Etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi.

Man kan skille mellom etikk og moral. Moralen er de meninger om det gode og riktige, det tillatelige og det forkastelige, som man legger til grunn når man vil styre sin egen og bedømme andres livsførsel. Etikken er den mer eller mindre systematiske refleksjon om egen og andres moral. Etikken kan da sies å være moralens teori. (...) (Kilde: Store norske leksikon.)

Grådighetens økosystem (aftenposten.no 27.2.2014)

Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014)

Tillit i pengespørsmål kan avgjøre om et lands økonomi vokser eller ikke (nrk.no 8.9.2013)

Eva Joly med kraftige utfall mot Fremskrittspartiet (aftenposten.no 4.9.2013)

Linker mellom ikke-profitt organisasjoner og firmaer utgjør mulige interessekonflikter (BMJ 2011; 342:d2490 (15 April))

Etikk uten etikk (ukeavisenledelse.no 29.3.2007)

Aldri tid for etikk? "Etikk er viktig, men det passer ikke nå." (forbruker.no 12.11.2006)

Tviler på at engasjementet er dypt (forbruker.no 14.1.2007)

Stjerne protesterer på YouTube (tv2.no 30.8.2007)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper (aftenposten.no 28.5.2014)

Vil gi studenter etikkdressur (ukeavisenledelse.no 26.9.2007)

- Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption

Korrupte lande straffes med gældskrise
business.dk 5.12.2012
Grækenland har både høj gæld og høj korruption.

Der er et klart sammenfald mellem de lande, der er havnet i økonomisk krise, og lande med høj korruption. Det er én af konklusionerne i en ny stor global korruptionsundersøgelse.

Grækenland er det mest korrupte land i eurozonen. Det konkluderer den årlige korruptionsundersøgelse fra organisationen Transparency International, der netop er blevet offentliggjort.

I undersøgelsen rangeres 176 lande i et pointsystem efter, hvor korrupte de er. Lande med en høj score har lav korruption og omvendt.

Organisationen definerer korruption som “misbrug af betroet myndighed for egen vindings skyld“, hvilket blandt andet dækker over bestikkelse, afpresning, bedrageri og nepotisme både inden for den offentlige og private sektor. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. (– Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år.) (– Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag.)

(Anm: Professor: Bopriserna bör halveras. Bostadspriserna är absurt höga och bör halveras. Det säger Hans Lind, professor i fastighetsekonomi. Trots att bopriserna sjunkit är de fortfarande alldeles för höga. Det anser Hans Lind som är professor i fastighetsekonomi. – Priserna på svenska bostäder har i princip femdubblats på 20 år. När jag tittar på priser så tittar jag också på underliggande kostnader, säger Lind till SVT Nyheter. Enligt Hans Lind, som är en av Sveriges mest meriterade forskare på området, är ett rimligt riktmärke för bostadspriserna att en familj med normalinkomst ska kunna köpa ett radhus i en storstadsförort, något han anser är nästan omöjligt i dag. Den kalkylen jag gjort pekar på att priserna bör falla med femtio procent ungefär. Om de hittills fallit tio procent bör de falla fyrtio till för att hamna på en rimlig nivå, säger Lind till SVT Nyheter. Lind tycker dessutom att regeringen bör ta ett större ansvar för att sänka bostadspriserna. – Man bör planmässigt få ned bostadspriserna i vettig takt. Statistiska centralbyråns nya kvartalssiffror visar att det fortfarande är oroligt på bostadsmarknaden. I åtta av Sveriges 21 län steg bopriserna något senaste kvartalet. I tio län sjönk priserna medan de stod stilla i tre län. Källor: SVT, Omni. (enklaflytten.se 14.3.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna.

(Anm: Professor: Bopriserna bör falla med 50 procent. (…) Han har jämfört den historiska utvecklingen av bland annat inkomster, BNP och räntor med boprisutvecklingen. Han har sett att det är en kurva som avviker kraftigt. Det är bopriserna. (svd.se 12.3.2018).)

(Anm: ”Ge kommuner mer makt över bostadsbyggandet”. Staten bör ställa hårdare krav på kommunerna att planera för bostäder till hushåll med låga inkomster. Men kommunerna måste samtidigt ges mer makt att påverka vilka typer av bostäder som byggs, även för projekt som sker på privat mark. Det skriver professorerna Thomas Kalbro och Hans Lind. Bostadsbyggandet ökar kraftigt, men fortfarande är i stort sett allt som produceras på marknaden dyrt. Det är därför svårt för hushåll med ­lägre inkomster att hitta en bostad, särskilt om man är nyinflyttad i en region. (svd.se (14.4.2018)).)

– Boligprisen øker mer enn lønna. De siste 20 åra har boligprisene nær seksdoblet seg. Lønna har økt med under halvparten. - Hvis boligprisveksten fortsetter i samme tempo som den har gjort siden 1994, vil vi ikke ha nok inntekt til å kjøpe boligene, tror Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB.

(Anm: Boligprisen øker mer enn lønna. De siste 20 åra har boligprisene nær seksdoblet seg. Lønna har økt med under halvparten. - Hvis boligprisveksten fortsetter i samme tempo som den har gjort siden 1994, vil vi ikke ha nok inntekt til å kjøpe boligene, tror Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB. (…) Hun har laget et regnestykke som viser utviklingen i gjennomsnittslønn og priser på en gjennomsnittsbolig fra 1994 og fram til i dag (se tabell). (dagbladet.no 27.1.2015).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. (- Forskjellene har økt over tid. (- Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin.)

(Anm: Mindre vanlig å eie bolig blant økonomisk utsatte grupper. Andelen boligeiere i husholdninger med lavinntekt har falt 10 prosentpoeng på 15 år. Blant dem med middels og høye inntekter har den derimot vært stabil. Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at tre av fire husholdninger eier boligen de bor i. – Helt siden starten av 80-tallet har andelen ligget over 70 prosent. Det viser en bemerkelsesverdig stabil eierandel, men noen grupper har allikevel sett fallende andeler boligeiere, forteller rådgiver Mathias Killengreen Revold i SSB. Forskjellene har økt over tid Det er en klar sammenheng mellom inntekt og hvorvidt husholdningen eier boligen sin. Ifølge det heldekkende registeret over husholdninger og boliger eier 35 prosent av den tiendedelen av befolkningen med lavest inntekt, sin egen bolig. I den tiendedelen av befolkningen som har høyest inntekt, eier 95 prosent boligen. (ssb.no 23.4.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Forbrukerrådet: Høringssvar om endring og videreføring av boliglånsforskriften. (- Avsluttende kommentarer.) (- Forbrukerrådets hovedinntrykk av det norske eiendomsmarkedet er at det er et relativt velfungerende marked.)

(Anm: Høringssvar om endring og videreføring av boliglånsforskriften. (…) Avsluttende kommentarer Forbrukerrådets hovedinntrykk av det norske eiendomsmarkedet er at det er et relativt velfungerende marked. Utbyggere igangsetter nye boligprosjekter i den takt de får solgt boligene, og utbyggere setter prosjekter på vent dersom salget av nye boliger bremser opp. Hovedinntrykket er også at norske kommuner i kraft av sin myndighetsrolle knyttet til planlegging og regulering av boligområder i stor grad ønsker å tilrettelegge for boligbygging. (forbrukerradet.no 11.4.2018).)

(Anm: Ønsker fortsatt strenge krav ved boligkjøp (forbrukerradet.no 11.4.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet.

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

- Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng.

(Anm: Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng | Viggo Nordvik, samfunnsøkonom og forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Så mye betyr flaks og uflaks for klasseskillet i boligmarkedet. Den franske økonomen Thomas Piketty viste i sin bok Kapitalen i det 21. århundre hvordan ulikheter i formue bidrar til økende ulikheter i livssjanser og at selvforsterkende mekanismer kan gi en eskalert formuesulikhet. Boligmarkedet spiller en viktig rolle for en slik utvikling. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Høyinntektsgrupper flokker seg sammen. I Norge er målet at nabolag skal være varierte. Men Oslo-folk flytter etter folk med samme økonomiske status som dem selv. (– Det er offentlig uttalt at det er godt for oss alle å bo i varierte nabolag, sier Magnusson Turner.)

(Anm: Høyinntektsgrupper flokker seg sammen. I Norge er målet at nabolag skal være varierte. Men Oslo-folk flytter etter folk med samme økonomiske status som dem selv. Anne Ebbing (66 år) har bodd i Ullevål Hageby i over 40 år, og har fulgt utviklingen tett både som arkitekt og beboer. Hun ser hvordan ressurssterke folk klumper seg sammen i de ettertraktede murhusene. – Den største endringen er at det er blitt uforholdsmessig dyrt å bo her, sier hun. – Mange Oslo-folk foretrekker homogene nabolag. Særlig ser vi at folk med høy inntekt flytter fra nabolaget hvis det kommer mange lavinntektsfamilier inn, sier forsker Lena Magnusson Turner ved forskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. I samarbeid med Wayne State University i USA har Turner, som er professor i samfunnsgeografi og urbanisme, undersøkt alle husstander i Oslo kommune fra 2010 til 2014. Oslo er inndelt i 350 nabolag. Resultatene viser at husholdninger med høy har inntekt dobbelt så stor sannsynlighet for å flytte sammenlignet med husholdninger med lav inntekt, når nabolaget har høy andel av lavinntektsgrupper. (...) Til Aftenposten utdyper hun: – Det er offentlig uttalt at det er godt for oss alle å bo i varierte nabolag, sier Magnusson Turner.(aftenposten.no 16.4.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Byene er de kraftigste økonomiske motorene verden noensinne har sett. Og unge, nyutdannede og velstående mennesker flytter derfor til byene. Medfører dette at de store byene er i ferd med å utvikle seg til «the winner takes it all urbanism» som truer vår økonomiske fremtid?

(Anm: Møt Richard Florida, verdens fremste urbanist. Eksklusivt foredrag fra professor, forsker og forfatter Richard Florida fra University of Toronto. (…) Byene er de kraftigste økonomiske motorene verden noensinne har sett. Og unge, nyutdannede og velstående mennesker flytter derfor til byene. Medfører dette at de store byene er i ferd med å utvikle seg til «the winner takes it all urbanism» som truer vår økonomiske fremtid? Richard Florida mener byene må styrkes ytterligere, men er bekymret for at prispress og sosial ulikhet medfører at «folk flest» er i ferd med å flytte ut av sentrum, og at vi får en kamp mellom byer og forsteder. Kan løsningen være å utarbeide en ny fortettingsmodell som oppmuntrer til innovasjon og verdiskaping kombinert med gode jobber, økende levestandard og en bedre livsstil for alle? (boby.no 19.4.2018).)

- Billigere boliger? Fjern rentefradraget.

(Anm: Ved å fjerne rentefradraget omfordeles ressursene fra rike og gamle husholdninger med stor boligformue til unge husholdninger i etableringsfasen, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 20.4.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

- Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. (- Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016.)

(Anm: Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. Det viser en fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita. Tallene ble presentert tirsdag på NEFs konferanse «Boligmarkedet – Friskmeldt?». Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016. Utviklingen i antall sekundærboliger i Oslo de siste årene: (graf) Kilde: Sekundærboligundersøkelsen, NEF og Ambita Økningen i sekundærboliger kommer for det aller meste blant leilighetene, viser statistikken. (aftenposten.no 13.3.2018 ).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

(Anm: Prisene på nye boliger øker. Nye blokkleiligheter og småhus har blitt 15,3 prosent dyrere fra 1. kvartal 2016 til samme kvartal i 2017. I denne perioden steg prisene på nye eneboliger bare 1,8 prosent. (ssb.no 23.6.2017).)

- Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. (- I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte.)

(Anm: Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. Vi trodde først det handlet om en forsinket aprilspøk, men der ble vi visst lurt. Tanken er at dersom du betaler skatt både der du bor og der du har hytte, så bør du også kunne stemme i begge kommunene. Det er utrolig at sentrale politikere i Frp leker seg med tanken om å gjeninnføre stemmerettsordninger som vi kvittet oss med i Norge for over 100 år siden. I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte. (adressa.no 10.4.2018).)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien.

(Anm: Skatteforenkling på rettssikkerheten løs? Nå bør politikerne følge nøye med. Det bør ikke lefles med den rettssikkerhetsgarantien som ble etablert ved opprettelsen av den uavhengige Skatteklagenemnda. Kortslutning om skatteklager (…) «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien. (dn.no 15.4.2018).)        

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

- Boevne. (- Dagens boligtilbud er begredelig ensartet.) (- Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve.)

(Anm: Boevne. Dagens boligtilbud er begredelig ensartet. Mennesker er født med boevne, alle har behov for og evne til å innrette omgivelsene slik at de passer til de livene vi vil leve. I et velfungerende boligmarked burde vi også få tilbud om steder der dette er mulig, der vi kan endre, bygge, dele, eie, leie. (dn.no 13.4.2018).)

- Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større.

(Anm: Eliten på glattisen i Davos. Verdenseliten elsker sin møteplass i de sveitsiske alper. Men avgrunnen ned til vanlige folks liv ser ut til å bli større. Vestlige ledere greier ikke lenger å levere fremtidstro.Hva skjer hvis forskjellene mellom folk øker og tilliten til staten og hele systemet faller? (aftenposten.no 23.1.2014).)

(Anm: Trump til Davos: Trump til Europa for å møte milliardær­vennene sine: - Blir ikke veldig populær. Alt tyder på at Trump kommer til riking-festen i Davos. Men er det egentlig noen som vil ha ham der? (dagbladet.no 23.1.2018).)

(Anm: Sliter på meningsmålingen, men i Davos er hun pop - Erna på eksklusiv liste - ** 2500 deltar - Erna på toppliste med Gates, Bocelli, Bono og Google-sjefen (vg.no 25.1.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: World’s richest become $1 trillion richer in 2017. Amazon boss Jeff Bezos enjoyed the greatest jump, with his wealth surging by $34.2bn during the year. The richest people on the planet added $1 trillion to their collective wealth in 2017 – more than four times the previous year’s gains – thanks to a surge in stock prices. (independent.co.uk 27.12.2017).)

- Statsoverhoder, internasjonale toppledere og en norsk kronprins møter film- og rockestjerner i Davos denne helga. Det eksklusive toppmøtet World Economic Forum samler hvert år verdens rikeste og mektigste for å diskutere globale utfordringer, som det heter i næringslivet.

Valentinerball
dagbladet.no 28.1.2006
Statsoverhoder, internasjonale toppledere og en norsk kronprins møter film- og rockestjerner i Davos denne helga. Det eksklusive toppmøtet World Economic Forum samler hvert år verdens rikeste og mektigste for å diskutere globale utfordringer, som det heter i næringslivet. (...)

Når verdens rikeste rekker ut ei hånd til verdens fattigste, er det neppe av ren veldedighet, og når verdens politiske ledere tar imot den utstrakte hånda, gjør de også det med en grad av kynisme og egeninteresse. Privat veldedighet kan uansett aldri erstatte ansvaret politiske lederskap har for å sikre menneskerettigheter og skape mer global balanse mellom Davos og den fattige delen av verden. (...)

- USAs Jerusalem-avgjørelse avvist i FN med 128 mot ni stemmer. (- De tar flere hundre millioner dollar, til og med milliarder av dollar, og stemmer så mot oss, sa Trump under et regjeringsmøte onsdag kveld. – Vi følger med på disse stemmene. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke, sa Trump videre.)

(Anm: USAs Jerusalem-avgjørelse avvist i FN med 128 mot ni stemmer. (…) USAs president Donald Trump har på sin side truet med å kutte bistand til land som stemmer for resolusjonen. – Alle disse landene, de tar våre penger og stemmer så mot oss. De tar flere hundre millioner dollar, til og med milliarder av dollar, og stemmer så mot oss, sa Trump under et regjeringsmøte onsdag kveld. – Vi følger med på disse stemmene. La dem stemme mot oss. Vi kommer til å spare mye. Vi bryr oss ikke, sa Trump videre. Les mer: Store protester mot USA i muslimske land. (dagbladet.no 21.12.2017).)

- Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi.

(Anm: Fengslet Volkswagen-leder: Jeg ble trent til å lyve. Det slo ned som en bombe i 2015 da amerikanske myndigheter avdekket at Volkswagen hadde jukset med utslippstall for VWs dieselmotorer. De reelle utslippene var opptil 40 ganger høyere enn tillatt. Jukset har kostet VW milliarder av dollar, og det tyske finansdepartementet uttalte i høst at dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi. I januar ble lederen for Volkswagens regelverk-kontor, Oliver Schmidt, arrestert av FBI på flyplassen i Miami da han sto klar for hjemreisen til Tyskland. Schmidt innrømmet i sommer å ha kjent til jukset med utslippsdata fra den tyske bilgigantens dieselbiler i USA. Schmidt (48) skal ha fortalt i dommeravhør at han ble trent av selskapsledelsen i Volkswagen til å lyve om dieselutslippene, noe han gjorde i et møte han hadde med amerikanske miljømyndigheter for to år siden, skriver Bloomberg. (dn.no 4.12.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet.

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

- EU-kommissionen visste om VW-fusket.

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

(Anm: The European Medicines Agency (EMA) (tidligere EMEA) (den europeiske legemiddelkontrollen) (mintankesmie.no).)

– Knausgård langer ut mot regjeringen: – Det er grådighet. Det er feighet. Og det er også dumhet.  (– I USA åpner Trump opp kullgruvene igjen, i Norge vil de ledende politikerne våre altså åpne opp nye oljefelt.)

(Anm: Knausgård langer ut mot regjeringen: – Det er grådighet. Det er feighet. Og det er også dumhet. Foran Stortinget holdt forfatter Karl Ove Knausgård en knallhard appell hvor han kalte regjeringens oljeplaner en skam for Norge. – I USA åpner Trump opp kullgruvene igjen, i Norge vil de ledende politikerne våre altså åpne opp nye oljefelt. Det er en skam for politikerne, og det er en skam for Norge. Norge er et av verdens rikeste land, og det eneste motivet for å bygge ut nye oljefelt, er mer penger, sa Knausgård. (vg.no 3.9.2017).)

- Forurenser skal betale. (- I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales.)

(Anm: Av Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Forurenser skal betale. Stadig flere steder i landet ser vi at gass konkurrerer med bioenergi som er en fornybar energikilde. Innenlands bruk av gass subsidieres siden den ikke er ilagt en CO2-avgift slik bruk av andre fossile energikilder er. Bruk av gass blir dermed mer lønnsomt enn bruk av miljøvennlige energikilder i mange tilfeller. Det Internasjonale Energibyrået (IEA) spår at det er utslipp fra økt bruk av gass som er hovedårsaken til at utslippene av klimagasser i Vest-Europa vil fortsette å stige frem mot 2030. (…) I stedet for å følge prinsippet om at forurenser skal betale har man innført prinsippet om at forurenser skal betales. (aftenposten.no 16.11.2017).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal an melde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Politiker: Dupont burde betale (- Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse.

(Anm: DTU-tal afslører voldsom forurening fra gammelt giftdepot i Grindsted. (…) Forskere fra DTU har opdaget en ny og alvorlig forurening fra en fabriksgrund i Grindsted, hvor det daværende Grindstedværket frem til 1970’erne deponerede spildevand: Hvert år siver 100 kg af det kræftfremkaldende stof vinylklorid fra giftdepoterne i Grindsted og lige ud i Grindsted Å. Her føjer det et nyt kapitel til sagen om forurening fra værket, hvoraf giftdepoterne i Kærgaard Klitplantage er det mest kendte. (…) Politiker: Dupont burde betale Jørn Lehmann Petersen mener derfor, at kemigiganten Dupont, der ejer Grindstedværket i dag, bør betale for oprydningen, selv om deponeringen af spildevand skete med myndighedernes tilladelse. (jyllands-posten.dk 25.1.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).

(Anm: Hver dag dør mennesker, fordi de har fået forkert medicin. (…) Det må ændres - og det er et emne, der har topprioritet i Danske Seniorer. (…) Da det seneste tal for dødsfald i trafikken blev offentliggjort - 183 døde i 2017 - rykkede politikere og eksperter ud med kampagner, bøder og klip i kørekort. Medicinen slår 10-20 gange så mange ihjel, og reaktionerne er få og små. (jv.dk 11.4.2018).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Kronprinsparets fond: Ga millioner til selskaper som selger tjenester til grunnskoler. (- Utdanningsforbundet og Skolederforbundet er kritiske.)

(Anm: Kronprinsparets fond: Ga millioner til selskaper som selger tjenester til grunnskoler. Kronprinsparets fond har gitt over fem millioner kroner i støtte til aksjeselskaper som selger tjenester til grunnskoler. Utdanningsforbundet og Skolederforbundet er kritiske. (Dagbladet): De siste årene har kronprinsparet hentet inn internasjonale selskaper, mangemillionærer og styregrossister til Kronprinsparets fond. Nå har fondet bidratt med over fem millioner kroner, rådgivning og promotering til to aksjeselskaper, Lærervikaren AS og Trivselsleder AS. (…) Utdanningsforbundet kritiske Private aktørers plass i norsk offentlig skole er et tema som stadig utløser sterk politisk debatt, senest i valgkampen. Nå vekker det kongelige fondets rolle oppsikt. - I stedet for å bidra til å bygge opp slike tilbud utenfor den offentlige skolen, levert av private aksjeselskap, skulle vi ønske at slike stiftelser støttet utprøving av nye læremidler utviklet innenfor skoleverket, sier Handal til Dagbladet. (dagbladet.no 1.12.2017).)

- Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen /velstanden, sier Oxfam.

(Anm: Verdens rikeste 1 % får 82 % av rikdommen /velstanden, sier Oxfam. Gapet mellom de superrike og resten av verden ble utvidet i fjor, idet rikdommen /velstanden fortsetter å eies av en liten minoritet, ifølge Oxfam. (…) Det skyldes skatteunndragelser, firmaers innflytelse på politikken / lovverket, uthuling av arbeidstakerrettigheter og kostnadsbesparelser for utvidelse av gapet. (…) Uakseptabelt. (bbc.com 22.1.2018).)

- Kronprinsparets fond: - Kronprinsparet tråkket inn i en veldig betent politisk debatt. (…) Men Frp støtter pengestøtter.

(Anm: Kronprinsparets fond: - Kronprinsparet tråkket inn i en veldig betent politisk debatt. Ap og SV reagerer på at Kronprinsparets fond har støttet private selskaper som selger produkter til grunnskoler. Men Frp støtter pengestøtter. (…) I slutten av oktober skrev Dagbladet om hvordan fondet hemmeligholder giverne av totalt 8,6 millioner kroner. Fondet har også fått penger av bedrifter som kronprinsparet kastet glans over med andre offisielle besøk. To kommersielle aktører opplyste at pengegaver til fondet ble gitt fordi at kongelige stilte opp hos dem. Både fagfolk og politikere var kritiske til praksisen. Nå er det bruken av de innsamlede pengene som vekker oppsikt.  (dagbladet.no 1.12.2017).)

- Kronprinsparets nye venner. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har de siste fem årene bygget nettverk.

(Anm: Kronprinsparets nye venner. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit har de siste fem årene bygget nettverk. Haakon og Mette-Marit vinner stadig nye venner - enere innen politikk, media, kirke, kultur og idrett. (...) Den norske lægeforenings lokaler forrige lørdag: Dagbladets kulturredaktør Hege Duckert og mannen, Stein Hernes, medierådgiver i Burson Marsteller, har invitert til fest. (aftenposten.no 24.11.2006).)

(Anm: Kjoledebatten tilspisser seg: Refser Kapital-redaktørens Mette-Marit-kritikk (kjendis.no 7.7.2013).)

- Forsker: Eliten er mindre villig til å gi ytelser til de svake. Oppslutningen om den norske velferdsstaten er fortsatt stor.

(Anm: Forsker: Eliten er mindre villig til å gi ytelser til de svake. Oppslutningen om den norske velferdsstaten er fortsatt stor. Men de rikeste og best utdannede av oss er blitt skeptiske til å gi mer til de svakeste, ifølge trygdeforsker. Dekan Ann Helén Bay ved Institutt for samfunnsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus har over mange år studert det norske folks holdning til velferdsstaten. (aftenposten.no 16.3.2016).)

- FIVH: – Nobelstiftelsen investerer i våpen, tobakk og kull. Safran AS og Northrop Grumman Corp er noen av våpenprodusentene Nobelstiftelsen har investert i, ifølge Fremtiden i våre hender.

(Anm: FIVH: – Nobelstiftelsen investerer i våpen, tobakk og kull. Safran AS og Northrop Grumman Corp er noen av våpenprodusentene Nobelstiftelsen har investert i, ifølge Fremtiden i våre hender. Samme dag som Nobels fredspris blir delt ut går Fremtiden i våre hender ut med en liste over selskaper de mener Nobelstiftelsen har investert i. Listen inkluderer våpenprodusentene Safran AS, Northtrop Grunman Corp og SAAB AB, tobakksprodusenten British American Tobacco og det sterkt forurensende kullselskapet RWE. – Det er et paradoks at de deler ut fredspriser for klimaforkjempere og menneskerettighetsaktivister, men også er med på å finansiere det prisvinnerne kjemper mot, sier leder i Fremtiden i våre hender Anja Bakken Riise til NRK. (vg.no 6.10.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: Hevdar Nobelstiftelsen finansierer våpen, tobakk og fossilselskap. – Eit paradoks at dei deler ut fredsprisar til klimaforkjemparar og menneskerettsaktivistar, men på den andre sida er med på å finansiere det prisvinnarane kjempar imot, seier Fremtiden i våre hender. (nrk.no 6.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- I rapporten «The Rise of Market Power and the Macroeconomic Implications» dokumenterer de belgiske økonomene Jan De Loecker og Jan Eeckhout hvordan marginene, prisen utover over produksjonskostnadene, amerikanske bedrifter har kunnet sette har økt betydelig siden 80-tallet.

(Anm: Markedsmakt: Markedsmakten må temmes. Svakere konkurranse bremser veksten og øker ulikheten. Vårt fremste forsvar mot utviklingen er en danske i Brussel. (…) For mens valgkampen sto på for fult her hjemme, vakte en ny forskningsrapport stor oppmerksomhet blant avisene og nyhetsnettstedene som følger økonominyhetene tettest. I rapporten «The Rise of Market Power and the Macroeconomic Implications» dokumenterer de belgiske økonomene Jan De Loecker og Jan Eeckhout hvordan marginene, prisen utover over produksjonskostnadene, amerikanske bedrifter har kunnet sette har økt betydelig siden 80-tallet. At marginene har økt slik impliserer en økning i det som kalles markedsmakt, å kunne operere relativt uavhengig av konkurrenter og sette prisen uavhengig av kostnadene man har. Markedsmakten oppstår når konkurransen i et marked er svekket, og bedriftene slipper å ta hensyn til at andre bedrifter vil underby dem, eller at det vil oppstå nye. (dagbladet.no 3.10.2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. (- Den tidligere præsident accepteret flere anmodninger fra Wall Street-banker om at stille op til arrangementer som hovedtaler. Ifølge Bloomberg vil Obama bare på en måned hive 1,2 mio. dollar ind i ekstra indtjening på den måde.)

(Anm: Mindre end et år efter sit farvel tjener Obama kassen på Wall Street. Som præsident skældte han ud på bankernes "fat cats" Nu tjener han penge på dem. Som præsident var Barack Obama ofte kritisk over for bankfolk. »Jeg stillede ikke op som præsident for at hjælpe en flok ”fat cat” bankfolk på Wall Street,« sagde han i et berømt citat fra et 60 Minutes-interview i slutningen af sin første periode, som var mærket af finanskrisen. I interviewet skældte Obama også ud over, at mange bankfolk blev ved med at hæve bonusser på 10-20 mio. dollar, selvom de var med til at udløse krisen. (jyllands-posten.dk 21.9.2017).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

- Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (- Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til nenneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011.)

(Anm: Denne grå sommeren har vi mistet noe av oss selv. Vi er skremt til taushet | Harald Stanghelle. Under Arendalsuka dukket saken opp igjen, den som Erna Solberg ikke vil snakke om. Under et pressetreff på Restaurant Blom på østsiden av Pollen, ville Dagens Næringsliv vite hvordan Solberg syntes det fremsto at hun hadde gjort seg svært så tilgjengelig med pressetreff utenfor statsministerboligen da favorittartisten Prince døde ifjor sommer, mens hun var ganske så utilgjengelig da verden ble en fredsprisvinner fattigere ved Liu Xiaobos død. (…) «Menneskerettighetene har en lei tendens til å tape for næringsinteressene. Det ser vi tydelig både når det gjelder nasjoners og firmaers forhold til menneskerettighetsbruddene i Kina», skrev Erna Solberg i sin definerende bok Mennesker, ikke milliarder fra 2011. Det var da også Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, som foreslo Liu Xiaobo til fredsprisen. Nå er denne politikken snudd 180 grader: Norge skal ikke snakke høyt om menneskerettighetsbrudd - i alle fall ikke i Kina. Vi kan ikke lenger aksle rollen som mektige autoritære regimers dårlige samvittighet. Og vi har resignert i kampen for enkeltdissidenter som forfølges. (aftenposten.no 21.8.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Definitivt redaktørmakt. (- Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen.)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Transparency International Danmark (transparency.dk.)

(Anm: Hjalp tyskerne med tungtvann og lettmetall. (…) Det er påfallende at store selskaper og samfunnstopper unngikk reaksjoner. (…) De verste norske krigsprofitørene. (aftenposten.no 10.1.2015).)

- Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren.

(Anm: Helse Nord-sjef Lars Vorland sier fra seg tre millioner i sluttpakke. Toppsjef i Helse Nord HF, Lars Vordland (68), sier fra seg tre millioner i sluttpakke etter VGs saker om millionavtaler i helsesektoren. ENDRER: Toppsjef i Helse Nord, Lars Vorland (i midten) erkjenner at kontrakten hans bryter med statens retningslinjer. (vg.no 14.3.2018).)

- Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. (- Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner.)

(Anm: Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. Nå mener en av landets fremste helsepolitikere at de fire regionale helseforetakene må gjøre rede for hvordan toppledelsen er sammensatt. Dette blir den niende direktørstillingen på lønningslista i Helse Nord. Til sammenligning har Helse Midt syv direktører, mens Helse Vest har seks. Lederen i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mener de regionale helseforetakene må redegjøre for antall direktører og lønninger. ​I går kunne NRK Nordland fortelle at Helse Nord snart skal ansette ny kommunikasjonsdirektør som skal lønnes med rundt 1,5 millioner kroner årlig. – De regionale foretakene blir stadig mer topptunge og da øker også avstanden til alle som jobber på golvet hos sykehusene. Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner. Her kan du se øvrige lederlønninger i helseforetakene. (nrk.no 26.9.2017.)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (- NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål.)

Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes
e24.no 9.8.2017
Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet.

I et innlegg på E24 kommenterer Handelsbankens Marius Gonsholt Hov den nye sekundærboligundersøkelsen som Norges Eiendomsmeglerforbund har laget sammen med spesialisten på eiendomsdata Ambita. Hov stiller spørsmål ved metode og motivasjon som krever en oppklaring.

Boligen er livets største investering for folk flest. I Norge bor 84 prosent av den voksne befolkningen i en bolig som husholdningen selv eier. De aller fleste aktørene i boligmarkedet er langsiktige eiere og brukere av sin egen bolig. (…)

NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Sekundærboligundersøkelsen viser hvordan investorene følger syklene i markedet, og de spiller åpenbart en rolle i prisdannelsen. I et stramt marked vil investorene forsterke kampen om objektene og bidra til press på bruktprisene. Samtidig kan investorene bidra til at forhåndssalget går raskere og at det bygges flere nye boliger som på sikt bremser prispresset.

(Anm: En investor har kjøpt 16 av leilighetene. Sitter fast i labert nyboligmarked. På hjørnet av Ammerudveien og Ammerudgrenda skal et tidligere næringsbygg rives for å gi plass til boligprosjektet Ammerudgrenda 1–3 med 30 leiligheter. (dn.no 6.1.2018).)

Det vi har påpekt - i lys av den nye undersøkelsen - er at tilbudsunderskudd i kombinasjon med lav rente er hovedforklaringen på at prisveksten i Oslo kom fullstendig ut av kontroll i 2016. Dersom tilbudssiden i Oslo hadde vært vesentlig større i 2016 ville prisveksten vært svakere. Da ville investorene vært mindre aktive. Disse sammenhengene blir tydelige når vi ser statistikken over noen år. Til sammenligning var prisutviklingen i 2016 mer moderat i byer som Bergen, Trondheim og Kristiansand, i all hovedsak fordi tilbudssiden var bedre i disse byene. Dette er viktig kunnskap inn i det langsiktige arbeidet med by- og boligutvikling. (…)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. (- I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter.)

