Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

Korrupte lande straffes med gældskrise
berlingske.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. (- Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk.) (- Derfor er Juels skjønnmaling problematisk.)

(Anm: Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Steinar Juels skjønnmaling om oljeformuens fordelingseffekt er problematisk. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda og svarer på innlegg fra Civita-økonom Steinar Juel. I et innlegg i Aftenposten 9. mai gjentar Civita-økonom Steinar Juel sitt mantra om betydningen av statens oljeformue for den private formuesfordelingen. Han svarer dessverre fremdeles ikke på kjernen i kritikken han har fått. Fordeling av formue handler nemlig først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue – langt mer enn de fleste andre – og dermed også makten til å disponere denne. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Å lage et regnestykke der man gir alle en femmillion-del av oljeformuen, dekker over de reelle forskjellene i formuesfordelingen og dermed også i maktfordelingen. Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk. Derfor er Juels skjønnmaling problematisk. Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark (aftenposten.no 15.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Disse har mest makt i eiendom. (- På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen.)

(Anm: Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen. Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (...) Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen. (estatenyheter.no 11.6.2019).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart største av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent største eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

- Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger.

(Anm: Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger. (estatenyheter.no 21.1.2019).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Thunberg kritiserer mediene for ikke å ha prioritert FN-rapport.

(Anm: Thunberg kritiserer mediene for ikke å ha prioritert FN-rapport. FNs naturpanel la mandag frem en skremmende rapport om at én million arter er utrydningstruet. Greta Thunberg (16) mener det burde skapt flere overskrifter. Tirsdag kom Greta Thunberg med hard kritikk mot medier for å ikke ha prioritert FNs nye rapport om utrydningstruede arter. Onsdag mottar Greta Thunberg og Natur og Ungdom Fritt Ords pris for 2019. – En FN-rapport konkluderer med at én million arter er truet av utryddelse på grunn av menneskelig aktivitet, og at naturødeleggelser truer menneskeheten. Likevel er ikke dette toppnyheten, skriver den svenske klimaaktivisten på Twitter. (dn.no 7.5.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

- Det meste bør eies i fellesskap. (- Privat eierskap står i veien for en jevnere fordelt økonomisk velstand, skriver Aksel Braanen Sterri i artikkel to av tre om Bevegelsen RadicalxChange.)

(Anm: Det meste bør eies i fellesskap. Privat eierskap står i veien for en jevnere fordelt økonomisk velstand, skriver Aksel Braanen Sterri i artikkel to av tre om Bevegelsen RadicalxChange. BEDRE FOR ALLE: RadicalxChange-bevegelsen springer ut av boka Radical Markets, som ble utgitt i 2017. Bevegelsen er i sin kjerne en radikal anvendelse av økonomifaglige innsikter. Målet er å bryte ned barrierene som står i veien for en mest mulig effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, slik at alle kan bli bedre stilt, spesielt de dårligst stilte. (…) I tillegg har vi, som diskutert i en tidligere artikkel, en rekke udekte behov som bare kan løses ved at vi finansierer dem i fellesskap. Da trenger vi økte skatteinntekter. (dagbladet.no 16.5.2019).)  

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger.

(Anm: Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger. Sentralbanksjef Øystein Olsen er sulten på å få inn noen rentehevinger til. (dn.no 5.6.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk skal få øynene opp for at vi er mange som lever under et usosialt og helt latterlig system, sier han. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. (– De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag.)

(Anm: Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. Store forskjeller på øst og vest. – Vi roper et varsko om at forskjellene øker. Ulikhetene er store, økende og bekymringsfulle, sier Marianne Borgen, ordfører og førstekandidat for SV i Oslo. (…) De rike mest segregert Men det har alltid vært vanskelig å endre på de bakenforliggende sosiale forholdene, ifølge Ljunggren.Les også: Politietterforsker: – Svenske tilstander i Oslo, kun fryktretorikk – De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag. En tredje boligsektor, som blant annet SV foreslår, kan ha noe for seg, men det må slå tungt inn, skal det hjelpe, mener han. (vartoslo.no 23.5.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. (- Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen.) (– Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger.)

(Anm: 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen. – Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger. – Skolen må skjønne at det er en ny tid og at vi må lære om dette, mener Sjur Løne Nilsen (21). (…) – Kunnskap om privatøkonomi er viktig for å håndtere hverdagen og for å ta gode livsvalg. Derfor er personlig økonomi tydelig inne i forslagene til nye læreplaner i flere fag og som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til ABC Nyheter. Sanner forteller at fagfornyelsen blir den største endringen av innholdet i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006, og mener det er viktig at elevene får kunnskapen og verktøyene de trenger for å mestre livet etter skolen på en god måte. (abcnyheter.no 17.5.2019).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

– Vi politikere må lytte til dem vi er til for. God politikk starter med å analysere og ta innover seg hvilke problemer som skal løses.

(Anm: Vi politikere må lytte til dem vi er til for. God politikk starter med å analysere og ta innover seg hvilke problemer som skal løses. Hva må vi forstå ved tiden vi lever i for å kunne forme politikk for en god, bærekraftig og likeverdig fremtid for alle? (vg.no 1.5.2019).)

- Ungdom i Norge trenger at boligmarkedet blir styrt.

(Anm: Ungdom i Norge trenger at boligmarkedet blir styrt | Mansoor Hussain (20), leder AUF i Oslo. Internrevisjonen ung: Arbeiderpartiet har kjøpt høyresidens retorikk om at markedet ordner seg selv. Vi er heldige som bor i et velferdssamfunn, og vi har mange vi burde takke. Mennesker som har trodd på og drømt om et land der alle har like muligheter, og ja - mange av dem er og var sosialdemokrater. Men det et felt velferdssamfunnet vårt har ignorert i altfor mange år. Det er bolig. (aftenposten.no 8.5.2019).)

- Siv Jensen øker bruken av oljepenger i år. Blir beskyldt for å ta fra de unge. Siv Jensen jekker opp bruken av oljepenger med syv milliarder kroner i år.

(Anm: Siv Jensen øker bruken av oljepenger i år. Blir beskyldt for å ta fra de unge. Siv Jensen jekker opp bruken av oljepenger med syv milliarder kroner i år. Sjeføkonomen i DNB beskylder Jensen for å sende regningen til de unge. (…) Jensen oppjusterer årets bruk av oljepenger fra 231,2 milliarder kroner planlagt i fjor høst til 238,1 milliarder planlagt nå. Sjeføkonom Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets mener regjeringen bruker oljepenger som om landet skulle vært i krise. – Den skyver regningen over på de unge, sier hun til NTB. Hun mener regjeringen har «forsynt seg godt av oljepengene» (aftenposten.no 14.5.2019).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. (– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet.)

(Anm: Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. Forskningsrådet lyser ut 1,2 milliarder kroner til bedrifter som vil løse samfunnsutfordringer gjennom næringsrettet forskning. Summen har aldri vært høyere. Omtrent halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, som blant annet i havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten går til øvrige prosjekter uavhengig av bransje. – Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste seks årene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). (dagsavisen.no 20.5.2019).)

- Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. (- De to brødrene kan le hele veien til banken.)

(Anm: Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. Nå er prosjektet banket gjennom om av Bystyret, og de to brødrene kan le hele veien til banken. SAMARBEID: Brødrene Mirza Mohammad Sajjad og Mirza Muhammad Hanif samarbeider med Neptune Properties om Ensjøveien 34. SAMARBEID: Brødrene Mirza Mohammad Sajjad og Mirza Muhammad Hanif samarbeider med Neptune Properties om Ensjøveien 34. (estatenyheter.no 21.5.2019).)

- Bygger ny bydel til tre milliarder. En ufaglært hjelpepleier er blitt en av Tromsøs største boligbyggere.

(Anm: Bygger ny bydel til tre milliarder. En ufaglært hjelpepleier er blitt en av Tromsøs største boligbyggere. Nå bygger han for tre milliarder kroner. Bård Sverdrup, sjef og eier i Totalrenovering, bygger ny bydel Vervet i Tromsø. i Bakgrunnen maskinhallen og verftstomten han skal bygge ny bydel på. (dn.no 3.6.2019).)

- Heia eigedomsskatt! (- Bustadeigarar «får» årleg 35 milliardar av staten.) (- Ein nasjonal eigedomsskatt kan redusere ulikskap og auke verdiskaping.) (- Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping.)

(Anm: Heia eigedomsskatt! Bustadeigarar «får» årleg 35 milliardar av staten. Ein nasjonal eigedomsskatt kan redusere ulikskap og auke verdiskaping. Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping. Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping. (dn.no 30.4.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest.

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Denne Porschen kjøpte Øystein Stray Spetalen for gevinsten fra Norwegian-emisjonen. (- «Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil», skriver Øystein Stray Spetalen til DN.)

(Anm: Denne Porschen kjøpte Øystein Stray Spetalen for gevinsten fra Norwegian-emisjonen
«Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil», skriver Øystein Stray Spetalen til DN. Det var i slutten av april at DN skrev at Øystein Stray Spetalen og Arne Blystad, eller investorcowboyene som Jan Petter Sissener kalte dem, trolig hadde gått på et overraskende tap i Norwegian-emisjonen. (…) Nå kommer altså Spetalen med sitt svar. «Uendelig med fake news», skriver han i en epost. Budskapet er ikke til å misforstå. Ifølge Spetalen tjente han altså penger på å delta i emisjonen, og han mener det var tilnærmet risikofritt. (…) Siden Spetalen skriver i eposten at kun en del av gevinsten fra Norwegian-investeringen gikk til å kjøpe Porschen, har han altså en gevinst som overstiger to millioner kroner. Bilen er forøvrig utgående generasjon av 911. Porsche kunngjorde nylig at de skal bygge en enda tøffere Speedster-versjon av bilen. (dn.no 17.5.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Når får vi en stortingsmelding om enslige og aleneboende? (- De seneste årene har avisene hatt store innslag om enslige mens NRK og TV2 utelukkende virker opptatt av å markedsføre parrelasjoner og familie.)

(Anm: Når får vi en stortingsmelding om enslige og aleneboende? | Agnes Husbyn, tidligere generalsekretær, Ensliges Landsforbund. Vi vil bli hørt! Kulturminister Trine Skei Grande har lagt frem stortingsmelding (nr. 17, 2018-2019) om ny finansiering av TV-lisensen. Den skal nå gå via skatteseddelen og beregnes etter antall inntektstagere i husstanden. Det er første gang på år og dag jeg har hørt en politiker uttale at aleneboere rammes urimelig i dagens avgiftssystem. Aleneboere teller ca. 900.000 personer. Det blir vel et ramaskrik om forslaget, enda det er nær første gang at hensynet til enslige blir fremmet. (…) Mye vann har rent i havet siden 1976 da sosialminister Rakel Sewerin (Ap) spurte: «Hva skal enslige med fryseboks?» Sewerin var leder av et utvalg om ensliges økonomiske og sosiale stilling. (…) Forsømt samfunnsansvar Snart er kommunevalgene i gang i aviser og TV. De seneste årene har avisene hatt store innslag om enslige mens NRK og TV2 utelukkende virker opptatt av å markedsføre parrelasjoner og familie. (aftenposten.no 21.4.2019).)

- Ny boliglov vedtatt: – Oppsiktsvekkende at de borgerlige partiene presser gjennom en slik omlegging. Eiendomsmeglerne er kritiske, men takstmennene jubler over at boliger nå ikke lenger selges med et «som den er»-forbehold. (– En sak av så stor viktighet hadde fortjent en grundigere prosess, forankring hos berørte bransjer og et bredt forlik i Stortinget, sier Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer i en melding.)

(Anm: Ny boliglov vedtatt: – Oppsiktsvekkende at de borgerlige partiene presser gjennom en slik omlegging. Eiendomsmeglerne er kritiske, men takstmennene jubler over at boliger nå ikke lenger selges med et «som den er»-forbehold. (…)  Kritiske Eiendom Norge, en annen bransjeorganisasjon for eiendomsmeglere - reagerer på at loven gikk gjennom – og mener den burde blitt sendt tilbake til regjeringen. – En sak av så stor viktighet hadde fortjent en grundigere prosess, forankring hos berørte bransjer og et bredt forlik i Stortinget, sier Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer i en melding. Les også: Boliglov bedrer balansen i bolighandler (dn.no 16.5.2019).)

- Ny boliglov klar for debatt i Stortinget – fortsatt sterk motstand. (- Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.) (- Regjeringen og de borgerlige partiene skaper nå stor usikkerhet om den norske boligmodellen, boligmarkedet og det viktigste nordmenn eier og har, nemlig vårt eget hjem, når de ikke utreder forslagene sine skikkelig, sier han i en pressemelding.)

(Anm: Ny boliglov klar for debatt i Stortinget – fortsatt sterk motstand. Kommunal- og forvaltningskomiteen har endret enkelte punkter i lovforslaget den la frem torsdag. Motstanden er likevel fortsatt sterk hos eiendomsaktører og opposisjonen. (…) Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge mener saken er blitt offer for politisk prestisje, og at de borgerlige partiene ofrer egen ideologi og politiske klokskap når de fremmer lovforslaget. – Regjeringen og de borgerlige partiene skaper nå stor usikkerhet om den norske boligmodellen, boligmarkedet og det viktigste nordmenn eier og har, nemlig vårt eget hjem, når de ikke utreder forslagene sine skikkelig, sier han i en pressemelding. (dn.no 9.5.2019).)

- Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (- Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen.)

(Anm: Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (…) De gamle er eldst Leserne av Estate Nyheter har kåret Olav Thon til den mektigste i eiendomsbransjen i Norge. 95-årige Thon er utvilsomt den som har lengst fartstid i eiendom i Norge, og han skal som kjent gifte seg med sin mangeårige kjæreste Sissel Berdal Haga (79) i sommer. Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen. Selvaag-brødrene Olav Hindahl og Gunnar Frederik Selvaag deler sjetteplassen, mens Fabritius-eier Bjørn Rune Gjelsten er på plass nummer syv. Byplansjef Ellen de Vibe rakk å sikre seg en respektabel åttendeplass før hun fratrådte 1. juni, mens eiendomsinvestor og tidligere dagligvaregründer Odd Reitan rangeres som nummer ni på listen. (estatenyheter.no 11.6.2019).)

- Ny kåring: Hvem er mektigst i eiendom?

(Anm: Ny kåring: Hvem er mektigst i eiendom? Det vil bli avklart på Estate Nyheter i løpet av de nærmeste ukene. Og du kan være med på å avgjøre hvem dette blir. – Dette er litt surrealistisk, svarte Baard Schumann da han ble kåret til Eiendomsbransjens mektigste i 2018. Bakgrunnen for reaksjonen var at han kort tid før avstemmingen måtte gå som administrerende direktør for Selvaag Bolig. LES OGSÅ: Drama i toppen hos de mektigste Nå lanseres årets utgave av Eiendomsbransjens mektigste. Det er gjort noen endringer, blant annet har det kommet på plass en jury som har jobbet frem aktuelle kandidater som senere skal legge grunnlaget for hvem det er mulig å stemme på. Denne juryen har bestått av Mona Ingebrigtsen, administrerende direktør i Oslo Areal, Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Peter T. Malling sr., styreformann og gründer av Eiendomshuset Malling & Co, samt Thor Arne Brun, forlagsredaktør i Estate Media. Sammenlignet med fjorårets utvalg har det falt fra en del kandidater, og det har kommet til mange nye. Juryen har landet på 30 kandidater, hvor de første 10 presenteres i tilfeldig rekkefølge i dag. LES OGSÅ: – Lokalt nettverk gir makt i eiendom (estatenyheter.no 15.5.2019).)

- De siste kandidatene til Eiendomsbransjens mektigste. Her er de ti siste kandidatene til kåringen Eiendomsbransjens mektigste. I morgen kan du stemme på den du mener har mest makt i eiendom. (- Ivar Erik Tollefsen er rallykjører, skiløper og fjellklatrer.)

(Anm: De siste kandidatene til Eiendomsbransjens mektigste. Her er de ti siste kandidatene til kåringen Eiendomsbransjens mektigste. I morgen kan du stemme på den du mener har mest makt i eiendom. JURYEN: Disse har plukket ut aktuelle kandidater som skal være med i kåringen av årets utgave av Eiendomsbransjens mektigste. F.v. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Thor Arne Brun, forlagsredaktør i Estate Media, Peter Malling sr., styreformann og gründer av Eiendomshuset Malling & Co og Mona Ingebrigtsen, administrerende direktør i Oslo Areal. Sist fredag ble de ti første kandidatene til Eiendomsbransjens mektigste offentliggjort på Estate Nyheter, før de neste ble gjort kjent i går. (…) Dette er de ti siste kandidatene: (…) Ivar Erik Tollefsen Ivar Erik Tollefsen er rallykjører, skiløper og fjellklatrer. I tillegg er han landets mest ekspansive eiendomsinvestor, med en betydelig eiendomsmasse både i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Har spesielt utmerket seg innen kjøp av utleieleiligheter, primært gjennom større porteføljer. De to siste årene har han økt porteføljen voldsomt, og satser nå i enda større grad på utvikling av nye boliger. Greit å vite: Drev på 1970- og 1980-tallet mobile diskotek, gjennom selskapet Tollefsen Enterprises. (estatenyheter.no 14.5.2019).)

- Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. (- Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk.) (- Derfor er Juels skjønnmaling problematisk.)

(Anm: Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Steinar Juels skjønnmaling om oljeformuens fordelingseffekt er problematisk. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda og svarer på innlegg fra Civita-økonom Steinar Juel. I et innlegg i Aftenposten 9. mai gjentar Civita-økonom Steinar Juel sitt mantra om betydningen av statens oljeformue for den private formuesfordelingen. Han svarer dessverre fremdeles ikke på kjernen i kritikken han har fått. Fordeling av formue handler nemlig først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue – langt mer enn de fleste andre – og dermed også makten til å disponere denne. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Å lage et regnestykke der man gir alle en femmillion-del av oljeformuen, dekker over de reelle forskjellene i formuesfordelingen og dermed også i maktfordelingen. Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk. Derfor er Juels skjønnmaling problematisk. Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark (aftenposten.no 15.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Eiendom Norge. (- Vi er bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak.) (- Ved årsskiftet 2018/2019 hadde Eiendom Norge 78 foretaksmedlemmer.) (- Disse igjen hadde 805 kontorer/filialer.)

(Anm: Medlemmene står for cirka 98 % av alle boligtransaksjoner i Norge. Det utgjorde i 2018 139 313 transaksjoner. Næring, prosjekt og utleie er vanskeligere å måle, men vi antar tett opp til hundre prosent dekning blant våre medlemmer innen prosjekt og utleie. De siste årene har også flere av de store næringsmeglingsforetakene blitt medlemmer av Eiendom Norge. (eiendomnorge.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Christian Vammervold Dreyer. (- Han er siden 1. april 2013 administrerende direktør i Eiendom Norge.) (- Han var administrerende direktør i Eie eiendomsmegling AS 2007–2012 og styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund 2008–2012.)

(Anm: Christian Vammervold Dreyer (født 27. februar 1974) er en norsk eiendomsmegler, næringslivsleder og organisasjonsmann. Han er siden 1. april 2013 administrerende direktør i Eiendom Norge.[1] Han var administrerende direktør i Eie eiendomsmegling AS 2007–2012 og styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund 2008–2012. Han har arbeidet innen eiendomsmegling siden 1996, og har sin utdannelse fra Handelshøyskolen BI.[2][3] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. (- Å selge dem var løsningen til det borgerlige byrådet, som ble ledet av Erling Lae (H).)

(Anm: Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. (…) Skulle tjene raskere kroner I mai 2001 var det byrådet i Oslo som hadde det travelt. Da var det klart at Stortinget, etter forslag fra Stoltenberg-regjeringen, kom til å flytte ansvaret for sykehusene til staten. Hva ville da skje med sykehusenes personalboliger, som Oslo kommune eide? Å selge dem var løsningen til det borgerlige byrådet, som ble ledet av Erling Lae (H). Slik skulle Oslo sikre seg verdiene i boligene, heller enn at staten overtok dem. Men det måtte skje fort. Stortingets vedtak var ventet allerede i juni. Uten full taksering og uten offentlig annonsering ble det gjennomført en lukket budrunde blant aktører i eiendomsbransjen. (…) I mer enn et tiår var det bråk og rettskonflikter rundt salget av sykehusboligene. Spesielt daværende byråd fikk harde ord mot seg. De ble anklaget for å ha latt boligene gå på billigsalg, selv om ESA senere godkjente salget. (…) Oslo-byrådets egentlige plan var at salgsgevinsten skulle brukes til å opprette et fond for kjøp av kommunale boliger. Slik gikk det ikke.  (aftenposten.no 29.5.2019).)

– Å våge har gjort at jeg har kommet dit jeg er. Investor Roar Dons (65) er god for over én milliard. (- Dons har på en mannsalder forandret familiens meierifabrikk Pellerin til et av Tromsøs største eiendomsselskap, verdt 1,3 milliarder kroner.)

(Anm: – Å våge har gjort at jeg har kommet dit jeg er. Investor Roar Dons (65) er god for over én milliard. – Grip sjansan du kan få, synger Dons, som gir ut plate til høsten. (…) Investor Roar Dons har invitert DN på kaffe i foajeen i Tromsøs prisbelønte hotell The Edge, som han eier halvparten av. Dons har på en mannsalder forandret familiens meierifabrikk Pellerin til et av Tromsøs største eiendomsselskap, verdt 1,3 milliarder kroner. Nå har han ansatt ny direktør til å ta seg av den daglige driften av selskapet, og bruker tiden til å tenke strategi og puste liv i en artistkarriere han forlot for 30–40 år siden. (dn.no 11.5.2019).)

- Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (- Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om.) (- I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.)

(Anm: Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (…) Ifølge rapporten fikk de private barnehagene i underkant av 2,5 milliarder kroner i tilskudd for å dekke pensjonskostnadene i 2017. Men den faktiske kostnaden var mye lavere: drøyt 1,4 milliarder kroner. Begge tallene inkluderer arbeidsgiveravgift. Det betyr at staten i 2017 kunne spart godt over 1 milliard kroner ved å bare dekke de faktisk kostnadene til pensjoner. (…) Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om. I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.) (aftenposten.no 6.4.2019).)

– Er det dette skattepenga mine går til?

(Anm: – Er det dette skattepenga mine går til? Mens regjeringen fortsetter å spandere skattekutt til de rikeste, tjener velferdsprofitører enorme summer på offentlig støtte som skulle gått til barnehagebarn, barnevern og omsorg. Her kan du se hva en del av skattepenga dine går til: (...) (skattepenga.no).)

- Aftenposten mener: Nødvendig innstramning for private barnehager. ( - Trine Eilertsen: Det offentlige har interesse av at utgiftene til barnehager dekker det de skal dekke, men det kan ikke være et mål at overskuddene i andre enden skal være enorme.)

(Anm: Aftenposten mener: Nødvendig innstramning for private barnehager. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil ende barnehageloven og stille nye krav til støtte. Da barnehageløftet ble vedtatt i 2003, fordret gjennomføring en kraftig og rask utbygging av barnehager. Få tviler på at det ville vært mulig uten at både kommuner og private bidro. (…) Utad har inntrykket vært at stadig flere har klart å tjene seg uforholdsmessig rike på barnehager, en tjeneste som er finansiert av brukere og statstilskudd. Fredag presenterte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) en gjennomgang av erfaringer med dagens ordninger og et forslag til endringer i barnehageloven. De gode ordningene som ble innført i 2003 har bidratt til målet om full dekning. Men de har også gitt grunnlag for skyhøye gevinster ved videresalg og høye nyetableringsbarrierer. Konserndannelser, kompliserte selskapsstrukturer og en lite hensiktsmessig tilsynsordning har gjort det vanskelig å følge pengene detaljert nok. Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner(…) Trine Eilertsen: Det offentlige har interesse av at utgiftene til barnehager dekker det de skal dekke, men det kan ikke være et mål at overskuddene i andre enden skal være enorme. (aftenposten.no 29.4.2019).)

- Jan Grund, professor emeritus og leder av omsorgsutvalget. Omsorgsutfordringene må løses med en velferdsmiks.

(Anm: Jan Grund, professor emeritus og leder av omsorgsutvalget. Omsorgsutfordringene må løses med en velferdsmiks. Norge er avhengig av at hele helse- og omsorgssektoren bidrar for å møte morgendagens omsorgsutfordringer. Offentlige, private og ideelle aktører må derfor forenes i en velferdsmiks. (kommunal-rapport.no 5.6.2019).)

- Moxnes ut mot tankesmien Agenda: – Dette er en torpedo mot venstresida. (- Spekter og NHO Handel og service har satt ned et bredt politisk utvalg som ønsker seg et omsorgsforlik på Stortinget om en «velferdsmiks».) Det han ikke kan forstå, er hvorfor Marit Brandt Lågøyr, daglig leder i Agenda Rådgiving, valgte å gi Spekter og NHOS Handel og service legitimitet ved å sitte i utvalget som anbefaler et forlik som skal at sikre de kommersielle velferdseierne fortsatt drift.)

(Anm: Moxnes ut mot tankesmien Agenda: – Dette er en torpedo mot venstresida. (…) – Fortvilende å se på Moxnes har lest saken i Dagsavisen fra forrige uke om at arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og NHO Handel og service har satt ned et bredt politisk utvalg som ønsker seg et omsorgsforlik på Stortinget om en «velferdsmiks». Miksen innebærer at kommersielle krefter, ideelle og offentlige skal bidra i fellesskap for å løse framtidens velferdsutfordringer. Det er legitimt at interesseorganisasjonene til velferdsprofittørene driver kamp på vegne av sin side, sier Moxnes. Det han ikke kan forstå, er hvorfor Marit Brandt Lågøyr, daglig leder i Agenda Rådgiving, valgte å gi Spekter og NHOS Handel og service legitimitet ved å sitte i utvalget som anbefaler et forlik som skal at sikre de kommersielle velferdseierne fortsatt drift. Agenda Rådgiving er tilknyttet Tankesmien Agenda, som skal bidra til bevege den offentlige samtalen mot sentrum-venstre, ifølge dem selv. (frifagbevegelse.no 5.6.2019).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.) (- Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (- Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer.) (- Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere.)

(Anm: Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. Par med barn og lav inntekt og enslige forsørgere er blant gruppene som har størst problemer med uforutsette utgifter og må avstå fra sosiale aktiviteter på grunn av dårlig økonomi. Det er også i disse gruppene flest ikke har råd til ferie. Levekårsundersøkelsen 2018 viser at de fleste i Norge har tilgang til ulike materielle goder, råd til å være sosialt deltakende og de færreste har vanskeligheter med å betale løpende eller mer uforutsette utgifter. Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. Vi vil her se på forskjeller i levekårsutfordringer blant ulike barnefamilier. Er barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere mer utsatt for levekårsutfordringer enn barnefamilier generelt eller befolkningen generelt? (...) 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. Blant barnefamilier med små barn er andelen på nivå med befolkningen som helhet, og blant barnefamilier med større barn er andelen halvparten så stor (8 prosent). (ssb.no 11.4.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Skyhøy husleie gjør at familien på fire må sove sammen. (- Det er utleiers marked, og mange føler at de blir utnyttet.) (- Olav må ut med 16.000 i måneden.) (– Det er kjipt å ikke ha noen eierfølelse i stedet hvor du bor. Ei eller tryggheten av å vite at jeg kan bo i leiligheten over tid. Olav ønsker ikke stå åpent frem.) (- Bare de siste seks årene har han bodd i fem ulike leiligheter i sentrum-Grønland området.)

(Anm: Skyhøy husleie gjør at familien på fire må sove sammen. – Vi sover så tett på hverandre at søvnproblematikk er et stort problem. Oslo preges av få og dyre utleieboliger. Det er utleiers marked, og mange føler at de blir utnyttet. Olav må ut med 16.000 i måneden. – Det er meningsløst, synes han. – Det er kjipt å ikke ha noen eierfølelse i stedet hvor du bor. Ei eller tryggheten av å vite at jeg kan bo i leiligheten over tid. Olav ønsker ikke stå åpent frem. (…) Olav og familien hans har måttet flytte fem ganger siden 2013. – Jeg ønsker helst ikke å tenke på boligsituasjonen jeg befinner meg i. Den er et åpent sår. Mangel på tilgjengelige boliger skaper problemer for innbyggerne på Grønland, viser en ny undersøkelse fra boligenheten i bydel Gamle Oslo. Olav er en av dem som sliter på leiemarkedet. Han betaler 16.000 kroner for seg og familien i husleie hver måned. Mer enn de fleste av oss betaler i månedlige bidrag på boliglånet. Den høye leia går ut over livskvaliteten. – Jeg har leid bolig hele livet mitt og har aldri sett på det som realistisk å eie en leilighet selv, sier han. Bare de siste seks årene har han bodd i fem ulike leiligheter i sentrum-Grønland området. (vartoslo.no d6.4.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Minileilighet solgt for 125.000 per kvm. (- Leiligheten på 14 kvadratmeter ble solgt for 1.750.000 kroner.) (- Eiendomsmegler Kim André Hansen i DNB Eiendom.)  (- For meg er det en sport.) (- Jeg synes det er fantastisk morsomt, sier Hansen.) (- Deling av bad og toalett har vært regnet som en hake.)

(Anm: Minileilighet solgt for 125.000 per kvm. Har ikke do eller bad. 14 kvadratmeter gikk 250.000 kroner over prisantydning. Meglertopp tror boligmarkedet blir godt for selgerne fremover. Leiligheten på 14 kvadratmeter ble solgt for 1.750.000 kroner, 250.000 kroner over prisantydning. Selgeren kjøpte leiligheten for 1,1 millioner i januar. Han har pusset opp alt. (…) Det var vanskelig å sette prisen, forteller eiendomsmegler Kim André Hansen i DNB Eiendom. Ettroms i samme bygg er blitt solgt for lavere summer tidligere. Deling av bad og toalett har vært regnet som en hake. – Jeg har solgt en del mindre leiligheter, blant annet 17 kvadrat for 3 millioner. For meg er det en sport. Jeg synes det er fantastisk morsomt, sier Hansen. (aftenposten.no 27.3.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. (- Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor.)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest.) (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg.) (- I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (…) Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest – leieboerne. Norsk boligpolitikk er i en særklasse og fungerer godt for de fleste. Men etter tiår med en boligpolitikk som er skreddersydd for boligeiere, ser vi nå konsekvensene av å reindyrke eierlinja på bekostning av leiesektoren. Ikke alle kan eie, spesielt ikke i en by som Oslo. Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår. De siste årene har Leieboerforeningen økt innsatsen for vanskeligstilte som leier privat. (…) Leieboere må få medbestemmelse over sitt eget hjem. Skummel tanke? Ikke hvis man tør å se for seg en leiesektor fra leieboerens ståsted. Og hvorfor skulle vi ikke det? I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- I 1951 gikk over 6000 bunadskledde kvinner i tog fra Majorstua til Stortinget i stillhet for å protestere mot landets boligpolitikk.

(Anm: Gratulerer med dagen! (…) I anledning den store dagen har vi skrevet om bunaden som politisk plagg, om Grunnloven som går over til en elektronisk utgave, og om hvordan «Ja, vi elsker» egentlig aldri har blitt offisielt valgt som nasjonalsang. I går vant bunadsgeriljaen et lite slag i den store krigen om fødetilbudet ved Kristiansund sykehus. (…) Bunadsgeriljaens kamp går inn i en lang og stolt protesttradisjon: Før 1905 ble bunaden brukt av dem som støttet unionsoppløsningen, den har blitt brukt i kampen for nynorsk og for stemmerett. I 1951 gikk over 6000 bunadskledde kvinner i tog fra Majorstua til Stortinget i stillhet for å protestere mot landets boligpolitikk. (klassekampen.no 16.5.2019).)

- Norsk sosial boligpolitikk på bunnnivå. Norge er nesten dårligst i Europa på sosial boligpolitikk.  (- Snart vil halvparten av de nye generasjoner som kommer inn på boligmarkedet, sitte i en gjeldsfelle.) (- Norsk boligpolitikk fører til at en stor mengde mennesker ikke greier boutgiftene.) (- De som styrer, innser ikke at en stor del av boligmarkedet må være skjermet, slik det er i alle opplyste land, sier hun.)

(Anm: Norsk sosial boligpolitikk på bunnnivå. Norge er nesten dårligst i Europa på sosial boligpolitikk. Bare Sveits, Luxemburg og Spania er verre. Versting. Norge er en versting når det gjelder sosial boligpolitikk. Vi ligger langt under EU-gjennomsnittet. Bare 4 prosent av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 prosent. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge. -De siste 20 årene har vi ikke hatt sosial boligbygging i Norge, sier Bjørn-Erik Øye, som har arbeidet med boligspørsmål i en årrekke og er daglig leder i Analysegruppen.Sosialistisk Venstrepartis boligpolitiske talskvinne, Karin Andersen, sier at vi fører en boligpolitikk som gjør en stor mengde mennesker til sosialklienter. - Snart vil halvparten av de nye generasjoner som kommer inn på boligmarkedet, sitte i en gjeldsfelle. Norsk boligpolitikk fører til at en stor mengde mennesker ikke greier boutgiftene. De som styrer, innser ikke at en stor del av boligmarkedet må være skjermet, slik det er i alle opplyste land, sier hun. (aftenposten.no 19.10.2011).)

- Baard Schuman tror boligprisene i Oslo vil stige kraftig både i 2020 og 2021. (- Hovedårsak: Det har vært regulert altfor få boliger i hovedstaden gjennom mange år. Antall boligsøkende i markedet er flere enn hva som tilbys av nye boliger.)

(Anm: Schumann spår kraftig vekst i boligprisene. Baard Schuman tror boligprisene i Oslo vil stige kraftig både i 2020 og 2021. Den tidligere Selvaag Bolig-sjefen, som av ukjente årsaker gikk på dagen i fjor vår, er en av foredragsholderne på et frokostmøte tirsdag i regi av Norske Boligbyggelag (NBBL): «Slik utvikler boligmarkedet i seg». Og Schumann er ikke i tvil om at vi får står overfor en nærmest eksplosiv vekst i boligprisene i Oslo de kommende årene. Hovedårsak: Det har vært regulert altfor få boliger i hovedstaden gjennom mange år. Antall boligsøkende i markedet er flere enn hva som tilbys av nye boliger. (nettavisen.no 14.1.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (- Vi har hevdet at bolig er en menneskerett og at et hjem har samme fundamentale betydning som retten til utdanning, helse og arbeid.) (- Flertallet på Stortinget gikk i 1999 inn for at det skulle bygges 5.000 ikke-kommersielle boliger årlig.) (- Men resultatet av 40 år med til tider heftig boligdebatt, er omtrent lik null.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. Oslos boligpriser er blitt så høye at selv sykepleiere i full jobb må ta til takke med å leie dyrt, dårlig og usikkert. Noe må gjøres om ikke den norske, demokratiske boligmodellen skal forvitre. Og igjen diskuterer vi den “tredje boligsektor” som en mulig løsning. Oslo kommune skal snart til å legge frem politisk sak om et alternativt boligmarked. Men er ideen om reetablering av ny, ikke-kommersiell boligsektor noe annet enn å tro på julenissen? Hva må til om ideen om den tredje boligsektor skal bli noe mer enn bare en våt drøm? Markedet styrer hjerteløst Vi som har fulgt norsk boligpolitikk gjennom noen år, fra da Norge forlot et offentlig plan- og styringsregime til fordel for et fritt og deregulert boligmarked, har alle deltatt i boligdebattene om et urettferdig og brutalt marked. Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare. Vi har hevdet at bolig er en menneskerett og at et hjem har samme fundamentale betydning som retten til utdanning, helse og arbeid. Noen ganger har vi trodd at noe var på gang. Som da flertallet på Stortinget i 1999 gikk inn for at det skulle bygges 5.000 ikke-kommersielle boliger årlig. Men resultatet av 40 år med til tider heftig boligdebatt, er omtrent lik null. Markedet styrer like hjerteløst som før. Les også: Etter ett og et halvt års kamp får beboerne eierskap til leilighetene sine. En jubeldag  (vartoslo.dk 16.4.2019).)

- De vanligste årsakene til at nordmenn havner i pengetrøbbel. (- Oppussing, sykdom og skilsmisse.) (- De fleste av oss har kontroll på økonomien – helt til det uforutsette skjer.)

(Anm: De vanligste årsakene til at nordmenn havner i pengetrøbbel. Oppussing, sykdom og skilsmisse. De fleste av oss har kontroll på økonomien – helt til det uforutsette skjer. GJELDSBYGGER: Oppussing som går over styr er årsak til økonomiske problemer for mange nordmenn. – Det vi ofte ser som årsak til økonomisk krise er en uforutsett livshendelse: Arbeidsledighet, sykdom hos deg selv, sykdom hos barna eller samlivsbrudd, sier direktør i , Sune Madland. (vg.no 17.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Byggesaken kan ta flere år å behandle: - Vi får ikke vite noe. (– Selv etter 6 til 12 måneder er det ikke sikkert byggesøknaden er ferdig behandlet.) (- Sjekk situasjonen der du bor.)

(Anm: Byggesaken kan ta flere år å behandle: - Vi får ikke vite noe. Det stopper helt opp. Marte Olsen og Fredrik Kleven er frustrerte over «ekstrem saksbehandlingstid». Sjekk situasjonen der du bor. (…) Plan- og bygningsloven er klar: En vanlig byggesak har tolv ukers svarfrist. (…) Paret har fått beskjed om at det kan ta mellom 6 og 12 måneder å få tilbakemelding på saken. (…) – Selv etter 6 til 12 måneder er det ikke sikkert byggesøknaden er ferdig behandlet. (…) I grafikken under kan du søke opp din egen kommune og se hvor lang tid du må beregne dersom du skal bygge hus . 2018-tallene er foreløpige; ikke alle kommuner har rapportert inn. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk.

(Anm: Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk. Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim, som er leder av finanskomiteen, avfeier Støres beskrivelser. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. (- Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover.)

(Anm: Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. Spørsmålet er om det vil vare. Er eiendom en god eller dårlig investering? En stor studie rokker ved gamle sannheter. KORT FORKLART - Økonomer har tidligere vist at det å kjøpe eiendom har vært en dårlig investering, men en ny studie gir motsatt konklusjon: Å eie bolig vært minst like lønnsomt som å eie aksjer. - Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover. (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger.(...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. (- De to brødrene kan le hele veien til banken.)

(Anm: Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. Nå er prosjektet banket gjennom om av Bystyret, og de to brødrene kan le hele veien til banken. SAMARBEID: Brødrene Mirza Mohammad Sajjad og Mirza Muhammad Hanif samarbeider med Neptune Properties om Ensjøveien 34. (estatenyheter.no 21.5.2019).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet (- Oslo kommune bekymret for utviklingen.) (-Nordan Helland, tidligere bystyrepolitiker i Oslo og vararepresentant på Stortinget for Høyre, kjøpte leiligheten i Leiv Eirikssons gate 1 i august 2016. Han gikk umiddelbart i gang med å bygge om. (- To soverom og tre stuer ble til en leilighet med ti små hybler. Sove¬rommene er fra 6 til 10,4 kvadratmeter.) (- I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.) (- Fenomenet kalles hyblifisering.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet • Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. BOLIGFELLA Nordan Helland, tidligere bystyrepolitiker i Oslo og vararepresentant på Stortinget for Høyre, kjøpte leiligheten i Leiv Eirikssons gate 1 i august 2016. Han gikk umiddelbart i gang med å bygge om. Inn kom lettvegger og køyesenger, og den tidligere familieleiligheten med to soverom og tre stuer ble til en leilighet med ti små hybler. Sove­rommene er fra 6 til 10,4 kvadratmeter. I et brennhett boligmarked er det store penger å tjene på å dele opp en leilighet i mindre hybler til utleie. Fenomenet kalles hyblifisering og er i ferd med å bli vanlig i norske storbyer (se sidesak). I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.  (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Utnytt gråsonene ved utleie av egen bolig. I utgangspunktet er utleie i egen bolig skattefritt, og utleie der du ikke bor, er skattepliktig. Men det finnes flere gråsoner. Slik kan du utnytte reglene.

