Merriam-Webster Online (Online ordbok engelsk, m/uttale)

Om engelsk som undervisningsspråk Engelsk er blitt et stadig mer vanlig undervisningsspråk ved universitetene og høyskolene her i landet, og ved enkelte fakulteter er nesten samtlige lærebøker på engelsk. Denne språklige overgangen sliter mange studenter med å takle.

...en tredjedel av studentene har vansker med å lese engelsk faglitteratur. (aftenposten.no 14.9.2005)

Om språkforståelse ...evne til å motta undervisning på engelsk ligger... i bøker, magasiner og tidsskrifter. (Aftenposten 14.9.2005)

Om tospråksamfunnet

Vi er på full fart inn i tospråksamfunnet med norsk og engelsk som skriftspråk side om side. Det mener direktøren for Språkrådet, Sylfest Lomheim. (forskning.no 3.11.2004)

Taper penger på dårlig engelsk (dn.no 26.9.2007)

Språkforståelse

– Engelsk er et skandinavisk språk
Trine Nickelsen, Apollon
aftenposten.no 27.11.2012
Britene «lånte» ikke ord og begreper fra de norske og danske vikingene og deres etterkommere, slik vi har trodd.

Det språket som nå går under navnet engelsk, er faktisk skandinavisk, mener norsk lingvist.

– Har du tenkt over hvor lett det er for oss nordmenn å lære engelsk? spør professor i lingvistikk, Jan Terje Faarlund på Universitetet i Oslo.

– Riktig nok ligner mange av de engelske ordene på våre. Men det er noe mer: Selve grunnstrukturen er slående lik norsk. Feil som andre gjør, unngår vi fordi grammatikken i stor grad er den samme.

Det Faarlund og hans kollega Joseph Emmonds, gjesteprofessor fra Palacky-universitetet i Tsjekkia, nå mener de kan påvise, er at engelsk i realiteten er et skandinavisk språk, det vil si at det tilhører den nordgermanske språkgrenen, i lag med norsk, dansk, svensk, islandsk og færøysk. Dette er helt nytt og bryter med det andre språkforskere og allmennheten for øvrig mener, nemlig at engelsk nedstammer direkte fra gammelengelsk. (...)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Tror de er gode i engelsk, tester viser noe annet

Tror de er gode i engelsk, tester viser noe annet
aftenposten.no 28.9.2013
Det står ikke bra nok til med engelskkunnskapene hos ungdom som skal studere, hevder forsker.

Jovisst er dagens elever på videregående flinkere enn foreldregenerasjonen til å snakke daglig «TV-engelsk» – men der stopper det ofte opp. Og lærerne utfordrer dem ikke nok. Ungdom som skal utdanne seg videre på universiteter og høyskoler, kan ikke godt nok engelsk, mener førsteamanuensis Glenn Ole
Hellekjær ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo.

De aller fleste som går på studiespesialiserende utdanningsprogram (tidligere allmennfaglig studieretning), har bare ett år med engelsk i første klasse på videregående. Og så, to–tre år senere, skal de begynne på et studium der mye av pensumlitteraturen er på avansert fagengelsk.

– Det går på et vis – men mange sliter med å forstå pensumlitteraturen, og det rammer spesielt realistene. Samtidig er det ingen som har større behov for mer engelskkunnskaper enn nettopp dem, sier Hellekjær.

Han mener at alle elever ideelt sett burde ha engelsk i tre år på videregående, tilpasset de fagene de har valgt å fordype seg i. (…)

(Anm: Engelsk-norsk (flerspråklige ordbøker etc.) (mintankesmie.no).)

- For seks år siden toppet vi lista. Nå slår dansker og svensker oss i engelsk. But, but, it is not only, only.

(Anm: For seks år siden toppet vi lista. Nå slår dansker og svensker oss i engelsk. But, but, it is not only, only. (Dagbladet): En årlig analyse utarbeidet av Education First (EF) viser at europeere (som ikke har engelsk som morsmål), snakker best engelsk på verdensbasis. Danske Jyllands-Posten melder stolt at danskene er tredje best til å snakke engelsk. Svenskene kommer på andre plass, mens Norge må ta til takke med fjerde plass.(dagbladet.no 10.11.2017).)

- Interessen for engelsk stuper

Interessen for engelsk stuper
p4.no 2.10.2013
Færre videregåendeelever velger å fordype seg i engelsk.

