MinTankesmie

- Kapitalflukt og skatteparadiser

– Korrupsjon bidrar til eurokrisen
nrk.no 1.12.2011
'Nei til korrupsjon' står det på plakaten til demonstranten i Sao Paulo i Brasil.

Korrupsjon skader arbeidet med å takle gjeldskrisen i eurosonen. Det mener Transparency International som legger fram en oversikt over korrupsjonen i alle verdens land. Norge er på 6. plass, bedre enn i fjor. (...)

Gadafi kan se langt etter milliardene
aftenposten.no 22.8.2011
Selv om Gadafi kan ha klart å lure unna en formue i skatteparadiser, så vil dette trolig ikke hjelpe han. Han kan få store problemer med å få asyl noe sted, mener forskere. (...)

- De fleste autokrater lurer unna penger til seg selv og sin familie, så det er sannsynlig at Gadafi har gjort det samme. Men han har hatt en stor ideologisk overbevisning, og fremstår kanskje som mindre egoistisk enn andre diktatorer så det er ikke sikkert, påpeker Lurås.

Han tror imidlertid at deler av disse midlene også kan være frosset, dersom de eksisterer.

- Amerikanske myndigheter er flinke til å spore midler selv i skatteparadiser, sier han. (...)

Snakker ikke høyt om skatteparadiser
aftenposten.no 22.8.2011
Attac Norge: Problematisk - Hindrer demokratisk kontroll gjennom innsyn

Ti prosent av selskapene på Oslo Børs har kontorer i noen av verdens fremste skatteparadiser.

Det er ulike definisjoner på skatteparadiser, men fellesnevneren er steder uten eller med svært lav skatt, og med strengt hemmelighold om finansielle operasjoner. Å etablere kontorer i et skatteparadis er i seg selv ikke ulovlig. Men hemmeligholdet gjør det vanskelig å undersøke om selskaper som er registrert der betaler riktig skatt.
Luxembourg, Bermuda, Kypros og Cayman Islands blant verdens fremste skatteparadiser ifølge Financial Secrecy Index, en årlig rangering av land med økonomiske hemmelighold. Det er nettopp i disse landene 20 selskaper på Oslo Børs har kontorer. Aftenposten spurte selskapene hvorfor de er registrert der, hvor mange lokalt ansatte de har, hvor selskapets ledelse sitter og om selskapet har noen skattemessige fordeler ved å være der. Vi ble møtt med taushet og knappe svar. (...)

Vil ha nye regler for børsselskaper
For Skatteetaten betyr bruken av skatteparadiser mye merarbeid. Nå vil de ha nye rapporteringsregler for selskaper på Oslo Børs. Skatteetaten har skjerpet innsatsen for å avdekke skjulte formuer og overskudd gjemt i lavskatteland.

– Hemmeligholdet hindrer oss i å få ut informasjonen vi trenger for å kunne fastsette riktig skatt for en person eller et selskap. Vi finner ikke ut hvem som er reell eier av et selskap, ei heller verdipapirinformasjon og regnskapsinformasjon om selskaper som kan være hjemmehørende i Norge, sier Henry Larsen, underdirektør i regionavdelingens seksjon for kontroll. – Sekretessen blir en trussel mot det norske skattefundamentet, sier han.

Skatteetaten bruker i dag 100 årsverk i jakten på skjulte formuer og overskudd. For fem år siden var ingen årsverk dedikert til dette. (...)

Kapitalflukt og skatteparadiser:
Ny kunnskap om skjulte prosesser
forskningsradet.no 27.1.2011
- Vi vet alt for lite om illegal kapitalflyt og skatteparadiser. Med et nytt forskningsprogram har vi en unik mulighet til å få mer kunnskap om feltet, sier Dr. Jonathan Di John fra School of Oriental & African Sudies i London.

Han deltok nylig på “kick off”- seminaret for det nye programmet om forskning på kapitalflukt og skatteparadiser. Di John er medlem i programstyret for Forskningsrådets program Norge – Global partner (NORGLOBAL).

Di John understreker at illegal kapitalflukt foregår i det skjulte og at tilgangen til informasjon dermed er problematisk. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Penger og levestandard

Marshmallows og finanskriser
KATHRINE ASPAAS, journalist og siviløkonom
aftenposten.no 29.8.2011
Verdens finansmarkeder er like dårlig designet for stabilitet og langsiktig samfunnsbygging som amerikanske apoteker er for god mathelse, skriver Kathrine Aspaas.

USA har strøket i utholdenhet. Kravet om optimal nytelse - NÅ! river samfunnet ned fra innsiden. Heldigvis kan også løsningene

EN LITEN GUTT sitter og ser på en hvit marshmallow. Han vrir seg. Synger litt. Vil ikke gi etter for lysten til å putte den myke puten i munnen. Vet at hvis han venter, vil han få en til.

Dette er Marsmallowtesten, første gang utført ved Stanford-universitetet i California i 1972. Av de 600 skolebarna som deltok, klarte én tredjedel å motstå fristelsen.
(...)

Kanelboller og finanspolitikk
Disse eksemplene kan virke uskyldige, men i realiteten er det summen av lettvinte, kortsiktige valg som danner grunnlaget for den økonomiske krisen USA og resten av verden på nytt er kastet inn i. Denne gangen er kostnadene enda høyere, i form av vold og sosial uro i de hardest rammede landene.

Det store spørsmålet er derfor ikke hvordan aksjemarkedene kommer til å utvikle seg utover høsten. Spørsmålet er hvor lenge vi er villige til å godta et verdipapirmarked som er designet for ville svingninger – med incentiver som belønner kortsiktighet. Verdens finansmarkeder er like dårlig designet for stabilitet og langsiktig samfunnsbygging som amerikanske apoteker er for god mathelse.

Det er her vi får hjelp fra USA – igjen. Økonomiprofessor Richard H. Thaler ved Universitetet i Chicago er blant det økende antall økonomer som forsker på hvordan design påvirker hva slags valg vi tar – også finansielle.

Frie markeder er en illusjon, påpeker Thaler – de er alle designet, mer eller mindre vellykket. Finansmarkedene befinner seg definitivt i den siste kategorien, hevder Thaler i bestselgeren Nudge, som betyr noe sånt som Vennlig dult.

«Markeder gir ofte selskapene et sterkt incentiv til å profittere på menneskelig svakhet», skriver Thaler, og viser til hvordan noen selskaper selger sigaretter, mens andre selger kurs i røykeslutt – noen selger store, velduftende kanelboller (Cinnabuns med 850 kalorier pr. stk.), mens andre selger diettprogrammer og slankepulver. (...)

Konsumkultur, en sminket grådighet
aftenposten.no 15.5.2011
En trenger ikke å akseptere den katolske kirkens syn på synd for å identifisere grådighet som en alvorlig synd og et problem. Men grådighet har modernisert seg og er knapt gjenkjennelig der den i dag kommer ikledd designerklær med merkevarer som skriker ut om hvor vellykket den som bruker dem er. Den kontinuerlige konsumkulturen er en kultur med grådighet som drivmotor, og de aller fleste av oss er med på å drive denne. De fleste religioner identifiserer grådighet som noe galt, og fremmer strategier for å demme opp for dette. Dessverre er religiøse personer i dag like utsatt og like drivende i grådighetskulturen som alle andre. (...)

Penga eller livet. Penger og levestandard.
Jacob Jervell
NRK-radio. Sånn er livet. 11.9.1990
Penger gjør noe med oss. Penger forandrer oss. En av de store økonomer sier dette: ”Noen av de mest avskyelige egenskaper mennesket har er opphøyet til den høyeste moral: lysten til penger for pengenes skyld er en avskyelig sykelighet, en halvkriminell og halvpatologisk tilbøyelighet som psykiateren må helbrede mennesket for”. Penger er blitt det viktigste i vårt liv. Spørsmålet om livet og mennesket har vært formulert slik før: hvor kommer jeg fra, hvor går jeg hen og hva er meningen? I dag vil vi si: hvor kommer jeg fra, hvor går jeg hen og hvem betaler regningen?

Penger har fått en plass i vårt liv de ikke hadde før. De overtar den rolle religionen har spilt. For penger er makt, og penger og religion ligner på hverandre. Ingenting ligner mer på religion i vårt samfunn enn penger og økonomi.

Jesus kalte penger Mammon, et gudsnavn, altså. Det betyr: det jeg tror på, det jeg håper på, det jeg venter meg alt av. Religionen har i historien avgjort liv og død for millioner. I dag gjør pengene det. De fører oss inn i avhengighet, som religionen, vi blir henfalne. Med penger følger også en trosbekjennelse: jeg tror på fortjenesten, markedet og konkurransen. Og det vi tror på lever vi for og kan ofre alt for: også mennesker, kjærligheten og familien. Og med penger som med religion følger det enkle bud som økonomen kalte den høyeste moral: du skal leve med fortjeneste, du skal holde deg unna tap.

Og så har vi fått nye grunnverdier: alt du tjener på er riktig, alt du taper på er galt. I penger er det makt som bestemmer våre liv, tanker og følelser. De skaper en hjelpeløshet som vi ikke er klar over. Se bare på politikerne våre som har mistet fantasi og skapende evner fordi alt blir penger og budsjetter. Penger som skaper oss i sitt eget bilde. Vi blir konsumenter, forbruket som skal tilfredsstille oss selv, ikke produsenter, skapere som bygger liv for oss og andre. Penger gjør noe med, forandrer oss, og behersker oss, gir oss makt eller tar makt fra oss. Økonomen kalte det en sykdom. I Bibelen finnes det ord som er gått ut av språket: havesyke; du blir syk av trangen til stadig å ha mer penger, å eie mer. Og det fører oss inn i ensomhet. Penger lukter ikke, de snakker ikke heller, men fremfor alt: de føler ikke, de er helt følelseskalde. Penger forbruker mennesker. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

Pengemakten kynisk forfører
KATHRINE ASPAAS - På en søndag
aftenposten.no 24.3.2002
Rå kapitalisme har fått noen velfortjente pisk på pungen de siste månedene. Vi har hørt brølet fra pengenes brutale språk. På tide å våkne? (...)

Penger er verdens mest effektive, mest brutale og mest utbredte språk. Enkelt å forholde seg til. Kynisk og trygt. Penger forlanger tradisjonell effektivitet på bekostning av rettferdighet. Penger skjønner bare én ting: "Ingen armer, ingen kake". Rimelig usivilisert. Likevel gir vi dem ufortjent mye oppmerksomhet, og lar dem herje og styre med oss. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

De frosne drømmers fascinasjon
Peter Normann Waage - Frilansjournalist, forfatter og oversetter - Kommentar
aftenposten.no 11.1.2009
Finanskrisen gir oss anledning til å forsøke å riste av oss den markedsliberalistiske fundamentalismen som ikke ser penger som målestokk for verdier, men verdier i seg selv.

FINANSKRISEN GIR OSS anledning til å tenke over hva penger kan være. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Pengenes menneskelige ansikt

Pengenes menneskelige ansikt
LARS FR. H. SVENDSEN - prosjektleder i tankesmien Civita
aftenposten.no 4.6.2011
I en sentral scene i Cormac McCarthys roman The Road legger faren fra seg lommeboken sin, og går videre på veien. Det meste av innholdet i lommeboken har fullstendig mistet sin funksjon. Hva skal man med for eksempel penger og kredittkort i en verden hvor det ikke lenger finnes institusjoner som gir dem verdi? Årtusener av menneskelig sivilisasjonsbygging er samlet i en lommebok. Men hele fundamentet for disse objektene er borte i romanens univers etter den store katastrofen. Prøv å forestille deg en verden uten mynter, sedler, kredittkort, betalingsterminaler eller bankkonti. Det er en nesten ugjenkjennelig verden.

Marx gikk til et flammende angrep på pengene fordi de gjør alt til varer. Derigjennom skapes en avstand til gjenstander, til andre mennesker og til oss selv. I Pengenes filosofi (1900) uttrykker Georg Simmel det slik at vår forståelse av tingenes sanne verdi svekkes fordi vår kontakt med dem brytes av pengene. Samhandling blir i pengenes perspektiv en «transaksjon», og kvaliteter fortrenges av kvantiteter når alt blir størrelser som kan settes inn i et regnestykke. Det samme poenget ble glimrende oppsummert av Oscar Wilde i hans definisjon av en kyniker: «En person som kjenner prisen på alle ting, men som ikke kjenner verdien til noen ting.» Derved er det underforstått at penger ikke er en verdi som andre verdier, men snarere er en falsk verdi som gjør oss blind for de «virkelige» verdiene. Imidlertid bør dette sitatet også kontrasteres med et annet sitat fra Wilde: «En sentimentalist er et menneske som ser en absurd verdi i alt og ikke kjenner markedsprisen til noen ting.”

Det forstandig er å unngå både kynikerens og sentimentalistens posisjon, men samtidig å anerkjenne at de begge har et poeng. Jeg tror aldri at jeg har møtt et menneske som fullt ut er som Wildes «kyniker», men jeg har møtt en håndfull som har lignet for mye til at jeg har ønsket å ha så mye mer med dem å gjøre. Jeg har møtt flere «sentimentalister», og selv om de kan være riktig så trivelige, ønsker jeg at de aldri blir satt til å forvalte andres ressurser. Penger fremstilles ofte som kalde og umenneskelige, men de er også det stikk motsatte. Middelalderfilosofen Albertus Magnus påpekte at pengene åpner for en sirkulasjon «av gunstige tjenester som holder byen sammen». Der tenkte han noen hakk dypere enn Marx skulle gjøre 600 år senere. Pengene er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Gjensidig avhengighet er et avgjørende trekk ved penger. Penger skapes helt og fullt av sosiale relasjoner, og kan ikke finnes uten dem. De har ingen verdi hvis ikke andre anerkjenner at de har verdi. Pengene skaper forbindelser mellom personer, organisasjoner og nasjoner over hele kloden. Pengenes fremvekster også knyttet til statsdannelse fordi de selv ikke kan skape den tilliten som er nødvendig for at de skal fungere.

Penger er noe av det mest menneskelige som finnes, og en verden uten dem ville slett ikke være en bedre verden. (...)

- Vil grådigheten til livs?

Unge ledere minst opptatt av samfunnsansvar
dn.no 12.12.2011
Direktør i Proffice, Stein André Haugerud, sier det å ta samfunnsansvar har «en betydelig langsiktig avkastningshorisont».

- De er mer opptatt av raske, synlige resultater på bunnlinjen, mener rekrutteringsdirektør.

Ledere under 35 år er mindre opptatt av om bedriften de jobber i tar et aktivt samfunnsansvar, enn sine eldre kolleger.

Det viser en landsdekkende arbeidsmarkedsundersøkelse om norske bedrifters samfunnsansvar, som bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice la frem mandag.

64 prosent av ledere under 35 år sier det er viktig at bedriften de jobber i tar et aktivt ansvar, hvorav kun 14 prosent mener det er særdeles viktig. (...)

Gud eller Mammon?
Av: Nils August Andresen
minervanett.no 11.5.2011 (Minerva)
ESSAY: Debatten om grådighet fanges av og til mellom tanken om at ”penger er roten til alt ondt”, og tanken om at roten til penger er gode dyder. Men hva er roten til gode dyder?

Profitt i forretninger er i et fritt samfunn et gode, en dyd, en selvfølge og en nødvendighet. Uten rammebetingelser som ga utsikt til profitt ville lite produseres, uten tanke på og omtanke for profitt ville arbeidsplasser settes i fare, uten realisert profitt ville velstand, maktspredning og økonomisk uavhengighet av staten erodere.

