamburgeren da han hørte en mistenkelig lyd. Nå er McDonald's-restauranten stengt. (dagbladet.no 23.8.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Får ikke noe sted å bo: – Det er veldig nedverdigende. Marius Nilsen-Moe (27) må flytte tilbake til gutterommet hjemme hos mamma fordi han ikke finner en utleier i Halden som vil leie ut til en person med NAV-garanti. (ha-halden.no 28.8.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

- Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid. (- Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie.) (- New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller.)

Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid.
nettavisen.no 31.7.2016
Flere bruker Airbnb til å drive uregulert heltidsvirksomhet, viser ny forskning. Leier ut 360 dager i året. Ifølge studien, som ble gjennomført i 12 store amerikanske byer, leier 40 prosent av alle vertene ut to eller flere enheter. Forskerne fant også 2.675 fulltidsverter - folk som leier ut enheten 360 dager i året eller mer. Begge disse gruppene øker i omfang. (…)

Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Skjermdump: Airbnb. (...)

Har flere boliger til utleie
Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Per januar 2016 var det 7.900 verter i hele Norge, og Airbnb forteller at det per juli var oppført 16.008 boliger til leie i Norge.

Det er vanskelig å få oversikt over norske verter som leier ut mer enn én bolig, og mange kan ha flere oppføringer for en og samme boenhet. Men det er klart flere norske verter som leier ut mer enn én bolig.

Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie. I Oslo leier 306 av 4001 aktive verter ut flere boliger. DN har funnet flere eksempler på verter i Oslo og Bergen som leier ut mer enn to enheter.

Airbnb kan heller ikke oppgi tall over hvor mange verter som leier ut boligen sin 360 dager i året eller mer, men forteller at norske verter i gjennomsnitt leier ut bolig 26 dager i året. (…)

Hinter om strengere regler
New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller, og har søkt om å få innsyn i Airbnbs data og en oversikt over verter med flere utleiesteder.

Selv om Airbnb ikke lover å dele denne informasjonen, hinter selskapet om strengere regler for utleie av flere boligenheter i byer der det er stort press på boligmarkedet, ifølge Business Insider. (…)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Vi ble tatt litt på senga. Etter en rolig vår har leieprisene igjen skutt i været. (…) snittleien på en 1-romsleilighet i Oslo er 9.186 kroner i måneden. (…) Det er kjempedyrt å leie, og når man vet hvem som er leietakerne i Norge – unge uetablerte, flyktninger, fattige og folk med perifer tilknytning til arbeidslivet – er prisveksten bekymringsfull. Dette er folk som ofte har dårlig økonomi og ikke uten videre klarer store økninger i boutgiftene. Ifølge Aasen er det sannsynlig at Oslo vil få en større andel leieboere i framtida. (dagsavisen.no 15.7.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. Først var det drømmen om egen bolig som brast. Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer. (…) - Når boligprisen stiger seks ganger raskere enn snittlønnen, så er det ikke så rart at folk på vanlig inntekt blir utestengt fra muligheten til å eie egen bolig, sier daglig leder Campbell Robb i Shelter til Telegraph. (dn.no 20.4.2016).)

(Anm: Meglertopp: Dette kan skape enda større press i boligmarkedet. Kampen om små boliger blir hardere dersom regjeringen får gjennomført dette skatteforslaget, ifølge Nef-sjef Carl O. Geving. Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener det er et paradoks at profesjonelle uteleiere blir beskattet hardere enn private utleiere. (…) Jeg vet at det ikke passer inn i den nye skattestrukturen, men det temporære boligbehovet bør i større grad dekkes av profesjonelle utleiere, sier Geving. Ifølge ham kunne man fått til dette ved å stimulere til bygging til formål for utleie. (dn.no 4.12.2015).)

(Anm: Ingen vil leie ut til gravide Isabella (18). Leieboerforeningen: – Utbredt at unge mødre diskrimineres på leiemarkedet. Som kommende ung mor med NAV-garanti og jevnlig oppfølging av barnevernet, opplever Isabella (18) en voldsom motgang på leiemarkedet. (vg.no 26.12.2015).)

(Anm: Ingen vil leie ut til Tommy - frykter tatoveringene er årsaken. Får bare nei. I innlegget forteller 26-åringen at kjæresten hans aldri har hatt et rusproblem, slik han selv har hatt. (ta.no 3.3.2016).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

– Allerede i dag ser vi folk som kjøper opp flere boliger for å drive med utleie til høy pris. (- Nå advarer Boligprodusentenes Forening mot et klasseskille i samfunnet fordi boligmangel presser prisene oppover.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

– I disse fire fylkene blir det boligkrise
tv2.no 19.4.2016
Det siste året har det blitt igangsatt bygging av drøyt 29.000 boliger. Men i første kvartal i år, er det en nedgang på 18 prosent sammenlignet med i fjor.

Nå advarer Boligprodusentenes Forening mot et klasseskille i samfunnet fordi boligmangel presser prisene oppover.

– Da får vi et skille mellom de som har kjøpt bolig og de som ikke kommer inn på markedet, sier Jæger til TV 2.

Boligmangel i fire fylker
I dag går den årlige Boligkonferansen av stabelen. Ferske tall viser at det ligger an til å bli boligmangel i Oslo, Østfold, Buskerud og Hordaland.

Oslo vil mangle nesten 4000 boliger mot år 2020.

– Vi ser at de med normal inntekt, gitt at de er single, ikke vil ha råd til å komme seg inn på markedet, sier Jæger.

Disse blir rammet
Hans bønn til politikerne er enkel: Det må bli lettere å sette i gang boligbygging.

– Allerede i dag ser vi folk som kjøper opp flere boliger for å drive med utleie til høy pris. Vi mener det er bedre å sørge for at alle har råd til å kjøpe bolig, sier Jæger. (…)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. Først var det drømmen om egen bolig som brast. Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer. (…) - Når boligprisen stiger seks ganger raskere enn snittlønnen, så er det ikke så rart at folk på vanlig inntekt blir utestengt fra muligheten til å eie egen bolig, sier daglig leder Campbell Robb i Shelter til Telegraph. (dn.no 20.4.2016).)

- Konklusjonen er brutal for alle som står utenfor boligmarkedet: Dersom vi ikke får noen store endringer i arbeidsledighet, lånerente eller flyttevaner, vil boligprisene bare fortsette oppover. Slik de stort sett har gjort de siste 25 årene. (minus renter).

Boligprisene vil fortsette oppover
nettavisen.no 13.4.2016
Hvis du lånte 900.000 kroner for å kjøpe en blokkleilighet til en million kroner i 1992, har du tjent nesten syv millioner kroner. (…)

Konklusjonen er brutal for alle som står utenfor boligmarkedet: Dersom vi ikke får noen store endringer i arbeidsledighet, lånerente eller flyttevaner, vil boligprisene bare fortsette oppover. Slik de stort sett har gjort de siste 25 årene. (minus renter). (…)

(Anm: Det er en dårlig idé å kjøpe bolig i 2016. 7 grunner til å IKKE kjøpe bolig i år. (nettavisen.no 5.2.2016).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Får ikke noe sted å bo: – Det er veldig nedverdigende. Marius Nilsen-Moe (27) må flytte tilbake til gutterommet hjemme hos mamma fordi han ikke finner en utleier i Halden som vil leie ut til en person med NAV-garanti. (ha-halden.no 28.8.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningen bidrar til bosetting av flyktninger. Anslag viser at mer enn 40.000 flyktninger kan komme til Norge de neste to årene, i tillegg til 30.000 i 2015. Bosetting av flyktningene vil skape utfordringer for kommunene, som vil måtte legge til rette for at en majoritet av flyktningene skal bosettes i det private markedet. Dette vil innebære mange utfordringer for kommunene, som vil måtte samarbeide både med profesjonelle og mindre profesjonelle utleieaktører. (leieboerforeningen.no 1.12.2015).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

(Anm: Solberg om lønnsforskjeller: – Jeg er redd for utviklingen. Statsminister Erna Solberg mener samfunnets lim beror på at forskjellene ikke er for store. Hun advarer mot utviklingen som har vært i USA. (nrk.no 10.1.2016).)

(Anm: IMF: Ett av fem barn i USA lever i fattigdom. Det internasjonale pengefondet IMF er sterkt bekymret for økende fattigdom i et av verdens aller rikeste land. (…) I forrige uke la IMF frem en analyse av verdens største økonomi. IMF-sjefen Christine Lagarde er bekymret. – Andelen av befolkningen som lever i fattigdom er på svært høye nivåer, sa Lagarde i Washington. (aftenposten.no 29.6.2016).)

- Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder

Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder
e24.no 14.10.2015
Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre.

I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger.

Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder.

– Forsterker trend
Men det er ikke så ofte det legges frem tall som viser hvor mange boliger nordmenn eier i tillegg til dette: En ny oversikt fra Skatteetaten viser at det dreier seg om 288.000 såkalte sekundærboliger i Norge.

Den samlede ligningsverdien har også økt kraftig, til 304 milliarder kroner.

Slår alarm: - Ser folk kjøpe bolig med forbrukslån og kredittkort

Sekundærbolig er annen boligeiendom enn primærbolig, og inkluderer blant annet pendlerbolig, utleiebolig, boliger foreldre kjøper for barna og helårsbolig brukt som fritidsbolig.

– Det er ikke mange andre land hvor innbyggerne har plassert så mye av sin formue i eiendom. At det nå er en trend at dette forsterkes, ved at stadig flere kjøper seg bolig nummer to – og tre – er betenkelig i et større bilde, sier sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse. (…)

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).)

- Tøffere for de fattige

- Tøffere for de fattige
aftenposten.no 25.9.2008
Økte boutgifter

- Byrådet har i budsjettet gått løs på alle tiltak og ordninger som har betydning for de svakeste i samfunnet. Det mener Rune Gerhardsen i OsloAp.

- Det kommer til å bli tøffere å være fattig i Oslo i 2009. Det konstaterer Rune Gerhardsen, gruppeleder Arbeiderpartiets bystyregruppe. Han mener byrådet i sitt budsjett viser at de ikke er opptatt av de aller svakeste i samfunnet. (...)

(Anm: Regjeringen øker pensjonen til dem som er rikest og tjener mest. Hver enkelt pensjonist i parforhold har dobbelt så høy inntekt som en enslig minstepensjonist. Likevel er det pensjonistparene Regjeringen vil gi ekstra milliarder kroner til. (…) Og det er de som ikke får noe, som desidert har minst fra før. (…) Med denne metoden for å beregne besparelsene ved å bo sammen, viser SSB-tallene, at hver enkelt i et pensjonistpar har nesten dobbelt så mye penger å bruke som den enslige minstepensjonisten. (aftenposten.no 23.10.2015).)

(Anm: Ulikhet ødelegger barns helse. En ny rapport fra Regio-nalt kunnskapssenter for barn og unge Vest viser sammenhengen mellom lav sosioøkonomisk status og psykiske vansker blant barn og unge. – Dette er et nyttig inn-spill i utformingen av tjenester for barn, unge og deres familier, sier avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i Helsedirektoratet. (NTB) (aftenposten.no 10.12.2015).)

(Anm: Infektioner tar flest småbarnsliv. Luftvägsinfektioner och diarréer är några av de främsta dödsorsakerna hos yngre barn, enligt en studie som publicerats i Jama Pediatrics. (dagensmedicin.se 16.2.2016).)

(Anm: Global and National Burden of Diseases and Injuries Among Children and Adolescents Between 1990 and 2013. Findings From the Global Burden of Disease 2013. JAMA Pediatr. (Published online January 25, 2016).)

(Anm: Solberg om lønnsforskjeller: – Jeg er redd for utviklingen. Statsminister Erna Solberg mener samfunnets lim beror på at forskjellene ikke er for store. Hun advarer mot utviklingen som har vært i USA. (nrk.no 10.1.2016).)

(Anm: – Fattigdom gjør noe alvorlig med selvfølelsen. Vest-Agder-museet vil vite hvordan det oppleves å være fattig i dagens Norge. (…) Nærmere 15 prosent av befolkningen faller inn under Statistisk sentralbyrås definisjon av lavinntektshusholdninger. (...) Museer verden over er opptatt av «social justice» – å peke på forskjeller og urett. (nrk.no 14.1.2016).)

- Havner nederst på rangstigen (- Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo.)

Havner nederst på rangstigen
Liv Serine Helgesen, Skodje
aftenposten.no 15.12.2015
Det er viktig å hjelpe flyktninger fra krig og elendighet. Men til sammenligning krever kommunene at kronisk syke, uføre folketrygdmedlemmer som betaler skatt av skarve uføretrygd, må ha bodd minst to år i kommunen for å få leie kommunal bolig. Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. Imens renner millionene ut fra staten til hotellopphold for flyktninger.

