Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. (- Korrupte lande straffes med gældskrise.)

Korrupte lande straffes med gældskrise
berlingske.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...) Se mere om undersøgelsen her

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Følelsen av forskjell. (- Land med stor økonomisk ulikhet har mer kriminalitet enn de med liten.) (- SSB la nylig frem tall som viser at de økonomiske forskjellene i Norge øker – de rikeste drar ifra.)

(Anm: Seriebeskrivelse. P2s magasin for etikk og livssyn Episodebeskrivelse. Følelsen av forskjell Land med stor økonomisk ulikhet har mer kriminalitet enn de med liten. På fly som har luksusklasse er det flere passasjerer som får raserianfall enn på fly uten inndelte klasser. Psykologen Keith Payne viser i boken "Følelsen av forskjell" hvordan vi ser verden gjennom statusbriller – og hvor dårlig det går når ulikhetene øker *Når kan forskjeller føre til krig? SSB la nylig frem tall som viser at de økonomiske forskjellene i Norge øker – de rikeste drar ifra. Hva kan det føre til? I romanen "Den danske borgerkrig 2018-2024" av Kaspar Colling Nielsen gjør de fattige opprør etter finanskrisen. Forfatteren, som er utdannet siviløkonom, er bekymret for utviklingen i den virkelige verden * Truer massiv innvandring den norske velferdsstaten? Er det i det hele tatt mulig å svare på det spørsmålet på en objektiv måte? I den nye debattboken "Skandinavisk Uro" svarer en rekke skandinaviske politikere, forskere og forfattere på dette spørsmålet. Verdibørsen snakker med Grete Brochmann som sannsynligvis er den i Norge som har forsket mest på innvandring og velferdsstaten. (nrk.no 18.10.2018).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom.

(Anm: John Fredriksen fortsatt klart rikest i Norge. Den samlede formuen til Norges 400 rikeste økte med 11 prosent i fjor. Skipsreder John Fredriksen (73) er suverent rikest. (…) Eiendom mer sentralt. Langrennslegende og nå eiendomskonge Bjørn Dæhlie er for første gang blant landets 400 rikeste. Hans anslåtte formue på 625 millioner kroner holder til en 394. plass. Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom. (dagsavisen.no 21.9.2017).)

- Formuene hoper seg opp i og rundt storbyene. (- Formuene i Norge har blitt ytterligere konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim, Asker og Bærum, viser ferske tall fra SSB.)

(Anm: Formuene hoper seg opp i og rundt storbyene. Formuene i Norge har blitt ytterligere konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim, Asker og Bærum, viser ferske tall fra SSB. Det viser SSB-tall fra årene 2013-2017, målt ut fra formuesskatteinntekt. – De skattegrepene regjeringen gjør, har en veldig, veldig skjev geografisk profil, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB. Han mener regjeringen har ført en politikk med skattekutt til de rikeste og avgiftsøkninger for folk flest, som har sørget for den utviklingen tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser. (dn.no 20.8.2019).)

- Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte.

(Anm: Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte.(estatenyheter.no 7.8.2019).)

(Anm: Tellus Eiendom AS leier ut næringslokaler og leiligheter sentralt i Oslo. Sentralt. Vi har ca 350 leiligheter fordelt på 7 bygårder sentralt i Oslo. Vi har blandt annet leiligheter på St. Hanshaugen, Bislett, Gamlebyen, Storo Nydalen og Sinsen. (tellus.no).)

- Doblet resultatet til 1,7 milliarder. Aspelin Ramm tjente fett på eiendomssalg i året som gikk.

(Anm: Doblet resultatet til 1,7 milliarder. Aspelin Ramm tjente fett på eiendomssalg i året som gikk. (estatenyheter.no 19.5.2018).)

- Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte.

(Anm: Kjøper bolig med forbrukslån. Meglersjef er ikke i tvil. Bankene tror de har lite å frykte. (Finansavisen): Tidligere var det vanskelig for bankene å sjekke om kunder tok opp forbrukslån for å finansiere boligkjøp. Det endret seg 1. juli i år, da denne type gjeld ble synlig i gjeldsregistre - til glede for Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF). – Vi kan ikke dokumentere det, men at opptak av forbrukslån for å innfri egenkapitalkrav ved boligkjøp har forekommet, er vi ikke i tvil om, sier administrerende direktør Carl O. Geving i NEF til Finansavisen. Da forbundet foretok en rundspørring blant sine medlemmer i 2017, opplyste én av fem om å ha vært i kontakt med én eller flere kunder som hadde benyttet kredittkort eller forbrukslån for å innfri egenkapitalkravet. – Dette var informasjon meglerne fikk direkte på visninger. Vi kjenner til meglere som har opplevd dette flere ganger, fortsetter Geving overfor avisen. (dagbladet.no 19.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (- Internasjonale erfaringer viser at kjøp av fast eiendom er en av de mest benyttede metoder for å hvitvaske utbytte fra kriminalitet.) (- Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen.) (- Populær metode.)

(Anm: Hvitvasking i eiendom - lang vei å gå. - Lang vei å gå for mange. (...) I slutten av juni ble det kjent at syv av ni eiendomsmeglingsforetak som fikk besøk av Finanstilsynet i november/desember i fjor hadde fått overtredelsesgebyr for alvorlige brudd på hvitvaskingsregelverket. (...) Gebyrer på mellom 100.000 og 300.000 kroner. (...) Man kan faktisk risikere bøter i millionklassen. (...) Populær metode. (...) 5. juli publiserte Finanstilsynet en oppdatert vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn. (hegnar.no 10.7.2019).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- Færre unge kjøper bolig. (- I Danmark er for eksempel andelen unge som eier, klart mindre enn i Norge, og det er tilsvarende en større andel unge som leier.) (- Eiere er her definert som personer som bor i en husholdning der et husholdningsmedlem eier boligen, og som ikke bor med foreldrene. Vi har ikke mulighet til å skille ut dem som faktisk eier boligen selv. Eierandelene ville vært litt mindre dersom vi tok høyde for dette, ettersom noen bor i boliger som er eid av for eksempel samboer.)

(Anm: SSB analyse 2019/26: Unge på boligmarkedet. Færre unge kjøper bolig. (…) Det er også en del forskjeller mellom de nordiske landene i hvor store andeler som eier bolig. I Danmark er for eksempel andelen unge som eier, klart mindre enn i Norge, og det er tilsvarende en større andel unge som leier. Eiere er her definert som personer som bor i en husholdning der et husholdningsmedlem eier boligen, og som ikke bor med foreldrene. Vi har ikke mulighet til å skille ut dem som faktisk eier boligen selv. Eierandelene ville vært litt mindre dersom vi tok høyde for dette, ettersom noen bor i boliger som er eid av for eksempel samboer. Vi vil se mer på dette senere i artikkelen. (ssb.no 12.8.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. (- Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også.)

(Anm: Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. Bjørn Rune Gjelstens Bekkestua-satsning skal gi 200 leiligheter. Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også. (estatenyheter.no 22.8.2019).)

- Folk strømmer til store deler av bygde-Norge – boligprisene øker. (- De siste fem årene har boligprisene på bygda i Hedmark økt med nesten 50 prosent.)

(Anm: Folk strømmer til store deler av bygde-Norge – boligprisene øker. De siste fem årene har boligprisene på bygda i Hedmark økt med nesten 50 prosent, viser tall fra Eiendom Norge. Men også andre bygder i landet har opplevd det samme. (nrk.no 9.8.2019).)

- Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det.

(Anm: Smekk fra Finanstilsynet: Bankene gir lån til folk som aldri skulle fått det. KRAFTIG KRITIKK: Direktør i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, retter skarp kritikk mot bankenes praksis innenfor forbrukslån. Finanstilsynet har i løpet av det seneste årene studert utlånspraksisen til bankene innenfor forbrukslån. En viktig del av undersøkelsen har vært å se på om kundene som tilbys lån, har en tilstrekkelig evne til å betjene lånet. (…) Mange får problemer - Utviklingen viser at en betydelig andel av bankenes kunder selv i gode tider får problemer med å betjene lånene bankene innvilger, fortsetter han. Finanstilsynet nevner ikke konkrete banker i pressemeldingen. (nettavisen.no 10.5.2019).)

- Avgift for å ha penger i banken. Belønning for å ta opp lån. Økonomien er blitt et bakvendtland. (- Å få betalt for å låne penger høres ut som en ønskedrøm for alle med boliglån, men det er først og fremst bekymringsfullt.) (- Det er et tegn på at økonomien er syk.)

(Anm: Avgift for å ha penger i banken. Belønning for å ta opp lån. Økonomien er blitt et bakvendtland. | Øystein K. Langberg, kommentator. Når folk får negativ rente på sine boliglån, er det et dårlig tegn. (…) Drøm og mareritt Dagens rentenivå er langt lavere enn det som var vanlig for noen tiår siden. Den grunnleggende forklaringen er at det har oppstått et spareoverskudd – altså at etterspørselen etter sparing er større enn etterspørselen etter lån.Hypotesene om hvorfor det er sånn, er mange. Noen trekker frem laber innovasjonstakt, andre peker på eldrebølgen, økende ulikhet og at teknologigiganter som Google ikke trenger like mye kapital som de gamle industrigigantene. Å få betalt for å låne penger høres ut som en ønskedrøm for alle med boliglån, men det er først og fremst bekymringsfullt. Det er et tegn på at økonomien er syk. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Nej, det er ikke sundt med negative renter. Hen over sommeren har de negative renter sat nye rekorder. Boligøkonomerne kan næsten ikke være i sig selv af bar begejstring, og danskerne konverterer lån som aldrig før. Og med god grund: Det er jo helt fantastisk at få penge for at låne penge.

(Anm: Kent Damsgaard, direktør i Dansk Industri. Nej, det er ikke sundt med negative renter. Hen over sommeren har de negative renter sat nye rekorder. Boligøkonomerne kan næsten ikke være i sig selv af bar begejstring, og danskerne konverterer lån som aldrig før. Og med god grund: Det er jo helt fantastisk at få penge for at låne penge. Men det giver også meget foruroligende fremtidsudsigter. Normalt sænker centralbankerne renten i dårlige tider for at sætte gang i økonomien, og omvendt hæver de renten i de gode tider for at sikre opsparing. Målet er, at inflationen skal ligge i underkanten af to pct. Men inflationen er denne gang forblevet meget lav, selv langt inde i højkonjunkturen. Og dermed også renten.  (jyllands-posten.dk 17.8.2019).)

- Dæhlie raser mot formuesskatten: – Uforståelig for meg. (- Bjørn Dæhlie (49) mener bedriftseiere får formuesskatten «i fleisen» når de lykkes.) (- I ligningen for 2014 sto Dæhlie oppført med 306 millioner kroner i formue og en inntekt på drøyt tre millioner kroner.)

(Anm: Dæhlie raser mot formuesskatten: – Uforståelig for meg. Forretningsmann og tidligere langrennsstjerne Bjørn Dæhlie (49) mener bedriftseiere får formuesskatten «i fleisen» når de lykkes. (…) På et frokostmøte arrangert av tankesmien Civita i samarbeid med NHO i Oslo torsdag, gikk Bjørn Dæhlie i strupen på det han omtaler som den «særnorske formueskatten». (…) – Det er en uforståelig ting for meg at jeg må stå opp om morgenen og vite at jeg skal betale 10.000 kroner den dagen i formuesskatt. Les også: Erna gir 160 ganger mer i skattekutt til Norges rikeste (…) I ligningen for 2014 sto Dæhlie oppført med 306 millioner kroner i formue og en inntekt på drøyt tre millioner kroner. (vg.no 16.6.2017).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter.

(Anm: Eiendomskonge fra Sandvika ser ingen boligtrusler. EIENDOMSKONGE: Ivar Tollefsen fra Sandvika er utleiekongen i Norge. Han har blitt en av Norges rikeste menn på å kjøpe opp eiendom og gjøre disse om til utleieleiligheter. Torsdag snakket han till Norges eiendomselite på DNBs store eiendomskonferanse i Oslo. Det er ikke behov for noen ny E18 fremover, og det er ingen alvorlige trusler for eiendomsmarkedet for privatboliger, mener eiendomsinvestor Ivar Tollefsen. (…) Sandvika-mannen er en utleiekjempe i Norden. Han har i dag rundt 36.000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for rundt 65 milliarder, omsetter for 3,7 milliarder og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 20.9.2018).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

(Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. (- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. (- Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet i Oslo: Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked. Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo. Forrige lørdag smalt det igjen fra Dagens Næringsliv og journalistene som i fjor avslørte hvordan det kommunale foretaket Boligbygg gjennom flere år hadde kjøpt boliger til overpris. Denne gangen var fokus rettet mot utleiemilliardæren Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg Eiendom, den største boligeieren i Norge etter Oslo kommune. Selskapet skal ifølge avisa ikke ha meldt inn kjøp av en rekke leiegårder til Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo kommune. (…) Siste opptelling viser at det skal dreie seg om tretten leiegårder til en samlet verdi av over én milliard. I tillegg kommer seksjonering av over 1000 leiligheter, hvor Fredenborg ikke kan dokumentere at leieboerne ble tilbudt å kjøpe leiligheten de leide med 20 prosent rabatt, slik de har krav på. Ifølge Tollefsen og co. skal det hele dreie seg om forglemmelser og at de på kjøpstidspunktet skal ha vurdert handlene til ikke meldepliktige. Det hele ser uansett lite bra ut for Tollefsen og Fredenborg, forglemmelse eller ei. (dagbladet.no 24.11.2018).)

- Betalte 115 mill. i overpris for boliger – nå friskmeldes Boligbygg.

(Anm: Betalte 115 mill. i overpris for boliger – nå friskmeldes Boligbygg. Etter å ha vært gjennom korrupsjonsetterforskning og granskninger i nesten to år, er kjøpsteamet til Boligbygg nå friskmeldt. De får 100 millioner å handle for, som en forsiktig begynnelse. (dn.no 22.8.2019).)

- Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff.

(Anm: Vil ha straff for brudd på kommunalt forkjøp. Inndragning, bøter, fengsel og foretaksstraff. Det kan bli konsekvensen av å bryte loven om kommunal forkjøpsrett hvis Stortinget vedtar et nytt forslag til endring av loven. Rødt og leder Bjørnar Moxnes vil ha lovendring etter DNs artikkelserie om hvordan Ivar Tollefsen har unnlatt å melde kjøp av leiegårder til kommunalt forkjøp. (dn.no 14.12.2018).)

- Leieboerforeningen: – Uredelig og spekulativt. Leieboerforeningen mener at Fredensborg driver kynisk når utleieren blåser opp leilighetsstørrelsen i Finn-annonser. (- Forbrukerrådet ser ikke bort fra at leietagerne kan kreve tilbakebetaling.)

(Anm: Leieboerforeningen: – Uredelig og spekulativt. Leieboerforeningen mener at Fredensborg driver kynisk når utleieren blåser opp leilighetsstørrelsen i Finn-annonser. Forbrukerrådet ser ikke bort fra at leietagerne kan kreve tilbakebetaling. Fredensborg-eier Ivar Tollefsen kontrollerer Heimstaden med 36.500 leiligheter i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland, til en bokført verdi på 70 milliarder svenske kroner. Nå stormer det rundt Tollefsen som her er fotografert på et eiendomsseminar på Grand Hotell. (dn.no 25.11.2018).)

- Staten til sak mot Entra. Statsbygg krever å få kjøpt lokalene til Borgarting lagmannsrett fra Entra og går til sak.

(Anm: Staten til sak mot Entra. Statsbygg krever å få kjøpt lokalene til Borgarting lagmannsrett fra Entra og går til sak. ENTRA VS STATSBYGG: Entra eier eiendommen til Borgarting lagmannsrett, men Statsbygg vil ha eiendommen. Det er Rett24 som skriver om denne ukes rettssak mellom helstatlige Statsbygg og delstatlige Entra. Statsbygg har leid lokalene til Borgarting lagmannsrett i Keysers gate og Munchs gate av Entra siden 2005. Nå hevder Statsbygg at en klausul om at staten kan kjøpe eiendommen til en attraktiv pris skal gjøres gjeldende, men Entra mener klausulen bare var gyldig den første april 2014. Eiendommen skulle kunne kjøpes til 13,25 ganger årlig brutto leie, noe som utgjør 486 millioner kroner. Dette gir en brutto yield på 7,5 prosent og gir en vesentlig lavere pris enn dagens markedsverdi. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

- Kritisk til salg av Entra-aksjer. Næringsdepartementet vil redusere eierskapet sitt i Entra med opptil 11 prosent, til en verdi av rundt 2,6 milliarder.

(Anm: Kritisk til salg av Entra-aksjer. Næringsdepartementet vil redusere eierskapet sitt i Entra med opptil 11 prosent, til en verdi av rundt 2,6 milliarder. Senterpartiet er kritisk til grepet. Staten vil selge opptil 20,3 millioner aksjer i eiendomsselskapet Entra, som tilsvarer omkring 11 prosent av de utestående aksjene i selskapet. Det kommer frem i en børsmelding etter Børsens stengetid tirsdag. Staten eier til sammen 61.369.000 aksjer i selskapet, eller 33,4 prosent av aksjene i Entra. Basert på dagens sluttkurs på 129 kroner har aksjeposten som skal selges en verdi på om lag 2,6 milliarder kroner. (…) – Senterpartiet er kritisk til at staten selger seg ytterligere ned i Entra og går under 33,4 prosent eierandel, skriver leder Geir Pollestad (Sp) i Stortingets næringskomité i en epost til E24. – Salget savner etter vårt syn en god begrunnelse og virker rent ideologisk begrunnet. Det er jo ikke slik at staten er i akutt pengenød, legger han til. (e24.no 4.6.2019).)

- Fra Aker til Tollefsen. Fredensborg Bolig har ansatt Stian Eide Myhre som leder for forretningsutvikling. (- Entra-sjefen går til Tollefsen.)

(Anm: Fra Aker til Tollefsen. Fredensborg Bolig har ansatt Stian Eide Myhre som leder for forretningsutvikling. Myhre kommer fra stillingen som CFO i Akers FP Eiendom hvor han var sentral i etableringen og utvikling av boligutviklingselskapet FP Bolig. Han er utdannet fra NHH og har tidligere jobbet syv år i PwC. I 2018 ble Myhre trukket frem av Kapital som en av de nye talentene i norsk eiendomsbransje. – Etter fem lærerike og fine år som CFO i Aker-systemet, ser jeg nå frem til å dedikere meg til boligutvikling og bli en del av Norges mest ambisiøse eiendomsmiljø. Jeg har fulgt med Fredensborg Bolig en stund og har stor sans for selskapets filosofi når det kommer til boligutvikling, kundefokus og vilje til nytenking, sier Myhre. LES OGSÅ: Entra-sjefen går til Tollefsen  (estatenyheter.no 4.3.2019).)

- Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. (- Tollefsens boligimperium.)

(Anm: Eiendom Norge-sjefen slutter for å jobbe for Norges rikeste eiendomsinvestor. Da Christian Vammervold Dreyer møtte boligmilliardær Ivar Tollefsen i sommer, fortalte han hvor inspirerende han syntes selskapet var. – Deretter gikk det utrolig fort. Christian Vammervold Dreyer (45) slutter som administrerende direktør i Eiendom Norge for å bli direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Fredensborg as, ifølge en pressemelding fra Fredensborg. (…) Tollefsens boligimperium Ivar Tollefsen har i flere tiår bygget eiendomsverdier i sitt heleide selskap Fredensborg. Mye av verdiene ligger i det svenske datterselskapet Heimstaden som er børsnotert i Stockholm. Heimstaden ble etablert i 1998 og senere kjøpt opp av Ivar Tollefsens morselskap Fredensborg for 1,6 milliarder i 2005. Heimstaden var tidligere eid av de norske eiendomsutviklerne Torstein Tvenge og Reiten & Co med Narve Reiten som største eier. Heimstaden har sitt hovedkontor i Malmö der konsernet har en relativt høy andel av sine boliger. (dn.no 21.8.2019).)

- Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge.

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

- Hvis Sveits kan beskatte formuer, kan Norge også. Vi liker å skryte av jevn inntektsfordeling i Norge, men den private formuesfordelingen er vel så skjev som i Storbritannia og Frankrike. (- Her er det Sveits som er på lag med fremtiden. Selv om mange land har kvittet seg med den, har ideen om formuesskatt plutselig blomstret opp på nytt.) (- De 10 prosent mest formuende familiene eier mer enn halvparten av den private kapitalmengden.)

(Anm: Hvis Sveits kan beskatte formuer, kan Norge også | Martin Sandbu, spaltist. Vi liker å skryte av jevn inntektsfordeling i Norge, men den private formuesfordelingen er vel så skjev som i Storbritannia og Frankrike. Det er mange likhetstrekk mellom Sveits og Norge. Begge fjellheimene er velstående, demokratiske samfunn som har holdt et ben utenfor det europeiske samarbeidet. Mindre kjent er at begge er blant få land som fortsatt har formuesskatt. Men der begynner også forskjellene. Mens formueskattens rolle i det sveitsiske skattesystemet står fast som en grunnmur, er den under stadig press i Norge. Her er det Sveits som er på lag med fremtiden. Selv om mange land har kvittet seg med den, har ideen om formuesskatt plutselig blomstret opp på nytt. Belgia har nettopp innført en. Spania har gått tilbake på utfasingen av sin. Og da Elizabeth Warren, demokratisk kandidat til presidentvalget i USA, foreslo høy formuesskatt for de aller rikeste, viste det seg at et stort flertall av amerikanske velgere støtter forslaget. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. På 1970-tallet tilsvarte kapitalmengden – altså formuene – i de fleste land to-tre årlige nasjonalinntekter. I dag står formue eller kapital for forholdsvis dobbelt så mye – mellom fem og seks ganger nasjonalinntekten i de fleste vestlige land. (…) De 10 prosent mest formuende familiene eier mer enn halvparten av den private kapitalmengden. Likevel utgjør skatt utmålt på nettoformue en forsvinnende liten andel av det staten tar inn totalt – bare 1,4 prosent, mindre enn for femti år siden. I Sveits er andelen tre ganger høyere, ifølge OECD. (aftenposten.no 3.8.2019).)

- Det er vanskelig å sammenligne formuesskatten i Norge og Sveits. (- Men skatter og avgifter bør også innrettes slik at de bidrar til høy verdiskaping. Dette er spesielt viktig i Norge siden vi er så avhengige av en ufornybar ressurs.)

(Anm: Det er vanskelig å sammenligne formuesskatten i Norge og Sveits | Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita - Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom, tankesmien Civita. Det er stor forskjell på skattesatser og skattenivå. Martin Sandbu fortjener ros for å forsøke å føre en konstruktiv debatt om formuesskatten i Aftenposten 4. august. (…) Sandbu nevner ikke utbytteskatten, som har økt kraftig siden den ble innført i 2006. Meningen var at den skulle komme til erstatning for formuesskatten, men det skjedde ikke. Nå har vi både formuesskatt og utbytteskatt. (…) Sandbu skriver at skattesystemet skal ivareta to oppgaver – nemlig sikre en rettferdig fordeling av oppgaven med å finansiere offentlige utgifter og bidra til effektiv ressursbruk. Men skatter og avgifter bør også innrettes slik at de bidrar til høy verdiskaping. Dette er spesielt viktig i Norge siden vi er så avhengige av en ufornybar ressurs. (aftenposten.no 7.8.2019).)

- Civita: Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge.

(Anm: Innlegg. Kristin Clemet og Mathilde Fasting Kristin Clemet og Mathilde Fasting, Civita. Mangel på empiri om formuesskatten. Over tid vil formuesskatten bidra til å utarme norske investorers og eieres muligheter til å bidra til verdiskaping i Norge. Ja eller nei til formuesskatt? De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig, skriver artikkelforfatterne. Her finansminister Siv Jensen. agens Næringsliv har de siste ukene publisert flere innlegg om formuesskatten. Felles for dem er at de i liten grad er basert på empirisk forskning. Premisset fra dem som gjerne vil beholde skatten, er at den ikke er skadelig, at den bidrar til at velstående mennesker betaler skatt, og at den bidrar til omfordeling. De som er for å fjerne hele eller deler av formuesskatten, har mange argumenter, men de har problemer med å vise empirisk at skatten er skadelig. Derfor brukes det gjerne eksempler eller anekdoter, som blir avvist med argumenter om at skadevirkningene ikke er «bevist». Les også: Ole Gjems-Onstad, BI: La gründerne bare flytte Det er svært komplisert å vise hvordan formuesskatten påvirker investeringer. Likevel er det er klart at formuesskatten påvirker minst to forhold: Formuesskatten påvirker investorers forhold til risiko. Formuesskatten påvirker også ulike eiere og investorer forskjellig, fordi de forskjellsbehandles. De vil altså ha ulike oppfatninger av risiko når de vurderer de samme investeringsmulighetene. (dn.no 2.8.2019).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

- Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. (- Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også.)

(Anm: Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. Bjørn Rune Gjelstens Bekkestua-satsning skal gi 200 leiligheter. Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også. (estatenyheter.no 22.8.2019).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Boligbyggingen i Norge nesten halvert i år. (- Hittil i år er det igangsatt bygging av 5.795 boliger i Norge, 42 prosent færre enn på samme tidspunkt i fjor.)

(Anm: Boligbyggingen i Norge nesten halvert i år. Hittil i år er det igangsatt bygging av 5.795 boliger i Norge, 42 prosent færre enn på samme tidspunkt i fjor. På Østlandet er nedgangen 46 prosent. Etter svakt nyboligsalg i 2017 og 2018, er tendensen i Norge stor nedgang i igangsetting av boligbygging, viser rapporten Econ Nye Boliger fra Samfunnsøkonomisk analyse. – Svakt salg over en lengre periode kan forklare den lave igangsettingen vi har sett nå i år, sier sjeføkonomen Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse til Finansavisen. Det har i sommer også vært dårlig salg av nye boliger, med det svakeste sommersalget i juli og august siden 2014, ifølge rapporten. (dn.no 23.8.2019).)

- Byggeprojekter rammer skævt: Tomme luksuslejligheder hober sig op i de store byer. (- Nye tal viser, at udbuddet af store lejligheder i København og Aarhus stiger markant.) (- »Der er blevet bygget ekstremt meget i de store byer, men udbuddet af lejligheder stemmer ikke overens med efterspørgslen. )

(Anm: Byggeprojekter rammer skævt: Tomme luksuslejligheder hober sig op i de store byer. Nye tal viser, at udbuddet af store lejligheder i København og Aarhus stiger markant. Det får videnscenter til at kritisere projektmagerne, herunder pensionskasserne, for at prioritere forkert i relation til efterspørgslen på boligmarkedet. (…) »Der er blevet bygget ekstremt meget i de store byer, men udbuddet af lejligheder stemmer ikke overens med efterspørgslen. Der er rigtig mange store lejligheder, der indebærer en økonomisk forpligtigelse, som de færreste har råd til,« siger Anders Hyldborg, adm. direktør for Boligpotal. (finans.dk 18.7.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

- Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. (- Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat.)

(Anm: Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat. (estatenyheter.no 13.8.2019).)

- Har doblet eiendomsverdiene på et par år.

(Anm: Har doblet eiendomsverdiene på et par år. - Vi er i markedet for å kjøpe mer, sier Frode Røste i Beauty Eiendom. (estatenyheter.no 16.8.2019).)

- Utbyttefest etter godt år. Newsec doblet overskuddet.

(Anm: Utbyttefest etter godt år. Newsec doblet overskuddet. (estatenyheter.no 21.8.2019).)

(Anm: Newsec (newsec.no).)

- Eiendomsmilliardær punget ut for toppleilighet i et av Norges mest eksklusive nabolag. (- Nå er det klart at Bjerke har gitt 62 millioner kroner for en 245 kvadratmeter stor penthouseleilighet i et av Norges desidert mest eksklusive nabolag.)

(Anm: Eiendomsmilliardær punget ut for toppleilighet i et av Norges mest eksklusive nabolag. Eiendomsforvalter Trygve Bjerke selger Norges dyreste bolig. Nå har han sikret seg toppleilighet i et prestisjeprosjekt på Oslo vest. I mai ble det kjent at eiendomsmilliardær Trygve Bjerke selger giganteiendommen Østre Holmen gård. Prisantydningen for eiendommen i Holmenkollveien i Oslo er svimlende 175 millioner kroner. Det er den dyreste boligeiendommen som er til salgs her til lands. Nå er det klart at Bjerke har gitt 62 millioner kroner for en 245 kvadratmeter stor penthouseleilighet i et av Norges desidert mest eksklusive nabolag. Eiendomsutvikler Petter Neslein brukte fem år på å bygge de seks supereksklusive leilighetsbyggene på Slemdal på Oslos vestkant. (dn.no 19.8.2019).)

- Solid økning i driftsinntektene. (- Den børsnoterte boligutvikleren økte driftsinntektene fra 552 millioner kroner i første halvår 2018 til 905 millioner kroner i første halvår 2019 – en økning på 64 prosent.)

(Anm: Solid økning i driftsinntektene. Solon økte driftsinntektene med 64 prosent i første halvår og venter økt etterspørsel i 2020. HAR 440 BOLIGER I PRODUKSJON: - Vi er i god fart, sier Solon-sjef Stig L. Bech. Av kvartalspresentasjonen fra Solon Eiendom som akkurat nå er gjort offentlig, fremgår det at den børsnoterte boligutvikleren økte driftsinntektene fra 552 millioner kroner i første halvår 2018 til 905 millioner kroner i første halvår 2019 – en økning på 64 prosent. Solon Eiendom ASA (med datterselskaper) har 440 enheter under produksjon, hvorav hele 83 prosent er solgt. Selskapet opprettholder også en sterk prosjektmargin på 21 prosent (inkludert finans) og en EBITDA margin på 17 prosent. LES OGSÅ: Solon hentet 346 mill. – Solon bygger boliger av høy kvalitet i den utvidede Oslo-regionen, med særlig fokus på de sentrale knutepunktene nær offentlig infrastruktur. Vi har styrket staben betydelig det siste halvåret, slik at vi på stødig vis skal kunne håndtere en økning i tomtebanken i årene fremover. (estatenyheter.no 14.8.2019).)

- Kronen er blant verdens minst populære valutaer når det virkelig stormer i markedene.

(Anm: Trumps handelskrig senker kronen. Handelskrigen gjorde nordmenns utenlandsferie dyr i sommer. Kronen er blant verdens minst populære valutaer når det virkelig stormer i markedene. (…) Bare noen få ganger siden 1990-tallet har kronen vært så lite verdt som nå. En amerikansk dollar koster nesten ni kroner, mens en euro koster rundt ti kroner. (nrk.no 6.8.2019).)

- Janet frå Amsterdam: – Blir fyrste og siste gongen i Noreg. NOREFJELL (NRK): Utanlandske turistar er allereie skremt over prisnivået i Noreg. (- Det blir for mykje pengar for meg, så da reiser me heller til Alpane og Austerrike.)

(Anm: Janet frå Amsterdam: – Blir fyrste og siste gongen i Noreg. NOREFJELL (NRK): Utanlandske turistar er allereie skremt over prisnivået i Noreg. Nå kan momsen bli høgare på hotellovernatting og prisane enda stivare. – Da vil eg ikkje reise til Noreg meir. Det blir for mykje pengar for meg, så da reiser me heller til Alpane og Austerrike. Der er det også veldig fint og mykje billegare. Janet van Dijk er på ein tre vekers rundreise rundt i heile Noreg. Ho og mannen bur tre netter på hotell kvar plass og er overraska over kor mykje det kostar. (nrk.no 7.8.2019).)

- Eierne i norsk næringsliv tar stadig mer penger ut av bedriftene sine. (- De to siste årene har det vært en vekst på over 40 prosent i utbetalt utbytte i norsk næringsliv. Utbetalt og mottatt utbytte fra det som grovt regnet er næringslivet på fastlandet, har steget fra 300 milliarder kroner i 2016 til knapt 428 milliarder kroner i fjor.)

(Anm: Eierne i norsk næringsliv tar stadig mer penger ut av bedriftene sine. De største næringene leverte rekordhøyt utbytte i fjor, slik de også gjorde i 2017. IT-bransjen og industrien leder an med de største utbyttene og den høyeste veksten. De to siste årene har det vært en vekst på over 40 prosent i utbetalt utbytte i norsk næringsliv. Utbetalt og mottatt utbytte fra det som grovt regnet er næringslivet på fastlandet, har steget fra 300 milliarder kroner i 2016 til knapt 428 milliarder kroner i fjor. I disse tallene er «utvinning» av olje og gass holdt utenfor. Her vil utbyttene i stor grad variere med oljeprisen.  (…) Privatpersoner mottok drøyt 10 prosent av samlet utbytte i fjor. (aftenposten.no 3.7.2019).)

- Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. (- Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil.) (- Det er blitt kulere å vise at man er rik.) (- Så er det nok flere som har mer penger enn før.) (– Salgseksplosjon.)

(Anm: Luksuslista: Slik kjører de rike i Norge. De dyreste bilene som er registrert siden 2017 - og de dyreste til salgs nå. Mens forretningsmannen Kjell Inge Røkke har sverget til superekslusive Ford GT med en nypris på drøyt 6 millioner, dukket finansbaron Øystein Stray Spetalen nylig opp på kjendisfest i en Porsche 911 Targa-modell til rundt 2 millioner kroner, ifølge Se og Hør. - Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil, uttalte han til DN i mai om bilen som står registrert på hans kone Charlotte. (…) – Salgseksplosjon. Mercedes-Benz rapporterer også om en eksplosjon i salget av de aller dyreste bilene, og særlig da deres høyytelsesdivisjon kalt Mercedes-AMG. (…) Det ser ut som om nordmenn har tillatt seg å kjøpe flere dyre biler de siste par årene, enn de gjorde før, sier han. Han tror det er mer sosialt akseptert enn før. - Det er blitt kulere å vise at man er rik. Så er det nok flere som har mer penger enn før, og velger å leve ut interessen de har for bil, motorsykkel og båt, vise at de er vellykka på den måten, sier Solberg Thorsen. (dagbladet.no 3.8.2019).)

– 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. (Anm: 56 millioner kroner.) (- 600 hestekrefter, 350 kilowatt hurtiglading.)

(Anm: Volkswagen vant juli-salget – 2800 har betalt 20.000 for å rykke frem i køen for ny Porsche. Gode, gamle Volkswagen Golf ble den mest solgte bilen i Norge i juli. Bak den dominerer elbilene. (…) 2800 vil ha el-Porsche El-bil-interessen viser seg også igjen i bestillingene til den nye Porsche Taycan, som denne uken passerte 2800 bestillinger bare i Norge, ifølge administrerende direktør i Porsche Norge, Morten Scheel. Bestillingene ble også omtalt av Tek.no tidligere denne uken. (dn.no 4.8.2019).)

- SSB analyse 2019/24: Elbileigarane sin sosiale profil. (- Elbilkjøparar vart i 2018 favorisert med 4,2 milliardar kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, eingongsavgift og redusert årsavgift.) (- Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt.)

(Anm: SSB analyse 2019/24: Elbileigarane sin sosiale profil. Kvart sjette av dei rikaste hushalda har elbil. Elbilpolitikken stimulerer både kjøp og bruk av elbil. Det er den fjerdedelen i befolkninga som tener best, som får mest økonomisk glede av desse fordelane. Det er 15 gonger fleire elbilar per vaksen i dei rikaste hushald enn i hushald med låg inntekt. (…) Elbilkjøparar vart i 2018 favorisert med 4,2 milliardar kroner fordelt på fritak for meirverdiavgift, eingongsavgift og redusert årsavgift. (ssb.no 15.8.2019).)

– Brutal Mercedes enda sterkere. (- Den har 431 hester og endelig kan du sladde med den på tørr asfalt.) (- Gjør AMG 45 til en av de tøffeste i gata.)

(Anm: Mercedes lanserer fire nye AMG-varianter. Brutal Mercedes enda sterkere. Den har 431 hester og endelig kan du sladde med den på tørr asfalt. TØFF TØFFERE: For første gang ser vi den nye AMG-grillen på A-Klasse. Svære luftinntak i fronten, louvrer på panseret både på kombi og kupé, samt ekstra breddinger på skjermen, gjør AMG 45 til en av de tøffeste i gata. Men det er motor og drivverk som er rosinen i pølsa. (dinside.no 4.8.2019).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (- Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge.)

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

- Sjokkert over skatteoppgjøret: Vil betale 100.000 kroner ekstra. (- Mener de med høy inntekt slipper billig unna.) (- Lahlum er selvstendig næringsdrivende og sier til VG at han sitter «godt i det økonomisk». (– Jeg bor alene, eier min egen bolig og har ikke barn.) (- Han mener at han og andre med høy inntekt slipper for billig unna skatten.)

(Anm: Sjokkert over skatteoppgjøret: Vil betale 100.000 kroner ekstra. – Jeg tenker at vi som er økonomisk privilegerte av ulike årsaker, vi med høy inntekt og god økonomi, burde ta ansvar for fellesskapet og for dem som sliter mer, sier Hans Olav Lahlum. «Sent onsdag kveld kom plutselig skatteoppgjøret mitt. Var ganske sikker på at jeg hadde innbetalt for mye i 2018. Ble likevel sjokkert over å få igjen 360.265 kroner. Jeg skulle visst bare betale rundt 600.000 i skatt for 2018, selv om jeg hadde innrapportert inntekter på nesten 1.5 millioner.» Slik innleder forfatter, historiker, sjakkspiller og SV-politiker Hans Olav Lahlum et innlegg på sin Facebook-profil i dag. Nå har han sendt beskjed til Skattetaten om at han vil betale 100.000 kroner ekstra i skatt. (vg.no 16.8.2019).)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Bjørn Dæhlie har store planer for den gamle rutebilstasjonen, og i våres la han ut første trinn i prosjektet som kan ende med rundt 300 blokkleiligheter.

(Anm: Bjørn Dæhlie har store planer for den gamle rutebilstasjonen, og i våres la han ut første trinn i prosjektet som kan ende med rundt 300 blokkleiligheter. STARTEN: Sollitoppen er Dæhlies første skritt på veien mot 300 leiligheter i Eidsvoll sentrum. (estatenyheter.no 1.8.2019).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund.  (nettavisen.no 7.4.2019).)

- Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. (- Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år.)

(Anm: Opp 8,5 prosent i fjor, og videre opp 6,8 prosent i år. Nå er Entras konsensusrapport for andre kvartal 2019 ute. OPP: Leieprisene i Oslo skal videre opp. Her fra NCCs prosjekt på Helsfyr. Ill.: NCC. (…) Leieprisene for kontor med høy standard i Oslo sentrum økte med 8,5 prosent i 2018 og er ventet å øke med 6,8 prosent i år. Økningen er ventet å vedvare frem mot 2022, men da med lavere veksttakt. For Helsfyr og Lysaker er leieprisene ventet å øke med 4 prosent i år og 2-3 prosent årlig frem mot 2022. (estatenyheter.no 26.7.2019).)

- Kremmere i krise: Kan Norge få et butikk-krakk?

(Anm: Kremmere i krise: Kan Norge få et butikk-krakk? Vi har flere butikkjeder enn vi har råd til. 40 kjeder driver med underskudd. Flere kan følge i fotsporene til Moods of Norway. En bransjeekspert spår en betydelig økning i antall konkurser og nedleggelser blant norske kjeder. (abcnyheter.no 21.10.2017).)

(Anm: Varekonsumindeksen (ssb.no).)

- Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (- Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader.)

(Anm: Et av verdens mest luksuriøse varemagasin er konkurs. Nytt offer for butikkdøden i USA. (…) Tirsdag morgen norsk tid er imidlertid moroa over for denne gang, da Barneys søker om konkursbeskyttelse, såkalt chapter 11, skriver Wall Street Journal (WSJ). Årsaken til konkursen er en blanding av salgssvikt og skyhøye leiekostnader. Den kombinasjonen førte til betalingsproblemer overfor enkelte leverandører, som igjen medførte at kjeden ikke var i stand til å tilby kundene de nyeste sesongvarene. (dn.no 6.8.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Gap mellom leietaker og gårdeiers forventinger. Dårlig omsetning og nedleggelser har preget handelsstanden. (- Den konkluderer at tidlig barnehagestart hverken har positiv eller negativ effekt på sosial kompetanse og psykiske helse.) (- Flere sitter på gjerdet og ikke vet om de tør å flytte eller åpne nye butikker.) (– Butikkaktørene er redde for å signere lange leieavtaler med høy minimumsleie. De ønsker at utleier skal ta mer av risikoen.)

(Anm: Gap mellom leietaker og gårdeiers forventinger. Dårlig omsetning og nedleggelser har preget handelsstanden. Lars Simen Paulgaard ser et stort gap mellom hva leietakere er villig til å betale, og hva gårdeierne ser for seg av leieinntekter. – Vi merker at det er roligere i markedet nå. Det er få aktører som er ute og titter. Serveringssiden går fortsatt veldig bra. Derimot går det mer trått i retail. Kort oppsummert – liten aktivitet første halvår, sier Lars Simen Paulgaard, partner/Head of Retail i Malling & Co. Han var trolig en av de som signerte flest leiekontrakter innenfor high-street retail og servering i 2018. Totalt signerte han leiekontrakter for 10.000 kvadratmeter i disse segmentene. Han påpeker at prosessene tar lenger tid. Samt at flere sitter på gjerdet og ikke vet om de tør å flytte eller åpne nye butikker. – Butikkaktørene er redde for å signere lange leieavtaler med høy minimumsleie. De ønsker at utleier skal ta mer av risikoen. Vi tror fremover at leietaker og gårdeier må dele mer av risikoen. Det vil bli mer omsetningsbaserte leiekontrakter, understreker retaileksperten. Primært opplever Paulgaard dette i CBD, Karl Johan og sidegatene rundt. (estatenyheter.no 8.8.2019).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Forbrukerrådet opplever stor pågang fra utleier: Mange betaler ikke hele husleien.

(Anm: Forbrukerrådet opplever stor pågang fra utleier: Mange betaler ikke hele husleien. Henvendelsene om utleie renner inn hos Forbrukerrådet, og det særlig unge og organisatorer i kollektiver som tar kontakt. (…) En undersøkelse fra Forbrukerrådet viser imidlertid at utleierne opplever stadig problemer med leietagere som ikke betaler hele leien. Spørsmålene har rent inn hos Forbrukerrådet, som har steget med 45 prosent til 1.714 henvendelser i årets første seks måneder.  Jurist og seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet sier de oftere får henvendelser fra dem som leier ut boligen, enn motparten.  – Begge parter tar kontakt, og det er ikke uvanlig at vi kjenner igjen spørsmålene fra den andre siden. Det gir oss muligheten til å finne gode løsninger, sier han til E24. (e24.no 18.7.2019).)

- Boligkjøp med begrensninger. Du kan kjøpe bolig med livslang leietaker. (– Det finnes også andre uvanlige begrensninger, men som kan forekommer.)

(Anm: Boligkjøp med begrensninger. Du kan kjøpe bolig med livslang leietaker. Det finnes også andre uvanlige begrensninger, men som kan forekommer. LEIEBOER PÅ KJØPET: Noen boliger selges med en utleiedel der det kanskje er beboere du kan få på kjøpet, men det finnes også leiligheter som har leietakere med livslang leiekontrakt, og da blir din bruk av boligen svært begrenset om du kjøper den. (dinside.no 17.2.2019).)

Hvor mye gjeld tåler nordmenn?

(Anm: Øystein Kløvstad Langberg, kommentator. Hvor mye gjeld tåler nordmenn? (aftenposten.no 21.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Sitter på verdier for over 85 milliarder. Boligimperiet Fredensborg har levert 15 milliarder i resultat før skatt siste fire år, inkludert store oppjusteringer av eiendomsverdier. (Finansavisen): Fra den spede starten med kjøpet av en bygård i 1994, har Fredensborg utviklet seg til en milliardmaskin. (-Veksten skal fortsette.) (- I takt med at Fredensborg vokser, særlig gjennom Heimstaden, som er på vei mot 100 milliarder i balanse, men også med Fredensborg Bolig, Fredensborg Fritid og Utleiemegleren som betydelige virksomheter, har vi en god stund vært på jakt etter en finansdirektør for konsernet.)

(Anm: Sitter på verdier for over 85 milliarder. Boligimperiet Fredensborg har levert 15 milliarder i resultat før skatt siste fire år, inkludert store oppjusteringer av eiendomsverdier. (Finansavisen): Fra den spede starten med kjøpet av en bygård i 1994, har Fredensborg utviklet seg til en milliardmaskin. Størsteparten av verdiene ligger i selskapet Heimstaden AB, hvor Ivar Tollefsen eier 86 prosent og kontrollerer over 98 prosent av stemmene. Det svenske selskapet har hatt ekstrem vekst siste årene og eier nå over 40.000 utleieboliger i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Heimstaden fikk over 1 milliard svenske kroner i leieinntekter i første kvartal i år - det er like mye som selskapet hadde i hele 2016. Markedsverdien av boligene var 83 milliarder svenske kroner ved utgangen av første kvartal i år, og bare på ett år har porteføljen økt med 28 milliarder. Heimstaden hadde ved utgangen av første kvartal en rentebærende gjeld på 51 milliarder svenske kroner. - Veksten skal fortsette Da det ble kjent i februar i år at tidligere Entrasjef Arve Regland i sommer begynner som finansdirektør i Fredensborg, skrev Ivar Tollefsen i en epost til Finansavisen at Fredensborg og Heimstaden skal fortsette å vokse. - I takt med at Fredensborg vokser, særlig gjennom Heimstaden, som er på vei mot 100 milliarder i balanse, men også med Fredensborg Bolig, Fredensborg Fritid og Utleiemegleren som betydelige virksomheter, har vi en god stund vært på jakt etter en finansdirektør for konsernet. Oppgaven blir ikke bare å samordne de andre selskapenes finansfunksjoner, men også å være aktivt engasjert i forretningsutvikling og i kapitalmarkedene, skrev Tollefsen. (hegnar.no 13.7.2019).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. (- Norges største boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid.) (- Tollefsen har hittil kun drevet med eiendom for utleie.)

