- Hvem skal granske forskerne?

Vi trenger politikere som vet at kunnskapen ikke er absolutt og sann, slik at de tør å be om alle innvendingene, og om alternative virkelighetsbilder. Det er først når de får vite alle motargumentene at de kan få fram virkelig gode styringsredskaper, noe som er tuftet på et sikkert grunnlag. Men har vi slike politikere?

«Av og til er det sjokkerende hvor lite kunnskap som ligger til grunn for politiske beslutninger.» (Bladet "Forskning" nr 2-2003)

- Econ finner jo på tall som skal begrunne noe som NHO alltid har ment (ukeavisenledelse.no 7.1.2009)

Granskning til salgs Granskningsutvalg klinger godt. Men en ny dom i Oslo tingrett tyder på at det bare er en avansert form for kommunikasjonsstrategi. (morgenbladet.no 15.9.2006)

Forskere tvinges til å bli konsulenter (ukeavisenledelse.no 16.11.2010)

En del av et lobbysystem

ECON er en del av et lobbysystem hvor de som har råd til dyre utredninger får gjennomført sin politikk. Argumentene virker tyngre og bedre når de er utredet av et tilsynelatende seriøst og uavhengig institutt. (nrk.no 10.09.2002)

- NHO har tillit til det arbeidet Econ gjør, sier Brubakk. (ukeavisenledelse.no 7.1.2009)

- Hvem skal granske forskerne?

Ansikt til ansikt: Hvem skal granske forskerne?
Bladet "Forskning" nr 2-2003

Noen bør kle av tåkefyrstene og granske forskningen. Men hvem skal gjøre det?

– Forskersamfunnet tør ikke. I Norge er det farlig å stille kritiske spørsmål ved kollegers forskning.

BEKYMRET: Felles for forskerne Siri Meyer og Ottar Brox er at de er bekymret – for en ensretting og monopolisering av kunnskapsfeltet og for at forskere ikke tør å ytre offentlig kritikk om sine kollegers forskning.

Det mener to forskere, som begge har bidratt med bøker om kunnskap om makt under Makt- og demokratiutredningen. Kunsthistorikeren Siri Meyer leder Senter for europeiske kulturstudier ved Universitetet i Bergen og er medlem av forskergruppen i Makt- og demokrati-utredningen. (...)

Ottar Brox, mangeårig forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), har skrevet rapporten «Kunnskap og makt» som er utgitt i utredningens rapportserie. Brox og Meyer har belyst temaet fra ulike perspektiver, men felles for dem er at de er bekymret. De er bekymret for en ensretting og monopolisering av kunnskapsfeltet. De er bekymret for at forskere etter hvert ikke vil forstå forskjellen på et konsulentfirma og et universitet. Og ikke minst: De er bekymret over at forskere ikke tør stille kritiske spørsmål ved kollegers forskning.
(...)

Meyer: Hvis vitenskapen ikke tør diskutere sitt eget maktgrunnlag, så bidrar det til at offentlig debatt forstummer. Det bør ikke være slik at når vitenskapen har talt, så blir det taust, fordi vitenskapen har monopol på sannheten. Forskerne bør synliggjøre hvilke virkelighetsbilder de taler ut fra, på linje med andre debattanter, og de bør invitere folk som står utenfor forskersamfunnet med seg inn i diskusjonen. (...)

Vi trenger politikere som vet at kunnskapen ikke er absolutt og sann, slik at de tør å be om alle innvendingene, og om alternative virkelighetsbilder. Det er først når de får vite alle motargumentene at de kan få fram virkelig gode styringsredskaper, noe som er tuftet på et sikkert grunnlag. Men har vi slike politikere?

Brox: Politikernes overdrevne tro på kunnskap er ikke noe nytt. (...)

Meyer: Forskernes markedstilpasning er et akutt problem, og det gjelder etter hvert også ved universitetene. Vi sosialiseres til å tenke marked og det skaper en helt annen type tenkning og en annen type forskning. Dette er ikke bare maktens feil.

Forskning: Kan du gi eksempler?
Meyer: Historien om ECON Senter for økonomisk analyse, som vi tar opp i boken «Kunnskapsmakt», er et eksempel på nettopp dette. Senteret har gjennom en lang periode fått status som faglig premissleverandør på en rekke felt, uten å støtte seg på faglig autoritet i tradisjonell forstand. Likefullt blir de betraktet som uavhengig ekspertise av beslutningstakere og næringslivsorganisasjoner. Stoltenberg sa jo ofte i sin periode som statsminister: «Som forskningen viser» og viste til ECON. Men ECON er politikkprodusent, ikke kunnskapsprodusent. ECON har vært gratispassasjer på forestillingen om forskeren som et nøytralt vitne.
Brox: ECON må vel helst kalles en argumentleverandør, ikke et forskningsinstitutt! Forskere burde legge Føllesdal, Elster og Walløes argumentasjonslære, som ble brukt på forberedende etter min tid, til grunn for sitt arbeid. Der finner vi en utrolig enkel operasjonell definisjon av «objektiv framstilling»: «En framstilling av en sak er objektiv først når den har med så mange pro- og contra-argumenter at ingen endrer oppfatning om noen føyer flere til på listene. Det betyr at alle interessante og relevante argumenter er med.» ECON-senteret aksepterer, slik jeg har forstått det, å bare presentere argumentene for oppdragsgivernes interesser i saken. Det burde være forskernes plikt å gi en fremstilling som i alle fall er i samsvar med minimumskravene fra forberedende!

Meyer: Faren er at det er ECON som blir forbilde for hva forskning er, ikke universitetsforskningen. Det merker man på unge studenter, som ikke forstår forskjellen.

Brox: Vi «ECON-iseres» i hodene våre alle sammen. Jeg husker at jeg leste i en kronikk i Aftenposten da Romeriksporten skulle bygges, at to eksperter ved Universitetet i Oslo skrev at de eneste som kunne uttale seg fritt om grunnvannet i tunnelen var pensjonister. Alle andre var avhengige av at det norske maktsystemet gav dem penger til forskning. Og det norske maktsystemet hadde allerede bestemt seg for at de ville ha denne tunnelen. Det var derfor svært risikabelt for yrkesaktive eksperter å uttale seg om ting som kunne tale imot den. Da kunne de risikere å bli kuttet ut. Vi er alle sammen avhengige av å få forskningsmidler, derfor blir det slik. Jeg er glad for at jeg ikke er en ung oppdragsforsker ved et «fristilt» institutt i dag.

Forskning: Burde forskerkollegiet være mer kritiske til hverandre? Må også forskerne få sin «gransknings-kommisjon»?

