Sidegjøremålsregister etc. - Hvordan ivaretas mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner etc.? (Sidegjøremålsregister - bierverv) (Filternyheter.no - Medlemskap frimurerlosjen) (Mulige interessekonflikter) (Domstol.no) (Rett på sak)

- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.(nettavisen.no 13.2.2015)

Skjermer Høyesterett fra granskning (aftenposten.no 22.11.2006)

Om saksøkers subjektive opplevelser «Lagmannsretten bemerker at den ikke betviler (saksøkers) subjektive opplevelse av kommunikasjonen med legene», men tilføyer at den ikke finner å kunne legge hennes fremstilling til grunn. Kort sagt: Vi hører hva du sier, men vi tror ikke det er sant. Det koster deg 210 000 kroner, pluss de 1,3 millioner du trodde du hadde fått i erstatning, pluss salæret til din egen advokat. Takk for i dag. Aftenposten 1.3.2005

Dommerne vil ikke granskes Styret i Domstol-administrasjonen vedtok i går at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes. (aftenposten.no 14.9.2006)

Domstolene må også granskes (aftenposten.no 18.9.2006)

Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no) (§ 110)

– Domstolene. (– Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres.)

Om domstolene
domstol.no
(...) Domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. De har rett og plikt til å ta stilling til konkrete saker som blir lagt fram for retten. De skal være uavhengige, de skal sikre og fremme rettssikkerheten og de skal verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet.

Norges domstoler består av de alminnelige domstolene som er Høyesterett, lagmannsrettene, og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker. I tillegg finnes det enkelte domstoler med spesiell avgrenset kompetanse, som eksempelvis jordskiftedomstolene og Arbeidsretten. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen.

(Anm: Høyesterett slår alarm om juristmangel. Regjeringen har pålagt norske domstoler å effektivisere. Det kan gå utover folk tillit til Høyesterett, dens anseelse og kvalitet, ifølge domstolen. – Svært alvorlig, mener Dommerforeningens leder. – Det er bekymringsfullt at regjeringen bygger ned domstolene ved at domstolenes budsjett reduseres hvert år. Det er særlig alvorlig at det rammer Høyesterett, sier Ingjerd Thune, leder i Dommerforeningen, til NRK. (...) Les også: Domstolene må spare – brukerne blir taperne (nrk.no 14.9.2017).)

– Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer. (- Ressurssvake når ikke frem i retten.)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: 75 prosent av reduksjonen av ekstrem fattigdom mellom 1981 og 2001 skyldes økonomisk vekst i Kina. (…) Å antyde at reduksjonen i fattigdom på 1,2 milliarder mennesker er en konsekvens av bistand, (...) er feil. (aftenposten.no 28.7.2014).)

- Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

(Anm: Vi hjelper deg. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) hjelper mennesker som opplever diskriminering. Her finner du informasjon som kan hjelpe deg å løse din sak. Du kan også ta kontakt med oss. (ldo.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 16.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. (- Kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår)

(Anm: Offer for nytt budsjettkutt: - Det er et avansert kupp. - Knebling av meningsmotstand, mener en av organisasjonene. Reaksjonene har vært kraftige etter at det ble kjent at regjeringen kutter all statsstøtte til 32 dyrevern- og miljøorganisasjoner fra nyttår. Men disse organisasjonene er ikke alene. Med et pennestrøk fjerner også finansminister Siv Jensen (Frp) statsstøtten til flere andre organisasjoner, blant annet til organisasjoner som jobber mot atomvåpen. - Jeg tenker at det er veldig trist. Dette er knebling av meningsmotstand, sier Saima Akhtar, leder i Norske leger mot atomvåpen, til Nettavisen. Både Nei til atomvåpen, Norges fredsråd og Norske leger mot atomvåpen mister statsstøtten de har hatt de siste årene i budsjettforslaget. (nettavisen.no 18.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand.

(Anm: Human Rights Service. Vil fortsette statsstøtten til Human Rights Service. Regjeringen vil gi organisasjonen 1,8 millioner kroner i år også, tross sterk motstand. Dagbladet): Regjeringen ønsker å videreføre støtten på 1,8 millioner kroner til organisasjonen Human Rights Service, viser neste års statsbudsjett. Støtten opprettholdes trass i at organisasjonen møtte massiv motbør da den ba leserne om å sende inn sine egne bilder av «den kulturelle revolusjonen» i Norge. For to dager siden ble det klart at det er flertall i Stortinget for at Human Rights Service skal miste støtten. Medredaktør Ivar Staurseth i nettavisen Minerva er blant dem som mener at støtten må kuttes. (dagbladet.no 12.10.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

– Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. (– Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet.)

(Anm: Av Kristel Heyerdahl Domstolleders myndighet og dommernes uavhengighet. Sammendrag I artikkelen drøftes dommernes uavhengighet med utgangspunkt i forholdet mellom intern administrasjon av domstolene og den dømmende virksomheten. Formålet er å identifisere og diskutere noen mulige konfliktområder mellom domstolledelse og dommeravgjørelser. Med bakgrunn i internasjonale kriterier for uavhengighet peker forfatteren på mangelen på et transparent system for saksfordeling som den prinsipielt største utfordringen for norske dommeres interne uavhengighet. Artikkelen bygger på et innlegg holdt under Ryssdal-seminaret i oktober 2016. Lov og Rett 07 / 2017 (Volum 56) Side: 373-387.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

- Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer.

(Anm: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål. Sidegjøremål. Bare et fåtall universiteter og høgskoler har åpne registre som viser om ansatte har jobber på si, verv eller eierinteresser som kan skape interessekonflikter eller habilitetsproblemer. Riksrevisjonen har i forbindelse med revisjonen av regnskapene for 2016 undersøkt hvordan universiteter og høgskoler håndterer ansattes sidegjøremål, slik som bistillinger, styreverv, konsulentoppdrag og eierinteresser. Resultatet blir først offentliggjort i Riksrevisjonens Dokument 1 i oktober, men det er allerede klart at Riksrevisjonen krever mer åpenhet om sidegjøremål. Les også: Vil ha bedre oversikt over ansattes jobbing på si (…)  «Riksrevisjonen konstaterer at de fleste kontrollerte virksomhetene ikke har rutiner for å sikre åpenhet rundt slike bierverv. Etter Riksrevisjonens oppfatning eksisterer det derfor stor risiko for at rolle- og habilitetskonflikter ikke blir avdekket», het det i Dokument 1 for 2010-11. (…) Krevde åpenhet Leder i Transparency Norge Guro Slettemark, sa i et intervju med Khrono for flere år siden at hun mener et åpent register over bierverv er viktig. (…) Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig etter elleve år. (khrono.no 3.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Uriktig forklaring. (– Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten.) (– Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) Annen del. De straffbare handlingene. Kapittel 22. Uriktig forklaring og anklage. § 221. Uriktig forklaring Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til a) retten, (…) § 222. Uriktig anklage Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse. (lovdata.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (...) – Norge er et av få land i Europa hvor forklaringene av siktede, parter og vitner i en sak ikke sikres. En mulighet for å etterprøve innholdet av forklaringene vil styrke rettssikkerheten. (vg.no 8.2.2016).)

- Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss.

(Anm: Brennpunkt ville filme i en sivil rettssak, men det nektet dommeren. Ville ikke høre argumenter fra journalisten. – Prinsippet er at sivile saker er åpne, sier pressejurist Kristine Foss. – Jeg forsøkte å legge inn en protest og forsøkte å fremføre våre argumenter, men fikk beskjed om at beslutningen er tatt og at den ikke kan ankes, sier Brennpunkt-journalist Bjørn Olav Nordahl til Journalisten. Nordahl var i Oslo tingrett i dag for å dekke et søksmål mot eiendomsmegler Nordvik & Partners etter en såkalt off market-salg av boliger. Journalisten forteller at dette er første rettssaken hvor en slik problemstilling reises og derfor er av stor offentlig interesse. I sin kjennelse skriver dommerfullmektig Ingrid Sandberg at selv om det ikke er bestemmelser knyttet til forbud mot filming under forhandlinger i sivile rettssaker, slik det er i straffesaker, mener hun at domstollovens § 133 i denne sammenheng er aktuell for å hindre filming under forhandlingene. «Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. Han kan tilrettevise enhver, som forstyrrer forhandlingen, eller som kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig optræder paa en maate, som strider mot domstolens værdighet.» Sandberg argumenterer at filming under forhandlingene vil i så måte kunne virke forstyrrende og for partene.  (journalisten.no 7.10.2017).)

- Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg.

(Anm: Oslo kommune kjøpte eiendom for over 220 millioner direkte fra konkursgjengangere. Slik skaffet de seg milliongevinst på kjappe videresalg. Oslo rådhus, onsdag 14. juni 2017: Oslos folkevalgte har diskutert og votert seg gjennom mer enn 50 saker. Nå skal de avgjøre om Oslo kommune skal kjøpe en bygård på Ullern. – Jeg håper det ikke blir en stor debatt, slik at vi kan bli ferdig til klokken ti, sier Oslo-ordfører Marianne Borgen. Handelen er en del av kommunens store boligkjøpsprosjekt. Saken er allerede behørig behandlet, først av det kommunale foretaket Boligbygg, så av byrådet, deretter av bystyrets egen finanskomité. Nå bankes kjøpet også gjennom i Oslo kommunes viktigste sal. (dn.no 13.10.2017).)

(Anm: Boligbygg. Oslo kommune kjøpte fire leiligheter som ikke var til salgs. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i.  (…) Eiendomsmegleren er i alle tilfeller Jens Christian Killengreen i Nordvik & Partners, som nylig ble dømt til å betale 4,5 millioner kroner i erstatning etter et såkalt «off-market»-salg - en sak som er anket. Verken Killengreen eller meglerfirmaet har besvart Nettavisens henvendelser. Eierne fikk et tilbud de ikke kunne si nei til. Se for deg at du sitter hjemme en dag. Så ringer telefonen. Det er en eiendomsmegler du aldri har snakket med før som ønsker å kjøpe leiligheten du bor i. (…) Selv om kjøpene for alle praktiske formål var et direkte kjøp, ble det likevel gjennomført budrunder på alle leilighetene der Boligbygg la inn bud på meglers prisantydning. I det ene tilfellet la selger selv inn et motbud over prisantydningen - hvorpå Boligbygg høynet sitt bud til mindre enn selgers motbud. Det ble så akseptert. (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg.

(Anm: Finanstilsynet vil ha full redegjørelse om off market-salg. Finanstilsynet har sendt brev til 16 eiendomsmeglerkontorer i Oslo-området hvor det ber om full gjennomgang av alle off market-salg de to siste årene. Spørsmålet er hvilke meglere som går igjen. Det er Brennpunktdokumentaren «Boligbobla» som er den direkte foranledningen til at Finanstilsynet nå tar grep. – Vi mener off market-salg er problematisk og ønsker derfor å få oversikt. Vi vil også se på noen av enkeltsakene, sier seksjonssjef Anne-Kari Tuv i Tilsynet. (…) Oslo tingrett avsa nylig en historisk dom om et slikt salg. Her ble eiendomsmegler Jens Christian Killengreen dømt til å betale pensjonist Ellen Dahl 4,5 millioner kroner i erstatning etter et off market-salg. (nrk.no 1.11.2017).)

- Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. (- Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.)

(Anm: Psykopatens taktikk i rettssalen. Når du møter en person med psykopatiske trekk for domstolene, kan du forvente at psykopaten vil bestride de mest enkle og opplagte faktum. Videre kan du forvente å bli overøst med beskyldninger, som er lite sannsynlige, irrelevante eller til og med absurde, skriver advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør være oppmerksom på for å vinne en sak. (…) I rettssalen vil en psykopat (som ofte er intelligent) vite hva dommeren vil høre, og psykopaten vil dermed være i stand til å kommunisere dobbelt gjennom beklagelse samtidig som psykopaten indirekte tildeler offeret skyld. (…) Psykopatens evne til løgn og manipulasjon for domstolen. Det som er mest frustrerende i møtet med psykopaten, er at psykopaten lyver så uanstrengt og troverdig for domstolen under en avgitt forsikring, nettopp på grunn av mangel på empati, manglende frykt for konsekvenser og lang trening i å lyve på en troverdig måte. Psykopaten vil derfor ikke utvise normale ikke-verbale tegn på løgn som stemmeforandring, rødming, nøling, flakking av blikk til ene siden, berøring av nese/hake eller å se bort/ned mv. Psykopaten vil sitte rolig og selvsikkert og se advokaten eller dommeren i øynene, og forklare saklig og avslappet de mest absurde, irrelevante og grove oppdiktede løgner om motparten.  Ofte blandes løgnene med korrekt faktum, slik at dommer kan kjenne igjen deler av faktum fra andre kilder. Dommere kan lett la seg lure av psykopaten her, fordi dommeren tenker at han eller hun med sin lange erfaring klarer å se når noen lyver. (psykopaten.no 4.10.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Hvorfor det er vanskelig å vinne søksmål mot en psykopat. (- Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett.)

Advokat Anders Flatabø forteller i dette innlegget hvorfor det er vanskelig å møte motparter med psykopatiske trekk i rettssaker. Han forklarer hvordan de uten empati kan lyve og manipulere med stor letthet, og ta stor risiko – uten å være særlig redd for konsekvenser. Skrevet av advokat Anders Flatabø
SIGNERT INNLEGG: En ekte psykopat vil normalt gjøre en god figur i retten gjennom å være sjarmerende, spille offer, være selvsikker og ikke minst gjennom å lyve om og vri seg unna problematiske temaer i saken.

Psykopater blir derfor ofte trodd helt eller delvis, da de lyver uanstrengt og virker overbevisende gjennom selvsikkerhet og sjarm. Samtidig er det i sivile saker få konsekvenser av å lyve for den dømmende rett. (psykopaten.info 16.9.2017).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget.

(Anm: Hvordan du kan vinne en rettssak mot en psykopat. Hvilken taktikk skal du bruke for å vinne mot en psykopat i retten, spør advokat Anders Flatabø i dette innlegget. Les hans konkrete tips på hva du bør gjøre for å vinne en sak. Skrevet av advokat Anders Flatabø SIGNERT INNLEGG: Bruk alltid advokat for tingretten. Du er avhengig av en buffer mellom deg og psykopaten, for å holde emosjonell avstand fra psykopatens løgner og provokasjoner. Advokaten din vil være flinkere enn deg til å skille mellom det som skal imøtegås og det som bare skal bestrides (se pkt. 2). En god advokat vil kunne forhindre «information overload» og feil fokus i saken. Velg en erfaren advokat, som har vært i liknende saker for retten flere ganger. Spør gjerne om advokaten har erfaring med psykopater som motpart, og om advokaten er kjent med hva som kan forventes. (psykopaten.info 13.9.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Erfaringer fra Danmark. (- Nytteløst at klage over dommere.) (- Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.) (- I praksis umuligt.)

Nytteløst at klage over dommere
politiken.dk 27.11.2004
Klager fra borgere over dommeres dårlige opførsel i retten bliver afvist på stribe.

Ud af 300 disciplinærsager siden 1997 har ingen borger fået medhold. Det viser et dyk i dombøgerne hos Den Særlige Klageret.

Dommere, der himler med øjnene, falder i søvn eller kommer med bryske udfald, kan man klage over til Den Særlige Klageret.

Men som almindelig borger er det ikke sandsynligt, at man får noget ud af det.

I praksis umuligt
Fra 1997 og frem til i dag har klageretten afsagt dom i mere end 300 såkaldte disciplinærsager, det vil sige klager over dommeres opførsel.

Kun fire af klagerne har medført, at dommeren på forskellig vis blev sat på plads. Og alle fire klager havde en offentlig myndighed eller en advokat som afsender.

»I praksis er det umuligt for en lægmand at klage over en dommer og få medhold«, siger advokat, dr.jur. Jesper Berning.

Bevisproblem
Han er overbevist om, at der blandt de 300 afviste klager ligger nogle sager, der burde have ført til en næse eller lignende til den pågældende dommer. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Folkestyret forvitrer ikke. (- Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren.)

(Anm: Folkestyret forvitrer ikke. «Spissformulert kan vi si at argumenter basert på menneskerettigheter har moralsk legitimitet, men det er også alt de har. Unntaket er der rettighetene kan håndheves av uavhengige domstoler som respekteres av de øvrige statsmaktene. Domstolskontrollen er derfor avgjørende for en effektiv beskyttelse av menneskerettighetene», skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra en demonstrasjon i Aten, mot tyske regler for familiegjenforening. (dn.no 14.8.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

– Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der. (– VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten.) (– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG.)

Gunnar Bjørkli (34) tapte i retten mot DNB: Dommeren eide aksjer i storbanken - og hadde jobbet der
vg.no 7.9.2016
VILLE PROTESTERT: Gunnar Bjørkli mener dommeren var inhabil. Han vant i tingretten, men tapte i lagmannsretten

SVOLVÆR (VG) Bilmekaniker Gunnar Bjørkli (34) havnet i tvist med DNB og ble saksøkt.  Det han ikke visste, var at dommeren eide aksjer i selskapet – og hadde jobbet der.

Da lagdommer Brynhild Salomonsen (41) behandlet saken til Bjørkli, opplyste hun ikke at hun hadde jobbet som jurist i finanskonsernet. Heller ikke at hun eide aksjer i storbanken.

– Hadde jeg visst dette, ville jeg protestert mot at hun fikk behandle saken. Da ville jeg forlangt at hun måtte vike sete, sier Gunnar Bjørkli (34) til VG. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. (- Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat det dette.)

(Anm: Morten Goodwin. Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitet i Agder. Dømt av dataprogram. Snart kan du bli dømt av kunstig intelligens. Dataprogrammet øker rettssikkerheten. (…) «I all sin enkelhet, handler rettssaker om analyse av de involverte parters informasjon i form av bevis, og basert på denne informasjonen skal det avsies en dom. Slik avansert dataanalyse er kjernen av hva kunstig intelligens kan gjøre», skriver kronikkforfatter. (…) Bedre til å ta beslutninger. Dette er bra, fordi kunstig intelligens vil være bedre til å ta slike beslutninger enn oss mennesker. Kunstig intelligens er ikke partisk eller rasistisk (selv om det finnes enkelteksempler på akkurat dette). Den blir ikke sliten etter en lang arbeidsdag, eller er i dårlig humør på grunn av en krangel med kona hjemme. Kunstig intelligens har ikke gode og dårlige dager slik alle vi mennesker har det, den bare fungerer. (nrk.no 6.7.2017).)

(Anm: Generalsekretær i Advokatforeningen. Dataprogram skal ikke dømme alene. Tanken om å bli dømt til fengsel eller bøter av en datamaskin er utfordrende for de fleste, og det med god grunn. Morten Goodwin hevder i Ytring at bruken av kunstig intelligens for å avsi dommer i straffesaker vil styrke vår rettssikkerhet. Noe av det vanskeligste vi gjør som samfunn er å straffe våre medborgere for kriminelle handlinger. Den oppgaven kan vi ikke overlate til kunstig intelligens og roboter alene – men jeg har tro på at kunstig intelligens kan hjelpe oss i til å gi mer rettshjelp til en rimelig pris. (nrk.no 11.7.2017).)

– Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Slik ble George Orwells 1984 født | Bernt Hagtvet, professor emeritus i statsvitenskap, Universitetet i Oslo. George Orwell fikk inspirasjon til romanen «1984» i gatekampene mellom trotskister, anarkister og kommunister i Barcelona i 1937. Det var her han innså at «du kan ikke være antifascist uten å være anti-totalitær», mener Bernt Hagtvet.  (aftenposten.no 22.5.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

- Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.

(Anm: Amerikansk politikk er full av drittpakker. Men Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale. Russiske aktører har vært eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale. (aftenposten.no 17.7.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Nordmenn mindre tilfredse med demokratiet. Andelen nordmenn som er tilfredse med demokratiet her i landet, har gått ned fra 75 til 61 prosent på halvannet år, viser tall fra Norsk medborgerpanel. (nrk.no 6.2.2017).)

– Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

– Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015.

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Patenter (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland.

(Anm: Av Morten Emil Eriksrud Bergan. Markedsmisbruksforordningen og dens betydning for Norge og andre tredjeland. Sammendrag. Artikkelforfatteren sammenligner reguleringen av innsideinformasjon i verdipapirhandelloven fra 2007 og markedsmisbruksforordningen som trådte i kraft i EU 3. juli 2016. I artikkelen understreker artikkelforfatteren at markedsmisbruksforordningen gjelder for en rekke norske utstedere, meglere og investorer allerede før forordningen er gjennomført i norsk rett. Det avgjørende etter markedsmisbruksforordningen er om de aktuelle finansielle instrumentene er tatt opp til handel på en regulert markedsplass i EU, uavhengig av hvor den aktuelle investoren, megleren eller utstederen befinner seg eller har sitt hovedsete. Artikkelforfatteren behandler særlig reguleringen av listeføringsplikt, informasjonsplikt, meldeplikt for primærinnsidere, markedssonderinger og handleforbud i både verdipapirhandelloven og markedsmisbruksforordningen. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 3-49.)

- Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. (- Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende.)

(Anm: Av Magne Strandberg. Beviskrav i sivile saker – kommentarer til HR-2016-2579-A om beviskrav for selvmord. Sammendrag. Høyesterett kom i desember 2016 til at beviskravet «sannsynlighetsovervekt» skulle anvendes når et forsikringsselskap har påberopt at et dødsfall var et selvmord. Ifølge Høyesterett var en anførsel om selvmord ikke et særlig belastende faktisk forhold, og det var da ikke grunn til å oppstille et skjerpet beviskrav. I artikkelen diskuterer forfatteren om dommen kan påvirke beviskravsreglene i sivile saker generelt, og når beviskravet kan skjerpes som følge av at det er blitt påberopt et faktisk forhold som er belastende for en part eller andre. Forfatteren er kritisk til Høyesteretts vurdering av om en anførsel om selvmord er særlig belastende. Tidsskrift for forretningsjus 01 / 2017 (Volum 22) Side: 50-73.)

– I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk.

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

– Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss.

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

– Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse.

(Anm: Domstolene slår alarm. Domstolene mener de er skviset så hardt at det kan gå utover ofre for kriminelle handlinger og kan svekke folks rettsfølelse. I disse dager tar sorenskriverne over hele landet tastaturet fatt og skriver bekymringsbrev til sine stortingsrepresentanter. De mener de er underfinansiert og trenger flere dommere nå for å hindre at rettsprosessene tar altfor lang tid. – Vi har en vanskelig situasjon, sier sorenskriver i Øvre Romerike tingrett Odd Magne Gjerde. (nrk.no 23.5.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Dommerne må melde fra om barnemishandling.

Kronikk: Dommerne må melde fra om barnemishandling
Trude Trønnes-Christensen advokat | Thea W. Totland advokat | Fridtjof Piene Gundersen advokat
aftenposten.no 5.2.2016
Et betydelig antall barn kunne trolig vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

En av yrkesgruppene med best tilgang til opplysninger som kan gi grunnlag for mistanke, er dommere. I barnefordelingssaker kommer det ofte frem forhold som gir grunnlag for mistanke om at barn er utsatt for vold og overgrep. Men dommerne melder ikke fra, for de hevder seg unntatt meldeplikten etter barnevernloven, som gjelder offentlig ansatte som er i kontakt med barn.

Rettens håndhevere velger dermed å unndra seg sin plikt til å beskytte barn. FNs barnekonvensjon Art 19, som er vedtatt som norsk lov, pålegger enhver norsk myndighet, også domstolene, å forhindre vold mot barn. Et betydelig antall barn kunne sannsynligvis vært reddet fra vold og mishandling hvis norske dommere hadde tenkt gjennom sin rolle og sitt ansvar. (…)

Så har vi politiet. Vårt kontor får flere henvendelser fra fortvilte foreldre som opplever at barn forteller om vold og overgrep, men at politiet ikke tar saken alvorlig nok. Etterforskningen blir deretter. Grunnene kan være utenforliggende, som ressursmangel. Manglende innsikt i barnepsykologi kan også føre til svikt i forståelsen av det barnet formidler om vold eller overgrep. (...)

Vi ser flere tilfeller hvor barnet ender med å bli dømt til å bo hos den mulige overgriperen. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Vi krangler mer. (…) Både sivile saker og straffesaker blir det flere av i det norske rettsvesen, men det er de sivile sakene som øker mest. I 2015 ble det behandlet 83.983 saker i norske domstoler og det er nesten 16.000 flere enn for ti år siden. Av de sivile sakene er det konflikt rundt barna som barnefordelingssaker og barnevernssaker som øker mest. (nrk.no 26.6.2016).)

– Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

– Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer.

(Anm: Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer. (…) Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen mener høye kostnader i rettsvesenet for privatpersoner er et rettssikkerhetsproblem. (dn.no 16.2.2017).)

– Dom slakter advokatbruk. (- Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp.)

(Anm: Dom slakter advokatbruk. Heller ikke lagmannsretten ga gassrørinvestorene medhold i deres kamp mot staten. Partene har så langt brukt 136 millioner kroner på advokathjelp. (…) I ankeforhandlingene for Borgarting lagmannsrett stilte de fire saksøkerne, blant annet Abu Dhabis oljefond, med hele ti advokater. Staten hadde syv advokater til stede under hele ankeforhandlingen, tre fra Regjeringsadvokaten og fire fra Michelet & Co. «Rettens leder bemerket i begynnelsen av ankeforhandlingene det store antallet advokater på hver side og opplyste at retten ville vurdere nødvendigheten av denne ressursbruken ved avgjørelsen av sakskostnadene, uavhengig av sakens utfall», heter det i dommen. (dn.no 30.6.2017).)

– Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg.

(Anm: Din domstol, deres hemmeligheter. Sakene som dine dommere skjuler for deg. (Your Courts, Their Secrets. The cases your judges are hiding from you.) For fire år siden ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at en type medisinsk utstyr er utrygt. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (…) Men du får ikke. Saksmappen er også hemmeligholdt — gjemt bort av en embetsmann ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige dommen etter den andre. (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how? (…) But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.) (seattletimes.nwsource.com 5.3.2006).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

– VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.  (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig.

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: Vil ha lydbåndopptak i rettssalen. Får Domstoladministrasjonen som det som de vil, vil lyd og billedopptak i fremtiden dokumentere vitnemålene i norske rettssaler. (…) Han får støtte av statsadvokat per Morten Schjetne. (…) – Det er ikke sjelden at de vitnene sier, ikke er i samsvar med det vi har notert fra første rettsforhandling, sier Schjetne. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: - Det er nesten så man ikke tror det man hører. Norsk advokat om Trumps dommerangrep: - Helt hinsides. (Dagbladet): - Det går ikke an å forestille seg at det samme kunne skjedd i Norge, sier advokat Frode Sulland til Dagbladet. Lørdag ettermiddag skrev USAs president Donald Trump at den midlertidige forføyningen mot innreiseforbudet hans, var «latterlig». (dagbladet.no 4.2.2017).)

(Anm: Professor tror Trump vil slite mot domstolen. President Donald Trumps Twitter-angrep på dommeren som blokkerte hans innreiseforbud tyder på at han ikke forstår systemet, mener professor. Tvisten kan ende i høyesterett. (…) Blanck sier at det som er helt nytt, er måten Trump går ut offentlig via Twitter og snakker om «den såkalte dommeren» og hans «latterlige» avgjørelse. (dn.no 5.2.2017).)

- Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk.

(Anm: - Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk. (…) Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.  - De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon.  (aftenposten.no 26.5.2003).)

(Anm: Nå blir det videoopptak i rettssaler. Videoopptak i norske rettssaler skal hindre justismord. Nå er den første tingretten plukket ut. I fremtiden vil både lyd og bilde i norske rettsaler kunne bli tatt opp til senere bruk. Aktorene i Lime-saken Geir Evanger (t.v) og medaktor Peter Johansen tror det vil føre til mer effektiv avvikling blant annet ved at vitner slipper å forklare seg i ankesaker. (…) Han mener det nå er tid for å prioritere domstolene etter flere år med tung satsning på beredskap. – Rettsikkerheten kan vi ikke gå på akkord med, sier Werp til DN. .(dn.no 5.2.2016).)

- Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker.

(Anm: Når beviskravet løper løpsk. Sammendrag. Artikkelen tar for seg den praktiske anvendelsen av strafferettens beviskrav, slik dette kommer til uttrykk ved utformingen av straffedommer i meddomsrettssaker. Søkelyset rettes mot den tendens man ser i rettspraksis til å anvende beviskravet ukritisk på alle deler av et hendelsesforløp. En slik praksis er ikke i samsvar med sentrale prinsipper for bevisbedømmelse, og kan bidra til å svekke strafferettens beviskrav som rettssikkerhetsgaranti. Lov og Rett 01 / 2017 (Volum 57) Side: 3-14.)

- Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler. (- Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører.)

Presseorganisasjonene mener domstolene henger etter på åpenhet – vil åpne for mer bruk av lyd og bilde i også sivile rettssaler
medier24.com 9.11.2016
– I en tid hvor det på nær sagt alle områder jobbes for større åpenhet, er det paradoksalt at departementet ikke stiller seg positiv til at fjernsynsoverføringer og fjernsynsopptak tillates i alle typer rettssaler, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud.

Justisdepartement har kommet med forslag til ny domstollov som berører både spørsmål om offentlighet i rettspleien og kildevernet.

NJ skriver på sine nettsider at de ønsker mer offentlighet i ny domstollov.

Uten å vise til eksempler hvor dagens regelverk har medført belastninger for parter i sivile saker, eller at rettens forhandlinger har blitt forstyrret på en utilbørlig måte, foreslår departement en omfattende utvidelse av forbudet mot fotografering, filming og lydopptak fra norske rettssaler, skriver NJ.

NJ har gått sammen med Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening om en uttalelse til den nye loven, som går inn for meroffentlighet, møteoffentlighet, saksbehandlingsregler ved lukkede dører og rettsmidler ved begrenset offentlighet, medienes referatadgang, rettergangsstraff og elektroniske pressesider. (…)  

(Anm: Fersk kjennelse gir medier åpning for å anke på rettsavgjørelser om lukkede dører. Banebrytende, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Da en voldtektssak skulle gå for Oslo tingrett i april ønsket både fornærmede og de tre tiltale at saken skulle gå bak lukkede dører. Tingretten ga dem støtte, ikke bare i en, men i to omganger. Begrunnelsen var privatlivets fred. Men Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening protesterte på vegne av mediene. De anket tingrettens avgjørelse om også å holde den fornærmedes forklaring bak lukkede dører. Borgarting lagmannsrett kom til motsatt konklusjon av tingretten, og åpnet dørene for pressen. Det begrunnes etter en gjennomgang av rettsutviklingen. (journalisten.no 12.5.2017).)

- VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre.

(Anm: VG mener: Domstolene må moderniseres. Domstolsadministrasjonen (DA) har kommet med reelle forslag til hvordan rettsprosessene kan bli bedre. Et av dem er å begynne med lydopptak av forklaringene i straffesaker, både siktede, parter og vitner.  (vg.no 9.2.2016).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

- Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett.

(Anm: Flere rettssaker skal skje i ekspressfart. Sju dager mellom pågripelse og rettssak. Allerede før lunsj er narkosaken ferdig behandlet i Oslo tingrett. Bruken av hurtigdomstol skal økes. Ordningen byr på utfordringer, mener både aktor og forsvarer. (…) Politiadvokat Kai-Gunnar Schwed Nygård innrømmer at de hadde litt kort tid til hovedforhandlingen, og at det kan være vanskelig å plukke ut saker som egner seg for hurtigdomstolen. (nrk.no 8.10.2016).)

- Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige.

Dommere må følge loven
vg.no 5.9.2016
Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om.

Les også: Dette sier loven

Saken er den at landets 800 dommere skal registrere seg i det såkalte sidegjøremålsregisteret. Men nær 20 prosent har ikke gjort det. Dessuten har flere av dem som står i registeret, gitt mangelfulle opplysninger. Det betyr at vi de siste årene har hatt et et stort antall rettssaker som er gått for norske domstoler, uten at partene i saken har hatt mulighet til å sjekke dommerens bindinger. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Bedriftsleder slipper fengsel. Retten rotet bort anken. VANT FRAM: John Christian Elden vant fram med at den tidligere bedriftslederen måtte slippe både betinget og ubetinget fengselsstraff. Bedriftslederen fra Telemark slipper fengsel, fordi retten rotet bort anken hans. (…) Den tidligere daglige lederen ble dømt for flere tilfeller av underslag og bedrageri mot kunder av den bedriften har var daglig leder og styreleder for. Det samlede beløpet for bedrageriene var over 880.000 kroner. (varden.no 30.1.2017).)

(Anm: Jurist anmeldt: Mistenkt for å ha forfalsket vitnemål. Dommerfullmektigen fikk jobb i en av landets tingretter. Syv år senere er han anmeldt for å ha forfalsket vitnemålet han brukte for å få jobben. (…) – At noen har hatt forfalskede for å komme i posisjon for å dømme, er svært alvorlig. Jeg har ikke hørt om noe tilsvarende, sier Ivar Arnstad i Domstolsadministrasjonen til NRK. (nrk.no 29.6.2017).)

- Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket. (- 138 dommere manglet.)

Dommere brøt loven: – Full gjennomgang av regelverket
vg.no 4.1.2017
VGs kartlegging viste at nær to av ti norske dommere ignorerte Stortingets krav om å registrere seg i et eget åpenhetsregister. Nå varsles en full gjennomgang av ordningen.

Avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen (DA) sier til VG at det skal foretas en total evaluering av praktiseringen av ordningen med sidegjøremål, som er regulert i en egen forskrift.

– Styret skal også vurdere om det er behov for å gjøre endringer i forskriften og  retningslinjene styret tidligere har vedtatt. Vi regner med at et forslag kan legges frem for styret i juni neste år, sier Moe.

Les også: Derfor fortalte vi ikke om egne aksjekjøp

138 dommere manglet
Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i det såkalte sidegjøremålregisteret.

Etter å ha gjennomført en omfattende gransking i første halvår i år, kunne VG i september avdekke at 138 av landets vel 800 dommere ikke sto oppført i registeret.
Samtidig hadde flere av dem som faktisk hadde registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer i det hele tatt.

Bakgrunn: Opplyser ikke om aksjekjøp

Flere juseksperter reagerte på at en så stor andel av dommerne ikke hadde sørget for oppføring i registeret. Det gjorde også generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Også dommere er subjektive

Også dommere er subjektive
Fridtjof Piene Gundersen, advokat
aftenposten.no 30.12.2016
Dommerne Rikke Lassen og Inger Gjerde kjenner seg ikke igjen i vår beskrivelse av dommere som ikke tror på barn som forteller om seksuelle overgrep i barnefordelingssaker. Det er leit, for vår erfaring deles av de mange, fortvilede foreldre som er blitt fratatt barnet sitt fordi de har varslet om hva barnet har fortalt. Internasjonal forskning indikerer at 90 prosent forklarer seg sannferdig om mulig vold og overgrep i foreldretvister. Ved en gjennomgang av barnefordelingssaker i lagmannsrettene i 1998 - 2000 fant professor ved NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), Kristin Skjørten, at påstand om seksuelle overgrep bare ble trodd i 10 prosent av sakene. I 2012 var andelen ca. 16 prosent. Domstolene unnlater altså å beskytte barnet i de fleste tilfeller hvor det empirisk skulle være grunnlag for å gjøre det.

Gjerde og Lassen forutsetter at bevisvurderingen er objektiv. Men på studiet, som er det samme for advokater og dommere, lærte vi ingenting om bevisvurdering, utover at den er fri! Bevisvurdering er den enkelte dommers subjektive skjønn. Det finnes ingen metode. I andre deler av akademia der de driver med fortolkning av tekst, kilder og faktum, som innen psykologi, litteraturvitenskap og samfunnsvitenskapene, ligger det en dybdeforståelse basert på hermeneutisk forskning. Grunnerkjennelsen der er at fortolkningen er svært avhengig av verdiene, holdningene og bakgrunnen til fortolkeren. Dette er ikke tematikk i norsk rett. Trylleformelen er at fordi du er dommer er du objektiv og da kan du tolke uten å bli forstyrret av holdninger og verdier. Det er synd at våre innspill ikke møtes med nysgjerrighet og åpenhet, slik at vi kan få en debatt som kan føre til en bedre ivaretagelse av barnas rettigheter. (…)

(Anm:  Partiene må ha en domstolspolitikk Bård Tønder, styreleder, Domstoladministrasjonen | Sven Marius Urke, direktør, Domstoladministrasjonen. Vi mener tiden nå er inne for en ny domstolskommisjon. Mer moderne domstoler. Vi ønsker å gjøre domstolene papirløse og bringe dem i takt med samfunnet for øvrig. Domstolene må på en digital plattform og forholde seg digitalt til advokater, påtalemyndighet, parter og aktører. (aftenposten.no 12.6.2016).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: To parallelle prosesser for familier i konflikt - både i fylkesnemnd og i domstolen - gjør at det tar lengre tid før en kan avgjøre hvor barnet skal bo. Regjeringen vurderer ny domstol for familiesaker. Antall barnevernssaker som bringes inn for domstolene er nesten fordoblet de siste årene. (aftenposten.no 3.5.2015).)

(Anm: PST-nederlag er kåret til verdens beste dom i 2015. Det amerikanske prestisjeuniversitet Columbia har kåret filmskaperen Ulrik Imtiaz Rolfsens seier over PST i høyesterett for fjorårets dom. (aftenposten.no 15.3.2016).)

- Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren. (- Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen.) (- Retten må ha kompetanse.) (- Vi trenger en spesialdomstol.)

Kronikk: Tusenvis av barn befinner seg utenfor overgrepsradaren
Thea Totland, Trude Trønnes og Fridtjof Piene Gundersen, advokater
aftenposten.no 25.11.2016
Vi trenger dommere som har mot til å ta barns forklaringer om overgrep alvorlig, også når det går utover en voksen. (…)

Retten må ha kompetanse
Dette gjelder ikke bare dommere, men også barnevern og sakkyndige. Det er motvilje mot å tro at barn kan være utsatt for vonde ting. Støttesenteret mot Incest sier det slik: Du ser det ikke før du tror det.

Dersom barn skal bli tatt alvorlig i de sakene der barnets historie ikke er en mediesak, må rettens aktører ha kompetanse og innsikt i det vanskelige temaet seksuelle overgrep. Barnevernet i Jacobs sak trakk frem som lite troverdig nøyaktig det samme som barneavhørseksperten beskriver som spesielt troverdig.

Dette er en tankevekker, all den tid dommeren på toppen sjelden besitter den spesielle barnefaglige kompetansen som kunne vært en garanti mot mangelfull eller direkte dårlig rådgivning fra barnevern eller sakkyndig som heller ikke nødvendigvis har kompetanse på barns forklaringer om overgrep.

Vi trenger en spesialdomstol
Politiet har gjennom flere aksjoner de seneste årene vist at de har kompetanse, ønske og vilje til å avsløre kriminelle overgrepsnettverk. Mange politifolk besitter en høy kompetanse på avhør av barn. Dette hjelper ikke når det neste leddet, barnevern, sakkyndige og dommere, mangler kompetanse til å forstå barneavhørene.

Vi ønsker oss derfor en barne- og ungdomsdomstol. Det er spesielt viktig med kompetanse på seksuelle overgrep mot barn og metode for barneavhør. (…)

(Anm: Leif Petter Olaussen, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Falske anklager om vold mot barn. Advokatene Gundersen, Totland og Trønnes hevder i Aftenposten 30. desember at norske dommere er subjektive ved pådømmelse i barnefordelingssaker der barn forteller at de har vært utsatt for vold eller seksuelt overgrep. (…) De tre advokatene ser bort fra at en liten andel barn som snakker usant, kan bringe mange falske anklager inn i domstolene. Alle dommere bør merke seg dette. (aftenposten.no 7.1.2017)
.)

(Anm: – Legitimerer partnervold. Tingretten i Stavanger så det som «berettiget harme» da en mann banket opp kona for utroskap. Uakseptabelt, mener jurister og forskere. – Å bruke «berettiget harme» som moralsk merkelapp på utroskap er fullstendig uakseptabelt. Det er å legitimere partnervold, sier jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen (UiB). Marthinussen er én av flere som reagerer kraftig på dommen fra Stavanger tingrett, som Dagsavisen omtalte tidligere denne uka. En mann (36) ble denne måneden ilagt 30 timers samfunnsstraff for å ha banket opp kona på brutalt vis. (dagsavisen.no 3.3.2017).)

- VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp

VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp
dn.no 5.9.2016
Nær 20 prosent av landets dommere har omgått loven ved ikke å melde seg inn i et register over aksjeeierskap, verv og forrige jobb, skriver VG.

Avisen har gjennomført en undersøkelse som viser at 139 av Norges nær 800 dommere ikke er å finne i registeret. Dessuten har flere av dem som faktisk har registrert seg, gitt mangelfulle opplysninger eller ikke oppgitt registreringspliktige investeringer.
Det betyr at et stort antall saker har gått for norske domstoler uten at partene har hatt mulighet til å sjekke om dommeren har hatt bindinger, slik lovverket gir dem rett til.

I det såkalte sidegjøremålregisteret skal dommerne selv melde inn aksjeposter over 200.000 kroner, verv de innehar og siste arbeidsgiver før de tok på seg dommerkappen.

Et lovbrudd
– VGs undersøkelse viser at vi har hatt for dårlige rutiner. Domstoladministrasjonen vil innføre nye rutiner slik at registeret blir riktig. Vi vil fra nå av aktivt sjekke at nye dommere er oppført i registeret, sier direktør Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen.

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, er blant dem som reagerer på den manglende registreringen.

– Det er et lovbrudd og er i seg selv alvorlig. Omfanget er såpass stort at man må spørre om hvem som har sovet i timen. Domstoladministrasjonen bør ha klare rutiner på dette, samtidig som det er den enkelte dommers ansvar å følge loven, sier hun. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette

Dommer-kartleggingen: Kvinne tapte erstatningssak: – Jeg blir forbannet når jeg hører dette
vg.no 11.9.2016
TRONDHEIM (VG) Samtidig som han skulle skrive en dom i en sak der Gjensidige var part, kjøpte lagdommer Mats Stensrud (66) aksjer i selskapet. Det fortalte han aldri til kvinnen som hadde saksøkt forsikringsgiganten.

Seks dager etter at kvinnen hadde vært i retten for å kjempe for erstatning fra Gjensidige, kjøpte Stensrud 1038 aksjer i forsikringsselskapet.

En måned senere kom dommen som frikjente Gjensidige for kravet om en større forsikringsutbetaling.

– Jeg blir forbannet når jeg hører dette. Denne dommeren var jo klart inhabil da han var med på å behandle saken min, sier kvinnen til VG.

Etter at VG konfronterte Stensrud med saken, bestemte han seg for at han heretter vil opplyse om sitt eierskap i nye saker med Gjensidige.

– Jeg har faktisk gjort det allerede, skriver dommeren i en e-post til VG.

Les også: Dommere brøt loven (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i

Dommere opplyser ikke om egne aksjeposter: Dømmer mot selskaper de eier aksjer i
vg.no 7.9.2016
Eksperter: – Åpenhet er helt avgjørende

BERGEN (VG) 19 norske dommere har de siste årene behandlet over 70 saker der et selskap de eier aksjer i har vært part. Nær halvparten av dommerne har aldri opplyst om eierskapet i forkant av rettsbehandlingen.

Det viser en gjennomgang VG har gjort av samtlige norske dommeres aksjeinvesteringer i Aksjonærregisteret, kontrollert opp mot undersøkelser i lovdatabasen Lovdata av saker dommerne har behandlet. (…)

Leder i den norske dommerforening, sorenskriver Ingjerd Thune, mener det er viktig med åpenhet i domstolen.

– I utgangspunktet er jeg enig i at dommerne bør opplyse om det dersom de eier aksjer eller andeler i et selskap som er part i en rettssak dommeren skal behandle, sier Thune til VG.

VG har spurt samtlige dommere om de har opplyst om eierskapet sitt før de har behandlet saker mot et selskap de har eid aksjer i. (…)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (...) VIKTIG MED REGISTRERING: – Det er viktig at allmennheten kan stole på at ikke vesentlig informasjon mangler, sier professor Camilla Bernt ved Universitetet i Bergen. (vg.no 5.9.2016).)

- Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.»

Kvalitetssikring av dommere
Jens A. Sunde, høyesterettsadvokat (p)
aftenposten.no 13.4.2016
Vedrørende saker om barn skriver dommerforeningens formann, Ingjerd Thune, et debattinnlegg om rettssikkerhet i Aftenposten nylig: «Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saker de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten.»

Det går frem av tvisteloven paragraf 21.3 : (2) «I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. paragraf 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag.» Saker etter paragraf 11–4 er bl.a. straffesaker og barnesaker, og her har retten en selvstendig plikt til å sørge for sakens opplysning. Det er noe helt annet enn det Thune skriver, som bekrefter et inntrykk av for passiv dommerinnsats med mulige svake/gale dommer som følge. Etter min oppfatning viser Thunes artikkel og et alminnelig inntrykk ellers at det er behov for at staten gjennomgår muligheten for kvalitetssikring av dommerarbeid. (…)

(Anm: Ridd av ufeilbarlighet? Det er fare på ferde hvis rettsvesenet tildekker feil heller enn å lære av dem. Justisminister Anders Anundsen oppnevnte nylig et utvalg som skal vurdere om påtalemyndigheten «har riktig kapasitet og kompetanse». (dn.no 1.5.2016).)

