Kunnskapshull om elektrosjokk (aftenposten.no 19.11.2013)

Trenger bedre rutiner for samtykke (aftenposten.no 19.11.2013)

– Hvorfor er det ikke forsket mer på langtidsbivirkningene av metoden? (aftenposten.no 27.11.2013)

FDA-panel: ECT-utstyr fortsatt høyrisiko (medpagetoday.com 28.1.2011)

Sjokkterapi mister noe av sin sjokkverdi (Shock Therapy Loses Some of Its Shock Value (nytimes.com 19.9.2006)

FDA-panel kan kreve forsøk for å bevise sikkerheten for elektrosjokk (ECT-behandling) (BMJ 2011; 2011; 342:d661 (31 January))

Reklamerer uten å informere om mulige bivirkninger Uten belegg hevder et norsk sykehus at ni av ti blir helt friske av slik behandling. (aftenposten.no 19.7.2006)

Shock Therapy: A History of Electroconvulsive Treatment in Mental Illness (NEJM 2008;358:205-206 (January 10))

- Sjokkterapi mister noe av sin sjokkverdi

Shock Therapy Loses Some of Its Shock Value (Sjokkterapi mister noe av sin sjokkverdi)
nytimes.com 19.9.2006
Noen mennesker kan også huske at Ernest Hemingway, som led av livslang og ofte selvmedisinert depresjon, begikk selvmord i 1961 kort tid etter å ha gjennomgått ECT. Han hadde fortalt til sin biograf: "Vel, hva er meningen med å ødelegge hodet mitt og slette min hukommelse, som er mitt aktiva, og gjør meg arbeidsudyktig? Det var en strålende kur, men vi mistet pasienten." (...) (Some people may also recall that Ernest Hemingway, who suffered from life-long and often self-medicated depression, committed suicide in 1961 shortly after undergoing ECT. He had told his biographer: “Well, what is the sense of ruining my head and erasing my memory, which is my capital, and putting me out of business? It was a brilliant cure, but we lost the patient.”)

ECT bør ikke gis uten pasientens (eller pasientens pårørendes) fullt ut informerte samtykke, som inkluderer vurdering av alle mulige bivirkninger. De vanligste bivirkningene er hodepine, muskelsmerter og forvirring kort tid etter behandlingen, i tillegg til kortsiktig hukommelsestap, noe som vanligvis forbedres over en periode av dager til måneder. (...) (ECT should not be administered without the patient’s (or the patient’s surrogate’s) fully informed consent, which includes consideration of all possible side effects. The most common side effects are headache, muscle soreness and confusion shortly after the procedure, as well as short-term memory loss, which usually improves over a period of days to months.)

(Anm: Openness and honesty in gaining fully informed consent will benefit both patients and doctors BMJ 2015;350:h1784 (Published 07 April 2015).)

- Bruken av elektrosjokk øker i Norge: Steinar mistet 25 år med minner.

nm: Bruken av elektrosjokk øker i Norge: Steinar mistet 25 år med minner. I 2011 ble Steinar Hestad (55) innlagt etter en depresjon. Nå husker han verken sitt eget bryllup eller barnas oppvekst. Hukommelsen hans stanser i 1985. Møt nordmennene som har blitt behandlet med elektrosjokk. «Hvordan havnet jeg her?» Steinar Hestad tusler spørrende rundt i en hage i Fredrikstad, omgitt av to hunder og fem katter. Han ser seg rundt. Halvvarme solstråler treffer nakken. Ved inngangsdøren står kona han ikke husker å ha giftet seg med. Innenfor døren har fire barn vokst opp, en oppvekst han ikke husker. (vg.no 19.08.2017).)

- Elektrosjokk med tvang får kritikk

Elektrosjokk med tvang får kritikk
nrk.no 18.5.2015
Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks er bekymret over at norsk helsevesen benytter seg av nødrett for å gi elektrosjokkbehandling mot pasientens vilje. Kommisæren mener også at tvangshandling i psykiatrien i Norge skjer for hyppig. (…)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.  (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

– VG avslører: Ga elektrosjokk 166 ganger uten pasientenes godkjenning. (- Bruken av elektrokonvulsiv terapi (ECT), best kjent som elektrosjokk, er strengt regulert gjennom norsk lov. Den sier at det er forbudt å gi en pasient elektrosjokk uten at pasienten selv har gitt et informert samtykke til dette. Men dersom legen mener det er absolutt siste mulighet for å redde liv og helse for pasienten, kan de likevel velge å gi behandlingen på nødrett.)

(Anm: VG avslører: Ga elektrosjokk 166 ganger uten pasientenes godkjenning. Minst 40 psykiatriske pasienter har fått minst 166 elektrosjokkbehandlinger de siste tre årene – uten å ha gitt sitt samtykke. Noen pasienter blir så psykisk syke at legene mener den eneste behandlingen som kan ha effekt er å gi dem kraftige elektriske støt gjennom hodet. Bruken av elektrokonvulsiv terapi (ECT), best kjent som elektrosjokk, er strengt regulert gjennom norsk lov. Den sier at det er forbudt å gi en pasient elektrosjokk uten at pasienten selv har gitt et informert samtykke til dette. Men dersom legen mener det er absolutt siste mulighet for å redde liv og helse for pasienten, kan de likevel velge å gi behandlingen på nødrett. I januar reagerte Sivilombudsmannen kraftig på bruken av ECT-behandling mot en pasient som ikke hadde gitt sin godkjenning. Nå har VG undersøkt hvor ofte dette skjer ved norske sykehus. (…) Da VG i fjor avslørte flere hundre tilfeller av ulovlig bruk av belter i psykiatrien, fant journalistene en sak fra Vestre Viken helseforetak der en pasient var beltelagt på vei til, fra og under flere ECT-behandlinger gitt på nødrett. (vg.no 2.10.2017).)

- Høie om elektrosjokk uten samtykke: Tallet er for høyt. Helseminister Bent Høie mener for mange pasienter får elektrosjokk uten samtykke.

(Anm: Høie om elektrosjokk uten samtykke: Tallet er for høyt. Helseminister Bent Høie mener for mange pasienter får elektrosjokk uten samtykke. Nå må helseregionene svare for seg. VG har avslørt at minst 40 pasienter har fått minst 166 elektrosjokkbehandlinger de siste tre årene, uten av de har gitt sitt samtykke. Helseminister Bent Høie mener tallet er for høyt. Nå vil han ta opp bruken av elektrosjokk uten samtykke med helseregionene. Stor VG-avsløring: Ulovlig tvangsbruk i psykiatrien (vg.no 3.10.2017).)

- Klinikksjefer: Trenger tydeligere lovverk og nasjonal elektrosjokk-oversikt. Klinikksjef Helle Kristine Schøyen ved Stavanger universitetssykehus mener helsemyndighetene må rydde all tvil av veien for når sykehusene kan gi elektrosjokk uten pasientens samtykke.

(Anm: Klinikksjefer: Trenger tydeligere lovverk og nasjonal elektrosjokk-oversikt. Klinikksjef Helle Kristine Schøyen ved Stavanger universitetssykehus mener helsemyndighetene må rydde all tvil av veien for når sykehusene kan gi elektrosjokk uten pasientens samtykke. Mandag avslørte VG at minst 40 psykiatriske pasienter har fått minst 166 elektrosjokkbehandlinger de siste tre årene, uten å ha gitt sitt samtykke. Bruken av elektrokonvulsiv terapi (ECT), best kjent som elektrosjokk, er strengt regulert gjennom norsk lov. Den sier at det er forbudt å gi en pasient elektrosjokk uten at pasienten selv har gitt et informert samtykke til dette. Men dersom legen mener det er absolutt siste mulighet for å redde liv og helse for pasienten, kan de likevel velge å bruke elektrosjokkbehandling på nødrett. (vg.no 3.10.2017).)

- Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Tilbakefall etter elektrokonvulsiv terapi

Tilbakefall etter elektrokonvulsiv terapi
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1991-3 (18.10.2011)
Sammendrag Bakgrunn. Uansett behandlingsmetode er det stor tendens til tilbakefall av depresjon dersom behandlingen opphører. Formålet med denne retrospektive studien var å undersøke tilbakefallsprosenten og tid til tilbakefall etter elektrokonvulsiv behandling (ECT) og hva som ble gjort for å forebygge dette.

Materiale og metode. ECT-protokollene og journalene til pasienter som fikk elektrokonvulsiv terapi i perioden 1960−95 ved tre psykiatriske avdelinger ved Dikemark sykehus ble systematisk gjennomgått. Tilbakefall ble definert som journalført klar tilbakekomst av depressive symptomer hos pasienter som hadde oppnådd bedring etter en serie med ECT-behandling. Observasjonstid er definert som tiden etter avsluttet første ECT-serie ved Dikemark til og med 31.12. 1995.

Resultater. Median observasjonstid etter pasientens første ECT-serie ved Dikemark var ni år (spredning: 3 md. - 44 år). 56 av 120 pasienter (47 %) med beskrevet bedring etter første ECT-serie fikk tilbakefall i løpet av de første seks månedene. Totalt fikk 86 (72 %) tilbakefall etter gjennomsnittlig 13 måneder (median 3 md.), men ingen av de sju som ble bedre av sin førstegangsdepresjon fikk tilbakefall. Etter første ECT-serie fikk 84 pasienter (70 %) antidepressiver og/eller litium for å forebygge tilbakefall. Av 100 gjentatte ECT-serier gitt til 46 pasienter ble det beskrevet bedring etter 87 serier. I 58 (67 %) av disse forekom tilbakefall innen seks måneder.

