Rettferdsvederlag (inntil 16.12.08 "Stortingets billighetserstatningsordning") (sivilrett.no) (mintankesmie.no)

Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett (idunn.no)

Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

Feilaktige psykiatriske diagnoser Dagbladet har gjennom en rekke artikler vist hvordan svært mange løsemiddelskadde har fått feilaktige psykiatriske diagnoser fra Sykehuset Telemark. (...)

Mange har slitt i årevis med å få godkjent sin løsemiddelskade som yrkessykdom på grunn av sykehusets gale diagnoser, som kan relateres til nevropsykologens bruk av såkalte psykosomatiske tilleggstester. (dagbladet.no 15.2.2006)

Et stort antall løsemiddelskadde har trolig gått glipp av millionerstatning på grunn av falske psykiatridiagnoser fra Sykehuset Telemark. (dagbladet.no 8.4.2006)

 

- Erstatning etter rimelighetsregelen (vg.no 6.9.2010)

Beklagelse til løsemiddelskadde

Sjukehuset Telemark anbefaler nesten 200 pasienter å få en ny vurdering. Pasientene kan være løsemiddelskadde, men har fått psykiatriske diagnoser. Nå beklager sjukehusledelsen saken. (nrk.no 7.4.2006)

Nordsjødykkere fikk hjerneskader (nrk.no 2.4.2008)

Viktige tap i retten for forurensningsofre i Kina (aftenposten.no 1.7.2008)

– Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012

Saksøker staten – nektes fri rettshjelp
nrk.no 19.11.2013
Advokatforeningen reagerer kraftig på at en 44 år gammel mann som har gått til sak mot staten etter å ha blitt holdt ulovlig lenge på glattcelle, nektes fri rettshjelp. (...)

Søknaden ble avslått av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som begrunner avslaget med at mannen får såkalt partshjelp av Advokatforeningen, og at foreningen dermed kan dekke mannens utgifter i forbindelse med rettssaken.

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, reagerer kraftig på dette, og kaller avslaget utidig.

– Jeg ble overrasket, jeg hadde tenkt meg at dette var en type sak hvor alle vilkårene var til stede, så vi mener Fylkesmannen er på tynn is når de avslår her, sier Smith, som også hevder det er blitt vanskeligere enn før å få innvilget fri rettshjelp.

– Vi har ikke noen konkret statistikk på dette, men de tilbakemeldingene vi får fra advokatene er at det oftere avslås søknader om fri rettshjelp, sier hun. (...)

Vil ikke gi seg
Hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus mener avdelingsdirektør Merethe Helstad bestemt at Smith tar feil.

– Vi har ikke en mer restriktiv holdning nå enn tidligere, og har heller ikke fått noen signaler verken fra klageinstans eller departementet om at vi skal stramme inn vår praksis, sier hun. (...)

– Jeg har ingen midler til å sette i gang noen prosess her alene. Fylkesmannens argument om at Advokatforeningen har økonomi til å betale blir helt feil. Det virker som om de bare vil feie saken under teppet fordi staten vet at den har en dårlig sak, sier mannen, som ikke akter å gi seg.

Les også: Kutt i fri rettshjelp (...)

Færre oppfyller vilkårene
Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012.

Samtidig har inntektsgrensen som gjelder for søknader om fri rettshjelp stått på stedet hvil siden 1. januar 2009, noe som betyr at færre personer oppfyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp nå enn før.

Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith mener det foregår en økt rettsliggjøring av samfunnet, og at dette øker behovet for fri rettshjelp. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.

Oslo kommune må betale 1,5 millioner i bot etter at en kvinne døde som følge av manglende omsorg.
aftenposten.no 18.5.2017
Oslo kommune er dømt til å betale en bot på 1,5 millioner kroner for å ikke ha gitt forsvarlig helsehjelp til en kvinne (63) som døde av avmagring.

Dette er en trist og alvorlig sak, ikke minst fordi vi snakker om et lovbrudd som gikk over åtte måneder, fra januar 2015 til kvinnen døde åtte måneder senere. Den idømte botens størrelse reflekterer det, sier politiadvokat Tone Bysting, som var aktor i saken. (…)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Westerdals-studenter vurderer nye rettslige skritt mot skolen.

(Anm: Westerdals-studenter vurderer nye rettslige skritt mot skolen. Tidligere Westerdals-studenter møtte mannsterkt opp i Oslo tingrett under avslutningen av rettssaken mot sin gamle skole. De vurderer nye søksmål. FULLT RETTSLOKALE: 472 tidligere Westerdals-studenter krever 29 millioner kroner tilbakebetalt fra sin tidligere skole. Under rettssakens siste dag fyltes rettslokalet i Oslo tingrett opp med mange av saksøkende studentene. (…) Vurderer å anke henleggelse. Erling Løken Andersen sier han som elevrepresentant reagerer sterkt på både henleggelsen og forliket. – På et personlig nivå synes jeg det er helt forferdelig. Skolen har svindlet til seg 122 millioner kroner fra fellesskapet og så inngår departementet et forlik på 42 millioner kroner, jeg synes det er helt utrolig, sier Andersen. Han sier de tidligere studentene nå vurderer å påklage Økokrims henleggelse. (e24.no 29.8.2017).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: How can the criminal law support the provision of quality in healthcare? BMJ Qual Saf. 2014 Mar 5. [Epub ahead of print].)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (…) Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form. (…) Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg". (…) Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema. (…)  (nrk.no 8.4.2017).)

- Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir.

(Anm: Krever etterforskning av FN etter blyforgiftning. FN skulle gi romfolk i Kosovo beskyttelse og satte 600 personer i en leir. Etter seks år ble det klart at luften og jorden i leiren var forgiftet av bly. – Jeg drømmer om å kunne stå på mine egne bein en dag, sier 16 år gamle Jetullah Veliu til nyhetsbyrået AFP. Jetullah ble født i en FN-leir etter at foreldrene hadde blitt flyttet dit etter Kosovo-krigen. – Min sønn ble født ufør, lam i begge beina, sier faren hans, Veli Jashari. Også hans andre sønn var lam da han ble født, selv om han ble født etter at familien hadde flyttet fra leiren. Faren tror foreldrene hadde blitt forgiftet i leiren og at sønnen arvet giftstoffet. Faren er ikke alene om problemet. 65 år gamle Bajram Babajboks sier at han ikke har hatt familiemedlem som ikke er et offer for blyforgiftning. (nrk.no 6.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Gruppesøksmål er bra for samfunnet

Gruppesøksmål er bra for samfunnet
Aftenposten 29.6.2005
NHO-advokat Anna E. Nordbø skriver i Aftenposten fredag 10. juni en replikk med overskriften "Vi trenger ikke gruppesøksmål". Innlegget er en fortsettelse av NHOs langvarige arbeid for å forhindre at det etableres en mulighet for gruppesøksmål i norsk rett gjennom vedtagelsen av en ny tvistelov. NHOs bekymring synes å være knyttet til to hovedsynspunkter:

Norske forbrukere trenger ikke gruppesøksmålsmulighet fordi det finnes så mange andre muligheter for klage- og misnøyehåndtering.

Gruppesøksmål kan brukes til å oversvømme rettsvesenet og næringslivet med unødvendige og sjikanøse søksmål. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: DNB tapte i Lagmannsretten: Nærmere et historisk gruppesøksmål. Lagsmannsretten ga full støtte til Forbrukerrådet i saken om gruppesøkmål på vegne av 180.000 DNB-kunder. DNBs anke var et forsøk på å unngå at disse kundene skal kunne kreve tilbake 690 millioner kroner som de har betalt for mye i fondsgebyrer. (forbrukerradet.no 2.6.2017).)

Gruppesøksmål: - Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet

Gigantsøksmål mot DNB vekker internasjonal oppmerksomhet
nrk.no 2.6.2017
Forbrukerrådet får gå til massesøksmål mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder. Det har lagmannsretten slått fast. De krever tilbake 690 millioner i fondsgebyrer.

Borgarting lagmannsrett avgjorde fredag at Forbrukerrådet kan gå til gruppesøksmål mot DNB. Også tingretten åpnet for søksmål, men DNB anket avgjørelsen. (…)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål i Norge og amerikanske tilstander? Når EUs nye personvernforordning trer i kraft, kan grupper av enkeltpersoner saksøke virksomheter som har håndtert deres personopplysninger i strid med loven. Den amerikanske kleskjeden Neiman Marcus mistet kontrollen over kundenes kredittkortopplysninger og måtte inngå et forlik i et massesøksmål. (dn.no 2.4.2017).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny personvernlov åpner marked for gruppesøksmål. Personvernadvokater varsler usunt søksmålsklima i Norge når EUs nye personvernregler trer i kraft. De mener lovverket kan åpne nytt marked for søksmålsultne advokater. Advokat Eva Jarbekk i advokatfirmaet Føyen Torkildsen tror man vil se en økning i antallet gruppesøksmål i Norge som følge av EUs nye personvernregler. (dn.no 2.4.2017).)

- Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com.

(Anm: Mannen som beseiret tobakkselskapene, går til angrep på en ny fiende. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen. NEW YORK (Side3.no): Nesten 92 millioner amerikanere benyttet smertestillende midler minst én gang i 2016. 2,1 millioner amerikanere var avhengige av enten heroin eller smertestillende midler.  64.000 amerikanere døde av overdose i 2016, ifølge The New York Times. (…) Legemiddelindustrien bør straffes for sitt aggressive salg av opioider. - Hvis du spør legemiddelgigantene akkurat nå, er Mike Moore djevelen, sier Chip Robertson, en tidligere høyesterettsoverdommer i Missouri, til Bloomberg.com. Mike Moore er neppe djevelen, men han er utvilsomt en mann legemiddelselskaper bør frykte dersom de ønsker å profittere på menneskers avhengighet av smertestillende midler. 65-åringen var justisminister i Mississippi fra 1988 til 2004 og var hovedarkitekten bak søksmålet som førte til at tobakksindustrien aksepterte å betale til sammen 246 milliarder dollar til 50 delstater som straff for å ha løyet om nikotinavhengighet. Ifølge Bloomberg.com er dette tidenes største forlik i USA. Det forandret også tobakksforbruket, som har gått kraftig ned i årene som har gått siden Moore i 1997 erklærte seier under en pressekonferanse på et hotell i Washington. Historien ble fortalt gjennom filmen «The Insider», en thriller med Al Pacino og Russell Crowe i hovedrollene. Mike Moore spilte også en rolle der – som seg selv. Filmen ble nominert til sju Oscar, inkludert for beste film. (side3.no 16.10.2017).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning.

(Anm: Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning. Her er Ramunas Gudas (26) på vei inn til legeundersøkelse på Sunnaas sykehus, over fire år etter at han ble alvorlig skadet i en heisulykke i Bærum. (…) Rune Larsen, fra Heismontørenes Fagforeing (HMF), trofast støttespiller gjennom fire år, er med på Nesodd-turen, sammen med advokaten, Zita Kazazklausikiené. Med er også Tomas Maciukas, en snekker som snakker både norsk og litauisk og som for anledningen er tolk, frikjøpt fra sitt vanlige arbeid av HMF. Tolken de vanligvis bruker, Jeanne Furunes, var forhindret fra å bli med til Sunnaas, mens tolken NAV sa de skulle sende ikke møtte opp til legetimen. (frifagbevegelse.no 12.9.2017).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Domstol vil behandle gruppesøksmål mot metall-på-metal hofteprodusenter. Mer enn 300 pasienter som hadde hofteimplantater av metall-på-metall vil ta saken til domstol i London den 16. oktober i et av de største produktansvarstilfellene som har blitt behandlet i Storbritannia.

(Anm: High Court will hear class action against metal-on-metal hip manufacturer. More than 300 patients who had metal-on-metal hip implants will take their case to the High Court in London on 16 October in one of the biggest product liability cases to have been heard in the UK. The trial of the group action against the US based manufacturer DePuy over its Pinnacle Ultamet implant is expected to last until the end of January 2018. Hundreds more claims against other manufacturers of metal-on-metal implants have been put on hold pending the outcome of the Pinnacle group action. Lawyers claim that the implant, which was taken off the market in 2013, led to severe soft tissue reactions and muscle necrosis, caused by the release of metal particles. The claimants allege that they experienced pain, difficulty walking, swelling, and numbness or loss of sensation in the leg, which forced them to have early revision surgery. A BMJ and BBC Newsnight investigation in 2012 highlighted the problems with metal-on-metal hip implants, which were marketed from 1997 as devices for younger active patients that would last a lifetime.1 They proved to have much higher revision rates than conventional implants. BMJ 2017;359:j4711 (Published 11 October 2017).)

(Anm: Hofteproteser (Boneloc, ASR etc.) (mintankesmie.no).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- EMA vill höra allmänheten om användning av valproat. Säkerheten kring epilepsiläkemedlet granskas sedan franska kvinnor fött barn med fosterskador.

(Anm: EMA vill höra allmänheten om användning av valproat. Säkerheten kring epilepsiläkemedlet granskas sedan franska kvinnor fött barn med fosterskador. I sin första offentliga utfrågning någonsin bjuder den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA in allmänheten att närvara och berätta om sina erfarenheter. Det är epilepsiläkemedlet valproat, i Sverige betecknat som valproinsyra, som är under luppen efter att den franska läkemedelsmyndigheten ANSM begärt en säkerhetsgranskning. Förra hösten presenterades en rapport som Läkemedelsvärlden.se tidigare skrivit om, som visade att tusentals gravida franska kvinnor ska ha fått läkemedlet mellan åren 2007 och 2014, trots att risken för fosterskador är känd. (lakemedelsvarlden.se 21.8.2017).)

Tiotusentals gravida fransyskor har fått läkemedel innehållande valproinsyra, trots risken för fosterskador. Nu förbereder offren en stämning mot tillverkaren Sanofi.

(Anm: Fransk läkemedelsskandal berör hela Europa. Tiotusentals gravida fransyskor har fått läkemedel innehållande valproinsyra, trots risken för fosterskador. Nu förbereder offren en stämning mot tillverkaren Sanofi. (lakemedelsvarlden.se 26.8.2016).)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smokng. BMJ Open 2017;7:e016224.)

Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

– Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere. 

(Anm: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

– Panorama. En forskrivning for mord? (A Prescription for Murder?)

(Anm: Panorama. A Prescription for Murder? Contains some upsetting scenes. Is it possible that a pill prescribed by your doctor can turn you into a killer? Over 40 million prescriptions for SSRI anti-depressants were handed out by doctors last year in the UK. Panorama reveals the devastating side effects on a tiny minority that can lead to psychosis, violence, possibly even murder. With exclusive access to psychiatric reports, court footage and drug company data, reporter Shelley Jofre investigates the mass killings at the 2012 midnight premiere of a Batman movie in Aurora, Colorado. Twenty-four-year-old PhD student James Holmes, who had no record of violence or gun ownership, murdered 12 and injured 70. Did the SSRI anti-depressant he had been prescribed play a part in the killings? Panorama has uncovered other cases of murder and extreme violence which could be linked to psychosis developed after the taking of SSRIs - including a father who strangled his 11-year-old son. Panorama asks if enough is known about this rare side effect, and if doctors are unwittingly prescribing what could be a prescription for murder. (bbc.com 26.7.2017).) (youtube.com)

- MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger.

(Anm: MASSESØKSMÅL MOT LEGEMIDDELGIGANT: Tusenvis av kvinner mener denne har ødelagt livet deres. – Det ble fremstilt som en trygg og god «quick fix», forteller en norsk kvinne som fikk livet snudd på hodet etter inngrepet. Et implantat som brukes for å kurere stressinkontinens har gitt titusener av kvinner alvorlige bivirkninger. Tusenvis av amerikanske kvinner har ifølge Daily Mail gått til søksmål mot produsenten av implantatene, Ethicon, som er et datterselskap av legemiddelfirmaet Johnson & Johnson. I september ble selskapet dømt til å betale 57 millioner dollar i erstatning til en amerikansk kvinne. Ifølge The Guardian har også over 700 australske kvinner gått til søksmål mot Johnson & Johnson, mens Sky News rapporterer at omlag 300 kvinner fra Storbritannia gjør det samme. (tv2.no 14.10.2017).)

(Anm: Medical device industry 'not doing enough on cybersecurity'. (…) Despite the threat, a survey by IT research organization the Ponemon Institute and chip security company Synopsys reveals that only 17% of device makers and 15% of HDOs are actively taking steps to tackle the problem, although a third were aware of the potential adverse effects to patients of an insecure medical device. (fiercepharma.com 26.5.2017).)

(Anm: Minister blames doctors for adverse reactions to mesh implants. A health minister has blamed doctors and their “arrogance towards women” for the large number of patients who have reported life changing adverse effects from mesh implant surgery. Jackie Doyle-Price, England’s social care minister, caused disappointment among campaigners on 18 October when she rejected calls for an immediate ban on the use of surgical mesh implants and for a public inquiry into the extent of adverse effects after their use for stress incontinence, vaginal prolapse, and hernia repair. She also caused confusion when she said that guidance from the National Institute for Health and Care Excellence would be issued “before the end of the year.” It transpired that she was referring to interventional procedures guidance on the use of the mesh and not clinical guidance, which is not due to be published until 2019. BMJ 2017;359:j4889 (Published 20 October 2017).)

- Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen.

(Anm: Søgsmål om underlivsnet breder sig til Australien. Johnson & Johnsons transvaginale net fortsætter med at spøge i kulissen. Denne gang er det en gruppe af australske kvinder, der har indgivet et søgsmål mod den amerikanske gigant. Endnu et gruppesøgsmål om de såkaldte transvaginale net har ramt det amerikanske konglomerat Johnson & Johnson. Denne gang er det en gruppe på cirka 700 australske kvinder, der har indgivet søgsmålet. Det skriver Reuters.  De transvaginale net bruges til behandling af stressinkontinens og nedsunket bækkenorgan. Søgsmålet følger i hælene på en række lignende sager i USA, Canada og Europa.Anklagerne lyder blandt andet, at patienter, der har fået indopereret et transvaginalt net har fået kroniske smerter, blødninger og alvorligt ubehag ved samleje.Hos J&J lyder det, at man kun har været bekendt med 200 ”produktbegivenheder” ved mere end 100.000 solgte net i Australien. (medwatch.dk 6.7.2017).)

(Anm: Legemiddelverket overtar ansvaret for medisinsk utstyr. Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at Helsedirektoratets forvaltningsoppgaver knyttet til området medisinsk utstyr skal overføres til Statens legemiddelverk med sikte på virkning fra 1. januar 2018. (legemiddelverket.no 24.5.2017).)

- Daiichi forliker ikke-oppgitte bivirkninger (sideeffekter) for 300 millioner dollar for legemidlet Benicar (Olmesartan; Olmetec; Olmesartanmedoksomil; Olmy; WinBP; Olvance; Olsar; olmesartan medoxomil og hydrochlorothiazide etc.)

(Anm: Daiichi settles undisclosed drug side-effects case for $300 million. Daiichi Sankyo has settled a case alleging that it did not fully disclose adverse side-effects of its drug, Benicar, with a $300 million pay-out for those patients who had complications using the drug. The company did not admit any wrongdoing on its part, claiming that the litigation was “without merit” and that it “does not admit liability”. There were 2,300 cases lined up against the company suggesting that the gastrointestinal problems associated with the drug were covered up and that they wilfully avoided disclosing the information to patients. In 2013, after studies revealed that the drug was linked with intestinal damage, the FDA ordered the company to include label warnings regarding the risk. Users of the drug began suing the company in 2014 over the revealed side-effects that included: abdominal pain, diarrhoea, colitis and nausea. Now, those involved in the suit, will be able to claim their part of the $300 million fund set up to address the claims. (pharmafile.com 2.8.2017).)

(Anm: Olmetec, Daiichi Sankyo, Angiotensin II-reseptorantagonist. (felleskatalogen.no 2.8.2017).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

(Anm: Olmesartan medoxomil is an angiotensin II receptor antagonist which has been used for the treatment of high blood pressure. It was developed by Sankyo in 1995, and is sold under the trade name Benicar Olmecip(Cipla)Olsar (Unichem Laboratories). An ester prodrug, it is completely and rapidly hydrolyzed to the active acid form, olmesartan (RNH-6270).[1] Olmesartan and Sevikar HCT combined is marketed worldwide by Daiichi Sankyo, in India by Abbott Healthcare Pvt. Ltd. under the trade name WinBP, by Zydus Cadila under the trade name Olmy, by Ranbaxy Laboratories Ltd. under the trade name Olvance, Olsar by Unichem Laboratories and in Canada by Schering-Plough as Olmetec. Several preparations containing olmesartan and other antihypertensives are available. Teva Pharmaceuticals produces a formulation containing olmesartan, amlodipine, and hydrochlorothiazide for once daily use.[8] Benicar HCT is the brand name of a medication containing olmesartan medoxomil in combination with hydrochlorothiazide. Benitec H, another medication containing olmesartan medoxomil and hydrochlorothiazide, is marketed by GlaxoSmithKline in India. (en.wikipedia.org).)

 - Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad) (- Protector forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. (- Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat.)

(Anm: Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad (…) Utbedringskostnadene ble kalkulert til 283.820 kroner, men Protector Forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat. Dersom du har oppdaget en feil ved boligen du har kjøpt, har eierskifteforsikringsselskapene til nå brukt prosentberegninger for å avgjøre om feilen er vesentlig nok til at du kan få erstatning. I en fersk dom tar Høyesterett avstand fra disse satsene. – Mangelsvurderingen beror på en helhetsvurdering. Hvordan du velger å regne på kalkulatoren skal i hvert fall ikke avgjøre om det foreligger et vesentlig avvik eller ikke, sier advokat Johan G. Bernander i Help-advokatene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

- Sjømannen Håvard Bråten mista helseattesten, men fekk ikkje pengar frå Tryg Forsikring sjølv om forsikringa hans skal dekka «loss of licence» når sjukdom rammar. Då tok han saka til retten, fekk medhald og 700.000 kroner.

(Anm: Håvard slo Tryg - får 700.000 kroner. Sjømannen Håvard Bråten slo Tryg i retten og fekk 700.000 kroner. No står fleire sjøfolk klare til kamp mot Tryg. Sjømannen Håvard Bråten mista helseattesten, men fekk ikkje pengar frå Tryg Forsikring sjølv om forsikringa hans skal dekka «loss of licence» når sjukdom rammar. Då tok han saka til retten, fekk medhald og 700.000 kroner. Etter det resultat retten er kommet til, har saksøker vunnet saken fullstendig, står det i domen frå Bergen tingrett. Håvard Bråten frå Fredrikstad var sjømann, og jobba lenge som servitør på både Fjord Line og Color Line. Han hadde helseattest for arbeid til sjøs, slik krava er. Etter mange år i arbeid, fekk han helseproblem med tinnitus, søvnplager og hovudverk. I 2015 inndrog sjømannslegen helseattesten, og Bråten blei erklært permanent udyktig for arbeid til sjøs. (nrk.no 20.6.2017).)

– Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning. (– Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus.)

Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning
forbrukerradet.no 14.3.2017
Kjøp av bolig er livets viktigste handel og angrerett finnes ikke. En kvalitativ undersøkelse Forbrukerrådet har gjort om eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring og effektene for forbrukerne, viser at risikoen i bolighandelen er svært skjevdelt

Boligselgerne har tilnærmet null økonomisk risiko så lenge de tegner en eierskifteforsikring, viser rapporten. Selv om en boligselger bevisst skjuler alvorlige feil, har selger sjelden noe å frykte. Eierskifteselskapene går nemlig svært sjelden| på selger for å dekke tapet sitt i ettertid. I den grad selskapene retter krav mot andre for de utbetalingene de må gjøre, så rettes kravene mot takstmannen og takstmannens ansvarsforsikring, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Boligkjøperen har derimot en betydelig risiko. Terskelen for å nå fram med krav er hevet, eierskifteforsikringsselskapene er dyktige til å avvise krav, og boligkjøperen kan heller ikke være trygg for å få hjelp fra egen boligkjøperforsikring, legger hun til.

I dag kan selgeren kjøpe en eierskifteforsikring for sitt selgeransvar, og kjøperen kan velge en boligkjøperforsikring som er ment å dekke utgifter til advokater og eksperter hvis kjøperen må gå til sak mot selgerens forsikringsselskap. Bolighandelen som sådan, er egentlig ikke forsikret i Norge, men partene forsikrer seg mot hverandre. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utrygge nordmenn på boligjakt. Å skaffe deg tak over hodet, er en av de viktigste tingene du gjør som forbruker. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse om forbrukerens stilling i bolighandelen, som viser at forbruker er i en sårbar posisjon. (forbrukerradet.no 15.3.2017).)

(Anm: – Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus. Tore Kandahl følte seg rettsløs i kampen mot selgers forsikringsselskap, etter å ha kjøpt et hus som ble stadig skjevere. Han er ikke alene, sier Forbrukerrådet. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: UNDERSØKELSE Rapport om Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer. Rapporten presenterer bolighandelen, ansvarsforholdene, forsikringsordningene og reklamasjonsreglene fra et mangfold av helt ulike perspektiver og interesser. Rapporten er utviklet av Forbrukerrådet med støtte av Barne- og likestillingsdepartementet. (forbrukerradet.no 14.3.2017).)

- GSK dømt til at betale i selvmordssag. (- Selvom der var tale om en generisk version af et lægemiddel, som var årsagen til et dødsfald, er det alligevel GlaxoSmithKline, der som originalproducenten af det oprindelige lægemiddel, skal betale i sagen.) (- Den forurettedes advokater havde krævet en erstatning på 39 mio. dollars med henvisning til, at der på indlægssedlen kun var advaret om forøget selvmordsrisiko for unge mennesker under 25, men at risikoen er langt højere for ældre mennesker.)

GSK dømt til at betale i selvmordssag
medwatch 21.4.2017
Selvom der var tale om en generisk version af et lægemiddel, som var årsagen til et dødsfald, er det alligevel GlaxoSmithKline, der som originalproducenten af det oprindelige lægemiddel, skal betale i sagen.

Britiske GlaxoSmithKline (GSK) skal betale 3 mio. dollars – næsten 21 mio. kr. – i erstatning til en kvinde, hvis mand begik selvmord efter brug af en generisk version af selskabets antidepressive middel Paxil.

Det har en jury bestemt, skriver Reuters.

Dødsfaldet skete tilbage i 2010, hvor den afdøde mand, advokaten Stewart Dolin, tog sig af dage ved at springe ud foran et tog, og sagen har været behandlet i retten i Chicago.

GSK er skuffet over juryens kendelse.

”GSK hævder fortsat, at fordi vi ikke har fremstillet eller markedsført lægemidlet indtaget af Mr. Dolin, bør vi ikke være ansvarlige,” lød det fra GSK i en udtalelse efter afgørelsen, som også påpegede, at der var advarsler om selvmordsrisiko påhæftet lægemidlet.

Den generiske version af Paxil kommer fra Mylan, men en dommer dømte i 2014, at de ikke havde noget at gøre med sagen. Det var i stedet GSK der var part i sagen, fordi selskabet stod bag lægemidlets design og indlægsseddel, som også blev brugt i den generiske version.

Den forurettedes advokater havde krævet en erstatning på 39 mio. dollars med henvisning til, at der på indlægssedlen kun var advaret om forøget selvmordsrisiko for unge mennesker under 25, men at risikoen er langt højere for ældre mennesker. (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Generiske legemidler (generika) (kopimedisiner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. (- J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen.)

Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi
medwatch 16.5.2017
Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen.

En række store medicinalselskaber har nu fået et søgsmål på halsen med en anklage om bevidst at have ført svigagtige markedsføringskampagner med den omstridte smertemedicin opioider. Ifølge Reuters er det Orange County, New York, der har indgivet søgsmålet mod blandt andet Purdue Pharma, Johnson & Johnson, Teva og Endo.

Sagen er den seneste i en række, hvor man på lokalt- og statsniveau søger at holde medicinalselskaberne ansvarlig for den nationale opioid-epidemi, man har oplevet i USA, da smertemidlet er stærkt afhængighedsskabende.

Anklagerne går blandt andet på, at selskaberne gennem vildledende markedsføring har givet et forkert billede af faren ved langtidsbrug af opioider over for læger, farmaceuter og patienter.

Orange County, der har et indbyggertal på 379.000, har registreret 943 opioid-relaterede akutte indlæggelser i 2014 samt 44 dødsfald i 2015 fra overdosis af opioid-smertemedicin.

Steven Neuhaus, direktør i Orange County, siger i en udtalelse, at man har arbejdet sammen med non-profit organisationer og læger for at skabe opmærksomhed omkring opioid-relaterede problemer.”

Men på samme tid ønsker vi, at de ansvarlige kompenserer skatteyderne for de offentlige midler, som amtet har måttet betale for at løse opioidafhængighed,” lød det endvidere.

J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen.

Opioidmisbruget har været stærkt stigende i USA. Det var blandt andet opioider (fentanyl), som tog livet af musikeren Prince sidste år. Ifølge National Center for Health Statistics døde næsten 35.000 amerikanere i 2015 af en opioid-overdosis. I 2005 lå det antal på cirka 15.000 personer. (...)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Abbvie taber sag om fødselsdefekter. Amerikanske Abbvie må endnu engang til lommerne i en sag om et af selskabets lægemidler. (- Depakote er godkendt mod epilepsi, bipolar lidelse og forebyggelse af migræne.)

(Anm: Abbvie taber sag om fødselsdefekter. Amerikanske Abbvie må endnu engang til lommerne i en sag om et af selskabets lægemidler, der blandt andet bruges til behandling af bipolar lidelse. Denne gang anklages lægemidlet for at medføre fødselsdefekter. Anklagerne fortsætter med at klæbe til Abbvies lægemiddel Depakote, der blandt andet bruges til behandling af bipolar lidelse.Denne gang har selskabet tabt en sag om fødselsdefekter, skriver Reuters.Derfor er Abbvie nu blevet dømt til at betale 15 mio. dollars, knap 100 mio. kr., til 10-årige Stevie Gonzales. Hans mor tog Depakote mod bipolar lidelse under sin gravidtet. Steve Gonzales blev født med spina bifida (rygmarksbrok). Moderen hævder, at hun ikke var advaret tilstrækkeligt om risikoen ved fødselsdefekter ved at indtage Depakote, mens hun var gravid.Søgsmålet var egentlig rettet mod Abbott Laboratories, men Abbvie blev spundet ud af Abbott i 2013, hvor Abbvie overtog alle rettighederne til lægemidlet. I øjeblikket er der 695 søgsmål rettet mod Depakote, oplyser Abbvie.Tilbage i 2012 indgik Abbott et historisk højt forlig på 1,6 mia. dollars med anklager om, at Depakote var blevet markedsført i indikationer, som lægemidlet ikke er godkendt til blandt andet demens. Depakote er godkendt mod epilepsi, bipolar lidelse og forebyggelse af migræne. (medwatch.dk 12.6.2017).)

- Retshjælp i dyb krise - advokater gider ikke bruge tid på sagerne

Retshjælp i dyb krise - advokater gider ikke bruge tid på sagerne
politiken.dk 19.4.2014

Den særlige retshjælp for svage og udsatte danskere er i så dyb krise, at Advokatrådet slår alarm.

Vi skulle skamme os«.
Christian Dahlager er ikke i tvivl. Situationen er efter hans vurdering så langt ude af kontrol, at det nærmer sig en nødretstilstand. Derfor skal alle advokatfirmaer i landet, store som små, øjeblikkelig tilbyde gratis juridisk bistand og retshjælp til samfundets svageste medborgere.

For det offentligt regulerede retshjælpssystem har spillet fallit i en sådan grad, at det truer retssikkerheden for dem, der har allermest brug for den.

Mindre retshjælp end nogensinde før
»Vi kan ikke leve med en tilstand, hvor retssikkerhed er forbeholdt de borgere, der er ressourcestærke og økonomisk privilegerede, mens de svageste må gå forgæves, selv om de har behov for at få hjælp«, siger Dahlager, partner i advokatfirmaet Foldschack og Forchhammer. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjonsansvar for profesjonsutøvere. Banebrytende erstatningssaker. Basert på dommene må alle profesjonsutøvere være forberedt på at informasjonsansvar kan aktualiseres dersom grunnvilkårene foreligger. Lær deg begrepet: informasjonsansvar. Høyesteretts ferske dommer etablerer et nytt ansvarsgrunnlag i norsk erstatningsrett. (dn.no 28.12.2016).)

- Tidligere ruspasient saksøker St. Olavs hospital. (- Hun krever «erstatning for brudd på taushetsplikten og ærekrenkelser», som det heter i søksmålet som ble levert inn nå nylig.)

Tidligere ruspasient saksøker St. Olavs hospital
nrk.no 4.7.2017
Siri Getz Sollie (53) går til søksmål mot sykehuset for brudd på taushetsplikt og for ærekrenkelser. Hun ønsker å ta et oppgjør med det hun kaller et holdningsproblem mot ruspasienter. (…)

Siri Getz Sollie og advokat Sigurd Klomsæt saksøker St. Olavs hospital og en avdelingsleder som jobber der.
Sollie har vært mangeårig pasient under «Legemiddelassistert rehabilitering» (LAR) ved sykehuset.
Hun krever «erstatning for brudd på taushetsplikten og ærekrenkelser», som det heter i søksmålet som ble levert inn nå nylig.

– At ansatte i så betrodde stillinger bryter taushetsplikten, bør få konsekvenser – selv om dette handler om vår pasientgruppe. Det eksisterer en holdning til oss ruspasienter som det er viktig at folk får kjennskap til, sier Sollie. (…)

Avdelingsleder lekket pasientopplysninger
Sollie, som nå er 53 år gammel og mor til to, flyttet fra Oslo til Trøndelag i 1992 etter å ha vært rusavhengig i store deler av sitt liv.

I Trondheim ble hun etter hvert LAR-pasient ved på St. Olavs hospital, hvor hun i mange år fikk metadon på resept.

Etter hvert bestemte hun seg for å trappe ned på doseringen og slutte helt med metadon – denne prosessen ble fortalt i Brennpunkt-dokumentaren «Den siste dosen» (2015).

– Å trappe ned på metadon, er å trappe opp i livet

Det var i forbindelse med dokumentaren at Sollie fikk kjennskap til at en avdelingsleder ved sykehuset hadde lekket fortrolige pasientopplysninger om henne – og annen informasjon som ikke stemte.
Politiet henla saken – statsadvokaten grep inn
Sollie anmeldte april 2015 saken til politiet. De henla først saken.

Hun klaget til Fylkesmannen, som i sin tilsynssak september 2015 konkluderte med at avdelingslederen hadde brutt taushetsplikten.

På bakgrunn av Fylkesmannens konklusjon begjærte statsadvokaten at politiet skulle gjenoppta saken.
Oktober 2016 fikk avdelingslederen ved St. Olavs hospital en bot på 7000 kroner, for overtredelse av helsepersonelloven § 67 jf. § 21. (…)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

– Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret. (– Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form.) (– Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema.) (– Dersom du ankar i 1000 rettssaker, så langt som det berre går, så er det eit visst tal som ramlar av lasset undervegs.)

Blei alvorleg kreftsjuk etter oljeeventyret
nrk.no 8.4.2017
Dagfinn Wiik var berre 41 år gamal då han fekk alvorleg kreft med spreiing. Ekspertar konkluderer med at giftige stoff i oljebransjen gjorde han sjuk. No kjempar han sin livs kamp for å bli trudd.

Plattform Tor 2/4-E, Ekofisk-feltet, juli 1980: (…)
Dagfinn Wiik (22) fell i dekk med eit smell. Den 186 centimeter lange kroppen ligg rett ut på det harde metallgolvet utanfor oljetanken. Han kjem til seg sjølv i det han kjenner kor våt den oransje kjeledressen blir.

Spylerslangen han heldt i hendene pumpar ukontrollert ut veldige vassmengder. Yngstemann på arbeidslaget er nede for teljing, og skal raskt få kjenne effekten av det han har vore med på. Dei neste dagane ligg han på lugaren og er plaga av forferdeleg hovudverk, oppkast og dårleg form.

Reingjering av oljetankar inneber nærkontakt med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre, og gassen som oppstår i vaskeprosessen har slått ut 22-åringen. Ikkje veit han at det skal skje mange gongar, og på ulike måtar, dei neste åra.

Det er ingen alarmklokker som ringjer i det fjerne. Ingen som kviskrar han i øyra at han gitt seg ut på ei farleg ferd.

Det visste heller ikkje statsministeren som nokre få år før steig i land på Ekofisk-feltet. (…)

Pumpestasjon B-11, utanfor kysten av Emden i Tyskland, vinteren 1998: (…)
Han skjer eit stykke av biffen. Prøvar å tygge og svelgje, men klarer det ikkje. Så tek han eit mindre stykke. Heller innpå vatn, prøvar å true ned middagen ved hjelp av drikke.

Sjukepleiaren om bord på pumpestasjonen trur det kan vere halsbetennelse og antibiotikaen han får, har ei stund effekt. Men i det han sluttar medisineringa, kjenner han igjen kor det pressar på.

Dagfinn Wiik har vore i Nordsjøen i snart 20 år, og har stadig klatra i systemet. Dei siste åra har han arbeidd med den enorme gassrøyrleidningen til Emden i Tyskland. Han driv mellom anna med reingjering av reinsepluggar i røyrleidningen. (…)

Dagfinn Wiik prøvar å finne lyspunkt i kvardagen, og er ein lidenskapleg kokk.

Han skjønar det i det avdelingssjukepleiaren og legen i kvit frakk kjem inn på rommet hans. Dei ber han setje seg på senga.

Han har kreft i matrøyret, og det har allereie spreidd seg til magen og lymfekjertlane, truleg også til høgre lunge.

Sakte, men sikkert går det opp for han at han snart kan vere ved vegs ende i livet, berre vel 40 år gamal. Han er ikkje bitter, og skjønar ikkje at den aggressive kreften kan ha noko med arbeidet i Nordsjøen å gjere. (…)

Budapest, sommaren 2003:
Ein dag ringjer ein av telefonane heime hos Dagfinn Wiik. (…)

Ein tidlegare arbeidskollega frå tida på Ekofisk-feltet presenterer seg. Seier han har høyrt kor sjuk Wiik har vore. Fortel om kollegaer som har liknande symptom, folk som er alvorleg sjuke, nokre døde.

Kollegaen lurer på om plagene til Dagfinn Wiik kan ha noko med livet i Nordsjøen å gjere.

– Eg trudde ikkje heilt på det, eg trudde det var konspiratorisk tenking utan nokon substans, seier han meir enn ti år seinare.

Lenge bryr han seg ikkje når kollegaer tek kontakt i tur og orden. Men sakte, men sikkert, begynner han å tenkje at han kan vere eitt av ofra for oljeeventyret.

Den konklusjonen skal kome til å endre livet hans.

For Dagfinn Wiik er ikkje av typen som gir seg når han først har bestemt seg. Av far sin, som er handelsmann på Vestnes, har han lært å behandle andre med respekt, at ein mann er ein mann og eit ord er eit ord. Og no gir han seg i kast med å kjempe for rettferd.

Men endå veit ikkje han at skal kome til å kjempe i årevis mot Tryg Forsikring, forsikringsselskapet til arbeidsgjevaren Phillips Petroleum.

Dei neste åra skal gå med til å skaffe dokumentasjon på kva han har vore med på i Nordsjøen.  

Romsdal tingrett, 9. oktober 2013:
I det dommaren slår klubba i bordet i Romsdal tingrett er det ein siger for Dagfinn Wiik. Rapportane frå dei sakkunnige er ikkje til å misforstå, nærkontakten med dei svært giftige stoffa benzen, kvikksølv og saltsyre er årsaka til spiserørskreften og hudproblema.

Sambuaren sit i salen og følgjer nøye med. Ho veit kva dette har kosta. (…)

Allereie har advokaten hans jobba i fleire år for å bli samd med forsikringsselskapet. Men Wiik veit ingenting om at kampen langt frå er over. (…)

Allereie har advokaten hans jobba i fleire år for å bli samd med forsikringsselskapet. Men Wiik veit ingenting om at kampen langt frå er over.

For Tryg ankar dommen til Frostating lagmannsrett, men trekkjer etter ei stund anken.

I ettertid skal det vise seg at dei også kjem til å anke når Dagfinn Wiik tre år seinare blir tilkjent 11,7 millionar kroner i erstatning.

Det betyr endå ein runde i retten, nye førebuingar, nye utspørjingar. Men først og fremst at livet blir sett på vent. Igjen.

Wiik hevdar det er bevisst uthaling og frys nedover ryggen når han høyrer reklamen til Tryg Forsikring: "Det handler om å være trygg".

– Dersom du ankar i 1000 rettssaker, så langt som det berre går, så er det eit visst tal som ramlar av lasset undervegs. Som gir opp, eller dør, forsvinn, og dette er kynisk matematikk, ingenting anna. Då er det lønsamt å jobbe på den måten, så lenge vi har styresmakter som tillèt det, seier han. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Thorleif levde 12 år med ekstreme smerter – ble knust i retten av den norske stat

Thorleif levde 12 år med ekstreme smerter – ble knust i retten av den norske stat
tv2.no 14.4.2017
Etter å ha hørt fra norsk helsevesen ingenting kunne gjøres for å hjelpe ham, ble smertene borte etter operasjon hos en tysk nevrokirurg.

TV 2 har tidligere fortalt historien om 30 år gamle Hanne Stahl som må samle inn penger for å dekke nakkeoperasjon i Spania.

TV 2 har snakket med flere nakkepasienter som har måttet reise til utlandet for å få behandling. En av disse er 76 år gamle Thorleif Næss. (…)

Nerveskader
Thorleif forteller at han etter besøk på nevrofysiologisk på Haukeland fikk påvist at han hadde nerveskader.

– Men de sa de kunne ikke gjøre noe med det. Operasjon var utelukket. Smertene var rett og slett ikke til å leve med. Hadde det ikke vært for støtten fra min kone og resten av familien, hadde jeg neppe vært i live i dag.

Han fikk sjokk da han ba om innsyn i pasientjournalen sin ved Haukeland. Der sto det at plagene var psykosomatiske. (…)

Ville ta kampen
Thorleif bestemte seg for å kampen for bedre rettigheter for nakkepasienter, og de siste 17 årene har han kjempet for saken. Han startet med å lese seg opp på det medisinske. Så snakket han med mange andre nakkepasienter, og skjønte at det han hadde opplevd ikke var enestående.

– Jeg synes det er grusomt at det fantes behandling som virket, men at jeg ble nektet den. Operasjonen i Tyskland måtte jeg dekke av egen lomme, i tillegg til at jeg gikk arbeidsutfør i mange år.

Thorleif fikk til sak mot Haukeland sykehus, for å få de til å stå til ansvar for det han mente var feilbehandling over mange år. Han vant en knusende seier i Tingretten, og det var ventet at Haukeland måtte ut med flere millioner i erstatning.

Men da Staten anket på vegne av sykehuset, tapte han så det sang. Han ble også dømt til å betale saksomkostinger på 1,2 millioner. «Det sentrale poenget er, slik lagmannsretten ser det, at legene på Haukeland sykehus ut fra forsvarlige undersøkelser og metodikk ikke fant å kunne anbefale operasjon ut fra gjeldende kriterier. Lagmannsretten kan derfor ikke se at behandlingen og diagnostiseringen av Næss har vært medisinsk mangelfull eller uforsvarlig», refererte Bergens Tidende fra dommen. (…)

(Anm: FLERE TUSEN NORDMENN HAR NAKKESMERTER, men får ikke hjelp: Trafikkskadde Hanne lever med uutholdelige smerter – får ikke operasjon i Norge. (…) Nå øyner hun håp om å få redusert smertene gjennom en operasjon. Men den kan ikke utføres i Norge og det er dyrt å bli operert ved et utenlandsk privatsykehus. På bloggen Nakkeskadd, hvor Hanne forteller sin historie, og på Facebook, prøver 30-åringen desperat å samle inn penger til operasjon i Barcelona. (tv2.no 14.4.2017).)

– Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen. (- Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner.)

(Anm: – Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen. I tillegg klager de på politiets straff, og krever Sørlandet sykehus for flere hundre tusen. Legen ble idømt ei bot på 10.000 kroner fra politiet. Helsetilsynet reagerte med en advarsel, og fant legen skyldig i å ha gjort over hundre ulovlige journalsøk. De fleste gjaldt eksmannen til kvinnen han bisto i en barnefordelingssak. – Dette har vært en ekstrem påkjenning for han, og det er grovt hvordan sykehuset kunne la det gå et halvt år før de gjorde noe, sier eksmannens advokat Vegard Bøe Bahus. Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner. (nrk.no 3.11.2017).)

(Anm: Pasienten reagerer på straffen mot «snokelegen». Pasienten som opplevde at en lege snoket i journalen hans, mener det er galskap at legen «slapp unna» med advarsel og 10.000 kroner i bot. En lege ved Sørlandet Sykehus gjorde 75 ulovlige oppslag pasientjournalen til en kristiansandsmann. Barnelegen var privat involvert i en barnefordelingssak, der han representerte ekskona. Legen brukte mannens psykiske helse som argument for at han var uskikket til å ha barna, ifølge pasienten. – Han har fått lik straff som å kjøre på rødt lys i trafikken. Det føles fryktelig urimelig, sier pasienten. NRK har gjennom flere artikler skrevet om pasienten som ved en tilfeldighet oppdaget at en lege ved Sørlandet sykehus satt på sensitive opplysninger som han ikke skulle hatt innsyn i. Både politiet og Helsetilsynet har konkludert med at legen har «snoket» i journaler til fem pasienter ved Sørlandet sykehus. NRK har dokumentasjon på at legen privat frontet barnefordelingssaken for mannens ekskone. Det var pasienten selv som politianmeldte legen etter selv å ha avdekket snokingen under en behandlingstime. Helsetilsynet har gitt legen en advarsel. – Jeg husker ikke alt jeg har sagt i terapi, og jeg vet ikke hvor opplysningene om meg har tatt veien, sier kristiansanderen. (nrk.no 21.10.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner. (- Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.)

Kommune betaler mobbeoffer 5,5 millioner kroner
vg.no 9.11.2016
Malvik kommune inngikk tirsdag kveld et forlik om erstatning på 5,5 millioner kroner med et mobbeoffer.

Kommunens advokat, Bjørn Morten Brauti, bekrefter overfor NRK at avtalen er ferdig forhandlet og signert. Saken ble behandlet under et lukket møte i formannskapet mandag, og vedtaket var ifølge Adresseavisen enstemmig. Først tirsdag kveld undertegnet partene avtalen.

Bakgrunn: Knusende dom mot skole

– Den forliksavtalen har partene nå blitt enige om å gjengi innholdet i. Malvik kommune er veldig glad for å kunne si at saken er løst på en veldig god måte for begge parter, sier Brauti til NRK.
Kvinnen har allerede fått utbetalt 1,6 millioner kroner og får dermed ytterligere 3,9 millioner kroner.

Dermed blir det ingen ny rettssak om erstatning 22. november. Sør-Trøndelag tingrett har tidligere slått fast at det var på ungdomsskolen jenta ble mobbet og trakassert. Kommunen anket dommen, men valgte senere å trekke anken etter massive reaksjoner.

Les også: Vil gi kommuner mobbebøter

Opprinnelig var kravet hennes 10 millioner kroner. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt.

(Anm: 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt. Nesten 100 mobbesaker er anmeldt til politiet de siste fem årene. Et stort flertall av sakene blir henlagt. I 2012 og 2013 ble det anmeldt 11 mobbesaker. De tre siste årene er det anmeldt mer enn 20 mobbesaker årlig, mens det så langt i år er anmeldt ti saker. Det viser tall Aftenposten har innhentet fra de tolv politidistriktene i Norge. Oversikten viser at et betydelig flertall av sakene blir henlagt.  (nettavisen.no 26.9.2017).)

- Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten.

(Anm: Ingen har oversikt over mobbesaker som ender i retten. En rekke kommuner må møte i retten anklaga av tidligere elever for å ikke ha gjort nok mot mobbing. Men ingen vet hvor mange. – Det er veldig alvorlig, sier Barneombudet. – For at sentrale myndigheter skal se det større bildet ved sånne rettssaker, må de samle lokal informasjon om dem, mener Glen Børge Løset Flø. Han er en av de tidligere elevene som har møtt skoleeieren i retten. Han vant mot Ulstein kommune i en dom offentliggjort i dag. Det er ikke klart om kommunen anker saken. (…) Slik Ulstein kommune i dag ble dømt til å betale 1,3 millioner kroner til tidligere elev Glen Børge Løset Flø. (nrk.no 4.10.2017).)

– Retten mener Oslo kommune er ansvarlig for at mobbeoffer ble ufør. Oslo tingrett mener en tidligere elev ved en Oslo-skole ble mobba og at eleven «ikke hadde blitt ufør» om kommunen hadde gjort mer. Kommunen anker dommen.

(Anm: Retten mener Oslo kommune er ansvarlig for at mobbeoffer ble ufør. Oslo tingrett mener en tidligere elev ved en Oslo-skole ble mobba og at eleven «ikke hadde blitt ufør» om kommunen hadde gjort mer. Kommunen anker dommen. En tidligere elev ved en ungdomsskole i Oslo saksøkte i fjor kommunen for det hun mener er skader fra mobbing i de tre årene hun var elev ved skolen. «Jeg hadde angst hver eneste dag når jeg våknet», forklarte kvinnen for retten ifølge rettsdokumentene. Hun mener kommunen burde grepet inn mot mobbing av henne. Kvinnen er i dag uføretrygda og har slitt med psykiske problemer etter skolårene. (nrk.no 27.9.2017).)

– Vi er av den oppfatning at overformynderiet har sviktet og ikke tatt vare på midlene. (- Kvinne (37) fikk millionerstatning etter trafikkulykke da hun var 8 år. Da hun ble 18 var de borte.)

(Anm: Kvinne (37) fikk millionerstatning etter trafikkulykke da hun var 8 år. Da hun ble 18 var de borte. Kvinnen fikk 1,2 millioner i erstatning etter en bilulykke da hun var liten. (…) Etter flere avslag på krav om erstatning, gikk hun til sak mot kommunen. – Vi er av den oppfatning at overformynderiet har sviktet og ikke tatt vare på midlene. Vi har saksøkt kommunen fordi de ikke har gjort det de skulle, sa advokat Therese Lohne Boehlke, som har representert kvinnen, like før rettssaken startet. (vg.no 7.7.2017).)

- Janne ble sviktet av alle og fikk barndommen ødelagt. Nå får hun erstatning. (- FÅR ERSTATNING: Bergen kommune erkjenner ikke erstatningsansvar for oppveksten til Janne og Ronny Eliassen. Likevel gir de 500.000 kroner hver av dem for å få til en overenskomst med søskenparet.)

Janne ble sviktet av alle og fikk barndommen ødelagt. Nå får hun erstatning.
bt.dk 10.3.2017
Janne og Ronny Eliassen får én million kroner i erstatning fra Bergen kommune.

