Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption

Korrupte lande straffes med gældskrise
business.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest.

(Anm: Ingen stortingsrepresentanter ville forsvare egen lønnsfest. Tross innstendige oppfordringer fra venstrefløyen og MDG, ville ingen stortingsrepresentanter for landets største partier forsvare lønnsøkningen de går inn for. (…) Ingen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet ville imidlertid gå på talerstolen og argumentere for at det er rimelig med en lønnsøkning på 28.000 kroner. (aftenposten.no 14.6.2018).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger.

(Anm: Dagbladets lederartikkel Lønnsfest: Dagbladet mener: Toppledere i statseide selskaper tjener altfor mye penger. Regjeringen bør dempe lederlønnsveksten. Sterkere styring og hardere skattlegging, vil være en god start. (…) I år som før skapte meldingen rabalder, og det er særlig de ville topplederlønningene som får folk til å heve øyebrynet. Av meldingen kan vi lese at seks toppledere i statlig eide selskaper tjente over 10 millioner kroner i 2017. Tjuetre tjente mer enn tre millioner. (dagbladet.no 13.6.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser.

(Anm: Finansminister Siv Jensen forlenger boliglånsforskriften ut 2019. DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser (dn.no 20.6.2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

- Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus. (- Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering.

(Anm: Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus. (- Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne.) (- Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp. Regjeringen gleder seg over boligkritikk: – De rødgrønne har ikke hatt nok prisfokus Myndighetenes mange krav og uforutsigbar saksbehandling har drevet boligprisene opp, mener Konkurransetilsynet – og dagens regjering. For de blåblå skylder på de rødgrønne. Dommen fra Konkurransetilsynet var knallhard. Plan- og reguleringsprosessen i kommunene er tidkrevende og til dels uforutsigbare. Dette driver prisene opp. I kommunal- og moderniseringsdepartementets politiske ledelse kunne man ikke vært mer enig. (e24.no 11.2.2015).)

- Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. (- Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka.)

(Anm: Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. Da Natalie Netland hadde svart på 40 boligannonser uten å få ett eneste napp, var hun i ferd med å gi opp drømmen om å bli barnehagelærer. (…) – Nå kan jeg bo her til jeg får flytte for meg selv, sier Egersund-jenta takknemlig der hun står utenfor ett av Tromsøs hoteller. Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka. Det er Studentparlamentet som har inngått avtale med hotellene. (nrk.no 16.8.2018).)

- Derfor er Manafort-saken viktig: – Sjeldent at korrupsjon er så åpenbart. (- Resultatet kan vise at Muellers arbeid ikke er en «heksejakt», at prosessen fungerer og at noen av Trumps nærmeste er korrupte – eller ikke.) (- Amerikanske valg blir verre og verre med økningen av pengebruk og undergravingen av forsøkene på å sette grenser for dette. Det er sjelden at korrupsjon er såpass åpenbart, sier hun.)

(Anm: Derfor er Manafort-saken viktig: – Sjeldent at korrupsjon er så åpenbart. USA-ekspert mener rettssaken mot Donald Trumps tidligere valgkampsjef viser hvor tydelig det er at USA har et stort problem i politikken. (…) Rettssaken er den første i Robert Muellers Russland-etterforskning – en etterforskning Donald Trump gjerne vil stanse. (…)  Derfor er rettssaken så viktig i USA USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved NTNU, Jennifer Leigh Bailey, tror Manaforts forhold til Donald Trump er den viktigste årsaken til at den kompliserte saken har fått så mye oppmerksomhet. – Selv om rettssaken ikke handler om Trump eller valget i seg selv, er den et resultat av Muellers etterforskning. Den er på mange måter en prøvesak. Resultatet kan vise at Muellers arbeid ikke er en «heksejakt», at prosessen fungerer og at noen av Trumps nærmeste er korrupte – eller ikke. Resultatet kommer til å spille en rolle for hans videre etterforskning, sier hun. Selv om skandaler ikke er uvanlig i amerikansk politikk, sier Bailey at dimensjonen av denne saken skiller seg ut. – Amerikanske valg blir verre og verre med økningen av pengebruk og undergravingen av forsøkene på å sette grenser for dette. Det er sjelden at korrupsjon er såpass åpenbart, sier hun. – Saken viser tydelig at USA har et stort problem med figurer som Manafort, som stadig oftere er involvert i politikken – som har forhold med utenlandske klienter og som lar dette påvirke deres handlinger som politiske rådgivere. (vg.no 13.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem.

(Anm: Kommentar. Stoler ikke på sitt folk. Ikke vil hun vite hva folket mener i folkeavstemninger. Og hvis folk likevel stemmer, lytter hun ikke til dem. Statsminister Erna Solberg synes ikke folkeavstemninger er egnet til å avgjøre viktige politiske spørsmål. (…)  Ergo, folk skjønner ikke sitt eget beste. De lar følelsene styre. De er ikke i stand til å ta rasjonelle valg. Dette er ikke nytt tankegods i partiet Høyre. (nationen.no 30.6.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. (- Roper varsku De økende forskjellene mellom fattige og rike i Norge bekymrer ikke bare barnefaren fra Søgne, men også Helsedirektoratet, som følger utviklingen. – For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen.)

(Anm: Helsedirektoratet: De rike blir rikere - de fattige blir flere. GRIMSTAD (VG) Den kraftige veksten i antall norske familier med lav inntekt vekker sterk bekymring. Aldri før har staten betalt mer for at familiene skal få dra på ferie. – Spriket blir stort De siste femten årene har antall barn bosatt i familier med vedvarende lavinntekt tredoblet seg, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Økningen gjelder for familier med og uten innvandrerbakgrunn. I 2018 er det mer enn 100.000 barn som lever med lavinntekt, og som er i risiko for å oppleve fattigdom. (…) Roper varsku De økende forskjellene mellom fattige og rike i Norge bekymrer ikke bare barnefaren fra Søgne, men også Helsedirektoratet, som følger utviklingen. – For øyeblikket går alle indikatorer i feil retning. De viser blant annet at de rike blir rikere, og at de fattige blir flere. De økonomiske forskjellene øker over hele skalaen. Det forteller Øyvind Giæver i avdeling for levekår og helse i Helsedirektoratet, som viser til utviklingen innenfor inntektsulikhet i Norge. Norge har ikke en offisiell fattigdomsgrense, og barnefattigdom anslås derfor ut fra hvor mye familien tjener over tid. Hvis et barn bor i en husholdning med vedvarende lavinntekt, så vil det si at familien har en inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge over en treårsperiode. (…) Giæver frykter at de økonomiske forskjellene til syvende og sist vil resultere i store forskjeller i forventet levealder: – Grunnen til at vi overhodet bryr oss om de økonomiske forskjellene, er at vi vet at det på lengre sikt fører til helseforskjeller blant befolkningen. (vg.no 17.8.2018).)

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (- Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser.

(Anm: Faktisk.no: Bakgrunn: Hvorfor øker forskjellene i Norge? (…) Ny forskning viser at formuesulikheten kan være enda større enn de offisielle statistikkene viser, også i Norge. Grunnen til dette er at store formuer er skjult i utenlandske skatteparadiser. (faktisk.no 21.4.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

- Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende. (- Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid.)

(Anm: Livet på uføretrygd er ekskluderende, stigmatiserende og isolerende | Kjersti Storrøsten, uføretrygdet. Jeg skammer meg ikke over sykdom eller trygd. Men det er flaut å være ensom, det er pinlig ikke å ha råd, og det er et stigma ikke å ha en jobb. Å leve med vedvarende lavinntekt fordrer en kreativitet det er vanskelig å opprettholde over tid. Resultatet blir resignasjon og redusert egenverdi. Jeg har levd på uføretrygd i flere år. Det er ikke et fett liv, men jeg vet at det finnes mange som får utbetalt mindre enn meg. Likevel: Selv det i overkant nøkterne SIFO-budsjettet tar ikke høyde for helserelaterte utgifter, og det er etter hvert ganske mange av disse som ikke dekkes av Helfo eller Nav. (aftenposten.no 30.6.2018).)

- Politikere bekymret over at en av tre studenter sier de er ensomme. (- Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen.)

(Anm: Politikere bekymret over at en av tre studenter sier de er ensomme. Studenthelse. Nye tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT 2018) viser at nesten en av tre studenter opplever ensomhet. Politikerne er bekymret for situasjonen (Saken er oppdatert med kommentar fra Høyre, leder av Velferdstinget Vest, SV, Arbeiderpartiet og styringsgruppen for SHoT.)Norsk studentorganisasjon (NSO) mener dette er alvorlig og oppfordrer alle studenter til å delta aktivt i fadderuken, bli kjent med og bli med på de ulike sosiale tilbudene som finnes på sin institusjon, skriver de i en pressemelding. (khrono.no 17.8.2018).)

- 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb (- Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser.)

(Anm: 1 av 20 med sosialhjelp har heltidsjobb. Nesten to av tre sosialhjelpsmottakere i 2017 stod utenfor arbeidsmarkedet, mens 4,8 prosent hadde heltidsjobb. Endringene siste år kan likevel peke mot en noe større yrkesaktivitet blant mottakerne. Flere mottakere for femte år på rad Tallet på sosialhjelpsmottakere økte i 2017 for femte år på rad til nesten 132 700 personer – 1,5 prosent flere enn året før. Utgiftene økte relativt mer og lå med 6,6 milliarder nesten 4 prosent over fjoråret, målt i faste priser. (ssb.no 5.7.2018).)

- Bransjen vil ha et boligdepartement. Alt ansvar for boligpolitikken i Norge bør samles i ett departement, og regjeringen bør starte med å frata Justisdepartementet deres ansvar, mener bolig- og eiendomsbransjen.

(Anm: Bransjen vil ha et boligdepartement. Alt ansvar for boligpolitikken i Norge bør samles i ett departement, og regjeringen bør starte med å frata Justisdepartementet deres ansvar, mener bolig- og eiendomsbransjen. Ansvaret for boligpolitikken er i dag spredt ut over flere departementer, som Kommunaldepartementet, Justisdepartementet, Finansdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. I et brev til statsminister Erna Solberg ber Boligprodusentene, Eiendom Norge og Norske Boligbyggelags landsforbund (NBBL) om at Justisdepartementet fratas makt i boligpolitikken. Les også: DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser (dn.no 20.6.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Det starter i første klasse. Astrid Søgnen har etterlyst flere lærerstemmer i debatten om Osloskolen. Her er noen av dem.

(Anm: Det starter i første klasse. Astrid Søgnen har etterlyst flere lærerstemmer i debatten om Osloskolen. Her er noen av dem. Svaret er komplekst. Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken. Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende. Å endre boligpolitikk er ikke gjort i en håndvending, men det er mulig om viljen er til stede. I vår bydel er det en opphopning av kommunale boliger, og de ligger sågar tett i tett i bydelens mest utsatte områder. Noe må gjøres, ellers risikerer vi svært utrygge lokalmiljø i enkelte skolekretser. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- Ny trend for luksusboliger: - Første gangen i historien at det omsettes så mange hus i denne prisklassen. Eiendomsmeglere har endret taktikk for å kapre arvingene. (- Flere personer med mye penger.)  Ifølge eiendomsveteranen (…): - Det har ganske enkelt blitt en større kjøpegruppe.)

(Anm: Ny trend for luksusboliger: - Første gangen i historien at det omsettes så mange hus i denne prisklassen. Eiendomsmeglere har endret taktikk for å kapre arvingene. Tidligere har det vært vanlig at de mest eksklusive husene blir omsatt uten at det blir markedsført offentlig. Men dette er nå i ferd med å endre seg. I skrivende stund ligger det ute fire boliger i Oslo-området til over 50 millioner kroner, og ytterligere to mellom 40 og 50 millioner kroner. Les også: Tjuvholmen-luksus for 55 millioner kan bli din. (…) Flere personer med mye penger Ifølge eiendomsveteranen er det en enkel forklaring på at de mest eksklusive eiendommene nå havner på Finn: - Det har ganske enkelt blitt en større kjøpegruppe. Før var det bare en håndfull som hadde økonomi til å kjøpe eiendommer, men nå er det mange flere, og da må man gå bredere ut for å treffe dem, sier han. (nettavisen.no 12.8.2018).)

- Lysbakken bekymret for renteøkning – foreslår «familiepakke» på fem milliarder.  (- Det er blitt avsindig dyrt å skaffe seg egen bolig, men de som klarer det, er veldig sårbare for renteøkninger.)

(Anm: Lysbakken bekymret for renteøkning – foreslår «familiepakke» på fem milliarder. Prisen på matvarer og strøm har økt kraftig. Det, kombinert med en varslet renteøkning, gjør SV-leder Audun Lysbakken bekymret for mange barnefamilier i høst. (…) – De som nå etablerer seg med egen bolig og i arbeidsmarkedet, rammes av flere ting på én gang. Det er blitt avsindig dyrt å skaffe seg egen bolig, men de som klarer det, er veldig sårbare for renteøkninger. Færre får også tryggheten som ligger i en fast jobb. På toppen av dette kommer det ferske varslet om at prisstigningen skyter fart, som igjen øker risikoen for renteøkning, sier han til VG. (…) Leder i Stortingets finanskomité, Henrik Asheim (H), mener en renteøkning kan bli en utfordring for noen, men mener regjeringen har tatt høyde for dette ved å stille strenge krav til bankene. Leder i Stortingets finanskomité, Henrik Asheim (H), mener en renteøkning kan bli en utfordring for noen, men mener regjeringen har tatt høyde for dette ved å stille strenge krav til bankene. (dagsavisen.no 12.8.2018).)

- Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra.

(Anm: Tusenvis av potensielle sjukepleiarar står på venteliste. Noreg treng opp mot 75.000 sjukepleiarar dei neste åra. Samtidig står fleire tusen på venteliste til utdanningar som ikkje har plass. Den lenge varsla eldrebølga kan medføre eit enormt behov for tilsette i helsesektoren dei neste åra. NRK kunne i mai fortelje at sjukepleiarmangelen har auka med 47 prosent det siste året. Tal frå Samfunnsøkonomisk analyse viser at Noreg i 2030 kan mangle minst 75.000 sjukepleiarar. (nrk.no 31.7.2018).)

- Flere studentboliger vil gi kindereggeffekt. Studentboliger. Undersøkelsen om studentboliger er på flere områder alarmerende.

(Anm: Flere studentboliger vil gi kindereggeffekt. Studentboliger. Undersøkelsen om studentboliger er på flere områder alarmerende. Det er på høy tid at vi får fart på byggingen med opp til 3000 studentboliger årlig, skriver Torstein Tvedt Solberg (Ap). Jeg mener det å bygge flere studentboliger er som et kinderegg; tre gode ting i ett. (khrono.no 26.7.2018).)

- NSO: Oslo og Akershus mangler nær 5000 studentboliger. Studentbolig. Færre enn 15 prosent av studentene i Norge får mulighet til å bo i studentbolig i år.

(Anm: NSO: Oslo og Akershus mangler nær 5000 studentboliger. Studentbolig. Færre enn 15 prosent av studentene i Norge får mulighet til å bo i studentbolig i år. Østfold og Volda har aller lavest dekningsgrad, og i Oslo og Akershus mangler flere tusen hybler for å nå kravet på 20 prosent dekning. Det viser tall fra Studentboligundersøkelsen 2018, som Norsk studentorganisasjon (NSO) offentliggjør i dag. Hele undersøkelsen kan leses her. Norge har et stadig økende antall studenter, og Khrono kunne nylig melde at mer enn 98.000 søkere har fått tilbud om studieplass fra høsten. Det er flere enn noensinne. Les også: Rekordmange kvalifiserte søkere. (khrono.no 27.7.2018).)

- Maktskifte i utleiemarkedet. Det har vært leietakers marked de siste årene, men nå tror Malling & co at makten er i ferd med å skifte hender.

(Anm: Maktskifte i utleiemarkedet. Det har vært leietakers marked de siste årene, men nå tror Malling & co at makten er i ferd med å skifte hender. LITE Å VELGE I: Det er mindre å velge i når det gjelder ledige kontorer. Derfor blir kampen om meterne tøffere og makten går fra leietaker til gårdeier. Det mener Haakon Ødegaard i Malling & Co. (estatenyheter.no 13.7.2018).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Spår negativ boligbygging.

(Anm: Spår negativ boligbygging. Svenske Industrifakta forventer et fall i nybyggaktiviteten for boliger i andre halvår. (…) rapporten kommer det blant annet frem at det i løpet av første kvartal kun er i Finland at boligbyggingen har økt sammenlignet med samme periode i fjor. Både i Norge og Sverige rapporteres det imidlertid om reduserte volum. (estatenyheter.no 27.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Ingen studentboligkrise. (- Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der.)

 (Anm: Leder. Aftenposten mener: Ingen student­boligkrise. DET MANGLER FREMDELES 14.000 studentboliger for å nå Norsk studentunions (NSO) målsetning om at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til samskipnadenes studentboliger. (…) Samtidig er det viktig at boligbyggingen ikke løper fra behovet. Byggingen må skaleres slik at det ikke går på «tomgang» og man får en situasjon der studentboliger utbygd med statlig støtte, ikke er attraktive fordi de ikke ligger midt i byene eller er av eldre karakter. Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der. (aftenposten.no 28.7.2018).)

- Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. (- Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka.)

(Anm: Holdt på å gi opp boligjakten – nå blir et hotellrom hjemmet hennes. Da Natalie Netland hadde svart på 40 boligannonser uten å få ett eneste napp, var hun i ferd med å gi opp drømmen om å bli barnehagelærer. (…) – Nå kan jeg bo her til jeg får flytte for meg selv, sier Egersund-jenta takknemlig der hun står utenfor ett av Tromsøs hoteller. Flere av dem tilbyr nå rom til studentene til det de kaller «kostpris». Det utgjør rundt tre tusen kroner i uka. Det er Studentparlamentet som har inngått avtale med hotellene. (nrk.no 16.8.2018).)

- Små leiligheter til langt over 100.000 per kvadratmeter. (- Ifølge Utleiemegleren koster det nå i snitt 9500 kroner i måneden å leie en ettromsleilighet i Oslo.) (- Høyest prisantydning har ettromsleiligheten på 16 kvadratmeter. Den ligger ute til 1.650.000 kroner, som er over 103.000 kroner per kvadratmeter.)

(Anm: Små leiligheter til langt over 100.000 per kvadratmeter. – Nydalen er «up and coming», og generelt et flott område, ifølge megleren. Oslos minste boliger til salgs akkurat nå finner vi i Nydalen. (…) Høyest prisantydning har ettromsleiligheten på 16 kvadratmeter. Den ligger ute til 1.650.000 kroner, som er over 103.000 kroner per kvadratmeter. For de to litt mindre leilighetene er prisantydningene henholdsvis 890.000 og 990.000 kroner. Men med fellesgjeld på over 700.000 kroner, blir den reelle kvadratmeterprisen cirka 114.000 kroner for ettromsleilighetene. (…) Leiemarkedet Nylig skrev Nordre Aker Budstikke at 5000 studenter står i boligkø hos Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Ifølge Utleiemegleren koster det nå i snitt 9500 kroner i måneden å leie en ettromsleilighet i Oslo. Les mer om utleiepreisene her. (nab.no 13.8.2018).)

- 5000 studenter i kø: Så mye koster det å leie bolig i Oslo. (- 9455 for en ettroms.)

(Anm: 5000 studenter i kø: Så mye koster det å leie bolig i Oslo. I august er presset på leiemarkedet stort. Hos SiO står over 5000 studenter på venteliste. I det private markedet må du ut med 9500 kroner for en ettroms. (…) Mens en hybel på rett over 10 kvadratmeter i for eksempel Sogn studentby koster i overkant av 3000 kroner i måneden, ligger de nyeste ettromsleilighetene i Kringsjå på 5600 til 6200 kroner i måneden. Disse er mellom 15 og 24 kvadratmter store. SiO har også par- og familieleiligheter i sin portefølje, og alt etter størrelse og beliggenhet, må du ut med mellom 6500 og 11.200 kroner i måneden for disse. (…) 9455 for en ettroms For studenter som ikke får studentbolig hos samskipnaden, er det det private utleiemarkedet de må oppsøke. (nab.no 8.8.2018).)

- Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. (- Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal.) (– Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag.)

(Anm: Rekordutbytte fra Selvaag Bolig. Boligutvikleren Selvaag Bolig betaler sitt høyeste halvårlige utbytte til aksjonærene. Boligutvikleren Selvaag Bolig la onsdag morgen frem tallene for årets andre kvartal. Det viste et resultat før skatt på 153 millioner kroner, ned fra 201 millioner kroner i samme periode året før. Omsetningen endte på 863,8 millioner kroner i årets andre kvartal, mot 1,3 milliarder kroner i fjorårets andre kvartal. Selvaag-styret har besluttet å betale ut et utbytte på to kroner per aksje for første halvår 2018. – Det er det høyeste halvårlige utbyttet i selskapets historie, sier fungerende administrerende direktør Olav Hindahl Selvaag. (...) I rapporten for årets andre kvartal kommer det frem at lønns- og personalkostnadene til selskapet økte betraktelig fra 28,7 millioner kroner til 42,5 millioner som et resultat av «avsetninger til etterlønn og kompensasjon i forbindelse med effektiviseringsprosesser og avsluttede ansettelsesforhold».(dn.no 15.8.2018).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne.

(Anm: Boligutbyggere: – Konkurransetilsynet tar feil. Sjefene i Obos og Bergen og Omegn Boligbyggelag (Bob) mener at Konkurransetilsynet tar feil når tilsynet sier at det er manglende konkurranse mellom utbyggerne. (...) – Boligmarkedet er ikke et velfungerende marked, og fungerer ikke optimalt, sier Nilsen. Han peker på at de viktigste hindringene er tilgangen på regulerte tomter, reguleringsprosessene og manglende tilrettelegging for boligbygging. (e24.no 12.6.2015).)

(Anm: Konkurransetilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Studenter finner ikke bolig. Skylder på Airbnb.

(Anm: Studenter finner ikke bolig. Skylder på Airbnb. Tobias Hjulstad fra Mo i Rana bor i en koffert og sover på sofaen til en kompis. I universitetsbyen Tromsø leier mange huseiere heller ut til turister enn til studenter. I Tromsø er 1400 studenter uten bolig. (…) De siste par årene har folk i Ishavsbyen oppdaget at det er gode penger å tjene på å leie ut til turister. Da blir det mange studenter som konkurrer om de hyblene som finnes. – Jeg har prøvd å finne hybel gjennom ulike nettsteder og på Facebook. Ofte er det 30–40 forespørsler på én hybel, og da er det vanskelig å være en av de om får komme på visning eller får kontrakt, sier han. (nrk.no 14.8.2018).)

– Nyboligsalget faller kraftig. (- Boligprodusentene mener det nå bygges 40 prosent for lite boliger, i forhold til reelt boligbehov fremover i tid.) (- Det er veldig bra for dem som eier bolig, og veldig dårlig for dem som skal inn i markedet, sier Jæger på dagens pressekonferanse.)

(Anm: Nyboligsalget faller kraftig. Salget av nye leiligheter har falt 29 prosent det siste året. (…) Mener det bygges for lite Basert på SSBs nye prognoser for befolkningsutviklingen har Prognosesenteret regnet på behovet for boliger. Selv om SSBs beregninger viser lavere befolkningsvekst enn tidligere antatt, mener Jæger at boligbehovet fremover ikke faller. (…) Boligprodusentene mener det nå bygges 40 prosent for lite boliger, i forhold til reelt boligbehov fremover i tid. Og det er i hovedstaden Jæger hevder dette vil gi seg størst utslag. – Oslo er verstingen nok en gang. Det vil på sikt slå inn på prisene. Det er veldig bra for dem som eier bolig, og veldig dårlig for dem som skal inn i markedet, sier Jæger på dagens pressekonferanse. (nrk.no 7.8.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

- Prognosesenteret : Tror boligprisene i Oslo skal falle i flere år.

(Anm: Tror boligprisene i Oslo skal falle i flere år. Makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret ser prisfall på boliger i Oslo fremover. Makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret tror prisutviklingen på boliger i Oslo frem til 2020 blir «"litt på undersiden av null».  (…) Når man ser på boligbehovet versus det som bygges i Oslo blir det mest sannsynlig et underskudd i Oslomarkedet om to år, noe som taler for prisvekst da. Macic sier vi nå går inn i en svært usikker periode med tanke på salg av boliger. - Salget vil avhenge av prisen på bruktboliger, som igjen vil avhenge av de tre faktorene rente, befolkningsvekst og tilbudsendring, noe vi taler for en svak nedgang på landsbasis, sier hun til TDN Direkt. (hegnar.no 7.8.2018).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger.

(Anm: Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger. (prognosesenteret.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Bolighøsten i Oslo starter med færre boliger enn i fjor.

(Anm: Bolighøsten i Oslo starter med færre boliger enn i fjor. Søndag er boligmarkedets første store visningsrunde i høstsesongen. Potensielle kjøpere i Oslo har mindre å velge blant i år enn i foregående år. (dagsavisen.no 12.8.2018).)

- Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger.

(Anm: Prognoser, markedsanalyser og smarte beslutningsunderlag. Vi gir aktører på det nordiske byggemarkedet innsikt og forståelse som hjelper til med å optimere lønnsomhet og ta kloke beslutninger. (prognosesenteret.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

- Om oss Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak som har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene.

(Anm: Om oss Prognosesenteret er et frittstående markedsanalyseforetak som har spesialisert sine tjenester til å omhandle markedsproblematikk knyttet til de europeiske bygge-, anleggs- og eiendomsmarkedene. (prognosesenteret.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Investordagen 2018 - Backstage med Nejra (hegnar.no 14.6.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Econ (mintankesmie.no).)

- Nå skal dagligvarebransjen sjekkes: Daglivarebransjen under lupen: - Propaganda at norsk mat er billig.

(Anm: Nå skal dagligvarebransjen sjekkes: Daglivarebransjen under lupen: - Propaganda at norsk mat er billig. Matvaregrunder i kolonial.no Karl Munthe Kaas jubler over Konkurransetilsynets kommende utredning. (dagbladet.no 8.8.2018).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Vi presenterer Nejra Nejra Macic som en av våre 4 nominerte til Cityglød 2017! I

(Anm: Estate kunnskap Vi presenterer Nejra Nejra Macic som en av våre 4 nominerte til Cityglød 2017! I en alder av 26 står Nejra Macic på terskelen til å bli et fast navn i den samfunnsøkonomiske debatten i Norge – og ikke minst i boligmarkedsdebatten. Vi ønsker henne lykke til og gleder oss til kåringen under banketten på Citykonferansen førstkommende torsdag! Les mer på www.nekunnskap.no (facebook.com.no 13.2.2017).)

(Anm: Investordagen 2018 - Backstage med Nejra (hegnar.no 14.6.2018).)

- Aktuelt på Prognosesenteret. Her finner du oppdatert informasjon om hva som skjer fremover.

(Anm: Aktuelt på Prognosesenteret. Her finner du oppdatert informasjon om hva som skjer fremover. Vi legger ut tidspunkt for kommende seminarer vi arrangerer eller deltar på, samt dato for publisering av kommende rapporter. Du vil også finne pressemeldinger fra oss, og saker fra media hvor vi er nevnt.  (prognosesenteret.no).)

– Vi har aldri hatt så høyt volum noensinne i en julimåned. (– Volum avler volum.) (– Det som overrasker Meier mest er balansen i markedet. – Jeg har vært ti år i markedet og jeg har aldri sett det så balansert som nå, sier hun.)

(Anm: – Vi har aldri hatt så høyt volum noensinne i en julimåned. (…) – Vi har aldri hatt så høyt volum noensinne i en julimåned, sier administrerende direktør i Privatmegleren, Grethe W. Meier. (…) – Volum avler volum Det som overrasker Meier mest er balansen i markedet. – Jeg har vært ti år i markedet og jeg har aldri sett det så balansert som nå, sier hun. Forklaringen mener hun er at det har vært et veldig stort tilbud av boliger. (…) Les også: Ny undersøkelse: Høyere låneetterspørsel fra husholdningene  (dn.no 2.8.2018).)

(Anm: Antall boligbyggetillatelser går videre nedover. I 2. kvartal 2018 ble det gitt igangsettingstillatelse til 7 100 boliger med i alt 976 500 kvadratmeter bruksareal. Det er 26 prosent færre boliger enn i samme kvartal i 2017. (ssb.no 3.8.2018).)

- Slik gikk det med boligprisene i juli.  (- Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge sier at boligprisene i juli i gjennomsnitt ikke endret seg fra måneden før, og beskriver markedet som velfungerende.)

(Anm: Slik gikk det med boligprisene i juli. Boligprisene endret seg ikke fra juni til juli, viser nye tall fra Eiendom Norge. Prisene steg med 0,4 prosent justert for sesongvariasjoner. Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge sier at boligprisene i juli i gjennomsnitt ikke endret seg fra måneden før, og beskriver markedet som velfungerende. (nrk.no 4.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger.

(Anm: Hvorfor fakta ikke endrer våre meninger. (Why Facts Don’t Change Our Minds.) Nye funn om det menneskelige sinn viser begrensningene mht. å tenke (trekke fornuftsslutninger). Den pralende menneskelige kapasitet for diskusjon kan dreie seg mer om vinnende argumenter enn å tenke rett. (…) Likevel gjenstår en viktig gåte, vanskelig nøtt (å knekke): Hvordan endte vi opp å være slik? (newyorker.com 27.2.2017).)

- Færre byggetillatelser. .

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Arbeidsliv: Dagbladet mener: Det må bli mer attraktivt å være sykepleier. (- For hvem har lyst til å velge et yrke hvor det nesten er umulig å få seg en heltidsstilling og hvor lønna gjør det umulig for deg å komme inn på boligmarkedet?)

(Anm: Arbeidsliv: Dagbladet mener: Det må bli mer attraktivt å være sykepleier. Der det er vilje er det muligheter. I løpet av de neste 20 åra vil vi ha behov for rundt dobbelt så mange sykepleiere i Norge som i dag. Vi går inn i en periode med flere pleietrengende eldre og færre yrkesaktive per pensjonist. Hvis vi skal dekke inn behovet, må langt flere unge velge yrket. For at det skal skje, må mer gjøres for at det skal bli enda mer attraktivt å være sykepleier. Da nytter det ikke med hårete mål, kun konkrete tiltak. For hvem har lyst til å velge et yrke hvor det nesten er umulig å få seg en heltidsstilling og hvor lønna gjør det umulig for deg å komme inn på boligmarkedet? Halvparten av sykepleierstillingene som lyses ut i norske kommuner og sykehus er deltidsstillinger. I forrige uke kunne NRK melde at av de utlyste stillingene ved Sykehuset i Telemark var kun 2 av 10 fulltidsstillinger. (dagbladet.no 23.7.2018).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- Ombud: Gutter blir diskriminert på leiemarkedet. Diskrimineringsombudet får flere henvendelser fra studenter om diskriminering av kjønn på uteleiemarkedet. Mange utleiere ønsker jenter istedenfor gutter.

(Anm: Ombud: Gutter blir diskriminert på leiemarkedet. Diskrimineringsombudet får flere henvendelser fra studenter om diskriminering av kjønn på uteleiemarkedet. Mange utleiere ønsker jenter istedenfor gutter. (…) Saklig begrunnelse Husleieloven, paragraf 1–8 er klar. «Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. (...).» (adressa.no 29.7.2018).)

- Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig.

(Anm: Adresseavisen mener: Tiltak for god kjønnsbalanse er nødvendig. Statsråden for høyere utdanning, Iselin Nybø (V), bør lære av NTNU. (…) Bare 51 menn er tilbudt plass på profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvis alle de 51 tar plassen de er tilbudt, får studiet 24 prosent menn. (adressa.no 2.8.2018).)

- Eldre diskrimineres på leiemarkedet. (- Taper konkurransen om leieboligene og betaler ulovlige gebyrer.) (- Det vi ser er at de i langvarige leieforhold er særlig utsatt for boligspekulanter som ønsker å pusse opp og leie ut til høyere pris, eventuelt å selge med fortjeneste.)

(Anm: Eldre diskrimineres på leiemarkedet. - Følte meg som hun gamle, skrøpelige dama. Taper konkurransen om leieboligene og betaler ulovlige gebyrer. (Vi.no): Høye husleier og følelsen av skam er bare noen av problemene eldre på leiemarkedet opplever. Ti prosent av de mellom 50-79 år leier boligen sin, og Leieboerforeningen sier de har grunn til å tro at det foregår diskriminering i denne gruppen. - Det vi ser er at de i langvarige leieforhold er særlig utsatt for boligspekulanter som ønsker å pusse opp og leie ut til høyere pris, eventuelt å selge med fortjeneste. Vi ser også at eldre blir overkjørt i oppsigelsessaker, sier ansvarlig advokat i Leieboerforeningen, Ragnhild Løseth, til Vi.no (vi.no 7.7.2018).)  

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (- Norske studenter er dessuten mer avhengige av deltidsjobb enn studentene i Sverige og Danmark. – Dette er ikke en krisemaksimering, men en realitetsorientering.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. Den europeiske undersøkelsen «Eurostudent VI 2018» viser at studielån og deltidsjobb er langt vanligere i Norden enn i resten av Europa. Norske studenter er dessuten mer avhengige av deltidsjobb enn studentene i Sverige og Danmark. – Dette er ikke en krisemaksimering, men en realitetsorientering. Studiestøtten strekker ikke til. Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. Kun en tredel av det studentene trenger til livsopphold, kommer fra studiestøtten, sier NSO-lederen. Ifølge studentundersøkelsen utgjør familiens bidrag i snitt 14 prosent av de norske studentenes inntekt, skriver Dagsavisen. Det er langt mindre enn i mange andre europeiske land. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (…) – Med et stadig presset privat boligmarked er det viktig med videre satsing på studentboliger og økte kostnadsrammer for studentsamskipnadene. Med økt statstilskudd vil vi sikre lavere leiepris for studenter som er hardt presset økonomisk, sier Mikaelsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Norske utenlandsstudenter får nok penger.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Norske utenlandsstudenter får nok penger. (…) Det er en ærlig sak å kjempe for bedre betingelser for sine medlemmer, men det er ikke statens ansvar å redde 19-åringer fra økonomiske konsekvenser av egne valg. (…) Det er helt frivillig å reise utenlands for å ta en utdannelse. Da nytter det ikke å komme i ettertid å klage på at det var for dyrt. Man må kunne kreve av myndige mennesker at de selv klarer å se de økonomiske konsekvensene av sine valg. (aftenposten.no 13.7.2018).)

(Anm: Stadig flere bikker en million i studielån. Norske utenlandsstudenter topper Lånekassens gjeldsstatistikk. – Uansvarlig gjeldspåleggelse, mener Ansa-presidenten. I 2017 føyet 46 studenter seg inn i rekken av de totalt 309 nordmennene med studiegjeld i millionklassen. De siste fem årene er dette tallet firedoblet. (dn.no 2.7.2018).)

- Forbrukerrådet med tips mot hybeltrøbbel. (- 10.000 studenter (…) i kø for å få tildelt en studentbolig.) (- Den nasjonale dekningsgraden på studentboliger ligger nå på 15 prosent, men NSO mener dette må opp på 20 prosent.)

(Anm: Forbrukerrådet med tips mot hybeltrøbbel. (…) Nå er tusenvis av studenter på boligjakt. (…) Tusenvis av studenter er på boligjakt, og tall fra Utdanningsnytt allerede i slutten av juni viste at i underkant av 10.000 studenter sto i kø for å få tildelt en studentbolig. (…) Blant ting man må sjekke er om det er fukt i leiligheten. Svarte prikker og flekker i leiligheten kan være tegn på mugg. Oppdager man andre feil som hull i vegg eller dører, løse skapdører og andre ting ved innflytting må utleier gjøres oppmerksom på dette ved innflytting. Etterpå kan det være for sent. (…) Den nasjonale dekningsgraden på studentboliger ligger nå på 15 prosent, men NSO mener dette må opp på 20 prosent. (…) – Det er synd hvis studenter må si fra seg studieplassen fordi man ikke finner et sted å bo. Noen studenter har måtte sove på sovesaler eller tatt inn på hotell midlertidig. Det er en ekstrabelastning vi ikke ønsker noen studenter skal trenge å oppleve, sier leder i NSO, Håkon Mikalsen, til P4. (NTB). (dagsavisen.no 21.7.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.)

