MinTankesmie

Domstolene

Om domstolene
domstol.no
(...) Domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. De har rett og plikt til å ta stilling til konkrete saker som blir lagt fram for retten. De skal være uavhengige, de skal sikre og fremme rettssikkerheten og de skal verne om rettssamfunnet. Domstolene skal til enhver tid ha høy tillit i samfunnet.

Norges domstoler består av de alminnelige domstolene som er Høyesterett, lagmannsrettene, og tingrettene. Disse domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker. I tillegg finnes det enkelte domstoler med spesiell avgrenset kompetanse, som eksempelvis jordskiftedomstolene og Arbeidsretten. (...)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Kan spå utfallet i Høyesterett

Kan spå utfallet i Høyesterett
aftenposten.no 16.12.2010
Politisk domstol.

Vet du hvilke dommere som tar sete i Høyesterett i økonomiske saker, så kan du med stor sannsynlighet forutsi utfallet av saken.

1. oktober i fjor skrev Aftenposten at høyesterettsdommere utnevnt av Ap som regel tar avgjørelser i økonomiske saker til fordel for offentlig sektor, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer støtter private interesser. Dette kom frem i et forskningsprosjekt basert på 11 avstemninger med dissens i Høyesteretts plenum i perioden 2000-2007, gjennomført av professor Gunnar Grendstad ved Universitet i Bergen sammen med professorene William Shaffer og Eric Waltenburg ved Purdue University i West Lafayette i USA. Nå har forskerne analysert samtlige 63 «økonomiske» avgjørelser i Høyesterett med dissens i perioden 2000–2007. I alt 31 dommere er med i de 63 avgjørelsene. Konklusjonen fra i fjor er nå enda sterkere. (...)

– Det er nå etablert en klar statistisk sammenheng mellom hvilken regjering som har utnevnt vedkommende dommer, og dommerens votering i økonomiske saker. Dette viser klart at Høyesterett også er et politisk organ som utøver politisk makt, sier Grendstad.

Funnene, som er fagfellevurdert, skal publiseres i det anerkjente juridiske tidsskriftet Retfærd, i utgave 2 neste år. Grendstad mener den statistiske sammenhengen er så sterk at den kan brukes til å predikere – eller forutsi – med stor sannsynlighet utfallet av økonomiske saker, hvis man kjenner sammensetningen av domstolen.

Et annet interessant funn i prosjektet er at dommere som er født i Oslo oftere stemmer for den offentlige parten, mens dommere som er født utenfor Oslo, eller i «periferien», oftere stemmer for den private parten. (...)

- Åpner for den mer åpne og frie vurderingen der jusens formaliteter viker til fordel for dommernes personlige synspunkter. Professor Gunnar Grendestad (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Er Høyesterett statsvennlig?

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere.

Publisert 1. okt. 2009
Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vitenskap eller intuisjon?

Vitenskap eller intuisjon?
Hans Petter Graver er jurist og dekan ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
morgenbladet.no 11.3.2011
En ny avhandling viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. (...)

Er det et sted vitenskapen ennå ikke har fått innpass i samfunnet, så er det i bevisvurderingen i norsk rett. Skummelt? Det kommer an på hva du stoler mest på: Vitenskapen eller intuisjonen.

Etter etablert oppfatning skal dommeren legge det mest sannsynlige faktum til grunn. Det gjelder også der det bare er 51 prosent sannsynlig. Selv om risikoen for feil er ganske stor i slike tilfeller, blir det i det lange løp færrest feil ved domstolene om dommere konsekvent dømmer etter en slik sannsynlighetsregel. Eller blir det det? (...)

Bevisvurdering (...) Magne Strandberg har skrevet en doktoravhandling som er det første større bevisteoretiske arbeid i Norge på generasjoner. Hva: Avhandlingen viser hvordan bevisvurderinger i Norge lider av teorifattigdom og bygger på grunnforutsetninger som ikke holder for en nærmere analyse. Hvem er for og hvem er mot: Avhandlingen utfordrer den tradisjonelle læren om at bare dommere bygger på det mest sannsynlige, så får vi flest riktige dommer. Den viser også at vi ikke kan utvikle metoder for å eliminere usikkerheten om faktum, men vi kan gjøre dommeres vurderinger mer robuste. Betydning: Norske domstoler kan få styrket sitt teoretiske fundament for sine vurderinger av bevis. (...)

Håndtering av usikkerhet er ikke spørsmål om tro, men om de hensyn som ligger bak reglene. Og hensynene er forskjellige bak forskjellige regler. Vern av uskyldige ligger bak straffeprosessen, forbrukerbeskyttelse ligger bak forbrukerkjøpsreglene, føre-var prinsippet bak forurensningsreglene et cetera.

Det er med andre ord et sprik mellom juristenes selvforståelse og deres praksis når det gjelder håndtering av bevis. De lærer og sier at de skal se etter hva som er mest sannsynlig, og legge det til grunn for dommen. Men hva dette betyr, og hvordan det kan skje i praksis finnes det lite refleksjon rundt. I praksis bedømmes bevisene ut fra risikoen for å ta feil og hva slags håndtering av denne risikoen som er mest i samsvar med de rettsreglene det er aktuelt å anvende.

Men disse bedømmelsene må dommerne foreta helt uten veiledning fra rettsvitenskapen. Først nå i den aller seneste tid har rettsforskningen begynt å ta fatt i dette og gi det en vitenskapelig bearbeiding. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Kampen mot justismord

Det (u)rettferdige ord
BJØRN C. EKELAND- forsker, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 17.3.2010
Det er fordommene og for-dømmingen som først og fremst preger justismordsakene. Man dømmer og bedømmer for raskt.

Det norske rettsvesen har hatt sin andel av justismord i nyere tid. Mer enn sin andel vil mange si. Frifinnelsen av Per Liland var en direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker i 2004, en kommisjon hvis fremste karakteristika kan oppsummeres i tre punkter: Dens nødvendighet, dens besynderlige retorikk og dens tvilsomme og svært mangelfulle sammensetning. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Uavhengig av staten
ÅSNE JULSRUD - KETIL LUND - PÅL W. LORENTZEN
aftenposten.no 14.2.2010
(...) Frem til 2002 var det Justisdepartementet som administrerte domstolene. Som et resultat av domstolskommisjonens arbeid, ble det imidlertid vedtatt å synliggjøre domstolenes uavhengighet ved å etablere en egen domstolsadministrasjon, med eget styre, innstillingsråd for dommere og disiplinærorgan. (...)

Det er i praksis Justisdepartementet som bestemmer hvem som skal sitte i domstolsadministrasjonens styre, i innstillingsrådet for dommere, hvem som utnevnes til dommere og hvem som skal være medlemmer av tilsynsutvalget for dommerne. I tillegg er det den utøvende makt ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som fastsetter lønn til dommere i ting- og lagmannsrettene. Det samme departement fremmer forslag om domstolenes budsjett overfor Stortinget. (...)

Rettsstatens voktere
Jørgen Aall - Professor dr.jur., Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 19.2.2010
Hans Petter Gravers essay «Vi som elsket rettsstaten» i Morgenbladet 5. februar reiser spørsmål av grunnleggende betydning for samfunnet, og for juristene. Under henvisning til både nazitiden og USAs krig mot terror påviser han at «toppjurister» i statens tjeneste medvirket til å legitimere alvorlige overgrep mot enkeltmennesker – og mot rettsstatens prinsipper. Man må kanskje gi Graver rett også i at «historiens erfaringer» ikke gir grunn til optimisme med hensyn til juristenes rolle når rettsstaten er truet. Jeg følger derfor Graver langt på vei også når han mener at vi i siste instans må sette vår lit til den enkeltes evne til å identifisere urett og mot til å «hevde det rette selv mot retten». (...)

PR-folkenes tidsalder
aftenposten.no 24.10.2009
(...) Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt. «Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. (...) Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger. (...) Når Høyesterett som den tredje statsmakt dømmer i siste instans og avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter, er det viktig å vite hvordan dommerne blir rekruttert, hvilke dommere som blir utnevnt og hvilke faktorer som påvirker deres avgjørelser». (...)

Reiss-Andersen sjokkert over Langbachs leserinnlegg
aftenposten.no 24.10.2009
Et leserinnlegg fra Domstoladministrasjonens direktør har opprørt lederen i Advokatforeningen.

Les også:
• Leserinnlegget til Langbach: Manglende medmenneskelighet
• Kronikken til Tor Erling Staff: Det notoriske rovdyr
• Intervjuet med meddommeren: - Vondt i hjertet av å høre på kvinnene

–Jeg er sjokkert over at han kan skrive noe slikt, sier Reiss-Andersen om innlegget i gårsdagens Aftenposten.

–Jeg håper det var en ubetenksom kommentar i et forsøk på å score et retorisk poeng, sier hun.

–Overhodet ikke. Kommentaren var meget veloverveid, som alt jeg skriver er, svarer Tor Langbach. (...)

–Langbachs kommentar innebærer at han mener forsvarsadvokatenes rolle korrumperer. Det er grunnleggende i forsvarsadvokatens rolle at de står på tiltaltes side, som står alene mot hele systemet. Tor Langbach er ikke noen hvem som helst i dette. Det bekymrer meg dypt at øverste administrative leder for våre domstoler kan trekke forsvarsadvokatenes rolle og motiver i tvil på denne måten, sier lederen i Advokatforeningen. (...)

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?

Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.

- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)

Ikke glem Bjugn-saken!
SIGURD J. KLOMSÆT- advokat, Oslo
aftenposten.no 12.10.2009
Kongo utpekes som en stat som ligger milevis etter Norge i rettssikkerhet. Men står det egentlig bedre til her? (...)

Dessverre er det mange justismord i Norge.
Men det affiserer visst ikke makthaverne. Det er mange personer som i dag innehar viktige og prestisjetunge posisjoner i kongeriket Norge som ikke ser seg tjent med at sannheten kommer frem – i mange saker. Denne avis hadde en god leder den 22. august: «Motvillig retrett» – som mange bør ta inn over seg. (...)

Motvillig retrett
Leder
aftenposten.no 22.8.2009
Riksadvokaten innstilte i går på frifinnelse av Åge Vidar Fjell, som i 1990 ble dømt til fengsel og sikring for drap. Riksadvokaten erkjenner med andre ord at Fjell ble feilaktig dømt for drapet på sin nabo i Kilebygda ved Skien. (...)

Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering
vg.no 9.6.2008
Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (...)

Forlanger svar fra dommere
aftenposten.no 23.5.2008
(...) Dommerne slapp dermed å svare for hvorfor de kun tillot gjenopptagelse av ett av de to drapene Fritz Moen feilaktig var dømt for.

Fire spørsmål.
Privatetterforsker Tore Sandberg, som anmeldte dommerne for grov uforstand, har nå sendt et nytt brev til dommerne med krav om at de likevel svarer på fire enkle spørsmål. (...)

Våger de?
Henrik Steen – Frilansjournalist
Aftenposten innsikt (Mai 2008)
(...) Den tidligere NRK-reporteren dekket selv drapene. Som privatetterforsker engasjerte Sandberg seg på nytt i saken på 1990- tallet. Over en tiårsperiode gravde han seg gjennom alle sider av prosessen mot Moen. Han fant at etterforskningen var forutbestemt og styrt, fakta fordreid, vitner manipulert, og at dette gjennomsyret hele systemet fra politi til høyere rettsnivå. Han fikk med seg advokat John Christian Elden og startet et møysommelig arbeid med å få gjenopptatt sakene. Tidligere forsøk hadde strandet. Påtalemyndighetene strittet imot.

- Kanskje enda mer grotesk enn justismordet er når kampen for frifinnelse ikke fører fram, selv om det føres bevis til høyeste nivå som tyder på uskyld, sier Sandberg. (...)

Ni måneder senere, rett før jul, ligger en 67 år gammel mann på sitt dødsleie på sykehus i Namsos. To dager før han dør, tilstår han begge drapene. Et halvt års rettsprosess senere, er Fritz Moen formelt fullstendig renvasket. Dermed var det et faktum: Norge hadde utført dobbelt justismord mot et menneske, det eneste kjente tilfelle i Europa. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) - Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon - Habilitet (integritet) - Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) - Løgn, pisspreik eller sannhet?)

- Høyesterettsdommere slapp for lett i Moen-saken
vg.no 8.5.2008
Privatetterforsker Tore Sandberg er skuffet, men ikke overrasket over at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ikke vil ha riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

Kontroll- og konstitusjonskomiteen var delt i et flertall og et mindretall i spørsmålet.

