Om å lese og fortolke publiserte resultater

Faktisk er de fleste leger ikke kvalifisert til kritisk å vurdere en artikkel. De er aldri blitt trenet til å gjøre det. I stedet må de akseptere bedømmelsen til redaksjonen og dens fagfellegranskere — inntil en av de sjeldne beist skriver og påpeker at en studie er vitenskapelig meningsløs. (BMJ 2004;328 (19 June))

Tillits- eller bevisbasert kunnskap? Bevisbasert medisin er blitt definert som "den samvittighetsfulle, uforbeholdne, og veloverveide bruk av de nyeste og beste bevis. (...) Inntil nylig kunne leger forskrive legemidler uten å engste seg for at deres valg skulle komme til å bli bedømt mot akkumulert bevismateriale i verdens-litteraturen. (BMJ 2005;331:247-248 (30 July))

Tilliten til leger under press (Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1223)

Granskingskommisjonens frikjennelse av medforfatterne i Sudbø-saken er underlig og svært bekymringsfull. (tidsskriftet.no 10.8.2006)

Tillitsbasert eller bevisbasert kunnskap? (mintankesmie.no)

- Er leger forskere?

Doctors are not scientists (Leger er ikke forskere)
Leder
BMJ 2004;328 (19 June)
Noen leger er forskere — akkurat som noen politikere er forskere — men de fleste er det ikke. Som medisinske studenter fylles de med informasjon om biokjemi, anatomi, fysiologi, og andre vitenskaper, men informasjon gjør ikke en forsker — i motsatt fall kunne du bli forsker ved å se på Discovery channel. En forsker er en som stadig stiller spørsmål, genererer falsifiserbare hypoteser, og samler data fra godt designede eksperimenter — den type mennesker som pusser tennene bare på den ene siden i munnen for å se hvorvidt tannpuss har noen nytte. De fleste leger følger velkjente mønstre og regler, improviserer ofte rundt disse regler. I sin arbeidsmetodikk er de mer lik jazzmusikere enn forskere. (Some doctors are scientists—just as some politicians are scientists—but most are not. As medical students they were filled full with information on biochemistry, anatomy, physiology, and other sciences, but information does not a scientist make—otherwise, you could become a scientist by watching the Discovery channel. A scientist is somebody who constantly questions, generates falsifiable hypotheses, and collects data from well designed experiments—the kind of people who brush their teeth on only one side of their mouth to see whether brushing your teeth has any benefit. Most doctors follow familiar patterns and rules, often improvising around those rules. In their methods of working they are more like jazz musicians than scientists.)

Å stille spørsmål om hvorvidt leger er forskere kan kanskje synes overdrevet, men de fleste leger vet at de ikke er forskere. Jeg spurte engang en forsamling på kanskje 150 medisinsk utdannede lærere om hvem av dem som så på seg selv som forskere. Omtrent fem rakte hendene i været. (Questioning whether doctors are scientists may seem outrageous, but most doctors know that they are not scientists. I once asked a room of perhaps 150 medically trained educators which of them thought of themselves as scientists. About five put up their hands.)

Dersom leger ikke er forskere da synes det merkelig å forsyne dem, som medisinske tidskrifter gjør, med en jevn strøm av originale vitenskapelige studier. Lærere og sosionomer får ikke tilsendt original forskning. Sykepleiere får noe, men etteraper de bare legenes ulogiske oppførsel? (If doctors are not scientists then it seems odd to supply them, as medical journals do, with a steady stream of original scientific studies. Teachers and social workers are not sent original research. Nurses are sent some, but are they simply aping the illogical ways of doctors?)

Den uunngåelige konsekvens er at de fleste lesere av medisinske tidsskrifter ikke leser de originale artikler. De skanner kanskje abstraktene, men det er de sjeldneste beist som leser en artikkel fra begynnelsen til slutt og løpende kritisk vurderer innholdet. Faktisk er de fleste leger ikke kvalifisert til kritisk å vurdere en artikkel. De er aldri blitt trenet til å gjøre det. I stedet må de akseptere bedømmelsen til redaksjonen og dens fagfellegranskere — inntil en av de sjeldne beist skriver og påpeker at en studie er vitenskapelig meningsløs. (The inevitable consequence is that most readers of medical journals don't read the original articles. They may scan the abstract, but it's the rarest of beasts who reads an article from beginning to end, critically appraising it as he or she goes. Indeed, most doctors are incapable of critically appraising an article. They have never been trained to do so. Instead, they must accept the judgment of the editorial team and its peer reviewers—until one of the rare beasts writes in and points out that a study is scientifically nonsensical.)

Leserne vil noen ganger komme over en artikkel, som en bie kommer over en blomst, for å suge litt honning. Jeg antar at de kommer over disse mer av personlige enn vitenskapelige grunner. Jeg er interessert i en studie som viser en jevn økning i sykehusinnleggelser grunnet akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt) fra 1963 til 1998 (s 1466) fordi min bror hadde pankreatitt — kanskje studien fikk plass i tidsskriftet på liknende måte som antydningen om at BMJs publiseringer om tåneglsopp er linket til at så mange av lederne i redaksjonen lider av det. Forfatterne bemerker at prognosene for akutt pankreatitt er dårlig og at dødelighet etter innleggelse ikke har falt siden 1970-tallet — hvilket reflekterer manglende nyvinninger innen behandling. (Sometimes readers will alight on an article as a bee alights on a flower to suck a little honey. They will alight, I suspect, for reasons that are more personal than scientific. I am interested in the study showing a steady rise in hospital admissions for acute pancreatitis from 1963 to 1998 (p 1466) because my brother had pancreatitis—maybe, indeed, that link had something to do with the study making it into the journal just as it's been suggested that the BMJ publishes on toenail fungus because so many of the editorial team suffer from it. The authors note that the prognosis of acute pancreatitis is poor and that mortality after admission has not fallen since the 1970s—reflecting the absence of innovations in treatment.)

Jeg er også interessert i studien og hvorvidt usikkerhetsprinsippet er misligholdt i kliniske forsøk (p 1463). Prinsippet sier at du ikke skal utføre et forsøk dersom du tror at en behandling sannsynlig er bedre enn en annen. Studien vurderte om forsøk oftere favoriserte den eksperimentelle behandling. Jeg gjettet de ville — og faktisk gjorde de. Forfatterne bedømte imidlertid at forsøkene tilfredsstiller usikkerhetsprinsippet. Jeg er ikke overbevist. (...) (I am attracted as well to the study on whether the uncertainty principle is violated in clinical trials (p 1463). The principle says that you shouldn't conduct a trial if you think that one treatment is likely to be better than another. The study looked to see if trials more often favoured the experimental treatment. I guessed they would—and, indeed, they did. The authors, however, judge that the trials do satisfy the uncertainty principle. I'm unconvinced.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: False alarm from the body may be responsible for acute pancreatitis (medicalnewstoday.com 9.9.2015).)

(Anm: Pancreatic cancer risk linked to changes in mouth bacteria. The presence of certain bacteria in the mouth may indicate a raised risk for pancreatic cancer - a disease that often begins with no symptoms and for which there is no routine screening test. (…) The researchers suggest the finding may lead to earlier, more precise treatments for pancreatic cancer, a disease with a pitifully low survival rate as it often escapes early diagnosis. (medicalnewstoday.com 20.4.2016).)

(Anm: Pancreatitis often caused by gallstones - also statins increase risk. Idiopathic pancreatitis is often caused by small gallstones that are difficult to observe prior to surgery, shows a study from the University of Eastern Finland. Small gallstones were found in surgery from two out of three idiopathic pancreatitis patients. The study also showed that acute pancreatitis was more common in statin users than non-users. (medicalnewstoday.com 7.12.2015).)

- Kulturell og musikalsk aktivitet blant norske leger

Kulturell og musikalsk aktivitet blant norske leger
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1307 – 9 (25.6.2013)
BAKGRUNN Norske legers kulturelle og musikalske aktivitet ble kartlagt i 1993. Vi ønsket å undersøke deres kulturelle og musikalske aktivitet på nytt, analysere utviklingen og studere sammenhengen med tilfredshet, helsetilstand og andre fritidsaktiviteter.

MATERIALE OG METODE En spørreskjemaundersøkelse ble høsten 2010 utført blant et representativt utvalg yrkesaktive norske leger. Samme spørsmål som i 1993 ble stilt, og svarene ble også sammenholdt med Statistisk sentralbyrås befolkningsstudier. En egenutviklet kulturindeks ble beregnet.

RESULTATER I alt 1 019 leger (70 %) besvarte spørsmålene. De rapporterte høyere kulturell aktivitet i 2010 enn i 1993, målt som lesing av ikke-medisinsk litteratur og besøk på kino, teater og konserter. Særlig høy var den musikalske egenaktiviteten, der 58 % anga at de kunne spille et instrument og 21 % at de spilte regelmessig, noe som er høyere enn hos andre akademikere. Vi fant en signifikant sammenheng mellom legenes kulturbruk og deres jobbtilfredshet, generelle tilfredshet, selvvurderte helsetilstand og fysiske aktivitet. De mest kulturelt aktive legene er også mest tilfreds med både jobben og livet for øvrig. De har dessuten best selvvurdert helse.

FORTOLKNING Norske leger prioriterer kulturelle og musikalske aktiviteter. At leger har et særlig nært forhold til musikk, er mer enn en myte. (…)

- Medforfatterne (13 stk.) leste ikke artikkelen de selv hadde forfattet

Unnlot å lese skandalerapporten
vg.no 17.2.2006
Ingen av medforfatterne leste, ifølge Jon Sudbøs eget sykehus, gjennom forskerens oppdiktede artikkel før den ble sendt til The Lancet. (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Lancet stoppar fler avhopp från Macchiarinis artikel. Fyra forskare har redan lyckats hoppa av. Men nu hindrar tidskriften Lancet fler författare från att ta bort sina namn på den kontroversiella artikeln om den första transplantationen av en plaststrupe på Karolinska universitetssjukhuset i juni 2011.

(Anm: Lancet stoppar fler avhopp från Macchiarinis artikel. Fyra forskare har redan lyckats hoppa av. Men nu hindrar tidskriften Lancet fler författare från att ta bort sina namn på den kontroversiella artikeln om den första transplantationen av en plaststrupe på Karolinska universitetssjukhuset i juni 2011. – Beslutet är märkligt. Tidskriften verkar inte ha haft en ordentlig policy för att hantera sådan här problematik, säger Staffan Strömblad, professor i klinisk molekylärbiologi vid Karolinska institutet och en av forskarna som fått avslag på sin begäran. Han tillfrågades efter operationen om att göra mikroskopiundersökningar av transplantatmaterialet och blev på så sätt medförfattare till Lancetartikeln, vilken publicerades i november 2011 med Paolo Macchiarini som sisteförfattare. – I efterhand har det bland annat framkommit att det saknats humanetiskt tillstånd för transplantationen. Jag vill av etiska skäl inte ha med mitt namn längre, säger Staffan Strömblad. (dagensmedicin.se 10.8.2017).)

- Sudbø avviser blankt at dette handler om penger (- Det handler om heder og ære og det å lykkes, sier Lyngtveit.)

Innrømmer enda mer juks
aftenposten.no 22.1.2006
(...) Aftenposten møtte i går Erling O. Lyngtveit som er advokaten til Jon Sudbø. Gjennom sin advokat innrømmer Sudbø at han også har trikset med data i to andre undersøkelser. Begge er publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter. (...)

Det er engasjement, iver, en glød for faget og et sterkt ønske om å være dyktig og å lykkes. Det ser ut til at han har startet med litt juks, og så har det tatt helt overhånd i den siste artikkelen i tidsskriftet The Lancet. Det handler om heder og ære og det å lykkes, sier Lyngtveit.

Sudbø avviser blankt at dette handler om penger. Han sier at spekulasjonene om at legemiddelgiganten Pfizer kan ha noe med dette å gjøre, er helt feil.

- Det har ikke med penger å gjøre, det er helt klart, sier Lyngtveit. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Hvorfor begår forskere uredelighet? (- I alle disse tilfellene observerte vi at forskere som arbeider i land hvor publikasjonene er motivert av pengebonuser har større risiko for uredelighet eller skjevhet.)

Why do researchers commit misconduct? A new preprint offers some clues
retractionwatch.com 14.4.2017
“Why Do Scientists Fabricate And Falsify Data?” That’s the start of the title of a new preprint posted on bioRxiv this week by researchers whose names Retraction Watch readers will likely find familiar. Daniele Fanelli, Rodrigo Costas, Ferric Fang (a member of the board of directors of our parent non-profit organization), Arturo Casadevall, and Elisabeth Bik have all studied misconduct, retractions, and bias. In the new preprint, they used a set of papers from PLOS ONE shown in earlier research to have included manipulated images to test what factors were linked to such misconduct. The results confirmed some earlier work, but also provided some evidence contradicting previous findings. We spoke to Fanelli by email.

Retraction Watch (RW): This paper builds on a previous study by three of your co-authors, on the rate of inappropriate image manipulation in the literature. Can you explain how it took advantage of those findings, and why that was an important data set?

Daniele Fanelli (DF): The data set in question is unique in offering a virtually unbiased proxy of the rate of scientific misconduct. Most data that we have about misconduct comes either from anonymous surveys or from retracted publications. Both of these sources have important limitations. Surveys are by definition reports of what people think or admit to have done, and usually come from a self-selected group of voluntary respondents. Retractions result from complex sociological processes and therefore their occurrence is determined by multiple uncontrollable factors, such as the policies of retracting journals, the policies of the country in which authors are working, the level of scrutiny that a journal or a field is subject to, the willingness of research institutions to cooperate in investigations, etc.

DF: Results obtained in this study largely resemble what we found on retractions and corrections (the latter interpreted as a proxy of research integrity) as well as bias in meta-analysis. In all these cases, we observed that researchers that work in countries in which publications are incentivized with cash-bonuses are at greater risk from misconduct or bias. We also consistently observe that the number of years a researcher has been in activity is inversely related to this risk – suggesting that early-career researchers are more likely to engage in misconduct or [questionable research practices (QRPs). A remarkable finding of this new study is that, in secondary analyses in which we focus on first authors working in Western countries, we seem to observe a positive and marginally significant association between first authors’ productivity and risk of data fabrication. This could be a surprising suggestion that, in some contexts, our naive predictions about pressures to publish might indeed be correct. However, these results are exploratory and need to be confirmed. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Rehabilitering av en svindler?

Rehabilitering av en svindler?
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:257 (5.2.2013)
«Dette er den største svindelen fra en forsker verden noen gang har sett,» sa Richard Horton, redaktør i The Lancet, da Jon Sudbø ble avslørt i januar 2006. Sudbø har sjelden uttalt seg offentlig, men da han mistet autorisasjonene i november samme år, stilte han seg ifølge sin advokat «hoderystende til avgjørelsen» og mente at det var spesielt at «hans glipp i forbindelse med artikkelen i Lancet skulle gjøre han uegnet som lege». Nå har han, ifølge VG, søkt om å få tilbake autorisasjoner uten begrensninger, slik at han kan drive sårt tiltrengt forskning innen tannhelsetjenesten. Bør han få en ny sjanse?

Før Sudbø igjen får tillit som forsker, må han som et minimum demonstrere at han har forstått og lært. Det han gjorde var ingen «glipp». Gjennom flere år førte han bevisst medforfattere, forskere og pasienter bak lyset. Glippen i Lancet-artikkelen var at han ble uforsiktig – og derfor ble knepet. (...)

(Anm: Uredelighet og fusk (juks/forskningsjuks) i medisinsk forskning. (mintankesmie.no).)

(Anm: Jon Sudbø skal lede Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst. For 10 år siden ble tannlege og lege Jon Sudbø tatt i omfattende forskningsjuks. Nå er han ansatt som klinikkleder ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst. (aftenposten.no 10.5.2016).)

- Den mye omtalte Lancet-artikkelen

Overrasket over at ingen reagerte før
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 426 (9.2.2006)
Divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, var den første som fikk mistanke om at noe ikke stemte i den mye omtalte Lancet-artikkelen. Hun er overrasket over at ingen har reagert tidligere.

Artikkelen til kreftforsker Jon Sudbø og hans kolleger ble publisert i Lancet i oktober i 2005. I romjulen leste Camilla Stoltenberg den, og reagerte på flere åpenbare feil i beskrivelsen av materialet som lå til grunn for studien.

– Jeg har selv ansvar for mye av materialet det ble henvist til, og så raskt at dette var beskrevet helt feil. Det stemte ikke med virkeligheten, sier hun. (...)