Kurset "Engelskspråklig litteratur og kultur" for tredjeklassen på videregående har nå bare 1600 elever. Det er 300 færre enn for fire år siden, skriver Aftenposten.

En stor undersøkelse viste lørdag at norsk ungdom overvurderer sine engelskkunnskaper kraftig, og mange sliter med å forstå pensumlitteraturen. (...)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- Kvaliteten på TV-tekstingen stuper: «Takk for heisen. Ta bilbasseng-filen.»

Kvaliteten på TV-tekstingen stuper: «Takk for heisen. Ta bilbasseng-filen.»
aftenposten.no 25.8.2014
Oversetterne slår alarm: Prispresset i TV-bransjen setter norsk språk i fare. Nå er kostnadskuttene blitt så store at tekstene delvis produseres i Øst-Europa. Nordmenn konsumerer TV-tekster tilsvarende 18 romaner - i året.

Du ser arbeidet deres hver dag, men aner ikke hvem de er:

TV-bransjens oversettere, såkalte tekstere, leverer undertekstene til samtlige kanaler i Norge. I tillegg kommer Netflix, HBO og andre nett-tjenester.

Tvinger honorarene ned
Ingen kanaler, med unntak av NRK, har egne tekstere. Yrket er frilansbasert. Bare noen få er fast ansatt i de kommersielle oversetterbyråene, som forsyner kanalene med norsk tekst.

Norsk Audiovisuell Oversetterforening, Navio, organiserer ca. 200 TV-tekstere. Organisasjonen er svært bekymret for en tiltagende utvikling, der kanaler og byråer tvinger honorarene ned.

Kostnadspresset er internasjonalt, og i Frankrike har den kjente filmskaperen Roman Polanski signert et opprop for å bedre teksternes arbeidsvilkår. Dette melder The Hollywood Reporter.

I Finland har oversettere flere ganger demonstrert offentlig. (…)

- Bakgrunnen for kronprinsparets beslutning er at prinsesse Ingrid Aleksandra da best kan tilegne seg «grunnleggende engelskkunnskaper».

Kronprins Haakon til VG: - Forstår at folk har meninger
vg.no 18.6.2014
Kronprins Haakon sier det har vært et vanskelig valg å ta barna ut av offentlig skole, men at de nå vil fokusere på det nye skoleopplegget. (…)

- Du sier det har vært et vanskelig valg, hvorfor det?

- Våre barn har hatt gode år på den skolen de har gått på, men vi har likevel kommet frem til dette, fordi det er til det beste for barna nå. Dette har vi selvsagt vurdert, svarte kronprinsen og la til at de nå vil fokusere på de nye skolene og deres opplegg. (…)

Omstridt
Tirsdag kom meldingen om at kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit tar barna, Sverre Magnus (8) og Ingrid Alexandra (10), ut av offentlig skole - til fordel for de private Oslo International School og Montessori-skolen.

Bakgrunnen for kronprinsparets beslutning er at prinsesse Ingrid Aleksandra da best kan tilegne seg «grunnleggende engelskkunnskaper».

Valget vekker sterke reaksjoner fra en rekke hold. Mange mener at det å sende kongebarna på private skoler, bryter med kongehusets tradisjoner om å ivareta en folkelig posisjon. (…)

(Anm: Kronprinsparets nye hoff (9.8.2014).)

(Anm: Kjendisprest ut mot kronprinsparet: - River ned all mystikk (10.8.2014).)

((Anm: Kjell Arne Totland: – Gelius bommer (tv2nyhetene.no 10.8.2014).)

(Anm: Prins Henrik av Danmark: Derfor nekter prins Henrik å begraves ved siden av sin kone. Ved flere anledninger har den pensjonerte prinsegemalen, som tidligere har skapt overskrifter om alt fra øldrikking, sydenturer og kvinnediskriminerende utsagn, uttrykt stor misnøye over å aldri bli titulert som konge - og dermed leve «i skyggen av sin kone». Og han gir seg ikke med det første. Faktisk tar han med seg tittel-protesten i graven. Protesterer på prinsetittelen til det siste. Får slakt av norsk kongeekspert. (…) TV 2s kongehusekspert, Kjell Arne Totland, slakter Henriks beslutning. - Prins Henrik slutter visst aldri å sjokkere og lage skandale, og setter sin hustru i forlegenhet for all verden, skriver han i en SMS til Dagbladet, og fortsetter: - I mange hundre år har det vært tradisjon at Danmarks monarker og deres ektefeller begraves sammen i Roskilde domkirke. Margrethe har jo allerede fått utarbeidet tegninger av sarkofagen de skulle ligge i, men nå må hun nok en gang finne seg i at ektemannen sier nei. (seher.no 3.8.2017).)