Et mindretall bestående av lederen for komiteen, Lodve Solholm fra Frp og Carl I. Hagen fra samme parti ønsket å bringe saken til den såkalte ansvarskomiteen, et skritt videre på veien mot en riksrettssak. (...)

Skuffa over Moen-avgjersle
nrk.no 8.5.2008
Stortinget har endeleg lagt Fritz Moen-saka på hylla. Privatetterforskar Tore Sandberg er svært skuffa over avgjersla. (...)

Dermed vert ikkje høgsterettsdommarane som avviste gjenopptakinga av saka stilt for riksrett. (...)

Komiteen vedtok i februar å opna sak for å vurdera om høgsterettsdommarane Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stillast for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saka. (...)

Pass på formene
LEDER
dagbladet.no 8.2.2008
Stortingets kontrollkomité har enstemmig besluttet å åpne sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett i sin handlemåte i Fritz Moen-saken. (...)

Hvert skritt i denne prosessen foregår i nytt terreng. Det krever aktsomhet og tilbakeholdenhet blant stortingsrepresentantene. Derfor er det meget uheldig at komitémedlemmet Ola T. Lånke (KrF) og andre allerede nå uttaler at prosessen ikke kommer til å ende i riksrett. At det skjer med en misforstått respekt for høyesterett, er beint fram ille. Når det er åpnet sak skal utfallet også holdes åpent.

Selv denne avis mener det er situasjoner hvor det er viktig
å passe formene. (...)

Stortinget må vurdere riksrett
aftenposten.no 5.2.2008
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpner sak for å vurdere om tre navngitte høyesterettsdommere skal tiltales for riksrett for sin handlemåte i Fritz Moen-saken.

En samlet kontrollkomite står bak beslutningen om å be Stortinget i plenum om å vurdere om det skal nedsettes en ansvarskommisjon. (...)

Saken blir trolig henlagt
ukeavisenledelse.no 6.2.2008
Arbeiderpartiet har allerede sagt nei til å åpne riksrettssak mot de tre høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken. (...)

Riksrettsprosess etter Moen-saken er startet
vg.no 5.2.2008
Kontrollkomiteen på Stortinget åpner sak for å vurdere om tre høyesterettsdommere skal stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. (...)

Riksrett er en domstol, eller en domstollignende prosess, med oppgave å behandle anklager mot høyere offentlige tjenestemenn, som statsråder, dommere, eller landets statssjef. (...)

Kan stilles for riksrett (pdf-fil)
aftenposten.no 10.1.2008
Strid om vitner i Fritz Moen-saken - Høyesterettsdommere avviser tabbe i justismordsak

Tre høyesterettsdommere avviser at de overså viktige bevis da avdøde Fritz Moen ble nektet gjenopptagelse av den ene av de to drapssakene han var dømt for. Nå risikerer de riksrett. (…)

– Ingen sak har berørt meg så dypt som Moen-saken, sier Sandberg, som til nå har bidratt til at seks uskyldig dømte er blitt frifunnet. (…)

Når han så i tillegg også måtte dø som «drapsmann», til tross for at bevisene for hans uskyld var uomtvistelige, så finnes det ikke ord for å beskrive hvilket helvete han ble påført av det offisielle Norge.

Derfor anmeldte Sandberg i 2006 dommerne for grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende. Han ber Stortinget vurdere tiltale for riksrett.

Historisk. Oppsiktsvekkende nok har Stortingets kontrollkomité grepet fatt i saken. Komiteen ba før jul dommerne om en forklaring på hvorfor ikke også Torunn-saken ble gjenopptatt.

Det har aldri skjedd før at Stortinget har bedt Høyesterett om å forklare seg om sine avgjørelser.

Knapt noen norsk dommer har noensinne blitt avkrevd en forklaring om sine avgjørelser. (…)

Stortinget ber høyesterettsdommere om en forklaring
aftenposten.no 13.11.2007
Oppsiktsvekkende skritt fra Stortinget. (...)

Det er privatetterforsker Tore Sandberg som har anmeldt de tre høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius. Han har bedt Stortinget vurdere tiltale om riksrett for de tre dommerne. (...)

Kampen mot justismord
dagbladet.no 26.6.2007
(...) Utvalgets nedslående konklusjon er at justismord av den type som ble begått mot Fritz Moen, kan skje igjen om ikke objektivitetskravene i hele straffeprosessen blir vesentlig skjerpet. Den hardeste kritikken rettes mot politiet som etter utvalgets oppfatning ikke var tilstrekkelig objektive og kritiske i etterforskningen. Politiet trodde de hadde rett mann, og tilpasset bevisbildet etter dette. Utvalget er også kritisk til sakkyndige i saken og mener dessuten at lagmannen begikk en alvorlig saksbehandlingsfeil da han tillempet fakta slik at de rammet Fritz Moen. (...)

Politiet gjorde alvorlige feil
nrk.no 25.6.2007
- En katastrofe i rettshistorien, kalte Knut Storberget det doble justismordet som Fritz Moen ble utsatt for. I dag fikk han granskingsrapporten.

Et utvalg har studert de to straffesakene mot den sterkt funksjonshemmede Fritz Moen som døde i 2005.

«– Det er ikke mulig å gjøre ugjort den urett som samfunnet begikk mot Moen. Men som ansvarlig rettssamfunn må vi trekke mest mulig lærdom ut av saken for å unngå at noe lignende skjer igjen.» (...)

Dommere for Riksrett?
Sandberg har anmeldt tre høyesterettsdommerne og mener de bør stilles for Riksrett. (...)

Odelstinget har vedtatt å utsette denne beslutningen til innholdet i granskingsrapporten er kjent. (...)

Snakket ikke med Moen-jury
nrk.no 1.6.2007
Utvalget som har gransket justismordene mot Fritz Moen har ikke kontaktet noen av dem som satt i juryene. (...)

Lagdommerne bør granskes
aftenposten.no 26.11.2006
Det er vanskelig å forstå hvorfor justisminister Knut Storberget skjermer Hålogaland lagmannsrett mot gransking i Fritz Moen-saken. (...)

En feig minister?
Leder
aftenposten.no 22.11.2006
JUSTISMINISTER KNUT STORBERGET har bestemt at de to lagmannsrettene (1978 og 1981) som er ansvarlig for justismordene på Fritz Moen skal underlegges den samme granskning som nå gjennomgår hele denne rettsskandalen. (...)

Skjermer Høyesterett fra granskning
aftenposten.no 22.11.2006
Lagmannsrettene fra 1978 og 1981 skal gjennomgås. Men dommerne som nektet gjenopptagelse av Fritz Moens saker, vil ikke bli gransket, slår justisministeren fast. (...)

Domstolenes rolle i Moen-sakene skal granskes
vg.no 21.11.2006
Også domstolenes behandling av Fritz Moen-sakene skal granskes. Denne beslutningen kunngjorde justisminister Knut Storberget (Ap) tirsdag. (...)

Svaret på tilleggsmandatet forutsettes avgitt samtidig med utvalgsrapporten 31. mai neste år. (...)

Domstolene må også granskes
aftenposten.no 18.9.2006
REGJERINGEN har besluttet å nedsette en kommisjon som skal granske politiet og påtalemyndighetens arbeid forut for justismordet på Fritz Moen. Om også domstolene og juryene skal granskes, er ikke endelig avklart. (...)

Domstolene bør granskes
dagbladet.no 18.9.2006
Det er oppstått strid om granskingen etter frikjennelsen av Fritz Moen for drapene på to kvinner også skal omfatte domstolene som behandlet saken. Domstolsadministrasjonen argumenterer mot at domstolene skal granskes. Styret mener det vil være i strid med Grunnloven om en annen av statsmaktene setter igang en slik undersøkelse. Det vil krenke domstolenes uavhengighet. Høyesterettsjustitiarius Tore Schei er uenig, og mener at det ville være uheldig om det skulle settes igang en gransking av rettsprosessen i Moen-saken uten at domstolene omfattes av den. (...)

- Gransk domstolen
aftenposten.no 14.9.2006
Leder av Høyesterett, Tore Schei, stiller spørsmålstegn ved norsk rettsprinsipp, og mener i tillegg at domstolene bør tåle granskning.

Styret i domstoladministrasjonen mener det ville være i strid med Grunnloven om Fritz Moen-utvalget skal granske domstolene. Men der er de på kollisjonskurs med ingen ringere enn landets juridiske overhode, høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

Uenigheten dreier seg om prinsippet om domstolenes uavhengighet - om dette prinsippet er til hinder for at et regjeringsoppnevnt utvalg intervjuer dommere og jurymedlemmer om hva som gikk galt i saken mot Fritz Moen.
Svaret er nei, ifølge Schei.

- Jeg kan for min del ikke se at det er konstitusjonelle eller prinsipielle hindere for at granskningsutvalget også ser på domstolenes behandling av Fritz Moen-saken. Men det må være domstolenes behandling som gjennomgås og vurderes - ikke en overprøving av de avgjørelser som er truffet på de enkelte trinn. For min del ville en granskning i Fritz Moen-saken, som ikke også omfattet domstolene, fremstå som ufullstendig og gi et inntrykk av at man viker unna viktige sider ved behandlingen. Det ville være uheldig, sier Schei.

Han understreker at det for hans del er avgjørende at granskningen ikke fremstår som et forsøk fra regjeringen på å overprøve domstolenes avgjørelser.

Fundamentalt.
- For meg er det sentralt at dette rent strafferettslig er en avsluttet sak og en helt ekstraordinær situasjon. Det er viktig å se om det her var svakheter som fortsatt hefter ved vår strafferettspleie. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

Dommerne vil ikke granskes

Dommerne vil ikke granskes
aftenposten.no 14.9.2006
Styret i Domstoladministrasjonen vedtok i går at de er motstandere av at domstolenes innsats i Fritz Moen-saken skal granskes.

Styreleder Karl Arne Utgård i Domstoladministrasjonen ønsker ikke at Regjeringen skal granske juryen i Moen-saken. (...)

Uenighet.
Jusprofessor Carl August Fleischer uttalte i helgen at han ikke kunne se noe konstitusjonelt forbud mot å granske det som skjedde på juryrommet. Det samsvarer med Stortingets vedtak etter Liland-saken, der det heter at "det neppe (er) direkte i strid med Grunnloven å granske noen sider ved domstolenes rolle".

Stortinget advarte samtidig mot å granske hvorvidt domstolenes avgjørelser var riktige eller ikke. Denne kompetansen ligger formelt sett hos domstolene selv, selv om man nå har fått den uavhengige Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker.

Det er ikke klart når Justisdepartementets vurdering av spørsmålet vil være klar. (...)

Sidegjøremålregister for dommere - Domstoladministrasjonens register over dommeres sidegjøremål

Vil ha endringer i regelverk for sidegjøremål
domstol.no (20.5.2007)
Domstoladministrasjonens styre ber i vedtak om at det settes i gang et arbeid for forandre i domstollovens regler om sidegjøremål. (...)

Åpenhet i domstolene
domstol.no (2006)
Offentlighet i rettspleien
I Norge er offentlighet i rettspleien hovedregelen. Publikum og presse har adgang til å være til stede under rettsmøter og til å få innsyn i de avgjørelsene domstolene treffer. På disse sidene gis det en nærmere beskrivelse av hvilke regler som gjelder om offentlighet i rettspleien. (...)

Sidegjøremålregister for dommere
domstol.no (2006)
Alle dommeres sidegjøremål skal registreres. Hensikten med registeret er å sikre full åpenhet og at ingen skal behøve være i tvil om dommerens uavhengighet. Reglene om registrering av sidegjøremål gjelder for dommere i alle instanser inkludert dommerfullmektigene. Både faste og midlertidige dommere omfattes hvis de er utnevnt eller tilsatt for lengre tid enn en måned. Begrepet sidegjøremål omfatter medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.

Reglene har som utgangspunkt at alle sidegjøremål skal registreres, med unntak av
· medlemskap i politiske partier, i trossamfunn, i interesseorganisasjoner og ideelle foreninger
· verv og lignende i ideelle foreninger som har færre enn 100 medlemmer og
· enkeltstående foredrag, forelesninger og lignende.