(Anm: Utnytt gråsonene ved utleie av egen bolig. I utgangspunktet er utleie i egen bolig skattefritt, og utleie der du ikke bor, er skattepliktig. Men det finnes flere gråsoner. Slik kan du utnytte reglene. tleie i egen bolig er i utgangspunktet skattefritt så lenge man leier ut under halvparten av boligens utleieverdi. Inntektene skal da ikke oppgis i selvangivelsen. Dette er en særnorsk regel som er meget gunstig. Utleie av sekundærbolig er skattepliktig, og skattlegges med 23 prosent i selvangivelsen for 2018. (Fra og med 2019 er skattesatsen 22 prosent.) TIPS: Du kan skattefritt leie ut inntil halvparten av boligen du bor i. Det betyr at leieinntektene fra hyblene eller hybelleilighet… (dinepenger.no 3.4.2019).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund.  (nettavisen.no 7.4.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022.

(Anm: Pressemelding, Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022 (finanstilsynet.no 29.1.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Noe er galt med den norske kronen. (- Hvorfor den norske kronen er så svak, er et lite mysterium.) (- Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, peker i tillegg på at klimarisiko kan bety mer enn tidligere når utenlandske investorer vurderer råvareøkonomier som den norske.) (- Også høy boliggjeld er blitt trukket frem som en årsak til at flere er skeptiske til norsk økonomi.) (- Og selv om Norge ikke lenger opplever en oljeboom, er det ikke til å komme vekk fra at det går relativt bra i norsk økonomi. I alle fall langt bedre enn for noen år siden, da kursen var omtrent som nå. Så inntil videre er det mest presise svaret på hvorfor kronen er så svak, at ingen riktig vet.)

(Anm: Noe er galt med den norske kronen | Øystein K. Langberg, kommentator. Kronen er så svak at man skulle tro det var full krise i norsk økonomi. Norsk økonomi går bedre enn på lenge, men den norske kronen er likevel svak sammenlignet med euro og dollar. Å være nordmann i utlandet er ikke like gøy som det en gang var. I februar lå snittprisen på en euro på 9,7 kroner, mens en dollar kostet 8,6 kroner. Kronen er med andre ord langt svakere enn det som pleide å være normalt. Siden 2000 har snittet for eurokursen vært 8,3 og for dollarkursen 7,0. Hvorfor den norske kronen er så svak, er et lite mysterium. Lenge var det nemlig sånn at man med en relativt enkel modell kunne forklare utviklingen ganske godt. Økt oljepris betydde sterkere krone. Det samme gjorde økninger i differansen mellom norske renter og renter i resten av verden. Slik er det ikke lenger. Siden 2016 har oljeprisen mer enn doblet seg. Kronen er derimot blitt liggende igjen på svært svake nivåer. Valutakursen reagerte heller ikke som ventet da Norges Bank begynte å sette opp styringsrenten i fjor. Torsdag ble den satt opp for annen gang på seks måneder, og ytterligere rentehevinger er på vei. (…) Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, peker i tillegg på at klimarisiko kan bety mer enn tidligere når utenlandske investorer vurderer råvareøkonomier som den norske. Også høy boliggjeld er blitt trukket frem som en årsak til at flere er skeptiske til norsk økonomi. (aftenposten.no 22.3.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (...) Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (...) - Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (aftenposten.no 10.3.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år.

(Anm: Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år. (…) Hun var en av de 49 som kjøpte bolig med postadresse 1390 Vollen i fjor. Gjennomsnittsprisen på disse boligene lå på ca. 7,6 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2008 var ca. 2,9 millioner, for 65 boliger. Med andre ord har gjennomsnittsprisen på solgte boliger økt med nesten tregangen (2,71). (budstikka.no 25.3.2019).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (– For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. Boligtemaet minner meg om en historie som blir tilskrevet Mahatma Gandhi, som en gang skal ha blitt spurt hva han syntes om vestlig sivilisasjon. «Det ville vært en god idé», svarte han. Hvis jeg blir spurt hva jeg synes om norsk boligpolitikk, vil jeg svare det samme: «Det ville vært en god idé.» For det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet. Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. De kaller det «The OBOS Way» ... (aftenposten.no 26.4.2019).)

- Det norske boligmarkedet fungerer i det store og hele veldig godt. (- Høyres boligpolitikk er forutsigbar, den bevarer selveierdemokratiet og slipper flere inn på boligmarkedet.) (– Boligen er de fleste nordmenns personlige formue, og overilte endringer kan redusere denne.) (- I Oslo ble det bare regulert 810 nye boliger i 2018.) (- Det kan føre til en ny prisgalopp.) (- Flere skal kunne kjøpe sin egen bolig.)

(Anm: Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant (H), boligpolitisk talsperson. Flere skal kunne kjøpe sin egen bolig. Det norske boligmarkedet fungerer i det store og hele veldig godt. Det skulle man ikke tro da man leste Knut Olav Åmås' innlegg i Aftenposten 21. april. Boligpolitikken har gitt oss et unikt selveierdemokrati der åtte av ti nordmenn bor i en bolig som eies av husstanden. Boligmarkedet har utfordringer, men flere av Åmås' løsninger rokker ved forutsigbarheten. Boligen er de fleste nordmenns personlige formue, og overilte endringer kan redusere denne. (…) Flere av dem som trenger det mest, får fullfinansiert boligen sin gjennom Husbanken. Lokalt ønsker Høyre flere «leie til eie»-prosjekter. Det må reguleres nok nye tomter. I Oslo ble det bare regulert 810 nye boliger i 2018. Det kan føre til en ny prisgalopp. Høyres boligpolitikk er forutsigbar, den bevarer selveierdemokratiet og slipper flere inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.4.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill.

(Anm: Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill. I 2005 betalte selger «magre» 2,1 millioner kroner for byvillaen på St.Hanshaugen.  Nå selges den for svimlende 29,5 millioner. Rett ved parken på St. Hanshaugen, i Geitemyrsveien, ligger det nå en byvilla ute for salg. Prisen for den rundt 400 kvadratmeter store boligen er 29,5 millioner kroner. (nettavisen.no 6.5.2019).)

- Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg.

(Anm: Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg. Lykken smiler for Truls Svendsen om dagen. (…) Megagevinst At han i tillegg nå kan godte seg med en enorm milliongevinst etter et boligsalg, gjør nok alt enda bedre. Nettavisen skriver at han i april solgte sin bolig på Grünerløkka i Oslo, en eiendom han i 2011 betalte 4,5 millioner kroner for. Det er mye penger, men at boligen nå ble solgt for hele 7,7 millioner kroner, sier sitt om hvordan markedet i Oslo har utviklet seg de siste åra. (dagbladet.no 8.5.2019).)

- Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. (- Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover.)

(Anm: Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. Spørsmålet er om det vil vare. Er eiendom en god eller dårlig investering? En stor studie rokker ved gamle sannheter. KORT FORKLART - Økonomer har tidligere vist at det å kjøpe eiendom har vært en dårlig investering, men en ny studie gir motsatt konklusjon: Å eie bolig vært minst like lønnsomt som å eie aksjer. - Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover. (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig». Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt).

(Anm: Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig».  Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt). (nettavisen.no 21.3.2019).)

- Verdistigningen i løpet av de fire årene Gamst Pedersen har eid leiligheten har vært på hele 7 millioner kroner.

(Anm: Etter å ha eid i fire år solgte Morten Gamst Pedersen leiligheten med flere millioner i gevinst. (…) Milliongevinst. Verdistigningen i løpet av de fire årene Gamst Pedersen har eid leiligheten har vært på hele 7 millioner kroner. (nettavisen.no 11.6.2019).)

- CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. (- John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium.) Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner.) (- Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant.)

(Anm: CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. GRAND CAFÉ (VG) Historien om John Carews (38) økonomiske situasjon i dag er en solskinnshistorie ingen annen norsk fotballspiller er i nærheten av å sammenligne seg med. I dette VG-intervjuet forteller han om pengene, eiendommene, hvordan alt kan gå galt og hvordan han selv klarte å bli styrtrik etter karrieren. (…) Spennet mellom hva de ulike eks-spillerne har gjort etter karrieren er stort. Bjørn Otto Bragstad er lærer, Vegard Heggem driver et laksefiskeparadis, Claus Lundekvam har i en selvbiografi fortalt om hvordan alt gikk galt privat og økonomisk, mens John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium. Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner. (…)  Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant. (vg.no 25.11.2017).)

- Cashet inn 221 millioner på boligsalg. (- SOLGTE SEG UT: Lund-familien solgte seg ut av Dypro, som har en rekke utleieleiligheter, blant annet på Majorstua og Frogner i Oslo.) (- De årlige leieinntektene har økt fra 28 til 97 millioner kroner.)

(Anm: Cashet inn 221 millioner på boligsalg. - Vi har mer enn doblet pengene våre, sier adm. direktør i L.A. Lund, Peter Henrik Svarstad. SOLGTE SEG UT: Lund-familien solgte seg ut av Dypro, som har en rekke utleieleiligheter, blant annet på Majorstua og Frogner i Oslo. (Finansavisen): Etter syv år som aksjonær i boligutleieselskapet Dypro Holding har Lund-familien solgt seg ut med en bokført gevinst på 221 millioner kroner, skriver Finansavisen. - Vi har mer enn doblet pengene våre på Dypro, forteller adm. direktør i L.A. Lund, Peter Henrik Svarstad til avisen. Siden Svarstad ble ansatt i selskapet tilbake i 2006 har de årlige leieinntektene økt fra 28 til 97 millioner kroner. Eiendommene antas nå å ha en markedsverdi i overkant av 1,6 milliarder kroner. - Det har vært en fantastisk utvikling innen eiendom de seneste årene, og det blir vanskelig å toppe dette med fornuftig gearing og god drift, påpeker han overfor Finansavisen. (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Mormors hus på 60-tallet bestemmer hvordan barnebarna lykkes 55 år senere. (- «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har».) (- Matteuseffekten: de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de burde få.)

(Anm: Mormors hus på 60-tallet bestemmer hvordan barnebarna lykkes 55 år senere. De som har vunnet i lotteriet kommer fra Oslo-familier. Hvordan påvirker boligsituasjonen til besteforeldrene dine i 1960 lommeboken din? Mye, viser ny, norsk forskning. «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Setningen er hentet fra lignelsen om talentene, fra Matteusevangeliet, og har inspirert den såkalte Matteuseffekten: de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de burde få. Det er ikke umulig at det kan ha inspirert forskerne George Galster og Terje Wessel da de begynte å undersøke hvordan besteforeldres bosituasjon på 1960-tallet påvirker barnebarnas bosituasjon i dag. Den rå effekten av å komme fra besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo, ligger på nærmere én million kroner (nrk.no 24.3.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (- Økt gjeld, overinvestering i eiendom og et økende skille mellom dem som er inne på og utenfor boligmarkedet.) (- Favorisere dem med gjeld.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (- I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger.) (- Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (- Oslo kommune kjøpte i 2016 259 leiligheter for tilsammen 869 millioner kroner.) (- Siden eiendomsinvesteringer er høyt belånt, blir verdsettingen av formuen satt lavt.) (- Dette er uheldig både fordi det blir overinvestert i eiendom og underinvestert i industri og gründerbedrifter som trenger å vokse.)

(Anm: Elisabeth Holvik sjeføkonom Sparebank 1 Gruppen. Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. Økt gjeld, overinvestering i eiendom og et økende skille mellom dem som er inne på og utenfor boligmarkedet. Tiden er inne for gradvis å fjerne det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. Favorisere dem med gjeld (- Renten ble satt lavt (…) for å favorisere dem med gjeld. (…) Resultatet er at gjelden i husholdningene i Norge har femdoblet seg bare siden 2000, til Det internasjonale pengefondets (IMF) store bekymring. Når kommunen kjøper boliger Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016. Leier du bolig og har lav inntekt og kanskje et studielån, er det nesten umulig å spare opp nok egenkapital til å kjøpe bolig i storbyene. (…) I perioden 2010 til 2018 utbetalte Husbanken 9 milliarder kroner i startlån og 6 milliarder kroner i bostøtte bare i Oslo. Oslo kommune kjøpte i 2016 259 leiligheter for tilsammen 869 millioner kroner. (…) Studenthybler er i tillegg ofte forbeholdt utenlandske studenter, og dermed presses studerende distriktsungdom ut på det private leiemarkedet. Rette opp i virkemidlene De virkemidlene som var tenkt å hjelpe unge inn på boligmarkedet, virker nå ekskluderende, og den sosiale mobiliteten hemmes. Realiteten er at for dem som har mye penger, så virker skattesystemet slik at de som eier industribedrifter, skattes kraftig, mens de som er storinvestorer i eiendom, slipper billig unna. Siden eiendomsinvesteringer er høyt belånt, blir verdsettingen av formuen satt lavt. (…) Dette er uheldig både fordi det blir overinvestert i eiendom og underinvestert i industri og gründerbedrifter som trenger å vokse. De som ikke har egenkapital, og heller ikke har foreldre som kan hjelpe til, eller kvalifiserer til hjelp fra Nav, blir henvist til å leie. Jo flere som ikke får råd til å kjøpe, jo sterkere incentiver får de som har kapital til å investere i utleieleiligheter. For gradvis å rette opp i de virkemidlene som i sum skaper problemer, bør en først starte med å fjerne det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter, for på den måten å justere opp realrenten etter skatt til et mer normalt nivå. Fjerne skattefradraget Første prioritet må være å fjerne den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til å drive opp gjeld og boligpriser, og som vrir kapital bort fra næringslivsinvesteringer og inn i eiendom; det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. (aftenposten.no 11.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen fratas bygårder av rødgrønt bystyreflertall. — Vi smeller til, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da forslaget ble fremmet. (- Erkjenner brudd på meldeplikt.) (-  Det betyr at flere enn 600 leietakere i Oslo kan ha gått glipp av muligheten til å kjøpe leiligheten de har leid. Nå gransker kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat en rekke eiendomstransaksjoner der Ivar Tollefsen og hans selskap kan ha brutt meldeplikten.)

(Anm: Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen fratas bygårder av rødgrønt bystyreflertall. — Vi smeller til, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da forslaget ble fremmet. I kveld vedtar bystyreflertallet Ap, SV, MDG og Rødt å bruke kommunal forkjøpsrett på fem bygårder ved Holbergs plass og nedenfor Solli plass. (…) Prislapp på over 260 millioner — Vi smeller til. Dette er mer enn et signal. For dette er bare starten. Kommunen har et stort behov, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) tidligere i år. De fem bygårdene det er snakk om, er henholdsvis Sven Bruns gate 1, 3 og 7 ved Holbergs plass og Observatoriegata 13 og 15 nedenfor Solli plass. Tilsammen omfatter de fem bygårdene over 50 leiligheter i tillegg til næringslokale og ikke utbygde loftsareal. (…) Men selv om det er et rødgrønt flertall som onsdag kveld vedtar å kjøpe de fem bygårdene, får de likevel betinget støtte fra Høyre, Venstre og KrF. (…) Erkjenner brudd på meldeplikt Det betyr at flere enn 600 leietakere i Oslo kan ha gått glipp av muligheten til å kjøpe leiligheten de har leid. Nå gransker kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat en rekke eiendomstransaksjoner der Ivar Tollefsen og hans selskap kan ha brutt meldeplikten. (vartoslo.no 27.3.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Ulikhet: Regjeringens tafatthet kan bli farlig. Solberg-regjeringens labre innsats mot økt ulikhet er skuffende. På sikt er den også skadelig.

(Anm: Hannah Gitmark, fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i Tankesmien Agenda. Ulikhet: Regjeringens tafatthet kan bli farlig. Solberg-regjeringens labre innsats mot økt ulikhet er skuffende. På sikt er den også skadelig. Det er ikke bare norske stortingspolitikere som er opptatt av utviklingen av forskjeller. Ny tilgang på, og innsikt i, statistikk har gitt økt bevissthet rundt de siste 40 årenes dramatiske utvikling i ulikhet i hele den vestlige verden. (…) I boka The Spirit Level viser forskerne Wilkinson og Pickett hvordan land med høy ulikhet scorer dårligere på forventet livslengde, matematikk- og lesekunnskaper, barnedødelighet, mordrate, fengselsrate, tenåringsfødsler, tillit, fedme, mental uhelse og sosial mobilitet. Psykologiprofessor  Keith Payne mener ulikheten  skaper en folkehelsekrise i USA. Payne beskriver blant annet hvordan våre standarder for hvor mye som er «nok» øker når folk rundt oss blir rikere. (dagbladet.no 28.5.2019).)

- Leier ut leiligheter for 1000 kroner natta - nå vil Oslo kommune overta de lukrative bygårdene.

(Anm: Leier ut leiligheter for 1000 kroner natta - nå vil Oslo kommune overta de lukrative bygårdene. Fredensborg AS mener Oslo kommune vil straffe selskapet gjennom billig kjøp av bygårder. OSLO (Nettavisen) Leiegårdskrigen fikk en ny omdreining i Oslo bystyre onsdag kveld. Byrådet ville bruke loven om kommunal forkjøpsrett til å sikre seg fem leiegårder sentralt plassert i bydel Frogner i Oslo, leiegårder som i dag tilhører eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen og hans selskaper. (nettavisen.no 27.3.2019).)

- God start på året for Ivar Tollefsen. (- Selskapet skriver at leieinntektene i Norge i første kvartal har steget fra 83 millioner svenske kroner til 174 millioner.) (- Markedsverdien skal ha nærmest doblet seg fra 8,6 milliarder svenske kroner mot 8,6 milliarder i samme periode 2018.)

(Anm: God start på året for Ivar Tollefsen. Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden økte leieinntektene betraktelig i første kvartal 2019 sammenlignet med samme periode i 2018. (…) Selskapet skriver at leieinntektene i Norge i første kvartal har steget fra 83 millioner svenske kroner til 174 millioner. Markedsverdien skal ha nærmest doblet seg fra 8,6 milliarder svenske kroner mot 8,6 milliarder i samme periode 2018. (dn.no 10.5.2019).)

- CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. (- John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium.) Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner.) (- Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant.)

(Anm: CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. GRAND CAFÉ (VG) Historien om John Carews (38) økonomiske situasjon i dag er en solskinnshistorie ingen annen norsk fotballspiller er i nærheten av å sammenligne seg med. I dette VG-intervjuet forteller han om pengene, eiendommene, hvordan alt kan gå galt og hvordan han selv klarte å bli styrtrik etter karrieren. (…) Spennet mellom hva de ulike eks-spillerne har gjort etter karrieren er stort. Bjørn Otto Bragstad er lærer, Vegard Heggem driver et laksefiskeparadis, Claus Lundekvam har i en selvbiografi fortalt om hvordan alt gikk galt privat og økonomisk, mens John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium. Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner. (…)  Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant. (vg.no 25.11.2017).)

- Her har de oppnådd 120 000 per m2. (- Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet.) (- Suksessprosjektet i Middelthunsgate.) (- Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt.)

(Anm: Her har de oppnådd 120 000 per m2. Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet. Men ingen har brukt forkjøpsretten på leiligheten til 95 millioner kroner. Regiondirektør Anders Holmlund i Veidekke Eiendom forteller om suksessprosjektet i Middelthunsgate. Sammen med OBOS har Veidekke Eiendom solgt leiligheter som varmt hvetebrød til friske priser. Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

- Blir sjef i Selvaag Utleiebolig. (- Ellen Solberg går fra KLP Eiendom for å bli administrerende direktør i Selvaag Utleiebolig.)

(Anm: Blir sjef i Selvaag Utleiebolig. Ellen Solberg går fra KLP Eiendom for å bli administrerende direktør i Selvaag Utleiebolig. Ellen Solberg kommer dermed «hjem» til Selvaag-systemet, hvor hun jobbet med forvaltning av bolig- og næringseiendom fra 2002. Hun var også advokat i Selvaagbygg fra 2004 til 2009. Hun kommer fra stillingen som direktør for kjøpesenterforvaltningen i KLP Eiendom. (…) Samfunnet er i endring, og jeg tror at mange fremover vil ønske seg den friheten det gir å ikke binde alle pengene sine i en egen bolig, sier Ellen Solberg. Selvaag Utleiebolig har store ambisjoner med å tilby moderne og nye leiligheter i godt forvaltede og vedlikeholdte bomiljøer. Les også: Jakter nye boligbygg til utleiesatsing (estatenyheter.no 8.5.2019).)

- Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne.

(Anm: Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne. SATSER: Frederik Selvaag er i ferd med å ansette en ny sjef til Selvaag Utleiebolig. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

- Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner.

(Anm: Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner. Samtidig selger Heimstaden AB boliger i Sverige og Danmark til Heimstaden Bostad for 15 milliader. (estatenyheter.no 29.3.2019).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

- Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. Nye tall fra SSB viser at etniske nordmenn flytter i hopetall fra bydeler med mange innvandrere. (- Raymond Johansen (Ap) er enig med Frp i at det ikke er en ønsket utvikling.) (- Peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg.) (- Boligprisutviklingen de siste årene er nok et av svarene.) (- De som ikke var etablert i boligmarkedet, har fått færre muligheter og søkt dit boligprisene er lavest, og det er i deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand, sier Johansen til Dagbladet.) (- De som var etablert i boligmarkedet for ti–femten år siden har opplevd en vanvittig boligprisvekst og fått nye muligheter.)

(Anm: Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. Nye tall fra SSB viser at etniske nordmenn flytter i hopetall fra bydeler med mange innvandrere. Raymond Johansen (Ap) er enig med Frp i at det ikke er en ønsket utvikling. I perioden mellom mellom 2007 og 2017 vokste Oslos befolkning med 63.000, om lag like mange innbyggere som bor i Drammen. I samme periode var netto utflytting fra Oslo blant dem med norsk bakgrunn på 5000. Netto økte altså Oslos befolkning med nærmere 70.000 innbyggere med innvandrerbakgrunn i perioden. For å sette det i perspektiv er netto økning i innvandrerbefolkningen i Oslo i løpet av ti år om lag like mange som bor i Molde (27.000) og Arendal (44.000). (…) Kort fortalt går flyttestrømmen for dem med norsk bakgrunn to veier: Fra bydelene med høy innvandrerandel og til sentrumsnære bydeler - eller ut av Oslo. Grünerløkka har for eksempel i tiårsperioden mellom 2008 og 2016 hatt en netto innflytting av innbygger med norsk bakgrunn på 3300, mens altså Oslo totalt har hatt en netto utflytting på over 5000. I delbydelen Grünerløkka øst har netto tilflytting av dem med norsk bakgrunn vært på over 50 prosent. (…) - Dette er en trend som har vart over mange år. Jeg har selv bodd i Groruddalen i hele denne perioden - og før det - og bor der fortsatt. Det er veldig viktig å si at dette er sammensatt, og at det ikke er ett enkelt svar, sier Johansen, og peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg. - Boligprisutviklingen de siste årene er nok et av svarene. De som var etablert i boligmarkedet for ti–femten år siden har opplevd en vanvittig boligprisvekst og fått nye muligheter. De som ikke var etablert i boligmarkedet, har fått færre muligheter og søkt dit boligprisene er lavest, og det er i deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand, sier Johansen til Dagbladet. (dagbladet.no 15.4.2019).)

- Vil avvikle «ghettoer», bryte opp betongen og rive bygninger for å hindre parallellsamfunn.  (- Kritikere har hevdet at ghettolista «faktisk er med på å skape ghettoer», slik den franske sosiologiprofessoren Loïc Wacquant skrev i Politiken i 2013.) (- Beboere med jobb, de velutdannede og de med ressurser flytter så fort som mulig.) (- For hvem har lyst til å fortelle på jobben, i et jobbintervju eller på studiestedet at man bor i en ghetto?)

(Anm: Vil avvikle «ghettoer», bryte opp betongen og rive bygninger for å hindre parallellsamfunn. Debatten om parallellsamfunn handler ikke bare om «svenske tilstander»: I løpet av kort tid er det ventet at Danmarks borgerlige regjering vil presentere konkrete tiltak for hvordan de skal ordne opp i 22 danske områder som defineres som «ghettoer». Da danskenes noe pressede statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) holdt nyttårstale på direktesendt fjernsyn for en drøy uke siden, brukte han aller mest tid på nettopp innvandring, parallellsamfunn og ghetto-problematikk: – Mange mennesker med de samme problemene er klumpet sammen. Det skaper en negativ spiral. En motkultur, sa Rasmussen i talen. (…) Kritikere: «Dropp deres syke ghettolister» Kritikere har hevdet at ghettolista «faktisk er med på å skape ghettoer», slik den franske sosiologiprofessoren Loïc Wacquant skrev i Politiken i 2013: – Hva skjer nå vi kaller et område for en ghetto? Beboere med jobb, de velutdannede og de med ressurser flytter så fort som mulig. For hvem har lyst til å fortelle på jobben, i et jobbintervju eller på studiestedet at man bor i en ghetto? På denne måten straffer man de velfungerende beboerne i utsatte områder, og tilbake står de svakeste, de syke og de kriminelle. Min oppfordring til danske politikere er derfor: Dropp deres syke ghettolister. Men danske politikere har ikke hørt på ham. Antallet områder som myndighetene karakteriserer som ghettoer, har imidlertid falt de siste årene. (…) Publiseres hvert år: Ghettolista Siden 2010 har det danske Transport-, bygnings og boligdepartementet utarbeidet en årlig «ghettoliste», som ofte har vært gjenstand for opphetet debatt. Debatten har handlet om at lista virker mot sin hensikt, at det ikke gjøres nok for å få bukt med problemene i de aktuelle områdene og at innbyggerne stigmatiseres eller ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av sitt nabolag – som da 23 gamle Linda Namugga, som bor i det myndighetene mener er en ghetto i Solbakke i Odense, uttalte følgende til Fyens Stiftstidende før jul: – Jeg har hørt at dette er en ghetto, men det er ikke noe jeg tenker over til daglig. Jeg er glad for å bo her og synes det er et veldig rolig og trygt område. Ghettolista er basert på et sett kriterier, der et område med over 1000 innbyggere blir karakterisert som en ghetto dersom myndighetene kan hake av på tre av følgende fem punkter: (…) (filternyheter.no 9.1.2019).)

- For lett å bygge store formuer på skattepenger i Norge. To ledere i omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formue ved å leie egne boliger til selskapet. - Vi må ha en politikk som sikrer at midler til velferd faktisk går til velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken.

(Anm: - For lett å bygge store formuer på skattepenger i Norge. To ledere i omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formue ved å leie egne boliger til selskapet. - Vi må ha en politikk som sikrer at midler til velferd faktisk går til velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken. Lørdag omtalte Dagbladet at to ledere i barnevern- og omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formuer på flere titalls millioner i løpet av få år. Deler av formuen har de lagt seg opp ved å leie boliger til Heimta gjennom sine private eiendomsfirmaer. (…) - Det er et veldig fokus på profitt. Ekstremt, sier en tidligere ansatt. (…) (dagbladet.no 23.12.2018).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Flere kjøper bolig nummer to i Oslo. Varslet renteøkning og kjøligere boligmarked ser ikke ut til å ha stor effekt på dem som vil kjøpe bolig nummer to i Oslo.

(Anm: Flere kjøper bolig nummer to i Oslo. Varslet renteøkning og kjøligere boligmarked ser ikke ut til å ha stor effekt på dem som vil kjøpe bolig nummer to i Oslo. (…) De som kjøper sekundærbolig er gjerne kapitalsterke folk som finner det tryggere å investere i eiendom enn i aksjer, sier Geving.) (- I år har antallet sekundærboliger, altså boliger eieren ikke bor i selv, økt med 548 – fra 53.093 boliger i 2017, til 53.641 boliger i andre kvartal i 2018. (dn.no 7.10.2018).)

- Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer.

(Anm: Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer. Siden 2008 har styret i Krikane barnehage AS i Sykkylven kommune tatt ut mer enn 3 millioner kroner i styrehonorarer. – Honorarene er skammelig høye, sier foreldrerepresentanten i barnehagen. (utdanningsnytt.no 12.9.2018).)

- Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer.

(Anm: Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer. Fest og moro er det siste som blir spart på, mener betalingsselskapet Klarna. Betalingsselskapet Klarna har tatt et dypdykk i den norske lommeboken. Det har ledet til en melding der selskapet skriver at hver tredje nordmann over 18 år er blakk når neste lønning kommer på kontoen. (e24.no 26.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- «Jeg er milliardær. Og Rosenborg er den største klubben. Den kombinasjonen er ikke god». (– På kontoret hos Koteng Eiendom vokser tydeligvis det meste inn i himmelen. Eiendomsporteføljen på 250.000 m² har gitt en leieinntekt på over 300 millioner kroner.)

(Anm: «Jeg er milliardær. Og Rosenborg er den største klubben. Den kombinasjonen er ikke god». Det har vært mye støy rundt Rosenborg det siste året. Ivar Koteng har spurt seg selv om han er rett mann til å lede klubben videre. (…) På kontoret hos Koteng Eiendom vokser tydeligvis det meste inn i himmelen. Eiendomsporteføljen på 250.000 m² har gitt en leieinntekt på over 300 millioner kroner. Styreleder og eier Ivar Koteng omtales som Trondheims nest rikeste mann. Det er imidlertid ikke som eiendomsutvikler han stjeler de fleste overskriftene. Rikingen, som stort sett alltid blir avbildet i T-skjorte og dongeribukse, er også styreleder i Rosenborg Ballklub. Koteng spøker med at du som RBK-topp kan få time på Statsministerens kontor neste dag. Det samme kan han bare drømme om som næringslivsleder, mener han. (aftenposten.no 4.4.2019).)

- Tente på utleiebygget hvor leietaker sov. Huseieren tente på utleiebygget sitt i den hensikt å få utbetalt forsikringssummen. (- Kvinnen ble nylig dømt til fire års fengsel i Drammen tingrett, en straff som er en hard dom for forsikringssvindel isolert sett.)

(Anm: Tente på utleiebygget hvor leietaker sov. Huseieren tente på utleiebygget sitt i den hensikt å få utbetalt forsikringssummen. I en av leilighetene sov en leietaker, intetanende om at bygget stod i fyr. En kvinnelig eier av et utleiebygg i Drammen har smertelig fått erfare at forsikringssvindel kan være en dårlig ide. Kvinnen ble nylig dømt til fire års fengsel i Drammen tingrett, en straff som er en hard dom for forsikringssvindel isolert sett. (…) Saken er altså at hun glemte at en hybelboer i kjelleretasjen lå og sov. (…) Som om ikke det var nok, så var det også en leietaker hjemme i en av de andre leilighetene. Han merket selv at det luktet røyk, og kom seg ut for egen hjelp. Da brannvesenet kom til bygget, tok de seg inn i leiligheten hvor det var størst røykutvikling. Dette var en leilighet som huseieren selv disponerte, og brannmannskapene så raskt at det brant på flere forskjellige steder. Brannen ble deretter slukket. (estatenyheter.no 22.3.2019).)

- Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer.

(Anm: Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer. Siden 2008 har styret i Krikane barnehage AS i Sykkylven kommune tatt ut mer enn 3 millioner kroner i styrehonorarer. – Honorarene er skammelig høye, sier foreldrerepresentanten i barnehagen. (utdanningsnytt.no 12.9.2018).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet.

(Anm: Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet. Beboere i en Tollefsen-gårdene troppet opp utenfor Stortinget under høringen om ny leiegårdslov. Her sammen med Bjørnar Moxnes (Rødt) som nå er kritisk til at lovforslaget ble forkastet. (dn.no 17.3.2019).)

- Disse kravene må en utleieleilighet oppfylle. Utleie av boligareal du selv ikke trenger kan gi privatøkonomien en boost. Kravene til utleie av hybel er kanskje også færre enn du ser for deg.

(Anm: Disse kravene må en utleieleilighet oppfylle. Utleie av boligareal du selv ikke trenger kan gi privatøkonomien en boost. Kravene til utleie av hybel er kanskje også færre enn du ser for deg. GOD EKSTRAINNTEKT: Har du uutnyttet boligareal i huset ditt, kan det være verdt å tenke på om det kan leies ut. I snitt kan du tjene om lag ti tusen kroner i måneden i sentrale strøk på å leie ut en toroms leilighet. Her fra populære Sørenga i Oslo. et er aldri dumt med en ekstrainntekt, og er du så heldig at du har en del av boligen din som du kan leie ut, er dette en fin måte å få inn noen tusenlapper i måneden – som du for eksempel kan bruke til å betale ned ekstra på boliglånet. I 2016 gjorde regjeringen en del endringer i lovverket som skulle gjøre det lettere å tilpasse boligen sin til utleie. Det ble blant annet lempet på en rekke tekniske krav til energi, tilgjengelighet, radon og dagslys ved søknad om bruksendring. (dinepenger.no 2.11.2018).)

- Tilbakelevering av leieobjektet: Hva kan utleier kreve erstattet? Omfanget av leietakers ansvar for mangler ved fraflytting er et tilbakevendende tema. (– Den nylige avsagte dommen fra Høyesterett slår nå fast at det er et vilkår at utleier lider et økonomisk tap, det vil si blir påført faktiske merkostnader, for at leietaker skal være erstatningsansvarlig etter husleielovens bestemmelser forklarer Meisingset-Haug.)

(Anm: Tilbakelevering av leieobjektet: Hva kan utleier kreve erstattet? Omfanget av leietakers ansvar for mangler ved fraflytting er et tilbakevendende tema. Dette gjelder særlig der utleier skal bygge om/rehabilitere eller rive leieobjektet. Høyesterett hadde nylig denne problemstillingen til vurdering. Advokat Magnus Meisingset-Haug i Advokatfirmaet Haavind mener dommen gir prinsipielle avklaringer om hvilke vilkår som må være oppfylt for at utleier skal kunne kreve erstatning fra leietaker i disse tilfellene. – I norsk rett er det et grunnleggende utgangspunkt at en part kun kan kreve erstatning for faktiske tap, det vil si kostnader man påføres som følge av den andre part sitt mislighold. I husleieforhold kommer denne problemstillingen på spissen der en leietaker tilbakeleverer et leieobjekt i mangelfull stand, til en utleier som skal rive eller rehabilitere lokalene, sier Meisingset-Haug. (estatenyheter.no 30.4.2019).)

- Depositum-tabbe kan gi leiekrangel. Svært mange utleiere og leietakere kjenner ikke til reglene knyttet til depositum, og det kan føre til lovbrudd. (- Leier kan kreve forsinkelsesrenter For utleier er det fordelaktig å opprette depositumskonto, for da må leietaker forholde seg til husleielovens bestemmelser for å få ut pengene.)

(Anm: Depositum-tabbe kan gi leiekrangel. Svært mange utleiere og leietakere kjenner ikke til reglene knyttet til depositum, og det kan føre til lovbrudd. Blant de tre vanligste sakene i Husleietvistutvalget (HTU) er konflikter om irregulært, eller ulovlig, depositum. – I mange tilfeller oppfylles ikke lovens bestemmelse. Det vanligste er at leietaker setter beløpet inn på utleiers egen konto, som utleier fritt kan disponere. Det er dette som kalles irregulært depositum, sier Stein Stavrum, direktør i HTU. Depositumet skal settes på særskilt konto i leierens navn med vanlige rentevilkår i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge, ifølge husleieloven. (…) Leier kan kreve forsinkelsesrenter For utleier er det fordelaktig å opprette depositumskonto, for da må leietaker forholde seg til husleielovens bestemmelser for å få ut pengene. Hvis depositumet settes inn på utleiers private konto, kan leietaker kreve forsinkelsesrenter fra innbetalingsdatoen, noe som ofte vil være et høyere beløp enn gebyret for å opprette depositumskontoen. (dinside.no 1.6.2019).)

- Bygård hyblifisert. I bydelspolitiker Agnes Nærland Viljugreins barndomsgård på Tøyen har to leiligheter blitt til 11 knøttsmå hybler.

(Anm: Bygård hyblifisert. I bydelspolitiker Agnes Nærland Viljugreins barndomsgård på Tøyen har to leiligheter blitt til 11 knøttsmå hybler. – Vi har ikke tid til å vente på regjeringen, sier de to. Agnes Nærland Viljugrein har bodd i samme bygård i Eiriks gate på Grønland nesten hele livet. Før kjente hun alle naboene, men etter at to av leiligheten er bygd om til mange små enheter, er gjennomtrekken blitt stor. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m²(…) Da svarte moderniseringsminister Monica Mæland (H) dette på spørsmål fra SVS stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski: «Å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering er blant løftene i regjeringsplattformen. Jeg mener det kan være nødvendig med endringer i lov eller forskrift for å hindre utleiere i å dele opp allerede små leiligheter i mindre enheter for å maksimere profitt». – Likevel tar det altså vinter og vår før regjeringen kommer på banen sier boligpolitisk talsperson for Ap Siri Gåsemyr Staalesen. Les også: Krever fortgang i lovendring mot hyblifisering(dagsavisen.no 3.4.2019).)

- ELLEVILT MARKED FOR KNØTTLEILIGHETER: Leilighet på 15 kvadrat uten toalett gikk for 1,8 millioner kroner (!)

(Anm: ELLEVILT MARKED FOR KNØTTLEILIGHETER: Leilighet på 15 kvadrat uten toalett gikk for 1,8 millioner kroner (!) Det er vill kamp om sentrale leiligheter til under to millioner kroner. På Bislett er en leilighet på 15 kvadratmeter uten toalett og bad solgt for 1,8 millioner kroner. (tv2.no 3.4.2019).)

- Hadde ikke råd til egen leilighet – slik reddet Henriette boligdrømmen.

(Anm: Hadde ikke råd til egen leilighet – slik reddet Henriette boligdrømmen. Henriette slet med å finne en liten ettroms leilighet til to millioner kroner. Ved å kjøpe sammen med en venninne, fikk hun halvparten av en flott leilighet til samme prisen. Boligdrøm til fire millioner Henriette og venninnen Marthe, som begge hadde et budsjett på rundt to millioner kroner, oppdaget raskt at de fikk mye mer for pengene ved å slå sammen budsjettene, som da ble på fire millioner kroner. (tv2.no 4.4.2019).)

- Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry. Oslo kommune har plutselig økt husleia dramatisk på byens omsorgsinstitusjoner.

(Anm: Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry. Oslo kommune har plutselig økt husleia dramatisk på byens omsorgsinstitusjoner. Nå må Harry flytte. – De kapper beina av meg. De ødelegger alle mulighetene jeg hadde. Nå blir det vanskelig. Dette sier Harry Schjetnan (50). Dagsavisen møter han i Kirkens Bymisjons lokaler i Oslo sentrum. Harry er nykter, men rusavhengig. Han bor på Oslo kommunes omsorgsinstitusjon Sjøstrand i Asker, drøye tre mil fra Oslo sentrum. I den lille leiligheten han har der, har han tidligere betalt 8.400 kroner. Nå økes husleia kraftig. Les også: Oslo kommune har krevd millioner fra rusavhengige uten lov (dagsavisen.no 3.4.2019).)

- Byråden økte husleia til rusavhengige – nå krever opposisjonen at hun snur. Mange av Oslos rusavhengige opplever massiv husleie­økning på institusjoner. (- Bakgrunn: Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry.)

(Anm: Byråden økte husleia til rusavhengige – nå krever opposisjonen at hun snur. Mange av Oslos rusavhengige opplever massiv husleie­økning på institusjoner. Nå krever politikerne at byrådet snur umiddelbart. – Jeg er sjokkert, sier Oslo Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg. – Dette er jo trist. Byrådet velger å ramme de svakeste i byen, til tross for at de har tidenes største økonomiske handlingsrom, sier han. Nå kan det rødgrønne byrådet i Oslo risikere å få et bystyreflertall mot seg, for å stoppe husleieøkninga som opptil 175 rusavhengige i byen opplever. Bakgrunn: Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry(dagsavisen.no 4.4.2019).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Eliten på glattisen i Davos. (- IMFs nye kamp mot ulikhet.) (- Det internasjonale pengefondet, IMF, blir ofte regnet som en forsvarer av det bestående. Derfor gjør det inntrykk når IMFs leder, Christine Lagarde, sender følgende diagnose til Davos: «I altfor mange land blir fordelene ved økonomisk vekst delt av altfor få mennesker. Dette er ikke en oppskrift på bærekraft og stabilitet.»)