FÅR ERSTATNING: Bergen kommune erkjenner ikke erstatningsansvar for oppveksten til Janne og Ronny Eliassen. Likevel gir de 500.000 kroner hver av dem for å få til en overenskomst med søskenparet.

Søskenparet Janne og Ronny Eliassen vokste opp under ekstremt krevende forhold. BT har gjennom en rekke artikler de senere årene dokumentert hvordan oppveksten deres var, og konsekvensene det har fått.

Janne er hjerneskadet og avhengig av rullestol etter at hun kollapset i år 2000. Hun har bodd på et sykehjem siden hun var 27 år. Ronny er under behandling etter mange års rusmisbruk.

Tidligere byrådsleder Monica Mæland (H) gikk i 2013 offentlig ut og ba søsknene om unnskyldning for forholdene de vokste opp under. Nå har kommunen kommet til enighet med søskenparets advokat.

– Det er fint at de fikk erstatning begge to. Min umiddelbare tanke er at jeg trodde summen ville bli lavere, slik dette har utviklet seg i etterkant av avissaken. Kommunen mener jo at det ikke er klare tegn på at de har gjort noen lovbrudd ut fra regelverket, sier Kristin Whitehouse. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Bloggar får erstatning frå staten. Eivind Berge blei skulda for å ha oppfordra til drap på politifolk på bloggen sin. No får han oppreisningserstatning frå staten. Gulating lagmannsrett har dømt staten til å betale 37.100 kroner i oppreisningserstatning til ekstrembloggar Eivind Berge, skriv BT. I tillegg må staten betale saksomkonstingar med 150.000 kroner. Berge saksøkte staten etter at han i 2012 sat 22 døgn i varetekt. (nrk.no 15.11.2016).)

–  Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning. (– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).)

Stortinget vil la mobbeofre søke om oppreisning
kommunal-rapport.no 18.5.2017
Skole. Det bør opprettes en egen oppreisningsordning for mobbeofre i tilfeller der skolene har sviktet i oppfølging, mener en samlet utdanningskomité på Stortinget.

– Jeg tror det vil være viktig for elever som har fått ødelagt sin skoletid på grunn av mobbing, sier stortingsrepresentant Norunn Tveiten Benestad (H).

– Kanskje vil det bli lettere å legge mobbingen bak seg ved at man kan få en kompensasjon for det man har vært gjennom. Det vil også være et signal til skolene og omgivelsene om at samfunnet tar mobbing på alvor, sier hun.

Hvordan ordningen skal innrettes og hvordan det vil fungere, skal Utdanningsdepartementet nå vurdere nærmere. Blant annet er det aktuelt å se på nyordningen i forhold til eksisterende oppreisningsordninger. (…)

Skolene får aktivitetsplikt
Blant barn og unge som blir mobbet, sier sju av ti at det skjer når de er på skolen, viser funn fra chattetjenesten «snakkeommobbing.no». Bare 9 prosent av dem som oppsøker tjenesten, sier at de kun blir mobbet på nett, melder  NRK.

Skolene skal nå få en aktivitetsplikt, som erstatter enkeltvedtak i mobbesaker, mener flertallet i komiteen.

Det betyr at skolene får en skjerpet plikt til å følge med og gripe inn i mobbing. De må også dokumentere hva de gjør slik at saken eventuelt kan overprøves. Om skolen ikke gjør jobben sin, kan den i ytterste konsekvens ilegges dagsbøter. (…)

(Anm: Mobbeoffer får 2 millioner i erstatning fra kommune. Ulstein kommune i Møre og Romsdal er av Sunnmøre tingrett dømt til å betale 2 millioner kroner i erstatning til en 28 år gammel mann som i oppveksten ble utsatt for omfattende mobbing. Ålesund (NTB): – Jeg har valgt å ikke ha de store forhåpningene, for hvis jeg ikke hadde vunnet fram, ville en slik dom vært knusende. Nå er jeg veldig glad for å bli trodd, sier Glen Børge Løset Flø fra Ulstein til Sunnmørsposten. (nettavisen.no 23.11.2016).)

- Bloggar får erstatning frå staten Eivind Berge blei skulda for å ha oppfordra til drap på politifolk på bloggen sin. No får han oppreisningserstatning frå staten.

Bloggar får erstatning frå staten Eivind Berge blei skulda for å ha oppfordra til drap på politifolk på bloggen sin. No får han oppreisningserstatning frå staten.
nrk.no 15.11.2016
Gulating lagmannsrett har dømt staten til å betale 37.100 kroner i oppreisningserstatning til ekstrembloggar Eivind Berge, skriv BT. I tillegg må staten betale saksomkostnader med 150.000 kroner.

Berge saksøkte staten etter at han i 2012 sat 22 døgn i varetekt.

Bakgrunn: Blogger går til søksmål etter varetektsfengsling (…)

(Anm: Drapet på Tina Jørgensen: Krever 750 000 kr i oppresining til hver til to av de tidligere Tina-siktede. Tidenes høyeste oppreisningskrav etter urettmessig straffeforfølging. Hvis de får gjennomslag for kravet vil det være tidenes høyeste oppreisning til noen som er utsatt for urettmessig straffeforfølging i Norge. (dagbladet.no 16.11.2016).)

- Ble påkjørt av diplomat som fyllekjørte: – Det er som å kollidere med et lovtomt rom

Ble påkjørt av diplomat som fyllekjørte: – Det er som å kollidere med et lovtomt rom
aftenposten.no 12.7.2016
Etter at den sørafrikanske diplomaten ble sendt hjem, anser ambassaden seg ferdige med saken. Diplomaten kan slippe fengsel, og 29-åringen som ble påkjørt har ingen mulighet for å få erstatning.

Klokken er 00.45 natt til 3. januar i år når diplomaten ved den sørafrikanske ambassaden kommer dundrende mot to røde lys i Bygdøy allé på Oslos vestkant.

I krysset med Fredrik Stangs gate kolliderer han voldsomt med en VW Caddy varebil som kjører på grønt lys.

– Jeg ble meid ned av en pansret bil. Heldigvis brukte jeg en av de større firmabilene, forteller den 29-år gamle kvinnen som kjørte varebilen.

Hun våknet fastklemt i vraket med seks brudd og indre skader. (…)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Får ikke erstatning for synkende hus. I over ti år har Sven Erik Disch kjempet for å få erstatning for et synkende hus. Nå mener staten at saken er foreldet. – Jeg blir fullstendig overkjørt av Staten. Det er et rent helvete det som skjer, sier Sven Erik Disch. 60-åringen står i hagen i Nordraaks vei på Stabekk. Rett utenfor støyskjermen går togene inn i tunnelen mot Sandvika. Like ved går Granfosstunellen. Tunnelene er bygget av staten – Jernbaneverket og Statens vegvesen. (…) – Er det slik at Bane Nor, som er et statlig organ, ønsker å påberope seg foreldelse på grunn av egen sendrektighet? Jeg understreker at det, i denne sammenheng, er et politisk og ikke juridisk spørsmål. Jeg forutsetter at Bane Nor er innforstått med at denne siden av saken har allmenn interesse, skriver Nils-Henrik Pettersson til Bane Nor. (budstikka.no 25.3.2017).)

- Staten verdsetter Sindres (15) liv til 66.000 kroner

Staten verdsetter Sindres (15) liv til 66.000 kroner
tv2.no 14.3.2014
– Jeg syns jo det er fælt at det på en måte var det han var verdt i penger.

Det har snart gått to år siden Sindre, som hadde Downs Syndrom, ble lagt inn på Ullevål sykehus med brokk.

Sindre hadde ikke språk og kunne ikke fortelle hvor vondt han hadde det. På sykehuset forstod de ikke hvor alvorlig syk gutten var. I virkeligheten gjorde brokken at han slet med å puste og hadde store indre blødninger. Sindre fikk morfin og sovnet. Han våknet aldri igjen. 

– Da jeg våknet og Sindre lå død ved siden av meg, så følte jeg jo en skyld, forteller mamma Kristin Askerud. Kunne overlevd Men både helsetilsynet og norsk pasientskadeerstatning har konkludert med at det var sykehusets skyld. Sindre hadde mest sannsynlig overlevd dersom han hadde fått den behandlingen han hadde krav på.

– Han ville levd, og jeg ville vært mammaen hans, sier Kristin. Nå har familien fått erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Erstatningen er på 66.000 kroner. Det skal dekke begravelsesutgiftene til familien. LIVSGLAD: Sindre Askerud ble bare 15 år gammel.

FOTO: Privat LIVSGLAD: Sindre Askerud ble bare 15 år gammel.

Vi fikk 100 prosent medhold. Det vi har fått per i dag er 66 000 for selve begravelsen og gravstøtten. Det var det vi fikk.

Hva tenker du om det?

– Jeg syns jo det er fælt da. At det på en måte var det han var verdt i penger i den saken her, sier moren.

Lave erstatningssummer
For når barn dør etter feilbehandling slik som Sindre er erstatningssummene lave:

– Erstatningen etter at han døde skal dekke de økonomiske utgiftene familien har hatt. Det dekker ikke andre aspekter ved dødsfallet som den store sorgen og tapet familien har, sier kommunikasjonsjef Øydis Castberg i Norsk pasientskadeerstatning.

Vil gå til søksmål
Men Kristin Askerud vil ikke gi opp kampen. Hun har også søkt erstatning for de psykiske problemene hun har fått etter dødsfallet. Hun og advokaten vil også gå til søksmål mot legene på sykehuset.

– Det har noe med rettssikkerheten til denne gruppen som er viktig å ta vare på. At det ikke skal bli slik at hvis man dør slik som i hans situasjon, så får man 66.000 kroner. Det er ganske uverdig, sier familiens advokat Edmund Asbøll. (...)

- Uskyldige fanger får lavere erstatning

Uskyldige fanger får lavere erstatning
nrk.no 24.12.2015
Advokatforeningen er kritisk til at stadig flere norske fanger blir sittende lenge i fengsel uten dom. Samtidig synker erstatningsbeløpene.

DYRE DØGN: I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer som satt urettmessig fengslet i Norge. Dette bildet er fra Ila fengsel. De siste seks årene har antall varetektsdøgn økt med 50 prosent. Stadig flere fanger søker om erstatning etter strafforfølgning, likevel har erstatningssummene gått ned de siste fem årene.

I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer etter straffeforfølging. Statens sivilrettsforvaltning behandlet 801 saker i 2014.

Tallet for 2010 var henholdsvis 791 saker og 30,6 millioner kroner i erstatningsutbetaling.

Erstatning etter strafforfølgning
Her er utbetalingene fra Statens sivilrettsforvaltning de siste fem årene (antall saker i parentes):

2014: 13,2 millioner (801)
2013: 16, millioner (729)
2012: 22,3 millioner (750)
2011: 18,9 millioner (855)
2010: 30,6 millioner (791)

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning, årsrapport 2014 (…)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Nektet å vedta bot - får 143.333 i erstatning. (- FORSVARER: Advokat Arild Holden har fått medhold av Statens sivilrettsforvaltning, og klienten som var tiltalt for legemsfornærmelse får nærmere 150.000 kroner i erstatning og oppreisning.)

Nektet å vedta bot - får 143.333 i erstatning
dagbladet.no 15.1.2017
55-åringen ble tiltalt for legemsfornærmelse - nå får han en erstatning fra staten på 150.000 kroner.

FORSVARER: Advokat Arild Holden har fått medhold av Statens sivilrettsforvaltning, og klienten som var tiltalt for legemsfornærmelse får nærmere 150.000 kroner i erstatning og oppreisning.

Den 55 år gamle mannen ble i 2010 anmeldt for legemsfornærmelse. Først ble forholdet henlagt av politiet i Oslo. Men da fornærmede påklaget henleggelsen, ble Oslo-politiet overprøvd av statsadvokaten.
Mannen ble først ilagt et forelegg, som han nektet å godta. Saken havnet da i Oslo tingrett. I retten krevde advokat Arild Holden i Advokatfirmaet Elden at saken måtte avvises. (…)

Da saken til slutt kom opp til behandling i Oslo tingrett i 2013 - to og et halvt år etter anmeldelsen - ble den nå 55 år gamle mannen frifunnet.

Etter frifinnelsen fremmet advokat Holden et krav til Statens Sivilrettsforvaltning om en oppreisning på 50.000 kroner, og en erstatning for økonomisk tap på 113.333 kroner. (…)

- Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning. (- Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».)

Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning
dagbladet.no 12.12.2016
(Dagbladet): I midten av november leverte advokatene Olav Sylte og Trond Wåland inn krav om oppreisningserstatning på 750 000 kroner hver til to av de fire mennene som var siktet for drapet på Tina Jørgensen.

Nå har politiet, ved politiadvokat Herdis Traa, også vurdert at oppreisningserstatning på inntil 750.000 kroner er et rimelig beløp for den belastningen saken har vært for Syltes klient.

Det går fram av politiets innstilling til Statens sivilrettsforvaltning.

Norgesrekord
Dermed ligger det an til tidenes høyeste oppreisningserstatning til noen som er utsatt for urettmessig straffeforfølging i Norge, hvis ikke Statens sivilrettsforvaltning er uenig med politiet og advokaten.

Både Traa og Sylte mener at Tina-saken kan sammenlignes med Bjugn-saken for de siktede. Der ble det gitt 200 000 kroner i oppreisning, som tidligere var det høyeste beløpet i denne typen sak.

Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».

De fire ble løslatt etter tre uker i varetekt, fordi det var tvil om bevisene mot dem. Siktelsene ble opprettholdt, men altså henlagt i september. (…)

–  Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma. (– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen.) (– Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning.)

Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma
tv2.no 28.7.2016
Statsminister Erna Solberg vil ikke gi Kristina Sviglinskaja erstatning etter alle polititabbene. Skal hun få oppreisning må hun selv gå til sak mot politiet. (…)

– Urimelig
– Dette er svært urimelig, sier en svært oppgitt bistandsadvokat Stig Nilsen til TV 2.

Stig Nilsen har fremmet krav om oppreisningerstatning fra staten for det klienten har vært utsatt for. Kravet er bl.a. fremmet overfor Hordaland politidistrikt, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Justisdepartementet, men samtlige har avvist kravet.

Siste håpet til Nilsen var at statsministeren skar igjennom. Slik gikk det ikke. Skal mor til den drepte 8-åringen få oppreisningerstatning etter alle polititabbene, må Kristina Sviglinskaja selv gå til sak mot politiet.

– Det kan ikke kreves at Kristina skal være tvunget til å gå til sak, hun har opplevd nok motgang og tøffe år, presiserer Nilsen overfor TV 2. (…)

Presedens
TV 2 vet at Regjeringen frykter at en erstatning til Kristina vil føre til presedens og flere tilsvarende krav, men en rekke eksperter på erstatningsrett mener det er feil. Til det er saken for spesiell.

– Det vi ser er en ansvarpulverisering. Det er ingen som blir ansvarliggjort, det blir skyldt på systemet, sier Nilsen, som mener det er et hull i dagens regelverk.

– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen. (…)

(Anm: Regjeringen vil ikke gi erstatning etter Monika-etterforskning. Regjeringen vil ikke gi moren til Monika Sviglinskaja erstatning etter politiets håndtering av saken, melder TV 2. I et brev sendt til bistandsadvokat Stig Nilsen kommer det fram at regjeringen ikke er innstilt på at staten skal innrømme erstatningsansvar ovenfor Monikas mor, Kristina Sviglinskaja. (vg.no 28.7.2016).)

(Anm: – Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning. Statsministerens kontor forvalter ikke egne midler til erstatninger, men opplyser om at Kristina Sviglinskaja kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. (nettavisen.no 29.7.2016).)

Monikas (8) mor nektes erstatning
tv2.no 17.3.2016
Mor til Monika (8) har vært utsatt for grov urett og svikt fra politiet. Skal hun få erstatning må hun selv trekke politifolk til retten. (…)

Bistandsadvokat Stig Nilsen har i lang tid søkt om erstatning for den urett hun har vært utsatt for. Men det har så langt vist seg å være umulig.

Både Politidirektoratet, Riksadvokaten og justisministeren mener Kristina må trekke politifolk for retten dersom hun skal ha erstatning. (…)

Ikke en rettsstat verdig
– Hordaland politidistrikt har til og med fått en foretaksbot fordi for å ha vært svært uaktsom, men det er altså ikke hjemmel for å yte erstatning til henne. Det mener jeg er feil og derfor bør staten inn å ta et ansvar, sier stortingsrepresentant, Ove Trellevik til TV 2.

Trellevik var ordfører i Sund kommune, hvor Monika Sviglinskaja ble funnet død 14. november 2011.

Til TV 2 oppgir statsministerens kontoret at dette er en vond sak som engasjerer og regjeringen vil vurdere saken og se på konsekvensene dersom man innrømmer erstatning Staten frykter at det skal åpne døren for langt flere krav. Man vil nå etter det TV 2 erfarer, se på om saken er så unik at man ikke skaper presedens. (…)

- Forbrukerombudet: – Store mangler med forbrukervernet i alternativbransjen

Forbrukerombudet: – Store mangler med forbrukervernet i alternativbransjen
nrk.no 25.11.2016
Forbrukerombudet advarer om at folk flest ikke er klar over at de ikke har pasientrettigheter når uhell skjer i alternativbransjen. De mener politikerne bør gjennomgå regelverket.

– Vi ser du kan havne mellom to-tre stoler når noe galt skjer, f.eks.når det gjelder økonomisk kompensasjon. Da er det på tide å se på regelverket, sier Tonje Hovde Skjelbostad, fagdirektør i Forbrukerombudet.

Dersom du blir alvorlig skadet av en alternativ behandler som ikke er i helsepersonell, blir ikke saken automatisk gransket av helsemyndighetene, slik den ville ha blitt om det skjedde på et sykehus. Du har heller ikke rett på offentlig erstatning.

Ifølge lov for Alternativ behandling kan du politianmelde eller reise sivilt søksmål dersom du skulle bli feilbehandlet, men på eget initiativ.
Tidligere har NRK fortalt historien om Liv som opplevde at verken Fylkeslege eller politi undersøkte dødsfallet til hennes ektemann fordi dødsfallet trolig kunne knyttes til en alternativ behandler. (…)

Forbrukerombudet har selv kun myndighet til å se på markedsføring i alternativbransjen.

De tar til orde for at politikerne må sette ned et utvalg og se på regulering av alternativbransjen.

- Coca-Cola saksøkt for å dekke over helserisiko. (- Ifølge en rapport New York Times har offentliggjort, har Coca-Cola brukt 120 millioner dollar på forskning og andre prosjekter i årene 2010 til 2015 med mål om å forvirre forbrukerne om helserisikoer knyttet til brus og annen sukkerholdig drikke.)

Coca-Cola saksøkt for å dekke over helserisiko
dagbladet.no 8.1.2017
Brusgiganten avviser påstandene.

En helseorganisasjon i USA, har saksøkt Coca-Cola og mener selskapet forsøker å tone ned og dekke over helserisikoen knyttet til brusdrikking. Brusgiganten avviser påstandene.

I søksmålet fra Praxis Project beskyldes Coca-Cola og den amerikanske drikkevareforeningen ABA blant annet for å ha forvansket forskning og for å ha tonet ned sammenhengen mellom USAs fedmeepidemi og et høyt inntak av sukkerholdig drikke, melder Sveriges Television.

Ifølge en rapport New York Times har offentliggjort, har Coca-Cola brukt 120 millioner dollar på forskning og andre prosjekter i årene 2010 til 2015 med mål om å forvirre forbrukerne om helserisikoer knyttet til brus og annen sukkerholdig drikke. En reklamekampanje skal ha fremstilt kortvarig fysisk aktivitet som bowling eller latter som tilstrekkelig kompensasjon for å drikke den sukkerholdige brusen.

Ifølge søksmålet skal forskere, ernæringseksperter og leger ha blitt betalt for å tone ned risiko knyttet til brusdrikking. I enkelte tilfeller skal de til og med ha fått betalt for å påstå at brus kan være et sunt mellommåltid.

Både Coca-Cola og ABA avviser påstandene i søksmålet. (NTB)

(Anm: Lawsuit Against Coca-Cola & American Beverage Association. (thepraxisproject.org 4.1.2017).)

- Ung kvinne risikerer erstatningskrav på 6,8 millioner etter storbrann

Ung kvinne risikerer erstatningskrav på 6,8 millioner etter storbrann
bt.dk 9.1.2017
Politiet mener tørrkoking forårsaket storbrann på Torget. Mandag starter rettssaken i Bergen tingrett.

Natt til tirsdag 26. mai 2015 brøt det ut storbrann på Torget. 70 personer ble evakuert, og fire personer ble hentet ut av det brennende bygget. Syv personer ble sjekket av lege, og to ble innlagt på Haukeland sykehus.

LES OGSÅ: – Vi ble vekket av en brannmann som skrek: «Kom dere ut!

Politiet mener brannen startet da kvinnen i 20-årene satte en stekepanne med mat på komfyren og satt platen på full styrke.

«Deretter la hun seg og sovnet. Pannen tørrkokte, og/eller var tildekket av brennbart materiale, slik at det oppsto brann og røykutvikling, med den følge at flere personer lett kunne ha omkommet», står det i tiltalen.

Kvinnen skal ha vært beruset på tidspunktet. Hun er tiltalt for å ha startet brannen ved grov uaktsomhet.

Nå risikerer hun å måtte dekke et erstatningskrav på 6, 8 millioner kroner etter storbrannen. (…)

- Åpner for at selskaper kan saksøke land

Åpner for at selskaper kan saksøke land
Kommentator i NRK - Eva Nordlund
nrk.no 16.5.2015
Regjeringen innbyr til debatt om det mest kontroversielle i TTIP: Vil ha såkalt investor-stat tvisteløsning, slik at selskaper kan "saksøke" land.

«Har du hørt om TTIP? Ikke det? Ingen grunn til bekymring. Det er ikke meningen at du skal høre om det heller.» Omtrent slik åpnet en innlegg på Facebook fra en av de TTIP-kritiske gruppene i USA. TTIP er altså navnet på frihandelsavtalen mellom USA og EU, som forhandles nå.

Motstanden mot TTIP bunner selvsagt i hemmeligholdet rundt TTIP, men langt fra det alene. Mange blir skeptiske av at store internasjonale selskaper er pådrivere for TTIP-prosessen. Andre frykter "klorkylling", det vil si svekket matvaresikkerhet. I USA frykter noen økt arbeidsløshet, de bruker NAFTA-avtalen som advarsel.

«Regjeringen innbyr til debatt. Viktig debatt. - Eva Nordlund, kommentator i NRK (…)

- Selskapene kan saksøke land som truer, eller kan komme til å true, selskapets komersielle interesser. (…)
- Ingen kan forundres over at internasjonale selskaper har kommersielle interesser. (…)
- Tobakk-selskapet Phillip Morris saksøkte Uruguay og Australia for å ha vedtatt nye anti-røyke-regler som kan svekke selskapets kommersielle interesser. (…)

Debatten om makt skal flyttes fra nasjonale parlamenter og regjeringer til en slik «handelsdomstol», går som sagt høyt i Europa. Her i Norge advarer også grasrot-miljøer og enkelte organisasjoner. Den norske regjering har ikke løftet debatten om tvisteløsning opp, til tross for at det stadig understrekes hvor viktig frihandel og TTIP er for norsk økonomi og sikkerhetspolitikk.

Men nå skjer det. Debatten løftes altså opp i notatet «Modell for investeringsavtaler - alminnelig høring». (…)

I Næringsdepartementet jobbes det
Om debatten har vært bakpå, er slett ikke regjeringen uvirksom. Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning.

Notatet fra Nærings- og fiskeridepartementet vitner om at Norge på eget initiativ skal gå inn for en investor-stat tvisteløsning. (…)

- Grunneierne har vunnet frem mot staten i retssalene, men seirene får ingen praktisk betydning

Grunneierne har vunnet frem mot staten i retssalene, men seirene får ingen praktisk betydning.
bt.no 24.3.2015
 «Vi er vanlige folk. Vi er lovlydige borgere. Men staten behandler oss som opprørere og folkefiender.»

- I maktens korridorer kjenner alle alle. Og hva skal vi gjøre? Noen bønder i Bremanger? Vi er sjanseløse.

Ifølge rettsprotokollene har grunneierne i snødekte Myklebustdalen i Bremanger smadret staten. Det mektige statsapparat - fra minister til saksbehandler - er avkledd til skinnet. Den gigantiske 420 kV-kraftlinjen som krysser Myklebustdalen og det sjeldne urskogsområdet Sørdalen, raserer eiendommene som har vært i familienes eie gjennom generasjoner. Og utbyggingen er presset frem på ulovlige vedtak.

Men når dagen er over, når lysene i rettssalene slukket, står grunneierne likevel tilbake som tapere.

- Vi er helt vanlige folk. Vi er lovlydige borgere. Men staten behandler oss som opprørere og folkefiender. Vi er i realiteten rettsløse. Det henger ikke på greip, sier Hilde Myklebust. (…)

Fire millioner fra egen lomme
Bøndene har brukt over fire millioner kroner av egen lomme til advokater og saksbehandling, og tre og et halvt år av livet.

De har vunnet frem i flere rettsinstanser, fått støtte hos Sivilombudsmannen og medhold i Høyesterett for å få frem hemmeligholdte dokumenter.

De har tapt alle saker i lavere rettsinstanser, men vunnet alt i høyere instanser, to store prosesser for Gulating lagmannsrett og Borgarting lagmannsrett. (…)

- Läkemedelsföretaget ska ha undanhållit information om ökad risk för cancer vid användning av läkemedlet

Diabetesmedel kan kosta läkemedelsföretag 40 miljarder
dagensmedicin.se 8.4.2014
Det japanska läkemedelsföretaget Takeda har i en domstol i USA dömts att betala det rekordhöga beloppet 40 miljarder kronor i skadestånd.

Åtalet mot Takeda gäller diabetesläkemedlet Actos (pioglitazon) och att läkemedelsföretaget ska ha undanhållit information om ökad risk för cancer vid användning av läkemedlet.

Företaget dömdes i går, måndag, att betala 6 miljarder dollar, vilket motsvarar cirka 40 miljarder kronor, av en domstol i Lafayette i Louisiana, USA. Även läkemedelsföretaget Eli Lilly har dömts att betala 3 miljarder dollar i samma rättegång, uppger nyhetsbyrån Bloomberg.

Takeda kommer att överklaga domen. Företagets chefsjurist i USA skriver i ett mail, som Bloomberg refererar, att Takeda kraftfullt kommer att bestrida domen med alla tillgängliga rättsliga medel. ”Vi anser också att vi har visat att vi har handlat ansvarsfullt när det gäller Actos”, skriver chefsjuristen. (...)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

- Medicinalkæmper sagsøges over hjerteproblemer fra diabetesmedicin

Medicinalkæmper sagsøges over hjerteproblemer fra diabetesmedicin
medwatch 10.5.2017
To internationale medicinalselskaber er blevet ramt af 14 søgsmål i USA på baggrund af en forøget risiko for hjertekarproblemer ved brug af et af selskabets lægemidler mod diabetes – en risiko, som de amerikanske lægemiddelmyndigheder advarede om sidste år.

De internationale medicinalkæmper og tidligere partnere på diabetesområdet, AstraZeneca og Bristol-Myers Squibb, bliver nu trukket i retten i USA, hvor man er blevet mødt af 14 søgsmål. (...)

Sagerne relaterer sig alle til diabetesmidlet Onglyza, som de to selskaber udviklede og markedsførte sammen, indtil AstraZeneca overtog partnerens diabetesforretning i slutningen af 2013.

Onglyza tilhører en klasse af diabeteslægemidler kaldet DPP4-hæmmere, som er løbet ind i en række problemer i de senere år og er godt på vej til at blive skubbet i baggrunden af de såkaldte SGLT2-hæmmere og GLP-1-midler.

Salget af Onglyza landede i 2016 på 720 mio. dollars - et fald på 8 pct. i forhold til året før - og i første kvartal i år faldt salget med med 27 pct. til 154 mio. dollars.

Kopier og videresend ikke artiklen. Det er i strid med ophavsretsloven og vores abonnementsbetingelser.

DPP4-hæmmerne er blandt andet blevet kædet sammen med en øget risiko for at patienterne kan udvikle hjertesvigt, og det fik sidste år de amerikanske lægemiddelmyndigheder til formelt at udstede en advarsel om denne alvorlige bivirkning ved brugen af Onglyza. I de 14 sager, som er indgivet til distriktsdomstolen i New Jersey, beskyldes AstraZeneca og BMS for ikke at have advaret patienter om, at Onglyza og kombinationspræparatet Kombiglyza XR kunne føre til hjerteproblemer. (...)

(Anm: Bristol-Myers, AstraZeneca in legal hot seat over Onglyza heart failure warning. (...) The suits, filed in the District of New Jersey, claim the drugmakers failed to warn users that Onglyza and related combo product Kombiglyza XR can cause cardiac arrest, congestive heart failure and death, the New Jersey Law Journal reports. The pharma pair began marketing Onglyza in 2009 before conducting clinical trials to see whether it upped patients’ cardiac risks, the plaintiffs allege, ignoring 2008 FDA guidance that urged companies to “demonstrate that” new therapies “will not result in an unacceptable increase in cardiovascular risk.” (fiercepharma.com 8.5.2017).)

- Krever erstating for skader eetter elektrosjokkbehandling (ECT)

Elektrosjokk-offer forklarer seg: - Jeg husker ikke noe etter 1987. Det er helt tomt
dagbladet.no 28.5.2015
Steinar Hestad (53) krever erstatning etter feilbehandling på sykehus.

(Dagbladet): - Hestad har utviklet minnesvikt 20-25 år tilbake i tid etter behandling med elektrosjokk, uttalte advokat Hans Kristian Sandgrind i sitt innledningsforedrag i Oslo tingett i går formiddag.

Onsdag morgen startet 53 år gamle Steinar Hestads kamp mot staten i Oslo tingrett. Hestad krever erstating for skadene han mener elektrosjokkbehandlingen (ECT) i helsevesenet har påført ham.

Hestad kan ikke huske at han giftet seg med kona Monica Ørbakk Hestad (40). Oppveksten til barna er også slettet fra minnet, skrev Dagbladet 4. mai. (…)

- De fikk frastjålet barndommen på et sykehus i Tromsø. Nå er det på ny håp om erstatning

De fikk frastjålet barndommen på et sykehus i Tromsø. Nå er det på ny håp om erstatning
dagbladet.no 27.5.2015
På 1950-tallet ble barn med tuberkulose lagt i gipsformer i flere år ved Kysthospitalet i Tromsø. De forteller om grove overgrep og omsorgssvikt. Nå håper de å få en oppreisning fra staten.

- Vi synes tida nå må være inne for at også vi skal få den offentlige unnskyldningen og det økonomiske erstatningsoppgjøret vi fortjener, sier Stein Nordby (71).

Han var selv pasient ved Kysthospitalet i Tromsø i ni år på 1950-tallet. Nå er han talsmann for de andre pasientene som lå festet til sengene i sine barneår. (…)

– Overgrepsoffer saksøkte kommunen: Tysfjord kommune frifunnet. (– Jeg har seiret uansett utfall av saken. Nå har jeg fått forklart meg. Bare det å få fortelle min versjon til ledelsen i Tysfjord kommune er en gevinst, sier hun.)

Overgrepsoffer saksøkte kommunen: Tysfjord kommune frifunnet
vg.no 23.6.2017
STO FREM I VG: Kvinnen, som gikk til sak mot Tysfjord kommune, sto i fjor frem i VG og fortalte om en lang rekke seksuelle overgrep over flere tiår i det lulesamiske miljøet i Tysfjord i Nordland.

Ofoten tingrett har frikjent Tysfjord kommune etter at et kvinnelig overgrepsoffer saksøkte kommunen for flere millioner kroner.

Kvinnen saksøkte Tysfjord kommune for 8,2 millioner kroner fordi hun hevder seg utsatt for psykiske skader i oppveksten, som følge av overgrep og omsorgssvikt.

I den ferske dommen fra Ofoten tingrett konkluderer retten med at kvinnen ikke har greid å føre bevis for at Tysfjord kommune har handlet uforsvarlig og skriver at kommunen ikke er å bebreide for manglende tiltak.

– Hun har en annen oppfatning omkring ansvarsforholdet og er selvfølgelig skuffet over dommen. Samtidig understreker dommen at det ikke er noen grunn til å bestride hennes historie og legger vekt på at hun fremstår som en troverdig person. Det betyr en del for henne, sier kvinnens advokat Ingar Nikolaisen Kuoljok til VG.

I dommen konkluderes det med at «det ikke er sannsynliggjort et ansvarsgrunnlag, og vilkår for erstatning er ikke til stede. Retten finner det ikke nødvendig å ta stilling til de øvrige vilkår for erstatning og heller ikke saksøktes subsidiære anførsel om at kravet fra saksøker er foreldet»

– Vil dere anke dommen?

– Vi vil ta betenkningstid. (…)

– Gevinst å forklare seg
Kommunen har tidligere bestridt at skadene kvinnen er påført i oppveksten kunne vært unngått dersom barnevernet hadde overtatt ansvaret for henne. De mener hun ble fulgt opp på en god måte. (…)

– Jeg har seiret uansett utfall av saken. Nå har jeg fått forklart meg. Bare det å få fortelle min versjon til ledelsen i Tysfjord kommune er en gevinst, sier hun.

Les også: Foreløpig rapport: Fant flere lovbrudd etter tilsyn i Tysfjord kommune (…)

Sto frem i VG
Kvinnen var en av flere som i fjor sommer sto frem i VG og fortalte om en lang rekke seksuelle overgrep over flere tiår i det lulesamiske miljøet i Tysfjord i Nordland. (…)
Under rettssaken i april i år mente kommunen saken er foreldet, og fremmet det som påstand.
– I denne saken er foreldelsesfristen tre år, sa kommunens advokat Roald Angel i retten.
Han sa i retten at den perioden var utgått da kommunen ble stevnet i desember 2015. (…)

– Altfor mange avspises med en lavere erstatning enn de har krav på

– Altfor mange avspises med en lavere erstatning enn de har krav på
aftenposten.no 14.4.2014
Advokat Christian Lundin sier det er særlig utfordrende å fremme erstatningskrav for personer med store skader. Førsteamanuensis Magne Strandberg sier utmålingen er spesielt vanskelig når de som er skadet er unge.

Aftenposten skrev mandag om Utøya-offeret som overlevde flere skudd fra terroristen 22. juli, med livsvarige skader. Han har søkt staten om 8,9 millioner kroner i erstatning for å dekke tapt arbeidsinntekt og behandling og hjelp i hverdagen.

Kontoret for voldsoffererstatning tilkjente ham 1,7 millioner kroner.

- Uforståelig. Han var et barn da han ble skutt, og resultatet er at det er han som sitter igjen me dregningen, sier hans bistandsadvokat Nadia Christina Hall, som har påklaget vedtaket til Erstatningsnemda. (...)

- Vart kalla hypokonder (- ME-syke May Britt (39) vant historisk seier mot staten)

ME-syke May Britt (39) vant historisk seier mot staten
tv2nyhetene.no 24.10.2013
I 1991 deltok May Britt Hovland i et omstridt vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse. Høyesterett har nå slått fast at hun har krav på erstatning.

VIDEO: Se reportasje om May Britt i videovinduet over.

Det var da May Britt var 17 år gammel at hun deltok i vaksineprosjektet som Høyesterett nå har slått fast gav henne alvorlige helseplager.

1991 ble hun plutselig rammet av kraftige helseplager, som i alle årene siden har sittet fast i kroppen og som ikke er blitt bedre.

– Jeg sover mye og har mye smerte. Jeg får utviklet forkjølelsessymptom og temperatursvingninger, fortalte hun til TV2 i 2011.

Ble kalt hypokonder
De livsødeleggende plagene kom i etterkant av at hun hadde fått vaksine mot hjernehinne-betennelse. Utallige legebesøk endte aldri med noen klar diagnose. Legene ble etter hvert lei av henne – ikke minst han som på denne tiden var hennes fastlege.

– Jeg satt der og prøvde like forbanna å finne et svar, og der jeg fikk beskjed om at «Du er ikke sjuk, May Britt. Du er hypokonder. Kom deg ut av kontoret mitt!» Da var jeg 19 år har Hovland tidligere fortalt. (...)

Vann fram med anken i lagmannsretten
nrk.no 19.6.2013
May Britt Hovland frå Årdal har kjempa ein lang kamp i retten for å bli trudd. No trur også lagmannsretten på ho og anka frå Staten vert forkasta.

May Britt Hovland vart i 1993 jaga ut av kontoret til fastlegen sin i Årdal med orda «Du er hypokonder»

LES OGSÅ: Vart kalla hypokonder – no kjempar ho i retten

I 2011 vann Hovland i Oslo tingrett, og det vart påvist årsakssamanheng mellom helsetilstanden hennar og ei vaksine ho tok i samband med eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse.

Forkasta anken
Pasientskadenemnda vart pålagt å betale May Britt sine sakskostnader på 250.000 kr etter saka i tingretten, men anka dommen til Borgarting lagmannsrett. Forhandlinga blei halde i starten av mai i år.

Lagmannsretten finn forklaringa til Hovland truverdig. Også dei meiner det kan vere ei årsakssamanheng mellom ME-sjukdomen og vaksinen ho tok i 1991.

Hovland har vunne saka over staten og har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine sakskostknadar, står det skrive i domen.

Staten ved personskadenemnda må betale 286 589 kroner til Hovland innan to veker frå forkynninga av domen. (...)

Blei sjuk av vaksine
Hovland er opphavleg frå Naddvik i Årdal, men er no busett i Trondheim.

I 1991 fekk den då 17 år gamle May Britt Hovland vaksine gjennom eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse som gjekk føre seg i perioden 1988–1994.

Forsøket omfatta om lag 180 000 elevar i ungdomsskulen der 150 00 ungdomar fekk vaksinen. (...)

– Samfunnet må stille opp når en vaksine slår feil

Ble syk etter barnevaksine - tilkjent erstatning
aftenposten.no 29.10.2013
Kort tid etter at Torbjørn Kiil Karlsen tok MMR-vaksine 12 år gammel ble han kraftløs og svimmel. Oslo tingrett slår fast at Staten må betale ham erstatning. Staten har ikke bestemt om de vil anke.

Oslo tingrett slår fast at Staten må betale 23-åringen erstatning på grunn av MMR-vaksinen han fikk da han var 12 år gammel. Vaksinen kan ha bidratt til å gi mannen MS, fastslår retten.

Begge parter i retten er enige om at Torbjørn Kiil Karlsen fikk de første symptomene på MS kort tid etter at han hadde fått vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) som 12-åring. Spørsmålet retten skulle svare på er om det var årsakssammenheng mellom MMR-vaksinen og MS-diagnosen. (...)

To nevrologer som var sakkyndige i saken mener det ikke er holdepunkt for at han fikk MS av vaksinen. Men i smittevernloven presiseres det at staten plikter å erstatte en skade som alene eller sammen med andre årsaker kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner som blir satt i verk i medhold av loven. (...)

- Skader forårsaket av vaksiner kan variere mellom enkeltindivider.

(Anm: Harm caused by vaccines might vary between individuals. The BMJ reported on the European Court of Justice’s ruling that EU member states can decide whether vaccines cause harms despite lack of evidence. 1 From my understanding this ruling applies to individual cases of suspected harm after vaccination. Current vaccine safety studies, which are often performed to further investigate safety concerns in the postmarketing period, can estimate only the risk of adverse events following immunisation (AEFI) at the population level. They cannot rule out causality in an individual. An emerging field in vaccinology, however, called adversomics, acknowledges that AEFI might be individually determined. This field is based on research that has shown interindividual variation in vaccine responses based on differences in innate immunity, microbiomes, and immunogenetics.2 A growing number of publications in the literature describe links between AEFI and individual variation. In the case of narcolepsy and Pandemrix, one of the pandemic influenza vaccines, children with a specific HLA type (DQB1*06:02) elicited a different immune response, including autoantibodies against cells in the central nervous system responsible for the production of hypocretin.3 Other examples are the discovery of genetic variants associated with an increased risk of febrile convulsions after the measles, mumps, and rubella4 and smallpox vaccines.5 Another study found a unique immunological signature response in patients who had AEFI after Pandemrix, compared with those who did not.6 Further research into risk factors in individuals would potentially enable the tailoring of vaccination programmes to minimise harms. When suspected harms occur more frequently than the serious complications of the infections these vaccines are intended to prevent, continued public confidence in vaccine programmes relies on this advancement in vaccine safety science. BMJ 2017;358:j3631. (Published 03 August 2017).)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

- MS-syke Torbjørn (23) vant mot staten.

MS-syke Torbjørn (23) vant mot staten
nrk.no 18.10.2013
FIKK VAKSINE SOM 12-ÅRING: Torbjørn Kiil Karlsen (23) har kjempet en lang kamp for å få erstatning fra staten.

Torbjørn Kiil Karlsen fra Andøya gikk til sak mot staten fordi han mener han fikk MS etter en MRR-vaksine han fikk som 12-åring. Nå har Oslo tingrett avgjort at 23-åringen skal ha erstatning.

«Den dagen jeg fikk vaksinen fikk jeg ganske umiddelbart vondt nede i korsryggen, og det ilte opp gjennom føttene og i armen. Også ble jeg umiddelbart kvalm. Jeg lå til sengs noen dager».

Slik beskriver 23 år gamle Torbjørn Kiil Karlsen hvordan han opplevde å få MMR-vaksinen som 12-åring. Ikke lenge etterpå fikk han påvist MS.

De tre siste årene har han og familien brukt for å bevise sammenhengen mellom vaksinen og sykdommen.

•Les også: – Jeg ble MS-syk etter vaksinen
•Les også: Kjemper for framtida i Oslo tingrett (...)

Torbjørns advokat: – Samfunnet må stille opp når en vaksine slår feil
nrk.no 3.10.2013
KREVENDE SYKDOM: Torbjørn Kiil Karlsen er en ung MS-pasient og får derfor bremsemedisin på sykehuset hver måned.

23 år gamle Torbjørn Kiil Karlsen mener MMR-vaksinen han fikk som 12-åring gjorde at han fikk MS. – Myndighetene advarer mot å ikke vaksinere barna. Da blir det svært urettferdig at de som tilfeldig rammes av bivirkninger skal sitte alene med ansvaret, sier advokat Helge Husebye Haug.

Førstkommende mandag starter rettssaken hvor MS-rammede Torbjørn Kiil Karlsen møter han pasientskadenemnda i Oslo tingrett.

Som 12-åring fikk Torbjørn MMR-vaksinen mot kusma, meslinger og røde hunder. Straks etterpå skjedde det noe i kroppen. Gutten ble plaget med dobbeltsyn, og ble innlagt på sykehus i Bodø. Der fant legene ut at gutten mest sannsynlig led av den alvorlige nevrologiske sykdommen MS. (...)

Torbjørn (23): – Jeg ble MS-syk etter vaksinen jeg fikk som 12-åring
nrk.no 2.10.2013
For tida jobber 23-åringen på en tilrettelagt arbeidsplass på Andenes. Men sammen med NRK er han tilbake igjen en tur på sin gamle arbeidsplass.
– Per dags dato er det føttene som plager meg mest, forteller Torbjørn Kiil Karlsen, mens han strever seg opp i førerhuset på den svære anleggsmaskinen.

Nesten alle tar vaksinen
Som 12-åring fikk Torbjørn MMR-vaksinen mot kusma, meslinger og røde hunder.

Mer enn 90 prosent av norske foreldre lar barna ta denne vaksinen. Straks etterpå skjedde det noe i kroppen.

– Den dagen jeg fikk vaksinen fikk jeg ganske umiddelbart vondt nede i korsryggen, og det ilte opp gjennom føttene og i armen. Også ble jeg umiddelbart kvalm. Jeg lå til sengs noen dager.

Og naturlig for gutter på hans alder bekymret ikke Torbjørn seg over det som skjedde.

– Jeg tenkte jo ikke på at jeg nettopp hadde fått vaksinen, og hjemme var det jo ingen som visste noe. (…)

- Beviskravet i vaksineskader etter Rt. 2015 s. 1246

Beviskravet i vaksineskader etter Rt. 2015 s. 1246
Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2016 (Volum 1)
Sammendrag:  Staten har et rent objektivt ansvar for skader voldt av vaksiner, og det gjelder også en legalpresumsjon i skadelidtes favør, jf. smittevernloven § 8-2 og pasientskadeloven §§ 2 og 3. Hvis vaksinen hadde evne til å volde skaden, presumeres det at vaksinen var årsak til skaden med mindre et annet årsaksalternativ er mer sannsynlig. I Rt. 2015 s. 1246 forstod Høyesterett kravet om årsaksevne slik at det måtte være en «praktisk mulighet» for at vaksinen kunne forårsake sykdommen. Muligheten måtte underbygges med medisinsk forskning, men det krevdes ikke allment akseptert medisinsk forskning. Staten påberopte at skadelidte hadde sykdommen i subklinisk form før vaksinen ble satt, men Høyesterett kom til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for dette og la til at en subklinisk tilstand ikke var nok til at en skade forelå. Dommen avklarer viktige spørsmål i vaksinesaker; deler av den er også relevant for andre saker. (…)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Mercks vaccine mod helvedesild i modvind

Mercks vaccine mod helvedesild i modvind
medwatch 16.3.2017
Et søgsmål mod Merck, der omhandler selskabets vaccine mod helvedesild Zostavax, fortsætter med at vokse. Det skriver FiercePharma.

Zostavax er under anklage for at forårsage alvorlige skader og sågar dødsfald. Avokater melder nu, at flere sager er på vej.”

Jeg synes, Merck har fejlet eklatant… i forhold til at advare mod meget alvorlige bivirkninger og i forhold til, at vaccinen gør, hvad den hævder,” udtaler advokat Marc Bern til FiercePharma.

Marc Bern er partner i Marc J. Bern & Partners og han siger, at hans firma har "tusindvis af klager", som stadig afventer i Philadelphia. Sagsøgerne ankalger blandt andet vaccinen for at give blindhed, alvorlige lammelser, hjerneskader og i værste tilfælde også dødsfald. Merck udtaler i en meddelelse, at "det står bag demonstreret sikkerhed og effektivitet" af vaccinen, der er licensieret i 50 lande.

En talsperson fra Merck tilføjer desuden, at vaccinen er blevet distribueret i mere end 36 millioner doser siden 2006. Zostavax havde en omsætning på 749 mio. dollars sidste år. (...)

- Få men alvorlige skader etter HPV-vaksiner

To danske piger har fået millioner i erstatning efter HPV-vaccine
bt.dk 29.7.2013
Den meget udbredte HPV-vaccine, som over 400.000 danske kvinder og piger indtil nu har modtaget, har i to tilfælde udløst erstatninger fra Patientforsikringen.

Det drejer sig om en 12-årig, der fik rygmarvsbetændelse og svære lammelser, og en 14-årig pige, der udviklede føleforstyrrelser og kraftnedsættelse i begge ben. Der er udbetalt i alt 4,2 millioner kroner i erstatninger i de to sager.

Patientforsikringen har indtil nu modtaget 10 anmeldelser om skader - hvoraf de to altså er blevet anerkendt.

I USA er beløbet noget højere. Her har man ifølge dokumenter fra det amerikanske patientskadenævn, som er blevet viderebragt i det amerikanske dagblad The Wall Street Journal, udbetalt godt 33 millioner kroner til 49 personer efter bivirkninger eller dødsfald som følge af HPV-vaccinen. (...)

De blev syge
En 20-årig kvinde får i 2009 en HPV-vaccination og bliver syg to dage efter. Hun har ikke været rask siden. Det begynder med mavesmerter, men involverer derefter de fleste af hendes fysiske funktioner. Det betyder, at hun har svært ved at klare sig i hverdagen, herunder at færdiggøre sin uddannelse. Hun må i dag leve med kroniske smerter som f.eks. hovedpine, smerter i muskler og mave. Hun oplever desuden voldsom svimmelhed, udmattelse, nedsat smertetærskel, besvimelser, kvalme, stærk nedsat appetit og stort vægttab. Kvinden har mistet sit job og er ikke længere i stand til at passe et arbejde.

En 18-årig kvinde får sin tredje dosis HPV-vaccine (man får tre i alt, red.) i efteråret 2009. Hun har derefter været ramt af diffuse symptomer i hele kroppen - kroniske smerter i hoved, mave og ben. Hun oplever desuden udmattelse, nedsat kraft i muskler, nedsat koncentration og mange infektioner. Den unge kvinde har besøgt et væld af specialister, men venter stadig på en diagnose.

En 27-årig kvinde får i år en dosis HPV-vaccine. Efterfølgende får hun problemer med sit helbred i form af vejrtrækningsproblemer, men hun sætter det ikke i forbindelse med vaccinen. Efter den anden vaccination (man får i alt tre, red.) bliver hun så syg, at hun tre dage efter bliver indlagt akut. Hun har svært ved at trække vejret, har udbredte føleforstyrrelser og kan ikke tale. Et par dage efter bliver hun igen indlagt akut. I dag lider hun af kronisk udmattelse, kvalme, svimmelhed, koncentrationsproblemer og føleforstyrrelser i ben og arme. Diverse neurologer siger, at de ikke ved, hvad hun fejler. Derfor har hun endnu ikke fået en diagnose. Hun har endnu ikke søgt om erstatning, da hun venter, til hun kan få en diagnose. Så vil der være større sandsynlighed for, at hun ikke får et afslag. Kilde: Vaccinationsforum (...)

(Anm: Vaccinationsforum (vaccineinfo.dk).)

Få men alvorlige skader efter HPV-vaccine
b.dk 3.5.2013
(...) Flere internationale HPV-eksperter undrer sig over Statens Seruminstitut, Sundhedsstyrelsen og Kræftens Bekæmpelse, som samstemmende siger, at der ikke er påvist en sammenhæng mellem HPV-vaccinen og alvorlige sygdomstilfælde og dødsfald,« skriver Politiken. (...)

I Danmark har Patientforsikringen modtaget ti anmeldelser om skader, hvoraf de to er blevet anerkendt.

Det drejer sig om en 12-årig, der fik rygmarvsbetændelse og svære lammelser efter at have ladet sig vaccinere mod livmoderhalskræft, og en 14-årig pig, der udviklede føleforstyrrelser og kraftnedsættelse i begge ben. Der er udbetalt i alt 4,2 millioner kroner i erstatninger i de to sager.

Læs også: HPV-fortalere fanget i dobbeltrolle

Dokumenter fra det amerikanske patientskadenævn viser ifølge Wall Street Journal, at der i USA angiveligt er udbetalt 33 millioner kroner til 49 personer efter bivirkninger eller dødsfald som følge af HPV-vaccinen. (...)