Fortolkning. Tilbakefallsraten var høy. Resultatene tyder på at oppfølgende behandling med antidepressiver etter elektrokonvulsiv terapi bør suppleres med andre tiltak for å redusere tilbakefallsraten ved depresjon. (...)

(Anm: Paroxetine, Cognitive Therapy or Their Combination in the Treatment of Social Anxiety Disorder with and without Avoidant Personality Disorder: A Randomized Clinical Trial. (…) Conclusions: CT was the most effective treatment for SAD at both posttreatment and follow-up compared to paroxetine and better than combined treatment at the 12-month follow-up on the Liebowitz Social Anxiety Scale. Combined treatment provided no advantage over single treatments; rather there was less effect of the combined treatment compared to CT alone. Psychother Psychosom 2016;85:346-356.)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Krever erstating for skader eetter elektrosjokkbehandling (ECT)

Elektrosjokk-offer forklarer seg: - Jeg husker ikke noe etter 1987. Det er helt tomt
dagbladet.no 28.5.2015
Steinar Hestad (53) krever erstatning etter feilbehandling på sykehus.

(Dagbladet): - Hestad har utviklet minnesvikt 20-25 år tilbake i tid etter behandling med elektrosjokk, uttalte advokat Hans Kristian Sandgrind i sitt innledningsforedrag i Oslo tingett i går formiddag.

Onsdag morgen startet 53 år gamle Steinar Hestads kamp mot staten i Oslo tingrett. Hestad krever erstating for skadene han mener elektrosjokkbehandlingen (ECT) i helsevesenet har påført ham.

Hestad kan ikke huske at han giftet seg med kona Monica Ørbakk Hestad (40). Oppveksten til barna er også slettet fra minnet, skrev Dagbladet 4. mai. (…)

(Anm: The mortality rate of electroconvulsive therapy: a systematic review and pooled analysis. (…) Conclusion The ECT-related mortality rate was estimated at 2.1 per 100 000 treatments. In comparison, a recent analysis of the mortality of general anesthesia in relation to surgical procedures reported a mortality rate of 3.4 per 100 000. Our findings document that death caused by ECT is an extremely rare event. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017.)

- Resultater. I alt 135 831 ECT-behandlinger ble gitt 8 810 unike pasienter. Totalt antall medisinske hendelser var henholdsvis 9,1 og 16,8 per 10 000 ECT-behandlinger. De vanligste medisinske hendelsene var fall (2,7 og 5,5 per 10 000 ECT-behandlinger) og lungebetennelse (1,8 og 3,8 per 10 000 ECT-behandlinger). Færre enn seks dødsfall skjedde samme dag som en ECT-behandling. Dette tilsvarer en dødelighet på mindre enn 0,4 per 10 000 behandlinger. Dødsfall innen 7 og 30 dager etter en ECT-behandling, ekskludert dødsfall på grunn av eksterne årsaker (for eksempel tilfeldige og forsettlige dødsårsaker) var henholdsvis 1,0 og 2,4 per 10 000 ECT-behandlinger.

(Anm: Low medical morbidity and mortality after acute courses of electroconvulsive therapy in a population-based sample. Abstract Background To determine event rates for specific medical events and mortality among individuals receiving electroconvulsive therapy (ECT). Method Population-based cohort study using health administrative data of acute ECT treatments delivered in Ontario, Canada, from 2003 to 2011. We measured the following medical event rates, per 10 000 ECT treatments, up to 7 and 30 days post-treatment: stroke, seizure, acute myocardial infarction, arrhythmia, pneumonia, pulmonary embolus, deep vein thrombosis, gastrointestinal bleeding, falls, hip fracture, and mortality. Results A total of 135 831 ECT treatments were delivered to 8810 unique patients. Overall medical event rates were 9.1 and 16.8 per 10 000 ECT treatments respectively. The most common medical events were falls (2.7 and 5.5 per 10 000 ECT treatments) and pneumonia (1.8 and 3.8 per 10 000 ECT treatments). Fewer than six deaths occurred on the day of an ECT treatment. This corresponded to a mortality rate of less than 0.4 per 10 000 treatments. Deaths within 7 and 30 days of an ECT treatment, excluding deaths due to external causes (e.g., accidental and intentional causes of death), were 1.0 and 2.4 per 10 000 ECT treatments respectively. Conclusion Morbidity and mortality events after ECT treatments were relatively low, supporting ECT as a low-risk medical procedure. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017 (First published: 18 September 2017).)

 

- Studier av nervecellenes fyringsaktivitet og hjernens aktiveringsnivå før og etter ECT viser at virkning beror på funksjonssvekkelse

Svekker hjernefunksjonen
Roar Fosse Psykolog, Vestre Viken Helseforetak
aftenposten.no 22.11.2013

Ansvarlige fagpersoner og myndigheter bør vurdere hvordan en skal forholde seg til at virkninger, positive som negative, beror på svekket hjernefunksjon, skriver psykolog Roar Fosse.

Når effekten ikke vedvarer for elektrosjokk, bør en være forsiktig med å glorifisere behandlingen.

Henrik Vogt påpekte i en kronikk i Aftenposten nylig at mens psykiatere beskriver elektrokonvulsiv behandling (ECT) i svært positive ordelag, synes de å ha en motvilje mot å beskrive medaljens bakside. Ett aspekt ved denne baksiden er de gjentatte rapportene fra brukere om hukommelsessvikt etter behandlingen. Andre aspekter er uklar dokumentasjon av at ECT virker og tvilsomme virkningsmekanismer. (…)

Selvmotsigelse
Psykiatere hevder at den placebokontrollerte forskningen er tvilsom fordi den er utført for mer enn 30 år siden. De hevder også at placebostudier ikke kan gjennomføres i dag fordi ECT er den beste behandlingen for målgruppen, slik at det er uetisk ikke å gi ECT. Dette er selvmotsigende.

En kan ikke hevde at elektrosjokk virker uten å vise til placebokontrollert forskning.

Det er neppe uetisk med placebokontrollerte studier så lenge effekt ikke er demonstrert med nettopp slik forskning. Forøvrig er det å sammenligne elektrosjokk med medikamenter lite relevant fordi behandlingen bare skal gis til brukere som ikke har effekt av medikamenter.

Psykiatere hevder at virkningsmekanismene for ECT er ukjente eller at de sannsynligvis er positive.

Forskningen sier noe annet. Studier av nervecellenes fyringsaktivitet og hjernens aktiveringsnivå før og etter ECT viser at virkning beror på funksjonssvekkelse.

Elektrosjokk reduserer aktiviteten i den fremre hjernebarken og tinninglappene. Dette tilsier at kognitive og psykologiske funksjoner også blir svekket. (…)

- Elektrokonvulsiv terapi ute av kontroll? (- Norsk pasientskadeerstatning (NPE) (...) fattet i alt 54 vedtak som gjelder elektrosjokkbehandling: sju medhold og 47 avslag)

Elektrokonvulsiv terapi ute av kontroll?
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2337 – 8
Med bakgrunn i at Food and Drug Administration i USA har klassifisert elektrokonvulsiv terapi (ECT) som en høyrisikometode, maner psykolog Roar Fosse i Tidsskriftet nr. 18/2013 til forsiktighet ved bruk av elektrokonvulsiv terapi også i Norge (1).

Elektrokonvulsiv terapi er en akseptert behandlingsmetode for alvorlig depresjon der annen behandling ikke har ført frem. Det er imidlertid problematisk at virkningsmekanismen ikke kan forklares, og at bivirkningene, særlig hukommelsessvikten, kan være plagsom og langvarig. (...)

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) opplyser at fra 2003 og frem til i dag har de fattet i alt 54 vedtak som gjelder elektrosjokkbehandling: sju medhold og 47 avslag. Medholdssakene dreier seg mest om varig kognitiv skade, hukommelsesplager og blodpropp som følge av at det enten ble utført for mange behandlinger, eller at det ikke var indikasjon for behandlingen. Avslagene er begrunnet med at det ikke er noen sammenheng mellom behandlingen og skaden pasienten mener å ha fått, eller at pasientens plager er en kjent komplikasjon (seniorrådgiver Sølvi Flåte i Norsk pasientskadeerstatning, personlig meddelelse).

Etter min mening bør vi sette et skarpere søkelys på bruk av elektrokonvulsiv terapi i Norge. Man bør føre en samlet oversikt over indikasjon og bruk. Bivirkningene bør registreres systematisk, slik det skjer med medikamentell behandling. Man bør gjennomføre brukerundersøkelser og «benchmarking». Jeg stoler på at Helsedirektoratet greier å gjøre en god kunnskapsoppsummering, men utfordringen er å utvikle et helsepolitisk syn på bruken i Norge, slik man har gjort med bruk av tvang. (...)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- NRK har henta inn tall som viser at det i fjor var over 20 elektrosjokkbehandlinger der psykiatriske pasienter ikke hadde gitt sitt samtykke. (- Mange pasienter gir også sitt samtykke til behandlingen. I fjor var det over 500 pasienter som sa ja til elektrosjokkbehandling ved norske sykehus.)