(Anm: Er negative eller likegyldige til kongelig skolebytte Tre av ti nordmenn er negative, mens fire av ti bryr seg ikke om at kronprinsparet flytter barna sine til private skoler. Samtidig har et klart flertall stor tillit til den jobben kronprinsparet gjør. (nrk.no 17.8.2014).)

- Engelsk danker ut andre språk

Engelsk danker ut andre språk
aftenposten.no 6.10.2010
Men ferdighetene holder seg på et lavt nivå

Fremmedspråkene blir stadig mer lavmælt i offentlig forvaltning og næringsliv. Engelsk er universalspråket, men ferdighetene holder seg på nivået i videregående skole. (...)

– Dessverre er det slik at høyere utdanning ikke har fagspesifikke undervisningstilbud i engelsk eller andre fremmedspråk, til tross for at det forventes at studenter leser deler av pensum på engelsk og skriver ngelsk. Det er nødvendig å styrke disse ferdighetene, slik at både det offentlige og næringslivet blir dyktigere til å møte representanter fra større språksamfunn enn det norske.

Språk viktig. Departementsråd Trond Fevolden i Kunnskapsdepartementet sier at gode språkferdigheter alltid tillegges vekt ved ansettelser.

– I løpet av det siste tiåret har internasjonalisering av dette departementet ført til store endringer i måten mange av oss arbeider på. Vi har direkte kontakt med internasjonale organisasjoner, vi ser til utlandet for å hente ideer og forslag til det norske undervisningssystemet.

Engelsk er det vanligste fremmedspråket, dernest er det fransk, fulgt av tysk, som det er størst behov for i de fleste departementene. (...)

- Engelsk overtar

Engelsk overtar
p4.no 7.6.2010
P4 (Lillehammer): Engelsk overtar som hovedspråk i flere fag på Universitetet i Oslo. Det norske språket er nesten borte ifølge en strategiplan fram mot 2020 for universitetet.

Direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim kritiserer dette, og får støtte fra rektorene på NTNU og Universitetet i Tromsø.

Lomheim sier til Aftenposten at universitetene har et spesielt ansvar for å bevare norsk fagspråk, og at han er bekymret for utviklinga. (...)

- Sliter med engelsk på jobben

Sliter med engelsk på jobben
ukeavisenledelse.no 23.3.2010
Mange nordmenn sliter med stavingen når de skriver engelsk på jobben. Vanlige retteprogrammer er ikke gode nok. (...)

Undersøkelsen omfattet mer enn 600 norske bedrifter og ble utført av Glenn Ole Hellekjær ved Universitetet i Oslo i 2007. (...)

Engelsk er bøygen
forbruker.no 30.9.2007
Over 200 mastergrader undervises nå på engelsk. Men norske studenter synes undervisningen er blitt dårligere, og foreleserne savner engelskopplæring. (...)

- Tysk politiker er træt af engelsktalende tjenere: Ingen i Paris ville komme på så skør en idé. »Det går mig mere og mere på nerverne,« lyder det fra CDU-politikeren Jens Spahn.

(Anm: Tysk politiker er træt af engelsktalende tjenere: Ingen i Paris ville komme på så skør en idé. »Det går mig mere og mere på nerverne,« lyder det fra CDU-politikeren Jens Spahn. (…) I et interview med Neue Osnabrücker Zeitung bliver han spurgt, hvorvidt han støtter op om et initiativ fra flere parlamentsmedlemmer om at gøre mere for at fremme det tyske sprog. Det svarer han klart og tydeligt ja til. (...) »Også i Tyskland kan sameksistensen kun lykkes, hvis alle taler tysk. Det må og skal vi forvente af alle indvandrere, ”lyder det fra Spahn, som fortsætter: »Det går mig derudover stadigt mere på nerverne, at tjenerne i nogle berlinerrestauranter kun taler engelsk. Ingen i Paris ville komme på så skør en idé.” (jyllands-posten.dk 15.8.2017).)