– Det er rart at ingen av medforfatterne har reagert på dette materialet. Medforfattere har et ansvar for å være med i hele prosessen. Alle vil ikke ha samme nærhet til rådata, men noen av dem burde ha det. Det er umulig for meg å vite hvordan arbeidet har vært fordelt i denne gruppen av medforfattere, og om noen av medforfatterne har hatt tilgang til data på en slik måte at de kunne sett at det var rare egenskaper ved materialet, sier hun. (...)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke

Most cases of research misconduct go undetected, conference told (De fleste tilfeller av forskningsuredelighet oppdages ikke, ifølge konferanse)
BMJ 2008;336:913 (26 April)
Tvilsom forskningspraksis er vanlig og gjør sannsynligvis mer vitensskapelig skade enn de "tre store" som er fabrikasjon, forfalskning og plagiat, sa Nick Steneck, konsulent hos US Office of Research Integrity i forrige uke på en konferanse om utførelse av god forskningsatferd i Storbritannia. (...) (Questionable research practices are common and probably do more damage to science than the "big three" of fabrication, falsification, and plagiarism, said Nick Steneck, consultant to the US Office of Research Integrity, last week at a conference on the governance of good research conduct in the United Kingdom.)

I USA har prioriteten vært å eliminere alvorlig forskningsuredelighet, sa Professor Steneck, men nå er det mye mer oppmerksomhet på forebyggelse av "tvilsom forskningspraksis," som tar mange former, blant annet dårlig design, ufullstendig litteraturgjennomgang, unnlatelse av å rapportere enkelte bevis, ikke-rapporterte resultater, manglende evne til å deklarere interessekonflikter, og overflødig publikasjon. (...) (The priority in the United States had been to eliminate serious research misconduct, said Professor Steneck, but now much more attention is being paid to preventing "questionable research practices," which take many forms, including poor design, incomplete literature review, failure to report some evidence, unreported outcomes, failure to declare conflicts of interest, and redundant publication.)

Tvilsom forskningspraksis er rapportert hos 10 % til 50 % av forskerne. Fabrikasjon, forfalskning og plagiat kan være mer synlige, sa Professor Steneck, men tvilsom forskningspraksis har sannsynligvis større gjennomslagskraft. (...) (Questionable research practices are reported, however, by between 10% and 50% of researchers. Fabrication, falsification, and plagiarism may be more visible, said Professor Steneck, but questionable research practices probably have greater impact.)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Former Duke University oncologist is guilty of research misconduct, US officials find. BMJ 2015;351:h6058 (Published 10 November 2015).)

(Anm: University of Toronto researcher resigns over “systematic” data fraud. BMJ 2015;351:h6097 (Published 12 November 2015).)

(Anm: Trial sans Error: How Pharma-Funded Research Cherry-Picks Positive Results [Excerpt] (Forsøk uten feil: Hvordan forskning finansiert av legemiddelindustrien velger ut positive resultater [utdrag]) - Clinical trial data on new drugs is systematically withheld from doctors and patients, bringing into question many of the premises of the pharmaceutical industry—and the medicine we use (Kliniske studiedata for nye legemidler blir systematisk hemmeligholdt for leger og pasienter, hvilket stiller spørsmål ved argumentene til legemiddelindustrien og legemidlene vi bruker) (scientificamerican.com 20.2.2013).)

- Hva er motivene for jukset? Ære, posisjon, prestisje, penger?

Juks, dikt og bedrag
vg.no 23.1.2006
I ti dager har det strømmet nyheter om medisinsk juks i Norge. Et ubarmhjertig søkelys er satt på bedrageri i vitenskapelig forskning.

Den overveldende mengden av juks som velter fram nå, etter avsløringen om fabrikasjon av data i en artikkel i det britiske tidsskriftet The Lancet, reiser en mengde spørsmål. Hvor store deler av Jon Sudbøs vitenskapelige produksjon fra 1997 til i dag er ren og skjær fabrikasjon? Alt? 50 prosent? 80 prosent? Videre: Hvor har kontrollinstansene vært i det norske medisinske miljøet?

Hvorfor har ikke Kreftregisteret slått alarm før? En person ved Kreftregisteret har vært takket i en tidligere Sudbø-artikkel for bruk av data fra Kreftregisteret som ikke har vært brukt. Dette har man ikke reagert på.

Hvem leser disse prestisjefylte tidsskriftene i Norge - når det tilsynelatende var enkelt for en fagkyndig å se at Sudbø & Co. viste til kildeserier som ikke eksisterte i tidsrommet han oppgir, som han ikke hadde søkt om adgang til. Han takker endog folk som ikke har deltatt.

Hva med de mange medforfatterne - står det til troende at dette tallrike laget overhodet ikke kjenner til fabrikasjonene? Flere av medforfatterne i The Lancet har fulgt Sudbø i hans andre artikler, det gjelder både norske og utenlandske medforfattere. En medarbeider har vært medforfatter på hele 17 av de 23 originalartiklene Sudbø har publisert fra og med doktoravhandlingen i 2000. En annen har vært medforfatter på 10 av artiklene.

At det nå hersker uro i de internasjonale toppmiljøene i kreftforskningen, er forståelig.

Motiver?

Hva er motivene for jukset? Ære, posisjon, prestisje, penger?

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Pasientenes manglende stemme ved rapportering av legemiddelsikkerhet

The Missing Voice of Patients in Drug-Safety Reporting (Pasientenes manglende stemme ved rapportering av legemiddelsikkerhet)
healthcarereform.nejm.org 10.3.2010 (New England Journal of Medicine)
En pasient ønsker å bli informert om hvilke symptomer hun kan få av et legemiddel som inntas. Ved å lese avsnittet “Uheldige reaksjoner” i pakningsvedlegget finner hun et vell av data, men hun er ikke oppmerksom på at denne informasjonen, som i hovedsak er samlet inn i løpet av kliniske forsøk, nesten utelukkende er basert på klinikernes inntrykk av pasienters symptomer — ikke på pasienters rapporteringer av egne erfaringer med legemidlet. (A patient wants to know about symptoms she may have from a prescription drug she is taking. Consulting the label’s “Adverse Reactions” section, she finds a wealth of data. Little does she realize that this information, largely collected during clinical trials, is based almost entirely on clinicians’ impressions of patients’ symptoms — not on patients’ own firsthand reports of their experiences with the drug.)

Den nåværende praksis med pakningsvedlegg for uheldige hendelser er stilltiende basert på den forutsetning at en nøyaktig fremstilling av pasientens subjektive erfaringer alene kan fremskaffes gjennom klinikernes dokumentasjon. Selv om det er en betydelig bevismengde som ikke støtter denne antakelsen, viser det seg at klinikere systematisk undervurderer alvorligheten av pasienters symptomer, at pasienters selvrapporteringer ofte påviser sideeffekter som klinikere overser, og at klinikerne svikter når det gjelder å notere denne type symptomer hvilket resulterer i uheldige hendelser som kunne forebygges.1, 2 (...) (The current drug-labeling practice for adverse events is based on the implicit assumption that an accurate portrait of patients’ subjective experiences can be provided by clinicians’ documentation alone. Yet a substantial body of evidence contradicts this assumption, showing that clinicians systematically downgrade the severity of patients’ symptoms, that patients’ self-reports frequently capture side effects that clinicians miss, and that clinicians’ failure to note these symptoms results in the occurrence of preventable adverse events.1, 2)

(Anm: Frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials: interviews with trialists. BMJ 2011; 342:c7153 (6 January).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Trial sans Error: How Pharma-Funded Research Cherry-Picks Positive Results [Excerpt] (Forsøk uten feil: Hvordan forskning finansiert av legemiddelindustrien velger ut positive resultater [utdrag]) - Clinical trial data on new drugs is systematically withheld from doctors and patients, bringing into question many of the premises of the pharmaceutical industry—and the medicine we use (Kliniske studiedata for nye legemidler blir systematisk hemmeligholdt for leger og pasienter, hvilket stiller spørsmål ved argumentene til legemiddelindustrien og legemidlene vi bruker) (scientificamerican.com 20.2.2013).)

- Hyppighet og årsaker til rapporteringsskjevhet (bias) av resultater i kliniske forsøk: intervju med de som utfører forsøk

Frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials: interviews with trialists (Hyppighet og årsaker til rapporteringsbias av resultater i kliniske forsøk: intervju med de som utfører forsøk)
BMJ 2011; 342:c7153 (6 January)
Målsetting Å gi informasjon om hyppigheten og årsakene til rapporteringsskjevhet (bias) av resultater i kliniske forsøk. (...) (Objectives To provide information on the frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials.)

Konklusjon Forekomsten av ufullstendig rapportering av resultater er høy. De som utfører forsøk synes generelt å være uvitende om konsekvensen for bevisgrunnlaget av ikke-rapportering av alle resultater og protokollendringer. En generell mangel på konsensus (enighet) om valg av resultater i spesielle kliniske settinger var tydelig og påvirker forsøksdesign, gjennomføring, analyse og rapportering. (...) (Conclusion The prevalence of incomplete outcome reporting is high. Trialists seemed generally unaware of the implications for the evidence base of not reporting all outcomes and protocol changes. A general lack of consensus regarding the choice of outcomes in particular clinical settings was evident and affects trial design, conduct, analysis, and reporting.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- De medansvarlige medforfatteres rolle

Feil om fusk i forskningen
Av professor Per Brandtzæg, Rikshospitalet-Radiumhospitalet
aftenposten.no 22.10.2006
Georg W. Kreutzberg ved Max-Planck-institusjonen i Tyskland undres hvorfor uredelig forskning skaper slikt oppstyr, mens annet fusk og fanteri vekker mindre interesse. (...)

Derfor er det trist med Aftenpostens kronikk 9. oktober hvor Jan Helge Solbakk og Roger Strand slår mynt på usikkerhet om skyldspørsmålet til Jon Sudbøs medforfattere. (...)

Men det var nettopp det granskningen gjorde: "Kommisjonen har ikke funnet holdepunkter for at andre (enn Sudbø), herunder noen av medforfatterne, har vært med på manipulasjon og fabrikasjon av forskningsdata eller på annen måte gjort seg skyldig i vitenskapelig uredelighet".

Ingen trekker utvalgets kvalifikasjoner og uavhengighet i tvil, og man bør gjøre minst en tilsvarende granskning for å kvalifisere til omkamp. Men utvalgets konklusjon betyr ikke at enkelte medforfattere ikke kunne ha gjort en bedre jobb. (...)

(Anm: Max-Planck (mpg.de).)

(Anm: Har vi lært av forskerfusket? (aftenposten.no 9.10.2006).)

Fjerner Sudbø-artikler
nettavisen.no 12.8.2006
Legeforeningen går til det drastiske skritt å trekke de fleste av Jons Sudbøs skandaleomsuste artikler. (...)

Tidsskriftet følger opp Granskingskommisjonens anbefaling om å gjøre Sudbøs publikasjoner «ugyldige». (...)

Sudbø har unnlatt å svare på dette, men de fleste av hans medfortattere stiller seg positive. (...)

Frikjennelse av medforfatterne bekymrer
tidsskriftet.no 10.8.2006
Granskingskommisjonens frikjennelse av medforfatterne i Sudbø-saken er underlig og svært bekymringsfull.

Dersom den blir stående vil mye måtte endres innen forskningen. Det mener både redaktør Charlotte Haug og professor Magne Nylenna, som i hver sine lederartikler i Tidsskriftet kritiserer granskingskommisjonens konklusjon om å frikjenne Jon Sudbøs medforfattere for fusk.

Haugs leder er publisert i dagen utgave av Tidsskriftet, mens Nylennas leder er publiser først på nett, og kommer i neste papirutgave. (...)

Forskningsetisk moralisme
Jan Helge Solbakk Professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Bergen
dagbladet.no 8.8.2006
SUDBØ-SAKEN: I en replikk 4. august etterlyser Ingunn Skre og Vidje Hansen en reaksjon fra undertegnede på deres forskrekkelse over at jeg kunne finne på å skrive en kronikk sammen med en av medforfatterne i Sudbø-saken om forskningsskandalens institusjonelle sider, og det dagen før Granskingskommisjonens rapport ble fremlagt. (...)

Tilsyn og politi
dagbladet.no 5.8.2006
Helsetilsynet har bedt politiet etterforske om Jon Sudbøs jukseforskning har påført pasienter skade. Politiet «har større mulighet til å innhente opplysninger», hevder Helsetilsynet. Tilsynet har dessuten opprettet egen tilsynssak, men viser likevel en merkelig passivitet. Det har jo selv som oppgave å se til at helsepersonell holder seg til lov og god faglighet i sin yrkesutøvelse. Politiet har ingen spesiell kompetanse på dette området, og er avhengig av å innhente ekspertise, antakelig fra nettopp Helsetilsynet for å gjennomføre en forsvarlig etterforskning. Tilsynet har også bedt politiet om å sjekke hvilken rolle medforfatterne har hatt. Det kan nok være straffbart hvis medisinske anbefalinger er gitt i strid med hva som er medisinsk forsvarlig. Men medforfatterskap i vitenskap er neppe et strafferettsspørsmål. (...)

Å rette baker for smed
Ingunn Skre
dagbladet.no 4.8.2006
SUDBØ-SAKEN: I vår kronikk i Dagbladet 26. juli hadde vi to hovedanliggender: 1) Å kritisere Asle Sudbø og Jan Helge Solbakk for deres kronikk 29. juni, hvor de langt på vei gir Radiumhospitalet-Rikshospitalet hovedansvaret for forskningsskandalen knyttet til Jon Sudbø, og 2) å peke på at de eneste som virkelig kan kontrollere at det ikke jukses i forskning er medforfatterne til en artikkel, hvorpå vi diskuterte de såkalte Vancouver-reglene for medforfatterskap. Solbakk har nå replisert til vår kronikk, og han gjør det ved å påstå at vi ikke kunne ha tillatt oss en slik kritikk av ham dersom vi «hadde fulgt med i timen», da ville vi fått med oss at han var tidlig ute med nettopp å sette fingeren på medforfatternes rolle. Han gjennomgår deretter hovedelementer i den kritikken han har stått for. (...)

Det vi forundrer oss mest over er at Solbakk velger å skrive sin systemkritikk sammen med en medforfatter av Jon Sudbø, en medforfatter som åpenbart ikke kan ha fulgt Vancouver-reglene, de reglene som Solbakk er så opptatt av. Ser han ikke at dette virker som en avledningsmanøver for å dempe kritikken både mot Jon Sudbø og hans medforfattere, og framstår som et svært dårlig skjønn?

Klanderens hvem, hva, hvor
Jan Helge Solbakk Professor i medisinsk etikk Universitetet i Oslo og Bergen 27. juli 2006
dagbladet.no 1.8.2006
SUDBØ-SAKEN: I en kronikk i Dagbladet 26. juli d.å. kritiserer Ingunn Skre og Vidje Hansen undertegnede for å ha unnlatt å diskutere medforfatternes ansvar i Sudbø-saken. Bakgrunnen er en kronikk jeg skrev sammen med en av de impliserte medforfatterne om sakens institusjonelle sider, dagen før Granskingskommisjonens rapport ble framlagt (Dagbladet, 29.06). (...)

Krav til vitenskapelige medforfattere
Ingunn Skre Førsteamanuensis
dagbladet.no 29.7.2006
SUDBØ-SAKEN: I tilsvar til vårt debattinnlegg «Hvem skal klandres», om medforfatternes ansvar i Sudbø-saken, skriver professor Knut Lehre Seip at «Vancouver-konvensjonen sannsynligvis [gir] en for sterk begrensning av vitenskapelig medforfatterskap». Ja, dessverre er det nok mange som tar lett på disse reglene, utarbeidet av den internasjonale komiteen for redaktører i bio-medisinske tidsskrifter. Hvis man blir spurt, er svaret at reglene er fulgt, men realiteten er ofte en annen. Det er for eksempel ikke uvanlig at den formelle leder i et miljø får sitt navn på artikler vedkommende knapt kjenner tittelen på. (...)

Hvem skal klandres?
Ingunn Skre Førsteamanuensis, dr. psychol. Universitetet i Tromsø
dagbladet.no 26.7.2006
SUDBØ-SAKEN: De seksti medforfattere er renvasket av granskningskommisjonen for overlagt eller uaktsomt å ha bidratt til juks. Men innebærer ikke det at de gjentatte ganger har brutt Vancouver-reglene for medforfatterskap?

Sudbø-saken har fått alvorlige konsekvenser for mange: pasienter er blitt utsatt for risiko og brudd på taushetsplikt, et miljø og en lang rekke medforfattere er bragt i vanry, medisinsk forskning generelt og en rekke velrennomerte tidsskrift har fått svekket tillit og en enkeltforskers karriere har havarert. (...)