Det som skal registreres er følgende:

• investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet. Registreringsplikten gjelder ikke bankinnskudd, aksjefond eller lignende. Investeringens størrelse skal ikke registreres.
• tillitsverv i forening, lag, organisasjon eller politisk parti med over 100 medlemmer
• medlemskap i brorskaps- eller søsterforbund, f eks Frimurerlogen eller Odd Fellow
• verv i private eller offentlige selskap
• deltagelse i utvalg, råd nemnd eller lignende opprettet av det offentlige. Det samme gjelder private tvisteløsningsnemnder og tilsvarende
• annen virksomhet som f eks, undervisning, sensur, forfatterskap, voldgift eller andre typer virksomhet
• siste stilling før utnevnelse til dommer

Søk i registeret
Du kan søke i registeret alfabetisk, etter dommerens navn, eller etter hvilken domstol dommeren tilhører.

Søk i registeret. (...)

(Anm: Frimurerordenen - Det hemmelige brorskap (Frimuerordenens medlemsmatrikkel) (tv2nyhetene.no).)

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

Kritisk til dommere med jobb på si

Kritisk til dommere med jobb på si
ukeavisenledelse.no 25.4.2007
Justisminister Knut Storberget vil at Domstolsadministrasjonen skal vurdere om regelverket for dommeres sidegjøremål skal endres.

Storbergets kritiske holdning til denne saken kom fram i en interpellasjonsdebatt i Stortinget i går.

– Sentrale hensyn som kan tale mot sidegjøremål, kan være at tilliten til domstolene og dommerne kan bli skadelidende dersom dommernes sidegjøremål gir inntrykk av at dommere representerer spesielle interesser eller holdninger. Uavhengighetsprinsippet taler også mot sidegjøremål. Enkelte sidegjøremål kan gi inntrykk av at det skapes bindinger som er uheldige, sa Storberget ifølge DN. (...)

Tjente én million på si'

Tjente én million på si'
dn.no 13.12.2006
Lagdommer Erik W. Melander (61) i Borgarting lagmannsrett sopte inn på sine sidegjøremål ifjor. (...)

En lagdommer tjener 750.000 kroner i året. Erik W. Melander hadde i 2004 en skattbar inntekt på 948.000 kroner. Men i 2005 økte han sin skattbare inntekt til nesten 1,8 millioner kroner.

Melander har vært lagdommer siden 1990. Før det var han juridisk direktør i Aker. Det er ifølge DN et lite mindretall av Borgartings 62 dommere som deltar i voldgifter. (...)

Hvordan ivaretas mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner etc.?

I pkt. 1 i Sidegjøremålregister er anført at "Investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet" skal registreres. Dette beløpet burde egentlig være null kroner), ettersom det ikke er beløpets størrelse som avgjør hvorvidt det foreligger såkalte interessekonflikter.

De unntakene som er anført i Sidegjøremålregister, bl.a. at eierskap under 10 % ikke skal registreres, medfører at registeret i praksis har liten eller ingen nytte hva mulige interessekonflikter angår.

Forskning på hvilke beløp som påvirker habilitet viser at små beløp har like stor betydning som større beløp.

Dersom et slikt register skal ha en verdi må alle mulige interessekonflikter åpent deklareres, uten unntak.

Dersom dommerne ønsker å ivareta mulige interessekonflikter iht. loven (jf. §§ 163, 165–167), bør alle erklæringer om mulige interessekonflikter ved avlagt forsikring være skriftlige (og være juridisk forpliktende; dette er spesielt viktig dersom det ikke foreligger lydbåndopptak), slik at mulig løgn ved avlagt forsikring kan etterprøves og straffes. (I dag er det tilsynelatende ingen som systematisk følger opp mulig løgn i rettsalen. De fleste dommere synes å lukke øynene for dette definitivt viktigste rettssikkerhetsproblemet.)

Sidegjøremålregister ivaretar i dag ikke de krav som bør stilles for å kunne ivareta mulige interessekonflikter.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

Dommernes kvalifikasjoner og ferdigheter

Om domstolene / Innstillingsrådet for dommere (IR) / Praksis/Policynotat
domstol.no (Februar 2007)
3. DOMMEREGENSKAPER OG KVALIFIKASJONER
Formelle krav til dommere
De formelle krav til dommere er juridisk embetseksamen, eksamenskarakter, norsk statsborgerskap, vederheftighet, stemmerett og visse krav til alder. (...)

Lite skrevne krav til kvalifikasjoner og ferdigheter
I NOU 1999:19 omhandler Domstolskommisjonen under pkt. 7.3.1 hva som har vært ansett som ønsker og krav til dommernes kvalifikasjoner og ferdigheter. Det sies at det foreligger lite av skrevne kilder og statistikk om spørsmålet, og det samme kan sies å gjelde i dag. De ønsker om kvalifikasjoner som er beskrevet av Domstolskommisjonen, er stort sett de samme som nå
praktiseres av Innstillingsrådet. Kompetanseutvalget for dommere og Tilsynsutvalget for dommere arbeider også med spørsmål om dommeres adferd, kvalifikasjoner og ferdigheter. Dommerforeningen har dessuten tatt opp spørsmålet om utarbeidelse av beskrivelse av god praksis for dommerarbeid. (...)

Etikk for dommere

Dommerne vegrer seg mot konkret knyttet til disiplinærordningen etisk regelverk
viewer.zmags.com/
Advokater har strenge etiske regler. Dommere har to linjer i Domstolloven om uavhengighet, om å utføre gjerningen upartisk og slik at den inngir tillit og respekt. Ikke vil de ha flere regler heller.

Uavhengig, upartisk og inngi alminnelig tillit og respekt, det er alt Tilsynsutvalget for dommere har å holde seg til når de skal vurdere en klage mot dommere.
Med bakgrunn i sitt arbeid vurderte Tilsynsutvalget behovet for skrevne etiske retningslinjer for dommere og i 2004 foreslo utvalget overfor omstoladministrasjonen å igangsette et arbeid med å utvikle slike nasjonale etiske regler.(...)

Etikk for dommere (pdf)
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 24.11.2008
DETALJRIKT. Dommerne ønsker etiske retningslinjer for sitt virke.
Men det får da være måte på regler. (...)

Dommernes ledelse av rettsmøter handler i stor grad om å vise alminnelig folkeskikk og ikke komme med partiske uttalelser under forhandlingene. Dommeren skal dømme, ikke fordømme.

Dydsmønster. Dr.philos. Henrik Syse har uttalt at en dommer skal virkeliggjøre en rad dyder og overholde en rekke plikter i rettssalen og i rettsmøter. Disse er så tungtveiende og utfordrende at de vanskelig kan legges igjen ved rettssalens dør.

Godt sagt, men ingen kan forlange at en dommer skal være dommer 24 timer i døgnet. Likevel må dommere - som andre yrkesgrupper - godta at det legges visse begrensninger på deres private gjøremål. Som journalist i Aftenposten kan jeg for eksempel ikke eie aksjer. Årsaken er åpenbar: Journalister skal ikke ha bindinger som kan reise spørsmål ved integriteten. Det samme burde gjelde for dommere. (...)

Kritikk. Det er Tilsynsutvalget for dommere (TU) som behandler klager på dommere. Sanksjonsmulighetene er eventuelt å meddele dommeren kritikk, i verste fall en advarsel. Så vidt vites har kun en dommer fått advarsel fra utvalget de siste årene, mens flere har fått kritikk for sin oppførsel.

At det er få klager på dommere, betyr likevel ikke at alt er fryd og gammen i våre domstoler. Innføring av et etisk regelverk er derfor på sin plass, men reglene bør ikke være så detaljerte at det er lett å trå feil bare man kommer ut av rettssalen. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

Inhabile dommere?
INGE D. HANSSEN, kommentator
aftenposten.no 31.10.2008
HØYESTERETT. Norge er et lite land med mange jurister.
Inhabiliteten lurer i en rettssal nær deg.

JURISTER ER OPPTATT av habilitet, spesielt andres. Det er både fornuftig og lovpålagt. Ikke minst her i landet, hvor jurister gifter seg med jurister og lager juristbarn. Slculle det dukke opp nye kjærester etter noen år, er det ofte også jurister.

Men det er selvfølgelig ikke bare slektskap som kan medføre inhabilitet. Tidligere arbeidsforhold eller styreverv kan for eksempel gjøre en dommer ugild, som det heter. (…)

Rekruttering av dommere: "...advokater i flertall av de som utnevnes..."

Om domstolene / Innstillingsrådet for dommere (IR) / Praksis/Policynotat
domstol.no (Februar 2007)
(...) 5. TIDLIGERE YRKESERFARING (...)
Den norske modellen for dommerkarrierer er basert på at de som utnevnes, har en forutgående yrkeskarriere etter juridikum innen andre yrker. (...)

Advokater
I dag er advokater i flertall av de som utnevnes og som ikke kommer fra annen dommerstilling (de kan ha hatt annen yrkeserfaring i tillegg til advokatvirksomheten). Tidligere var det vanligere at dommerne kom fra offentlig forvaltning eller påtalemyndigheten. Statistikk over dette fremgår bl.a. i NOU 1999:19 pkt. 7.3.2.1. Praksis som advokat gir god innsikt i
domsstolsrettet virksomhet, særlig dersom vedkommende har møtt en god del i retten. Advokatvirkomhet kan imidlertid spenne over mye, fra en kortvarig advokatfullmektig- /advokattid som ansatt, til egen virksomhet, til partner i større firma og fra en bred ”landhandelspraksis”, til spesialisering innenfor avgrensede områder. (...)

Nye dommere i Høyesterett

Nye dommere i Høyesterett
dn.no 31.10.2008
En kvinne og to menn blir nye høyesterettsdommere neste år.

Advokat Bergljot Webster, lagdommer Erik Møse, og advokat Wilhelm Matheson ble i statsråd fredag utnevnt til nye dommere i Høyesterett.

- Med utnevnelsene har Høyesterett fått ytterligere tre glimrende jurister med bred og solid erfaringsbakgrunn. Vi får med dette også en ny kvinnelig dommer i Høyesterett, sier justisminister Knut Storberget (Ap) i en pressemelding.

Lang erfaring
42 år gamle Bergljot Webster er partner i advokatfirmaet Hjort og har tidligere blant annet jobbet hos regjeringsadvokaten, Nordisk Skibsrederforening, og vært partner i advokatfirmaet Sørlie Wilhelmsen. Hun avla juridisk embetseksamen i 1992.

Hun får følge av Wilhelm Matheson som er partner i advokatfirmaet Wiersholm. 53-åringen har tidligere erfaring fra blant annet Justisdepartementets lovavdeling.
Lagdommer Erik Møse er den tredje nye dommeren som er utnevnt. Han har fra 1999 til i fjor vært dommer ved det internasjonale tribunale for Rwanda. Møse har tidligere jobbet i Justisdepartementet, hos Regjeringsadvokaten og vært lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Flere går
De tre nye høyesterettsdommerne vil tiltre i løpet av 2009, og erstatter Lars Oftedal Broch, Eilert Stang Lund og Ketil Lund som aller fyller 70 år neste år.
Allerede i 2010 er det tre nye høyesterettsdommere som når pensjonsalderen, to av dem er kvinner. (©NTB)

Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder tre høyesterettsdommere

Anmelder høyesterettsdommere
aftenposten.no 5.9.2006
Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder tre høyesterettsdommere. Han mener de tre har handlet mot bedre vitende eller utvist grov uforstand i tjenesten i Fritz Moen-saken.

Det er høyesterettsdommerne Magnus Matningdal, Eilert Stang Lund og Karin M. Bruzelius som nå blir anmeldt, melder NRK. De tre behandlet i 2003 Fritz Moens kjæremål over en kjennelse i Hålogaland lagmannsrett, som nektet å gjenoppta drapssakene Moen var dømt for.

Høyesterettsdommerne gikk i en kjennelse i oktober 2003 inn for å gjenoppta saken om drapet på Sigrid Heggheim i Trondheim i 1976, men ikke drapet på Torunn Finstad i 1977.

– Da høyesterettsdommerne i 2003 vurderte Fritz Moens gjenopptakelsesbegjæringer og sa nei til å gjenoppta Torunn-saken, gjorde de en vurdering av det aller mest sentrale åstedsvitnet og flyttet vitnets observasjon ut av selve åstedsområdet. Dette vitnet hadde hørt en kvinne og en mann snakke sammen ned i åstedsområdet på det høyaktuelle tidspunktet, sier Sandberg.

Privatetterforskeren mener at hvis dommerne hadde gjort seg kjent med vitnets politiforklaring og Fritz Moens begjæring om gjenopptakelse, må de ha visst at å flytte observasjonen ut av åstedsområdet ikke var korrekt. (© NTB) (...)