Systemet skulle endres slik at syke boligtrengende kan flytte mellom kommuner og leie kommunale boliger uansett botid i kommunen. Lagerleie på +150.000 kroner betalt fra skattlagt uføretrygd i fire år uten fast bolig på grunn av kommunenes regelverk, ventelister og mangel på egnede kommunale boliger skulle kompenseres av staten ved Nav - når staten likevel utbetaler millioner av kroner for å huse flyktninger.

I min kommune er tre kommunale boliger bebodd av flyktninger, mens kronisk syke boligtrengende venter i årevis og må benytte advokat for å bli hørt av kommunen. (…)

(Anm: Byrådet vil bruke 2,3 mrd. på å kjøpe flere kommunale boliger. 550 nye kommunale boliger skal på plass i løpet av de neste fire årene. Det foreslår det borgerlige byrådet i Oslo i sitt budsjett for 2016. (...) En trygg bolig er noe av det aller viktigste for å gi utsatte grupper grunnlag for et bedre liv, mener Søreide (osloby.no 24.9.2015).)

(Anm: Oslo kjøper sosialboliger til 100.000 kroner per kvadratmeter på Frogner. En politisk avtale fra 2013 gjør at Oslo kommune kjøper kommunale boliger i stor stil i eksklusive bydeler i Oslo. (…) Hittil i år har kommunen brukt 289 millioner kroner på å kjøpe 69 boliger. Flest boliger er kjøpt i bydelen Frogner. (nettavisen.no 31.3.2017).)

(Anm: Høyt utdannede er tapere i Oslos boligmarked | John Halstensen, siviløkonom. (…) Kommunen prisdrivende. Med et årsbudsjett på 700 millioner kroner, er Oslo kommune trolig den mest aggressive og prisdrivende aktøren i markedet.  (…)  Kommunens begrunnelse for å skaffe boliger til boligtrengende er absolutt legitim. Tøyen-avtalen fra 2013 legger klar føring for at kommunen skal skaffe leiligheter på beste vestkant til sine boligsøkende og selge seg ut av østkanten. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Det offentlige må bygge boliger. Skal vi løse Oslos boligutfordringer, må vi bygge så mange boliger at prisene faller. Det vil ikke utbyggerne. Skal vi løse boligutfordringene i Oslo, må vi bygge så mange boliger at prisene begynner å falle. Utbyggerne trenger ikke et kartell for å skjønne at det ikke er i deres interesse, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 9.8.2016).)

(Anm: Oslo kommune kjøper boliger på vestkanten på grunn av flyktningstrømmen. Hittil i år har kommunen kjøpt boliger for 270 millioner kroner, nesten alle på Vestkanten, skriver Finansavisen. (…) Selskapet eies av Oslo kommune og har ansvar for drift og utleie av de rundt 11 000 kommunale boligene i hovedstaden. (…) Totalt skal kommunen kjøpe inntil 250 boliger i år for til sammen 885 millioner kroner. Samtidig skal kommunen selge boliger for 275 millioner kroner på Østkanten av Oslo, hovedsakelig i bydelene Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo. (dagbladet.no 8.4.2016).)

(Anm: Har kjøpt boliger for over en halv milliard. Politikk. Oslo kommune har kjøpt boliger for 514 millioner kroner så langt i år. Kommunen har kjøpt 154 boliger, hovedsakelig vest i Oslo, skriver Finansavisen. Boligbudsjettet er på 885 millioner kroner i 2016. (kommunal-rapport.no 4.7.2016).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune.

(Anm: Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune. Nå skal kommunens kjøp av boliger for flere hundre millioner granskes. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Magnus (23) har vært med på å kjøpe 147 leiligheter i år. På en god uke klarer Oslo kommune å kjøpe fire leiligheter. Hittil i år er det blitt 147. (…) Årsaken er ifølge avisen at kommunen blant annet skal bosette 1000 flyktninger i år og er bedt om å bosette ytterligere 1150 neste år, hvorav henholdsvis 198 og 330 er enslige mindreårige. (…) Magnus Thun i boligkjøpsteamet i Boligbygg har vært på 223 visninger hittil i år og på en god dag kjøper selskapet han jobber kjøper fire leiligheter, skriver avisen. (…) Selger i øst og kjøper i vest. (dagbladet.no 4.7.2016).)

(Anm: Skal kjøpe Oslo-boliger for 885 millioner. Flyktningstrømmen er ventet å øke behovet for kommunale boliger. I 2016 planlegger Oslo kommune å kjøpe 200-250 boliger for 885 millioner kroner. (…) Skal kjøpe på vestkanten. I 2016 har Boligbygg Oslo KF planer om å kjøpe boliger i det private markedet i Oslo for 885 millioner. I antall er det snakk om rundt 200—250 boliger, som gir en forventet snittpris på mellom 3,5 og 4,4 millioner. (dagbladet.no 12.2.2016).)

(Anm: Vanskelig å finne boliger og jobber til flyktningene. Norske kommuner skal i år bosette 18.526 asylsøkere. Men de fleste kommunene har ikke nok boliger eller jobber til alle som kommer. Og det blir vanskeligere å bosette enslige mindreårige enn voksne (nrk.no 13.2.2016).)

(Anm: - Vil skape vesentlig økt prispress. Boligmarkedet i Oslo vil først og i størst grad merke effekten av flyktningstrømmen, ifølge en rapport fra rådgivningselskapet NyAnalyse. (dagbladet.no 12.2.2016).)

(Anm: - Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Ingen vil leie ut til gravide Isabella (18). Leieboerforeningen: – Utbredt at unge mødre diskrimineres på leiemarkedet. Som kommende ung mor med NAV-garanti og jevnlig oppfølging av barnevernet, opplever Isabella (18) en voldsom motgang på leiemarkedet. (vg.no 26.12.2015).)

(Anm: Etter utallige avslag, la Marcus og Ernst ut denne dønn ærlige boligannonsen. De to tidligere rusmisbrukerne ønsker å leie en leilighet i Oslo-området etter avsluttet rusbehandling. Responsen på Finn-annonsen deres har vært overveldende. (tv2.no 18.2.2016).)

- Gjeld påvirker din psykiske og fysiske helse helse i en negativ retning (- Tydligt samband mellan inkomst och överlevnad efter hjärtkirurgi.)

Guide: Gæld er hårdt for dit helbred
b.dk 5.9.2013
En konto i minus kan have andre konsekvenser end en sur bankrådgiver. Det påvirker dit helbred i en negativ retning, viser ny undersøgelse. I denne PLUS-pakke får du gode råd til, hvordan du slipper af med gælden, og hvordan du selv kan sænke dit blodtryk.

Bruger du flere penge, end du har, og bliver du jævnligt ringet op af en ’mukken’ bankrådgiver? Så bør du måske være opmærksom på dit helbred. For megen gæld har nemlig ikke kun indflydelse på forholdet til din bank - det kan også påvirke dit blodtryk. Det viser et nyt, amerikansk studie, der er offentliggjort i tidsskriftet Social Science and Medicin.

Forskerne fra USA har fundet en sammenhæng mellem gæld og forhøjet blodtryk. Over 8.000 personer har deltaget i undersøgelsen, som viste, at de, der havde mest gæld, havde et højere blodtryk end dem, der skyldte mindre eller slet ingen penge væk. (...)

(Anm: Skylder du penger til staten, er det ikke sikkert du får utbetalt skattepengene (dinside.no 19.6.2014).)

(Anm: Gjeldstynget og sterkt svekket­ av lungesykdom måtte Henrik Wergeland­ i 1845 for­late sitt hjem i hjørnet av Slottsparken. Smerten kommer tydelig frem i diktet Auktion over «Grotten» - ? (aftenposten.no 4.4.2015).)

(Anm: Den høye prisen gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Skuldsatta försöker ta sitt liv Var sjätte skuldsatt person i Sverige har försökt ta sitt liv. Det visar en kommande rapport som genomförts på uppdrag av Konsumentverket. Författaren kräver nu att den utsatta gruppen får snabbare hjälp av samhället. (dagensmedicin.se 26.3.2015).)

(Anm: Community socioeconomic deprivation linked to sleep duration in twin study (medicalnewstoday.com 5.7.2014).)

(Anm: Youth Suicide Linked With Economic Downturns  (JAMA 2014 (August 14, 2014).)

(Anm: Tydligt samband mellan inkomst och överlevnad efter hjärtkirurgi. Ju högre inkomst en patient har, desto bättre är överlevnaden efter hjärtkirurgi, på både kort och lång sikt. Det framgår av en ny registerstudie gjord av forskare från Karolinska Institutet och publicerad i tidskriften Journal of the American College of Cardiology ( JACC) . (cision.com/se/karolinska-institutet 21.10.2015.)

(Anm: Household Disposable Income and Long-Term Survival After Cardiac Surgery. A Swedish Nationwide Cohort Study in 100,534 Patients. J Am Coll Cardiol. 2015;66(17):1888-1897.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Tjente mer enn sin årslønn på boligkjøp

SU-lederens leilighet steg 350.000 i verdi på ett år - nå vil han ha prisregulering
aftenposten.no 3.7.2015
-Tidligere var det slik at om du jobbet hardt og lenge kunne du tjene opp til en bolig. Det er blitt en myte, sier Wilkinson. Han måtte motta arv for å komme seg inn på markedet.

Nicholas Wilkinson har hatt en verdistigning på 350 000 kroner på sin første bolig - som han kjøpte i fjor. Nå ønsker han mer kommunal prisregulering, men møter motstand.

Boligprisene gikk opp 0,1 prosent i juni i år. Dermed har prisene steget med 8,1 prosent de siste 12 månedene. (…)

Tjente mer enn sin årslønn på boligkjøp
I fjor sommer kjøpte leder i Sosialistisk Ungdom, Nicholas Wilkinson, sin første bolig. Det var en ettroms leilighet på Grorud til 1,3 millioner kroner.

Da han for noen dager siden mottok ny prisvurdering fra eiendomsmegleren sin fikk han seg en overraskelse: Leiligheten hans hadde steget i verdi til 1 650 000 kroner i løpet av det året han hadde eid den. (…)

(Anm: Sjef­øko­nom: – Et problem at nordmenn flest investerer i bolig. Sjeføkonom Elisabeth Holvik er kritisk til det hun mener er en mangel på boligpolitikk i Norge. Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener det norske skattesystemet er uheldig. (abcnyheter.no 11.6.2015).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart største av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent største eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

(Anm: - Jeg har kjøpt så ofte og så mye jeg kan. Investor Ivar Tollefsen (53) eier over 20.000 utleieleiligheter i Skandinavia, men synes det er vanskelig å forholde seg til «timing». (dn.no 25.4.2015).)

(Anm: - Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. Norges største boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid. (dn.no 22.9.2016).)

(Anm: Foreldre dropper egne drømmer for å hjelpe barna. Stadig flere foreldre sier de hjelper barna inn på boligmarkedet. Nær halvparten av dem sier de gir avkall på hytte, båt og reiser. (dn.no 28.4.2015).)

(Anm: - Kunne man kanskje tatt noen penger fra subsidieringen til boligeiere? Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets mener det er på tide at regjeringen tar diskusjonen. (dn.no 21.6.2015).)

(Anm: NEF-direktør: – Bør bli mindre gunstig å investere i bolig nr. 2. Myndighetene kan dempe boligprisveksten ved å gjøre det mindre attraktivt å eie sekundærbolig, mener direktør i eiendomsmeglerforbundet. – Alternativ å fjerne rentefordel. (e24.no 20.6.2015).)

- Flyktningene skal bo et sted. Det betyr at de må konkurrere med svake grupper av etniske nordmenn om billige leiligheter og sosialboliger.

Hageselskapshumanisme
Bjørn Nistad, doktor i russisk historie
dagbladet.no 25.6.2015
Regningen for humanismen politikerne prediker, betales av mennesker de knapt nok har noe til felles med.

HUMANISME: Vår politiske elite minner om min diskusjonspartner i hageselskapet, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en hagefest hos Aschehoug. (…)

En av gjestene ble provosert da jeg trakk velferdsstatens fremtid inn i diskusjonen, og mente at det vitnet om manglende humanisme. Han var enig i at opprettholdelse av dagens velferdsstat neppe var forenlig med å ta imot tusenvis av asylsøkere og flyktninger, men spurte hvorfor vi ikke kunne redusere velferdsstaten med 20- 30 prosent, dersom det gjorde at vi kunne ta imot én million flyktninger. (…)

I likhet med det store flertall av gjestene i hageselskapet ville min diskusjonspartner neppe merke det om våre velferdsordninger ble redusert. Selv i det rike Norge finnes det imidlertid et betydelig antall mennesker som er avhengige av hver krone de tjener eller mottar fra det offentlige. Disse menneskene betaler allerede en urimelig høy pris for dagens asyl- og innvandringspolitikk. (…)

Flyktningene skal bo et sted. Det betyr at de må konkurrere med svake grupper av etniske nordmenn om billige leiligheter og sosialboliger. Bydeler forvandles til innvandrerbydeler. Det betyr at de som bor der, enten må påta seg hundretusener i økte boutgifter for å kunne flytte til en hvitere bydel, eller sende barna sine til en skole der det nærmest ikke finnes etnisk norske elever. Verken høyre- eller venstresiden er villig til å analysere dagens ikke-vestlige innvandring ut fra et klasseperspektiv.