Å skyve ansvaret for Sudbøs virksomhet over på institusjonene som har latt ham ture frem, er å ligne med den underslagssiktede som sier: «Banken kan takke seg sjøl, når de var så dumme at de stolte på en som meg.» Hva slags etikk, eller snarere moral, er dette, etikkprofessor Solbakk? Skal man unnskylde Sudbøs uredelighet med at «leilighet gjør tyv»? Ingen er vel uenig i at store forskningsinstitusjoner bør ha gode kontrollrutiner og vektlegge forskningsetikk. Allikevel bygger deres virksomhet på tillit til at den enkelte forsker er seg sitt personlige ansvar bevisst, er tro mot vitenskapen, og tilstreber en mest mulig objektiv og etterrettelig forskning.

De nærmeste til å oppdage uregelmessigheter er imidlertid medforfatterne til de enkelte vitenskapelige artikler. Medforfatteres ansvar er nedfelt i de såkalte «Vancouver-reglene» (http://www.icmje.org/#author): «Medforfatterskap innebærer at man har 1) ytt et substansielt bidrag til unnfangelse av ide og design, eller anskaffelse av data, eller analyse eller fortolkning av data; 2) skrevet utkast til artikkelen, eller revidert den kritisk med henblikk på sentralt intellektuelt innhold; og 3) endelig godkjent den versjonen som blir publisert.» (Vår oversettelse).

EN MEDFORFATTER må med hånden på hjertet innestå for alle de tre ovennevnte punkter for å sette sitt navn på forfatterlisten. Kan man ikke gå god for hele eller deler av artikkelen, er det korrekte å gjøre førsteforfatter eller tidsskriftredaktøren oppmerksom på dette og kreve endringer i manus, eller man bør trekke navnet sitt fra forfatterlisten. Å bli ført opp som medforfatter uten eget vitende og vilje, kan man selvsagt ikke verge seg mot, dersom ikke tidsskriftet krever signert samtykke fra alle medforfattere.

Granskningskommisjonen har fullstendig renvasket Sudbøs seksti medforfattere for overlagt eller uaktsomt å ha bidratt til juks. Dette reiser imidlertid et nytt og svært alvorlig problem. Dersom medforfatterne er renvasket for juks, innebærer da ikke det at de gjentatte ganger har brutt Vancouver-reglene for medforfatterskap? Dersom de ikke kjenner alle deler av artiklene godt nok til å ha ant at noe ikke stemte, har da hver enkelt av dem oppfylt Vancouver-reglenes tre krav til medforfattere? Selv en tilfeldig leser av Jon Sudbøs Lancet-artikkel burde finne det underlig at både gjennomsnittsalder og standardavvik i pasient- og kontrollgruppen er på desimalen likt (noe som er høyst uvanlig, selv i såkalt matchede grupper), og få lyst til å titte på rådata for å se om noe har gått feil. Det er tankevekkende dersom fysikkprofessor Asle Sudbø, som i følge dagspressen foretok dataanalysene til artikkelen, ikke studerte rådatafilen kritisk, men gikk god for disse høyst uvanlige resultatene slik de forelå. Dersom dette er riktig, har dataanalysene vært venstrehåndsarbeid fra professorens side. Desto mer smakløst blir det at han, selv om han er renvasket for overlagt eller uaktsom juks, i kronikken unnlater å drøfte sitt eget etiske ansvar som medforfatter, men peker en annen vei: på systemet.

GRANSKNINGSKOMMISJONEN peker også på systemet i sin rapport, men sier samtidig følgende om medforfatternes ansvar: «At kommisjonen ikke har valgt å foreta nærmere og mer inngående granskning av enkeltpersoner for mindre grove brudd på god vitenskapelig praksis, er også begrunnet i at kommisjonen oppfatter at praktiseringen av forfatterskapskriterier neppe er unike for denne saken.»

Det er med andre ord så vanlig blant forskere å gjøre «mindre grove brudd» ved å gi blaffen i Vancouver-reglene, at granskningskommisjonen ikke finner å kunne kritisere noen enkeltpersoner for dette. At medforfattere er «sleeping partners», har glidd inn i systemet og kulturen. Dette er alvorlig for norsk og internasjonal medisinsk forskning.

At enkeltindivider, som Jon Sudbø, bryter faglige og etiske retningslinjer, kan man aldri helt verge seg mot. Imidlertid kan man hindre at slike saker i fremtiden får et slikt skadelig omfang og drar med seg så mange, ved at Vancouver-reglene faktisk etterleves.

Sudbø-saken - en klar systemsvikt
Audun Holme Professor i matematikk, UiB
dagbladet.no 7.7.2006
Systemsvikten som i dag gjennomsyrer Akademia og forskningssektoren, har som en av sine viktigste komponenter en utvanning og pulverisering av den enkelte universitetslærers faglige ansvar.

Utgangspunktet var at Jon Sudbø måtte innrømme fabrikasjon av datagrunnlaget som lå til grunn for en artikkel som var blitt publisert i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet i 2005. Men granskningskommisjonen innså tidlig at hele Sudbøs vitenskapelige virksomhet fra 1993-2006 måtte granskes. Det dreide seg om minst 38 publikasjoner. Og ikke nok med det, Sudbø hadde medforfattere, hele 60 stykker, ifølge kommisjonen. (...)

Det rettes kritikk mot hans veileder for manglende aktsomhet og veiledning i stipendiatperioden, dessuten mot Radiumhospitalet for systemsvikt i form av manglende ledelse, opplæring og kontroll. Men kommisjonen har ikke ansett det som sin oppgave å granske «mindre alvorlige former for normavvik».

Medforfatterne kan, ifølge kommisjonen, i det alt vesentlige inndeles i to grupper: 1) som underleverandører, og 2) som overordnede garantister (seniorforskere), som alle i liten grad har bidratt til eller hatt kjennskap til det underliggende datamaterialet.

DET ER HER en må begynne å stille seg kritisk til kommisjonens konklusjoner. At en «overordnet garantist» kan være fornøyd med at det er «liten mulighet, og også liten grunn, til å føre kontroll med grunnlagsmaterialet og hverandres bidrag» fremstår som helt uakseptabelt. Under slike forhold bør en forsker med respekt for seg selv ikke akseptere å stå som medforfatter. Man kan gjerne få takk i et forord uten å stå som medforfatter. Men det er jo ikke meritterende, og gir ikke «uttelling» på siteringsindekser. Ligger det en hund begravd her?
«Tillit» mellom medforfattere bør ha sine grenser. Når kommisjonen velger å se «en rekke mindre grove feil begått av flere som må ses i sammenheng» bare som en «systemsvikt, hvor ansvaret faller på institusjonene» må jeg erklære meg helt uenig. Ansvaret ligger hos den enkelte forsker! Men det er også en systemsvikt, og ansvaret faller også på institusjonene. (...)

Når de fremste svikter sitt ansvar
dagbladet.no 29.6.2006
I morgen skal skal rapporten om forskningsfusket ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet legges frem. Kronikkforfatterne etterlyser institusjonens ansvar for skandalen, og hevder at det er massiv svikt i kontrollrutiner for forskningen ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. (...)

Medforfatterne ikke med på jukset
aftenposten.no 29.6.2006
Medforfatterne av artiklene til kreftforsker Jon Sudbø har ikke vært med på jukset. Nå risikerer han at doktorgraden ryker. (...)

Medforfatter og medansvarlig?
Vidar Gynnild Dr. philos, James Madison University, USA
dagbladet.no 16.3.2006
Med bakgrunn i forskningsskandalen der medforfattere bidro til Jon Sudbøs artikkel i tidsskriftet The Lancet, skriver Vidar Gynnild at forskere i mange tilfelle ikke har satt seg inn i kriteriene for forfatterskap. Gynnild har nå studieopphold i USA med akademisk integritet som spesialområde. (...)

Medforfatterens plikter
Rigmor Austgulen
Fagbladet Forskningspolitikk 2006(1)
(...) Ifølge de internasjonalt anerkjente «Vancouver-reglene» innenfor biomedisinsk forskning, kvalifiserer en forsker for medforfatterskap dersom alle følgende punkter oppfylles:

Substantial contributions to conception and design, or acquisition of data, or analysis and interpretation of data

Drafting the article or revising it critically for important intellectual content

Final approval of the version to be published. (...)

(Anm: biomedisin, biologisk og medisinsk studium av hva mennesket tåler av påkjenning fra omgivelsene, særlig i romfart.
biomedisinsk, som gjelder biomedisin; som forener studiet av biologi, medisin og teknikk for å utnytte erfaringer fra biologien til tekniske fremskritt og for å utvikle tekniske hjelpemidler i medisinen (f.eks. kunstige organer). Kilde: Store norske leksikon.)

Å være medforfatter forplikter
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 426 (9.2.2006/18.1.2006)
Etter søkelyset på medforfatternes rolle i forskningsjuks-saken, kan det være på sin plass med en oppfriskning av reglene på området. En medforfatter har et betydelig ansvar. (...)

Tre kriterier
For å kunne stå på forfatterlisten skal man ha oppfylt minst tre kriterier. For det første skal man skal ha gitt et betydelig faglig bidrag til studien, enten i form av idé og utforming, innsamling av data eller analysering og tolking av data. For det andre skal alle forfatterne kunne stå til ansvar for bestemte deler av manuskriptet. Man skal ha vært med enten på utformingen av hele artikkelen, eller gjennomgått den grundig og kritisk i etterkant. For det tredje må man godkjenne den endelige versjonen som skal publiseres.

Minst én ansvarlig
«Enhver forfatter skal ha bidratt tilstrekkelig til arbeidet til at vedkommende kan ta offentlig ansvar for en betydelig del av innholdet», heter det i Vancouver-reglene.

De fleste tidsskrifter krever nå at én eller flere av forfatterne, som regel førsteforfatter, må kunne stå til ansvar for manuskriptet i sin helhet. (...)

- Dette er et eksempel på en laugstankegang som har gått amok og over i det absurde

Refses av Legeforeningen etter Sudbø-kritikk
vg.no 31.8.2007
«Medforfatterne til Jon Sudbø har møkk på hendene», sa medisinprofessor Jan Helge Solbakk. Det utsagnet kostet professoren en dom for brudd på legeforeningens etiske regler. (...)

Solbakk skal blant annet ha brutt følgende paragraf i regelverket til Legeforeningen: «Offentlig og annen debatt mellom kolleger i medisinske og helsepolitiske spørsmål skal holdes på et saklig plan.», skriver Dag og Tid. (...)

- Absurd
«Innklagede lege har vært unødvendig fordømmende i noen av sine karakteristikker av medforfatterne, i alle fall på det aktuelle tidspunktet i prosessen da lite var kjent», heter det i avgjørelsen fra etikkutvalget.

Generalsekretær Nils Øy i Redaktørforeningen er overrasket over at legene har et regelverk som regulerer hvordan de skal uttrykke seg i mediene.

- Dette er et eksempel på en laugstankegang som har gått amok og over i det absurde. Et slikt regelverk ødelegger mulighetene for selvkritikk, sier Øy til Dag og Tid.

Solbakk er ikke medlem av Legeforeningen, og dommen får ikke noen reelle konsekvenser for ham. (...)

- Granskning?

Kritiserer sykehus i Sudbø-saken
vg.no 29.8.2007
Jon Sudbøs juks med forskningsresultater skadet ingen pasienter, slår Statens helsetilsyn fast. Sykehuset får likevel refs for manglende rutiner. (...)

Granskingen av Sudbøs forskning avdekket at han fikk holde på med sine prosjekter i fred og uten at den pålagte og nødvendige kontroll var blitt utvist.

«Etter vår vurdering framstår det som mye av forskningsvirksomheten har vært overlatt til den enkelte forsker», skriver Helsetilsynet til Rikshospitalet - Radiumhospitalet. (...)

Jon Sudbø må levere doktordiplomet sitt
aftenposten.no 3.5.2007
Styret ved Universitetet i Oslo avviste onsdag forskeren Jon Sudbøs klage på at han ble fratatt doktorgraden sin. (...)

Sudbø-saken: Rikshospitalet kan ha begått lovbrudd
aftenposten.no 16.8.2006
Fylkeslegen ber Helsetilsynet vurdere om Rikshospitalet-Radiumhospitalet har brutt loven ved å ikke ha gode nok rutiner rundt forskning ved sykehuset. (...)

Sudbø ribbet for alt
aftenposten.no16.8.2006
Jon Sudbø fratas mest sannsynlig også retten til å praktisere som lege og tannlege. (...)

Noe av det som gjør at Helsetilsynet ser svært alvorlig på saken, er at Sudbø blant annet har bedt Helsetilsynet lage nye retningslinjer for behandling av pasienter med munnhulekreft. Begrunnelsen for dette var hans egen forskning, som altså er basert på juks og manipulerte data.

- Det skjerper alvoret i saken at han forsøker å få denne metoden implementert som nasjonale retningslinjer, sier Grammeltvedt. (...)

Må granske flere hundre journaler
aftenposten.no 16.8.2006
Helsetilsynet ber nå Rikshospitalet-Radiumhospitalet sjekke journalene for å finne ut om pasienter kan ha blitt feilbehandlet eller feilinformert etter Jon Sudbøs forskningsjuks. (...)

Politiet satt på Sudbø-saken
vg.no 3.8.2006
Helsetilsynet ber politiet om å etterforske Jon Sudbø. Forskerjukset kan ha satt pasienters liv i fare. (...)

Politiet etterforsker Sudbø
aftenposten.no 3.8.2006
Helsetilsynet ber politiet om å etterforske Jon Sudbø. Forskerjukset kan ha satt pasienters liv i fare. (...)

Skal Sudbø etterforskes?
hegnar.no 5.7.2006
Fylkeslegen i Oslo og Akershus vil at Helsetilsynet skal ta stilling til om skandaleforsker Jon Sudbø bør politietterforskes. (...)

Når utgangspunktet er som galest ...
aftenposten.no 3.7.2006
SAMMENSATT SVAR. Mange spør hvordan forskningsfusket til Jon Sudbø kunne skje. Svaret er både sammensatt og urovekkende. (...)

Granskningsrapporten fastslår at de 60 medforfatterne til Sudbøs mange jukseartikler ikke har visst noen ting. Hvor uforståelig det enn må fortone seg, er det all grunn til å stole på at kommisjonen har rett. Dette bør imidlertid reise en bred debatt om ansvar og medforfatterskap.

I Vancouver-reglene, som er den etiske standarden som skal følges, heter det: "Enhver forfatter skal ha bidratt tilstrekkelig til arbeidet til at vedkommende kan ta offentlig ansvar for en betydelig del av innholdet". Det setter medforfatterne og de ansvarlige institusjoner i et underlig lys. Men det overrasker neppe noen i det medisinske fagmiljøet. Det er etablert en ukultur i medisinsk forskning hvor medforfatterskap til tider handler like mye om venner og bekjente, ytelser og gjenytelser, som faktiske faglige bidrag. Sudbø-saken illustrerer hvor galt det kan gå når en enkeltforsker bevisst jukser, institusjonene vedkommende er tilknyttet ikke har gode nok rutiner og medforfatterne ikke er seg tilstrekkelig bevisst det ansvaret det er å være medforfatter. (...)

Skjerper rutinene
aftenposten.no 3.7.2006
Sudbø-saken får amerikanske konsekvenser. (...)

Skjerper rutinene etter Sudbø-saken
dn.no 3.7.2006
Forskningsavsløringene rundt Jon Sudbø får også konsekvenser i USA. (...)

Ville endre rutinene
aftenposten.no 2.7.2006
Jon Sudbø ville ha Helsetilsynet til å endre nasjonale rutiner for pasientbehandlingen. (...)

Det store sviket
aftenposten.no 1.7.2006
Nære kolleger av Jon Sudbø ante at noe var galt, men ville ikke ta belastningen som varslere. Dermed fikk han jukse i årevis, noe som fikk store konsekvenser for andre forskere. En stipendiat mister doktorgraden sin. (...)

Sudbø må trekke alt
dn.no 30.6.2006
Kreftforsker Jon Sudbøs doktoravhandling må trekkes, mener kommisjonen som gransket forskningsfusket ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. (...)

Omfattende rapport i Sudbø-saken lagt frem:
- Granskingen avdekker svakheter

forskningsradet.no 30.6.2006
- Granskingen avdekker svakheter ved institusjonens oppfølging av kontrollsystemene, og forskningsfusket reiser viktige spørsmål omkring praksis for medforfatterskap i medisinsk forskning, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. (...)Flere forskere granskes
aftenposten.no 6.5.2006
Rundt 60 forskere fra seks land er nå trukket inn i forskningsskandalen ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. (...)

Sudbø trekker tidligere forklaring
aftenposten.no 6.5.2006
Jon Sudbø sier nå at det bare er artikkelen i Lancet han har trikset med. (...)

Flere kritiske til Sudbøs resultater
Slo alarm for fem år siden

vg.no 1.5.2006
DÜSSELDORF/BERLIN/OSLO (VG) Mens internasjonale forskere ba Jon Sudbø og hans læremester Albrecht Reith forklare hvordan de kom frem til sine oppsiktsvekkende resultater, satt tospannet i Oslo og skrev nye forskningsartikler. (...)

