Strategy to better protect public health by strengthening and rationalising EU pharmacovigilance (ec.europa.eu 5.12.2007)

Forskere: Folkesundheden er truet (jyllands-posten.dk 5.5.2014)

EU skal granske alle søketjenester (digi.no 22.6.2007)

Milliardbøter for kartellvirksomhet (hegnar.no 24.1.2007)

Forbrugerfrygt: Google nærmer sig privatlivet (politiken.dk 10.3.2008)

EU vil granske Googles kjøp av DoubleClick (digi.no 14.11.2007)

Om bedre handlingsplan mot korrupsjon og svindel etter Eurostat-skandalen Kritikken mot Prodi selv for manglende styring preget presidentens møte med EU-parlamentet i Strasbourg i går. Det var en selvkritisk Prodi som møtte parlamentarikerne. Flere av dem har tidligere forlangt at skandalen i Eurostat skal få politiske konsekvenser for medlemmer av EU-kommisjonen i Brussel. (n24.no 19.5.2006)

Historisk legemiddelsamarbeid
EU-kommisjonen og Europas legemiddelindustri vedtok 20. desember et historisk samarbeid om legemiddelforsking. (helserevyen.no 10.1.2008)

Splittet EU mot skattesnytere (e24.no 5.3.2008)

EU vil ha vaktbikkje innen tele og nett (digi.no 14.11.2007)

- Onsdag avslørte Aftenposten og flere internasjonale medier at Neelie Kroes satt i styret i et selskap i skatteparadis samtidig som hun var EU-kommissær.

EU-kommisjonen om Neelie Kroes: - Vi har ikke en hemmelig politistyrke som kan sendes til Bahamas for å finne info som vi ikke er blitt gitt
aftenposten.no 22.9.2016
BRUSSEL (Aftenposten): Flere reagerer sterkt på at tidligere EU-kommissær Neelie Kroes ikke oppga styrevervet hun hadde i et selskap på Bahamas. EU-kommisjonen undersøker saken.

Onsdag avslørte Aftenposten og flere internasjonale medier at Neelie Kroes satt i styret i et selskap i skatteparadis samtidig som hun var EU-kommissær.

Nå har EU-kommisjonen sendt brev til Kroes der de ber om mer fakta om opplysningene som ble avdekket gjennom dokumentlekkasjen Bahamas Leaks.

– Vi vil undersøke saken og vurdere vilkårene for videre skritt, svarer EU-kommisjonens talsperson Margaritis Schinas på spørsmål om Kroes kan vente seg sanksjoner, som for eksempel kutt i pensjonen. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

(Anm: Først gik han til Goldman Sachs – nu får han også pension af EU. José Manuel Barroso, der var EU's topchef i årene 2004-14, modtager pension fra unionen, mens han har et millionjob hos en af verdens største banker. Parlamentarikere kræver skrappere regler. (…) EU-kommissionen oplyser til Politiken, at Barroso har bedt om og får udbetalt en såkaldt tidlig pension. Samtidig har Barroso siden juli arbejdet som bestyrelsesformand i Goldman Sachs International. (politiken.dk 27.9.2016).)

- Legger press på Google. Norskamerikaneren Thomas Vinje spiller en sentral rolle i EUs kamp mot Google. (- Jeg mener konsentrasjon av makt i hvilken som helst forstand – økonomisk, politisk eller på andre måter – er farlig, og at konkurranselovgivningen er samfunnets viktigste hjelpemiddel for å håndtere uheldige økonomiske maktkonsentrasjoner i den nye digitale verden, sier Vinje.)

(Anm: Legger press på Google. Norskamerikaneren Thomas Vinje spiller en sentral rolle i EUs kamp mot Google. Advokaten mener konkurranselovgivning er samfunnets viktigste forsvar mot overgrep fra de store datagrossistene. Siden 2009 har det kommet inn hele 40 antitrustklager mot søkemotorkjempen Google til EUs konkurransemyndigheter. Norskamerikaneren Thomas Vinje, advokat med besteforeldre i Hallingdal, står sentralt i arbeidet med å tøyle Googles markedsmakt. – Jeg mener konsentrasjon av makt i hvilken som helst forstand – økonomisk, politisk eller på andre måter – er farlig, og at konkurranselovgivningen er samfunnets viktigste hjelpemiddel for å håndtere uheldige økonomiske maktkonsentrasjoner i den nye digitale verden, sier Vinje. Han jobber som advokat og partner ved Brussel-kontoret til det internasjonale advokatfirmaet Clifford Chance.  (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- EU-Komissionen sætter skruen på farmaindustrien aktiviteter i Europa. I en stor antistrust-undersøgelse (karteldannelse), sætter kommissionen fokus på overdrevent høje priser, og det får medicinalselskaberne til at blive nervøse for, hvor vidtrækkende man vil gå værks for at forhindre dem.

(Anm: EU starter kulegravning af medicinalpriser. Farmaverden bevæger sig ind i hidtil ukendt territorium i Europa med en ny, stor antitrust-kulegravning af prissætningen af lægemidler.
EU-Komissionen sætter skruen på farmaindustrien aktiviteter i Europa. I en stor antistrust-undersøgelse (karteldannelse), sætter kommissionen fokus på overdrevent høje priser, og det får medicinalselskaberne til at blive nervøse for, hvor vidtrækkende man vil gå værks for at forhindre dem. Det skriver Reuters. (...) “Det er en stor trussel mod industrien, og selskaberne bør holde godt øje med den (undersøgelsen.red). Normalt skal medicinalselskaberne forhandle med nationale kontrolmyndigheder i Europa, når det kommer til prissætning. Nu er der udsigter til yderlig kontrol på europæiske niveau, og det er skræmmende for industrien,” lyder det fra Gianni De Stefano, som er advokat hos det internationale advokatselskab Hogan Lovells.Undersøgelsen kommer midt i en turbulent tid for industrien, der dels er under beskydning for netop ekstreme prissætninger af deres produkter, men dels også er under ekstra bevågenhed på grund af leverings- og produktionsproblemer og voldsomme udslag i efterspørgslen. (medwatch.dk 27.6.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: EU tests limits of drug pricing freedom in landmark probe. The first ever EU antitrust probe into excessive drug pricing is taking the European pharmaceuticals industry into uncharted territory, unnerving some companies and lawyers worried about the reach of market intervention. It comes as drugmakers face global pressure over the high cost of prescription medicines, with particular anger focused on makers of older generic products who exploit limited competition to force through big price rises. (…) UNFAIR" PRICES. EU law bans "unfair" prices, and the Aspen case follows controversy over U.S. market price hikes by the likes of Valeant and Turing Pharmaceuticals, previously headed by Martin Shkreli. (reuters.com 26.6.2017).)

(Anm: Aids-profitør dømt for svindel. Martin Shkreli ble beryktet over hele USA etter at han som toppsjef i et medisinselskap ganget opp prisen på aids-medisin 56 ganger. (aftenposten.no 4.8.2017).)

(Anm: Eva Joly mener «ulv i fåreklær» styrer EU. Eva Joly går til angrep på det hun mener er en ulv på toppen av EU-kommisjonen. Hun vil ha et sterkere EU, og et EU med større budsjettunderskudd. (…) – Dagens EU står for en urettferdig økonomi. Mange EU-borgere har fått redusert sin levestandard, sier hun. (…) Ulven i myk bekledning er EU-kommisjonenes president Jean-Claude Juncker fra Luxembourg. (aftenposten.no 25.4.2017).)

(Anm: EU-kommisjonens president sa at engelsk mister betydning i Europa. Så holdt han talen sin på fransk. EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, sa han nølte mellom de to språkene da han skulle holde talen – men valgte fransk. (aftenposten.no 5.5.2017).)

- EU-Kommissionen mener, at medicinalvirksomhederne Teva og Cephalon brød konkurrencereglerne, da det israelske selskab modtog betaling for at forsinke kopiprodukt.

(Anm: Vestager: Medicinalvirksomheder indgik ulovlig aftale. EU-Kommissionen mener, at medicinalvirksomhederne Teva og Cephalon brød konkurrencereglerne, da det israelske selskab modtog betaling for at forsinke kopiprodukt. (medwatch.dk 17.7.2017).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

- EU oppfordrer til full åpenhet innen vitenskapelig forskning. All offentlig finansiert forskning skal være åpent tilgjengelig, har EU understreket.

Open Access blir regelen i Horisont 2020
morgenbladet.no 25.7.2014
EU-kommisjonen anbefaler at all forskning som finansieres gjennom EUs program Horisont 2020 skal publiseres åpent tilgjengelig og gratis. Enten kan artiklene kostnadsfritt slippes fri etter en viss tidsperiode, eller så kan forfatterne selv betale for at resultatene blir åpent tilgjengelige fra dag én. Det finnes imidlertid et smutthull, melder det svenske nettstedet Curie: Forslaget er at alt skal være åpent – «med mindre det strider med forskernes legitime interesser». Hva som ligger i akkurat den formuleringen, gjenstår å se. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Medie: EU har været fedtet ind i forurenings-fusk i årevis. Allerede i 2007 kendte EU til diesel-skandalen, skriver Der Spiegel. (jyllands-posten.dk 23.8.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

- EU-domstolen blokkerer frigivelse kliniske data, legemiddekontrollen anker

EU court blocks clinical data release, regulator appeals (EU-domstolen blokkerer frigivelse kliniske data, legemiddekontrollen anker)
pharmaphorum.com 30.9.2016
The European Medicines Agency (EMA) has appealed two interim orders by the President of the General Court of the European Union, blocking release of documents containing regulatory information about two drugs.

In a statement the EMA said it appealed the decision to suspend the release of documents requested by third parties under its  ‘Transparency Regulation’. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Vores sundhed er på spil på grund af huller i ny lov. (- En EU-lov, som skal sørge for, at det sker, har taget for meget hensyn til industrien på bekostning af patienternes sikkerhed, lyder kritikken fra flere forskere.)

Vores sundhed er på spil på grund af huller i ny lov
jyllands-posten.dk 27.6.2016
Medicinalfirmaer skal i fremtiden leve op til skrappere regler for, hvilke data de skal dele om forsøg med mennesker. Men EU er med loven gået på kompromis med borgernes sikkerhed, mener forskere.

Udvikling af nye behandlinger og standsning af dårlig medicin - begge dele afhænger af, at medicinalfirmaer og forskere deler deres data fra menneskeforsøg. En EU-lov, som skal sørge for, at det sker, har taget for meget hensyn til industrien på bekostning af patienternes sikkerhed, lyder kritikken fra flere forskere.

Din og min sikkerhed sættes over styr, når medicinalvirksomheder tilbageholder deres data fra menneskeforsøg fra offentlighedens søgelys.

Det gør de i for høj grad i dag - og det kommer de også til i fremtiden, selvom en EU-lov strammer reglerne fra 2018. Det siger flere forskere, Videnskab.dk har talt med.

Loven kræver, at medicinalfirmaer deler deres resultater fra menneskeforsøg med offentligheden. Men EU har i udarbejdelsen af loven taget for meget hensyn til industrien, mener forskerne, fordi den ikke kræver forsøg fra før 2015 offentliggjort.

Det går ud over patienterne, som kan ende med i årevis at tage medicin, som enten er effektløs eller direkte skadelig. (...)

Men selvom meningen med loven er at skabe større gennemsigtighed i resultaterne fra menneskeforsøg, er loven ikke tilstrækkelig, mener altså flere danske forskere, Videnskab.dk har talt med. (…)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (- Allerede i 2007 kendte EU til diesel-skandalen.)

EU-kommissionen visste om VW-fusket
nyteknik.se 15.7.2016
Redan fem år innan miljöskandalen avslöjades kände EU-kommissionen till Volkswagens utsläppsfusk, avslöjar Der Spiegel.

Den tyska tidningen har tillgång till interna dokument som visar att kommission 2010 konstaterade en skillnad mellan redovisade utsläpp från dieselfordon och de nivåer som tester visade i EU:s eget forskningscentrum. Slutsatsen var att det förekom ett utbrett användande av utsläppskontroll i dieselfordon, skriver Der Spiegel enligt SVT Nyheter.

Förra året erkände Volkswagen fusk vid utsläppstester genom att manipulera mjukvaran i mer än elva miljoner dieselbilar sålda över hela världen.

Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel. (…)

(Anm: Medie: EU har været fedtet ind i forurenings-fusk i mange år. Allerede i 2007 kendte EU til diesel-skandalen, men gjorde intet. (jyllands-posten.dk 23.8.2016).)

(Anm: Medie: EU har været fedtet ind i forurenings-fusk i årevis. Allerede i 2007 kendte EU til diesel-skandalen, skriver Der Spiegel. (jyllands-posten.dk 23.8.2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Krav på stärkt skydd för försökspersoner. Rättigheterna för frivilliga som deltar i kliniska prövningar måste stärkas inom EU. Det kräver Frankrike efter den franska kliniska prövning då en person dog. I januari drabbades sex deltagare i en klinisk prövning i franska Rennes av neurologiska symtom. En av dem dog efter prövningen av ett läkemedel som ökar mängderna av cannabinoider i hjärnan. Med anledning av detta har den franska hälsoministern Marisol Touraine skickat ett brev till EU:s alla medlemsländer och till EU-kommissionen. I brevet kräver hon gemensamma åtgärder inom EU för att förhindra att något liknande händer igen. (dagensapotek.se 20.5.2016).)

(Anm:  Minileder. Gratis. (…) Medlemslandene i EU vedtok nemlig 27. mai 2016 at resultatene fra all offentlig finansiert forskning fra og med 2020 skal publiseres fritt tilgjengelig. Vedtaket vil kunne få stor betydning. EUs Horizon 2020 er verdens største flernasjonale program for forskning, med et totalt budsjett på over 70 milliarder euro. Sammen med Europas nasjonale programmer utgjør dette en betydelig andel av verdens forskningsressurser. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:885  (7.6.2016).)

- 80 EU-politikere signerte mistillitsforslag. (- De mener kommisjonen i mange år har unnlatt å identifisere og forby potensielt skadelige stoffer.)

80 EU-politikere signerte mistillitsforslag
nrk.no 16.5.2016
EU-parlamentarikerne mener EU-kommisjonen i tiår har unnlatt å jobbe for å redusere omfanget av stoffer som kan gi nedsatt fruktbarhet.

HORMONFORSTYRRENDE: Flere av stoffene som brukes i plastprodukter kan være hormonforstyrrende.

Bisfenol A, PCB og ftalater er kanskje ikke ord du bruker hver dag. Men hver dag eksponeres vi for en rekke slike stoffer - de finnes i plast, maling, sjampo og klær.

At flere av stoffene kan forstyrre hormonbalansen hos mennesker, er bakgrunn for at 80 EU-parlamentarikere nå har sendt et mistillitsforslag til EU-kommisjonen.

De mener kommisjonen i mange år har unnlatt å identifisere og forby potensielt skadelige stoffer. (…)

(Anm: EU urges full transparency in science research. All publicly funded science should be open access, the European Union has urged. The announcement was made as part of the Amsterdam Call for Action on Open Science, a document signed at the end of a two day conference organised by the Netherlands government during its EU presidency. BMJ 2016;353:i2032 (Published 08 April 2016).)  

(Anm: - USA prøver å få EU til å fjerne regler om matsikkerhet. USA har forsøkt å presse EU til å fjerne regler som beskytter miljøet og forbrukernes helse i forhandlingene om den nye frihandelsavtalen TTIP, ifølge tyske medier. (…) Blant produktene amerikanerne håper å selge til Europa, er matvarer laget av genmanipulerte planter og kjøtt fra dyr som har fått vekstfremmende hormoner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

- Joly jubler ikke for EUs skatteforslag etter Panama Papers-avsløringene

Joly jubler ikke for EUs skatteforslag etter Panama Papers-avsløringene
aftenposten.no 12.4.2016
kommisjonen håper å komme på skatteoffensiven med skjerpede åpenhetskrav. Men Eva Joly ser ingen grunn til å juble.

- Vi prioriterer høyt å arbeide mot skatteunndragelse i de største selskapene, sier EUs finanskommissær Jonathan Hill.

I kjølvannet av de såkalte Panama-avsløringene knyttet til skatteparadiser, utvider Hill EU-kommisjonenes skatteplaner. Han foreslår at flernasjonale selskaper med over 750 millioner euro i omsetning skal offentliggjøre hvor mye de tjener og betaler i skatt i hvert EU-land de opererer i.

I tillegg vil han ha dem til å rapportere aktiviteten i skatteparadiser. (…)

Svarteliste
Problemet er at EU-landene for øyeblikket ikke har en felles forståelse av hva et skatteparadis er. Det finnes dermed ingen svarteliste ennå.

- Det er ingen felles liste over skatteparadiser, så dette blir vanskelig å implementere, sier Eva Joly i EU-parlamentet og påpeker at også OECDs svarteliste så langt er tom.

- For å unngå debatten om hva skatteparadiser er, må vi heller kreve at flernasjonale selskaper må rapportere fra alle land. Det er veldig enkelt, mener korrupsjonsjegeren som representerer De grønne i Frankrike. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: - Lederlønninger (topplønninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- 65 medlemmer av EU-parlamentet har fått ett år på seg - skal granske Panama Papers-avsløringene

65 medlemmer av EU-parlamentet har fått ett år på seg - skal granske Panama Papers-avsløringene
aftenposten.no 9.6.2016
Både advokatfirmaet Mossack Fonseca og Nordea kan bli innkalt på teppet når Europaparlamentet skal granske opplysningene i Panama Papers.

EUs lovgivende institusjon, Europaparlamentet, ble onsdag enige om å sette ned en kommisjon som skal granske opplysninger selskaper i skatteparadis og deres reelle eiere som følge av Panama Papers.
Kommisjonen skal granske påstander om hvitvasking, skatteunndragelse og skatteunngåelse i EU-landene, heter det i en pressemelding fra Europaparlamentet. Kommisjonen har 65 medlemmer og skal levere en rapport innen 12 måneder. (…)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

- EUs lobbyregister en fiasko

EUs nye lobbyregister i trøbbel.
dagensperspektiv.no 5.5.2015
EUs lobbyregister klarer ikke oppgaven.

EUs såkalte Transparency Register som skal sørge for åpenhet rundt lobbyismen i Brussel, har problemer med å gjøre nettopp det.

Registeret er basert på at lobbyister frivillig lar seg registrere og driftes med ansatte som ikke klarer å holde tritt med arbeidsmengden. Det skriver PoliticoEU. (…)

EUs lobbyregister en fiasko
aftenposten.no 9.9.2008
- Bare et lite mindretall registrerer seg

Bare 312 av de antatt 15 000 lobbyistene i EU-hovedstaden har registrert seg i EU-kommisjonens frivillige register. Aftenpostens korrespondent

I juli åpnet EU-kommisjonen sitt frivillige register for lobbyister. Etter år med debatt fastslo Kommisjonen at registeret skulle være frivillig. Formålet er å skape større åpenhet rundt den politiske beslutningsprosessen. De som registrerer seg forplikter seg til å følge visse regler for lobbying i EU. Dette innebærer blant annet at det alltid skal fremgå hvilke interesser de jobber for, ikke forsøke å presse EUbyråkrater til å bryte regler, legge frem informasjon som er faktabasert - for å nevne noe. Det er i alt syv bud som EU-kommisjonen har laget.

Nøler. Men så langt har ordningen vært en fiasko. Bare 312 selskaper eller organisasjoner har registrert seg og dermed innordnet seg EU-reglene. Av alle de norske lobbyistene i Brussel er det bare næringsmiddelgiganten Orkla som har registrert seg. (...)