Brox: Det er ingen tvil om at den interne kritikken, i alle fall innenfor de samfunnsvitenskapelige disiplinene, er forferdelig dårlig. Det finnes faktisk forskere som aldri noensinne har ytret et kritisk offentlig ord om sine kollegers forskning. Det har noe å gjøre med det lille miljøet vi befinner oss i. Vi er alle omgitt av små utvalg som kan avgjøre viktige ting for oss og tør derfor ikke komme med seriøs kritikk. Det å skaffe seg personlige uvenner blant sine kolleger straffer seg bestandig. Hvis det er noe som mangler i norsk samfunnsvitenskap, så er det en mye råere kritikk.

Meyer: Men under overflaten kjempes det om makten; det er lite diskusjon, men mange stammekriger. Det handler om å komme til orde, inn på pensumlister, få forskningsbevilgning, og så videre. (...)

Forskning: Når forskerne tenker så mye på hva departementer og andre i det offentlige etterspør, og er så lite kritiske til hverandre, blir det i det hele tatt noe spennende forskning igjen? (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Granskning til salgs

Granskning til salgs
morgenbladet.no 15.9.2006
Granskningsutvalg klinger godt. Men en ny dom i Oslo tingrett tyder på at det bare er en avansert form for kommunikasjonsstrategi.

Granskningsutvalg klinger godt. Men en ny dom i Oslo tingrett tyder på at det bare er en avansert form for kommunikasjonsstrategi.

Å sette ned et granskningsutvalg er ment å skulle vekke tillit. Etter en dom i Oslo tingrett tirsdag har ikke fenomenet "granskningsutvalg" lenger samme klang. Utvalget har ikke "hatt tilstrekkelig årvåkenhet mot bevis som går i en annen retning enn det oppdragsgiveren ønsket", konkluderer dommer Christofer Heffermehl.

Oppdragsgiveren var Jens Ulltveit Moe. Utvalget som så i den retning Ulltveit Moe ønsket, besto av professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary, konsernsjef i Scana Industrier Frode Alhaug, og advokat Jan-Fredrik Wilhelmsen, som nå er partner i advokatfirmaet BA-HR. Sistnevnte er ikke minst interessant i denne sammenheng, ettersom han også er forfatter av læreboka Juristetikk.

– Jeg vil ikke kommentere denne saken, sier Jan-Fredrik Wilhelmsen først. Men så sier han litt etter hvert likevel. (...)

Granskning som forretning. Sitatet fra dommen kan også leses som at utvalgets konklusjoner var kjøpt og betalt. Det gjør spørsmålet om honorarets størrelse interessant. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Et seriøst og uavhengig institutt?

Maktens midler
nrk.no 10.9.2002
ECON er en del av et lobbysystem hvor de som har råd til dyre utredninger får gjennomført sin politikk. Argumentene virker tyngre og bedre når de er utredet av et tilsynelatende seriøst og uavhengig institutt. I dette programmet viser vi at flere av ECONs utredninger holder dårlig faglig kvalitet og at oppdragsgiverne stort sett får de svarene som passer deres argumenter. (...)

Nettverket
Et nettverk av fornøyde kunder i blant de store selskapene i næringslivet og sterke offentlige institusjoner har gjort ECON til en viktig bakspiller i norsk politikk. De produserer argumenter og legger premisser.

Jens Stoltenberg har i flere år hatt gode kontakter i og fått gode argumenter fra ECON. På et tidspunkt var han også ansatt og senere styreformann i ECON som på mange måter grunnlaget for den politikken som i 2000 gjorde Stoltenberg til Statsminister.

Upassende konklusjoner
Samtidig som ECON leverer argumenter som passer inn i politikken, blir et annet utredningsinstitutt hindret fra å trykke argumenter som ikke passer inn i politikken.

Som bestilt
Entreprenørbransjen ville ha flere bevilgninger til veier, men regjeringen var redd for at dette ville øke inflasjonen. Entreprenørene fikk ECON til å lage en utredning som på et meget tynt grunnlag konkluderte med at det ikke var grunn til å regne med inflasjon hvis veibevilgningene ble økt.

Feil medisin
Et stor reform for å senke prisene på medisiner ble nedlagt etter at ECON hadde evaluert den og konkludert med at prisene ikke sank og at reformen kostet samfunnet store summer. Vi dokumenterer feilene ECON gjorde i rapporten. (...)

Argumentfabrikken
Midt under sykepleierstreiken i vår fikk arbeidsgiverne ECON til å produsere en rapport som ble brukt som ammunisjon mot de streikende sykepleierne. (...)

- Dårlig rapport om KOLS behandling

Endringer i Blåreseptforskriften forverrer KOLS-situasjonen
econ.no 18.5.2007
(...) 1.juli 2006 ble det gjort en endring i blåreseptforskriften som i praksis gjør det vanskeligere for KOLS-pasienter å få de nyeste legemidlene på blå resept. ECON har undersøkt forbruket av nye og gamle KOLS-legemidler, samt omfanget av sykehusinnleggelser, før og etter forskriftsendringen. Undersøkelsen er gjort på vegne av GlaxoSmithKline. (...)

ECON svarer Statens Legemiddelverks kritikk av KOLS-rapporten
econ.no 21.5.2007
Statens Legemiddelverk har kommentert ECONs rapport om KOLS, og konkluderer med at rapporten er så svak at den nærmest er verdiløs. Vi vil med dette svare på kritikken.» (...)

Dårlig rapport om KOLS behandling
legemiddelverket.no 18.5.2007
En rapport fra ECON analyse har ført til oppslag i mediene. Det hevdes at flere pasienter har blitt akutt syke av KOLS på grunn av nye refusjonsregler for KOLS-medisiner. Statens legemiddelverk konkluderer med at rapporten har så mange svakheter at den nærmest er verdiløs. – Rapporten gir ikke grunnlag for å hevde at behandlingen er blitt dårligere sier overlege Bjørg Nitteberg Sørensen. (...)

Eksempler på svakheter i rapporten
Rapporten har store svakheter når det gjelder metode. Ett eksempel er at bare fire av 54 leger svarte på et intervju. Personlige meninger til fire leger er for lite til at det kan tillegges vekt. (...)

Det trekkes frem at tiltaket har medført større reduksjon i Oslo øst enn i Oslo vest. For det første er forskjellene små (3,23 % og 0,45 % for ett av legemidlene), dernest er tendensen motsatt for Spiriva, ett annet legemiddel mot KOLS. Der har det vært betydelig reduksjon i Oslo Vest, men økning i Oslo Øst, selv om Spiriva også må søkes individuelt. (...)