I rekordfart ble artiklene de skrev publisert i ledende tidsskrifter. Andre norske forskere så med stor beundring på deres innsats.

Korrespondansen som har funnet sted mellom fremtredende patologer og tospannet på Radiumhospitalet, taler sitt tydelige språk. (...)

Sudbø-rapport i sommer
tv2.no 19.4.2006
Rapporten om skandaleforsker Jon Sudbø skal være klar innen 30. juni. (...)

Sudbø-dokumenter: Søkk vekk
vg.no 15.4.2006
Ekspert: Jeg er rystet!

SPORLØST FORSVUNNET: Når fusk skal granskes, er det typisk at viktige dokumenter plutselig fordufter, mener professor Heinrich Zankl. (...)

Granskingskommisjonen står overfor store utfordringer. Sjefgransker Anders Ekbom, professor på Karolinska Institutet i Stockholm, vedgår at kommisjonen har en svært vanskelig jobb. Kommisjonen skal henvende seg til samtlige forskere Sudbø har samarbeidet med opp gjennom årene.

- Fordi det har gått såpass lang tid, må enkelte basere seg på hukommelsen når de skal gi rapport til oss, forklarer professoren, som ikke vil spekulere i om noen med viten og vilje holder tilbake informasjon. (...)

- Forskere som skal undersøkes, skylder ofte på datamaskiner som har krasjet eller papirer som er kastet, legger han til.

Nettopp av den grunn er alle vitenskapsfolk i Tyskland forpliktet til å oppbevare alt grunnlagsmateriale i minst ti år. (...)

(Anm: Heinrich Zankl(uni-kl.de).)

Sentrale Sudbø-dokumenter forsvunnet
dn.no 15.4.2006
Nøkkeldokumenter i Sudbø-saken er sporløst forsvunnet.

Mange må dermed basere seg på hukommelsen når de skal rapportere til granskingsutvalget.

Vanskelig jobb
Sjefgransker Anders Ekbom, professor på Karolinska Institutet i Stockholm, sier at kommisjonen har en svært vanskelig jobb. Kommisjonen skal henvende seg til samtlige forskere Sudbø har samarbeidet med opp gjennom årene.
– Fordi det har gått såpass lang tid, må enkelte basere seg på hukommelsen når de skal gi rapport til oss, sier professoren til VG. Han vil ikke vil spekulere i om noen holder tilbake informasjon med vilje. (...)

Advokatens tur
GUDLEIV FORR
dagbladet.no 26.1.2006
Granskingen etter juksesaken på Radiumhospitalet er igang, men den må ikke legge lokk på en viktig debatt i etterkant av jukset.

DENNE UKA har det vært advokatenes tur i forskningsjuks-saken fra Radiumhospitalet. Plutselig endres bildet. Jon Sudbø står gjennom advokat Erling O. Lyngtveit fram som angrende synder. Han påtar seg ansvaret for jukset og frikjenner sine medunderskrivere på artikkelen. Vi ledes til å forstå det slik at det egentlig var han som avslørte seg selv, og ikke hans kollega Camilla Stoltenberg. Vi får jo sympati for den hvite ridderen som påtar seg all skyld. Det er to tusen års tradisjon for det. Og da går nok resten av systemet også fri, for synderens «min skyld» løfter det meste bort fra dem som ikke fanget opp jukset før en helt spesielt informert forsker slo alarm. Hadde ikke Camilla Stoltenberg lest artikkelen, hadde den kanskje fortsatt ikke vært avslørt sammen med det øvrige jukset Jon Sudbø har kunnet drive med på Radiumhospitalet. Da hadde Sudbø fortsatt vært en strålende stjerne på forskningens firmament, medforfatterne kunne stolt vist til Lancet-artikkelen og Radiumhospitalet kunne hatt forhåpninger om mer forskningspenger..

DET ER INTERESSANT hvor raskt man nå frikjenner det systemet som åpenbart ikke hindret Jon Sudbø i å jukse flere ganger. (...)

LEDEREN FOR Regional komite for medisinsk forskningsetikk Sør-Norge (REK Sør), avsluttet like før jul sitt verv etter kort tid fordi han ikke kunne ta ansvar for arbeidet i nemnda. Arbeidsbyrden er så stor at det ikke er mulig å gjøre et forsvarlig arbeid. Sekretæren, som har sprengt alle grenser for overtid for å være så noenlunde á jour, har også kastet kortene. Men departementet, som i dette tilfellet bærer forstavelsen Kunnskaps-, har ikke svart. Det bør det gjøre, og hvis det skal være noen vits med en slik komite, må den selvsagt ha arbeidsforhold som gjør det mulig å oppdage svikt og svakheter. Hvis dette er standarden også ved de øvrige kontrollpunktene for forskningen, er det ikke rart om både sviktende spesialistutdanning og juksedata ikke blir oppdaget. Det trengs fora «som sikrar opne og etisk uavhengige drøftingar basert på gode medisinske skjøn», skriver en tidligere leder av Rådet for legeetikk, professor Reidun Førde om en annen vanskelig legesak. Da kan vi jo starte med det elementære i kjølvannet av Sudbø-saken: Har f eks noen av medforfatterne til jukseartiklene varslet tidsskriftene der artiklene ble offentliggjort? (...)

- En ansvarlig forskning

En ansvarlig forskning
aftenposten.no 30.1.2006
Av Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd
Forskningsjuks. Forskningen er i sitt vesen sannhetssøkende. Derfor er etterrettelighet en grunnleggende forutsetning i alt forskningsarbeid. Samtidig betyr forskningen så mye for våre liv at tillitsforholdet mellom forskning og samfunn er av største betydning. (...)

Det er blitt reist spørsmål om saken kan svekke tillitsforholdet til norsk forskning, nasjonalt og internasjonalt. Min vurdering er at en avgrenset uredelighetssak - selv om den er svært alvorlig - ikke vil true tilliten, men den setter tilliten på prøve. Det er avgjørende at denne og eventuelt andre saker håndteres med ansvar og kyndighet.

Begrenset omfang.
Mediene har spekulert på om det avslørte fusket er toppen av et isfjell. Dette er ikke tilfellet. Alle undersøkelser tyder på at fusk i forskning har et begrenset omfang. (...)

Dette forklares med at det i forskningen er gode normer for etterrettelighet og redelighet, og at man hele tiden blir lest og sjekket av medarbeidere og kolleger.

Likevel vil fusk alltid kunne forekomme. Det vil være helt galt å trekke slutninger om redeligheten i norsk forskning ut fra en enkeltsak. (...)

Det er derfor viktig at det nå etableres et nasjonalt utvalg for å håndtere uredelighet i forskning, slik Forskningsrådet foreslo for flere år tilbake. (...)

Dette dreier seg ikke om en faglig kontroll som kunne true forskningens frihet, slik noen har uttrykt frykt for. Men institusjonene bør ha gode oppfølgingssystemer som både støtter og kontrollerer at lover og regler følges, og at gode normer er på plass. (...)

Det er gjort godt arbeid knyttet til etikk og redelighet i norsk forskning, og vi har et svært godt rykte internasjonalt. Dette må være en stimulans til å holde høyeste standard i alle ledd av norsk forskning. (...)

Norsk forskning må ta enhver uredelighetssak svært alvorlig. Men den konkrete saken ved Radiumhospitalet er meget spesiell. Vi har ikke sett lignende før og forhåpentlig vil vi aldri igjen oppleve noe lignende i norsk forskning. (...)

- Forskning dreier seg ikke om tillit

Fusk og forskningskultur
Dag Rune Olsen og Øyvind S. Bruland, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF
morgenbladet.no 2.6.2006
Dagens forskningssystem vektlegger konkurranse og prestisje mer enn redelighet. Denne ubalansen bidrar til mer forskerfusk. (...)

Det hevdes at en kultur lettest lar seg påvirke i en krisesituasjon. De siste måneders hendelser kan sies å ha brakt det internasjonale forskningsmiljøet i en tillitskrise. Tiden er nå moden for å ta tak i vår egen forskningskultur – gi den kjøl og ror. I denne forbindelse er den pågående granskningen av vårt hjemlige forskerfusk viktig. Ikke bare fordi de faktiske forhold må avdekkes, men også fordi den markerer betydningen av redelighet som en avgjørende verdi i vår forskningskultur. (...)

Mistillit eller systematisert skepsis?
Helge Skirbekk
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1620
Tillit er en forutsetning for all menneskelig samhandling, også i forskningssamarbeid. Etter den siste tids avsløringer av juks med forskningsdata, har grunnlaget for forskningssamarbeid vært debattert. Mistillit kan neppe fungere som et slikt grunnlag. Derimot er systematisert skepsis nødvendig for å muliggjøre et samarbeid som gir rom for kritikk, samtidig som det bygger på tillit. (...)

Et tillitsforhold er alltid risikabelt. Når vi tiltror en venn en hemmelighet eller overlater en pengesum til en selger, så risikerer vi noe. Et brudd på tilliten vil nesten alltid medføre skuffelser. Likevel er vi villige til å inngå tillitsforhold hver eneste dag, også i forskningen. (...)

Det er et sunnhetstegn for forskningen at lesere av forskningsresultater er så årvåkne og velinformerte som Camilla Stoltenberg, som avslørte forskningssvindelen. Men det er ikke nødvendigvis en styrke å være prisgitt lesernes årvåkenhet. Systematisert skepsis muliggjør kritikk og korreksjon i et samarbeid som bygger på tillit. Samtidig er det helt nødvendig for at publikum skal kunne bevare sin tillit til forskningen.

Forskning dreier seg ikke om tillit
aftenposten.no 31.1.2006
Peter Normann Waage, forfatter og journalist
TILLIT. - ELLER? All forskning er basert på tillit, hevder noen i forbindelse med Sudbø-saken. Da vekkes mistanken om at forskningen har mistet sitt vitenskapelige grunnlag. (...)

Tillit og tro, det er kvaliteter som hører religionen, ikke vitenskapen til. Med sin uttalelse bidrar Brandtzæg til å svekke tilliten til forskningen - fordi vi får mistanke om at den har glemt sin grunnleggende kritiske forutsetning, og gått over til å være et system basert på tillit til autoriteter. At de har skiftet ut pavehatt og prestemundur med hvite frakker og fine titler, har ingen betydning. Det er ikke misunnelse mot pavens posisjon som er argumentet mot hans ufeilbarlighet.

Det systemet med medforfattere som for oss vanlig dødelige avsløres i kjølvannet av Sudbøs juks, styrker mistanken om at det som går under navnet "forskning" like gjerne kan være resultatet av overenskomster innen en slags sekt eller vennegjeng. Så gode venner trenger de forresten heller ikke være.

I debatten som har fulgt avsløringene, snakkes det også om "ytelser og gjenytelser" når det gjelder medforfatterskap. Den enes prestisje smitter over på den andre; hver og en blir blindpassasjerer på de andres jag etter ære og berømmelse. Noen oppriktig kritisk holdning kan det i alle fall ikke være tale om, siden ingen av Sudbøs 13 medforfattere oppdaget feilene, noe som ifølge både redaktøren for The Lancet og Camilla Stoltenberg ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, som avslørte svindelen, er uforståelig.

"Det er med forskning som med idrett," skriver professor Bjørn Øgaard i Aftenposten 17. januar. "Det er bare enerne som omtales, får priser og mest pengestøtte. Uttrykk som fremragende forskning har blitt en floskel, for de fleste forskere er nemlig ikke så fremragende. (...)

En av to har mistet tilliten
nrk.no 6.2.2006
Over halvparten av befolkningen har fått mindre tillit til helsevesenet etter at det ble avslørt alvorlig juks med forskningsresultater ved Radiumhospitalet i Oslo. Det viser en undersøkelse som er utført for Puls. (...)

Hun mistet tilliten
nrk.no 6.2.2006
Nesten 54 prosent av befolkningen har fått mindre tillit til helsevesenet etter avsløringen om juks med forskningsresultater. Unni Hovden i Lørenskog er blant dem. Hun vet ikke lenger hva hun skal tro. (...)

Allmennlege Anna Stavdal i Oslo tar i mot mange pasienter hver dag. Hun skjønner godt at mange har mistet tillit til helsevesenet.

– Jeg tror ikke folk flest skiller mellom medisinsk forskning og oss leger. Helsevesenet er ett for de fleste, sier hun.

Få dager etter at saken kom opp tok hun seg selv i å lure på om en behandling hun skulle gi til en pasient var den riktige.

– Jeg må innrømme at jeg funderte på om denne kunnskapen som jeg nå fatter beslutninger på grunnlag av også kan være jukset med. Man får et behov for å kikke seg over skulderen. Det er ubehagelig, sier Stavdal.

– Full åpenhet må til
Pasientombudet i Oslo, Petter Holm, understreker at tillit er svært viktig for helsevesenet.

– Du og jeg er avhengig av at den informasjonen og det behandlingstilbudet vi får baserer seg på korrekt informasjon og troverdig forskning. Jeg tror at helsevesenet har en stor jobb å gjøre når det gjelder å gjenopprette tilliten.

– Det er helt avgjørende at de som nå går inn og ser på hvordan dette kunne skje, snur hver stein. Vi må få full åpenhet om det som har skjedd slik at liknende tilfeller kan forhindres, sier han.

Pasientombud Petter Holm
Holm liker ikke at enkelte sider ved saken har vært forsøkt bagatellisert.

– Det er uheldig når man går ut og blant annet sier at det ikke er så alvorlig at denne doktoren ikke hadde godkjenning som overlege. Summen av disse bagatelliseringene tror jeg er med på å skape et bilde av at man ønsker å dekke til noe, mener Petter Holm.

- Ingen forskning uten tillit?

Ingen forskning uten tillit
Av Per Brandtzæg, professor, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 13.2.2006
Tillit og tro. Mistillit er det dårligst mulige utgangspunkt for all menneskelig samhandling, det være seg ekteskap, religion, politikk og selvsagt forskning. Likevel proklamerer Peter Normann Waage at "Forskning dreier seg ikke om tillit" (Aftenposten 31. januar) og refser meg for å si det motsatte til Morgenbladet (20. januar).

Problemet med Waages signert-artikkel er dobbeltkommunikasjon; det er underlig at en så erfaren forfatter ikke skiller mellom tillit til medarbeidere og tro på at et forskningsresultat representerer den endelige sannhet. Forskningen er i sin natur nådeløst selvkorrigerende og flytter grenser ved å være kritisk. Men dens vitalitet avhenger av tillit i samarbeid. (...)

Noen spør hvorfor reglene ikke er mer presise. Dette er trolig for å fremme samarbeid, som uansett må bygge på tillit. Intet regelverk forhindrer at grov fusk kan ramme selv de beste institusjoner. Men publiseres falske data av stor viktighet, vil dette avsløres av andre forskere. Publisering er en type kvalitetssikring som få andre aktiviteter kan tilby.

Vi trenger et regelverk, men det er vanskelig for medforfattere å verge seg mot mangel på moralsk integritet. Spørreundersøkelser tyder likevel på at mindre graverende juks er et større problem enn datasvindel. Derfor er det viktig med objektiv ledelse og etisk kultur i forskergruppen. (...)

- Manglende tillit til helsevesenet

PRESSEMELDING: Lav tillit til norsk helsevesen
pfizer.no 13.2.2006
(...) I helse-Norge er det bare fastlegen som har folkets tillit viser Pfizerundersøkelsen, en omfattende nasjonal spørreundersøkelse. 67% har tillit til fastlegen sin. -Det har vært til dels omfattende kritikk av fastlegeordningen etter at den ble innført, men denne undersøkelsen viser i hvert fall at det bør gis honnør til fastlegen selv. Ingen i helse-Norge har tilnærmet lik tillit i befolkningen, sier Grethe Aasved, direktør for samfunnskontakt i Pfizer.

Ingen andre aktører i helse-Norge oppnår tillit fra et flertall i befolkningen. 49% har tillit til offentlige sykehus, 39% til sykepleiere og 37% til pasientorganisasjoner. Private sykehus og apoteker får henholdsvis 36% og 32%. Deretter er det et langt fall ned til alternativ medisin med 10% og legemiddelfirmaer med 7%. Mistilliten understrekes av at 22% av de som har fått legebehandling de siste fem årene ikke er trygge på at de har fått tilfredsstillende behandling. (...)

- Hatsk mot norsk forskning?

Hatsk mot norsk forskning
aftenposten.no 13.2.2006
Av Stig S. Frøland, professor, dr.med.
Tillit. I debatten etter forskningsskandalen ved Det norske radiumhospital har Peter Norman Waage et innlegg i Aftenposten 31. januar med en rekke påstander som ikke kan stå uimotsagt.

En uttalelse fra professor Per Brandtzæg til Morgenbladet, hvor han i diskusjonen om medforfatteres ansvar for vitenskapelige publikasjoner fastslår at "forskning må bygge på tillit", utløser hos Waage et hatsk frontalangrep på norsk forskning.