(Anm: Hva er forvaltningspolitikk? Forvaltningspolitikk handler om hvordan forvaltningen er organisert, styrt og ledet og hvordan den virker. (...) Det administrative apparatet knyttet til domstolene regnes også som en del av statsforvaltningen, men domstolene er faglig helt uavhengige av statsforvaltningen når det gjelder deres dømmende virksomhet. (regjeringen.no 6.12.2014).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (...) § 21-3.Rett og plikt til bevisføring (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

- Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. (- De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre.)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt
Ingjerd Thune. Leder Den norske Dommerforening og Sorenskriver Gjøvik tingrett.
aftenposten.no 17.2.2016
Hvis vi skulle engasjert oss i saken før den avgjøres, vil nok mange stille spørsmål ved vår uavhengighet og nøytralitet. I kronikken i Aftenposten 6. februar, «Dommerne må melde fra om mishandling», viser artikkelforfatterne liten forståelse for dommernes rolle i saker som gjelder barn. (…)

Advokatenes oppgave
I sakene artikkelforfatterne omtaler er partene vanligvis bistått av advokater. Dersom det reises spørsmål om barna er blitt utsatt for vold eller overgrep, er det i første rekke advokatenes oppgave å varsle de aktuelle organ som håndterer slike saker, som helsevesenet, barnevernet eller politiet. Påstandene blir også undersøkt av den sakkyndige som retten oppnevner for å utrede alle relevante forhold.

Når disse sakene skal avgjøres av domstolen, er det derfor allerede foretatt undersøkelser og vurderinger av eventuelle påstander om vold og overgrep av de organer som skal utrede disse. (…)

Dommerne skal være uavhengige og opptre nøytralt. De skal ikke ta del i etterforskningen av saken de senere skal avgjøre. Dommeren bygger på de undersøkelser og utredninger som er foretatt av andre, som helsevesenet, barnevernet, politiet og de barnefaglig sakkyndige som oppnevnes av retten. (…)

Dommerens oppgave er deretter å avgjøre saken, basert på de bevis, utredninger og undersøkelser som foreligger, og hvor det eneste bærende prinsipp for avgjørelsen er hva som er best for barnet.

I saker hvor dommeren er i tvil om den ene parten utsetter barna for vold eller overgrep er det vår påstand at denne parten aldri får overta omsorgen for barna.

Dette betyr ikke at norske dommere alltid kan eller skal legge til grunn påstander som partene fremsetter mot hverandre. Det har hendt at det fremsettes påstander det ikke er grunnlag for. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– Mediene påvirker ikke dommerne

– Mediene påvirker ikke dommerne
kampanje.no 10.1.2017
Tingrettsdommer slår tilbake mot advarslene fra aktor i Erik Jensen-saken.

Aktor Lars Erik Alfheim advarte i går om det han mente var «en massiv mediedekning» av saken der tidligere politioverbetjent Erik Jensen er tiltalt for korrupsjon. På tiltalebenken sitter også hasjsmugleren Gjermund Cappelen og medieoppbudet var svært høyt allerede fra dag én.

Alfheim sier ifølge NRK at det har vært utfordrende, og advarer dommerne mot å la seg påvirke av forhåndsomtalen og uttalelser i media. Men tingrettsdommer frykter ikke for dommerne.

- Det er liten fare for at media påverkar dommerne i Jensen-saken. Dommerne kan ikke argumentere med ting de har hørt fra pressen, sier tingrettsdommer Ina Strømstad til NRK. (…)

- Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil.

Bevisavskjæring – Begrensninger i opplesningsadgangen når det er prosessuelle feil ved en tidligere avgitt forklaring
Av Hans-Petter Jahre
Tidsskrift for strafferett02 / 2016 (Volum 1) (Side: 131-160DOI: 10.18261/issn.0809-9537-2016-02-02)
Sammendrag: Artikkelen omhandler et tema som er viktig i praksis, nemlig hvorvidt forklaringer som er beheftet med prosessuelle feil, kan brukes som bevis i retten. Artikkelen gjennomgår typetilfeller. Hensynet til best mulig opplysning av saken slik at retten kan treffe en materielt riktig avgjørelse og prinsippet om fri bevisførsel må avveies mot hensynet til å beskytte de interesser som er krenket ved den prosessuelle feil. Som en generell oppsummering kan man antakelig si at ved feil som innebærer selvinkriminering eller som krenker den mistenktes taushetsrett, vil avskjæring fort bli resultatet. Ved andre typer prosessuelle feil slår derimot prinsippet om fri bevisførsel som oftest gjennom, slik at forklaringen kan brukes. (…)

- Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd. (- Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.)

Kaller det et «Lotteri»: – Helt tilfeldig om barn som forteller om overgrep blir trodd
tv2.no 9.5.2016
Hver uke får Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse nye saker der barn utsettes for overgrep fra en av foreldrene.

Barna blir ofte ikke hørt av domstolene, sier hun.

Slår alarm
Søndag fortalte TV 2 om flere av Norges fremste eksperter på barnerett som mener domstolene har for lite kompetanse i saker som handler om vold og overgrep mot barn.

Manglende kompetanse fører til at barn ikke blir trodd i retten, dermed blir barna boende hos foreldre som misbruker dem, mener ekspertene.

– Jeg kjenner mange sånne saker. Det er for vanlig etter mitt syn, sier advokat Thea Totland som er spesialist på barns rettigheter. Hun arbeider bare med saker som handler om barn. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet? (- Saken skulle vinnes! Hvordan? Ved å hente frem min kronikk og sende den til Eidsivating lagmannsrett med påskriften: mannen er mot barnevernet og dermed inhabil! )

Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet?
Sverre Asmervik, psykolog
aftenposten.no 22.12.2016
Én kritisk ytring om barnevernet på 45 år, og jeg er inhabil!

Historien er denne: 28. juli trykket Aftenposten en kronikk, der jeg med bakgrunn i den internasjonale fordømmelsen av norsk barnevern, spurte: Hvordan kan det gå så galt?

Les kronikken her: Er Naustdal-saken et symptom på et tenkesett i norsk barnevern? Jeg frykter det.

Senere satt jeg som fagkyndig meddommer i en tingrett. Foreldre var blitt fratatt sin baby. En enstemmig fylkesnemnd vedtok at det var feil, og de fleste barnevern ville ha gitt seg og heller brukt tid på andre oppgaver. Men man anket.

Hadde det gått prestisje i saken?
I tingretten satt altså jeg, atter en gang vant familien, og barnevernet fikk nok en sjanse til å la familien få sin rett, men nei. Saken skulle vinnes! Hvordan? Ved å hente frem min kronikk og sende den til Eidsivating lagmannsrett med påskriften: mannen er mot barnevernet og dermed inhabil!

En latterlig påstand
Påstanden er latterlig. Hvordan kan man ha vært delaktig i langt over hundre omsorgsovertagelser og samtidig være «generelt» mot barnevernet? Dommen ble likevel at jeg «skulle ha veket sete».

Lagmannsretten fant at kronikken påførte forfatteren inhabilitet. Hva i teksten min var inhabiliserende? Oppsummert dette:

Barnevernet, som fører mange saker, kjenner advokatmarkedet bedre enn de private gjør.

Ikke sjelden støtter offentlige instanser noe ukritisk opp under barnevernets syn.

Barnevernet «kan oppnevne sakkyndige som de antar vil støtte deres syn».

Når et barn først har fått en diagnose, viser erfaringen at denne kan være vanskelig å få annullert, selv om barnet ikke lenger har den.

En diagnose settes tidvis «nokså lem-/tilfeldig».

«En god del fagfolk (...) synes barnevernsloven beskytter foreldrene mer enn barna.»

Som et eksempel på det siste siterte jeg fra en professors kronikk i Morgenbladet: «Det er bedre at ti uskyldige foreldre utsettes for omsorgsvedtak, enn at ett lite barn må vokse opp med vold, rus eller overgrep.» (…)   

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Høyesteretts fremste.

Høyesteretts fremste.
dn.no 5.2.2016
Det er tid for en debatt om politisk innslag ved dommerutnevnelser. Den kan starte nå, ved utnevnelsen av høyesterettsjustitiarius. (…)

Regjeringen skal utnevne ny bærer av en av Norges flotteste titler – høyesterettsjusti­tiarius. (…) Mange er gode nok til å sitte i Høyesterett. Men vi har ulike syn på samfunnsspørsmål av potensiell betydning for virksomheten som dommer. (…)

Både domspremisser, tidsskriftartikler med videre viser at flere søkere har markerte, men til dels ulike syn på forholdet mellom rett og politikk. Noen av synspunktene kan nok betegnes som «aktivistiske». (…)

I det minste må regjeringen ta standpunkt til om den, gjennom utnevnelsen, vil støtte en bestemt retning i Høyesteretts utvikling eller snarere velge en søker som synes å stå midt i dommerkollegiet. (…)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Politisk rett. I USA er høyesterett politikk. I Norge er vi noe mer usikre. Antonin Scalia var en av de mest høyrevridde dommerne i amerikansk høyesterett, og sørget for at balansen i viktige saker tippet i konservativ retning. (dn.no 15.2.2016).)

(Anm: 83-åringen har vært kreftsyk to ganger. Nå frykter USAs venstreside at hun skal pensjonere seg eller dø. (…) Liberale velgere er spesielt urolige for Ginsburgs helse fordi amerikanske høyesterettsdommere sitter til de dør eller selv velger å gå av. Hvis en av domstolens aldrende liberale dommere må erstattes, har Trump allerede klar sin liste med konservative dommere han vil ha i stedet. (aftenposten.no 8.12.2016).)

(Anm: Hold statsmaktene adskilte | Kristoffer Sivertsen leder Stavanger Frp og advokatfullmektig. Jeg etterlyser større tanker fra sentrale rettslige aktører og statsvitere for hvordan vi best kan ivareta rettssikkerheten og Høyesterett som uavhengig statsmakt. (aftenposten.no 16.2.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: Dommerdødsfall skaper politisk klinsj i USA. Den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia døde lørdag morgen, 79 år gammel. Hans bortgang ser ut til å utløse et politisk basketak i USA. Til nå har de konservative hatt flertall i USAs øverste domstol med fem mot fire dommere. (…) Dermed vil dødsfallet kunne utløse en politisk dragkamp hvor begge de styrende partiene i amerikansk politikk vil forsøke å få flertallet av de ni høyesterettsdommerne over på sin side. (nrk.no 14.2.2016).)

- Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv.

Viljen til å skape lov og Grunnlov
Anne Robberstad
Lov og Rett 01 / 2016
Sammendrag. Forfatteren hevder at dommere i Høyesterett har utviklet et forhold til rettskildene som er i strid med vanlig juridisk metode. Overfladiske henvisninger til Grunnloven erstatter drøftelser ut fra lovene og ut fra Grunnloven selv. Også andre avvik fra vanlig metode påpekes. Påstandene belyses ved et knippe eksempler fra prosessretten som omhandler adgangen til partshjelp, begrunnelse av ankenektelse, bevisavskjæring, adgangen til fastsettelsesdom og sivil ankerett. Rt. 2014 s. 1105 (Acta) og prosessuelle sider ved Rt. 2015 s. 93 (Maria) behandles mest inngående. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet. (- Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.)

Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet.
Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) (Side: 238-262DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-04)
Sammendrag Forfatteren ser på Norges Høyesteretts praksis på psykiatrifeltet, i sammenheng og over tid. Oppmerksomheten er spesielt rettet mot avgjørelser som belyser Høyesteretts rolle som prejudikatdomstol også på dette området, og hvordan Høyesterett bidrar til rettssikkerhet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Artikkelen bygger på et foredrag med samme tittel som ble holdt på Advokatforeningens menneskerettseminar, Oslo 13. april 2016. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

- Rettssaker må bli dokumentert (- Norske rettssaker dokumenteres ikke.)

Rettssaker må bli dokumentert
Leder
aftenposten.no 7.4.2013
Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...)

DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt.

I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (...)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: 24 av 25 jus-topper i Norge er menn. Toppstillingene i domstolene, påtalemyndigheten og statens eget advokatkontor er dominert av menn. Bare én kvinne er utnevnt i 25 statlige juridiske toppstillinger. (…) Riksadvokat Tor-Aksel Busch, øverste leder av påtalemyndigheten i Norge, kaller oversikten bekymringsfull. (aftenposten.no 5.10.2015).)

- Kunstig skjønn farlig presist. (- Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet.)

Kunstig skjønn farlig presist.
aftenposten.no 6.8.2016
De første dommene hvor forbryteren fikk ekstra lang straff på grunn av synsing fra en datamaskin, er en realitet. Utrolig nok kan det ligge treffsikkert skjønn bak.

Science fiction-filmen Minority Report fra (2002): En kunstig intelligens mener å vite på forhånd at en politimann (spilt av Tom Cruise) kommer til å begå et drap – i 2056. Systemet har aldri tatt feil før. Så da må det vel være riktig?

Virkeligheten slik den faktisk ble: En dommer i Wisconsin dømmer i 2013 Eric Loomis til seks års fengsel for å stikke av fra politiet og kjøre en bil uten eierens tillatelse – en ganske bagatellmessig forbrytelse. En hemmelig algoritme, i realiteten en datamaskin med en form for kunstig intelligens, mener nemlig å vite at Loomis har høy gjentakelsesfare.

Når forsvareren forsøker å få innsikt i algoritmens begrunnelse, får han avslag. Algoritmen er nemlig en forretningshemmelighet. Dessuten er den bare et av flere argumenter dommeren har vurdert. Ikke så rart, kanskje, at forsvareren anket saken til høyesterett, for å få vurdert om den strider med grunnlovens rett til rettferdig rettergang. Nå i sommer har høyesterett kommet til at det ikke bryter med grunnloven dersom dommeren lytter til algoritmen, og det er heller ikke grunnlag for å gi innsikt i begrunnelsen. (…)

- Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger.

Valgte sentrumsdommer som Høyesteretts nye sjef.
vg.no 19.2.2016
Første kvinnelige høyesterettsjustitiarius.Stortingsrepresentanter i Høyre og Frp ønsket Hans-Petter Graver. (…)

Landets nye øverste dommer har aldri vært politisk aktiv eller uttrykt sterke meninger offentlig. (…)

Hun har aldri hatt ønske om noen høy offentlig profil, og er også umulig å plassere i noen av de rettspolitiske fløyene som har kommet til syne gjennom de siste månedene. (vg.no 19.2.2016).)

Omstridt prosess
VG og Norsk Redaktørforening ønsket innsyn i rådene som regjeringen innhentet fra sin egen ekspertgruppe, og klaget til Sivilombudsmannen da Justisdepartementet avslo innsynsbegjæringen. 

Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger. (…)

(Anm: Fulgte ikke retningslinjer da høyesterettsjustitiarius ble utnevnt | Jon Wessel-Aas. Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes. (…) Uten offentlig innsyn. Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene. (aftenposten.no 29.2.2016).)

(Anm: Lite tillitvekkende fra Justisdepartementet | Jon Wessel-Aas advokat (H), Bing Hodneland advokatselskap. Avfeier Justisdepartementets politiske ledelse også Sivilombudsmannens kritikk av utnevnelsesprosessen? (aftenposten.no 8.3.2016).)

- Amerikanske høyesterettsdommere er politiske A-kjendiser. De norske er en strengt bevoktet statshemmelighet. Kan uskylden vare?

Politisk justis
bt.dk 20.2.2016
Amerikanske høyesterettsdommere er politiske A-kjendiser. De norske er en strengt bevoktet statshemmelighet. Kan uskylden vare?

Dødsfallet til den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia førte til politisk splid og maktkamp i USA. Presidentvalgkampen ble plutselig piffet opp flere hakk.

Les også - Jakten på justitiarius

I USA er Høyesteretts sammensetning pikant storpolitikk. Dommernes ideologiske tilhørighet er av enorm betydning for den politiske terrorbalansen.

I går pekte justisminister Anders Anundsen (Frp) ut Høyesteretts nye leder. Med Toril Øie har Norge fått sin første kvinnelige justitiarius, en posisjon som formelt sett er regnet som landets fjerde mektigste.

Skal vi dømme etter den offentlige oppmerksomheten, er denne milepælen i norsk statshistorie mindre viktig enn både Samefolkets dag, TV-serien Mammon og katten Jesperpus.

I Norge er Høyesteretts sammensetning og ideologiske tilhørighet en sak for spesielt interesserte fagnerder. (…)

(Anm: Høyesterettsdommer brøt stillheten etter ti år. Clarence Thomas har ikke stilt ett eneste spørsmål i de muntlige høringene i USAs høyesterett på over 10 år. Tirsdag tok dommeren endelig bladet fra munnen. (dn.no 1.3.2016).)

(Anm: Høyesteretts uavhengighet – igjen. Nye høyesterettsdommere bør neppe være ubeskrevne blad med ukjent rettspolitisk syn. At Norge får sin første kvinne i dette embedet er positivt i seg selv. Men utnevnelsen gir ingen grunn til å avbryte den knapt påbegynte debatten om hvordan utvalget av nye dommere til Høyesterett bør skje, skriver artikkelforfatteren om utnevnelsen av Toril Marie Øie som ny høyesterettsjustitiarius. Her sammen med Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen 19. februar. (dn.no 23.2.2016).)

(Anm: Om enkelte jurister sies at de er «briljante» – i Tore Scheis tilfelle stemmer det, skriver Anine Kierulf og Rune Slagstad om Høyesteretts leder som går av etter 30 år denne helgen. (…) Når Tore Schei fratrer som justitiarius i Høyesterett 29. februar, er det på dagen 30 år etter at han tiltrådte som dommer samme sted. (…) Ved justitiariusutnevnelsen i 2002 ble han karakterisert som en juridisk tradisjonalist som gjerne ville «la statsinteressene gå foran individrettigheter der de var i konflikt». (…) Vel hadde Schei en styringsjuridisk ballast fra sine ti år hos Regjeringsadvokaten, men den skulle i hans justitiariustid bli forent med et stadig skarpere blikk for det rettsstatlige: for individets frirom vis-a-vis en ekspanderende, politisk reguleringsmakt. (morgenbladet.no 26.2.2016).)

(Anm: Politisk rett. I USA er høyesterett politikk. I Norge er vi noe mer usikre. Antonin Scalia var en av de mest høyrevridde dommerne i amerikansk høyesterett, og sørget for at balansen i viktige saker tippet i konservativ retning. (dn.no 15.2.2016).)

(Anm: Høyesterettsdirektøren (70) skulle gå av etter 23 år i jobben. Da stillingen var utlyst, ble han bedt om å sitte utover den normale aldersgrensen. Etter at søknadsfristen til ny direktør gikk ut, trakk Norges øverste domstol hele utlysningen. Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie sier hun hadde misforstått reglene. Det har lenge vært kjent at Gunnar Bergby, som har vært direktør i Norges Høyesterett siden før OL på Lillehammer i 1994, skulle søke avskjed hos Kongen i statsråd i år. Grunnen er at han fyller 70 år, den øverste aldersgrensen for embetet han har. Dermed måtte Høyesterett finne en erstatter. Tidligere i vår ble derfor direktørjobben utlyst som ledig fra den 1. september i år. Søknadsfristen gikk ut den 18. april.  (aftenposten.no 2.5.2017).)

- Utnevnelse av høyesterettsjustitiarius: - Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag. (- Regjeringen åpner for politisering av dommerutnevnelser.) (- Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag.) (- Dette er ikke en vanlig dommerutnevnelse, og hensynet til offentlig innsyn bør veie tyngst.)

Kronikk: Regjeringen åpner for politisering av dommerutnevnelser
Eirik Holmøyvik professor, Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen | Anine Kierulf Post. doc., Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 19.1.2016
Det er et paradoks at utnevnelsen av rettsstatens fremste vokter skjer i en lukket prosess etter ukjente regler og på ukjent grunnlag, skriver juristene Anine Kierulf og Eirik Holmøyvik.

I slutten av februar går vår høyesterettsjustitiarius av for aldersgrensen, og hans etterfølger må utnevnes. Posisjonen er regnet som landets fjerde mektigste.

Vår nye justitiarius vurderes i disse dager etter lovregler som ikke finnes, prosedyrer vi ikke kjenner, et mandat vi ikke får se, bedømmelser vi ikke gis innsyn i, med innspill fra instanser vi ikke vet hvilke er og med en mulig politisering av norsk statsrett vi ikke tidligere har sett.

Slik bør det ikke være – og det trenger det heller ikke. Vi har lovregler for utnevnelse av ordinære høyesterettsdommere, utformet for å sikre hensynet til domstolenes uavhengighet fra de politiske myndigheter, for å ivareta grundige fagvurderinger og for å muliggjøre innspill fra relevante institusjoner på en åpen måte. (…)

Justisministeren har antydet at han vil involvere Stortinget i utnevnelsen. Dette åpner for mange tilleggsspørsmål, men også en ny og ukjent politisk dimensjon. (...)

(Anm: Fulgte ikke retningslinjer da høyesterettsjustitiarius ble utnevnt | Jon Wessel-Aas. Prosessen ved utnevnelse av høyesterettsjustitiarius bør gjøres annerledes. (…) Uten offentlig innsyn. Utnevnelsen ble gjort av Regjeringen selv, uten noe offentlig innsyn i vurderingene eller den innbyrdes rangeringen av de aktuelle kandidatene. (aftenposten.no 29.2.2016).)

(Anm: Utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus var åpen og ryddig | Ove André Vanebo statssekretær (Frp), Justis- og beredskapsdepartementet. (…) Det eneste dokumentet det ikke er gitt innsyn i, er rådgivernes vurdering av kandidatene. VG og Norsk Redaktørforening klaget innsynsavslaget inn for Sivilombudsmannen, som ga Justis- og beredskapsdepartementet medhold i at det ikke kunne kreves innsyn. (aftenposten.no 1.3.2016).)

(Anm: Kritiserer hemmelighold i Høyesterett-utnevnelsen. Sivilombudsmannen ber Anundsen gjennomgå reglene. Sivilombudsmannen ber regjeringen sørge for mer åpenhet om utnevnelsen av ny sjef for Høyesterett. Ingen andre norske dommerutnevnelser er så lukket for offentlig innsyn. (…) I løpet av meget kort tid - kanskje allerede kommende fredag -  skal regjeringen utnevne ny justitiarius i Høyesterett etter Tore Schei. (vg.no 17.2.2016).)

(Anm: Justisministeren er uryddig | Eirik Holmøyvik og Anine Kierulf. Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus. Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet. (aftenposten.no 28.1.2016).)

(Anm: Ny høyesterettsjustitiarius: Anundsen har valgt mindre åpenhet, men han kunne valgt mer | Henrik Litleré Bentsen. Henrik Litleré Bentsen stipendiat, Institutt for sammenliknende politikk, UiB. Det er lite som tilsier at offentlighet om prosessen rundt utnevnelse av ny høyesterettsjustitiarius vil skremme andre fra å søke i fremtiden, skriver artikkelforfatteren. Dette er ikke en vanlig dommerutnevnelse, og hensynet til offentlig innsyn bør veie tyngst. (aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: Meroffentlighet vil ødelegge for rekruttering av høyesterettsjustitiarius | Anders Anundsen justis- og beredskaps-minister (Frp). Det er nødvendig å nekte innsyn i vurderingene av søkerne. (…) Nødvendig å nekte innsyn. Departementet har vurdert dette. Men rapporten inneholder vurderinger av en slik karakter at det er nødvendig å nekte innsyn. (aftenposten.no 21.1.2016).)

(Anm: Gunnar Grendstad professor, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Stortinget og justitiarius bør møtes. Stortingets justiskomité bør invitere landets neste justitiarius til en dialog om rettspolitikk og rettsutvikling. (…) Høyesteretts forvandling over de siste 20 årene har økt domstolens makt på bekostning av Stortinget og regjeringen. (aftenposten.no 25.11.2015).)

(Anm: Arne Fliflet. Dommernes uavhengighet vil svekkes om Stortinget trekkes inn i en forhåndskontroll med dommerutnevnelsene. (…) Vi ønsker at en dommer skal stille sine spørsmål i de saker hun eller han behandler, uten å ha noen forutinntatt mening. Sakene skal avgjøres av dommeren «on the merits of the case», som det heter. Den beste måten å sikre at dommerne i sin gjerning avgjør sakene de behandler, på en uavhengig, selvstendig, objektiv, nøytral og saklig måte, er derfor å la regjeringen fullt ut selv ta ansvaret for dommerutnevnelsene. (Lov og Rett 03 / 2016).)

(Anm: Ideologi og grunnholdninger hos dommerne i Norges Høyesterett. (Lov og Rett 03 / 2016).)

(Anm: Artikkelen argumenterer for at Høyesterett de siste årene har beveget seg fra å utvise en tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, til å tendere mot å innta en aktivistisk holdning til politiske vedtak som ellers kunne ha funnet sin løsning på trinnlavere nivå. Dette reduserer en rettsstatlig kjerneverdi som forutberegnelighet, og kan føre til en rettsuvisshet ved at sentrale grunnlovsbestemmelser får stadig nye virkeområder. (Lov og Rett 03 / 2016).)

- Toril Øie ny leder for Høyesterett.

Toril Øie ny leder for Høyesterett.
aftenposten.no 19.2.2016
(…) Øie har vært dommer i Høyesterett siden 2004 og ble av mange blitt sett på som en favoritt. (…) Dagens Høyesterettsjustitiarius Tore Schei fratrer sin stilling 29. februar. (…)

Fire i finaleheatet
Etter det Aftenposten erfarer nådde fire opp til intervju med justisminister Anundsen: Høyesterettsdommer Torill Øie, høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy, professor ved Institutt for privatrett ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Hans Petter Graver, og Anders Ryssdal, partner Advokatfirmaet Wiersholm.

Høyesterettsdommerne Karl Arne Utgård og Arnfinn Bårdsen skal ikke ha vært med i finalerunden som ble intervjuet av Anundsen.

Seks av åtte søkere ble i fjor vurdert av en egen rådgivergruppe nedsatt av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

Gruppen, bestående av Yngve Svendsen, sorenskriver i Kristiansand, Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen og Anne Kristin Herse, assisterende departementsråd i justis- og beredskapsdepartementet har intervjuet og lagt frem sin vurdering på bordet til Anundsen. (…)

(Anm: Anonym og mektig. Vet du hvem som er høyesterettsjustitiarius i Norge? Få kan navnet hennes. Men det kan endre seg. Et mer mangfoldig Norge kan gi oss en mektigere og mer politisk Høyesterett. Hun heter Toril Marie Øie og er 56 år gammel. (vg.no 10.4.2017).)

(Anm: Vaktskifte i Høyesterett. Høyesteretsjustitiarius Tore Schei takkes av i dag. Her med forgjenger Carsten Smith i bakgrunnen, fra 2002, da Schei tiltrådte. I dag takkes Tore Schei av som høyesterettsjustitiarius etter 14 år i jobben. I morgen tiltrer Toril Marie Øie som ny justitiarius. Vi har store forventninger til Norges nye høyesterettsjustitiarius. Hennes største utfordring er selve lederjobben. Ingen av de to er særlig kjent blant folk flest. Men jobben Schei nå forlater, og Øie tar over, er en av Norges viktigste og tyngste jobber.  (vg.no 29.2.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

  • Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
  • Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
  • Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
  • Mangler ved lovverk og forskrifter.
  • Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørsutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015).)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Familien til en jente med cerebral parese mener statsadvokaten sammenlignet datteren deres med en død person. Da foreldre klaget på at jenta ikke fikk forklare seg etter et anmeldt overgrep, svarte statsadvokaten at det ville være hovedregelen i alle drapssaker. Det har vært en utrolig krevende prosess. Det er skremmende at et barn ikke får lov til å uttale seg fordi man ikke har A4-måter å snakke på, sier moren til Aftenposten. (...) Føler seg avvist. (aftenposten.no 24.1.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. (- Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering.)

Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne
bufdir.no 26.3.2016 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet )
Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

Vold, trusler og overgrep
Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. En større andel med nedsatt funksjonsevne er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet. (...)

Kvinner er utsatt
Hovedbildet som tegnes fra norsk og internasjonal forskning på området, er at kvinner med funksjonsnedsettelse utsettes for de samme former for vold og overgrep som kvinner generelt. Dette innebærer overgrep av fysisk, psykisk og seksuell karakter, samt økonomisk utnytting (Nationellt centrum för kvinnofrid 2010, Damgaard et al. 2013, Grøvdal 2013). Det ser likevel ut til at frekvensen på noen områder er høyere og overgrepene av grovere karakter enn for kvinner generelt (Olsvik 2004, 2005, 2006, 2010). (...)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Av Erik Stene/ velferdsdirektør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Er barn og unge uten rettssikkerhet? De fleste barn og unge i Norge har det trygt og godt. Vi trenger ikke se langt utover våre landegrenser før vi kan se at dette ikke er noen selvfølge. (…) Til syvende og sist handler kanskje dette aller mest om hvilke ambisjoner vi som samfunn skal ha for dem som er mest sårbare og utsatte – hvor vi også erkjenner at det handler om langt mer enn barnevernet. (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering. Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem. (…) Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får. (dagensmedisin.no 19.1.2016).)

- Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?

Kronikk: Bør retten til å nekte å ta liv inn i grunnloven?
Morten Horn
aftenposten.no 26.3.2016
Samfunnet kan komme til å utvide retten til å ta liv. Men bør det være en rett til å nekte?

Da Stortinget i 2014 reviderte Grunnloven, ble mange av menneskerettighetene gjort til norsk lov. Noen ville også grunnlovsfeste «retten til liv». Ikke så rart, kanskje, for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har slått fast at dette er den mest fundamentale artikkelen i Den europeiske menneskerettskonvensjonen: Signaturstatenes plikt til å verne om innbyggernes liv. Forslaget ble avvist, trolig fordi «de andre» partiene fryktet at KrF ville bruke dette som en brekkstang i kampen mot abortloven. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. (- Domstoladministrasjonen forbereder dette.) (- Det lar seg gjøre bare med en sterk politisk interesse for saken.)

Domstolene skal bli heldigitale
Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 23.11.2015
Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss.

For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres.

Domstoladministrasjonen forbereder dette. (…)

Min forgjenger som direktør, Tor Langbach, satte ressurskrisen i domstolene på spissen i en kronikk i Aftenposten nylig. (…)

Gunnar Hæreid, tidligere advokat og dommer, kommenterer dette innlegget i Aftenposten 9. november, og mener at lyd- og bildeopptak i domstolene vil spare store ressurser.

 Leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud: Utviklingen av den norske rettsstaten bør gjøre oss mer urolig enn vi synes å være i dag.

Jeg er enig i at tvistelovens bestemmelser om lyd- og bildeopptak bør gjennomføres, mer ut i fra rettssikkerhetshensyn enn økonomi.

Men jeg er ikke uten videre enig med Hæreid i at opptak i retten koster «bare noen få tusenlapper».

På oppdrag fra Domstoladministrasjonen er blant annet kostnader ved opptak i retten vurdert i to utredninger, den siste i vår. (…)

Egen digital løsning
Hæreid er også opptatt av at vi ikke ble med på det digitale systemet for søknader om fri rettshjelp som er utviklet for fylkesmennene.

Vi vurderte det slik at dette ikke passet inn i domstolenes systemer.

Vi er i ferd med å utvikle en egen digital løsning på dette området.

Utviklingen går i retning av mer moderne domstoler, domstolene vil videreføre sitt gode arbeid og vil forhåpentligvis fortsatt ha høy tillit i befolkningen. (…)

De konkluderer med relativt betydelige investeringer for å innføre et forsvarlig system. Det lar seg gjøre bare med en sterk politisk interesse for saken. (…)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jon Petter Rui. Skyldprinsippet. Straff er et tilbakeskuende fenomen. Det er en reaksjon på en ulovlig handling eller unnlatelse som har funnet sted i fortiden. Reaksjonen går ut på å påføre personen som har gjort lovbruddet, noe negativt. Det negative kan beskrives som et onde, som fordømmelse eller offentlig misbilligelse. (Lov og Rett09 / 2015).)

(Anm: Forholdsmessighet i kontekst – Forholdsmessighetsvurderinger i norsk forvaltnings- og forfatningsrett. Historisk sett har forholdsmessighetsvurderinger, slik vi kjenner dem fra EØS-retten og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), ikke vært en del av norske domstolers verktøykasse når de kontrollerer gyldigheten av lover og forvaltningsvedtak. Nylig foreslo Lønningutvalget å grunnlovfeste forholdsmessighetskontroll, men forslaget er omstridt.  (Lov og Rett09 / 2015).)

- Gutteklubben i norske advokatkontorer. (- Det er velfortjent at advokatbransjen er blitt omtalt som et gubbevelde.)

Gutteklubben i norske advokatkontorer
Lucy Furuholmen, Ida Andenæs Galtung jusstudenter, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 26.10.2015
De mest kompetente må ha reelle muligheter til å nå frem – uavhengig av kjønn.

Jussprofessor Geir Woxholth reiser i Dagens Næringsliv 22. oktober spørsmål ved kvinners "rett" til å bli partnere. Bakgrunnen for diskusjonen er blant annet rapporten fra svenske Brahe Educational Foundation som har kartlagt kjønnsbalansen i ledelsen av europeiske advokatselskaper.

I Norge, hvor syv av ti jurister som uteksamineres fra universitetet er kvinner, er den kvinnelige partnerandelen kun på 11,4 prosent. Det er velfortjent at advokatbransjen er blitt omtalt som et gubbevelde, og vi er glade for at mediene har reist diskusjonen om gutteklubben på norske advokatkontorer.(...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Tar oppgjør med machomyter. Kvinnelige toppadvokater reagerer sterkt på påstander om at kvinner ikke når opp som partnere fordi de da må jobbe døgnet rundt. – Jeg ble så provosert over utsagnene at jeg ikke fikk sove, sier Susanne Munch Thore i Wikborg Rein.  Det er noen som vil holde liv i en tåpelig myte som sier at man jobber hele døgnet i denne bransjen, sier managing partner Susanne Munch Thore (til venstre) i Wikborg Rein. Hun får støtte av BA-HR-partner Anne Sofie Bjørkholt. (dn.no 22.10.2015).)

(Anm: 24 av 25 jus-topper i Norge er menn. Toppstillingene i domstolene, påtalemyndigheten og statens eget advokatkontor er dominert av menn. Bare én kvinne er utnevnt i 25 statlige juridiske toppstillinger. (…) Riksadvokat Tor-Aksel Busch, øverste leder av påtalemyndigheten i Norge, kaller oversikten bekymringsfull. (aftenposten.no 5.10.2015).)

(Anm: – Mannsdominansen blant advokater skyldes at menn skaffer flere inntekter. Kun 1 av 10 partnere i norske advokatfirmaer er kvinner. Ny forskning peker på at det skyldes barn og forskjeller i inntjeningspotensiale mellom kvinner og menn. (…) Azmat og Fabra konkluderer med at lønnsforskjellene i spesialistyrker generelt og advokatbransjen spesielt, ikke kommer til å minske av seg selv, heller øke siden stadig flere får lønn etter innsats. (dagensperspektiv.no 21.10.2015).)

(Anm: Høyesterettsdommer mener kvinnekvotering senker nivået. Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy mener menn lar være å søke dommerjobber på grunn av kjønnskvotering, og at det faglige nivået senkes. (dagbladet.no 28.11.2015).)

(Anm: Kjønn og fakta og sånn. Også høyesterettsdommere må kunne belegge sine påstander. Damene senker nivået blant dommere, mener høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy. Han søker jobben som høyesterettsjustitiarius. (dn.no 30.11.2015).)

- Kan spå utfallet i Høyesterett

Kan spå utfallet i Høyesterett
aftenposten.no 16.12.2010
Politisk domstol.

Vet du hvilke dommere som tar sete i Høyesterett i økonomiske saker, så kan du med stor sannsynlighet forutsi utfallet av saken.

1. oktober i fjor skrev Aftenposten at høyesterettsdommere utnevnt av Ap som regel tar avgjørelser i økonomiske saker til fordel for offentlig sektor, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer støtter private interesser. Dette kom frem i et forskningsprosjekt basert på 11 avstemninger med dissens i Høyesteretts plenum i perioden 2000-2007, gjennomført av professor Gunnar Grendstad ved Universitet i Bergen sammen med professorene William Shaffer og Eric Waltenburg ved Purdue University i West Lafayette i USA. Nå har forskerne analysert samtlige 63 «økonomiske» avgjørelser i Høyesterett med dissens i perioden 2000–2007. I alt 31 dommere er med i de 63 avgjørelsene. Konklusjonen fra i fjor er nå enda sterkere. (...)

– Det er nå etablert en klar statistisk sammenheng mellom hvilken regjering som har utnevnt vedkommende dommer, og dommerens votering i økonomiske saker. Dette viser klart at Høyesterett også er et politisk organ som utøver politisk makt, sier Grendstad.

Funnene, som er fagfellevurdert, skal publiseres i det anerkjente juridiske tidsskriftet Retfærd, i utgave 2 neste år. Grendstad mener den statistiske sammenhengen er så sterk at den kan brukes til å predikere – eller forutsi – med stor sannsynlighet utfallet av økonomiske saker, hvis man kjenner sammensetningen av domstolen.

Et annet interessant funn i prosjektet er at dommere som er født i Oslo oftere stemmer for den offentlige parten, mens dommere som er født utenfor Oslo, eller i «periferien», oftere stemmer for den private parten. (...)

- Åpner for den mer åpne og frie vurderingen der jusens formaliteter viker til fordel for dommernes personlige synspunkter. Professor Gunnar Grendestad (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Når dommerne er myndighetenes forlengede arm. (aftenposten.no 4.5.2015).)

(Anm: Frp vil la Stortinget utnevne høyesterettsdommere. Fremskrittspartiet er bekymret for at sittende regjeringer har for stor makt når dommere til Høyesterett utnevnes og mener Stortinget må få det siste ordet. (nettavisen.no 4.7.2015).)

(Anm: Gudleiv Forr. KOMMENTAR. Juridisk hemmelighetskremmeri. Om kort tid utnevner regjeringen en ny Høyesterettsjustitiarius. Det kaller på rettspolitisk debatt. JUBILEUMSÅR: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei holdt tale da Høyesterett feiret 200 års-jubileum. (dagbladet.no 24.11.2015).)

(Anm: Et demokratisk øyeblikk. Historieprofessor Rune Slagstad er dessverre uetterrettelig når han prøver å svare på mitt debattinnlegg 26. november. Han gjentar feilaktige påstander om mitt syn på utnevningsprosedyrer til Høyesterett og han feilrepresenterer mitt forslag. I sin retoriske iver etter å ironisere viser han også at han fortsatt ikke forstår hva forskning på dommeratferd går ut på, og det var heller ikke denne forskningen som var tema for innlegget. (aftenposten.no 1.12.2015).)

(Anm: Rune Slagstad professor emeritus, dr. philos. Institutt for samfunnsforskning. Snikpolitisering av Høyesterett. Stortinget har selv avvist en politisering av Høyesterett; det ville undergrave den høye tillit norske domstoler nyter i kraft av institusjonell uavhengighet. (aftenposten.no 26.11.2015).)

(Anm: Svekker skatteetaten rettssikkerheten? Høyesterett fraviker skatteetatens rettsoppfatning i flere prinsipielle saker. Er etaten i utakt med gjeldende rett? Skatteetaten har de siste årene tapt viktige saker i Høyesterett der de har hevdet sin uriktige rettsoppfatning over lang tid, og overfor flere skattytere enn i de saker som har vært for retten. Dette gjelder eksempelvis sakene Dyvi Eiendom, Conoco Phillips og Herkules. Skatt Øst tapte kampen mot Herkules. (dn.no 25.1.2016).)

(Anm: Firdaposten: Bremanger får ikkje sletta gjeld på 120 millionar. Bremanger får ikkje stroke gjeld på 120 millionar kroner etter at Den Danske Bank vann fram i Høgsterett. (…) – Det er vanskeleg å spå utfallet, men advokatane våre har gjort eit flott arbeid i desse sakene. Dessutan har me fleire positive dommar bak oss i underliggjande rettsinstansar, så me er nøkterne optimistar, sa Joensen. (…) Banken er nøgd (nrk.no 2.3.2016).)

- Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. (- Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, )

Justisministeren er uryddig
aftenposten.no 28.1.2016
Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus.

Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet.

Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon
For det andre vil presidentskapets involvering i justitiariusutnevnelsen sette Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. Sivilombudsmannen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det er grunn til å tro at en eller flere av de avslåtte søknadene om innsyn i justisministerens beslutningsgrunnlag, vil bli klaget inn for nettopp Sivilombudsmannen.

Mistenksomhetens slør
Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, og er naturligvis inhabil i klagebehandlingen. Det må da utnevnes en setteombudsmann til å behandle klagene i hans sted. Hvem utnevner setteombudsmannen? Jo, det er Stortingets presidentskap (sivilombudsmannsloven § 1 femte ledd).

Dersom det samme presidentskapet har hatt eller skal ha formelle samtaler med justisministeren om justitiariusutnevnelsen som klagene gjelder, setter det selvsagt setteombudsmannen i en meget vanskelig situasjon. Her vil setteombudsmannen måtte ta stilling til en innsynssøknad i en sak hans oppdragsgiver, Stortingets presidentskap, er involvert i, bak lukkede dører. For offentligheten vil det også henge et mistenksomhetens slør over utnevnelsen til setteombudsmann.

Det siste denne saken trenger er mer uklarhet og dunkle beslutningsprosesser. Hvis Stortingets presidentskap ikke ønsker å bidra til det, bør det høflig takke nei til justisministerens forespørsel. (…)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gunnar Grendstad. Norges Høyesterett 1815-2015 - Forskning på dommeratferd i Norge. (…) I den første artikkelen diskuterer Skiple manglene i de første dommeratferdsanalysene, og han demonstrerer hvordan teori om dommeratferd nødvendigvis griper inn i metode om dommeratferd. (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 04 / 2015).)

(Anm: Høyesterett satt sjakk matt i Carl I. Hagen-rettssak. 15 av 20 høyesterettsdommere må trolig fratre i høyesterettsbehandling av Carl I. Hagens stortingspensjon. (…) - Men hvis det skal oppnevnes en settedomstol - vil Regjeringen kunne ende opp med å være inhabil? - Det kan tenkes at det oppstår et habilitetsspørsmål i en slik situsjon også, ja, sier Ramberg. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: - Høyesterett fyller ikke den rollen domstolen skal ha og tar ikke det ansvaret den har. Carl I. Hagen tapte saken om gullpensjon i Høyesterett. Jeg er veldig skuffet, sier Carl I. Hagen til Aftenposten. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen ble pensjonist i 2009, og gikk til retten da Stortinget i 2011 endret pensjonsordningen for tidligere stortingsrepresentanter. Politikeren tapte i trygderetten og lagmannsretten. I høst sa Høyesterett ja til å behandle saken. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Mye vil ha mer, Carl I. Hagen. Det ville tatt seg ekstremt dårlig ut om en av samfunnets mest privilegerte klarte å stikke av med enda en av gevinstene i ekstratrekningen i statens pengebinge. Mens vanlige folk må jobbe et helt liv for å oppnå full pensjon, har stortingsrepresentantene hatt svært lukrative ordninger. (vg.no 19.2.2016).)

(Anm: Ikke helt som folk flest. Tidligere stortingsrepresentant og Frp-formann Carl I. Hagen led fredag nederlag i Høyesterett. Han må nå avfinne seg med at hans stortingspensjon justeres på linje med andre folks pensjoner. (dn.no 19.2.2016).)

(Anm: CARL I. HAGEN, tidligere formann i Fremskrittspartiet. Høyesterett godtok pensjonstyveriet! TAPTE: – Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom om staten ensidig skal kunne endre vilkårene i opparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner, skriver Carl I. Hagen. (vg.no 1.3.2016).)

- Pasienter får ikke medhold i Høyesterett (- Det er gått system i å la staten vinne.)

Pasienter får ikke medhold i Høyesterett
Steinar Winther Christensen
aftenposten.no 7.7.2015
Pasienterstatning. Det er gått system i å la staten vinne rettssaker.

Høyesterett er 200 år. I festtalene fremheves folkets høye tillit til domstolen, en tillit som formodentlig bygger på domstolens uavhengighet av de motstridende interesser domstolen er satt til å løse. Men hvor langt strekker denne uavhengighet seg? (…)

De siste 25 år før 1988 hadde bare få pasienter fått erstatning for sin skade, enten pasienten gikk til sak eller ikke. Høyesterett behandlet 11 saker også i denne periode. Kun én pasient fikk medhold. I en kronikk i Aftenposten i 1997 kritiserte jeg Høyesterett for denne rettspraksis.