- Taper penger på dårlig engelsk

Taper penger på dårlig engelsk
dn.no 26.9.2007
Engelsk-kunnskapene i norske bedrifter er ikke så god som vi liker å tro.

Norske bedrifter taper kontrakter, mister salg og får feilleveranser på grunn av dårlige ferdigheter i fremmedspråk, også i engelskEngelsk overtar.

– Nordmenn tror de er mye flinkere i engelsk enn hva de faktisk er, sier Glenn Ole Hellekjær til Aftenposten. (...)

Bare engelsk.
Engelsk er det suverent mest brukte språket i norske eksport- og importbedrifter. 95 prosent av bedriftene som handler med utlandet benytter engelsk i sitt arbeid. (...)

Dårlig språk er bad bisniss
aftenposten.no 25.9.2007
Norske bedrifter taper kontrakter, mister salg og får feilleveranser på grunn av dårlige ferdigheter i fremmedspråk, også i engelsk. (...)

Engelsk ødelegger norsk
nrk.no 4.4.2007
Elever på ungdomskolen og videregående skole leser så mange engelske bøker at det går utover norsk-kunnskapene. Norsklærere etterlyser gode norske fantasybøker for å få opp interessen for språket igjen. (...)

- Elevene er elendige i engelsk
aftenposten.no 18.6.2006
Eksamensoppgavene har aldri vært dårligere, sier engelsksensor Edvin Svela. Han har sensurert flere tusen besvarelser siden 1983. (...)

Sjekk engelskkunnskaper på nett
digi.no 24.11.2005

Fortsatt god i engelsk?
dagbladet.no 23.11.2005
For tre uker siden inviterte vi til storstilt engelsktest i regi av Cut-e Norge og nettavisa Karrierelink. (...)

Tallenes tale er klar. De tyske personene som først ble testet, var jevnt over bedre enn oss i engelsk. Overraskende nok. (...)

Hvor god er du i engelsk?
dagbladet.no 2.11.2005
Nytt testredskap skal sjekke om du virkelig kan det like godt som du tror.

Selskapet Cut-e Norge tar mål av seg til å bli det hotteste testselskapet i landet. Det skal de bli ved å lage markedets beste tester for næringslivet. Testene du må gjennom for å få jobb i de store norske selskapene.

- De tradisjonelle testene er litt gubbete og støvete. Vi ønsker å fremstå som dynamiske og nyskapende, sier psykolog og daglig leder i Cut-e, Rudi Myrvang, til Dagbladet.no.

Selskapet har utviklet en ny test som tar sikte på å måle engelskkunnskapene dine. På 15 minutter.

- Målet er å få et hurtig bilde av de grunnleggende ferdighetene. Så testes det muntlige om kandidatene har gode nok basiskunnskaper, sier Myrvang. (...)

Ta engelsktesten her!

Studenter for dårlige i engelsk
Aftenposten 14.9.2005
Norske studenter og skoleelever er ikke så gode i engelsk som det av og til gis inntrykk av. Mange faller av når faguttrykkene dukker opp i lærebøkene.

- Det er tegn som tyder på at norske studenter overvurderer sine ferdigheter i engelsk, sier Glenn Ole Hellekjær, som har undervist i engelsk både på videregående skoler, høyskoler og universiteter. (...)

Engelsk er blitt et stadig mer vanlig undervisningsspråk ved universitetene og høyskolene her i landet, og ved enkelte fakulteter er nesten samtlige lærebøker på engelsk. Denne språklige overgangen sliter mange studenter med å takle.

Tester som Hellekjær har gjort, har avslørt at en tredjedel av studentene har vansker med å lese engelsk faglitteratur. (...)

Professor Magnar Brekke ved Norges Handelshøyskole er ikke overrasket over resultatet. Han og hans kolleger ved Handelshøyskolen opplever at en del studenter sliter, spesielt det første semesteret, med lærebøker på engelsk.

- Vi nordmenn har en tendens til å tro at vi er fryktelig gode i engelsk, men møter problemer når kommunikasjonen beveger seg ut over dagligtale, sier han. (...)

- Engelskfaget i den videregående skole må derfor endres hvis elevene bedre skal kunne møte kravene i høyere utdanning, hevder Hellekjær. (...)