Fikk elektrosjokk åtte ganger – hadde ikke gitt samtykke
nrk.no 22.6.2017
Stavanger universitetssjukehus droppet tolk og behandla en fremmedspråklig psykiatrisk pasient med elektrosjokk. – Svært inngripende, mener sivilombudsmannen.

Pasienten hadde ikke gitt sitt samtykke, og sykehuset handla på nødrett.

– Det er ikke tilfredsstillende at norske sykehus bruker nødrett som hjemmel for denne behandlingen. Ikke så lenge det skjer nokså regelmessig, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Elektrosjokk blir brukt i behandlingen av psykiatriske pasienter ved flere sykehus i landet (såkalt ECT-behandling). Pasienter skal i utgangspunktet gi samtykke til denne kontroversielle behandlingsformen. Behandlingen går ut på at pasienten blir lagt i narkose og får en elektrisk ladning gjennom elektroder på hodet. Dette utløser et krampeanfall. (…)

Ønsker nasjonal oversikt
Når sykehuset bruker sin nødrett og behandler pasienter med elektrosjokk, blir det skrevet i journalen. Samtidig er det ingen rapporteringplikt til helsemyndigheter hvis elektrosjokk er brukt på pasienter uten samtykke.

– Vi ser behovet med å få en nasjonal oversikt over bruken av nødrett, sier avdelingsdirektør for psykisk helsevern i Helsedirektoratet, Gitte Huus. (…)

- Psykotiske symptomer som en komplikasjon av elektrokonvulsiv terapi - en casesrapport.

Psychotic symptoms as a complication of electroconvulsive therapy - a case report.
dgnews.docguide.com 6.5.2017
We report a patient who experienced atypical symptoms in the course of electroconvulsive therapy (ECT). During ECT treatment patient experienced psychotic symptoms which should be differentiated with prolonged delirium and nonconvulsive status epilepticus. 46-year-old female was referred to hospital with a diagnosis of major depressive disorder with no psychotic features in the course of recurrent depression. Despite several changes of pharmacological treatment no improvement was achieved, therefore it was decided to initiate ECT. Physical and neurological examination revealed no deviations from the norm. The results of other tests (CT and EEG) were normal. 4 bilateral, bitemporal ECT procedures were performed. The course of each procedure was typical, the same doses of anesthetic medication and pulse dose was administered throughout all of the procedures. The duration of seizure was 32-40 s. Despite this mental symptoms observed during the course of the treatment differed from known to the authors from both their own experience and from literature. Delusions of reference, persecution, agitation, oneiric delusions and olfactory hallucinations which appeared after the 4th ECT session maintained for 14 days and resolved after treatment with olanzapine. To the best of our knowledge, this is the first report on delusions of reference and persecution, oneiric delusions and olfactory hallucinations associated with the course of ECT. (…)

- Elektrosjokk med tvang får kritikk

Elektrosjokk med tvang får kritikk
nrk.no 18.5.2015
Europarådets menneskerettskommissær Nils Muiznieks er bekymret over at norsk helsevesen benytter seg av nødrett for å gi elektrosjokkbehandling mot pasientens vilje. Kommisæren mener også at tvangshandling i psykiatrien i Norge skjer for hyppig. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Eldre mennesker behandlet med elektrokonvulsiv terapi for depresjon får kanskje ikke lindring av søvnløshet.

(Anm: Older people treated with electroconvulsive therapy for depression may not get relief from insomnia. Older people receiving electroconvulsive therapy for their depression likely will need an additional treatment if insomnia is one of their symptoms, researchers report. "What we can say is that ECT is a powerful antidepressant with a global effect that hits many of the different symptoms of depression but it does not have a specific anti- insomnia effect in older patients," says Dr. W. Vaughn McCall, chair of the Department of Psychiatry and Health Behavior at the Medical College of Georgia at Augusta University. "We need to be prepared to separately address the sleep problems in some patients," recommends the expert in the trifecta of depression, insomnia and suicide and first author of the study in the Journal of Clinical Psychiatry. (news-medical.net 19.8.2017).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray Matter Abnormalities in the Inhibitory Circuitry of Young Binge Drinkers: A Voxel-Based Morphometry Study. (…) Binge drinking (BD) is defined as a pattern of high alcohol intake in a short time followed by periods of abstinence. Front. Psychol., 13 September 2017.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Elchocksbehandling kritiseras (- Det strider mot lagen om psykiatrisk tvångsvård.)

Elchocksbehandling kritiseras
netdoktor.se 19.5.2015
En privat vårdenhet i Stockholm har utfört elchocksbehandlingar på psykiskt sjuka, trots att det strider mot lagen om psykiatrisk tvångsvård.

Det är Norra Stockholms psykiatri som har låtit utföra elchocksbehandlingar på Capio S:t Görans sjukhus. Men sådan vård tillåts endast på vårdinrättningar som drivs av landstingen, enligt lagen om tvångspsykiatrisk vård. Det inkluderar därmed inte den privata vårdkoncernen Capio S:t Görans.

Nu riktas allvarlig kritik mot landstinget i Stockholm från både justitieombudsmannen (JO) och Socialstyrelsen.

Göran Rydén är ansvarig verksamhetschef för Norra Stockholms psykiatri och han anser att man bör se över lagen om tvångspsykiatrisk vård och anpassa den till privata sjukhus.

– Lagtexten har inte följt med i de förändringar som skett, säger Göran Rydén till Svenska Dagbladet.

”Lagen behöver anpassas”
Han får medhåll av Ing-Marie Wieselgren som är psykiatrisamordnare på Sveriges Kommuner och landsting.

– När det handlar om människor som får vård mot sin vilja så måste lagen vara tydlig och det ska helt enkelt inte vara så att tvångsvård ska utföras var som helst. Men i ett läge som detta kan man fundera på om lagen behöver anpassas till att vi har privata sjukhus, säger hon till tidningen.
Hon fortsätter:

– En anledning till att man valde den här begränsningen i lagen är att man inte ska kunna utföra tvångsåtgärder hemma hos folk, exempelvis. Det ska inte finnas ett vårdteam som ska dundra in i en persons hem. Det är bara på vissa ställen man kan få tvångsvård och så ska det förbli, säger Ing-Marie Wieselgren. (…)

(Anm: Expert: Lagen om tvångsvård måste anpassas. Psykiskt sjuka i Stockholm fick elchocksbehandling på en privat vårdenhet trots att det strider mot lagen om psykiatrisk tvångsvård, avslöjar SvD i dag. "När vi tvingar människor att ta emot vård så måste reglerna vara särskilt tydliga", säger Ing-Marie Wieselgren, psykiatrisamordnare på Sveriges Kommuner och landsting. (svd.se 17.5.2015).)

- Elektrosjokk kan gi hukommelsesvikt

- Jeg mistet hukommelsen etter elektrosjokk
aftenposten.no 26.11.2013
- De svarte hullene gjelder ikke bare familiebegivenheter, men også fagkunnskap, sier Birger Thoresen (48). Han fikk elektrosjokk som behandling for depresjon..

Depresjonen forsvant ikke, men det gjorde hukommelsen. Birger Thoresen etterlyser fokus på bivirkningene etter elektrosjokk.

15. november fortalte A-magasinet historien om hvordan elektrosjokk brukes som behandling for depresjon i Norge. Det er uklart hvor ofte metoden brukes - og hvilke bivirkninger den har.

En av dem som har blitt behandlet med metoden er Birger G. Thoresen. For åtte år siden fikk han 18 elektrosjokk mot en alvorlig depresjon. 48-åringen fra Trondheim husker lite av behandlingene, men erfarte at de ikke hjalp stort.

Depresjonen vedvarte, samtidig som han fikk flere nye plager. (...)

- Elektrosjokk kan gi hukommelsesvikt
aftenposten.no 15.11.2013
Myndighetene mangler oversikt over bruken av elektrosjokk. Hverken behandlingene eller bivirkningenerapporteres til noe nasjonalt register.

Får her sitt 68. elektrosjokk

Den 29 år gamle kvinnen lider av alvorlig depresjon og har de siste seks årene fått flere elektrosjokk ved Lovisenberg sykehus i Oslo. (...)

Alvorlig bivirkning
Men det er forsket lite på langtidsbivirkningene mer enn et halvt år etter behandlingen, og man vet fremdeles ikke sikkert hvorfor ECT, som metoden heter på fagspråket, virker.

Hovedregelen er at bivirkningene underveis i behandlingen, som hodepine, støle muskler og nedsatt korttidshukommelse, går tilbake etter noen uker.

- Det skjer sjelden at minnet er slettet for alltid etter ECT, men en liten gruppe opplever det. Det er en alvorlig bivirkning. Problemet er at vi internasjonalt vet for lite om bivirkningene over lang tid, sier psykiater Eivind Aakhus. (...)

Ingen oversikt over elektrosjokk
nrk.no 15.11.2013
Det finnes ingen oversikt over hvor mange som får behandling med elektrosjokk her i landet. – Kritisk, mener en arbeidsgruppe som skal utarbeide nasjonale retningslinjer for bruken.

Forskere og psykiatere regner med at et sted mellom 500 og 1.000 pasienter hvert år får elektrokonvulsiv terapi (ECT) – den faglige betegnelsen på behandlingen. (...)