"Grunnloven sier jo tvert imot at det kan reises tiltale mot dommere"

Vil granske juryene som dømte Moen
aftenposten.no 10.9.2006
John Chr. Elden mener jurymedlemmer som fortsatt lever, bør bli spurt om hva som skjedde da Fritz Moen ble uskyldig dømt for to drap. (...)

- Ikke i strid.
Jusprofessor Carl August Fleischer mener det ikke ville være i strid med Grunnloven om Regjeringen eller Stortinget gransket domstolene i en konkret sak.

- Grunnloven sier jo tvert imot at det kan reises tiltale mot dommere, enten ved riksrett når det gjelder dommere i Høyesterett, eller av Kongen i statsråd når det gjelder vanlige dommere. Da må de jo også kunne gjennomføre en granskning. Betydningen av det å hindre at et alvorlig maktovergrep som justismord skjer igjen, må dessuten veie tyngre enn en formalistisk tanke om at en slik granskning vil stå i strid med domstolenes uavhengighet, sier Fleischer.
Justisministeren skriver forøvrig at det ikke hører inn under utvalgets mandat å vurdere om noen person som har hatt befatning med saken, har gjort seg skyldig i noe straffbart forhold.

- Utvalget står imidlertid fritt til å uttale kritikk, i den grad utvalget finner dette berettiget, heter det i mandatet. (...)

Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten

Moen-saka til kongen
nrk.no 31.8.2007
Justisdepartementet nektar innsyn i eit dokument i granskingsrapporten. Det gjer at saka kjem på kongen sitt bord.

Det er advokaten til Moen, Jon Christian Elden som ikkje godtek at dokument knytta til granskinga av saka blir nekta offentleg innsyn. Rapporten gjev knusande kritikk av politi, rettsapparatet og sakkunnige.

- Skjuler noko
Justisdepartementet meiner vedlegga til granskingsrapporten er til internt bruk, og derfor ikkje skal vere tilgjengeleg for offentlegheita. Advokat Jon Christian Elden meiner departementet held viktig informasjon tilbake:
- Det er uforståeleg at departementet legg tausheit over grunnlaget for ein rapport som kastar lys over norgeshistoria sitt verste justismord, og som gjev kraftig kritikk av myndigheitene. Det seier Elden til Aftenposten. (...)

Partiskhet - pasientskadesaker

"Dømt av sine likemenn"
PER EGIL HEGGE
Aftenposten 1.3.2005
La oss tenke oss at en redaktør blir tiltalt for injurier, og at han blir
frikjent og får dekket sine saksomkostninger med hjelp av to fagkyndige dommere som er hans kolleger. Rettferdig rettergang? Neppe.

DET VILLE IKKE SKJE HELLER. Sant nok kunne han bli frikjent, men ikke av kolleger uten juristutdannelse blant dommerne. Like lite ville det skje at en direktør som eventuelt var tiltalt for svindel, kunne forlange å få to direktørkolleger blant sine dommere i en lagmannsrett. (...)

Blant de fem dommerne var to fagkyndige dommere, to øyenleger som spilte en svært aktiv rolle under saken. Det er ikke for mye sagt at de gjorde en betydelig innsats for å få sin kollega frikjent. Jeg skal ikke si at jeg aldri har opplevd en skjevere rettergang; det har jeg. Men det er 35 år siden, og det var i Sovjetunionen. (...)

Subjektivt. I Borgarting-dommen heter det: «Lagmannsretten bemerker at den ikke betviler (saksøkers) subjektive opplevelse av kommunikasjonen med legene», men tilføyer at den ikke finner å kunne legge hennes fremstilling til grunn. Kort sagt: Vi hører hva du sier, men vi tror ikke det er sant. Det koster deg 210 000 kroner, pluss de 1,3 millioner du trodde du hadde fått i erstatning, pluss salæret til din egen advokat. Takk for i dag.

For 46 år siden, som 19-årig journalist, refererte jeg min første rettssak. Rettens administrator kjørte den på en slik måte, og med et så urettferdig utfall, at jeg skrev en skarp kommentar. For et par år siden, nesten 44 år senere, kom en gråhåret mann bort til meg i Oslo og spurte om jeg kjente ham igjen. Jeg måtte svare nei. Han sa et navn, og tilføyde:

– Det var jeg som var dommer i den saken på Steinkjer i 1959. Du hadde jo helt rett, du. Men hvor mye tror du en ung dommerfullmektig skjønner?

Nei, si det. Nå er ringen sluttet: For en måned siden refererte jeg min aller siste rettssak. Og jeg tror jeg vet hvor mye lagdommere skjønner. Så noe har jeg da lært på disse årene. (...)

Partiskhet - vektere

- Vektarar slepp lettare unna
nrk.no 21.10.2008
- Vektarar slepp lettare unna i retten enn andre. Politiinspektør Bjørn Vandvik i Oslo-politiet meiner dommarar ser på vektarar som meir offisielle personar enn andre.

Det er vanskelegare å få dømt ein privat vektar for vald og maktmisbruk enn det er å få dømt andre. Det meiner politiet i Oslo. Ifølgje lova har ikkje vektarar meir rett enn andre til å bruke fysisk makt.

- Det skal litt til, seier politiinspektør Bjørn Vandvik som fører slike saker i retten.

Video: Politiet meiner vektarar slepp lettare unna

Ender med frifinnelse
-Vi skal ha gode bevis for å få det til, og vi har flere ekspempler på saker om vektervold som har endt med frifinnelse, sier han. (...)

Partiskhet - mobbing

Mobbeofre taper i retten
aftenposten.no 24.1.2009
Elever som har fått skader på grunn av mobbing, når ikke frem i retten. Mobbeofrene har liten eller ingen sjanse til å vinne frem med krav om erstatning.

Det viser en ny undersøkelse utført av Sandra Val Flaatten, PP-rådgiver i Porsgrunn kommune og tidligere leder av den norske forskergruppen tilknyttet OECD-nettverket School Bullying and Violence.

Hun har studert syv sivile rettssaker hvor det er avsagt dommer både i tingretten og lagmannsretten det siste tiåret. Alle sakene har dreid seg om erstatningskrav knyttet til senskader som følge av mobbing. (...)

Måtte betale en million.
I tre av erstatningssakene fikk saksøker, altså mobbeofferet, medhold i tingretten. Men da sakene kom opp på nytt i lagmannsretten som følge av at saksøkte anket dommen fra tingretten, tapte mobbeofferet fullstendig. I tre tilfeller er avgjørelsene i lagmannsretten anket videre til Høyesterett, men alle ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

–Sammenligningen av de ulike domsslutningene viser med all tydelighet at det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å vinne frem med et krav om erstatning for senskade som følge av mobbing i skolen. Paradoksalt nok kan selv tilsynelatende veldokumenterte saker bli avvist i rettsvesenet. Mobbeofferet taper ikke bare det vedkommende selv mener er en sak som er riktig å få prøvd i rettssystemet. Vedkommende taper også penger. I et tilfelle måtte foreldrene til en gutt som opplevde seg mobbet, betale en million kroner i saksomkostninger, forteller Val Flaatten. (...)

Lite verd.
Et sentralt spørsmål Sandra Val Flaatten stiller er hva bevis, vitneførsel og sakkyndige vitners vurdering egentlig er verdt i en rettssal.

–Personer som har vært sakkyndig i denne type rettssaker opplever ofte at deres vurderinger i praksis er lite verd, sier hun.

–Hvilke konsekvenser får dine funn for mobbeofre?

–Både de og pårørende vil nok tenke seg ekstra godt om før de går til et sivilt søksmål. Det har jeg forståelse for, samtidig som det er beklagelig for dem det gjelder, sier Sandra Val Flaaten. (...)

Datteren ble ikke trodd
aftenposten.no 24.1.2009
(...) Enorm ankepris.
Det var i fjor høst dommen ble avsagt, og prisen for å gå rettens vei er 240000 kroner i saksomkostninger for 21-åringen.

–Datteren vår burde kanskje ha anket, men våget ikke på grunn av de økonomiske konsekvensene det kunne få, sier Ingunn Helgås.

Datteren hennes hadde lese- og skrivevansker, og hun forteller at læreren av og til skal ha blitt irritert, banket i bordet og kjeftet på henne når hun leste eller skrev feil.

Læreren skal også ha straffet datteren ved å holde opp hennes bok i timen foran hele klassen for å vise hvordan man ikke skulle gjøre skolearbeid. (...)

Partiskhet - tobakksindustrien (- Høyesterett dømte feil)

- Høyesterett dømte feil
forskning.no 27.8.2007
Frikjennelsen av Tiedemanns Tobak i forbindelse med søksmålet fra kreftssyke Robert Lund kan ha vært feil, mener Olav Gjelsvik. Han er professor ved det nye Center of Study of Mind in Nature (CSMN), som åpner ved Universitetet i Oslo onsdag. (...)

Handlefrihet vs. fri vilje
- Lund-saken handlet ikke om handlefrihet, men om Lunds tap av sin frie vilje i forhold til tobakk på et tidspunkt da skadevirkningene ikke var allment kjent, sier Gjelsvik.

Olav Gjelsvik, Center of Study of Mind in Nature (CSMN)
Han mener retten ikke adresserte forskjellen på handlefrihet og viljesfrihet.

- For at noen skal kunne holdes ansvarlig for sine handlinger, må vedkommende ha en reell valgmulighet. Det hadde ikke Robert Lund, sier forskeren.

Han påpeker at mens den frie vilje forutsetter evne til å reflektere over hva som er rett og galt og til å motivere til fornuftig handling, er handlefrihet en konstant mulighet som ikke krever refleksjon.

- Et barn har lite utviklet viljesfrihet, men handlefriheten er reell. Likevel holdes ikke barnet ansvarlig for sine handlinger, fordi det mangler evne til å foreta rasjonelle valg, forklarer professoren.

- Avhengighet av nikotin eller andre rusmidler reduserer evnen til å gjøre rasjonelle valg i forhold til slike substanser.

- Robert Lund visste at han burde slutte å røyke, men greide ikke å motivere seg til å velge det eneste rette. Han døde i 2000, før saken var avgjort. (...)

(Anm: The Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN).)

Over halvparten av de spurte mener norske domsstoler forskjellsbehandler

Over halvparten av de spurte mener norske domsstoler forskjellsbehandler
nettavisen.no 3.5.2007
Kravet om likhet for loven er ikke holdt i hevd, ifølge de spurte i en fersk undersøkelse. (...)

Det er personer over 50 år som er mest skeptiske til at domstolene behandler alle på samme måte. 57 prosent av dem er uenige i at utdanning, yrke og samfunnsposisjon ikke virker inn på hvordan folk blir dømt.

Folk uten høyere utdanning er også mer skeptiske til om domstolene ser bort fra bakgrunnen til den som dømmes. (...)

Tror ikke alle dømmes likt
bt.no 3.5.2007
Mer enn halvparten av de spurte i en ny undersøkelse tror ikke alle blir dømt likt i norske domstoler. (...)

En undersøkelse utført av Sentio research for Bergens Tidende (BT), avdekker at det er en utbredt holdning blant nordmenn at norske domstoler ikke behandler alle likt.

Hele 52,2 prosent mener vi blir dømt avhengig av utdanning, yrke eller posisjon i samfunnet.

– Hvis folk i stor grad opplever dommene som vilkårlige og som utslag av sympati eller antipati for visse samfunnsgupper, kan det være et problem. Tilliten til domstolenes avgjørelser er en viktig del av rettens legitimitet i samfunnet, sier førsteamanuensis i rettsfilosofi, Synne Sæther Mæhle ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen til BT. (...)

Domstolene i samfunnet
regjeringen.no (25.1.2009)
NOU 1999: 19
(...) Uavhengighetshensynet (punkt 5.4) bygger på at domstolenes dømmende funksjon er en sentral funksjon i samfunnet, som ikke kan fylles uten at domstolene har en betydelig uavhengighet i flere retninger. Rettsstaten legger begrensninger på demokratiet: I et konstitusjonelt demokrati vil folkets suverenitet være undergitt visse begrensninger fastsatt i konstitusjonen, og det vil normalt være domstolene som kontrollerer og håndhever slike begrensninger. F eks skal ingen lov gis tilbakevirkende kraft (Grunnloven § 97). Stortinget er avskåret fra å gi lover som krenker slike rettigheter - uansett hvor få personer som rammes. Domstolene har rett og plikt til å sette til side en lov i en konkret sak dersom loven er i strid med slike begrensninger. Hvis domstolene skal kunne overprøve lovers forhold til Grunnloven, er domstolenes dømmende uavhengighet overfor Stortinget et sentralt spørsmål. (...)