Ifølge Hellekjær er det ikke noen trylleoppskrift som må til. Nøkkelen til å bedre studentenes evne til å motta undervisning på engelsk ligger etter hans mening i bøker, magasiner og tidsskrifter. De studentene som i tenårene har lest mye engelsk skjønnlitteratur, gjør det best i de testene han har gjennomført. (...)

Professor Magnar Brekke advarer likevel mot å tro at alt vil bli bedre bare elevene i den videregående skolen lærer seg bedre engelsk. Det er, ifølge NHH-professoren, bare en halv løsning som igjen vil skape nye problemer - i forhold til norsk.

- Alle bør bli bedre i engelsk, men det er viktig ikke å glemme fotfestet i eget språk. De som er trygg på sitt eget morsmål, vil også kunne bli bedre brukere av engelsk, mener Brekke. (...)

Nordisk språkfellesskap

Skal engelsk bli Nordens språk?
aftenposten.no 13.12.2005
Svensk-undervisninga går tilbake i Finland, danskundervisninga på Island. I Noreg arbeider sterke krefter for å redusere opplæringa i nynorsk. Engelsk kommer inn. Alt dette fører til svekka nordisk språkkunnskap, skriv kronikkforfattaren.

FORSTÅING. I gamle dagar - fleire hundre år tilbake - då snakka nordbuarane saman og forsto kvarandre. Dei forsto kvarandre med sin nordiske del av det indoeuropeiske språket. Og når dei ikkje forstod kvarandre, brukte dei klubbe, øks eller spjut. Slik er det ikkje i dag. I dag må vi ty til engelsk når forståinga sviktar. (...)

I 1986 gav Nordisk Råd ut heftet - "Att förstå varandra i Norden". Her går ein igjennom språksituasjonen. Slik er språkfordelinga (1986): Dansk 5 millionar, finsk 4,5 millionar og 250 000 i Sverige, færøyisk 43 000, grønlandsk 43 000, islandsk 230 000, norsk 4 millionar, samisk 30 000 i Noreg, Sverige og Finland, svensk 8 millionar og 300 000 i Finland. Åtte ulike språk på ei folkemengde som ikkje imponerer nede på kontinentet, for ikkje å snakke om i andre verdsdelar. (...)

Isländsk-svensk ordbok får stöd
norden.org 12.12.2005
Svenska regeringen anslår 4,8 miljoner kronor för 2005/2006 för uppbyggnad av en isländsk-svensk ordbok. Avsikten är att anslå ytterligare medel under åren fram till år 2010. Till att börja med ska den tas fram i elektronisk form, men kommer senare att ges ut också som bok.

- Jag är glad över att regeringen nu kan stödja arbetet med att ta fram en modern isländsk-svensk ordbok. Detta är ett instrument för att öka språkförståelsen i Norden. Ordboken kommer att bidra till att hävda de nordiska språkens ställning i en allt mer globaliserad värld, säger nordiska samarbetsministern Berit Andnor.

Ordboken kommer att tas fram genom ett samarbete mellan Institutionen för svenska språket vid Göteborgs universitet och Orðabok Háskólans i Reykjavik. Den kommer att omfatta c:a 50 000 uppslagsord. (...)

Nordisk språkfellesskap på vei ut
Aftenposten 7.5.2005
FORSTÅELSE MINKER. Stadig oftere går innbyggere i nordiske land over til å snakke med hverandre på engelsk. Det betyr at bruksområdet for vårt eget språk er i ferd med å bli drastisk redusert. Hva gjør vi med det? (...)

Styret i Norsk språkråd vedtok i 2004 at det skal utarbeides en strategi for en nasjonal språkpolitikk. Målet er at norsk skal kunne bevares som et fullverdig og samfunnsbærende skriftspråk. For å sette det på spissen: Hva kan vi som lever i dag, gjøre for at vi i fremtiden i Norge skal bruke norsk og ikke engelsk? (...)

Bedriftsspråk

Norsk som forskningsspråk?
aftenposten.no 23.11.2005
HENRIK DAAE ZACHRISSON, psykolog, doktorgradsstipendiat, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo

Engelsk er praktisk. I kronikken i Aftenposten lørdag 19. november går professor Birgit Brock-Utne sterkt ut mot den økende bruken av engelsk som akademisk førstespråk. Hun mener at undervisning og publikasjoner på engelsk undergraver norsk språk, og at norsk som førstespråk ved universiteter skal lovfestes. Gjennomføringen av et slikt standpunkt kan bli en alvorlig klump om foten på norsk forskning. Engelsk som førstespråk er ganske enkelt veldig praktisk, fordi det gjør at norske forskere kan snakke med flest mulig. Å gjeninnføre norsk som førstespråk vil begrense muligheten for at andre kan lære av oss, og (forutsatt at folk i andre land tenker som Brock-Utne) begrense vår mulighet til å lære av andre. (...)