(Anm: Gigantgevinst for Stang - tjener 27 mill. på boligsalg. Fabian Stang har solgt leilighet på Oslo vest med gigantgevinst. (Finansavisen:) I 2006 ga Fabian Stang 8,3 millioner for leiligheten i Kruses gate på Frogner i Oslo som var på 180 kvadratmeter. Nå har han solgt den for den nette sum av 35 millioner kroner, skriver Finansavisen. (hegnar.no 13.4.2018).)

- Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. (- I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte.)

(Anm: Skatteforslaget som burde vært en aprilspøk. Frp's finanspolitiske talsmann, Helge André Njåstad, vil gi de rikeste ekstra innflytelse ved kommunevalgene. Vi trodde først det handlet om en forsinket aprilspøk, men der ble vi visst lurt. Tanken er at dersom du betaler skatt både der du bor og der du har hytte, så bør du også kunne stemme i begge kommunene. Det er utrolig at sentrale politikere i Frp leker seg med tanken om å gjeninnføre stemmerettsordninger som vi kvittet oss med i Norge for over 100 år siden. I grunnloven fra 1814 het det at borgere som skulle ha stemmerett blant annet måtte eie jord eller fast eiendom. Den tiden er heldigvis over. I dag har du stemmerett uavhengig av om du eier hus eller hytte. (adressa.no 10.4.2018).)

(Anm: Husmannsvesenet. Husmennene var den største gruppen eiendomsløse i bondesamfunnet. De leide husmannsplass av en gårdbruker, med eller uten jord til. Husmannsgruppa var i sterk vekst fram til midten av 1800-tallet. (…) Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Eiendomsløse, som husmennene, hadde ikke stemmerett. Stemmerett for alle menn var et hovedkrav for Thrane-bevegelsen (1848–1851), som kjempet for arbeidsfolks kår. Kilde: Store norske leksikon.)

- «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien.

(Anm: Skatteforenkling på rettssikkerheten løs? Nå bør politikerne følge nøye med. Det bør ikke lefles med den rettssikkerhetsgarantien som ble etablert ved opprettelsen av den uavhengige Skatteklagenemnda. Kortslutning om skatteklager (…) «Folk flest» skal ikke lenger få den uavhengige behandlingen av skatteklagene sine som «de rike» får. Finansdepartementet vil ofre rettssikkerhetsgarantien. (dn.no 15.4.2018).)   

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

- Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. (- Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016.)

(Anm: Flere eier to boliger nå enn tidligere. Det skjer til tross for boliglånsforskriften. Det var 1276 flere sekundærboliger i Oslo i 2017 enn året før. Det viser en fersk statistikk fra Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Ambita. Tallene ble presentert tirsdag på NEFs konferanse «Boligmarkedet – Friskmeldt?». Totalt var det 53.093 sekundærboliger i Oslo i 2017. Dette utgjør 15,88 prosent av den totale boligmassen i Oslo. En økning fra 15,63 prosent i 2016. Utviklingen i antall sekundærboliger i Oslo de siste årene: (graf) Kilde: Sekundærboligundersøkelsen, NEF og Ambita Økningen i sekundærboliger kommer for det aller meste blant leilighetene, viser statistikken. (aftenposten.no 13.3.2018 ).)

(Anm: Færre boliger, flere næringsbygg. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 11 prosent fra april til mai, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte næringsarealet som det gis tillatelse til å bygge. (ssb.no 23.6.2017).)

(Anm: Prisene på nye boliger øker. Nye blokkleiligheter og småhus har blitt 15,3 prosent dyrere fra 1. kvartal 2016 til samme kvartal i 2017. I denne perioden steg prisene på nye eneboliger bare 1,8 prosent. (ssb.no 23.6.2017).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: - Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Regjeringen kjemper fremdeles for norsk bankgaranti. Den særnorske bankgarantien sikrer norske kunder tilbakebetaling av inntil to millioner kroner ved bankkollaps. Regjeringen jobber for å få bevare garantien. EUs innskuddsgarantidirektiv tillater i dag bare tilbakebetaling av 100.000 euro, om lag 880.000 kroner, så den norske ordningen garanterer mer enn dobbelt så mye.EU-direktivet skal også gjelde Norge, som i flere år har kjempet en tilsynelatende resultatløs kamp for å beholde særordningen. (hegnar.no 26.2.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er et landsomfattende profesjonsforbund for meglere. Forbundet ble stiftet 12. desember 1932. (nef.no 12.8.2017).)

- Ola H. Grytten: Bra om boligprisene faller. (- Ratingbyrået Moody's kaller faktisk det norske boligmarkedet for det mest overvurderte i hele verden, og mener det er her at sannsynligheten for en korreksjon i boligprisene er størst.)

(Anm: Ola H. Grytten: Bra om boligprisene faller. Professor Ola Honningdal Grytten skjønner godt at utlendingene rømmer den norske kronen. Denne uken har det kommet to rapporter fra anerkjente utenlandske analysebyråer som OECD og Moody's som er bekymret for det norske boligmarkedet. Ratingbyrået Moody's kaller faktisk det norske boligmarkedet for det mest overvurderte i hele verden, og mener det er her at sannsynligheten for en korreksjon i boligprisene er størst. Les også: Skremt av norske boligpriser Professor Ola Honningdal Grytten ved NHH, som forsker på økonomisk historie, er enig i at boligprisene i Norge er svært høye. (dn.no 21.12.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: Utlendinger overtar Oslo Børs. Børsdirektøren vil ha flere nordmenn til å spare i aksjer. (aftenposten.no 23.12.2017).)

- Næringslivstopper: – Å kjøpe bolig i Norge er altfor gunstig.

(Anm: Næringslivstopper: – Å kjøpe bolig i Norge er altfor gunstig. Å kjøpe bolig i Norge er alt for gunstig, og eiendom bør skattlegges langt hardere, mener flere norske næringslivstopper. (…) – Der er det et stort problem. Eiendom er grovt underbeskattet. Det er et stort strukturproblem og fører til at det går altfor mye penger inn i eiendom, sier investor Jens Ulltveit-Moe. (dn.no 19.1.2018).)  

- Leder. Aftenposten mener: Milliardærene har rett.  (- Rentefradraget, lav ligningsverdi og skattefri gevinst vrir helt åpenbart investeringer som næringslivet kunne ha trengt, over til bolig.) (- I tillegg er boligsubsidiene med på å skape et av de viktigste klasseskillene i Norge: forskjellen mellom dem som deltar på boligmarkedet, og dem som står utenfor.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Milliardærene har rett. Fredag kunne NRK melde at «landets rikeste» mener det er altfor gunstig å eie bolig i Norge. Milliardærer som mener at myndighetene burde skattlegge folks boliger langt hardere, slik NRK gjengir dem, er naturligvis egnet til å provosere. Huseiernes Landsforbund mener det er «svært alvorlig» at rike næringslivsledere angriper den norske boligmodellen. Generalsekretær Morten A. Meyer påpeker at de fleste boligeiere ser på boligen sin som et hjem, ikke en investering. Det kan han ha rett i. Men det utelukker ikke boligen fra rent faktisk å være en investering. I skatte- og avgiftssystemet må den derfor behandles som nettopp det. Og da er det ikke vanskelig å få øye på særbehandlingen av denne måten å plassere penger på. Rentefradraget, lav ligningsverdi og skattefri gevinst vrir helt åpenbart investeringer som næringslivet kunne ha trengt, over til bolig. I tillegg er boligsubsidiene med på å skape et av de viktigste klasseskillene i Norge: forskjellen mellom dem som deltar på boligmarkedet, og dem som står utenfor. (aftenposten.no 21.1.2018).)

- Nye biler er blitt betydelig billigere de siste ti årene.

(Anm: Bilen er blitt mye billigere på ti år. (…) Billigere nybiler (…) Mindre prisprat stemmer med pristallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB): Nye biler er blitt betydelig billigere de siste ti årene. (aftenposten.no 19.1.2018).)

(Anm: Eiendomsinvestorene trigges av svak krone. Utlendingene fortsetter å sylte ned penger i norske kontorbygg og hoteller. Dersom kronen holder seg svak, tror eiendomsekspert Bård Bjølgerud at utlendingene vil kjøpe enda mer. (…) Les også: Sliter med å finne nok kontorer og kjøpesentre til salgs. (dn.no 22.12.2017).)

(Anm: Solgte boliger for 150 mill. Eiendomsinvestor og milliardær Pål G. Gundersens luksusprosjekt The Hills i Holmenkollen slo an hos boligkjøperne. (…) tillegg har han ifølge Kapitals 400 rikeste-liste for 2017 tjent gode penger på Geilo de seneste årene, blant annet på drift og leilighetssalg på Highland Lodge. Han eier også Vestlia Resort, og er oppført på listen med 5,3 milliarder kroner i formue. (dagbladet.no 19.12.2017).)

- Stordalen har kjøpt 2400 leiligheter. Gjennom investeringsselskapet Strawberry Living øker investor Petter A. Stordalen leilighetsporteføljen. Investor Petter A. Stordalen kjøper ytterligere 350 leiligheter.

(Anm: Stordalen har kjøpt 2400 leiligheter. Gjennom investeringsselskapet Strawberry Living øker investor Petter A. Stordalen leilighetsporteføljen. Investor Petter A. Stordalen kjøper ytterligere 350 leiligheter. Petter A. Stordalen øker leilighetsporteføljen i Sverige med kjøpet av de største konkurrentene i Gøteborgsområdet, Personalbostäder Göteborg AB og Apartment Sweden AB. Driften av selskapene samordnes med Företagsbostäder i Sverige. Det skriver Nordic Choice Hospitality Group i en pressemelding. Stordalen står bak Nordic Choice Hotels som driver 190 hoteller i Norden og Baltikum. (dn.no 5.2.2018).)

(Anm: Hamstrer leiligheter i Sverige. De tre siste månedene har hotellkongen Petter Stordalen kjøpt 1.000 nye leiligheter i Sverige. Den norske investoren satser ikke bare på hotell i Sverige. Gjennom selskapet Företagsbostäder og investeringsselskapet Strawberry Living leier Stordalen ut møblerte leiligheter i nabolandet. Nå har Stordalen kjøpt ytterligere 350 leiligheter i Sverige, melder Nordic Choice Hospitality Group i en pressemelding. Leilighetene er i Gøteborg-området. (e24.no 2.2.2018).)

(Anm: Tollefsen kjøper leiligheter i København for 1,5 milliarder kroner. Eiendomsinvestor Ivar Tollefsen fortsetter å kjøpe opp boliger i den danske hovedstaden. (dn.no 8.2.2018).)

- Mange tusen boliger kan bli stoppet. Byutviklingen i Akershus kan bli forsinket eller stanset, varsler fylkeskommunen. (– De pålegger jo oss å bygge tett rundt kollektivterminaler og slike ting, repliserer Ragnhild Bergheim. – Hvis vi tar vår del av ansvaret for å bygge masse boliger, må både fylke og stat være forberedt på å være med og bekoste litt av det vi må ha for å få gode og attraktive bomiljøer, sier hun.)

(Anm: Mange tusen boliger kan bli stoppet. Byutviklingen i Akershus kan bli forsinket eller stanset, varsler fylkeskommunen. De har ansvar for veiene, men har ikke råd. Det kan blant annet ramme 3.000 nye boliger langs Skårersletta i Lørenskog, en kommune som gjerne blir fremstilt som flinkest i klassen når det gjelder sentrumsnær utbygging. (…) Propp i systemet SPRENGER RAMMENE: Byutviklingen i Akershus omfatter tiltak på fylkesveinettet som fylket ikke har penger til, slår samferdselsdirektør Thomas Tvedt fast. Ombyggingen av veien er foreløpig grovt beregnet å koste 350 millioner kroner, men kommunen tror sannheten ligger nærmere en halv milliard. Det er penger veieier Akershus fylkeskommune ikke har. – Det kan nok hende at det oppfattes at vi blir en propp i systemet, innrømmer fylkesdirektør for samferdsel, Thomas Tvedt. Positiv utvikling – Vi vil se på alle mulige måter å løse den økonomiske utfordringen på slik at den utviklingen som er veldig positiv i disse tettstedene ikke stopper opp, sier Thomas Tvedt, som understreker at fylkeskommunen allerede er tungt inne i Ski. – De pålegger jo oss å bygge tett rundt kollektivterminaler og slike ting, repliserer Ragnhild Bergheim. – Hvis vi tar vår del av ansvaret for å bygge masse boliger, må både fylke og stat være forberedt på å være med og bekoste litt av det vi må ha for å få gode og attraktive bomiljøer, sier hun. (nrk.no 22.11.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. (- Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000.)

(Anm: Dansk forsker tar kraftig oppgjør med den norske hyttekulturen: – Det kan ikke fortsette slik. Det norske hyttemarkedet er ikke bærekraftig, konkluderer Rasmus Steffansen i sin doktorgradsavhandling. IKKE BÆREKRAFTIG: – Økt materiell standard på fritidsboligene og områdene rundt har hatt store konsekvenser for miljø og klima, mener Rasmus Steffansen. Han har skrevet doktorgradsavhandling om norsk hyttekultur. Her fra et hyttefelt i Hemsedal. Hyttelivet står sterkt i den norske kulturen, og hyttemarkedet koker når det gjelder nybygging, omsetning og priser. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Prognosesenteret viser at det i 2017 ble ferdigstilt rundt 7000 hytter. Det er slett ikke uproblematisk, mener Rasmus Steffansen som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling Det norske fritidsboligfenomenet – Et kritisk perspektiv ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han mener nordmenn har mistet kontrollen over egen hyttedrøm, og overlatt den til private utbyggere som vil tjene penger. – Problemet er at de kultur-sosiale tradisjonene som knytter seg til fritidsboliger blir utnyttet av kapitalinteresser. Disse interessene gjør at både kulturarv, miljø og klima blir rammet, sier Steffansen. Stadig flere nordmenn ønsker sin egen hytte. Ifølge SSB, har antallet hytter økt med cirka 3,5 prosent siden 2014, og tallet er nå på over 430.000. (adressa.no 28.3.2018).)

(Anm: Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn. Den bevisste ødeleggelsen av vill og urørt natur ett av våre største miljøproblemer. (aftenposten.no 18.2.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

– Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom.

(Anm: John Fredriksen fortsatt klart rikest i Norge. Den samlede formuen til Norges 400 rikeste økte med 11 prosent i fjor. Skipsreder John Fredriksen (73) er suverent rikest. (…) Eiendom mer sentralt. Langrennslegende og nå eiendomskonge Bjørn Dæhlie er for første gang blant landets 400 rikeste. Hans anslåtte formue på 625 millioner kroner holder til en 394. plass. Siden 2005, da eiendom utgjorde kun 10 prosent av formuen til de rikeste, har eiendom blitt viktigere. 20 prosent av formuen til de 400 på Kapitals liste består i dag av eiendom. (dagsavisen.no 21.9.2017).)

– Nå går investorer sammen for å kjøpe opp det de makter.

(Anm: Stavanger-investorer satser halv milliard på eiendom i oljebyen. Stavangers bolig- og leiepriser har stupt. Nå går investorer sammen for å kjøpe opp det de makter. (dn.no 27.9.2017).)

(Anm: – Skulle du gått like hardt inn i aksjemarkedet som du gjør i boligmarkedet, ville folk trodd du var gal – Jeg synes det er positivt at boligmarkedet roer seg, men ingen er tjent med at det blir en knekk, sier Sven Bjørn Lilleslåtten. Han stortrives i rekkehuset han og kona Cecilie Blytt kjøpte i Kampen hageby i fjor. (dn.no 19.6.2017).)

- Vil stoppe leiespekulanter i norske boligstrøk. SV-politiker Karin Andersen mener det er uakseptabelt at boliger kjøpes opp og leies ut som hotell.

(Anm: Vil stoppe leiespekulanter i norske boligstrøk. SV-politiker Karin Andersen mener det er uakseptabelt at boliger kjøpes opp og leies ut som hotell. – Dette må stoppes, sier hun. Mandag fortalte NRK om leiligheter som kjøpes opp av et privat firma og drives som hotell. Dette skal være en ny trend i boligmarkedet i flere norske byer. (…) Andersen mener det må strammes inn på reglene slik at boliger ikke kan kjøpes opp og brukes til næringsvirksomhet. – Vi trenger boliger i Norge, da må det ikke bli slik at folk ikke får seg bolig fordi de er kjøpt opp og leies ut som hotell. Det må et klart regelverk til som kommuner kan forholde seg til, sier hun. LES OGSÅ: Ellen fikk plutselig 40 nye hotellnaboer. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Store prisforskjeller på leieboliger. I snitt koster det 8.450 kroner å leie en toromsleilighet i 2017. Prisforskjellene er store, og sentrum av Oslo, Bergen og Trondheim har de dyreste prisene. (e24.no 11.12.2017).)

- Daglig leder i Boligbyggeren Neptune Properties, Tore Økseter, kunne innkassere lønn på seks millioner kroner. Men nå går salgene tregere. – 2016 var et fantastisk år - et rekordår.

(Anm: Boligsalg ga lønn på seks mill. Daglig leder i Boligbyggeren Neptune Properties, Tore Økseter, kunne innkassere lønn på seks millioner kroner. Men nå går salgene tregere. – 2016 var et fantastisk år - et rekordår. Det skyldes blant annet et godt marked og at vi har fått bra produksjon, sier administrerende direktør Tore Økseter i Neptune Properties til DN. For noen år siden valgte Neptune-gründerne å fokusere på større leilighetsprosjekter heller enn mindre eplehageprosjekter med småhus. (…) Resultatet endte på rekordhøye 216 millioner kroner i 2016. Dette er fire ganger høyere enn i 2015. (hegnar.no 12.8.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Deler ut rekordutbytte. Det drypper bra på aksjonærene i Selvaag Bolig etter at selskapet nesten doblet resultatet i andre kvartal. Boligutvikleren Selvaag Bolig fikk et resultat før skatt på 201 millioner kroner i andre kvartal. Det er nær en dobling fra samme periode i fjor da selskapet fikk et resultat på 113 millioner kroner. Det gode resultatet drypper på aksjonærene. (dn.no 17.8.2017).)

- Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng.

(Anm: Vi som har surfet på toppen av boligprisveksten er en privilegert gjeng | Viggo Nordvik, samfunnsøkonom og forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Så mye betyr flaks og uflaks for klasseskillet i boligmarkedet. Den franske økonomen Thomas Piketty viste i sin bok Kapitalen i det 21. århundre hvordan ulikheter i formue bidrar til økende ulikheter i livssjanser og at selvforsterkende mekanismer kan gi en eskalert formuesulikhet. Boligmarkedet spiller en viktig rolle for en slik utvikling. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Finanstilsynet frykter hvitvasking – ønsker seg registrering av kontraktsalg. (- Finanstilsynet og Skattemyndighetene vil ha større åpenhet og frykter at penger hvitvaskes og unndras skatt gjennom det som er kalt et «skyggemarked».) (– Jeg har nettopp solgt en kontrakt med fortjeneste på 500 000.)

(Anm: Finanstilsynet frykter hvitvasking – ønsker seg registrering av kontraktsalg. Salg av leiligheter før de er ferdigbygde registreres ikke noe sted. Finanstilsynet og Skattemyndighetene vil ha større åpenhet og frykter at penger hvitvaskes og unndras skatt gjennom det som er kalt et «skyggemarked». – Jeg har nettopp solgt en kontrakt med fortjeneste på 500 000. Det er mye penger. Det forteller Baard Schumann. Han leder et av landets største utbyggere med leiligheter for sju milliarder kroner under bygging. Privat har han også investert i fem kontrakter de siste par årene. Salget av den ene kontrakten i sommer ga altså en god fortjeneste, den har han selv tenkt å rapportere inn til skattemyndighetene. – Dette vil bli rapportert inn på selvangivelsen neste år, det er helt klart, sier Schumann. Men kontraktsalg er en nøtt for myndighetene. Les også: Jakten på kontrakten. (nrk.no 10.12.2017).)

- Flere kjempeformuer under Erna og Siv. (- I 2016 har antallet med formue fra 100 millioner og oppover økt til 1.337 personer. I løpet av perioden hvor Erna og Siv har sittet i regjering, har det altså blitt 492 flere.)

(Anm: Flere kjempeformuer under Erna og Siv. – Viser at det er full fest for den økonomiske eliten i Norge, sier SV. Men tallene må tolkes med varsomhet, mener skatteprofessor. I skattelistene for 2013 var 845 nordmenn oppført med en formue på 100 millioner kroner eller mer. I 2016 har antallet med formue fra 100 millioner og oppover økt til 1.337 personer. I løpet av perioden hvor Erna og Siv har sittet i regjering, har det altså blitt 492 flere. – Dette viser at det er full fest for den økonomiske eliten i Norge, og hvor meningsløst det er med store skattekutt for dem som har mest, sier SV-leder Audun Lysbakken til E24. – Ulikheten i makt og rikdom øker i Norge. Det setter det beste med landet vårt på spill, de små forskjellene og de sterke fellesskapene. Når du gir skattelettelser til de rikeste, så øker forskjellene, og det er skadelig for samholdet i samfunnet, sier han. (e24.no 28.10.2017).)

- Psykologien i markedet. Bård Bjerkholt: «Et udiskutabelt og ubehagelig faktum: Boligprisene faller og den jevne boligeier blir fattigere».

(Anm: Psykologien i markedet. Bård Bjerkholt: «Et udiskutabelt og ubehagelig faktum: Boligprisene faller og den jevne boligeier blir fattigere». Det er foreløpig lite som tilsier at situasjonen skal utarte til en mer ondartet kollaps i boligmarkedet slik mange land opplevde under finanskrisen for snart ti år siden. Men det er et udiskutabelt og ubehagelig faktum: Boligprisene faller og den jevne boligeier blir fattigere. (dn.no 6.10.2017).)

- Utleieregler kan bli strammet inn. Regjeringen vurderer å stramme inn regelverket som tillater utleiere å dele opp små leiligheter i enda mindre hybler. Å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering er blant løftene i regjeringsplattformen.

(Anm: Utleieregler kan bli strammet inn. Regjeringen vurderer å stramme inn regelverket som tillater utleiere å dele opp små leiligheter i enda mindre hybler. Å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering er blant løftene i regjeringsplattformen. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mener det kan være nødvendig med endringer i lov eller forskrift for å hindre utleiere i å dele opp allerede små leiligheter i mindre enheter for å maksimere profitt. – Det er muligheter i dagens regelverk for å hindre hyblifisering, men reglene for dette oppfattes som uklare og vanskelige å anvende, skriver Mæland i et svar på et skriftlig spørsmål fra SVs Kari Elisabeth Kaski. Mæland sier regelverket for eksisterende bygg er under revisjon, og at målet er å tydeliggjøre reglene i et høringsforslag som skal sendes ut i løpet av året. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Kan bli slutt på «hyblifisering». Bor du i en bitteliten hybel i en stor leilighet? Nye regler kan stanse ombygging av leiligheter til små hybler, såkalt «hyblifisering». (dagsavisen.no 5.4.2018).)

- Boligkongenes tips: Slik kan du tjene deg rik på utleie. Gravemaskinfører Stian Grønbakken (28) har gått fra null til over 100 utleieboliger på kort tid.

(Anm: Boligkongenes tips: Slik kan du tjene deg rik på utleie. Gravemaskinfører Stian Grønbakken (28) har gått fra null til over 100 utleieboliger på kort tid. I år regner han med å omsette for over 200 millioner kroner. Han og fem andre utleier deler sine tips. Grønbakken fra Moelv i Hedmark har på kort tid slått seg opp som konge på boligutleie. Han var lei av å se andre tjene penger, derfor hoppet han bokstavelig talt ut av gravemaskinen, og har satset på boligbygging, salg og utleie av boliger. Nå har han 100 utleieboliger i Ringsaker og Elverum og 20 nye under oppføring. (vg.no 30.11.2017).)

- Boligspekulanter ser ut av Oslo. Profesjonelle boligkjøpere ser på andre byer enn Oslo. I Bergen dominerer nå spekulantene på boligmarkedet.

(Anm: Boligspekulanter ser ut av Oslo. Profesjonelle boligkjøpere ser på andre byer enn Oslo. I Bergen dominerer nå spekulantene på boligmarkedet. Det kommer fram i en ringerunde NRK har gjort til eiendomsmeglere i de fem største norske byene: Firmaer som tidligere kun drev i Oslo, kjøper nå leiligheter over hele Norge. For å bremse veksten I Oslo, strammet regjeringen inn på boliglånskravene og innførte egne særkrav. (…) Byråd for byutvikling i Bergen, Anna Elisa Tryti (Ap), vil beskytte vanlige boligkjøpere i budkrigen med eiendomsinvestorer. – Vi er i dialog med statsråd Jan Tore Sanner. De store byene ønsker seg virkemidler som sikrer levende bomiljøer med barnefamilier i sentrum, sier Tryti. (helsetilsynet.no 15.11.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

- Boligspekulanter rømmer Oslo – kjøper boliger i flere byer. (- Nå er det nettopp disse som dominerer markedet. I år er det for første gang slik at de profesjonelle kjøper flere boliger enn næringseiendommer.)

(Anm: Boligspekulanter rømmer Oslo – kjøper boliger i flere byer. Nå kan det bli tøffere å komme seg inn på boligmarkedet i store norske byer. I Bergen dominerer spekulantene allerede boligmarkedet. En ringerunde NRK har gjort til eiendomsmeglere i de fem største norske byene forteller det samme: Firmaer som tidligere kun drev i Oslo, kjøper nå leiligheter over hele Norge. I 2014 var det nesten ingen nasjonale eiendomsinvestorer som kjøpte boliger i Bergen. Nå er det nettopp disse som dominerer markedet. I år er det for første gang slik at de profesjonelle kjøper flere boliger enn næringseiendommer. (nrk.no 14.11.2017).)

- Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet.

(Anm: Vil gjøre det hemmelige boligmarkedet mer tilgjengelig. Målet med den nye tjenesten er å gjøre det lettere for potensielle boligselgere å teste markedsinteressen for egen bolig. – Det er ingen hemmelighet at de beste boligene blir solgt utenfor det åpne markedet. De dyre boligene på Finn.no har som regel vært forsøkt solgt utenfor markedet i opptil seks måneder først, sier eiendomsmegler Hans Houeland til DN. Megleren viser til en spørreundersøkelse InFact gjorde for Privatmegleren, der det kom frem at for hver bolig som ligger på Finn.no er det 39 som vurderer å selge. (hegnar.no 7.10.2017).)

- Eiendom Norge mener boliglånsforskriften bør endres hvis prisfallet i markedet fortsetter.

(Anm: Eiendom Norge mener boliglånsforskriften bør endres hvis prisfallet i markedet fortsetter. Sjeføkonom tviler på at det skjer med det første. (…) Bankene får ikke innvilge lån om kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt – det gjelder over hele landet. – Myndighetene må følge med på utviklingen. Da Eiendom Norges presenterte boligpristallene for august på en pressekonferanse tirsdag, kom administrerende direktør Christian V. Dreyer med en oppfordring til Finansdepartementet. Boliglånsforskriften gjelder frem til 1. juli 2018, men Dreyer mener man bør vurdere å gjøre endringer før den tid, hvis markedet fortsetter å falle.  (aftenposten.no 6.9.2017).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Innstrammingene i boliglånsforskriften, som trådte i kraft i januar 2017, førte til at kjøpere av sekundærbolig i Oslo måtte stille med 40 prosent egenkapital. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent.

(Anm: Boligmarkedet i 2017 og 2018. Tre nøtter til boligekspertene. Dinside stiller de samme tre spørsmålene til fem sentrale eksperter, som har stått midt i utviklingen av boligmarkedet i 2017. (…) Innstrammingene i boliglånsforskriften, som trådte i kraft i januar 2017, førte til at kjøpere av sekundærbolig i Oslo måtte stille med 40 prosent egenkapital. I resten av landet er egenkapitalkravet 15 prosent. Omslaget i boligprisene, som så smått startet i april, beviste at myndighetenes nedkjølingstiltak på et opphetet boligmarked i Oslo, var effektivt, ifølge Haugland. (dinside.no 16.12.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- OECD frykter norsk boligboble. (- Pengepolitikken fortsetter å holde etterspørselen oppe, men den har ført til at boligprisene og kredittveksten har økt bekymringsfullt.)

(Anm: OECD frykter norsk boligboble. OECD advarer mot en kraftig nedgang i boligprisene i Norge, selv om norsk økonomi går forbløffende bra. Les også: Neppe lave renter for evig  Boligbekymring OECD trekker frem boligprisene som den største faren for norsk økonomi. «Pengepolitikken fortsetter å holde etterspørselen oppe, men den har ført til at boligprisene og kredittveksten har økt bekymringsfullt. Det virker som boligprisene er overvurdert og de synes nå å ha nådd toppen. En rask priskorreksjon kan få alvorlige konsekvenser for husholdningene, bankenes finansielle helse, og kan vise seg å bli kritisk for Norges økonomiske utsikter», heter det i rapporten. (dn.no 19.12.2017).)

(Anm: Leder. Fornuftig boligboble-regulering. Pilene peker opp i norsk økonomi. Men boligmarkedet er fortsatt en bekymring. (vg.no 31.12.2017).)

(Anm: Harvard-professor: – Det er mye å like ved fallende boligpriser. Så lenge det finansielle systemet tåler testen, behøver ikke nordmenn ligge våkne om natten i frykt for boligmarkedet, mener Edward «Ed» Glaeser. (e24.no 10.1.2018).)

- Generasjonslotteriet: Bloddopet boligeventyr. Det er på tide å skattlegge boligvinnerne. (- Slik har bolig utklasset aksjer som investeringsobjekt, når man korrigerer for risiko. (…) Ikke bare forskjellsbehandler vi til fordel for én type investeringer, egen bolig, noe som går utover arbeidsplasser og verdiskapning. Boliger gir også ekstraordinær avkastning, som tilsier at vi skulle gjort det motsatte.) (- Den ekstraordinære avkastningen oppstår sannsynligvis ikke på grunn av reell verdiskapning, men grunner vi ikke kan kontrollere selv, som at gode tomter blir sjeldnere.)

(Anm: Generasjonslotteriet: Bloddopet boligeventyr. Det er på tide å skattlegge boligvinnerne. BOLIGPRISGALOPP: Kjøpte du bolig i 1986, vil du ha hatt en realgevinst på 221 prosent. Og selv om det er mye snakk om at boligprisene har falt i det siste, er boligprisene fortsatt 26 prosent høyere enn for bare fem år siden. (…) Fire av fem av oss eier tross alt vår egen bolig. Og i snitt utgjør boligformuen rundt en tredjedel av nordmenns formue. (…) I teorien skal egentlig aksjer gi bedre avkastning enn den man får ved å sette dem i boligmarkedet. (…) Men virkeligheten er en annen. Det er i hvert fall det Òscar Jordà og medforfattere hevder i det ambisiøse prosjektet «The Rate of Return of Everything, 1870-2015». I rapporten, som også omfatter Norge, viser de blant annet hvordan avkastningen på å eie egen bolig har vært nesten tilsvarende som for aksjer. Slik har bolig utklasset aksjer som investeringsobjekt, når man korrigerer for risiko. (…) Ikke bare forskjellsbehandler vi til fordel for én type investeringer, egen bolig, noe som går utover arbeidsplasser og verdiskapning. Boliger gir også ekstraordinær avkastning, som tilsier at vi skulle gjort det motsatte. Den ekstraordinære avkastningen oppstår sannsynligvis ikke på grunn av reell verdiskapning, men grunner vi ikke kan kontrollere selv, som at gode tomter blir sjeldnere. (dagbladet.no 21.12.2017).)

- 10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018.

(Anm: Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler. 10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018. Noen husker kanskje en artikkel jeg skrev for vel et par uker siden som het «Ni grunner til at boligprisene kommer til å fortsette nedover i 2018» Så hva er det egentlig som har forandret seg siden sist? Ingen verdens ting. (gjest.blogg.no 21.12.2017).)

- 420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng.

(Anm: 420.000 tåler ikke renteøkning over 1 prosentpoeng. En renteøkning på mer enn 1 prosentpoeng er mer enn 420.000 nordmenn klarer å håndtere. Halvparten av dem klarer ingen økning overhodet. Forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 synes tallene i undersøkelsen som Respons Analyse har utført på oppdrag for banken, er trist lesing. – Dette burde være helt unødvendig. Når man får boliglån, blir man testet i banken til å kunne tåle en renteøkning på inntil 5 prosentpoeng og likevel klare de vanlige utgiftene. Når så mange sier at de ikke klarer selv en liten renteøkning, har de lagt seg til et altfor høyt forbruk, sier Gundersen til NTB. Lånekostnaden vil stige enda saktere mot 2020. (aftenposten.no 15.12.2017).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. (- Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. Men en ny studie sår tvil om effekten.)