Politikerne slår om seg med store ord om humanisme, Norge som Nansens fødeland, vår plikt til å ta imot flyktninger og så videre, og de stemmer nærmest med et skuldertrekk for at vi skal ta imot tusenvis av ekstra flyktninger. Regningen for den humanismen de prediker, betales av mennesker de knapt nok har noe til felles med. Hva min diskusjonspartner stemmer, vet jeg ikke. Det betyr heller ikke noe særlig. Min drøm er at vi skal få politikere som er mer opptatt av å gjøre livet til menneskene her i landet så godt som mulig, enn av å sole seg i sin humanisme på hageselskaper. (…)

(Anm: Dobler kjøp av sosialboliger til 2.4 mrd kroner, 175 av boligene på vestkanten…. (ostkantliv.no 16.12.2014).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

(Anm: Jensen advarer boligkjøperne: Renten vil stige. WASHINGTON D.C/OSLO Finansministeren studerer boligbobler i USA. Boligprisene i Oslo og Bærum har blåst seg opp nesten 12 prosent det siste året. (aftenposten.no 20.4.2015).) (Grafisk fremstilling: Prisvekst alle boliger fra 1. kv. 1992.)

(Anm: Høyeste boligpriser på 80 år – nordmenn nedsyltet i gjeld. Nordmenn har aldri hatt så mye gjeld som nå. Det øker faren for at noe går galt i økonomien. – Alt vokser ikke inn i himmelen, påpeker sjeføkonom. (aftenposten.no 3.6.2015).) (Grafisk fremstilling: Husholdningenes gjeld. Prosent av disponibel inntekt.)

(Anm: Ledigheten stiger til 4,2 prosent. Antall arbeidsledige er økt med 7000 personer siden januar, viser ferske tall fra SSB. (aftenposten.no 24.6.2015).) (Grafisk fremstilling: Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken. Tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen.)

Kommunale boliger, 2014
ssb.no 25.6.2015
Flere flyktninger fikk tildelt kommunal bolig

Det har vært en liten økning i antall boliger som kommunene disponerer fra 2013 til 2014. Andelen flyktninger som fikk tildelt kommunal bolig økte med nesten 3 prosentpoeng. (…)

Større utgifter og fleire årsverk
ssb.no 25.6.2015
I 2014 blei det brukt nær 15 milliardar kroner på kommunehelsetenester. Dette er 8 prosent meir enn i 2013. Det meste av utgiftene og årsverka i 2014 gjekk, som tidlegare år, med til mellom anna diagnostisering og behandling. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Barndommens pris. Fattigdom blant norske barn øker. Likevel er det mange barn i familier med sosialstøtte som ikke får vurdert hva de trenger, ifølge Redd Barna. Helsetilsynet og Riksrevisjonen har varslet om dette lovbruddet i flere år, men lite er gjort. (…) Loven pålegger kommunene å kartlegge levekårene til de fattige barna i lokalsamfunnet. I henhold til Lov om sosiale tjenester skal hvert enkelt barns behov vurderes individuelt når sosialstønader til barnefamilier beregnes. (nrk.no 8.9.2015).)

- I diskusjonen om hvordan vi skaper og viderefører tillit, er det særlig to vanlige misforståelser som er problematiske.

Stoler du på naboen? Hva med skolen eller politiet? Er du trygg på folk du treffer på vei til jobb eller på shopping?
Debatt Marte Gerhardsen, leder, Tankesmien Agenda
aftenposten.no 24.6.2015
Vi antar stort sett at menneskene vi møter på vår vei vil oss vel. Derfor deler vi også våre egne goder gjennom å betale skatt, skriver Marte Gerhardsen. (…)

I diskusjonen om hvordan vi skaper og viderefører tillit, er det særlig to vanlige misforståelser som er problematiske. Begge målbæres av Kristin Clemet i Aftenposten 21. j uni.

Den første er at likhet står i veien for vekst. Uten vekst kommer det til å gå dårlig med tilliten i samfunnet, derfor må vi tåle økt ulikhet.

Dette tilbakevises nå av forskningen med stadig større kraft. God fordeling gir økonomisk vekst. Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF), OECD og andre tunge aktører sier at økende ulikhet hindrer økonomisk vekst. OECD slo nylig fast at Norges økende forskjeller har svekket veksten.

Dersom vi vil skape mest mulig, bør vi altså sørge for å holde forskjellene relativt små og dermed tilliten høy. (…)

(Anm: Kristin Clemet. Den nordiske tilliten. Nei, tilliten i Norge forvitrer ikke av at formuesskatten blir redusert eller av at det kommer innvandrere til landet. (…) Vi har høy tillit til våre medmennesker, det vil si mennesker vi ikke kjenner, og vi har høy tillit til institusjonene, dvs. både staten, Frelsesarmeen og Ikea. (...) At vi har tillit til hverandre, betyr at vi tør å overlate noe som er viktig for oss, til andre. (aftenposten.no 21.6.2015).)

(Anm: – Jeg har tenkt å bruke opp pengene. Investor Christen Sveaas er provosert over at regjeringspartiene også i neste års statsbudsjett vil være langt unna å innfri løftet om å fjerne formuesskatten. (hegnar.no 25.6.2015).)

- Kristin Clemets skamros av eget land i Aftenposten 21. juni var pinlig lesning.

 Clemets tillit.
Kari Austveg
aftenposten.no 26.6.2015
Kristin Clemets skamros av eget land i Aftenposten 21. juni var pinlig lesning. Ifølge henne nyter vi «verdens høyeste tillit» - med god grunn.

Clemet beskriver «en liten og homogen befolkning» - Norges majoritetsbefolkning. Den tilliten et lands borgere måtte ha til sitt lands institusjoner og medborgere, er imidlertid mest interessant når den måles av landets minoriteter.

Hun nevner riktig nok «innvandrere» - som kommer til Norge med liten tillit. Så endrer de raskt innstilling når de oppdager at de behandles likt med landets andre borgere. Det høres flott ut!

Jeg er norsklærer for arbeidssøkende innvandrere. Det kunne aldri falle meg inn å fremstille vårt lands institusjoner og mennesker i et sånt rosenrødt lys. Til det er historiene om sosial dumping og utnytting altfor mange. (…)

- Det bør være et mål å bevare den høye tilliten i Norge.

Kristin Clemet svarer Marte Gerhardsen: Tillit og vekst henger sammen.
Kristin Clemet  leder, Civita
aftenposten.no 27.6.2015
Hvis likhet er det eneste målet for politikken, vil det gå utover både veksten og viktige verdier.

Det bør være et mål å bevare den høye tilliten i Norge. Men den kan dessverre ikke millimeterjusteres med skattenivået eller annen politikk, skriver Kristin Clemet.

I Aftenposten 21. juni skrev jeg om betydningen av tillit. 25. juni repeterer Marte Gerhardsen mange av mine poenger, men mener jeg fremmer to misforståelser: At likhet står i veien for vekst, og at vi kan skille mellom rettferdig og urettferdig ulikhet.

Likhet hindrer ikke vekst
Jeg skriver ikke at likhet står i veien for vekst, og jeg mener det heller ikke. Det jeg skrev var jo nettopp at relativt stor likhet har bidratt til høy tillit i Norge, og at det har bidratt til vekst. Men selvsagt må dette nyanseres: Hvis likhet er det eneste målet for politikken, vil det gå utover både veksten og viktige verdier. (…)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet.

Rektor ved Universitetet i Oslo skriver: Skal vi nå tusenårsmålene, må vi angripe årsaker, ikke symptomer.
Ole Petter Ottersen rektor, Universitetet i Oslo (Ole Petter Ottersen ledet The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health)
aftenposten.no 27.6.2015
Hvordan kan vi best forene krefter for å bringe verden på rett kjøl? Det er viktig at vi nå angriper de grunnleggende årsakene til ulikhetene i verden.

13. juli møtes statsledere og representanter fra sivilsamfunn og næringsliv til FN-konferanse om finansiering for utvikling i Addis Abeba. Temaet er de nye målene for bærekraftig utvikling (Sustainable Development Goals) som etter planen skal vedtas av FN i september. Dette temaet angår oss alle. Store ulikheter skaper konflikter og tar liv. Ebola-epidemien i Vest-Afrika viser dette og er omtalt, ganske presist, som fattigdommens terrorisme. (…)

Tar ikke nok hensyn til helse
The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health peker på årsaker til helseulikheter. Politiske faktorer ligger bak, mange på overnasjonalt nivå. Handelsavtaler tar ikke nok hensyn til helse, og økonomiske krisepakker underminerer lands evne til å ivareta befolkningens helse.

Sviktende styringsmekanismer åpner for spekulering i matvarepriser som kan bringe mennesker under fattigdomsgrensen, og multinasjonale selskaper bidrar til helseulikhet uten å bli stilt til ansvar. Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet. (…)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner. Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

- Eliten er tjent med hemmelighold
bt.dk 20.11.2012
- Skatteparadiser er ikke bare et sted hvor det gjemmes penger. Her skjules de alvorligste forbrytelser – også drap, sier økonomiprofessor Guttorm Schjelderup.

Han var en av vertene for den tre dager lange konferansen om finansielt hemmelighold som nå foregår ved NHH.

- Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det.

«Scandinavian Star»
Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet.

- Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup.

Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt.

Rammer de fattigste
- Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner. Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.

NHH-professoren understreker at dette særlig rammer de fattigste, men også land som er rike på naturressurser.

- Det er faktisk en negativ sammenheng mellom land med rike naturressurser og lav økonomisk vekst. Flere store studier forklarer den lave veksten med hemmelighold og lav kvalitet på de offentlige institusjonene. Norge er et unntak og har høy vekst fordi vi både har gode institusjoner og betydelige naturressurser, sier Schjelderup.

Elitene lite interessert
Han ser det mildt sagt som utfordrende å bli kvitt hemmeligholdet og skatteparadisene fordi det tjener eliten av politikere og forretningsfolk både i rike og fattige land.

- Målet må likevel være å finne frem til regler rundt frie kapitalbevegelser som er etisk akseptable over hele verden. De store OECD-landene vil ha eliter som har liten interesse av å ta denne kampen. Men initiativet burde komme fra et rikt land hvor det er få som tjener på bruken av skatteparadiser. Jeg er ikke sikker på at det er Norge, sier Schjelderup. (...)

(Anm: – Scandinavian Star-rapporten er fullstendig verdiløs. Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star raljerer over politiets henleggelse av brannen som tok 159 menneskeliv i 1990.  (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Ny rapport: - Brannen på Scandinavian Star startet sju steder. Brannen ombord på Scandinavian Star startet sju forskjellige steder, slår branntekniske fageksperter fast i en ny rapport. (…) Bergensavisen skriver at branningeniørene er sikre på at brannene om bord på Scandinavian Star, som krevde 159 menneskeliv i 1990, ikke kan ha skjedd uten aktive sabotører om bord. (dagbladet.no 15.1.2017).)

(Anm: – Scandinavian Star-rapporten er fullstendig verdiløs. Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star raljerer over politiets henleggelse av brannen som tok 159 menneskeliv i 1990.  (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Ny rapport: - Brannen på Scandinavian Star startet sju steder. Brannen ombord på Scandinavian Star startet sju forskjellige steder, slår branntekniske fageksperter fast i en ny rapport. (…) Bergensavisen skriver at branningeniørene er sikre på at brannene om bord på Scandinavian Star, som krevde 159 menneskeliv i 1990, ikke kan ha skjedd uten aktive sabotører om bord. (dagbladet.no 15.1.2017).)

(Anm: »Scandinavian Star-efterforskning er en kæmpe fadæse«. Allerede inden Oslo Politi senere i dag præsenterer resultaterne af seneste efterforskning af mordbranden på Scandinavian Star, kalder formanden for Scandinavian Stars danske støtte forening efterforskningen for en »kæmpe fadæse«. (…) Det norske medie VG løftede i morges sløret for, at der næppe kommer meget nyt frem i jagten på brandstiftere og bagmænd, og det overrasker ikke formanden for Scandinavian Stars danske støtteforening, Mike Axdal. (jyllands-posten.dk 9.8.2016).)