(Anm: - Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. Norges største boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid. (…) - Tollefsen har hittil kun drevet med eiendom for utleie, og har ikke utviklet eiendom for salg tidligere, bekrefter Magnus Aune, som nå overtar ledelsen av Fredensborgs satsning på utvikling av bolig for salg. (dn.no 22.9.2016).)

- Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (- Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications.)

(Anm: Nå skal milliardær-klagen på DN-dokumentaren «Boligkuppet» behandles i PFU. (…) Medier24 har tidligere omtalt klagen, og at Tollefsen har fått hjelp fra tidligere E24-redaktør Per Valebrokk, som nå er PR-rådgiver i Storm Communications. (…) «Ivar Tollefsen og selskapene Fredensborg/Heimstaden i løpet av få år er blitt Norges største private boligutleier». I og med at omtalte er «en av de viktigste utleierne i Norge for folk med lav inntekt», mener avisen at det var av «stor samfunnsmessig betydning å belyse Fredensborgs metoder og virksomhet».) (medier24.no 15.7.2019).)

- Milliardær klager inn DN til PFU etter kritiske artikler. (- Får bistand av tidligere E24-redaktør.)

(Anm: Milliardær klager inn DN til PFU etter kritiske artikler. Får bistand av tidligere E24-redaktør
Ivar Tollefsen og hans selskap Fredensborg AS mener DN har brutt pressens etiske regler på sju punkter. – Ikke noe galt med vår dekning, svarer sjefredaktør Amund Djuve. 17. november i 2018 publiserte Dagens Næringsliv den første saken om Ivar Tollefsen og eiendomsselskapet Fredensborg AS. (medier24.no 26.2.2019).)

- Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar.

(Anm: Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar. DOKUMENTAR Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet. (dn.no 16.11.2018).)

- Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet.

(Anm: Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet. Beboere i en Tollefsen-gårdene troppet opp utenfor Stortinget under høringen om ny leiegårdslov. Her sammen med Bjørnar Moxnes (Rødt) som nå er kritisk til at lovforslaget ble forkastet. (dn.no 17.3.2019).)

- Tollefsens eiendomskonsern tjente over tre og en halv milliarder kroner i fjor. (- Tollefsens seddelpresse trykker videre.)

(Anm: Tollefsens eiendomskonsern tjente over tre og en halv milliarder kroner i fjor. Til tross for 725 millioner kroner i økte leieinntekter i fjor, økte ikke resultatet for Ivar Tollefsens eiendomskonsern. et Fredensborg-eide eiendomskonsernet under Ivar Tollefsen endte med et resultat før skatt på 3,59 milliarder kroner i fjor, en relativt beskjeden økning på «bare» ti millioner kroner fra 3,58 milliarder i 2017. Les også: Tollefsens seddelpresse trykker videre Resultatet kommer til tross for at selskapet opplevde en kraftig økning i leieinntekter. (dn.no 13.7.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. (- VIL KJØPE MER).

(Anm: Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. VIL KJØPE MER: Lille Oslo Eiendom er i markedet for å øke leilighetsporteføljen. Her representert ved Hilde Matre, som er daglig leder i selskapet. (estatenyheter.no 12.7.2019).)

- Kjøper omsorgsboliger. Et Carnegie-syndikat har kjøpt en portefølje med samfunnseiendommer i Sverige. Stadig flere satser på såkalte samfunnseiendommer. (– Virksomheten som drives i eiendommene er ifølge Carnegie i sin helhet finansiert av skattepenger.) (– Samfunnseiendommer er et interessant og spennende segment hvor vi ser en sterk interesse fra våre investorer på grunn av lange og trygge leiekontrakter.) (- LSS-boliger (boliger med spesiell service for voksne.)

 (Anm: Kjøper omsorgsboliger. Et Carnegie-syndikat har kjøpt en portefølje med samfunnseiendommer i Sverige. Stadig flere satser på såkalte samfunnseiendommer. I Sverige er det flere børsnoterte selskaper med det som hovedfokus (Hemfosa, Hemsö, SBB i Norden), og nå går syndikeringsaktørene også inn i markedet hvor leieinntektene kommer fra det offentlige. Carnegie har nylig tilrettelagt et nytt selskap sammen med investoren og forvalteren Kvalitena AB. Selskapet, som har fått navnet Mälardalens Omsorgsfastigheter, har tatt over en portefølje med samfunnseiendommer i Stor-Stockholm-området med en eiendomsverdi på 550 millioner svenske kroner. Hoveddelen av porteføljen er såkalte LSS-boliger (boliger med spesiell service for voksne) og utgjør 16 700 kvadratmeter fordelt på 25 eiendommer. 19 av eiendommene er omsorgsboliger, mens det er tre barnehager og tre helsesenter i porteføljen. Gjennomsnittlig gjenværende leietid er 6,5 år, og består av både kommunale og private leietakere. Virksomheten som drives i eiendommene er ifølge Carnegie i sin helhet finansiert av skattepenger. (estatenyheter.no 16.7.2019).)

- Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. (– De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning.)

(Anm: Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. Nå setter flere banker på bremsen. (…) BN-bank forteller om en kraftig økning i avslag på boliglån som følge av høy forbruksgjeld. Der er ett av tre avslag på boliglån nå begrunnet med for mye forbruksgjeld. (…) – Har brukt boligen som lommebok Administrerende direktør Gunnar Hovland i BN-bank sier at det går mot slutten på at mange husholdninger kan bruke økte boligverdier og gjentatt refinansiering til å finansiere et høyt forbruk. – De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning. Så har man tatt opp økt forbruksgjeld som man senere har bakt inn i boliglånet, sier Hovland. – Så da kan man ikke i samme grad nå bruke boligen som lommebok? – Nei, boligprisveksten har flatet ut. (nrk.no 31.10.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Det norske boligmarkedet fungerer i det store og hele veldig godt. (- Høyres boligpolitikk er forutsigbar, den bevarer selveierdemokratiet og slipper flere inn på boligmarkedet.) (– Boligen er de fleste nordmenns personlige formue, og overilte endringer kan redusere denne.) (- I Oslo ble det bare regulert 810 nye boliger i 2018.) (- Det kan føre til en ny prisgalopp.) (- Flere skal kunne kjøpe sin egen bolig.) (- Det må reguleres nok nye tomter. )

(Anm: Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant (H), boligpolitisk talsperson. Flere skal kunne kjøpe sin egen bolig. Det norske boligmarkedet fungerer i det store og hele veldig godt. Det skulle man ikke tro da man leste Knut Olav Åmås' innlegg i Aftenposten 21. april. Boligpolitikken har gitt oss et unikt selveierdemokrati der åtte av ti nordmenn bor i en bolig som eies av husstanden. Boligmarkedet har utfordringer, men flere av Åmås' løsninger rokker ved forutsigbarheten. Boligen er de fleste nordmenns personlige formue, og overilte endringer kan redusere denne. (…) Flere av dem som trenger det mest, får fullfinansiert boligen sin gjennom Husbanken. Lokalt ønsker Høyre flere «leie til eie»-prosjekter. Det må reguleres nok nye tomter. I Oslo ble det bare regulert 810 nye boliger i 2018. Det kan føre til en ny prisgalopp. Høyres boligpolitikk er forutsigbar, den bevarer selveierdemokratiet og slipper flere inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.4.2019).)

- Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. (- Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat.)

(Anm: Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat. (estatenyheter.no 13.8.2019).)

- Tollefsen sitter på eiendommer for 76 milliarder – eier nesten like mye som Statsbygg. (- Milliardærens eiendomskonsern kjøpte 8457 leiligheter i fjor.)

(Anm: Tollefsen sitter på eiendommer for 76 milliarder – eier nesten like mye som Statsbygg. Milliardærens eiendomskonsern kjøpte 8457 leiligheter i fjor. Leieinntektene økte med 725 millioner, men resultatet sto på stedet hvil. (…) Med disse investeringene sitter eiendomskongen Tollefsen på en utleiemasse på 2,74 millioner kvadratmeter. Det fremgår av Fredensborgs siste årsrapport. Med det er han nesten like stor som Statsbygg, slik Estate Nyheter påpeker. Den statlige bedriften forvalter eiendommer på totalt 2,9 millioner kvadratmeter. – Anskaffelsene i 2018 gjør oss til en av de største aktørene i markedene vi opererer i, påpeker Fredensborg i rapporten. (e24.no 12.7.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk.

(Anm: Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk. Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim, som er leder av finanskomiteen, avfeier Støres beskrivelser. (aftenposten.no 3.2.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Økte skatter for folk flest er ikke svaret. I nok et debattinnlegg fortsetter Nils Kristian Sandtrøen (Ap) svartmalingen. (- Norge er et av landene i verden med lavest ulikhet.)

(Anm: ALEKSANDER STOKKEBØ, stortingsrepresentant (H). Økte skatter for folk flest er ikke svaret. I nok et debattinnlegg fortsetter Nils Kristian Sandtrøen (Ap) svartmalingen. Et poeng han har rett i er at det er «tid for positivt skifte.» Jeg foreslår at han starter med å skifte ut sin egen retorikk. Ledigheten går ned og det skapes flere jobber. Norge er et av landene i verden med lavest ulikhet. LES OGSÅ Høyreregjeringens økende forskjeller, eller Arbeiderpartiets sterkere felleskap  (vg.no 26.5.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill.

(Anm: Kjøpte for 2,1 mill. -  selger for 29,5 mill. I 2005 betalte selger «magre» 2,1 millioner kroner for byvillaen på St.Hanshaugen.  Nå selges den for svimlende 29,5 millioner. Rett ved parken på St. Hanshaugen, i Geitemyrsveien, ligger det nå en byvilla ute for salg. Prisen for den rundt 400 kvadratmeter store boligen er 29,5 millioner kroner. (nettavisen.no 6.5.2019).)

- Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg.

(Anm: Truls Svendsen: Tjente millioner på boligsalg. Lykken smiler for Truls Svendsen om dagen. (…) Megagevinst At han i tillegg nå kan godte seg med en enorm milliongevinst etter et boligsalg, gjør nok alt enda bedre. Nettavisen skriver at han i april solgte sin bolig på Grünerløkka i Oslo, en eiendom han i 2011 betalte 4,5 millioner kroner for. Det er mye penger, men at boligen nå ble solgt for hele 7,7 millioner kroner, sier sitt om hvordan markedet i Oslo har utviklet seg de siste åra. (dagbladet.no 8.5.2019).)

- Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. (- Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover.)

(Anm: Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. Spørsmålet er om det vil vare. Er eiendom en god eller dårlig investering? En stor studie rokker ved gamle sannheter. KORT FORKLART - Økonomer har tidligere vist at det å kjøpe eiendom har vært en dårlig investering, men en ny studie gir motsatt konklusjon: Å eie bolig vært minst like lønnsomt som å eie aksjer. - Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover. (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig». Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt).

(Anm: Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig».  Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt). (nettavisen.no 21.3.2019).)

- Verdistigningen i løpet av de fire årene Gamst Pedersen har eid leiligheten har vært på hele 7 millioner kroner.

(Anm: Etter å ha eid i fire år solgte Morten Gamst Pedersen leiligheten med flere millioner i gevinst. (…) Milliongevinst. Verdistigningen i løpet av de fire årene Gamst Pedersen har eid leiligheten har vært på hele 7 millioner kroner. (nettavisen.no 11.6.2019).)

- Kjøpt for 8000 kroner – selges for 15 millioner kroner.

(Anm: Kjøpt for 8000 kroner – selges for 15 millioner kroner. Selv om eiendommen trenger omfattende rehabilitering, ser ikke megleren bort fra at hytta på Lindøya i Oslo kan sette ny prisrekord. (dn.no 18.7.2019).)

- CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. (- John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium.) Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner.) (- Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant.)

(Anm: CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. GRAND CAFÉ (VG) Historien om John Carews (38) økonomiske situasjon i dag er en solskinnshistorie ingen annen norsk fotballspiller er i nærheten av å sammenligne seg med. I dette VG-intervjuet forteller han om pengene, eiendommene, hvordan alt kan gå galt og hvordan han selv klarte å bli styrtrik etter karrieren. (…) Spennet mellom hva de ulike eks-spillerne har gjort etter karrieren er stort. Bjørn Otto Bragstad er lærer, Vegard Heggem driver et laksefiskeparadis, Claus Lundekvam har i en selvbiografi fortalt om hvordan alt gikk galt privat og økonomisk, mens John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium. Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner. (…)  Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant. (vg.no 25.11.2017).)

- Cashet inn 221 millioner på boligsalg. (- SOLGTE SEG UT: Lund-familien solgte seg ut av Dypro, som har en rekke utleieleiligheter, blant annet på Majorstua og Frogner i Oslo.) (- De årlige leieinntektene har økt fra 28 til 97 millioner kroner.)

(Anm: Cashet inn 221 millioner på boligsalg. - Vi har mer enn doblet pengene våre, sier adm. direktør i L.A. Lund, Peter Henrik Svarstad. SOLGTE SEG UT: Lund-familien solgte seg ut av Dypro, som har en rekke utleieleiligheter, blant annet på Majorstua og Frogner i Oslo. (Finansavisen): Etter syv år som aksjonær i boligutleieselskapet Dypro Holding har Lund-familien solgt seg ut med en bokført gevinst på 221 millioner kroner, skriver Finansavisen. - Vi har mer enn doblet pengene våre på Dypro, forteller adm. direktør i L.A. Lund, Peter Henrik Svarstad til avisen. Siden Svarstad ble ansatt i selskapet tilbake i 2006 har de årlige leieinntektene økt fra 28 til 97 millioner kroner. Eiendommene antas nå å ha en markedsverdi i overkant av 1,6 milliarder kroner. - Det har vært en fantastisk utvikling innen eiendom de seneste årene, og det blir vanskelig å toppe dette med fornuftig gearing og god drift, påpeker han overfor Finansavisen. (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Bård solgte eiendom for 11 milliarder i juni. (Finansavisen): Pangea Property Partners ligger an til et rekordår etter sterk start på 2019. (- Selskapets store salgsvolum i juni kommer av åtte separate transaksjoner, blant annet salg av studentboliger, Jærhagen Kjøpesenter i Stavanger og en kontorbygning i Stockholm.)

(Anm: Bård solgte eiendom for 11 milliarder i juni. (Finansavisen): Pangea Property Partners ligger an til et rekordår etter sterk start på 2019. - For Pangea var 2018 et fint år, med høy aktivitet i nesten alle våre markeder i Norden, og bedre enn i 2017. 2019 har startet bra og første halvår er ett av våre beste noensinne. Noen dager inn i juli så har vi passert 19 milliarder i transaksjonsvolum, mot 27 milliarder i hele 2018.  (…) Pangea Property Partners har, som en av Norges ledende uavhengige corporate finance- og transaksjonsrådgiver innenfor eiendom, store transaksjoner i det nordiske eiendomsmarkedet. I juni alene hadde selskapet transaksjoner på nesten 11 milliarder kroner, skriver Finansavisen. Selskapets store salgsvolum i juni kommer av åtte separate transaksjoner, blant annet salg av studentboliger, Jærhagen Kjøpesenter i Stavanger og en kontorbygning i Stockholm. (hegnar.no 16.7.2019).)

- Mormors hus på 60-tallet bestemmer hvordan barnebarna lykkes 55 år senere. (- «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har».) (- Matteuseffekten: de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de burde få.)

(Anm: Mormors hus på 60-tallet bestemmer hvordan barnebarna lykkes 55 år senere. De som har vunnet i lotteriet kommer fra Oslo-familier. Hvordan påvirker boligsituasjonen til besteforeldrene dine i 1960 lommeboken din? Mye, viser ny, norsk forskning. «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Setningen er hentet fra lignelsen om talentene, fra Matteusevangeliet, og har inspirert den såkalte Matteuseffekten: de som allerede er privilegert, får en større andel av noe enn de burde få. Det er ikke umulig at det kan ha inspirert forskerne George Galster og Terje Wessel da de begynte å undersøke hvordan besteforeldres bosituasjon på 1960-tallet påvirker barnebarnas bosituasjon i dag. Den rå effekten av å komme fra besteforeldre som eide en stor bolig i Oslo, ligger på nærmere én million kroner (nrk.no 24.3.2019).)

- Matteuseffekten, også kalt Matteusprinsippet, er navnet på et sosiologisk fenomen der kjente vitenskapsmenn blir tillagt resultater framskaffet av andre mindre kjente kollegaer. (- Effekten kan også bli brukt i vid forstand for å omtale en situasjon der en person rik på status, berømmelse eller kapital høster en ufortjent gevinst av rikdommen.)

(Anm: Matteuseffekten, også kalt Matteusprinsippet, er navnet på et sosiologisk fenomen der kjente vitenskapsmenn blir tillagt resultater framskaffet av andre mindre kjente kollegaer. Berømte vitenskapsmenn kan også få forholdsmessig mer ære enn mer anonyme personer for samme type arbeid. I overført forstand blir «de rike rikere og de fattige fattigere». Effekten kan også bli brukt i vid forstand for å omtale en situasjon der en person rik på status, berømmelse eller kapital høster en ufortjent gevinst av rikdommen. Begrepet ble innført av sosiologen Robert K. Merton i 1968.[1] Navnet er inspirert av Matteusevangeliet 25,29: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Verset er fra lignelsen om talentene, Matteus 25,14-30.[2] (no.wikipedia.org).)

- Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. (- Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger.) (— Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger.)

(Anm: Studentboliger på stedet hvil. Studenter og bolig. Drøyt 14 prosent av norske studenter har mulighet til å bo i en studentbolig. Det har vært vekst i boliger, men den blir spist opp av vekst i studenttallet. Dårligst er det i Østfold og Sørøst-Norge. (…) — For å nå målsettingen er det ikke nok med en innsats fra regjeringen. Vertskommunene må bidra med tomter til studentsamskipnadene, som på sin side må bygge flere studentboliger, heter det i boligmeldingen fra NSO. (…) Krever innsats av vertskommunene Tilskuddet fra staten er ikke det eneste som er avgjørende for at det kan bli bygd studentboliger. Lange reguleringsprosesser og utfordringer med å finne tomter gjør det vanskelig å bygge flere boliger. Januar 2019 ble det lagt fram en Studentboligrapport som peker på flere løsninger knyttet til utfordringene ved bygging av studentboliger. — Regjeringen må iverksette flere av tiltakene som står i studentboligrapporten. Samtidig må vertskommunene være sitt ansvar bevisst for at studentsamskipnadene skal kunne bygge flere boliger. Vertskommunene må stille tomter tilgjengelig for studentsamskipnadene, enten gratis eller rimelig. Ingen tomt, ingen bolig, sier Øien, i en pressemelding fra NSO.
Tirsdag fikk 99.319 søkere tilbud om studieplass. Siden 2014 har det blitt 23.878 flere studenter i Norge. Det stadig økende studenttallet fører til at dekningsgraden ikke øker i særlig grad, noe som igjen betyr at flere må inn i et stadig presset boligmarkedet. (khrono.no 26.7.2019).)

- Over 10.000 studenter venter fortsatt på studentbolig. 10.352 studenter står nå i kø for å få studentbolig. (- Flest, 3.528 studenter, står i kø ved studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, deretter følger Gjøvik, Ålesund og Trondheim med 2.320 studenter og Universitetet i Tromsø med 1.528, viser tall fra 15. august.)

(Anm: Over 10.000 studenter venter fortsatt på studentbolig. 10.352 studenter står nå i kø for å få studentbolig. Det er 7.139 færre enn i begynnelsen av måneden, viser tall fra Studentsamskipnadsrådet. Flere studenter står fortsatt i kø for å få studentbolig. I disse dager er det studiestart for mange av landets studenter. Men fortsatt venter tusener på å få studentbolig. Flest, 3.528 studenter, står i kø ved studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, deretter følger Gjøvik, Ålesund og Trondheim med 2.320 studenter og Universitetet i Tromsø med 1.528, viser tall fra 15. august. I år ble det for første gang også publisert kø-tall 1. august. Da ventet totalt 17.491 studenter på bolig. Også da ventet flest i Oslo og Akershus (6.624), Gjøvik, Ålesund og Trondheim (3.004) og i Tromsø (2.182). 13. august 2018 sto 10.612 studenter i kø for bolig. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det imidlertid vanskelig å sammenligne disse tallene, blant annet fordi tidspunktet for rapportering er forskjellig. (aftenposten.no 16.8.2019).)

- Kvifor i all verda bli buande i Oslo? (- Skal me forsone oss med valget, må me slutte med sutringa.) (- For 18 år sidan foreslo Oslo-guten Stang at slike som meg heller burde stimulerast til å busetje oss i «Arendal eller Tønsberg». Alle som kom, pressa bustadmarkanden og truga markagrensa.)

(Anm: Kvifor i all verda bli buande i Oslo? | Anne Gunn Halvorsen, journalist og forfatter. Greit nok. Folk må få lov til å fortelje kor fint dei har det. Skal me forsone oss med valget, må me slutte med sutringa. Me Oslo-folk må gjere det same, skriver Anne Gunn Halvorsen. Her fra populære Sørenga. (…) Ventetid på kajakkplass. Burde eg ha blitt stoppa ved Drammen då eg kom kjørande over fjellet i 2003? Ja, om Fabian Stang hadde bestemt, så. Før han vart folkekjær ordførar, var han bystyrepolitikar og meinte Oslo var full. For 18 år sidan foreslo Oslo-guten Stang at slike som meg heller burde stimulerast til å busetje oss i «Arendal eller Tønsberg». Alle som kom, pressa bustadmarkanden og truga markagrensa. Då var det også to års ventetid på kajakkplass i Oslo, til Stang si store fortviling. «Når vi kan tilby alle som vil ha det, plass til kajakken sin, kan vi igjen invitere folk til å bo i Oslo», sa han då (Aftenposten, 5. mai 2001). I dag er framleis venteliste på alle kajakkstativ, ikkje berre i Oslo, men også i Bærum og Asker. (aftenposten.no 18.8.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig.)

(Anm: Over 17.000 studenter står uten bolig. To uker før studiestart står 17.721 studenter i kø for å få studentbolig. Flest venter på bolig i Oslo/Akershus og hos studentsamskipnaden i Trondheim. To uker før studiestart venter over 17.000 studenter i kø på bolig. Bildet viser Vestgrensa studentby på Gaustad i Oslo. Tallet vil trolig minke fram mot studiestart, men langt fra alle vil få plass i studentboliger. Ved studiestart i 2018 sto 10.612 studenter ennå i kø. Hos studentsamskipnaden SiO i Oslo og Akershus venter over 6.000 personer på å få plass i studentbolig. Hos SiT, samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim, står nær 3.000 studenter i kø. Stort behov Leder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon (NSO) sier det er utfordrende at så mange studenter står uten en bolig så nær studiestart. – Jeg håper flere av dem som står i kø, får tilbud, men de må nok dessverre belage seg på å måtte prøve seg fram på det private markedet, sier hun. Hun mener årets tall viser at det fortsatt er et stort behov for økt bygging av studentboliger. – I denne perioden bør studenter kunne bruke tiden sin på å bli kjent med studiet og studiebyen, ikke på å finne et sted å bo. Studentboligundersøkelsen som ble offentliggjort i forrige uke, viste at kun 14,5 prosent av landets studenter har tilgang på studentbolig. (nrk.no 2.8.2019).)

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet.

- Selvmordstall blant unge bekymrer. Selvmordstallene blant unge i Norge går ikke ned. Nå skal ungdom få hjelp til å håndtere livet. – Det er mer sannsynlig at du møter noen personer i selvmordsfare enn at du møter noen som skal få hjerteinfarkt, sier psykolog Elisabeth Kehlet i Sandefjord kommune. Mellom 500 og 600 tar selvmord hvert år, viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. (nrk.no 5.8.2019).)

- Lensmannskontor offentliggjør enkeltpersoners gjeldskrav på kontoret.

(Anm: Lensmannskontor offentliggjør enkeltpersoners gjeldskrav på kontoret. - Det er ikke hyggelig, men det må gjøres, sier lensmannen. I lensmannskontoret på Bjørkelangen i Akershus henger det oppslag hvor enkeltpersoners utestående gjeldskrav er offentliggjort. Det skriver Indre Akershus Blad på sine nettsider. Lensmannskontoret har støtte i Domstolloven når de henger opp oppslagene som forteller enkeltpersoners navn og gjeldsoversikt, ifølge avisen. (nettavisen.no 19.1.2019).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- Vi hadde to saker hvor forbruksgjeld ute av kontroll var årsak til at to fortvilede mennesker begikk selvmord

(Anm: - Vi hadde to saker hvor forbruksgjeld ute av kontroll var årsak til at to fortvilede mennesker begikk selvmord (nettavisen.no 25.1.2019).)

- Stor mangel på boliger før studiestart. (- Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie.) (- Det skaber utryghed, mener studerende.)

(Anm: Stor mangel på boliger før studiestart. Der mangler boliger til de unge, som snart skal begynde på et studie. Det skaber utryghed, mener studerende. (…) - Det her er et akutproblem, der kommer hvert år, og alligevel accepterer man i vid udstrækning, at vores unge mennesker i adskillige måneder nærmest skal være hjemløse, siger Johan Hedegaard Jørgensen. I Socialdemokratiet anerkender boligordfører Henrik Møller, at det er nødvendigt at komme i gang med at bygge flere billige boliger. (jyllands-posten.dk 27.7.2019).)

– Nesten alle utleiere jeg møter har svært mange personer på døra, sier student Émilie Pascale. (- Høye leiepriser Emilie forteller at prisen ofte ligger på rundt 7000 kroner i måneden, med eller uten strøm. – Det er dyrt.) (- I tillegg må du jobbe ved siden av. Hun synes presset på studentene er stort. Ikke bare forventes det at du skal ta en lang utdanning, gjerne med master, og få toppkarakterer.)

(Anm: – Nesten alle utleiere jeg møter har svært mange personer på døra, sier student Émilie Pascale. Émilie Pascale er på jakt etter en studentbolig i hovedstaden. Det har hun vært i to måneder. Hun skulle ønske hun kunne finne et sted å bo med litt hjemmefølelse. (…) Høye leiepriser Emilie forteller at prisen ofte ligger på rundt 7000 kroner i måneden, med eller uten strøm. – Det er dyrt. Man blir nødt til å være flink med pengene og ikke bruke for mye på mat eller andre ting. I tillegg må du jobbe ved siden av. Hun synes presset på studentene er stort. Ikke bare forventes det at du skal ta en lang utdanning, gjerne med master, og få toppkarakterer. I tillegg må du jobbe ved siden av og helst bør du også ha et verv eller en fritidsinteresse. – Det blir Ikke så mye tid til å utforske livet og gjøre ting ved siden av studiene, synes hun. Les også: Minstepensjonist Johanna (70) kastes ut av kommunal bolig. Tvangsflyttes til dyrere leilighet Studenten synes det er synd med så stor knapphet på studentboliger. (vartoslo.no 17.8.2019).)

- Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. (– Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft.)

(Anm: Studenter bekymret over svak krone: – Kan medføre et enormt stress. Den svake kronen kan være gode nyheter for norske eksportbedrifter. Like greit er det ikke for utenlandsstudentene. – Når du lever i USA og er en forbruker med en svakere valuta å rutte med, føler du det på kroppen nesten hver dag. Så det er tøft. Det sier William Nygaard (23), en av flere tusen nordmenn som hvert år reiser utenlands for å studere. Som landsleder for USA i studentorganisasjonen ANSA, kjenner han mange av dem som nå blir påvirket av at dollaren er dyrere enn på over tre år. (nrk.no 8.8.2019).)

- Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. (– Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke.)

(Anm: Om lag en av tre barn som lever i fattigdom, bor i en av Norges største byer. Andelen barn i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke. Årlig legger Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ut oppdatert statistikk om barnefattigdom i Norge. Årets tall, som er basert på data innhentet i 2017, viser en svak økning i andel barn i familier med vedvarende lavinntekt i over 60 prosent av landets kommuner. I 2017 levde 10,7 prosent eller 105.538 barn i fattigdom på landsbasis. Tallet representerer en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før: I 2016 levde 101.000 barn i vedvarende lavinntektsfamilier. (…) Fire kjennetegn Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet øker disse fire kjennetegnene en barnefamilies risiko for lavinntekt: 1. Foreldrenes yrkestilknytning Barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning har høyest risiko for lavinntekt. 2. Barnefamilier med enslige forsørgere 3. Barnefamilier med foreldre med lav utdanning 4. Barnefamilier med innvandrerbakgrunn. (aftenposten.no 8.8.2019).)

- Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt.

(Anm: Studie: Ökad självmordsrisk för studerande. För studenter på högskola eller universitet är risken att begå självmord dubbel så stor i jämförelse med de som pluggat färdigt. Det visar ny forskning från Karolinska institutet som publicerats i tidskriften BMJ open. – Det förvånade oss att skillnaden i självmordsrisk skulle vara så pass stor, säger Christine Takami Lagerborn, läkarstudent och blivande doktorand vid institutionen för klinisk neurovetenskap på Karolinska Institutet. (netdoktor.se 7.4.2017).)

- Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Hastetiltak i Oslo etter høye legevakt-tall i fadderuken i fjor. (- Studentleder: — En dårlig start kan ødelegge mye.)

(Anm: Hastetiltak i Oslo etter høye legevakt-tall i fadderuken i fjor. Fadderuke. I fjor var august toppmåned for antall unge med rusmiddelforgiftning i Oslo, og det toppet seg ekstra den helgen det var flest fadderarrangementer for studentene. Den helgen fikk legevakten i Oslo inn 65 unge under 24 år med rusmiddelforgiftning. (…) — Det er en klar sammenheng mellom antall ungdommer under 24 år som må på legevakten og store studentarrangementer. Dette er en bekymringsfull utvikling, sier direktør for Helse og Rådgivning i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), Trond Morten Nejad-Trondsen til Khrono. (khrono.no 16.7.2019).)

- Studiestart kan være krevende. (- Det toppet seg ekstra den helgen det var flest fadderarrangementer for studentene.)

(Anm: Studiestart kan være krevende. Studiestart. Midt i gleden ved studiestart, er dette også alvorsdager for oss som universitet, skriver ledelsen ved Universitetet i Oslo. Årets vakreste eventyr kommer stadig nærmere og vi gleder oss til å ta imot tusenvis av nye Universitetet i Oslo-studenter på Universitetsplassen. Midt i gleden, er dette også alvorsdager for oss som universitet. I fjor var august toppmåned for antall unge med rusmiddelforgiftning i Oslo. Det toppet seg ekstra den helgen det var flest fadderarrangementer for studentene. Dette bekymrer oss og vi jobber kontinuerlig for å redusere utfordringen. Les også: Hastetiltak i Oslo etter høye legevakt-tall i fadderuken i fjor (khrono.no 7.8.2019).)

- Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse.

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

(Anm: Ongoing university studies and the risk of suicide: a register-based nationwide cohort study of 5 million young and middle-aged individuals in Sweden, 1993-2011. (…) CONCLUSIONS: Having ongoing university studies was associated with a higher risk of suicide compared with having attained university-level education. This finding highlights the importance of achieving a deeper understanding of suicidal behaviour during years at university. Further studies should assess risk factors for suicide and suicidal behaviour in university students. BMJ Open. 2017 Mar 30;7(3):e014264.)

- 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. (- Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre.)

(Anm: 34 prosent av unge mellom 18 og 29 år får jevnlig økonomisk hjelp av foreldre. Pengebeløpene har dessuten økt til et snittbeløp på 1.800 kroner i måneden, fra 1.580 kroner i 2016. Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, mener det er oppsiktsvekkende mange som får hjelp, og sier det ikke bare gjelder studenter. Forbrukerøkonomen tror høye boligpriser har noe av skylden for at flere nå trenger pengestøtte fra foreldre. – Tallene kan tyde på at mange unge har strukket den økonomiske strikken langt for å realisere boligdrømmen. (nettavisen.no 13.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. (- Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester.)

(Anm: Samskipnaden i Oslo og Akershus: Har best betalt direktør, best betalt styreleder, mest penger på bok og tar den høyeste husleien av studentene. Samskipnadene. Samskipnaden i Oslo og Akershus har nesten en halv milliard på bok, viser ferske samletall for årsoppgjørene til landets samskipnader. Landets studentsamskipnader er opprettet for å gi gode velferdstjenester til dagens studenter, som studentboliger, kantiner og tilskudd til andre velferdstjenester. En gjennomgang Khrono har foretatt viser at de fleste samskipnadene også er god butikk og går med store overskudd. Samtidig øker samskipnadenes bankinnskudd betydelig. Fra 2011 til 2018 vokste samskipnadene fra 800 millioner til 1,75 milliarder i rene bankinnskudd. Dette viser en sammenstilling Khrono har gjort. Tallene har vi hentet fra samskipnadenes årsregnskap publisert på DBH/NSD.
Det er Samskipnaden i Oslo og Akershus som har mest penger på bok med sine drøye 476 millioner kroner. Nestmest har Samskipnaden for Gjøvik, Ålesund og Trondheim med drøye 221 millioner kroner. Minst penger på bok har Ås med 32 millioner, Molde med 21,6 millioner og Indre Finnmark med 2,6 millioner kroner. (…) Vetle Bo Saga er styreleder for Samskipnaden i Oslo og Akershus. Han er den desidert best betalte styrelederen. Til dette vil jeg si at dagens studenter nyter godt av investeringer sikret av tidligere studenter. Av denne grunn er det ikke så galt at dagens studenter også er med på å sikre morgendagens studentvelferd. (khrono.no 26.7.2019).)

- Skyhøye kvadratmeterpriser på småleiligheter. (- To av tre leiligheter i indre Oslo på under 35 kvadratmeter ligger ute på Finn med en prisantydning på over 100.000 kvadratmeteren.)

(Anm: Skyhøye kvadratmeterpriser på småleiligheter. To av tre leiligheter i indre Oslo på under 35 kvadratmeter ligger ute på Finn med en prisantydning på over 100.000 kvadratmeteren. – Disse går raskere enn de større leilighetene, sier eiendomsmegler. Eiendomsmegler Haakon Telle Bøe skal selge en leilighet på 21 kvadratmeter i Helgesens gate på Grünerløkka. Om den blir solgt for prisantydning, har prisen vokst over 26 prosent på under to år. (…) Snittprisen per kvadratmeter for de 32 leilighetene til salgs var 107.036 kroner da DN sjekket prisene tirsdag. (dn.no 12.7.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte.

(Anm: Feirer rekordresultat med rekordutbytte. Tellus Eiendom har aldri tjent så mye penger som i fjor. Det gir grunnlag for et saftig utbytte. (estatenyheter.no 7.8.2019).)

(Anm: Tellus Eiendom AS leier ut næringslokaler og leiligheter sentralt i Oslo. Sentralt. Vi har ca 350 leiligheter fordelt på 7 bygårder sentralt i Oslo. Vi har blandt annet leiligheter på St. Hanshaugen, Bislett, Gamlebyen, Storo Nydalen og Sinsen. (tellus.no).)

-  3D-printeren Vulcan II kan printe et hus på under et døgn. (- DETTE ER SAKEN: Firmaet Icon skal tilby 3D-printede ferdighus til 35.000 kroner.)

(Anm: 3D-printeren Vulcan II kan printe et hus på under et døgn.  – 3D-printing utvider friheten til både arkitekter og husbyggere. Med softwaren vår trenger du ikke å sette opp rettvinklede vegger. Du kan krumme dem som du vil, uten at det medfører ekstrakostnader, sier Brooke Bauguess i Icon. I vår printet Texas-firmaet et 32 kvadratmeter stort hus i en bakgård i Austin. Prosessen tok to døgn, men Icons 3,5 meter høye og to tonn tunge bygningsarbeider, printeren Vulcan II, skal allerede være i stand til å gjenta bedriften på halvparten av tiden. (…) TAR IMOT BESTILLINGER Icon tar imot bestillinger fra privatpersoner for 2020. Småhus skal kunne printes på et døgn. Hus på rundt 185 kvadratmeter på under 72 timer. Det er foreløpig usikkert om Icon vil sende noen av printerne over Atlanterhavet i 2020. (dn.no 9.7.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova.

(Anm: Rundskriv Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova. Forholdet mellom teieplikta etter eigedomsmeklingslova og opplysningsplikta etter skatteforvaltningslova  2 | Finanstilsynet 1 Innleiing Likningslova inneheldt tidlegare reglar om tredjepartar si plikt til å gi opplysningar til likningsmyndigheitene, som gjekk føre eigedomsmeklaren si teieplikt. Finanstilsynet publiserte i samband med dette rundskriv 6/2014. Likningslova blei oppheva da skatteforvaltningslova trådde i kraft 1. januar 2017. Dei tilsvarande føresegnene er no vidareførde i skatteforvaltningslova. Dette rundskrivet erstattar Finanstilsynet sitt rundskriv 6/2014. (finanstilsynet.no 18.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Vil ta boligmarkedet tilbake. Marianne Borgen (SV) er hele byens ordfører.

(Anm: Vil ta boligmarkedet tilbake. Marianne Borgen (SV) er hele byens ordfører. Men sier hun har en spesiell omsorg for dem som har minst. Det første hun tenker på er boligmarkedet. Et marked som ikke er for alle. Hun mener det er et marked for dem som har god økonomi, eller som er født med sølvskje i munnen. – Er du så heldig å arve en leilighet av en gammel tante på vestkanten, er du sikret resten av livet, sier ordfører Marianne Borgen. (dagsavisen.no 26.7.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- «Influence peddling» er den ulovlige praksis ved å bruke sin innflytelse i forvaltningen (staten) eller forbindelser til personer med autoritet for å oppnå støtte eller favorisering fremfor en annen, vanligvis ytelser som lønn for strevet (til gjengjeld; payback). Også kalt «traffic of influence» eller «trading in influence». Faktisk er «influence peddling» ikke nødvendigvis ulovlig idet Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) ofte har brukt begrepet "undue influence peddling" for å henvise til ulovlig lobbyvirksomhet. [1] Imidlertid har «influence peddling» en stank av korrupsjon som kan delegitimere demokratisk politikk overfor allmennheten.

(Anm: Influence peddling is the illegal practice of using one's influence in government or connections with persons in authority to obtain favours or preferential treatment for another, usually in return for payment. Also called traffic of influence or trading in influence. In fact, influence peddling is not necessarily illegal as the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD) has often used the term "undue influence peddling" to refer to illegal acts of lobbying. [1] However, influence peddling bears the stench of corruption that may de-legitimise democratic politics with the general public. (no.wikipedia.org).)

(Anm: undue adj. /ʌnˈdjuː/, /ʌnˈdʒuː/ 1  upassende, utilbørlig, urettmessig, uberettiget (ordnett.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel.

(Anm: Delegitimere; fjerne eller forringe nogets eller nogens legitimitet; gøre noget eller nogen juridisk eller moralsk uacceptabel (…) Politikeren og mediemogulen Berlusconi er anklaget for diverse former for korruption og prøver at delegitimere domstolene WeekA2000 Weekendavisen (avis), 2000. Hans højreorienterede modstandere blev ved med at delegitimere ham som 'forræder' og 'en nazist', fordi han ønskede at skabe fred med palæstinenserne og give en del af Israels land tilbage WeekA2016. (ordnet.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk skal få øynene opp for at vi er mange som lever under et usosialt og helt latterlig system, sier han. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

– Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. (– Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene.) (– Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han.)

(Anm: – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle. – Klimaet må ivaretas og forskjellene mellom folk må bli mindre. – Boligpolitikk, boligpolitikk og atter boligpolitikk. Vi kan ikke fortsette med den usosiale boligpolitikken som Oslo har. Det går ikke. Hvor høye lønninger må folk ha for å kunne bo i Oslo? Samfunnet er inn i en vond sirkel, sier Atle Wilhelmsen, Rødts 1.kandidat i Bydel Ullern. (…) – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle, og slik kan det ikke fortsette. (…) – Kommunen henter ut profitt – Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene. Wilhelmsen mener at det er på tide at å tenke nytt og annerledes. Han bor selv i en kommunal bolig. – Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han. Rødt vil gjøre slutt på at det at det er samme boligpolitikk uansett hvem som styrer Oslo. (akersposten.no 23.7.2019).)

- Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022.

(Anm: Pressemelding, Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022 (finanstilsynet.no 29.1.2019).)

- Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor.

(Anm: Bankforbund skyder igen: Politikere har selv travlt i svingdøren. Flere politikere vil sætte et stop for "svingdøren" mellem Finanstilsynet og den finansielle sektor. Men måske politikerne også skulle kigge indad, lyder kritikken fra Finansforbundets næstformand. (policywatch.dk 7.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. (- Husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000.) (- Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga.) (- Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til.) (– Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han.)

(Anm: Kristoffer må snart søke sosialhjelp etter at kommunen doblet husleia. Byrådet lovet umiddelbar reversering av husleieøkninga. Men ting tar tid, og Kristoffer Væhle Rodriguez har kun oppsparte midler til et par måneder til. I februar kunne Dagsavisen fortelle om funksjonshemmede Kristoffer, og flere andre, som fikk mer enn doblet husleien etter at kommunen bestemte at gjengs leie skulle bestemme leieprisen. Reagerte For Kristoffers del betød det at husleien gikk opp fra 5.500 kroner til nærmere 12.000 for en liten toromsleilighet i et bofellesskap på Tåsen. (…) Byråd for eldre, helse og arbeid, Tone Tellevik Dahl (Ap) kunne komme med en god nyhet. (…) De vil også få tilbakebetalt differansen de har betalt mellom subsidiert leie og gjengs leie siden 2016, sa byråden til Dagsavisen. – Det stemmer nå ikke helt, sier Kristoffer stille. – Husleien min er kun senket med 15 prosent. Langt unna det politikerne lovet, sier han. (dagsavisen.no 4.7.2019).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Firebarnsmor: – Vi lever på 4000 kroner i måneden. Vi klarer ikke å bekjempe barnefattigdommen i Norge med dagens tiltak, ifølge forsker.

(Anm: Firebarnsmor: – Vi lever på 4000 kroner i måneden. Vi klarer ikke å bekjempe barnefattigdommen i Norge med dagens tiltak, ifølge forsker. Disse har nemlig liten effekt på antallet barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. En alenemor fra Drammen har forsørgeransvar for fire barn mellom 9 og 18 år. Hun er uføretrygdet, og sliter med å sette mat på bordet. (nrk.no 22.8.2019).)

- Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso.

(Anm: Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso. En femtedel av forbruksgjelden går til inkasso, ifølge tall fra Finanstilsynet. De håper det nye gjeldsregisteret bremser utlån til kunder som ikke kan betale for seg. (e24.no 4.6.2019).)

- 2,1 millioner saker til namsmannen: – Jeg blir så sint.

(Anm: 2,1 millioner saker til namsmannen: – Jeg blir så sint. De hiver penger etter deg. – Du kommer til et punkt hvor du må velge mellom å betale lånene dine eller ha mat på bordet, forteller Elin Bergstrøm. (e24.no 15.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. (- Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen.)

(Anm: Flere tusen i full jobb mottar sosialhjelp – SV advarer. Over 6.000 personer med heltidsjobb mottok sosialhjelp i fjor. SV sier tallet bør være en kraftig advarsel. Antallet personer med heltidsjobb som mottok sosialhjelp, var 3,9 prosent høyere i fjor enn året før, og 9,8 prosent høyere enn i 2016, skriver Dagsavisen. – Dette er et symptom på et hardere arbeidsliv og en nedbygging av velferden. Norge skal ikke være et land der man har det sånn at en fulltidsjobb ikke gir nok lønn til å leve av, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø. – Uverdig Partiet peker på manglende reallønnsvekst for dem med svakest lønn det siste tiåret. (dn.no 15.7.2019).)

– Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. (– Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp.)

(Anm: Fleire i full jobb får sosialhjelp: – Det er uverdig at folk må stå med lua i handa. 1 av 20 mottakarar av sosialhjelp i fjor hadde heiltidsjobb. Det viser Statistisk sentralbyrå sine nye sosialhjelpstal for 2017. Det er 6.420 personar som hadde heiltidsjobb og samtidig fekk sosialhjelp. Det utgjer 4,8 prosent av alle mottakarane, og er ein auke på nesten 6 prosent frå året før. SV meiner dette viser at delen arbeidande fattige i Norge er stor. • LO bekymra for aukande forskjellar: – Vi risikerer ei kraftig svekking av den norske modellen (frifagbevegelse.no 9.7.2018).)

- Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. (- Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg.)

(Anm: Par med barn får utbetalt mest i sosialhjelp. Rundt 50 000 personer lever av sosialhjelp uten andre inntekter ved siden av. Barnefamilier får utbetalt mest, men utbetalingene varierer med familiesituasjon. Av om lag 132 000 sosialhjelpsmottakere i 2017 var det 50 000 personer som levde av sosialhjelpen alene, uten å ha annen trygd eller pensjon i tillegg. Totalt ble det utbetalt i overkant av 3,4 milliarder kroner i sosialhjelp til denne gruppen. Hver mottaker fikk i gjennomsnitt 10 500 kr per måned. Det er rundt 1 300 kr mer enn gjennomsnittet blant alle sosialhjelpsmottakere i 2017. (…) I tillegg er det forskjell mellom utbetalingene til enslige forsørgere og par med barn. Enslige forsørgere får i snitt utbetalt rundt 12 800 kr per måned, mens par med barn i snitt får omtrent 15 500. Utbetalingene øker med antall barn med mellom 1 400 og 2 800 kroner. (ssb.no 28.2.2019).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere.