Flere av disse firmaene er amerikanske og ønsket ikke amerikansk lovgivning i EU.
Men en obligatorisk registrering kan bli resultatet, om den frivillige ordningen ikke fungerer.

Nå skal interesseorganisasjonene for lobbyistene i Brussel ha medlemsmøte om saken. De har bedt sine medlemmer registrere seg, men sier at det tar tid å forklare kundene at opplysninger blir registrert. Det betyr at alle kan se at en kjemisk bedrift for eksempel har brukt et lobbyfirma for å påvirke en lovgivning i en sak.

Felles register. I EU har det lenge vært jobbet for å få et felles lobbyregister for alle EU-institusjonene. Det har så langt ikke lykkes. (...)

Skjebnen til et slikt felles register vil trolig komme på svenskenes bord, når de neste høst overtar formannskapet i EU. Sverige er det landet som hardest har kjørt frem behov for mer åpenhet i EU-systemet. (...)

(Anm: - Påvirker alle politiske områder i Norge (aftenposten.no 23.5.2014).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-domstolen stanset skotsk tiltak mot flatfylla. Irske og skotske myndigheter ville innføre minstepris på alkohol for å demme opp for flatfylla. EU-domstolen sier nei, fordi det hindrer flyten av billig importert øl. (aftenposten.no 10.1.2016).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

– Ble advart om utslippsjuks i 2013 (- Vi havner ofte i en ukomfortabel situasjon når vi må forsvare det som oppfattes som mangel på handling fra kommisjonen og medlemslandene,» skriver Potocnik videre.)

– Ble advart om utslippsjuks i 2013
nrk.no 26.10.2015
EU-kommisjonen ble varslet om mistenkelig lave utslipp fra europeiske biler allerede i februar i 2013, men gjorde ingenting, skriver Financial Times.

Avisen har fått tilgang til et brev EUs daværende miljøkommissær Janez Potocnik sendte til industrikommissær Antonio Tajani, der Potocnik varsler om uregelmessigheter i utslippstestene i flere europeiske land.

«Det er betydelige forskjeller på de autoriserte utslippene og det som faktisk registreres på veiene,» skriver Potocnik.

Volkswagen innrømmet i september å ha utstyrt elleve millioner biler med en programvare som gjør at bilene viser lavere utslipp av helseskadelige stoffer når de testes.

«Vi havner ofte i en ukomfortabel situasjon når vi må forsvare det som oppfattes som mangel på handling fra kommisjonen og medlemslandene,» skriver Potocnik videre.

Han ber Tajani om å slå ned på jukset og kreve opprydding hos bilprodusentene. (…)

(Anm: EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på (- Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system.)  (politiken.dk 1.4.2015).)

(Anm: EU letter på utslippskrav for dieselbiler. EU letter på utslippskravene for dieselbiler, men innfører samtidig et strengere testregime i kjølvannet av Volkswagen-skandalen. EU-kommisjonen opplyser at bilprodusentene fra 2020 vil kunne operere innenfor en feilmargin på 50 prosent når utslippene av helseskadelige nitrogenoksider (NOx) testes under normal kjøring. (dagbladet.no 29.10.2015).)

(Anm: Svensk statsråd nekter å ha blitt tipset om biljuks. Sveriges daværende næringsminister Annie Lööf nekter for å ha mottatt tips om utslippsjuks på europeiske biler alt i 2012, tre år før VW-skandalen ble kjent. EUs daværende transportkommissær Antonio Tajani advarte sommeren 2012 medlemslandene om behovet for økt kontroll med produkter som kunne medføre sikkerhets- eller miljørisiko. (dn.no 2.8.2016).)

(Anm: EU vil skjerpe tilsynet med bilindustrien. EU bør ha mulighet til å bøtelegge bilprodusenter som ikke innfrir sikkerhets- og miljøkrav, mener EU-kommisjonen. (…) Forslaget tar til orde for å gi EU mulighet til å bøtelegge bilprodusenter som ikke overholder reglene, med inntil 30.000 euro per bil. Det er godt over 280.000 kroner etter dagens kurs. Det legges også opp til at ekspertene i Brussel kan gjennomføre stikkprøver av biler som allerede er på markedet, samt beordre tilbakekalling av kjøretøyer. (nationen.no 27.1.2016).)

(Anm: Volkswagen-investorer reiser søksmål etter utslippssjuks. Volkswagen-investorer saksøker Volkswagen for 30,6 milliarder kroner. (e24.no 14.3.2016).)

(Anm: USA räknar på hur stora böter VW klarar (nyteknik.se 27.9.2016).)

(Anm: Oljefondet saksøker Volkswagen. Dramatiske konsekvenser som følge av utslippsskandalen. (…) Avsløringene førte til en global skandale for det tyske selskapet, som er en av verdens største bilprodusenter. I etterkant har Volkswagen fått svi på pungen som følge av jukset. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: – Pinlig lav kunnskap om EU hos svenskene. Fersk utredning viser at svenske politikere og tjenestemenn kan for lite om den europeiske unionen. Sverige vet for lite om EU, viser en fersk utredning. (dagensperspektiv.no 2.2.2016).)

(Anm: EU og Verdens helseorganisasjon i bitter glyfosat-strid. WHOs ekspertgruppe truer med å avlyse møter med EUs mattilsyn, med mindre de sletter WHO-kritikk fra sine nettsider. (…) I november kontret EUs mattilsyn (EFSA) med sin egen rapport om at det ikke finnes grunnlag for å påvise kreftfare og rettet kritikk mot IARC sine.)

(Anm: WHO (World Health Organization) (mintankesmie.no).)

- Varslere i EU tipset USA om Volkswagen

Varslere i EU tipset USA om Volkswagen
e24.no 13.11.2015
Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter.

Mary Nichols, som leder California Air Resources Board, sier at EU-tjenestemennene varslet den amerikanske miljøorganisasjonen ICCT om sine mistanker mot Volkswagen, og at ICCT i sin tur varslet myndighetene.

Det tyske tidsskriftet WirtschaftsWoche skriver at EU-kommisjonen allerede i 2011 var blitt varslet om mistanken om VW-jukset, men da Kommisjonen unnlot å reagere, ga tjenestemennene opp og tipset ICCT.

– Dersom denne informasjonen bekreftes, betyr det at den tidligere industrikommissæren og den nåværende, Antonio Tajani og Elzbieta Bienkowska, har skjult opplysningene og løyet for EU-parlamentet, sier de to grønne EU-parlamentarikerne Yannick Jadot og Karima Delli. (…)

(Anm: Volkswagen-avsløreren jakter flere dieselsyndere. (…) Testene viste at utslippene var mellom 10 og 30 ganger høyere enn VW hadde oppgitt. (…) Først blånektet det tyske bilkonsernet og påsto at forskerne tok feil. Men etter at amerikanske myndigheter truet med å nekte å godkjenne 2016-modellene til VW, begynte innrømmelsene å komme. (vg.no 6.12.2015).)

(Anm: Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter. (dn.no 13.11.2015).)

(Anm: EU saksøker 7 europeiske land EU-kommisjonen tar rettslige skritt overfor sju europeiske land, inkludert Tyskland for ikke å ha slått ned på Volkswagen etter deres utslippsskandale. Volkswagen innrømmet i 2015 å ha utrustet bilene sine med en programvare for å lure utslippstester. (nrk.no 8.12.2016).)

(Anm: Trenger varslere en strengere lov? Selv om «alle» framhever varslerens betydning, kan det være risikabelt å varsle. Det er særlig risikabelt dersom sjefen er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Leder. Styrket vern av varslere. (…) FRA TROVERDIG politihold rapporteres det om lav takhøyde innenfor ordensmakten. Fra helsesektoren fortelles det om en fryktkultur som gjør det problematisk å ta opp kritikkverdige forhold. Og fra skole-Norge beretter lærere og rektorer over det ganske land om en forsuret hverdag hvis de åpent forteller om feil og mangler innenfor sitt felt. (aftenposten.no 10.7.2015).)

- EU blundar för fusk med energisparlampor

EU blundar för fusk med energisparlampor
nyteknik.se
Energisparlamporna som ersätter glödlampor drar mer el och ger sämre ljus än vad som anges på förpackningen. Och EU har känt till saken, men skärper reglerna först nästa år.

Det är tidningen Süddeutsche Zeitung som kommit över en rapport från europeiska miljöorganisationen EEB. Den visar att tillverkarna medvetet utnyttjar kryphål i reglerna för hur effektiviteten i lamporna ska mätas.

I många fall kan värdena avvika upp till 10 procent mot vad som anges på förpackningarna, till konsumenternas nackdel. Enligt EEB betyder det att de europeiska konsumenterna sammanlagt betalar två miljarder euro mer per år i elavgifter än vad de fått uppfattning om vid inköpen av energisparlamporna. (…)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Institusjoner som råtner til kjernen

Maktmisbruk trigger fantasien min.
morgenbladet.no 23.10.2015
MONTAGES: Filmene til den Oscar-nominerte chilenske regissøren Pablo Larraín kretser om institusjoner som råtner til kjernen. (…)

Den chilenske filmskaperen Pablo Larraín var en av hovedgjestene under årets utgave av Film fra Sør. Med den politiske satiren Stem nei (2012) kapret han Chiles første Oscar-nominasjon. Vi tok en prat med den lovende regissøren før hans ankomst til Oslo og festivalen. (...)

(Anm: Juristprofesjonen - en lagdelt sosial elitegruppe. (side 134-160) (idunn.no/kritisk_juss/2015/03).)

(Anm: Dualismen i norsk rett som konstitusjonell norm. Den rådende oppfatningen i norsk rett er at folkerett må gjennomføres for å bli en bindende del av norsk rett (gjerne kalt «dualisme»). Noe som er mindre klart, er hvorvidt denne normen har konstitusjonell rang. (side 161-183) (idunn.no/kritisk_juss/2015/03).)

(Anm: Dualisme m1 (fra nylat.) dobbelthet; sammensmeltning av to motstridende elementer eller lignende ; lære som hevder at alt går tilbake på to motsatte grunnprinsipper i tilværelsen, til forskjell fra monisme (nob-ordbok.uio.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Oslo vil gjennomgå aksjereglene for politikere. Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) varsler en gjennomgang av reglene for de folkevalgtes rapportering av aksjer. (…) Dette handler om både åpenhet og kamp mot korrupsjon, sier Borgen til Dagbladet , etter at avisen avslørte at flere Oslo-politikere har latt være å føre opp aksjene de eier i økonomi- og interesseregisteret. (journalisten.no 26.10.2015).)

(Anm: Svensk minister brukte EU-tilskudd på golfballer med eget navn på, ville støtte lokalidretten på hjemstedet (dagbladet.no 28.5.2016).)

- Forskere: Folkesundheden er truet (- Det vil koste menneskeliv, hvis EU-Kommissionens forslag om at stramme reglerne for datasikkerhed vedtages, advarer forskerverdenen)

Helseregistre redder liv – de kan redde flere
Anne Johanne Søgaard - Seniorforsker, dr. philos ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
Grethe S. Tell - Professor, dr. philos ved Universitetet i Bergen 
nrk.no 20.5.2014
Helseregistre forskning - «Få andre land har samme muligheter som Norge til å besvare viktige helsespørsmål, men få andre land har et så tungrodd system for å bruke dem», skriver kronikkforfatterne.

«Få andre land har samme muligheter som Norge til å besvare viktige helsespørsmål, men få andre land har et så tungrodd system for å bruke dem», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto.

Når forskere ønsker å bruke helseregistrene til potensielt livreddende forskning, må de først søke om tillatelser. Det kan ta år. (…)

Forskerne er ikke interessert i enkeltpersoner. (...)

EU-lov fjerner fortroligheden ved patientdata
medwatch.dk 13.5.2014
Fortrolige patientdata er fra 2016 ikke helt fortrolige længere, da en revidering af EU-regler gør, at personoplysninger kan videreanvendes uden patienternes samtykke. En ny EU-forordning gør, at forsøgspersoner fra år 2016 ikke kan vide, hvor deres fortrolige oplysninger ender. Det vil nemlig blive muligt at videreanvende oplysninger til nye kliniske uden patientens samtykke, skriver Politiken.

Hvert år deltager ca. 18.000 patienter i et klinisk forsøg med lægemidler eller medicinsk udstyr, men med den nye lov kan personoplysningerne, uden patienternes vidende, havne i andre EU-lande, og blive købt af medicinalindustrien. (...)

"De reviderede regler skal sikre, at EU forbliver et attraktivt sted for klinisk forskning og dermed styrke vores konkurrenceevne og innovationskapacitet," siger Tonio Borg, der er sundhedskommissær i EU, i en pressemeddelelse. (...)

Forskere: Folkesundheden er truet
jyllands-posten.dk 5.5.2014
Sikkerhed: Det vil koste menneskeliv, hvis EU-Kommissionens forslag om at stramme reglerne for datasikkerhed vedtages, advarer forskerverdenen.

Hvilke faktorer kan øge risikoen for at udvikle kræft? Og hvilke bivirkninger kan der være ved p-piller? Eller ved blodtryksmedicin?

Når forskere skal finde svar på den slags spørgsmål, trækker de på de danske forskningsregistre. Det er registre, hvor en stor del af danskernes oplysninger om alt fra sygdomsforløb til beskæftigelse er lagret, og hvor man via cpr-registret kan krydskøre data for at finde nye sammenhænge.

Men med ét slag fra EU-Kommissionen kan re... (...) 

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

- EU-kommisjonens forslag til handelshemmeligheter

European Commission’s proposals on trade secrets.
BMJ 2015;350:h1369 (Published 11 March 2015).)
Editorials
In late 2013 the European Commission published proposals to harmonise elements of existing national legislation on trade secrets.1 These will shortly be debated in the European parliament but, in their present form, they have created serious concerns among non-governmental organisations concerned with health policy.2

Strengthening protection against disclosure of trade secrets is the most recent step in a process whereby multinational corporations have increasingly sought to commodify knowledge. Thus, the drug industry has lobbied to strengthen the protection given to it by the patent system—for example, by persuading governments to increase the duration of protection for so called orphan drugs3 and using international trade negotiations to enable it to claim rights in previously unprotected markets such as India. A diverse range of industries has exploited the opportunities provided by transfer pricing, whereby operations selling a trademarked commodity in one country pay large sums to another part of the same corporation based in a low tax jurisdiction for the right to use the brand name and associated imagery.4 (…)

Health implications
It is, however, in health policy where many unanswered questions are now emerging. Do the harms to patients associated with non-disclosure of trial results and adverse drug reactions by the pharmaceutical industry argue for less rather than more trade secrecy?5 The European Food Safety Agency depends on manufacturers’ assessments of safety, but those manufacturers regard the results as trade secrets, so could these become even more difficult to access? Could whistleblowers and undercover reporters highlighting threats to public health—for example, by exposing grossly unhygienic practices and adulteration of foodstuffs—lose what few safeguards they have? Could researchers studying tactics used by the tobacco, alcohol, and junk food industry to market their products to children find themselves in breach of the law? Will proposed limits to disclosure of trade secrets in civil litigation constrain the ability of protestors to cite evidence that might justify their actions? (…)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Lekket viktig informasjon til de falske lobbyistene

Laksemann fast i garnet
aftenposten.no 9.9.2008
Fritz-Harald Wenig lekket hemmeligheter til journalister han trodde var lobbyister.

En av handelskommissær Peter Mandelsons nærmeste medarbeidere lekket Hemmeligheter til lobbyister, avslørte Sunday Times i helgen.

Det var to av avisens medarbeidere som utga seg for lobbyister for vietnamesiske skointeresser. De inviterte direktør Fritz-Harald Wenig på de beste restaurantene i Brussel. Wenig er direktør i EU-kommisjonens handelsdepartement og var for øvrig mannen som kjørte laksesaken mot Norge og de norske oppdretterne. Wenig er for tiden ikke på jobb, men er ennå ikke suspendert fra stillingen. Kommisjonen har nedsatt en omfattende gransking, men understreket samtidig at ingen er skyldig før de er dømt.

I flere måneder har SundayTimes hatt kontakt med Wenig. EU har hatt en omfattende sak om dumping av asiatiske sko på EU-markedet. Og Wenig lekket viktig informasjon til de falske lobbyistene, blant annet om toll satser som skulle innføres. EU-kommisjonens regler for omgang med lobbyister skal sikre åpenhet og ikke minst at kontakten skjer på forsvarlig vis. (...)

(Anm: EU investigates corruption allegations against trade official (euobserver.com 8.9.2008).)

- Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker

Slipper ut like mye som hele Tokyos befolkning
dagbladet.no 28.6.2013
Miljødepartementet skulle «se på saken» i 2010 - så ble det verre: Kloakk og matrester fra oppdrettsfisk tilsvarende 11,9 millioner mennesker slippes rett ut i norske fjorder.

SLIK PRODUSERES NORSK LAKS: I oppdrettsanlegg. Avfallsstoffene slippes rett ut i havet. Her fra et tilfeldig anlegg i nærheten av Bergen.

Norsk oppdrettsfisk står for utslipp langs norskekysten tilsvarende nesten hele Tokyos befolkning på 12 millioner mennesker. Det viser en beregning Dagbladet har gjort basert på tall fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Fiskeridirektoratet.

- Tallet stemmer gitt disse forutsetningene, sier seksjonsleder Gunhild Dalaker Tuseth i Klif til Dagbladet.

Det stilles ingen krav til rensing av utslippene, slik det gjøres til utslipp fra mennesker. Fôr, medisinrester og kloakk strømmer med sjøvannet inn og ut av åpne fiskeinnhegninger. (...)

(Anm: John Fredriksen håver inn (…) Bedre enn ventet. Selskapet fikk et driftsresultat på 1,1 milliarder kroner mot 482 millioner kroner i første kvartal i fjor. (aftenposten.no 17.4.2014).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt.

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. (…) – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens.

(Anm: Forurensning med legemidler en "ignorert" årsak til antibiotikaresistens. (Pharma pollution an 'ignored' cause of antibiotic resistance.) Forurensning med legemidler i forsyningskjeder bidrar til spredning av antimikrobiell resistens (AMR), ifølge en ny rapport. (Pollution in pharma supply chains is contributing to the spread of antimicrobial resistance (AMR), says a new report.) I dokumentet beskriver European Public Health Alliance (EPHA) forurensningen til legemiddelfirmaer som en "ignorert årsak" til AMR, og sier at "betydelige mengder" av antibiotika frigjort fra fabrikker kombinert med avrenning fra gårder og menneskelig kloakk for å skape en perfekt yngleplass for legemiddelresistente bakterier. (In the document , the European Public Health Alliance (EPHA) describes pollution by pharma manufacturers as an "ignored cause" of AMR, saying that "substantial quantities" of antibiotics released from factories are combining with runoff from farms and human waste to create a perfect breeding ground for drug-resistant bacteria.) (outsourcing-pharma.com 25.8.2016).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: 'Superbug' bacteria gang up on us, fueled by antibiotic use, nursing home study suggests (medicalnewstoday.com 14.9.2017).)

- Hva skjer med havet? Gjør vi havet til varme, prangende, livløse syrebad? Det korte svaret er, ja - men det er fortsatt håp.