(Anm: Politiet om Scandinavian Star: Ingen bevis for flere brannstiftere. Politiets nye etterforskning av dødsbrannen på Scandinavian Star etterlater ingen avgjørende nye funn. Politiets henlegger saken. -Ikke overraskende. Norske myndigheter har aldri vært interessert i å oppklare saken, sier bistandsadvokat Sigurd Klomsæt. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Kaller Scandinavian Star-rapporten for en stor skandale. I 2015 oppnevnte Stortinget en egen uavhengig granskingskommisjon, og i går la kommisjonen rapporten fram for Stortinget. (…) Ifølge Klomsæt er utrederne kommisjonen har benyttet tidligere politifolk. Han mener at deres interesse for saksopplysning er svært fraværende, og at de ikke ville høre noe mer om noe annet enn det politiet har kommet fram til. - Det har preget hele saken i etterforskningen hele veien. Så for meg er dette «garbage in» og «garbage out», sier han og legger til: (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Politiet fortsetter Scandinavian Star-etterforskningen til våren 2016. (vg.no 25.6.2015).)

(Anm: Tvilen lever videre | Per Anders Madsen. Konspirasjonsteoriene om Scandinavian Star-etterforskningen har liten troverdighet. (…) Nok nå? Men er det ikke likevel nok nå? Må ikke både pårørende og alle vi andre erkjenne at denne tvilen dessverre er noe som kommer til å leve videre, og at det nå må bli ro rundt «Scandinavian Star»? (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: – Scandinavian Star-eierne var forfulgt av mystiske ulykker. (…) Forsikringssvindel. Selskapene Scandinavian World Cruises, som siden ble til Seaescape, opplevde i perioden 1983 til 1990 minst tre større skipsbranner. I tillegg kom den uoppklarte brannen om bord i Scandinavian Star da skipet var på vei fra Oslo til Frederikshavn 6. april 1990. Stiftelsen betegner flere av de tidligere brannene, grunnstøtingene og oljeutslippene som mistenkelige og utelukker ikke at det kan ha vært snakk om forsikringssvindel. (dn.no 10.4.2016).)

(Anm: Dansk sjøfartsinspektør: Peker ut nye drapsmenn på «Scandinavian Star». Verken påtalejuristen eller Oslo politidistrikt ønsker å svare på om dette er nye opplysninger etter «Scandinavian Star»-brannen. (aftenposten.no 21.2.2016).)

(Anm: »Jeg vil ikke gå i graven med min viden«. Skibsinspektør Flemming Thue Jensen undersøgte brandene, der hærgede Scandinavian Star i 1990, hvor 159 mennesker mistede livet. For første gang i 26 år bryder han tavsheden og fortæller, at brandene var professionelt udført - og at yderligere en brand var påsat på skibet. Stik modsat norsk politis forklaring. (politiken.dk 21.2.2016).

(Anm: »Jeg vil ikke gå i graven med min viden«. Skibsinspektør Flemming Thue Jensen undersøgte brandene, der hærgede Scandinavian Star i 1990, hvor 159 mennesker mistede livet. For første gang i 26 år bryder han tavsheden og fortæller, at brandene var professionelt udført - og at yderligere en brand var påsat på skibet. Stik modsat norsk politis forklaring. (politiken.dk 21.2.2016).

(Anm: Tidligere sjøfartsinspektør: Brannen på «Scandinavian Star» var påsatt. Mener det manglet 120.000 liter dieselolje. (...) Til TV 2 sier han det ville vært enkelt for politiet å finne ut av hvem som sto bak brannen. – Det burde være like enkelt å oppklare som et sykkeltyveri. Hvis man vil. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-etterforsker om påtenningen: – En av historiens verste dekkoperasjoner (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-varsleren: – Det norske politiet har skyldt de pårørende en forklaring i 25 år. VARSLER: Flemming Thue Jensen er tilstede under pressekonferansen til Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star. (...) – Jeg har ikke tillit til norsk politi. Jeg er derimot villig til å møte i en rettssal, men ikke la meg avhøre, sier Jensen. (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: - Brannkatastrofen var en djevelsk plan! Nytt vitne mener en voldsom brann på Scandinavian Star var ren sabotasje - og at mannskapet tente på. (dagbladet.no 20.2.2016).)

(Anm: – To fra mannskapet tente på Scandinavian Star (tv2.no 20.2.2016).)

(Anm: Pårørende om ny «Scandinavian Star»- informasjon: Forstår ikke hvorfor dette kommer nå.  (…) – Hvorfor kommer du først frem nå, spør Politikens journalist. Til det svarer den tidligere inspektøren at han har vært «bundet på hender og føtter». – Inntil for et halvt år siden var jeg en av sjefene i Sjøfartsstyrelsen, sier han til Politiken. (vg.no 20.2.2016).)

(Anm: Inspektør bryder 26 års tavshed: professionelle stod bag mordbrand. Søfartsstyrelsens skibsinspektør, Flemming Thue Jensen, afslører afgørende nyt om mordbranden på ’Scandinavian Star’ for 26 år siden. Det indsnævrer kredsen af mistænkte. (…) »Norsk politi er gået blindt efter, at brandstifteren var en af passagererne. De har lukket øjnene for, at en eller flere brandstiftere kan være fra besætningen. Hvis de havde formået det, lå de faktuelle kendsgerninger for fødderne af dem«, siger Flemming Thue Jensen. (politiken.dk 20.2.2016).)

- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates. (- Lei av å bli kalt «tobakksprinsen») (- Johan H. Andresen jr. tror på næringslivets samfunnsansvar.)

Norges tobakkskonge angriper Bill Gates
e24.no 4.7.2009
Ikke alle synes noen om Bill Gates stadige oppfordringer om å gi bort formuen til veldedige formål. En av dem er tobakksmilliarder Johan H. Andersen. Til Dagbladet skriver Andresen at Bill Gates ikke vet en dritt når han ber norske rikinger gi bort formuen sin. (...)

Lei av å bli kalt «tobakksprinsen» (web.archive.org)
e24.no 2.1.2010
MIKROKREDITTPRINSEN? Johan H. Andresen jr. forsøker å drive investeringsselskapet Ferd med en alternativ profil. (...)

Johan H. Andresen jr. tror på næringslivets samfunnsansvar. (...)

(Anm: Tobakksarving på pengetoppen. Datteren til finansmann Johan H. Andresen har ifølge Forbes en formue på 10,4 milliarder norske kroner. Det gjør Alexandra Andresen til verdens rikeste tenåring. (…) Andresen-familien har bygget opp formuen ved tobakkvirksomhet i Tiedemanns gjennom flere generasjoner. (dagligvarehandelen.no 2.3.2016).)

(Anm: Kjøpte selskaper for 800 mill. - har 10 mrd. i krigskassen. Ferd-eier Johan H. Andresens forteller at de har opp mot 10 milliarder i krigskassen. (…) Ifølge Andresen har de et sted mellom 8 og 10 milliarder kroner i krigskassen. (hegnar.no 7.1.2017).)

(Anm: Oligarki (fra gresk ὀλιγαρχία (oligarkhía), «fåmannsvelde», av ὀλίγος (olígos), «få» og αρχία (arkhía), «styre») er en styreform hvor den politiske makten er samlet hos en liten gruppe mennesker, såkalte oligarker. Begrepet ble først definert av Aristoteles i hans analyse av styresformene, oligarkiet ble definert som en styresform, der få har makten og styrer etter egeninteresser (no.wikipedia.org).)

(Anm: Først ble russerne ranet av oligarkene. Nå tar oligarkbarna over. Barna av oligarkene og Putins elite tar opp arven etter foreldrene. En sikker måte å bli vanvittig rik på i Russland, er å få et sugerør i statskassen i form av store offentlige kontrakter. (aftenposten.no 7.3.2016).)

(Anm: Fra industrieventyr til samfunnsproblem. De første tobakksfabrikkene i Norge ble etablert mot slutten av 1600-tallet. Den siste hengte kroken på døra i 2008. I mellomtiden har arbeidsplasser passert, formuer blitt skapt og liv gått tapt. (…) TOBAKKSARVING: Johan H. Andresen var femte og siste generasjons eier av Tiedemanns Tobaksfabrik. De siste røykeaksjene i familien ble solgt i 2005 for 3,3 milliarder kroner. (e24.no 20.8.2016).)

– Du vet ikke en dritt. (- Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.)

– Du vet ikke en dritt
na24.no 4.7.2009
Investor Johan H. Andresen går til knallhardt angrep på Bill Gates.

– Bill Gates har sagt at jeg må gi bort pengene mine. I don’t think so., innleder tobakk-arvingen en artikkel utgitt i Ferds konsernmagasin. Utover i artikkelen tar han et grusomt oppgjør med verdens rikeste mann.

Bill Gates grunnla i sin tid datagiganten Microsoft i en knøttliten garasje i California. Fortune Magazine rangerer amerikaneren i dag som verdens rikeste, tett fulgt av en annen filantrop, Warren Buffet.

Microsoft gründeren har i en årrekke skjenket store deler av sin formue til veldedige formål. Til sammen har Gates gitt over 180 milliarder kroner til slike egnede formål, og han planlegger å gi bort det aller meste av formuen på 300 milliarder kroner, melder Dagbladet. (...)

For å være helt sikker på at budskapet når fram har Andresen passet på å oversette essensen av sitt budskap til engelsk.

– Mr. Gates, with all do respect you don’t know a shit., tordner Andresen. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger.

(Anm: Frykter skatteregler: Tok ut 1,8 milliarder. FLYTTER STORE PENGER: Mulige fremtidige skatteregler, er trolig årsaken til at Johan H. Andresen flytter store penger. Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra selskapet, for å slippe unna nye regler i 2018. Milliardær Johan H. Andresen tok ut 1,8 milliarder kroner fra sitt holdingselskap Ferd JHA AS i fjor høst. Pengene erstattet han med lån på nærmere 1,8 milliarder. Andresen gjør dette blant annet som følge av regjeringens skattereform, skriver Kapital. I forbindelse med skattereformen, økes utbytteskatten for eier til nærmere 32 prosent i 2018. Les også: Regjeringen vil skjerpe utbytteskatten. (nettavisen.no 7.9.2017).)

(Anm: Ferd-arving økte formuen med 700 mill. Katharina Andresen (22) er en av de rikeste i Norge. I 2016 vokste formuen hennes med over 700 millioner. Katharina Andresen (22) har en formue på 7,73 milliarder, ifølge ligningstallene for 2016. I 2015 var formuen 7,07 milliarder kroner. Økningen gjør henne sannsynligvis til Norges rikeste kvinne. Pengene kommer fra hennes far, industrialist, filantrop og næringslivsleder Johan Henrik Andresen, som er sjef i Ferd. (dn.no 7.9.2017).)

– Bill Gates’ påstand om rike folk var riktig. (- Filantrop og dollarmilliardær Bill Gates har tidligere sagt at rikinger som har tjent pengene sine selv, er mer generøse enn dem som har arvet rikdommen sin.)

- Bill Gates’ påstand om rike folk var riktig.
nettavisen.no 15.2.2016
Bill Gates troner på listen over verdens mest generøse milliardærer.

En ny studie underbygger Microsoft-gründerens påstand.

Filantrop og dollarmilliardær Bill Gates har tidligere sagt at rikinger som har tjent pengene sine selv, er mer generøse enn dem som har arvet rikdommen sin.

- Vår erfaring på verdensbasis er at førstegenerasjons rikdom faktisk er mer generøs enn nedarvet rikdom. Både her i India og i USA, og i andre land er de største giverne dem som mottar førstegenerasjons rikdom, skal Gates ha sagt i 2011, ifølge rapporten Veldedighet hos de ekstremt rike.

Rapporten viser at det er fire ganger mer sannsynlig for at såkalte selvgjorte milliardærer vil donere bort en stor andel av rikdommen sin til veldedighet enn at rike arvinger gjør det.

Det er Tom Coupé fra Kiev School of Economics og Claire Monteiro fra Georgetown University i Washington DC. som har utført studien. (…)

- Jonas Gahr Støres sosiale bakgrunn og arveformue har vært et tema som har forfulgt ham det meste av hans politiske liv. Det er påfallende hvordan det ikke går vekk, men stadig dukker opp i nye saker.

(Anm: Valg 2017. Den vanskelige fortellingen om Ap-lederens formue. Jonas Gahr Støre er nok egnet til å styre Norge. Men håndtere fortellingen om sin egen formue klarer han ikke. (…) Jonas Gahr Støres sosiale bakgrunn og arveformue har vært et tema som har forfulgt ham det meste av hans politiske liv. Det er påfallende hvordan det ikke går vekk, men stadig dukker opp i nye saker. Mønstret er hele tida det samme: Mediene avdekker nye forhold knyttet til Støres investeringer og nettverk, og han går inn i en motvillig glideflukt som ender i et ublidt møte med bakken. Det kan virke som om mannen ikke lærer. Eller ikke vil. (dagbladet.no 7.9.2017).)

- Bill Gates gir bort 37 milliarder kroner. Microsoft-gründer Bill Gates har gitt bort sin største gave siden 2000.