(Anm: Boligskatt: Fortellingen om boligpolitikken sprekker. I Norge har vi gjort skattesystemet raust for boligeierne, i håp om at flere skal eie. Men en ny studie sår tvil om effekten. (…) Selv om fritaket i skattesystemet har kostnader for verdiskapning og arbeidsplasser, vurderes fordelene som større. (…) Derfor er det grunn til å hoppe litt ekstra i stolen når en relativt fersk studie fra andre siden av Skagerak slår hull på forestillingen om at skattesystemet faktisk er et viktig bidrag til at folk eier egen bolig. Sammen med Amalie Jensen ved Universitetet i København og Jonathan Gruber ved MIT har den danske Princeton-professoren Henrik Kleven undersøkt effekten av den danske skattereformen i 1987, som medførte store endringer i rentefradraget. Ifølge forfatterne er dette den første omfattende langtidsstudien av hvordan skattesystemet påvirker folks boligavgjørelser. Før reformen var størrelsen på rentefradraget differensiert etter inntekt, slik at de med høyest inntekt fikk trekke fra en større andel av renteutgiftene på skatten. I forbindelse med skattereformen ble dette omgjort, slik at alle måtte forholde seg til den samme satsen. Dette førte til en økning i renteutgiftene etter skatt på 81 prosent for gruppen med høyest inntekt, mens de med lavest inntekt fikk utgiftene redusert med åtte prosent. Gruppen imellom måtte tåle en økning på 29 prosent. (dagbladet.no 3.11.2017).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

- Grunnsteinen i norsk boligpolitikk og det vi kaller den norske boligmodellen har i hele etterkrigstiden vært at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie sin egen bolig. (- Blant annet gjennom ulike tiltak for boligbygging og skattepolitikk som er gunstig for boligeiere.) (- Og selv om det også finnes enkelte offentlige virkemidler som skal hjelpe svakerestilte inn på boligmarkedet, er hovedprinsippet likevel at det er et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo. At folk kan kjøpe og beholde sin bolig ses som vesentlig både for å forebygge boligsosiale problemer generelt og for å fremme integrering av innvandrere spesielt (KMD 2014, KRD2004:18).)

(Anm: Lavere eierandel blant innvandrerne. Relativt få innvandrere eier boligen sin. Dette gjelder også blant dem med svært lang botid i Norge. Barn av innvandrere flytter senere ut av foreldrehjemmet enn andre, men blir like ofte boligeiere når de etablerer seg. Grunnsteinen i norsk boligpolitikk og det vi kaller den norske boligmodellen har i hele etterkrigstiden vært at folk i størst mulig grad skal kunne kjøpe og eie sin egen bolig. Virkemidlene for å oppnå dette har variert noe over tid, spesielt når det gjelder markedsregulering og offentlig styring, men de har i stor grad vært rettet mot å støtte opp under et velfungerende boligmarked. Blant annet gjennom ulike tiltak for boligbygging og skattepolitikk som er gunstig for boligeiere. Og selv om det også finnes enkelte offentlige virkemidler som skal hjelpe svakerestilte inn på boligmarkedet, er hovedprinsippet likevel at det er et privat ansvar å skaffe seg et sted å bo. At folk kan kjøpe og beholde sin bolig ses som vesentlig både for å forebygge boligsosiale problemer generelt og for å fremme integrering av innvandrere spesielt (KMD 2014, KRD2004:18). Dermed er boligmarkedet en viktig arena å overvåke når en skal vurdere integreringen av innvandrere og deres barn i det norske samfunnet. Spørsmålet er om innvandrere i Norge og deres norskfødte barn har blitt en del av den norske boligmodellen og er boligeiere på linje med andre. (ssb.no 11.12.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk.

(Anm: Sigrid Nielsen, mormor. Bygg utleieboliger for vanlige folk. (…) Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. (…) Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren. (dagbladet.no 23.6.2016).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

- Rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Oppvekst. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. Mens 75 prosent av den norske majoritetsbefolkningen bor i en bolig de eier selv, eier kun 42 prosent av innvandrere egen bolig.

(Anm: Rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Oppvekst. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. Mens 75 prosent av den norske majoritetsbefolkningen bor i en bolig de eier selv, eier kun 42 prosent av innvandrere egen bolig. Det har kommet fram i en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB), skriver Vårt Land. Rektor ved Tøyen skole, Terje Andersen, mener at å hele tiden komme inn i et nytt miljø, skaper utrygghet for barna. – Trygghet er en nøkkel i integreringsarbeidet, sier Andersen. (kommunal-rapport.no 8.1.2018).)

(Anm: Oslo-rektor mener boligmarkedet hindrer integrering. Rektor Terje Andersen på Tøyen skole mener stadig flytting hindrer integrering. Han får støtte fra forsker Terje Wessel. (aftenposten.no 8.1.2018).)

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Av 15 utvalgte yrker gir bare ett høy nok lønn til å kjøpe bolig større enn 60 m² i Stockholm. (- En telefonintervjuer må nøye seg med en liten hybel på ti kvadratmeter, en kjøkkenassistent kan ha råd til 14 kvadratmeter, mens en hotellresepsjonist kan se frem til å kunne «boltre seg» på 18 kvadratmeter.)

(Anm: Av 15 utvalgte yrker gir bare ett høy nok lønn til å kjøpe bolig større enn 60 m² i Stockholm. (…) En telefonintervjuer må nøye seg med en liten hybel på ti kvadratmeter, en kjøkkenassistent kan ha råd til 14 kvadratmeter, mens en hotellresepsjonist kan se frem til å kunne «boltre seg» på 18 kvadratmeter. For ytterligere ni yrker, blant annet feier, grunnskolelærer, ambulansesykepleier, arkitekt og dommer, gir lønnen bare mulighet til å betjene lån til å kjøpe leiligheter i Stockholm på mellom 23 og 39 kvadratmeter. Av de 15 yrkene som Sbab har tatt for seg i sin undersøkelse er det bare to som kan kjøpe seg leiligheter på 60 kvadratmeter eller mer. De to er lege med spesialistutdannelse (60 m²) og økonomisjef (97 m²). (dn.no 9.11.2017).)

- Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Bolig for folk
Andreas Sjalg Unneland. Leder for Studentlaget Høyden SV og medlem av Sosialistisk Ungdom
nrk.no 25.7.2016
Bolig handler om mer enn økonomi. Derfor trenger vi en boligpolitikk som setter mennesker foran spekulanter.

Sosialister forstår ikke prismekanismer, hevder leder av Unge Høyre, Kristian Tonning Riise. Det er heldigvis ikke sant. Det er fullt mulig å forstå mekanismene rundt tilbud og etterspørsel, og fortsatt være uenig i at et fritt marked er løsningen på boligproblemene. Faktisk er det ganske fornuftig.

Bolig til alle har vært et viktig politisk prosjekt i Norge og gjennom styring av markedet eier i dag 8 av 10 sin egen bolig. Stadig færre har råd til egen bolig og et ustabilt boligmarked skaper usikkerhet. Boligprisene har steget med 900 prosent på drøye to tiår. Dette er ikke bare en utfordring for dem som står utenfor boligmarkedet, det er utfordrende for hele økonomien. Økt tilflytting til byene og generell befolkningsvekst er en del av forklaringen på prisveksten. Men at Unge Høyre ignorerer at veksten også skyldes boligspekulanter er skremmende. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

– 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og

- FORVARSEL: Fall i boliginvesteringer er ofte et varsel om økonomisk nedtur ifølge rapporten Knut Are Aastveit og to andre forskere i Norges Bank har laget.

(Anm: Valutastrateg: – Euroen kan koste over 10 kroner før nyttår. Krona har svekket seg kraftig mot euroen siden inngangen til september. Nå tror valutastrateg i DnB Magne Østnor at en euro kan koste over 10 kroner før året er omme.  (…) Boligfall varsler økonomisk nedtur Forskere i Norges Bank har studert sammenhengen mellom fall i boliginvesteringer og økonomisk nedtur. Funnet er urovekkende. FORVARSEL: Fall i boliginvesteringer er ofte et varsel om økonomisk nedtur ifølge rapporten Knut Are Aastveit og to andre forskere i Norges Bank har laget. – Historisk sett så ser vi at sjansen for å gå inn i en resesjon øker et kvartal eller to etter et fall i boliginvesteringene, sier forsker i Norges Bank, Knut Are Aastveit. Han og to kolleger har studert utviklingen i for 12 land tilbake til 1960. (nrk.no 18.11.2017).)

(Anm: Dette spektakulære bruddet bør bekymre disse eierne aller mest. Oljeprisen / Handelvektet kroneindeks. (dn.no 17.11.2017).)

- Pengefondet bekymret over «gjeldsberget» i de største økonomiene.

(Anm: Pengefondet bekymret over «gjeldsberget» i de største økonomiene. Det internasjonale pengefondet (IMF) er for første gang på mange år optimistisk når det gjelder økonomisk vekst, men ser et nytt problem: Økende gjeldsmengde i verdens største økonomier. (dn.no 12.10.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Boligfrykt rammer kronen. Utviklingen i boligmarkedet har dempet utsiktene for renteøkning og bidratt til at kronen handles nær de svakeste nivåene siden finanskrisen, ifølge valutaanalytiker.

(Anm: Boligfrykt rammer kronen. Utviklingen i boligmarkedet har dempet utsiktene for renteøkning og bidratt til at kronen handles nær de svakeste nivåene siden finanskrisen, ifølge valutaanalytiker. (…) – Ingen tvil Valutaanalytiker Kristoffer Lomholt Kjær i Danske Bank i København mener frykt for utviklingen i boligmarkedene i både Norge og Sverige rammer den norske valutaen. (dn.no 17.11.2017).)

- Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. (- Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.)

(Anm: Generationen som for evigt vil bo til leje. Boliger er nu så dyre, at unge briter kaldes ”Generation Rent” – generationen, der bor til leje. Situationen skader det konservative regeringsparti, der mister mange unge og yngre vælgere. MANCHESTER — De er glade og på vej hjem efter en dag på universitetet. Men da talen falder på muligheden for at købe egen bolig, bliver tonen fra de to 20-årige studerende Alexandra Etchells og Abbie Collinson mere pessimistisk: »Det virker som om, at man skal spare op hele livet til en udbetaling,« siger Alexandra Etchells, mens Abbie Collinson tilføjer: »Og hver gang, man har sparet noget op, er boligpriserne steget, og så man har lige så langt igen.« (jyllands-posten.dk 8.10.2017).)

- Regjeringens fortelling om at gode tider skyldes blåblå politikk er avslørt. Tilbake står vi igjen med en antatt ansvarlig regjeringssjef som har bedrevet den mest uansvarlige oljepengebruken vi har sett til nå.

(Anm: Leder. Økonomi: Regjeringens fortelling om at gode tider skyldes blåblå politikk er avslørt. Økonomien har fått en opptur, men ikke på grunn av Erna Solberg. (…) Selv tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik spilte opp Høyres pengegrønne fingre før valget i 2013. «Erna har god greie på økonomisk styring og kan husholdere med statens penger», var attesten fra Bondevik. (…) Solberg tar imidlertid æren for en opptur hun ikke er ansvarlig for. Fredag kunne vi i Klassekampen lese at økonomien går bedre takket være krefter regjeringen ikke rår over. Til avisa sa flere økonomer at sentralbanksjef Øystein Olsens lave styringsrente, den lave kronekursen, moderate lønnsoppgjør, og lavere arbeidsinnvandring har vært de viktigste årsakene til oppturen. Regjeringens fortelling om at gode tider skyldes blåblå politikk er avslørt. Tilbake står vi igjen med en antatt ansvarlig regjeringssjef som har bedrevet den mest uansvarlige oljepengebruken vi har sett til nå. Det er ikke en attest ala Bondevik, men det er denne Høyre fortjener. (dagbladet.no 4.9.2017).)

- Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. (- Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte.)

(Anm: Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. Leieboerforeningen har tatt en prat med Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, en interesse- og medlemsorganisasjon med 8000 medlemmer. (…) - Vi er på vei tilbake til det institusjonspregede, forteller generalsekretær Hedvig Ekberg. Kommunen kaller tilbudet for kommunale utleieboliger, men de minner mer og mer om institusjonsplasser. Når boligene planlegges, ser vi at det legges mest til rette for ansattes bekvemmelighet og ikke for den enkeltes behov for et hjem. Samlokalisering er den rimeligste løsningen for kommunene, men samlokalisering medfølger også en institusjonstankegang. (…) Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte. (…)  Selv om lovens minstetid er 3 år, mener NFU at utviklingshemmede og andre med spesielle behov skal få lengre kontrakter. Dersom du først har et varig behov for å leie en kommunal bolig, enten det gjelder utviklingshemmede eller andre grupper vanskeligstilte på boligmarkedet, så er det svært uheldig at kommunen gir korttidskontrakter. (…) Bør sakene prøves for rettssystemet? Leieboerforeningen er for tiden orientert om flere saker der utviklingshemmede står overfor oppsigelser begrunnet med omdisponeringer av boligmassen og ressurshensyn i kommunen. Advokat Ragnhild Løseth i Leieboerforeningen mener det hadde vært fornuftig med en domsavsigelse som kunne vært med på å avklare retten til bostabilitet i leieboliger for sårbare grupper, og skapt presedens for senere saker. (leieboerforeningen.no 21.6.2017).)

- Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016.

(Anm: Stadig flere sekundærboliger i Norge. Nye tall fra Skattedirektoratet viser at investorer eier en større andel av norske boliger. Sekundærboliger utgjorde 15 prosent av boligene i Norge i 2016. Ifølge tallene ble det 22.711 flere sekundærboliger i Norge i fjor, altså boliger som eies av personer som eier én eller flere boliger fra før av. Andelen sekundærboliger steg fra 14 til 15 prosent av alle boliger, skriver Klassekampen. Det har vært økning i alle de store norske byene. Det er også lokale forskjeller innad i byene. I bydel Frogner i Oslo er for eksempel hele 35 prosent av boligene sekundærboliger. (dn.no 16.9.2017).)

(Anm: Betaler nær 20.000 i leie for kommunal bolig på Vestli. Ekteparet Kenneth og Vibeke Lødding ønsker å kjøpe det kommunale rekkehuset på Vestli, men får nei av kommunen. (dagsavisen.no 6.3.2018).)

- Bolighaiene sluker byene. (- Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted.)

(Anm: Hver sjette bybolig eies av folk som bor et annet sted: Bolighaiene sluker byene (aftenposten.no 29.7.2015).)

- Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. (- Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter.)

(Anm: Leieprisene øker: Filip (26) leier ut alle sine leiligheter - og jakter bolig nummer fire. Samtidig som boligprisene har falt i Oslo, har leieprisene økt. Utleier merker nå stor pågang fra boligselgere som har blitt husløse. (…) Leiemarkedet har ikke blitt med på eiemarkedets prisnedtur denne sommeren. Utleiemegleren har tvert imot registrert leieprishopp på mindre leiligheter. (e24.no 17.9.2017).)

- Det frie markedet eksisterer ikke.

(Anm: Det frie markedet eksisterer ikke. Finanskrisen burde vært spikeren i kisten for frimarkedsideologien. Men myten om det frie markedet har fått leve videre og bidratt til både Brexit og Trump. (dagbladet.no 5.5.2017).)

- Renteøkning kan gi bolignedtur.

(Anm: Renteøkning kan gi bolignedtur | Elisabeth Holvik. Den største risikoen for norsk økonomi nå, er at renten skal stige for raskt og forsterke nedturen i boligprisene. (…) Politikernes unnlatelser. En uheldig bivirkning ved rekordlave renter er at politikere kan utsette å gjennomføre strukturelle reformer. Temaet for årets viktigste sentralbankkonferanse i USA var «Fostering a Dynamic Global Recovery». Når sentralbankene nå må heve renten, vil presset på politikerne øke for å gjennomføre tiltak som kan øke produktivitetsveksten og skape balanse i statsbudsjettet og i utenrikshandelen. (aftenposten.no 10.9.2017).)

– Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. (– Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten.) (– Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1.)

(Anm: Boligprisfall setter bom for renteheving. Det bratte boligprisfallet de siste månedene gjør det enda mindre sannsynlig at Norges Bank hever renten med det første, mener eksperter. Analytikere NTB har vært i kontakt med, tror styringsrenten holdes uendret på rekordlave 0,5 prosent når Norges Banks hovedstyre kunngjør sin beslutning torsdag. Sjeføkonom Andreas Benedictow i Samfunnsøkonomisk analyse peker på at veksten har tatt seg klart opp i norsk økonomi i år, og at ledigheten har falt noe, men legger til: – Med fallende boligpriser er det imidlertid uaktuelt å sette opp renten. Nedturen i boligmarkedet virker også dempende på husholdningenes konsum. – Fall i boligpriser kan forsterkes om renten skulle bli satt opp, istemmer sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1. – Hensynet til å ikke forsterke nedgangen i boligpriser taler også for å gå svært forsiktig fram når nye rentesignal skal gis, sier hun. Norsk økonomi er kommet til hektene igjen etter oljeprissjokket i 2014, men i vår falt plutselig boligprisene kraftig. Det skjedde etter en ekstrem oppgang de siste årene, mye drevet av lave renter. (hegnar.no 17.9.2017).)

- Frykter ringvirkninger av politisk vedtatt boligfall. Kronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. (- Fremover kommer det flere dårlige nyheter: Det blir mindre vekst i oljepengebruken, og rentene vil ikke fortsette nedover.)

(Anm: Frykter ringvirkninger av politisk vedtatt boligfall. Kronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. NKronekursen faller fordi utlandet frykter at boligprisfallet skal smitte over til resten av økonomien. NETTAVISEN MENER: Norge er på vei inn i økonomisk uføre, og årsaken er et fall i boligmarkedet skapt av politiske vedtak.  Mens resten av verden vokser, sakker Norge akterut. - Vekstutsiktene internasjonalt er blitt stadig lysere, er den økonomiske analysen Statistisk sentralbyrå la frem i dag. SSB mener at våre handelspartnere får en vekst på 2,6 prosent i år - vesentlig høyere enn veksten i Fastlands-Norge på 1,9 prosent. Fremover kommer det flere dårlige nyheter: Det blir mindre vekst i oljepengebruken, og rentene vil ikke fortsette nedover. (nettavisen.no 30.11.2017).)

(Anm: Økonomiske analyser 4/2017. Konjunkturtendensene • Utviklingen i norsk og internasjonal økonomi • Prognoser for norsk økonomi for 2017-2020. (ssb.no 28.11.2017).)

(Anm: – Tror boligprisene er tilbake på vekstsporet i 2018, men blir ikke overrasket om det skjer før. Partner Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret tror prisbunnen kan være nådd for denne gang. (dn.no 1.12.2017).)

(Anm: Frykter ikke boligprisfallet: - Jeg er avslappet til boligprisene fremover. - Gode muligheter sier man ikke nei til, sier eiendomsinvestor Pål Georg Gundersen (65). (…) - Jeg er godt fornøyd, sier Gundersen som blant annet trekker frem virksomheten i Frogner House Apartments i Oslo med over 400 utleieleiligheter på 13 adresser på Frogner. (…) Jeg er avslappet til prisene fremover og deler ikke den bekymringen som har vært i pressen i sommer. Gode muligheter sier man ikke nei til, sier Gundersen til DN. (hegnar.no 12.8.2017).)

(Anm: Vi deler boligprisfallet med svenskene. Eksperter tror de vet hvorfor. Nærmest synkront blir kokende boligmarkeder i Norge og Sverige brått nedkjølt. Imens rigger danskene seg mot ny boble. Har hele Skandinavia støtt på en boligsmell?  (e24.no 18.11.2017).)

(Anm: Dette spektakulære bruddet bør bekymre disse eierne aller mest. Oljeprisen / Handelvektet kroneindeks. (dn.no 17.11.2017).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. (- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.)

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. (- Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun.

(Anm: Tror pris på studentbolig kan påvirke yrkesvalg. Forrige uke åpnet muligheten til å søke på høyere utdanning i Norge. - Problematisk forskjell Anne Helen Bakke, fungerende leder i Norsk Studentorganisasjon, sier at prisforskjellen på studentboliger er problematisk. - Studenter får ikke stipend etter studiested. Det er likt for alle, da blir det urettferdig når noen må betale mer enn andre, mener hun. Lederen tror at prisforskjellene rundt om kan ende med å bli avgjørende for dem som skal velge karrière. - Det blir et problem når studentene skal velge studier. Plutselig kan studenter som normalt har gode kunnskaper om et felt, velge noe helt annet fordi de rett og slett ikke har råd til å bo der det riktige studiet er, sier Bakke. (aftenposten.no 13.2.2018).)

- Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (- Våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet.)

(Anm: – Må være revolusjonær sosialist, feminist og glad i øl for å bo her. OSLO (NRK): Mandag 9. oktober er dagen da Stortingets yngstemann våkner i et studentkollektiv og legger seg med en lønn på 928.602 kroner – og egen leilighet. (…) Jeg har vært en fattig student i fire år i et presset utleiemarked i Oslo, så nå blir det en helt annen livssituasjon, sier Freddy Øvstegård (22).  (…) Og selv om han nå flytter ut av kollektivet, hever nesten en million i årlig godtgjørelse og inn i en leilighet betalt av Stortinget, tenker han å representere de unge. – Det er positivt å ha folk i alle aldre representert i politikken. Det er et demokratisk problem at unge folk ikke er godt nok representert. Så jeg tar det som en del av min rolle å være en utfordrer. Det trengs, sier han. (nrk.no 9.10.2017).)

- Nedjusterer prognoser for boligmangel. (- Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000.

(Anm: Nedjusterer prognoser for boligmangel. (…) Før mente boliganalytikerne i Prognosesenteret at Norge trengte 37.000 nye boliger hvert år. Nå mener de at vi bare trenger 32.000. I så fall bygges det plutselig nok boliger, skriver NRK. – Vi har nedjustert boligbehovet med 5.000 boliger på grunn av lavere innvandring, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. (nettavisen.no 18.9.2017).)

- 1 av 10 i pensjonsalder må gå i trapper til boligen. 81 000 personer over 66 år bor i andre etasje eller høyere – uten tilgang til heis. (- Dersom man er dårlig til beins, kan det være vanskelig å bo over første etasje uten å ha heis.)

(Anm: 1 av 10 i pensjonsalder må gå i trapper til boligen. 81 000 personer over 66 år bor i andre etasje eller høyere – uten tilgang til heis. Det utgjør 11 prosent av alle i aldersgruppen. Dersom man er dårlig til beins, kan det være vanskelig å bo over første etasje uten å ha heis. I alt er omtrent 680 000 personer, eller 13 prosent av befolkingen, i denne situasjonen, ifølge den registerbaserte statistikken over boforhold. Andelene er størst blant personer mellom 20 og 39 år. Dette er en gruppe der de aller fleste er i god form, men også blant personer i pensjonsalder må en del gå i trapper for å komme til inngangsdøren. (ssb.no 20.9.2017).)

- 12.000 i studentboligkø ved studiestart. (- Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden.)

(Anm: 12.000 i studentboligkø ved studiestart. Remi André Jøsang (22) sover i køyeseng på et rom med 24 andre, og frykter at han må gi opp studiedrømmen hvis han ikke finner et fast sted å bo. – I verste fall må jeg jo bare dra hjem igjen. For flertallet av norske studenter begynte studiene i dag. Men for mange av dem er langt fra alt på plass til studiestart. (…) Redd han må avbryte studiet. Det private leiemarkedet er tøft for studenter, som har en månedlig utbetaling fra Lånekassen på rundt 8000 kroner. Tall fra Utleiemegleren viser at prisen på en ettromsleilighet i Oslo økte med 6.5 prosent mellom april og juli i år, med en snittpris på 9000 kroner i måneden. Rom i bofellesskap ligger på mellom 5- og 8000 kroner i måneden. (nrk.no 14.8.2017).)

– Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank.

(Anm: Boligbyggingen overtar som festbrems i norsk økonomi. Fallende oljeinvesteringer ga Norge økonomisk nedtur til i fjor. Nå vil lavere boligbygging overta som økonomisk brems. Det liker Norges Bank. (…) Er det bra for norsk økonomi at veksten i boliginvesteringene nå avtar ned mot null? – Ja, jeg tror jeg vil si det. Det er vår vurdering, slik vi ser bildet nå. Vi beskriver det som kanskje kan beskrives som en myk landing i boligmarkedet, både på prissiden og når det gjelder byggingen. (nrk.no 23.9.2017).)

- Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. (- Har 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned.) (- Boutgiftene tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse.)

(Anm: Bor på stua. Prislapp: 7.000,- i måneden. Når student Vera Fivesland (21) har betalt boutgiftene, har hun 975 kroner igjen av studiestøtten hver måned. – De fleste jeg kjenner betaler det samme som meg. Noen har vært heldige og funnet et sted å bo gjennom andre de kjenner. De betaler kanskje ikke mer enn 6.000 totalt, sier Vera Fivesland, historiestudent ved Universitetet i Oslo. (…) I likhet med de 900.000 nordmennene som bor alene, som Dagsavisen skrev om denne uka, er det boutgiftene som tømmer mesteparten av studentenes utgiftskasse. (dagsavisen.no 1.9.2017).)

- Boligpolitikken som føres er ikke god, bare fordi markedet ikke har kollapset. (- De som straffes av dagens boligregime er de unge og de lavtlønnede.)

(Anm: Leder. Boligmarkedet: Stabilisering i boligmarkedet bør ikke bli en hvilepute. Boligpolitikken som føres er ikke god, bare fordi markedet ikke har kollapset. (…) Prisfallet i 2017 bør ikke bli en hvilepute for politikerne. Selv om de fleste av dem allerede har berøringsangst i boligpolitikken, bør neste stortingsperiode innebære endringer i den. Politikken som ligger til grunn i dag er fortsatt dypt urettferdig. Den er for raus med alle som eier bolig, den er for streng med dem som er utenfor, og de strukturelle faktorene som førte til prisvekst i forrige omgang er fortsatt gjeldende. De som straffes av dagens boligregime er de unge og de lavtlønnede. Boligeiere i Norge er en stor og privilegert gruppe. Prisen som må betales for å skape et mer rettferdig boligmarked, er det dem som bør betale. (dagbladet.no 7.9.2017).)

- Odas 74 m² store leilighet har steget med 4,2 mill. siden den ble solgt første gang.

(Anm: Odas 74 m² store leilighet har steget med 4,2 mill. siden den ble solgt første gang. Sjekk hvor mye boliger i ditt område har økt i verdi siste ti år. (…) 25-åringen selger leiligheten sin på Grünerløkka i Oslo for 4,95 millioner kroner. I oktober 1994, for nesten 23 år siden, gikk samme leilighet for 435.000 kroner. Det tilsvarer litt over 700.000 kroner i dag. Den 74 kvadratmeter store leiligheten kan dessuten ha steget med over én og en halv million fra hun kjøpte for tre år siden, om Møller får det hun ønsker for den. (aftenposten.no 3.9.2017).)

- Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. (- Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?)

(Anm: Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. Pleie og omsorg. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) krever snarlig svar fra finansminister Siv Jensen (Frp) om momskompensasjon til boliger for rusavhengige og psykisk syke. «Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?» Det spør Toppe i et skriftlig spørsmål til finansministeren. (kommunal-rapport.no 1.9.2017).)

- Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser.

(Anm: Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser. – Horribelt, mener organisasjon. (…) – Horribelt. Uloba - Independent Living Norge leverer BPA-tjenester til flere kommuner i Norge. Hans Hjellemo, som er kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen, forteller at de kjenner godt til problemstillingen. (nrk.no 31.8.2017).)

- Tordis (90) får ikke lenger se favorittlaget Manchester United på sykehjemmet. - Heller er et steg bakover enn framover. (- Det er et internt kabelnett i byggene. Det hadde blitt en ganske stor kostnad å bytte det ut.)

(Anm: Tordis (90) får ikke lenger se favorittlaget Manchester United på sykehjemmet. - Heller er et steg bakover enn framover. (Dagbladet): Tordis Flo (90) er fan av Manchester United, og har fulgt dem fra TV-en på rommet på sykehjemmet. Det blir ikke lenger mulig etter Stavanger kommune har skiftet ut kabel-TV-systemet for sykehjemmene. - Det er helt elendig, sier Flo til Rogalands Avis, som først omtalte saken. - Sitter igjen med Disney Sønnen Carsten Flo er oppgitt når han snakker med Dagbladet. (…) - Det er et internt kabelnett i byggene. Det hadde blitt en ganske stor kostnad å bytte det ut. Vi hatt en sentral TV-mottager som er plassert på ett sykehjem, og så sender vi derfra. (dagbladet.no 13.11.2017).)

- Boligkjøper klagde på nye naboer – får 150.000 i avslag. Noen naboer er mer verdt enn andre.

(Anm: Boligkjøper klagde på nye naboer – får 150.000 i avslag. Noen naboer er mer verdt enn andre. Da boligkjøperen oppdaget at naboleilighetene var kjøpt av kommunen i stedet for andre førstegangskjøpere, startet en heftig krangel med entreprenøren. Nå er den misfornøyde boligkjøperen tilkjent 150.000 kroner i prisavslag av Boligtvistnemnda – i et oppsiktsvekkende vedtak hvor entreprenøren refses for nabo-kamuflering som påførte kjøperen verditap. (…) Før overtagelsen i juli i fjor fikk nemlig kjøperen nyss i at to av de resterende tre leilighetene i firemannsboligen var kjøpt av kommunen. (e24.no 14.3.2018).)

- Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene. Verge Frøydis Schjølberg (t.v.) og lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Marie Kongsli Kleiven sier de er opprørt og forbannet. Her utenfor boligene i Moavegen i Vågå sentrum. 14 og 15. april skal saken opp i Nord-Gudbrandsdal tingrett, etter at kommunen stevnet beboerne for brudd på husleieloven fordi de ikke flytter etter å ha blitt oppsagt. Får kommunen det som de vil, skal boligkomplekset hvor tre personer med psykisk utviklingshemming bor i dag, pusses opp og gjøres om til boliger for eldre med kognitiv svikt. De som bor der nå, skal flyttes til boligkomplekset Finntunet ikke langt unna, som består av 12 nye leiligheter. (kommunal-rapport.no 14.3.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede.

(Anm: Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede. VÅGÅ (NRK): De tre funksjonshemmede personene har bodd i samme bofellesskap siden 1992. Nå vil kommunen tvangsflytte dem. De tre har bodd sammen i Moavegen bofellesskap i 26 år, siden de flytta inn i 1992. I fjor høst fikk de beskjeden om at kommunen vil flytte dem til et annet bofellesskap i bygda, Finntunet. Grunnen til at kommunen vil flytte de tre personene, er at de vil samle ressursene for funksjonshemmede i et annet bygg. Samtidig har de behov for bygningen til et bofellesskap for eldre med omsorgsbehov. Kommunen har bestemt seg for å stevne de funksjonshemmede for å få kastet dem ut. Stevningen kommer opp for retten 14. og 15. mai. Det var avisa GD som først skrev om saken. (nrk.no 13.3.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Slik kan en norsk families boligreise forklare markedet i dag. (- I 1980 kjøpte familien Halvorsen seg sin første bolig, i en av de større byene på Østlandet. Treromsleiligheten i en tomannsbolig kostet 100.000 kroner. (- Egenkapitalen på villaen deres passerte etter hvert 5 millioner kroner med god margin.)

(Anm: Kjell Senneset, seniorøkonom i Prognosesenteret as. Heldige Halvorsens bolighistorie - slik ble 100.000 til millioner. Slik kan en norsk families boligreise forklare markedet i dag. I 1980 kjøpte familien Halvorsen seg sin første bolig, i en av de større byene på Østlandet. Treromsleiligheten i en tomannsbolig kostet 100.000 kroner. (…) Slik ble familien Halvorsen mangemillionærer Boligbyggerne gjorde så godt de kunne, men hadde ikke sjans til å bygge nok til å skape balanse i boligmarkedet. Prisene føk i været mange steder. Familien Halvorsen bodde et slikt sted, og de ble mangemillionærer. Egenkapitalen på villaen deres passerte etter hvert 5 millioner kroner med god margin. Kjekt å ha når ungene er ferdig med utdanningen, og skal ha egne hjem. Med foreldrenes egenkapital i baklommen har man mye å bidra med i budrundene. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Oslo-villa kjøpt for tre millioner – selges for 48.

(Anm: Oslo-villa kjøpt for tre millioner – selges for 48. – Familien mente det var galskap at mamma brukte 3,3 millioner på huset, forteller sønnen. (tv2.no 24.8.2017).)

- For sju år siden kostet huset sju millioner kroner. Nå er det solgt for 40 millioner.