Gjennomkorrupt.
"Med sin uttalelse bidrar Brandtzæg til å svekke tilliten til forskningen", utbasunerer Waage, som har mistanke om at forskningen har "gått over til å være et system basert på tillit til autoriteter". Han beskriver videre norsk forskning som et gjennomkorrupt, autoritetsstyrt mafiasamfunn, hvor "det som går under navnet av "forskning", like gjerne kan være resultatet av overenskomster innen en slags sekt eller vennegjeng" og han snakker om "et forfall i forskningskulturen" som krever en "omfattende revisjon av det foreliggende systemet".

Waages konklusjon avslører en fundamental mangel på innsikt i medisinsk forskning, som i dag stort sett er teamarbeid mellom spesialister på en rekke områder med store forskjeller i metoder og kunnskapsbasis. Dette forutsetter et grunnleggende tillitsforhold mellom deltagerne. Som på så mange andre områder i livet med interaksjon mellom mennesker er tillit nødvendig. Når Waage har hatt venner til middag, foretar han vel ikke kroppsvisitering av dem for å sikre seg at de ikke har tatt med seg hans sølvtøy?

Grovt injurierende.
Waages beskrivelse av norsk forskning, basert på én hendelse og løse rykter, ville ha vært latterlig hvis den ikke også var grovt injurierende og potensielt skadelig. I hele Europa er forskerne i dag bekymret over økende byråkratisk styring av medisinsk forskning. Vi trenger en forenkling av regelverket, ikke ytterligere byråkratiske hindringer. Når det gjelder medforfatterskap ved vitenskapelige publikasjoner, er de reviderte Vancouverreglene et greit grunnlag.

Som motsetning til Waages skremselsbilde av norske forskere vil jeg med snart 40 års forskningserfaring hevde at nivået i norsk forskning når det gjelder profesjonalitet, kvalitet og etisk bevissthet, aldri har vært så høyt som i dag. Det er en beklagelig realitet at forskere i Norge er gjenstand for atskillig mindre interesse i befolkningen og media enn Idolvinnere og profesjonelle fotballspillere. Vi har også resignert når det gjelder fraværet av kompetent forskningsjournalistikk. Men la oss i hvert fall slippe innsiktløse og aggressive angrep på norsk forskning av den type Peter Norman Waages innlegg representerer. (...)

- Forskernes ømme tær

Forskernes ømme tær
Av journalist og forfatter Peter Normann Waage, Oslo
aftenposten.no 21.2.2006
Tillit. "Forskning dreier seg ikke om tillit" lød overskriften på min Signert-artikkel 31. januar. 13. februar bragte Aftenposten to tilsvar, ett fra professor Per Brandtzæg, som også tok opp andre artikler om samme emne. Han mener jeg blander sammen tillit til medarbeidere og tro på at et forskningsresultat representerer den endelige sannhet. Nei, det er nettopp en mer kritisk holdning til andre forskeres resultater jeg etterlyser. I motsatt fall frykter jeg at forskning kan gå over fra kritisk disiplin til å støtte seg på tro og autoriteter.

Lyst i bann.
Den andre artikkelen er skrevet av professor Stig Frøland. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd Frøland lyste meg i bann: Jeg har forfattet et "hatsk frontalangrep på norsk forskning" som er "grovt injurierende og potensielt skadelig". Her bringer professoren inn et tema jeg håper han vil forfølge. Jeg skulle gjerne møte det sårbare vesenet "norsk forskning" ansikt til ansikt i en injuriesak.

Det er galt når både Brandtzæg og Frøland hevder at jeg vil overstyre forskningen med flere byråkratiske regler. Jeg etterlyser en drøftelse av om det kan være strukturelle årsaker til juks, for eksempel i publiseringsregler, bruk av medforfattere og premiering i form av økonomi eller prestisje.

Gratispassasjerer.
Etter avsløringen av jukset fikk vi forsikringer om at alle rutiner var fulgt. Det var de ikke: VG kunne fredag fortelle at ingen av medforfatterne hadde lest Sudbøs oppdiktede artikkel før den kom på trykk. Jeg skrev om muligheten for at forskere kan fristes til å bli gratispassasjerer på andres ferd mot ære. Mistanken synes å ha vært berettiget.

Ikke alle forskere lukker øynene for problemstillingen. Professor Bjørn Øgaard, som er styremedlem i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, skrev i Aftenposten 17. januar at legemiddelindustrien kan være "aggressiv og tie ihjel negative resultater", og at det ville være naivt å tro at Sudbø-saken er enestående.

Jeg håper ikke han også har fått smekk over fingrene fra Frøland. (...)

- Manglende innsikt i medisinsk forskning?

Manglende innsikt i medisinsk forskning
Stig S. Frøland, professor, dr.med.
aftenposten.no 2.3.2006
Medisinsk forskning. Av Peter Normann Waages innlegg 21. februar ser jeg med tilfredshet at han ikke ønsker nye "byråkratiske regler" for medisinsk forskning. I sitt forrige innlegg krevde han i hellig vrede "en omfattende revisjon av det foreliggende systemet" og en "grunnleggende opprydning". Hans reformatoriske glød har nå kjølnet såpass at han bare ønsker en "drøftelse" av reglene for publisering og medforfatterskap, som han hevder styres av "premiering i form av økonomi eller prestisje". Han avslører her at han mangler innsikt ikke bare i forskningens nåtidssituasjon, men også i vitenskapshistorien. Til alle tider har aktørene i Akademia, inkludert naturvitenskapen, faktisk vært motivert av ambisjon og ønske om akademiske laurbær, uten at dette har svekket forskningens kvalitet - snarere tvert imot.

Når det gjelder antydningen om økonomiske fordeler som motivasjon, bør Waage være klar over at svært mange norske forskere arbeider under lønnsbetingelser som er så dårlige i forhold til innsatsen at få andre arbeidstagere ville akseptert tilsvarende.

En helt annen sak er at offentlige bevilgninger til forskning, liksom i alle andre vestlige land, må baseres på både kvalitet og aktivitet i forskningsmiljøene.

Offentlig satsing på forskning i Norge er klart dårligere enn i andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Når Waage med et noe tafatt forsøk på ironi omtaler norsk forskning som "det sårbare vesenet", treffer han derfor spikeren på hodet, om enn utilsiktet. (...)

- Sudbøs lønnsbetingelser

Et godt år for Sudbø?
aftenposten.no 6.10.2006
Tannlege Jon Sudbø tjente mer enn både Undervisningsbyggs Frank Murud og sjefen for Nedre Romerike Vannverk. (...)

Han mistet jobben, som ga ham en inntekt på over 1,3 millioner i fjor. (...)

- Merkelig etikk

Merkelig etikk
LEDER
dagbladet.no 2.9.2007
Legeforeningen fornekter seg ikke. Bakgrunnen er en kjent skandale i januar i fjor: Den ambisiøse forskeren Jon Sudbø hadde fått en artikkel på trykk i verdens mest prestisjefylte medisinske tidsskrift The Lancet høsten 2005, om bruk av Ibux mot kreft i munnhulen. Noen måneder senere ble det avslørt at tallmaterialet artikkelen var basert på, var juks. Medisinprofessor Jan Helge Solbakk mente at Sudbøs medforfattere neppe kunne ha lest hva forskeren skrev. Solbakk spissformulerte seg: «Medforfatterne til Jon Sudbø har møkk på hendene». Medforfatter overlege Jon Mork klaget møkkuttalelsen inn for Rådet for legeetikk. Han har fått medhold. Solbakk anklages for å bryte Legeforeningens etiske regler.

Medisinprofessoren skal ha brutt paragrafen om at «offentlig og annen debatt mellom kolleger i medisinske og helsepolitiske spørsmål skal holdes på et saklig plan».

At Mork fikk medhold demonstrerer at Legeforeningen er mer opptatt av kollegial opptreden enn å stimulere til debatt i egne rekker og forsvare ytringsfriheten. (...)

- Dagens Medisin om Sudbø-saken

Etikkrådet kritiserer utspill
Tine Dommerud
dagensmedisin.no 24.8.2007
Rådet for legeetikk kritiserer Jan Helge Solbakk for «unødvendig fordømmende» kommentarer i Sudbø-saken - og anklager etikkprofessoren for å bryte de legetiske reglene. (...)

Overlege Jon Mork ved Rikshospitalet var en av Sudbøs medforfattere. Han skrev i klagen til Rådet at Jan Helge Solbakks medieuttalelser var usaklige og respektløse, mer basert på personlige antagelser enn på dokumentert fakta. (...)

Pressen lar seg bruke
- Disse debattene skal føres, men det er måten debatten føres på, blant dem som engasjerer seg i debatten - og hvordan sakene behandles i mediene - som er viktig, fastslår Markestad.

- Pressen lar seg bruke av pårørende og pasienter, og blir da gjerne talerør for dem mens de samtidig binder helsepersonell med taushetsplikten. Selv om helsepersonell fritas fra taushetsplikten er det ikke sikkert at de allikevel kan gå ut med informasjon: De må tenke på hva som er i pasientens interesse på sikt - ingen er tjent med en offentlig polemikk i slike vanskelige situasjoner. (...)

- Rådet beskytter sine egne, sier Solbakk
Professor Jan Helge Solbakk er ikke overrasket over uttalelsen fra Rådet for legeetikk. Han mener Rådet er opptatt av å beskytte egne medlemmer - og at det er mer opptatt av form enn innhold.

- Jeg ser at Rådet igjen er opptatt av å beskytte sine egne. Det er tragisk at i en sak der medforfatterne har et medansvar, ender Rådet opp med en avgjørelse hvor det er viktigere å kritisere formen i den viktig debatten, sier Jan Helge Solbakk.

Han er ikke medlem av Legeforeningen - og dermed ikke forpliktet til å svare på klager i forhold etiske regler for leger. Han har imidlertid gitt beskjed til Rådet om at han ikke har noe imot at saken behandles, og har sagt til Rådet at han står for sine uttalelser i pressen. (...)

- Legemiddelprofitt infiserer medisinske studier

Drug profits infect medical studies (Legemiddelprofitt infiserer medisinske studier)
Los Angeles Times 7.1.2006
FLERE AV VÅRE mest ærbødige vitenskapelige tidsskrifter har nylig blitt besudlet av beskyldninger om vitenskapelig uredelighet. Sjokkerende? Vi bør være akkurat like sjokkert som inspektør Renault da han oppdaget gambling på Ricks kafé i Casablanca. (...) (SEVERAL OF OUR most venerated scientific journals have recently been besmirched by allegations of scientific misconduct. Shocking? We should be just as shocked as Inspector Renault when he discovered gambling at Rick's Cafe in Casablanca.)

Hvorfor bør vi ikke være overrasket? Fordi over de siste 25 år, har klinisk forskning i stor utstrekning blitt privatisert. Trekvart av kliniske studier publisert i de tre mest respekterte medisinske tidsskrifter (New England Journal of Medicine, Journal of the American Medical Assn. og Lancet) er nå kommersielt finansiert. Som et resultat, vokser ikke vår medisinske kunnskap i den retning som best forbedrer vår helse men mot korporativ fortjeneste, som planter vokser mot sollyset. (Why shouldn't we be surprised? Because over the last 25 years, clinical research has been largely privatized. Three-quarters of the clinical studies published in the three most respected medical journals (the New England Journal of Medicine, the Journal of the American Medical Assn. and the Lancet) are now commercially funded. As a result, our medical knowledge grows not in the direction that best improves our health but toward corporate profits, the way that plants grow toward sunlight.)

Det var ikke alltid slik. Før 1980, var de fleste medisinske studier statlig finansiert, og de fleste akademiske forskere foraktet industriell sponsing. Nå, imidlertid, er det store flertall av kliniske forsøk kommersielt finansiert, og med en så høy finansiell innsats, er der økende bevis for at enkelte forskere og selskaper manipulerer sine resultater. (This wasn't always so. Before 1980, most medical studies were publicly funded, and most academic researchers scorned industry support. Now, however, the vast majority of clinical trials are commercially funded, and with the financial stakes so high, there is mounting evidence of individual scientists and corporations manipulating their findings.)

Selv våre mest betrodde tidsskrifter er avhengig av penger fra legemiddelfirmaer. Legemiddelfirmaer kjøper ikke bare annonsering på deres sider. Ifølge Richard Horton, redaktør for Lancet, betaler de også opp til 1,75 millioner dollar for opptrykk av artikler som favoriserer deres legemidler, som salgsrepresentanter deler ut til leger. (Even our most trusted journals are dependent on drug-company money. Drug makers don't just buy advertising in their pages. According to Richard Horton, editor of the Lancet, they also pay up to $1.75 million for reprints of articles favorable to their drugs, which sales reps then hand out to doctors.)

(Anm: 1,75 millioner dollar (omtrent 11 millioner kroner) gjelder per trykket artikkel (dette i tillegg til mulige annonseinntekter). Det er således kanskje forståelig at medisinske tidsskrifter fristes til nærmest utelukkende å trykke industriens positive artikler; de øvrige (de negative) havner som kjent som oftest i det "store arkivet".)

- Ære, posisjon, prestisje, eller penger?

Penga eller livet. Penger og levestandard.
NRK-radio. Sånn er livet. 11.9.1990
Jacob Jervell
Penger gjør noe med oss. Penger forandrer oss. En av de store økonomer sier dette: ”Noen av de mest avskyelige egenskaper mennesket har er opphøyet til den høyeste moral: lysten til penger for pengenes skyld er en avskyelig sykelighet, en halvkriminell og halvpatologisk tilbøyelighet som psykiateren må helbrede mennesket for”. Penger er blitt det viktigste i vårt liv. Spørsmålet om livet og mennesket har vært formulert slik før: hvor kommer jeg fra, hvor går jeg hen og hva er meningen? I dag vil vi si: hvor kommer jeg fra, hvor går jeg hen og hvem betaler regningen?

Penger har fått en plass i vårt liv de ikke hadde før. De overtar den rolle religionen har spilt. For penger er makt, og penger og religion ligner på hverandre. Ingenting ligner mer på religion i vårt samfunn enn penger og økonomi.

Jesus kalte penger Mammon, et gudsnavn, altså. Det betyr: det jeg tror på, det jeg håper på, det jeg venter meg alt av. Religionen har i historien avgjort liv og død for millioner. I dag gjør pengene det. De fører oss inn i avhengighet, som religionen, vi blir henfalne. Med penger følger også en trosbekjennelse: jeg tror på fortjenesten, markedet og konkurransen. Og det vi tror på lever vi for og kan ofre alt for: også mennesker, kjærligheten og familien. Og med penger som med religion følger det enkle bud som økonomen kalte den høyeste moral: du skal leve med fortjeneste, du skal holde deg unna tap.

Og så har vi fått nye grunnverdier: alt du tjener på er riktig, alt du taper på er galt. I penger er det makt som bestemmer våre liv, tanker og følelser. De skaper en hjelpeløshet som vi ikke er klar over. Se bare på politikerne våre som har mistet fantasi og skapende evner fordi alt blir penger og budsjetter. Penger som skaper oss i sitt eget bilde. Vi blir konsumenter, forbruket som skal tilfredsstille oss selv, ikke produsenter, skapere som bygger liv for oss og andre. Penger gjør noe med, forandrer oss, og behersker oss, gir oss makt eller tar makt fra oss. Økonomen kalte det en sykdom. I Bibelen finnes det ord som er gått ut av språket: havesyke; du blir syk av trangen til stadig å ha mer penger, å eie mer. Og det fører oss inn i ensomhet. Penger lukter ikke, de snakker ikke heller, men fremfor alt: de føler ikke, de er helt følelseskalde. Penger forbruker mennesker. (...)

Pengemakten kynisk forfører
aftenposten.no 24.3.2002
Rå kapitalisme har fått noen velfortjente pisk på pungen de siste månedene. Vi har hørt brølet fra pengenes brutale språk. På tide å våkne? (...)

Penger er verdens mest effektive, mest brutale og mest utbredte språk. Enkelt å forholde seg til. Kynisk og trygt. Penger forlanger tradisjonell effektivitet på bekostning av rettferdighet. Penger skjønner bare én ting: "Ingen armer, ingen kake". Rimelig usivilisert. Likevel gir vi dem ufortjent mye oppmerksomhet, og lar dem herje og styre med oss. (...)

- Kontroll av forskere?

Forstår Waage forskning?
aftenposten.no 2.3.2006
Slik er forskning. Jeg kan få ømme tær etter en skitur, men ikke når Peter Normann Waage raljerer om forskning (21. februar). Mitt innlegg (13. februar) skilte klart mellom tillit til samarbeidspartnere og publiserte resultater. I utgangspunktet må vi tro på andres arbeid, ellers stopper alt opp. Men forskning er nådeløst selvkorrigerende. Feil avsløres stadig, og stor innsats kan gå tapt når forskere føres på villspor. (...)