- De som leier bolig, subsidierer de som eier
dn.no 24.6.2015
Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (…)

-  De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet.  Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. (…)

- Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin. (- Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet.)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

– Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo.

(Anm: Etterspørsel etter mindre leiligheter trekker prisene opp i Oslo. Mens det var store regionale forskjeller i boligprisene i juli, steg boligprisen i Oslo med 1,9 prosent. Førstegangskjøper Oda Lassen-Urdahl (27) hadde ikke klart å kjøpe bolig uten hjelp hjemmefra. (dn.no 6.8.2018).)

- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. (- Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor.)

 (Anm: Tollefsen-topp går til Vatne Capital. Forlater Fredensborg etter et år i stillingen som utleiesjef. (- Fredensborg hadde i fjor driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner, og fikk et overskudd før skatt på 3,6 milliarder kroner. Vatne Capital, som ledes av Henrik Krefting, oppnådde et resultat før skatt på 220 milllioner kroner i fjor. (hegnar.no 1.8.2018).)

- Tips til deg som skal ut på leiemarkedet. (- Slik unngår du leie­fellene.)

(Anm: Tips til deg som skal ut på leiemarkedet. I august flytter mange unge ut av hjemmet. Mange bruker derfor sommeren til å finne leilighet. Men hva bør du huske på når du skal leie? 1. Se etter og dokumentér feil. Er det skader på veggene, sprekk i doen eller fukt under vasken? Da bør du dokumentere dette før du skriver kontrakt. Du bør også skrive en liste over hvilke møbler som følger med leiligheten. Sett denne listen sammen med oversikten over feil og mangler. – Ta bilder og gå på befaring sammen med utleier for å dokumentere leilighetens tilstand. Det bør være i begge parters interesse for å unngå konflikter ved fraflytting, sier Sivilingeniør Ole Øyvind Moen i Huseiernes Landsforbund avdeling Østfold Sør. (nrk.no 7.7.2018).)

- Unngå hybeltrøbbel med kontrakt og boligsjekk. (- Husleiereglene er dårlig kjent blant folk.)

(Anm: Unngå hybeltrøbbel med kontrakt og boligsjekk. Er du på hybeljakt i sommer? Forbrukerrådet får mange spørsmål knyttet til husleie og mange husleiesaker ender ofte i en tvist som må løses i nemnda eller retten. For å unngå trøbbel har vi en del tips. (forbrukerradet.no 20.7.2018).)

(Anm: Husleiereglene er dårlig kjent blant folk (forbrukerradet.no 20.7.2018).)

- Ny undersøkelse: Seks av ti nyere bad har feil eller mangler som bør utbedres: – Overraskende og skuffende. Det er fem feil som går igjen.

(Anm: Ny undersøkelse: Seks av ti nyere bad har feil eller mangler som bør utbedres: – Overraskende og skuffende. Det er fem feil som går igjen. DÅRLIG JOBB: – Det hjelper ikke at det er profesjonelle som utfører jobben dersom de ikke tar seg tid til å gjøre det ordentlig, sier Lars-Erik Fiskum i Sintef. Seks av ti nyere bad har feil eller mangler. Hele seks av ti baderom som er fem år eller nyere har behov for feilretting på grunn av for dårlig arbeid. Det viser en omfattende undersøkelse av mer enn 5200 bad over hele landet, utført av Anticimex og forsikringsselskapet If. (…) Flere hundre boligeiere med så godt som nye bad har opplevd at badet er i så dårlig stand at det bør utbedres umiddelbart. Det har fått den dårligste tilstandsgraden 3 (TG3). (…) Dette er fem av de vanligste feilene på nyere bad: - Utilstrekkelig fall på gulvet - Utilstrekkelig høydeforskjell mellom dør og sluk - Rørmansjetter mangler i gjennomføringer - Løse fliser - Påklint membran/fliselim i overgang mellom mansjett/membran og gulvsluk. Dette er et kritisk sted at det er tett. Amatørmessig påføring gjør det umulig å kontrollere. Erfaringen er også at det ofte er feil utført. Kilde: If (aftenposten.no 5.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket. Nyheim i DNB mener dette kan utgjøre en forskjell for dem som stanger i fem-ganger-inntekts-taket. – I områder med mye press og høye boligpriser vil dette, alt annet likt, telle positivt, sier han. Følgende regneeksempel kan illustrere effekten: - Årsinntekt: 500.000 kr - Årlige leieinntekter: 100.000 kr Med de gamle reglene kunne du i utgangspunktet låne 2.5 millioner kroner. Med de nye reglene øker maksbeløpet til 3 millioner kroner. (…) – Kan bli lettere å kjøpe større VIL HA EFFEKT: Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. (- I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte.)

(Anm: Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. Vi trodde først det handlet om en forsinket aprilspøk, men der ble vi visst lurt. Tanken er at dersom du betaler skatt både der du bor og der du har hytte, så bør du også kunne stemme i begge kommunene. Det er utrolig at sentrale politikere i Frp leker seg med tanken om å gjeninnføre stemmerettsordninger som vi kvittet oss med i Norge for over 100 år siden. I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte. (adressa.no 10.4.2018).)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. (- Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner.) (- Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark.)

(Anm: Har kjøpt over 10.000 boliger på et halvt år. Det melder estatenyheter.no. Det siste kjøpet skjedde i forrige uke, da hans selskap Heimstaden inngikk en rammeavtale om å bygge rundt 5.300 leiligheter i Stockholm og Øresundområdet. Disse er fordelt på 14 boligprosjekter. (…) Tollefsen er for egen del i ferd med å ferdigstille sitt eget hus ytterst på Snarøya. Budstikka skrev i januar at han slapp å rive huset etter at Fylkesmannen i Buskerud avviste klagen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ikke ville godta at Bærums-politikerne ga han grønt lys til å bygge. (…) Tollefsen er ifølge bladet Kapitals oversikt den 12. rikeste personen i Norge med en beregnet formue på 18 milliarder kroner. (…) Gedigent selskap Tollefsens hovedselskap Fredensborg er et investeringsselskap med fokus på bolig og fritidsbolig. Tollefsen har i dag ca. 36 000 leiligheter for utleie i Norge, Sverige og Danmark. Konsernet har eiendommer for ca. 65 mrd (inkludert avtalte kjøp), omsetter for 3,7 mrd og sysselsetter 400 personer, herav 132 i Norge. (budstikka.no 25.6.2018).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

- Vanvittige tall fra Norges utleiekonge. (- Ivar Tollefsen har eiendommer for 75 milliarder. Eiendomsinvestor Ivar Erik Tollefsen (57) har nær 35.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark. (Estate Nyheter).)

(Anm: - Ivar Tollefsen har eiendommer for 75 milliarder. Eiendomsinvestor Ivar Erik Tollefsen (57) har nær 35.000 utleieboliger i Norge, Sverige og Danmark. (Estate Nyheter). Satser stort i Skandinavia. Ivar Tollefsens nye hovedselskap, svenske Heimstaden ab, har de siste 18 månedene hamstret eiendom i Norge, Sverige og Danmark for 36 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv (bak betalingsmur). Les også: Tollefsen kjøpte USA-ambassade - vil ha uteservering på taket – Vi er nå den største eieren av skandinavisk boligeiendom og er markedsleder i Sverige, Norge og Danmark. Det er en unik posisjon som det er vanskelig å kopiere, sier Tollefsen til avisen. (nettavisen.no 6.7.2018).)

- Utleieinvestorer tok kontroll i boligsameie. Styret skal ikke bruke penger på å bekjempe kommersiell utleie av leiligheter. (- I mai foreslo regjeringen en lovendring som blant annet begrenser mulighetene til korttidsutleie til 90 dager i året.)

(Anm: Utleieinvestorer tok kontroll i boligsameie. Styret skal ikke bruke penger på å bekjempe kommersiell utleie av leiligheter. Det har kommersielle utleiere fått gjennomslag for i et Oslo-sameie. – Det var et helt todelt årsmøte. Folk er sinte og opprørt – det handler jo om hjemmene våre, sier Kim Asphaug, styreleder i ett av boligsameiene i den såkalte Barcode-rekken. (…) Investorene foreslo at styret ikke lenger skal få bruke penger på rettslige skritt mot utleiere. Takket være en mobilisering blant utleierne ble dette vedtatt, opplyser Asphaug. (…)(…) I mai foreslo regjeringen en lovendring som blant annet begrenser mulighetene til korttidsutleie til 90 dager i året. Forslaget er på høring frem til august. (nrk.no 5.7.2018).)

- Ombud: Gutter blir diskriminert på leiemarkedet. Diskrimineringsombudet får flere henvendelser fra studenter om diskriminering av kjønn på uteleiemarkedet. Mange utleiere ønsker jenter istedenfor gutter.

(Anm: Ombud: Gutter blir diskriminert på leiemarkedet. Diskrimineringsombudet får flere henvendelser fra studenter om diskriminering av kjønn på uteleiemarkedet. Mange utleiere ønsker jenter istedenfor gutter. (…) Saklig begrunnelse Husleieloven, paragraf 1–8 er klar. «Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. (...).»  (adressa.no 29.7.2018).)

- Eldre diskrimineres på leiemarkedet. (- Taper konkurransen om leieboligene og betaler ulovlige gebyrer.) (- Det vi ser er at de i langvarige leieforhold er særlig utsatt for boligspekulanter som ønsker å pusse opp og leie ut til høyere pris, eventuelt å selge med fortjeneste.)

(Anm: Eldre diskrimineres på leiemarkedet. - Følte meg som hun gamle, skrøpelige dama. Taper konkurransen om leieboligene og betaler ulovlige gebyrer. (Vi.no): Høye husleier og følelsen av skam er bare noen av problemene eldre på leiemarkedet opplever. Ti prosent av de mellom 50-79 år leier boligen sin, og Leieboerforeningen sier de har grunn til å tro at det foregår diskriminering i denne gruppen. - Det vi ser er at de i langvarige leieforhold er særlig utsatt for boligspekulanter som ønsker å pusse opp og leie ut til høyere pris, eventuelt å selge med fortjeneste. Vi ser også at eldre blir overkjørt i oppsigelsessaker, sier ansvarlig advokat i Leieboerforeningen, Ragnhild Løseth, til Vi.no. (…)- Jeg kunne ikke skjønne hvorfor utleierne ikke tok kontakt. Jeg hadde referanse fra gårdeier der jeg hadde leid i 16 år. Likevel hørte jeg ikke noe. Hun ønsker ikke å stå fram med fullt navn og bilde. - Jeg kunne ikke skjønne hvorfor utleierne ikke tok kontakt. Jeg hadde referanse fra gårdeier der jeg hadde leid i 16 år. Likevel hørte jeg ikke noe. - En utleier fortalte at vennene hans advarte mot å ta inn gamle personer, fordi de ikke var oppegående og kunne medføre trøbbel. - Hva tenkte du da? - Jeg visste ikke hva jeg skulle si, det er vel trøbbel med de unge også? Da skjønte jeg plutselig at dette var et problem. På visning føltes det som jeg var «hun gamle, skrøpelige dama». Hun beskriver situasjonen på leiemarkedet som vanskelig og utrygg. Husleien for toromsleiligheten hennes øst i Oslo er på 11.500 kroner. Det går akkurat. Hun er redd for å måtte flytte på nyåret, når treårskontrakten hennes går ut og husleien vil stige. (vi.no 7.7.2018).)

- Omtrent én av fire norske husholdninger leier boligen sin. (- Det er særlig store leieandeler blant enslige forsørgere og aleneboende.) (- Omtrent 1,8 millioner eier boligen sin, mens 550 000 leier boligen.) (- Man har også tidligere funnet at leietakere har dårligere boforhold enn eiere på en rekke områder.)

(Anm: Omtrent én av fire norske husholdninger leier boligen sin. Det er i de store byene det er vanligst å leie, og det er særlig store leieandeler blant enslige forsørgere og aleneboende. (…) Leietakere bor også trangere enn eiere. 14 prosent av leiehusholdninger bor trangt. For selveiere er andelen 4 prosent, mens den er på 7 prosent for andels- og aksjeeiere. Man har også tidligere funnet at leietakere har dårligere boforhold enn eiere på en rekke områder. (…) Én av tre leier i 20-årene Andelen som eier boligen er større blant personer enn husholdninger, ettersom eierhusholdningene i snitt er større enn leiehusholdningene. I alt bor 82 prosent av befolkningen i en bolig eid av dem selv eller et annet husholdningsmedlem. En relativt stor andel barn og unge bor i eide boliger. Eierandelene er derimot klart mindre i 20-årene da mange flytter ut av foreldrehjemmet. 63 prosent i denne aldersgruppen bor i en bolig eid av noen i husholdningen. Eierandelene øker med alderen. For eksempel eier 90 prosent av personer mellom 50 og 79, mens andelen er noe mindre for de aller eldste. (ssb.no 7.7.2018).)

– Boliginteresse gir brennhett marked. (– Interessen for det nordiske boligmarkedet har økt betydelig blant internasjonale investorer, og vi har sett flere store porteføljetransaksjoner i 2018.)

(Anm: Boliginteresse gir brennhett marked. Store internasjonale investeringer i boligsektoren bidro til at det bare en gang før har vært handlet mer eiendom i Norden enn i første halvår. (…) – Interessen for det nordiske boligmarkedet har økt betydelig blant internasjonale investorer, og vi har sett flere store porteføljetransaksjoner i 2018. Investorer ser etter både boligeiendommer i premiumsegmentet og utviklingsmuligheter i hele Norden, sier Bård Bjølgerud, administrerende direktør og partner i Pangea Property Partners. (estatenyheter.no 2.7.2018).)

- Gjør studentboligbygging mulig!

(Anm: Gjør studentboligbygging mulig! Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, ser fram til hva regjeringen kommer med i revidert nasjonalbudsjett for å bedre rammene for bygging av studentboliger. Rammene for bygging av studentboliger har ikke blitt endret på lang tid. I budsjettet ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for å sikre at samskipnadene skal kunne realisere studentboligbyggingen. (...) Kostnadsrammen for studentboligbygging er det kostnadstaket som er satt for at studentsamskipnadene skal få tilskudd fra staten. En boenhet kan altså ikke koste mer enn 800.000 å bygge. Gjør den det, mister studentsamskipnaden tilskuddet fra staten og studentene må ta hele kostanden selv. Klarer en å bygge under 800.000 får en tilskudd på 300.000 per boenhet. (khrono.no 10.5.2018).)

- Dagbladet mener: Boligpolitikk. Rentefradraget på boliglån fungerer ikke etter hensikten. (- Dagens boligpolitikk er urettferdig og usosial. (- De som ikke er rike nok til å eie selv, er nemlig med på å betale for alle som er det. )

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Boligpolitikk. Rentefradraget på boliglån fungerer ikke etter hensikten. Dagbladet mener: Dagens boligpolitikk er urettferdig og usosial. Med fullt politisk overlegg er boligeiere blitt en kraftig subsidiert gruppe i det norske samfunnet. Årlig overføres flere titalls milliarder fra fellesskapet til selveierne. Det er behagelig for dem det gjelder, men blodig urettferdig for resten. De som ikke er rike nok til å eie selv, er nemlig med på å betale for alle som er det. (…) Professoren mener boligpolitikken er både urettferdig og økonomisk uklokt. Ikke bare er subsidieringen av boligeiere, med lave skatter og rause rentefradrag, usosial – for økonomien er det heller ikke sunt at subsidier driver opp prisene ettersom det fører til høy belåningsgrad blant norske husholdninger. (dagbladet.no 4.6.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

– Her sitter jeg, en lutfattig jævel blant rikingene på Ullern. (- Han er 100 prosent ufør og får rundt 14.500 kroner utbetalt i måneden. For leiligheten som han fikk tildelt av kommunen, må han betale 11.505 kroner i månedsleie. Strøm, nett og andre utgifter kommer i tillegg.)

(Anm: – Her sitter jeg, en lutfattig jævel blant rikingene på Ullern. Atle Wilhelmsen ble nylig tildelt kommunal bolig i Oslo. Nå frykter han at den blir en ren fattigdomsfelle. – Her sitter jeg, en lutfattig jævel blant rikingene oppe på Ullern. Her sklir jeg rett inn. Alt stemmer! Atle Wilhelmsen (53) ironiserer over at han har fått tildelt en kommunal leilighet på beste vestkant i Oslo. Å leve blant rikingene skal han klare. Det er ikke derfor han vil snakke med Dagsavisen. Les også: Ber byrådet løfte frem leie til eie (dagsavisen.no 3.7.2018).)

– Trues med utkastelse av namsfogden. I et brev fra namsfogden trues Johanna Engen med utkastelse om hun ikke flytter frivillig innen tre uker.

(Anm: Trues med utkastelse av namsfogden. I et brev fra namsfogden trues Johanna Engen med utkastelse om hun ikke flytter frivillig innen tre uker. Brevet fra Namsfogden kom 20. juni, med overskriften «Foreleggelse av begjæring om fravikelse av fast eiendom (utkastelse)». – Jeg fikk helt panikk da jeg mottok brevet, og tok umiddelbart kontakt med advokatene i leieboerforeningen, som har hjulpet meg mye tidligere, sier Johanna Engen. (…) Hun er enslig og har en treroms på 46 kvadratmeter. – Den egner seg lite som en familieleilighet, sier hun. Men Oslo kommune mener at en enslig person ikke har behov for en treroms, og vil flytte henne til en toroms som er dyrere. Det ønsker hun ikke. (dagsavisen.no 25.7.2018).)

- Johanna Engen får beholde leiligheten: – En lang og seig kamp er over. (- En lang og seig kamp, som har vart i nesten tre år og kostet meg helsa, er over, skriver hun på sin Facebook-profil tirsdag.)

(Anm: Johanna Engen får beholde leiligheten: – En lang og seig kamp er over. En årelang kamp har endelig gitt resultater. Johanna Engen (69) ble truet med utkastelse fordi leiligheten etter Boligbyggs oppfatning er for stor. Nå har de snudd. – Århundrets gladnyhet. For meg. Jeg har mottatt et brev om at jeg får fortsette å bo i leiligheten min i Brinken. En lang og seig kamp, som har vart i nesten tre år og kostet meg helsa, er over, skriver hun på sin Facebook-profil tirsdag. (dagsavisen.no 14.8.2018).)

- Minstepensjonist Johanna (70) kastes ut av kommunal bolig. Tvangsflyttes til dyrere leilighet.

(Anm: Minstepensjonist Johanna (70) kastes ut av kommunal bolig. Tvangsflyttes til dyrere leilighet. Oslo kaller seg byen med det store hjertet. Men minstepensjonist Johanna Engen opplever ikke mye hjerterom fra bydel Gamle Oslo og kommunen. I 25 år har Johanna Engen bodd i den kommunale leiligheten i Brinken på Kampen. Men nå må Johanna ut. Oslo kommune har bedt namsmannen sørge for at den snart 70 år gamle minstepensjonisten blir kastet ut. — To og et halvt års kamp mot Oslo kommune og boligkontoret i bydel Gamle Oslo har ført til redusert helse, både fysisk og psykisk, sier Johanna Engen. (vartoslo.no 15.6.2016).)

— All støtten varmer. Men jeg frykter likevel utkastelse, sier Johanna (70).

(Anm: — All støtten varmer. Men jeg frykter likevel utkastelse, sier Johanna (70). — Jeg er ganske langt nede nå. Jeg orker snart ikke mer, sier Johanna Engen. Men bydel Gamle Oslo opplyser at saken nå skal vurderes på nytt. Siden VårtOslo skrev om bydel Gamle Oslo og kommunens beslutning om å kaste ut minstepensjonisten som snart fyller 70 år, har støtteerklæringene strømmet inn til Johanna Engen. Hun har fått henvendelser via Facebook og på telefon. Men tross alle støtteerklæringene er hun pessimist. — Alle støtten varmer og løfter meg, men jeg er ganske langt nede nå. Nei, jeg tror ikke bydel Gamle Oslo gir etter, sier Johanna Engen. (vartoslo.no 17.7.2018).)

- Megler sa huskjøper kunne få 10.000 kr i hybelinntekt - men rommene var ulovlig å bo i. (- Tingretten idømte forsikringsselskapet Protector å betale en erstatning på 1.674.248 kroner, samt å betale saksomkostninger på nær 460.000 kroner.)

(Anm: Megler sa huskjøper kunne få 10.000 kr i hybelinntekt - men rommene var ulovlig å bo i. Protector forsikring mener kjøper burde forstått at hybelen i eneboligen de kjøpte ikke var lovlig å bruke som oppholdsrom - selv om blant annet megler sa at man kunne forvente 9-10.000 kroner i månedlige leieinntekter og takstmannen ikke sa noe om at hybelen ikke kunne godkjennes uten store påkostninger. (…) Tingretten idømte forsikringsselskapet Protector å betale en erstatning på 1.674.248 kroner, samt å betale saksomkostninger på nær 460.000 kroner. (nettavisen.no 26.6.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Deler av den sosiale boligbyggingen må gjenreises. (- Bolig i sammenheng.) (- Fram til midt på 80-tallet ble boligen betraktet som en del av velferdssamfunnet.) (- Husbanken gikk fra å være en «bank for alle» til en sosialinstitusjon, og boligen fra å være en sosial forankring – eller et hjem – til å bli en økonomisk investering. I trekantmodellen har aktørene hatt ulik tyngde, og nå dominerer klart markedskreftene.)

(Anm: Bolig i sammenheng. Som politikkområde er boligsektoren vanskelig å få øye på – en ny bok forsøker å forklare hvorfor. Helt siden Eilert Sundt i 1872 skrev om «bygningsskikken», har mange beskjeftiget seg med omgivelsesstudier og folks bo-forhold; sammenhengen mellom politikk og boligutforming blir derimot ikke så ofte belyst. Nå har imidlertid Ketil Moe og Johan-Ditlef Martens skrevet en omfattende bok – «Hva er en god bolig?», hvor de ser på boligkvalitet med et mer overordnet blikk. (…) Fram til midt på 80-tallet ble boligen betraktet som en del av velferdssamfunnet, men etter hvert ble de politiske virkemidlene endret. Husbanken gikk fra å være en «bank for alle» til en sosialinstitusjon, og boligen fra å være en sosial forankring – eller et hjem – til å bli en økonomisk investering. I trekantmodellen har aktørene hatt ulik tyngde, og nå dominerer klart markedskreftene. (dagsavisen.no 22.6.2018).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras.

(Anm: – Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten.

(Anm: Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten. I Sverige diskuterer sentralbanken og regjeringen å fjerne muligheten til å trekke boliglånsrenter fra på skatten. Det bør også gjøres i Norge, mener økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved UIO. – Hvis du lånefinansierer hele boligen så får du et ganske stort rentefradrag, og betaler faktisk negativ skatt på den kapitalen. (nrk.no 1.6.2018).)

- Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m². Mange sliter med å komme i leiemarkedet i Oslo. (- Den tidligere bystyrepolitikeren for Høyre, Nordan Helland, ut over 140 rom i 21 leiligheter.) ( – Hvis vi som lager bofellesskap slutter med dette, ville det vært enda vanskeligere å komme inn på leiemarkedet, sier Helland til Dagsavisen.)

(Anm: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m². Mange sliter med å komme i leiemarkedet i Oslo. Alternativet er å betale 5.600 kroner i måneden for et rom på 4,5 kvadratmeter. – Forkastelig, mener tidligere bystyrekollega av utleiebaronen. Gjennom sitt selskap Fidan Eiendom leier den tidligere bystyrepolitikeren for Høyre, Nordan Helland, ut over 140 rom i 21 leiligheter. Rom av varierende størrelse til stive priser. – Hvis vi som lager bofellesskap slutter med dette, ville det vært enda vanskeligere å komme inn på leiemarkedet, sier Helland til Dagsavisen. Les også: En umulig boligdrøm (dagsavisen.no 4.6.2018).)

(Anm: – Mer makt til boligsameiene. Norske Boligbyggelag (NBBL) vil ha slutt på at utleiespekulanter deler opp leiligheter i bitte små rom og leier dem ut til blodpris. (dagsavisen.no 9.6.2018).)

- Kommunen gjer ingenting med ulovleg «hotellutleige» i bustadblokker. (- No har kommunen undersøkt drifta nærare etter NRK si sak, og slår fast: – Bruken er ulovleg. Ei slik korttidsutleige er søknadspliktig. Men me meiner saka er mindre alvorleg og ikkje naudsynt å følga opp med sanksjonar.)

(Anm: Kommunen gjer ingenting med ulovleg «hotellutleige» i bustadblokker. DAMSGÅRD (NRK): Sterke reaksjonar på at profesjonell korttidsutleige i nabolaget ikkje blir stoppa. – Ville fått konsekvensar for alle som driv med Airbnb, svarar utleigar. I november i fjor fortalde NRK om nabolaget i Damsgård. Her driv selskapet Bjørvika Apartments profesjonell utleige av 37 leilegheiter. Det skjer mellom anna via hotellsider som hotels.com, for periodar ned heilt til to dagar. – Det er litt spesielt å møta hotelltilsette i gangene, folk som vaskar og kjem med handdukar, sa Ellen Stavset, ein av naboane i bustadblokkene. No har kommunen undersøkt drifta nærare etter NRK si sak, og slår fast: – Bruken er ulovleg. Ei slik korttidsutleige er søknadspliktig. Men me meiner saka er mindre alvorleg og ikkje naudsynt å følga opp med sanksjonar. (nrk.no 18.6.2018).)

- Nå koster en bolig nesten tre ganger så mye som i 2003. (- En 14 kvadratmeter stor leilighet på Majorstuen i Oslo ble tirsdag solgt for 2.500.000 kroner.)

(Anm: Megler: – Jeg så ikke den komme. En 14 kvadratmeter stor leilighet på Majorstuen i Oslo ble tirsdag solgt for 2.500.000 kroner. (…) – Eneste mulighet Daglig leder for Krogsveen Grunerløkka, Sylvia Post, mener årsaken til at interessen for små leiligheter er så høy, er fordi det er en god mulighet for å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Etter et fall for et år siden har prisene nå tatt igjen det tapte, og er tilbake på rekordnivåer. Nå koster en bolig nesten tre ganger så mye som i 2003. (tv2.no 6.6.2018).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Finanstilsynet frykter dramatiske konsekvenser hvis renta stiger raskt. Boligeierne har så høy gjeld at konsekvensene for norsk økonomi kan bli dramatiske hvis rentene stiger raskere enn ventet, frykter Finanstilsynet.

(Anm: Finanstilsynet frykter dramatiske konsekvenser hvis renta stiger raskt. Boligeierne har så høy gjeld at konsekvensene for norsk økonomi kan bli dramatiske hvis rentene stiger raskere enn ventet, frykter Finanstilsynet. (…) Boligeierne vil måtte begrense forbruket sitt betydelig og i verste fall ikke være i stand til å betjene gjelden sin hvis rentene stiger raskere enn det Norges Bank har signalisert. (...) Beskytter de sårbare I dagens boliglånsforskrift kan man få innvilget et boliglån som ikke er større enn at samlede lån holder seg innenfor fem ganger inntekten. Dessuten kan boliglånet ikke overstige 85 prosent av boligens verdi. Det innebærer at de som skal kjøpe bolig, er nødt til å stille med en egenkapital på 15 prosent. (hegnar.no 6.6.2018).)

- Professor: Boligkjøpernes ulogiske adferd presser boligprisene opp. – Boligkjøperne klarer ikke å forestille seg at boligprisene kan gå ned, sier ekspert på adferdsøkonomi.

(Anm: Professor: Boligkjøpernes ulogiske adferd presser boligprisene opp. – Boligkjøperne klarer ikke å forestille seg at boligprisene kan gå ned, sier ekspert på adferdsøkonomi. Han mener førstegangskjøperne i dag har en spesiell historie. (aftenposten.no 21.6.2018).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag.)

(Anm: Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. Trots att bopriserna sjunkit är de fortfarande alldeles för höga. Det anser Hans Lind som är professor i fastighetsekonomi. – Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år. När jag tittar på priser så tittar jag också på underliggande kostnader, säger Lind till SVT Nyheter. Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. Den kalkylen jag gjort pekar på att priserna bör falla med femtio procent ungefär. Om de hittills fallit tio procent bör de falla fyrtio till för att hamna på en rimlig nivå, säger Lind till SVT Nyheter. Lind tycker dessutom att regeringen bör ta ett större ansvar för att sänka bostadspriserna. – Man bör planmässigt få ned bostadspriserna i vettig takt. Statistiska centralbyråns nya kvartalssiffror visar att det fortfarande är oroligt på bostadsmarknaden. I åtta av Sveriges 21 län steg bopriserna något senaste kvartalet. I tio län sjönk priserna medan de stod stilla i tre län. Källor: SVT, Omni. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Billigere med små og trange leiligheter? (- Salgspris dobbelt så høy som byggepris.)

(Anm: Billigere med små og trange leiligheter? Johan Ditlef-Martens og Ketil Moe. Det er ikke blitt lettere for folk å etablere seg i boligmarkedet selv om både leilighetsarealet er gått ned og utnyttelsen opp. (…) Salgspris dobbelt så høy som byggepris Det hevdes at skal vi få bygget nok boliger som folk med normal eller lav inntekt skal kunne kjøpe seg, må arealet ned og utnyttelsen og etasjehøyden opp. Dette er gjentatt så ofte at det er sunket inn som en udiskutabel sannhet, også i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Nye tall for boligprodusentene: Nedgang i salg og igangsetting av nye boliger. (…) Ikke lettere med små leiligheter Tallenes tale er tydelig. Det er ikke blitt lettere for folk å etablere seg i boligmarkedet selv om både leilighetsarealet er gått ned og utnyttelsen opp. (aftenposten.no 25.4.2018).)

- DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser.

(Anm: Finansminister Siv Jensen forlenger boliglånsforskriften ut 2019. DN mener: Det er farlig å tro at boliglånsforskriften kan motvirke gjeldsproblemer og finansielle ubalanser (dn.no 20.6.2018).)

- Boligprisene opp 2,2 prosent.

(Anm: Boligprisene opp 2,2 prosent. Justert for sesongvariasjoner økte prisene på brukte boliger med 2,2 prosent fra 1. til 2. kvartal 2018. (…) Sterkest var prisøkningen i Oslo og Bærum med 3,6 prosent. (ssb.no 13.7.2018).)

– IMF om norsk økonomi: Anbefaler Jensen å videreføre boliglånsforskriften. Det internasjonale pengefondet overleverer torsdag sin årlige vurdering av norsk økonomi til finansminister Siv Jensen.

(Anm: IMF om norsk økonomi: Anbefaler Jensen å videreføre boliglånsforskriften. Det internasjonale pengefondet overleverer torsdag sin årlige vurdering av norsk økonomi til finansminister Siv Jensen. IMF mener to faktorer utgjør en risiko for økonomien. Det internasjonale pengefondet (IMF) overleverer torsdag sin uttalelse om norsk økonomi og økonomisk politikk til finansminister Siv Jensen. –IMF-delegasjonen deler vårt syn på at norsk økonomi nå er inne i en god oppgang. Jeg merker meg at IMF også støtter den økonomiske politikken som regjeringen har lagt opp til, sier Jensen. Les også: Raskt fall i boliginvesteringene er et av de dårligste tegnene for økonomien (dn.no 7.6.2018).)

- Nå koster en bolig nesten tre ganger så mye som i 2003. (- En 14 kvadratmeter stor leilighet på Majorstuen i Oslo ble tirsdag solgt for 2.500.000 kroner.)

(Anm: Megler: – Jeg så ikke den komme. En 14 kvadratmeter stor leilighet på Majorstuen i Oslo ble tirsdag solgt for 2.500.000 kroner. (…) – Eneste mulighet Daglig leder for Krogsveen Grunerløkka, Sylvia Post, mener årsaken til at interessen for små leiligheter er så høy, er fordi det er en god mulighet for å komme seg inn på boligmarkedet. (…) Etter et fall for et år siden har prisene nå tatt igjen det tapte, og er tilbake på rekordnivåer. Nå koster en bolig nesten tre ganger så mye som i 2003. (tv2.no 6.6.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m². Mange sliter med å komme i leiemarkedet i Oslo. (- Den tidligere bystyrepolitikeren for Høyre, Nordan Helland, ut over 140 rom i 21 leiligheter.) ( – Hvis vi som lager bofellesskap slutter med dette, ville det vært enda vanskeligere å komme inn på leiemarkedet, sier Helland til Dagsavisen.)

(Anm: Tar 5.600 kr for rom på 4,5 m². Mange sliter med å komme i leiemarkedet i Oslo. Alternativet er å betale 5.600 kroner i måneden for et rom på 4,5 kvadratmeter. – Forkastelig, mener tidligere bystyrekollega av utleiebaronen. Gjennom sitt selskap Fidan Eiendom leier den tidligere bystyrepolitikeren for Høyre, Nordan Helland, ut over 140 rom i 21 leiligheter. Rom av varierende størrelse til stive priser. – Hvis vi som lager bofellesskap slutter med dette, ville det vært enda vanskeligere å komme inn på leiemarkedet, sier Helland til Dagsavisen. Les også: En umulig boligdrøm (dagsavisen.no 4.6.2018).)

- Økonomer ber Siv Jensen holde løpsk boligmarked i sjakk.

(Anm: Økonomer ber Siv Jensen holde løpsk boligmarked i sjakk. Ikke rør forskriften som begrenser bankenes muligheter til å låne ut penger til boligkjøp. Det er beskjeden finansminister Siv Jensen (Frp) får fra eksperthold. (aftenposten.no 18.6.2018).)

- Over halvparten av enslige småbarnsforeldre leier. Omtrent én av fire norske husholdninger leier boligen sin.) (- Fra 2015 har leieandelen økt fra 22,6 til 23,1 prosent av husholdningene. Andelen leiere har særlig økt blant enpersonshusholdninger, enslige forsørgere og økonomisk utsatte grupper. Dette er grupper som allerede har store leieandeler.) (- Nesten én av tre Oslo-husholdninger leier) (- Det er en klar sammenheng mellom inntekt og boligeierskap. Blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt leier 52 prosent, mens 7 prosent av husholdningene med høyest inntekt leier.)

(Anm: Over halvparten av enslige småbarnsforeldre leier. Omtrent én av fire norske husholdninger leier boligen sin. Det er i de store byene det er vanligst å leie, og det er særlig store leieandeler blant enslige forsørgere og aleneboende. Det er i underkant av 2,4 millioner husholdninger i Norge, viser den registerbaserte boforholdsstatistikken. Omtrent 1,8 millioner eier boligen sin, mens 550 000 leier boligen. Det store flertallet av dem som eier, er selveiere. I alt er 63 prosent av husholdningene selveiere og 14 prosent andels- eller aksjeeiere. Fra 2015 har leieandelen økt fra 22,6 til 23,1 prosent av husholdningene. Andelen leiere har særlig økt blant enpersonshusholdninger, enslige forsørgere og økonomisk utsatte grupper. Dette er grupper som allerede har store leieandeler. (…) Nesten én av tre Oslo-husholdninger leier Det er mye variasjon mellom kommunene i hvor stor del av husholdningene som leier. En stor andel av dem som leier, bor i de største byene, men også i en del mindre kommuner med en stor andel studenter er det relativt stor andel som leier bolig. (…) Mange med lav inntekt leier Det er en klar sammenheng mellom inntekt og boligeierskap. Blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt leier 52 prosent, mens 7 prosent av husholdningene med høyest inntekt leier. (ssb.no 28.5.2018).)

(Anm: Boforhold, registerbasert. 76,9 % av husholdninger eier bolig. Husholdninger og personer etter eierform, bygningstype og trangboddhet, antall og prosent. (ssb.no 28.5.2018).)

– Ny analyse om nyboligmarkedet: – Vi får boligbygging, men ikke boligbonanza. (– Omtrent halvparten av boligene som har fått igangsettingstillatelse, er igangsatt, mens halvparten ikke er igangsatt.) (– I Oslo var det i april én usolgt ny bolig. Det viser et marked som er i balanse, mener Mamre.) (- Betalte 4,7 millioner for 32 kvadratmeter.)