Engelsk som bedriftsspråk i Norge?
Aftenposten 8.10.2005
Av Rudi Kessel, Oslo
Offisielt språk. Mediene melder at norske bedrifter går mer og mer over til engelsk som bedriftens offisielle språk. Jeg jobber i en bedrift med hovedsete i København. Den har i stor utstrekning gått over fra dansk til engelsk i rapporter, referater, resultatoversikter, memos, etc. Resultatet er heller bedrøvelig. Dette fordi engelsken som produseres er jevnt over dårlig. Tekstene er ofte ord-for-ordoversettelser fra dansk. Dansken lyser altså tvers igjennom, med det resultatet at målgruppen som ikke kan skandinavisk, ofte vil undre seg, og kanskje ikke få med seg innholdet. Videre: grammatikken kan være riv ruskende gal, med elementære feil av typen «he listen». Dessuten er ordvalget i slike skriv (særlig memos) noen ganger kryptisk, noen ganger direkte feil, slik at innholdet blir diffust eller villedende. (F.eks. «eventually» og «eventuelt» dekker ikke hverandre bestandig).

I tillegg til alt dette med den faktiske forståelsen av ord og begreper, virker overgangen til et annet språk også følelsesmessig fremmedgjørende.

Når en bedrift går over fra norsk til engelsk, skifter den vanligvis ikke ut personalet med folk som virkelig kan håndtere engelsk, ei heller sender den dem på et intensivkurs i engelsk.

Man går ut fra at folk kan engelsk. Det er en sannhet med modifikasjoner. Resultatet blir en eller annen form for norwenglish – som er hverken fugl eller fisk. Og det kan gå ut over det som er grunnleggende viktig for enhver bedrift: god kommunikasjon, i alle ledd og på alle plan.

At norsk som bedriftsspråk ikke utvikler seg når bedriftene går over til engelsk, er en annen, alvorlig side. Og at det engelske språket tilføres nok et skudd av «kaudervelsk-engelsk», som det finnes så mange av fra før i verden, er heller ikke av det gode.

Det finnes selvfølgelig norske bedrifter med internasjonale forgreninger der engelsk tvinger seg frem. Men det finnes også mange bedrifter i Norge, der all intern kommunikasjon med fordel kan være på norsk, og der man eventuelt kan ta i bruk en profesjonell oversetter (-tjeneste) i den grad man har dokumenter som skal ut til resten av verden. (...)

Grunnutdannelse

Mere skriftlig engelsk på skemaet
berlingske.dk 12.12.2005
Skoleeleverne er alt for dårlige til skriftlig engelsk. Engelsklærerne vil have ekstra eksamen.

Skoleeleverne er ikke gode nok til skriftlig engelsk. Det konkluderer en undersøgelse fra Danmarks Evalueringsinstitut, og den anbefaler, at der bliver lavet en skriftlig engelskeksamen i 9. klasse.

Og formanden for engelskudvalget i Sproglærerforeningen, Jane Bjerregaard Jacobsen, er meget positiv:
- Der er ingen tvivl om, at hvis vi fik en skriftlig prøve, så ville det motivere endnu flere til at gøre mere ud af det skriftlige. Og i Sproglærerforeningen går vi stærkt ind for en skriftlig prøve i 9. klasse. Fordi det er vigtigt, at eleverne kan begå sig både mundtligt og skriftligt i det videre uddannelsesforløb, siger Jane Bjerregaard Jacobsen til Berlingske.dk. (...)

Hvorfor bør man beherske både engelsk og norsk?

Nyheter i globaliseringens tid
Direktør Geir Lundestad ved Nobelinstituttet
aftenposten.no 23.4.2001
Hvordan reflekteres så globaliseringen i vår norske nyhetsverden?