Med de nye regler skulle det ikke lenger være nødvendig å bevise uaktsomhet som grunnlag for ansvar, kun svikt. Dessuten ble det innført en rimelighetsregel dersom det forelå en særlig stor eller uventet skade.

Fra vondt til verre
Mange pasienter får medhold i ting- eller lagmannsretten etter de nye regler, men dette ses ikke i Høyesteretts praksis. Her har det har gått fra vondt til verre. Bortsett fra to dissenser, var alle 11 tap enstemmige. Syv av sakene var vunnet av pasienten i lagmannsretten, men påanket av staten. (…)

Det er gått system i å la staten vinne. Det levner Høyesterett liten ære og ingen tillit fra pasientsiden som vi jo alle tilhører. Uten kanskje å vite det kompromitterer Høyesterett seg selv.

Foreligger et skjult habilitetsproblem? Overstyrer de eldre dommere de yngre som så faller inn i Høyesteretts statsvennlige fold, jfr. den store enstemmighet? Har de skadelidte for få ressurser? Uansett forklaring så har Høyesterett et selvstendig ansvar for rettsanvendelsen.

Høyesteretts rettspolitikk er et demokratisk problem og har i flere av disse saker dømt i strid med lovgivers intensjoner. Høyesterett fortjener neppe på dette område den høye tillit i befolkningen som stortingspresidenten fremholdt i sin tale til Høyesterett 30. juni og professor Sunde angir i sitt bind om Høyesteretts historie.

Veien videre bør være en stortingsmelding og/eller lovendring som tydeliggjør pasientens erstatningsvern og begrenser den statsvennlige lovtolking av Høyesterett som vi hittil har sett. (…)

(Anm: Juridisk vårløsning. Høyesterett feirer 200-årsjubileum, og er rigget for en rettspolitisk aktivisme som bør påkalle offentlig debatt. MAKT: Høyesterettsjustitiarius Tore Schei har siden 2002 vært landets fjerde mektigste - etter kongen, stortingspresidenten og statsministeren. Det spekuleres på hvem som etterfølger ham når han går av høsten 2016. (dagbladet.no 29.6.2015).)

- Uten dommere dør demokratiet (- I virkeligheten er denne stive, formelle forsamlingen den lille manns øverste beskytter)

Uten dommere dør demokratiet
Hanne Skartveit kommenterer 
vg.no 27.6.2015
Norsk høyesterett møttes første gang på et skolebibliotek, og nådde sitt høydepunkt på Kløfta. Uavhengige domstoler kan være viktigere enn stemmerett for alle.

Høyesterett fremstår opphøyet og fornemt, med høyst ærverdige dommere i svarte kapper. Det hele kan virke fremmed. Men i virkeligheten er denne stive, formelle forsamlingen den lille manns øverste beskytter.

Den britiske historikeren Neil Ferguson mener faktisk at domstoler er viktigere enn stemmerett.

– Hvis du måtte velge, ville mitt råd være å velge rettsstat fremfor demokrati. Demokrati uten rettsstat har gjentatte ganger gitt katastrofale resultater, sa han da han nylig besøkte Oslo.

Ferguson viste til målinger som forteller at det blir stadig flere demokratier i verden, samtidig som friheten får dårligere kår. Det hjelper ikke med frie valg og avstemninger, hvis domstolene ikke er uavhengige og ukorrupte, mener Ferguson. (…)

(Anm: Høyesteretts protest mot nazifiseringen av Norge (aftenposten.no 22.12.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Enstemmig dom fra norske domstoler og justisministeren selv: Den «nye» straffeloven er ti år forsinket uten grunn. Flere lovbrytere kunne ha fått strengere straff, mens andre kunne ha sluppet tiltale dersom den «nye» straffeloven hadde vært innført tidligere. Loven har ventet i ti år på en IT-løsning som aldri kom. (nrk.no 4.7.2015).)

- Norges Høyesterett holdt den 30. juni 1815 sitt første rettsmøte og avsa sin første dom.

Et vern om rettsstaten
Tore Schei, høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 30.6.2015
Høyesterett tar nå fatt på sitt tredje århundre. Ønsket for Høyesterett i dets nye århundre er at Høyesterett fortsatt må være et vern om rettsstaten.

Norges Høyesterett holdt den 30. juni 1815 sitt første rettsmøte og avsa sin første dom.

Vi markerer i dag at Høyesterett har vært i virksomhet som landets øverste og ledende domstol i 200 år. (…)

Kontrollorgan
Fra det første århundre er det to sider ved virksomheten som er særlig viktig.

Det er utviklingen av Høyesterett som kontrollorgan overfor de to øvrige statsmakter – med prøving av lovligheten av forvaltningsvedtak truffet av Regjeringen og forvaltningen, og prøvingen av om lover og vedtak er i samsvar med Grunnloven.

I vår tid er kontrolloppgavene, med grunnlag i vedtak av Stortinget, utvidet med en kontroll opp mot de internasjonale menneskerettighetene og forpliktelsene etter EØS-samarbeidet. Kontrolloppgavene er viktige for Norge som rettsstat. (…)

- Er Høyesterett statsvennlig?

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere.

Publisert 1. okt. 2009
Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Rettspolitisk syn kan avgjøre hvem som blir ny sjef i Høyesterett.

– Rettspolitisk syn kan avgjøre hvem som blir ny sjef i Høyesterett
dagensperspektiv.no 14.1.2016
Regjeringen skal utnevne ny justitiarius i Høyesterett, etter Tore Schei som går av for aldersgrensen. Kandidatenes rettspolitiske syn vil ha stor innvirkning på utnevnelsen, skriver Klassekampen.

Beslutningen er ventet innen utgangen av februar. Like før nyttår mottok justisminister Anders Anundsen (Frp) en rapport med vurderinger av de seks aktuelle søkerne. Rapporten er hemmelig, men Klassekampen har fått innsyn i utvalgets mandat. Her gjør justisministeren det klart at han vil ha en «skriftlig vurdering av kandidatenes (…) syn på Høyesteretts rettspolitiske rolle». (…)

- DEN TREDJE STATSMAKT: - Det burde vært større dissens i Høyesterett

DEN TREDJE STATSMAKT: - Det burde vært større dissens i Høyesterett
e24.no 24.1.2015
Høyesterett deler seg stadig oftere, og i mange saker går skillet mellom staten og individet.
Totalt avsa Høyesterett 104 dommer i avdeling eller storkammer i 2014. Det var uenighet eller delvis uenighet i 19 av sakene, skriver Klassekampen.

Den vanligste konfliktlinjen går mellom statslojale dommere – ofte med bakgrunn fra stillinger i staten selv – og dommere som vektlegger private rettigheter sterkere, som for eksempel i saker som omhandler skatt, avlytting og avhør.

Ulike personligheter
Jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen. Foto: Universitetet i Bergen
Tallene stammer fra jussprofessor Jørn Øyrehagen Sunde ved Universitetet i Bergen. Han skriver boken om Høyesteretts historie.

Sundre mener antall dissenser er nærmest sjokkerende lavt.

– Det burde vært større, sier han til avisen. Han mener at antall dissenser kan komme av ulike personligheter blant dommerne.

– Noen dommere har alltid valgt å justere seg etter flertallet for å få en avklaring. Men noen mener at klare dissenser er det beste, mener jusshistorikeren.

Kvinner tar mer dissens
De syv kvinnelige dommerne i Høyesterett var i 2014 uenige med flertallet i 1,7 saker i gjennomsnitt.

De 13 mannlige dommerne var uenige i bare 1,15 saker i gjennomsnitt. Fem mannlige dommere tok ikke dissens i fjor, mens bare én kvinne ikke ga uttrykk for noen uenighet, skriver Klassekampen. (…)

- Borgerne skal ikke utsettes for denne typen ulikhet

Leder for Trygderetten svarer: Aftenposten har ikke helt villet innse hva uavhengige domstoler innebærer
Knut Brofoss leder, Trygderetten
aftenposten.no 18.12.2014

Nyheter uten noe nytt, mener Knut Brofoss.

Aftenposten har nylig hatt en artikkelserie om sprik i Trygderettens praksis på uføreområdet. Lørdag 13. desember følges det opp med en leder med tittelen «Arrogant fra Trygderettens leder».

Lederskribentens grunnlag for sin karakteristikk er at «Trygderettens leder … virker mest interessert i å forsvare status quo». Dette har ingen dekning i det jeg har uttalt. Videre har lederskribenten tolket meg slik at «de (vi) gjør nok allerede». Feil igjen. (…)

Store forskjeller mellom dommerne i Trygderetten: Jusprofessor: - Borgerne skal ikke utsettes for denne typen ulikhet
aftenposten.no 12.12.2014
- Prinsippet om likhet for loven er nå fastslått i Grunnloven. Når forskjellene mellom dommerne er så store som i Trygderetten, er det altfor tilfeldig hva slags behandling den enkelte borger får. De skal ikke utsettes for denne typen ulikhet, sier Kjønstad, professor ved Universitetet i Oslo.

Han er ekspert på trygderett og har ledet åtte offentlige utredninger.

- Folk som har fått sakene sine behandlet av den gruppen dommere med lavest andel medhold, har fått en langt strengere behandling enn andre som har anket sine uføresaker inn for Trygderetten. Dette er en fare for rettssikkerheten, sier Kjønstad. (…)

26.000 dommer analysert

Hundrevis av nordmenn går hvert år til Trygderetten etter å ha fått avslag på saken sin Nav-systemet.

Aftenposten har analysert over 26.000 uføresaker fra 1998 til 2013, og resultatene viser at hvilken dommer saken havner hos, har vesentlig betydning for om man vinner over Nav.

Mens de mest liberale dommerne gir medhold i over 40 prosent av sakene, gir de strengeste medhold i ned mot 10 prosent av dem. (…)

(Anm: Aftenpostens leder 13. desember: Aftenposten mener: Arrogant fra Trygderettens leder (aftenposten.no 13.12.2014).)

- Lekdommere tror mest på voldtektsmyter. (- Hadia Tajik mener kvinners rettsvern må styrkes i overgrepssaker. VIL HA BEDRE RETTSVERN: Frifinnelser i saker om seksuelle overgrep kan skyldes uakseptable holdninger blant dem som behandler sakene i retten, mener Ap-nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget.)

Lekdommere tror mest på voldtektsmyter
aftenposten.no 10.1.2014
Flere eldre, mannlige lekdommere har stereotypiske og feilaktige oppfatninger om voldtekter, viser en ny undersøkelse.

Jenter bør ikke hisse opp menn seksuelt når de ikke vil ha sex selv, mener 13 prosent av norske dommere i en ny undersøkelse.

Det er ett av funnene i en undersøkelse blant norske lekdommere og fagdommere.

Studien er gjennomført av forskere ved NTNU i samarbeid med Helse Stavanger og Domstoladministrasjonen. Det var BT som først omtalte undersøkelsen.

Dommerne har blitt bedt om å ta stilling til 14 påstander om kvinners ansvar ved voldtekt, såkalte «voldtektsmyter» (se faktaboks).

Resultatene viser at norske dommere i mindre grad enn et utvalg av befolkningen har stereotypiske og feilaktige oppfatninger om voldtekter. 243 lekdommere og 48 fagdommere svarte på undersøkelsen.

Blant dem er det de eldre, mannlige lekdommerne som tror mest på voldtektsmytene. Yngre, kvinnelige fagdommere tar størst avstand fra dem.

Dommere over 60 år ga generelt oftere uttrykk for stereotypiske oppfatninger om voldtekt enn yngre dommere. (...)

(Anm: 8 myter om voldtekt. Fordommer og myter om voldtekt får alvorlige konsekvenser. (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Tidligere tingrettsdommer siktet for nye overgrep. Ble i fjor dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige jenter. (dagbladet.no 15.4.2015).)

(Anm: Dommer spurte voldtektsoffer om hvorfor hun ikke kunne holde beina samlet. Nå beklager han. - Jeg er veldig lei meg. Dagbladet): Den kanadiske dommeren Robin Camp har pådratt seg omtaler og overskrifter verden over, etter at han blant annet stilt følgende spørsmål til voldteksofferet i en sak: «Hvorfor kan du ikke holde beina dine samlet?». (dagbladet.no 13.9.2016).)

(Anm: Gjengvoldtekt-frifinnelse skaper sterke reaksjoner: «Noe er riv ruskende galt med det norske rettssystemet». Frifinnelsen av tre menn, som først ble dømt for en gjengvoldtekt i Hemsedal, har fått mange på sosiale medier til å rase mot det norske rettssystemet. (vg.no 3.8.2016).)

(Anm: Når bevisene ikke holder, må det bli frifinnelse. Selv om det er opprørende. | Inge D. Hanssen (rettskommentator) Tre menn ble frifunnet i gjengvoldtektssaken som har opprørt mange denne uken. (aftenposten.no 3.8.2016).)

- Hvor like er de oss, de som skal dømme sine likemenn? (- De er utpekt av sitt lokale kommunestyre, de er pålagt å kle seg pent og de er alltid i flertall når skyldspørsmål skal avgjøres. Prinsippet er like enkelt: Du skal dømmes av likemenn.)

Justis med grått hår.
dn.no 12.8.2016
SAKEN HANDLER OM: Legdommere, meddommere, legmenn, domstolene, rettsvesenet.

50.000 av oss, cirka én prosent av befolkningen, har makt til å dømme. De er utpekt av sitt lokale kommunestyre, de er pålagt å kle seg pent og de er alltid i flertall når skyldspørsmål skal avgjøres. Prinsippet er like enkelt: Du skal dømmes av likemenn.

Tidligere i sommer frikjente tre meddommere i Borgarting lagmannsrett tre menn for voldtekt. Avgjørelsen har ført til demonstrasjoner i gatene, kronikker i avisene og offentliggjøring av meddommernes navn på sosiale medier.

Hvor like er de oss, de som skal dømme sine likemenn? (…)

(Anm: Bistandsadvokat: – Jusen er ikke alltid rettferdig. Det har vært kraftige reaksjoner etter at tre menn ble frikjent for voldtekt av en da 18 år gammel jente. Men bistandsadvokat Gunhild Lærum mener det må være strenge beviskrav i slike saker. (nrk.no 8.8.2016).)

(Anm: Jusprofessor: - Hemsedal-saken burde ha blitt anket til Høyesterett. Men Riksadvokaten har allerede godtatt dommen der mindretallet frifant tre menn for gruppevoldtekt. (Dagbladet): Statsadvokat Jan Eivind Norheim, som førte saken hvor tre menn endte med å bli frikjent for voldtekt av en den gang 18 år gammel jente i Hemsedal i mars 2014, sa i går til Dagbladet at saken ikke kan ankes. (dagbladet.no 4.8.2016).)

(Anm: Elden om Hemsedal-saken: - Her synes statsadvokaten å blande kortene. (Dagbladet): Den mye omdiskuterte Hemsedal-dommen som frifant de tre voldtektstiltalte mennene, er rettskraftig, og blir stående. Jusprofessor Hans F. Marthinussen og advokat John Christian Elden mente aktoratet kunne anket, fordi det kan være en saksbehandlingsfeil at retten ikke vurderte om mennene burde dømmes for uaktsom voldtekt. Statsadvokat Jan Eivind Norheim sa fredag til Dagbladet at han ikke kan se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. (dagbladet.no 6.8.2016).)

(Anm: – Mange voldtektssaker hausses opp. Forsvarsadvokat Henrik Bliksrud mener det er for mye følelser rundt voldtektssaker, og at bistandsadvokatene bidrar til å hausse opp sakene. – En drøy påstand, svarer advokat Hege Salomon. (…) – Rettssystemet fungerer. Forsvarsadvokat Henrik Bliksrud sier til NRK at utfallet viser at rettssystemet fungerer. – Vi skal huske på at en konsekvens av rettssikkerhet, er at det er bedre at en skyldig går fri enn at en uskyldig blir dømt. (nrk.no 7.8.2016).)

- Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett. (- Ifølge Dagbladet står det i begrunnelsen at saken ikke kan ankes fordi det er vanskelig å se at det har foreligget saksbehandlingsfeil i rettsprosessen.)

Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett
vg.no 26.8.2016
Riksadvokat Tor-Aksel Busch anerkjenner Andrea Voll Voldums kamp etter at tre menn ble frikjent for å ha voldtatt henne, men forklarer hvorfor straffesaken aldri ble anket til Høyesterett.

I et brev sendt til Voldums bistandsadvokat fredag, begrunner riksadvokaten hvorfor lagmannsrettens frifinnelse av de tre mennene aldri gikk videre til Høyesterett.

– Etter riksadvokatens syn var det ikke gode nok muligheter til at en anke til Høyesterett kunne føre fram, gitt de begrensninger straffeprosessloven trekker opp for ankebehandlingen i vår øverste domstol, skriver Busch.

Bakgrunn: Andrea Voll Voldum vurderer å gå til sak mot staten. (…)

(Anm: VANT PRIS FOR SIN ÅPENHET RUNDT HEMSEDAL-SAKEN. Andrea (21) nekter å gi opp voldtektsfrifinnelsene. Selv om dommen nå er rettskraftig har ikke Andrea Voll Voldum (21) tenkt å sette strek for hendelsen som til tider har gjort livet hennes uutholdelig. (…) Flere muligheter. At Hemsedal-saken ikke ble anket til Høyesterett har opprørt mange. I august skrev Voldums advokat, John Christian Elden, til Riksadvokaten for å be om en begrunnelse for hvorfor saken ikke ble anket til en høyere instans. Ifølge Dagbladet står det i begrunnelsen at saken ikke kan ankes fordi det er vanskelig å se at det har foreligget saksbehandlingsfeil i rettsprosessen. Derfor har Elden blant annet vurdert å klage inn den norske stat til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. (tv2.no 12.10.2016).)

(Anm: Andrea (21) om tiden etter dommen i Hemsedal-saken: – Jeg hadde ingen grunn til å leve. Andrea Voll Voldum (21) forteller om den tøffe hverdagen etter at tre menn ble frikjent for å ha dopet ned og gjengvoldtatt henne. (tv2.no 9.10.2016).)

(Anm: Store demonstrasjoner etter voldtektssaken i hemsedal: Andrea (21) navnga mennene som ble frifunnet for voldtekt: – Jeg står for det jeg har gjort. (…) Voldum kan ikke anke dommen. Høyesterett kan i denne type saker kun ta i mot en anke fra lagmannsretten dersom det har blitt begått beviselige saksbehandlingsfeil, har hennes bistandsadvokat Elisabeth Hagen opplyst til NRK. (dagbladet.no 8.8.2016).)

(Anm: Henrik Bliksrud, advokat. Når fornuft må vike for følelser. Jeg er bekymret for at andelen uskyldig dømte i norske fengsler har økt. (nrk.no 7.8.2016).)

(Anm: Fagfolk mener Hallingdal-saken kunne vært anket til Høyesterett - nå er det for sent. (…) Professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, Hans Fredrik Marthinussen, er blant dem som har uttalt seg om saken - som han mener burde vært anket til landets øverste rettsinstans. «Hemsedal-voldtekten bør ankes til Høyesterett. Kan ha vært saksbehandlingsfeil at retten ikke vurderte domfellelse for grov uaktsomhet», skriver han på Twitter. (vg.no 6.8.2016).)

(Anm: Tre menn frikjent for voldtekt av Andrea Voll Voldum: - Jeg ser ikke for meg en fremtid slik jeg har det nå. I to og et halvt år har 21-åringen slitt med å sove, spise, angst - og det hun mener er en urettferdig og feil dom. (…) Får ikke sove uten tabletter. (…) - Jeg har fått diagnosen posttraumatisk stressforstyrrelse (PSTD). Det er en diagnose jeg har fått fordi jeg har hatt stressymptomer i over to år. Da blir forstyrrelsen definert som kronisk. (nettavisen.no 20.8.2016).)

(Anm: Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav. Advokat John Christian Elden ber Riksadvokaten om begrunnelsen for å vedta dommen i Hemsedal-saken. (aftenposten.no 19.8.2016).)

(Anm: Strafferettsekspert: – Ingen sjanse for at Elden får ta Hemsedal-saken videre. En av Norges fremste eksperter på strafferett forklarer punkt for punkt hvorfor han ikke tror at advokat John Christian Elden kommer til å klare å ta Hemsedal-saken videre.  (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav. (- Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?)

Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav
aftenposten.no 19.8.2016
Advokat John Christian Elden mener det er flere muligheter for å ta Hemsedal-saken videre i rettssystemet. Han representerer offeret i saken Andrea Voll Voldum som bistandadvokat.

Advokat John Christian Elden ber Riksadvokaten om begrunnelsen for å vedta dommen i Hemsedal-saken.

Dommen i Hemsedal-saken, der tre menn ble frikjent for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne, ble i sommer godkjent av Riksadvokaten. (…)

Les hvordan meddommerne som frikjente de tre voldtektstiltalte begrunnet sin avgjørelse her.
Slik vurderer Elden å ta voldtektssaken for retten på ny:

John Christian Elden skisserer fem mulige scenarioer for å ta saken videre, men presiserer at han ikke har trukket noen konklusjoner:

a) Kan det fremmes ny anmeldelse og tiltale mot de tre mennene for andre straffebestemmelser enn voldtektsbestemmelsene? For eksempel for grov legemsbeskadigelse - eventuelt ved uaktsomhet?
b) Skal Riksadvokatens vedtak om ikke å anke saken gjøres til gjenstand for granskning? Enten initiert av Stortinget eller Justisdepartementet?
c) Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?
d) Skal det fremmes erstatningskrav mot Justisdepartementet som ansvarlig for Riksadvokaten?
– Slik kan en erstatning gå til arbeidet for bedre vern for overgrepsofre i fremtiden, slik Andrea Voll Voldum er svært opptatt av, sier Elden.
e) Skal en voldsoffererstatning forhøyes på grunn av svikt hos påtalemyndigheten i saksgangen?
Elden sier at de også ser på andre muligheter.
– Det som ikke er mulig per idag, er ny tiltale for voldtekt. Der tror jeg løpet er kjørt, presierer han.
Flere andre juseksperter ha også tatt til ordet for at Hemsedal-saken burde blitt anket til Høyesterett. Les saken her. (…)

- Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil

Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil
Av Truls Sevje Moss.
aftenposten.no 11.8.2016
Legdommere i den aktuelle voldtektssaken fra Hemsedal mente det ikke forelå juridiske bevis som kunne gi grunnlag for domfellelse. Et slikt bevis er i sitt vesen vanskelig. Abraham Lincoln forsto det heller ikke og tok en pause i sine jusstudier til fordel for matematikken. Der lærte han hva et bevis var og vendte tilbake til sine opprinnelige studier.

Ingen kan forvente at personer oppnevnt av et kommunestyre kan forvalte en legmannsutgave av noe så vanskelig som et «juridisk bevis». Jon Eldens karakterisering i sin blogg av dem som engasjerte seg til fordel for voldtektsofferet som en «lynsjemobb av aktivister», sier noe om Eldens samfunnsforståelse. Disse har forstått aktoratets bevisførsel og utvist sivil ulydighet mot dommen og tre legdommere. Sivil ulydighet er demokratiets sikkerhetsventil.

Eldens «lynsjemobb av aktivister» er i denne saken faktisk rettsstatens og demokratiets beste forsvarere og som finner grunn til å vise sitt engasjement fordi rettssystemet har sviktet en person det skulle beskytte. (…)

(Anm: Mener ofre har begrunnet mistillit til rettssystemet. Patricia Kaatee fra Amnesty mener voldtektsofre behandles for dårlig av det norske rettssystemet. Atle Roll-Mathisen fra Politidirektoratet innrømmer at politiet bør forbedre seg. (nrk.no 30.4.2015).)

(Anm: Hadia Tajik mener kvinners rettsvern må styrkes i overgrepssaker. VIL HA BEDRE RETTSVERN: Frifinnelser i saker om seksuelle overgrep kan skyldes uakseptable holdninger blant dem som behandler sakene i retten, mener Ap-nestleder og leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik. Nå vil hun ha en gjennomgang. (vg.no 4.8.2016).)

(Anm: - Derfor navngir ikke pressen mennene i gjengvoldtektsaken. - Alle burde lese Vær Varsom Plakaten. Punktet om identifisering er det lengste, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. (…) Direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord mener at den offentlige debatten i denne saken er positiv. - Unntaket er en del grov trakassering og trusler i sosiale medier rettet mot de frikjente og de frikjennende meddommerne. Den modige jenta som opplevde det hele har sikkert også fått både trusler og trakasserende meldinger, sier Åmås og fortsetter: (nettavisen.no 8.8.2016).)

- Meddommerne som stemte for frifinnelse i voldtektssaken i Hemsedal henges ut med navn, bilde og adresser i sosiale medier. (- KRITISK TIL HETS: Kommunikasjonsdirektør Erling Moe i Domstolsadministrasjonen.)

Meddommere henges ut på Facebook etter voldtekts-frifinnelse
aftenposten.no 8.8.2016
Meddommerne som stemte for frifinnelse i voldtektssaken i Hemsedal henges ut med navn, bilde og adresser i sosiale medier.

Det har vakt sterke reaksjoner at tre menn ble frikjent for gruppevoldtekt i lagmannsretten. Det var tre lekdommere som stemte for frifinnelse.

Bakgrunn: Som 18-åring ble hun med tre eldre menn på fest og endte opp dopet på MDMA.

Meddommernes navn står i dommen, som er offentlig. Flere har nå spredd lekdommernes bilder, navn og adresser i sosiale medier.

I kommentarfeltene kommer flere med krasse uttalelser mot de tre lekdommerne: (…)

(Anm: Aftenposten mener: Hegn om lekdommerne. Aftenpostens ledere skrives av kommentargruppen. Gruppen ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. (aftenposten.no 12.8.2016).)

(Anm: Hemsedal-saken: Både frikjente og meddommere utsettes for hets og sjikane på nett. – Meddommere utfører et samfunnsoppdrag. KRITISK TIL HETS: Kommunikasjonsdirektør Erling Moe i Domstolsadministrasjonen. (medier24.com 8.8.2016).)

(Anm: Hege Ulstein. Rett på vrangen. Den opprørende voldtektsdommen blir stående. Den skal ikke bli stående uimotsagt. (dagsavisen.no 5.8.2016).)

(Anm: Grove trusler mot de frikjente i Hemsedal-saken: «Måtte de her 3 blitt kastrert i galge på torget til offentlig beskuelse». Advokat tror det vil bli mer uthenging i det offentlige rom. (dagbladet.no 7.8.2016).)

(Anm: Andrea: I mine øyne er de farlige folk. Lærdal/Oslo (NRK): Da lagmannsretten frikjente tre menn for å ha dopet ned og gjengvoldtatt Andrea Voldum, la hun ut mennenes navn på sosiale medier. Hun er fortsatt redd for dem, sier hun i et intervju med NRK. (nrk.no 4.8.2016).)

(Anm: Forsvarer: – Folk oppfører seg som en lynsjemobb. Tirsdag ble tre menn frifunnet i Borgarting lagmannsrett for en gjengvoldtekt av en ung jente som skal ha skjedd i Hemsedal i mars 2014. - 21-åring etter at tre menn ble frifunnet for gjengvoldtekt: – Man sitter igjen med følelsen av ikke å bli trodd. (aftenposten.no 4.8.2016).)

(Anm: Offentlig ansatte hetses grovt og henges ut med navn og bilde på nett. Nav-ansatte, barnevernsarbeidere, leger, lærere, prester og politifolk utsettes for sjikane og trusler på nett. – Jeg sjekker bilen hver gang jeg skal ut og kjøre, sier Ailén Henriksen. (…) Denne formen for gapestokk er relativt ny, noe som gjør at det er vanskelig å si noe om omfanget. I de fleste yrker er det slik at det bare de mest alvorlige tilfellene av sjikanering på nett blir rapportert. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Artikkel av: Stein Ove Haugen / Advokat (H)/partner Jon Wessel-Aas, Bing Hodneland advokatselskap DA.  Dommerslakt. «Din inkompetanse og grad av udugelighet er kriminell». Det var ikke i Hemsedalsaken. (…) Han hadde oppsøkt dommeren på jobb og sendt meldinger til henne privat, for å uttrykke sin misnøye med avgjørelsen. (…) Vold, trusler eller annen rettsstridig adferd. Bestemmelsen finner vi i straffeloven § 157. Bestemmelsen verner aktører i rettsvesenet (dommere, advokater, vitner med flere) mot vold, trusler eller annen rettsstridig adferd som er egnet til å påvirke dem som aktører eller som gjøres som gjengjeldelse for deres handlinger som aktører. (hegnar.no 15.8.2016).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) (…) § 157. Motarbeiding av rettsvesenet (lovdata.no).)

(Anm: Andrea-saken: – Redd utfallet kan skremme andre fra å anmelde. DIXI Ressurssenter mot voldtekt mener saken om Andrea Voll Voldum (21) kan føre til at flere kvier seg for å anmelde overgrep. Men de hyller den modige jenta for åpenheten og debatten som følger. (tv2.no 8.8.2016).)

(Anm: Det er åpenbart for alle at Andrea Voll Voldum var på et sted hun ikke burde vært. Er det hennes eller guttas ansvar at stedet ble farlig for henne, spør tidligere politiinspektør Hanne Kristin Rohde om Andrea-saken. (tv2.no 8.8.2016).)

(Anm: Kvinne i USA anmeldte voldtekt. Aktor: «Virker som en konspiratorisk liten hore». Det amerikanske justisdepartementet offentliggjør rapport om politiet i Baltimore. (dagbladet.no 12.8.2016).)

(Anm: DOMSTOL: Norge er blitt dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstol i Strasbourg for urettferdig rettergang. Mente jurymedlem var inhabil da han ble dømt for voldtektsforsøk. Nå er Norge dømt for urettferdig rettergang. Fikk medhold i den Den europeiske menneskerettsdomstol. (…) EMD dømmer Norge til å betale mannen 37 960 kroner i oppreisning og 23 725 kroner i sakskostnader. (…) Han er veldig lettet og glad for dette resultatet i EMD. Han har hele tiden hevdet sin uskyld i saken. Jeg tar nå for gitt at påtalemyndigheten vil gjenoppta saken, og han vil slåss for å bli renvasket, sier advokat Ketil Magnus Berg til NTB. ( dagbladet.no 17.12.2015).)

(Anm: Førstelagmenn bekymret etter Hemsedal-saken: – Har helt opplagt vært negativt. Tre av seks lagmannsretter i Norge har blitt kontaktet av bekymrede meddommere som følge av Hemsedal-saken. Selv om omfanget foreløpig er begrenset, frykter førstelagmann Ola Dahl for rekrutteringen av meddommere i fremtiden. (nrk.no 9.8.2016).)

(Anm: Tingrettsdommeren må ha levd et dobbeltliv. Eller er noen ute etter ham? (…) I 2011 kom det store sosiale fallet: Den respekterte dommeren ble anklaget for å ha begått seksuelle handlinger mot en 11 år gammel jente. Han følte seg tvunget til å slutte i jobben. (aftenposten.no 24.8.2015).)

(Anm: – Dommeren har bommet fullstendig. Dommeren mener det er formildende at 18-åringen nettopp hadde fått vite at den gravide kjæresten var utro da han banket henne. Advokat mener dommeren har misforstått fullstendig. – Det dommeren implisitt sier, er at det er greit å slå så lenge partneren har vært utro. Han legitimerer vold i en sammenheng man absolutt ikke kan legitimere vold, sier advokat Hans Marius Graasvold. Han reagerer kraftig på dommen hvor dommeren la vekt på at 18-åringen handlet med «berettiget harme» da han sparket og slo sin gravide kjæreste. Harmen var ifølge dommeren berettiget fordi mannen nylig hadde fått vite at kjæresten hadde vært utro. (dagbladet.no 30.10.2015).)

- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være.

1 prosent av voldtektene ender med fellende dom
aftenposten.no 23.4.2015
- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være. Det er ikke en rettsstat verdig, mener voldtektsforsker Siri Thoresen. (…)

Amnesty: Politiet har et ledelsesproblem
FN rettet senest i fjor kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild, var dommen.

Patricia Kaatee, spesialrådgiver på voldtekt i Amnesty International, er «svært bekymret».

- Vi har mislyktes når overgrepsutsatte ikke orker påkjenningen ved anmeldelse og rettssak. Når normen ikke lenger er å anmelde så alvorlige overgrep, blir det i realiteten straffefritak for voldtekt. Og overgrepene fortsetter, sier Kaatee. (…)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

– Vi må leve med at det er mange henleggelser
nrk.no 15.12.2014
Nær 80 prosent av alle voldtektssaker som etterforskes blir henlagt.

Krevende bevisbilde og sene anmeldelser gjør at sakene sjelden når domstolene. – Vi må innse at vi må leve med at det er mange henleggelser, også i framtiden, sier Beate Brinch Sand i Oslopolitiet. (...)

- Barn lyver ikke om overgrep (- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.) (- Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor.)

- Barn lyver ikke om overgrep
nettavisen.no 13.2.2015
BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.

Barneadvokat Thea W. Totland avviser at mange foreldre bruker uriktige påstander om overgrep i barnefordelingssaker.

- Barn lyver sjelden om overgrep. Det er et større problem i Norge, at foreldre og barn som varsler om vold ikke blir trodd, enn at noen «drar overgrepskortet» i barnefordelingssaker, sier advokat Thea Totland til Nettavisen.

Hun er barneadvokat og leder for stiftelsen Barnas rettigheter.

Mandag skrev Nettavisen om Robert som er under etterforskning for overgrep mot datteren. Etter to år er han ennå under etterforskning. Imens har han null kontakt med datteren.

Mange fedre har kontaktet Nettavisen og sier de kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Les også:«Det er som om du skriver om meg»

Anklagene kom i forbindelse med en samværssak, og Robert mener de er skapt for å stoppe hans samvær med datteren. Hans advokat, Solveig Brorson Olsen, sa at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.

Les også:- Barnevern og domstol blir manipulert av foreldre (…)

- Trussel mot rettssikkerheten
- Politiet bruker utrolig lang tid på å etterforske barneovergrep, og det er en trussel mot rettssikkerheten. Når de bruker så lang tid, så blir det ofte henleggelser også. I slike Robert-tilfeller, der man ikke helt vet, så tar etterforskningen vinter og vår, og det er ikke bra for noen av partene, sier Totland.

Totland reagerer på at advokatkollega Solveig Brorson Olsen sier at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker. (…)

- Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes.

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik vil advokater stoppe Robert-sakene. MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor. (nettavisen.no 16.2.2015).)

- Beskyldninger om overgrep er det nye våpenet
 nettavisen.no 9.2.2015
FORSVAREREN: Advokat Solveig Brorson Olsen sier at den parten som klarer å definere sannheten først hos barnevernet eller hos politiet, har fordelen, og at det er vanskelig å snu oppfatningen til barnevernet når den først har satt seg.

- Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier advokat.

Anklager om seksuelle overgrep stoppet samværet med datteren. Etter to år etterforsker politiet ennå saken.

Roberts mareritt startet våren 2013. Han og kona hadde gått fra hverandre, og det var Roberts samværhelg. Han skulle hente datteren i barnehagen da telefonen fra barnevernet kom.

- Jeg fikk sjokk. Hun sa at jeg ikke skulle dra i barnehagen å hente min datter. Hun sa at det var så alvorlig at hun ikke kunne si hva det var på telefonen. Hun sa jeg måtte skaffe meg advokat, forteller Robert. (…)

«Det er som om du skriver om meg»
nettavisen.no 12.2.2015
ETTERFORSKES: I to år har Robert ikke hatt noe kontakt med datteren fordi han er under etterforskning for seksuelle overgrep mot henne. Beskyldningene kom i forbindelse med en barnefordelingssak mellom ham og mor. Robert mener at beskyldningene er uriktige, og at de har blitt plantet for å hindre samvær.
Etter at Nettavisen publiserte artikkelen om Robert, som mistet samvær med datteren etter beskyldninger om seksuelle overgrep mot henne, har en rekke fedre kontaktet oss.

I to år har politiet etterforsket påstandene. Imens har Robert null kontakt med datteren.

Flere lesere skriver om Roberts sak at «Det er som om du skriver om meg». Gjengangeren er beskyldninger om vold eller incest som har fått konsekvenser for samværet med barna. (…)

- Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Hvorfor er dommen mot Fredrik Fasting Torgersen uriktig? Foredrag av advokat Cato Schiøtz. (morgenbladet.no 12.1.2016).)

(Anm: Nytt forsøk på å renvaske Torgersen. Gjenopptas saken, vil Fredrik Fasting Torgersen automatisk bli renvasket for mordet på Rigmor Johnsen. To år etter at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen døde, vil advokat Cato Schiøtz gjøre et siste forsøk på å få ham renvasket. Det er snart gått 60 år siden drapet og voldtektsforsøket på Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo i desember 1957. Året etter ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og sonet seksten og et halvt år. Han har hele veien bedyret sin uskyld og hevdet han ble utsatt for et justismord. (dagsavisen.no 5.7.2017).)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

- Vitenskap eller intuisjon?

Vitenskap eller intuisjon?
Hans Petter Graver er jurist og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 11.3.2011
En ny avhandling viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. (...)

Er det et sted vitenskapen ennå ikke har fått innpass i samfunnet, så er det i bevisvurderingen i norsk rett. Skummelt? Det kommer an på hva du stoler mest på: Vitenskapen eller intuisjonen.

Etter etablert oppfatning skal dommeren legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Det gjelder også der det bare er 51 prosent sannsynlig. Selv om risikoen for feil er ganske stor i slike tilfeller, blir det i det lange løp færrest feil ved domstolene om dommere konsekvent dømmer etter en slik sannsynlighetsregel. Eller blir det det? (...)

Bevisvurdering (...) Magne Strandberg har skrevet en doktoravhandling som er det første større bevisteoretiske arbeid i Norge på generasjoner. Hva: Avhandlingen viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. Hvem er for og hvem er mot: Avhandlingen utfordrer den tradisjonelle læren om at bare dommere bygger på det mest sannsynlige, så får vi flest riktige dommer. Den viser også at vi ikke kan utvikle metoder for å eliminere usikkerheten om faktum, men vi kan gjøre dommeres vurderinger mer robuste. Betydning: Norske domstoler kan få styrket sitt teoretiske fundament for sine vurderinger av bevis. (...)

Håndtering av usikkerhet er ikke spørsmål om tro, men om de hensyn som ligger bak reglene. Og hensynene er forskjellige bak forskjellige regler. Vern av uskyldige ligger bak straffeprosessen, forbrukerbeskyttelse ligger bak forbrukerkjøpsreglene, føre-var prinsippet bak forurensningsreglene et cetera.

Det er med andre ord et sprik mellom juristenes selvforståelse og deres praksis når det gjelder håndtering av bevis. De lærer og sier at de skal se etter hva som er mest sannsynlig, og legge det til grunn for dommen. Men hva dette betyr, og hvordan det kan skje i praksis finnes det lite refleksjon rundt. I praksis bedømmes bevisene ut fra risikoen for å ta feil og hva slags håndtering av denne risikoen som er mest i samsvar med de rettsreglene det er aktuelt å anvende.

Men disse bedømmelsene må dommerne foreta helt uten veiledning fra rettsvitenskapen. Først nå i den aller seneste tid har rettsforskningen begynt å ta fatt i dette og gi det en vitenskapelig bearbeiding. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Ubesvarte spørsmål er derfor ikke til hinder for at en tiltalt kan dømmes – retten må vurdere det totale bevisbildet

Stor uenighet om bevisene
Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen
aftenposten.no 5.10.2013
Bevis. Retten trenger ikke svar på alle spørsmål for å dømme tiltalte i Sigrid-saken.

Til tross for en omfattende etterforskning av drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne, er det flere spørsmål de etterlatte ikke har fått svar på.
Vi vet ikke hvordan Sigrid ble drept. Vi et ikke når. Vi vet ikke hvor. Det er sentrale spørsmål i enhver drapssak. I sin prosedyre minnet statsadvokat Nina Prebe likevel retten om at det ikke er første gang at man har ubesvarte spørsmål i en drapssak.

Fremdeles vet vi ikke hvem som begikk Orderud-drapene, til tross for at fire personer er dømt for medvirkning. I Stavanger i 2005 ble en mann dømt for å ha drept en kvinne, selv om den døde aldri ble funnet. Ubesvarte spørsmål er derfor ikke til hinder for at en tiltalt kan dømmes – retten må vurdere det totale bevisbildet.

Åtte bevis for skyld.
Aktor Prebe mener at det foreligger åtte enkeltstående bevis som samlet sett viser at den tiltalte Ålesund-mannen bortførte, drepte og dumpet Sigrid. Hun ble etter aktors oppfatning drept samme natt som hun ble bortført. Hun døde som følge av gjentatt stump vold inne i campingvognen som den tiltalte 38-åringen disponerte.

All rimelig og forstandig tvil skal som kjent komme tiltalte til gode. Derfor avviser aktor blankt forsvarernes teori om en alternativ drapsmann. Det er en tvil som ligger i kjernepunktet av den oppkonstruerte tvil, mener hun. (...)

- Vil vi betale prisen for rettssikkerhet?

– Pengemangel truer sikkerheten i det norske rettssystemet
nrk.no 21.5.2013
VIDEO: Tall NRK har hentet inn viser at det fra 2008 til 2012 var en økning på 2000 sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene.

Antall sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene de siste årene har økt voldsomt, men domstolene har ikke fått mer penger.

«En får det rettsvesenet en betaler for. Med de rammene vi har nå er det ingen tvil om at vi er på vei mot en veldig farlig utvikling.» - Direktør for domstoladministrasjonen, Tor Langbach (...)

Vil vi betale prisen for rettssikkerhet?
Direktør Tor Langbach, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 22.8.2012
Private aktører tildeles en stadig større del av statens ressurser, mens domstolene ikke får midler til å opprettholde bemanningen.

Om to dager faller dommen i terrorsaken. Gjennomføringen var ikke billig, men i denne saken stilte storting og regjering til rådighet de midlene som var nødvendige. Oslo tingrett har med rette fått svært mye ros for avviklingen av saken fra mediene, bistandsadvokater og de berørte.

Men vi har titusenvis av andre saker. Er det vilje til å finansiere domstolene slik at også disse sakene kan tas unna effektivt og korrekt? Det ser ikke slik ut.

Må fjerne stillinger
Domstoladministrasjonen (DA) får tildelt midler i statsbudsjettet til drift av domstolene. Disse pengene sildrer DA ut til den enkelte domstol. Det aller meste av de pengene vi fordeler, er bundet opp i faste utgifter til lønn, husleie og drift. Domstolene kan ikke som politiet henlegge saker; vi må behandle alt som kommer inn. Vi har ingen bilpark vi kan la være å fornye eller helikoptre vi kan sette på bakken. Får vi for lite å fordele, er antall ansatte det eneste vi kan justere. For 2012 ble budsjettet redusert med ca. 7 millioner, og vi måtte kutte en del stillinger. For 2013 er det bebudet en videre nedskjæring på minst 33 millioner. Dette skjer selv om sakstallet over år har økt sterkt og sakene blir stadig mer komplekse. Dette kuttet innebærer at vi raskt må fjerne stillinger i domstolene svarende til den samlede bemanningen i Bergen tingrett, det vil si et omfang som tilsvarer ca. fem prosent av kapasiteten til å behandle saker i landets tingretter. Det er ganske drøyt. Vi har allerede innført tilsettingsstopp. (...)

Hva kan gjøres?
Jeg innser at domstolene i sin nåværende form ikke kan vokse inn i evigheten ved at det hele tiden etterfylles penger og opprettes nye stillinger. Men skal man strupe ressurstilgangen, må det samtidig foretas systemiske endringer. Skal domstolene fortsatt fungere like godt som nå, må noe skje. Noen oppgaver må tas ut, og tilgangen på saker må begrenses. Vi kan oppnå bedre fleksibilitet og ressursutnyttelse på sikt ved å justere domstolsstrukturen.

Slike grep fordrer politisk vilje til å gjøre noe. På systemnivå har lite skjedd de siste ti årene. På den annen side tilføres domstolene nye oppgaver og et stadig større antall saker.

Samfunnet får de domstoler man betaler for. Hva staten vil betale, er et politisk valg. (...)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Kampen mot justismord

Betyr det noe for rettsvesenet og samfunnet at jurister ikke får undervisning i etikk?
Per Egil Hegge – Foredrag
avisklipp.blogspot.com 7.4.2011
Det er alltid til hjelp for en tilhører, en leser eller lytter å få kjennskap til en talers eller en skribents grunnholdning angående emnet. Det er tjenlig at taleren deklarerer seg, som det het i eldre tider. Kanskje har tilhøreren et slags krav på det. Jeg skal derfor innlede med en slik deklarering.

Jeg har tilbrakt en del tid i rettssaler - underlig nok, og kanskje til ergrelse for noen - aldri på tiltalebenken. Jeg har heller ikke vært jurymedlem eller legdommer. Stort sett har jeg fulgt rettsforhandlinger som pressemann, både i England, i Norge, i USA, og i Sovjetunionen. (Noen av tilhørerne er godt voksne og husker Sovjetunionen.) Noen ganger har jeg vært sakkyndig vitne.