Dette er selvsagtheter for en konservativ. Selvsagtheter må rett nok stundom gjentas for ikke å glemmes; men det er startpunktet, ikke endepunktet for refleksjon om profitt. La oss begynne et annet sted: I essayet ”The Meaning of Money” forsvarer Ayn Rand streben etter penger slik:

So you think that money is the root of all evil? (…) Have you ever asked what is the root of money? (…) It is not the moochers or the looters who give value to money. Not an ocean of tears nor all the guns in the world can transform those pieces of paper in your wallet into the bread you will need to survive tomorrow. Those pieces of paper, which should have been gold, are a token of honor – your claim upon the energy of the men who produce. Your wallet is your statement of hope that somewhere in the world around you there are men who will not default on that moral principle which is the root of money. Is this what you consider evil?

For mange lyder dette som et kraftfullt angrep på dem som klager over en forretningsstand som står på og yter og jobber for å tjene penger. Og kanskje finnes det faktisk noen stråmenn som kan blåses over ende av en slik tirade. (...)

De onde heltene
aftenposten.no 10.10.2010
Det kryr av helter. Hvorfor velge den djevelske?

Aftenpostens journalist Marius Mørch Larsen skriver 22. september om Oliver Stones film Wall Street (1987), at «næringslivstopper og økonomistudenter over hele verden har knuget både filmen og Michael Douglas som Gordon Gekko til sitt bryst».

Med Gekko, sier han, fikk finansfolk, bankfolk og meglere «en kul, totalt politisk ukorrekt superhelt». Overskriften på hans kommentar er «Wall Street – endelig ble det kult å like penger».

Vel. Hvem er Gordon Gekko? (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

7 av 10 anmelder ikke økonomisk kriminalitet
dagbladet.no 4.7.2010
- De fleste mener det ikke er noen vits, sier Dag Ellingsen i SSB.

(Dagbladet): Bare tre av ti anmelder økonomisk kriminalitet til politiet. Det kommer fram i en ny undersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført blant 1800 virksomheter i Norge.

- De fleste sier at det ikke er noen vits i å anmelde forholdene. Det gir ikke noen resultater, det er vanskelig å bevise, og man har gjort opp med gjerningspersonen, sier seniorrådgiver Dag Ellingsen i SSB til Dagbladet. (...)

- Ikke et demokratisk problem å være rik
vg.no 21.12.2009
(VG Nett) Norges rikeste kommunepolitiker Mikkel Dobloug anser kommunen som en bedrift, og ser ikke noe problem i at lokalpolitikerne er mye rikere enn folket de representerer. (...)

Vil grådigheten til livs
nrk.no 19.3.2009
Regjeringen vil opprette en grådighetskommisjon for å få fram røster som er kritiske til dagens finanssystem. (...)

Vil heve etisk nivå hos advokater
e24.no 18.3.2009
(...) - Mens advokatfirmaer i USA og andre land har innledet samarbeid med FN for å utrede sammenhengen mellom selskapslovgivning og menneskerettigheter, har norske advokater vist lite engasjement på dette områder, sier næringslivskontakt Kristian Rudsta Andersen i FNs utviklingsprogram UNDP.

Andersen mener imidlertid at rådgiverne deres, forretningsadvokatene, har sluppet billig unna. De har ikke fått pepper for dårlig rådgivning. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

Grådighetens pris
aftenposten.no 31.12.2008
Når støvsugerselgerne har overtatt direktørjobben i Hydro og jobbene som bankrådgivere, er det ikke rart det ble finanskrise, sier aksjeveteranen Erik Sture Larre (94). (…)

Grådighet. Han mener det er grådigheten som krever sin pris når boligprisene stuper i USA og bankene sitter igjen med nesten bunnløse tap på sine uoversiktlige låneporteføljer. - Hvorfor er det boligkrise? Det er blitt for dyrt. Det er ikke det at folk har mistet lysten til å bo bedre. Hvorfor er det blitt for dyrt? Fortjenesten til dem som selger er for høy.

Arbeiderne på gulvet har ikke fått noe særlig, det er ikke de som har stukket av med det, sier Larre. 94-åringen tror ikke mennesker flest er i stand til å tøyle sitt eget jag etter gevinster og raske penger. Han mener det derfor er behov for strengere reguleringer - og ikke bare i krisetider. (…)

Alle vil ha en bit av finanskrisen
na24.no 26.10.2008
Mediene skriver side opp og side ned.

Hittil i år er det skrevet nesten 30.000 artikler om finanskrisen. Ikke en gang Valla kan måle seg med det. (...)

Solheims optimisme
Ida Thomassen - Leder i Changemaker, Mali Steiro Tronsmoen - Leder i Sosialistisk Ungdom
dagbladet.no 25.9.2008
REDERSKANDALEN: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim viser i sitt innlegg i Dagbladet mandag 22. september stor tiltro til den nye konvensjonen som skal hindre de uverdige forholdene i skipsopphuggingsindustrien. Men har han egentlig grunn til det? (...)

Rederiene må ta ansvar
Erik Solheim
Miljø- og utviklingsminister
dagbladet.no 22.9.2008
REDERSKANDALEN: Norge ønsker en forpliktende avtale mellom alle verdens land for å hindre de uverdige forholdene i skipsopphuggingen som Dagbladet har omtalt de seneste dagene. Vi er nå i ferd med å lykkes med dette arbeidet, som foregår innen FNs sjøfartsorganisasjon, IMO. (...)

NORSKE REDERE:
Tjener rått på dødsindustri
e24.no 13.9.2008
Norske redere sender avdankede skip til Bangladesh. Det får de gode penger for, på arbeidstakernes risiko. (...)

Farlige arbeidsforhold
Skipene er fulle av asbest, PCB og tungmetaller. Arbeiderne jobber nesten helt uten sikkerhetsutstyr, og mange av dem er tenåringer. Norske Odfjell har sendt sitt avdankede «Bow Maastad» til Bangladesh, og Magasinet har bildedokumentasjon på at opphuggingen blir utført av 14- og 15-åringer uten sikkerhetsutstyr. (...)

SLAKTER REDNINGSPLANEN FOR FANNIE OG FREDDIE:
- Skattebetalerne får regningen
e24.no 25.7.2008
Nobelprisvinner og professor i samfunnsøkonomi, Joseph Stiglitz, mener redningsplanen feiler på flere punkter. (...)

- Det offentlige tar risikoen, private får profitten (...)

- Finansmarkedet har hatt en overdådig fest, og nå ber regjeringen skattebetalerne om å ta regningen. Det bør vi si nei til, avslutter Stiglitz. (...)

- Nordmenn har liten tillit til næringslivet

Nordmenn har liten tillit til næringslivet
e24.no 28.1.2011
Høyt utdannede nordmenn har liten tillit til næringslivet, spesielt toppledere. Men når det gjelder tillit til myndighetene er vi i verdenstoppen.

Det viser det årlige globale tillitsbarometeret lagt fram av det internasjonale PR-byrået Edelman. I år er Norge for første gang med i undersøkelsen som omfatter høyt utdannede i over 20 land, skriver Dagens Næringsliv.

På spørsmål om hvilken talsperson som teller mest når man skal gjøre seg opp en mening om et selskap, kommer toppledere i selskapet dårligst ut med bare 15 prosents troverdighet. Mest tillit har nordmenn til en teknisk ekspert i et selskap (50 prosent), forsker eller annen ekspert (49 prosent) eller en offentlig tjenestemann (36 prosent).

Nordmenn med høy utdannelse har også generelt liten tillit til selskaper i hurtigvoksende økonomier som Brasil, Russland, India og Kina, mens tilliten til nabolandene våre er stor. (...)

- Næringslivet og Nobelprisen

Næringslivet og Nobelprisen
nrk.no 16.10.2010
Thorbjørn Jagland hadde neppe næringslivets beste i tankene, da han gikk inn for at Liu Xiaobo skulle tildeles årets Nobels fredspris. Men så ligger vel heller ikke det til oppgaven som Nobelkomiteens leder?

Kina burde fått Fredsprisen, hevder næringslivslederen Stein Erik Hagen og skipsreder Morits Skaugen. Hva får folk til å mene slikt?

Alt samme dagen som fredsprisen ble kunngjort sa direktøren i Vest-Norges Fiskesalslag, Magnar Aasebø, at Nobelkomiteen burde funnet en kandidat som ikke skader norsk eksport. Han var alvorlig bekymret for salget av torsk og hyse på det kinesiske markedet.

Rene ord for pengene fra en som frykter han får svi for støtten til en demokratiforkjemper.

Voksesmerter
Men skipsreder Morits Skaugen valgte en annen tilnærming i en kronikk i Aftenposten sist tirsdag. «Kina burde fått prisen», skrev Skaugen.

Firmaet IM Skaugen har de siste 15 årene bygget opp en omfattende virksomhet i Kina, blant annet innen skipsbygging og frakt av ulike typer gasser.

Min første reaksjon da jeg så overskriften i Aftenposten var at utspillet er en forsikringspremie for å hindre at dere aktiviteter rammes av eventuelle sanksjoner. Kanskje er det en del av sannheten.

Men ved nærmere lesning virker det som om mannen faktisk mener at Kina fortjener prisen bedre enn Liu Xiaobo. (...)

Dagen etter fikk Skaugen støtte av en av Norges rikeste menn, Stein Erik Hagen. Gjennom Orkla og Jotun satser han offensivt på jernbane og maling i Kina.

Det er et par ting å bemerke til utspillet fra næringslivets glade gutter. (...)

– Skrekkelig oppførsel
firda.no 14.10.2010
Kritikken mot fredsprisen fra Heiberg, Hagen og Skaugen er et eksempel på hvor små penger kan gjøre oss.

Det sier Arild Stokkan-Grande (Ap).

Både IOC-styremedlem Gerhard Heiberg, skipsreder Morits Skaugen og forretningsmannen Stein Erik Hagen har vært ute og kritisert tildelingen av prisen. Skaugen tok også til orde for at staten Kina burde fått prisen, noe Hagen sier seg enig i, ifølge Dagbladet. (...)

Heiberg kritiserer tildelingen av fredsprisen til Kina
tv2nyhetene.no 13.10.2010
Gerhard Heiberg mener norsk næringsliv får det tøft i Kina framover. Han kritiserer tildelingen av fredsprisen.

Gerhard Heiberg har hjulpet blant andre Kjell Inge Røkke med innpass i Kina. OL-toppen er for tiden på forretningsreise i nettopp Kina, og mener den omstridte fredsprisen allerede nå skaper problemer for norsk næringsliv.

– Jeg tror nok at flere i Norge vil føle på kroppen at tidspunktet for forhandlinger og samtaler er kanskje ikke de beste nå, sier Heiberg til TV 2. (...)

– Er det kun lommeboka som bestemmer?

– Er det kun lommeboka som bestemmer?
nrk.no 2.6.2011
Petter Stordalen får bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.

Skal størrelsen på lommeboka avgjøre om man får dispensasjon fra vernebestemmelser, spør Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen miljøvernminister Erik Solheim (SV). (...)

– Ville trolig fått avslag
Han mener vedtaket er prinsipielt problematisk

– Den prinsipielle problemstillingen er om man skal akseptere at unntak fra vernevedtak gjøres avhengig av om den som skal bygge, bidrar økonomisk til kommunen. Selv om ingen er imot at hyttene som settes i forbindelse med Kompani Linge settes i stand, er det prinsipielt problematisk, understreker han.

En person med hytteplaner, men uten finansielle muskler til både å bygge ny hytte og pusse opp kulturminner, ville trolig fått avslag på sitt hytteprosjekt, mener Solvik-Olsen.

– Dermed vil størrelsen på lommeboka avgjøre om man får dispensasjon fra vernevedtak, fortsetter han.

I sitt nye skriftlige spørsmål spør han om Solheim er enig i at unntak fra vernebestemmelsene ikke kun skal forbeholdes dem som har økonomisk bæreevne til å gi gaver til kommuner eller lokale myndigheter. (NRK/NTB)

Pengesekken til Stordalen vant over verneregler
nrk.no 20.5.2011
Petter Stordalen får lov til å bygge denne hytta i et vernet område, mot at han pusser opp en annen.

Varaordfører i Tinn kommune bekrefter at Petter Stordalens lommebok var avgjørende for at han fikk bygge en splitter ny hytte i et vernet område.

Kommunen tilbød Stordalen en hestehandel: Han fikk bygge en ny 130 kvadratmeter stor hytte i et vernet område mot at han betaler for restaureringen av et gammelt hyttetun.

Forstår at det virker rart

– Det var en vesentlig del av avtalen at han skal finansiere restaureringen av de gamle hyttene, sier varaordfører i Tinn kommune, Birger Hovden (Ap).

– Jeg har full forståelse for at det virker litt rart. Folk som har penger, og dem som ikke har penger, blir satt opp mot hverandre, sier han.

– Hadde en annen fått samme tillatelse som Stordalen dersom vedkommende ikke kunne tilby seg å betale for både restaureringen av de gamle hyttene og byggingen av en ny hytte på en ny tomt?

– Det er et tvilsspørsmål, sier Hovden.

Kommunene får nå kritikk fra juridisk hold for å se bort fra vernereglene i området.

– Det gis jo et signal om at loven skal tolkes mer liberalt overfor velstående personer som har muligheten til å gi kommunen en slik motytelse som Stordalen gjør her, sier Nikolai K. Winge ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo til NRK.no. (...)

- Samfunnsansvar lønner seg ikke

Samfunnsansvar lønner seg ikke
aftenposten.no 18.10.2011
Finansinstitusjoner har ingen økonomiske motiver for å ta samfunnsansvar. En ny norsk studie av 33 internasjonale finansinstitusjoner viser at frivillig sosialt og miljømessig engasjement får børskursen til å falle. – Jeg ville se på hvilke incentiver internasjonale selskaper har for å ta samfunnsansvar. Min studie viser at aksjekursen faller den dagen samfunnsengasjementet blir annonsert, sier Jon Henry Rosseland, tidligere masterstudent ved Norges Handelshøyskole (NHH).

De 33 finansinstitusjonene i studien har alle tilsluttet seg Equator-prinsippene i perioden 2003 til 2010. Det vil si at de har erklært at de kun vil finansiere prosjekter som skal gjennomføres på en sosial og miljømessig ansvarlig måte.

– Resultatene viser at investorene tror samfunnsansvar vil ha en negativ effekt på bedriftens lønnsomhet, sier han.

Regulert etikk. Videre viser studien at dersom det var stor offentlig interesse rundt samfunnsansvar i perioden da finansinstitusjonen kunngjorde sin tilslutning til Equator-prinsippene (se faktaboks), ble den negative effekten mindre. Men dersom det var selskap som var i vekstfaser, ble den negative effekten større.

Resultatene er kontrollert for kulturell påvirkning og brutto nasjonalprodukt i de aktuelle landene, men ingen av disse faktorene ga signifikante utslag.

Rosseland tror det må statlig regulering til for å få bedrifter til å være mer opptatt av miljø og sosial velferd.

– Jeg har tro på positive incentiver. Så lenge bedriftene ikke tjener på å gjøre det, må det offentlig regulering til for å få det til. (...)

– Kreative mennesker jukser mer

– Kreative mennesker jukser mer
nrk.no 7.12.2011
Hvor mye vet vi om kreativitetens mørke sider?

Kreativitet er en høyt verdsatt egenskap, med en skjult kostnad i form av økt uærlighet, ifølge ny studie. (...)

Samtidig som innovasjonen har økt, har vi også sett en finansboble sprekke i USA, med en påfølgende økonomisk krise som har rammet hele verden.

I den akademiske verden har vi sett flere store jukseskandaler de siste årene, både i utlandet og her hjemme. (...)

Forholdet mellom kreativitet og uærlighet har ikke blitt undersøkt tidligere.

Nå viser en ny studie, gjennom en serie eksperimenter, at forsøkspersoner som skåret høyt på kreativitet, også var mer tilbøyelige til å jukse og være uærlige.