Dommere og sakkyndige (- Bevisvurdering, pedagogikk og vitenskap)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Sandberg får kritikk av komitékolleger
aftenposten.no 25.4.2011
Per Sandberg for kritikk for å bryte en konstitusjonell tradisjon når han uttaler seg i drapssaken mot Fasting Torgersen.

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Høyres André Oktay Dahl om komitéleder Per Sandbergs støtte til Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Høyres André Oktay Dahl mener også at Sandberg går for langt. (...)

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Dahl, som mener det bør være første punkt for en justispolitiker å ikke blande seg inn i saker som hører til i rettsvesenet.

- Det kan bli store konsekvenser dersom gjenopptakelseskomisjonen diskrediteres og mister autoritet, sier Dahl. (...)

Her er bevisene
aftenposten.no 25.4.2011
Slik vurderer gjenopptakelseskommisjonen og Per Sandberg de viktigste bevisene i saken.

Les også: -Grov urett mot Fasting Torgersen

Tannbittbeviset
I dommen slås det fast at et bitt i offerets bryst er påført av Torgersen. Nye sakkyndige avviser dette.
Kommisjonens vurdering i 2010 (s. 161): «Det er ikke grunnlag for å hevde at denne alene ble tillagt spesielt stor vekt i 1958.»
Per Sandberg: Her synser og tror kommisjonen. Selvsagt var beviset av stor betydning. Det fremgår klart av aktors prosedyre og oppsummering. Det er heller ikke i dag mulig å argumentere med at Torgersen var biteren, slik kommisjonen gjør. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Reiste sak - anmelder sakkyndige
aftenposten.no 8.1.2011
I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur.

- Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger.

Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. Hun ble uføretrygdet etter en konflikt på institusjonen der hun jobbet. Hauger varslet om det hun mente var seksuelle overgrep mot en beboer på institusjonen, men tapte erstatningssaken.

Erklæring
Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på.

- Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune.

Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Rettssikkerhet og fordommer
PER BRANDTZÆG - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
aftenposten.no 3.12.2010
Olaf Vethe hevder i Aftenposten 24. november at kronikken «Torgersen og håpet» er «tendensiøs og manipulerende». Vi ti forskere som har etterprøvd bevisene blir omtalt som «eksperter» i anførsel, til tross for relevant ekspertise. Fire av oss ble oppnevnt som nye sakkyndige av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Men da vi regnes som «Torgersens støttegruppe», mener Vethe at vi mangler troverdighet. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening GUNNAR NERDRUMTHORVALD STEEN- høyesterettsadvokat
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

- Den skyldige i Torgersen-saken er dømt
dagbladet.no 1.5.2009
Kjell Granly måtte dra jusprofessor Ståle Eskeland for retten, etter beskyldninger om incest og drap. (...)

- Granly-saken absurd
- Denne dommen gjør ingenting fra eller til for Torgersen-saken, sier Ståle Eskeland til Dagbladet.

Han sier han bare har gitt et begrunnet tips til gjenopptakelseskommisjonen - noe alle borgere har rett til.

- Det er ikke jeg som har offentliggjort informasjonen om Granly, det er det kommisjonen som har gjort, sier Eskeland. Han påpeker at det samtidig ikke var Granly som ba om bistandsadvokat, men kommisjonen som oppnevnte det for ham.

Eskeland anser seg som ferdig med Granly-saken.

- Granly-saken er fullstendig absurd. Jeg kan ikke bruke livet mitt på denne delen av saken. Jeg har aldri hatt noe ønske om å skade Granly. (...)

Eskeland anker ikke i ærekrenkelsessaken
dagbladet.no 15.5.2009
Men jusprofessoren mener fortsatt at dommen er feil. (...)

- En anke vil innebære en avsporing i forhold til det langt viktigere arbeidet for å få gjenopptatt Torgersen-saken og på den måten bidra til å få rettet opp den alvorlige metodefeilen i rettssystemet. Derfor vil tingrettens dom ikke bli anket, selv om det er en belastning for meg personlig at den blir stående, sier Eskeland til Aftenposten.no. (...)

Jusprofessor ærekrenket?
ERIK VIERVOLL, Stabekk
aftenposten.no 8.4.2009
Jusprofessor Ståle Eskeland er dømt for ærekrenkelser. Han valgte et dårlig eksempel på alternative drapsteorier, og formulerte det endog klosset, i et notat til Gjenopptakelseskommisjonen. Det var aldri ment for offentliggjørelse. Er det noen der som vil Ståle Eskeland vondt? Meg bekjent bedriver mannen en selvutslettende virksomhet for å avdekke nok et justismord i norsk rettshistorie. Det er fali’, det! (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Fasting Torgersen tapte i retten
nrk.no 20.6.2008
Oslo tingrett avviser å behandle habilitetsspørsmålet i Fasting Torgersen-saken.

Oslo tingrett avviser Fasting Torgersens søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

Fredrik Fasting Torgersen dømmes også til å betale sakskostnadene til kommisjonen med 25.000 kroner. (...)

Dommere og sakkyndige
Aftenposten 13.7.2005
SKYLD OG USKYLD i retten blir påvirket og ofte avgjort av de sakkyndige eksperters bevisvurderinger. Problemet er at jurister aldri har hatt opplæring i å vurdere beviser. Det bør de bli bedre til, skriver artikkelforfatteren.

PROFESJONSINTERESSER. Aftenposten har i den senere tid satt søkelyset på de sakkyndiges rolle i retten. Per Egil Hegge har i flere artikler fremhevet at de sakkyndige ivaretar egne så vel som profesjonens interesser. Professor Per Brandtzæg pekte i en kronikk den 27. mai på at dommernes vurdering av bevisene i Torgersen-saken ble foretatt på grunnlag av sakkyndige undersøkelser som ikke holdt vitenskapelige mål. Et synspunkt som den 25. mai ble imøtegått i et innlegg av tannlege Stein Brox Nilsen. I Dagbladet 9. mai fortalte professor Tore Sanner at han i egenskap av sakkyndig følte seg misforstått av Høyesterett. (...)

Opprør fra advokater eller dommere?
Aftenposten 19.7.2005
Dommerholdninger. Trondheim tingretts nestleder Tor Langbach synliggjør med sitt utfall i Aftenposten 12. juli at advokat Sigurd Klomsæt hadde et poeng med sin artikkel med kritikk av dommerholdninger. Forsøket på å nøytralisere kritikken med sarkasme fordi den «bare» kom fra Klomsæt, viser at det alvorlige spørsmålet Klomsæt reiser om norske dommeres forhold til rettssikkerhet ikke har nådd inn. (...)

Uklart "opprør" mot dommerne
Aftenposten 12.7.2005
FOR Å MALE DETTE BILDET med noen sterke og dypt urettferdige farger: En del av dagens forsvarere er unge mennesker med høy PR-faktor, men pinlig liten erfaring. Systemkritikk fra slike advokater oppleves lett som heller patetisk. (...)

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

Reelt, naturlig og uforklarlig

Djevelens advokat i Snåsa
Per Brandtzæg Professor, Rikshospitalet - Jo C. Bruusgaard Forsker, UiO -
Kristian Gundersen Professor, UiO
morgenbladet.no 13.2.2009
(...) Vi gikk inn i debatten om «Snåsamannen» i Morgenbladet 19. desember med et ønske om at domstolene må bli mer vitenskapelige. PhD-student Elisabeth Lund har 30. januar et innlegg hvor hun synes å mene at domstolers bevisvurdering har mye å tilføre vitenskapen: «Kanskje domstolen egner seg bedre fordi den er bedre enn vitenskapen til å bedømme begivenheter som er unike og ikke-repeterbare?» Hun foreslår at vi «må ha en særdomstol hvis medlemmer er godt vant med å bedømme unikt betingede begivenheter».

Forslaget er ikke nytt. Den katolske kirke har siden 1587 brukt nettopp en slik «særdomstol» for å vurdere mirakler med det berømte advocatus diaboli-embetet i skeptikerrollen. Det kan råde ulike oppfatninger om hvor vellykket denne domstolen har vært. Embetet ble for øvrig avskaffet i 1983, og antallet helgenkåringer har økt dramatisk.

En annen variant som muligens også er i tråd med Lunds forslag, er administrert av James Randi Educational Foundation. Hit kan den som mener å ha overnaturlige evner henvende seg for å få det dokumentert. Testprotokollen blir forhandlet frem med stiftelsens erfarne medarbeidere. Selv om mer enn tusen individer har meldt seg, og belønningen er på én million dollar, er det ikke dokumentert slike evner. (...)

Reelt, naturlig og uforklarlig
Elisabet Lund - PhD-student ved University College London (UCL)/Department of Statistical Science, med en avhandling om bevisbegrepet og bevisprosedyrer i domstol og i vitenskap
morgenbladet.no 30.1.2009
(...) Ingar Sletten Kolloens biografi om Joralf Gjerstad og hans evner har medført en forvirrende debatt om bevisførsel, ontologisk status og reduksjonistisk vitenskap. I Morgenbladet 9. januar 2009 påstår Cato Schiøtz at Gjerstads evner er reelle og naturlige, men ikke forklarbare via naturvitenskapelige prinsipper og begreper, han påstår ikke at de er overnaturlige. Så hevder han at domstolens bevisvurdering er bedre egnet enn vitenskapens til å yte rettferdighet overfor en virkelighet som naturvitenskapen ikke kan forklare og registrere.

Men er det bevisvurderingen i seg selv som er problemet når man skal vurdere påstanden om Gjerstads evner? Bevisvurderingens logiske struktur og krav er fundamentalt de samme i domstol og naturvitenskap. Uskyldspresumpsjonen og nullhypotesepresumpsjonen er uttrykk for samme ideal: Å beskytte mot feilslutninger når påstanden ikke kan bevise med full sikkerhet. Før bevisene introduseres antar vi at motsatsen er sann inntil det motsatte er tilstrekkelig bevist. Så krever vi at bevisførselen må være internt logisk konsistent. Intern logisk konsistens gjelder bare hvis: (a) informasjonen i beviset er pålitelig (ekte og sannferdig) og relevant (informasjonen i beviset må på en nødvendig måte være knyttet til påstanden); og (b) sannsynligheten for påstanden tolkes i kontrast til sannsynligheten for motsatsen. Både domstol og vitenskap, i kraft av å være lov- og kunnskapsforvaltere i samfunnet, søker å unngå det André Bjerke beskrev som «humbugmakernes glitrende tivoli». Den beste måten, mener vi, er å forplikte seg til idealet i uskyldspresumpsjonen og kreve bevisførsel i tråd med de logiske standarden om intern logisk konsistens. Det er altså ikke bevisførselen som skiller domstolen fra vitenskapen.

Kanskje domstolen egner seg bedre fordi den er bedre enn vitenskapen til å bedømme begivenheter som er unike og ikke-repeterbare? Det er mulig. Vitenskapen befatter seg primært med begivenheter med like betingelser for en større gruppe av individer. Men den må og kan av og til befatte seg med unike og ikke-repeterbare begivenheter. Domstolen befatter seg primært med unike begivenheter, men må og kan av og til bedømme begivenheter med like betingelser for en gruppe av individer. Grad av betinging utgjør altså heller ikke noe prinsipielt skille mellom domstol og vitenskap. Men domstolen kan være bedre til å bedømme unike begivenheter fordi det er slike den oftest befatter seg med. (...)

Dommere og mediene

Dommerne møter mediene
Aftenposten 28.4.2005
MOTPOLER: Denne uken har dommere fra hele Europa sittet i Krakow og sukket over hvor dumme journalister er. (...)

Men samtidig som dommere ofte opplever mediene som frustrerende, er de programforpliktet til å være dypt engasjert i ytringsfrihet, publikums rett til informasjon og generell åpenhet om rettsavgjørelser. Dette er grunnleggende menneskerettigheter, som i dommerstandens festtaler flagges og hylles langt inn i det kjedsommelige. Dilemmaet er at man ved å forfekte disse høyverdige idealene, er nødt til å forholde seg til mediene. Domstolenes menn og kvinner har taushet som ryggmargsrefleks, men får ikke oppfylt prinsippene uten bistand fra journalistene.

Intellectual Property Owners Association (IPO)

Intellectual Property Owners Association (IPO), established in 1972, is a trade association for owners of patents, trademarks, copyrights and trade secrets. IPO is the only association in the U.S. that serves all intellectual property owners in all industries and all fields of technology. (...)

Hvor stor tvil skal til?