(Anm: Ny analyse om nyboligmarkedet: – Vi får boligbygging, men ikke boligbonanza. Etter å ha sett på hvor mange nye boliger som faktisk blir igangsatt, ferdigstilt og solgt, nedjusterer Ny Analyse prognosene for nyboligmarkedet i Oslo og Akershus. (…) – Omtrent halvparten av boligene som har fått igangsettingstillatelse, er igangsatt, mens halvparten ikke er igangsatt. Det bidrar til at vi nedjusterer våre prognoser for nybolig-markedet i Oslo og Akershus, sier samfunnsøkonom og leder av boliganalyse, Mari Mamre i Ny Analyse. (…) Les også: Betalte 4,7 millioner for 32 kvadratmeter. Oppryddingen i annonsene viser at det på ingen måte er et stort boligoverskudd på nyboligmarkedet, ifølge Ny Analyse. – I Oslo var det i april én usolgt ny bolig. Det viser et marked som er i balanse, mener Mamre. (…) Mamre i Ny Analyse synes prognosene for hvor mange nye boliger som faktisk var igangsatt, solgt og ferdigstilt, spriket i alle retninger. Derfor startet analyseselskapet å bygge sin egen database. (…) Prognosesenteret får månedlig innrapportert tall fra rundt 800 av de største boligprodusentene her i landet. – De rapporterer på salg og faktisk igangsetting, det har ingenting med igangsettingstillatelser. (dn.no 25.5.2018).)

- TROR BOLIGÅRET 2019 BLIR SVAKT: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen.

(Anm: 13.000 nye bruktboliger i markedet siden 17. mai. Det er blitt lagt ut 19 prosent flere boliger til salgs på landsbasis enn på samme tid i fjor. – Nå er det mer enn nok boliger til alle, sier sjeføkonom. (…) TROR BOLIGÅRET 2019 BLIR SVAKT: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen. (…) – Vi ser en enorm økning i antall boliger til salgs, men det er også enorm økning i antall boliger til utleie. Det indikerer at en del finansielle investorer har kjøpt utleieboligene, sier Andreassen. (…) For ordens skyld: E24 er en del av Schibsted-konsernet. Enkelte ansatte i E24 eier aksjer i Schibsted gjennom aksjespareprogrammer for ansatte. Finn.no er 100 prosent eid av Schibsted. (e24.no 10.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Obos solgte 131 av 141 leiligheter på første salgsmøte. Det nyeste boligprosjektet til Obos på Ulven er priset fra rundt 50.000 kroner per kvadratmeter, og blir revet fra markedet i ekspressfart.

(Anm: Obos solgte 131 av 141 leiligheter på første salgsmøte. Det nyeste boligprosjektet til Obos på Ulven er priset fra rundt 50.000 kroner per kvadratmeter, og blir revet fra markedet i ekspressfart. Mens utbyggerne sliter med å få solgt 60 prosent av nyboligprosjekter for å få satt spaden i jorden, kan Obos smile hele veien til banken med salgssuksessen til Ulven-prosjektet i Oslo etter prisstunt. Første byggetrinn består av 141 leiligheter, hvor kjøperne kan velge å få en rabatt på 15 prosent av utsalgspris mot at Obos får tinglyst en rett til å kjøpe leiligheten tilbake medregnet et tillegg eller fratrekk i prisen i forhold til prisutviklingen. Obos kaller finanseringsmodellen for Bostart. (e24.no 15.6.2018).)

- Stadig dyrere leiemarked i Oslo og dyrere skal det bli. (- Ettromsene blir dyrere Det kostet nå i snitt 9460,- kroner per måned å leie en 1-roms leilighet i Oslo, en oppgang på 2,7 prosent sammenlignet med forrige måned. (- Sammenlignet med samme måned i fjor, er det en oppgang på 7,1 prosent.)

(Anm: Stadig dyrere leiemarked i Oslo og dyrere skal det bli. Til tross for rekordmange annonserte utleieboliger på Finn.no stiger leieprisene i Oslo. En toroms koster nå over 12.000 i hovedstaden. (…) Ettromsene blir dyrere Det kostet nå i snitt 9460,- kroner per måned å leie en 1-roms leilighet i Oslo, en oppgang på 2,7 prosent sammenlignet med forrige måned. Sammenlignet med samme måned i fjor, er det en oppgang på 7,1 prosent. (…) Studentene må kjenne sin besøkelsestid. Kampen om kollektivleilighetene vil bli tøff i sommer. Vi ser for oss en hektisk sommer der det blir kamp om de beste leilighetene. Det vil være viktig både for utleiere og leietakere å skille seg ut. Hvorfor skal man velge akkurat din leilighet? eller deg som leietaker?, sier daglig leder ved Utleiemegleren Frogner, Geir Skogheim. (vartoslo.no 9.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- OECD: Boligmarkedet er største fare i Norge.

 (Anm: OECD: Boligmarkedet er største fare i Norge. OECD spår at den økonomiske veksten i Norge vil falle noe i år og neste år. Boligmarkedet er fortsatt det største faremomentet. (hegnar.no 30.5.2018).)

- Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. (- Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer.) (- Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere.)

(Anm: Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. (- Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer.) (- Vi har også vist at leietakere har høyere boutgiftsbelastning enn boligeiere.) (- Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere. I 2017 hadde 8 prosent av leiere og 4 prosent av eiere dette problemet. Dette kan tyde på at en del utleieboliger ikke blir vedlikeholdt godt nok til å sikre at de ikke er helseskadelige. (ssb.no 23.4.2018).) (Åpne og les publikasjonen i PDF (5.1 MB).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Notater 2018/19. Leiemarkedsundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport (ssb.no 8.5.2018).)

(Anm: Notater 2018/20. Undersøkelse om boforhold for utsatte grupper 2017. Dokumentasjon. (ssb.no 7.5.2018).)

(Anm: Fra systue til 450 mill. i utleieboliger. I 1983 startet Kodial-familien med en systue i Horten. I dag eier de 350 boliger i Vestfold med en verdi på rundt 450 millioner. (…) - Til enhver tid er det 10-15 prosent av befolkningen i Vestfold som leier bolig, så det er et stort marked, sier han. (dagbladet.no 3.6.2018).)

- Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten. I Sverige diskuterer sentralbanken og regjeringen å fjerne muligheten til å trekke boliglånsrenter fra på skatten. Det bør også gjøres i Norge, mener økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved UIO. – Hvis du lånefinansierer hele boligen så får du et ganske stort rentefradrag, og betaler faktisk negativ skatt på den kapitalen.

(Anm: Vil ha slutt på at lånerenter kan trekkes fra på skatten. I Sverige diskuterer sentralbanken og regjeringen å fjerne muligheten til å trekke boliglånsrenter fra på skatten. Det bør også gjøres i Norge, mener økonomiprofessor Kjetil Storesletten ved UIO. – Hvis du lånefinansierer hele boligen så får du et ganske stort rentefradrag, og betaler faktisk negativ skatt på den kapitalen. Det er feil, sier professor Kjetil Storesletten, som er medlem av Norges Banks hovedstyre. (…) – Gjennom å få rentefradrag i tillegg til at bolig har lav beskatning, så får man en slags subsidie av det å eie bolig. Det beste ville være å få til en høyere beskatning av bolig. Det kommer ikke til å skje. Det nest beste er å fjerne rentefradraget, sier Storesletten. Han mener at boligeierne subsidieres urimelig mye av staten både gjennom lav skatt på det å eie bolig når Norge i tillegg betale deler av renteregningen. Å fjerne rentefradraget diskuteres på høyeste hold i Sverige Riksbank-sjef Stefan Ingves og finansmarkedsminister Per Bolund i Sverige har begge nylig tatt til orde for å redusere og på sikt fjerne muligheten til å trekke gjeldsrenter fra på skatten. Riksbanksjefen sier at det burde vært gjort for lenge siden. (nrk.no 1.6.2018).)

- Unge mindre optimister – høyt utdannede drar fra.

(Anm: Unge mindre optimister – høyt utdannede drar fra. Fremtidstroen faller blant unge under 30 år, mens de med høyest utdannelse ser stadig lysere på sine egne økonomiske utsikter. (…) Boligdrømmen Administrerende direktør Idar Kreutzer i Finans Norge peker på at mange unge sliter med å komme inn på boligmarkedet, samtidig som en mulig renteheving rykker nærmere. (nrk.no 23.5.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

– Over 170 ulovlige teltleire i Oslo i fjor. Oslo kommune patruljerer nå hver dag for å hindre at tilreisende bostadsløse slår seg ned i friområder og parker. Bymiljøetaten hadde en økning i oppfølging av bostedsløse i fjor. Aftenposten ble med da Bymiljøetaten skulle dokumentere en av teltleirene på Alnabru ved Ytre ringvei. (– Hvor store utfordringer er det knyttet til bostedsløse?) (– Det er en utfordring som er der hele tiden. Nå har vi driftspatruljer ute hver dag for å observere og rydde. Det er vektere i sentrum og i Frognerparken. Vår oppgave er å behandle symptomene.)

(Anm: Over 170 ulovlige teltleire i Oslo i fjor. Oslo kommune patruljerer nå hver dag for å hindre at tilreisende bostadsløse slår seg ned i friområder og parker. Bymiljøetaten hadde en økning i oppfølging av bostedsløse i fjor. Aftenposten ble med da Bymiljøetaten skulle dokumentere en av teltleirene på Alnabru ved Ytre ringvei. Der hadde flere tilreisende bostedsløse etterlatt seg soveplasser, telt, matrester og annet søppel. – Det er fortsatt en utfordring knyttet til teltleirer ute i friområder og parker. Den største utfordringen er slitasjen det har på naturen, sier Helene Berger, fungerende avdelingsdirektør for byrom og grønt i Bymiljøetaten. Les også: Ferske fiskehoder og avføring ligger i skogen der barnehager tidligere dro på tur.(…) – Dette henger sammen med at vi i 2017 fikk en solid ekstrabevilgning for å følge opp bostedsløse. Vi fikk også 10 millioner kroner til ekstra renhold og opprydding, som er blitt videreført til i år, sier Berger. – Hvor store utfordringer er det knyttet til bostedsløse? – Det er en utfordring som er der hele tiden. Nå har vi driftspatruljer ute hver dag for å observere og rydde. Det er vektere i sentrum og i Frognerparken. Vår oppgave er å behandle symptomene. (aftenposten.no 19.5.2018).)

- Havner nederst på rangstigen (- Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo.

(Anm: Havner nederst på rangstigen. (...) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

- Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert).

(Anm: Leger med varierende spesialistopplæring kan oppsøkes av pasienter med soppsykdom, men sykdommen blir ikke gjenkjent (diagnostisert). (Physicians with varied specialist training might see patients with fungal disease, yet it might remain unrecognised.) Antisoppbehandling er mer kompleks enn behandling for bakterielle eller de fleste virale infeksjoner, og legemiddelinteraksjoner er spesielt problematiske. Lancet Infect Dis. 2017 Jul 31. pii: S1473-3099(17)30308-0.).)

(Anm: Aspergillus fumigatus är en svampart[2] som beskrevs av Fresen. 1863. Aspergillus fumigatus ingår i släktet Aspergillus och familjen Trichocomaceae.[3][4] (sv.wikipedia.org).)

- Resistensproblemer ved behandling av invasive soppinfeksjoner.

(Anm: Resistensproblemer ved behandling av invasive soppinfeksjoner. (…) Invasive soppinfeksjoner – definert som infeksjon i normalt sterile områder – har høy dødelighet og øker i insidens i den vestlige verden (2, 3). Spesielt har invasive aspergillusinfeksjoner en dødelighet på over 80 %. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:8607 – 11 (20.11.2008).)

- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: ”Ge kommuner mer makt över bostadsbyggandet”. Staten bör ställa hårdare krav på kommunerna att planera för bostäder till hushåll med låga inkomster. Men kommunerna måste samtidigt ges mer makt att påverka vilka typer av bostäder som byggs, även för projekt som sker på privat mark. Det skriver professorerna Thomas Kalbro och Hans Lind. Bostadsbyggandet ökar kraftigt, men fortfarande är i stort sett allt som produceras på marknaden dyrt. Det är därför svårt för hushåll med ­lägre inkomster att hitta en bostad, särskilt om man är nyinflyttad i en region. (svd.se (14.4.2018)).)

– Boligprisen øker mer enn lønna. De siste 20 åra har boligprisene nær seksdoblet seg. Lønna har økt med under halvparten. - Hvis boligprisveksten fortsetter i samme tempo som den har gjort siden 1994, vil vi ikke ha nok inntekt til å kjøpe boligene, tror Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

(Anm: Boligprisen øker mer enn lønna. De siste 20 åra har boligprisene nær seksdoblet seg. Lønna har økt med under halvparten. - Hvis boligprisveksten fortsetter i samme tempo som den har gjort siden 1994, vil vi ikke ha nok inntekt til å kjøpe boligene, tror Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. (…) Hun har laget et regnestykke som viser utviklingen i gjennomsnittslønn og priser på en gjennomsnittsbolig fra 1994 og fram til i dag (se tabell). (dagbladet.no 27.1.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Boligprisfallet i desember: – Bedre enn ventet. Selv om prisene fortsetter ned er boligmarkedet velfungerende, mener eksperter.  (- At Oslo ikke har måttet mer ned i pris med såpass mange salg, tar vi som et godt tegn.) (– Det blir vanskelig å få til en positiv årsvekst i 2018 på landsbasis uten at boliglånsforskriften fjernes helt, og for Oslos del ser det omtrent umulig ut. Med en oppmykning av forskriften, tror vi på et flatt 2018, sier samfunnsøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret.)

(Anm: Boligprisfallet i desember: – Bedre enn ventet. Selv om prisene fortsetter ned er boligmarkedet velfungerende, mener eksperter. (…) – 1,1 prosent fall for Norge i desember og 1 prosent ned i Oslo er bedre enn ventet! Det mener makroøkonom og boliganalytiker Mari O. Mamre i Ny Analyse. At Oslo ikke har måttet mer ned i pris med såpass mange salg, tar vi som et godt tegn. Nå er riktignok tilbudssiden fortsatt stor, og det er ventet å gi boligkjøperne et rikt utvalg objekter å velge mellom en stund til, sier Mamre. (...) – Når vi sesongjusterer prisendringen for Oslo i desember, ender vi på minus 0,3 prosent, som er tilnærmet flatt, og jeg syns det er lite dramatikk knyttet til desemberutviklingen, sier samfunnsøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. Les også: Bolignedtur i Oslo i desember Med prisnedgangen i desember, får vi et negativt overheng i 2018 på minus 3,8 prosent for landet, og minus 6,3 prosent for Oslo. – Det blir vanskelig å få til en positiv årsvekst i 2018 på landsbasis uten at boliglånsforskriften fjernes helt, og for Oslos del ser det omtrent umulig ut. Med en oppmykning av forskriften, tror vi på et flatt 2018, sier Macic. (dn.no 4.1.2018).)

- Hun blir sjeføkonom i Prognosesenteret. Nejra Macic skal lede et team på fire makroøkonomer. (- Nå rykker hun opp i gradene og blir ny sjeføkonom for analyseinstituttet.)

(Anm: Hun blir sjeføkonom i Prognosesenteret. Nejra Macic skal lede et team på fire makroøkonomer. – Jeg tror dette blir veldig spennende, sier Macic til E24. Som makroøkonom og analytiker i Prognosesenteret har hun markert seg i media med sine analyser om boligmarkedet, særlig utviklingen i boligbygging og tilbudsside. Nå rykker hun opp i gradene og blir ny sjeføkonom for analyseinstituttet. Hun starter i stillingen onsdag og skal lede et team på fire makroøkonomer, opplyser Prognosesenteret. (e24.no 15.8.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Ingen studentboligkrise. (- Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der.)

 (Anm: Leder. Aftenposten mener: Ingen student­boligkrise. DET MANGLER FREMDELES 14.000 studentboliger for å nå Norsk studentunions (NSO) målsetning om at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til samskipnadenes studentboliger. (…) Samtidig er det viktig at boligbyggingen ikke løper fra behovet. Byggingen må skaleres slik at det ikke går på «tomgang» og man får en situasjon der studentboliger utbygd med statlig støtte, ikke er attraktive fordi de ikke ligger midt i byene eller er av eldre karakter. Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der. (aftenposten.no 28.7.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ber Jensen beholde bremsen. Prisgaloppen i boligmarkedet fortsetter landet over. Forbrukertilsynet advarer finansminister Siv Jensen (Frp) mot å gjøre det lettere å få lån. (dagsavisen.no 6.6.2018).)

- Folk vasser i eiendom – 12 år siden det ble lagt ut like mange boliger i juni.

(Anm: Folk vasser i eiendom – 12 år siden det ble lagt ut like mange boliger i juni. Eiendom Norge tror prisutviklingen i årets andre halvår vil være svak ut hele 2018. – Vi ser for oss mye mer moderasjon når det kommer til pris i tiden fremover, sier Christian Dreyer, administrerende direktør i Eiendom Norge. (e24.no 4.7.2018).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Prisene opp 7,9 prosent. Hittil i år er boligprisene på landsbasis opp 5,5 prosent, mens oppgangen i Oslo er på 7,9 prosent etter siste måneds prisfall.

(Anm: Spår salgsrush i august. - Objektene som ikke ble solgt før sommeren tas nå av markedet, så de ikke ligger og samler støv på Finn.no, sier eiendomsmegler Anders Langtind i Privatmegleren Ullevål. Prisene opp 7,9 prosent. Hittil i år er boligprisene på landsbasis opp 5,5 prosent, mens oppgangen i Oslo er på 7,9 prosent etter siste måneds prisfall. (dagbladet.no 5.7.2018).)

- It's the economy, stupid. (- "Change vs. more of the same" and "Don't forget health care.")

(Anm: It's the economy, stupid. "It's the economy, stupid" is a slight variation of the phrase "The economy, stupid", which James Carville had coined as a campaign strategist of Bill Clinton's successful 1992 presidential campaign against sitting president George H. W. Bush. Carville's original phrase was meant for the internal audience of Clinton's campaign workers as one of the three messages to focus on, the other two messages being "Change vs. more of the same" and "Don't forget health care." (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).

- Tror boligprisene i Oslo vil stige nær 50 prosent.

(Anm: Tror boligprisene i Oslo vil stige nær 50 prosent. (Finansavisen): Tullball å tro på langvarig prisfall i Oslo, sa Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret fjor høst. Han tror nå at snitt kvadratmeterpris i hovedstaden vil stige fra dagens 67.000 til over 100.000 kroner innen 2025, skriver Finansavisen. (abcnyheter.no 21.5.2018).)

- For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

– Sliter du på kjærlighetsmarkedet, kan du fort slite på boligmarkedet også. Hvis du kjøper alene og ikke er utpreget rik, er det ikke blitt mye lettere å komme seg inn i boligmarkedet.

(Anm: – Sliter du på kjærlighetsmarkedet, kan du fort slite på boligmarkedet også. Hvis du kjøper alene og ikke er utpreget rik, er det ikke blitt mye lettere å komme seg inn i boligmarkedet. – Jeg burde ha kjøpt i fjor, sier Emilie Kristine Christoffersen (24). (…) I 38 prosent av husholdningene i Norge bor det bare én person, men i Oslo synker andelen som bor alene. Forskere ved SSB mener at de høye boligprisene er en medvirkende faktor til dette. – Det kan se ut som de i aldersgruppen opp til 29 år velger å bo sammen for å dele på utgiftene, sier Anders Falnes-Dalheim ved Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 13.5.2018).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

(Anm: Leilighet på 14 kvadrat gikk for 1,94 millioner kroner. Kjøperen av denne knøttlille leiligheten måtte ut med 138.736 kroner per kvadratmeter. (e24.no 13.5.2018).)

(Anm: Selger «hytte» på tre kvadratmeter til 1,5 millioner. (tv2.no 13.5.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Gjeld og boligprisvekst kan gi smell for Norge.

(Anm: Gjeld og boligprisvekst kan gi smell for Norge. Storbanken Goldman Sachs mener høye boligpriser og gjeld gjør Norge mer sårbar mot fremtidige sjokk. Den norske kronen er utsatt hvis handelskrigen trappes opp. (dn.no 18.7.2018).)

- Færre igangsettingstillatelser. I 1. kvartal 2018 ble det gitt igangsettingstillatelse til 7 300 boliger med i alt 936 000 kvadratmeter bruksareal. Det er 20 prosent færre boliger enn i samme kvartal i 2017.

(Anm: Færre igangsettingstillatelser. I 1. kvartal 2018 ble det gitt igangsettingstillatelse til 7 300 boliger med i alt 936 000 kvadratmeter bruksareal. Det er 20 prosent færre boliger enn i samme kvartal i 2017. Prosentvis størst nedgang var det for igangsettingstillatelser til bygning for bofellesskap, viser statistikk over byggeareal. Sammenlignet med 1. kvartal 2017 ble antall igangsettingstillatelser til slike boliger halvert til 98 boliger i 1. kvartal 2018. (ssb.no 4.5.2018).)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

- Boevne. (- Dagens boligtilbud er begredelig ensartet.) (- Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve.)

(Anm: Boevne. Dagens boligtilbud er begredelig ensartet. Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve. I et velfungerende boligmarked burde vi også få tilbud om steder der dette er mulig, der vi kan endre, bygge, dele, eie, leie. (dn.no 13.4.2018).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Gjør studentboligbygging mulig! Leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Mats J. Beldo, ser fram til hva regjeringen kommer med i revidert nasjonalbudsjett for å bedre rammene for bygging av studentboliger. Rammene for bygging av studentboliger har ikke blitt endret på lang tid. I budsjettet ble det vedtatt at regjeringen skulle komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett for å sikre at samskipnadene skal kunne realisere studentboligbyggingen. (...) Kostnadsrammen for studentboligbygging er det kostnadstaket som er satt for at studentsamskipnadene skal få tilskudd fra staten. En boenhet kan altså ikke koste mer enn 800.000 å bygge. Gjør den det, mister studentsamskipnaden tilskuddet fra staten og studentene må ta hele kostanden selv. Klarer en å bygge under 800.000 får en tilskudd på 300.000 per boenhet. (khrono.no 10.5.2018).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo.

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Billigere med små og trange leiligheter? (- Salgspris dobbelt så høy som byggepris.)

(Anm: Billigere med små og trange leiligheter? Johan Ditlef-Martens og Ketil Moe. Det er ikke blitt lettere for folk å etablere seg i boligmarkedet selv om både leilighetsarealet er gått ned og utnyttelsen opp. (…) Salgspris dobbelt så høy som byggepris Det hevdes at skal vi få bygget nok boliger som folk med normal eller lav inntekt skal kunne kjøpe seg, må arealet ned og utnyttelsen og etasjehøyden opp. Dette er gjentatt så ofte at det er sunket inn som en udiskutabel sannhet, også i Plan- og bygningsetaten i Oslo. Nye tall for boligprodusentene: Nedgang i salg og igangsetting av nye boliger. (…) Ikke lettere med små leiligheter Tallenes tale er tydelig. Det er ikke blitt lettere for folk å etablere seg i boligmarkedet selv om både leilighetsarealet er gått ned og utnyttelsen opp. (aftenposten.no 25.4.2018).)

- Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. (- Forskjellene har økt over tid. (- Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin.)

(Anm: Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. Blant dem med middels og høye inntekter har den derimot vært stabil. Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at tre av fire husholdninger eier boligen de bor i. – Helt siden starten av 80-tallet har andelen ligget over 70 prosent. Det viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel, men noen grupper har allikevel sett fallende andeler boligeiere, forteller rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB. Forskjellene har økt over tid Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin. Ifølge det heldekkende registeret over husholdninger og boliger eier 35 prosent av den tiendedelen av befolkningen med lavest inntekt, sin egen bolig. I den tiendedelen av befolkningen som har høyest inntekt, eier 95 prosent boligen. (ssb.no 23.4.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Bruk av kommunale boliger. Denne rapporten legger frem hovedfunn og dokumentasjon av undersøkelse om bruk av kommunale boliger. (- Resultatene fra undersøkelsen viser at 42 prosent av de kommunale boligene er omsorgsboliger, 56 prosent er boliger til vanskeligstilte og 2 prosent er boliger tildelt uten behovsprøving.)

(Anm: Bruk av kommunale boliger. Denne rapporten legger frem hovedfunn og dokumentasjon av undersøkelse om bruk av kommunale boliger. Kommunale boliger er grunnsteinen i kommunenes boligsosiale arbeid. Kommunene rapporterte til KOSTRA at de i 2016 disponerte til sammen 109 000 boliger. (…) Funn fra denne undersøkelsen skal også brukes som grunnlag for å utrede muligheten for rapportering av boligtype i KOSTRA. (…) Resultatene fra undersøkelsen viser at 42 prosent av de kommunale boligene er omsorgsboliger, 56 prosent er boliger til vanskeligstilte og 2 prosent er boliger tildelt uten behovsprøving. Det er de store byene og de mest sentrale kommunene som bruker størst andel av de kommunale boligene på vanskeligstilte. Dersom man ser på antall boliger til vanskeligstilte per 1 000 innbyggere, er det kommuner med under 2 000 innbyggere og de store byene som har høyest dekning. (ssb.no 3.5.2018).)

- Mange kommunale boliger er i elendig forfatning. Vedlikeholdsetterslepet på kommunale boliger har økt flere hundre millioner de siste syv årene. Foreløpige tall fra en rapport viser at det vil koste minst 1,8 milliarder kroner å rehabilitere boligene.

(Anm: Mange kommunale boliger er i elendig forfatning. Vedlikeholdsetterslepet på kommunale boliger har økt flere hundre millioner de siste syv årene. Foreløpige tall fra en rapport viser at det vil koste minst 1,8 milliarder kroner å rehabilitere boligene. (…) For mens vedlikeholdsetterslepet har økt, har kommunen tatt ut flere hundre millioner i utbytte hvert år fra Boligbygg som forvalter boligene. (…) – Det skal være godt og trygt å bo i våre kommunale boliger. Det bor masse unger der. De skal ha det bra de også. (nrk.no 19.6.2017).)

(Anm: Kommunale boliger, 2015 (ssb.no 23.6.2016).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Horten kommune varsler full gjennomgang av omsorgsboliger. Horten kommune gjennomfører branntilsyn og full gjennomgang av alle sine omsorgsboliger etter dødsbrannen i Borre.

(Anm: Horten kommune varsler full gjennomgang av omsorgsboliger. Horten kommune gjennomfører branntilsyn og full gjennomgang av alle sine omsorgsboliger etter dødsbrannen i Borre. (…) Initiativet er en direkte følge av at Aftenposten ba Horten kommune forklare hva kommunen har gjort etter den tragiske brannen i de kommunale leilighetene i Ynglingeveien 15 i desember i fjor, der Roger Madsen omkom. Aldri før har så få omkommet i brann i Norge. Aftenposten kunne i går fortelle at brannstatistikken likevel er oppsiktsvekkende: - Fire av fem tilhører en risikogruppe. De er eldre, funksjonshemmede, sliter med rus eller psykiatri, er flyktninger, asylsøkere eller arbeidsinnvandrere. - Godt over 80 prosent av dem som omkommer i brann, fikk kommunale tjenester som hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. Etter å ha gjennomgått nesten 7000 journalføringer fra hjemmesykepleien i Horten, vet Aftenposten at det ikke manglet på bekymringsmeldinger om 57 år gamle Roger Madsens kaotiske bosituasjon. (…) DSB: - Både tildeler og eier har ansvar Etter dødsbrannen i fjor fikk Horten kommune og HKBS en skarp korreks av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): (…) (aftenposten.no 6.5.2018).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- SV glad for drahjelp fra Høyre. Høyre i bystyret ønsker å gjøre det lettere for leiere av kommunale boliger å kjøpe. (- Har bodd i samme kommunale bolig i 13 år. De ønsker å kjøpe men får nei. (- Men de er velkommen til å fortsette å leie, til en pris av 20.000 i måneden.)

(Anm: SV glad for drahjelp fra Høyre. Høyre i bystyret ønsker å gjøre det lettere for leiere av kommunale boliger å kjøpe. De får støtte av SV som lenge har hatt dette programfestet. James Stove Lorentzen, som er leder av helse- og sosialkomiteen i bystyret, har fremmet et privat forslag som vil gjøre det lettere for leiere av kommunale boliger å kjøpe sin egen leilighet. (…) Vil eie Dagsavisen har i flere artikler skrevet om familien Lødding på Vestli, som har bodd i samme kommunale bolig i 13 år. De ønsker å kjøpe men får nei, på bakgrunn av at det er få store kommunale leiligheter av den størrelsen i området. Men de er velkommen til å fortsette å leie, til en pris av 20.000 i måneden. (dagsavisen.no 22.5.2018).)

- Aftenposten mener: Et arbeidsliv i endring gagner ikke alle. Mens det i 2004 var bosatt under 7000 østeuropeere i Norge, var tallet steget til over 200.000 i 2017. Yrkesfagarbeiderne var et sentralt tema på Fremskrittspartiets (Frp) landsmøte i helgen. «Vi er arbeidernes parti», sa partileder Siv Jensen.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Et arbeidsliv i endring gagner ikke alle. Mens det i 2004 var bosatt under 7000 østeuropeere i Norge, var tallet steget til over 200.000 i 2017. Yrkesfagarbeiderne var et sentralt tema på Fremskrittspartiets (Frp) landsmøte i helgen. «Vi er arbeidernes parti», sa partileder Siv Jensen. En undersøkelse fagtidsskriftet utdanningsnytt.no gjorde i desember, viser at Fremskrittspartiet er i en helt egen klasse når det gjelder tillitsvalgte med arbeiderklassebakgrunn. Likevel viste fjorårets medlemsundersøkelse i LO at bare 8,5 prosent av LOs medlemmer stemte på Frp ved valget i 2017, mot 17,5 prosent i 2013. Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 38 prosent – tilbake fra 45 prosent i 2013. Dersom politiske partier som hevder å representere arbeiderklassen, ikke får frem tillitsvalgte med arbeiderbakgrunn, skaper det et troverdighetsproblem. (aftenposten.no 1.5.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedet: Dagbladet mener: Boligeventyret fikk en ulykkelig slutt. Forskjellene øker og fattige faller fra. Det er på tide med en snuoperasjon i boligpolitikken. (- Men som i eventyret: Når noen stikker av med halve kongeriket, blir det mindre igjen til resten. ) (- Den har alltid skapt et klasseskille. Har du lav inntekt, har du ofte ikke egenkapital nok til å få boliglån. Dersom du ikke arver eller får hjelp fra hjemmefra, kan det ta lang tid før man får spart opp nok. Er du heldig nok til å komme innafor, blir du kraftig belønnet med statlige overføringer. Hvert år subsidieres boligeiere med flere titalls milliarder.)

(Anm: Boligmarkdet: Dagbladet mener: Boligeventyret fikk en ulykkelig slutt. Forskjellene øker og fattige faller fra. Det er på tide med en snuoperasjon i boligpolitikken. Av alle norske eventyr, er boligeventyret blant de mest folkekjære. Vi eier hjemmet vi bor i, mottar rause statlige subsidier, betaler ned lån, river gamle bad, og bygger opp kapital. Har du fått en fot innafor i markedet, har du trolig fått en god start på økonomien i livet. (…) Men som i eventyret: Når noen stikker av med halve kongeriket, blir det mindre igjen til resten. En urovekkende rapport fra SSB viser at eierandelen blant folk med lav lønn, kort utdanning, eller mottakere av sosialhjelp og bostøtte, har falt med 10 prosentpoeng siden tidlig 2000-tall - fra 39 til 29 prosent, med et særlig stort fall etter 2012. Folk som allerede var akterutseilt, ser ut til å synke, og det ganske raskt. (…) Når stadig færre i den sosioøkonomisk mest utsatte delen av befolkningen ikke får ta del i boligmarkedet, øker også forskjellene. Det er en beklagelig og uønsket utvikling. Men når det gjelder boligpolitikken, er ikke det noe nytt. Den har alltid skapt et klasseskille. Har du lav inntekt, har du ofte ikke egenkapital nok til å få boliglån. Dersom du ikke arver eller får hjelp fra hjemmefra, kan det ta lang tid før man får spart opp nok. Er du heldig nok til å komme innafor, blir du kraftig belønnet med statlige overføringer. Hvert år subsidieres boligeiere med flere titalls milliarder. (dagbladet.no 24.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Elisabeth (25) har fast jobb, god inntekt og foreldrehjelp: Sliter likevel med å komme seg inn på boligmarkedet

(Anm: Elisabeth (25) har fast jobb, god inntekt og foreldrehjelp: Sliter likevel med å komme seg inn på boligmarkedet. (tv2.no 19.6.2018).)

- Hvilken boligverden lever de i? Jeg har fått nok av arkitekter som ikke forstår at byggekostnadene må ned om folk skal ha råd til bolig. (- Det kan da ikke være et problem at det bygges leiligheter som folk har råd til å bo i. Jeg påstår at det er mulig å bygge boliger med god bokvalitet, selv om størrelsen og kostnadene går ned. Kravene skal ikke tilpasses de med best råd. Om vi legger arkitektenes argumenter til grunn, kan ingen med normal inntekt kjøpe leilighet i byen. Da er det kun de rike som har råd til å bli boende.)

(Anm: Mari Holm Lønseth, Høyres boligpolitiske talsperson. Hvilken boligverden lever de i? Jeg har fått nok av arkitekter som ikke forstår at byggekostnadene må ned om folk skal ha råd til bolig. Når disse ber om flere krav, blir prisen så høy at vanlige folk stenges ute. Flere fremstiller det som et problem at størrelsen på leilighetene blir mindre. Det kan da ikke være et problem at det bygges leiligheter som folk har råd til å bo i. Jeg påstår at det er mulig å bygge boliger med god bokvalitet, selv om størrelsen og kostnadene går ned. Kravene skal ikke tilpasses de med best råd. Om vi legger arkitektenes argumenter til grunn, kan ingen med normal inntekt kjøpe leilighet i byen. Da er det kun de rike som har råd til å bli boende. Selv om det er markedet som styrer boligprisene, er det mye vi kan gjøre. Vi har allerede endret byggeforskriftene og redusert kostnadene med over 100.000 kroner pr. leilighet. Vi har også forenklet reglene og er i gang med å gjøre det enda enklere å bygge. Dette kommer helt vanlige folk til gode. Jeg inviterer derfor arkitektene og andre til å komme med forslag til hvordan vi kan gjøre det enklere for vanlige folk å kjøpe leiligheter i byene. Min dør og innboks er åpen. (aftenposten.no 30.4.2018).)

- Boligpolitikk: Boligeventyret fortsetter. Det norske boligeventyret er ikke over.

(Anm: Mari Holm Lønseth, Boligpolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Høyre. Boligpolitikk: Boligeventyret fortsetter. Det norske boligeventyret er ikke over. Men Dagbladet har rett i at det trengs et taktskifte i den sosiale boligpolitikken. Dagbladet skriver på lederplass 24. april at boligdrømmen har fått en ulykkelig slutt. Eventyret er ikke over. Men det trengs et taktskifte i den sosiale boligpolitikken. (…) Selv om den norske boligmodellen i all hovedsak fungerer har vi noen utfordringer. For varige lavinntektsfamilier, innvandrere og vanskeligstilte kan det være vanskelig å kjøpe seg sin egen bolig. Når det varsles at andelen mennesker med lav inntekt som eier sin egen bolig faller, må vi følge nøye med. Det bør og skal være et mål at færrest mulig skal ha behov for overføringer fra det offentlige for å kjøpe eller skaffe seg en god bolig. Det viktigste er å sette folk selv i stand til å kjøpe seg sin egen bolig om de ønsker det. (…) Kommunene har verktøyene de trenger for å hjelpe enda flere. Kommunene kan ikke lenger bare sitte å se på. Nå må kommunene ta i bruk de verktøyene de kan for å hjelpe vanskeligstilte med å kjøpe sin egen bolig. (dagbladet.no 3.5.2018).)

- Gikk fra advokatbransjen til ferdighus - i fjor doblet selskapet overskuddet. (– Øker fortjeneste. Etter to år i sjefsstolen har Skjærstad økt Bolig Partners omsetning og resultat til rekordhøye nivåer.)