Kreative personligheter og tenkemåter knyttes til en større evne til å legitimere handlinger, og dette fører igjen til uetisk oppførsel.

Det tror førsteamanuensis Francesca Gino ved Harvard University og professor Dan Ariely ved Duke University i USA, som står bak studien.

– Løper størst risiko
En forståelse av forholdet mellom kreativitet og uærlighet er viktig for både utdanning, forretning og politikk, mener de.

– Vi blir ofte overrasket over at vellykkede og flinke beslutningstagere innen disse områdene har krysset etiske grenser.

– Våre resultater indikerer at mennesker som er kreative eller arbeider i et kreativt miljø, er de som løper størst risiko når de står overfor etiske dilemma, skriver Gino og Ariely. (...)

– Det er stadig mer trykk på dette med kreativitet innen business. Da øker også sjansene for at man strekker grensene for mye i gråsoner. Det kan føre til at man begår alvorlige lovbrudd, kommenterer han.

– Det kan godt tenkes at slike mekanismer har vært inne i forbindelse med finanskrisen, sier Kaufmann.

Gino og Ariely mener det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om både de positive og de negative konsekvensene ved kreativ tenking, før vi omfavner ideen om å stimulere bredt til kreativitet i samfunn og organisasjoner. (...)

Selvfavoriserende
På fagfeltet kalles dette avgrenset rasjonalitet. Begrepet refererer til at folk tar snarveier og er selvfavoriserende istedenfor å være objektive i sin tenking.

– De lar seg påvirke av mange holdepunkter i den totale problemsituasjonen som ut fra tradisjonell teori ikke skulle bety så mye, sier Kaufmann.

Disse mekanismene begrenser også folks evne til å resonnere objektivt i en etisk problemsituasjon. (...)

(Anm: Why Creative Types May Be More Likely to Cheat (healthland.time.com 29.11.2011 (Time).)

(Anm: The dark side of creativity: Original thinkers can be more dishonest. J Pers Soc Psychol. 2011 Nov 28. [Epub ahead of print].)

- Conspicuous consumption

- Stordalen bryter med norsk tradisjon
na24.no 14.6.2010
(...) Ekstravagansen og nivået på Stordalens bryllup i Marrakesh i Marokko i helgen, har nådd utover den snevre kretsen til finanseliten. Tidlig på mandag gikk lederen i Fellesforbundets avdeling 246, Birgit Tandberg, ut å sa at hun reagerte på at de ble brukt hele 20 millioner kroner på bryllupet.. (...)

- Det er noe unorsk over det hele, sier professor Einar Lie til NA24.

Han er spesialist på nyere norsk økonomisk og politisk historie.

Det bryter med norsk tradisjon, om å gjøre det enkelt og privat, mener Lie. Han mener videre at gjestelisten på dette arrangementet er viktig, og at skillet mellom offentlig og privat ser ut til å viskes ut med denne måten å feire på. (...)

Man må til kjendisfester i USA for å finne noe lignende, mener professoren.

«Conspicuous wedding»
Han trekker frem et uttrykk fra den norskamerikanske økonomen og sosiologen Thorstein Veblen og hans teori «Conspicuous consumption».

Dette er et uttrykk som opprinnelig ble brukt på nyrike personer ved starten av forrige århundre, som forklaring på deres forbruksvaner. De kjøpte varer for å vise at de var rike, og ikke etter behov.

- Det er litt slik med dette bryllupet også. Vi kan jo kalle det for «Conspicuous wedding», sier en humoristisk Lie til NA24. (...)

Har miljøbevegelsen med seg
Stordalens ekstravaganse får ikke miljøbevegelsen til å heve øyenbrynene.

- Rike guttunger må få feire sitt bryllup som de vil, og kjøre i de biler og fly de vil, sier nestleder Marius Holm i Bellona til Nettavisen. (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Conspicuous consumption (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Theory of the Leisure Class - Thorstein Veblen (en.wikipedia.org).)

- Droppet politianmeldelse etter press fra byråd

Droppet politianmeldelse etter press fra byråd
kommunal-rapport.no 15.6.2011
Friluftsetaten i Oslo kommune droppet å politianmelde Ekebergrestauranten for ulovlig hogst etter at byråd Jøran Kallmyr (Frp) grep inn. (...)

Da det ulovlige inngrepet ble oppdaget varslet Friluftsetaten at den ville gå til politianmeldelse, men dette skjedde ikke. (...)

Park- og friområdeforvalter Harald Stølan i Bymiljøetaten, divisjon Friluft (tidligere Friluftsetaten), sier at det er vanlig praksis å gå til politianmeldelse når privatpersoner hogger trær ulovlig på kommunal grunn i den størrelsesorden det her er snakk om. Han bekrefter at byråden grep inn i saken. (...)

Eieren av Ekebergrestauranten er eiendomsutvikleren Christian Ringnes som de siste årene har samarbeidet tett med kommunen om å anlegge en kvinneskulpturpark i det samme området. (...)

- Økonomi - ikke etikk!

Industriens angrep på folkehelsen i USA
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:415 (25.2.2010)
How industry’s assault on science threatens your health. 372 s. Oxford: Oxford University Press, 2008. (...)

På vaskeseddelen er det gjengitt et utsagn fra Donald Kennedy, sjefredaktør i Science som sier at boken «gir en livlig og overbevisende framstilling av hvordan den ene folkehelseetaten etter den andre er blitt blokkert. (...)

Liten prestisje i butikk
handelsbladet.no 7.12.2009
Butikkmedarbeidere har Norges minst prestisjefylte jobb i følge en ny undersøkelse. På toppen av lista troner legene. (...)

Ole Jørgen Lind, butikksjef ved Maxi Mat på Nordbysenteret i Svinesund, mener lista er urettferdig. (...)

RASER PÅ OMDØMME-RANKING:
Ny etikksmell for Telenor
e24.no 28.8.2008
Telenor tar ikke sitt samfunnsansvar på alvor. Det er inntrykket stadig flere nordmenn har av telegiganten. Etikkblemmene i Bangladesh har trolig mye av skylden. (...)

Det viser den årlige profilundersøkelsen av store norske bedrifter, utført av Synovate (tidligere MMI). (...)

Økonomi - ikke etikk!
IRENE NYGÅRDSVIK, doktorgradsstipendiat Spekulatoriet USF Verftet Agderforskning
aftenposten.no 10.6.2008
TJENER KAPITALEN. Etikk er i dag bare et pekefingerfag. Studentene bør lære om økonomiske teorier som inkorporerer ansvar for andre mennesker, samfunnet og naturen.

Skviser underleverandørene. Telenors skandalesak i Bangladesh handler om misbruk av makt mellom leverandører og underleverandører. Store bedrifter presser priser og betingelser. Store overskudd bæres ofte av små- og mellomstore bedrifter som sliter med økonomien.

Utnyttingen og maktmisbruket legitimeres av tradisjonell økonomisk tenkning hvor profittmaksimering og å få mest mulig ut av minst mulig er sentralt. Uetisk adferd er en naturlig følge av aksjonærenes krav om vekst og resultater. Å si opp ansatte og ledere er å redusere en svikt i økonomitenkningen til menneskelig svikt. (...)

- Etikk uten etikk

Etikk uten etikk
ukeavisenledelse.no 29.3.2007
Initiativ for Etisk handel (IEH) er en organsiasjon for fremme av etikk i næringslivet, men den har et problem: Etikken.

IEH ble dannet i 2000 for å veilede bedrifter i etisk handel. Den har et 60-talls medlemmer. Noen av dem kommer fra tekstilbransjen. (...)

- Informasjon om fabrikkene anses som en forretningshemmelighet. Derfor krever vi ikke at informasjonen skal være offentlig. Vi reiser heller ikke rundt for å kontrollere forholdene. Ansvaret ligger hos bedriften selv. De rapporter hvert år til oss om sitt arbeid med etisk handel, sier daglig leder av IEH, Kristin Holter.
Hun understreker at IEH ikke er noen garantiordning, men er et rådgivningssenter og en pådriver for etisk handel.

Selskapene betaler lønn det ikke går an å leve av, men får likevel lov å skryte av medlemsskap i IEH.

Les også om hvordan Gjelsten har blitt styrtrik på fattigfolk (...)

- Journalister ønsker ikke etikk?

Krever etikkråd
ukeavisenledelse.no 22.2.2008
– Det er en uholdbart at kommersielle aktører uten erfaring i presseetikk skal bestemme hva som står på nettet, sier jusprofessor Jon Bing, og etterlyser et etisk råd på nett. (...)

Journalister ønsker ikke etikk
journalisten.no 19.10.2007
Antall klager til PFU har økt kraftig. Men planlagt etikkurs måtte avlyses på grunn av liten interesse blant journalister. Lars Lillo-Stenberg er ikke overrasket. (...)

– Presseetikk er det mest sentrale temaet i journalistikken, og jeg nekter å tro at journalister ikke vil være med på å diskutere PFU og etiske dilemmaer, sier Bodahl-Johansen. (...)

Vil gi studenter etikkdressur
ukeavisenledelse.no 26.9.2007
Korrupsjonsjeger Eva Joly vil lære fremtidens næringslivsledere forretningsetikk. (...)

- Fra mitt ståsted er det helt utenkelig å bli leder og ha ansvar i samfunnet uten å kjenne konsekvensene av økonomisk kriminalitet, sier Joly til K7 Bulletin.

Hun mener det ikke bør være mulig å ha en godkjent økonomiutdannelse uten obligatoriske fag i forretningsetikk. (...)

- Etikkrådet mangler ressurser
nrk.no 24.7.2007
Oljefondets etikkråd er for dårlig rustet til å sile ut kritikkverdige selskaper, mener den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam. (...)

Prioriterer etikk
ukeavisenledelse.no 15.5.2007
Lederkarriere frister ikke studentene, viser årets Universum-undersøkelse. Flere enn før ønsker seg sikre jobber i bedrifter med høy etisk standard. (...)

Tviler på at engasjementet er dypt
forbruker.no 14.1.2007
Ifølge den årlige undersøkelse fra Universum Communications, er det grunn til å stille spørsmål ved hvor dypt engasjementet stikker for den som vil gjøre miljø til levebrød. (...)

- Våre funn tilsier at faktorer som miljøprofil og etikk er viktig for studenter og nyutdannede, men at dette i praksis betyr lite dersom ikke personlige goder som lønn og karrièremuligheter er til stede, sier seniorkonsulent Kenneth Akselsen. (...)

- Liten interesse for etikk

Liten interesse for etikk
ukeavisenledelse.no 21.5.2010
Bare 2 000 studenter av om lag 6 000 på 50 MBA-programmer i USA sverget i fjor på å ville prioritere kundenes og samfunnets velvære fremfor sine personlige ambisjoner.

Det er startet en verdensomspennende kampanje for å få MBA-studenter til ikke å prioritere seg selv i sitt virke – med den hippokratiske lege-eden som forbilde, skriver Finansavisen.

Men interessen er foreløpig laber, til tross for den globale finanskrisen, gigantsvindel og bankskandaler. (...)

- 1 av 4 forbigått av folk med forbindelser

1 av 4 forbigått
av folk med forbindelser
e24.no 25.11.2007
26 prosent av befolkningen har opplevd å bli forbigått eller tape penger fordi andre har brukt skjulte forbindelser. (...)

- Rike går forbi
Spørreundersøkelsen som ble gjennomført torsdag kveld, antyder at det at det er de rikeste som best klarer å benytte sine uformelle nettverk:

Blant de med ligningsformue over 1 million kroner har bare én av seks blitt forbigått eller tapt penger som følge av at andre har bedre forbindelser.
Blant den fattigste delen av panelet, dem med formue under 100.000 kroner, har én av tre blitt forbigått.
- De som har mest forbigår, de som har minst føler seg mest forbigått, sier Knut Weberg i InFact til E24. (...)

WTO-kritikk som bestilt
dagbladet.no 7.1.2007
Kritikken fra generaldirektøren i handelsorganisasjonen WTO, Pascal Lamy, på NHOs årskonferanse torsdag, kom ikke overraskende. (...)

Synes Norge er grådig
ukeavisenledelse.no 5.1.2006
Generalsekretær Pascal Lamy i WTO mener Norge må gi mer i WTO-forhandlingene og åpne for å gi fattige adgang til å selge sine landbruksprodukter i Norge. (...)

Amnesty sjokkert over FNs generalsekretær
aftenposten.no 3.1.2007
Amnesty International er sjokkert over at FNs nye generalsekretær Ban Ki-moon ikke tar klar avstand fra henrettelsen av Saddam Hussein. (...)

Fungerende generalsekretær i Amnestys norske avdeling, John Peder Egenæs, sier at uttalelsen til Ban bryter med en etablert FN-praksis, selv om dødsstraff ikke er erklært forbudt. (...)

Aldri tid for etikk
forbruker.no 12.11.2006
"Etikk er viktig, men det passer ikke nå." Slik svarte nesten alle bedriftslederne som Jørn Bue Olsen intervjuet til sin doktorgrad om etikk i næringslivet.

- Bedriftslederne er skremmende lite opptatt av etikk i rollen sin. Det er mye snakk om det, men få gjør noe særlig med det, konkluderer Bue Olsen. (...)

Politisk ettermæle
Leder
aftenposten.no 11.11.2006
Kjell Magne Bondeviks bok "Et liv i spenning" har åpnet for en diskusjon om det politiske ettermælet til dem som satt ved makten da Irak-krigen ennå var et åpent spørsmål.

Det har utviklingsminister Erik Solheim skjønt, og har bedt både Høyre og Fremskrittspartiet om å be om unnskyldning for de standpunktene som ble inntatt for tre år siden.

Erna Solberg og Per-Kristian Foss svarer med politisk raseri. Det kunne de godt spart seg. De fleste av oss vet jo at det er et dårlig skjult faktum at det ikke finnes en eneste offisiell uttalelse fra daværende utenriksminister Jan Petersen, som advarte USA mot å gå til krig. (...)

Korrupte land får norsk bistand
hegnar.no 7.11.2006
Land som mottar norsk utviklingshjelp er blant de mest korrupte på årets rankingliste fra antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International. (...)

Norske bistandsland kommer som vanlig dårlig ut på listen, skriver Vårt Land. Verst er Bangladesh, plassert på 156. plass av de totalt 163 landene som er med i undersøkelsen. Nepal ligger på 121.plass, mens Zambia, Uganda, Malawi, Mosambik og Tanzania ligger mellom 111.plass og 93. plass på listen.

– Det er en sterk sammenheng mellom høy fattigdom og omfattende korrupsjon, sier direktør Odd-Helge Fjeldstad ved U4 ressurssenter for antikorrupsjon til avisen. (...)

Smått
dagbladet.no 28.10.2006
Nei, vi lar oss ikke opphisse av at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har fått Kairo-reise og opphold betalt av komiteen for Ibsenåret 2006. Ifølge daglig leder, Randi Thorsen, var det jo Bondevik som brukte sin innflytelse og fikk Finansdepartementet til å lete fram de pengene Kulturdepartementet ikke hadde. Dermed ble det storslått Peer Gynt-oppsetning i Egypt og gratistur på mannen med pengesekken, som takk for hjelpen. Vi forstår også at æresgjesten «ser det naturlig å ikke bli påført utgifter», som Bondevik sa i Dagbladet i går. (...)

Lager etikk-forum
ukeavisenledelse.no 18.8.2006
Etter flere anklager om korrupsjon og samrøre i norske kommunale virksomheter oppretter kommunalminister Åslaug Haga nå et forum for etikk.

Hagas forum skal diskutere virkemidler mot kommunal ukultur, skriver Dagens Næringsliv. Senterparti-lederen har blant andre invitert korrupsjonsjeger Eva Joly, etikkrådgiver Erling Grimstad og filosof Henrik Syse til forumet.