- Kunnskapshull om elektrosjokk

Kunnskapshull om elektrosjokk
Henrik Vogt, lege og stipendiat, Allmennmedisinsk forskningsenhet, NTNU
aftenposten.no 19.11.2013
Elektrosjokk omtales av enkelte som "tryllemedisin". Samtidig aner man en betydelig motvilje mot å fortelle om medaljens baksider. (...)

I løpet av de siste 15 årene har bruken av elektrosjokk, eller elektrokonvulsiv terapi (ECT), økt kraftig i psykiatrien. Aftenposten A-magasinet omtaler utviklingen 15. november. Jeg betviler ikke at behandlingen kan hjelpe mennesker med alvorlige lidelser, og det er lett å forstå at psykiatriens hjelpere ønsker å ha noe å tilby.

Like fullt har økningen i ECT-bruken skjedd uten at faglig og samfunnsmessig debatt, forskning, kunnskap eller informasjon om effekt – og spesielt mulige bivirkninger – har stått i stil. Det er urovekkende å ha observert, og fortsatt lese i A-magasinets artikkel, hvordan psykiatere omtaler behandlingen i til dels sterkt positive ordelag. Faktisk anvendes også begreper som "tryllemedisin", mens man aner en betydelig motvilje mot å kommunisere medaljens baksider. (...)

Psykiatere benyttet i liten grad den økende bruken til å forske på effekt og bivirkninger. Selv om Norsk Psykiatrisk Forening erkjente behovet, ble hverken omfanget av ECT-bruken eller bivirkninger den gangen registrert i Norge slik det gjøres for legemidler. (...)

Kan gi hukommelsestap
Så, i 2007, kom psykologen Harold Sackeim ved New York State Psychiatric Institute i USA og hans kolleger med en oppfølgingsstudie av 347 pasienter i tidsskriftet Neuropsychopharmacology. Sackeim er en fagperson som ellers har fremmet ECT som behandlingsform. Forskerne konkluderte at behandlingen kan medføre kognitive bivirkninger, spesielt hukommelsestap, også etter seks måneder. Bivirkningene kunne knyttes til bruk av visse behandlingsmetoder og til visse institusjoner, men langtidsbivirkninger av de mer skånsomme teknikker kunne heller ikke utelukkes.

I lys av dette er det vanskelig å se beskjeder om at langtidsbivirkninger er et ikke-problem som annet enn feilinformasjon. I 2007 var det fortsatt mangel
på studier som En forskningsgjennomgang fra 2010 stadfester at "det ikke er noen placebokontrollerte studier som evaluerer hypotesen om at ECT forebygger selvmord".følger opp pasienter lenger enn seks måneder med tanke på bivirkninger.

ECT fremmes i A-magasinets artikkel som en livreddende behandling som forhindrer at mennesker tar sitt eget liv. Dette er sterk retorikk.

Igjen er det god grunn til å lytte til psykiateres og pasienters positive erfaringer, men som artikkelen viser kan pasienters erfaringer med ECT også være sterkt negative. Finnes det noen studier som dokumenterer at antall utførte selvmord faktisk synker, spesielt over tid? En forskningsgjennomgang fra 2010 stadfester at "det ikke er noen placebokontrollerte studier som evaluerer hypotesen om at ECT forebygger selvmord". (...)

Utløser epileptisk anfall
Det skal i dag være forskningsprosjekter på gang internasjonalt som kan gi mer kunnskap, men det er fortsatt ingen nasjonal registrering av omfanget av ECT-bruken og bivirkninger i Norge. Ifølge A-magasinet jobber Helsedirektoratet nå med å skaffe oversikt. Det er imidlertid årevis siden dette behovet ble påpekt.

Man må spørre hvordan det kan ha seg at bruken har fått øke uten noen overordnet oversikt, med betydelige kunnskapshull og manglende åpen debatt.
Det er noe merkelig ved dette når man tenker på behandlingens historikk og natur, som tross alt er å sende et elektrisk støt gjennom hjernen for å utløse epileptiske anfall. (...)

– Hvorfor er det ikke forsket mer på langtidsbivirkningene av metoden?

– Vil ta år å forske på bivirkningene
aftenposten.no 27.11.2013
Det er svært ressurskrevende å forske på langtidsbivirkningene av ECT, sier psykiater Eivind Aakhus.

– Hvorfor er det ikke forsket mer på langtidsbivirkningene av metoden?

– Fordi det er så ressurskrevende, sier Eivind Aakhus. Han deltar i en arbeidsgruppe for Helsedirektoratet som skal lage nasjonale retningslinjer for behandlingen.

– Studier som har undersøkt store pasientgrupper, har ikke funnet at permanent hukommelsestap rammer mange. Vi tror fortsatt dette skjer sjelden, sier han.

– De som likevel rammes, mister hovedsakelig hukommelse for personlige minner. For å kartlegge dette må vi bruke omfattende verktøy. Fordi en depresjon i seg selv kan gå ut over konsentrasjonsevnen og hukommelsen, vil vi måtte undersøke flere tusen pasienter også før de får ECT, og så følge dem opp i måneder og år etterpå. For at slik forskning skal være meningsfylt, må hensikten være å kunne si noe om hva som karakteriserer denne gruppen, slik at man i fremtiden kan skille ut dem som risikerer å få bivirkninger.

– Hvorfor behandler vi folk med elektrosjokk når vi ikke vet mer om langtidsbivirkningene?

– Fordi vi i dag ikke har noen annen metode som får alvorlig syke mennesker ut av depresjon like raskt og effektivt.

– Hva tenker du om at mange har kontaktet Aftenposten og fortalt at de har mistet hukommelse etter behandlingen?

– Det er interessant. Man kunne tenke seg at disse menneskene ble fulgt nærmere i en liten studie. Det ville kunne gitt oss verdifull innsikt i hvordan de har opplevd plagene, om ECT ble gitt på riktig indikasjon og så videre.

– Flere forteller at deres erfaringer bortforklares med at det er depresjonen som er årsaken?

– Det er liten tvil om at hukommelsesplager kan følge med en depresjon, spesielt blant eldre. Bortforklaringer kan sikkert forekomme når det gjelder ECT, også, men jeg møter årlig leger fra hele landet, og mitt inntrykk er at de ønsker å ta disse symptomene på alvor. (...)

- Trenger bedre rutiner for samtykke

Trenger bedre rutiner for samtykke
aftenposten.no 19.11.2013
Får her sitt 68. elektrosjokk Den 29 år gamle kvinnen lider av alvorlig depresjon og har de siste seks årene fått flere elektrosjokk ved Lovisenberg sykehus i Oslo. VIDEO: Astrid Hexeberg / AftenpostenT

- I dag tenker man at et skriftlig samtykke er godt nok. Men er man i en slik situasjon i stand til å ta rasjonelle valg for seg selv? spør Eivind Aakhus.

Han er psykiater og deltar i Helsedirektoratets utvikling av nye, nasjonale retningslinjer for bruken av ECT, på folkemunne kalt elektrosjokk.

I Norge skal ECT først og fremst være en frivillig behandling for alvorlig depresjon, og Helsedirektoratet diskuterer nå hvilke rutiner som trengs for at pasientene skal ha nok informasjon til å avgjøre om de ønsker den.

- Hvis legene er i tvil, innhenter de i dag samtykke fra en pårørende som kan fortelle hva vedkommende hadde ment hvis han eller hun hadde vært i stand til å ta rasjonelle valg. Har de et slikt "representert samtykke", anser de det som godt nok, uten å problematisere det, sier Aakhus. (...)

- Elektrosjokk-kaos i Helse-Norge

Elektrosjokk-kaos i Helse-Norge
vg.no 1.12.2011
*** Tvang uten kontroll *** Ingen oversikt *** Kvalitetsforskjeller

(VG Nett) Helse-Norge har ingen retningslinjer for bruken av den omstridte behandlingsmetoden.

Nå kan VG Nett dokumentere svært ulik praksis ved behandling med elektrosjokk (ECT) i Helse-Norge. Mens enkelte sykehus de siste årene har redusert bruken, tas elektrosjokk hyppigere i bruk andre steder. (...)

- Det er ikke ønskelig at man har ulik praksis. Det er derfor vi nå lager nye retningslinjer, sier avdelingsdirektør Arne Johannessen i Helsedirektoratet. (...)

- Behandling uten samtykke

Behandling uten samtykke
Leder
Det er sjelden det ved livstruende depresjon gis elektrosjokk uten samtykke. Men vet vi nok om kvaliteten på samtykket i de tilfeller der pasienten sa ja?

Helsehjelp er frivillig. Forutsetninger er at pasienten forstår hvorfor hjelpen ytes, hva den består av og konsekvensene av at den gis. Derfor krever man i utgangspunktet pasientens samtykke. Et gyldig samtykke kan være stilltiende, muntlig eller skriftlig, avhengig av prosedyrens eller tilbudets karakter, og kan spenne fra registreringen av et nikk ved starten av en fysisk undersøkelse til en tidkrevende samtale som setter legens respekt for pasientens autonomi på prøve. (...)

Samtykke fra pasient om elektrokonvulsiv behandling ble ofte ikke dokumentert, og der det var dokumentert at samtykke ikke var gitt, ble behandlingen gitt på vital indikasjon i nødrett. Dette fremgår av en gjennomgang av journaler og behandlingsprotokoller ved Dikemark sykehus fra perioden 1960 – 95. Alle de som ikke samtykket i behandlingen, ble ifølge journalen bedre. Blir kravet om pasientsamtykke fulgt godt nok i dag? (...)