(Anm: What's happening to the ocean? Are we turning the oceans into warm, noisy, uninhabitable bodies of acid? The short answer is, yes -- but there's still hope. (ted.com 2016).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

(Anm: Anklager Høyre-statsråd for stalinisme. Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen går til frontalangrep på fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H). (…) Da det statlige Norges Sjømatrådet ble opprettet i 1991, ble det bestemt at eksportselskapene skulle betale en avgift på 0,75 prosent av omsetningen til Norges Sjømatråd. (e24.no 16.5.2015).)

- Wenig tatt med buksa nede

Wenig tatt med buksa nede
vg.no 8.9.2008
Lakse-Norges motstander nummer én i EU, Fritz-Harald Wenig, blir beskyldt for å ha lekket opplysninger fra EU-kommisjonen mot løfte om betaling. (...)

Den britiske storavisen The Sunday Times har i seks måneder forsøkt å avsløre Wenig, som regnes som en av de mektigste menn i EU-kommisjonen de siste ti årene. En del av bakgrunnen for avisens interesse er kommisjonens hemmelighold rundt sine antidumpingundersøkelser. Wenig har vært ansvarlig for EUs antidumpingundersøkelser som avgjør om eksportører fra ikke-medlemsland får selge til EU uten straffetoll.

Avisens reportere ga seg ut for å være lobbyister for en rik kinesisk forretningsmann og har tatt opp samtaler på bånd der Wenig diskuterer mulig betaling som motytelse for innsideinformasjon. Saken gjelder antidumpingtiltak mot kinesisk eksport av stearinlys og sko til EU.

I samtalen kritiserte Wenig også sin egen sjef, Peter Mandelson, for å ha gjort mange feil i sin iver etter å fremme frihandel.

Wenig selv benekter at han har gjort noe galt. (...)

(Anm: EC to investigate Sunday Times allegations (guardian.co.uk 8.9.2008).)

(Anm: Whatever happened to... Fritz-Harald Wenig (blog.brusselssunshine.eu 10.9.2009).)

- EU-lobbyistene må frem i lyset

EU-lobbyistene må frem i lyset
aftenposten.no 2.2.2007
Noen står frem med fullt navn og sier hvem de jobber for. Andre jobber i det skjulte. Nå skal lobbyistene i EU-hovedstaden frem i lyset og samles i et eget register.

I det som en gang var Leopold-bydelen, samles det daglig 85 000 mennesker som fatter avgjørelser som påvirker din hverdag. Dette er kvartalene som rommer EU. En gang et fasjonabelt boligstrøk, i dag er det en betong- og glassjungel i Brussel.Ingen andre steder i Europa er det samlet så mye politisk makt som på disse fire kvadratkilometerne.

Mange påvirker.
Det er antatt at rundt 15 000 lobbyister har sitt daglige virke her. De fleste av dem jobber direkte for et selskap eller en organisasjon. De forteller åpent hvem de er, og hva deres ærend er. Men en stadig økende skare er folk som argumenterer for det som kaster mest av seg - deres råd og innsikt i beslutningsprosessene er til salgs. Metodene er ikke alltid like pene når de fremføres i dagslys. Og det er akkurat åpenhet omkring lobbying som nå blir et hett tema i Brussel i vår. (...)

(Anm: Parliament issues strong call for EU lobby transparency register to become mandatory (corporateeurope.org 15.4.2014).)

- EU-Parlamentet ramt af bestikkelse

Swedish Match røper sum på snusbestikkelse
e24.no 30.10.2012
SKITTENT SPILL: For 60 millioner euro ble Swedish Match lovet politisk innflytelse over et fremtidig lovforslag om snus. I stedet kontaktet selskapet myndighetene.

Swedish Match ble tilbudt politisk innflytelse mot millionbeløp.

Den svenske snusgiganten Swedish Match ble tidligere i år tilbydd å betale en viss sum for å få EU til å oppheve snusforbudet.

- Vi kan bekrefte at forslaget vi fikk handlet om 60 millioner euro, opplyser Swedish Match-sjef Lars Dahlgren til SIX News.

Det tilsvarer over 446 millioner kroner.

Imidlertid bet ikke det svenske selskapet på snøret. I stedet varslet de svenske myndigheter, for deretter å anmelde saken til kommisjonen. (...)

Bedragerimistenkt
Det var i mai i år at EUs antikorrupsjonskontor, OLAF, startet en etterforsking etter en klage fra den svenske tobakksprodusenten. Selskapet hadde blitt kontaktet av en maltetisk forretningsmann som hadde forbindelser til den daværende EU-kommissæren John Dalli - også han fra Malta.

LES OGSÅ: EU-kommissær går av etter snusskandale

Etterforskningen konkluderte med at forretningsmannen har forsøkt å «oppnå finansielle fordeler i bytte mot innflytelse over et fremtidig lovforslag om snus», het det i pressemeldingen.

«Det finnes ingen bevis for at Dalli har vært direkte involvert, men det er grunn til å tro at han har vært klar over disse hendelsene», skrev OLAF. (...)

(Anm: Forsker: EU er blitt en klubb for økonomiske interesser. Det som tidligere var et velstand- og fredsprosjekt er blitt en klubb for økonomiske interesser. Det kan ta lang tid å bygge opp igjen tilliten til EU, mener europaforsker Asimina Michailidou. Samtidig sier Hellas' tidligere finansminister at har blitt «lurt» av kreditorene. (aftenposten.no 15.7.2015).)

EU-topp går etter anklager om snuskorrupsjon
nrk.no 16.10.2012
John Dalli (til venstre) sammen med president i fotballklubben Barcelona Sandro Rosell ved lansering av en røykesluttkampanje.EU-kommisjonæren for helse- og forbrukssaker John Dalli går på dagen etter anklager om korrupsjon rundt snuslovgivning.

Den maltesiske politikeren med et toppverv i EU-systemet skal ha hatt tett kontakt med en forretningsmann fra Malta.

Forretningsmannen fra Malta tok kontakt med snusprodusenten Swedish Match med tilbud om å kunne påvirke EUs arbeid rundt tobakksreguleringer.

Tobakksprodusenten klagde forholdet inn og EUs korrupsjonsjegere OLAF la fram sine funn mandag.

I en pressemelding fra EU-kommisjonen kommer det fram at John Dalli valgte å gå på dagen. (...)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

EU-Parlamentet ramt af bestikkelse
politiken.dk 21.3.2011
Sag om bestikkelse i EU-Parlamentet fælder to tidligere ministre.

Det går ikke at være både politiker og lobbyist på samme tid. Det er nu gået op for to tidligere ministre og højtstående EU-parlamentarikere.

Efter beskyldninger om at have modtaget store summer penge fra lobbyister for at ændre på lovgivningen, har Østrigs forhenværende indenrigsminister Ernst Strasser og den tidligere slovenske udenrigsminister Zoran Thaler valgt at forlade EU-Parlamentet.

Det sker, efter at den britiske avis The Sunday Times har afsløret politikernes skjulte dagsorden.

»Selvfølgelig er jeg lobbyist«, siger Ernst Strasser i en hemmelig videooptagelse foretaget af The Sunday Times. (...)

Vælgernes tillid til politikerne falder i takt med krisen
politiken.dk 9.12.2010
Ny undersøgelse afdækker korruptionen i verden. I Danmark er der fremskridt.

Med et bredt kig ud over verden, så mister befolkningerne tilliden til de politiske partier. Folk bedømmer politikere som korrupte eller meget korrupte.

Det kan læses i en ny undersøgelse fra Transparency International (TI), som følger korruption verden rundt.

Nærlæsning af tallene viser, at Danmark og de nordiske lande - med Island som undtagelse - har en smule mere tillid til, at deres politikere holder sig på måtten. (...)

Danske politikere bagud på åbenhed om særinteresser
politiken.dk 30.9.2004
Kun to ud af tre folketingsmedlemmer har offentliggjort deres økonomiske interesser i et register, som få kender og færre ved, hvor findes. Vi halter efter lande, vi plejer at sammenligne os med, lyder kritikken.

Sådan lyder kritikken af Folketingets register over medlemmernes økonomiske interesser. Her har medlemmerne siden 1994 frivilligt kunnet registrere bestyrelsesposter, lønnede stillinger og andre hverv og interesser. Men siden ordningen blev sat i søen, har antallet af tilmeldte politikere ligget konstant på omkring to tredjedele af Folketinget.

Et spørgsmål om tillid
Og den udvikling - eller mangel på samme - møder kritik fra organisationen Transparency International, der internationalt måler og bekæmper korruption.

»Jeg synes, vi er bagud i international sammenhæng. Det er helt klart, at vi står dårligere i sammenligning med EU. Kort sagt tror jeg, at det enkelte folketingsmedlem ville være bedre tjent med, at alle gjorde det, da det ville skabe større tillid til systemet«, mener Ib Grønvaldt fra den danske afdeling af Transparency International. (...)

- EU-korruption kan fortsætte trods skandale

EU-korruption kan fortsætte trods skandale
politiken.dk 10.5.2011
Fordærvede 'jakkesæt' kan arbejde uden om nyt åbenhedsregister i EU.

Kampen mod korruption i europæisk politik er i gang - og nødvendig.

Det understregede en korruptionsskandale i foråret, der tvang fire parlamentarikere til træde tilbage.

I morgen vedtager Europaparlamentet formentlig så et såkaldt åbenhedsregister, der skal registrere lobbyister i både parlamentet og kommissionen. Det skal imidlertid være frivilligt for lobbyister at registrere sig.

LÆS ARTIKLEN EU-Parlamentet ramt af bestikkelse

Derfor mener professor i statskundskab ved Københavns Universitet Peter Nedergaard ikke, at registret kan ændre på, at korruption foregår i parlamentet.

»Det her forslag har ikke nogen særlig effekt«, siger han.

»Hvis du er ude på at lave korruption, så går du uden om enhver form for den slags«.

Den mening deler det socialdemokratiske parlamentsmedlem Dan Jørgensen.

»På bundlinjen; er det godt nok? Nej, det er det ikke. Jeg mener, det skal være obligatorisk at registrere sig«. (...)

- "Quatraro Mysteriet"

Om programmet og Quatraro Mysteriet
dr.dk (22.10.2009)
I ti afsnit på DR2 forsøger Mikael Bertelsen og Mads Brügger at opklare Quatraro Mysteriet. De finder spor, bliver ledt på vildspor, forsøger at opstøve øjenvidner, der ikke findes og finder afhøringer i politirapporten, der aldrig har fundet sted.

Undervejs falder de over et EU, som de ikke vidste eksisterede - et EU, hvor rygter om mafiarelationer, frimureri og fælles hukommelsestab florerer. (...)

Det lader DR2 journalisterne Mikael Bertelsen og Mads Brügger sig dog ikke skræmme af, når de genåbner denne kolde sag. Over 10 programmer undersøger de sagen til bunds i håbet om at få svar på spørgsmålet: Hvorfor døde Antonio Quatraro? (...)

- Snakker ikke høyt om skatteparadiser

Snakker ikke høyt om skatteparadiser
aftenposten.no 22.8.2011
Attac Norge: Problematisk - Hindrer demokratisk kontroll gjennom innsyn

Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i noen av verdens fremste skatteparadiser.

Det er ulike definisjoner på skatteparadiser, men fellesnevneren er steder uten eller med svært lav skatt, og med strengt hemmelighold om finansielle operasjoner. Å etablere kontorer i et skatteparadis er i seg selv ikke ulovlig. Men hemmeligholdet gjør det vanskelig å undersøke om selskaper som er registrert der betaler riktig skatt.

Luxembourg, Bermuda, Kypros og Cayman Islands blant verdens fremste skatteparadiser ifølge Financial Secrecy Index, en årlig rangering av land med økonomiske hemmelighold. Det er nettopp i disse landene 20 selskaper på Oslo Børs har kontorer. Aftenposten spurte selskapene hvorfor de er registrert der, hvor mange lokalt ansatte de har, hvor selskapets ledelse sitter og om selskapet har noen skattemessige fordeler ved å være der. Vi ble møtt med taushet og knappe svar. (...)

Vil ha nye regler for børsselskaper
For Skatteetaten betyr bruken av skatteparadiser mye merarbeid. Nå vil de ha nye rapporteringsregler for selskaper på Oslo Børs. Skatteetaten har skjerpet innsatsen for å avdekke skjulte formuer og overskudd gjemt i lavskatteland.

– Hemmeligholdet hindrer oss i å få ut informasjonen vi trenger for å kunne fastsette riktig skatt for en person eller et selskap. Vi finner ikke ut hvem som er reell eier av et selskap, ei heller verdipapirinformasjon og regnskapsinformasjon om selskaper som kan være hjemmehørende i Norge, sier Henry Larsen, underdirektør i regionavdelingens seksjon for kontroll. – Sekretessen blir en trussel mot det norske skattefundamentet, sier han.

Skatteetaten bruker i dag 100 årsverk i jakten på skjulte formuer og overskudd. For fem år siden var ingen årsverk dedikert til dette. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

Vil ha liste over skatteparadiser
e24.no 21.10.2008
En gruppe land med Frankrike og Tyskland i spissen vil lage en svarteliste over land der rikfolk plasserer penger for å unndra skatt. Sveits kan komme til å havne på den nye listen.

Til sammen regner man med at det fins rundt 40 såkalte skatteparadiser som byr på muligheten til å lure unna store midler. Den britiske kanaløya Jersey og øygruppen Cayman Islands i Karibia er blant de mest kjente.

- Vi ønsker å få i stand en svarteliste over offisielle skatteparadiser, sa Frankrikes budsjettminister Eric Woerth tirsdag.

Tysklands finansminister Peer Steinbrück rettet en anklagende pekefinger mot Sveits. (...)

Splittet EU mot skattesnytere
e24.no 5.3.2008
Tyskland presser på for mer effektive tiltak mot skatteparadiser, men flere EU-land er ikke spesielt entusiastiske.

EUs såkalte sparedirektiv omfatter i dag bare utveksling av skatteopplysninger om fysiske personer, ikke stiftelser eller selskap.

Ifølge direktivet skal EU-kommisjonen i løpet av 2008 vurdere hvordan direktivet har fungert. Den tyske finansminister Peer Steinbrück (SPD) fikk i går meget sterk støtte fra Danmark og Sverige i sin kamp for at skatteparadiser som Liechtenstein skal åpne seg. (...)

- Blir parasitter (...)
Først skal Kommisjonen gjøre sine vurderinger, deretter skal vi behandle de forslagene som de kommer med, sier Sveriges finansminister Anders Borg som understreker at Sverige er klart imot slike skatteparadiser.

- De utvikler seg raskt til å bli skatteparasitter. Vi er for lave skatter, men alle skal bidra, sier han. (...)

- Interessekonflikter, lobbyisme og korrupsjon

EU kræver mere åbenhed om medicinforsøg
business.dk 28.5.2013
Åbenhed med lægemiddelforsøg er til debat på flere fronter, og i dag tager Europa-Parlamentet stilling til et forslag, der skal offentliggøre alle forsøgene.

Åbenhed med lægemiddelforsøg er til debat på flere fronter, og i dag tager Europa-Parlamentet stilling til et forslag, der skal offentliggøre alle forsøgene. Flere mener ikke, at lovforslaget er vidtgående nok og vil have adgang til alle data fra forsøgene. Medicinalindustrien protesterer. (...)

Rygende uenighed om rådata
Det største stridspunkt i debatten om kliniske forsøg er, om virksomhederne skal offentliggøre alle data fra deres forsøg. Side på side med detaljerede informationer om hvilke virkninger der er observeret hos forsøgspersonerne. Listen over fortalere er lang og inkluderer Forbrugerrådet, det uafhængige, lægevidenskabelige Cochrane-samarbejde, den europæiske forbruger- organisation BEUC og lægetidsskriftet British Medical Journal.

Desuden har en million mennesker skrevet under på en underskriftsindsamling på alltrials.net for fri adgang til forsøgsdata. Men det bliver der ikke flertal for at få skrevet ind i den kommende EU-forordning.

»Min holdning er, at det ville være skønt at få adgang til rådata, men det er helt urealistisk. Og jeg synes, det ser ud til at blive et fint kompromis,« siger medlem af Europa-Parlamentet Christel Schaldemose (S).

Der er to primære argumenter, der går igen i debatten om rådata. Først og fremmest det at patientsikkerheden vil blive styrket, fordi det vil være nemmere for uvildige organisationer at gennemskue, om de påståede effekter af medicinen stemmer overens med forsøgenes resultater.

»Vi skal have adgang til rådata. Vi ved, at der allerede snydes en del med kliniske forsøg, og hvis vi havde adgang til alle data, ville vi have mulighed for at afsløre det,« siger Peter Gøtzsche, overlæge, dr.med. og direktør i den nordiske afdeling af Cochrane-samarbejdet, som længe har arbejdet for større gennemsigtighed med kliniske forsøg.

Det andet argument er, at alle forsøgsdata tilhører samfundet og skal offentliggøres for at fremme den videnskabelige udvikling.

»Folk, der deltager i forsøg og måske sætter livet på spil, gør det, fordi de tror, at det kan hjælpe samfundet og de, der har sygdommen,« siger Ilaria Passarani, sundhedspolitisk konsulent i BEUC.

Men hos medicinalindustrien er der ikke stemning for, at rådata bare uden videre slippes løs i samfundet. Det vil skade mere, end det vil gavne, siger koncerndirektør for forskning og udvikling i medicinalvirksomheden Lundbeck Anders Gersel Pedersen.

»Det er jo ikke sådan, at man kan få enhver til at kigge på de her data og så få noget begavet ud af det. Det bliver bare en masse støj, og det vil blive kilde til en masse misinformation snarere end forøget viden,« siger han.

Forskningsdirektøren er dog ikke afvisende overfor, at udvalgte kan få adgang til dataene – hvis de vel at mærke har gode argumenter for, hvad de skal bruges til.
Derudover har man både i Lægemiddelindustriforeningen, LIF, som varetager de danske medicinalvirksomheders interesse, og hos Lundbeck en frygt for, at dataene blandt andet kan misbruges af konkurrerende virksomheder.

»Det handler også om konkurrencehensyn. Kopifirmaer kan bruge de her data i ansøgninger og uretmæssigt udnytte dem kommercielt mod den forskende virksomhed,« siger Anders Gersel Pedersen.

Den køber Peter Gøtzsche dog ikke.

»Agrumentet om konkurrencehensyn eksisterer ikke. Det er tågesnak. Der er ingen ophavsret forbundet med rådata, som patienter har leveret, og det kan industrien ikke påstå, de ejer,« siger han. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: AllTrials - All Trials Registered All Results Reported - Sign the petition (alltrials.net).)

Lobby groups call for closure of “revolving door” between drug regulators and industry (Lobbygrupper ber om at "svingdøren" mellom legemiddelkontroller og industrien lukkes)
BMJ 2011;343 (30 December)
EU-kommisjonen har blitt oppfordret til å gjennomgå prosedyrene ved European Medicines Agency (EMA) og de ​​ansattes regelverk som regulerer EU-tjenestemenns forvaltning, etter påstander om at en tidligere direktør for EMA avtalte å bli konsulent for legemiddelindustrien, mens han fortsatt var ansatt i kommisjonen. (The European Commission has been urged to review procedures at the European Medicines Agency (EMA) and the staff regulations that govern the conduct of EU officials, after claims that a former executive director of EMA arranged to become a consultant to the drug industry while still employed by the agency.)

Thomas Lönngren, som drev Europas legemiddelkontroll i 10 år før han gikk av ved utgangen av 2010, har allerede blitt fortalt av EMA at han ikke burde gi produktrelaterte råd til legemiddelfirmaer eller ta ledelsesmessige, overordnede, eller rådgivende stillinger i industrien for en periode på to år. (Thomas Lönngren, who ran Europe’s drug regulatory agency for 10 years before stepping down at the end of 2010, has already been told by the EMA that he should not provide product related advice to drug companies nor take managerial, executive, or consultative positions in the industry for a period of two years.)