NHO har også blitt invitert, men føler seg likevel litt snytt. NHO/Norsk Industri skulle opprinnelig bli med i et en arbeidsgruppe for å se på regelverk og vurdere endringer. I sommer gjorde Kommunaldepartementet kuvending, og bestemte at bare Kommunenes Sentralforbund får være med i arbeidsgruppen. NHO må nøye seg med en plass i etikkforumet, skriver DN.

Haga begrunner NHOs utestengelse med at en NHO-deltakelse i arbeidsgruppen ville ha medført at man da måtte ha invitert LO og andre arbeidstagerorganisasjoner. Det mener Haga ville ha blitt for byråkratisk. (...)

Norge som pådriver for en global etikk
Sidsel Mørck Forfatter
dagbladet.no 12.5.2006
Globaliseringen handler om økonomi. Den handler ikke om etikk, selv om etikken eksisterer i flere versjoner på papiret, skriver Sidsel Mørck. Hun mener at Norge fører en miljø-fiendtlige politikk, og viser til alvorlige brudd på inngåtte avtaler. (...)

Røkkes taushet, NRKs taushet
Odd Nordhaug professor, NHH
dagbladet.no 4.4.2006
(...) JEG FORELESER både for norske og utenlandske studenter om etikk i forhold til internasjonal handel og forretningsvirksomhet. Det er en del av jobben, og det gir mange givende diskusjoner med engasjerte studenter. Samtidig ser jeg at Kjell Inge Røkke blant mine norske studenter er en stor helt. En korrupsjonsdømt person og en mann som har lange fingre inn i Guantanamo-basen med dens torturvirksomhet, er en superhelt blant dagens studenter.

Er vi dømt til å feile i etikkundervisningen når vi har med sånne «rollemodeller» å gjøre? Alt tyder dessverre på det. (...)

(Anm: Kværners retorikk (dagbladet.no 7.4.2006).)

Tar ikke etikk på alvor
ukeavisenledelse.no 2.5.2006
Framtiden i våre hender mener at DnB NORs snakk i fjor om at det skulle tas flere etiske hensyn bare er tomt prat. (...)

Etikk mot mishandling
Leder
aftenposten.no 14.2.2006
IKKE BARE DEN britiske hær, men hele det vestlige samfunn, har fått en alvorlig utfordring etter offentliggjøringen av et videoopptak der britiske soldater mishandler irakske ungdommer.

Det hjelper lite at opptaket også viser at ungdommene først hadde kastet stein på soldatene. Det bør også hjelpe lite. Oppførselen er uakseptabel, og den har allerede skadet den britiske hærs renommé. Arabiske fjernsynsstasjoner sender opptaket om igjen og om igjen, og det sier seg selv at reaksjonene er sterke både i Irak og andre steder i den arabiske verden. Det ville de vært uansett, men denne saken faller i tid midt i striden rundt Muhammed-karikaturene. Mange i Midtøsten vil helt sikkert, om enn med urette, sette disse sakene i sammenheng, og hevde at dette er et eksempel på vestlig undertrykking og ydmykelse av muslimer. Videoopptaket skal etter sigende være fra 2004.

DET ER SIKKERT riktig som statsminister Tony Blair sier, at det overveldende flertall av de 9000 mann Storbritannia har i Irak, opptrer korrekt og gjør en "flott jobb for vårt land og resten av verden". (...)

MISHANDLINGSEPISODEN forteller om et skyhøyt stressnivå hos soldater i en presset situasjon. Men det er nettopp i slike situasjoner at etikk og moral, forståelse for hva som er galt og hva som er riktig, skal slå inn. Soldater må ha med seg en tung ballast av verdier, verdier som er blitt forsterket gjennom øvelser og trening, hvis de skal opptre riktig i vanskelige situasjoner. Dessuten må det militære kommandoapparatet være bygd opp og trent slik at ikke moralen i soldatgruppene bryter sammen når det røyner på. Vi har tidligere sett - spesielt i Abu Graibh-fengselet ved Bagdad - hvor galt det kan gå når både utdannelse, trening og uklare ledelsessignaler trekker i feil retning. Slike feil har ingen hær, og ikke noe samfunn, råd eller rett til å begå. (...)

Det økonomiske mennesket
aftenposten.no 17.10.2005
Skandaler i næringslivet trenger ikke være uten sammenheng med det menneskesyn som formidles ved lærestedene der næringslivets ledere blir utdannet, mener artikkelforfatterne. Utdannelsen bør ikke bli en opplæring i egoisme, skriver de.

EGOISME. Hva ville du ha gjort om du ble bedt om å dele en pengesum med en annen? Delt likt? Beholdt det meste selv? Undersøkelser basert på dette valget viser en overraskende tendens: Vi er ikke så egoistiske som økonomene vil ha det til. Det er stort sett bare økonomene selv som lever opp til sitt eget dystre bilde av hvor selvopptatt mennesket er.

De moralske skandalene i næringslivet har ført til selvransakelse, både i bedrifter og bransjer, og i skolene som utdanner folk til å bli økonomer og ledere. Hvordan kan vi unngå gjentagelser av det som skjedde i Enron, Worldcom og Finance Credit? Standardtiltak har vært å innføre kurs i forretningsetikk. (...)

Sumantra Ghoshal ved London Business School mener at slike kurs i seg selv ikke er nok. Grunnlaget for at det kunne gå så galt med Enron og de andre er etter hans oppfatning det bestemte menneskesynet som ledelses- og forretningsskoler har formidlet de siste tiårene. (...)

Det økonomiske mennesket er ikke til å stole på, og må til enhver tid overvåkes så det ikke stikker til seg urettmessige fordeler. For å få det beste ut av et fellesskap av slike vesener, må de settes opp mot hverandre, kontrolleres og belønnes ut fra individuell innsats.

Menneskesynet som Ghoshal kritiserer har dype røtter i vestlig tenkning. I boken "Leviathan" tegnet den engelske filosofen Thomas Hobbes (1588-1679) et bilde av mennesket som har fått betydelig gjennomslag i den vestlige verden - og som utgjør grunnlaget for fortellingen om det økonomiske mennesket. Vi er fullstendig egoistiske, hevdet han. Det som driver oss fremover er vår selvoppholdelsesdrift. Mennesket er i besittelse av en naturlig frihet til å gjøre hva det enn måtte være for å tilfredsstille sine behov, og for å unngå det ubehagelige. Siden alle mennesker har de samme behov, fører dette til en situasjon hvor alle ligger i krig med hverandre. Menneskenaturen har derfor ingen uegennyttig side. Den søker ikke noe fellesskap, men kretser om seg selv alene. Mennesket er et selvopptatt vesen, og ethvert individ fører en ensom og isolert kamp for å hevde seg og stå frem som et selv - på bekostning av andre, om nødvendig. (...)

Ultimatumspillet er de siste tiårene blitt gjennomført i mange ulike kulturer over hele kloden. Resultatene peker stort sett i samme retning, men med noen få interessante unntak. Forskerne John Carter og Michael Irons gjennomførte forsøk med økonomistudenter, og fant ut at de var betydelig mer tilbøyelige til å handle egoistisk, ved å foreslå lavere sum som forslagsstiller, og ved å akseptere lavere sum som mottager. Andre undersøkelser viser at økonomistudenter også er mindre villige enn andre til å betale for en jevnere fordeling av goder og til å velge samarbeidsløsninger. Dette tyder på at kurs i etikk i seg selv ikke er nok til å forebygge nye skandaler i næringslivet. I tillegg bør en se nærmere på menneskesynet som formidles i alle de andre fagene som studentene går gjennom. (...)

- Kultureliten versus «vanlige folk»

Høy og lav på TV
Espen Ytreberg Professor i medievitenskap
dagbladet.no 29.10.2006
VANLIGE FOLK PÅ TV: 10. oktober skrev jeg en kronikk i Dagbladet der jeg gjorde rede for undersøkelser som tyder på at deltakelse fra såkalt «vanlige folk» i fjernsynet er blitt nokså vanlig. Dermed oppstår det jeg kalte en økt «kamp om synligheten» mellom elitene og såkalt «vanlige folk». Det skjer fordi programledere, politikere og andre representanter for elitene nå bokstavelig talt må dele skjermen og oppmerksomheten med SMS-ere og e-mailere. (...)

Alt kultureliten ikke er
Kjetil Olaussen Kultur- og samfunnsviter
dagbladet.no 22.10.2006
FOLK I MEDIENE: Den 10. oktober rykket Espen Ytreberg, medieprofessor ved Universitetet i Oslo, ut med en gla' melding i Dagbladet. Hans forskerteam hadde registrert en statistisk tendens: «vanlige folk» blir stadig mer synlige, også i de etablerte mediene. Kulturelitens posisjoner utfordres nå, konkluderte professoren. (...)

- Etikk, butikk og politikk

Etikk, butikk og politikk
Liv Tørres Utenlandssjef
dagbladet.no 8.4.2006
NÆRINGSLIV: Skal Norge bevare sitt omdømme, kan vi ikke ofre menneskerettighetene på profitten og det politiske spillets alter.

Politikere krever at næringslivet skal vise etisk ansvar. Hittil har verken næringsliv eller politikere vist seg ansvaret bevisst. (...)

- Nå får hver fjerde topp-politiker elitejobber i blant annet pr-bransjen og det private næringslivet

Flere og flere gjør en «Bjarne Håkon»
dagbladet.no 21.2.2011
Før gikk politikerne tilbake til sin gamle jobber. Nå får hver fjerde topp-politiker elitejobber i blant annet pr-bransjen og det private næringslivet når de slutter i politikken.

(Dagbladet):- Før gikk politikere flest tilbake til sin gamle jobb. Nå blir politisk makt solgt til høystbydende, sier sosiolog og nestleder i Rødt, Bjørnar Moxnes (29).

I en artikkel i kommende Samtiden tar han et oppgjør med politikereliten, som han mener «selger makt til høystbydende». Moxnes mener at dette kan føre til korrupsjon.

- Når politikere posisjonerer seg for senere karrierer, kan lojaliteten deres skifte allerede mens de sitter i sine tillitsverv. Politikken har blitt et springbrett for toppjobber i pr-bransjen og det private næringsliv, sier Moxnes.

- Skal du tvinge politikerne tilbake sin gamle jobb?

- Vi må få innført strammere karanteneregler, men det er umulig og uhensiktsmessig å innføre yrkesforbud, sier Moxnes. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)).)

PR-bransjen kjøper opp politikarar
nrk.no 26.1.2010
Dei næraste politiske rådgjevarane til Erik Solheim, Dagfinn Høybråten og Trond Giske jobbar no for store PR-byrå, som skryt av at dei flyttar makt for kundane sine.

Dersom regelverket som president Barack Obama har innført i USA også var gjeldande i Noreg, ville slike jobbskifte vore ulovlege. (...)

Gullberg meiner stadige skifte mellom politikken og PR-byråa skapar habilitetskonfliktar som et etter kvart blir vanskelege å ha oversikt over. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no.).)

- Etikk for dommere

Etikk for dommere
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 24.11.2008
DETALJRIKT. Dommerne ønsker etiske retningslinjer for sitt virke.
Men det får da være måte på regler. (...)

Dommernes ledelse av rettsmøter handler i stor grad om å vise alminnelig folkeskikk og ikke komme med partiske uttalelser under forhandlingene. Dommeren skal dømme, ikke fordømme.

Dydsmønster. Dr.philos. Henrik Syse har uttalt at en dommer skal virkeliggjøre en rad dyder og overholde en rekke plikter i rettssalen og i rettsmøter. Disse er så tungtveiende og utfordrende at de vanskelig kan legges igjen ved rettssalens dør.

Godt sagt, men ingen kan forlange at en dommer skal være dommer 24 timer i døgnet. Likevel må dommere - som andre yrkesgrupper - godta at det legges visse begrensninger på deres private gjøremål. Som journalist i Aftenposten kan jeg for eksempel ikke eie aksjer. Årsaken er åpenbar: Journalister skal ikke ha bindinger som kan reise spørsmål ved integriteten. Det samme burde gjelde for dommere. (...)

Kritikk. Det er Tilsynsutvalget for dommere (TU) som behandler klager på dommere. Sanksjonsmulighetene er eventuelt å meddele dommeren kritikk, i verste fall en advarsel. Så vidt vites har kun en dommer fått advarsel fra utvalget de siste årene, mens flere har fått kritikk for sin oppførsel.

At det er få klager på dommere, betyr likevel ikke at alt er fryd og gammen i våre domstoler. Innføring av et etisk regelverk er derfor på sin plass, men reglene bør ikke være så detaljerte at det er lett å trå feil bare man kommer ut av rettssalen. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Nytt lys over dødens engel

Nytt lys over dødens engel
dagbladet.no 24.6.2006
Dokumenter som nå er offentliggjort viser at det var et nært samarbeid mellom Josef Mengele i Auschwitz-Birkenau og den seriøse akademiske forskningen i Tyskland. Denne forskningen har i liten grad blitt sett i sammenheng med det som skjedde i konsentrasjonsleirene.

JOSEF MENGELE representerer for mange den personifiserte ondskap. Han var legen som etter tjeneste på østfronten under siste verdenskrig ble lege i konsentrasjonsleirene i Auschwitz-Birkenau. (...)

VI KAN for eksempel stille spørsmålet om hva som skjedde med hans samarbeidspartnere som ikke flyktet. Hans Grebe ble raskt en respektert forsker og vitenskapsmann som bl.a. så tidlig som i 1952 beskrev en bestemt type kortvoksthet som fremdeles bærer hans navn - Grebes syndrom. Otmar von Verschuer fikk en bot på seks hundre mark for sine nazisympatier. I 1951 var han tilbake i vitenskapelig virksomhet, i en prestisjefylt stilling som professor i human genetikk ved universitetet i Münster. Tre år senere fikk han stillingen som dekan ved det medisinske fakultetet. Mange av hans elever fra krigstiden fikk også sentrale stillinger etter krigen.

Historien om Josef Mengele og samarbeidet mellom Auschwitz-Birkenau og Kaiser Wilhelm-instituttet reiser for det første spørsmålet om hvor omfattende og grunnleggende det oppgjøret som fant sted etter krigen egentlig var - hvem ble gjort ansvarlige for uhyrlighetene som hadde skjedd og straffet, og hvem var det som slapp unna?

For det andre danner historien om de tre legene Josef Mengele, Otmar von Verschuer og Hans Grebe, på en dramatisk måte, et utgangspunkt for diskusjon og refleksjon om forskeres etikk og moralske ansvar var i forhold til sitt felt og de mennesker som benyttes i forskningen. Selv om historien ovenfor forhåpentligvis aldri vil gjenta seg, kan det i et slikt perspektiv være bra å kjenne til den. (...)

Legemidler og etikk

Drug Company Ethics
The Law and Ethics of the Pharmaceutical Industry
JAMA. 2006;295:1949-1950
by Graham Dukes, 409 pp, $129.95, ISBN 0-444-51868-1, San Diego, Calif, Elsevier, 2006.
The preface of this book begins, "Any sector of society has both its written and unwritten rules of behaviour, which develop and change as time goes by." Graham Dukes, professor emeritus of Drug Policy Studies at the University of Groningen in the Netherlands, builds the entire book around that sentence. He traces the origins of laws, regulations, and codes of behavior developed around the world to guide the pharmaceutical industry.

In this regard, the book is very ambitious. It describes the history of the pharmaceutical industry and the definition of standards for that industry. It goes on to document the acceptance and implementation of those standards in areas such as safety, demonstration of efficacy, and ensuring quality. It describes the behavior of the industry in terms of pricing and profits and its role in innovation and marketing. It covers the industry in both the developed and developing world and even . . . [Full Text of this Article] (...)