Hver eneste gang jeg har vært til stede under norske rettsforhandlinger, er jeg blitt styrket i en grunnholdning som begynte å danne seg hos meg ved førstegangsopplevelsen, som 19-årig sommervikar i en lokalavis i Steinkjer i 1959: I dette miljøet er det noen som har fått utilstrekkelig etisk skolering. Og det er for få som mener at det er et problem.

Jeg mener det er et så alvorlig problem at det er samfunnsskadelig. Og fordi juristene har en forbløffende motvilje mot å gjøre noe med det, bør vi legfolk forlange at noe blir gjort. Jeg regner ikke utsiktene som altfor dårlige til at vi kan få noen jurister med på laget også, selv om jeg ikke er overoptimistisk.

Jeg kan ikke utelukke at jeg skulle få bruk for det norske rettsapparatet en eller annen gang. Jeg vet at det utgjør en viktig del av vårt rettssamfunn, i det minste vet jeg at det er dets hovedoppgave og dets eksistensberettigelse. Jeg vet også at det noen ganger, kanskje ofte, virker som det skal. Samtidig vet jeg at jeg selv skulle tåle svært, svært stor urett, og lide betydelig økonomisk skade, før jeg la min skjebne i det norske rettsvesenets hender. Jeg kan ikke kvantifisere det, men jeg gjentar: Svært, svært stor urett, og betydelig økonomisk skade. (...)

Det (u)rettferdige ord
BJØRN C. EKELAND- forsker, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 17.3.2010
Det er fordommene og for-dømmingen som først og fremst preger justismordsakene. Man dømmer og bedømmer for raskt.

Det norske rettsvesen har hatt sin andel av justismord i nyere tid. Mer enn sin andel vil mange si. Frifinnelsen av Per Liland var en direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker i 2004, en kommisjon hvis fremste karakteristika kan oppsummeres i tre punkter: Dens nødvendighet, dens besynderlige retorikk og dens tvilsomme og svært mangelfulle sammensetning. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Uavhengig av staten
ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN
aftenposten.no 14.2.2010
(...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...)

Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (...)

Rettsstatens voktere
Jørgen Aall - Professor dr.jur., Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 19.2.2010
Hans Petter Gravers essay «Vi som elsket rettsstaten» i Morgenbladet 5. februar reiser spørsmål av grunnleggende betydning for samfunnet, og for juristene. Under henvisning til både nazitiden og USAs krig mot terror påviser han at «toppjurister» i statens tjeneste medvirket til å legitimere alvorlige overgrep mot enkeltmennesker – og mot rettsstatens prinsipper. Man må kanskje gi Graver rett også i at «historiens erfaringer» ikke gir grunn til optimisme med hensyn til juristenes rolle når rettsstaten er truet. Jeg følger derfor Graver langt på vei også når han mener at vi i siste instans må sette vår lit til den enkeltes evne til å identifisere urett og mot til å «hevde det rette selv mot retten». (...)

PR-folkenes tidsalder
aftenposten.no 24.10.2009
(...) Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt. «Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. (...) Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger. (...) Når Høyesterett som den tredje statsmakt dømmer i siste instans og avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter, er det viktig å vite hvordan dommerne blir rekruttert, hvilke dommere som blir utnevnt og hvilke faktorer som påvirker deres avgjørelser». (...)

Reiss-Andersen sjokkert over Langbachs leserinnlegg
aftenposten.no 24.10.2009
Et leserinnlegg fra Domstoladministrasjonens direktør har opprørt lederen i Advokatforeningen.

Les også:
• Leserinnlegget til Langbach: Manglende medmenneskelighet
• Kronikken til Tor Erling Staff: Det notoriske rovdyr
• Intervjuet med meddommeren: - Vondt i hjertet av å høre på kvinnene

–Jeg er sjokkert over at han kan skrive noe slikt, sier Reiss-Andersen om innlegget i gårsdagens Aftenposten.

–Jeg håper det var en ubetenksom kommentar i et forsøk på å score et retorisk poeng, sier hun.

–Overhodet ikke. Kommentaren var meget veloverveid, som alt jeg skriver er, svarer Tor Langbach. (...)

–Langbachs kommentar innebærer at han mener forsvarsadvokatenes rolle korrumperer. Det er grunnleggende i forsvarsadvokatens rolle at de står på tiltaltes side, som står alene mot hele systemet. Tor Langbach er ikke noen hvem som helst i dette. Det bekymrer meg dypt at øverste administrative leder for våre domstoler kan trekke forsvarsadvokatenes rolle og motiver i tvil på denne måten, sier lederen i Advokatforeningen. (...)

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?

Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.

- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)

Ikke glem Bjugn-saken!
SIGURD J. KLOMSÆT- advokat, Oslo
aftenposten.no 12.10.2009
Kongo utpekes som en stat som ligger milevis etter Norge i rettssikkerhet. Men står det egentlig bedre til her? (...)

Dessverre er det mange justismord i Norge.
Men det affiserer visst ikke makthaverne. Det er mange personer som i dag innehar viktige og prestisjetunge posisjoner i kongeriket Norge som ikke ser seg tjent med at sannheten kommer frem – i mange saker. Denne avis hadde en god leder den 22. august: «Motvillig retrett» – som mange bør ta inn over seg. (...)

Motvillig retrett
Leder
aftenposten.no 22.8.2009
Riksadvokaten innstilte i går på frifinnelse av Åge Vidar Fjell, som i 1990 ble dømt til fengsel og sikring for drap. Riksadvokaten erkjenner med andre ord at Fjell ble feilaktig dømt for drapet på sin nabo i Kilebygda ved Skien. (...)

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

Forlanger svar fra dommere
aftenposten.no 23.5.2008
(...) Dommerne slapp dermed å svare for hvorfor de kun tillot gjenopptagelse av ett av de to drapene Fritz Moen feilaktig var dømt for.

Fire spørsmål.
Privatetterforsker Tore Sandberg, som anmeldte dommerne for grov uforstand, har nå sendt et nytt brev til dommerne med krav om at de likevel svarer på fire enkle spørsmål. (...)

Våger de?
Henrik Steen – Frilansjournalist
Aftenposten innsikt (Mai 2008)
(...) Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå. Han fikk med seg advokat John Christian Elden og startet et møysommelig arbeid med å få gjenopptatt sakene. Tidligere forsøk hadde strandet. Påtalemyndighetene strittet imot.

- Kanskje enda mer grotesk enn justismordet er når kampen for frifinnelse ikke fører fram, selv om det føres bevis til høyeste nivå som tyder på uskyld, sier Sandberg. (...)

Ni måneder senere, rett før jul, ligger en 67 år gammel mann på sitt dødsleie på sykehus i Namsos. To dager før han dør, tilstår han begge drapene. Et halvt års rettsprosess senere, er Fritz Moen formelt fullstendig renvasket. Dermed var det et faktum: Norge hadde utført dobbelt justismord mot et menneske, det eneste kjente tilfelle i Europa. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) - Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon - Habilitet (integritet) - Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) - Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet?)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen var delt i et flertall og et mindretall i spørsmålet.

Et mindretall bestående av lederen for komiteen, Lodve Solholm fra Frp og Carl I. Hagen fra samme parti ønsket å bringe saken til den såkalte ansvarskomiteen, et skritt videre på veien mot en riksrettssak. (...)

Skuffa over Moen-avgjersle
nrk.no 8.5.2008
Stortinget har endeleg lagt Fritz Moen-saka på hylla. Privatetterforskar Tore Sandberg er svært skuffa over avgjersla. (...)

Dermed vert ikkje høgsterettsdommarane som avviste gjenopptakinga av saka stilt for riksrett. (...)

Komiteen vedtok i februar å opna sak for å vurdera om høgsterettsdommarane Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stillast for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saka. (...)

Pass på formene
LEDER
dagbladet.no 8.2.2008
Stortingets kontrollkomité har enstemmig besluttet å åpne sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett i sin handlemåte i Fritz Moen-saken. (...)

Hvert skritt i denne prosessen foregår i nytt terreng. Det krever aktsomhet og tilbakeholdenhet blant stortingsrepresentantene. Derfor er det meget uheldig at komitémedlemmet Ola T. Lånke (KrF) og andre allerede nå uttaler at prosessen ikke kommer til å ende i riksrett. At det skjer med en misforstått respekt for høyesterett, er beint fram ille. Når det er åpnet sak skal utfallet også holdes åpent.

Selv denne avis mener det er situasjoner hvor det er viktig
å passe formene. (...)

Stortinget må vurdere riksrett
aftenposten.no 5.2.2008
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner sak for å vurdere om tre navngitte høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett for sin handlemåte i Fritz Moen-saken.

En samlet kontrollkomite står bak beslutningen om å be Stortinget i plenum om å vurdere om det skal nedsettes en ansvarskommisjon. (...)

Saken blir trolig henlagt
ukeavisenledelse.no 6.2.2008
Arbeiderpartiet har allerede sagt nei til å åpne riksrettssak mot de tre høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

Riksrettsprosess etter Moen-saken er startet
vg.no 5.2.2008
Kontrollkomiteen på Stortinget åpner sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (...)

Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef. (...)

Kan stilles for riksrett (pdf-fil)
aftenposten.no 10.1.2008
Strid om vitner i Fritz Moen-saken - Høyesterettsdommere avviser tabbe i justismordsak

Tre høyesterettsdommere avviser at de overså viktige bevis da avdøde Fritz Moen ble nektet gjenopptagelse av den ene av de to drapssakene han var dømt for. Nå risikerer de riksrett. (…)

– Ingen sak har berørt meg så dypt som Moen-saken, sier Sandberg, som til nå har bidratt til at seks uskyldig dømte er blitt frifunnet. (…)

Når han så i tillegg også måtte dø som «drapsmann», til tross for at bevisene for hans uskyld var uomtvistelige, så finnes det ikke ord for å beskrive hvilket helvete han ble påført av det offisielle Norge.

Derfor anmeldte Sandberg i 2006 dommerne for grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende. Han ber Stortinget vurdere tiltale for riksrett.

Historisk. Oppsiktsvekkende nok har Stortingets kontrollkomité grepet fatt i saken. Komiteen ba før jul dommerne om en forklaring på hvorfor ikke også Torunn-saken ble gjenopptatt.

Det har aldri skjedd før at Stortinget har bedt Høyesterett om å forklare seg om sine avgjørelser.

Knapt noen norsk dommer har noensinne blitt avkrevd en forklaring om sine avgjørelser. (…)

Stortinget ber høyesterettsdommere om en forklaring
aftenposten.no 13.11.2007
Oppsiktsvekkende skritt fra Stortinget. (...)

Det er privatetterforsker Tore Sandberg som har anmeldt de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius. Han har bedt Stortinget vurdere tiltale om riksrett for de tre dommerne. (...)

Kampen mot justismord
dagbladet.no 26.6.2007
(...) Utvalgets nedslående konklusjon er at justismord av den type som ble begått mot Fritz Moen, kan skje igjen om ikke objektivitetskravene i hele straffeprosessen blir vesentlig skjerpet. Den hardeste kritikken rettes mot politiet som etter utvalgets oppfatning ikke var tilstrekkelig objektive og kritiske i etterforskningen. Politiet trodde de hadde rett mann, og tilpasset bevisbildet etter dette. Utvalget er også kritisk til sakkyndige i saken og mener dessuten at lagmannen begikk en alvorlig saksbehandlingsfeil da han tillempet fakta slik at de rammet Fritz Moen. (...)

Politiet gjorde alvorlige feil
nrk.no 25.6.2007
- En katastrofe i rettshistorien, kalte Knut Storberget det doble justismordet som Fritz Moen ble utsatt for. I dag fikk han granskingsrapporten.

Et utvalg har studert de to straffesakene mot den sterkt funksjonshemmede Fritz Moen som døde i 2005.

«– Det er ikke mulig å gjøre ugjort den urett som samfunnet begikk mot Moen. Men som ansvarlig rettssamfunn må vi trekke mest mulig lærdom ut av saken for å unngå at noe lignende skjer igjen.» (...)

Dommere for Riksrett?
Sandberg har anmeldt tre høyesterettsdommerne og mener de bør stilles for Riksrett. (...)

Odelstinget har vedtatt å utsette denne beslutningen til innholdet i granskingsrapporten er kjent. (...)

Snakket ikke med Moen-jury
nrk.no 1.6.2007
Utvalget som har gransket justismordene mot Fritz Moen har ikke kontaktet noen av dem som satt i juryene. (...)

Lagdommerne bør granskes
aftenposten.no 26.11.2006
Det er vanskelig å forstå hvorfor justisminister Knut Storberget skjermer Hålogaland lagmannsrett mot gransking i Fritz Moen-saken. (...)

En feig minister?
Leder
aftenposten.no 22.11.2006
JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET har bestemt at de to lagmannsrettene (1978 og 1981) som er ansvarlig for justismordene på Fritz Moen skal underlegges den samme granskning som nå gjennomgår hele denne rettsskandalen. (...)

Skjermer Høyesterett fra granskning
aftenposten.no 22.11.2006
Lagmannsrettene fra 1978 og 1981 skal gjennomgås. Men dommerne som nektet gjenopptagelse av Fritz Moens saker, vil ikke bli gransket, slår justisministeren fast. (...)

Domstolenes rolle i Moen-sakene skal granskes
vg.no 21.11.2006
Også domstolenes behandling av Fritz Moen-sakene skal granskes. Denne beslutningen kunngjorde justisminister Knut Storberget (Ap) tirsdag. (...)

Svaret på tilleggsmandatet forutsettes avgitt samtidig med utvalgsrapporten 31. mai neste år. (...)

Domstolene må også granskes
aftenposten.no 18.9.2006
REGJERINGEN har besluttet å nedsette en kommisjon som skal granske politiet og påtalemyndighetens arbeid forut for justismordet på Fritz Moen. Om også domstolene og juryene skal granskes, er ikke endelig avklart. (...)

Domstolene bør granskes
dagbladet.no 18.9.2006
Det er oppstått strid om granskingen etter frikjennelsen av Fritz Moen for drapene på to kvinner også skal omfatte domstolene som behandlet saken. Domstolsadministrasjonen argumenterer mot at domstolene skal granskes. Styret mener det vil være i strid med Grunnloven om en annen av statsmaktene setter igang en slik undersøkelse. Det vil krenke domstolenes uavhengighet. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er uenig, og mener at det ville være uheldig om det skulle settes igang en gransking av rettsprosessen i Moen-saken uten at domstolene omfattes av den. (...)

- Gransk domstolen
aftenposten.no 14.9.2006
Leder av Høyesterett, Tore Schei, stiller spørsmålstegn ved norsk rettsprinsipp, og mener i tillegg at domstolene bør tåle granskning.

Styret i domstoladministrasjonen mener det ville være i strid med Grunnloven om Fritz Moen-utvalget skal granske domstolene. Men der er de på kollisjonskurs med ingen ringere enn landets juridiske overhode, høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

Uenigheten dreier seg om prinsippet om domstolenes uavhengighet - om dette prinsippet er til hinder for at et regjeringsoppnevnt utvalg intervjuer dommere og jurymedlemmer om hva som gikk galt i saken mot Fritz Moen.
Svaret er nei, ifølge Schei.

- Jeg kan for min del ikke se at det er konstitusjonelle eller prinsipielle hindere for at granskningsutvalget også ser på domstolenes behandling av Fritz Moen-saken. Men det må være domstolenes behandling som gjennomgås og vurderes - ikke en overprøving av de avgjørelser som er truffet på de enkelte trinn. For min del ville en granskning i Fritz Moen-saken, som ikke også omfattet domstolene, fremstå som ufullstendig og gi et inntrykk av at man viker unna viktige sider ved behandlingen. Det ville være uheldig, sier Schei.

Han understreker at det for hans del er avgjørende at granskningen ikke fremstår som et forsøk fra regjeringen på å overprøve domstolenes avgjørelser.

Fundamentalt.
- For meg er det sentralt at dette rent strafferettslig er en avsluttet sak og en helt ekstraordinær situasjon. Det er viktig å se om det her var svakheter som fortsatt hefter ved vår strafferettspleie. (...)

- Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

- Dommerne vil ikke granskes

Dommerne vil ikke granskes
aftenposten.no 14.9.2006
Styret i Domstoladministrasjonen vedtok i går at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes.

Styreleder Karl Arne Utgård i Domstoladministrasjonen ønsker ikke at Regjeringen skal granske juryen i Moen-saken. (...)

Uenighet.
Jusprofessor Carl August Fleischer uttalte i helgen at han ikke kunne se noe konstitusjonelt forbud mot å granske det som skjedde på juryrommet. Det samsvarer med Stortingets vedtak etter Liland-saken, der det heter at "det neppe (er) direkte i strid med Grunnloven å granske noen sider ved domstolenes rolle".

Stortinget advarte samtidig mot å granske hvorvidt domstolenes avgjørelser var riktige eller ikke. Denne kompetansen ligger formelt sett hos domstolene selv, selv om man nå har fått den uavhengige Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker.

Det er ikke klart når Justisdepartementets vurdering av spørsmålet vil være klar. (...)

- For dårlig sjekk av meddommere

- For dårlig sjekk av meddommere
p4.no 18.4.2012
P4 (Lillehammer): Domstolen får hard kritikk av Advokatforeningen etter at en av meddommerne i terrorsaken ble kjent inhabil i går.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon, mens Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg mener det er domstolene som er for dårlige til å sjekke meddommernes habilitet, skriver Aftenposten. (...)

– For dårlig sjekk av meddommere
aftenposten.no 18.4.2012
Oslo tingrett overlot til meddommer Thomas Indrebø å si fra om han var inhabil.

Nå får domstolen hard kritikk av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg.

Domstolen skylder på meddommeren for ikke å ha gitt nok informasjon. Advokatforeningen mener domstolene undersøker meddommeres habilitet altfor dårlig.

– Ved flere anledninger ser vi at de undersøkelsene som gjøres av habilitet og bakgrunn er under enhver kritikk. Det er særlig alvorlig når det er snakk om sakkyndige meddommere, sier lederen av rettssikkerhetsutvalget i Advokatforeningen, advokat Arild Humlen.

– De er svært utilfredsstillende de undersøkelser som gjøres. Man undersøker knapt hvem de er, og hva de står for, sier Humlen. (...)

- Sidegjøremålregister for dommere - Domstoladministrasjonens register over dommeres sidegjøremål

Vil ha endringer i regelverk for sidegjøremål
domstol.no (20.5.2007)
Domstoladministrasjonens styre ber i vedtak om at det settes i gang et arbeid for forandre i domstollovens regler om sidegjøremål. (...)

Åpenhet i domstolene
domstol.no (2006)
Offentlighet i rettspleien
I Norge er offentlighet i rettspleien hovedregelen. Publikum og presse har adgang til å være til stede under rettsmøter og til å få innsyn i de avgjørelsene domstolene treffer. På disse sidene gis det en nærmere beskrivelse av hvilke regler som gjelder om offentlighet i rettspleien. (...)

Sidegjøremålregister for dommere
domstol.no (2006)
Alle dommeres sidegjøremål skal registreres. Hensikten med registeret er å sikre full åpenhet og at ingen skal behøve være i tvil om dommerens uavhengighet. Reglene om registrering av sidegjøremål gjelder for dommere i alle instanser inkludert dommerfullmektigene. Både faste og midlertidige dommere omfattes hvis de er utnevnt eller tilsatt for lengre tid enn en måned. Begrepet sidegjøremål omfatter medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.

Reglene har som utgangspunkt at alle sidegjøremål skal registreres, med unntak av
· medlemskap i politiske partier, i trossamfunn, i interesseorganisasjoner og ideelle foreninger
· verv og lignende i ideelle foreninger som har færre enn 100 medlemmer og
· enkeltstående foredrag, forelesninger og lignende.

Det som skal registreres er følgende:

  • investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet. Registreringsplikten gjelder ikke bankinnskudd, aksjefond eller lignende. Investeringens størrelse skal ikke registreres.
  • tillitsverv i forening, lag, organisasjon eller politisk parti med over 100 medlemmer
  • medlemskap i brorskaps- eller søsterforbund, f eks Frimurerlogen eller Odd Fellow
  • verv i private eller offentlige selskap
  • deltagelse i utvalg, råd nemnd eller lignende opprettet av det offentlige. Det samme gjelder private tvisteløsningsnemnder og tilsvarende
  • annen virksomhet som f eks, undervisning, sensur, forfatterskap, voldgift eller andre typer virksomhet
  • siste stilling før utnevnelse til dommer

Søk i registeret
Du kan søke i registeret alfabetisk, etter dommerens navn, eller etter hvilken domstol dommeren tilhører.

Søk i registeret. (...)

(Anm: Frimurerordenen - Det hemmelige brorskap (Frimuerordenens medlemsmatrikkel) (tv2nyhetene.no).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

(Anm: Åpenhet om Høyesterett. Innen kort tid skal regjeringen utnevne ny høyesterettsjustitiarius. En utnevnelse av betydelig offentlige interesse. Likevel nekter Justisdepartementet offentligheten innsyn i vurderingen av søkerne. Den avgjørelsen må endres sporenstreks, av hensyn til behovet for en opplyst samtale og en god og tillitvekkende prosess. (dagbladet.no 12.1.2016).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

- Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Stortingspresidenten er frimurer
Stortingspresident Olemic Thommessen ved den høytidelige åpningen av Stortinget.

Ikke bare er Olemic Thommessen (H) stortingspresident og i status rett under Kongen. Han er også «Høyt lysende Salomons betrodde bror» i frimurerlosjen.

Den nye stortingspresidenten har i en årrekke steget i gradene i Den Norske Frimurerorden.

- Jeg har ikke vært der på noen år nå, men det er av praktiske årsaker. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til det. Det har vært et sted jeg har lært en god del, også for denne jobben, sier Olemic Thommessen til Aftenposten.

Han beskriver losjen som et utviklende og lærerikt miljø som han gjerne skulle sett flere engasjere seg i.

Ikke problem for Solberg
Statsminister Erna Solberg forsvarer stortingspresidentens rett til å være frimurer, og sier det er helt uproblematisk.

Thommessens medlemskap i Frimurerlosjen var ikke et tema da han ble valgt som Høyres kandidat til vervet som stortingspresident. (...)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

- Kritisk til dommere med jobb på si

Kritisk til dommere med jobb på si
ukeavisenledelse.no 25.4.2007
Justisminister Knut Storberget vil at Domstolsadministrasjonen skal vurdere om regelverket for dommeres sidegjøremål skal endres.

Storbergets kritiske holdning til denne saken kom fram i en interpellasjonsdebatt i Stortinget i går.

– Sentrale hensyn som kan tale mot sidegjøremål, kan være at tilliten til domstolene og dommerne kan bli skadelidende dersom dommernes sidegjøremål gir inntrykk av at dommere representerer spesielle interesser eller holdninger. Uavhengighetsprinsippet taler også mot sidegjøremål. Enkelte sidegjøremål kan gi inntrykk av at det skapes bindinger som er uheldige, sa Storberget ifølge DN. (...)

- Tjente én million på si'

Tjente én million på si'
dn.no 13.12.2006
Lagdommer Erik W. Melander (61) i Borgarting lagmannsrett sopte inn på sine sidegjøremål ifjor. (...)

En lagdommer tjener 750.000 kroner i året. Erik W. Melander hadde i 2004 en skattbar inntekt på 948.000 kroner. Men i 2005 økte han sin skattbare inntekt til nesten 1,8 millioner kroner.

Melander har vært lagdommer siden 1990. Før det var han juridisk direktør i Aker. Det er ifølge DN et lite mindretall av Borgartings 62 dommere som deltar i voldgifter. (...)

- Domstolene krever opptak i retten (- Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis)

Vil ha opptaksutstyr
aftenposten.no 1.4.2012
Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Det er ikke en rettsstat som Norge verdig, mener lederen av Domstoladministrasjonen, Tor
Langbach.

– I amerikanske rettssaker blir alt som sies, skrevet ned av stenografer. I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert, sier Langbach til Dagsavisen. (NTB)

Vil ha opptaksutstyr i rettssalene
p4.no 31.3.2012
P4 (Lillehammer): Domstolsadministrasjonen vil ha opptaksutstyr i norske rettssaler.

I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert.

Lederen av Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach sier til Dagsavisen at dette utgjør et stort rettssikkerhetsproblem.

Han frykter at manglende dokumentasjon kan bidra til at uskyldige blir dømt, mens skyldige kan gå fri. (...)

Advokater vil ha opptaksutstyr i rettssalen
nrk.no 16.01.2012
Norske rettssaler må få opptaksutstyr, mener John Christian Elden.

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at vi i Norge ikke sikrer bevis for det som blir sagt i retten, mener advokat John Christian Elden.

I dag er det svært uvanlig at forklaringene som blir gitt i norske rettssaker blir dokumentert med lydopptak.

Elden mener at manglende lydopptak er et problem for ankebehandlingen, og for muligheten til å etterprøve det som blir sagt i retten.

Vekker oppsikt i utlandet
I våre naboland er det derimot investert i slikt utstyr.

– Ellers i Norden er det vanlig å sikre bevis av hva som sies av partene i retten. Det gjelder både tiltalte og vitner i retten. Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis, sier Tor Langbach, som er leder for Domstoladministrasjonen. (...)

Domstolene krever opptak i retten
aftenposten.no 4.5.2011
For å styrke rettssikkerheten krever Domstoladministrasjonen at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Per Liland ble i 1970 dømt til 21 års fengsel for dobbeldrapene i Fredrikstad i 1969. Liland fikk sin sak gjenopptatt av Høyesteretts kjæremålsutvalg og ble frifunnet i 1994. Her forlater han Oslo tinghus etter frifinnelsen. Han døde i 1996. (...)

Les også: Hvitsnippene slår tilbake

Da dobbeltdrapsdømte Per Liland ble frikjent for 16 år siden, ble det understreket at det neppe ville skjedd dersom Lilands venn, Sten Ekroth, ikke hadde tatt opp rettssaken i 1970 på bånd.

Ekroths lydbåndopptak klargjorde hva de sakkyndige, aktor og lagmannen la til grunn som fakta i saken. Dermed var det mulig å poengtere hva som var nye opplysninger da det ble sendt gjenopptagelsesbegjæring på vegne av den dobbeltdrapsdømte Liland.

Krav
I etterkant av frifinnelsen ble det fremmet krav om å utstyre norske domstoler med opptaksutstyr for å kunne dokumentere rettsforhandlingene bedre. Nå fremmer Domstoladministrasjonen (DA) kravet på nytt.

- Stikkordet er etterprøvbarhet. Hvis du har en sak som går for tingretten, vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Dermed er man sikret etterprøvbarhet hvis for eksempel saken skal gå for høyere domstoler. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet, sier Olav Berg Aasen, avdelingsdirektør i DA. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Hvordan ivaretas mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner etc.?

I pkt. 1 i Sidegjøremålregister er anført at "Investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet" skal registreres. Dette beløpet burde egentlig være null kroner, ettersom det ikke er beløpets størrelse som avgjør hvorvidt det foreligger såkalte interessekonflikter.

De unntakene som er anført i Sidegjøremålregister, bl.a. at eierskap under 10 % ikke skal registreres, medfører at registeret i praksis har liten eller ingen nytte hva mulige interessekonflikter angår.

Forskning på hvilke beløp som påvirker habilitet viser at små beløp har like stor betydning som større beløp.

Dersom et slikt register skal ha en verdi må alle mulige interessekonflikter åpent deklareres, uten unntak.

Dersom dommerne ønsker å ivareta mulige interessekonflikter iht. loven (jf. §§ 163, 165–167), bør alle erklæringer om mulige interessekonflikter ved avlagt forsikring være skriftlige (og være juridisk forpliktende; dette er spesielt viktig dersom det ikke foreligger lydbåndopptak), slik at mulig løgn ved avlagt forsikring kan etterprøves og straffes. (I dag er det tilsynelatende ingen som systematisk følger opp mulig løgn i rettsalen. De fleste dommere synes å lukke øynene for dette definitivt viktigste rettssikkerhetsproblemet.)

Sidegjøremålregister ivaretar i dag ikke de krav som bør stilles for å kunne ivareta mulige interessekonflikter.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Dommernes kvalifikasjoner og ferdigheter

Om domstolene / Innstillingsrådet for dommere (IR) / Praksis/Policynotat
domstol.no (Februar 2007)
3. DOMMEREGENSKAPER OG KVALIFIKASJONER
Formelle krav til dommere
De formelle krav til dommere er juridisk embetseksamen, eksamenskarakter, norsk statsborgerskap, vederheftighet, stemmerett og visse krav til alder. (...)

Lite skrevne krav til kvalifikasjoner og ferdigheter
I NOU 1999:19 omhandler Domstolskommisjonen under pkt. 7.3.1 hva som har vært ansett som ønsker og krav til dommernes kvalifikasjoner og ferdigheter. Det sies at det foreligger lite av skrevne kilder og statistikk om spørsmålet, og det samme kan sies å gjelde i dag. De ønsker om kvalifikasjoner som er beskrevet av Domstolskommisjonen, er stort sett de samme som nå
praktiseres av Innstillingsrådet. Kompetanseutvalget for dommere og Tilsynsutvalget for dommere arbeider også med spørsmål om dommeres adferd, kvalifikasjoner og ferdigheter. Dommerforeningen har dessuten tatt opp spørsmålet om utarbeidelse av beskrivelse av god praksis for dommerarbeid. (...)

- Etikk for dommere

Dommerne vegrer seg mot konkret knyttet til disiplinærordningen etisk regelverk
viewer.zmags.com/
Advokater har strenge etiske regler. Dommere har to linjer i Domstolloven om uavhengighet, om å utføre gjerningen upartisk og slik at den inngir tillit og respekt. Ikke vil de ha flere regler heller.

Uavhengig, upartisk og inngi alminnelig tillit og respekt, det er alt Tilsynsutvalget for dommere har å holde seg til når de skal vurdere en klage mot dommere.
Med bakgrunn i sitt arbeid vurderte Tilsynsutvalget behovet for skrevne etiske retningslinjer for dommere og i 2004 foreslo utvalget overfor omstoladministrasjonen å igangsette et arbeid med å utvikle slike nasjonale etiske regler.(...)

Etikk for dommere (pdf)
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 24.11.2008
DETALJRIKT. Dommerne ønsker etiske retningslinjer for sitt virke.
Men det får da være måte på regler. (...)

Dommernes ledelse av rettsmøter handler i stor grad om å vise alminnelig folkeskikk og ikke komme med partiske uttalelser under forhandlingene. Dommeren skal dømme, ikke fordømme.

Dydsmønster. Dr.philos. Henrik Syse har uttalt at en dommer skal virkeliggjøre en rad dyder og overholde en rekke plikter i rettssalen og i rettsmøter. Disse er så tungtveiende og utfordrende at de vanskelig kan legges igjen ved rettssalens dør.

Godt sagt, men ingen kan forlange at en dommer skal være dommer 24 timer i døgnet. Likevel må dommere - som andre yrkesgrupper - godta at det legges visse begrensninger på deres private gjøremål. Som journalist i Aftenposten kan jeg for eksempel ikke eie aksjer. Årsaken er åpenbar: Journalister skal ikke ha bindinger som kan reise spørsmål ved integriteten. Det samme burde gjelde for dommere. (...)

Kritikk. Det er Tilsynsutvalget for dommere (TU) som behandler klager på dommere. Sanksjonsmulighetene er eventuelt å meddele dommeren kritikk, i verste fall en advarsel. Så vidt vites har kun en dommer fått advarsel fra utvalget de siste årene, mens flere har fått kritikk for sin oppførsel.

At det er få klager på dommere, betyr likevel ikke at alt er fryd og gammen i våre domstoler. Innføring av et etisk regelverk er derfor på sin plass, men reglene bør ikke være så detaljerte at det er lett å trå feil bare man kommer ut av rettssalen. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

Inhabile dommere?
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 31.10.2008
HØYESTERETT. Norge er et lite land med mange jurister.
Inhabiliteten lurer i en rettssal nær deg.

JURISTER ER OPPTATT av habilitet, spesielt andres. Det er både fornuftig og lovpålagt. Ikke minst her i landet, hvor jurister gifter seg med jurister og lager juristbarn. Slculle det dukke opp nye kjærester etter noen år, er det ofte også jurister.

Men det er selvfølgelig ikke bare slektskap som kan medføre inhabilitet. Tidligere arbeidsforhold eller styreverv kan for eksempel gjøre en dommer ugild, som det heter. (…)

- Rekruttering av dommere (- Advokater i flertall av de som utnevnes)

Om domstolene / Innstillingsrådet for dommere (IR) / Praksis/Policynotat
domstol.no (Februar 2007)
(...) 5. TIDLIGERE YRKESERFARING (...)
Den norske modellen for dommerkarrierer er basert på at de som utnevnes, har en forutgående yrkeskarriere etter juridikum innen andre yrker. (...)

Advokater
I dag er advokater i flertall av de som utnevnes og som ikke kommer fra annen dommerstilling (de kan ha hatt annen yrkeserfaring i tillegg til advokatvirksomheten). Tidligere var det vanligere at dommerne kom fra offentlig forvaltning eller påtalemyndigheten. Statistikk over dette fremgår bl.a. i NOU 1999:19 pkt. 7.3.2.1. Praksis som advokat gir god innsikt i
domsstolsrettet virksomhet, særlig dersom vedkommende har møtt en god del i retten. Advokatvirkomhet kan imidlertid spenne over mye, fra en kortvarig advokatfullmektig- /advokattid som ansatt, til egen virksomhet, til partner i større firma og fra en bred ”landhandelspraksis”, til spesialisering innenfor avgrensede områder. (...)

- Nye dommere i Høyesterett

Lurer seg selv
Meninger Harald Stanghelle Politisk redaktør
aftenposten.no 27.3.2014
Høyesterett. Ikke engang vi mediefolk er spesielt opptatt av hvem som kniver om landets viktigste dommerembeter, skriver Harald StanghelleHøyesterett er blitt makten ingen søker. Offentlighet er kanskje det minste problemet. Harald Stanghelle

Det er problematisk når ingen norske jurister ønsker å bli dommere i nasjonens øverste domstol. Offentlige søkerlister er trukket frem som hovedgrunnen til at Høyesterett er kommet i denne pinlige situasjonen. Advokatforeningen har vært meget dyktige til å selge inn denne virkelighetsforståelsen, og både høyesterettsjustitiarius Tore Schei og justisminister Anders Anundsen har slukt det hele med agn, søkke og snøre. Derfor kan nå advokatnavn på søkerlisten unntas fra offentlighet og norsk åpenhet har tatt et skritt tilbake. (...)

Advokater søker mest til Høyesterett
aftenposten.no 27.3.2014
Tung vei. Flere advokater ville søkt jobb bak Høyesteretts tykke murer om de bare fikk søke i hemmelighet. Det mener Erik Keiserud i Advokatforeningen.

. Ingen har vært ivrigere søkere til Høyesterett de siste ti årene enn advokater. Likevel skal de nå få søke dommerjobb i hemmelighet.

Søkermassen til Høyesterett har falt som en stein. Advokatenes frykt for å miste klienter har fått hovedskylden. Derfor må advokatene få søke i hemmelighet, har det vært sagt.

Les også: Høyesterett åpner for lukkede søknadslister

En gjennomgang Aftenposten har gjort av søkerne til Høyesterett de ti siste årene, viser imidlertid at privatpraktiserende advokater - tross offentlighet - har vært den desidert største søkergruppen. Og selv om antall søkere har falt kraftig, har advokatenes andel av søkerne holdt seg relativt stabilt, med unntak av én utlysning i 2010. (...)

Nye dommere i Høyesterett
dn.no 31.10.2008
En kvinne og to menn blir nye høyesterettsdommere neste år.

Advokat Bergljot Webster, lagdommer Erik Møse, og advokat Wilhelm Matheson ble i statsråd fredag utnevnt til nye dommere i Høyesterett.

- Med utnevnelsene har Høyesterett fått ytterligere tre glimrende jurister med bred og solid erfaringsbakgrunn. Vi får med dette også en ny kvinnelig dommer i Høyesterett, sier justisminister Knut Storberget (Ap) i en pressemelding.

Lang erfaring
42 år gamle Bergljot Webster er partner i advokatfirmaet Hjort og har tidligere blant annet jobbet hos regjeringsadvokaten, Nordisk Skibsrederforening, og vært partner i advokatfirmaet Sørlie Wilhelmsen. Hun avla juridisk embetseksamen i 1992.

Hun får følge av Wilhelm Matheson som er partner i advokatfirmaet Wiersholm. 53-åringen har tidligere erfaring fra blant annet Justisdepartementets lovavdeling.
Lagdommer Erik Møse er den tredje nye dommeren som er utnevnt. Han har fra 1999 til i fjor vært dommer ved det internasjonale tribunale for Rwanda. Møse har tidligere jobbet i Justisdepartementet, hos Regjeringsadvokaten og vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Flere går
De tre nye høyesterettsdommerne vil tiltre i løpet av 2009, og erstatter Lars Oftedal Broch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund som aller fyller 70 år neste år.
Allerede i 2010 er det tre nye høyesterettsdommere som når pensjonsalderen, to av dem er kvinner. (©NTB)

- Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder tre høyesterettsdommere

Anmelder høyesterettsdommere
aftenposten.no 5.9.2006
Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder tre høyesterettsdommere. Han mener de tre har handlet mot bedre vitende eller utvist grov uforstand i tjenesten i Fritz Moen-saken.

Det er høyesterettsdommerne Magnus Matningdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius som nå blir anmeldt, melder NRK. De tre behandlet i 2003 Fritz Moens kjæremål over en kjennelse i Hålogaland lagmannsrett, som nektet å gjenoppta drapssakene Moen var dømt for.

Høyesterettsdommerne gikk i en kjennelse i oktober 2003 inn for å gjenoppta saken om drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i 1976, men ikke drapet på Torunn Finstad i 1977.

– Da høyesterettsdommerne i 2003 vurderte Fritz Moens gjenopptakelsesbegjæringer og sa nei til å gjenoppta Torunn-saken, gjorde de en vurdering av det aller mest sentrale åstedsvitnet og flyttet vitnets observasjon ut av selve åstedsområdet. Dette vitnet hadde hørt en kvinne og en mann snakke sammen ned i åstedsområdet på det høyaktuelle tidspunktet, sier Sandberg.

Privatetterforskeren mener at hvis dommerne hadde gjort seg kjent med vitnets politiforklaring og Fritz Moens begjæring om gjenopptakelse, må de ha visst at å flytte observasjonen ut av åstedsområdet ikke var korrekt. (© NTB) (...)

- Grunnloven sier jo tvert imot at det kan reises tiltale mot dommere

Vil granske juryene som dømte Moen
aftenposten.no 10.9.2006
John Chr. Elden mener jurymedlemmer som fortsatt lever, bør bli spurt om hva som skjedde da Fritz Moen ble uskyldig dømt for to drap. (...)

- Ikke i strid.
Jusprofessor Carl August Fleischer mener det ikke ville være i strid med Grunnloven om Regjeringen eller Stortinget gransket domstolene i en konkret sak.

- Grunnloven sier jo tvert imot at det kan reises tiltale mot dommere, enten ved riksrett når det gjelder dommere i Høyesterett, eller av Kongen i statsråd når det gjelder vanlige dommere. Da må de jo også kunne gjennomføre en granskning. Betydningen av det å hindre at et alvorlig maktovergrep som justismord skjer igjen, må dessuten veie tyngre enn en formalistisk tanke om at en slik granskning vil stå i strid med domstolenes uavhengighet, sier Fleischer.
Justisministeren skriver forøvrig at det ikke hører inn under utvalgets mandat å vurdere om noen person som har hatt befatning med saken, har gjort seg skyldig i noe straffbart forhold.

- Utvalget står imidlertid fritt til å uttale kritikk, i den grad utvalget finner dette berettiget, heter det i mandatet. (...)

- Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten

Moen-saka til kongen
nrk.no 31.8.2007
Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten. Det gjer at saka kjem på kongen sitt bord.

Det er advokaten til Moen, Jon Christian Elden som ikkje godtek at dokument knytta til granskinga av saka blir nekta offentleg innsyn. Rapporten gjev knusande kritikk av politi, rettsapparatet og sakkunnige.

- Skjuler noko
Justisdepartementet meiner vedlegga til granskingsrapporten er til internt bruk, og derfor ikkje skal vere tilgjengeleg for offentlegheita. Advokat Jon Christian Elden meiner departementet held viktig informasjon tilbake:
- Det er uforståeleg at departementet legg tausheit over grunnlaget for ein rapport som kastar lys over norgeshistoria sitt verste justismord, og som gjev kraftig kritikk av myndigheitene. Det seier Elden til Aftenposten. (...)

- Partiskhet - pasientskadesaker

"Dømt av sine likemenn"
PER EGIL HEGGE
Aftenposten 1.3.2005
La oss tenke oss at en redaktør blir tiltalt for injurier, og at han blir
frikjent og får dekket sine saksomkostninger med hjelp av to fagkyndige dommere som er hans kolleger. Rettferdig rettergang? Neppe.

DET VILLE IKKE SKJE HELLER. Sant nok kunne han bli frikjent, men ikke av kolleger uten juristutdannelse blant dommerne. Like lite ville det skje at en direktør som eventuelt var tiltalt for svindel, kunne forlange å få to direktørkolleger blant sine dommere i en lagmannsrett. (...)

Blant de fem dommerne var to fagkyndige dommere, to øyenleger som spilte en svært aktiv rolle under saken. Det er ikke for mye sagt at de gjorde en betydelig innsats for å få sin kollega frikjent. Jeg skal ikke si at jeg aldri har opplevd en skjevere rettergang; det har jeg. Men det er 35 år siden, og det var i Sovjetunionen. (...)

Subjektivt. I Borgarting-dommen heter det: «Lagmannsretten bemerker at den ikke betviler (saksøkers) subjektive opplevelse av kommunikasjonen med legene», men tilføyer at den ikke finner å kunne legge hennes fremstilling til grunn. Kort sagt: Vi hører hva du sier, men vi tror ikke det er sant. Det koster deg 210 000 kroner, pluss de 1,3 millioner du trodde du hadde fått i erstatning, pluss salæret til din egen advokat. Takk for i dag.

For 46 år siden, som 19-årig journalist, refererte jeg min første rettssak. Rettens administrator kjørte den på en slik måte, og med et så urettferdig utfall, at jeg skrev en skarp kommentar. For et par år siden, nesten 44 år senere, kom en gråhåret mann bort til meg i Oslo og spurte om jeg kjente ham igjen. Jeg måtte svare nei. Han sa et navn, og tilføyde:

– Det var jeg som var dommer i den saken på Steinkjer i 1959. Du hadde jo helt rett, du. Men hvor mye tror du en ung dommerfullmektig skjønner?

Nei, si det. Nå er ringen sluttet: For en måned siden refererte jeg min aller siste rettssak. Og jeg tror jeg vet hvor mye lagdommere skjønner. Så noe har jeg da lært på disse årene. (...)

- Partiskhet - vektere

- Vektarar slepp lettare unna
nrk.no 21.10.2008
- Vektarar slepp lettare unna i retten enn andre. Politiinspektør Bjørn Vandvik i Oslo-politiet meiner dommarar ser på vektarar som meir offisielle personar enn andre.

Det er vanskelegare å få dømt ein privat vektar for vald og maktmisbruk enn det er å få dømt andre. Det meiner politiet i Oslo. Ifølgje lova har ikkje vektarar meir rett enn andre til å bruke fysisk makt.

- Det skal litt til, seier politiinspektør Bjørn Vandvik som fører slike saker i retten.

Video: Politiet meiner vektarar slepp lettare unna

Ender med frifinnelse
-Vi skal ha gode bevis for å få det til, og vi har flere ekspempler på saker om vektervold som har endt med frifinnelse, sier han. (...)

- Partiskhet - mobbing

Mobbeofre taper i retten
aftenposten.no 24.1.2009
Elever som har fått skader på grunn av mobbing, når ikke frem i retten. Mobbeofrene har liten eller ingen sjanse til å vinne frem med krav om erstatning.

Det viser en ny undersøkelse utført av Sandra Val Flaatten, PP-rådgiver i Porsgrunn kommune og tidligere leder av den norske forskergruppen tilknyttet OECD-nettverket School Bullying and Violence.

Hun har studert syv sivile rettssaker hvor det er avsagt dommer både i tingretten og lagmannsretten det siste tiåret. Alle sakene har dreid seg om erstatningskrav knyttet til senskader som følge av mobbing. (...)

Måtte betale en million.
I tre av erstatningssakene fikk saksøker, altså mobbeofferet, medhold i tingretten. Men da sakene kom opp på nytt i lagmannsretten som følge av at saksøkte anket dommen fra tingretten, tapte mobbeofferet fullstendig. I tre tilfeller er avgjørelsene i lagmannsretten anket videre til Høyesterett, men alle ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

–Sammenligningen av de ulike domsslutningene viser med all tydelighet at det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å vinne frem med et krav om erstatning for senskade som følge av mobbing i skolen. Paradoksalt nok kan selv tilsynelatende veldokumenterte saker bli avvist i rettsvesenet. Mobbeofferet taper ikke bare det vedkommende selv mener er en sak som er riktig å få prøvd i rettssystemet. Vedkommende taper også penger. I et tilfelle måtte foreldrene til en gutt som opplevde seg mobbet, betale en million kroner i saksomkostninger, forteller Val Flaatten. (...)