(Anm: Bill Gates gir bort 37 milliarder kroner. Microsoft-gründer Bill Gates har gitt bort sin største gave siden 2000. Men hvem som får gleden av de nær 37 milliarder kronene, er ikke kjent. (hegnar.no 15.8.2017).)

- Rundt 800 milliarder skattedollar blir unndratt av nasjonale og internasjonale selskaper i afrikanske land hvert år

Skattesnusk i milliardklassen tar liv i utviklingsland
nrk.no 8.6.2015
Det mangler ikke på ressurser i Afrika, men de som tjener på ressursene deler ikke alltid med fellesskapet. En rapport fra Redd Barna viser at rundt 800 milliarder skattedollar blir unndratt av nasjonale og internasjonale selskaper i afrikanske land hvert år.

Hundrevis av milliarder kroner blir årlig unndratt skatt i utviklingsland og ender i skatteparadiser, sier Redd Barna. Nå øker kravet om økt innsyn og kontroll.

En fersk rapport fra Redd Barna avdekker omfanget av skattetriksingen i utviklingsland og viser hva pengene kunne ha vært brukt til.

Bare i Afrika kunne de tapte skatteinntektene ha finansiert 1,8 millioner helsearbeidere, går det fram av rapporten.

– Våre konservative beregninger viser at 59 milliarder dollar forlater Afrika hvert år ved at nasjonale selskap trikser med tallene fra import og eksport av varer. Til sammen undrar nasjonale og internasjonale selskaper for om lag 800 milliarder dollar årlig. Dette er penger som kunne reddet livet til flere hundre tusen mennesker, konstaterer utviklingspolitisk rådgiver Catharina Bu i Redd Barna. (…)

Norske storkonsern blir også stadig mer internasjonale, og verken landene de opererer i eller norske myndigheter har oversikt over hvor store verdier de henter ut, hvor stor del av inntektene som havner i skatteparadiser eller om de betaler den skatten de skal.

– Det er veldig vanskelig å få oversikt, sier Bu. (…)

(Anm: EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på (- Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system.)  (politiken.dk 1.4.2015).)

(Anm: Ap vil tvinge norske selskaper til å rapportere fra skatteparadiser. I løpet av et drøyt tiår ble fattige land tappet for skatteinntekter tilsvarende mer enn syv oljefond. Nå tar Arbeiderpartiet til orde for at Norge skal bli det første landet i verden til å innføre en ny åpenhetslov for multinasjonale selskaper. De britiske jomfruøyene er et yndet sted å slå seg ned for multinasjonale selskaper. Landet har langt flere registrerte selskaper enn innbyggere. (aftenposten.no 4.6.2015).)

(Anm: Eva Joly: - Jeg kaller det for skattedumping. Mer enn 100 millioner euro kan ha blitt forflyttet inn eller ut av 39 land for at multinasjonale selskaper skal spare skatt, ifølge ny rapport. PENGEFLYTTING. - Dette har konsekvenser i det virkelig liv, sier Eva Joly. (…) Hun trekker paralleller mellom overskuddsflyttingen til multinasjonale selskaper og krisen Hellas befinner seg i akkurat nå. (dn.no 8.7.2015).)

(Anm: Kristin Clemet, leder, Civita. Kunnskap. Jeg er opptatt av utdanning. Men lærte jeg selv noe av studiene? I dag tar jeg sjansen på å fremstille meg til en liten sommereksamen – for leserne. Økonomi for dummies (aftenposten.no 19.7.2015).)

(Anm: Rune Aale-Hansen. Oslo Debatt om skatt bør komme i annen rekke. Kristin Clemet og Marte Gerhardsen har hatt en debatt gående om utvikling av tillit og likhet i samfunnet. Tematikken er interessant, men i disse dager fortjener debatten å løftes utenfor Norges grenser. (aftenposten.no 19.7.2015).)

- Forskjellen mellom fattig og rik øker

Forskjellen mellom fattig og rik øker
dn.no 21.5.2015
Det økonomiske gapet mellom de rikeste og de fattigste øker. Dette hemmer veksten og hindrer likestilling, ifølge en ny rapport fra OECD.

De ti prosent best betalte tjener i dag betydelig mer sammenlignet med de ti prosent dårligst betalte enn tilfellet var på 1980-tallet. Det viser tall fra industrilandene og fremvoksende økonomier i en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – OECD i Paris.

Den best betalte tiendedelen tjener i snitt 9,6 ganger mer enn den fattigste tiendedelen. Opp fra 7,1 ganger mer på 1980-tallet og 9,1 ganger mer på 2000-tallet. Rapporten kommer syv år etter forrige studie av inntektsfordeling i industrilandene, en studie som da vakte betydelig oppmerksomhet og bekymring. (…)

(Anm: - Verden blir rikere, de fattige fattigere. (aftenposten.no 18.5.2012).)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (…) Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.  (dinside.no 25.5.2015).)

(Anm: - Boliger, utleie, tomter, diverse (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kunne man kanskje tatt noen penger fra subsidieringen til boligeiere? Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets mener det er på tide at regjeringen tar diskusjonen. (dn.no 21.6.2015).)

(Anm: 60 m2, til 6.000 kroner - 1.493 i kamp om å leie leilighet i Brumunddal. Ufattelige 1.493 kastet seg ut i kamp om en 60 kvadratmeter stor utleieleilighet i Brumunddal. Flere var villig til å by mer i månedsleie for å få napp. - See more at: http://h-a.no/nyheter/hele-1493-i-kamp-om-aa-leie-leilighet (h-a.no.no 28.4.2015).)

(Anm: EU eldes og flere utsatt for fattigdom. Nesten 20 prosent av de eldre over 65 i EU står i fare for å oppleve fattigdom eller sosial ekskludering. Det viser fersk statistikk fra Eurostat, EUs statistikkontor. I 2013 stod 18,2% i alderen 65 eller eldre i fare for å oppleve fattigdom eller sosial ekskludering. Lavinntekt er ifølge SSB definert som en inntekt under 60 prosent av den nasjonale medianinntekten. (dagensperspektiv.no 5.10.2015).)

(Anm: Tydligt samband mellan inkomst och överlevnad efter hjärtkirurgi. Ju högre inkomst en patient har, desto bättre är överlevnaden efter hjärtkirurgi, på både kort och lång sikt. Det framgår av en ny registerstudie gjord av forskare från Karolinska Institutet och publicerad i tidskriften Journal of the American College of Cardiology ( JACC) . (cision.com/se/karolinska-institutet 21.10.2015.)

(Anm: Household Disposable Income and Long-Term Survival After Cardiac Surgery. A Swedish Nationwide Cohort Study in 100,534 Patients. J Am Coll Cardiol. 2015;66(17):1888-1897.)

- Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

Han prøvde å reise gratis med bussen som rik og fattig - resultatet er sjokkerende
nettavisen.no 23.6.2015
Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

I en ny Youtube-video tester gruppen STHLM Panda hvor lett det er å reise gratis med bussen i Sverige, og om klærne du går i kan utgjøre noen forskjell på resultatet.

Olle Öberg kledde seg i første omgang i en ren og pen dress, og forklarte bussjåførene at han hadde lagt igjen lommeboka hjemme. Alle valgte å slippe ham på bussen.

Deretter skiftet den samme gutten til mer slitne klær, og forklarte bussjåføren at han hadde glemt busskortet hjemme. Ingen ville slippe ham på bussen. (…)

(Anm: Fusk-åka - Rik vs. hemlös / Fare evasion - Rich vs. poor (youtube.com).)

(Anm: Sannheten om rumenske tiggere. HARDT ARBEID: Tiggere er ikke organiserte kriminelle. HARDT ARBEID: Tiggere er ikke organiserte kriminelle. De er lutfattige som forsøker å brødfø familien i Romania, viser ny, omfattende rapport. Lydia sitter utenfor inngangen av Stortinget t-banestasjon. Hun har nå byttet ut bildet av barna med pent danderte nystrikkede barnesokker. Norsk debatt rundt tilreisende tiggere har vært preget av synsing. Nå kommer fasiten, og den tilsier at vi bør gå i oss selv. (vg.no 16.6.2015).)

(Anm: Fikk tårer i øynene da McDonalds-ansatt hjalp handikappet mann med å spise middagen sin. Snakk om happy meal! (dagbladet.no 25.9.2015).)

- Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær. (- Ville du behandlet disse jentene likt?)

Det ble for vondt for Anano (6) å gå blant voksne utkledd som hjemløs jente. Se hvorfor.

I et nytt sosiologisk eksperiment viser Unicef, hvor ulikt mennesker behandler rike og fattige barn.

Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær.

I eksperimentet går Anano alene rundt på gaten, og inne på en kafe. Når hun er ren og pen og velkledd smiler alle til henne. De klapper henne på hodet og ønsker å hjelpe henne.

Så tar filmteamet henne til side. De sminker henne slik at hun ser skitten ut i ansiktet. Hun får på møkkete klær og rufsete hår.

Den samme jenta går samme runde på gate og kafeen. På gata blir hun fullstendig ignorert. På kafeen trekker folk til seg vesker og er unnvikende når hun går forbi.

En middelaldrende mann veiver henne bort og sier hun må gå.

Da blir det for mye for Anano som er barneskuespiller. Hun begynner å gråte og må løpe ut. Filmteamet må bryte innspillingen. De skjønner at det er for vondt for jenta å gjennomføre.

Unicef vil med dette gi folk en vekker og tenke gjennom hva det gjør med et barn å bli dyttet til side eller ignorert hele tiden. (…)

(Anm: Would you stop if you saw this little girl on the street? | UNICEF (youtube.com).)

(Anm:  Anano (6) får hjelp fra forbipasserende helt til hun kler seg i filler. I UNICEF sitt nye sosiale eksperiment blir det tydelig at vi ikke bryr oss så mye som vi kanskje liker å tro. (p4.no 28.6.2016).)

(Anm: Ville du behandlet disse jentene likt? (…) I UNICEFs kampanjevideo bryter Anano (6) ut i gråt etter at hun ble avvist av kafégjester. (aftenposten.no 5.7.2016).)

- Ni av ti sosialklienter leier boligen. (- Å leie bolig er en fattigdomsfelle. Kommunene bør hjelpe flere til å kjøpe bolig ved startlån og tilskudd, mener forsker Evelyn Dyb. Sjekk bosituasjonen til din kommunes sosialhjelpsmottakerne her.)

Ni av ti sosialklienter leier boligen
kommunal-rapport.no 26.8.2016
Sosialtjeneste. - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. Kommunene bør hjelpe flere til å kjøpe bolig ved startlån og tilskudd, mener forsker Evelyn Dyb. Sjekk bosituasjonen til din kommunes sosialhjelpsmottakerne her. 

– Å leie bolig over lang tid er en fattigdomsfelle i et land der normen er å eie, sier Dyb, som forsker i boligspørsmål ved By- og regionforskningsinstittutt NIBR ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

Hun peker på at åtte av ti boliger i Norge er en eierbolig, og at det å kjøpe bolig for de fleste er den viktigste måten å spare penger på.

– De som bor i leid bolig hele livet går glipp av denne muligheten til å spare kapital. Husleia er heller ikke særlig lavere. De fleste får bare leiekontrakter på to-tre år, og vet ikke om de får fornyet dem. Så det er også mer utrygt.

Kommunene har gjort rede for boligsituasjonen for ca. 113.000 av totalt 134.000 sosialhjelpsmottakere gjennom fjorårets Kostra-rapportering. Tallene viser at 89 prosent – ca. 100.600 personer – leier boligen de bor i. Av disse bor 35 prosent i kommunal utleiebolig, mens 65 prosent leier av private. (…)

(Anm: - En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Derfor bør du fortsatt prioritere boligkjøp - på tross av forslag til strengere krav til låntagere og et vanskelig marked for førstegangskjøpere. (aftenposten.no 14.4.2015).)

- En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge

Single sliter mest på boligmarkedet
e24.no 25.4.2015
90 prosent av gifte eller samboende eier sin egen bolig. Bare 60 prosent av single gjør det samme.

Det er i dag nesten en million aleneboende i Norge.

Faktisk er over 40 prosent av husholdningene her i landet, slike singel-husholdninger, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig viser en undersøkelse fra Nordea at single i mindre grad eier egen bolig enn det par gjør:

Mens i underkant av 90 prosent av dem som er gift eller samboende, eier egen bolig, er andelen av dem som bor alene og eier egen bolig, i overkant av 60 prosent.

– Den bratte boligprisutviklingen har gjort det svært vanskelig for førstegangskjøpere å etablere seg på boligmarkedet, og spesielt single rammes av de skyhøye prisene, sier Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea.