Drug Company Ethics
Ethics and the Pharmaceutical Industry
JAMA. 2006;295:1948-1949.
edited by Michael A. Santoro and Thomas M. Gorrie, 492 pp, $40, ISBN 0-521-85496-2, New York, NY, Cambridge University Press, 2005.
The pharmaceutical industry has had a prized business role in society because of its ability to provide tools for treating illness and alleviating human suffering. However, in recent years public perception of pharmaceutical companies has become increasingly negative.

While the title Ethics and the Pharmaceutical Industry may suggest a paradox, Michael Santoro and Thomas Gorrie have compiled a series of essays that provide a fair, balanced, and insightful examination of an increasingly troubled relationship between the pharmaceutical industry and society. They highlight that much of the challenge in this relationship is driven by an imperfect alignment of objectives. Society wants affordable, effective, and safe drugs. Businesses want to maximize profits. The free market brings these two sets of objectives together while providing powerful incentives for creativity and innovation but also for businesses to restrict access to products and distort medical priorities. Michael Santoro, an associate professor at Rutgers Business School, . . . [Full Text of this Article] (...)

Murderous Medicine: Nazi Doctors, Human Experimentation, and Typhus
The New England Journal of Medicine 2006;354:1655 (April 13)
By Naomi Baumslag. 272 pp., illustrated. Westport, Conn., Praeger, 2005. $49.95. ISBN 0-275-98312-9.

During the final decade of the 20th century, several excellent accounts were written on the trio of topics of the Nazification of the medical profession in Germany from 1933 to 1945, human medical experimentation conducted in concentration camps, and the medical abuse of prisoners. This book addresses all three of these topics, with a specific emphasis on the Nazis' experimentation with typhus, from which some 1.5 million people died in concentration camps.

Nazi Medicine and the Nuremberg Trials: From Medical War Crimes to Informed Consent
BMJ 2005;331:408 (13 August)
reviews Book
Paul Weindling is a renowned expert on medicine in Nazi Germany. His new book is the third in "an informal trilogy on German medical atrocities." The preceding two were Health, Race and German Politics between National Unification and Nazism 1870-1945 (published in 1989) and Epidemics and Genocide in Eastern Europe (published in 2000). (...)

- Den frie forskning

Frie forskere - og betalte
aftenposten.no 24.3.2006
ETISK BEVISSTHET. Akademikeres etiske balanse blir for tiden utfordret. Stortinget pålegger forskerne å tenke mer kommersielt. Samtidig går stortingspresidenten hardt ut mot utvanning av den frie forskningen. (...)

Den etiske svingdøren.
Disse nye randsoneaktivitetene, og ikke minst retorikkekspert Kjeldsens kollisjon med seg selv i den etiske svingdøren, har aktualisert verdien av at vi har frie og uavhengige forskere. Kravet om "å bidra til innovasjon og verdiskaping" krever skjerpet etisk bevissthet hvis vi fortsatt skal ha tiltro til forskeres vurderinger. Ved Universitetet i Bergen oppdaget internkontrollen allerede i fjor kritikkverdige forhold, og det ble satt i gang utvalgsarbeid for å gjennomgå etiske retningslinjer og få oversikt over ansattes økonomiske bånd, skriver Bergens Tidende.

Utvalget som skal lage nye kjøreregler, vil skjerpe kravene til bioppdrag slik at de ansatte kan opptre upartisk og med faglig integritet selv i en situasjon med økte forventninger om samarbeid med eksterne virksomheter. Ved andre læresteder pågår lignende debatter.

Stortingspresidenten maner til besinnelse i kommersialiseringsiveren. Det er svært prisverdig at han peker på de prinsipielle problemene som oppstår i møtet mellom vår tradisjonelle oppfatning av akademiske forskere som uavhengige, og den nye akademiske virkeligheten etter Stortingets pålegg. (...)

Kunnskapens voktere
Leder
aftenposten.no 18.1.2006
FORSKNINGENS OPPGAVE er å søke pålitelig kunnskap. (...)

Men bruken av oppdiktede pasienter i en stor undersøkelse ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet er så grov at selv fusk blir for svakt ord. (...)

Forskningsskandalen er en personlig tragedie, en ulykke for sykehuset og en skamplett på norsk forskning. Feilaktige og derfor farlige retningslinjer for bruk av visse medisiner kunne ha blitt resultatet.

I YTTERSTE KONSEKVENS setter saken spørsmålstegn ved hvilken tillit vi kan og bør ha til vitenskapen. Den er en påminnelse om at vårt system for vitenskapelig kunnskapsproduksjon hviler på tillit, og derfor er sårbart. Opprydningsarbeidet blir derfor særdeles viktig, og det vil måtte ha mange dimensjoner. (...)

VI VET fra andre områder, for eksempel næringsliv og offentlig forvaltning, at vi har hatt en kollektiv tendens til naivitet i forhold til brudd på regelverk og etiske normer. Noen av de unnvikende, eller manglende, svar som vi allerede har fått på spørsmål om medansvar i denne saken, kan tyde på både slapphet og naivitet.

FORSKERE OG PROFESSORER bør ha vår respekt, både som fagpersoner, forbilder og kulturbærere. Men det er også nødvendig å vurdere dem ut fra deres rolle som kunnskapssamfunnets tillitsmenn. (...)

VI TRENGER en bredere gjennomgang av kvalitetssikring og etikk i forskningen. Normer er på dette området viktigere enn lovregler. Den viktigste delen av opprydningen kan bli den offentlige diskusjon om forskerens rolle og ansvar. (...)

Kjell Magne Bondeviks fredssenter

Solid lønnshopp for Bondevik
dn.no 23.4.2008
Kjell Magne Bondevik (60), daglig leder for Oslosenteret, kunne notere en lønnsvekst på 70 prosent ifjor. (...)

Sponset
Oslosenteret har åtte ansatte med en gjennomsnittslønn på over 600.000 kroner. Årsresultatet i 2007 falt til 1,4 millioner kroner mot hele 4,3 millioner kroner i 2006 etter kraftig økning i lønnskostnadene.

Oslosenteret har sine inntekter fra en rekke bedrifter i norsk næringsliv som har inngått sponsoravtaler for flere år.

Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skal først og fremst arbeide på myndighetsnivå, gjennom kontakt og dialog med beslutningstagere i offentlig og privat sektor. (...)

Krever gransking av Bondevik
dn.no 25.4.2006
En rekke norske kjendiser krever at Stortinget gransker pengegavene til Kjell Magne Bondeviks fredssenter.

Ti tidligere stortingsrepresentanter og kulturpersonligheter som Ebba Haslund, Ingeborg Moræus Hanssen og Agnete Haaland samt professorene Ottar Brox og Nils Christie er blant dem som har skrevet under på oppropet.

Etterlyser åpenhet
– Det hadde vært ønskelig om Bondevik hadde lagt opp til åpenhet på forhånd, i stedet for å lansere et fullbyrdet faktum. Som vi påviser i brevet til Stortinget har opplegget av Oslosenteret høyst betenkelige og direkte uheldige sider, sier Fredrik S. Heffermehl på vegne av kampanjen www.ukultur.org.

Blant dem som støtter Bondeviks fredssenter er Rimi-gründer Stein Erik Hagen, Hydro, Statoil, Bjørn Rune Gjelsten og Kjell Inge Røkke.

Heffermehl viser til kampanjens nettside, der det er lagt ut utdrag av korrupsjonsdefinisjoner fra Norad, der det blant annet heter:
«For eksempel krever ikke alltid den korrupte beslutningstakeren umiddelbar, økonomisk belønning for å gjøre noen en «tjeneste», men bygger opp avhengighet og takknemlighetsgjeld hos sine klienter som han kan hente inn senere i form av mer eller mindre lovlige gjenytelser.»

Urimelige bekyldninger
Kjell Magne Bondevik har tidligere uttalt at han synes beskyldningene mot ham er urimelige.

– Det er full åpenhet om våre økonomiske forhold. Jeg ønsker oppriktig å gjøre noe for fred og menneskerettigheter, og synes det er positivt at bedrifter og investorer vil bidra til det. Bidragene gis helt uten betingelser, det må da de som gir skrive under på, sa Bondevik til Dagsavisen tidligere i måneden. (©NTB)

Bondevik under lupen
n24.no 25.4.2006
Pengegavene Bondevik mottok da han opprettet sitt fredssenter har lenge vært et omstridt tema. Nå krever en rekke kjendiser at Stortinget tar affære. (...)

«Vennekorrupsjon»?
Leder
dagbladet.no 9.4.2006
Det er tankevekkende at en sentral gruppe akademikere og kulturpersonligheter har gått sammen om et opprop som krever stortingsgransking av pengegavene til tidligere statsminister Kjell Magne Bondeviks fredssenter. Finansieringen av en institusjon i politikkens randsone gjennom bidrag fra halvprivatiserte statseide selskaper og et nettverk av millionærer og milliardærer Bondevik har stått i nær forbindelse med, har ingen tradisjon her i landet. Selv om fenomenet er kjent fra USA der Bondevik har hentet modellen til sitt Oslo-senter fra det berømte Carter-senteret, har vi hatt et annet forhold til hvordan toppolitikerne kan karriereplanlegge for å finansiere en pensjonisttilværelse med meningsfullt innhold. En sammenblanding av politikk og næringsinteresser frykter vi vil skape uklarhet, selv om fredssenteret skulle være så heldige å få spille en eller annen rolle og styrke vårt nasjonale selvbilde som fredsmeklere. (...)

Bondevik kritisert av kjendiser
ukeavisenledelse.no 6.4.2006
Kjell Magne Bondevik har mottatt kritikk fra forfattere og kulturpersonligheter etter at han har tatt i mot gaver verdt millioner fra venner i næringslivet.

Forfatter Ebba Haslund, tidligere redaktør Carsten O. Five, professor Ottar Brox, tidligere Ap-topp Reiulf Steen, og professor Nils Christie, er bare noen av de som har gått ut og kritisert Bondevik. Noen har gått så langt som å kalde det vennekorrupsjon.

– At en statsminister rett etter sin avgang mottar millionverdier fra venner han i stillings medfør har fått innen næringslivet, er en praksis som - uansett formål - undergraver tilliten til de folkevalgte, heter det i oppropet, som går under navnet «Nei til politisk ukultur!».

Fredrik Heffermehl, ærespresident i Norges Fredsråd tok initiativet til oppropet. Han har igjennom flere avisartikler gått til angrep på etableringen av fredssenter og mangelen på regler for vennetjenester og rolleblanding fra Stortinget sin side.

Kjell Magne Bondevik mener at beskyldningene mot ham er urimelige.
– Det er full åpenhet om våre økonomiske forhold. Jeg ønsker oppriktig å gjøre noe for fred og menneskerettigheter, og synes det er positivt at bedrifter og investorer vil bidra til det. Bidragene gis helt uten betingelser, det må de som gir skrive under på, sier Bondevik, til Dagsavisen. (...)

Vil ikke se eller kan ikke se?
aftenposten.no 18.3.2006
Fredssenteret. Bør en nettopp avgått statsminister kunne håve inn millioner fra gigantene i norsk næringsliv? I to måneder er kritikken rundt Bondevik-senteret blitt møtt med ikkesvar - et forfall i demokratisk kultur hevdet jeg i kronikken 13. mars. Likevel går stortingspresident Thorbjørn Jagland (15. mars) helt utenom saken.

For å fortjene tillit som vår fremste folkevalgte burde Jagland ved klare svar ha vist at han evner å se problemene med rolleblanding og kameraderi. Revurdering av egen rolle i Oslosenteret og initiativ til at en kommisjon ser på korrupsjonsfaren og anbefaler tiltak, vil være måter å vise det på. Jeg har - privat - fått helhjertet støtte, også fra samfunnstopper. En av disse antyder hvorfor Bondevik og Jagland ikke svarer:"Problemet med samrøre mellom politikk og næringsliv og at politikerne drar økonomisk fordel av sin tid i posisjon har økt betydelig i de senere år. Dels som følge av vår overflod av oljeinntekter, dels fordi vi har fått en tverrpolitisk elite med politikken som yrkeskarrière. En følge er politiske varianter av det private næringslivs fallskjermer. Det er tankevekkende at denne utviklingen ikke synes å oppta redaktørene og journalistene i hovedstadspressen. Står de rikspolitikerne for nær? Det verste er trolig at mange av de politikere som nyter godt av den praksis som er i ferd med å utvikle seg, ikke engang ser at dette kan ha et visst preg av korrupsjon. De tror sikkert at de bare gjør oss (folket, velgerne) en stor tjeneste når de forsyner seg som best de kan av offentlige midler og inntar statusposisjoner etter sin avgang. Man behøver ikke å gå til USA og Enron for å finne eksempler på usunne relasjoner." Jeg er uenig med Jagland i at Bondevik og hans senter kan bidra stort til fred. For ikke å avspore en viktig debatt vil jeg ta opp dette senere. Politikk er uegennyttig innsats for befolkningen - som dens tjenere, ikke dens herrer. Er det ingen av våre folkevalgte som vil bekrefte dette? (...)

Kvier seg for en slik debatt
aftenposten.no 15.3.2006
FREDSSENTERET. Fredrik Heffermehl har hatt mange beske angrep på personene bak det nyopprettede Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

KORRUPSJONSANTYDNINGER. I en kronikk her i Aftenposten 13. mars toppet det seg. Han anklaget hele det norske politiske miljø for ikke å ville delta i hans fordømmelser.

Har det ikke falt Heffermehl inn at folk kvier seg for å delta i en debatt der antydninger om korrupsjon gang på gang er hovedtema. Slike anklager bør anmeldes, slik at politiet kan etterforske sakene og ikke slynges ut i avisspaltene. Vi lever jo tross alt i et rettssamfunn og ikke i et sovjetlignende samfunn der man kunne bli rettsløs og politisk avsatt gjennom dulgte antydninger. (...)

Hvor ble det av debatten?
aftenposten.no 13.3.2006
TAUSE POLITIKERE. Kan mangelen på politisk kritikk av Kjell Magne Bondeviks nye fredssenter fortelle noe om en klasse av stadig likere yrkespolitikere, et laug som forfølger egeninteresser, blant annet i samspill med næringslivet - og hevet over vanlige folk?

BETENKELIG STAS. Vår avgåtte statsminister Kjell Magne Bondevik har startet eget, privat fredssenter, i luksusvilla i Oslos ambassadestrøk, med titalls millioner i bidrag fra stat og næringsliv og selveste stortingspresidenten som styreleder. Et opplegg med mye stas, men svært betenkelige sider.

Venner og tjenester.
Da Oslosenteret fikk benytte Stortinget og stortingspresident Thorbjørn Jaglands kontor 8. mars - med TV på plass - for å kunngjøre at internasjonale størrelser knyttes til senteret, ble det satt en ny rekord i uryddig og uholdbar sammensausing av private interesser, offisielle funksjoner, politikk og næringsliv og gamle og nye venner og tjenester. . . og gjentjenester?
Bondevik ledet landet inn i flere kriger og nærer en ukritisk beundring for et stadig mer krigersk USA. Mange har merket seg at de fredsorganisasjonene vi hadde lå med brukket rygg etter Bondeviks kutt i bevilgningene.

Hva har han å by i fredsarbeidet? Det spørsmålet er det ikke plass for her.
Mitt hovedspørsmål er fortsatt om en nettopp avgått statsminister bør få ta imot millionbeløp fra den storfinansen som kan ha dratt fordel av hans politikk. I det minste må det da ødelegge tilliten til alle fremtidige statsministere?

Med bakgrunn i snart fem tiårs befatning med jus og politikk reiste jeg spørsmål om skadevirkninger for folkestyret, bl.a. i Aftenposten 17. januar. (...)