Det skal dog ses i forhold til de millioner af doser HPV-vacciner, der er forløbet uden større komplikationer, mener overlæge i Kræftens Bekæmpelse Iben Holten.
Hun fastholder derfor, at »man stort set ikke har konstateret alvorlige bivirkninger efter HPV-vaccinen.« (...)

Der hersker fortsat tvivl om, hvorvidt vaccinen beskytter mod livmoderhalskræft på længere sigt. Derfor anbefaler eksperter og myndigheder også, at vaccinerede kvinder fortsat lader sig screene for celleforandringer i underlivet. (...)

(Anm: Vaksiner (mintankesmie.no).)

- Voldsoffererstatning

Ap åpner for full erstatning til terrorofrene
nettavisen.no 8.2.2012
KAN FÅ UBEGRENSET: Ap åpner for at de hardest rammettee terrorofrene kan få ubegrenset erstatning oppad.

(NTB): Arbeiderpartiet åpner nå for at de hardest rammede ofrene fra 22. juli-angrepene skal kunne få høyere erstatningsutbetaling enn taket regjeringen opprinnelig gikk inn for.

I særskilte tilfeller bør man kunne gå gjennom det nye erstatningstaket på 4,7 millioner kroner, sier Aps Sigvald Oppebøen Hansen til VG.

- De aller fleste vil bli dekket av den nye grensen. Men det kan finnes helt spesielle tilfeller, og da må det kunne vurderes å gå ut over taket i ordningen.

i ber nå regjeringen om å utrede dette raskt og fremme et forslag når det nye lovforslaget om meget kort tid kommer til Stortinget, sier Hansen.

Sigvald Oppebøen Hansen som er medlem av Stortingets justiskomité, sier han har bred støtte i Aps stortingsgruppe for en slik ordning.

Det var Fremskrittspartiet som i juni i fjor fremmet forslaget om å bedre rettighetene til voldsofre, og hevingen av erstatningstaket fra 3,2 til 4,7 millioner kroner ble en del av forslaget. Lovendringen skal vedtas før rettssaken mot Anders Behring Breivik starter den 16. april, og vil ha tilbakevirkende kraft til 1. januar 2011. (©NTB)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

Dramatisk økning i erstatningssaker etter vold
aftenposten.no 28.11.2011
Gjerningsmannen ble dømt for grov vold til å betale både erstatning og oppreisning. Men hva hjelper det - så lenge han ikke eier fem øre?

Hver eneste uke dømmes mennesker i Norge til å betale en annen person erstatning eller oppreisning. Det kan være etter å ha utøvet grov vold, fysisk eller psykisk overgrep, eller etter å ha utsatt vedkommende for handlinger preget av tvang - som for eksempel tvangsekteskap eller andre overgrep innen familien. (...)

Loven
Det er loven om voldsoffererstatning (voldsoffererstatningsloven) som gir rett til erstatning etter et voldstilfelle. Lovens paragraf 1 sier at "Den som har lidd personskade som følge av en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, eller dennes etterlatte, har rett til voldsoffererstatning fra staten etter reglene i loven her."

Loven sikrer dermed at skadelidtes krav mot skadevolder går over på staten. Det er altså staten som er ansvarlig for utbetalingen. (...)

Vurderer økt voldsoffererstatning etter 22. juli
nrk.no 18.10.2011
MANGE UNGE OFRE: Den nasjonale støttegruppen for terrorofrene mener taket på voldsoffererstatning må heves fordi mange av ofrene er så unge.

Justisdepartementet går gjennom gamle dommer for å vurdere om det er grunnlag for å heve taket for voldsoffererstatning etter 22. juli.

Dagens maksutbetaling for voldsofre er på drøye 3,1 millioner kroner, tilsvarende 40 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Etter 22. juli har flere bistandsadvokater og representanter for den nasjonale støttegruppen tatt kontakt med Justisdepartementet med krav om at taket på erstatningen må heves fordi mange av ofrene er så unge.

– Vi gjennomgår alle sakene som har vært behandlet etter at taket ble hevet til 40 G, for å se om det er søknader som har nådd dette maksimaltaket, sier statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen til NRK.

– Samtidig ser vi på domstolenes erstatningspraksis for å finne ut hvor erstatningsnivået i dag ligger, sier hun. (...)

- Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg

Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg
aftenposten.no 30.6.2014
Da hun dro til voldtektsmottaket en lørdag morgen, fikk hun beskjed fra politiet om å komme tilbake senere. Først etter fem dager fikk hun anmelde.

Kvinnen (44) påpeker at søksmålet ikke handler om skyldspørsmålet, men om politiet har gjort nok for å komme til bunns i sakens fakta.

- Politiet sviktet totalt. Jeg mener det er større sannsynlighet for at den anmeldte voldtekten ville endt med tiltale dersom etterforskningen var blitt gjort skikkelig, sier kvinnen (44). (…)

Avviser brudd
Det er tidligere omtalt at kvinnen varsler søksmål, men nå er det klart at det faktisk blir rettslig behandling av kvinnens krav. Aftenposten kan nå også bringe tilsvaret til stevningen fra Regjeringsadvokaten. De avviser at Staten har gitt kvinnen «umenneskelig og nedverdigende behandling» (Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3) ved ikke å ha gjennomført effektiv etterforskning av voldtektsanmeldelsen.

Staten finner at det «ikke er sannsynlig at saken hadde fått et annet utfall dersom saksøker hadde fått anledning til å innlevere anmeldelsen med en gang». (…)

- Var uskyldig dømt. Nå får han 12,6 millioner i erstatning.

Var uskyldig dømt. Nå får han 12,6 millioner i erstatning.
dagbladet.no 29.6.2015
Satt ni år i fengsel for å ha voldtatt datteren sin. Men så begynte forklaringen hennes å slå sprekker.

(Dagbladet): Retten trodde på den da mindreårige jenta da hun fortalte at den nå 67 år gamle mannen hadde voldtatt henne opp mot 200 ganger mellom 1983 og 1990.

Han nektet hele tida, skriver svenske Aftonbladet. (…)

- Borte for alltid
Den uskyldig dømte faren ba om 19 millioner svenske kroner i erstatning, men fikk til slutt 12,6 millioner. Det skal være den høyeste erstatningssummen som er utbetalt i Sverige.

Det er en god sum, mener advokaten, som understreker at det likevel ikke kan gjøre opp for åra mannen har sonet.

- Det går ikke an å erstatte ni år i fengsel. Den tida er borte for alltid. Det går ikke an å gjøre opp for at noen har sittet uskyldig dømt i nesten ti år, sier Olsson til avisa. (…)

- Vil gi erstatning for belastningsskader

Vil gi erstatning for belastningsskader
dagbladet.no 19.5.2012
For å ha krav på erstatning innenfor dagens yrkesskadeordning må skaden man har fått, være et resultat av en unormal hendelse på arbeidsplassen. Belastningsskader har derfor falt utenom ordningen, men nå varsler regjeringen endringer, skriver Dagsavisen.

Lovendringen kan komme til å få stor betydning for kvinnedominerte yrker som blant annet helse- og omsorgssektoren og renholdsbransjen.

- Til nå har ikke disse yrkene vært omfattet av sikkerhetsnettet som yrkesskadereglene gir, sier Anne-Gry Rønning-Aaby ved advokatkontoret til Fagforbundet. Noen belastningsskader er med i den nåværende ordningen, men dette er skader som er typisk for mannsdominerte yrker, slik at Rønning-Aaby mener reglene har virket diskriminerende for kvinner.

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken sier han er godt fornøyd med endringene i loven, og leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By er også positiv.

- Dette er et skritt i riktig retning, sier hun.

En av de viktigste endringene i reglene er at skader som følge av tunge løft nå vil omfattes av ordningen, noe som er daglig kost i nettopp helse- og omsorgsyrkene. (NTB)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Historisk mobbedom kan gi mange nye søksmål

Robert Liland vant mobberettssak
nrk.no 21.2.2013
SE VIDEO: Robert Liland og familien jubler da advokaten gir dem beskjed om at de vant rettssaken mot Søgne kommune.

Tidligere mobbeoffer, Robert Liland, vant frem i den mye omtalte mobberettssaken. Søgne kommune må betale 650.000 kroner i erstatning til 23-åringen. – Det viktigste var å bli hørt, sier en lettet Robert.

23 år gamle Robert Liland ble mobbet da han gikk på Tinntjønn ungdomsskole i Søgne. Mobbingen skal ha foregått i perioden 2003 til 2005. Han og familien har lenge kjempet for å få erstatning for tiden da mobbingen pågikk. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Mobbeoffer krever 900.000 kroner fra kommunen
kommunal-rapport.no 5.2.2013
En 23 år gammel mann møter tirsdag i Kristiansand tingrett, der han krever 900.000 kroner i erstatning fra Søgne kommune etter at han ble utsatt for mobbing på ungdomsskolen.

Mannen mener seg mobbet i perioden fra 2003 til 2005 da han gikk på ungdomsskolen, melder NRK.

Oppvekstsjefen i kommunen, Liv Landaas, mener at skolen gjorde det de kunne for å ivareta gutten da det kom fram at han ble utsatt for mobbingen.

Det er satt av tre dager til rettssaken. I tillegg til 23-åringen skal også hans foreldre, to psykiatere og oppvekstsjefen vitne i retten. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Historisk mobbedom kan gi mange nye søksmål
nrk.no 3.3.2012
Advokat Gisle A. Johnson får mange henvendelser etter at klienten hans ble tilkjent mobbeerstatning på 926. 000 kroner av kommunen.

Mellom 20 og 30 personer har kontaktet advokat Gisle A. Johnson etter at Kristiansand kommune i Høyesterett ble dømt til å betale nesten én million kroner i erstatning til et mobbeoffer. (...)

Får millionerstatning for mobbing
tv2nyhetene.no 5.5.2011
En tidligere elev ved en barneskole i Kristiansand ble mobbet gjennom flere år. Nå er kommunen dømt til å betale mannen nesten 1 million kroner i erstatning.

Mannen (30) fikk medhold i Agder lagmannsrett i at han ble mobbet både fysisk og psykisk i en årrekke på 1980- og 1990-tallet. Kristiansand kommune dømmes til å betale ham i underkant av 1 million kroner, pluss sakskostnader, totalt 1,3 millioner kroner, skriver Fædrelandsvennens nettutgave.

Skadet
Den tidligere eleven fikk påvist posttraumatisk stresslidelse for om lag ti år siden. I fjor gikk han til erstatningssøksmål.

Retten konkluderer med at det dreier seg om mobbing, og at skolens ledelse burde ha «benyttet sin posisjon og myndighet til selv å gripe inn overfor mobbingen». Lagmannsretten var enstemmig i sin dom.

Kan skape presedens
Advokat Gro Hamre, som har ført saken for kommunen, sier de ikke har tatt stilling til om dommen skal ankes videre til Høyesterett.
30-åringens advokat Gisle A. Johnson sier dommen kan få følger for andre lignende saker. (©NTB)

- 26-åring får millionerstatning etter mobbing

26-åring får millionerstatning etter mobbing
vg.no 18.6.2014
Vestby kommune er dømt til å betale en 26 år gammel mann 1,8 millioner kroner i erstatning etter at han ble mobbet i oppveksten.

VG følger Mobbing

1,6 millioner kroner av erstatningen er for tapte framtidige inntekter, melder TV 2.

– Han er veldig lettet, og glad for at noen endelig trodde på ham. Han kan ikke gå ut i arbeid, og han går fortsatt på medisiner, sier 26-åringens mor til TV 2.

Gjennom store deler av skolegangen ble sønnen mobbet av medelever. Sammen med moren gikk han til sak mot kommunen. 26-åringen hevdet at skolen var klar over mobbingen, men ikke gjorde noe for å få slutt på den.

Follo tingrett konkluderer da også med at skoleledelsen opptrådte uaktsomt ved ikke å sette i verk relevante tiltak mot mobbingen. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksøker Oslo kommune for manglende skolegang. En kvinne krever inntil 5 millioner kroner i erstatning fra Oslo kommune for manglende undervisning i grunnskolen. Hun mener skolen og kommunen burde ha grepet inn da familien nektet henne skolegang. (…) – Dette er grov overtredelse av kommunens plikter og den har derved opptrådt grovt uaktsomt overfor saksøkeren, heter det i innlegget. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Kommuner som synder grovt

Kommuner som synder grovt
aftenposten.no 9.6.2013
I visse saker mener vi norske kommuner generelt er for restriktive med å utbetale erstatning

AFTENPOSTEN fortalte fredag den rystende historien om Eva og Kristin som våren 1994 ble fjernet fra sine foreldre av barnevernet i Sør-Odal kommune. De ble plassert i en fosterfamilie hvor fosterfaren begikk gjentatte seksuelle overgrep mot de to barna. Overgrepene fant sted over flere år – til tross for at kommunen hadde fått flere bekymringsmeldinger og selv fattet mistanke om at noe var alvorlig galt. Fosterfaren ble i 2002 dømt til fengselsstraff for overgrepene.

DE TO BARNA gjør nå krav på erstatning fra kommunen. Det er lett å forstå. Det er heller ikke overraskende at Sør-Odal kommune så langt nekter dem det.
For de fleste norske kommuner er livredde for en generell utvikling hvor svikt i det kommunale velferdstilbudet gir rett til økonomisk erstatning. Heller ikke vi ønsker presedens for at nær enhver mangel på en skole, et sykehjem eller i barnevernet kan bringes inn for domstolene. (…)

SAKEN I SØR-ODAL illustrerer også, på et mer overordnet plan, at rettsliggjøringen i det norske samfunnet går sin gang. I flere overgrepssaker de siste årene er kommuner blitt dømt til å betale erstatning til barn som har vært utsatt for overgrep. Det var for eksempel tilfellet i den såkalte Alvdal- saken i Gjerdrum kommune. Der fikk den eldste datteren tidligere i år en erstatning på 1,9 millioner kroner. Slik flytter makt seg fra kommuner som styres av folkevalgte til domstoler hvor dommere har siste ordet.

Den samme utviklingen har vi sett innenfor skoleområdet. I fjor måtte Kristiansand kommune betale nesten 1 million kroner i erstatning til et tidligere mobbeoffer. Det var første gang i historien at en kommune i Norge ble kjent erstatningsansvarlig på grunn av mobbing.

Slik rettsliggjøring omtales gjerne i negative ordelag og som et tap for demokratiet og de folkevalgtes armslag. Den siste Makt- og demokratiutredningen har mer enn noe bidratt til et slikt grunnsyn. Skepsisen lever i beste velgående i store deler av det statlige og kommunale styringsapparatet.

Det er for eksempel en av grunnene til at Norge ikke har ratifisert tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon. Vi forstår denne skepsisen, men sakene fra Sør-Odal, Alvdal og Kristiansand illustrerer at den utskjelte rettsliggjøringen også har en svært positiv side. Den gjør at flere som har lidd alvorlig last fordi en kommune har sviktet, kan få hjelp av en domstol til å holde kommunen ansvarlig. Det er svært bra, og det bør skje oftere. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Krever erstatning for ødelagte liv

Krever erstatning for ødelagte liv
kommunal-rapport.no 29.8.2013
Først etter 14 bekymringsmeldinger grep barnevernet i Kristiansand inn og overtok omsorgen for tre brødre. Nå går de til sak mot kommunen.

17. september starter saken de tre brødrene – nå 32, 31 og 26 år gamle – har anlagt mot Kristiansand kommune i tingretten.

– Det er snakk om tre ødelagte liv, og de krever at kommunen må stå til rette for det som ikke ble gjort. Dette er unnlatelsessynder i stor grad, sier advokat Vegard Bahus til Fædrelandsvennen.

Brødrene mener barnevernet langt tidligere burde ha grepet inn mot den grove omsorgssvikten de ble utsatt for. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Brødre krever erstatning opp mot 15 millioner etter barnevernssvikt

Brødre krever erstatning opp mot 15 millioner etter barnevernssvikt
nrk.no 27.8.2013
VIDEO: Tre brødre går til sak mot Sandefjord kommune fordi de mener de har oversett bekymringsmeldinger fra politiet.

Tre brødre som lørdag fortalte sin historie i NRK om mange år med omsorgssvikt, krever nå erstatning fra Sandefjord kommune. Selv om politiet ba barnevernet om å gripe inn, unnlot de å handle, mener de.

En søskenflokk på fem mener de er oversett av Sandefjord kommune i en årrekke, og varsler et erstatningskrav på opp mot 15 millioner kroner.

Saksøkernes advokat, Mette Yvonne Larsen, mener saken viser en årelang svikt hun aldri har sett maken til.

Bekymringsmeldinger henlagt
Dagsrevyen fortalte lørdag historien til tre brødre som vokste opp med en voldelig far. De to yngste barna i søskenflokken på fem er ikke myndige, så de eldste brødrene tar saken til media.

Mellom årene 2005 og 2009 mottok barnevernet minst 12 bekymringsmeldinger om forhold i hjemmet, men sakene ble henlagt.

I april 2009 ble barnas mor funnet død. Politiet etterforsket dødsfallet som mistenkelig, men henla til slutt saken.

Barnas far ble etter dødsfallet tvangsinnlagt i psykiatrien, og bekymringsmelding ble sendt barnevernet om at faren ikke burde ha omsorg for barna sine. Barna blir etter dette tatt vare på av besteforeldre og barnas tante. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning (- Tok saken gratis)

Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning
rb.no 1.1.2015
LILLESTRØM: Lene (38) vant saken mot Skedsmo kommune for sin tapte barndom, etter at barnevernet ikke grep inn. Hun er tilkjent to millioner kroner i erstatning.

Saken gjaldt krav om erstatning for skade påført ved unnlatt omsorgsovertakelse etter barnevernloven.

– Jeg er veldig fornøyd, men skjønner det fortsatt ikke helt, sier Lene selv.

BAKGRUNN: – Hvor mye er en tapt oppvekst verdt? (…)

Tok saken gratis
Lenes advokater, advokat Ruth Nying Frøland og advokatfullmektig Hanne Beate Janitz Ihleby hos Økland & Co. kjørte saken pro bono, det vil si at de tok den på eget initiativ og gratis.

Altså med risiko for at dersom de tapte saken ville de ikke få dekket omkostninger og arbeidet med saken. Men retten har også tilkjent Lene dekning av alle saksomkostninger, det vil si at kommunen i tillegg til den økonomiske erstatningen på to millioner kroner til Lene, er dømt til å måtte ut med i underkant av 218.000 kroner i saksomkostninger.

Det er årsakssammenheng mellom skaden Lene fikk som følge av unnlatt omsorg og manglende skolegang som medførte inntektstap. Tapet var påregnelig. Lene har ikke medvirket til tapet. (…)

(Anm: Saksøker Oslo kommune for manglende skolegang. En kvinne krever inntil 5 millioner kroner i erstatning fra Oslo kommune for manglende undervisning i grunnskolen. Hun mener skolen og kommunen burde ha grepet inn da familien nektet henne skolegang. (…) – Dette er grov overtredelse av kommunens plikter og den har derved opptrådt grovt uaktsomt overfor saksøkeren, heter det i innlegget. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken

Beklager skandaleflyging etter 40 år
nrk.no 30.10.2012
Redningsmannskaper viser fram vrakrester etter den militære Twin Otteren som krasjet på Grytøya i Troms i 1972. I den bratte fjellsiden fant de blant annet leker som barna obord hadde med seg.

I 1972 fløy en sterkt beruset pilot et av Luftforsvarets passasjerfly i fjellveggen på Grytøya i Troms. 17 mennesker – flere av dem barn – omkom momentant. Nå, 40 år senere, kommer beklagelsen fra Forsvarsdepartementet.

Grytøya-ulykken er en av etterkrigstidens mest omstridte flytragedier. I 33 år hemmeligholdt Forsvaret havarirapporten, som viste at piloten var full da han fløy – og at piloten hadde hatt alkoholproblemer i lang tid.

Disse problemene var godt kjent i Luftforsvaret, men ingen grep inn og stanset piloten.

- Jeg beklager på det dypeste overfor de etterlatte og pårørende at de aldri fikk vite sannheten om ulykken. Jeg føler med dem som mistet sine kjære og har levd med usikkerheten etterpå, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i et intervju med NRK Brennpunkt.

Se Brennpunkt "Fortielsen" i nett-tv i kveld klokken 2130. (...)

Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken
tv2nyhetene.no 26.1.2010
TROMSØ/BERGEN (TV 2 Nyhetene): Avviser at staten har erstatningsansvar etter flyulykken i 1972 som kostet 17 menneskeliv.

Staten mener majoren som førte flyet som styrtet på Grytøya i Troms i 1972 alene er skyld i ulykken. Det sa regjeringsadvokat Thomas Naalsund i Hålogaland lagmannsrett tirsdag. (...)

Men i grunnlaget for erstatningskravet etter ulykken sier Arne Meltveit, advokaten som representerer de etterlatte:

«Luftforsvarets ledelse på stedet og øvrige overordnede helt opp til øverste ledelse unnlot å gripe inn samt treffe tiltak ovenfor denne personen som i lang tid hadde vært en potensiell livsfare for så vel sivilt som militært personell med sin uansvarlige opptreden i tjenesten som skvadronsjef, fartøysjef og flyger.» (...)

(Anm: Regjeringsadvokaten (statens advokatkontor i sivile saker) (mintankesmie.no).)

Staten frikjent etter flyulykke
nrk.no 8.3.2010
De etterlatte etter Grytøya-ulykka vant ikke fram mot staten.

Hålogaland lagmannsrett har frifunnet staten for kravet om oppreisning til de etterlatte etter Grytøya-ulykka i Sør-Troms i 1972.

14 passasjerer og et mannskap på tre omkom da et militært Twin Otter-fly havarerte med en full pilot bak spakene. (...)

- Erstatning etter rimelighetsregelen

Får erstatning etter fem års kamp
vg.no 6.9.2010
Legen kalte Ole Johans begynnende blodforgiftning for «forkjølelse». Senere mistet han begge beina, åtte fingre og ble hjerneskadet. (...)

Hjelpesvikt
I november 2005 meldte Arnestad krav til Norsk pasientskadeerstatning, men kravet ble avslått fordi de mente at legens håndtering av pasienten var i samsvar med «alminnelige medisinske retningslinjer». Avslaget ble påklaget Pasientskadenemnda, som valgte å støtte Norsk pasientskadeerstatnings avslag.

I mai 2009 reiste Arnestad sak mot nemnda, men i oktober samme år ble de frifunnet i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Saken ble da anket til Eidsivating lagmannsrett, hvor Arnestad fikk medhold fra samtlige tre dommere.

- I dommen konkluderer lagmannsretten med at det foreligger svikt i den helsehjelpen Arnestad fikk, fordi legen burde ha oppdaget at han hadde pneumokokkinfeksjon. Samtlige tre dommerne er enige om at han har krav på erstatning, men på ulikt grunnlag, sier advokat Thorsteinn Skansbo, som har bistått Arnestad.

Måtte flytte
Mens to av dommerne mener at Arnestad ble feilbehandlet, mener den tredje dommeren at det ikke foreligger feilbehandling, men at skaden likevel er så stor at Arnestad har krav på erstatning etter rimelighetsregelen.

- Det at lagmannsretten også gir medhold i kravet etter rimelighetsregelen er spesielt gledelig. Her har Pasientskadenemnda med hud og hår kjempet mot pasientens interesse og lovgivers vilje. I forhold til dette spørsmålet er denne dommen prinsipielt viktig for norske pasienters rettigheter, sier advokaten. (...)

- 22. juli-kommisjonen tok høyde for søksmål

Den nasjonale støttegruppen skal drøfte politi-søksmål etter Utøya-aksjonen
aftenposten.no 15.4.2013
Etterlatte til i underkant av 30 drepte etter Utøya-terroren ønsker å se på mulighetene for å gå til privat straffesak mot politiet eller søksmål mot staten.

Nå skal også styret i den nasjonale støttegruppen etter 22.juli-terroren ta opp og drøfte hvordan de skal forholde seg til saken. Det bekrefter støttegruppens leder Trond Blattmann til Aftenposten.

Styret i støttegruppen består av 11 personer. Samtidig skal de innvolvere alle fylkeslederene i støttegruppen i diskusjonen om en juridisk utredning.

Etter at Aftenposten for halvannen uken siden skrev at et tyvetall av de etterlatte Utøya-familiene nå vil ha vurdert mulighetene for å gå til erstatningssøksmål mot staten eller privat straffesak mot politiet1, har flere familier sluttet seg til initiativet. Nå har etterlatte til i underkant av 30 av de 69 drepte på Utøya meldt sin interesse for å høre mer.

De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar og få vurdert de ulike rettsspørsmålene etter myndighetenes håndtering ettermiddagen 22. juli 2011. (...)

Hvem kan saksøkes?
19 ungdommer ble drept på Utøya i perioden fra ca. klokken 18.13 og frem til pågripelsen klokken 18.34. Mange av de etterlatte som nå vurderer en eventuell rettssak, mistet sine barn i dette tidsrommet.

Et av de viktigste spørsmålene for en juridisk utredning vil være hvem et eventuelt sivilt søksmål skal rettes mot. De etterlatte har flere alternativer: Justisdepartementet, Politidirektoratet, politimestrene, politisjefene som ledet operasjonene, eller eventuelt enkelte tjenestemenn. Dette er noe en eventuell juridisk utredning vil ta stilling til. (...)

22. julikommisjonen tok høyde for søksmål
aftenposten.no 5.4.2013
22. juli-kommisjonen valgte bevisst å fremstille 22. juli-kritikken slik at det også kunne brukes ved et eventuelt søksmål.

I utgangspunktet fikk 22. juli-kommisjonen klar beskjed i sitt mandat fra Regjeringen om ikke å vurdere rettslig ansvar. Men kommisjonen valgte å tolke dette slik at kommisjonen likevel presenterte en rekke fakta som kan brukes som bevis ved en eventuell rettssak.

De etterlatte vil ha systemsvikten belyst fullt ut, og deres advokater tror en privat straffesak er veien å gå.

Det kommer frem i et brev kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv skrev til statsminister Jens Stoltenberg i januar i år, og som Aftenposten har fått innsyn i. Her beskriver hun kommisjonens avveininger.

"Vi tolket mandatets avgrensning mot å ta stilling til rettslig ansvar slik at denne ikke skulle ha noen innvirkning på kommisjonens anledning til å undersøke og fremstille faktum tydelig, selv om dette kunne tenkes påberopt som bevis ved prosesser for domstolene. På den annen side søkte vi bevisst å unngå at måten faktum ble fremstilt på i unødvendig grad implisitt ga uttrykk for rettslige vurderinger", skrev Gjørv. (...)

Mener straffesak eller foretaksstraff er mest aktuelt
aftenposten.no 6.4.2013
Utøya-etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen 22. juli:

Bistandsadvokat Carl Bore mener ingen hittil har stått rettslig ansvarlig for systemsvikten 22. juli, og at man først gjennom en privat straffesak eller erstatningssøksmål vil kunne få belyst dette fullt ut.

Henning Jakhelln professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener de etterlatte etter 22. juli også har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff.

Et tyvetall av de etterlatte familien etter Utøya-massakren 22. juli 2011 jobber med muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet eller erstatningssøksmål mot staten. De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen mot Utøya.

Carl Bore, en av bistandsadvokatene etter 22. juli-terroren, mener det er viktig å få klarlagt hva som har skjedd og om noen i statsapparatet har et ansvar. (...)

– Politiets granskning var en vits
aftenposten.no 6.4.2013
Hittil har ingen stått rettslig ansvarlig for systemsvikten 22. juli, mener bistandsadvokat Carl Bore.

– Først gjennom en privat straffesak eller erstatningssøksmål vil en kunne få belyst dette fullt ut, mener han.

Jusprofessor Henning Jakhelln mener de etterlatte etter 22. juli også har en mulighet til å prøve å få ilagt politiet eller ansvarlige myndigheter en foretaksstraff.

I går skrev Aftenposten at et tyvetall av de etterlatte familiene etter Utøya-massakren 22. juli 2011 jobber med muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet,
eller erstatningssøksmål mot staten. De etterlatte ønsker å få fastslått et ansvar etter politiaksjonen mot Utøya. (…)

Bakgrunn - Forbereder søksmål
- Mellom 20 og 30 av de etterlatte familiene etter 22. juli-terroren vil nå ha vurdert muligheten for å gå til privat straffesak mot politiet eller erstatningssøksmål mot staten for å fastslå et ansvar etter politiaksjonen på Utøya.
- Nå tas det initiativ til å få utredet grunnlaget for følgende juridiske spørsmål:
- En privat straffesak mot ansatte i politiet som kan ha utvist grov uforstand i tjenesten.
- Erstatningssøksmål mot staten for økonomiske og ikke-økonomiske tap.
- Når en eventuell juridisk utredning er ferdig, vil man ta stilling til om det er grunnlag for å fremme søksmål eller straffesak. (…)

- Vurderer felles søksmål etter vaksine

Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine
BMJ 2013; 347 ( 19 November 2013)
Legal action starts over GSK’s swine flu vaccine: A group of 38 people, mainly children, have launched legal action against GlaxoSmithKline, claiming that the company’s swine flu vaccine Pandemrix caused them to develop narcolepsy. The UK government accepted in September that the vaccine caused the rare condition in a small proportion of those who received it.2 Under an indemnity agreed between GSK and the government, the government will have to pick up the bill for compensation and legal costs. (...)

(Anm: Is narcolepsy an autoimmune disease? (…) In the journal Pharmacological Research, Yehuda Shoenfeld, a professor at Tel Aviv University (TAU) and a world expert in autoimmune disease, and colleagues describe how they found an autoimmune process in the brain that appears to trigger narcolepsy. They say narcolepsy bears the hallmarks of an autoimmune disorder and should be treated like one. (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

Tar høyde for å utbetale 75 millioner til vaksineofre
aftenposten.no 8.10.2012
Så langt har 19 personer fått erstatning etter å ha blitt syke av svineinfluensa-vaksinen. Regjeringen belager seg på å betale ut erstatninger til langt flere. (...)

(Anm: Influensavaksiner (influensa) (mintankesmie.no).)

Vurderer felles søksmål etter vaksine
aftenposten.no 11.3.2012
Minst 45 barn og unge skal ha fått narkolepsi etter svineinfluensavaksinen.

Flere familier som er blitt rammet av narkolepsi etter å ha tatt svineinfluensavaksinen vurderer å gå til felles søksmål, ifølge VG.

Tolv av familiene til de som er rammet av sykdommen sier til VG at de vurderer å gå til felles søksmål. Mandag skal de fleste av familiene møtes på Frambu kompetansesenter hvor de skal diskutere felles problemstillinger og veien videre.

Høsten 2009 anbefale norske myndigheter en vaksine mot svineinfluensa. Etter å ha fulgt rådet, skal minst 45 barn og unge ha fått sovesykdommen narkolepsi. (...)

- GSK kjemper mot erstatningskrav fra britiske pasienter som tok rosiglitazon (Avandia)

GSK fights compensation claims from UK patients who took rosiglitazone (GSK kjemper mot erstatningskrav fra britiske pasienter som tok rosiglitazon (Avandia))
BMJ 2013;346:f695 (1 February)
Det britiske multinasjonale firmaet SmithKline, som produserer diabeteslegemidlet rosiglitazon (markedsført som Avandia), kjemper mot erstatningskrav fra britiske pasienter som hevder at legemidlet skadet dem, selv om selskapet allerede har betalt milliarder av dollar for å forlike titusenvis av lignende krav i USA. (...) (GlaxoSmithKline, the UK based multinational that makes the antidiabetes drug rosiglitazone (marketed as Avandia), is fighting compensation claims from UK patients who allege that the drug harmed them, even though the company has already paid billions of dollars to settle tens of thousands of similar claims in the United States.)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Millionerstatning til to fosterhjemsbarn i Sandnes

Millionerstatning til to fosterhjemsbarn i Sandnes
vg.no 26.9.2012
DØMT: Fosterfaren til de to barna anket da han ble funnet skyldig i Jæren Tingrett, men Gulating lagmannsrett og opprettholdt straffen.

To tidligere fosterbarn får til sammen 1,45 millioner kroner i oppreisning av Sandnes kommune etter at de to ble plassert i et fosterhjem hvor det ble begått svært grove overgrep mot dem.

Formannskapet i Sandnes sa tirsdag enstemmig ja til å gi millionerstatning til de to tidligere fosterhjemsbarna, skriver Stavanger Aftenblad.

- Men vi må spørre oss selv hvordan dette kan skje, vi må spørre oss om det fortsatt er slik at barn og unge ikke blir tatt på alvor, sier KrFs gruppeleder Signe Nijkamp til avisen.

- Dessuten må vi stille oss spørsmål om kontrollen med fosterforeldre og fosterfamilie er holder mål, sier Frps Sissel Vikse Falch.

Fosterfaren er i Jæren tingrett dømt til fem års fengsel for de grove overgrepene mot sine to fosterbarn. Dommen er stadfestet av Høyesterett

På bakgrunn av den endelige dommen, de særdeles grove overgrepene og kommunens tidligere praksis, ble det innstilt på at de to barna skulle få den høyeste satsen kommunen har for erstatning, som er 725.000 kroner. (...)

- Flere amerikanske leger anklages for feil bruk av legemidler

Perspective: Why Did Conrad Murray Get Just Four Years In Jackson's Death?
healthland.time.com 30.11.2011 (Time)
Dr. Conrad Murray, convicted of involuntary manslaughter in the death of Michael Jackson, was sentenced on Tuesday to four years in prison, the maximum sentence for the crime. On the day the Jackson died and on many occasions before that, Murray gave the singer propofol, an anesthetic drug that has no legitimate medical use outside of surgery, supposedly to help him sleep. During sentencing, the judge angrily slammed Murray for caring more about "money, fame and prestige" than about his patient and for killing Jackson by treating him like "an experiment."

Still, Murray got just four years in prison. It's a stark contrast to past cases in which doctors have received decades-long sentences for drug-related charges, even when their link to their patients' deaths or injuries was much less clear. (...)

Michael Jacksons lege dømt for uaktsomt drap
side2.no 7.11.2011
Conrad Murray (58) er funnet skyldig for uaktsomt drap etter å ha gitt superstjernen en overdose av legemiddelet propofol. (...)

Conrad Murray har ikke vitnet under rettssaken, men har tidligere forklart politiet at han ga Jackson propofol og andre legemidler om morgenen den dagen superstjernen døde. Han har erklært seg ikke skyldig. (...)

More U.S. doctors facing charges over drug abuse (Flere amerikanske leger anklages for feil bruk av legemidler)
reuters.com 14.9.2011
(Reuters) - Michael Jacksons lege anklaget for å ha tatt livet av en popstjerne med en kraftig narkosemiddel, inngår i en liten men voksende antall amerikanske leger som møter rettslige anklager for deres bruk av reseptbelagte legemidler. ((Reuters) - Michael Jackson's doctor, accused of killing the pop star with a powerful anesthetic, has joined a small but growing number of U.S. physicians facing criminal charges over their handling of prescription drugs.)

Medical negligence cases in the United States are typically handled in civil court, with the victim or victim's family seeking money damages from the doctor.
In the case of Jackson's doctor, Conrad Murray, prosecutors allege his negligence was so extreme that he should be charged with involuntary manslaughter and punished with prison time.

Fatal overdoses from prescription painkillers more than tripled to 13,800 in the United States in 1999 through 2006, according to the Centers for Disease Control and Prevention.

Consequently, more doctors are finding themselves in the sights of prosecutors as states like Florida and Georgia confront the growth in abuse of prescription drugs. The prosecution of doctors is seen as more effective than bringing cases against their patients. (...)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner

Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner
aftenposten.no 20.9.2011
Familien til drapsofferet Milly Dowler er tilbudt 3 millioner pund i oppreisning fra eierne til den nedlagte britiske avisen News of the world, etter telefonhackingen av datterens mobil.

Avisskandale
Journalister i avisen News of the world skulle stå bak. Mange mener ledelsen i avisen og endog eierne, må ha visst om og godkjent det som foregikk i den omfattende avlyttingsskandalen.

Avisen ble lagt ned i sommer, og mange av sjefene måtte gå.

Ført bak lyset
I kjølvannet av skandalen forsto Millys foreldre at de lenge levde med et falsk håp om at datteren fortsatt var i live, fordi hackerne hadde slettet meldingene hennes.

Nå er de tilbudt rekordhøye tre millioner pund, eller nærmere 30 millioner norske kroner, i erstatning og oppreisning, fra avisens eierkonsern News International. Én million skal gå til veldedige formål, skriver den britiske avisen The Independent.

Familiens advokat skal ha krevd rundt 3,5 millioner pund.

Representanter for News International (NI) bekrefter at de er i forhandlinger med Dowler-familien. (...)

- Forfulgt af katastrofen. Det er mere end to årtier siden, at daværende forsvarschef Hans Jørgen Gardes fly styrtede ned under indflyvningen til Færøerne. Alligevel har flere fra det hold, der blev sat til at rydde op, først for nylig fået PTSD – en sygdom, de ikke kan få anerkendt som arbejdsskade.

(Anm: Forfulgt af katastrofen. Det er mere end to årtier siden, at daværende forsvarschef Hans Jørgen Gardes fly styrtede ned under indflyvningen til Færøerne. Alligevel har flere fra det hold, der blev sat til at rydde op, først for nylig fået PTSD – en sygdom, de ikke kan få anerkendt som arbejdsskade. Tanken var ikke speciel. Den var nærmere simpel, blot konstaterende. Alligevel kan Evan Hilmarsson stadig huske, at han tænkte, noget var helt galt den 3. august 1996. (jyllands-posten.dk 6.8.2017).)

– Vanskelig for soldater å få erstatning

Hvorfor gir bare synlige skader heltestatus?
Tomas Formo Langkaas - psykolog og styremedlem i Veteranforbundet SIOPS – skadde i internasjonale operajoner
«Psykisk syke veteraner får ikke medalje» er oppslag på VG Nett nylig. Forsvarsledelsen støtter seg på medisinskfaglige uttalelser om at en medalje kan innebære premiering av å bli skadet og forhindre skadede fra å bli friske.

Begrunnelsen reiser en rekke spørsmål. Bør man også slutte å premiere fysiske skader av samme grunn? Hvordan kan man medisinskfaglig forklare at en symbolsk premie kan gjøre helbredelige skader uhelbredelige? Mellom linjene i begrunnelsen antydes det en forskjell i holdning til fysiske og psykiske skader.

Visshet om at andre verdsetter det man har ofret gjør at man kan være stolt av skadene sine og kostnaden er lettere å bære. Tvil om dette kan bidra til det motsatte: Skadene forbindes med skam og man får en ekstra belastning med å holde dem skjult. Er det noe som kan gjøre det vanskeligere å hele skader, så er det antydninger om at synlige skader er mer ærefulle enn de som ikke synes.

Å oppleve at andre skades eller å være en hårsbredd fra å dø er hendelser som i store nok doser kan knekke også de sterkeste av oss. Om man tar skade avhenger ikke primært av egen mentalt styrke. Det avhenger av hva og hvor mye man blir utsatt for. Det bør være like ærefullt å bære de personlige kostnadene av å ha pådratt seg psykisk skade som fysisk skade: Alle skadede veteraner bør kunne være stolte av det de har ofret. For å få til dette må vi slutte å forholde oss til ulike stridsskader som A-lag og B-lag. (...)

Venter en dobling av erstatningssaker
aftenposten.no 6.9.2013
Statens pensjonskasse frykter en dobling i erstatningsbeløp for psykiske senskader etter tjeneste i utlandsoperasjoner.

133 millioner kroner var satt av til psykiske senskader i år, og av dette er 118 millioner kroner brukt opp allerede. Det skriver Forsvarets forum i sin siste utgave.

Nå venter Statens pensjonskasse at det går mot en dobling av erstatsningsbeløpet. Forsvarsdepartementet har godkjent at de tildelingene kan overskrides.

Bakgrunnen er at Klagenemnda for psykiske belastningsskader, som ble utnevnt i 2011, har gitt langt flere veteraner medhold. Klagenemnda har behandlet flere saker med erstatningsramme på 65G (5,2 millioner kroner). (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Traumatiserede soldater er blevet nægtet erstatning på forkert grundlag
politiken.dk 4.6.2013
Seksmåneders kravet for psykisk sårede veteraner stemmer ikke overens med WHO's regler.

Krav. Soldater har tidligere skullet dokumentere tegn på posttraumatisk stress (PTSD) inden for seks måneder for at være berettiget til erstatning.

Arbejdsskadestyrelsen har igennem otte år afvist sager om erstatning til soldater med posttraumatisk stress (PTSD) på fejlagtigt grundlag, skriver Avisen.dk.

Med henvisning til Verdenssundhedsorganisationen (WHO) har Arbejdsskadestyrelsen forlangt, at soldater skal kunne dokumentere symptomer på PTSD senest seks måneder efter hjemkomst fra krigszonen.

Men de retningslinjer, som de danske myndigheder baserer sagsbehandlingen på, er langt fra så firkantede.

LÆS OGSÅ Hjemvendte soldater tog fusen på Folketinget efter afstemning

WHO's retningslinjer åbner nemlig op for, at symptomer på PTSD kan være forsinkede og vise sig efter seks måneder.

»Det er måske ikke en decideret løgn, men det er i hvert fald dybt underligt, at Arbejdsskadestyrelsen har holdt så stædigt fast i seksmånederskravet«, siger Jørgen Arbo-Bæhr, der er Enhedslistens arbejdsmarkedsordfører, til Avisen.dk. (...)

Vurderer soldatmedalje for psykiske skader
aftenposten.no 9.9.2012
Norske soldater som pådrar seg psykiske skader under internasjonale operasjoner, får ikke Forsvarets medalje for sårede i strid. Det kan det bli endring på. (...)

- Dette sviket kan jeg aldri tilgi
dagbladet.no 1.10.2011
Krigsveteranen Dagfinn har kjempet i mange år mot Statens pensjonskasser for å få kompensasjon for Post traumatisk stressyndrom. Det er pensjonskassens psykolog som overprøver psykologen NAV har oppnevnt for Dagfinn.

Statens Pensjonskasse godtar bare diagnoser fra én eneste lege. Krigsveteran forteller om et liv i helvete. (...)

Dagfinn er én av mange krigsveteraner med diagnosen Post Traumatisk Stresslidelse (PTSD). Han er uføretrygdet og søkte for snart åtte år siden om erstattning for psykiske belastningsskader. Da den nye kompensasjonsordningen ble innført i 2010, søkte Olsen ved hjelp av advokat om økonomisk kompensasjon for sine senskader.

Avviste diagnosen
NAV sendte han til psykiater som diagnostiserte ham med PTSD og en invaliditetsgrad på 30 prosent. Da han søkte om kompensasjon, forlangte Statens Pensjonskasse (SPK) at deres egen psykiater skulle stille ny diagnose. De godtok ikke erklæringer fra andre.

- SPK forlanger at jeg bruker én psykiater de har oppnevnt. Han er den eneste de godtar legeerklæringer fra. Han nullet ut diagnosen fra den NAV-oppnevnte psykiateren og hevdet jeg var frisk. Psykiateren til SPK mener at mine problemer stammer fra en skilsmisse, sier han. (...)

Får rekorderstatning for psykiske skader
aftenposten.no 16.5.2011
Regjeringen punger ut til krigsveteraner - Mange klager på beløpet

Soldater har fått 136,5 millioner kroner i kompensasjon av staten siden 2010. Årsak: Psykiske skader etter krigsinnsats. (...)

Medaljens bakside. I forrige uke delte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ut medaljer på Akershus under veterandagen, mens kong Harald var henvist til Slottet. I mediene har Forsvaret satt i gang en massiv kampanje for å hedre veteranene og styrke Forsvarets image, ikke minst for å kunne rekruttere flere soldater i fremtiden.

Baksiden av medaljen ligger i saksmappene hos Statens Pensjonskasse. Etter flere år med hard kritikk fra veteraner om manglende oppfølging, vedtok den rødgrønne regjeringen en ny kompensasjonsordning for psykiske senskader for veteraner. Tall Aftenposten har innhentet, viser at regningen blir mye høyere enn forventet:

  • 253 veteraner fra krigene som Norge har deltatt i fra 1978 til 2009 har søkt om «kompensasjonsordningen for psykiske senskader».
  • Siden 1. januar 2010 er det utbetalt 136,5 millioner kroner «for psykiske senskader» etter at 101 saker er behandlet.
  • Soldatene har i snitt fått utbetalt 1,8 millioner kroner hver.

Siden 2007 er erstatningene til soldater kommet opp i 256 millioner kroner, inkludert 70 millioner kroner i yrkesskadeerstatning og 52 millioner kroner i billighetserstatning. (...)

Ny veteransatsing møter motbør
aftenposten.no 3.5.2011
Veteranleder tror staten vil vinne nesten alle rettssaker

Regjeringen fikk i går en varm takk for sin nye handlingsplan for veteraner. Og en iskald skulder for et nytt forslag til erstatning for dem som er psykisk skadet. (...)

Jan William Steen ledet demonstrasjonen foran Stortinget. Han føler seg lurt.

– I fjor høst ble veteranorganisasjonene invitert av Arbeiderpartiets Martin Kolberg til et samarbeid. Beskjeden var at dersom vi ble enige oss imellom om en løsning skulle det bli slik. Det ble det ikke, sier Steen.

– Hvordan kan du si det?

– Faremo sier selv at bevisvur deringen av skader fra mange år tilbake, for å kunne få 65 G, vil være svært streng. Hvordan skal vi kunne bevise slike skader når hverken krigsdagbøker, rapporter eller andre dokumenter finnes? Blir det rettssaker vil Staten vinne hver gang. Dette blir som å se en gulrot på en kilometers avstand, sier Steen.

Han bemerker også at veteranene sent søndag kveld ble innkalt til et hastemøte på Faremos kontor i går morges kl. 10.00. Da var allerede en pressemelding om erstatningsordningen sendt ut. (...)

Såret Afghanistan-soldat: - Bedre om jeg hadde vært død
...nå skal nytt pilotprosjekt skal hjelpe veteraner

vg.no 6.1.2011
(VG Nett) Skadede norske veteraner forteller skrekkhistorier om møtene med det norske hjelpeapparatet.

VG og VG Nett har i en serie reportasjer denne uken skrevet om behandlingen skadede no

rske soldater får etter endt tjeneste. Reportasjene har vist hvordan Forsvaret ikke har samlet oversikt over de skadede, ikke har samlet oversikt over hvem som har vært i Afghanistan, og at krigsskadde må hyre advokat for å få erstatning. En av dem, en kystjeger som ble skutt av Taliban, går nå til sak mot staten. (...)

Skutt av Taliban - kjemper for erstatning
Går til rettssak for å få skuddskade-erstatning

vg.no 4.1.2011
(VG Nett) Den norske kystjegeren ble skutt gjennom skulderen av Taliban og måtte drepe to av angriperne for å overleve. Tre år senere kjemper han en kamp mot den norske staten for å få erstatning. (...)

- Trenerer saken
- Jeg opplever at de trenerer saken min. Det har nå gått 3,5 år med treg saksbehandling. Jeg har fått en spesialisterklæring fra en av Norges ledende leger ved St. Olavs Hospital som sier jeg er 35 prosent medisinsk invalid som følge av skuddskaden, sier offiseren. (...)

Forsvarsministeren innrømmer for dårlig oversikt:
- Vi har ikke vært gode nok

vg.no 3.1.2011
Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) vet ikke når hun kan svare på hvor mange soldater som har blitt skadet i Afghanistan.

- At VG i dag avdekker feil og mangler ved Forsvarets oversikt over skadde soldater, viser at vi ikke er i mål med alle områdene som veteranmeldingen peker på. Dette må bli bedre, og det vil ta noe tid.

Det sier forsvarsminister Grete Faremo om VGs avsløring av at Forsvaret ikke har oversikt over hvor mange norske soldater som er blitt skadet i Afghanistan. (...)

– Vil levere tilbake medaljen
nrk.no 3.1.2011
Nina Bjørnevik er i dag 100 prosent ufør etter at hun ble skadet i tjeneste i Afghanistan. Likevel sto hun ikke oppført i Forsvarets skade-register. – Jeg har aldri fått noen hjelp fra Forsvaret, sier hun. (...)

Nina Bjørnevik er i dag 100 prosent ufør, noe hun selv betegner som «bittert» og «vondt».

I 2009 vant hun en knusende seier over staten i rettssystemet, etter at Statens Pensjonskasse nektet å godkjenne ryggskaden hennes som yrkesskade. (...)

Sivs tordentale mot Faremo: - Jeg blir rett og slett flau
vg.no 3.1.2011
(VG Nett) Siv Jensen sparer ikke på kruttet og fyrer av mot forsvarsminister Grete Faremo. Hun bør vurdere sin stilling, mener Frp-lederen. (...)

Får 2,6 millioner, føler ingen glede
aftenposten.no 26.9.2010
(...) En norsk ekspertgruppe som jobber på oppdrag fra Forsvaret og Forsvarsdepartementet skal nå kartlegge hvor mange norske soldater som ble eksponert for helsetrusler under og etter krigen for snart 20 år siden. De sender ut spørreskjema til 500 personer.

- De er sterke indisier på et reelt sykdomsbilde for Golfkrig-veteraner og vi kan ikke avvise dette. Hvorvidt dette er relevant for norske soldater eller ikke, stiller vi oss helt åpne til. Det kan i teorien angå alle 500 eller ingen, sier Bjørn Angell Knudtzen, psykiater og leder av den norske ekspertgruppen

Gunnar Roger Johansen ber nå om at de undersøkes for mer enn psykiske skader. Han ønsker uavhengig ekspertise til å gjøre dette. (...)

Krigsveteraner leverer medaljer tilbake i protest
aftenposten.no 19.6.2010
Flere hundre veteraner fra internasjonale operasjoner vil levere tilbake medaljene sine i protest mot norske myndigheters behandling av soldater på utenlandsoppdrag. (...)

- Må kjempe for rettigheter
Steen sier skadde veteraner i mange tilfeller må kjempe i årevis mot Statens Pensjonskasse for å få erstatningen de mener de har krav på. (...)

Fnyser av erstatning
aftenposten.no 16.3.2008
(...) Småpenger.
Torgersens billighetserstatning var på 280 000 kroner.

- I det lange løp blir det bare småpenger hvis jeg regner på hva jeg kan tape på å gå uføretrygdet resten av mitt yrkesaktive liv. Jeg anser det som en billig måte for Forsvaret å prøve å betale seg ut av problemene på, sier han, og får støtte av Ola Spakmo i Veteranforbundet SIOPS. (...)

Soldaterstatning
LEDER
dagbladet.no 13.2.2008
Mange krigsveteraner har måttet gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning. Statens Pensjonskasse har ofte ment at påberopte skader ikke kvalifiserer til erstatning fordi de ikke er resultat av ulykker i forbindelse med tjenesten, framgår det av en reportasje i NRK Dagsnytt. Det er likevel en klar erkjennelse fra myndighetenes side når Forsvarsdepartementet nå foretar en lovgjennomgang med sikte på å sikre bedre kompensasjonsordninger for dem som er skadet. (...)