(Anm: Gikk fra advokatbransjen til ferdighus - i fjor doblet selskapet overskuddet. Under Mari Skjærstads (49) ledelse tjener ferdighusleverandøren Bolig Partner mer enn noensinne. Selv har hun klatret til topps gjennom advokatyrket. (…) Øker fortjeneste. Etter to år i sjefsstolen har Skjærstad økt Bolig Partners omsetning og resultat til rekordhøye nivåer. (dn.no 25.4.2018).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

(Anm: Dobler prisen på Frogner-leilighet etter tre år (hegnar.no 25.4.2018).)

- Kjøpte oppussingsobjekt for 16,75 mill. i 2016. Øker prisen med nær 13 mill. - uten å ha løftet en finger.

(Anm: Kjøpte oppussingsobjekt for 16,75 mill. i 2016. Øker prisen med nær 13 mill. - uten å ha løftet en finger. Fantaserer om prisdobling på Frogner. - Det er egentlig selgers sterke ønske, sier megler. (hegnar.no 27.6.2018).)

- Steg 17 mill. på tre år

(Anm: Edgar Haugen jr. punget ut 42 mill. for datteren. Edgar Haugen gravde dypt i lommeboken da datteren på 31 behøvde bolig. Boligkongen betalte 42 millioner for villa til datteren i ­Holmenkollen. (…) Steg 17 mill. på tre år Selger Jack Stensland og Hanne Kristine Ørpen kan innkassere en solid gevinst. De kjøpte ifølge avisen eiendommen for 24,9 millioner kroner i 2015. Eiendommen består av en staselig, klassisk trevilla over to etasjer. Tomten er på 1,25 mål. (hegnar.no 28.5.2018).)

- Har snart eiendom for 20 milliarder. (- Edgar Haugen hadde et fantastisk 2016, med et resultat før skatt på 591 millioner kroner. (- Tallene for 2017 (…) viser at 2018 ble enda bedre.)

(Anm: Har snart eiendom for 20 milliarder. Edgar Haugen sitter på eiendommer med en samlet verdi på 19,2 milliarder kroner. Den verdijusterte egenkapitalen har nå passert 7,1 milliarder. I fjor sommer skrev Estate Nyheter at eiendomsinvestor Edgar Haugen hadde et fantastisk 2016, med et resultat før skatt på 591 millioner kroner. Nå er tallene for 2017 levert til Brønnøysundregistrene, og de viser at 2018 ble enda bedre. (estatenyheter.no 26.7.2018).)

- Tjente 27 millioner på leilighet - på tre år. (- Foretningsmannen Hans Herman Horn med eventyrlig boligkupp.) (- Dette boligsalget skal det litt til å slå - gevinst på 27 millioner kroner på tre år.)

(Anm: I fjerde etasje i denne boligen er leiligheten Hans Herman Horn har tjent 27 millioner kroner på på tre år. Foretningsmannen Hans Herman Horn med eventyrlig boligkupp. Dette boligsalget skal det litt til å slå - gevinst på 27 millioner kroner på tre år. (nettavisen.no 9.5.2018).)

- Fransk storbank tjente rått på funkisvilla: Kjøpt for 2,7 mill. i 1992 – solgt for 19 mill. nå.

(Anm: Fransk storbank tjente rått på funkisvilla: Kjøpt for 2,7 mill. i 1992 – solgt for 19 mill. nå. – Nei, boligen er ikke oppgradert. Det er rett og slett adressen som er årsaken til at vi fikk så høy pris, sier BNP Paribas' facility manager for Norden. (dn.no 14.6.2018).)

- OSLOS DYRESTE: «Sjelden mulighet»: 21,75 mill i 2011 - 70 mill i 2018.

(Anm: OSLOS DYRESTE: «Sjelden mulighet»: 21,75 mill i 2011 - 70 mill i 2018. - Vanskelig å forklare prisøkningen. (…) - Hvordan forklarer du prisøkningen på 50 millioner siden 2011? (nettavisen.no 15.6.2018).)

- Forbrukerrådet: Høringssvar om endring og videreføring av boliglånsforskriften. (- Avsluttende kommentarer.) (- Forbrukerrådets hovedinntrykk av det norske eiendomsmarkedet er at det er et relativt velfungerende marked.)

(Anm: Høringssvar om endring og videreføring av boliglånsforskriften. (…) Avsluttende kommentarer Forbrukerrådets hovedinntrykk av det norske eiendomsmarkedet er at det er et relativt velfungerende marked. Utbyggere igangsetter nye boligprosjekter i den takt de får solgt boligene, og utbyggere setter prosjekter på vent dersom salget av nye boliger bremser opp. Hovedinntrykket er også at norske kommuner i kraft av sin myndighetsrolle knyttet til planlegging og regulering av boligområder i stor grad ønsker å tilrettelegge for boligbygging. (forbrukerradet.no 11.4.2018).)

(Anm: Ønsker fortsatt strenge krav ved boligkjøp (forbrukerradet.no 11.4.2018).)

- Han kjøpte eiendommen for 3,5 millioner kroner i 1998. Ifølge Finansavisen hadde Polmar ingen planer om å selge før Pareto-mannen Einar Løvoll banket på døren med 41 millioner kroner.

(Anm: Trakk boligsalget - fikk 25 millioner kroner mer. Reklamemannen Bjørn Polmar kommer neppe til å angre på at han ikke solgte huset i 2012. (…) Han kjøpte eiendommen for 3,5 millioner kroner i 1998. Ifølge Finansavisen hadde Polmar ingen planer om å selge før Pareto-mannen Einar Løvoll banket på døren med 41 millioner kroner. (budstikka.no 26.5.2018).)

- For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. (- Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse.) (- Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret.)

(Anm: For komplisert å søke om byggetillatelse. Forbrukerrådet har testet hvor lett det er å søke om byggetillatelse på nett. Resultatet viser at det krever sin fagmann. Forbrukerrådet har tidligere sett på at det er altfor vanskelig å sjekke om kommunene tar seg for mye betalt i gebyr når du skal søke om å bygge. Nå har vi sett nærmere på nettløsningen for å søke. Rapporten ble skrevet av konsulentfirmaet Knowit i mars, og består av en brukertest samt en faglig vurdering av løsningen. (…) Kan spare tid, frustrasjoner og kroner Forbrukerrådet håper Direktoratet for byggkvalitet, som er ansvarlig for løsningen, vil ta rapporten med seg i det videre arbeidet, så det blir enklere å søke om byggetillatelse. Fagdirektøren sier at det vil spare tid og frustrasjoner for den som bygger. I tillegg vil det sikre bedre at regler følges, og det er et gode også for naboer. Videre bør flere søknader på nett være mer effektivt og kostnadsbesparende, og dette er det mange kommuner som legger vekt på. Noen gir også rabatt når søknaden leveres på nett. Asker kommune gir for eksempel hele 25 prosent reduksjon i gebyret. (forbrukerradet.no 7.5.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Boligbyggingen i Norge stuper. Med unntak av årene etter finanskrisen, har ikke byggeaktiviteten i Norge vært lavere på 20 år. (…) Statistikk fra Ambita viser at antallet godkjente byggetillatelser for boliger endte på 21.564 i fjor. Det omfatter både leilighetsbygg og eneboliger, og er ned 14 prosent fra året i forveien. (…) Målt mot rekordaktiviteten i 2006, er boligbyggingen redusert med 43 prosent, slår Finansavisen fast. (dagbladet.no 10.6.2015).)

- Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet.

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

- Støres reelle formue: Minst 85 millioner. Ap-leder Jonas Gahr Støres formue er minst 13 millioner kroner høyere enn summen som ble offentliggjort i forrige uke.

(Anm: Støres reelle formue: Minst 85 millioner. Ap-leder Jonas Gahr Støres formue er minst 13 millioner kroner høyere enn summen som ble offentliggjort i forrige uke. (…) Spørsmål rundt Ap-lederens økonomi raste gjennom hele valgkampen i fjor, samtidig som Arbeiderpartiet sank drastisk på meningsmålingene. Forrige uke valgte Støre å gå ut med en oversikt som viser at han ved nyttår hadde en formue på 72 millioner kroner, og sier han årlig vil sette opp en oversikt over hans egen og familieselskapets eierandeler og verdier. – Jeg burde gjort i fjor det jeg nå gjør i år, sa Støre til VG. Tallene Støre selv har gått offentlig ut med er hentet fra selvangivelsen og årsregnskapene til familieselskapet. (vg.no 31.7.2018).)

- Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng.

(Anm: Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng | Viggo Nordvik, samfunnsøkonom og forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Så mye betyr flaks og uflaks for klasseskillet i boligmarkedet. Den franske økonomen Thomas Piketty viste i sin bok Kapitalen i det 21. århundre hvordan ulikheter i formue bidrar til økende ulikheter i livssjanser og at selvforsterkende mekanismer kan gi en eskalert formuesulikhet. Boligmarkedet spiller en viktig rolle for en slik utvikling. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Høyinntektsgrupper flokker seg sammen. I Norge er målet at nabolag skal være varierte. Men Oslo-folk flytter etter folk med samme økonomiske status som dem selv. (– Det er offentlig uttalt at det er godt for oss alle å bo i varierte nabolag, sier Magnusson Turner.)

(Anm: Høyinntektsgrupper flokker seg sammen. I Norge er målet at nabolag skal være varierte. Men Oslo-folk flytter etter folk med samme økonomiske status som dem selv. Anne Ebbing (66 år) har bodd i Ullevål Hageby i over 40 år, og har fulgt utviklingen tett både som arkitekt og beboer. Hun ser hvordan ressurssterke folk klumper seg sammen i de ettertraktede murhusene. – Den største endringen er at det er blitt uforholdsmessig dyrt å bo her, sier hun. – Mange Oslo-folk foretrekker homogene nabolag. Særlig ser vi at folk med høy inntekt flytter fra nabolaget hvis det kommer mange lavinntektsfamilier inn, sier forsker Lena Magnusson Turner ved forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. I samarbeid med Wayne State University i USA har Turner, som er professor i samfunnsgeografi og urbanisme, undersøkt alle husstander i Oslo kommune fra 2010 til 2014. Oslo er inndelt i 350 nabolag. Resultatene viser at husholdninger med høy har inntekt dobbelt så stor sannsynlighet for å flytte sammenlignet med husholdninger med lav inntekt, når nabolaget har høy andel av lavinntektsgrupper. (...) Til Aftenposten utdyper hun: – Det er offentlig uttalt at det er godt for oss alle å bo i varierte nabolag, sier Magnusson Turner.(aftenposten.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

- De rikeste i Norge har fått hundre ganger mer i skattekutt. Nordmenn som tjener over 10 millioner kroner, har siden 2013 fått et skattekutt som er hundre ganger større enn de som tjener mellom 150.000 og 250.000 kroner.

(Anm: De rikeste i Norge har fått hundre ganger mer i skattekutt. Nordmenn som tjener over 10 millioner kroner, har siden 2013 fått et skattekutt som er hundre ganger større enn de som tjener mellom 150.000 og 250.000 kroner. Det viser tall utarbeidet av finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet som svar på et skriftlig spørsmål i Stortinget fra SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski. I en tabell vises anslått skatt i fjor og endring i skatt fra 2013 for alle personer som er 17 år og eldre etter bruttoinntekt. Tallene viser at: (…) Kaski mener utviklingen er urovekkende og skaper økte forskjeller. Hun viser til at regjeringen samtidig har kuttet i ytelser til noen av de svakeste gruppene i samfunnet. – Det er dypt usosialt og urettferdig, konstaterer hun. (dn.no 25.4.2018).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Halvparten av unge boligkjøpere får foreldrehjelp. 5 av 10 boligkjøpere i 20-årene har fått hjelp av foreldre eller svigerforeldre til finansieringen. (– Det er en svak tendens til at eierandelene har falt blant unge de siste tiårene, men det er en betydelig klarere tendens til en økning blant eldre, sier førstekonsulent Lene Sandvik i SSB. Hun er én av forfatterne av den ferske rapporten Bolig og boforhold – i befolkningen og utsatte grupper.)

(Anm: Halvparten av unge boligkjøpere får foreldrehjelp. 5 av 10 boligkjøpere i 20-årene har fått hjelp av foreldre eller svigerforeldre til finansieringen. Også blant boligkjøpere i 30-årene er det vanlig med foreldrehjelp. Selv om det store flertallet – 8 av 10 – eier bolig, er det ikke alle som har muligheten til å kjøpe. Boligprisveksten har vært langt større enn inntektsveksten i landet som helhet. – Det er en svak tendens til at eierandelene har falt blant unge de siste tiårene, men det er en betydelig klarere tendens til en økning blant eldre, sier førstekonsulent Lene Sandvik i SSB. Hun er én av forfatterne av den ferske rapporten Bolig og boforhold – i befolkningen og utsatte grupper. (ssb.no 25.4.2018).)

– Byene er de kraftigste økonomiske motorene verden noensinne har sett. Og unge, nyutdannede og velstående mennesker flytter derfor til byene. Medfører dette at de store byene er i ferd med å utvikle seg til «the winner takes it all urbanism» som truer vår økonomiske fremtid?

(Anm: Møt Richard Florida, verdens fremste urbanist. Eksklusivt foredrag fra professor, forsker og forfatter Richard Florida fra University of Toronto. (…) Byene er de kraftigste økonomiske motorene verden noensinne har sett. Og unge, nyutdannede og velstående mennesker flytter derfor til byene. Medfører dette at de store byene er i ferd med å utvikle seg til «the winner takes it all urbanism» som truer vår økonomiske fremtid? Richard Florida mener byene må styrkes ytterligere, men er bekymret for at prispress og sosial ulikhet medfører at «folk flest» er i ferd med å flytte ut av sentrum, og at vi får en kamp mellom byer og forsteder. Kan løsningen være å utarbeide en ny fortettingsmodell som oppmuntrer til innovasjon og verdiskaping kombinert med gode jobber, økende levestandard og en bedre livsstil for alle? (boby.no 19.4.2018).)

- Billigere boliger? Fjern rentefradraget.

(Anm: Ved å fjerne rentefradraget omfordeles ressursene fra rike og gamle husholdninger med stor boligformue til unge husholdninger i etableringsfasen, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 20.4.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

- Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. (- Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer.) (- I kapittel 6 ser vi likevel at økonomisk utsatte grupper, de som leier boligen, og mottakere av bostøtte og sosialstønad noe oftere er utilfreds med boligen. Lav tilfredshet med boligen henger i størst grad sammen med forholdene som støy og problemer med boligstandard.) (- Blant alle husholdninger samlet har andelen med høy boutgiftsbelastning holdt seg stabil i perioden 2003-2016 (Figur 3.3). Dette er derimot ikke tilfelle blant husholdninger som leier, husholdninger med lavinntekt og husholdninger som mottar bostøtte og/eller sosialhjelp. For alle disse gruppene har andelen med høye boligutgifter i forhold til inntekt økt med mellom 16 og 20 prosentpoeng i perioden.) (- Vi har også vist at leietakere har høyere boutgiftsbelastning enn boligeiere. Denne sammenhengen holder seg også når vi sammenligner med ellers like personer.) (- Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere. I 2017 hadde 8 prosent av leiere og 4 prosent av eiere dette problemet. Dette kan tyde på at en del utleieboliger ikke blir vedlikeholdt godt nok til å sikre at de ikke er helseskadelige.)

(Anm: Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. Denne rapporten skal gi et bredt bilde av boforholdene i Norge, med fokus på grupper med en spesielt utsatt bosituasjon. (…) Siden starten av 1980-tallet har omtrent tre av fire husholdninger eid boligen de bor i. Økonomisk utsatte grupper har lavere andeler boligeiere og forskjellene har økt siden starten av 2000-tallet. Dette gjelder både for personer med lav utdanning, lav inntekt og mottakere av sosialhjelp og bostøtte. (…) Husholdninger som leier boligen, økonomisk utsatte grupper, aleneboende og enslige forsørgere er blant gruppene som i større grad enn andre har boligøkonomiske problemer. (…) Unge, enslige forsørgere, leietakere og lavinntektshusholdninger har også flere boligproblemer enn befolkningssnittet. (…) Den nåværende disposisjonsstrukturen7 ble i stor grad definert av oppbygningen etter andre verdenskrig da: «norske myndigheter [valgte] å satse på sjøleide eneboliger på landsbygda og kooperativt felleseie i byene. Dette i motsetning til de fleste andre vesteuropeiske land, inkludert Sverige og Danmark, som bygget opp store offentlige utleiesektorer på 1950- 60- og 70-tallet» (Sørvoll, 2011, s. 196). (…) Dersom unge personer kun er på leiemarkedet i en overgangsperiode, er det i tråd med den norske eierskapslinjen. (…) Det er også en svak tendens til at eierandelene har falt blant unge de siste tiårene, men det er en betydelig klarere tendens til en økning blant eldre. Dette ser ut til å følge fra at generasjoner med høye eierandeler pensjonerer seg uten at de beveger seg over på leiemarkedet i betydelig grad. (…) Økningen i husleie påvirkes i stor grad av prisutviklingen på boligmarkedet, fordi det norske leiemarkedet i liten grad er regulert (Normann 2017a). (…) Sammensetningen av boligutgifter er forskjellig for eiere og leiere. Avdrag på lån er ikke en boutgift slik som husleie og renter, men er mer å betrakte som en form for sparing. (…) . Sammenligner vi eier- og leierhusholdningers boutgifter (fratrukket avdrag) har eierhusholdninger noe lavere boutgifter sammenlignet med leiehusholdninger i 2017 (henholdsvis 62 700 og 77 200 kroner). (…) 3.3 s. 30 (…) Mer enn halvparten av alle husholdninger som leier boligen sin betalte en husleie som utgjorde mer enn 25 prosent av inntekten sin i 2016. Blant eierhusholdninger gjaldt dette 15 prosent. (…) Figur 3.4 Andel husholdninger med høy boutgiftsbelastning i forskjellige befolkningsgrupper. 2003-2016 (…) Blant alle husholdninger samlet har andelen med høy boutgiftsbelastning holdt seg stabil i perioden 2003-2016 (Figur 3.3). Dette er derimot ikke tilfelle blant husholdninger som leier, husholdninger med lavinntekt og husholdninger som mottar bostøtte og/eller sosialhjelp. For alle disse gruppene har andelen med høye boligutgifter i forhold til inntekt økt med mellom 16 og 20 prosentpoeng i perioden. (…) Figur 3.5. Opplevelse av hvor tyngende boutgift er blant husholdninger. 2016. (…) Vi har også vist at leietakere har høyere boutgiftsbelastning enn boligeiere. Denne sammenhengen holder seg også når vi sammenligner med ellers like personer. (…) 4 prosent av husholdninger som betaler husleie eller fellesutgifter har problemer med å betale disse regningene. Kun 1 prosent av husholdninger med lån har problemer med å betale det. (…) Også lavinntektshusholdninger og leiehusholdninger opplever i noe større grad betalingsproblemer. Henholdsvis 9 og 8 prosent har problemer med å betale husleia, og 6 og 7 prosent har problemer med å betale for elektrisitet og kommunale avgifter. Lavinntekts- og leiehusholdninger har også i noe større grad minst ett betalingsproblem (henholdsvis 9 og 8 prosent), men det er kun 2 prosent som har hatt minst to av tre betalingsproblemer. (…) Leiere, lavinntektshusholdninger og husholdninger som mottar bostøtte eller sosialhjelp har i større grad boligøkonomiske problemer enn befolkningen som helhet. (…) Andelen som er plaget med fukt og råte er omtrent dobbelt så høy blant leiere enn eiere. I 2017 hadde 8 prosent av leiere og 4 prosent av eiere dette problemet. Dette kan tyde på at en del utleieboliger ikke blir vedlikeholdt godt nok til å sikre at de ikke er helseskadelige. I en del tidligere forskning har man, som nevnt over, funnet at barn er særlig utsatt for luftveisproblemer som følge av fukt og råte. Det er derfor problematisk at enslige forsørgere er den husholdningstypen som i størst grad rapporterer dette problemet. Unge aleneboende og par med unge barn er også relativt utsatt. Middeladrende og eldre par uten barn har i minst grad problem med fukt og råte. For lite dagslys For lite dagslys i boligen kan kanskje særlig være problematisk i et land som Norge, hvor man store deler av året har lite eller ingen dagslys. Dersom man ikke får nok dagslys kan kroppen reagere negativt på flere måter. Den slutter for eksempel å produsere søvnhormonet melatonin. Dette kan føre til trøtthet på dagen og dårlig søvn på natten. Det er også en sammenheng mellom vinterdepresjon og mengde dagslys (Almås m.fl. 2016). I Levekårsundersøkelsen 2017 rapporterte 4 prosent av husholdningene at det var for lite dagslys i boligen deres. Andelen har ligget stabilt rundt dette nivået helt siden 2003. Blant en del økonomisk utsatte grupper er derimot andelene betydelig høyere. 7 prosent av lavinntektshusholdninger og 12 prosent av bostøtte- og sosialhjelpsmottakere mente de fikk for lite dagslys. Leiere rapporterte også fire ganger så høye andeler som eiere. I 2017 sa 8 prosent av leierhusholdningene, og kun 2 prosent av eierhusholdningene at de hadde dette problemet. Husholdninger i boligblokk eller bygård er mest plaget av lite dagslys. 6 prosent av dem som bor i denne bygningstypen rapporterer problemet, mot 4 prosent av beboere i småhus og 3 prosent i enebolig. Dette bidrar også til at problemet er mest utbredt i byene og at de aller høyeste andelene finnes i Oslo. Varm nok bolig Mulighet til å holde boligen passe varm er også ekstra viktig i kalde Norge. Evans m.fl. (2000) finner i en britisk spørreundersøkelse at evnen til å holde boligen varm om vinteren er det boligstandardkjennetegnet som i sterkest grad henger sammen med helseutfall. Personer som ikke hadde varm nok bolig hadde både større tendens til å rapportere astma, generelle smerter og en rekke andre fysiske og psykiske lidelser. I Levekårsundersøkelsene har vi både spurt respondentene om de hadde råd til å holde boligen passe varm og problemer med å varme opp noen av beboelsesrommene. Under én prosent av norske husholdninger hadde ikke råd til å holde boligen varm i 2015. Dette var den laveste andelen i Europa, og i snitt hadde 9 prosent av EU-borgere ikke råd til å varme hjemmet sitt (Eurostat 2018). (…) 13 prosent av trangbodde har verken tur- eller rekreasjonsområde i nabolaget, og 19 prosent av dem mangler dessuten uteareal direkte tilknyttet boligen (se kapittel 4.4). (…) Også tidligere analyser har vist at eiere i større grad enn leiere har tilgang på slike uteområder i nærmiljøet (Normann 2016). (…) Det ser også ut til å være en sammenheng mellom kvaliteten på boforholdene og trygghet i nabolaget: De som bor trangt rapporterer oftere om problemer med kriminalitet i boområdet, og de har langt oftere utrygge trafikkforhold utenfor boligen. Det samme ser vi for leiere sammenlignet med eiere. Dette kan henge sammen med at både det å bo trangt og det å leie er vanligere i Oslo og andre sentrale kommuner. (…) Leiere og de som bor trangt er også mindre tilfreds med bomiljøet enn eiere og dem som bor romslig. Dette er også grupper som oftere rapporterer om ulike problemer i nærmiljøet, som støy, utrygghet og manglende tur- og rekreasjonsområder. Det er imidlertid små forskjeller i tilfredshet med bomiljøet mellom gruppene, og det store flertallet i alle gruppene er fornøyd. (…) I dette kapittelet har vi imidlertid sett at det er en tydelig sammenheng mellom kvalitet på boforholdene ellers og det å bo i områder med nærmiljøproblemer, der de som leier, bor trang og bor i blokk generelt rapporterer å mangle goder i nærmiljøet i større grad enn andre. Innvandrere, personer som står utenfor arbeidslivet, samt de som har lav inntekt opplever også nærmiljøproblemer i noe større grad enn befolkningen ellers. (…) Lav boligstandard er også mer utbredt blant husholdninger med lavinntekt, leietakere, unge aleneboende og enslige forsørgere. Personer som står utenfor arbeidslivet og innvandrere er også mer utsatt for dårlige boforhold. (…) Husholdninger som eier boligen sin, er i større grad tilfreds med boligen enn leietakere. Nær seks av ti eierhusholdninger er svært fornøyd med boligen sin. Tilsvarende gjelder dette nær fire av ti leietakere. Leietakere er også noe mer misfornøyd med boligen. Seks prosent av husholdninger som leier er misfornøyd med boligen sin, mot én prosent av eierhusholdningene. 7.1. Boligproblemene som inngår i opphopningsmålet For å se nærmere på opphopning av dårlige boforhold har vi laget et samlemål med utgangspunkt i sentrale indikatorer som vi har sett på tidligere i rapporten. Målet er utformet for å fange opp et bredt spekter av boligproblemer, både knyttet til boligøkonomi, boligstandard og nærmiljø. Samtidig skal ikke to av indikatorene måle det samme. For eksempel har vi kun valgt én av indikatorene på trangboddhet og belastende boligøkonomi. Følgende indikatorer inngår i samlemålet: Boligøkonomi 1. svært tyngende boutgifter 2. minst ett boligrelatert betalingsproblem Boligstandard: 3. fukt eller råte i boligen 4. bolig som er vanskelig å varme opp 5. opplever boligen som for liten (trangbodd). Alle indikatorene som inngår i opphopningsmålet er mer utbredt i laveste inntektsdesil enn i den høyeste. Det er relativt liten forskjell i andelen som har problemer med kriminalitet i nærområdet36, men alle de andre målene er minst 5 prosentpoeng mer vanlig i laveste enn i høyeste inntektsdesil. Den største forskjellen finner vi, ikke overraskende, på de boligøkonomiske problemene. (ssb.no 23.4.2018).) (Åpne og les publikasjonen i PDF (5.1 MB)

(Anm: Mathias Killengreen Revold, Lene Sandvik og Mari Lande With Bolig og boforhold - for befolkningen og utsatte grupper. Rapporter Reports 2018/13. (ssb.no 6.4.2018).)

(Anm: Notater 2018/19. Leiemarkedsundersøkelsen 2017. Dokumentasjonsrapport (ssb.no 8.5.2018).)

(Anm: Notater 2018/20. Undersøkelse om boforhold for utsatte grupper 2017. Dokumentasjon. (ssb.no 7.5.2018).)

- Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. (- Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016.)

(Anm: Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. Det viser en fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita. Tallene ble presentert tirsdag på NEFs konferanse «Boligmarkedet – Friskmeldt?». Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016. Utviklingen i antall sekundærboliger i Oslo de siste årene: (graf) Kilde: Sekundærboligundersøkelsen, NEF og Ambita Økningen i sekundærboliger kommer for det aller meste blant leilighetene, viser statistikken. (aftenposten.no 13.3.2018 ).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

(Anm: Prisene på nye boliger øker. Nye blokkleiligheter og småhus har blitt 15,3 prosent dyrere fra 1. kvartal 2016 til samme kvartal i 2017. I denne perioden steg prisene på nye eneboliger bare 1,8 prosent. (ssb.no 23.6.2017).)

(Anm: Håper Siv Jensen skroter særkrav for kjøp av utleiebolig. Oddbjørn Hagen ønsker å kjøpe sekundærbolig i Oslo, men synes det er vanskelig med dagens boliglånsforskrift. Han håper kravet om 40 prosent egenkapital for kjøp av sekundærbolig i hovedstaden fjernes. Her er han i familiens primærbolig på Holmlia med sønnen August og bikkja Felix. (dn.no 1.6.2018).)

- Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. (- I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte.)

(Anm: Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. Vi trodde først det handlet om en forsinket aprilspøk, men der ble vi visst lurt. Tanken er at dersom du betaler skatt både der du bor og der du har hytte, så bør du også kunne stemme i begge kommunene. Det er utrolig at sentrale politikere i Frp leker seg med tanken om å gjeninnføre stemmerettsordninger som vi kvittet oss med i Norge for over 100 år siden. I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte. (adressa.no 10.4.2018).)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.) (Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.) - Husmannsvesenet. (- De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet.) (Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien.

(Anm: Skatteforenkling på rettssikkerheten løs? Nå bør politikerne følge nøye med. Det bør ikke lefles med den rettssikkerhetsgarantien som ble etablert ved opprettelsen av den uavhengige Skatteklagenemnda. Kortslutning om skatteklager (…) «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien. (dn.no 15.4.2018).)        

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større.

(Anm: Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro.Hva skjer hvis forskjellene mellom folk øker og tilliten til staten og hele systemet faller? (aftenposten.no 23.1.2014).)

(Anm: Trump til Davos: Trump til Europa for å møte milliardær­vennene sine: - Blir ikke veldig populær. Alt tyder på at Trump kommer til riking-festen i Davos. Men er det egentlig noen som vil ha ham der? (dagbladet.no 23.1.2018).)

(Anm: Sliter på meningsmålingen, men i Davos er hun pop - Erna på eksklusiv liste - ** 2500 deltar - Erna på toppliste med Gates, Bocelli, Bono og Google-sjefen (vg.no 25.1.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: World’s richest become $1 trillion richer in 2017. Amazon boss Jeff Bezos enjoyed the greatest jump, with his wealth surging by $34.2bn during the year. The richest people on the planet added $1 trillion to their collective wealth in 2017 – more than four times the previous year’s gains – thanks to a surge in stock prices. (independent.co.uk 27.12.2017).)

- Statsoverhoder, internasjonale toppledere og en norsk kronprins møter film- og rockestjerner i Davos denne helga. Det eksklusive toppmøtet World Economic Forum samler hvert år verdens rikeste og mektigste for å diskutere globale utfordringer, som det heter i næringslivet.

Valentinerball
dagbladet.no 28.1.2006
Statsoverhoder, internasjonale toppledere og en norsk kronprins møter film- og rockestjerner i Davos denne helga. Det eksklusive toppmøtet World Economic Forum samler hvert år verdens rikeste og mektigste for å diskutere globale utfordringer, som det heter i næringslivet. (...)

Når verdens rikeste rekker ut ei hånd til verdens fattigste, er det neppe av ren veldedighet, og når verdens politiske ledere tar imot den utstrakte hånda, gjør de også det med en grad av kynisme og egeninteresse. Privat veldedighet kan uansett aldri erstatte ansvaret politiske lederskap har for å sikre menneskerettigheter og skape mer global balanse mellom Davos og den fattige delen av verden. (...)

- USAs Jerusalem-avgjørelse avvist i FN med 128 mot ni stemmer. (- De tar flere hundre millioner dollar, til og med milliarder av dollar, og stemmer så mot oss, sa Trump under et regjeringsmøte onsdag kveld. – Vi følger med på disse stemmene. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke, sa Trump videre.)

(Anm: USAs Jerusalem-avgjørelse avvist i FN med 128 mot ni stemmer. (…) USAs president Donald Trump har på sin side truet med å kutte bistand til land som stemmer for resolusjonen. – Alle disse landene, de tar våre penger og stemmer så mot oss. De tar flere hundre millioner dollar, til og med milliarder av dollar, og stemmer så mot oss, sa Trump under et regjeringsmøte onsdag kveld. – Vi følger med på disse stemmene. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke, sa Trump videre. Les mer: Store protester mot USA i muslimske land. (dagbladet.no 21.12.2017).)

- Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi.

(Anm: Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi. I januar ble lederen for Volkswagens regelverk-kontor, Oliver Schmidt, arrestert av FBI på flyplassen i Miami da han sto klar for hjemreisen til Tyskland. Schmidt innrømmet i sommer å ha kjent til jukset med utslippsdata fra den tyske bilgigantens dieselbiler i USA. Schmidt (48) skal ha fortalt i dommeravhør at han ble trent av selskapsledelsen i Volkswagen til å lyve om dieselutslippene, noe han gjorde i et møte han hadde med amerikanske miljømyndigheter for to år siden, skriver Bloomberg. (dn.no 4.12.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

– Knausgård langer ut mot regjeringen: – Det er grådighet. Det er feighet. Og det er også dumhet.  (– I USA åpner Trump opp kullgruvene igjen, i Norge vil de ledende politikerne våre altså åpne opp nye oljefelt.)

(Anm: Knausgård langer ut mot regjeringen: – Det er grådighet. Det er feighet. Og det er også dumhet. Foran Stortinget holdt forfatter Karl Ove Knausgård en knallhard appell hvor han kalte regjeringens oljeplaner en skam for Norge. – I USA åpner Trump opp kullgruvene igjen, i Norge vil de ledende politikerne våre altså åpne opp nye oljefelt. Det er en skam for politikerne, og det er en skam for Norge. Norge er et av verdens rikeste land, og det eneste motivet for å bygge ut nye oljefelt, er mer penger, sa Knausgård. (vg.no 3.9.2017).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal an melde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. ((Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Politiker: Dupont burde betale (- Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse.

(Anm: DTU-tal afslører voldsom forurening fra gammelt giftdepot i Grindsted. (…) Forskere fra DTU har opdaget en ny og alvorlig forurening fra en fabriksgrund i Grindsted, hvor det daværende Grindstedværket frem til 1970’erne deponerede spildevand: Hvert år siver 100 kg af det kræftfremkaldende stof vinylklorid fra giftdepoterne i Grindsted og lige ud i Grindsted Å. Her føjer det et nyt kapitel til sagen om forurening fra værket, hvoraf giftdepoterne i Kærgaard Klitplantage er det mest kendte. (…) Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse. (jyllands-posten.dk 25.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (stigmatisering) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Kronprinsparets fond: Ga millioner til selskaper som selger tjenester til grunnskoler. (- Utdanningsforbundet og Skolederforbundet er kritiske.)

(Anm: Kronprinsparets fond: Ga millioner til selskaper som selger tjenester til grunnskoler. Kronprinsparets fond har gitt over fem millioner kroner i støtte til aksjeselskaper som selger tjenester til grunnskoler. Utdanningsforbundet og Skolederforbundet er kritiske. (Dagbladet): De siste årene har kronprinsparet hentet inn internasjonale selskaper, mangemillionærer og styregrossister til Kronprinsparets fond. Nå har fondet bidratt med over fem millioner kroner, rådgivning og promotering til to aksjeselskaper, Lærervikaren AS og Trivselsleder AS. (…) Utdanningsforbundet kritiske Private aktørers plass i norsk offentlig skole er et tema som stadig utløser sterk politisk debatt, senest i valgkampen. Nå vekker det kongelige fondets rolle oppsikt. - I stedet for å bidra til å bygge opp slike tilbud utenfor den offentlige skolen, levert av private aksjeselskap, skulle vi ønske at slike stiftelser støttet utprøving av nye læremidler utviklet innenfor skoleverket, sier Handal til Dagbladet. (dagbladet.no 1.12.2017).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen / velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen / velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

- Kronprinsparets fond: - Kronprinsparet tråkket inn i en veldig betent politisk debatt. (…) Men Frp støtter pengestøtter.

(Anm: Kronprinsparets fond: - Kronprinsparet tråkket inn i en veldig betent politisk debatt. Ap og SV reagerer på at Kronprinsparets fond har støttet private selskaper som selger produkter til grunnskoler. Men Frp støtter pengestøtter. (…) I slutten av oktober skrev Dagbladet om hvordan fondet hemmeligholder giverne av totalt 8,6 millioner kroner. Fondet har også fått penger av bedrifter som kronprinsparet kastet glans over med andre offisielle besøk. To kommersielle aktører opplyste at pengegaver til fondet ble gitt fordi at kongelige stilte opp hos dem. Både fagfolk og politikere var kritiske til praksisen. Nå er det bruken av de innsamlede pengene som vekker oppsikt.  (dagbladet.no 1.12.2017).)

- Kronprinsparets nye venner. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har de siste fem årene bygget nettverk.

(Anm: Kronprinsparets nye venner. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har de siste fem årene bygget nettverk. Haakon og Mette-Marit vinner stadig nye venner - enere innen politikk, media, kirke, kultur og idrett. (...) Den norske lægeforenings lokaler forrige lørdag: Dagbladets kulturredaktør Hege Duckert og mannen, Stein Hernes, medierådgiver i Burson Marsteller, har invitert til fest. (aftenposten.no 24.11.2006).)