Waage er heller ikke oppdatert om Sudbø-saken. Intet er konkludert om medforfatternes rolle; hospitalets ledelse overlater dette til en uavhengig granskning som blir offentlig 1. april. Slike prosesser må foregå varsomt for å unngå forhåndsdømming. (...)

Trenger vi kontroll av forskere?
Per Brandtzæg Professor og leder, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, UiO
dagbladet.no 13.2.2006
Det som fremmer forskning av god kvalitet er en balanse mellom høy forskeretikk kombinert med kritisk sans, og ytre kontrollmekanismer som ikke kveler entusiasme og arbeidsglede. Men forskersvindel som bygger på tillitsbrudd, kan neppe hindres av et regelverk. (...)

FORSKERSKANDALER medfører fare for at byråkratisk kontroll øker slik at forskningens drivkraft svekkes, nemlig nysgjerrigheten og arbeidsgleden. Etter at Jon Sudbø ble avslørt som datasvindler, har mange hevdet at forskere må kontrolleres bedre. (...)

Hvis uttalelsene er riktig gjengitt, er det grunn til bekymring for hvordan norsk forskning vil bli med Helland som etisk overvåker. Det virker som om han ikke har sett hvordan Vancouver-reglene er blitt tilpasset moderne naturvitenskapelig forskning, som med tverrfaglighet og internasjonalisering i stadig større grad må bygge på tillit mellom samarbeidspartnere. (...)

DET VAR var i januar 1978 at flere tidsskriftsredaktører kom sammen i Vancouver, Britisk Columbia, for å lage regler for internasjonal publisering av biomedisinske forskningsdata. Denne gruppen utviklet seg til The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE). I 1997 reviderte ICMJE sitt regelverk, og små justeringer er gjort også senere. (...)

Et regelverk er nødvendig og det må følges, men det finnes ingen ytre kontroll som hindrer at enkelte individer bryter tilliten i et samarbeid. (...)

Enkelte spørreundersøkelser tyder på at mindre graverende juks er et større problem enn direkte datasvindel, og her er det et spørsmål om ledelse og kultur i den enkelte forskergruppe. Ifølge John Marburger, direktør ved US Office of Science and Technology Policy, er god forskerutdanning og ikke minst at stipendiater blir positivt påvirket av veiledere med høy etisk integritet, det som må til for å fremme sannhetssøken, grundighet og ydmykhet (http://www.thecre.com/pdf/20050711- quality.pdf). Her har forskningsledere og tidsskriftredaktører en felles oppgave.

EN HELT FERSK spørreundersøkelse, som også ble diskutert i Nature (10.11.05), viser at det å oppleve unødvendig komplisert byråkrati rundt forskningen, fører til mer juks. En lederartikkel i prestisjetidsskriftet Cell hevdet viser videre at snever utlysning av forskningsmidler, f.eks. til programmer, tvinger forskerne til å lyve for å få penger til sitt arbeid. Derfor bør støtte til langsiktig fri forskning økes uten strenge krav til «gjennomførbart», «nytteverdi» og «nyhetsverdi». Og det må bli mulig å etterprøve viktige funn. Åpenhet i alle prosesser om forskning, søknader og publisering er den aller beste sikring mot uredelighet. (...)

Tidsskriftet

Medforfatterskap – hva innebærer det?
Tidsskr Nor Lægeforen (14.3.2006)
Medforfatterskap innen forskning ble drøftet på et seminar som Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin arrangerte 10. mars i Oslo.
Anne Kjersti Befring og Jon Ole Whist - Legeforeningen

Det var stor interesse for temaet, og ca. 100 deltakere fra forskningsmiljøet, helsemyndigheter, etiske komiteer, Forskningsrådet, tidsskrifter og organisasjoner deltok.

For idealistiske?
Tidligere redaktør av Tidsskrift for Den norske lægeforening, Magne Nylenna, stilte spørsmål ved om Vancouver-reglene om forfatterskap er for idealistiske. Kravene og presset om å publiserere - «publish or perish» - kan føre til uberettiget medforfatterskap. Han viste til at forfatterbegrepet ikke har et entydig innhold, og at bidragsyter er et mer dekkende uttrykk i mange situasjoner. Han fastslo at praksis på dette området ofte ikke er i samsvar med reglene.

Forfatterlisten har betydning
Det var bred enighet om at ordningen med medforfatterskap innen forskningen er viktig av mange årsaker. Professorene Per Brandzæg og Stig Frøland ved Rikshospitalet mente at betydningen for medisinsk praksis likevel var overdrevet. Medisinsk redaktør Petter Gjersvik fra Tidsskriftet tok avstand fra denne vurderingen og påpekte at forfatterlisten har betydning for hvordan artikler blir vurdert av eksterne fagvurderere, redaktører og lesere.

Tillit en forutsetning
Brandzæg mente at vi ikke må overdramatisere virkningen av at en enkeltperson jukser, og at vi må holde fast på tillit som en grunnleggende forutsetning for forskning. Han tok avstand fra forhåndsdømmingen av medforfattere i Sudbø-saken og mente at kravene til medforfatterskap ikke må være til hinder for gjennomføring av viktige forskningsprosjekter. Han mente også at enkelte har misforstått Vancouver-reglene. (...)

Debatt - Morgenbladet

Framtidig om medforfatterskap
morgenbladet.no 24.3.2006
Professorene Per Brandtzæg og Stig Frøland kommer i sine innlegg om forskning og medforfatterskap med en rekke uttalelser som ikke bør stå uimotsagt. Blant annet prøver de begge nok en gang å bagatellisere omfanget av dette problemet, og det på tross av en hel rekke empiriske undersøkelser som viser at det nettopp ikke er bare en liten andel medisinske forskere som bryter spillereglene. Om dette representerer bevisst fusk eller er en følge av uvitenhet, er ikke et spørsmål vi har tatt standpunkt til: Poenget vårt er at det skjer. (...)

Solbakk lever i fortiden
Stig S. Frøland, professor, dr. med.
morgenbladet.no 17.3.2006
I Morgenbladet 24. februar fortsetter Jan Helge Solbakk sitt angrep på etikken i norsk, medisinsk forskning, denne gang med to medforfattere (Søren Holm og Joel Glover). Som svar på en replikk fra Per Brandtzæg (Morgenbladet 3. mars) følger de så opp med et nytt innlegg (Morgenbladet 10. mars) som stort sett er en gjentagelse av deres tidligere påstander. Solberg og medforfattere hevder at et betydelig antall forskere gjør seg skyldig i vitenskapelig uredelighet ved bevisst å jukse med forfatterlistene på publikasjoner, en form for bedrag de karakteriserer med den noe eiendommelige neologismen "merforfatteri". Dette er en så alvorlig påstand at det er nødvendig å se nærmere på dokumentasjonen.

Det er et faktum at det i de senere år internasjonalt er blitt mer og mer vanlig med et større antall forfattere på medisinske publikasjoner. Dette gjelder særlig visse forskningsområder, blant annet den spesielle formen for klinisk forskning som i angelsaksisk språkbruk ofte kalles "patient-oriented research", det vil si forskning som bygger bro mellom klinisk medisin og avansert laboratorieforskning. Slik forskning er av den største betydning fordi den muliggjør utnyttelse av den enorme datamasse som blant annet moderne molekylærbiologi, immunologi og biokjemi har samlet. Denne type forskning kan føre til store gjennombrudd i diagnostikk og behandling, og kan også gi viktige impulser til laboratoriemedisinsk forskning. (...)

Avsluttende om medforfatterskap
Per Brandtzæg, rofessor og leder, Fakultetsdivisjonen, Rikshospitalet, UiO
morgenbladet.no 17.3.2006
Tillit: Økende kompleksitet skaper større behov for tverrfaglig medforfatterskap. Samarbeidet må bygge på tillit til den enkeltes spesialkompetanse framfor kontroll med hver enkelt, skriver Per Brandtzæg.

De tre professorene Joel Glover, Søren Holm og Jan Helge Solbakk ved Universitetet i Oslo (UiO) fortsetter sitt korstog mot den såkalte "ukultur" hva angår medforfatterskap innen medisinsk forskning (Morgenbladet 10. mars). Heldigvis forstår de nå hvorfor jeg reagerer på uttrykket "ukultur"; dette kan mistolkes dit hen at et flertall av forskerne bryter spillereglene, mens det i virkeligheten bare er en liten andel. Selvsagt er også jeg klar over at brudd på Vancouver-reglene forekommer, men det tjener ingen hensikt å overdramatisere problemet.

For øvrig gleder det meg at de tre endelig erkjenner Vancouver-reglenes nyansering ved bruk av ordet eller istedenfor og når kravene til medforfatterskap spesifiseres. I sitt opprinnelige innlegg (Morgenbladet 24. februar) tolket de reglene på en måte som umuliggjør tverrfaglig forskning. Og det er slett ikke bare medisinsk forskning som blir mer og mer avhengig av tverrfaglighet på grunn av stor kompleksitet. På en internasjonal artikkel om partikkelfysikk fra UiO i 2004 var det hele 383 medforfattere. Selvsagt kunne ikke hver enkelt deltaker ha hatt kontroll med alle andres bidrag. Hele samarbeidet må ha bygget på tillit til den enkeltes spesialkompetanse. Så hva er viktigst: strenge regler om medforfatterskap eller tverrfaglig penetrerende forskning av høy kvalitet? (...)

Scorer billige forskningspoeng
morgenbladet.no 17.3.2006
Norske forskere velger enkleste løsning og publiserer stadig mer i kanalene der kvalitetssikringen er svakest. (...)

Kvantitet som bestilt?
morgenbladet.no 17.3.2006
Maria Reinertsen
Hva skjer når du ber om kvalitet, men belønner middelmådighet? (...)

Kvalitetsreformen
morgenbladet.no 17.3.2006
Reform av høyere utdanning i Norge vedtatt av Stortinget i juni 2001. Reformen ble innført fra studieåret 2003/04. Reformen ble forberedt av det såkalte Mjøs-utvalget. (...)

Villedende om veiledning og medforfatterskap
Joel Glover, Søren Holm, Jan Helge Solbakk, Professorer ved Det medisinske fakultet, UiO
morgenbladet.no 10.3.2006
I en replikk til vårt innlegg om uredelige holdninger til medforfatterskap i forskning kommer Per Brandtzæg med en rekke innsigelser mot både vår oppfatning av problemet og vår fremgangsmåte. Vi ønsker først å kommentere det siste, slik at all tvil om vår hensikt ryddes av veien. Vi har alle tre vært opptatt av medforfatterskapsetikk i en årrekke. (...)

I motsetning til Brandtzæg kan vi heller ikke se at en debatt om prinsipper skal ties i hjel fordi det kan være ubehagelig for noen som er innblandet i en enkeltsak. Vi skjønner i denne sammenheng ikke helt hva Brandtzæg sikter til når han nevner en "internasjonalt akseptert fremgangsmåte" som han mener vi har brutt ved å ytre våre meninger på dette tidspunkt. Det kan snarere tyde på at Brandtzæg er for nær situasjonen – dvs. at han kjenner noen av Sudbøs medforfattere – enn at vi er for perifere. Det virker uansett som om Brandtzæg erkjenner at forskningsetikk er et tema som bør være gjenstand for offentlig diskusjon i disse dager, og siden vi oppfatter medforfatterskap som en viktig del av dette tema, ønsker vi å klargjøre våre synspunkter i lys av Brandtzægs innvendinger, selv om Sudbø-saken ikke er ferdig gransket. (...)

Etikk handler til syvende og sist om enkeltmenneskers valg, og det er derfor viktig å ha både spilleregler og kontrollmekanismer som leder enkeltmennesker i riktig retning når de foretar sine valg. Vi må huske at forskere som gruppe verken er mer eller mindre hederlige enn folk flest. De blir fristet i like stor grad som andre mennesker av penger, status og makt, og det er ingen grunn til å tro at de ikke overskrider etiske grenser i like stor grad som andre mennesker. Det er derfor nødvendig med jevnlig skolering av forskere – både forskerrekrutter og erfarne forskere – i etikk, samt innføring av klare retningslinjer og prosedyrer for kontroll av blant annet medforfatterskap. Dette er jo en av grunnene til at Vancouver-reglene ble opprettet. Her er nok vi og Brandtzæg enige, men vi er åpenbart uenige om hvordan uredelighet på dette området skal defineres og håndteres. Vi mener at problemet bør belyses i sin fulle utstrekning og håndteres med stor grad av offentlig gjennomsiktighet. På denne måten vil tvil hos forskere rundt hva som er etisk riktig bli ryddet av veien, samtidig som forskningsverdens omdømme og integritet overfor samfunnet vil bli styrket. Å undervurdere problemets omfang eller føre kontroll mest mulig internt gavner ikke dette, og slik sett er det uheldig at Brandtzæg betegner vår kultur-kritikk som overdramatisering.

Vi kan heller ikke se noen grunn til at vår beskrivelse av problemet og vårt ønske om bedre kontroll skulle "skape et intellektuelt klima som dreper forskningsgleden". Tvert imot mener vi at dette vil gavne forskningssamarbeid ved å gjøre det mer åpent, med klarere og mer forutsigbare ansvarsforhold. Slik sett har vi flere tunge profesjonelle forskningsforeninger og -selskap i ryggen, som de senere år har etablert egne regelverk som presiserer ut over Vancouver-reglene hva som er og ikke er tillatt innen forskning og medforfatterskap. Vi mener det er større sannsynlighet for at manglende kontroll med medforfatterskap kan drepe forskningsgleden, særlig hos yngre forskere som kan føle seg usikre og i verste fall utnyttet når det gjelder hvordan ære for et arbeid fordeles. Tallrike henvendelser fra nettopp forskerrekrutter om dette problemet viser dessuten at vi her snakker om noe som er mer håndfast enn antagelser. Derfor synes vi at Brandtzægs og andres løse spådommer om at våre synspunkter kan generere gjensidig mistillit blant forskere og skade premisser for forskningssamarbeid er ubegrunnet og unødig polemisk. (...)

Det springende punktet i denne diskusjon er hvordan en korrekt fordeling av ansvar og ære for forskningsresultater kan
sikres. Dette blir desto viktigere nå når medisinsk forskning beveger seg mer og mer i retning av kommersialiserbarhet. Vi er derfor glade over å høre at tiltak som Det medisinske fakultets Forskningsutvalg nå vurderer i stor grad sammenfaller med vår egne forslag: Utvidet bevisstgjøring innen forskningsetikk, og en tydelig dokumentering av hva den enkelte medforfatter faktisk har bidratt med til hver forskningsartikkel. Det sistnevnte mener vi bør gjøres på en måte som kan gi offentlig innsyn. Da vil medforfatterskap langt på vei opphøre som et potensielt problem ved forskningsfusk. (...)

Skaper problemer
Hilmar Bungum, geofagprofessor
morgenbladet.no 3.3.2006
I kjølvannet av Sudbøsaken har vi fått en nyttig debatt om forskningsjuks. En del av denne har gått på hvilke krav som bør stilles til medforfatterskap. I Morgenbladet 24. februar skriver medisinprofessorene Solbakk, Holm og Glover om dette, og de tar til orde for bedre kontrollsystemer. Andre, Per Brandtzæg spesielt, har uttrykt bekymring for at rigide systemer fort kan bli mer hemmende enn til hjelp for forskningen.

En svakhet ved denne diskusjonen har vært at den ikke i tilstrekkelig grad har skilt mellom medisinsk og annen forskning hva angår problemene rundt medforfatterskap. (...)

Villedende
Per Brandtzæg, professor og leder, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 3.3.2006
De norske og svenske forskerskandalene vil kunne bidra til skjerpet bevissthet og bedre retningslinjer for forskningsetikk. Men overdramatisering av en mulig "ukultur" med henblikk på medforfatterskap kan koste norsk forskning mer enn det gavner.

Merforfatterskaperi er et nytt begrep innført av Jan Helge Solbakk, Søren Holm og Joel Glover (Morgenbladet 24. februar). De hevder at medisinske forskere har etablert en ukultur ved stadig å bryte Vancouver-reglenes presisering av hva som kvalifiserer til å være forfatter av en vitenskapelig artikkel. Jeg vil advare mot slik overdramatisering. Mistillit vil bli møtt med mistillit og skape et intellektuelt klima som dreper forskningsgleden. Min holdning er i overensstemmelse med synspunktene til Georg W. Kreutzberg, tidligere direktør for Max-Planck-Institutt for Nevrobiologi i Martinsried. Max-Planck-instituttene regnes som mest pålitelig innen forskning i Tyskland (EMBO reports No. 4, s. 330, 2004; No. 5, s. 393, 2005).

Selv om jeg er enig i mye av det kronikken tar opp, skjemmes den av upresise og til dels uriktige påstander. Dessuten vet iallfall Solbakk godt at debatten om medforfatterskap etter min mening bør vente til granskningen av Sudbø-saken er avsluttet og offentliggjort 1. april. (...)