– Vanskelig for soldater å få erstatning
aftenposten.no 12.2.2008
Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (...)

Kjemper om yrkesskadeerstatning
nrk.no 12.2.2008
Mange skadde krigsveteraner må gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning.

Norske soldater i utlandet har blitt skutt og sprengt i filler. De har mistet ben, fingre, hender og også synet.

Men flere har måttet gå til rettssak for å få yrkesskadeerstatningen de mener de har krav. (...)

FN-veteran vant frem
nrk.no 18.10.2006
Staten er dømt til å betale FN-veteran Knut Braa erstatning etter at han fikk psykiske problemer etter tjeneste i Libanon på 1980-tallet. (...)

Den tidligere FN-soldaten mener at man nå har fått slått fast at det er en sammenheng mellom psykiske plager og de opplevelsene man har hatt i Libanon.

- Vi har også fått slått fast at Forsvaret som arbeidsgiver er ansvarlig for disse skadene og for økonomisk erstatning, sier Knut Braa.

Venter flere søksmål
Nå kan det vise seg at Knut Arnljot Braa baner vei for andre FN-veteraner.

- Dagens tingrettsdom vil trolig føre til flere søksmål fra tidligere FN-soldater, sier Svein Dyrvik i FN-veteranenes forening i Trøndelag til NRK.

Knut Braa tror det er flere enn ham som vil nyte godt av dommen, dersom den blir stående.

- Dette er ikke bare en seier for meg, men også for andre veteraner og fremtidige soldater, sier Braa.

Regjeringsadvokat Ketil Bøe Moen sier det er for tidlig å kommentere dommen fra Trondheim tingrett. (...)

programmet «Dykkere på dypt vann» fra 2007 rettet Torgeir Foss og TV 2 søkelyset på mange sider ved dykkersaken. Blant annet ble det stilt spørsmålstegn ved en del dokumenter som var overbrakt statsministerens kontor skrevet av en angivelig britisk rådgiver ved navn William Hunter. (...)

- Medicinalgiganten GE Healthcare udbetaler enorme summer i USA i erstatning til patienter, der er blevet invaliderede af stoffet Omniscan

Medicin-gigant punger ud i USA
bt.dk 5.7.2011
Betaler 3.000.000.000 i erstatning

Medicinalgiganten GE Healthcare udbetaler enorme summer i USA i erstatning til patienter, der er blevet invaliderede af stoffet Omniscan

Hele 400 patienter har fået erstatning, fordi de er blevet alvorligt syge og invalide efter de er blevet udsat for stoffet. Det viser papirer fra advokatfirmaet 'The John Restaino Law Firm', som B.T. er i besiddelse af.

Ifølge B.T.s oplysninger løber den samlede erstatningssum op på tre milliarder danske kr. i alt. Og der verserer omkring 100 sager i øjeblikket. Og flere støder givetvis til. Alle sagerne er afgjort ved forlig inden sagen nåede i retten.

B.T. afslørede tirsdag, at medicinalfirmaet GE Healthcare bevidst har fortiet vitale oplysninger om kontraststoffet Omniscan, som bruges når patienter skal røntgenfotograferes.

GE Healthcare lå siden starten af halvfemserne inde med oplysninger om at rotter og kaniner blev syge og døde, hvis de fik stoffet. De vidste desuden, at Omniscan frigiver det giftige tungmetal gadolinium ud i kroppen et stykke tid efter, at det er blevet sprøjtet ind.

Men Ge Healthcare fortalte intet om de oplysninger til danske læger og myndigheder, som i 1997 begyndte at lave forsøg med Omniscan på danske patienter med svage nyrer. Netop den patientgruppe er særligt udsat for forgiftning, da de udskiller stoffet langsommere end raske.

I dag vurderer Nyreforeningen at 50 danske patienter er døde ud af de cirka 100, der er blevet syge. (...)

(Anm: Computertomografi (CT), magnetisk resonanstomografi (MR), positronemisjonstomografi (PET), ultrasonografi (ultralyd), kontrastmidler etc. (mintankesmie.no).)

Skjulte dødbringende bivirkninger: 50 døde efter medicin-løgn
b.dk 5.7.2011
Medicinalfirmaet GE Healthcare har holdt alvorlige bivirkninger ved et medicinsk præparat skjulte for danske læger og myndigheder. I dag er cirka 100 patienter blevet ramt af alvorlig sygdom og 50 af dem er døde. Det skriver B.T. tirsdag.

Det drejer sig om produktet Omniscan, der er et kontrastmiddel, som sprøjtes ind i kroppen på patienter, der skal røntgenfotograferes. Omniscan har vist sig at kunne påføre patienter med svage nyrer den stærkt invaliderende og ofte dødbringende sygdom, nefrogen systemisk fibrose (NSF). Der er ingen behandling.

B.T. er i besiddelse af dokumenter fra det amerikanske advokatfirma "The John Restaino Law Firm", som dokumenterer at GE Healthcare i 1989 og 1992 udførte forsøg med rotter og kaniner. De ellers raske dyr blev syge af produktet, skriver B.T. (...)

Socialdemokraternes sundhedsordfører Sophie Hæstorp Andersen er også i besiddelse af de nye oplysninger.

- Jeg er dybt chokeret. Det er ondsindet. Når man på den måde sætter penge højere end de patienter, som man skal behandle, så er det fordi, firmaet har onde hensigter, siger hun.

Hun vil nu rejse sagen politisk og arbejde for at noget lignende aldrig sker igen.

GE Healthcare svarer skriftligt til B.T., at de mener at produktets fordele opvejer ulemperne. (...)

De myrdede mor
b.dk 5.7.2011
Maria mistede sin mor til Omniscan

Maria Rye Dahl mistede sin mor og Jørgen Dahl sin kone til kontrastoffet Omniscan. Nu er der kommet nye oplysninger om at producenten kendte til de dødbringende bivirkninger, inden det kom på markedet. (...)

Kriminelt
- Jeg savner min mor hver dag. Men noget af det, som jeg har det dårligst med, er faktisk, at det lykkedes dem at komme igennem med det produkt. At det bare gik igennem systemet. Det må aldrig ske igen. Der skal tydeligvis være en bedre kontrolinstans, der undersøger alle de data, som firmaet ligger inde med, siger Maria.

Jørgen Dahl håber, at indenrigs- og sundhedsminister Bertel Haarder følger op på de nye oplysninger og sikrer sig, at firmaer ikke længere kan holde oplysninger skjult på den måde, som det er sket i Omniscan-tilfældet.

- Jeg håber, at de vil være interesserede i at få det opklaret. Det er jo kriminelt. Noget af den værste slags, som man kan forestille sig, siger Jørgen Dahl. (...)

- Nordsjødykkerne (- nordsjødykkersaken)

Stortinget setter punktum i dykkersaken
dn.no 16.6.2014
Et enstemmig Storting gir en uforbeholden beklagelse til pionerdykkerne i Nordsjøen og en ekstra kompensasjon på 2,2 millioner kroner.

Beløpet kommer på toppen av det dykkerne ble tilkjent i 2004, nemlig 40 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

- Dette er et verdig vedtak, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da saken ble behandlet i Stortinget mandag.

- Denne saken har versert i altfor lang tid, slo han fast og rettet en takk til pionerdykkerne for den jobben de gjorde i Nordsjøen da Norge tok skrittet ut i oljealderen.  (…) 

(Anm: – Granskingen av Skånevik-dykket var en vits. Det sier tidligere sekretær for utvalget, Rune Olav Horstad. – Utvalget skulle granske Arbeidstilsynets etterforskning av dødsulykker, men de gransket ingenting. I Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket» kom det frem at utvalget feilsiterte eksperter og tilla dem meninger de faktisk ikke hadde, da de gransket dødsulykken under forsøksdykket i Skånevikfjorden i 1978. Granskingen konkluderte med at Arbeidstilsynets etterforskning hadde vært god nok, og at dødsfallet under forsøket for å krysse Norskerenna skyldtes selvforskyldt CO₂ forgiftning. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Det dypeste dykket. Det ble kalt den omvendte månelandingen. Det dypeste arbeidsdykk noensinne. Det var dykket som skulle gjøre Norge ufattelig rikt. I ettertid ble det kalt en suksess. Hvordan var det mulig når én døde, én ble skadet og tredjemann så vidt berget livet? (nrk.no 20.10.2015).)

(Anm: – Det er en skam! – Jeg begriper ikke at norske myndigheter ikke vil rette opp en offisiell granskingsrapport som beviselig er manipulert, sier tidligere dykker Jan Warloe. I dokumentaren «Det dypeste dykket» forteller Brennpunkt hva som egentlig skjedde da dykkeren David Hoover omkom under et verdensrekorddykk i Skåneviksfjorden i 1978. Dykket skulle åpne for ilandføring av olje og gass til Norge. – Dødsårsaken ble endret, etterforskningen fra Arbeidstilsynet var mangelfull og full av feil og en senere statlig gransking av ulykken ble manipulert. Det er intet mindre enn en skandale, sier Warloe. Les mer: Slik ble dødsdykket en suksess. (nrk.no 16.8.2016).)

(Anm: Har lagt rør i 30 år uten å kunne reparere dem. I 30 år har myndighetene vedtatt en rekke rørledninger over den 300 meter dype Norskerenna, uten at det har vært utprøvde metoder for å reparere dem. – Vi har vært heldige. En lekkasje ville ført til en katastrofe, sier oljehistoriker Helge Ryggvik. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Statsadvokaten fikk ikke vite sannheten. Statsadvokaten som henla Skånevik-saken fikk aldri vite at Arbeidstilsynet tillot dykkere å operere uten reserveluft. En ung amerikaner døde under rekorddykket. Nå krever flere at saken blir gjenopptatt. (…) Krav om ny gransking Hogne Hongset i fagforbundet Industri Energi. – Det er direkte kriminelt at vitneforklaringer blir endret, og dette burde vært tatt opp igjen, sier forfatter Hogne Hongset. (nrk.no 21.10.2015).)

(Anm: Dykkerenke (58) knuste staten. Må ut med nesten 2,3 millioner kroner i oppreisning til en enke etter avdød nordsjødykker. I 2014 vedtok Stortinget å gi nordsjødykkerne og deres etterlatte samme type kompensasjon som Stortinget bevilget i 2004.  (msn.com 27.10.2015).)

(Anm: – Dykkere ble truet med sparken hvis de snakket. Tildekkingen av dødsulykken i Skånevik er ikke unik, ifølge tidligere dypvannsdykker. Oljearbeidernes fagforening krever gransking og oppreisning etter avsløringene i Brennpunkt. (nrk.no 21.10.2015).)

- For skadde dykkere som går på trygd er dette selvsagt kjærkomne penger
dagbladet.no 5.6.2014
Dykkerleder Henning Haug glad for at Stortinget hever kompensasjonen med en halv million kroner.

Dagbladet): Stortinget er enige om å øke kompensasjonen til 260 skadde nordsjødykkere og etterlatte fra 1,7 til 2,2 millioner kroner.  

Arbeids- og sosialkomiteen legger fram en enstemmig innstilling til Stortinget, som dermed vil sette sluttstrek for dykkersaken 16. juni. (…)

Tilbyr nordsjødykkerne 1,7 millioner ekstra
dn.no 9.5.2014
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tilbyr nordsjødykkerne en tilleggserstatning på 1,7 millioner kroner i den langvarige striden om erstatning.

Arbeids- og sosialministeren la fredag frem en proposisjon for Stortinget hvor om lag 260 tidligere nordsjødykkere eller etterlatte tilbys en ny kompensasjon på 20 G, om lag 1,7 millioner kroner, som en ekstra anerkjennelse for sin innsats. Dermed vil hver av dykkerne få en samlet erstatning på inntil 5,3 millioner kroner, noe som er tilnærmet på samme nivå som det krigsveteranene har fått, skriver departementet.

- Dette setter et verdig punktum for en vanskelig sak, sier Eriksson, som håper flest mulig takker ja til tilbudet. (…)

Vil komme til bunns i dykkersykemysteriet
nrk.no 30.8.2013
NTNU-forsker påviser langvarige immunforsvarforandringer hos dykkere. (...)

– Et helt nytt funn
Ingrid Eftedal har doktorgrad i molekylærgenetikk, og har nylig fått en artikkel publisert i Physiological Genomics.

En undersøkelse av friske, erfarne dykkere som utførte vanlige fritidsdykk viste endringer i aktiviteten til hvite blodceller under dykking, også når dykkerne ikke kjente noe ubehag eller viste symptomer på dykkersyke.

Nye målinger et døgn etter at dykkene ble avslutta viste at de akutte reaksjonene gikk hurtig tilbake, men det betyr ikke at alle spor etter undervannsoppholdet forsvant.

– Hos erfarne dykkere ser vi tydelig endringer i genuttrykk flere uker etter forrige dykk. Aktiviteten til gener som reagerer på det vi kaller oksidativt stress er høyere enn vanlig. Det er et helt nytt funn, og vi har tolket det som at blodceller hos friske erfarne dykkere bruker ekstra energi på å opprettholde et forsvar mot oksidativt stress - en biologisk tilpassing til miljøet, forklarer Eftedal til NRK.no. (...)

(Anm: Acute and potentially persistent effects of scuba diving on the blood transcriptome of experienced divers. Physiol Genomics. 2013 Oct 16;45(20):965-72. doi: 10.1152/physiolgenomics.00164.2012. Epub 2013 Aug 20.)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg
nrk.no 5.12.2013
Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettighetene. Domstolen i Strasbourg har kommet frem til at nordsjødykkerne skulle fått informasjon om farene ved dykkingen.

– Vi betrakter dette som en full seier. I dag er det skrevet arbeiderhistorie, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i LO-forbundet Industri Energi til NRK.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mener staten er ansvarlig for manglende informasjon om farene ved dykkingen.

Dykkerne er tilkjent en kompensasjon på 8000 euro hver.

I tillegg får dykkerne dekket alle saksomkostninger. (...)

•Les også: – En gledens dag (...)

Anstendighetens pris
aftenposten.no 5.12.2013
Henning Haug, leder i Offshoredykkerunionen fikk en klem av Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LOs juridiske avdeling, da seieren var klar.

Det må være lov å bruke et så gammeldags uttrykk som anstendighet om og i en rettsprosess. For anstendigheten og jusen fant sammen da nordsjødykkerne vant frem i Strasbourg. (...)

Pionerdykkernes aller siste sjanse
dagbladet.no 3.12.2013
HELSEPLAGET: 220 tidligere dykkere som bidro til å skape det norske oljeeventyret kan ha krav på erstatning for sine helseplager dersom de får medhold i menneskerettsdomstolen.

(Dagbladet): På vegne av 220 tidligere pionerdykkere har sju dykkere tatt saken sin til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) etter at Høyesterett i oktober 2009 fastslo at staten ikke kunne holdes ansvarlig for dykkernes helseskader.

- En fellende dom i Strasbourg vil være en fantastisk oppreisning for dykkerne, sier LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen til Dagbladet.

Skadde nordsjødykkere over hele landet venter i endeløs spenning. Torsdag faller dommen i Strasbourg. (...)

Is i årene
Regjeringsadvokaten anket og Borgarting lagmannsrett kom i 2008 til motsatt konklusjon, som ble stadfestet av Høyesterett året etter.

- Vi bestemte oss der og da for å ta saken til Strasbourg, sier Henning Haug, leder av Offshoredykkerunionen (ODU). (...)

Nordsjødykkerne sponses av spillselskap
nettavisen.no 25.11.2013
HÅPER PÅ ERSTATNING: Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, håper på seier i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg neste uke - med støtte fra spillselskapet Norske spill.

Neste uke kommer den historiske dommen fra Strasbourg.

Det er nå klart at dommen i den mye omtalte nordsjødykkersaken faller den 5. desember i Strasbourg.

Menneskerettighetsdomstolen har da hatt saken på sitt bord i ett års tid.

- Alle vi dykkere med familier er selvsagt veldig spente, men vi har allerede oppnådd en stor seier ved at saken har kommet så langt. Det viser at menneskerettighetsdomstolen ser på saken som høyst berettiget, sier Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, til Nettavisen.

- Jus noe helt annet enn rettferdighet
Flere tidligere nordsjødykkere gikk til sak mot staten med krav om erstatning for helseskader de ble påført ved dykking ned på 400 meters dybde, da oljeindustrien ble etablert på 1960- og 70-tallet.

Men både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett mente staten ikke var erstatningsansvarlig.

Sju av dykkerne valgte dermed å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). (...)

Dykkerne krever 8,5 millioner pr mann
aftenposten.no 9.11.2012
Pionerdykkerne fra Nordsjøen krever staten for 8,5 millioner kroner pr dykker gjennom Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ennå er det uvisst om Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vil avsi dom i den langvarige rettstvisten mellom pionerdykkerne i Nordsjøen og den norske stat.Partene var til høring i Strasbourg i september. En avgjørelse kan komme til å drøye i mange måneder, kanskje i mer enn et år. Men nå har dykkerne, på oppfordring fra domstolen, fremmet sine økonomiske erstatningskrav. (...)

Dykkernes kamp
Leder
aftenposten.no 18.9.2012
Nordsjødykkerne begynner i dag en ny etappe i sin lange kamp mot den norske staten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen innleder en høring om saken, og saken er dermed løftet ett hakk opp. Pionérdykkerne, de som fikk alvorlige helseskader under den første tiden av norsk oljevirksomhet på 60- og 70-tallet, har stevnet staten for brudd på menneskerettighetene.

Vanligvis avviser menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg de aller fleste av sakene som blir fremmet. Det er derfor i seg selv en liten seier at dykkerne får til en høring. Men det er likevel langt fra sikkert at domstolen vil ta saken.

Alle de runder som har vært i norsk rettsvesen, endte med en frifinnelse for staten i Høyesterett i 2009. Riktignok erkjente alle rettsinstanser at dykkerne faktisk hadde fått helseskader på grunn av forholdene de måtte arbeide under. Juristene kom imidlertid frem til ut at staten ikke var arbeidsgiver, og derfor ikke kunne holdes ansvarlig for skadene.

Denne saken har ikke bare en juridisk, men også en etisk side. Stortinget vedtok i 2004 å gi pionérdykkerne en erstatning. Staten, som hver dag håver inn hundrevis av millioner av kroner fra oljevirksomheten, kunne også vært mer rundhåndet. Regjeringen sier at «ressursene på norsk sokkel er fellesskapets eiendom og gir viktige bidrag til finansiering av velferdssamfunnet.» Hva med å skjenke dykkernes ve, vel og velferd en tanke - og litt penger? (...)

Strasbourg åpner sak om nordsjødykkerne
aftenposten.no 27.6.2012
Etter tapte rettssaker mot staten får pionérdykkerne fra Nordsjøen sin sak opp for Menneskerettighetsdomstolen.

Den norske stat og representanter for nordsjødykkerne er innkalt til høring i Strasbourg i september.

- Verdens rikeste land, nobelnasjonen Norge, må se det som svært pinlig at velstanden er tuftet på menneskerettighetsbrudd av så alvorlig karakter at det vil bli belyst i internasjonale domstoler, sier Henning O. Haug i interesseorganisasjonen Offshore Dykker Unionen (ODU).

Kampen mellom pionérdykkerne og staten var gjennom mange år en føljetong i nyhetene. Dykkerne forlangte oppgjør fra staten for helseskadene som så mange hadde pådratt seg i den tidlige fasen av oljeeventyret i Nordsjøen, årene fra slutten av 1960-tallet til 1990. Historiene om ledighet, uførhet, gjeldsproblemer og tragiske livsløp ble mange. (...)

Norsk forsker har påvist hjernesvinn hos nordsjødykkere
tv2nyhetene.no 7.5.2012
HJERNESVINN: I en ny studie har overlege Gunnar Moen påvist at tidligere nordsjødykkere har tapt hjernevev.

Ny norsk studie viser at tidligere nordsjødykkere har signifikant tap av hjernevev.

Overlege Gunnar Moen ved Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har nylig avsluttet en ny studie av helsetilstanden til tidligere nordsjødykkere.

I studien har han oppdaget at nordsjødykkerne har signifikant tap av hjernevev eller nerveceller.

– Vi tok MR av hjernen deres og det vi så etter var om det var noen strukturelle endringer i hjernen deres, altså tap av hjernevev, sier Moen til tv2.no.
Overlegen forklarer at det dreier seg om såkalt grå substans. Det er den delen av hjernen og ryggmargen hvor nervecellene befinner seg.

Overlegen forklarer at det dreier seg om såkalt grå substans. Det er den delen av hjernen og ryggmargen hvor nervecellene befinner seg.

Les også: Nordsjødykkerne til Høyesterett

– Det vi ser er at de har signifikant tap av hjernevev, sier Moen.

Resultatene fra denne studien er ikke publisert enda, men vil trolig komme i løpet av sommeren. (...)

– Dykkerne har fått varig nedsatt blodsirkulasjon i flere områder av hjernen og varige endringer av hjernens mikrostruktur (cellemembraner). Lignende har aldri vært påvist tidligere, sier overlege Gunnar Moen.

Studien viste at det var fire områder i hjernen som var skadet. Et av områdene er hippocampus. Dette området har med korttidsminne og hukommelse å gjøre. (...)

Dykkerpunktum for TV 2
journalisten.no 29.6.2010
Nordsjødykkerne Tom Engh og Guttorm Engebretsen har trukket anken mot TV 2 og programansvarlige Torgeir Foss og Odd Isungset. Dermed er dommen fra Bergen Tingrett i 2009, der TV 2 vant på alle punkter, rettskraftig.

– Jeg er glad vi slipper å bruke 14 dager i retten på tøys, sier Isungset, tidligere redaksjonsjef i TV 2, nå frilanser.

Han opplyser at kanalen har gått med på å betale egne saksomkostninger fordi man innså at pengene ikke er mulig å inndrive. (...)

Dykker får 4,3 millioner i erstatning
aftenposten.no 23.12.2009
Høyesterett har besluttet at en 52 år gammel pionerdykker fra Sola skal få 4,3 millioner kroner i erstatning.

Etter en tre og et halvt års lang kamp i rettsvesenet har Høyesterett satt endelig punktum. Den 52-årige pionerdykkeren, som i perioden 1979 til 1982 dykket på dypt vann i Nordsjøen, får 4,3 millioner kroner i erstatning. I tillegg får han 1,2 millioner kroner for sakskostnader. (...)

Nordsjødykkere fikk ikke medhold
nrk.no 9.10.2009
Det er nå satt endelig punktum for rettsbehandlingen der fire tidligere nordsjødykkere saksøkte staten. (...)

En enstemmig avgjørelse satte en stopper for deres sak i det norske rettsvesenet.

- Dykkerne kommer antakeligvis til å ta saken inn for menneskerettighets- domstolen i Strasbourg. Det er vel riktig å si at dette ble som ventet. Vi hadde nøkterne forventninger. Noen bombe er det ikke at anken ble forkastet, sier advokat Erik Johnsrud til NTB. (...)

Advokat Eyvind Mossige reagerer på avgjørelsen.

- Vi er skuffet. Vi mente at staten måtte ta både objektivt og subjektivt ansvar for dykkernes skader, men slik ble det ikke, sier Mossige.

Søksmålet gjaldt formelt kun de fire, men et medhold ville fått konsekvenser for langt flere.

- Staten hadde ansvaret
- Dommen innebærer en viss kritikk av staten, men den er ganske dempet, sier Mossige til NRK.

Han mener nå at endelig punktum er satt. (...)

Saksøkerne mener staten må ta ansvar for pionerdykkernes skader i oppstartsfasen av det norske oljeeventyret. Dersom staten hadde blitt dømt, kunne det betydd flere titalls millioner i erstatningsutbetalinger. (...)

Etterlatte etter britiske nordsjø-dykkere får millionerstatning
dagbladet.no 16.9.2009
- Takk, Norge! (...)

TV 2 vant i retten
kampanje.no 22.4.2009
TV 2-sjef Alf Hildrum vant på alle punkter i saken to nordsjødykkere reiste etter dokumentaren «Dykkere på dypt vann».

- Dette er en usedvanlig sterk seier, og dokumenterer det solide håndverket som først og fremst Torgeir Foss har utført, sier nyhetsdirektør Kjell Øvre Helland til egen nettside.

Dermed led de to nordsjødykkere et sviende nederlag i Bergen Tingrett. Saksøkerne hadde saksøkt TV 2 ved Torgeir Foss og Odd Isungset på syv punkter. Alle påstandene ble tilbakevist og saksøkerne dømt til å betale TV 2s saksomkostninger på over 1,3 millioner kroner. (...)

Avvist av Høyesterett
dagbladet.no 30.1.2009
Advokat Marius Reikerås vurderer å ta Nordsjødykkernes sak direkte til menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

(Dagbladet): 9. september frifant tingretten staten i søksmålet 18 skadde dykkere og ei enke hadde anlagt mot staten. I går sa Høyesteretts ankeutvalg nei til å bringe anken direkte inn for Høyesterett. Dermed lyttet ankeutvalget til regjeringsadvokaten, som anbefalte at lagmannsretten skulle behandle dykkernes anke. (...)

- Det haster - folk dør fortløpende
dn.no 25.1.2009
80 tidligere Ekofisk-arbeidere og pårørende saksøker amerikansk oljeselskap i USA som følge av alvorlige helseskader. (...)

Giftskadde, kreftsyke og enker saksøker ConocoPhillips i statene
dagbladet.no 25.1.2009
80 tidligere norske Ekofisk-arbeidere vil dra oljegiganten for retten i USA.

SAKSØKER CONOCOPHILLIPS: Skadde oljearbeidere når ikke fram med sine krav i Norge. Nå saksøker de sin tidligere arbeidsgiver ConocoPhillips i USA. (...)

Pionerdykkerne anker til Høyesterett
vg.no 2.12.2008
Pionerdykkerne i Nordsjøen anker til Høyesterett etter at de tapte erstatningssaken mot staten i Borgarting lagmannsrett. (...)

Lagmannsretten har opphevet Oslo tingretts dom der staten ble dømt til å betale erstatning til tre av pionerdykkerne på 1970- og 80-tallet. Saken blir nå anket til Høyesterett. (...)

«Jeg burde gitt enkene og barna erstatning»
dagbladet.no 1.12.2008
Flertall i pionerdykkernemnda enige, men hindret av Stortinget. (...)

Etterlatte får ikke erstatning
dagbladet.no 29.11.2008
Staten nekter kompensasjon for pionerdykkere.

INGEN ERSTATNING: De etterlatte etter britiske pionerdykkere før ingen erstatning. Søsknene Lyse Simon 836), Michael Brushneen (40) og Anne Marie McCreath (42) får ingen kompensasjon fra den norske stat.

BIRMINGHAM (Dagbladet): —Pappas død endret livet mitt. Og livet til mine to og fem år eldre søsken, sier Lyse Simon.

Det siste Michael Brushneen rakk å gjøre før han ble drept i ei dykkerulykke var å gi henne navn etter Lysefjorden han likte så godt å ferdes i.

Lyse Simon (37) mener staten viser manglende respekt for pionerdykkere som ofret livet for Norges rikdom. Hun og andre etterlatte får avslag på søknadene sine om erstatning.

Den regjeringsoppnevnte pionerdykkernemnda har avslått å utbetale kompensasjon til etterlatte etter britiske dykkere som døde på jobb i Nordsjøen. Avgjørelsen vekker sterke reaksjoner. (...)

Gjelden til nordsjødykkerne
aftenposten.no 10.9.2008
(...) Staten ble frikjent på alle punkter. Oslo tingrett mener at staten ikke har tilsidesatt kravene dykkerne kunne stille til tilsynsvirksomheter som Arbeidstilsynet eller Oljedirektoratet, og at dykkernes menneskerettigheter derfor ikke er krenket. Staten ble også frikjent både for å ha hatt subjektivt og objektivt ansvar. (...)

Det er vel og bra om Høyesterett før eller siden kommer til å fastslå at staten har det objektive ansvaret for dykkernes skader. Men dykkerne kan ikke vente stort lenger.

Det er 44 år siden de begynte sitt farlige og helseskadelig arbeid, til beste for hver eneste en av oss. Det burde ikke gå nærmere 50 år før de får sin økonomiske oppreisning. Mangel på erstatning er en unnlatelsessynd, og ansvaret for å gjøre slutt på denne misèren ligger hos den til enhver tid sittende regjering. (...)

Dykkerne vil anke til Høyesterett
dn.no 9.9.2008
Nordsjødykkerne tapte i tingretten, vil gå videre med saken. (...)

Dykkernes prosessfullmektig Marius Reikerås som har ført saken i retten, sier han er skuffet over dommen fra tingretten, men at det samtidig gir dykkerne godt grunnlag for å gå videre.

– Vi konstaterer at tingretten sier det ville vært rimelig at dykkerne som var påført senskader skulle ha fått erstatning. Men at tingretten ikke er rette instans til å behandle spørsmålet og derfor kaster ballen direkte til Høyesterett. Så dommen vil bli anket, sier Reikerås til NTB. (...)

- Vi står på til the bitter end!
nrk.no 9.9.2008
- Jeg tror ikke staten er klar over hvem de kødder med, tordner tidligere nordsjødykker.

Nordsjødykker-alliansen vant ikke frem i erstatningssaken mot staten. Men de har ingen planer om å gi seg.

- Vi står på til bitter end. Det sier tidligere nordsjødykker Jan-Erik Eriksen fra sykesenga i Bodø. (...)

Nordsjødykkere fikk hjerneskader
nrk.no 2.4.2008
For første gang har forskere klart å påvise hjerneskader som følge av nordsjødykkingen.

Haukeland universitetssykehus har undersøkt hjernene til 91 tidligere nordsjødykkere ved hjelp av omfattende MR-undersøkelser. Hjerneskader var overrepresentert blant nordsjødykkerne målt mot kontrollgruppen i undersøkelsen.

Skader blodtilførselen
Arbeidet under varierende trykk kan skade blodtilførselen til hjernen. Det forteller overlege Gunnar Moen ved Haukeland universitetssykehus til NRK.

- Dykkerne har blitt utsatt for betydelige belastninger som følge av dype dykk. Ved gjentatte dykk kan dette gi en hjerneskade, forklarer Gunnar Moen.

Tidligere er det i sykehusets undersøkelser av nordsjødykkerne påvist at de har problemer med blant annet lunger, hørsel og balanse. Hos en tredjedel er det funnet tegn på varige skader på sentralnervesystemet. (...)

Nordsjø-dykkerne vil kreve opptil 200 mill
dn.no 11.3.2008
Nordsjødykkerne vil trolig kreve mellom fem og ti millioner kroner hver i erstatningssaken mot staten. (...)

- Vi ofret hus og hjem for saken
aftenposten.no 1.3.2008
Ektemannens og nordsjødykkernes kamp for anerkjennelse og erstatning er blitt Merete Enghs største og tyngste oppgave i livet. Den jobben har gjort henne syk. (...)

Nordsjødykkere mot staten
Tidligere nordsjødykkere har gått til sak mot staten fordi de mener den har brutt Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMD). Dykkerne hevder at de jobbet under hasardiøse forhold, og at staten unnlot å gripe inn.

Ifølge Nordsjøalliansen døde 66 dykkere i den såkalte pionértiden i Nordsjøen. 23 dykkere har begått selvmord. En studie har vist at 30 prosent av dem som overlevde ble hjerneskadet. 98 prosent fikk betydelig redusert livskvalitet. (...)

- Dykkerne var forsøkskaniner
aftenposten.no 29.1.2008
- Staten drev eksperimentell medisinsk forskning på en gruppe, hevder dykkernes advokat. (...)

- Forsøker å stoppe dykkerne
nrk.no 28.1.2008
Advokat Marius Reikerås beskylder staten for å ha motarbeidet og trenert nordsjødykkersaken. (...)

- Motarbeidet dykkere
Advokat Marius Reikerås beskyldte staten for å ha motarbeidet og trenert nordsjødykkersaken. Han mener dessuten at de er blitt ulovlig overvåket under forberedelsene.

- Det er opplagt at vi går inn i denne rettssaken uten å ha den samme dokumenttilgangen som staten som motpart har, sa Reikerås. (...)

Kan koste staten milliarder
nrk.no 11.8.2007
Dommen i de første dykkersakene kan koste staten milliardbeløp hvis den blir stående.

I september er det berammet nye saker og i alt er det over 200 dykkere som til nå har meldt sine krav. (...)

30-millioners erstatning til tre nordsjødykkere
dagbladet.no 10.8.2007
For første gang har nordsjødykkere vunnet fram med erstatningssøksmål mot Staten for skader de mener seg påført etter pionerdykking i Nordsjøen. (...)

For første gang har nordsjødykkere vunnet fram med erstatningssøksmål mot Staten for skader de mener seg påført etter pionerdykking i Nordsjøen. (...)

Og Oslo tingrett anfører i sine premisser at den legger til grunn som uomtvistelig at i tillegg til umiddelbare skader kan trykkfallssyke medføre varige skader som skader i ryggmargen, affeksjon av hjernestammen som påvirker balanse, hørsel, svelging og øyebevegelser, samt cerebrale symptomer som blant annet nedsatt følelse, hørsel og syn, motorisk svikt og mentale problemer. (...)

Oslo tingrett har mottatt 31 andre søksmål med den samme problemstilling. (...)

Tre av fire nordsjødykkere vant fram mot Staten
nrk.no 10.8.2007
(...) Objektivt ansvar
Staten ble frifunnet for kravet om erstatning fra en fjerde dykker, Asbjørn Jørgensen (51). Han har imidlertid vunnet fram med sin anførsel om at staten er ansvarlig på objektivt grunnlag. (...)

- Malurten i begeret er at beløpsgrensen er sterkt redusert og det er veldig bittert på den måten at det gir seg utslag for den enes vedkommende selvom Staten da har erklært objektivt ansvar så gir det ikke én krone i uttelling, sier Haug til NRK. (...)

Dette er en drittpakke
aftenbladet.no 8.5.2007
Rolf Guttorm Engebretsen mener at gårsdagens Tv-dokumentar om dykker- alliansen inngår i en «svertekampanje». - Jeg kan dokumentere alt, sier han. (...)

- Nordsjødykkerne bløffer
dn.no 7.5.2007
Nordsjødykkeralliansen beskyldt for å ha bløffet både Stortinget, statsministere, regjeringer, kirken og mediene.

Journalisten Torgeir Foss har jobbet med saken i nesten fem år og står bak programmet «Dykkere på dypt vann» som sendes på TV 2 mandag kveld. I programmet skal det ifølge Bergens Tidende ikke bli reist tvil om at mange nordsjødykkere har fått sine liv ødelagt på grunn av alvorlige senskader. Men de to lederne Rolf Guttorm Engebrethsen og Tom H. Engh i Nordsjødykkeralliansen blir beskyldt for å ha snakket usant og bløffet for å få oppreisning og erstatninger til nordsjødykkere. (...)

Kjemper for erstatning
dn.no 26.2.2007
DNtv: Nordsjødykkerne mener staten har trikset og mikset for å unnå erstatningsansvar.

Mandag startet pioneerdykkernes rettssak mot staten. (...)

Dykkernes sak til retten
nrk.no 25.2.2007
Rettsoppgjøret om nordsjødykkernes erstatningskrav mot staten starter i Oslo tingrett mandag. (...)

Pionerdykkere fikk medikamenter uten å vite om det
hegnar.no 1.12.2006
Hemmelige dokumenter viser at nordsjødykkere fikk sterke medikamenter som medrol og valium for å roe dem ned i trykkamre under oppstigning, uten å vite om det. (...)

Ble dopet i hemmelighet
nrk.no 30.11.2006
Nordsjødykkerne fikk sterke medikamenter i trykkammere under oppstigning, uten at de var klar over det. (...)

Hemmelig i 80 år
Brevene som pionerdykkerne har fått tak i, er hemmeligstemplet 80 år frem i tid av norske myndigheter:

"Så vel praktiske erfaringer som dyreeksperimentelle forsøk viser at gjentatt dykking representerer større fare for trykkfallsyke enn enkeltdykk av tilsvarende lengde." (Forsvarskommando Vestlandet 1974).

"Som kjent er dypdykkingstabeller, som er i bruk, utviklet av dykkerselskapene og hemmeligholdt." (Arbeidstilsynet 1975). (...)

Trygdeverket dømt til dykkererstatning
nrk.no 19.4.2006
Tidligere nordsjødykker Anders Lindahl fra Karmøy, er i Gulating lagmannsrett tilkjent 750 000 kroner i erstatning fra Rikstrygdeverket. (...)

Millionerstatning til Nordsjø-dykker
nrk.no 7.4.2006
Storebrand Skadeforsikring er dømt til å betale en 51 år gammel dypvannsdykker 5,2 millioner kroner i erstatning for tap av inntekt.

Det avgjorde Stavanger tingrett fredag, skriver VG Nett.

Et stort antall dykkere fikk alvorlige helseskader under oljeletingen fra 1965 til 1990, og flere omkom.

Ifølge dykkerens advokat er dette første gang et forsikringsselskap blir dømt til å betale erstatning til en pionerdykker i Nordsjøen. (...)

Nordsjødykkerne saksøker staten
vg.no 30.12.2005
24 tidligere nordsjødykkere, som i dag er uføretrygdet, saksøker nå staten og krever flere millioner kroner i erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Det er organisasjonen for tidligere og aktive nordsjødykkere, Offshore Dykkerunion (ODU), som står bak søksmålet.

Et stort antall nordsjødykkere ble påført alvorlige helseskader under oljeletingen fra 1965 til 1990.

- Det er snakk om flere millioner kroner, mange av oss ble påført disse skadene som unge. Vi mener at staten er ansvarlig for de skadene dykkerne er påført, sier leder i Offshore Dykkerunion, Henning Haug til NRK.

Nordsjødykkerne har allerede fått en kompensasjon fra staten, men Haug mener dette er langt fra nok.

- Den kompensasjonen dekker ikke mer enn tapte inntekter og merutgifter i en toårsperiode, sier Haug. (...)

- Skadede oljearbeidere

- Nå kan ingen lenger si at jeg later som
dagbladet.no 12.9.2007
(...) - Mange arbeidskolleger er uføre eller døde
Den tidligere turbinmekanikeren på Ekofiskfeltet i Nordsjøen håper hans personlige seier også vil få betydning for de rundt 130 tidligere kollegene som nå fremmer yrkesskadesak. Biktjørn er den eneste til nå som har vunnet fram overfor både forsikringsselskapet og trygdemyndighetene. (...)

ConocoPhillips svarer legene med advokat
dagbladet.no 23.11.2006
To norske sykehus frykter nå at syke oljearbeidere kan miste yrkesskaderettigheter fordi oljeselskapet ConocoPhillips har vært tilbakeholdne med informasjon. I verste fall kan dette bety at syke oljearbeidere går glipp av millioner av kroner i erstatning.

Oljeselskapet har nektet sykehusene å snakke med selskapets eksperter, og har krevd at alle spørsmål må gå gjennom selskapets advokat. Dette krever ikke andre oljeselskaper. (...)

Får millionerstatning
dagbladet.no 25.9.2006
(...) FAKTA
Oljemarerittet

  • Dagbladet og advokat Kjell Inge Ambjørndalen i Norman & co opplever en strøm av nye ofre som trolig er skadd av eksponering for ulike kjemikalier på oljeplattformer i Nordsjøen.
  • De skadde har jobbet på ulike felter, for ulike selskaper offshore.
  • Dagbladet har avslørt at ConocoPhillips ikke fulgte opp en sjokkmåling av benzen på Ekofisk-feltet i 2002.
  • Dagbladet har avslørt at Statoil, Esso og ConocoPhillips nekter å delta i et benzen-prosjekt som ledes av Universitetet i Bergen.
  • Dagbladet har avdekket at oljebransjen trenerte Kreftregisterets prosjekt om kreftfaren offshore i seks år.
  • Kjemikalieeksponeringen var verst i de tidligere årene med oljeboring på norsk sokkel, men Dagbladet har avdekket at oljearbeidere i dag også blir utsatt for farlige mengder giftstoffer i arbeidet på oljeplattform.
  • Universitetet i Bergen har funnet at oljearbeidere løper dobbelt så høy risiko for å utvikle blodkreft som normalbefolkningen.
  • Dødelighetsberegninger gjort av Statistisk sentralbyrå viser at oljearbeidere offshore i snitt har vesentlig høyere dødelighet sammenliknet med andre yrkesgrupper.

Tidligere oljearbeider Jan Terje Biktjørn får 1,5 millioner kroner etter forlik med Vesta Forsikring. (...)

- Tilfeller av blodkreft hos NTNU-ansatte

Kreftrammede klagde på høye advokatsalærer
nrk.no 11.6.2008
Erstatningsspørsmål sto sentralt da et titall kreftrammede og pårørende til kreftrammede knyttet til Rosenborg-laboratoriene onsdag møtte forskningsminister Tora Aasland (SV). (...)

Departementet har fått signaler om at det kan komme nye erstatningskrav, men har foreløpig ikke mottatt noen nye krav, opplyser Aasland. (...)

(Anm: Kreftsaken på NTNU: Enker fikk aldri erstatning – Bør vurderes på ny, mener advokat (...) Mennene deres døde av henholdsvis lymfekreft og blodkreft etter å ha jobbet ved Rosenborg-laboratoriene ved NTNU i Trondheim. (vg.no 18.6.2015).)

(Anm: Even low doses of radiation increase risk of dying from leukaemia in nuclear workers, says IARC (medicalnewstoday.com 22.6.2015).)

Tre krefttilfeller utelatt
vg.no 4.2.2008
Berørte fra NTNU ber om flere svar

Tre tidligere kreftsyke ber nå om svar på flere uavklarte spørsmål fra ekspertene som gransker årsaker til kreft hos studenter og ansatte fra Rosenborg-laboratoriene. (...)

(Anm: Even low doses of radiation increase risk of dying from leukaemia in nuclear workers, says IARC (medicalnewstoday.com 22.6.2015).)

Kreftskandalen ved NTNU:
13 nye tilfeller

vg.no 12.12.2007
Nye, oppdaterte tall viser at i alt 25 tidligere studenter og ansatte ved de omstridte Rosenborg-laboratoriene i Trondheim, har fått blod- og lymfekreft. (...)

Ikke flere krefttilfeller enn normalt
uib.no 25.10.2007
Det har ikke vært flere krefttilfeller blant ansatte ved tidligere Institutt for anatomi og cellebiologi enn i normalbefolkningen. Det konkluderer undersøkelsene på Institutt for biomedisin som ble satt i gang i kjølvannet av Rosenborgsaken. (...)

NTNU ber om unnskyldning
nrk.no 16.8.2007
Får kritikk
NTNU får til dels sterk kritikk om helseskadelige arbeidsforhold ved Rosenborglaboratoriene, i en rapport som det uavhengige granskingsutvalget la fram torsdag. (...)

Undersøkelsen bekrefter også tidligere funn som har vist at studenter med grunnkurs i organisk kjemi og lang fartstid på Rosenborg, er spesielt utsatt. (...)

Fulgte ikke opp da ansatte fikk kreft
aftenposten.no 16.8.2007
Sterk kritikk av NTNU etter avsløringene om alle krefttilfellene ved Rosenborglaboratoriene.

NTNU får til dels sterk kritikk om helseskadelige arbeidsforhold ved Rosenborglaboratoriene, i en rapport som det uavhengige granskingsutvalget la fram torsdag. (...)

Tidobling av blodkreft hos NTNU-ansatte
aftenposten.no 18.6.2007
Tidligere ansatte og studenter ved institutt for organisk kjemi ved Rosenborg/NTNU i Trondheim har hatt en tidoblet risiko for å utvikle blodkreft. For andre kreftformer var det ingen økt risiko. (...)

Tre ofre ikke med i undersøkelsen
vg.no 16.2.2007
Tre av de første kreftofrene fra Rosenborg er ikke med blant de 12 tilfellene av blodkreft og lymfekreft i undersøkelsen fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). (...)

Dermed har trolig minst 15 studenter og ansatte ved Rosenborg fått det som kalles hematologisk kreft. Det kan også være flere. (...)

(Anm: Nye funn tyder på kreftsammenheng. Nye forskningsfunn tyder på sammenheng mellom arbeidsmiljøet i NTNUs gamle bygg på Rosenborg og overhyppighet av enkelte krefttyper. 8 500 personer er kartlagt. Samtidig kan forskerne fortsatt ikke utelukke at opphopningen av krefttilfeller i en periode fram til 2005 kan skyldes tilfeldigheter. (pahoyden.no 20.6.2015).)

Tror krefttallene er høyere
vg.no 15.2.2007
Kreftofre og pårørende fra Rosenborg mener det finnes langt flere kreftrammede enn de som er registrert i undersøkelsen fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. (...)

12 krefttilfeller ved NTNU
vg.no 14.2.2007
Kreftundersøkelsen i Trondheim viser at tolv personer har fått leukemi eller lymfekreft ved NTNU-laboratorier, skriver Adressa.no.

Antall krefttilfeller ved NTNU-laboratoriene på Rosenborg i Trondheim er unormalt mange. Kreftrisikoen for kjemistudentene som tok grunnkurset K2/K20 i kjemi var 4,4 ganger større enn for medstudentene, viser Rosenborg-undersøkelsen.

Resultatene fra undersøkelsen ble lagt fram av representanter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs hospital og Kreftregisteret onsdag formiddag. (...)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=152380

Utbetalte hemmelige erstatninger i årevis
aftenposten.no 4.12.2006
Staten har de siste ti årene utbetalt hemmelige erstatninger til tidligere studenter og ansatte som har jobbet med livsfarlige stoffer ved NTNU i Trondheim.

I ettertid har flere personer som studerte der langt ut på 80-tallet fått kreft, og er enten tilkjent erstatning eller er i forliksforhandlinger, skriver VG.

De som har blitt syke jobbet i en provisorisk laboratoriebygning ved NTNU på 70-tallet. NTNU har tidligere gitt inntrykk av at det bare var på 70-tallet at studenter ble syke, men ifølge VG har kreftskandalen ved de omstridte laboratoriene fortsatt helt fram til 90-tallet.

Nå angrer flere pårørende på at de inngikk forlik og mener de heller burde gått til sak.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV), mener NTNU har opptrådt korrekt i saken, men varsler full gjennomgang. (...)

Utbetalte hemmelige erstatninger
hegnar.no 4.12.2006
Staten har de siste ti årene utbetalt hemmelige erstatninger til tidligere studenter og ansatte som har jobbet med livsfarlige stoffer ved NTNU i Trondheim. (...)

- Giardia-epidemien (-søksmål mot Bergen kommune)

Giardia-syk tapte rettssak mot kommunen.
nrk.no 23.4.2015
 Advokaten krevde 14 millioner kroner i erstatning etter Giardia-utbruddet i Bergen. Nå er kommunen frifunnet.

Den kvinnelige advokaten krevde kommunen for 14 millioner kroner etter at hun ble smittet av Giardia under det store utbruddet i Bergen i 2004.

Hun tapte saken i Bergen tingrett, skriver Bergens Tidende.

I dommer står det at «det ikke er naturlig å knytte ansvar for saksøkerens delvis invalidiserende plager til den giardia-infeksjonen hun gjennomgikk i 2004».

Rundt 2.500 personer fikk behandling for giardia-infeksjon etter at drikkevannet fra Svartediket ble forurenset med kloakk for elleve år siden. Trolig ble langt flere smittet. (…)

Slipper omkostninger
Kvinnen mente hun hadde tapt arbeidsinntekter og fått mange ekstrautgifter fra sykdommen. Advokaten hennes sier det er for tidlig å si om saken blir anket.

Selv om kommunen blir frikjent, får de ikke dekket sine saksomkostninger. Retten var i såpass stor tvil om utfallet at de besluttet å dele omkostningene.

Det er ikke kommunen fornøyd med.

– Retten har kommet til et riktig resultat basert på de bevis som er ført for retten. Tingrettens omkostningsavgjørelse er derimot uriktig ved at kommunen skulle vært tilkjent saksomkostninger, sier kommuneadvokat Helge Strand til BT. (…)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

Advokat ble syk av drikkevannet - krever 14 millioner i erstatning
nettavisen.no 10.3.2015
Den profilerte bergensadvokaten Beate Hamre ble Giardia-syk av forurenset drikkevann. Nå går hun til gigantsøksmål mot Bergen kommune.

BERGEN (Bergensavisen): Av det totale erstatningskravet på 13,8 millioner kroner er syv millioner kroner knyttet til fremtidig inntektstap.

Bergen kommune vil ikke gi henne en krone, og mener hun ikke kan dokumentere noe tap eller årsakssammenheng med plager i etterkant av infeksjonen. (…)

Avslår erstatning til 84 Giardia-ofre
vg.no 23.4.2009
Byrådet i Bergen vil ikke gi erstatning til 84 Giardia-syke. Avslaget begrunnes med at kommunen ikke har opptrådt grovt uaktsomt.

Byrådsleder Monica Mæland sier at hun er lei seg for at denne saken har tatt så lang tid å få ferdigbehandlet. Det er to år siden kravene begynte å komme.

- Dette er veldig uheldig. Jeg forstår utålmodigheten, og også skuffelsen som de berørte må føle over vedtaket som er fattet, sier Mæland til Bergens Tidende. (...)

Forlik i Giardia-sak
nrk.no 6.6.2008
Bergen kommune har inngått forlik med familien til den Giardia-smittede kvinnen som døde i 2004. (...)

- Livet mitt er satt på hold
aftenposten.no 20.5.2006
27-åringen var nygift og hadde akkurat startet sitt eget firma da hun ble syk av Giardia. Det siste året har hun knapt klart å forlate sengen. (...)

Den 27-årige kvinnen ønsker seg barn og karriere, men Giardia - bakterien gjør at alt er satt på hold.

- Jeg var nygift og vi kunne tenke oss å starte familie. Jeg var også i god gang med egen praksis, men nå er alt satt på hold, sier kvinnen som ønsker å være anonym av hensyn til det nystartede firmaet.

Ifølge en rapport fra SINTEF, helsemyndighetene og Mattilsynet ble trolig mellom 4000 og 6000 personer syke av Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004.

I dag sliter mellom 200 og 400 med ettervirkninger av sykdommen. 27-åringen er en av 40 som har fått diagnosen asteni, også kalt utmattelsessyndrom. Hun har vært sykemeldt i ett år og har fått beskjed om at hun kommer til å være sykemeldt i minst ett år til. (...)

Tar ansvaret for Giardia-epidemien og trekker seg
vg.no 19.5.2006
Fagdirektør for vann- og kloakketaten i Bergen, Ivar Kalland, fratrer stillingen etter granskningsrapporten i kjølvannet av Giardia-epidemien høsten 2004.

Både en intern granskingsrapport og konklusjonene fra et eksternt ekspertutvalg fastslår et epidemien skyldes utette kloakkanlegg rundt Svartediket nær Bergen sentrum. Trolig ble mellom 4.000 og 6.000 personer rammet av epidemien.