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet internasjonale rapporter (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. På Legemiddelindustriforeningens hjemmeside (lmi.no - november 2004) var det lagt ut en lang rekke såkalte "internasjonale rapporter," som ifølge nevnte nettsted kunne bestilles, bl.a. rapporten, ”24561. EFPIA. Rebuttal of Marcia Angell arguments. Ref: 59.946.” (24561. EFPIA. Tilbakevisning av Marcia Angells argumenter. Ref: 59.946) På forespørsel om kopi av nevnte rapport (24561) opplyser LMI, sitat: "Beklager, men dette skulle ikke ha ligget på web siden vår. Det er nå fjernet" Med vennlig hilsen Legemiddelindustriforeningen." (mintankesmie.no).)

(Anm: Marcia Angell (/ˈeɪndʒəl/; born April 20, 1939) is an American physician, author, and the first woman to serve as editor-in-chief of the New England Journal of Medicine. She is currently a Senior Lecturer in the Department of Global Health and Social Medicine at Harvard Medical School in Boston, Massachusetts.[1][2](en.wikipedia.org).)

(AnmThe European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations (EFPIA) represents the pharmaceutical industry operating in Europe. Through its direct membership of 36 national associations and 40 leading pharmaceutical companies, EFPIA's mission is to create a collaborative environment that enables our members to innovate, discover, develop and deliver new therapies and vaccines for people across Europe, as well as contribute to the European economy. Our vision is for a healthier future for Europe. A future based on prevention, innovation, access to new treatments and better outcomes for patients. (efpia.eu).)

(Anm: Big Pharma. — Marcia Angell, New York Review of Books, 15 July 2004. It's no secret that Big Pharma spends megabucks marketing to physicians. — Anne Underwood, Newsweek, 29 Oct. 2007 (merriam-webster.com).)

- Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”.

(Anm: Boston Review: A Response to Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine”. The Boston Review published a rebuttal Article from Frank Britt and Marissa Seligman on Marcia Angell-Relman’s article titled Big Pharma Bad Medicine”. For those of us who work in Continuing Medical Education the themes will be quite familiar: Marcia Angell’s “Big Pharma, Bad Medicine” reprises several well-worn arguments that have marked her writings and lectures over the past decade. In at least one area of criticism—continuing medical education (CME) for physicians—Dr. Angell’s critique is out of date, contains inferences without evidence, and is misleading. (bostonglobe.com 7.6.2010).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(AnmGruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Vi må tenke nytt om forskningsvurdering.

(Anm: Vi må tenke nytt om forskningsvurdering. En felles-europeisk standard for vurdering av forskning og forskere vil også kunne vise seg å være et helt sentralt virkemiddel for å få til en omstilling til åpen forskning, skriver førsteamanuensis Alexander Refsum Jensenius. (…) Tiden er overmoden for å tenke nytt om hvordan vi vurderer forskningskvalitet. Ikke minst er det viktig å se dette i sammenheng med omstillingen til Åpen forskning. I Norge har UHR og Forskningsrådet allerede startet opp arbeidet på nasjonalt nivå, og gjennom European University Association og Science Europe er vi med på diskusjoner også på europeisk nivå. (khrono.no 14.5.2019).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Dr. Marcia Angell og illusjoner om antipsykiatri. Redaksjonens bemerkninger: President for amerikanske College of Neuropsychopharmacology (ACNP), dr. John Krystal har nylig produsert en sterk gjendrivelse (motbevis) av antipsykiatriske anklager fra en fremtredende lege og tidligere redaktør av The New England Journal of Medicine. Her, med tillatelse, er dr. Krystals nylig publiserte artikkel (se lenke).

(Anm: Dr Marcia Angell and the Illusions of Anti-Psychiatry. [Editor's Note: American College of Neuropsychopharmacology (ACNP) president Dr John Krystal recently produced a strong rebuttal to anti-psychiatry charges made by a prominent physician and former editor of The New England Journal of Medicine. Here, with permission, is Dr Krystal's recently published piece (see link)]. (psychiatrictimes.com 13.8.2012).) (web.archive.org) (PDF)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Norges offentlige utredninger 2019: 14: Diskusjonen om de langsiktige effektene av behandling med antipsykotiske medikamenter har blusset opp i senere år. Det skyldes dels enkeltstudier, som den av Wunderink som er omtalt ovenfor. Men mest av alt skyldes det sterk kritikk fremmet mellom andre av vitenskapsjournalisten Robert Whitaker og forskeren Peter Götzsche. Götzsches kritikk er ensidig og unyansert og blir ikke omtalt videre her.

(Anm: Tvangsbegrensningsloven. Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. (…) (s. 244, 2. avsnitt) (...) Diskusjonen om de langsiktige effektene av behandling med antipsykotiske medikamenter har blusset opp i senere år. Det skyldes dels enkeltstudier, som den av Wunderink som er omtalt ovenfor. Men mest av alt skyldes det sterk kritikk fremmet mellom andre av vitenskapsjournalisten Robert Whitaker og forskeren Peter Götzsche. Götzsches kritikk er ensidig og unyansert og blir ikke omtalt videre her. Whitaker er mer nøktern. Han har analysert de studiene han har funnet som kan kaste lys over problemstillingen, og konkludert med at antipsykotisk medisin 21 kan forverre forløpet av psykoser. Han mener også at om lag 40 prosent av pasientene vil være .22 best tjent med ikke å ta medikamentene. Norges offentlige utredninger 2019: 14. (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“.

(Anm: Hvad er korruption? Transparency International Danmark definerer korruption som: “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“. Korruption er når ordrer og kontrakter tildeles på baggrund af personlige interesser i stedet for pris og kvalitet. Korruption kan anskues som en ekstra skat på handel og investeringer. Globalt set er korruption en af de væsentligste barrierer for økonomisk vækst og social udvikling. (transparency.dk).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagens tegning: Roundup.

(Anm: Dagens tegning: Roundup. Kemi- og medicinalgiganten Bayer er igen dømt til at betale milliarderstatning for skadevirkningerne af sit ukrudtsmiddel. (jyllands-posten.dk 17.5.2019).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

- Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter.

(Anm: Ugressmiddelprodusent førte lister over kritikere. Fransk politi har åpnet etterforskning av Monsanto som produserer ugressmiddelet Roundup, etter at det ble avslørt at selskapet har ført lister over kritikere. Det var fransk presse som avslørte at Monsanto hadde ført lister med navn på omkring 200 forskere, journalister og politikere som har vært kritisk til selskapet og dets produkter. Samtidig varsler bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer at de har satt i gang undersøkelser i datterselskapet. – Dette er ikke måten Bayer fører dialog med samfunns- og interessegrupper. Vi ber om unnskyldning for denne oppførselen, sier Bayer, som tok over Monsanto i fjor. Personene som sto på listene, vil bli orientert av et advokatfirmaet som gjennomfører den interne granskingen. Bayer understreker likevel at det ikke er noen indikasjoner på at Monsantos kartlegging av kritikere var ulovlig. (nationen.no 12.5.2019).)

(Anm: Regelhjelp.no (regelhjelp.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Nettstedet er nedlagt. Du kan finne informasjon fra HMS-etatene her.

(Anm: Nettstedet er nedlagt. Du kan finne informasjon fra HMS-etatene her: - www.arbeidstilsynet.no - www.miljødirektoratet.no - www.dsb.no - www.dsa.no - www.nso.no - www.helsedirektoratet.no - Direktoratet for arbeidstilsynet - kontaktoss@regelhjelp.no
73 19 97 00 - www.arbeidstilsynet.no - www.miljødirektoratet.no - www.dsb.no - www.dsa.no - www.nso.no - www.helsedirektoratet.no - Direktoratet for arbeidstilsynet - kontaktoss@regelhjelp.no - 73 19 97 00. (regelhjelp.no).)

(Anm: Regelhjelp.no (regelhjelp.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (- Ifølge rapporten et langt høyere antall korrupsjonssaker enn det som involverer banksektoren.)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsetterforskninger i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store.

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (…) Politisk debatt som ikke føres. (…) Liten debatt om store forskjeller. (…) Den som mye har, skal mye få. (…) Taushet og tomgang. (…) Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. (…) Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. (…) Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (…) De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (aftenposten.no 23.3.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Boforhold, registerbasert. (- Antall personer som leier bolig: 931 610 (17,9 %). (- Antall husholdninger som leier bolig 556 201 (23,2 %).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 76,8 % av husholdninger eier bolig. (…) Leier - 931 610 (Antall personer) 17,9 % 556 201 (Antall husholdninger) 23,2 % (ssb.no 17.6.2019).)

- Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100 (…) 2018=971,2 / 685,3 / 546,7

(Anm: Fortsatt svak og stabil økning i boligprisene (…) Figur 1. Boligprisindeksen, etter boligtype. 1992=100 (…) 2018=971,2 / 685,3 / 546,7 (ssb.no 12.7.2019).)

(Anm: Dersom man antar at hver person som leier bolig i snitt betaler kr. 6 000 per måned (dvs. årlig kr. 72 000) utgjør leieinntekter for boligeiere et årlig beløp på ca. 57 milliarder kroner, som ikke er inkludert i såkalt «Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017». Dvs. den økende ulikheten i samfunnet er større enn det enkelte politikere etc. gir uttrykk for.

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (- Det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.) (- Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss.)

Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener.
dinside.no 25.5.2015
Har du et hus med en del «disponibelt areal», for eksempel i kjelleren? Da kan det lønne seg å bruke noen kroner på å etablere en liten leilighet for utleie.

Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.

 Våre regnestykker viser at du fort kan gå nærmere 1 million i pluss. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- PÅ BOLIGJAKT? Brannvesenet advarer mot farlige leiligheter – her er deres egne skrekkbilder. Mange studenthybler på markedet har alvorlige sikkerhetsbrudd. Oslo kommune advarer de som skal på visning mot å leie seg inn i en brannfelle. (– Studenter har ofte dårlig tid med å finne seg hybel og ofte ikke så god råd, i tillegg til manglende kunnskap om hvilke krav som gjelder i hybler.)

(Anm: PÅ BOLIGJAKT? Brannvesenet advarer mot farlige leiligheter – her er deres egne skrekkbilder. Mange studenthybler på markedet har alvorlige sikkerhetsbrudd. Oslo kommune advarer de som skal på visning mot å leie seg inn i en brannfelle. Sommeren er høysesong for hybeljakt for de som skal studere til høsten. Men mange hybler er rene brannfeller, ifølge Oslo kommune. I ett bygg måtte beboerne opp på taket, for så å klatre ned flere etasjer ved hjelp av et tau hvis det brant i trappen opp til loftet. Det er utrygge eller manglende rømningsveier som er en av de største farene i mange boliger, sier plan- og bygningsetaten i Oslo. Mangel på kunnskap Nå har de sammen med brann- og redningsetaten i Oslo laget en sjekkliste for studenter som skal på visning. (…) – Studenter har ofte dårlig tid med å finne seg hybel og ofte ikke så god råd, i tillegg til manglende kunnskap om hvilke krav som gjelder i hybler. Derfor ønsker vi å dele kunnskapen vår, sier Fagertun. Også branninspektør Dalen tror studentene ikke oppmerksomme nok på brannsikkerhet. (tv2.no 12.7.2019).)

- Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017. Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: (…) Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. (- Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med.)

(Anm: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 2017. Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker inntektsnivået til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: (…) Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. (UNECE 2011). (…) Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved ulovlig virksomhet vil derfor ikke være med. (…) Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter, skulle bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter. (…) Skattefrie leieinntekter som utleie av bolig når eieren har brukt minst halvparten av den til egen bolig, inngår heller ikke i inntektsstatistikken. En del kommunale ytelser inngår heller ikke i inntektsbegrepet, som f.eks. kommunal bostøtte eller kommunal kontantstøtte. Det er heller ikke gjort fratrekk for kommunal eiendomsskatt. (ssb.no Oppdatert 20. desember 2018 - Neste oppdatering. Foreløpig ikke fastsatt).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Registerbasert byggstatistikk. (- Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen.)

(Anm: Registerbasert byggstatistikk. (- Bygningsmassestatistikken ble første gang publisert i 2006, mens byggearealstatistikken ble første gang publisert i 1967. (- Disse har imidlertid ikke vært dokumentert i noe offentlig notat. (…) Det er derfor på høy tid å dokumentere metoder og kilder, og planmessig kartlegge nye muligheter. (…) Bygg og boliger er særlig viktig i Norge, med en stor andel selveiere, og hvor mange husholdninger har plassert en stor andel av sin formue i boligen. (…) Det er derfor knyttet mange og ulike interesser til statistikk om bygg og boliger.) (- Dokumentasjon og videre arbeid. (ssb.no 31.7.2019).)

- Nye tiltak mot gjeldskrise. (- Nedskriving av gjeld og forsikring mot boligprisfall er tiltak som bør utredes.)

(Anm: Steinar Holden, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Nye tiltak mot gjeldskrise. Nedskriving av gjeld og forsikring mot boligprisfall er tiltak som bør utredes. (dn.no 3.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser.

(Anm: Denne roboten kan gi lavere boligpriser. En robot som skal utføre arbeidsoppgaver på byggeplassen er under utvikling. Det kan på sikt gi lavere bygge- og boligpriser. KJØRER RUNDT: Denne roboten, som er laget av Scaled Robotics, skal utføre flere oppgaver ved byggeplassen. (…) – Roboten bruker kameraer og sensorer til å scanne byggeplassen, og sammenligner det den finner med det vi har tenkt til å bygge, altså 3D-modellen, sier Lars Petter Fritzsønn, som er prosjektdirektør i Bjørvika for AF Gruppen. Her bygges det for tiden over tusen nye boliger i partnerskap med OSU. (…) – Ingen tvil om at teknologen vil overta I tillegg til at roboten skal være i stand til utføre kvalitetskontroll, jobber AF Gruppen mer langsiktig med å også implementere andre funksjoner. Det innebærer en plan om å teste 2D-printing, som skal gjøre at roboten for eksempel kan merke opp hvor en vegg skal stå. (tv2.no 2.12.2018).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. (– Vi skraper bare overflaten.)

(Anm: Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. (…) Vi skraper bare overflaten. (…) Fair Play er en dugnad mellom arbeidsgiversiden og fagorganisasjonen. Den har vært aktiv i Oslo i fem måneder. (tu.no 17.6.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo.

(Anm: Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. (tu.no 17.6.2019).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. (- Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk.) (- Derfor er Juels skjønnmaling problematisk.)

(Anm: Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Steinar Juels skjønnmaling om oljeformuens fordelingseffekt er problematisk. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda og svarer på innlegg fra Civita-økonom Steinar Juel. I et innlegg i Aftenposten 9. mai gjentar Civita-økonom Steinar Juel sitt mantra om betydningen av statens oljeformue for den private formuesfordelingen. Han svarer dessverre fremdeles ikke på kjernen i kritikken han har fått. Fordeling av formue handler nemlig først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue – langt mer enn de fleste andre – og dermed også makten til å disponere denne. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Å lage et regnestykke der man gir alle en femmillion-del av oljeformuen, dekker over de reelle forskjellene i formuesfordelingen og dermed også i maktfordelingen. Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk. Derfor er Juels skjønnmaling problematisk. Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark (aftenposten.no 15.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet.) (- Private penger går til boligmarkedet.)

(Anm: Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet. (…) Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave. (dn.no 29.5.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Økningen i utdelt utbytte fortsetter. (- Aksjonærene opplevde rekordstort utbytte også i 2018 og mottok utbytte på hele 537 milliarder kroner.)

(Anm: Økningen i utdelt utbytte fortsetter. Aksjonærene opplevde rekordstort utbytte også i 2018 og mottok utbytte på hele 537 milliarder kroner. Dette er en økning på 24 prosent fra det rekordstore utbyttet i 2017. Mesteparten av utbytte gikk til foretak i ikke-finansiell sektor, som totalt mottok 290,3 milliarder kroner, noe som tilsvarer 41 prosent mer enn i 2017. Til sammenligning opplevde husholdninger en beskjeden økning på 2 prosent, og endte på 58,9 milliarder kroner i mottatt utbytte, viser statistikken Aksjer og kapitalutdelinger. (ssb.no 28.6.2019).)

- Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring.

(Anm: Norges konkurranseevne er svekket, ifølge internasjonal kåring. Nedgang i befolkningsveksten og høye strømpriser får skylden for at Norges konkurransekraft er svekket i en internasjonal rangering. (…) IMD måler konkurransekraften ved hjelp av 235 indikatorer og baserer seg både på statistikk over arbeidsledighet, BNP og offentlige budsjetter, samt spørreundersøkelser om sosial samhørighet, globalisering og korrupsjon. 63 land er med i årets rangering (forskning.no 29.5.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Staten setter penger i «lovende» bedrifter. Siden starten har kostnaden vært 700 millioner kroner. (- Tapene og kostnadene har vært store. Stortinget og Torbjørn Røe Isaksen (H) setter statens penger inn i «lovende» bedrifter som vil bli «verdensledende».) (- Det har kostet store penger.) (- For å få til dette har Investinor fått tildelt i alt 4,2 mrd. kroner fra staten.)

(Anm: Staten setter penger i «lovende» bedrifter. Siden starten har kostnaden vært 700 millioner kroner. Gjennom det statlige selskapet Investinor er staten i gang med å plassere 4,2 mrd. kroner for å gjøre utvalgte bedrifter «verdensledende». Tapene og kostnadene har vært store. Stortinget og Torbjørn Røe Isaksen (H) setter statens penger inn i «lovende» bedrifter som vil bli «verdensledende». Det har kostet store penger. «Vi bygger morgendagens næringsliv».
Slik står det på forsiden av den siste kvartalsrapporten fra det helstatlige selskapet Investinor. Selskapet ble opprettet av Stortinget i februar 2008 for å kjøpe aksjer og være en aktiv statlig deleier i lovende oppstartsbedrifter. Investinor har i sum gått på store tap i sine aksjekjøp siden de startet i 2009. 2018 ble det verste av alle år med et underskudd på 198 mill. kroner. Heller ikke 2019 har startet bra med et underskudd på 33 mill. kroner i 1. kvartal. Ved å ta eierandeler med statens penger skal Investinor bidra til å «utvikle utvalgte norske bedrifter til å bli verdensledende, og derav generere markedsmessig avkastning». For å få til dette har Investinor fått tildelt i alt 4,2 mrd. kroner fra staten. (aftenposten.no 22.6.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Disse har mest makt i eiendom. (- På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen.)

(Anm: Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen. Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (...) Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen. (estatenyheter.no 11.6.2019).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart største av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent største eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

- Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (- Utsetter møtet med Danmark.)

(Anm: Utsetter møtet med Danmark. Donald Trump avlyser besøk til Danmark. USAs president Donald Trump avlyser sitt planlagte besøk til Danmark fordi statsminister Mette Frederiksen ikke er interessert i å diskutere salg av Grønland. (…) Eiendomskjøp Presidenten bekreftet forrige uke at ideen om å kjøpe Grønland har blitt diskutert i Det hvite hus. Årsaken er øyas strategiske betydning og fordi øya etter hans mening er en økonomisk byrde for Danmark. (…) Trump, som skapte sin formue i New Yorks eiendomsmarked og eier eller leier ut eiendommer over hele verden, beskrev en eventuell overtakelse av Grønland som et eiendomskjøp. (sol.no 21.8.2019).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». ( - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk.)

(Anm: Milliardær Lars Seier Christensen: Langer ut mot Trump-kritikere: «Skolepiker». - Egentlig kan jeg forstå ham, sier en av Danmarks rikeste menn om Donald Trumps avlyste Danmark-besøk. FCK-EIER: Milliardæren Lars Seier Christensen eier fotballklubben FC København, og er blant Danmarks rikeste menn. Nå langer han ut mot Trump-kritikerne. (…) Han mener Trumps forslag er blitt misforstått av danskene, og skriver at danske «politikere oppfører seg som en flokk provinsielle klapphatter» ved å avvise forslaget uten engang å vurdere det. - Ingen respekt for hvorfor USA - som er vår eneste reelle beskytter i en stor og farlig verden og de facto i vidt omfang betaler for vår sikkerhet - er bekymret for Grønland, som Danmark slett, slett ikke kar styrke til å forsvare i en krisesituasjon, skriver Christensen videre. (vg.no 21.8.2019).)

- Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. (- VIL KJØPE MER).

(Anm: Doblet resultatet – og jakter flere eiendommer. Lille Oslo Eiendom eier over 500 sentrumsnære leiligheter i Oslo-regionen. VIL KJØPE MER: Lille Oslo Eiendom er i markedet for å øke leilighetsporteføljen. Her representert ved Hilde Matre, som er daglig leder i selskapet. (estatenyheter.no 12.7.2019).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Her vil Tollefsen bygge 208 boliger.

(Anm: Her vil Tollefsen bygge 208 boliger. Fredensborg Bolig AS ønsker å bygge totalt 15 930 kvadratmeter på tomten, som ligger nær T-banestasjon. STØY: Tomten er utsatt for støy, men arkitektselskapet anser dette som løsbart. Ill: A-lab. (estatenyheter.no 21.6.2019).)

- Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger.

(Anm: Får kontroll over utleieboliger til 3 milliarder. Selvaag Gruppen har kjøpt hele Utleiebolig AS. Ambisjonen er å bli Norges ledende på utleie av nye boliger. (estatenyheter.no 21.1.2019).)

- Nytt fond skal kjøpe for milliarder. (- Målet er å kjøpe for inntil 10 milliarder kroner i de nordiske hovedstadsregionene.)

(Anm: Nytt fond skal kjøpe for milliarder. Et nytt Genesta-fond har hentet inn 3,6 milliarder svenske kroner. Målet er å kjøpe for inntil 10 milliarder kroner i de nordiske hovedstadsregionene. (estatenyheter.no 17.6.2019).)

- Blant segmentene som er aktuelle å investere i, er studentboliger, fleksible boliger for unge høyt utdannede arbeidstakere, utleieboliger for leietakere med lave og middels inntekter, aktive samboløsninger for seniorer, eldreboliger og moderne logistikkeiendommer.) (- En massiv mulighet til å skape mer verdi for alle stakeholdere, sier Mikkel Bülow Lehnsby, CEO i NREP. (– Investorer og kommuner deler vårt syn på at eiendomsbransjen kan levere bedre.)

(Anm: Blant segmentene som er aktuelle å investere i, er studentboliger, fleksible boliger for unge høyt utdannede arbeidstakere, utleieboliger for leietakere med lave og middels inntekter, aktive samboløsninger for seniorer, eldreboliger og moderne logistikkeiendommer.) (- Å tilby eiendomsprodukter som bedre adresserer folks behov, særlig grupper som har blitt underprioritert, er en massiv mulighet til å skape mer verdi for alle stakeholdere, sier Mikkel Bülow Lehnsby, CEO i NREP. (– Vi har sett en økning i etterspørselen fra investorer og kommuner som deler vårt syn på at eiendomsbransjen kan levere bedre.) (estatenyheter.no 30.5.2018).)

(Anm: Stakeholder BETYDNING OG BRUK; person som blir berørt eller har interesse av en virksomhet; interessent SITATER aksjonærene får plass i høysetet, stakeholders – eller andre som påvirkes av bedriften – kommer langt bak (Aftenposten 14.02.1999/33) (naob).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Milliardøkning i statlige boliglån. Et synkende antall nordmenn får utbetalt rekordmye i startlån for å kjøpe bolig. (- Likevel er det færre som får boliglån av staten enn før. I 2014 var det 8.800 startlånmottakere. Antallet sank til under 7.000 i 2016, og har falt noe videre i både 2017 og i fjor.) (- Kommunene fikk alt de ba om.)

(Anm: Milliardøkning i statlige boliglån. Et synkende antall nordmenn får utbetalt rekordmye i startlån for å kjøpe bolig. 9,2 MILLIARDER: Nordmenn fikk rekordmye i startlån i fjor, viser tall fra Husbanken. Her er bygårder i Gamle Oslo. I 2018 betalte norske kommuner ut 9,2 milliarder kroner i startlån. Det er rekordhøyt og en økning på over tre milliarder kroner på tre år. Likevel er det færre som får boliglån av staten enn før. I 2014 var det 8.800 startlånmottakere. Antallet sank til under 7.000 i 2016, og har falt noe videre i både 2017 og i fjor. – Det er to hovedforklaringer, sier fagdirektør Are Sauren i Husbanken til E24: – For det ene øker boligprisene. For det andre finansierer mottagerne en større del av boligkjøpet med startlånet enn tidligere. Da blir det mer per mottager, sier han. (…) Kommunene fikk alt de ba om – Så tar vi stilling til hvem som får hva. Men både i 2018 og så langt i år har kommunene fått det de har søkt om i midler, sier Sauren. – Dere har mer enn nok penger til alle?– Ja, pålegget til oss fra regjeringen har vært helt tydelig: Startlån skal prioriteres. Så de siste årene har vi hatt nok til å gi kommunene alt de har bedt om. Men da blir det samtidig mindre penger til andre formål. (e24.no 23.6.2019).)

- Staten ga 9,2 milliarder kroner i startlån til bolig i fjor. I løpet av tre år har utbetalingene av startlån til boligkjøp økt med over 3 milliarder kroner – til rekordhøye 9,2 milliarder kroner i fjor.

(Anm: Staten ga 9,2 milliarder kroner i startlån til bolig i fjor. I løpet av tre år har utbetalingene av startlån til boligkjøp økt med over 3 milliarder kroner – til rekordhøye 9,2 milliarder kroner i fjor. Samtidig som innvilgende lånebeløp har steget kraftig de siste årene, har antallet mottakere sunket. I 2014 var det 8.800 startlånsmottakere. Antallet sank til under 7.000 i 2016, og har falt noe videre i både 2017 og i fjor, skriver E24. Det har sammenheng med at stadig voksende boligpriser fører til at oppspart egenkapital ikke strekker til. – For det ene øker boligprisene. For det andre finansierer mottakerne en større del av boligkjøpet med startlånet enn tidligere. Da blir det mer per mottaker, sier fagdirektør Are Sauren i Husbanken. (abcnyheter.no 23.6.2019).)

- Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet.

(Anm: Opposisjonens dom over Ernas styring. - Økte forskjeller er gift for samfunnet. Opposisjonen med Ap i spissen mener regjeringen øker forskjellene og bruker for mye oljepenger uten å skape nye arbeidsplasser og øke sysselsettingen. ØKT ULIKHET: Jonas Gahr Støre med lista over 83 tiltak mot økte forskjeller. I dag behandler Stortinget revidert nasjonalbudsjett. Ap og resten av opposisjonen anklager regjeringen for å øke forskjellene, bruke for mye oljepenger og skyve regninga foran seg. (dagbladet.no 21.6.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

- Det meste bør eies i fellesskap. (- Privat eierskap står i veien for en jevnere fordelt økonomisk velstand, skriver Aksel Braanen Sterri i artikkel to av tre om Bevegelsen RadicalxChange.)

(Anm: Det meste bør eies i fellesskap. Privat eierskap står i veien for en jevnere fordelt økonomisk velstand, skriver Aksel Braanen Sterri i artikkel to av tre om Bevegelsen RadicalxChange. BEDRE FOR ALLE: RadicalxChange-bevegelsen springer ut av boka Radical Markets, som ble utgitt i 2017. Bevegelsen er i sin kjerne en radikal anvendelse av økonomifaglige innsikter. Målet er å bryte ned barrierene som står i veien for en mest mulig effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, slik at alle kan bli bedre stilt, spesielt de dårligst stilte. (…) I tillegg har vi, som diskutert i en tidligere artikkel, en rekke udekte behov som bare kan løses ved at vi finansierer dem i fellesskap. Da trenger vi økte skatteinntekter. (dagbladet.no 16.5.2019).)  

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger.

(Anm: Kari Due-Andresen, sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets. Hever renten før det er for sent. Renteøkning nå, for å rette en pekefinger til boligmarkedet? Det trengs ikke nå. Det er ikke prisbonanza i boligmarkedet lenger. Sentralbanksjef Øystein Olsen er sulten på å få inn noen rentehevinger til. (dn.no 5.6.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen.

(Anm: Fanges i fattigdomsfella av boligmarkedet: Prisene sender folk på sosialen. DYRT: Uføre Atle Wilhelmsen betaler dyrt for å bo i kommunal bolig i Oslo. Han har mindre enn 5000 å leve for i måneden. Likevel får han ikke statlig bostøtte og må søke sosialhjelp. GRATIS MAT: Atle Wilhelmsen venter på dagens varme måltid hos Safir i Platous gate i Oslo. Han hadde ikke forstilt seg at han kom til å bli avhengig av hjelp da han søkte kommunal bolig. Til høyre sitter Jon-Anders Wilhelmsen, mens Lisbeth Gjellum og Tommy Olsen styrer på kjøkkenet. SOSIALKLIENT: Kutt i statlig bostøtte gjør flere osloboere til sosialklienter. Atle Wilhelmsen er en av dem. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Lei av å stå med lua i hånda. (- Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år.)

(Anm: Lei av å stå med lua i hånda. (…) – ET LATTERLIG SYSTEM Vi ba Wilhelmsen sjekke nettbanken sin, slik at vi kunne se hva han får i uføretrygd og hva han betaler i husleie i den kommunale leiligheten sin. Netto trygdeutbetaling er 15.953 i måneden. Husleia er på kr 11.505. Da har han 4448 igjen. Det er godt under satsen for budsjettet til en enslig person: 7698 kroner regner Statens institutt for forbruksforskning til livsopphold. Likevel har han ikke mottatt statlig bostøtte i år. I fjor fikk han 500 kroner i måneden. For at han skal klare strømregningen og ikke «bo seg i hjel», er han blitt avhengig av kommunal bostøtte og sosial hjelp. – Jeg vil ikke at det skal blir en sånn «stakkars-meg-reportasje». Det er mange som leier kommunalt som er i samme situasjon, sier Wilhelmsen. Han har meldt seg inn i Rødt og knyttet seg til aksjonen Boligopprøret for å påvirke politisk. – Jeg vil at folk skal få øynene opp for at vi er mange som lever under et usosialt og helt latterlig system, sier han. (klassekampen.no 5.6.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Byrådet presenterte nylig en boligpolitikk som er et gufs fra fortiden, og som det var bred enighet om å forlate på 80-tallet. Mange byer i Europa opplever forlatte kommunale bygg, nedslitte leiegårder med knuste ruter og dårlige bomiljø. (- Oslos vellykkede boligpolitikk.) (- I Oslo har vi ingen av disse problemene. Boligpolitikken i Oslo har i all hovedsak vært vellykket.) (- Alle partier i Norge har som mål at flest mulig skal eie sin egen bolig.) (- Hele 80 prosent av Norges befolkning eier i dag sin egen bolig, og i løpet av livet vil 98 prosent av oss ha eid boligen vi bor i.) (- Dette er et resultat av god boligpolitikk og et velfungerende marked, og noe vi skal være stolte over.) (- Norsk boligpolitikk er i all hovedsak en suksess!)

(Anm: Pia Farstad von Hall (H) er talsperson for byutvikling, Oslo Høyre og medlem av byutviklingskomiteen. - Espen Ophaug (V) er leder i Oslo Venstre og medlem av byutviklingskomiteen. Byrådet presenterte nylig en boligpolitikk som er et gufs fra fortiden, og som det var bred enighet om å forlate på 80-tallet. Høyre og Ve nstre mener byrådets forslag om å føre det som blir omtalt som en mer "sosial boligpolitikk" er et gufs fra fortiden. Mange byer i Europa opplever forlatte kommunale bygg, nedslitte leiegårder med knuste ruter og dårlige bomiljø. (…) — Byrådets forslag til sosial boligpolitikk er et gufs fra fortiden Oslos vellykkede boligpolitikk. I Oslo har vi ingen av disse problemene. Boligpolitikken i Oslo har i all hovedsak vært vellykket. I Oslo har vi ett stort problem på boligsektoren, og det er at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet som nyutdannet førstegangsetablerer. Det er et problem som må løses, men medisinen er ikke å etablere en helt ny tredje sektor i boligmarkedet. Alle partier i Norge har som mål at flest mulig skal eie sin egen bolig. Det må ligge fast. Når vi har møtt representanter fra andre europeiske byer – også nordiske, er det én ting de misunner oss, og det er den høye selveierandelen i Oslo. Det å eie egen bolig er positivt for helsen, familien og økonomien. Å eie egen bolig bidrar til mer stabile og trygge bomiljøer. Hele 80 prosent av Norges befolkning eier i dag sin egen bolig, og i løpet av livet vil 98 prosent av oss ha eid boligen vi bor i. Andelen førstegangskjøpere av bolig i Oslo har også holdt seg veldig stabilt siste 10 år. Dette er et resultat av god boligpolitikk og et velfungerende marked, og noe vi skal være stolte over. Norsk boligpolitikk er i all hovedsak en suksess! Samtidig er vi bekymret over de høye boligprisene i Oslo. Boligmarkedet i Oslo er påvirket av en kombinasjon av lav rente, gunstige regler knyttet til det å eie egen bolig, god lønnsvekst, høy etterspørsel og for få leiligheter til salgs. Dette gjør Oslo til den byen i Norge hvor det er dyrest å kjøpe bolig. (…) Å fullføre det man startet på I forrige valgkamp lovte Raymond Johansen 100 000 nye boliger i Oslo. Slik gikk det ikke: I 2018 ble det besluttet å si ja til 810 nye boliger i Oslo bystyre – det laveste antallet på flere år. (vartoslo.no 28.6.2019).)

- Det er bygging som gjelder! (- Det er forresten ingen boligkrise. Åtte av ti eier sin egen bolig.)

(Anm: Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant, Høyre, og Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant, Høyre. Det er bygging som gjelder! Boligpolitikken bør ikke styres gjennom økte skatter, statlig regulering og byråkrati. Dagbladet skriver i en leder at «Boligskatt er bra for deg», fordi det kan være med på senke boligprisene og hjelpe flere inn i boligmarkedet. (…) Høyres svar er at vi ikke kan skatte oss ut av boligmangel. Vi må bygge oss ut av den. Det er forresten ingen boligkrise. Åtte av ti eier sin egen bolig. (…) Vi skal videreføre flere leie til eie-prosjekter sånn at enda flere kan gå fra leid til eid bolig. Det må billigere å kjøpe bolig, ikke dyrere å eie sitt eget hjem. (dagbladet.no 11.7.2019).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. (- Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018.) (- Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018.)

(Anm: Nedgang i bokostnader: Bokostnadene har krympet - men ikke for denne gruppen. De lave rentene de siste årene har sørget for en nedgang i de totale bokostnadene for boligeiere. Leietakere opplever det motsatte. Samtidig stiger boliggjelda. (…) Omtrent tre av fire norske husholdninger eier boligen sin, og i snitt betalte boligeiere på landsbasis 29.000 kroner i renter på boliglån i 2018. (…) Dyrt å leie Én av fire norske husholdninger leier boligen de bor i og i motsetning til eiere har leietakere opplevd en økning i sine totale bokostnader de siste årene. Økning i husleiene er årsaken. Leietakere som betalte i snitt 70.000 kroner i husleie i 2012, betalte 77.000 kroner i 2018. (dinside.no 28.11.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. (- Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten.)

(Anm: Rapport: Fortsatt stor boligmangel for studenter. Det mangler fortsatt over 14.000 studentboliger for å nå målet om hvor mange studenter som skal bo i en studentbolig som eies av studentsamskipnadene. et viser den ferske Studentboligundersøkelsen, som Norsk studentorganisasjon (NSO) står bak. Den nasjonale målsettingen for dekningsgraden er på 20 prosent, men undersøkelsen viser at den nå er på 14,5 prosent. Det mangler ifølge rapporten 14.351 boliger for å nå det nasjonale målet. – De siste seks årene har byggingen av studentboliger vært så høy at 21 prosent av nye studenter har tilgang på studentbolig. Til tross for satsingen, har ikke den nasjonale dekningsgraden endret seg vesentlig, står det i rapporten. (dn.no 25.7.2019).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang.

(Anm: Spriket mellom skolene på topp og bunn i Oslo er større enn noen gang. Førsteinntak for videregående skoler i Oslo er klart. Den nedre poenggrensen for å komme inn på Oslos mest populære skole er i år nesten tre karakterer høyere enn den minst populære. (aftenposten.no 5.7.2019).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Segregering.

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Diskriminering.

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Gentrifisering (- Gentrification.)

(Anm: Gentrifisering. Gentrifisering er et fysisk, sosialt, økonomisk og kulturelt fenomen i store byer, som innebærer at arbeiderklassestrøk, gjerne nær sentrum, blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Samtidig forsvinner den opprinnelige befolkningen, bl.a. på grunn av økende boligpriser i området. Begrepet gentrifisering ble første gang brukt av sosiologen Ruth Glass i 1964, for å beskrive en slik prosess i London: One by one, many of the working class quarters of London have been invaded by the middle-classes—upper and lower. Shabby, modest mews and cottages—two rooms up and two down—have been taken over, when their leases have expired, and have become elegant, expensive residences [...]. Once this process of ‘gentrification’ starts in a district it goes on rapidly until all or most of the original working-class occupiers are displaced and the whole social character of the district is changed.[1] Ordet gentrifisering er avledet av det engelske ordet gentry, som betyr overklasse, som igjen kommer av det gammelfranske ordet genterise, som betyr personer av adelig stand (genterise kommer igjen fra latin gens).[2] (no.wikipedia.org).)

(Anm: gentrifisere (…) BETYDNING OG BRUK oppgradere (dårlig ansett) bydel, bygningsmasse e.l. så det fremstår som mer attraktivt enn tidligere (naob).)

(Anm: the gentry (tar verb i flertall) 1  lavadelen 2  den øvre middelklasse, de kondisjonerte - the landed gentry godseieraristokratiet (ordnett.no).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til.) (- Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Berlin slår til i boligmarkedet – kjøper 670 leiligheter. (- Økende leiepriser er blitt et problem for folk som trenger rimelige boliger i Berlin.) (- Husleien doblet i løpet av de siste ti årene) (- I juni besluttet Berlins delstatsregjering å fryse leieprisene i fem år fra 2020 i et forsøk på å stagge gentrifiseringen.)

(Anm: Berlin slår til i boligmarkedet – kjøper 670 leiligheter. Berlin by har sikret seg 670 leiligheter fra en privat eier i et attraktivt strøk. Håpet er å dempe en økende uro for boligsituasjonen i den tyske hovedstaden. Økende leiepriser er blitt et problem for folk som trenger rimelige boliger i Berlin, og i enkelte områder er husleien doblet i løpet av de siste ti årene. I juni besluttet Berlins delstatsregjering å fryse leieprisene i fem år fra 2020 i et forsøk på å stagge gentrifiseringen. – Berlin er nødt til å gjenvinne mer kontroll over sitt utleiemarked. Disse 670 leilighetene er et første skritt i den retningen, sa byens ordfører Michael Müller i en uttalelse da kjøpet ble bekreftet denne uken.  (dn.no 16.7.2019).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund.  (nettavisen.no 7.4.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- San Franciscos boligpriser løper løpsk. Boligprisene i verdens tech-hovedstad tar helt av: Selv godt lønnede IT-folk sliter med å betale. (– Boligprisene påvirker livskvaliteten svært negativt fordi det skaper segregering.) (- De dårlige levekårene preger derfor bybildet, skriver The Guardian.)

(Anm: San Franciscos boligpriser går løpsk. Boligprisene i verdens tech-hovedstad tar helt av: Selv godt lønnede IT-folk sliter med å betale. San Francisco har de siste årene vært et lønnsmekka for utviklere fra hele verden. I snitt tjener utviklere i den amerikanske teknologibyen over en million kroner i året. Det har gjort sitt for boligprisene i området. Nå føler selv godt lønnede IT-folk presset. Det skriver The GuardianFor de med riktig mastergrad, er det ikke uhørt med en startlønn opp mot 1,5 millioner kroner. I tillegg kommer faste bonuser og aksjemuligheter i selskapene. (…) De dårlige levekårene preger derfor bybildet, skriver The Guardian. (…) – Boligprisene påvirker livskvaliteten svært negativt fordi det skaper segregering. Når jeg besøker andre byer blir jeg alltid sjalu fordi folk med lavere lønninger kan bo i byene og fortsatt være lykkelige, sier utvikler Simon Willison til den engelske avisen. (digi.no 5.7.2019).)

"Vi lider alle": derfor hater San Franciscos techies byen de forvandlet. (-Innbyggerne i San Francisco har lenge klaget over at tech-arbeidere ødela byen deres, driver opp husleier og hjemløshet og eliminerer mangfold. Nå er til og med tech-arbeiderne enige.)

(Anm: 'We all suffer': why San Francisco techies hate the city they transformed. San Franciscans have long complained that tech workers ruined their city, driving up rents and homelessness and eliminating diversity. Now even the tech workers agree. (theguardian.com 1.7.2019).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. (– De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag.)

(Anm: Barnefattigdommen øker i Oslo, ifølge SV-rapport. Store forskjeller på øst og vest. – Vi roper et varsko om at forskjellene øker. Ulikhetene er store, økende og bekymringsfulle, sier Marianne Borgen, ordfører og førstekandidat for SV i Oslo. (…) De rike mest segregert Men det har alltid vært vanskelig å endre på de bakenforliggende sosiale forholdene, ifølge Ljunggren.Les også: Politietterforsker: – Svenske tilstander i Oslo, kun fryktretorikk – De rike har alltid bodd mest segregert. Et nyere fenomen er at også de fattige bor mer for seg selv. Oslo kan nesten ikke bli mer segregert enn det vi ser i dag. En tredje boligsektor, som blant annet SV foreslår, kan ha noe for seg, men det må slå tungt inn, skal det hjelpe, mener han. (vartoslo.no 23.5.2019).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. (- Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen.) (– Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger.)

(Anm: 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen. – Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger. – Skolen må skjønne at det er en ny tid og at vi må lære om dette, mener Sjur Løne Nilsen (21). (…) – Kunnskap om privatøkonomi er viktig for å håndtere hverdagen og for å ta gode livsvalg. Derfor er personlig økonomi tydelig inne i forslagene til nye læreplaner i flere fag og som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til ABC Nyheter. Sanner forteller at fagfornyelsen blir den største endringen av innholdet i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006, og mener det er viktig at elevene får kunnskapen og verktøyene de trenger for å mestre livet etter skolen på en god måte. (abcnyheter.no 17.5.2019).)

- Folk kan for lite om egen økonomi – det kan være et demokratisk problem.

(Anm: Folk kan for lite om egen økonomi – det kan være et demokratisk problem. En halv million nordmenn sliter med økonomien. Slik burde det ikke vært. Omtrent 500.000 nordmenn er enten på grensen til å komme i økonomiske vanskeligheter, eller er allerede i økonomisk trøbbel. Det viser en fersk undersøkelse fra Sifo, utført av Elaine Kempson & Christian Poppe ved Oslo Met. (…) Over mange år har gjeldsveksten vært langt høyere enn inntektsveksten, slik at gjeldsgraden har økt. Dette bekymrer norske myndigheter, som nå strammer grepet om den norske gjelden. Sist ut er et av de kraftigste virkemidlene for å stagge nordmenns låneopptak, nemlig gjeldsregisteret. Gjeldsregisteret gir for første gang bankene mulighet til å se en samlet oversikt hvor mye vi har i kredittkortgjeld og forbrukslån – såkalt usikret kreditt. (nrk.no 1.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

-  Unge skvises ut av boligmarkedet. (- De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten.) (- Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser.)

(Anm: Terje Erikstad, kommentator i Dagens Næringsliv. Unge skvises ut av boligmarkedet. De unge ofres for å sikre den finansielle stabiliteten. Å utestenge unge fra boligmarkedet kan ha store, langsiktige og negative konsekvenser. En eiendomsmegler venter på besøkende til en leilighetsvisning. I storbyene er det blitt nesten umulig for unge uten formue å kjøpe leilighet. (dn.no 1.5.2019).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.) (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (- De kaller det «The OBOS Way» ...)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. (…) Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

- OBOS-prosjekt med eksepsjonelle kvaliteter. (- Leiligheter over kote 213 har direkte tilgang til to balkonger.)

(Anm: OBOS-prosjekt med eksepsjonelle kvaliteter. OBOS Nye Hjem AS vil bygge 155 leiligheter i jubileumsprosjektet. (…) Alle leilighetene får romslige utearealer og har tilgang til et felles, sentralt gårdsrom i tillegg til et fellesrom. Leiligheter over kote 213 har direkte tilgang til to balkonger. (estatenyheter.no 8.8.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig.

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (…) 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. (…) Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. (ssb.no 7.5.2019).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

– Vi politikere må lytte til dem vi er til for. God politikk starter med å analysere og ta innover seg hvilke problemer som skal løses.

(Anm: Vi politikere må lytte til dem vi er til for. God politikk starter med å analysere og ta innover seg hvilke problemer som skal løses. Hva må vi forstå ved tiden vi lever i for å kunne forme politikk for en god, bærekraftig og likeverdig fremtid for alle? (vg.no 1.5.2019).)

- Ungdom i Norge trenger at boligmarkedet blir styrt.