Hvor stor tvil skal til?
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 30.1.2007
TERSKEL. Er det for lett å bli dømt skyldig i norsk rettsvesen? Er terskelen for rimelig tvil for høy? Bør den senkes, med den følge at flere skyldige går fri, mens flere uskyldige slipper å bli dømt? (...)

IPO-konferanse for dommere vedrørende patenter

Past Week’s Daily News™
TUESDAY, OCTOBER 18, 2005, 9:45 a.m.

SCHOLARSHIPS AVAILABLE TO ATTEND INTERNATIONAL JUDGES CONFERENCE -- A limited number of scholarships are still available for students (fee waived) and full-time professors (reduced fee) to attend the International Judges Conference on Intellectual Property Law in Washington, DC from October 24 to 26. The conference is hosted by the IPO Education Foundation. For conference information call IPO at 202/466-2396 or visit www.ipo.org/IJC. (...)

Dommerlønninger

SKATTELISTENE:
Høyesterettsdommeren falt 84 prosent i lønn
tv2nyhetene.no 23.10.2011
Wilhelm Matheson kuttet lønnen med 84 prosent da han gikk fra kremjobb i et av Norges største advokatfirmaer til Høyesterett.

De fire største norske advokatfirmaene i Norge gjør seg på ingen måte bemerket i tabloidspaltene. Likevel er det disse som utbetaler de feteste lønningene til partnerne i selskapene.

De Oslo-baserte advokatfirmaene Wiersholm, BA-HR, Wikborg Rein og Thommessen forsvarer ikke bankranere, men konsentrerer seg heller om forretningsjussen på vegne av Norges største selskaper. (...)

Nederst på siden ser du oversikten over dommere i Høyesterett, partnere i de fire første advokatfirmaene og andre norske kjendisadvokater!

Samtidig sitter Norges best betalte jurister i det offentlige i Høyesterett i Regjeringskvartalet i Oslo – og tjener småpenger sammenlignet med dette. Mens Høyesterettsjustitiarius i fjor tjente 1.578.500 kroner, fikk de øvrige dommerne 1.361.200 kroner. Etter 1. oktober ble lønnen for justitiarius økt til 1.650.000 kroner og til 1.423.000 kroner for resten av dommerkollegiet. (...)

Da Wilhelm Matheson ble tilsatt som Høyesterettsdommer i slutten av 2009, kom han fra en stilling som partner i Wiersholm. I 2009 stod han oppført med en inntekt på 11.105.906 kroner. Ett år senere er fasiten at han bare tjener 1.766.931 – altså en sjettedel av hva han hadde før!

– Det er overveiet og funnet i orden. Jeg har tjent mine penger i livet, sa Matheson til Dagens Næringsliv for et par år siden.

I et intervju med Advokatbladet i 2009 utdypet han dette:

– Hehe, etter den uttalelsen kom det en kollega bort til meg og sa at hvis det var på den måten kunne han kanskje få noen penger. Nei, dommerlønnen er ok. Har man lyst på jobben, så er den lønnen ikke noe problem. Jeg gikk noen runder med meg selv og fant at den betydelige nedgangen i lønn ikke måtte hindre meg i å forsøke noe jeg hadde lyst til. I det lyset ble det ikke viktig å tjene alle millionene. Slike millioner kommer da heller ikke gratis, sa han. (...)

Vil gi mer lønn til Høyesterett
aftenposten.no 12.2.2006
Altfor få søkte de to ledige jobbene i Høyesterett, mener justisministeren. Nå vil han øke lønnen, som i dag vaker like under millionen. (...)

For få.
En forretningsadvokat med høyesterettsdommerkvaliteter vil ofte tjene mellom tre og fem millioner i året som partner i et advokatfirma. Noen tjener også atskillig mer.

- Jeg er bekymret for at vi har så få søkere, og jeg ønsker derfor å reise en debatt om dette, sier Storberget, som selv hever statsrådslønn på 873 000 kroner i året. Dette er fastsatt av Stortingets lønnskommisjon.

Høyesterettsjustitiarius Tore Schei ønsker ikke å stå i spissen for en lønnskamp, men legger samtidig ikke skjul på at han deler Storbergets synspunkter.

- Høyesterettsdommernes lønn bør være slik at man kan rekruttere bredt.

amtidig vil jeg si at det er helt uaktuelt og heller ikke ønskelig å lønne høyesterettsdommere på nivå med de beste forretningsadvokatene. Men lønn har også en signaleffekt om hvordan man verdsetter Høyesterett og dommernes arbeid. En skikkelig avlønning vil over tid ha noe å si for stillingens prestisje, sier Schei.

Hverken Schei eller Storberget vil svare på spørsmål om hvilket lønnsnivå de ser for seg.

Tidligere hadde dommere, også i Høyesterett, store muligheter til å tjene ekstra på biverv, som styremedlemskap, voldgiftsoppdrag og lignende. Dette har man i de senere årene strammet kraftig inn, og dommernes reelle lønnsvekst har derfor for mange vært dårlig de ti siste årene.

Dommere i Høyesterett får ingen former for overtidsbetaling eller andre tillegg. Samtidig har arbeidsbelastningen tiltatt de siste årene, ettersom antall saker har vært i vekst. (...)

Er Høyesterett statsvennlig? (Ansettelser av høyesterettsdommere)

God sammensetning
TORE SCHEI- høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 6.10.2009
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei kommenterer i denne kronikken påstandene til professor Gunnar Grendstad som ble gjengitt i Aftenposten 1. oktober.

Høyesteretts dommere er rekruttert blant de beste juristene. (...)

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere. (...)

Ny rett – ny juss?
Gudleiv Forr
dagbladet.no 13.9.2008
Tre nye dommere skal nå utnevnes til Høyesterett. Men det foregår ingen offentlig debatt om hva slags dommere landet trenger, skriver Gudleiv Forr. (...)

Utvelgelsesprosessen for dommere i Norge er fortsatt nokså lukket. Vi vet lite om hva som skjer i innstillingsrådet der også justitiarius møter. Vi vet enda mindre om hva som skjer mellom justitiarius og justisminister i prosessen. Og vi hører sjelden fra retten selv som også har anledning til å ytre seg. Da blir det heller ingen offentlig debatt om kandidatene. Slik bevares forestillingen om den ideelle dommer som en person som ikke synes, men som er lovens og ikke de andre statsmakters lojale tjener. (...)

Høyesterett i fare
aftenposten.no 11.11.2006
For første gang utlyses dommerembete til Høyesterett for annen gang. Det er bekymringsfullt at det er et problem å få søkere til vår høyeste domstol.

For folk flest er kanskje Høyesterett en litt fjern institusjon som ikke er gjenstand for særlig debatt, selv om domstolen utvilsomt må sies å være en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. (...)

Høyesterett må ha de beste
aftenposten.no 21.2.2006
MANGELEN PÅ KVINNE. Den største mangel ved Høyesterett i dag er den store overvekten av menn. Bare seks av nitten dommere er kvinner. Det er nedslående at det til de to embedene som nå er ledige, bare er én kvinnelig søker. Hvorfor søker ikke flere høykvalifiserte kvinner? spør Tore Schei i debatten om Høyesteretts situasjon. (...)

De aller beste.
Dette gir den grunnleggende premiss for valg av dommere i Høyesterett. Det må utnevnes dommere som faglig sett er av de aller beste, og bare dommere som holder et slikt nivå. Høyesteretts arbeidsmengde og kravet til rask saksavvikling krever også en betydelig vilje og evne til å arbeide raskt og sikkert.

Dersom man firer på dette kravet til faglig kompetanse, vil det raskt gjenspeiles i våre avgjørelser, med negative konsekvenser i forhold til de oppgaver Høyesterett har som presedensdomstol og med tap av tillit Høyesterett er helt avhengig av. (...)

Offentlig høring.
Det man kan spørre om - som flere har gjort - er om det i tillegg til et søknadssystem bør være en offentlig høring av aktuelle kandidater, for eksempel for en av Stortingets komiteer. Det ligger den riktige tanke bak et slikt forslag at ikke minst Høyesterett treffer mange avgjørelser hvor det er innslag av skjønn hvor også personlige verdioppfatninger kan komme inn, og at det da er av interesse å få klarlagt slike oppfatninger.

Men slike høringer vil åpenbart også ha sine omkostningssider, og hva vil man få ut av dem? De senatshøringer som foretas i USA etter dommernominasjoner, gir i seg selv sjelden særlig mye informasjon. Det vi også risikerer, er at høringer med etterfølgende innstilling fra komiteen vil gi grunnlag for utnevnelser eller innstillinger etter partipolitiske linjer.
Om et inntrykk av partipolitiske skillelinjer i Høyesterett skulle få innpass, vil det være uheldig for den tillit og uavhengighet Høyesterett må ha.

Tyngde og bredde.
Det er en viktig debatt om rekruttering og sammensetning av Høyesterett som justisminister Storberget har engasjert seg i. Det er også gledelig at nettopp han, som er den nærmeste til å legge til rette for at man får den tyngde og bredde i rekrutteringen som er ønskelig, tar opp dette. Vi i Høyesterett er spente på den fornyelse som vil skje i årene som kommer.
Brukerne av Høyesterett og samfunnet ellers bør også være det. (...)

Norske dommere lønnes godt
Av tingrettsdommer John I. Henriksen
aftenposten.no 18.2.2006
Rekruttering til Høyesterett. I en artikkel og i intervjuuttalelser i Aftenposten 12. februar gikk justisminister Knut Storberget inn for heving av lønnsnivået for høyesterettsdommere som i dag er tett oppunder en million kroner pr. år. Formålet er å stimulere rekrutteringen til Høyesterett.

Etter mitt skjønn lønnes norske dommere i dag rimelig godt. Det gjelder så vel dommere i underinstansene hvor jeg selv gjør tjeneste, som dommerne i Høyesterett. Man kan riktignok sammenligne alt med alt og "bevise" hva det skal være av påståtte urimeligheter. Selv finner jeg det eksempelvis vettløst at enkelte ledere i fristilte statsforetagender i liberaliseringens navn er tildelt lønninger som for eksempel overstiger en høyesterettsdommers. Slikt tøv bør reverseres, men det må skje ved andre grep enn økning i andre enden. (...)

Fremtidens Høyesterett
Av justisminister Knut Storberget (a)
aftenposten.no 13.2.2006
Generasjonsskifte. I USA er frontene steile når nye dommere for høyesterett skal utnevnes. Vi så det for få uker siden, da de demokratiske senatorene John Kerry og Ted Kennedy varslet en maratondebatt som et siste forsøk på å stanse utnevnelsen av Samuel A. Alito jr. Senatorene begrunnet bruken av filibustertaktikk med frykten for et "ideologisk kupp" i høyesterett. De mente en godkjennelse av president George Bushs foretrukne kandidat ville sette et halvt århundres fremskritt for grunnleggende rettigheter i fare. Alito ble utnevnt. Om demokratenes frykt var berettiget, vil tiden vise.

I Norges høyesterett står vi overfor et generasjonsskifte. Det skal om kort tid ansettes to nye dommere. I løpet av de neste årene står Høyesterett overfor en utskiftning av nær halvparten av de 19 dommerembedene. Jeg ønsker ikke en politisk prosess lik den en har i USA. Men jeg ønsker meg større diskusjon omkring dommerutnevnelser, med utgangspunkt i spørsmålet: Hvilke kvalifikasjoner bør en høyesterettsdommer inneha?

I motsetning til i USA, går det ikke politikk i utnevnelse av dommere her hjemme. Det er innstillingsrådet for dommere som innstiller på bakgrunn av søknader, og Regjeringen avgjør ansettelsen. Stortinget har ingen formell rolle i ansettelsen. Hittil har ikke dommerutnevnelser vært gjenstand for særlig oppmerksomhet.

Selvstendige statsorganer.
Høyesterett dømmer i siste instans. Domstolene er selvstendige og uavhengige statsorganer, og omtales som "den tredje statsmakt". Grunnloven av 1814 bygger på det prinsipp at makten skal fordeles mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt, og ser for seg en maktbalanse mellom de tre. Hvordan denne makten fordeles i vår tid, er temaet for Makt- og demokratiutredningen. Rettsliggjøring er et sentralt tema i dens sluttrapport, som kom i 2003. Her pekes det på at sosiale og kulturelle ønskemål i økende grad formuleres som rettskrav. Stadig flere områder og detaljer i samfunnslivet blir regulert gjennom lover og direktiver.