Svaret er ganske enkelt: Den reflekteres i stadig mindre grad. Mens verden blir mer og mer global, blir nyhetene mer og mer lokale. (…)

Om du er opptatt av situasjonen utenfor Norge, trenger du ikke bruke mye tid på norske medier, med delvis unntak av NRK P2 og Aftenposten. (...)

Formatet for norske fjernsynsnyheter er laget etter et mønster som lenge har eksistert på lokale amerikanske TV-stasjoner: En mann og en kvinne gjennomgår de siste lokale drap og ulykker ispedd noen doser kjendiseri, en tredje person gir oss en stor dose sport, og så avslutter meteorologen med været. Det amerikanske som i alle år ble latterliggjort av ”bevisste” norske journalister er nå blitt den mal som også NRK og TV 2 følger. (…)

Nå kan man jo si at når det er slik i andre land, kan det da ikke være så farlig om det blir slik også i Norge. Vi burde nok likevel være bekymret. Vi er så få i Norge. Alt blir så fort skåret over samme lest. I USA er det ikke noe problem å tilhøre den minoritet som er genuint opptatt av verden utenfor den lokale navle. Her kan minoriteten kose seg med New York Times og Washington Post, PBS og CNN. I Norge finnes det ikke kommersielt grunnlag for alternative organer av denne type. (…)

Da må vi sette vår lit til journalistenes integritet og sans for å skille mellom vesentlig og mindre vesentlig. Journalistene har jo aldri vært bedre utdannet enn de er i dag. Men det må være noe journalistene ikke helt har fått med seg. Politikerne springer jo også etter det populære, men de holder seg tross alt stort sett innenfor den ramme av prinsipper som er nedlagt i partiprogrammene. Journalistene trenger ikke bry seg om prinsipper, for de fleste av dem synes ikke å ha noen. De har bare en gud: ratingenes og opplagstallenes gud. (...)

Hva leser vi?

Liberale og lykkelige
Dagbladet 27.3.2003
De sjekker nyheter og aksjekurser på Internett, elsker kokebøker og drikker ofte rødvin. De misliker statlig styring, og fnyser av Senterpartiet. Men er mer liberale i forhold til innvandrere og homofile enn snittet i befolkningen. Dessuten er de lykkelige.

De skyr vanlige ukeblader, og foretrekker heller fagblader av typen Bonytt, Elle Interiør, Norsk Golf, Kapital og Økonomisk Rapport. (...)

De bruker nettet til å handle feriereiser, til banktjenester og sjekking av aksjekurser.

Som avislesere er de særlig interessert i stoff om næringsliv, arbeidsliv og karriere, utenriks, moter, mat og vin.

De leser oftere enn andre ledere, kommentarer og portrettintervjuer. De er ikke utpregede bokormer, men er i større grad enn befolkningen for øvrig interessert i norsk samtidslitteratur.” (...)

Vi vil ha engelske bøker
tv2.no 14.7.2005
I sommer vil vi ha engelske bøker, og de skal verken veie eller mene for mye. Dette leser vi i sommer.

- Vi har økt salget av engelske bøker noe helt utrolig. Hittil i år har vi solgt 43 prosent flere engelske bøker sammenlignet med første halvår i fjor, sier administrerende direktør i Bokkilden, Annika Karlsen, til TV 2 Nettavisen.

- Og det er før Harry Potter slippes på engelsk nå på lørdag, understreker hun.

Folk vet mer
Det økte salget av engelsk litteratur mener hun skyldes at folk er mer orientert om hva som rører seg i bokverden også internasjonalt.

- Folk vil ikke vente på den norske utgaven. Slik som «Mao» av Jung Chang som enda ikke er utkommet på norsk. Den selger godt nå. (...)

Tredve nye i bladhylla
propaganda-as.no 22.11.2005
Forlagshus og entusiaster kaster seg inn i bladhyllene på Narvesen og kjemper om din gunst og oppmerksomhet. Over tretti nye magasintitler er lansert hittil i år.

Forlagshus og entusiaster kaster seg inn i bladhyllene på Narvesen og kjemper om din gunst og oppmerksomhet. Over tretti nye magasintitler er lansert hittil i år.

Hobbymagasinet Ditt Dyr er ett av dem. Litteraturmagasinet Kraftsentrum, et magasin fra Damm, er et annet. (...)

For ikke å snakke om mengden med glossy livsstilsmagasiner, fotballblader og magasiner om den nye farsotthobbyen sudoku. (...)