(Anm: Dette huset i Bærum fikk en prisoppgang på 33 millioner kroner. For sju år siden kostet huset sju millioner kroner. Nå er det solgt for 40 millioner. (nettavisen.no 12.9.2017).)

- Selger luksusvilla i Holmenkollen for 51 millioner. Kjøpte villaen for 4,6 millioner kroner i 1992.

(Anm: Selger luksusvilla i Holmenkollen for 51 millioner. Kjøpte villaen for 4,6 millioner kroner i 1992. Nå selges den videre for mer enn 51 millioner kroner. Riggmegler Erland P. Bassøe (60) selger sin luksusbolig i Svarttrostveien 23 i  Holmenkollen til Petter Collier (34), skriver Dagens Næringsliv (bak betalingsmur). Avisen skriver at Bassøe kjøpte boligen for 4,6 millioner kroner i 1992. (nettavisen.no 8.10.2017).)

- Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig.

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

- Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (- Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet.)

(Anm: Aftenposten mener: BSU-ordningen bør avvikles. For det første er insentivene til å investere i bolig allerede store i Norge, blant annet takket være gunstige skatteregler. (…) tillegg er det dokumentert at det er unge med høyt utdannede og velstående foreldre som drar klart mest nytte av BSU-ordningen. Ikke overraskende er muligheten til å spare tusenvis av kroner hvert år sosialt skjevfordelt blant landets unge. Helt utenkelig er det heller ikke at en del kontoer i praksis fylles ved å flytte formue internt i familien. (…) Tall gjengitt i Dagens Næringsliv i 2015 viser også at rundt 6 av 10 beholder BSU-kontoen etter at de har kjøpt, noe som indikerer at mange som benytter seg av spareordningen ikke har behov for den for å komme inn på boligmarkedet. (aftenposten.no 26.8.2017).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

(Anm: Frykter ikke boligprisfallet: - Jeg er avslappet til boligprisene fremover. - Gode muligheter sier man ikke nei til, sier eiendomsinvestor Pål Georg Gundersen (65). (…) - Jeg er godt fornøyd, sier Gundersen som blant annet trekker frem virksomheten i Frogner House Apartments i Oslo med over 400 utleieleiligheter på 13 adresser på Frogner. (…) Jeg er avslappet til prisene fremover og deler ikke den bekymringen som har vært i pressen i sommer. Gode muligheter sier man ikke nei til, sier Gundersen til DN. (hegnar.no 12.8.2017).)

- Solberg vil fortsette i samme skattespor. Statsminister Erna Solberg (H) sier de rike alltid vil få mest skattelette i kroner og øre. Feil, mener økonomer. (– Det vil alltid være sånn at de med høyest formue og inntekt vil ha høyest skattelette i kroner og øre. Det kan vi ikke unngå, sier Solberg til Dagbladet.) (- Skatter er et utslag av politiske beslutninger, sier advokat og skatteekspert Christian Hambro til avisen.)

(Anm: Solberg vil fortsette i samme skattespor. Statsminister Erna Solberg (H) sier de rike alltid vil få mest skattelette i kroner og øre. Feil, mener økonomer. Solberg lover å fortsette sin skattepolitikk om hun blir gjenvalgt, en retning som kronemessig gir de rikeste mest skattelette. – I prosent er det de med lavest inntekt som har fått størst skattelette under denne regjeringen. Men det vil alltid være sånn at de med høyest formue og inntekt vil ha høyest skattelette i kroner og øre. Det kan vi ikke unngå, sier Solberg til Dagbladet. Men en rekke skatteeksperter mener statsministeren tar feil. – Rent teknisk kan man bestemme at de uten formue eller barnefamilier skal få skattelette, for eksempel. Skatter er et utslag av politiske beslutninger, sier advokat og skatteekspert Christian Hambro til avisen. Han får støtte av sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea og BI-økonom Espen Henriksen. – Det er prinsipielt fullt mulig å gi størst skattelette til vanlige folk, også i kroner og øre. Det kan man gjøre ved å justere minstefradraget og øke toppskatten, for eksempel, sier Olsen. Henriksen er også enig, men understreker at det også finnes samfunnsøkonomiske argumenter for at de med høyest inntekt, bør få kronemessig og prosentmessig størst skattelette. (©NTB) (frifagbevegelse.no 5.9.2017).)

- Kjøpe utleiebolig? Dette må du vite. Dersom du vurderer å kjøpe sekundærbolig for utleie, bør du tenke langsiktig og være villig til å ta risiko.

(Anm: Kjøpe utleiebolig? Dette må du vite. Dersom du vurderer å kjøpe sekundærbolig for utleie, bør du tenke langsiktig og være villig til å ta risiko. Det kan bli en lønnsom affære, men det er langt fra sikkert. (…) Tidligere var det mer lønnsomt å kjøpe sekundærbolig for utleie dersom man hadde penger å plassere, men stadige innstramminger i formuesskatten for slike boliger de seinere årene, har ført til at det ikke lenger er tilfelle. Og når det gjelder inntektsskatten, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, at det spiller liten rolle om man plasserer pengene i banken eller bruker dem til å kjøpe utleiebolig. (…) – Dersom man har 10.000 i leieinntekt på sekundærboligen per måned, skal skattemyndighetene i utgangspunktet ha 24 prosent av inntektene. Men man får fradrag for utgifter som felleskostnader og vedlikeholdsutgifter, så dersom disse utgiftene er på for eksempel 2000 kroner i måneden, betaler man 24 prosent inntektsskatt av 8000 kroner, forklarer han. Det er likevel etter dagens regler én potensiell stor skattefordel med utleiebolig, nemlig at en salgsgevinst vil være skattefri dersom man selv bor i boligen minst 12 av de siste 24 månedene før et salg. – For mange er nok dette av praktiske årsaker ikke aktuelt, men kan, når forholdene ligger til rette for det, gi en stor skattebesparelse. (abito.no 12.8.2017).)

(Anm: Elisabeth (25) sparer på å kjøpe i stedet for å leie i studietiden. – Hun har gjort alt riktig, sier ekspert. (nrk.no 24.8.2017).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Mener kommunene ikke har god nok styring på boligutbyggingen.

(Anm: Bekymret for dype daler i boligmarkedet. Det kraftige boligprisfallet i Oslo er et tegn på at det trengs enda mer styring for å hindre høye topper og kraftige nedturer, ifølge Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg. Torstein Tvedt Solberg (Ap) mener kommunene ikke har god nok styring på boligutbyggingen. Han er redd for svingninger i spesielt Oslo-markedet. (dn.no 7.7.2017).)

(Anm: Boligkvalitet bør også være et tema i valgkampen | Camilla Moneta, arkitekt MNAL og fagsjef Norske arkitekters landsforbund. (aftenposten.no 17.8.2017).)

- Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund.

(Anm: Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund. Tall fra folke- og boligtellingen fra SSB for 2016 viser at det var 894 126 enpersonshusholdninger her til lands i fjor. Dette betyr at 38 prosent av alle innbyggerne i Norge bodde alene. Til sammenligning viser tall fra Eurostat at andelen aleneboende i Europa lå på 33,4 prosent i samme periode. Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, mener at dette er bekymringsfulle tall med tanke på hvilken boligmasse som bygges her til lands. (aftenposten.no 15.8.2017).)

(Anm: 7 principles for building better cities (ted.com).)

(Anm: Byfortetting er ikke alltid positivt. En ny rapport vil bidra til bedre byutvikling. Byfortetting kan gi bedre folkehelse og mindre utslipp av klimagasser, men også økt kriminalitet og større sosiale forskjeller. (aftenposten.no 17.8.2017).)

- Tidligere megler tjente 49 millioner på utleie og villasalg.

(Anm: Tidligere megler tjente 49 millioner på utleie og villasalg. Tidligere eiendomsmegler Steinar Moe eier rundt 500 utleieleiligheter. Slikt blir det penger av. Hoppet av og startet for seg selv. På 90-tallet hoppet han av karrieren som eiendomsmegler og startet i stedet for seg selv. Gjennom selskapet Steinar Moe Eiendom har han bygget opp en portefølje av rundt 500 utleieleiligheter, hvorav 400 av dem ligger i Oslo. (dagbladet.no 20.7.2017).)

- LO-topp får sponset leilighet i et av Oslos dyreste strøk.

(Anm: LO-topp får sponset leilighet i et av Oslos dyreste strøk. I januar kjøpte LO-fagforbundet Postkom en leilighet på Sørenga til 10,4 millioner kroner. Her bor nå forbundets leder Odd Christian Øverland. – Det skaper en avstand mellom oss vanlige medlemmer og ledelsen som er særdeles uheldig. Spesielt i slike tider vi går inn i, med store endringer og mange jobber som forsvinner, sier Hans Anton Stenersen, distriktstillitsvalgt i Postkom, til Klassekampen. Ifølge avisen skal saken behandles i forbundsstyret i slutten av måneden. (hegnar.no 12.8.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

– En alvorlig utvikling. Det har blitt færre førstegangskjøpere i Norge, og Oslo har den største nedgangen, viser ny statistikk. Meglertopp mener partiene bør sette løsninger på dagsorden. (–  Bygge flere studentboliger. Med høy studentandel og få studentboliger gjør man seg avhengige av mange private utleiere, som presser prisene.)

(Anm: – En alvorlig utvikling. Det har blitt færre førstegangskjøpere i Norge, og Oslo har den største nedgangen, viser ny statistikk. Meglertopp mener partiene bør sette løsninger på dagsorden. (…) Her er noen av grepene meglertoppen mener politikerne bør vurdere: (…) Bygge flere studentboliger. Med høy studentandel og få studentboliger gjør man seg avhengige av mange private utleiere, som presser prisene. (e24.no 17.8.2017).)

- Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre.

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Gapet mellom fattige og rike pensjonister vil bare øke framover.

(Anm: Gapet mellom fattige og rike pensjonister vil bare øke framover. Ekspertene advarer om pensjonsskillet. - Det gamle pensjonssystemet klarte å jevne ut forskjellene mellom pensjonistene så de var mindre enn forskjellene mellom lønnstakere. I det nye pensjonssystemet vil vi antakelig få større forskjeller mellom pensjonister enn mellom lønnstakere, sier Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. (dagbladet.no 12.5.2016).)

(Anm: Giske: Pensjonistene taper 100.000 med Høyres modell (aftenposten.no 23.8.2017).)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

- Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom».

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Tjener grovt på boligbygging.

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

- Støre om Hagen-investeringer: - Det er greit. Partileder i Arbeiderpartiet ser ingen betenkeligheter med å være investor sammen Norges 6. rikeste mann.

(Anm: Støre om Hagen-investeringer: - Det er greit. Partileder i Arbeiderpartiet ser ingen betenkeligheter med å være investor sammen Norges 6. rikeste mann. - Det er jo ikke en grunn for meg til ikke å pengene investert i et boligprosjekt fordi Stein Erik Hagen er der, sier Jonas Gahr Støre i et intervju med VG. På spørsmål om han synes det er greit, svarer partilederen i Arbeiderpartiet: - Jeg synes det er greit. Jeg har aldri vært en politiker som går etter personer om de skulle tilhøre et annet parti enn meg og sier at det er grunn til at jeg ikke kan ha noe med dem å gjøre. Her var vi tilfeldigvis investorer i samme prosjekt, og det kan jeg stå helt inne for, sier Støre til VG. LES OGSÅ: Skulle ha avklart privatøkonomien før valget. (hegnar.no 3.10.2017).)

- Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støres vennetjenester. (- VG kan i kveld avsløre innholdet i det drøyt to sider lange brevet som advokat Christian Reusch hos advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig sendte NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord tirsdag kveld.)

(Anm: Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støres vennetjenester. • Antydet søksmål mot NRK i brev • NRK droppet kritiske sitater fra jusprofessor. Arbeiderpartiet leide tirsdag inn advokaten Christian Reusch i et siste forsøk på å stoppe en kritisk reportasje i NRK om Jonas Gahr Støres salg av andeler i et eiendomsprosjekt i juni i år. «Å antyde at det skulle foreligge skatte- og avgiftsunndragelse og korrupsjon ved den vennetjenesten JGS (Støre, red.anm.) har mottatt fra Brundtland, vil være en grov beskyldning som klart ikke har noen faktisk dekning. Rettslig ansvar for en slik beskyldning må eventuelt vurderes etter skadeerstatningsloven § 3-6a, om erstatning for ærekrenkelser». Slik formulerer advokaten som Arbeiderpartiet hyret inn for å stanse NRKs kritiske sak seg om Støres håndtering av et eiendomsprosjekt på Ensjø i Oslo. VG avslører: Her er Støres hemmelige hedgefond VG kan i kveld avsløre innholdet i det drøyt to sider lange brevet som advokat Christian Reusch hos advokatselskapet Simonsen Vogt Wiig sendte NRKs nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord tirsdag kveld. (vg.no 7.9.2017).)

- Jonas Gahr Støres feil har vært at han ikke har skjønt betydningen av full åpenhet tidligere.

(Anm: Trygve Hegnar om Gahr Støres formue. «Det er ikke lett å være toppolitiker og rik i Norge», fastslår redaktør Trygve Hegnar. (…) Vi synes heller ikke det er opplagt at en politiker må ha fond eller aksjer som Oljefondet finner etiske nok (Oljefondet har hatt noen rare investeringer de også). (…) Men en norsk statsminister bør selvfølgelig ikke eie aksjer i pornoindustrien eller våpenindustrien (utelukker statseide Kongsberg Gruppen) eller, hevder kommentariatet, atomkraft (vi synes det er greit). (…) Gahr Støre som har arvet sine penger fra sin morfar (Jøtul-fabrikken), har et ansvar for sine barns fremtidige arv, og har altså eid både skip, bygg og aksjefond med en svært variert portefølje. Dette skal vi ikke kritisere, men glede oss over. Han vet nå at ikke alle regler og lover er så enkelt å forstå. Jonas Gahr Støres feil har vært at han ikke har skjønt betydningen av full åpenhet tidligere. (hegnar.no 10.9.2017).)

- Økonomisk Ugebrev Ledelse har interviewet Johan H. Andresen om, hvordan ”Etikkrådet” forvalter opgaven at give den norske oliefond anbefalinger om ansvarlige investeringer. Især på klimakriterier er det vanskeligt at være tydelig og præcis om ekskluderinger, vedgår Johan H. Andresen i dette interview.

(Anm: ”NÅR MAN ER STÆRK, HAR MAN EN SÆRLIG FORPLIGTELSE” Interview: Den norske oliefond - Statens pensjonsfond utland - forvalter 8000 mia. norske kroner. Formand for den uafhængige institution ”Etikkrådet”, der af Norges finansministerium er etableret for at give fonden råd om ansvarlige investeringer, Johan H. Andresen, vurderer i interview med Økonomisk Ugebrev, at rådets anbefalinger om ansvarlige investeringer de facto qua investeringsvolumen er normsættende for mange andre globale investeringsselskaber, forvaltere og fonde. (…) Økonomisk Ugebrev Ledelse har interviewet Johan H. Andresen om, hvordan ”Etikkrådet” forvalter opgaven at give den norske oliefond anbefalinger om ansvarlige investeringer. Især på klimakriterier er det vanskeligt at være tydelig og præcis om ekskluderinger, vedgår Johan H. Andresen i dette interview. (bestyrelsen.dk nr. 21 - 1. december 2017  - 15. årgang ).)

– Vant 100-millionersstrid i retten. Nå raser Thor (70) mot Johan H. Andresen.

(Anm: Vant 100-millionersstrid i retten. Nå raser Thor (70) mot Johan H. Andresen. RASER MOT ANDRESEN: Thor Jegard vant fram mot det Ferd-eide eiendomsselskapet Ensjøveien 3 og 5 AS i Borgarting lagmannsrett. Jegard får nesten 70 millioner, mens Ferd-selskapet må ut med over 100 millioner kroner i vederlag. Johan H. Andresens eiendomsselskap må betale Thor Jegard og kompanjongene 100 millioner i bitter eiendomsstrid. (…) - Jeg har aldri blitt trodd. Min troverdighet er lik null i forhold til Johan H. Andresen. Ferd har mørnet oss. De har forsøkt å slite ut motparten for å godta en dårlig sum, sier en lettet Jegard til Dagbladet. (dagbladet.no 18.1.2018).)

- Skatteekspert kritiserte Støre og fikk telefon fra Ap: – Følte meg truet. Etter at jusprofessor Hans Petter Graver og førsteamanuensis Eivind Furuseth kritiserte Ap-leder Jonas Gahr Støres vennetjenester, ble de oppringt av Støres høyre hånd Hans Kristian Amundsen. Jeg synes det var ubehagelig.

(Anm: Skatteekspert kritiserte Støre og fikk telefon fra Ap: – Følte meg truet. Etter at jusprofessor Hans Petter Graver og førsteamanuensis Eivind Furuseth kritiserte Ap-leder Jonas Gahr Støres vennetjenester, ble de oppringt av Støres høyre hånd Hans Kristian Amundsen. Jeg synes det var ubehagelig. Han insisterte på at jeg burde trekke sitatene mine, og oppfordret meg til å kontakte NRK. Jeg har aldri opplevd noe slikt før, sier førsteamanuensis Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI til VG. Dette har skjedd: Ap hyret advokat for å stoppe NRK-sak om Støre. Furuseth uttalte seg denne uken kritisk til Støres håndtering av utsalget fra det omstridte byggeprosjektet Støre var medeier av på Ensjø i Oslo. Det samme gjorde jusprofessor og tidligere dekan ved Universitetet i Oslos juridiske fakultet, Hans Petter Graver. Amundsen sier at han ville anmode Furuseth om å justere, ikke trekke uttalelsene sine. (nettavisen.no 8.9.2017).)

- Jonas Gahr Støre forsvarer avgjørelsen om å hyre advokat som sendte brev til NRK og forsøkte å stanse kritiske sitater.

(Anm: Jonas Gahr Støre forsvarer avgjørelsen om å hyre advokat som sendte brev til NRK og forsøkte å stanse kritiske sitater. – Jeg må søke advokatråd når jeg mener at dere legger an til en sak som er sterkt urimelig. VG offentliggjorde torsdag kveld brevet som ble sendt fra advokat Christian Reusch til NRK sist tirsdag. Bakgrunnen er saken om at Støre ikke betalte da Knut Brundtland gjorde ham en vennetjeneste i forbindelse med at Støre solgte seg ut av et eiendomsprosjekt på Ensjø i Oslo. Støre selv sier til NRK at han står innenfor avgjørelsen. – Jeg må søke advokatråd når jeg mener at dere legger an til en sak som er sterkt urimelig. Jeg mener dere har forstått saken feil, og at advokaten som forklarte dere dette, ga en god forklaring på det. Dere har likevel valgt å sende den, det er deres rett, og da svarer jeg sånn som jeg gjør nå, sa Støre. (medier24.no 8.9.2017).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Kilder til VG: Støre holdt private investeringer for seg selv.

(Anm: Kilder til VG: Støre holdt private investeringer for seg selv. Partiledelsen og nære rådgivere uvitende. Ikke med ett ord informerte Jonas Gahr Støre de andre i Aps partiledelse eller sine egne rådgivere, om at han i 2011 og 2012 hadde investert deler av familieformuen til å bygge 188 nye leiligheter. Ingen andre i Ap kjente dermed til sin partileders rolle i det kontroversielle eiendomsprosjektet på Ensjø i Oslo – sammen med milliardærene Stein Erik Hagen og Erik Bøhler og kosmetikkdronningen Tove Midelfart. Før valget: Ap hyret advokat for å stoppe NRK-reportasje (vg.no 14.9.2017).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge.

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsvarer «straumrekning» på 200.000. Eit ungt par på øya Ombo i Ryfylke må punga ut over 200.000 kroner for å få straum til huset. Nå forsvarer regjeringa regelverket som gjorde at norske nettselskap kunne krevja inn 1,3 milliardar kroner i fjor. (…) Kan klaga til NVE Dei som meiner beløpet for å kopla seg på straumnettet er feil, kan klaga til NVE. (nrk.no 8.12.2017).)

- Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år.

(Anm: Studentboligkøen fortsetter: – Mange går på en smell hvert eneste år. (…) – Politikerne har lent seg for mye på privatmarkedet, som er langt mer usikkert og dyrere for en student, som har relativt lite å rutte med eller som gjerne har begrenset kunnskap om boligmarkedet i Oslo. Mange går på en smell her hvert eneste år, sier Holien. (dn.no 2.8.2017).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. (- Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet.)

 (Anm: Har sendt over 30 hyttesaker til Økokrim. Plan og stedsutvikling. Færder kommune har sendt Økokrim over 30 saker om mulig ulovlig hyttebygging i strandsonen i Vestfold. Tidligere er flere av enkeltsakene gjort kjent, men sakskomplekset har økt i omfang, skriver Dagens Næringsliv. – Vi har sendt over til Økokrim noen og tretti saker. De var her forrige onsdag, da var det sju stykker her, to fra Oslo og fem fra politiet i Vestfold, sier kommunaldirektør Margrethe Løgavlen. Økokrim ble koblet inn i saken i februar etter avsløringer i DN om bygging i strandsonen på Tjøme. – Etterforskningen er ikke i nærheten av å være ferdig og vil pågå utover høsten og vinteren, sier politiinspektør Bjørn-Helge Myhre, som leder Økokrims bistandsteam. Det er strenge regler for å bygge hytter i strandsonen, mindre enn 100 meter fra havet. (©NTB) (kommunal-rapport.no 24.4.2018).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

– DYRT VED VANNET (- Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.)

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Folketrygda: Erna, du tar ikke vare på oss som har minst. Å slutte å jobbe er en valgfri handling, Erna? Jeg måtte slutte å jobbe. Ser du forskjellen? Jeg sluttet ikke å jobbe – jeg maktet ikke å jobbe mer. Jeg ble syk. Jeg har prestert siden jeg var et barn. (dagbladet.no 19.7.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen.

(Anm: Lene Skogstrøm. Forskerens nye mål på fattigdom halverer antallet fattige i Norge. – De færreste tror på at ett av ti barn i Norge er fattig, sier SIFO-forsker Elling Borgeraas. Hans nye mål på fattigdom reduserer antallet fattige i Norge med 276.000 personer. Hva er det laveste forbruket barnefamilier og enslige kan ha – og likevel leve et verdig liv? Det har forsker Elling Borgeraas på Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus beregnet ned til minste detalj. For en familie med mor, far og to barn er svaret: 20.200 kroner i måneden. (…) Legger man det nye «minimumsbudsjettet» til grunn, er det 215.200 fattige i Norge – mot 491.000, hvis man bruker den såkalte EU-definisjonen. Det er blant annet denne Statistisk sentralbyrå (SSB) og staten legger til grunn i sine beregninger av såkalte lavinntektsgrupper. (aftenposten.no 10.9.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

- Airbnb-utleiere kupper boligmarkedet. KOMMENTARER: Airbnb kan få katastrofale konsekvenser for boligmarkedet og lokalt næringsliv i enkelte lokalsamfunn, advarer forsker.

(Anm: Airbnb-utleiere kupper boligmarkedet. KOMMENTARER: Airbnb kan få katastrofale konsekvenser for boligmarkedet og lokalt næringsliv i enkelte lokalsamfunn, advarer forsker. (…) Mot sin vilje må han slutte i jobben som resepsjonist og returnere til fastlandet, siden det ikke finnes noe sted å bo. Selv har han flyttet tre ganger på det halvannet året han har bodd på den arktiske øya, der «husleie på 9.000 kroner for 30 kvadratmeter uten strøm og internett i en gammel brakkerigg, er blitt helt normalt». Årsaken er at bedriftene som eier husene tjener fett på å leie ut til turister via Airbnb i stedet. Trenden bekreftes av turistsjefen på øya, Ronny Brunvoll. Han forteller til TV 2 at reiselivsbedriftene er desperate etter å finne husvære til sesongarbeiderne sine, siden mange boliger kjøpes opp for kommersiell utleie. Les også: Politiet advarer: Tenåringer leier Airbnb-hus til fester(dagsavisen.no 10.3.2018).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)
http://www.mintankesmie.no/bank_bors_og_finans.php#6551_studenter_uten_leiebolig

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer.

(Anm: «Husmenn» i skvis. Opp mot 300.000 nordmenn som leier tomtene husene og hyttene deres står på, kan få store økonomiske problemer. Det vil Ap gjøre noe med. Eyvin Bjørnstad fra Åsgårdstrand i Vestfold, er en av dem som allerede er berørt. – Da jeg kjøpte eneboligen min, betalte jeg grunneieren om lag 3.000 kroner i året i leie for tomta. Nå må jeg betale fem ganger mer, om lag 15.000 kroner i året, forteller han. For å få en mer forutsigbar økonomi, ønsker Bjørnstad å kjøpe den aktuelle tomta. Det ønsket får han trolig ikke oppfylt, slik det ser ut nå. – Jeg blir ikke enig med grunneieren om prisen, fordi hans takstmann mener at tomta er verdt 1 million kroner mer enn min takstmann mener den er verdt, forteller Bjørnstad. Det grunneieren vil ha for tomta, er det uaktuelt for Bjørnstad å betale, og det bør han heller ikke, mener Aps Knut Storberget. Forleden dag møttes de på Stortinget. – Ap vil avvikle hele ordningen med at folk ikke eier tomtene som boligene deres står på, og at de må betale høy leie for tomter som uten boligene ofte er lite verdt. Dette minner om husmannskontrakter fra en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss, sier Storberget. (dagsavisen.no 7.9.2017).)

- Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt. (- Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.)

Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt
aftenposten.no 30.5.2017
Ny studie anslår at de aller rikeste familiene i Skandinavia unndro en tredel av den skatten de skulle ha betalt i 2006. 95 prosent av dem som hadde konto i storbanken HSBC i Sveits, oppga ikke dette på selvangivelsen.

For første gang har forskere koblet lekkede opplysninger om penger på kontoer i Sveits mot kontoeiernes selvangivelser.

Forskerne har sjekket om pengene er oppgitt til skattemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark.

Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.

Den viktigste kilden er data fra den store lekkasjen SwissLeaks i 2015. Den inneholdt 2006- og 2007-opplysninger om kontoer i storbanken HSBC i Sveits

– Det er ikke ulovlig å ha konto i Sveits. Men for 95 prosent av kontoene i HSBC i Sveits som kunne kobles til ligningsdata, var denne kontoen ikke oppgitt til skattemyndighetene, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (…)

–Vi var svært overrasket over at den skjulte utenlandsformuen er så konsentrert blant de allerede rikeste. Basert på tidligere kontroller har man antatt at det er folk med vanlige inntekter som unndrar skatt, for eksempel ved svart arbeid, mens de rikeste bruker lovlige metoder til å redusere skatten. Vi viser at det ikke er tilfelle, sier Alstadsæter.

– De rikeste unndrar mest
NMBU skriver at de aller rikeste husholdningene, altså topp 0,01 prosent av befolkningen, unndrar en tredel av skatten de skulle ha betalt. (…)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler.

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

(Anm: Hvem: Harald Bøckman, forsker og kinaekspert. – Kongen burde ta imot Dalai Lama. Menneskerettighetene bør ikke ofres på laksens alter, mener forsker Harald Bøckman. Han oppfordrer Erna Solberg til å stille kineserne til veggs. (dagsavisen.no 4.4.2017).)

(Anm: Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW). (aftenposten.no 10.4.2017).)

(Anm: Kinasjakkmatt. Den kinesiske dragen eter liberale verdier til frokost. Denne uka har Ola og Kari flydd inn med nye kostholdstips. (…) Norge har inngått en pakt Faust verdig, der vi har sagt fra oss retten til å kritisere Kina. I en globalisert og stadig mer pragmatisk orientert verden må en liten nasjon med næringsvett kjenne sin plass. (dagsavisen.no 8.4.2017).)

- Engasjement for alle penga. Selskaper som Apple, Facebook, Google og Tesla har like store økonomier som flere rike land.

(Anm: Engasjement for alle penga. Selskaper som Apple, Facebook, Google og Tesla har like store økonomier som flere rike land. Når politikerne svikter, er det noen som mener at næringslivet må bidra til å redde verden. (…) Drømmen om rikdom. - En dag på 1980-tallet satt en ung mann i et auditorium i Bergen, omgitt av ambisiøse medstudenter. Hvordan bli rik, het foredraget. (aftenposten.no 7.7.2017).)

- Halvparten sier nei til profitt på velferd. 50 prosent sier de synes det er galt at eiere som leverer velferdstjenester kan ta ut profitt, viser en undersøkelse bestilt av SV.

(Anm: Halvparten sier nei til profitt på velferd. 50 prosent sier de synes det er galt at eiere som leverer velferdstjenester kan ta ut profitt, viser en undersøkelse bestilt av SV. Partiet har gått hardt ut mot dem de omtaler som velferdsprofitører, og en av partiets valgkampsaker er å hindre at det tas ut profitt fra alle velferdstjenester som er helt eller delvis finansiert av staten, skriver Avisenes Nyhetsbyrå. – Vi har stått ganske alene i saken på Stortinget, dette burde være en vekker for mange. Folk flest er enig med oss, sier stortingsrepresentant for SV Torgeir Knag Fylkesnes om undersøkelsen Ipsos MMI har gjort for partiet. (hegnar.no 8.7.2017).)

- Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. (- Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt».)

(Anm: Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. Derfor vil Regjeringen nå se på reguleringen av hele sektoren. – For at den skal ha legitimitet, må den være kontrollert på en skikkelig måte, slik at støtten som skal gå til barnehagedrift, går nettopp til det, sier Asheim. Ministeren påpeker at det da er tre ting det er viktig å se på: - Økonomisk tilsyn med driften. - Gevinst ved salg av private barnehager bygget opp på offentlig støtte. - Grad av lånefinansiering av barnehager. (…) Asheim er også bekymret over at noen barnehageeiere tar opp store lån, hvor renteøkning kan utgjøre en stor risiko. (…) Mener man ikke kunne forutse utviklingen Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt». (…) – Burde det offentlige ha gardert seg, slik at noen ikke kunne «cashe ut» store gevinster? – Når man gjennomfører store velferdsreformer, tror jeg ikke det er mulig å helgardere seg for alle mulige utfall. Men det er farlig hvis man som politiker ikke justerer kursen underveis. På spørsmål om hvilke konkrete tiltak han kan se for seg, svarer ministeren at han ikke vil forskuttere noe. (aftenposten.no 6.10.2017).)

(Anm: Barnehagestyreren ga seg selv fire ganger høyere lønn enn sine ansatte. MATHOPEN (NRK): Gjennom flere år har barnehagestyreren brukt lite på lønn til sine ansatte – og utbetalt millioner til seg selv. Nå krever kommunen tilbakebetaling. (…) Kommunen åpnet tilsynssak etter et oppslag i Utdanningsnytt. Det viste at styreren – tross barnehagens beskjedne omsetning – i 2015 tjente mest av alle ledere for aksjeselskapsbarnehager i Norge. (…) I årene kommunen har sett på, 2014-16, har barnehagen betalt ut totalt tolv millioner kroner i lønn. Av disse har Nysæther selv fått 4,7 millioner. (nrk.no 1.12.2017).)

- Dårligste tall på 25 år. (- Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.)

Dårligste tall på 25 år.
dn.no 29.5.2017
Investeringer i vanlige bedrifter har ikke vært lavere siden tidlig på 90-tallet. Private penger går til boligmarkedet.

For kort tid siden la finansminister Siv Jensen, her sammen med statssekretær Petter Kvinge Tvedt (til høyre), frem revidert statsbudsjett. Nasjonalregnskapet viser at investeringer i bedriftene Norge skal leve av i fremtiden, er svært lave.  (…)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: The Great Prosperity / The Great Regression / Image Source: New York Times Graphic (nytimes.com 4.9.2011).)

(Anm: How does money laundering work? - Delena D. Spann Let’s Begin… Money laundering is the term for any process that “cleans” illegally obtained funds of their “dirty” criminal origins, allowing them to be used within the legal economy. And the practice is about as old as money itself. But how does it actually work? Delena D. Spann describes the ins and outs of money laundering. (ed.ted.com).)

– Skadelig profittmaksimering. (– Vi må slutte å se på vekst som noe normalt.)

Skadelig profittmaksimering
dn.no 25.4.2016
Ideen om at å maksimere avkastning for aksjonærer er en plikt, er rettslig gal og rettsøkonomisk forfeilet.

Profittmaksimeringspresset er en hovedbarriere for den nødvendige omstillingen til et bærekraftig næringsliv. Det har utviklet seg til en rettslig myte: at styret og ledelse er rettslig forpliktet til å maksimere avkastning for aksjonærene, skriver artikkelforfatteren. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Vanskelig å si nei til seddelpresse. Det er vanskelig å velge bort pengene oljebransjen genererer, sier forfatter Anne Karin Sæther. Hun mener at klima- og oljepolitikken ikke går helt i hop. (…) «Én ting synes klart: De gode oljeinntektene har blåst føre var-holdningen og tanker om moderasjon av banen», skriver hun. «Vi var blitt så glade i oljepenger at moderasjon ganske enkelt var uaktuelt», legger hun til. (e24.no 15.4.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Google-ingeniør forklarte lav kvinneandel med biologi. (- Google er i hardt vær etter at en ansatt lekket et dokument der lav andel kvinnelige IT-topper begrunnes med «biologiske årsaker.»)