– Denne utviklingen tror jeg kan bidra til å skape et klasseskille, da det er en fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet, mener Reitan. (…)

(Anm: De fleste kan bruke 5.000 - 10.000 kroner mindre i måneden. (dinside.no 25.4.2015).)

(Anm: 60 m2, til 6.000 kroner - 1.493 i kamp om å leie leilighet i Brumunddal. Ufattelige 1.493 kastet seg ut i kamp om en 60 kvadratmeter stor utleieleilighet i Brumunddal. Flere var villig til å by mer i månedsleie for å få napp. - See more at: http://h-a.no/nyheter/hele-1493-i-kamp-om-aa-leie-leilighet (h-a.no.no 28.4.2015).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Krangler om internett til de fattige

Krangler om internett til de fattige
dagbladet.no 9.3.2015
Facebook-gründer Mark Zuckerberg ønsker å gi internett til hele verden. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas lurer på hvem som må ta regningen.

Jon Fredrik Baksaas: Blir ikke automatisk med på Mark Zuckerbergs internett-dugnad.

(Finansavisen): Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas vil ikke hjelpe Mark Zuckerberg med å gi gratisinternett til fattige, skriver Finansavisen mandag. Facebook-gründeren har stiftet Internet.org, hvor målet er å gi hele verdens befolkning tilgang til internett.

Hele verden på nett
- Vårt mål er å hjelpe til med å få hele verden koblet på internett. Det er en så stor oppgave at man greier det ikke alene, selv om man er et gigantselskap, uttalte Zuckerberg nylig på Mobile World Congress i Barcelona.

Ifølge Finansavisen har Zuckerberg fått med seg Samsung, Opera, Ericsson, Microsoft, Qualcomm, Nokia og enkelte teleoperatører på spleiselaget. (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Den statseide korrupsjonen Å ikke ha tatt seg bryet med å lese dokumenter relatert til å korrupsjon i eget selskap, holder ikke. (nrk.no 22.1.2015).)

(Anm: En varsler slår alarm om nye korrupsjonsanklager mot Telenor - Telenor ber om forklaring fra Vimpelcom (dagbladet.no 16.1.2015).)

(Anm: Slik skjuler man 114 millioner dollar i bestikkelser til en diktatordatter. «Granskingene» Vimpelcoms styre og ledelse bestilte for å beskytte seg mot anklager om korrupsjon var høyst mangelfulle, mener amerikanske myndigheter. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: USAs finanstilsyn: Verdiløse granskinger og avvisning av varsler. Hvordan betaler man ut 914 millioner dollar til en korrupt diktatordatter? Telenor-eide Vimpelcom måtte bruke kreativiteten. (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: VG: Telenor visste om «klare bekymringer». Diskuterte «klare bekymringer» knyttet til investeringene Vimpelcom gjorde i Usbekistan. Fredag morgen ble det kjent at Telenors styreleder Svein Aaser trekker seg med umiddelbar virkning som følge av manglende tillit fra næringsministeren. (vg.no 30.10.2015).)

(Anm: Stortinget: Vi satt med følelsen at Telenor og Aaser ikke fortalte alt. Svein Aaser fikk sparken som styreleder i Telenor, etter å ha innrømmet at selskapet visste, eller burde visst, at korrupsjonsfaren var større enn han fortalte Stortinget. (aftenposten.no 30.10.2015).)

(Anm: Hyrer eksterne advokater. Telenor-sjef Sigve Brekke hyrer eksterne advokater for å gå selskapets Vimpelcom-investering etter i sømmene. (dn.no 1.11.2015).)

(Anm: Informasjonen var kjent da Baksaas var i høring. Sigve Brekke sier informasjonen om Vimpelcom var kjent i Telenor-systemet da Jon Fredrik Baksaas og Svein Aaser møtte i stortingshøring i januar. (nrk.no 1.11.2015).)

(Anm: Dette er Telenor-saken på to minutter (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Jon Fredrik Baksaas får 250.000 kroner i måneden i pensjon. Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har jobbet som konsulent for Telenor etter at han gikk av i midten av august. Det skulle han gjøre frem til 2017, med en årslønn på 5,5 millioner. (aftenposten.no 10.11.2015).)

(Anm: - Baksaas fikk millionbonus for å ha fulgt etiske regler. Det er komisk. Stortingspolitikere reagerer skarpt. (…) Telenor betalte i januar ut en etikk-bonus på 1,7 millioner kroner til Jon Fredrik Baksaas, for etterlevelse av etiske retningslinjer. (dagbladet.no 3.11.2015).)

- Swissleaks: Fattiges penger havner i skatteparadiser

Swissleaks: Fattiges penger havner i skatteparadiser
Andrew Preston daglig leder, Forum for utvikling og miljø,  Kristina Fröberg seniorrådgiver, Forum for utvikling og miljø
aftenposten.no 26.2.2015
Norske myndigheter må kreve større åpenhet og rapportering fra multinasjonale selskaper dersom vi skal lykkes i å bekjempe ulovlig kapitalflukt fra rike og fattige land.

det som er blitt kalt SwissLeaks avslørte Aftenposten nylig, sammen med andre europeiske aviser, hvordan den internasjonale banken HSBC hjalp kundene med å unndra milliarder av dollar fra beskatning.

På lignende vis snyter multinasjonale selskaper og korrupte personer fattige land for milliarder som kunne gått til skole, utdanning og arbeidsplasser. (…)

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Eva Joly: - Jeg kaller det for skattedumping. Mer enn 100 millioner euro kan ha blitt forflyttet inn eller ut av 39 land for at multinasjonale selskaper skal spare skatt, ifølge ny rapport. PENGEFLYTTING. - Dette har konsekvenser i det virkelig liv, sier Eva Joly. (…) Hun trekker paralleller mellom overskuddsflyttingen til multinasjonale selskaper og krisen Hellas befinner seg i akkurat nå. (dn.no 8.7.2015).)

(Anm: Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. Google betaler lite skatt av sine norske reklameinntekter. (nettavisen.no 28.8.2015).)

(Anm: Jensen vil ha mer «Google-skatt». Finansministeren vil gjøre det vanskeligere for internasjonale giganter å unngå å skatte i Norge (kampanje.no 6.10.2015).)

(Anm: Google går med på å betale milliardskatt. Google har inngått en avtale med britiske myndigheter om å betale 130 millioner pund – over 1,6 milliarder kroner – i etterbeskatning. Internettgiganten har blitt beskyldt for å ikke ta sin del av skatteregningen og har fått kritikk for et intrikat system når det gjelder å beregne skatt. Nå ønsker selskapet å sette en sluttstrek for saken og har latt britiske skattemyndigheter gjennomføre en revisjon av regnskapene, melder BBC.  (nettavisen.no 22.1.2016).)

(Anm: Swissleaks: Fattiges penger havner i skatteparadiser. Norske myndigheter må kreve større åpenhet og rapportering fra multinasjonale selskaper dersom vi skal lykkes i å bekjempe ulovlig kapitalflukt fra rike og fattige land. (aftenposten.no 26.2.2015).)

- Korrupsjon kostar EU tusen milliardar kroner i året

- Korrupsjon kostar EU tusen milliardar kroner i året
nrk.no 3.2.2014
Cecilia Malmström teikna eit dystert bilete av utbreiinga av korrupsjon i dei 28 EU-landa.

Omfanget av korrupsjon i EU er langt større enn nokon kan førestille seg, heiter det i ein knusande rapport frå EU-kommisjonen.

74 prosent av innbyggjarane i EU ser på korrupsjon som eit alvorleg problem i sine heimland. EUs innanrikssjef, svenske Cecilia Malmström, la fram rapporten i Brussel i dag. Ho trur at den reelle summen korrupsjon kostar EU, truleg er langt høgare enn dei tusen milliardar kronene rapporten fortel om.
Tusen milliardar norske kroner er om lag tilsvarande til heile EU-budsjettet for 2014. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Hellas' undergrunnsøkonomi: – Vi hadde ikke overlevd uten svarte penger. (…) Korrupsjon, løpske offentlige utgifter og svart økonomi. Men grekerne VG møtte onsdag sier den svarte økonomien er en livlinje. (vg.no 2.7.2015).)

- 7.500 milliarder kroner i tapte skatteinntekter svir

EU-lederne ett skritt lenger i skattejakt
aftenposten.no 22.5.2013
7.500 milliarder kroner i tapte skatteinntekter svir. EU-lederne prøver å tette smutthullene og åpne informasjonsstrømmen.

EU-lederne vil ha slutt på skatteunndragelse, som ifølge nye beregninger koster EU-landene rundt 7.500 milliarder kroner i året. (...)

EU-lederne ett skritt lenger i skattejakt
aftenposten.no 22.5.2013
7.500 milliarder kroner i tapte skatteinntekter svir. EU-lederne prøver å tette smutthullene og åpne informasjonsstrømmen.

EU-lederne vil ha slutt på skatteunndragelse, som ifølge nye beregninger koster EU-landene rundt 7.500 milliarder kroner i året. (...)

Informasjon
EU-lederne har slitt lenge med å få på plass mer omfattende og automatisk informasjonsutveksling ettersom både Østerrike og Luxembourg har satt seg på bakbeina. Mens Luxembourg har en stor og viktig banksektor, har Østerrike blant annet vist til privatlivets fred.

- Vi må koordinere bedre, utveksle informasjon, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt da han kom til Brussel.

EU-landene er allerede enige om å innlede forhandlinger med tredjeland, da spesielt Sveits, om å utveksle informasjon om kontoinnhold. (...)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking

Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking
dagbladet.no 20.12.2014
Frykter Norge blir frihavn for kriminelle penger.
(Dagbladet): Norge gjør en for dårlig jobb med å stoppe hvitvasking, og svikter i jakten på kriminelle penger. Det er to av hovedkonklusjonene i en ny rapport fra Financial Action Task Force (FATF), OECDs spesialorgan for å kartlegge tiltak og arbeid mot hvitvasking. (...)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet. - Avsløringene i Aftenposten viser at kampen mot skatteparadiser i stor grad har vært mislykket, sier Sigrid Klæboe, daglig leder Tax Justice Network Norge. TJN Norge er en del av den internasjonale Global Alliance for Tax Justice. Nettverket i Norge skal jobbe for global skatterettferdighet og et demokratisk og åpent skattesystem. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- De fleste økonomisk kriminelle går fri, samtidig som sakene Økokrim etterforsker blir stadig større og mer kompliserte

Tyvenes marked
dn.no 13.3.2015
Sliter. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea må innse at de fleste økonomisk kriminelle går fri, samtidig som sakene Økokrim etterforsker blir stadig større og mer kompliserte. – Det er mulig å bli bedre. Det gjelder for hele politifamilien, sier Schea til DN.

Økokrim har lagt ned bedrageriteamet. To tiår med handlingsplaner og fagre løfter har ikke hjulpet. – Det er kanskje 25 prosent sjanse for å bli tatt, medgir Økokrim-sjef Trond Eirik Schea. (…)

(Anm: Økonomiprofessor: - Lett å bli rik i et land som Norge. Norge har flere superrike per innbygger enn USA, ifølge Kalle Moene. - Burde være en vekker for oss alle, sier han. (dn.no 14.3.2015).)

– Verdens rikeste 1 prosent eier snart mer enn resten

Oxfam: – Verdens rikeste 1 prosent eier snart mer enn resten
nrk.no 20.1.2015
1 prosent av jordas befolkning vil i 2016 eie mer enn halvparten av verdiene i verden, ifølge hjelpeorganisasjonen Oxfam.

– Gapet mellom de rikeste og resten øker raskt, konstaterte den britiske organisasjonens sjef Winnie Byanyima mandag.

Den rikeste prosenten har allerede økt sin samlede formue fra 44 prosent av verdens verdier i 2009, til 48 prosent i fjor.

Det aller meste av det som ikke er eid av den rikeste prosenten, er eid av dem som befinner seg rett under toppen av inntektsfordelingen. 94,5 prosent av verdens verdier er eid av de 20 prosent rikeste, ifølge Oxfam.

Organisasjonen oppfordrer verdens politikere til å slå ned på skatteunndragelse, bedre offentlige tjenester, skattlegge kapital i stedet for arbeid og å innføre minstelønn for å stanse utviklingen mot stadig større økonomisk ulikhet.

Oxfams nye rapport om økonomisk ulikhet ble lansert i forkant av Verdens økonomisk forum, som holdes i Davos i Sveits fra onsdag til fredag. (NTB)

(Anm: Oxfam International (oxfam.org).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Sliter på meningsmålingen, men i Davos er hun pop - Erna på eksklusiv liste - ** 2500 deltar - Erna på toppliste med Gates, Bocelli, Bono og Google-sjefen (vg.no 25.1.2015).)

- Her gjemmer verdens rikeste sine milliarder

Skatteøen: Her gemmer verdens rigeste deres milliarder.
jyllands-posten.dk 21.2.2015
Hvis alle penge, som er gemt væk i skattely, blev hevet ud, ville der være op mod 25.000 kr. ekstra for hvert eneste menneske til at løse alverdens problemer. Finans har besøgt Caymanøerne. (...)