Men tre europeiske aktivistgrupper sier at etaten har gjort altfor lite for å lukke "svingdøren" der tidligere regulatorer blir industrirådgivere og betales for sin ekspertise. Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation, Formindep, og Health Action International, som skrev et åpent brev i forrige måned til John Dalli, den europeiske kommissær for helse-og forbrukerpolitikk, sier at bevisene om herr Lönngrens virksomhet krever revisjoner og innstramninger i reguleringene. (...) (But three European activist groups say the agency has done too little to close the “revolving door” through which former regulators become industry advisers paid for their expertise. The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation, Formindep, and Health Action International wrote an open letter last month to John Dalli, the European Commissioner for Health and Consumer Policy, saying that the evidence about Mr Lönngren’s activities demands revisions and tightening of the regulations.)

In a letter to the committee from his lawyers, Mr Lönngren said that he would be advising NDA on heath technology assessment and would not be involved in regulatory issues. (...)

Anne Chailleu from Revolving doors, where the regulated become confused with the regulators, are at the core of NDA’s business model.Formindep, a French group that campaigns for independent information and education in healthcare, said: “

“Six out of the ten members of NDA’s advisory board are former regulators at EMA and other regulatory agencies. Industry is exploiting its links to the European regulatory framework. This is damaging the trust that European citizens should place in officials appointed to protect public health.”

The EMA told the BMJ that it was preparing a response to the open letter. (...)

(Anm: NDA (NDA.com).)

(Anm: ALTER-EU The Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation. (alter-eu.org).)

(Anm: Formindep (formindep.com).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

European drug regulator challenged over revolving door case involving former Director
alter-eu.org 25.2.2011 (Press release issued by: ALTER-EU, HAI, ISDB)
Public health and transparency campaigners have sent a joint letter (see attachment below) to the European Commission challenging the European Medicines Agency’s (EMA) decision to allow its former Executive Director, Thomas Lönngren, to take up an advisory role within the private pharmaceutical sector just weeks after leaving his position with the regulatory agency.

In the joint letter, sent to European Commissioner for Health and Consumer Policy, John Dalli on 25 February, the Alliance for Lobbying Transparency and Ethics Regulation (ALTER-EU), Health Action International (HAI) Europe, the International Society of Drug Bulletins (ISDB) and other public health advocates express their concern that the EMA did not adequately follow the procedures outlined in the EU Staff Regulations designed to prevent undue influence in the medical regulatory process.

Lönngren stepped down as Executive Director of the EMA at the end of December 2010. In a letter dated 28 December 2010, Lönngren told the EMA’s management board of his intention to take up a consultant role within the private pharmaceutical sectior as of 1 January 2011. Ten days later, the Chairman of the EMA management board, Pat O’Mahony, responded that the agency retained no objections vis-à-vis Lönngren’s new position. Prior to approving of his future ambitions, the EMA board did not request any further details from Lönngren concerning his activities, or impose any form of restriction to prevent a conflict of interest arising. (...)

Link to correspondence between EMA and Mr. Thomas Lönngren
25_feb_press_release_alter_eu_isdb_hai.pdf
24feb2011_letter_commissioner_dalli_lonngren_ema_conflictofinterest_final.pdf (...)

Berlusconi-advokat dømt
nrk.no 17.2.2009
Den britiske advokaten David Mills er dømt til fire og et halv års fengsel i Milano for korrupsjon. Det er statsminister Silvio Berlusconi som skal ha betalt ham pengene.

Mills var Berlusconis advokat da han ifølge dommen tok imot over fire millioner kroner for å vitne falsk i to rettssaker mot Berlusconi på 1990-tallet.

Silvio Berlusconi var tiltalt i den samme saken, men skaffet seg immunitet. (...)

EU-kommisjonen kritiseres for slapp korrupsjonsjakt
n24.no 19.5.2006
EU-kommisjonens president Romano Prodi lovet en bedre handlingsplan mot korrupsjon og svindel etter Eurostat-skandalen.

Kritikken mot Prodi selv for manglende styring preget presidentens møte med EU-parlamentet i Strasbourg i går. Det var en selvkritisk Prodi som møtte parlamentarikerne. Flere av dem har tidligere forlangt at skandalen i Eurostat skal få politiske konsekvenser for medlemmer av EU-kommisjonen i Brussel.

Prodi gikk i går inn for å gi utvidede fullmakter til EUs egen antikorrupsjonsenhet Olaf enn tidligere. Han lovet dessuten flere reformer innad i EU-systemet som skal gi større åpenhet og bedre innsyn i arbeidet for utenforstående. Reformene skal tre i kraft allerede i desember og skal gi bedre rutiner og utveksling av informasjoner mellom toppbyråkrater og de politiske lederne i Kommisjonen.

Millioner av euro har forsvunnet i statistikkontoret Eurostat i Luxembourg. Eksperter og direktører har blåst opp antallet arbeidstimer eller tatt seg betalt for fiktive arbeidsoppgaver.

EU-kommisjonens president innrømmet i Strasbourg i går at anklagene om korrupsjon i Eurostat lenge ble ignorert av Prodis egen Kommisjon. Det er pinlig for den tidligere italienske statsministeren, som regnes som en mulig motkandidat fra Italias venstreside mot statsminister Silvio Berlusconi ved det neste parlamentsvalget i Italia.

Prodi lovet i 1999 med brask og bram at han skulle gjøre alt som sto i hans makt for å bekjempe enhver form for korrupsjon i EU. Prodi overtok etter at Santer-kommisjonen ble felt på grunn av grove økonomiske misligheter. (...)

- Patenter versus generiske legemidler

EU anklager Lundbeck for lovbrud
medwatch.dk 25.7.2012
EU-kommissionen har nu orienteret Lundbeck om dens indvendinger mod en angiveligt konkurrenceforvridende aftale, som medicinalselskabet har indgået med flere kopiproducenter omkring generiske versioner af firmaets medicin. (...)

"Kommissionens foreløbige vurdering er, at aftalerne har til formål at forhindre markedsføring af billigere generiske præparater, hvilket udgør en overtrædelse af EU's konkurrenceregler," skriver EU-Kommissionen i en meddelelse. (...)

Kopifirmaer fik penge i lommen
Klagen angår Lundbecks rettigheder til lægemidler baseret på det aktive stof citalopram mod depression.

"I princippet blev det muligt at sende generiske produkter på markedet, da visse af Lundbecks citalopram-patenter udløb. Men virksomhederne indgik aftaler, der medførte væsentlige overførsler af værdier fra Lundbeck til virksomhedens fire generiske konkurrenter, og disse afholdt sig efterfølgende fra at markedsføre generisk citalopram," skriver Kommissionen.

"Værdioverførslerne omfattede direkte betalinger fra Lundbeck til konkurrenterne samt tog andre former, som eksempelvis opkøb af lagre af generisk citalopram med henblik på destruktion eller garanteret overskud i distributionsaftaler," fortsætter Kommissionen. (...)

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

Trade talks on patent protection violate right to health, allege advocacy groups
BMJ 2011; 342:d1993 (29 March)
Eleven advocacy groups have filed a complaint with the United Nations’ independent expert on the right to health, alleging that a regional free trade accord being discussed in secret talks by nine countries violates human rights because it threatens to restrict access to cheap generic drugs.

The talks have “clearly ignored” right to health and access to drugs, the groups say, and “threaten to violate the right of hundreds of millions of persons to the enjoyment of the highest attainable standard of health.”

Last month aid agencies and patients’ groups from India and several Asian countries urged the Indian government to reject a free trade agreement it is negotiating with the European Union that they said may undermine India’s capacity to produce generic drugs (BMJ 2011;342:d1480, doi:10.1136/bmj.d1480). (...)

New European online clinical trials register is launched
BMJ 2011; 342:d1994 (29 March)
Health professionals and the wider public will soon have access to information on every clinical trial taking place in 30 European countries. The online system, which is being managed by the London based European Medicines Agency, was launched on 22 March.

The new EU clinical trials register already contains details of 3452 trials, of which 763 involve participants under 18 years of age. The European Commission expects it to eventually hold data on around 10 000 ongoing trials on the basis that each lasts two to three years and some 4000 trials are authorised each year. (...)

The EU clinical trials register is at https://www.clinicaltrialsregister.eu/. (...)

Protests in Delhi as EU defends Big Pharma (Protester i Dehli idet EU forsvarer Big Pharma)
presseurop.eu 3.3.2011
“Thousands march in India against EU trade deal,” headlines the EUobserver. With the EU on the verge of concluding a Free Trade Agreement (FTA) with India, its largest trading partner, HIV-positive protesters took to the streets of New Delhi on 2 March concerned that the union is seeking to put an end to the production of affordable life-prolonging drugs. Since negotiations opened in 2007, the EU has pushed for a “data-exclusivity” clause which would protect intellectual property rights with respect to drugs. “European drug manufacturers complain that many of their patented products are frequently undercut by generics produced in India,” the Brussels website notes. Data exclusivity would mean that “clinical trial data filed by one company could not be relied upon by other companies,” critics argues. “As a result, the need for each firm to produce its own clinical trial tests would dramatically increase the price of medicines.” According to Anand Grover, the UN Special Rapporteur on the Right to Health, "It would be a colossal mistake to introduce data exclusivity in India, when millions of people across the globe depend on the country as the pharmacy of the developing world.” (...)

EU's pharma trade hoax (EUs svindel innen legemiddelhandel)
thehindubusinessline.com 25.2.2011
The proposed India-EU trade pact is riddled with intellectual property provisions that would harm India's 2005 Patent Act.

Last month, the global health community cheered when India's patent office ruled that Abbott Laboratories, a major US-based pharmaceutical firm, could not block Indian generic drug makers from producing low-cost versions of Aluvia, a critical AIDS drug. Now, however, the European Union and multinational firms are launching a back-door campaign — disguised as a “free trade” pact — to undo this momentous victory.

This EU deception must stop. India's Aluvia ruling is likely to dramatically reduce the cost of treating HIV throughout the world. Currently, 33 million patients worldwide are living with HIV/AIDS, and only 5 million receive treatment. Aluvia is a critical, second-line anti-retroviral (ARV) drug, which attacks new HIV-virus mutations that have grown resistant to earlier ARV drugs. Prior to India's ruling, Abbott priced Aluvia at roughly $1,000-$3,800 per patient per year in many developing countries. (...)

European Commission targets drug firms over illegal patent protection (EU-kommisjonen ser nærmere på legemiddelfirmaers ulovlige beskyttelse av patenter)
BMJ 2010;340:c268 (15 January)
The European Commission is stepping up pressure on drug companies it suspects of using illegal sweetener deals to protect their patents and prevent cheaper generic drugs from entering the market.

Just three weeks before she is due to stand down as European Union Competition Commissioner, Neelie Kroes has asked several European companies to supply her staff with copies of their patent settlement agreements.

The commission did not divulge the identities of the companies it had targeted. But several confirmed they had been contacted and asked to provide documentation, including annexes, of all agreements with generic drug producers concluded between 1 July 2008 and 31 December 2009. These included AstraZeneca plc, GlaxoSmithKline, Sanofi-Aventis, Novartis, and Roche. (...)

EU “will act” against drugmakers over generic delays (EU "vil handle" mot legemiddelfirmaer som forsinker generiske legemidler)
pharmatimes.com 9.7.2009
The European Commission says it will not hesitate to act against “anticompetitive practices” by drugmakers which delay the market entry of generics, but has also called on member states to do more to boost generic uptake.

The entry of generics onto the European market is being delayed and there is also a decline in the number of novel medicines coming to market, the Commission concludes, in its final report on competition in the drug sector. EU officials are already investigating possible anticompetitive activities by drugmakers, but “regulatory adjustments” are also expected, said Competition Commissioner Neelie Kroes, announcing the investigation’s findings yesterday. (...)

EU pharma competition report “creates uncertainty,” say experts
pharmatimes.com 9.7.2009
Legal experts have criticised the final report of the European Commission’s inquiry into pharma sector competition for failing to tell drugmakers whether the strategies they use to protect their patents are lawful or not.

The suggestion that the Commission will now increase scrutiny of the sector is likely to have “a chilling effect and could lead to real uncertainty over normal commercial practices the industry considers legitimate,” says Nicola Holmes, senior associate at international law firm Eversheds. (...)

EU actively pursuing some drugmakers, official says (EU vil aktivt forfølge enkelte legemiddelfirmaer, ifølge ledere)
reuters.com 7.7.2009
BRUSSELS, July 7 (Reuters) - EU regulators are probing some drug firms over suspected anti-competitive practices that include deals with makers of cheap generics to delay medicines' market entry, a European Commission official said on Tuesday.

European Union Competition Commissioner Neelie Kroes will say in a report on the pharmaceutical industry on Wednesday that "we are actively pursuing a number of individual cases", the official, who has seen the 600-page document, said.

"The report will say that there are no final conclusions at this stage to those cases being pursued," the official said, adding that the document did not identify any companies. (...)

In its preliminary report last November, the EU's executive arm estimated that delays in getting generics on the market had cost healthcare providers 3 billion euros ($4.2 billion), based on a sample of medicines that lost patent protection in 17 EU states between 2000 and 2007.

The European Commission's final report will pave the way for increased regulatory scrutiny of settlement agreements in which brand-name companies pay generics makers for not competing with them or set restrictions on competition, the official said. (...)

Kroes kicked off her investigation in January 2008 with a series of raids on makers of brand-name drugs, including AstraZeneca (AZN.L), GlaxoSmithKline (GSK.L), Pfizer (PFE.N), Merck (MRK.N) and Sanofi-Aventis (SASY.PA). (...)

Sector Snap: Pharma stocks flat in wake of probe
forbes.com 7.7.2009 (Associated Press)NEW YORK -- Shares of major drug makers were mostly flat Wednesday after European regulators announced they plan to step up investigations of whether the companies are delaying the launch of cheaper generic drugs.

The European Union said it plans to monitor settlement deals between major and generic pharmaceutical companies, including some that include payments to delay drug launches. It launched its investigation in January 2008. (...)

Kommissionen publicerar aktörers svar
lakemedelsvarlden.se 13.2.2009
EU-kommissionen har nu fått svar från flera aktörer med anledning av sin rapport om att läkemedelsindustrin använder otillåtna medel för att försena försäljningen av generika. Över fyrtio yttranden har kommit och svaren presenteras inom kort på kommissionens hemsida.

ÅSIKTER Under 2008 inledde EU-komissionen en granskning av europeiska företag som tillverkar originalläkemedel. Anledningen var misstankar om otillåtna uppgörelser och tvivelaktiga strategier som försenar den generiska konkurrensen på marknaden. Vid två tillfällen genomförde inspektörer från kommissionen oannonserade räder på flera av de stora originalföretagen för att leta efter bevis. Arbetet ska leda till en rapport som förväntas bli klar innan sommaren. (...)

EU accuses pharma companies of adopting anti-competitive practices (EU anklager legemiddelfirmaer for innføring av antikonkurransepraksis)
pharmaceutical-business-review.com 2.12.2008
The European Union has blamed the drug makers for their role in the escalating healthcare costs. It has accused the pharma companies of indulging in anti-competitive practices that blocked the sales of low-cost generic medicines, reported The New York times. (...)

Legal tactics to delay launch of generic drugs cost Europe €3bn, report says (Rettslig taktikk for å forsinke generiske legemidler koster Europe 3 milliarder euro, ifølge rapport)
BMJ 2008;337:a2817 (1 December 2008)
Drug companies are bracing themselves for the launch of a series of antitrust investigations in Europe after the European Commission published a highly critical report on industry practices.

The 426 page preliminary report by the commission’s Competition Directorate, which is to be followed by a final version next spring, highlights widespread legal tactics by drug companies to defend their patents. The commission says that such tactics have delayed the entry of cheaper generic drugs, at a cost of 3bn (£2.5bn; $3.8bn) since the start of the decade. (...)

Pharmaceutical Sector Inquiry: Preliminary Report is at http://ec.europa.eu/comm/competition/sectors/pharmaceuticals/inquiry/preliminary_report.pdf. (...)

Drugmakers abuse patents to block generics, says EU, EFPIA objects (Legemiddelprodusenter misbruker patenter til å blokkere generika, ifølge EU, EFPIA tilbakeviser)
pharmatimes.com 28.11.2008
Tactics used by pharmaceutical manufacturers to delay or block the entry onto the market of cheaper generics mean that European Union member states spent around 3 billion euros more during 2000-2007 than they would have if the generics had been available without delay, according to the preliminary findings of an investigation by the European Commission.

On average, it takes about seven months for generics to reach the market, and four months for even the top-selling products to arrive, according to the report, which was presented this morning by Competition Commissioner Neelie Kroes. (...)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Endnu en kopikonkurrent fejet af banen for GSK. De amerikanske lægemiddelmyndigheder, FDA, fortsætter med at feje kopikonkurrencen til en af GlaxoSmithKlines storsællerter af banen. Dermed ser det ud til, at GSK er fredet for kopikonkurrencen resten af året. (medwatch 16.5.2017).)

EU-kommissionen till attack mot läkemedelsföretag
lakemedelsvarlden.se 28.11.2008
Originalföretagens strategier för att försena försäljningen av generika har kostat konsumenterna i Europa runt 30 miljarder kronor. Det hävdas i en rapport från EU idag.

Anklagelserna bygger på bevis som EU-kommissionen samlade in under oannonserade inspektioner under januari månad. Då fick Astrazeneca, Glaxosmitkline och åtminstone sju bolag till oväntade besök från kommissionens kontrollanter. (...)

”Jag förmodar att vi alla haft diskussioner om hur vi ska kunna hindra generikaföretagen”, är ett citat från dokumentation som kommissionens kontrollanter fann vid sin raid. ”Vänta inte för länge med att patentera nya salter, generikaföretagen startar allt tidigare” ett annat citat. (...)

Pharmaceuticals
Sector Inquiry

ec.europa.eu 28.11.2008
"Individuals and governments want a strong pharmaceuticals sector that delivers better products and value for money. But if innovative products are not being produced, and cheaper generic alternatives to existing products are being delayed, then we need to find out why and, if necessary, take action."

Neelie Kroes, European Commissioner for competition

Public presentation of preliminary findings on 28 November 2008
The Commission is presenting the preliminary findings at a conference on 28th November 2008 in Brussels. (...)

(Anm: Preliminary Report (28 November 2008) Executive Summary en - Preliminary Report.)

Krass kritikk av legemiddelbransjen
dn.no 28.11.2008
EU-kommisjonen anklager legemiddelbransjen for bevisst å blokkere billige medisiner.

Dermed bidrar bransjen til unødvendig høye priser for forbrukerne i Europa, mener EU. (...)

– Betaler konkurrenter
Blant papirene som Kommisjonen fikk se, fant man blant annet bevis for at de store selskapene i enkelte tilfeller har betalt kopiselskapene for ikke å lansere billige kopipreparater. Over 200 millioner euro, om lag 1,8 milliarder kroner, skal ha blitt brukt på slike avtaler.

I et annet tilfelle hadde et storselskap lagt inn ikke mindre enn 1.300 patentsøknader for ett enkelt preparat, for å hindre kopier å komme på markedet. (...)