Lite verd.
Et sentralt spørsmål Sandra Val Flaatten stiller er hva bevis, vitneførsel og sakkyndige vitners vurdering egentlig er verdt i en rettssal.

–Personer som har vært sakkyndig i denne type rettssaker opplever ofte at deres vurderinger i praksis er lite verd, sier hun.

–Hvilke konsekvenser får dine funn for mobbeofre?

–Både de og pårørende vil nok tenke seg ekstra godt om før de går til et sivilt søksmål. Det har jeg forståelse for, samtidig som det er beklagelig for dem det gjelder, sier Sandra Val Flaaten. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Datteren ble ikke trodd
aftenposten.no 24.1.2009
(...) Enorm ankepris.
Det var i fjor høst dommen ble avsagt, og prisen for å gå rettens vei er 240000 kroner i saksomkostninger for 21-åringen.

–Datteren vår burde kanskje ha anket, men våget ikke på grunn av de økonomiske konsekvensene det kunne få, sier Ingunn Helgås.

Datteren hennes hadde lese- og skrivevansker, og hun forteller at læreren av og til skal ha blitt irritert, banket i bordet og kjeftet på henne når hun leste eller skrev feil.

Læreren skal også ha straffet datteren ved å holde opp hennes bok i timen foran hele klassen for å vise hvordan man ikke skulle gjøre skolearbeid. (...)

- Partiskhet - tobakksindustrien (- Høyesterett dømte feil)

- Høyesterett dømte feil
forskning.no 27.8.2007
Frikjennelsen av Tiedemanns Tobak i forbindelse med søksmålet fra kreftssyke Robert Lund kan ha vært feil, mener Olav Gjelsvik. Han er professor ved det nye Center of Study of Mind in Nature (CSMN), som åpner ved Universitetet i Oslo onsdag. (...)

Handlefrihet vs. fri vilje
- Lund-saken handlet ikke om handlefrihet, men om Lunds tap av sin frie vilje i forhold til tobakk på et tidspunkt da skadevirkningene ikke var allment kjent, sier Gjelsvik.

Olav Gjelsvik, Center of Study of Mind in Nature (CSMN)
Han mener retten ikke adresserte forskjellen på handlefrihet og viljesfrihet.

- For at noen skal kunne holdes ansvarlig for sine handlinger, må vedkommende ha en reell valgmulighet. Det hadde ikke Robert Lund, sier forskeren.

Han påpeker at mens den frie vilje forutsetter evne til å reflektere over hva som er rett og galt og til å motivere til fornuftig handling, er handlefrihet en konstant mulighet som ikke krever refleksjon.

- Et barn har lite utviklet viljesfrihet, men handlefriheten er reell. Likevel holdes ikke barnet ansvarlig for sine handlinger, fordi det mangler evne til å foreta rasjonelle valg, forklarer professoren.

- Avhengighet av nikotin eller andre rusmidler reduserer evnen til å gjøre rasjonelle valg i forhold til slike substanser.

- Robert Lund visste at han burde slutte å røyke, men greide ikke å motivere seg til å velge det eneste rette. Han døde i 2000, før saken var avgjort. (...)

(Anm: The Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN).)

- Over halvparten av de spurte mener norske domsstoler forskjellsbehandler

Over halvparten av de spurte mener norske domsstoler forskjellsbehandler
nettavisen.no 3.5.2007
Kravet om likhet for loven er ikke holdt i hevd, ifølge de spurte i en fersk undersøkelse. (...)

Det er personer over 50 år som er mest skeptiske til at domstolene behandler alle på samme måte. 57 prosent av dem er uenige i at utdanning, yrke og samfunnsposisjon ikke virker inn på hvordan folk blir dømt.

Folk uten høyere utdanning er også mer skeptiske til om domstolene ser bort fra bakgrunnen til den som dømmes. (...)

Tror ikke alle dømmes likt
bt.no 3.5.2007
Mer enn halvparten av de spurte i en ny undersøkelse tror ikke alle blir dømt likt i norske domstoler. (...)

En undersøkelse utført av Sentio research for Bergens Tidende (BT), avdekker at det er en utbredt holdning blant nordmenn at norske domstoler ikke behandler alle likt.

Hele 52,2 prosent mener vi blir dømt avhengig av utdanning, yrke eller posisjon i samfunnet.

– Hvis folk i stor grad opplever dommene som vilkårlige og som utslag av sympati eller antipati for visse samfunnsgupper, kan det være et problem. Tilliten til domstolenes avgjørelser er en viktig del av rettens legitimitet i samfunnet, sier førsteamanuensis i rettsfilosofi, Synne Sæther Mæhle ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen til BT. (...)

Domstolene i samfunnet
regjeringen.no (25.1.2009)
NOU 1999: 19
(...) Uavhengighetshensynet (punkt 5.4) bygger på at domstolenes dømmende funksjon er en sentral funksjon i samfunnet, som ikke kan fylles uten at domstolene har en betydelig uavhengighet i flere retninger. Rettsstaten legger begrensninger på demokratiet: I et konstitusjonelt demokrati vil folkets suverenitet være undergitt visse begrensninger fastsatt i konstitusjonen, og det vil normalt være domstolene som kontrollerer og håndhever slike begrensninger. F eks skal ingen lov gis tilbakevirkende kraft (Grunnloven § 97). Stortinget er avskåret fra å gi lover som krenker slike rettigheter - uansett hvor få personer som rammes. Domstolene har rett og plikt til å sette til side en lov i en konkret sak dersom loven er i strid med slike begrensninger. Hvis domstolene skal kunne overprøve lovers forhold til Grunnloven, er domstolenes dømmende uavhengighet overfor Stortinget et sentralt spørsmål. (...)

- Dommere og sakkyndige (- Bevisvurdering, pedagogikk og vitenskap)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

Torgersen-saken – igjen
Gunnar Nerdrum - høyesterettsadvokat, Tromsø
aftenposten.no 14.7.2013
Advokat Jan Tennøe hadde 3. juli et innlegg om Torgersen-saken i Aftenpostens nettavis. Nøkternt og oversiktlig påviste han at de avgjørende bevis for domfellelse den gang ikke er holdbare etter det vi vet i dag. Han pekte også på de mange indisier som bekrefter Fasting Torgersens uskyld.

Redegjørelsen er overbevisende. For meg er det ubegripelig at noen, som har satt seg inn i saken, i dag kan mene at domfellelsen i 1958 var riktig.

Saken må gjenåpnes. Det er Riksadvokaten som har nøkkelen. (…)

Rettsprosessen gjennom 55 år: Kampen for Torgersen fortsetter
aftenposten.no 14.7.2013
Jan Tennøe prosessfullmektig for Fredrik Fasting Torgersen
«Les dette og bli overbevist om at Fredrik Fasting Torgersen er utsatt for justismord», skriver hans prosessfullmektig i denne omfattende gjennomgangen av saken.

Avgjørelsen av skyldspørsmålet i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen må ha blitt basert på tre spor mot ham, kalt de tre tekniske bevisene. Årsaken er at andre bevis av betydning ikke forelå. Disse tre bevisene ga en overveldende sikkerhet. Sikkerheten bygget utelukkende på naturvitenskapelige forklaringer fra sju sakkyndige.

Dagens naturvitenskap har fullstendig underkjent disse sakkyndige forklaringene. På Torgersens side er vi av den oppfatning at denne underkjennelsen medfører at de tre bevisene har mistet sin verdi. Påtalemyndigheten påstår at disse tre bevisene til tross for underkjennelsen fortsatt må betraktes som like sikre som det som ble lagt til grunn i 1958.

Påtalemyndigheten påstår videre at selv om de tre bevisene har mistet hele sin verdi, så medfører resten av bevisene at man likevel har tilstrekkelig sikkerhet for at Torgersen er gjerningsmannen.

På Torgersens side er vi av den oppfatning at det er klart at slike bevis ikke finnes. Dessuten er vi av den oppfatning at disse øvrige bevisene gir stor sikkerhet for at Torgersen er uskyldig. Nedenfor skal jeg derfor se på hvilken sikkerhet de tre tekniske bevisene ga i 1958, hvilken verdi de har i dag og hva som følger av sakens øvrige bevis. (…)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye opplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Sandberg får kritikk av komitékolleger
aftenposten.no 25.4.2011
Per Sandberg for kritikk for å bryte en konstitusjonell tradisjon når han uttaler seg i drapssaken mot Fasting Torgersen.

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Høyres André Oktay Dahl om komitéleder Per Sandbergs støtte til Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Høyres André Oktay Dahl mener også at Sandberg går for langt. (...)

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Dahl, som mener det bør være første punkt for en justispolitiker å ikke blande seg inn i saker som hører til i rettsvesenet.

- Det kan bli store konsekvenser dersom gjenopptakelseskomisjonen diskrediteres og mister autoritet, sier Dahl. (...)

Her er bevisene
aftenposten.no 25.4.2011
Slik vurderer gjenopptakelseskommisjonen og Per Sandberg de viktigste bevisene i saken.

Les også: -Grov urett mot Fasting Torgersen

Tannbittbeviset
I dommen slås det fast at et bitt i offerets bryst er påført av Torgersen. Nye sakkyndige avviser dette.
Kommisjonens vurdering i 2010 (s. 161): «Det er ikke grunnlag for å hevde at denne alene ble tillagt spesielt stor vekt i 1958.»
Per Sandberg: Her synser og tror kommisjonen. Selvsagt var beviset av stor betydning. Det fremgår klart av aktors prosedyre og oppsummering. Det er heller ikke i dag mulig å argumentere med at Torgersen var biteren, slik kommisjonen gjør. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Reiste sak - anmelder sakkyndige
aftenposten.no 8.1.2011
I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur.

- Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger.

Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. Hun ble uføretrygdet etter en konflikt på institusjonen der hun jobbet. Hauger varslet om det hun mente var seksuelle overgrep mot en beboer på institusjonen, men tapte erstatningssaken.

Erklæring
Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på.

- Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune.

Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Rettssikkerhet og fordommer
PER BRANDTZÆG - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
aftenposten.no 3.12.2010
Olaf Vethe hevder i Aftenposten 24. november at kronikken «Torgersen og håpet» er «tendensiøs og manipulerende». Vi ti forskere som har etterprøvd bevisene blir omtalt som «eksperter» i anførsel, til tross for relevant ekspertise. Fire av oss ble oppnevnt som nye sakkyndige av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Men da vi regnes som «Torgersens støttegruppe», mener Vethe at vi mangler troverdighet. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening GUNNAR NERDRUMTHORVALD STEEN- høyesterettsadvokat
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

- Den skyldige i Torgersen-saken er dømt
dagbladet.no 1.5.2009
Kjell Granly måtte dra jusprofessor Ståle Eskeland for retten, etter beskyldninger om incest og drap. (...)

- Granly-saken absurd
- Denne dommen gjør ingenting fra eller til for Torgersen-saken, sier Ståle Eskeland til Dagbladet.

Han sier han bare har gitt et begrunnet tips til gjenopptakelseskommisjonen - noe alle borgere har rett til.

- Det er ikke jeg som har offentliggjort informasjonen om Granly, det er det kommisjonen som har gjort, sier Eskeland. Han påpeker at det samtidig ikke var Granly som ba om bistandsadvokat, men kommisjonen som oppnevnte det for ham.

Eskeland anser seg som ferdig med Granly-saken.

- Granly-saken er fullstendig absurd. Jeg kan ikke bruke livet mitt på denne delen av saken. Jeg har aldri hatt noe ønske om å skade Granly. (...)

Eskeland anker ikke i ærekrenkelsessaken
dagbladet.no 15.5.2009
Men jusprofessoren mener fortsatt at dommen er feil. (...)

- En anke vil innebære en avsporing i forhold til det langt viktigere arbeidet for å få gjenopptatt Torgersen-saken og på den måten bidra til å få rettet opp den alvorlige metodefeilen i rettssystemet. Derfor vil tingrettens dom ikke bli anket, selv om det er en belastning for meg personlig at den blir stående, sier Eskeland til Aftenposten.no. (...)

Jusprofessor ærekrenket?
ERIK VIERVOLL, Stabekk
aftenposten.no 8.4.2009
Jusprofessor Ståle Eskeland er dømt for ærekrenkelser. Han valgte et dårlig eksempel på alternative drapsteorier, og formulerte det endog klosset, i et notat til Gjenopptakelseskommisjonen. Det var aldri ment for offentliggjørelse. Er det noen der som vil Ståle Eskeland vondt? Meg bekjent bedriver mannen en selvutslettende virksomhet for å avdekke nok et justismord i norsk rettshistorie. Det er fali’, det! (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Fasting Torgersen tapte i retten
nrk.no 20.6.2008
Oslo tingrett avviser å behandle habilitetsspørsmålet i Fasting Torgersen-saken.

Oslo tingrett avviser Fasting Torgersens søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

Fredrik Fasting Torgersen dømmes også til å betale sakskostnadene til kommisjonen med 25.000 kroner. (...)

Dommere og sakkyndige
Aftenposten 13.7.2005
SKYLD OG USKYLD i retten blir påvirket og ofte avgjort av de sakkyndige eksperters bevisvurderinger. Problemet er at jurister aldri har hatt opplæring i å vurdere beviser. Det bør de bli bedre til, skriver artikkelforfatteren.

PROFESJONSINTERESSER. Aftenposten har i den senere tid satt søkelyset på de sakkyndiges rolle i retten. Per Egil Hegge har i flere artikler fremhevet at de sakkyndige ivaretar egne så vel som profesjonens interesser. Professor Per Brandtzæg pekte i en kronikk den 27. mai på at dommernes vurdering av bevisene i Torgersen-saken ble foretatt på grunnlag av sakkyndige undersøkelser som ikke holdt vitenskapelige mål. Et synspunkt som den 25. mai ble imøtegått i et innlegg av tannlege Stein Brox Nilsen. I Dagbladet 9. mai fortalte professor Tore Sanner at han i egenskap av sakkyndig følte seg misforstått av Høyesterett. (...)

Opprør fra advokater eller dommere?
Aftenposten 19.7.2005
Dommerholdninger. Trondheim tingretts nestleder Tor Langbach synliggjør med sitt utfall i Aftenposten 12. juli at advokat Sigurd Klomsæt hadde et poeng med sin artikkel med kritikk av dommerholdninger. Forsøket på å nøytralisere kritikken med sarkasme fordi den «bare» kom fra Klomsæt, viser at det alvorlige spørsmålet Klomsæt reiser om norske dommeres forhold til rettssikkerhet ikke har nådd inn. (...)

Uklart "opprør" mot dommerne
Aftenposten 12.7.2005
FOR Å MALE DETTE BILDET med noen sterke og dypt urettferdige farger: En del av dagens forsvarere er unge mennesker med høy PR-faktor, men pinlig liten erfaring. Systemkritikk fra slike advokater oppleves lett som heller patetisk. (...)

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Reelt, naturlig og uforklarlig

Djevelens advokat i Snåsa
Per Brandtzæg Professor, Rikshospitalet - Jo C. Bruusgaard Forsker, UiO -
Kristian Gundersen Professor, UiO
morgenbladet.no 13.2.2009
(...) Vi gikk inn i debatten om «Snåsamannen» i Morgenbladet 19. desember med et ønske om at domstolene må bli mer vitenskapelige. PhD-student Elisabeth Lund har 30. januar et innlegg hvor hun synes å mene at domstolers bevisvurdering har mye å tilføre vitenskapen: «Kanskje domstolen egner seg bedre fordi den er bedre enn vitenskapen til å bedømme begivenheter som er unike og ikke-repeterbare?» Hun foreslår at vi «må ha en særdomstol hvis medlemmer er godt vant med å bedømme unikt betingede begivenheter».

Forslaget er ikke nytt. Den katolske kirke har siden 1587 brukt nettopp en slik «særdomstol» for å vurdere mirakler med det berømte advocatus diaboli-embetet i skeptikerrollen. Det kan råde ulike oppfatninger om hvor vellykket denne domstolen har vært. Embetet ble for øvrig avskaffet i 1983, og antallet helgenkåringer har økt dramatisk.

En annen variant som muligens også er i tråd med Lunds forslag, er administrert av James Randi Educational Foundation. Hit kan den som mener å ha overnaturlige evner henvende seg for å få det dokumentert. Testprotokollen blir forhandlet frem med stiftelsens erfarne medarbeidere. Selv om mer enn tusen individer har meldt seg, og belønningen er på én million dollar, er det ikke dokumentert slike evner. (...)

Reelt, naturlig og uforklarlig
Elisabet Lund - PhD-student ved University College London (UCL)/Department of Statistical Science, med en avhandling om bevisbegrepet og bevisprosedyrer i domstol og i vitenskap
morgenbladet.no 30.1.2009
(...) Ingar Sletten Kolloens biografi om Joralf Gjerstad og hans evner har medført en forvirrende debatt om bevisførsel, ontologisk status og reduksjonistisk vitenskap. I Morgenbladet 9. januar 2009 påstår Cato Schiøtz at Gjerstads evner er reelle og naturlige, men ikke forklarbare via naturvitenskapelige prinsipper og begreper, han påstår ikke at de er overnaturlige. Så hevder han at domstolens bevisvurdering er bedre egnet enn vitenskapens til å yte rettferdighet overfor en virkelighet som naturvitenskapen ikke kan forklare og registrere.

Men er det bevisvurderingen i seg selv som er problemet når man skal vurdere påstanden om Gjerstads evner? Bevisvurderingens logiske struktur og krav er fundamentalt de samme i domstol og naturvitenskap. Uskyldspresumpsjonen og nullhypotesepresumpsjonen er uttrykk for samme ideal: Å beskytte mot feilslutninger når påstanden ikke kan bevise med full sikkerhet. Før bevisene introduseres antar vi at motsatsen er sann inntil det motsatte er tilstrekkelig bevist. Så krever vi at bevisførselen må være internt logisk konsistent. Intern logisk konsistens gjelder bare hvis: (a) informasjonen i beviset er pålitelig (ekte og sannferdig) og relevant (informasjonen i beviset må på en nødvendig måte være knyttet til påstanden); og (b) sannsynligheten for påstanden tolkes i kontrast til sannsynligheten for motsatsen. Både domstol og vitenskap, i kraft av å være lov- og kunnskapsforvaltere i samfunnet, søker å unngå det André Bjerke beskrev som «humbugmakernes glitrende tivoli». Den beste måten, mener vi, er å forplikte seg til idealet i uskyldspresumpsjonen og kreve bevisførsel i tråd med de logiske standarden om intern logisk konsistens. Det er altså ikke bevisførselen som skiller domstolen fra vitenskapen.

Kanskje domstolen egner seg bedre fordi den er bedre enn vitenskapen til å bedømme begivenheter som er unike og ikke-repeterbare? Det er mulig. Vitenskapen befatter seg primært med begivenheter med like betingelser for en større gruppe av individer. Men den må og kan av og til befatte seg med unike og ikke-repeterbare begivenheter. Domstolen befatter seg primært med unike begivenheter, men må og kan av og til bedømme begivenheter med like betingelser for en gruppe av individer. Grad av betinging utgjør altså heller ikke noe prinsipielt skille mellom domstol og vitenskap. Men domstolen kan være bedre til å bedømme unike begivenheter fordi det er slike den oftest befatter seg med. (...)

- Dommere og mediene

Dommerne møter mediene
Aftenposten 28.4.2005
MOTPOLER: Denne uken har dommere fra hele Europa sittet i Krakow og sukket over hvor dumme journalister er. (...)

Men samtidig som dommere ofte opplever mediene som frustrerende, er de programforpliktet til å være dypt engasjert i ytringsfrihet, publikums rett til informasjon og generell åpenhet om rettsavgjørelser. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, som i dommerstandens festtaler flagges og hylles langt inn i det kjedsommelige. Dilemmaet er at man ved å forfekte disse høyverdige idealene, er nødt til å forholde seg til mediene. Domstolenes menn og kvinner har taushet som ryggmargsrefleks, men får ikke oppfylt prinsippene uten bistand fra journalistene.

Intellectual Property Owners Association (IPO)

Intellectual Property Owners Association (IPO), established in 1972, is a trade association for owners of patents, trademarks, copyrights and trade secrets. IPO is the only association in the U.S. that serves all intellectual property owners in all industries and all fields of technology. (...)

- Hvor stor tvil skal til?

Hvor stor tvil skal til?
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 30.1.2007
TERSKEL. Er det for lett å bli dømt skyldig i norsk rettsvesen? Er terskelen for rimelig tvil for høy? Bør den senkes, med den følge at flere skyldige går fri, mens flere uskyldige slipper å bli dømt? (...)

- IPO-konferanse for dommere vedrørende patenter

Past Week’s Daily News™
TUESDAY, OCTOBER 18, 2005, 9:45 a.m.

SCHOLARSHIPS AVAILABLE TO ATTEND INTERNATIONAL JUDGES CONFERENCE -- A limited number of scholarships are still available for students (fee waived) and full-time professors (reduced fee) to attend the International Judges Conference on Intellectual Property Law in Washington, DC from October 24 to 26. The conference is hosted by the IPO Education Foundation. For conference information call IPO at 202/466-2396 or visit www.ipo.org/IJC. (...)

- Dommerlønninger

SKATTELISTENE:
Høyesterettsdommeren falt 84 prosent i lønn

tv2nyhetene.no 23.10.2011
Wilhelm Matheson kuttet lønnen med 84 prosent da han gikk fra kremjobb i et av Norges største advokatfirmaer til Høyesterett.

De fire største norske advokatfirmaene i Norge gjør seg på ingen måte bemerket i tabloidspaltene. Likevel er det disse som utbetaler de feteste lønningene til partnerne i selskapene.

De Oslo-baserte advokatfirmaene Wiersholm, BA-HR, Wikborg Rein og Thommessen forsvarer ikke bankranere, men konsentrerer seg heller om forretningsjussen på vegne av Norges største selskaper. (...)

Nederst på siden ser du oversikten over dommere i Høyesterett, partnere i de fire første advokatfirmaene og andre norske kjendisadvokater!

Samtidig sitter Norges best betalte jurister i det offentlige i Høyesterett i Regjeringskvartalet i Oslo – og tjener småpenger sammenlignet med dette. Mens Høyesterettsjustitiarius i fjor tjente 1.578.500 kroner, fikk de øvrige dommerne 1.361.200 kroner. Etter 1. oktober ble lønnen for justitiarius økt til 1.650.000 kroner og til 1.423.000 kroner for resten av dommerkollegiet. (...)

Da Wilhelm Matheson ble tilsatt som Høyesterettsdommer i slutten av 2009, kom han fra en stilling som partner i Wiersholm. I 2009 stod han oppført med en inntekt på 11.105.906 kroner. Ett år senere er fasiten at han bare tjener 1.766.931 – altså en sjettedel av hva han hadde før!

– Det er overveiet og funnet i orden. Jeg har tjent mine penger i livet, sa Matheson til Dagens Næringsliv for et par år siden.

I et intervju med Advokatbladet i 2009 utdypet han dette:

– Hehe, etter den uttalelsen kom det en kollega bort til meg og sa at hvis det var på den måten kunne han kanskje få noen penger. Nei, dommerlønnen er ok. Har man lyst på jobben, så er den lønnen ikke noe problem. Jeg gikk noen runder med meg selv og fant at den betydelige nedgangen i lønn ikke måtte hindre meg i å forsøke noe jeg hadde lyst til. I det lyset ble det ikke viktig å tjene alle millionene. Slike millioner kommer da heller ikke gratis, sa han. (...)

Vil gi mer lønn til Høyesterett
aftenposten.no 12.2.2006
Altfor få søkte de to ledige jobbene i Høyesterett, mener justisministeren. Nå vil han øke lønnen, som i dag vaker like under millionen. (...)

For få.
En forretningsadvokat med høyesterettsdommerkvaliteter vil ofte tjene mellom tre og fem millioner i året som partner i et advokatfirma. Noen tjener også atskillig mer.

- Jeg er bekymret for at vi har så få søkere, og jeg ønsker derfor å reise en debatt om dette, sier Storberget, som selv hever statsrådslønn på 873 000 kroner i året. Dette er fastsatt av Stortingets lønnskommisjon.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei ønsker ikke å stå i spissen for en lønnskamp, men legger samtidig ikke skjul på at han deler Storbergets synspunkter.

- Høyesterettsdommernes lønn bør være slik at man kan rekruttere bredt.

amtidig vil jeg si at det er helt uaktuelt og heller ikke ønskelig å lønne høyesterettsdommere på nivå med de beste forretningsadvokatene. Men lønn har også en signaleffekt om hvordan man verdsetter Høyesterett og dommernes arbeid. En skikkelig avlønning vil over tid ha noe å si for stillingens prestisje, sier Schei.

Hverken Schei eller Storberget vil svare på spørsmål om hvilket lønnsnivå de ser for seg.

Tidligere hadde dommere, også i Høyesterett, store muligheter til å tjene ekstra på biverv, som styremedlemskap, voldgiftsoppdrag og lignende. Dette har man i de senere årene strammet kraftig inn, og dommernes reelle lønnsvekst har derfor for mange vært dårlig de ti siste årene.

Dommere i Høyesterett får ingen former for overtidsbetaling eller andre tillegg. Samtidig har arbeidsbelastningen tiltatt de siste årene, ettersom antall saker har vært i vekst. (...)

- Er Høyesterett statsvennlig? (- Ansettelser av høyesterettsdommere)

Lukkes Høyesterett?
Inge Lorange Backer - professor dr. jur.Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.3.2014
Når det nå er utlyst to dommerembeter i Høyesterett, skal det bli mulig for søkere å reservere seg mot offentlighet. Det er forbausende at høyesterettsjustitiarius Tore Schei og advokat Jon Wessel-Aas, som begge er sterke talsmenn for åpenhet, går god for dette. (...)

God sammensetning
TORE SCHEI- høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 6.10.2009
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei kommenterer i denne kronikken påstandene til professor Gunnar Grendstad som ble gjengitt i Aftenposten 1. oktober.

Høyesteretts dommere er rekruttert blant de beste juristene. (...)

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (...)

Ny rett – ny juss?
Gudleiv Forr
dagbladet.no 13.9.2008
Tre nye dommere skal nå utnevnes til Høyesterett. Men det foregår ingen offentlig debatt om hva slags dommere landet trenger, skriver Gudleiv Forr. (...)

Utvelgelsesprosessen for dommere i Norge er fortsatt nokså lukket. Vi vet lite om hva som skjer i innstillingsrådet der også justitiarius møter. Vi vet enda mindre om hva som skjer mellom justitiarius og justisminister i prosessen. Og vi hører sjelden fra retten selv som også har anledning til å ytre seg. Da blir det heller ingen offentlig debatt om kandidatene. Slik bevares forestillingen om den ideelle dommer som en person som ikke synes, men som er lovens og ikke de andre statsmakters lojale tjener. (...)

Høyesterett i fare
aftenposten.no 11.11.2006
For første gang utlyses dommerembete til Høyesterett for annen gang. Det er bekymringsfullt at det er et problem å få søkere til vår høyeste domstol.

For folk flest er kanskje Høyesterett en litt fjern institusjon som ikke er gjenstand for særlig debatt, selv om domstolen utvilsomt må sies å være en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. (...)

Høyesterett må ha de beste
aftenposten.no 21.2.2006
MANGELEN PÅ KVINNE. Den største mangel ved Høyesterett i dag er den store overvekten av menn. Bare seks av nitten dommere er kvinner. Det er nedslående at det til de to embedene som nå er ledige, bare er én kvinnelig søker. Hvorfor søker ikke flere høykvalifiserte kvinner? spør Tore Schei i debatten om Høyesteretts situasjon. (...)

De aller beste.
Dette gir den grunnleggende premiss for valg av dommere i Høyesterett. Det må utnevnes dommere som faglig sett er av de aller beste, og bare dommere som holder et slikt nivå. Høyesteretts arbeidsmengde og kravet til rask saksavvikling krever også en betydelig vilje og evne til å arbeide raskt og sikkert.

Dersom man firer på dette kravet til faglig kompetanse, vil det raskt gjenspeiles i våre avgjørelser, med negative konsekvenser i forhold til de oppgaver Høyesterett har som presedensdomstol og med tap av tillit Høyesterett er helt avhengig av. (...)

Offentlig høring.
Det man kan spørre om - som flere har gjort - er om det i tillegg til et søknadssystem bør være en offentlig høring av aktuelle kandidater, for eksempel for en av Stortingets komiteer. Det ligger den riktige tanke bak et slikt forslag at ikke minst Høyesterett treffer mange avgjørelser hvor det er innslag av skjønn hvor også personlige verdioppfatninger kan komme inn, og at det da er av interesse å få klarlagt slike oppfatninger.

Men slike høringer vil åpenbart også ha sine omkostningssider, og hva vil man få ut av dem? De senatshøringer som foretas i USA etter dommernominasjoner, gir i seg selv sjelden særlig mye informasjon. Det vi også risikerer, er at høringer med etterfølgende innstilling fra komiteen vil gi grunnlag for utnevnelser eller innstillinger etter partipolitiske linjer.
Om et inntrykk av partipolitiske skillelinjer i Høyesterett skulle få innpass, vil det være uheldig for den tillit og uavhengighet Høyesterett må ha.

Tyngde og bredde.
Det er en viktig debatt om rekruttering og sammensetning av Høyesterett som justisminister Storberget har engasjert seg i. Det er også gledelig at nettopp han, som er den nærmeste til å legge til rette for at man får den tyngde og bredde i rekrutteringen som er ønskelig, tar opp dette. Vi i Høyesterett er spente på den fornyelse som vil skje i årene som kommer.
Brukerne av Høyesterett og samfunnet ellers bør også være det. (...)

Norske dommere lønnes godt
Av tingrettsdommer John I. Henriksen
aftenposten.no 18.2.2006
Rekruttering til Høyesterett. I en artikkel og i intervjuuttalelser i Aftenposten 12. februar gikk justisminister Knut Storberget inn for heving av lønnsnivået for høyesterettsdommere som i dag er tett oppunder en million kroner pr. år. Formålet er å stimulere rekrutteringen til Høyesterett.

Etter mitt skjønn lønnes norske dommere i dag rimelig godt. Det gjelder så vel dommere i underinstansene hvor jeg selv gjør tjeneste, som dommerne i Høyesterett. Man kan riktignok sammenligne alt med alt og "bevise" hva det skal være av påståtte urimeligheter. Selv finner jeg det eksempelvis vettløst at enkelte ledere i fristilte statsforetagender i liberaliseringens navn er tildelt lønninger som for eksempel overstiger en høyesterettsdommers. Slikt tøv bør reverseres, men det må skje ved andre grep enn økning i andre enden. (...)

Fremtidens Høyesterett
Av justisminister Knut Storberget (a)
aftenposten.no 13.2.2006
Generasjonsskifte. I USA er frontene steile når nye dommere for høyesterett skal utnevnes. Vi så det for få uker siden, da de demokratiske senatorene John Kerry og Ted Kennedy varslet en maratondebatt som et siste forsøk på å stanse utnevnelsen av Samuel A. Alito jr. Senatorene begrunnet bruken av filibustertaktikk med frykten for et "ideologisk kupp" i høyesterett. De mente en godkjennelse av president George Bushs foretrukne kandidat ville sette et halvt århundres fremskritt for grunnleggende rettigheter i fare. Alito ble utnevnt. Om demokratenes frykt var berettiget, vil tiden vise.

I Norges høyesterett står vi overfor et generasjonsskifte. Det skal om kort tid ansettes to nye dommere. I løpet av de neste årene står Høyesterett overfor en utskiftning av nær halvparten av de 19 dommerembedene. Jeg ønsker ikke en politisk prosess lik den en har i USA. Men jeg ønsker meg større diskusjon omkring dommerutnevnelser, med utgangspunkt i spørsmålet: Hvilke kvalifikasjoner bør en høyesterettsdommer inneha?

I motsetning til i USA, går det ikke politikk i utnevnelse av dommere her hjemme. Det er innstillingsrådet for dommere som innstiller på bakgrunn av søknader, og Regjeringen avgjør ansettelsen. Stortinget har ingen formell rolle i ansettelsen. Hittil har ikke dommerutnevnelser vært gjenstand for særlig oppmerksomhet.

Selvstendige statsorganer.
Høyesterett dømmer i siste instans. Domstolene er selvstendige og uavhengige statsorganer, og omtales som "den tredje statsmakt". Grunnloven av 1814 bygger på det prinsipp at makten skal fordeles mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt, og ser for seg en maktbalanse mellom de tre. Hvordan denne makten fordeles i vår tid, er temaet for Makt- og demokratiutredningen. Rettsliggjøring er et sentralt tema i dens sluttrapport, som kom i 2003. Her pekes det på at sosiale og kulturelle ønskemål i økende grad formuleres som rettskrav. Stadig flere områder og detaljer i samfunnslivet blir regulert gjennom lover og direktiver.

Domstolene og andre rettslige organer øker sin beslutningskompetanse på bekostning av politikk og forvaltning. Rettsliggjøring innebærer at rettsorganene får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet, og at skillet mellom lovgivning og lovanvendelse blir visket ut. Det norske rettsvesenet er også preget av en omfattende internasjonalisering, der EUs regelverk og internasjonale konvensjoner gjøres bindende for norsk lov. I et slikt perspektiv blir Høyesteretts rolle viktigere.

Garanti.
Høyesterett nyter stor tillit i befolkningen. Domstolene, og da særlig Høyesterett, er av de viktigste garantier for rettssikkerhet i samfunnet. Det er domstolene som anvender det lovverk Stortinget gir oss. Dets dommer og kjennelser har derfor stor betydning for enkeltmennesker, og også for samfunnsutviklingen. Hvilke referanser og erfaringer den enkelte dommer innehar, vil kunne prege dens avgjørelser, selv om en dømmer etter lover foreslått av regjeringen og vedtatt av stortinget. (...)

- Høyesterett støtter Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Balansert av Høyesterett
Av advokat dr. juris Bjørn Stordrange og advokatfullmektig Lars Jacob Hiim
aftenposten.no 27.4.2006
Dessverre har omtalen av dommen i ettertid skapt et overdrevent inntrykk av at dommen svekker forbrukernes rettigheter. Det er blitt fremstilt som at forbrukere ikke lenger har krav på å få byttet til en ny gjenstand dersom det er feil på den. Det er helt feil.

Hovedregelen er fortsatt at forbrukere kan velge om de vil ha reparasjon av gjenstanden eller en ny. Men man kan ikke kreve en ny dersom varen blir like god som ny når den blir reparert, og dersom det blir mange ganger dyrere å omlevere. Høyesterett har fortjenestefullt lagt vekt på både miljøhensyn og samfunnsøkonomi for å hindre at dette fører til helt urimelige resultater. Dette gir forutsigbarhet både for næringsdrivende og forbrukere. (...)

Retten på hælen
forbruker.no 17.2.2006
Forbrukere har ikke rett til en ny vare hvis den går i stykker, bare krav på at varen repareres, skal man tro gårsdagens dom om et par støvletter fra Høyesterett.

Knepent. Bak anken til Høyesterett sto både butikken og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Flertallet i Høyesterett mente at det å gi kvinnen nye støvletter bl.a. ville åpne for en "bruk og kast"-ordning, som det generelt kan være grunn til å ta avstand fra. Mindretallet mente bl.a. at de knapt 400 kronene som er forskjellen mellom hva nye støvletter og reparasjon koster for selgeren, vanskelig kan betegnes som en "urimelig kostnad" for en selger som har levert en mangelfull vare, og som uansett ville gå med overskudd, selv etter anskaffelse av to par støvletter til innkjøpspris.
- Høyesteretts mindretall støttet vårt syn på saken. Det oppleves som litt tilfeldig at det endte med knepent tap og ikke seier, sier Lange. (...)

- Bierverv

Dommerindgreb truer voldgiftssystem
berlingske.dk 29.1.2006
Erhvervslivets største organisationer råber vagt i gevær over for et indgreb mod dommernes omstridte bijobberi. Et loft over dommernes bijob vil smadre virksomhedernes og de faglige organisationers nuværende mulighed for at afgøre tvister uden for retssalene.

Et kommende indgreb over for dommernes lukrative bijobberi truer med at trække gulvtæppet væk under det mere end 100 år gamle system med faglige og private voldgifter i dansk erhvervsliv. (...)

Forsvarer dommerne
dn.no 11.11.2005
Lagdommer Ellen Mo mener Høyesterett går for langt i å begrense hva dommere kan gjøre utenom jobb.

Lagdommer Ellen Mo i Borgarting lagmannsrett er prinsipielt uenig med høyesterettsjustitiarius Tore Schei, som i gårsdagens DN tok et oppgjør med dommere som gjør for mye på si.

- Jeg har alltid sett det som et samfunnsansvar at dommere påtar seg oppgaver utenom domstolene. Det finnes mange oppgaver som dommere er spesielt egnet til å ta på seg, ut ifra sin uavhengighet og trening med å se saker fra mange sider. Vi har også hatt et renomm som hederlige og ubestikkelige, sier Ellen Mo.

Hun er en av landets lagdommere med bredest og størst erfaring fra mange sider av næringsliv og offentlighet. Lagdommeren var statssekretær i Finansdepartementet under den forrige Ap-regjeringen, hun var i mange år styreleder i Statens Bankinvesteringsfond, har vært nestleder i Statoil-styret, var leder av granskningskommisjonen for Storebrands kjøp av Skandia-aksjer, har sittet i Børsklagenemnda og i Klagenemnden for oljeskatt, og vært leder av Rikslønnsnemnda. Blant annet. Som dommer i Borgarting har hun nå kun ett verv, som leder av Tariffnemnda.

I gårsdagens DN tok høyesterettsjustitiarius Tore Schei til orde for at dommere må være svært restriktive med hva de påtar seg utenom jobb. Han mener enkelte har for mange og for krevende oppgaver ved siden av domstolen. (...)

- Åpenhet

Vil ha offentlighetsutvalg
tv2.no 1.4.2006
Riksadvokaten mener regjeringen bør oppnevne et utvalg for å gjennomgå muligheten for mer offentlighet i rettspleien.

Det kom frem under en debatt med representanter for Dagbladet under Skup-seminaret i Tønsberg lørdag.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttalte at regjeringen bør oppnevne et utvalg som skal gjennomgå muligheten for mer offentlighet.

- Dette initiativet bør komme fra pressen selv og riksadvokaten vil ønske en slik utredning velkommen, sa Busch.

Han mente det svenske systemet med full offentlighet av forundersøkelsen fungerer godt i Sverige.

- Det norske offentlighetsprinsippet er bygget på en holdning og en kultur preget av lukkethet. (...)

- Kompetanse, konsentrasjon og atferd

Hegnars dumme dommertabbe
na24.no 11.9.2006
(...) På trykk i avisen sto det: «Årets dummeste: Tingrettsdommer Tojus Gard mener at kjøpere av borettslagsleiligheter ikke har krav på å vite størrelsen av fellesgjelden».

Hegnar beklager i den nyeste utgaven av bladet Kapital at han beskrev dommeren som årets dummeste. (...)

Beklager sterkt
«At den tapende part i saken, som kom til orde i artikkelen, og Kapital kan være uenig med Gard i sak, gir ikke grunnlag for å skrive «Årets dummeste» i bildeteksten. Kapital beklager sterkt dette overtrampet», skriver den hardtslående redaktøren.

Torjus Gard har ikke svart på henvendelsene fra NA24 for å kommentere beklagelsen. (...)

Hegnar beklager
n24.no 11.9.2006
Redaktør Trygve Hegnar beklager i siste utgave av Kapital at en dommer ble beskrevet som "årets dummeste" i en bildetekst i magasinet. (...)

Dommerfeil sendte 26-åring i fengsel
aftenposten.no 10.2.2006
Lagmannsretten fengslet 26-åringen fordi han ikke hadde forklart seg om saken. Men dommerne tok feil.

Mannen hadde faktisk både forklart seg og svart på spørsmål i tingretten, men det oppdaget ikke de tre dommerne i Borgarting lagmannsrett. Høyesterett har derfor opphevet lagmannsrettens kjennelse.

- En ting er at en dommer kan se feil i en sak der det er flere siktede. Det skal likevel ikke skje. Men at heller ikke de to andre dommerne reagerer er et klart bevis på at de ikke har satt seg inn i saken. De hadde jo også et støtteskriv fra meg der jeg henviste til min klients forklaring, sier 26-åringens forsvarer, advokat Vidar Lind Iversen i advokatfirmaet Storrvik. (...)

Dommer sovnet i retten
vg.no 19.5.2006
Dommen i rettssaken mot den tyske mannen som er tiltalt for å ha drept Eli Synnøve Høiland i Stavanger i 2004, skulle vært klar 24. mai. Men slik blir det ikke, fordi dommeren sovnet i retten.

Dermed må advokatene holde prosedyrene på nytt.

- Jeg har aldri i min 19-årige karriere som advokat opplevd noe lignende. Hadde det vært en lekdommer som sovnet, ville det muligens ha vakt mer forståelse, men ikke en rutinert fagdommer, sier den tyske bistandsadvokaten Ralph Gruppe til Stavanger Aftenblad.

Rettssaken mot den 31 år gamle mannen som har både tysk og norsk statsborgerskap, har pågått i den tyske småbyen Verden siden 17. mai i fjor. Den søvnige dommeren har gitt saken blest i Stavanger. Sorenskriver Helge Bjørnestad i er ikke nådig mot sin tyske dommerkollega.

- Skandale! Nå blir det masse arbeid om igjen for retten. Men det sikrer at det ikke skjer noe urett, og at forhåpentligvis alle er våkne, sier han.

Dommen vil være klar senest 30 dager etter at prosedyreomgang nummer to er over. Aktoratet har lagt ned påstand om fengsel i 12 år og åtte måneder. (...)

- Domstolenes visjonsprosjekt

Domstolene trenger visjoner
Knut Sæther Direktør i Domstol- administrasjonen Nils Erik Lie Borgarting Lagmannsrett
dagbladet.no 9.11.2006
DOMSTOLENE: I Dagbladet 30. oktober harselerer avisens kommentator med domstolenes visjonsprosjekt. Det er positivt med debatt, også om domstolene. Kommentaren inneholder imidlertid to viktige faktafeil; de regionale samlingene er ikke utsatt. De pågår for fullt. Og: Høyesterett er ikke mot prosjektet, men deltar på linje med landets domstoler og jordskifteretter. (...)

Domstolenes visjonsprosjekt
Nils Erik Lie Førstelagmann, Prosjektleder for visjonsprosjektet
dagbladet.no 20.10.2006
DOMSTOLENE: Dagbladet skrev om «Rettssikkerhet på akkord» den 5/10. Det er bra at det skrives om domstolenes visjonsprosjekt, men trist at prosjektet er så misforstått. Det dreier seg selvfølgelig ikke om et forsøk på å innføre næringslivstankegang i domstolene. Næringslivets språk og begrepsapparat skal næringslivet få beholde, og «store hårete mål» får andre strekke seg etter. Rettssikkerheten skal ikke settes på akkord, og rett skal fortsatt være rett. De overordnede verdier og mål for domstolenes virksomhet ligger fast, og danner basis for prosjektet. Domstolene er til for samfunnet og borgerne. Deres primæroppgaver er å sikre rettssikkerhet for individer og grupper, sørge for god og effektiv konfliktløsning og konfliktforebygging, og utøve en åpen og kvalitetsbevisst rettspleie. (...)

- Priser til Tore Sandberg

Ny pris til Tore Sandberg
vg.no 17.12.2006
Journalisten og etterforskeren Tore Sandberg ble søndag tildelt Olav Selvaag-prisen som er på 400.000 kroner. (...)

Pris til Tore Sandberg
nrk.no 3.12.2006
Han får prisen for sin innsats som journalist og etterforsker gjennom flere tiår.
Ved bruk av journalistiske metoder har Sandberg avdekket grove brudd på menneskerettighetene og overgrep mot enkeltpersoner i Norge, heter det i juryens begrunnelse. (...)

Fikk pris for kamp for uskyldig dømte
aftenposten.no 29.10.2006
Tore Sandberg har satt rettsapparatet på tiltalebenken. I går fikk han Amnestyprisen 2006 for sin intense innsats for justismordofre. (...)

Gjennom sitt utrettelige motstrømsarbeid har han maktet å tvinge det norske rettsapparatet til å erkjenne grove feil, fastslår Amnestys priskomité. (...)

Nå forventer Sandberg at rettsvesenet lærer av uretten som ble begått mot Moen og Liland. (...)

Amnesty-pris til Tore Sandberg
nrk.no 28.10.2006
Sandberg mottok prisen under Amnestys landsmøte på Lillehammer lørdag kveld.