(Anm: Ungdom i Norge trenger at boligmarkedet blir styrt | Mansoor Hussain (20), leder AUF i Oslo. Internrevisjonen ung: Arbeiderpartiet har kjøpt høyresidens retorikk om at markedet ordner seg selv. Vi er heldige som bor i et velferdssamfunn, og vi har mange vi burde takke. Mennesker som har trodd på og drømt om et land der alle har like muligheter, og ja - mange av dem er og var sosialdemokrater. Men det et felt velferdssamfunnet vårt har ignorert i altfor mange år. Det er bolig. (aftenposten.no 8.5.2019).)

- Siv Jensen øker bruken av oljepenger i år. Blir beskyldt for å ta fra de unge. Siv Jensen jekker opp bruken av oljepenger med syv milliarder kroner i år.

(Anm: Siv Jensen øker bruken av oljepenger i år. Blir beskyldt for å ta fra de unge. Siv Jensen jekker opp bruken av oljepenger med syv milliarder kroner i år. Sjeføkonomen i DNB beskylder Jensen for å sende regningen til de unge. (…) Jensen oppjusterer årets bruk av oljepenger fra 231,2 milliarder kroner planlagt i fjor høst til 238,1 milliarder planlagt nå. Sjeføkonom Kjersti Haugland i meglerhuset DNB Markets mener regjeringen bruker oljepenger som om landet skulle vært i krise. – Den skyver regningen over på de unge, sier hun til NTB. Hun mener regjeringen har «forsynt seg godt av oljepengene» (aftenposten.no 14.5.2019).)

- SV-leder Audun Lysbakken: Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin. (- Stadig færre nordmenn har råd til å kjøpe egen bolig, ifølge SSB.)

(Anm: SV-leder Audun Lysbakken: Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin. Stadig færre nordmenn har råd til å kjøpe egen bolig, ifølge SSB. – Vi har et desperat behov for en boligpolitikk for folk i jobb som sliter med å komme inn på boligmarkedet, sier SV-leder Audun Lysbakken og foreslår et «ikke-kommersielt boligmarked». Han mener boligmarkedet i Norge er blitt en «forskjellsmaskin»: Det fungerer for dem som er inne, dem som har godt med penger og for dem som har aller minst og mottar bostøtte. Les også: Boligprisene gikk opp i mai – Dramatisk dytt i retning økt ulikhet – Men vi mangler en boligpolitikk for en voksende gruppe folk som er i jobb, men likevel ikke kommer inn på boligmarkedet. Og for unge førstegangsetablerere. (…) Avviser at det vil gi høyere boligpriser SV foreslår nå at Stortinget skal be regjeringen kopiere Danmark og lage en egen «lov om allmenne boliger». – Det uprøvde alternativet som kan gi et alternativ til de mange som i dag sliter med å komme inn, eller som må ta opp usunt mye gjeld, er å lage en ny sektor i boligmarkedet for «allmenne boliger.» (aftenposten.no 24.6.2019).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

- Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland.

(Anm: Norge knuses av Sverige, Danmark og Finland. Norge rykker ned til 16. plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige land – 7 plasser bak Sverige, som havnet tett i tett med Danmark og Finland. Det viser en fersk rapport fra World Economic Forum (WEF). Ifølge WEF handler konkurransedyktighet om faktorer som land iverksetter for å øke produktiviteten og dermed vokse. Rangeringen er en nedgang fra 14. plass i fjor, og ifølge rapporten får Norge en total poengsum på 79 poeng. Det er mindre enn både Sverige, Danmark og Finland, som fikk henholdsvis 82, 81 og 80 poeng av 100 mulige. (e24.no 21.10.2018).)

- Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. (– Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet.)

(Anm: Aldri før har mer penger vært lyst ut til forskning i bedrifter. Forskningsrådet lyser ut 1,2 milliarder kroner til bedrifter som vil løse samfunnsutfordringer gjennom næringsrettet forskning. Summen har aldri vært høyere. Omtrent halvparten av støtten rettes inn mot konkrete samfunnsutfordringer, som blant annet i havnæringene, landbruk og energisektoren. Resten av støtten går til øvrige prosjekter uavhengig av bransje. – Innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter og for å trygge norske arbeidsplasser over hele landet. Derfor har regjeringen gjennomført en massiv satsing på forskning de siste seks årene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). (dagsavisen.no 20.5.2019).)

- Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. (- De to brødrene kan le hele veien til banken.)

(Anm: Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. Nå er prosjektet banket gjennom om av Bystyret, og de to brødrene kan le hele veien til banken. SAMARBEID: Brødrene Mirza Mohammad Sajjad og Mirza Muhammad Hanif samarbeider med Neptune Properties om Ensjøveien 34. SAMARBEID: Brødrene Mirza Mohammad Sajjad og Mirza Muhammad Hanif samarbeider med Neptune Properties om Ensjøveien 34. (estatenyheter.no 21.5.2019).)

- Bygger ny bydel til tre milliarder. En ufaglært hjelpepleier er blitt en av Tromsøs største boligbyggere.

(Anm: Bygger ny bydel til tre milliarder. En ufaglært hjelpepleier er blitt en av Tromsøs største boligbyggere. Nå bygger han for tre milliarder kroner. Bård Sverdrup, sjef og eier i Totalrenovering, bygger ny bydel Vervet i Tromsø. i Bakgrunnen maskinhallen og verftstomten han skal bygge ny bydel på. (dn.no 3.6.2019).)

- Heia eigedomsskatt! (- Bustadeigarar «får» årleg 35 milliardar av staten.) (- Ein nasjonal eigedomsskatt kan redusere ulikskap og auke verdiskaping.) (- Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping.)

(Anm: Heia eigedomsskatt! Bustadeigarar «får» årleg 35 milliardar av staten. Ein nasjonal eigedomsskatt kan redusere ulikskap og auke verdiskaping. Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping. Svakare skatteinsentiv til å putte pengane i bustad vil kunne auka investeringar i næringsverksemd og bidra til entreprenørskap og verdiskaping. (dn.no 30.4.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- En boligskatt som gir krakk, hjelper ikke førstegangskjøperne.

(Anm: Innlegg.Geir Kristiansen, kredittanalytiker i Nordic Credit Rating as. En boligskatt som gir krakk, hjelper ikke førstegangskjøperne. Høy boligskatt kan nok få boligprisene til å falle, men det vil neppe gagne førstegangskjøperne. Tvert imot. Forsker Erlend Eide Bø i Statistisk sentralbyrå skriver i et innlegg i DN 25. juni om en boligskatt som vil få boligprisene til å falle med 20 prosent, og mener at dette vil hjelpe førstegangskjøperne i boligmarkedet. (dn.no 12.7.2019).)

- Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest.

(Anm: Norges rikeste kjemper om å bygge størst og dyrest. Finanstopp Bjørn Rune Gjelsten tar opp kampen med Øystein Stray Spetalen om å bygge det som kan bli Norges dyreste bolig. (…) Før sommeren kunne «God kveld Norge» fortelle om Øystein Stray Spetalens byggeprosjekt ute på Bygdøy ved siden av Sjøfartsmuseet. Eiendomsmegleren Miguel Sørholt anslo at denne luksusvillaen ville bli Norges dyreste bolig med en endelig verdi på mellom 300 og 500 millioner kroner. Nå ser det ut til at også Gjelstens byggeprosjekt ligger hakk i hæl. (tv2.no 23.8.2014).)

- Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. (- Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også.)

(Anm: Gjelstens tomtejakt i Bærum har kostet 350 millioner. Bjørn Rune Gjelstens Bekkestua-satsning skal gi 200 leiligheter. Gevinsten kan bli formidabel, men det er kostnadene også. (estatenyheter.no 22.8.2019).)

- Denne Porschen kjøpte Øystein Stray Spetalen for gevinsten fra Norwegian-emisjonen. (- «Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil», skriver Øystein Stray Spetalen til DN.)

(Anm: Denne Porschen kjøpte Øystein Stray Spetalen for gevinsten fra Norwegian-emisjonen
«Det er helt fantastisk å være rik og kjøpe man hva vil», skriver Øystein Stray Spetalen til DN. Det var i slutten av april at DN skrev at Øystein Stray Spetalen og Arne Blystad, eller investorcowboyene som Jan Petter Sissener kalte dem, trolig hadde gått på et overraskende tap i Norwegian-emisjonen. (…) Nå kommer altså Spetalen med sitt svar. «Uendelig med fake news», skriver han i en epost. Budskapet er ikke til å misforstå. Ifølge Spetalen tjente han altså penger på å delta i emisjonen, og han mener det var tilnærmet risikofritt. (…) Siden Spetalen skriver i eposten at kun en del av gevinsten fra Norwegian-investeringen gikk til å kjøpe Porschen, har han altså en gevinst som overstiger to millioner kroner. Bilen er forøvrig utgående generasjon av 911. Porsche kunngjorde nylig at de skal bygge en enda tøffere Speedster-versjon av bilen. (dn.no 17.5.2019).)

– En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner.) (- Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag?)

(Anm: En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. (- I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (…) Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. (…) Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike. (…) Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Når får vi en stortingsmelding om enslige og aleneboende? (- De seneste årene har avisene hatt store innslag om enslige mens NRK og TV2 utelukkende virker opptatt av å markedsføre parrelasjoner og familie.)

(Anm: Når får vi en stortingsmelding om enslige og aleneboende? | Agnes Husbyn, tidligere generalsekretær, Ensliges Landsforbund. Vi vil bli hørt! Kulturminister Trine Skei Grande har lagt frem stortingsmelding (nr. 17, 2018-2019) om ny finansiering av TV-lisensen. Den skal nå gå via skatteseddelen og beregnes etter antall inntektstagere i husstanden. Det er første gang på år og dag jeg har hørt en politiker uttale at aleneboere rammes urimelig i dagens avgiftssystem. Aleneboere teller ca. 900.000 personer. Det blir vel et ramaskrik om forslaget, enda det er nær første gang at hensynet til enslige blir fremmet. (…) Mye vann har rent i havet siden 1976 da sosialminister Rakel Sewerin (Ap) spurte: «Hva skal enslige med fryseboks?» Sewerin var leder av et utvalg om ensliges økonomiske og sosiale stilling. (…) Forsømt samfunnsansvar Snart er kommunevalgene i gang i aviser og TV. De seneste årene har avisene hatt store innslag om enslige mens NRK og TV2 utelukkende virker opptatt av å markedsføre parrelasjoner og familie. (aftenposten.no 21.4.2019).)

- Ny boliglov vedtatt: – Oppsiktsvekkende at de borgerlige partiene presser gjennom en slik omlegging. Eiendomsmeglerne er kritiske, men takstmennene jubler over at boliger nå ikke lenger selges med et «som den er»-forbehold. (– En sak av så stor viktighet hadde fortjent en grundigere prosess, forankring hos berørte bransjer og et bredt forlik i Stortinget, sier Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer i en melding.)

(Anm: Ny boliglov vedtatt: – Oppsiktsvekkende at de borgerlige partiene presser gjennom en slik omlegging. Eiendomsmeglerne er kritiske, men takstmennene jubler over at boliger nå ikke lenger selges med et «som den er»-forbehold. (…)  Kritiske Eiendom Norge, en annen bransjeorganisasjon for eiendomsmeglere - reagerer på at loven gikk gjennom – og mener den burde blitt sendt tilbake til regjeringen. – En sak av så stor viktighet hadde fortjent en grundigere prosess, forankring hos berørte bransjer og et bredt forlik i Stortinget, sier Eiendom Norge-direktør Christian V. Dreyer i en melding. Les også: Boliglov bedrer balansen i bolighandler (dn.no 16.5.2019).)

- Ny boliglov klar for debatt i Stortinget – fortsatt sterk motstand. (- Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.) (- Regjeringen og de borgerlige partiene skaper nå stor usikkerhet om den norske boligmodellen, boligmarkedet og det viktigste nordmenn eier og har, nemlig vårt eget hjem, når de ikke utreder forslagene sine skikkelig, sier han i en pressemelding.)

(Anm: Ny boliglov klar for debatt i Stortinget – fortsatt sterk motstand. Kommunal- og forvaltningskomiteen har endret enkelte punkter i lovforslaget den la frem torsdag. Motstanden er likevel fortsatt sterk hos eiendomsaktører og opposisjonen. (…) Administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge mener saken er blitt offer for politisk prestisje, og at de borgerlige partiene ofrer egen ideologi og politiske klokskap når de fremmer lovforslaget. – Regjeringen og de borgerlige partiene skaper nå stor usikkerhet om den norske boligmodellen, boligmarkedet og det viktigste nordmenn eier og har, nemlig vårt eget hjem, når de ikke utreder forslagene sine skikkelig, sier han i en pressemelding. (dn.no 9.5.2019).)

- Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (- Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen.)

(Anm: Disse har mest makt i eiendom. Resultatet av kåringen Eiendomsbransjens mektigste er endelig klar. (…) De gamle er eldst Leserne av Estate Nyheter har kåret Olav Thon til den mektigste i eiendomsbransjen i Norge. 95-årige Thon er utvilsomt den som har lengst fartstid i eiendom i Norge, og han skal som kjent gifte seg med sin mangeårige kjæreste Sissel Berdal Haga (79) i sommer. Andreplassen i kåringen Eiendomsbransjens mektigste går til Christian Ringnes, administrerende direktør i Eiendomsspar, tett fulgt av hotellkongen Petter Stordalen. På fjerdeplass følger OBOS-sjef Daniel Siraj, mens Fredensborg-eier Ivar Tollefsen bekler femteplassen. Selvaag-brødrene Olav Hindahl og Gunnar Frederik Selvaag deler sjetteplassen, mens Fabritius-eier Bjørn Rune Gjelsten er på plass nummer syv. Byplansjef Ellen de Vibe rakk å sikre seg en respektabel åttendeplass før hun fratrådte 1. juni, mens eiendomsinvestor og tidligere dagligvaregründer Odd Reitan rangeres som nummer ni på listen. (estatenyheter.no 11.6.2019).)

- Ny kåring: Hvem er mektigst i eiendom?

(Anm: Ny kåring: Hvem er mektigst i eiendom? Det vil bli avklart på Estate Nyheter i løpet av de nærmeste ukene. Og du kan være med på å avgjøre hvem dette blir. – Dette er litt surrealistisk, svarte Baard Schumann da han ble kåret til Eiendomsbransjens mektigste i 2018. Bakgrunnen for reaksjonen var at han kort tid før avstemmingen måtte gå som administrerende direktør for Selvaag Bolig. LES OGSÅ: Drama i toppen hos de mektigste Nå lanseres årets utgave av Eiendomsbransjens mektigste. Det er gjort noen endringer, blant annet har det kommet på plass en jury som har jobbet frem aktuelle kandidater som senere skal legge grunnlaget for hvem det er mulig å stemme på. Denne juryen har bestått av Mona Ingebrigtsen, administrerende direktør i Oslo Areal, Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Peter T. Malling sr., styreformann og gründer av Eiendomshuset Malling & Co, samt Thor Arne Brun, forlagsredaktør i Estate Media. Sammenlignet med fjorårets utvalg har det falt fra en del kandidater, og det har kommet til mange nye. Juryen har landet på 30 kandidater, hvor de første 10 presenteres i tilfeldig rekkefølge i dag. LES OGSÅ: – Lokalt nettverk gir makt i eiendom (estatenyheter.no 15.5.2019).)

- De siste kandidatene til Eiendomsbransjens mektigste. Her er de ti siste kandidatene til kåringen Eiendomsbransjens mektigste. I morgen kan du stemme på den du mener har mest makt i eiendom. (- Ivar Erik Tollefsen er rallykjører, skiløper og fjellklatrer.)

(Anm: De siste kandidatene til Eiendomsbransjens mektigste. Her er de ti siste kandidatene til kåringen Eiendomsbransjens mektigste. I morgen kan du stemme på den du mener har mest makt i eiendom. JURYEN: Disse har plukket ut aktuelle kandidater som skal være med i kåringen av årets utgave av Eiendomsbransjens mektigste. F.v. Erling Dokk Holm, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania, Thor Arne Brun, forlagsredaktør i Estate Media, Peter Malling sr., styreformann og gründer av Eiendomshuset Malling & Co og Mona Ingebrigtsen, administrerende direktør i Oslo Areal. Sist fredag ble de ti første kandidatene til Eiendomsbransjens mektigste offentliggjort på Estate Nyheter, før de neste ble gjort kjent i går. (…) Dette er de ti siste kandidatene: (…) Ivar Erik Tollefsen Ivar Erik Tollefsen er rallykjører, skiløper og fjellklatrer. I tillegg er han landets mest ekspansive eiendomsinvestor, med en betydelig eiendomsmasse både i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland. Har spesielt utmerket seg innen kjøp av utleieleiligheter, primært gjennom større porteføljer. De to siste årene har han økt porteføljen voldsomt, og satser nå i enda større grad på utvikling av nye boliger. Greit å vite: Drev på 1970- og 1980-tallet mobile diskotek, gjennom selskapet Tollefsen Enterprises. (estatenyheter.no 14.5.2019).)

- Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt. (- Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk.) (- Derfor er Juels skjønnmaling problematisk.)

(Anm: Fordeling av formue handler først og fremst om fordeling av makt | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Steinar Juels skjønnmaling om oljeformuens fordelingseffekt er problematisk. Hannah Gitmark er fagrådgiver i Tankesmien Agenda og svarer på innlegg fra Civita-økonom Steinar Juel. I et innlegg i Aftenposten 9. mai gjentar Civita-økonom Steinar Juel sitt mantra om betydningen av statens oljeformue for den private formuesfordelingen. Han svarer dessverre fremdeles ikke på kjernen i kritikken han har fått. Fordeling av formue handler nemlig først og fremst om fordeling av makt. Slik makt oppnås når man selv besitter betydelig formue – langt mer enn de fleste andre – og dermed også makten til å disponere denne. Tilsvarende makt oppnås ikke ved å bo i et land der staten besitter en stor oljeformue som (heldigvis) er underlagt streng politisk styring. Å lage et regnestykke der man gir alle en femmillion-del av oljeformuen, dekker over de reelle forskjellene i formuesfordelingen og dermed også i maktfordelingen. Slik makt kan, slik jeg tidligere har pekt på, i tillegg til å være økonomisk, også bli politisk. Derfor er Juels skjønnmaling problematisk. Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark (aftenposten.no 15.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Eiendom Norge. (- Vi er bransjeorganisasjonen for norske eiendomsmeglingsforetak.) (- Ved årsskiftet 2018/2019 hadde Eiendom Norge 78 foretaksmedlemmer.) (- Disse igjen hadde 805 kontorer/filialer.)

(Anm: Medlemmene står for cirka 98 % av alle boligtransaksjoner i Norge. Det utgjorde i 2018 139 313 transaksjoner. Næring, prosjekt og utleie er vanskeligere å måle, men vi antar tett opp til hundre prosent dekning blant våre medlemmer innen prosjekt og utleie. De siste årene har også flere av de store næringsmeglingsforetakene blitt medlemmer av Eiendom Norge. (eiendomnorge.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Christian Vammervold Dreyer. (- Han er siden 1. april 2013 administrerende direktør i Eiendom Norge.) (- Han var administrerende direktør i Eie eiendomsmegling AS 2007–2012 og styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund 2008–2012.)

(Anm: Christian Vammervold Dreyer (født 27. februar 1974) er en norsk eiendomsmegler, næringslivsleder og organisasjonsmann. Han er siden 1. april 2013 administrerende direktør i Eiendom Norge.[1] Han var administrerende direktør i Eie eiendomsmegling AS 2007–2012 og styreleder i Norges Eiendomsmeglerforbund 2008–2012. Han har arbeidet innen eiendomsmegling siden 1996, og har sin utdannelse fra Handelshøyskolen BI.[2][3] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Nytt fond skal kjøpe for milliarder. (- Målet er å kjøpe for inntil 10 milliarder kroner i de nordiske hovedstadsregionene.)

(Anm: Nytt fond skal kjøpe for milliarder. Et nytt Genesta-fond har hentet inn 3,6 milliarder svenske kroner. Målet er å kjøpe for inntil 10 milliarder kroner i de nordiske hovedstadsregionene. (estatenyheter.no 17.6.2019).)

- Skal satse 8,6 milliarder på nordisk eiendom. (- Blant segmentene som er aktuelle å investere i, er studentboliger, fleksible boliger for unge høyt utdannede arbeidstakere, utleieboliger for leietakere med lave og middels inntekter, aktive samboløsninger for seniorer, eldreboliger og moderne logistikkeiendommer.) (- Å tilby eiendomsprodukter som bedre adresserer folks behov, særlig grupper som har blitt underprioritert, er en massiv mulighet til å skape mer verdi for alle stakeholdere, sier Mikkel Bülow Lehnsby, CEO i NREP.)

(Anm: Skal satse 8,6 milliarder på nordisk eiendom. Et nytt fond skal satse inntil 8,6 milliarder kroner i det som tradisjonelt har vært mindre prioriterte eiendomssegmenter. Det er den nordiske Private Equity-giganten innenfor eiendom, NREP, som har etablert et nytt gigantfond på 900 millioner euro (8,6 milliarder kroner). NREP har allerede sikret investeringer for 25 prosent av fondet, og nå er jakten på ytterligere investeringer i full gang i hele Norden. Blant segmentene som er aktuelle å investere i, er studentboliger, fleksible boliger for unge høyt utdannede arbeidstakere, utleieboliger for leietakere med lave og middels inntekter, aktive samboløsninger for seniorer, eldreboliger og moderne logistikkeiendommer. – Vi har sett en økning i etterspørselen fra investorer og kommuner som deler vårt syn på at eiendomsbransjen kan levere bedre. Å tilby eiendomsprodukter som bedre adresserer folks behov, særlig grupper som har blitt underprioritert, er en massiv mulighet til å skape mer verdi for alle stakeholdere, sier Mikkel Bülow Lehnsby, CEO i NREP. NREP opplevde stor interesse for sitt nye fond hos de institusjonelle investorene. – Basert på vårt teams operasjonelle kapasitet, cappet vi fondets størrelse til 900 millioner euro. Til sammenligning var den totale investorinteressen på rundt 2,3 milliarder euro, sier Rickard Dahlberg, CIO i NREP. Les også: Nordisk eiendomskjempe gir gass i Norge NREP er en nordisk gigant som har gjort over 220 eiendomsinvesteringer i Norden. Private Equity-selskapet har 110 ansatte og forvalter eiendom for totalt 4 milliarder euro. (estatenyheter.no 30.5.2018).)

- Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. (- I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.)

(Anm: Dette skattet Norges utleiekonger. Gallopperende priser, lave renter og gunstige skatteregler har gjort det norske boligmarkedet svært lønnsomt. Her er noen av utleiekongene som gjør det aller best. (...) I 2015 hadde selskapet rundt 1,2 milliarder kroner i leieinntekter og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (– Med over 20.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark er Tollefsen Norges 12. rikeste ifølge Kapitals rikingliste.) (e24.no 14.10.2016).)

- Olav Thons resultater falt i 2018. (- Omsatte for 11 milliarder. Sitter igjen med 2,8 milliarder i overskudd.)

(Anm: Olav Thons resultater falt i 2018. Nygift Olav Thon (95) fortsetter å levere store overskudd. Olav Thon Gruppen endte på et resultat før skatt på 4,9 milliarder kroner i 2018. Året før var resultatet på 5,8 milliarder kroner. Omsetningen var på 11 milliarder kroner. (…) 2,1 milliarder av Olav Thon Gruppens overskudd kommer fra en verdiøkning på eiendomsporteføljen og fastrenteavtale. Resultat før disse verdiendringene var på 2,8 milliarder sammenlignet med 2,7 milliarder i 2017. (aftenposten.no 27.6.2019).)

- Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. (- Å selge dem var løsningen til det borgerlige byrådet, som ble ledet av Erling Lae (H).)

(Anm: Eiendomsmilliardær kjøpte sykehusboligene billig i 2001. Nå vurderer det offentlige å kjøpe dem tilbake for milliardsum. For 177 millioner kroner kjøpte eiendomskonge Ivar Tollefsen de ti boligblokkene ved Aker sykehus. Nå kan han få det tidobbelte ved å selge dem i retur til det offentlige. (…) Skulle tjene raskere kroner I mai 2001 var det byrådet i Oslo som hadde det travelt. Da var det klart at Stortinget, etter forslag fra Stoltenberg-regjeringen, kom til å flytte ansvaret for sykehusene til staten. Hva ville da skje med sykehusenes personalboliger, som Oslo kommune eide? Å selge dem var løsningen til det borgerlige byrådet, som ble ledet av Erling Lae (H). Slik skulle Oslo sikre seg verdiene i boligene, heller enn at staten overtok dem. Men det måtte skje fort. Stortingets vedtak var ventet allerede i juni. Uten full taksering og uten offentlig annonsering ble det gjennomført en lukket budrunde blant aktører i eiendomsbransjen. (…) I mer enn et tiår var det bråk og rettskonflikter rundt salget av sykehusboligene. Spesielt daværende byråd fikk harde ord mot seg. De ble anklaget for å ha latt boligene gå på billigsalg, selv om ESA senere godkjente salget. (…) Oslo-byrådets egentlige plan var at salgsgevinsten skulle brukes til å opprette et fond for kjøp av kommunale boliger. Slik gikk det ikke.  (aftenposten.no 29.5.2019).)

- Dette er et av Oslos største nye boligområder. Men kommunen bygget aldri en skikkelig park. (- Men det vil koste At kommuner må bruke store summer for å kjøpe opp eiendom fra private aktører for å sikre rekreasjonsområder midt i byen, er et nytt fenomen.)

(Anm: Dette er et av Oslos største nye boligområder. Men kommunen bygget aldri en skikkelig park. Nydalen er et av Oslos tettest bebygde områder med totalt 3150 leiligheter og studenthybler. I tillegg er 3000 nye boliger under bygging eller planlegging. De siste 20 årene har det gamle industriområdet vært et av Oslos største utviklingsområder, slik Aftenposten skrev om tidligere i måneden. Nærheten til Akerselva til tross, noe mangler: Et stort grøntområde. Lokale beboere, som har organisert seg i en aksjonsgruppe, drømmer om en stor, familievennlig og ikke minst grønn park. (…) ... Men det vil koste At kommuner må bruke store summer for å kjøpe opp eiendom fra private aktører for å sikre rekreasjonsområder midt i byen, er et nytt fenomen. (aftenposten.no 8.7.2019).)

– Å våge har gjort at jeg har kommet dit jeg er. Investor Roar Dons (65) er god for over én milliard. (- Dons har på en mannsalder forandret familiens meierifabrikk Pellerin til et av Tromsøs største eiendomsselskap, verdt 1,3 milliarder kroner.)

(Anm: – Å våge har gjort at jeg har kommet dit jeg er. Investor Roar Dons (65) er god for over én milliard. – Grip sjansan du kan få, synger Dons, som gir ut plate til høsten. (…) Investor Roar Dons har invitert DN på kaffe i foajeen i Tromsøs prisbelønte hotell The Edge, som han eier halvparten av. Dons har på en mannsalder forandret familiens meierifabrikk Pellerin til et av Tromsøs største eiendomsselskap, verdt 1,3 milliarder kroner. Nå har han ansatt ny direktør til å ta seg av den daglige driften av selskapet, og bruker tiden til å tenke strategi og puste liv i en artistkarriere han forlot for 30–40 år siden. (dn.no 11.5.2019).)

- Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (- Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om.) (- I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.)

(Anm: Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner. (…) Ifølge rapporten fikk de private barnehagene i underkant av 2,5 milliarder kroner i tilskudd for å dekke pensjonskostnadene i 2017. Men den faktiske kostnaden var mye lavere: drøyt 1,4 milliarder kroner. Begge tallene inkluderer arbeidsgiveravgift. Det betyr at staten i 2017 kunne spart godt over 1 milliard kroner ved å bare dekke de faktisk kostnadene til pensjoner. (…) Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om. I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.) (aftenposten.no 6.4.2019).)

– Er det dette skattepenga mine går til?

(Anm: – Er det dette skattepenga mine går til? Mens regjeringen fortsetter å spandere skattekutt til de rikeste, tjener velferdsprofitører enorme summer på offentlig støtte som skulle gått til barnehagebarn, barnevern og omsorg. Her kan du se hva en del av skattepenga dine går til: (...) (skattepenga.no).)

- Akasia-barnehager betalte dobbel husleie – mottaker var Akasia Eiendom.

(Anm: Akasia-barnehager betalte dobbel husleie – mottaker var Akasia Eiendom. FANA/YTREBYGDA (NRK): Tre Akasia-barnehager i utkanten av Bergen har i årevis betalt dobbelt så høy husleie som private barnehager i Oslo sentrum. Pengene har gått til Akasias eiendomsselskap, som så har overført millioner til morselskapet Akasia AS. (…) Det er barnehagelovens paragraf om krav til bruk av offentlige tilskudd tilsynsmyndigheten mener er brutt på flere punkter. I den står det at offentlige tilskudd og foreldrebetaling «skal komme barna i barnehagen til gode». De 18 barnehagene har samlet mottatt 919 millioner kroner i offentlige tilskudd og foreldrebetaling i tilsynsperioden 2014-2017. I tilsynsrapporten fastslår kommunen at «en stor andel av offentlige tilskudd og foreldrebetaling ikke er kommet barna til gode slik som det er tiltenkt gjennom tilskuddet». – Loven er veldig tydelig på at midlene skal komme barna til gode, og sikre barna god kvalitet i barnehagene, sier kommunaldirektør Trine Samuelsberg. (…) Bakgrunn: Bergen kommune krever privat barnehagekjede for 28 millioner kroner (nrk.no 26.6.2019).)

- Akasia slutter som kommersiell barnehageaktør etter knusende rapport.

(Anm: Akasia slutter som kommersiell barnehageaktør etter knusende rapport. Lederen av Bergen kirkelige fellesråd vil endre formålet med Akasia-barnehagene fra kommersielt til ideelt, etter at kommunen avdekket en rekke økonomiske lovbrudd. (nrk.no 28.6.2019).)

- Foreldre reagerer på millionlønn – eieren driver barnehagen fra eksklusiv leilighet på Aker Brygge. (– Jeg mener det ikke er tvil om at mye penger er brukt i strid med barnehageloven, sier forelder Terje Morstøl.)

(Anm: Foreldre reagerer på millionlønn – eieren driver barnehagen fra eksklusiv leilighet på Aker Brygge. I fjor streiket ansatte for å få tariffavtale. Nå er det full strid mellom flere foreldre og eieren om pengebruken i barnehageselskapet. Ytterst på Tjuvholmen i Oslo, med den arkitektoniske perlen Astrup Fearnley museet som nærmeste nabo, ligger hjemmekontoret til eieren av 100 Meter Skogen AS, Irina Jonsson. Selskapet eier 100 meterskogen barnehage i bydel Nordre Aker i Oslo i tillegg til to barnehager i Sandefjord. Til sammen har barnehagene rundt 90 barnehageplasser. I en av barnehagene i Sandefjord var det stor uro i fjor høst. Da streiket enkelte ansatte i flere dager for å få tariffavtale, noe de til slutt fikk. Nå viser det seg også at foreldrene i Oslo-barnehagen til samme selskap allerede i 2017 varslet bydel Nordre Aker om pengebruken i barnehagen. Bydelen har nå økonomisk tilsyn med barnehagen, og dette er i sluttfasen, ifølge Nordre Aker Budstikke som først skrev om saken. – Jeg mener det ikke er tvil om at mye penger er brukt i strid med barnehageloven, sier forelder Terje Morstøl. Han har hatt barn i 100 meterskogen barnehage i tre år og leder nå Samarbeidsutvalget (SU) i barnehagen. (utdanningsnytt.no 27.6.2019).)

- Aftenposten mener: Nødvendig innstramning for private barnehager. ( - Trine Eilertsen: Det offentlige har interesse av at utgiftene til barnehager dekker det de skal dekke, men det kan ikke være et mål at overskuddene i andre enden skal være enorme.)

(Anm: Aftenposten mener: Nødvendig innstramning for private barnehager. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) vil ende barnehageloven og stille nye krav til støtte. Da barnehageløftet ble vedtatt i 2003, fordret gjennomføring en kraftig og rask utbygging av barnehager. Få tviler på at det ville vært mulig uten at både kommuner og private bidro. (…) Utad har inntrykket vært at stadig flere har klart å tjene seg uforholdsmessig rike på barnehager, en tjeneste som er finansiert av brukere og statstilskudd. Fredag presenterte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) en gjennomgang av erfaringer med dagens ordninger og et forslag til endringer i barnehageloven. De gode ordningene som ble innført i 2003 har bidratt til målet om full dekning. Men de har også gitt grunnlag for skyhøye gevinster ved videresalg og høye nyetableringsbarrierer. Konserndannelser, kompliserte selskapsstrukturer og en lite hensiktsmessig tilsynsordning har gjort det vanskelig å følge pengene detaljert nok. Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner(…) Trine Eilertsen: Det offentlige har interesse av at utgiftene til barnehager dekker det de skal dekke, men det kan ikke være et mål at overskuddene i andre enden skal være enorme. (aftenposten.no 29.4.2019).)

- Jan Grund, professor emeritus og leder av omsorgsutvalget. Omsorgsutfordringene må løses med en velferdsmiks.

(Anm: Jan Grund, professor emeritus og leder av omsorgsutvalget. Omsorgsutfordringene må løses med en velferdsmiks. Norge er avhengig av at hele helse- og omsorgssektoren bidrar for å møte morgendagens omsorgsutfordringer. Offentlige, private og ideelle aktører må derfor forenes i en velferdsmiks. (kommunal-rapport.no 5.6.2019).)

- Velferd til salgs? Nei takk. Høyre er rørende naive i møte med store, kommersielle selskaper.

(Anm: MARTIN HENRIKSEN, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Velferd til salgs? Nei takk. Høyre er rørende naive i møte med store, kommersielle selskaper. Mathilde Tybring-Gjedde skrev et innlegg i VG 6.august som avslører tydelige forskjeller i hvordan Ap og Høyre tenker om velferden i Norge. De siste årene har Arbeiderpartiet foreslått ny politikk for å sikre at pengene felleskapet bruker på velferd skal gå til å gi oss alle best mulig barnehager, helsetjenester, barnevern og andre velferdstjenester, ikke i lommen på private eiere. Det er ikke populært i Høyre. Høyre har innsett at folk ikke støtter den ensidige lovprisingen av private aktører med mål om å tjene store penger på norsk velferd. Tvunget på defensiven foretrekker de å angripe Ap, forsøker å tåkelegge debatten med snakk om «velferdsmiks» og viser til spake tiltak. Men høyreregjeringens tafatte reguleringer er langt fra handlekraftig nok til å stoppe internasjonale oppkjøpsfond og store kommersielle selskapers inntog i våre felles velferdstjenester. LES OGSÅ Ja til velferdsmiks! (vg.no 8.8.2019).)

- Moxnes ut mot tankesmien Agenda: – Dette er en torpedo mot venstresida. (- Spekter og NHO Handel og service har satt ned et bredt politisk utvalg som ønsker seg et omsorgsforlik på Stortinget om en «velferdsmiks».) Det han ikke kan forstå, er hvorfor Marit Brandt Lågøyr, daglig leder i Agenda Rådgiving, valgte å gi Spekter og NHOS Handel og service legitimitet ved å sitte i utvalget som anbefaler et forlik som skal at sikre de kommersielle velferdseierne fortsatt drift.)

(Anm: Moxnes ut mot tankesmien Agenda: – Dette er en torpedo mot venstresida. (…) – Fortvilende å se på Moxnes har lest saken i Dagsavisen fra forrige uke om at arbeidsgiverorganisasjonene Spekter og NHO Handel og service har satt ned et bredt politisk utvalg som ønsker seg et omsorgsforlik på Stortinget om en «velferdsmiks». Miksen innebærer at kommersielle krefter, ideelle og offentlige skal bidra i fellesskap for å løse framtidens velferdsutfordringer. Det er legitimt at interesseorganisasjonene til velferdsprofittørene driver kamp på vegne av sin side, sier Moxnes. Det han ikke kan forstå, er hvorfor Marit Brandt Lågøyr, daglig leder i Agenda Rådgiving, valgte å gi Spekter og NHOS Handel og service legitimitet ved å sitte i utvalget som anbefaler et forlik som skal at sikre de kommersielle velferdseierne fortsatt drift. Agenda Rådgiving er tilknyttet Tankesmien Agenda, som skal bidra til bevege den offentlige samtalen mot sentrum-venstre, ifølge dem selv. (frifagbevegelse.no 5.6.2019).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.) (- Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (- Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer.) (- Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere.)

(Anm: Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. Par med barn og lav inntekt og enslige forsørgere er blant gruppene som har størst problemer med uforutsette utgifter og må avstå fra sosiale aktiviteter på grunn av dårlig økonomi. Det er også i disse gruppene flest ikke har råd til ferie. Levekårsundersøkelsen 2018 viser at de fleste i Norge har tilgang til ulike materielle goder, råd til å være sosialt deltakende og de færreste har vanskeligheter med å betale løpende eller mer uforutsette utgifter. Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. Vi vil her se på forskjeller i levekårsutfordringer blant ulike barnefamilier. Er barnefamilier med lav inntekt og enslige forsørgere mer utsatt for levekårsutfordringer enn barnefamilier generelt eller befolkningen generelt? (...) 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. Blant barnefamilier med små barn er andelen på nivå med befolkningen som helhet, og blant barnefamilier med større barn er andelen halvparten så stor (8 prosent). (ssb.no 11.4.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Solberg: – Vi har ikke vært gode nok til å selge vår politikk.

(Anm: Solberg: – Vi har ikke vært gode nok til å selge vår politikk. Statsminister Erna Solberg (H) erkjenner at regjeringen ikke har vært gode nok på å selge sin politikk. Meningsmålingene er dystre for regjeringen. (adressa.no 22.6.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Skyhøy husleie gjør at familien på fire må sove sammen. (- Det er utleiers marked, og mange føler at de blir utnyttet.) (- Olav må ut med 16.000 i måneden.) (– Det er kjipt å ikke ha noen eierfølelse i stedet hvor du bor. Ei eller tryggheten av å vite at jeg kan bo i leiligheten over tid. Olav ønsker ikke stå åpent frem.) (- Bare de siste seks årene har han bodd i fem ulike leiligheter i sentrum-Grønland området.)

(Anm: Skyhøy husleie gjør at familien på fire må sove sammen. – Vi sover så tett på hverandre at søvnproblematikk er et stort problem. Oslo preges av få og dyre utleieboliger. Det er utleiers marked, og mange føler at de blir utnyttet. Olav må ut med 16.000 i måneden. – Det er meningsløst, synes han. – Det er kjipt å ikke ha noen eierfølelse i stedet hvor du bor. Ei eller tryggheten av å vite at jeg kan bo i leiligheten over tid. Olav ønsker ikke stå åpent frem. (…) Olav og familien hans har måttet flytte fem ganger siden 2013. – Jeg ønsker helst ikke å tenke på boligsituasjonen jeg befinner meg i. Den er et åpent sår. Mangel på tilgjengelige boliger skaper problemer for innbyggerne på Grønland, viser en ny undersøkelse fra boligenheten i bydel Gamle Oslo. Olav er en av dem som sliter på leiemarkedet. Han betaler 16.000 kroner for seg og familien i husleie hver måned. Mer enn de fleste av oss betaler i månedlige bidrag på boliglånet. Den høye leia går ut over livskvaliteten. – Jeg har leid bolig hele livet mitt og har aldri sett på det som realistisk å eie en leilighet selv, sier han. Bare de siste seks årene har han bodd i fem ulike leiligheter i sentrum-Grønland området. (vartoslo.no d6.4.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Minileilighet solgt for 125.000 per kvm. (- Leiligheten på 14 kvadratmeter ble solgt for 1.750.000 kroner.) (- Eiendomsmegler Kim André Hansen i DNB Eiendom.)  (- For meg er det en sport.) (- Jeg synes det er fantastisk morsomt, sier Hansen.) (- Deling av bad og toalett har vært regnet som en hake.)

(Anm: Minileilighet solgt for 125.000 per kvm. Har ikke do eller bad. 14 kvadratmeter gikk 250.000 kroner over prisantydning. Meglertopp tror boligmarkedet blir godt for selgerne fremover. Leiligheten på 14 kvadratmeter ble solgt for 1.750.000 kroner, 250.000 kroner over prisantydning. Selgeren kjøpte leiligheten for 1,1 millioner i januar. Han har pusset opp alt. (…) Det var vanskelig å sette prisen, forteller eiendomsmegler Kim André Hansen i DNB Eiendom. Ettroms i samme bygg er blitt solgt for lavere summer tidligere. Deling av bad og toalett har vært regnet som en hake. – Jeg har solgt en del mindre leiligheter, blant annet 17 kvadrat for 3 millioner. For meg er det en sport. Jeg synes det er fantastisk morsomt, sier Hansen. (aftenposten.no 27.3.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. (- Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor.)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest.) (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg.) (- I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (…) Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest – leieboerne. Norsk boligpolitikk er i en særklasse og fungerer godt for de fleste. Men etter tiår med en boligpolitikk som er skreddersydd for boligeiere, ser vi nå konsekvensene av å reindyrke eierlinja på bekostning av leiesektoren. Ikke alle kan eie, spesielt ikke i en by som Oslo. Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår. De siste årene har Leieboerforeningen økt innsatsen for vanskeligstilte som leier privat. (…) Leieboere må få medbestemmelse over sitt eget hjem. Skummel tanke? Ikke hvis man tør å se for seg en leiesektor fra leieboerens ståsted. Og hvorfor skulle vi ikke det? I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- I 1951 gikk over 6000 bunadskledde kvinner i tog fra Majorstua til Stortinget i stillhet for å protestere mot landets boligpolitikk.

(Anm: Gratulerer med dagen! (…) I anledning den store dagen har vi skrevet om bunaden som politisk plagg, om Grunnloven som går over til en elektronisk utgave, og om hvordan «Ja, vi elsker» egentlig aldri har blitt offisielt valgt som nasjonalsang. I går vant bunadsgeriljaen et lite slag i den store krigen om fødetilbudet ved Kristiansund sykehus. (…) Bunadsgeriljaens kamp går inn i en lang og stolt protesttradisjon: Før 1905 ble bunaden brukt av dem som støttet unionsoppløsningen, den har blitt brukt i kampen for nynorsk og for stemmerett. I 1951 gikk over 6000 bunadskledde kvinner i tog fra Majorstua til Stortinget i stillhet for å protestere mot landets boligpolitikk. (klassekampen.no 16.5.2019).)

- Norsk sosial boligpolitikk på bunnnivå. Norge er nesten dårligst i Europa på sosial boligpolitikk.  (- Snart vil halvparten av de nye generasjoner som kommer inn på boligmarkedet, sitte i en gjeldsfelle.) (- Norsk boligpolitikk fører til at en stor mengde mennesker ikke greier boutgiftene.) (- De som styrer, innser ikke at en stor del av boligmarkedet må være skjermet, slik det er i alle opplyste land, sier hun.)

(Anm: Norsk sosial boligpolitikk på bunnnivå. Norge er nesten dårligst i Europa på sosial boligpolitikk. Bare Sveits, Luxemburg og Spania er verre. Versting. Norge er en versting når det gjelder sosial boligpolitikk. Vi ligger langt under EU-gjennomsnittet. Bare 4 prosent av Norges boliger formidles utenom det kommersielle markedet, mens EU-gjennomsnittet er 18 prosent. Sverige og Danmark ligger høyt over Norge. -De siste 20 årene har vi ikke hatt sosial boligbygging i Norge, sier Bjørn-Erik Øye, som har arbeidet med boligspørsmål i en årrekke og er daglig leder i Analysegruppen.Sosialistisk Venstrepartis boligpolitiske talskvinne, Karin Andersen, sier at vi fører en boligpolitikk som gjør en stor mengde mennesker til sosialklienter. - Snart vil halvparten av de nye generasjoner som kommer inn på boligmarkedet, sitte i en gjeldsfelle. Norsk boligpolitikk fører til at en stor mengde mennesker ikke greier boutgiftene. De som styrer, innser ikke at en stor del av boligmarkedet må være skjermet, slik det er i alle opplyste land, sier hun. (aftenposten.no 19.10.2011).)

- Baard Schuman tror boligprisene i Oslo vil stige kraftig både i 2020 og 2021. (- Hovedårsak: Det har vært regulert altfor få boliger i hovedstaden gjennom mange år. Antall boligsøkende i markedet er flere enn hva som tilbys av nye boliger.)

(Anm: Schumann spår kraftig vekst i boligprisene. Baard Schuman tror boligprisene i Oslo vil stige kraftig både i 2020 og 2021. Den tidligere Selvaag Bolig-sjefen, som av ukjente årsaker gikk på dagen i fjor vår, er en av foredragsholderne på et frokostmøte tirsdag i regi av Norske Boligbyggelag (NBBL): «Slik utvikler boligmarkedet i seg». Og Schumann er ikke i tvil om at vi får står overfor en nærmest eksplosiv vekst i boligprisene i Oslo de kommende årene. Hovedårsak: Det har vært regulert altfor få boliger i hovedstaden gjennom mange år. Antall boligsøkende i markedet er flere enn hva som tilbys av nye boliger. (nettavisen.no 14.1.2019).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (- Vi har hevdet at bolig er en menneskerett og at et hjem har samme fundamentale betydning som retten til utdanning, helse og arbeid.) (- Flertallet på Stortinget gikk i 1999 inn for at det skulle bygges 5.000 ikke-kommersielle boliger årlig.) (- Men resultatet av 40 år med til tider heftig boligdebatt, er omtrent lik null.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. Oslos boligpriser er blitt så høye at selv sykepleiere i full jobb må ta til takke med å leie dyrt, dårlig og usikkert. Noe må gjøres om ikke den norske, demokratiske boligmodellen skal forvitre. Og igjen diskuterer vi den “tredje boligsektor” som en mulig løsning. Oslo kommune skal snart til å legge frem politisk sak om et alternativt boligmarked. Men er ideen om reetablering av ny, ikke-kommersiell boligsektor noe annet enn å tro på julenissen? Hva må til om ideen om den tredje boligsektor skal bli noe mer enn bare en våt drøm? Markedet styrer hjerteløst Vi som har fulgt norsk boligpolitikk gjennom noen år, fra da Norge forlot et offentlig plan- og styringsregime til fordel for et fritt og deregulert boligmarked, har alle deltatt i boligdebattene om et urettferdig og brutalt marked. Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare. Vi har hevdet at bolig er en menneskerett og at et hjem har samme fundamentale betydning som retten til utdanning, helse og arbeid. Noen ganger har vi trodd at noe var på gang. Som da flertallet på Stortinget i 1999 gikk inn for at det skulle bygges 5.000 ikke-kommersielle boliger årlig. Men resultatet av 40 år med til tider heftig boligdebatt, er omtrent lik null. Markedet styrer like hjerteløst som før. Les også: Etter ett og et halvt års kamp får beboerne eierskap til leilighetene sine. En jubeldag  (vartoslo.dk 16.4.2019).)