Ap-krangel om Bondevik-støtte
hegnar.no 2.2.2006
Leder i utenrikskomiteen Olav Akselsen (Ap) kritiserer statsminister og partifelle Jens Stoltenberg for å støtte fredssenteret til Kjell Magne Bondevik.

Ifølge Akselsen kan den offentlige støtten, og det faktum at Ap.s stortingspresident Thorbjørn Jagland sitter i styret for stiftelsen, gi inntrykk av at stiftelsen er et «halvoffentlig organ». Det kan skape uklarhet om hva som er offisiell norsk politikk, mener han.

– Etter mitt syn bør dette lede til at regjeringen revurdere støtten, og at den avgåtte statsministeren heller blir tilbudt administrativ hjelp i en overgangsfase, skriver Akselsen i et leserinnlegg i Aftenposten torsdag. Thorbjørn Jagland avviser at han må trekke seg:

– Jeg ser det slik at dette må være veldig nyttig for Norge. En viktig del av norsk utenrikspolitikk er å benytte andre deler enn bare det offisielle diplomatiet, sier Jagland. (©NTB)

For verdens fattige og forfulgte
aftenposten.no31.1.2006
Av Einar Steensnæs, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter
Oslosenteret. Det har vært inspirerende og gledelig å registrere den positive responsen vi har mottatt fra mange hold etter etableringen av det nye Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Regjeringen støtter dette initiativet, mange organisasjoner og enkeltpersoner har tatt kontakt og ønsker å samarbeide med senteret, og flere norske selskaper bidrar med grunnfinansieringen av driften gjennom langsiktige avtaler med løfte om økonomisk støtte.

Også internasjonalt er dette initiativet blitt lagt merke til. Oslosenteret vil inngå samarbeidsavtaler med tilsvarende virksomheter i andre land som Ahtisaaris Crisis Management Initiative i Helsingfors, Carter-senteret i Atlanta og Kim Dae-jung-biblioteket i Seoul. Dette gir oss et betydelig internasjonalt nettverk som gir økte muligheter for kontakt og oppgaver. (...)

En korrumperende praksis
FREDRIK S. HEFFERMEHL, Oslo
aftenposten.no 17.1.2006
Fredsarbeid. Etter et par tiårs forgjeves strev for å skaffe midler til en bred folkebevegelse for fred, burde jeg vel være lykkelig for å se at millionbeløp i disse dager strømmer inn til fredsarbeid? Men fredsprosjektet til avgåtte statsminister Bondevik reiser mange spørsmål, både om fredspolitisk og demokratisk troverdighet. (...)

Brennende sjel
Leder
dagbladet.no 14.1.2005
Vi ser at Kjell Magne Bondeviks fredssenter har skaffet seg hus til 25 millioner kroner på Oslos gode vestkant. Det forteller oss at det ikke skal stå på penger når den tidligere statsministeren starter sitt fredsarbeid. Derimot er det noe uklart hva arbeidet konkret skal bestå i. Skal senteret bli en forskningsinstitusjon i konkurranse med de statsfinansierte NUPI, PRIO eller Chr. Michelsen? Eller skal det først og fremst være en talerstol for den ennå unge, men avgåtte politikeren? (...)

Hva har han i så fall gjort i sin tid som stortingsmann og statsminister for å gjøre dem bedre istand til å fungere godt? Eller er det slik at Bondevik primært følger sin store landsmann Bjørnstjerne Bjørnsons diktum: «Fred er ei det beste, men at man noget vil»? (...)

Kjell Magne Bondevik får bolig til 25 millioner kroner på beste Oslo vest
hegnar.no 13.1.2006
Kjell Magne Bondevik har fått tak over hodet på beste Oslo vest. Investortrio legger 25 millioner kroner på bordet.

Tidligere denne uken ble det kjent at tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik skal opprette et nytt senter for fred og menneskerettigheter; Oslosenteret.
Nå har investortrioen Erik Berg, Stig O. Jakobsen og Stein Erik Hagen lagt 25 millioner kroner på bordet for at senteret skal få tak over hodet. Boligen ligger i Gange-Rolvsgate 5, ifølge Finansavisen i en sidegate til Drammensveien.

Eiendommen har et bruksareal på 600 kvadratmeter fordelt på to etasjer, hvorav Oslosenteret skal boltre seg på halvparten mot en "rimelig leie".

De ti siste årene har Gange-Rolvsgate 5 vært base for Indonesias ambassade.

Selger er Petter Nesleins Pecunia Boligutleie. Kjendismegler Odd Kalsnes skulle ifølge avisen egentlig sondere leilighetsmarkedet for Neslein, men endte altså opp med å selge til Oslosenteret.

Verken investorene eller megler Kalsnes vil kommentere saken. (...)

Sponsing av Kjell Magne Bondevik
ukeavisenledelse.no 11.1.2006
Oslosenteret for fred og menneskerettigheter som Kjell Magne Bondevik skal opprette er sponset med mellom 40 og 50 millioner kroner av næringslivet.

Til DN sier professor i næringslivsetikk og ledelse ved BI, Heidi Høvik, at det er viktig at fredssenteret avklarer forskjellen mellom politikk og profitt. Hun mener det var ryddig av Bondevik å presentere sponsorlisten under presentasjonen av senteret, og ber ham fortsette den åpne linjen.

Ifølge DN har bindingene mellom Bondevik og de private sponsorene to gråsonedimensjoner. Det at Bondeviks kjente partene fra sin tid som statsminister og at de aktuelle bedriftene er involvert i land som fredssenteret kan tenkes å jobbe med.

I Finansavisen minner Trygve Hegnar om pengene fra Statoil, Hydro og DnB NOR, som også er på sponsorlisten, er aksjonærenes penger. Og at sponsing av The Oslo Center først og fremst er en sponsing av Kjell Magne Bondevik. (...)

Ber Bondevik være ærlig
dn.no 10.1.2006
Etikk-eksperter oppforder Kjell Magne Bondevik til å være ærlig og tydelig om næringslivets sponsing av hans nye fredssenter.

- Vi har ikke hatt tradisjon for denne typen virksomheter i Norge, og det reiser naturlige spørsmål om hva som er forskjell på politikk og profitt. Det er viktig at Bondeviks fredssenter avklarer hva de kan akseptere og ikke, sier professor i næringslivsetikk og ledelse ved BI, Heidi Høivik.

Mandag ble det kjent at Kjell Magne Bondevik oppretter Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Eks-statsministeren har samlet inn mellom 40 og 50 millioner kroner til driften av senteret.

Statoil, Hydro og Aker asa er blant sponsorene, i tillegg til Berg Jacobsen Gruppen - som under handelskrigen med Ica ble beskyldt for å utnytte sine kontakter med Bondevik.

Ros for åpenhet
Heidi Høivik mener Bondevik var ryddig som offentliggjorde sponsorlisten under presentasjonen av fredssenteret, og ber ham fortsette den åpne linjen.
- Så lenge dette skjer i det åpne rom og er gjennomsiktig, har jeg ingen problemer med ordningen. Vi kan ikke stoppe utviklingen bare fordi en slik situasjon ikke har vært aktuell tidligere. Denne typen modeller er vanlig i alle andre land enn Norge, sier Høivik.

Avklare grenser
Etikkansvarlig i NHO, Erik Lundeby, synes det er for mye skepsis rundt samarbeidet mellom næringslivet og frivillige organisasjoner. Men han støtter Høivik i at Bondevik må avklare grensene med sponsorene av fredssenteret.

- Det er viktig å bli enige om hvor langt samarbeidet skal gå, når man kan uttale seg om den andre parten og under hvilke omstendigheter man eventuelt kan bryte ut av samarbeidet, sier Lundeby.

Bindingene mellom Bondevik og de private sponsorene har to gråsonedimensjoner. Den ene dreier seg om at Bondevik kjenner partene fra sin tid som statsminister. Den andre går på at de aktuelle bedriftene er involvert i land som fredssenteret kan tenkes å jobbe med.

- Åpenbare dilemmaer
Generalsekretær i Transparency International Norge, Jan Borgen, sier det er viktig å diskutere disse problemstillingene her og nå. Men han mener det blir hypotetisk å angripe Bondevik på forhånd.

- Dilemmaene er åpenbare, men det er vanskelig å si om dette er problematisk. Bindingene kan bli et problem den dagen Bondevik skal megle i et område hvor sponsorbedriftene er involvert, sier Borgen.

Han mener det er greit at Bondevik har brukt kontaktene fra statsministertiden til å skaffe penger.

- Bondevik har fått tak i overraskende mye penger på kort tid, og det er klart han har utnyttet nettverket sitt. Men er det nødvendigvis uetisk? Det vil alltid være noen gråsoner, men det trenger ikke utelukke at organisasjoner og virksomheter skal få penger fra næringslivet, sier Jan Borgen. (...)

Finansgigantene minst respektert
Aftenposten 13.9.2005
Amerikanske investorer straffer gigantene i finansverdenen hardt etter regnskapssnusk og annen uetisk oppførsel. Hele bransjen har mistet respekt etter Enron. (...)

Mer etikk, takk!
Aftenposten 11.9.2005
En av tre siviløkonomer savner undervisning i etikk og filosofi.
Etter noen år i arbeidslivet merker siviløkonomer savnet etter dag som etikk, filosofi, ledelse, jus og psykologi i utdanningen.
- Etikkfaget bør styrkes, sier etikkansvarlig ved studiet på Handelshøyskolen. (...)

A stain on medical ethics
The Lancet 2005; 366:429-431 (6 August 2005)
The involvement of doctors in torture and the abuse of prisoners' human rights has been well documented over the past few decades. It is therefore disturbing that the cultural and social factors that have seduced individual health professionals and their institutions into participating in abuse have persisted, and have therefore remained unchallenged. More gravely, both governmental and medical bodies have begun adjusting and blurring their ethical guidance, tilting themselves towards endorsement of gross ethical malpractice, thereby ensuring the continuation of doctors' involvement. (...)

It might seem insensitive and disproportionate to cite the Nazi doctors in comparison, but it is necessary to do so. The involvement of German doctors in the 1930s and 1940s remains an indelible stain on medical ethics; active “euthanasia” and experiments involving Jews, gypsies, and the mentally ill were done on a massive scale without apparent question or guilt.

Blind eye to complaints allowed psychiatrists to abuse patients
BMJ 2005;331:175 (23 July)
An NHS culture of turning a blind eye allowed two psychiatrists to get away with sexually abusing scores of vulnerable women patients through the 1970s and 1980s. This was the conclusion this week of the report of an independent inquiry commissioned by the Department of Health. (...)

Trusts ignoring safety alerts should be named, says CMO
BMJ 2005;331:176 (23 July)
The chief medical officer, Liam Donaldson, has called for details to be made public of NHS organisations that fail to comply with alerts concerning patients' safety.

Launching his annual report last week, he said the NHS was failing in this area of health and specifically called on the Healthcare Commission to pay special attention to compliance with safety alerts. He also called for a national group to be established to review the effect of safety alerts and to identify factors that impede compliance. (...)

NIH Inquiry Shows Widespread Ethical Lapses, Lawmaker Says
Los Angeles Times 14.7. 2005
WASHINGTON — Results from an ongoing internal review of drug company consulting payments to scientists at the National Institutes of Health show the agency's ethical problems are serious and widespread, a House committee chairman said Wednesday.

The review examined whether a sample of 81 NIH scientists had moonlighted for industry without getting required permission from the agency, whether they disclosed company payments on annual forms and whether they performed company services on government time.

More than half, 44, were found by NIH officials to have violated the agency's then-existing policies or recommendations.

Excerpts from the findings, provided in recent days by NIH Director Elias A. Zerhouni to three members of Congress, were obtained by the Los Angeles Times.

"We discovered cases of employees who consulted with research entities without seeking required approval, consulted in areas that appeared to conflict with their official duties, or consulted in situations where the main benefit was the ability of the employer to invoke the name of NIH as an affiliation," Zerhouni said in a letter to the congressmen dated Friday.

The chairman of the House Energy and Commerce Committee, Rep. Joe Barton (R-Texas), said Wednesday that the findings showed the "ethical problems [at the NIH] are more systemic and severe than previously known. (...)

Ledelse og ansvar

Psykopatiske sjefer
ukeavisenledelse.no 29.9.2011
Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser.

Andelen psykopater blant ledere kan være fire ganger større enn i befolkningen ellers.

Det skriver Time Healthland, som omtaler et forskningsprosjekt gjort av psykolog og ledercoach Paul Babiak.

Babiak har studert 203 talenter i amerikanske virksomheter som er blitt håndplukket til å delta i et lederutviklingsprogram, og resultatene viser at en av 25 ledere – det vil si fire prosent – kan være psykopater. Dette skal være fire ganger flere enn andelen psykopater i befolkningen generelt.

Psykopater kjennetegnes av at de mangler moral, er egoistiske og mest opptatt av egen makt og egne fornøyelser. De har også en tendens til å være sjarmerende, men manipulerende.

Når de tiltrekkes av næringslivet, kan det være fordi de fristes av jaget etter økonomiske resultater i et miljø hvor grådighet ofte blir akseptert.

Babiak har i studien sin brukt en metode for å psykopatiske trekk som er utviklet av Robert Hare fra University of British Columbia i Canada.

Les mer om destruktivt lederskap i norske virksomheter her: Ukeavisen Ledelse nr. 31 2011 (...)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

Fallskjermklubben
na24.no 13.6.2006
I helgen kom meldingen om at Petter Jansen er sparket som administrerende direktør i SAS Braathens. Med seg fikk Jansen en sluttpakke på 8,1 millioner kroner. Jansen er langt fra den første som har forlatt en sjefsstol med en gyllen fallskjerm på ryggen. Siden 1990 er det delt ut nær 40 lukrative fallskjermer til norske ledere.

Kjell Almskog – 78 millioner kroner
Få sjefsavganger har ført mer støy med seg en Kjell Almskogs sorti fra Kværner. Selskapet var i dyp krise, og Almskog fikk mye av skylden. Reaksjonen på Almskogs gigantiske sluttpakke var særdeles krasse. Dagens Næringsliv beregnet sluttpakken og pensjonen til å være på hele 78 millioner kroner.
Pensjonsavtalen til Almskog fikk statsminister Jens Stoltenberg til å advare mot at fallskjermene truet lønnsoppgjøret.

I dag er Almskog arbeidende styreformann i det børsnoterte Kverneland Group. Han sitter også i styret til Orkla.

Jens P. Heyerdahl – 42 millioner kroner
Tidligere Orkla-sjef Jens P. Heyerdahl kjempet et hard kamp mot Stein Erik Hagen i Orkla, og måtte til slutte forlate sjefskontoret. Med seg fikk han en sluttpakke på til sammen 41,9 millioner kroner. Sluttpakken inkluderte blant annet full lønn frem til Heyerdahl blir pensjonist.

Jobben til Heyerdahl ble overtatt av Finn Jebsen. Men også han ble til slutt fjernet, og fikk sin egen sluttpakke på 7,5 millioner kroner pluss pensjon. (...)

Uansvarlig
dagbladet.no 4.6.2006
Det er selvsagt mulig at Molde-investor Stig O. Jacobsen og Christian Ringnes skjøtter hver sine over 90 ulike styreverv på en glimrende måte. Men vi tror det ikke. En oversikt Dagbladet har utarbeidet i samarbeid med Bizweb og presenterer i dagens avis, viser at det i styrene for Norges 200 største bedrifter sitter 60 personer som alle har minst 20 ulike styreverv. Det er verken betryggende for selskapenes eiere eller for deres ansatte. Ei heller for norsk næringsliv som sådan.