I nominasjonskomiteens begrunnelse heter det blant annet at Sandberg har avdekket flere justismord og tvunget det norske rettsapparatet til å erkjenne flere grove feil. (...)

- Det norske rettssystemet regner seg selv som ufeilbarlig. Man må bruke uforholdsmessige mye ressurser for å få snudd saker, sier Sandberg.

Amnesty-prisen til Tore Sandberg
aftenposten.no 28.10.2006
Journalist og etterforsker Tore Sandberg får Amnestyprisen 2006. – Det var veldig uventet og jeg ble kjempeglad, sier Sandberg til NTB. (...)

- Dommere tjener penger på si

Dommere tjener penger på si
hegnar.no 30.11.2006
Mer enn 20 prosent av dommerne i Høyesterett er medlemmer av en privat voldsgiftrett. Dette er et verv som kan gi ekstrainntekter fra 100.000 kroner og oppover. - Vi har ikke noe forbud mot det, men en slik deltagelse må skje i den enkelte dommers ferie etter en forespørsel hos meg. Jeg gir tillatelse hvis oppdraget ikke er for stort, og kun ett oppdrag av gangen, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Dn.

Schei er opptatt av at private verv ikke går ut over det daglige arbeidet.

- Det er ganske mange av dommerne i Høyesterett som sier nei til slike oppdrag fordi de opplever at arbeiedt som høyesterettsdommer er krevende nok.

Voldsgift brukes i hovedsak av større aktører i arbeidslivet når en tvist oppstår. Forhandlingene og dommen er som oftest hemmelig. (...)

- Advokater och pr-konsulter sätter sig i samma båt

Advokater och pr-konsulter sätter sig i samma båt
dagensmedia.se 29.10.2008
Advokatfirman Delphi inleder ett samarbete med pr-byrån Sund Kommunikation. Samarbetet ska ge firmans klienter kommunikativt stöd i den juridiska processen.

Delphi sysslar med affärsjuridik och Rolf Kroon, jurist och ansvarig för kommunikation och lobbying på Delphi, säger att det i USA och Storbritannien har blivit allt vanligare att advokatfirmor också erbjuder kommunikationsstöd.

- Vi är relativt tidiga i Sverige men vi ser att det finns ett ökat behov också av ett kommunikationserbjudande i rättsliga tvister. Tidigare har vi använt olika ad hoc-lösningar för kommunikationen men konkretiserar nu vårt erbjudande med Sund Kommunikation, säger han.

Samarbetet består av två delar. Dels kommer Advokatbyrån Delphi och Sund Kommunikation samarbeta med befintliga kunder, men byråerna ska också arbeta tillsammans med nya uppdrag. Områden som berörs av samarbetet är krishantering, företagsaffärer, lobbying, it- och immaterialrätt, energifrågor samt kommunikation kring miljö- och CSR-frågor.

- Ett typexempel är Vin & Sprit-härvan där många företag blev inblandade. Där handlade det inte bara om en juridisk process utan många av företagen riskerade också hela sitt anseende, säger Rolf Kroon. (...)

Domstol kan være inhabil i korrupsjonssak
aftenposten.no 28.10.2008
En meddommer er allerede kjent inhabil og tirsdag kan hele straffesaken mot ni korrupsjonstiltalte i Asker og Bærum tingrett bli avbrutt etter to måneder. (...)

- En varebil med papir, eller en laptop?

En varebil med papir, eller en laptop?
advokatbladet.no 25.11.2010
– Vi har hatt en Økokrimsak med over 30 000 sider saksdokumenter fordelt på 70 ringpermer. Vi har scannet alle dokumenter i to store pdf–dokumenter på til sammen 872 MB og de bruker vi i retten.

Anders Brosveet, managing partner i Advokatfirmaet Elden, smiler fornøyd. Riktignok tar han med seg hele papirhaugen i retten som backup, men det er PC-en han bruker under saken. – Vi legger arbeid i å få fullt samsvar mellom sidetallene i PDF-en og papirversjonen som gjør at vi finner lett frem, og mye raskere enn de andre aktørene som sitter og blar i permer. Det er bare å taste inn sidetallet, så er man der, mens de andre må snu seg, finen riktig ringperm og deretter bla seg frem til riktig side.

– Vi bruker en kommersiell versjon av Acrobat, som gir muligheter til å "streke ut" hva som er dokumentert, merke viktige poenger og føye til kommentarer med ”gule lapper”. De stikker riktignok ikke ut slik som i papir, men ligger i visningsruten nederst, sier Brosveet. – Vi kunne brukt OCR (optical character recognition) lesning på hele dokumentet og fått det søkbart i fritekst, men det er så mange sider og mange av dokumentene er gamle og dårlige fakser og kopiert utallige ganger, slik at det ville måtte leses korrektur på alt sammen etter ocr–lesingen. Det blir som regel helt uoverstigelig, sier Brosveet. – Men uansett gir det svært mange fordeler. (...)

Diverse artikler

(Anm: Monsteret i rettssal 23. Ida har gått til sak mot barnevernet. Hun vil ha en slutt på tvangsplasseringen i Nord-Norge. Har en 16-åringen noen sjanse i de voksnes system for rettferdighet? Dommerne fatter en sjelden avgjørelse og lar Aftenbladet være til stede i den lukkede rettssaken. Der tegner barnevernet et uhyggelig bilde av Idas oppvekst. De mener den er årsaken til hennes selvmordsforsøk og voldsomme utageringer – ikke behandlingen hun har fått i barnevernet. Men Idas advokat har et kort i ermet. (aftenbladet.no 14.7.2017).)

Domstolen betalte korrupsjonssiktet
dn.no 5.7.2015
Utreder Geir Selvik Malthe-Sørenssen fikk utbetalt 257.000 kroner fra domstolen i saken han nå er korrupsjonssiktet for.

Advokatfirmaet Hjort valgte å leie inn en egen utreder i straffesaken mot bedrageridømte Christer Tromsdal.

Utreder i straffesaker Utreder Geir Selvik Malthe-Sørenssen inngikk i gruppen kalt «Team Tromsdal», som jobbet fra lokalene til Hjort.

Som utreder jobbet Malthe-Sørenssen med å hente inn opplysninger som kunne styrke forsvaret av Tromsdal. For to uker siden ble Malthe-Sørenssen siktet for korrupsjon og varetektsfengslet. (…)

Slik trues dommerne og deres familier
aftenposten.no 17.3.2015
«Skal skade og henge deg og familien din i framtiden. Kjenner mange kriminelle». Slike trusler er i ferd med å bli hverdagskost for norske dommere.

Aftenposten har skrevet at det er kommet 23 alvorlige trusler mot norske dommere siden 1. januar 2014.
Seks av de alvorligste truslene mot dommere det siste året har vært rettet mot Oslo tingrett.

Her er hele listen som viser hvordan trusler om vold og drap er i ferd med å bli en ganske vanlig hendelse i norske domstoler: (…)

Listen er laget av Domstolsadministrasjonen og er den første samlede oversikten over trusler rettet mot dommere og domstoler. (…)

(Anm: Leder. Nulltoleranse for trusler mot dommere. Vi kjenner det best som uvirkelige historier fra land vi ikke liker å sammenligne oss med. (aftenposten.no 2.4.2015).)

(Anm: Stor økning i trusler mot rettsdommere. Domstolene er svært bekymret over en dramatisk økning i trusler mot dommere, politiadvokater og vitner. Bare hittil i år er 27 saker anmeldt mot 13 i hele fjor. (nrk.no 28.7.2015).)

Meddommer fjernet fra helerisak etter utbrudd mot vitne
aftenposten.no 6.1.2015
Forsvarer i saken, René Ibsen, ba om ny habilitetsvurdering og fikk rettens medhold om å fjerne meddommeren.

- Jeg blir skremt av kompetansenivået, utbrøt meddommeren overfor en prosjektleder hos entreprenøren Peab. Dermed ble meddommeren fjernet, og rettssaken mot en 40-åring tiltalt for heleri- og hallikvirksomhet ble stanset. (…)

- Utilbørlig å komme med kritikk
Tiltaltes forsvarer, René Ibsen, ba retten om å vurdere meddommerens habilitet på nytt på bakgrunn av hans yrke med kjøp og salg av maling og uttalelsene hans i retten.

- Det var utilbørlig å komme med kritikk av vitnet fra Peab, og svekker denne sides tillit til retten. Vitnet har ingen egeninteresse i saken. Han stiller frivillig. Jeg ber retten om behandle en formell inhabilitetsinnsigelse, sa Ibsen.

Dermed måtte meddommeren vike plassen for en annen meddommer, som skulle behandle habiliteten til den første meddommeren. (…)

Lukkes Høyesterett?
Inge Lorange Backer - professor dr. jur.Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.3.2014
Når det nå er utlyst to dommerembeter i Høyesterett, skal det bli mulig for søkere å reservere seg mot offentlighet. Det er forbausende at høyesterettsjustitiarius Tore Schei og advokat Jon Wessel-Aas, som begge er sterke talsmenn for åpenhet, går god for dette. (...)

Fagereng får tre millioner i oppreisning fra staten
vg.no 28.2.2014
Anne-Grete Fagereng (66) og Justisdepartementet har i Oslo tingrett inngått et forlik på drøyt tre millioner kroner i oppreisning fordi hun ble urettmessig dømt på 1990-tallet.

Fagereng ble i 2011 frikjent i Agder lagmannsrett for å ha levert falske anmeldelser av trakassering og overfall i 1994 og 1995 etter å ha blitt dømt for det samme i 1998.

Nå får hun altså flere millioner kroner i oppreisning etter å ha møtt Justisdepartementet i retten, melder Bergens Tidende. Her kom det fram at saken har vært svært belastende for familien Fagereng over lang tid.

Saken vakte stor oppsikt i Bergen gjennom store deler av 1990-tallet. Anmeldelsene gikk ut på at Anne-Grete Fagereng hadde blitt overfalt i en gangtunnel, og at hun og hennes ektemann, daværende rådmann i Bergen Ragnar Fagereng, hadde blitt trakassert.

Under gjenopptakelsessaken i 2011 forklarte en mann at han sto bak trakasseringen av ekteparet.

- Det aller viktigste for meg er at jeg endelig blir trodd. Ingen har trodd på meg til nå, bortsett fra min mann og mine aller nærmeste, sier Fagereng til Bergens Tidende. (...)

Domstolene når ikke målene for behandlingstid
nettavisen.no 9.2.2014
Oslo (NTB): En av tre tingretter og alle lagmannsrettene nådde ikke målene i fjor om at straffesakene skal behandles innen 90 dager.

Det viser Domstolsadministrasjonens statistikk for 2013, skriver VG. Den domstolen som brukte aller lengst tid på å få behandlet saker i fjor, var Øvre Romerike tingrett hvor gjennomsnittet lå på 149 dager.

- Selv om norske domstoler hører til landene med de korteste køene i Europa, er ikke resultatene gode nok. Vi mener at alle burde klare disse målene, sier den nye direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke.

I gjennomsnitt brukte landets 65 tingretter 87 dager på å behandle en sak i fjor. 22 av dem klarte ikke det politiske målet på 90 dager. For de seks lagmannsrettene var behandlingstiden i gjennomsnitt omtrent dobbelt så lang som i tingretten. Frostating lagmannsrett var den dårligste med en gjennomsnittlig behandlingstid på 213 dager - eller over sju måneder. (©NTB)

Kjørte ihjel fire: For rik for fengsel
vg.no 13.12.2013
16 år gamle Ethan Couch har vokst opp i en rikdom så stor, at han ikke er i stand til å ta ansvar etter å ha kjørt ned og drept fire mennesker i Texas. Derfor skal han behandles og ikke i fengsel, bestemte dommeren.

Fyllekjøringen til det steinrike ekteparets tenåringssønn, endte med at han drepte fire fotgjengere og skadet flere andre da han kjørte dem rett ned, skriver CNN.

Kort i ermet
Påtalemyndigheten krevde en streng straff for den unge sjåføren. Men da tok forsvaret fram et spesielt kort: I Amerika kalles det «affluenza».

Det får man ifølge 16-åringens advokater hvis man vokser opp i så voldsom luksus at man rett og slett blir deprimert av det.

- Bortskjemte personer som hele livet får alt de peker på og som aldri klarer å ta de rette valgene, er i virkeligheten ofre, sa Couch' forsvarere. (...)

- Bertelsen har bidratt til å skade tilliten til domstolene
nettavisen.no 8.7.2013
HISTORISK: Tor Holger Bertelsen blir den første etter krigen som mister jobben som dommer. Foto: Olav Sundvor

Knusende dom mot tidligere tingrettsdommer Tor Holger Bertelsen.

(BA.no): Lørdag skrev BA at Tor Holger Bertelsen blir avskjediget som dommer etter at Oslo tingrett har tatt stilling til flere langvarige konflikter og påstander om Bertelsens uskikkethet som dommer.

Dermed ble han den første dommeren siden krigen som har blitt oppsagt.

Mandag kom domstolens premisser i saken, hvor flere konkrete saksforhold er blitt vurdert.

I en familierettslig sak om bøter knyttet til oppfyllelse av samværsrett, ble det klaget på Bertelsens dommeropptreden.

Ifølge klagen skal han ha utsatt et rettsmøte da han ikke var fornøyd med stolene ved dommerbordet, og opptrådt uinteressert. (...)

- Kom for seint til retten, og prøvde ut alle dommerstolene
dagbladet.no 16.5.2013
ØNSKES SPARKET: Dommer Tor Holger Bertelsen (58) har lenge vært en kontroversiell figur ved Bergen tingrett. Nå kjemper han for jobben.

Staten ønsker å sparke Tor Holger Bertelsen som dommer. - Mildt sagt ensidig framstilt, sier han selv. (...)

Benekter skyld, altså skyldig
aftenposten.no 13.3.2013
Ståle Eskeland - professor dr.juris, Universitetet i Oslo
Neste gang kan det være du eller jeg som blir dratt for retten fordi vi benekter at vi har gjort det vi er anklaget for.

7. mars ble advokat Sigurd Klomsæt frifunnet i en straffesak for å ha lekket et bilde av Anders Behring Breivik til pressen. Som det fremgikk av Aftenposten-journalist Inge D. Hanssens omtale av domspremissene 8. mars, er dommen en ren slakt av politiet. Etterforskningen var elendig, dommen var basert på «troens skråsikkerhet», ifølge premissene. Men enda verre er kanskje dette:

Politiadvokaten i saken hadde fremholdt at Klomsæt har en interesse i å lyve dersom han er skyldig. Dette taler for at han er skyldig, ifølge politiadvokaten. (...)

Gårdeieren frifunnet av Høyesterett i isras-saken
dagbladet.no 12.3.2013
BLE HARDT SKADET: Robin Helmersen (t.h) ble hardt skadet for tre år siden da han ble truffet av en isblokk i hodet. I dag ble gårdeieren frikjent i Høysterett.

Høyesterett mener gårdeieren ikke kan dømmes for at et isras skadet en mann i Oslo for tre år siden, men fastholder dommen mot driftslederen.

Hvis driftslederen hadde gått på den andre siden av gården da han inspiserte snømengdene på taket, ville han ha sett isskavlen som raste ut og traff Robin Vedvik Helmersen fra Tønsberg for tre år siden. Men det gjorde han ikke, og derfor opptrådte han uaktsomt, fastslår Høyesterett i dommen tirsdag. (...)

Høyesterett mener gårdeieren både hadde tilstrekkelige kontrollrutiner og delegert kontrollansvaret til kompetent personell - driftslederen, som også er hans bror. Men sistnevnte kontrollerte ikke taket grundig nok, ifølge dommen. (...)

Sorenskriver hadde 2,98 i promille - slipper fengsel
vg.no 26.1.2013
PÅ VEIEN: Først etter å ha satt seg i bilen på Gardermoen, begynte sorenskriveren å drikke. Turen endte i grøfta med 2,98 i promille.

Sorenskriveren kjørte utfor veien med 2,98 i promille, men slipper å sone - og får strafferabatt på boten.

I stedet for fengsel skal sorenskriveren i 60-årene, som var leder av en lokal tingrett, gjennomføre et program mot ruspåvirket kjøring.

Den dømte har selv sendt personer med lavere promille rett i fengsel.

Det var i oktober i fjor at den svært erfarne sorenskriveren begynte å drikke i bilen etter å ha vært på en tjenestereise til utlandet. Kolleger som var med på turen, har opplyst at sorenskriveren ikke drakk under flyturen og virket edru da de tok avskjed på Gardermoen. (...)

Sendte andre promillekjørere i fengsel
- Jeg syns det er meget spesielt å trekke inn dette ved en tilståelse. Det hører ikke hjemme i saker der bevisene ligger for dagen, sier Strandberg til VG.

- Når bevisene er helt åpenbare er det ikke noen grunn til å tillegge tilståelsen noe betydning.

Med unntak av strafferabatten i boten, er dommen i tråd med siktelsen.

Den samme sorenskriveren har selv sittet med sort kappe i flere promillesaker: (...)

Advokat: – Pressens frihet kan skade domstolens uavhengighet
nrk.no 29.8.2012
Advokat Berit Reiss-Andersen mener pressens arbeidsmetoder under 22. juli-rettssaken kan være et angrep på domstolens uavhengighet.

Advokat Berit Reiss-Andersen hevder at pressens håndtering av 22. juli-rettssaken likner en folkedomstol. – Dette kan skade domstolens uavhengighet, sier hun. (...)

– Jeg foretrekker å verne den uavhengige domstol framfor den ustyrtelige journalist, skriver advokat Berit Reiss-Andersen i et debattinnlegg i VG. (...)

VG-redaktør Torry Pedersen sier han er sikker på at domstolen dok sin beslutning uavhengig av pressedekninga. (...)

Hvor sikker er en dom?
Per Brandtzæg, professor, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet - Ståle Eskeland, professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 16.8.2012
Gjenopptakelseskommisjonen. Etterkontrollen av Gjenopptakelseskommisjonens arbeid fremstår som en velvillig hvitvasking av kommisjonen.

I juni 2008 sendte 270 forskere innen medisin og naturvitenskap brev til daværende justisminister Knut Storberget (Ap). De uttrykte bekymring for at Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker ikke gjør en forsvarlig vurdering av tekniske funn.

Kommisjonen «neglisjerer moderne vitenskapelige metoder uten å gi noen konsistent analyse med troverdig begrunnelse», skrev de. Tilsvarende problemstilling ble nylig tatt opp av demokratene i det amerikanske senatet.

I sommer mottok Justisdepartementet rapporten fra en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har fungert siden den ble opprettet i 2004. De 270 forskernes kritikk er ikke berørt og heller ikke andre sterkt kritiske artikler eller kommentarer til kommisjonens praksis omtales. Snarere enn en kritisk evaluering fremstår etterkontrollen som en velvillig hvitvasking av kommisjonen. (...)

Politivitnenes betydning
aftenposten.no 29.5.2012
Leder tirsdag 29. mai 2012
TONEN I RETTSSAL 250 ble skarpere enn vanlig fredag da flere polititjenestemenn var innkalt som vitner for å kaste lys over Utøya-aksjonen. Koordinerende
bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen ønsket å stille flere kritiske spørsmål om organisering og gjennomføring av aksjonen. Hun ble ganske raskt stanset av rettens administrator, Wenche Elizabeth Arntzen.

Dommerens begrunnelse var at spørsmålene ikke angikk selve straffesaken mot Anders Behring Breivik. Dessuten beveget Larsen seg inn på spørsmål som vil bli belyst av 22. juli-kommisjonen. (…)

DOMMEREN var utvilsomt på juridisk trygg grunn da hun stoppet bistandsadvokaten. Men var det riktig og nødvendig å gjøre det? Tidligere under rettssaken er minneord blitt lest opp for å løfte frem hver enkelt ungdom som ble drept, og gjøre dem til noe mer enn et nummer i drapsrekkefølgen. Bistandsadvokatene har
fått stille spørsmål både til gjerningsmannen og vitner om detaljer som strengt tatt ikke har vært relevant for selve straffesaken. Alt tyder på at hensynet til de etterlatte og deres behov for å få mest mulig informasjon har veid tungt når dommeren har gitt rom for dette.

DERFOR UNDRER det oss at dommeren ikke lot bistandsadvokatene bore mer i politiaksjonen, hva tjenestemennene tenkte, hva de visste på ulike tidspunkt, va de prøvde å foreta seg. Hun kunne vist mer av den prosessuelle rausheten hun ved flere anledninger har demonstrert tidligere. Det gikk over 40 minutter fra de første, væpnede politifolkene ankom landsiden ved Utvika til Anders Behring Breivik ble arrestert. Dette er et traume for norsk politi og for hele det norske samfunn, et traume som kan vokse seg større hvis det ikke blir grundig belyst – ikke for å finne syndebukker, men for å lære av hva som gikk galt.

Rettssaken mot Anders Behring Breivik skal gjennomføres som andre store straffesaker, i tråd med gjeldende prosessregler. Ikke alle spørsmål kan besvares innenfor rettssakens rammer. På den annen side: Sakens ekstraordinære dimensjoner og historiske karakter krever en helt spesiell følsomhet for hva som er relevant å få belyst.

DOMMEREN stanset boringen i organisering og gjennomføring av politiaksjonen ved å vise til 22. juli-kommisjonen. I den omfattende samfunnsdebatten etter 22. juli er ikke hun den første som gjør det. Kommisjonens rapport blir ikke mindre viktig etter dette. (...)

Stoltenberg svarer på kritikk etter Senkveld-uttalelsene
vg.no 15.4.2012
MÅTTE TÅLE KRITIKK: Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) svarer søndag på kritikken etter uttalelser han kom med da han deltok i Senkveld på TV 2 fredag.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener han ikke opptrådte som dommer i terrorrettssaken da han var deltok i TV 2-programmet Senkveld fredag. (...)

Statsministeren som dommer
Harald Stanghelle politisk redaktør
aftenposten.no 15.4.2012
En statsminister skal holde milelang avstand til en dømmende rett. Det gjør ikke 
Jens Stoltenberg. Vi kan bare håpe at dommerne i 22. juli-rettssaken glemmer statsministeren.

Som statsminister har Jens Stoltenberg stått fjellstøtt fra fredag 22. juli og frem til nå. Den ofte i overkant rasjonelle sosialøkonomen har ikke bare vist statsmannsegenskaper, han har også vist dyp medfølelse, personlig sorg og et trøstens ansikt.

Jens Stoltenberg fortjener ikke bare lunken ros, han fortjener en ekstraordinær hyllest for sin innsats.

En statsminister har en helt spesiell ytringsrett. Ingen politiker har større tyngde enn statsministeren. Det er heller ingen som har mer naturlig adgang til en offentlig talerstol enn landets fremste politiker. Men nettopp derfor er det heller ingen som mer nøye må velge hvilke debatter og temaer han vil delta i. (...)

Statsministeren bør ikke uttale seg om rettssakens utfall
vg.no 14.4.2012
Stoltenberg bør holde sin mening om rettssaken mot Anders Behring Breivik for seg selv, mener advokat Harald Stabell.

(VG Nett) Stoltenberg refses for sine uttalelser om den forestående rettssaken mot Anders Behring Breivik. - Han bør ikke ha noen offentlig mening om tilregnlighetsspørsmålet, sier advokat Harald Stabell.

I et intervju på Senkveld på TV 2 fredag sa Stoltenberg at han trodde det ville være en fordel om Anders Behring Breivik blir dømt som tilregnlig.

- Hvis domstolen kommer til at han er tilregnelig, og det er de som bestemmer det, så tror jeg mange vil føle at det er en lettelse, sa Stoltenberg.

Han begrunnet synspunktet med at han tror det er lettere å forholde seg til at Breivik var tilregnelig da han utførte terrorhandlingene og dermed får en normal fengselsstraff, enn at han vurderes som utilregnelig og dermed vil få tvunget psykisk helsevern.

- Så for alle ofrene, for alle de som ble rammet, så tror jeg det vil være en fordel om domstolen sier at han var tilregnelig, sa statsministeren.

Han understreket imidlertid at det er domstolen som skal ta avgjørelsen.

- Bør holde meningen for seg selv
Advokat Harald Stabell mener Stoltenberg burde latt være å uttale seg om utfallet av rettsaken.

- Stoltenberg har nok en mening, og det bør han få ha. Men jeg mener det er uheldig at han uttaler seg om utfallet av denne saken offentlig. Han er statsminister, og ikke privatperson i den sammenhengen, sier Stabell til VG Nett.

Stabell har lang erfaring som advokat i straffesaker, og har selv en rekke overlevende etter terrorangrepet 22. juli som sine klienter.

Han mener uttalelsene kan tolkes som at Stoltenberg legger føringer for retten. (...)

Slumpen ännu slumpmässigare än du tror
nyteknik.se 28.3.2012
Undrens tid är inte förbi. I själva verket sker i varje människas liv i snitt ett litet mirakel i månaden, hävdade den engelske statistikern John E Littlewood.

Ni har säkert varit med om det omöjliga sammanträffandet. Plötsligt, just när ni tänker på faster Agda som ni inte talat med på många år, så ringer telefonen. ”Hej, det är Agda”, säger fastern.

Otroligt! Sannolikheten för att hon plötsligt skulle ringa just när ni tänkte på henne är säkert mindre än en på miljonen. Och så händer det.

– Den här typen av sammanträffanden, små mirakel med en sannolikhet runt en på miljonen, är i själva verket ganska vanliga, säger matematikern Ionica Smeets vid universitetet i Leiden. Låt oss tänka oss att vi registrerar en händelse varje sekund under den tid vi är vakna. (...)

Presse-topp om dommer: - Opptrer som redaktør
vg.no 29.2.2012
OSLO TINGRETT (VG Nett) Tingrettsdommer Finn Haugen tror fjerningen av Sigurd Klomsæt som bistandsadvokat vil redusere lekkasjer i terrorsaken.

Haugen sier de håper reaksjonen mot Klomsæt kan ha en preventiv effekt på lekkasjer fra andre bistandsadvokat og eventuelt politiet.

Bakgrunn: Klomsæt fjernes som bistandsadvokat

Dommeren benyttet også muligheten til å refse pressen, som han mener har oversett den etiske siden ved å publisere bilder av Anders Behring Breivik.

- Medienes bruk viser at det ikke ligger reelle begrensninger til offentliggjøring av bilder fra terrorsaken. De burde forstå at dette kunne være en ytterligere belastning for ofrene, sa Haugen. (...)

Straffedømte får dømme andre
aftenposten.no 20.2.2012
Svenske myndigheter har ikke sjekket meddommernes rulleblad. De siste årene har 25 meddommere vært tidligere straffedømt. (...)

Alt må på bordet
aftenposten.no 20.2.2012
Når politiet holder dokumenter unna forsvareren, kan det gå riktig galt.

Senest denne uken ble en kvinne frifunnet fordi politiet ikke hadde gitt forsvareren innsyn i alle saksdokumentene.

Kommunikasjonskontroll (KK) er et utmerket redskap under etterforskningen av straffbare forhold. Resultatet av telefonavlytting, overvåking av tekstmeldinger og bruk av PC har vært avgjørende bevis i mange straffesaker.

Dessverre har vi ved enkelte anledninger sett at bruken av KK-materiale har ført til uriktige domfellelser. Det er selvfølgelig verst for den tiltalte det går ut over, men det skader også folks tillit til rettsapparatet.

Politiet og påtalemyndigheten velger selv ut de deler av materialet fra KK som de mener har bevisverdi i saken. Resten av dokumentasjonen forblir i politiets varetekt; forsvareren får ikke adgang til dokumentene.

Politiet har sitt ståsted i strafferetten. Forsvareren har en annen oppgave og en annen innfallsvinkel til bevisene. Derfor kan det gå aldeles galt når forsvareren ikke får innsyn i alle dokumenter som fremkommer under etterforskningen.

De senere årene er flere dommer blitt opphevet fordi forsvareren ikke har fått innsyn. Nå har det skjedd igjen. En gammel sak fikk sin avslutning i Agder lagmannsrett siste uke. (...)

Alt må på bordet. Når forsvareren ikke får tilgang til alle bevisene, øker faren for justismord. Det er ingen tjent med. (...)

Psykiatere ved dommerbordet?
Kommentar - Inge D. Hanssen
aftenposten.no 21.1.2012
En av bistandsadvokatene i saken mot Anders Behring Breivik vil ha psykiatere som meddommere. Det er en henvendelse dommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng bør bruke kort tid på å avgjøre, mener Aftenpostens kommentator. (...)

Spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet vil stå sentralt under hovedforhandlingen som er berammet for Oslo tingrett 16. april.

Det er på denne bakgrunn at bistandsadvokat Halldis Vinje har gått til det ekstraordinære skritt å be tingretten erstatte legdommerne med psykiatere. Advokaten begrunner dette blant annet med at fagkyndige meddommere har bedre forutsetninger for å kunne vurdere bevis som kan ha betydning for tilregnelighetsspørsmålet.

Dessuten mener bistandsadvokaten at de rettsoppnevnte sakkyndige kan være så forutinntatt at det blir en utfordring for dem å ta i mot nye opplysninger under hovedforhandlingen med et åpent sinn. (...)

Det har i årevis vært en diskusjon om at de sakkyndige har for stor makt, at domstolen altfor ofte følger psykiaternes oppfatning når dommen skrives.

Skulle psykiaterne innta dommerbordet, kan vi bare ane hvilken protestbølge som vil komme. I så fall vil jeg surfe på den bølgen. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

Frykter at dommere blir lydige «pusekatter»
aftenposten.no 12.1.2012
Forslaget om at domstolsledere skal ansettes på åremål høster storm.

Domstolsadministrasjonen (DA) ønsker å kunne kvitte seg med domstolsledere som er slitne eller ikke fungerer.

Derfor har de sendt et forslag om å innføre åremålsstillinger ut på høring.

Fristen går ut til helgen, men som ventet spriker anbefalingene sterkt.

Mens alle dommere er embetsmenn utnevnt i statsråd og kan sitte til de er 70 år, ønsker DA nå å lufte om lederfunksjonene ved hver domstol skal bli ett langt åremål, eller to kortere perioder, eller fortsette som i dag.

Totalt berører forslaget de øverste sjefene i 72 tingrett-, lagmanns- og høyesterettdomstoler, og 34 jordskifte- og overjordskiftedomstoler. (...)

Omstridt tingrettsdommer får beholde jobben
vg.no 3.12.2011
Tor Holger Bertelsen (56) i Bergen tingrett ble anklaget for blant annet fysisk angrep på sjefen - nå får han beholde jobben. (...)

Slik lyder vedtaket fra 29. november
«Departementet har nå avsluttet sin behandling av personalsaken, og har konkludert med at det ikke er grunnlag for å iverksette sanksjoner nå. Noen av de forhold som er påpekt fra Domstoladministrasjonens side er etter departementets syn alvorlige og kritikkverdige, og vanskelig forenlige med de krav som stilles til dommere. Andre forhold er av en slik art at de vanskelig kan nyttes som grunnlag for reaksjoner. Samlet sett er det etter departementets syn ikke tilstrekkelig grunnlag for å reagere med å forberede avskjedssak for Kongen i statsråd nå. Departementet har forståelse for at saken har skapt en vanskelig situasjon både for angjeldende dommer og for tingretten, og legger til grunn at Domstoladministrasjonen i samarbeid med sorenskriver i tingretten søker å ta de grep som er nødvendige og hensiktsmessige for å bøte på dette.» (...)

Allvarliga fel i många rättsintyg
dagensmedicin.se 16.11.2011
Mer än vart tionde rättsintyg som skrivits av kontrakterade läkare innehåller allvarliga fel som kan påverka den rättsliga bedömningen, enligt en ny studie.

Johanna Loisel, läkare på rättsmedicinska avdelningen vid Umeå universitet, har granskat rättsintyg som utfärdats av läkare kontrakterade av Rättsmedicinalverket. Nästan hälften av intygen som hon kontrollerade, alla kom från Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland och Jämtland, innehöll felaktigheter och mer än vart tionde allvarliga fel. Bland annat bedömdes livshotande skador som lindriga skador. Det kan vara direkt avgörande i en rättegång.

– Om man står och väger mellan grov misshandel och dråpförsök kan ett rättsintyg där det står att skadorna varit livshotande ligga till grund för åtalspunkten dråpförsök. Då är det väldigt olyckligt om man har intygat någonting som inte är sant, säger Johanna Loisel till Sveriges Radios Ekoredaktion. (...)

De 56 kontrakterade läkarna i landet står för två tredjedelar av de cirka 6 000 rättsintyg som utfärdas varje år. De har två dagars vidareutbildning innan de anlitas av Rättsmedicinalverket för att skriva rättsintyg och vara sakkunniga i rättegångar medan rättsläkare har över fem års specialistutbildning. Johanna Loisel säger att hon är säker på att domstolarna inte känner till skillnaden mellan de kontrakterade läkarna och rättsläkarna. (...)

Slapp bot på 700 - må ut med 23.700
dn.no 11.11.2011
Etter to års kamp slipper Jan Tank-Nielsen (62) og hans firma å betale et parkeringsgebyr på 700 kroner til parkeringsselskapet Q-Park, skriver Dagens Næringsliv.

Det var firmaet som ble ilagt avgiften, og ikke bilføreren Jan Tank-Nielsen. (...)

Dommeren konkluderer derfor med at Jan Tank-Nielsen as har vunnet saken og skal ha dekket sine saksomkostninger. Men en advokatregning på 28.700 kroner for en liten parkeringsavgift, ble for drøyt for Oslo tingrett. Retten mener Tank-Nielsen kun skal få dekket 5000 kroner av sine advokatutgifter.

– I prinsippet er det leit å måtte bruke så mye penger på dette, men jeg er en person som alltid har engasjert meg mot urettferdighet, sier Tank-Nielsen til Dagens Næringsliv.

Gothia Finans og dets advokat Tone Thomassen sier de ikke har bestemt seg for om en vil anke dommen. (...)

Maktens ansikt
Karsten Alnæs, forfatter - Anne Oterholm, forfatter - Thorvald Steen, forfatter
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Domstoler vil ikke bruke barnehusene: – Domstolene må skjerpe seg
tv2nyhetene.no 10.10.2011
SVs Akhtar Chaudhry reagerer på at domstolene i Norge ikke tar i bruk barnehusene.

Søndag kunne TV 2 Nyhetene fortelle at mange dommere foretrekker å avhøre overgrepsutsatte barn i store og upersonlige tinghus, fremfor å benytte barnehusene som skal gi barna mest mulig trygge omgivelser ved avhørene.

– Vi sliter litt med å overbevise enkelte sorenskrivere hvor viktig det er å tilby et godt totalkonsept som på en måte minsker belastningen det er for disse ungene, fortalte Ståle Luther, daglig leder ved Barnehuset i Tromsø.

– Jeg mener domstolene må skjerpe seg, så enkelt er det, sier SVs Akhtar Chaudhry til TV 2. (...)

Rådmann-kone kan bli frikjent 13 år etter dom
tv2nyhetene.no 5.9.2011
I dag starter gjenopptakelsessaken mot Anne Grethe Fagereng som i 1998 ble dømt for forsikringsbedrageri og falsk anmeldelse i den såkalte Fagereng-saken.

Anne Grethe Fagereng ble dømt til 120 dagers fengsel fordi hun angivelig forklarte seg uriktig om et overfall og trusler. I 1995 skal boligen til familien ha blitt forsøkt påtent og også dette mente retten at Fagereng sto bak. (...)

Torpedo tilsto
Ekteparet Fagereng har hele tiden ment at de var uskyldige og i 2006 sto en 30 år gammel torpedo frem i Se og Hør og tilsto terror mot Fagereng-familien.

Han skal ha gjort dette på oppdrag fra andre som ikke likte rådmannens håndtering i skjenkesaker i Bergen.

Tror på ekteparet
Saken ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen som valgte å tro på torpedoens forklaring. Angrepene mot familien Fagereng opphørte i desember 1996, da mannen ble arrestert i en annen sak.

Gjenopptakelsessaken starter i Agder lagmannsrett i Kristiansand mandag og det er satt av syv dager til saken. (...)

- Dommen må ikke bli stående
journalisten.no 15.8.2011
Redaktørforeningens Arne Jensen forstår ikke hvordan retten mener drapstrusler ikke kan ha fremkalt frykt.

Torsdag fortalte Journalisten som Frolendingens redaktør Olav Svaland som ble oppringt av en sint tipser som ville ta livet hans. (...)

Fryktfremkallende
- Denne dommen er uforståelig og sterk kritikkverdig. Det ser ut som om de legger tiltalebeslutningen til grunn, og da kan jeg ikke forstå at ikke dette oppfattes som trusler som vil fremkalle frykt, sier assisterende generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

- Dersom dette ikke fremkaller frykt, så vet jeg ikke hva som fremkaller frykt, legger han til.

Jensen sier at det er desto mer beklagelig om dommen blir stående når pressefolk opplever en økning av trusler mot seg. Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har rettet en felles henvendelse til riksadvokaten hvor de ber om at etterforskningen av denne type saker får prioritet. (...)

Demokratiets domstoler
morgenbladet.no 8.7.2011
Når politikere og velgere i tiår etter tiår lar domstolene begrense politikken, må det være fordi de ønsker det.

Selv om det ikke er tradisjon her i landet for å diskutere Høyesteretts praksis og posisjon i samfunnet, dukker det med stadig kortere mellomrom opp enkeltsaker der forholdet mellom domstolene og de folkevalgte kommer opp til debatt. Slik det gjorde forrige uke, da Høyesterett ga ledelsen i Gjensidige rett i at de kunne nekte ansatte å beholde jobben etter at de er fylt 67 år. Hvordan kunne rikets øverste dommere komme til en slik konklusjon, når hele det politiske Norge ser på det som et overordnet mål å få oss alle til å jobbe noen år ekstra før vi pensjonerer oss?

Her skal det ikke svares for Høyesterett eller sies noe som helst om dommens virkning for andre enn Gjensidige. Det er påstanden om at domstolene forstyrrer politikken som skal drøftes. Den fremmes i mange nasjonale debatter, men aller mest i ordskiftet om EUs utvikling. Nationen har denne uken både på reportasje- og kommentarplass minnet om en av fagbevegelsens og Nei til EUs største stridssaker for tiden - nemlig kampen for å kunne kreve tarifflønn ved utlysning av offentlige anbud. (...)

Tolkene strømmer til rettssalene
aftenposten.no 18.6.2011
Domstolene brukte 83 millioner kroner på tolking i fjor til tolker i domstolene har økt med nesten 40 prosent på to år.

For aktor, forsvarer og arrestforvarerne i blå uniform, er oppdraget ren rutine. For den 38 år gamle tyrkiske mannen i rettssal 3B er fengslingsmøtet et punktum for livet hans i Norge. I nesten to år har han bodd i Norge uten lovlig opphold. Nå vil påtalemyndigheten sette ham i varetekt for at han ikke skal stikke av før han settes på flyet tilbake til Tyrkia.

Bruker 83 mill. Ved siden av 38-åringen sitter tolken Bilgehan Sutcu og oversetter kompliserte, juridiske uttrykk som «unndragelsesfare», «meldeplikt » og fengslingskjennelse».

– Det er krevende å tolke for domstolene. Det er mange faguttrykk, ogmanmåvære våken hele tiden. Tolken skal også være fullstendig nøytral, og ikke involvere seg emosjonelt, sier Sutcu.

Hans tjenester er etterspurt. På to år har utgiftene til tolker økt med 37 prosent i tingrettene og lagmannsrettene i Norge. I fjor brukte domstolene 83 millioner kroner. Økningen er størst i lagmannsrettene. Politiets utgifter til tolk, for eksempel i avhør, kommer i tillegg. (...)

– Garanti for rettssikkerheten
Leder for Norsk tolkeforening, John Richard Stokbak Sciabà, mener domstolene er flinkere enn helsevesenet til å bruke kvalifiserte tolker.

– Det har lenge vært et underforbruk av tolker både i domstolene, hos politiet, og i andre offentlige etater. Tolker har vært sett på som en utgift knyttet til innvandring, og ikke som en rettssikkerhetsgaranti. Det er ingen som setter spørsmålstegn ved hvor mye det offentlige bruker på advokater. Det burde være like selvsagt at man bruker
penger på kvalifiserte tolker, sier Sciabà.

Han mener holdningen er i ferd med å endre seg. – Nå blir det brukt bedre kvalifiserte tolker i justissektoren enn på mange andre områder. (...)

Bare to vil bli høyesterettsdommer
nrk.no 4.6.2011
Bare to personer har søkt to ledige stillinger som høyesterettsdommer.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er overrasket over at så få har søkt på stillingene som dommere i Høyesterett.

Fristen for å søke utløp 31. mai, og fredag ble søkerlisten kjent.

De to som søker, er Nicolai V. Skjerdal, senioradvokat i Advokatfirmaet Hjort, og assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei sier han er forbauset over den manglende interessen.

– Jeg ble veldig overrasket. Det er aldri veldig mange søkere til den typen stillinger, men jeg hadde trodd det skulle være flere enn to, sier Schei til Aftenposten.no.

Han sier at det kan bli aktuelt å lyse ut stillingene på nytt for å prøve å få flere søkere. (NTB)

Høyesterett godtar ulovlig overvåking som bevis
nrk.no 23.5.2011
GPS-overvåkingen som førte til at en søppelkjører fikk sparken var ulovlig, mener Datatilsynet. Likevel tillater Høyesterett at materialet som ble innhentet brukes som bevis i retten.

Jørn-Roar Rollstad fikk i 2010 sparken som søppelbilsjåfør fra Avfallsservice i Nord-Troms, fordi arbeidsgiveren mente han hadde tatt for lange pauser og skrevet overtid.

Rollstad har nektet for at han har gjort noe galt.

Det kommunale renovasjonsselskapet brukte GPS-overvåking for å undersøke arbeidstiden hans. Datatilsynet mener denne overvåkingen var ulovlig, men til tross for det har Høyesterett nå godtatt materialet som bevis til bruk i rettssalen. Tvisten om oppsigelsen skal opp i retten i juni.

Advokat Kjetil Edvardsen fra Fagforbundet har tapt kampen om overvåkingsmaterialet i både tingretten og lagmannsretten. 19. mai avviste Høyesteretts ankeutvalg å ta saken inn til ordentlig behandling.

Advokat Edvardsen mener at denne saken vil skape presedens – noe som betyr at den sannsynligvis vil få følger for andre saker.

– Dette åpner for at arbeidsgivere langt på vei kan bruke elektroniske spor av ansatte – blant annet i oppsigelsessaker, mener Edvardsen.

Han frykter at avgjørelsen kan gi mer overvåking i arbeidslivet. (NTB)

- En ip-adresse er ikke det samme som en person
dagbladet.no 4.5.2011
Amerikansk dommer bremser pornopiratjegere.

En fersk amerikansk rettsavgjørelse sår nå tvil om hvor tungt ip-adresser veier som bevis for ulovlig fildeling, melder Torrentfreak.com.

I avgjørelsen fra dommer Harold Baker ved tingretten i Illinois er nå en opphavsrettseier - i dette tilfellet en kanadisk pornoprodusent - nektet å sende ut stevninger basert på ip-adresser.

Avgjørelsen begrunnes med at en ip-adresse ikke er det samme som en person, og at flere individer kan skjule seg bak en slik adresse. (...)

Haag-dommer forbyr parykker
vg.no 19.4.2011
(VG Nett) I Norge raser debatten om religiøse hodeplagg i rettssalene. FN-domstolen har forbydd en annen type hodepryd.

Den hårreisende problemstillingen ble tatt opp i Den internasjonale domstolen mandag, ifølge nyhetsbyrået AP. Under en høring om angivelig voldsbruk i forbindelse med presidentvalget i Kenya, satt dommer Ekaterina Trendafilova ned foten.

Les også: Sier nei til hijab i retten

Da hadde en håndfull advokater møtt fram i tradisjonsrike hestehårsparykker.

- Dette er ikke kutyme ved denne institusjonen, sa Trendafilova, henvendt til advokatene.

- Det er så varmt at det kanskje vil være mer praktisk å ikke bruke parykkene.

En talsmann for FN-domstolen, Fadi El Adballah, opplyser at de ikke har noen overordnede regler mot parykker. Det er opp til hver enkelt dommer hvordan vedkommende vil ha det under sine rettssaker.

- Trendafilova bestemte at siden det ikke er påbudt med parykker, ville det være bedre for alle advokatene om de fulgte den samme dresskoden - i dette tilfellet uten parykker, sier El Adballah. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Tingrettsdommer kan få sparken
aftenposten.no 17.4.2011
For første gang siden annen verdenskrig kan en dommer bli fjernet fra stillingen av Kongen i statsråd.

Det er en tingrettsdommer i Bergen som risikerer å miste arbeidet, skriver VG. Ifølge avisa mener både Domstoladministrasjonen og lederen for Bergen tingrett at tingrettsdommeren er uskikket.

«Det er grunn til å stille spørsmål ved rettssikkerheten til partene under hans administrering av sakene», slår Domstoladministrasjonen fast overfor Justisdepartementet.