Drugmaker Delay on Generics Cost EU 3 Billion, EU Says (Update2) (Legemiddelprodusenters forsinkelse av generika koster EU 3 milliarder, ifølge EU)
bloomberg.com 28.11.2008
Nov. 28 (Bloomberg) -- European Union regulators accused drugmakers of costing consumers in 17 countries as much as 3 billion euros ($3.9 billion) by using patent lawsuits and other tactics to keep cheaper generic medicines off the market.

The claim, part of an interim report by the European Commission today, was based on evidence collected during January raids at GlaxoSmithKline Plc, AstraZeneca Plc and at least seven other competitors. EU Competition Commissioner Neelie Kroes in Brussels said she “would not hesitate” to open antitrust cases when there’s evidence of restrictive business practices. (...)

Europe Accuses Drug Makers of Padding Health Care Costs
nytimes.com 28.11.2008
BRUSSELS — The European Union accused drug companies on Friday of adding billions of dollars to health care costs by delaying or blocking the sale of less expensive generic medicines. (...)

EU says drug makers blocked cheaper medicines
forbes.com 28.11.2008
European patients had to pay some euro3 billion ($3.87 billion) more for medicines in 2000-2007 because pharmaceutical companies deliberately stalled the sale of cheaper generic versions, EU antitrust regulators said Friday.

An investigation of major pharmaceutical companies - including Pfizer Inc., GlaxoSmithKline and Sanofi-Aventis - showed they had blocked or delayed generic drugs from entering the market to prevent losing revenue on their more profitable drugs, the European Commission said. (...)

Legemiddelindustrien granskes av EU
vg.no 17.1.2008
(VG Nett) EU mistenker brudd på konkurransereglene, og starter gransking av hele legemiddelsektoren. (...)

EU misstänker konkurrensbrott inom läkemedelsindustrin
lakemedelsvarlden.se 16.1.2008
Eu-kommissionen har påbörjat en granskning av hela läkemedelssektorn för att undersöka om konkurrensen fungerar som den ska. Det minskade antalet nya substanser på marknaden kan bero på att stora företag missbrukar sin ställning menar kommissionen. (...)

Kommissionen påpekar också att undersökningen inte främst kommer att leta efter särskilda kartellbildningar, utan de är istället intresserade av att se vilka överenskommelser som kan finnas mellan företagen som har patent och generikaproducenterna. Här refererar kommissionen till Astrazeneca som för två år sedan dömdes till böter på 60 miljoner euro för att de missbrukat patentsystemet och på så sätt försenade införandet av generiska kopior av Losec (omeprazol). (...)

EU Probes Drugmakers (EU gransker legemiddelprodusenter)
forbes.com 16.1.2008
BRUSSELS, BELGIUM - European Union antitrust regulators said Wednesday they were raiding pharmaceutical companies - including Pfizer Inc., AstraZeneca PLC, Sanofi-Aventis SA and GlaxoSmithKline PLC - in a probe into why so few new medicines and drug makers are emerging.

EU antitrust chief Neelie Kroes said she was looking at the entire pharmaceutical industry and wanted to know why generic drugs were so slow to hit the market in Europe. Generic medicines are made by other companies after the original developer of the drug loses its exclusive patent rights. (...)

It said the probe was partly triggered by its 2005 case against AstraZeneca in which the company was fined 60 million euros ($73 million) for filing misleading information to patent offices to delay generic versions of its ulcer drug Losec for most of the 1990s. (...)

Europe spends 200 billion euros ($298 billion) on medicines every year, or 400 euros ($595) per person. Most of that cost is carried by state health insurance programs. (...)

Historisk legemiddelsamarbeid
helserevyen.no 10.1.2008
EU-kommisjonen og Europas legemiddelindustri vedtok 20. desember et historisk samarbeid om legemiddelforsking.

- Innovative Medicines Initiative (IMI) er et stortstilt spleiselag mellom EU-kommisjonen og den europeiske legemiddelindustriorganisasjonen EFPIA. Hver av partene skal bidra med 1 milliard euro til denne satsinga som skal gå over fem år, forteller fagdirektør i Legemiddelindustriforeningen (LMI), cand.pharm. Per Olav Kormeset. LMI er tilsluttet EFPIA. (...)

Søkelys på ”flaskehalsene”
(...) Kormeset understreker imidlertid at målet med satsinga ikke er å utvikle spesifikke legemidler, men å sette søkelys på noen av de store utfordringene, eller ”flaskehalsene”, legemiddelforskinga står overfor, nemlig sikkerhet, effektivitet kunnskap og utdanning. (...)

Legemiddelstudier, legemiddelinformasjon (legemiddelreklame) etc.

EUROPEAN COMMISSION
EU wants to simplify drug tests on humans
(EU ønsker å gjøre legemiddeltester for mennesker enklere)
presseurop.eu 18.7.2012
"The EU wants to control drug tests," headlines German daily Berliner Zeitung. The proposed regulation presented by EU Health Commissioner John Dalli on July 17, aims to simplify procedures for clinical trials on humans.

Currently, the pharmaceutical industry, which finances international clinical trials, faces a number of legal discrepancies within the EU, a complementary article in the Frankfurter Rundschau. The industry has thus left Europe to proceed with trials elsewhere, preferably in emerging nations. The number of clinical tests made in Europe fell from 5,000 in 2007 to 2,800 in 2011. (...)

Appetite suppressant was probably responsible for 1300 deaths, study shows (Apetittdempende legemiddel var sannsynligvis skyldig i 1300 dødsfall, ifølge studie )
BMJ 2012;344:e996 (9 February)
A research study into the drug benfluorex (marketed as Mediator), which was withdrawn from the French market in 2009 because of side effects, shows that its use in France during 1976-2009 was probably responsible for around 1300 deaths and 3100 hospital admissions.

The study, published in Pharmacoepidemiology and Drug Safety, was carried out by Agnès Fournier and Mahmoud Zureik, two epidemiologists from the Institut National de la Santé et de la Recherche Medical (Inserm) (2012, doi:10.1002/pds.3213).

They warn that these figures may be underestimates. Patients who took the appetite-suppressant drug experienced valvular insufficiency.

“We have worked with available data from hospitals activity monitoring and from Social Security reimbursements,” Dr Zureik explains. “The population we have studied consisted of 303 336 patients who had taken 78 million boxes of Mediator.” About 5 million people took the drug in the 33 years it was on the market.

The results are published at a difficult time for its manufacturer Servier, because the founder of the company Jacques Servier and his collaborators are due to appear in court in Nanterre, from 14 May to 6 July, to face charges of deception.

Monsieur Servier, and several other executives from his firm, are accused of knowingly hiding the side effects of benfluorex, a fenfluramine derivative drug marketed as an adjunct in the treatment of hyperlipidaemia.

This is only one of two legal cases facing the company. In the second case, which is underway in Paris, the company faces charges of “deception” and “unintentional injuries and manslaughter.” (...)

EU skærper overvågning af lægemidler
dagensmedicin.se 3.1.2012
Et nyt forslag om skærpet overvågning af lægemidler fra EU-Kommissionen lægger bl.a. op til, at firmaer ikke længere kan trække et lægemiddel ud af markedet uden at forklare grunden.

Forslaget var oprindeligt en del af et større udspil fra kommissionen om patientinformation, men på et ministerrådsmøde i begyndelsen af december, fik bl.a. den danske sundhedsminister Astrid Krag (SF) af vide, at EU-Kommissionen vil skille forslaget om øget lægemiddelovervågning fra, så det kan blive forhandlet færdigt under det kommende danske EU-formandskab i næste halvår.

Det var på baggrund af en såkaldt stresstest, at EU-Kommissionen konstaterede flere huller i den eksisterende lovgivning for lægemiddelovervågning.

Stresstesten blev lavet efter en større fransk skandale om diabetesmidlet Benfluorex, der ifølge franske myndigheder har kostet mindst 500 mennesker livet, og som blev trukket ud af det franske marked i november 2009 og det efterfølgende år i andre europæiske lande uden begrundelse.

Derfor lægger kommissionen nu op til, at producenten af et lægemiddel skal forklare myndighederne om begrundelsen, hvis lægemidlet bliver trukket ud af markedet – uanset om det er permanent eller midlertidigt. (...)

EU-forslag om øget patientinformation er tæt på graven
dagensmedicin.dk 19.12.2011
Et forslag fra EU-kommissionen om øge lægemiddelfirmaernes mulighed for at informere patienter omreceptpligtig medicin ser ud til at være sat på standby.

Et forslag fra EU-kommissionen om øge lægemiddelfirmaernes mulighed for at informere patienter om receptpligtig medicin ser nu ud til at sande til.

I stedet for, at patienterne planløst skal google sig rundt på nettet for at finde informationer om lægemidler ville EU-Kommissionen skabe mere lige vilkår for alle borgere ved bl.a. at give industriens større mulighed for informere om medicin. Men efter tre år undervejs i EU-systemet er forslaget sat på standby.

Forslaget var på dagsordenen på et ministerrådsmøde i begyndelsen af december, hvor bl.a. den danske sundhedsminister Astrid Krag (SF) fik af vide, at EU-Kommissionen vil dele forslaget i to.

Det oprindelige forslag om patientinformation bliver adskilt fra et mindre forslag om øget lægemiddelovervågning, der sættes på hurtigere skinner og forventes at blive forhandlet færdigt under det kommende danske EU-formandskab i næste halvår.

Ifølge chefkonsulent i Lægemiddelindustriforeningen Carsten Blæsberg, betyder opsplitningen, at forslaget om patientinformation er tæt på at blive begravet. (...)

Patienter ska få bättre läkemedelsinformation
ec.europa.eu/sverige 12.10.2011
Patienter ska få bättre läkemedelsinformation
Patienter behöver få bättre information om de läkemedel de använder. I dag finns mycket information att hämta från Internet, men den är ofta inte tillförlitlig. Bestämmelserna om läkemedelsinformation varierar också mycket mellan olika EU-länder. Kommissionen har därför lagt fram ett nytt, uppdaterat förslag om läkemedelsinformation.

Syftet med förslaget är att säkerställa att den information som läkemedelsföretagen tillhandahåller är säker och kontrollerad av ansvarig myndighet. Det kommer att vara obligatoriskt för läkemedelsföretag att ge tydlig information till sina patienter. Informationen ska vara uppdaterad och konkret, och anpassad till patientens behov.

Förslaget ska nu behandlas av Europaparlamentet och rådet

Läs mer (...)

EU Commission toughens its plans on Rx drug info (EU-kommisjonen strammer inn på sine planer om informasjon for reseptbelagte legemidler)
pharmatimes.com 11.10.2011
The European Commission has adopted revised proposals clarifying the information that drugmakers may supply to the public on prescription-only medicines.

The new proposals, which amend those put forward by the Commission in 2008 and respond to requests from the European Parliament, would maintain the current advertising ban on prescription medicines. They also propose that:

- only "certain" information on prescription drugs would be permitted, such as that on the label and on packaging leaflets, plus information concerning prices, clinical trials or instructions for use;
- information on prescription-only drugs would be permitted through limited channels of communication, such as officially-registered internet websites or printed information made available when specifically requested by consumers. Publication in general print media would not be allowed;
- the information must fulfill recognised quality criteria - it must, for example: be unbiased; meet the needs and expectations of patients; be evidence-based, factually correct and not misleading: and be understandable; and
- as a general principle, information which has not previously been approved will need to be verified by the competent authorities prior to dissemination.

The Commission comments that patients are increasingly interested in learning more about they medicines they take, and they want more of a say in how they are treated. But at the same time, they are confronted with a growing volume of information from a variety of sources, and often find it difficult to identify which information is reliable. Increased use of the internet make the need for clarity even more important, it adds; online information on medicines must be accurate and reliable. (...)

EMA widens public access to documents
pharmatimes.com 1.12.2010
The European Medicines Agency (EMA) has adopted a new policy which will, it says, provide the public with wider access than ever before to documents in its possession related to medicines for human and veterinary use.

It will, however, ensure that personal data and commercial confidential information remain adequately protected, the Agency adds. (...)

Ja till ny lag om läkemedelsinformation
lakemedelsvarlden.se 24.11.2010
På onsdagen röstades en av tre delar i EU:s nya lagpaket igenom i parlamentet. Utgångspunkten i förslaget är att patienterna ska ha rätt att få den information de själva efterfrågar.

Det är delen som kallas ”information to patient” som på onsdagen röstades igenom i EU-parlamentet. Direktivet utgör en av tre i ett större paket med målet att EU-invånarna ska få en gemensam lagstiftning vad gäller läkemedelsfrågor.

Förslaget som parlamentet nu röstat ja till innebär bland annat att det blir fortsatt helt förbjudet att göra reklam för receptbelagda läkemedel. Däremot blir det tillåtet för företagen som står bakom läkemedlen att lämna ut information som bipacksedlar och den senaste offentliga versionen av utredningsprotokollet på sina hemsidor och i tryckt form till allmänheten. (...)

EU: Det skal være lovligt at reklamere for receptmedicin
netdoktor.com 15.4.2009
Et nyt EU-forslag vil gøre det muligt for medicinalindustrien at reklamere for receptpligtig medicin. Det har fået Forbrugerrådet, Danske Patienter, Danmarks Apotekerforening, Danske Handicaporganisationer, Farmakonomforeningen og Lægeforeningen til skrive til sundheds- og forebyggelsesminister Jakob Axel Nielsen., for at kræve forslaget taget af bordet. (...)

Ifølge den nuværende lovgivning, er det kun de offentlige myndigheder, der må stå for oplysningskampagner om sundhed og sygdom. Medicinalindustrien må kun føre reklame- og sygdomskampagner, der omhandler håndkøbsmedicin. (...)

EU: Lovligt at reklamere for recept-medicin
politiken.dk 14.4.2009
Reklamer for receptpligtig medicin vil føre til overforbrug og unødige bivirkninger, advarer Forbrugerrådet.

Reklamer for receptpligtig medicin er i dag forbudt.

Men et nyt EU-forslag vil lempe reglerne og give industrien lov til at lave kampagner for medicin, som man kun kan få ordineret af lægen. (...)

Proposal to allow drug companies to give information to public sparks
BMJ 2008;337:a3043 (16 December)
Consumers’ groups and medical organisations have reacted angrily to moves by the European Commission to allow drug companies to provide information on prescription only drugs to the public. (...)

Speaking on behalf of the Standing Committee of European Doctors, which represents all the European Union’s doctors, Daniel Mart said, "I just do not trust the pharmaceutical industry to give out unbiased information." He said that the proposal might be a way to circumvent the existing advertising ban "by the back door." (...)

Kritik mot reklamförslag
lakemedelsvarlden.se 28.5.2008
EU-kommissionens förslag om hur företag ska få informera allmänheten om receptbelagda läkemedel får mycket kritik av remissinstanserna. Totalt har 192 europeiska organisationer tyckt till om förslaget. Hälften av dem tycker inte att industrin är en bra förmedlare av information. (...)

Beinharde EU-krav om personvern og nettsøk
digi.no 8.4.2008
EU krever at Google og andre skjærer kraftig ned på hvor lenge de oppbevarer søkedata.

EU-kommisjonens rådgivende arbeidsgruppe for personvern, kjent som «Article 29 Data Protection Working Group», varslet i fjor at de ville granske hvordan Google og andre søketjenester på nett håndterer personvernopplysninger. Arbeidsgruppen sa de ville se på forhold som hvor lenge det oppbevares data om utførte søk, bruken av informasjonskapsler («cookies») og kopling av opplysning fra folks bruk av ulike tjenester, som søk, e-post, karttjenester og så videre. (...)

Det mest oppsiktsvekkende kravet i rapporten er at data om søk ikke skal oppbevares i mer enn seks måneder. (...)

EC proposals fail to distinguish between information and advertising
BMJ 2008;336:792-793 (12 April)
Moves by the European Commission to allow drug companies to use the television, radio, and print media to provide information on prescription drugs to consumers throughout Europe are being strongly criticised by medical and consumer organisations. (...)

EU drug info proposals “driven by industry interests”
pharmatimes.com 27.3.2008
The European Commission’s proposal to amend the rules covering drug information provided by the industry to patients is “clearly driven by the pharmaceutical industry’s interests, not by the interests of patients,” claims leading UK patient advocacy group The Picker Institute.

The proposal’s “exclusive focus on allowing pharmaceutical companies to provide direct to patient/public information conflicts with the Commission’s stated intention,” which is that patients’ interests must come first, it adds. (...)

Amerikaner efterfrågar mer läkemedel efter reklam
lakemedelsvarlden.se 10.3.2008
En tredjedel av alla amerikaner har bett sin läkare skriva ut läkemedel som de hört om via reklam, och 44 procent av dessa fick ett recept på den efterfrågade medicinen. Det visar en ny undersökning gjord av bland annat Harvard School of Public Health.

Det är tidningen USA Today som tillsammans med The Kaiser Family Foundation och Harvard School of Public Health gjort en rundringning till 1695 amerikaner för att undersöka deras attityder till reklam för receptbelagda läkemedel. (...)

I Europa har EU-kommissionen nyligen presenterat ett förslag om att låta läkemedelsföretag ge information om receptbelagt till allmänheten via radio och TV. (...)

European Commission looks into possible restrictive practices by drug companies
BMJ 2008;336:524 (8 March)
The falling number of new drugs coming onto the market has prompted the European Commission to launch its first major investigation into the pharmaceutical sector to determine whether manufacturers are engaging in illegal restrictive practices. (...)

Läkemedelsreklam kan få mjukare regler
sr.se 15.2.2008
EU-kommissionen föreslår att reglerna för reklam för receptbelagda läkemedel ska mjukas upp. Så kallad information om mediciner ska få förekomma i radio, tv och tidningar enligt förslaget. (...)

EU to increase industry role in patient info?
pharmatimes.com 2.1.2008
2008 could see the beginnings of an increased role for the pharmaceutical industry in providing medicines information to patients and consumers in the European Union, following the publication of the European Commission’s long-awaited Report on Current Practice With Regard to Provision of Information to Patients on Medicinal Products. (...)

Alkoholreklame

EU tvinger frem alkoholreklame
aftenposten.no 17.3.2011
Reklame for øl, vin og sprit er om kort tid hverdagen for norske TV-seere. EU sier nå tvert nei til norsk unntak for alkoholreklame på TV.

Les også: Nøkkelhull i hodet

EU-kommisjonen har nå satt skapet på plass: Det er helt utelukket at Norge kan fortsette med å forby alkoholreklame på TV-sendinger fra utlandet.

- Det var et overraskende tydelig budskap fra EU-kommisjonen, ja. Beskjeden var at det er helt utelukket med et unntak, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Erik Lahnstein (Sp) til Aftenposten, etter et møte med kommisjonen i Brussel tirsdag. (...)

EU vil tvinge Norge til å godta alkoholreklame
e24.no 18.10.2010
EU vil tvinge Norge til å godta TV-sendt alkoholreklame på kanaler som sender fra andre land rettet mot det norske markedet.

EUs tre år gamle direktiv om audiovisuelle tjenester innebærer at et land ikke kan forby alkoholreklame hvis en TV-stasjon sender fra et annet land, som for eksempel TV 3 som sender fra London.

Nå er Norge i ferd med å tape kampen om å få unntak fra denne regelen når direktivet blir en del av EØS-avtalen, skriver Aftenposten.

Norges EU-ambassadør skal i et møte med EU-kommisjonen for to uker siden ha fått klar beskjed om at Norge må innføre direktivet så raskt som mulig og videre fått vite at søknad om et særskilt norsk fritak blankt vil bli avvist. Kilder sier til Aftenposten at EU-kommisjonen skal ha kommet med en «kraftig verbal irettesettelse», noe som skal være sjelden kost.