- Som fagdirektør tar jeg det faglige ansvaret for det som er skjedd, og har bedt om avløsing fra min stilling, sier Kalland i en pressemelding fra Bergen kommune. (...)

- Pustet inn kvikksølv-damp, men nektet erstatning av NAV

«Kvikksølv-jentene» til Høyesterett
nrk.no 29.4.2013
PUSTET INN KVIKKSØLV: Norske tannlegeassistenter jobbet i lang tid med kvikksølv - helt uten beskyttelse.

Bertha Regine Serigstad fikk erstatning etter å ha jobbet i årevis med kvikksølv på tannlegekontor. NAV nekter å godta dommen, som nå går til Høyesterett. (...)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

Pustet inn kvikksølv-damp, men nektet erstatning av NAV
nrk.no 18.12.2012
Tannlegeassistenter får saken i lagmannsretten

NRK avslørte at tannlegeassistenter fikk helseplager etter å ha jobbet med kvikksølv. Åtte år senere går de første sakene i lagmannsretten. (...)

Brennpunkt-programmet fra 2004 åpnet øynene til mange som enten hadde jobbet som eller hadde familie med bakgrunn som tannlegeassistent. Mange års sykdom og helseplager kunne endelig ha fått en forklaring. (...)

Lettere å få erstatning
aftenposten.no 30.3.2009
Du trenger ikke å bevise en yrkesskade for å ha rett til erstatning, slår ny dom fast. Det gir håp for tann- legeassistenter som har vært utsatt for kvikksølv.

Tannhelseassistent Tordis Klausen tapte i to rettsinstanser sitt søksmål om erstatning for yrkes- skade på 90-tallet. Nå er det blitt enklere for henne og andre arbeidstagere i samme situasjon å vinne frem. (...)

Resultatet er at mange arbeidstagere, både tannhelseassistenter og løsemiddelskadede, ender opp i en evig runddans i trygdesystemet.

Les også:

Slåss for å bli hørt

–Det er ikke medisinen, men jusen som avgjør om en arbeidstager har krav på yrkesskadeerstatning. Dette prinsippet har domstolene slått fast, og det har stor betydning for arbeidstagere med ulike typer yrkesskader. (...)

Slåss for å bli hørt
aftenposten.no 22.3.2009
Norge har totalforbud mot kvikksølv. Likevel ender tannlegeassistenter som har vært utsatt for giften opp i en evig runddans i trygdesystemet.

Norge har totalforbud mot kvikksølv. Likevel ender tannlegeassistenter som har vært utsatt for giften opp i en evig runddans i trygdesystemet.

Hun spør, fortvilet og ikke så lite forbannet, 67 år gamle Tordis Klausen. (...)

Skuffet.
De ble lovet skikkelig behandling av daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen. Men nå, et drøyt år senere, konstaterer leder Gerd Bang-Johansen at løftene blekner. (...)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

- Det gikk over 30 år før sannsynlig diagnose forelå. Sykehistorien minner oss om hvor viktig det er å stille spørsmål om hvorvidt symptomene oppstår eller blir forverret i arbeidstiden.

En kvinne i 30-årene med hoste, tremor, uro og synsforstyrrelser.
Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1233 – 5.
I 1970-årene kontaktet en kvinne som da var i 30-årene lege på grunn av intermitterende luftveisplager, økende tretthet, uro og synsforstyrrelser. Hun utviklet et sammensatt sykdomsbilde med symptomer fra flere organsystemer. Det skulle gå mer enn 30 år før den sannsynlige årsaken til plagene var identifisert. (…)

Pasienten kontaktet en forsker ved Lunds Universitet i Sverige som hadde gjort studier av effekter av kvikksølv i dyreforsøk. Han sendte pasientens MR-bilder til Boston Environmental Hazards Center ved Boston University i USA. En nevrolog der beskrev betydelig frontal atrofi ikke passende med alderen og svak til moderat atrofi i cerebellum.
Pasientens MR-bilder ble vurdert av to eksperter, som uavhengig av hverandre fant betydelig frontal og cerebellær atrofi. Basalganglieforandringene var lite uttalt og ble ikke kommentert ved annen gangs tolkning. Atrofi og basalganglieforandringer er uspesifikke funn, men er påvist hos enkelte kvikksølveksponerte (4).

Oppsummering
Vår pasient hadde akutte arbeidsrelaterte symptomer som er typiske for skadelig eksponering for kvikksølv. Det gikk over 30 år før sannsynlig diagnose forelå. Sykehistorien minner oss om hvor viktig det er å stille spørsmål om hvorvidt symptomene oppstår eller blir forverret i arbeidstiden. Ved mistanke om arbeidsrelaterte symptomer bør det være lav terskel for henvisning til organspesialist for avklaring av diagnosen og til arbeidsmedisinsk vurdering for vurdering av eksponering.

At eksponering for kvikksølv kan gi synsskade, er ikke godt kjent. Testing av fargesyn og undersøkelse hos nevrolog med visuelt fremkalt kortikale potensialer bør gjøres ved mistanke om synsskade hos personer som har vært eksponert for kvikksølv.

For vår pasient kunne trolig kronifisering av symptomene og varig invaliditet vært unngått hvis hun var blitt tatt ut av eksponering tidligere. Selv om bruk av kvikksølv i tannfyllingsmateriale nå er forbudt (fra 2008), kan lignende sykdomsbilder oppstå ved eksponering for andre toksiske substanser, for eksempel bly eller organiske løsemidler. (…) 

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

- Amalgamfyllinger - ingen skader?

- Amalgam ikke skadelig
nrk.no 7.4.2008
Det er omstridt hvor farlig amalgamplomber i tennene er, og nå hevder en gruppe tyske forskere at det ikke finnes bevis for at amalgam er farlig i det hele tatt. (...)

At kvikksølv er skadelig, er det enighet om, men det er ikke så mye kvikksølv i en amalgamfylling at det kommer i nærheten av de grenseverdiene der en nærmer seg det skadelige, mener forskerne. (...)

Bekrefter helseplager av amalgam
helserevyen.no 5.6.2007
Helseplager hos personer med amalgamfyllinger er mer intense enn hos folk flest. Etter utskifting av tannfyllinger blir plagene mindre, selv om de vedvarer.

Det går fram av en undersøkelse gjennomført av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, som er publisert i Den Norske Tannlegeforenings Tidende.

Forskerne fant at:
• Plager relatert til bruken av tannmaterialer er av kompleks natur, og subjektive helseplager er ofte dominerende
• Helseplager som pasienter relaterer til tannmaterialer, har samme karakter, men sterkere intensitet enn opplevde plager i befolkningen for øvrig
• Et flertall av de pasientene som fikk skiftet ut tannmaterialer (66 prosent), angir at de får mindre plager
• Intensiteten av lokale plager i munnen reduseres tydeligst etter utskiftning, og mest hos pasienter med kontaktlesjoner (...)

- Amalgam er et stort helseproblem
nrk.no 13.11.2006
Det mener 100 000 nordmenn.
(...) - Resultatene viser at store deler av befolkningen har et annet syn på sammenhengen mellom amalgamfyllinger og helseskader enn de fleste medisinske undersøkelser hittil har vist, sier seniorforsker Arne Johan Norheim ved NAFKAM i Tromsø. (...)

Her kan du lese hele rapporten. (...)

Plomber til besvær
nrk.no 13.11.2006
Nina Evje fikk store helseproblemer som hun mener skyldtes amalgam i tennene. Etter å ha fått fjernet all amalgamen, godt beskyttet i tannlegestolen, er hun nå helt frisk.

Én av fire har helseplager som de mener skyldes amalgam i tennene. Men de som søker legehjelp for plagene opplever at de ikke blir tatt på alvor. (...)

Fant ingen kvikksølvforgiftninger
helserevyen.no 13.11.2006
Alle som de senere årene er henvist til tannlegenes bivirkningsgruppe på grunn av mulig kvikksølvforgiftning som bivirkning av amalgamfyllinger, får konstatert at helseplagene har andre årsaker.

Det går fram av en rapport fra Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, som er en spesialenhet under Universitetsforskning i Bergen (UNIFOB AS).

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet i sammenheng med utarbeidelsen av en veileder for leger og tannleger i utredning av pasienter som opplever helseplager de relaterer til tannfyllingsmaterialer.

Datagrunnlaget bygger på undersøkelser og oppfølgende studier av til sammen 630 pasienter som etter henvisninger ble innkalt til Bivirkningsgruppen og undersøkt klinisk av lege og tannlege i perioden 1993 – 2005. (...)

Amalgamproblemer er svakt dokumentert
helserevyen.no 13.11.2006
Det finnes verken kontrollerte studier som kan dokumentere effekten av å fjerne amalgamfyllinger, eller gode studier av sammenhengen mellom amalgamfyllinger og spesifikke sykdommer.

Det mener forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har gått gjennom 17 studier av tilstrekkelig kvalitet i sammenheng med utarbeidelsen av en veileder for leger og tannleger i utredning av pasienter som opplever helseplager de relaterer til tannfyllingsmaterialer.

Hovedkonklusjonen i rapporten «Helseeffekt av å skifte ut amalgamfyllinger ved mistanke om plager eller helseskader fra amalgam» er faktisk at kvaliteten på de inkluderte studiene om effekten på utskifting av amalgamfyllinger, er lav. (...)

- Ingen skader av amalgam
vg.no 19.4.2006
(...) Advarte mot amalgam
Det har vært hevdet at kvikksølvforgiftning fra amalgam kan skade nyrene, kan føre til hukommelsessvikt og kan påvirke barns utvikling. For et par år siden gikk norske myndigheter ut med advarsel mot bruk av amalgam. Store deler av den voksne norske befolkning går rundt med amalgam i tennene.

Amalgamfyllinger i tennene representerer ingen risiko for utviklingen hos barn, viser nye studier.

I to studier, en i USA og en i Portugal, fulgte forskere fra National Institute of Dental and Craniofacial Research I USA 1000 barn som ble delt i to grupper. Den ene fikk amalganfyllinger og den andre plastfyllinger i tennene.

Fulgt opp i fem og sju år
Hvert år i de fem og sju årene studien varte, ble barnas utvikling når det gjelder intelligens, hukommelse, konsentrasjonsevne, motorisk evne og nervefunksjoner, undersøkt. Også nyrefunksjonen deres ble undersøkt.

Barna som fikk amalgamfylling hadde høyere innhold av kvikksølv i urinen, men for øvrig fant ikke forskerne noen forskjell mellom de to gruppene. Det viste seg imidlertid at plastfyllingene var mye svakere enn amalgamfyllingene og en del måtte byttes ut etter omkring fem år.

Studien er publisert i det amerikanske tidsskriftet Journal of American Medical Association, JAMA. (...)

(Anm: En oppfølging på hhv. 5 og 7 år er relativt kort tid. Dersom man hadde fulgt opp tobakksskader blant barn i en tilsvarende tidsperiode ville man sannsynligvis ikke hatt mulighet til å registrere mulige langtidsskader som f.eks. kreft osv.)

15.000 amalgam forgiftede kan få millionerstatning
hegnar.no 8.11.2005
På vegne av 15.000 amalgam-forgiftede pasienter forbereder advokatene Ola Lunde og Georg Kvande rettssaker mot staten, forsikringsselskaper og produsenter.

På oppdrag fra Forbundet Tenner og Helse har de to advokatene vurdert hva som kan gjøres for dem som mener de er skadd av kvikksølvholdige amalgamfyllinger.

– Vi saksøker nå staten, forsikringsselskaper og produsentene, sier Lunde til Dagbladet.

Ifølge myndighetene er rundt 15.000 personer blitt syke som følge av amalgamfyllinger. Lunde oppfordrer de som er rammet og blitt syke, om å kontakte Forbundet Tenner og Helse.

– Mange har hatt diffuse plager og trodd at det var psykisk. Nå viser det seg at det kan ha vært kvikksølvet som har angrepet sentralnervesystemet, sier Kvande. (...)

- Hva sier studiene?

What's new in the other general journals
BMJ 2006;332:1025-1026 (29 April)
Amalgam fillings seem safe for children in the short term
Dental amalgam is half mercury, a well known neurotoxin. A vigorous debate has run for years about whether amalgam fillings poison children, mostly without the benefit of decent prospective evidence. The first two randomised trials to consider this indicate that amalgam is safe, at least in the short term. Both studies failed to find any indication of neurological damage in children whose back teeth were filled with amalgam. Controls had their back teeth filled with a resin composite instead. The trials were relatively small, however, given that many millions of children worldwide have amalgam fillings, and a linked editorial remains somewhat sceptical (pp 1835-6). Neither trial was powerful enough to detect subtle neuropsychological changes in children given amalgam fillings. Even if these changes occurred with an incidence of only 1%, they would still affect about 500 000 children worldwide. In both trials, children treated with amalgam had significantly higher urinary concentrations of mercury than children treated with composite resin. They were followed up for seven years or less, so longer term effects cannot be ruled out. The editorial concludes that it's too early to end the debate (or the research) on the safety of amalgam fillings for children. (...)

Mercury Fillings: Are They Safe?
abcnews.go.com 18.4.2006
Two New Studies Show No Detection of Cognitive Damage (...)

"These were very positive [results]," he said. However, just two studies on the matter does not mean that amalgam fillings are "risk-free," said University of Pittsburgh School of Medicine dentist Herbert Needleman, in an editorial accompanying the studies.

Longer studies that follow more children may show important differences in cognitive abilities, Needleman said.

"The question of more subtle effects remains open," he said. (...)

- Legionella

Legionellarammet fikk 6,5 millioner
vg.no 4.3.2008
(VG Nett) Stavangermannen fikk livsvarige helseskader etter å ha fått legionærsyken. Nå får han erstatning. (...)

Tok livet av syv
- Så vidt jeg kan se, har vi vunnet vårt søksmål på alle punkter. Nå vil jeg oppfordre forsikringsselskapet Zürich og SAS Atlantic å la min klient Bård Eriksen få fred. Han har lidd nok. En anke i denne saken vil være en skam for SAS Atlantic og forsikringsselskapet, sier Ueland til avisen.

Ledelsen ved hotellet har erkjent at de hadde ansvar for at 27 mennesker i Stavanger ble rammet av legionella fra kjøletårnet i 2001. Syv personer døde av sykdommen. Eriksen ble tilbudt en minnelig ordning, men valgte i stedet å gå rettens vei for å få erstatning for de livsvarige helseskadene han ble påført. (...)

Aksepterer legionella-erstatning
nrk.no 14.11.2005
Legionella-ofrene har sagt ja til kompensasjonen fra Borregaard. Sarpsborg-bedriften bestemte i sommer å tilby 100.000 kroner i erstatning til etterlatte etter de som døde og 50.000 kroner til de som ble syke etter utbruddet. (...)

Legionellafaren kjent siden 1988
aftenposten.no 28.5.2005
Allerede i 1988 påviste eksperter at kjøletårn på sykehus og sykehjem i Oslo-området var infisert av legionellabakterier. Men helsemyndighetene unnlot å gripe inn. (...)

- Løsemidler - feilaktige psykiatriske diagnoser

200 løsemiddelskadde lurt av sykehus
dagbladet.no 8.4.2006
(...) Et stort antall løsemiddelskadde har trolig gått glipp av millionerstatning på grunn av falske psykiatridiagnoser fra Sykehuset Telemark.

- Det som har skjedd er veldig beklagelig. Vårt ansvar nå er å ivareta pasientene og sørge for at de får oppfylt sine rettigheter, sier seksjonsoverlege Trude K. Fossum ved Sykehuset Telemark til Dagbladet.no.

Dagblad-serie
Dagbladet har gjennom en artikkelserie vist hvordan svært mange løsemiddelskadde i en årrekke har fått feilaktige psykiatriske diagnoser fra Sykehuset Telemark.

I slutten av januar i år ga Statens helsetilsyn en advarsel til den omstridte nevropsykologen som yrkes- og miljømedisinsk avdeling på Sykehuset Telemark har brukt helt siden 1989.

Samtidig ble sykehuset refset kraftig av tilsynet for ukritisk å ha sluttet seg til psykologens diagnoser. (...)

Beklagelse til løsemiddelskadde
nrk.no 7.4.2006
Sjukehuset Telemark anbefaler nesten 200 pasienter å få en ny vurdering. Pasientene kan være løsemiddelskadde, men har fått psykiatriske diagnoser. Nå beklager sjukehusledelsen saken. (...)

Kan ha svekket tillit
Etter påske vil samtlige av de nesten 200 pasientene få brev fra sjukehuset. Der blir de anbefalt å få en ny vurdering. Men det er ikke sikkert at de ønsker vurderingen foretatt ved Sjukehuset Telemark.

- Vi har full forståelse for at de det gjelder ønsker å benytte et annet sjukehus, og det er det naturligvis full anledning til, sier Fossum.

Ifølge Fossum har ikke sjukehusledelsen diskutert muligheten for erstatningssøksmål dersom pasienter har fått psykiatriske diagnoser istedenfor påvisning av løsemiddelskade.

- Det får vi ta stilling til dersom det kommer, sier Fossum. (...)

Diagnoseskandalen i Telemark: Kan utløse skred av millionerstatninger
dagbladet.no 15.2.2006
FEILDIAGNOSTISERT: William Leonhardsen er en av svært mange løsemiddelskadde som har fått psykisk diagnose fra Sykehuset Telemark. Nå hjelper han andre skadde i Yrkesskaddes Forbund.

Feildiagnostiserte løsemiddelskadde kan koste forsikringsselskapene flere hundre millioner kroner.

Dagbladet har gjennom en rekke artikler vist hvordan svært mange løsemiddelskadde har fått feilaktige psykiatriske diagnoser fra Sykehuset Telemark.

I slutten av januar ga Statens helsetilsyn en advarsel til den omstridte nevropsykologen som yrkes- og miljømedisinsk avdeling på Sykehuset Telemark har brukt helt siden 1989. Samtidig ble sykehuset refset kraftig av tilsynet for ukritisk å ha sluttet seg til psykologens diagnoser.

Nå viser det seg at Helsetilsynets avgjørelse kan utløse et skred av erstatningsutbetalinger. Gjensidige forsikring har allerede snudd i en løsemiddelsak som skulle ha gått for retten i dag. Mannen (48), som fikk psykiatridiagnose fra nevropsykologen i Telemark, har nå fått 1 981 000 kroner i erstatning fra forsikringsselskapet.

- Saken er forlikt og løst i minnerlighet. Partene kom til en løsning på grunn av det medisinske underlagsmaterialet i saken, sier advokat Bård Iversen i Gjensidige forsikring til Dagbladet.no. (...)

Gjenopptar 800 løsemiddel-saker
dagbladet.no 25.1.2005
Sykehuset Telemark vil gjennomgå minst 800 løsemiddelutredninger på nytt i frykt for gale konklusjoner. Et ukjent antall skadde kan ha gått glipp av million-erstatning.

Dagbladet har gjennom en rekke artikler vist hvordan en omstridt nevropsykolog - som yrkes- og miljømedisinsk avdeling på Sykehuset Telemark har brukt helt siden 1989 - har gitt et stort antall løsemiddelskadde feilaktige psykiatriske diagnoser. Mange har slitt i årevis med å få godkjent sin løsemiddelskade som yrkessykdom på grunn av sykehusets gale diagnoser, som kan relateres til nevropsykologens bruk av såkalte psykosomatiske tilleggstester. Helsetilsynet har nå gitt denne psykologen en advarsel. Tilsynet har ikke problemer med at han har benyttet de omtalte testene, men mener han har brukt testresultatene på en uforsvarlig måte. (...)

- Kvinnen fikk tildelt flere psykiatriske diagnoser som hun og eksperter bestrider.

21-årig kvinne har saksøkt Forsvaret - krever oppreisning og opptil 1,5 millioner kroner
aftenposten.no 23.2.2015
Min klient er påført først den ene så den andre psykiatriske diagnosen uten å ha fått mulighet til å forklare seg eller være til stede. - Laila Marie Bendiksen, advokat (…)

Fikk topp helseprofil på sesjon
- Min klient, som på sesjon oppnådde topp helseprofil, er av Forsvarets leger påført først den ene så den andre psykiatriske diagnosen uten å ha fått mulighet til å forklare seg eller være til stede. Hennes klager er fortsatt ikke besvart, og jeg må si jeg er forundret over at Forsvaret ikke har fulgt opp en såpass alvorlig sak og forsøkt å finne ut hva som egentlig har skjedd, sier advokaten og oppsummerer:

- Vi anser denne saken som et klart eksempel på systemsvikt. Forsvarets kvalitetssystemer og det offentliges manglende ivaretagelse av rettssikkerhet vil nødvendigvis bli grundig belyst i retten.

Saken fremmes som erstatningssak der Staten ved Forsvarsdepartementet saksøkes med krav om erstatning begrenset oppad til 1.500.000 kroner, den oppreisning retten finner rimelig samt dekning av 21-åringens sakskostnader. (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Metanol

Metanol-bakmenn går fri
nrk.no 26.9.2008
(...) Fem portugisere som var tiltalt for metanoldrap på flere nordmenn, er frifunnet av domstolen i hjemlandet. (...)

Reduserte ofrenes metanolerstatning
nrk.no 15.11.2006
I Moss tingrett ble ofrene tilkjent 120.000 kroner hver, men i lagmannsretten ble beløpet redusert til 30.000 kroner.

Retten begrunnet avgjørelsen med at ofrene ikke var uten skyld i saken - i og med at de kjøpte smuglersprit.

Satte også ned fengselsstraffen
Ti års fengsel for forsettlig giftdrap er for strengt, mener den 50 år gamle spritsmugleren fra Moss. Nå forbereder mannen anke til Høyesterett.

Borgarting lagmannsrett dømte onsdag mossemannen til ti års ubetinget fengsel for å ha solgt metanolholdig sprit. Salget skjedde til tross for at han var klar over at den innsmuglede spriten hadde omtrent 20 prosent metanol og dermed var giftig å drikke. (...)

Millionerstatning til metanolofre
nrk.no 30.5.2006
Tre menn er dømt til å betale seks metanolofre nesten 1,8 millioner kroner i erstatning.

Det ble klart da Moss tingrett i går avsa dom i den sivile delen av straffesaken mot de tre østfoldingene.

I følge Moss Avis varierer erstatningssummene fra 100 tusen til 1,2 millioner kroner.

Blind og hjerneskadet
De tre mennene ble funnet skyldig i å ha visst at de forgiftet ofrene med spriten. Ifølge dommen er flere av ofrene skadet for livet.

- NN har de typiske alvorligste senfølger etter metanolforgiftning i form av sterkt nedsatt syn og hjerneskade. For praktiske formål er NN blind i tillegg til hjerneskaden, uttalte sakkyndige Dag Jacobsen ifølge dommen.

De tre mennene er tidligere dømt til lange fengselsstraffer i metanolsaken, men har anket dommene inn for Borgarting lagmannsrett. (...)

- Vaksineforsøk (meningokokkvaksine på 1980-tallet)

Kjemper på nytt for hundrevis av vaksineofre
dagbladet.no 5.12.2010
Tobarnsmora Anne May Eknes (34) anker dommen som sier hennes ME-sykdom ikke er utløst av vaksina mot hjernehinnebetennelse hun fikk som ungdomsskoleelev. (...)

VAKSINEFORSØK: Flere hundre ME-syke har reist erstatningskrav etter vaksina mot hjernehinnebetennelse som ble gitt 180 000 ungdomsskoleelever i åra 1988 til 1991. (...)

Anne May (34) tapte kampen for hundrevis av vaksineofre
dagbladet.no 1.11.2010
- Jeg synes dommen er feig, sier den ME-syke tobarnsmora.

(Dagbladet): Oslo tingrett avviser i en fersk dom at ME-sykdommen til tobarnsmora Anne May Eknes (34) er utløst av vaksina hun fikk mot hjernehinnebetennelse som 15-årig ungdomsskoleelev 25. november 1991. (...)

Vil anke
Tingretten finner det ikke dokumentert at plagene 34-åringen opplevde etter skolevaksinasjonen var starten på hennes ME, og mener det heller var snakk om forbigående reaksjoner.

- Denne saken gjelder så mange andre enn bare meg, så jeg har ikke lyst til å gi meg. Jeg håper jeg får muligheten til å anke dommen, men for å få det til er jeg redd jeg må tigge folk om penger, sier Anne May Eknes. (...)

Saken til medisinprofessor Ola Didrik Saugstads ME-syke sønn er den eneste av de 329 sakene hvor Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har funnet at det er årsakssammenheng mellom meningokokk B-vaksina og utvikling av ME. Tidligere i år fikk 35-åringen nær 6,5 millioner kroner i erstatning.

- Jeg mener det ville være svært ønskelig om denne saken ble anket. Det handler om å avklare rettsstillingen til denne store pasientgruppa. Blir denne dommen stående, er jeg redd det forblir slik at bare en eneste av de 329 ME-syke får erstatning. Det ville reise en rekke rettssikkerhetsspørsmål, sier advokat Edmund Asbøll som representerer Eknes og en rekke andre vaksineofre.

Asbøll påpeker at meningen med slike pilotsaker er å få en grensedragning mellom de som skal ha og de som ikke skal ha erstating.

- Denne saken drar ikke opp ei slik grense, sier advokaten. (...)

ME-syke Anne May (33) kjemper for hundrevis av vaksineofre
dagbladet.no 1.5.2010
Pilotrettssak kan avgjøre skjebnen til hundrevis av syke etter tidenes vaksineforsøk i Norge.

(Dagbladet): Tobarnsmora Anne May Eknes (33) fra Krogstadelva fikk vaksine mot meningokokk B som 15-årig ungdomsskoleelev 25. november 1991.

Til høsten er saken hennes den første av to pilotrettssaker i Oslo tingrett som skal avgjøre skjebnen til de mange ME-syke som var blant 180 000 ungdomsskoleelever som fikk vaksine mot hjernehinnebetennelse i åra 1988 til 1991 og som nå fremmer erstatningskrav.

- Noen få timer etter vaksina var jeg sengeliggende med sterk hodepine og feber. Jeg klarte ikke å bevege armen jeg hadde fått sprøyta i, forteller Eknes. (...)

Erstatningskravene etter meningokokk B-vaksineforsøket
R G Jørstad M M Nøjd
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1352 (25.6.2009)
Elling Ulvestads kronikk i Tidsskriftet nr. 7/2009 (1) gjør det nødvendig å komme med noen kommentarer.

Ekspertgruppen som Norsk pasientskadeerstatning konsulterte, uttrykte at symptomer på nevrologisk sykdom normalt vil oppstå mellom fem dager og tre-fem uker etter vaksinering. Vi valgte likevel å legge til grunn at også symptomer oppstått inntil åtte uker etter vaksineringen kunne anses å ha sammenheng med denne. Bakgrunnen var nettopp usikkerheten som var forbundet med tidsintervallet. Norsk pasientskadeerstatning har med bakgrunn i ekspertenes vurdering ikke utelukket at vaksinen kan være årsak til kronisk utmattelsessyndrom (også kalt myalgisk encefalopati, ME). (...)

Det er riktig at Norsk pasientskadeerstatning legger til grunn prinsippet om omvendt bevisbyrde. Dette innebærer at dersom sykdom i det enkelte tilfelle kan være forårsaket av vaksinen, blir staten ansvarlig – med mindre den kan påvise en eller flere mer sannsynlige årsaker. Poenget i mange av sakene er at vaksinen etter en konkret vurdering og med basis i foreliggende kunnskap ikke fremstår som en sannsynlig årsak til sykdommen. (...)

Brustad vil ha orientering om ME-saken
vg.no 17.4.2008
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) vil invitere Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for å bli orientert om erstatningssaken fra over 300 ME-pasienter. (...)

ME-pasienter som mener de ble syke av vaksineforsøkene, fortsetter å få avslag på erstatningskrav. Den siste tiden har 20 nye fått avslag, til sammen nesten 150. Nå klager de på avgjørelsene i NPE.

- Vi er for lite flinke til å lytte til pasienter med ME, og det finnes liten ekspertise på hva denne sykdommen er og hva den skyldes i det medisinske fagmiljøet. Det kan ikke være tilfeldig at så mange ble så syke etter vaksineforsøket, sier Dåvøy til NTB. (...)

Dåvøy: - Håper vi slipper nedverdigende rettssak
vg.no 17.4.2008 ME-pasienter som mener de ble syke av vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse på slutten av 1980-tallet, vurderer å gå til rettssak mot staten. (...)

Klagestorm fra ME-pasienter
vg.no 15.2.2007
244 nordmenn med kronisk tretthetssyndrom (ME) krever pasientskadeerstatning. De fleste mener at de ble skadet av en vaksine mot hjernehinnebetennelse. (...)

Mange klager
I fjor fikk Norsk pasientskadeerstatning (NPE) en strøm av henvendelser fra personer som har slitt med ME, og som føler seg feilbehandlet. (...)

Syke av vaksine?
nrk.no 25.1.2006
Flere pasienter kan ha blitt syke med kronisk tretthetssyndrom (ME) etter et vaksineforsøk for 15 år siden. Folkehelseinstituttet prøvde ut en vaksine mot hjernehinnebetennelse på ungdomskoleelver.

Fra 1987 til 1991 gjennomførte Nasjonalt Folkehelseinstitutt et vaksineforsøk på ungdomsskoleelever over hele landet. Formålet var å prøve ut en nyutviklet vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. Rundt 180 000 ungdommer deltok i forsøket.

Nå frykter stadig flere pasienter med ME - også kalt kronisk tretthetssyndrom, at de kan ha blitt syke som følge av vaksinen. Mange fikk symptomene på ME kort tid etter at de ble vaksinerte.

19 personer så langt
ME-foreningen har sammen med professor Ola Didrik Saugstad ved Universitetet i Oslo forsøkt å kartlegge hvor mange ME-pasienter som har fått vaksinen. På kort tid har de fått 19 navn på blokka. Saugstad har skrevet flere brev til Folkehelseinstituttet og bedt dem om å gjøre en etterundersøkelse av ungdommene som deltok i forsøket.

– Hvis det viser seg at friske ungdommer er blitt påført en alvorlig sykdom etter et vaksineprosjekt er det en alvorlig sak. Det er også alvorlig at det ikke har vært noen skikkelig og systematisk oppfølging av ungdommene, og det forventer jeg at folkehelsa setter i gang med, sier Saugstad.

Vil ikke undersøke
Men Folkehelseinstituttet har så langt ikke villet sette i gang med en slik undersøkelse. Direktøren ved instituttet, Geir Stene-Larsen sier at det vil være vanskelig å få noe ut av en etterundersøkelse så mange år etter at vaksinen ble gitt. (...)

Utprøving av meningokokkvaksine på 1980-tallet
fhi.no 23.1.2006
I dagens Puls på NRK1 tar man opp vaksineforsøket som ble gjennomført av Folkehelsa i perioden 1988-1991. Formålet med forsøket var å prøve ut en nyutviklet vaksine mot smittsom hjernehinnebetennelse. Da vaksinen ble utviklet, var det hvert år mellom 40 og 70 dødsfall av smittsom hjernehinnebetennelse. Ca 180 000 ungdomsskoleelever deltok i utprøvingen av vaksinen.

Alle som deltok i studien ble fulgt i minst 2 år etter vaksinasjonen. Mulige hendelser i forbindelse med vaksineforsøket ble meldt til Folkehelsa og forelagt de medisinske ekspertene i studiens etiske overvåkingsgruppe, som så vurderte disse. Eventuelle erstatningskrav skulle før 01.01.2003 meldes til Helsetilsynet og etter denne datoen til Norsk pasientskadeerstatning. (...)

(Jf. Kronisk tretthetssyndrom (ME).

- Kan være mange skjulte vaksine-skader?

Krever erstatning etter vaksinering
nrk.no/teksttv
Norsk pasientskadeerstatning har hittil fått 180 søknader om erstatning etter
meningokokkvaksinering av ungdom mellom 1988 og 1991.

De aller fleste søkerne har fått diagnosen utmattelsessyndrom (ME) med klassiske symptomer på energisvikt.

Andre søkere har nevrologiske skader og andre symptomer, melder Bergens
Tidende.

- Hver klage blir behandlet for seg, og foreløpig er ingen avgjort, sier Torill
Svoldal Stæhr i erstatningsordningen. (...)

Kan være mange skjulte vaksine-skader
vg.no 9.10.2006
- 20-30 norske barn døde eller skadet
Eilert Berner får erstatning 25 år etter

Flere norske spedbarn kan ha dødd eller blitt alvorlig skadet av vaksinasjon.

FÅR ERSTATNING: Eilert Berner (25) får erstatning etter at pappa Svein Erik Berner har kjempet i 21 år mot staten. Eilert ble hjerneskadet etter trippelvaksinen.

FAKTA
Ved tre måneders alder vil barn få tilbud om DTP-vaksinen. (D= Difteri, T=Tetanus (stivkrampe), P=Pertussis (kikhoste)). Trippelvaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952. I januar 1984 sluttet daværende Statens institutt for folkehelse å produsere vaksinen selv. I 1998 ble vaksinen byttet ut med en ny type. Uønskede hendelser etter vaksinasjon skal i dag meldes inn til Folkehelsa gjennom systemet SYSVAK. Før dette meldingssystemet ble opprettet, ble bivirkninger og komplikasjoner registrert i MSIS-rapportene.

En av verdens fremste eksperter på vaksinasjon, den amerikanske nevrologen og barnelegen John H. Menkes, mener det kan være mange skjulte vaksinasjonsskader i den norske befolkningen.

Til Dokument 2 på TV2 i kveld sier han at ut fra tallet på vaksinerte er det sannsynlig at mellom 20 og 30 barn har dødd eller er påført alvorlige skader som følge av det nasjonale vaksineprogrammet.

Krybbedød
- Skadene kan være kategorisert som krybbedød, nær krybbedød, epilepsi eller smittsom hjernehinnebetennelse, sier han i TV2-dokumentaren «Berners kamp».

Menkes er tilhenger av å vaksinere alle barn, men mener samfunnet må erkjenne at skader kan oppstå og at myndighetene må ta ansvaret for disse.

Vanskelig
Divisjonsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttet synes det er vanskelig å kommentere påstanden hans.

- Vårt meldingssystem, som går fra 1975, gir oss ikke et slikt antall. Men teoretisk kan det ha skjedd ting vi ikke er klar over. Er tilstandene diagnostisert som noe annet, er det vanskelig å si noe om det for oss, sier Nøkleby. (...)

Erkjente ansvar
Helse- og omsorgsdepartementet erkjente erstatningsansvar for saken til Eilert Berner 27. mars i år.

Departementsråd Anne Kari Lande Hasle ønsker ikke å kommentere saken utover en uttalelse der hun skriver følgende om erstatningsansvaret:

«Dette ble gjort etter en helhetsvurdering der det ble lagt vekt på de nye rettsoppnevntes sakkyndiges rapport og med særlig stor vekt på de sterke menneskelige hensyn som gjør seg gjeldende for den aktuelle personen og hans nære familie. Beslutningen er således ikke uttrykk for et endret generelt syn på den aktuelle vaksinens potensielle skadevirkninger, men basert på en helt konkret vurdering av forholdene i denne saken.» (...)

(Anm: SIDS Risk: It's More Than Just the Sleep Environment. (…) Thus, death may occur when a vulnerable infant is in a potentially asphyxiating sleep environment and does not arouse or otherwise respond appropriately when in such an environment. Kinney et al12 and Paterson et al13 have found pathologic evidence in SIDS victims of brainstem abnormalities in neurotransmitters that are responsible for arousal and other autonomic responses. Pediatrics 2016:237(1) (January 2016).)

(Anm: Serotonergic brainstem abnormalities in Northern Plains Indians with the sudden infant death syndrome. J Neuropathol Exp Neurol. 2003 Nov;62(11):1178-91.)

(Anm: Serotonin gives insight into sudden infant death syndrome Researchers from the Geisel School of Medicine at Dartmouth, NH, recently investigated the role of serotonin on breathing responses in sleeping infants. The findings, published in Experimental Physiology, offer a new avenue of research into sudden infant death syndrome. (…) Prof. Leiter and his team discovered that when serotonin was injected into the brainstem, the apnea reduced in duration from around 10 seconds to 2 seconds. This effect was only measured when a specific type of serotonin receptor was activated - the 5HT3 receptor. These findings dovetail neatly with earlier results. Serotonin is found to be reduced in infants who have died of SIDS, and this new evidence shows that serotonin does indeed reduce apnea events in rat pups. (medicalnewstoday.com 28.4.2016).)

(Anm: Multiple serotonergic brainstem abnormalities in sudden infant death syndrome. JAMA. 2006 Nov 1;296(17):2124-32.)

(Anm: The gates of serotonin: Cracking the workings of a notorious receptor (medicalnewstoday.com 22.4.2016).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

(Anm: Revealed: How speed, meth, ecstasy and other party drugs age the heart at an alarming rate. Scientists analysed blood flow in more than 700 recreation drug users. Found the heart and its arteries much fail earlier in amphetamine consumers. It's believed amphetamines interfere with stem cell functioning - the cells involved in tissue repair and renewal. (…) Experts believe it's because the substance interferes with stem cell functioning - the ones involved in tissue repair and renewal. (bbc.com 9.2.2017).)

(Anm: Ecstasy skader hukommelsen. Personer som misbruker Ecstasy kan få svekket hukommelse permanent. (…) - Den generelle konklusjonen kan vi si er at om du stopper misbruket, blir ikke hukommelsen din verre. Men selv om du slutter kan det hende hukommelsen din aldri vil bli bra igjen, påpeker Zakzanis. (nettavisen.no 24.3.2006).)

- Dokument 2, Berners barn, på TV 2 mandag 9. oktober klokken 22.30

Stopp for norsk vaksine
tv2.no 9.10.2006
Helsedirektør Torbjørn Mork fryktet vaksinen.

Helsedirektøren stanset norsk vaksineproduksjon i 1983 fordi han mente den var farlig.

Kveldens Dokument 2 avslører hvordan helsemyndighetene stanset produksjonen av vaksiner ved Statens instititutt for Folkehelse (SIFF) i oktober 1983.

Se hele saken i Dokument 2, Berners barn, på TV 2 mandag 9. oktober klokken 22.30 (Anm: Se Dokument 2 på web-TV)

I et brev signert blant annet helsedirektør Torbjørn Mork, heter det at helsemyndighetene ser med stort alvor på bivirkninger og spesielle produksjonsvansker ved instituttet.

To inspeksjonsrapporter fra Helsedirektoratet fra 1977 og 1982 bekrefter at myndighetene visste at den egenproduserte vaksinen ved Folkehelsa ikke holdt mål.

Les utdrag fra brevene her.

10. januar 1984 var det full slutt på Folkehelsas egenproduserte trippel- og kikhostevaksine, noe som ble omtalt som midlertidig stans i produksjonen - selv om frykt lå til grunn for avgjørelsen.

I 1981 opplevde Berner at sønnen fikk hjerneskade som følge av en trippelvaksine. 25 år etter tilkjennes de erstatning for dette, ifølge TV 2 Nyhetene. (...)

- Seiret etter lang kamp

Seiret etter lang kamp
Asker og Bærums Budstikke 31.10.2006
Lang kamp. Sten Eilert Berner (25) ble 100 prosent ufør etter trippelvaksine for 25 år siden. Nå må myndighetene betale erstatning.

Sten Eilerts far, Svein Erik Berner, fra Hogstadveien i Asker, krever 22 millioner kroner etter å ha kjempet i 25 år mot myndighetene.

I dag har helseminister Sylvia Brustad bedt om et møte.

- De skjelver nå, men jeg har ikke så store forhåpninger til det møtet, sier Berner.

Etter å ha kjempet mot myndigheter og fagpersonale i et kvart århundre har faren til Sten Eilert, som ble hjerneskadet på grunn av en trioppelvaksine for 25 år siden, mistet mange illusjoner om det offentlie Noerg.

- Det som er spennende er om statsråden har visst om det hemmeligholdet som har foregått i saken eller ikke. Har hun det, så bør det stilles mistillit, sier Svein Erik berner. (...)

"Det har vært fine år med Sten Eilert, men det er veldig urimelig å måtte bruke så lang tid på en slik sak." (...)

- Bivirkninger fra trippel-vaksine

Ødelagt av trippel-vaksine
dagbladet.no 22.1.1998
MANDAL (Dagbladet): Allerede etter første del av trippelvaksinen fikk Tore Andreas Bentsen (nå 10) uvanlige og skremmende reaksjoner. Likevel ga en spesialist klarsignal til å sette vaksine nummer to. Over natta ble den sunne og sterke babyen forvandlet til en pleiepasient. (...)

Rapporterte ikke
- Får barnet kramper, svært høy feber og det er tegn på hjerneforstyrrelser, skal man helt klart ikke gi barnet vaksine nummer to, sier Andreas Skulberg, fagsjef i Statens helsetilsyn.

Han understreker også at vaksinatøren alltid skal forhøre seg om allergier.
- Gjør de ikke det, er det en klar forsømmelse, sier Skulberg.

Både Greta og mannen Tore kommer fra sterkt allergibelastede familier:
- Ingen fortalte oss at allergi kan være en risikofaktor som kan gi alvorlige bivirkninger ved vaksinering, sier Tore.

Både helsestasjonen og den lokale legen ble svært overrasket over at Lillemann reagerte så voldsomt på den første vaksinen.

- En spesialist ved Sentralsykehuset mente det ikke var noen fare og ga klarsignal til en ny vaksinasjon, sier Greta.

Komplikasjonene som oppsto umiddelbart etter at sprøyten var satt, ble aldri rapportert videre av legen. (...)

Trippelvaksinen blir byttet ut
tv2.no 17.6.1997
Stortinget vil sørge for at den omdiskuterte trippelvaksinen for småbarn blir byttet ut i 1998. Det kommer til å bli satt av 16 millioner kroner til en ny type vaksine i høstens statsbudsjett. (...)

KVIKKSØLV I MEDISIN
Stortinget bytter trippelvaksine?

tv2.no 16.6.2006
Stortinget avgjør nå om den omdiskuterte trippel-vaksinen for småbarn skal byttes ut. En 13 år gammel jente i Bergen har fått 1,4 millioner kroner i erstatning for skader som kan skyldes trippelvaksinen. Dette er også den eneste barnevaksinen som inneholder kvikksølv.

Helsemyndighetene i Norge har aldri innrømmet at trippel-vaksinen kan påføre småbarn skade, men kan heller ikke utelukke det motsatte. Trippel-vaksinen mot difteri, stivkrampe og kikhoste er den første vaksinen barn får etter fødselen, og blir gitt når barnet er 3, 5 og 10 måneder. (...)

- Ble lam etter vaksineforsøk

Ble lam etter vaksineforsøk
vg.no 16.10.2006
TV-kjendis tar selvkritikk for vervefilmer

Som NRK-programleder laget Connie Barr vervefilmer for å få ungdommer med i tidens største vaksineforsøk. Nå har hun dokumentert hvor galt det gikk.

kveldens «Dokument 2» på TV2 tar TV-kjendisen et kraftig oppgjør med Folkehelsas gigantiske utprøving av en vaksine mot hjernehinnebetennelse, som ble testet på 180.000 skoleelever fra 1988 til 1991. (...)

Avdelingsdirektør Helga Nøkleby sier til VG at hun mener Folkehelsa informerte ungdommene om bivirkningsfaren ut fra den kunnskapen de satt med på den tiden.

- Man kan alltid diskutere om det var godt nok, men vi mener vi informerte etter beste evne, sier Nøkleby. (...)

- Får 800.000 kroner etter sykehusinfeksjon

Får 800.000 kroner etter sykehusinfeksjon
aftenposten.no 2.1.2013
Fikk stafylokokker etter operasjon.

En pasient er tilkjent 800.000 kroner i erstatning etter en stafylokokkinfeksjon som forverret Parkinson-sykdom. Infeksjonen oppsto i forbindelse med en operasjon.

Pasienten var lagt inn på Sørlandet sykehus i 2010 for å få satt inn en hofteprotese. Operasjonssåret ble betent og infisert med gule stafylokokker, den vanligste sykehusinfeksjonen, skriver Fædrelandsvennen.

Også etter en ny operasjon der deler av protesen ble skiftet og såret ble renset, fortsatte problemene. Pasienten fikk antibiotika, noe som reduserte effekten av parkinsonmedisiner vedkommende allerede brukte.

Både det at infeksjonen forlenget behandlingstid og smerter knyttet til protesen og det at parkinsonsykdommen ble forsterket bidrar til at Norsk pasientskadeerstatning har fastslått at pasienten har krav på 800.000 kroner i erstatning. (©NTB)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Smittes på sykehus, sykehjem og langtidsinstitusjoner ("sykehusinfeksjoner")

Sygehuse har succes med at forebygge infektioner
b.dk 21.8.2012
I forbindelse med en fokuseret indsats på patientsikkerheden på fem sygehuse er to typer af hospitalsinfektioner blevet meget sjældnere. Hvis erfaringerne fra projektet deles med resten af landet, kan det redde mange liv, mener Lægeforeningen.

To infektioner, der begge opstår som komplikationer i forbindelse med behandlingen hos respiratorpatienter og patienter med kateter i blodbanen (CVK-infektion), er blevet meget sjældnere efter en fokuseret indsats på fem danske sygehuse - Thisted, Horsens, Kolding, Næstved og Hillerød. Det oplyser Patientsikkert Sygehus.
Ved brug af blandt andet tjeklister er det lykkes sygehusene at sikre arbejdsgangene, så patienterne ikke udsættes for unødig infektionsrisiko.

Indtil for nylig har man været tilbøjelige til at acceptere, at meget syge patienter på eksempelvis intensivafdelinger med jævne mellemrum uundgåeligt måtte blive ofre for hospitalsinfektioner. Med de nye erfaringer fra Patientsikkert Sygehus har man været nødt til at ændre holdning, forklarer formand for Lægeforeningen, Mads Koch Hansen, som også er næstformand i Dansk Selskab for Patientsikkerhed. (...)

NOIS-2011:
Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

fhi.no 12.7.2012
Kirurgisk behandling redder liv og øker livskvaliteten for pasienter. Operasjoner er likevel alltid forbundet med fare for komplikasjoner, slik som sårinfeksjoner i operasjonsområdet. Folkehelseinstituttet har siden 2005 fulgt utviklingen av sårinfeksjoner etter fem utvalgte kirurgiske inngrep gjennom en tremåneders periode hvert år. Hvor mange som får en slik infeksjon varierer med type kirurgi.

I Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) følges pasienten i 30 dager etter operasjon, også når pasienten er utskrevet fra sykehuset. Det gjør at vi får et godt bilde av infeksjonsforekomsten ettersom mer enn 80 % av sårinfeksjonene identifiseres etter utskrivelse.

Infeksjoner hos 4 – 16 prosent av pasientene
NOIS viste i 2011 at omtrent 4 % av de som fikk satt inn en hofteprotese utviklet en sårinfeksjon, mens rundt 7 % utviklet en sårinfeksjon etter å ha gjennomgått en bypassoperasjon, et keisersnitt eller et inngrep hvor galleblæren fjernes. Tilsvarende tall for inngrep i tykktarm var 16 %. Ved inngrep i tarm er det flere sykdomsfremmende bakterier til stede i operasjonsområdet, og det øker risikoen for infeksjon. Det er relativt liten variasjon over tid i forekomsten av sårinfeksjoner for hver enkelt type inngrep. Sårinfeksjonene er hovedsakelig overfladiske, den minst alvorlige infeksjonstypen. De påfører likevel pasienten unødvendig lidelse og samfunnet økte kostnader. Det er derfor i alles interesse å redusere omfanget av dem.

Mulig å forebygge
Forebygging av infeksjoner som oppstår i forbindelse med kirurgiske inngrep er et viktig innsatsområde i pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender". Internasjonale studier har vist at forekomsten av infeksjoner som oppstår i forbindelse med opphold i helseinstitusjon kan reduseres gjennom overvåking. En slik reduksjon forutsetter at resultatene fra overvåkingen brukes i de kirurgiske avdelingene, for å se om det behov for endringer i rutinene rundt de ulike inngrepene. (...)

(Anm: Årsrapport 2014: En av 20 pasienter fikk sårinfeksjon etter operasjon (fhi.no 25.6.2015).)

Hospitals lax on infection
prevention: Leapfrog

modernhealthcare.com 10.9.2007
A survey conducted by Leapfrog Group showed 87% of hospitals do not take all recommended steps to prevent different types of hospital-acquired infections, the quality group announced.

The Leapfrog Hospital Quality and Safety Survey of 1,256 hospitals asked about three common infections and reported the percentage of hospitals that fully complied with prevention policies: aspiration- and ventilator-associated pneumonia (38.5%); central venous catheter-related bloodstream infection (35.4%); and surgical-site infection (32.3%). In addition, 35.6% of hospitals followed hand-hygiene practices, and 30.7% vaccinated staff against flu.

Leapfrog officials said the low results indicate that hospitals need to increase their use of safety protocols. (...)

Smittes på sykehus
aftenposten.no 29.8.2007
Pasienter kommer til sykehus for å bli friske. Minst seks prosent får infeksjoner som gir unødig mange sykehusdøgn, i verste fall varige mén eller dødsfall. (...)

Koster milliarder.
Ifølge Andersen er det gjort beregninger som viser at sykehusinfeksjoner koster samfunnet minst én milliard i året.

- I dag er det et lavt estimat. Jeg ser ikke bort fra at sykehusinfeksjoner koster samfunnet mange milliarder kroner i året, sier hun. (...)

Pasienter blir sykere på sykehusene
vg.no 29.8.2007
Tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at minst 6 prosent av pasientene ved norske får en under oppholdet. Mellom 300 og 400 pasienter dør som følge av infeksjonen. (...)

Smittes på sykehus
nrk.no 13.9.2006
Hver tredje intensivpasient på Ullevål sykehus i Oslo blir smittet av sykehusinfeksjoner.

Infeksjonene kan få alvorlige konsekvenser.
- Det er veldig sårbare pasienter som i utgangspunktet har flere organsvikt, sier avdelingsoverlege Kjell Olafsen.

Vanskelig å bekjempe
Pasienter som blir sykere av å ligge på sykehus er et økende problem. Sykehusinfeksjonene brer om seg, og er vanskelig å bekjempe.
Tall fra i fjor viser at det er en økende tendens at pasienter smittes med infeksjoner mens de er på sykehus. Og verst er det på intensivavdelingen der så mange som hver tredje pasient smittes.

På intensivavdelingen ligger de sykeste av de syke, men likevel må de dele rom med andre pasienter. Dette gjør at de er ekstra utsatt for smitte. (...)

Sykehusinfeksjoner kan fremdeles unngås
aftenposten.no 14.3.2005
(...) Sykehusinfeksjon er kostbart og en lidelse for enkeltmennesker og deres pårørende. I kjølvannet av medisinske nyvinninger, tekniske oppfinnelser og organisatoriske endringer ligger nok menneskeskjebner - mange med sykehusinfeksjoner - dersom man ikke tar høyde for hygiene og smittevern. Til tross for omfattende statlige handlingsplaner for å redusere sykehusinfeksjoner følger ikke ressurser med. Forebyggende arbeid blir alltid en salderingspost på magre sykehusbudsjetter. (...)