Konklusjon
Rapporten gir dessverre et dårlig grunnlag til å vurdere om endringene har hatt noen betydning for behandlingen av KOLS. Den gir ikke grunnlag for å hevde at behandlingen er blitt dårligere. På den annen side er det meningen at endringer i refusjonsbetingelsene skal føre til endringer av forskrivningsmønsteret i form av riktigere legemiddelbruk. (...)

- Econ: Kundene får gevinsten

Bankgevinsten tilbake til kundene
forbruker.no 6.11.2005
Bankene er langt mer effektive i dag enn for 10 år siden. Kundene har fått det meste av gevinsten, hevder analysefirmaet Econ. (...)

- Boligprisene skal opp 20 prosent på 4 år

Dette kan bidra til å stabilisere boligprisene
dn.no 25.2.2015
- Hvis vi klarer å holde salget og byggingen på det nivået, tror jeg vi skal klare å dekke boligbehovet, sier sjeføkonom.

- Det gode salget fortsetter, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse til DN.

Onsdag ble siste utgave av rapporten Econ Nye Boliger publisert. Rapporten lages av Samfunnsøkonomisk analyse, og kommer annenhver måned. Den gir oversikt over pris- og salgsutviklingen i nyboligprosjekter på Østlandet, Vestlandet, Sørlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.
Jeg vil karakterisere det som at det ligger på omtrent samme nivå som sist. Vi må både se mot samme periode året før, men også fra forrige periode. For et år siden var det et veldig svakt nyboligsalg, så den veksten vi har sett siden kom gjennom fjoråret. Disse tallene viser at den har holdt seg oppe, sier Bjørnstad. (…)

- Tror vi kan ha høy boligprisvekst ganske lenge
dn.no 2.4.2013
NETTMØTE: * Høy prisvekst * Liten boblefare *Mer press i utleiemarkedet *Økte forskjeller grunnet hardere lånekrav. Sjekk hva ekspertene sier om utviklingen i boligmarkedet.

Onsdag la Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes forening frem den landsomfattende boligprisstatistikken som viste et kraftig boligprishopp i januar.

Seniorøkonom Roger Bjørnstad i Econ Pöyry og siviløkonom Kåre Elnan i Prognosesenteret stilte i dag til nettmøte om boligmarkedet.

- Hvor lenge er det mulig for denne prisveksten å fortsette før noe er nødt til å skje? spør en leser.

- Vanskelig å si. Hvis dagens lave rentenivå fortsetter i mange år, noe som godt kan skje, og vi ikke klarer å øke utbyggingen, tror jeg vi kan ha høy prisvekst ganske lenge. Jeg tror mange fortsatt har en relativt lav rentebelastning – det vil si rentekostnader som andel av disponibel inntekt, sier Bjørnstad.

Elnan mener at prisveksten på boliger over tid vil nærme seg lønnsveksten.

- En reell nedgang i prisene vil kun komme som resultat av en konjunkturnedgang, sier Elnan. (...)

Boligprisene skal opp 20 prosent på 4 år
dn.no 27.3.2013
Kraftig prisvekst de siste månedene og utsikter til rekordlave renter lenge, tvinger analyseselskapet Pöyry å varsle fortsatt høy boligprisvekst. Heftigst blir det i Tromsø. Sjekk prisutviklingen der du bor.

DN kan i dag presentere analyseselskapet Pöyrys ferske prognoser for boligprisutviklingen frem til 2016. Prognosene viser utviklingen nasjonalt, for ulike regioner og de største byene.

Anslagene innebærer en prisvekst for de neste fire årene på tilsammen 20 prosent for boligmarkedet som helhet. Dette er en oppjustering fra anslagene Pöyry la frem i høst, da sjeføkonom Roger Bjørnstad spådde fall i boligprisene i 2016. Bjørnstad peker på to årsaker til oppjusteringen.

Se tabell med landsoversikt nederst i saken!

– Det ene er at tallene som har tikket inn i desember, januar og februar har vist mye sterkere vekst enn vi trodde. Det har gjort at anslag for i år er oppjustert. Det andre er at rentene er nedjustert fremover. Det bidrar til å trekke boligprisene opp.

Bjørnstad spår nå rekordlavt rentenivå i mange år fremover. Ifølge prognosene vil Norges Bank holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent frem til godt utpå høsten 2014 før den økes forsiktig opp til 2,25 prosent ved utgangen av 2016.

Prognosene innebærer at boligprisene på landsbasis blir åtte prosent i år før veksten gradvis avtar og kommer ned i 1,6 prosent i 2016. I 2016 vil boligprisveksten på landsbasis dermed være omtrent på linje med konsumprisveksten. (...)

Econs store boligtabbe
hegnar.no 11.1.2006
Econs boligekspert Jan Høegh beklager sterkt den feilen som er gjort: – Flaut er et dekkende uttrykk.

Salget av nye boliger går ikke tregere og tregere, slik analyseselskapet Econ har informert om siden i vår. Tvert imot går salget strykende, skriver Aftenposten.

Siden i fjor vår har Econ rapportert om sviktende salg av nye boliger, og like før julaften kom den siste utgaven av rapporten Econ Nye Boliger. Den fastslo at salget av leiligheter i nye boligprosjekter på Østlandet var på et lavmål.

Aftenposten skrev at salget gikk tregere og Dagens Næringsliv slo fast at boligkjøperne skyr nye boliger.

Nå viser det seg at Econ har hatt en feil i en formel i sin modell helt siden oktober 2004, slik at nye prosjekter og nye byggetrinn ikke er blitt summert. Dermed er rapportene om nyboligsalget blitt mer og mer misvisende etter som tiden har gått.

I realiteten var salget i desember veldig godt. Det ble solgt over 1.600 nye boliger fra oktober til desember, mer enn dobbelt så mye som oppgitt i den opprinnelige rapporten. Econs boligekspert Jan Høegh beklager sterkt den feilen som er gjort og håper at ingen har tatt beslutninger på bakgrunn av denne informasjonen. (...)

Flaut er et dekkende uttrykk, sier Høegh til Aftenposten. (©NTB)

Regnetabbe ga feil om boligmarkedet
dagbladet.no 11.1.2006
En flau regnetabbe har blitt spredt via landets medier.

Helt siden i fjor vår har analysebyrået Econ rapportert feilaktige tall om salget av nye boliger. De feilaktige tallene har blitt videreformidlet av en rekke medier, og har blant annet blitt brukt som gunnlag for spådommer om fallende boligpriser. (...)

Råbommet om "dårlig" boligsalg
nrk.no 11.1.2006

Nyttig lærdom
Leder
aftenposten.no 11.1.2006

- Econ: La Vollevik selge

Econ: La Vollevik selge
Aftenposten 27.10.2005
Krangler med NHH-forskere om Chess salg.