Google-ingeniør forklarte lav kvinneandel med biologi
digi.no 7.8.2017
Google er i hardt vær etter at en ansatt lekket et dokument der lav andel kvinnelige IT-topper begrunnes med «biologiske årsaker.» 

– Jeg slår bare fast at det at interesser og ferdigheter er forskjellige mellom kvinner og menn, blant annet skyldes biologiske årsaker og at disse forskjellene kanskje forklarer hvorfor vi ikke ser like mange kvinner i IT-jobber og lederroller, heter det i dokumentet som er komponert av en anonym, mannlig programvareingeniør.

Dokumentet, på omkring 3.000 ord, har gått viralt i USA der det er stemplet som sexistisk og har blåst nytt liv i debatten om mangel på mangfold i IT-bransjen.

Ifølge forfatteren har menn forutsetninger som gjør dem bedre dataprogrammerere. Kvinner, derimot, «har mer åpenhet for følelser og kunstneriske områder framfor ideer». (…)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Fikk sparken etter å ha kritisert Google for «politisk korrekt monokultur». Hevdet at den lave kvinneandelen blant IT-topper har biologiske årsaker.

(Anm: Fikk sparken etter å ha kritisert Google for «politisk korrekt monokultur». Hevdet at den lave kvinneandelen blant IT-topper har biologiske årsaker. James Damore bekrefter at han har fått sparken som ingeniør ved Googles hovedkvarter i Mountain View, melder blant annet Reuters og Bloomberg. Det skjer etter at han i forrige måned forfattet et omstridt dokument med tittelen «Googles ideologiske ekkokammer», som først skal ha sirkulert internt i bedriften og deretter gikk viralt. Ifølge forfatteren har menn forutsetninger som gjør dem bedre dataprogrammerere. Kvinner, derimot, «har mer åpenhet for følelser og kunstneriske områder framfor ideer». Han hevder også at den lave kvinneandelen blant IT-topper har biologiske årsaker. Dokumentet på vel 3 000 ord har vekket en ladet debatt i USA om mangel på mangfold i IT-bransjen, og kritikere har stemplet innholdet som sexistisk, skriver NTB. (digi.no 8.8.2017).)

(Anm: Kritisert Google-ingeniør fikk sparken. Google har sparket ingeniøren som lekket et dokument der han hevdet at kvinneandelen blant IT-topper er lav av biologiske årsaker. (dn.no 15.8.2017).)

– Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne.

(Anm: Vinner advokatkampen. Åtte av de ti best betalte advokatene jobber her, men bare én av dem er kvinne. Søk i hele advokatlisten her. Advokatfirmaet Schjødt med hovedkontor i Vika i Oslo har åtte av de ti advokatene med høyest inntekt i Norge i 2015. Listen baserer seg på 529 advokater i de største advokatfirmaene i Norge ifjor. Snittinntekt på hele listen er 5,5 millioner kroner. Søk i hele advokatlisten her: (…) (dn.no 14.10.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: VG mener: Griske advokater må stoppes (vg.no 28.4.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

- 5.000 pund havde gjort London-tårn mere brandsikkert.

(Anm: 5.000 pund havde gjort London-tårn mere brandsikkert. Den mere brandsikre udgave af en ny facadebelægning havde kostet 24 pund kvadratmeteren, men der blev valgt en version til 22 pund. LONDON — Mellem beskeder som »Vi tænker på dig tante Mary« og »Hvil i fred« er der også vrede at spore på en af de mindevægge, der er opstået ved Grenfell Tower, som onsdag udbrændte: »Fængsel de ansvarlige« og »Til Helvede med de ansvarlige« har folk skrevet. (jyllands-posten.dk 16.6.2017).)

(Anm: Hovedkommentar: Tony Atkinson er død. Ulikhetene og fattigdommen kan bekjempes. Tony Atkinson (1944-2017) er død. Men hans ideer for å bekjempe ulikhet og fattigdom, lever i beste velgående. (…) På Arbeiderpartiets nyttårsseminar i dag skal de diskutere hva som kan gjøres med de økonomiske ulikhetene. Partiet gjør klokt i å lytte til Atkinson. Han aksepterte aldri at de økende ulikhetene var uunngåelige. Som Palme forsto han at politikk er å ville. (dagbladet.no 4.1.2017).)

- Hans første bok, «Poverty in Britain and the reform of social security», kom ut allerede i 1969. Som tittelen viser var Atkinson fra første stund opptatt av empirisk forskning og praktisk reformpolitikk for å bekjempe fattigdom og begrense økonomisk ulikhet.

(Anm: Anthony B. Atkinson: Ulikhet. Hva kan gjøres? Bokens forfatter, Sir Tony Atkinson, døde på første nyttårsdag 2017, 72 år gammel. Allerede tidlig i sin nesten 50 år lange akademiske karriere hadde Tony Atkinson etablert seg som den ubestridte lederskikkelsen innen forskning på økonomisk ulikhet. Blant hans første og viktigste bidrag på feltet var en banebrytende teoretisk artikkel om ulikhetsmåling, der han argumenterte for at empiriske mål på ulikhet må ha, og kan gis, en eksplisitt forankring i normativ teori – såkalt velferdsøkonomisk teori. Hans første bok, «Poverty in Britain and the reform of social security», kom ut allerede i 1969. Som tittelen viser var Atkinson fra første stund opptatt av empirisk forskning og praktisk reformpolitikk for å bekjempe fattigdom og begrense økonomisk ulikhet. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 89-92.)

(Anm: Skadelig profittmaksimering. Ideen om at å maksimere avkastning for aksjonærer er en plikt, er rettslig gal og rettsøkonomisk forfeilet. Profittmaksimeringspresset er en hovedbarriere for den nødvendige omstillingen til et bærekraftig næringsliv. Det har utviklet seg til en rettslig myte: at styret og ledelse er rettslig forpliktet til å maksimere avkastning for aksjonærene, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 25.4.2016).)

– Vi må slutte å se på vekst som noe normalt. Øystein Dørum mener at vekst ikke er normalt og at skjev fordeling er farlig. Det kan bli gøy i NHO.

(Anm: – Vi må slutte å se på vekst som noe normalt. Øystein Dørum mener at vekst ikke er normalt og at skjev fordeling er farlig. Det kan bli gøy i NHO. (dn.no 25.11.2016).)

(Anm: Professorens utdaterte rettsoppfatning. Det er bred enighet i norsk rett om at styret og ledelsen i bedrifter er kompetente til å ta samfunnshensyn, selv om dette kan gå på bekostning av (kortsiktig) profittmaksimering, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon (dn.no 21.4.2014).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Analyse: Nav svindles for milliarder. (vg.no 28.2.2013).)

(Anm: Nav-svindlere lurer til seg åtte milliarder. (…)  Jeg kjenner ti-tolv stykker som driver aksjeselskap (AS), og samtidig går sykmeldt og tar ut utbytte fra selskapet. Selv om de er sykmeldt jobber de full tid og står på, sier han.) (tv2.no 4.9.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

foreløpig uviss. (vg.no 13.12.2015).)

(Anm: Nævn ikke pisk og halshugning. Kronprinsparret på et akavet besøg i Saudi-Arabien. Der findes situationer, hvor det, hvis man ikke har noget pænt at sige, er bedst at holde mund. Sådan en situation befandt kronprins Frederik og kronprinsesse Mary sig i, da de i denne uge i besøgte den saudiske hovedstad Riyadh i spidsen for et dansk erhvervsfremstød. (jyllands-posten.dk 13.3.2016).)

- Europas småbedrifter kjemper en skjev kamp mot globale giganter

Europas småbedrifter kjemper en skjev kamp mot globale giganter
aftenposten.no 21.5.2016
Globalisering er et skjellsord blant velgere som gjør opprør mot elitene. I Italia hardner frontene når Starbucks, med sine lukrative skatteavtaler, tar opp konkurransen.

Ujevn konkurranse
(…) Og om Starbucks har et relativt stort kulturelt handicap, så har de et annet gedigent fortrinn: En gullkantet skatteavtale med Nederland.

Starbucks er nemlig et av mange globale selskaper, inkludert Apple, Amazon, Ikea, og Fiat, som bruker finurlige manøvrer gjennom skatteparadiser til å unnslippe skatt. (…)

Hemmelighetskremmeriet gjør det umulig å vite akkurat hvor mye kaffegiganten har betalt i forskjellige land, men Reuters anslo at Starbucks betalte 13 prosent skatt utenfor USA for et par år siden. (…)

- Astronomica! sukker Michela Marcon, når vi spør henne hva hun betaler i skatter og avgifter til den italienske staten. Den totale skattebyrden er over 65 prosent.

«Vi betaler skatt»
Aftenposten har kontaktet Starbucks pressekontor om deres skattebyrde er sammenlignbar med det små forretninger må betale og om EU-kommisjonens sak mot selskapet. En talskvinne skriver til Aftenposten at «vi betaler alle skatter i hvert land vi er i. Percassi Group, vår italienske partner og et heleid italiensk selskap, vil eie og drive Starbucks i Italia», skriver hun, og sier at Starbucks følger OECD-retningslinjer og lover og støtter dets skattereformprosess. (…)

(Anm: Økokrim dropper å etterforske tre av fire saker. Mulige kriminelle handlinger blir ikke etterforsket, fordi Økokrim avviser tre av fire innmeldte saker. Nå får politiorganet kritikk for å nedprioritere økonomisk kriminalitet. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

(Anm: Korrupsjonsrangeringer en av de store bedragerier i vår tid. (...) Hvis vi aksepterer disse indeksene som den vanlige måten å forstå korrupsjon og demokrati, vil objektivitet erstattes av en umiskjennelig politisk agenda. Det er på høy tid vi stopper å peke fingre og se nærmere på forholdene hjemme. (Corruption rankings are one of the great deceptions of our era. (…) If we accept these indexes as the standard way of grasping corruption and democracy, objectivity will have been replaced by an unmistakable political agenda. It is high time we stopped pointing fingers and looked closer to home.) (theconversation.com 18.5.2016).)

- Slik tappes verdens fattigste land for penger (- Narkotikakarteller, mafia, korrupte diktatorer og en rekke multinasjonale selskaper har noe til felles: de er alle med på å tappe ressurser og penger fra noen av verdens fattigste land.)

Slik tappes verdens fattigste land for penger
aftenposten.no 5.7.2015
Må vite fordi: Ny statistikk viser at flere av verdens fattigste land tappes for enorme pengesummer årlig.

Narkotikakarteller, mafia, korrupte diktatorer og en rekke multinasjonale selskaper har noe til felles: de er alle med på å tappe ressurser og penger fra noen av verdens fattigste land.

Noen land taper mer enn andre. En rapport fra den Washington-baserte organisasjonen Global Financial Integrity (GFI) viser at 20 land taper mer penger på ulovlig kapitalflyt enn de mottar i bistand og utenlandske investeringer kombinert. Rapporten «Illicit Financial Flows and Development Indices: 2008-2012» ble nylig publisert og tar for seg hvordan 82 av verdens fattigste land tappes for penger gjennom ulovlig kapitalflyt.

Ulovlig kapitalflyt er et begrep som omfatter alle former for ulovlig flyt av kapital (f. eks penger eller råvarer) fra et land til et annet. Det kan være alt fra narkotikasmugling til skatteunndragelser og hvitvasking. (…)

Ulovlig kapitalflyt har ifølge GFIs egne tall økt med 9,4 prosent årlig i utviklingsland i perioden 2003–2012. Det er omtrent det dobbelte av økningen i landenes bruttonasjonalprodukt i samme periode. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Fortellingen om den globale kapitalismen. Internasjonale kapitalister kappes om å gjemme penger i skatteparadis. Men ideen om å karre til seg mest mulig har vært et tema i musikken lenge før Panama Papers. (…) En kommentator i TIME Magazine tror avsløringene vil føre til en stor krise for kapitalismen, og skriver: «Globaliseringen skulle innebære fri flyt av mennesker, varer og kapital. Men dette funker kun for den ene prosenten av verdens rikeste. Resultatet er skatteunndragelse, nedleggelse av arbeidsplasser og en elite som flyr høyt over de enkelte nasjonene og skattebetalerne som bor der». (nrk.no 18.4.2016).)

(Anm: Eva Joly: - Jeg kaller det for skattedumping. Mer enn 100 millioner euro kan ha blitt forflyttet inn eller ut av 39 land for at multinasjonale selskaper skal spare skatt, ifølge ny rapport. PENGEFLYTTING. - Dette har konsekvenser i det virkelig liv, sier Eva Joly. (…) Hun trekker paralleller mellom overskuddsflyttingen til multinasjonale selskaper og krisen Hellas befinner seg i akkurat nå. (dn.no 8.7.2015).)

(Anm: Google skatter kun for én promille av inntektene i Norge. Google betaler lite skatt av sine norske reklameinntekter. (nettavisen.no 28.8.2015).)

(Anm: Apple betaler milliarder i straffeskatt. Inngår forlik i italiensk skattejukssak. (dn.no 30.12.2015).)

(Anm: Jensen vil ha mer «Google-skatt». Finansministeren vil gjøre det vanskeligere for internasjonale giganter å unngå å skatte i Norge (kampanje.no 6.10.2015).)

(Anm: Google går med på å betale milliardskatt. Google har inngått en avtale med britiske myndigheter om å betale 130 millioner pund – over 1,6 milliarder kroner – i etterbeskatning. Internettgiganten har blitt beskyldt for å ikke ta sin del av skatteregningen og har fått kritikk for et intrikat system når det gjelder å beregne skatt. Nå ønsker selskapet å sette en sluttstrek for saken og har latt britiske skattemyndigheter gjennomføre en revisjon av regnskapene, melder BBC.  (nettavisen.no 22.1.2016).)

- Toppøkonom støtter borgerlønn til alle. (- Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris.)

Toppøkonom støtter borgerlønn til alle
nettavisen.no 28.6.2016
Mannen som gir karakterer til alle verdens økonomier kommer med en brannfakkel.

Økonomiprofessor Arturo Bris ved handelshøyskolen IMD i Lausanne, Sveits, går fullt inn for borgerlønn for alle.

LAUSANNE (Nettavisen): Finansprofessor Arturo Bris fører den årlige karakterboken for verdens land - en liste der Norge normalt har gjort det bra, men hvor vi nå er på vikende front.

Nå gir han sin fulle støtte til tanken om å innføre en borgerlønn til alle, uansett om de jobber eller ei: - Automatisering og nye forretningsmodeller fjerner mange jobber. Vi kommer til å få en fremtid med noen få innovatører, noen flere som er høykvalifiserte fagfolk, og en stor gruppe som ikke trenger å jobbe, sier Bris.

Sveits hadde nylig folkeavstemning om borgerlønn, men forslaget falt. Det forhindrer ikke at den verdenskjente og respekterte økonomien synes idéen er god.

Mange vil nok stemple meg som kommunist, men i virkeligheten er borgerlønn for alle en ultrakapitalistisk idé, mener Bris. (…)

(Anm: Gi alle penger. Hvordan få slutt på fattigdom? Gi dem penger. Borgerlønn. Det hadde vært digg det. Penger for ingenting, som Dire Straits sang en gang. Men tenk da, alt det vi hadde fått tid til? Gi alle penger, så får alle det gøy. Det er så enkelt; når politikerne ikke kan garantere oss jobb, bør de i anstendighetens navn gi oss lønn. Borgerlønn. Vi er et rikt land. Gi oss alle sammen 12.000 kroner i måneden, betingelses- og skattefritt, livet ut. Det er valgfrihet, det. (dagbladet.no 23.9.2016).)

(Anm: En kur mot ulikhet og fattigdom. Kalle Moene foreslår en borgerlønnsordning også venstresida kan stille seg bak. Det kan vel umulig gi mening å gi folk penger for å gjøre ingenting? Likevel har en rekke nobelprisvinnere i økonomi støttet nettopp en slik ordning. De kaller det borgerlønn, en idé med lange historiske røtter, men som i det siste har fått fornyet oppmerksomhet. Ideen startet som en idé på den liberale venstresiden for å sikre at alle borgere skulle få en avkastning på verdien av land, en ressurs som Thomas Paine og senere georgistene og sosialliberalerne i Norge, mente måtte tilhøre alle.  (dagbladet.no 8.12.2016).)

(Anm: Raseriet etter Panama Papers | Trine Eilertsen. (…) Hemmeligholdet viktigst. Her er kjernen i problemet, i tillegg til at internasjonal kriminalitet har denne typen hemmelighold som en del av sin forretningsmodell. (aftenposten.no 4.4.2016).)

(Anm: Skatteprofessor: – Innsyn i skatteparadiser er ikke nok. Dokumentlekkasjene fra Panama gjør det mer risikofylt å drive skatteplanlegging. Men at verden får innsyn, stanser ikke virksomheten, mener professor i skatteøkonomi. – Så lenge det finnes land som har interesse av å skjule informasjon eller å bidra til å skjule informasjon fordi de tjener på det selv, vil denne virksomheten fortsette, sier professor i skatteøkonomi ved Handelshøyskolen NMBU, Annette Alstadsæter, til NTB. (dn.no 4.4.2016).)

(Anm: NHO sjokkert over professor etter Vimpelcom-debatt: - Hvor har hun dette fra?  Feil å skjære alle bedrifter over én kam, mener direktør. (…) - I noen bransjer er det en del utfordringer knyttet til useriøse aktører som operer uten at kriminelle handlinger blir avdekket. Vi har derfor tatt til orde for strengere og oftere tilsyn, og vi tar til orde for at man fra skattemyndighetenes side i større grad må forfølge de som begår kriminelle handlinger i norsk næringsliv. - Men at jussprofessoren mener dette gjelder næringslivet generelt, det reagerer vi på.  Det er ikke slik at regelen innenfor norsk næringsliv, er å være kriminell. (dagbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Mange unge tar lett på trygdesvindel. Kun tre av fire under 30 år mener Nav-svindel er meget alvorlig. I aldersgruppen over 45 år er andelen 92 prosent. (aftenposten.no 9.3.2016).)

Hver syvende nordmann synes det er greit å svindle forsikringsselskapet litt. 100.000 nordmenn har oppgitt uriktige opplysninger til sitt forsikringsselskap, og mange synes det er akseptabelt. (…) Statistikker fra Finans Norge tilsier at den største svindelen forekommer innen privat skadeforsikring. (aftenposten.no 2.7.2016).)

(Anm: Gjensidige oppretter amnestiordning for svindlere. 100.000 nordmenn har oppgitt å ha gitt uriktige opplysninger til forsikringsselskapet sitt. Gjensidige har opprettet en amnestiordning der svindlere med samvittighetskvaler kan tilbakebetale. (dn.no 3.7.2016).)

- Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

Han prøvde å reise gratis med bussen som rik og fattig - resultatet er sjokkerende
nettavisen.no 23.6.2015
Burde klærne utgjøre en så stor forskjell?

I en ny Youtube-video tester gruppen STHLM Panda hvor lett det er å reise gratis med bussen i Sverige, og om klærne du går i kan utgjøre noen forskjell på resultatet.

Olle Öberg kledde seg i første omgang i en ren og pen dress, og forklarte bussjåførene at han hadde lagt igjen lommeboka hjemme. Alle valgte å slippe ham på bussen.

Deretter skiftet den samme gutten til mer slitne klær, og forklarte bussjåføren at han hadde glemt busskortet hjemme. Ingen ville slippe ham på bussen. (…)

(Anm: Fusk-åka - Rik vs. hemlös / Fare evasion - Rich vs. poor (youtube.com).)

(Anm: Richard Gere kledde seg ut som uteligger: - Ingen la merke til meg. De så på meg med avsky. Richard Gere fikk føle på hvordan det var å være uteligger i New York, under innspillingen av sin nye film. (kjendis.no 10.10.2015).)

(Anm: Frisørsalongens utrolige forvandling av hjemløse José: - Ingen kommer til å kjenne meg igjen. Forvandlingen tar verden med storm. (dagbladet.no 19.3.2017).)

(Anm: Ikke uvanlig å forstå «etnisk nordmann» som en penere måte å ordlegge seg på når man vil skille hvite fra brune nordmenn. HELGEKOMMENTAREN: Jeg trodde vi hadde en avtale om at vi som er født et annet sted kan bli norske, selv om vi ikke er født sånn. (dagbladet.no 18.2.2017).)

- Britiske folkevalgte skroter slipspåbud. (- John Bercow, lederen i House of Commons, svarte at parlamentsmedlemmer forventes å kle seg formelt, men tilføyde: – Synes jeg det er vesentlig at et medlem har på seg et slips? Nei.)

(Anm: Britiske folkevalgte skroter slipspåbud. Britisk politikk har tatt nok en utradisjonell vending. Kravet om slips for mannlige folkevalgte i Parlamentet er nå historie. Moterevolusjonen i Westminster startet da Liberaldemokratenes Tom Brake dristet seg til å tale i Parlamentet uten slips. Det fikk De konservatives representant Peter Bone til å spørre om reglene hadde blitt endret. John Bercow, lederen i House of Commons, svarte at parlamentsmedlemmer forventes å kle seg formelt, men tilføyde: – Synes jeg det er vesentlig at et medlem har på seg et slips? Nei. Torsdagens kunngjøring regnes som en liten sensasjon i det tradisjonstunge Parlamentet. (aftenposten.no 28.6.2017).)

-Her er det kjemisk fritt for slips
dn.no (4.8.2007)
Google vil avskaffe slipsbruk, men i mange norske bedrifter er slipset allerede borte. Se video (...)

(Anm: Advokat Tor Aasberg rullerer på 70 dresser. Tor Aasberg, forretningsadvokat og partner i Sverdrup Advokatfirma, sparer ikke på godsakene. (…) Dagens versjon – en hundetannmønstret tredelt klassisk dress fra det britiske merket Hackett – er supplert med Aasbergs kjennetegn – hodeskallen – på slips, tørkle, rundt håndleddet og på mansjettknappene. (dn.no 16.6.2016).)

(Anm: Sannheten om rumenske tiggere. HARDT ARBEID: Tiggere er ikke organiserte kriminelle. HARDT ARBEID: Tiggere er ikke organiserte kriminelle. De er lutfattige som forsøker å brødfø familien i Romania, viser ny, omfattende rapport. Lydia sitter utenfor inngangen av Stortinget t-banestasjon. Hun har nå byttet ut bildet av barna med pent danderte nystrikkede barnesokker. Norsk debatt rundt tilreisende tiggere har vært preget av synsing. Nå kommer fasiten, og den tilsier at vi bør gå i oss selv. (vg.no 16.6.2015).)

(Anm: Overlege: – Kjenner du noen i systemet får du bedre behandling. Overlege og professor i geriatri, Torgeir Bruun Wyller, mener politikerne bør være langt mer bekymret enn de er i dag over at det norske helsevesenet er i ferd med å forvitre. (…) Nettverk viktig. Overlegen mener kontakter og nettverk har betydning for hva slags behandling man får ved norske sykehus. (tv2.no 31.8.2015).)

(Anm: Bortskjemt rikmannssønn viser at folk vil gjøre hva som helst for penger. Stripper på gata, drikker urin, slikker undersiden av skoene hans og "skyter" en hund. (…) - Jeg dømmer ikke disse menneskene. Jeg tenker det er omstendigheter eller de har problemer som får dem til å gjøre tingene. Jeg vet ikke hva jeg selv ville gjort om jeg hadde slike problemer. (nettavisen.no 19.4.2016).)

- Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær. (- Ville du behandlet disse jentene likt?)

Det ble for vondt for Anano (6) å gå blant voksne utkledd som hjemløs jente. Se hvorfor.

I et nytt sosiologisk eksperiment viser Unicef, hvor ulikt mennesker behandler rike og fattige barn.

Reaksjonene tilfeldige mennesker på gaten og kafeer når seks år gamle Anano gikk kledd som hjemløs er hjerteskjærende sammenlignet med hvor imøtekommende alle var mot den søte jenta i velstelte klær.

I eksperimentet går Anano alene rundt på gaten, og inne på en kafe. Når hun er ren og pen og velkledd smiler alle til henne. De klapper henne på hodet og ønsker å hjelpe henne.

Så tar filmteamet henne til side. De sminker henne slik at hun ser skitten ut i ansiktet. Hun får på møkkete klær og rufsete hår.

Den samme jenta går samme runde på gate og kafeen. På gata blir hun fullstendig ignorert. På kafeen trekker folk til seg vesker og er unnvikende når hun går forbi.

En middelaldrende mann veiver henne bort og sier hun må gå.

Da blir det for mye for Anano som er barneskuespiller. Hun begynner å gråte og må løpe ut. Filmteamet må bryte innspillingen. De skjønner at det er for vondt for jenta å gjennomføre.

Unicef vil med dette gi folk en vekker og tenke gjennom hva det gjør med et barn å bli dyttet til side eller ignorert hele tiden. (…)

(Anm: Would you stop if you saw this little girl on the street? | UNICEF (youtube.com).)

(Anm:  Anano (6) får hjelp fra forbipasserende helt til hun kler seg i filler. I UNICEF sitt nye sosiale eksperiment blir det tydelig at vi ikke bryr oss så mye som vi kanskje liker å tro. (p4.no 28.6.2016).)

(Anm: Fikk tårer i øynene da McDonalds-ansatt hjalp handikappet mann med å spise middagen sin. Snakk om happy meal! (dagbladet.no 25.9.2015).)

(Anm: Ville du behandlet disse jentene likt? (…) I UNICEFs kampanjevideo bryter Anano (6) ut i gråt etter at hun ble avvist av kafégjester. (aftenposten.no 5.7.2016).)

- Folketeaterpassasjens butikker omgjør regelen om å nekte romfolk et glass vann. (– Dette er et Arbeiderparti jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. Slik kommenterte en tilsynelatende svært sjokkert Rune Gerhardsen nyheten om nye «kjøreregler» i Folketeaterpassasjen i Oslo.)

(Anm: Folketeaterpassasjens butikker omgjør regelen om å nekte romfolk et glass vann. Youngstorget Eiendom AS og leietagerne trekker regelen om ikke å servere romfolk et glass vann i Folketeaterpassasjen. Rune Gerhardsen kalte vedtaket «apartheid». – Ingen er tjent med regler som ingen følger, sier Roar Thun, daglig leder i Youngstorget Eiendom AS, som eies av Obos og Ap. Han innkalte i formiddag leietagerne til et hastemøte etter at diskusjonen om forbud mot å gi et glass vann til romfolk og uteliggere skjøt fart.(aftenposten.no 31.10.2017).)

- Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

«Du er en skam for samfunnet»
Terje Olsen, seniorforsker, Nordlandsforskning, Janikke Solstad Vedeler, seniorforsker, Nordlandsforskning, John Eriksen seniorforsker, Nordlandsforskning, Kurt Elvegård forsker, NTNU Samfunnsforskning
nrk.no 2.12.2016
Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

Kjære statsråd Horne,
Norske myndigheter markerer i dag FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvert år arrangerer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en dialogkonferanse i forbindelse med denne dagen, og i dag er temaet hatytringer og funksjonshemning. Temaet er spesielt relevant, siden regjeringen nylig lanserte sin strategi mot hatytringer.

I løpet av den siste tiden har flere medier hatt reportasjer om hatytringer på grunnlag av etnisitet, religion og homofil orientering. Funksjonshemmede er i likhet med disse gruppene omfattet av straffelovens vern mot hatytringer, men har i liten grad fått tilsvarende oppmerksomhet. Også funksjonshemmede opplever hatytringer, slik vi dokumenterer i den studien vi lanserer i dag. Dette er den første norske studien av hatytringer rettet mot funksjonshemmede, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Les mer: En av tre funksjonshemmede utsatt for krenkende ytringer (…)

- Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg

Rikinger som gladelig tar imot offentlige subsider burde skamme seg
dagbladet.no 24.2.2017
UMORALSK: Nikolai Astrup i Høyre har 340 millioner kroner i formue. Likevel søkte han om offentlig støtte på 87 000 kroner for å bytte ut oljefyren i villaen sin. Det er umoralsk, mener Aksel Braanen Sterri.

Du er ikke et godt menneske bare du følger lover og regler.

«Når ordningen er der kan man ikke klandre folk for at de benytter seg av den», sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre til VG. Stortingets klart rikeste mann, med en formue på over 340 millioner kroner, har mottatt 87 000 kroner av skattebetalernes penger for å bytte ut en oljefyr- og tank i eneboligen på Bygdøy.
Høyremannen skammer seg ikke. Han har bare benyttet seg av en ordning, som alle andre, sier han. Det får meg til å undres, hva står igjen av det private ansvaret Høyre-folk er så glad i å snakke om? Når ble det nok å følge lover og regler for å være et godt menneske?

Astrup er ikke alene om å ta i bruk ENØK-ordningen som er ment å stimulere husholdningene til å velge miljøvennlig. VGs gjennomgang av tildelingene fra 1997 og fram til i fjor høst «viser at minst 80 innbyggere i Oslo med en formue på over 49 millioner kroner, har mottatt støtte fra det offentlige klimafondet.»

Samme tendens så vi da byrådet i Oslo ga opp til 5000 kroner til 1000 mennesker som ville kjøpe elsykler. Da Dagbladet fikk innsyn i tildelingslista viste det seg at det fantes mangemillionærer, en skipsreder, direktører, og profilerte redaktører, blant mottakerne. (…)

(Anm: Eiendomsinvestor Tore Eiklid fikk enøk-støtte for to boliger: – Skal jeg si nei til barnetrygd også, fordi jeg ikke trenger det? (…) Eiendomsinvestor Tore Eiklid mener det ikke ville vært særlig smart av ham å si nei til energitilskudd fra Oslo kommunes klimafond. (…) – Hvorfor benytter du tilskuddene når du har råd til å betale selv? – Det hadde ikke vært smart av meg å ikke ta med meg det jeg får. Skal jeg si nei til barnetrygd også, fordi jeg ikke trenger det, spør Eiklid. (vg.no 24.2.2017).)

- Det er Stortinget som bestemmer hva de mest utsatte skal ha å leve for, og da blir det en grell kontrast at uføretrygdede og alenemødre får mindre å rutte med, mens man samtidig øker godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

Siden 2009 har Ola Nordmann fått 98.100 kroner i lønnsøkning. Statsministeren har fått tre ganger mer.
dagbladet.no 7.6.2016
SV mener de høye lønningene på Stortinget er urimelig i en tid med økende arbeidsledighet.

(Dagbladet): På Vestlandet sliter enkelte kommuner med arbeidsledighet på godt over fem prosent av befolkningen.

Det er litt av grunnen til at SV protesterer mot godtgjørelsene til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, som politikerne skal votere over i kveld. 

Der foreslås nemlig lønna til stortingsrepresentanter økt til 906.928 kroner. Det er en økning på 21.437 kroner, og 2,42 prosent fra 2015. (…)

Det er Stortinget som bestemmer hva de mest utsatte skal ha å leve for, og da blir det en grell kontrast at uføretrygdede og alenemødre får mindre å rutte med, mens man samtidig øker godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, sier Bergstø. (...)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: En resept for fattigdom (A prescription for poverty. A prescription for poverty. Jane Parry rapporterer om en familielege som drev et prosjekt i Canada som tar sikte på å behandle sosiale problemer så vel som medisinske behov (Jane Parry reports on a family physician run project in Canada that aims to treat social problems as well as medical ones) BMJ 2016;353:i3370 (Published 20 June 2016).)

- Havner nederst på rangstigen (- Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo.)

Havner nederst på rangstigen
Liv Serine Helgesen, Skodje
aftenposten.no 15.12.2015
Det er viktig å hjelpe flyktninger fra krig og elendighet. Men til sammenligning krever kommunene at kronisk syke, uføre folketrygdmedlemmer som betaler skatt av skarve uføretrygd, må ha bodd minst to år i kommunen for å få leie kommunal bolig. Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. Imens renner millionene ut fra staten til hotellopphold for flyktninger.

Systemet skulle endres slik at syke boligtrengende kan flytte mellom kommuner og leie kommunale boliger uansett botid i kommunen. Lagerleie på +150.000 kroner betalt fra skattlagt uføretrygd i fire år uten fast bolig på grunn av kommunenes regelverk, ventelister og mangel på egnede kommunale boliger skulle kompenseres av staten ved Nav - når staten likevel utbetaler millioner av kroner for å huse flyktninger.