Statssekretær Erik Lahnstein (Sp) i Utenriksdepartementet bekrefter overfor avisen at saken er ekstremt vanskelig for Norge.

– Regjeringen vurderer nå hva den skal gjøre etter at EU-kommisjonen var så tøff i tilbakemeldingene. Spørsmålet er om vi må justere vår posisjon eller risikere å gå på et tap, sier han. (...)

- Media - Internett - Personvern

Prinsippseier for det frie nettet
dagbladet.no 22.4.2009
EU-komité sa ja til nettnøytralitet. (...)

Nå skal nettets framtid avgjøres
itavisen.no 21.4.2009
EU-lov kan gjøre hele Internett til «kabel-TV».

På The Pirate Bay er vi vant til annonser for bilder av lettkledde, norske damer. I dag - rett etter den svenske piratportalen tapte saken i retten - ligger det en helt annen type annonse på siden.

Avgjøres i kveld
Organisasjonen Telekompaketet.se kjemper for å bevare svensk og europeisk nettnøytralitet.

Og det haster det med. For allerede i kveld (nærmere bestemt kl. 20) skal den såkalte ITRE-komiteen i Europaparlamentet - EUs besluttende organ stemme over saken. Men selve avstemingen over loven avstemningen er i følge Europaportalen.se utsatt. Årsaken er at EU-parlamentet og EUs ministerråd står for langt fra hverandre i denne saken. Ny avstemningsdato blir trolig 5. mai. (...)

Commission Seeks 'Broadband For All' (Kommisjon søker "Bredbånd for alle")
But some say universal broadband may lead to job losses and an increase in outsourcing.

Over recent years, broadband has moved from being a desirable to an essential component of the digital economy; indeed, many countries as well as the European Commission are considering whether to make it a part of the "universal service" of telecom activities, which should be made available to all consumers. (...)

Economic benefits. A study prepared for the Commission last year highlighted benefits of broadband in terms of labor productivity, employment levels and economic growth. The study claimed that as many as 2 million jobs could be created by a rapid development of broadband within the European Union, as well as an increase in foreign investment. (...)

Personvernkommisjonen mot datalagring
vg.no 12.6.2008
Personvernkommisjonen støtter ikke innføring av det omstridte datalagringsdirektivet. (...)

- Norge kan slippe datalagringsdirektivet
vg.no 12.6.2008
Norge kan slippe å innføre datalagringsdirektivet, fastslår to av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett. (...)

To av Norges fremste jurister på EU/EØS-rett, professor dr. juris Finn Arnesen og professor dr. juris Fredrik Sejersted ved senter for europarett ved Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra IKT-Norge utarbeidet en juridisk betenkning om datalagringsdirektivet skal inn i EØS-avtalen. (...)

Google fikk kjøpe DoubleClick
digi.no 12.3.2008
Google har på få år vokst kraftig og blitt en av internetts viktigste og mest dominerende selskaper. De tjener brorparten av sine penger på søkeordannonser, men har ikke vært tilstede i markedet for bannerannonser.

Det blir de nå, etter å ha fått EUs velsignelse til å kjøpe DoubleClick. (...)

Forbrugerfrygt: Google nærmer sig privatlivet
politiken.dk 10.3.2008
EU vil godkende en fusion mellem søgemaskinen Google og net-annoncefirmaet DoubleClick. Det vil give mere snagen i privatlivet, advarer forbrugerorganisation.

En »dataindsamlingskolos«, der overvåger dit mindste klik på internettet.

Det kan blive konsekvensen, hvis Google får lov til at købe verdens største online-annoncefirma DoubleClick, frygter den europæiske forbrugerorganisation BEUC.

Alligevel ser det ifølge Financial Times ud til, at EU's konkurrencemyndigheder vil tillade fusionen uden videre anmærkninger. (...)

»En godkendelse af Google/DoubleClick-fusionen vil ikke være i de europæiske forbrugeres interesse. Den vil give virksomhederne en monopollignende position, som vil få negativ indflydelse på det udvalg af onlineindhold, der er tilgængelig for forbrugeren, og hvad værre er - på privatlivet«, skriver BEUC's direktør Monique Goyens i en mail til politiken.dk. (...)

EU godtar Reuters-kjøp
kampanje.no 22.2.2008
Fusjonen mellom nyhetsbyråene Reuters og Thomson er godkjent av EU-kommisjonen. Dermed er verdens største sammenslåing innen finansnyheter et faktum. (...)

Tvil om Google kan stanse kjøpet av Yahoo
digi.no 4.2.2008
Google har flere utspill for å hindre Microsoft fra å kjøpe Yahoo. (...)

I fjor konkurrerte Google og Microsoft i en budkrig om nettannonseselskapet DoubleClick. Den krigen vant Google, og Microsoft svarte med å anklage Google for ulovlig monopolutvidelse. Denne klagen ble avvist av det amerikanske konkurransetilsynet FTC (Federal Trade Commission) som godkjente Google kjøp av DoubleClick rett før jul. Kjøpet granskes fortsatt av EU-kommisjonen der en avgjørelse ventes i løpet av april. Google betalte 3,1 milliarder dollar for DoubleClick. (...)

Google får ja til køb af reklamegigant
politiken.dk 21.12.2007
Google har købt DoubleClick for mere end 16 milliarder kroner. Nu mangler godkendelsen fra EU.

Google har fået de amerikanske myndigheders godkendelse af købet af DoubleClick, en gigant inden for annoncering på internettet.

Den Føderale Handelskommission udtaler, at handlen ikke udgør nogen trussel mod det frie marked for internet-annoncer. (...)

EU vil granske Googles kjøp av DoubleClick
digi.no 14.11.2007

ranskingen kan føre til at hele kjøpet på 3,1 milliarder dollar går i vasken.

EU-kommisjonen varslet i går at de utsetter en eventuell godkjennelse av søkeselskapet Googles kjøp av annonseselskapet DoubleClick til det er gjennomført en utvidet gransking.

Google kunngjorde i april i år at de ville kjøpe DoubleClick for 3,1 milliarder dollar. Kjøpet er siden godkjent av amerikanske myndigheter. (...)

Erstatninger

Lettere å få erstatning
ukeavisenledelse.no 7.4.2008
EU-kommisjonen har lagt fram en hvitbok med forslag til hvordan forbrukere og bedrifter som har lidd skade ved overtredelser av EUs konkurranseregler, lettere kan oppnå erstatning. (...)

- EU innfører direktedemokrati

EU innfører direktedemokrati
aftenposten.no 4.4.2012
Heretter må EU-kommisjonen vurdere å utarbeide en ny lov hvis det samles inn én million underskrifter fra minst syv medlemsland. «Fornærmende, fjollete eller sjikanøse forslag» blir imidlertid avvist.

EU er blitt kritisert for ikke å være tilstrekkelig demokratisk. For å bøte på det innfører EU en ordning med et slags direktedemokrati som trer i kraft denne måneden.

Bestemmelsen om det såkalte borgerinitiativet kom med Lisboatraktaten som trådte i kraft 1. desember i 2009, men det er først denne måneden at lovverket som gjør dette mulig, begynner å virke. EU-eksperter hevder at borgerinitiativet vil være et viktig redskap for å gjøre unionen mer demokratisk.

Den første underskriftskampanjen som ligger an til å bli fremlagt for Kommisjonen, er et forslag om at EU aldri skal privatisere offentlige vannverk.

- Dette er et borgerinitiativ som forlanger at retten til drikkevann skal tas inn i EU-lovverket som en menneskerett, fremholdt Pablo Sanchez Centellas fra Den europeiske føderasjon av fagforeninger for offentlig sektor i Brussel. (...)

Ulike krav
Underskriftskampanjen kan skje via internett, men kravene til identifikasjon varierer fra medlemsland til medlemsland. I Finland holder det å oppgi navn, adresse og fødselsdato. Italienere og franskmenn må oppgi personnummer, mens spanjolene trenger en elektronisk signatur.

Kritikere mener at borgerinitiativet ikke er noe virkelig direktedemokrati, og at det kun er en rett til å protestere siden Kommisjonen ikke vil ha noen plikt til å utarbeide en ny lov – kun vurdere om den skal gjøre det.

- Det europeiske borgerinitiativet fortjener ikke å kalles initiativ, og det burde heller ikke ha «borger» i navnet. Dette er mer et nytt system for å protestere, mener EU-forskeren Paolo Ponzano.

Det er uklart hvem man skal henvende seg til hvis Kommisjonen nekter å følge opp en underskriftskampanje som tilfredsstiller kravene. Enkelte kommentatorer mener at Europaparlamentet vil fungere som en vaktbikkje og passe på at forslag faktisk følges opp, ikke minst fordi EU-parlamentet har fått større makt etter at Lisboatraktaten trådte i kraft. (...)

- Mindre åpenhet, mindre demokrati

Mindre åpenhet, mindre demokrati
dagbladet.no 17.2.2012
KRONIKK - Eirik Bergesen - Skribent og rådgiver
Vi hakke nokka, nokka, nokka, nokka å si. Men det driter, driter, driter, driter vi i. Europautredningen er et 911 siders rop om hjelp.

Ei uke etter framleggelse av Europautredningen møtes en liten gruppe på en kafé. Kaféen har det betegnende navnet Sjakk Matt. Fra rundt 60 medieomtaler den første dagen, var det denne dagen bare to medieomtaler. Nok et forsøk på EU-debatt er utmanøvrert.

Hvem er disse 25 kafégjestene som insisterer på å fortsette å bære havreøl til en død hest? De er blant de få her i landet som har lest rapporten. Og som kunne skrevet konklusjonene uten å ha lest den. Fordi de selv har jobbet i EU-systemet. Det er Brussel alumni, øl- og samtalegruppen for hjemvendte norske Brussel-byråkrater.

De aller fleste av dem er nok for EU. Men det er ikke poenget. De tilhører verken den aktive ja-siden eller nei-siden. De vet godt at EU-spørsmålet rommer mer enn begge sider av saken. (...)

- EU: Google kan ha brutt konkurransereglene. (- Vestager viser til Googles tjeneste der annonsører betaler for å få plassering først på forbrukernes søk. Hun mener videre at Google urettmessig favoriserer sin egen sammenligningstjeneste for netthandel når brukerne får treff på sine søk.)

EU: Google kan ha brutt konkurransereglene
dn.no 14.7.2016
Søkemotoren Google kan ha misbrukt sin markedsposisjon og brutt EUs konkurranseregler, mener EU-kommisjonen.

EU-kommisjonen skal nå gå Google nærmere etter i sømmene, opplyser EU-kommissær Margrethe Vestager.

Konkurransekommissæren gir Google og morselskapet Alphabet åtte uker på å svare på noen av beskyldningene, og ti ukers frist på øvrige anklager.

– Google har funnet opp mange nyskapende produkter som har bidratt til endringer i våre liv. Men det gir ikke Google rett til å nekte andre selskaper muligheten til å konkurrere og skape, sier Vestager.

– Favoriserer
Vestager viser til Googles tjeneste der annonsører betaler for å få plassering først på forbrukernes søk. Hun mener videre at Google urettmessig favoriserer sin egen sammenligningstjeneste for netthandel når brukerne får treff på sine søk.

– Det betyr at forbrukerne kanskje ikke får treff på de mest relevante søkene. Videre er vi bekymret over at Google har hindret konkurranse ved å avgrense muligheten for konkurrenter til å publisere reklamesøk på tredjepartsnettsteder, noe som begrenser forbrukervalg og utvikling, sier Vestager.

Hun mener Googles fremgangsmåte må ses i sammenheng med handelsplattformer som Amazon og eBay. (…)

(Anm: Misbruk av markedsmakt. EU med formell klage mot Google og Android. Mener selskapet misbruker operativsystemets markedsposisjon. (digi.no 20.4.2016).)

(Anm: Google satsar över en miljard på journalistik i Europa. Google vill komma bättre överens med medieindustrin – satsar en miljard på journalistiska projekt. Google satsar 166 miljoner dollar, cirka 1,4 miljarder kronor, på digitala journalistiska projekt i Europa. Satsningen är en del i Googles ”Digital News Initiative”. Det skriver Journalisten.se som refererar till Niemanlab. (dagensmedia.se 27.10.2015.)

(Anm: Google tar betalt för falska visningar. Google tar betalt för falska visningar på Youtube, skriver Financial Times. Ett europeiskt forskningsteam har låtit robotar besöka videos med reklam på Youtube. Två av klippen besöktes 150 gånger av robotarna. Enligt Youtubes besöksstatistik identifierades 25 av besöken som äkta, men Googles Adwords tog betalt för 91 av besöken. Reklamen har alltså inte nått så många verkliga användare som statistiken visar och annonsören överfaktureras för annonsvisningarna, visar forskningen. (dagensmedia.se 23.9.2015)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Studie slakter EU-forvaltning av beskyttet havområde
adressa.no 6.6.2014
København (NTB): Miljøforvaltningen av beskyttede områder i Nordsjøen kveles av ineffektivt byråkrati, viser en ny studie fra Nordisk Ministerråd.

I ti år har de fire EU-landene som deler den produktive og viktige fiskebanken Doggerbank forsøkt å balansere hensyn til miljø og fiskerier. Det har ikke gått bra. Samarbeidet er «tidkrevende, dyrt og ineffektivt», er en av konklusjonene i rapporten som er laget av Nordic Marine Think Tank (NMTT) for ministerrådet.

– Slik ting fungerer nå, er det en enorm sløsing med tid og ressurser. I siste instans går det ut over miljøet, sier NMTT-leder Stein Sverdrup Jensen. (©NTB)

Commentary: Europe needs a central, transparent, and evidence based regulation process for devices (Kommentarer: Europa trenger en sentral, transparent, og bevisbasert reguleringsprosess for utstyr)
BMJ 2013;346:f2771 (7 May 2013)
Last September, the European Commission published proposals to update regulations for medical devices in order to improve patient safety.1 The proposals are being discussed by the European parliament where critical debate is being led by the Committee on Environment, Public Health and Food Safety. (...)

Revnede brystimplantater gir nye EU-regler
vg.no 26.9.2012
SKANDALE: Flere hundre av implantatene fra den franske produsenten revnet og måtte opereres ut.

Som følge av skandalen rundt defekte brystimplantater vil EU-kommisjonen nå skjerpe kontrollen med medisinsk utstyr. Regelendringen vil også gjelde for Norge.

Det ble i fjor kjent at flere hundre tusen kvinner har fått operert inn såkalte PIP-implantater av dårlig kvalitet. EU ble kritisert for å ha for svake regler for medisinsk utstyr og legger nå opp til et skjerpet regelsett.

- For bare noen måneder siden ble alle sjokkert over skandalen rundt brystimplantater som gjaldt flere titusener kvinner i Europa og rundt om i verden, sa helsekommissær John Dalli da han onsdag la fram forslaget.

- Vi må gjøre det vi kan for at dette aldri skjer igjen, fortsatte han. (...)

– Presser Google til å endre mobiltjenester
digi.no 20.7.2012
EU-kommisær for konkurransepolitikk, Joaquín Almunia, øker presset på Google.

Forlikssamtalene med EU «balanserer på en knivegg».

Forliksforhandlingene mellom EU-kommisjonens Joaquín Almunia og Googles styreformann, Eric Schmidt, nærmer seg slutten. I denne forbindelse har Almunia kommet med krav om omfattende endringer av Googles mobiltjenester. Dette skriver Financial Times.

Både Google og Almunia ønsker et forlik i saken, men Financial Times skriver at folk som er kjent med forhandlingene, opplyser at de balanserer på en knivegg. Nye krav som det nevnte fra Almunia, kan få det hele til å vippe ut av balanse, dersom Google kommer fram til at dette ikke er noe selskapet kan godta.

EU-kommisjonen innledet antitrust-granskningen mot Google allerede i 2010. Det meste dreier seg om selskapets eventuelle misbruk av markedsmakt innen søk og nettannonser.

Det er særlig innen fire områder Google må kunne dokumentere atferdsendring for å unngå mistanker om konkurransehemmende virksomhet – favorisering av egne produkter i søkerresultater, «kopiering» av innhold fra rivaler uten tillatelse, utestengelse av konkurranse i annonseavtaler med andre nettsteder, samt restriksjoner mot at annonsører flytter annonsekampanjer til konkurrerende søketjenester.

Google skal i begynnelsen av juli ha kommet med et forslag som imøtekommer EU-kommisjonen på alle disse fire områdene, men tilsynelatende har dette ikke omfattet mobiltjenester, som vokser fram som en stadig viktigere arena. (...)

Gene Therapy Nears a Milestone: Regulatory Approval
nytimes.com 20.7.2012
After more than two decades of dashed expectations, the field of gene therapy appears close to reaching a milestone: a regulatory approval.

The European Medicines Agency has recommended approval of a gene therapy to treat a rare genetic disease, according to the agency’s Web site.

If the European Commission follows the advice, as it usually does, this would be the first regulatory approval of a gene therapy drug in the Western world. That could give a boost to the field, which at times has struggled for credibility and financing.

An approval “is really potentially going to change the way the field is looked at,” said Jeffrey Ostrove, chief executive of Ceregene, a gene therapy company in San Diego. Some pharmaceutical companies have been reluctant to invest in the field, he said, because “there are no approved products in the major markets they sell in.” (...)

The therapy recommended for approval in Europe, called Glybera, was developed by uniQure, a Dutch company. It treats lipoprotein lipase deficiency, a disease that affects only several hundred people in the European Union and a similar number in North America. (...)

EU wants more medical device controls after PIP scare
reuters.com 10.2.2012
(Reuters) - European Union governments should strengthen safety controls on high-risk medical devices by using spot checks on products and manufacturing facilities after the scare over faulty silicone breast implants, the EU's health chief said Thursday.

Europe's weak regulations on medical devices have been partly blamed for allowing French company Poly Implant Prothese (PIP) to manufacture substandard silicone breast implants for up to a decade, and be used by hundreds of thousands of women around the world.

"I am deeply concerned about the potential health impact for the many women, in Europe and in other parts of the world, who received faulty silicone breast implants manufactured by the French company PIP," EU health and consumer affairs chief John Dalli told a news briefing in Brussels.
"The consequences for their health are still uncertain." (...)

80 milliarder euro til EU-forskning
forskningsradet.no 30.6.2011
Europakommisjonen setter av 80 milliarder euro til forskning og innovasjon i forslaget til langtidsbudsjett for 2014-20. Pengene skal forvaltes gjennom det nye rammeprogrammet Horisont 2020, som vil samle trådene fra det sjuende rammeprogrammet FP7, innovasjonsprogrammet CIP og European Technology Institute. (...)

Grön tillverkning av läkemedel kan bli verklighet genom svenskt förslag
lakemedelsvarlden.se 16.6.2011
Läkemedelsverket lämnar idag över en rapport till regeringen om hur EU:s miljökrav vid läkemedelstillverkning kan skärpas. De senaste åren har tillverkningen av läkemedel i lågkostnadsländer som Indien och Kina uppmärksammats på grund av den miljöpåverkan som den medför. Förslaget är det första i sitt slag och skulle bland annat innebära att alla tillverkare – även utanför EU - måste följa reglerna om produkterna säljs inom EU. (...)

Förslaget kräver ändringar i EU:s läkemedelsdirektiv och även en ny förordning som ska reglera vilka läkemedelssubstanser som omfattas och vilka utsläppsnivåer som inte är godtagbara. De substanser som omfattas är de där det finns ett vetenskapligt stöd för att folkhälsan påverkas negativt, till exempel antibiotika och hormonstörande substanser. (...)