Økonomer i det anerkjente analyseselskapet Econ mener Telia bør få kjøpe Chess. De tror det blir lett for andre å kopiere Chess dersom mobilselskapet slutter å tilby lave priser. (...)

- Gilde og Prior

Merkelig logikk
dn.no 19.6.2006
Det kan ikke være andre enn vegetarianere – og knapt nok dem – som ikke forstår at det er konkurranse mellom kylling og gris, sau og ku, fisk og kalkun.

Enhver som spiser slike ting – det være seg hjemme eller på restaurant – vil vite at her foretar det norske folk valg hver eneste dag.

At representanter for de bondeeide samvirkebedriftene Gilde og Prior ikke vil eller ikke kan forstå at en fusjon av de to bedriftene betyr økt markedsmakt, noe som neppe kommer forbrukerne til gode, er ikke særlig overraskende. At to partnere i Econ, Rolf Sverre Asp og Ove Skaug Halsos, som begge har jobbet i Konkurransetilsynet og nå har bistått Gilde og Prior under behandlingen, låner sitt navn til støtte for bøndenes syn, er derimot helt ubegripelig.

De to hevder i et innlegg i Dagens Næringsliv at å slå sammen kjøttprodusenten Gilde og egg- og fjærfeprodusenten Prior kan sammenlignes med å slå sammen Microsoft og SAS eller Tine og DnB Nor. Hadde en slik sammenligning vært riktig, hadde de hatt et poeng, men den er, som de aller fleste utenfor Econ forstår, fullstendig meningsløs.

Gilde har, ifølge bedriften selv, 48 prosent av markedet for kjøtt, mens Prior har en markedsandel på 65 prosent på fjærfe. Tilsammen produserer de 209.000 tonn slakt i et marked som er på 413.000 tonn. Det vil si at de sammen har en markedsandel på såvidt over 50 prosent. (...)

Ifølge Econ-økonomene vil fusjonen ha liten eller ingen konkurransemessig betydning. Den eneste virkning av å nekte fusjonen er at kostnadsbesparende synergieffekter ikke blir realisert, skriver de. Ifølge en melding fra Gilde og Prior ligger denne gevinsten på 130 millioner kroner, mens Konkurransetilsynet mener den er på ti millioner kroner. Uansett er det svært lite sannsynlig at forbrukerne får glede av det.

De to selskapene vil naturligvis anke Konkurransetilsynets avgjørelse til fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV), som vil rådføre seg med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen (Sp). Utfallet er dessverre klart: Det blir fusjon. (...)

- Econ Analyse kjøpes opp

Econ solgt til Finland
e24.no 27.8.2007
Konsulentselskapet Econ er solgt til det finske selskapet Poyry. (...)

Econ Analyse kjøpes opp
hegnar.no 27.8.2007
Et finsk selskap kjøper opp norske Econ Analyse AS

Det finske consulting- og engineeringselskapet Poyry meldte i dag at det kjøper Econ Analyse AS. Prisen er ikke kjent.

Econ er en uavhengig, medarbeidereid kompetansebedrift. Selskapet utfører utrednings-, forsknings- og rådgivningsoppdrag med utgangspunkt i samfunnsøkonomiske problemstillinger.

Econ har kontorer i fire byer; Oslo, Stavanger, Stockholm og København. Totalt sett har selskapet rundt 100 medarbeidere. (...)

- Forleggerforeningen har gått til konsulentfirmaet Econ Pöyry, som har produsert et virkelig makkverk av en rapport

Latterlig angrep på elektroniske bøker
Espen Andersen
e24.no 21.12.2007
Hvis du har barn i skolealder og har lest mer enn Dan Brown, har du helt sikkert revet deg i håret over læreboksituasjonen i Norge. (...)

Jeg er sikker på at den gangen Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten var det en masse munker som levde av å skrive av bøker for hånd som protesterte. Slik er det denne gangen også, med munkenes rolle spilt av Norsk Forleggerforening. Denne ærverdige forsamling maner til kamp mot NDLA (Norsk Digital Læringsarena, en lab for utvikling av digitale læremidler). Digitale læremidler produseres nemlig best av de som produserer papirlæremidler, må vite, og nye aktører som skaper brudulje i en vel etablert statsstøtteordning skal man ha seg frabedt.

Beklageligvis har man litt dårlige argumenter for hvorfor dette egentlig er et problem. Men man kan jo alltids hyre inn noen til å argumentere for seg – så Forleggerforeningen har gått til konsulentfirmaet Econ Pöyry, som har produsert et virkelig makkverk av en rapport. (...)

- NHO-rapport om konkurranseutsetting blir slaktet

NHO-rapport om konkurranseutsetting blir slaktet
ukeavisenledelse.no 7.1.2009
NHO engasjerte rådgivningsselskapet Econ Pöyry til å finne ut hvor mye staten kan tjene på å konkurranseutsette velferd. Econ innrømmer nå at noen av tallene bare er ren gjetning.

Staten vil tjene mellom 6 og 40 milliarder kroner på mer konkurranseutsetting av velferd, heter det i Econs rapport som ble laget for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i forbindelse med NHOs årskonferanse denne uken. Men Econ innrømmer nå at noen av tallene er bygget på alt annet enn nøyaktige anslag.

- Noen av tallene er ren gjetning fordi vi ikke har funnet noen andre kilder, sier Ove Halsos i Econ Pöyry til Klassekampen.

En rekke eksperter kritiserer Econs rapport.
- Det er skummelt å la denne typen regnestykker legge grunnlaget for sparereformer i offentlig sektor, sier BI-professor Dag Morten Dalen.

- Modellen Econ har laget kan overhodet ikke brukes til å belyse potensialet for samfunnsøkonomiske besparelser ved økt konkurranse, sier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo.

- Econ finner jo på tall som skal begrunne noe som NHO alltid har ment. Denne rapporten er helt useriøs, nærmest patetisk, er dommen fra Paul Bjerke, sosiolog og tilknyttet kunnskapssenteret DeFacto.

NHO-direktør Petter Brubakk vil ikke ta stilling til kritikken mot Econ, men mener rapporten uansett viser at det er potensial for økt effektivisering i norsk økonomi.

- NHO har tillit til det arbeidet Econ gjør, sier Brubakk. (...)

- Forskere tvinges til å bli konsulenter

Uavhengig forskning
Leder
aftenposten.no 17.2.2011
FORSKNINGSMINISTER Tora Aasland vil ha en ny standardavtale for forsknings- og utredningsoppdrag.