(Anm: Antall sykehusinfeksjoner går ned. En av 20 pasienter i sykehus hadde en "sykehusinfeksjon" i fjor. Dette kommer fram i høstens prevalensundersøkelser fra Folkehelseinstituttet. Infeksjonstallene er blant de laveste siden undersøkelsene startet i 2002. (fhi.no 15.1.2016).)

- Mobbeofre taper i retten

Mobbeoffer tilkjent en million i erstatning
dagbladet.no 1.2.2012
Kristiansand kommune må betale erstatning til en 31 år gammel mann som ble mobbet under skolegangen i kommunen. Det skjer etter at Høyesterett har forkastet anken fra kommunen.

Retten opprettholder enstemmig dommen fra Agder lagmannsrett der kommunen ble holdt erstatningspliktig for mobbing da han var elev ved barneskolen fra 1987 til 1993. I tingretten ble kommunen frifunnet.

Under ankeforhandlingen i Høyesterett var det ikke spørsmål om at mobbingen hadde funnet sted, men om den utløste erstatningsplikt for kommunen som ansvarlig for skoledriften.

Høyesteretts førstvoterende, dommer Ingse Stabel, skriver at det ikke er tvil om at den vedvarende mobbingen gutten ble utsatt for var i strid med kravene daværende skolelovgivning satte.

«Spørsmålet er om skolens håndtering av saken, først og fremst ved at mobbingen fikk fortsette så lenge uten at det ble grepet inn med adekvate tiltak, lå utenfor det han med rimelighet kunne forvente av kommunen», skriver dommeren.

Hun anfører at problemet i saken er det som ikke ble gjort og at tiltak i langt større grad skulle vært satt inn for å identifisere og irettesette mobberne. (NTB)

Mobbeofre taper i retten
aftenposten.no 24.1.2009
Elever som har fått skader på grunn av mobbing, når ikke frem i retten. Mobbeofrene har liten eller ingen sjanse til å vinne frem med krav om erstatning.

Det viser en ny undersøkelse utført av Sandra Val Flaatten, PP-rådgiver i Porsgrunn kommune og tidligere leder av den norske forskergruppen tilknyttet OECD-nettverket School Bullying and Violence.

Hun har studert syv sivile rettssaker hvor det er avsagt dommer både i tingretten og lagmannsretten det siste tiåret. Alle sakene har dreid seg om erstatningskrav knyttet til senskader som følge av mobbing. (...)

Måtte betale en million.
I tre av erstatningssakene fikk saksøker, altså mobbeofferet, medhold i tingretten. Men da sakene kom opp på nytt i lagmannsretten som følge av at saksøkte anket dommen fra tingretten, tapte mobbeofferet fullstendig. I tre tilfeller er avgjørelsene i lagmannsretten anket videre til Høyesterett, men alle ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

–Sammenligningen av de ulike domsslutningene viser med all tydelighet at det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å vinne frem med et krav om erstatning for senskade som følge av mobbing i skolen. Paradoksalt nok kan selv tilsynelatende veldokumenterte saker bli avvist i rettsvesenet. Mobbeofferet taper ikke bare det vedkommende selv mener er en sak som er riktig å få prøvd i rettssystemet. Vedkommende taper også penger. I et tilfelle måtte foreldrene til en gutt som opplevde seg mobbet, betale en million kroner i saksomkostninger, forteller Val Flaatten. (...)

Lite verd.
Et sentralt spørsmål Sandra Val Flaatten stiller er hva bevis, vitneførsel og sakkyndige vitners vurdering egentlig er verdt i en rettssal.

–Personer som har vært sakkyndig i denne type rettssaker opplever ofte at deres vurderinger i praksis er lite verd, sier hun.

–Hvilke konsekvenser får dine funn for mobbeofre?

–Både de og pårørende vil nok tenke seg ekstra godt om før de går til et sivilt søksmål. Det har jeg forståelse for, samtidig som det er beklagelig for dem det gjelder, sier Sandra Val Flaaten. (...)

Datteren ble ikke trodd
aftenposten.no 24.1.2009
(...) Enorm ankepris.
Det var i fjor høst dommen ble avsagt, og prisen for å gå rettens vei er 240000 kroner i saksomkostninger for 21-åringen.

–Datteren vår burde kanskje ha anket, men våget ikke på grunn av de økonomiske konsekvensene det kunne få, sier Ingunn Helgås.

Datteren hennes hadde lese- og skrivevansker, og hun forteller at læreren av og til skal ha blitt irritert, banket i bordet og kjeftet på henne når hun leste eller skrev feil.

Læreren skal også ha straffet datteren ved å holde opp hennes bok i timen foran hele klassen for å vise hvordan man ikke skulle gjøre skolearbeid. (...)

Mobbeofre dømt til å tape
27.9.2004
Mobbeofre som prøver å ta opp kampen med sin sjef er i dag nesten dømt til å tape. I bare to av ti mobberettssaker mener dommerne at det er dokumentert betydelig trakassering. I stedet for å løse konflikter, blir ofte de som mobbes sykeliggjort og skviset ut av arbeidsmarkedet. Det viser en undersøkelse Brennpunkt har utført. (...)

- Voldsofre

Voldsofre mister rett til erstatning
nrk.no 27.12.2005
Hvert år mister over 800 voldsofre retten til erstatning fordi de ikke har anmeldt forholdet raskt nok.

Dersom politiet ikke får melding innen få dager, har ikke voldsofre rett til erstatning. (...)

- Straffesaker

Ber staten betale ut erstatning
aftenposten.no 20.11.2006
Politikere og jus- eksperter tar til orde for at staten forskutterer erstatning til fornærmede etter alle straffbare handlinger - ikke bare i voldssaker. (...)

Professorstøtte.
Nestlederen i justiskomiteen får støtte fra professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Thomas Mathiesen. Han mener staten bør trå til der private er tilkjent erstatninger, og at myndighetene nå bør vurdere å utvide voldsoffererstatningen til også å gjelde erstatninger etter tyveri og materielle ødeleggelser. I påvente av en eventuell ny ordning ber Mathiesen rettsvesenet bli flinkere til å kommunisere betalingsproblemene de dømte har. (...)

- Skader på nervesystemet grunnet giftige gasser i kabinlufta

Tre timer i fly gjorde Robin syk for livet
dagbladet.no 24.6.2006
PASSASJER: Flypassasjer Robin MOntmayeur ble syk for livet etter en hendelse med giftig gass i kabinen i år 2000. (...)

Tusener av flyansatte skadd for livet
dagbladet.no 28.2.2006
I dag fryktes det at flere tusen piloter og kabinansatte rundt om i verden har pådratt seg varige skader på nervesystemet på grunn av giftige gasser i kabinlufta. Både Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) i Norge og amerikanske luftfartsmyndigheter (FAA) forsker nå på såkalt organofosfatforgiftning blant flyansatte.

Dagblad-avsløring
Våren 2003 startet Dagbladet sin omfattende artikkelserie om giftige organofosfater i turbin- og hydraulikkoljer, etter at fagforeningen OFS, nå Safe, hadde slått alarm på sin årskongress i 2002 og vist til en rekke alarmerende hendelser i internasjonal flytrafikk siden 1980-tallet.

Artikkelserien resulterte i at Stami høsten 2003 fikk starte et forskningsprosjekt, som vil ta fire år og koste 5,2 millioner kroner. I disse dager måler Stami-forskerne etter giftige organofosfater i flymotorer.

Forskningssjef Pål Molander i Stami har svart på spørsmål fra Dagbladet.nos lesere. Les svarene nedenfor.

Flere yrkesgrupper er utsatt for giftige stoffer i turbin- og hydraulikkoljer. Flere hundre skadde har meldt seg for Dagbladet. Alt fra gravemaskinførere til heismontører. Mange har påviselige skader på nervesystemet, uten at legene tør si hvorfor. Alle har jobbet med hydraulikk- og turbinoljer. (...)

- Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning

Inntil 725.000 kr til barnehjemsbarn
aftenposten.no 2.8.2014 (…)
1. juli ble vederlagsordningen for tidligere barnevernsbarn i Oslo gjenåpnet.

Kommunen har mottatt 27 nye erstatningssøknader fra personer som forteller om overgrep og omsorgssvikt.

Mellom 2006 og 2008 fikk 944 tidligere barnehjemsbarn i underkant av 562 millioner kroner i erstatning for overgrep og omsorgssvikt av Oslo kommune.

Politikerne ble gjort kjent med at flere ikke søkte forrige gang. Derfor ble ordningen gjenåpnet før sommeren.

Siden 1. juli har det vært mulig å søke på nytt. Før helgen var det kommet inn 27 søknader, forteller helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).

– Det er på nivå med det vi har ventet så langt. Ordningen er åpen ut 2015, så jeg antar at det vil komme flere søknader.

1300 søknader
Den såkalte vederlagsordningen ble opprettet i 2006 etter at en granskning avdekket systematiske overgrep, vold og omsorgssvikt ved barnehjem og institusjoner drevet av kommunen. Oslo kommune ønsker å ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som før 1993 ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av kommunens barnevern. (…)

Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning 
adressa.no 21.4.2014
Oslo (NTB): Tallet på tidligere barnehjemsbarns som har fått oppreisning, har kommet opp i 1.885. Beløpene fra staten og kommuner utgjør til sammen 350 millioner kroner.

Det opplyser generalsekretær Ola Ødegaard i Stiftelsen Rettferd for taperne til NTB.

– Vi har ytterligere flere hundre som venter på sin avgjørelse, og vi får stadig inn nye medlemmer som vil søke staten og kommunene om oppreisning, sier Ødegaard. (©NTB)

Barnehjemsbarn fra andre kommuner:
Nektes erstatning

nrk.no 12.7.2007
Flere barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep i Oslo kommunes barnehjem får ikke erstatning. De faller mellom to stoler. (...)

Nekter barnehjemsbarn sak
nrk.no 13.2.2007
Regjeringsadvokaten mener tidligere barnehjemsbarn ikke har rett til å gå til sak mot staten. Begrunnelsen er at sakene er foreldet. (...)

Barnehjemsaker kan ikke foreldes
Stortinget vedtok i juni 2005 enstemmig at barnehjemsbarn fra femti- og sekstitallet skulle få 300.000 kroner i erstatning, men presiserte at de også skulle kunne gå til andre søksmål om erstatning og at saker som angår barnehjemsbarn ikke skulle kunne foreldes.

Nå har Regjeringsadvokaten likevel avslått rettssak, frikjent staten og grunngitt avslaget med at saken er foreldet. (...)

- Staten truer med saksomkostninger

Barnehjemsbarn anker
nrk.no 18.9.2007
Tingretten avviste erstatning for vanskjøtsel og omsorgssvikt på Morgensol. (...)

Ber om fri rettshjelp
Hun viser til at hun er ett av flere tusen barnehjemsbarn som trodde de skulle få endelig oppreisning for overgrepene de var blitt utsatt for. Nå er hun i tvil om Stortinget har tatt dem på alvor.

Risberg understreker at det også er viktig å få prøvet saken i forhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

- Det vil bekrefte at staten erkjenner at den var medansvarlig for overgrepene og vanskjøtselen som skjedde, sier hun.

Staten har gitt beskjed om at Risberg må dekke motpartens saksomkostninger i en ny rettsrunde. Hun har derfor søkt Fylkesmannen i Hordaland om fri rettshjelp. (...)

- Få Vioxx-pasienter får erstatning

Få Vioxx-patienter får ersättning
lakemedelsvarlden.se 11.10.2007
Endast nio personer har hittills fått ersättning från Läkemedelsförsäkringen på grund av smärtläkemedlet Vioxx. För 108 personer anser försäkringen inte att sambandet mellan läkemedlet och sjukdom är klarlagt. (...)

I USA pågår flera rättegångar mot det amerikanska företaget Merck som sålde Vioxx. Enligt en artikel i New York Times från augusti i år har 45 000 personer stämt företaget i USA, men hittills har ingen person fått några pengar av företaget. (...)

- Merck har brukt mer enn 1 milliard dollar på saksomkostninger for å bekjempe krav fra skadede pasienter

Plaintiffs Find Payday Elusive in Vioxx Cases
nytimes.com 21.8.2007
KEENE, Tex. — In Carol Ernst’s eyes, two years ago she won a measure of justice. (...)

But her comfort was premature. Merck, the third-largest American drug maker, appealed the verdict — which Texas laws on punitive damages automatically reduced to $26.1 million. Until higher courts rule on the appeal, Merck is not obligated to pay. So Mrs. Ernst, 62, has yet to receive any money.

In fact, none of the 45,000 people who have sued Merck, contending that they or their loved ones suffered heart attacks or strokes after taking Vioxx, have received payments from the company. The lawsuits continue, for now in a state of legal limbo, with little prospect of resolution.

In combating the litigation, Merck has made an aggressive, and so far successful, bet that forcing plaintiffs to trial will reduce the number of Vioxx lawsuits and, ultimately, its liability.

Promising to contest every case, Merck has spent more than $1 billion over the last three years in legal fees. It has refused, at least publicly, to consider even the possibility of an overall settlement to resolve all the lawsuits at once. (...)

- Stråleskader innrapporteres ikke - unødvendige skader kompenseres ikke

Fikk medhold i Høyesterett
vg.no 1.3.2008
En pasient som fikk alvorlige senskader under kreftbehandling, vant frem i lagmannsretten. Men staten anket – og fikk medhold. Bare en gang før har Staten ved Pasientskadenemnda hatt en sak helt frem til Høyesterett. (...)

(Anm: Norges Høyesterett - Dom. Pasientskadeserstatning. DATO: 2008-02-11. (lovdata.no).)

Sterkt stråleskadet til høyesterett
aftenposten.no 18.6.2007
Må en kreftpasient tåle ”helt uakseptable behandlingsskader” uten krav på erstatning, fordi diagnosen er livstruende? Dette prinsipielle spørsmålet skal Høyesterett ta stilling til. (...)

Kreftskader overses
aftenposten.no 18.6.2007
70 prosent av bivirkningene etter kreftbehandling rapporteres ikke.

En stor del av skadene etter kreftbehandling blir aldri rapportert. Inntil 70 prosent av bivirkningene utelates når tradisjonelle bivirkningsrapporter skrives, viser en amerikansk undersøkelse. (…)

En rekke bivirkninger blir direkte oversett og dermed ikke rapportert, viser undersøkelsen gjengitt i siste utgave av forskningstidsskriftet Lancet Oncology (http://oncology.thelancet.com). (...)

TAME: development of a new method for summarising adverse events of cancer treatment by the Radiation Therapy Oncology Group
Lancet Oncol. 2007 May 30; [Epub ahead of print]
(...) INTERPRETATION: Traditional methods for summarising adverse events systematically exclude important data, giving an inaccurate impression of the toxicity burden in complex multimodality trials. By contrast, T values use data on all high-grade adverse events. T values are proportional to the intensity of treatment, showing a 500% increase between treatment groups in acute toxicity burden in RTOG trials of head and neck cancer done during this study interval. TAME reporting provides a concise and uniform method to compare relative risk among treatment options. Future studies should include testing the performance of the TAME system in additional datasets (from different research organisations and disease sites), prospective correlation of TAME endpoints with predefined outcome measures, and assessment of its usefulness in clinical decision making. (...)

Stråleskadet vant etter syv år
aftenposten.no 29.5.2007
Lars Wetten (26) smiler igjen. Etter syv års kamp for å få erstatning etter store stråleskader, har han vunnet over Pasientskadenemnda i retten. (...)

Avslag på avslag.
I 2000 søkte han Norsk pasientskadeerstatning om erstatning for skadene som han mener skyldtes for voldsom behandling. Svaret var nei. To ganger anket han til Pasientskadenemnda og ba den omgjøre vedtaket, men fikk avslag både i 2002 og 2004. Da bestemte han seg for å gå rettens vei, og anla sivilt søksmål mot Pasientskadenemnda, men tapte i tingretten. (...)

Viktig dom.
- Hvis pasientskadeloven skal ha noen mening, må Lars vinne frem med sitt krav. Dette er en stor personlig seier for ham, mener advokat Nina Reiersen, som har ført saken for Wetten.

Hun mener dommen er svært viktig for alvorlig kreftsyke generelt:
- Noen ganger må man akseptere skader når det står mellom liv og kanskje død. Men det går en grense for hva man skal akseptere. Dommen viser at man går i riktig retning i det erstatningsmessige vernet, sier Reiersen. (...)

- For mye stråling
aftenposten.no 25.11.2005
Legene er enige om at svært få overlever den livstruende kreftformen Lars Wetten fikk. (...)

Store doser.
Legen som behandlet Wetten på Radiumhospitalet er spesialist på akkurat denne kreftformen. I retten fortalte han hvordan han fortløpende gjorde vurderinger av hva han mente var nødvendig for å kurere kreften og redde Lars' liv. Den medisinske sakkyndige konkluderte likevel med at han aldri ville gitt så store doser fordi han som øre-, nese- og halsspesialist vet hvor kritisk sårbar hode- og halsregionen er for stråling. Overlege Johan Tausjø på Radiumhospitalets egen øre-, nese- og halsavdeling er enig i dette.

- Dosen er det doble av hva jeg ville gitt, selv når jeg visste at sannsynligheten for helbredelse var veldig liten, sa Lewin. Han mente skadene var helt uakseptable, og viste til at han aldri noensinne har sett tilsvarende skader. (...)

Livreddende.
Advokat Ivar Holst som representerte Pasientskadenemnda avviste at Tausjøs uttalelser bragte noe nytt inn i saken. Han viste til det faktum at få overlever denne kreftformen selv med aggressiv behandling, og at behandlingen derfor måtte regnes som adekvat, selv med skadene som oppsto.

- For Lars Wetten var det livreddende behandling, sa Holst som la ned påstand om at avslaget skal stå.

Oslo Tingretts oppgave er å ta stilling til om Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er ansvarlig for skadene Lars Wetten er påført. Dom i saken faller like før jul. (...)

Får ingen erstatning
aftenposten.no 24.11.2005
Behandlingen gjorde Lars Wetten kreftfri, men gjorde ham også blind på et øye. 25-åringen kan heller ikke snakke, spise eller puste som andre. (...)

I går var første dag av saken Lars Wetten har anlagt mot Pasientskadenemnda. Etter avslag fra Norsk pasientskadeerstatning i 2001 - og to avslag i Nemnda om å få vedtaket omgjort og vurdert på nytt i 2002 og 2004 - går han nå rettens vei. (...)

- Hva skal man med Norsk pasientskadeerstatning hvis ikke Lars får oppreisning? spør mor Sølvi Wetten. (...)

- Hender systemet tar feil
aftenposten.no 24.11.2005
Pasientskadenemnda fungerer bra, men i enkelte kompliserte saker svikter systemet.

- Jevnt over fungerer Pasientskadeerstatningen bra, men det forekommer åpenbart noen saker der jeg har blitt overrasket over at folk har fått avslag.

- Jeg vil oppfordre nemndene til å passe spesielt på at det er pasientenes behov de skal ta seg av. Det offentlige helsevesens interesser greier Statens advokater fint å ta vare på selv, sier Harald T. Nesvik (fr.p.), leder av Helse- og Omsorgskomitéen på Stortinget. (...)

Utfordrer Norsk pasientskadeerstatning
helserevyen.no 18.7.2005
Personer som har vært utsatt for omfattende feilbehandling ønsker å organisere seg i en egen forening for å få den erstatningen de mener å ha krav på.

Solveig Nyvoll Samb ble for ti år siden utsatt for en dramatisk feilbehandling. Nå vil hun starte en egen forening for personer som kjemper for å få erstatning etter sykehusfeil. Dette skriver VG.

Tøff kamp også mot NPE
- Samtidig som vi har slitt med dramatiske følger av feilbehandlingen, har vi vært nødt til å føre en beinhard beviskamp mot Norsk Pasientskadeertatning (NPE). Nå ønsker vi å organisere oss, sier Solveig Nyvoll Samb.

Ser ikke behov for egen forening
NPE ser ikke behov for at det opprettes en forening for personer som kjemper for å få erstatning etter sykehusfeil.

- Vi føler oss ganske trygge på at vi har en god saksbehandling i tråd med pasientskadeloven. Det er omtrent en prosent av saksmengden som ender opp i retten, og i noen av de sakene så vil pasienten få omgjort NPEs vedtak, sier Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i NPE. (...)

Stråling - radar

Radarofre går til gigantsøksmål
dagbladet.no 26.2.2006
FAKTA
Stråleofrene
Dagbladet har gjennom flere artikler siden juni 2005 avdekket at en rekker adaroperatører i Luftforsvaret har fått kreft som kan skyldes radarstråling.

Siden 1950-åra og den kalde krigen har tusenvis av soldater blitt utsatt for strålingsfare fra radar. Mange er døde eller syke av kreft. Dette har utsløst en strøm av erstatningskrav i flere Nato-land.

Etter Dagbladets avsløringer satte Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet, Forsvaret og Sosial-og helsedirektoratet i gang arbeidet med å utrede mulig helserisiko ved Forsvarets radarer.

Statens Strålevern leder arbeidet og har satt sammen en arbeidsgruppe som inkluderer Institutt for Kreftforskning, Kreftregisteret, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, NTNU, Folkehelsa, svenske Statens Strålskydd og Karolinska Institutt. Gruppen starter arbeidet i disse dager.

Nå har de norske radarpionérene kontaktet amerikanske advokater, som forbereder et gigantsøksmål mot radarfabrikanter.
Mange veteraner fra NIKE-rakettsystemene i Våler, Asker, Nes og Trøgstad er forbannet. På hver sin kant har de slitt med kreftsykdom og tunge tanker. Da Dagbladet i fjor sommer satte søkelys på helsefarer ved radarstråling, satte det fart på Olaf Engvig fra Rissa, nå bosatt i Los Angeles. Han ga seg ikke før han før jul fant en av sine gamle kolleger i Minnesota. En annen var i Danmark, mens også tredjemann bodde i USA.

Alle fire var vedlikeholdsmenn på følgeradarene. De hadde ingen beskyttelse - ingen strålesikkerhetsregler å gå etter. (...)

Luftforsvaransatte fikk kreft
nrk.no 15.6.2005
Forsvarets radaranlegg i Trøgstad utsatte soldater og befal for ekstrem stråling i perioden fra 50-tallet og fram til anlegget ble lagt ned i 1991. Mange av dem som arbeidet ved NIKE-rakettbatteriet er nå døde av kreft. (...)

Mange døde og syke av kreft
dagbladet.no 15.6.2005
Tusenvis av soldater er blitt utsatt for strålingsfare fra radar siden 1950-åra og den kalde krigen. Mange er døde eller syke av kreft. Avsløringene har utløst en strøm av erstatningskrav i flere NATO-land. (...)

- Mer utsatt enn «Kvikk»-ofrene
dagbladet.no 18.6.2005
USIKKER: Etter KNM «Kvikk»-saken begynte Bjørn Røise for alvor å lure på om sønnen hans på 12 ble multifunksjonshemmet fordi han selv hadde vært radaroperatør. - Vi satt omtrent på radaren, sier han. (...)

- Kvikk-saken

Erstatning til "Kvikk"-barn
nrk.no 23.12.2006
15 barn med fedre som tjenestegjorde på marinefartøyet KNM "Kvikk", får utbetalt til sammen 17 millioner kroner.

Erstatningen kommer ti år etter at skandalen med de såkalte «Kvikk»-barna ble kjent.

Barna ble født med ulike misdannelser som settes i sammenheng med strålingen fedrene deres ble utsatt for fra spesialutstyret for elektronisk krigføring som båtene var utstyrt med. (...)

17 millioner til «Kvikk»-barna
aftenposten.no 23.12.2006
Ti år etter at skandalen ble kjent kommer de første utbetalingene av erstatning til de såkalte "Kvikk"-barna. Utbetalingene vil fortsette neste år. (...)

Krever 48 millioner fra Forsvaret
nrk.no 31.7.2006
14 barn som hadde fedre som gjorde tjeneste på KNM "Kvikk" krever erstatning på totalt 48 millioner kroner fra Forsvaret.

– Medisinsk sakkyndige har vurdert barnas grad av invaliditet, de har blant annet vært gjennom en nevropsykologisk undersøkelse. Det er nå regnet ut en erstatning for hvert barn som tilsammen blir vel 48 millioner kroner, sier advokat Stig Åkenes Johnsen til Bergens Tidende.

I en rapport fra Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen slår en fast at det er en klar statistisk sammenheng mellom «Kvikk»-barnas medfødte misdannelser og fedrenes opphold på KNM «Kvikk». (...)

Varsler full gjennomgang av «Kvikk»-saken
vg.no 11.4.2006
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) vil til bunns i «Kvikk»-saken. Hun vil blant annet finne ut hvorfor foreldrene til barn med misdannelser ikke stoler på statlige forskningsinstitusjoner som har vært inne i saken.

- Når jeg kommer tilbake fra påskeferie, vil jeg be om en full gjennomgang av «Kvikk»-saken, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen til Bergens Tidende.

- Først vil jeg danne meg et bilde av alt som er skjedd i saken de ti årene den har pågått. Så vil jeg ha jeg en oversikt over de prosesser som er satt i gang når det gjelder kartlegging av stråling i Forsvaret og forskningsprosjekter som pågår. Deretter får vi vurdere hva som skal gjøres videre, sier hun til avisen.

Hun legger spesielt merke til at foreldrene ikke stoler på statlige forskningsinstitusjoner:

- Det er alvorlig hvis foreldrene ikke har tillit til Statens strålevern, Statens arbeidsmiljøinstitutt og andre faginstitusjoner. Jeg må for min del finne ut hva som er årsaken til at foreldrene ikke stoler på ekspertene og hva som eventuelt skal til for at tilliten gjenopprettes, sier hun. (...)

- Kvikk-strålingen mer intens enn på andre fartøy
vg.no 6.4.2006
Folk som arbeider nær radar og radioantenner, har tre ganger så stor risiko for å få barn med medfødte skader, viser en rapport som legges fram for Sjøforsvaret torsdag.

Forskerne bygger rapporten på opplysninger fra over 11.000 militære menn som har til sammen 19.000 barn.

- Resultatene våre er oppsiktsvekkende, blant annet på bakgrunn av de høye forekomstene vi tidligere har funnet på KNM «Kvikk», sier professor Bente Moen ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende.

Hun leder analysene av en spørreundersøkelse som Seksjon for arbeidsmedisin har gjort for Sjøforsvaret på bakgrunn av Kvikk-saken. (...)

- Brannsaker

Dømt til å tape
nrk. no 4.5.2004
Hvis huset ditt brenner må du være på vakt. Du kan bli beskyldt for forsikringssvik og miste alt du eier.

– Vi har sett en rekke justismord i brannsaker, sier advokat Robert Robertsen.

Justismord i brannsaker blir et stadig større problem.

Fra tap til seier for brannofre
Advokat Robert Robertsen og hans team av pensjonerte eksperter er bekymret for justismord i brannsaker.

Til nå har Robertsen vært med på å snu et tjuetalls saker fra tap til seier.

Sammen med pensjonerte forsikringsdirektører og brannetterforskere har han hindret at folk blir uskyldig dømt for brannstifting.

For enkelt for forsikringsselskapene
For å renvaske folk må de arbeide mot sine tidligere arbeidsgivere. De pensjonerte ekspertene velger å gjøre dette fordi de ser en uheldig utvikling i brannsviksaker. De mener dårlig politiarbeid gjør det for enkelt for forsikringsselskapene å nekte og utbetale erstatning.

Mektige forsikringsselskap
– Den mistenkte er sjanseløs mot de mektige, rike forsikringsselskapene, sier tidligere politiførstebetjent Øyvind Torkildsen. Han mener det eneste beviset i en brannsak er brannstedet. Hvis ikke brannstedet blir undersøkt skikkelig, og feil brannårsak så blir slått fast, er katastrofen et faktum.

Kjempet i ni år
– Uten deres hjelp hadde jeg vært dømt nedenom og hjem, sier Oddmund Byklum.

Byklumsaken er den eneste saken i sitt slag som er blitt gjenopptatt i høyesterett. Dokumentene i saken hans kunne fylt et helt rom.

– Saken burde vært henlagt og avsluttet etter to dager, sier Torkildsen. (...)

Brann og rettssikkerhet
nrk.no 11.5.2004
Her kan du lese artikler laget i forbindelse med Brennpunktdokumentaren om justismord etter mangelfull brannetterforskning. Her er også råd fra en kjent brannetterforsker.

FORSIKRING ETTER BRANNEN?
Brann og rettssikkerhet
Nettmøte - etter brannen
Gode råd etter en brann
Redaktørens spalte: justismord
Uskyldig dømt for brannsvindel (...)

- Kjøttprodukter - den hissige e.coli-bakterien

Null i erstatning
tv2.no 23.3.2006
Foreldrene til gutten (4) som døde av E.coli-bakterien, får ikke et rødt øre i erstatning.

De andre barna som har blitt smittet av E.coli-bakterien kan hver kreve erstatning på opp mot 2,4 millioner kroner, dersom de får varige mén.

Men foreldrene som mistet sin nyresyke sønn, vil ikke ha krav på noen ting. Det sier professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Hans Jacob Bull.

Rått og forferdelig
- For foreldrene til den døde gutten vil det ikke bli snakk om erstatning, sier han til TV 2 Nettavisen.

- Hvorfor ikke det?
- For å ha krav på erstatning, må man ha hatt et forsørgertap. Og et lite barn vil naturlig nok ikke ha hatt noen å forsørge. Man kan si det er forferdelig og rått at barnets foreldre ikke får erstatning, men slik er det, sier Bull og viser til loven om skadeserstatning.

- Ikke uaktsomt
I drapssaker der unge mennesker blir drept, blir foreldrene ofte tilkjent oppreisning. Men Bull tviler på at noe slikt blir tilfelle i E.coli-saken.

- Det er kun snakk om oppreisning dersom noen forsettlig eller grovt uaktsomt volder skade på en annen person, sier han.

- Og Gilde har ikke opptrådt uforsvarlig?

- Ut fra det jeg har hørt så langt, vil jeg bli veldig overrasket dersom noen kommer fram til at Gilde har opptrådt grovt uaktsomt, svarer Bull.

Kan likevel få
Professoren i rettsvitenskap understreker at det likevel kan hende at Gilde betaler ut noe til foreldrene til den døde fireåringen, selv om de altså ikke er pliktig til det.

- Foreldre til omkomne i både Scandinavian Star- og Estonia-ulykken fikk økonomisk kompensasjon, selv om de ikke hadde krav på det. Det kan hende Gilde gjør noe liknende, men da tror jeg det er snakk om små summer, sier Bull. (...)

Gilde om dødsfall
hegnar.no 10.3.2006
- Det er med stor sorg vi i dag har mottatt den tragiske meldingen, sier Gilde-sjefen etter E.coli-dødsfall.

En fireåring som fikk nyresvikt etter å ha blitt smittet av den farlige E.coli-bakterien, er død.

- Det er med stor sorg vi i dag har mottatt den tragiske meldingen om at en fire år gammel gutt er død av akutt nyresvikt på Ullevål Universitetssykehus. Det er viktigere enn noen gang å finne smittekilden. Vi har sporet og isolert råvarepartiet guttens familie skal ha kjøpt kjøttdeig fra - og overlater nå dette til Mattilsynet, slik at de kan få gjennomtestet det, sier konsernsjef Axel Krogvig i Gilde Norsk Kjøtt BA i en melding.

Guttens familie skal ifølge Folkehelseinstituttet ha kjøpt Gilde kjøttdeig merket 103 i en butikk i Oppland.

- Helt fra første mistanke om at Gilde kjøttdeig kunne være smittekilden for E.coli, har vi gjort hva vi kunne for å komme til bunns i saken, sier Krogvig.
Folkehelseinstituttet har i dag også opplyst at et niende tilfelle av E.coli-smitte er innlagt ved Innlandet Sykehus på Lillehammer. (...)

4-åring døde av E.coli
aftenposten.no 10.3.2006
Et barn på 4 år smittet av den farlige E.coli-bakterien, døde i går ettermiddag av akutt nyresvikt på Ullevål universitetssykehus.

Et barn på 4 år, som ble lagt inn på Barneintensiv avdeling ved Ullevål universitetssykehus den 5.mars i år med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), døde i går ettermiddag av akutt nyresvikt med komplikasjoner, skriver Ullevål universitetssykehus i en pressemelding.

Omlag 5 prosent av pasienter med HUS får komplikasjoner som er livstruende, ifølge sykehuset. (...)

Gilde kan risikere erstatningsansvar
aftenposten.no 28.2.2006
Hvis den farlige varianten av e.coli-bakterien blir funnet i prøvene fra Gilde, kan selskapet bli dømt til å betale store erstatningssummer.

Ifølge advokatfullmektig Ane Sofie Tømmerås, som har skrevet en bok om erstatningsrett, er loven helt klar.

Tømmerås sier til NRK at produsenten har et såkalt objektivt ansvar. Det vil si at ansvaret ikke er avhengig av om en har skyld eller ikke, eller om en kunne gjort noe annerledes.

Dermed kan den saken rundt den hissige e.coli-bakterien, som hittil har gjort sju barn alvorlig syke, få etterspill i rettssalen.

Tømmerås mener at barna som er rammet og deres foreldre har krav på erstatning uansett om det er snakk om varige skader eller ikke. (...)

- Kan få erstatning likevel?

Kan få erstatning likevel (pdf)
aftenposten.no 26.3.2010
Åpner for å gi pasienter vederlag for feilbehandling

For et år siden mistet alle pasienter med foreldede saker muligheten til å få erstatning etter urimelig behandling. Nå kan de få den tilbake.

Nå åpner rettferdsvederlagsutvalget for at de skal få vederlag likevel.

I går skrev Aftenposten at helsekomiteen på Stortinget kommer med hard kritikk av sin egen rettferdsvederlagsordning. De mener det er urettferdig at overgrepsutsatte barn på behandlingshjem faller utenfor ordningen fordi de på papiret omfattes av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Her er imidlertid sakene foreldet.

Nå viser det seg at det ikke bare er denne gruppen som er avskåret fra vederlag, men samtlige søkere som har kommet særlig uheldig ut i en pasientsituasjon. En praksisendring i mars 2009 har ført til at kreftpasienter, sanatoriebarn og andre ble fratatt muligheten til offentlig oppreisning over natten.

Statens sivilrettsforvaltning og Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, som består av seks dommere og seks stortingsrepresentanter, kom i for frem til at dette er i tråd med hva Stortinget selv har vedtatt.

I en Stortingsproposisjon fra 2006-2007 unntas nemlig saker omfattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) fra rettferdsvederlagsordningen. I en fotnote står det at dette også gjelder saker som er foreldet. (…)

Også tidligere stortingsrepresentant og ekspert på rettferdsvederlagsordningen, Ane Sofie Tømmerås (Ap), har kritisert praksisen. Da Aftenposten først omtalte saken i forrige uke, sa hun at de som forvalter ordningen, misforstår. Avgrensningen mot andre erstatningsordninger gjelder ikke unntaksfritt, poengterte hun.

Nå kan det se ut som om Statens sivilrettsforvaltning og rettferdsvederlagsutvalgene har tatt til seg kritikken. I en e-post til Aftenposten skriver de at de vurderer å endre praksis - igjen.

Sikkerhetsventil. – Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har tatt spørsmålet opp til ny vurdering, og praksis kan bli endret slik at sakene likevel vil kunne vurderes i forhold til rettferdsvederlagsordningen, skriver seniorrådgiver i Statens sivilrettsforvaltning, Ellen Ystgaard Tjemsland.

I stortingsproposisjonen om ordningen står det i klartekst at den skal fungere som en sikkerhetsventil for personer som av ulike årsaker ikke når frem med
erstatningskrav.

Justisdepartementet forbereder nå en prinsipiell gjennomgang av Rettferdsvederlagsordningen etter påtrykk fra en samlet helsekomité på Stortinget. De enkelte departement vil ha ansvar for utredninger og undersøkelser på eget fagområde.(…)

- Parkinsonspasient får erstatning grunnet legemidlet Requips bivirkninger (- Pfizer må kompensere parkinsonpasienter som er blitt avhengige av gamling, sex og spiseforstyrrelser.) (- Det konfidensielle oppgjøret avslutter en fireårig rettssak for pasientene, hvorav noen spilte bort sine oppsparte midler etter å ha tatt legemidlet og hevdet at de ikke hadde hatt eksisterende gamblingproblemer.)

Pfizer must compensate Parkinson’s patients who became addicted (Pfizer må kompensere parkinsonpasienter som er blitt avhengige (gamling, sex og spiseforstyrrelser)
BMJ 2015; 350 BMJ 2015;350:h2565 (Published 14 May 2015)
Pfizer must compensate Parkinson’s patients who became addicted: An Australian court has approved payout deals for patients who developed gambling, sex, and eating addictions after taking cabergoline (marketed as Cabaser or Dostinex) to treat tremors associated with Parkinson’s disease or raised prolactin concentrations. The confidential settlement ends a four year court battle for the patients, some of whom gambled away their life savings after taking the drug and who claimed not to have had any pre-existing gambling problems. Others reported various forms of obsessive behaviour not normal to them, including compulsive eating, spending, hyper-sexuality, and performing repetitive tasks. (…)

(Anm: Spilleavhengighet (spilleavhengige/problemspillere) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

Parkinson's sufferer wins six figure payout from GlaxoSmithKline over drug that turned him into a 'gay sex and gambling addict' (Parkinsonspasient tilkjent sekssifret erstatningsbeløp fra GlaxoSmithKline for legemiddel som gjorde ham til "homofil sex- og spilleavhengig")
independent.co.uk 29.11.2012
Far til to barn sier han utviklet en ukontrollerbar lidenskap for homofil sex og gambling - på et tidspunkt solgte han sine barns leker for å finansiere sin avhengighet (Father-of-two says he developed an uncontrollable passion for gay sex and gambling - at one point even selling his children's toys to fund his addiction)

A French appeals court has upheld a ruling ordering GlaxoSmithKline to pay €197,000 (£159,000) to a man who claimed a drug given to him to treat Parkinson's turned him into a 'gay sex addict'.

Didier Jambart, 52, was prescribed the drug Requip in 2003 to treat his illness.

Within two years of beginning to take the drug the married father-of-two says he developed an uncontrollable passion for gay sex and gambling - at one point even selling his children's toys to fund his addiction.

He was awarded £160,000 in damages after a court in Rennes, France, upheld his claims.

The ruling, which is considered ground-breaking, was made yesterday by the appeal court, which awarded damages to Mr Jambart. (...)

- Sexgal av parkinsonmedisin.

(Anm: Her og nå hovedsending. Fredag 15. sep · Her og nå (…) 2. Sexgal av parkinsonmedisin. 3. Steinar Madsen om bivirkninger ved Parkinson-medisin (nrk.no 15.9.2017).)

- Sexgal av Parkinsonmedisiner

- Sexgal av Parkinsonmedisiner
vg.no 10.2.2011
SEXAVHENGIG: Didier Jambert, her sammen med kona i rettssalen i Nantes i Frankrike, fikk svært kraftige bivirkninger av medisinen mot Parkinsons sykdom.

Medisinen skulle hjelpe mot Parkinsons. I stedet hevder tobarnsfaren (51) at han ble både spillegal og sexavhengig.

Nå krever Didier Jambart fra Nantes i Frankrike rundt fire millioner kroner i erstatning fra legemiddelgiganten GlaxoSmithKline.

Ifølge nyhetsbyrået AFP hevder 51-åringen at medisinen Requip fikk ham hektet på gambling, uhemmet homofil sex og gjorde ham suicidal. (...)

Kjent effekt
Medisinsk direktør Olav Flaten i GlaxoSmithKline sier til VG at både spillegalskap og hyperseksualitet er kjente bivirkninger for Requip og lignende preparater.

- Dette er en mindre vanlig eller sjelden bivirkning, sier Flaten. (...)

- Eldre kvinne får erstatning etter pantekøkrangel. En 73 år gammel kvinne måtte skifte ut fire tenner etter at 75 år gammel mann slo og sparket henne i en butikk i Vestby i fjor sommer.

(Anm: Eldre kvinne får erstatning etter pantekøkrangel. En 73 år gammel kvinne måtte skifte ut fire tenner etter at 75 år gammel mann slo og sparket henne i en butikk i Vestby i fjor sommer. Nå er hun tilkjent erstatning. (…) Ikke strafferettslig tilregnelig Den 73 år gamle kvinnen måtte erstatte fire tenner ved operasjon. Det førte til fire tannlegebesøk over en periode på flere måneder. Follo tingrett har dømt gjerningsmannen til å betale henne 17.005 kroner i erstatning til dekning av tannlegeregningen. Utover dette fikk ikke mannen noen ytterligere straff. Grunnen til frikjennelsen er at to av tre dommere mener at det ikke er bevist ut over enhver tvil at mannen var strafferettslig tilregnelig på handlingstidspunktet. Dermed kan han ikke straffes. I retten erkjente mannen ikke straffskyld. 75-åringen var preget av demens både da volden skjedde og under den foreløpige undersøkelsen av ham. (nrk.no 15.10.2017).)

- Tinte rør med hårføner. Brannen kostet 34 millioner. Forsikringskrangelen endte opp i Høyesterett. Å bruke hårføneren til å tine et frossent vannrør var grovt uaktsomt, slår Høyesterett fast.

(Anm: Tinte rør med hårføner. Brannen kostet 34 millioner. Forsikringskrangelen endte opp i Høyesterett. Å bruke hårføneren til å tine et frossent vannrør var grovt uaktsomt, slår Høyesterett fast. Dermed må et forsikringsselskap punge ut til et annet etter skade. Det var en kald vinterdag i januar 2014. En mann stakk en håføner inn i en sjakt på kjøkkenet for å tine opp vannrøret. Det var en kostbar tabbe. Det tok fyr og endte opp med skader og omkostninger som til slutt løp opp i 34 millioner kroner. Skulle bare tine opp et frossent rør Mannen med hørføneren ble først dømt til en bot på 30.000 kroner i tingretten, men senere frikjent av lagmannsretten. Lagmannsretten kom til at mannen ikke kunne straffedømmes for å ha handlet uaktsomt. (aftenposten.no 27.10.2017).)

Diverse artikler

J&J ramt af milliarddyr dom i hoftesag.
medwatch.dk 18.3.2016
Fem sagsøgere har i Texas fået tildelt en milliardstor erstatning fra Johnson & Johnsons datterselskab DePuy i sagen om hofteimplantater, hvor omkring 8000 flere sagsøgere venter, alene i Texas.

500 mio. dollars, eller hvad der svarer til 3,3 mia. kr. Så meget er fem sagsøgere ifølge Reuters blevet tildelt af en jury ved en domstol i Texas.

De fem havde sagsøgt Johnson & Johnson-datterselskabet DePuy i en retssag, hvor selskabets metal-mod-metal-hofteimplantat Pinnacle beskyldes for at være defekt og forårsage metalaffald i patienternes blod. Udfaldet blev, at juryen fandt, at Pinnacle-hofterne var mangelfuldt designet, og at selskaberne ikke advarede offentligheden om deres risici.

Domme i disse tidlige retssager er ikke bindende for resten af retssagerne, der fortsat venter for J&J, men bruges til at hjælpe med at vurdere værdien af de resterende krav. Mere end 8000 Pinnacle-relaterede retssager er blevet konsolideret ved Texas' føderal domstol. J&J vil dog appellere dommen og forventer, at erstatningen ved appeldomstolen kan blive reduceret til så lidt som 10 mio. dollars. (…)

DePuy stoppede med at sælge metal-mod-metal-versionen af Pinnacle i 2013. I øvrigt samme år, som man betalte 2,5 mia. dollars i forlig for at afslutte mere end 7000 retssager vedrørende en anden metal-mod-metal-hofte, ASR, som blev tilbagekaldt i 2010. (…)

Dr. Død! Kreftlege dømt til 45 års fengsel, ga cellegift til friske folk
tv2.no 11.7.2015
– Han står bak den mest alvorlige bedragerisaken i USAs historie, sier statsadvokaten om Farid Fata (50).

DØMT: Farid Fata lurte hundrevis av mennesker til å tro at de hadde kreft og ga dem dyr medisin for å håve inn på forsikringen deres. (…)

Påtalemyndigheten mener det dreier seg om over 500 pasienter som Fata bevisst førte bak lyset, og som han ga vedvarende smertefulle og til dels livsfarlige kjemoterapi-behandlinger i form av blant annet cellegift.

– Fata er en medisinsk versjon av finans-svindleren Bernard Madoff. Han løy og bedro pasientene sine og tilla de sykdommer de ikke hadde, kun for å håve inn på svindyr behandling som han mottok millioner av kroner for av pasientenes forsikringsselskaper, tordnet statsadvokat Paul Borman i retten. (…)

Et ekspertvitne fortalte retten at Fatas pasienter fikk store doser med et kraftig og dyrt medikament som utsatte dem for livstruende infeksjoner.

Ofrene vitnet om hvordan legen deres hadde stjålet deres helse, penger og tillit.

– Fata har en plass blant de verste lovbryterne i landet. Han utnyttet ofrenes vilje til å leve, sier spesialagent Paul Abbate i FBI. Han var med på avsløringen og vitnet i retten. (…)

(Anm: Lege ga kreftmedisin til friske pasienter, nå er han dømt til 45 års fengsel. Over 9000 unødvendige injeksjoner. (dagbladet.no 11.7.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

Leger kommenterte utslett på pasients penis. Dømt til å betale en halv millon dollar
dagbladet.no 24.6.2015
Mobbet pasient under tykktarms-undersøkelsen.

En domstol i delstaten Virginia i USA, har denne uken gitt medhold til en saksøker som har vært i sentrum av en ubehagelig opplevelse.

- Jeg har aldri vært borti en lignende sak, sier Lee Berlik, en advokat i Virginia som spesialiserer seg på ærekrenkelser til The Washington Post.

Saken det gjelder handler om en mann som skulle gjennom koloskopi, en såkalt tykktarmsundersøkelse. De mest anvendte tarmundersøkelsene utføres normalt i full narkose, og når man våkner er det helt normalt å føle seg litt tåkete og sløv.

For å være sikker på å huske legens instruksjoner etter undersøkelsen fikk pasienten en strålende idé.

Alene på legekontoret i operasjonsfrakken, mens han ventet på å bli rullet inn på undersøkelsessalen, tok mannen frem mobilen for å ta opp instruksjonene legen ville gi ham etter inngrepet. Telefonen plasserte han så i baklommen før han la seg ned på operasjonsbordet.

Men på vei hjem fra undersøkelsen fikk mannen litt av et sjokk da han trykket på play-knappen. (…)

Full seier for grunneierne
nrk.no 22.4.2015
Høyesterett har bestemt at prisen for festet tomt nå kan reguleres etter tomteverdien.

et ble full seier for grunneierne i Tomtefestesaken som ble behandlet i Høyesterett onsdag.

Striden sto om hvordan festeavgiften skulle reguleres, altså hvor mye det skal koste for de som leier tomten.

En enstemmig Høyesterett kom frem til at prisen for festet tomt nå kan reguleres etter tomteverdien.

Les også: Sterke reaksjoner på nye forslag for tomtefesteavgift

Kan få kraftig prisøkning
Dommen kan få konsekvenser for flere enn 100.000 festekontrakter, som kan bety en kraftig prisøkning i hytteavgifter. (…)

(Anm: Tomtefestebalanse? Den nye loven er i overkant vennlig mot grunneierne. UBALANSERT: Det er forståelig at regjeringen, her ved statsminister Erna Solberg, vil ha en ny tomtefestelov. Men går man ikke her fra en ubalanse til en ny? spør artikkelforfatterne. (dagbladet.no 28.4.2015).)

Barnedødsfallet i Vanvikan:  Mor krever 700 000 kroner i oppreisningserstatning
fosnafolket.no 10.4.2015
Advokat Thomas Randby har på vegne av den tidligere siktede moren reist et erstatningskrav på 700 000 kroner for urettmessig straffeforfølgelse. (…)

Henlagt
Det var i november 2013 at en 15 måneder gammel gutt ble funnet død i familiens hjem i Vanvikan i Leksvik kommune. Etter dødsfallet ble både mor og far siktet for medvirkning til legemsbeskadigelse med døden til følge. Verken den foreløpige eller den endelige obduksjonsrapporten klarte å fastslå årsaken til at gutten døde. Saken ble til slutt henlagt i november i fjor.

- Stor belastning
Nå krever altså paret erstatning for urettmessig straffeforfølgelse.

- De krever oppreisningserstatning. Saken har vært en stor belastning for dem. For de fleste vil det å miste et barn være en belastning som nesten ikke er til å bære. Når man i tillegg blir siktet i en straffesak, blir det en veldig spesiell sorgprosess, sier advokat Randy. (…)

(Anm: Mor krever erstatning etter barnedødsfall (nrk.no 11.4.2015).)

(Anm: Oppreisningserstatning er en form for erstatning for tort og smerte av ikke-økonomisk art. (no.wikipedia.org).)

Mangelfull oppfølging av Forsvarets veteraner
riksrevisjonen.no 12.6.2014
Varierende tilbud og til dels lange ventetider gjør at veteraner med psykiske plager i mange tilfeller ikke får den hjelpen de trenger. – Det er ikke etablert et behandlingstilbud som sikrer at veteraner med psykiske helseplager får god nok oppfølging, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av ivaretakelse av veteraner fra internasjonale operasjoner Dokument 3:9 (2013–2014) (riksrevisjonen.no 12.6.2014).)

Vant rekordsøksmål mot moteblad
nettavisen.no 2.5.2014
VANT FRAM: Advokat Per Danielsen og hans klient.

Cosmopolitan og utgiveren Aller Media er dømt for ærekrenkelser.

Magasinet må betale mer enn 1,8 millioner kroner i oppreisning og saksomkostninger. Oppreisningsbeløpet er ny rekord i Norge.

Saken dreier seg om et oppslag i Cosmopolitan hvor en blogger påstod at ekskjæresten hennes hadde utsatt henne for voldsbruk og fysisk mishandling.

Ekskjæresten gikk til sak fordi han mente det ikke var sant, og har nå vunnet fram.

- Dommen har fanget opp kursendringen i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg som gradvis har kommet de siste årene, til fordel for personvernet. Dommen viser at det heretter vil bli lettere å vinne mot massemedia i de vanlige sakene med grove beskyldninger der det ikke er ført sannhetsbevis, sier advokat Per Danielsen til Nettavisen. (…)

Outsourcet korrrektur til India, kvinne tilkjent 4 millioner i erstatning
nrk.no 3.3.2014
En kvinne som mistet jobben som korrekturleser ved Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek (NLB), er tilkjent fire millioner kroner i erstatning etter at arbeidsoppgavene hennes ble outsourcet til India.