(Anm: Ola Storeng, tidligere økonomiredaktør. Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro. (…) Etter fem år ser det ut til at både finanskrisen og eurokrisen er over, i hvert fall i sin akutte form. Det internasjonale pengefondet, IMF, har denne uken lagt frem nye prognoser som endelig peker oppover. (…) IMFs nye kamp mot ulikhet World Economic Forum lever av å fange tidsånden og identifisere temaer som er på vei oppover den internasjonale dagsordenen. Motstykket er at mangel på svar også kan avleses bedre i Davos enn mange andre steder. Det internasjonale pengefondet, IMF, blir ofte regnet som en forsvarer av det bestående. Derfor gjør det inntrykk når IMFs leder, Christine Lagarde, sender følgende diagnose til Davos: «I altfor mange land blir fordelene ved økonomisk vekst delt av altfor få mennesker. Dette er ikke en oppskrift på bærekraft og stabilitet.» (aftenposten.no 23.1.2014).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (- Politisk debatt som ikke føres.) (- Liten debatt om store forskjeller.) (- Den som mye har, skal mye få.) (- Taushet og tomgang.) (- Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været.) (- Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle.) (- Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (- De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet.)

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo. Vi diskuterer de økonomiske ulikhetene som øker minst. Men med en annen regjering ville vi ikke hatt noen særlig debatt om ulikhet i det hele tatt. (…) Ut fra naive idealer ville den politiske debatten i stor grad reflekteres av samfunnsmessige utfordringer. Slik er det naturligvis ikke. Den drives mer av politisk uenighet, enten sakene er store eller små. Ganske ofte er det heller ikke reell uenighet som viktigst, men om det er noen gevinst å hente ved å fremme krav eller kritikk på et bestemt område. (…) Med en annen regjering er det all grunn til å tro at utviklingen ville vært omtrent den samme. Forskjellene har økt forsiktig over tid, uavhengig av regjeringer. (…) Politisk debatt som ikke føres (…) Også denne utviklingen ville vært omtrent den samme med en rødgrønn regjering – Arbeiderpartiet har i opposisjon gjennomgående gått inn for marginalt større pengebruk enn regjeringen. (…) Liten debatt om store forskjeller I den pågående ulikhetsdebatten er det inntektsulikhet som står i sentrum. Formuesulikheten blir litt borte. Det er egentlig rart, for denne øker mye mer enn inntektsforskjellene. Den øverste prosenten i formuesfordelingen sitter nå med godt over 20 prosent av all formue, de øverste 10 prosent med over halvparten. Den øvre spisse enden sier kanskje ikke så mye, der har vi eiere av mye arbeidende kapital. Men avstanden i formue over skalaen ellers er veldig stor. Deler vi alle norske husholdninger i to ut fra størrelsen på formuene, må den halvparten som eier minst, greie seg med 2,5 prosent av samlet privat formue. Det er ikke særlig mye. (…) Forskjellen mellom å vokse opp med foreldre med stor boligformue og litt sparepenger, og på ikke å ha med seg noen økonomiske ressurser fra start av, er derimot betydelig og vedvarende. Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (…) Den som mye har, skal mye få Hvorfor får økningen i formuesulikhet de siste ti årene mindre oppmerksomhet enn den mer beskjedne økningen i inntektsulikhet? Noe av svaret ligger i årsakene, som ingen vil gjøre noe med. I en glimrende artikkel i Financial Times for et par uker siden ble det påpekt at løsningen på finanskrisen på sikt bidro til en radikal omfordeling. Lave renter og rikelig tilførsel av penger hindret konkurser og sikret verdier. Men politikken bidro med stor forutsigbarhet til å drive opp verdiene til dem som satt på boliger, aksjer og råvarer. Bankinnskudd og rentebærende papirer ga liten avkastning, mens pengetilgangen var stor. (…) De lave rentene har også vi. Norges Bank setter rentene her hjemme, men har i praksis ikke kunnet avvike mye fra det internasjonale rentenivået, av hensyn til valutakurs og konkurranseevne. Dette har bidratt til en kraftig økning i verdiene til dem som alt har formue. (…) Dette kunne vi alltids gjort noe med, for eksempel gjennom beskatning. Men vi beveger oss faktisk i motsatt retning. Arveavgiften ble for noen få år siden fjernet. Den norske privatformuen ligger i stor grad i boliger, som sammen med børsverdiene er drevet oppover. Men her i landet har vi en nærmest tverrpolitisk enighet om at boligskatt ikke er bra. Resultatet er at samlet privat formue komparativt sett er nokså lavt beskattet i Norge, helt uavhengig av justeringene i den lille, men mye omtalte «formuesskatten». Og det stopper ikke her: Den lave skatten på bolig har vært et problem fordi den gjør det mer fordelaktig å ha penger i bolig enn i produktiv kapital. Den rasjonelle løsningen ville vært å beskatte boliger høyere. I stedet valgte man for noen år siden å innføre det som er omtalt som en «verdsettingsrabatt» på aksjer. Denne gir en lavere ligningsverdi enn den reelle, for å bringe ligningsverdien av aksjer nærmere den kunstig lave verdsettingen av boliger. Taushet og tomgang Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten. Det er bred enighet om løsningene som er valgt. Opposisjonen har ingen å skylde på, og ingen vil ha helt andre løsninger. Derfor vil likhetsdebatten fortsatt dreie seg om inntektsulikhet. I hvert fall frem til neste valg. Får vi et regjeringsskifte, vil vi se lite til den også. (aftenposten.no 23.3.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.

(Anm: Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). (...) Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. (...) Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. (...) Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner. (dn.no 8.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. (- Peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg.)

(Anm: Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. Nye tall fra SSB viser at etniske nordmenn flytter i hopetall fra bydeler med mange innvandrere. (…) Raymond Johansen (Ap) er enig med Frp i at det ikke er en ønsket utvikling. (…) Peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg. (…) Boligprisutviklingen de siste årene er nok et av svarene. (…) De som ikke var etablert i boligmarkedet, har fått færre muligheter og søkt dit boligprisene er lavest, og det er i deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand, sier Johansen til Dagbladet. (dagbladet.no 15.4.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet.

(Anm: Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet. Rekordmange kom på døren til skattedirektør Hans Christian Holte i fjor. De ønsker tilgivelse for sine skattesynder. – Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte. I fjor kunne han notere nye rekorder for angrende skattesyndere som meldte inn skjulte penger. 515 personer meldte seg med skjulte penger i fjor. Det er en tredjedel flere enn i 2015. – Den typiske personen som melder seg er en mann i 50-årene bosatt på Østlandet, sier Holte. (…) Halvparten av nordmennene i Panama Papers er hittil gjennomgått. Av disse mener Skatteetaten det er grunn til å tro at rundt 50 har skjulte penger i skatteparadiser. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger.(...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. Først var det drømmen om egen bolig som brast. Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer. Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. Ikke minst er konkurransen blant førstegangskjøperne knallhard. Innen 2020 må en førstegangskjøper i sentrale deler av London ha en årsinntekt på minst 106.000 pund, drøye 1,2 millioner kroner, for å ha råd til en gjennomsnittlig bolig. Det er opp fra en nødvendig årsinntekt på rundt 80.000 pund i dag, ifølge Telegraph. For stadig flere blir leiemarkedet eneste alternativ, i Storbritannia gjerne kalt «generation rent». (…) Betalingsproblemer Tall fra StepChange, som hjelper gjeldsofre i Storbritannia, viser samtidig at også antall leietakere som henvender seg til dem med betalingsproblemer er mer enn doblet bare de siste fire årene. Også leienivåene stiger langt raskere enn gjennomsnittsinntekten, viser undersøkelser gjengitt av The Observer og Guardian. - Den raske økningen av våre klienter som bor i en leid bolig er veldig bekymringsfull. Folk som leier bolig opplever økende sårbarhet i takt med at leienivåene vokser langt raskere enn lønningene. Vi ser flere og flere som sliter, sier daglig leder Mike O`Connor i StepChange. (dn.no 20.4.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. (- Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud.)

(Anm: Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. — Det er behov for akutte tiltak som sikrer at folk ikke mister hus og hjem etter kraftig husleieøkning på kommunale boliger i Oslo, sier Eivor Evenrud (R). I bystyret ønsker også Frp og SV tiltak mot såkalt gjengs leie for folk med funksjonsnedsettelse. (…) Husleien ble dobletKristoffer Væhle Rodriguez er en av dem som i etterkant har stått fram i Dagsavisen og fortalt om hvordan dette rammer ham. Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud. (vartoslo.no.no 25.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Her hindrer Ap-byråd Tone Tellevik Dahl VårtOslo å ta bilde etter at rødgrønne partier stemte mot husleie-kutt for utviklingshemmede. (- De rødgrønne partiene stemte ned Frp/Høyre-forslag om husleie-kutt for utviklingshemmede i kommunale boliger.)

(Anm: Her hindrer Ap-byråd Tone Tellevik Dahl VårtOslo å ta bilde etter at rødgrønne partier stemte mot husleie-kutt for utviklingshemmede. De rødgrønne partiene stemte ned Frp/Høyre-forslag om husleie-kutt for utviklingshemmede i kommunale boliger. Da VårtOslo ville ta bilde av Raymond Johansen (Ap) etter møtet, hindret helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) fotograferingen. Da bystyremøtet startet onsdag ettermiddag, ba Høyres gruppeleder, Eirik Lae Solberg, om ordet. Sammen med Frp, ønsket Høyre å få fremme og hastebehandle et forslag om å stanse markedsleie, eller såkalt gjengs leie, på Oslo kommunes boliger for utviklingshemmede. Venstre og Kristelig Folkeparti stilte seg også bak forslaget og kravet om å få det hastebehandlet i bystyret. (vartoslo.no 16.5.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. (- Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie.) (- Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar.) (- Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent.) (- Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent.)

(Anm: Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie. — Beklager, Marion. Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar. Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent. Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent. — Det er helt umenneskelig og totalt uakseptabelt. Det rødgrønne AP/SV/MDG-byrådet har ført utviklingshemmede i kommunale boliger bak lyset, sier leder av Norsk Forbund for utviklingshemmede i Oslo, Shahram Ariafar. 27. februar gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på bystyrets talerstol og beklaget innføring av såkalt gjengs leie for utviklingshemmede i kommunale boliger. Marion fikk sjokkøkning av husleie — Det er urettferdig og det er ikke likeverdig. Derfor foreslår vi nå at alle som har fått økt husleie, og som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen, vil få husleia nedjustert til subsidiert leie med umiddelbar virkning, sa Raymond Johansen til et samlet bystyre. (vartoslo.no 30.4.2019).)

– Jeg forsøkte ikke å nekte journalisten å ta bilde. Jeg ville bare beskytte øynene mot blitzen.

(Anm: – Jeg forsøkte ikke å nekte journalisten å ta bilde. Jeg ville bare beskytte øynene mot blitzen. Helsebyråd Tone Tellevik Dahl (AP) nekter for at hun forsøkte å hindre VårtOslos journalist i å ta bilde under gårsdagens møte, da husleien for personer med utviklingshemming ble behandlet. (vartoslo.no 16.5.2019).)

- Foreldre til psykisk utviklingshemmete føler seg lurt. Byråden svarer om hva som er gjort feil. (- OSLO: Etter flere saker i media og store protester mot gjengs leie for kommunale boliger i Oslo, tok helse- og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) tak i saken, og foreslo endringer.)

(Anm: Foreldre til psykisk utviklingshemmete føler seg lurt. Byråden svarer om hva som er gjort feil. Helse og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) forteller at det mangler oversikt over de kommunale boligene i Oslo, og hvilke boliger som skal ha redusert husleie. OSLO: Etter flere saker i media og store protester mot gjengs leie for kommunale boliger i Oslo, tok helse- og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) tak i saken, og foreslo endringer. I februar i år gjorde bystyret blant annet vedtak om å reversere gjengs leie-vedtaket - for kommunale boliger som var under unntaksbestemmelsen i verbalvedtak i Oslo bystyre, helt tilbake fra 2006. I tillegg gjorde bystyret i februar vedtak om å redusere husleien med 15 prosent, for enkelte andre kommunale boliger. HER KAN DU LESE HELE BYSTYREVEDTAKET FRA FEBRUAR 2019. (…) LES OGSÅ: – Hva når vi ikke lenger orker, hvem skal da være talerør for sønnene og døtrene våre? (…) Tellevik Dahl uttalte også til Dagsavisen, siste uken i februar: – Vi politikere er valgt for å agere når innbyggere sier fra om urettferdighet, ikke for å trumfe gjennom enhver politisk beslutning. (nab.no 8.5.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig». Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt).

(Anm: Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig».  Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt). (nettavisen.no 21.3.2019).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

- Her har de oppnådd 120 000 per m2. (- Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet.) (- Suksessprosjektet i Middelthunsgate.) (- Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt.)

(Anm: Her har de oppnådd 120 000 per m2. Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet. Men ingen har brukt forkjøpsretten på leiligheten til 95 millioner kroner. Regiondirektør Anders Holmlund i Veidekke Eiendom forteller om suksessprosjektet i Middelthunsgate. Sammen med OBOS har Veidekke Eiendom solgt leiligheter som varmt hvetebrød til friske priser. Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

- Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne.

(Anm: Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne. SATSER: Frederik Selvaag er i ferd med å ansette en ny sjef til Selvaag Utleiebolig. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Obos-leilighet selges for 95 millioner kroner.

(Anm: Obos-leilighet selges for 95 millioner kroner. I et nytt boligprosjekt på Majorstuen i Oslo koster den største leiligheten 95 millioner kroner, noe Obos-sjefen mener er billig for 380 kvadratmeter. Obos-prosjektet på Majorstuen i Oslo skal bestå av i alt 329 selveierleiligheter. Dette er en illustrasjon av hvordan det kan bli seende ut. Leiligheten som er priset til 95 millioner ligger i toppetasjen. (dn.no 10.12.2018).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende krtsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?) (- Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- KRISTIN CLEMET, leder i den liberale tankesmien Civita. «Venstresiden forstår ikke verden. De driver ikke business!». (- En annen som har reist mye, og som tilhører venstresiden, er Erik Solheim. Også han er krystallklar på hva som skaper utvikling. Ikke noe land har greid å oppnå vekst uten å omfavne markedet og sørge for at privat sektor kan blomstre.)

(Anm: KRISTIN CLEMET, leder i den liberale tankesmien Civita. «Venstresiden forstår ikke verden. De driver ikke business!». Det er påfallende hvordan SV og Rødt, og dessverre i stigende grad også Arbeiderpartiet, nå etterlater inntrykk av at næringslivet er noe vi kan ta som en selvfølge. I en underholdende podcast med Jens A. Riisnæs, som i mange år var «reiseguru» i NRK-programmet «Ut i verden», får SV og Rødt passet sitt påskrevet. Riisnæs mener at store deler av venstresiden ikke forstår verden, fordi den ikke forstår næringslivet og næringslivets betydning for utvikling. «De kan ikke sette opp en pølsebu, engang», sier han, mens han forklarer hvordan næringsliv, altså det å handle med hverandre, er noe som bygger samfunn, velstand og tillit mellom mennesker. Næringslivet er ikke roten til alt vondt, det er roten til alt godt, og har vært det til all tid, mener Riisnæs, som har studert land og kulturer mer enn de fleste. En annen som har reist mye, og som tilhører venstresiden, er Erik Solheim. Også han er krystallklar på hva som skaper utvikling. Ikke noe land har greid å oppnå vekst uten å omfavne markedet og sørge for at privat sektor kan blomstre. Noe av det beste vi kan gjøre i utviklingspolitikken, er å legge til rette for flere private investeringer, skriver Solheim i DN 8.april. (vg.no 10.4.2019).)

- Erik Solheim var involvert i Røkke-avtale som FN-sjef – et år senere skal han jobbe for milliardæren.

(Anm: Erik Solheim var involvert i Røkke-avtale som FN-sjef – et år senere skal han jobbe for milliardæren. Erik Solheim var med på å inngå et partnerskap med Kjell Inge Røkke-prosjektet Rev Ocean da han ledet FNs miljøprogram. Nå skal Solheim jobbe for en Røkke-stiftelse. Erik Solheim mener det er «helt uproblematisk» at han skal lede Røkke-stiftelsen Plastic Revolution etter at han var med på å inngå samarbeid med et Røkke-prosjekt som leder av FNs miljøprogram. (dn.no 31.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Næringspolitikk: Civita og Clemet må forholde seg til virkeligheten.

(Anm: Næringspolitikk: Civita og Clemet må forholde seg til virkeligheten. Det som er bra for fellesskapet er ofte bra for næringslivet, og motsatt. TAR FEIL: Sigrid Hagerup Melhuus fra Tankesmien Agenda mener Kristin Clemet tar fullstendig feil. Kristin Clemet skriver helt feilslått om venstresidens næringspolitikk i VG 10. april. Hun hevder venstresiden ikke skjønner privat sektor og business. (dagbladet.no 13.4.2019).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Se, nå krymper middelklassen. Mens generasjonene født etter krigen stort sett var i middelklassen, sliter flere unge med å holde seg der. (- Inntektsveksten har stagnert, utgiftene har økt, særlig til bolig.)

(Anm: Se, nå krymper middelklassen. Mens generasjonene født etter krigen stort sett var i middelklassen, sliter flere unge med å holde seg der. Etter krigen besto en middelklassefamilie gjerne av far som var ingeniør og mor som var husmor. Ungene kunne se frem til å ha mer å rutte med når de selv ble voksne. I dag må familier i rike land gjerne ha to inntekter for å være en del av middelklassen. Den ene forelderen bør ha høy utdannelse. Middelklassen krymper, heter det i en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD. Det skjer til tross for kraftig velstandsoppgang i mange av disse landene. Problemet er at middelklassen i OECD nå totalt sett kontrollerer mindre av verdiene. Inntektsveksten har stagnert, utgiftene har økt, særlig til bolig. (…) I løpet av de tre siste tiårene har middelklassen krympet i OECD, med i snitt ett prosentpoeng per tiår. Enda mer har den krympet i Sverige og Finland, som har hatt stor middelklasse. Det har de fortsatt. Men i Sverige har flere gått over i lavinntektsgrupper enn i høyinntektsgrupper. (vg.no 12.4.2019).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Vi er vhengige av legemiddelfirmaer, samt offentlige og filantropiske (menneskevennlige) investeringer, for å utvikle legemidler som kan transformere og til og med redde liv.) (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. The row over the cost of a cystic fibrosis treatment has prevented its use in the UK. These patients, many of them children, deserve better. Medical advances come at a cost, and that cost is increasingly steep. We rely on pharmaceutical companies, as well as public and philanthropic investment, to develop the medicines that can transform and even save lives. New drugs emerge not according to need, but when companies know they can make sizable profits from them. The problem with this, beyond our intuitive sense of wrongness when people reap lavish rewards thanks to products others cannot live without, is twofold. Some diseases or conditions – particularly those prevalent in poorer countries – are ignored, while treatment for other health problems may come at a heavy price. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (- Hun mener at boligpolitikken er sterkt svekket.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. – Saken om Kristoffer viser hvor umulig det nå er for folk med små inntekter å bo trygt, sier Karin Andersen til Dagsavisen. Hun er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Les historien om funksjonshemmede Kristoffer: Han ble offer for «gjengs leie» (…) – Husleia er for høy, bostøtten og inntektene for lave. Det går rett og slett ikke an å bo trygt for folk som Kristoffer, sier Karin Andersen. I løpet av februar vil SV fremme et forslag til ny boligpolitikk for Stortinget. – Jeg håper på bred støtte, men kan vel ikke regne med Høyre og Frp, sier hun. (…) – Forskjellsmaskin Hun mener at boligpolitikken er sterkt svekket. – Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Vil fjerne gjengs leie.

(Anm: Vil fjerne gjengs leie. Ordfører Marianne Borgen (SV) reagerte da Dagsavisen mandag fortalte om «Boligopprøret». Nå vil hun fjerne gjengs leie, og rydde opp i det kommunale leiemarkedet. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Gjengs leie. – Vi har dummet oss ut. Byrådet gikk inn for sjokkøkning i husleia for mange funksjonshemmede.

(Anm: Gjengs leie. – Vi har dummet oss ut. Byrådet gikk inn for sjokkøkning i husleia for mange funksjonshemmede. Nå gjør de helomvending, og er ikke nådige i kritikken mot seg selv. BEKLAGER: Her får utviklingshemmede Vegard endelig en beklagelse fra bystyret. – I denne saken har vi dummet oss ut skikkelig ut, sa Eivor Evenrud (R) fra talerstolen i Oslo rådhus onsdag, da hun la fram sitt forslag om å skrote gjengs leie for beboere med funksjonsnedsettelser. Før bystyremøtet var det varslet demonstrasjon fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Mange av deres medlemmer har fått en sjokkøkning i husleia etter at det fra 2016 ble innført gjengs leie, som tilsvarer markedspris, for alle som leier kommunale boliger. Onsdag morgen varslet byråd Tone Tellevik Dahl (Ap) at bystyret ville gå inn for å nedjustere leia med umiddelbar virkning. De berørte vil også få tilbakebetalt differansen mellom subsidiert og gjengs leie for hele perioden dette har vært gjeldende. (dagbladet.no 3.3.2019).)

- Han ble offer for «gjengs leie». (- Kommunen skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000.) (- Han er oppgitt over husleieøkningen.)

(Anm: Han ble offer for «gjengs leie». For funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez (42) ble livet med ett mye vanskeligere, da kommunen skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000. Funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez frykter at han blir sittende mye inne, og ikke får råd til å ha et vanlig liv, nå som kommunen har doblet leien.  42-åringen har cerebral parese og er avhengig av hjelp til det meste. De siste 18 årene har han bodd i en toroms leilighet i et bofellesskap på Tåsen i Oslo. (…) – Men nå som leia er doblet, blir det ikke mye igjen når faste utgifter som strøm, mat, internett og telefon er betalt, sier han stille. (…) Han er oppgitt over husleieøkningen. (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Husleien er ikke satt ned med en krone! Foreløpig har det ikke skjedd noen særlig for Katrines husleie i omsorgsboligen i Hareveien.

(Anm: - Husleien er ikke satt ned med en krone! Foreløpig har det ikke skjedd noen særlig for Katrines husleie i omsorgsboligen i Hareveien. - Vi er i ferd med å kartlegge hvilke boliger og beboere som skal omfattes av de ulike punktene i bystyrevedtaket fra februar, svarer Boligbygg, og beklager at ikke alt er klart ennå. KJELSÅS: Etter at kommunen innførte «gjengs leie», eller markedsleie, for kommunale boliger i Oslo, har flere fått kraftig økning i husleien. Blant annet har familiene til flere psykisk utviklingshemmede fortalt om husleier som er både doblet og tredoblet. LES OGSÅ: Psykisk utviklingshemmete Katrine og Pål har fått mer enn doblet husleien(dagsavisen.no 19.3.2019).)

- Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. (- Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud.)

(Anm: Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. — Det er behov for akutte tiltak som sikrer at folk ikke mister hus og hjem etter kraftig husleieøkning på kommunale boliger i Oslo, sier Eivor Evenrud (R). I bystyret ønsker også Frp og SV tiltak mot såkalt gjengs leie for folk med funksjonsnedsettelse. (…) Husleien ble dobletKristoffer Væhle Rodriguez er en av dem som i etterkant har stått fram i Dagsavisen og fortalt om hvordan dette rammer ham. Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud. (vartoslo.no.no 25.2.2019).)

– Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. (- De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar.) (– Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen.)

(Anm: – Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. I november 2017 mottar Odd Andersen et skriv fra Boligbygg. – Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen. Leietaker er Odd Andersens 58 år gamle datter, som er har diagnosen schizofreni. Hun bor i kommunal omsorgsbolig. Andersen fortviler over beskjeden, men bestemmer seg for å ikke gi seg. Institusjon Datteren har bodd på institusjon fra hun var 17 år og har de siste 10 årene bodd i en i en omsorgsbolig i Welhavens gate på Bislett i Oslo. Odd Andersen har gjentatte ganger skrevet brev til sentrale politikere, både i byrådet, bystyret og i bydelsutvalget. Like ofte har han blitt skuffet. – Jeg har ikke fått et eneste svar fra politikerne. De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar. Da jeg kontaktet byrådsavdelingen fikk jeg høre at ikke alle brev fra enkeltpersoner nådde ham direkte. At den posten han fikk ble silt ut, sier han hoderystende. – I januar i fjor sendte jeg et brev hjem til Geir Lippestad, som da hadde gått av som byråd, sier han. «Hvis det er riktig at byråden ikke får innsyn i saker som kan være av offentlig interesse står vi etter min oppfatning overfor et alvorlig demokratisk problem», skriver Odd Andersen i brevet til Lippestad. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Varsler gigantkrav mot eiendomsinvestorer. Oslo kommune vil nå kreve inntil 150 millioner kroner fra eiendomsinvestorer som solgte leiegårder til Boligbygg.

(Anm: Varsler gigantkrav mot eiendomsinvestorer. Oslo kommune vil nå kreve inntil 150 millioner kroner fra eiendomsinvestorer som solgte leiegårder til Boligbygg. Byrådet vil nå kreve eiendomsinvestorer for inntil 150 millioner kroner etter bygårdskjøp til overpris. Fra øverst til venstre og med klokken: Geir Normannseth, Carl Thomas Anderson, Frode Vilster Sørli og Remi Lurud. (dn.no 8.3.2019).)

- Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin.

(Anm: Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin. - Det er utrolig at ikke byrådet rydder opp i dette. Jeg blir så sint og oppgitt over at det går an å sende et utkastelsesbrev til mennesker som ham. Han har en trygghet i boligen sin, og så river kommunen den tryggheten rett vekk, sier tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang til Dagbladet. Han har reagert kraftig etter at Dagbladet onsdag fortalte om utviklingshemmede Vegard Kile (55). Fra august oppjusterte Oslo kommune leia på hans omsorgsbolig fra 8000 til 13 000 kroner. Vegard er uføretrygdet og har ikke klart å betale dette. I slutten av januar fikk broren Gorm Ingar Kile et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 16.2.2019).)

- Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. (- For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd.)

(Anm: Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. Bydelen sier det er utenfor deres kontroll. Vegard Kile (55) har downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 13.2.2019).)

- Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse. (- Sosialpolitikk.) (- Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet mann via vergen, det gjør man bare ikke.)

(Anm: Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse.  Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video. (…) De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. (…) "- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet. (aftenposten.no 13.2.2019).)

– Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. (– Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019.) (– De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn.)

(Anm: Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019. Økt rente er et godt tegn for norsk økonomi, ifølge sentralbanksjefen. Utsiktene for norsk økonomi er ifølge sentralbanksjefen meget gode. Til TV 2 sier Øystein Olsen at arbeidsledigheten vil synke, sysselsettingen øker, og det samme vil reallønna. De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn. – Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. Det at rentene kommer opp nå, er et tegn på at det går bedre i økonomien, sier han. Olsen regner med at han vil øke styringsrenta forsiktig én gang i 2019, to ganger i 2020 og én gang i 2021. Om tre år vil boliglånsrenta ligge på nesten 4 prosent, sier han til TV 2. – Gjennomsnittlig boliglånsrente vil øke fra dagens, nivå som er rundt 2.5 prosent, til nærmere 4, eller 3.7 prosent for å være helt nøyaktig, i henhold til våre anslag, sier Olsen. (aftenposten.no 1.1.2019).)

- Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt. (- Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet.) (- Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere.)

(Anm: Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet. (…) Civita-leder Kristin Clemet svarer Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda om inntektsforskjeller og ulikhet i Norge. (…) Det er riktig at SSB arbeider med å forsøke å tilordne såkalt tilbakeholdt overskudd til eierne av bedriftene, men det foreligger, meg bekjent, ikke slike tall fra andre land. Men «inntektsfordelingen er langt mer ulik enn det offisiell statistikk viser, grunnet store tilbakeholdte overskudd», skriver Gitmark og etterlater dermed inntrykk av at Norge kanskje ikke ligger på likhetstoppen likevel. (…) Barn av innvandrere er nå bedre representert i høyere utdanning enn befolkningen generelt. (…) Innvandring som kilde til ulikhet. (…) Skal vi si noe om årsakene til økt ulikhet de senere årene, er sannsynligvis innvandring den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning.  (…) Grunnen til at dette er viktig, er særlig de mulige fattigdomsproblemene som innvandring kan føre til. (…) Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere. (…) perioden 2006–2016 økte Gini-indeksen for hele befolkningen med 1,7 prosentpoeng, mens tallet er 1,1 prosentpoeng dersom innvandrerbefolkningen holdes utenfor. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

- Formuesulikheten er et problem (- Du får heller ikke kjøpt bolig med sikkerhet i oljeformuen. Ei heller aksjer, slik statsministeren har oppfordret flere til å gjøre.) (- Den store økonomiske friheten som medfølger store formuer, gjelder dem som besitter den privat.) (- Studier har dessuten vist at landets rikeste skjuler mange milliarder kroner i utlandet, noe som gjør at formuesulikheten sannsynligvis er enda høyere enn vist i denne statistikken.)

(Anm: Formuesulikheten er et problem | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Civitas avsporing sår tvil om nødvendige politikkendringer. Det som er mest urovekkende, er jo at de rike blir stadig rikere – formuesulikheten vokser, skriver Hannah Gitmark. Før påske kunne vi i Aftenposten lese at Civita mener landets ledende ulikhetsforskere og til med landets høyreregjering tar feil: Formuesfordelingen i Norge er nemlig ikke skjev, ifølge tenketanken. Årsaken er nemlig at alle ser ut til å ha glemt et vesentlig faktum: å dele ut landets oljeformue likt på alle. Den kreative historiefortellingen har fått betimelig kritikk, både fra Aftenposten på lederplass og fra landets ledende ulikhetsforskere. (…) Det er derfor forstemmende at vi har en regjering som har satt rekord i oljepengebruk samtidig som de har kuttet i inntektsgrunnlaget ved å dele ut milliarder i skattekutt til landets rikeste. (…) Du får heller ikke kjøpt bolig med sikkerhet i oljeformuen. Ei heller aksjer, slik statsministeren har oppfordret flere til å gjøre. Den store økonomiske friheten som medfølger store formuer, gjelder dem som besitter den privat. (…) Det er også verdt å merke seg at Civita heller ikke bruker de mest dekkende tallene over formuesulikhet vi har tilgjengelig, utarbeidet av Rolf Aaberge og Magnus Stubhaug ved SSB. De viser nemlig at de 10 prosent rikeste eier 57 prosent av all formue, den rikeste prosenten 25 prosent og den rikeste promillen 14 prosent, en skjevere fordeling enn den Civita har lagt til grunn. Studier har dessuten vist at landets rikeste skjuler mange milliarder kroner i utlandet, noe som gjør at formuesulikheten sannsynligvis er enda høyere enn vist i denne statistikken.(aftenposten.no 5.5.2019).)

- Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer.

(Anm: Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer. Fest og moro er det siste som blir spart på, mener betalingsselskapet Klarna. Betalingsselskapet Klarna har tatt et dypdykk i den norske lommeboken. Det har ledet til en melding der selskapet skriver at hver tredje nordmann over 18 år er blakk når neste lønning kommer på kontoen. (e24.no 26.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Civita: Ulikhet, en dårlig forklaring.

(Anm: Marius Doksheim er fagsjef i Civita, og har ansvar for det faglige prosjektarbeidet i Civita. Ulikhet, en dårlig forklaring. Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener i Dagbladet 4. januar at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS. Denne retorikken er ikke så presis. (aftenposten.no 9.1.2019).)

- Bompenger: Stakkars Siv. Landsmøtet så partilederens tilbud, og høynet med 99 800 millioner kroner. Frp's nye bompengevedtak er ett hundre prosent symbolpolitikk.  (- Men partileder og finansminister Siv Jensen ble sittende sammen med nestlederne Sylvi Listhaug og Terje Søviknes.)

(Anm: Leder. Bompenger: Stakkars Siv. Landsmøtet så partilederens tilbud, og høynet med 99 800 millioner kroner. Frp's nye bompengevedtak er ett hundre prosent symbolpolitikk. BOMPENGER: Carl I. Hagen ba om ordet på landsmøtet og fremmet et forslag om å betale ned all bompengegjeld i Norge og ta pengene rett fra oljefondet. Forslaget fikk stående applaus fra nesten hele landsmøtesalen. Men partileder og finansminister Siv Jensen ble sittende sammen med nestlederne Sylvi Listhaug og Terje Søviknes. (dagbladet.no 6.5.2019).)

- Frp støtter bompengeopprøret bare dager etter å stemt for bompengeøkning i milliardklassen. Nestlederen i Frp sier han er glad for bompengeopprøret bare dager etter at partiets veipolitikere på Stortinget stemte for å kreve inn ytterligere 10,1 milliarder kroner i bompenger fra norske bilister.mengder av en energibærer som EU fastslår at et klimanøytralt Europa vil trenge.)

(Anm: Frp støtter bompengeopprøret bare dager etter å stemt for bompengeøkning i milliardklassen. Nestlederen i Frp sier han er glad for bompengeopprøret bare dager etter at partiets veipolitikere på Stortinget stemte for å kreve inn ytterligere 10,1 milliarder kroner i bompenger fra norske bilister. – Frp er glad for opprøret ettersom begeret åpenbart er fullt. Det sier Frps nestleder Terje Søviknes til NRK. Det er under én uke etter at Frps egne veipolitikere i komiteen på Stortinget stemte for å øke innkrevingen av bompenger fra norske bilister med mer enn 10 milliarder kroner. Det kommer partiets politikere etter alle solemerker også til å gjøre når saken ferdigbehandles i plenum på Stortinget onsdag. (nrk.no 3.6.2019).)

- LO foreslår bomrevolusjon: Mener lønn bør påvirke bomutgiftene.

(Anm: LO foreslår bomrevolusjon: Mener lønn bør påvirke bomutgiftene. WIEN (VG) LO foreslår å revolusjonere bompengesystemet i Norge. De vil ha utredet en veiprisingsordning hvor du både betaler ut ifra hvor mye du kjører, hvor mye du tjener og hvor du bor. – Det vil kunne være et mye mer fornuftig system enn dagens bomordning, hvor folk betaler like mye selv om de har en vanlig lønn eller er millionær, sier leder i LOs største forbund i privat sektor, Jørn Eggum, i Fellesforbundet. Det er en avansert form for veiprising Eggum tar til orde for. LES OGSÅ Frp-Siv vil ha krisemøte i regjeringen om bompenger (vg.no 21.5.2019).)

-  Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev. (- Civita: Oljefondet jevner ut forskjellene mellom folk.)

(Anm: Sigurd Bjørnestad. Civita: Oljefondet jevner ut forskjellene mellom folk. Oljefondet gjør husholdningenes formue større og forskjellene mindre. Tankesmien Civita har delt statens penger ut til alle. Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev. (aftenposten.no 12.4.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- LEDER. Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev. (- Civita har publisert et nytt notat med tittelen «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev».)

(Anm: LEDER. Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev. Civita har publisert et nytt notat med tittelen «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev». Dette har tenketanken kommet frem til ved å dele statens netto finansformue, hovedsakelig Oljefondet, ut til alle landets husholdninger. I regnestykket øker da alle husholdninger sin formue proporsjonalt med sin andel av de rundt 10.000 milliardene staten har på bok. Dermed synker formuesandelen til de 20 prosent rikeste husholdningene fra 70 til 40 prosent. (…) Argumentet finner Civita i at staten eies av befolkningen. (…) I regjeringens ulikhetsmelding fra mars finner man en lignende konstruksjon. Der påpeker regjeringen at «humankapitalen, det vil si verdien av den enkeltes evne til å arbeide, ikke er med i formuestallene». (…) Men spørsmålet er om disse øvelsene forkludrer mer enn de oppklarer. Et meningsfullt formuesbegrep i fordelingssammenheng bør forutsette at den som har formuen, også kan bruke den. Statens finansformue, eller for den saks skyld alle statens aktiva, disponeres ikke av husholdningene. Det mest presise bildet på hvordan formuen er fordelt mellom husholdningene får man fortsatt ved å konsentrere seg om de verdiene husholdningene faktisk disponerer. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Civitas useriøse beregninger. (- Årets glade påskebudskap var: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», hentet fra et Civita-notat med samme tittel, skrevet av samfunnsøkonom Steinar Juel.)

(Anm: Civitas useriøse beregninger | Rolf Aaberge, forsker, Statistisk sentralbyrå - Kalle Moene, professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt. Årets glade påskebudskap var: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», hentet fra et Civita-notat med samme tittel, skrevet av samfunnsøkonom Steinar Juel. Samme dag (12/4) som Civita publiserte notatet, vier Aftenposten ukritisk en hel side til saken. Regningen bak Civita-notatet er enkel, og tallgrunnlaget er lett tilgjengelig både i SSBs statistikkbank og OECDs publikasjoner. Til forskjell fra SSB, OECD og Eurostat inkluderer Juel tall for statens finansformue, også kalt oljeformuen, og deler den likt på alle husholdninger. Da blir selvsagt ulikheten i den samlede formuesfordelingen betydelig lavere. Private formuer gir maktposisjoner Civita-notatet må forstås på bakgrunn av den godt dokumenterte nasjonale og internasjonale økningen i økonomisk ulikhet og i konsentrasjonen av formue og økonomisk makt de siste 30–40 årene. Dette har skapt bekymring og debatt for at demokratiet kan ha blitt mer sårbart og ustabilt, mens det kan synes som om Civita ønsker å avblåse hele debatten i Norge – basert på useriøse beregninger. Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt. Private formuer kan omdisponeres, gjøres likvid og reinvesteres i Norge eller i utlandet. (aftenposten.no 23.4.2019).)

- Slik sørger staten for at store forskjeller i formue går hånd i hånd med små forskjeller i inntekt. (- Kalle Moene retter skarp kritikk mot samfunnsøkonom Steinar Juel i debatten om økonomisk ulikhet.)

(Anm: Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv. Slik sørger staten for at store forskjeller i formue går hånd i hånd med små forskjeller i inntekt. Den norske stat er en storkapitalist, og innbyggerne får avkastningen. Kalle Moene retter skarp kritikk mot samfunnsøkonom Steinar Juel i debatten om økonomisk ulikhet. (dn.no 1.5.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den viktige fellesformuen. (- Tittelen på notatet mitt, «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», synes i særlig grad å ha provosert.) (- Metoden jeg brukte for å trekke inn fellesformuen er enkel, og kan helt klart diskuteres, noe jeg heller ikke har lagt skjul på.)

(Anm: Steinar Juel Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Innlegg. Den viktige fellesformuen. Fellesformuen vår er viktig for fordelingen. Og den er ikke naturgitt, tvert imot. Notatet jeg skrev før påske om at statens store nettoformue må trekkes inn når formuesfordelingen i Norge skal vurderes, skapte debatt. Det var ikke så overraskende. Det var imidlertid overraskende at to forskere jeg i utgangspunktet har hatt stor respekt for la seg på en så harselerende debattform, noe som ble plukket opp av andre, blant annet av Dagsavisen. Jeg er glad for at Moene i sitt innlegg i DN 6. mai beklager formen han og Rolf Aaberge la seg på, og at Moene nå skriver at «Diskusjonen kan være viktig selv om det ikke blir noen enighet». Når det erkjennes, har notatet hatt en funksjon. (…) Tittelen på notatet mitt, «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», synes i særlig grad å ha provosert. Det er en spissformulering, som titler ofte er, og relatert til at formuesfordelingen i Norge vil fremstå som en av de jevneste i OECD-området når fellesformuen trekkes inn slik jeg gjorde. Metoden jeg brukte for å trekke inn fellesformuen er enkel, og kan helt klart diskuteres, noe jeg heller ikke har lagt skjul på. (dn.no 7.5.2019).)

- Tankeløst om formuesfordeling. (- Konklusjonen til Juel: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», er selvsagt urimelig og feil.) (- Tallene ser penere ut for den som vil skjule ulikheten. (- Men som jeg har sagt før, hvorfor stoppe her?)

(Anm: Tankeløst om formuesfordeling. Jeg blir oppgitt når tankeløshet blir presentert som nytenkning. (…) Konklusjonen til Juel: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», er selvsagt urimelig og feil. En SSB-studie har vist at de én prosent rikeste eide 25 prosent av husholdningenes formue i 2015. Anslagene på formuene er usikre og det finnes høyere tall. Men følger vi Juel og tar med statens finansformue, eier den ene, rikeste prosenten mindre enn 12 prosent av denne nye Juel-formuen. Tallene ser penere ut for den som vil skjule ulikheten. Men som jeg har sagt før, hvorfor stoppe her? (…)  (dn.no 30.4.2019).)