Sikring av rådata kom nylig sterkt i søkelyset da Dagsavisen (23. februar) slo opp rettssaken mot den svenske forskeren Christopher Gillberg som etter påstander om juks nektet å utlevere sitt kliniske materiale. Saken er tilspisset ved at rådata ble destruert av Gillbergs kolleger, etter sigende av hensyn til pasientenes personvern. Samtidig er muligheten for eventuelt å renvaske Gillberg for anklagen om juks gått tapt.

Max-Planck-instituttene har etablert klare retningslinjer for dokumentasjon av sine prosjekter og oppbevaring av primærdata i minst 10 år. I vår institusjons felles forskningsutvalg diskuterer vi nå de retningslinjene som allerede eksisterer. I pasientrettet forskning kan det være konflikt mellom innsyn i rådata og personvern. Her må forskerne rette seg etter gjeldende regulering av den aktuelle biobank eller det register data hentes fra. (...)

Tøffere tider for juksemakere
Av Vidar Gynnild, førsteamanuensis ved NTNU, for tiden visiting scholar ved James Madison University i USA.
morgenbladet.no 3.3.2006
Forskere og deres arbeidsgivere kan hente mye lærdom fra forskningsskandaler. Slik kan det også komme noe godt ut av Sudbø-saken.

Forskningsjukset ved Radiumhospitalet var et unntakstilfelle, blir det sagt, og få tror denne saken svekker tilliten til norsk forskning. Norske universiteter og høgskoler har i så fall en gylden sjanse til å lære, slik at vi kan bli et eksempel for andre i positiv forstand. (...)

Ukultur må tas på alvor
Jan Helge Solbakk, Søren Holm, Joel Glove, professorer ved Det medisinske fakultet, UiO
morgenbladet.no 24.2.2006
17. februar i år ble det i flere medier opplyst at ledelsen ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet hadde bekreftet at ingen av de 13 medforfatterne som er implisert i sykehusets forskningsskandale hadde lest gjennom den famøse Lancet-artikkelen før den ble publisert. I en pressemelding samme dag understrekes det fra sykehusledelsens side at man vil vente med å trekke noen konklusjon hva angår medforfatternes rolle i saken til den eksterne granskningskommisjonen har avgitt sin rapport. Uansett utfallet av denne granskning mener vi at det er et presserende behov for å drøfte hvordan reglene for medforfatterskap praktiseres i medisinsk forskning. (...)

- Tillits- eller bevisbasert forskrivining?

Evidence based prescribing (Bevisbasert forskrivning)
Editorial (Lederartikkel)
BMJ 2005;331:247-248 (30 July) (British Medical Journal)
Bevisbasert forskrivning...

Er målet, men forskriverne trenger fremdeles opplæring, erfaring, og sunn fornuft (Is the goal, but prescribers still need education, experience, and common sense)

Bevisbasert medisin er blitt definert som "den samvittighetsfulle, uforbeholdne, og veloverveide bruk av de nyeste og beste bevis for beslutninger angående omsorgen for de enkelte pasienter."1 Ikke mange områder innen medisinsk praksis har følt effektene av denne tendensen mer tydelig enn forskrivning. Inntil nylig kunne leger forskrive legemidler uten å engste seg for at deres valg skulle komme til å bli bedømt mot akkumulert bevismateriale i verdenslitteraturen. Nå er forskriverne i tiltagende grad forventet å fremlegge bevis for sine beslutninger.2 Entusiasme for bevisbasert forskrivning er velkommen og bør føre til sikrere og mer effektiv bruk av legemidler. Men det skaper også noen alvorlige problemer for forskriverne. (Evidence based medicine has been defined as "the conscientious, explicit, and judicious use of current best evidence in making decisions about the care of individual patients."1 Few areas of medical practice have felt the effects of this movement more clearly than prescribing. Until recently doctors could prescribe medicines without worrying that their choices might be judged against evidence accumulated in the world's literature. Now, prescribers are increasingly expected to back up their decisions with evidence.2 Enthusiasm for evidence based prescribing is welcome and should lead to safer and more effective use of medicines. But it also poses some real problems for prescribers.)

Det er vanskelig å finne pålitelig informasjon, som underbygger daglige beslutninger om forskrivning, når denne finner sted. En løsning er å anskaffe moderne informasjonsteknologisystemer på legekontoret eller ved sengeleie.3 Men selv dette kan inkludere for mye ufiltrert informasjon, inklusive forskningsresultater, retningslinjer på grunnlag av forskning, og noen ubekreftede oppfatninger. Den moderne forskriver vil måtte avgjøre hvilke data som er de mest pålitelige, nøyaktige, og som representerer ekte bevis snarere enn gjetninger. (...) (Reliable information to underpin everyday prescribing decisions at the point of prescription is hard to find. One solution is to provide modern information technology systems in the consulting room or at the bedside.3 But even these may deliver too much unfiltered information including some original research, some guidance derived from research, and some unsubstantiated opinion. The modern prescriber has to decide which data are the most reliable, accurate, and representative of true evidence rather than conjecture.)

(Anm: Editor's Choice Evidence based medicine: flawed system but still the best we’ve got BMJ 2014;348:g440 (Published 22 January 2014).)

(Anm: Evidence based medicine: a movement in crisis? BMJ 2014;348:g3725 (13 June 2014).)

(Anm: Campaign is launched to make patients the focus of evidence based medicine. BMJ 2014;349:g4443 (03 July 2014).)

- Overbehandling kan kureres kun ved utdanning

Overtreatment can be cured only by education (Overbehandling kan kureres kun ved utdanning)
BMJ 2012;345:e6867 (6 November 2012)
Overbehandling som resultat av suboptimalt utvalg av pasienter for behandling i løpet av den diagnostiske prosessen. For nærværende er evidensbasert medisin hovedsakelig opptatt av diagnostisk screening og behandling, spesielt randomiserte kliniske studier. Imidlertid blir kriteriene for diagnose og behandling, og tester nyttig for differensialdiagnoser, ikke valgt på en bevisbasert måte.1 2 Profesjonelle organisasjoner i USA og Storbritannia, National Institute for Health and Clinical Excellence, og Cochrane Collaboration kan derfor ikke gi retningslinjer basert på bevisbasert diagnostikk og utvalgskriterier for behandlinger. Kommersielle organisasjoner bruker også ikke-bevisbaserte utvalgskriterier for å markedsføre sine produkter. (Overtreatment results from suboptimal selection of patients for treatment during the diagnostic process. Currently, evidence based medicine is mainly concerned with diagnostic screening and therapeutics, especially randomised clinical trials. However, the criteria for diagnosis and treatment, and tests useful in differential diagnosis, are not being chosen in an evidence based way.1 2 Professional organisations in the US and UK, the National Institute for Health and Clinical Excellence, and the Cochrane Collaboration therefore cannot provide guidelines based on evidence based diagnostic and treatment selection criteria. Commercial organisations also use non-evidence based treatment selection criteria to promote their products.)

Denne situasjonen kommer til uttrykk i ulike meninger i BMJ den 6. oktober om at pasienter ikke har et intellektuelt grunnlag for å delta i informerte beslutninger,3 4 at kliniske studier vurderer effektiviteten bare hos "gjennomsnittlige" pasienter,5 at profittjag fører til overbehandling,6 og at overbehandling kan øke med kommersialiseringen av NHS.7 Løsningen ligger i hensiktsmessig medisinsk utdannelse. Alle leger bør undervises i hvordan man analyserer kliniske forsøk, slik at de kan finne ut hvilke pasienter som vil ha mest nytte av behandlinger (for eksempel hvilken grad av sykdommens alvorlighetsgrad) og oppnå kriterier behandlingsindikasjoner på en bevisbasert måte.1 8 Hvis General Medical Council og andre nasjonale lovgivende organer, som representerer pasientenes interesser, insisterte på at leger skal trenes i å rettferdiggjøre diagnostisering og behandlingsutvalg på en transparent og eksplisitt måte, kan det bli mer etterspørsel etter forskning til støtte for en slik opplæring. (...) (This situation is reflected by the various opinions in the BMJ of 6 October that patients do not have the intellectual basis to participate in informed decisions,3 4 that clinical trials assess effectiveness only in “average” patients,5 that profit seeking drives overtreatment,6 and that overtreatment may increase with commercialisation of the NHS.7 The solution lies in appropriate medical education. All doctors should be taught how to analyse clinical trials so that they can work out which patients would benefit most from treatment (for example, at what degree of disease severity) and arrive at treatment indication criteria in an evidence based way.1 8 If the General Medical Council and other national regulatory bodies representing patients’ interests insisted on doctors being trained to justify diagnosis and treatment selection in a transparent and explicit way, there might be more demand for research to support such training.)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Campaign is launched to make patients the focus of evidence based medicine. BMJ 2014;349:g4443 (03 July 2014).)

- Hvor mye tillit, hvor mye kontroll?

HVOR MYE TILLIT, HVOR MYE KONTROLL?
ffo.no 9.5.2006
- FFO i møte i Forum for Kliniske Legemiddelutprøvninger
"Hvor mye kontroll må vi ha for å unngå forskningsskandaler, er klinisk utprøving normen?". Dette var tema for møtet i Forum for Kliniske Legemiddelutprøvninger (FKLUT) der FFOs Andreas Habberstad holdt et innlegg med tittelen "Hva med pasientens tillit?".

FKLUT er opprettet for å være et forum og møteplass hvor de som er involvert i Norges drøyt 200 årlige kliniske studier kan møtes. FKLUTs medlemmer kommer blant annet fra helsevesenet, forskningen og forvaltningen og har som målsetning å være et faglig møtested for personer med interesse for kliniske legemiddelutprøvninger og klinisk legemiddeldokumentasjon.

Det valgte temaet for medlemsmøtet 2. mai var en konsekvens av den siste tids diskusjon rundt kloningsskandalen i Korea, samt vår engen Sudbø sak.

Henrik Lund fra AstraZeneca kom i sitt innlegg inn på blant annet at dagens forskning bygger på tillit, og dermed er det lite kontroll. Den siste tids hendelser har imidlertid ført til en dramatisk økning av myndighetenes pålegg. Regler og utvalg er ikke nok, det må en holdningsendring til.

Steinar Madsen fra Statens Legemiddelverk slo ettertrykkelig fast at det er myndighetenes mål at ingen skal lide på grunn av uredelig forskning. Siden høsten 2005 har det i Europa vært i drift en database for klinisk legemiddelutprøving hvor alle studier skal legges inn.

Andreas Habberstad fra FFO
Fra FFO bidro Andreas Habberstad med innlegget; "Hva med pasientens tillit?" som i særlig grad ser på tilliten i forbindelse med deltakelse i kliniske utprøvninger. Tilliten er avhengig av at utprøvingene blant annet er etisk forsvarlige i forhold til risiko og resultater, samt at det er full åpenhet rundt informasjon og formålet med utprøvingen. Det er enighet om at vi trenger nye og innovative behandlingsformer og legemidler. Dette kan kun oppnås gjennom forskning og klinisk utprøvning.

Lederen av forskningsforbundet, Prof. Bjørn Øgaard hevdet at vi fremdeles kan stole på forskningen. Samfunnet generelt og media spesielt har tidligere kanskje hatt for stor tillitt til forskerne og forskningen. Svært mye forskning er publisert mer eller mindre ukritisk av media. Når blant annet Sudbø-saken nå kom var det derfor mange som ble svært skuffet. Med det store presset som det i dag er på forskeren og forskningen er det ikke til å unngå at noen kan bli frist til å "hjelpe" dataverdiene, men de grove tilfellene er det fremdeles ikke mange av. Arbeidet med et uredelighetsutvalg var allerede påbegynt før Sudbø-saken, og vil i den nærmeste fremtid bli fullført.

Her kan du laste ned Andreas Habberstads innlegg, "Hva med pasientens tillit?" (ppt)

- Interessekonflikter hos leger som skriver retningslinjer for legemidler

Doctors who write guidelines often have ties to the drug industry (Leger som utarbeider retningslinjer har ofte bånd til legemiddelindustrien)
BMJ 2005;331:982 (29 October)
Omtrent en tredjedel av forfatterne som skriver retningslinjer for praksis i USA har bånd til legemiddelindustrien, ifølge en undersøkelse publisert i tidsskriftet Nature (2005;437: 1070-1)[CrossRef][Medline]. Omtrent 70 % av ekspertgrupper som forfatter retningslinjer er affektert. (...) (About a third of authors who write practice guidelines in the United States have ties to the pharmaceutical industry, a survey by the journal Nature has discovered (2005;437: 1070-1)[CrossRef][Medline]. About 70% of writing panels were affected.)

Natures journalister undersøkte 215 retningslinjer oppbevart hos US National Guideline Clearinghouse i 2004. Alle 215 retningslinjer gjaldt legemidler. Men bare 90 inneholdt detaljer om forfatterens interessekonflikter, og, av disse, var bare 31 retningslinjer uten bånd til industri. (Nature's journalists surveyed 215 guidelines deposited with the US National Guideline Clearinghouse in 2004. All 215 guidelines concerned drugs. But only 90 contained details of the authors' conflicts of interest, and, of these, only 31 guidelines were free of ties to industry.)

Retningslinjer er viktige på grunn av den voksende betydning for bevisbasert medisin. De er ofte skrevet av erfarne leger sammen med profesjonelle foreninger. Mange bevisbaserte anbefalinger er basert på kliniske forsøk. (...) (Guidelines are important because of the growing emphasis on evidence based medicine. They are often written by experienced doctors brought together by professional societies. Many evidence based recommendations rely on clinical trials.)

Mr Goozner fortalte BMJ at mange leger ikke redegjorde for sine forbindelser til legemiddelindustrien, selv om retningslinjene til tidsskriftet krevde det. "Der er ingen standard tidsskriftspolitikk," sa han, "og ingen straff [for ikke åpent å legge frem informasjon]." (...) (Mr Goozner told the BMJ that many doctors did not disclose their drug industry connections, even when the guidelines or a journal required it. "There's no standard journal policy," he said, "and no punishment [for not disclosing information].")

- Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler

Doctor Pleads Guilty to Research Fraud Involving Vioxx and Celebrex (Lege erklærer seg skyldig i forskningssvindel som involverer Vioxx og Celebrex)
pharmpro.com (23.2.2010)
BOSTON (AP) — A doctor accused of faking research for a dozen years in published studies that suggested after-surgery benefits from painkillers including Vioxx and Celebrex pleaded guilty Monday to one count of federal health care fraud.

An attorney for Dr. Scott Reuben said the anesthesiologist will have to repay $361,932 in research grants and forfeit assets worth at least $50,000 as penalty for his conduct following a plea hearing in U.S. District Court. (...)

Massachusetts Doctor Accused of Fraud by Faking Research (Lege fra Massachusetts anklaget for svindel ved å forfalske forskning)
pharmpro.com 15.1.2010
BOSTON (AP) — Federal prosecutors announced Thursday that they have filed a health care fraud charge against a doctor accused of faking research for a dozen years in published studies that suggested after-surgery benefits from painkillers including Vioxx and Celebrex.

Court documents indicate that Dr. Scott Reuben, an anesthesiologist, has agreed to plead guilty in exchange for prosecutors recommending a more lenient sentence of up to 10 years imprisonment, a $250,000 fine and forfeiture of assets worth at least $50,000 that Reuben received for the research.

Prosecutors allege the former chief of acute pain at Baystate Medical Center in Springfield sought and received research grants from pharmaceutical companies but never performed the studies. He fabricated patient data and submitted information to anesthesiology journals that unwittingly published it, court documents allege.

Reuben, a Longmeadow resident, took leave after the hospital said last year that a routine review found that some of his research was not approved by an internal hospital review board. Further investigation found 21 papers published in anesthesiology journals between 1996 and 2008 in which Reuben made up some or all data, the hospital said. Hospital officials said Reuben did not admit to the fabrications. (...)

Juks med studier av postoperative smerter
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1658-9 (27.8.2009)
En kjent internasjonal forsker har måttet trekke tilbake 21 av sine mye siterte artikler om medikamentell profylakse og behandling av postoperativ smerte. Hvilken betydning har dette for forskning og klinisk praksis? (...)

US researcher fabricated pain studies (Amerikansk forsker fabrikkerte smertestudier)
pharmatimes.com 12.3.2009
One of the largest cases of academic fraud has come to light after it was revealed that a researcher in the USA fabricated data in at least 21 studies on pain drugs.

The work of Scott Reuben, an anaesthesiologist at Baystate Medical Center in Massachusetts, has been the subject of an investigation since May last year. It now appears that he never conducted the clinical trials that he wrote about in journals.