Oversikten er en bekreftelse på at norsk næringsliv styres av Gutteklubben Grei. Så mannsdominert er dette miljøet at bare én kvinne - Anette Olsen - fins blant de 60 største styregrossistene. I Sverige og England er det lovbestemte grenser for hvor mange styreverv en person kan ha. Før politikerne tyr til lovendringer, bør næringslivet selv innse hvor absurd situasjonen er, særlig når det fins mange, kompetente kvinner som har ledig kapasitet. (...)

Grupper er raskere og smartere
ukeavisenledelse.no 16.5.2006
Samarbeid gir bedre resultater enn om gruppens smarteste hode skulle tenke selv.

Amerikanske forskere har gitt personer logiske problemer, for deretter å sammenligne hvor mange forsøk enkeltpersoner trengte for å løse problemet med hvor mange forsøk grupper i ulike størrelser hadde behov for.

Resultatet viste at grupper med tre, fire eller fem medlemmer løste problemet raskere og på en mer kompleks måte enn enkeltindividet. Selv når man sammenlignet med resultatet til det beste enkeltindividet, så var gruppen mer effektiv. (...)

Kilder: www.ledarna.se / Vetenskapsradion. (...)

Willoch refser grådige ledere
hegnar.no 27.4.2006
– Å begrense lederes grådighet er et av kapitalismens uløste problemer, sier tidligere statsminister Kåre Willoch.

Høyre-mannen har lite til overs for grådighetskulturen i næringslivet. Han mener lojale sjefer skaper lojale ansatte som føler trygghet og stabilitet, skriver Dagsavisen.

Dette kom frem under et foredrag Willoch holdt om «etikk i ledelse» under Etikk-konferansen, som arrangeres av Utvikling.org og Bergen Næringsråd.

– Multimilliardærer vil ikke betale skatt, men det er ikke bare genene som har gjort dem rike. De skylder samfunnet å gi noe tilbake. De har jo ennå muligheten ved å opprette stiftelser som Bergen er beriket med, sa Willoch.

Rikssynseren beklager at noen kan bli millionærer uten å skape noe som helst, og nevner aksjemeglere og børsspekulanter som eksempel, skriver avisen. (...)

Etter Willochs mening kan svimlende fallskjermer bekjempes gjennom åpenhet og skjerpede krav til slappe styrer. Offentlige skattelister er også et pluss, mener Høyre-mannen. (...)

(Anm: Kritisk til offentlige skattelister - Dette er økonomisk pornografi! (nrk.no 15.10.2008).)

- Psykopater lykkes på børsen
dn.no 20.9.2005
Psykopatiske trekk fremmer risikable investeringer. Ifølge professor Antione Bechara fra Iowa kan de beste børshandlerne være "funksjonelle psykopater".

Ny amerikansk forskning hevder at følelsesmessig svekkede personer er mer villige enn andre til å spille med høy innsats. Samtidig viser det seg at hjerneskadde kan treffe gode finansielle beslutninger, skriver The Times ifølge Reuters.

41 personer med normal intelligens ble bedt om å spille et investeringsspill i en vitenskapelig test. 15 av dem hadde skader i det området som påvirker følelsene. (...)

Resultatene viste at det var de 15 siste som klarte seg aller best. Flere av dem som hadde et normalt følelsesliv vek tilbake for å ta en risiko.

En av forskerne, professor i neurologi Antione Bechara ved Universitetet i Iowa, mener ut fra disse funnene at de beste børshandlerne kanskje kan kalles "funksjonelle psykopater".

En annen av de involverte forskerne tror at også mange toppledere og toppadvokater kan ha de samme trekkene. (...)

Press og grådighet gjør sjefer til råtne epler
dn.no 23.1.2006
Beintøffe og urealistiske krav fra ledelsen eller styret er hovedårsaken til at sjefer tyr til uetiske handlinger.

Ønsket om å forlenge en vellykket karriere og å beskytte sitt levebrød havner på andre- og tredjeplass over ledende faktorer som fører til uetisk forretningsadferd.
Det viser en ny global undersøkelse gjennomført av American Management Association og Human Resource Institute, skriver management-issues.com. (...)

Bodyshop-gründer gir bort 1,4 milliarder

Bodyshop-gründer gir bort 1,4 milliarder
dn.no 20.3.2006
Bodyshop selges til L´Oreal, og gründer Anita Roddick gir bort rundt 1,4 milliarder kroner til veldedige formål.

Den franske skjønnhetsgiganten L´Oreal kjøper børsnoterte Bodyshop for cirka åtte milliarder kroner.

Anita Roddick og hennes mann Gordon Roddick kan dermed innkassere rundt 1,4 milliarder kroner, men pengene kommer ikke til å stå inne på kontoen deres særlig lenge, skriver di.se.

Stiftelse
- Jeg skal begynne å gi bort alt sammen, sa Anita Roddick til Daily Telegraph da hun annonserte det planlagte salget i desember ifjor. Tanken er å starte en stiftelse, som skal dele ut penger til ulike veldedige formål.

Allerede i februar ifjor ga Anita og Gordon Roddick rundt 89 millioner kroner til blant annet Greenpeace og Amnesty.

Anita Roddick åpnet den første Bodyshop-butikken i Brighton i England i 1976. Allerede fra begynnelsen av gjorde hun det klart at virksomheten skulle ta sosialt ansvar, blant annet tok Roddick sterk avstand fra dyreforsøk i fremstillelse av produktene.

Fnyser av finanseliten
Roddick har angret på at hun børsnoterte selskapet sitt, og kaller den finansielle eliten for "fascister" i intervjuet med Daily Telegraph.

- De er bare opptatt av finansielle mål og blåser i rettferdighet og menneskerettigheter. Omverdenen betyr ingenting, konstaterte hun. (...)

Søkkrik godseier får millionstøtte

Søkkrik godseier får millionstøtte
nettavisen.no 5.7.2006
En av Norge rikeste, Carl Otto Løvenskiold, får mest landbruksstøtte i hele landet. (...)

Carl Otto Løvenskiold får millionstøtte.
Den velstående godseieren Carl Otto Løvenskiold (52) er den i Norge som får mest i landbruksstøtte. Med overføringer på hele 1,35 millioner kroner får han nøyaktig ti ganger så mye som gjennomsnittsbonden, skriver Nationen.
Nationen har som første avis fått innsyn i listene over utbetalte produksjonstilskudd til norske bønder, og der troner godseier Løvenskiold alene på topp. Han har i år fått utbetalt 1.355.534 kroner i støtte for sin landbruksvirksomhet. (...)

Sensitiv informasjon

Blogger kan felle deg i jobben
digi.no 3.9.2007
Få tenker over at blogger og sensitiv informasjon kan bli brukt mot deg senere. (...)

Brandtzæg har forsket mye på barn og ungdoms bruk av Facebook og andre nettsamfunn, og advarer mot at det blir stadig mer vanlig å «google» folk, og at Google-profilen nærmest blir som en utvidet del av en persons CV. (...)

Ulovlig å google jobbsøkere?

Ulovlig å google jobbsøkere?
konsulentguiden.no 19.8.2007
- Partybilder kan hindre deg fra å få drømmejobben, men har headhunteren lov til å google deg? (...)

Mange rekrutteringsselskaper og HR-avdelinger leter etter informasjon om jobbsøkere på nettet, og de bruker resultatene aktivt i ansettelsesprosessen. I en del tilfelle bryter de trolig loven. (...)

Han mener lovverket er uklart og til dels motstridende. Arbeidsmiljøloven forbyr ikke slik nettsøking, men den forbyr diskriminering og ble før det lå så mye informasjon om enkeltpersoner på nettet. Irrelevante opplysninger skal ikke influere beslutninger om hvem som får en jobb. (...)

Er grådighet naturlig?

Er grådighet naturlig?
Ronald Grini - Pensjonert psykologspesialist
morgenbladet.no 27.3.2009
Grådighet

To prosjektledere i Civita, Ulla Fjeldstad og Mathilde Fasting, har i Morgenbladet 13. mars 2009 en artikkel med tittelen «Grådighet er naturlig». Her argumenterer de for at mennesket er grunnleggende grådig og at grådighet både er naturlig og kan være sunt. De støtter seg blant annet på Machiavelli som «tidlig så mennesket som en egoistisk ’luring’, som bare meler sin egen kake». De peker på at etter Machiavelli fikk vi en mer realistisk beskrivelse av menneskelig adferd, en beskrivelse som ble benyttet både i politisk og økonomisk argumentasjon.

Opp mot denne forståelsen av menneskets drivkrefter vil jeg minne om den humanistiske psykologien, grunnlagt på midten av 1950-tallet. En av grunnleggerne var psykologen Abraham Maslow (1908-1970). I boken Motivation and Personality (1954) lanserte han et positivt syn på mennesket og de menneskelige behovene, et menneskesyn som skiller seg sterkt fra Machiavellis. (...)

Grådighet som positiv drivkraft
Ulla Fjeldstad - Mathilde Fasting - Prosjektledere, Civita
morgenbladet.no 27.3.2009
Professor Arne Johan Vetlesens svar på vårt debattinnlegg om grådighet, viser at grådighet er et begrep som stadig engasjerer. La oss derfor begrunne vårt standpunkt nærmere. Vi oppfatter «grådigheten som naturlig» av den enkle grunn at den er en del av menneskers mangfoldige følelsesregister. Hvilket utløp grådigheten får hos hver enkelt, varierer like mye som menneskeheten selv. Samtidig er vi enige med Vetlesen at det å tilstrebe seg fordeler man ikke har rettmessig krav på, er en form for samfunnsnedbrytende grådighet. Det er akkurat denne disposisjonen i mennesket som 1700-tallets tenkere og filosofer tok til orde for å temme ved at de ville kanalisere drivkrefter som grådighet gjennom egeninteressen til fornuftig virke. Som vi påpeker, kan initiativ, kreativitet og nysgjerrighet komme samfunnet til gode, men det fordrer at «vi bygger systemer i samfunnet vårt som omformer egeninteressen til samfunnsnytte».

Adam Smith tok i sin tid til ordet for en «demokratisering» av økonomien. Han mente at hver enkelt hadde bedre oversikt over sin situasjon og var best egnet til å foreta egne valg. Smith hevdet samtidig aldri selv at full laissez-faire var en realistisk løsning. I sin historiske gjennomgang i Wealth of Nations (1776) kritiserte Smith føydaløkonomien som ble dominert av en privilegert elite, bestående hovedsakelig av godseiere. Han ønsket å erstatte denne med et system som tilrettela for folkets personlige og økonomiske frihet. Med spesialisering og frie arbeidstagere ville man oppnå at en økt velstand kom alle til gode, også de mindre heldige stilte i samfunnet. (...)

Hvorfor utenrikshjelp skader Afrika

Why Foreign Aid Is Hurting Africa (Hvorfor utenrikshjelp skader Afrika)
online.wsj.com 21.3.2009
Money from rich countries has trapped many African nations in a cycle of corruption, slower economic growth and poverty. Cutting off the flow would be far more beneficial, says Dambisa Moyo.

A month ago I visited Kibera, the largest slum in Africa. This suburb of Nairobi, the capital of Kenya, is home to more than one million people, who eke out a living in an area of about one square mile -- roughly 75% the size of New York's Central Park. It is a sea of aluminum and cardboard shacks that forgotten families call home. The idea of a slum conjures up an image of children playing amidst piles of garbage, with no running water and the rank, rife stench of sewage. Kibera does not disappoint.

What is incredibly disappointing is the fact that just a few yards from Kibera stands the headquarters of the United Nations' agency for human settlements which, with an annual budget of millions of dollars, is mandated to "promote socially and environmentally sustainable towns and cities with the goal of providing adequate shelter for all." Kibera festers in Kenya, a country that has one of the highest ratios of development workers per capita. This is also the country where in 2004, British envoy Sir Edward Clay apologized for underestimating the scale of government corruption and failing to speak out earlier. (...)

- Politikerne må rydde opp i bistandsindustrien
RUNE JANSEN HAGEN - Førsteamanuensis, institutt for økonomi, UiB
JØRN RATTSØ - Professor i samfunnsøkonomi, NTNU
dagbladet.no 14.5.2009
DEBATT: Bistand gir privilegier for noen få og makt over de mange.

DEN KVINNELIGE økonomen Dambisa Moyo fra Zambia har provosert bistandsmiljøet med boka «Dead Aid». Bistanden er årsaken til Afrikas problemer, ikke løsningen, hevder hun.

Bistandssamfunnet har som vanlig gått i skyttergravene. Forsvaret her hjemme ledes av Halle Jørn Hanssen, som fyrer av sin mitraljøse av negative karakteristikker som «hun kommer fra det lille vi kan kalle Zambias overklasse», «hun har ingen arbeidserfaring fra arbeid blant fattigfolk» og «ideologisk framstår Moyo som en av noen få andre afrikanske nyliberale fundamentalister». (...)

Takk, Bono, men nei takk

- Pengene gikk til kommunistisk tvangskollektivisering og krig
dagbladet.no 27.1.2010
Kjendisene samler seg for Haiti etter mønster fra Live Aid og Band Aid, som kritikere mener skadet Etiopia.

«TENK AT DET KAN NYTTE MED SANG». Det sang norske kjendiser i 1985. Forente Artister samlet inn penger til Afrika inspirert av Bob Geldofs Band Aid-innspilling «Do They Know It's Christmas?» (1984) og rockekonsertene Live Aid året etter. (...)

Thanks, Bono, but No Thanks (Takk, Bono, men nei takk)
newsweek.com 21.3.2009
Photos of celebrities with poor African children don't 'help me raise a child who believes she can be a doctor or an engineer.'

Dambisa Moyo is having her moment. The beautiful Zambian economist, formerly of Goldman Sachs and educated at Harvard and Oxford, arrives in New York this week to launch her new book, "Dead Aid." The billionaire publisher Steve Forbes is throwing her a party at the Four Seasons. She is scheduled to appear on "Charlie Rose." These titans of the media establishment are not pursuing Moyo for her beauty or her résumé (though these don't hurt). What attracts them is her provocative argument. "Dead Aid"—a tiny volume, forcefully written—insists that foreign aid (a trillion dollars over the past 60 years) is a waste: it's bad for Africa, she says—and for Africans. Aid, Moyo argues, keeps Africa in a supplicant's role when its governments need to become self-sufficient. She recommends shutting off all foreign aid to African within 10 years. (...)

- Redselen for Marte

Redselen for Marte
aftenposten.no 21.2.2011
Marte Goksøyr, med Downs syndrom, fikk adgang til Stortinget. Hva blir det neste? Samer og pleietrengende eldre, frykter Aps Marianne Aasen.

DE ILLSINTE karakteristikkene har vært mange etter at statsminister Jens Stoltenberg så seg nødt til å møte 28 år gamle Marte Wexelsen Goksøyr i Stortingets vandrehall onsdag.

«Sirkus», «show», «hårreisende», «uverdig», er noen av dem.

I årevis har den store vandrehallen utenfor selve stortingssalen vært en av Norges viktigste møteplasser. Det er ofte der politikerne møter journalister, lobbyister og pressgrupper av så ymse slag.

Der har Høyre tatt med seg en pasient med spiseforstyrrelser for å redde et senter. Og det er bare et par uker siden det var der Fremskrittspartiet ledet inn en gruppe bevegelseshemmede med «servicehunder» for å slå et slag for en god sak.

Men langt vanligere: Det er i vandrehallen Bellonas Frederic Hauge har hatt sine friskeste oppvisninger i konfrontasjon med slappe miljøpolitikere. For ikke å snakke om at det er i vandrehallen LOs Roar Flåthen og NHOs Johnny Bernander møter politikere og medier i den årvisse manesjen det staselige rommet blir omgjort til etter at statsbudsjettet fremlegges. (...)