I min kommune er tre kommunale boliger bebodd av flyktninger, mens kronisk syke boligtrengende venter i årevis og må benytte advokat for å bli hørt av kommunen. (…)

(Anm: Byrådet vil bruke 2,3 mrd. på å kjøpe flere kommunale boliger. 550 nye kommunale boliger skal på plass i løpet av de neste fire årene. Det foreslår det borgerlige byrådet i Oslo i sitt budsjett for 2016. (...) En trygg bolig er noe av det aller viktigste for å gi utsatte grupper grunnlag for et bedre liv, mener Søreide (osloby.no 24.9.2015).)

(Anm: Oslo kjøper sosialboliger til 100.000 kroner per kvadratmeter på Frogner. En politisk avtale fra 2013 gjør at Oslo kommune kjøper kommunale boliger i stor stil i eksklusive bydeler i Oslo. (…) Hittil i år har kommunen brukt 289 millioner kroner på å kjøpe 69 boliger. Flest boliger er kjøpt i bydelen Frogner. (nettavisen.no 31.3.2017).)

(Anm: Høyt utdannede er tapere i Oslos boligmarked | John Halstensen, siviløkonom. (…) Kommunen prisdrivende. Med et årsbudsjett på 700 millioner kroner, er Oslo kommune trolig den mest aggressive og prisdrivende aktøren i markedet.  (…)  Kommunens begrunnelse for å skaffe boliger til boligtrengende er absolutt legitim. Tøyen-avtalen fra 2013 legger klar føring for at kommunen skal skaffe leiligheter på beste vestkant til sine boligsøkende og selge seg ut av østkanten. (aftenposten.no 9.4.2017).)

(Anm: Det offentlige må bygge boliger. Skal vi løse Oslos boligutfordringer, må vi bygge så mange boliger at prisene faller. Det vil ikke utbyggerne. Skal vi løse boligutfordringene i Oslo, må vi bygge så mange boliger at prisene begynner å falle. Utbyggerne trenger ikke et kartell for å skjønne at det ikke er i deres interesse, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 9.8.2016).)

(Anm: Oslo kommune kjøper boliger på vestkanten på grunn av flyktningstrømmen. Hittil i år har kommunen kjøpt boliger for 270 millioner kroner, nesten alle på Vestkanten, skriver Finansavisen. (…) Selskapet eies av Oslo kommune og har ansvar for drift og utleie av de rundt 11 000 kommunale boligene i hovedstaden. (…) Totalt skal kommunen kjøpe inntil 250 boliger i år for til sammen 885 millioner kroner. Samtidig skal kommunen selge boliger for 275 millioner kroner på Østkanten av Oslo, hovedsakelig i bydelene Grünerløkka, Sagene og Gamle Oslo. (dagbladet.no 8.4.2016).)

(Anm: Har kjøpt boliger for over en halv milliard. Politikk. Oslo kommune har kjøpt boliger for 514 millioner kroner så langt i år. Kommunen har kjøpt 154 boliger, hovedsakelig vest i Oslo, skriver Finansavisen. Boligbudsjettet er på 885 millioner kroner i 2016. (kommunal-rapport.no 4.7.2016).)ligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.

- Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere.

(Anm: Gransker Oslo kommunes boligkjøp. Boligbygg iverksetter ekstern granskning av boligkjøp fra konkursgjengangere. To timer etter at DN publiserte en dokumentar om Oslo kommunes eiendomskjøp, meldte kommunens foretak Boligbygg at transaksjonene nå skal granskes.  Les også: Skatterazzia etter kommunens eiendomskjøp I dokumentaren forteller DN at Oslo kommune har kjøpt 51 leiligheter for 222 millioner kroner av konkursgjengangere. Det er svært lite dokumentasjon knyttet til mange av kjøpene. Det mangler takster, eposter og andre dokumenter som kan vise hva som har foregått i transaksjonene. (dn.no 13.10.2017).)

- Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (- Mener de ikke har noe annet valg. (- Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg.)

(Anm: Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. (…) Mener de ikke har noe annet valg. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. (…) Oslo kommune bruker hundrevis av millioner på å presse opp boligprisene. - Dette er det mange vil beskrive som en usunn vekst som ingen ønsker seg. Dette sa administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge etter at han la frem de siste boligpristallene for juli. Det er spesielt boligprisveksten i Oslo som bekymrer. Både IMF og OECD har lenge advart mot altfor høye boligpriser i Norge, som kan føre til en boligboble og gjeldskrise. (side3.no 31.8.2016).)

- Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune.

(Anm: Boligbygg: – Vi har hatt noen håndskrevne notater. – Vi har ikke gjort den kontrollen vi burde ha gjort, sier Boligbygg-sjef Jon Carlsen i Oslo kommune. Nå skal kommunens kjøp av boliger for flere hundre millioner granskes. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Magnus (23) har vært med på å kjøpe 147 leiligheter i år. På en god uke klarer Oslo kommune å kjøpe fire leiligheter. Hittil i år er det blitt 147. (…) Årsaken er ifølge avisen at kommunen blant annet skal bosette 1000 flyktninger i år og er bedt om å bosette ytterligere 1150 neste år, hvorav henholdsvis 198 og 330 er enslige mindreårige. (…) Magnus Thun i boligkjøpsteamet i Boligbygg har vært på 223 visninger hittil i år og på en god dag kjøper selskapet han jobber kjøper fire leiligheter, skriver avisen. (…) Selger i øst og kjøper i vest. (dagbladet.no 4.7.2016).)

(Anm: Skal kjøpe Oslo-boliger for 885 millioner. Flyktningstrømmen er ventet å øke behovet for kommunale boliger. I 2016 planlegger Oslo kommune å kjøpe 200-250 boliger for 885 millioner kroner. (…) Skal kjøpe på vestkanten. I 2016 har Boligbygg Oslo KF planer om å kjøpe boliger i det private markedet i Oslo for 885 millioner. I antall er det snakk om rundt 200—250 boliger, som gir en forventet snittpris på mellom 3,5 og 4,4 millioner. (dagbladet.no 12.2.2016).)

- En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder. (- Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? ) (- Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike.)

En gang skulle Obos bygge billige boliger for folk flest. I dag bygger de luksusleiligheter og tjener milliarder
aftenposten.no 25.5.2017
Nylig gikk en Obos-leilighet for 26 millioner. Direktøren for det hele, Daniel Siraj, har ingen betenkeligheter med å bygge for de rike.

Vårvinden ytterst på Fornebu er iskald. Ingen nyter utsikten fra den gedigne takterrassen til leiligheten som inntil i år var Obos’ dyreste. Det skapte overskrifter da herligheten ble solgt for 21 millioner kroner. Obos og kakseleiligheter har liksom ikke vært det opplagte ordparet.

Men Daniel K. Siraj, direktør for Norges største boligbygger, skotter med et bredt smil opp på luksusboligen og kan fortelle at rekorden er grundig slått. En kilometer lenger inn på halvøya i Bærum solgte Obos tidligere i vinter to andre toppleiligheter for 25 og 26 millioner.

– Tre medlemmer sloss om den dyreste. Så vi bygger to til, humrer Siraj, mens han fornøyd mønstrer de eksklusive nybyggene som reiser seg på noen av Oslo-områdets flotteste tomter.

Obos alt sammen. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

- Sjokkerende
dn.no 10.8.2016
Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

Konsumprisene fortsetter å øke kraftig her til lands, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.

I juli var kjerneinflasjonen (se faktaboks) på prosent 3,7 prosent på årsbasis, opp fra 3,0 prosent måneden før. Det var ventet en kjerneinflasjon på 3,1 prosent på årsbasis, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.

Norges Banks anslag i siste Pengepolitisk rapport fra juni var en kjenreinflasjon på 2,86 prosent på årsbasis i juli. Sentralbankens mål for rentesettingen er at prisene over tid skal ha en årsvekst på 2,5 prosent. Det siste året har imidlertid kjerneinflasjonen, som er et mål på den underliggende prisveksten, vært godt over målet.

Samlet var det en oppgang i Konsumprisindeksen (kpi) på 4,4 prosent i juli, ifølge onsdagens tall fra SSB. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: - Vi bommet så skrekkelig at vi sliter litt med å finne ut av dette. Prisene i Norge øker mye kraftigere enn ventet på forhånd. I juli var kjerneinflasjonen på prosent 3,7 prosent på årsbasis, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag. Dette er et rekordhøyt nivå. På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å stige 3,1 prosent, ifølge TDN Finans. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: DNB spår kraftig fall i reallønnsveksten i år. Reallønningene kan falle med mer enn 1 prosent i 2016, den største nedgangen siden 1981, mener DNB Markets i sin økonomiske analyse.   (aftenposten.no 17.8.2016).)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

- Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

(Anm: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse med måten bostøtten er innrettet på. Vi gjør alt vi kan for å sikre folk kommunal bolig og få dem i utdanning og jobb, men det hjelper ikke hvis de er usikre på om de kan betale husleia, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), som er arbeidsbyråd i Oslo. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Forsvarer «straumrekning» på 200.000. Eit ungt par på øya Ombo i Ryfylke må punga ut over 200.000 kroner for å få straum til huset. Nå forsvarer regjeringa regelverket som gjorde at norske nettselskap kunne krevja inn 1,3 milliardar kroner i fjor. (…) Kan klaga til NVE Dei som meiner beløpet for å kopla seg på straumnettet er feil, kan klaga til NVE. (nrk.no 8.12.2017).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: Vanskelig å finne boliger og jobber til flyktningene. Norske kommuner skal i år bosette 18.526 asylsøkere. Men de fleste kommunene har ikke nok boliger eller jobber til alle som kommer. Og det blir vanskeligere å bosette enslige mindreårige enn voksne (nrk.no 13.2.2016).)

(Anm: - Vil skape vesentlig økt prispress. Boligmarkedet i Oslo vil først og i størst grad merke effekten av flyktningstrømmen, ifølge en rapport fra rådgivningselskapet NyAnalyse. (dagbladet.no 12.2.2016).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: - Det skal bygges veldig, veldig mye mer for at boligprisene skal falle. Boligbyggingen i Oslo er helt ute av sporet, ifølge partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Ingen vil leie ut til gravide Isabella (18). Leieboerforeningen: – Utbredt at unge mødre diskrimineres på leiemarkedet. Som kommende ung mor med NAV-garanti og jevnlig oppfølging av barnevernet, opplever Isabella (18) en voldsom motgang på leiemarkedet. (vg.no 26.12.2015).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningen bidrar til bosetting av flyktninger. Anslag viser at mer enn 40.000 flyktninger kan komme til Norge de neste to årene, i tillegg til 30.000 i 2015. Bosetting av flyktningene vil skape utfordringer for kommunene, som vil måtte legge til rette for at en majoritet av flyktningene skal bosettes i det private markedet. Dette vil innebære mange utfordringer for kommunene, som vil måtte samarbeide både med profesjonelle og mindre profesjonelle utleieaktører. (leieboerforeningen.no 1.12.2015).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

(Anm: - Tenke høyt og tvile | Knut Olav Åmås. (…) Mediene først: Alle de bastante holdningene er også et fenomen som finnes i forskningsjournalistikken. Den grunnleggende usikkerheten og foreløpigheten ved vitenskapene blir altfor sjelden kommunisert, resultater blir mye oftere gjort sikrere enn de er. (…)  Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. (aftenposten.no 20.12.2015).)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

- Julen – en orgie i verdiødeleggelse

Julen – en orgie i verdiødeleggelse
SIGURD HVERVEN, filosof
vg.no 612.2015
Når økonomer ber oss gi hverandre penger til jul, avslører de sin egen fattigdom. Synet på mennesker og mellommenneskelige relasjoner hos økonomene har vesentlige mangler. De overser helt essensielle trekk ved det å være menneske.

Vi går i sirkel og synger. Jeg holder to hender, en gammel, varm og myk, og en ung, spinkel og kjølig. Inne i sirkelen, under grantreet, ligger en liten bunke hvite konvolutter. Ingen i ringen lurer på hva konvoluttene inneholder. Det er penger.

Spørsmålet er bare hvor mye og fra hvem. (…)

(Anm: Jan Henrik Larsen. Forbundssekretær, EL & IT Forbundet. De antidemokratiske gavene. Når rikfolk plukker seg ut egne områder som de mener det skal satses på gjennom å gi «gaver», så er ikke andre velgere og samfunnsborgere en del av den samtalen (dagbladet.no 3.9.2015).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fikk tårer i øynene da McDonalds-ansatt hjalp handikappet mann med å spise middagen sin. Snakk om happy meal! (dagbladet.no 25.9.2015).)

- Etikk på Black Friday. - Uansvarlig å pushe Black Friday på forbrukerne. Framtiden i våre hender blir svært oppgitt av handelsstanden på den store salgsdagen.

(Anm: Etikk på Black Friday. - Uansvarlig å pushe Black Friday på forbrukerne. Framtiden i våre hender blir svært oppgitt av handelsstanden på den store salgsdagen. På Black Friday blir butikkene og kjøpesentrene bokstavelig talt stormet av kjøpegale nordmenn, og ved tilbudskassene vil det rives og slites i alt fra truser til TV-apparater. Dette får miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) til å reagere på handelsnæringens kampanjer. - Jeg synes rett og slett det er uansvarlig å pushe dette markedsføringsstuntet på oss som forbrukere, sier Anja Bakken Riise, leder for FIVH. I dag er det ganske krevende å sjekke om varer er produsert på en etisk eller bærekraftig måte, ifølge Riise. (...) Vil ha etikklov Derfor jobber miljøorganisasjonen med en etikklov, som blant annet kan føre til at kleskjeder blir lovpålagt å gi informasjon om arbeiderne får anstendig lønn, rett til å organisere seg eller at HMS-kravene er tilstrekkelige. (dinside.no 24.11.2017).)

- Black Friday er en arena for grådighet.

Black Friday er en arena for grådighet.
osloby.no 27.11.2015
Filosof og forfatter Einar Øverenget mener Black Friday slipper fri de minst beundringsverdige sidene ved menneskeheten.

«Angrepet er i gang. For å skremme unna motstanderne, hyler og skriker de. Tre menn omringer en fiendtlig kvinne. Angrepet er voldsomt, og det er så vidt hun slipper unna med livet i behold,» forteller David Attenborough med den karakteristiske stemmen vi er vant til å høre omtale naturens besnærende fenomener.

Her beskriver han hverken løver, tigre, flodhester eller andre ville skapninger, men amerikanske shoppere under Black Friday. (…)

Se hele Attenboroughs video hos Huffington Post

Scenene Attenborough beskriver lignet ganske mye på de ville tilstandene som møtte oss da vi besøkte et shoppingsenter utenfor Oslo kl. 06.00 i morges: (...)

Han mener Black Friday frembringer det verste i folk og fremmer deres sletteste instinkter, stikk motsatt av godhet og takknemlighet. (...)

- De har laget en arena for grådighet. Det er en arena hvor de mindre beundringsverdige sidene ved menneskeheten slippes løs. Det er dratt ut i det mest ekstreme. Dette handler om grådighet og egoisme. Det er du som skal ha de beste tilbudene på bekostning av alle andre, sier Øverenget. (...)

- Ja, vi inviteres til å være ureflekterte konsumenter, og det er vi ikke tjent med. Du blir irrasjonell og handler mange ting du ikke trenger kun fordi det er billig. Det blir en slags blodrus.

- David Attenborough beskriver oss som ville dyr. Stemmer det?

- Det er morsomt at det er han som sier det! Vi mennesker må ikke oppføre oss instinktivt. Vi må ikke være egoister, men i denne settingen legger vi til side all folkeskikk. Det er bra å være en rasjonell forbruker og se etter gode tilbud, men denne arenaen er usivilisert. Det er du som skal ha det beste tilbudet, det er du som skal først frem, om det så betyr at du napper godteriet ut av hendene på unger.

Øverenget er heller ikke så sikker på at shopping-blodrusen gjør at du sparer så mye penger. Black Friday kan koste dyrt på mange områder. (…)

(Anm: – Nordmenn trenger ikke flere påminnelser om å shoppe mer. Pengene sitter løst når nordmenn kaster seg over tilbud i butikker og på nett. Men ikke alle er like begeistret for at den amerikanske tradisjonen Black Friday har kommet til Norge. (…) NTNU-student Ina Othilie Vikøren mener Black Friday får frem de verste sidene i oss og kaller dagen en svart dag for Jorden (27.11.2015).)

- Er grådighet naturlig?

Er grådighet naturlig?
Ronald Grini - Pensjonert psykologspesialist
morgenbladet.no 27.3.2009
Grådighet

To prosjektledere i Civita, Ulla Fjeldstad og Mathilde Fasting, har i Morgenbladet 13. mars 2009 en artikkel med tittelen «Grådighet er naturlig». Her argumenterer de for at mennesket er grunnleggende grådig og at grådighet både er naturlig og kan være sunt. De støtter seg blant annet på Machiavelli som «tidlig så mennesket som en egoistisk ’luring’, som bare meler sin egen kake». De peker på at etter Machiavelli fikk vi en mer realistisk beskrivelse av menneskelig adferd, en beskrivelse som ble benyttet både i politisk og økonomisk argumentasjon.

Opp mot denne forståelsen av menneskets drivkrefter vil jeg minne om den humanistiske psykologien, grunnlagt på midten av 1950-tallet. En av grunnleggerne var psykologen Abraham Maslow (1908-1970). I boken Motivation and Personality (1954) lanserte han et positivt syn på mennesket og de menneskelige behovene, et menneskesyn som skiller seg sterkt fra Machiavellis. (...)

Grådighet som positiv drivkraft
Ulla Fjeldstad - Mathilde Fasting - Prosjektledere, Civita
morgenbladet.no 27.3.2009
Professor Arne Johan Vetlesens svar på vårt debattinnlegg om grådighet, viser at grådighet er et begrep som stadig engasjerer. La oss derfor begrunne vårt standpunkt nærmere. Vi oppfatter «grådigheten som naturlig» av den enkle grunn at den er en del av menneskers mangfoldige følelsesregister. Hvilket utløp grådigheten får hos hver enkelt, varierer like mye som menneskeheten selv. Samtidig er vi enige med Vetlesen at det å tilstrebe seg fordeler man ikke har rettmessig krav på, er en form for samfunnsnedbrytende grådighet. Det er akkurat denne disposisjonen i mennesket som 1700-tallets tenkere og filosofer tok til orde for å temme ved at de ville kanalisere drivkrefter som grådighet gjennom egeninteressen til fornuftig virke. Som vi påpeker, kan initiativ, kreativitet og nysgjerrighet komme samfunnet til gode, men det fordrer at «vi bygger systemer i samfunnet vårt som omformer egeninteressen til samfunnsnytte».

Adam Smith tok i sin tid til ordet for en «demokratisering» av økonomien. Han mente at hver enkelt hadde bedre oversikt over sin situasjon og var best egnet til å foreta egne valg. Smith hevdet samtidig aldri selv at full laissez-faire var en realistisk løsning. I sin historiske gjennomgang i Wealth of Nations (1776) kritiserte Smith føydaløkonomien som ble dominert av en privilegert elite, bestående hovedsakelig av godseiere. Han ønsket å erstatte denne med et system som tilrettela for folkets personlige og økonomiske frihet. Med spesialisering og frie arbeidstagere ville man oppnå at en økt velstand kom alle til gode, også de mindre heldige stilte i samfunnet. (...)

- Søkkrik godseier får millionstøtte

Søkkrik godseier får millionstøtte
nettavisen.no 5.7.2006
En av Norge rikeste, Carl Otto Løvenskiold, får mest landbruksstøtte i hele landet. (...)

Carl Otto Løvenskiold får millionstøtte.
Den velstående godseieren Carl Otto Løvenskiold (52) er den i Norge som får mest i landbruksstøtte. Med overføringer på hele 1,35 millioner kroner får han nøyaktig ti ganger så mye som gjennomsnittsbonden, skriver Nationen.

Nationen har som første avis fått innsyn i listene over utbetalte produksjonstilskudd til norske bønder, og der troner godseier Løvenskiold alene på topp. Han har i år fått utbetalt 1.355.534 kroner i støtte for sin landbruksvirksomhet. (...)

- Styrtrik norsk godseier importerer 8000 tamme ender for å skyte dem. (- Miljødirektoratet har gitt godseier Løvenskiold-Fossum i Telemark tillatelse til å importere og sette ut 8.000 tamme stokkender til jakt.)

Styrtrik norsk godseier importerer 8000 tamme ender for å skyte dem
nettavisen.no 23.5.2017
Miljødirektoratet har gitt godseier Løvenskiold-Fossum i Telemark tillatelse til å importere og sette ut 8.000 tamme stokkender til jakt.

- Det er ikke greit at titusenvis av stokkender, oppdrettet i fjøs og farmer i Sverige, blir satt ut i norsk natur for å skytes, sier naturvernrådgiver Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) til Nationen.

Også i fjor ga direktoratet godseier Leopold Axel Løvenskiold lov til å sette ut stokkandkyllinger i sine skoger til jakt.

NOF frykter utsettingen vil ødelegge den genetiske sammensetningen hos ville stokkender for alltid. (…)

- Video ryster India: Mann blør ihjel på gaten. Ingen hjelper, men en knabber mobilen hans. (- En skam for menneskeheten, skriver india.com.)

Video ryster India: Mann blør ihjel på gaten. Ingen hjelper, men en knabber mobilen hans.
aftenposten.no 11.8.2016
Mens Matibool lå og blødde ihjel på gaten, passerte 140 biler, 82 trehjulere, 181 syklister og 45 fotgjengere. Ingen stoppet. (…)

Overvåkingskamera
Den tragiske og brutale hendelsen er fanget opp av et overvåkingskamera. Det som skjedde under og etter påkjørselen, er derfor godt dokumentert og har vakt oppsikt i landet. En skam for menneskeheten, skriver india.com.

Her kan du se utdrag av filmen. Vi advarer mot sterke bilder. (…)

- Høyere lønn med rike foreldre

Høyere lønn med rike foreldre
dn.no 31.3.2015
En fersk doktorgrad viser at NHH-studenter med rike foreldre får høyere lønn enn NHH-studenter fra "lavere sosiale lag"

I doktorgraden forsker Nicolai Borgen leverte ved Universitetet i Oslo i år, undersøkte han sammenhengen med utdanningskvalitet på ulike studiesteder og lønnen studentene fikk da de gikk ut i arbeid.  Han undersøkte også sammenhengen mellom hva slags sosial bakgrunn studentene hadde og utvikling i lønn.
Resultatet er nedslående for dem som ønsker at hardt arbeid og gode karakterer bør være utslagsgivende for hva slags jobb og lønn man får.  Studenter som tok den samme linjen på NHH hadde etter 3-4 år forskjellig lønnsnivå.  Årsak : noen av dem hadde rike foreldre.

Borgen sier i en artikkel på UIO.no at det ser ut til at studenter som har rike foreldre tjener mer på å studere ved tradisjonelle læresteder som NHH eller anerkjente universiteter.

- Studenter fra lavere sosiale lag ser ut til å ha svært lite igjen for å velge disse lærestedene. Jeg kan ikke si så mye om hvorfor det er slik. En hypotese er at studenter med rike foreldre har et nettverk de kan bruke for å omsette utdanningen i høy lønn. Men det er bare spekulasjoner, sier Borgen til Uio.no. (…)

(Anm: Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: Seks av ti jobber lyses ikke ut. Det er vanskelig å få jobb i Norge uten nettverk og kontakter. Det går særlig utover innvandrere, påpeker arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service. (nettavisen.no 16.8.2015 ).)

(Anm: Her skjuler nordmenn skattemilliarder i utlandet - Rekordmange nordmenn kontaktet i fjor Skatteetaten og innrømmet at de skjuler penger i utlandet. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: SwissLeaks: Norge ba ikke om data som kan avsløre skjulte formuer - 111 klienter med tilknytning til Norge hadde 2,8 milliarder kroner på konto i HSBC. I andre land har skattemyndighetene dratt inn milliarder av kroner som følge av lekkasjen. (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: Statsadvokaten i Sveits starter etterforskning av HSBC. Onsdag gikk sveitsiske etterforskere til verks mot den britiske bankgiganten HSBCs kontorer i Genève. (18.2.2015).)

(Anm: SwissLeaks skaper sterke reaksjoner: «Helt uforståelig at vi ikke har bedt om denne listen». Over hele verden vekker opplysningene i SwissLeaks oppsikt, etter at redaksjoner i over 40 land publiserte disse mandag. (aftenposten.no 10.2.2015).)

(Anm: Swissleaks: «Husmødrene» med fete, hemmelige bankkonti i Sveits. Over 7300 «husmødre» disponerte skjulte bankkonti for milliarder av dollar i Sveits. (aftenposten.no 11.2.2015).)

- Kvinnelige leger, som har økonomiske bånd til biomedisinsk og farmasøytisk industri, betales betydelig mindre enn sine mannlige kolleger

Industry pays women doctors less for research, speaking, and meals, US study finds. (Industrien betaler kvinnelige leger mindre for forskning, foredrag, og måltider, ifølge amerikansk studie )
BMJ 2015;350:h3379 (Published 19 June 2015)
Kvinnelige leger, som har økonomiske bånd til biomedisinsk og farmasøytisk industri, betales betydelig mindre enn sine mannlige kolleger, ifølge en ny amerikansk studie.1 Ifølge studien mottar kvinnelige leger samlet sett, etter å ha kontrollert for slike faktorer som spesialitet, alder og institusjonelt omdømme, 3 600 dollar (£ 2 270, € 3 160) mindre per år enn mannlige leger. Disse forskjeller i betaling ble påvist i nesten alle typer industritilknytninger, inkludert penger for måltider, refusjon for deltakelse på pedagogiske arrangementer og betaling for foredrag. (Female physicians who have financial ties with the biomedical and pharmaceutical industry are paid significantly less than their male counterparts, a new US study has found.1 Overall, even after controlling for such factors as specialty, age, and institutional reputation, female physicians received about $3600 (£2270; €3160) a year less than male physicians, the study found. The disparities in payment were seen in almost every kind of industry tie, including money for meals, reimbursement for attendance at educational events, and speakers’ fees.) (…)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

– Verdens rikeste 1 prosent eier snart mer enn resten

Oxfam: – Verdens rikeste 1 prosent eier snart mer enn resten
nrk.no 20.1.2015
1 prosent av jordas befolkning vil i 2016 eie mer enn halvparten av verdiene i verden, ifølge hjelpeorganisasjonen Oxfam.

– Gapet mellom de rikeste og resten øker raskt, konstaterte den britiske organisasjonens sjef Winnie Byanyima mandag.

Den rikeste prosenten har allerede økt sin samlede formue fra 44 prosent av verdens verdier i 2009, til 48 prosent i fjor.

Det aller meste av det som ikke er eid av den rikeste prosenten, er eid av dem som befinner seg rett under toppen av inntektsfordelingen. 94,5 prosent av verdens verdier er eid av de 20 prosent rikeste, ifølge Oxfam.

Organisasjonen oppfordrer verdens politikere til å slå ned på skatteunndragelse, bedre offentlige tjenester, skattlegge kapital i stedet for arbeid og å innføre minstelønn for å stanse utviklingen mot stadig større økonomisk ulikhet.

Oxfams nye rapport om økonomisk ulikhet ble lansert i forkant av Verdens økonomisk forum, som holdes i Davos i Sveits fra onsdag til fredag. (NTB)

(Anm: Oxfam International (oxfam.org).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: - Verden blir rikere, de fattige fattigere. (aftenposten.no 18.5.2012).)

(Anm: Sliter på meningsmålingen, men i Davos er hun pop - Erna på eksklusiv liste - ** 2500 deltar - Erna på toppliste med Gates, Bocelli, Bono og Google-sjefen (vg.no 25.1.2015).)

(Anm: OLA MAGNUSSEN RYDJE, rådgiver Tankesmien Agenda. Den farlige ulikheten. Alle Donald-elskere husker Onkel Skrues svulmende pengebinge. Men i motsetning til befolkningen i Andeby vet vi mindre om hvem som har penger og hvem som har innflytelse i Norge.  (vg.no 10.5.2016).)

(Anm: - Klarer ikke å bygge seg ut av høyere boligpriser på kort sikt. Utbyggerne vil bygge for mange småleiligheter på samme sted, hvis reguleringene mykes opp, mener Ola Elvestuen. (…) - Utbyggerne tjener sikkert mer på småleiligheter, men de store leilighetene blir jo også solgt, sier Elvestuen. (dn.no 22.8.2016).)

– Det er en sterk sammenheng mellom høy fattigdom og omfattende korrupsjon

Korrupte land får norsk bistand
hegnar.no 7.11.2006
Land som mottar norsk utviklingshjelp er blant de mest korrupte på årets rankingliste fra antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International. (...)

Norske bistandsland kommer som vanlig dårlig ut på listen, skriver Vårt Land. Verst er Bangladesh, plassert på 156. plass av de totalt 163 landene som er med i undersøkelsen. Nepal ligger på 121.plass, mens Zambia, Uganda, Malawi, Mosambik og Tanzania ligger mellom 111.plass og 93. plass på listen.

– Det er en sterk sammenheng mellom høy fattigdom og omfattende korrupsjon, sier direktør Odd-Helge Fjeldstad ved U4 ressurssenter for antikorrupsjon til avisen. (...)

(Anm: Svart arbeid for 420 milliarder i året (nrk.no 30.5.2014).)

(Anm: Skatteparadiser forårsaker fattigdom (nettavisen.no 23.7.2012).)

(Anm: 111 klienter tilknyttet Norge omtalt i en av tidenes største banklekkasjer. Avslører hvordan bank hjalp til å skjule 650 milliarder kroner. (dagbladet.no 8.2.2015).)

- Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet.

Rektor ved Universitetet i Oslo skriver: Skal vi nå tusenårsmålene, må vi angripe årsaker, ikke symptomer.
Ole Petter Ottersen rektor, Universitetet i Oslo (Ole Petter Ottersen ledet The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health)
aftenposten.no 27.6.2015
Hvordan kan vi best forene krefter for å bringe verden på rett kjøl? Det er viktig at vi nå angriper de grunnleggende årsakene til ulikhetene i verden.

13. juli møtes statsledere og representanter fra sivilsamfunn og næringsliv til FN-konferanse om finansiering for utvikling i Addis Abeba. Temaet er de nye målene for bærekraftig utvikling (Sustainable Development Goals) som etter planen skal vedtas av FN i september. Dette temaet angår oss alle. Store ulikheter skaper konflikter og tar liv. Ebola-epidemien i Vest-Afrika viser dette og er omtalt, ganske presist, som fattigdommens terrorisme. (…)

Tar ikke nok hensyn til helse
The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health peker på årsaker til helseulikheter. Politiske faktorer ligger bak, mange på overnasjonalt nivå. Handelsavtaler tar ikke nok hensyn til helse, og økonomiske krisepakker underminerer lands evne til å ivareta befolkningens helse.

Sviktende styringsmekanismer åpner for spekulering i matvarepriser som kan bringe mennesker under fattigdomsgrensen, og multinasjonale selskaper bidrar til helseulikhet uten å bli stilt til ansvar. Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet. (…)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Kjersti Flugstad Eriksen. Folk som oss. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk? (aftenposten.no 13.9.2015).)

- Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper.

Bolig til alle
dn.no 26.11.2015
Både offentlige utvalg og økonomer i akademia har i en årrekke pekt på hvor mange fordeler en høyere beskatning av bolig kan bringe med seg. Like bastant har avvisningen fra politikere både på høyresiden og venstresiden, med unntak av SV, vært.

Regjeringen har lagt frem forslag til skattereform uten å røre skattefordelene med egen bolig. Det største opposisjonspartiet vil også beholde egen bolig som skatteparadis. «Økt skatt på bolig er ikke på blokka vår,» sa finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, til Klassekampen denne uken.

Marthinsen og andre politikere på venstresiden har imidlertid mye annet på blokken. De er blant annet svært bekymret for økende klasse­skiller, ikke minst som følge av de høye boligprisene. (…)

Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper. Av samme grunn vil de tviholde på en formuesskatt som oppmuntrer de virkelig rike til å flytte utenlands, når det næringslivet og norsk økonomi trenger, er mer risikokapital.

Det er ganske nedslående. (…)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

- Videre har du har 500.000 i studielån og du har kjøpt en bruktbil til 200.000. Da har du 1.800.000 å kjøpe leilighet for om du får låne maks. For 1,8 mill finner du så å si ingenting i Oslo.