I retten hevdet kvinnens sjef at det var lettere for en inder som ikke kan norsk å lese korrektur, noe retten ikke trodde på, skriver Dagens Næringsliv.

NLB er en statlig virksomhet som er underlagt Kulturdepartementet, og kvinnen har siden 1980-tallet blant annet jobbet med overføring av skjønnlitteratur og pensumlitteratur til punktskrift. Hun oversatte stort sett fra norske bøker, men også engelske. (...)

Fagereng får tre millioner i oppreisning fra staten
vg.no 28.2.2014
Anne-Grete Fagereng (66) og Justisdepartementet har i Oslo tingrett inngått et forlik på drøyt tre millioner kroner i oppreisning fordi hun ble urettmessig dømt på 1990-tallet.

Fagereng ble i 2011 frikjent i Agder lagmannsrett for å ha levert falske anmeldelser av trakassering og overfall i 1994 og 1995 etter å ha blitt dømt for det samme i 1998.

Nå får hun altså flere millioner kroner i oppreisning etter å ha møtt Justisdepartementet i retten, melder Bergens Tidende. Her kom det fram at saken har vært svært belastende for familien Fagereng over lang tid.

Saken vakte stor oppsikt i Bergen gjennom store deler av 1990-tallet. Anmeldelsene gikk ut på at Anne-Grete Fagereng hadde blitt overfalt i en gangtunnel, og at hun og hennes ektemann, daværende rådmann i Bergen Ragnar Fagereng, hadde blitt trakassert.

Under gjenopptakelsessaken i 2011 forklarte en mann at han sto bak trakasseringen av ekteparet.

- Det aller viktigste for meg er at jeg endelig blir trodd. Ingen har trodd på meg til nå, bortsett fra min mann og mine aller nærmeste, sier Fagereng til Bergens Tidende. (...)

Trafikkoffer fikk 2666 prosent mer enn forsikringstilbudet
vg 21.2.2014
ADVOKAT-SEIER: Det har blitt mange saksdokumenter å holde styr på for Jan Inge Thesen i advokatfirmaet Robertsen i alle årene saken har pågått.

Forsikringsselskapet tilbød trafikkofferet 300.000 kroner. Da retten hadde talt var erstatningsbeløpet kommet opp i 8,3 millioner kroner. (...)

Tønderpigen sagsøger kommunen
politiken.dk 11.1.2014
Den misbrugte pige fra Tønder vil have erstatning fra kommunen, der overså talrige alarmsignaler.

Pigen fra Tøndersagen lægger nu sag an mod Tønder Kommune.

Hun blev, fra hun var tre, til hun var elleve år, misbrugt af sin far og til sidst også lejet ud til sex med fremmede mænd. Nu vil hun have erstatning for, at den daværende Løgumkloster Kommune og Tønder Kommune på trods af mange alarmsignaler overså overgrebene. Tilmed er samfundets efterfølgende hjælp til pigen også gået galt på flere punkter.

Jeg har behov for sende et signal om, at det, der er foregået i min sag, under ingen omstændigheder er i orden - Tønderpigen

»Jeg har behov for sende et signal om, at det, der er foregået i min sag, under ingen omstændigheder er i orden«, siger pigen, der er gået til organisationen Børns Vilkår for at få vejledning og hjælp af en bisidder i forbindelse med retssagen. (...)

Foreldrene fikk oppreisning etter at Matias (21) døde av kreft
vg.no 20.12.2013
Foreldrene til nå avdøde Matias Brenna Wilberg fikk 250.000 kroner i oppreisning fra det private sykehuset Aleris etter legetabbe.

Ifølge TV 2 har foreldrene til Matias Brenna Wilberg mottatt 250.000 kroner i oppreising fra det private sykehuset Aleris.

Det var Romerikes blad som først skrev om Matias i desember 2009. Den da 17 år gamle gutten, som fikk livstruende kreft etter at en hudlege kastet føflekken hans i søpla i stedet for å sende den til undersøkelse.

I oktober døde 21 år gamle Wilberg fra Kjeller på Romerike av føflekkreft, etter flere års kamp mot sykdommen. (...)

Høyesterett vil vurdere Schjenken-saken
journalisten.no 10.9.2013
Erik Schjenken . Foto: Martin Huseby Jensen

Skal ta stilling til ytringer i meningsjournalistikken. (...)

Muligt milliardforlig på vej i hoftesag
medwatch.dk 22.8.2013
Johnson & Johnson overvejer at betale mere end 3 mia. dollar i erstatning til tusindvis af patienter, som har fået indopereret de udskældte ASR-hofteimplantater.

Storkoncernen Johnson & Johnson er klar til at betale over 3 mia. dollar for at indgå forlig i tusindvis af erstatningssager vedrørende selskabets udskældte hofteimplantater, som blev fjernet fra markedet for nogle år siden. Det skriver Bloomberg.

I 2010 blev medicoindustrien ramt af en større skandale, da verdens største virksomhed på sundhedsplejeområdet, Johnson & Johnson, blev tvunget til at trække 93.000 hofteimplantater fra markedet.

De såkaldte ASR-metal-mod-metal-hofter blev tilbagetrukket efter, at adskillige patienter beklagede sig over smerter, problemer med at bevæge sig, infektioner og knoglebrud. Ligesom man registrerede forhøjede koncentrationer af bestemte metaller i blodet på patienterne.

Siden er koncernen blevet inddraget i en lang række retssager pga. hofteimplantaterne, især i hjemlandet USA, men nu mener Bloomberg altså at vide, at koncernen er klar til at punge ud for at stoppe disse sager. (...)

Bankkunder har fått erstatning, men må holde munn om det
aftenposten.no 6.8.2013
Sparebanken Toten har betalt erstatning til sparekunder. Men hvis kundene snakker om det, må de betale pengene tilbake.

- Hvis kunder i Totens Sparebank kommenterer tilbakebetalingen til venner, bekjente eller medier, plikter man å betale tilbake beløpet, skriver Oppland Arbeiderblad.

En rekke av sparebankens kunder har ifølge avisen tapt penger etter å ha investert i diverse aksjefond og syndikerte eiendomsprosjekter (ofte kalt «eiendomsfond»). (...)

Cati kan få nazi-erstatning etter 70 år
tv2nyhetene.no 29.7.2013
ERSTATNING: 70 år etter at nazistene tok butikken til bestemoren til Cati Holland, kan hun endelig søke om erstatning for tapt eiendom.

Cati Holland (75) fikk plutselig en uventet e-post om bestemorens butikk i Berlin.

Siden kollapsen av Hitlers «tredje rike» i 1945 har Tyskland betalt ut rundt 70 milliarder euro til holocaust-ofre etter andre verdenskrig. Over to millioner mennesker har mottatt erstatning, og arbeidet med å finne gjenlevende og etterkommere av krigens ofre fortsetter.

Nå har sosiale medier blitt en viktig del i det kompliserte arbeidet med å komme i kontakt med etterkommere. Mange er døde, og flere etterkommere vet ikke at familien hadde verdier som ble beslaglagt av nazistene under krigen. Én av dem var Cati Holland. (...)

Forbrukerrådet kan ikke lastes for fall i hudpleieprodukter
nettavisen.no 9.7.2013
Oslo (NTB): Forbrukerrådet kan ikke lastes for fallende salg av A-crème etter at de lanserte hormonsjekk-appen, mener Oslo tingrett.

Produsenten av A-crème, Naturlig Valg AS, mente at forbrukerne valgte vekk deres produkt som følge av Hormonsjekk-appen, og gikk til søksmål mot Forbrukerrådet for fallende inntekter.

Oslo tingrett er ikke enig, og har frifunnet Forbrukerrådet, og dømt Naturlig Valg til å betale 290.000 kroner i sakskostnader.

- Hvis salget av A-crème har gått ned, er det fordi forbrukerne selv har valgt bort produktet. Dette er de selvfølgelig i sin fulle rett til å gjøre, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Hormonsjekk-appen lar forbrukerne finne ut hvilke hudpleieprodukter som inneholder hormonforstyrrende stoffer. Den informerer om EUs liste over stoffer som mistenkes å ha hormonforstyrrende effekt på mennesker. A-crème inneholder methylparaben, som er ett av stoffene på denne listen.

Tingretten viser i dommen til at Forbrukerrådet har satt søkelys på et alvorlig tema, og er i sin fulle rett til å sikre at forbrukerne kan ta trygge valg. (©NTB)

Vann fram med anken i lagmannsretten
nrk.no 19.6.2013
May Britt Hovland frå Årdal har kjempa ein lang kamp i retten for å bli trudd. No trur også lagmannsretten på ho og anka frå Staten vert forkasta.

May Britt Hovland vart i 1993 jaga ut av kontoret til fastlegen sin i Årdal med orda «Du er hypokonder»

LES OGSÅ: Vart kalla hypokonder – no kjempar ho i retten

I 2011 vann Hovland i Oslo tingrett, og det vart påvist årsakssamanheng mellom helsetilstanden hennar og ei vaksine ho tok i samband med eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse.

Forkasta anken
Pasientskadenemnda vart pålagt å betale May Britt sine sakskostnader på 250.000 kr etter saka i tingretten, men anka dommen til Borgarting lagmannsrett. Forhandlinga blei halde i starten av mai i år.

Lagmannsretten finn forklaringa til Hovland truverdig. Også dei meiner det kan vere ei årsakssamanheng mellom ME-sjukdomen og vaksinen ho tok i 1991.

Hovland har vunne saka over staten og har i utgangspunktet krav på full erstatning for sine sakskostknadar, står det skrive i domen.

Staten ved personskadenemnda må betale 286 589 kroner til Hovland innan to veker frå forkynninga av domen. (...)

Dagbladet anker Schjenken-dommen
na24.no 24.5.2013
SISTE ORD ER IKKE SAGT: Dagbladet anker Schjenken-dommen. Her ambulansesjåfør Erik Schjenken da saken var oppe i Borgarting lagmannsrett.

Nå kan saken havne i Høyesterett.

Dagbladet anker nå dommen fra Borgarting lagmannsrett. Avisen ble dømt til å betale den tidligere ambulansesjåføren Erik Albin Schjenken med 200.000 kroner i oppreisning og 1 million kroner i saksomkostninger.

- Vi mener lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk. Det er negativt for den offentlig debatt. Dommen legger også streke begrensninger i det vi mener er å diskutere rasisme. Vi opplever også at lagmannsretten med sin avgjørelse redigerer Dagbladet. Det er kanskje det mest alvorlige punktet, sier John Arne Markussen, redaktør i Dagbladet, til Nettavisen NA24. (...)

Advokat: Hjemsendte vernepliktige kan ha grunnlag for erstatning
aftenposten.no 13.5.2013
Har en 19-åring som mener seg dårlig behandlet, noen sjanse mot Forsvarsmakten? Ja, mener erstatningsrettsadvokat.

Aftenposten skriver om ungdom som er kjent tjenestedyktige, mottar innkallelse, innstiller seg på et år i Forsvaret, møter opp til førstegangstjenesten – og blir dimittert mot sin vilje. Har de overhodet noen rettigheter?

- En svært interessant problemstilling, sier Laila Marie Bendiksen.

Hun er advokat og partner i firmaet Brækhus Dege og medlem av Advokatforeningens erstatningsrettsutvalg.

I utgangspunktet slår hun fast at det skal mye til for at den vernepliktige skal kunne kreve å få dekket omkostninger og tap ved at han eller hun ikke får gjennomført førstegangstjenesten som forutsatt. (...)

May Britt vart kalla hypokonder - no kjempar ho i retten for fleire andre
nrk.no 6.5.2013
TRE DAGAR I RETTEN: May Britt Hovland fekk ME og meiner vaksine ho fekk var årsaka.

May Britt Hovland vart i 1993 jaga ut av kontoret til fastlegen sin i Årdal med orda «Du er hypokonder». I 2011 vart ho tilkjent erstatning. Denne veka er det omkamp i lagmannsretten. (...)

I 2011 vann Hovland i Oslo tingrett, og det vart påvist årsakssamanheng mellom helsetilstanden hennar og ei vaksine ho tok i samband med eit statleg vaksineforsøk mot hjernehinnebetennelse.

Pasientskadenemnda vart pålagt å betale May Britt sine sakskostnader på 250.000 kr, skreiv tv2.no etter saka i tingretten. (...)

Leger får avgjørende rolle i ankesak om vaksine-erstatning
aftenposten.no 6.5.2013
Partene er enige om May Britt Hovland har utmattelsesykdommen ME. Men de er uenige om når hun fikk den. Hvis ME-sykdommen knyttes til vaksinen hun tok som 17-åring, kan hun søke om millionerstatning. (...)

ME-syk krever erstatning av staten
aftenposten.no 6.5.2013
May Britt Hovland (38) mener hun fikk utmattelsessykdommen ME etter å ha deltatt i et vaksineforsøk som barn.

Hovland var én av 180 000 skoleelever som ble vaksinert mot hjernehinnebetennelse i 1988 og 1991. 38-åringen vant frem i Oslo tingrett, men staten har anket til lagmannsretten, som starter hovedforhandlingene i dag. Pasientskadenemnda ved advokat Jan Aubert mener kvinnen fikk bihulebetennelse, og at det ikke er en sammenheng mellom vaksinen og ME-sykdommen.

Testet ut på ungdom
Norske helsemyndigheter ønsket mot slutten av 80-tallet å teste ut vaksinen mot hjernehinnebetennelse. Vaksinen ble aldri innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Hovland tok vaksinen da hun gikk på ungdomsskolen. Ifølge hennes advokat, Edmund Asbøll, fikk hun smerter umiddelbart etter vaksinen. (...)

Uenig i årsakssammenhengen
Advokat Jan Aubert i advokatfirmaet Kogstad Lunde & Co sier Staten ved Pasientskadenemnda valgte å anke fordi de er uenige med Oslo tingrett i at det er en årsakssammenheng mellom vaksinene høsten 1991 og utviklingen av ME. (...)

– Medieofre får for lave erstatninger
ukeavisenledelse.no 24.4.2013
Medieofre bør få større erstatningssummer, mener Øystein Stray Spetalen.

Finansmann Øystein Stray Spetalen mener medieofre bør få mer i oppreisning.

Ambulansesjåføren Erik Schjenken fikk tirsdag medhold i ankesaken mot Dagbladet, og avisens dekning av hans rolle i Ali Farah-saken i 2007. Schjenken ble imidlertid ikke tilkjent mer enn 200.000 kroner i oppreisning. Det reagerer Øystein Stray Spetalen på:

– Oppreisningssummen som Dagbladet nå er dømt til å betale står ikke i forhold til den belastningen Schjenken har vært igjennom. Da tenker jeg på sykmeldinger, mediepresset og den tiden han har vært uten arbeid, forteller Spetalen til Dagens Næringsliv.

I tingretten i 2011 ble Schjenken tilkjent én million kroner i oppreisning, mens lagmannsretten tirsdag kuttet 800.000 kroner av oppreisningssummen.

Schjenken stevnet Dagbladet for ærekrenkelser, fordi han mente seg uthengt som rasist i avisen i dagene etter hendelsen. Han er tidligere renvasket av både Helsetilsynet, Statens Helsepersonellnemd og likestillingsnemda. (...)

Drikker opp statens millionerstatning
na24.no 5.12.2012
Hjemvendte soldater med psykiske problemer drikker opp millionerstatningene - enkelte på få uker.

Flere utenlandsveteraner med psykiske problemer sløser bort millionene de får av staten. Det forteller Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoner overfor P4.

- Ikke alle takler å få tre millioner kroner på konto, sier Knut Østbøll i Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoner.

Han forteller til P4 Nyhetene at de har eksempler på veteraner som har drukket opp pengene på bare noen uker.

Østbøll har ikke tall på hvor mange som sløser bort kompensasjonen, men sier at NVIO stadig får henvendelser fra tidligere militæransatte som har fått penger fra staten og trenger hjelp til å forvalte dem. (...)

Harsh punishments rare for drug compounding mistakes (Sjelden harde straffer for feil ved tilvirkning av legemidler i apotek)
usatoday.com 1.11.2012
When compounding pharmacies make mistakes, they seldom face harsh regulatory punishment, a review of legal cases by USA TODAY shows. More often, the real penalty comes via lawsuits for damages.

:55PM EDT October 31. 2012 - WASHINGTON -- The legal landscape is littered with charges of negligence and misconduct by compounding pharmacies such as the one implicated in the nation's ongoing meningitis outbreak, but they rarely result in tough punishments, an examination of legal records shows.

In some cases, there's almost no penalty for pharmacies that break the rules, and the people who run them simply continue with business as usual, sometimes with tragic results.

Compounding pharmacies, which mix specialized and hard-to-get medications from raw ingredients, have been tied repeatedly to illness outbreaks -- the Food and Drug Administration has recorded about 200 "adverse events" linked to 71 compounded products since 1990. Some of those cases were eerily similar to the current meningitis episode, which has killed 28 so far. (...)

Pfizer Settles First Chantix Suicide Case Set for Trial (Pfizer forliker første søksmål i selvmordssak for retten mot Chantix)
businessweek.com 18.10.2012
Pfizer Inc. (PFE) reached a confidential settlement with the widow of a Minnesota man who killed himself after taking its anti-smoking drug Chantix, averting a trial set to begin next week.

The widow of Mark Alan Whitely sued Pfizer after his death in November 2007, alleging the company failed to sufficiently warn that Chantix could increase the risk of suicide. The Whitely lawsuit was the first of more than 2,500 Chantix cases pending in federal court in Alabama set for trial, according to court records.

“We can confirm that we have settled this case,” Chris Loder, a Pfizer spokesman, said in an e-mailed statement today. “Terms are confidential.” (...)

(Anm: FDA warn Chantix could affect patients' alcohol tolerance (medicalnewstoday.com 10.3.2015).)

Analysis: When implanted medical devices go wrong, who pays? (Analyse: Når det går galt med implantert medisinsk utstyr, hvem betaler?)
reuters.com 8.10.2012
(Reuters) - Insurance companies, often stuck with the tab for health services when a medical device fails, are ready to share the pain.

As the number of costly, high-profile recalls rises, along with pressure to cut their own spending, insurers are starting to pin more of the responsibility on manufacturers.

If they succeed, medical device makers - already worried about weaker global demand for many of their products and the impact of a new U.S. tax on their profits - will have even more costs in the wake of product recalls, the biggest of which can already lead to billions of dollars in expenses.

"The (insurance) plans are being more aggressive. The reason it gets so much more focus now is because there are so many cases," said Mark Fischer, chairman of Rawlings & Associates, a unit of the Rawlings Group that helps insurance companies recoup payments from the party that was deemed at fault for claims, a legal service known as subrogation.

In recent years, more than a hundred medical devices were recalled out of concern they could cause serious injury or death. (...)

(Anm: Medical executives face criminal charges for “misbranded” devices. Two US medical device executives are facing criminal charges for off-label promotion of a device to treat nasal sinus problems. (…) This was not the first time that a device cleared through the 510(k) pathway made it on to the market despite being manufactured in a manner intended to enable off-label use rather than the original use in the predicate device cited. BMJ 2016;353:i3270  (Published 10 June 2016).)

J&J Said to Pay $600,000 to Settle First Suits Over Hips (J&J sies å ha betalt 600 000 dollar for å forlike første hofte-søksmål)
bloomberg.com 22.8.2012
Johnson & Johnson (JNJ), which faces about 8,000 lawsuits over hip implants it recalled in 2010, agreed to pay about $600,000 to resolve three cases in the first settlements of the litigation, people familiar with the accords said.

Officials of J&J’s DePuy unit agreed earlier this month to settle Nevada residents’ suits over the company’s ASR hip implants, two people familiar with the agreement said. The company will pay about $200,000 a case to resolve the suits before they were scheduled to go to trial later this year, the people said. They spoke on condition of anonymity because they weren’t authorized to speak publicly about the accords. (...)

(Anm: J&J förklarar sig skyldiga om förorenade läkemedel. Johnson & Johnson erkänner att man har sålt läkemedel till barn som varit kontaminerat med metallpartiklar. (lakemedelsvarlden.se 13.3.2015).)

(Anm: J&J idømt millionerstatning i talkum-sag. Johnson & Johnson er blevet idømt at betale en trecifret millionerstatning, efter en kvinde døde af kræft i æggestokkene, som er blevet koblet til brugen af J&J's babypudder. Familien til en kvinde, der sidste år døde af kræft i æggestokkene, er nu blevet tildelt en trecifret millionerstatning af Johnson & Johnson. Ifølge Bloomberg skal J&J betale 10 mio. dollars som en kompensation og 62 mio. dollars som et "straffetillæg." (dagenspharma.dk 23.2.2016).)

(Anm: J&J vil ikke give op i talkum-sag. Amerikanske Johnson & Johnson står fast på, at der ikke er noget galt med deres talkum, selvom over 1.400 kvinder sagsøger selskabet, og selskabet allerede har tabt tre retssager. (medwatch.dk 23.5.2016).)

(Anm: Johnson & Johnson dømt til å betale 72 millioner dollar. Det farmasøytiske selskapet Johnson & Johnson er dømt til å betale erstatning til familien til en avdød kvinne som hevdet at talkum ga henne kreft. (…) rettssaken viste Fox sine advokater til et internt notat fra september 1997 hvor en medisinsk konsulent hos Johnson & Johnson skriver at enhver som benekter risikoen mellom hygienisk talkumbruk og eggstokkreft vil offentlig bli oppfattet på samme måte som de som nektet en sammenheng mellom røyking av sigaretter og kreft. (nrk.no 24.2.2016).)

Ble overfalt av psykotisk pasient, nektes yrkesskadeerstatning
tv2nyhetene.no 27.4.2012
– Dette er den tøffeste kampen mot et forsikringsselskap jeg har sett.

Psykiateren Arshad ble brutalt overfalt på jobben i april 2006.

– Jeg hadde en samtale med en psykotisk pasient. Plutselig reiste han seg opp og sparket kraftig mot ansiktet mitt. Jeg falt på gulvet og husker ikke hva som skjedde etterpå, forteller Arshad til TV 2 hjelper deg. (...)

Staten opgiver erstatningskrav mod Omniscan-producent
ugeskriftet.dk 19.4.2012
Den danske stat opgiver at sagsøge producenten af mr-kontraststoffet Omniscan med krav om erstatning.

Det er anden gang på tre år, at statens advokat, Kammeradvokaten, fraråder den siddende sundhedsminister at sagsøge GE Healthcare, som producerede Omniscan.

Kontrastmidlet har medført alvorlige skader for snesevis af danske nyrepatienter, som er blevet undersøgt ved hjællp af Omniscan, og den danske stat har udbetalt erstatninger på i alt 24 mio. kr.

Sundhedsministeriet har over for Dagens Medicin bekræftet, at man har valgt at følge Kammeradvokatens indstilling, og altså ikke vil gøre regres gældende over for GE Healthcare.

Ifølge avisens oplysninger bunder Kammeradvokatens anbefaling især i to forhold:

For det første er en stor del af sagerne forældede, og det vil kun være muligt at føre regressag svarende til et krav om ca. 7,5 mio.kr. ud af 24 mio. kr.
For det andet vil en domstols krav til dokumentation for en klar årsagssammenhæng mellem brugen af Omniscan og patienternes skader være markant større, end de krav Patientforsikringen stiller.

Alene i Danmark lever 67 nyrepatienter med bivirkningen nefrogen systemisk fibrose, og et lignende antal kan være afgået ved døden uden at have fået stillet diagnosen. (...)

RD Legal Funding Offers Lawsuit Financing to Plaintiff Attorneys with Avandia Settlements
marketwatch.com 29.3.2012
CRESSKILL, N.J., March 29, 2012 /PRNewswire via COMTEX/ -- Even after published studies described Avandia's dangerous side effects, Type 2 diabetes sufferers, who are at the highest risk of developing fatal heart disease, were prescribed the drug in order to lower their blood sugar levels. Tens of thousands of suits have been settled by GlaxoSmithKline to resolve claims that its drug Avandia increased the risk of heart attack in Type 2 diabetes patients. Plaintiff attorneys with Avandia settlements, who are still waiting to get paid, are encouraged to contact RD Legal Funding, LLC ("RD Legal"), one of the nation's leading providers of lawsuit funding to attorneys. (...)

Prisavslag på nær 1,1 millioner for boligskader
aftenposten.no 4.4.2012
Rotteskader, fukt, mugg og konstruksjonsfeil oppdaget etter kjøp av leilighet i Oslo.

Etter to rettsrunder har en boligkjøper i Oslo fått prisavslag på nær 1,1 millioner kroner på grunn av omfattende skader og feil i leiligheten hun kjøpte.

Til tross for at prisavslaget utgjør en betydelig del av kjøpesummen, anses ikke kjøperen å ha vunnet helt frem i retten, da kravet var på nær 1,7 millioner kroner.
Videre har boligkjøperen ikke fått tilkjent saksomkostninger i tingretten og lagmannsretten.

- Vi anser dette kun som en delvis seier. På en måte har hun vunnet saken og fått et stort prisavslag. Men jeg setter et stort spørsmålstegn ved at dommerne ikke tilkjenner henne saksomkostninger og utgifter til takstmenn som var nødvendig for å dokumentere feilene, i tillegg til erstatning for utlegg for å bo et annet sted mens leiligheten var ubeboelig, sier boligkjøperens advokat, Christina Moestue. (...)

Trial begins in Arkansas over antipsychotic drug
pharmatimes.com 27.3.2012
LITTLE ROCK, Arkansas (AP) — A lawyer for the state of Arkansas told jurors Tuesday that a subsidiary of pharmaceutical company Johnson & Johnson improperly marketed an antipsychotic drug and lied to doctors for years about the risk of side effects.

Arkansas wants Janssen Pharmaceuticals Inc. fined for each of the 250,000 Risperdal prescriptions issued to the state's Medicaid publicly supported patients from November 2002 through June 2006, an award that could range from $1.25 billion to $2.5 billion and would go toward the state's Medicaid fund. (...)

Authors of papers on asbestos declare conflicts of interest (Forfattere av asbest-dokumenter opplyser om interessekonflikter)
In brief
BMJ 2012;344:e1208 (21 February)
(...) Authors of papers on asbestos declare conflicts of interest: The journal Inhalation Toxicology has issued a correction notice covering four articles on asbestos. The notice is written by a coauthor of all four papers who is also an employee of Georgia-Pacific, an industrial giant that formerly sold asbestos compounds and is still embroiled in litigation over health effects. The notice states that two other authors are expert witnesses for the company and that the research was commissioned by Georgia-Pacific for use in court. (...)

Ble lam - saksøker Thon
dn.no 20.2.2012
Sykepleier Cecilie Hassum hadde maks uflaks.

Cecilie Hassum (29) ble lam fra livet og ned da en markise på 75 kilo falt ned og traff ryggen hennes på utestedet Queens Pub i Oslo, skriver Dagens Næringsliv.

– Jeg sitter på bakken. Du vet den følelsen når du faller på isen, du blir forfjamset. Så fikk jeg problemer med å puste. Jeg ville reise meg opp, da skjønte jeg at bena ikke lystret, sier Hassum til DN.

Skruene som skulle holde den 75 kilo tunge markisen oppe, var for korte, og kapasiteten for uttrekk av skruene var overskredet mer enn syv ganger, fastslo granskingsrapporten utført av Sintef Byggforsk. (...)

Forsikringsgigant tapte på alle punkter: Nakkeslengskadet tilkjent ti millioner
aftenposten.no 9.2.2012
Gjensidige innrømmer ansvar, men mener 56-årig toppsjef hadde fremtiden bak seg og nok ville ha mistet jobben uansett nakkeskade.

Oslo tingrett har i en knusende dom tilkjent en næringslivstopp drøyt ti millioner kroner etter en nakkeslengskade i september 2006.

Den da 56 år gamle Norden-direktøren i en forsvarsbedrift hadde stanset sin Saab 9-5 stasjonsvogn på E18 fordi en annen bil hadde mistet noen møbler.

Varebilsjåføren som kom bak evnet ikke å bremse med det resultat at den tre år gamle Saaben ble kondemnert.

Varebilen var forsikret i Gjensidige, som erkjente ansvar, men bare ville tilby en brøkdel av hva tingretten nå har tilkjent gründeren. (...)

(Anm: Kvinne påkjørt to ganger - tilkjent over 13 millioner i erstatning. En kvinne i 40-årene er tilkjent det som trolig er en rekordstor erstatning i forbindelse med en nakkeslengskade etter å ha vært utsatt for to trafikkulykker. (vg.no 27.8.2016).)

Ålesundskvinne vann over finansrådgjevar
nrk.no 6.2.2012
Ålesundskvinna blei overtalt til å investere 500 000 kroner i usikre spareprodukt. No har ho vunne over finansrådgjevaren i retten.

Det var i 2007 at ei kvinne frå Ålesund fekk tilbod om å investere i spareprodukt via den finansielle rådgjevaren. Kvinna var på møte saman med sambuaren sin som allereie hadde investert hos mannen.

Kvinna var med på møtet, fordi ho hadde signert dokument som medforpliktar, i ein avtale frå 2003. (...)

GlaxoSmithKline Agrees to Settlement in 20,000 Avandia Lawsuits
openpr.com 5.2.2012
(openPR) - Nadrich & Cohen, LLP reports that GlaxoSmithKline has agreed to settle approximately 20,000 Avandia side effects lawsuits.

Los Angeles, CA, February 3, 2012 – UK drug-maker GlaxoSmithKline has agreed to settle 20,000 Avandia side effects lawsuits. According to a Bloomberg report, the company previously agreed to pay at least $700 million to settle more than 15,000 claims on behalf of patients who said that the drug caused heart attacks, strokes and other complications.

Avandia (rosiglitazone) was first approved by the FDA in 1999 to treat Type 2 diabetes in adult patients. The drug hit the market the same year as another popular diabetes drug, Actos (pioglitazone). The maker of Actos, Takeda Pharmaceuticals, is now facing numerous lawsuits from patients who claim the drug caused them to develop bladder cancer. (...)

Far fikk seks års fengsel for massive overgrep:
Må betale misbrukt datter nesten fem millioner kroner

aftenposten.no 1.2.2012
Fra hun var syv år og i ti år fremover ble datteren utsatt for seksuelle overgrep.

I går fikk den unge kvinnen bekreftelsen hun har ventet på i snart tre år:

En tingrett på Østlandet trodde på hennes forklaring om at hun nesten daglig ble utsatt for grove seksuelle overgrep fra sin alkoholiserte far.

Fra hun var syv år gammel, og til myndighetsalder, skjedde overgrepene på hennes eget rom, og når familien var på campingferie ved kysten og på fjellet. (...)

Bor i hus verdt 15 mill. – svindlet Nav for 1,5 mill.
aftenposten.no 20.12.2011
Ekteparet er bosatt i luksuriøse Holmenkollåsen. Nå er de dømt for å ha svindlet til seg sykepenger.

Den 52 år gamle kvinnen er dømt til tre og et halvt års ubetinget fengsel, mens den 57 år gamle ektefellen fikk en dom på tre år og tre måneders ubetinget fengsel. Ekteparet er fratatt retten til å drive næringsvirksomhet i fem år.

Samtidig er de to dømt til å betale tilbake 1,5 millioner kroner i uberettiget utbetalte sykepenger til Nav, og må punge ut med 660 000 kroner til konkursboet i et av selskapene de har drevet. Dommen i Heggen og Frøland tingrett blir anket videre til lagmannsretten av forsvarerne. (...)

Pfizer Says Nearly Half of Prempro Lawsuits Are Settled
pharmpro.com 16.12.2011
According to a Securities and Exchange Commission filing, Pfizer has settled almost 5,000 lawsuits, or 46 percent of cases, related to allegations that patients developed breast cancer after taking the company's hormone replacement therapies Prempro, Premarin and Provera, Bloomberg reported Thursday.

The drugmaker also indicated that it has set aside a further $68 million in addition to the $772 million it set aside for the cases in May, at which time Pfizer said it had resolved a third of the lawsuits, or about 3300. "We have recorded a charge of $260 million in the first nine months of 2011 that provides for the minimum expected costs to resolve all the remaining hormone-replacement actions," Pfizer officials said in the filing. However, the company noted that the reserve for the remaining lawsuits is only "an estimate" and "additional charges may be required." (...)

Merck settles Vioxx suits from New York, Florida
reuters.com 14.11.2011
(Reuters) - Merck & Co has reached settlements to resolve lawsuits from the states of New York, Florida and South Carolina alleging the company misled state regulators about the dangers of the painkiller Vioxx, according to court filings.

The confidential sums were revealed in a court filing Friday in the U.S. District Court for the Eastern District of Louisiana, where thousands of Vioxx cases have been consolidated. In 2007, Merck had agreed to pay out $4.85 billion to resolve claims from thousands of plaintiffs who said Vioxx caused heart attacks.

A spokesman for Merck declined further comment on the settlements. They were revealed in a court filing from attorneys for the plaintiffs' steering committee in the multi-district Vioxx litigation, which asked the court to set aside 6.5 percent of the state settlements in an escrow fund to pay for plaintiffs' legal fees.

Attorney generals for the state of New York, Florida and South Carolina filed lawsuits against Merck in 2007 and 2008 alleging the company misled state regulators about the dangers associated with Vioxx, which has been linked in lawsuits to increasing users' risk of heart attacks and other serious cardiovascular side effects.
Similar settlements have already been reached in lawsuits from the states of Alaska, Kentucky, Mississippi, Montana, Oklahoma and Utah, according to the filing. (...)

Vurderer asfalt-søksmål på vegne av skattebetalerne
nrk.no 17.10.2011
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen liker ikke at selskaper kan ha tjent penger på ulovligheter på fellesskapets bekostning.

Vegvesenet kan ha blitt lurt for store penger da asfaltselskapene Veidekke og NCC drev et ulovlig prissamarbeid. Vegdirektøren utelukker ikke erstatningssøksmål for å få tilbake penger de kan ha tapt.

Selv om Veidekke kanskje ikke må betale bøter etter det ulovlige prissamarbeidet kan asfaltsaken fortsatt få store konsekvenser hvis selskapet blir utestengt fra nye jobber hos det offentlige.

Veidekke og NCC risikerer også store erstatningssøksmål.

– Hvis vi kommer frem til at vi har tapt penger på dette er det en form for berikelse på samfunnets bekostning som ikke er akseptabelt, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen til NRK.

Han leder Vegdirektoratet som styrer alle delene av Statens vegvesen. Det er de som har kjøpt mesteparten av asfalten som de to selskapene har drevet et ulovlig prissamarbeid rundt.

Vurderer søksmål
Derfor vil veisjefen vurdere om de vil gå til søksmål mot asfaltselskapene.

– Vi vil vurdere om det er grunnlag for erstatninger her. Foreløpig har vi ikke regnet på hvor mye vi kan ha tapt på dette. Vi må se på om det kan dokumenteres tap, og så vil vi vurdere et erstatningssøksmål, sier Gustavsen.

Vegvesenet er heller ikke den eneste offentlige virksomheten som kan ha tapt. (...)

Full seier for Strøm-barna
nrk.no 12.10.2011
Namsos-kvinnen Marita Strøm ble skutt og drept i Nord-Irak i 2004. Nå er de tre barna hennes tilkjent forsikringspenger.

Døtrene etter Namsos-kvinnen som ble drept i Nord-Irak er tilkjent om lag en million kroner av forsikringspengene etter sin mor. (...)

Enker vant over staten
vg.no 7.10.2011
**Mennene døde etter jobb ved skandalelaboratorier på NTNU
**Får 2,5 millioner i erstatning

Ektemennene deres døde av kreft etter studier og jobb ved de livsfarlige Rosenborg-laboratoriene ved NTNU. Nå er staten dømt til å betale erstatning til begge enkene.

Til sammen får de to enkene, og barna til den ene, ca 2,5 millioner kroner i erstatning - hvis dommen fra Oslo tingrett blir stående.

- Jeg er utrolig lettet og glad over at vi endelig har oppnådd rettferdighet. Det har vært en tøff kamp, sier den ene av enkene, Laila Graving. (...)

Skuffet over Giardia-anken
nrk.no 6.10.2011
FIKK GIARDIA I VANNET: Flere tusen bergensere fikk giardia i drikkevannet i 2004. Nå har Bergen kommune anket den første erstatningsdommen mot dem i tingretten.

Ingebjørg Høyland er skuffet etter at Bergen kommune i dag anket Giardia-saken. – Jeg synes det er en feig løsning, og er motivert til å kjempe videre, seier Høyland.

I dag kom nyheten om at Bergen kommune anker erstatningssaken der Ingebjørg Høyland ble tilkjent 800.000 kroner i erstatning.

- Jeg ble fryktelig skuffet, og hadde virkelig trodd at Bergen kommune ville ta ansvar for den skaden de har påført oss, sier Høyland.

Selv om Høyland er skuffet, var hun forberedet på at det kunne bli flere runder i retten.

– Det står flere bak meg som dommen villle fått presedens for, så det er klart at dette kan bli dyrt for kommunen, sier Høyland. (...)

-Takstmannen må gjøres ansvarlig for feil
aftenposten.no 1.10.2011
– Hvis ikke takstmannen holdes ansvarlig for feil han gjør, vil han gjøre en dårligere jobb. Slik er det med alle yrkesgrupper.

Det sier administrerende direktør Jørn Gisvold i Norwegian Claims Link og Norwegian Broker. Norwegian Claims Link håndterer konflikter knyttet til eierskifteforsikringer, mens Norwegian Broker formidler slike forsikringer.

- Kan søke regress
- I dag er det en identifikasjon mellom takstmann og selger. Hvis opplysninger er kommet frem som burde ha kommet frem, sier man som regel at selger har fått for mye betalt, men stiller ikke takstmannen til ansvar. Derimot kan eierskifteforsikringsselskapet søke regress hos takstmannen hvis selskapet må gjøre utbetaling til boligkjøper, sier Gisvold.

- Det er viktig at kjøper og selger får så mye informasjon om boligen som mulig. Derfor bør myndighetene snart handle. Jeg tror ikke selgerne er skurker, mens kjøperne er ofre, slik det ofte fremstilles. De fleste er kjøpere det ene øyeblikket og selgere i det neste, sier Gisvold. (...)

Over 300 nordmenn mener de er vaksineskadde
tv2nyhetene.no 30.9.2011
– Ikke gi opp, sier talsperson for ME-pasienter til de som mener at vaksinen mot hjernehinnebetennelse ga dem bivirkninger.

Pasientskadeforsikringen vil fortsette kampen mot ME-syke som hevder å ha blitt syke etter et vaksineeksperiment på begynnelsen av 90-tallet.

Nå slår ME-pasientenes interesseorganisasjon alarm om et helsevesen som overser plagene deres.

– Veldig tøft å leve med
Generalsekretær Anette Gilje i ME-forbundet sier til TV 2 Nyhetskanalen at det å ikke få hjelp, er noe av det vondeste og det mest såreste man kan oppleve når man er skikkelig dårlig og ber om hjelp.

Gilje og forbundet kjemper en langvarig kamp, ikke bare mot sykdom og smerter, men også mot helsevesenet og Norsk pasientskadeerstatning, som hun mener lukker øynene for ME-pasientenes plager.

– Det er veldig tøft å leve med, og pasientene er veldig syke. De trenger hjelp, og de som kan hjelpe lukker ørene for hvordan det står til og kaster dem ut av kontorene, sier Gilje.

Etter statens vaksineeksperiment har forbundet jevnlig mottatt klager fra personer som hevder at vaksinen de fikk den gangen gjorde dem syke.
Onsdag fortalte TV 2 om ME-pasienten May Britt, som ble den første som fikk domstolen til å tro på at det er en sammenheng mellom eksperimentet og sykdommen.

LES OGSÅ: Ble stemplet som hypokonder - fikk erstatning etter 20 år

Pasientskadenemnda mener fortsatt at det ikke er tilfelle.

– Det er jeg rett og slett ikke enig i. Det er mange, mange tvilsomme spørsmål i denne saken, sier direktør i nemnda, Rose-Marie Christiansen.
Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Forstår skepsis
Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier til TV 2 Nyhetskanalen torsdag at han forstår at folk kan bli skeptiske etter å ha hørt om May Britts og andres kamp for å bli trodd.

– Det forstår jeg veldig godt. Vi har i Norge et system med et uavhengig organ - Norsk pasientskadeerstatning - som skal se på disse sakene.

De er uavhengige både fra Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Der får de som har bivirkninger en uavhengig behandling, sier Madsen.

Etter at TV 2 i 2008 viste en dokumentar om at flere hundre kan ha blitt syke av vaksinen, er i dag tallet på innmeldte saker til Norsk pasientskadeerstatning kommet opp i 331.

Av disse har bare én person fått medhold og utbetalt erstatning. (...)

May Britt ble stemplet som hypokonder – 20 år senere får hun erstatning
tv2nyhetene.no 28.9.2011
Som første ME-pasient har hun vunnet fram i retten med krav om erstatning etter omstridt vaksineforsøk. (...)

Vaksineforsøk
De livsødeleggende plagene kom i etterkant av at hun hadde fått vaksine mot hjernehinne-betennelse. Utallige legebesøk endte aldri med noen klar diagnose. Legene ble etter hvert lei av henne – ikke minst han som på denne tiden var hennes fastlege.

– Jeg satt der og prøvde like forbanna å finne et svar, og der jeg fikk beskjed om at «Du er ikke sjuk, May Britt. Du er hypokonder. Kom deg ut av kontoret mitt!» Da var jeg 19 år.

Først i 2006, etter 15 år, ble det slått fast at hun lider av kronisk utmattelsessyndrom, ME. Likevel fattet Norsk pasientskadeerstatning (NPE) vedtak året etter der de slo fast at Hovland ikke hadde krav på erstatning. (...)

Får erstatning 40 år etter
nrk.no 22.9.2011
Bloody Sunday (BBC i farger): Først i fjor sommer kom de britiske myndighetene med en offisiell unnskyldning for skuddene i 1972.

Nær 40 år etter Bloody Sunday har den britiske regjeringa bestemt seg for å gi en kompensasjon til familiene til de som ble drept og såret under borgerrettighetsmarsjen i Nord-Irland. (...)

Terrorofre får avkortet erstatningen: - Veldig urettferdig!
vg.no 9.9.2011
Erstatningen betydde alt for Katrines liv

(VG Nett)- Uten erstatningen kunne jeg ikke hatt det livet jeg har nå. Det er veldig urettferdig at alvorlig skadde voldsofre bare får utbetalt deler av erstatningen de tilkjennes, sier Katrine Bråtane (32).

Hun ble som 22-åring i 2002 tilkjent 11,1 millioner kroner i erstatning etter en trafikkulykke hun var utsatt for som 11-åring. Summen ble utbetalt i sin helthet.

Hadde trafikkskadde Bråtane vært voldsoffer, ville Statens begreninsning på utbetaling slått inn og gitt henne en utbetaling på 200 000 kroner som var maksbeløpet da hun ble skadet. (...)

Vil ramme hardt
VG skriver i dag om begrensningen i voldsoffererstatningen som vil ramme de hardest skadde etter terrorangrepet.

- Med den type skader som man hører om etter terrorangrepet, skal det ikke mye til før erstatningene for noen av ofrene overstiger 3,1 millioner som er dagens grense for utbetalinger fra Kontoret for Voldsoffererstatning. Taket vil ramme de få dette gjelder hardt og bør fjernes, sier advokat Jan Gunnar Ness.

Det var firmaet Ness Lundin som jobbet med Kathrine Bråtanes sak fram til avgjørelsen endelig falt i 2002. Advokat Christian Lundin mener det er flere urimeligheter i voldsoffererstatninger som tydeliggjøres ved en sammenligning med trafikkskader. (...)

Rekordmange får erstatning for urettmessig fengsling
nrk.no 21.7.2011
Asbjørn Krantz er tilkjent halvannen million kroner i erstatning etter å ha blitt siktet i en sak han senere ble frikjent i. – Det var en skikkelig jævlig opplevelse som jeg ikke unner noen, sier han.

Advokat Asbjørn Krantz fikk halvannen million i erstatning etter å ha blitt kastet på glattcelle. Aldri før har så mange fått erstatning for å ha blitt straffeforfulgt.

I fjor betalte staten ut 31 millioner kroner i oppreisning til uskyldige som har blitt behandlet som kriminelle.

De fleste utbetalingene har gått til folk som har blitt varetekstfengslet og senere frikjent i retten.

Tilbragte 30 timer i fyllearresten
Advokat Asbjørn Krantz er en av flere som har fått erstatning fra Staten etter å ha blitt urettmessig straffeforfulgt. Han arbeidet som advokat i Tromsø i 2007 da politiet troppet opp på kontoret hans og kastet ham på glattcelle.

– De sa til meg «hold deg fast, men vi har et vedtak fra politijuristen om å pågripe deg». Jeg var da siktet for grov narkotikakriminalitet. Jeg fikk rett og slett sjokk og gikk rett i kjelleren. Jeg vet at når de kommer med et slikt vedtak, så havner jeg rett i arresten. Og det kan i verste fall ta ukevis før du er ute igjen, sier Krantz til NRK.

Så tok politiet med seg Asbjørn Krantz og kastet ham på glattcelle. Krantz har klaustrofobi, men måtte sitte 30 timer i fyllearresten.

Han sier at han gikk i sjokktilstand da han så for seg hvordan framtida skulle bli.

– Jeg så for meg et scenario hvor media ble involvert og hele advokatpraksisen gikk i grus – et scenario som også kom. Det er det verste jeg har vært borti i hele mitt liv. Det var en skikkelig jævlig opplevelse som jeg ikke unner noen.

Advokaten havnet på avisenes forsider, og det psykiske presset gjorde at Krantz måtte trekke seg ut av advokatpraksisen han hadde vært med på å bygge opp. (...)

Flere selvmord i psykiatrien
aftenposten.no 17.7.2011
Siden 2001 har antall selvmord i psykiatrien økt kraftig. Mange pårørende har fått erstatning på grunn av svikt i vurderingen av selvmordsfare. (...)

Fakta:Selvmord i Norge
2001: 549 selvmord
2005: 533 selvmord
2009: 573 selvmord

Selvmord i psykiatrien
2001: 31 (5,5 prosent av alle)
2005: 68 (12,8 prosent av alle)
2009: 118 (20,6 prosent av alle)

Kilder: SSB og Helsedirektoratet (...)

- Urovekkende
Tilfeller som dette blir stadig oftere meldt til Helsetilsynet. Fra 2001 til 2009 har tallet på mennesker som tar livet sitt i psykiatrien økt fra 31 til 118 i året. Helsetilsynet skriver i sin rapport at dette skyldes at man er blitt flinkere til å melde tilfeller av selvmord. Generalsekretær i Mental Helse, Bjørn Lydersen, tror ikke forklaringen er så enkel.

- Dette er urovekkende. Hadde vi sett en lignende utvikling i andre deler av helsetjenesten, ville alarmen gått forlengst. En så stor økning i antall meldte selvmord burde i det minste resultert i mer forskning, sier Lydersen.

Også Lars Mehlum, professor ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, mener at en slik økning er bekymringsverdig. (...)

Påvist svikt
I 2009 undersøkte Helsetilsynet 174 selvmordssaker i psykisk helsevern som skjedde i årene 2005 og 2006. Det ble avdekket brudd i en av tre undersøkte saker. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort i ettertid, men Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har sett på saker fra perioden 2001–2009, hvor NPE har gitt medhold. «Mari»s pårørende meldte hennes sak til NPE og fikk medhold.

Det samme fikk etterlatte i 54 andre, lignende saker i den samme perioden. De fikk erstatning fordi NPE mente at det kunne påvises mangelfull oppfølging eller sikring, mangelfullt tilsyn eller svikt i vurderingen av selvmordsfare. Det betyr at i nesten halvparten av sakene der det er gitt medhold i psykisk helsevern, dreier seg om selvmord. Tilsammen utgjør det en av ti meldte selvmord i samme periode. (...)

- Uryddig omkamp i kvikksølvsaken
aftenposten.no 9.7.2011
Tannhelsesekretærers kvikksølvskade i Trygderetten for tredje gang

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm godtar ikke at Trygderetten gir yrkesskadeerstatning til kvikksølvskadede tannlegeassistenter. Statsråden krever omkamp, og Anne Berit Nilsen er valgt ut som prøveklut.

– Veldig kjedelig å bli et ledd i statsråd Bjurstrøms og Navs strategi for å redusere erstatningene til oss tannhelsesekretærer.

Hun lyder ganske forbannet, og ikke så lite fortvilet, tidligere tannhelsesekretær Anne Berit Nielsen fra Skreia på Toten. Snart skal hennes sak opp for Trygderetten – uten at hun har ønsket det selv. (...)

Trenering. – Det som nå skjer er trenering av sakene til en hel yrkesgruppe, sier Gerd Bang Johansen, leder av Tannhelsesekretærenes Forbund/Parat. Foreningen har nå klaget til sivilombudsmannen over måten arbeidsminister Hanne Bjurstrøm behandler kvikksølvsakene på. Det samme har Anne Berit Nilsen og hennes advokat Carl Gunnar Sandvold gjort.

Bang Johansen viser til at rundt regnet 50 tannhelsesekretærer i flere år har ventet på at Nav skal avgjøre deres søknader om yrkesskadeerstatning. Derfor reagerer hun sterkt på at myndighetene ikke godtar Trygderettens kjennelse.

– Kanskje håper Arbeidsdepartementet og Nav at problemet skal løse seg av seg selv? Søknadene fra 50 tannhelsesekretærer om yrkesskadeerstatning har ligget på is i flere år allerede. Mange av de kvinnene det gjelder har store helseproblemer, og de blir ikke yngre med årene. (...)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

Can We Rely on Patients' Reports of Adverse Events? (Kan vi stole på pasienters rapporter av uheldige hendelser?)
Med Care. 2011 Jun 2. [Epub ahead of print]
BACKGROUND: Evidence suggests that patients can report a variety of adverse events (AEs) not captured by traditional methods such as a chart review. Little is known, however, about whether patient reports are useful for measuring patient safety.

OBJECTIVES: To examine the degree to which physician reviewers agreed that patient reports of "negative effects" constituted AEs, and to identify questionnaire items that affected reviewers' judgments. (...)

CONCLUSIONS: Many patients were able to identify care-related AEs. Patient responses to questions about the sequelae of the events provided limited additional information for physicians to use in gauging the presence and severity of the event. Patient reports complement other incident-detection methods by providing information that is credible and unavailable from other sources. (...)

Falt ned 3,5 meter på betonggulv
aftenposten.no 1.6.2011
Telemontør Jostein Frotveit falt 3,5 meter ned på et betonggulv i en fjelltunnel under arbeid i 1992. Siden da har han hatt smerter i rygg og nakke, men dommerne mener han gikk for sjelden til lege. (...)

«Problematisk»
Hun mener det er problematisk at vitneutsagnene ikke er tatt med i vurderingen i det hele tatt.