Til og med samer?
For etter Martes inntreden på den politiske arena er det visst ingen grenser for hvem politikerne kan risikere å møte i nasjonalforsamlingen:

«...hvis dette her blir en slags tradisjon i vandrehallen at samer, andre, masse ulike grupper, interesseorganisasjoner, eldre som trenger pleie, blir plassert der, vil det sikkert være mulig for statsrådene å håndtere det,» sa Marianne Aasen i P4-programmet Syttentretti på fredag.

Men ønskelig? Nei, det er det så visst ikke, lar Aasen P4-lytterne forstå. Tenk om en statsråd til og med skulle støte på en representant for Norges urbefolkning – samene – i vandrehallen?

Det er slike like avslørende som tankeløse uttalelser som illustrerer at møtet med Marte nok har gjort større inntrykk i Stortinget enn mange har hatt godt av. Eller kanskje det var nettopp det de hadde? (...)

Maktspill i vandrehallen
Debatt MARIANNE AASEN - stortingsrepresentant (Ap)
aftenposten.no 22.2.2011
Å hindre møter mellom enkeltpersoner og politikere er ikke min intensjon. Men det er måten det skjer på jeg reagerer på, skriver Marianne Aasen. Marte Wexelsen Goksøyr møtte Jens Stoltenberg.

MEDIESTUNT. Politikere skal vokte seg vel for å bruke den arenaen vandrehallen er til å spille mediedramaturgiens knep fullt ut.

Politisk redaktør Harald Stanghelle hevder i gårsdagens Aftenposten at motivet mitt for å kritisere forrige ukes mediestunt i Stortingets vandrehall er at vi er «redde for Marte» og «ikke trives i konfrontasjon med dem som blir berørt av våre vedtak».

Om noen skulle være i tvil: Vi politikere møter berørte enkeltpersoner av våre vedtak kontinuerlig. På høringer, i møter og på reiser i hele landet. Det er også en viktig del av vår ombudsrolle. Statsministeren møter også et bredt spekter av mennesker overalt han ferdes. Det var selvsagt ikke noe problem for Jens (Stoltenberg) å møte Marte (Wexelsen Goksøyr) denne gangen heller. Å hindre møter mellom enkeltpersoner og politikere er ikke min intensjon. Vårt storting er et svært åpent parlament. Det må det fortsette å være. Og alle skal ha lik tilgang til oss, uansett ressurser. Men det er måten det skjer på jeg reagerer på. (...)

Ingen besøksendring
DAG TERJE ANDERSEN - stortingspresident (Ap)
aftenposten.no 22.2.2011
Harald Stanghelle skriver på kommentarplass i Aftenposten mandag at «stortingspresidenten varsler full gjennomgang av Stortingets besøksrutiner». Det medfører ikke riktighet.

Jeg har ikke varslet noe som helst all den tid saken ennå ikke har vært diskutert i presidentskapet. Derimot følger presidentskapet naturlig nok aktiviteten i Stortinget, og i den sammenheng kan det være grunn til å drøfte måten vandrehallen i noen tilfeller er blitt brukt på i forbindelse med spørretime. Men begrensninger i adgangen til Stortinget har altså ikke vært noe tema i presidentskapet, og er heller ikke aktuelt. (...)

- Utviklingshemmede utsettes for overgrep

Utviklingshemmede utsettes for overgrep
nrk.no 14.6.2011
Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.

Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.

Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.

– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.

– Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)

Har avdekket lovbrudd
Det dreier seg om de svakeste blant oss. Psykisk utviklingshemmede som får omsorg fra det offentlige fordi de ikke kan ta vare på seg selv.

Fordi mange av dem også kan være voldelige og utagerende, har ansatte rett til å bruke tvang og makt for å forhindre at de skader seg selv eller andre.

Les også: - Flere kan bli utsatt for tvang

Men når fylkesmannen er på tilsynskontroller i Oslo og Akershus, så avsløres det ifølge Pedersen at kommuner og bydeler ikke kan reglene og bruker tvangsmidler ulovlig.

– Det kan for ekspempel være snakk om bruk av tvang og makt uten av det er meldt til oss, eller at tvangen som vi har godkjent ikke brukes på den måten vi har godkjent det. (...)

- Vet ikke når de kan bruke tvang
nrk.no 14.6.2011
Utviklingshemmede i Oslo og Akershus utsettes for omfattende overgrep fordi ansatte ikke vet når de har rett til å bruke tvang.

Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, og at ansatte ikke har god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning.

Overgrepene dreier seg blant annet om maktmisbruk og ulovlig tvang, viser tilsynsrapporter fra Fylkesmannen.

- Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen.

- Ofte er det slik at de på ledernivå ikke vet godt nok hva som foregår nede på gulvet, og det kan være svært alvorlig for dem det gjelder. (...)

Bruker tvang overfor utviklingshemmede
kommunal-rapport.no 14.6.2011
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har avdekket feil og lovbrudd i tilbudet til utviklingshemmede i 34 av 35 tilsynskontroller som er gjennomført de seks siste årene.

– Ansatte har ikke god nok kunnskap om når de har rett til å bruke tvang overfor personer med utviklingshemning, sier seniorrådgiver hos fylkesmannen, Øyvind Pedersen til NRK.

Ansatte i Nesodden kommune har blant annet nektet utviklingshemmete mat og holdt dem ulovlig innelåst.

I Nes kommune har utviklingshemmete vært fratatt private eiendeler på permanent basis. Og på et av tjenestestedene i Ullern bydel har bare to av tjue ansatte fått opplæring i reglene som de må kunne på jobben.

Seniorrådgiver Pedersen er bekymret for at personer med utviklingshemning ikke får den omsorgen de har krav på.

– Selv om vi ser at det i enkelte tilfeller mangler evne til å yte forsvarlige tjenester, så mangler det ikke på viljen.

– Bydeler og kommuner retter opp avvikene og gir oss en tilbakemelding, slik at vi kan si at tjenesten er forsvarlig. Men det kan ta tid, og vi må følge opp de kommunene og bydelene det gjelder, avslutter Pedersen. (...)

Forandrer ikke tvangsregler
morgenbladet.no 11.6.2011
Les i papiravisen: Leger og psykologer skal fortsatt få tvangsinnlegge og tvangsmedisinere mennesker, konkluderer lovutvalg i ny utredning. – Ikke overraskende, men dypt beklagelig, sier høyesterettsdommer Ketil Lund.

Lukket psykiatrisk avdeling: Bildet er tatt ved en norsk akuttpsykiatrisk avdeling i juni 2011. (...)

Neste fredag blir helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen etter planen overrakt en utredning (NOU) om dagens regler for tvang i psykisk helsevern. Mot én stemme går utvalget inn for å bevare lovens vilkår for å bruke tvang. Behandlerne skal fortsatt kunne definere om folk med psykisk smerte er i stand til å vite sitt eget beste, og de skal fortsatt gis myndighet til blant annet å medisinere folk mot deres vilje.

– Det var dessverre ikke annet å vente, sier jurist og høyesterettsdommer Ketil Lund.

– Det krever mye gjennomdrøfting og fordypelse hvis man skal gjøre noe med et system som er så sementert som det norske tvangssystemet. Derfor har jeg vært tvilende til at det kunne komme noe viktig ut av dette. (...)

Positiv behandlingskultur. Høyesterettsdommer Ketil Lund er kjent som leder for Lund-kommisjonen for de hemmelige tjenester. Dessuten ledet han arbeidet med å granske norsk lobotomipraksis. I det forrige lovutvalget som vurderte tvang, i 1988, satt han også.

– Jeg var den eneste som den gang gikk imot tvangsmedisinering, og det er ingen forhold som tilsier en annen vurdering i dag, sier han.

– Hva er galt med medisineringen?

– De psykokjemiske preparatene kan ganske enkelt ikke påvises å virke kurativt. At dette burde kunne påvises med stor sikkerhet, sier seg selv, men det finnes ikke forskning som utvetydig viser at tvangsbehandling virker bedre enn alternativ behandling eller ingen behandling, selv om 80 prosent av all tvangsomsorg iverksettes nettopp for å gjøre pasienten vesentlig bedre. Ikke desto mindre har Big Pharma, som amerikanerne sier, i mer enn femti år regjert i tvangspsykiatrien. Tvangsmedisinering er i realiteten et billig, symptomdempende virkemiddel, en sovepute som har hindret utvikling av en mer tid- og ressurskrevende positiv behandlingskultur.

Lund reagerer ikke bare på tvangsmedisinering, men er også sterkt kritisk til bruk av tvang i psykiatrien generelt.

– Vi ser et autoritært og krenkende syn på sinnslidende mennesker, som er nedfelt i tradisjonelle holdninger. Under 160 års lovgivning har de vært uten enhver selvbestemmelse og gjenstand for enorme krenkelser. Det er neppe tilfeldig at lobotomi var i særlig omfattende bruk nettopp i Norge. Tvang varierer voldsomt fra institusjon til institusjon på grunn av ulike holdninger; det gjenspeiler at tvangsbruk ofte er helt unødvendig og derfor menneskerettskrenkende, sier han. (...)

Four arrests after patient abuse caught on film (Fire arrestert etter filming av overgrep mot pasienter etter)
bbc.co.uk 1.6.2011
Secret filming at Winterbourne View appears to show patients being physically and verbally abused

Police in Bristol have arrested four people after secret filming by BBC Panorama found a pattern of serious abuse at a residential hospital.

Winterbourne View treats people with learning disabilities and autism.

Andrew McDonnell, who works with adults with mental disabilities, labelled some of the examples seen on film "torture".

All four have been released on police bail. The hospital's owners, Castlebeck, have apologised and suspended 13 employees.

Care Services Minister Paul Burstow said government regulator, the Care Quality Commission (CQC), had been asked to conduct an urgent investigation. (...)

Panorama reporter Joe Casey said he was shocked by what he witnessed.

"On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten," he said. (...)

(Anm: Undercover Care - useful websites. If you or someone you know is affected by any of the issues raised in Undercover Care: The Abuse Exposed, help is available. Below is a list of institutions, charities and government agencies available to assist those coping with these issues. (bbc.co.uk 3.6.2011).)

Mishandlingsskandale ryster Storbritannia
tv2nyhetene.no 1.6.2011
Ungdommer ved et avlastningshjem i Bristol har over lengre tid blitt mishandlet av ansatte.

Beboere ved et avlastningshjem i Bristol i Storbritannia har over lengre tid blitt fysisk og psykisk mishandlet av ansatte ved hjemmet.

Se klipp fra den rystende dokumentaren i videovinduet øverst i artikkelen.

Ved hjelp av skjult kamera ble den omfattende mishandlingen ved Westbourne View, et avlastningshjem for mennesker med læringsvansker og autisme, avslørt i dokumentarprogrammet Panorama på BBC.

Dokumentaren ble sendt på BBC 31. mai, og politiet satt umiddelbart i gang etterforskning.

Tre mannlige og én kvinnelig ansatt er arrestert, men ble løslatt etter kausjon.

Selskapet Castlebeck, som eier og driver avlastingshjemmet, har beklaget hendelsen og suspendert 13 ansatte.

Trodde ikke på datteren
Deler av videoen viser den 18 åringen, Simone, som blir mobbet av de ansatte og spylt med kaldt vann mens hun sitter gråtende på gulvet på badet.

Foreldrene hennes sier at hun hadde fortalt dem at hun hadde blitt mishandlet, men at de ikke hadde trodd at det datteren fortalte kunne være riktig.

– Hun fortalte at hun hadde blitt slått, at hun hadde blitt lugget og at hun hadde blitt sparket. Jeg svarte at det ikke kunne stemme, og at de ikke ville tillatt det, fortalte den gråtkvalte moren.
Psykolog Andrew McDonnell ble sjokkert da han så hvordan den 18 år gamle jenta ble mishandlet.

– Dette skal være et sted for terapi. Hvor er terapien i dette? Jeg vil heller kalle det tortur. Det er heller ikke et fengsel, og folk er der ikke for å bli straffet, sier McDonnell.

Varsler ble ikke lyttet til
BBC fikk nyss om mishandlingen etter at den tidligere ansatte sykepleieren Terry Bryan tipset dem.

Da hadde han allerede sendt bekymringsmeldinger til ledelsen ved Winterbourne View og til lokale helsemyndigheter.

Advarslene ble imidlertid aldri fulgt opp.
– Jeg har sett mye i løpet av mine 35 år, men dette er det verste jeg har sett, fortalte han i dokumentaren.

Regionaldirektør ved Care Quality Commission (CQC), Ian Biggs, beklager at de ikke reagert på advarslene fra Bryan.

– Vi gikk glipp av sjansen til å stanse dette. Det er vi lei for, og vi gjør alt vi kan for sikre at denne saken blir behandlet på riktig måte, sier Biggs.

Uforbeholden unnskyldning
Mishandlingsskandalen har ført til at Castlebeck har satt i gang en intern gransking av varslingssystemene og vil gå gjennom journalene til alle 580 pasientene som bor i firmaets 56 avlastingsboliger.

Selskapet har også lagt ut et svar på BBC-dokumentaren på sine nettsider. Der gir selskapet en uforbeholden unnskyldning for det som har skjedd.

«Vi er bekymret for den totalt uakseptable og sjokkerende oppførselen til et lite antall av våre ansatte ved en av våre avlastningsboliger. Slik oppførsel vil ikke bli tolerert, og vi beklager det som har skjedd», heter det meldingen. (...)

(Anm: Castlebeck statement to Panorama. The following is a statement from specialist healthcare provider Castlebeck sent to BBC Panorama on 27 May 2011 in response to allegations of unacceptable behaviour at one of its facilities. (bbc.co.uk/panorama 31.5.2011).)

Undercover reporter 'haunted' by abuse of patients (Hemmelig reporter "plaget" av inntrykkene fra overgrepene mot pasienter)
bbc.co.uk 31.5.2011
Joe Casey kept a video diary of his days spent secret filming

Joe Casey spent five weeks filming undercover in a private care hospital on the outskirts of Bristol after getting a job as a support worker. He was shocked by what he witnessed.

My experience at Winterbourne View will stay with me for a very long time.

The hitting, slapping, bullying, dousing with water, cruel and often pointless use of physical restraint on people - many with a child-like understanding of the world - all happened in front of my eyes.

On a near-daily basis, I watched as some of the very people entrusted with the care of society's most vulnerable targeted patients - often, it seemed, for their own amusement. They are scenes of torment that are not easily forgotten. (...)

Bosteder anklaget for at snyde handicappede
b.dk 22.5.2011
Dyre middage til personale og regninger, der betales to gange. Hver uge får LEV sager, hvor bosteder anklages for misbrug af udviklingshæmmedes penge.

Landet over forsvinder penge fra udviklingshæmmedes bankkonti, som ikke burde forsvinde. Det sker, når udviklingshæmmede på kommunale bosteder skal betale for dyre middage og vine til personalet på ferieture. Når de fejlagtigt betaler medicin, de ikke har fået. Eller når udgifter til tandlægeregningen eller licensen bliver trukket to gange på deres konti.

Landsforeningen for mennesker med udviklingshæmning og deres pårørende, LEV, får hver eneste uge henvendelser fra pårørende, om at kommunen eller personalet på et bosted misbruger den udviklingshæmmedes konto og hæver for store beløb. LEV raser over sagerne og mener, de skyldes en kombination af dårlig ledelse og presset økonomi på bostederne.

»Der er virkelig stor kreativitet for at få tingene til at løbe rundt. Og det ender nogle steder i manipulation, hvor alle jo synes, det er en god idé, at der er nye møbler og spændende blade i fælleslokalet – men hvem skal betale? Det bliver så de udviklingshæmmede, og det er uanstændigt,« siger Sytter Kristensen, formand for LEV. (...)