(Anm: Ni grunner til at boligprisene fortsetter nedover i 2018. (…) 4. Banken gir deg maks 5 ganger inntekt i totalt lån. Denne delen av boliglånsforskriftene har gjort det vanskelig, for ikke å si umulig, for mange å få boliglån. La oss si du er en ferdigutdannet ingeniør, du tjener 500.000 i året. Videre har du har 500.000 i studielån og du har kjøpt en bruktbil til 200.000. Da har du 1.800.000 å kjøpe leilighet for om du får låne maks. For 1,8 mill finner du så å si ingenting i Oslo. Du  kan, som veldig mange andre etter at disse reglene kom, altså ikke delta i noen budrunde. I hvert fall ikke om du tenker å ende opp med boligen. Dette er enda en faktor som reduserer etterspørselen og dermed prisene. (nettavisen.no 17.11.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

– Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning. (– Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus.)

Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning
forbrukerradet.no 14.3.2017
Kjøp av bolig er livets viktigste handel og angrerett finnes ikke. En kvalitativ undersøkelse Forbrukerrådet har gjort om eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring og effektene for forbrukerne, viser at risikoen i bolighandelen er svært skjevdelt

Boligselgerne har tilnærmet null økonomisk risiko så lenge de tegner en eierskifteforsikring, viser rapporten. Selv om en boligselger bevisst skjuler alvorlige feil, har selger sjelden noe å frykte. Eierskifteselskapene går nemlig svært sjelden| på selger for å dekke tapet sitt i ettertid. I den grad selskapene retter krav mot andre for de utbetalingene de må gjøre, så rettes kravene mot takstmannen og takstmannens ansvarsforsikring, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Boligkjøperen har derimot en betydelig risiko. Terskelen for å nå fram med krav er hevet, eierskifteforsikringsselskapene er dyktige til å avvise krav, og boligkjøperen kan heller ikke være trygg for å få hjelp fra egen boligkjøperforsikring, legger hun til.

I dag kan selgeren kjøpe en eierskifteforsikring for sitt selgeransvar, og kjøperen kan velge en boligkjøperforsikring som er ment å dekke utgifter til advokater og eksperter hvis kjøperen må gå til sak mot selgerens forsikringsselskap. Bolighandelen som sådan, er egentlig ikke forsikret i Norge, men partene forsikrer seg mot hverandre. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utrygge nordmenn på boligjakt. Å skaffe deg tak over hodet, er en av de viktigste tingene du gjør som forbruker. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse om forbrukerens stilling i bolighandelen, som viser at forbruker er i en sårbar posisjon. (forbrukerradet.no 15.3.2017).)

(Anm: – Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus. Tore Kandahl følte seg rettsløs i kampen mot selgers forsikringsselskap, etter å ha kjøpt et hus som ble stadig skjevere. Han er ikke alene, sier Forbrukerrådet. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: UNDERSØKELSE Rapport om Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer. Rapporten presenterer bolighandelen, ansvarsforholdene, forsikringsordningene og reklamasjonsreglene fra et mangfold av helt ulike perspektiver og interesser. Rapporten er utviklet av Forbrukerrådet med støtte av Barne- og likestillingsdepartementet. (forbrukerradet.no 14.3.2017).)

– Det er lettjente penger. (- De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.)

Gjør eneboliger om til ulovlige hybelhus
nrk.no 4.1.2016
Klart ulovlig og alvorlig. Hyblene kan være rene brannfellene, sier bygningssjefen i Bodø kommune etter at kommunen avdekket flere tilfeller hvor eneboliger er omgjort til hybelhus. (…)

– Skviser ut barnefamilier
– Boligen gikk for 800.000 kroner over takst. Det var mange barnefamilier på visning, men de hadde ikke mulighet til å matche eiendomsfirmaet. Det synes ikke vi er greit, sier Håkestad. (…)

God butikk
De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.

– Det er lettjente penger. Med ni studenter som hver betaler rundt 5000 i månedlig husleie snakker vi om rundt 4-500.000 i årlige leieinntekter. Da kan du betjene store lån.

Som boligselger er du selvsagt interessert i få mest mulig for huset du selger.

– Dermed får man en intern konflikt. Lojalitet med naboene kontra å få mest mulig igjen for huset. Som selger setter du ingen klausuler, det er åpne budrunder. Her må kommunen inn å gjøre noe for å unngå slike situasjoner, mener Johnsplass. (…)

(Anm: Brannvesenet advarer studenter på boligjakt mot brannfeller. (…) Denne uken sendte Samordna opptak ut over 91 000 tilbud om studieplasser ved norske universiteter og høyskoler. For mange unge betyr det at de for første gang skal flytte hjemmefra, og for noen er den nye boligen å finne på det private leiemarkedet. (vg.no 31.7.2016).)

(Anm: Endrede utleiekrav kan gi økt boligverdi. Senkede krav til hva som regnes som oppholdsrom, kan ha ført til verdistigning på mange norske boliger, mener ekspert på boligtaksering. (abcnyheter.no 30.7.2016).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- 6 % bor i bolig med fukt og/eller råte.)

Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015
ssb.no 25.11.2015
(…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. Det er blant middelaldrende fra 45 år og eldre vi finner høyest andel boligeiere, hvor rundt ni av ti eier boligen. (…)

Par, særlig par med barn, har oftere hage og er i mindre grad plaget av støy, forurensning og kriminalitet, sammenlignet med aleneboende, som vises i figur 3. Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. (…)

Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Boligmarked i ubalanse (Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

Boligmarked i ubalanse
idunn.no (Plan 06 / 2015)  
Det norske boligmarkedet er trolig blant de mest liberale i Europe, i hvert fall med hensyn til omsetning. Vi kan i prinsippet kjøpe og selge til hvem vi vil, og til hvilken pris vi vil. Rent teoretisk skulle markedet derfor kunne sørge for ideell balanse mellom tilbud og etterspørsel. Men som mange har påpekt, er boligmarkedet i ubalanse. Det skyldes flere ulike faktorer som «forstyrrer» boligproduksjonen uavhengig av etterspørselen, det vil behovet for boliger sett i forhold til befolkningens størrelse og sammensetning. (…)

Dette nummeret av PLAN ser nærmere på boligtilbudet, og på forholdet mellom boligproduksjon, befolkningsvekst, statlige krav og føringer, og boligpriser. (…)

Som Rolf Barlindhaug skriver i sin artikkel her i bladet, kan det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter. Også krav fra statens side om samordnet areal- og transport-planlegging og konsentrert utbygging innenfor eksisterende byggesone kan forlenge – og dermed fordyre – planprosessene; det samme gjelder nye byggetekniske krav, miljøkrav etc. (…)

(Anm: Tilbudssiden i boligmarkedet – Utfordringer og handlingsrom. (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Hva menes med begrepet boligbehov? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Byggegrunn i pressområder - Har kommunene noen rolle? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Kan boligmarkedet temmes? Boligsosial politikk I et markedsbasert system (idunn.no Plan 06 / 2015).)

- Folk som oss. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk?

Folk som oss. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk?
aftenposten.no 13.9.2015
#MÅVITE. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk?

Jonas R. Kunst er doktorgradsstipendiat i sosialpsykologi ved Psykologisk Institutt/UiO og er tilknyttet Harvard University og Universitetet i Aarhus. Han forsker blant annet på immigrasjon og relasjoner mellom grupper. (…)

- Det er en veldig interessant distinksjon. Når mediene fremstiller flyktninger, har man fokus på fellesmenneskelige ting som lidelse, død og desperasjon. Det er en veldig kontrast til hvordan romfolket blir fremstilt, nesten som dyr, uhygieniske og primitive. Jo mer dehumaniserende holdninger folk har mot andre, jo mindre vil de gjøre for dem. Vi har utført eksperimenter der folk leser avisartikler som fremstiller romfolk som mindre menneskelige, og målt at de blir mindre empatiske etterpå. I tillegg er flyktninger ofre for ytre årsaker det er enkelt å forstå. Det er krig, IS, en diktator og en flyktende befolkning. Situasjonen rundt romfolk er mye mer kompleks og ikke så lett å gripe. Uten å fordype seg i den kan deres situasjon fort oppleves som selvforskyldt. (…)

- Hvem skaper verdiene i Norge?

Hvem skaper verdiene i Norge?
Erling Røed Larsen professor, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 13.12.2014
Det er i de største byene de fleste største verdiene skapes. Og i Oslo er verdiskapningen dobbelt så høy som de områdene der mange sier verdiene skapes, skriver Erling Røed Larsen.

Norge skaper mange verdier. Og mest verdier skaper de som bor i Oslo – vår utskjelte hovedstad. (…)

Er det slik at politikere, sentralbank, departementer og selskapsledelser lever på dem som skaper de virkelige verdiene? I så fall: hvor skapes verdiene – og av hvem? Her kommer en enkel analyse av et vanskelig spørsmål (det omvendte av det jeg nok hadde foretrukket). (…)

Men hva er det et rettsvesen produserer? Hva er det departementene egentlig lager? Vi kan jo ikke lett se produktene noe sted. Til gjengjeld kan alle se poteter, cellulose og granitt.

Vi må altså sammenligne noe usynlig med noe synlig. Hvordan? En mulighet er å la en komité lage en utredning; en NOU. Den ville imidlertid raskt strande i interne diskusjoner. For vi må ha mat – men ikke direktorat. (…)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Når storkonsernene styrer verden

Når storkonsernene styrer verden
Kåre Willoch, tidligere statsminister i Norge
aftenposten.no 21.11.1998
Globaliseringen gir de multinasjonale konserner en ekstrem frihet fordi kontrollorganene ikke er internasjonalisert i takt med de objekter som det må føres tilsyn med. (...)

Er ikke den plyndrende kortsynthet som preger meget av deres virksomhet, bare reflekser av prioriteringer og holdninger i langt bredere kretser og blant politikere? (...)

Men Kortens viktigste krav, nemlig at konsernene skal tvinges til å regne med kostnadene ved miljøskader og sosiale skader når de beregner sine produksjonskostnader, er i samsvar med krav som også er stillet av tallrike andre økonomer for å rette opp skjevheter i verdensøkonomien. (...)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Pillene gjorde én familie styrtrik, mens hundretusener ble narkomane.

(Anm: Pillene gjorde én familie styrtrik, mens hundretusener ble narkomane. Sam ble hektet da han var 16. Sam Allen prøvde OxyContin da han var seksten år. Det forandret livet hans for alltid. CLARK COUNTY, VIRGINIA (Aftenposten): Sam Allen ble forført av en pille da han var 16. Siden har han kjempet mot rusen. I julen i fjor var han død i over ti minutter før han ble brakt tilbake til livet. (…) OxyContin ble lansert som en revolusjonerende smertemedisin i 1996. «Nytt håp for millioner av amerikanere» var tittelen på pressemeldingen fra produsenten, selskapet Purdue Pharma. Før dette ble opioider nesten bare brukt til å behandle dødssyke kreftpasienter, fordi det er så avhengighetsskapende. (…) Mye senere skulle Purdue innrømme at de ikke hadde vært helt ærlige om pillenes virkning. At de hadde visst om risikoen og hadde feilinformert leger og pasienter. (…) Blant USAs rikeste (…) På rangeringen over landets rikeste familier hadde det nemlig sneket seg inn en nykommer. Sackler-familien fra Connecticut hadde plutselig danket ut legendariske navn som Busch, Mellon og Rockefeller. (…) Sackler-familien eier nemlig 100 prosent av Purdue Pharma, selskapet som lager OxyContin. Medikamentet var en svimlende lønnsom suksess for eierne. I Forbes ble formuen deres anslått til 14 milliarder dollar (112 milliarder kroner). (aftenposten.no 29.10.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Bedriftene som med fryd har brukt disse legemidlene til å gjøre lederne og eierne sine rike, slipper unna. I 2007 erklærte flere ledere i konsernet som eier Purdue Pharma, seg skyldige i å gi misvisende informasjon om farene for avhengighet ved bruk av OxyContin. Sjokkerende, mener toppsjef. (dn.no 19.11.2017).)

(Anm: Vedtak om advarsel. Advarsel - lege - forskrivning av legemidler - journalføring - fastlege 2010 (helsetilsynet.no14.11.2010).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelfirmaet bak OxyContin / Oxycodone (The Purdue Frederick Co.) innrømmer bedrageri (OxyContin Makers Admit Deception) (msnbc.msn.com 10.5.2007).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Den usynlige kloakken.

(Anm: - Den usynlige kloakken. (…) På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land. (...) Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging. (nrk.no 24.4.2017).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Avløp og kloakk på kartet. Statistisk sentralbyrå har laget en enkel visualisering av landets avløpsanlegg på kart. Visualiseringen illustrerer tydelig skillet mellom mye høygradig biologisk og/eller kjemisk rensing på Østlandet og i Trøndelag, og overvekt av mekanisk rensing i de øvrige deler av landet. (ssb.no 19.12.2017).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelretur (kassasjon) (Legemidler er farlig avfall) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland.

(Anm: Ønsker lakseoppdrettsavgift – Lakseoppdrettere bør betale en avgift for å få lov til å benytte areal i norske farvann, mener den tidligere oppdrettsgründeren Tarald Sivertsen fra Steigen i Nordland. Ifølge Sivertsen må de betale avgifter for å drive ut verdier fra fellesskapet. (nrk.no 24.3.2015).)

(Anm: Lakseoppdretter: - Dette er bare tull. Per Sandberg vil kutte i markedsavgiften norske oppdrettere betaler til Norges Sjømatråd. Det er det svært delte meninger om. (hegnar.no 8.10.2016).)

- Skattelistene: Gustav (24) og de andre laksebaronene tjener seg søkkrike. - Det er ille. (- Et paradoks SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes mener årets skatteliste er et bevis på at noen få tjener store mengder penger på fellesskapets ressurser.) (- Fiskerettigheter har blitt gjort til verdipapirer og spekulasjonsobjekter, en arena for investorer og aktører med mange penger.) (- Prisene blir så høye at det er umulig for ungdom å starte opp. Du må enten være arving eller ha tilgang på veldig mye penger for å kunne kjøpe deg inn i fiskeriene nå.)

(Anm: Skattelistene: Gustav (24) og de andre laksebaronene tjener seg søkkrike. - Det er ille. Flere av landets rikeste har tjent store penger på fisk og oppdrett. (Dagbladet): Dagen publisering av skattelistene viser at laksearvingen Gustav Magnar Witzøe troner øverst på formuetoppen i Norge. 24-åringens formue på 11,1 milliarder kroner, stammer fra oppdrettsselskapet Salmar på Frøya i Sør-Trøndelag. Det er faren Gustav Witzøe som har grunnlagt selskapet. Witzøe er ikke den eneste som tjener gode penger på laks her til lands. Oppdrettsnæringen produserer 1,3 millioner tonn laks i året og i 2016 eksporterte Norge laks og ørret for 91,6 milliarder kroner. Det viser tall fra SSB og Norges Sjømat Råd. - Et paradoks SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes mener årets skattelistene er et bevis på at noen få tjener store mengder penger på fellesskapets ressurser. - Paradokset er at mens noen tjener enorme summer, blir andre hold utenfor, sier Fylkesnes til Dagbladet. Han understreker at han ikke har noe imot at folk tjener godt med penger, men mener systemet er galt slik det er i dag. - Fiskerinæringen er gjort om til en handelsplass. Fiskerettigheter har blitt gjort til verdipapirer og spekulasjonsobjekter, en arena for investorer og aktører med mange penger. Dette har ført til en prisgalopp kun noen få kan være med på, sier Fylkesnes og fortsetter: - Prisene blir så høye at det er umulig for ungdom å starte opp. Du må enten være arving eller ha tilgang på veldig mye penger for å kunne kjøpe deg inn i fiskeriene nå. (dagbladet.no 29.10.2017).)

(Anm: Gustav Magnar Witzøe (24) har økt formuen sin med fem milliarder på fem uker. Salmar er imidlertid langt fra det eneste lakseselskapet som skyter til vårs for tiden. Sjømatindeksen på Oslo Børs har økt med nesten 30 prosent siden 29. januar, til glede for andre storeiere innen oppdrett, som John Fredriksen, største aksjonær i Marine Harvest.  (nettavisen.no 9.3.2018).)

- Rikdom som koster. Oppdrettsnæringen skaper store verdier, men prisen er høy. Styrtrike eiere har ikke kontroll på miljø- og sykdomsproblemene, skriver John O. Egeland.

(Anm: Rikdom som koster. Oppdrettsnæringen skaper store verdier, men prisen er høy. Styrtrike eiere har ikke kontroll på miljø- og sykdomsproblemene, skriver John O. Egeland. Det svinger i laksenæringen. Oppdrettsarvingen Gustav Magnar Witzøe (24) er Norges rikeste, ifølge likningstallene. Nå betales det utbytte i familieselskapet Salmar, og unge Witzsøes andel utgjør en milliard kroner, ifølge Dagens Næringsliv. Witzøe er ranket som verdens tredje yngste dollarmilliardær med en formue som i norske kroner utgjør over elleve milliarder. Hvis noen skulle være i tvil: Det er store penger å hente på oppdrett av laks og sjøørret. (dagbladet.no 17.2.2018).)

- Krever at dødeligheten i oppdrettsnæringen går ned. Politikere og forvaltning er bekymret for at så mange oppdrettslaks dør før den kommer på matbordet til folk. (- 53 millioner oppdrettslaks dør under produksjonen og flere krever at det må politisk styring til for å tvinge beste praksis inn hos alle oppdrettere.)

(Anm: Krever at dødeligheten i oppdrettsnæringen går ned. Politikere og forvaltning er bekymret for at så mange oppdrettslaks dør før den kommer på matbordet til folk. De ber nå fiskeriministeren ta grep etter at NRK i går la fram tall som viser store forskjeller i næringa. NRK presenterte onsdag tall som viser store forskjeller på tapene innad i næringa. 53 millioner oppdrettslaks dør under produksjonen og flere krever at det må politisk styring til for å tvinge beste praksis inn hos alle oppdrettere. (…) I snitt dør over 20 prosent av laksen under produksjon, men noen oppdrettsselskaper gjør det svært mye bedre enn andre. (nrk.no 15.3.2018).)

- På to år har Inge (75) tjent 330 mill.

(Anm: På to år har Inge (75) tjent 330 mill. Inge Helge Vassbotten lånte til langt over pipa. Nå er han søkkrik. (…) Med 17.500 kroner hver seg i aksjekapital startet han Bru Fiskeoppdrett og Barlinbotn Settefisk sammen med Dagfinn og Almar Ellingsund. Starten var lovende, de tjente penger.(...) - Noe idiotisk må jeg også gjøre Inge Vassbotn er også storjeger. han jakter over hele verden, og han velger fra øverste hylle. Den beste organiseringen. De beste guidene. Alt skal ligge best mulig til rette for at trofeene blir med hjem. – Jeg bruker noen hundre tusen på jakt i året. (...) – Russland er et fantastisk land å jakte i. Canada og England er også bra, skryter Inge Helge. (hegnar.no 28.1.2018).)

- Bjørn Ronald har tjent over 50 mill. på kongekrabbe. - Markedet er veldig gunstig, sier markedssjef.

(Anm: Bjørn Ronald har tjent over 50 mill. på kongekrabbe. - Markedet er veldig gunstig, sier markedssjef. FINANSAVISEN: – Her er gullet, sier Bjørn Ronald Olsen til Finansavisen, mens han holder opp en kongekrabbe. Øynene er åpne, som de alltid er på en kongekrabbe. Klørne er rolige, men en liten antenne mellom øynene vibrerer. – Levende kongekrabbe har den optimale kvaliteten. Det er hva husmoren og high end-restauranteierne i Seoul vil ha. (hegnar.no 10.3.2018).)

- På denne båten tjener alle over én million kroner.

(Anm: På denne båten tjener alle over én million kroner. 450 tonn frossen torsk skal på lager i løpet av få timer. Så er det ut på feltet igjen for mannskapet på tråleren «Hermes». Slikt blir det penger av. Den 55 meter lange frysetråleren «Hermes» ligger ved kai i et av landets største fiskevær. Om lag 300 båter gjør akkurat det samme i løpet av et år. Men her sløyes ingen fisk og det skjæres ikke filet. For fryseterminalen i Tromsø er bare et lager for ferdig pakka og frossen fisk. Om noen dager kommer lastebåter og frakter den blokkfrosne fisken til store fabrikker i utlandet. (nrk.no 13.4.2018).)

- Har to milliarder å kjøpe nye selskaper for. (- Fire år på rad med rekordhøye laksepriser har gitt oppdrettsgründer Gustav Witzøe en stor formue, skriver Dagens Næringsliv.)

(Anm: Har to milliarder å kjøpe nye selskaper for. - Vi forventer å gjøre flere oppkjøp, sier daglig leder Helge Moen i Kverva. Fire år på rad med rekordhøye laksepriser har gitt oppdrettsgründer Gustav Witzøe en stor formue, skriver Dagens Næringsliv. Fra Frøya i havgapet utenfor Trondheim har Witzøe de siste årene mer enn doblet verdiene gjennom familiens investeringsselskap Kverva, som kontrollerer 53 prosent av oppdrettsselskapet Salmar, notert på Oslo Børs. Mandag hadde Salmar en markedsverdi på Oslo Børs på 23,6 milliarder kroner, noe som verdsetter familiens aksjepost til 12,6 milliarder. (hegnar.no 20.6.2017).)

(Anm: Forskere fant 1.000 lakselus på sjøørret. Det er mindre lakselus på oppdrettsfisken i år, men på Vestlandet er det så mye lus at villfisk dør, viser ny rapportering fra Mattilsynet og Havforskningsinstituttet. (…) De foreløpige resultatene viser at lusenivåene er så store at laksesmolt og sjøørret dør i Hordaland, Sogn og Fjordane og sørlige deler av Møre og Romsdal. (dn.no 14.6.2017).)

(Anm: Mer laks – mye mer lus. Slik tallfester forskerne risikoen for lakselusspredning. Beregningene av lusepåslag på utvandrende villaks er gjort med antagelse om at fisken følger korteste rute fra elv til hav, skriver forfatteren. (dn.no 12.1.2018).)

(Anm: Blåskjellfesten endte med masse-diaré. Siden skulle det bare bli verre. Nå må staten rydde opp i fjordene etter tidenes oppdrettsfiasko. (…) - Det var klondike-stemning. Mange ville satse på blåskjell. I ettertid ser vi at det var for lett å få adgang til fjordene, sier prosjektleder Lene Røkke Mathisen i Kystverket. (…) Selskapene selv har sluppet unna opprydningen enten fordi de er konkurs eller avviklet. Da konsesjoner ble gitt, sikret ikke myndighetene seg med garantier om at anleggene måtte ryddes dersom selskapet opphørte. (bn.no 2.7.2016).)

(Anm: - De tjener helt sinnsykt med penger. Lakseprisene stiger og analytiker tror oppturen fortsetter. (nettavisen.no 5.6.2016).)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Laks med medisinrester har rømt fra Marine Harvest-anlegg. Opptelling viser at hele 56.000 laks har rømt fra Marine Harvests anlegg i Nærøy i Trøndelag. (nrk.no 6.2.2018).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Laks er viktigere enn olje. Tre år med høye laksepriser har gitt investorene fantastisk avkastning, men forskjellen blant selskapene er store. Norway Royal Salmon troner øverst med over 500 prosent. (dagbladet.no 25.11.2015).)

- Oppdrettarane fortvilar over villaksdøden.

(Anm: Oppdrettarane fortvilar over villaksdøden. Lakseoppdrettar seier dei kjempar mot lakselusa, men likevel døyr villaksen i fjorden. No kan dei måtte kutte i produksjonen og tape store summar. (…) Regjeringa har innført eit trafikklyssystem der dei som har under 10 prosent villaksdød kjem i grøn sone og kan auke produksjonen, medan dei som har over 30 prosent dødelegheit må kutte. (nrk.no 26.2.2018).)

(Anm: – Om ikke lenge vil oppdrettsindustrien møte veggen. Er laksen i ferd med å bli som en kylling? Ja, mener forsker Jeppe Kolding, som tror oppdrettsnæringa snart vil stå overfor store utfordringer for å finne mat til laksen. (…) Da kan vi like gjerne spise kylling og trankapsler isteden, og i prinsippet få i oss det samme, sier han. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: FDA saksøkt for å ha godkjent gen-laks. Fiskene på bildet er like gamle, men en av dem er gen-manipulert. Produsenten av gen-laksen skryter av å være mer klimavennlig enn norsk laks. Det amerikanske selskapet Aquabounty har i en årrekke jobbet med å utvikle genmodifisert laks. Arbeidet med å søke godkjenning for å produsere laksen, som vokser dobbelt så raskt som vanlig Atlanterhavslaks - og på mindre fôr, ble kronet med suksess sent i fjor, da amerikanske Food and Drug Administration (FDA) godkjente produktet som mat for mennesker. (dagensperspektiv.no 4.4.2016).)

(Anm: Ni norske organisasjoner sender vannklage til ESA. Ni organisasjoner knyttet til natur, miljø og landbruk klager Norge inn til ESA for ikke å ta med problemene rundt oppdrettsnæringen i forskrifter og planer for vannmiljøet. (nettavisen.no 25.11.2015).)

(Anm: Nå dreper de fjordene. Oppdrett av laks er en miljøbombe. Fjordene dør sakte. Sykdommer og bruk av giftige kjemikalier er ute av kontroll. Men politikerne vil ha mye mer. (dagbladet.no 8.6.2015).)

(Anm: Kronikk Siri Martinsen, veterinær,. NOAH - for dyrs rettigheter De usynlige dyrene. Dyrevelferd. Søkelyset på oppdrettsfiskens lidelser, økning i sykdommer  og dødelighet blir stadig sterkere. Allikevel er fisken som individ fortsatt usynlig. (aftenposten.no 7.6.2015).)

(Anm: Laksenæringen har doblet bruken av legemidler som skader krepsdyr. – Vi er bekymret for økningen, men dette skjer i en overgangsperiode sier Ketil Rykhus i FHL. Legemidlene kan få fatale konsekvenser for livet rundt oppdrettsanlegene. (nrk.no 17.2.2015).)

(Anm: Lakselusmedisin får skylda for reke-krise. SLITER: Oppdrett av laks er blitt en stor næring, men middelet som brukes til drepe lakselus gjør livet surt for en annen del av fiskeindustrien, nemlig rekefisket. (dagbladet.no 4.10.2015).)

(Anm: Advart mot rekedød siden 1998. ​Allerede i 1998 advarte miljømyndighetene sterkt mot bruken av to lusemedikamenter, fordi de kan være dødelige for reker og skalldyr. Likevel brukes disse kjemikaliene flittig den dag i dag, også rett over rekefelt. (…) Når oppdrettslaksen behandles med flubenzuroner, ødelegges skallet på lusa, og den dør. Dessverre er kjemikaliet også dødelig for reker og andre krepsdyr. Det har miljømyndighetene advart om helt siden 1998. Til tross for alle advarslene har bruken av lusemedikamentet økt kraftig de ti siste årene. (nrk.no 14.11.2016).)

(Anm: Slik så laksen ut etter luseangrepene. Veterinærene til Mattilsynet har ikke sett slike laksebilder på over 30 år. De er ikke i tvil om at luseangrepet påfører laksen store smerter. (adressa.no 4.11.2016).)

(Anm: Hovedleder: oppdrettsnæringen. En næring som stinker. Slik oppdrettsnæringen nå håndterer kritikk og miljøkrav, setter den sin egen framtid på spill. (dagbladet.no 13.11.2016).)

(Anm: Fiskeriministeren: – Totalt uakseptabelt. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vurderer sterkere sanksjoner mot oppdrettere etter at 360 000 laks fikk store luseskader utenfor Frøya. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Førstestatsadvokat: – Kan oppfattes som vi har gitt laksenæringen amnesti. Førstestatsadvokaten ringte politimesteren i Trøndelag i dag og ba om en mer offensiv tone mot laksenæringen. I går ble det kjent at Lerøy Midt har brent dokumentasjon om lakselus ved sitt anlegg utenfor Frøya. (nrk.no 18.11.2016).)

(Anm: Lusemedisin dumpes i norske fjorder. Hvert år bruker den norske oppdrettsnæringen millioner av kilo med avlusingsmidler i norske fjorder for å bli kvitt lakselus. Påvirkningen på miljøet kan bli katastrofal, advarer ekspertene, men ingen vil ta ansvar for å kartlegge konsekvensene. (...) – Vi må slutte å bruke legemidler som hovedstrategi. Tonje Høy er fagdirektør i veterinærmedisin i Statens Legemiddelverk. (nrk.no 13.3.2016).)

(Anm: - Dette skaper bekymring. Laksedødligheten i oppdrettsanleggene stiger kraftig. Dødeligheten i oppdrettsanleggene går til himmels fordi oppdretterne må ta i bruk stadig tøffere metoder for å holde lakselusen i sjakk. I fjor døde det 53 millioner lakser i merdene, og 19 prosent av all fisk som settes ut i havet dør eller forsvinner før den er slaktemoden, skriver Dagens Næringsliv. (dn.no 6.3.2017).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Professor: - Har mindre enn fem år på oss til å redde villaksen. Fangstene stuper i «verdens beste lakseelv» etter hvert som mengden oppdrettsfisk i fjorden utenfor øker. (dagbladet.no 10.2.2016).)

(Anm: Fagfolk er uenige om hvor sunn  oppdrettslaksen egentlig er. Professor mener villaks er mye sunnere. Forskningsdirektør er uenig. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Frykt for forskning? Representanter for oppdrettsnæringen reagerer på viktig forskning med å sverte forskningen og enkeltforskere. Oppdrett drives i fjord- og kystallmenningen, og her må mange interesser ivaretas, både kystfiskernes, andre næringsinteresser og kommende generasjoners muligheter, skriver artikkelforfatterne. Her fra oppdrettsanlegg på Frøya. (dn.no 15.3.2016).)

(Anm: Fullskala oppdrett av steril laks stanset. Norway Royal Salmon får ikke sette i gang fullskalaproduksjon av steril laks. Mattilsynet mener det ble gitt tillatelse for tidlig. Børsverdien på selskapet falt 300 millioner kroner etter at det meldte om «utfordringer» med å få godkjent den planlagte produksjonen, skriver Adresseavisen. (dn.no 12.4.2016).)

(Anm: Giftig lakselus-medisin kan bli stoppet. Den svært utbredte kombinasjonen av to medisiner mot lakselus er trolig langt mer farlig for miljøet enn først antatt. Nå truer fiskeriministeren med forbud. En fersk mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen viser at de to legemidlene i kombinasjonsmetoden, azamethipos og deltamethrin, er mye giftigere sammen enn hver for seg. (nrk.no 14.12.2015).)

(Anm: Slår alarm om funn av tilsetningsstoff i norsk oppdrettslaks. – Når EU har satt en grenseverdi for mengden av ethoxyquin (ekstern lenke) i kjøtt, frukt og korn, så er det en grunn til det. Da bør vi selvsagt ha de samme grenseverdiene for fisk, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. (…) – Det er ikke noe grunnlag for reaksjoner som følge av funnene i Tyskland. Som Nifes påpeker, er det ikke grunnlag for å si at mengden EQ som er funnet, er farlig for mennesker, sier seniorrådgiver i Mattilsynet (Ekstern lenke), Mette Kristin Lorentzen. (vg.no 29.12.2016).)

(Anm: Det vi ikke vet om laksen. Eksperter i dobbeltroller, urovekkende dyrestudier og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om ethoxyquin, et syntetisk stoff i oppdrettslaks, som Norge forsvarer, men EU vil forby. I 2015 intervjues en norsk forsker på tysk tv. Victoria Bohne hadde forsket på oppdrettslaks ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (Nifes). Oppgaven var å undersøke et stoff kalt ethoxyquin (EQ). Underveis i forskningen ble Bohne skeptisk til stoffet. Hun tenkte på helsen til barna, og turte ikke lenger spise oppdrettslaks, sier hun i intervjuet med statlig tysk tv. (…) Kan Norge overbevise verden om at ethoxyquin er trygt? Ny forskning leveres nå inn til EU. I de siste forsøkene som er levert inn, har Nifes oppdaget en rekke nye metabolitter. Deres egenskaper er ukjent. Før saken gikk i trykken, spurte vi Victoria Bohne om en kommentar. Hun skrev kort på e-post at tiden ved Nifes fortsatt preger henne, det finnes eks-kolleger som ikke hilser. Hun opplyste at hun fortsatt har data på rotteforsøkene hun ikke fikk avsluttet. Materialet skal vise at hannrottenes testikler svulmet opp, og at ethoxyquin samlet seg i rottenes hjerner. Nifes vil ikke kommentere dette. (morgenbladet.no 5.4.2018).)

(Anm: Kan produsere renere laks. Det er mulig å produsere laks uten ethoxyquin, mener professor. Da må produksjonen av fiskemel legges til Norge. (vg.no 8.1.2017).)

(Anm: Massedød av laks på oppdrettsanlegg. I løpet av 26 minutter døde over 126.225 laks under avlusing ved et oppdrettsanlegg på Frøya i Sør-Trøndelag. (dagbladet.no 1.3.2016).)