Specifically, Dr Reuben’s ‘research’ had promoted the notion of shifting from nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) to the newer COX-2 inhibitors, such as Merck & Co’s Vioxx (rofecoxib) and Pfizer’s Celebrex (celecoxib), and Bextra (valdecoxib). He had argued that using these drugs in combination with Pfizer’s Neurontin (gabapentin) and Lyrica (pregabalin) could be effective in decreasing postoperative pain and reduce the use of addictive painkillers during recovery. (...)

(Anm: Massachusetts Doctor Accused of Fraud by Faking Research (pharmpro.com 15.1.2010).)

(Anm: NSAID Use Is Associated with Elevated Risk for Bleeding in Patients with Atrial Fibrillation Receiving Antithrombotic Therapy Ann Intern Med 2014 Nov 18; 161:690.)

(Anm: Värktabletter kopplas till hjärtproblem. Det finns ett samband mellan en högre risk för hjärtsvikt och medicinering med värktabletter som Voltaren, Ipren och Magnecyl, enligt en ny stor studie. Studien som publicerats i British Medical Journal visar att personer, som inom de senaste 14 dagarna tagit så kallade NSAID-läkemedel, har en 19 procent högre risk för att tas in på sjukhus för hjärtsvikt, jämfört med personer som tagit tabletterna längre tillbaka i tiden. (dagensmedicin.se 30.9.2016).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

(Anm: Kardiovaskulære risici ved behandling med nonsteroide antiinflammatoriske lægemidler (NSAID). KONKLUSION NSAID-behandling er associeret med en lang række kardiale komplikationer i form af destabilisering af blodtryksbehandling, hjertesvigt, myokardieinfarkt, atrieflimren, venøs tromboemboli, blødning ved kombinationsbehandling med antitrombotika og pludselig hjertedød. Selv korttidsbehandling synes at være associeret med en øget risiko, og særligt diclofenac har en uheldig risikoprofil. Dertil kommer, at der er en dosisrelateret øgning i de kardiovaskulære risici forbundet med NSAID-behandling, hvorimod den terapeutiske og smertestillende effekt ikke øges tilsvarende. NSAID-behandling frarådes derfor til patienter med hjerte-kar-sygdom, og anvendelse af diclofenac frarådes generelt. Ugeskr Læger 2016;178:V08160612.)

(Anm: Using NSAIDs during a cold may increase heart attack risk. Taking ibuprofen or other nonsteroidal anti-inflammatory drugs to help relieve cold or flu symptoms may seem harmless, but new research suggests otherwise. It could increase the risk of heart attack. Study co-author Dr. Cheng-Chung Fang, of the National Taiwan University Hospital, and colleagues recently reported their findings in The Journal of Infectious Diseases. (medicalnewstoday.com 6.2.2017).)

(Anm: NSAIDs offer little benefit for spinal pain, review finds. Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) such as ibuprofen offer little more clinical benefit to patients with spinal pain than a placebo, a systematic review and meta-analysis has found. The review of 35 randomised placebo controlled trials involving 6065 people, published in the Annals of the Rheumatic Diseases,1 found that NSAIDs did provide some relief from pain and disability but found little evidence that they were more effective than placebo. Researchers found that, in every six patients treated with an NSAID, only one would benefit. BMJ 2017;356:j605 (Published 06 February 2017).)

(Anm: Demente rammes i højere grad af hjerte-kar-sygdom. Hjerteforeningen følger ministerens arbejde med handlingsplan om demens, der er essentiel for hjertepatienter også. Demens og hjerte-kar-sygdomme har fælles risikofaktorer, siger forskningschef. (hjerteforeningen.dk 3.10.2016).)

(Anm: NSAID-preparat farligt efter hjärtinfarkt. Antiinflammatoriska läkemedel av NSAID-typen är farligt ihop med blodförtunnare efter hjärtinfarkt. (lakemedelsvarlden.se 25.2.2015).)

(Anm: Vanlige smertestillende «øker risiko for hjertesvikt". (Common painkillers 'increase heart failure risk' (…) The British Medical Journal study looked at 10 million people, aged 77 on average, who took the drugs. (…) 'Use with caution' The British Heart Foundation (BHF) said patients should be on the lowest dose possible of NSAIDs for the shortest possible time.) (bbc.com 29.9.2016).)

(Anm: Vanlige smertestillende knyttet til svak økning i risiko for hjerteinfarkt. Common Painkillers Tied to Slight Rise in Heart Attack Risk. TUESDAY, May 9, 2017 (HealthDay News) -- Commonly used painkillers such as Motrin, Advil and Aleve might increase your risk for heart attack, even in the first week of use, a new study suggests. Overall, these drugs and others known as nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) increase the risk of a heart attack by 20 to 50 percent, compared with not using them, researchers found. (medicinenet.com 9.5.2017).)

(Anm: Non-steroidal anti-inflammatory drugs and risk of heart failure in four European countries: nested case-control study. (…) Conclusions The risk of hospital admission for heart failure associated with current use of NSAIDs appears to vary between individual NSAIDs, and this effect is dose dependent. This risk is associated with the use of a large number of individual NSAIDs reported by this study, which could help to inform both clinicians and health regulators. BMJ 2016;354:i4857 (Published 28 September 2016).)

(Anm: Gigtmedicin skal bruges med omtanke til hjertepatienter. (…) Læger, der udskriver gigtmedicin af typen NSAID (non-steroide anti-inflammatoriske lægemidler), bør være særligt opmærksomme på, at denne type medicin giver en øget risiko for hjertesygdomme hos patienter. Det drejer sig specifikt om produkterne Diclofenac, Ibuprofen og Naproxen. I produktresumeerne for de nævnte produkter, står det udførligt beskrevet, at disse midler er kontraindicerede ved svær hjerteinsufficiens. (laegemiddelstyrelsen.dk 17.3.2016).)

(Anm: Potential Hazards of Adding Nonsteroidal Anti-inflammatory Drugs to Antithrombotic Therapy After Myocardial Infarction. Time for More Than a Gut Check. JAMA. 2015;313(8):801-802. (February 24).)

Prominent celecoxib researcher admits fabricating data in 21 articles (Fremstående celecoxib-forsker innrømmer fabrikasjon av data i 21 artikler)
BMJ 2009;338:b966 (9 March)
A well known researcher who promoted the use of the non-steroidal anti-inflammatory drug celecoxib has admitted fabricating data in 21 of his 72 articles indexed by PubMed. The case is "among the biggest which has come to light," said Harvey Marcovitch, chairman of the Committee on Publication Ethics, an international forum for publishers and editors of peer reviewed journals.
Scott S Reuben, chief of the acute pain service at Baystate Medical Center in Springfield, Massachusetts, has admitted the fraud, says a notice issued by the centre in late January. (...)

Dr Reuben, who received research grants from Pfizer, the US manufacturer of celecoxib (marketed as Celebrex), and served on its speakers’ bureau, pioneered "multimodal analgesia," the combination of celecoxib with another Pfizer drug, the anticonvulsant pregabalin (Lyrica). The combination, Dr Reuben claimed, was preferable to opioids, and it became a mainstay in pain management.

James Eisenach, editor in chief of Anesthesiology, said that Dr Reuben’s research was central to the claim that celecoxib reduces pain at six and 12 months after surgery. He said that the fraud creates a "hole" in pain research and casts doubt on claims about celecoxib.
Dr Eisenach says in an editorial to be published in the May 2009 issue of Anesthesiology (http://pdfs.journals.lww.com/anesthesiology/9000/00000/99939.pdf) that the retracted articles "have been considerably cited since 2002" and that mere retraction of the articles will not be enough. He says that the journal will use its peer review system "to assure that these articles are no longer cited by our authors." He also calls for "submission of studies reexamining the questions that seemed to be answered by Reuben in the retracted studies." (...)

- Legemiddelfirma anklaget for svindel

Antidepressant Marketing Tactics Lead to Federal Lawsuit (Salgsteknikk for antidepressiva førte til statlig søksmål)
Psychiatr News 2009;44(7):6 (April 3) (American Psychiatric Association)
Government prosecutors say the maker of citalopram and escitalopram concealed unfavorable clinical trial results from the public and bribed physicians with kickbacks to increase market share.

The U.S. Department of Justice has accused Forest Laboratories of conducting a "fraudulent scheme to market and promote" unapproved indications for its antidepressants citalopram and escitalopram and paying kickbacks to induce physicians to prescribe those medications. (...)

Drug Maker Is Accused of Fraud (Legemiddelfirma anklaget for svindel)
nytimes.com 25.2.2009
The Justice Department charged the drug maker Forest Laboratories on Wednesday with defrauding the government of millions of dollars by illegally marketing the popular antidepressants Celexa and Lexapro for unapproved uses in children and teenagers.

In a civil complaint filed by the United States attorney’s office in Boston, federal prosecutors alleged that former top executives at Forest concealed for several years a clinical study that showed that the drugs were not effective in children and might even pose risks to them, including causing some to become suicidal.

From 2001 to 2004, Forest heavily promoted results from another clinical trial it had financed that showed that the drugs were effective, without disclosing the negative study to those researchers, its own medical advisers or its sales representatives, the complaint said.

An official of Forest, which is based in Manhattan, said the company’s lawyers were reviewing the complaint and did not have an immediate comment. Celexa and Lexapro are two versions of the same drug, citalopram. The drugs are currently approved by the Food and Drug Administration only for adults. (...)

According to court papers, Forest was aware of two studies started in the late 1990s to help win F.D.A. approval for the use of Celexa to treat depression in children. (...)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

- Tillitsbasert eller bevisbasert kunnskap?

En internasjonalt kjent professor i medisin uttalte på et legeseminar (Soria Moria; 1997) at "Vi tror på Gud, men vi andre må fremlegge dokumentasjon." (Anm: oversatt fra engelsk.)

De fleste leger er ikke forskere, og et relativt stort antall artikler og studier er i virkeligheten forfattet av legemiddelfirmaene, dvs. er skrevet av ansatte eller innleide "ghostwriters" (spøkelsesforfattere) som bl.a. har til oppgave å gjøre produktene mest mulig attraktive på markedet.

Når privat og offentlig virksomhet ikke er forpliktet til å publisere all legemiddeldokumentasjon (det såkalte råmateriale) - kan de egentlig fritt velge om de vil fortelle hele sannheten om mulige registrerte negative hendelser til pasienter og leger - eller om de vil tone ned eller utelate interessante deler av dokumentasjonen for mulig å unngå at forbrukerne velger bort produktene.

Den enkelte pasient bør derfor kreve at den behandlende lege fremlegger all original dokumentasjon, som kan verifisere at forskrivningen er i henhold til "de nyeste og beste bevis for beslutninger," dvs. ingen pasienter bør egentlig akseptere å starte med et legemiddel uten at det foreligger en skriftlig fyllestgjørende informasjon om risiko-versus-kostnad-nytte-verdi fra den forskrivende lege.

Når verken leger, pasienter eller publikum tilsynelatende leser de mer 500 000 biomedisinske artikler som årlig publiseres, og heller ikke får tilgang til alle originale forskningsresultater som går på sikkerhet for det enkelte legemiddel, står man ikke bare overfor et alvorlig informasjonsproblem, men også et rettsikkerhetsproblem.

Når de fleste forfattere og medforfattere av medisinsk legemiddellitteratur ikke har tilgang til det såkalte råmateriale, og enkelte tilsynelatende heller ikke leser det de selv har "skrevet," kan man stille spørsmål om hvor mye heder og ære den enkelte forsker egentlig bør lønnes med.

Dersom det er helt klart at forskningsjuks (uredelighet) ikke har noe med penger å gjøre, slik enkelte debattanter forfekter, er det kanskje fornuftig at alle involverte aktører, åpent redegjør for mulige interessekonflikter. Uten en slik redegjørelse er det vanskelig for ikke å si umulig å skille mellom markedsføring og forskning, ettersom de fleste leger med tilknytning til legemiddelindustrien i stor grad (enten de innrømmer det eller ikke) er påvirket av de relativt store pengebeløp som legemiddelindustrien bruker på markedsføring og forskning.

Det er ikke uvanlig at de leger, som forsker på vegne av legemiddelindustrien, har en årlig inntekt som mer minner om lottogevinster enn vanlige arbeidsinntekter, hvilket indikerer (kanskje ikke uventet?) at pengene ofte betyr mest når det endelige regnskapet skal gjøres opp.

Det er uttalt at "medisinmenn" har en nærmest nedarvet tradisjon for hemmelighetskremmeri for å styrke profesjonens prestisje og anseelse, hvilket indikerer at det kanskje er på tide at myndighetene analyserer (dekonstruerer) legerollen, forskningens kvalitet, og ikke minst legenes interessekonflikter til offentlig og privat virksomhet.

Dersom man har et ønske om å unngå såkalt bias (skjevhet/partiskhet) innen forskningen, private og offentlige virksomheter (helsevesenet) og rettssystemet, bør leger og forskere pålegges å skriftelig deklarere mulige interessekonflikter.

I tillegg bør privat og offentlig virksomhet pålegges å offentliggjøre alle forskningsresultater, som går på risiko-versus-kostnad-nytte-verdi for de produkter og tjenester som tilbys på markedet, slik at publikum kan være 100 % sikre på at negative forskningsresultater ikke blir "glemt" et eller annet sted på veien.

Det er vanskelig å forstå at større åpenhet om interessekonflikter og forskningsresultater ville kunne medføre at forskningens drivkraft (den såkalte "nysgjerrigheten og arbeidsgleden") skulle svekkes, slik enkelte aktører (som oftest de med nære relasjoner til legemiddelindustrien?) forfekter, snarere tvert imot.

Diverse artikler

Avslørt for forskningssvindel - nå vil han forske igjen
vg.no 25.1.2013
PÅ GLØTT: Jon Sudbø hadde startet et nytt liv som tannlege, da han tok imot VG Helg på kontoret i Seljord i 2009. Tre år tidligere hadde den tidligere kreftforskeren blitt avslørt for omfattende forskningsjuks.

(VG) Jukset hans ble omtalt som «den største forskningssvindelen verden hadde sett». Nå søker Jon Sudbø (51) om legeautorisasjon uten begrensninger - slik at han kan forske igjen. (...)

Skandaleforsker vant over pressen
na24.no 29.1.2008
Jon Sudbø vant i Pressens Faglige Utvalg. (...)

- Oppslaget gir inntrykk av at pasienter er blitt feilbehandlet som følge av mine presenterte forskningsresultater, og at jeg står ansvarlig for dette. Min angivelige involvering i den påståtte feilbehandlingen understrekes av at det i tittelen brukes mitt navn og bilde, skriver Sudbø i sin klage. (...)

Det var redaktøren for bladet ikke enig i under tilsvarsrunden. (...)

Tirsdag felte PFU Dagens Medisin for god presseskikk.

- Her viser utvalget også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, heter det i kjennelsen fra utvalget. (...)

Mer Sudbø-juks
ukeavisenledelse.no 18.10.2007
Tidligere forsker Jon Sudbø er tatt i juks – igjen. (...)

Sudbø: - Deilig å være på jobb igjen
vg.no 6.7.2007
Tidligere jukseforsker nyter livet som tannlege

(VG Nett) Jon Sudbø, som har blitt tatt for å jukse med forskerdata, sier at folk «fra alle deler av Telemark» bestiller tannlegetime hos ham i Seljord. (...)

Journal Retracts Fraudulent Oral Cancer Studies
healthfinder.gov2.11.2006
New England Journal of Medicine articles didn't affect patient care, experts say.

-- The editors of the New England Journal of Medicine this week added another chapter to the story of disgraced Norwegian researcher Dr. Jon Sudbo, as they formally retracted two reports on oral cancer his team published in the journal in 2001 and 2004. (...)

Al Gore er ikke forsker
forskning.no 3.10.2006
(...) Al Gore er politiker og ikke forsker. Man skal derfor ikke se filmen som en vitenskapelig redegjørelse for klimaproblematikken. Det har sikkert heller ikke vært Al Gores intensjon. (...)

Sannheten som autoritet
Hva er så egentlig forskjellen mellom Al Gore og et universitet?
Al Gore er en politiker som på dyktig vis formidler sine synspunkter. Naturligvis fremfører han argumenter som taler til fordel for hans synspunkt, og utelater argumenter som trekker i motsatt retning.

Noen vil være enige med ham, andre ikke, men hans politiske synspunkt må man som demokrat respektere.

Universitetenes rolle er imidlertid en helt annen. Universitetets kanskje viktigste rolle i et demokrati, er å aktivt bidra til at det i siste omgang alltid er sannheten som er autoritet, og ikke omvendt. Det vil Al Gore sikkert være enig i.
Som påpekt av Al Gore har Mark Twain derfor fortsatt rett i sin klassiske betraktning: Det er ikke de ting vi ikke forstår som gir oss trøbbel. Det er derimot de ting vi med sikkerhet mener at forstå, men som vi i virkeligheden ikke forstår, som gjør det.

Ha en fin kinotur!

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009