(Anm: Hva vil vi med bankene? Gigantbanken HSBC er tatt med buksene nede. Svindel og skattefusk. Hva skal vi med banker som finansierer terror, skaper finanskriser og blir reddet av staten? (aftenposten.no 21.2.2015).)

(Anm: SwissLeaks: Norge ba ikke om data som kan avsløre skjulte formuer - 111 klienter med tilknytning til Norge hadde 2,8 milliarder kroner på konto i HSBC. I andre land har skattemyndighetene dratt inn milliarder av kroner som følge av lekkasjen. (aftenposten.no 9.2.2015).)

- Det som bekymrer Piketty, er konsekvensene av en tilsynelatende overveldende økning i forskjellene mellom rike og fattige

Den nye Robin Hood
aftenposten.no 4.7.2014
Et geni i nobelklassen, mener noen. I andres øyne en tvilsom talltrikser. Møt økonomen som vil hindre de rike i å bli enda rikere. (...)

ELITEKRETS.
Den unge Thomas Piketty hadde et briljant hode og ble sluset inn i en klassisk elitekrets innen det franske akademiske systemet med forberedende skoler og såkalte «grandes écoles». Han forteller hvordan han raskt fikk øynene opp for et forskningsområde som da var upløyd mark: Formuesøkningen målt mot den økonomiske veksten. For en student som egentlig hadde drømt om å sysle med historie, litteratur og sosiologi, var opplegget perfekt.

Det som bekymrer Piketty, er konsekvensene av en tilsynelatende overveldende økning i forskjellene mellom rike og fattige. (...)

(Anm: Skatteparadiser forårsaker fattigdom (nettavisen.no 23.7.2012).)

(Anm: How 21st century capitalism is failing us. BMJ 2014; 349  (Published 15 December 2014).)

(Anm: Piketty nekter å ta imot fransk ærespris (dagbladet.no 1.1.2015).)

(Anm: Advokatforeningen: – Kan ikke forby alt vi ikke liker. Forslaget om å straffe de som tigger og de som ønsker å hjelpe dem møter massiv motstand. Advokatforeningen er imot hele tiggeforbudet og kaller det for ulogisk. (nrk.no 3.2.2015).)

(Anm: – Tyskland har ingen rett til å belære andre. I et hardtslående intervju sier kjendisøkonom Thomas Piketty at Tyskland historisk sett aldri har betalt tilbake sin egen gjeld. – Når jeg hører tyskerne si at de holder en veldig høy moral rundt gjeld, og at de har en sterk tro på at den skal tilbakebetales, så tenker jeg: For en stor vits!, sier den franske økonomen Thomas Piketty. I et intervju med den tyske avisen Die Zeit fyrer den franske økonomen av en kraftig salve mot Tyskland og deres urokkelige linje mot den gjeldstyngde eurosonekollegaen Hellas. Han mener at Tyskland – av alle – ikke bør holde igjen når det gjelder å hjelpe Hellas. (nrk.no 6.7.2015).)

- Vi bør beskatte formue og arv mer og inntekt mindre, for å hindre at ulikheten øker

Piketty traff tidsånden
aftenposten.no 13.12.2014
Kjæledeggen. Økonomifagets største rockestjerne, Thomas Piketty, har blåst liv i debatter om skatt og ulikhet, også i Annerledeslandet Norge. (…)

«Vi bør beskatte formue og arv mer og inntekt mindre, for å hindre at ulikheten øker» (…)

(Anm: - Klasseskillet blir bare større og større - Boligprisene fortsetter å tikke oppover - og det bekymrer nesten halvparten i alderen 18-25 år. (dn.no 3.2.2015).)

(Anm: Solberg: Boligmarkedet er veldig vellykket (…) Det blir mindre fattigdom når folk bruker penger på å eie bolig, sier hun. – Norge har et veldig vellykket boligmarked som gir oss store, viktige velferdsvirkninger, sier Solberg til Aftenposten. (dn.no 25.3.2015).)

- Høyere lønn med rike foreldre

Høyere lønn med rike foreldre
dn.no 31.3.2015
En fersk doktorgrad viser at NHH-studenter med rike foreldre får høyere lønn enn NHH-studenter fra "lavere sosiale lag"

I doktorgraden forsker Nicolai Borgen leverte ved Universitetet i Oslo i år, undersøkte han sammenhengen med utdanningskvalitet på ulike studiesteder og lønnen studentene fikk da de gikk ut i arbeid.  Han undersøkte også sammenhengen mellom hva slags sosial bakgrunn studentene hadde og utvikling i lønn.
Resultatet er nedslående for dem som ønsker at hardt arbeid og gode karakterer bør være utslagsgivende for hva slags jobb og lønn man får.  Studenter som tok den samme linjen på NHH hadde etter 3-4 år forskjellig lønnsnivå.  Årsak : noen av dem hadde rike foreldre.

Borgen sier i en artikkel på UIO.no at det ser ut til at studenter som har rike foreldre tjener mer på å studere ved tradisjonelle læresteder som NHH eller anerkjente universiteter.

- Studenter fra lavere sosiale lag ser ut til å ha svært lite igjen for å velge disse lærestedene. Jeg kan ikke si så mye om hvorfor det er slik. En hypotese er at studenter med rike foreldre har et nettverk de kan bruke for å omsette utdanningen i høy lønn. Men det er bare spekulasjoner, sier Borgen til Uio.no. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Advokater med juristforeldre får høyere lønn.

Advokater med juristforeldre får høyere lønn.
dn.no 20.6.2016
Jurister med kjente familienavn og juristutdannede foreldre har bedre betalt enn andre jurister etter noen år i arbeidslivet.

For jusstudenter ser det å ha juristforeldre ut til å resultere i en klart høyere økonomisk avkastning i arbeidslivet enn ikke å ha det. Disse personene tjener bedre enn andre juss-studenter når de er kommet like langt i karrieren, sier professor Johs. Hjellbrekke ved Universitetet i Bergen til Advokatbladet.

– For jusstudenter ser det å ha juristforeldre ut til å resultere i en klart høyere økonomisk avkastning i arbeidslivet enn ikke å ha det. Disse personene tjener bedre enn andre juss-studenter når de er kommet like langt i karrieren, sier professor Johs. Hjellbrekke ved Universitetet i Bergen til Advokatbladet.

Mens mannlige jurister med juss-foreldre i 1990 i snitt tjente 30 prosent mer enn andre med like lang utdannelse, hadde dette tallet økt til 38 prosent i 2010.

I tillegg er det en fordel for senere inntekt at foreldrene er velstående eller næringslivsledere. Det å komme fra Oslos vestkant, slo positivt ut på inntekten. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Solberg: Boligmarkedet er veldig vellykket (- Hun mener det blir færre fattige når folk eier boligen selv.)

Solberg: Boligmarkedet er veldig vellykket
dn.no 25.3.2015
Statsminister Erna Solberg (H) mener boligmarkedet i Norge er svært vellykket. Det blir mindre fattigdom når folk bruker penger på å eie bolig, sier hun.

– Norge har et veldig vellykket boligmarked som gir oss store, viktige velferdsvirkninger, sier Solberg til Aftenposten.

Hun mener det blir færre fattige når folk eier boligen selv.

– Blant annet gir det lavere fattigdom blant eldre og mindre gettoisering fordi vi har mindre leiemarked og mer selveiere. Det er faktisk samfunnsøkonomisk veldig viktig, begge deler, sier statsministeren.

Vil ikke øke boligskatten
Høyre står sammen med Arbeiderpartiet og bankene i synet på at boligskatt i Norge ikke må økes.

Det samme har finansminister Siv Jensen (Frp) uttalt flere ganger. Solberg sa tirsdag følgende til NTB:

– Veldig mange kommuner i dette landet har skatt på eiendom. Det er en utfordring, fordi det er en skatt som ikke tar hensyn til betalingsevnen til den enkelte. I byene blir det en skatt på toppen av veldig høye boligpriser, sa statsministeren til nyhetsbyrået. (…)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Solberg: Boligmarkedet er «veldig vellykket». Høyre, Arbeiderpartiet og bankene står sammen i motstanden mot økt skatt på boligen der eieren sover. (aftenposten.no 24.3.2015).)

- Verdens 85 rikeste har like mye penger som halvparten av verdens befolkning

Verdens 85 rikeste har like mye penger som halvparten av verdens befolkning
nrk.no 20.1.2014
Med en samlet formue på 1 billion har verdens 85 rikeste like mye å rutte med som de 3,5 milliarder fattigste har til sammen.

Alt gjøres klart i Davos til toppledere, kjendiser, rikfolk og politikere inntar byen onsdag.

Tirsdag møtes noen av dem sammen med andre internasjonale toppledere og politikere til Verdens økonomiske forum (WEF) i det sveitsiske vintersportstedet Davos.

Utenriksminister Børge Brende reiser fra Norge. Mandag avviste han overfor NTB anklagene om at Davos-møtet bare er en rikmannsklubb.

– Jeg har aldri sett på det som det. Verdens økonomiske forum er stedet for å skape viktige partnerskap mellom næringsliv, det sivile samfunn og myndigheter, sier Brende til NTB. (...)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Korrupsjon som dreper (dagbladet.no 8.8.2014).)

(Anm: Tiggeforbudet er siste angrep på vår idealisme, organisasjonsfrihet og medmenneskelighet. Nå må vi reagere. (aftenposten.no 4.2.2015).)

(Anm: Så mange nordmenn er med i milliardær-klubben (nettavisen.no 6.2.2015).)

- Å utjevne raskt voksende forskjeller er nå en av verdens store politiske utfordringer

Jonas Gahr Støre: Rikdom drypper ikke nedover, men hoper seg opp hos noen få, påviser Piketty
aftenposten.no 12.12.2014
Å utjevne raskt voksende forskjeller er nå en av verdens store politiske utfordringer.

Thomas Pikettys storverk Kapitalen i det 21. århundre handler om økonomi, men går til politikkens kjerne: Hvordan vi fordeler rikdommer, inntekter – og dermed også makt. Dette er både utfordrende politisk analyse og banebrytende forskning som bør få stor plass i den politiske samtalen, også i Norge.

Piketty beskriver en fundamental og dyptgående ulikhetskrise i vår tid. For oss som er sosialdemokrater treffer det selve nerven til hva vi mener er avgjørende for et samfunn til det beste for alle, nemlig rettferdighet og tillit.

Vår visjon er ikke at folk skal være like, det er mangfoldet mellom forskjellige folk som skaper utvikling. Men store og voksende økonomiske ulikheter rammer dette mangfoldet på en nedbrytende måte, fordi økonomisk ulikhet tar styring på forholdet og tilliten mellom folk.

Vi blir mer opptatt av å bekjempe hverandre og ødsler kreftene på fordelingskonflikter i stedet for å møte felles utfordringer sammen.

I samfunn med små økonomiske forskjeller kan mennesker identifisere seg med hverandre. Innen slike rammer kan mangfoldet av egenskaper, interesser og innsats leve seg ut, med nyskaping og gradvise forbedringer som ett av resultatene. (...)

(Anm: Klasse-Norge: Forskjellene består i verdens likeste land (aftenposten.no 12.12.2014 ).)

(Anm: Flere skattesnytere meldte seg i fjor - Nesten 7 milliarder kroner i skjulte formuer ble meldt inn til skattlegging i fjor. (aftenposten.no 8.2.2015).)

(Anm: Nytt klima tar de svakeste først Peru har løftet hundretusener ut av fattigdom. Men vannforsyningen trues når isbreene i Andesfjellene forsvinner. Landet er på vei inn i en vannkrise som kan reversere den positive utviklingen. (aftenposten.no (18.1.2015).)

- Er det farlig at de rikeste blir rikere?

Er det farlig at de rikeste blir rikere?
dagbladet.no 14.12.2014
Superøkonom Piketty og OECD er uenige.
Mannen bak bestselgeren «Kapital i det 21. århundre», Thomas Piketty, foreleste i går for nær sagt alt som kan krype og gå innen økonomisk forskning, organisasjonsliv og politikk. I alle fall fra den politiske venstresida. En av dem var Ap-leder Jonas Gahr Støre som han kjenner og har diskutert økonomisk politikk med tidligere.

Piketty understreker at han ikke kjenner norsk politikk i detalj. Men på spørsmål fra Dagbladet om det er grunnlag for regjeringens argument om at kutt i formuesskatt må til for å investering og vekst, svarer han nei. (…)
Uheldig rikdom
En av Pikettys hovedkonklusjoner er at de økonomiske ulikhetene i verden øker, og at de aller rikeste blir stadig rikere.