- De vanligste årsakene til at nordmenn havner i pengetrøbbel. (- Oppussing, sykdom og skilsmisse.) (- De fleste av oss har kontroll på økonomien – helt til det uforutsette skjer.)

(Anm: De vanligste årsakene til at nordmenn havner i pengetrøbbel. Oppussing, sykdom og skilsmisse. De fleste av oss har kontroll på økonomien – helt til det uforutsette skjer. GJELDSBYGGER: Oppussing som går over styr er årsak til økonomiske problemer for mange nordmenn. – Det vi ofte ser som årsak til økonomisk krise er en uforutsett livshendelse: Arbeidsledighet, sykdom hos deg selv, sykdom hos barna eller samlivsbrudd, sier direktør i , Sune Madland. (vg.no 17.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Byggesaken kan ta flere år å behandle: - Vi får ikke vite noe. (– Selv etter 6 til 12 måneder er det ikke sikkert byggesøknaden er ferdig behandlet.) (- Sjekk situasjonen der du bor.)

(Anm: Byggesaken kan ta flere år å behandle: - Vi får ikke vite noe. Det stopper helt opp. Marte Olsen og Fredrik Kleven er frustrerte over «ekstrem saksbehandlingstid». Sjekk situasjonen der du bor. (…) Plan- og bygningsloven er klar: En vanlig byggesak har tolv ukers svarfrist. (…) Paret har fått beskjed om at det kan ta mellom 6 og 12 måneder å få tilbakemelding på saken. (…) – Selv etter 6 til 12 måneder er det ikke sikkert byggesøknaden er ferdig behandlet. (…) I grafikken under kan du søke opp din egen kommune og se hvor lang tid du må beregne dersom du skal bygge hus . 2018-tallene er foreløpige; ikke alle kommuner har rapportert inn. (aftenposten.no 2.4.2019).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

- 42 prosent av alle regulerte boliger. Neptune Propertis sto i første halvår for 42 prosent av alle regulerte boliger vedtatt av Oslo bystyre.

(Anm: 42 prosent av alle regulerte boliger. Neptune Propertis sto i første halvår for 42 prosent av alle regulerte boliger vedtatt av Oslo bystyre. I første halvår vedtok bystyret i Oslo til sammen regulering av til sammen 947 nye boliger. Neptunes andel av disse på 396 utgjorde hele 41,8 prosent, og boligutvikleren var dermed den i Oslo som hadde flest godkjente og regulerte boliger så langt i år. (…) Det er en vitaminpille for hele organisasjonen å se resultatene av den jobben som har gått over lang tid, slik prosesser som dette ofte er, sier administrerende direktør Anders Gregersen i Neptune Properties. (…) Saksbehandlingen burde ideelt sett vært kortere enn de tre til fem årene vi ofte opplever, samtidig er vi opptatt av å arbeide effektivt innenfor de rammene som til enhver tid gjelder, – i stor grad handler det om å gjøre godt grunnarbeid i hvert eneste prosjekt, med realistiske rammer og gode planer. Da øker sjansen for å lykkes, sier Gregersen. (estatenyheter.no 3.7.2019).)

- Velkommen til oss. Oslo er en by der kvadratmeterne til boligbygging er begrenset, og en by der stadig flere vil bo.

(Anm: Velkommen til oss. Oslo er en by der kvadratmeterne til boligbygging er begrenset, og en by der stadig flere vil bo. Derfor kan ikke fremtidens Oslo bygges på gamle idéer, men av de som klarer å tenke nytt. Vi i Neptune Properties er stolt over vårt bidrag til å løse Oslos boligutfordring. (aftenposten.no 3.7.2019).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk.

(Anm: Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk. Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim, som er leder av finanskomiteen, avfeier Støres beskrivelser. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. (- Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover.)

(Anm: Bolig kan gjøre deg like rik som børs, viser forskning. Spørsmålet er om det vil vare. Er eiendom en god eller dårlig investering? En stor studie rokker ved gamle sannheter. KORT FORKLART - Økonomer har tidligere vist at det å kjøpe eiendom har vært en dårlig investering, men en ny studie gir motsatt konklusjon: Å eie bolig vært minst like lønnsomt som å eie aksjer. - Norske boligpriser har steget voldsomt siden tidlig på 90-tallet, men flere tror situasjonen blir en helt annen fremover. (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. (- De to brødrene kan le hele veien til banken.)

(Anm: Eventyrlig kupp: Kjøpte for 2,8 mill. av kommunen – skal bygge 76 boliger. Nå er prosjektet banket gjennom om av Bystyret, og de to brødrene kan le hele veien til banken. SAMARBEID: Brødrene Mirza Mohammad Sajjad og Mirza Muhammad Hanif samarbeider med Neptune Properties om Ensjøveien 34. (estatenyheter.no 21.5.2019).)

- Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet (- Oslo kommune bekymret for utviklingen.) (-Nordan Helland, tidligere bystyrepolitiker i Oslo og vararepresentant på Stortinget for Høyre, kjøpte leiligheten i Leiv Eirikssons gate 1 i august 2016. Han gikk umiddelbart i gang med å bygge om. (- To soverom og tre stuer ble til en leilighet med ti små hybler. Sove¬rommene er fra 6 til 10,4 kvadratmeter.) (- I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo.) (- Fenomenet kalles hyblifisering.)

(Anm: Naboer fortviler over hyblifisering av familieleilighet • Oslo kommune bekymret for utviklingen. Leilighet ble til ti hybler. FEIDE: På Frogner i Oslo er en familieleilighet ombygd til ti hybler. Naboene i sameiet har i lang tid kjempet mot utleiemogul og tidligere bystyre­politiker Nordan Helland. BOLIGFELLA Nordan Helland, tidligere bystyrepolitiker i Oslo og vararepresentant på Stortinget for Høyre, kjøpte leiligheten i Leiv Eirikssons gate 1 i august 2016. Han gikk umiddelbart i gang med å bygge om. Inn kom lettvegger og køyesenger, og den tidligere familieleiligheten med to soverom og tre stuer ble til en leilighet med ti små hybler. Sove­rommene er fra 6 til 10,4 kvadratmeter. I et brennhett boligmarked er det store penger å tjene på å dele opp en leilighet i mindre hybler til utleie. Fenomenet kalles hyblifisering og er i ferd med å bli vanlig i norske storbyer (se sidesak). I Leiv Eirikssons gate 1 betaler leietakerne, flest studenter, i snitt 7700 kroner i måneden. Helland tjener 77.000 kroner i måneden på leiligheten, som er én av 16 utleieleiligheter han eier i Oslo. (klassekampen.no 25.5.2019).)

- Kraftig boligprisvekst i New York: Eier får millionbot for kynisk utleie-triks. Huseieren delte leiligheten i to - horisontalt - og bygget 11 livsfarlige småleiligheter på bare 60 kvadratmeter.

(Anm: Kraftig boligprisvekst i New York: Eier får millionbot for kynisk utleie-triks. Huseieren delte leiligheten i to - horisontalt - og bygget 11 livsfarlige småleiligheter på bare 60 kvadratmeter. NEW YORK (Nettavisen): Boligprisene i New York er ekstremt høye, og i enkelte deler av byen er boligprisene doblet på bare noen få år. De høye prisene har ført til ekstreme løsninger, i alle fall tilfellet som New York Post avslørte denne uken. (nettavisen.no 24.8.2019).)

- Utnytt gråsonene ved utleie av egen bolig. I utgangspunktet er utleie i egen bolig skattefritt, og utleie der du ikke bor, er skattepliktig. Men det finnes flere gråsoner. Slik kan du utnytte reglene.

(Anm: Utnytt gråsonene ved utleie av egen bolig. I utgangspunktet er utleie i egen bolig skattefritt, og utleie der du ikke bor, er skattepliktig. Men det finnes flere gråsoner. Slik kan du utnytte reglene. tleie i egen bolig er i utgangspunktet skattefritt så lenge man leier ut under halvparten av boligens utleieverdi. Inntektene skal da ikke oppgis i selvangivelsen. Dette er en særnorsk regel som er meget gunstig. Utleie av sekundærbolig er skattepliktig, og skattlegges med 23 prosent i selvangivelsen for 2018. (Fra og med 2019 er skattesatsen 22 prosent.) TIPS: Du kan skattefritt leie ut inntil halvparten av boligen du bor i. Det betyr at leieinntektene fra hyblene eller hybelleilighet… (dinepenger.no 3.4.2019).)

- Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar?

(Anm: Hevder Silicon Valley kan miste sin plass som innovasjonshovedstad: - Hvordan skal man starte en bedrift i en garasje hvis garasjen koster flere millioner dollar? UTFORDRINGER: Høye boligpriser og teknologiganter som tiltrekker mesteparten av talent på grunn av høye lønninger, er noe av det som gjør at Silicon Valley er i endring. Bildet viser et nabolag i Cupertino, og man skimte Apple Park i mellom trærne.  Området har forandret verden, men nå ser mange til andre steder blant annet på grunn av ekstreme levekostnader og teknologiganter som kan lokke til seg folk med store lønninger. (…) I en fersk undersøkelse blant teknologi-ledere verden rundt, viser det seg at nesten seksti prosent tror at verdens innovasjonssentrum vil flytte seg vekk fra Silicon Valley i løpet av de neste fire årene. Flere har ment at det er overdrevet, og at Silicon Valleys plass ikke er truet på lenge. Men resultatet er likevel ikke fullt så overraskende ettersom tendensen har vært til stede en stund.  (nettavisen.no 7.4.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022.

(Anm: Pressemelding, Finanstilsynets strategi for perioden 2019-2022 (finanstilsynet.no 29.1.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Noe er galt med den norske kronen. (- Hvorfor den norske kronen er så svak, er et lite mysterium.) (- Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, peker i tillegg på at klimarisiko kan bety mer enn tidligere når utenlandske investorer vurderer råvareøkonomier som den norske.) (- Også høy boliggjeld er blitt trukket frem som en årsak til at flere er skeptiske til norsk økonomi.) (- Og selv om Norge ikke lenger opplever en oljeboom, er det ikke til å komme vekk fra at det går relativt bra i norsk økonomi. I alle fall langt bedre enn for noen år siden, da kursen var omtrent som nå. Så inntil videre er det mest presise svaret på hvorfor kronen er så svak, at ingen riktig vet.)

(Anm: Noe er galt med den norske kronen | Øystein K. Langberg, kommentator. Kronen er så svak at man skulle tro det var full krise i norsk økonomi. Norsk økonomi går bedre enn på lenge, men den norske kronen er likevel svak sammenlignet med euro og dollar. Å være nordmann i utlandet er ikke like gøy som det en gang var. I februar lå snittprisen på en euro på 9,7 kroner, mens en dollar kostet 8,6 kroner. Kronen er med andre ord langt svakere enn det som pleide å være normalt. Siden 2000 har snittet for eurokursen vært 8,3 og for dollarkursen 7,0. Hvorfor den norske kronen er så svak, er et lite mysterium. Lenge var det nemlig sånn at man med en relativt enkel modell kunne forklare utviklingen ganske godt. Økt oljepris betydde sterkere krone. Det samme gjorde økninger i differansen mellom norske renter og renter i resten av verden. Slik er det ikke lenger. Siden 2016 har oljeprisen mer enn doblet seg. Kronen er derimot blitt liggende igjen på svært svake nivåer. Valutakursen reagerte heller ikke som ventet da Norges Bank begynte å sette opp styringsrenten i fjor. Torsdag ble den satt opp for annen gang på seks måneder, og ytterligere rentehevinger er på vei. (…) Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank, peker i tillegg på at klimarisiko kan bety mer enn tidligere når utenlandske investorer vurderer råvareøkonomier som den norske. Også høy boliggjeld er blitt trukket frem som en årsak til at flere er skeptiske til norsk økonomi. (aftenposten.no 22.3.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (...) Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (...) - Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (aftenposten.no 10.3.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år.

(Anm: Doblet boligpris på ti år – i disse områdene økte det mest. Gjennomsnittsprisen for solgte boliger i Vollen har økt med nesten tregangen på 10 år. (…) Hun var en av de 49 som kjøpte bolig med postadresse 1390 Vollen i fjor. Gjennomsnittsprisen på disse boligene lå på ca. 7,6 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2008 var ca. 2,9 millioner, for 65 boliger. Med andre ord har gjennomsnittsprisen på solgte boliger økt med nesten tregangen (2,71). (budstikka.no 25.3.2019).)

- En boligpolitikk ville vært en god idé. (- Norge er landet uten boligpolitikk.) (– For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo.) (- Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019.)

(Anm: En boligpolitikk ville vært en god idé | Knut Olav Åmås, spaltist og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Norge er landet uten boligpolitikk. For markedsverdien av en bolig er blitt så mye viktigere enn verdien av å ha et sted å bo. Det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet, skriver Knut Olav Åmås. Boligtemaet minner meg om en historie som blir tilskrevet Mahatma Gandhi, som en gang skal ha blitt spurt hva han syntes om vestlig sivilisasjon. «Det ville vært en god idé», svarte han. Hvis jeg blir spurt hva jeg synes om norsk boligpolitikk, vil jeg svare det samme: «Det ville vært en god idé.» For det finnes ingen norsk boligpolitikk i 2019. De fleste politikere har forlatt feltet, overlatt det til det rent kommersielle markedet. Det begynte med Willoch-regjeringen på 1980-tallet, det har fortsatt med regjeringer av de forskjelligste farger. (…) Og boligbyggelaget OBOS la nylig ut for salg en penthouseleilighet ved Frognerparken til 95 millioner kroner, men hevder de fortsatt driver med sosial boligbygging. De kaller det «The OBOS Way» ... (aftenposten.no 26.4.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (- Økt gjeld, overinvestering i eiendom og et økende skille mellom dem som er inne på og utenfor boligmarkedet.) (- Favorisere dem med gjeld.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (- I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger.) (- Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (- Oslo kommune kjøpte i 2016 259 leiligheter for tilsammen 869 millioner kroner.) (- Siden eiendomsinvesteringer er høyt belånt, blir verdsettingen av formuen satt lavt.) (- Dette er uheldig både fordi det blir overinvestert i eiendom og underinvestert i industri og gründerbedrifter som trenger å vokse.)

(Anm: Elisabeth Holvik sjeføkonom Sparebank 1 Gruppen. Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. Økt gjeld, overinvestering i eiendom og et økende skille mellom dem som er inne på og utenfor boligmarkedet. Tiden er inne for gradvis å fjerne det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. Favorisere dem med gjeld (- Renten ble satt lavt (…) for å favorisere dem med gjeld. (…) Resultatet er at gjelden i husholdningene i Norge har femdoblet seg bare siden 2000, til Det internasjonale pengefondets (IMF) store bekymring. Når kommunen kjøper boliger Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016. Leier du bolig og har lav inntekt og kanskje et studielån, er det nesten umulig å spare opp nok egenkapital til å kjøpe bolig i storbyene. (…) I perioden 2010 til 2018 utbetalte Husbanken 9 milliarder kroner i startlån og 6 milliarder kroner i bostøtte bare i Oslo. Oslo kommune kjøpte i 2016 259 leiligheter for tilsammen 869 millioner kroner. (…) Studenthybler er i tillegg ofte forbeholdt utenlandske studenter, og dermed presses studerende distriktsungdom ut på det private leiemarkedet. Rette opp i virkemidlene De virkemidlene som var tenkt å hjelpe unge inn på boligmarkedet, virker nå ekskluderende, og den sosiale mobiliteten hemmes. Realiteten er at for dem som har mye penger, så virker skattesystemet slik at de som eier industribedrifter, skattes kraftig, mens de som er storinvestorer i eiendom, slipper billig unna. Siden eiendomsinvesteringer er høyt belånt, blir verdsettingen av formuen satt lavt. (…) Dette er uheldig både fordi det blir overinvestert i eiendom og underinvestert i industri og gründerbedrifter som trenger å vokse. De som ikke har egenkapital, og heller ikke har foreldre som kan hjelpe til, eller kvalifiserer til hjelp fra Nav, blir henvist til å leie. Jo flere som ikke får råd til å kjøpe, jo sterkere incentiver får de som har kapital til å investere i utleieleiligheter. For gradvis å rette opp i de virkemidlene som i sum skaper problemer, bør en først starte med å fjerne det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter, for på den måten å justere opp realrenten etter skatt til et mer normalt nivå. Fjerne skattefradraget Første prioritet må være å fjerne den enkeltfaktoren som i størst grad bidrar til å drive opp gjeld og boligpriser, og som vrir kapital bort fra næringslivsinvesteringer og inn i eiendom; det ubegrensede skattefradraget for gjeldsrenter. (aftenposten.no 11.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen fratas bygårder av rødgrønt bystyreflertall. — Vi smeller til, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da forslaget ble fremmet. (- Erkjenner brudd på meldeplikt.) (-  Det betyr at flere enn 600 leietakere i Oslo kan ha gått glipp av muligheten til å kjøpe leiligheten de har leid. Nå gransker kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat en rekke eiendomstransaksjoner der Ivar Tollefsen og hans selskap kan ha brutt meldeplikten.)

(Anm: Eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen fratas bygårder av rødgrønt bystyreflertall. — Vi smeller til, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) da forslaget ble fremmet. I kveld vedtar bystyreflertallet Ap, SV, MDG og Rødt å bruke kommunal forkjøpsrett på fem bygårder ved Holbergs plass og nedenfor Solli plass. (…) Prislapp på over 260 millioner — Vi smeller til. Dette er mer enn et signal. For dette er bare starten. Kommunen har et stort behov, sa byrådsleder Raymond Johansen (Ap) tidligere i år. De fem bygårdene det er snakk om, er henholdsvis Sven Bruns gate 1, 3 og 7 ved Holbergs plass og Observatoriegata 13 og 15 nedenfor Solli plass. Tilsammen omfatter de fem bygårdene over 50 leiligheter i tillegg til næringslokale og ikke utbygde loftsareal. (…) Men selv om det er et rødgrønt flertall som onsdag kveld vedtar å kjøpe de fem bygårdene, får de likevel betinget støtte fra Høyre, Venstre og KrF. (…) Erkjenner brudd på meldeplikt Det betyr at flere enn 600 leietakere i Oslo kan ha gått glipp av muligheten til å kjøpe leiligheten de har leid. Nå gransker kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat en rekke eiendomstransaksjoner der Ivar Tollefsen og hans selskap kan ha brutt meldeplikten. (vartoslo.no 27.3.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen.

(Anm: Av Ina Rangønes Libak, leder i AUF. Debatt: Boligmarkedet. Unge må leie dyrt og dårlig i et spinnvilt leiemarked. Er det et gode at det har blitt så ettertraktet å investere i bolig? Ikke for oss unge. TAPER: Vi taper konkurransen mot investorer som går inn og overtar markedet, men heller ikke næringslivet tjener på at det er mer gunstig å investere i bolig enn i næring som skaper arbeidsplasser, skriver innsenderen. Hvorfor godtar vi at spekulanter har overtatt boligmarkedet mens vi unge selv sitter på utsida og ser inn? Det trenger ikke være sånn. Men fordi de som styrer mener at markedet regulerer seg selv best, så går det utover det som har mest å si for tryggheten og livskvaliteten vår; at vi har et hjem, et sted å bo. (…) Vi unge er lei av å bo oss i hjel. Bolig er for viktig til at vi kan overlate det til markedet. Vi lar ikke andre velferdsgoder styres av markedet alene, fordi vi mener de er så grunnleggende for gode liv at vi vil sikre dem for alle. Hvorfor godtar vi da et marked ute av kontroll når det gjelder noe av det mest essensielle i menneskers liv; å ha et godt sted å bo? (dagbladet.no 13.6.2019).)

- Boliggigant leide ut vindusløst soverom til studenter: Oppretter sak mot Ivar Tollefsen-eide Heimstaden: – Ikke vi som markedsfører dette rommet. (- I plantegningene i annonsen kommer det frem at det ene rommet som er merket som soverom mangler vindu.)

(Anm: Boliggigant leide ut vindusløst soverom til studenter: Oppretter sak mot Ivar Tollefsen-eide Heimstaden: – Ikke vi som markedsfører dette rommet. – Vi er bekymret for at en del mennesker i samfunnet bor under uverdige eller direkte farlige forhold, sier avdelingsdirektøren i Oslo plan- og bygningsetat. Tre studenter ønsket å få inn en fjerde person i et kollektiv leid ut av boliggiganten Fredensborg AS. I plantegningene i annonsen kommer det frem at det ene rommet som er merket som soverom mangler vindu. Dette er i strid med krav om brannsikkerhet, og er noe utleier kan bli ilagt bøter for. (abcnyheter.no 21.6.2019).)

- Ulikhet: Regjeringens tafatthet kan bli farlig. Solberg-regjeringens labre innsats mot økt ulikhet er skuffende. På sikt er den også skadelig.

(Anm: Hannah Gitmark, fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i Tankesmien Agenda. Ulikhet: Regjeringens tafatthet kan bli farlig. Solberg-regjeringens labre innsats mot økt ulikhet er skuffende. På sikt er den også skadelig. Det er ikke bare norske stortingspolitikere som er opptatt av utviklingen av forskjeller. Ny tilgang på, og innsikt i, statistikk har gitt økt bevissthet rundt de siste 40 årenes dramatiske utvikling i ulikhet i hele den vestlige verden. (…) I boka The Spirit Level viser forskerne Wilkinson og Pickett hvordan land med høy ulikhet scorer dårligere på forventet livslengde, matematikk- og lesekunnskaper, barnedødelighet, mordrate, fengselsrate, tenåringsfødsler, tillit, fedme, mental uhelse og sosial mobilitet. Psykologiprofessor  Keith Payne mener ulikheten  skaper en folkehelsekrise i USA. Payne beskriver blant annet hvordan våre standarder for hvor mye som er «nok» øker når folk rundt oss blir rikere. (dagbladet.no 28.5.2019).)

- Leier ut leiligheter for 1000 kroner natta - nå vil Oslo kommune overta de lukrative bygårdene.

(Anm: Leier ut leiligheter for 1000 kroner natta - nå vil Oslo kommune overta de lukrative bygårdene. Fredensborg AS mener Oslo kommune vil straffe selskapet gjennom billig kjøp av bygårder. OSLO (Nettavisen) Leiegårdskrigen fikk en ny omdreining i Oslo bystyre onsdag kveld. Byrådet ville bruke loven om kommunal forkjøpsrett til å sikre seg fem leiegårder sentralt plassert i bydel Frogner i Oslo, leiegårder som i dag tilhører eiendomsmilliardær Ivar Tollefsen og hans selskaper. (nettavisen.no 27.3.2019).)

- God start på året for Ivar Tollefsen. (- Selskapet skriver at leieinntektene i Norge i første kvartal har steget fra 83 millioner svenske kroner til 174 millioner.) (- Markedsverdien skal ha nærmest doblet seg fra 8,6 milliarder svenske kroner mot 8,6 milliarder i samme periode 2018.)

(Anm: God start på året for Ivar Tollefsen. Ivar Tollefsens eiendomsselskap Heimstaden økte leieinntektene betraktelig i første kvartal 2019 sammenlignet med samme periode i 2018. (…) Selskapet skriver at leieinntektene i Norge i første kvartal har steget fra 83 millioner svenske kroner til 174 millioner. Markedsverdien skal ha nærmest doblet seg fra 8,6 milliarder svenske kroner mot 8,6 milliarder i samme periode 2018. (dn.no 10.5.2019).)

- CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. (- John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium.) Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner.) (- Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant.)

(Anm: CAREW OG FLOD: SLIK BLE DE STYRTRIKE. GRAND CAFÉ (VG) Historien om John Carews (38) økonomiske situasjon i dag er en solskinnshistorie ingen annen norsk fotballspiller er i nærheten av å sammenligne seg med. I dette VG-intervjuet forteller han om pengene, eiendommene, hvordan alt kan gå galt og hvordan han selv klarte å bli styrtrik etter karrieren. (…) Spennet mellom hva de ulike eks-spillerne har gjort etter karrieren er stort. Bjørn Otto Bragstad er lærer, Vegard Heggem driver et laksefiskeparadis, Claus Lundekvam har i en selvbiografi fortalt om hvordan alt gikk galt privat og økonomisk, mens John Carew har bygget seg opp et eiendomsimperium. Han solgte en bygård i Oslo i fjor for rundt 120 millioner kroner, mens han i år kjøpte to nye leiligheter på Sørengkaia, som ifølge Dagens Næringsliv hadde en samlet pris på 40 millioner. (…)  Har alt gitt avkastning? – Ja, alle eiendommene, sier Carew kontant. (vg.no 25.11.2017).)

- Her har de oppnådd 120 000 per m2. (- Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet.) (- Suksessprosjektet i Middelthunsgate.) (- Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt.)

(Anm: Her har de oppnådd 120 000 per m2. Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet. Men ingen har brukt forkjøpsretten på leiligheten til 95 millioner kroner. Regiondirektør Anders Holmlund i Veidekke Eiendom forteller om suksessprosjektet i Middelthunsgate. Sammen med OBOS har Veidekke Eiendom solgt leiligheter som varmt hvetebrød til friske priser. Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

- Blir sjef i Selvaag Utleiebolig. (- Ellen Solberg går fra KLP Eiendom for å bli administrerende direktør i Selvaag Utleiebolig.)

(Anm: Blir sjef i Selvaag Utleiebolig. Ellen Solberg går fra KLP Eiendom for å bli administrerende direktør i Selvaag Utleiebolig. Ellen Solberg kommer dermed «hjem» til Selvaag-systemet, hvor hun jobbet med forvaltning av bolig- og næringseiendom fra 2002. Hun var også advokat i Selvaagbygg fra 2004 til 2009. Hun kommer fra stillingen som direktør for kjøpesenterforvaltningen i KLP Eiendom. (…) Samfunnet er i endring, og jeg tror at mange fremover vil ønske seg den friheten det gir å ikke binde alle pengene sine i en egen bolig, sier Ellen Solberg. Selvaag Utleiebolig har store ambisjoner med å tilby moderne og nye leiligheter i godt forvaltede og vedlikeholdte bomiljøer. Les også: Jakter nye boligbygg til utleiesatsing (estatenyheter.no 8.5.2019).)

- Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne.

(Anm: Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne. SATSER: Frederik Selvaag er i ferd med å ansette en ny sjef til Selvaag Utleiebolig. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

- Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner.

(Anm: Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner. Samtidig selger Heimstaden AB boliger i Sverige og Danmark til Heimstaden Bostad for 15 milliader. (estatenyheter.no 29.3.2019).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

- Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. Nye tall fra SSB viser at etniske nordmenn flytter i hopetall fra bydeler med mange innvandrere. (- Raymond Johansen (Ap) er enig med Frp i at det ikke er en ønsket utvikling.) (- Peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg.) (- Boligprisutviklingen de siste årene er nok et av svarene.) (- De som ikke var etablert i boligmarkedet, har fått færre muligheter og søkt dit boligprisene er lavest, og det er i deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand, sier Johansen til Dagbladet.) (- De som var etablert i boligmarkedet for ti–femten år siden har opplevd en vanvittig boligprisvekst og fått nye muligheter.)

(Anm: Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. Nye tall fra SSB viser at etniske nordmenn flytter i hopetall fra bydeler med mange innvandrere. Raymond Johansen (Ap) er enig med Frp i at det ikke er en ønsket utvikling. I perioden mellom mellom 2007 og 2017 vokste Oslos befolkning med 63.000, om lag like mange innbyggere som bor i Drammen. I samme periode var netto utflytting fra Oslo blant dem med norsk bakgrunn på 5000. Netto økte altså Oslos befolkning med nærmere 70.000 innbyggere med innvandrerbakgrunn i perioden. For å sette det i perspektiv er netto økning i innvandrerbefolkningen i Oslo i løpet av ti år om lag like mange som bor i Molde (27.000) og Arendal (44.000). (…) Kort fortalt går flyttestrømmen for dem med norsk bakgrunn to veier: Fra bydelene med høy innvandrerandel og til sentrumsnære bydeler - eller ut av Oslo. Grünerløkka har for eksempel i tiårsperioden mellom 2008 og 2016 hatt en netto innflytting av innbygger med norsk bakgrunn på 3300, mens altså Oslo totalt har hatt en netto utflytting på over 5000. I delbydelen Grünerløkka øst har netto tilflytting av dem med norsk bakgrunn vært på over 50 prosent. (…) - Dette er en trend som har vart over mange år. Jeg har selv bodd i Groruddalen i hele denne perioden - og før det - og bor der fortsatt. Det er veldig viktig å si at dette er sammensatt, og at det ikke er ett enkelt svar, sier Johansen, og peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg. - Boligprisutviklingen de siste årene er nok et av svarene. De som var etablert i boligmarkedet for ti–femten år siden har opplevd en vanvittig boligprisvekst og fått nye muligheter. De som ikke var etablert i boligmarkedet, har fått færre muligheter og søkt dit boligprisene er lavest, og det er i deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand, sier Johansen til Dagbladet. (dagbladet.no 15.4.2019).)

- Vil avvikle «ghettoer», bryte opp betongen og rive bygninger for å hindre parallellsamfunn.  (- Kritikere har hevdet at ghettolista «faktisk er med på å skape ghettoer», slik den franske sosiologiprofessoren Loïc Wacquant skrev i Politiken i 2013.) (- Beboere med jobb, de velutdannede og de med ressurser flytter så fort som mulig.) (- For hvem har lyst til å fortelle på jobben, i et jobbintervju eller på studiestedet at man bor i en ghetto?)

(Anm: Vil avvikle «ghettoer», bryte opp betongen og rive bygninger for å hindre parallellsamfunn. Debatten om parallellsamfunn handler ikke bare om «svenske tilstander»: I løpet av kort tid er det ventet at Danmarks borgerlige regjering vil presentere konkrete tiltak for hvordan de skal ordne opp i 22 danske områder som defineres som «ghettoer». Da danskenes noe pressede statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre) holdt nyttårstale på direktesendt fjernsyn for en drøy uke siden, brukte han aller mest tid på nettopp innvandring, parallellsamfunn og ghetto-problematikk: – Mange mennesker med de samme problemene er klumpet sammen. Det skaper en negativ spiral. En motkultur, sa Rasmussen i talen. (…) Kritikere: «Dropp deres syke ghettolister» Kritikere har hevdet at ghettolista «faktisk er med på å skape ghettoer», slik den franske sosiologiprofessoren Loïc Wacquant skrev i Politiken i 2013: – Hva skjer nå vi kaller et område for en ghetto? Beboere med jobb, de velutdannede og de med ressurser flytter så fort som mulig. For hvem har lyst til å fortelle på jobben, i et jobbintervju eller på studiestedet at man bor i en ghetto? På denne måten straffer man de velfungerende beboerne i utsatte områder, og tilbake står de svakeste, de syke og de kriminelle. Min oppfordring til danske politikere er derfor: Dropp deres syke ghettolister. Men danske politikere har ikke hørt på ham. Antallet områder som myndighetene karakteriserer som ghettoer, har imidlertid falt de siste årene. (…) Publiseres hvert år: Ghettolista Siden 2010 har det danske Transport-, bygnings og boligdepartementet utarbeidet en årlig «ghettoliste», som ofte har vært gjenstand for opphetet debatt. Debatten har handlet om at lista virker mot sin hensikt, at det ikke gjøres nok for å få bukt med problemene i de aktuelle områdene og at innbyggerne stigmatiseres eller ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av sitt nabolag – som da 23 gamle Linda Namugga, som bor i det myndighetene mener er en ghetto i Solbakke i Odense, uttalte følgende til Fyens Stiftstidende før jul: – Jeg har hørt at dette er en ghetto, men det er ikke noe jeg tenker over til daglig. Jeg er glad for å bo her og synes det er et veldig rolig og trygt område. Ghettolista er basert på et sett kriterier, der et område med over 1000 innbyggere blir karakterisert som en ghetto dersom myndighetene kan hake av på tre av følgende fem punkter: (…) (filternyheter.no 9.1.2019).)

- For lett å bygge store formuer på skattepenger i Norge. To ledere i omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formue ved å leie egne boliger til selskapet. - Vi må ha en politikk som sikrer at midler til velferd faktisk går til velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken.

(Anm: - For lett å bygge store formuer på skattepenger i Norge. To ledere i omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formue ved å leie egne boliger til selskapet. - Vi må ha en politikk som sikrer at midler til velferd faktisk går til velferd, sier SV-leder Audun Lysbakken. Lørdag omtalte Dagbladet at to ledere i barnevern- og omsorgsfirmaet Heimta har lagt seg opp formuer på flere titalls millioner i løpet av få år. Deler av formuen har de lagt seg opp ved å leie boliger til Heimta gjennom sine private eiendomsfirmaer. (…) - Det er et veldig fokus på profitt. Ekstremt, sier en tidligere ansatt. (…) (dagbladet.no 23.12.2018).)

- Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (- Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner.)

(Anm: Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. (…) Investoren forteller Finansavisen at suksessoppskriften har vært god drift med tilnærmet null ledighet, lave renter, gode kjøp og god verdivekst.) Ivar eier 20.000 leiligheter - tjente 3,1 milliarder kroner. Nå vurderer Ivar Tollefsen å kjøpe eiendom for fem milliarder kroner. - For noen måneder siden ville jeg sagt at det skal godt gjøres å kopiere 2015, men med 1,3 milliarder kroner i verdivekst på våre 4.000 leiligheter i Norge hittil i år, og god verdiutvikling i Sverige og Danmark, lave renter, god drift og fortsatt svak krone, ser det for øyeblikket bra. (hegnar.no 9.8.2016).)

- Flere kjøper bolig nummer to i Oslo. Varslet renteøkning og kjøligere boligmarked ser ikke ut til å ha stor effekt på dem som vil kjøpe bolig nummer to i Oslo.

(Anm: Flere kjøper bolig nummer to i Oslo. Varslet renteøkning og kjøligere boligmarked ser ikke ut til å ha stor effekt på dem som vil kjøpe bolig nummer to i Oslo. (…) De som kjøper sekundærbolig er gjerne kapitalsterke folk som finner det tryggere å investere i eiendom enn i aksjer, sier Geving.) (- I år har antallet sekundærboliger, altså boliger eieren ikke bor i selv, økt med 548 – fra 53.093 boliger i 2017, til 53.641 boliger i andre kvartal i 2018. (dn.no 7.10.2018).)

- Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer.

(Anm: Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer. Siden 2008 har styret i Krikane barnehage AS i Sykkylven kommune tatt ut mer enn 3 millioner kroner i styrehonorarer. – Honorarene er skammelig høye, sier foreldrerepresentanten i barnehagen. (utdanningsnytt.no 12.9.2018).)

- Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer.

(Anm: Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer. Fest og moro er det siste som blir spart på, mener betalingsselskapet Klarna. Betalingsselskapet Klarna har tatt et dypdykk i den norske lommeboken. Det har ledet til en melding der selskapet skriver at hver tredje nordmann over 18 år er blakk når neste lønning kommer på kontoen. (e24.no 26.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- «Jeg er milliardær. Og Rosenborg er den største klubben. Den kombinasjonen er ikke god». (– På kontoret hos Koteng Eiendom vokser tydeligvis det meste inn i himmelen. Eiendomsporteføljen på 250.000 m² har gitt en leieinntekt på over 300 millioner kroner.)

(Anm: «Jeg er milliardær. Og Rosenborg er den største klubben. Den kombinasjonen er ikke god». Det har vært mye støy rundt Rosenborg det siste året. Ivar Koteng har spurt seg selv om han er rett mann til å lede klubben videre. (…) På kontoret hos Koteng Eiendom vokser tydeligvis det meste inn i himmelen. Eiendomsporteføljen på 250.000 m² har gitt en leieinntekt på over 300 millioner kroner. Styreleder og eier Ivar Koteng omtales som Trondheims nest rikeste mann. Det er imidlertid ikke som eiendomsutvikler han stjeler de fleste overskriftene. Rikingen, som stort sett alltid blir avbildet i T-skjorte og dongeribukse, er også styreleder i Rosenborg Ballklub. Koteng spøker med at du som RBK-topp kan få time på Statsministerens kontor neste dag. Det samme kan han bare drømme om som næringslivsleder, mener han. (aftenposten.no 4.4.2019).)

- Tente på utleiebygget hvor leietaker sov. Huseieren tente på utleiebygget sitt i den hensikt å få utbetalt forsikringssummen. (- Kvinnen ble nylig dømt til fire års fengsel i Drammen tingrett, en straff som er en hard dom for forsikringssvindel isolert sett.)

(Anm: Tente på utleiebygget hvor leietaker sov. Huseieren tente på utleiebygget sitt i den hensikt å få utbetalt forsikringssummen. I en av leilighetene sov en leietaker, intetanende om at bygget stod i fyr. En kvinnelig eier av et utleiebygg i Drammen har smertelig fått erfare at forsikringssvindel kan være en dårlig ide. Kvinnen ble nylig dømt til fire års fengsel i Drammen tingrett, en straff som er en hard dom for forsikringssvindel isolert sett. (…) Saken er altså at hun glemte at en hybelboer i kjelleretasjen lå og sov. (…) Som om ikke det var nok, så var det også en leietaker hjemme i en av de andre leilighetene. Han merket selv at det luktet røyk, og kom seg ut for egen hjelp. Da brannvesenet kom til bygget, tok de seg inn i leiligheten hvor det var størst røykutvikling. Dette var en leilighet som huseieren selv disponerte, og brannmannskapene så raskt at det brant på flere forskjellige steder. Brannen ble deretter slukket. (estatenyheter.no 22.3.2019).)

- Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer.

(Anm: Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer. Siden 2008 har styret i Krikane barnehage AS i Sykkylven kommune tatt ut mer enn 3 millioner kroner i styrehonorarer. – Honorarene er skammelig høye, sier foreldrerepresentanten i barnehagen. (utdanningsnytt.no 12.9.2018).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet.

(Anm: Setter Lex Tollefsen på vent. Skal boligspekulanter som unnlater å melde leiegårder til forkjøp kunne straffes med fengsel? Ja, mener opposisjonen. Det må utredes, mener Høyre og Fremskrittspartiet. Beboere i en Tollefsen-gårdene troppet opp utenfor Stortinget under høringen om ny leiegårdslov. Her sammen med Bjørnar Moxnes (Rødt) som nå er kritisk til at lovforslaget ble forkastet. (dn.no 17.3.2019).)

- Disse kravene må en utleieleilighet oppfylle. Utleie av boligareal du selv ikke trenger kan gi privatøkonomien en boost. Kravene til utleie av hybel er kanskje også færre enn du ser for deg.

(Anm: Disse kravene må en utleieleilighet oppfylle. Utleie av boligareal du selv ikke trenger kan gi privatøkonomien en boost. Kravene til utleie av hybel er kanskje også færre enn du ser for deg. GOD EKSTRAINNTEKT: Har du uutnyttet boligareal i huset ditt, kan det være verdt å tenke på om det kan leies ut. I snitt kan du tjene om lag ti tusen kroner i måneden i sentrale strøk på å leie ut en toroms leilighet. Her fra populære Sørenga i Oslo. et er aldri dumt med en ekstrainntekt, og er du så heldig at du har en del av boligen din som du kan leie ut, er dette en fin måte å få inn noen tusenlapper i måneden – som du for eksempel kan bruke til å betale ned ekstra på boliglånet. I 2016 gjorde regjeringen en del endringer i lovverket som skulle gjøre det lettere å tilpasse boligen sin til utleie. Det ble blant annet lempet på en rekke tekniske krav til energi, tilgjengelighet, radon og dagslys ved søknad om bruksendring. (dinepenger.no 2.11.2018).)

- Tilbakelevering av leieobjektet: Hva kan utleier kreve erstattet? Omfanget av leietakers ansvar for mangler ved fraflytting er et tilbakevendende tema. (– Den nylige avsagte dommen fra Høyesterett slår nå fast at det er et vilkår at utleier lider et økonomisk tap, det vil si blir påført faktiske merkostnader, for at leietaker skal være erstatningsansvarlig etter husleielovens bestemmelser forklarer Meisingset-Haug.)

(Anm: Tilbakelevering av leieobjektet: Hva kan utleier kreve erstattet? Omfanget av leietakers ansvar for mangler ved fraflytting er et tilbakevendende tema. Dette gjelder særlig der utleier skal bygge om/rehabilitere eller rive leieobjektet. Høyesterett hadde nylig denne problemstillingen til vurdering. Advokat Magnus Meisingset-Haug i Advokatfirmaet Haavind mener dommen gir prinsipielle avklaringer om hvilke vilkår som må være oppfylt for at utleier skal kunne kreve erstatning fra leietaker i disse tilfellene. – I norsk rett er det et grunnleggende utgangspunkt at en part kun kan kreve erstatning for faktiske tap, det vil si kostnader man påføres som følge av den andre part sitt mislighold. I husleieforhold kommer denne problemstillingen på spissen der en leietaker tilbakeleverer et leieobjekt i mangelfull stand, til en utleier som skal rive eller rehabilitere lokalene, sier Meisingset-Haug. (estatenyheter.no 30.4.2019).)

- Depositum-tabbe kan gi leiekrangel. Svært mange utleiere og leietakere kjenner ikke til reglene knyttet til depositum, og det kan føre til lovbrudd. (- Leier kan kreve forsinkelsesrenter For utleier er det fordelaktig å opprette depositumskonto, for da må leietaker forholde seg til husleielovens bestemmelser for å få ut pengene.)

(Anm: Depositum-tabbe kan gi leiekrangel. Svært mange utleiere og leietakere kjenner ikke til reglene knyttet til depositum, og det kan føre til lovbrudd. Blant de tre vanligste sakene i Husleietvistutvalget (HTU) er konflikter om irregulært, eller ulovlig, depositum. – I mange tilfeller oppfylles ikke lovens bestemmelse. Det vanligste er at leietaker setter beløpet inn på utleiers egen konto, som utleier fritt kan disponere. Det er dette som kalles irregulært depositum, sier Stein Stavrum, direktør i HTU. Depositumet skal settes på særskilt konto i leierens navn med vanlige rentevilkår i finansinstitusjon som har rett til å tilby slik tjeneste i Norge, ifølge husleieloven. (…) Leier kan kreve forsinkelsesrenter For utleier er det fordelaktig å opprette depositumskonto, for da må leietaker forholde seg til husleielovens bestemmelser for å få ut pengene. Hvis depositumet settes inn på utleiers private konto, kan leietaker kreve forsinkelsesrenter fra innbetalingsdatoen, noe som ofte vil være et høyere beløp enn gebyret for å opprette depositumskontoen. (dinside.no 1.6.2019).)

- Bygård hyblifisert. I bydelspolitiker Agnes Nærland Viljugreins barndomsgård på Tøyen har to leiligheter blitt til 11 knøttsmå hybler.

(Anm: Bygård hyblifisert. I bydelspolitiker Agnes Nærland Viljugreins barndomsgård på Tøyen har to leiligheter blitt til 11 knøttsmå hybler. – Vi har ikke tid til å vente på regjeringen, sier de to. Agnes Nærland Viljugrein har bodd i samme bygård i Eiriks gate på Grønland nesten hele livet. Før kjente hun alle naboene, men etter at to av leiligheten er bygd om til mange små enheter, er gjennomtrekken blitt stor. Les også: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m²(…) Da svarte moderniseringsminister Monica Mæland (H) dette på spørsmål fra SVS stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski: «Å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering er blant løftene i regjeringsplattformen. Jeg mener det kan være nødvendig med endringer i lov eller forskrift for å hindre utleiere i å dele opp allerede små leiligheter i mindre enheter for å maksimere profitt». – Likevel tar det altså vinter og vår før regjeringen kommer på banen sier boligpolitisk talsperson for Ap Siri Gåsemyr Staalesen. Les også: Krever fortgang i lovendring mot hyblifisering(dagsavisen.no 3.4.2019).)

- ELLEVILT MARKED FOR KNØTTLEILIGHETER: Leilighet på 15 kvadrat uten toalett gikk for 1,8 millioner kroner (!)

(Anm: ELLEVILT MARKED FOR KNØTTLEILIGHETER: Leilighet på 15 kvadrat uten toalett gikk for 1,8 millioner kroner (!) Det er vill kamp om sentrale leiligheter til under to millioner kroner. På Bislett er en leilighet på 15 kvadratmeter uten toalett og bad solgt for 1,8 millioner kroner. (tv2.no 3.4.2019).)