Lese- og skrivevansker

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

En million har lesevansker
nrk.no 11.5.2005
Over en million nordmenn sliter med lesevansker, viser en ny undersøkelse fra lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Det er spesielt de eldste som sliter, sier prosjektleder Egil Gabrielsen. (...)

1 million voksne leser og skriver dårlig
Vox 11.5.2005
33 prosent av alle voksne i Norge, nesten 1.1 millioner mennesker, leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene i arbeidslivet. 4 av 10 voksne nordmenn har dårlig eller meget dårlig tallforståelse. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

Mange uføre med lese- og skrivevansker
nrk.no 14.11.2005
2 av 3 trygdede her i landet sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser nye tall fra leseundersøkelsen ALL (Adult literacy and Life skills), som er en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse.

Det betyr at i et skriftbasert samfunn som vårt, vil det være mye informasjon enkelte ikke får med seg. For de med svake lese- og skriveferdigheter vil det for eksempel være vanskelig å forstå bruksanvisninger, bussrutetabeller og medisinetiketter.

Den norske voksenbefolkningen er veldig flink til å lese og regne, men så er det en ganske stor andel som har problemer på dette området. Da er vi er spesielt opptatt av de som er på ulike trygdeordninger. Der er det en veldig høy andel som har svake lese-, skrive- og regneferdigheter.

Det sier Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitet i Stavanger (UiS). Han er prosjektleder for undersøkelsen.

Rapporten er gjort av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved UiS, på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. (...)

Les mer:
Dysleksiforbundet
Vox

Språklige kunnskaper

Kommentarer:
Alle elever i grunnskolen og videregående skole burde egentlig gis en grunnleggende innføring i hvordan man bør lese/fortolke (granske/dekonstruere) innholdet i norske/engelske aviser, rapporter, vitenskapelige studier osv., for senere i livet å ha mulighet til å kunne vurdere bl.a. risiko-versus-kostnad-nytte-verdi for de produkter og tjenester som tilbys på en mest mulig uavhengig måte.

Selv om det i enkelte tilfeller kanskje kan være interessant å prøve og feile, er det mange eksempler på at det kan være mer fornuftig å velge alternative løsninger eller som oftest rett og slett å velge bort.

Det meste av den såkalte vitenskapelige litteratur som publisereres på verdensbasis er engelskspråklig, også det norske forskere skriver (jf. bl.a. NCBI / PubMed), og dersom man ønsker tilgang til såkalt uavhengig informasjon er det av flere grunner viktig at den enkelte medborger til en viss grad behersker både norsk og engelsk.

Det er i utgangspunktet ikke nødvendig å kunne alle ord og uttykk, ettersom man på en enkel måte kan tilegne seg informasjon og kunnskap via bl.a. aviser, nyhetsbyråer, medisinske tidsskrifter osv., og ikke minst de kvalitetssikrede oppslagsverk som er angitt i midsøkefeltet ovenfor.

Diverse artikler

Lær å snakke flytende engelsk
nettavisen.no 28.11.2010
Med ny metode kan du nå lett forbedre engelskunnskapene. (...)

Teen speak dictionary for rents'
bbc.co.uk 12.9.2008
An online dictionary to bridge the gap between parents and teens has been launched by a parents' charity.

Parentline Plus created the guide to stop adults getting "clocked" (caught out) and appear more "sick" (cool).

Demands from confused "rents" (parents) struggling to understand their children's chat led to the initiative.

The jargon buster at gotateenager.org.uk has more than 100 entries and can be updated by parents as new terms are discovered.

The Gotateenager website was launched in response to the more than 50,000 calls Parentline received a year on its 24-hour hotline from parents of teenagers concerned about drugs, binge-drinking, discipline problems and gang culture. (...)

Frihet fra tysk og fransk
JAN ARILD SNOEN, forfatter og journalist
aftenposten.no 4.11.2005
Felles verdensspråk. Kunnskapsminister Øystein Djupedal får i Aftenpostens spalter 25.10. kritikk fra både forskningssjef Helge Hveem og Unge Høyre fordi han vil fjerne kravet om at alle elever må lære to fremmedspråk i grunnskolen. Som Høyre-medlem vil jeg på min side gratulere Djupedal med at han vil fri oss fra denne tvangstrøyen. For svært mange vil det å beherske morsmålet og engelsk være tilstrekkelig også i fremtiden. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009