OECD har også i en fersk rapport konkludert med at økonomiske ulikheter er hemmende for økonomisk vekt, helt i tråd med Pikettys konklusjoner. Men i motsetning til Piketty, mener OECD at det er forskjellen mellom de fattigste og middelklassen som er det viktigste, og ikke om forskjellene mellom middelklassen og de aller rikeste.

- Tar OECD feil her?

- Ja, her mener jeg OECD tar feil. Jeg tror heller ikke de har statistikk eller data til å bevise det de hevder.

Den samme OECD-rapporten gir imidlertid Piketty rett i mye. Her heter det blant annet at de ikke finner noen bevis for at omfordelingstiltak skader den økonmiske veksten, gitt at de er fornuftig gjennomført. Dagbladet har spurt finansminister Siv Jensen om hvordan hun leser dette, i lys av regjeringens politiske ambisjon om å gjennomføre flere vekstfremmende skattekutt. Hun mener OECDs analyse er interessant, men at den ikke treffer spesielt godt for Norge. (…)

- Prisstigningen på bolig gir generasjonskløft (...)

(Anm: Jurist: Frp ville gjøre det ulovlig å gi naboen en kopp med sukker (vg.no 5.2.2015).)

(Anm: Slik reagerer verden på debatten om Norges tiggeforbud (aftenposten.no 4.2.2015).)

(Anm: «Et av verdens rikeste land vil se litt mindre til sine fattige» ** Splid innad i Høyre ** Ny tiggerlov vekker internasjonal oppsikt (vg.no 5.2.2015).)

(Anm: Høyre og Frp: - Avtalebrudd - Mens Sp høster skryt fra opposisjonen. (dagbladet.no 5.2.2015).)

- I dag avhenger de unges mulighet til å dra fordel av fremtidig boligprisøkning i stor grad av foreldrenes evne til å gi gevinsten av tidligere boligprisøkninger videre til dem.

Boligprisen øker mer enn lønna
dagbladet.no 27.1.2015 De siste 20 åra har boligprisene nær seksdoblet seg. Lønna har økt med under halvparten.

- Hvis boligprisveksten fortsetter i samme tempo som den har gjort siden 1994, vil vi ikke ha nok inntekt til å kjøpe boligene, tror Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. (…)

Hun har laget et regnestykke som viser utviklingen i gjennomsnittslønn og priser på en gjennomsnittsbolig fra 1994 og fram til i dag (se tabell). (...)

Prisstigningen på bolig gir generasjonskløft
John Kay, økonom og spaltist i Financial Times
aftenposten.no 15.12.2014
Økningen i boligprisene har en vesentlig effekt på overføringen av ulikhet mellom generasjonene.

Jeg har tidligere beskrevet to måter å se på kapitalen i en moderne økonomi: Vi kan måle verdien av fysiske, materielle goder eller hele samfunnets velstand.

Disse enhetene ligner på hverandre, men er ikke identiske. Den mye omtalte Thomas Pikettys bok Kapitalen i det 21. århundre forholder seg først og fremst til verdien av fysiske eiendeler.

Kvaliteten på tilgjengelige data om verdien av fysiske eiendeler, selv i vår moderne tid, er imidlertid ikke særlig høy.

Vi har god informasjon om investeringer i forskjellige fysiske kategorier – fabrikker og maskiner, kjøretøyer, kontorer, butikker og varehus, veier og kabler – men ikke om deres faktiske, nåværende verdi.

Nasjonale regnskapstall for disse eiendelene blir for det meste anslått ved bruk av en «vedvarende opptelling», som beregner kvoter for årlig verdireduksjon, samtidig som nye investeringer blir lagt til totalverdien.

Dette anslåtte tallet danner igjen grunnlaget for neste års beregning. Tenk på Solera-systemet, der spanske vinprodusenter skummer av en porsjon moden sherry fra en tønne før de erstatter den med årets nye vin – en trinnvis, vedvarende vinmodning. (…)

- Fattigdom under svangerskapet fører til høye kortisolnivåer som overføres til foster

Poverty during pregnancy causes high cortisol levels which are passed to fetus
medicalnewstoday.com 22.8.2014
Fattige kvinner erfarer høyere kortisolnivå i svangerskapet og føder barn med forhøyede nivåer av stresshormonet, ig utsette dem for større risiko for alvorlig sykdom senere i livet, ifølge en ny forskningsrapport fra University of Colorado Denver. (Women who are poor experience higher cortisol levels in pregnancy and give birth to infants with elevated levels of the stress hormone, putting them at greater risk for serious disease later in life, according to a new research from the University of Colorado Denver.)

Studien, nylig publisert online i American Journal of Human Biology, er den første til å måle kortisol hos spedbarn og knytte det direkte til den sosioøkonomiske statusen til sine mødre under graviditet. (…) (The study, published online recently in the American Journal of Human Biology, is the first to measure cortisol in infants and relate it directly to the socioeconomic status of their mothers during pregnancy.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Studier finner at depresjon er en ledende risiko for høyere helseutgifter (mintankesmie.no).)

Civita: - De rike er ikke blitt mye rikere

De rike er ikke blitt mye rikere
Marius Doksheim Civita, Kristin Clemet Civita
aftenposten.no 10.6.2014
Alt tyder på at mye av forskjellsøkningen i Norge kan forklares av bedre registrering og statistikk.

Situasjonen i Norge er langt mindre bekymringsfull enn i de landene den franske økonomen Thomas Piketty legger størst vekt på, ifølge artikkelforfatterne.

De siste årene er det blitt større oppmerksomhet om de potensielle farene ved for store økonomiske forskjeller, og mange har forsøkt å gjøre internasjonale utviklingstrekk relevante for den norske debatten.

Boken til den franske økonomen Thomas Piketty, Capital in the Twenty-First Century, som viser at forskjellene øker i mange land, legger et godt grunnlag for videre debatt. Men funnene hans bør ikke overdrives. Situasjonen i Norge er en helt annen og langt mindre bekymringsfull enn den er i landene som Piketty legger størst vekt på.

Det er kommet frem en rekke momenter som nyanserer og modererer Pikettys beskrivelse av ulikhetsproblemet, og som viser at teoriene og fremtidsprognosene ikke nødvendigvis er riktige. De viktigste har vi nylig presentert i et Civita-notat. (…)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge

Au revoir Piketty
Mathilde fasting blogg Idéhistoriker og siiløkonomi Civita
fasting.blogg.no 12.12.2014
På mange måter er Norge allerede i den situasjonen Piketty ønsker for resten av verden. Piketty er altså ikke spesielt relevant for Norge, men det er likevel ett av rådene hans vi fortsatt bør følge: Satsing på utdanning og kunnskap.

Thomas Piketty holder i dag foredrag i Aulaen ved Universitet i Oslo om sin bok Kapitalen i det 21. århundre. Han mener at r (avkastningen på formue) er større enn g (veksten i økonomien), og underbygger dette med en omfattende sammenstilling av empiri over en svært lang tidsperiode for noen utvalgte vestlige land. Her viser tallene at vi hadde en gunstig utvikling i et ulikhetsperspektiv fra rundt første verdenskrig til 1980. Deretter gikk det gal vei. Ulikheten har økt.

Piketty - oui ou non?
Det er flere som har kommentert og kritisert Piketty, både faglig og politisk. Civita har utgitt tre notater, hatt ett frokostmøte og skrevet en rekke artikler. Det er grunn til å se nærmere på hva Piketty egentlig har funnet ut, og hva han ikke har sett på. Dessuten er det grunn til å se på hvor relevant Pikettys funn er for Norge. Selv om man skulle avvise Pikettys policyforslag i siste fjerdedel av boken og mene at de ikke treffer godt i Norge, er det grunn til å diskutere fordelingspolitikk også her. (…)  

(Anm: NHO-direktøren: - Enig med Piketty i alt, stort sett . Ikke bare venstresida som trykker den franske stjerneøkonomen til sitt bryst. (dagbladet.no 12.12.2014).)

(Anm: Kina forurenser for oss. Forurensning blåser fra Kina, over Stillehavet, og inn over USA. Men ironisk nok stammer en del av utslippene fra varer som kineserne eksporterte til USA. (forskning.no 21.1 2014).)

(Anm: China's international trade and air pollution in the United States. Proc Natl Acad Sci U S A. 2014 Feb 4;111(5):1736-41. Epub 2014 Jan 21.)

- SSB: Thomas Pikettys spådom om et klassedelt Downton Abbey-samfunn er lite troverdig

Thomas Pikettys spådom om et klassedelt Downton Abbey-samfunn er lite troverdig.
Debatt Rolf Aaberge, forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå
aftenposten.no 19.3.2015
For at Thomas Pikettys spådom om et klassedelt Downton Abbey-samfunn skal inntreffe i Norge, må alle de mekanismene som kjennetegner velferdsstaten settes ut av spill.

Thomas Pikettys Kapitalen i det 21. århundre har ført til ny debatt om inntektsulikheter i OECD-landene. Dette har skjedd selv om dataene Piketty benytter ikke gir et dekkende bilde av fordelingen av den materielle velferden i disse landene.

For at Pikettys spådom om et klassedelt Downton Abbey-samfunn skal inntreffe i Norge, må alle de mekanismene som kjennetegner velferdsstaten settes ut av spill. Dette er lite sannsynlig. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Civita-økonom Villeman Vinje og Rolf Aaberge ved SSB krangler om formuesskatten

- Fjerning av formuesskatten vil ikke skape større forskjeller mellom fattige og rike
hegnar.no 5.8.2014
Civita-økonom Villeman Vinje og Rolf Aaberge ved SSB krangler om formuesskatten.

Inspirert av debatten rundt den franske økonomen Thomas Piketty har samfunnsøkonom i tenketanken Civita, Villeman Vinje, regnet på hva som ville skjedd dersom formuesskatten ble fjernet, skriver DN.

– Jeg blir litt oppgitt av for­delingsdebatten. Det hevdes at formuesskatten er nødvendig for at også de rikeste skal betale skatt. Det notatet jeg har skrevet nå viser at det ikke er tilfellet, og at formuesskatten alt i alt har en moderat betydning på omfor­deling, sier Vinje.

Vinje skriver i et innlegg i avisen at en fjerning av formuesskatten vil gi en helt marginal effekt på ginikoeffisienten, tallet som viser hvordan inntektene er fordelt i samfunnet. (…)

– At ginien forandrer seg lite dersom man fjerner formuesskatten trenger man ikke gjøre noen beregninger på, for det vet vi allerede. Men her gjør Vinje en feil. Han foretar en sammenligning av epler og bananer når han ikke tar hensyn til den store forskjellen på statens skatteinntekter fra henholdsvis formue og inntekt, sier Aaberge til DN. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Frykter at kapitalistene tar mer av kaken

Frykter at kapitalistene tar mer av kaken.
aftenposten.no 12.6.2014
Økonomen Thomas Piketty roper varsko mot økende forskjeller.

De superrike drar fra resten. Hele 60 prosent av veksten i USAs inntekt mellom 1977 og 2007 tilfalt den rikeste 1 prosent av befolkningen. Thomas Pikettys økonomiske analyser har skapt stor debatt de siste månedene.

Det er forskjell på folk, og forskjellene er de siste tiårene blitt stadig større. Det bør bekymre oss.

Slik er budskapet fra den franske økonomiprofessoren Thomas Piketty. Han har sammen med andre økonomer samlet og analysert et enormt tallmateriale for fordeling av inntekter og formue i nesten 30 land.

Det har resultert i en bok som har solgt i svært høye opplag til slike bøker å være. Den setter tall og kurver på endringer som skjer sakte og nesten usynlig fra år til år, men som over lang tid summerer seg til store samfunnsendringer.

- Boken har fått enorm oppmerksomhet fordi temaet foruroliger mange. Den er så tykk at folk tar den på alvor uten å ha lest den. Det er urovekkende at toppinntektene drar så mye fra resten, sier økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo om boken. (…)

- En tid for ulikhet (- Motviljen mot å beskatte boligformuen et særtrekk ved norsk beskatning)

En tid for ulikhet
Einar Lie, professor Universitetet i Oslo
aftenposten.no 30.7.2014
Pikettys Capital in the Twenty-First Century er et intellektuelt storverk. Likevel er det lett å forstå at den er blitt verdens nest minst leste bok. (…)

Boligbeskatning
Boliger er helt dominerende i privatfolks formue i Norge. Selv i øverste tiprosents sjikt er eiendomsverdiene større enn den finansielle formuen. Tross dette, eller kanskje nettopp derfor, er motviljen mot å beskatte boligformuen et særtrekk ved norsk beskatning. En større boligbeskatning kunne ha refordelt formue effektivt. Den kunne ha redusert nåverdien av boligene, til størst belastning for dem med høy boligformue.

Selv mener jeg et slikt tiltak har mye for seg, og det vil bidra til å redusere betydningen av arv, av akkumuler