- Kognitiv svikt bak elektrosjokk-effekt

Kognitiv svikt bak elektrosjokk-effekt
dagensmedisin.no 6.12.2011
Bedring av depresjon etter ECT-behandling kan trolig skyldes kognitiv svikt, som kan medføre at pasienten «glemmer» at han er deprimert.

– Det kan se ut som om effekten av elektrosjokkbehandling beror på endringer i hjernefunksjonen som inkluderer hukommelsessvikt, slik at pasienten blir så slått ut at han blant annet «glemmer» at han er deprimert og dermed føler seg friskere, sier psykolog og forsker Roar Fosse til Dagens Medisin.

Fosse er psykolog og forsker ved Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken og førsteforfatter av en studie som er publisert i desemberutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han har to utenlandske kolleger som medforfattere.

Kontroversielt
Elektrosjokkbehandling (ECT) er en kontroversiell behandling for alvorlig depresjon. En av de kjente bivirkningene ved ECT er hukommelsessvikt. Mens rådende oppfatning blant tilhengere av behandlingen er at det kan være effektivt, men med fare for bivirkninger som hukommelsessvikt, er artikkelforfatternes hypotese at selve bivirkningen av behandlingen fører til observert effekt.

Det kan se ut som om virkningen av ECT, herunder atferdsendringer, oppfattes som terapeutisk respons av klinikere, men kan handle om skadevirkning, skriver forfatterne i sin konklusjon og mener at behandlingen kan være i konflikt med første bud i den hippokratiske eden om ikke å gjøre skade.

– Når pasienter rapporterer om at de sover bedre og har fått tilbake matlysten, kan det skyldes en svekkelse av kognitive funksjoner som bidrar til at det blir lettere å sove og at appetitten bedres, sier Fosse. (...)

Også placeboeffekt
Han mener det er viktig å få ut kunnskapen om at ECT er dårlig dokumentert behandling med kognitive bivirkninger.

– Kan behandlingen fremdeles forsvares hvis pasientene blir informert om at det er svekkelser i hjernefunksjon, herunder hukommelsessvikt, som fører til opplevd bedring?

– Jeg kan se for meg at noen pasienter likevel vil takke ja til ECT. Men det er veldig alvorlig å tilby en behandling som bryter med med hippokratiske eden om ikke å gjøre skade.

Artikkelen til Fosse er todelt. Den ene delen er basert på en litteraturgjennomgang av medforfatterne John Read og Richard Bentall i fjor om placebokontrollert forskning. (...)

- Et stød i hjernen

Et støt i hjernen (Et stød i hjernen - Varighet: 58 minutter)
nrk.no 2.1.2013
Emner: Dokumentar og fakta

Programinformasjon
Da. dokumentar. Susanne fikk elektrosjokk mot en tung depresjon. Nå strever hun med hukommelsessvikt. Mange dansker får denne behandlingen som legene mener er skånsom og effektiv. Pasientene forteller om store bivirkninger. (...)

(Anm: En psykiaters refleksjoner. Når elektrosjokk redder liv: Mannen som sluttet å ta til seg næring (fredheggen.blogg.no 18.8.2014).)

- FDA-panel kan kreve forsøk for å bevise sikkerheten for elektrosjokk (ECT-behandling)

FDA panel advice may require trials to prove safety of ECT (FDA-panel kan kreve forsøk for å bevise sikkerheten for elektrosjokk (ECT-behandling))
BMJ 2011; 2011; 342:d661 (31 January)
A committee of the US Food and Drug Administration has recommended that devices used to deliver electroconvulsive therapy (ECT) should remain classified as class III devices, the highest risk category.
The ruling may require the two companies that make the devices in the United States to conduct trials to demonstrate the safety and effectiveness of the devices for the first time. The companies say that the cost of such studies may be prohibitive.

The recommendation from the FDA’s neurological devices advisory committee was made on 28 January. The FDA usually, but not always, follows its advisory committees’ recommendations. (...)

- FDA-panel: ECT-utstyr fortsatt høyrisiko

FDA Panel: Keep ECT Devices as High Risk (FDA-panel: ECT-utstyr fortsatt høyrisiko)
medpagetoday.com 28.1.2011
GAITHERSBURG, Md. -- The FDA should continue to regulate electroconvulsive therapy (ECT) machines as high-risk devices for treating depression and most other conditions for which ECT is typically used, members of the agency's Neurological Devices Advisory Committee agreed.

No formal vote was taken, but a majority of members supported keeping ECT devices for most indications as Class III -- the highest-risk category -- in the FDA's regulatory structure for medical devices, an FDA spokeswoman said.

There was one exception, she said. Panel members were divided on whether ECT devices could be reclassified into the moderate-risk Class II for treating catatonia or whether they should stay in Class III for that indication. (...)

- ECT-behandling i søkeyset

Electroconvulsive Therapy in the Spotlight (ECT-behandling i søkeyset)
N Engl J Med 2011; 364:1785-1787 (May 12)
In January, the Food and Drug Administration (FDA) convened a meeting of its Neurological Devices Advisory Panel to help it decide how to classify electroconvulsive therapy (ECT) devices, a decision that could determine the future of ECT in the United States.1 The meeting revealed sharp differences of opinion about ECT's effectiveness and safety. Although ECT has long been controversial, refinements in the procedure — some of which were introduced by the mid-1950s — might have been expected to correct impressions based on terrifying but inaccurate Hollywood depictions. Whereas most psychiatrists embrace ECT as the gold standard for treating severe depression (and other serious mental disorders2), many other physicians remain dubious about its risk–benefit ratio. (...)

- Hippocampusvolum i forhold til kliniske og kognitive resultatet etter elektrosjokkterapi mot depresjon

Hippocampal volume in relation to clinical and cognitive outcome after electroconvulsive therapy in depression (Hippocampusvolum i forhold til kliniske og kognitive resultatet etter elektrosjokkterapi mot depresjon)
Acta Psychiatrica Scandinavica 2013 (8 JUN)
Objective In a previous magnetic resonance imaging (MRI) study, we found a significant increase in hippocampal volume immediately after electroconvulsive therapy (ECT) in patients with depression. The aim of this study was to evaluate hippocampal volume up to 1 year after ECT and investigate its possible relation to clinical and cognitive outcome.

Method Clinical and cognitive outcome in 12 in-patients with depression receiving antidepressive pharmacological treatment referred for ECT were investigated with the Montgomery–Asberg Depression Rating Scale (MADRS) and a broad neuropsychological test battery within 1 week before and after ECT. The assessments were repeated 6 and 12 months after baseline in 10 and seven of these patients, respectively. Hippocampal volumes were measured on all four occasions with 3 Tesla MRI.

Results Hippocampal volume returned to baseline during the follow-up period of 6 months. Neither the significant antidepressant effect nor the significant transient decrease in executive and verbal episodic memory tests after ECT could be related to changes in hippocampal volume. No persistent cognitive side effects were observed 1 year after ECT.

Konklusjon Den umiddelbare økning i hippocampusvolum etter ECT er reversibel og er ikke knyttet til klinisk eller kognitive utfall. (...) (Conclusion The immediate increase in hippocampal volume after ECT is reversible and is not related to clinical or cognitive outcome.)

- ECT - elektrosjokk (...) den best dokumenterte antidepressive behandling vi har

Elektrosjokk og depresjon
Morten S. Selle - overlege, psykiatrisk avdeling, Vinderen
aftenposten.no 23.7.2005
ECT. Det er ikke lenger riktig å karakterisere ECT - elektrosjokk - som en kontroversiell behandling av psykiatriske lidelser. Det er ikke noe alternativ til samtalebehandling, men er den best dokumenterte antidepressive behandling vi har. Muligheten for ECT-behandling synes imidlertid å være begrenset dels av kapasitetshensyn, dels av fordommer. (...)

Hvorfor bruke ECT?
Ikke alle pasienter får rask og god nok effekt av antidepressiv medisin, og noen pasienter tåler ikke medisinen pga. andre sykdommer. Noen pasienter er så alvorlig syke av sin depresjon at det ikke er tilrådelig å vente flere uker på at medisinene skal begynne å virke. ECT er i dag blant de best dokumenterte behandlingsmetoder i hele medisinen når det gjelder behandlingseffekt. Det er den mest effektive antidepressive behandlingen vi har, med rask innsettende effekt som forkorter sykdomsbeløpet betraktelig. En alvorlig depresjon som behandles medikamentelt vil kanskje trenge opp til 12 ukers døgninnleggelse på et sykehus, men med ECT kan liggetiden forkortes til 3-6 ukers døgnopphold. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Shock Therapy: A History of Electroconvulsive Treatment in Mental Illness

Shock Therapy: A History of Electroconvulsive Treatment in Mental Illness
NEJM 2008;358:205-206 (January 10)
This book is a panegyric to electroconvulsive therapy (ECT) and will certainly be useful as a counterbalance to the many volumes attacking ECT. The authors are without doubt qualified for the task: Edward Shorter is a well-respected historian of psychiatry, and David Healy is an eminent clinician, investigator, and author. (...)