Domstolene og andre rettslige organer øker sin beslutningskompetanse på bekostning av politikk og forvaltning. Rettsliggjøring innebærer at rettsorganene får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet, og at skillet mellom lovgivning og lovanvendelse blir visket ut. Det norske rettsvesenet er også preget av en omfattende internasjonalisering, der EUs regelverk og internasjonale konvensjoner gjøres bindende for norsk lov. I et slikt perspektiv blir Høyesteretts rolle viktigere.

Garanti.
Høyesterett nyter stor tillit i befolkningen. Domstolene, og da særlig Høyesterett, er av de viktigste garantier for rettssikkerhet i samfunnet. Det er domstolene som anvender det lovverk Stortinget gir oss. Dets dommer og kjennelser har derfor stor betydning for enkeltmennesker, og også for samfunnsutviklingen. Hvilke referanser og erfaringer den enkelte dommer innehar, vil kunne prege dens avgjørelser, selv om en dømmer etter lover foreslått av regjeringen og vedtatt av stortinget. (...)

Høyesterett støtter Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Balansert av Høyesterett
Av advokat dr. juris Bjørn Stordrange og advokatfullmektig Lars Jacob Hiim
aftenposten.no 27.4.2006
Dessverre har omtalen av dommen i ettertid skapt et overdrevent inntrykk av at dommen svekker forbrukernes rettigheter. Det er blitt fremstilt som at forbrukere ikke lenger har krav på å få byttet til en ny gjenstand dersom det er feil på den. Det er helt feil.

Hovedregelen er fortsatt at forbrukere kan velge om de vil ha reparasjon av gjenstanden eller en ny. Men man kan ikke kreve en ny dersom varen blir like god som ny når den blir reparert, og dersom det blir mange ganger dyrere å omlevere. Høyesterett har fortjenestefullt lagt vekt på både miljøhensyn og samfunnsøkonomi for å hindre at dette fører til helt urimelige resultater. Dette gir forutsigbarhet både for næringsdrivende og forbrukere. (...)

Retten på hælen
forbruker.no 17.2.2006
Forbrukere har ikke rett til en ny vare hvis den går i stykker, bare krav på at varen repareres, skal man tro gårsdagens dom om et par støvletter fra Høyesterett.

Knepent. Bak anken til Høyesterett sto både butikken og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon. Flertallet i Høyesterett mente at det å gi kvinnen nye støvletter bl.a. ville åpne for en "bruk og kast"-ordning, som det generelt kan være grunn til å ta avstand fra. Mindretallet mente bl.a. at de knapt 400 kronene som er forskjellen mellom hva nye støvletter og reparasjon koster for selgeren, vanskelig kan betegnes som en "urimelig kostnad" for en selger som har levert en mangelfull vare, og som uansett ville gå med overskudd, selv etter anskaffelse av to par støvletter til innkjøpspris.
- Høyesteretts mindretall støttet vårt syn på saken. Det oppleves som litt tilfeldig at det endte med knepent tap og ikke seier, sier Lange. (...)

Bierverv

Dommerindgreb truer voldgiftssystem
berlingske.dk 29.1.2006
Erhvervslivets største organisationer råber vagt i gevær over for et indgreb mod dommernes omstridte bijobberi. Et loft over dommernes bijob vil smadre virksomhedernes og de faglige organisationers nuværende mulighed for at afgøre tvister uden for retssalene.

Et kommende indgreb over for dommernes lukrative bijobberi truer med at trække gulvtæppet væk under det mere end 100 år gamle system med faglige og private voldgifter i dansk erhvervsliv. (...)

Forsvarer dommerne
dn.no 11.11.2005
Lagdommer Ellen Mo mener Høyesterett går for langt i å begrense hva dommere kan gjøre utenom jobb.

Lagdommer Ellen Mo i Borgarting lagmannsrett er prinsipielt uenig med høyesterettsjustitiarius Tore Schei, som i gårsdagens DN tok et oppgjør med dommere som gjør for mye på si.

- Jeg har alltid sett det som et samfunnsansvar at dommere påtar seg oppgaver utenom domstolene. Det finnes mange oppgaver som dommere er spesielt egnet til å ta på seg, ut ifra sin uavhengighet og trening med å se saker fra mange sider. Vi har også hatt et renomm som hederlige og ubestikkelige, sier Ellen Mo.

Hun er en av landets lagdommere med bredest og størst erfaring fra mange sider av næringsliv og offentlighet. Lagdommeren var statssekretær i Finansdepartementet under den forrige Ap-regjeringen, hun var i mange år styreleder i Statens Bankinvesteringsfond, har vært nestleder i Statoil-styret, var leder av granskningskommisjonen for Storebrands kjøp av Skandia-aksjer, har sittet i Børsklagenemnda og i Klagenemnden for oljeskatt, og vært leder av Rikslønnsnemnda. Blant annet. Som dommer i Borgarting har hun nå kun ett verv, som leder av Tariffnemnda.

I gårsdagens DN tok høyesterettsjustitiarius Tore Schei til orde for at dommere må være svært restriktive med hva de påtar seg utenom jobb. Han mener enkelte har for mange og for krevende oppgaver ved siden av domstolen. (...)

Åpenhet

Vil ha offentlighetsutvalg
tv2.no 1.4.2006
Riksadvokaten mener regjeringen bør oppnevne et utvalg for å gjennomgå muligheten for mer offentlighet i rettspleien.

Det kom frem under en debatt med representanter for Dagbladet under Skup-seminaret i Tønsberg lørdag.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch uttalte at regjeringen bør oppnevne et utvalg som skal gjennomgå muligheten for mer offentlighet.

- Dette initiativet bør komme fra pressen selv og riksadvokaten vil ønske en slik utredning velkommen, sa Busch.

Han mente det svenske systemet med full offentlighet av forundersøkelsen fungerer godt i Sverige.

- Det norske offentlighetsprinsippet er bygget på en holdning og en kultur preget av lukkethet. (...)

Kompetanse, konsentrasjon og atferd

Hegnars dumme dommertabbe
na24.no 11.9.2006
(...) På trykk i avisen sto det: «Årets dummeste: Tingrettsdommer Tojus Gard mener at kjøpere av borettslagsleiligheter ikke har krav på å vite størrelsen av fellesgjelden».

Hegnar beklager i den nyeste utgaven av bladet Kapital at han beskrev dommeren som årets dummeste. (...)

Beklager sterkt
«At den tapende part i saken, som kom til orde i artikkelen, og Kapital kan være uenig med Gard i sak, gir ikke grunnlag for å skrive «Årets dummeste» i bildeteksten. Kapital beklager sterkt dette overtrampet», skriver den hardtslående redaktøren.

Torjus Gard har ikke svart på henvendelsene fra NA24 for å kommentere beklagelsen. (...)

Hegnar beklager
n24.no 11.9.2006
Redaktør Trygve Hegnar beklager i siste utgave av Kapital at en dommer ble beskrevet som "årets dummeste" i en bildetekst i magasinet. (...)

Dommerfeil sendte 26-åring i fengsel
aftenposten.no 10.2.2006
Lagmannsretten fengslet 26-åringen fordi han ikke hadde forklart seg om saken. Men dommerne tok feil.

Mannen hadde faktisk både forklart seg og svart på spørsmål i tingretten, men det oppdaget ikke de tre dommerne i Borgarting lagmannsrett. Høyesterett har derfor opphevet lagmannsrettens kjennelse.

- En ting er at en dommer kan se feil i en sak der det er flere siktede. Det skal likevel ikke skje. Men at heller ikke de to andre dommerne reagerer er et klart bevis på at de ikke har satt seg inn i saken. De hadde jo også et støtteskriv fra meg der jeg henviste til min klients forklaring, sier 26-åringens forsvarer, advokat Vidar Lind Iversen i advokatfirmaet Storrvik. (...)

Dommer sovnet i retten
vg.no 19.5.2006
Dommen i rettssaken mot den tyske mannen som er tiltalt for å ha drept Eli Synnøve Høiland i Stavanger i 2004, skulle vært klar 24. mai. Men slik blir det ikke, fordi dommeren sovnet i retten.

Dermed må advokatene holde prosedyrene på nytt.

- Jeg har aldri i min 19-årige karriere som advokat opplevd noe lignende. Hadde det vært en lekdommer som sovnet, ville det muligens ha vakt mer forståelse, men ikke en rutinert fagdommer, sier den tyske bistandsadvokaten Ralph Gruppe til Stavanger Aftenblad.

Rettssaken mot den 31 år gamle mannen som har både tysk og norsk statsborgerskap, har pågått i den tyske småbyen Verden siden 17. mai i fjor. Den søvnige dommeren har gitt saken blest i Stavanger. Sorenskriver Helge Bjørnestad i er ikke nådig mot sin tyske dommerkollega.

- Skandale! Nå blir det masse arbeid om igjen for retten. Men det sikrer at det ikke skjer noe urett, og at forhåpentligvis alle er våkne, sier han.

Dommen vil være klar senest 30 dager etter at prosedyreomgang nummer to er over. Aktoratet har lagt ned påstand om fengsel i 12 år og åtte måneder. (...)

Domstolenes visjonsprosjekt

Domstolene trenger visjoner
Knut Sæther Direktør i Domstol- administrasjonen Nils Erik Lie Borgarting Lagmannsrett
dagbladet.no 9.11.2006
DOMSTOLENE: I Dagbladet 30. oktober harselerer avisens kommentator med domstolenes visjonsprosjekt. Det er positivt med debatt, også om domstolene. Kommentaren inneholder imidlertid to viktige faktafeil; de regionale samlingene er ikke utsatt. De pågår for fullt. Og: Høyesterett er ikke mot prosjektet, men deltar på linje med landets domstoler og jordskifteretter. (...)

Domstolenes visjonsprosjekt
Nils Erik Lie Førstelagmann, Prosjektleder for visjonsprosjektet
dagbladet.no 20.10.2006
DOMSTOLENE: Dagbladet skrev om «Rettssikkerhet på akkord» den 5/10. Det er bra at det skrives om domstolenes visjonsprosjekt, men trist at prosjektet er så misforstått. Det dreier seg selvfølgelig ikke om et forsøk på å innføre næringslivstankegang i domstolene. Næringslivets språk og begrepsapparat skal næringslivet få beholde, og «store hårete mål» får andre strekke seg etter. Rettssikkerheten skal ikke settes på akkord, og rett skal fortsatt være rett. De overordnede verdier og mål for domstolenes virksomhet ligger fast, og danner basis for prosjektet. Domstolene er til for samfunnet og borgerne. Deres primæroppgaver er å sikre rettssikkerhet for individer og grupper, sørge for god og effektiv konfliktløsning og konfliktforebygging, og utøve en åpen og kvalitetsbevisst rettspleie. (...)

Priser til Tore Sandberg

Ny pris til Tore Sandberg
vg.no 17.12.2006
Journalisten og etterforskeren Tore Sandberg ble søndag tildelt Olav Selvaag-prisen som er på 400.000 kroner. (...)

Pris til Tore Sandberg
nrk.no 3.12.2006
Han får prisen for sin innsats som journalist og etterforsker gjennom flere tiår.
Ved bruk av journalistiske metoder har Sandberg avdekket grove brudd på menneskerettighetene og overgrep mot enkeltpersoner i Norge, heter det i juryens begrunnelse. (...)

Fikk pris for kamp for uskyldig dømte
aftenposten.no 29.10.2006
Tore Sandberg har satt rettsapparatet på tiltalebenken. I går fikk han Amnestyprisen 2006 for sin intense innsats for justismordofre. (...)

Gjennom sitt utrettelige motstrømsarbeid har han maktet å tvinge det norske rettsapparatet til å erkjenne grove feil, fastslår Amnestys priskomité. (...)

Nå forventer Sandberg at rettsvesenet lærer av uretten som ble begått mot Moen og Liland. (...)

Amnesty-pris til Tore Sandberg
nrk.no 28.10.2006
Sandberg mottok prisen under Amnestys landsmøte på Lillehammer lørdag kveld.

I nominasjonskomiteens begrunnelse heter det blant annet at Sandberg har avdekket flere justismord og tvunget det norske rettsapparatet til å erkjenne flere grove feil. (...)

- Det norske rettssystemet regner seg selv som ufeilbarlig. Man må bruke uforholdsmessige mye ressurser for å få snudd saker, sier Sandberg.

Amnesty-prisen til Tore Sandberg
aftenposten.no 28.10.2006
Journalist og etterforsker Tore Sandberg får Amnestyprisen 2006. – Det var veldig uventet og jeg ble kjempeglad, sier Sandberg til NTB. (...)