(Anm: Kjoledebatten tilspisser seg: Refser Kapital-redaktørens Mette-Marit-kritikk (kjendis.no 7.7.2013).)

- Forsker: Eliten er mindre villig til å gi ytelser til de svake. Oppslutningen om den norske velferdsstaten er fortsatt stor.

(Anm: Forsker: Eliten er mindre villig til å gi ytelser til de svake. Oppslutningen om den norske velferdsstaten er fortsatt stor. Men de rikeste og best utdannede av oss er blitt skeptiske til å gi mer til de svakeste, ifølge trygdeforsker. Dekan Ann Helén Bay ved Institutt for samfunnsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus har over mange år studert det norske folks holdning til velferdsstaten. (aftenposten.no 16.3.2016).)

- FIVH: – Nobelstiftelsen investerer i våpen, tobakk og kull. Safran AS og Northrop Grumman Corp er noen av våpenprodusentene Nobelstiftelsen har investert i, ifølge Fremtiden i våre hender.

(Anm: FIVH: – Nobelstiftelsen investerer i våpen, tobakk og kull. Safran AS og Northrop Grumman Corp er noen av våpenprodusentene Nobelstiftelsen har investert i, ifølge Fremtiden i våre hender. Samme dag som Nobels fredspris blir delt ut går Fremtiden i våre hender ut med en liste over selskaper de mener Nobelstiftelsen har investert i. Listen inkluderer våpenprodusentene Safran AS, Northtrop Grunman Corp og SAAB AB, tobakksprodusenten British American Tobacco og det sterkt forurensende kullselskapet RWE. – Det er et paradoks at de deler ut fredspriser for klimaforkjempere og menneskerettighetsaktivister, men også er med på å finansiere det prisvinnerne kjemper mot, sier leder i Fremtiden i våre hender Anja Bakken Riise til NRK. (vg.no 6.10.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hevdar Nobelstiftelsen finansierer våpen, tobakk og fossilselskap. – Eit paradoks at dei deler ut fredsprisar til klimaforkjemparar og menneskerettsaktivistar, men på den andre sida er med på å finansiere det prisvinnarane kjempar imot, seier Fremtiden i våre hender. (nrk.no 6.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- I rapporten «The Rise of Market Power and the Macroeconomic Implications» dokumenterer de belgiske økonomene Jan De Loecker og Jan Eeckhout hvordan marginene, prisen utover over produksjonskostnadene, amerikanske bedrifter har kunnet sette har økt betydelig siden 80-tallet.

(Anm: Markedsmakt: Markedsmakten må temmes. Svakere konkurranse bremser veksten og øker ulikheten. Vårt fremste forsvar mot utviklingen er en danske i Brussel. (…) For mens valgkampen sto på for fult her hjemme, vakte en ny forskningsrapport stor oppmerksomhet blant avisene og nyhetsnettstedene som følger økonominyhetene tettest. I rapporten «The Rise of Market Power and the Macroeconomic Implications» dokumenterer de belgiske økonomene Jan De Loecker og Jan Eeckhout hvordan marginene, prisen utover over produksjonskostnadene, amerikanske bedrifter har kunnet sette har økt betydelig siden 80-tallet. At marginene har økt slik impliserer en økning i det som kalles markedsmakt, å kunne operere relativt uavhengig av konkurrenter og sette prisen uavhengig av kostnadene man har. Markedsmakten oppstår når konkurransen i et marked er svekket, og bedriftene slipper å ta hensyn til at andre bedrifter vil underby dem, eller at det vil oppstå nye. (dagbladet.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. (- Den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde.)

(Anm: Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. Som præsident var Barack Obama ofte kritisk over for bankfolk. »Jeg stillede ikke op som præsident for at hjælpe en flok ”fat cat” bankfolk på Wall Street,« sagde han i et berømt citat fra et 60 Minutes-interview i slutningen af sin første periode, som var mærket af finanskrisen. I interviewet skældte Obama også ud over, at mange bankfolk blev ved med at hæve bonusser på 10-20 mio. dollar, selvom de var med til at udløse krisen. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (- Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til nenneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011.)

(Anm: Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet | Harald Stanghelle. Under Arendalsuka dukket saken opp igjen, den som Erna Solberg ikke vil snakke om. Under et pressetreff på Restaurant Blom på østsiden av Pollen, ville Dagens Næringsliv vite hvordan Solberg syntes det fremsto at hun hadde gjort seg svært så tilgjengelig med pressetreff utenfor statsministerboligen da favorittartisten Prince døde ifjor sommer, mens hun var ganske så utilgjengelig da verden ble en fredsprisvinner fattigere ved Liu Xiaobos død. (…) «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011. Det var da også Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen. Nå er denne politikken snudd 180 grader: Norge skal ikke snakke høyt om menneskerettighetsbrudd - i alle fall ikke i Kina. Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (aftenposten.no 21.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Transparency International Danmark (transparency.dk.)

(Anm: Hjalp tyskerne med tungtvann og lettmetall. (…) Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. (…) De verste norske krigsprofitørene. (aftenposten.no 10.1.2015).)

- Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren.

(Anm: Helse Nord-sjef Lars Vorland sier fra seg tre millioner i sluttpakke. Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren. ENDRER: Toppsjef i Helse Nord, Lars Vorland (i midten) erkjenner at kontrakten hans bryter med statens retningslinjer. (vg.no 14.3.2018).)

- Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. (- Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner.)

(Anm: Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. Nå mener en av landets fremste helsepolitikere at de fire regionale helseforetakene må gjøre rede for hvordan toppledelsen er sammensatt. Dette blir den niende direktørstillingen på lønningslista i Helse Nord. Til sammenligning har Helse Midt syv direktører, mens Helse Vest har seks. Lederen i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mener de regionale helseforetakene må redegjøre for antall direktører og lønninger. ​I går kunne NRK Nordland fortelle at Helse Nord snart skal ansette ny kommunikasjonsdirektør som skal lønnes med rundt 1,5 millioner kroner årlig. – De regionale foretakene blir stadig mer topptunge og da øker også avstanden til alle som jobber på golvet hos sykehusene. Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner. Her kan du se øvrige lederlønninger i helseforetakene. (nrk.no 26.9.2017.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (- NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål.)

Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes
e24.no 9.8.2017
Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet.

I et innlegg på E24 kommenterer Handelsbankens Marius Gonsholt Hov den nye sekundærboligundersøkelsen som Norges Eiendomsmeglerforbund har laget sammen med spesialisten på eiendomsdata Ambita. Hov stiller spørsmål ved metode og motivasjon som krever en oppklaring.

Boligen er livets største investering for folk flest. I Norge bor 84 prosent av den voksne befolkningen i en bolig som husholdningen selv eier. De aller fleste aktørene i boligmarkedet er langsiktige eiere og brukere av sin egen bolig. (…)

NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Sekundærboligundersøkelsen viser hvordan investorene følger syklene i markedet, og de spiller åpenbart en rolle i prisdannelsen. I et stramt marked vil investorene forsterke kampen om objektene og bidra til press på bruktprisene. Samtidig kan investorene bidra til at forhåndssalget går raskere og at det bygges flere nye boliger som på sikt bremser prispresset.

(Anm: En investor har kjøpt 16 av leilighetene. Sitter fast i labert nyboligmarked. På hjørnet av Ammerudveien og Ammerudgrenda skal et tidligere næringsbygg rives for å gi plass til boligprosjektet Ammerudgrenda 1–3 med 30 leiligheter. (dn.no 6.1.2018).)

Det vi har påpekt - i lys av den nye undersøkelsen - er at tilbudsunderskudd i kombinasjon med lav rente er hovedforklaringen på at prisveksten i Oslo kom fullstendig ut av kontroll i 2016. Dersom tilbudssiden i Oslo hadde vært vesentlig større i 2016 ville prisveksten vært svakere. Da ville investorene vært mindre aktive. Disse sammenhengene blir tydelige når vi ser statistikken over noen år. Til sammenligning var prisutviklingen i 2016 mer moderat i byer som Bergen, Trondheim og Kristiansand, i all hovedsak fordi tilbudssiden var bedre i disse byene. Dette er viktig kunnskap inn i det langsiktige arbeidet med by- og boligutvikling. (…)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Én megler solgte boliger for 1,5 milliarder i fjor. (- For første gang bikket han 20 millioner i provisjon, og landet nærmere bestemt på 20,1 millioner kroner.)

(Anm: Én megler solgte boliger for 1,5 milliarder i fjor. (Finansavisen): Gjennom fjoråret falt boligprisene 10,5 prosent i Oslo, men 2017 ble likevel er rekordår for eiendomsmegler Fredrik Dyve, skriver Finansavisen. Bikket 20 millioner For første gang bikket han 20 millioner i provisjon, og landet nærmere bestemt på 20,1 millioner kroner. Provisjonen steg dermed fra 17 millioner kroner i 2016.  (hegnar.no 14.5.2018).)

- Tjente 84 millioner på eiendomssalg.

(Anm: Tjente 84 millioner på eiendomssalg. Tidligere toppalpinist Ole Kristian Furuseth (51) og hans bror tjente nesten 84 millioner kroner på tomtesalg i fjor. (dn.no 18.6.2018).)

- Eiendomsinvestor god for 4 mrd. Petter Neslein og hans Pecunia vegrer seg for å kjøpe eiendom i Oslo, men håvet inn i fjor.

(Anm: Eiendomsinvestor god for 4 mrd. Petter Neslein og hans Pecunia vegrer seg for å kjøpe eiendom i Oslo, men håvet inn i fjor. (…) Høyt, men stabilt Pecunia eier flere kontorbygg i Oslo, blant annet i attraktive Vika, men Neslein har i flere år vært skeptisk til stadig skarpere priser. Derfor har han holdt seg unna nye investeringsobjekter. (dagbladet.no 14.5.2018).)

- Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. (- I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte.)

(Anm: Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. Vi trodde først det handlet om en forsinket aprilspøk, men der ble vi visst lurt. Tanken er at dersom du betaler skatt både der du bor og der du har hytte, så bør du også kunne stemme i begge kommunene. Det er utrolig at sentrale politikere i Frp leker seg med tanken om å gjeninnføre stemmerettsordninger som vi kvittet oss med i Norge for over 100 år siden. I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte. (adressa.no 10.4.2018).)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien.

(Anm: Skatteforenkling på rettssikkerheten løs? Nå bør politikerne følge nøye med. Det bør ikke lefles med den rettssikkerhetsgarantien som ble etablert ved opprettelsen av den uavhengige Skatteklagenemnda. Kortslutning om skatteklager (…) «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien. (dn.no 15.4.2018).)   

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

- Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. (- Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016.)

(Anm: Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. Det viser en fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita. Tallene ble presentert tirsdag på NEFs konferanse «Boligmarkedet – Friskmeldt?». Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016. Utviklingen i antall sekundærboliger i Oslo de siste årene: (graf) Kilde: Sekundærboligundersøkelsen, NEF og Ambita Økningen i sekundærboliger kommer for det aller meste blant leilighetene, viser statistikken. (aftenposten.no 13.3.2018 ).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

(Anm: Prisene på nye boliger øker. Nye blokkleiligheter og småhus har blitt 15,3 prosent dyrere fra 1. kvartal 2016 til samme kvartal i 2017. I denne perioden steg prisene på nye eneboliger bare 1,8 prosent. (ssb.no 23.6.2017).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Regjeringen kjemper fremdeles for norsk bankgaranti. Den særnorske bankgarantien sikrer norske kunder tilbakebetaling av inntil to millioner kroner ved bankkollaps. Regjeringen jobber for å få bevare garantien. EUs innskuddsgarantidirektiv tillater i dag bare tilbakebetaling av 100.000 euro, om lag 880.000 kroner, så den norske ordningen garanterer mer enn dobbelt så mye.EU-direktivet skal også gjelde Norge, som i flere år har kjempet en tilsynelatende resultatløs kamp for å beholde særordningen. (hegnar.no 26.2.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er et landsomfattende profesjonsforbund for meglere. Forbundet ble stiftet 12. desember 1932. (nef.no 12.8.2017).)

- Ola H. Grytten: Bra om boligprisene faller. (- Ratingbyrået Moody's kaller faktisk det norske boligmarkedet for det mest overvurderte i hele verden, og mener det er her at sannsynligheten for en korreksjon i boligprisene er størst.)

(Anm: Ola H. Grytten: Bra om boligprisene faller. Professor Ola Honningdal Grytten skjønner godt at utlendingene rømmer den norske kronen. Denne uken har det kommet to rapporter fra anerkjente utenlandske analysebyråer som OECD og Moody's som er bekymret for det norske boligmarkedet. Ratingbyrået Moody's kaller faktisk det norske boligmarkedet for det mest overvurderte i hele verden, og mener det er her at sannsynligheten for en korreksjon i boligprisene er størst. Les også: Skremt av norske boligpriser Professor Ola Honningdal Grytten ved NHH, som forsker på økonomisk historie, er enig i at boligprisene i Norge er svært høye. (dn.no 21.12.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: Utlendinger overtar Oslo Børs. Børsdirektøren vil ha flere nordmenn til å spare i aksjer. (aftenposten.no 23.12.2017).)

- Næringslivstopper: – Å kjøpe bolig i Norge er altfor gunstig.

(Anm: Næringslivstopper: – Å kjøpe bolig i Norge er altfor gunstig. Å kjøpe bolig i Norge er alt for gunstig, og eiendom bør skattlegges langt hardere, mener flere norske næringslivstopper. (…) – Der er det et stort problem. Eiendom er grovt underbeskattet. Det er et stort strukturproblem og fører til at det går altfor mye penger inn i eiendom, sier investor Jens Ulltveit-Moe. (dn.no 19.1.2018).)  

- Leder. Aftenposten mener: Milliardærene har rett.  (- Rentefradraget, lav ligningsverdi og skattefri gevinst vrir helt åpenbart investeringer som næringslivet kunne ha trengt, over til bolig.) (- I tillegg er boligsubsidiene med på å skape et av de viktigste klasseskillene i Norge: forskjellen mellom dem som deltar på boligmarkedet, og dem som står utenfor.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Milliardærene har rett. Fredag kunne NRK melde at «landets rikeste» mener det er altfor gunstig å eie bolig i Norge. Milliardærer som mener at myndighetene burde skattlegge folks boliger langt hardere, slik NRK gjengir dem, er naturligvis egnet til å provosere. Huseiernes Landsforbund mener det er «svært alvorlig» at rike næringslivsledere angriper den norske boligmodellen. Generalsekretær Morten A. Meyer påpeker at de fleste boligeiere ser på boligen sin som et hjem, ikke en investering. Det kan han ha rett i. Men det utelukker ikke boligen fra rent faktisk å være en investering. I skatte- og avgiftssystemet må den derfor behandles som nettopp det. Og da er det ikke vanskelig å få øye på særbehandlingen av denne måten å plassere penger på. Rentefradraget, lav ligningsverdi og skattefri gevinst vrir helt åpenbart investeringer som næringslivet kunne ha trengt, over til bolig. I tillegg er boligsubsidiene med på å skape et av de viktigste klasseskillene i Norge: forskjellen mellom dem som deltar på boligmarkedet, og dem som står utenfor. (aftenposten.no 21.1.2018).)

- Nye biler er blitt betydelig billigere de siste ti årene.

(Anm: Bilen er blitt mye billigere på ti år. (…) Billigere nybiler (…) Mindre prisprat stemmer med pristallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB): Nye biler er blitt betydelig billigere de siste ti årene. (aftenposten.no 19.1.2018).)

(Anm: Eiendomsinvestorene trigges av svak krone. Utlendingene fortsetter å sylte ned penger i norske kontorbygg og hoteller. Dersom kronen holder seg svak, tror eiendomsekspert Bård Bjølgerud at utlendingene vil kjøpe enda mer. (…) Les også: Sliter med å finne nok kontorer og kjøpesentre til salgs. (dn.no 22.12.2017).)

(Anm: Solgte boliger for 150 mill. Eiendomsinvestor og milliardær Pål G. Gundersens luksusprosjekt The Hills i Holmenkollen slo an hos boligkjøperne. (…) tillegg har han ifølge Kapitals 400 rikeste-liste for 2017 tjent gode penger på Geilo de seneste årene, blant annet på drift og leilighetssalg på Highland Lodge. Han eier også Vestlia Resort, og er oppført på listen med 5,3 milliarder kroner i formue. (dagbladet.no 19.12.2017).)

- Stordalen har kjøpt 2400 leiligheter. Gjennom investeringsselskapet Strawberry Living øker investor Petter A. Stordalen leilighetsporteføljen. Investor Petter A. Stordalen kjøper ytterligere 350 leiligheter.

(Anm: Stordalen har kjøpt 2400 leiligheter. Gjennom investeringsselskapet Strawberry Living øker investor Petter A. Stordalen leilighetsporteføljen. Investor Petter A. Stordalen kjøper ytterligere 350 leiligheter. Petter A. Stordalen øker leilighetsporteføljen i Sverige med kjøpet av de største konkurrentene i Gøteborgsområdet, Personalbostäder Göteborg AB og Apartment Sweden AB. Driften av selskapene samordnes med Företagsbostäder i Sverige. Det skriver Nordic Choice Hospitality Group i en pressemelding. Stordalen står bak Nordic Choice Hotels som driver 190 hoteller i Norden og Baltikum. (dn.no 5.2.2018).)

(Anm: Hamstrer leiligheter i Sverige. De tre siste månedene har hotellkongen Petter Stordalen kjøpt 1.000 nye leiligheter i Sverige. Den norske investoren satser ikke bare på hotell i Sverige. Gjennom selskapet Företagsbostäder og investeringsselskapet Strawberry Living leier Stordalen ut møblerte leiligheter i nabolandet. Nå har Stordalen kjøpt ytterligere 350 leiligheter i Sverige, melder Nordic Choice Hospitality Group i en pressemelding. Leilighetene er i Gøteborg-området. (e24.no 2.2.2018).)

(Anm: Tollefsen kjøper leiligheter i København for 1,5 milliarder kroner. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen fortsetter å kjøpe opp boliger i den danske hovedstaden. (dn.no 8.2.2018).)

- Mange tusen boliger kan bli stoppet. Byutviklingen i Akershus kan bli forsinket eller stanset, varsler fylkeskommunen. (– De pålegger jo oss å bygge tett rundt kollektivterminaler og slike ting, repliserer Ragnhild Bergheim. – Hvis vi tar vår del av ansvaret for å bygge masse boliger, må både fylke og stat være forberedt på å være med og bekoste litt av det vi må ha for å få gode og attraktive bomiljøer, sier hun.)

(Anm: Mange tusen boliger kan bli stoppet. Byutviklingen i Akershus kan bli forsinket eller stanset, varsler fylkeskommunen. De har ansvar for veiene, men har ikke råd. Det kan blant annet ramme 3.000 nye boliger langs Skårersletta i Lørenskog, en kommune som gjerne blir fremstilt som flinkest i klassen når det gjelder sentrumsnær utbygging. (…) Propp i systemet SPRENGER RAMMENE: Byutviklingen i Akershus omfatter tiltak på fylkesveinettet som fylket ikke har penger til, slår samferdselsdirektør Thomas Tvedt fast. Ombyggingen av veien er foreløpig grovt beregnet å koste 350 millioner kroner, men kommunen tror sannheten ligger nærmere en halv milliard. Det er penger veieier Akershus fylkeskommune ikke har. – Det kan nok hende at det oppfattes at vi blir en propp i systemet, innrømmer fylkesdirektør for samferdsel, Thomas Tvedt. Positiv utvikling – Vi vil se på alle mulige måter å løse den økonomiske utfordringen på slik at den utviklingen som er veldig positiv i disse tettstedene ikke stopper opp, sier Thomas Tvedt, som understreker at fylkeskommunen allerede er tungt inne i Ski. – De pålegger jo oss å bygge tett rundt kollektivterminaler og slike ting, repliserer Ragnhild Bergheim. – Hvis vi tar vår del av ansvaret for å bygge masse boliger, må både fylke og stat være forberedt på å være med og bekoste litt av det vi må ha for å få gode og attraktive bomiljøer, sier hun. (nrk.no 22.11.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. (- Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000.)

(Anm: Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. IKKE BÆREKRAFTIG: – Økt materiell standard på fritidsboligene og områdene rundt har hatt store konsekvenser for miljø og klima, mener Rasmus Steffansen. Han har skrevet doktorgradsavhandling om norsk hyttekultur. Her fra et hyttefelt i Hemsedal. Hyttelivet står sterkt i den norske kulturen, og hyttemarkedet koker når det gjelder nybygging, omsetning og priser. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Prognosesenteret viser at det i 2017 ble ferdigstilt rundt 7000 hytter. Det er slett ikke uproblematisk, mener Rasmus Steffansen som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling Det norske fritidsboligfenomenet – Et kritisk perspektiv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han mener nordmenn har mistet kontrollen over egen hyttedrøm, og overlatt den til private utbyggere som vil tjene penger. – Problemet er at de kultur-sosiale tradisjonene som knytter seg til fritidsboliger blir utnyttet av kapitalinteresser. Disse interessene gjør at både kulturarv, miljø og klima blir rammet, sier Steffansen. Stadig flere nordmenn ønsker sin egen hytte. Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000. (adressa.no 28.3.2018).)

(Anm: Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn. Den bevisste ødeleggelsen av vill og urørt natur ett av våre største miljøproblemer. (aftenposten.no 18.2.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

– Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom.

(Anm: John Fredriksen fortsatt klart rikest i Norge. Den samlede formuen til Norges 400 rikeste økte med 11 prosent i fjor. Skipsreder John Fredriksen (73) er suverent rikest. (…) Eiendom mer sentralt. Langrennslegende og nå eiendomskonge Bjørn Dæhlie er for første gang blant landets 400 rikeste. Hans anslåtte formue på 625 millioner kroner holder til en 394. plass. Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom. (dagsavisen.no 21.9.2017).)

– Nå går investorer sammen for å kjøpe opp det de makter.

(Anm: Stavanger-investorer satser halv milliard på eiendom i oljebyen. Stavangers bolig- og leiepriser har stupt. Nå går investorer sammen for å kjøpe opp det de makter. (dn.no 27.9.2017).)

(Anm: – Skulle du gått like hardt inn i aksjemarkedet som du gjør i boligmarkedet, ville folk trodd du var gal – Jeg synes det er positivt at boligmarkedet roer seg, men ingen er tjent med at det blir en knekk, sier Sven Bjørn Lilleslåtten. Han stortrives i rekkehuset han og kona Cecilie Blytt kjøpte i Kampen hageby i fjor. (dn.no 19.6.2017).)

- Vil stoppe leiespekulanter i norske boligstrøk. SV-politiker Karin Andersen mener det er uakseptabelt at boliger kjøpes opp og leies ut som hotell.

(Anm: Vil stoppe leiespekulanter i norske boligstrøk. SV-politiker Karin Andersen mener det er uakseptabelt at boliger kjøpes opp og leies ut som hotell. – Dette må stoppes, sier hun. Mandag fortalte NRK om leiligheter som kjøpes opp av et privat firma og drives som hotell. Dette skal være en ny trend i boligmarkedet i flere norske byer. (…) Andersen mener det må strammes inn på reglene slik at boliger ikke kan kjøpes opp og brukes til næringsvirksomhet. – Vi trenger boliger i Norge, da må det ikke bli slik at folk ikke får seg bolig fordi de er kjøpt opp og leies ut som hotell. Det må et klart regelverk til som kommuner kan forholde seg til, sier hun. LES OGSÅ: Ellen fikk plutselig 40 nye hotellnaboer. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Store prisforskjeller på leieboliger. I snitt koster det 8.450 kroner å leie en toromsleilighet i 2017. Prisforskjellene er store, og sentrum av Oslo, Bergen og Trondheim har de dyreste prisene. (e24.no 11.12.2017).)

- Et svik mot de unge. (- Derfor må spekulantene stoppes og unge låntakere må få bedre vilkår, skriver kronikkforfatteren.)

(Anm: Siri Staalesen, stortingsrepresentant (Ap) Boligpolitisk talsperson. Et svik mot de unge. Boligpolitikk må bli et generasjonsansvar og solidaritetsprosjekt. De unge som nå skal inn på boligmarkedet, må binde opp langt mer av framtidig inntekt i boutgifter enn det voksengenerasjonen har vært nødt til, og mange vil ikke bli i stand til å eie sin egen bolig. Derfor må spekulantene stoppes og unge låntakere må få bedre vilkår, skriver kronikkforfatteren. (…) Man må hindre at boligene som tilbys, snappes opp av små og store investorer. (nrk.no 15.5.2018).)

- Venneparet kjøpte en nedlagt skole til 220.000 kroner: – Da jeg så loftet, bestemte jeg meg. – Jeg flyttet fra Oslo fordi jeg ikke orket å skulle løpe stadig raskere for å tjene nok penger til å kjøpe en leilighet til mange millioner kroner.

(Anm: Venneparet kjøpte en nedlagt skole til 220.000 kroner: – Da jeg så loftet, bestemte jeg meg. – Jeg flyttet fra Oslo fordi jeg ikke orket å skulle løpe stadig raskere for å tjene nok penger til å kjøpe en leilighet til mange millioner kroner. ALTERNATIV BOFORM: Gry Hansen og Torkild Strandvik har vært venner i 20 år. For fem år siden kjøpte de en nedlagt skole sammen. Her sitter de i det gamle klasserommet som nå er oppholdsrom med åpen kjøkkenløsning. De svarte kattene er en del av kollektivet. (aftenposten.no 15.5.2018).)

- Daglig leder i Boligbyggeren Neptune Properties, Tore Økseter, kunne innkassere lønn på seks millioner kroner. Men nå går salgene tregere. – 2016 var et fantastisk år - et rekordår.

(Anm: Boligsalg ga lønn på seks mill. Daglig leder i Boligbyggeren Neptune Properties, Tore Økseter, kunne innkassere lønn på seks millioner kroner. Men nå går salgene tregere. – 2016 var et fantastisk år - et rekordår. Det skyldes blant annet et godt marked og at vi har fått bra produksjon, sier administrerende direktør Tore Økseter i Neptune Properties til DN. For noen år siden valgte Neptune-gründerne å fokusere på større leilighetsprosjekter heller enn mindre eplehageprosjekter med småhus. (…) Resultatet endte på rekordhøye 216 millioner kroner i 2016. Dette er fire ganger høyere enn i 2015. (hegnar.no 12.8.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Deler ut rekordutbytte. Det drypper bra på aksjonærene i Selvaag Bolig etter at selskapet nesten doblet resultatet i andre kvartal. Boligutvikleren Selvaag Bolig fikk et resultat før skatt på 201 millioner kroner i andre kvartal. Det er nær en dobling fra samme periode i fjor da selskapet fikk et resultat på 113 millioner kroner. Det gode resultatet drypper på aksjonærene. (dn.no 17.8.2017).)

- Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng.

(Anm: Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng | Viggo Nordvik, samfunnsøkonom og forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Så mye betyr flaks og uflaks for klasseskillet i boligmarkedet. Den franske økonomen Thomas Piketty viste i sin bok Kapitalen i det 21. århundre hvordan ulikheter i formue bidrar til økende ulikheter i livssjanser og at selvforsterkende mekanismer kan gi en eskalert formuesulikhet. Boligmarkedet spiller en viktig rolle for en slik utvikling. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Finanstilsynet frykter hvitvasking – ønsker seg registrering av kontraktsalg. (- Finanstilsynet og Skattemyndighetene vil ha større åpenhet og frykter at penger hvitvaskes og unndras skatt gjennom det som er kalt et «skyggemarked».) (– Jeg har nettopp solgt en kontrakt med fortjeneste på 500 000.)

(Anm: Finanstilsynet frykter hvitvasking – ønsker seg registrering av kontraktsalg. Salg av leiligheter før de er ferdigbygde registreres ikke noe sted. Finanstilsynet og Skattemyndighetene vil ha større åpenhet og frykter at penger hvitvaskes og unndras skatt gjennom det som er kalt et «skyggemarked». – Jeg har nettopp solgt en kontrakt med fortjeneste på 500 000. Det er mye penger. Det forteller Baard Schumann. Han leder et av landets største utbyggere med leiligheter for sju milliarder kroner under bygging. Privat har han også investert i fem kontrakter de siste par årene. Salget av den ene kontrakten i sommer ga altså en god fortjeneste, den har han selv tenkt å rapportere inn til skattemyndighetene. – Dette vil bli rapportert inn på selvangivelsen neste år, det er helt klart, sier Schumann. Men kontraktsalg er en nøtt for myndighetene. Les også: Jakten på kontrakten. (nrk.no 10.12.2017).)

- Flere kjempeformuer under Erna og Siv. (- I 2016 har antallet med formue fra 100 millioner og oppover økt til 1.337 personer. I løpet av perioden hvor Erna og Siv har sittet i regjering, har det altså blitt 492 flere.)

(Anm: Flere kjempeformuer under Erna og Siv. – Viser at det er full fest for den økonomiske eliten i Norge, sier SV. Men tallene må tolkes med varsomhet, mener skatteprofessor. I skattelistene for 2013 var 845 nordmenn oppført med en formue på 100 millioner kroner eller mer. I 2016 har antallet med formue fra 100 millioner og oppover økt til 1.337 personer. I løpet av perioden hvor Erna og Siv har sittet i regjering, har det altså blitt 492 flere. – Dette viser at det er full fest for den økonomiske eliten i Norge, og hvor meningsløst det er med store skattekutt for dem som har mest, sier SV-leder Audun Lysbakken til E24. – Ulikheten i makt og rikdom øker i Norge. Det setter det beste med landet vårt på spill, de små forskjellene og de sterke fellesskapene. Når du gir skattelettelser til de rikeste, så øker forskjellene, og det er skadelig for samholdet i samfunnet, sier han. (e24.no 28.10.2017).)

- Psykologien i markedet. Bård Bjerkholt: «Et udiskutabelt og ubehagelig faktum: Boligprisene faller og den jevne boligeier blir fattigere».

(Anm: Psykologien i markedet. Bård Bjerkholt: «Et udiskutabelt og ubehagelig faktum: Boligprisene faller og den jevne boligeier blir fattigere». Det er foreløpig lite som tilsier at situasjonen skal utarte til en mer ondartet kollaps i boligmarkedet slik mange land opplevde under finanskrisen for snart ti år siden. Men det er et udiskutabelt og ubehagelig faktum: Boligprisene faller og den jevne boligeier blir fattigere. (dn.no 6.10.2017).)

- Utleieregler kan bli strammet inn. Regjeringen vurderer å stramme inn regelverket som tillater utleiere å dele opp små leiligheter i enda mindre hybler. Å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering er blant løftene i regjeringsplattformen.

(Anm: Utleieregler kan bli strammet inn. Regjeringen vurderer å stramme inn regelverket som tillater utleiere å dele opp små leiligheter i enda mindre hybler. Å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering er blant løftene i regjeringsplattformen. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mener det kan være nødvendig med endringer i lov eller forskrift for å hindre utleiere i å dele opp allerede små leiligheter i mindre enheter for å maksimere profitt. – Det er muligheter i dagens regelverk for å hindre hyblifisering, men reglene for dette oppfattes som uklare og vanskelige å anvende, skriver Mæland i et svar på et skriftlig spørsmål fra SVs Kari Elisabeth Kaski. Mæland sier regelverket for eksisterende bygg er under revisjon, og at målet er å tydeliggjøre reglene i et høringsforslag som skal sendes ut i løpet av året. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Kan bli slutt på «hyblifisering». Bor du i en bitteliten hybel i en stor leilighet? Nye regler kan stanse ombygging av leiligheter til små hybler, såkalt «hyblifisering». (dagsavisen.no 5.4.2018).)

- Boligkongenes tips: Slik kan du tjene deg rik på utleie. Gravemaskinfører Stian Grønbakken (28) har gått fra null til over 100 utleieboliger på kort tid.

(Anm: Boligkongenes tips: Slik kan du tjene deg rik på utleie. Gravemaskinfører Stian Grønbakken (28) har gått fra null til over 100 utleieboliger på kort tid. I år regner han med å omsette for over 200 millioner kroner. Han og fem andre utleier deler sine tips. Grønbakken fra Moelv i Hedmark har på kort tid slått seg opp som konge på boligutleie. Han var lei av å se andre tjene penger, derfor hoppet han bokstavelig talt ut av gravemaskinen, og har satset på boligbygging, salg og utleie av boliger. Nå har han 100 utleieboliger i Ringsaker og Elverum og 20 nye under oppføring. (vg.no 30.11.2017).)

- Boligspekulanter ser ut av Oslo. Profesjonelle boligkjøpere ser på andre byer enn Oslo. I Bergen dominerer nå spekulantene på boligmarkedet.

(Anm: Boligspekulanter ser ut av Oslo. Profesjonelle boligkjøpere ser på andre byer enn Oslo. I Bergen dominerer nå spekulantene på boligmarkedet. Det kommer fram i en ringerunde NRK har gjort til eiendomsmeglere i de fem største norske byene: Firmaer som tidligere kun drev i Oslo, kjøper nå leiligheter over hele Norge. For å bremse veksten I Oslo, strammet regjeringen inn på boliglånskravene og innførte egne særkrav. (…) Byråd for byutvikling i Bergen, Anna Elisa Tryti (Ap), vil beskytte vanlige boligkjøpere i budkrigen med eiendomsinvestorer. – Vi er i dialog med statsråd Jan Tore Sanner. De store byene ønsker seg virkemidler som sikrer levende bomiljøer med barnefamilier i sentrum, sier Tryti. (helsetilsynet.no 15.11.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

- Boligspekulanter rømmer Oslo – kjøper boliger i flere byer. (- Nå er det nettopp disse som dominerer markedet. I år er det for første gang slik at de profesjonelle kjøper flere boliger enn næringseiendommer.)

(Anm: Boligspekulanter rømmer Oslo – kjøper boliger i flere byer. Nå kan det bli tøffere å komme seg inn på boligmarkedet i store norske byer. I Bergen dominerer spekulantene allerede boligmarkedet. En ringerunde NRK har gjort til eiendomsmeglere i de fem største norske byene forteller det samme: Firmaer som tidligere kun drev i Oslo, kjøper nå leiligheter over hele Norge. I 2014 var det nesten ingen nasjonale eiendomsinvestorer som kjøpte boliger i Bergen. Nå er det nettopp disse som dominerer markedet. I år er det for første gang slik at de profesjonelle kjøper flere boliger enn næringseiendommer. (nrk.no 14.11.2017).)

- Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet.

(Anm: Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet. De dyre boligene på Finn.no har som regel vært forsøkt solgt utenfor markedet i opptil seks måneder først, sier eiendomsmegler Hans Houeland til DN. Megleren viser til en spørreundersøkelse InFact gjorde for Privatmegleren, der det kom frem at for hver bolig som ligger på Finn.no er det 39 som vurderer å selge. (hegnar.no 7.10.2017).)

- Eiendom Norge mener boliglånsforskriften bør endres hvis prisfallet i markedet fortsetter.

(Anm: Eiendom Norge mener boliglånsforskriften bør endres hvis prisfallet i markedet fortsetter. Sjeføkonom tviler på at det skjer med det første. (…) Bankene får ikke innvilge lån om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt – det gjelder over hele landet. – Myndighetene må følge med på utviklingen. Da Eiendom Norges presenterte boligpristallene for august på en pressekonferanse tirsdag, kom administrerende direktør Christian V. Dreyer med en oppfordring til Finansdepartementet. Boliglånsforskriften gjelder frem til 1. juli 2018, men Dreyer mener man bør vurdere å gjøre endringer før den tid, hvis markedet fortsetter å falle.  (aftenposten.no 6.9.2017).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Innstrammingene i boliglånsforskriften, som trådte i kraft i januar 2017, førte til at kjøpere av sekundærbolig i Oslo måtte stille med 40 prosent egenkapital. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent.

(Anm: Boligmarkedet i 2017 og 2018. Tre nøtter til boligekspertene. Dinside stiller de samme tre spørsmålene til fem sentrale eksperter, som har stått midt i utviklingen av boligmarkedet i 2017. (…) Innstrammingene i boliglånsforskriften, som trådte i kraft i januar 2017, førte til at kjøpere av sekundærbolig i Oslo måtte stille med 40 prosent egenkapital. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent. Omslaget i boligprisene, som så smått startet i april, beviste at myndighetenes nedkjølingstiltak på et opphetet boligmarked i Oslo, var effektivt, ifølge Haugland. (dinside.no 16.12.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- OECD frykter norsk boligboble. (- Pengepolitikken fortsetter å holde etterspørselen oppe, men den har ført til at boligprisene og kredittveksten har økt bekymringsfullt.)