Despite the authors' claims, the evidence for the benefit of ECT in schizophrenia is scant. Of 10 randomized controlled trials, 3 favored drug therapy, 6 demonstrated no difference, and 1 found ECT plus an antipsychotic drug superior to the antipsychotic drug alone. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Se listen over sykehusene det ble klaget over her

Se listen over sykehusene det ble klaget over her
vg.no 4.12.2011
Fikk blodpropp på grunn av elektrosjokk

(VG Nett) Én av fem klager etter elektrosjokkbehandling blir godkjent av Norsk pasientskadeerstatning.

Behandlingsmetoden elektrosjokk (ECT) er omstridt. Mange leger og psykiatere mener det har en positiv effekt for blant annet alvorlig deprimerte, mens enkelte mener dette er for dårlig dokumentert. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Tilsynssak mot Sykehuset Østfold

Tilsynssak mot Sykehuset Østfold
aftenposten.no 21.2.2006
Helsetilsynet har opprettet tilsynssak mot Sykehuset Østfold. En kvinne som ble gitt elektrosjokk var ikke bedøvet ned på riktig måte.

Sykehusets pasientskadeutvalg erkjenner at hendelsen har påført kvinnen betydelig personskade og beklager spesielt at tabben gjentok seg, skriver VG.

To ganger brukte sykehuset feil dose på narkosen som ble gitt kvinnen. Pasienten skal vanligvis sove i full narkose under elektrosjokkbehandlingen som blant annet gir sterke krampeanfall. (...)

- Kan strøm på hjernen gjøre oss smartere? (- tDCS må ikke forveksles med elektrosjokk, som er 800 ganger kraftigere.) (- tDCS; Transcranial direct current stimulation).

Kan strøm på hjernen gjøre oss smartere?
aftenposten.no 14.4.2016
Entusiaster sa det skulle gi skjerpet hukommelse, økt oppmerksomhet og selvkontroll. Klart vi måtte teste. (…)

Hva er tDCS?
Transkranial likestrømsstimulering, smak litt på den. Kortvarianten er altså tDCS. Det handler om å stimulere hjerneområder med strøm, noen kaller det «hjerneboosting». (...)

Lang historikk
Dette konseptet er ikke helt nytt.

Vitenskapsmannen og batteriets far, Alessandro Volta, gjorde allerede på 1700-tallet hjernestrøm-lignende undersøkelser for å studere celleaktiviteten på dyr sammen med kumpanen Luigi Galvani. Voltas nevø, Giovanni Aldini, testet senere ut teknologien i behandlingen av deprimerte pasienter. Resultatene skal ha vært gode.

Status og popularitet for strømregulering av hjernen har siden kommet og gått, men de siste 10-15 årene har forskere fattet ny og økt interesse. Et gjennombrudd skjedde da forskere i tyske Göttingen i 2000 klarte å bevise at strøm på hjernen faktisk kan endre hjernefunksjonene.

tDCS må ikke forveksles med elektrosjokk, som er 800 ganger kraftigere. Mens elektrosjokk gir kraftig kortpulsstimulering som påvirker hele hjernen, gir «vår» hjernestrøm en langvarig, svak strøm i et lokalt område - der elektrodene er festet.

A-magasinet har tidligere laget en omfattende artikkel om ECT: Her får 29-åringen sitt 68. elektrosjokk.
- Bruker man tDCS riktig, er det ingen bivirkninger, sier professor i nevropsykologi ved Universitetet i Oslo (UiO), Stein Andersson.

Hva så med virkning? Det kommer an på hvem du spør. Men nå litt om hjernens kapasitet. (…)

(Anm: Transcranial direct current stimulation (tDCS) is a form of neurostimulation which uses constant, low current delivered to the brain area of interest via electrodes on the scalp. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Brain stimulation can boost creativity – but could it also help you hear inspirational voices? (…) When I experienced tDCS in our research laboratory I merely felt a slight warmth and itch on my scalp. The technique is considered safe and adverse effects are relatively minor. Of course, it is not something to be attempted at home. (theconversation.com 30.8.2017).)

(Anm: FDA Proposes Ban on Electrical Stimulation Devices to Treat Aggressive Behaviour. (…) The FDA takes the act of banning a device only on rare occasions when it is necessary to protect public health. (…) Evidence indicates a number of significant psychological and physical risks are associated with the use of these devices, including depression, anxiety, worsening of self-injury behaviours, symptoms of post-traumatic stress disorder (PTSD), pain, burns, tissue damage and errant shocks from a device malfunction. (dgnews.docguide.com 22.4.2016).)

Diverse artikler

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) og kontrollerte studier
Per Bergsholm, overlege dr.med. ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål
dagensmedisin.no 20.1.2014
Det er grenser for hva helsearbeidere kan tillate seg av eksperimenter, og hva etiske komitéer kan godkjenne når en behandling allerede er grundig dokumentert.

PSYKOLOG Roar Fosse hevder i Aftenposten (22.11.13) at placebo-kontrollerte studier bare viser «en litt bedre effekt av ECT enn simulert ECT». UK ECT Review Group konkluderte imidlertid for depresjon at «real ECT was significantly more effective than simulated ECT» og at «treatment with ECT was significantly more effective than pharmacotherapy».

Dette kom frem til tross for at flere studier med ineffektiv behandlingsteknikk var inkludert. Studiene var ikke planlagt for å vurdere langtidseffekter, og flere av pasientene i placebogruppene fikk ECT etter at studiene var over.

ETIKK. Placebokontrollerte studier viser tilsvarende resultater av ECT ved mani. Randomiserte kontrollerte studier (RCT) av ulike stimuleringsdoser har gitt ytterligere støtte til effekten ved depresjon. ECT er dessuten sammenlignet med transkraniell magnetstimulering (TMS) i en rekke RCT-er, hvorav de aller fleste har vist signifikant best effekt av ECT. Alle resultater av RCT går altså i favør av ECT selv om få av de aller dårligste pasientene, som typisk har best effekt av ECT, er med i slike studier.

Fosse synes likevel det er «selvmotsigende» at ikke flere placebokontrollerte studier kan gjennomføres. Men det er grenser for hva helsearbeidere kan tillate seg av eksperimenter - og hva etiske komitéer kan godkjenne når en behandling allerede er grundig dokumentert.

Fosse mener at «effektene ikke vedvarer for elektrosjokk». Men med optimal medikamentell vedlikeholdsbehandling blir tilbakefallsfrekvensen mer enn halvert. De aller fleste som får tilbakefall, vil bedres av ny ECT. Etter hvert holder de fleste seg bra. Bare en sjelden gang blir det nødvendig med vedlikeholds-ECT. (...)

Electroconvulsive therapy-induced brain plasticity determines therapeutic outcome in mood disorders.
Proc Natl Acad Sci U S A. 2013 Dec 30. [Epub ahead of print]
Abstract There remains much scientific, clinical, and ethical controversy concerning the use of electroconvulsive therapy (ECT) for psychiatric disorders stemming from a lack of information and knowledge about how such treatment might work, given its nonspecific and spatially unfocused nature. The mode of action of ECT has even been ascribed to a "barbaric" form of placebo effect. Here we show differential, highly specific, spatially distributed effects of ECT on regional brain structure in two populations: patients with unipolar or bipolar disorder. Unipolar and bipolar disorders respond differentially to ECT and the associated local brain-volume changes, which occur in areas previously associated with these diseases, correlate with symptom severity and the therapeutic effect. Our unique evidence shows that electrophysical therapeutic effects, although applied generally, take on regional significance through interactions with brain pathophysiology. (...)

Erasing Painful Memories With Shock Treatment
healthland.time.com 22.12.2013
Using electroshock therapy, scientists say it may be possible to get rid of specific emotional memories.

We’re still far from being able to blot out our latest breakup “Eternal Sunshine”-style. But research published in the journal Nature Neuroscience showed for the first time that it may be possible to manipulate human memories with physical interventions such as electricity shortly after they are recalled. The study could lead to new treatments for conditions like depression, post-traumatic stress disorder (PTSD) and even addictions— all of which can involve memories that are intrusive and potentially destructive.

The intriguing experiment involved 42 severely depressed patients who had already agreed to undergo electroconvulsive therapy (ECT), which is typically used as a last resort when all other measures have failed. Since ECT is well-known for having negative effects on recall in general — that’s why it’s reserved for only the most intractable cases— the researchers wanted to see if it might only disrupt a newly formed emotional memory, as well as lift depression.

Led by Marijn Kroes, a postdoc at the Donders Institute for Brain, Cognition and Behavior at Raboud University Nijmegen in the Netherlands, the authors first asked the participants to watch two extremely unpleasant, narrated slideshows. One told the story of a young boy who is hit and killed by a car as he walks with his mother. The other involved two sisters, one of whom is seriously assaulted and molested by an escaped convict. (...)

(Anm: Commercial brain stimulation device impairs memory. People show impaired memory after receiving low intensity electrical stimulation administered to the frontal part of the brain by a commercial, freely available, device. Psychologists Laura Steenbergen and Lorenza Colzato, with their colleagues at the Leiden Institute of Brain and Cognition and fellow researchers from the Max Planck Institute (medicalnewstoday.com 18.8.2015).)

Elektrosjokk på gravide - kun siste utvei
kunnskapssenteret.no 27.11.2013
Det er risiko forbundet med elektrosjokkbehandling (ECT) av gravide, og behandlingen bør kun benyttes som siste utvei. Det er konklusjonen i en ny vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Archives of Women's Mental Health. (...)