Hensikten er å hindre at offentlige oppdragsgivere prøver å styre konklusjonene. (...)

Skal hindre styrt forskning
aftenposten.no 16.2.2011
Resultatene av oppdrag skal alltid bli offentlig

En ny avtale for oppdragsforskning skal hindre at oppdragsgivere kan bestille konklusjoner eller legge ubehagelige resultater i en skuff. (...)

En gjennomgang av flere hundre kontrakter for oppdragsforskning, viste at departementer og direktorater sikret seg rett til å endre eller skrinlegge resultater. I flere
tilfeller prøvde oppdragsgiverne å styre resultatene.

Ikke til salgs. – Forskning skal ikke være til salgs. Det skal ikke være mulig å kjøpe resultater. Det Aftenposten har vært med å kaste lys over, er så alvorlig og har et slikt omfang at vi måtte gjøre noe. Slik kan vi ikke ha det. Det er viktig at vi har høy tillit til forskningen, sier forskningsminister Tora Aasland (SV). (...)

Dårlig forskning, skjult agenda
aftenposten.no 30.1.2011
Arbeidsmiljøforskning levnes liten ære

Ingen vet hva som gjør de ansatte friskere

Forskningen på tiltak mot sykdom og skader i arbeidslivet er elendig. Det betyr at milliarder av kroner blir brukt til liten nytte. (...)

Tviholder på rett til å endre i rapport
aftenposten.no 17.1.2011
Oslo kommune kartlegger rasisme og antisemittisme i skolen. Men kommunen har sikret seg retten til å endre rapportens konklusjoner.

Flere forskningsinstitutter meldte sin interesse for å gjennomføre undersøkelsen «Kartlegging av kunnskaper og holdninger på området rasisme og antisemittisme i Oslo-skolen», som ble utlyst av kommunens utdanningsetat i september i fjor. Undersøkelsen skal være ferdig til våren. Men én etter én måtte forskerne melde avbud ettersom kommunen insisterer på å bruke en kontrakt som bryter helt grunnleggende forskningsetiske prinsipper.

Ikke bare kan kommunen i henhold til kontrakten endre innholdet i rapporten som leveres; kommunen kan også til enhver tid avslutte prosjektet, den kan legge resultatet i en skuff, og vil også ha opphavs- og eiendomsrett til oppdragets resultater. (...)

Skepsis til «nyere forskning»
RUNAR IVERSEN - Oslo
aftenposten.no 9.12.2010
Aftenposten har gjennom en rekke artikler gitt et innblikk i hvordan forskningsmiljøet er forsøkt manipulert for å underbygge Regjeringens disposisjoner.
Der forskningsresultatet ikke stemmer med det myndigheten håper på, skal resultatet justeres og finpusses. Heretter vil vi for vår del være ytterst skeptisk til enhver politiker som viser til at «all nyere forskning underbygger dette faktum». (...)

Ga statsansatte munnkurv
aftenposten.no 5.12.2010
Utdanningsdirektoratet felt i etisk komité Krevde at forskere fjernet kritikk

Byråkrater svarte ærlig på spørsmål om Regjeringens skolepolitikk. Utdanningsdirektoratet krevde at kritikken ble fjernet fra forskningsrapport. (...)

Samrørets pris
aftenposten.no 5.12.2010
FORSKNING. Statsforvaltningen blander sammen forskning og konsulentarbeid. (...)

Kunnskap på anbud
MATTHIAS KAISER - sekretariatsleder i Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi
HELENE INGIERD - sekretariatsleder i Nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora
JACOB HØLEN - sekretariatsleder i Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helsefag
aftenposten.no 2.12.2010
Anstrengt forhold. Aftenposten har påpekt at det offentlige har et anstrengt forhold til forskning de selv har initiert. Dette gjelder både hvordan prosjektene skal gjennomføres, og hvordan resultatene tolkes og offentliggjøres. Spørsmålene har dreid seg om forskjellen mellom forsknings- og konsulentoppdrag, og hvilke etiske retningslinjer som gjelder for oppdragsforskning. Dessverre er disse problemstillingene tilbakevendende.

Avlivet myter. De nasjonale forskningsetiske komiteer (FEK) publiserte en rapport om oppdragsforskning i 2003. En av mytene rapporten avlivet, var at den private sektoren skulle være en spesielt kontrollerende oppdragsgiver. Isteden viste det seg at offentlige oppdragsgivere ofte opptrådte mer kontrollerende i forhold til prosjektgjennomføring og håndtering av resultater.

På bakgrunn av rapporten utviklet FEK i samarbeid med Kunnskapsdepartementet en standardkontrakt for oppdragsforskning.

Denne sikrer den utførende forskningsinstitusjonen råderett over innhold og – eventuell senere – publikasjon. (...)

Krevde klimatvil fjernet fra rapport
aftenposten.no 29.11.2010
Vil vindkraft erstatte forurensende energi, eller komme i tillegg? Forskere svarte at det trolig vil komme i tillegg, men da sa Olje- og energidepartementet stopp. (...)

Forskning må være fri
aftenposten.no 28.11.2010
I EN SERIE ARTIKLER har Aftenposten avdekket skandaløse forhold for forskningssektoren. Forskere ved mer enn hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere. Departementer og direktorater vil at forskere skal ta oppdrag på konsulentvilkår.

Avsløringene begynte med at en forsker fra SINTEF fortalte hvordan Arbeidsdepartementet regelrett ville diktere konklusjonene i en forskningsrapport om sykefravær. (...)

11 av 26 forsknings- institutter forsøkt styrt
aftenposten.no 25.11.2010
Forskere ved mer enn hvert tredje forskningsinstitutt sier de er blitt forsøkt styrt av offentlige oppdragsgivere.

Det viser en spørreundersøkelse som Forskerforbundet har gjort blant sine tillitsvalgte. Undersøkelsen ble sendt ut samme dag som SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose sto frem i Aftenposten og fortalte hvordan Arbeidsdepartementet prøvde å endre hennes konklusjoner i en forskningsrapport om sykefravær i Norge. (...)

«Dette er et demokratisk problem, og troverdigheten til norsk forskning er truet» Tord Lien, utdanningspolitisk talsmann i Frp. (...)

Forskning må aldri pyntes på
aftenposten.no 22.11.2010
Forskere og konsulenter. Oppslagene i Aftenposten den siste uken om det offentliges bruk av forskere og konsulenter, tegner et urovekkende bilde av manglende forståelse for verdien av forskning og av forholdet mellom forskning og politikk. Her er et forsøk på opprydding.