- Aftenposten og formuesfordelingen. (- Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke.)

(Anm: Aftenposten og formuesfordelingen | Steinar Juel, samfunnsøkonom, Civita. Det viktigste ved en formue er at den gir avkastning. Langfredag kommenterer Aftenposten på lederplass et Civita-notat jeg skrev før påske om formuesfordelingen i Norge. I notatet hevder jeg at formuesfordelingen til husholdningene må sees i sammenheng med at den norske staten er i en enestående formuesposisjon. (…) Statens finansformue disponeres ikke av husholdningene, skriver Aftenposten. (…) Det er lenge siden vi ble styrt av enevoldsherskere som mente at «staten, det er meg». (…) I et demokrati er det er ingen andre enn landets innbyggere som arver statens formue eller gjeld. Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke. (aftenposten.no 26.4.2019).)

– Siv Jensen, finansminister (Frp). Arbeid er den beste medisin mot fattigdom. (- Økningen i ulikhet de siste 30 år er sammensatt, og innvandring forklarer en god del av denne ulikheten.)

(Anm: Siv Jensen, finansminister (Frp). Arbeid er den beste medisin mot fattigdom. Økningen i ulikhet de siste 30 år er sammensatt, og innvandring forklarer en god del av denne ulikheten. Det ingen tvil om at antallet barn i familier med lavinntekt har økt grunnet innvandring. (…) En jobb er det beste virkemiddelet mot fattigdom. God integreringspolitikk er også god fordelingspolitikk. Målet med regjeringens integreringsstrategi er at innvandrere i større grad skal komme i jobb. Regjeringen har også iverksatt tiltak som inkluderingsdugnad, kompetanse­heving, språk­undervisning og billigere barnehage for dem med lave inntekter. Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet, ulikhetene var like store i år 2000 som i 2017. Et omfordelende skattesystem og offentlige velferdstjenester bidrar vesentlig til utjevning. Slik skal det også være fremover. (aftenposten.no 13.3.2019).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (– I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt.) (- Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det.) (- Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i.) (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. – De økonomiske forskjellene i befolkningen bør begrenses ved å skjerpe den progressive beskatningen. Når det blir store spenn mellom de rike og de fattige, gir det seg utslag i ujevn fordeling av helse, sier Eikemo. – Det mest kjente eksempelet på dette er forskjellen i levealder mellom Oslo Øst og Oslo Vest. Den ligger stabilt på om lag åtte år. – Hva er konsekvensen av de sosiale ulikhetene i helse? – Titusenvis av dødsfall vi kunne unngått og mange tapte leveår i god helse, svarer Eikemo. Les også: Slik vil ekspertene utjevne ulikhetene Leder forskningssenter Eikemo er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og redaktør av Scandinavian Journal of Public Health, som eies av de norske folkehelseforeningene. Eikemo leder også CHAIN (Centre for Global Health Inequalities Research), Norges eneste forskningssenter på sosial ulikhet i helse. (…) – De sosiale ulikhetene i helse i Norge er faktisk uventet store, men det kan vi gjøre noe med, sier Eikemo. (dagsavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Eiendomsinvestor slipper å betale tilbake privat uførepensjon. (- Hesle selv forklarte i retten at han ikke brukte mye tid på eiendomsvirksomheten. Hesle, som er eneeier og styreleder i eiendomsselskapet Fortuna Estate, anslo i retten at han eier 10–12 bygårder i dag.)

(Anm: Eiendomsinvestor slipper å betale tilbake privat uførepensjon. Leif Botolf Hesle ble frifunnet i retten og slipper å tilbakebetale 1,2 millioner kroner han mottok i privat uførepensjon mens han drev stort innen eiendom. N skrev denne uken om Leif Botolf Hesle (65) som måtte møte som saksøkt i Asker og Bærum tingrett nylig.Les også: Uføretrygdet drev stort innen eiendom Pensjonskassen som Hesle fikk sin private uførepensjon fra, krevde at han tilbakebetalte drøyt 1,2 millioner kroner. (…) Gjennomgår dommen Advokat Mathias Fridtjof Seierstad Haugan representerer Aibel Pensjonskasse, som tapte og ble idømt 143.000 kroner i saksomkostninger. Haugan ønsker ikke å kommentere dommen. (…) I retten fremholdt Erbe at Hesle hadde rett på de private pensjonsutbetalingene. Hesle selv forklarte i retten at han ikke brukte mye tid på eiendomsvirksomheten. Hesle, som er eneeier og styreleder i eiendomsselskapet Fortuna Estate, anslo i retten at han eier 10–12 bygårder i dag. (dn.no 6.4.2019).)

- 19 kvadratmeter kuppet for 2,78 millioner. (- Prisene er stabile og det virker som om 2019 blir et bra år for kjøpere og selgere, avslutter megleren.)

(Anm: 19 kvadratmeter kuppet for 2,78 millioner. - Dette er den høyeste kvadratmeterprisen solgt noensinne i bydelen, sier megler. (...) Markedet generelt i Oslo er også bra, Sterkt oppmøte på visninger og ofte flere budgivere på et objekt. - Prisene er stabile og det virker som om 2019 blir et bra år for kjøpere og selgere, avslutter megleren.(dagbladet.no 12.3.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- «Erna-onkel» ber om 62 millioner for vestkant-penthouse.

(Anm: «Erna-onkel» ber om 62 millioner for vestkant-penthouse. Eiendomsinvestor Christen Furuholmen øyner prisrekord på Vinderen i Oslo. Toppleiligheten som ligger i bydel Vestre Aker er lagt ut til salgs for 62 millioner kroner. Ifølge E24s opplysninger er selgeren mangemillionær og investor Christen Furuholmen, omtalt av VG som en av Erna Solbergs «rike onkler» etter store pengegaver til Høyre. (e24.no 31.3.2019).)

- Erna Solberg har sviktet de svake. I sin første nyttårstale som Statsminister påberopte Erna Solberg seg rollen som beskytteren av de med en psykisk lidelse og de med hull i CV’en,

(Anm: Erna Solberg har sviktet de svake. I sin første nyttårstale som Statsminister påberopte Erna Solberg seg rollen som beskytteren av de med en psykisk lidelse og de med hull i CV’en, ved å oppfordre arbeidsgivere å gi disse en sjanse i arbeidslivet. Siden da har de fleste som tilhører såkalte svakerestilte grupper fått hard medfart av hennes politikk. (vg.no 6.4.2019).)

– Rammer de svakeste. (- Bjørg Kristoffersens datter er en av flere med nedsatt funksjonsevne som blir rammet av at Drammen kommune har åpnet for markedsregulering av kommunale boliger.) (- I begynnelsen av 2018 økte husleien med 3000 kr, med et varsel på to måneder.)

(Anm: – Rammer de svakeste. Bjørg Kristoffersens datter er en av flere med nedsatt funksjonsevne som blir rammet av at Drammen kommune har åpnet for markedsregulering av kommunale boliger. I begynnelsen av 2018 økte husleien med 3000 kr, med et varsel på to måneder. – Da jeg forsøkte å spørre hva økningen skyldtes fikk jeg bare beskjed om at det var en indeksregulering, sier Kristoffersen. I år ble husleien økt ytterligere 300 kr med samme begrunnelse, og denne gangen uten varsel. I tillegg betaler nå beboerne et månedlig beløp for «praktisk bistand». (…) – Vanligvis har hun også kunnet sette av litt penger for å spare til ferie, men det vil ikke lenger være mulig med den husleien hun har nå. (dagsavisen.no 6.4.2019).)

- Eiendom Norge: Byen må ikke bli et sted kun for eliten. (- Kommunalminister Monica Mæland mener utviklingen går i riktig retning: – De siste ti årene er andelen unge i boligmarkedet økt, og det er mange flere nå enn tidligere som eier sin egen bolig, sa hun til E24 etter sitt innlegg på konferansen.)

(Anm: Eiendom Norge: Byen må ikke bli et sted kun for eliten. Eiendom Norge-sjef Christian Vammervold Dreyer frykter økende ulikhetene i boligmarkedet, og etterlyser tiltak for å slippe spesielt de unge inn i markedet. – Vi må ikke komme dit at byen blir et sted for eliten, sa Eiendom Norge-sjef Christian Vammervold Dreyer på organisasjonens årlig boligkonferanse torsdag. (…) Å få tilgang til boligmarkedet avhenger av hvor rik du er, eller hvor rike foreldrene dine er, og det mener vi er et ulikhetsperspektiv som regjeringen bør ha fokus på, sier han til E24. (…) Viktigere å hindre for høy gjeld Kommunalminister Monica Mæland mener utviklingen går i riktig retning: – De siste ti årene er andelen unge i boligmarkedet økt, og det er mange flere nå enn tidligere som eier sin egen bolig, sa hun til E24 etter sitt innlegg på konferansen. (e24.no 31.3.2019).)

- Moxnes latterliggjør og håner regjeringens boligpolitikk. Bjørnar Moxnes går til frontalangrep på Monica Mæland og regjeringens boligpolitikk. (- Det er rørende at Rødt vil reise til Zürich for å lære boligpolitikk. Hvis du tror leieprisene er lavere der, så lykke til, ironiserte Mæland i en replikkutveksling.)

(Anm: Moxnes latterliggjør og håner regjeringens boligpolitikk. Bjørnar Moxnes går til frontalangrep på Monica Mæland og regjeringens boligpolitikk. HOTEL BRISTOL (Nettavisen Økonomi): Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) avholdt torsdag sin store årlige boligpolitiske konferanse. Temaet for årets konferanse var bærekraftig boligpolitikk, der sosial boligpolitikk raskt kom opp som et stridstema mellom inviterte topp-politikere. Demontert - Høyre har lykkes med å demontere en sosial boligpolitikk, dessverre i samarbeid med skiftende Arbeiderparti-regjeringer. Vi har Europas råeste leiemarked, der det er opp til markedet å ordne opp, tordnet han. Rødt ønsker blant annet å bygge flere prisregulerte ikke-kommersielle boliger som en del av boligmassen, slik at lavtlønte skal få eie sin egen bolig. - En del av boligmassen må omsettes på ikke-markedsmessige betingelser. Vi ønsker en endring med et boligtilbud utenfor det kommersielle markedet med regulerte priser. I dag er det mange mennesker som er i fulltidsjobb som ikke har råd til å bo i byen der de jobber i, sa Moxnes. (nettavisen.no 13.6.2019).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.) (- Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet | Elisabeth Holvik, Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (…) Lave renter blir av mange sett på som et gode for dem som har minst, siden de får lavere lånerenter. Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (…) Norges Bank kan la inflasjonen stige over målet for en kortere periode. Tanken er at med høyere aktivitet vil etterspørselen etter arbeidskraft øke, og flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, vil komme i arbeid. Men om lønningene stiger, vil kravet til produktivitet øke, og bedrifter vil kunne automatisere. Hvis det egentlig trengs andre virkemidler for å få flere i arbeid, risikerer vi at de lave rentene kun bidrar til å øke ulikhetene enda mer. (aftenposten.no 10.3.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De som leier bolig, subsidierer de som eier. (- Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd.) (- Det er urettferdig, sier DNs boligpanel.)

(Anm: - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (…) De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (…) Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (dn.no 24.6.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. Først var det drømmen om egen bolig som brast. Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer. Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. Ikke minst er konkurransen blant førstegangskjøperne knallhard. Innen 2020 må en førstegangskjøper i sentrale deler av London ha en årsinntekt på minst 106.000 pund, drøye 1,2 millioner kroner, for å ha råd til en gjennomsnittlig bolig. Det er opp fra en nødvendig årsinntekt på rundt 80.000 pund i dag, ifølge Telegraph. For stadig flere blir leiemarkedet eneste alternativ, i Storbritannia gjerne kalt «generation rent». (…) Betalingsproblemer Tall fra StepChange, som hjelper gjeldsofre i Storbritannia, viser samtidig at også antall leietakere som henvender seg til dem med betalingsproblemer er mer enn doblet bare de siste fire årene. Også leienivåene stiger langt raskere enn gjennomsnittsinntekten, viser undersøkelser gjengitt av The Observer og Guardian. - Den raske økningen av våre klienter som bor i en leid bolig er veldig bekymringsfull. Folk som leier bolig opplever økende sårbarhet i takt med at leienivåene vokser langt raskere enn lønningene. Vi ser flere og flere som sliter, sier daglig leder Mike O`Connor i StepChange. (dn.no 20.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Støre til tusj-angrep på Erna Solberg: – Uvant, alvorlig og ødelegger den norske modellen. STORTINGET (NRK): Fra sitt kontor hamrer Ap-leder Jonas Gahr Støre løs mot Erna Solberg.

(Anm: Støre til tusj-angrep på Erna Solberg: – Uvant, alvorlig og ødelegger den norske modellen. STORTINGET (NRK): Fra sitt kontor hamrer Ap-leder Jonas Gahr Støre løs mot Erna Solberg. Nye ulikhets-tall viser at hver tredje husholdning hadde mindre penger i 2017 enn før Høyre-lederen ble statsminister. (…) – Hvis noen lurte på om Høyre-regjeringens politikk fører til urettferdighet og økte forskjeller, så er svaret her. Svaret er ja. Regjeringen har ikke snakket om dette, men det fremkommer av deres eget materiale. Det viser en alvorlig og uvant situasjon for Norge. (nrk.no 13.3.2019).)

- Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier.

(Anm: Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Her er det Kristin Clemet hopper over. Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Civita-leder Kristin Clemet (bildet), skriver Hannah Gitmark. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Samler beboere til å gjøre opprør mot kommunen. Mange som bor i kommunale boliger i Oslo, føler seg fanget i et system med høye leiepriser, dårlig bomiljø og korte kontrakter.  (- Når vi trener og får opp pulsen, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen. Vi kaller det hjernens gjødsel.) (- Gjengs leie er for øvrig ikke nytt for folk som leier sin bolig av Oslo kommune, og i fjor høst samlet beboere i kommunale boliger seg i det de kaller Boligopprøret.)

(Anm: Samler beboere til å gjøre opprør mot kommunen. Mange som bor i kommunale boliger i Oslo, føler seg fanget i et system med høye leiepriser, dårlig bomiljø og korte kontrakter. Nå gjør de opprør. Gjennom flere reportasjer har Dagsavisen synliggjort konsekvensene av gjengs leie for leietakere med store utfordringer. Gjengs leie Etter flere oppslag i media gikk bystyret i forrige uke tilbake på gjengs leie for den gruppen som ble hardest rammet av en brutal husleieøkning så å si over natta, mennesker som bor i såkalte samlokaliserte boliger i kommunens regi. Gjengs leie er for øvrig ikke nytt for folk som leier sin bolig av Oslo kommune, og i fjor høst samlet beboere i kommunale boliger seg i det de kaller Boligopprøret. – Vi som deltar i Boligopprøret, er en gruppe bestående av folk med ulik bakgrunn, og med ulike livssituasjoner. Noen av oss bor i ordinære kommunale boliger, mens andre bor i kommunale omsorgsboliger. Noen er pårørende for mennesker med utviklingshemming og deltar i aksjonen fordi de med all grunn er svært bekymret for framtida til sine omsorgstrengende familiemedlemmer. Noen deltar for å vise solidaritet. Mange er i jobb, noen er pensjonister, noen har varig nedsatt funksjonsevne og står utenfor arbeidslivet, sier Helle Bakke til Dagsavisen. (…) Korte kontrakter I dag er det rundt 11.000 kommunale boliger i Oslo. I disse bor det rundt 25.000 mennesker. Boligopprøret ønsker også mer forutsigbare leiekontrakter.(…) Les også: – Politikerne viser en utrolig arroganse (dagsavisen.no 10.3.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Debatt: Havbruk. Havbruksnæringen trenger ikke mer skatt. En grunnrenteskatt på havbruk vil svekke Norges konkurransekraft betydelig, og undergrave kystens viktigste framtidsnæring.

(Anm: André N. Skjelstad, stortingsrepresentant fra Venstre - Tom Christer Nilsen, stortingsrepresentant fra Høyre. Debatt: Havbruk. Havbruksnæringen trenger ikke mer skatt. En grunnrenteskatt på havbruk vil svekke Norges konkurransekraft betydelig, og undergrave kystens viktigste framtidsnæring. Derfor ber vi våre partiers landsmøter om å si nei til en grunnrenteskatt allerede nå. (dagbladet.no 6.3.2019).)

- SV: - Oppdrettere i skatteparadis. Torgeir Knag Fylkesnes vil ha slutt på pengegaloppen i oppdrettsnæringen og stille tøffere miljøkrav for å få konsesjon.

(Anm: SV: - Oppdrettere i skatteparadis. Torgeir Knag Fylkesnes vil ha slutt på pengegaloppen i oppdrettsnæringen og stille tøffere miljøkrav for å få konsesjon. I et forslag til Stortinget går Torgeir Knag Fylkesnes, SVs næringspolitiske talsperson, inn for en total omlegging av systemet for tildeling av oppdrettskonsesjoner. - Vi foreslår å senke prisen vesentlig på konsesjonene og i stedet stille krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Det innebærer også å stramme inn praksis ved kontroll av oppfyllelse av tillatelser, slik at tillatelser kan trekkes inn dersom miljøkravene brytes, sier Torgeir Knag Fylkesnes. (dagbladet.no 6.3.2019).)

- Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. (- Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell.) (- En formue på (…) nærmere 26 milliarder kroner.)

(Anm: Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell. Slik er livet til verdens rikeste person under tredve. Da han var 13, ble Gustav Magnar Witzøe milliardær. Faren Gustav Witzøe overførte deler av formuen han hadde lagt seg opp til tenåringssønnen. Siden har formuen hans vokst ytterligere. Ifølge magasinet Forbes har Witzøe, som nå er blitt 25 år gammel, en formue på tre milliarder dollar, tilsvarende nærmere 26 milliarder kroner. Ifølge skattelistene hadde laksearvingen en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (vg.no 30.3.2019).)

- Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste.

(Anm: Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste. Kylie Jenner (21) er verdens yngste dollarmilliardær. Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste. Kylie Jenner (21) er verdens yngste dollarmilliardær. Amerikanske Forbes har lagt ut magasinets årlige liste over verdens rikeste personer. Norge er godt representert – og da særlig på listen over de yngste milliardærene. Laksearving Gustav Magnar Witzøe er verdens rikeste person under 30 år, ifølge listen. Witzøe beregnes av Forbes å ha en formue på 3 milliarder dollar, tilsvarende nær 26 milliarder kroner. For ordens skyld viser skattelistene at laksearvingen hadde en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (e24.no 5.3.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Ville bygge 3400 studentboliger, men fikk bare søknader om 1448. (- Men Stortinget har bevilget penger til å bygge 3400 studentboliger, 2000 flere enn det samskipnadene så langt har søkt om penger til i år.) (- Skuffa studentleder.)

Men Stortinget har bevilget penger til å bygge 3400 studentboliger, 2000 flere enn det samskipnadene så langt har søkt om penger til i år. Alle studentsamskipnader som søkte om støtte til nybygg i denne runden fikk ja. Samskipnadene har på den andre siden søkt om støtte til rehabilitering av 1760 boenheter, men har fått avslag. — Man har gitt penger til rehabilitering tidligere, og vi er skuffet over at man velger å ikke gjøre det denne gangen, sier styreleder Vetle Bo Saga i Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), til Khrono. (…) Skuffa studentleder — Det er skuffende at studentsamskipnadene ikke har søkt om tilskudd til flere nye studentboliger, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding. (khrono.no 28.3.2019).)

- Ås: Bygger 650 av de 1448 nye studentboligene som fikk støtte.

(Anm: Ås: Bygger 650 av de 1448 nye studentboligene som fikk støtte. Studentboliger. Ny ordning som innebærer at tilskudd til studentboliger skal prisjusteres hvert år, kan ha medført en midlertidig nedgang i søknadsmengden, mener direktør for Studentsamskipnaden i Ås, Einride Berg. (khrono.no 28.3.2019).)

- Tilskudd til studentboligbygging varer ikke evig. (- I dag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet i denne omgang ikke gir tilskudd til rehabilitering av studentboliger.)

(Anm: Tilskudd til studentboligbygging varer ikke evig. Rehabilitering. I dag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet i denne omgang ikke gir tilskudd til rehabilitering av studentboliger. (khrono.no 28.3.2019).)

- Brenner inne med penger til studentboliger. Regjeringen har satt av penger til 3 400 nye studentboliger i år, men studentsamskipnadene har bare søkt om midler til godt under halvparten.  (- Leder Håkon Rangaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon synes utsatt frist er fornuftig. - Det er fremdeles stort behov for studentboliger i Norge. Kun 14,5 prosent av studentene får bo i studentbolig. Så behovet er stort og det må bygges mer. Vi er skuffet over at det per nå ikke er kommet flere søknader, sier han.)

(Anm: Brenner inne med penger til studentboliger. Regjeringen har satt av penger til 3 400 nye studentboliger i år, men studentsamskipnadene har bare søkt om midler til godt under halvparten. - Vi har penger, men mangler søknader, sier forskningsminister Iselin Nybø (V) til Dagbladet. Hun er forundret over at studentsamskipnadene rundt om i landet til nå bare har søkt midler til bygging av rundt 1 450 nye boliger når regjeringen har satt av penger til 3 400. - Regjeringen har bevilget penger til rekordmange boliger, men det er for få byggeprosjekter klare. Det er overraskende, sier Nybø. - Behovet dekket Venstre-statsråden viser til at tusenvis av studenter hvert år står i kø for å få seg studentbolig og at flere boliger lenge har vært et krav fra studentorganisasjonene. - Vi vil undersøke hvorfor det er slik. Er behovet for nye studentboliger rett og slett blitt mindre etter fem år med rekordbevilgninger? spør Nybø. Hun sier hun vurderer å utsette søknadsfristen for å gi flere samskipnader en mulighet til å få nye prosjekter klare. Leder Håkon Rangaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon synes utsatt frist er fornuftig. - Det er fremdeles stort behov for studentboliger i Norge. Kun 14,5 prosent av studentene får bo i studentbolig. Så behovet er stort og det må bygges mer. Vi er skuffet over at det per nå ikke er kommet flere søknader, sier han. (dagbladet.no 9.3.2019).)

- Debatt: Studiestøtte. Studentene får mer støtte enn før. Vi har en av verdens beste studiefinansieringer. Neste år vil studentene i tillegg få utbetalt 2700 kroner mer i årlig støtte mens de studerer, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. 

(Anm: Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V). Debatt: Studiestøtte. Studentene får mer støtte enn før. Vi har en av verdens beste studiefinansieringer. Neste år vil studentene i tillegg få utbetalt 2700 kroner mer i årlig støtte mens de studerer, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. En endring som skal få flere til å gjennomføre, skaper likevel reaksjoner. (dagbladet.no 9.3.2019).)

- Debatt: Utdanning. Student-organisasjonene må slutte å sutre. Frp og regjeringen satser på kunnskap og studenter.
(Anm: Bjørn-Kristian Svendsrud, formann, FpU. Debatt: Utdanning. Student-organisasjonene må slutte å sutre. Frp og regjeringen satser på kunnskap og studenter. Flere studentledere skriver i Dagbladet 19. november at regjeringen må slutte å kutte i overføringene til studentene. Det er på tide med noen oppklaringer. Studentene har aldri fått mer enn i dag. For det første har det aldri blitt satt av mer penger til utdanning. I statsbudsjettet 2019 foreslås historiske 41 milliarder kroner til høyere utdanning. Resultatet er økt kvalitet på utdanningene. Det henger ikke på greip at studentorganisasjonene mener regjeringen kutter i overføringene. (dagbladet.no 27.11.2018).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned.  (nettavisen.no 5.11.2018).)

- De høyeste inntektene tar stadig mer av kaken.

(Anm: De høyeste inntektene tar stadig mer av kaken. (…) Andre får mindre Dette betyr at de fleste gruppene nedover i inntektsfordelingen får en lavere andel av kaken, målt ved ligningens nettoinntekt. (…) Forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå forteller at de heller bruker samlede bruttoinntekter i husholdningene som utgangspunkt i fordelingsanalyser. – Men selv om kronebeløpene og andelen for ligningens nettoinntekter for enkeltpersoner ikke er det beste målet på den enkeltes forbruksmuligheter, viser analyser av ligningsdata fra tidligere år at endringene over tid gir et rimelig godt bilde av endringene i inntektsforskjellene, sier han. (aftenposten.no 7.11.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra.

(Anm: Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra. Dei ti prosent høgast løna har hatt ein auke i realløn på 15 prosent dei siste ti åra, medan løna til dei ti prosentane på botn har stått stille. – Det bekymrar oss at vi ikkje når dei i gruppene der tillitsvalte og tariffavtaler ikkje er på plass, seier LO-nestleiaren. (frifagbevegelse.no 22.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil.

(Anm: Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil. Kong Harald: – Vi er blitt onkel Skrue, vi. Etter 60 års promotering av norsk næringsliv, ser kong Harald tilbake på sitt oppgjør med USAs proteksjonisme, reiser til autoritære regimer og eget sponsorbråk. Det startet med en advarsel fra kong Olav. (dn.no 15.2.2019).)

- Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). (- Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten.) (- Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere.) (- Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.)

(Anm: Andreas Lien Sandberg, advokat. Innlegg. DN skrev forleden at stadig flere førstegangskjøpere får hjelp fra foreldre til å komme seg inn på boligmarkedet. Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner. Også for dem som er inne i boligmarkedet, bidrar prisveksten til økt formuesulikhet. Målt ved den såkalte Gini-koeffisienten økte ulikheten i boligformue fra 0,55 i 2009 til 0,61 i 2016. Prosentvis boligprisvekst gir større nominell gevinst for dem med dyre boliger enn for dem med rimeligere boliger, og dermed forsterkes ulikheten, målt i kroner og øre. Bolig bør beskattes hardere (dn.no 8.2.2019).)

- Bankdirektør bekymret over at flere unge får foreldrehjelp til bolig. (- Stadig flere unge får hjelp hjemmefra når de kjøper sin første bolig.)

(Anm: Bankdirektør bekymret over at flere unge får foreldrehjelp til bolig – Frida (23) måtte bevise at hun kunne spare. Stadig flere unge får hjelp hjemmefra når de kjøper sin første bolig. Frida Bjørsets foreldre droppet egne investeringer for å hjelpe datteren med leilighetsdrømmen. (dn.no 31.1.2019).)

- Kan jeg få hjelp til å kjøpe bolig? Alle andre får! Foreldre bør tenke på sin egen økonomiske fremtid før de tenker på barnas.

(Anm: Kan jeg få hjelp til å kjøpe bolig? Alle andre får! Foreldre bør tenke på sin egen økonomiske fremtid før de tenker på barnas. (dn.no 31.1.2019).)

- Flere foreldre står som kausjonister i over ti år – mener flere blir holdt som «lånegisler».

(Anm: Flere foreldre står som kausjonister i over ti år – mener flere blir holdt som «lånegisler». Finanstopper ber foreldre tenke godt gjennom egne økonomiske planer før de starter på «kausjonistkjøret», spesielt hvis boligprisene flater ut. Tall fra BN Bank viser at flere foreldre fortsatt står som kausjonister etter ti år. (dn.no 1.2.2019).)

- Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger.

(Anm: Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger. Regjeringen bør dempe lederlønnsveksten. Sterkere styring og hardere skattlegging, vil være en god start. (…) I år som før skapte meldingen rabalder, og det er særlig de ville topplederlønningene som får folk til å heve øyebrynet. Av meldingen kan vi lese at seks toppledere i statlig eide selskaper tjente over 10 millioner kroner i 2017. Tjuetre tjente mer enn tre millioner. (dagbladet.no 13.6.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. (– De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning.)

(Anm: Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. Nå setter flere banker på bremsen. (…) BN-bank forteller om en kraftig økning i avslag på boliglån som følge av høy forbruksgjeld. Der er ett av tre avslag på boliglån nå begrunnet med for mye forbruksgjeld. (…) – Har brukt boligen som lommebok Administrerende direktør Gunnar Hovland i BN-bank sier at det går mot slutten på at mange husholdninger kan bruke økte boligverdier og gjentatt refinansiering til å finansiere et høyt forbruk. – De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning. Så har man tatt opp økt forbruksgjeld som man senere har bakt inn i boliglånet, sier Hovland. – Så da kan man ikke i samme grad nå bruke boligen som lommebok? – Nei, boligprisveksten har flatet ut. (nrk.no 31.10.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Bolig har vært en bedre investering enn aksjer de siste 18 årene. (– Aksjer vil slå bolig det neste tiåret, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem.)

(Anm: Bolig har vært en bedre investering enn aksjer de siste 18 årene. Nå er det over, ifølge økonomer. Aksjemarkedet har knust boligmarkedet i løpet av de siste 150 årene, ifølge en ny analyse fra Nordnet. – Aksjer vil slå bolig det neste tiåret, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem. (dn.no 27.1.2019).)

- Selv om boliggjelden har økt kraftig, betalte husholdningene mindre i renteutgifter i 2018 enn i 2012. (- Nettavisen skrev nylig at husholdningenes gjeld siden 2009 har økt med nesten 1500 milliarder kroner. Det gir grunn til bekymring hos både finansminister Siv Jensen og i Norges Bank.)

(Anm: Selv om boliggjelden har økt kraftig, betalte husholdningene mindre i renteutgifter i 2018 enn i 2012. Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i gjeld målt mot den inntekten de disponerer etter skatt. Nettavisen skrev nylig at husholdningenes gjeld siden 2009 har økt med nesten 1500 milliarder kroner. Det gir grunn til bekymring hos både finansminister Siv Jensen og i Norges Bank. (…) Men Statistisk sentralbyrå (SSB) har via bankdata sett på rentebelastningen til norske husholdninger fra første kvartal 2012 frem til midten av 2018. 42 prosent økning Det gjennomsnittlige boliglånet til husholdningene i begynnelsen av 2012 utgjorde 828.000 kroner. I midten av 2018 var det tilsvarende tallet 1.177.000 kroner. Det er en økning på hele 42 prosent. Men, i samme periode har den gjennomsnittlige boligrenten falt fra 4,12 til 2,45 prosent. Resultatet er reduserte renteutgifter til tross for den økte boliggjelden. (nettavisen.no 6.3.2019).)

- Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. (- Konsulentselskapet BDO med tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad i spissen ble leid inn for å granske. Etter noen ukers jobbing var konklusjonen klar: – Gjennom sin intense gransking fant de ut at det var stor sannsynlighet for at Husbanken var utsatt for lånebedrageri, sier Robertsen.)

(Anm: Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. Men var de bedragere – eller bare smarte? (…) Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, satte de sitt preg ved å legge inn et nytt mål i det årlige tildelingsbrevet: «Husbanken skal stimulere til flere private utleieboliger.» (…) På bankens nettsider står det at «Husbanken skal setje i verk regjeringa sin budstadsosiale politikk».) (nrk.no 26.1.2019).)

- Flere eldre bruker opp pengene selv, lar det være mindre igjen til arvingene. (- Mange eldre som den siste tiden har tatt opp såkalte seniorlån, et midlertidig rente- og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig.) (- Låntakeren slipper å betale en krone på lånet så lenge han eller hun lever. Banken henter inn alle sine penger når kunden dør og boligen blir solgt.)

(Anm: Flere eldre bruker opp pengene selv, lar det være mindre igjen til arvingene. Norske eldre har i år brukt oppunder seks milliarder kroner som ellers ville gått til arvingene. – Ingen vits i å la pengene ligge på kistebunnen, sier Ove R. Methlie (78). (…) Bergenseren er en av mange eldre som den siste tiden har tatt opp såkalte seniorlån, et midlertidig rente- og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig. Låntakeren slipper å betale en krone på lånet så lenge han eller hun lever. Banken henter inn alle sine penger når kunden dør og boligen blir solgt. Resultatet kan bli vesentlig mindre penger igjen til arvingene. LES OGSÅHar du sjekket hva lånet ditt koster? (nrk.no 27.12.2018).)

- Den nye arveloven skal sikre barna mer arv. Innstillingen til ny arvelov er klar. Den sikrer barna mer arv, inntil 15 G, som i dag tilsvarer rundt 1,5 millioner kroner.

(Anm: Den nye arveloven skal sikre barna mer arv. Innstillingen til ny arvelov er klar. Den sikrer barna mer arv, inntil 15 G, som i dag tilsvarer rundt 1,5 millioner kroner. Stortingets justiskomité avga sin innstilling til den nye loven tirsdag. To tredeler av formuen til arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er i dag aldri større enn én million kroner til hvert av barna. Dette endres nå til å tilsvare 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Stortinget skal votere over loven 9. mai, men alle de fire regjeringspartiene støtter forslaget ifølge Høyres justispolitiske talsmann Peter Frølich. Dermed vil forslaget vedtas. (dinside.no 30.4.2019).)

- Ny arvelov kan ruinere «Anne». (- I ny arvelov, som Stortinget vedtok torsdag, økes pliktdelsarvens «nedre grense» fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i underkant av 1,5 millioner kroner.)

(Anm: Ny arvelov kan ruinere «Anne». Nå får barna en større del av arvepotten. «Anne» frykter at hun må selge boligen hvis ektemannen dør først og barna hans krever arven sin. FRYKTER FREMTIDEN: «Anne» og ektemannen har begge voksne barn fra tidligere forhold. De vurderer å opprette ektepakt for å kunne sikre hverandre bedre. - Jeg tenker mye på hva som vil skje dersom min mann dør tidlig og jeg skal måtte betale ut 3 millioner kroner i arv til hans barn. Det blir vanskelig å holde seg flytende økonomisk, sier hun. Både hun og ektemannen har voksne barn fra tidligere ekteskap. De har vært et par i 20 år og gift i over 15 år. I ny arvelov, som Stortinget vedtok torsdag, økes pliktdelsarvens «nedre grense» fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i underkant av 1,5 millioner kroner. Ektefellens arverett er ikke styrket i den nye loven. - Heldigvis ble det opprinnelige lovforslaget om å øke pliktdelsarven til 2,5 millioner kroner endret, men 1,5 millioner kroner er også en høy sum. Jeg risikerer å måtte selge både leilighet og hytte fordi pliktdelsarven til særkullsbarna blir for mye å bære, sier hun. «Hvorfor skal jeg måtte risikere å bli kastet ut av mitt hjem og bli stilt på bar bakke fordi voksne mennesker med solid økonomi har rett på 1,5 millioner kroner i arv hver«Anne» Kvinnen ønsker ikke å stå frem med sitt egentlige navn av frykt for å havne i konflikt med familien. (dagbladet.no 11.5.2019).)

- God nyhet for alle med boliglån.

(Anm: La frem ny rentebane: Norges Bank med godt nytt til alle med boliglån. Rører ikke renten, men varsler lavere vekst i boliglånsrenten. Som ventet holder Norges Bank styringsrenten uendret på 0,75 prosent etter at sentralbanken i september hevet den for første gang på sju år. Samtidig varsler Norges Bank at boliglånsrenten ikke vil øke så mye som tidligere antatt. (nettavisen.no 13.12.2018).)

- Spør en forsker: Hva skal jeg gjøre når jeg møter en hjemløs? Har du en moralsk plikt til å hjelpe dem, og hjelper det å gi dem penger?

(Anm: Spør en forsker: Hva skal jeg gjøre når jeg møter en hjemløs? Har du en moralsk plikt til å hjelpe dem, og hjelper det å gi dem penger? Hjemløse er en fast del av gatebildet i mange større byer verden over – inkludert i Danmark. Men skal man egentlig gi en hjemløs noe, eller er de bedre tjent uten? Utilitarister: Den hjemløse trenger penger mer enn deg Claus Strue Frederiksen er filosof og ekstern førsteamanuensis ved Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet i Danmark. Han forsker på moralfilosofi, og han forteller at ulike grener innen moralfilosofien har ulike svar på hva man moralsk er forpliktet til å gjøre når man møter en hjemløs.  (…) Barnet som drukner i sjøen Claus Strue Frederiksen henviser til en av vår tids store moralfilosofer. Peter Singer, som opprinnelig er fra Australia, og i dag er professor ved Princeton University i USA. Han har et veldig berømt eksempel med et barn som holder på å drukne i en sjø. – Skal du redde barnet, selv om du ikke er skyld i at det ligger i sjøen? Ja, vil alle nok mene. Det kan du til en viss grad overføre til en hjemløs. Du har altså en plikt til å hjelpe. Problemet med den hjemløse er at du ikke umiddelbart løser problemet. Man løser jo ikke situasjonen ved å gi den hjemløse noen småpenger, på samme måte som du redder barnet ved å trekke det opp av sjøen, sier Frederiksen. Greit, så du har en plikt til å hjelpe, med mindre du er libertarianer. Men hvor mange skal du hjelpe?  (forskning.no 16.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Aarhusiansk rigmand vil bygge boliger til hjemløse Claus Hommelhoff er klar til at nedsætte huslejen til udsatte unge og dem, der vil støtte dem.

(Anm: Aarhusiansk rigmand vil bygge boliger til hjemløse Claus Hommelhoff er klar til at nedsætte huslejen til udsatte unge og dem, der vil støtte dem. Den aarhusianske ejendomsudvikler og formuerådgiver Claus Hommelhoff barsler med planer om at opføre op til 300 lejligheder i det nordlige Aarhus. 15-20 pct. at beboerne skal være hjemløse, der kan se frem til reduceret husleje. Ønsker man at være mentor for nogle af de udsatte, er der også udsigt til nedsat husleje. Det skriver Århus Siftstidende. Lejlighederne skal opføres på en grund på hjørnet af Paludan Müllers Vej og Katrinebjergvej. Har brug for flere svar »Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag. Der er sket noget vigtigt ude i havet, som gør, at det er blevet sværere at overleve, men vi ved ikke, hvad det er,« siger Geir Bolstad. Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen. »Om vi kan stoppe udviklingen eller ej, kommer an på, hvad årsagen er,« siger Geir Bolstad. (jyllands-posten.dk 8.1.2019).)

- Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (- Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten.) (- Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer?) (- Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når vi setter renten.) (- De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent.) (- Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet.) (- Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot.) (- Vi ser en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover.)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (…) De fleste har litt gjeld eller litt mer gjeld. (…) Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (…) Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten. Det at gjelden har økt til det høye nivået som den har. Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer. Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når setter renten. Betyr det også at du egentlig ikke er så veldig bekymret for at folk ikke skal klare å betale renter i hvert fall, kanskje avdrag selv om de har litt mye gjeld nå. (…) Det går jo bra i det store bildet som vi tegner for norsk økonomi. (…) De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent. (…) Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet. (…) Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot. (…) Vi har en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover. (…) De siste årene par årene har vi truffet ganske bra på vår boligoverslag. (Politisk kvarter. Des. 24.2.2018 07.45:45 15min.).)

- Bekkestua blir modell for byutvikling i Bærum. (– Vi legger høy kvalitet til grunn. (- Det blir for eksempel gater med granittstein.) (- 150 millioner til brukes på utomhustiltak og infrastruktur, forteller han.) (- Brede fortau med varme.) (– Vi vil ha gater, mens Statens vegvesen kan nøye seg med veier. ) (- Nå kan vi anlegge brede fortau med gatevarme.) (- Det er en fordel for de eldre som holder til på Bekkestua, forklarer Steffensen.)

(Anm: Bekkestua blir modell for byutvikling i Bærum. Bekkestua blir en prøveklut for hvordan bymessige områder kan utvikles i fremtidens Bærum. – Dette er det første store byutviklingsprosjektet der vi jobber så tett med utbyggerne, sier spesialrådgiver Johan Steffensen i Bærum kommune. Han mener man nå lager en mal som også kan benyttes ved utvikling av Sandvika, Lysaker og Høvik.  – Vi legger høy kvalitet til grunn. Det blir for eksempel gater med granittstein. 150 millioner til brukes på utomhustiltak og infrastruktur, forteller han. Sentralt i planleggingen av Bekkestua nord har vært såkalte utbyggingsavtaler. Det er avtaler som forplikter utbyggerne til å betale for infrastruktur som vei, vann og kloakk. Bærum kommune er grunneier for brannstasjon og bibliotek. De betaler for infrastrukturen, selv om disse bygningene ikke berøres i denne omgang. (…) Brede fortau med varme – Vi vil ha gater, mens Statens vegvesen kan nøye seg med veier. Nå kan vi anlegge brede fortau med gatevarme. Det er en fordel for de eldre som holder til på Bekkestua, forklarer Steffensen. (budstikka.no 15.1.2019).)