– Det er risikofullt å gi ECT til gravide. ECT anvendt under graviditet bør alltid være aller siste behandlingsutvei for meget alvorlig sykdom og meget vanskelige behandlingsmessige tilfeller, sier Kari Ann Leiknes, førsteforfatter av artikkelen, spesialist i psykiatri og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret.

– Det er blant annet fare for forbigående nedsatt hjertefrekvens hos fosteret, og for for tidlig igangsatt fødsel, sier hun. (...)

(Anm: Electroconvulsive therapy during pregnancy: a systematic review of case studies. Arch Womens Ment Health. 2013 Nov 24. [Epub ahead of print].)

Insight: Research renaissance offers new ways out of depression
reuters.com 9.9.2013
LONDON (Reuters)- As Susan sits chatting to a nurse in a London clinic, a light tapping sound by her head signals that parts of her brain are being zapped by thousands of tiny electro-magnetic pulses from a machine plugged into the wall. (...)

But a renaissance in research into depression prompted by some remarkable results with highly experimental treatments has changed the way neuroscientists see the disorder and is offering hope for patients who had feared there was nowhere left to go.

Their drive to find an answer has taken neuroscientists to uncharted waters - researching everything from psychedelic magic mushrooms, to the veterinary tranquilizer ketamine, to magnetic stimulation through the skull, to using electrical implants - a bit like a pacemaker for the brain - to try and reset this complex organ's wiring and engender a more positive outlook. (...)

More evidence of this came in a recent study in the Journal of the American Medical Association in which researchers found that brain scans of depressed patients could help predict whether they would be more likely to respond to treatment with anti-depressant drugs or with psychotherapy.

The study focused on a part of the brain known as the insula, which plays a role in influencing emotions.

It found that in patients whose scans showed their insula consumed an excess of glucose, psychotherapy was more likely to help. In patients whose insula were less active, consuming less glucose, antidepressants were more successful.

"Our gut tells us there are subtypes (of depression), and this shows that if you look the brain, you should define the biology and treat accordingly - just as we do in other branches of medicine (like cancer or diabetes)," said Mayberg. (...)

(Anm: Chris (17) måtte fjerne urinblæra etter ketaminbruk. Br. dokumentar i tre deler. Fleire ungdommar lir av sjukdommar som helst rammar eldre menneske. Cherry Healey møter unge som har fått problem etter å ha brukt narkotika. (Cherry Healey - Old Before my Time) (2:3) (nrk.no 7.3.2014).)

(Anm: Depresjonsstudie på Ketamin- trukket tilbake etter granskning ved Yale. Ketamine-depression paper retracted following investigation at Yale. A psychiatry journal has retracted a 2011 paper exploring the use of ketamine to treat patients with severe depression following an investigation at Yale University. According to the retraction notice, Yale determined that the paper, published in the International Journal of Neuropsychopharmacology, did not accurately describe the research. But the study’s lead author, Gregory Larkin, says he believes the retraction “is wholly unnecessary, serving neither patients nor science.” (retractionwatch.com 28.8.2017).)

(Anm: WHO Recommends against International Control of Ketamine. Seven ‘New Psychoactive Substances’ Considered to Pose Health Risks. (…) “The medical benefits of ketamine far outweigh potential harm from recreational use,” said Marie-Paule Kieny, Assistant-Director General for Health Systems and Innovation at WHO. “Controlling ketamine internationally could limit access to essential and emergency surgery, which would constitute a public health crisis in countries where no affordable alternatives exist.” (who.int 2015).)

(Anm: The paroxetine controversy: lessons for ketamine trials. In 2001, a trial of paroxetine and imipramine (Study 329) led to paroxetine being recommended for adolescents with major depressive disorder. In 2015, a reanalysis of this trial1 expressed grave concerns about the original results and recommendations. The finding that paroxetine was clinically efficacious is now established to be a fallacy, more than 14 years after the initial results were published and after hundreds of thousands of adolescents have been treated with the drug.1 The Lancet Psychiatry 2015;2(12):1057–1058 (December 2015).)

Så kan elchocker hjälpa deprimerade
dagensmedicin.se 21.3.2012
En dämpad hyperaktivitet i signaleringen mellan delar av hjärnan som styr känslor, tankar och koncentration - det kan förklara effekten av elchocksbehandling vid depression, anser brittiska forskare.

Elchocksbehandling, också kallat ECT, electroconvulsive therapy, är den mest kraftfulla metoden mot depression. Men hittills har ingen förstått varför behandlingen fungerar.

Brittiska forskare tror sig nu vara gåtans lösning på spåret. De konstaterar att nervisignaleringen i den vänstra sidan av främre frontalloben blev - avsevärt - sänkt efter att svårt deprimerade patienter fått elchocksbehandling.

Minskningen var framför allt fokuserad kring Brodmanns area nr 44, 45 och 46 i hjärnbarken. Aktiviteten i signalvägar härifrån till vissa andra delar av hjärnan minskade även den efter behandlingen.

Enligt forskarna stödjer fynden en hypotes om att depression är kopplat till överaktivitet i signalvägar mellan delar av hjärnan som styr över känslor och delar som styr över tankar och koncentration.

Resultaten baseras på funktionell magnetkameraundersökning av nio patienter före och efter elchocksbehandling. (...)

(Anm: Electroconvulsive therapy reduces frontal cortical connectivity in severe depressive disorder. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2012 (Published online before print March 19).)

(Anm: Kognitiv svikt bak elektrosjokk-effekt (dagensmedisin.no 6.12.2011).)

Stora brister i användningen av ECT
dagensmedicin.se 12.1.2012
Den svenska psykiatrin får bakläxa för sin användning av elbehandling, ECT. Enligt Socialstyrelsen håller varken uppföljningen eller informationen till patienterna måttet.

ECT används främst vid svåra depressioner där självmordsrisken bedöms vara hög. Den kontroversiella behandlingsmetoden lindrar symtomen men kan också leda till kortare minnesstörningar. Enstaka fall av svårare minnesförluster finns också rapporterade.

Nu har Socialstyrelsen granskat 127 patientjournaler från sju olika psykiatriska verksamheter. I 36 fall fanns rapporter om minnesstörningar och andra oönskade effekter av elbehandlingen.

Samtidigt saknade mer än var tredje journal uppgift om patienten hade informerats om vad ECT kan leda till.

– Få vårdgivare har en strukturerad metod för bedömning av störd minnesfunktion eller annan negativ påverkan på minnet av ECT. Vi är varken nöjda med vårdgivarnas information, dokumentation eller uppföljning på området, säger Birgitta Hagström, enhetschef vid Socialstyrelsens tillsynsavdelning, i ett pressmeddelande.

Bland de 127 patienterna var det vanligast att de hade fått behandling mellan 7 och 15 gånger. Två patienter sticker ut i undersökningen, de hade fått 244 respektive 257 behandlingar med ECT.

De psykiatriska verksamheter som har granskats finns i Stockholm, Huddinge, Göteborg, Mölndal, Linköping, Norrköping och Motala. (...)

Depresjon krymper hjernen
aftenposten.no 9.12.2011
Psykologer kalles hjernekrympere, men kanskje er de heller hjerneutvidere: Langvarig depresjon kan nemlig medføre at hjernen reduseres i størrelse, forteller Poul Videbech ved Århus universitetssykehus til nettstedet ScienceNordic. Hippocampus kan krympe med opptil 10 prosent. Men antidepressiva og elektrosjokk kan få nerveceller til å begynne å gro igjen, slik at hjernen gjenvinner deler av sin tidligere størrelse. (...)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

Var alvorlig deprimert - valgte elektrosjokk
vg.no 30.11.2011
(VG Nett) Regissør Solveig Melkeraaen (33) var alvorlig deprimert og ble innlagt på akuttpsykiatrisk avdeling i 2008. (...)

Nya riktlinjer ska förbättra bristande ECT-behandling
dagensmedicin.se 19.4.2010
Socialstyrelsen inledde arbetet med att undersöka hur ECT används i vården i höstas. Nu när pilotstudien är klar pekar myndigheten på en rad problem och brister.

Som Dagens Medicin har rapporterat tidigare visar granskningen att vården är dålig på att informera patienterna om risken för biverkningar i form av minnesstörningar. Ett annat problem är att vårdgivarna är dåliga på att rapportera ECT-behandlingar till patientregistret, vilket gör det svårt att få en bild av den totala omfattningen. (...)

Medical Evaluation before Electroconvulsive Therapy
NEJM 2009;360:2791-2792 (June 25
To the Editor: Tess and Smetana (April 2 issue)1 do not include neuroimaging in their routine evaluation of patients before electroconvulsive therapy (ECT). However, in areas where the parasite is endemic, silent, undetected neurocysticercosis is a good reason for mandatory neuroimaging before ECT. In Brazil, with the use of computed tomography (CT), magnetic resonance imaging, or both, we prospectively evaluated 91 consecutive psychiatric outpatients who were candidates for ECT. We identified hidden neurocysticercosis in six patients (7%). We detected active, multiple cystic neurocysticercosis in one patient; inactive, multiple neurocysticercosis in two patients; and a single lesion of probable inactive neurocysticercosis in three patients. Active forms of this infection may produce mass effects, and inactive lesions can produce ectopic cerebral activity,2 interfering with seizure threshold. Both types of lesions can lead to unpredictable risks during ECT. (...)