EU Sued Over India Trade Talks
blogs.wsj.com 15.2.2011
Brussels can’t yet match Washington for the packs of watchdogs following the workings of a sprawling lobbyist-infested bureaucracy loaded with other people’s money to spend.

But that is changing as the EU gets bigger, richer and more powerful. On Tuesday, the Corporate Europe Observatory, a left-wing advocacy group backed by Quaker organizations, said it was suing the European Commission for refusing to release details of its negotiating position in ongoing free trade talks with India.
As an example, the Observatory has published a letter sent to industry umbrella group BusinessEurope with a portion deleted.

“They released this information to lobby groups, so we think it should be public,” said Pia Eberhardt, an officer working on the campaign. “We’ve been faced for years with delaying tactics and heavy censorship.” (...)

EU hauled to court over secrecy in India trade talks
reuters.com 15.2.2011
* Activists challenge secretive EU trade negotiations
* EU withheld details of export plans shared with industry
* Law suit intensifies pressure for EU transparency
* Commission says needs to protect foreign relations

BRUSSELS, Feb 15 (Reuters) - Transparency campaigners have hauled the European Union's executive to court for withholding documents about free trade talks with India, intensifying pressure on the bloc to make its policy-making less secretive.

The lawsuit, lodged with the EU's second-highest court on Tuesday, accuses the EU Commission of breaking transparency and democracy rules by refusing to disclose to campaigners details of plans shared with EU industry on how to open Indian markets.

"Industry lobbies enjoy massively privileged access and influence in trade negotiations, even when there are concerns from other quarters that this is threatening Indian labour rights and access to medicines," said Pia Eberhardt, campaigner for Corporate Europe Observatory, which lodged the complaint. (...)

Politiker mörkar lobbyistkontakter
dagensmedicin.se 27.12.2010
Folkpartisten Olle Schmidt är den svenska EU-parlamentariker som träffat flest lobbyister, enligt sajten Europaportalen.ses granskning. Fyra borgerliga ledmöter väljer att mörka sina kontakter.

Europaportalen.se har granskat svenska EU-parlamentarikers kontakter med lobbyister. Folkpartiets Olle Schmidt har uppgett att han under en månad träffat lobbyister vid 16 tillfällen. På listan finns företrädare från Volvo, Finansmarknadskommittén samt olika banker och finansiella institutioner.

Även vänsterpartisten Eva-Britt Svensson och centerpartisten Lena Ek har haft många lobbyistkontakter. De har även tunga poster i parlamentet.

Fyra av 18 ledamöter vill inte delta i granskningen. De är moderaterna Gunnar Hökmark och Anna Maria Corazza Bildt, kristdemokraten Alf Svensson samt folkpartisten Cecilia Wikström. (...)

Hela granskningen hittas här. (...)

Pharma “conflicts” slammed in health fraud report (Legemiddelfirmaenes "konflikter" får hard kritikk i helserapport om svindel)
pharmatimes.com 7.10.2010
Health care fraud costs the European Union an estimated 56 billion euros each year, but conflicts of interest within in the pharmaceutical sector mean the full extent of the problem is difficult to measure, say experts.

A recent study by the European Healthcare Fraud and Corruption Network (EHFCN) conducted across seven EU member states discovered 4,188 cases of suspected fraud, with the highest rates found in Belgium and the Netherlands. Overall, losses due to fraud and corruption are estimated to account for nearly 6% of EU governments’ health care budgets, says the Network.

Related Links
US govt probes overseas bribes by pharma - WSJ

The study shows that health care fraud and corruption can take many different shapes, from dentists claiming fillings they have not performed in Ireland, doctors getting a fee from hospitals when they refer a patient to them in Germany or people creating fake companies with fake employees who claim sick leave in France, said the EHFCN, presenting the findings of its investigation at its annual conference in Brussels. (...)

EU to investigate safety of GSK’s Avandia
pharmatimes.com 9.7.2010
Regulators in Europe have this morning announced a safety review of GlaxoSmithKline’s controversial diabetes drug Avandia, sending the firm’s shares down.

The European Medicines Agency’s Committee for Medicinal Products for Human Use (CHMP) is investigating the Avandia (rosiglitazone) range of products to determine whether new data on the risk of cardiovascular problems have an impact on their benefit-risk profile. The investigation will cover the drug sold in combination with metformin (Avandamet) and with glimepiride (Avaglim).

In 2008, the CHMP concluded that “on the basis of the available evidence and with the restrictions in place, rosiglitazone retained a small, if diminishing, place in diabetes type 2 therapy”. Now it is looking at new data and will discuss the issue at its next meeting on July 19-22.

The agency adds that “once all relevant data on the benefits and the risks of rosiglitazone have been looked at, the CHMP will issue an opinion on whether or not the marketing authorisations for these medicines should be revoked, suspended or changed”. (...)

(Anm: Diabetesläkemedel med metformin granskas. Läkemedel med metformin, som används för behandling av typ 2-diabetes ska granskas för att se om en större patientgrupp ska få del av behandlingen. (…) Vissa medlemsstater inom EU har ifrågasatt om det finns vetenskapligt stöd för att metformin ska vara kontraindicerat hos patienter med måttlig minskning av njurfunktionen. Det är en av frågorna som EMA ska utreda och kommer därför att granska uppgifter om metformin och överväga hur informationen till förskrivarna bör utformas gällande läkemedlet. (lakemedelsvarlden.se 5.2.2016).)

Läkemedels effekt och säkerhet följs upp i EU-projekt
lakemedelsvarlden.se 1.2.2010
Läkemedelsverket leder under 2010 ett projekt för att förbättra kunskapsspridningen kring läkemedels effekter i klinisk vardag inom EU. Detta uppdrag från Socialdepartementet innebär att Läkemedelsverket ska stödja några kliniska nätverk inom EU som framgångsrikt arbetar inom området ”drug effectiveness”. (...)

EU drugmakers agree breakthrough on patient information
pharmatimes.com 5.11.2009
European drugmakers say they are willing to allow information on their medicines to undergo an independent vetting procedure before being made available to the public.

The move could break the deadlock on European Commission plans to liberalise controls on the provision of information to patients on prescription drugs, which have failed to progress since the health ministers of over 20 European Union (EU) countries expressed strong opposition at a meeting of the EU Employment, Social Policy, Health and Consumer Affairs Council (EPSCO) in early June. (...)

EU-raid mot farmasøytiske giganter
vg.no 6.10.2009
EU-etterforskere raidet tirsdag kontorene til noen av Europas største farmasøytiske

EU-etterforskere raidet tirsdag kontorene til noen av Europas største farmasøytiske selskaper, som er mistenkt for å ha brutt konkurransereglene.

I samarbeid med nasjonale myndigheter slo etterforskere fra EU-kommisjonen til, heter det i en uttalelse. (...)

Etterforskerne var på jakt etter materiale som kan dokumentere at selskapene har misbrukt dominerende markedsposisjoner, eller benyttet uredelige forretningsmetoder i strid med EUs konkurranselover. (...)

EU har lenge holdt øye med legemiddelbransjen. Det er blitt hevdet at store bedrifter har inngått ulovlige avtaler med produsenter av billigere medisiner for at billigprodusentene skulle vente med å lansere sine medisiner. (...)

EU vil tillade reklame for receptmedicin
kristeligt-dagblad.dk 8.9.2009
I Danmark er det forbudt at markedsføre receptpligtig medicin over for borgerne.

Men det vil et nyt EU-forslag lave om på. Sundhedsministeren kæmper imod forslaget (...)

Kampagner for penicillin, hjertepiller og anden lægeordineret medicin kan blive hverdag, hvis et forslag fra EU-Kommissionen bliver vedtaget. I dag er reklamer for receptpligtige lægemidler forbudt i Danmark, men Kommissionen har foreslået, at det skal være tilladt at føre informationskampagner direkte henvendt til forbrugerne – blandt andet på internettet. Forbrugerrådet vender sig kraftigt imod forslaget:

– Vi er bange for, at folk begynder at tage medicin, de slet ikke har brug for. Det skal ikke være sådan, at man som borger ser reklamer og tænker: Jeg skal bare have fire af de der piller, så bliver jeg rask, siger Sine Jensen, sundhedspolitisk medarbejder i Forbrugerrådet, der sammen med blandt andre Lægeforeningen og Danmarks Apotekerforening i foråret kraftigt advarede sundhedsministeren mod det nye forslag. De frygter, at en øget liberalisering vil føre til sygeliggørelse af borgerne, risiko for overforbrug af medicin og flere bivirkninger blandt forbrugerne. (...)

Campaigns to reduce antibiotic use in the US cannot compete with drug advertising, study says (Kampanjer for å redusere antibiotikabruk kan ifølge studie ikke konkurrere med legemiddelreklame)
BMJ 2009;339:b3785 (15 September)
Regional public education campaigns in the United States to promote more appropriate use of antibiotics among outpatients are underfunded and seldom evaluated for effectiveness, concludes a study presented at the 49th Interscience Conference on Antimicrobial Agents and Chemotherapy in San Francisco on 12-15 September.

"The main problems in the US are that the programmes are not adequately funded or evaluated," said the study’s lead author, Benedikt Huttner, from Geneva, Switzerland. Many operate on $100 000 (£60 000; $70 000) a year or less, which pays for little more than the salary of a programme administrator. "There is very little money left over for the interventions themselves," said Dr Huttner. (...)

Joly blir komitéleder i EU-parlamentet
dn.no 13.7.2009
Norsk-franske Eva Joly blir én av 20 komitéledere når det nyvalgte EU-parlamentet fordeler sine verv tirsdag. (...)

– Fløte og bacon er sunn mat
aftenposten.no 10.7.2009
EU-kommisjonen foreslår at usunn mat tilført vitaminer eller mineraler kan merkes som helsefremmende. – Meningsløst, mener Forbrukerrådet.

– Produkter som inneholder mye sukker, salt og fett blir ikke sunne selv om de tilsettes vitaminer og mineraler og bør heller ikke markedsføres som det, sier rådgiver Hege Thorkildsen i Forbrukerrådet.

Forslaget fra EU-kommisjonen innebærer for eksempel at frokostblandinger fulle av sukker, men tilsatt omega-3, kan merkes som sunn mat. Brus, kjeks, fløte og bacon er andre eksempler på varer som kan tilsettes vitaminer og mineraler for deretter å kunne markedsføres som sunn mat. (...)

(Anm: «Sunne» frokostblandinger er sukker- og fettbomber. Flere av frokostblandingene inneholder mer enn dobbelt så mye sukker som Coca Cola. (tv2nyhetene.no 7.5.2015).)

Høyre om i EU
ukeavisenledelse.no 8.6.2009
De konservative befestet posisjonen som største blokk i EU-parlamentet i helgens valg. Norsk-franske Eva Joly kom også inn.

Paraplyorganisasjonen Europeisk Folkeparti (EPP), som samler sentrum-høyre-partiene, ligger an til å bli den største gruppen i parlamentet. EPP har sikret seg minst 267 plasser i det nye EU-parlamentet, som er slanket fra 785 til 736 representanter.

Den sosialistiske blokken får trolig 159 plasser etter å ha gjort det svært dårlig i mange land. I Tyskland karet sosialdemokratiske SPD seg så vidt over 20 prosent, mens britiske Labour så gjorde et elendig valg og ligger an til å bli tredje største parti med 16 prosent. De franske sosialistene måtte også nøye seg med magre 16 prosents oppslutning.

I alle de tre tungvekterlandene gjorde de konservative partiene gode valg.

Også i Italia gjorde statsminister Silvio Berlusconis høyreparti et godt valg med cirka 35 prosent av stemmene. (...)

Legetøj må godt forstyrre hormoner
fyens.dk 4.6.2009
Hormoner mistænkes for at gøre os sterile, at fremkalde kræft og misdanne kønsorganer

Alligevel vil EU ikke forbyde stofferne i legetøj

Så mange stoffer mistænker EU for at være hormonforstyrrende. 194 af dem bliver nu undersøgt nærmere. Ingen af dem bliver forbudt. De skal først undersøges nærmere.

I Forbrugerrådet mener man slet ikke, det er godt nok. (...)

Joly vil til Brussel for å fjerne Barroso
nrk.no 24.5.2009
(...) – Jeg vil forbli norsk statsborger, men jeg flytter mitt sentrum til Paris, Brussel og Strasbourg. Og jeg kan jo ikke spille dobbeltagent, sier Joly.

Joly står på andreplass på den franske miljøalliansen Europe Ecologies liste i Paris-regionen Île-de-France og ligger på vippen til å få en plass etter EU-valget 4.–7. juni. (...)

Skatteparadiser
Hun innser samtidig at mye likevel tyder på at Barroso kommer til å fortsette, med støtte fra de største medlemslandene, og at sentrum-høyre-grupperingen fortsatt ser ut til å bli den største i EU-parlamentet.

Joly har likevel nok av annet å gripe fatt i, som bedre finansregulering på EU-nivå, en styrking av rettsvesen og kamp mot skatteparadiser.

– Skatteparadiser er redskapet multinasjonale selskaper bruker for ikke å betale skatt noe sted. Det går hardest ut over u-land, sier en engasjert Joly.

Hun mener arbeidet som er satt i gang i G20-sammenheng med å regulere disse frisonene, må forsterkes kraftig. Hun ser for seg EU-regelverk som kan hindre selskaper fra å komme inn på det europeiske markedet hvis de gjør bruk av skatteparadisene. (...)

Mere og bedre information om lægemidler
lifdk.dk 20.3.2009 (Lægemiddelindustriforeningen (Lif))
Hvis det går, som EU-Kommissionen med et nyt forslag lægger op til, får lægemiddelvirksomheder lov til i større omfang at informere borgere og patienter om receptpligtige lægemidler. Det har hidtil været muligt i nogle EU-lande, men ikke i Danmark. Lif bakker op om forslaget og glæder sig over, at der ikke er udsigt til amerikanske tilstande, hvor tv, radio og aviser må bruges til reklamefremstød for lægemidler.

»Alle patienter har krav på let adgang til saglig, nøgtern og velkvalificeret information om deres sygdom og behandlingsmuligheder.« Det mener viceadm. direktør i Lif Henrik Vestergaard, der derfor bakker op om et nyt forslag fra EU-Kommissionen, der skal sikre, at alle EU-borgere får adgang til det samme niveau af information om sundhed og receptpligtig medicin. Hidtil har manglende EU-harmonisering af patientinformation medført forskellige nationale regler og ulige adgang til information blandt EU-borgerne. (...)

World drugs problem resists all attempts to curb it, says EU report
BMJ 2009;338:b1122 (18 March)
The global illegal drug problem has not reduced during the past 10 years despite stronger policies to help users and tackle traffickers, according to a report prepared for the European Commission.

The assessment came as the United Nations Commission on Narcotic Drugs met in Vienna last week, to review the progress made since the 1998 special session of the United Nations General Assembly on drugs. (...)

EU Patent Court drug rulings “must consider public interest”
pharmatimes.com 18.3.2009
The European Union Patent Court proposed by the European Commission must, crucially, take “due care of the public interest” in its considerations regarding pharmaceutical patents, say generic drugmakers.

Greg Perry, director-general of the European Generics Medicine Association (EGA), welcomed the proposal for a central EU Patent Court, put forward by the Commission’s DG Internal Market, as a “very positive initiative.” However, the Court should also take account of the interest of “other affected parties such as the public or the administration, not party in the litigation…when deciding on provisional measures,” he told the EGA’s legal affairs forum on March 13. (...)

Må vite mer om Schibsted-kjøp
dn.no 16.2.2009
EU-kommisjonen fullfører ikke i undersøkelsen av Schibsteds kjøp i Sverige med det første.

EU-kommisjonen har midlertidig innstilt undersøkelsen av Bonnier Groups kjøp av 50 prosent i Retriever Sverige fra Schibsted.

Det melder Bloomberg News mandag.

EU-kommisjonen sier det søker mer informasjon om avtalen fra selskapene. En ny tidsfrist vil bli publisert når informasjonen mottas. (...)

(Anm: Full splid mellom Dagens Næringsliv og Retriever: Avisa har sagt opp avtalen - og mener byrået stjeler stoff. Nå har konflikten blitt advokatmat. Etter to år med forhandlinger, forsvant DN i dag fra Retrievers medieovervåking. Nå truer avisa med rettslige skritt for måten byrået likevel lager sammendrag av avisens saker på. (dn.no 2.9.2017).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

Proposal to allow drug companies to give information to public sparks outcry16 BMJ 2008;337:a3043 (December 2008)
Consumers’ groups and medical organisations have reacted angrily to moves by the European Commission to allow drug companies to provide information on prescription only drugs to the public.

The proposal to relax the existing restrictions is in a package of measures designed to make the drug industry more competitive, encourage research, clamp down on counterfeit products, and guarantee patients across Europe the same degree of information on drugs. (...)

Speaking on behalf of the Standing Committee of European Doctors, which represents all the European Union’s doctors, Daniel Mart said, "I just do not trust the pharmaceutical industry to give out unbiased information." He said that the proposal might be a way to circumvent the existing advertising ban "by the back door."

The European Consumers’ Organisation, BEUC, claimed that the initiative was "a disguised way of giving pharmaceutical companies greater flexibility to provide the information they want on prescription medicines" so as to boost their sales. (...)

EU-kommissionen vill satsa på särläkemedel
lakemedelsvarlden.se 12.11.2008
Det behövs en samlad och mer effektiv strategi för att förbättra behandlingen av sällsynta sjukdomar. Det skriver EU-kommissionen i ett strategiförslag som ska gynna utvecklingen av särläkemedel.

OVANLIGA EU-kommissionen vill att medlemsländerna ska sätta mer fokus på sällsynta och ovanliga sjukdomar. Som sällsynta sjukdomar räknas de som drabbar färre än 5 av 10 000 personer. I ett förslag till en strategi från kommissionen skriver de att det bör bli lättare för läkemedelsföretagen att ta fram särläkemedel på nya områden. (...)

EU:s pharmapaket blir försenat
lakemedelsvarlden.se 21.10.2008
EU-kommissionen skulle ha presenterat sitt förslag om ny lagstiftnings inom läkemedelsområdet i morgon, den 21 oktober. Men lagförslaget är försenat och skjuts på framtiden.

STRÄCKBÄNKEN De som väntar på att få veta innehållet i EU-kommissionens stora så kallade pharmapaket får ge sig till tåls ännu ett tag. Det blir ingen presentation av förslaget imorgon som planerat. Ton van Lierop, talesperson på EU-kommissionens direktorat för näringsliv och industri, förklarar förseningen enligt nyhetsbrevet Pharma oneline, med lagtekniska svårigheter. (...)

EU lägger ner förundersökning mot Sanofi-Aventis
lakemedelsvarlden.se 21.10.2008
Franska Sanofi-Aventis lät inte EU-kommissionens utredare ta del av ett dokument tidigare i år. Kommissionen påbörjade en utredning om företaget begick ett brott genom att undanhålla dokumentet. Nu har de beslutat att utredningen läggs ner. (...)

EU-kommissionen beslöt att undersöka om företaget begått ett brott genom att vägra ge ut information och en förundersökning startades i juni. Men nu meddelar de att utredningen läggs ner. Som skäl anger de att Sanofi-Aventis är fullt medvetna om vad som krävs av dem för att de ska följa lagen. (...)