- Knallsalg for toppleilighet på Bekkestua. Salgsprisen endte til slutt på 12 millioner kroner – 1,9 millioner kroner over prisantydning. (- Det er helt vilt. Det er på nivå med Bjørvika i Oslo og de aller mest eksklusive leilighetene på Fornebu.)

(Anm: Knallsalg for toppleilighet på Bekkestua. Salgsprisen endte til slutt på 12 millioner kroner – 1,9 millioner kroner over prisantydning. – Det er 120.000 pluss per kvadratmeter. Det er helt vilt. Det er på nivå med Bjørvika i Oslo og de aller mest eksklusive leilighetene på Fornebu. (budstikka.no 18.3.2019).)

- Leiligheten på 135 kvadratmeter i 5. etasje til 17,4 millioner kroner, med fem rom og takterrasse, var blant de første leilighetene som ble solgt i boligprosjektet

(Anm: Toppleilighet på Bekkestua solgt for 129.000 kr per kvadratmeter. Leiligheten på 135 kvadratmeter i 5. etasje til 17,4 millioner kroner, med fem rom og takterrasse, var blant de første leilighetene som ble solgt i boligprosjektet Meglergården da salgsstarten gikk av stabelen 24. januar. (budstikka.no 2.2.2019).)

- Knallhard budkrig på familieboliger: – Det har vært et ekstremt skifte. (- Prisen ble kriget opp til 7.150.000 kroner. – Det var ganske unormalt høyt, og det var mange som var med over 6,5 millioner kroner.) (- Oslo-markedet er velfungerende, og da fungerer Bærums-markedet også godt, fortsetter Ek.)

(Anm: Knallhard budkrig på familieboliger: – Det har vært et ekstremt skifte. FEM BUDGIVERE: Rekkehuset i Kitty Kiellands vei ble solgt for 850.000 kroner over prisantydning etter en heftig budrunde. (…) – Jeg tror det kommer til å være bra trykk og en liten prisstigning frem mot sommeren, spesielt på familieboliger. Oslo-markedet er velfungerende, og da fungerer Bærums-markedet også godt, fortsetter Ek. (…) Totalt fem budgivere meldte seg på i kampen om rekkehuset som hadde fått en prisantydning på 6,3 millioner kroner. Prisen ble kriget opp til 7.150.000 kroner. – Det var ganske unormalt høyt, og det var mange som var med over 6,5 millioner kroner. Tre budgivere var med over 7 millioner kroner, forteller Ek. Men det er ikke bare rekkehus som er ettertraktet: Knallsalg for toppleilighet på Bekkestua Flere saker om rekkehus-salg: Satte foten ned for kupping – det lønnet seg (budstikka.no 14.4.2019).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang.

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Lyspunkter i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (- Færre virksomheter i næringslivet enn før vurderer faren for å bli tatt for ulovligheter, som liten: 30 prosent i 2009 mot 24 prosent i 2018.)

(Anm: Aftenposten mener: Lyspunkter i kampen mot arbeidslivskriminalitet. I årevis er det skapt inntrykk av situasjonen i norsk arbeidsliv er dårlig, og at den blir stadig verre. Det har vært kort mellom rapportene om rovdrift på ansatte uten lovlige kontrakter, utbredt bruk av innleid arbeidskraft og bruk av svart arbeid, for bare å nevne noen temaer. Bildet er ikke hentet fra løse luften. Det finnes betydelige problemer i noen bransjer. Trenden har også vært negativ. Siden 2015 har Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Nav og politiet samarbeidet for å rydde opp. Mange steder er også kemneren med i de såkalte a-krimsentrene, mens andre trekkes inn ved behov. (…) Færre virksomheter i næringslivet enn før vurderer faren for å bli tatt for ulovligheter, som liten: 30 prosent i 2009 mot 24 prosent i 2018. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert.

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert. Fra 2017 til 2018 ble inndragningen av utbytte fra kriminelle handlinger halvert til tross for at Riksadvokaten i mange år har krevd å øke inndragningene. Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch. «Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet. – Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll. • Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet (frifagbevegelse.no 19.3.2019).) 

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (- Så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar går tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).)

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Vi byggjer murar rundt oss. (- SYN OG SEGN: Norske byar og tettstader får stadig fleire, høgare og tettare bustadkompleks.) (- Er det kvalitet å skimte i fortettingsjungelen, og kva skjer når denne spreier seg til bygda?) (- Men kven er desse menneska som skal bu like ved Marnardal stasjon og reise med tog tur-retur jobb kvar dag?( (- Skal dei få kulturelle stimuli frå Joker-butikken like ved?)

(Anm: Vi byggjer murar rundt oss. SYN OG SEGN: Norske byar og tettstader får stadig fleire, høgare og tettare bustadkompleks. Er det kvalitet å skimte i fortettingsjungelen, og kva skjer når denne spreier seg til bygda? (…) Sjølv om staten meiner at kollektive knutepunkt heng nøye saman med god klimapolitikk, er det jo ikkje alltid slik det vert oppfatta blant «folk flest». KNØTTSMÅ KNUTEPUNKT Incentivet her er at folk må bu nær kollektive knutepunkt for å redusere privatbilisme – eit sentralt mantra i den «grøne bølgja» som fløymer inn over norsk arealpolitikk for tida. Det er usemje om mykje, men fagleg konsensus om å redusere kvardagskøyringa om vi skal skape ei grønare framtid. Men kven er desse menneska som skal bu like ved Marnardal stasjon og reise med tog tur-retur jobb kvar dag? Skal dei få kulturelle stimuli frå Joker-butikken like ved? Det verkar nærast utopisk at vesle Marnardal, der dei fleste er avhengige av bil, skal lukkast i dette prosjektet. (…) (morgenbladet.no 18.12.2018).)

- Hva gjør vi når butikkene dør? (- Når kjente butikk-kjeder går konkurs, forandres sentrum i norske byer.)

(Anm: Hva gjør vi når butikkene dør? | Erling Dokk Holm. Når kjente butikk-kjeder går konkurs, forandres sentrum i norske byer. Når Hansen og Dysvik, Tilbords, Days Like This og Spaceworld kaster kortene, er ikke det tilfeldige blaff. Varehandelen er i krise, og det er ikke så rart. Netthandel, overetablering og nye forbruksvaner forklarer hvorfor 1.-etasjene nå er i spill. Sannsynligvis har vi bare sett begynnelsen. Færre varer, flere tjenester Går man gatelangs i Oslo, ser man tydelig at det foregår en endring. (…) Det er dessuten ikke slik at det kun er servering som overtar. Det foregår et grunnleggende skifte mot stadig flere tjenester. Frisørsalonger, hudpleie og negledesign. Dette er en bevegelse som har vært tydelig lenge. (…) Hvor mye kan folk spise og drikke? Det nye nå er at lønnsomheten i varehandelen er under press. Det medfører at det blir færre som kjemper om de samme lokalene og da faller prisen på dem også. Ergo blir terskelen for å etablere seg lavere i disse lokalene, og da strømmer det på med utelivs- og restaurantgründere. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Nå bor det over én million i Stor-Oslo. (– Veksten kan ikke dekkes opp av økt bruk av privatbil og nye motorveier.) (- Derfor må kommunene rundt Oslo bygge nye boliger rundt kollektivknutepunkter, og vi må bygge ut kollektivtrafikken, mener han.)

(Anm: Nå bor det over én million i Stor-Oslo. En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby. Mandag legger SSB frem nye tall over befolkningen i norske tettsteder. De viser at Stor-Oslo for første gang har passert én million. Det vil også si at Norge for første gang i historien har en millionby. (…) – Veksten kan ikke dekkes opp av økt bruk av privatbil og nye motorveier. Derfor må kommunene rundt Oslo bygge nye boliger rundt kollektivknutepunkter, og vi må bygge ut kollektivtrafikken, mener han. (…) Kartet viser hvilke kommuner som regnes med i Stor-Oslo. De ulike fargene viser hvor befolkningstettheten var størst da kartet ble laget i 1999. (aftenposten.no 2.12.2018).)

- En ytterst dårlig idé. (- Erling Røed Larsens forslag om å rive Oslos kolonihager for å bygge boliger er forbløffende svakt begrunnet.)

(Anm: En ytterst dårlig idé | Joacim Lund, kommentator. Erling Røed Larsens forslag om å rive Oslos kolonihager for å bygge boliger er forbløffende svakt begrunnet. Oslo fortettes raskt, også rundt 112 år gamle Rodeløkkens kolonihager (bildet). Det gjør gjenbygging av Oslos grønne fellesområder til en stadig dårligere idé. En saksopplysning først: Jeg har en kolonihagehytte, og sorterer dermed inn under den kategorien forskningssjef Erling Røed Larsen ved Oslo Met ga merkelappen «de privilegerte få» i gårsdagens Aftenposten. Det betyr at jeg har en viss innsikt i hva kolonihager er og hvilken funksjon de har. Nok til å se at Larsens rivningsiver bygger på misforståelser, i alle fall.  (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2.

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

- Husleien økte fra 7.300 til 13.479 kroner: – Håpløst. REAGERER: Det kan ikke være sånn at folk ikke har noe igjen å leve for etter at husleia er betalt, mener Frps Aina Stenersen.

(Anm: Husleien økte fra 7.300 til 13.479 kroner: – Håpløst. REAGERER: Det kan ikke være sånn at folk ikke har noe igjen å leve for etter at husleia er betalt, mener Frps Aina Stenersen. – Det er uakseptabelt at husleia kan øke så mye for en veldig sårbar gruppe. Dette utgjør en stor inngripen i deres daglige økonomi. Det sier Aina Stenersen, Frps fraksjonsleder i Helse- og sosialkomiteen i bystyret i Oslo. TV 2 har tidligere fortalt hvordan Oslo kommune brått økte husleien for beboere i en bolig for mennesker med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Inkludert middag og kabel-TV økte leien fra 7.300 kroner til 13.479 kroner i måneden, fortalte Inger Høier-Nordby, som har en sønn som bor der. Gjengs leie Økningen skyldes at Oslo kommune innfører såkalt gjengs leie på kommunale boliger. Gjengs leie forklares som et gjennomsnitt av leien av lignende husrom. (tv2.no 13.1.2019).)

- 1,1 milliarder kroner kunne ha økt bostøtten med ca. 1000 kroner i måneden i snitt til samtlige av dagens bostøttemottagere.

(Anm: 1,1 milliarder kroner kunne ha økt bostøtten med ca. 1000 kroner i måneden i snitt til samtlige av dagens bostøttemottagere. Finn Thorkildsen, sosiolog, tidligere seksjonssjef i Velferdsetaten, Oslo kommune. Hva er det viktigste man kan gjøre for å avhjelpe barnefattigdom? Det er å heve barnetrygden, mener KrF og fikk gjennomslag for å øke barnetrygden med 1000 kroner i året for alle barn under 18 år. Økningen vil koste 1,1 milliarder kroner på årsbasis. Når 1,1 milliarder kroner skal fordeles til 1,1 millioner barn, blir det ikke mye på hver. Som alle har fått med seg nå, utgjør det 84 kroner i måneden når man runder av oppover. Senere har den utvidede regjeringen gått med på å øke pengebruken ytterligere i løpet av perioden. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- SMART MIKROHUS PÅ HJUL. (- Ved å bygge et minihus og montere det på en båthenger, har boliginvesteringen så langt begrenset til vel 300.000 kroner.)

(Anm: SMART MIKROHUS PÅ HJUL. Nå har Sigurd (19) fått smart strømstyring i den mobile studenthybelen sin. Har bygd bad, kjøkken og stue på 13 kvadratmeter. Strøm får han fra nabohuset. (…) Ved å bygge et minihus og montere det på en båthenger, har boliginvesteringen så langt begrenset til vel 300.000 kroner. På 13 kvadratmeter har Randby fått plass til bad med dusj og toalett, sengehems, kjøkken og spiseplass til fire. (…) Over 10.000 studenter i boligkø 10.612 studenter sto per 13. august 2018 i studentboligkø, viser en nasjonal oversikt som Norsk studentorganisasjon (NSO) har laget i samarbeid med studentsamskipnadene i Norge. Det mangler fortsatt 14.000 studentboliger for å nå regjeringens mål med studentboligsatsningen, som ble lansert for fire år siden. (…) Selvbyggerprosjektet gjør at Sigurd Randby kan bo nesten gratis i studietiden. Kilder: Studentundersøkelsen (juli 2018). (tu.no 4.2.2019).)

- For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. (- Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse.) (- Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret.)

(Anm: For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. Resultatet viser at det krever sin fagmann. Forbrukerrådet har tidligere sett på at det er altfor vanskelig å sjekke om kommunene tar seg for mye betalt i gebyr når du skal søke om å bygge. Nå har vi sett nærmere på nettløsningen for å søke. Rapporten ble skrevet av konsulentfirmaet Knowit i mars, og består av en brukertest samt en faglig vurdering av løsningen. (…) Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse. Fagdirektøren sier at det vil spare tid og frustrasjoner for den som bygger. I tillegg vil det sikre bedre at regler følges, og det er et gode også for naboer. Videre bør flere søknader på nett være mer effektivt og kostnadsbesparende, og dette er det mange kommuner som legger vekt på. Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret. (forbrukerradet.no 7.5.2018).)

(Anm: Boligbyggingen i Norge stuper. Med unntak av årene etter finanskrisen, har ikke byggeaktiviteten i Norge vært lavere på 20 år. (…) Statistikk fra Ambita viser at antallet godkjente byggetillatelser for boliger endte på 21.564 i fjor. Det omfatter både leilighetsbygg og eneboliger, og er ned 14 prosent fra året i forveien. (…) Målt mot rekordaktiviteten i 2006, er boligbyggingen redusert med 43 prosent, slår Finansavisen fast. (dagbladet.no 10.6.2015).)

- Tror boligprisene vil stige kraftig. Selvaag: Spår boligprisrace i Oslo. I fjor ble det regulert rekordlave 800 nye boliger i hovedstaden. Selvaag mener behovet i Oslo tilsier 4500 nye boliger i året.

(Anm: Tror boligprisene vil stige kraftig. Selvaag: Spår boligprisrace i Oslo. I fjor ble det regulert rekordlave 800 nye boliger i hovedstaden. Selvaag mener behovet i Oslo tilsier 4500 nye boliger i året. Det lave antallet ferdigstillelser vil få konsekvenser om noen år, fordi det tar mange år fra en bolig er regulert til den er bygget og kan selges. (nettavisen.no 25.3.2019).)

- Selgeren av enderekkehuset på Rodeløkka i Oslo hadde visninger forrige helg med et håp om å få 8,4 millioner kroner for boligen sin. (- Sluttsummen endte på 11,5 millioner kroner, og det har vakt oppsikt i hovedstadens meglermiljø.) (- Ble en snakkis - Hva skal man si? Det er helt sykt, utbryter daglig leder Ali Aftab Inayat i DNB Eiendom avdeling Rodeløkka.)

(Anm: Bolig solgt 3,1 mill. over prisantydning i Oslo. (…) Selgeren av enderekkehuset på Rodeløkka i Oslo hadde visninger forrige helg med et håp om å få 8,4 millioner kroner for boligen sin. Rykk en halv uke frem i tid, og vipps har det kommet 3,1 millioner mer inn på budsjettet til den formodentlig lykkelige boligselgeren. Sluttsummen endte på 11,5 millioner kroner, og det har vakt oppsikt i hovedstadens meglermiljø. Det hører til de absolutte sjeldenheter at man får millioner mer enn forlangende i boligmarkedet nå. (…) Ble en snakkis - Hva skal man si? Det er helt sykt, utbryter daglig leder Ali Aftab Inayat i DNB Eiendom avdeling Rodeløkka.  (nettavisen.no 23.1.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk.

(Anm: Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk. Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim, som er leder av finanskomiteen, avfeier Støres beskrivelser. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- På ti år har Hallgeir Kvadsheim sett forbruksgjelden vokse til over pipa. (- Etter 10 år med Luksusfellen ser Hallgeir Kvadsheim i dag helt andre gjeldsproblemer.) (- De siste ti årene har forbruksgjelden vokst kraftig og det merkes også i tv-programmet.)

(Anm: På ti år har Hallgeir Kvadsheim sett forbruksgjelden vokse til over pipa. Etter 10 år med Luksusfellen ser Hallgeir Kvadsheim i dag helt andre gjeldsproblemer. (…) - Da vi startet var det lite forbrukslån. I dag er det hovedproblemet, sier Kvadsheim. For ti år siden sleit nordmenn med ubetalte regninger og generelt mindre beløp enn det Luksusfellen blir presentert med i dag. De siste ti årene har forbruksgjelden vokst kraftig og det merkes også i tv-programmet. Den kraftige veksten i usikrede lån med høy rente, omtalte Norges Bank blant annet i denne rapporten (pdf) fra 2017, som viste at veksten i forbruksgjeld hadde økt mer og mer siden 2009. Første halvår 2016 var økningen 12,5 prosent. I 2017 var den 13,2 prosent. (nettavisen.no 3.2.2019).)

- Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. (- Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben.)

(Anm: Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben. (…) I 2016 skrev E24 om hvordan kvadratmeterpriser på over 100.000 kroner ikke lengre er forbeholdt finansanalytiker-mekkaet Tjuvholmen – men at slike salgspriser har spredt seg til gamle arbeiderstrøk på østkanten også. Ikke for leiligheter flest, men for de aller minste – de som er sterk mangelvare, men som stadig flere kjøpere stiller seg i kø for. Les også: (+) Det elleville eventyret om boligmilliardæren Ivar Tollefsen (e24.no 3.2.2019).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil skrote «gjengs leie»-prinsippet. – Det er usosialt å bruke prinsippet om «gjengs leie», eller markedsleie, som det egentlig er.

(Anm: Vil skrote «gjengs leie»-prinsippet. – Det er usosialt å bruke prinsippet om «gjengs leie», eller markedsleie, som det egentlig er. For dette rammer både familier og enkeltpersoner som trenger boliger, og frivillige organisasjoner som har behov for å leie lokaler, sier Eirik Tveiten (Rødt). (dagsavisen.no 25.2.2019).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

- Dyrere å leie i Norge. (- Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter.) (-I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år.)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

- Personlig inntekt kan øke risikoen for hjertesykdom. (- Det høyeste nivået for ustabil (labil) inntekt var linket til nesten dobbel risiko for død og over dobbel risiko for tilstander som hjerneslag, hjertesvikt eller hjerteinfarkt.) (- Våre resultater viser at store negative endringer i inntekt kan være skadelig for hjertehelsen og kan bidra til for tidlig død.)

(Anm: Personal income may increase risk of heart disease. Income levels, if they are unstable, can easily turn into a stressor. However, the volatility of personal income could be having a more serious effect on people's heart health. It is often expected that a person's income will constantly rise until they reach retirement age. However, this isn't always the case. In fact, incomes have become so unpredictable that their volatility has reached an all-time high since 1980. When a person's income fluctuates, it can alter many other factors in their life. It can affect everything from mental health to diet, which could result in potentially serious health problems. A new study suggests that personal income may even be associated with an increased risk of heart disease and death. What is most surprising is that this link is present in relatively young people. We know this because an ongoing study has been tracking the health of young people living in four cities around the United States for nearly 3 decades. The Coronary Artery Risk Development in Young Adults (CARDIA) study started in 1990. The four cities are Minneapolis, MN, Chicago, IL, Oakland, CA, and Birmingham, AL. Each participant was aged 23–35 years when the researchers first examined them. (…) The results, now published in the journal Circulation, found that substantial fluctuations in personal income were associated with a higher risk of death and cardiovascular diseases in the decade following this income change. The highest levels of income volatility were linked with almost double the risk of death and over double the risk of conditions such as strokes, heart failure, or heart attacks. These findings were all compared with those of people who fell into a similar category but who had less of an alteration in their personal income. (…) Why money matters Lead study author Tali Elfassy, Ph.D., at the University of Miami Miller School of Medicine in Florida, says that income volatility "presents a growing public health threat, especially when federal programs, which are meant to absorb unpredictable income changes, are undergoing continuous changes, and mostly cuts." While this study is observational in nature and certainly not an evaluation of such programs, our results do highlight that large negative changes in income may be detrimental to heart health and may contribute to premature death." Tali Elfassy, Ph.D. (…) It is not clear what exactly prompts income volatility to result in an elevated risk of cardiovascular problems, death, or both. It could be that fluctuations in a person's income result in unhealthful behaviors, such as excessive alcohol consumption, a lack of exercise, stress, and high blood pressure. (medicalnewstoday.com 13.1.2019).)

(Anm: Associations of Income Volatility With Incident Cardiovascular Disease and All-Cause Mortality in a US Cohort: 1990 to 2015. Circulation. 2019 Jan 7.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Slik tjente de seg rike på barnevern og omsorg. En tidligere lærer og en tidligere hockeyspiller har lagt seg opp en formue på flere titalls millioner på privat omsorg og barnevern. Samtidig ble beboere og personal avspist med smuler, hevder flere som har jobbet der. (- LEIER SINE EGNE BOLIGER: Dette er én av minst 15 boliger Heimta leier fra personer med ledende stillinger i selskapet. (- 16 millioner i leie på tre år.) (- Han understreker at leieforholdet var basert på markedsmessige vilkår.)

(Anm: Slik tjente de seg rike på barnevern og omsorg. En tidligere lærer og en tidligere hockeyspiller har lagt seg opp en formue på flere titalls millioner på privat omsorg og barnevern. Samtidig ble beboere og personal avspist med smuler, hevder flere som har jobbet der. LEIER SINE EGNE BOLIGER: Dette er én av minst 15 boliger Heimta leier fra personer med ledende stillinger i selskapet. For ti år siden la den tidligere hockeyspilleren Truls Navestad skøytene på hylla og startet sitt eget omsorgsfirma, Heimta AS. Den gang hadde han en inntekt på 250 000 kroner og en formue på null. I dag er hockeyspilleren fra Fredrikstad daglig leder i ett av de største omsorgsselskapene i Norge. I 2017 hadde han en inntekt på elleve millioner kroner og en formue på 47 millioner. Pengene stammer fra kommuner som kjøper private botilbud til barnevernsbarn, og til personer med psykiske lidelser, utviklingshemming eller rusproblematikk. - Jeg mener at det offentlige har fått god ressursutnyttelse av de midlene de har benyttet hos oss, skriver Navestad i en e-post til Dagbladet. Leide eiendom av seg selv Formuen på 47 millioner har Navestad delvis bygd opp ved å drive eiendomsselskap ved siden av omsorgsselskapet. Flere av boligene Heimta bruker, leies inn fra Navestads eiendomsselskap Trosvik Eiendom AS. (…) 16 millioner i leie på tre år I 2014 kjøpte svenske Solhagagruppen Heimta fra Navestad. Før overtakelsen, skilte Navestad ut eiendommene Heimta eide, slik at han fortsatte å eie dem gjennom eiendomsfirmaet Trosvik Eiendom. - Solhagagruppen ønsket å kjøpe driften, ikke eiendommene. Derfor ble eiendommene og driften separert i forkant. Ettersom eiendommene var viktig for selskapet, var det en forutsetning at eiendommene ble leid ut til Heimta, skriver Navestad. Han understreker at leieforholdet var basert på markedsmessige vilkår. Ifølge Heimtas regnskaper, har Trosvik Eiendom fått inn over 16 millioner i leieinntekter fra Heimta i årene 2015-2017. Det går ikke fram av regnskapene fra tidligere år hvor mye Heimta betalte i leie til Trosvik Eiendom for de andre boligene selskapet eide da. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

- «Det er selvsagt ikke greit at barnehagepenger brukes på en feriebolig». (- Utdanning har avdekket at Ole Gunnar Solskjær og fotballagent Jim Solbakken har tjent flere millioner på en barnehageinvestering i Kristiansund kommune.) (– Det er ikke Solskjær som er problemet, det er systemet som er problemet.)

(Anm: «Det er selvsagt ikke greit at barnehagepenger brukes på en feriebolig». Arbeiderpartiet og SV mener det er på høy tid med en endring av lovverket for å hindre at barnehagepenger går til andre ting enn barna i barnehagen. Utdanning har avdekket at Ole Gunnar Solskjær og fotballagent Jim Solbakken har tjent flere millioner på en barnehageinvestering i Kristiansund kommune. Etter at de solgte seg ut, har nåværende eier av barnehagen kjøpt en leilighet i skisenteret i Oppdal til nærmere tre millioner kroner som finansieres gjennom barnehagepenger. – Det er ikke Solskjær som er problemet, det er systemet som er problemet. Dette er bare enda en sak i en lang rekke av saker som viser at store summer tas ut av barnehagene våre og går til eiere av kommersielle selskap. Det mener jeg vi skal stoppe, sier SV-leder Audun Lysbakken. (utdanningsnytt.no 23.12.2018).)

- For lett å bygge store formuer på skattepenger i Norge. To ledere i omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formue ved å leie egne boliger til selskapet. - Vi må ha en politikk som sikrer at midler til velferd faktisk går til velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken.

(Anm: - For lett å bygge store formuer på skattepenger i Norge. To ledere i omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formue ved å leie egne boliger til selskapet. - Vi må ha en politikk som sikrer at midler til velferd faktisk går til velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken. Lørdag omtalte Dagbladet at to ledere i barnevern- og omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formuer på flere titalls millioner i løpet av få år. Deler av formuen har de lagt seg opp ved å leie boliger til Heimta gjennom sine private eiendomsfirmaer. (…) - Det er et veldig fokus på profitt. Ekstremt, sier en tidligere ansatt. (…) (dagbladet.no 23.12.2018).)

- Konsulentopprør hos omsorgsgigant: - Det har vært en vanvittig griskhet.

(Anm: Konsulentopprør hos omsorgsgigant: - Det har vært en vanvittig griskhet. Underbemanning, fryktkultur og baksnakking fra ledelsen. Dette er noe av punktene som blir tatt opp i et varslingsbrev fra ni konsulenter i Heimta Fokus. (dagbladet.no 4.12.2018).)

- Fotballmillionærer tjente millioner på barnehage – lokalpolitiker er sjokkert.

(Anm: Fotballmillionærer tjente millioner på barnehage – lokalpolitiker er sjokkert. Barnehageeier finansierer også en skileilighet i Oppdal gjennom barnehagebevilgninger fra kommunen. – Helt uhørt, sier SV-politiker og leder for Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur i Kristiansund kommune. (utdanningsnytt.no 22.12.2018).)

- Kjøpte storkiosk for barnehagepenger.

(Anm: Kjøpte storkiosk for barnehagepenger. Eierne av Åse barnehage AS i Ålesund brukte 123.750 kroner på å kjøpe en storkiosk som gikk konkurs i løpet av ett år. Pengene stammer fra kommunale tilskudd og betaling fra foreldre. (utdanningsnytt.no 12.9.2016).)

- Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer.

(Anm: Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer. Siden 2008 har styret i Krikane barnehage AS i Sykkylven kommune tatt ut mer enn 3 millioner kroner i styrehonorarer. – Honorarene er skammelig høye, sier foreldrerepresentanten i barnehagen. (utdanningsnytt.no 12.9.2018).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet.

(Anm: Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet. Beboere i en Tollefsen-gårdene troppet opp utenfor Stortinget under høringen om ny leiegårdslov. Her sammen med Bjørnar Moxnes (Rødt) som nå er kritisk til at lovforslaget ble forkastet. (dn.no 17.3.2019).)

- Dyrere å leie i Norge.

kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

- Sjefen fikk gåsehud. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens svenske eiendomsselskap Heimstaden øker resultatet med nesten en milliard norske kroner. (- Svenske Heimstaden AB nær doblet leieinntektene og driftsresultatet i årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.)

(Anm: Sjefen fikk gåsehud. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsens svenske eiendomsselskap Heimstaden øker resultatet med nesten en milliard norske kroner. Svenske Heimstaden AB nær doblet leieinntektene og driftsresultatet i årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor. Dette løfter bunnlinjen fra drøyt 1,3 milliarder norske kroner til 2,2 milliarder norske kroner. (…) Heimstaden har investert stort i leiligheter i årets første ni måneder, og har kjøpt leiligheter for nesten 15 milliarder kroner, sammenlignet med 8 milliarder for samme periode i fjor. (dn.no 26.10.2018).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (…) Dette skattet Norges utleiekonger Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. E24 har tatt en titt på noen av landets utleiekonger: 1. Ivar Erik Tollefsen (55) Størst av alle på utleiemarkedet er Ivar Erik Tollefsen. Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste. Ifølge magasinet har han 12,8 milliarder kroner i formue. I ligningen for 2015 fremstår rikdommen mer moderat. Tollefsen står oppført med 20,7 millioner kroner i inntekt og en formue på 167 millioner kroner. Av dette skattet han rundt 7 millioner kroner. Tollefsens utleieselskap Fredensborg er utrolig lønnsomt. I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent. 1. Ivar Erik Tollefsen (55) (…) Størst av alle på utleiemarkedet er Ivar Erik Tollefsen. (…)  2. Edgar Haugen (51) Som mange av de aller rikeste eiendomsinvestorene investerte Edgar Haugen i eiendom på 90-tallet med ekstremt god timing. Milliardæren eier rundt 750 boliger, som han leier ut gjennom eiendomsselskapet Ragde Eiendom. (…) Haugen har også rundt 600.000 kvadratmeter næringseiendom og er, med en formue på 5,55 milliarder kroner, nr. 32 på Kapitals liste over Norges rikeste. 3. Pål Georg Gundersen (64) (…) Han har en formue på 4,2 milliarder kroner og er nr. 49 på Kapitals liste. (…) 4. Olav Thon (93) I 2013 overførte Olav Thon mesteparten av sin formue, inkludert Olav Thon Eiendomsselskap, til Olav Thon Stiftelsen. Den 93 år gamle bransjeveteranen er derfor ikke selv lenger eier av eiendomsselskapets mange utleieboliger. (…) I 2015 hadde Olav Thon likevel 50,1 millioner kroner i inntekt, 1,82 milliarder kroner i formue og en skatt på 32,7 millioner kroner. (e24.no 14.10.2016).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- Leier ut leiligheter for 1000 kroner natta - nå vil Oslo kommune overta de lukrative bygårdene.

(Anm: Leier ut leiligheter for 1000 kroner natta - nå vil Oslo kommune overta de lukrative bygårdene. Fredensborg AS mener Oslo kommune vil straffe selskapet gjennom billig kjøp av bygårder. OSLO (Nettavisen) Leiegårdskrigen fikk en ny omdreining i Oslo bystyre onsdag kveld. Byrådet ville bruke loven om kommunal forkjøpsrett til å sikre seg fem leiegårder sentralt plassert i bydel Frogner i Oslo, leiegårder som i dag tilhører eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen og hans selskaper. (nettavisen.no 27.3.2019).)

- Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner.

(Anm: Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner. Samtidig selger Heimstaden AB boliger i Sverige og Danmark til Heimstaden Bostad for 15 milliader. (estatenyheter.no 29.3.2019).)

- Kjell Inge Røkke tjener tre milliarder hvis han får igjennom «Det store blå». (- Byggeprisen er beregnet til 2,9 milliarder kroner, mens verdien blir beregnet til 7,1 milliarder kroner, viser en beregning flere sentrale økonomer og eiendomsfolk har gjort på basis av planene.)

(Anm: Kjell Inge Røkke tjener tre milliarder hvis han får igjennom «Det store blå». Hvis Kjell Inge Røkke klarer å lose «Store blå» gjennom Bærum kommune, kan han tjene et gigantbeløp, viser ny beregning. Rundt 3,8 milliarder kroner i gevinst venter for Aker-eieren dersom han klarer å lose det omstridte prosjektet gjennom kommunen. Byggeprisen er beregnet til 2,9 milliarder kroner, mens verdien blir beregnet til 7,1 milliarder kroner, viser en beregning flere sentrale økonomer og eiendomsfolk har gjort på basis av planene. (nettavisen.no 31.1.2019).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart største av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent største eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

- Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger.

(Anm: Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger. (estatenyheter.no 21.1.2019).)

- Adolfsen-brødrene satser stort i Bergen. (- Totalt representerer Adolfsen-Gruppen ca. 23 000 ansatte i Norden, ca. 13 milliarder kroner i omsetning, ca. 550 millioner i leieinntekter fra eiendom, samt et betydelig utviklingspotensial i eiendomsporteføljen.)

(Anm: Adolfsen-brødrene satser stort i Bergen. Adolfsen-brødrenes selskap Miliarium Bolig skal satse like tungt i Bergen som i Oslo, og jakter nå flere tomter. Estate Vest skrev nylig at Miliarium Bolig har sikret seg et tomteområde på 9,5 dekar rundt det som i dag er en byggeplass for Kristianborg bybanestopp. Der ønsker selskapet å oppføre opptil 200-250 boliger i ulike størrelser. I tillegg har selskapet under regulering et prosjekt med ca. 18 boenheter i Øvregaten 41. Men dette er bare starten for Miliarium Bolig i Bergen. Betydelig eiendomsaktør Miliarium Bolig inngår i en gruppering av selskaper som sammen omtales som Adolfsen-Gruppen. Totalt representerer Adolfsen-Gruppen ca. 23 000 ansatte i Norden, ca. 13 milliarder kroner i omsetning, ca. 550 millioner i leieinntekter fra eiendom, samt et betydelig utviklingspotensial i eiendomsporteføljen. Hovedpersonene bak Adolfsen-Gruppen er brødrene Kristian A. Adolfsen og Roger Adolfsen. (estatenyheter.no 13.3.2019).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (- Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert.)

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. STORINVESTORER: Her er fire av mennene på topplisten, som alle bor i det samme området: Geir Bergheim, Snarøya, Olav H. Selvaag, Snarøya, Ivar Tollefsen, snart Snarøya og Jan E. Rivelsrud, Snarøya. De er stort sett menn, er i 50-60-årene og bor langs strandkanten i Asker og Bærum. Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert. Budstikka har sett nærmere på Asker og Bærums representanter på listen. Og fellestrekkene er flere: - 15 av de 21 bor langs sjøen fra Snarøya til Vettre. - 19 av de 21 er menn. - 16 av 21 er over 50 år. LES OGSÅ: Dette er det dyreste nabolaget i Norge Nesten 41.000 leiligheter Den største av dem er Ivar Tollefsen, med en eiendomsverdi på 45 milliarder kroner brutto. – Vi eier i dag 40.902 leiligheter med et boligareal på 2.488.698 kvadratmeter og 316.000 kvadratmeter næringsareal, sier finansdirektør Magnus Nordholm i Ivar Tollefsen-eide Heimstaden til Finansavisen. Tollefsen, som for tiden er i hardt vær i forbindelse med oppkjøp av leiligheter i Oslo, eier 45 milliarder av selskapenes totalverdi på 73 milliarder kroner. Under ser du listen over de største eiendomsbesitterne som bor i Asker og Bærum. (budstikka.no 23.11.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

- Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen (57) fra Sandvika har kjøpt en ny bit av Asker sentrum for å bygge mer næring og boliger.

(Anm: Eiendomsinvestoren Ivar Tollefsen (57) fra Sandvika har kjøpt en ny bit av Asker sentrum for å bygge mer næring og boliger. LES OGSÅ: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner (…) – 96 leiligheter legges ut for salg i mai, opplyser styrelederen i Fredensborg Bolig, Tollef Svenkerud, til Budstikka. Kirkeveien 226 vil kunne bygges ut med om lag 7.500 kvadratmeter bolig og næring. Eiendommen ligger innenfor områdeplanen for Askers nye bydel Føyka-Elvely, som kan få et samlet boligvolum rundt 600–700 enheter. (budstikka.no 11.3.2019).)

- Eiendomskongen: Her er Ivar Tollefsens norske boligimperium. (- Norges eiendomskonge 13 år senere kårer bladet Kapital Ivar Tollefsen (57) til Norges største eiendomskonge med anslåtte bruttoverdier på 45 milliarder kroner.) (- Han havnet i 2018 på Forbes-listen over norske dollarmilliardærer.)

(Anm: Eiendomskongen: Her er Ivar Tollefsens norske boligimperium. (…) Norges eiendomskonge 13 år senere kårer bladet Kapital Ivar Tollefsen (57) til Norges største eiendomskonge med anslåtte bruttoverdier på 45 milliarder kroner. Han havnet i 2018 på Forbes-listen over norske dollarmilliardærer. Ifølge skattetallene for 2017 er Tollefsen Norges 17. rikeste med en formue på 2,1 milliarder kroner. Tollefsens eiendomsimperium har på disse årene vokst kraftig og ut av Norge, og et springbrett til suksessen var nettopp sykehusporteføljen, som kritikere mente kommunen og staten solgte under markedspris. (nettavisen.no 1.1.2019).)

- Tollefsen kjøper mer i Danmark. Ivar Tollefsens selskap Heimstaden overtar leilighetsprosjekt under oppføring i København.

(Anm: Tollefsen kjøper mer i Danmark. Ivar Tollefsens selskap Heimstaden overtar leilighetsprosjekt under oppføring i København. Ivar Tollefsen har det siste året kjøpt en rekke eiendomsprosjekter i Danmark, og nå er det klart at Tollefsens selskap Heimstaden kan plusse på ytterligere 111 leiligheter i sin portefølje i landet. Prosjektet er beliggende i utviklingsområdet Bryggens Bastion sentralt i den danske hovedstaden og er totalt på 7900 kvadratmeter. Ferdigstillelse er forventet sommeren 2020. LES OGSÅ: Tollefsen kjøper mer tomteareal for utvikling Selger er Bach Gruppen og transaksjonsverdien er 336 millioner danske kroner. Heimstaden opplyser at finansieringen skjer gjennom egne midler og nye lån. (estatenyheter.no 28.1.2019).)

- Thons kongerike. Thons eiendommer tilsvarer 282 utgaver av det kongelige slott.

(Anm: Thons kongerike. Thons eiendommer tilsvarer 282 utgaver av det kongelige slott. Mange har fått æren for å ha «bygget landet». Men noen har bygget mer enn andre. Olav Thon er blant dem som har bygget mest. (…) Meningene om både mannen og verket er mildt sagt delte. De varierer «fra kynisk kapitalist med dårlig smak» til «nasjonsbygger» og «folkehelt». Har han beriket Norge? Skapt liv i gatene og lys i vinduene? Eller har friluftsmannen og fjellgeita Thon stort sett fått oss til å kjøre til Sverige og gå amok på kjøpesentre? (aftenposten.no 11.1.2019).)

- Norges mektigste dagligvarefamilie tar kjempejafs av Solon Eiendom.

(Anm: Norges mektigste dagligvarefamilie tar kjempejafs av Solon Eiendom. Johannson-familien åpner lommeboken når boligutviklingsselskapet Solon Eiendom henter 346 millioner. (dn.no 20.5.2019).)

– Hobbyutleier kjøpte sin femte leilighet – selv om økonomene spår null boligprisvekst i 2019. (- Her skal han leie ut til studenter.)

(Anm: Hobbyutleier kjøpte sin femte leilighet – selv om økonomene spår null boligprisvekst i 2019. Gerhard Bollmann Leknes lar seg ikke skremme av pessimistiske økonomer. Han sikret seg nylig sin femte leilighet – til 4,5 millioner under opprinnelig takst. Eiendomsinvestor Gerhard Bollmann Leknes betalte syv millioner for en leilighet med takst på 11,5. Her skal han leie ut til studenter. (dn.no 28.12.2018).)

(Anm: - Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. Norges største boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid. (dn.no 22.9.2016).)

- Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. (- Konsulentselskapet BDO med tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad i spissen ble leid inn for å granske. Etter noen ukers jobbing var konklusjonen klar: – Gjennom sin intense gransking fant de ut at det var stor sannsynlighet for at Husbanken var utsatt for lånebedrageri, sier Robertsen.)

(Anm: Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. Men var de bedragere – eller bare smarte? (…) Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, satte de sitt preg ved å legge inn et nytt mål i det årlige tildelingsbrevet: «Husbanken skal stimulere til flere private utleieboliger.» (…) På bankens nettsider står det at «Husbanken skal setje i verk regjeringa sin budstadsosiale politikk».) (nrk.no 26.1.2019).)

– Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. (– Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019.) (– De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn.)

(Anm: Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019. Økt rente er et godt tegn for norsk økonomi, ifølge sentralbanksjefen. Utsiktene for norsk økonomi er ifølge sentralbanksjefen meget gode. Til TV 2 sier Øystein Olsen at arbeidsledigheten vil synke, sysselsettingen øker, og det samme vil reallønna. De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn. – Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. Det at rentene kommer opp nå, er et tegn på at det går bedre i økonomien, sier han. Olsen regner med at han vil øke styringsrenta forsiktig én gang i 2019, to ganger i 2020 og én gang i 2021. Om tre år vil boliglånsrenta ligge på nesten 4 prosent, sier han til TV 2. – Gjennomsnittlig boliglånsrente vil øke fra dagens, nivå som er rundt 2.5 prosent, til nærmere 4, eller 3.7 prosent for å være helt nøyaktig, i henhold til våre anslag, sier Olsen. (aftenposten.no 1.1.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

(Anm: Boligbobler (...) Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

- Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig?

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

– Eiendomsbransjen blant de mest ineffektive i verden. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys tror datakraft og automatisering vil gi eiendomsbransjen en dramatisk produktivitetsvekst.

(Anm: – Eiendomsbransjen blant de mest ineffektive i verden. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys tror datakraft og automatisering vil gi eiendomsbransjen en dramatisk produktivitetsvekst. I forbindelse med Byggtech 2018 ser Estate Play nærmere på hva som skjer i sektoren. Håvard Vasshaug i Bad Monkeys har klare meninger om eiendomsbransjen og dens bruk av data. (estatenyheter.no 23.11.2018).)

- Økte byggekostnader i boligmarkedet.

(Anm: Økte byggekostnader i boligmarkedet. Mikkel Røisland i Røisland & Co mener at økte byggekostnader i boligprosjekter både kan gi dyrere boliger og prosjekter som blir lagt i skuffen. (estatenyheter.no 14.2.2019).)

- Det må bli mindre lønnsomt å bruke pengene på bolig, skriver Maria Reinertsen. Det er alltid en boligprisrekord.

(Anm: Det må bli mindre lønnsomt å bruke pengene på bolig, skriver Maria Reinertsen. Det er alltid en boligprisrekord. Men tenk om det bare er å kaste seg på, at vi kan låne til pipa for alltid? (morgenbladet.no 9.9.2016).)

- Enorme forskjeller i andelen boliger «folk flest» har råd til. I Oslo-området er det nesten ingen boliger for «folk flest». (- Analyseselskapet Eiendomsverdi og Eiendom Norge har utarbeidet «sykepleierindeksen», som er en prosentvis oversikt over hvor mange boliger en nyutdannet sykepleier og en erfaren sykepleier kan kjøpe i 16 av de største byområdene i Norge.) (- Det er grunn til bekymring når mennesker som man er avhengig av i samfunnsmaskineriet ikke har råd til å etablere seg, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.)

(Anm: Enorme forskjeller i andelen boliger «folk flest» har råd til. I Oslo-området er det nesten ingen boliger for «folk flest». I Telemark og på Sørlandet er det helt annerledes. Sjekk hvor de med gjennomsnittsinntekt kan få kjøpt bolig. – Dette viser viktigheten av å dempe boligprisveksten. Det er grunn til bekymring når mennesker som man er avhengig av i samfunnsmaskineriet ikke har råd til å etablere seg, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge. Analyseselskapet Eiendomsverdi og Eiendom Norge har utarbeidet «sykepleierindeksen», som er en prosentvis oversikt over hvor mange boliger en nyutdannet sykepleier og en erfaren sykepleier kan kjøpe i 16 av de største byområdene i Norge. I Oslo, Follo, Asker og Bærum er det nesten ingen boliger å kjøpe for nyutdannede, mens bare hver 20. bolig er tilgjengelig for erfarne. Også i de andre større byene og i småbyene på Østlandet er utvalget begrenset, men i Kristiansand, Porsgrunn og Skien kan «folk flest» nærmest velge og vrake. (e24.no 3.11.2018).)

- Den som antagelig har vært nærmest en god forklaring på hvorfor norske kvinner har begynt å få færre barn, er likevel Bård Tufte Johansen, i fredagens «Nytt på nytt» på NRK. Der pekte han på telling av soverom som den viktigste faktoren for familier som skal beslutte om de skal få flere barn eller ikke. Familieboliger er blitt fryktelig dyre, spesielt i de store byene, med Oslo på topp.

(Anm: Bård Tufte Johansen bør bli boligminister. Det måtte en komiker til for å avdekke bakgrunnen for de sviktende fødselstallene. I etterkant av statsminister Erna Solbergs nyttårstale, hvor et av poengene var at norske kvinner må føde flere barn, har vi hatt en mangslungen debatt om mulige løsninger. Alt fra at alle barn er ulønnsomme og at vi bør belønne kvinner som ikke får barn, til mulige initiativer fra regjeringen for at studenter skal få flere barn. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener for eksempel at vi bør prøve å få flere kvinner til å flytte til landsbygda, fordi kvinner der får flere barn. (…) Den som antagelig har vært nærmest en god forklaring på hvorfor norske kvinner har begynt å få færre barn, er likevel Bård Tufte Johansen, i fredagens «Nytt på nytt» på NRK. Der pekte han på telling av soverom som den viktigste faktoren for familier som skal beslutte om de skal få flere barn eller ikke. Familieboliger er blitt fryktelig dyre, spesielt i de store byene, med Oslo på topp. (…) I løpet av de ti siste årene har de norske boligprisene steget med 82 prosent, og boligprisene i Oslo har steget med hele 121 prosent. (…) At unge familier velger å få færre barn når de føler at de ikke har plass nok, og heller ikke forstår hvordan de skal få råd til å skaffe seg det, er ikke rart. (dn.no 15.1.2019).)

- Venter solid boligprisvekst i Oslo. (- Vi tror 2019 blir et godt boligår med høy omsetning og god prisvekst, sier adm. direktør i Eiendom Norge, Christian V. Dreyer til Finansavisen.)

(Anm: Venter solid boligprisvekst i Oslo. - Fjorårets rekordomsetning av boliger tegner for at 2019 blir et godt boligår, sier Christian V. Dreyer i Eiendom Norge. (…) Vi tror 2019 blir et godt boligår med høy omsetning og god prisvekst, sier adm. direktør i Eiendom Norge, Christian V. Dreyer til Finansavisen. (…) Venter fem prosent prisvekst i Oslo Eiendom Norge venter ifølge avisen en prisvekst på 3,0 prosent for boligprisene i Norge, og 5,0 prosent prisvekst for boliger i Oslo i 2019. (dagbladet.no 6.1.2019).)

- Nå bygger vi omtrent én bolig per nye nordmann. (- Jan Ludvig Andreassen mener vi styrer mot et boligkrakk hvis dagens boligbygging fortsetter.) (- Han får kraftig motbør av andre økonomer.)

(Anm: Nå bygger vi omtrent én bolig per nye nordmann. Jan Ludvig Andreassen mener vi styrer mot et boligkrakk hvis dagens boligbygging fortsetter. Han får kraftig motbør av andre økonomer. (dn.no 22.4.2019).)

- Vidar fikk prissjokk - husleia øker med 55 prosent: - Dette var verdens verste julegave.

(Anm: Vidar fikk prissjokk - husleia øker med 55 prosent: - Dette var verdens verste julegave. (pluss.nettavisen.no 23.12.2018).)

(Anm: FAKTA OM BOLIG. Prisstigning for brukte boliger siste ti år (ssb.no).)

- Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser.

(Anm: Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser. KJØRER RUNDT: Denne roboten, som er laget av Scaled Robotics, skal utføre flere oppgaver ved byggeplassen. (…) – Roboten bruker kameraer og sensorer til å scanne byggeplassen, og sammenligner det den finner med det vi har tenkt til å bygge, altså 3D-modellen, sier Lars Petter Fritzsønn, som er prosjektdirektør i Bjørvika for AF Gruppen. Her bygges det for tiden over tusen nye boliger i partnerskap med OSU. (…) – Ingen tvil om at teknologen vil overta I tillegg til at roboten skal være i stand til utføre kvalitetskontroll, jobber AF Gruppen mer langsiktig med å også implementere andre funksjoner. Det innebærer en plan om å teste 2D-printing, som skal gjøre at roboten for eksempel kan merke opp hvor en vegg skal stå. (tv2.no 2.12.2018).)

- Utleiekonge vil bygge 4000 leiligheter. (- Ivar Tollefsen.) (- Bader i penger ) (- Han er ifølge Kapital god for nesten 20 milliarder kroner og er i år også kommet på Forbes-listen over dollarmilliardærer.) (- Han er ifølge Kapital god for nesten 20 milliarder kroner og er i år også kommet på Forbes-listen over dollarmilliardærer.)

(Anm: Ivar Tollefsen. Utleiekonge vil bygge 4000 leiligheter. Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud har ambisjoner om å bli en av Norges ledende boligutviklere. (Finansavisen): Ivar Tollefsen og Tollef Svenkerud har storstilte planer for boligutvikling for salg gjennom selskapet Fredensborg Bolig, som de eier fifty–fifty. Ivar Tollefsen er kjent som den store boligutleieren i Skandinavia gjennom selskapene Fredensborg og Heimstaden. 4000 leiligheter - Vi har nå 33 prosjekter under utvikling som inneholder cirka 4000 leiligheter, sier Svenkerud til Finansavisen. Prosjektene befinner seg i hovedsak Oslo og Akershus, samt Trondheim. De har nå fem prosjekter under bygging med rundt 220 leiligheter. Ifølge Finansavisen ser de for seg å ha 500 boliger under bygging neste år. Svenkerud tror at omsetningen av både brukte og nye boliger vil holde seg bra oppe. (…) Bader i penger Ivar Tollefsen er kjent som eiendomsinvestor, rallyfører, skiløper og fjellklatrer. Han er ifølge Kapital god for nesten 20 milliarder kroner og er i år også kommet på Forbes-listen over dollarmilliardærer. (dagbladet.no 12.11.2018).)

(Anm: Tollefsen klar for Tyskland-raid Ivar Tollefsens Heimstaden tjente over 1,7 milliarder i første halvår. Ivar Tollefsens Heimstaden forbereder seg på nye eiendomskjøp i Tyskland. (estatenyheter.no 23.8.2018).)

- Skal kjøpe eiendom for milliarder. Ilija Batljans eiendomsselskap SBB i Norden AB vil øke eiendomsporteføljen fra 25 til 40 milliarder svenske kroner.de neste fem årene. (- Ilija Batljans har store vekstambisjoner for sitt SBB i Norden AB.)

(Anm: Skal kjøpe eiendom for milliarder (+). Ilija Batljans eiendomsselskap SBB i Norden AB vil øke eiendomsporteføljen fra 25 til 40 milliarder svenske kroner.de neste fem årene. Selskapet har allerede eiendom i Norge for 7,16 milliarder norske kroner. Ilija Batljans har store vekstambisjoner for sitt SBB i Norden AB. (estatenyheter.no 10.12.2018).)

- De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. (- Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018.) (- Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018.)

(Anm: Nedgang i bokostnader: Bokostnadene har krympet - men ikke for denne gruppen. De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. Samtidig stiger boliggjelda. (…) Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018. (…) Dyrt å leie Én av fire norske husholdninger leier boligen de bor i og i motsetning til eiere har leietakere opplevd en økning i sine totale bokostnader de siste årene. Økning i husleiene er årsaken. Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018. (dinside.no 28.11.2018).)

- Nesten én fjerdedel vil slite med høyere rentekostnader. 22 prosent av nordmenn vil slite med en renteøkning på ett prosentpoeng, ifølge en ny undersøkelse.

(Anm: Nesten én fjerdedel vil slite med høyere rentekostnader. 22 prosent av nordmenn vil slite med en renteøkning på ett prosentpoeng, ifølge en ny undersøkelse. I september hevet Norges Bank styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,75 prosent. Dette skjedde etter at sentralbanken hadde holdt renten på rekordlave 0,5 prosent siden mars 2016, og renten hadde ikke blitt hevet siden 2011. Like etter fulgte bankene med å heve boliglånsrenteneén etter én. Følger Norges Bank sine egne prognoser vil styringsrenten heves til sammen fire ganger de neste to årene, og dersom bankene følger etter vil det bety strammere økonomi for mange nordmenn. Les også: (+) Hva hadde du gjort om Øystein Olsen hevet renten til over 10 prosent? (e24.no 5.12.2018).)

- SSB: Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene.

(Anm: Nedgang i renteutgifter, men økende boliggjeld. (…) Nedgang i total bokostnad for eiere, økning for leiere. Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin. De siste årene har vært en periode med svært lave rentesatser. Tallene fra Levekårsundersøkelsen viser at eieres totale bokostnad har gått ned, og at en stor del av nedgangen skyldes en nedgang i renteutgifter. I snitt betalte boligeiere på landsbasis 40 000 kroner i renter på boliglån i 2012, mot 29 000 i 2018. Nedgangen har vært noe svakere i de store byene. (…) Enslige forsørgere og aleneboende mest tynget av boutgifter. Husholdninger som leier betalte i snitt 70 000 i husleie i 2012, mot 77 000 i 2018. Leiemarkedsundersøkelsen viser også en økning i husleie i perioden. Økningen er størst i spredtbygde strøk og i de store byene. (ssb.no 28.11.2018).)

- Enorme forskjeller i andelen boliger «folk flest» har råd til. I Oslo-området er det nesten ingen boliger for «folk flest». (- Analyseselskapet Eiendomsverdi og Eiendom Norge har utarbeidet «sykepleierindeksen», som er en prosentvis oversikt over hvor mange boliger en nyutdannet sykepleier og en erfaren sykepleier kan kjøpe i 16 av de største byområdene i Norge.) (- Det er grunn til bekymring når mennesker som man er avhengig av i samfunnsmaskineriet ikke har råd til å etablere seg, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.)

(Anm: Enorme forskjeller i andelen boliger «folk flest» har råd til. I Oslo-området er det nesten ingen boliger for «folk flest». I Telemark og på Sørlandet er det helt annerledes. Sjekk hvor de med gjennomsnittsinntekt kan få kjøpt bolig. – Dette viser viktigheten av å dempe boligprisveksten. Det er grunn til bekymring når mennesker som man er avhengig av i samfunnsmaskineriet ikke har råd til å etablere seg, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge. Analyseselskapet Eiendomsverdi og Eiendom Norge har utarbeidet «sykepleierindeksen», som er en prosentvis oversikt over hvor mange boliger en nyutdannet sykepleier og en erfaren sykepleier kan kjøpe i 16 av de største byområdene i Norge. I Oslo, Follo, Asker og Bærum er det nesten ingen boliger å kjøpe for nyutdannede, mens bare hver 20. bolig er tilgjengelig for erfarne. Også i de andre større byene og i småbyene på Østlandet er utvalget begrenset, men i Kristiansand, Porsgrunn og Skien kan «folk flest» nærmest velge og vrake. (e24.no 3.11.2018).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Slik tjente de seg rike på barnevern og omsorg. En tidligere lærer og en tidligere hockeyspiller har lagt seg opp en formue på flere titalls millioner på privat omsorg og barnevern. Samtidig ble beboere og personal avspist med smuler, hevder flere som har jobbet der. LEIER SINE EGNE BOLIGER: Dette er én av minst 15 boliger Heimta leier fra personer med ledende stillinger i selskapet. (- 16 millioner i leie på tre år.) (- Han understreker at leieforholdet var basert på markedsmessige vilkår.)

(Anm: Slik tjente de seg rike på barnevern og omsorg. En tidligere lærer og en tidligere hockeyspiller har lagt seg opp en formue på flere titalls millioner på privat omsorg og barnevern. Samtidig ble beboere og personal avspist med smuler, hevder flere som har jobbet der. LEIER SINE EGNE BOLIGER: Dette er én av minst 15 boliger Heimta leier fra personer med ledende stillinger i selskapet. For ti år siden la den tidligere hockeyspilleren Truls Navestad skøytene på hylla og startet sitt eget omsorgsfirma, Heimta AS. Den gang hadde han en inntekt på 250 000 kroner og en formue på null. I dag er hockeyspilleren fra Fredrikstad daglig leder i ett av de største omsorgsselskapene i Norge. I 2017 hadde han en inntekt på elleve millioner kroner og en formue på 47 millioner. Pengene stammer fra kommuner som kjøper private botilbud til barnevernsbarn, og til personer med psykiske lidelser, utviklingshemming eller rusproblematikk. - Jeg mener at det offentlige har fått god ressursutnyttelse av de midlene de har benyttet hos oss, skriver Navestad i en e-post til Dagbladet. Leide eiendom av seg selv Formuen på 47 millioner har Navestad delvis bygd opp ved å drive eiendomsselskap ved siden av omsorgsselskapet. Flere av boligene Heimta bruker, leies inn fra Navestads eiendomsselskap Trosvik Eiendom AS. (…) 16 millioner i leie på tre år I 2014 kjøpte svenske Solhagagruppen Heimta fra Navestad. Før overtakelsen, skilte Navestad ut eiendommene Heimta eide, slik at han fortsatte å eie dem gjennom eiendomsfirmaet Trosvik Eiendom. - Solhagagruppen ønsket å kjøpe driften, ikke eiendommene. Derfor ble eiendommene og driften separert i forkant. Ettersom eiendommene var viktig for selskapet, var det en forutsetning at eiendommene ble leid ut til Heimta, skriver Navestad. Han understreker at leieforholdet var basert på markedsmessige vilkår. Ifølge Heimtas regnskaper, har Trosvik Eiendom fått inn over 16 millioner i leieinntekter fra Heimta i årene 2015-2017. Det går ikke fram av regnskapene fra tidligere år hvor mye Heimta betalte i leie til Trosvik Eiendom for de andre boligene selskapet eide da. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Mobile hjem (husvogn, trailerhus etc.) representerer den største sektoren av ikke-subsidierte rimelige boliger i USA, hjem til 22 millioner amerikanere med en gjennomsnittlig årlig inntekt på mindre enn 30.000 dollar.

(Anm: Mobile homes represent the largest sector of non-subsidized affordable housing in the United States, home to 22 million Americans with a median annual income of less than $30,000. In New York, according to the state, there are now nearly 70,300 trailers across more than 1,900 parks. (…) But increasingly, residents are challenging their corporate owners. “The first initial pivot we try to make is, you’re not alone,” says Kevin Borden, an organizer with Manufactured Housing Action, a national nonprofit that helps tenants like Sheedy form associations. “This is a trend. It’s happening everywhere.” Last year MHAction helped secure rent stabilization for some parks in Humboldt County, California. (time.com 30.11.2018).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Merker økt interesse for minileiligheter med skyhøye kvadratmeterpriser. De færreste blir boende mer enn to år på de få, kostbare kvadratmeterne. Kredittsjef fraråder unge førstegangskjøpere å legge all egenkapital i en leilighet de fort vil vokse ut av.  (dn.no 5.12.2018).)

– Ingress: – Utviklingen i bolig­markedet nå er stabil og sunn. «Sunt», men litt treigere boligmarked i oktober. (- Stavanger-utviklinga i pris er den beste på lenge, ifølge Christian V. Dreyer og Eiendom Norge. –Det er den beste oktobermåneden vi har hatt siden oljenedturen i 2013, sier Dreyer.)

(Anm: Ingress: – Utviklingen i bolig­markedet nå er stabil og sunn. Sank med 0,6 prosent i oktober. «Sunt», men litt treigere boligmarked i oktober. Forsiktig prisoppgang i Oslo og nedgang i de andre store byene. Boligprisutviklinga har nå vært nesten flat i tre måneder. – Utviklingen i boligmarkedet nå er stabil og sunn, sier Christian V. Dreyer, direktør i Eiendom Norge. Samla sank boligprisene med 0,6 prosent i oktober, var fasiten da bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak, Eiendom Norge, la fram talla for oktober. Korrigert for sesongvariasjoner var prisene uendra. (…) Stavanger-utviklinga i pris er den beste på lenge, ifølge Christian V. Dreyer og Eiendom Norge. – Det er den beste oktobermåneden vi har hatt siden oljenedturen i 2013, sier Dreyer. (nrk.no 5.11.2018).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Slik tjente de seg rike på barnevern og omsorg. En tidligere lærer og en tidligere hockeyspiller har lagt seg opp en formue på flere titalls millioner på privat omsorg og barnevern. Samtidig ble beboere og personal avspist med smuler, hevder flere som har jobbet der. LEIER SINE EGNE BOLIGER: Dette er én av minst 15 boliger Heimta leier fra personer med ledende stillinger i selskapet. (- 16 millioner i leie på tre år.) (- Han understreker at leieforholdet var basert på markedsmessige vilkår.)

(Anm: Slik tjente de seg rike på barnevern og omsorg. En tidligere lærer og en tidligere hockeyspiller har lagt seg opp en formue på flere titalls millioner på privat omsorg og barnevern. Samtidig ble beboere og personal avspist med smuler, hevder flere som har jobbet der. LEIER SINE EGNE BOLIGER: Dette er én av minst 15 boliger Heimta leier fra personer med ledende stillinger i selskapet. For ti år siden la den tidligere hockeyspilleren Truls Navestad skøytene på hylla og startet sitt eget omsorgsfirma, Heimta AS. Den gang hadde han en inntekt på 250 000 kroner og en formue på null. I dag er hockeyspilleren fra Fredrikstad daglig leder i ett av de største omsorgsselskapene i Norge. I 2017 hadde han en inntekt på elleve millioner kroner og en formue på 47 millioner. Pengene stammer fra kommuner som kjøper private botilbud til barnevernsbarn, og til personer med psykiske lidelser, utviklingshemming eller rusproblematikk. - Jeg mener at det offentlige har fått god ressursutnyttelse av de midlene de har benyttet hos oss, skriver Navestad i en e-post til Dagbladet. Leide eiendom av seg selv Formuen på 47 millioner har Navestad delvis bygd opp ved å drive eiendomsselskap ved siden av omsorgsselskapet. Flere av boligene Heimta bruker, leies inn fra Navestads eiendomsselskap Trosvik Eiendom AS. (…) 16 millioner i leie på tre år I 2014 kjøpte svenske Solhagagruppen Heimta fra Navestad. Før overtakelsen, skilte Navestad ut eiendommene Heimta eide, slik at han fortsatte å eie dem gjennom eiendomsfirmaet Trosvik Eiendom. - Solhagagruppen ønsket å kjøpe driften, ikke eiendommene. Derfor ble eiendommene og driften separert i forkant. Ettersom eiendommene var viktig for selskapet, var det en forutsetning at eiendommene ble leid ut til Heimta, skriver Navestad. Han understreker at leieforholdet var basert på markedsmessige vilkår. Ifølge Heimtas regnskaper, har Trosvik Eiendom fått inn over 16 millioner i leieinntekter fra Heimta i årene 2015-2017. Det går ikke fram av regnskapene fra tidligere år hvor mye Heimta betalte i leie til Trosvik Eiendom for de andre boligene selskapet eide da. (dagbladet.no 21.12.2018).)

- Ap vil satse mer på bolig. Arbeiderpartiet mener det er et offentlig ansvar at alle skal ha et godt sted å bo av god kvalitet.

(Anm: Ap vil satse mer på bolig. Arbeiderpartiet mener det er et offentlig ansvar at alle skal ha et godt sted å bo av god kvalitet. Og fremmet en rekke boligtiltak da statsbudsjettet ble behandlet fredag. – Et eget sted å bo til en overkommelig pris er avgjørende for å kunne leve et selvstendig og godt liv. Arbeiderpartiet mener så mange som mulig skal eie sin egen bolig og den skal være av god kvalitet, sier Aps boligpolitiske talskvinne, Siri Gåsemyr Staalesen til Dagsavisen. Hun er også medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. – Forskjellen mellom å eie og å leie egen bolig er i ferd med å bli en av de største ulikhetsfaktorene i samfunnet. Med dagens boligpriser sliter førstegangskjøpere med å komme seg inn på boligmarkedet og kjøpe sin egen bolig. De som har råd kjøper seg tidligere bolig enn før og BSU er en god ordning for dem som har god økonomi og penger til overs, men fungerer ikke for å løse boligbehovet for alle unge, sa hun fra Stortingets talestol fredag. Les også: Vil la leiere få eie(dagsavisen.no 14.12.2018).)

- Boligmarkedet er lukket land for unge uden opsparing. (- Dermed er boligmarkedet lukket land for ca. 730.000 yngre danskere, og den manglende opsparing kan få store konsekvenser for deres økonomiske manøvremuligheder senere i livet.)

(Anm: Boligmarkedet er lukket land for unge uden opsparing. Manglende opsparing i de unge år kan få store konsekvenser for ens økonomiske manøvremuligheder senere i livet. 44 pct. af danskerne under 40 år har ingen opsparing, viser en ny undersøgelse, som Epinion har foretaget for Nordea. Dermed er boligmarkedet lukket land for ca. 730.000 yngre danskere, og den manglende opsparing kan få store konsekvenser for deres økonomiske manøvremuligheder senere i livet. »Konsekvenserne er livsbegrænsende. Der er et meget højt niveau af yngre mennesker uden økonomisk polstring. Det er faktisk uden sidestykke, hvis vi sammenligner med de øvrige nordiske lande,« sige... (jyllands-posten.dk 17.11.2018).)

- Norge trenger ikke høyere rente nå. Høy gjeld i mange hjem gjør at renteøkning biter mer enn før.

(Anm: Kari Due-Andresen Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Norge trenger ikke høyere rente nå. Høy gjeld i mange hjem gjør at renteøkning biter mer enn før. Norges Bank må unngå renteøkninger som svekker økonomien. (dn.no 5.12.2018).)

- Gikk sammen om å kutte boligprisen. (- Samarbeid om boligbygging gir kostnadskutt. I et stort prosjekt i Oslo har Veidekke med partnere fått ned byggekostnadene rundt 20 prosent.)

(Anm: Gikk sammen om å kutte boligprisen. Samarbeid om boligbygging gir kostnadskutt. I et stort prosjekt i Oslo har Veidekke med partnere fått ned byggekostnadene rundt 20 prosent. Det gir håp for sykepleiere. opper i Obos og Veidekke går langs Ulvenveien ved Økern i Oslo. Om to år skal 342 leiligheter være ferdigstilt i området. – Her får også enslige sykepleiere råd til å kjøpe leiligheter. I siste trinn vil toroms leiligheter på mellom 40 og 45 kvadratmeter gå for mellom 2,4 og 2,5 millioner kroner. Nesten alle 100 toroms leiligheter er solgt, sier Obos-sjef Daniel K. Siraj. (dn.no 4.11.2018).)

- Obos-leilighet selges for 95 millioner kroner.

(Anm: Obos-leilighet selges for 95 millioner kroner. I et nytt boligprosjekt på Majorstuen i Oslo koster den største leiligheten 95 millioner kroner, noe Obos-sjefen mener er billig for 380 kvadratmeter. Obos-prosjektet på Majorstuen i Oslo skal bestå av i alt 329 selveierleiligheter. Dette er en illustrasjon av hvordan det kan bli seende ut. Leiligheten som er priset til 95 millioner ligger i toppetasjen. (dn.no 10.12.2018).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig».  Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt).

(Anm: Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig».  Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt). (nettavisen.no 21.3.2019).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

- Så mye må du tjene for å få lån til en Obos-leilighet. Enslige boligsøkere i Oslo er i realiteten sjanseløse på å kjøpe gjennomsnittsboligen.

(Anm: Så mye må du tjene for å få lån til en Obos-leilighet. Enslige boligsøkere i Oslo er i realiteten sjanseløse på å kjøpe gjennomsnittsboligen. Obos la onsdag frem sin seneste prisstatistikk, som viser at deres gjennomsnittsbolig koster ca. 60 000 kroner kvadratmeteren, inklusive fellesgjeld. Det betyr eksempelvis 4,2 millioner kroner for en 3-romsleilighet på 70 kvadratmeter. (nettavisen.no 3.1.2019).)

- Leieprisene skal opp 10 til 15 prosent i sentrum.

(Anm: Leieprisene skal opp 10 til 15 prosent i sentrum. DNB Næringsmegling melder om utleiers marked i Oslo sentrum og forventer en videre vekst i leieprisene på 10 til 15 prosent innen utgangen av 2020. (estatenyheter.no 5.11.2018).)

(Anm: Gårdeierne kan se enda bedre tider i møte. En fersk analyse fra DNB Næringsmegling er klar på at leieprisene skal videre opp. (estatenyheter.no 8.3.2019).)

- Norges Bank lar renten være uendret. (- BALANSERER BOLIGMARKEDET: – Norges Bank bekrefter folks forventninger når styringsrenten i dag holdes uendret.) (- Forutsigbare lånekostnader er en viktig premiss for balansen i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving.)

(Anm: Norges Bank lar renten være uendret. Sentralbanksjef Øystein Olsen holder renten uendret, men kommer med en liten endring i rentebanen i pengepolitisk rapport, som tilsier en litt langsommere renteoppgang. (…) Slik begrunner Norges Bank rentebeslutningen i en pressemelding: – Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette. (…) Den underliggende prisveksten er nær inflasjonsmålet på 2 prosent. September-analyse av renteoppgang SSB: Økt lønnsvekst og høyere rente (…) Norges Bank lar renten være uendret på 0,75 prosent, men signaliserer et nytt rentehopp i mars. (…) BALANSERER BOLIGMARKEDET: – Norges Bank bekrefter folks forventninger når styringsrenten i dag holdes uendret. Forutsigbare lånekostnader er en viktig premiss for balansen i boligmarkedet, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund Carl O. Geving. (nrk.no 13.12.2018).)

– Trur boligprisane aukar. Sentralbanksjef Øystein Olsen er uroa for kva konsekvensar kraftige endringar i verdsøkonomien kan føre med seg. (- Han meiner vi er i ferd med å gå inn for ei mjuk landing i marknaden.)

(Anm: – Trur boligprisane aukar. Sentralbanksjef Øystein Olsen er uroa for kva konsekvensar kraftige endringar i verdsøkonomien kan føre med seg. Men for nordmenn flest kan det gå mot økonomisk lysare tider. (…) Framleis auke i bustadprisane Sentralbanksjefen har tidlegare vore uroa for bustadprisane, og kva konsekvensar dei kan få for norsk økonomi. Seinast for eitt år sidan frykta Olsen at eit fall i bustadprisane skulle føre til at planane for heving av rentene. Men også på bustadmarknaden meiner han at han ser positive signal. Han meiner vi er i ferd med å gå inn for ei mjuk landing i marknaden. (nrk.no 23.12.2018).)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (aftenposten.no 25.12.2018).)

- DNB Eiendom-sjef frykter boligmangel i Oslo om to år. – Kan risikere å få 2016-tilstander på nytt, sier nybyggsjef Jørn Are Skjelvan i DNB Eiendom.

(Anm: DNB Eiendom-sjef frykter boligmangel i Oslo om to år. – Kan risikere å få 2016-tilstander på nytt, sier nybyggsjef Jørn Are Skjelvan i DNB Eiendom. DNB Eiendom venter et marked med for få boliger i Oslo i 2020 dersom det fremover ikke bygges mer enn det allerede gjør, ifølge en fersk rapport fra eiendomsmeglerselskapet. Den viser blant annet til at befolkningsveksten nå er stor og at den kommer til å øke fremover. (dn.no 2.11.2018).)

- Færre boliger, mer næringsareal. I 3. kvartal 2018 ble det gitt igangsettingstillatelse til 8 100 boliger. Det er 4 prosent færre boliger enn i samme kvartal i 2017.

(Anm: Færre boliger, mer næringsareal. I 3. kvartal 2018 ble det gitt igangsettingstillatelse til 8 100 boliger. Det er 4 prosent færre boliger enn i samme kvartal i 2017. Samtidig ble det gitt tillatelse til å bygge mer næringsareal. (ssb.no 5.11.2018).)

- Sjeføkonom: – Dagens boligmarked er det farligste jeg har sett i mitt liv. (- Tror vi bygger for mye. Andreassen har ikke noe klart svar på når boligprisene kommer til å begynne å falle.) (– Hvorfor er jeg helt overbevist om at alle andre tar feil? Jeg er ikke spesielt intelligent eller høyt utdannet.)

(Anm: Sjeføkonom: – Dagens boligmarked er det farligste jeg har sett i mitt liv. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen taler et samlet analytikerkorps midt imot og spår kraftig boligprisfall de kommende årene. (…) – Hvorfor er jeg helt overbevist om at alle andre tar feil? Jeg er ikke spesielt intelligent eller høyt utdannet. Svaret er befolkning, sa Andreassen, før han påpekte at fødselsratene i Norge i likhet med resten av Europa er fallende. (…) Tror vi bygger for mye. Andreassen har ikke noe klart svar på når boligprisene kommer til å begynne å falle. Som han selv sier, er han ikke så opptatt av hva boligprisene eller renten kommer til å være om noen måneder. Sjeføkonomen er mer opptatt av de lange linjene. (dn.no 8.11.2018).)

- Syndikatene tar mer risiko. Tilretteleggerne står på kjøpersiden i hver fjerde transaksjon i år. Og nå tar de mer risiko i jakten på avkastning for sine investorer.

(Anm: Syndikatene tar mer risiko. Tilretteleggerne står på kjøpersiden i hver fjerde transaksjon i år. Og nå tar de mer risiko i jakten på avkastning for sine investorer. I DNB Næringsmeglings markedsrapport for andre halvår opererer næringsmegleren med en prime yield i Oslo på 3,75 prosent. Av et totalt transaksjonsvolum så langt i år på 53 milliarder kroner, har DNB-analytikerne talt opp 94 transaksjoner i Oslo med en samlet verdi på 32 milliarder kroner. Lav yield i Oslo har bidratt til at syndikatene nå har gått inn i eiendommer med høyere risiko. Ifølge DNB Næringsmegling står tilretteleggerne nå for en fjerdedel av alle kjøpene i det norske næringseiendomsmarkedet. Samtidig gjør de en stadig større andel eiendomskjøp utenfor Oslo og Akershus. Les også: Analytiker advarer mot WeWork (estatenyheter.no 5.11.2018).)

- Stortingets nye multimillionær: Formuebyks fra 800 000 til 57 millioner på et år. (- Sønn av eiendomskonge Sivert Bjørntad er sønn av Karl Ove Bjørnstad (74) som har gjort det stort innen eiendom i Trondheim.)

(Anm: Stortingets nye multimillionær: Formuebyks fra 800 000 til 57 millioner på et år. Skattelistene avslører at det har vært et godt, økonomisk år for Frp-politiker Sivert Bjørnstad (28). (Dagbladet): Skattetallene for fjoråret ble tilgjengelige i morges. Her kommer det fram at det har vært et godt år økonomisk for 28 år gamle Sivert Bjørnstad (Frp) fra Trondheim. (…) - Det skyldes at firmaet faren min startet for 50 år siden i fjor gjennomførte et generasjonsskifte. Nå står også jeg og de fire søsknene mine som eiere, skriver 28-åringen i en SMS. Sønn av eiendomskonge Sivert Bjørntad er sønn av Karl Ove Bjørnstad (74) som har gjort det stort innen eiendom i Trondheim. (dagbladet.no 7.11.2018).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser.

(Anm: Finansminister Siv Jensen forlenger boliglånsforskriften ut 2019. DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser (dn.no 20.6.2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Ulikheten øker: Dagbladet mener: Ulikhetsveksten må stanses før det er for seint.

(Anm: Ulikheten øker: Dagbladet mener: Ulikhetsveksten må stanses før det er for seint. Norge er langt unna amerikanske tilstander, men hva hjelper det, all den tid vi mener dagens forskjeller er for store? (…) De færreste lot seg imponere av regjeringens plutselige omsorg for alle som er blitt hengende etter i fordelingen av penger og muligheter. Etter årevis med skattekutt til svulmende bankkonti og rike arvinger, må Solbergs PR-mannskap jobbe hardt for å overbevise oss om at regjeringens framtidige fordeling av goder skal komme folk flest til gode. (dagbladet.no 20.9.2018).)

- Leder. Innfør arveavgift. Om den blåblå regjeringen mener alvor med sin kamp mot økende ulikhet, bør den høre på SV og innføre arveavgiften igjen.

(Anm: Leder. Innfør arveavgift. Om den blåblå regjeringen mener alvor med sin kamp mot økende ulikhet, bør den høre på SV og innføre arveavgiften igjen. For det vet vi hjelper. FJERNET ARVEAVGIFTEN: Den blåblå regjeringen og finansminister Siv Jensen fjernet arveavgiften straks de overtok makten. Formuene til de aller rikeste blant oss har mer enn fordoblet seg siden finanskrisen. Til sammen kontrollerer de 400 rikeste i Norge verdier for 1349 milliarder, ifølge bladet Kapital, som i går publiserte sin oversikt over Norges aller rikeste. Øverst troner Jon Fredriksen med svimlende 113 mrd i formue, dernest følger Torstein Hagen som anslås å ha nær det halve, mens kjøpmann Odd Reitan ligger på tredjeplass med 43,7 mrd. Formuene til de aller rikeste blant oss har mer enn fordoblet seg siden finanskrisen. Til sammen kontrollerer de 400 rikeste i Norge verdier for 1349 milliarder, ifølge bladet Kapital, som i går publiserte sin oversikt over Norges aller rikeste. (vg.no 21.9.2018).)

– Spekulerer veldig i hva som skal skje med boligprisene. Nytt forskningssenter kan bidra til å forhindre krakk og prisbobler i boligmarkedet, håper finansminister Siv Jensen.

(Anm: – Spekulerer veldig i hva som skal skje med boligprisene. Nytt forskningssenter kan bidra til å forhindre krakk og prisbobler i boligmarkedet, håper finansminister Siv Jensen. – Boligmarkedet er et veldig stort og viktig marked, og vi har lite empiri og forskning å lene oss på når vi skal forsøke å se inn i krystallkulen og vurdere hvilke utfordringer vi står overfor. Det viser seg at mye av det som sies på kort sikt, kanskje ikke stemmer helt med det som faktisk skjer, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til Dagens Næringsliv. Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har inngått avtale med Oslomet om å etablere et forskningssenter for boligmarkedet. Finansministeren håper det nye senteret kan bidra til å forutse forandringer i markedet. (…) «Verdens beste boligdatabase» Erling Røed-Larsen er faglig leder for det nye forskningssenteret. (dn.no 2.11.2018).)

- Tjener millioner på salg til utbyggere: Har unngått skattebombe hittil. Boligeiere tjener millioner på å selge til utbyggere, men kan få skattebombe i retur. (- Skatteetaten opplyser at de ikke kan finne ut i hvor mange tilfeller denne typen salg av eiendommer er blitt skattet som tomtesalg i Asker og Bærum.)

(Anm: Tjener millioner på salg til utbyggere: Har unngått skattebombe hittil. Boligeiere tjener millioner på å selge til utbyggere, men kan få skattebombe i retur. Hittil har en rekke selgere imidlertid sluppet «tomteskatten». Et boligsalg kan nemlig bli regnet som tomtesalg hvis salget i realiteten gjelder tomten og ikke bebyggelsen. Resultat: Selger må skatte 23 prosent av gevinsten. Budstikka har snakket med flere som har solgt til utbyggere i andre områder de siste årene, men ingen av dem har fått eiendommen definert som tomt. De har heller ikke hørt om andre som har fått ekstraregningen. – Vi er ikke blitt skattlagt på en slik måte, opplyser en husselger. Han og de andre ønsker å være anonyme for å unngå ekstra søkelys fra skattemyndighetene. Vedkommende fikk oppgjøret for salget til en utbygger for et par år siden i forbindelse med et annet boligprosjekt i vårt område. – Vi får håpe at dette er avgjort nå, humrer selgeren. Skatteetaten opplyser at de ikke kan finne ut i hvor mange tilfeller denne typen salg av eiendommer er blitt skattet som tomtesalg i Asker og Bærum. LES OGSÅ: Oppkjøpere vil bygge leiligheter: Huseier tjente 16,8 mill. på fire år (budstikka.no 4.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Presser på for 800 ekstra boliger på Franzefoss. (- 1.200 boliger vil Bærum kommune ha på Hamang.) (- Utbygger presser på for å øke til 2.000.)