Offentlig tilgjengelig. Når det offentlige – som representerer oss alle – bruker borgernes skattepenger til å utføre forskning og evaluering av offentlig virksomhet, må det være en regel at rapportene som skrives, gjøres offentlig tilgjengelig, med mindre det er tungtveiende grunner for det motsatte. (...)

- Forskere må ikke blande roller
aftenposten.no 21.11.2010
Forskningsleder: Kan gi et preg av lureri

Kan en forsker være konsulent én dag og forsker den neste? Nei, sier leder ved Institutt for samfunnsforskning, (...)

Dette er saken
Aftenposten har i en rekke artikler sett på flere hundre kontrakter mellom forskningsinstitutter og offentlige oppdragsgivere.
Gjennomgangen viser at forskere ofte presses til å akseptere konsulentkontrakter.
Slike kontrakter gir oppdragsgiver større styringsmulighet over resultatene.
På bakgrunn av oppslagene slo forskningsminister Tora Aasland (SV) alarm sist torsdag. Hun sendte brev til alle departementer, der hun ba dem skjerpe seg og bruke standardkontrakten for oppdragsforskning ved forskningsoppdrag.

Ba forskere slette negative resultater
aftenposten.no 20.11.2010
Helsedepartementet ville evaluere sin satsing på eldre. Men da forskerne ikke bare skrev om flere behandlingsplasser, men også viste frem uheldige bivirkninger, ble det konflikt.

Jeg ble overrasket. Jeg hadde ikke tenkt meg at bestillende myndighet skulle ha synspunkter på forskningens konklusjoner,sier professor Marta Szebehely. Hun ble hentet inn da det oppsto konflikt om forskningsresultater. (...)

Ville endre forskernes konklusjoner
vg.no 20.11.2010
Helsedepartementet ønsket å evaluere sin satsing på eldre. Da forskerne pekte på uheldige bivirkninger, forsøkte departementet å endre konklusjonene i evalueringen. (...)

Ikke ment for forskningsoppdrag
HANS CHRISTIAN HOLTE - direktør, Direktoratet for forvaltning og IKT
aftenposten.no 19.11.2010
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har et sett standardavtaler for offentlig sektor. De er laget for IT-området, men kan også brukes på andre områder, noe som har vært omdiskutert de siste dagene.

Difis konsulentavtaler er ikke ment for forskningsoppdrag. For forskning finnes det egne standardkontrakter fra Kunnskapsdepartementet. Men uansett hvilken kontrakt man bruker, skal ikke oppdragsgiver endre resultater og konklusjoner i forskning og andre utredninger.

Ingen er tjent med å endre uavhengige fagmiljøers vurderinger, og eksemplene som har kommet frem de siste dagene, er ikke noe staten som oppdragsgiver skal være fornøyd med. Staten bør også bli flinkere til å si hvor de har hentet informasjonen fra når de refererer eksterne rapporter i for eksempel taler og stortingsdokumenter.

Difi ser at uklarhetene om hvilke avtaler som skal brukes til hva, må ryddes opp i. Vi vil se nærmere på bruken og utformingen av kontraktene i samarbeid med de som er berørt. (...)

Refser kollegers praksis
aftenposten.no 18.11.2010

Tora Aasland: Forskningens regler må gjelde når staten bestiller oppdrag

Departementer fremstiller ren konsulentvirksomhet som uavhengig forskning.

– Dette er uholdbart, sier forskningsminister

I går sendte Aasland brev til alle departementer der hun ber dem skjerpe seg og stanse praksisen som Aftenposten har dokumentert, der forskere blir tvunget til å akseptere konsulentvilkår.

– Med bakgrunn i de siste dagers oppslag i Aftenposten om offentlige oppdragsgiveres angivelige forsøk på styring av forskningsresultater, finner jeg det naturlig å informere dere om Kunnskapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforskning, skriver Aasland.

Det er den kontrakten forskere ønsker å bruke når de skal gjennomføre forskningsoppdrag, men departementer og direktorater presser ofte forskere til å skrive under på en konsulentavtale i stedet. (...)

Refser rødgrønne for forskningstvang
ukeavisenledelse.no 18.11.2010
Det er på tide at forskningsminister Tora Aasland refser sine egne. Det er et maktmisbruk å tvinge forskere til å opptre som lydige konsulenter, skriver redaktør Magne Lerø.

Forskningsminister Tora Aasland (SV) har sett seg lei på at regjeringen forsøker å styre forskningen. I går sendte hun et brev til alle departementer der hun ber dem skjerpe seg og stanse praksisen med å tvinge forskere til å arbeide på konsulentvilkår. (...)

Forskningen må være uavhengig
BJARNE HODNE - leder, Forskerforbundet
aftenposten.no 18.11.2010
Uakseptable forhold. Aftenposten har nå satt søkelyset på statlige etaters forhold til oppdragsforskning utført av forskningsinstitutter. Det er uakseptable og urovekkende forhold som avdekkes, og det vitner om en manglende forståelse og respekt både for forsknings vesen og for forskernes arbeid og integritet. Man burde kunne vente noe annet fra staten som arbeidsgiver for tusenvis av forskere både ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Dessuten
rammer dette politikernes beslutningsgrunnlag og dermed hele befolkningen. (...)

Refser kolleger for trakassering
aftenposten.no 18.11.2010
Professor mener unge forskere utnyttes

Etablerte forskere snylter på yngres arbeid ved å tvinge seg frem i forfatterlistene.

– Dette er intellektuell trakassering, mener professor Nils Christian Stenseth. (...)

Tvinger seg inn på listen.
Da han tok opp temaet første gang i Aftenposten i august, fikk han en rekke e-poster fra norske forskere med lignende erfaring.

– Forskere i etablerte posisjoner tvinger seg frem i forfatterrekkefølgen, der de ofte ikke hører hjemme. Slik reduseres studentenes betydning i arbeidet. Synlighet har mye å si for den internasjonale anseelsensomforsker. (...)

Veiforskning fikk egne regler
aftenposten.no 17.11.2010
Transportøkonomisk Institutt er nøye med å styre egen forskning. Men da Regjeringen skulle evaluere privat-offentlig samarbeid om veibygging, forsvant også forbeholdene.

–Dette er et av de mest politisk betente temaene i norsk samferdselspolitikk, og da må det ikke skapes noen tvil om at forskerne er helt fri, sier KrFs Knut Arild Hareide, leder av Stortingets transportkomité. (...)

Dette er saken
En gjennomgang Aftenposten har gjort av kontrakter mellom departementer og forskningsinstitutter, viser at mange forskere presses til å akseptere
konsulentavtaler.
Det gir oppdragsgiveren større innflytelse over resultatene enn om kontrakt for oppdragsforskningsavtalen ble brukt. (...)