(Anm: OECD frykter norsk boligboble. OECD advarer mot en kraftig nedgang i boligprisene i Norge, selv om norsk økonomi går forbløffende bra. Les også: Neppe lave renter for evig  Boligbekymring OECD trekker frem boligprisene som den største faren for norsk økonomi. «Pengepolitikken fortsetter å holde etterspørselen oppe, men den har ført til at boligprisene og kredittveksten har økt bekymringsfullt. Det virker som boligprisene er overvurdert og de synes nå å ha nådd toppen. En rask priskorreksjon kan få alvorlige konsekvenser for husholdningene, bankenes finansielle helse, og kan vise seg å bli kritisk for Norges økonomiske utsikter», heter det i rapporten. (dn.no 19.12.2017).)

(Anm: Leder. Fornuftig boligboble-regulering. Pilene peker opp i norsk økonomi. Men boligmarkedet er fortsatt en bekymring. (vg.no 31.12.2017).)

(Anm: Harvard-professor: – Det er mye å like ved fallende boligpriser. Så lenge det finansielle systemet tåler testen, behøver ikke nordmenn ligge våkne om natten i frykt for boligmarkedet, mener Edward «Ed» Glaeser. (e24.no 10.1.2018).)

- Generasjonslotteriet: Bloddopet boligeventyr. Det er på tide å skattlegge boligvinnerne. (- Slik har bolig utklasset aksjer som investeringsobjekt, når man korrigerer for risiko. (…) Ikke bare forskjellsbehandler vi til fordel for én type investeringer, egen bolig, noe som går utover arbeidsplasser og verdiskapning. Boliger gir også ekstraordinær avkastning, som tilsier at vi skulle gjort det motsatte.) (- Den ekstraordinære avkastningen oppstår sannsynligvis ikke på grunn av reell verdiskapning, men grunner vi ikke kan kontrollere selv, som at gode tomter blir sjeldnere.)

(Anm: Generasjonslotteriet: Bloddopet boligeventyr. Det er på tide å skattlegge boligvinnerne. BOLIGPRISGALOPP: Kjøpte du bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Og selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden. (…) Fire av fem av oss eier tross alt vår egen bolig. Og i snitt utgjør boligformuen rundt en tredjedel av nordmenns formue. (…) I teorien skal egentlig aksjer gi bedre avkastning enn den man får ved å sette dem i boligmarkedet. (…) Men virkeligheten er en annen. Det er i hvert fall det Òscar Jordà og medforfattere hevder i det ambisiøse prosjektet «The Rate of Return of Everything, 1870-2015». I rapporten, som også omfatter Norge, viser de blant annet hvordan avkastningen på å eie egen bolig har vært nesten tilsvarende som for aksjer. Slik har bolig utklasset aksjer som investeringsobjekt, når man korrigerer for risiko. (…) Ikke bare forskjellsbehandler vi til fordel for én type investeringer, egen bolig, noe som går utover arbeidsplasser og verdiskapning. Boliger gir også ekstraordinær avkastning, som tilsier at vi skulle gjort det motsatte. Den ekstraordinære avkastningen oppstår sannsynligvis ikke på grunn av reell verdiskapning, men grunner vi ikke kan kontrollere selv, som at gode tomter blir sjeldnere. (dagbladet.no 21.12.2017).)

- 10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018.

(Anm: Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler. 10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018. Noen husker kanskje en artikkel jeg skrev for vel et par uker siden som het «Ni grunner til at boligprisene kommer til å fortsette nedover i 2018» Så hva er det egentlig som har forandret seg siden sist? Ingen verdens ting. (gjest.blogg.no 21.12.2017).)

- 420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng.

(Anm: 420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng. En renteøkning på mer enn 1 prosentpoeng er mer enn 420.000 nordmenn klarer å håndtere. Halvparten av dem klarer ingen økning overhodet. Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 synes tallene i undersøkelsen som Respons Analyse har utført på oppdrag for banken, er trist lesing. – Dette burde være helt unødvendig. Når man får boliglån, blir man testet i banken til å kunne tåle en renteøkning på inntil 5 prosentpoeng og likevel klare de vanlige utgiftene. Når så mange sier at de ikke klarer selv en liten renteøkning, har de lagt seg til et altfor høyt forbruk, sier Gundersen til NTB. Lånekostnaden vil stige enda saktere mot 2020. (aftenposten.no 15.12.2017).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. (- Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. Men en ny studie sår tvil om effekten.)

(Anm: Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. Men en ny studie sår tvil om effekten. (…) Selv om fritaket i skattesystemet har kostnader for verdiskapning og arbeidsplasser, vurderes fordelene som større. (…) Derfor er det grunn til å hoppe litt ekstra i stolen når en relativt fersk studie fra andre siden av Skagerak slår hull på forestillingen om at skattesystemet faktisk er et viktig bidrag til at folk eier egen bolig. Sammen med Amalie Jensen ved Universitetet i København og Jonathan Gruber ved MIT har den danske Princeton-professoren Henrik Kleven undersøkt effekten av den danske skattereformen i 1987, som medførte store endringer i rentefradraget. Ifølge forfatterne er dette den første omfattende langtidsstudien av hvordan skattesystemet påvirker folks boligavgjørelser. Før reformen var størrelsen på rentefradraget differensiert etter inntekt, slik at de med høyest inntekt fikk trekke fra en større andel av renteutgiftene på skatten. I forbindelse med skattereformen ble dette omgjort, slik at alle måtte forholde seg til den samme satsen. Dette førte til en økning i renteutgiftene etter skatt på 81 prosent for gruppen med høyest inntekt, mens de med lavest inntekt fikk utgiftene redusert med åtte prosent. Gruppen imellom måtte tåle en økning på 29 prosent. (dagbladet.no 3.11.2017).)

(Anm: Andreassens brannfakkel om boligskatt. (…) - Skattefritt etter tre år. Som eksempel trakk han frem regelen om at du kan selge boligen skattefritt etter ett år. - En veldig enkel endring ville ha vært å innføre skattefritt salg først etter tre år. Bare det i seg selv hadde gitt mindre spekulasjon, fortsatte sjeføkonomen. (hegnar.no 25.6.2018).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

- Grunnsteinen i norsk boligpolitikk og det vi kaller den norske boligmodellen har i hele etterkrigstiden vært at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie sin egen bolig. (- Blant annet gjennom ulike tiltak for boligbygging og skattepolitikk som er gunstig for boligeiere.) (- Og selv om det også finnes enkelte offentlige virkemidler som skal hjelpe svakerestilte inn på boligmarkedet, er hovedprinsippet likevel at det er et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo. At folk kan kjøpe og beholde sin bolig ses som vesentlig både for å forebygge boligsosiale problemer generelt og for å fremme integrering av innvandrere spesielt (KMD 2014, KRD2004:18).)

(Anm: Lavere eierandel blant innvandrerne. Relativt få innvandrere eier boligen sin. Dette gjelder også blant dem med svært lang botid i Norge. Barn av innvandrere flytter senere ut av foreldrehjemmet enn andre, men blir like ofte boligeiere når de etablerer seg. Grunnsteinen i norsk boligpolitikk og det vi kaller den norske boligmodellen har i hele etterkrigstiden vært at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie sin egen bolig. Virkemidlene for å oppnå dette har variert noe over tid, spesielt når det gjelder markedsregulering og offentlig styring, men de har i stor grad vært rettet mot å støtte opp under et velfungerende boligmarked. Blant annet gjennom ulike tiltak for boligbygging og skattepolitikk som er gunstig for boligeiere. Og selv om det også finnes enkelte offentlige virkemidler som skal hjelpe svakerestilte inn på boligmarkedet, er hovedprinsippet likevel at det er et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo. At folk kan kjøpe og beholde sin bolig ses som vesentlig både for å forebygge boligsosiale problemer generelt og for å fremme integrering av innvandrere spesielt (KMD 2014, KRD2004:18). Dermed er boligmarkedet en viktig arena å overvåke når en skal vurdere integreringen av innvandrere og deres barn i det norske samfunnet. Spørsmålet er om innvandrere i Norge og deres norskfødte barn har blitt en del av den norske boligmodellen og er boligeiere på linje med andre. (ssb.no 11.12.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

- It's the economy, stupid. (- "Change vs. more of the same" and "Don't forget health care.")

(Anm: It's the economy, stupid. "It's the economy, stupid" is a slight variation of the phrase "The economy, stupid", which James Carville had coined as a campaign strategist of Bill Clinton's successful 1992 presidential campaign against sitting president George H. W. Bush. Carville's original phrase was meant for the internal audience of Clinton's campaign workers as one of the three messages to focus on, the other two messages being "Change vs. more of the same" and "Don't forget health care." (en.wikipedia.org).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk.

(Anm: Sigrid Nielsen, mormor. Bygg utleieboliger for vanlige folk. (…) Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. (…) Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.6.2016).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (- Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven.)

(Anm: De gikk til Nav for å få hjelp da de ble bostedsløse. Nå har de bodd i Nav-telt i to uker: Ba om bolig, fikk telt. (…) FAKTA Hjelp til hjemløse: • Nav Drammen har gitt akutt bostedsløse telt da de ba om hjelp til tak over hodet. • Sosialtjenesteloven §27 sikrer personer som er akutt bostedsløse rett til midlertidig botilbud og hjelp fra Nav til å finne dette hvis man ikke finner selv. • Botilbudet må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov. Normalt innebærer det tilgang på bad, toalett, vann, strøm og kjøkken. • Nav sentralt slår fast at telt som hovedregel ikke oppfyller vilkårene i loven. (…) UNDERSAK Unisont kritiske Klassekampen har snakket med flere av medlemmene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, komiteen som har ansvar for spørsmål om Nav. Blant politikerne i komiteen er det tverrpolitisk enighet om at telt ikke er et alternativ til tak over hodet. (klassekampen.no 27.6.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Oppvekst. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. Mens 75 prosent av den norske majoritetsbefolkningen bor i en bolig de eier selv, eier kun 42 prosent av innvandrere egen bolig.

(Anm: Rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Oppvekst. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. Mens 75 prosent av den norske majoritetsbefolkningen bor i en bolig de eier selv, eier kun 42 prosent av innvandrere egen bolig. Det har kommet fram i en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Vårt Land. Rektor ved Tøyen skole, Terje Andersen, mener at å hele tiden komme inn i et nytt miljø, skaper utrygghet for barna. – Trygghet er en nøkkel i integreringsarbeidet, sier Andersen. (kommunal-rapport.no 8.1.2018).)

(Anm: Oslo-rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Av 15 utvalgte yrker gir bare ett høy nok lønn til å kjøpe bolig større enn 60 m² i Stockholm. (- En telefonintervjuer må nøye seg med en liten hybel på ti kvadratmeter, en kjøkkenassistent kan ha råd til 14 kvadratmeter, mens en hotellresepsjonist kan se frem til å kunne «boltre seg» på 18 kvadratmeter.)

(Anm: Av 15 utvalgte yrker gir bare ett høy nok lønn til å kjøpe bolig større enn 60 m² i Stockholm. (…) En telefonintervjuer må nøye seg med en liten hybel på ti kvadratmeter, en kjøkkenassistent kan ha råd til 14 kvadratmeter, mens en hotellresepsjonist kan se frem til å kunne «boltre seg» på 18 kvadratmeter. For ytterligere ni yrker, blant annet feier, grunnskolelærer, ambulansesykepleier, arkitekt og dommer, gir lønnen bare mulighet til å betjene lån til å kjøpe leiligheter i Stockholm på mellom 23 og 39 kvadratmeter. Av de 15 yrkene som Sbab har tatt for seg i sin undersøkelse er det bare to som kan kjøpe seg leiligheter på 60 kvadratmeter eller mer. De to er lege med spesialistutdannelse (60 m²) og økonomisjef (97 m²). (dn.no 9.11.2017).)

- Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Bolig for folk
Andreas Sjalg Unneland. Leder for Studentlaget Høyden SV og medlem av Sosialistisk Ungdom
nrk.no 25.7.2016
Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Sosialister forstår ikke prismekanismer, hevder leder av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise. Det er heldigvis ikke sant. Det er fullt mulig å forstå mekanismene rundt tilbud og etterspørsel, og fortsatt være uenig i at et fritt marked er løsningen på boligproblemene. Faktisk er det ganske fornuftig.

Bolig til alle har vært et viktig politisk prosjekt i Norge og gjennom styring av markedet eier i dag 8 av 10 sin egen bolig. Stadig færre har råd til egen bolig og et ustabilt boligmarked skaper usikkerhet. Boligprisene har steget med 900 prosent på drøye to tiår. Dette er ikke bare en utfordring for dem som står utenfor boligmarkedet, det er utfordrende for hele økonomien. Økt tilflytting til byene og generell befolkningsvekst er en del av forklaringen på prisveksten. Men at Unge Høyre ignorerer at veksten også skyldes boligspekulanter er skremmende. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

– 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og

- FORVARSEL: Fall i boliginvesteringer er ofte et varsel om økonomisk nedtur ifølge rapporten Knut Are Aastveit og to andre forskere i Norges Bank har laget.

(Anm: Valutastrateg: – Euroen kan koste over 10 kroner før nyttår. Krona har svekket seg kraftig mot euroen siden inngangen til september. Nå tror valutastrateg i DnB Magne Østnor at en euro kan koste over 10 kroner før året er omme.  (…) Boligfall varsler økonomisk nedtur Forskere i Norges Bank har studert sammenhengen mellom fall i boliginvesteringer og økonomisk nedtur. Funnet er urovekkende. FORVARSEL: Fall i boliginvesteringer er ofte et varsel om økonomisk nedtur ifølge rapporten Knut Are Aastveit og to andre forskere i Norges Bank har laget. – Historisk sett så ser vi at sjansen for å gå inn i en resesjon øker et kvartal eller to etter et fall i boliginvesteringene, sier forsker i Norges Bank, Knut Are Aastveit. Han og to kolleger har studert utviklingen i for 12 land tilbake til 1960. (nrk.no 18.11.2017).)

(Anm: Dette spektakulære bruddet bør bekymre disse eierne aller mest. Oljeprisen / Handelvektet kroneindeks. (dn.no 17.11.2017).)

- Pengefondet bekymret over «gjeldsberget» i de største økonomiene.

(Anm: Pengefondet bekymret over «gjeldsberget» i de største økonomiene. Det internasjonale pengefondet (IMF) er for første gang på mange år optimistisk når det gjelder økonomisk vekst, men ser et nytt problem: Økende gjeldsmengde i verdens største økonomier. (dn.no 12.10.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligfrykt rammer kronen. Utviklingen i boligmarkedet har dempet utsiktene for renteøkning og bidratt til at kronen handles nær de svakeste nivåene siden finanskrisen, ifølge valutaanalytiker.

(Anm: Boligfrykt rammer kronen. Utviklingen i boligmarkedet har dempet utsiktene for renteøkning og bidratt til at kronen handles nær de svakeste nivåene siden finanskrisen, ifølge valutaanalytiker. (…) – Ingen tvil Valutaanalytiker Kristoffer Lomholt Kjær i Danske Bank i København mener frykt for utviklingen i boligmarkedene i både Norge og Sverige rammer den norske valutaen. (dn.no 17.11.2017).)

- Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. (- Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.)

(Anm: Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. MANCHESTER — De er glade og på vej hjem efter en dag på universitetet. Men da talen falder på muligheden for at købe egen bolig, bliver tonen fra de to 20-årige studerende Alexandra Etchells og Abbie Collinson mere pessimistisk: »Det virker som om, at man skal spare op hele livet til en udbetaling,« siger Alexandra Etchells, mens Abbie Collinson tilføjer: »Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.« (jyllands-posten.dk 8.10.2017).)

- Regjeringens fortelling om at gode tider skyldes blåblå politikk er avslørt. Tilbake står vi igjen med en antatt ansvarlig regjeringssjef som har bedrevet den mest uansvarlige oljepengebruken vi har sett til nå.

(Anm: Leder. Økonomi: Regjeringens fortelling om at gode tider skyldes blåblå politikk er avslørt. Økonomien har fått en opptur, men ikke på grunn av Erna Solberg. (…) Selv tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik spilte opp Høyres pengegrønne fingre før valget i 2013. «Erna har god greie på økonomisk styring og kan husholdere med statens penger», var attesten fra Bondevik. (…) Solberg tar imidlertid æren for en opptur hun ikke er ansvarlig for. Fredag kunne vi i Klassekampen lese at økonomien går bedre takket være krefter regjeringen ikke rår over. Til avisa sa flere økonomer at sentralbanksjef Øystein Olsens lave styringsrente, den lave kronekursen, moderate lønnsoppgjør, og lavere arbeidsinnvandring har vært de viktigste årsakene til oppturen. Regjeringens fortelling om at gode tider skyldes blåblå politikk er avslørt. Tilbake står vi igjen med en antatt ansvarlig regjeringssjef som har bedrevet den mest uansvarlige oljepengebruken vi har sett til nå. Det er ikke en attest ala Bondevik, men det er denne Høyre fortjener. (dagbladet.no 4.9.2017).)

- Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. (- Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte.)

(Anm: Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. Leieboerforeningen har tatt en prat med Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, en interesse- og medlemsorganisasjon med 8000 medlemmer. (…) - Vi er på vei tilbake til det institusjonspregede, forteller generalsekretær Hedvig Ekberg. Kommunen kaller tilbudet for kommunale utleieboliger, men de minner mer og mer om institusjonsplasser. Når boligene planlegges, ser vi at det legges mest til rette for ansattes bekvemmelighet og ikke for den enkeltes behov for et hjem. Samlokalisering er den rimeligste løsningen for kommunene, men samlokalisering medfølger også en institusjonstankegang. (…) Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte. (…)  Selv om lovens minstetid er 3 år, mener NFU at utviklingshemmede og andre med spesielle behov skal få lengre kontrakter. Dersom du først har et varig behov for å leie en kommunal bolig, enten det gjelder utviklingshemmede eller andre grupper vanskeligstilte på boligmarkedet, så er det svært uheldig at kommunen gir korttidskontrakter. (…) Bør sakene prøves for rettssystemet? Leieboerforeningen er for tiden orientert om flere saker der utviklingshemmede står overfor oppsigelser begrunnet med omdisponeringer av boligmassen og ressurshensyn i kommunen. Advokat Ragnhild Løseth i Leieboerforeningen mener det hadde vært fornuftig med en domsavsigelse som kunne vært med på å avklare retten til bostabilitet i leieboliger for sårbare grupper, og skapt presedens for senere saker. (leieboerforeningen.no 21.6.2017).)

- Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016.

(Anm: Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016. Ifølge tallene ble det 22.711 flere sekundærboliger i Norge i fjor, altså boliger som eies av personer som eier én eller flere boliger fra før av. Andelen sekundærboliger steg fra 14 til 15 prosent av alle boliger, skriver Klassekampen. Det har vært økning i alle de store norske byene. Det er også lokale forskjeller innad i byene. I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger. (dn.no 16.9.2017).)

(Anm: Betaler nær 20.000 i leie for kommunal bolig på Vestli. Ekteparet Kenneth og Vibeke Lødding ønsker å kjøpe det kommunale rekkehuset på Vestli, men får nei av kommunen. (dagsavisen.no 6.3.2018).)

- Bolighaiene sluker byene. (- Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted.)

(Anm: Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted: Bolighaiene sluker byene (aftenposten.no 29.7.2015).)

- Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. (- Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter.)

(Anm: Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. Samtidig som boligprisene har falt i Oslo, har leieprisene økt. Utleier merker nå stor pågang fra boligselgere som har blitt husløse. (…) Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter. (e24.no 17.9.2017).)

- Det frie markedet eksisterer ikke.

(Anm: Det frie markedet eksisterer ikke. Finanskrisen burde vært spikeren i kisten for frimarkedsideologien. Men myten om det frie markedet har fått leve videre og bidratt til både Brexit og Trump. (dagbladet.no 5.5.2017).)

- Renteøkning kan gi bolignedtur.

(Anm: Renteøkning kan gi bolignedtur | Elisabeth Holvik. Den største risikoen for norsk økonomi nå, er at renten skal stige for raskt og forsterke nedturen i boligprisene. (…) Politikernes unnlatelser. En uheldig bivirkning ved rekordlave renter er at politikere kan utsette å gjennomføre strukturelle reformer. Temaet for årets viktigste sentralbankkonferanse i USA var «Fostering a Dynamic Global Recovery». Når sentralbankene nå må heve renten, vil presset på politikerne øke for å gjennomføre tiltak som kan øke produktivitetsveksten og skape balanse i statsbudsjettet og i utenrikshandelen. (aftenposten.no 10.9.2017).)

– Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. (– Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten.) (– Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.)

(Anm: Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. Analytikere NTB har vært i kontakt med, tror styringsrenten holdes uendret på rekordlave 0,5 prosent når Norges Banks hovedstyre kunngjør sin beslutning torsdag. Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse peker på at veksten har tatt seg klart opp i norsk økonomi i år, og at ledigheten har falt noe, men legger til: – Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten. Nedturen i boligmarkedet virker også dempende på husholdningenes konsum. – Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. – Hensynet til å ikke forsterke nedgangen i boligpriser taler også for å gå svært forsiktig fram når nye rentesignal skal gis, sier hun. Norsk økonomi er kommet til hektene igjen etter oljeprissjokket i 2014, men i vår falt plutselig boligprisene kraftig. Det skjedde etter en ekstrem oppgang de siste årene, mye drevet av lave renter. (hegnar.no 17.9.2017).)

- Frykter ringvirkninger av politisk vedtatt boligfall. Kronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. (- Fremover kommer det flere dårlige nyheter: Det blir mindre vekst i oljepengebruken, og rentene vil ikke fortsette nedover.)

(Anm: Frykter ringvirkninger av politisk vedtatt boligfall. Kronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. NKronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. NETTAVISEN MENER: Norge er på vei inn i økonomisk uføre, og årsaken er et fall i boligmarkedet skapt av politiske vedtak.  Mens resten av verden vokser, sakker Norge akterut. - Vekstutsiktene internasjonalt er blitt stadig lysere, er den økonomiske analysen Statistisk sentralbyrå la frem i dag. SSB mener at våre handelspartnere får en vekst på 2,6 prosent i år - vesentlig høyere enn veksten i Fastlands-Norge på 1,9 prosent. Fremover kommer det flere dårlige nyheter: Det blir mindre vekst i oljepengebruken, og rentene vil ikke fortsette nedover. (nettavisen.no 30.11.2017).)

(Anm: Økonomiske analyser 4/2017. Konjunkturtendensene • Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi • Prognoser for norsk økonomi for 2017-2020. (ssb.no 28.11.2017).)

(Anm: – Tror boligprisene er tilbake på vekstsporet i 2018, men blir ikke overrasket om det skjer før. Partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret tror prisbunnen kan være nådd for denne gang. (dn.no 1.12.2017).)

(Anm: Frykter ikke boligprisfallet: - Jeg er avslappet til boligprisene fremover. - Gode muligheter sier man ikke nei til, sier eiendomsinvestor Pål Georg Gundersen (65). (…) - Jeg er godt fornøyd, sier Gundersen som blant annet trekker frem virksomheten i Frogner House Apartments i Oslo med over 400 utleieleiligheter på 13 adresser på Frogner. (…) Jeg er avslappet til prisene fremover og deler ikke den bekymringen som har vært i pressen i sommer. Gode muligheter sier man ikke nei til, sier Gundersen til DN. (hegnar.no 12.8.2017).)

(Anm: Vi deler boligprisfallet med svenskene. Eksperter tror de vet hvorfor. Nærmest synkront blir kokende boligmarkeder i Norge og Sverige brått nedkjølt. Imens rigger danskene seg mot ny boble. Har hele Skandinavia støtt på en boligsmell?  (e24.no 18.11.2017).)

(Anm: Dette spektakulære bruddet bør bekymre disse eierne aller mest. Oljeprisen / Handelvektet kroneindeks. (dn.no 17.11.2017).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. (- Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun.

(Anm: Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. - Problematisk forskjell Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun. Lederen tror at prisforskjellene rundt om kan ende med å bli avgjørende for dem som skal velge karrière. - Det blir et problem når studentene skal velge studier. Plutselig kan studenter som normalt har gode kunnskaper om et felt, velge noe helt annet fordi de rett og slett ikke har råd til å bo der det riktige studiet er, sier Bakke. (aftenposten.no 13.2.2018).)

- Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (- Våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet.)

(Anm: – Må være revolusjonær sosialist, feminist og glad i øl for å bo her. OSLO (NRK): Mandag 9. oktober er dagen da Stortingets yngstemann våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet. (…) Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (…) Og selv om han nå flytter ut av kollektivet, hever nesten en million i årlig godtgjørelse og inn i en leilighet betalt av Stortinget, tenker han å representere de unge. – Det er positivt å ha folk i alle aldre representert i politikken. Det er et demokratisk problem at unge folk ikke er godt nok representert. Så jeg tar det som en del av min rolle å være en utfordrer. Det trengs, sier han. (nrk.no 9.10.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- 1 av 10 i pensjonsalder må gå i trapper til boligen. 81 000 personer over 66 år bor i andre etasje eller høyere – uten tilgang til heis. (- Dersom man er dårlig til beins, kan det være vanskelig å bo over første etasje uten å ha heis.)

(Anm: 1 av 10 i pensjonsalder må gå i trapper til boligen. 81 000 personer over 66 år bor i andre etasje eller høyere – uten tilgang til heis. Det utgjør 11 prosent av alle i aldersgruppen. Dersom man er dårlig til beins, kan det være vanskelig å bo over første etasje uten å ha heis. I alt er omtrent 680 000 personer, eller 13 prosent av befolkingen, i denne situasjonen, ifølge den registerbaserte statistikken over boforhold. Andelene er størst blant personer mellom 20 og 39 år. Dette er en gruppe der de aller fleste er i god form, men også blant personer i pensjonsalder må en del gå i trapper for å komme til inngangsdøren. (ssb.no 20.9.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. (- Har 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.) (- Boutgiftene tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse.)

(Anm: Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned. – De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo. (…) I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. (dagsavisen.no 1.9.2017).)

- Boligpolitikken som føres er ikke god, bare fordi markedet ikke har kollapset. (- De som straffes av dagens boligregime er de unge og de lavtlønnede.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet: Stabilisering i boligmarkedet bør ikke bli en hvilepute. Boligpolitikken som føres er ikke god, bare fordi markedet ikke har kollapset. (…) Prisfallet i 2017 bør ikke bli en hvilepute for politikerne. Selv om de fleste av dem allerede har berøringsangst i boligpolitikken, bør neste stortingsperiode innebære endringer i den. Politikken som ligger til grunn i dag er fortsatt dypt urettferdig. Den er for raus med alle som eier bolig, den er for streng med dem som er utenfor, og de strukturelle faktorene som førte til prisvekst i forrige omgang er fortsatt gjeldende. De som straffes av dagens boligregime er de unge og de lavtlønnede. Boligeiere i Norge er en stor og privilegert gruppe. Prisen som må betales for å skape et mer rettferdig boligmarked, er det dem som bør betale. (dagbladet.no 7.9.2017).)

- Odas 74 m² store leilighet har steget med 4,2 mill. siden den ble solgt første gang.

(Anm: Odas 74 m² store leilighet har steget med 4,2 mill. siden den ble solgt første gang. Sjekk hvor mye boliger i ditt område har økt i verdi siste ti år. (…) 25-åringen selger leiligheten sin på Grünerløkka i Oslo for 4,95 millioner kroner. I oktober 1994, for nesten 23 år siden, gikk samme leilighet for 435.000 kroner. Det tilsvarer litt over 700.000 kroner i dag. Den 74 kvadratmeter store leiligheten kan dessuten ha steget med over én og en halv million fra hun kjøpte for tre år siden, om Møller får det hun ønsker for den. (aftenposten.no 3.9.2017).)

- Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. (- Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?)

(Anm: Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. Pleie og omsorg. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) krever snarlig svar fra finansminister Siv Jensen (Frp) om momskompensasjon til boliger for rusavhengige og psykisk syke. «Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?» Det spør Toppe i et skriftlig spørsmål til finansministeren. (kommunal-rapport.no 1.9.2017).)

- Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser.

(Anm: Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser. – Horribelt, mener organisasjon. (…) – Horribelt. Uloba - Independent Living Norge leverer BPA-tjenester til flere kommuner i Norge. Hans Hjellemo, som er kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen, forteller at de kjenner godt til problemstillingen. (nrk.no 31.8.2017).)

- Tordis (90) får ikke lenger se favorittlaget Manchester United på sykehjemmet. - Heller er et steg bakover enn framover. (- Det er et internt kabelnett i byggene. Det hadde blitt en ganske stor kostnad å bytte det ut.)

(Anm: Tordis (90) får ikke lenger se favorittlaget Manchester United på sykehjemmet. - Heller er et steg bakover enn framover. (Dagbladet): Tordis Flo (90) er fan av Manchester United, og har fulgt dem fra TV-en på rommet på sykehjemmet. Det blir ikke lenger mulig etter Stavanger kommune har skiftet ut kabel-TV-systemet for sykehjemmene. - Det er helt elendig, sier Flo til Rogalands Avis, som først omtalte saken. - Sitter igjen med Disney Sønnen Carsten Flo er oppgitt når han snakker med Dagbladet. (…) - Det er et internt kabelnett i byggene. Det hadde blitt en ganske stor kostnad å bytte det ut. Vi hatt en sentral TV-mottager som er plassert på ett sykehjem, og så sender vi derfra. (dagbladet.no 13.11.2017).)

- Eldreministeren anklager kommuner for å prioritere badeland fremfor sykehjem.

(Anm: Eldreministeren anklager kommuner for å prioritere badeland fremfor sykehjem. Frps eldreminister mener kommunene har brukt penger på feil ting. – Det som gjør meg frustrert, er at kommunene ikke har vært gode nok til å ta i bruk det virkemiddelapparatet som faktisk ligger der. De vet det blir flere eldre. Det sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen i en kommentar til Aftenpostens sak om at det de siste ti årene er blitt 824 færre plasser på alders- og sykehjem.(aftenposten.no 24.5.2018).)

- Boligkjøper klagde på nye naboer – får 150.000 i avslag. Noen naboer er mer verdt enn andre.

(Anm: Boligkjøper klagde på nye naboer – får 150.000 i avslag. Noen naboer er mer verdt enn andre. Da boligkjøperen oppdaget at naboleilighetene var kjøpt av kommunen i stedet for andre førstegangskjøpere, startet en heftig krangel med entreprenøren. Nå er den misfornøyde boligkjøperen tilkjent 150.000 kroner i prisavslag av Boligtvistnemnda – i et oppsiktsvekkende vedtak hvor entreprenøren refses for nabo-kamuflering som påførte kjøperen verditap. (…) Før overtagelsen i juli i fjor fikk nemlig kjøperen nyss i at to av de resterende tre leilighetene i firemannsboligen var kjøpt av kommunen. (e24.no 14.3.2018).)

- Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene. Verge Frøydis Schjølberg (t.v.) og lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Marie Kongsli Kleiven sier de er opprørt og forbannet. Her utenfor boligene i Moavegen i Vågå sentrum. 14 og 15. april skal saken opp i Nord-Gudbrandsdal tingrett, etter at kommunen stevnet beboerne for brudd på husleieloven fordi de ikke flytter etter å ha blitt oppsagt. Får kommunen det som de vil, skal boligkomplekset hvor tre personer med psykisk utviklingshemming bor i dag, pusses opp og gjøres om til boliger for eldre med kognitiv svikt. De som bor der nå, skal flyttes til boligkomplekset Finntunet ikke langt unna, som består av 12 nye leiligheter. (kommunal-rapport.no 14.3.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede.

(Anm: Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede. VÅGÅ (NRK): De tre funksjonshemmede personene har bodd i samme bofellesskap siden 1992. Nå vil kommunen tvangsflytte dem. De tre har bodd sammen i Moavegen bofellesskap i 26 år, siden de flytta inn i 1992. I fjor høst fikk de beskjeden om at kommunen vil flytte dem til et annet bofellesskap i bygda, Finntunet. Grunnen til at kommunen vil flytte de tre personene, er at de vil samle ressursene for funksjonshemmede i et annet bygg. Samtidig har de behov for bygningen til et bofellesskap for eldre med omsorgsbehov. Kommunen har bestemt seg for å stevne de funksjonshemmede for å få kastet dem ut. Stevningen kommer opp for retten 14. og 15. mai. Det var avisa GD som først skrev om saken. (nrk.no 13.3.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Slik kan en norsk families boligreise forklare markedet i dag. (- I 1980 kjøpte familien Halvorsen seg sin første bolig, i en av de større byene på Østlandet. Treromsleiligheten i en tomannsbolig kostet 100.000 kroner. (- Egenkapitalen på villaen deres passerte etter hvert 5 millioner kroner med god margin.)

(Anm: Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret as. Heldige Halvorsens bolighistorie - slik ble 100.000 til millioner. Slik kan en norsk families boligreise forklare markedet i dag. I 1980 kjøpte familien Halvorsen seg sin første bolig, i en av de større byene på Østlandet. Treromsleiligheten i en tomannsbolig kostet 100.000 kroner. (…) Slik ble familien Halvorsen mangemillionærer Boligbyggerne gjorde så godt de kunne, men hadde ikke sjans til å bygge nok til å skape balanse i boligmarkedet. Prisene føk i været mange steder. Familien Halvorsen bodde et slikt sted, og de ble mangemillionærer. Egenkapitalen på villaen deres passerte etter hvert 5 millioner kroner med god margin. Kjekt å ha når ungene er ferdig med utdanningen, og skal ha egne hjem. Med foreldrenes egenkapital i baklommen har man mye å bidra med i budrundene. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Oslo-villa kjøpt for tre millioner – selges for 48.

(Anm: Oslo-villa kjøpt for tre millioner – selges for 48. – Familien mente det var galskap at mamma brukte 3,3 millioner på huset, forteller sønnen. (tv2.no 24.8.2017).)

- For sju år siden kostet huset sju millioner kroner. Nå er det solgt for 40 millioner.

(Anm: Dette huset i Bærum fikk en prisoppgang på 33 millioner kroner. For sju år siden kostet huset sju millioner kroner. Nå er det solgt for 40 millioner. (nettavisen.no 12.9.2017).)

- Selger luksusvilla i Holmenkollen for 51 millioner. Kjøpte villaen for 4,6 millioner kroner i 1992.

(Anm: Selger luksusvilla i Holmenkollen for 51 millioner. Kjøpte villaen for 4,6 millioner kroner i 1992. Nå selges den videre for mer enn 51 millioner kroner. Riggmegler Erland P. Bassøe (60) selger sin luksusbolig i Svarttrostveien 23 i  Holmenkollen til Petter Collier (34), skriver Dagens Næringsliv (bak betalingsmur). Avisen skriver at Bassøe kjøpte boligen for 4,6 millioner kroner i 1992. (nettavisen.no 8.10.2017).)

- Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig.

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

- Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (- Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet.)

(Anm: Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (…) tillegg er det dokumentert at det er unge med høyt utdannede og velstående foreldre som drar klart mest nytte av BSU-ordningen. Ikke overraskende er muligheten til å spare tusenvis av kroner hvert år sosialt skjevfordelt blant landets unge. Helt utenkelig er det heller ikke at en del kontoer i praksis fylles ved å flytte formue internt i familien. (…) Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.8.2017).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

(Anm: Frykter ikke boligprisfallet: - Jeg er avslappet til boligprisene fremover. - Gode muligheter sier man ikke nei til, sier eiendomsinvestor Pål Georg Gundersen (65). (…) - Jeg er godt fornøyd, sier Gundersen som blant annet trekker frem virksomheten i Frogner House Apartments i Oslo med over 400 utleieleiligheter på 13 adresser på Frogner. (…) Jeg er avslappet til prisene fremover og deler ikke den bekymringen som har vært i pressen i sommer. Gode muligheter sier man ikke nei til, sier Gundersen til DN. (hegnar.no 12.8.2017).)