Striden har ifølge VG pågått i flere år i Bergen tingrett. Saken toppet seg i fjor høst da dommeren endte opp i en fysisk brudulje med sin egen avdelingssjef. Episoden ble fanget opp av overvåkingskameraene på tinghuset.

Justisdepartementet har nå bedt tingrettsdommeren om å uttale seg om fakta i saken.

Dommeren sier selv til VG at anklagene mot ham ikke er korrekte. Han er fortsatt i arbeid i Bergen tingrett. (...)

Frykter dårlig tolking gir feil dom
aftenposten.no 22.2.2011
Norske dommere er bekymret for økt bruk av tolker

Antall rettssaker der det har vært behov for tolk, har økt kraftig. Norske dommere stoler ikke på at alle tolker forstår det de tolker godt nok. (...)

Senators Introduce Sunshine in the Courtroom Act (Senatorer introduserer "Sunshine" i lovvedtak)
legaltimes.typepad.com 18.2.2011
Sens. Chuck Grassley (R-Iowa), Charles Schumer (D-N.Y.) and Patrick Leahy (D-Vt.) have introduced legislation to permit federal and appellate judges to allow the use of cameras in the courtroom.

“The judicial branch of our federal government is a mystery to many Americans. Cameras in courtrooms would help lift the veil of secrecy and contribute to greater public understanding of the judicial system,” Grassley said in a written statement.

The Sunshine in the Courtroom Act doesn’t require federal court judges to allow cameras but instead gives them discretion to permit cameras or other electronic media access if they see fit. The bill directs the Judicial Conference of the United States, the principal policy-making entity for the federal courts, to draft non-binding guidelines for judges to refer to when making a decision regarding media coverage of a particular trial. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Leder. En solskinnshistorie. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:919 (6.5.2010).)

Flykter fra domstolene
aftenposten.no 19.2.2011
ELVERUM (aftenposten.no) Sorenskriver Nils Dalseide krever økt kompensasjon til alle legdommere. Den har gått ned, og mange velger å slutte.

Les også: Dårlig butikk å dømme

I 2008 ble antall legdommere redusert fra 66.000 til 45.000. Årsaken var et ønske om at de skulle brukes oftere, og dermed få bedre innsikt.

71 domstoler bruker i dag det som også benevnes som meddommere.

Samtidig fjernet Justisdepartementet også det generelle tillegget på 250 kronene pr. dag meddommerne tidligere fikk for å gjøre sin samfunnsplikt.

Dette får i dag bare studenter, pensjonister og andre uten lønn. De jobber da for 33 kroner timen.

Alle andre får bare dekket tapt arbeidsfortjeneste, men jobber du deltid får de bare dekket lønnen etter stillingsbrøken, selv om de i retten må sitte full dag og ofte vell så det. (...)

«Ei IP-adresse er ikkje ein person»
nrkbeta.no 15.2.2011
Dei siste åra har vi sett fleire rettsakar rundt ulovleg nedlasting av innhald. I fleire av desse rettsakane verkar det som om rettsvesenet er overbevist om at ei IP-adresse kan kartleggjast direkte tilbake til ein person.

Storbrittania har hatt ei heil mengd slike rettsakar i det siste, og no har ein dommar endeleg konkludert med at ei IP-adresse er ikkje ein person. Det er ArsTechnica som kan rapportere om denne heldige konklusjonen i ein nyleg rettssak relatert til pornografi.

Don't Disconnect Us fekk i fjor produsert ein video som vi i NRKbeta syns oppsummerer problemstillinga veldig fint: (...)

- Jeg er fantastisk lettet nå
nrk.no 11.2.2011
Forsikringsselskapet Tryg anker ikke erstatningsdommen etter Åsta-ulykken. Linda Ellefsrud får totalt 4,5 millioner i erstatning, 11 år etter ulykken. (...)

Har kjempet i 11 år
Linda Ellefsrud fra Skarnes ble skadet i Åstaulykken den 3. januar 2000. Hun har ikke klart å fullføre en utdanning eller stå i en jobb etter ulykken.

Hun mener problemene hennes helt klart skyldes den dramatiske togulykken, mens Tryg og deres sakkyndige mener problemene hennes kan ha andre årsaker.

I 11 år har Ellefsrud kjempet for å få den erstatningen hun mener å ha krav på, og nå er kampen endelig over.

Forsikringsselskapet Tryg anker ikke dommen fra lagmannsretten. (...)

Domstolene vil suspendere dommer
nrk.no 11.2.2011
Domstolsadministrasjonen vil nekte den overgrepssiktede tingrettsdommeren å arbeide som dommer.

Dommeren i 60-årene er siktet for å ha antastet en 11 år gammel jente på lokaltoget til Holmlia og for å ha chattet med seksuelt innhold med mindreårige på internett.

Det har fått Domstolsadministrasjonen til å kontakte Justisdepartementet for å få dommeren suspendert fra stillingen som tingrettsdommer. (...)

Dommer siktet for overgrep mot mindreårig jente
nrk.no 8.2.2011
En tingrettsdommer i 60-årene er pågrepet og siktet for seksuelle overgrep på ei elleve år gammel jente.

Ifølge TV 2 ble mannen pågrepet på Nationaltheatret stasjon mandag ettermiddag. Overgrepene skal ha skjedd på et lokaltog til Holmlia forrige fredag.
Dommeren nekter straffskyld, men han innrømmer at han har hatt kontakt med jenta.

– Jeg kan bekrefte at vi har pågrepet en etnisk norsk mann i 60-årene som er bosatt i Oslo. Han er siktet for å ha antastet en mindreårig jente på toget til Holmlia og etter at hun gikk av på Holmlia stasjon, sier politiinspektør Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikt til TV 2. (...)

Dårlige tolker truer rettssikkerheten
nrk.no 29.1.2011
Flere enn seks av ti tolker mangler de nødvendige tospråklige ferdighetene som trengs for å tolke, men brukes likevel av det offentlige. Det gjør fagfolk bekymret for rettssikkerheten.

Behovet for tolker blir stadig større, både innen straffe- og forvaltningssaker og innenfor områder som helse og innvandring.
Bekymrede fagfolk

I 2002 brukte politiet 19 millioner kroner årlig i tolkeutgifter, i 2009 var beløpet steget til 68 millioner kroner, skriver Dagsavisen.

Til tross for den nærmest eksplosjonsartede utviklingen finnes det ingen overordnede retningslinjer for bruk av tolk i det offentlige. Det gjør flere fagfolk bekymret for rettssikkerheten. (...)

Millionerstatning i lagmannsretten etter Åsta-ulykken
vg.no 28.1.2011
Tryg Forsikring er i Eidsivating lagmannsrett dømt til å betale Linda Ellefsrud 4,3 millioner krone i erstatning etter Åsta-ulykken for over ti år siden.

Lagmannsretten stadfester dermed dommen fra Sør-Østerdal tingrett, som forsikringsselskapet anket da den kom i fjor sommer, melder NRK.

I tillegg til erstatningsbeløpet er Tryg, tidligere kjent som TrygVesta, dømt til å betale 350.000 kroner i sakskostnader. (...)

Rettssakkyndig
aftenposten.no 23.1.2011
Når en sakkyndig ekspert med stor sikkerhet har uttalt seg i en rettssal, kreves det både stor innsikt og en god porsjon mot fra alle parter å overse hans
konklusjoner.

I en rekke artikler har A-magasinet og Aftenposten dokumentert både bekymringsverdige utslag av sakkyndiges bindinger, og hvordan alle forsøk på reform av ordningen med sakkyndige i beste fall går svært tregt.

Det til tross for at to forskjellige utvalg allerede for ti år siden konkluderte med at ikke alle sakkyndige holder mål.

Sakkyndiges rolle i retten er viktig og nødvendig, og retten lytter nøye til fagpersoner med spisskompetanse. Det skal retten gjøre. Men både i straffesaker og i sivile saker gir systemet sakkyndige stor mulighet til å påvirke sakens endelige utfall.

Dagens praksis skriker etter en bedre kvalitetssikring. Det kan skje i form av en nøytral oppnevningsinstans for sakkyndige. I sivile saker ser vi også behovet for et eget kontrollutvalg, slik vi allerede har i straffesaker.

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet innrømmer sendrektighet, og er enig i at systemet må forbedres. Men hun ser ingen behov for regelendring.

Det er et dårlig signal til departementets egen arbeidsgruppe, som nå kartlegger bruken av sakkyndige, og også vurderer en rekke forslag. De har ligget på bordet altfor lenge, og det er på høy tid at justisministeren får fortgang i arbeidet. (...)

Jurymedlem: «Den tøtta der visste hva hun gikk til»
nrk.no 21.1.2011
Forutinntatte holdninger til kvinner og voldtektsofre kommer i veien for jussen i mange rettssaker, mener statsadvokat Bjørn Soknes.

Han deler Amnestys bekymring om at dette kan føre til for milde dommer i sedelighetssaker.

– Utrykk som «Pene piker gjør ikke sånn», «En ordentlig jente blir ikke igjen slik», «Den tøtta der visste hva hun gikk til», dette er direkte sitater fra en diskusjon i lagretterommet, forteller statsadvokat Bjørn Soknes til NRK.

Han refererer til en undersøkelse av politiets og påtalemyndighetens behandling av voldtektssaker fra 2007, og utsagnene kom fra jurymedlemmer i sedelighetssaker. (...)

Doctor who received £1.2m from patient’s estate is struck off (Lege som mottok 1,2 millioner pund fra pasient har mistet legebevillingen)
BMJ 2011; 342:d335 (19 January)
A psychiatrist who accepted £1.2m (€1.4m; $1.9m) from the estate of a vulnerable patient has been struck off by the General Medical Council for behaviour that “would appal other medical practitioners and shake the confidence of the public in the profession.”

Peter Rowan, 62, a private practitioner in Harley Street, central London, prescribed “excessive amounts” of benzodiazepines to Patricia May, a former actor who had had anorexia for more than 30 years when she died, aged 66, in 2003 after a fall at her home.

A GMC fitness to practise panel found that his prescribing practices risked her becoming dependent on the treatment and becoming vulnerable to dizziness, which could cause falls and fractures, given that she had osteoporosis. Dr Rowan is not blamed for her death, which an inquest found was caused by respiratory disease. (...)

Lege arvet milliongård fra pasient
nrk.no 18.1.2011
Et lege-ektepar må møte i retten etter at de fikk testamentert en gård fra en avdød pasient. Lege Reidar Gjøtterud var både behandlende lege og hjelpeverge for avdøde.

Arven er et attraktivt gårdsbruk i Høydalsmo i Telemark, og slektninger krever at testamentet blir kjent ugyldig.

Legens advokat, Bjørn Dyrland, mener arven ikke er i strid med Helsepersonellloven.

– Helsepersonelloven har noen regler om at man bør unngå denne type testamentering, men denne bestemmelsen er ikke absolutt. Den åpner også for det unntaket om at gaven er motivert ut i fra andre motiver enn den profesjonelle, som er tilfelle her, sier han til NRK.no. (...)

Fikk 1.050.000 kroner etter Apenes-saken
f-b.no 7.1.2011
Thor Karlsen (72) kaller erstatningsbeløpet han får etter Apenes-saken «skammelig lite».

6. mai i 1978 ble Inger Johanne Apenes (61) drept i hjemmet sitt i Fredrikstad. På vårparten i 1983 ble Thor Karlsen pågrepet og siktet for drapet. Etter 170 dager i fengsel krevde Riksadvokaten at han ble løslatt på grunn av manglende bevis. På tross av løslatelsen ble Karlsen på folkemunne omtalt som «Apenes-morderen».

Saken ble strafferettslig foreldet 7. mai 2003, og 10. mars 2007 tilsto en småbarnsfar drapet som han begikk som 13-åring.

– Da var jeg helt renvasket, men det har kostet. Jeg mistet både venner, jobb og rykte, fortalte Thor Karlsen til FB i fjor sommer.

Torsdag ble det altså klart at Karlsen tilkjennes 1.050.000 kroner i erstatning og oppreisning. En sum Karlsen er svært misfornøyd med.

– En million kroner for et ødelagt liv mener jeg er altfor lite, uttrykker Thor Karlsen overfor Fredriksstad Blad. (...)

Bløff i Høyesterett
journalisten.no 3.12.2010
Høyesterett har gitt ham retten til å være anonym. Nå avslører «Finneren» at hele saken som Aller Internett gikk til topps i rettssystemet med, bygger på en bløff.

Han fant en runestein, nektet å levere den inn «i bytte mot knapper og glansbilder» og endte opp med å selge den på Ebay for 20.000 kroner.

Aller: «Burde gå til politiet»

Det var i hvert fall historien som nettdebattanten med signaturen «Finneren» fortalte på DinSide.no. (...)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

Sandberg refser Høyesterett
nrk.no 26.10.2010
– Det er trist å registrere at Høyesterett har besluttet å løslate utlendinger som er fengslet for å ha tatt med seg utstyr for svindel med minibankkort inn i Norge. Det mener lederen av Stortingets justiskomité, Per Sandberg.

Høyesterett fastslår at det er brukt feil lovanvendelse i flere slike straffesaker, og at politiet heretter må kunne bevise at slikt utstyr til svindel faktisk er brukt, eller skaffet i Norge. (...)

Full russer gir norske skattesnytere håp
aftenposten.no 18.10.2010
Episode i Voronezj brukes i norske rettssaler

En full russisk soldat er blitt et hett tema for norsk finjus. Han fikk støtte i den europeiske menneskerettighetskommisjonen (EMK) for at han ble utsatt for
dobbeltstraff.

Nå bruker norske skattesnytere saken for alt den er verdt. (…)

Skatt. Det tok ikke lang tid før norske advokater dro paralleller til norske skattesaker. For flere år siden ble det i Høyesterett slått fast at man ikke kan dømmes for skattesvik etter at man har fått straffeskatt fra ligningsvesenet. Praksisen har etter dette vært at man likevel kan dømmes for brudd på regnskaps- og ligningslov, selv etter at man har fått en saftig straffeskatt på nakken. Alle trodde man var på riktig rettslig spor, men så kom russeren og hans fyllerør inn fra sidelinjen.

Nok en gang kom spørsmålet om dobbeltstraff på dagsorden. Riksadvokaten tok den fulle russerens skjebne til sitt bryst, og mente retningslinjene måtte endres som følge av EMKs prinsippavgjørelse.

Zolotukhin med sitt fyllerør var blitt kjendis i norske rettskretser. En dagligdags hendelse for politi over hele verden var blitt en prinsippsak i Norge. (…)

BOGEN-DOM OPPHEVET:
«Da er jeg en FRI MANN»

e24.no 18.10.2010
Olav Terje Bogen slipper å sone ferdig bedrageridom. (...)

Tilbake til Tingrettsdommen
- Nå er vi tilbake til der tingretten avsa sin dom, sier Bogens forsvarer, John Chr. Elden til E24.

Forrige uke konkluderte Høyesterett med at ubegrunnede ankenektelser er i strid med de europeiske menneskerettighetene (EMK).

Det medfører at Høyesterett vil pålegge gjenopptakelseskommisjonen å la Terje Bogen anke tingrettsdommen på nytt.

- Vi venter bare på Staten, vi, kommenterer Elden.

En fullverdig ankebehandling ligger dermed i kortene.

Les også: Gjenopptagelseskommisjonen avviste Bogen-krav (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Får ikke erstatning for alvorlige skjulte feil
aftenposten.no 30.8.2010
Boligkjøper Karl Johan Haarberg mener rettsvesenet lemfeldig behandler skader og mangler knyttet til boligkjøp. (...)

Ekteparet Haarberg mente de hadde en god sak, og gikk til tingretten – hvor de tapte mot eierskifteforsikringsselskapet.

- Vi hadde en ung dommer som på et tidlig tidspunkt sa hun aldri hadde hatt en slik sak før. Da ringte alarmklokkene i mine ører, sier han. (...)

- Burde sjekket
Haarberg ble som mange andre som taper i slike saker, møtt med at «dere burde visst om skadene i kjelleretasjen».

- Før kjøpet hadde vi betinget budet med at dreneringen var i orden. Vi fikk svar fra selgers megler om at det ikke var fukt i eneboligen, selgers takstmann hadde skrevet at det ikke var indikasjoner om at dreneringen måtte tas, og selger selv skrev at han ikke kunne tro det var problemer med dreneringen

Likevel mente tingretten at Haarberg burde ha fulgt opp disse svarene.

- Men hvordan kunne vi ha sjekket dreneringen når visningen var i januar med 15 minusgrader og to meter snø på bakken? spør Haarberg. (...)

Domstolene trenger kunnskap om barn
aftenposten.no 21.8.2010
REIDAR HJERMANN - barneombud
Barnets beste. Det er smertefullt og skadelig for barn når foreldre krangler om omsorg og samvær. FNs barnekomite påpeker mangler rundt ivaretagelsen av barn i rettsapparatet.

Domstolsadmirtistrd- sjonens direktør Tor Langbach har kritisert Barneombudet for å påpeke behov for at dommere får bedre kunnskap om barn. Det er Barneombudets ansvar å varsle om dette, selv om det er ubehagelig for de fagmiljøer det rammer.

FNs bamekomitk har kritisert Norge for at prinsippet om barnets beste fortsatt ikke gjelder på alle områder som angår barn. FN trekker spesielt frem bamefordelingssaker og utlendingssaker. Videre påpekes det at de som har ansvar for å fatte viktige beslutninger som berører barn, ikke alltid har god
nok kunnskap til å, foreta en grundig vurdering av hva som er til det enkelte barns beste. Denne kritikken samsvarer med de tilbakemeldinger Barneombudet får fra ulike fagmiljø og private, både voksne og barn. (...)

Fant skjulte mangler, får ikke erstatning
aftenposten.no 16.8.2010
Boligeiere kjøpte hus med mangler for 1 million kroner, men får ikke erstatning. Retten mener de burde ha oppdaget forholdene på visning. (...)

Ifølge dommen fra Borgarting lagmannsrett er «eiendommen solgt som den er, jamfør avhendingsloven. Risikoen for feil ved eiendommen ligger da hos kjøper». (...)

Bruker Facebook-bevis i kampen om barna
nrk.no 1.7.2010
I USA brukes Facebook-profilene for det de er verdt i rettssaker om skilsmisse og barnefordeling.

Bilder og oppdateringer fra Facebook har blitt en gjenganger i amerikanske rettssaler, melder nyhetsbyrået AP.

Ifølge en undersøkelse blant skilsmisseadvokater i USA, har 81 prosent vært i rettssaker hvor de selv eller motparten har lagt fram beviser fra sosiale medier de siste årene. (...)

Kostbare dommere
aftenposten.no 17.6.2010
DOM OPPHEVES. Inhabile dommere koster trolig samfunnet millioner.

Nye rettsuker. Det samme gjelder for 61-åringen. Også her ga lagdommeren sin tilslutning til tingretten, som mente at Det er nettopp det som har skjedd i den aktuelle saken hvor lagmannsrettens don" er opphevet. I ankekjennelsen viser lagdommeren til tingrettens kjennelse. Her går retten langt i å desavuere 57- åringens forklaring og å ta standpunkt til helt sentrale bevis i saken. Førstvoterende, dommer Arnfinn Bårdsen, er derfor ikke i tvil om lagdommerens inhabilitet. (...)

Høyesterett har opphevet lagmannsrettens dom mot to menn fordi en av dommerne var inhabil. (...)

Belastning. Hva dette koster samfunnet totalt sett, er ikke godt å si. Det er neppe tvil om at vi snakker om millionbeløp. Det er ikke billig når retten må settes
med nye fagdommere og lagrette, aktor og forsvarere - alle vitner må innkalles på ny. Ukene går fort. Alt koster penger.

For ikke å snakke om de menneskelige belastninger det er for fornærmede å måtte forklare seg gjentatte ganger for domstolen.

Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa kan fange opp eventuell inhabilitet hos dommere før hovedforhandling, men Høyesteretts ferske avgjørelse tyder på at systemet langt fra er vannstett.

Systemet er enten for dårlig - eller så kan ikke dommerne bruke det.

Sannsynligheten taler for begge deler. (...)

Demokratisering av Høyesterett
OLA BORTEN MOE - stortingsrepresentant (Sp)
aftenposten.no 14.6.2010
Stortinget godkjenner. I Aftenposten 4. juni skriver Åsne Julsruud og Andreas Motzfeldt Kravik at de er skeptiske til at Stortinget bør delta i utnevnelsen av høyesterettsdommere. Ideen min er at Regjeringen skal foreslå og Stortinget dernest godkjenne eller avvise kandidater. Julsruud og Kravik tror dette vil innebære «politiserte utnevnelser» og «svekke tilliten til domstolen uavhengighet».

Åpenhet. De første tiårene etter 1814 var det hemmelig votering i høyesterett. 11863 vedtok Stortinget derimot en lov som åpnet dørene. Johan Sverdrup var en ledende kraft i arbeidet for denne reformen. Siden den gang vet vi at Høyesterett ikke er noe homogent organ. I en spennende studie (Dommeratferd i dissenssaker, L988) har også Henry Østlid vist at høyesterettsdommere er sterkt preget av samfunnssyn og politiske verdier: «Konservative» dommere tar oftere stilling til fordel for både private interesser og strengere straffer enn «radikale » dommere. Både Østlids analyse og sunt bondevett tilsier at dommeratnevnelsene preger domstolen over tid.

Stortingets ansvar. Vil en mer aktiv rolle for Stortinget overfor Høyesterett føre til politiserte utnevnelser? Det er ikke opplagt at dagens ordning - med utnevnelser i Kongen i statsråd - ikke er «politisert». For min egen del er heller ikke «politiserte utnevnelser» en entydig negativ merkelapp. Ingen utnevnelsesprosess er mer «politisert» enn i USA, men det finnes knapt en høyesterett i den siviliserte del av verden som i større grad fremstår som uavhengig.

Offentlig debatt. Jeg har sans for den amerikanske ordningen, men en norsk reform bør primært bidra til en offentlig debatt om hva Høyesterett er og bør være. Jeg ønsker også at Stortinget skal bidra til å sikre en personsammensetning av domstolen som er i samsvar med tiden og tilhøve.

Apropos: Et tegn i tiden er rettsliggjøring av politikk. Dette gjør Høyesteretts rolle mer tungtveiende. Og jo viktigere Høyesterett er, jo viktigere er det at dommerne speiler verdier, prinsipper og meninger i folket. Det kjenner jeg meg trygg på at Sverdrup eig hadde ment. (...)

Full åpenhet om nye dommere
aftenposten.no 10.6.2010
Høyesterett: - Faglige kriterier avgjør

For første gang offentliggjør Høyesteretts sitt syn på hvem som blir høyesterettsdommere.
Og Høyesterett er ikke helt enig med Innstillingsrådet.

Frem til nå har det vært hemmelig hva Høyesterett har ment om Innstillingsrådets rangering av kandidater til landets øverste domstol. Etter at Høyesterett har fått bitikk for dette, og for å være et «politisk organ», ønsker høyesterettsjustitiørius Tore Schei nå full åpenhet rundt utnevnelsen av nye dommere.

Justisminister Knut Storberget berømmer offentligheten.

- Det er positivt at Høyesterett velger å offentliggjøre sin innstilling, sier han. (…)

Påskudd for hemmelighold. For vi liker å tro at vi lever i et vidåpent samfunn, opplever vi stadig at det politiske og byråkratiske statsapparatet ofte gjør sitt beste for å hindre innsyn Selv når Regjeringen 18. mai lanserte internettjenesten Offentlig Elektronisk Postjournal - som skal gi folk flest mulighet til å kikke statsrådene i kortene - har Stoltenberg-mannskapet sørget for å fjerne en rekke innsynsmuligheter som de siste 15 årene har vært åpne for norske journalister.

Vi har dessverre ikke en regjering som er spesielt opptatt av et åpnere samfunn. Det er trist. Politikere og byråkrater har gitt seg selv vide fullmakter til å holde informasjon hemmelig etter eget skjønn. I praksis betyr dette at man leter etter påskudd for å holde saker og dokumenter mest mulig skjult for innsyn - ikke for størst mulig åpenhet. (...)

Gir 15 millioner til domstolene
vg.no 11.5.2010
Justisminister Knut Storberget åpner pengesekken og vil gi Domstolene 15 millioner ekstra over revidert nasjonalbudsjett i dag.

Direktør i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, gikk 28. april ut i VG og ropte varsku på grunn av situasjonen i norsk rettsvesen:

Domstolene er blitt en flaskehals i systemet. Sammenlignet med 2008 opplevde Oslo tingrett i første kvartal i år en økning i innkomne sivile saker på 50 prosent. Sakene har regelrett hopet seg opp, og behandlingstidene er blitt lengre.

Langbach ba Justisministeren om 15 millioner kroner ekstra til å styrke bemanningen. Nå er bønnene hørt. (...)

Frikjenner pressen – under tvil
journalisten.no 30.4.2010
Ytringsfrihet og vaktbikkjerollen trekkes gjerne fram når pressen skal forsvare sine handlinger. Høyesterettsdommer Kirsti Coward tror penger også må være med som forklaringsord. (...)

Etterlyser større ambisjoner
Coward hevder hun sjelden reagerer på noe som skrives, hun er mer forundret over alt pressen ikke griper fatt i. Blant annet peker hun på at Høyesterett behandler mange større økonomiske saker av stor samfunnsmessig betydning. (...)

Før Coward kom til Høyesterett, var hun ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Om overgangen forteller hun at hun ble overrasket over hvor lite pågående pressen var overfor dommere som personer. Det sto i skarp kontrast med hennes erfaring fra departementet og det politiske miljøet.

Dommere som enkeltpersoner
– Dette er ikke en kritikk av pressen, for jeg mener for så vidt det er riktig at dommere bare i liten grad blir omtalt som enkeltpersoner. Men innimellom burde det nok vært interessant med større mediefokus på dommerne, sier Coward og viser til at det å treffe rettslige avgjørelser ikke bare handler om logikk.

– Det har også med verdier å gjøre. Og spesielt i større saker hvor det er dissens, kunne det vært interessant med dommerprofiler og en analyse av dommerne. (...)

Høyesteretts historie
TORE SCHEI - høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 28.4.2010
Anine Kierulf og Rune Slagstad etterlyser Høyesteretts syn på Aage Thor Falkangers «dobbeltrolle» som påtroppende dommer i Høyesterett og forfatter av tredje bind av Høyesteretts historie. (...)

Kierulf og Slagstad peker på at det «kan synes som om Falkangers dobbeltrolle heller ikke har vært tilstrekkelig tematisert forut for hans dommerutnevnelse.» Til dette er å si at Falkanger av et enstemmig innstillingsråd ble bedømt som den faglig sterkeste og best kvalifiserte søker til de dommerembeter som var utlyst. (...)

Høyesteretts habilitet
RUNE SLAGSTAD OG ANINE KIERULF
aftenposten.no 19.4.2010
DOBBELTROLLE. Aage Thor Falkanger skal skrive Høyesteretts historie. Det et utmerket valg, både som forfatter og høyesterettsdommer. Men ikke i kombinasjon. (...)

Diskusjonen om Høyesteretts rolle i det norske system har fått fornyet aktualitet, bl.a. gjennom Maktutredningens konklusjon om «folkestyrets forvitring» som følge også av økt domstolsmakt. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er blant de mange som ikke har funnet Maktutredningens analyse overbevisende. Heller ikke Stortinget omfavnet demokratiforvitringstesen. (...)

- "Benbiter" var tråd og lim
nrk.no 8.4.2010
To benbiter var en del av bevismaterialet da Thomas Quick ble dømt for drap i Therese-saken. Benbitene var tråd, lim og syntetisk materiale, mener eksperter.

- Bedrageri
I retten hevdet to professorer at benbitene stammet fra et menneske, nærmere bestemt fra et barn.

Nå har osteologer undersøkt benrestene.

- Har man arbeidet med brent beinmateriale, ser man umiddelbart at dette ikke er bein. Jeg kan ikke tolke dette på annen måte enn at det er vitenskapelig bedrageri, sier osteolog Ylva Svenfelt til Aftonbladet. (...)

Drapstiltalt fikk Rohypnol i retten
nrk.no 19.3.2010
Rohypnol gir hukommelsestap for de aller fleste som tar stoffet.

Mannen, som i dag soner en dom for drap og voldtekt, fikk en høy dose av blant annet Rohypnol av sakkyndig lege i både tingretten og lagmannsretten. Dette fordi, ifølge forsvareren, at han satte dette som vilkår for å forklare seg. (...)

- Alvorlig sak
- Denne saken må gås etter i sømmene, sier lege og professor Ida Hydle. Hun har forsket på sakkyndige legers rolle i strafferettssaker, og hun ser svært alvorlig på det som har skjedd.

Ryohypnol, eller hyppere, gir i små doser et hukommelsestap hos de aller fleste som tar stoffet. Det brukes som et såkalt voldtektsdop, fordi ofrene i ettertid ikke husker noe av det som har skjedd.

Den drapsdømte mannen, som vil være anonym, sier til NRK at han ikke husker stort fra rettssaken. (...)

Quick på Twitter: - Ingen får slippe unna
vg.no 19.3.2010
(...) Torsdag ble det kjent at et av de sentrale bevisene da Thomas Quick i 1998 ble dømt for drapet på Therese Johannessen fra Drammen, kan vise seg å være feil.

Under rettssaken hevdet ekspertene å ha funnet beinrester som skal ha tilhørt den norske jenta. Ifølge Statens kriminaltekniske laboratorium (SKL) i Linköping var det imidlertid ikke beinrester, men en trebit, melder Nyhetskanalen.se. (...)

Borgarting-direktør går av
dagbladet.no 1.3.2010
Kari Breirem går av som direktør i Borgarting lagmannsrett i Oslo med øyeblikkelig virkning. (...)

En arbeidskonflikt har pågått ved Borgarting lagmannsrett i lang tid. (...)

Domstoladministrasjonen konkluderte med at førstelagmann Lie hadde hovedansvaret for at konflikten mellom Breirem og funksjonærene hadde utviklet seg. (...)

Domstolenes uavhengighet
KNUT KLEV - Teknas etatsforening for jordskifterettene
aftenposten.no 21.2.2010
I innlegg i Aftenposten 15. februar peker Ketil Lund m.fl. på «den påfallende mangel på prinsipiell tenkning» omkring organiseringen av domstolene i Norge. I strid med hensikten med opprettelsen av Domstoladministrasjonen (DA) har regjeringen beholdt stor makt over domstolene. DA-styrets vedtak tilsidesettes regelmessig av ulike departementer. Bla. i forbindelse med budsjettprosessen. (...)

Kraftig økning i sivile saker
vg.no 2.2.2010
Domstolene opplevde i fjor en voldsom økning i antall innkomne saker.

Det fremgår av fersk statistikk fra Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim.

- Spesielt antallet sivile saker hadde en kraftig økning med rundt 11 prosent, opplyser informasjonsdirektør Erling Moe i DA til VG Nett.

Mens det i 2008 kom inn 14.207 saker var tallet i fjor 15.789 saker ved landets tingretter. (...)

Lavere straff for mishandling av barn
adressa.no 1.2.2010
Foreldre som mishandler eller dreper sine egne barn, dømmes mildere enn voksne som skader andre voksne. (...)

Det er konklusjonen NRK trekker etter å ha gått gjennom 75 voldsdommer fra lagmannsrettene de siste ti årene.

Bistandsadvokat Arne Seland sier at barn langt på vei ikke får beskyttelse i det hele tatt fra rettssystemet. Som ett eksempel viser han til en sak fra 2001 der en far ble dømt til fire måneders fengsel for vold mot sin to måneder gamle datter. Spedbarnet ble kastet rundt i leiligheten, påført brudd på hjerneskallen og var nær ved å dø.

– Desto yngre barnet er, jo hardere kan man slå, og desto mindre straffes man, sier advokaten. (...)

Voldelige foreldre får mildest straff
nrk.no 1.2.2010
Gutten NRK har snakket med føler at han ikke ble tatt på alvor. Adoptivfaren som mishandlet ham fikk et halvt års fengsel.

Foreldre som mishandler eller dreper sine egne barn, får langt lavere straff enn voksne som skader andre voksne. (...)

Førstelagmann Lie trekker seg
vg.no 29.1.2010
(VG Nett) Etter en rekke interne konflikter i Borgarting lagmannsrett har førstelagmann Nils Erik Lie i dag valgt å gå av som øverste leder for domstolen. (...)

VG har i en serie artikler omtalt striden mellom ansatte og den øverste ledelsen i Borgarting lagmannsrett. Konflikten bygget seg opp da de tillitsvalgte for funksjonærene i september varslet Domstoladministrasjonen om at ansatte mente seg utskjelt og trakassert av direktør Kari Breirem.

I sin gjennomgang av saken ga Domstoladministrasjonen førstelagmann Nils Erik Lie hovedansvaret for at arbeidsmiljøkonflikten mellom direktør Breirem og funksjonærene hadde fått utviklet seg. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Overraskende reaksjoner
TORE SCHEI - høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 30.12.2009
Høyesterett krever ikke at juryen skal begrunne sitt svar. Kravet er til fagdommerne og lagrettemedlemmene som tar del i straffutmålingen.

Aftenposten omtaler mandag 28. desember en dom av Høyesterett fra 13. november i år der Høyesterett opphevet en fellende lagmannsrettsdom i en alvorlig straffesak. Grunnlaget for opphevelsen var at lagmannsretten i sine straffutmålingsbetraktninger skulle ha begrunnet et «springende punkt» i bevisvurderingen av det forhold domfelte var funnet skyldig i. (...)

Fjell krever 19 millioner
nrk.no 23.12.2009
Åge Vidar Fjells bistandsadvokat, Ole-Martin Meland, fremmer et erstatningskrav på i overkant av 19 millioner kroner til Staten i Kilebygda-saken. (...)

Åstaulykken 10 år etter
Kampen er ikke over

nrk.no 16.12.2009
10 år etter ulykken går Linda Ellefsrud (32) til sak for å få erstatning. (...)

Pengemangel i domstolene går utover rettssikkerheten
tv2nyhetene.no 8.12.2009
Ålesund (TV 2 Nyhetene) Direktøren for landets domstoler frykter at pengekrise i domstolene vil gå utover rettsikkerheten.

Etter at styret i Domstoladministrasjonen i går vedtok stillingsstopp, er direktør Tor Langbach redd for at domstolene vil bli en bremsekloss i straffesakskjeden.

– Vi er i dag den mest effektive domstolen i Europa, men en slik effektivitet må vedlikeholdes og det får vi store problemer med både når det gjelder straffesaker og sivile saker, sier direktør Langbach i Domstoladministrasjonen til TV 2. (...)

- Straffen betyr ingenting
nrk.no 28.11.2009
20-åringen som kjørte bilen stakk av etter ulykka, men kom senere tilbake i en annen bil. Ulykkesbilen ble gravd ned, og fire dager etter fant politiet den riktige bilen. Det førte til at Statens Vegvesen først undersøkte feil bil.

Fredag kom dommen fra den spesielle saken. 20-åringen må sone to år og ni måneder i fengsel. Dommen er den strengeste straffen som er gitt for uaktsomt drap siden 1972. (...)

Lekker fra frimurerlosjen
aftenposten.no 31.10.2009
Dan Brown lekker Frimurerlosjens hemmelig ritualer, men mener den ikke er en farlig maktfaktor. I sin første bok etter Da Vinci-koden mener Brown at frimurerne kan være fremtidshåpet for verden. (...)

– Norske domstoler må nedbemanne
tv2nyhetene.no 30.10.2009
Mens politiet fikk rekordøkning i sitt budsjett, blir domstolene sultefôret. Nå kan det gå mot nedbemanning.

– Regjeringens manglende satsing på domstolene er nå så graverende at jeg vil kalle det sultefôring. Nedbemanning, lengre saksbehandlingstider og en klar svekkelse av rettssikkerheten for folk flest er konsekvensen, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen (DA) til Dagsavisen. (...)

Forsvarer frimurerne i ny bok
tv2nyhetene.no 26.10.2009
EXETER, NEW HAMPSHIRE (TV 2 Nyhetene): Bestselger-forfatter Dan Brown mener Frimurerlosjen er utsatt for mye urettmessig kritikk. (...)

Frimurerlosjen er et brorskap som dyrker ritualer og som er lukket for innsyn. Kritikerne mener det lett kan oppstå inhabilitet mellom losjebrødrerne.

Brown er derimot glad for at fremtredende personer i samfunnet velger å gå inn i Frimurerlosjen.

– Jeg ser det motsatt. Jeg synes det er fantastisk at dommere, politikere og ansatte i de hemmelige tjenester samles i en organisasjon som er så åpen for religion, ulike raser, filosofi og i forhold til fremtiden. Det gir meg håp om at vi har ledere som tar de riktige beslutningene på grunnlag av en opplyst universell helhet, sier forfatteren. (...)

Kranglet om dommerens habilitet
vg.no 19.10.2009
Stavanger tingrett brukte en time på å slå fast at hoveddommeren i rettssaken mellom StatoilHydro og staten ikke er inhabil.

Tingrettsdommer Arne Landmark har tidligere jobbet seks år i Statoil. Statens representanter mente han var inhabil. Etter en times pause avgjorde imidlertid retten at han er habil.

Landmark leder rettsforhandlingene i milliardsaken mellom StatoilHydro og Staten. Da han jobbet i Statoil, var StatoilHydros juridiske sjef Jacob Middelthon hans sjef. Middelthon er vitne i saken. (...)

- Furuholmen forverrer situasjonen
adressa.no 18.10.2009
(...) Advokatforeningens etikkleder, advokat Helge Tveit, mener også at Furuholmen kan være i ferd med å gjøre de to nordmennene en bjørnetjeneste.

– Jeg mener Harald Stabell har et godt poeng når han reagerer og mener Morten Furuholmen provoserer og påvirker domstolen i Kisangani på en negativ måte. For en advokat er det god skikk å vise respekt for retten, uansett hvilke tanker man har om den, sier Tveit til Aftenposten. (...)

Furuholmens utsagn om en «gjennomkorrupt» domstol, «avtalt spill» og «piratvirksomhet på høyt nivå», tjener ikke de to nordmennene, mener han.
Furuholmen lar seg ikke hisse opp av kritikken.

– Jeg respekterer at advokat Harald Stabell har en annet synspunkt enn meg på dette, men mener at han ikke nødvendigvis har gjort en riktig analyse av denne komplekse saken, sier han. (...)

Retslæger er ansat i forsikringsselskaber
politiken.dk 16.10.2009
De læger, som har et afgørende ord, når borgere trækker forsikringsselskaber i retten, er samtidig ansat i forsikringsselskaber.

Lægerne har ingen pligt til at oplyse om deres job i forsikringsselskaberne, og forsikringsselskaberne vil som hovedregel ikke oplyse navnene på de ansatte læger. Derfor er det tilfældigt, når advokater i retten opdager, at Retslægerådets eksperter er ansat i et forsikringsselskab.

Det er et eksempel på, at Retslægerådet ikke har fulgt med tiden og ikke lever op til kravene i et moderne retssystem, mener en gruppe advokater, der står bag en opfordring til justitsminister Brian Mikkelsen (K) om at ændre Retslægerådets arbejde på ni punkter. (...)

Full storm rundt Kari Breirem
ukeavisenledelse.no 9.10.2009

Kari Breirem, kjent som varsleren i Tore Tønne-saken i 2002, blir nå utsatt for sterk kritikk for sin lederstil i egenskap av direktør for Borgarting Lagmannsrett. (...)

Hennes sjef, førstelagmann Nils Erik Lie, mener det er Kari Breirem som er utsatt for en «hekseprosess» og et «felttog» fra de tillitsvalgte. Lie satt i Fougner-utvalget som «dømte» Gerd-Liv Valla i mobbesaken med Ingun Yssen i LO.

Toppledelsen i domstolsadministrasjonen i Norge sier til VG at de vil gripe aktivt inn for å forsøke å bidra til å løse konflikten. (...)

Rettssaker kan røpe hemmelige adresser
tv2nyhetene.no 7.10.2009
Nav frykter for sikkerheten til kvinner og barn med hemmelige adresser. Årsaken er at domstolsvalg kan røpe skjulesteder.

Farskapssaker må nemlig føres ved domstolen der barnet bor, og Nav frykter at dette kan gi uvedkommende hint om hvor kvinner og barn med hemmelig adresse oppholder seg. Nav mener det må kunne gis unntak i lovverket i slike saker, skriver Vårt Land. (...)

Justismyrdet jubilant
NIELS CHR. GEELMUYDEN - skribent og forfatter
aftenposten.no 1.10.2009
UHYGGELIG. Naturligvis er det uhyggelig å leve i et land hvor uskyldige mennesker settes i fengsel. Det vet ikke minst Fredrik Fasting Torgersen, som fyller 75 år i dag.

EN MENGDE GRAVERENDE justismord er blitt avdekket i Norge de senere årene. Langt flere enn nasjonens rettsikkerhetsmessige anseelse har godt av. De fleste er blitt avdekket sørgelig sent, ofte når hele straffen er sonet. Noen ganger også etter at den uskyldige er blitt jordfestet, slik tilfellet var med Fritz Moen. (...)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

Nicolas Sarkozy begrenser dommeres makt
aftenposten.no 15.9.2009
Et reformforslag er på vei til den franske nasjonalforsamlingen for å begrense etterforskningsdommernes makt. Blant andre tidligere dommer Eva Joly protesterer. (...)

Dommer holdt kjeft om kontrakt med advokatfirma
dagbladet.no 7.9.2009
Økokrim-seier og fengselsstraff opphevet etter at dommer ble utpekt som inhabil.

(Dagbladet): Borgarting lagmannsrett har opphevet hele dommen mot en mann som ble dømt til tre og et halvt års fengsel i fjor, etter at det nylig ble oppdaget at dommerfullmektig Line Eskedal ved Oslo Tingrett kan ha hatt egeninteresser i saken.

«[man kan ikke] se bort fra at dommerfullmektig Eskedals inhabilitet kan ha innvirket på dommens innhold», skriver lagdommerne.

Kommende overordnet var vitne
Da Økokrim-tiltalen først ble behandlet, møtte en partner i forretningsadvokatfirmaet Wikborg Rein & Co i tingretten som vitne, i kraft av å være bostyrer i en konkurs som ledet til straffesaken.

Det verken den nevnte dommeren eller forretningsadvokaten fortalte til de andre rettsaktørene var at førstnevnte over tre måneder tidligere, i april 2008, hadde takket ja til et jobbtilbud i nettopp Wikborg Rein & Co.

Det var advokat Sigurd Klomsæt som oppdaget dommerens forhold til firmaet, da Klomsæt overtok som forsvarer for siktede før ankebehandlingen. (...)

- Politiet holdt dokumenter tilbake
dagbladet.no 24.8.2009
Privatetterforsker langer ut mot politiet.

Politiet holdt dokumenter tilbake i drapssaken fra Kilebygda i Telemark for 19 år siden, hevdet privatetterforsker Tore Sandberg i TV 2s Tabloid i kveld.

Han fikk støtte av et jurymedlem som i dag mener Åge Vidar Fjell ikke ville ha blitt funnet skyldig dersom disse dokumentene hadde foreligget under hovedforhandlingene. (...)

Håper på verdig erstatningsoppgjør for Fjell
aftenposten.no 21.8.2009
Først og fremst er dette er en gledens dag, sier privatetterforsker Tore Sandberg etter at riksadvokaten fredag innstiller på frifinnelse av drapsdømte Åge Vidar Fjell.

Men privatetterforskeren innrømmer at det er et lite skår i gleden at riksadvokatens frifinnelse ikke bygger på en vurdering av skyldspørsmålet eller bevisene i saken.

Riksadvokatens innstilling bygger på Åge Vidar Fjells mentale status. Fjell er psykisk utviklingshemmet, og dette var kjent da han i 1990 ble tiltalt og juryen fant ham skyldig i drapet på naboen i Kilebygda i Skien i 1990. Innstillingen konkluderer med at Fjell mangler strafferettslig skyldevne, både nå og da påtalemyndigheten stilte ham for retten. (...)

Dommere retter ind efter lægeråd
politiken.dk 21.8.2009
Retslægerådet får som regel ret, når borgere går til domstolene for at få erstatning for arbejdsskader, ulykker eller fejlbehandling.

I 95 procent af sagerne følger dommerne Retslægerådets vurderinger. Også selv om for eksempel skadestue, læge, speciallæge og Arbejdsskadestyrelsen mente en kvinde, havde pådraget sig en piskesmældsskade.

Dommerne ved de danske domstole har i praksis gjort lægerne i Retslægerådet til overdommere, der afgør sager, hvor borgere er gået rettens vej for at få erstatning efter arbejdsskader, trafikuheld eller fejlbehandling.

Og i langt de fleste tilfælde dømmer lægerne i Retslægerådet til ugunst for borgerne, mens forsikringsselskaber og myndigheder forlader retssalen som vindere.

Det er konklusionen i en undersøgelse af 51 retssager, som to forskere ved Københavns Universitet har gennemført, og som offentliggøres i dag i Advokatsamfundets blad Advokaten. (...)