EU Drug Development Slowdown Due to Biotech Complexity?
bioworld.com 2.7.2008
(...) "The biotech revolution, while promising many new advances, has been a costly period of retooling for the industry, which has not yet translated into a mature pipeline of products," noted the European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA). (...)

The statement appears within a 1,000-page defense document that the industry has submitted to the European Union competition authorities. (...)

Alle nordmenn skal overvåkes
dagbladet.no 13.1.2008
Nytt EU-direktiv kartlegger telefoni- og databruk. (...)

Datalagringsdirektivet innebærer ikke, slik enkelte har hevdet, at innholdet i dine telefonsamtaler eller epost skal lagres. Det lagres heller ikke informasjon om hvilke nettsider du besøker, eller hva du publiserer på eller laster ned fra nettet.

Men det lagres informasjon om hvem du snakker med på på telefon, hvem du kommuniserer med via epost og hvor du befinner deg når du gjør det. Det samme gjelder din IP-adresse og tidspunkter for på- og avlogging på nettet.

Derfra vil være enkelt å koble denne informasjonen med trafikklogger hos internettleverandører eller på bestemte nettsteder, og plutselig er store deler av ditt digitale liv kartlagt. (...)

EU vil overvåke deg
nrk.no 4.1.2008
Et nytt EU-direktiv kan føre til at alle telefoner vi tar, alle SMSer vi sender og alle nettsider vi besøker, blir lagret i to år. I Europa har det allerede vært sterke protester mot denne ordningen. (...)

European Commission. Strategy to better protect public health by strengthening and rationalising EU pharmacovigilance: public consultation on legislative proposals. 2007.
ec.europa.eu 5.12.2007
(...) Pharmacovigilance is the process and science of monitoring the safety of medicines and taking action to reduce risks and increase benefits from medicines. It is a key public health function and comprises: (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

EU vil ha vaktbikkje innen tele og nett
digi.no 14.11.2007
De store innen telefoni og Internett skal hindres i å få for mye makt.

Strasbourg (NTB-AP-DPA): EU-kommisjonen vil opprette en egen vaktbikkje som skal sørge for at de store aktørene på telefon- og internettmarkedet i Europa ikke får for stor makt. (...)

Vurderer å tvinge ned ADSL-prisene
digi.no 16.10.2007
EU har presset ned mobil-prisene og har nå kastet sitt blikk på ADSL-prisene. (...)

EU varsler full gjennomgang
nrk.no 6.9.2007
EU vil gjennomgå alle tilsettingsstoffer på nytt etter at det ble klart at matsminke kan gi hyperaktivitet hos barn.

EU-kommisjonen har bedt den europeiske matsikkerhetsmyndigheten (EFSA) om å evaluere en studie utført for det britiske Food Safety Agency (FSA), som knytter visse fargetilsettingsstoffer til hyperaktivitet hos barn, heter det i en uttalelse fra Kommisjonen. (...)

EU-taushet om jobbnekt
dagensit.no 13.7.2007
Danskene vil ha svar fra EU om hemmelige jobbklausuler er lovlige. Tidsfristen for svar har gått ut. (...)

EUs sex-stunt vekker sterke reaksjoner
vg.no 4.7.2007
(VG Nett) EUs siste internett-offensiv, Youtube-kanalen «EUtube», skal få opp interessen for EUs arbeid. Men en dampende het reklamesnutt er omstridt. (...)

Poenget med den dampende filmsnutten er å få frem at EU støtter europeisk filmindustri med store pengesummer. (...)

EU skal granske alle søketjenester
digi.no 22.6.2007
(...) EU-kommisjonens rådgivende arbeidsgruppe for personvern, kjent som «Article 29 Data Protection Working Group», har kunngjort at de akter å granske alle søketjenestene på nett, ikke bare Google. (...)

Europaparlamentets resolution av den 20 juni 2007 om millennieutvecklingsmålen i halvtid (2007/2103(INI))
europarl.europa.eu 20.6.2007
Europaparlamentet utfärdar denna resolution
– med beaktande av FN:s millenniedeklaration av den 8 september 2000, där det slås fast att millenieutvecklingsmålen utgör är kriterier som det internationella samfundet gemensamt fastställt för att eliminera fattigdomen i världen,
– med beaktande av de rapporter om utvecklingssamarbete som hittills upprättats inom ramen för FN:s utvecklingsprogram (UNDP), (...)

46. Europaparlamentet uppmanar EU att öka finansieringen för att se till att framsteg inom grundvetenskapen och biomedicinen leder till nya och rimligt prissatta mediciner, vacciner och diagnosmöjligheter för bortglömda sjukdomar. Parlamentet uppmanar vidare EU att stödja utvecklingsfaserna inom forskning och utveckling och se till att bortglömda befolkningsgrupper får möjlighet att använda nya produkter med respekt för bestämmelserna i Trips-avtalet.

47. Europaparlamentet uppmanar EU att stödja ett fullständigt genomförande av Dohaförklaringen om TRIPS-avtalet och om folkhälsa som WTO:s ministerkonferens antog den 9–14 november 2001 och att se till att läkemedel är överkomliga för de utvecklingsländer som vidtar åtgärder i enlighet med Dohaförklaringen, och uppmanar vidare EU att ge utvecklingsländerna tekniskt stöd för genomförandet av folkhälsofrämjande åtgärder i patenträtten. (...)

EU giver lang næse til dansk medicinal- og biotekindustri
business.dk 24.5.2007
Den danske medicinal- og biotekbranche har tabt et vigtigt slag. EU har besluttet at placere et EU-sekretariat, der skal være omdrejningspunkt for udviklingen af nye lægemidler i Europa, i Bruxelles.

ægemiddelindustriforeningen og Medicon Valley havde ellers satset stort på at få sekretariatet til Øresundsregionen. (...)

Vil kutte i matvarekontrollen
nrk.no 14.5.2007
EU-kommisjonen foreslår at flere tusen slaktere, grønnsakhandlere og restauranter skal slippe å dokumentere hygieneforholdene i virksomheten sin. Kommisjonen har som en av sine fanesaker å gjøre livet lettere for bedrifter som sliter med tunggrodd byråkrati og tidkrevende papirarbeid på grunn av detaljerte EU-regler.

Derfor ønsker Kommisjonen at matvarebedrifter med under ti ansatte og en omsetning på under 15 millioner kroner i året skal fritas egenkontroll av produksjonen. (...)

EU viktigere enn noen gang
Thorbjørn Jagland Stortingspresident
dagbladet.no 9.5.2007
INTERNASJONAL POLITIKK: Det foregår en dyptgående endring av de økonomiske maktforholdene i verden, samtidig som det globale politiske systemet blir mer og mer irrelevant. (...)

Forgubbing svekker EU
aftenposten.no 3.3.2007
Det er ikke fremtidens menn, men derimot svekkede eller utgående sentrale ledere som de nærmeste ukene kommer sammen for å avgjøre noen av de viktigste politiske spørsmål i Europa. (...)

EU drug safety system needs to be overhauled (EUs system for legemiddelsikkerhet trenger å gjennomgås)
pharmatimes.com 1.3.2007
The European Commission has announced plans to strengthen the European Union's system of drug safety monitoring, following a public consultation which has revealed significant problems with the current arrangements and the need for changes to the system's legal framework.

The EU system of drug safety monitoring (pharmacovigilance) has evolved slowly over the past 40 years, and it now needs to be rationalised and strengthened, says the Commission. The public consultation described the current legal framework as complex and duplicative, and pointed to a need to clarify roles and responsibilities. Differing implementation by EU member states has led to complex and diverse reporting requirements for the industry, and EU-level decision-making has become overly complicated, the consultation has also revealed. (...)

Milliardbot til heis-produsenter
nrk.no 16.2.2007
EU vil i neste uke slippe en rekordstor milliardbot i hodet på fire heis-produsenter som har drevet ulovlig prissamarbeid.

Nær 1 milliard euro - over 7 milliarder norske kroner - varsler EU-kommisjonen at bøtene vil bli.

De fire store heis-produsentene blir beskyldt for å ha drevet et ulovlig kartell i heisbransjen, sier kilder nær EU-kommisjonen til nyhetsbyrået AFP.
Aldri er det gitt liknende bøter for brudd på EUs konkurranselovgivning.

Fransk Telecom fikk i 2007 en bot for å ha brutt konkurranselovene og utnyttet sin dominere posisjon. Boten har vært diskutert i rettssystemet siden 2003.

Den ble endelig stadfestet på ca 100 millioner kroner i januar i år, men er altså bare en tidel av heisprodusent-boten som varsles nå. (...)

Gjemmer omstridte saker
aftenposten.no 2.2.2007
Kontroversielle EU-saker føres inn i postjournalene i EU-delegasjonen opptil flere måneder forsinket.

EU-ambassadør Oda Helen Sletnes mener at dette er tilfeldig og kommer av for liten kapasitet på delegasjonens arkiv. (...)

En sjekk av postjournalen viser at de fleste av EØS-dokumentene som er ført inn i journalen i de to siste ukene stammer fra før jul.

I noen tifeller er EØS-sakene omkring et halvt år gamle før de føres inn i journalene, slik at allmennheten vet at de finnes. (...)

Milliardbøter for kartellvirksomhet
hegnar.no 24.1.2007
EU-kommisjonen har ilagt ti selskaper 6,2 milliarder kroner i bøter for kartellvirksomhet.

Kommisjonen mener selskapene har deltatt i prissamarbeid på markedet for en viktig komponent til transformatorstasjoner.

Tyske Siemens må betale den høyeste boten på 397 millioner euro (vel 5,5 milliarder kroner). Det er den største boten som ett selskap er blitt ilagt av EU-kommisjonen i en enkelt sak. De andre selskapene er Alstom og Areva fra Frankrike, de japanske elektronikkgigantene Fuji, Hitachi, Mitsubishi og Toshiba, tyske Schneider og VA Tech, som er kjøpt av Siemens i Østerrike. (...)

Mer korrupt Europa
Jan Borgen Generalsekretær, Transparency International
dagbladet.no 16.1.2006
EU: Under en markering 9. januar av Bulgarias og Romanias EU-medlemsskap, sa statssekretær Liv Monica Stubholt at utvidelsen er en vinn-vinn situasjon for medlemmer av EU og ikke-medlemmer. Utvidelsen ventes å gi unionen et gunstig politisk og økonomisk fotfeste i en urolig region. Men samtidig gis kampen mot korrupsjon i Europa dårligere utsikter. Begge land scorer dårlig i Transparency Internationals årlige landundersøkelse, Corruption Perceptions Index: Romania er på nivå med Mauritania og Madagaskar; Bulgaria med El Salvador og Namibia.

Utvidelsen vil ventelig øke korrupsjonsrisikoen i det europeiske markedet. Norge vil også merke det, direkte eller indirekte. Utviklingen er uønsket av alle. (...)

Frykter utarming av norske helsetjenester
helserevyen.no 11.1.2007
Legeforeningen ser flere fordeler med at helseområdet blir omfattet av EUs tjenestedirektiv, men advarer mot fri flyt av pasienter over landegrensene. (...)

EU innfører fri flyt av helsetjenester
helserevyen.no 10.1.2007
EU utformer nå egne regler for handel med helsetjenester som vil sikre fri flyt av helsetjenester. Det åpner for mer bruk av telemedisin og flere overnasjonale retningslinjer. (...)

Svindel med EU-midler kommer frem i lyset
politiken.dk 13.7.2006
Antallet af svindelsager med EU-midler steg voldsomt i 2005. Det skyldes først og fremmest, at medlemslandene er blevet bedre til at rapportere til EU. (...)

Tidligere og tydeligere
dagbladet.no 21.6.2006
Stortingsmeldinga om Europa-politikken er som ventet et dokument fullt av fagre ord om at regjeringen vil ivareta norske interesser overfor EU på en aktiv, offensiv og tydelig måte, men vel å merke basert på eksisterende tilknytningsformer. Det betyr som kjent fortsatt begrenset innflytelse og ingen stemmerett. Derfor er det fristende å skrive mange av de flotte formuleringene på kontoen for høystemte juleønsker og nyttårsforsetter. I et imponerende ambisiøst språk blir det pekt på at vi tross alt har mange muligheter til å gjøre oss mer gjeldende enn i dag, særlig hvis vi er tidligere ute og mer tydelige i våre politiske prioriteringer overfor EU. (...)

Medieblikk . . . sier en kilde
Alf Ole Ask
Aftenpostens korrespondent i Brussel
aftenposten.no 29.12.2005
KILDEKRITIKK. Det er ikke mulig å dekke EU uten bruk av anonyme kilder, men det setter store krav til journalistene.

FOR SNART 13 ÅR siden satt jeg på en briefing med det danske EU-formannskapet i rådsbygningen i Brussel. Foran 200 journalister åpnet den danske ambassadør med å si at han ikke skulle siteres med navn, men henvises til som høytstående diplomatisk kilde. Deretter tente han en Prince før han leverte humoristiske, ofte sarkastiske og ikke sjelden lite diplomatiske enlinjers statements om aktuelle temaer.

Med 200 journalister som tilhørere syntes jeg det var merkelig at en ambassadør ikke kunne siteres med fullt navn. Så jeg gjorde nettopp det i min reportasje. Det førte til at jeg dagen etter stiftet nærmere bekjentskap med presseråden på den danske EU-delegasjonen. Jeg gjorde det ikke én gang til . . .

Fra tid til annen dukker det opp kritikk fra norske politikere om bruken av anonyme kilder i dekningen fra Brussel. Det er all grunn til å diskutere bruken av anonyme kilder i journalistikken, ikke minst i politisk og næringslivsjournalistikk. I Norden er idealet å kunne sitere folk med navn og til og med alder, men vi ser stadig at flere og flere får boltre seg anonymt med feige angrep i mediene. Bruken av anonymiserte kilder er ulik i Europa, men knapt noe sted så tilfeldig som i Norge.

Skal være anonym. I flere EU-land og i EU-systemet er bruken av anonymiserte kilder delvis institusjonalisert. Her skiller en klarere mellom de personene som uttaler seg på vegne av institusjonen og de andre. I EU-systemet er det enkelt sagt talspersonene og kommissærene som uttaler seg under fullt navn. Når saksbehandlere holder såkalte tekniske briefinger, kan de bare - om ikke annet er avtalt - siteres som ansatte i Kommisjonen.
Under det britiske formannskapet, som avsluttes ved nyttår, var det en rekke briefinger hvor pressesjefen til statsminister Tony Blair eller den britiske EU-delegasjonens talsmann, ga bakgrunnsbriefinger og ble omtalt som høytstående kilde. I flere land og i EU-systemet er dette innarbeidet, og de innvidde vet at opplysningene stammer fra kretsen rundt en statsråd eller en kommissær. Og sitatene er sanne sitater.

I tillegg til briefinger oppsøker journalister folk i Kommisjonen eller delegasjoner for å hente ut nyheter før eller i tillegg til briefingene. De samme reglene gjelder her. En rekke EU-land lar sine eksperter snakke med mediene, men de skal ikke siteres med navn. Det forbeholdes den ansvarlige statsråd.
Flere dokumenter. I det daglige arbeid kan det se ut som om disse bakgrunnsorienteringer, helt eller delvis, erstatter dokumentinnsyn. Og mange journalister er fornøyd med det. Det er mindre arbeidskrevende å få saken ferdig tygget fra en ekspert.

I dette spillet - for det er også et spill - stilles det selvsagt store krav til journalistens kildekritikk. Opplysningene blir ikke mer sanne om de er anonyme. Derfor vil dokumentinnsyn - tilgang til sakspapirene i en sak - væreet meget viktig supplement til eller etterprøving av anonymiserte muntlige kilder. I notatene vil en finne det som Kommisjonen eller medlemslandet ikke ønsker å ha oppmerksomhet rundt. Talsmenn, anonyme eller åpne, vil selge en sak slik den tjener dem. Derfor er det viktig å holde et press på EU-institusjonene for bedret dokumentinnsyn. Og med EU-institusjonene mener jeg også EFTAs overvåkingsorgan ESA - den institusjonen i Brussel som kanskje er mest lukket. Mens det er målbare fremskritt i Ministerrådet og Kommisjonen når det gjelder åpenhet, står overvåkeren av EØS-avtalen på stedet hvil.

Mange klager på EUs hemmelighold
Aftenposten Morgen 12.12.2005
Hver femte klage til EUs ombudsmann gjelder hemmelighold av dokumenter.

Brussel Det er 10 år siden EU fikk sin ombudsmannsordning, som kan sammenlignes med Sivilombudsmannen i Norge. Det er Nikiforos Diamandouros som har denne jobben nå. I forbindelse med 10-årsjubileet for ordningen sist uke, la Diamandouros frem statistikk over klagesakene. Mer enn hver femte sak som Den europeiske ombudsmann har behandlet, har dreid seg om manglende åpenhet i EU-institusjonene - med Ministerrådet og Kommisjonen som de to store synderne. Klager på manglende innsyn er økende.

Avvist.
Siden 1995 har Ombudsmannen fått mer enn 20 000 klagesaker, og han har uttalt seg i 2750 av dem. Mange av henvendelsene han får, faller utenfor mandatet, klagene blir derfor avvist. Ombudsmannen kan bare behandle saker som har med EUs institusjoner å gjøre. Det betyr at han for eksempel ikke er klageinstans for saker i medlemslandene.

Diamandouros sa at EUs institusjoner nok kunne gå lenger i å vise åpenhet, men at de velger en mer restriktiv linje. Det var etter at Maastricht-avtalen møtte sterk folkelig motbør for vel 10 år siden, og EU ble utvidet med Sverige og Finland, at debatten om åpenhet skjøt fart. Etter det har EU gjennomført flere reformer. En reform som så langt har strandet, er kravet om å åpne Ministerrådets møter når det vedtar lover.

Kjemper mot EU-sløsing
aftenposten.no 11.6.2006
EU-borgerne må punge ut med 1,7 milliarder kroner i året fordi Europaparlamentet pendler mellom Brussel og Strasbourg hver måned. Kampen mot sløsingen vinner styrke.

- EU må slutte med slikt som alle ser er latterlig. Europaparlamentet burde selv få bestemme hvor det skal ha sine møter, sier EU-parlamentarikeren Cecilia Malmström fra Folkpartiet i Sverige, mens hun rydder ned kontoret i Brussel for å flytte alt til Strasbourg, omkring 45 mil unna. (...)

Klassisk EU- kompromiss
dagbladet.no 1.6.2006
Tjenestedirektivet som EUs ministerråd ble enige om tidligere denne uka, er et klassisk kompromiss. Klassisk i den forstand at det har med seg kjernen i det egentlige forslaget, nemlig fri handel av tjenester innenfor EU/EØS-markedet, samtidig som det omformulerer direktivets mest kontroversielle punkt, opphavslandsprinsippet. Klassisk også i den forstand at her har trolig EU-kommisjonen fått igjennom det viktigste, mens de som gikk i gatene i protest mot direktivet, ikke like aktivt kan argumentere mot det, og derfor er splittet.
Fri flyt av tjenester blir ansett som nødvendig hvis EU skal nå sine mål fra Lisboa i 2000: å bli verdens mest dynamiske og konkurransedyktige område. Tjenestesektoren står for 70 prosent av EU-landenes BNP, og store handelshindringer på dette feltet representerer en betydelig brems i forhold til dette målet. Derfor la EU-kommisjonen i 2004 fram et forslag til direktiv som ville høvlet ned bremseklossene fullstendig. Blant annet skulle en tjenesteyter i ett land kunne yte tjenester direkte til borgerne i andre land på hjemlandets vilkår. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009