- Hadde ikke råd til egen leilighet – slik reddet Henriette boligdrømmen.

(Anm: Hadde ikke råd til egen leilighet – slik reddet Henriette boligdrømmen. Henriette slet med å finne en liten ettroms leilighet til to millioner kroner. Ved å kjøpe sammen med en venninne, fikk hun halvparten av en flott leilighet til samme prisen. Boligdrøm til fire millioner Henriette og venninnen Marthe, som begge hadde et budsjett på rundt to millioner kroner, oppdaget raskt at de fikk mye mer for pengene ved å slå sammen budsjettene, som da ble på fire millioner kroner. (tv2.no 4.4.2019).)

- Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry. Oslo kommune har plutselig økt husleia dramatisk på byens omsorgsinstitusjoner.

(Anm: Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry. Oslo kommune har plutselig økt husleia dramatisk på byens omsorgsinstitusjoner. Nå må Harry flytte. – De kapper beina av meg. De ødelegger alle mulighetene jeg hadde. Nå blir det vanskelig. Dette sier Harry Schjetnan (50). Dagsavisen møter han i Kirkens Bymisjons lokaler i Oslo sentrum. Harry er nykter, men rusavhengig. Han bor på Oslo kommunes omsorgsinstitusjon Sjøstrand i Asker, drøye tre mil fra Oslo sentrum. I den lille leiligheten han har der, har han tidligere betalt 8.400 kroner. Nå økes husleia kraftig. Les også: Oslo kommune har krevd millioner fra rusavhengige uten lov (dagsavisen.no 3.4.2019).)

- Byråden økte husleia til rusavhengige – nå krever opposisjonen at hun snur. Mange av Oslos rusavhengige opplever massiv husleie­økning på institusjoner. (- Bakgrunn: Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry.)

(Anm: Byråden økte husleia til rusavhengige – nå krever opposisjonen at hun snur. Mange av Oslos rusavhengige opplever massiv husleie­økning på institusjoner. Nå krever politikerne at byrådet snur umiddelbart. – Jeg er sjokkert, sier Oslo Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg. – Dette er jo trist. Byrådet velger å ramme de svakeste i byen, til tross for at de har tidenes største økonomiske handlingsrom, sier han. Nå kan det rødgrønne byrådet i Oslo risikere å få et bystyreflertall mot seg, for å stoppe husleieøkninga som opptil 175 rusavhengige i byen opplever. Bakgrunn: Oslo tar 75 prosent av trygda til Harry(dagsavisen.no 4.4.2019).)

- I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (- Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene.)

(Anm: I løpet av de siste tyve årene forut for finanskrisen fordoblet den rikeste ene prosenten i USA sin andel av nasjonalinntekten, samtidig som stagnerende private husholdninger doblet sine låneopptak fra 50 til 100 prosent av nasjonalinntekten. (…) Kort sagt: Økende ulikhet har betydd at de rikeste gjennom sine mellommenn har gitt lån til middelklassen som på grunn av den samme økende ulikheten ikke har hatt inntektsvekst til å betjene lånene. (…) Slik er «lånt likhet» blitt en oppskrift på makroøkonomisk krise. (…) Derfor kan finanskrisen være et symptom på en mer grunnleggende ulikhetskrise, et tiltagende gap mellom de rike og resten.) (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner.

(Anm: Gutteklubb eier eiendommer for 86 milliarder kroner. (…) Til sammen eier de eiendommer for 86 milliarder kroner. Det er Finansavisen som har laget listen over Norges eiendomskonger, hvor også investorer fra Asker og Bærum er godt representert (budstikka.no 23.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Eliten på glattisen i Davos. (- IMFs nye kamp mot ulikhet.) (- Det internasjonale pengefondet, IMF, blir ofte regnet som en forsvarer av det bestående. Derfor gjør det inntrykk når IMFs leder, Christine Lagarde, sender følgende diagnose til Davos: «I altfor mange land blir fordelene ved økonomisk vekst delt av altfor få mennesker. Dette er ikke en oppskrift på bærekraft og stabilitet.»)

(Anm: Ola Storeng, tidligere økonomiredaktør. Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro. (…) Etter fem år ser det ut til at både finanskrisen og eurokrisen er over, i hvert fall i sin akutte form. Det internasjonale pengefondet, IMF, har denne uken lagt frem nye prognoser som endelig peker oppover. (…) IMFs nye kamp mot ulikhet World Economic Forum lever av å fange tidsånden og identifisere temaer som er på vei oppover den internasjonale dagsordenen. Motstykket er at mangel på svar også kan avleses bedre i Davos enn mange andre steder. Det internasjonale pengefondet, IMF, blir ofte regnet som en forsvarer av det bestående. Derfor gjør det inntrykk når IMFs leder, Christine Lagarde, sender følgende diagnose til Davos: «I altfor mange land blir fordelene ved økonomisk vekst delt av altfor få mennesker. Dette er ikke en oppskrift på bærekraft og stabilitet.» (aftenposten.no 23.1.2014).)

- Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store. (- Politisk debatt som ikke føres.) (- Liten debatt om store forskjeller.) (- Den som mye har, skal mye få.) (- Taushet og tomgang.) (- Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været.) (- Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten.) (- Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle.) (- Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. (- De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet.)

(Anm: Debatten er stor om små økonomiske forskjeller, men liten om de virkelig store | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo. Vi diskuterer de økonomiske ulikhetene som øker minst. Men med en annen regjering ville vi ikke hatt noen særlig debatt om ulikhet i det hele tatt. (…) Ut fra naive idealer ville den politiske debatten i stor grad reflekteres av samfunnsmessige utfordringer. Slik er det naturligvis ikke. Den drives mer av politisk uenighet, enten sakene er store eller små. Ganske ofte er det heller ikke reell uenighet som viktigst, men om det er noen gevinst å hente ved å fremme krav eller kritikk på et bestemt område. (…) Med en annen regjering er det all grunn til å tro at utviklingen ville vært omtrent den samme. Forskjellene har økt forsiktig over tid, uavhengig av regjeringer. (…) Politisk debatt som ikke føres (…) Også denne utviklingen ville vært omtrent den samme med en rødgrønn regjering – Arbeiderpartiet har i opposisjon gjennomgående gått inn for marginalt større pengebruk enn regjeringen. (…) Liten debatt om store forskjeller I den pågående ulikhetsdebatten er det inntektsulikhet som står i sentrum. Formuesulikheten blir litt borte. Det er egentlig rart, for denne øker mye mer enn inntektsforskjellene. Den øverste prosenten i formuesfordelingen sitter nå med godt over 20 prosent av all formue, de øverste 10 prosent med over halvparten. Den øvre spisse enden sier kanskje ikke så mye, der har vi eiere av mye arbeidende kapital. Men avstanden i formue over skalaen ellers er veldig stor. Deler vi alle norske husholdninger i to ut fra størrelsen på formuene, må den halvparten som eier minst, greie seg med 2,5 prosent av samlet privat formue. Det er ikke særlig mye. (…) Forskjellen mellom å vokse opp med foreldre med stor boligformue og litt sparepenger, og på ikke å ha med seg noen økonomiske ressurser fra start av, er derimot betydelig og vedvarende. Ikke i noen aldersgruppe er formuesulikheten så stor som i gruppen unge voksne, og her spiller arv opplagt en viktig rolle. Den langsiktige økonomiske tryggheten er der for dem som er godt stilt, for dem selv, og til dels for deres barn. De andre har et langt og krevende økonomisk avansement, med et gap til dem som ligger midt i fordelingen, som knapt lar seg lukke gjennom et livsløp med sparsommelighet. (…) Den som mye har, skal mye få Hvorfor får økningen i formuesulikhet de siste ti årene mindre oppmerksomhet enn den mer beskjedne økningen i inntektsulikhet? Noe av svaret ligger i årsakene, som ingen vil gjøre noe med. I en glimrende artikkel i Financial Times for et par uker siden ble det påpekt at løsningen på finanskrisen på sikt bidro til en radikal omfordeling. Lave renter og rikelig tilførsel av penger hindret konkurser og sikret verdier. Men politikken bidro med stor forutsigbarhet til å drive opp verdiene til dem som satt på boliger, aksjer og råvarer. Bankinnskudd og rentebærende papirer ga liten avkastning, mens pengetilgangen var stor. (…) De lave rentene har også vi. Norges Bank setter rentene her hjemme, men har i praksis ikke kunnet avvike mye fra det internasjonale rentenivået, av hensyn til valutakurs og konkurranseevne. Dette har bidratt til en kraftig økning i verdiene til dem som alt har formue. (…) Dette kunne vi alltids gjort noe med, for eksempel gjennom beskatning. Men vi beveger oss faktisk i motsatt retning. Arveavgiften ble for noen få år siden fjernet. Den norske privatformuen ligger i stor grad i boliger, som sammen med børsverdiene er drevet oppover. Men her i landet har vi en nærmest tverrpolitisk enighet om at boligskatt ikke er bra. Resultatet er at samlet privat formue komparativt sett er nokså lavt beskattet i Norge, helt uavhengig av justeringene i den lille, men mye omtalte «formuesskatten». Og det stopper ikke her: Den lave skatten på bolig har vært et problem fordi den gjør det mer fordelaktig å ha penger i bolig enn i produktiv kapital. Den rasjonelle løsningen ville vært å beskatte boliger høyere. I stedet valgte man for noen år siden å innføre det som er omtalt som en «verdsettingsrabatt» på aksjer. Denne gir en lavere ligningsverdi enn den reelle, for å bringe ligningsverdien av aksjer nærmere den kunstig lave verdsettingen av boliger. Taushet og tomgang Slik bygger vi opp under de internasjonale trendene som driver etablerte formuesverdier i været. Men vi diskuterer det egentlig ikke, for ingen har noe å tjene på debatten. Det er bred enighet om løsningene som er valgt. Opposisjonen har ingen å skylde på, og ingen vil ha helt andre løsninger. Derfor vil likhetsdebatten fortsatt dreie seg om inntektsulikhet. I hvert fall frem til neste valg. Får vi et regjeringsskifte, vil vi se lite til den også. (aftenposten.no 23.3.2019).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik.

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

- Hva er uetisk medisin?

(Anm: Hva er uetisk medisin? (...) Fastlegen som jukser med takster for egen økonomisk vinning. (...) Flere diagnose- og prosedyrekoder enn det er belegg for. (...) Legen som mottar økonomiske ytelser mot å forskrive utvalgte legemidler fremfor andre. (...) Helsepersonell som utnytter makt til egen fordel, enten det er seksuelt eller økonomisk, eller leger (…) – som gir råd eller er til stede under tortur. (...) En lege som gir egne familiemedlemmer fordeler. (...) Å motta honorarer fra legemiddelindustrien for å drive markedsføring, kamuflert som faglige foredrag, oppfattes også av mange som uetisk, om ikke ulovlig. (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.

(Anm: Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). (...) Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. (...) Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. (...) Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner. (dn.no 8.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. (- Peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg.)

(Anm: Listhaug: - Vi ser en gettofisering av Oslo. Nye tall fra SSB viser at etniske nordmenn flytter i hopetall fra bydeler med mange innvandrere. (…) Raymond Johansen (Ap) er enig med Frp i at det ikke er en ønsket utvikling. (…) Peker på hvordan boligprisene i stor grad bestemmer hvor folk har mulighet til å bosette seg. (…) Boligprisutviklingen de siste årene er nok et av svarene. (…) De som ikke var etablert i boligmarkedet, har fått færre muligheter og søkt dit boligprisene er lavest, og det er i deler av Groruddalen og Søndre Nordstrand, sier Johansen til Dagbladet. (dagbladet.no 15.4.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

(Anm: Eide dine besteforeldre bolig i Oslo? Det kan gi deg 1 mill. ekstra i lommeboken (nrk.no 24.3.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet.

(Anm: Angrende skattesyndere meldte inn 14 milliarder i fjor. Rekordmange nordmenn med skjulte formuer i utlandet meldte seg til skattemyndighetene i fjor. Uoppgitt formue som kom frem i lyset ble nesten doblet. Rekordmange kom på døren til skattedirektør Hans Christian Holte i fjor. De ønsker tilgivelse for sine skattesynder. – Stor oppmerksomhet i mediene, blant annet i lekkasjen Panama Papers, er nok en del av forklaringen, sier skattedirektør Hans Christian Holte. I fjor kunne han notere nye rekorder for angrende skattesyndere som meldte inn skjulte penger. 515 personer meldte seg med skjulte penger i fjor. Det er en tredjedel flere enn i 2015. – Den typiske personen som melder seg er en mann i 50-årene bosatt på Østlandet, sier Holte. (…) Halvparten av nordmennene i Panama Papers er hittil gjennomgått. Av disse mener Skatteetaten det er grunn til å tro at rundt 50 har skjulte penger i skatteparadiser. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. Først var det drømmen om egen bolig som brast. Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer. Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. Ikke minst er konkurransen blant førstegangskjøperne knallhard. Innen 2020 må en førstegangskjøper i sentrale deler av London ha en årsinntekt på minst 106.000 pund, drøye 1,2 millioner kroner, for å ha råd til en gjennomsnittlig bolig. Det er opp fra en nødvendig årsinntekt på rundt 80.000 pund i dag, ifølge Telegraph. For stadig flere blir leiemarkedet eneste alternativ, i Storbritannia gjerne kalt «generation rent». (…) Betalingsproblemer Tall fra StepChange, som hjelper gjeldsofre i Storbritannia, viser samtidig at også antall leietakere som henvender seg til dem med betalingsproblemer er mer enn doblet bare de siste fire årene. Også leienivåene stiger langt raskere enn gjennomsnittsinntekten, viser undersøkelser gjengitt av The Observer og Guardian. - Den raske økningen av våre klienter som bor i en leid bolig er veldig bekymringsfull. Folk som leier bolig opplever økende sårbarhet i takt med at leienivåene vokser langt raskere enn lønningene. Vi ser flere og flere som sliter, sier daglig leder Mike O`Connor i StepChange. (dn.no 20.4.2019).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

- Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. (- Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud.)

(Anm: Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. — Det er behov for akutte tiltak som sikrer at folk ikke mister hus og hjem etter kraftig husleieøkning på kommunale boliger i Oslo, sier Eivor Evenrud (R). I bystyret ønsker også Frp og SV tiltak mot såkalt gjengs leie for folk med funksjonsnedsettelse. (…) Husleien ble dobletKristoffer Væhle Rodriguez er en av dem som i etterkant har stått fram i Dagsavisen og fortalt om hvordan dette rammer ham. Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud. (vartoslo.no.no 25.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Her hindrer Ap-byråd Tone Tellevik Dahl VårtOslo å ta bilde etter at rødgrønne partier stemte mot husleie-kutt for utviklingshemmede. (- De rødgrønne partiene stemte ned Frp/Høyre-forslag om husleie-kutt for utviklingshemmede i kommunale boliger.)

(Anm: Her hindrer Ap-byråd Tone Tellevik Dahl VårtOslo å ta bilde etter at rødgrønne partier stemte mot husleie-kutt for utviklingshemmede. De rødgrønne partiene stemte ned Frp/Høyre-forslag om husleie-kutt for utviklingshemmede i kommunale boliger. Da VårtOslo ville ta bilde av Raymond Johansen (Ap) etter møtet, hindret helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) fotograferingen. Da bystyremøtet startet onsdag ettermiddag, ba Høyres gruppeleder, Eirik Lae Solberg, om ordet. Sammen med Frp, ønsket Høyre å få fremme og hastebehandle et forslag om å stanse markedsleie, eller såkalt gjengs leie, på Oslo kommunes boliger for utviklingshemmede. Venstre og Kristelig Folkeparti stilte seg også bak forslaget og kravet om å få det hastebehandlet i bystyret. (vartoslo.no 16.5.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. (- Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie.) (- Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar.) (- Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent.) (- Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent.)

(Anm: Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie. — Beklager, Marion. Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar. Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent. Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent. — Det er helt umenneskelig og totalt uakseptabelt. Det rødgrønne AP/SV/MDG-byrådet har ført utviklingshemmede i kommunale boliger bak lyset, sier leder av Norsk Forbund for utviklingshemmede i Oslo, Shahram Ariafar. 27. februar gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på bystyrets talerstol og beklaget innføring av såkalt gjengs leie for utviklingshemmede i kommunale boliger. Marion fikk sjokkøkning av husleie — Det er urettferdig og det er ikke likeverdig. Derfor foreslår vi nå at alle som har fått økt husleie, og som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen, vil få husleia nedjustert til subsidiert leie med umiddelbar virkning, sa Raymond Johansen til et samlet bystyre. (vartoslo.no 30.4.2019).)

– Jeg forsøkte ikke å nekte journalisten å ta bilde. Jeg ville bare beskytte øynene mot blitzen.

(Anm: – Jeg forsøkte ikke å nekte journalisten å ta bilde. Jeg ville bare beskytte øynene mot blitzen. Helsebyråd Tone Tellevik Dahl (AP) nekter for at hun forsøkte å hindre VårtOslos journalist i å ta bilde under gårsdagens møte, da husleien for personer med utviklingshemming ble behandlet. (vartoslo.no 16.5.2019).)

- Foreldre til psykisk utviklingshemmete føler seg lurt. Byråden svarer om hva som er gjort feil. (- OSLO: Etter flere saker i media og store protester mot gjengs leie for kommunale boliger i Oslo, tok helse- og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) tak i saken, og foreslo endringer.)

(Anm: Foreldre til psykisk utviklingshemmete føler seg lurt. Byråden svarer om hva som er gjort feil. Helse og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) forteller at det mangler oversikt over de kommunale boligene i Oslo, og hvilke boliger som skal ha redusert husleie. OSLO: Etter flere saker i media og store protester mot gjengs leie for kommunale boliger i Oslo, tok helse- og eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) tak i saken, og foreslo endringer. I februar i år gjorde bystyret blant annet vedtak om å reversere gjengs leie-vedtaket - for kommunale boliger som var under unntaksbestemmelsen i verbalvedtak i Oslo bystyre, helt tilbake fra 2006. I tillegg gjorde bystyret i februar vedtak om å redusere husleien med 15 prosent, for enkelte andre kommunale boliger. HER KAN DU LESE HELE BYSTYREVEDTAKET FRA FEBRUAR 2019. (…) LES OGSÅ: – Hva når vi ikke lenger orker, hvem skal da være talerør for sønnene og døtrene våre? (…) Tellevik Dahl uttalte også til Dagsavisen, siste uken i februar: – Vi politikere er valgt for å agere når innbyggere sier fra om urettferdighet, ikke for å trumfe gjennom enhver politisk beslutning. (nab.no 8.5.2019).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år. (hegnar.no 25.4.2018).)

- Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig». Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt).

(Anm: Harald Eias eventyrlige boligsalg: - Helt hinsides. Eia tjente nesten tre millioner på salg av «drømmebolig».  Tre millioner kroner i gevinst på tre år - ikke verst for TV-kjendis og moromann Harald Eia (innfeldt). (nettavisen.no 21.3.2019).)

– Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner.

(Anm: Fabian Stang raser mot OBOS: - Skal ikke selge leilighet til 100 millioner. Fabian Stang (H) mener OBOS´ siste satsing er feilslått. Mandag ble det kjent at OBOS skal selge luksusleiligheter på Majorstuen i Oslo. Den dyreste leiligheten er priset til 95 millioner. Det får tidligere ordfører i Oslo, Fabian Stang (H), til å rase: - Når OBOS nå legger ut en leilighet på 400 kvadratmeter til nær 100 millioner, har selskapet totalt forlatt sin oppgave som sosialutbygger, som vi politikere har lagt til grunn at de var skapt for, sier Stang til Nettavisen. Les også: OBOS-leilighet til salgs for 95 millioner (nettavisen.no 11.12.2018).)

- Her har de oppnådd 120 000 per m2. (- Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet.) (- Suksessprosjektet i Middelthunsgate.) (- Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt.)

(Anm: Her har de oppnådd 120 000 per m2. Veidekke og OBOS’ storprosjekt i Middelthunsgate har fått en fantastisk mottakelse i markedet. Men ingen har brukt forkjøpsretten på leiligheten til 95 millioner kroner. Regiondirektør Anders Holmlund i Veidekke Eiendom forteller om suksessprosjektet i Middelthunsgate. Sammen med OBOS har Veidekke Eiendom solgt leiligheter som varmt hvetebrød til friske priser. Men toppleiligheten til 95 millioner kroner er fortsatt ikke solgt. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

- Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne.

(Anm: Jakter nye boligbygg til utleiesatsing. Selvaag Utleiebolig er på jakt etter nye boligprosjekter, og er klar for å kjøpe nybygg fra alle de seriøse utbyggerne. SATSER: Frederik Selvaag er i ferd med å ansette en ny sjef til Selvaag Utleiebolig. (estatenyheter.no 25.4.2019).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Obos-leilighet selges for 95 millioner kroner.

(Anm: Obos-leilighet selges for 95 millioner kroner. I et nytt boligprosjekt på Majorstuen i Oslo koster den største leiligheten 95 millioner kroner, noe Obos-sjefen mener er billig for 380 kvadratmeter. Obos-prosjektet på Majorstuen i Oslo skal bestå av i alt 329 selveierleiligheter. Dette er en illustrasjon av hvordan det kan bli seende ut. Leiligheten som er priset til 95 millioner ligger i toppetasjen. (dn.no 10.12.2018).)

- Når storkonsernene styrer verden. (- Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med.) (- Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien.)

(Anm: Willoch, tidligere statsminister i Norge. Når storkonsernene styrer verden. Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...) Er ikke den plyndrende krtsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...) Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (aftenposten.no 21.11.1998 - side 11).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?)

(Anm: Forsker: Fokus på den enkeltes klimaindsats flytter belejligt ansvaret fra industrien. (- Den enkelte forbruger får kort sagt ansvaret for håndteringen af klimaændringerne. Men kan og bør det virkelig være den enkelte persons ansvar at begrænse den globale opvarmning?) (- Historien kort - 100 selskaber er ansvarlige for 71 procent af de globale udledninger siden 1988. - 25 virksomheder og statsejede selskaber er ansvarlige for mere end halvdelen af de globale industrielle udledninger i den samme periode. (videnskab.dk 18.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- KRISTIN CLEMET, leder i den liberale tankesmien Civita. «Venstresiden forstår ikke verden. De driver ikke business!». (- En annen som har reist mye, og som tilhører venstresiden, er Erik Solheim. Også han er krystallklar på hva som skaper utvikling. Ikke noe land har greid å oppnå vekst uten å omfavne markedet og sørge for at privat sektor kan blomstre.)

(Anm: KRISTIN CLEMET, leder i den liberale tankesmien Civita. «Venstresiden forstår ikke verden. De driver ikke business!». Det er påfallende hvordan SV og Rødt, og dessverre i stigende grad også Arbeiderpartiet, nå etterlater inntrykk av at næringslivet er noe vi kan ta som en selvfølge. I en underholdende podcast med Jens A. Riisnæs, som i mange år var «reiseguru» i NRK-programmet «Ut i verden», får SV og Rødt passet sitt påskrevet. Riisnæs mener at store deler av venstresiden ikke forstår verden, fordi den ikke forstår næringslivet og næringslivets betydning for utvikling. «De kan ikke sette opp en pølsebu, engang», sier han, mens han forklarer hvordan næringsliv, altså det å handle med hverandre, er noe som bygger samfunn, velstand og tillit mellom mennesker. Næringslivet er ikke roten til alt vondt, det er roten til alt godt, og har vært det til all tid, mener Riisnæs, som har studert land og kulturer mer enn de fleste. En annen som har reist mye, og som tilhører venstresiden, er Erik Solheim. Også han er krystallklar på hva som skaper utvikling. Ikke noe land har greid å oppnå vekst uten å omfavne markedet og sørge for at privat sektor kan blomstre. Noe av det beste vi kan gjøre i utviklingspolitikken, er å legge til rette for flere private investeringer, skriver Solheim i DN 8.april. (vg.no 10.4.2019).)

- Erik Solheim var involvert i Røkke-avtale som FN-sjef – et år senere skal han jobbe for milliardæren.

(Anm: Erik Solheim var involvert i Røkke-avtale som FN-sjef – et år senere skal han jobbe for milliardæren. Erik Solheim var med på å inngå et partnerskap med Kjell Inge Røkke-prosjektet Rev Ocean da han ledet FNs miljøprogram. Nå skal Solheim jobbe for en Røkke-stiftelse. Erik Solheim mener det er «helt uproblematisk» at han skal lede Røkke-stiftelsen Plastic Revolution etter at han var med på å inngå samarbeid med et Røkke-prosjekt som leder av FNs miljøprogram. (dn.no 31.5.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Næringspolitikk: Civita og Clemet må forholde seg til virkeligheten.

(Anm: Næringspolitikk: Civita og Clemet må forholde seg til virkeligheten. Det som er bra for fellesskapet er ofte bra for næringslivet, og motsatt. TAR FEIL: Sigrid Hagerup Melhuus fra Tankesmien Agenda mener Kristin Clemet tar fullstendig feil. Kristin Clemet skriver helt feilslått om venstresidens næringspolitikk i VG 10. april. Hun hevder venstresiden ikke skjønner privat sektor og business. (dagbladet.no 13.4.2019).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. (– Vi skraper bare overflaten.)

(Anm: Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. (…) Vi skraper bare overflaten. (…) Fair Play er en dugnad mellom arbeidsgiversiden og fagorganisasjonen. Den har vært aktiv i Oslo i fem måneder. (tu.no 17.6.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Se, nå krymper middelklassen. Mens generasjonene født etter krigen stort sett var i middelklassen, sliter flere unge med å holde seg der. (- Inntektsveksten har stagnert, utgiftene har økt, særlig til bolig.)

(Anm: Se, nå krymper middelklassen. Mens generasjonene født etter krigen stort sett var i middelklassen, sliter flere unge med å holde seg der. Etter krigen besto en middelklassefamilie gjerne av far som var ingeniør og mor som var husmor. Ungene kunne se frem til å ha mer å rutte med når de selv ble voksne. I dag må familier i rike land gjerne ha to inntekter for å være en del av middelklassen. Den ene forelderen bør ha høy utdannelse. Middelklassen krymper, heter det i en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD. Det skjer til tross for kraftig velstandsoppgang i mange av disse landene. Problemet er at middelklassen i OECD nå totalt sett kontrollerer mindre av verdiene. Inntektsveksten har stagnert, utgiftene har økt, særlig til bolig. (…) I løpet av de tre siste tiårene har middelklassen krympet i OECD, med i snitt ett prosentpoeng per tiår. Enda mer har den krympet i Sverige og Finland, som har hatt stor middelklasse. Det har de fortsatt. Men i Sverige har flere gått over i lavinntektsgrupper enn i høyinntektsgrupper. (vg.no 12.4.2019).)

- Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer.

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Vi er vhengige av legemiddelfirmaer, samt offentlige og filantropiske (menneskevennlige) investeringer, for å utvikle legemidler som kan transformere og til og med redde liv.) (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. The row over the cost of a cystic fibrosis treatment has prevented its use in the UK. These patients, many of them children, deserve better. Medical advances come at a cost, and that cost is increasingly steep. We rely on pharmaceutical companies, as well as public and philanthropic investment, to develop the medicines that can transform and even save lives. New drugs emerge not according to need, but when companies know they can make sizable profits from them. The problem with this, beyond our intuitive sense of wrongness when people reap lavish rewards thanks to products others cannot live without, is twofold. Some diseases or conditions – particularly those prevalent in poorer countries – are ignored, while treatment for other health problems may come at a heavy price. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Beta-blokkere (også kendt som β-blokkere, beta-receptorblokerende midler, beta-antagonister, beta-adrenerge antagonister, beta adrenoceptor antagonister) er en gruppe lægemidler. Beta-blokkere påvirker beta-receptoren. Beta-receptorer findes på celler i hjertemuskulaturenglat muskulaturluftvejearteriernyrer og andre væv der er del af det sympatiske nervesystem og som medvirker til stressresponset, specielt når de påvirkes af adrenalin. Beta-blokkere hæmmer bindingen af adrenalin og andre stresshormoner til receptoren, og svækker derved virkningen af stresshormoner. Beta-blokkere anvendes til behandling af hypertensionangina pectorisarytmihjerteinsufficienstyrotoksikose og forebyggende imod migræne. Visse beta-blokkere anvendes som øjendråber til behandling af grøn stær(glaukom). (da.wikipedia.org).)

- Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.)

(Anm: Betablokkere ved hjerteinfarkt. (-number needed to treat to benefit (NNTB) = 209.) (- Konklusjon Forfatterne konkluderer at i dagens praksis ved behandling av hjerteinfarkt, har betablokkere ingen mortalitetsbeskyttende effekt, men de reduserer insidensen av nytt hjerteinfarkt og angina (i et kort tidsperspektiv) på bekostning av økt insidens av hjertesvikt, kardiogent sjokk og stans i behandlingen. Forfatterne tilrår at utviklere av retningslinjer revurderer styrken av anbefaling av bruk av betablokkere etter et hjerteinfarkt. (nhi.no 10.11.2014).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

- Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon.

(Anm: Kardiogent sjokk. Bakgrunn. Ekstrem form for hjertesvikt med kritisk reduksjon av hjertets pumpefunksjon. Akutt hjerteinfarkt er vanligste årsak. Kan også oppstå sekundært til arytmi, ledningsforstyrrelser eller overdosering av kardiodepressive medikamenter (antihypertensiver, antiarytmika og psykofarmaka). Dramatisk tilstand med høy mortalitet. (lvh.no).)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

(Anm: The number needed to harm (NNH) is an epidemiological measure that indicates how many persons on average need to be exposed to a risk factor over a specific period to cause harm in an average of one person who would not otherwise have been harmed. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (- Hun mener at boligpolitikken er sterkt svekket.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. – Saken om Kristoffer viser hvor umulig det nå er for folk med små inntekter å bo trygt, sier Karin Andersen til Dagsavisen. Hun er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Les historien om funksjonshemmede Kristoffer: Han ble offer for «gjengs leie» (…) – Husleia er for høy, bostøtten og inntektene for lave. Det går rett og slett ikke an å bo trygt for folk som Kristoffer, sier Karin Andersen. I løpet av februar vil SV fremme et forslag til ny boligpolitikk for Stortinget. – Jeg håper på bred støtte, men kan vel ikke regne med Høyre og Frp, sier hun. (…) – Forskjellsmaskin Hun mener at boligpolitikken er sterkt svekket. – Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Vil fjerne gjengs leie.

(Anm: Vil fjerne gjengs leie. Ordfører Marianne Borgen (SV) reagerte da Dagsavisen mandag fortalte om «Boligopprøret». Nå vil hun fjerne gjengs leie, og rydde opp i det kommunale leiemarkedet. (dagsavisen.no 15.3.2019).)

- Gjengs leie. – Vi har dummet oss ut. Byrådet gikk inn for sjokkøkning i husleia for mange funksjonshemmede.

(Anm: Gjengs leie. – Vi har dummet oss ut. Byrådet gikk inn for sjokkøkning i husleia for mange funksjonshemmede. Nå gjør de helomvending, og er ikke nådige i kritikken mot seg selv. BEKLAGER: Her får utviklingshemmede Vegard endelig en beklagelse fra bystyret. – I denne saken har vi dummet oss ut skikkelig ut, sa Eivor Evenrud (R) fra talerstolen i Oslo rådhus onsdag, da hun la fram sitt forslag om å skrote gjengs leie for beboere med funksjonsnedsettelser. Før bystyremøtet var det varslet demonstrasjon fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede. Mange av deres medlemmer har fått en sjokkøkning i husleia etter at det fra 2016 ble innført gjengs leie, som tilsvarer markedspris, for alle som leier kommunale boliger. Onsdag morgen varslet byråd Tone Tellevik Dahl (Ap) at bystyret ville gå inn for å nedjustere leia med umiddelbar virkning. De berørte vil også få tilbakebetalt differansen mellom subsidiert og gjengs leie for hele perioden dette har vært gjeldende. (dagbladet.no 3.3.2019).)

- Han ble offer for «gjengs leie». (- Kommunen skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000.) (- Han er oppgitt over husleieøkningen.)

(Anm: Han ble offer for «gjengs leie». For funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez (42) ble livet med ett mye vanskeligere, da kommunen skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000. Funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez frykter at han blir sittende mye inne, og ikke får råd til å ha et vanlig liv, nå som kommunen har doblet leien.  42-åringen har cerebral parese og er avhengig av hjelp til det meste. De siste 18 årene har han bodd i en toroms leilighet i et bofellesskap på Tåsen i Oslo. (…) – Men nå som leia er doblet, blir det ikke mye igjen når faste utgifter som strøm, mat, internett og telefon er betalt, sier han stille. (…) Han er oppgitt over husleieøkningen. (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Husleien er ikke satt ned med en krone! Foreløpig har det ikke skjedd noen særlig for Katrines husleie i omsorgsboligen i Hareveien.

(Anm: - Husleien er ikke satt ned med en krone! Foreløpig har det ikke skjedd noen særlig for Katrines husleie i omsorgsboligen i Hareveien. - Vi er i ferd med å kartlegge hvilke boliger og beboere som skal omfattes av de ulike punktene i bystyrevedtaket fra februar, svarer Boligbygg, og beklager at ikke alt er klart ennå. KJELSÅS: Etter at kommunen innførte «gjengs leie», eller markedsleie, for kommunale boliger i Oslo, har flere fått kraftig økning i husleien. Blant annet har familiene til flere psykisk utviklingshemmede fortalt om husleier som er både doblet og tredoblet. LES OGSÅ: Psykisk utviklingshemmete Katrine og Pål har fått mer enn doblet husleien(dagsavisen.no 19.3.2019).)

- Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. (- Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud.)

(Anm: Rødt krever at funksjonshemmede i kommunale boliger skjermes mot husleieøkning. — Det er behov for akutte tiltak som sikrer at folk ikke mister hus og hjem etter kraftig husleieøkning på kommunale boliger i Oslo, sier Eivor Evenrud (R). I bystyret ønsker også Frp og SV tiltak mot såkalt gjengs leie for folk med funksjonsnedsettelse. (…) Husleien ble dobletKristoffer Væhle Rodriguez er en av dem som i etterkant har stått fram i Dagsavisen og fortalt om hvordan dette rammer ham. Husleia hans gikk opp fra 5.500 kroner til nesten 12.000 i måneden. Når den totale trygdeutbetalingen er på omtrent 20.000 sier det seg selv at det ikke er mye igjen å leve av etter at faste utgifter er betalt, sier Rødts gruppeleder i bystyret, Eivor Evenrud. (vartoslo.no.no 25.2.2019).)

– Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. (- De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar.) (– Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen.)

(Anm: – Politikerne viser en utrolig arroganse. Datteren til Odd har bodd i omsorgsbolig siden hun var tenåring. Nå øker kommunen husleien hennes med 90 prosent. I november 2017 mottar Odd Andersen et skriv fra Boligbygg. – Husleien skulle øke fra 7.101 til 13.104 kroner fra 1. januar 2018, det vil si en økning på kr 6.000, eller nesten 90 prosents økning i husleie, forteller Andersen til Dagsavisen. Leietaker er Odd Andersens 58 år gamle datter, som er har diagnosen schizofreni. Hun bor i kommunal omsorgsbolig. Andersen fortviler over beskjeden, men bestemmer seg for å ikke gi seg. Institusjon Datteren har bodd på institusjon fra hun var 17 år og har de siste 10 årene bodd i en i en omsorgsbolig i Welhavens gate på Bislett i Oslo. Odd Andersen har gjentatte ganger skrevet brev til sentrale politikere, både i byrådet, bystyret og i bydelsutvalget. Like ofte har han blitt skuffet. – Jeg har ikke fått et eneste svar fra politikerne. De viser en utrolig arroganse, sier han rolig. – Da Geir Lippestad (Ap) var byråd for næring og eierskap sendte jeg et brev adressert til ham på vegne av beboerne. Men fikk aldri noe svar. Da jeg kontaktet byrådsavdelingen fikk jeg høre at ikke alle brev fra enkeltpersoner nådde ham direkte. At den posten han fikk ble silt ut, sier han hoderystende. – I januar i fjor sendte jeg et brev hjem til Geir Lippestad, som da hadde gått av som byråd, sier han. «Hvis det er riktig at byråden ikke får innsyn i saker som kan være av offentlig interesse står vi etter min oppfatning overfor et alvorlig demokratisk problem», skriver Odd Andersen i brevet til Lippestad. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

- Varsler gigantkrav mot eiendomsinvestorer. Oslo kommune vil nå kreve inntil 150 millioner kroner fra eiendomsinvestorer som solgte leiegårder til Boligbygg.

(Anm: Varsler gigantkrav mot eiendomsinvestorer. Oslo kommune vil nå kreve inntil 150 millioner kroner fra eiendomsinvestorer som solgte leiegårder til Boligbygg. Byrådet vil nå kreve eiendomsinvestorer for inntil 150 millioner kroner etter bygårdskjøp til overpris. Fra øverst til venstre og med klokken: Geir Normannseth, Carl Thomas Anderson, Frode Vilster Sørli og Remi Lurud. (dn.no 8.3.2019).)

- Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin.

(Anm: Vegard trues med utkastelse. - Hvis ikke kommunen betaler, er jeg villig til å ta mellomlegget. Fabian Stang er oppgitt over kommunens behandling av Vegard, som i januar ble truet med utkastelse fra omsorgsboligen sin. - Det er utrolig at ikke byrådet rydder opp i dette. Jeg blir så sint og oppgitt over at det går an å sende et utkastelsesbrev til mennesker som ham. Han har en trygghet i boligen sin, og så river kommunen den tryggheten rett vekk, sier tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang til Dagbladet. Han har reagert kraftig etter at Dagbladet onsdag fortalte om utviklingshemmede Vegard Kile (55). Fra august oppjusterte Oslo kommune leia på hans omsorgsbolig fra 8000 til 13 000 kroner. Vegard er uføretrygdet og har ikke klart å betale dette. I slutten av januar fikk broren Gorm Ingar Kile et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 16.2.2019).)

- Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. (- For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd.)

(Anm: Kommunen truer med å kaste ut Vegard (55). Familien kjemper for at han skal få beholde boligen. Bydelen sier det er utenfor deres kontroll. Vegard Kile (55) har downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager. (dagbladet.no 13.2.2019).)

- Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse. (- Sosialpolitikk.) (- Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet mann via vergen, det gjør man bare ikke.)

(Anm: Sosialpolitikk. Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse.  Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video. (…) De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. (…) "- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet. (aftenposten.no 13.2.2019).)

– Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. (– Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019.) (– De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn.)

(Anm: Sentralbanksjefen med gode prognoser for folk flest i 2019. Økt rente er et godt tegn for norsk økonomi, ifølge sentralbanksjefen. Utsiktene for norsk økonomi er ifølge sentralbanksjefen meget gode. Til TV 2 sier Øystein Olsen at arbeidsledigheten vil synke, sysselsettingen øker, og det samme vil reallønna. De forsiktige renteøkningene han regner med å annonsere i de neste årene, er også bare et godt tegn. – Reelt sett er det gratis å låne penger med dagens rentenivå. Det at rentene kommer opp nå, er et tegn på at det går bedre i økonomien, sier han. Olsen regner med at han vil øke styringsrenta forsiktig én gang i 2019, to ganger i 2020 og én gang i 2021. Om tre år vil boliglånsrenta ligge på nesten 4 prosent, sier han til TV 2. – Gjennomsnittlig boliglånsrente vil øke fra dagens, nivå som er rundt 2.5 prosent, til nærmere 4, eller 3.7 prosent for å være helt nøyaktig, i henhold til våre anslag, sier Olsen. (aftenposten.no 1.1.2019).)

- Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt. (- Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet.) (- Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere.)

(Anm: Norge ligger på likhetstoppen internasjonalt | Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita. Innvandring er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning for de senere års økte ulikhet. (…) Civita-leder Kristin Clemet svarer Hannah Gitmark i Tankesmien Agenda om inntektsforskjeller og ulikhet i Norge. (…) Det er riktig at SSB arbeider med å forsøke å tilordne såkalt tilbakeholdt overskudd til eierne av bedriftene, men det foreligger, meg bekjent, ikke slike tall fra andre land. Men «inntektsfordelingen er langt mer ulik enn det offisiell statistikk viser, grunnet store tilbakeholdte overskudd», skriver Gitmark og etterlater dermed inntrykk av at Norge kanskje ikke ligger på likhetstoppen likevel. (…) Barn av innvandrere er nå bedre representert i høyere utdanning enn befolkningen generelt. (…) Innvandring som kilde til ulikhet. (…) Skal vi si noe om årsakene til økt ulikhet de senere årene, er sannsynligvis innvandring den enkeltfaktoren som har hatt størst betydning.  (…) Grunnen til at dette er viktig, er særlig de mulige fattigdomsproblemene som innvandring kan føre til. (…) Vi eier dessuten, i langt høyere grad enn befolkningen i våre naboland, våre egne boliger, noe som antagelig styrker integreringen av innvandrere. (…) perioden 2006–2016 økte Gini-indeksen for hele befolkningen med 1,7 prosentpoeng, mens tallet er 1,1 prosentpoeng dersom innvandrerbefolkningen holdes utenfor. (aftenposten.no 10.3.2019).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

- Formuesulikheten er et problem (- Du får heller ikke kjøpt bolig med sikkerhet i oljeformuen. Ei heller aksjer, slik statsministeren har oppfordret flere til å gjøre.) (- Den store økonomiske friheten som medfølger store formuer, gjelder dem som besitter den privat.) (- Studier har dessuten vist at landets rikeste skjuler mange milliarder kroner i utlandet, noe som gjør at formuesulikheten sannsynligvis er enda høyere enn vist i denne statistikken.)

(Anm: Formuesulikheten er et problem | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Civitas avsporing sår tvil om nødvendige politikkendringer. Det som er mest urovekkende, er jo at de rike blir stadig rikere – formuesulikheten vokser, skriver Hannah Gitmark. Før påske kunne vi i Aftenposten lese at Civita mener landets ledende ulikhetsforskere og til med landets høyreregjering tar feil: Formuesfordelingen i Norge er nemlig ikke skjev, ifølge tenketanken. Årsaken er nemlig at alle ser ut til å ha glemt et vesentlig faktum: å dele ut landets oljeformue likt på alle. Den kreative historiefortellingen har fått betimelig kritikk, både fra Aftenposten på lederplass og fra landets ledende ulikhetsforskere. (…) Det er derfor forstemmende at vi har en regjering som har satt rekord i oljepengebruk samtidig som de har kuttet i inntektsgrunnlaget ved å dele ut milliarder i skattekutt til landets rikeste. (…) Du får heller ikke kjøpt bolig med sikkerhet i oljeformuen. Ei heller aksjer, slik statsministeren har oppfordret flere til å gjøre. Den store økonomiske friheten som medfølger store formuer, gjelder dem som besitter den privat. (…) Det er også verdt å merke seg at Civita heller ikke bruker de mest dekkende tallene over formuesulikhet vi har tilgjengelig, utarbeidet av Rolf Aaberge og Magnus Stubhaug ved SSB. De viser nemlig at de 10 prosent rikeste eier 57 prosent av all formue, den rikeste prosenten 25 prosent og den rikeste promillen 14 prosent, en skjevere fordeling enn den Civita har lagt til grunn. Studier har dessuten vist at landets rikeste skjuler mange milliarder kroner i utlandet, noe som gjør at formuesulikheten sannsynligvis er enda høyere enn vist i denne statistikken.(aftenposten.no 5.5.2019).)

- Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer.

(Anm: Klarna: Hver tredje nordmann er blakk før lønningen kommer. Fest og moro er det siste som blir spart på, mener betalingsselskapet Klarna. Betalingsselskapet Klarna har tatt et dypdykk i den norske lommeboken. Det har ledet til en melding der selskapet skriver at hver tredje nordmann over 18 år er blakk når neste lønning kommer på kontoen. (e24.no 26.2.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Civita: Ulikhet, en dårlig forklaring.

(Anm: Marius Doksheim er fagsjef i Civita, og har ansvar for det faglige prosjektarbeidet i Civita. Ulikhet, en dårlig forklaring. Arbeiderpartiets Hadia Tajik mener i Dagbladet 4. januar at regjeringens politikk fører til økte forskjeller, og at dette kan forklare den folkelige motstanden mot bompenger og EØS. Denne retorikken er ikke så presis. (aftenposten.no 9.1.2019).)

- Bompenger: Stakkars Siv. Landsmøtet så partilederens tilbud, og høynet med 99 800 millioner kroner. Frp's nye bompengevedtak er ett hundre prosent symbolpolitikk.  (- Men partileder og finansminister Siv Jensen ble sittende sammen med nestlederne Sylvi Listhaug og Terje Søviknes.)

(Anm: Leder. Bompenger: Stakkars Siv. Landsmøtet så partilederens tilbud, og høynet med 99 800 millioner kroner. Frp's nye bompengevedtak er ett hundre prosent symbolpolitikk. BOMPENGER: Carl I. Hagen ba om ordet på landsmøtet og fremmet et forslag om å betale ned all bompengegjeld i Norge og ta pengene rett fra oljefondet. Forslaget fikk stående applaus fra nesten hele landsmøtesalen. Men partileder og finansminister Siv Jensen ble sittende sammen med nestlederne Sylvi Listhaug og Terje Søviknes. (dagbladet.no 6.5.2019).)

- Frp støtter bompengeopprøret bare dager etter å stemt for bompengeøkning i milliardklassen. Nestlederen i Frp sier han er glad for bompengeopprøret bare dager etter at partiets veipolitikere på Stortinget stemte for å kreve inn ytterligere 10,1 milliarder kroner i bompenger fra norske bilister.mengder av en energibærer som EU fastslår at et klimanøytralt Europa vil trenge.)