- Solberg vil fortsette i samme skattespor. Statsminister Erna Solberg (H) sier de rike alltid vil få mest skattelette i kroner og øre. Feil, mener økonomer. (– Det vil alltid være sånn at de med høyest formue og inntekt vil ha høyest skattelette i kroner og øre. Det kan vi ikke unngå, sier Solberg til Dagbladet.) (- Skatter er et utslag av politiske beslutninger, sier advokat og skatteekspert Christian Hambro til avisen.)

(Anm: Solberg vil fortsette i samme skattespor. Statsminister Erna Solberg (H) sier de rike alltid vil få mest skattelette i kroner og øre. Feil, mener økonomer. Solberg lover å fortsette sin skattepolitikk om hun blir gjenvalgt, en retning som kronemessig gir de rikeste mest skattelette. – I prosent er det de med lavest inntekt som har fått størst skattelette under denne regjeringen. Men det vil alltid være sånn at de med høyest formue og inntekt vil ha høyest skattelette i kroner og øre. Det kan vi ikke unngå, sier Solberg til Dagbladet. Men en rekke skatteeksperter mener statsministeren tar feil. – Rent teknisk kan man bestemme at de uten formue eller barnefamilier skal få skattelette, for eksempel. Skatter er et utslag av politiske beslutninger, sier advokat og skatteekspert Christian Hambro til avisen. Han får støtte av sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea og BI-økonom Espen Henriksen. – Det er prinsipielt fullt mulig å gi størst skattelette til vanlige folk, også i kroner og øre. Det kan man gjøre ved å justere minstefradraget og øke toppskatten, for eksempel, sier Olsen. Henriksen er også enig, men understreker at det også finnes samfunnsøkonomiske argumenter for at de med høyest inntekt, bør få kronemessig og prosentmessig størst skattelette. (©NTB) (frifagbevegelse.no 5.9.2017).)

- Kjøpe utleiebolig? Dette må du vite. Dersom du vurderer å kjøpe sekundærbolig for utleie, bør du tenke langsiktig og være villig til å ta risiko.

(Anm: Kjøpe utleiebolig? Dette må du vite. Dersom du vurderer å kjøpe sekundærbolig for utleie, bør du tenke langsiktig og være villig til å ta risiko. Det kan bli en lønnsom affære, men det er langt fra sikkert. (…) Tidligere var det mer lønnsomt å kjøpe sekundærbolig for utleie dersom man hadde penger å plassere, men stadige innstramminger i formuesskatten for slike boliger de seinere årene, har ført til at det ikke lenger er tilfelle. Og når det gjelder inntektsskatten, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, at det spiller liten rolle om man plasserer pengene i banken eller bruker dem til å kjøpe utleiebolig. (…) – Dersom man har 10.000 i leieinntekt på sekundærboligen per måned, skal skattemyndighetene i utgangspunktet ha 24 prosent av inntektene. Men man får fradrag for utgifter som felleskostnader og vedlikeholdsutgifter, så dersom disse utgiftene er på for eksempel 2000 kroner i måneden, betaler man 24 prosent inntektsskatt av 8000 kroner, forklarer han. Det er likevel etter dagens regler én potensiell stor skattefordel med utleiebolig, nemlig at en salgsgevinst vil være skattefri dersom man selv bor i boligen minst 12 av de siste 24 månedene før et salg. – For mange er nok dette av praktiske årsaker ikke aktuelt, men kan, når forholdene ligger til rette for det, gi en stor skattebesparelse. (abito.no 12.8.2017).)

(Anm: Elisabeth (25) sparer på å kjøpe i stedet for å leie i studietiden. – Hun har gjort alt riktig, sier ekspert. (nrk.no 24.8.2017).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Mener kommunene ikke har god nok styring på boligutbyggingen.

(Anm: Bekymret for dype daler i boligmarkedet. Det kraftige boligprisfallet i Oslo er et tegn på at det trengs enda mer styring for å hindre høye topper og kraftige nedturer, ifølge Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg. Torstein Tvedt Solberg (Ap) mener kommunene ikke har god nok styring på boligutbyggingen. Han er redd for svingninger i spesielt Oslo-markedet. (dn.no 7.7.2017).)

(Anm: Boligkvalitet bør også være et tema i valgkampen | Camilla Moneta, arkitekt MNAL og fagsjef Norske arkitekters landsforbund. (aftenposten.no 17.8.2017).)

- Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund.

(Anm: Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund. Tall fra folke- og boligtellingen fra SSB for 2016 viser at det var 894 126 enpersonshusholdninger her til lands i fjor. Dette betyr at 38 prosent av alle innbyggerne i Norge bodde alene. Til sammenligning viser tall fra Eurostat at andelen aleneboende i Europa lå på 33,4 prosent i samme periode. Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, mener at dette er bekymringsfulle tall med tanke på hvilken boligmasse som bygges her til lands. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: 7 principles for building better cities (ted.com).)

(Anm: Byfortetting er ikke alltid positivt. En ny rapport vil bidra til bedre byutvikling. Byfortetting kan gi bedre folkehelse og mindre utslipp av klimagasser, men også økt kriminalitet og større sosiale forskjeller. (aftenposten.no 17.8.2017).)

- Tidligere megler tjente 49 millioner på utleie og villasalg.

(Anm: Tidligere megler tjente 49 millioner på utleie og villasalg. Tidligere eiendomsmegler Steinar Moe eier rundt 500 utleieleiligheter. Slikt blir det penger av. Hoppet av og startet for seg selv. På 90-tallet hoppet han av karrieren som eiendomsmegler og startet i stedet for seg selv. Gjennom selskapet Steinar Moe Eiendom har han bygget opp en portefølje av rundt 500 utleieleiligheter, hvorav 400 av dem ligger i Oslo. (dagbladet.no 20.7.2017).)

- LO-topp får sponset leilighet i et av Oslos dyreste strøk.

(Anm: LO-topp får sponset leilighet i et av Oslos dyreste strøk. I januar kjøpte LO-fagforbundet Postkom en leilighet på Sørenga til 10,4 millioner kroner. Her bor nå forbundets leder Odd Christian Øverland. – Det skaper en avstand mellom oss vanlige medlemmer og ledelsen som er særdeles uheldig. Spesielt i slike tider vi går inn i, med store endringer og mange jobber som forsvinner, sier Hans Anton Stenersen, distriktstillitsvalgt i Postkom, til Klassekampen. Ifølge avisen skal saken behandles i forbundsstyret i slutten av måneden. (hegnar.no 12.8.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

– En alvorlig utvikling. Det har blitt færre førstegangskjøpere i Norge, og Oslo har den største nedgangen, viser ny statistikk. Meglertopp mener partiene bør sette løsninger på dagsorden. (–  Bygge flere studentboliger. Med høy studentandel og få studentboliger gjør man seg avhengige av mange private utleiere, som presser prisene.)

(Anm: – En alvorlig utvikling. Det har blitt færre førstegangskjøpere i Norge, og Oslo har den største nedgangen, viser ny statistikk. Meglertopp mener partiene bør sette løsninger på dagsorden. (…) Her er noen av grepene meglertoppen mener politikerne bør vurdere: (…) Bygge flere studentboliger. Med høy studentandel og få studentboliger gjør man seg avhengige av mange private utleiere, som presser prisene. (e24.no 17.8.2017).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Gapet mellom fattige og rike pensjonister vil bare øke framover.

(Anm: Gapet mellom fattige og rike pensjonister vil bare øke framover. Ekspertene advarer om pensjonsskillet. - Det gamle pensjonssystemet klarte å jevne ut forskjellene mellom pensjonistene så de var mindre enn forskjellene mellom lønnstakere. I det nye pensjonssystemet vil vi antakelig få større forskjeller mellom pensjonister enn mellom lønnstakere, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. (dagbladet.no 12.5.2016).)

(Anm: Giske: Pensjonistene taper 100.000 med Høyres modell (aftenposten.no 23.8.2017).)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

- Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom».

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Tjener grovt på boligbygging.

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

- Støre om Hagen-investeringer: - Det er greit. Partileder i Arbeiderpartiet ser ingen betenkeligheter med å være investor sammen Norges 6. rikeste mann.

(Anm: Støre om Hagen-investeringer: - Det er greit. Partileder i Arbeiderpartiet ser ingen betenkeligheter med å være investor sammen Norges 6. rikeste mann. - Det er jo ikke en grunn for meg til ikke å pengene investert i et boligprosjekt fordi Stein Erik Hagen er der, sier Jonas Gahr Støre i et intervju med VG. På spørsmål om han synes det er greit, svarer partilederen i Arbeiderpartiet: - Jeg synes det er greit. Jeg har aldri vært en politiker som går etter personer om de skulle tilhøre et annet parti enn meg og sier at det er grunn til at jeg ikke kan ha noe med dem å gjøre. Her var vi tilfeldigvis investorer i samme prosjekt, og det kan jeg stå helt inne for, sier Støre til VG. LES OGSÅ: Skulle ha avklart privatøkonomien før valget. (hegnar.no 3.10.2017).)

- Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støres vennetjenester. (- VG kan i kveld avsløre innholdet i det drøyt to sider lange brevet som advokat Christian Reusch hos advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig sendte NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord tirsdag kveld.)

(Anm: Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støres vennetjenester. • Antydet søksmål mot NRK i brev • NRK droppet kritiske sitater fra jusprofessor. Arbeiderpartiet leide tirsdag inn advokaten Christian Reusch i et siste forsøk på å stoppe en kritisk reportasje i NRK om Jonas Gahr Støres salg av andeler i et eiendomsprosjekt i juni i år. «Å antyde at det skulle foreligge skatte- og avgiftsunndragelse og korrupsjon ved den vennetjenesten JGS (Støre, red.anm.) har mottatt fra Brundtland, vil være en grov beskyldning som klart ikke har noen faktisk dekning. Rettslig ansvar for en slik beskyldning må eventuelt vurderes etter skadeerstatningsloven § 3-6a, om erstatning for ærekrenkelser». Slik formulerer advokaten som Arbeiderpartiet hyret inn for å stanse NRKs kritiske sak seg om Støres håndtering av et eiendomsprosjekt på Ensjø i Oslo. VG avslører: Her er Støres hemmelige hedgefond VG kan i kveld avsløre innholdet i det drøyt to sider lange brevet som advokat Christian Reusch hos advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig sendte NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord tirsdag kveld. (vg.no 7.9.2017).)

- Jonas Gahr Støres feil har vært at han ikke har skjønt betydningen av full åpenhet tidligere.

(Anm: Trygve Hegnar om Gahr Støres formue. «Det er ikke lett å være toppolitiker og rik i Norge», fastslår redaktør Trygve Hegnar. (…) Vi synes heller ikke det er opplagt at en politiker må ha fond eller aksjer som Oljefondet finner etiske nok (Oljefondet har hatt noen rare investeringer de også). (…) Men en norsk statsminister bør selvfølgelig ikke eie aksjer i pornoindustrien eller våpenindustrien (utelukker statseide Kongsberg Gruppen) eller, hevder kommentariatet, atomkraft (vi synes det er greit). (…) Gahr Støre som har arvet sine penger fra sin morfar (Jøtul-fabrikken), har et ansvar for sine barns fremtidige arv, og har altså eid både skip, bygg og aksjefond med en svært variert portefølje. Dette skal vi ikke kritisere, men glede oss over. Han vet nå at ikke alle regler og lover er så enkelt å forstå. Jonas Gahr Støres feil har vært at han ikke har skjønt betydningen av full åpenhet tidligere. (hegnar.no 10.9.2017).)

- Økonomisk Ugebrev Ledelse har interviewet Johan H. Andresen om, hvordan ”Etikkrådet” forvalter opgaven at give den norske oliefond anbefalinger om ansvarlige investeringer. Især på klimakriterier er det vanskeligt at være tydelig og præcis om ekskluderinger, vedgår Johan H. Andresen i dette interview.

(Anm: ”NÅR MAN ER STÆRK, HAR MAN EN SÆRLIG FORPLIGTELSE” Interview: Den norske oliefond - Statens pensjonsfond utland - forvalter 8000 mia. norske kroner. Formand for den uafhængige institution ”Etikkrådet”, der af Norges finansministerium er etableret for at give fonden råd om ansvarlige investeringer, Johan H. Andresen, vurderer i interview med Økonomisk Ugebrev, at rådets anbefalinger om ansvarlige investeringer de facto qua investeringsvolumen er normsættende for mange andre globale investeringsselskaber, forvaltere og fonde. (…) Økonomisk Ugebrev Ledelse har interviewet Johan H. Andresen om, hvordan ”Etikkrådet” forvalter opgaven at give den norske oliefond anbefalinger om ansvarlige investeringer. Især på klimakriterier er det vanskeligt at være tydelig og præcis om ekskluderinger, vedgår Johan H. Andresen i dette interview. (bestyrelsen.dk nr. 21 - 1. december 2017  - 15. årgang ).)

– Vant 100-millionersstrid i retten. Nå raser Thor (70) mot Johan H. Andresen.

(Anm: Vant 100-millionersstrid i retten. Nå raser Thor (70) mot Johan H. Andresen. RASER MOT ANDRESEN: Thor Jegard vant fram mot det Ferd-eide eiendomsselskapet Ensjøveien 3 og 5 AS i Borgarting lagmannsrett. Jegard får nesten 70 millioner, mens Ferd-selskapet må ut med over 100 millioner kroner i vederlag. Johan H. Andresens eiendomsselskap må betale Thor Jegard og kompanjongene 100 millioner i bitter eiendomsstrid. (…) - Jeg har aldri blitt trodd. Min troverdighet er lik null i forhold til Johan H. Andresen. Ferd har mørnet oss. De har forsøkt å slite ut motparten for å godta en dårlig sum, sier en lettet Jegard til Dagbladet. (dagbladet.no 18.1.2018).)

- Skatteekspert kritiserte Støre og fikk telefon fra Ap: – Følte meg truet. Etter at jusprofessor Hans Petter Graver og førsteamanuensis Eivind Furuseth kritiserte Ap-leder Jonas Gahr Støres vennetjenester, ble de oppringt av Støres høyre hånd Hans Kristian Amundsen. Jeg synes det var ubehagelig.

(Anm: Skatteekspert kritiserte Støre og fikk telefon fra Ap: – Følte meg truet. Etter at jusprofessor Hans Petter Graver og førsteamanuensis Eivind Furuseth kritiserte Ap-leder Jonas Gahr Støres vennetjenester, ble de oppringt av Støres høyre hånd Hans Kristian Amundsen. Jeg synes det var ubehagelig. Han insisterte på at jeg burde trekke sitatene mine, og oppfordret meg til å kontakte NRK. Jeg har aldri opplevd noe slikt før, sier førsteamanuensis Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI til VG. Dette har skjedd: Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støre. Furuseth uttalte seg denne uken kritisk til Støres håndtering av utsalget fra det omstridte byggeprosjektet Støre var medeier av på Ensjø i Oslo. Det samme gjorde jusprofessor og tidligere dekan ved Universitetet i Oslos juridiske fakultet, Hans Petter Graver. Amundsen sier at han ville anmode Furuseth om å justere, ikke trekke uttalelsene sine. (nettavisen.no 8.9.2017).)

- Jonas Gahr Støre forsvarer avgjørelsen om å hyre advokat som sendte brev til NRK og forsøkte å stanse kritiske sitater.

(Anm: Jonas Gahr Støre forsvarer avgjørelsen om å hyre advokat som sendte brev til NRK og forsøkte å stanse kritiske sitater. – Jeg må søke advokatråd når jeg mener at dere legger an til en sak som er sterkt urimelig. VG offentliggjorde torsdag kveld brevet som ble sendt fra advokat Christian Reusch til NRK sist tirsdag. Bakgrunnen er saken om at Støre ikke betalte da Knut Brundtland gjorde ham en vennetjeneste i forbindelse med at Støre solgte seg ut av et eiendomsprosjekt på Ensjø i Oslo. Støre selv sier til NRK at han står innenfor avgjørelsen. – Jeg må søke advokatråd når jeg mener at dere legger an til en sak som er sterkt urimelig. Jeg mener dere har forstått saken feil, og at advokaten som forklarte dere dette, ga en god forklaring på det. Dere har likevel valgt å sende den, det er deres rett, og da svarer jeg sånn som jeg gjør nå, sa Støre. (medier24.no 8.9.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Kilder til VG: Støre holdt private investeringer for seg selv.

(Anm: Kilder til VG: Støre holdt private investeringer for seg selv. Partiledelsen og nære rådgivere uvitende. Ikke med ett ord informerte Jonas Gahr Støre de andre i Aps partiledelse eller sine egne rådgivere, om at han i 2011 og 2012 hadde investert deler av familieformuen til å bygge 188 nye leiligheter. Ingen andre i Ap kjente dermed til sin partileders rolle i det kontroversielle eiendomsprosjektet på Ensjø i Oslo – sammen med milliardærene Stein Erik Hagen og Erik Bøhler og kosmetikkdronningen Tove Midelfart. Før valget: Ap hyret advokat for å stoppe NRK-reportasje (vg.no 14.9.2017).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa.

(Anm: Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Høyrepopulisme: Myter om høyrepopulistenes oppslutning. Partier som appellerer til «folket» mot «eliten», og spiller på nasjonalisme og fremmedfrykt, er på fremmarsj i Europa. Men kanskje ikke der vi skulle tro. (…) I en tid da partier på den populistiske høyresiden i Europa fikk stadig større oppslutning, fant venstresiden hos Piketty endelig en forklaring på hvorfor velgerne sviktet dem. Grunnen var at de opplevde økt ulikhet og høy arbeidsledighet og derfor manglet tillit til de politiske elitene. (…) Høyrepopulismens fremmarsj skyldes derfor neppe tradisjonell høyrepolitikk, men at den nasjonalstatlige solidariteten i Europa bare strekker seg så langt som velgerskaren rekker. (dagbladet.no 26.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsvarer «straumrekning» på 200.000. Eit ungt par på øya Ombo i Ryfylke må punga ut over 200.000 kroner for å få straum til huset. Nå forsvarer regjeringa regelverket som gjorde at norske nettselskap kunne krevja inn 1,3 milliardar kroner i fjor. (…) Kan klaga til NVE Dei som meiner beløpet for å kopla seg på straumnettet er feil, kan klaga til NVE. (nrk.no 8.12.2017).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Prisvinneren om populisme og polarisering: - Vi er mer uenig om fakta enn om verdier. Harvard-professor Cass Sunstein vant Holberg-prisen i Bergen og ble gratulert av sin tidligere sjef, Barack Obama. (aftenposten.no 6.6.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: 30 prosent av strandsonen innerst i Oslofjorden er tilgjengelig. 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Men i Oslo og Akershus er dette tallet bare 30 prosent. Tre tiendedeler av Norges kystlinje er påvirket av menneskelige inngrep, viser strandsonestatistikken. (…) I 2017 ble 862 søknader om dispensasjon for å bygge i strandsonen innvilget. I 2016 var det 790 søknader som ble innvilget ved dispensasjon. Tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen. (ssb.no 9.7.2018).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

– Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. (- Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet.) (– Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. (–Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili.)

(Anm: – Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Flunkende ny skipsmeglerhytte kan bli revet. – Vår aksept ble gitt på feilaktige premisser. Det sier Elisabet Rui, avdelingsdirektør for miljø- og samfunnssikkerhet hos Fylkesmannen i Vestfold. Hun er sjokkert over bildene av den flunkende nye hytta til Clarksons-skipsmegleren Fridtjof Falck, som hun mener er langt fra den hytta Fylkesmannen godkjente i 2015. (…) Det vil være svært urettferdig dersom denne saken ikke skal få konsekvenser. Det har med rettssikkerheten å gjøre. (…) – Må ikke la seg skremme (…)  – Det kan ikke være slik at hvis man setter opp en flaggstang, så skjæres den ned fordi den var billig, mens en stor og flott hytte får stå i fred. Bak hytta står den omstridte Tjøme-arkitekten Rune Breili. (…) DN avdekket i fjor høst hvordan en rekke kjente hytteeiere på Tjøme ved hjelp av Breili har revet og bygget om fritidsboliger i strandsonen. Arkitekten har ifølge en rapport fra revisjonsfirmaet BDO «utvekslet vennetjenester» med en tidligere byggesaksleder, blant annet i form av arkitekttegninger på et hus byggesakslederen har fått oppført. (dn.no 8.6.2018).)

- Færder kommune om skipsmeglerhytte: Ulovlige tiltak må rives innen ti uker.

(Anm: Færder kommune om skipsmeglerhytte: Ulovlige tiltak må rives innen ti uker. Færder-politikerne vedtok torsdag at «ulovlige avvik» på skipsmegler Fridtjof Falcks hytte på Tjøme må rives innen ti uker. Politikere i Færder kommune vedtok torsdag ettermiddag at «de ulovlige tiltakene» på Clarksons-skipsmegler Fridtjof Falcks hytte på Bukkeliodden på Tjøme må rives innen ti uker. Tønsberg Blad meldte om saken først. (dn.no 21.6.2018).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).

– Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg.

(Anm: Rune Breili ikke mistenkt: – Det er en utrolig lettelse for meg. Arkitekt Rune Breili har tegnet mange av hyttene på Tjøme som det er blitt byggesaker av. Her med advokat Vibeke Hein Bæra på tomten til Dalsveien 57, et prosjekt som er stoppet. Byggingen på de to nabotomtene i bakgrunnen er ikke stanset. (dn.no 6.5.2018).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Folketrygda: Erna, du tar ikke vare på oss som har minst. Å slutte å jobbe er en valgfri handling, Erna? Jeg måtte slutte å jobbe. Ser du forskjellen? Jeg sluttet ikke å jobbe – jeg maktet ikke å jobbe mer. Jeg ble syk. Jeg har prestert siden jeg var et barn. (dagbladet.no 19.7.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen.

(Anm: Lene Skogstrøm. Forskerens nye mål på fattigdom halverer antallet fattige i Norge. – De færreste tror på at ett av ti barn i Norge er fattig, sier SIFO-forsker Elling Borgeraas. Hans nye mål på fattigdom reduserer antallet fattige i Norge med 276.000 personer. Hva er det laveste forbruket barnefamilier og enslige kan ha – og likevel leve et verdig liv? Det har forsker Elling Borgeraas på Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus beregnet ned til minste detalj. For en familie med mor, far og to barn er svaret: 20.200 kroner i måneden. (…) Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen. Det er blant annet denne Statistisk sentralbyrå (SSB) og staten legger til grunn i sine beregninger av såkalte lavinntektsgrupper. (aftenposten.no 10.9.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

- Slik vil regjeringen hindre boligspekulasjon. Sender to forslag på høring. Regjeringen foreslår at korttidsutleie i eierseksjonssameier, for eksempel gjennom Airbnb, begrenses til 90 dager per år.

(Anm: Slik vil regjeringen hindre boligspekulasjon. Sender to forslag på høring. Regjeringen foreslår at korttidsutleie i eierseksjonssameier, for eksempel gjennom Airbnb, begrenses til 90 dager per år. Det kommer frem i en pressemelding lørdag. – Vi er opptatt av å bidra til trygge bomiljøer og å hindre at profesjonelle aktører driver «leilighetshoteller» i boligsameier, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. (dn.no 12.5.2018).)

- Airbnb-utleiere kupper boligmarkedet. KOMMENTARER: Airbnb kan få katastrofale konsekvenser for boligmarkedet og lokalt næringsliv i enkelte lokalsamfunn, advarer forsker.

(Anm: Airbnb-utleiere kupper boligmarkedet. KOMMENTARER: Airbnb kan få katastrofale konsekvenser for boligmarkedet og lokalt næringsliv i enkelte lokalsamfunn, advarer forsker. (…) Mot sin vilje må han slutte i jobben som resepsjonist og returnere til fastlandet, siden det ikke finnes noe sted å bo. Selv har han flyttet tre ganger på det halvannet året han har bodd på den arktiske øya, der «husleie på 9.000 kroner for 30 kvadratmeter uten strøm og internett i en gammel brakkerigg, er blitt helt normalt». Årsaken er at bedriftene som eier husene tjener fett på å leie ut til turister via Airbnb i stedet. Trenden bekreftes av turistsjefen på øya, Ronny Brunvoll. Han forteller til TV 2 at reiselivsbedriftene er desperate etter å finne husvære til sesongarbeiderne sine, siden mange boliger kjøpes opp for kommersiell utleie. Les også: Politiet advarer: Tenåringer leier Airbnb-hus til fester(dagsavisen.no 10.3.2018).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer.

(Anm: «Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer. Det vil Ap gjøre noe med. Eyvin Bjørnstad fra Åsgårdstrand i Vestfold, er en av dem som allerede er berørt. – Da jeg kjøpte eneboligen min, betalte jeg grunneieren om lag 3.000 kroner i året i leie for tomta. Nå må jeg betale fem ganger mer, om lag 15.000 kroner i året, forteller han. For å få en mer forutsigbar økonomi, ønsker Bjørnstad å kjøpe den aktuelle tomta. Det ønsket får han trolig ikke oppfylt, slik det ser ut nå. – Jeg blir ikke enig med grunneieren om prisen, fordi hans takstmann mener at tomta er verdt 1 million kroner mer enn min takstmann mener den er verdt, forteller Bjørnstad. Det grunneieren vil ha for tomta, er det uaktuelt for Bjørnstad å betale, og det bør han heller ikke, mener Aps Knut Storberget. Forleden dag møttes de på Stortinget. – Ap vil avvikle hele ordningen med at folk ikke eier tomtene som boligene deres står på, og at de må betale høy leie for tomter som uten boligene ofte er lite verdt. Dette minner om husmannskontrakter fra en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss, sier Storberget. (dagsavisen.no 7.9.2017).)

- Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt. (- Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.)

Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt
aftenposten.no 30.5.2017
Ny studie anslår at de aller rikeste familiene i Skandinavia unndro en tredel av den skatten de skulle ha betalt i 2006. 95 prosent av dem som hadde konto i storbanken HSBC i Sveits, oppga ikke dette på selvangivelsen.

For første gang har forskere koblet lekkede opplysninger om penger på kontoer i Sveits mot kontoeiernes selvangivelser.

Forskerne har sjekket om pengene er oppgitt til skattemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark.

Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.

Den viktigste kilden er data fra den store lekkasjen SwissLeaks i 2015. Den inneholdt 2006- og 2007-opplysninger om kontoer i storbanken HSBC i Sveits

– Det er ikke ulovlig å ha konto i Sveits. Men for 95 prosent av kontoene i HSBC i Sveits som kunne kobles til ligningsdata, var denne kontoen ikke oppgitt til skattemyndighetene, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (…)

–Vi var svært overrasket over at den skjulte utenlandsformuen er så konsentrert blant de allerede rikeste. Basert på tidligere kontroller har man antatt at det er folk med vanlige inntekter som unndrar skatt, for eksempel ved svart arbeid, mens de rikeste bruker lovlige metoder til å redusere skatten. Vi viser at det ikke er tilfelle, sier Alstadsæter.

– De rikeste unndrar mest
NMBU skriver at de aller rikeste husholdningene, altså topp 0,01 prosent av befolkningen, unndrar en tredel av skatten de skulle ha betalt. (…)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler.

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

(Anm: Hvem: Harald Bøckman, forsker og kinaekspert. – Kongen burde ta imot Dalai Lama. Menneskerettighetene bør ikke ofres på laksens alter, mener forsker Harald Bøckman. Han oppfordrer Erna Solberg til å stille kineserne til veggs. (dagsavisen.no 4.4.2017).)

(Anm: Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW). (aftenposten.no 10.4.2017).)

(Anm: Kinasjakkmatt. Den kinesiske dragen eter liberale verdier til frokost. Denne uka har Ola og Kari flydd inn med nye kostholdstips. (…) Norge har inngått en pakt Faust verdig, der vi har sagt fra oss retten til å kritisere Kina. I en globalisert og stadig mer pragmatisk orientert verden må en liten nasjon med næringsvett kjenne sin plass. (dagsavisen.no 8.4.2017).)

- Engasjement for alle penga. Selskaper som Apple, Facebook, Google og Tesla har like store økonomier som flere rike land.

(Anm: Engasjement for alle penga. Selskaper som Apple, Facebook, Google og Tesla har like store økonomier som flere rike land. Når politikerne svikter, er det noen som mener at næringslivet må bidra til å redde verden. (…) Drømmen om rikdom. - En dag på 1980-tallet satt en ung mann i et auditorium i Bergen, omgitt av ambisiøse medstudenter. Hvordan bli rik, het foredraget. (aftenposten.no 7.7.2017).)

- Halvparten sier nei til profitt på velferd. 50 prosent sier de synes det er galt at eiere som leverer velferdstjenester kan ta ut profitt, viser en undersøkelse bestilt av SV.

(Anm: Halvparten sier nei til profitt på velferd. 50 prosent sier de synes det er galt at eiere som leverer velferdstjenester kan ta ut profitt, viser en undersøkelse bestilt av SV. Partiet har gått hardt ut mot dem de omtaler som velferdsprofitører, og en av partiets valgkampsaker er å hindre at det tas ut profitt fra alle velferdstjenester som er helt eller delvis finansiert av staten, skriver Avisenes Nyhetsbyrå. – Vi har stått ganske alene i saken på Stortinget, dette burde være en vekker for mange. Folk flest er enig med oss, sier stortingsrepresentant for SV Torgeir Knag Fylkesnes om undersøkelsen Ipsos MMI har gjort for partiet. (hegnar.no 8.7.2017).)

- Eiere av private barnehager har samlet opp fortjeneste på 4 milliarder kroner. Den oppsamlede fortjenesten i private barnehager har økt fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016.

(Anm: Eiere av private barnehager har samlet opp fortjeneste på 4 milliarder kroner. Den oppsamlede fortjenesten i private barnehager har økt fra 250 millioner kroner i 2007 til 4 milliarder i 2016. Regjeringen vedgår at regelverket må endres. Aftenposten skriver at kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har fått to rapporter om økonomi og drift i private barnehager på sitt bord i mai. Rapportene viser at barnehager er blitt «big business» og at stadig flere av dem inngår i store kjeder som igjen eies av store konserner. (dagbladet.no 28.5.2018).)

- Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. (- Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt».)

(Anm: Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. Derfor vil Regjeringen nå se på reguleringen av hele sektoren. – For at den skal ha legitimitet, må den være kontrollert på en skikkelig måte, slik at støtten som skal gå til barnehagedrift, går nettopp til det, sier Asheim. Ministeren påpeker at det da er tre ting det er viktig å se på: - Økonomisk tilsyn med driften. - Gevinst ved salg av private barnehager bygget opp på offentlig støtte. - Grad av lånefinansiering av barnehager. (…) Asheim er også bekymret over at noen barnehageeiere tar opp store lån, hvor renteøkning kan utgjøre en stor risiko. (…) Mener man ikke kunne forutse utviklingen Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt». (…) – Burde det offentlige ha gardert seg, slik at noen ikke kunne «cashe ut» store gevinster? – Når man gjennomfører store velferdsreformer, tror jeg ikke det er mulig å helgardere seg for alle mulige utfall. Men det er farlig hvis man som politiker ikke justerer kursen underveis. På spørsmål om hvilke konkrete tiltak han kan se for seg, svarer ministeren at han ikke vil forskuttere noe. (aftenposten.no 6.10.2017).)

(Anm: Barnehagestyreren ga seg selv fire ganger høyere lønn enn sine ansatte. MATHOPEN (NRK): Gjennom flere år har barnehagestyreren brukt lite på lønn til sine ansatte – og utbetalt millioner til seg selv. Nå krever kommunen tilbakebetaling. (…) Kommunen åpnet tilsynssak etter et oppslag i Utdanningsnytt. Det viste at styreren – tross barnehagens beskjedne omsetning – i 2015 tjente mest av alle ledere for aksjeselskapsbarnehager i Norge. (…) I årene kommunen har sett på, 2014-16, har barnehagen betalt ut totalt tolv millioner kroner i lønn. Av disse har Nysæther selv fått 4,7 millioner. (nrk.no 1.12.2017).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

(Anm: How does money laundering work? - Delena D. Spann Let’s Begin… Money laundering is the term for any process that “cleans” illegally obtained funds of their “dirty” criminal origins, allowing them to be used within the legal economy. And the practice is about as old as money itself. But how does it actually work? Delena D. Spann describes the ins and outs of money laundering. (ed.ted.com).)

– Skadelig profittmaksimering. (– Vi må slutte å se på vekst som noe normalt.)

Skadelig profittmaksimering
dn.no 25.4.2016
Ideen om at å maksimere avkastning for aksjonærer er en plikt, er rettslig gal og rettsøkonomisk forfeilet.

Profittmaksimeringspresset er en hovedbarriere for den nødvendige omstillingen til et bærekraftig næringsliv. Det har utviklet seg til en rettslig myte: at styret og ledelse er rettslig forpliktet til å maksimere avkastning for aksjonærene, skriver artikkelforfatteren. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Vanskelig å si nei til seddelpresse. Det er vanskelig å velge bort pengene oljebransjen genererer, sier forfatter Anne Karin Sæther. Hun mener at klima- og oljepolitikken ikke går helt i hop. (…) «Én ting synes klart: De gode oljeinntektene har blåst føre var-holdningen og tanker om moderasjon av banen», skriver hun. «Vi var blitt så glade i oljepenger at moderasjon ganske enkelt var uaktuelt», legger hun til. (e24.no 15.4.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Google-ingeniør forklarte lav kvinneandel med biologi. (- Google er i hardt vær etter at en ansatt lekket et dokument der lav andel kvinnelige IT-topper begrunnes med «biologiske årsaker.»)

Google-ingeniør forklarte lav kvinneandel med biologi
digi.no 7.8.2017
Google er i hardt vær etter at en ansatt lekket et dokument der lav andel kvinnelige IT-topper begrunnes med «biologiske årsaker.» 

– Jeg slår bare fast at det at interesser og ferdigheter er forskjellige mellom kvinner og menn, blant annet skyldes biologiske årsaker og at disse forskjellene kanskje forklarer hvorfor vi ikke ser like mange kvinner i IT-jobber og lederroller, heter det i dokumentet som er komponert av en anonym, mannlig programvareingeniør.

Dokumentet, på omkring 3.000 ord, har gått viralt i USA der det er stemplet som sexistisk og har blåst nytt liv i debatten om mangel på mangfold i IT-bransjen.

Ifølge forfatteren har menn forutsetninger som gjør dem bedre dataprogrammerere. Kvinner, derimot, «har mer åpenhet for følelser og kunstneriske områder framfor ideer». (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Fikk sparken etter å ha kritisert Google for «politisk korrekt monokultur». Hevdet at den lave kvinneandelen blant IT-topper har biologiske årsaker.

(Anm: Fikk sparken etter å ha kritisert Google for «politisk korrekt monokultur». Hevdet at den lave kvinneandelen blant IT-topper har biologiske årsaker. James Damore bekrefter at han har fått sparken som ingeniør ved Googles hovedkvarter i Mountain View, melder blant annet Reuters og Bloomberg. Det skjer etter at han i forrige måned forfattet et omstridt dokument med tittelen «Googles ideologiske ekkokammer», som først skal ha sirkulert internt i bedriften og deretter gikk viralt. Ifølge forfatteren har menn forutsetninger som gjør dem bedre dataprogrammerere. Kvinner, derimot, «har mer åpenhet for følelser og kunstneriske områder framfor ideer». Han hevder også at den lave kvinneandelen blant IT-topper har biologiske årsaker. Dokumentet på vel 3 000 ord har vekket en ladet debatt i USA om mangel på mangfold i IT-bransjen, og kritikere har stemplet innholdet som sexistisk, skriver NTB. (digi.no 8.8.2017).)

(Anm: Kritisert Google-ingeniør fikk sparken. Google har sparket ingeniøren som lekket et dokument der han hevdet at kvinneandelen blant IT-topper er lav av biologiske årsaker. (dn.no 15.8.2017).)

– Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne.