(Anm: Presser på for 800 ekstra boliger på Franzefoss. 1.200 boliger vil Bærum kommune ha på Hamang. Utbygger presser på for å øke til 2.000. Sandvika by utvides, et av de viktigste utbyggingsområdene er Franzefoss’ gamle industritomt ved Hamang. (…) – Vi kjenner ikke til hvordan boligantallet 1.200 er oppstått i kommunen. Høyst sannsynlig stammer det fra tiden da det kun var det tidligere industriområdet på Franzefoss som var planlagt utbygget, sier prosjektsjef Merethe Danielsen i Bakkegruppen AS. Prosjektsjefen mener kommunen misbruker betydelige muligheter til å håndtere store utfordringer i forbindelse med eldrebølgen, klima, miljø og boligprisutviklingen dersom Franzefossbyen kun bygges ut med 1.200 nye boliger. (budstikka.no 15.4.2019).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

- Blir Norge mer polarisert? (- Står nordmenn stadig lengre fra hverandre politisk? Utsagn av typen «samfunnet blir stadig mer polarisert» har vært ganske vanlig på kommentarplass og rundt lunsjbordene de siste årene.)

(Anm: Blir Norge mer polarisert? Kategorier: Analyse & Samfunn. Skrevet av Iacob Christian Prebensen, kommentarer. Red.anm. Iacob Chr Prebensen er analytiker i NRK. Tidligere i år gjorde han en intern analyse som er såpass interessant at vi synes den er verdt å dele med et større publikum. Står nordmenn stadig lengre fra hverandre politisk? Utsagn av typen «samfunnet blir stadig mer polarisert» har vært ganske vanlig på kommentarplass og rundt lunsjbordene de siste årene. Og følger man samfunnsdebatten synes det ganske tydelig at den har blitt hardere. Videre er det liten tvil om at polarisering ser ut til å være et dominerende trekk ved samfunnsutviklingen i mange av de landene vi gjerne følger i nyhetene, med Brexit i Storbritannia og 2016-valget i USA der Donald Trump ble valgt, som de tydeligste markørene. Ordet «Polarisering» i norske medier Søker man etter varianter av ordet «polarisering» i norske medier, ser man at begrepet brukes stadig mer også hos oss: Søkefrase «polariser*» hos Retriever (…) (nrkbeta.no 21.9.2018).)

- Ulikhetsdebatten: Skremselspropaganda utrydder ikke fattigdommen. Regjeringen vil bekjempe årsakene til fattigdom heller enn symptomene. (- Jeg er stolt av den politikken de ikke-sosialistiske partiene har ført gjennom de siste fem årene. (…) Også formuesfordelingen i Norge er stabil.)

(Anm: Av Nikolai Astrup, utviklingsminister, Høyre. Ulikhetsdebatten: Skremselspropaganda utrydder ikke fattigdommen. Regjeringen vil bekjempe årsakene til fattigdom heller enn symptomene. Dessverre ser vi en opposisjon som er mer opptatt av å fortegne situasjonen enn å finne løsninger. Selv om mye går bra i Norge, er det fortsatt for mange som lever i fattigdom. Målrettede tiltak er løsningen. Ikke svartmaling. (…) Jeg er stolt av den politikken de ikke-sosialistiske partiene har ført gjennom de siste fem årene. (…) Også formuesfordelingen i Norge er stabil. Dette til tross for at innvandringen har økt og at bare halvparten av alle flyktninger i er jobb. (…) Dessverre ser vi en opposisjon som er mer opptatt av å fortegne situasjonen enn å finne konkrete løsninger på utfordringen vi står overfor. (dagbladet.no 13.10.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Utviklingsministerens formue økte med nesten 30 millioner. Det kommer ikke som noen overraskelse at utviklingsminister Nikolai Astrup har størst formue av dagens regjeringsmedlemmer.

(Anm: Utviklingsministerens formue økte med nesten 30 millioner. Det kommer ikke som noen overraskelse at utviklingsminister Nikolai Astrup har størst formue av dagens regjeringsmedlemmer. (…) Ligningstallene for 2017, som Skatteetaten slapp onsdag 7. november, viser at Nikolai Astrups formue økte med nær 30 millioner kroner fra 2016 til 2017. Økningen fra 337 til vel 366 millioner kroner tilsvarer en økning på nær ni prosent. Inntekten hans gikk imidlertid ned fra vel seks millioner kroner netto i 2016 til litt over én million i fjor. (aftenposten.no 7.11.2018).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned.  (nettavisen.no 5.11.2018).)

–  TORBJØRN RØE ISAKSEN, næringsmininster (H). SVARER SV: Innvandring er den viktigste årsaken til fattigdomsvekst. Innvandring er de facto den klart viktigste årsaken til veksten i familier med vedvarende lavinntekt.

(Anm: TORBJØRN RØE ISAKSEN, næringsmininster (H). SVARER SV: Innvandring er den viktigste årsaken til fattigdomsvekst. Innvandring er de facto den klart viktigste årsaken til veksten i familier med vedvarende lavinntekt. FATTIGDOM: Høyres Torbjørn Røe Isaksen svarer SVs Kari Elisabeth Kaski i fattigdoms-debatten. faktum at 85 prosent av veksten i familier med vedvarende lavinntekt siden 2006 har skjedd blant familier med innvandrerbakgrunn. Kaski må være alene om å oppleve at dette ikke vært underslått i SVs kommunikasjon. I den 41-siders lange rapporten hun henviser til, hvor SV skal ha påpekt innvandring som en driver for fattigdomsvekst, er innvandring nevnt 7 ganger, mens skatt er nevnt 192 ganger. Dermed er det kanskje ikke så rart at etterlatt inntrykk er at skattepolitikk snarere enn økende innvandring i Norge er viktigste årsak til utviklingen. (vg.no 11.12.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Innvandring. Innvandring er den klart viktigste årsaken til veksten i familier med vedvarende lavinntekt. Faktisk helt sant. (- Gir ikke hele bildet.) (- Aaberge presiserer at tallet på vedvarende lavinntekt ikke nødvendigvis gir hele bildet av den økonomiske situasjonen for dem som har lave inntekter.) (- Siden lavinntekt er et relativt mål, vil andelen med lavinntekt påvirkes av den generelle inntektsfordelingen.)

(Anm: Innvandring. Innvandring er den klart viktigste årsaken til veksten i familier med vedvarende lavinntekt. Faktisk helt sant. SB har ikke statistikk påantall familier med vedvarende lavinntekt. Derimot finnes det statistikk på antall barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Disse tallene viser at det først og fremst er flere barn med innvandrerbakgrunn som forklarer den store økningen i vedvarende lavinntekt blant barn de siste årene. Anslag basert på tilgjengelig statistikk viser at den største økningen i barnefamilier med vedvarende lavinntekt må ha kommet i familier med innvandrerbakgrunn, slik Røe Isaksen hevder. Mange barn i familien og svak yrkestilknytning hos foreldrene nevnes som årsak til at mange barn med innvandrerbakgrunn har hatt en dårligere inntektsutvikling enn befolkningen generelt. Siden lavinntekt er et relativt mål, vil andelen med lavinntekt påvirkes av den generelle inntektsfordelingen. Ifølge forsker Rolf Aaberge ved SSB er det ikke omstridt at innvandring fra fattige land er en av hovedårsakene til at inntektsulikheten har økt. (…) Gir ikke hele bildet Aaberge presiserer at tallet på vedvarende lavinntekt ikke nødvendigvis gir hele bildet av den økonomiske situasjonen for dem som har lave inntekter: – I Norge mottar husholdningene gratis eller subsidierte offentlige tjenester, som barnehage, skole, helse og eldreomsorg. Ved å legge verdien av disse tjenestene til de kontantinntektene som husholdningene disponerer, vil tallet på dem med vedvarende lavinntekt bli halvert, ifølge Aaberge. De økonomiske ulikhetene har økt ... I debatten som har rast de siste ukene har SV og Høyre diskutert både forskjeller og vedvarende lavinntekt. Siden lavinntekt er et relativt mål, vil andelen med lavinntekt påvirkes av hva som skjer med den generelle inntektsfordelingen. (faktisk.no 11.12.2018).)

- Går til angrep på SV: Røe Isaksen: - Flere fattige familier er en direkte konsekvens av økende innvandring.

(Anm: Går til angrep på SV: Røe Isaksen: - Flere fattige familier er en direkte konsekvens av økende innvandring. Høyre-topp til frontalangrep på SV. - SV velger konsekvent å ikke omtale innvandring som en hovedårsak til økningen i familier med vedvarende lavinntekt. Det passer ikke inn i deres virkelighetsbilde, hvor skattelettelser skal være syndebukken. Det sier næringsminister Torbjørn Røe Isaken (Høyre) til Nettavisen. Han er oppgitt etter å ha lest SVs alternative statsbudsjett, der partiet blant annet anklager regjeringen for å sette velferdsstaten i fare med sine skattekutt, samt å gi regjeringen skylden for økte ulikheter som spesielt fører til barnefattigdom. Les også: Ingebrigt Steen Jensen om asyl og innvandring: - Dette er ikke Norge, hva skjer? «Stadig flere barn vokser opp i fattige familier i Norge. I dag gjelder dette over 100 000 barn. Dette er en av de verste konsekvensene av de økende forskjellene. Å vokse opp i fattigdom i Norge handler om ikke å ha mulighet til å delta på lik linje med andre barn. Risikoen for å falle utenfor er større for barn fra lavinntektsfamilier. Et av de mest treffsikre tiltakene for å få barnefamilier ut av fattigdom, er økt barnetrygd», skriver SV under et bilde av fire hvite barn. I 2015 ble det for første gang registrert at over 10 prosent av barn levde i familier med såkalt «vedvarende lav inntekt». Les også: Alle partier i opposisjon vil øke skattene - MDG «redder kloden» med over 30 milliarder avgiftsøkning (...) - SV gjør velferdsstaten mindre bærekraftig Røe Isaken peker på at Brochman-utvalget var klar på at lønnet arbeid var den eneste veien ut av lavinntektssituasjonen.(…) SV: - Frekt å skylde på innvandringen. Kari Elisabeth Kaski mener Røe Isaksens angrep er malplassert. - Det som er viktig er å gjøre noe for de over 100 000 barna som vokser opp i fattige familier, uavhengig av hvor foreldrene deres kommer fra, sier Kaski. - Tallet på barn i fattige familier har under denne regjeringen også økt i familier som ikke har innvandrerbakgrunn. Ulikheten øker i Norge, det tror jeg mange nordmenn merker. Det er frekt av regjeringen å skylde på innvandringen, når de selv forsterker ulikheten gjennom sin usosiale politikk. (nettavisen.no 30.11.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Kari Elisabeth Kaski: Høyres selektive skattedebatt.

(Anm: Kari Elisabeth Kaski: Høyres selektive skattedebatt. Under Solberg-regjeringen har de 0,1 prosent rikeste i Norge fått til sammen 1,4 milliarder kroner i skattekutt. Er det dette Høyre prøver å skjule når de påstår at «SV tar fra de fattige», når vi foreslår å øke skatt på formue? (nettavisen.no 13.12.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- KOMMENTAR. Astrid Meland. En faktaresistent politikk. (- Vi har rikelig med statistikk som viser at innvandrere er overrepresentert blant de fattige. Men SVs Kari Elisabeth Kaski menerinnvandring har lite med saken å gjøre.)

(Anm: KOMMENTAR. Astrid Meland. En faktaresistent politikk. Rikingene vil ikke betale skatt av hensyn til de fattige. KrF vil lage fattigdomsfeller for de fattige. Og SV benekter at innvandring har noe med saken å gjøre. (…) LES OGSÅ SV-Lysbakken om Siv og Ernas skattekutt: – De rikes regjering. (…) De er to hovedårsaker til økende ulikhet i Norge nå. Det ene er at rikingene i toppen stikker av med mer. Det andre er innvandring. Det trekker ned i motsatt ende fordi gruppen jobber mindre enn resten. (…) Men SVs Kari Elisabeth Kaski menerinnvandring har lite med saken å gjøre. - Det er ikke grunnlag for å si at økende forskjeller i Norge skyldes innvandring, sa Kaski nylig til Nettavisen. Men det er det solid grunnlag for. Vi har rikelig med statistikk som viser at innvandrere er overrepresentert blant de fattige. Men SVs Kari Elisabeth Kaski menerinnvandring har lite med saken å gjøre. (vg.no 6.12.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

- Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. (- Gjennom mange år har det vært økende inntekts- og formuesulikhet i mange land (Aaberge 2016 og Aaberge og Stubhaug 2018), også i Norge.) (- I 1997 var månedslønn i alt per heltidsekvivalent, heretter kalt månedslønn, til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger større enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest lønte jobbene. I 2017 er tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 65 600 kroner per måned.)

(Anm: SSB analyse 2018/20: Månedslønn og ulikhet gjennom 20 år. Brattere trapp til lønnstoppen. Fra slutten av 1990-tallet og frem til i dag har avstanden mellom de høyeste og laveste månedslønningene blitt betydelig større. I gjennomsnitt må en person med jobb i laveste lønnsgruppe jobbe i nesten fire måneder for å motta like mye som en gjennomsnittsperson mottar på bare en måned i høyeste lønnsgruppe. Gjennom mange år har det vært økende inntekts- og formuesulikhet i mange land (Aaberge 2016 og Aaberge og Stubhaug 2018), også i Norge. Er lønn mer ulikt fordelt i 2017 enn for 10 og 20 år siden, og er lønn mer ulikt fordelt i Norge enn i andre land, er spørsmål vi skal å svare på. I 1997 var månedslønn i alt per heltidsekvivalent, heretter kalt månedslønn, til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger større enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest lønte jobbene. I 2017 er tilsvarende forhold 3,8. Dette tilsvarer en lønnsforskjell på 65 600 kroner per måned. (ssb.no 29.10.2018).)

- Ulikhet: Vi har et av de mest progressive og omfordelende skattesystemene i verden. (- I mitt opprinnelige innlegg hevder jeg at venstresiden bedriver skremselspropaganda om ulikhetene i Norge, og viser til at regjeringen har en offensiv politikk for å bekjempe fattigdom.)

(Anm: Av Nikolai Astrup, utviklingsminister (H). Ulikhet: Vi har et av de mest progressive og omfordelende skattesystemene i verden. Skal man anklage andre for faktafeil, bør man selv være presis med fakta. Hannah Gitmark i Agenda anklager meg for faktafeil i Dagbladet 16.10. I mitt opprinnelige innlegg hevder jeg at venstresiden bedriver skremselspropaganda om ulikhetene i Norge, og viser til at regjeringen har en offensiv politikk for å bekjempe fattigdom. (…) Mitt poeng er at det ikke er grunnlag for å si at forskjellene i Norge eksploderer, og at vi er i ferd med å få franske tilstander, slik Agendas tidligere leder har hevdet. (…) Det er imidlertid riktig at formuesulikheten har vært svakt økende over tid, på tvers av ulike regjeringskonstellasjoner. (dagbladet.no 23.10.2018).)

(Anm: Progressiv 1 (stadig) økende, fremadskridende. (naob).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned.  (nettavisen.no 5.11.2018).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. (- Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert.)

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- En verden av mistillit. USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer framoverlent og Russland mer aggressiv. Samtidig stoler vi mindre og mindre på politikere, nyheter og forskning. Hva betyr dette for framtiden? (- Økonomisk ulikhet brer om seg i alle deler av verden, og vi står ovenfor en global flyktningkrise som forsterkes av at klimaproblematikken rykker nærmere.)

(Anm: En verden av mistillit. USA vender seg innover, EU sliter, Kina er mer framoverlent og Russland mer aggressiv. Samtidig stoler vi mindre og mindre på politikere, nyheter og forskning. Hva betyr dette for framtiden? En global mistillitskrise kommer til å prege 2018 og årene fremover. Statsledere som ikke stoler på hverandre og befolkninger som hverken stoler på sine myndigheter, eksperter eller tradisjonelle medier. Tillit er rett og slett i ferd med å bli en mangelvare i verden. Ifølge meningsmålingsbyrået Pews tillitsanalyse mener bare 14 prosent av befolkningen fra 36 land at deres respektive regjerninger i stor grad handler i landets beste interesser. Forakt for politikere og eksperter brer om seg, mens motsvaret fra tradisjonelle eliter er å snakke om økende høyrepopulisme kombinert med fremmedfrykt. Er det så enkelt? (…) Økonomisk ulikhet brer om seg i alle deler av verden, og vi står ovenfor en global flyktningkrise som forsterkes av at klimaproblematikken rykker nærmere. For å håndtere alt dette trenger vi både nasjonalt og globalt lederskap, og vi trenger tillit både mellom folk og ledere og mellom verdens ledere. (aftenposten.no 27.10.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Følelsen av forskjell. (- Land med stor økonomisk ulikhet har mer kriminalitet enn de med liten.) (- SSB la nylig frem tall som viser at de økonomiske forskjellene i Norge øker – de rikeste drar ifra. Hva kan det føre til? I romanen "Den danske borgerkrig 2018-2024" av Kaspar Colling Nielsen gjør de fattige opprør etter finanskrisen.)

(Anm: Seriebeskrivelse. P2s magasin for etikk og livssyn Episodebeskrivelse. Følelsen av forskjell Land med stor økonomisk ulikhet har mer kriminalitet enn de med liten. På fly som har luksusklasse er det flere passasjerer som får raserianfall enn på fly uten inndelte klasser. Psykologen Keith Payne viser i boken "Følelsen av forskjell" hvordan vi ser verden gjennom statusbriller – og hvor dårlig det går når ulikhetene øker *Når kan forskjeller føre til krig? SSB la nylig frem tall som viser at de økonomiske forskjellene i Norge øker – de rikeste drar ifra. Hva kan det føre til? I romanen "Den danske borgerkrig 2018-2024" av Kaspar Colling Nielsen gjør de fattige opprør etter finanskrisen. Forfatteren, som er utdannet siviløkonom, er bekymret for utviklingen i den virkelige verden * Truer massiv innvandring den norske velferdsstaten? Er det i det hele tatt mulig å svare på det spørsmålet på en objektiv måte? I den nye debattboken "Skandinavisk Uro" svarer en rekke skandinaviske politikere, forskere og forfattere på dette spørsmålet. Verdibørsen snakker med Grete Brochmann som sannsynligvis er den i Norge som har forsket mest på innvandring og velferdsstaten (nrk.no 18.10.2018).)

– Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (– Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet.)

(Anm: Rystende funn på spisesteder. ÅSTED NORGE (TV 2): Etter en storkontroll mot spisesteder i Oslo ble det gjort alvorlige funn av bedervet kjøtt, rotte- og muselort. Det ble også avdekket mistanke om trygdesvindel og svart arbeid. Storkontrollen mot elleve spisesteder i Oslo varte i åtte timer, og ble utført av A-krimsenteret. (…) Rotteavføring og fluer Mattilsynet fikk mye å gjøre under kontrollen, og det gikk bare noen minutter før de stengte det første stedet. (…) – Her vurderer vi at de som kjøper maten kan bli akutt syke, og da har vi heldigvis det virkemiddelet at vi kan stenge, sier han. I løpet av åtte timer ble tre spisesteder stengt og to fikk omsetningsforbud på maten sin. Det tilsvarer grove funn på halvparten av stedene som ble kontrollert. (…) NAV fant også ut at 29 ansatte ikke var registrert i det lovpålagte AA-registeret (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret). Dette kan bety alt fra slurv og forglemmelse, til trygdesvindel, svart arbeid eller utnyttelse av arbeidstakere. Disse forholdene vil også bli nøye undersøkt. (…) – Jeg tror aldri jeg har sett så mye mugg som i de varene som var der, sier seniorinspektør Håvard Johansen fra Mattilsynet. Det ble funnet flere slike bokser innerst i et kjøleskap. Stedet fikk omsetningsforbud på maten, som måtte destrueres. (tv2.no 16.10.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Skal ha tatt seg betalt for å ansette flyktninger på Rema 1000

(Anm: Skal ha tatt seg betalt for å ansette flyktninger på Rema 1000. To ansatte på Rema 1000 er siktet for grov korrupsjon. Politiet mener de tok seg betalt for å ansette personer av utenlandsk opprinnelse. (…) Betalte for å få seg jobb Den yngste, en mann i 20-åra, skal ifølge kjennelsen ha fortalt at han først betalte for å få seg jobb på Rema 1000, men at han deretter skal ha formidlet betaling fra andre ansatte for at de skulle ha jobb. (…) Siktet for grov korrupsjon Politiet er tidlig i etterforskningen, men skal ha gjort undersøkelser på arbeidsplassen. Nå skal en rekke personer som er knyttet til saken avhøres. (nrk.no 16.10.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (- Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer.)

(Anm: GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation - THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (…) Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid. (vg.no 19.2.2017.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus. (- Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering.

(Anm: Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus. (- Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne.) (- Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp. Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne. Dommen fra Konkurransetilsynet var knallhard. Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp. I kommunal- og moderniseringsdepartementets politiske ledelse kunne man ikke vært mer enig. (e24.no 11.2.2015).)

– Vi må få lov å bygge der folk vil bo. Plan og stedsutvikling. Ordførere er lei av å ikke få gjøre som de vil i egen kommune. Slakter Fylkesmannens innsigelser.

(Anm: – Vi må få lov å bygge der folk vil bo. Plan og stedsutvikling. Ordførere er lei av å ikke få gjøre som de vil i egen kommune. Slakter Fylkesmannens innsigelser. Flere kommuner i Akershus har opplevd å få forslag til kommuneplaner i retur med innsigelser fra Fylkesmannen. Fylkesmannen mener kommunene har sendt på høring kommuneplaner hvor de velger å se bort fra prinsipper gitt i «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus», som ble vedtatt i 2015.
I planen er det blant annet pekt på hvilke tettsteder som skal ta imot det meste av bolig- og arbeidsplassveksten framover. Det legges opp til at veksten skal skje i såkalte kollektivknutepunkt. Bakgrunnen for dette er å unngå bilbasert boligutvikling slik at man når de nasjonale målene om at flere skal gå, sykle og kjøre kollektivt. (kommunal-rapport.no 30.10.2018).)

- Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. (- Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka.)

(Anm: Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. Da Natalie Netland hadde svart på 40 boligannonser uten å få ett eneste napp, var hun i ferd med å gi opp drømmen om å bli barnehagelærer. (…) – Nå kan jeg bo her til jeg får flytte for meg selv, sier Egersund-jenta takknemlig der hun står utenfor ett av Tromsøs hoteller. Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka. Det er Studentparlamentet som har inngått avtale med hotellene. (nrk.no 16.8.2018).)

(Anm: Disse studentene bor ikke som alle andre. De slipper boligkø og utleiere. Møt fire studenter med uvanlige hjem. (nrk.no 19.8.2018).)

- Denne leiligheten satte prisrekord i Sandvika. (– Prisantydningen på den 87 m² store leiligheten ble satt til 8,5 millioner kroner. (- Budet lød på 9.560.000 kroner, noe som gir en kvadratmeterpris på nesten 110.000 kroner.) (– Det er herlig, sier eiendomsmegler og partner, Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere.)

(Anm: Denne leiligheten satte prisrekord i Sandvika. Leiligheten på Kjørbokollen i Sandvika oppnådde en rekordhøy kvadratmeterpris da den ble solgt. – Det er herlig, sier eiendomsmegler og partner, Fredrik Morris Michaelsen i Privatmegleren Thøgersen og partnere. (…) Prisantydningen på den 87 m² store leiligheten ble satt til 8,5 millioner kroner. (…) Budet lød på 9.560.000 kroner, noe som gir en kvadratmeterpris på nesten 110.000 kroner. (budstikka.no 16.9.2018).)

- Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller.

(Anm: Unngå å leie en brannfelle! Sommeren er høysesong for studentenes hybeljakt, men på markedet finnes det også hybler som kan være brannfeller. Plan- og bygningsetaten og Brann- og redningsetaten har laget en sjekkliste som studenter kan ta med på visning. (magasin.oslo.kommune.no 10.8.2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter. 10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. (- Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.)

(Anm: Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter. 10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen. (…) I 2017 bodde nærmere 106 000 barn under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er vel 4 000 flere enn året før, og i alt 10,7 prosent av alle barn under 18 år tilhører nå en lavinntektshusholdning. (ssb.no 18.2.2019).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter. 10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. (- Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.)

(Anm: Flere barn med vedvarende lave husholdningsinntekter. 10,7 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2017, mot 10,3 prosent året før. Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen. (…) I 2017 bodde nærmere 106 000 barn under 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det er vel 4 000 flere enn året før, og i alt 10,7 prosent av alle barn under 18 år tilhører nå en lavinntektshusholdning. (ssb.no 18.2.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H).

(Anm: Regjering og opposisjon i full strid om forskjeller i Norge. - Vår måte å løse velferd på gir lav ulikhet, sier statsminister Erna Solberg (H). - Urovekkende skjønnmaling, svarer Arbeiderpartiet.  (aftenposten.no 28.2.2019).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». - Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

– Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer.

(Anm: Sykepleier hadde ikke råd til én eneste leilighet i Oslo. For enslige Lotte Rogn-Jacobsen er det nesten umulig å komme inn på boligmarkedet i landets største byer. Eiendom Norge er kritisk til situasjonen for førstegangskjøpere med fast jobb. Lotte (23) er utdannet sykepleier, har fast jobb, tjener mer enn 450 000 kroner i året og vil kjøpe leilighet i Oslo. Inntekten gir henne 1,7 millioner kroner i lån. Det er lite verdt på eiendomsmarkedet i Oslo når man også må ta høyde for fellesgjeld. Da Lotte søkte på hva hun kunne kjøpe, fikk hun 15 treff på Finn.no i hele Oslo. Alle var garasjeplasser. (nrk.no 17.10.2018).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- «Billigbolig» til 11 millioner: For 100 år siden var dette sosial boligbygging - nå er prisen 92.000 kroner per kvadratmeter.

(Anm: «Billigbolig» til 11 millioner: For 100 år siden var dette sosial boligbygging - nå er prisen 92.000 kroner per kvadratmeter. I 1918 hersket bolignøden i Kristiania. Lille Tøyen hageby var en del av kommunens satsing for å skaffe folk et sted å bo. OSLO (Nettavisen): For 100 år siden var dette sosial boligbygging i Oslo. Nå er det borettslagsleiligheter for de få til priser høyt over snittet i hovedstaden. (nettavisen.no 29.10.2018).)

- Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (- Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda.) (- For få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling.)

(Anm: Andreas Slettholm, kommentator i Aftenposten. KOMMENTAR. Frykten for økende forskjeller er overdrevet. De nyeste tallene viser minkende ulikhet i Norge. Ingenting tyder på at fattigdommen øker. Det er på tide med en realitetsorientering. (…) Det tjener Regjeringen til honnør at den er opptatt av å bevare forskjellene små. Men ulempen er at det har festet seg et inntrykk i befolkningen av at vi nå lever i den store ulikhetens tid. Mulige årsaker er overdreven skremselspropaganda, et importert problembilde fra USA, der store deler av middel- og arbeiderklassen over lang tid har hatt en reallønnsnedgang, og at for få tar seg bryet med å nyansere inntrykket av et Forskjells-Norge under oppseiling. (aftenposten.no 11.9.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

– Mitt Oslo: – At flere jobber for lønninger det ikke går an å overleve på, merkes i vår egen hovedstad.

(Anm: Mitt Oslo: – At flere jobber for lønninger det ikke går an å overleve på, merkes i vår egen hovedstad. Som togpendler til Oslo og generalsekretær i Kirkens Bymisjon, har Adelheid Firing Hvambsal sett flere ulike sider av hovedstaden. Mens hun forbereder TV-aksjonen med Kirkens Bymisjon, har generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal endelig fått tid til å nyte hovedstaden.  (aftenposten.no 21.10.2018).)

- Men tror Agenda fortsatt på franske tilstander i Norge? (- Hannah Gitmark avviser at hun tegner skremmebilder. Men bruker tall som fremstiller ulikhetsutviklingen størst mulig.)

(Anm: Men tror Agenda fortsatt på franske tilstander i Norge? | Andreas Slettholm, Oslo-kommentator. Hannah Gitmark avviser at hun tegner skremmebilder. Men bruker tall som fremstiller ulikhetsutviklingen størst mulig. I to fyldige innlegg har Hannah Gitmark fra Tankesmien Agenda kritisert kommentaren der jeg skrev at frykten for økende forskjeller er overdrevet. Hun later til å tro at jeg mener det er unødvendig å bekymre seg for ulikhetsutviklingen overhodet. Eller at jeg har påstått at ulikhetene i Norge på lang sikt ikke øker. Begge deler er feil. (aftenposten.no 25.9.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Ulikhetsutviklingen krever mer politikk. (- I sitt siste innlegg anklager Slettholm meg imidlertid for å velge tall som fremstiller ulikhetsutviklingen størst mulig. Påstanden er gal: Jeg har forholdt meg til det tidsperspektivet Slettholm selv trakk opp, der han mener statistikken viser «mindre forskjeller i Norge de senere årene, sammenlignet med for 10–15 år siden».)

(Anm: Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Ulikhetsutviklingen krever mer politikk | Hannah Gitmark. Jeg tror ikke nødvendigvis på franske tilstander i Norge. Men et slikt bilde kan vise behovet for å snu i tide. Gjennom flere innlegg har jeg drøftet ulikhetsutviklingen i Norge med Aftenpostens kommentatorer Øystein K. Langberg og Andreas Slettholm. Diskusjonen er interessant, fordi bruk av statistikk og fakta heldigvis er svært viktig for politikkutvikling i Norge. I sitt siste innlegg anklager Slettholm meg imidlertid for å velge tall som fremstiller ulikhetsutviklingen størst mulig. Påstanden er gal: Jeg har forholdt meg til det tidsperspektivet Slettholm selv trakk opp, der han mener statistikken viser «mindre forskjeller i Norge de senere årene, sammenlignet med for 10–15 år siden». (aftenposten.no 26.9.2018).)

- Lage skremmebilder av økende ulikhet hjelper populistene. (Ja, det stemmer at forskjellene i Norge har økt siden 1980-tallet.) (- Fra 1986 til 2016, perioden som Gitmark trekker frem, har Arbeiderpartiet sittet med makten over 60 prosent av tiden.)

(Anm: Lage skremmebilder av økende ulikhet hjelper populistene | Øystein K. Langberg, kommentator. Ja, det stemmer at forskjellene i Norge har økt siden 1980-tallet. I en periode da Ap har dominert norsk politikk. Ingen vil tjene mer på at folk flest oppfatter at ulikhetene har eksplodert og at spillet er rigget, enn populistiske partier, mener artikkelforfatteren. (…) Kollega Andreas Slettholm har tatt til orde for at vi trenger en realitetsorientering. Han har gått gjennom utviklingen i ulikhet og fattigdom, som på flere parametere har vært nokså flat siden år 2000, og konkluderer med at bekymringen for økende forskjeller er overdreven. (…) Kommentar: Finanskrisen hjalp populistene, men det er ikke de svakeste som gjør opprør (…) Fra 1986 til 2016, perioden som Gitmark trekker frem, har Arbeiderpartiet sittet med makten over 60 prosent av tiden. (aftenposten.no 18.9.2018).)

(Anm: Populist (…) politiker som legger vekt på enkeltsaker som antas å engasjere mange, og som i liten grad forholder seg til prinsipper og ideologi | jf. populisme (naob).)

(Anm: Populisme (…) politisk bevegelse som står i opposisjon til offisiell politikk, representerer mindre privilegerte velgergrupper og arbeider for større folkelig innflytelse (naob).)

– Skremmebilder av økt ulikhet tjener populistene, skriver Aftenpostens Øystein K. Langberg i en kommentar 19. september. Grunnen, slik jeg forstår ham, er at elendighetsbeskrivelser av samfunnet passer populister fordi det er i tråd med deres opplevelse av virkeligheten. Jeg deler Langbergs bekymring for økende populisme. Det er imidlertid liten risiko for at vi i den norske debatten overvurderer ulikhetene. Tvert imot.

(Anm: Hannah Gitmark fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Pass opp for populistenes antielite-narrativ! Vi skal ikke tegne skremmebilder av ulikhetene. Men vi kan heller ikke lage glansbilder. Skremmebilder av økt ulikhet tjener populistene, skriver Aftenpostens Øystein K. Langberg i en kommentar 19. september. Grunnen, slik jeg forstår ham, er at elendighetsbeskrivelser av samfunnet passer populister fordi det er i tråd med deres opplevelse av virkeligheten. Jeg deler Langbergs bekymring for økende populisme. Det er imidlertid liten risiko for at vi i den norske debatten overvurderer ulikhetene. Tvert imot. (aftenposten.no 24.9.2018).)

(Anm: Narrativ (…) som fremstiller eller gjengir noe i fortellende form; fortellende; berettende (naob.no).)

– SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker.

(Anm: SSB analyse 2018/18: Formuesulikhet i Norge 1995–2016. Formuesulikheten øker. Data fra skattemeldingene og andre kilder viser at det er stor ulikhet både i fordelingen av boligformue og annen formue i Norge. Ulikheten har økt de siste årene; først og fremst fordi familiene med de største formuene har økt sin andel av totalformuen. Sammenligning av formuesutviklingen for ulike generasjoner tyder på at 68-generasjonen, født rundt 1950, har trukket vinnerloddet.  (ssb.no 14.9.2018).)

- Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere.

(Anm: Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. GRIMSTAD (VG) (…) – Spriket blir stort De siste femten årene har antall barn bosatt i familier med vedvarende lavinntekt tredoblet seg, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Økningen gjelder for familier med og uten innvandrerbakgrunn. (…) Giæver frykter at de økonomiske forskjellene til syvende og sist vil resultere i store forskjeller i forventet levealder: – Grunnen til at vi overhodet bryr oss om de økonomiske forskjellene, er at vi vet at det på lengre sikt fører til helseforskjeller blant befolkningen. (vg.no 17.8.2018 ).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- De rikeste blir stadig rikere: – Må ikke se oss blinde på tall. (– Siv Jensen (Frp) mener det er mer problematisk at folk i Norge lever i fattigdom.) (- Aaberge i SSB peker på at økende konsentrasjon av formue kan ha uheldige konsekvenser. – Politikerne har vanligvis vært mer opptatt av å se på ulikhet i inntekt enn formue. Utviklingen som går mot at en liten gruppe eier stadig mer kan føre til en større økonomisk maktkonsentrasjon, som igjen kan føre til at denne gruppen får større politisk makt, slik man har sett i USA, sier Aaberge. Til det svarer Jensen: – Det er jeg ikke bekymret for.)

(Anm: De rikeste blir stadig rikere: – Må ikke se oss blinde på tall. De rike tar en stadig større del av kaka både når det gjelder formue og inntekt. Siv Jensen (Frp) mener det er mer problematisk at folk i Norge lever i fattigdom. (…) Finansminister Siv Jensen har akkurat fått spørsmål om hva hun synes om at det er formuene til de rikeste som øker mest i Norge. – Først og fremst er Norge et land med små forskjeller. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder lav ulikhet. (…) – Kommer dere til å gjøre noen grep for å unngå at de rikeste drar ytterligere ifra? – Jeg vet ikke hva man skulle gjøre. Svaret til venstresiden er alltid mer skatt. Men det går ut over næringslivet og investeringer. Har ikke folk jobb å gå til, vil forskjellene øke. – Synes du større ulikhet er et problem i seg selv? – Det jeg synes er problematisk, er at mennesker lever i fattigdom. Les også: – Større ulikhet gjør oss syke og mindre lykkelige (…) Aaberge i SSB peker på at økende konsentrasjon av formue kan ha uheldige konsekvenser. – Politikerne har vanligvis vært mer opptatt av å se på ulikhet i inntekt enn formue. Utviklingen som går mot at en liten gruppe eier stadig mer kan føre til en større økonomisk maktkonsentrasjon, som igjen kan føre til at denne gruppen får større politisk makt, slik man har sett i USA, sier Aaberge. Til det svarer Jensen: – Det er jeg ikke bekymret for. Vi er langt unna å ha amerikanske tilstander her. Dessuten har vi et strengt regelverk mot sammenblanding av roller. (dagsavisen.no 18.9.2018).)

– Bekymringen for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet. (- Andreas Slettholm i Aftenposten ser dette som en unødvendig bekymring, og mener i en kommentar 12. september å ha regnet seg frem til at ekspertene tar feil. Dessverre har Slettholms analyse usedvanlig sløv bruk av statistikk og tall.)

(Anm: Hannah Gitmark fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Bekymringen for ulikhet er underdrevet, ikke overdrevet. Økonomiske forskjeller øker i hele verden, også i Norge. Det bekymrer vanlige mennesker som merker det på kroppen, men også akademia, næringsliv og en rekke politikere. For et par uker siden slo til og med Norges blåblå-regjering til med egen ulikhetskonferanse. Andreas Slettholm i Aftenposten ser dette som en unødvendig bekymring, og mener i en kommentar 12. september å ha regnet seg frem til at ekspertene tar feil. Dessverre har Slettholms analyse usedvanlig sløv bruk av statistikk og tall. For hva sier Statistisk sentralbyrås statistikk? Målt ved Gini-koeffisienten (som måler ulikhet på en skala fra 0-1) har inntektsforskjellene (når studenter ikke er tatt med) økt med 21 prosent mellom 1986 og 2016 i Norge. Det er langt raskere enn gjennomsnittet i OECD. (aftenposten.no 17.9.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

– Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs.

(Anm: – Større ulikhet gjør oss alle mindre friske og mindre lykkelige. De økonomiske forskjellene mellom folk bare øker. Psykologene mener det er en farlig utvikling som går på helsa løs. Fredag la SSB fram en rapport som viser at formuesulikheten har økt kraftig i Norge de siste 20 årene. Rapporten tar for seg perioden 1995–2016 (se grafikk i bunnen av saken). De rikeste tar også en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt. Selv om Norge er et egalitært land i global sammenheng, er tendensen klar: De økonomiske forskjellene mellom dem som har mest og minst bare øker – og det er få tegn til at trenden vil snu. (dagsavisen.no 17.9.2018).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.

(Anm: Erik Solheim går av som FNs miljøsjef. Erik Solheim bekrefter at han går av som leder for FNs miljøprogram (UNEP), og sier bakgrunnen er den kritiske revisjonsrapporten.– Jeg går av for at FN lettere skal kunne håndtere revisjonsrapporten, sier Solheim til NRK. Han mottok den endelige rapporten på lørdag. – Jeg forlater ikke FN med bitterhet. Jeg er stolt over det jeg har fått til, ikke minst med å sette plastforurensning øverst på dagsorden, sier Solheim til NRK. Han befinner seg i Nairobi, der FNs miljøprogram (UNEP) har hovedkvarter. Solheim har vært sjef for FNs miljøprogram siden 2016, og har også status som FNs visegeneralsekretær. (nrk.no 20.11.2018).)

- Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly.

(Anm: Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, Universitetet i Oslo. Merkelig støtte til Solheim. Therese Sollien hevder 14. september at FNs miljøsjef Erik Solheim har rett: Nordmenn skal ikke ha dårlig samvittighet for å fly. Selv er han i luften 100 dager i året – og er storfornøyd. Ifølge Sollien er det ikke de som flyr som dummer seg ut, men de som velger å la være, slik som MDG-politikere som tar toget. Sollien siterer Ban Ki-moon: «Det vi krever av andre, må vi gjøre selv.» (…) Hun tilskriver miljøforkjempere en kullsviertro på at appeller til dårlig samvittighet er det som vil løse klimakrisen. Og hun stiller den individuelle handling – tog fremfor fly – i et latterlig lys: som fullstendig fåfengt. Den individuelle samvittigheten løser ikke problemet – hvem påstår det? Det kreves strukturelle endringer, slik Sollien antyder. Like fullt må vi, hver og en, svare for våre individuelle valg. Løsningen må kombinere det individuelle og det strukturelle, ikke spille dem ut mot hverandre. (aftenposten.no 19.9.2018).)

- Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting.