Shock Therapy: A History of Electroconvulsive Treatment in Mental Illness
NEJM 2008;358:205-206 (January 10)
This book is a panegyric to electroconvulsive therapy (ECT) and will certainly be useful as a counterbalance to the many volumes attacking ECT. The authors are without doubt qualified for the task: Edward Shorter is a well-respected historian of psychiatry, and David Healy is an eminent clinician, investigator, and author. (...)

Despite the authors' claims, the evidence for the benefit of ECT in schizophrenia is scant. Of 10 randomized controlled trials, 3 favored drug therapy, 6 demonstrated no difference, and 1 found ECT plus an antipsychotic drug superior to the antipsychotic drug alone. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

Electroconvulsive Therapy for Depression
NEJM 2007;357:1939-1945 (November 8, 2007)
This Journal feature begins with a case vignette that includes a therapeutic recommendation. A discussion of the clinical problem and the mechanism of benefit of this form of therapy follows. Major clinical studies, the clinical use of this therapy, and potential adverse effects are reviewed. Relevant formal guidelines, if they exist, are presented. The article ends with the author's clinical recommendations. (...)

ECT-behandling har få skadevirkninger
helserevyen.no 11.10.2007
Behandling med elektrosjokk (ECT-behandling) av pasienter med stemningslidelser gir ikke langtidsskadevirkninger i form av hukommelsesproblemer, svekket generell kognitiv fungering eller økt dødelighet.

Det går fram av en kunnskapsoppsummering Kunnskapssenteret har gjennomført for Sosial- og helsedirektoratet etter ønske fra Helse- og omsorsdepartementet.

Rapporten skal tas i betraktning i arbeidet med nasjonale retningslinjer for behandling av depresjon.

Konklusjonen er entydig: «De inkluderte oversiktene kunne ikke dokumentere langtidsskadevirkninger som økt dødelighet, nedsatt kognitiv fungering og generelle bivirkninger.» (...)

"Jag visste inte vad jag hette"
svd.se 21.8.2006
Åsa Pehrsson skulle utredas av psykvården i tre veckor - men blev kvar i åtta år. När inget annat hjälpte gav läkarna henne elbehandlingar. Efteråt kände hon inte igen sig själv. (...)

Efter fyra års vård utan framsteg föreslog en läkare att Åsa Pehrsson skulle prova ECT.

- Som destruktiv tjej tyckte jag att det lät kanon. Hade läkaren föreslagit
att de skulle slå en slägga i huvudet på mig hade jag tackat ja till det också.
Hon fördes till en operationssal, fick en plastboll med andningshål i munnen för att inte bita sönder tungan under krampanfallet och sövdes därefter ner. (...)

- När jag vaknade visste jag inte vad jag hette, var jag befann mig eller vad som hade hänt. Att slutföra en tanke var omöjligt.

Efter några dagar kom minnesbilderna tillbaka. Men inför kommande behandlingar skrev Åsa Pehrsson ner sitt namn och personnummer på en lapp för att slippa skämmas över att inte minnas.

- ECT gav mig ingenting. Efter sju eller åtta gånger slutade vi. Jag föredrog att må dåligt och veta vem jag var framför att gå omkring i en dimma utan att känna igen mig själv. (...)

Många psykoterapeuter är skeptiska till ECT. Det beror på en skillnad i människosyn, förklarar Rolf Sandell, professor emeritus i klinisk psykologi.

– Det låter förskräckligt med elchocker i hjärnan, och teorin bakom verkar väldigt grumlig. Men jag förutsätter att läkarna har vetenskapligt stöd för den ökade användningen. Om patienten blir bra kan ändamålet helga medlen.

Enligt Rolf Sandell har dock psykoterapi i allmänhet lika bra effekt och saknar dessutom biverkningar. (...)

El används ännu inom psykvården
svd.se 21.8.2006
Elbehandlingar förekommer fortfarande i svensk psykvård. Mellan år 2000 och 2005 mer än fördubblades antalet behandlingar. Det visar statistik som radioprogrammet Front i P 3 har tagit fram.

Elbehandling eller ECT – en förkortning för Electro Convulsive Therapy – började användas redan under 1930-talet. Många associerar metoden till gamla tiders sinnessjukhus och tror att behandlingsformen inte längre används i Sverige. I själva verket är den mer utbredd än någonsin. (...)

Svenskene tyr til mer ECT-behandling
helserevyen.no 21.8.2006
Svenskene har mer enn doblet bruken av elektrosjokk (ECT) som behandlingsmetode mot depresjoner de fem siste årene.

Fra 2000 til 2005 har antall ECT-behandlinger økt fra 18 000 til 40 000 per år, melder Svenska Dagbladet. (...)

Upresist om elektrosjokk
Av Kjell Martin Moksnes, seksjonsoverlege, Psykiatrisk divisjon, Ullevål universitets- sykehus
aftenposten.no 31.7.2006
Aftenposten har laget to reportasjer om elektrostimulasjonsbehandling (ECT) som tar utgangspunkt i en artikkel i Legeforeningens tidsskrift 22. juni. Reportasjene gir dessverre et feilaktig inntrykk av resultatene i artikkelen. (...)

ECT kan være livreddende og det er godt belegg for å si at 70-90 prosent blir bedre av ECT. (...)

Reklamerer for elektrosjokk
dn.no 19.7.2006
Norsk helsevesen reklamerer for elektrosjokk (ECT) som behandlingsform uten å informere om at de ikke kjenner bivirkningene. (...)

Frister med elektrosjokk
aftenposten.no 19.7.2006
Helsevesenet reklamerer for elektrosjokkbehandling uten at pasienter får vite at kunnskapen om langtidseffekter og bivirkninger er liten.

Uten belegg hevder et norsk sykehus at ni av ti blir helt friske av slik behandling.

Aftenposten har i sommer satt søkelys på at bruken av elektrosjokk er nidoblet på 15 år og øker fortsatt sterkt.

- Dette er et eksempel på at leger har det så travelt med å gripe inn i folks liv at de ikke har tid til å finne ut om de gjør mer skade enn nytte. Det er generelt en stor mangel på kunnskap om langtidsvirkningene av ECT, og spesielt om virkningene på eldre, som er gruppen som oftest får behandlingen, sier forsker Arild Bjørndal ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Kunnskapssenteret kvalitetssjekker dokumentasjon i Helse-Norge. (...)

Enorm vekst i bruken av elektrosjokk
helserevyen.no 3.7.2006
Bruken av elektrosjokkbehandling mot depresjoner er nidoblet i Oslo de siste 15 årene. Men helsemyndighetene kjenner verken til omfanget eller de medisinske konsekvensene.

Elektrosjokkbehandling kalles elektrokonvulsiv terapi (ECT) på fagspråket og gjennomføres ved å utsette hjernen for elektriske strømmer via elektroder imens pasienten er i narkose.

Behandlingen gis så og si bare til eldre personer.

I 1988 fikk 2,3 av 100 000 innbyggere denne behandlingsformen. I 2002 var andelen økt til 20 av 100 000. Det viser en studie fra Ullevål sektor i Oslo, melder Aftenposten. (...)

Bruk av elektrosjokk har eksplodert
vg.no 3.7.2006
Bruken av elektrosjokkbehandling mot depresjoner har blitt nidoblet i Oslo de siste årene. Men helsemyndighetene kjenner verken totalomfang eller konsekvenser. (...)

Magnetisme mere effektiv end elektrochok
Berlingske Tidende 3.8.2005
Elektrochokkets afløser, magnetisme, har færre alvorlige bivirkninger, mens den helbredende virkning er lige så god, viser ny tysk forskning. En igangværende dansk undersøgelse ser ud til at nå samme konklusion. (...)

»Indtil nu tyder det på, at vi med magnetbehandling ikke løber ind i de hukommelsesproblemer, elektrochok giver. Også når det gælder effekten af behandlingen, kan vi se, at magnetisme er et meget fornuftigt alternativ,« siger han.

Det samme viser en netop færdiggjort sammenligning fra universitetet i Bonn i Tyskland.

Forsøgspersoner, der fik magnetbehandling, viste ingen ændringer eller ligefrem en forbedring af hukommelsen, mens de der fik elektrochokbehandling fik mere og mere besvær med at huske selv helt nylærte ting. (...)

Vil registrere bruken av elektrosjokk
Helserevyen online 20.7.2005
Etter at bruken av elektrosjokk i behandlingen av psykisk syke har hatt en kraftig økning i Norge vil Norsk Psykiatrisk Forening ha en systematisk registrering denne type behandling. (...)

Angrer elektrosjokk
Aftenposten 18.7.2005

Bruk av elektrosjokk i sterk vekst
Aftenposten 17.7.2005
Bruken av elektrosjokk i behandlingen av psykisk syke øker kraftig i Norge. (...)

Elektrosjokk og depresjon
Aftenposten 23.7.2005
ECT. Det er ikke lenger riktig å karakterisere ECT – elektrosjokk –
som en kontroversiell behandling av psykiatriske lidelser. Det er
ikke noe alternativ til samtalebehandling, men er den best dokumenterte
antidepressive behandling vi har. Muligheten for ECTbehandling
synes imidlertid å være begrenset dels av kapasitetshensyn,
dels av fordommer. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009