Staten klipper og limer i forskning
aftenposten.no 16.11.2010
Forskere må akseptere konsulentkontrakter Hele utredninger legges i skuffen

Forskning brukes for å legitimere politiske beslutninger. Men forskerne presses inn i kontrakter som gjør at staten har kontroll over resultatet. (...)

Forskere tvinges til å bli konsulenter
ukeavisenledelse.no 16.11.2010
Forskning brukes for å legitimere politiske beslutninger, men staten presser ofte forskerne inn i kontrakter som gjør at de som oppdragsgivere har kontroll over resultatet.

Aftenposten fortalte mandag om hvordan SINTEF ble bedt om å endre konklusjonene i en forskningsrapport om sykefravær fordi de ikke passet med arbeidsdepartementets politiske agenda. Oppdragsforskning innebærer i praksis at forskerne har kontroll over hvordan arbeidet skal offentliggjøres, et prinsipp SINTEF i denne saken nektet å fravike.

Derfor har flere offentlige oppdrag hatt form av konsulentoppdrag og ikke forskningsoppdrag, fordi oppdragsgiveren står mye friere overfor en konsulent enn en forsker. Avisen forteller blant annet at Fafo og Institutt for samfunnsforskning ved en anledning sa nei til et oppdrag verd 2,5 millioner kroner fordi de ikke gikk med på betingelser hvor rettighetene til arbeidet «omfatter også rett til endring og videreoverdragelse», som det sto i kontraktutkastet.

Slike dragkamper mellom departementer og direktorater på den ene siden og forskningsinstitusjoner på den andre er svært vanlige, mener Aftenposten å vite.
– Det er en tendens til at bruk av konsulentkontrakter øker, sier Gunnar Jordfall i Forskningsinstituttenes fellesarena. (...)

Kunnskap med påholden penn
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 15.11.2010
Tvilsomme kontrakter mellom det offentlige og instituttsektoren svekker tilliten til forskning.

Les også: Ble forsøkt diktert av departement

DAGENS REPORTASJE vil skape uro i den 40-milliarderssektor norsk forskning og utvikling (FoU) er. Den avdekker svært problematiske gråsoner mellom oppdragsforskning og konsulentvirksomhet. Offentlige oppdragsgivere omdefinerer det første til det andre – for å oppnå full kontroll med resultatet i rapporter. (...)

Ble forsøkt diktert av departement
aftenposten.no 15.11.2010
Forsøkt styrt. Da SINTEF leverte en rapport om sykefraværet i Norge, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeids- departementet hvor konklusjonene var endret.Press vanlig. En rekke anerkjente norske forskningsinstitutter blir presset til å skrive under på kontrakter som gir staten alle rettigheter til resultatet, viser Aftenpostens gjennomgåelse. (...)

Avviste kravene
Solveig Osborg Ose avviste kravene til endringer, og sendte følgende kommentar tilbake til oppdragsgiveren.

«Jeg tror vi er litt uenig om forskning og dens natur. Forskning skal være utforskende og spørrende og bidra til diskusjon. Jeg tror ikke dere er tjent med å forsøke å vri forskningsrapporter til å være byråkratiske dokument, de må heller være et substitutt til disse. Setninger i en forskningsrapport kan selvsagt ikke sensureres av dere, men dere kan godt være uenige». (...)

Ubehagelig uenighet og uønsket taushet
forskning.no 29.6.2010
Forskere er overalt i mediene, på forskjellige måter. Hvem definerer hvordan, og hvem begrenser deres ytringsfrihet, spør Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no.

Forskning skal være uavhengig, kritisk, åpen og ikke styrt av bestemte interesser og ideologier. Slik heter det i alle fall i festtalene.

Og forskningen skal gjøres tilgjengelig. Den ofte offentlige finansierte kunnskapen skal komme helheten til gode.

Verken politikere, byråkrater eller næringliv kommer utenom forskningsbasert kunnskap. Også i dagliglivets diskusjoner belegger vi våre påstander med forskning vi har lest om. (...)

Oppdragsgiverne begrenser
Oppdragsforskning er enkelt forklart et betalt oppdrag fra en oppdragsgiver, statlig eller privat, som bestemmer problemstillingene, forventer nytte for seg selv og som får en viss eiendomsrett til forskningsresultatene. (...)

Eierne begrenser
I Norge har vi en rekke forskningsinstitutter som er eid av staten. Departementer som blant annet Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har forvaltningsansvar.

Disse forskningsinstituttene gir faglige råd til sine departementer. Men det er ikke alltid de faglige rådene følges. Departementet kan ha samlet inn råd fra flere forskningskilder, eller tar andre hensyn i valg av policy eller vedtak.

Her kan nye innskrenkninger oppstå, for hvor fri er den enkelte forsker til å komme ut med resultater som peker andre veier enn det myndighetene har fastslått er riktig vei?

Det kan være forvirrende for publikum, og upraktisk for myndighetene om for eksempel offisielle helseråd blir imøtegått av forskere som selv har levert grunnlagskunnskap.

Og hva gjør myndighetene når en forsker kritiserer dem? I en artikkel i forskning.no i går forteller en forsker om reaksjoner fra "sitt" departement, da han gikk ut i media med kritikk. Saken var bakgrunn for Venstres forslag til Stortinget om regulering av akademisk frihet. (...)

Diverse artikler

- Rapporten er et bestillingsverk
dagbladet.no 10.7.2012
Kraftige reaksjoner: Finansmagnat Trygve Hegnar kaller direktøren i Forleggerforeningen for en "propagandasentral for forlagene".

Uavhengige aktører raser mot rapport om bokbransjen.

- Vi kan ikke se at eierskap påvirker markedsandelene, skrev Kristenn Einarsson, direktør i Den norske forleggerforening, i kronikken «Ingen stengte dører i norsk bokhandel» som nylig sto på trykk i Dagbladet.

Foreningen har gjennomført en undersøkelse for å finne ut hvordan den vertikale integrasjonen, der de tre største forlagene også eier distribusjonsleddene, påvirker bokbransjen.

På bakgrunn av funnene mener Einarsson at det ikke finnes grunnlag for å si at bokkonsern som eier både forlag og bokhandlere gir fortrinn for egne utgivelser.

Nå reagerer flere av de uavhengige bokaktørene. (...)

Vil koste milliarder å gi alle minstelønn
tv2nyhetene.no 21.5.2011
Det ville kostet over 12,5 milliarder kroner å sørge for at alle ansatte i privat sektor får minstesatsen i tariffavtalene, ifølge konsulentselskapet Econ Pöyry. (...)