Dommere tjener penger på si

Dommere tjener penger på si
hegnar.no 30.11.2006
Mer enn 20 prosent av dommerne i Høyesterett er medlemmer av en privat voldsgiftrett. Dette er et verv som kan gi ekstrainntekter fra 100.000 kroner og oppover. - Vi har ikke noe forbud mot det, men en slik deltagelse må skje i den enkelte dommers ferie etter en forespørsel hos meg. Jeg gir tillatelse hvis oppdraget ikke er for stort, og kun ett oppdrag av gangen, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Dn.

Schei er opptatt av at private verv ikke går ut over det daglige arbeidet.

- Det er ganske mange av dommerne i Høyesterett som sier nei til slike oppdrag fordi de opplever at arbeiedt som høyesterettsdommer er krevende nok.

Voldsgift brukes i hovedsak av større aktører i arbeidslivet når en tvist oppstår. Forhandlingene og dommen er som oftest hemmelig. (...)

Advokater och pr-konsulter sätter sig i samma båt

Advokater och pr-konsulter sätter sig i samma båt
dagensmedia.se 29.10.2008
Advokatfirman Delphi inleder ett samarbete med pr-byrån Sund Kommunikation. Samarbetet ska ge firmans klienter kommunikativt stöd i den juridiska processen.

Delphi sysslar med affärsjuridik och Rolf Kroon, jurist och ansvarig för kommunikation och lobbying på Delphi, säger att det i USA och Storbritannien har blivit allt vanligare att advokatfirmor också erbjuder kommunikationsstöd.

- Vi är relativt tidiga i Sverige men vi ser att det finns ett ökat behov också av ett kommunikationserbjudande i rättsliga tvister. Tidigare har vi använt olika ad hoc-lösningar för kommunikationen men konkretiserar nu vårt erbjudande med Sund Kommunikation, säger han.

Samarbetet består av två delar. Dels kommer Advokatbyrån Delphi och Sund Kommunikation samarbeta med befintliga kunder, men byråerna ska också arbeta tillsammans med nya uppdrag. Områden som berörs av samarbetet är krishantering, företagsaffärer, lobbying, it- och immaterialrätt, energifrågor samt kommunikation kring miljö- och CSR-frågor.

- Ett typexempel är Vin & Sprit-härvan där många företag blev inblandade. Där handlade det inte bara om en juridisk process utan många av företagen riskerade också hela sitt anseende, säger Rolf Kroon. (...)

Domstol kan være inhabil i korrupsjonssak
aftenposten.no 28.10.2008
En meddommer er allerede kjent inhabil og tirsdag kan hele straffesaken mot ni korrupsjonstiltalte i Asker og Bærum tingrett bli avbrutt etter to måneder. (...)

- En varebil med papir, eller en laptop?

En varebil med papir, eller en laptop?
advokatbladet.no 25.11.2010
– Vi har hatt en Økokrimsak med over 30 000 sider saksdokumenter fordelt på 70 ringpermer. Vi har scannet alle dokumenter i to store pdf–dokumenter på til sammen 872 MB og de bruker vi i retten.

Anders Brosveet, managing partner i Advokatfirmaet Elden, smiler fornøyd. Riktignok tar han med seg hele papirhaugen i retten som backup, men det er PC-en han bruker under saken. – Vi legger arbeid i å få fullt samsvar mellom sidetallene i PDF-en og papirversjonen som gjør at vi finner lett frem, og mye raskere enn de andre aktørene som sitter og blar i permer. Det er bare å taste inn sidetallet, så er man der, mens de andre må snu seg, finen riktig ringperm og deretter bla seg frem til riktig side.

– Vi bruker en kommersiell versjon av Acrobat, som gir muligheter til å "streke ut" hva som er dokumentert, merke viktige poenger og føye til kommentarer med ”gule lapper”. De stikker riktignok ikke ut slik som i papir, men ligger i visningsruten nederst, sier Brosveet. – Vi kunne brukt OCR (optical character recognition) lesning på hele dokumentet og fått det søkbart i fritekst, men det er så mange sider og mange av dokumentene er gamle og dårlige fakser og kopiert utallige ganger, slik at det ville måtte leses korrektur på alt sammen etter ocr–lesingen. Det blir som regel helt uoverstigelig, sier Brosveet. – Men uansett gir det svært mange fordeler. (...)

Diverse artikler

Psykiatere ved dommerbordet?
Kommentar - Inge D. Hanssen
aftenposten.no 21.1.2012
En av bistandsadvokatene i saken mot Anders Behring Breivik vil ha psykiatere som meddommere. Det er en henvendelse dommerne Wenche Elizabeth Arntzen og Arne Lyng bør bruke kort tid på å avgjøre, mener Aftenpostens kommentator. (...)

Spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet vil stå sentralt under hovedforhandlingen som er berammet for Oslo tingrett 16. april.

Det er på denne bakgrunn at bistandsadvokat Halldis Vinje har gått til det ekstraordinære skritt å be tingretten erstatte legdommerne med psykiatere. Advokaten begrunner dette blant annet med at fagkyndige meddommere har bedre forutsetninger for å kunne vurdere bevis som kan ha betydning for tilregnelighetsspørsmålet.

Dessuten mener bistandsadvokaten at de rettsoppnevnte sakkyndige kan være så forutinntatt at det blir en utfordring for dem å ta i mot nye opplysninger under hovedforhandlingen med et åpent sinn. (...)

Det har i årevis vært en diskusjon om at de sakkyndige har for stor makt, at domstolen altfor ofte følger psykiaternes oppfatning når dommen skrives.

Skulle psykiaterne innta dommerbordet, kan vi bare ane hvilken protestbølge som vil komme. I så fall vil jeg surfe på den bølgen. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

Frykter at dommere blir lydige «pusekatter»
aftenposten.no 12.1.2012
Forslaget om at domstolsledere skal ansettes på åremål høster storm.

Domstolsadministrasjonen (DA) ønsker å kunne kvitte seg med domstolsledere som er slitne eller ikke fungerer.

Derfor har de sendt et forslag om å innføre åremålsstillinger ut på høring.

Fristen går ut til helgen, men som ventet spriker anbefalingene sterkt.

Mens alle dommere er embetsmenn utnevnt i statsråd og kan sitte til de er 70 år, ønsker DA nå å lufte om lederfunksjonene ved hver domstol skal bli ett langt åremål, eller to kortere perioder, eller fortsette som i dag.

Totalt berører forslaget de øverste sjefene i 72 tingrett-, lagmanns- og høyesterettdomstoler, og 34 jordskifte- og overjordskiftedomstoler. (...)

Omstridt tingrettsdommer får beholde jobben
vg.no 3.12.2011
Tor Holger Bertelsen (56) i Bergen tingrett ble anklaget for blant annet fysisk angrep på sjefen - nå får han beholde jobben. (...)

Slik lyder vedtaket fra 29. november
«Departementet har nå avsluttet sin behandling av personalsaken, og har konkludert med at det ikke er grunnlag for å iverksette sanksjoner nå. Noen av de forhold som er påpekt fra Domstoladministrasjonens side er etter departementets syn alvorlige og kritikkverdige, og vanskelig forenlige med de krav som stilles til dommere. Andre forhold er av en slik art at de vanskelig kan nyttes som grunnlag for reaksjoner. Samlet sett er det etter departementets syn ikke tilstrekkelig grunnlag for å reagere med å forberede avskjedssak for Kongen i statsråd nå. Departementet har forståelse for at saken har skapt en vanskelig situasjon både for angjeldende dommer og for tingretten, og legger til grunn at Domstoladministrasjonen i samarbeid med sorenskriver i tingretten søker å ta de grep som er nødvendige og hensiktsmessige for å bøte på dette.» (...)

Allvarliga fel i många rättsintyg
dagensmedicin.se 16.11.2011
Mer än vart tionde rättsintyg som skrivits av kontrakterade läkare innehåller allvarliga fel som kan påverka den rättsliga bedömningen, enligt en ny studie.

Johanna Loisel, läkare på rättsmedicinska avdelningen vid Umeå universitet, har granskat rättsintyg som utfärdats av läkare kontrakterade av Rättsmedicinalverket. Nästan hälften av intygen som hon kontrollerade, alla kom från Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland och Jämtland, innehöll felaktigheter och mer än vart tionde allvarliga fel. Bland annat bedömdes livshotande skador som lindriga skador. Det kan vara direkt avgörande i en rättegång.

– Om man står och väger mellan grov misshandel och dråpförsök kan ett rättsintyg där det står att skadorna varit livshotande ligga till grund för åtalspunkten dråpförsök. Då är det väldigt olyckligt om man har intygat någonting som inte är sant, säger Johanna Loisel till Sveriges Radios Ekoredaktion. (...)

De 56 kontrakterade läkarna i landet står för två tredjedelar av de cirka 6 000 rättsintyg som utfärdas varje år. De har två dagars vidareutbildning innan de anlitas av Rättsmedicinalverket för att skriva rättsintyg och vara sakkunniga i rättegångar medan rättsläkare har över fem års specialistutbildning. Johanna Loisel säger att hon är säker på att domstolarna inte känner till skillnaden mellan de kontrakterade läkarna och rättsläkarna. (...)

Slapp bot på 700 - må ut med 23.700
dn.no 11.11.2011
Etter to års kamp slipper Jan Tank-Nielsen (62) og hans firma å betale et parkeringsgebyr på 700 kroner til parkeringsselskapet Q-Park, skriver Dagens Næringsliv.

Det var firmaet som ble ilagt avgiften, og ikke bilføreren Jan Tank-Nielsen. (...)

Dommeren konkluderer derfor med at Jan Tank-Nielsen as har vunnet saken og skal ha dekket sine saksomkostninger. Men en advokatregning på 28.700 kroner for en liten parkeringsavgift, ble for drøyt for Oslo tingrett. Retten mener Tank-Nielsen kun skal få dekket 5000 kroner av sine advokatutgifter.

– I prinsippet er det leit å måtte bruke så mye penger på dette, men jeg er en person som alltid har engasjert meg mot urettferdighet, sier Tank-Nielsen til Dagens Næringsliv.

Gothia Finans og dets advokat Tone Thomassen sier de ikke har bestemt seg for om en vil anke dommen. (...)

Maktens ansikt
Karsten Alnæs, forfatter - Anne Oterholm, forfatter - Thorvald Steen, forfatter
aftenposten.no 25.10.2011
Justismord. Livstidsdommen mot Fredrik Torgersen er et slikt «potensielt justismord», som PST-sjef Janne Kristiansen har latt ligge.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, retter i sin kronikk 17. oktober en bredside mot PST-sjef Janne Kristiansens iherdige motstand mot at pressen skal få fullt innsyn i Treholt-saken. Kristiansen argumenter med at «tilliten til domstolene» ville komme i fare hvis man skulle «åpne for at straffesaker skulle prøves i mediene». På denne bakgrunn spør Jensen: «Mener PST (les: Janne Kristiansen) at man (pressen) … av hensyn til “tilliten til domstolene» skulle latt disse (justismordene på Per Liland og Fritz Moen) og andre potensielle justismord ligge?»

Forferdet
Livstidsdommen som Fredrik Torgersen fikk i 1958 er et slikt «potensielt justismord», som Janne Kristiansen har latt ligge. I egenskap av leder av Gjenopptakelseskommisjonen avslo hun kravet om gjenopptagelse i 2006. Da advokat Jan Tennøe leste begrunnelsen ble han så forferdet at han skrev følgende i Juristkontakt, under tittelen «Et overlagt justismord»: «Uten i det hele tatt å vurdere hvilken betydning feilene fra 1958 har og om dommen er riktig, er hans begjæring avslått. Rettsfornektelsen er så grov som overhodet tenkelig fordi den gjelder noe så viktig som justismord/beskyldning om drap gjennom et helt liv.» (...)

Domstoler vil ikke bruke barnehusene: – Domstolene må skjerpe seg
tv2nyhetene.no 10.10.2011
SVs Akhtar Chaudhry reagerer på at domstolene i Norge ikke tar i bruk barnehusene.

Søndag kunne TV 2 Nyhetene fortelle at mange dommere foretrekker å avhøre overgrepsutsatte barn i store og upersonlige tinghus, fremfor å benytte barnehusene som skal gi barna mest mulig trygge omgivelser ved avhørene.

– Vi sliter litt med å overbevise enkelte sorenskrivere hvor viktig det er å tilby et godt totalkonsept som på en måte minsker belastningen det er for disse ungene, fortalte Ståle Luther, daglig leder ved Barnehuset i