(Anm: Skrekk for steril laks. Lakseoppdretter unngår tap på 400 millioner kroner etter at fiskeriministeren tillater utsetting av steril laks. – Vi er ikke glade for at de eksperimenterer så nær Altaelva, sier naturverner. Fiskeriminister Per Sandberg lar oppdrettsselskapet NRS sette ut 1,6 millioner steril laks i Finnmark. Foto: Adrian Nielsen. (25.5.2016).)

(Anm: Nytt våpen mot lakselus. Sterke lamper skal bekjempe det plagsomme problemet. (nrk.no 9.1.2016).)

(Anm: Parasitten ingen kan knekke. Havforskere i Bergen har funnet ut at lakselus kan bli motstandsdyktig mot metodene som brukes til å fjerne dem. Lakselus koster oppdretterne 15 milliarder kroner i året. Forskere bekrefter miljøbevegelsen og oppdrettsbransjens største frykt: Lakselusen kan bli nesten motstandsdyktig mot enhver behandling. (dn.no 17.8.2017).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Per Sandberg etter to måneder som fiskeriminister: Varsler oppgjør med «mørke motkrefter». Norsk fiskeri har knapt opplevd bedre tider. Likevel mener fiskeriminister Per Sandberg (Frp) at negative «motkrefter» svekker næringens omdømme, og kan hindre nødvendig investering og satsing. (…) - Hvem er de? - Jeg registrerer dem hver eneste dag. Det er både politikere, professorer, institusjoner, de finnes på universitetene våre og i akademia.  (aftenposten.no 2o.2.2016).)

(Anm: Sandberg og den mørke kraften | Johannesen, Olaussen og Skonhoft. Fiskeriminister Per Sandberg later til å tro han er ansatt som ambassadør og lobbyist for norsk sjømatnæring. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) varsler ifølge Aftenposten 20. februar oppgjør med motkreftene som svekker norsk fiskerinæring. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Sandberg vil ettergå omstridt villaks-forsking. Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) vil be uavhengige ekspertar gå gjennom ein forskingsrapport frå Havforskingsinstituttet som næringa er kritisk til. (nrk.no 1.4.2016).)

(Anm Ofres villaksen? | Erik Sterud, biolog, fagsjef Norske lakseelver. Er det miljøet som styrer oppdrettsindustrien når Regjeringen vil akseptere at lakselus tar livet av 30 prosent av villaksen hvert år? (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Kari Olli Helgesen postdoktor, NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. I dag bestemmer lakselus over store deler av oppdrettsnæringen. Hvis vi ikke tar resistens mer alvorlig, beveger vi oss stadig nærmere en verden der ingen kjemiske lakselusmidler virker. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: Har ikkje oversikt over utslepp frå smoltanlegg. – Smoltanlegg er den einaste forureinande industrien som ikkje har automatisk rapportering av alle miljøundersøkingar, seier fylkesmannen. No blir kontrollane skjerpa. (…) – Alle industriverksemder skal rapportere slike utslepp. Når det gjeld settefisknæringa, har ikkje systemet verka som det skal. Mange følgjer ikkje vilkåra i utsleppsløyvet, seier Pedersen til NRK. (nrk.no 4.12.2015).)

(Anm: Fikk røkelaks med lakselus. En familie i Trømsø kjøpte røkelaks i en dagligvarebutikk - og fikk lus med på kjøpet. Ekspert: – Aldri hørt om før. (dagligvarehandelen.no 1.12.2015).)

(Anm: – Den mest alvorlige situasjonen i oppdrettsnæringen noen gang. Oppdretterne på Nordmøre har mistet kontroll på luseoppblomstringa i anleggene sine. Situasjonen er nå den mest alvorlige noen sinne, sier Mattilsynet. (nrk.no 6.11.2015).)

(Anm: 10.000 laks døde under avlusing. 10.000 laks døde sist uke under én enkel avlusingsprosess i Tysfjord. Ifølge rapporten inntraff døden etter en stressituasjon hos laksen. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Ragnar Elias Nilsen, professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og planlegging, Universitetet i Tromsø. Gambler med det marine naturmiljøet. (…) Å belaste fellesskapet med de skadene næringen skaper, er brudd på prinsippet om at forurenser skal betale. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Nå blir det bråstopp for mer lakseoppdrett: Her er kartet som får ekspertene til å slå laksealarm. (…) – Kartet over oppdrettsanlegg viser hvorfor vi har et luse- og sykdomsproblem. (…) Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) sier det er uaktuelt med mer vekst i oppdrettsbransjen før de har fått bukt med luse- og sykdomsproblemene. – Jeg mener kartet som viser antall oppdrettsanlegg ikke er alarmerende; mange steder er det ikke drift og det er rom for videre vekst.  (vg.no 20.1.2016).)

(Anm: Rapport: - Vanlig at sei får i seg oppdrettsfôr. Sei flytter seg til oppdrettsanleggene for å få mat. (aftenposten.no 30.3.2015).)

(Anm: Anklager Høyre-statsråd for stalinisme. Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen går til frontalangrep på fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H). (…) Da det statlige Norges Sjømatrådet ble opprettet i 1991, ble det bestemt at eksportselskapene skulle betale en avgift på 0,75 prosent av omsetningen til Norges Sjømatråd. (e24.no 16.5.2015).)

- Statoil må låne milliarder for å betale aksjeutbytte (- Må låne 200 milliarder kroner for å holde oppe investeringsnivået og utbyttepolitikken.)

Analytiker frykter baksmell for Statoil.
aftenposten.no 20.5.2015
Statoil kan bli tvunget til å låne 50 milliarder kroner de to neste årene for at aksjonærene skal kunne ta ut utbytte, mener analytiker.

- Statoil tar et aktivt veddemål om at oljeprisen skal opp igjen, sier aksjeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities til Klassekampen.

De ansatte i Statoil krevde en halvering av utbyttet til Statoils eiere fra 24 til 12 milliarder kroner, men ble nedstemt av et solid flertall av aksjonærene da oljeselskapet holdt sin generalforsamling tirsdag.

Yggeseth anslår at Statoil må låne 200 milliarder kroner for å holde oppe investeringsnivået og utbyttepolitikken, og av den summen vil 50 milliarder gå til utbytte.

I likhet med de ansatte mener Arctic Securities at Statoil burde ha kuttet i utbyttet til aksjonærene, hvor den norske staten er den største aksjonæren med kontroll over 67 prosent av aksjene. Yggeseth tror ikke Statoil gambler med arbeidsplasser i første omgang, men sier analytikerne er uroet for at Statoil tar opp for mye gjeld.

Kommunikasjonssjef Jannik Lindbæk jr. sier til avisen at Statoil ikke ønsker å kommentere Arctic Securities' analyser, men avviser at utbyttepolitikken vil gå på kostnad av investeringene. (NTB)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Analytiker: - Oljebransjen har brukt penger som fulle sjømenn. Thina Saltvedt i Nordea Markets mener oljebransjen kan takke seg selv for smellen de opplever nå. (dagbladet.no 13.6.2015).)

(Anm: Styrelederne fikk nesten tre ganger vanlig lønnsøkning. Mens styrelederne i Norge har en gjennomsnittlig lønnsøkning på 9 prosent, var vanlige ansattes lønnsøkning 3,3 prosent i fjor. (aftenposten.no 10.2.2015).)

Statoil må låne milliarder for å betale aksjeutbytte
dn.no 20.1.2015
Statoil skal kutte over 30 milliarder kroner i sin spareplan. Men selskapet insisterer på å betale aksjeutbytte til sine eiere. Det betyr at selskapet må låne penger for å få dette til.

Selv om tidenes spareplan er satt i gang i Statoil og oljeprisen er halvert i løpet av seks måneder, vil selskapet fortsatt betale titall milliarder kroner i aksjeutbytte, skriver Stavanger Aftenblad.(...)

Forbundsleder Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi mener at Statoil må endre utbyttekursen sin.

– Når Statoil må låne penger for å kunne garantere utbytte, er det en ufornuftig bruk av penger. Og det meste av dette går til staten, som jo eier 67 prosent, sier Sande.

Finansdirektør Torgrim Reitan i Statoil er ikke enig.

– Vi er opptatt av å være konsistente, og at utbyttepolitikken skal ligge fast også ved svingende priser. Og husk at 100.000 investorer har betrodd oss pengene sine ved å kjøpe Statoil-aksjer, og de forventer avkastning, sier Reitan. (…)

- Det antas å være en sammenheng mellom grad av korrupsjon i et land og folks helse

Korrupsjon og helse
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2253 (12.11.2013)
Korrupsjon anses ofte som et hinder for god helse, og en ny studie fra Afrika kan tyde på at det finnes slike sammenhenger.

Korrupsjon anses som hinder for utvikling i mange land. Det antas å være en sammenheng mellom grad av korrupsjon i et land og folks helse, og denne sammenhengen er forsøkt belyst i en fersk studie av 20 afrikanske land (1). Forskerne brukte tall fra 2007 på indeksen CPI (corruption perception index) som nasjonale mål på grad av korrupsjon, definert som «misbruk av offentlige stilling for å oppnå privat gevinst». Utfallsvariabelen var selvrapportert helse hos 72 524 voksne mennesker, målt med Verdens helseorganisasjons tverrnasjonale World Health Survey fra årene 2000 – 04.

Tre statistiske modeller ble brukt, og alle viste en tendens til sammenheng mellom økt grad av korrupsjon og forekomst av dårlig helse, men resultatet var statistisk signifikant kun i den mest komplekse modellen (OR 1,62; 95 % KI 1,01 – 2,60). I denne modellen ble det justert for de individuelle faktorene alder, kjønn, utdanningsnivå og yrke samt nasjonale data på utdanning, bruttonasjonalprodukt og religion. Subgruppeanalyser viste samme mønster hos begge kjønn og hos unge (< 38 år) og eldre voksne, men med tendens til sterkere sammenheng hos menn enn kvinner og hos unge voksne enn eldre. Det var også sterkere sammenheng hos dem med lavere utdanning, og sammenhengen var mindre uttalt hos dem med ikke-manuelt arbeid.

Forfatterne advarer mot feilkilder og muligheten for motsatt årsaksrekkefølge, men trekker frem at studien kan tyde på at økt grad av korrupsjon medfører dårligere helse for voksne kvinner og menn. De peker på at funnet er konsistent med tidligere studier som har vist sammenheng mellom korrupsjon og økt barne- og mødredødelighet. Studien baserer seg på afrikanske land, og kan ikke uten videre overføres til andre regioner.

(Anm: Sick regimes and sick people: a multilevel investigation of the population health consequences of perceived national corruption. Trop Med Int Health. 2013 Oct;18(10):1240-7.)

- Vi driver næringsvirksomhet. Vi driver ikke politisk parti (- I en fersk e-post tilbyr First House å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler som kan ekskludere selskaper fra Oljefondet)

First House i e-post 13. mai: Tilbyr seg å jobbe mot svartelisting av oljeselskaper
aftenposten.no 28.5.2014
- Vi driver ikke med det vi eventuelt måtte mene er problematisk. Selvfølgelig. Det er helt legitimt i et demokrati at den som blir berørt av en politisk beslutning får anledning til å si sitt om saken før den besluttes. Hva er galt med det? spør partner Jan-Erik Larsen og administrerende direktør Per Høiby i First House

I en fersk e-post tilbyr First House å hjelpe internasjonale oljetopper med å bekjempe nye klimaregler som kan ekskludere selskaper fra Oljefondet.

Les hele intervjuet med Frist House-toppene:  «Vi driver næringsvirksomhet. Vi driver ikke politisk parti»

First House sier deres erfarne ekspolitikere ved flere anledninger har forhindret at selskaper er blitt kastet ut av Oljefondets investeringer.

«Trusselen om svartelisting» er tittelen på presentasjonen rådgivningsbyrået nylig sendte til den globale olje- og gassorganisasjonen OGP i London. Blant bransjeorganisasjonens 82 nåværende medlemmer finnes oljegiganter som ExxonMobil, Shell, BP og Total.

Aftenposten sitter på e-posten og presentasjonen First House sendte til oljetoppene morgenen 13. mai.

Skal vurdere
Henvendelsen fra rådgivningsbyrået kom etter at Finansdepartementet i starten av april satte ned en ekspertgruppe som skal vurdere om Oljefondet bør trekke sine investeringer ut av kull- og petroleumsselskaper for å bli mer miljøvennlig. Gruppen ble nedsatt etter enighet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF på Stortinget.

Gruppen ledes av Martin Skancke, som i en årrekke har jobbet som toppbyråkrat ved Statsministerens kontor og i Finansdepartementet. (…)

(Anm: Ville jobbe mot nye oljeregler (aftenposten.no 28.5.2014).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Oljegiganten ExxonMobil etterforskes for løgn om klimaendringer. Oljegiganten ExxonMobil er satt under etterforskning i USA etter anklager om at selskapet har spredt villedende informasjon om klimaendringene. (…) Klimaskeptikere. Mistankene dreier seg blant annet om selskapets finansiering av såkalte klimaskeptiske tankesmier, ifølge kilder med kjennskap til etterforskningen som New York Times har snakket med. Tankesmiene har argumentert offentlig for at CO2-utslipp ikke har noen stor påvirkning på klimaet. (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Koch-brødrene mobiliserer nå mot elbilene. Tesla Model S er en av bilene som har begynt å ta av i det amerikanske markedet. Skal bruke store summer i ny kampanje. (…) Charles Drevna er en rutinert ringrev som kan det meste om miljø og energi. (…) Drevna har over 40 års erfaring med lobby-virksomhet, samt alt som har med lovgivning og reguleringer å gjøre på energi og miljø. Sammen med Koch-brødrene danner han derfor en solid pro-olje base, og det nye teamet er klar for å bruke store summer på å angripe sitt hovedmål: Elektriske biler. (tv2.no 26.3.2016).)

- Etisk regelverk gir mange milliarder i tap. Forskere: Syndige investeringer gir best avkastning

Etisk regelverk gir mange milliarder i tap. Forskere: Syndige investeringer gir best avkastning
aftenposten.no 11.2.2015
Produsenter av tobakk og alkohol har gjort det betydelig bedre enn andre selskaper de siste hundre årene.
Etiske investeringer står høyt på agendaen hos mange pensjonsfond og statlige investeringsfond.

ljefondet har for eksempel en liste på rundt seksti selskaper som er utelukket fra fondets investeringsunivers, blant annet tobakksselskaper og våpenprodusenter.

I en fersk rapport fra Credit Suisse Research Institute og London Business School har forskere sett på avkastningen fra 1900 og frem til i dag i ulike aksjemarkeder, skriver Financial Times.

Resultatetene viser at det er mest lønnsomt å putte penger i alkohol og tobakk:

  • I USA gjorde tobakksselskapene det klart best i perioden, mens selskaper som produserer skip ligger på bunnen. Hadde du investert én dollar i tobakksselskaper i år 1900 og reinvestert utbyttene som blir betalt ut, ville dette ha vokst til 6,28 millioner dollar i dag.
  • I Storbritannia er det alkoholselskapene som gjør det best, mens selskaper innen ingeniørsektoren ligger på bunnen. (…)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Oljeprisfallet må sees i lys av Balassa-Samuelson-effekten (BSE). Det er den som forklarer hvorfor det er blitt så dyrt i Norge.

Hvorfor er alt blitt så dyrt i Norge? Stikkord: Gull, whiskey og olje
Kommentar Erling Røed Larsen professor, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 8.2.2015
Den dalende oljeprisen må sees i lys av Balassa-Samuelson-effekten. Ikke hørt om den? Det er den som forklarer hvorfor alt er blitt så dyrt i Norge.

Det er særlig to spørsmål folk nå stiller seg: Hva betyr oljeprisfallet for Norge? Og hva forårsaket det dramatiske fallet? skriver Erling Røed Larsen. (…)

I områder der noen oppdager noe verdifullt
Oljeprisfallet må sees i lys av Balassa-Samuelson-effekten (BSE). Det er den som forklarer hvorfor det er blitt så dyrt i Norge.

BSE har vært kjent lenge i teorien, og enda lengre i empirien.

For selv i gullrushtidene på 1800-tallet visste folk at i de byene der folk hadde funnet gull, ble whisky og barbering dyrt. Gullgraverne betalte bartenderne og barbererne godt i stedet for å ri til en annen by – ellers hadde bartenderne og barbererne også gravd gull.

Sånn har det vært i Norge de siste 20 årene. Vi har betalt servitørene for ikke å dra til Nordsjøen, siden vi ikke vil dra til København for å ta en utepils.

BSE forteller generelt hva som skjer i et område der noen oppdager noe verdifullt, såkalte «booming economies». Det kan være råvarer som diamanter (Botswana) eller metall (Peru). Men det kan også være andre verdiskapningshopp som operativsystemer (Microsoft, Seattle) og digital kunnskap (Google, California).

Styrken på effekten avhenger av graden av arbeidsinnvandring. Hvis mange kommer, blir effekten svak. Hvis ingen kommer, blir den sterk. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Flyktningene skal bo et sted. Det betyr at de må konkurrere med svake grupper av etniske nordmenn om billige leiligheter og sosialboliger.

Hageselskapshumanisme
Bjørn Nistad, doktor i russisk historie
dagbladet.no 25.6.2015
Regningen for humanismen politikerne prediker, betales av mennesker de knapt nok har noe til felles med.

HUMANISME: Vår politiske elite minner om min diskusjonspartner i hageselskapet, skriver artikkelforfatteren. Bildet er fra en hagefest hos Aschehoug. (…)

En av gjestene ble provosert da jeg trakk velferdsstatens fremtid inn i diskusjonen, og mente at det vitnet om manglende humanisme. Han var enig i at opprettholdelse av dagens velferdsstat neppe var forenlig med å ta imot tusenvis av asylsøkere og flyktninger, men spurte hvorfor vi ikke kunne redusere velferdsstaten med 20- 30 prosent, dersom det gjorde at vi kunne ta imot én million flyktninger. (…)

I likhet med det store flertall av gjestene i hageselskapet ville min diskusjonspartner neppe merke det om våre velferdsordninger ble redusert. Selv i det rike Norge finnes det imidlertid et betydelig antall mennesker som er avhengige av hver krone de tjener eller mottar fra det offentlige. Disse menneskene betaler allerede en urimelig høy pris for dagens asyl- og innvandringspolitikk. (…)

Flyktningene skal bo et sted. Det betyr at de må konkurrere med svake grupper av etniske nordmenn om billige leiligheter og sosialboliger. Bydeler forvandles til innvandrerbydeler. Det betyr at de som bor der, enten må påta seg hundretusener i økte boutgifter for å kunne flytte til en hvitere bydel, eller sende barna sine til en skole der det nærmest ikke finnes etnisk norske elever. Verken høyre- eller venstresiden er villig til å analysere dagens ikke-vestlige innvandring ut fra et klasseperspektiv.

Politikerne slår om seg med store ord om humanisme, Norge som Nansens fødeland, vår plikt til å ta imot flyktninger og så videre, og de stemmer nærmest med et skuldertrekk for at vi skal ta imot tusenvis av ekstra flyktninger. Regningen for den humanismen de prediker, betales av mennesker de knapt nok har noe til felles med. Hva min diskusjonspartner stemmer, vet jeg ikke. Det betyr heller ikke noe særlig. Min drøm er at vi skal få politikere som er mer opptatt av å gjøre livet til menneskene her i landet så godt som mulig, enn av å sole seg i sin humanisme på hageselskaper. (…)

Kommunale boliger, 2014
ssb.no 25.6.2015
Flere flyktninger fikk tildelt kommunal bolig

Det har vært en liten økning i antall boliger som kommunene disponerer fra 2013 til 2014. Andelen flyktninger som fikk tildelt kommunal bolig økte med nesten 3 prosentpoeng. (…)

Større utgifter og fleire årsverk
ssb.no 25.6.2015
I 2014 blei det brukt nær 15 milliardar kroner på kommunehelsetenester. Dette er 8 prosent meir enn i 2013. Det meste av utgiftene og årsverka i 2014 gjekk, som tidlegare år, med til mellom anna diagnostisering og behandling. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Kristin Clemet. Den nordiske tilliten. Nei, tilliten i Norge forvitrer ikke av at formuesskatten blir redusert eller av at det kommer innvandrere til landet. (…) Vi har høy tillit til våre medmennesker, det vil si mennesker vi ikke kjenner, og vi har høy tillit til institusjonene, dvs. både staten, Frelsesarmeen og Ikea. (...) At vi har tillit til hverandre, betyr at vi tør å overlate noe som er viktig for oss, til andre. (aftenposten.no 21.6.2015).)

(Anm: – Jeg har tenkt å bruke opp pengene. Investor Christen Sveaas er provosert over at regjeringspartiene også i neste års statsbudsjett vil være langt unna å innfri løftet om å fjerne formuesskatten. (hegnar.no 25.6.2015).)

- En illusorisk nøytralitet

En illusorisk nøytralitet
aftenposten.no 27.5.2014
«Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva First House legger i å arbeide for et åpnere samfunn.»

First House. Rådgivere eller påvirkningsagenter? Begge deler.

«Det som ser ut til å irritere noen kommentatorer, er at vi ikke alltid kan fortelle om vårt arbeid med privat næringsliv til media», skriver First House-sjef Per Høiby i en kommentar på Kampanje.com. Grunnen til den indignasjonen selskapet hans møter, ligger i kommentatorenes tilnærming til de fleste fenomener i samfunnet, nemlig å forstå alt som skjer i et politisk perspektiv, mener Høiby. Han slår fast:

«First House er en del av næringslivet. Det er næringslivets logikk og dynamikk som gjelder i vår hverdag, ikke medielogikken eller den politiske.»

Dette er også den røde tråden i intervjuet med Per Høiby og hans kollega Jan-Erik Larsen her i avisen i dag. First House selger sin kompetanse og sine råd til selskaper og organisasjoner, nasjonale og internasjonale. Det handler om å hjelpe andre til å forstå Norge, norsk lovgivning og norsk forvaltning. Selskapet har ingen politisk agenda.  (…)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Dilemma og feighet (- Norge er blitt et feigt land?)

Dilemma og feighet
Magne Lerø
ukeavisenledelse.no 24.4.2014
Verden trenger noen små nasjoner som ikke logrer for de store. Vår kamp for menneskerettighetene blir mer troverdig om vi avviser presset fra Kina og bærer omkostningene ved å være det landet som deler ut Nobels fredspris, skriver redaktør Magne Lerø. (…)

Det Børge Brende ikke vil innrømme, er at motviljen mot å møte Dalai Lama har sammenheng med norske næringsinteresser. Kina har ikke satt i gang en handelsboikott mot Norge. Handelen har faktisk økt et par prosent de siste årene, men vi går nok glipp av mange muligheter når de kinesiske myndighetene er negative til å ha mer med Norge å gjøre enn høyst nødvendig. (…)

(Anm: Rettferdighet til salgs (aftenposten.no 26.4.2014).)

(Anm: Norge er blitt et feigt land (aftenposten.no 6.2.2014).)

(Anm: Derfor lytter folk ikke til gode argumenter (jyllands-posten.dk 18.4.2014).)

- Kinesiske myndigheter er livredde (- Advarer mot kompromiss)

- Kinesiske myndigheter er livredde
dagbladet.no 28.5.2014
EN AV LEDERNE: Chai Ling var en av initiativtakerne til demonstrasjonen på Den himmelske freds plass i 1989. Her har en protesterende student stilt seg opp foran rekken av rullende kinesiske panservogner som var kommandert ut på plassen av Deng Xiaoping for å fjerne demonstrantene. Episoden tiltrakk seg hele verdens oppmerksomhet, og den kinesiske regjering ble fordømt av hele verden. Mange hundre demonstranter ble drept. Video: Reuters

Chai Ling ledet opprøret på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989. Nå advarer hun på det sterkeste Norge og norske myndigheter mot å gi etter for kinesisk press og kommersielle interesser. (…)

- Det var en milepæl. Fram til da hadde verdenssamfunnet bøyd av for Kina. I 2008 fikk de for eksempel vise seg fram med en stor olympisk fest. Norge og Nobelkomiteen gjorde det flotteste de kunne i kampen for rettferdighet og frihet. De sa nok er nok, og at vi ikke kan godta flere brudd på menneskerettighetene. Det ga befolkningen i Kina en stor vitamininnsprøytning og oppmuntring. For de kinesiske lederne var det en alvorlig advarsel, forklarer Chai.

- Livredde for sosiale uroligheter
Hun var selv til stede under prisutdelingen i Oslo, mens Liu Xiaobos stol sto tom ettersom han satt fengslet i Kina. Chai er ikke overrasket over at kinesiske myndigheter har reagert som de har gjort.

- De er livredde for sosiale uroligheter. De er livredde for at vestlige medier skal spre nyheter om hva som skjer i Kina. Selvtilliten vi ser med den økonomiske suksessen er bare overfladisk. Jeg oppfordrer den vestlige verden til å stå solidarisk sammen med kineserne i deres kamp for demokrati og frihet, sier Chai.

Uttalelsene hennes kommer etter at First House-partner og tidligere FN-ambassadør Morten Wetland skrev en kronikk i Dagens Næringsliv om reaksjonene etter utdelingen av Nobels fredspris til USAs president Barack Obama. Wetland tok samtidig til orde for å forandre sammensetningen av Nobelkomiteen. (…)

Advarer mot kompromiss
Wetland og First House avviser at de arbeider for kinesiske interesser, men det er kommet fram at Wetland har hatt rådgiveroppdrag for Norges Rederiforbund. Han var også til stede på et møte med et tyvetall av Norges mektigste næringslivsledere, hvor temaet var hvordan de kunne bygge opp Norges havarerte forhold til Kina.

Chai kommenterer ikke Wetland-saken, men advarer på generelt grunnlag på det sterkeste mot å inngå kompromiss i saker som dreier seg om menneskerettigheter.

- Alle må prøve å gjøre det rette ved ikke å kompromittere grunnleggende menneskelig verdighet av hensyn til kommersielle  eller andre interesser, sier hun. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Ved store hendelser tvinger medieoppmerksomheten politikerne til å sørge for god oppfølging. Enkeltdødsfallene har ikke samme pressgruppe

- Ta en drosje til legevakten og få noe beroligende»
aftenposten.no 26.4.2014
Håkon (4) druknet på badestranden.
- Jeg leitet med lupe etter at andre klandret meg

Marit og Preben Lund mistet sønnen Håkon i en drukningsulykke da han var fire år gammel. Se dem fortelle om den første timen etter at Håkon forsvant, skyldfølelsen og livet etter ulykken.  (…)

Hverdagstragedien
Noen ganger rystes hele nasjonen av en begivenhet. 22. juli 2011 skiller seg ut på alle måter. Men de fleste tragedier skjer i det små. En dødsulykke kan starte en nasjonal debatt. Men ofte er den en notis i avisen.

– Ved store hendelser tvinger medieoppmerksomheten politikerne til å sørge for god oppfølging. Enkeltdødsfallene har ikke samme pressgruppe, og da er det ikke alltid så lett å få gjennomslag, sier psykolog Atle Dyregrov.

Oppmerksomheten en hendelse får, betyr mye for det sosiale nettverket som mobiliseres rundt de pårørende, forklarer Dyregrov.

Flere undersøkelser viser at foreldre som har mistet barn, har betydelig høyere dødelighet pr. år enn andre. De dør oftere i trafikken, får oftere kreft eller hjertesykdommer og tar oftere sitt eget liv. En norsk doktorgrad fra 2008 påviser at foreldre som har mistet barn, har høyere risiko for skilsmisse.

– Enkelthendelser kommer ikke så høyt på agendaen i det daglige, men vi som jobber med disse, ser jo at det er herfra de største pasientgruppene kommer. De kommer ofte med vel så sterke traumer, og de har heller ikke det fellesskapet som følger med en stor katastrofe, sier Dyregrov. (…)

22. juli-kommisjonens rapport:
«Noen kritiske røster har fremhevet urettferdigheten i at de som ble direkte berørt av terrorhandlingene 22/7 får mye mer oppmerksomhet og oppfølging enn andre som utsettes for store traumer, tap eller overgrep.»

(NOU 2012: 14) (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen (regjeringen.no).)

- Moralens pris (- Det er mulig å påvirke andre til å vise større ansvar)

Moralens pris
Leder
aftenposten.no 25.2.2014
HØY STANDARD i etiske spørsmål er, mildt sagt, ikke noe som folk flest forbinder med internasjonale storinvestorer. Pengene plasseres gjerne der avkastningen er størst. Punktum.

Som en av verdens tunge investorer holder også Norge seg til denne leveregelen i et markedsøkonomisk system – med visse unntak. Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet, vil senere i uken presentere sin årsrapport for 2013. Den kommer til å vise at høy moral absolutt ikke er gratis.

NORGES BANK har regnet ut at beslutningen om å trekke Oljefondet ut av tobakksindustrien har kostet norske skattebetalere nærmere ti milliarder kroner i tapt avkastning. Det tilsvarer grovt regnet 2000 kroner på hver eneste innbygger her i landet.

Beregningen er gjort ved at tobakksaksjer som fondet kvittet seg med mellom 2005 og 2011, er blitt sammenlignet med en global aksjeindeks. Da viser det seg at Norge kunne ha vært 9,6 milliarder kroner rikere dersom vi hadde holdt oss til nikotinen.

I FLERE ÅR har Oljefondet også vært pålagt å foreta såkalte grønne investeringer. I prinsippet skal miljøinvesteringene være underlagt samme krav til lønnsomhet som andre aksjekjøp. I praksis viser det seg at avkastningen er vesentlig dårligere. I 2011 sank verdien av hele fondets aksjebeholdning med 8,8 prosent, men de omtalte miljøaksjene falt med hele 22,8 prosent. I 2012 snudde markedet, men miljøaksjene gjorde det mye dårligere enn de andre. De grønne aksjene steg 9 prosent, mens verdien av den samlede aksjebeholdningen vokste med 18 prosent, altså det dobbelte. (...)

NESTE STORE debatt kommer til å dreie seg om Oljefondets investeringer i selskaper som utvinner kull. Stortingets finanskomité legger frem sin innstilling om saken like etter månedsskiftet.

Kullfyrte kraftverk står for enorme utslipp av klimagasser i atmosfæren, og kullproduksjon innebærer i seg selv alvorlige miljøbelastninger. Vi har ingen problemer med å se at det er lite fremtidsrettet å plassere Norges kollektive sparepenger i en slik bransje.

De norske forsøkene på etiske investeringer er en del av en bredere utvikling. I denne endringsprosessen spiller også et stadig mer globalisert næringsliv en viktig rolle.

Et eksempel er kampen mot barnearbeid, der det langt på vei har lykkes å skape en internasjonal opinion som gir håp om handling. Oljefondets bidrag må sees i et slikt perspektiv. Det er mulig å påvirke andre til å vise større ansvar. (...)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Professor: - Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse

Professor: - Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse
e24.no 12.4.2014
EGENSKAPENE FORSVARER IKKE HØY LØNN: Professor i psykologi, Geir Kirkebøen, mener høye lederlønninger ikke virker.

Tanken om at det er en sammenheng mellom gode lederegenskaper og høye lønninger får lite gjennomslag hos psykologiprofessor Geir Kirkebøen ved Universitetet i Oslo.

Nå tar han et oppgjør med det stigende lederlønningsnivået i det private og det offentlige som han mener gir dårligere ledelse.

- Skyhøye lederlønninger gir dårligere ledelse, stikk i strid med intensjonene. At det offentlige nå overgår det private i lederlønninger, er i direkte strid med internasjonal forskning på hva som gir god ledelse, skriver Kirkebøen i en artikkel i fagtidsskriftet Psykologisk.no.

Han bygger mye av sin argumentasjon på forskning gjort på dette feltet hentet fra flere artikler i en utgave av tidsskriftet Interfaces. (...)

(Anm: Byråkrater tjener 1,2 millioner i snitt (nettavisen.no 10.4.2014).)

- Milliardærer krymper formuesskatten

Milliardærer krymper formuesskatten
aftenposten.no 28.4.2014
Tolv av Norges mest kjente milliardærer slipper unna to tredjedeler av formuesskatten. Nøkkelen er å ha mye gjeld og penger i eiendom. (…)

De tre professorene har brukt Kapitals liste over Norges rikeste i 2012 som anslag for den faktiske verdien av formuen til tolv kjente milliardærer. Deretter har de tatt formuesskatten de faktisk betalte og regnet den i prosent av den anslåtte faktiske formuen:

Industrieier og fisker Kjell Inge Røkke topper skattelisten med en skattesats på 0,8 prosent av faktisk formue, slik dette er anslått av Kapital.

Hotelleier Petter Stordalen har den laveste med bare 0,01 prosent (…)

(Anm: Piketty: Rett ut mot Siv & co (vg.no 12.12.2014).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mo