(Anm: Frp støtter bompengeopprøret bare dager etter å stemt for bompengeøkning i milliardklassen. Nestlederen i Frp sier han er glad for bompengeopprøret bare dager etter at partiets veipolitikere på Stortinget stemte for å kreve inn ytterligere 10,1 milliarder kroner i bompenger fra norske bilister. – Frp er glad for opprøret ettersom begeret åpenbart er fullt. Det sier Frps nestleder Terje Søviknes til NRK. Det er under én uke etter at Frps egne veipolitikere i komiteen på Stortinget stemte for å øke innkrevingen av bompenger fra norske bilister med mer enn 10 milliarder kroner. Det kommer partiets politikere etter alle solemerker også til å gjøre når saken ferdigbehandles i plenum på Stortinget onsdag. (nrk.no 3.6.2019).)

- LO foreslår bomrevolusjon: Mener lønn bør påvirke bomutgiftene.

(Anm: LO foreslår bomrevolusjon: Mener lønn bør påvirke bomutgiftene. WIEN (VG) LO foreslår å revolusjonere bompengesystemet i Norge. De vil ha utredet en veiprisingsordning hvor du både betaler ut ifra hvor mye du kjører, hvor mye du tjener og hvor du bor. – Det vil kunne være et mye mer fornuftig system enn dagens bomordning, hvor folk betaler like mye selv om de har en vanlig lønn eller er millionær, sier leder i LOs største forbund i privat sektor, Jørn Eggum, i Fellesforbundet. Det er en avansert form for veiprising Eggum tar til orde for. LES OGSÅ Frp-Siv vil ha krisemøte i regjeringen om bompenger (vg.no 21.5.2019).)

-  Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev. (- Civita: Oljefondet jevner ut forskjellene mellom folk.)

(Anm: Sigurd Bjørnestad. Civita: Oljefondet jevner ut forskjellene mellom folk. Oljefondet gjør husholdningenes formue større og forskjellene mindre. Tankesmien Civita har delt statens penger ut til alle. Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev. (aftenposten.no 12.4.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- LEDER. Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev. (- Civita har publisert et nytt notat med tittelen «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev».)

(Anm: LEDER. Jo, formuesfordelingen i Norge er skjev. Civita har publisert et nytt notat med tittelen «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev». Dette har tenketanken kommet frem til ved å dele statens netto finansformue, hovedsakelig Oljefondet, ut til alle landets husholdninger. I regnestykket øker da alle husholdninger sin formue proporsjonalt med sin andel av de rundt 10.000 milliardene staten har på bok. Dermed synker formuesandelen til de 20 prosent rikeste husholdningene fra 70 til 40 prosent. (…) Argumentet finner Civita i at staten eies av befolkningen. (…) I regjeringens ulikhetsmelding fra mars finner man en lignende konstruksjon. Der påpeker regjeringen at «humankapitalen, det vil si verdien av den enkeltes evne til å arbeide, ikke er med i formuestallene». (…) Men spørsmålet er om disse øvelsene forkludrer mer enn de oppklarer. Et meningsfullt formuesbegrep i fordelingssammenheng bør forutsette at den som har formuen, også kan bruke den. Statens finansformue, eller for den saks skyld alle statens aktiva, disponeres ikke av husholdningene. Det mest presise bildet på hvordan formuen er fordelt mellom husholdningene får man fortsatt ved å konsentrere seg om de verdiene husholdningene faktisk disponerer. (aftenposten.no 19.4.2019).)

- Civitas useriøse beregninger. (- Årets glade påskebudskap var: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», hentet fra et Civita-notat med samme tittel, skrevet av samfunnsøkonom Steinar Juel.)

(Anm: Civitas useriøse beregninger | Rolf Aaberge, forsker, Statistisk sentralbyrå - Kalle Moene, professor, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt. Årets glade påskebudskap var: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», hentet fra et Civita-notat med samme tittel, skrevet av samfunnsøkonom Steinar Juel. Samme dag (12/4) som Civita publiserte notatet, vier Aftenposten ukritisk en hel side til saken. Regningen bak Civita-notatet er enkel, og tallgrunnlaget er lett tilgjengelig både i SSBs statistikkbank og OECDs publikasjoner. Til forskjell fra SSB, OECD og Eurostat inkluderer Juel tall for statens finansformue, også kalt oljeformuen, og deler den likt på alle husholdninger. Da blir selvsagt ulikheten i den samlede formuesfordelingen betydelig lavere. Private formuer gir maktposisjoner Civita-notatet må forstås på bakgrunn av den godt dokumenterte nasjonale og internasjonale økningen i økonomisk ulikhet og i konsentrasjonen av formue og økonomisk makt de siste 30–40 årene. Dette har skapt bekymring og debatt for at demokratiet kan ha blitt mer sårbart og ustabilt, mens det kan synes som om Civita ønsker å avblåse hele debatten i Norge – basert på useriøse beregninger. Civita-notatet ignorerer private formuer som kilde til inntekt og makt. Private formuer kan omdisponeres, gjøres likvid og reinvesteres i Norge eller i utlandet. (aftenposten.no 23.4.2019).)

- Slik sørger staten for at store forskjeller i formue går hånd i hånd med små forskjeller i inntekt. (- Kalle Moene retter skarp kritikk mot samfunnsøkonom Steinar Juel i debatten om økonomisk ulikhet.)

(Anm: Bård Bjerkholt, kommentator i Dagens Næringsliv. Slik sørger staten for at store forskjeller i formue går hånd i hånd med små forskjeller i inntekt. Den norske stat er en storkapitalist, og innbyggerne får avkastningen. Kalle Moene retter skarp kritikk mot samfunnsøkonom Steinar Juel i debatten om økonomisk ulikhet. (dn.no 1.5.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Den viktige fellesformuen. (- Tittelen på notatet mitt, «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», synes i særlig grad å ha provosert.) (- Metoden jeg brukte for å trekke inn fellesformuen er enkel, og kan helt klart diskuteres, noe jeg heller ikke har lagt skjul på.)

(Anm: Steinar Juel Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita. Innlegg. Den viktige fellesformuen. Fellesformuen vår er viktig for fordelingen. Og den er ikke naturgitt, tvert imot. Notatet jeg skrev før påske om at statens store nettoformue må trekkes inn når formuesfordelingen i Norge skal vurderes, skapte debatt. Det var ikke så overraskende. Det var imidlertid overraskende at to forskere jeg i utgangspunktet har hatt stor respekt for la seg på en så harselerende debattform, noe som ble plukket opp av andre, blant annet av Dagsavisen. Jeg er glad for at Moene i sitt innlegg i DN 6. mai beklager formen han og Rolf Aaberge la seg på, og at Moene nå skriver at «Diskusjonen kan være viktig selv om det ikke blir noen enighet». Når det erkjennes, har notatet hatt en funksjon. (…) Tittelen på notatet mitt, «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», synes i særlig grad å ha provosert. Det er en spissformulering, som titler ofte er, og relatert til at formuesfordelingen i Norge vil fremstå som en av de jevneste i OECD-området når fellesformuen trekkes inn slik jeg gjorde. Metoden jeg brukte for å trekke inn fellesformuen er enkel, og kan helt klart diskuteres, noe jeg heller ikke har lagt skjul på. (dn.no 7.5.2019).)

- Tankeløst om formuesfordeling. (- Konklusjonen til Juel: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», er selvsagt urimelig og feil.) (- Tallene ser penere ut for den som vil skjule ulikheten. (- Men som jeg har sagt før, hvorfor stoppe her?)

(Anm: Tankeløst om formuesfordeling. Jeg blir oppgitt når tankeløshet blir presentert som nytenkning. (…) Konklusjonen til Juel: «Formuesfordelingen i Norge er ikke skjev», er selvsagt urimelig og feil. En SSB-studie har vist at de én prosent rikeste eide 25 prosent av husholdningenes formue i 2015. Anslagene på formuene er usikre og det finnes høyere tall. Men følger vi Juel og tar med statens finansformue, eier den ene, rikeste prosenten mindre enn 12 prosent av denne nye Juel-formuen. Tallene ser penere ut for den som vil skjule ulikheten. Men som jeg har sagt før, hvorfor stoppe her? (…)  (dn.no 30.4.2019).)

- Aftenposten og formuesfordelingen. (- Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke.)

(Anm: Aftenposten og formuesfordelingen | Steinar Juel, samfunnsøkonom, Civita. Det viktigste ved en formue er at den gir avkastning. Langfredag kommenterer Aftenposten på lederplass et Civita-notat jeg skrev før påske om formuesfordelingen i Norge. I notatet hevder jeg at formuesfordelingen til husholdningene må sees i sammenheng med at den norske staten er i en enestående formuesposisjon. (…) Statens finansformue disponeres ikke av husholdningene, skriver Aftenposten. (…) Det er lenge siden vi ble styrt av enevoldsherskere som mente at «staten, det er meg». (…) I et demokrati er det er ingen andre enn landets innbyggere som arver statens formue eller gjeld. Det er realitetene som er viktige, ikke det formelle om den enkeltes andel av statens formue er registrert i selvangivelsene eller ikke. (aftenposten.no 26.4.2019).)

– Siv Jensen, finansminister (Frp). Arbeid er den beste medisin mot fattigdom. (- Økningen i ulikhet de siste 30 år er sammensatt, og innvandring forklarer en god del av denne ulikheten.)

(Anm: Siv Jensen, finansminister (Frp). Arbeid er den beste medisin mot fattigdom. Økningen i ulikhet de siste 30 år er sammensatt, og innvandring forklarer en god del av denne ulikheten. Det ingen tvil om at antallet barn i familier med lavinntekt har økt grunnet innvandring. (…) En jobb er det beste virkemiddelet mot fattigdom. God integreringspolitikk er også god fordelingspolitikk. Målet med regjeringens integreringsstrategi er at innvandrere i større grad skal komme i jobb. Regjeringen har også iverksatt tiltak som inkluderingsdugnad, kompetanse­heving, språk­undervisning og billigere barnehage for dem med lave inntekter. Norge er blant landene i verden med lavest ulikhet, ulikhetene var like store i år 2000 som i 2017. Et omfordelende skattesystem og offentlige velferdstjenester bidrar vesentlig til utjevning. Slik skal det også være fremover. (aftenposten.no 13.3.2019).)

- Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. (– I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt.) (- Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det.) (- Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i.) (- Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.)

(Anm: Helse i hver skattekrone. Hardere skattlegging av de rike vil bidra til en friskere befolkning, mener professor Terje Andreas Eikemo. – De økonomiske forskjellene i befolkningen bør begrenses ved å skjerpe den progressive beskatningen. Når det blir store spenn mellom de rike og de fattige, gir det seg utslag i ujevn fordeling av helse, sier Eikemo. – Det mest kjente eksempelet på dette er forskjellen i levealder mellom Oslo Øst og Oslo Vest. Den ligger stabilt på om lag åtte år. – Hva er konsekvensen av de sosiale ulikhetene i helse? – Titusenvis av dødsfall vi kunne unngått og mange tapte leveår i god helse, svarer Eikemo. Les også: Slik vil ekspertene utjevne ulikhetene Leder forskningssenter Eikemo er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og redaktør av Scandinavian Journal of Public Health, som eies av de norske folkehelseforeningene. Eikemo leder også CHAIN (Centre for Global Health Inequalities Research), Norges eneste forskningssenter på sosial ulikhet i helse. (…) – De sosiale ulikhetene i helse i Norge er faktisk uventet store, men det kan vi gjøre noe med, sier Eikemo. (dagsavisen.no 13.3.2019).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Eiendomsinvestor slipper å betale tilbake privat uførepensjon. (- Hesle selv forklarte i retten at han ikke brukte mye tid på eiendomsvirksomheten. Hesle, som er eneeier og styreleder i eiendomsselskapet Fortuna Estate, anslo i retten at han eier 10–12 bygårder i dag.)

(Anm: Eiendomsinvestor slipper å betale tilbake privat uførepensjon. Leif Botolf Hesle ble frifunnet i retten og slipper å tilbakebetale 1,2 millioner kroner han mottok i privat uførepensjon mens han drev stort innen eiendom. N skrev denne uken om Leif Botolf Hesle (65) som måtte møte som saksøkt i Asker og Bærum tingrett nylig.Les også: Uføretrygdet drev stort innen eiendom Pensjonskassen som Hesle fikk sin private uførepensjon fra, krevde at han tilbakebetalte drøyt 1,2 millioner kroner. (…) Gjennomgår dommen Advokat Mathias Fridtjof Seierstad Haugan representerer Aibel Pensjonskasse, som tapte og ble idømt 143.000 kroner i saksomkostninger. Haugan ønsker ikke å kommentere dommen. (…) I retten fremholdt Erbe at Hesle hadde rett på de private pensjonsutbetalingene. Hesle selv forklarte i retten at han ikke brukte mye tid på eiendomsvirksomheten. Hesle, som er eneeier og styreleder i eiendomsselskapet Fortuna Estate, anslo i retten at han eier 10–12 bygårder i dag. (dn.no 6.4.2019).)

- 19 kvadratmeter kuppet for 2,78 millioner. (- Prisene er stabile og det virker som om 2019 blir et bra år for kjøpere og selgere, avslutter megleren.)

(Anm: 19 kvadratmeter kuppet for 2,78 millioner. - Dette er den høyeste kvadratmeterprisen solgt noensinne i bydelen, sier megler. (...) Markedet generelt i Oslo er også bra, Sterkt oppmøte på visninger og ofte flere budgivere på et objekt. - Prisene er stabile og det virker som om 2019 blir et bra år for kjøpere og selgere, avslutter megleren.(dagbladet.no 12.3.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Milliongaver til Høyre og KrF fra Christen Sveaas og Stein Erik Hagen. (- Kistefos AS og Christen Sveaas har gitt Høyre én million kroner. Stein Erik Hagen og Canica fyller nå på med ytterligere to millioner kroner. Frp er falt i unåde og får ikke ett øre i valgkampstøtte.)

(Anm: Milliongaver til Høyre og KrF fra Christen Sveaas og Stein Erik Hagen. Kistefos AS og Christen Sveaas har gitt Høyre én million kroner. Stein Erik Hagen og Canica fyller nå på med ytterligere to millioner kroner. Frp er falt i unåde og får ikke ett øre i valgkampstøtte. KrF har også fått én million kroner fra Canica. Samme beløp har Canica gitt til Viken Venstre tidligere i år. Frp fikk to millioner kroner fra Kistefos i 2017, men får altså ikke ett øre fra hverken Sveaas eller Hagen i år. Sveaas eller Hagen, som begge har bidratt med mange millioner i valgkampstøtte til de ikke-sosialistiske partiene gjennom årene, vil ikke begrunne hvorfor de blar opp. (aftenposten.no 16.8.2019).)

– Frp får minst fra «rike onkler» i valgkampen. Det er høyst ulikt hvor mye de forskjellige partiene har fått i pengegaver fra sine velgjørere til valgkampen. (- Høyre får mest.)

(Anm: Frp får minst fra «rike onkler» i valgkampen. Det er høyst ulikt hvor mye de forskjellige partiene har fått i pengegaver fra sine velgjørere til valgkampen. Partiene Høyre og Venstre er mottakerne av de størst private bidragene. De får 1 million kroner hver fra henholdsvis selskapene Kistefos og Canica. Bildet viser Kistefos-eier Christen Sveaas (til høyre) sammen med statsminister Erna Solberg og hennes ektemann Sindre Finnes i 2014. Se tabell med oversikt over givere. (…) Høyre får mest Alle de øvrige partiene har passert millionen og vel så det i gaver og bidrag. Høyre troner øverst på pallen med nærmere 8,75 millioner kroner, med Arbeiderpartiet hakk i hæl med nesten 7,5 millioner. (…) Oversikten er hentet fra Partifinansering.no og viser bidrag til sentral partiorganisasjon i 2019. Akk. står for akkumulert beløp, som er sum av flere bidrag. NNN står for Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet. (nettavisen.no 16.7.2019).)

- «Erna-onkel» ber om 62 millioner for vestkant-penthouse.

(Anm: «Erna-onkel» ber om 62 millioner for vestkant-penthouse. Eiendomsinvestor Christen Furuholmen øyner prisrekord på Vinderen i Oslo. Toppleiligheten som ligger i bydel Vestre Aker er lagt ut til salgs for 62 millioner kroner. Ifølge E24s opplysninger er selgeren mangemillionær og investor Christen Furuholmen, omtalt av VG som en av Erna Solbergs «rike onkler» etter store pengegaver til Høyre. (e24.no 31.3.2019).)

- Erna Solberg har sviktet de svake. I sin første nyttårstale som Statsminister påberopte Erna Solberg seg rollen som beskytteren av de med en psykisk lidelse og de med hull i CV’en,

(Anm: Erna Solberg har sviktet de svake. I sin første nyttårstale som Statsminister påberopte Erna Solberg seg rollen som beskytteren av de med en psykisk lidelse og de med hull i CV’en, ved å oppfordre arbeidsgivere å gi disse en sjanse i arbeidslivet. Siden da har de fleste som tilhører såkalte svakerestilte grupper fått hard medfart av hennes politikk. (vg.no 6.4.2019).)

– Rammer de svakeste. (- Bjørg Kristoffersens datter er en av flere med nedsatt funksjonsevne som blir rammet av at Drammen kommune har åpnet for markedsregulering av kommunale boliger.) (- I begynnelsen av 2018 økte husleien med 3000 kr, med et varsel på to måneder.)

(Anm: – Rammer de svakeste. Bjørg Kristoffersens datter er en av flere med nedsatt funksjonsevne som blir rammet av at Drammen kommune har åpnet for markedsregulering av kommunale boliger. I begynnelsen av 2018 økte husleien med 3000 kr, med et varsel på to måneder. – Da jeg forsøkte å spørre hva økningen skyldtes fikk jeg bare beskjed om at det var en indeksregulering, sier Kristoffersen. I år ble husleien økt ytterligere 300 kr med samme begrunnelse, og denne gangen uten varsel. I tillegg betaler nå beboerne et månedlig beløp for «praktisk bistand». (…) – Vanligvis har hun også kunnet sette av litt penger for å spare til ferie, men det vil ikke lenger være mulig med den husleien hun har nå. (dagsavisen.no 6.4.2019).)

- Eiendom Norge: Byen må ikke bli et sted kun for eliten. (- Kommunalminister Monica Mæland mener utviklingen går i riktig retning: – De siste ti årene er andelen unge i boligmarkedet økt, og det er mange flere nå enn tidligere som eier sin egen bolig, sa hun til E24 etter sitt innlegg på konferansen.)

(Anm: Eiendom Norge: Byen må ikke bli et sted kun for eliten. Eiendom Norge-sjef Christian Vammervold Dreyer frykter økende ulikhetene i boligmarkedet, og etterlyser tiltak for å slippe spesielt de unge inn i markedet. – Vi må ikke komme dit at byen blir et sted for eliten, sa Eiendom Norge-sjef Christian Vammervold Dreyer på organisasjonens årlig boligkonferanse torsdag. (…) Å få tilgang til boligmarkedet avhenger av hvor rik du er, eller hvor rike foreldrene dine er, og det mener vi er et ulikhetsperspektiv som regjeringen bør ha fokus på, sier han til E24. (…) Viktigere å hindre for høy gjeld Kommunalminister Monica Mæland mener utviklingen går i riktig retning: – De siste ti årene er andelen unge i boligmarkedet økt, og det er mange flere nå enn tidligere som eier sin egen bolig, sa hun til E24 etter sitt innlegg på konferansen. (e24.no 31.3.2019).)

- Moxnes latterliggjør og håner regjeringens boligpolitikk. Bjørnar Moxnes går til frontalangrep på Monica Mæland og regjeringens boligpolitikk. (- Det er rørende at Rødt vil reise til Zürich for å lære boligpolitikk. Hvis du tror leieprisene er lavere der, så lykke til, ironiserte Mæland i en replikkutveksling.)

(Anm: Moxnes latterliggjør og håner regjeringens boligpolitikk. Bjørnar Moxnes går til frontalangrep på Monica Mæland og regjeringens boligpolitikk. HOTEL BRISTOL (Nettavisen Økonomi): Norske Boligbyggelags Landsforening (NBBL) avholdt torsdag sin store årlige boligpolitiske konferanse. Temaet for årets konferanse var bærekraftig boligpolitikk, der sosial boligpolitikk raskt kom opp som et stridstema mellom inviterte topp-politikere. Demontert - Høyre har lykkes med å demontere en sosial boligpolitikk, dessverre i samarbeid med skiftende Arbeiderparti-regjeringer. Vi har Europas råeste leiemarked, der det er opp til markedet å ordne opp, tordnet han. Rødt ønsker blant annet å bygge flere prisregulerte ikke-kommersielle boliger som en del av boligmassen, slik at lavtlønte skal få eie sin egen bolig. - En del av boligmassen må omsettes på ikke-markedsmessige betingelser. Vi ønsker en endring med et boligtilbud utenfor det kommersielle markedet med regulerte priser. I dag er det mange mennesker som er i fulltidsjobb som ikke har råd til å bo i byen der de jobber i, sa Moxnes. (nettavisen.no 13.6.2019).)

- Lave renter kan bidra til økt ulikhet. (- Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter.) (- Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak.)

(Anm: Lave renter kan bidra til økt ulikhet | Elisabeth Holvik, Sjeføkonom, Sparebank 1 Gruppen. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. (…) Lave renter blir av mange sett på som et gode for dem som har minst, siden de får lavere lånerenter. Men, siden det kreves sikkerhet for lån, vil de som har mest fra før, også få låne mest. Lånte penger har finansiert boligkjøp og aksjeinvesteringer, og formuer har økt kraftig de siste tiår med lave renter. De som ikke kommer inn på boligmarkedet, faller lenger og lenger bak. (…) Norges Bank kan la inflasjonen stige over målet for en kortere periode. Tanken er at med høyere aktivitet vil etterspørselen etter arbeidskraft øke, og flere av dem som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, vil komme i arbeid. Men om lønningene stiger, vil kravet til produktivitet øke, og bedrifter vil kunne automatisere. Hvis det egentlig trengs andre virkemidler for å få flere i arbeid, risikerer vi at de lave rentene kun bidrar til å øke ulikhetene enda mer. (aftenposten.no 10.3.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De som leier bolig, subsidierer de som eier. (- Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd.) (- Det er urettferdig, sier DNs boligpanel.)

(Anm: - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (…) De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (…) Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (dn.no 24.6.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. (- Først var det drømmen om egen bolig som brast.) (- Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer.) (- Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende.)

(Anm: «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. Først var det drømmen om egen bolig som brast. Nå sender dyre og ustabile leieforhold stadig flere briter ut i gjeldsproblemer. Det er en utvikling som er tydelig i svært mange av verdens storbyer: Boligprisene stiger raskt, ofte nærmest galopperende. Ikke minst er konkurransen blant førstegangskjøperne knallhard. Innen 2020 må en førstegangskjøper i sentrale deler av London ha en årsinntekt på minst 106.000 pund, drøye 1,2 millioner kroner, for å ha råd til en gjennomsnittlig bolig. Det er opp fra en nødvendig årsinntekt på rundt 80.000 pund i dag, ifølge Telegraph. For stadig flere blir leiemarkedet eneste alternativ, i Storbritannia gjerne kalt «generation rent». (…) Betalingsproblemer Tall fra StepChange, som hjelper gjeldsofre i Storbritannia, viser samtidig at også antall leietakere som henvender seg til dem med betalingsproblemer er mer enn doblet bare de siste fire årene. Også leienivåene stiger langt raskere enn gjennomsnittsinntekten, viser undersøkelser gjengitt av The Observer og Guardian. - Den raske økningen av våre klienter som bor i en leid bolig er veldig bekymringsfull. Folk som leier bolig opplever økende sårbarhet i takt med at leienivåene vokser langt raskere enn lønningene. Vi ser flere og flere som sliter, sier daglig leder Mike O`Connor i StepChange. (dn.no 20.4.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Støre til tusj-angrep på Erna Solberg: – Uvant, alvorlig og ødelegger den norske modellen. STORTINGET (NRK): Fra sitt kontor hamrer Ap-leder Jonas Gahr Støre løs mot Erna Solberg.

(Anm: Støre til tusj-angrep på Erna Solberg: – Uvant, alvorlig og ødelegger den norske modellen. STORTINGET (NRK): Fra sitt kontor hamrer Ap-leder Jonas Gahr Støre løs mot Erna Solberg. Nye ulikhets-tall viser at hver tredje husholdning hadde mindre penger i 2017 enn før Høyre-lederen ble statsminister. (…) – Hvis noen lurte på om Høyre-regjeringens politikk fører til urettferdighet og økte forskjeller, så er svaret her. Svaret er ja. Regjeringen har ikke snakket om dette, men det fremkommer av deres eget materiale. Det viser en alvorlig og uvant situasjon for Norge. (nrk.no 13.3.2019).)

- Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier.

(Anm: Når Civita-lederen snakker om ulikhet, er det noe hun ikke sier | Hannah Gitmark, fagrådgiver, Tankesmien Agenda. Her er det Kristin Clemet hopper over. Organisasjonsgraden faller. Utsatte grupper har ulovlige og uforsvarlige arbeidsforhold. Dette nevner ikke Civita-leder Kristin Clemet (bildet), skriver Hannah Gitmark. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Samler beboere til å gjøre opprør mot kommunen. Mange som bor i kommunale boliger i Oslo, føler seg fanget i et system med høye leiepriser, dårlig bomiljø og korte kontrakter.  (- Når vi trener og får opp pulsen, skilles det ut vekstfaktorer i hjernen. Vi kaller det hjernens gjødsel.) (- Gjengs leie er for øvrig ikke nytt for folk som leier sin bolig av Oslo kommune, og i fjor høst samlet beboere i kommunale boliger seg i det de kaller Boligopprøret.)

(Anm: Samler beboere til å gjøre opprør mot kommunen. Mange som bor i kommunale boliger i Oslo, føler seg fanget i et system med høye leiepriser, dårlig bomiljø og korte kontrakter. Nå gjør de opprør. Gjennom flere reportasjer har Dagsavisen synliggjort konsekvensene av gjengs leie for leietakere med store utfordringer. Gjengs leie Etter flere oppslag i media gikk bystyret i forrige uke tilbake på gjengs leie for den gruppen som ble hardest rammet av en brutal husleieøkning så å si over natta, mennesker som bor i såkalte samlokaliserte boliger i kommunens regi. Gjengs leie er for øvrig ikke nytt for folk som leier sin bolig av Oslo kommune, og i fjor høst samlet beboere i kommunale boliger seg i det de kaller Boligopprøret. – Vi som deltar i Boligopprøret, er en gruppe bestående av folk med ulik bakgrunn, og med ulike livssituasjoner. Noen av oss bor i ordinære kommunale boliger, mens andre bor i kommunale omsorgsboliger. Noen er pårørende for mennesker med utviklingshemming og deltar i aksjonen fordi de med all grunn er svært bekymret for framtida til sine omsorgstrengende familiemedlemmer. Noen deltar for å vise solidaritet. Mange er i jobb, noen er pensjonister, noen har varig nedsatt funksjonsevne og står utenfor arbeidslivet, sier Helle Bakke til Dagsavisen. (…) Korte kontrakter I dag er det rundt 11.000 kommunale boliger i Oslo. I disse bor det rundt 25.000 mennesker. Boligopprøret ønsker også mer forutsigbare leiekontrakter.(…) Les også: – Politikerne viser en utrolig arroganse (dagsavisen.no 10.3.2019).)

- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten. (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig.)

(Anm: Planlegg alderdom uten forventninger til arv. (- En stor del av verdiene til dagens pensjonister er skapt av boligprisveksten.) (- Svært mange har ikke annen formue enn det de har oppnådd fra prisvekst på bolig. (…) - De som ble født i 1950, har hatt en langt sterkere utvikling i formuen sin enn senere generasjoner, sier Endre Jo Reite, privatøkonom i BN Bank. (…) Siden 2010 har boligprisene i Norge økt drøyt 50 prosent. Ved utgangen av 2010 var en gjennomsnittsbolig i Norge verdt 1,6 millioner kroner. I dag er verdien ca. 2,5 millioner kroner. - Dette drar selvsagt formuen til alle som eier bolig, oppover. (dagbladet.no 4.3.2019).)

- Debatt: Havbruk. Havbruksnæringen trenger ikke mer skatt. En grunnrenteskatt på havbruk vil svekke Norges konkurransekraft betydelig, og undergrave kystens viktigste framtidsnæring.

(Anm: André N. Skjelstad, stortingsrepresentant fra Venstre - Tom Christer Nilsen, stortingsrepresentant fra Høyre. Debatt: Havbruk. Havbruksnæringen trenger ikke mer skatt. En grunnrenteskatt på havbruk vil svekke Norges konkurransekraft betydelig, og undergrave kystens viktigste framtidsnæring. Derfor ber vi våre partiers landsmøter om å si nei til en grunnrenteskatt allerede nå. (dagbladet.no 6.3.2019).)

- SV: - Oppdrettere i skatteparadis. Torgeir Knag Fylkesnes vil ha slutt på pengegaloppen i oppdrettsnæringen og stille tøffere miljøkrav for å få konsesjon.

(Anm: SV: - Oppdrettere i skatteparadis. Torgeir Knag Fylkesnes vil ha slutt på pengegaloppen i oppdrettsnæringen og stille tøffere miljøkrav for å få konsesjon. I et forslag til Stortinget går Torgeir Knag Fylkesnes, SVs næringspolitiske talsperson, inn for en total omlegging av systemet for tildeling av oppdrettskonsesjoner. - Vi foreslår å senke prisen vesentlig på konsesjonene og i stedet stille krav om null lus, null rømming og null ressurser på avveie for å kunne få tillatelse til ny eller økt produksjon. Det innebærer også å stramme inn praksis ved kontroll av oppfyllelse av tillatelser, slik at tillatelser kan trekkes inn dersom miljøkravene brytes, sier Torgeir Knag Fylkesnes. (dagbladet.no 6.3.2019).)

- Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. (- Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell.) (- En formue på (…) nærmere 26 milliarder kroner.)

(Anm: Verdens rikeste under 30: Gustav er modell og milliardærarving. Gustav Magnar Witzøe (25) ble milliardær som trettenåring og gjør karriere som modell. Slik er livet til verdens rikeste person under tredve. Da han var 13, ble Gustav Magnar Witzøe milliardær. Faren Gustav Witzøe overførte deler av formuen han hadde lagt seg opp til tenåringssønnen. Siden har formuen hans vokst ytterligere. Ifølge magasinet Forbes har Witzøe, som nå er blitt 25 år gammel, en formue på tre milliarder dollar, tilsvarende nærmere 26 milliarder kroner. Ifølge skattelistene hadde laksearvingen en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (vg.no 30.3.2019).)

- Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner.

(Anm: Her er milliardær Gustav M. Witzøes nye millionbil. Laksearving Gustav M. Witzøe kjøper en svart Lamborghini Urus, en av verdens raskeste suver, for 3,5 millioner. (…) Glad i svarte fartsmonstre. Witzøe eier også en svart Audi R8 med 610 hestekrefter som han nå skal selge. Bilen er en coupe Quattro S-Tronic modell med 10 sylinders motor på fem liter fra 2016 med en nybilpris på 2,5 millioner kroner. (dn.no 28.6.2019).)

- Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste.

(Anm: Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste. Kylie Jenner (21) er verdens yngste dollarmilliardær. Forbes: Norsk laksearving er verdens rikeste under 30. Salmar-kronprinsen Gustav Magnar Witzøe (25) er verdens rikeste under 30 år, viser Forbes' årlige milliardærliste. Kylie Jenner (21) er verdens yngste dollarmilliardær. Amerikanske Forbes har lagt ut magasinets årlige liste over verdens rikeste personer. Norge er godt representert – og da særlig på listen over de yngste milliardærene. Laksearving Gustav Magnar Witzøe er verdens rikeste person under 30 år, ifølge listen. Witzøe beregnes av Forbes å ha en formue på 3 milliarder dollar, tilsvarende nær 26 milliarder kroner. For ordens skyld viser skattelistene at laksearvingen hadde en ligningsformue på 1,13 milliarder kroner i 2017. (e24.no 5.3.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Ville bygge 3400 studentboliger, men fikk bare søknader om 1448. (- Men Stortinget har bevilget penger til å bygge 3400 studentboliger, 2000 flere enn det samskipnadene så langt har søkt om penger til i år.) (- Skuffa studentleder.)

Men Stortinget har bevilget penger til å bygge 3400 studentboliger, 2000 flere enn det samskipnadene så langt har søkt om penger til i år. Alle studentsamskipnader som søkte om støtte til nybygg i denne runden fikk ja. Samskipnadene har på den andre siden søkt om støtte til rehabilitering av 1760 boenheter, men har fått avslag. — Man har gitt penger til rehabilitering tidligere, og vi er skuffet over at man velger å ikke gjøre det denne gangen, sier styreleder Vetle Bo Saga i Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), til Khrono. (…) Skuffa studentleder — Det er skuffende at studentsamskipnadene ikke har søkt om tilskudd til flere nye studentboliger, sier Håkon Randgaard Mikalsen, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding. (khrono.no 28.3.2019).)

- Ås: Bygger 650 av de 1448 nye studentboligene som fikk støtte.

(Anm: Ås: Bygger 650 av de 1448 nye studentboligene som fikk støtte. Studentboliger. Ny ordning som innebærer at tilskudd til studentboliger skal prisjusteres hvert år, kan ha medført en midlertidig nedgang i søknadsmengden, mener direktør for Studentsamskipnaden i Ås, Einride Berg. (khrono.no 28.3.2019).)

- Tilskudd til studentboligbygging varer ikke evig. (- I dag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet i denne omgang ikke gir tilskudd til rehabilitering av studentboliger.)

(Anm: Tilskudd til studentboligbygging varer ikke evig. Rehabilitering. I dag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet i denne omgang ikke gir tilskudd til rehabilitering av studentboliger. (khrono.no 28.3.2019).)

- Brenner inne med penger til studentboliger. Regjeringen har satt av penger til 3 400 nye studentboliger i år, men studentsamskipnadene har bare søkt om midler til godt under halvparten.  (- Leder Håkon Rangaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon synes utsatt frist er fornuftig. - Det er fremdeles stort behov for studentboliger i Norge. Kun 14,5 prosent av studentene får bo i studentbolig. Så behovet er stort og det må bygges mer. Vi er skuffet over at det per nå ikke er kommet flere søknader, sier han.)

(Anm: Brenner inne med penger til studentboliger. Regjeringen har satt av penger til 3 400 nye studentboliger i år, men studentsamskipnadene har bare søkt om midler til godt under halvparten. - Vi har penger, men mangler søknader, sier forskningsminister Iselin Nybø (V) til Dagbladet. Hun er forundret over at studentsamskipnadene rundt om i landet til nå bare har søkt midler til bygging av rundt 1 450 nye boliger når regjeringen har satt av penger til 3 400. - Regjeringen har bevilget penger til rekordmange boliger, men det er for få byggeprosjekter klare. Det er overraskende, sier Nybø. - Behovet dekket Venstre-statsråden viser til at tusenvis av studenter hvert år står i kø for å få seg studentbolig og at flere boliger lenge har vært et krav fra studentorganisasjonene. - Vi vil undersøke hvorfor det er slik. Er behovet for nye studentboliger rett og slett blitt mindre etter fem år med rekordbevilgninger? spør Nybø. Hun sier hun vurderer å utsette søknadsfristen for å gi flere samskipnader en mulighet til å få nye prosjekter klare. Leder Håkon Rangaard Mikalsen i Norsk studentorganisasjon synes utsatt frist er fornuftig. - Det er fremdeles stort behov for studentboliger i Norge. Kun 14,5 prosent av studentene får bo i studentbolig. Så behovet er stort og det må bygges mer. Vi er skuffet over at det per nå ikke er kommet flere søknader, sier han. (dagbladet.no 9.3.2019).)

- Debatt: Studiestøtte. Studentene får mer støtte enn før. Vi har en av verdens beste studiefinansieringer. Neste år vil studentene i tillegg få utbetalt 2700 kroner mer i årlig støtte mens de studerer, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. 

(Anm: Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V). Debatt: Studiestøtte. Studentene får mer støtte enn før. Vi har en av verdens beste studiefinansieringer. Neste år vil studentene i tillegg få utbetalt 2700 kroner mer i årlig støtte mens de studerer, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt. En endring som skal få flere til å gjennomføre, skaper likevel reaksjoner. (dagbladet.no 9.3.2019).)

- Debatt: Utdanning. Student-organisasjonene må slutte å sutre. Frp og regjeringen satser på kunnskap og studenter.
(Anm: Bjørn-Kristian Svendsrud, formann, FpU. Debatt: Utdanning. Student-organisasjonene må slutte å sutre. Frp og regjeringen satser på kunnskap og studenter. Flere studentledere skriver i Dagbladet 19. november at regjeringen må slutte å kutte i overføringene til studentene. Det er på tide med noen oppklaringer. Studentene har aldri fått mer enn i dag. For det første har det aldri blitt satt av mer penger til utdanning. I statsbudsjettet 2019 foreslås historiske 41 milliarder kroner til høyere utdanning. Resultatet er økt kvalitet på utdanningene. Det henger ikke på greip at studentorganisasjonene mener regjeringen kutter i overføringene. (dagbladet.no 27.11.2018).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned.  (nettavisen.no 5.11.2018).)

- De høyeste inntektene tar stadig mer av kaken.

(Anm: De høyeste inntektene tar stadig mer av kaken. (…) Andre får mindre Dette betyr at de fleste gruppene nedover i inntektsfordelingen får en lavere andel av kaken, målt ved ligningens nettoinntekt. (…) Forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå forteller at de heller bruker samlede bruttoinntekter i husholdningene som utgangspunkt i fordelingsanalyser. – Men selv om kronebeløpene og andelen for ligningens nettoinntekter for enkeltpersoner ikke er det beste målet på den enkeltes forbruksmuligheter, viser analyser av ligningsdata fra tidligere år at endringene over tid gir et rimelig godt bilde av endringene i inntektsforskjellene, sier han. (aftenposten.no 7.11.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra.

(Anm: Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra. Dei ti prosent høgast løna har hatt ein auke i realløn på 15 prosent dei siste ti åra, medan løna til dei ti prosentane på botn har stått stille. – Det bekymrar oss at vi ikkje når dei i gruppene der tillitsvalte og tariffavtaler ikkje er på plass, seier LO-nestleiaren. (frifagbevegelse.no 22.2.2019).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil.

(Anm: Kong Harald om nordmenn som «flasher» rikdommen: – Det er deres penger, så de må få bruke dem som de vil. Kong Harald: – Vi er blitt onkel Skrue, vi. Etter 60 års promotering av norsk næringsliv, ser kong Harald tilbake på sitt oppgjør med USAs proteksjonisme, reiser til autoritære regimer og eget sponsorbråk. Det startet med en advarsel fra kong Olav. (dn.no 15.2.2019).)

- Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). (- Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten.) (- Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere.) (- Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.)

(Anm: Andreas Lien Sandberg, advokat. Innlegg. DN skrev forleden at stadig flere førstegangskjøpere får hjelp fra foreldre til å komme seg inn på boligmarkedet. Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner. Også for dem som er inne i boligmarkedet, bidrar prisveksten til økt formuesulikhet. Målt ved den såkalte Gini-koeffisienten økte ulikheten i boligformue fra 0,55 i 2009 til 0,61 i 2016. Prosentvis boligprisvekst gir større nominell gevinst for dem med dyre boliger enn for dem med rimeligere boliger, og dermed forsterkes ulikheten, målt i kroner og øre. Bolig bør beskattes hardere (dn.no 8.2.2019).)

- Bankdirektør bekymret over at flere unge får foreldrehjelp til bolig. (- Stadig flere unge får hjelp hjemmefra når de kjøper sin første bolig.)

(Anm: Bankdirektør bekymret over at flere unge får foreldrehjelp til bolig – Frida (23) måtte bevise at hun kunne spare. Stadig flere unge får hjelp hjemmefra når de kjøper sin første bolig. Frida Bjørsets foreldre droppet egne investeringer for å hjelpe datteren med leilighetsdrømmen. (dn.no 31.1.2019).)

- Kan jeg få hjelp til å kjøpe bolig? Alle andre får! Foreldre bør tenke på sin egen økonomiske fremtid før de tenker på barnas.

(Anm: Kan jeg få hjelp til å kjøpe bolig? Alle andre får! Foreldre bør tenke på sin egen økonomiske fremtid før de tenker på barnas. (dn.no 31.1.2019).)

- Flere foreldre står som kausjonister i over ti år – mener flere blir holdt som «lånegisler».

(Anm: Flere foreldre står som kausjonister i over ti år – mener flere blir holdt som «lånegisler». Finanstopper ber foreldre tenke godt gjennom egne økonomiske planer før de starter på «kausjonistkjøret», spesielt hvis boligprisene flater ut. Tall fra BN Bank viser at flere foreldre fortsatt står som kausjonister etter ti år. (dn.no 1.2.2019).)

- Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger.

(Anm: Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger. Regjeringen bør dempe lederlønnsveksten. Sterkere styring og hardere skattlegging, vil være en god start. (…) I år som før skapte meldingen rabalder, og det er særlig de ville topplederlønningene som får folk til å heve øyebrynet. Av meldingen kan vi lese at seks toppledere i statlig eide selskaper tjente over 10 millioner kroner i 2017. Tjuetre tjente mer enn tre millioner. (dagbladet.no 13.6.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. (– De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning.)

(Anm: Bankene vil stramme inn på boliglån som «lommebok». Mange familier har brukt boliglånet som «lommebok», og bakt inn annen gjeld i lånet etter hvert som boligverdien stiger. Nå setter flere banker på bremsen. (…) BN-bank forteller om en kraftig økning i avslag på boliglån som følge av høy forbruksgjeld. Der er ett av tre avslag på boliglån nå begrunnet med for mye forbruksgjeld. (…) – Har brukt boligen som lommebok Administrerende direktør Gunnar Hovland i BN-bank sier at det går mot slutten på at mange husholdninger kan bruke økte boligverdier og gjentatt refinansiering til å finansiere et høyt forbruk. – De siste årene har boligprisene økt med mellom fem til ti prosent i året. En vanlig bolig til tre millioner kroner har økt i verdi med kanskje 150.000 kroner i året. Det har ført til at folk har brukt boligen nærmest som sin egen lommebok, som har hatt kontinuerlig verdistigning. Så har man tatt opp økt forbruksgjeld som man senere har bakt inn i boliglånet, sier Hovland. – Så da kan man ikke i samme grad nå bruke boligen som lommebok? – Nei, boligprisveksten har flatet ut. (nrk.no 31.10.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Bolig har vært en bedre investering enn aksjer de siste 18 årene. (– Aksjer vil slå bolig det neste tiåret, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem.)

(Anm: Bolig har vært en bedre investering enn aksjer de siste 18 årene. Nå er det over, ifølge økonomer. Aksjemarkedet har knust boligmarkedet i løpet av de siste 150 årene, ifølge en ny analyse fra Nordnet. – Aksjer vil slå bolig det neste tiåret, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem. (dn.no 27.1.2019).)

- Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. (- Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat.)

(Anm: Tidenes beste resultat fra Ferd Eiendom. Mens investeringsvirksomheten i Ferd ga laber avkastning i 2018, så leverte Ferd Eiendom tidenes beste resultat. (estatenyheter.no 13.8.2019).)

- Selv om boliggjelden har økt kraftig, betalte husholdningene mindre i renteutgifter i 2018 enn i 2012. (- Nettavisen skrev nylig at husholdningenes gjeld siden 2009 har økt med nesten 1500 milliarder kroner. Det gir grunn til bekymring hos både finansminister Siv Jensen og i Norges Bank.)

(Anm: Selv om boliggjelden har økt kraftig, betalte husholdningene mindre i renteutgifter i 2018 enn i 2012. Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i gjeld målt mot den inntekten de disponerer etter skatt. Nettavisen skrev nylig at husholdningenes gjeld siden 2009 har økt med nesten 1500 milliarder kroner. Det gir grunn til bekymring hos både finansminister Siv Jensen og i Norges Bank. (…) Men Statistisk sentralbyrå (SSB) har via bankdata sett på rentebelastningen til norske husholdninger fra første kvartal 2012 frem til midten av 2018. 42 prosent økning Det gjennomsnittlige boliglånet til husholdningene i begynnelsen av 2012 utgjorde 828.000 kroner. I midten av 2018 var det tilsvarende tallet 1.177.000 kroner. Det er en økning på hele 42 prosent. Men, i samme periode har den gjennomsnittlige boligrenten falt fra 4,12 til 2,45 prosent. Resultatet er reduserte renteutgifter til tross for den økte boliggjelden. (nettavisen.no 6.3.2019).)

- Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. (- Konsulentselskapet BDO med tidligere Økokrim-topp Erling Grimstad i spissen ble leid inn for å granske. Etter noen ukers jobbing var konklusjonen klar: – Gjennom sin intense gransking fant de ut at det var stor sannsynlighet for at Husbanken var utsatt for lånebedrageri, sier Robertsen.)

(Anm: Statens bank pøste ut millioner til uønsket kunde. Godt hjulpet av flyktningbølgen fikk to menn millionene til å flomme fra banken som låner ut skattepenger. Men var de bedragere – eller bare smarte? (…) Da Solberg-regjeringen tok over i 2013, satte de sitt preg ved å legge inn et nytt mål i det årlige tildelingsbrevet: «Husbanken skal stimulere til flere private utleieboliger.» (…) På bankens nettsider står det at «Husbanken skal setje i verk regjeringa sin budstadsosiale politikk».) (nrk.no 26.1.2019).)