(Anm: Erik Solheim har rett: Dårlig samvittighet løser ingenting | Therese Sollien, kommentator. Når FNs miljøsjef flyr så mye som han gjør, kan ikke folk flest forventes å være noe bedre. Tidligere i sommer vakte det oppsikt da FNs miljøsjef Erik Solheim uttalte at nordmenn ikke skal ha dårlig samvittighet for å fly. I Aftenpostens sak denne uken går det frem at Solheim tilsynelatende virkelig ikke har noen betenkeligheter mot flyreiser. (aftenposten.no 13.9.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Solheims reiserot får konsekvenser: Flere land stanser inntil videre utbetalingene til FNs miljøprogram.

(Anm: Solheims reiserot får konsekvenser: Flere land stanser inntil videre utbetalingene til FNs miljøprogram. Sverige og Danmark reagerer kraftig på anklagene om regelbrudd og sløseri i Erik Solheims reisevirksomhet. Som leder for FNs miljøprogram (UNEP) har den tidligere utviklingsministeren Erik Solheim reist for 4,1 millioner kroner i løpet av sine første 22 måneder i jobben, ifølge et rapportutkast fra FNs interne tilsynsordning (OIOS) som nylig ble lekket til Aftenposten. I rapportutkastet, som nå skal gjennomgås av revisorene etter at Solheim har svart på kritikken, fremgår det også at Solheim og flere i ledergruppen hans har reist på en rekke turer der de ikke har kunnet dokumentere at de var på tjenestereise. (aftenposten.no 21.9.2018).)

- Gransket politikernes reiseregninger. Dette fant de. Reise til bryllup, taxiturer til nattklubber og hotellopphold for samboere og ektefeller.

(Anm: Gransket politikernes reiseregninger. Dette fant de. Reise til bryllup, taxiturer til nattklubber og hotellopphold for samboere og ektefeller. Regningen gikk til den svenske Riksdagen, viser avsløring. Caroline Szyber på valgvaken til Kristdemokraterna 9. september. Nå granskes reiseregninger fra tjenestereiser der hun tok med familien. (aftenposten.no 21.9.2018).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. (…)  Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. (nationen.no 30.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere.

(Anm: Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. GRIMSTAD (VG) (…) – Spriket blir stort De siste femten årene har antall barn bosatt i familier med vedvarende lavinntekt tredoblet seg, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Økningen gjelder for familier med og uten innvandrerbakgrunn. (…) Giæver frykter at de økonomiske forskjellene til syvende og sist vil resultere i store forskjeller i forventet levealder: – Grunnen til at vi overhodet bryr oss om de økonomiske forskjellene, er at vi vet at det på lengre sikt fører til helseforskjeller blant befolkningen. (vg.no 17.8.2018 ).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser.

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende. (- Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid.)

(Anm: Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende | Kjersti Storrøsten, uføretrygdet. Jeg skammer meg ikke over sykdom eller trygd. Men det er flaut å være ensom, det er pinlig ikke å ha råd, og det er et stigma ikke å ha en jobb. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. Jeg har levd på uføretrygd i flere år. Det er ikke et fett liv, men jeg vet at det finnes mange som får utbetalt mindre enn meg. Likevel: Selv det i overkant nøkterne SIFO-budsjettet tar ikke høyde for helserelaterte utgifter, og det er etter hvert ganske mange av disse som ikke dekkes av Helfo eller Nav. (aftenposten.no 30.6.2018).)

- Politikere bekymret over at en av tre studenter sier de er ensomme. (- Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen.)

(Anm: Politikere bekymret over at en av tre studenter sier de er ensomme. Studenthelse. Nye tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018) viser at nesten en av tre studenter opplever ensomhet. Politikerne er bekymret for situasjonen (Saken er oppdatert med kommentar fra Høyre, leder av Velferdstinget Vest, SV, Arbeiderpartiet og styringsgruppen for SHoT.)Norsk studentorganisasjon (NSO) mener dette er alvorlig og oppfordrer alle studenter til å delta aktivt i fadderuken, bli kjent med og bli med på de ulike sosiale tilbudene som finnes på sin institusjon, skriver de i en pressemelding. (khrono.no 17.8.2018).)

- 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb (- Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser.)

(Anm: 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb. Nesten to av tre sosialhjelpsmottakere i 2017 stod utenfor arbeidsmarkedet, mens 4,8 prosent hadde heltidsjobb. Endringene siste år kan likevel peke mot en noe større yrkesaktivitet blant mottakerne. Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser. (ssb.no 5.7.2018).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. Han vil ha et kommunalt bygge- og utleieselskap for alle de som ikke kommer inn på boligmarkedet. For å komme situasjonen til livs mener flere fagmiljøer det nå er på høy tid at byens politikere ser til nabolandene Sverige og Danmark, og deres bruk av sosial boligbygging for å gjøre det lettere å kunne komme seg inn på boligmarkedet i hovedstaden. LES OGSÅ: — Skal vi få bukt med de økende forskjellene i Oslo, må vi ta grep om boligpolitikken (…) Oslo må nå komme på banen og utforme en ny, og mer sosial boligpolitikk enn den vi har sett siden frislippet på boligmarkedet på slutten av 80-tallet, sier arkitekt Marius Hauland Næss. Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. — Det er på tide at Oslos politikere går inn for å opprette et kommunalt selskap som sørger for at vi får det boligmarkedet byen trenger. Selskapet skal ha som oppgave å bygge, utvikle og leie ut billige leiligheter, slik at alle i byen kan få en mulighet til å komme inn på boligmarkedet, mener han. (…) Rimelige leiligheter for alle — I dag har vi bare to omsetningssteder for boliger her i byen. Vi har de kommunale boligene og vi har det private markedet. Vi ser for oss at vi med opprettelsen av et kommunalt boligselskap kan få en tredje boligsektor, sier Strøm Nørsterud. Han peker på at selskapet skal være drevet på en non-profit basis og ha som oppgave å tilby rimelige utleieleiligheter til innbyggere som i dag står utenfor boligmarkedet. De to arkitektene mener en slik boligform også vil ha en positiv effekt på variasjonen av leiligheter en vil finne på boligmarkedet i framtiden. (…) — Når reguleringsplaner behandles ser vi gjerne at politikerne har to valg. Enten utbyggerens alternativ, hvor det er fokus på å bygge så stort og mye som mulig, eller plan- og bygningsetatens alternativ som gjerne er mindre voluminøst, forteller Sandkjær Hansen. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- Bransjen vil ha et boligdepartement. Alt ansvar for boligpolitikken i Norge bør samles i ett departement, og regjeringen bør starte med å frata Justisdepartementet deres ansvar, mener bolig- og eiendomsbransjen.

(Anm: Bransjen vil ha et boligdepartement. Alt ansvar for boligpolitikken i Norge bør samles i ett departement, og regjeringen bør starte med å frata Justisdepartementet deres ansvar, mener bolig- og eiendomsbransjen. Ansvaret for boligpolitikken er i dag spredt ut over flere departementer, som Kommunaldepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. I et brev til statsminister Erna Solberg ber Boligprodusentene, Eiendom Norge og Norske Boligbyggelags landsforbund (NBBL) om at Justisdepartementet fratas makt i boligpolitikken. Les også: DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser (dn.no 20.6.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Det starter i første klasse. Astrid Søgnen har etterlyst flere lærerstemmer i debatten om Osloskolen. Her er noen av dem.

(Anm: Det starter i første klasse. Astrid Søgnen har etterlyst flere lærerstemmer i debatten om Osloskolen. Her er noen av dem. Svaret er komplekst. Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken. Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende. Å endre boligpolitikk er ikke gjort i en håndvending, men det er mulig om viljen er til stede. I vår bydel er det en opphopning av kommunale boliger, og de ligger sågar tett i tett i bydelens mest utsatte områder. Noe må gjøres, ellers risikerer vi svært utrygge lokalmiljø i enkelte skolekretser. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- Ny trend for luksusboliger: - Første gangen i historien at det omsettes så mange hus i denne prisklassen. Eiendomsmeglere har endret taktikk for å kapre arvingene. (- Flere personer med mye penger.)  Ifølge eiendomsveteranen (…): - Det har ganske enkelt blitt en større kjøpegruppe.)

(Anm: Ny trend for luksusboliger: - Første gangen i historien at det omsettes så mange hus i denne prisklassen. Eiendomsmeglere har endret taktikk for å kapre arvingene. Tidligere har det vært vanlig at de mest eksklusive husene blir omsatt uten at det blir markedsført offentlig. Men dette er nå i ferd med å endre seg. I skrivende stund ligger det ute fire boliger i Oslo-området til over 50 millioner kroner, og ytterligere to mellom 40 og 50 millioner kroner. Les også: Tjuvholmen-luksus for 55 millioner kan bli din. (…) Flere personer med mye penger Ifølge eiendomsveteranen er det en enkel forklaring på at de mest eksklusive eiendommene nå havner på Finn: - Det har ganske enkelt blitt en større kjøpegruppe. Før var det bare en håndfull som hadde økonomi til å kjøpe eiendommer, men nå er det mange flere, og da må man gå bredere ut for å treffe dem, sier han. (nettavisen.no 12.8.2018).)

- Lysbakken bekymret for renteøkning – foreslår «familiepakke» på fem milliarder.  (- Det er blitt avsindig dyrt å skaffe seg egen bolig, men de som klarer det, er veldig sårbare for renteøkninger.)

(Anm: Lysbakken bekymret for renteøkning – foreslår «familiepakke» på fem milliarder. Prisen på matvarer og strøm har økt kraftig. Det, kombinert med en varslet renteøkning, gjør SV-leder Audun Lysbakken bekymret for mange barnefamilier i høst. (…) – De som nå etablerer seg med egen bolig og i arbeidsmarkedet, rammes av flere ting på én gang. Det er blitt avsindig dyrt å skaffe seg egen bolig, men de som klarer det, er veldig sårbare for renteøkninger. Færre får også tryggheten som ligger i en fast jobb. På toppen av dette kommer det ferske varslet om at prisstigningen skyter fart, som igjen øker risikoen for renteøkning, sier han til VG. (…) Leder i Stortingets finanskomité, Henrik Asheim (H), mener en renteøkning kan bli en utfordring for noen, men mener regjeringen har tatt høyde for dette ved å stille strenge krav til bankene. Leder i Stortingets finanskomité, Henrik Asheim (H), mener en renteøkning kan bli en utfordring for noen, men mener regjeringen har tatt høyde for dette ved å stille strenge krav til bankene. (dagsavisen.no 12.8.2018).)

- Sentralbanksjefen spår at de fleste vil få bedre råd selv om renten øker. For de flest familiene vil høyere lønnsvekst betale hele eller store deler av renteøkningen.

(Anm: Sentralbanksjefen spår at de fleste vil få bedre råd selv om renten øker. For de flest familiene vil høyere lønnsvekst betale hele eller store deler av renteøkningen. Sentralbanksjef Olsen spår at folk vil få bedre råd de kommende årene, til tross for at renten øker. (aftenposten.no 21.9.2018).)

- Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra.

(Anm: Tusenvis av potensielle sjukepleiarar står på venteliste. Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra. Samtidig står fleire tusen på venteliste til utdanningar som ikkje har plass. Den lenge varsla eldrebølga kan medføre eit enormt behov for tilsette i helsesektoren dei neste åra. NRK kunne i mai fortelje at sjukepleiarmangelen har auka med 47 prosent det siste året. Tal frå Samfunnsøkonomisk analyse viser at Noreg i 2030 kan mangle minst 75.000 sjukepleiarar. (nrk.no 31.7.2018).)

- Flere studentboliger vil gi kindereggeffekt. Studentboliger. Undersøkelsen om studentboliger er på flere områder alarmerende.

(Anm: Flere studentboliger vil gi kindereggeffekt. Studentboliger. Undersøkelsen om studentboliger er på flere områder alarmerende. Det er på høy tid at vi får fart på byggingen med opp til 3000 studentboliger årlig, skriver Torstein Tvedt Solberg (Ap). Jeg mener det å bygge flere studentboliger er som et kinderegg; tre gode ting i ett. (khrono.no 26.7.2018).)

- NSO: Oslo og Akershus mangler nær 5000 studentboliger. Studentbolig. Færre enn 15 prosent av studentene i Norge får mulighet til å bo i studentbolig i år.

(Anm: NSO: Oslo og Akershus mangler nær 5000 studentboliger. Studentbolig. Færre enn 15 prosent av studentene i Norge får mulighet til å bo i studentbolig i år. Østfold og Volda har aller lavest dekningsgrad, og i Oslo og Akershus mangler flere tusen hybler for å nå kravet på 20 prosent dekning. Det viser tall fra Studentboligundersøkelsen 2018, som Norsk studentorganisasjon (NSO) offentliggjør i dag. Hele undersøkelsen kan leses her. Norge har et stadig økende antall studenter, og Khrono kunne nylig melde at mer enn 98.000 søkere har fått tilbud om studieplass fra høsten. Det er flere enn noensinne. Les også: Rekordmange kvalifiserte søkere. (khrono.no 27.7.2018).)

- Maktskifte i utleiemarkedet. Det har vært leietakers marked de siste årene, men nå tror Malling & co at makten er i ferd med å skifte hender.

(Anm: Maktskifte i utleiemarkedet. Det har vært leietakers marked de siste årene, men nå tror Malling & co at makten er i ferd med å skifte hender. LITE Å VELGE I: Det er mindre å velge i når det gjelder ledige kontorer. Derfor blir kampen om meterne tøffere og makten går fra leietaker til gårdeier. Det mener Haakon Ødegaard i Malling & Co. (estatenyheter.no 13.7.2018).)

- Newsec tror på leieprisvekst.

(Anm: Newsec tror på leieprisvekst. Det er særlig bydelene nærmest CBD og vestover som vil oppleve sterkest leieprisvekst. (estatenyheter.no 18.10.2018).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Spår negativ boligbygging.

(Anm: Spår negativ boligbygging. Svenske Industrifakta forventer et fall i nybyggaktiviteten for boliger i andre halvår. (…) rapporten kommer det blant annet frem at det i løpet av første kvartal kun er i Finland at boligbyggingen har økt sammenlignet med samme periode i fjor. Både i Norge og Sverige rapporteres det imidlertid om reduserte volum. (estatenyheter.no 27.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Ingen studentboligkrise. (- Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der.)

 (Anm: Leder. Aftenposten mener: Ingen student­boligkrise. DET MANGLER FREMDELES 14.000 studentboliger for å nå Norsk studentunions (NSO) målsetning om at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til samskipnadenes studentboliger. (…) Samtidig er det viktig at boligbyggingen ikke løper fra behovet. Byggingen må skaleres slik at det ikke går på «tomgang» og man får en situasjon der studentboliger utbygd med statlig støtte, ikke er attraktive fordi de ikke ligger midt i byene eller er av eldre karakter. Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der. (aftenposten.no 28.7.2018).)

- Administrerende direktør Esben S. Svalastog tror ikke nybyggingen vil føre til noe fundamentalt overskudd på utleieboliger. Og så lenge leieprisene fortsetter å følge folks kjøpekraft, føler han seg «komfortabel». Han ser heller et underskudd på gode utleieboliger, noe han mener er positivt for Selvaag.

(Anm: Leie ut bolig? Dette må du se opp for nå. SSB forventer færre arbeidsinnvandrere i fremtiden. Det er dårlig nytt for alle som har investert i utleiebolig, ifølge eksperter. Arbeidsinnvandrere er ofte helt avhengige av å leie bolig. (…) Nå ser det ut til at en gullalder er over. Arbeidsinnvandringen har falt kraftig etter oljekrisen. På toppen har SSB nedjustert sine anslag for befolkningsveksten i Norge, blant annet på grunn av lavere arbeidsinnvandring i fremtiden. Samtidig er det en overflod av utleieboliger på markedet. Antallet på Finn.no har doblet seg de siste fem årene. Og det bygges stadig nye. Kombinasjonen kan få konsekvenser for alle som eier utleiebolig. (…) Norge har nå den laveste nettoinnvandringen på ti år, og trenden ser ut til å fortsette. Selv om den største nedgangen mest sannsynlig er tilbakelagt, anslår SSBs siste befolkningsfremskrivning adskillig lavere arbeidsinnvandringen de neste ti årene. (…) Mange med utleiebolig har allerede problemer med å få det til å gå rundt, forteller sjeføkonomen. – Nå bør folk tenke seg om tre ganger før de investerer i noe nytt. (…) Men med unntak av i kriserammede Stavanger, har leieprisene i Norge steget jevnt og trutt de siste par årene, viser Leiemarkedsundersøkelsen til SSB. Resultatet er at innvandrere bor tettere enn resten av befolkningen. Selv om denne gruppen i snitt bor tettere, vil færre arbeidsinnvandrere føre til fallende etterspørsel i utleiemarkedet, tror makroøkonom Nejra Macic ved Prognosesenteret. – Det blir ikke like rosenrødt å være utleier fremover, slår hun fast. (…) Det er likevel utleiere utenfor de store byene som blir hardest rammet, tror Macic. Særlig de som har leid ut eneboliger til store husholdninger. (…) Administrerende direktør Esben S. Svalastog tror ikke nybyggingen vil føre til noe fundamentalt overskudd på utleieboliger. Og så lenge leieprisene fortsetter å følge folks kjøpekraft, føler han seg «komfortabel». Han ser heller et underskudd på gode utleieboliger, noe han mener er positivt for Selvaag. (…) Mange av de nye Selvaag-boligene finansieres med såkalte grunnlån fra Husbanken, der renten kan bindes i 20 år i bytte mot at kommuner kan bosette vanskeligstilte, blant annet arbeidsinnvandrere, i opptil 40 prosent av dem basert på markedspris. – Det skal være bærekraftig både boligsosialt og økonomisk. Vi er bevisste på at vi ikke skal fylle opp en leilighet med altfor mange personer. (vg.no 7.9.2018).)

(Anm: Brennhett på Bekkestua – 48 av 58 leiligheter solgt på én kveld. (budstikka.no 9.9.2018).)

- Nejra Macic vant pris for de unge og lovende. (- Du har gjort boligmarkedet forståelig for veldig mange gjennom TV, radio eller foredrag, og har vist evnet gjennom din karriere til å formidle komplisert makroøkonomi, boligøkonomi og boligpolitikk på en god måte», uttalte juryen for Cityglød.)

(Anm: Nejra Macic vant pris for de unge og lovende. Prognosesenterets sjeføkonom vant Cityglød-prisen under Citykonferansen. Prognosesenterets 28 år gamle sjeføkonom Nejra Macic ble kåret til Cityglød 2019. «Komiteen er svært imponert over hvilken plass du har tatt i bransjen. På kort tid har du utpekt deg som en dyktig sjeføkonom og en fremgangsrik faglig debattant, som står for sine meninger. Du har gjort boligmarkedet forståelig for veldig mange gjennom TV, radio eller foredrag, og har vist evnet gjennom din karriere til å formidle komplisert makroøkonomi, boligøkonomi og boligpolitikk på en god måte», uttalte juryen for Cityglød. (estatenyheter.no 14.2.2019).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Enorme forskjeller i andelen boliger «folk flest» har råd til. I Oslo-området er det nesten ingen boliger for «folk flest». (- Analyseselskapet Eiendomsverdi og Eiendom Norge har utarbeidet «sykepleierindeksen», som er en prosentvis oversikt over hvor mange boliger en nyutdannet sykepleier og en erfaren sykepleier kan kjøpe i 16 av de største byområdene i Norge.) (- Det er grunn til bekymring når mennesker som man er avhengig av i samfunnsmaskineriet ikke har råd til å etablere seg, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge.)

(Anm: Enorme forskjeller i andelen boliger «folk flest» har råd til. I Oslo-området er det nesten ingen boliger for «folk flest». I Telemark og på Sørlandet er det helt annerledes. Sjekk hvor de med gjennomsnittsinntekt kan få kjøpt bolig. – Dette viser viktigheten av å dempe boligprisveksten. Det er grunn til bekymring når mennesker som man er avhengig av i samfunnsmaskineriet ikke har råd til å etablere seg, sier Christian Vammervold Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge. Analyseselskapet Eiendomsverdi og Eiendom Norge har utarbeidet «sykepleierindeksen», som er en prosentvis oversikt over hvor mange boliger en nyutdannet sykepleier og en erfaren sykepleier kan kjøpe i 16 av de største byområdene i Norge. I Oslo, Follo, Asker og Bærum er det nesten ingen boliger å kjøpe for nyutdannede, mens bare hver 20. bolig er tilgjengelig for erfarne. Også i de andre større byene og i småbyene på Østlandet er utvalget begrenset, men i Kristiansand, Porsgrunn og Skien kan «folk flest» nærmest velge og vrake. (e24.no 3.11.2018).)

- Utleiere får svi for lavere arbeidsinnvandring. (Økt innvandring: 2015 i alt 50 107 / 2016 i alt 50 490 / 2017 i alt 50 500.) (- IKKE BEKYMRET: Administrerende direktør i Selvaag Realkapital, Esben S. Svalastog, tror først og fremst uprofesjonelle utleieaktører kan få det tøft fremover.)

(Anm: Utleiere får svi for lavere arbeidsinnvandring. SSB forventer færre arbeidsinnvandrere i fremtiden. Det er dårlig nytt for alle som har investert i utleiebolig, ifølge eksperter. Arbeidsinnvandrere er ofte helt avhengige av å leie bolig. De har derfor vært viktig for etterspørselen i det norske utleiemarkedet. Nå ser det ut til at en gullalder er over. Arbeidsinnvandringen har falt kraftig etter oljekrisen. På toppen har SSB nedjustert sine anslag for befolkningsveksten i Norge, blant annet på grunn av lavere arbeidsinnvandring i fremtiden. Samtidig er det en overflod av utleieboliger på markedet. Antallet på Finn.no har doblet seg de siste fem årene. Og det bygges stadig nye. Kombinasjonen kan få konsekvenser for alle som eier utleiebolig. (…) IKKE BEKYMRET: Administrerende direktør i Selvaag Realkapital, Esben S. Svalastog, tror først og fremst uprofesjonelle utleieaktører kan få det tøft fremover. (e24.no 9.7.2018).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

- Bolig er det siste jeg anbefaler som investering. (- Enten skal renten opp, eller så skal økonomien «ned». Ingen av delene er greit for boligmarkedet.)

(Anm: - Bolig er det siste jeg anbefaler som investering. Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets Harald Magnus Andreassen har spådd norske boligpriser ned en årrekke, og bommet. Får han rett denne gangen? (…) Gjeld og boligpriser har steget for mye. - De siste årene har renten vært rekordlav uten at økonomien har vært svak. Det har ført til at gjeld og boligpriser har steget mye. Enten skal renten opp, eller så skal økonomien «ned». Ingen av delene er greit for boligmarkedet. Prisnivået er dessuten så høyt at det over tid vil føre til overbygging fordi det er for lønnsomt å bygge, mener Andreassen, som også trekker frem at husleiene er svært lave sammenlignet med boligprisene. - Norsk bolig er det siste jeg anbefaler som en investering, sammen med svenske, kanadiske og australske boliger. Avkastningen er lav, nedsiden er stor, oppsiden begrenset, sier Harald Magnus Andreassen. (hegnar.no 24.12.2018).)

- Tulipanfeber (Tulip Fever). (- Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer.)

(Anm: 'Tulipanfeber' foregår i 1600-tallets Holland, hvor de eksotiske blomster indtager en helt central rolle i samfundet. Alle vil have dem, og det presser priserne i skyhøje niveauer. (kino.dk 13.7.2017).)

- Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne.

(Anm: Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne. (...) – Boligmarkedet er ikke et velfungerende marked, og fungerer ikke optimalt, sier Nilsen. Han peker på at de viktigste hindringene er tilgangen på regulerte tomter, reguleringsprosessene og manglende tilrettelegging for boligbygging. (e24.no 12.6.2015).)

- Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. (- Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal.) (– Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag.)

(Anm: Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. Boligutvikleren Selvaag Bolig betaler sitt høyeste halvårlige utbytte til aksjonærene. Boligutvikleren Selvaag Bolig la onsdag morgen frem tallene for årets andre kvartal. Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal. Selvaag-styret har besluttet å betale ut et utbytte på to kroner per aksje for første halvår 2018. – Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag. (…) (dn.no 15.8.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. (- Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka.)

(Anm: Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. Da Natalie Netland hadde svart på 40 boligannonser uten å få ett eneste napp, var hun i ferd med å gi opp drømmen om å bli barnehagelærer. (…) – Nå kan jeg bo her til jeg får flytte for meg selv, sier Egersund-jenta takknemlig der hun står utenfor ett av Tromsøs hoteller. Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka. Det er Studentparlamentet som har inngått avtale med hotellene. (nrk.no 16.8.2018).)

- Her kommer de nye studentboligene. (- Det gis nå tilsagn til 2188 studentboliger i 14 byer.)

(Anm: Her kommer de nye studentboligene. Studentboliger. Oslo, Bø, Kristiansand og Fredrikstad får mest når Iselin Nybø fordeler penger til nye hybelenheter. Det gis nå tilsagn til 2188 studentboliger i 14 byer. Flere av prosjektene kan endelig sette i gang byggingen etter at regjeringen har innført nye tilskuddssatser. — Flere studentboliger sikrer et rimelig og forutsigbart boligtilbud for studentene, og er et viktig tillegg til det private boligmarkedet. Det er derfor viktig for oss å holde trykket oppe, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i en pressemelding fra departementet. (khrono.no 28.8.2018).)

- Små leiligheter til langt over 100.000 per kvadratmeter. (- Ifølge Utleiemegleren koster det nå i snitt 9500 kroner i måneden å leie en ettromsleilighet i Oslo.) (- Høyest prisantydning har ettromsleiligheten på 16 kvadratmeter. Den ligger ute til 1.650.000 kroner, som er over 103.000 kroner per kvadratmeter.)

(Anm: Små leiligheter til langt over 100.000 per kvadratmeter. – Nydalen er «up and coming», og generelt et flott område, ifølge megleren. Oslos minste boliger til salgs akkurat nå finner vi i Nydalen. (…) Høyest prisantydning har ettromsleiligheten på 16 kvadratmeter. Den ligger ute til 1.650.000 kroner, som er over 103.000 kroner per kvadratmeter. For de to litt mindre leilighetene er prisantydningene henholdsvis 890.000 og 990.000 kroner. Men med fellesgjeld på over 700.000 kroner, blir den reelle kvadratmeterprisen cirka 114.000 kroner for ettromsleilighetene. (…) Leiemarkedet Nylig skrev Nordre Aker Budstikke at 5000 studenter står i boligkø hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Ifølge Utleiemegleren koster det nå i snitt 9500 kroner i måneden å leie en ettromsleilighet i Oslo. Les mer om utleiepreisene her. (nab.no 13.8.2018).)

– Små leiligheter har de siste årene hatt en voldsom prisvekst, særlig de som ligger i Østre Bærum.

(Anm: Kun 23 Asker-boliger ble i fjor solgt for 2,5 millioner kroner eller mindre. Kjetil Nomeland Willoch fikk tak i én av dem. FØRSTE EGNE BOLIG: Da Kjetil Nomeland Willoch fikk fast jobb som lærer på Heggedal skole, var noe av det første han gjorde å se seg etter bolig i Asker. Den han fant han på Hagaløkka. – Jeg er fornøyd, selv om jeg synes 2,5 millioner kroner var litt i meste laget, mener Kjetil. (…) – Små leiligheter har de siste årene hatt en voldsom prisvekst, særlig de som ligger i Østre Bærum. Her er det nå sånn at en ettromsleilighet går for nesten 2,5 millioner, sier eiendomsmegler Petter Johnsen i Sem & Johnsen på Bekkestua. (budstikka.no 23.3.2019).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- 5000 studenter i kø: Så mye koster det å leie bolig i Oslo. (- 9455 for en ettroms.)

(Anm: 5000 studenter i kø: Så mye koster det å leie bolig i Oslo. I august er presset på leiemarkedet stort. Hos SiO står over 5000 studenter på venteliste. I det private markedet må du ut med 9500 kroner for en ettroms. (…) Mens en hybel på rett over 10 kvadratmeter i for eksempel Sogn studentby koster i overkant av 3000 kroner i måneden, ligger de nyeste ettromsleilighetene i Kringsjå på 5600 til 6200 kroner i måneden. Disse er mellom 15 og 24 kvadratmter store. SiO har også par- og familieleiligheter i sin portefølje, og alt etter størrelse og beliggenhet, må du ut med mellom 6500 og 11.200 kroner i måneden for disse. (…) 9455 for en ettroms For studenter som ikke får studentbolig hos samskipnaden, er det det private utleiemarkedet de må oppsøke. (nab.no 8.8.2018).)

- Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. (- Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal.) (– Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag.)

(Anm: Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. Boligutvikleren Selvaag Bolig betaler sitt høyeste halvårlige utbytte til aksjonærene. Boligutvikleren Selvaag Bolig la onsdag morgen frem tallene for årets andre kvartal. Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal. Selvaag-styret har besluttet å betale ut et utbytte på to kroner per aksje for første halvår 2018. – Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag. (...) I rapporten for årets andre kvartal kommer det frem at lønns- og personalkostnadene til selskapet økte betraktelig fra 28,7 millioner kroner til 42,5 millioner som et resultat av «avsetninger til etterlønn og kompensasjon i forbindelse med effektiviseringsprosesser og avsluttede ansettelsesforhold».(dn.no 15.8.2018).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Prisen på leilighetene varierer mellom 5,3 og 20,5 millioner kroner, med en størrelse fra 46 til 184 kvadratmeter.

(Anm: Salget av Stabekk-leiligheter går tregt. (…) Prisen på leilighetene varierer mellom 5,3 og 20,5 millioner kroner, med en størrelse fra 46 til 184 kvadratmeter. Prisen ligger på rundt 100.000 kroner per kvadratmeter. (budstikka.no 24.8.2018).)

- Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne.

(Anm: Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne. (...) – Boligmarkedet er ikke et velfungerende marked, og fungerer ikke optimalt, sier Nilsen. Han peker på at de viktigste hindringene er tilgangen på regulerte tomter, reguleringsprosessene og manglende tilrettelegging for boligbygging. (e24.no 12.6.2015).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Studenter finner ikke bolig. Skylder på Airbnb.

(Anm: Studenter finner ikke bolig. Skylder på Airbnb. Tobias Hjulstad fra Mo i Rana bor i en koffert og sover på sofaen til en kompis. I universitetsbyen Tromsø leier mange huseiere heller ut til turister enn til studenter. I Tromsø er 1400 studenter uten bolig. (…) De siste par årene har folk i Ishavsbyen oppdaget at det er gode penger å tjene på å leie ut til turister. Da blir det mange studenter som konkurrer om de hyblene som finnes. – Jeg har prøvd å finne hybel gjennom ulike nettsteder og på Facebook. Ofte er det 30–40 forespørsler på én hybel, og da er det vanskelig å være en av de om får komme på visning eller får kontrakt, sier han. (nrk.no 14.8.2018).)

– Nyboligsalget faller kraftig. (- Boligprodusentene mener det nå bygges 40 prosent for lite boliger, i forhold til reelt boligbehov fremover i tid.) (- Det er veldig bra for dem som eier bolig, og veldig dårlig for dem som skal inn i markedet, sier Jæger på dagens pressekonferanse.)

(Anm: Nyboligsalget faller kraftig. Salget av nye leiligheter har falt 29 prosent det siste året. (…) Mener det bygges for lite Basert på SSBs nye prognoser for befolkningsutviklingen har Prognosesenteret regnet på behovet for boliger. Selv om SSBs beregninger viser lavere befolkningsvekst enn tidligere antatt, mener Jæger at boligbehovet fremover ikke faller. (…) Boligprodusentene mener det nå bygges 40 prosent for lite boliger, i forhold til reelt boligbehov fremover i tid. Og det er i hovedstaden Jæger hevder dette vil gi seg størst utslag. – Oslo er verstingen nok en gang. Det vil på sikt slå inn på prisene. Det er veldig bra for dem som eier bolig, og veldig dårlig for dem som skal inn i markedet, sier Jæger på dagens pressekonferanse. (nrk.no 7.8.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

- Prognosesenteret : Tror boligprisene i Oslo skal falle i flere år.

(Anm: Tror boligprisene i Oslo skal falle i flere år. Makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret ser prisfall på boliger i Oslo fremover. Makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret tror prisutviklingen på boliger i Oslo frem til 2020 blir «"litt på undersiden av null».  (…) Når man ser på boligbehovet versus det som bygges i Oslo blir det mest sannsynlig et underskudd i Oslomarkedet om to år, noe som taler for prisvekst da. Macic sier vi nå går inn i en svært usikker periode med tanke på salg av boliger. - Salget vil avhenge av prisen på bruktboliger, som igjen vil avhenge av de tre faktorene rente, befolkningsvekst og tilbudsendring, noe vi taler for en svak nedgang på landsbasis, sier hun til TDN Direkt. (hegnar.no 7.8.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger.

(Anm: Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger. (prognosesenteret.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Bolighøsten i Oslo starter med færre boliger enn i fjor.

(Anm: Bolighøsten i Oslo starter med færre boliger enn i fjor. Søndag er boligmarkedets første store visningsrunde i høstsesongen. Potensielle kjøpere i Oslo har mindre å velge blant i år enn i foregående år. (dagsavisen.no 12.8.2018).)

- Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger.

(Anm: Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger. (prognosesenteret.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Om oss Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak som har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene.

(Anm: Om oss Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak som har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene. (prognosesenteret.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Boligbygg-granskere avdekket planer om partnerskap med investor.

(Anm: Boligbygg-granskere avdekket planer om partnerskap med investor. 13. oktober 2017 fikk Geir Fredriksen (til venstre) besøk av Skattekrim. Da granskerne trålet dokumentbeslaget med 2,2 millioner eposter, ble det funnet et avtaleutkast der Fredriksen skulle få eierandeler i selskapet til en av investorene som solgte til Boligbygg. (dn.no 6.9.2018).)

(Anm: Investordagen 2018 - Backstage med Nejra (hegnar.no 14.6.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Econ (mintankesmie.no).)

– Boligpolitikken handler ikke om at alle skal kunne bo i egen bolig hvor de vil, uansett alder og sivilstand. (…) (– Ingen menneskerett å bo i Oslo Sjeføkonom i Prognosesenteret, Nejra Macic, er enig. Hun mener man i debatten ikke må glemme at kun 12 prosent av landets innbyggere bor i Oslo.) (- Macic tror imidlertid at man vil se et annet bilde i neste års sykepleierindeks. (…) Dermed kan vi vente en bedring i denne sykepleierindeksen neste år for Oslos del.)

(Anm: Selv med en normal årslønn er Heidi utestengt fra 95 prosent av boligmarkedet i Oslo. Sjekk tallene for din by. – Boligpolitikken handler ikke om at alle skal kunne bo i egen bolig hvor de vil, uansett alder og sivilstand. (…) Den gjennomsnittlige månedslønnen i Norge var i fjor på 44.310 kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (…) Ikke overrasket Seniorøkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse, Fredrik Bakkemo Kostøl, mener tallene er lite overraskende. – Mangel på attraktive tomtearealer i hovedstaden har bidratt til sterk prisvekst de siste årene, og det er da naturlig at alenehusholdninger overbys av husholdninger som kan støtte seg på mer enn én inntekt. Han mener sentralisering mot de største byene bidrar til å legge et press på den norske boligmodellen, ved at det kan bli stadig vanskeligere å nå målet om en høy eierandel. (…) – Ingen menneskerett å bo i Oslo Sjeføkonom i Prognosesenteret, Nejra Macic, er enig. Hun mener man i debatten ikke må glemme at kun 12 prosent av landets innbyggere bor i Oslo. – Det er heller ingen menneskerett å bo i hovedstaden, og spesielt ikke i sentrumskjernen – som det til tider fremkommer at min generasjon tror. Det er fullt mulig å bo i Oslos utkantstrøk med langt lavere boligpriser enn gjennomsnittet for Oslo, og det er mange nabokommuner med gode pendlerforbindelser og billigere boliger, sier hun. (…) – Jeg mener at denne indeksen kan dokumentere ganske tydelig at prisnivået ligger på et fornuftig nivå i store deler av landet, og at man tåler høyere rente i tiden fremover, sier Dreyer. (…) Macic tror imidlertid at man vil se et annet bilde i neste års sykepleierindeks. – Nå er vi i en situasjon der vi venter at boligprisene i Oslo vil få en svak nedgang fremover, samtidig som det ventes en sterkere lønnsvekst. Dermed kan vi vente en bedring i denne sykepleierindeksen neste år for Oslos del. (aftenposten.no 7.9.2018).)

- Nå skal dagligvarebransjen sjekkes: Daglivarebransjen under lupen: - Propaganda at norsk mat er billig.

(Anm: Nå skal dagligvarebransjen sjekkes: Daglivarebransjen under lupen: - Propaganda at norsk mat er billig. Matvaregrunder i kolonial.no Karl Munthe Kaas jubler over Konkurransetilsynets kommende utredning. (dagbladet.no 8.8.2018).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Vi presenterer Nejra Nejra Macic som en av våre 4 nominerte til Cityglød 2017!

(Anm: Estate kunnskap Vi presenterer Nejra Nejra Macic som en av våre 4 nominerte til Cityglød 2017! I en alder av 26 står Nejra Macic på terskelen til å bli et fast navn i den samfunnsøkonomiske debatten i Norge – og ikke minst i boligmarkedsdebatten. Vi ønsker henne lykke til og gleder oss til kåringen under banketten på Citykonferansen førstkommende torsdag! Les mer på www.nekunnskap.no (facebook.com.no 13.2.2017).)

(Anm: Investordagen 2018 - Backstage med Nejra (hegnar.no 14.6.2018).)

- Aktuelt på Prognosesenteret. Her finner du oppdatert informasjon om hva som skjer fremover.

(Anm: Aktuelt på Prognosesenteret. Her finner du oppdatert informasjon om hva som skjer fremover. Vi legger ut tidspunkt for kommende seminarer vi arrangerer eller deltar på, samt dato for publisering av kommende rapporter. Du vil også finne pressemeldinger fra oss, og saker fra media hvor vi er nevnt.  (prognosesenteret.no).)

– Vi har aldri hatt så høyt volum noensinne i en julimåned. (– Volum avler volum.) (– Det som overrasker Meier mest er balansen i markedet. – Jeg har vært ti år i markedet og jeg har aldri sett det så balansert som nå, sier hun.)

(Anm: – Vi har aldri hatt så høyt volum noensinne i en julimåned. (…) – Vi har aldri hatt så høyt volum noensinne i en julimåned, sier administrerende direktør i Privatmegleren, Grethe W. Meier. (…) – Volum avler volum Det som overrasker Meier mest er balansen i markedet. – Jeg har vært ti år i markedet og jeg har aldri sett det så balansert som nå, sier hun. Forklaringen mener hun er at det har vært et veldig stort tilbud av boliger. (…) Les også: Ny undersøkelse: Høyere låneetterspørsel fra husholdningene  (dn.no 2.8.2018).)

(Anm: Antall boligbyggetillatelser går videre nedover. I 2. kvartal 2018 ble det gitt igangsettingstillatelse til 7 100 boliger med i alt 976 500 kvadratmeter bruksareal. Det er 26 prosent færre boliger enn i samme kvartal i 2017. (ssb.no 3.8.2018).)

- Svak boligprisvekst. (- Boligprisene i Norge steg nominelt med 0,8 prosent i august.)

(Anm: Svak boligprisvekst. Korrigert for sesongvariasjoner sto boligprisene nærmest på stedet hvil i august. – Svakere enn normalt, sier Eiendom Norge-sjef Christian Vammervold Dreyer. Boligprisene i Norge steg nominelt med 0,8 prosent i august. Korrigert for sesongvariasjoner sank prisene med 0,1 prosent, viser nye tall fra Eiendom Norge. – I august var det en moderat boligprisutvikling både nasjonalt og i de store byene, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer. (tv2.no 5.9.2018).)

- Slik gikk det med boligprisene i juli.  (- Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge sier at boligprisene i juli i gjennomsnitt ikke endret seg fra måneden før, og beskriver markedet som velfungerende.)

(Anm: Slik gikk det med boligprisene i juli. Boligprisene endret seg ikke fra juni til juli, viser nye tall fra Eiendom Norge. Prisene steg med 0,4 prosent justert for sesongvariasjoner. Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge sier at boligprisene i juli i gjennomsnitt ikke endret seg fra måneden før, og beskriver markedet som velfungerende. (nrk.no 4.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som spri