Kjørte rett inn i familiebil:
2-åring omkom - bilfører en måned i fengsel

vg.no 15.8.2009
(...) Nylig ble mannen på 38 år dømt i Gjøvik tingrett til en måned i fengsel. I tillegg får han beholde førerkortet. (...)

Sakkyndige i Folkehelseinstituttet konkluderer med at 38-åringen med overveiende sannsynlighet var påvirket på ulykkestidspunktet, skriver Raumnes.

- Blandingsvirkningen kan skjønnsmessig sammenliknes med den påvirkningsgrad som vanligvis ledsager blodalkoholkonsentrasjon på omkring én promille, hva gjelder presentasjonsforringelse og ulykkesrisiko, står det i den sakkyndige uttalelsen fra Folkehelseinstituttet. (...)

MPs call for better treatment of court witnesses with mental health problems (Parlamentsmedlemmer etterlyser bedre behandling av rettsvitner med psykiske problemer)
BMJ 2009;339:b3235 (7 August)
Witnesses who have mental health problems in court cases are badly treated by the criminal justice system, MPs in the United Kingdom have said.

A report by MPs on the Justice Committee voices deep concerns about victims and witnesses with mental health problems, who are often not recognised by prosecutors as credible witnesses or helped to be a witness.

The report found that the service was failing victims and witnesses with any history of mental distress by dropping cases before they get to court and, where their mental health was in question, failing to support them to give good evidence even though support systems are available. (...)

- Livet mitt er ødelagt
dagbladet.no 2.8.2009
Darioush Salemi (48) er sjokkert over norsk rettsvesen, etter at han ble slått ned i fjor høst. (...)

Krever erstatning
Advokat John Arild Aasen, som forsvarer broren (30), sier til Dagbladet at påtalemyndigheten har henlagt saken mot hans klient.

—30-åringen ble også arrestert, etter episoden på bensinstasjonen. Politiet gikk ut i media og overdrev kraftig i beskrivelsen av hva som hadde skjedd og hva som eventuelt var motivet, men det viste seg altså å være storm i et vannglass. På grunn av politiets behandling av saken vil vi gå til erstatningssak.

30-åringen ble også holdt i varetekt en periode, og det tok uforholdsmessig lang tid før saken ble henlagt. Hele affæren har vært en stor påkjenning for min klient, sier Aasen.

Ifølge politiet på Manglerud er 17-åringens sak nå sendt til statsadvokaten, som vurderer en eventuell anke av tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. (...)

Vil få kontroll på dommernes sidesprang
aftenposten.no 21.6.2009
Regjeringen foreslår at dommere skal måtte søke for å få ha roller i granskningsutvalg og næringsvirksomhet utenfor sin dommerstilling.

I dag må norske dommere søke om godkjenning på visse områder. Men hvis regjeringens nye forslag går igjennom, må dommere heretter søke om godkjenning for en rekke sidegjøremål.

Både aktiviter som kan føre til habilitetskonflikter, som forsinker dommerarbeidet eller som kan svekke tilliten til domstolene vil kreve spesiell godkjenning.

De må også søke for å drive næringsvirksomhet eller hvis de vil delta i granskningsutvalg, private tvisteløsningsnemnder eller som medlemmer i voldgiftsrett. (...)

Tilfellet Torgersen
morgenbladet.no 20.6.2009
Ny doktorgrad har analysert Fredrik Fasting Torgersens dikt.

I 1972 så en uvanlig diktsamling dagens lys her i Norge. Den het Særmelding, og forfatteren var Fredrik Fasting Torgersen – en mann som satt i fengsel etter å ha blitt dømt for drap i 1958. Bak utgivelsen, som redaktør, sto Jens Bjørneboe, som i likhet med mange andre mente at Torgersen var uskyldig dømt. (...)

– Torgersen hadde skrevet dikt før han ble stilt for retten. Disse diktene ble analysert av rettspsykiatere som en del av prosessen.

– At rettspsykiatere gir seg til å opptre som litteraturkritikere er unektelig ganske originalt, og det må vel sies at deres analyser ikke holder mål. De bruker det mot Torgersen at han skriver frie vers som bryter med den tradisjonelle versediktningen. Her gir de uttrykk for et gammeldags litteratursyn der bare det som rimer er god diktning, sier Dragvoll. (...)

Håper dommeren har gjort en feil
nrk.no 16.6.2009
Det er jo prinsipielt galt at en åtteåring skal betale saksomkostningene til sin overgriper, mener leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard. (...)

- Dommeren var ikke inhabil
itavisen.no 10.6.2009
I kjølvannet av Pirate bay-dommen ble det påstått at dommeren Thomas Norström hadde vært inhabil i saken.

Aktiv i organisasjoner
Dette på grunn medlemskap i flere organisasjoner som kjemper for å beskytte opphavsretten og nære personlige relasjoner til nøkkelpersoner i kampen mot fildeling og pitratvirksomhet.

Nå har tingretten i Stockholm kommet fram til at dette ikke kan tillegges vekt.

- Bare faglig oppdatering
Medlemsskap og forbindelser er i følge tingretten bare en måte å holde seg faglig oppdatert på. Samtidig avviser lagmannen Lena Berke at Nordström skulle ha blitt håndplukket til jobben.

- Dette tilbakeviser vi med styrke. Det har gått for seg i samsvar med den arbeidsordning som tingretten har, sier Berke til Svenske Dagbladet. (...)

Dommer nektet vitnebeskyttelse
aftenposten.no 6.6.2009
Kvinnen på 22 skulle vitne i en sedelighetssak. Aktor og forsvarer var enige om at tiltalte skulle sitte bak i lokalet under 22-åringens forklaring. Men dommeren nektet. (...)

Dommeren byttet ut
dagensit.no 22.5.2009
Bare dager etter at statsminister Jens Stoltenberg møtte Russlands statsminister Vladimir Putin er dommeren i milliardsaken byttet ut. (...)

Russland-forsker Julie Wilhelmsen sier i et intervju med Dagensit.no at Putin har all makt til å påvirke domstolene, og at han ikke er tjent med å skremme vekk utenlandske investorer. Det er uvisst om bytte av dommer kan settes i sammenheng med statsbesøket. (...)

Piratdommer anklages igjen
na24.no 8.5.2009
Denne gangen er det BMW som kan ha fått drahjelp.

I etterkant av Pirate Bay-saken avdekket Sveriges Radio P3 at dommer Tomas Norström var med i den samme foreningen som advokatene til underholdingsindustrien.

Nå viser en ny granskning P3 har gjort at dommeren i Pirate Bay-saken også kan ha vært inhabil i en annen sak.

Og akkurat som i fildelingssaken omgås Norström rettighetshavernes advokater i de samme foreningene på fritiden.

En bilforhandler i Gøteborg ble høsten 2008 dømt for å selge felger som var litt for like BMWs felger. Forhandleren fikk en bot på over 650.000 svenske kroner. (...)

Vil redde juryen likevel
aftenposten.no 7.4.2009
I løpet av de siste månedene er det plutselig oppstått et flertall på Stortinget for å beholde juryen i straffesaker. Men den skal pålegges å begrunne avgjørelsene. (...)

Vil avskaffe foreldelse ved overgrep
vg.no 6.4.2009
Forsker Siri Søftestad ved Sørlandet Sykehus vil avskaffe foreldelsesfristen ved seksuelle overgrep.

- Forskning viser at de fleste overgrep ikke blir kjent før langt opp i voksen alder, sier hun til Vårt Land.

Også Støttesenter mot Incest og Kirkelig ressurssenter mot vold og overgrep mener at foreldelsesfristen ved overgrepssaker er for knapp.

Jussprofessor Ragnhild Hennum mener det er gode grunner til å ha foreldelsesregler og sier at samfunnet også har et behov for å avslutte saker. (©NTB)

Maksimal effektivitet
TOR LANGBACH, direktør Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 2.4.2009
DOMSTOLER. Stadig flere oppgaver legges på domstolene uten at det følger med ressurser.

Domstoler. Saksbehandlingstiden i domstolene er kortere enn noen gang, som et resultat av effektivisering, en omfattende dugnadsinnsats og for noen domstolers del midlertidig tilførsel av ekstra ressurser for å nedarbeide restanser. Påtagelig mer effektive kan vi vanskelig bli. Vi har et sterkt ønske om nå å dreie fokus mer over på kvalitet, som er en grunnleggende verdi for domstolenes arbeid. Riktignok har domstolene i mange år hatt et kvalitetsfokus, men vi kan likevel bli bedre på en rekke områder. (...)

Justismordet
Leder
aftenposten.no 16.3.2009
Olaf Jakhelln var statsadvokaten som fikk Fritz Moen dømt for Sigrid-drapet. For det har han fått hard kritikk, også på lederplass her i Aftenposten. I søndagsavisen svarer Jakhelln sine kritikere, og hevder at Granskningsutvalget ikke har funnet grunn til kritikk av hans arbeid med saken. (...)

Granskningsutvalget tar ikke stilling til om Jakhellns bevisbedømmelse var forsvarlig. I våre øyne er det et grotesk paradoks at tvilen her kommer påtalemyndigheten til gode. Den tvil statsadvokaten selv nektet Fritz Moen.

Olaf Jakhelln har fått en hel side her i avisen til å redegjøre for sitt syn på den rolle han spilte som Fritz Moens anklager. Tross dette finner vi ikke snev av beklagelse eller fortvilelse over det justismord han så sterkt medvirket til.

Dessverre tror vi dette enkle faktum forteller sitt om hvorfor det gikk så forferdelig galt i Frostating lagmannsrett.

Og hvorfor det kan gjøre det igjen. (...)

Sannhet og syndebukk
OLAF JAKHELLN, Trondheim
aftenposten.no 15.3.2009
Granskningsutvalget har ikke funnet grunnlag for kritikk av meg og mitt arbeid i Sigrid-saken, skriver Olaf Jakhelln, statsadvokat under saken mot Fritz Moen. (...)

Umiddelbart etter at Fritz Moen var blitt frifunnet også for drapet på Torunn Finstad, skrev Aftenposten den 27. august 2006 på lederplass om «Justismorderne blant oss». Der heter det blant annet at «ingen av justismorderne kan hevde at de var i god tro. Både aktor og dommerne ble kraftig advart...Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret Fritz Moen inne i hele 18 år...Kan vi uten å løfte et indignert øyenbryn akseptere at Fritz Moens justismordere går fri?... (...)

Hva vet vi egentlig om juryordninger?
Annika Melinder - Førsteamanuensis og leder for enheten for kognitiv utviklingspsykologi, UiO
dn.no 11.3.2009
Det kan være flere innen vårt juridiske system som trenger mer empirisk kunnskap for å unngå å ta beslutninger basert på magefølelser. (...)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (aftenposten.no 12.5.2015).)

Forsker: Norske dommere må lære sharialov
aftenposten.no 4.3.2009
Forsker Katja Jansen Fredriksen ved Universitetet i Bergen mener at norske dommere må sette seg inn i islamsk sharialov. (...)

Hun har imidlertid ikke funnet spor av det Fremskrittspartiets formann Siv Jensen kaller snik-islamisering i domstolene.

– Som regel blir ikke referansene til sharialovene oppfattet av dommere og advokater i det hele tatt, sier Fredriksen.

Hun mener dette er et problem, ikke fordi dommerne skal la seg styre av sharia, men fordi de ikke forstår hva som er grunnlaget for konfliktene de skal dømme i. Kunnskap om sharia bør derfor bli en del av pensum på jusstudiet, konkluderer Fredriksen.

Dommerforeningen mener utspillet er interessant.

– Generelt er det en stor fordel for en dommer å ha en bred samfunns- og kulturforståelse. Det bør også omfatte flerkulturelle problemstillinger. Det er nok lite kunnskap blant norske dommere om sharia i dag, sier foreningens leder Nils Asbjørn Engstad. (...)

Dommer måtte korrigere tolken
aftenposten.no 2.3.2009
Enkelte ganger er tolkingen i straffesaker så dårlig at advokater med innvandrerbakgrunn må gripe inn.

En tolk som ikke skilte mellom ordene «slag» og «spark» i en voldssak fikk dommerfullmektig Selma Ilyas til å gripe inn.

–Jeg måtte korrigere tolken fordi tolken ikke skilte mellom «slag» og «spark». Slike feil kan ha ganske stor betydning for saken, sier Ilyas. (...)

Frykter Tromsdal bestikker vitner
nrk.no 27.2.2009
Oslo tingrett frykter at Christer Tromsdal skal bestikke vitner og ødelegge bevis. Fredag ettermiddag ble han varetektsfengslet i fire uker i hotellkjøpsaken. (...)

Knuste nesen på offeret – frifunnet
aftenposten.no 10.2.2009
Kameraene fanget opp volden på Oslo S, men retten frifant begge.

To menn på 22 og 26 år ble nylig frifunnet for legemsbeskadigelse mot en mann de slo og sparket på Oslo S.

I den oppsiktsvekkende dommen mener rettens flertall at skjellsordene de to ble utsatt for før basketaket startet, var en så grov provokasjon at offeret måtte tåle en reaksjon:

Volden de så utøvde mot offeret, var derfor ikke alvorlig nok til at de kan dømmes, mener de to meddommerne. (...)

Skuffet
Aktor, politiadvokat Anne Cathrine Aga, er langt fra fornøyd med rettens vurdering.

- Politiet kan ikke se at det er noen rettspraksis som hjemler avgjørelsen i tingretten. Det er et åpenbart misforhold mellom ærekrenkelsen og den etterfølgende voldsutøvelsen, sier Aga til Aftenposten.no.

Hun presiserer at det er opp til statsadvokaten å vurdere om dommen skal ankes til lagmannsretten. (...)

Juryen må gi begrunnelse
Tor Langbach - Direktør - Domstoladministrasjonen
dagbladet.no 6.1.2009
Begrunnelse av dommen er av stor betydning for rettssikkerheten. (...)

Retten til begrunnelse
Tor Langbach - Direktør Domstol- administrasjonen
6.1.2009
Juryordningen: John O. Egeland er i Dagbladet nyttårsaften bekymret for juryens framtid. Grunnen til den økende motstand mot juryen, skal være at lekfolk i juryen stiller strengere krav til bevis enn fagdommerne, og dommernes – embetsstandens – klippetro på egen autoritet. (...)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

Retten til likemenn
dagbladet.no 31.12.2008
Stadig flere partier vil avskaffe eller svekke juryen. Da vinner juristene en politisk kamp som har pågått i 170 år, skriver John O. Egeland. (...)

Situasjonen er åpen
Tor Langbach- direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 11.12.2008
Hva skjer med dommerfullmektigene?

Leder Anette Fjeld og nestleder Line Voldstad i Dommerfullmektiggruppen uttrykker i en kronikk i Aftenposten 25. november stor skepsis fordi Domstoladministrasjonen (DA) har igangsatt en utredning av dommerfullmektigenes rolle i domstolene. Utredningsarbeidet skal være en trussel for dommerfullmektigenes eksistens, og hensikten er i verste fall å avvikle ordningen. (...)

- Saken bør havne i Høyesterett
aftenposten.no 2.12.2008
Tingrettsdommer Finn Haugen mener krigsforbrytersaken bør til Høyesterett.

I et møte med pressen etter avsigelsen av dommen mot en 42 år gammel mann som ble dømt til fem års fengsel for krigsforbrytelser, sa Haugen at han mente saken burde gå til Høyesterett.

- Ja, jeg tror den kommer til å gå til Høyesterett. Og den bør nesten gå dit slik at de får satt sitt stempel på lovanvendelsen og straffeutmålingen, sa Haugen. (...)

Truer rekrutteringen
Anette Fjeld, leder, DommerfullmektiggruppenLine Voldstad, nestleder, Dommerfullmektiggruppen
aftenposten.no 25.11.2008
Å ha yngre dommere i domstolene har stor verdi.

Domstoler. Sentralt i domstolene er det igangsatt en utredning av dommerfullmektigenes arbeid og funksjon i rettsapparatet. Foreløpige signaler tyder på at utredningen er tenkt brukt til enten å avvikle dommerfullmektigordningen, eller redusere antall dommerfullmektiger, eller endre innholdet i stillingen slik at dommerfullmektigene får færre arbeidsoppgaver og mindre ansvar. (...)

Dommer med maskulin humor
aftenposten.no 24.10.2008
TÅPELIG. Fornuften settes til side når Karoli-saken fortsetter som om ingen ting har hendt etter at en meddommer i går opptrådte tåpelig. (...)

Meddommeren gjorde noe som ikke skal skje: Han hadde ureglementert kontakt med aktor i saken.

De andre dommerne i saken valgte likevel å la ham fortsette, selv om både aktor og forsvarerne ba om at han måtte vike sete, det vil si at rettssaken måtte avbrytes og starte forfra med nye dommere. (...)

Krever 9,2 mill. for ødelagt liv
an.no 2.10.2008
En 61 år gammel Bodø-mann krever 9,2 millioner kroner i oppreisning og erstatning etter at han ble dømt for voldtekt i 1993. I februar i år ble han endelig frifunnet. (...)

Galt dømt. Både statsadvokat Geir Fornebo (t. v.) og advokat Roald Angell er enig i at 61-åringen ble feilaktig dømt for voldtekt i 1993. Nå kommer erstatningskravet. (...)

Paus om Norge
nrk.no 30.9.2008 (NRK1 tirsdag 30. september kl 19.55)
Ansikt til ansikt: Morten Krogvold har møtt Ole Paus.

Når Morten Krogvold møter Ole Paus, blir det mye snakk om nasjonen Norge. Den folkekjære artisten betrakter landet med sitt sedvanlige, skjeve og humoristiske blikk. (...)

- Skriv det som kan skade deg mest
Ole Paus forteller om sine venner og om de som har inspirert ham. Jens Bjørneboe ga ham en gang et råd; - er du i tvil om hva du skal skrive, så skriv det som kan skade deg mest.

Det er kanskje slik Ole Paus har blitt en av våre viktigste bidragsytere i samfunnsdebatten, med og uten gitar. (...)

Video: Ansikt til ansikt - Ole Paus (...)

Utdrag av tekst fra video: (...) Vi er oppdratt til å tro at Norge er et fritt land. Det er ikke det. Norge har aldri vært mindre fritt enn nå. (…) Jeg tenker både på det politiske systemet (…) Hvor det ikke er et parti som ikke står for noe. (...) De går bare rundt og venter på noen å parre seg med, slik at de kan avle frem et regjeringsalternativ, alle sammen, og det er ikke rare holdningene. (…)

Og lovverket, det tilhører også de rike. De som har muskler til det. Jeg husker da jeg gikk til rettssak mot Se og Hør, og vant to ganger. Først i byretten og så i lagmannsretten. Hvis jeg ikke hadde vunnet, så hadde jeg vært virkelig nede for telling. Jeg var ikke klar over det, at regningen, for å få en symbolsk oppreisning på 10 000 kroner, kom på 380 000. For Se og Hør var ikke det noe problem. Det er omtrent det de betaler for et gjennomsnitts bryllup. Men for meg ville det vært en katastrofe. Rettsvesenet tilhører da den som kan betale for det. Et alminnelig menneske må være enten spik spenna gærn, eller fryktelig fortvilet for å gå den veien. Og muligheten til å bli hørt i det norske samfunnet, altså i gamle dager kunne man gå til sin stortingsrepresentant, da lot det seg gjøre, da kunne man nå frem. Men nå i dag så må du enten ha en mediekonsulent eller en som kan formidle budskapet ditt, og det er dyrt. Eller så saken må være spektakulær nok til å komme i media. Men ellers så blir du ikke hørt. Så menneskene i dette landet er på en måte ekskludert fra sin egen virkelighet, og det er farlig. (…) Noe har faktisk skjedd med dette landet her, altså vi er blitt avvæpnet alle sammen. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kostbar risiko å la domstolene løse mindre tvistesaker | Ruth Anker Høyer | Ekstraordinær lagdommer.  Kostbar risiko å la domstolene løse mindre tvistesaker. Rettsvesenet. Som dommer opplever jeg altfor ofte at omkostningene ikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen. (aftenposten.no 19.5.2016).)

Domstolene svikter unge kriminelle
dagbladet.no 11.9.2008
RAPPORTERER: Riksrevisor Jørgen Kosmo la fram en rapport om effektiviteten i straffesakskjeden i dag. (...)

Av 524 saker i fjor gikk 290 saker over fristen. Det vil si at bare 45 prosent av sakene var innenfor fristen. (...)

Meddommar sovna i retten
nrk.no 28.8.2008
Ein av meddommarane sovna i rettsaka mot den barnedrapstiltalte Ringsakerkvinna i dag.

Den kvinnelege meddommaren sovna under forklaringa til ein barnelege frå sjukehuset i Lillehammer. Ho måtte vekkjast av hovuddommaren, etter at aktoratet hadde gjort han merksam på hendinga.

Den 26 år gamle kvinna står tiltalt for å ha skada sin eitt år gamle son slik at han mista livet.

Barnelegen gjekk i si forklaring inn på korleis han opplevde anfalla til guten og korleis hendingsforløpet var, men delar av denne forklaringa gjekk altså ein av meddommarane glipp av. (...)

Høyesterett frister få dommere
dn.no 27.8.2008
Her er de få søkerne som ønsker å bli ny dommer i Høyesterett. (...)

Blant de sju som så langt står på søkerlisten, er det kun én kvinne, nemlig forretningsadvokat Bergljot Webster (42).

De øvrige er advokat Wilhelm Matheson (53), advokat Harald S. Kobbe (59), dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Sverre Erik Jebens (58), advokat Morten Søvik (50), dommer ved Det internasjonale tribunalet for Rwanda Erik Møse (58) og professor ved Politihøgskolen Tor-Geir Myhrer (57).

De tre som skal ansettes, skal erstatte høyesterettsdommerne Lars Oftedal Broch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund som alle blir 70 år i 2009. (...)

Nå går de gamle av
aftenposten.no 12.8.2008
For mange av høyesterettsdommerne går det nå mot slutten.

I løpet av relativt kort tid henger 7 av Høyesteretts 19 dommere kappen i møllposen. En storslagen lønnsfest skal sikre nyrekrutteringen. (...)

En domstol for unge
THEA W. TOTLAND, advokat
aftenposten.no 1.7.2008
Utfordringen er ikke bare å få barn ut av fengslene. Norge mangler et rettssystem som er egnet til å ta seg av unge lovovertredere. (...)

Kvalitet i domstolene
NILS ASBJØRN ENGSTAD, lagdommer, leder av Den norske Dommerforening
aftenposten.no3.7.2008
RETTSVESEN. Norske dommere, og dommere i det øvrige Europa, er opptatt av at arbeidet i domstolene skal holde høy kvalitet og være uavhengig.

Rettferdig rettergang. Noen av de viktigste kvalitetsindikatorene finner vi i Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 6: Enhver har rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. (...)

Norske domstoler og norske dommere er uavhengige. Det er antagelig ikke noe vi dommere finner viktigere enn å stå opp for vår uavhengighet. Dommernes uavhengighet er ikke et privilegium for dommerne selv, men er en rettighet for det enkelte menneske. (...)

Derfor var det et langt skritt fremover at administreringen av domstolene ble flyttet fra Justisdepartementet til den uavhengige Domstoladministrasjonen. I et kvalitetsperspektiv bør uavhengigheten ytterligere synliggjøres. (...)

At den utøvende makt, som i Norge, har det avgjørende ord når dommere skal utnevnes, er også nå en sjeldenhet i Europa. Det er på tide å vurdere reformer for å bringe oss på linje med europeiske kvalitetsstandarder for synliggjøring av domstolenes uavhengighet. (...)

Hovedsynspunktet er at dommere bør ha størst mulig grad av åpenhet i forhold til mediene, innenfor reglene om taushetsplikt og de hensyn som må tas til en rettferdig rettergang, sakens opplysning og personvern. (...)

Vi kan bli bedre på mange områder. Vi er antagelig Europas raskeste dommere for tiden, men det betyr ikke at vi er verdensmestere. Kvalitet er også forståelsen av og ønsket om at vi kan bli bedre. (...)

Dommeren var selv dømt - gjenkjent av politiadvokaten
vg.no 29.6.2008
(VG) Det heter at vi skal dømmes av våre likemenn. De to tiltalte mennene ble det - bokstavelig talt. (...)

Spillegalskap ga solid strafferabatt
vg.no 14.6.2008
En politimann fikk et halvt års fengsel etter å ha svindlet en forening for 370.000 kroner. Nå har lagmannsretten redusert straffen til to måneder fordi mannen led av spillegalskap. (...)

Slutt på fjernstyrte dommere?
PETER FINN The Washington Post, Moskva
aftenposten.no 10.6.2008
- Håp om russisk rettsreform

Mye tyder på at Dmitrij Medvedev vil gjøre domstolene mer uavhengige og mindre utsatt for politisk press. Tilliten til russisk rettsvesen er tynnslitt. (...)

En samfunnsfiende
Elisabeth Skarsbø Moen
vg.no 4.6.2008
Dommen i Bhatti-saken gjør terskelen høy for hva som er en terrorhandling. Det trygger rettssikkerheten for oss alle. (...)

Tre ganger siden 1994 har ulike rettspsykiatriske sakkyndige uttalt at Bhatti har dyssosial personlighetsforstyrrelse. (...)

Borgere med muslimsk bakgrunn har følt seg urettmessig forfulgt og terskelen vår for overvåkning og registrering av personopplysninger har blitt lavere.

George Bush kan trolig forlate kontorene vel vitende om at han klarte å holde USA fritt for terrorhandlinger etter 11. september. Men skepsisen er stor til de metodene som er tatt i bruk for å oppnå tryggheten. Når vi i Norge har fått en streng lovfortolkning i vår første terrorsak, er det derfor en trygging av alles rettssikkerhet. Tanken er fri, selv om tanken er ond. (...)

Juristenes overdådige språklige surr
PER EGIL HEGGE, redaktør
aftenposten.no 9.5.2008
"Vi svarer ikke normalt på denne typen spørreundersøkelser," skrev Justisdepartementet i et svarbrev. Ne-hei. Dette store "vi" svarer vel unormalt, da.

KORREKT SPRÅKBRUK er en forutsetning for moralsk klarhet og hederlighet." Sitatet er fra en bok av den italienske forfatteren Claudio Magris, professor i tysk ved universitetet i Trieste. Han er best kjent for boken Donau, som kom for omtrent 20 år siden. For denne stringente skribenten er språklig surr et tegn på det motsatte, nemlig moralsk uklarhet og uhederlighet. En hard dom, men den rammer med nådeløs kraft Det kongelige norske justisdepartement, som neppe leser Magris, men som burde gjøre det. (...)

Norges domstoler i dag
TOR LANGBACH, direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 6.5.2008
Jo mer domstolene lukker seg inne bak vakter og kontrollsystemer, desto høyere blir folks terskel for å oppsøke oss. (...)

Varsleren tapte igjen
e24.no 30.4.2008
Svein Raknerud fikk stanset virksomheten til en korrupt eiendomssjef på Ullevål universitetssykehus. Nå må han ut med 1,3 millioner i saksomkostninger etter å ha tapt erstatningssaken i to runder.

- Jeg hadde aldri forventet at domstolen ikke ville oppfattet den uredelige oppførselen jeg ble utsatt for. Når du sparer det offentlige for store belastninger, så hadde jeg i alle fall forventet et klapp på skulderen. Jeg anbefaler ingen å varsle. Min tiltro til norske myndigheter er nå lik null, sier Raknerud etter at han tapte erstatningssaken mot Ullevål og ble idømt saksomkostninger også i Borgarting lagmannsrett. Han sitter igjen med en regning på 1,3 millioner kroner i advokathonorarer og andre saksomkostninger.
- Dommen kaster lys over hvorfor varslere av korrupsjon ofte ikke orker belastningene med å gå videre med det de vet, sier Rakneruds advokat, Tore Jarl Hjelseth. (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Krever en halv million etter skandaledom
dagbladet.no 13.4.2008
57-åringen anket dommen på tre og et halvt års fengsel, og i Borgarting lagmannsrett ble han frifunnet. Dette skjedde nesten to og et halvt år etter at han ble siktet. (...)

- Åge Vidar offer for justismord
vg.no 11.4.2008 SKIEN (VG) I dag krever privatetterforsker Tore Sandberg og to advokater drapssaken mot tilbakestående Åge Vidar Fjell (57) gjenåpnet. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

POLITIET ETTERLYSER TIDLIGERE DOMMER:
Rømte med 20 millioner

e24.no 27.2.2008
Den tidligere politijuristen og dommeren Geir Stenmark Berg (55) er tiltalt for storstilt svindel. Nå har han vært på rømmen i fire år. (...)

Nå har Økokrim mistet tålmodigheten med mannen som har lekt katt og mus med dem i fire år, skriver Dagbladet.

- Er det noen som vet hvordan han skal klare seg på rømmen, er det Geir. Han vet alt, kjenner politiarbeid ut og inn, kan lovene på rams, og har et enormt nettverk, sier en bekjent av den etterlyste til Dagbladet. (...)

Høyesterett krever innsyn i Toska-avtale
vg.no 20.2.2008
Høyesterett opprettholdt onsdag Borgarting lagmannsretts avgjørelse om innsyn i en eventuell avtale mellom David Toskas venn og påtalemyndigheten. (...)

Dommer inhabil i Karlsvik-saken
vg.no 7.2.2008
En av meddommerne i Karlsvik-saken måtte torsdag fratre fordi han har to sønner som arbeider i Siemens. (...)

16 år i nabokrangel om antenne
forbruker.no 4.2.2008
Naboene møtes i retten for 26. gang. (...)

Flere av rettsavgjørelsene har kommet etter at saksøkeren har ment at dommere i Bergen tinghus er inhabile. Med ett unntak har påstandene til den norske professoren blitt avvist. (...)

Journalister som vitner
aftenposten.no 3.2.2008
Kildevern. I en pågående straffesak ble en av Aftenpostens krimjournalister nylig innstevnet som vitne. Hans vitneforklaring bidro neppe til å opplyse saken. Når advokatene vil fritte journalister ut om deres kilder, er det knappe svar de får. (...)

Bærumsmillionær fikk mild behandling i retten
aftenposten.no 31.1.2008
Fartssynderen var nettopp blitt operert i foten. Det tok dommeren hensyn til.

I Asker og Bærum tingrett ba mangemillinæren om mildere behandling - og ble hørt. (...)

- Legdommere blir en B-gjeng
aftenposten.no 30.12.2007
Mange legdommere mister nå ekstrabetalingen på 250 kr. om dagen for jobben i rettssalen. Dette er penger de har fått når lønnen er dekket av arbeidsgiveren. (...)

Er fattige mindre troverdige?
aftenposten.no 11.12.2007
Er syke eller fattige mindre troverdige enn offentlig ansatte eller millionærer, fordi de er syke eller fattige? (...)

Dommere og jurister skremmer med fengsel
aftenposten.no 23.11.2007
Få dommere, politijurister og statsadvokater synes rehabilitering er en god begrunnelse for å gi fengselsstraff. De mener det er viktigst å skremme andre. (...)

Kvinne ble hund i retten
nettavisen.no 20.11.2007
«Hun» - eller «hund»? Les den utrolige historien som måtte helt til Høyesterett før en vanvittig forveksling ble oppdaget. (...)

Dommere trodde «hun» var «hund»
vg.no 20.11.2007
Lagdommerne misforsto tiltalte, og trodde han snakket om hunden sin i stedet for samboeren. (...)

Ansvarsfraskrivelsene fra myndighetspersoner som sviktet i Fritz Moen-saken gjorde meg nesten syk
aftenposten.no 14.11.2007
Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder to navngitte politifolk for grov uforstand i tjenesten. Politiets Fellesforbund misliker offentliggjøringen av navn, og varsler reaksjoner. (...)

- Jeg ble provosert til å skrive. Var det virkelig ingen som ville beklage noe om helst? Jo da, Riksadvokaten ville etterhvert ha en gransking, men også han ville for enhver pris unngå at den skulle gå ut over noen. Derfor måtte jeg skrive denne boken, sier Sandberg, som i over 10 år kjempet for å få Moen frikjent. (...)

- Spesialenheten som skal etterforske anmeldelsene er underlagt Riksadvokaten, som har sagt at han ikke ønsker en «syndebukkjakt». Tror du at du kan nå frem, Sandberg?

- Det vil jeg ikke kommentere. (...)

Vitset seg til refs
dn.no 15.11.2007
En britisk dommer fikk sparken etter å ha sagt at sjeiken kunne «forsvinne på sitt flygende teppe» for å unngå saksomkostninger. (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Navngir politifolk i bok om Fritz Moen
aftenposten.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken. (...)

Lukkede domstoler?
aftenposten.no 2.11.2007
Er lukkede rettssaler en trussel mot demokratiet og rettsstaten? Nei. Og det er usmakelig av mediene å hevde det i Overhalla-saken (...)

Høyesterett har uttrykkelig uttalt at offentlighetsprinsippet i EMK, artikkel 6 nr. 1 skal sikre den demokratiske kontroll med domstolene, og ikke publikums informasjonskrav. (...)

Sjokkert over metanoldom
nrk.no 2.10.2007
Pårørende rystet over ny reduksjon i straffen for metanoldømt.

Datteren som mistet faren sin etter at han ble metanolforgiftet, reagerer med vantro etter at Høyesterett har redusert metanoldommen.

Den 51 år gamle mossingen som solgte spriten er nå dømt til ni år i fengsel for salg av metanolholdig sprit. (...)

Se og Hør vil ha Moen-penger
aftenposten.n 11.8.2007
Ukebladet Se og Hør har sendt en regning på nær 500 000 kroner til staten - penger som skal dekke utgifter bladet har hatt i forbindelse med Fritz Moen-saken. (...)

Norge nektet å skrive under
nrk.no 14.7.2007
Norge har foreløpig nektet å skrive under på at funksjonshemmede har rett til å klage til FN dersom de føler seg diskriminert. (...)

Viktig når de taper i retten
Ovesen mener klageretten er viktig om funksjonshemmede taper i norske domstoler;

- Det er helt avgjørende. Det er med og styrke rettssikkerheten til funksjonshemmede i Norge. (...)

Falskner feilstavet legen
agderposten.no 4.7.2007
Han trodde han var smart, frolendingen som sendte en falsk legeerklæring til Aust-Agder tingrett for å få saken sin utsatt. Det eneste han glemte å sjekke, var hvordan legen stavet navnet sitt. (...)

Dommere drar USA til høyre
aftenposten.no 30.6.2007
Nye saker i USAs høyesterett viser at de to dommerne som president George W. Bush har utnevnt, har endret domstolen dramatisk. (...)

EFTA-dommere holder på hemmelighter
aftenposten.no 21.6.2007
Revisorene har ikke godkjent regnskapet for EFTA-domstolen. Grunnen er at domstolens dommere nekter å gi revisorene en oversikt over sine. (...)

FAKTA - EFTA-domstolen
• Skal håndheve tolkningen av EØS-avtalen for Norge, Island og Liechtenstein.
• Samme rolle som EF-domstolen har for EU-landene.
• Tre dommere fra hvert av EFTA-EØS-landene, Norge, Island og Liechtenstein.
• Hovedkvarter i Luxembourg.
• En dom i EFTA-domstolen kan oppheve et vedtak i Stortinget, dersom den finner at det strider mot EØS-avtalen.

Når EFTA-domstolens president, Carl Baudenbacher, setter domstolens møte tirsdag, kommer han til å spørre om noen kjenner til om retten er inhabil.

Ingen oversikt
Det vil det ikke være noen som kan si. Grunnen er at det ikke finnes noen oversikt over hva slags biverv dommerne har. (...)

Korrupte dommere et omfattende problem
politiken.dk 24.5.2007
I mange lande må borgerne punge ud, hvis de vil have ret eller retfærdighed: Korrupte dommere koster samfundene dyrt. (...)

De nordiske lande og Singapore har de mindst korrupte dommere, hvis TI's tal giver et retvisende billede at deres ubestikkelighed. (...)

Korruptionen kan undgås
Problemet må bekæmpes med en række midler, finder TI, der anbefaler, at dommere udpeges at et uafhængigt nævn, at udnævnelserne sker på baggrund af juridiske kvalifikationer og at deres løn bliver tilstrækkelig og tilstrækkeligt sikret mod at blive ændret af andre.

Samtidig skal anklager mod dommere undersøges til bunds og en eventuel afskedigelsessag skal være gennemsigtig og rimelig.

Og endelig skal der være nem adgang til oplysninger om lovene og om retsprocedurer og domme, lyder rådene fra TI. (...)

Tvilsom dom
aftenposten.no 18.5.2007
Norske jøder har fått en særegen 17. mai-hilsen fra vårt rettsvesen, etter at et av de grovest mulige antisemittiske utsagn fra en norsk nazist er tilkjent straffrihet av Borgarting lagmannsrett. (...)

Lagmannsretten hevder at uttalelsene ikke er tilstrekkelig grove og kvalifisert krenkende til at straffeloven kan anvendes. Retten burde ha spurt seg hvordan det overhodet er mulig å uttrykke seg mer krenkende om en mindretallsgruppe i vårt land. (...)

11 høyesterettsdommere inhabile
nationen.no 4.5.2007
11 høyesterettsdommere er inhabile i saken om festetomter. (...)

MÅ VIKE: Høyesterett har avgjort at 11 dommere er inhabile og må vike sete når retten skal avgjøre om tomtefesteloven er i strid med Grunnloven.

Fester selv
Dommerne det dreier seg om har enten selv festede tomter, eller ektefeller, samboere eller andre familiemedlemmer som har festet tomt, eller de har jobbet med spørsmålet, for eksempel i Justisdepartementet eller ved domstolen. (...)

(Anm: - Overfører milliarder fra tomtefestere til grunneiere . Sterke reaksjoner på regjeringens forslag til nye regler for festeavgift. (dagbladet.no 30.3.2015).)

(Anm: Avgiften økte med 518 prosent I ti år har Anne Marie Braastad betalt 1.100 kroner i festeavgift for hytta på Bjønnåsen i Ringsaker. Hun sier hun fikk sjokk da regningen på 6.800 kroner dumpet ned i postkassa. (…) – Jeg er veldig glad i å være på fjellet og betaler festeavgift med glede, men et sted går grensen. Jeg godtar en mellomting mellom 1.100 og 6.800 kroner, men ikke så mye som det er nå, sier Braastad. (h-a.no.no 25.7.2016).)

Uskyldig går glipp av erstatning
nettavisen.no 4.4.2007
I over 20 år var han uthengt som Inger Johanne Apenes' drapsmann. Nå går han glipp av tusenvis av kroner fordi tilståelsen ikke kom tidligere. (...)

- Det kan han bare glemme. For i Norge vil han bli møtt med foreldelsesregler. Foreldelsesfristen for erstatning er normalt tre år, sier advokat Arvid Sjødin til Nettavisen. (...)

- Burde bodd hos dem
Sjødin oppfordrer likevel mannen til å kreve erstatning, selv om han vil møte problemer.

- Han vil møte problemer fordi han vil oppleve at er det en ting det norske rettsvesenet er blottet for: empati. Det er en kjent sak at justissystemet i Norge ikke gjør opp for seg hvis de gjør feil. Man bare konstaterer at man har gjort feil, men man gjør ikke noe med det, hevder advokaten.

Han synes det er uhørt at det er foreldelsesfrist på erstatning, og går kraftig til angrep på landets mange dommere. Han mener de burde gå på kurs om hva de påfører folk. (...)

Store forskjeller i retten
aftenposten.no 1.3.2007
Havner NOKAS-saken i Høyesterett, bør ranerne håpe på at dommerne Lund, Coward og Oftedal Broch får saken. Rieber-Mohn og Flock bør de forsøke å styre unna. (...)

Aktor: - Underlig betraktning
aftenposten.no 28.2.2007
41-åringen var uenig med sine to dommerkolleger på de aller fleste punkter under behandlingen av en stor narkotikasak. (...)

Dommerne tar ikke "nei" for et svar
aftenposten.no 27.1.2007
Når juryen mener tiltalte er skyldig, blir avgjørelsen nesten alltid godtatt av fagdommerne. Men sier den at tiltalte er uskyldig, får dommernes pipe straks en annen lyd. (...)

Har juristene sjel?
Av Erik Nadheim, direktør, Det kriminalitetsforebyggende råd
aftenposten.no 25.1.2007
Har juristene sjel? Det spørsmålet stilte Jens Bjørneboe i 1960, fordi en 64-åring ble dømt til to års ubetinget fengsel for å ha stjålet en halv flaske eksportøl og kr. 5,30 i kontanter. (...)

Er dommerne så upartiske?
Av sogneprest Heinke Foertsch, Oslo
aftenposten.no 8.1.2007
Førstelagmann Nils Erik Lie fra Borgarting lagmannsrett beskriver i sitt innlegg 2. januar kriterier som legges til grunn ved dommerutnevnelser, deriblant menneskekunnskap, empati og evnen til å sette seg inn i konfliktsituasjoner av alle slag. (...)

Sprer myter om dommere
Av førstelagmann Nils Erik Lie, Borgarting lagmannsrett
aftenposten.no 2.1.2007
I Aftenposten 28. desember har advokat Knut Lindboe en replikk med tittelen "Jurister tenker likt". Her gjentar han myten om at dommernes bakgrunn etter juridisk embetseksamen er "ti-femten års ansettelse i Justisdepartementet eller en tilsvarende arbeidsplass" og hevder at manglende åpenhet overfor andre og manglende livserfaring på det personlige plan, gir dommerne dårligere forutsetninger enn en lagrett til å ta standpunkt til skyldspørsmålet i alvorlige straffesaker. (...)

Jurister tenker for likt
Av Knut Lindboe, advokat, Oslo
aftenposten.no 22.12.2006
Lagdommer Lars-Jonas Nygard har intervjuet juryformennene i syv voldtektssaker som endte med frifinnelse. I flere av sakene forteller juryformennene om sterkt fordømmende og moraliserende holdninger overfor offerets oppførsel. (...)

Jurister er ofte barn av jurister. Uansett skjer det en ensretting i livsanskuelse og verdinormer gjennom fem-seks år på juridisk fakultet og ti-femten års ansettelse i Justisdepartementet eller en tilsvarende arbeidsplass, før dommerutnevnelse. Dette er en prosess som ikke spesielt vektlegger åpenhet overfor andre eller livserfaring på det personlige plan. (...)

- Kvinnelige jurymedlemmer frifinner oftere voldtekt
vg.no 22.12.2006
En unik undersøkelse viser at kvinnelige jurymedlemmer kan være raske til å stemple ofre for voldtekt som lette på tråden. Det er en mulig årsak til frifinnelser. (...)

Halvannet år i ankekø
oslopuls.no 20.12.2006
I september i år sendte advokat Bernhard Halvorsen jr. en ankesak til Borgarting lagmannsrett. Først 19. februar 2008, halvannet år etter, kan lagmannsretten behandle saken. (...)

- Det er en lang tid å gå og vente på å få saken sin avgjort, sier Halvorsen tørt.
- Jeg vil påstå at Borgarting lagmannsretts saksbehandlingstid er en fare for rettssikkerheten. (...)

Meddommerne er snillest
aftenposten.no 16.12.2006
Når meddommerne er uenige med fagdommeren, skyldes det oftest at de synes straffen er for streng. (...)

Retten trår feil
dagbladet.no 6.12.2006
Den medisinske sakkyndighet får en sentral rolle i rettssaker der bevis
mangler. Da kan det ende i justismord. (...)

Mangemillionær fikk rabatt
aftenposten.no 9.12.2005
En norsk finanskjendis er i Oslo tingrett dømt for fyllekjøring, men fikk kraftig rabatt i boten. (...)

Dyrt med høy inntekt
Finanskjendisen slapp dermed langt billigere unna enn andre kjente fjes med promilledommer. Anne-Kat. Hærland måtte ut med 90 000 kroner og sone 30 dager i fengsel for sin ulovlige morgentur bak rattet.

BAHR-advokat Aase Gundersen måtte også betale langt mer enn mangemillionæren: Hun fikk tidligere i år en bot på 500 000 kroner, etter å ha oppgitt en inntekt på cirka 6,3 millioner kroner.

Normalt settes promillebøtene til 1,5 ganger månedsinntekten. (...)

Dømmer i tiltaltes favør i rovdyrsaker
vg.no 18.5.2006
Statsadvokat lei av dommere fra bygda

Statsadvokat Helge Kaasbøll er lei av lekdommere fra bygda som dømmer i tiltaltes favør i rovdyrsaker. (...)

Glemsk og kostbar dommer
bt.no 26.10.2004
Først forsov meddommeren seg. Så husket han plutselig en legeavtale, og måtte trekke seg fra hele rettssaken. Pris: 9625 kroner pluss moms.

Rettssaken mot den voldtektstiltalte 63-åringen ble kraftig forsinket på grunn av en meget distré meddommer.
- Jeg har aldri opplevd noe liknende, sier rettens administrator, tingrettsdommer Eva Macody Lund.

Da hun stilte på jobb klokken 09.30, var bare en av to meddommerne på plass. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009