(Anm: Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne. Søk i hele advokatlisten her. Advokatfirmaet Schjødt med hovedkontor i Vika i Oslo har åtte av de ti advokatene med høyest inntekt i Norge i 2015. Listen baserer seg på 529 advokater i de største advokatfirmaene i Norge ifjor. Snittinntekt på hele listen er 5,5 millioner kroner. Søk i hele advokatlisten her: (…) (dn.no 14.10.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: VG mener: Griske advokater må stoppes (vg.no 28.4.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

- 5.000 pund havde gjort London-tårn mere brandsikkert.

(Anm: 5.000 pund havde gjort London-tårn mere brandsikkert. Den mere brandsikre udgave af en ny facadebelægning havde kostet 24 pund kvadratmeteren, men der blev valgt en version til 22 pund. LONDON — Mellem beskeder som »Vi tænker på dig tante Mary« og »Hvil i fred« er der også vrede at spore på en af de mindevægge, der er opstået ved Grenfell Tower, som onsdag udbrændte: »Fængsel de ansvarlige« og »Til Helvede med de ansvarlige« har folk skrevet. (jyllands-posten.dk 16.6.2017).)

(Anm: Hovedkommentar: Tony Atkinson er død. Ulikhetene og fattigdommen kan bekjempes. Tony Atkinson (1944-2017) er død. Men hans ideer for å bekjempe ulikhet og fattigdom, lever i beste velgående. (…) På Arbeiderpartiets nyttårsseminar i dag skal de diskutere hva som kan gjøres med de økonomiske ulikhetene. Partiet gjør klokt i å lytte til Atkinson. Han aksepterte aldri at de økende ulikhetene var uunngåelige. Som Palme forsto han at politikk er å ville. (dagbladet.no 4.1.2017).)

- Hans første bok, «Poverty in Britain and the reform of social security», kom ut allerede i 1969. Som tittelen viser var Atkinson fra første stund opptatt av empirisk forskning og praktisk reformpolitikk for å bekjempe fattigdom og begrense økonomisk ulikhet.

(Anm: Anthony B. Atkinson: Ulikhet. Hva kan gjøres? Bokens forfatter, Sir Tony Atkinson, døde på første nyttårsdag 2017, 72 år gammel. Allerede tidlig i sin nesten 50 år lange akademiske karriere hadde Tony Atkinson etablert seg som den ubestridte lederskikkelsen innen forskning på økonomisk ulikhet. Blant hans første og viktigste bidrag på feltet var en banebrytende teoretisk artikkel om ulikhetsmåling, der han argumenterte for at empiriske mål på ulikhet må ha, og kan gis, en eksplisitt forankring i normativ teori – såkalt velferdsøkonomisk teori. Hans første bok, «Poverty in Britain and the reform of social security», kom ut allerede i 1969. Som tittelen viser var Atkinson fra første stund opptatt av empirisk forskning og praktisk reformpolitikk for å bekjempe fattigdom og begrense økonomisk ulikhet. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 89-92.)

(Anm: Skadelig profittmaksimering. Ideen om at å maksimere avkastning for aksjonærer er en plikt, er rettslig gal og rettsøkonomisk forfeilet. Profittmaksimeringspresset er en hovedbarriere for den nødvendige omstillingen til et bærekraftig næringsliv. Det har utviklet seg til en rettslig myte: at styret og ledelse er rettslig forpliktet til å maksimere avkastning for aksjonærene, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 25.4.2016).)

– Vi må slutte å se på vekst som noe normalt. Øystein Dørum mener at vekst ikke er normalt og at skjev fordeling er farlig. Det kan bli gøy i NHO.

(Anm: – Vi må slutte å se på vekst som noe normalt. Øystein Dørum mener at vekst ikke er normalt og at skjev fordeling er farlig. Det kan bli gøy i NHO. (dn.no 25.11.2016).)

(Anm: Professorens utdaterte rettsoppfatning. Det er bred enighet i norsk rett om at styret og ledelsen i bedrifter er kompetente til å ta samfunnshensyn, selv om dette kan gå på bekostning av (kortsiktig) profittmaksimering, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon (dn.no 21.4.2014).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

foreløpig uviss. (vg.no 13.12.2015).)

(Anm: Nævn ikke pisk og halshugning. Kronprinsparret på et akavet besøg i Saudi-Arabien. Der findes situationer, hvor det, hvis man ikke har noget pænt at sige, er bedst at holde mund. Sådan en situation befandt kronprins Frederik og kronprinsesse Mary sig i, da de i denne uge i besøgte den saudiske hovedstad Riyadh i spidsen for et dansk erhvervsfremstød. (jyllands-posten.dk 13.3.2016).)

- Europas småbedrifter kjemper en skjev kamp mot globale giganter

Europas småbedrifter kjemper en skjev kamp mot globale giganter
aftenposten.no 21.5.2016
Globalisering er et skjellsord blant velgere som gjør opprør mot elitene. I Italia hardner frontene når Starbucks, med sine lukrative skatteavtaler, tar opp konkurransen.

Ujevn konkurranse
(…) Og om Starbucks har et relativt stort kulturelt handicap, så har de et annet gedigent fortrinn: En gullkantet skatteavtale med Nederland.

Starbucks er nemlig et av mange globale selskaper, inkludert Apple, Amazon, Ikea, og Fiat, som bruker finurlige manøvrer gjennom skatteparadiser til å unnslippe skatt. (…)

Hemmelighetskremmeriet gjør det umulig å vite akkurat hvor mye kaffegiganten har betalt i forskjellige land, men Reuters anslo at Starbucks betalte 13 prosent skatt utenfor USA for et par år siden. (…)

- Astronomica! sukker Michela Marcon, når vi spør henne hva hun betaler i skatter og avgifter til den italienske staten. Den totale skattebyrden er over 65 prosent.

«Vi betaler skatt»
Aftenposten har kontaktet Starbucks pressekontor om deres skattebyrde er sammenlignbar med det små forretninger må betale og om EU-kommisjonens sak mot selskapet. En talskvinne skriver til Aftenposten at «vi betaler alle skatter i hvert land vi er i. Percassi Group, vår italienske partner og et heleid italiensk selskap, vil eie og drive Starbucks i Italia», skriver hun, og sier at Starbucks følger OECD-retningslinjer og lover og støtter dets skattereformprosess. (…)

(Anm: Økokrim dropper å etterforske tre av fire saker. Mulige kriminelle handlinger blir ikke etterforsket, fordi Økokrim avviser tre av fire innmeldte saker. Nå får politiorganet kritikk for å nedprioritere økonomisk kriminalitet. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Korrupsjonsrangeringer en av de store bedragerier i vår tid. (...) Hvis vi aksepterer disse indeksene som den vanlige måten å forstå korrupsjon og demokrati, vil objektivitet erstattes av en umiskjennelig politisk agenda. Det er på høy tid vi stopper å peke fingre og se nærmere på forholdene hjemme. (Corruption rankings are one of the great deceptions of our era. (…) If we accept these indexes as the standard way of grasping corruption and democracy, objectivity will have been replaced by an unmistakable political agenda. It is high time we stopped pointing fingers and looked closer to home.) (theconversation.com 18.5.2016).)

- Slik tappes verdens fattigste land for penger (- Narkotikakarteller, mafia, korrupte diktatorer og en rekke multinasjonale selskaper har noe til felles: de er alle med på å tappe ressurser og penger fra noen av verdens fattigste land.)

Slik tappes verdens fattigste land for penger
aftenposten.no 5.7.2015
Må vite fordi: Ny statistikk viser at flere av verdens fattigste land tappes for enorme pengesummer årlig.

Narkotikakarteller, mafia, korrupte diktatorer og en rekke multinasjonale selskaper har noe til felles: de er alle med på å tappe ressurser og penger fra noen av verdens fattigste land.

Noen land taper mer enn andre. En rapport fra den Washington-baserte organisasjonen Global Financial Integrity (GFI) viser at 20 land taper mer penger på ulovlig kapitalflyt enn de mottar i bistand og utenlandske investeringer kombinert. Rapporten «Illicit Financial Flows and Development Indices: 2008-2012» ble nylig publisert og tar for seg hvordan 82 av verdens fattigste land tappes for penger gjennom ulovlig kapitalflyt.

Ulovlig kapitalflyt er et begrep som omfatter alle former for ulovlig flyt av kapital (f. eks penger eller råvarer) fra et land til et annet. Det kan være alt fra narkotikasmugling til skatteunndragelser og hvitvasking. (…)

Ulovlig kapitalflyt har ifølge GFIs egne tall økt med 9,4 prosent årlig i utviklingsland i perioden 2003–2012. Det er omtrent det dobbelte av økningen i landenes bruttonasjonalprodukt i samme periode. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Fortellingen om den globale kapitalismen. Internasjonale kapitalister kappes om å gjemme penger i skatteparadis. Men ideen om å karre til seg mest mulig har vært et tema i musikken lenge før Panama Papers. (…) En kommentator i TIME Magazine tror avsløringene vil føre til en stor krise for kapitalismen, og skriver: «Globaliseringen skulle innebære fri flyt av mennesker, varer og kapital. Men dette funker kun for den ene prosenten av verdens rikeste. Resultatet er skatteunndragelse, nedleggelse av arbeidsplasser og en elite som flyr høyt over de enkelte nasjonene og skattebetalerne som bor der». (nrk.no 18.4.2016).)

(Anm: Eva Joly: - Jeg kaller det for skattedumping. Mer enn 100 millioner euro kan ha blitt forflyttet inn eller ut av 39 land for at multinasjonale selskaper skal spare skatt, ifølge ny rapport. PENGEFLYTTING. - Dette har konsekvenser i det virkelig liv, sier Eva Joly. (…) Hun trekker paralleller mellom overskuddsflyttingen til multinasjonale selskaper og krisen Hellas befinner seg i akkurat nå. (dn.no 8.7.2015).)

(Anm: Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. Google betaler lite skatt av sine norske reklameinntekter. (nettavisen.no 28.8.2015).)

(Anm: Apple betaler milliarder i straffeskatt. Inngår forlik i italiensk skattejukssak. (dn.no 30.12.2015).)

(Anm: Jensen vil ha mer «Google-skatt». Finansministeren vil gjøre det vanskeligere for internasjonale giganter å unngå å skatte i Norge (kampanje.no 6.10.2015).)

(Anm: Google går med på å betale milliardskatt. Google har inngått en avtale med britiske myndigheter om å betale 130 millioner pund – over 1,6 milliarder kroner – i etterbeskatning. Internettgiganten har blitt beskyldt for å ikke ta sin del av skatteregningen og har fått kritikk for et intrikat system når det gjelder å beregne skatt. Nå ønsker selskapet å sette en sluttstrek for saken og har latt britiske skattemyndigheter gjennomføre en revisjon av regnskapene, melder BBC.  (nettavisen.no 22.1.2016).)

- Toppøkonom støtter borgerlønn til alle. (- Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris.)

Toppøkonom støtter borgerlønn til alle
nettavisen.no 28.6.2016
Mannen som gir karakterer til alle verdens økonomier kommer med en brannfakkel.

Økonomiprofessor Arturo Bris ved handelshøyskolen IMD i Lausanne, Sveits, går fullt inn for borgerlønn for alle.

LAUSANNE (Nettavisen): Finansprofessor Arturo Bris fører den årlige karakterboken for verdens land - en liste der Norge normalt har gjort det bra, men hvor vi nå er på vikende front.

Nå gir han sin fulle støtte til tanken om å innføre en borgerlønn til alle, uansett om de jobber eller ei: - Automatisering og nye forretningsmodeller fjerner mange jobber. Vi kommer til å få en fremtid med noen få innovatører, noen flere som er høykvalifiserte fagfolk, og en stor gruppe som ikke trenger å jobbe, sier Bris.

Sveits hadde nylig folkeavstemning om borgerlønn, men forslaget falt. Det forhindrer ikke at den verdenskjente og respekterte økonomien synes idéen er god.

Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris. (…)

(Anm: Gi alle penger. Hvordan få slutt på fattigdom? Gi dem penger. Borgerlønn. Det hadde vært digg det. Penger for ingenting, som Dire Straits sang en gang. Men tenk da, alt det vi hadde fått tid til? Gi alle penger, så får alle det gøy. Det er så enkelt; når politikerne ikke kan garantere oss jobb, bør de i anstendighetens navn gi oss lønn. Borgerlønn. Vi er et rikt land. Gi oss alle sammen 12.000 kroner i måneden, betingelses- og skattefritt, livet ut. Det er valgfrihet, det. (dagbladet.no 23.9.2016).)

(Anm: En kur mot ulikhet og fattigdom. Kalle Moene foreslår en borgerlønnsordning også venstresida kan stille seg bak. Det kan vel umulig gi mening å gi folk penger for å gjøre ingenting? Likevel har en rekke nobelprisvinnere i økonomi støttet nettopp en slik ordning. De kaller det borgerlønn, en idé med lange historiske røtter, men som i det siste har fått fornyet oppmerksomhet. Ideen startet som en idé på den liberale venstresiden for å sikre at alle borgere skulle få en avkastning på verdien av land, en ressurs som Thomas Paine og senere georgistene og sosialliberalerne i Norge, mente måtte tilhøre alle.  (dagbladet.no 8.12.2016).)

(Anm: Raseriet etter Panama Papers | Trine Eilertsen. (…) Hemmeligholdet viktigst. Her er kjernen i problemet, i tillegg til at internasjonal kriminalitet har denne typen hemmelighold som en del av sin forretningsmodell. (aftenposten.no 4.4.2016).)

(Anm: Skatteprofessor: – Innsyn i skatteparadiser er ikke nok. Dokumentlekkasjene fra Panama gjør det mer risikofylt å drive skatteplanlegging. Men at verden får innsyn, stanser ikke virksomheten, mener professor i skatteøkonomi. – Så lenge det finnes land som har interesse av å skjule informasjon eller å bidra til å skjule informasjon fordi de tjener på det selv, vil denne virksomheten fortsette, sier professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen NMBU, Annette Alstadsæter, til NTB. (dn.no 4.4.2016).)

(Anm: NHO sjokkert over professor etter Vimpelcom-debatt: - Hvor har hun dette fra?  Feil å skjære alle bedrifter over én kam, mener direktør. (…) - I noen bransjer er det en del utfordringer knyttet til useriøse aktører som operer uten at kriminelle handlinger blir avdekket. Vi har derfor tatt til orde for strengere og oftere tilsyn, og vi tar til orde for at man fra skattemyndighetenes side i større grad må forfølge de som begår kriminelle handlinger i norsk næringsliv. - Men at jussprofessoren mener dette gjelder næringslivet generelt, det reagerer vi på.  Det er ikke slik at regelen innenfor norsk næringsliv, er å være kriminell. (dagbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Mange unge tar lett på trygdesvindel. Kun tre av fire under 30 år mener Nav-svindel er meget alvorlig. I aldersgruppen over 45 år er andelen 92 prosent. (aftenposten.no 9.3.2016).)

Hver syvende nordmann synes det er greit å svindle forsikringsselskapet litt. 100.000 nordmenn har oppgitt uriktige opplysninger til sitt forsikringsselskap, og mange synes det er akseptabelt. (…) Statistikker fra Finans Norge tilsier at den største svindelen forekommer innen privat skadeforsikring. (aftenposten.no 2.7.2016).)

(Anm: Gjensidige oppretter amnestiordning for svindlere. 100.000 nordmenn har oppgitt å ha gitt uriktige opplysninger til forsikringsselskapet sitt. Gjensidige har opprettet en amnestiordning der svindlere med samvittighetskvaler kan tilbakebetale. (dn.no 3.7.2016).)

- Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

Han prøvde å reise gratis med bussen som rik og fattig - resultatet er sjokkerende
nettavisen.no 23.6.2015
Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

I en ny Youtube-video tester gruppen STHLM Panda hvor lett det er å reise gratis med bussen i Sverige, og om klærne du går i kan utgjøre noen forskjell på resultatet.

Olle Öberg kledde seg i første omgang i en ren og pen dress, og forklarte bussjåførene at han hadde lagt igjen lommeboka hjemme. Alle valgte å slippe ham på bussen.

Deretter skiftet den samme gutten til mer slitne klær, og forklarte bussjåføren at han hadde glemt busskortet hjemme. Ingen ville slippe ham på bussen. (…)

(Anm: Fusk-åka - Rik vs. hemlös / Fare evasion - Rich vs. poor (youtube.com).)

(Anm: Richard Gere kledde seg ut som uteligger: - Ingen la merke til meg. De så på meg med avsky. Richard Gere fikk føle på hvordan det var å være uteligger i New York, under innspillingen av sin nye film. (kjendis.no 10.10.2015).)

(Anm: Frisørsalongens utrolige forvandling av hjemløse José: - Ingen kommer til å kjenne meg igjen. Forvandlingen tar verden med storm. (dagbladet.no 19.3.2017).)

(Anm: Ikke uvanlig å forstå «etnisk nordmann» som en penere måte å ordlegge seg på når man vil skille hvite fra brune nordmenn. HELGEKOMMENTAREN: Jeg trodde vi hadde en avtale om at vi som er født et annet sted kan bli norske, selv om vi ikke er født sånn. (dagbladet.no 18.2.2017).)

- Britiske folkevalgte skroter slipspåbud. (- John Bercow, lederen i House of Commons, svarte at parlamentsmedlemmer forventes å kle seg formelt, men tilføyde: – Synes jeg det er vesentlig at et medlem har på seg et slips? Nei.)

(Anm: Britiske folkevalgte skroter slipspåbud. Britisk politikk har tatt nok en utradisjonell vending. Kravet om slips for mannlige folkevalgte i Parlamentet er nå historie. Moterevolusjonen i Westminster startet da Liberaldemokratenes Tom Brake dristet seg til å tale i Parlamentet uten slips. Det fikk De konservatives representant Peter Bone til å spørre om reglene hadde blitt endret. John Bercow, lederen i House of Commons, svarte at parlamentsmedlemmer forventes å kle seg formelt, men tilføyde: – Synes jeg det er vesentlig at et medlem har på seg et slips? Nei. Torsdagens kunngjøring regnes som en liten sensasjon i det tradisjonstunge Parlamentet. (aftenposten.no 28.6.2017).)

-Her er det kjemisk fritt for slips
dn.no (4.8.2007)
Google vil avskaffe slipsbruk, men i mange norske bedrifter er slipset allerede borte. Se video (...)

(Anm: Advokat Tor Aasberg rullerer på 70 dresser. Tor Aasberg, forretningsadvokat og partner i Sverdrup Advokatfirma, sparer ikke på godsakene. (…) Dagens versjon – en hundetannmønstret tredelt klassisk dress fra det britiske merket Hackett – er supplert med Aasbergs kjennetegn – hodeskallen – på slips, tørkle, rundt håndleddet og på mansjettknappene. (dn.no 16.6.2016).)

(Anm: Sannheten om rumenske tiggere. HARDT ARBEID: Tiggere er ikke organiserte kriminelle. HARDT ARBEID: Tiggere er ikke organiserte kriminelle. De er lutfattige som forsøker å brødfø familien i Romania, viser ny, omfattende rapport. Lydia sitter utenfor inngangen av Stortinget t-banestasjon. Hun har nå byttet ut bildet av barna med pent danderte nystrikkede barnesokker. Norsk debatt rundt tilreisende tiggere har vært preget av synsing. Nå kommer fasiten, og den tilsier at vi bør gå i oss selv. (vg.no 16.6.2015).)

(Anm: Overlege: – Kjenner du noen i systemet får du bedre behandling. Overlege og professor i geriatri, Torgeir Bruun Wyller, mener politikerne bør være langt mer bekymret enn de er i dag over at det norske helsevesenet er i ferd med å forvitre. (…) Nettverk viktig. Overlegen mener kontakter og nettverk har betydning for hva slags behandling man får ved norske sykehus. (tv2.no 31.8.2015).)

(Anm: Bortskjemt rikmannssønn viser at folk vil gjøre hva som helst for penger. Stripper på gata, drikker urin, slikker undersiden av skoene hans og "skyter" en hund. (…) - Jeg dømmer ikke disse menneskene. Jeg tenker det er omstendigheter eller de har problemer som får dem til å gjøre tingene. Jeg vet ikke hva jeg selv ville gjort om jeg hadde slike problemer. (nettavisen.no 19.4.2016).)

- Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær. (- Ville du behandlet disse jentene likt?)

Det ble for vondt for Anano (6) å gå blant voksne utkledd som hjemløs jente. Se hvorfor.

I et nytt sosiologisk eksperiment viser Unicef, hvor ulikt mennesker behandler rike og fattige barn.

Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær.

I eksperimentet går Anano alene rundt på gaten, og inne på en kafe. Når hun er ren og pen og velkledd smiler alle til henne. De klapper henne på hodet og ønsker å hjelpe henne.

Så tar filmteamet henne til side. De sminker henne slik at hun ser skitten ut i ansiktet. Hun får på møkkete klær og rufsete hår.

Den samme jenta går samme runde på gate og kafeen. På gata blir hun fullstendig ignorert. På kafeen trekker folk til seg vesker og er unnvikende når hun går forbi.

En middelaldrende mann veiver henne bort og sier hun må gå.

Da blir det for mye for Anano som er barneskuespiller. Hun begynner å gråte og må løpe ut. Filmteamet må bryte innspillingen. De skjønner at det er for vondt for jenta å gjennomføre.

Unicef vil med dette gi folk en vekker og tenke gjennom hva det gjør med et barn å bli dyttet til side eller ignorert hele tiden. (…)

(Anm: Would you stop if you saw this little girl on the street? | UNICEF (youtube.com).)

(Anm:  Anano (6) får hjelp fra forbipasserende helt til hun kler seg i filler. I UNICEF sitt nye sosiale eksperiment blir det tydelig at vi ikke bryr oss så mye som vi kanskje liker å tro. (p4.no 28.6.2016).)

(Anm: Fikk tårer i øynene da McDonalds-ansatt hjalp handikappet mann med å spise middagen sin. Snakk om happy meal! (dagbladet.no 25.9.2015).)

(Anm: Ville du behandlet disse jentene likt? (…) I UNICEFs kampanjevideo bryter Anano (6) ut i gråt etter at hun ble avvist av kafégjester. (aftenposten.no 5.7.2016).)

- Folketeaterpassasjens butikker omgjør regelen om å nekte romfolk et glass vann. (– Dette er et Arbeiderparti jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Slik kommenterte en tilsynelatende svært sjokkert Rune Gerhardsen nyheten om nye «kjøreregler» i Folketeaterpassasjen i Oslo.)

(Anm: Folketeaterpassasjens butikker omgjør regelen om å nekte romfolk et glass vann. Youngstorget Eiendom AS og leietagerne trekker regelen om ikke å servere romfolk et glass vann i Folketeaterpassasjen. Rune Gerhardsen kalte vedtaket «apartheid». – Ingen er tjent med regler som ingen følger, sier Roar Thun, daglig leder i Youngstorget Eiendom AS, som eies av Obos og Ap. Han innkalte i formiddag leietagerne til et hastemøte etter at diskusjonen om forbud mot å gi et glass vann til romfolk og uteliggere skjøt fart.(aftenposten.no 31.10.2017).)

- Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

«Du er en skam for samfunnet»
Terje Olsen, seniorforsker, Nordlandsforskning, Janikke Solstad Vedeler, seniorforsker, Nordlandsforskning, John Eriksen seniorforsker, Nordlandsforskning, Kurt Elvegård forsker, NTNU Samfunnsforskning
nrk.no 2.12.2016
Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

Kjære statsråd Horne,
Norske myndigheter markerer i dag FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvert år arrangerer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en dialogkonferanse i forbindelse med denne dagen, og i dag er temaet hatytringer og funksjonshemning. Temaet er spesielt relevant, siden regjeringen nylig lanserte sin strategi mot hatytringer.

I løpet av den siste tiden har flere medier hatt reportasjer om hatytringer på grunnlag av etnisitet, religion og homofil orientering. Funksjonshemmede er i likhet med disse gruppene omfattet av straffelovens vern mot hatytringer, men har i liten grad fått tilsvarende oppmerksomhet. Også funksjonshemmede opplever hatytringer, slik vi dokumenterer i den studien vi lanserer i dag. Dette er den første norske studien av hatytringer rettet mot funksjonshemmede, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Les mer: En av tre funksjonshemmede utsatt for krenkende ytringer (…)

- Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg

Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg
dagbladet.no 24.2.2017
UMORALSK: Nikolai Astrup i Høyre har 340 millioner kroner i formue. Likevel søkte han om offentlig støtte på 87 000 kroner for å bytte ut oljefyren i villaen sin. Det er umoralsk, mener Aksel Braanen Sterri.

Du er ikke et godt menneske bare du følger lover og regler.

«Når ordningen er der kan man ikke klandre folk for at de benytter seg av den», sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre til VG. Stortingets klart rikeste mann, med en formue på over 340 millioner kroner, har mottatt 87 000 kroner av skattebetalernes penger for å bytte ut en oljefyr- og tank i eneboligen på Bygdøy.
Høyremannen skammer seg ikke. Han har bare benyttet seg av en ordning, som alle andre, sier han. Det får meg til å undres, hva står igjen av det private ansvaret Høyre-folk er så glad i å snakke om? Når ble det nok å følge lover og regler for å være et godt menneske?

Astrup er ikke alene om å ta i bruk ENØK-ordningen som er ment å stimulere husholdningene til å velge miljøvennlig. VGs gjennomgang av tildelingene fra 1997 og fram til i fjor høst «viser at minst 80 innbyggere i Oslo med en formue på over 49 millioner kroner, har mottatt støtte fra det offentlige klimafondet.»

Samme tendens så vi da byrådet i Oslo ga opp til 5000 kroner til 1000 mennesker som ville kjøpe elsykler. Da Dagbladet fikk innsyn i tildelingslista viste det seg at det fantes mangemillionærer, en skipsreder, direktører, og profilerte redaktører, blant mottakerne. (…)

(Anm: Eiendomsinvestor Tore Eiklid fikk enøk-støtte for to boliger: – Skal jeg si nei til barnetrygd også, fordi jeg ikke trenger det? (…) Eiendomsinvestor Tore Eiklid mener det ikke ville vært særlig smart av ham å si nei til energitilskudd fra Oslo kommunes klimafond. (…) – Hvorfor benytter du tilskuddene når du har råd til å betale selv? – Det hadde ikke vært smart av meg å ikke ta med meg det jeg får. Skal jeg si nei til barnetrygd også, fordi jeg ikke trenger det, spør Eiklid. (vg.no 24.2.2017).)

- Slik kan Norge unngå å havne i fattigdomsfella. En ny modell for barnetrygd må ryddes av veien. Deretter kan vi gå løs på resten av kampen mot barnefattigdom.

(Anm: Dagbladets lederartikkel. Slik kan Norge unngå å havne i fattigdomsfella. En ny modell for barnetrygd må ryddes av veien. Deretter kan vi gå løs på resten av kampen mot barnefattigdom. Det begynner å bli en gjenganger at FN-systemet kommer med advarsler om utviklingen på nivået av barnefattigdom i Norge. Mye går godt i landet vårt, men at hvert tiende barn nå vokser opp i en familie som lever i «vedvarende lavinntekt», er urovekkende. Kurven er ikke god. Andelen barn som vokser opp i vedvarende lavinntekt økte fra 3,3 prosent i 2001 til 7,2 prosent i 2004. Andelen var deretter relativt stabil i flere år, før den igjen begynte å øke fra 7,5 prosent i 2011 og videre år for år til 10,3 prosent i 2016. (dagbladet.no 9.6.2018).)

- Det er Stortinget som bestemmer hva de mest utsatte skal ha å leve for, og da blir det en grell kontrast at uføretrygdede og alenemødre får mindre å rutte med, mens man samtidig øker godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Siden 2009 har Ola Nordmann fått 98.100 kroner i lønnsøkning. Statsministeren har fått tre ganger mer.
dagbladet.no 7.6.2016
SV mener de høye lønningene på Stortinget er urimelig i en tid med økende arbeidsledighet.

(Dagbladet): På Vestlandet sliter enkelte kommuner med arbeidsledighet på godt over fem prosent av befolkningen.

Det er litt av grunnen til at SV protesterer mot godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som politikerne skal votere over i kveld. 

Der foreslås nemlig lønna til stortingsrepresentanter økt til 906.928 kroner. Det er en økning på 21.437 kroner, og 2,42 prosent fra 2015. (…)

Det er Stortinget som bestemmer hva de mest utsatte skal ha å leve for, og da blir det en grell kontrast at uføretrygdede og alenemødre får mindre å rutte med, mens man samtidig øker godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, sier Bergstø. (...)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty. A prescription for poverty. Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

- Havner nederst på rangstigen (- Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo.)

Havner nederst på rangstigen
Liv Serine Helgesen, Skodje
aftenposten.no 15.12.2015
Det er viktig å hjelpe flyktninger fra krig og elendighet. Men til sammenligning krever kommunene at kronisk syke, uføre folketrygdmedlemmer som betaler skatt av skarve uføretrygd, må ha bodd minst to år i kommunen for å få leie kommunal bolig. Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. Imens renner millionene ut fra staten til hotellopphold for flyktninger.

Systemet skulle endres slik at syke boligtrengende kan flytte mellom kommuner og leie kommunale boliger uansett botid i kommunen. Lagerleie på +150.000 kroner betalt fra skattlagt uføretrygd i fire år uten fast bolig på grunn av kommunenes regelverk, ventelister og mangel på egnede kommunale boliger skulle kompenseres av staten ved Nav - når staten likevel utbetaler millioner av kroner for å huse flyktninger.

I min kommune er tre kommunale boliger bebodd av flyktninger, mens kronisk syke boligtrengende venter i årevis og må benytte advokat for å bli hørt av kommunen. (…)

(Anm: Byrådet vil bruke 2,3 mrd. på å kjøpe flere kommunale boliger. 550 nye kommunale boliger skal på plass i løpet av de neste fire årene. Det foreslår det borgerlige byrådet i Oslo i sitt budsjett for 2016. (...) En trygg bolig er noe av det aller viktigste for å gi utsatte grupper grunnlag for et bedre liv, mener Søreide (osloby.no 24.9.2015).)

(Anm: Oslo kjøper sosialboliger til 100.000 kroner per kvadratmeter på Frogner. En politisk avtale fra 2013 gjør at Oslo kommune kjøper kommunale boliger i stor stil i eksklusive bydeler i Oslo. (…) Hittil i år har kommunen brukt 289 millioner kroner på å kjøpe 69 boliger. Flest boliger er kjøpt i bydelen Frogner. (nettavisen.no 31.3.2017).)

(Anm: Høyt utdannede er tapere i Oslos boligmarked | John Halstensen, siviløkonom. (…) Kommunen prisdrivende. Med et årsbudsjett på 700 millioner kroner, er Oslo kommune trolig den mest aggressive og prisdrivende aktøren i markedet.  (…)  Kommunens begrunnelse for å skaffe boliger til boligtrengende er absolutt legitim. Tøyen-avtalen fra 2013 legger klar føring for at kommunen skal skaffe leiligheter på beste vestkant til sine boligsøkende og selge seg ut av østkanten. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Det offentlige må bygge boliger. Skal vi løse Oslos boligutfordringer, må vi bygge så mange boliger at prisene faller. Det vil ikke utbyggerne. Skal vi løse boligutfordringene i Oslo, må vi bygge så mange boliger at prisene begynner å falle. Utbyggerne trenger ikke et kartell for å skjønne at det ikke er i deres interesse, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 9.8.2016).)

(Anm: Oslo kommune kjøper boliger på vestkanten på grunn av flyktningstrømmen. Hittil i år har kommunen kjøpt boliger for 270 millioner kroner, nesten alle på Vestkanten, skriver Finansavisen. (…) Selskapet eies av Oslo kommune og har ansvar for drift og utleie av de rundt 11 000 kommunale boligene i hovedstaden. (…) Totalt skal kommunen kjøpe inntil 250 boliger i år for til sammen 885 millioner kroner. Samtidig skal kommunen selge boliger for 275 millioner kroner på Østkanten av Oslo, hovedsakelig i bydelene Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo. (dagbladet.no 8.4.2016).)

(Anm: Har kjøpt boliger for over en halv milliard. Politikk. Oslo kommune har kjøpt boliger for 514 millioner kroner så langt i år. Kommunen har kjøpt 154 boliger, hovedsakelig vest i Oslo, skriver Finansavisen. Boligbudsjettet er på 885 millioner kroner i 2016. (kommunal-rapport.no 4.7.2016).)ligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune.

(Anm: Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune. Nå skal kommunens kjøp av boliger for flere hundre millioner granskes. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Magnus (23) har vært med på å kjøpe 147 leiligheter i år. På en god uke klarer Oslo kommune å kjøpe fire leiligheter. Hittil i år er det blitt 147. (…) Årsaken er ifølge avisen at kommunen blant annet skal bosette 1000 flyktninger i år og er bedt om å bosette ytterligere 1150 neste år, hvorav henholdsvis 198 og 330 er enslige mindreårige. (…) Magnus Thun i boligkjøpsteamet i Boligbygg har vært på 223 visninger hittil i år og på en god dag kjøper selskapet han jobber kjøper fire leiligheter, skriver avisen. (…) Selger i øst og kjøper i vest. (dagbladet.no 4.7.2016).)

(Anm: Skal kjøpe Oslo-boliger for 885 millioner. Flyktningstrømmen er ventet å øke behovet for kommunale boliger. I 2016 planlegger Oslo kommune å kjøpe 200-250 boliger for 885 millioner kroner. (…) Skal kjøpe på vestkanten. I 2016 har Boligbygg Oslo KF planer om å kjøpe boliger i det private markedet i Oslo for 885 millioner. I antall er det snakk om rundt 200—250 boliger, som gir en forventet snittpris på mellom 3,5 og 4,4 millioner. (dagbladet.no 12.2.2016).)

- En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? ) (- Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike.)

En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder
aftenposten.no 25.5.2017
Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike.

Vårvinden ytterst på Fornebu er iskald. Ingen nyter utsikten fra den gedigne takterrassen til leiligheten som inntil i år var Obos’ dyreste. Det skapte overskrifter da herligheten ble solgt for 21 millioner kroner. Obos og kakseleiligheter har liksom ikke vært det opplagte ordparet.

Men Daniel K. Siraj, direktør for Norges største boligbygger, skotter med et bredt smil opp på luksusboligen og kan fortelle at rekorden er grundig slått. En kilometer lenger inn på halvøya i Bærum solgte Obos tidligere i vinter to andre toppleiligheter for 25 og 26 millioner.

– Tre medlemmer sloss om den dyreste. Så vi bygger to til, humrer Siraj, mens han fornøyd mønstrer de eksklusive nybyggene som reiser seg på noen av Oslo-områdets flotteste tomter.

Obos alt sammen. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

- Sjokkerende
dn.no 10.8.2016
Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

Konsumprisene fortsetter å øke kraftig her til lands, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.

I juli var kjerneinflasjonen (se faktaboks) på prosent 3,7 prosent på årsbasis, opp fra 3,0 prosent måneden før. Det var ventet en kjerneinflasjon på 3,1 prosent på årsbasis, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.

Norges Banks anslag i siste Pengepolitisk rapport fra juni var en kjenreinflasjon på 2,86 prosent på årsbasis i juli. Sentralbankens mål for rentesettingen er at prisene over tid skal ha en årsvekst på 2,5 prosent. Det siste året har imidlertid kjerneinflasjonen, som er et mål på den underliggende prisveksten, vært godt over målet.

Samlet var det en oppgang i Konsumprisindeksen (kpi) på 4,4 prosent i juli, ifølge onsdagens tall fra SSB. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: - Vi bommet så skrekkelig at vi sliter litt med å finne ut av dette. Prisene i Norge øker mye kraftigere enn ventet på forhånd. I juli var kjerneinflasjonen på prosent 3,7 prosent på årsbasis, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag. Dette er et rekordhøyt nivå. På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å stige 3,1 prosent, ifølge TDN Finans. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: DNB spår kraftig fall i reallønnsveksten i år. Reallønningene kan falle med mer enn 1 prosent i 2016, den største nedgangen siden 1981, mener DNB Markets i sin økonomiske analyse.   (aftenposten.no 17.8.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

- Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

(Anm: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse med måten bostøtten er innrettet på. Vi gjør alt vi kan for å sikre folk kommunal bolig og få dem i utdanning og jobb, men det hjelper ikke hvis de er usikre på om de kan betale husleia, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), som er arbeidsbyråd i Oslo. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no