– Grov underbetaling
Uorganiserte kvinner ville i snitt fått 17.000 kroner mer i året, mens uorganiserte 18-19-åringer ville fått 33.000 kroner mer, skriver Dagsavisen.

– Dette viser hvor grov underbetaling som foregår i Norge, sier Stein Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg til avisa.

12,5 milliarder
At norske bedrifter vil måtte betale over 12,5 milliarder ekstra, er ikke en tilstrekkelig grunn til ikke å gi alle ansatte tarifflønn, mener han.

Rapporten fra Econ Pöyry er laget på oppdrag fra Arbeidsdepartementet og omtalt i siste nummer av Magasinet for fagorganiserte. Forsker Knut Arild Larsen sier at bedriftene i praksis ville ha måttet betale mer enn 12,5 milliarder, blant annet fordi arbeidsgiveravgiften kommer i tillegg. (...)

Har solgt 1.043 nye boliger
nettavisen.no 27.10.2010
- Best siden finanskrisen satte inn, sier ekspertene i Econ.

Salget av nye boliger tar seg stadig opp etter gjørmebadet bransjen opplevde da finanskrisen satte inn for tre år siden.

Dette fremgår av siste utgave av rapporten Econ Nye Boliger.

Høyest på tre år
- I løpet av de siste to månedene har 1.043 nye boliger blitt solgt, noe som utgjør ti prosent av det totale antallet boliger i prosjektene vi har registrert. Dette er den høyeste salgstakten vi har registrert siden juni 2007, opplyser Econ Pöyry i en pressemelding.

Rapporten utgis annenhver måned. Salget var på åtte prosent ved forrige måling i august, og åtte prosent på samme tid i oktober i fjor. (...)

Sykefraværet ikke høyere enn før
nrk.no 6.1.2010
I 2003 var sykefraværet høyere enn det er nå. I tillegg sparer samfunnet 10 milliarder kroner på at vi pensjonerer oss senere, ifølge en ny rapport. Jens Stoltenberg beskyldes for krisemaksimering. (...)

Analysebyrået Econ Pöyry har, på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk (SSP), beregnet gevinsten: Rundt 10 milliarder kroner i økt verdiskapning og sparte pensjonsutbetalinger.

- Jeg synes det er formidabelt, men det kommer ikke som noen overraskelse. Vi som har jobbet med seniorpolitikk har visst at det her er et stort potensiale, sier direktør Åsmund Lunde i SSP, og legger til:

- Jeg synes ikke politikerne har vektlagt det nok. Heller ikke statsministeren. (...)

- Eldre får ikke det samme helsetilbudet som andre
dagbladet.no 14.8.2009
Bjarne Håkon Hanssen (Ap) innrømmer at eldre ikke får den samme omsorgen som resten av befolkningen.

MÅ STYRKE: - Vi må styrke rettstilstanden innenfor eldreomsorgen, slik at vi sikrer de eldre enn bedre omsorg, sier Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet. (...)

Det var i dag Dagbladet kunne fortelle historien om sykepleier Heidi Sjøwall som har ansvaret for 153 pleietregende pasienter når hun har nattvakt. Dette er ikke unikt. Torsdag kunne Dagbladet avsløre at en ny rapport viser at det er kronisk underbemanning av fagpersonell ved flere norske sykehjem. Det viser stikkprøver, som er utført av analysebyrået Econ på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund. (...)

"Solgte" boliger leies ut
dn.no 28.6.2009
Bak hvert femte registrerte nyboligsalg på Østlandet, skjuler det seg en eiendomsutvikler som ikke har solgt. (...)

Analyseselskapet Econ Pöyry følger nyboligmarkedet tett, og teller opp samtlige boliger som blir tilbudt og solgt i Østlandsområdet. Så langt i år har analytiker Torunn Kielland registrert 1513 solgte nye boliger. Tallet indikerer et nyboligmarkedet er på vei opp av grøften etter flere tøffe år. (...)

Kamuflerer
I Econ Pöyrys tall over nyboligsalg hittil i år, inngår det 303 boliger som er satt i utleie av eiendomsutviklerne som har gitt opp salget. I snitt er dette én av fem nye boliger som er registrert solgt.

- Disse utgjør likevel ikke en så stor andel at de i seg selv kan forklare oppsvinget i nyboligsalget hittil i år, presiserer Kielland.

Men salgstallene kamuflerer samtidig hvor tøft mange utbyggere har det i dagens marked. I realiteten brenner boligbyggerne i Oslo-området nå inne med 1359 fullførte, usolgte nye boliger, ikke 1056 - som i seg selv er historisk toppnotering i Econs nyboligstatistikk. (...)

Econs hastverksarbeid
morgenbladet.no 9.1.2009
Econ har evaluert finansieringen av universiteter og høyskoler. Rapporten har uempiriske konklusjoner basert på økonomreligiøse dogmer. (...)

Avviser skrekkrapport om ODF i det offentlige
digi.no 3.3.2008
Håkon Wium Lie mener Econ har misforstått hva Regjeringens format-vedtak går ut på.

Oslo (NTB): Regjeringen vil forandre standarden for publisering av offentlige dokumenter til gratisstandarden ODF 1.0. Analyseselskapet Econ mener avgjørelsen vil koste regjeringen dyrt. (...)

Millioner i utestående skattekrav
econ.no 7.6.2007
De kommunale skatteinnkreverne har ansvar for å kreve inn skatt og arbeidsgiveravgift for alle skatte- og avgiftskreditorene. Det totale innkrevingsresultatet er på lang sikt om lag 99,5 prosent av totalt beløp til innfordring. ECON har nå sluppet rapporten "R-2007-054 Begrensinger i skatteinnkrevernes innkrevingsresultater" på vegne av KS. (...)

Ikke så langt-vekk-istan? eller (hvis orddelingen blir vanskelig) Kampen om Turkmenistan
Morten Anker ECON
Bjørn Brunstad ECON
Indra Øverland NUPI
dagbladet.no 29.12.2006
Mange land har interesse av å påvirke den kommende maktkampen i gassrike Turkmenistan.

RETT FØR JUL døde Turkmenistans leder gjennom 16 år, president Saparmurat Nijazov. Andre juledag var det ekstraordinær sesjon i landets folkeråd - Khalq Maslakhaty. Dette parlamentslignende organet med over 2500 medlemmer avgjorde at en ny president skal velges 11. februar. I bakgrunnen foregår det en intens konkurranse mellom forskjellige grupperinger innenfor den turkmenske eliten, og mellom fremmede makter. Det er ikke bare turkmenerne som har interesse av hvem som blir landets nye leder og hvordan dets store energiressurser blir forvaltet. (...)

(Anm: NUPI.)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009