- Flere eldre bruker opp pengene selv, lar det være mindre igjen til arvingene. (- Mange eldre som den siste tiden har tatt opp såkalte seniorlån, et midlertidig rente- og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig.) (- Låntakeren slipper å betale en krone på lånet så lenge han eller hun lever. Banken henter inn alle sine penger når kunden dør og boligen blir solgt.)

(Anm: Flere eldre bruker opp pengene selv, lar det være mindre igjen til arvingene. Norske eldre har i år brukt oppunder seks milliarder kroner som ellers ville gått til arvingene. – Ingen vits i å la pengene ligge på kistebunnen, sier Ove R. Methlie (78). (…) Bergenseren er en av mange eldre som den siste tiden har tatt opp såkalte seniorlån, et midlertidig rente- og avdragsfritt lån med sikkerhet i egen bolig. Låntakeren slipper å betale en krone på lånet så lenge han eller hun lever. Banken henter inn alle sine penger når kunden dør og boligen blir solgt. Resultatet kan bli vesentlig mindre penger igjen til arvingene. LES OGSÅHar du sjekket hva lånet ditt koster? (nrk.no 27.12.2018).)

- Den nye arveloven skal sikre barna mer arv. Innstillingen til ny arvelov er klar. Den sikrer barna mer arv, inntil 15 G, som i dag tilsvarer rundt 1,5 millioner kroner.

(Anm: Den nye arveloven skal sikre barna mer arv. Innstillingen til ny arvelov er klar. Den sikrer barna mer arv, inntil 15 G, som i dag tilsvarer rundt 1,5 millioner kroner. Stortingets justiskomité avga sin innstilling til den nye loven tirsdag. To tredeler av formuen til arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er i dag aldri større enn én million kroner til hvert av barna. Dette endres nå til å tilsvare 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Stortinget skal votere over loven 9. mai, men alle de fire regjeringspartiene støtter forslaget ifølge Høyres justispolitiske talsmann Peter Frølich. Dermed vil forslaget vedtas. (dinside.no 30.4.2019).)

- Ny arvelov kan ruinere «Anne». (- I ny arvelov, som Stortinget vedtok torsdag, økes pliktdelsarvens «nedre grense» fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i underkant av 1,5 millioner kroner.)

(Anm: Ny arvelov kan ruinere «Anne». Nå får barna en større del av arvepotten. «Anne» frykter at hun må selge boligen hvis ektemannen dør først og barna hans krever arven sin. FRYKTER FREMTIDEN: «Anne» og ektemannen har begge voksne barn fra tidligere forhold. De vurderer å opprette ektepakt for å kunne sikre hverandre bedre. - Jeg tenker mye på hva som vil skje dersom min mann dør tidlig og jeg skal måtte betale ut 3 millioner kroner i arv til hans barn. Det blir vanskelig å holde seg flytende økonomisk, sier hun. Både hun og ektemannen har voksne barn fra tidligere ekteskap. De har vært et par i 20 år og gift i over 15 år. I ny arvelov, som Stortinget vedtok torsdag, økes pliktdelsarvens «nedre grense» fra 1 million kroner til 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, i underkant av 1,5 millioner kroner. Ektefellens arverett er ikke styrket i den nye loven. - Heldigvis ble det opprinnelige lovforslaget om å øke pliktdelsarven til 2,5 millioner kroner endret, men 1,5 millioner kroner er også en høy sum. Jeg risikerer å måtte selge både leilighet og hytte fordi pliktdelsarven til særkullsbarna blir for mye å bære, sier hun. «Hvorfor skal jeg måtte risikere å bli kastet ut av mitt hjem og bli stilt på bar bakke fordi voksne mennesker med solid økonomi har rett på 1,5 millioner kroner i arv hver«Anne» Kvinnen ønsker ikke å stå frem med sitt egentlige navn av frykt for å havne i konflikt med familien. (dagbladet.no 11.5.2019).)

- God nyhet for alle med boliglån.

(Anm: La frem ny rentebane: Norges Bank med godt nytt til alle med boliglån. Rører ikke renten, men varsler lavere vekst i boliglånsrenten. Som ventet holder Norges Bank styringsrenten uendret på 0,75 prosent etter at sentralbanken i september hevet den for første gang på sju år. Samtidig varsler Norges Bank at boliglånsrenten ikke vil øke så mye som tidligere antatt. (nettavisen.no 13.12.2018).)

- Spør en forsker: Hva skal jeg gjøre når jeg møter en hjemløs? Har du en moralsk plikt til å hjelpe dem, og hjelper det å gi dem penger?

(Anm: Spør en forsker: Hva skal jeg gjøre når jeg møter en hjemløs? Har du en moralsk plikt til å hjelpe dem, og hjelper det å gi dem penger? Hjemløse er en fast del av gatebildet i mange større byer verden over – inkludert i Danmark. Men skal man egentlig gi en hjemløs noe, eller er de bedre tjent uten? Utilitarister: Den hjemløse trenger penger mer enn deg Claus Strue Frederiksen er filosof og ekstern førsteamanuensis ved Institut for Medier, Erkendelse og Formidling ved Københavns Universitet i Danmark. Han forsker på moralfilosofi, og han forteller at ulike grener innen moralfilosofien har ulike svar på hva man moralsk er forpliktet til å gjøre når man møter en hjemløs.  (…) Barnet som drukner i sjøen Claus Strue Frederiksen henviser til en av vår tids store moralfilosofer. Peter Singer, som opprinnelig er fra Australia, og i dag er professor ved Princeton University i USA. Han har et veldig berømt eksempel med et barn som holder på å drukne i en sjø. – Skal du redde barnet, selv om du ikke er skyld i at det ligger i sjøen? Ja, vil alle nok mene. Det kan du til en viss grad overføre til en hjemløs. Du har altså en plikt til å hjelpe. Problemet med den hjemløse er at du ikke umiddelbart løser problemet. Man løser jo ikke situasjonen ved å gi den hjemløse noen småpenger, på samme måte som du redder barnet ved å trekke det opp av sjøen, sier Frederiksen. Greit, så du har en plikt til å hjelpe, med mindre du er libertarianer. Men hvor mange skal du hjelpe?  (forskning.no 16.8.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Aarhusiansk rigmand vil bygge boliger til hjemløse Claus Hommelhoff er klar til at nedsætte huslejen til udsatte unge og dem, der vil støtte dem.

(Anm: Aarhusiansk rigmand vil bygge boliger til hjemløse Claus Hommelhoff er klar til at nedsætte huslejen til udsatte unge og dem, der vil støtte dem. Den aarhusianske ejendomsudvikler og formuerådgiver Claus Hommelhoff barsler med planer om at opføre op til 300 lejligheder i det nordlige Aarhus. 15-20 pct. at beboerne skal være hjemløse, der kan se frem til reduceret husleje. Ønsker man at være mentor for nogle af de udsatte, er der også udsigt til nedsat husleje. Det skriver Århus Siftstidende. Lejlighederne skal opføres på en grund på hjørnet af Paludan Müllers Vej og Katrinebjergvej. Har brug for flere svar »Vi ved, at antallet af fisk, der kommer tilbage fra havet, er mere end halveret siden de tidlige 1980'ere og frem til i dag. Der er sket noget vigtigt ude i havet, som gør, at det er blevet sværere at overleve, men vi ved ikke, hvad det er,« siger Geir Bolstad. Der er mange teorier om, hvad det er, der har gjort havet farligere for laksen. »Om vi kan stoppe udviklingen eller ej, kommer an på, hvad årsagen er,« siger Geir Bolstad. (jyllands-posten.dk 8.1.2019).)

- Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (- Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten.) (- Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer?) (- Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når vi setter renten.) (- De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent.) (- Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet.) (- Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot.) (- Vi ser en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover.)

(Anm: Øystein Olsen. SENTRALBANKSJEF (…) De fleste har litt gjeld eller litt mer gjeld. (…) Folk vil få en realvekst de neste årene som trumfer styringsrenten. (…) Dette er noe vi hensyntar når vi setter renten. Det at gjelden har økt til det høye nivået som den har. Så du er forsiktig med at dere ikke øker renten så mye at folk får betalingsproblemer. Det er et viktig trekk ved norsk økonomi den høye gjelden i husholdningssektoren som vi hensyntar når setter renten. Betyr det også at du egentlig ikke er så veldig bekymret for at folk ikke skal klare å betale renter i hvert fall, kanskje avdrag selv om de har litt mye gjeld nå. (…) Det går jo bra i det store bildet som vi tegner for norsk økonomi. (…) De nærmeste årene så ser vi for oss en boligprisvekst i størrelsesorden 2 – 3 prosent. (…) Det er fortsatt god omsetning i boligmarkedet. (…) Vi ser ikke for oss noe krakk i boligmarkedet snarere tvert imot. (…) Vi har en ganske balansert utvikling i boligmarkedet i tiden fremover. (…) De siste årene par årene har vi truffet ganske bra på vår boligoverslag. (Politisk kvarter. Des. 24.2.2018 07.45:45 15min.).)

- Bekkestua blir modell for byutvikling i Bærum. (– Vi legger høy kvalitet til grunn. (- Det blir for eksempel gater med granittstein.) (- 150 millioner til brukes på utomhustiltak og infrastruktur, forteller han.) (- Brede fortau med varme.) (– Vi vil ha gater, mens Statens vegvesen kan nøye seg med veier. ) (- Nå kan vi anlegge brede fortau med gatevarme.) (- Det er en fordel for de eldre som holder til på Bekkestua, forklarer Steffensen.)

(Anm: Bekkestua blir modell for byutvikling i Bærum. Bekkestua blir en prøveklut for hvordan bymessige områder kan utvikles i fremtidens Bærum. – Dette er det første store byutviklingsprosjektet der vi jobber så tett med utbyggerne, sier spesialrådgiver Johan Steffensen i Bærum kommune. Han mener man nå lager en mal som også kan benyttes ved utvikling av Sandvika, Lysaker og Høvik.  – Vi legger høy kvalitet til grunn. Det blir for eksempel gater med granittstein. 150 millioner til brukes på utomhustiltak og infrastruktur, forteller han. Sentralt i planleggingen av Bekkestua nord har vært såkalte utbyggingsavtaler. Det er avtaler som forplikter utbyggerne til å betale for infrastruktur som vei, vann og kloakk. Bærum kommune er grunneier for brannstasjon og bibliotek. De betaler for infrastrukturen, selv om disse bygningene ikke berøres i denne omgang. (…) Brede fortau med varme – Vi vil ha gater, mens Statens vegvesen kan nøye seg med veier. Nå kan vi anlegge brede fortau med gatevarme. Det er en fordel for de eldre som holder til på Bekkestua, forklarer Steffensen. (budstikka.no 15.1.2019).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. (– Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene.) (– Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han.)

(Anm: – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle. – Klimaet må ivaretas og forskjellene mellom folk må bli mindre. – Boligpolitikk, boligpolitikk og atter boligpolitikk. Vi kan ikke fortsette med den usosiale boligpolitikken som Oslo har. Det går ikke. Hvor høye lønninger må folk ha for å kunne bo i Oslo? Samfunnet er inn i en vond sirkel, sier Atle Wilhelmsen, Rødts 1.kandidat i Bydel Ullern. (…) – Folk blir jo nærmest tvunget til å låne i bøtter og spann for å kunne bo. Det kaller jeg en lånefelle, og slik kan det ikke fortsette. (…) – Kommunen henter ut profitt – Kommunen henter årlig ut et sted mellom 300 og 350 millioner kroner til kommunekassa fra utleie av kommunale boliger. Samtidig er det er stort etterslep når vi ser på vedlikehold av mange av de samme boligene. Wilhelmsen mener at det er på tide at å tenke nytt og annerledes. Han bor selv i en kommunal bolig. – Kommunen må slutte å være med i dette profittjaget, sier han. Rødt vil gjøre slutt på at det at det er samme boligpolitikk uansett hvem som styrer Oslo. (akersposten.no 23.7.2019).)

- Knallsalg for toppleilighet på Bekkestua. Salgsprisen endte til slutt på 12 millioner kroner – 1,9 millioner kroner over prisantydning. (- Det er helt vilt. Det er på nivå med Bjørvika i Oslo og de aller mest eksklusive leilighetene på Fornebu.)

(Anm: Knallsalg for toppleilighet på Bekkestua. Salgsprisen endte til slutt på 12 millioner kroner – 1,9 millioner kroner over prisantydning. – Det er 120.000 pluss per kvadratmeter. Det er helt vilt. Det er på nivå med Bjørvika i Oslo og de aller mest eksklusive leilighetene på Fornebu. (budstikka.no 18.3.2019).)

- Leiligheten på 135 kvadratmeter i 5. etasje til 17,4 millioner kroner, med fem rom og takterrasse, var blant de første leilighetene som ble solgt i boligprosjektet

(Anm: Toppleilighet på Bekkestua solgt for 129.000 kr per kvadratmeter. Leiligheten på 135 kvadratmeter i 5. etasje til 17,4 millioner kroner, med fem rom og takterrasse, var blant de første leilighetene som ble solgt i boligprosjektet Meglergården da salgsstarten gikk av stabelen 24. januar. (budstikka.no 2.2.2019).)

- Knallhard budkrig på familieboliger: – Det har vært et ekstremt skifte. (- Prisen ble kriget opp til 7.150.000 kroner. – Det var ganske unormalt høyt, og det var mange som var med over 6,5 millioner kroner.) (- Oslo-markedet er velfungerende, og da fungerer Bærums-markedet også godt, fortsetter Ek.)

(Anm: Knallhard budkrig på familieboliger: – Det har vært et ekstremt skifte. FEM BUDGIVERE: Rekkehuset i Kitty Kiellands vei ble solgt for 850.000 kroner over prisantydning etter en heftig budrunde. (…) – Jeg tror det kommer til å være bra trykk og en liten prisstigning frem mot sommeren, spesielt på familieboliger. Oslo-markedet er velfungerende, og da fungerer Bærums-markedet også godt, fortsetter Ek. (…) Totalt fem budgivere meldte seg på i kampen om rekkehuset som hadde fått en prisantydning på 6,3 millioner kroner. Prisen ble kriget opp til 7.150.000 kroner. – Det var ganske unormalt høyt, og det var mange som var med over 6,5 millioner kroner. Tre budgivere var med over 7 millioner kroner, forteller Ek. Men det er ikke bare rekkehus som er ettertraktet: Knallsalg for toppleilighet på Bekkestua Flere saker om rekkehus-salg: Satte foten ned for kupping – det lønnet seg (budstikka.no 14.4.2019).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. (- Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes».)

(Anm: Rik møter fattig: Luftfoto viser de sterke kontrastene mellom rike og fattige. Bilder tatt fra luften viser hvor tett på hverandre fattig og rik bor i store deler av verden. Ingenting viser bedre hvor enorme forskjellene er. At det er store sosiale forskjeller i verden er ingen hemmelighet. Men sjeldent blir disse kontrastene tatt slik på kornet som fotograf Johnny Miller har klart med sitt prosjekt «Unequal Scenes». (…) Miller bestemte seg for å ta fatt på prosjektet som han kaller «Unequal Scenes», eller «Ulike scener» oversatt til norsk, da han flyttet til Sør-Afrika for seks år siden. (nrk.no 23.8.2018).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

- Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang.

(Anm: Norges 400 rikeste. På listen finner vi hele 308 familieformuer av milliardærrang. Disse er norske etter vår definisjon, det vil si at de har en tilknytning til Norge eller norsk næringsliv. (…) Snittformuen på listen har økt med nesten en halv milliard til 3,4 milliarder kroner, etter et godt år for børsen og i norsk næringsliv, hvor de fleste på listen har det vesentligste av verdiene sine investert. Totalverdien er i år på 1,35 billioner (1.349 milliarder kroner), mot 1,18 billioner i fjor. (kapital.no).)

- Hvordan det å være rik øker narsissisme.

(Anm: Velhavende selfier: Hvordan det å være rik øker narsissisme. (Wealthy Selfies: How Being Rich Increases Narcissism) (…) De rike er faktisk annerledes - og tilsynelatende mer selvopptatte (navlebeskuende, forgapt i seg selv), ifølge den seneste års forskning. (The rich really are different — and, apparently more self-absorbed, according to the latest research.) (healthland.time.com (Time) 20.8.2013).)

- Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.) (- Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats.)

(Anm: - Torstein Ulserød, jurist i Civita. Nei, vi bør ikke styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det finnes gode formål som ikke fortjener styrket innsats. Kampen mot arbeidslivskriminalitet er kanskje et slikt. (- Med arbeidslivskriminalitet menes profittmotivert kriminalitet i arbeidsmarkedet, som svart arbeid, skatte- og avgiftsunndragelse og brudd på arbeidsmiljøloven. (dn.no 30.1.2019).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. (– Vi skraper bare overflaten.)

(Anm: Arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Fant 101 tilfeller av a-krim i byggenæringen på fem måneder – bare i Oslo. – Vi ser at myndighetene ikke klarer å håndtere dette alene, sier Lars Mamen i Fair Play. (…) Vi skraper bare overflaten. (…) Fair Play er en dugnad mellom arbeidsgiversiden og fagorganisasjonen. Den har vært aktiv i Oslo i fem måneder. (tu.no 17.6.2019).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Lyspunkter i kampen mot arbeidslivskriminalitet. (- Færre virksomheter i næringslivet enn før vurderer faren for å bli tatt for ulovligheter, som liten: 30 prosent i 2009 mot 24 prosent i 2018.)

(Anm: Aftenposten mener: Lyspunkter i kampen mot arbeidslivskriminalitet. I årevis er det skapt inntrykk av situasjonen i norsk arbeidsliv er dårlig, og at den blir stadig verre. Det har vært kort mellom rapportene om rovdrift på ansatte uten lovlige kontrakter, utbredt bruk av innleid arbeidskraft og bruk av svart arbeid, for bare å nevne noen temaer. Bildet er ikke hentet fra løse luften. Det finnes betydelige problemer i noen bransjer. Trenden har også vært negativ. Siden 2015 har Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Nav og politiet samarbeidet for å rydde opp. Mange steder er også kemneren med i de såkalte a-krimsentrene, mens andre trekkes inn ved behov. (…) Færre virksomheter i næringslivet enn før vurderer faren for å bli tatt for ulovligheter, som liten: 30 prosent i 2009 mot 24 prosent i 2018. (aftenposten.no 26.3.2019).)

- Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert.

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer inndragning av utbytte fra arbeidslivskriminalitet: Politiet beslaglegger mindre penger fra kriminelle enn før: – Forbrytelser lønner seg, sier ekspert. Fra 2017 til 2018 ble inndragningen av utbytte fra kriminelle handlinger halvert til tross for at Riksadvokaten i mange år har krevd å øke inndragningene. Riksadvokaten mener inndragning av utbytte bør stå sentralt i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Det kommer fram i et rundskriv fra riksadvokat Tor Aksel Busch. «Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger skal i 2019 stå sentralt i bekjempelsen av alle former for profittbasert kriminalitet», heter det i skrivet. – Dette har Riksadvokaten påpekt i flere år, uten at det har hjulpet, påpeker høyskolelektor ved Politihøyskolen, Inger Coll. • Les også: Riksadvokaten vil ha strengere straff for arbeidslivskriminalitet (frifagbevegelse.no 19.3.2019).) 

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

- Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (- Så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar går tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).)

(Anm: Styring og korrupsjon innen legemiddelindustrisektoren: Årsaker og konsekvenser. Korrupsjon, forstått som "misbruk av betrodd makt til privat fortjeneste", regnes som en av de største barrierer for menneskelig utvikling og økonomisk vekst. (…) Det er anslått at det i helsesektoren årlig brukes 5,3 billioner dollar over hele verden på å levere helsetjenester, likevel går så mye som 6 prosent eller 300 milliarder dollar tapt grunnet korrupsjon og feil ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).) (Governance and Corruption in the Pharmaceutical Sector: Causes and Consequences. Corruption, understood as “the misuse of entrusted power for private gain,” is considered to be one of the biggest barriers to human development and economic growth. (…) In the health sector annually, an estimated $5.3 trillion is spent worldwide on providing health services, yet as much as 6 percent or $300 billion USD is lost to corruption and errors according to the World Health Organization.) (cpd.pharmacy.utoronto.ca - Friday, September 29, 2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (– Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen.)

(Anm: Kari Slaatsveen mener byutviklingen bør fordeles litt jevnere: – Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. (…) Byer vokser, det ligger i byens natur, men jeg skulle ønske nybygg ble jevnere fordelt. Du kjemmer jo ikke håret bare på den ene siden av hodet. Nå bor jeg midt i Oslo, ved Gamle Aker kirke. Det var en sånn lettelse å komme tilbake til sentrum, etter mange år et par mil utenfor bykjernen. Jeg har ikke bil lenger, men sykler og går hele året. Utviklingen for syklister i denne byen er virkelig noe å bejuble. (aftenposten.no 31.10.2018).)

- Helgekommentaren: Aksel Braanen Sterri. Er bygdefolket en del av framtida?

(Anm: Helgekommentaren: Aksel Braanen Sterri. Er bygdefolket en del av framtida? Distriktsopprøret er en kamp om hvilket Norge vi vil bo i. En viktig del av polariseringen i politikken er bygdefolkets protest mot bl.a. bompenger, sentralisering og innvandring. Når by og land ikke lenger går hand i hand sliter Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet, som kan representere bygdas interesser uforbeholdent, stråler. Tross dens nasjonale uttrykk, reflekterer konflikten mellom by og land en større internasjonal trend. Jeg tror derfor vi kan forstå konflikten bedre om vi tar utgangspunkt i en analyse av britenes EU-motstand. (dagbladet.no 17.8.2019).)

- Vi byggjer murar rundt oss. (- SYN OG SEGN: Norske byar og tettstader får stadig fleire, høgare og tettare bustadkompleks.) (- Er det kvalitet å skimte i fortettingsjungelen, og kva skjer når denne spreier seg til bygda?) (- Men kven er desse menneska som skal bu like ved Marnardal stasjon og reise med tog tur-retur jobb kvar dag?) (- Skal dei få kulturelle stimuli frå Joker-butikken like ved?)

(Anm: Vi byggjer murar rundt oss. SYN OG SEGN: Norske byar og tettstader får stadig fleire, høgare og tettare bustadkompleks. Er det kvalitet å skimte i fortettingsjungelen, og kva skjer når denne spreier seg til bygda? (…) Sjølv om staten meiner at kollektive knutepunkt heng nøye saman med god klimapolitikk, er det jo ikkje alltid slik det vert oppfatta blant «folk flest». KNØTTSMÅ KNUTEPUNKT Incentivet her er at folk må bu nær kollektive knutepunkt for å redusere privatbilisme – eit sentralt mantra i den «grøne bølgja» som fløymer inn over norsk arealpolitikk for tida. Det er usemje om mykje, men fagleg konsensus om å redusere kvardagskøyringa om vi skal skape ei grønare framtid. Men kven er desse menneska som skal bu like ved Marnardal stasjon og reise med tog tur-retur jobb kvar dag? Skal dei få kulturelle stimuli frå Joker-butikken like ved? Det verkar nærast utopisk at vesle Marnardal, der dei fleste er avhengige av bil, skal lukkast i dette prosjektet. (…) (morgenbladet.no 18.12.2018).)

- Hva gjør vi når butikkene dør? (- Når kjente butikk-kjeder går konkurs, forandres sentrum i norske byer.)

(Anm: Hva gjør vi når butikkene dør? | Erling Dokk Holm. Når kjente butikk-kjeder går konkurs, forandres sentrum i norske byer. Når Hansen og Dysvik, Tilbords, Days Like This og Spaceworld kaster kortene, er ikke det tilfeldige blaff. Varehandelen er i krise, og det er ikke så rart. Netthandel, overetablering og nye forbruksvaner forklarer hvorfor 1.-etasjene nå er i spill. Sannsynligvis har vi bare sett begynnelsen. Færre varer, flere tjenester Går man gatelangs i Oslo, ser man tydelig at det foregår en endring. (…) Det er dessuten ikke slik at det kun er servering som overtar. Det foregår et grunnleggende skifte mot stadig flere tjenester. Frisørsalonger, hudpleie og negledesign. Dette er en bevegelse som har vært tydelig lenge. (…) Hvor mye kan folk spise og drikke? Det nye nå er at lønnsomheten i varehandelen er under press. Det medfører at det blir færre som kjemper om de samme lokalene og da faller prisen på dem også. Ergo blir terskelen for å etablere seg lavere i disse lokalene, og da strømmer det på med utelivs- og restaurantgründere. (aftenposten.no 2.3.2019).)

- Nå bor det over én million i Stor-Oslo. (– Veksten kan ikke dekkes opp av økt bruk av privatbil og nye motorveier.) (- Derfor må kommunene rundt Oslo bygge nye boliger rundt kollektivknutepunkter, og vi må bygge ut kollektivtrafikken, mener han.)

(Anm: Nå bor det over én million i Stor-Oslo. En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby. Mandag legger SSB frem nye tall over befolkningen i norske tettsteder. De viser at Stor-Oslo for første gang har passert én million. Det vil også si at Norge for første gang i historien har en millionby. (…) – Veksten kan ikke dekkes opp av økt bruk av privatbil og nye motorveier. Derfor må kommunene rundt Oslo bygge nye boliger rundt kollektivknutepunkter, og vi må bygge ut kollektivtrafikken, mener han. (…) Kartet viser hvilke kommuner som regnes med i Stor-Oslo. De ulike fargene viser hvor befolkningstettheten var størst da kartet ble laget i 1999. (aftenposten.no 2.12.2018).)

- En ytterst dårlig idé. (- Erling Røed Larsens forslag om å rive Oslos kolonihager for å bygge boliger er forbløffende svakt begrunnet.)

(Anm: En ytterst dårlig idé | Joacim Lund, kommentator. Erling Røed Larsens forslag om å rive Oslos kolonihager for å bygge boliger er forbløffende svakt begrunnet. Oslo fortettes raskt, også rundt 112 år gamle Rodeløkkens kolonihager (bildet). Det gjør gjenbygging av Oslos grønne fellesområder til en stadig dårligere idé. En saksopplysning først: Jeg har en kolonihagehytte, og sorterer dermed inn under den kategorien forskningssjef Erling Røed Larsen ved Oslo Met ga merkelappen «de privilegerte få» i gårsdagens Aftenposten. Det betyr at jeg har en viss innsikt i hva kolonihager er og hvilken funksjon de har. Nok til å se at Larsens rivningsiver bygger på misforståelser, i alle fall.  (aftenposten.no 27.4.2019).)

- Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2.

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

- Tre av 100 boliger oppnåelige for A4-familien i Oslo. (- Det gir tidssløseri og økte køer.)

(Anm: Tre av 100 boliger oppnåelige for A4-familien i Oslo. Boligmarkedet i sentrale strøk er ikke tilgjengelig for gjennomsnittsfamilien. Det gir tidssløseri og økte køer. Det er mange byggekraner i Oslo, men nesten ingen boliger er oppnåelige for A4-familien. (dn.no 26.6.2019).)

- Din pendling kan drepe din lykke. (- Studien sier at hvis du vil være lykkelig, endre pendlingen eller endre holdningen din.)

(Anm: Your Commute Could Be Killing Your Happiness. Study says if you want to be happy, change your commute or change your attitude. (…) The Link Between Your Commute and Your Life Satisfaction A new study conducted by Canada’s University of Waterloo discovered a direct link between commute time and well-being. The findings, which were published in World Leisure Journal, conclude that people with the longest commutes have the lowest overall satisfaction with life. (psychologytoday.com 30.6.2015).)

- Dette viser hvordan 16 km (10-mile) pendling kan skade din helse. For mange amerikanere er daglig pendling ikke bare den verste delen av dagen - det utgjør også en helserisiko. (- Studier har bekreftet at de som pendler, enkelte så kort som ca. 16 km (10-miles), har mange skadelige effekter på helsen som inkluderer alt fra redusert lykkefølelse til høyt blodtrykk.)

(Anm: Here’s How a 10-Mile Commute Can Hurt Your Health. For many Americans, a daily commute isn’t just the worst part of the day — it’s also a health risk. With the cost of living increasing in many urban areas, and technological advances allowing for more work to be done from home, it’s not surprising that more Americans are commuting to work from farther and farther away. Studies have confirmed that these commutes, some as short as 10 miles, have numerous detrimental effects on health that include everything from lower happiness to high blood pressure. But even as more evidence points to traffic jams or lengthy commutes as being harmful to health, the average U.S. commute time and distance continues to rise. This month, Haven Life released new findings on the top 10 worst commuting cities include New York, New Jersey, Chicago, and Newark. In the most highly-trafficked areas, commuters can spend over 80 minutes going to and from work, according to the research that was pulled from data released by the U.S. Census Bureau. (…) A commute that was just 10 miles long was associated with an increase in high blood pressure. On the other hand, research supports the notion that individuals who physically commute to work — through biking or walking — actually have lower risk of both heart attack and stroke. (…) According to Reisinger, humans are well-equipped to deal with acute moments of stress — say getting cut off in traffic — but when these moments happen day after day, those acute moments of stress turn into long-term chronic stress. A Canadian study in 2015 found that people with longer commutes had lower satisfaction with life for exactly those reasons. More time in the car equated to more stress, pressure, and FOMO. (healthline.com 29.1.2019).)

(Anm: Commuting distance, cardiorespiratory fitness, and metabolic risk. Abstract BACKGROUND: Limited evidence exists on the metabolic and cardiovascular risk correlates of commuting by vehicle, a habitual form of sedentary behavior. (…) CONCLUSIONS: Commuting distance was adversely associated with physical activity, CRF, adiposity, and indicators of metabolic risk. Am J Prev Med. 2012 Jun;42(6):571-8.)

— Bompenger er arbeiderforakt. Landets hovedstad opplevde nylig å få 52 nye bomstasjoner.

(Anm: — Bompenger er arbeiderforakt. Landets hovedstad opplevde nylig å få 52 nye bomstasjoner. Mange av disse er plassert i områder der det bor mennesker med dårlig råd. Det er trist at Arbeiderpartiet presser arbeidere og de med lav inntekt vekk fra veiene, skriver Oslo FrPs Johan Hertzberg og Adrian Stenberg. (…) Det er ingen hemmelighet at bompenger rammer de med de laveste inntektene hardest. Det er derfor litt av et paradoks at partier som historisk sett ofte har påstått de selv står på arbeideres side, nå har satt opp en bompengeringmur i Oslo. En bompengeringmur som vil fjerne arbeidere og de med lav inntekt vekk fra veiene. (vartoslo.no 27.6.2019).)

- Tre av 100 boliger oppnåelige for A4-familien i Oslo. (- Det gir tidssløseri og økte køer.)

(Anm: Tre av 100 boliger oppnåelige for A4-familien i Oslo. Boligmarkedet i sentrale strøk er ikke tilgjengelig for gjennomsnittsfamilien. Det gir tidssløseri og økte køer. Det er mange byggekraner i Oslo, men nesten ingen boliger er oppnåelige for A4-familien. (dn.no 26.6.2019).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet.

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Meglertopp: Dette kan skape enda større press i boligmarkedet. Kampen om små boliger blir hardere dersom regjeringen får gjennomført dette skatteforslaget, ifølge Nef-sjef Carl O. Geving. Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener det er et paradoks at profesjonelle uteleiere blir beskattet hardere enn private utleiere. (…) Jeg vet at det ikke passer inn i den nye skattestrukturen, men det temporære boligbehovet bør i større grad dekkes av profesjonelle utleiere, sier Geving. Ifølge ham kunne man fått til dette ved å stimulere til bygging til formål for utleie. (dn.no 4.12.2015).)

- Over 6000 i studentboligkø i Oslo: Må lete på det private markedet.

(Anm: Over 6000 i studentboligkø i Oslo: Må lete på det private markedet. 6737 på venteliste – begynner å bli fullt. Per 15. juli var det 6373 søkere på venteliste for studentbolig hos SiO til semesterstart, ifølge kommunikasjonsdirektør Nina Langeland i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). (vg.no 28.7.2019).)

- SMART MIKROHUS PÅ HJUL. (- Ved å bygge et minihus og montere det på en båthenger, har boliginvesteringen så langt begrenset til vel 300.000 kroner.)

(Anm: SMART MIKROHUS PÅ HJUL. Nå har Sigurd (19) fått smart strømstyring i den mobile studenthybelen sin. Har bygd bad, kjøkken og stue på 13 kvadratmeter. Strøm får han fra nabohuset. (…) Ved å bygge et minihus og montere det på en båthenger, har boliginvesteringen så langt begrenset til vel 300.000 kroner. På 13 kvadratmeter har Randby fått plass til bad med dusj og toalett, sengehems, kjøkken og spiseplass til fire. (…) Over 10.000 studenter i boligkø 10.612 studenter sto per 13. august 2018 i studentboligkø, viser en nasjonal oversikt som Norsk studentorganisasjon (NSO) har laget i samarbeid med studentsamskipnadene i Norge. Det mangler fortsatt 14.000 studentboliger for å nå regjeringens mål med studentboligsatsningen, som ble lansert for fire år siden. (…) Selvbyggerprosjektet gjør at Sigurd Randby kan bo nesten gratis i studietiden. Kilder: Studentundersøkelsen (juli 2018). (tu.no 4.2.2019).)

- For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. (- Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse.) (- Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret.)

(Anm: For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. Resultatet viser at det krever sin fagmann. Forbrukerrådet har tidligere sett på at det er altfor vanskelig å sjekke om kommunene tar seg for mye betalt i gebyr når du skal søke om å bygge. Nå har vi sett nærmere på nettløsningen for å søke. Rapporten ble skrevet av konsulentfirmaet Knowit i mars, og består av en brukertest samt en faglig vurdering av løsningen. (…) Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse. Fagdirektøren sier at det vil spare tid og frustrasjoner for den som bygger. I tillegg vil det sikre bedre at regler følges, og det er et gode også for naboer. Videre bør flere søknader på nett være mer effektivt og kostnadsbesparende, og dette er det mange kommuner som legger vekt på. Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret. (forbrukerradet.no 7.5.2018).)

- Frykter kommuner tar for mye betalt av husbyggere. Forbrukerrådet har hentet inn ferske tall på hvor mye kommunene tar betalt av folk som søker om byggetillatelse.

(Anm: Frykter kommuner tar for mye betalt av husbyggere. Forbrukerrådet har hentet inn ferske tall på hvor mye kommunene tar betalt av folk som søker om byggetillatelse. Ulikhetene er store og uforståelige, mener interesseorganisasjonen. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og forteller at kommunene ikke har adgang til å kreve et høyere gebyr, enn at det dekker kommunenes kostnader med å behandle byggesøknadene. – Det gjør meg skeptisk til prisutviklingen i for eksempel Nittedal. For to år siden var det dyrest i landet å søke om lov til å bygge enebolig der. Da kostet det nesten 60 000 kroner. Nå er prisen redusert med mer enn 20 000 kroner. Da må de ha tatt for mye i 2017? En annen kommune som har kuttet kraftig, er Oslo, opplyser Vie. Der er nå gebyret på 20 000 kroner, hvilket er et kutt på nesten en tredel. – Hvordan kan de da hevde at de hele tiden kun har tatt betalt for faktiske utgifter? Det er rett og slett lite sannsynlig at kostnadene plutselig skulle synke så mye. Fagdirektøren understreker at Forbrukerrådet selvsagt setter pris på at kommunene reduserer byggesaksgebyrene, men mener at så store endringer kan gi mistanke om dårlig kontroll. (nrk.no 27.6.2019).)

- Boligbyggingen i Norge stuper. Med unntak av årene etter finanskrisen, har ikke byggeaktiviteten i Norge vært lavere på 20 år.

(Anm: Boligbyggingen i Norge stuper. Med unntak av årene etter finanskrisen, har ikke byggeaktiviteten i Norge vært lavere på 20 år. (…) Statistikk fra Ambita viser at antallet godkjente byggetillatelser for boliger endte på 21.564 i fjor. Det omfatter både leilighetsbygg og eneboliger, og er ned 14 prosent fra året i forveien. (…) Målt mot rekordaktiviteten i 2006, er boligbyggingen redusert med 43 prosent, slår Finansavisen fast. (dagbladet.no 10.6.2015).)

- Aftenposten mener: Konkurranse kan være ubehagelig. Men det er sunt. (- SJ mener det er mulig å drifte med kostnader som er nærmere en tredjedel lavere enn konkurrentenes.)

(Anm: Aftenposten mener: Konkurranse kan være ubehagelig. Men det er sunt. Vy har tapt nok en anbudsrunde. Svenske SJ skal nå drifte syv togstrekninger i Nord- og Midt Norge. Pris er den viktigste forklaringen på anbudstapet. SJ mener det er mulig å drifte med kostnader som er nærmere en tredjedel lavere enn konkurrentenes. Det er oppsiktsvekkende mye. SJ, som tidligere opererte i et marked som lignet NSBs, er tydelig om hvorfor selskapet er blitt en så tøff konkurrent: Det har vært vant til å konkurrere i et deregulert marked i årevis. Her er SJ ved kjernen: Konkurranseutsetting virker. Det tvinger frem en effektiv bruk av ressursene. Det gjør at alle aktørene må jobbe enda hardere for å tilfredsstille dem de er til for, kundene. De som ikke klarer det, kan og vil bli valgt bort av kundene. (aftenposten.no 19.6.2019).)

- 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt.

(Anm: 33 prosent av barnefamilier med lav inntekt og 44 prosent av enslige forsørgere har høye boutgifter i forhold til inntekt. (…) Det har vært en betydelig økning i andel barn i lavinntektshusholdninger siden 2011. (…) Barnefamilier med lav inntekt har flere levekårsutfordringer. (…) Det er likevel enkelte grupper som i større grad opplever fattigdomsproblemer enn befolkningen generelt, slik som arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere, lavinntektsgrupper og enslige forsørgere. (ssb.no 11.4.2019).)

- Husleien økte fra 7.300 til 13.479 kroner: – Håpløst. REAGERER: Det kan ikke være sånn at folk ikke har noe igjen å leve for etter at husleia er betalt, mener Frps Aina Stenersen.

(Anm: Husleien økte fra 7.300 til 13.479 kroner: – Håpløst. REAGERER: Det kan ikke være sånn at folk ikke har noe igjen å leve for etter at husleia er betalt, mener Frps Aina Stenersen. – Det er uakseptabelt at husleia kan øke så mye for en veldig sårbar gruppe. Dette utgjør en stor inngripen i deres daglige økonomi. Det sier Aina Stenersen, Frps fraksjonsleder i Helse- og sosialkomiteen i bystyret i Oslo. TV 2 har tidligere fortalt hvordan Oslo kommune brått økte husleien for beboere i en bolig for mennesker med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Inkludert middag og kabel-TV økte leien fra 7.300 kroner til 13.479 kroner i måneden, fortalte Inger Høier-Nordby, som har en sønn som bor der. Gjengs leie Økningen skyldes at Oslo kommune innfører såkalt gjengs leie på kommunale boliger. Gjengs leie forklares som et gjennomsnitt av leien av lignende husrom. (tv2.no 13.1.2019).)

- 1,1 milliarder kroner kunne ha økt bostøtten med ca. 1000 kroner i måneden i snitt til samtlige av dagens bostøttemottagere.

(Anm: 1,1 milliarder kroner kunne ha økt bostøtten med ca. 1000 kroner i måneden i snitt til samtlige av dagens bostøttemottagere. Finn Thorkildsen, sosiolog, tidligere seksjonssjef i Velferdsetaten, Oslo kommune. Hva er det viktigste man kan gjøre for å avhjelpe barnefattigdom? Det er å heve barnetrygden, mener KrF og fikk gjennomslag for å øke barnetrygden med 1000 kroner i året for alle barn under 18 år. Økningen vil koste 1,1 milliarder kroner på årsbasis. Når 1,1 milliarder kroner skal fordeles til 1,1 millioner barn, blir det ikke mye på hver. Som alle har fått med seg nå, utgjør det 84 kroner i måneden når man runder av oppover. Senere har den utvidede regjeringen gått med på å øke pengebruken ytterligere i løpet av perioden. (aftenposten.no 6.2.2019).)

- Tror boligprisene vil stige kraftig. Selvaag: Spår boligprisrace i Oslo. I fjor ble det regulert rekordlave 800 nye boliger i hovedstaden. Selvaag mener behovet i Oslo tilsier 4500 nye boliger i året.

(Anm: Tror boligprisene vil stige kraftig. Selvaag: Spår boligprisrace i Oslo. I fjor ble det regulert rekordlave 800 nye boliger i hovedstaden. Selvaag mener behovet i Oslo tilsier 4500 nye boliger i året. Det lave antallet ferdigstillelser vil få konsekvenser om noen år, fordi det tar mange år fra en bolig er regulert til den er bygget og kan selges. (nettavisen.no 25.3.2019).)

- Selgeren av enderekkehuset på Rodeløkka i Oslo hadde visninger forrige helg med et håp om å få 8,4 millioner kroner for boligen sin. (- Sluttsummen endte på 11,5 millioner kroner, og det har vakt oppsikt i hovedstadens meglermiljø.) (- Ble en snakkis - Hva skal man si? Det er helt sykt, utbryter daglig leder Ali Aftab Inayat i DNB Eiendom avdeling Rodeløkka.)

(Anm: Bolig solgt 3,1 mill. over prisantydning i Oslo. (…) Selgeren av enderekkehuset på Rodeløkka i Oslo hadde visninger forrige helg med et håp om å få 8,4 millioner kroner for boligen sin. Rykk en halv uke frem i tid, og vipps har det kommet 3,1 millioner mer inn på budsjettet til den formodentlig lykkelige boligselgeren. Sluttsummen endte på 11,5 millioner kroner, og det har vakt oppsikt i hovedstadens meglermiljø. Det hører til de absolutte sjeldenheter at man får millioner mer enn forlangende i boligmarkedet nå. (…) Ble en snakkis - Hva skal man si? Det er helt sykt, utbryter daglig leder Ali Aftab Inayat i DNB Eiendom avdeling Rodeløkka.  (nettavisen.no 23.1.2019).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk.

(Anm: Høyre: – Vi fører en veldig ansvarlig økonomisk politikk. Høyres stortingsrepresentant Henrik Asheim, som er leder av finanskomiteen, avfeier Støres beskrivelser. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- På ti år har Hallgeir Kvadsheim sett forbruksgjelden vokse til over pipa. (- Etter 10 år med Luksusfellen ser Hallgeir Kvadsheim i dag helt andre gjeldsproblemer.) (- De siste ti årene har forbruksgjelden vokst kraftig og det merkes også i tv-programmet.)

(Anm: På ti år har Hallgeir Kvadsheim sett forbruksgjelden vokse til over pipa. Etter 10 år med Luksusfellen ser Hallgeir Kvadsheim i dag helt andre gjeldsproblemer. (…) - Da vi startet var det lite forbrukslån. I dag er det hovedproblemet, sier Kvadsheim. For ti år siden sleit nordmenn med ubetalte regninger og generelt mindre beløp enn det Luksusfellen blir presentert med i dag. De siste ti årene har forbruksgjelden vokst kraftig og det merkes også i tv-programmet. Den kraftige veksten i usikrede lån med høy rente, omtalte Norges Bank blant annet i denne rapporten (pdf) fra 2017, som viste at veksten i forbruksgjeld hadde økt mer og mer siden 2009. Første halvår 2016 var økningen 12,5 prosent. I 2017 var den 13,2 prosent. (nettavisen.no 3.2.2019).)

- Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. (- Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben.)

(Anm: Foreldre-varsku etter «fantasipriser» på krypinn, Foreldre går i budkrig for barna og skaper «fantasipriser» på knøttsmå ettroms, ifølge banktopp. Flere frykter utfrysing av førstegangskjøpere som står på egne ben. (…) I 2016 skrev E24 om hvordan kvadratmeterpriser på over 100.000 kroner ikke lengre er forbeholdt finansanalytiker-mekkaet Tjuvholmen – men at slike salgspriser har spredt seg til gamle arbeiderstrøk på østkanten også. Ikke for leiligheter flest, men for de aller minste – de som er sterk mangelvare, men som stadig flere kjøpere stiller seg i kø for. Les også: (+) Det elleville eventyret om boligmilliardæren Ivar Tollefsen (e24.no 3.2.2019).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Vil skrote «gjengs leie»-prinsippet. – Det er usosialt å bruke prinsippet om «gjengs leie», eller markedsleie, som det egentlig er.

(Anm: Vil skrote «gjengs leie»-prinsippet. – Det er usosialt å bruke prinsippet om «gjengs leie», eller markedsleie, som det egentlig er. For dette rammer både familier og enkeltpersoner som trenger boliger, og frivillige organisasjoner som har behov for å leie lokaler, sier Eirik Tveiten (Rødt). (dagsavisen.no 25.2.2019).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning.

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).) (- Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning.) (nrk.no 7.2.2019).)

- Dyrere å leie i Norge. (- Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter.) (-I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år.)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

- Personlig inntekt kan øke risikoen for hjertesykdom. (- Det høyeste nivået for ustabil (labil) inntekt var linket til nesten dobbel risiko for død og over dobbel risiko for tilstander som hjerneslag, hjertesvikt eller hjerteinfarkt.) (- Våre resultater viser at store negative endringer i inntekt kan være skadelig for hjertehelsen og kan bidra til for tidlig død.)

(Anm: Personal income may increase risk of heart disease. Income levels, if they are unstable, can easily turn i