- Vi visste at rettspraksis er streng på akkurat dette, men vi hadde håpet at vi kunne klare å overbevise retten med forklaringene fra Jostein, hans kone og kollegaen hans som jobbet med ham i den aktuelle perioden, sier Nising Sandvold til Aftenposten.

Nising Sandvold mener det er i ferd med å utvikle seg en rettspraksis, der det kreves jevnlig journalføring av plager for at de skal kunne sees i sammenheng med en skade.

- Det betyr at personer som blir utsatt for en yrkesskade kan bli straffet for ikke med jevne mellomrom å konsultere lege, også i perioder der de egentlig ikke har behov for legens medisinske bistand, sier Nising Sandvold. (...)

Massesøksmål i USA
aftenposten.no 23.5.2011
Mange nyresyke er blitt ofre for alvorlig bivirkning

Det norskutviklede MR-kontrastmiddelet Omniscan har ført til hundrevis av søksmål mot helsegiganten GE Healthcare i USA.

I USA har nær 1000 pasienter saksøkt produsenter av MR-kontrastvæske etter at de er blitt syke. I flere av sakene er det inngått forlik de siste årene. Omniscan var involvert i rundt 70 prosent av sakene, ifølge den amerikanske erstatningsadvokaten Peter J. Brodhead. Han sitter i komiteen for saksøkerne.

Millionerstatning. Aftenposten skrev i går om familien Sedal, som har fått tilbud om erstatning fraNorsk pasientskadeerstatning etter at faren døde 46 år gammel. Han ble gradvis mer invalidisert etter en MR-undersøkelse der Omniscan ble brukt som kontrastmiddel, og døde fire år senere. (...)

Får erstatning etter farens smertefulle død
aftenposten.no 22.5.2011
Syk etter bruk av MR-kontrastmiddel

Som tenåring pleiet Ingrid Hæve Sedal (21) sin dødssyke far. Nå er familien tilbudt drøyt 2,8 millioner kroner i erstatning. Som eldste datter får hun 100000 kroner i erstatning.

Nyresyke Petter Sedal (46) døde i desember 2006, rett før det ble slått internasjonal helsealarm om at MR-kontrastmidler kunne skade nyrepasienter. 46-åringen fikk den invalidiserende og mystiske bivirkningen Nefrogen systemisk fibrose (NSF).

På verdensbasis er det funnet over 800 tilfeller av tilstanden NSF hos nyrepasienter som har fått MR-kontrastvæske, ifølge en rapport fra GE Healthcare. Over 500 av disse pasientene fikk kontrastmiddelet Omniscan.

Det er to kjente dødsofre av bivirkningen i Norge, ifølge Statens legemiddelverk. De fikk injeksjoner med henholdsvis MR-kontrastmidlene Omniscan og Magnevist.

Sedal er det eneste dødsofferet som har fått medhold i krav om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

Lawsuit Blames Stop-Smoking Drug for Pennsylvania Killings
pharmpro.com 10.5.2011
PITTSBURGH (AP) — The fathers of two people killed in a western Pennsylvania murder-suicide say a smoking cessation drug is to blame.

Thirty-four-year-old Sean Wain fatally shot his 33-year-old wife, Natalie, before shooting himself in Economy, Beaver County, in May 2009. A lawsuit filed by their fathers on behalf of the couple's four surviving children says Sean Wain's hostility and rage was prompted by the drug Chantix, marketed by Pfizer Inc.

The drug company did not immediately comment on the lawsuit filed Monday in U.S. District Court in Pittsburgh. But a web site for the drug warns it can cause "hostility, agitation, depressed mood, suicidal thoughts or actions" in some people.

The lawsuit says New York-based Pfizer didn't sufficiently warn consumers until after the murder-suicide, even though those side effects were allegedly revealed during clinical trials of the drug. (...)

(Anm: People with 'rage' disorder twice as likely to have toxoplasmosis. A disorder that causes the individual to fly off the handle unexpectedly, as in road rage, has been significantly linked with toxoplasmosis, a parasite commonly associated with cat feces, according to the Journal of Clinical Psychiatry. (medicalnewstoday.com 23.3.2016).)

(Anm: Toxoplasmosis Titers and past Suicide Attempts Among Older Adolescents Initiating SSRI Treatment. Arch Suicide Res. 2016 Apr 4. [Epub ahead of print].)

Bevis för smärta hos nackskadade
dagensmedicin.se 21.4.2011
Svenska forskare har hittat bevis för att det faktiskt händer något i nacken på patienter med kroniska smärtor efter pisksnärtsskador.

De uppseendeväckande rönen finns i en studie från Uppsala som publiceras i PloS ONE och har uppmärksammats av Upsala Nya Tidning.

Forskare i Uppsala har utifrån tidigare studier, som visat att substansen deprenyl kan användas för att påvisa vävnader där det finns en pågående inflammation, undersökt patienter med nacksmärtor efter trafikolyckor.

Med deprenyl som spårvätska har smärtpatienter och en kontrollgrupp med friska personer undersökts med PET-kamera. Hos kontrollgruppen hittades bara låga halter av deprenyl. Hos de 22 smärtpatienterna fanns däremot höga halter. (...)

(Anm: Elevated [11C]−D-Deprenyl Uptake in Chronic Whiplash Associated Disorder Suggests Persistent Musculoskeletal Inflammation. PLoS ONE 6(4): e19182 (April 19).)

(Anm: Predicting chronic pain in whiplash injuries (medicalnewstoday.com 6.4.2015).)

(Anm: Prevalence of chronic pain in the UK: a systematic review and meta-analysis of population studies (…) Conclusions Chronic pain affects between one-third and one-half of the population of the UK, corresponding to just under 28 million adults, based on data from the best available published studies. This figure is likely to increase further in line with an ageing population. BMJ Open  2016;6:e010364 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Chronic pain changes our immune systems. Chronic pain may reprogram the way genes work in the immune system, according to a new study by McGill University researchers published in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 28.1.2016).)

Danmark utbetaler erstatning til nattarbeidere med kreft
nrk.no 4.4.2011
En ny norsk undersøkelse viser at kvinnelige sykepleiere som jobber mye nattevakt oftere får brystkreft enn andre kvinner. Resultatene er delvis sammenfallende med en dansk undersøkelse.

I Danmark har vel 80 kvinner som har fått brystkreft som følge av natt- og skiftarbeid fått utbetalt erstatning fra helsemyndighetene. (...)

(Anm: Skiftarbete får hjärnan att åldras. Skift- och nattarbetare verkar ha svårare att lösa problem, dra slutsatser och förstå samband. Det kan ta flera år innan hjärnan återhämtar sig efter att man återgått till ett vanligt dagjobb, visar en studie från Uppsala universitet. (…) Studien har publicerats i den vetenskapliga tidskriften Neurobiology of aging. (dagensmedicin.se 18.5.2016).)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

Mange nattevakter øker kreftrisikoen
adressa.no 4.4.2011
Å jobbe mange nattevakter på rad øker faren for å rammes av brystkreft. Det viser en banebrytende ny norsk studie, utført blant sykepleiere.

– Risikoen for å få brystkreft øker med 80 prosent hos sykepleiere som har arbeidet mer enn fem år i en turnus med minst seks påfølgende nattevakter. Og tendensen er klar: Jo flere nattevakter man jobber sammenhengende, desto mer øker risikoen for å rammes. De som er inkludert i studien er utdannet før 1985, og har fått påvist brystkreft fra 1990 og frem til 2007.

Det sier forsker Jenny Anne Sigstad Lie ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) til Aftenposten. Hun kan nå legge frem nye, oppsiktsvekkende funn fra en omfattende studie av brystkreft blant norske sykepleiere. Her blir det for første gang påvist en sammenheng mellom antall nattevakter og hvor stor risikoen for brystkreft er.

Resultatene blir i disse dager publisert i det anerkjente medisinske fagtidsskriftet American Journal of Epidemiology. (...)

(Anm: Night Work and Breast Cancer Risk Among Norwegian Nurses: Assessment by Different Exposure Metrics. Am. J. Epidemiol. 2011 (March 31).)

- Oppleves som veldig urettferdig
nrk.no 9.3.2011
Advokat Janne K. Sandborg i IF skadeforsikring forteller at flere nordmenn som blir saksøkt etter ulykker i alpene må reise tilbake til den lokale domstolen i alpene for å avgi forklaring, før erstatningssøksmålet blir avgjort.

Nordmenn på alpetur i Østerrike, Sveits og Italia blir stadig oftere saksøkt med krav om erstatning etter å ha kjørt på andre i skibakken, i følge Europeiske reiseforsikring.

Forsikringsselskapet har de siste par årene hatt 5-10 saker der norske forsikringskunder har blitt saksøkt av utenlandske skiløpere for hundretusenvis av kroner etter sammenstøt i skibakken på alpetur.

- De av våre kunder som blir saksøkt opplever ofte kravet som veldig uventet og noe helt urimelig som de bare må forholde seg til, sier advokat Janne Sandborg i IF Skadeforsikring.

Europeiske reiseforsikring eies av If Skadeforsikring. Sandborg er ansvarlig for behandlingen av kravene som rettes mot Europeiskes kunder. (...)

Mazda Must Pay Family of Worker Who Committed Suicide
depression.about.com 1.3.2011
The family of a Japanese Mazda employee who committed suicide after being overworked and repeatedly belittled by his supervisors was recently awarded damages in the amount of 63 million yen ($770,000 dollars), according to the family's lawyer, Yutaka Kikui.

This amount, combined with a condolence payment from Mazda and a 2009 government labor office decision which ruled that the death was work-related, gave the parents a total of 110 million yen ($1.3 million dollars). (...)

Louisiana AG sues GlaxoSmithKline over Avandia
forbes.com 17.2.2011 (Associated Press)
BATON ROUGE, La. -- Louisiana Attorney General Buddy Caldwell is suing British drug maker GlaxoSmithKline PLC, claiming the company hid harmful side effects of the diabetes drug Avandia.

The lawsuit, filed in civil district court this week, accuses Glaxo of illegally marketing, pricing and promoting Avandia and violating Louisiana's consumer protection and unfair trade practices laws. (...)

Glaxo Suit on Avandia Heart Attack Death Settled on Trial's Eve (Glaxo-søksmål om dødsfall grunnet hjerteinfarkt utløst av Avandia forliket like før rettssaken skulle starte)
bloomberg.com 31.1.2011
GlaxoSmithKline Plc said it settled on the eve of trial a lawsuit alleging its Avandia diabetes drug caused a North Carolina man to die of a heart attack, avoiding a jury determination over risks associated with the medicine.

The U.K.’s biggest drugmaker resolved the suit by the family of James Burford, an Avandia user who died in 2006. The company declined to provide details of the accord’s terms. The resolution eliminates the risk Glaxo would face a large jury award, said Navid Malik, a drug-industry analyst at Matrix Corporate Capital in London.

Investors worried it “could lead to substantial punitive damages,” Malik said in a Jan. 25 interview. The company has already agreed to pay almost half a billion dollars to resolve claims it hid the drug’s health risks. “GSK needs to successfully settle as many of these cases as possible.” (...)

Røykestoppmedisin kan forårsake selvmord
nrk.no 7.1.2011
Røykeavvenningspreparatet Champix, som også er i bruk i Norge, kan ha forårsaket over 100 selvmord bare i USA. Nå kan produsenten vente et massesøksmål.

Champix produseres av legemiddelgiganten Pfizer og er i bruk i over 90 land, også i Norge.

I USA, der tablettene selges under navnet Chantix, er det hele sju millioner som bruker det reseptbelagte legemiddelet som kom på markedet i 2006. (...)

2010 a Year for Paxil Birth Defects Plaintiffs to Remember (2010 et år å huske for saksøkere av fødseldefekter forårsaket av Seroxat)
lawyersandsettlements.com 25.12.2010
Dallas, TX: Plaintiffs who filed lawsuits alleging Paxil side effects such as Paxil birth defects and PPHN (persistent pulmonary hypertension of the newborn) may look back on 2010 as a year to remember. Hundreds of Paxil lawsuits were reportedly settled and a million-dollar award handed out in at least one other lawsuit. For plaintiffs who still have Paxil lawsuits pending, 2010 might be a year that provides them with hope that they will receive either a settlement or an award. (...)

(Anm: Does SSRI Use During Pregnancy Increase the Risk for PPHN? Yes, though perhaps more modestly than previously suggested. (…) Comment This is the most comprehensive analysis to date of the relationship between SSRI use and PPHN in the U.S. Although questions remain about whether SSRI use is associated with milder versus severe PPHN, this is the first study to rigorously control for maternal depression and provides important data indicating that the overall risk for PPHN following maternal SSRI use might be more modest than previously described. NEJM 2015 (July 13, 2015).)

Må betale 530.000 for en bil han aldri får kjøre
tb.no 23.12.2010
(...) Det er utfallet etter at Høyesterett har bestemt at en avtale inngått per telefon og bekreftet med epost er bindende. Dommen gjelder avtaler mellom privatpersoner og bedrifter.

– Nå skal vi ut og feire. Denne saken har kostet oss utrolig mye. Jeg har selv lagt ned mer enn 500 timer i arbeid, forteller bilforhandler Trond Sandven i Bergen. (...)

Fornøyd
Det springende punktet i saken er uenigheten mellom Nøtterøy-mannen og Sandven om avtalen i dette tilfellet var dekket av angreretten i den delen av kjøpsloven som handler om fjernhandel. I dommen skriver Høyesterett følgende: «Det må ses hen til at det var individuell kommunikasjon mellom partene og til at N.N. (anonymisert, red.anm.) tok initiativet til avtaleinngåelsen.»

Advokat Erik Ulvesæter, som representerte Sandven AS i saken, sier til Tønsbergs Blad at han er fornøyd med dommen.

På den andre siden av Langfjella er advokat Steinar Thomassen, som representerte Nøtterøy-mannen, overrasket over utfallet.

Ny forbrukerjus
– Det overraskende er at Høyesterett har vurdert annonsen på Finn.no slik. Den er etter vårt syn utformet på en slik måte at poenget er å utløse salg, sier Thomassen, som mener at avtalen derfor er dekket av angreretten.

Høyesterettsdommen er et fullstendig tap for Nøtterøy-mannen. Normalt skulle han da blitt pålagt å dekke Sandvens saksomkostninger også. Men dommerne skriver at tungtveiende grunner gjør det rimelig at han fritas fordi saken har reist et spørsmål om forbrukerrettigheter som tidligere ikke har vært avgjort av domstolene. (...)

Forfrosne tær til Høyesterett
vg.no 21.12.2010
Høyesterett skal drøfte om kuldeskader i tærne påført under en militærøvelse for 17 år siden, skal kvalifisere til erstatning for tapt arbeidsfortjeneste.

Den nå 40 år gamle mannen har tapt to ganger i rettsvesenet, men får nå prøvd saken for landets høyeste domstol.

Under en øvelse på befalsskolen for kavaleriet på Trandum i slutten av september 1993 forfrøs mannen de tre midterste tærne på begge føttene. Først åtte år senere fikk han fastslått at skadene hadde gjort ham 20 prosent medisinsk invalid, og han ble tilkjent engangserstatning på 111.000 kroner. (...)

Blind på ett øye – fikk erstatning
aftenposten.no 9.12.2010
Seyed Mousavi ble tilnærmet blind på ett øye etter 13 operasjoner. Nå er han blitt tilkjent erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

BENDIK BJERKNES I oktober skrev Aftenposten om Seyed Akbar Mousavi som ble nesten blind etter 13 laseroperasjoner. Forliksrådet dømte Memira synskirurgi til å betale tilbake utgiftene til behandlingen. I vedtaket heter det at «Mousavi har krav på erstatning etter pasientskadeloven for følgene av mislykket laserbehandling ». Mousavis advokat, Per Danielsen er fornøyd med vedtaket. (...)

Lægechefer begik »alvorlig fejl« i Omniscan-sag
berlingske.dk 7.12.2010
Lægemiddelstyrelsen erkender, at man ved en fejl fjernede advarslen mod kontraststoffet Omniscan.

Da Lægemiddelstyrelsen i 1998 fjernede advarslen mod at bruge kontraststoffet Omniscan på nyrepatienter, begik man en "alvorlig fejl".

Det erkender Lægemiddelstyrelsens direktør Jytte Lyngvig i et svar til indenrigs- og sundhedsminister Bertel Haarder (V).

- Vi er dybt berørte af den ulykkelige situation og de lidelser, som brug af Omniscan har påført både patienter og pårørende, skriver Jytte Lyngvig i et følgebrev til Lægemiddelstyrelsens notat.

Svar på kritik
Notatet fra Lægemiddelstyrelsen er et svar på den skarpe kritik af Lægemiddelstyrelsen, som er blevet rejst i en uafhængig advokatrapport fra advokatfirmaet Kromann Reumert.

Rapporten konkluderer blandt andet, at tre navngivne chefer i Lægemiddelstyrelsen, heriblandt Jytte Lyngvig, har forsøgt at fortie væsentlige oplysninger om den mangelfulde sagsbehandling, da der blev stillet spørgsmål til sagen i Folketinget.

Det har fået politikere fra flere partier til at kræve de tre chefer afskediget.

Lægemiddelstyrelsen afviser imidlertid, at man har tilbageholdt oplysninger i besvarelsen af Folketingsspørgsmål.

- Vi har svaret korrekt og koncist på de stillede spørgsmål, hedder det i følgebrevet fra Jytte Lyngvig. (...)

Ofre for Omniscan får 20 millioner kroner
berlingske.dk 2.12.2010
Regeringen vil oprette en fond på 20 millioner kroner for ofrene for kontrastmidlet Omniscan. SF beskylder regeringen for nøl.

Genoptræning og ekstra medicin koster dyrt for nyrepatienter, der er blevet skadet af kontrastmidlet Omniscan.

Derfor vil indenrigs- og sundhedsminister Bertel Haarder (V) nu oprette en fond på 20 millioner kroner, der skal hjælpe ofrene for Omniscan-skandalen. (...)

Trafikkofre vant mot staten
aftenposten.no 30.11.2010
Hundrevis av ofre for fyllekjørere og råkjørere kan få erstatning fra staten.

Det er konsekvensen av en dom i Oslo tingrett, avsagt i dag.

- Jeg er glad for resultatet, sier advokat Tom Sørum til bt.no.

Han representerte Landsforeningen for trafikkskadde (LTN) i gruppesøksmålet mot staten. (...)

Et øyeblikks glemsel ga ti års kamp for erstatning
dagbladet.no 29.11.2010
Pål Sverre Hansen (49) falt ned fra en platting og brakk ryggen fordi han hadde glemt å spikre fast rekkverket. (...)

Får 1,4 mill. ekstra
Hansens arbeidsgiver hadde tegnet yrkesskadeforsikring hos Aioi Insurance Ltd. ved Tennant Assuranse AS. Selskapet hevdet at Hansen hadde opptrådt grovt uaktsomt og reduserte erstatningsutbetalingen med 30 prosent.

Hansen måtte nøye seg med drøyt 1,1 millioner kroner fordelt på utbetalinger i 2006 og 2007. (...)

Hvordan er boligen malt?
dinside.no 28.11.2010
Spørsmålet alle glemmer å stille på visning. Det kan bli dyrt.
Et nymalt hus er vakkert, men hvordan ser det ut under malingen? Og hvordan er jobben utført?

DinSide En fersk dom i Oslo Tingrett slår nemlig fast at boligkjøper må regne med at maling/beising kan bli nødvendig etter kort tid.
Skader for 250.000 kroner

De angret nok på at de ikke hadde sjekket ordentlig, paret som kjøpte en villa i Oslo i fjor sommer. De nymalte ytterveggene på boligen til 15,5 millioner blæret seg og sprakk.

Malermester/takstmann som kom på befaring, fant at malingen lett skallet av helt inn til treverket, og anslo kostnadene ved oppretting til cirka 250.000 kroner.

De saksøkte boligselgerne for 300.000 kroner, til oppretting og saksomkostninger, men tapte på alle punkter. (...)

Lars var for gammel for NAV
nettavisen.no 26.11.2010
63-åringen fikk ikke jobb fordi han var for gammel. Nå er de dømt til å betale oppreisning. (...)

Ble ikke innkalt
Ni personer søkte på jobben, åtte kvinner og én mann. Nav innkalte fire til intervju.

Valderhaug, som ifølge Nordmøre tingrett var best kvalifisert til jobben, ble ikke innkalt. 63-åringen er utdannet sosionom og har blant annet ni års erfaring som helse- og sosialsjef, som innebærer praksis fra de arbeids- og ansvarsområdene som var beskrevet i utlysningen. (...)

Dømt for aldersdiskriminering
Retten mente at Valderhaugs høye alder var årsaken til at han falt utenfor, mens de var i tvil på om kjønn hadde noe med unnlatelsen å gjøre.

Retten dømte NAV for alders-diskriminering. Oppreisnings-summen ble satt til 125.000 kroner. I tillegg må Nav betale saksomkostninger på drøyt 80.000 kroner. (...)

Ny sag om fejlbehandling af 50.000
ekstrabladet.dk 12.11.2010
Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin

Danmark er på vej mod en historisk stor sag om forkert behandling af en stor patientgruppe, skriver Dagens Medicin. Det handler om binyrebarkhormonet prednisolon, som nedbryder knoglerne, hvis ikke patienterne får tilskud af kalk og D-vitamin.

Sundhedsstyrelsen har siden 1999 anbefalet, at alle i længerevarende behandling med prednisolon skal knogleskannes og sikres kalk og D-vitamin som supplement. Det er også almen viden for danske læger. Alligevel har lægerne ikke sikret, at en stor patientgruppe har fået kalk og D-vitamin.

50.000 patienter i farezonen
De første 15 patienter har fået tilkendt erstatning på i gennemsnit 440.000 kroner og mange flere kan være på vej. Op mod 50.000 danskere er i en højrisikogruppe, idet de har fået prednisolon i meget lang tid. (...)

(Anm: Prednisolone. Not to be confused with Prednisone. Prednisolone is a synthetic glucocorticoid, a derivative of cortisol, used to treat a variety of inflammatory and autoimmune conditions and some cancers. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Alendronate may cut hip fracture risk in older patients taking prednisolone. Older patients who take the anti-inflammatory steroid prednisolone would benefit from treatment with the osteoporosis drug alendronate because it reduces the risk of hip fracture, a retrospective cohort study published in JAMA has found.1 BMJ 2017;358:j3348 (Published 11 July 2017).)

(Anm: Data Lacking on Prednisone Use in RA. Glucocorticoid treatment may be the best and worst possible option. (…) "The medical community has been inept at producing a solid evidence base for the proper application of glucocorticoid therapy," stated Frank Buttgereit, MD, of Charité University Hospital in Berlin, and colleagues. (medpagetoday.com 5.1.2017).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte Den europeiska läkemedelsmyndigheten EMA har granskat risken för lunginflammation hos KOL-patienter som använder inhalerade kortikosteroider och kan konstatera att risken gäller samtliga läkemedel i denna klass. Det finns inga bevis för några skillnader i risk mellan de olika preparaten. (lakemedelsverket.se 16.5.2016).)

Fikk 9,5 millioner i erstatning etter nakkesleng
aftenposten.no 11.11.2010
Kjell Einar Anderssen (44) ble torsdag tilkjent 9,5 millioner kroner i erstatning etter en nakkeslengskade.

Anderssen fikk først tilbud om 800.000 kroner i erstatning, men han ga seg ikke med det. Etter fire års kamp mot forsikringsselskapet ble han i Oslo tingrett tilkjent den rekordhøye erstatningen. Dommen får trolig også betydning for andre med nakkeslengskade.

– Jeg håper at andre med samme skade kan få en enklere vei å gå enn jeg har hatt, sa Anderssen til NRK da erstatningssummen var klar. (...)

(Anm: Kvinne påkjørt to ganger - tilkjent over 13 millioner i erstatning. En kvinne i 40-årene er tilkjent det som trolig er en rekordstor erstatning i forbindelse med en nakkeslengskade etter å ha vært utsatt for to trafikkulykker. (vg.no 27.8.2016).)

Luftet hunden - hengt ut som metadonbruker
aftenposten.no 4.11.2010
Nettavisen må ut med 220.000 kroner etter søksmål. (...)

På vei gjennom Vaterlandsparken for å lufte hunden ble kvinnen stanset av en journalist fra Nettavisen på valgdagen i fjor.

Han ønsket å få hennes syn på regjeringens narkotikapolitikk.

Med på intervjuet ble også to rusmisbrukere, men kvinnen sier at hun aldri har sagt at hun bruker stoff, og reagerte på å bli hengt ut som metadonbruker.

Hun krevde 700.000 kroner av Nettavisen, men måtte nøye seg med 30.000 kroner for tort og svie. (...)

På forhånd uttalte redaktør Stavrum følgende:

- Danielsen "har tapt 98 prosent av de injuriesakene han har anlagt mot norsk presse".

I dag er tonen litt mer dempet:

-Tapte vi? Jeg må få lese dommen før vi tar stilling til om vi skal anke, sier Stavrum på telefon fra USA. (...)

J&J, DePuy Face Potential Half-Billion Dollar U.K. Suit Over Hip Implants (J&J, DePuy møter mulig britisk søksmål på en halv million dollar for hofteimplantater)
topdevicecompanies.com 27.10.2010
October 27, 2010
Johnson & Johnson’s DePuy subsidiary counts more than 10,000 patients in the United Kingdom who need new surgery to replace hip implants. The patients were notified by DePuy they should have their operations reviewed to see if components used in their artificial joints were causing problems, in come cases tumors and leeching toxic metals into their blood. They and other patients claiming an inability to walk or excrutiating pain are expected to take part in a class action suit estimated to cost J&J more than $545 million. (Click here for more)

“10,000 Hip Replacement Patients Told Their Operations May Need To Be reversed After Receiving Faulty Implants” – Daily Mail (10/24/10) (...)

Gruppesøksmål mot DePuy Ortopedi
news-medical.net 27.10.2010
Den ledende advokatkontor i Nurenberg, Paris, Heller & McCarthy har inngitt et gruppesøksmål mot Johnson & Johnson's kunstige ledderstatning selskap DePuy Ortopedi, Inc., på vegne av klienter som led skader som følge av selskapets nå-tilbakekalte hip nye enheten. (Sak nr. 1:10 CV02222, US District Court, Northern District of Ohio, Eastern Division)

"Revisjon" Surgeries Påkrevd

DePuy nylig tilbakekalte to hofteoperasjon produkter - ASR Hip Resurfacing System og ASR XL Acetabular System - etter data viste at innen fem år, en av åtte pasienter trengte "revisjon operasjoner," som er nødvendig når en kunstige leddet ikke riktig passform eller bryter ned for tidlig. Om 93 000 mennesker rundt om i verden har fått en av disse potensielt feil hofte implantater.

De juridiske fagfolk på Nurenberg, Paris, Heller & McCarthy forvente at gruppesøksmål å inkludere hundrevis, om ikke tusenvis, av ofre. Ledet av advokat David M. Paris, søksmålet er at søker å hjelpe de som har mottatt en DePuy ASR hip implantat og erfarne smerter, hadde problemer med å gå, eller trengte en revisjon kirurgi for å fikse en defekt hip implantat. (...)

Pasient nesten blind etter operasjoner
aftenposten.no 22.10.2010
Du har forbrukerrettigheter ved kjøp av helsetjenester Seyed Akbar Mousavi ble nesten blind etter tretten laseroperasjoner. Forliksrådet tilkjente ham 75 000 kroner i erstatning. (…)

Viktig dom. – Dommen er viktig fordi den slår fast at forbrukere også har rettigheter overfor private helseforetak, sier Per Danielsen til Aftenposten.

– Dette betyr at å kjøpe helsetjenester, prinsipielt er det samme som å levere bilen til reparasjon, forklarer Danielsen.

– Har du vært borti lignende saker tidligere?

– Nei, dette er den eneste saken jeg kjenner til som gjelder et privat helseforetak. Det er nettopp det som gjør dommen så viktig, den skaper presedens, hevder Danielsen.

Mousavi fikk i dommen medhold i at han hadde krav på å få refundert de 75 000 kronene han hadde betalt. Retten menteat kjøpet kunne anses som hevet da Mousavi ikke hadde fått det han betalte for. (…)

– Hva med erstatning for svekket syn, er det noe dere vurderer?

– Ja, men etter en lovendring i fjor, er det staten gjennom Norsk pasientskadeerstatning som tar ansvaret ved feil foretatt hos private eller offentlige helseforetak, forklarer Danielsen.

– Det positive med det er jo at er enklere å fremme krav, menpå den annen side er det lettere å slippe unna for de ansvarlige. Dessuten er det nok mange som ikke føler noe personlig ansvar når de ikke blir ansvarliggjort i erstatningssaker, avslutter Danielsen. (...)

Man disabled by MMR vaccine awarded £90,000 after 13-year fight (Mann invalidisert av MMR-vaksine fikk 90 000 pund etter 13 års kamp)
telegraph.co.uk 30.8.2010
A man who suffered severe brain damage after being given the MMR vaccine as a baby has been awarded £90,000 in a landmark ruling expected to pave the way for thousands of similar compensation claims.

Robert Fletcher, 18, was a healthy 13-month-old baby when he was given the combined measles, mumps and rubella vaccine. He now suffers from frequent epileptic fits, is doubly incontinent and is unable to stand, talk or feed himself.

The Department of Health denied any link between his disabilities and the controversial jab, but a medical assessment panel ruled last week that Mr Fletcher became severely disabled as a direct result of the MMR. (...)

It is thought to be the first compensation award in an MMR case since the vaccine became a focus for controversy in 1998, when the now discredited Dr Andrew Wakefield claimed it could be linked to autism.

Medical legal experts said last night that the ruling could open the floodgates to thousands of similar claims by families who believe their children have been adversely affected by the jab. (...)

AstraZeneca to pay $198m to patients over diabetes claims (AstraZeneca betaler 198 millioner dollar til pasienter etter erstatningskrav grunnet utvikling av diabetes)
BMJ 2010;341:c4422 (13 August)
Det amerikanske legemiddelfirmaet AstraZeneca meddelte denne måneden at de vil utbetale $198m (£127m; €155m) til 17 500 pasienters, hvor de fleste av dem hevdet at det antipsykotiske legemidlet quetiapine fumarate (Seroquel) hadde medført at de utviklet diabetes. (The US drug company AstraZeneca announced this month that it will pay out $198m (£127m; €155m) to 17 500 patients, most of whom claimed that the antipsychotic drug quetiapine fumarate (Seroquel) had caused them to develop diabetes.)

The company has reached agreements in principle with attorneys representing patients, but the agreements have not yet been finalised. The specific terms of the agreement, which resulted from court ordered mediation, are confidential.

The company spokesperson Tony Jewell told the BMJ, "Plaintiffs generally claimed that taking Seroquel caused them to develop diabetes or associated illnesses." (...)

AstraZeneca pays out $198 million to settle Seroquel suits (AstraZeneca utbetaler 198 millioner dollar for å forlike Seroquel-søksmål)
pharmatimes.com 9.8.2010
AstraZeneca has confirmed that it has agreed to settle 17,500 liability cases in the USA relating to its antipsychotic blockbuster Seroquel for approximately $198 million.

The Anglo-Swedish drugmaker said that specific terms of the agreements, “which are the result of court-ordered mediation, are confidential” and it is still participating in the process “covering claims in both federal and state jurisdictions”. Some 2,900 additional cases have been dismissed and the only jury trial to date (in March) resulted in a victory for AstraZeneca. (...)

- Gutten deres overlever
dagbladet.no 17.7.2010
Er operert 14 ganger etter at han fikk hodeskallen knust av en isblokk i mars. (...)

Kamp mot gårdeier
Nå har familien også tatt fatt på den vanskelige kampen mot gårdeieren.

De mener det er en ekstra belastning at gårdeier ikke påtar seg ansvar for ulykken.

Til Dagbladet har gårdeier beklaget det som skjedde, men føler ikke ansvar for det han kaller en tragisk ulykke.

Politiet har tatt ut siktelse mot gårdeier og driftsjef, samt foretaket i Niels Juels gate 29, etter takrasulykken 16. mars.

Robin befinner seg nå på opptrening ved fysikalsk rehabiliteringsavdeling ved Oslo universitetssykehus. (...)

Har levd i ti år med dødsdom etter flåttbitt
dagbladet.no 10.7.2010
Staten mener Eivind Markhus (45) har den dødelige sykdommen ALS. Selv er han overbevist om at et flåttbitt har lenket ham til rullestolen. (...)

Retten gikk ikke med på at en feilbehandlet nevroborreliose etter flåttbitt har lenket ham til rullestolen. Nå er 45-åringen klar for omkamp i Borgarting lagmannsrett, i ankesaken som er berammet i slutten av juni 2011.

- Nå må helse-Norge akseptere at jeg har borrelia og ikke ALS, sier Markhus på den måten han kan best, via e-post. (...)

(Anm: Flått er farligere enn man hittil har trodd. Skogflått sprer trolig sykdommer som ennå er ukjente, og pasienter risikerer derfor å aldri få riktig diagnose, viser ny forskning. (…) Nesten 45 prosent av flåtten som ble undersøkt bar på to eller flere mikroorganismer som kan fremkalle sykdom hos mennesker. (…) I Sverige og Norge kan skogflåtten mest sannsynlig være bærer av over 20 arter virus, bakterier og encellede organismer som utgjør en fare for mennesker. (aftenposten.no 25.4.2016).)

(Anm: Mange flåttpasienter opplever at de ikke blir tatt på alvor av helsevesenet. Skepsis fra helsevesenet og mangelfull behandling. Slik oppsummerer 456 flåttpasienter sine opplevelser i en nettbasert undersøkelse. (aftenposten.no 14.5.2016).)

Megasøksmål kan endre livet til hundrevis av trafikkskadde
dagbladet.no 26.6.2010
Flere hundre nordmenn er blitt trafikkskadd på grunn av andres grisekjøring, men de har aldri fått oppreisning.

(Dagbladet):Nå gruppesaksøker Landsforeningen for trafikkskadde staten og i november starter en rettssak som kan påvirke hverdagen til flere hundre trafikkskadde nordmenn i Norge.

Saken gjelder personer som har blitt skadd i trafikken etter at de har blitt påkjørt av en fyllekjører eller andre som har opptrådt grovt uaktsomt på veien, men som ikke har hatt råd til å betale oppreisningskravet etter domfellelse. Staten har vedgått at de brøt Norges forpliktelser til EØS-avtalen fra 1994 til 2009. (...)

Mottar millionerstatning etter ni år
aftenposten.no 22.6.2010
May-Liss Thomassen ble henvist til fødestue. Tonje (9) ble sterkt pleietrengende etter en dramatisk fødsel. Etter ni års kamp får familien erstatning. (...)

Uklart
Advokat Winther Christensen, som har bistått familien Thomassen, mener det har vært mye frem og tilbake i et svært uklart system.

– Inntil Sylvia Brustad skar gjennom, hadde ikke fødende på fødestuer samme sikkerhet i form av pasientskadeerstatning som andre. Tonje er høyst sannsynlig den første som får erstatning, sier han.

Advokaten understreker at fødende kan velge fødested fritt, og de må bli lyttet til. Han etterlyser også en beredskap når en sykehustabbe inntrer, slik at de som blir rammet, automatisk får hjelp.

– Slik jeg ser det, må kvinner som skal føde få best mulig informasjon og bli fortalt forskjellen på fødestue og sykehus. De må opplyses om at det på en fødestue kan være større risiko for problemer enn på et sykehus. Her må det komme en informasjonsplikt, sier advokaten. (...)

Overøst med piller - får erstatning
nrk.no 8.6.2010
En Vinstra-mann som fikk 35.000 piller på fire år av fastlegen sin, får nå erstatning.

Den 56 år gamle mannen jubler etter lang tids kamp, skriver VG i dag.

I en fire års periode fikk 56-åringen tusenvis av smertestillende tabletter av fastlegen sin. Han havnet ofte på sykehuset i Lillehammer på grunn av overdoser, skriver VG.

I løpet av de fire årene fikk han i alt 19.200 Paralgin forte, 9440 Somdril, 11.700 Stesolid og nesten 6000 Tramadol. (...)

Får endelig erstatning etter seks års kamp mot staten
dagbladet.no 3.6.2010
Norsk soldat ble skadd under risikofylt militæroperasjon i Afghanistan. Ble nektet yrkesskadeerstatning. (...)

Varsler søksmål mot politiet
tv2nyhetene.no 16.5.2010
Advokaten til Therese Johannesens mor varsler søksmål mot svensk og norsk politi dersom Thomas Quick blir frikjent for drapet. (...)

Feil på feil
– Politiet har gjort feil på feil på feil. For det første beskrivelsen av Therese. Hun skulle være blond og blåøyd. Hun er jo det stikk motsatte, forklarer Feydt.

Så ble Quick spurt om tennene.

– Ja, hun har store fortenner, heter det i de første avhørene.(Therese hadde mistet fortennene). Beskrivelse av klesdrakten var helt feil. Beskrivelsen av drabantbyen Fjell, som et villaområde, var jo også helt feil, sier advokaten. (...)

Tommy ble fratatt erstatningen fordi han skulle dø
nrk.no 7.5.2010
Tommy Berg og kona Toril Mjanger måtte bruke store deler av den siste, dyrebare tiden de hadde sammen før Tommy døde, til å kjempe mot Norsk pasientskadeerstatning.

Hjerterått og bøllete, mente SV i 2008. Men ingen av regjeringspartiene ville endre praksisen umiddelbart da de fikk sjansen. (...)

Jusprofessor Carl August Fleischer mener praksisen bryter med loven. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

Det nytter!
aftenposten.no 28.4.2010
En 43 år gammel mann fra Buskerud er tilkjent 6,4 millioner kroner i erstatning fordi han ikke har fått de trygdeytelser han har hatt krav på etter en arbeidsulykke som 18-åring. Dommen i lagmannsretten, som ligger til grunn for det historisk store erstatningsbeløpet, kom etter at mannen har vist en utrettelig vilje til å kjempe for sin rett i 25 år. (...)

Da saken kom for lagmannsretten i fjor, hevdet regjeringsadvokaten at trygdekontoret hadde veiledet mannen på en korrekt og dekkende måte. Men retten kom til at etaten, som må er innlemmet i Nav, hadde gitt mannen feil opplysninger og utvist uaktsomhet. Dermed fikk han den oppreisning han burde fått mange år tidligere, og han fikk bevis for at det nytter å stå imot et urimelig maktapparat.

Vi håper denne saken er så enestående at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har rett når hun sier at dommen ikke vil få ytterligere konsekvenser for Nav. Men sikre er vi ikke. (...)

- Brukere av NAV skal ikke måtte være sine egne advokater
dagbladet.no 29.4.2010
(…) NAV har omsider innrømmet feilen, men Thorsen måtte selv dykke ned i urskogen av forskrifter for å avsløre NAV-tabben på 110 millioner kroner.

- Jeg blir oppgitt når jeg leser om Nina Th. Thorsens historie. Brukere av NAV skal ikke måtte være sine egne advokater, slik denne kvinnen har opplevd, sier Sylvi Graham, som sitter i Arbeids- og sosialkomiteen for Høyre.

REAGERER: Sylvi Graham, som sitter i Arbeids- og sosialkomiteen for Høyre, reagerer på Nina Thorsens historie. Høyre ønsker et eget NAV-ombud for å sikre brukernes rettssikkerhet. (…)

Tidenes største Nav-erstatning
aftenposten.no 27.4.2010
Etter 25 års kamp inngikk Buskerud-mannen et forlik med staten på 6,4 millioner kroner.

Mangelfull saksbehandling, feilaktig informasjon, regelbrudd og uaktsomhet fra trygdekontorets side. Dette har nå ført til norgeshistoriens største erstatningsutbetaling fra Nav. 43-åringen får etterbetalt uførepensjon tilbake til 1985.

Erstatningen på 6.400.000 kroner er så høy at den måtte godkjennes av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). Mannen ble tilbudt et hemmelig forlik ved juletider etter å ha vunnet en oppsiktsvekkende seier i lagmannsretten. Den svært syke og svekkede mannen førte selv saken fordi han ikke hadde råd til advokat. (...)

Alene mot staten
Etter utallige legebesøk, fire rettssaker og store helseplager, møtte 43-åringen alene i lagmannsretten i mai 2009. Motparten var regjeringsadvokaten, juridisk seksjon i Nav og Arbeidsdepartementet. (...)

Hemmelig forlik
Nederlaget i lagmannsretten førte til at Nav, regjeringsadvokaten og Arbeidsdepartementet ved juletider ble enige om å tilby mannen tidenes største Nav-erstatning.

–Departementet har tatt dommen fra lagmannsretten til etterretning. Lagmannsretten lot det være opptil partene å bli enige om erstatningsbeløpet. Det dreier seg derfor ikke om et tilbud om forlik i vanlig forstand, men et forlik om hva erstatningsbeløpet etter lagmannsrettens dom skal utgjøre, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (...)

Paxil Off-Label Use to Be Focus of Heart Defects Trial (Fokuserer på undersøkelser av hjertedefekter ved forskrivning av Seroxat (Paxil) utenfor preparatomtale)
lawyersandsettlements.com 18.4.2010
Washington, DC: Paxil manufacturer GlaxoSmithKline (Glaxo) faces hundreds of Paxil lawsuits alleging that the antidepressant causes birth defects. Next up at the plate is Delaney Novak, a little girl born on April 4, 2002 with heart defects. In June, her parents Laura and Derek will contend that misconduct on the part of Glaxo over safety warnings for Paxil caused Delaney’s birth defects. (...)

[READ MORE PAXIL ARTICLES] (LES FLERE SEROXAT-ARTIKLER) (...)

- Kynisk spel med forsikring
nrk.no 18.4.2010
Advokat Christian Lundin er kritisk til forsikringsbransjen.

- Forsikringsselskapa driv eit kynisk spel. Dei snyter bevisst trafikkskadde for pengar, sier advokat Christian Lundin.

Lundin er advokat i eitt av dei leiande advokatfirma innan personskadeerstatning her i landet, Næss & Co.

Ein gjennomgang av 120 saker i retten viser at forsikringsselskapa systematisk tilbyr halvparten av pengane domstolen meiner dei skadde bør få. (...)

Helsa ødelagt av farlig flyluft
nrk.no 9.4.2010
For første gang får en kabinansatt erstatning etter at helsa hennes ble ødelagt av giftige gasser i flyet. Skadelig luft er et undervurdert problem ombord i passasjerfly, ifølge eksperter. (...)

Tobarnsmorens advokat tror at dommen kan få stor betydning internasjonalt for passasjerer, kabinbesetning og piloter som kan ha blitt utsatt for det samme.

Selv sier Turner til australsk presse at pengene ikke er det viktigste. - Mitt håp er at dommen kan hjelpe andre som har opplevd det samme som meg, og at flyindustrien blir sikrere, sier den tidligere flyvertinnen. (...)

En pasient har fått erstatning etter vaksinebom
aftenposten.no 7.4.2010
Bare en person av totalt 329 som er blitt syke, har fått erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning etter vaksinen mot hjernehinnebetennelse som ble gitt 180.000 unge mellom 1988 og 1991.

Vedkommende er sønn av en fremstående medisinprofessor, skriver Dagbladet.

Vaksinen ble gitt mot den farlige meningokokk B-bakterien, som tok livet av rundt 30 personer i året i en epidemi på slutten av 1970-tallet. Men vaksinen ble aldri innført i det norske barnevaksineprogrammet og ble senere betegnet av kritikere som et gigantisk eksperiment med unge kropper.

De 329 som har søkt om erstatning, mener de har fått sykdommen ME (kronisk trøtthetssyndrom) av vaksinen. Dagbladet skriver at 256 erstatningskrav er avslått, to saker er avvist og 67 er henlagt. Tre saker er fremdeles til behandling hos Norsk pasientskadeerstatning.

Mannen (35) som får erstatning, skal ifølge hans advokat Edmund Asbøll ha ligget i et mørkt rom i seks år med gardinene trukket for, hundre prosent pleietrengende. Han får nå 6,5 millioner kroner i erstatning. (...)

Får 6,5 mill. i erstatning etter skolevaksine
dagbladet.no 7.4.2010
Legesønn (35) er den eneste av 329 ME-syke som har fått medhold hos Norsk pasientskadeerstatning.

(Dagbladet): Mellom 1988 og 1991 ble 180 000 ungdomsskoleelever vaksinert mot den farlige meningokokk B-bakterien, som hvert år tok livet av rundt 30 personer i en epidemi på slutten av 70-tallet.

Vaksineprosjektet var et forsøk som ble satt i gang av Folkehelseinstituttet, og ble i ettertid betegnet av kritikere som et gigantisk eksperiment med unge kropper. Vaksinen ble aldri innført i det norsk barne-vaksinasjonsprogrammet.

NPE har til nå mottatt 329 saker til behandling hvor pasientene mener deres ME (kronisk trøtthetssyndrom) er forårsaket av vaksinen mot hjernehinnebetennelse. (...)

Fikk ødelagt livet av utmattelsessyndromet
dagbladet.no 7.4.2010
20 uker etter at hun fikk vaksinen gikk Elisabeth Sigvartsen til legen og fortalte om dårligere helse. Det var 12 uker for seint. (...)

ME begynner oftest akutt, vanligvis etter en infeksjon, f. eks. influensa, kyssesyke, halsbetennelse, virus på balansenerven, infeksjon etter vaksine.

Kognitiv funksjonsforstyrrelse (for eksempel problemer med konsentrasjon, hukommelse, holde på oppmerksomheten, blande ord) fører til en frustrerende manglende evne til å opprettholde normal intellektuell aktivitet. (...)

Fikk ødelagt livet av utmattelsessyndromet
dagbladet.no 7.4.2010
20 uker etter at hun fikk vaksinen gikk Elisabeth Sigvartsen til legen og fortalte om dårligere helse. Det var 12 uker for seint. (...)

ME begynner oftest akutt, vanligvis etter en infeksjon, f. eks. influensa, kyssesyke, halsbetennelse, virus på balansenerven, infeksjon etter vaksine.

Kognitiv funksjonsforstyrrelse (for eksempel problemer med konsentrasjon, hukommelse, holde på oppmerksomheten, blande ord) fører til en frustrerende manglende evne til å opprettholde normal intellektuell aktivitet. (...)

Jurister forbløffet av dommen
dn.no 4.4.2010
Til og med hos Regjeringsadvokaten er de overrasket over at en vanlig privatbilist har klart å få kjempeerstatning etter en feilaktig parkeringsbot. (...)

Fikk 72.000 i erstatning etter feilaktig p-bot
dn.no 3.4.2010
Leif W. Erichsen tror han har knekket koden for hvordan bilister kan slå tilbake mot overivrige parkeringsvakter. (...)

Det de færreste klarer
Det skulle bli en seig kamp, der Norges største parkeringsselskap, Q-Park, ifølge Erichsen brukte alle de typiske triksene med både skremsler og utmattingstaktikk.

Vanligvis er det beste en bilist kan oppnå, å få gebyret annullert. Det går derfor lenge mellom hver gang parkeringsselskapene møter personer som er villig til å holde ut en årelang fight for å slippe unna en bot på noen hundrelapper.

- Du må være sikker i din sak og ha et godt hjerte for å tåle presset med purringer og så videre. 90 prosent sier at dette tør jeg ikke, jeg bare betaler. Men jeg sa: Ikke pokker. Jeg er sikker på at jeg vinner.

Og vant gjorde han. Til gangs. (...)

Lege snikfotograferte kvinner
nrk.no 19.3.2010
(...) Nå har Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot den tidligere vikarlegen ved Sunndal legesenter for snikfotografering av 49 kvinner som var til underlivsundersøkelse.

Det er riksadvokat Tor-Aksel Busch som har gitt ordre om å ta ut tiltale etter at statsadvokaten henla saka i fjor sommer. (...)

Får 450.000 i erstatning for diskriminering
aftenposten.no 18.3.2010
Tingretten slår fast at Marja Åstrøm ble diskriminert da hun ikke fikk jobben som brannkonstabel i Vadsø. Nå må kommunen betale henne 450.000 kroner i oppreisning og erstatning. (...)

SSRI Birth Defects Class Action Lawsuit
lawyersandsettlements.com 28.2.2010
SSRI side effects can cause many serious problems for infants, newborns and children. Some studies have linked the use of SSRIs (selective serotonin reuptake inhibitors) while pregnant with birth defects. SSRI birth defects include persistent pulmonary hypertension of the newborn (PPHN—previously called primary pulmonary hypertension of the newborn) and other lung and heart problems that could qualify for class action lawsuit damages. (...)

Mener det er for lav erstatning for sextrakassering
aftenposten.no 18.2.2010
Det gjør vondt verre, når kvinner får småpenger i erstatning for å bli sextrakassert på jobben. (...)

Storberget grep inn erstatningssak
nrk.no 9.2.2010
Justisminister Knut Storberget har grepet inn i saken der en mann døde etter å ha blitt fraktet fra Ansgar hotell i Oslo til legevakten av politiet i 2004.

Familien etter en mann som ble kvalt under polititransport i 2004 får 600 000 kroner i erstatning. (...)

I januar i år sa Politidirektoratet nei til et erstatningskrav på en million kroner, men nå har justisministeren selv grepet inn i saken.

– Jeg synes dette er alvorlig. Tillitten til politiet og justissektoren er avhengig av at vi rydder opp når noe går galt, sier Knut Storberget. (...)

Doctor who was excluded for raising patient safety concerns is entitled to substantial damages (Lege som ble ekskludert for å uttrykke bekymringer om pasientsikkerhet er berettiget klekkelig erstatning)
BMJ 2010;340:c739 (4 February)
A consultant urologist at a London hospital who was suspended from work for 10 weeks after repeatedly raising concerns about patient safety has won a whistleblowing claim against his hospital trust.

Ramon Niekrash was branded a troublemaker and excluded from Queen Elizabeth hospital in Woolwich, southeast London, in April 2008 after a series of letters to management about the consequences of cuts on patient services. (...)

Får småpenger i stedet for millionerstatning
tv2nyhetene.no 2.2.2010
– Det går ikke an å behandle folk slik det her er gjort, sier advokat til tidligere mordbrannsiktet.

Mandag fortalte Jarle Wåde om sin fortvilelse over manglende svar på krav om erstatning fra myndighetene etter uberettiget straffeforfølging.

Høsten 2005 ble Wåde siktet for mordbrann – etter en brann der foreldrene hans omkom. 16 måneder seinere henla Riksadvokaten siktelsen. (...)

Ble spilleavhengig av medisin
nrk.no 29.1.2010
Medisinen som brukes av Parkinsonpasienter fører til spilleavhengighet hos 10 prosent av brukerne. (...)

Norsk legemiddelforsikring vil ikke kommentere denne saken, siden det ennå ikke er kommet noen dom. (...)

– Det var ingen som advarte meg, hadde jeg fått en slik advarsel så hadde jeg nok oppsøkt hjelp hos legestanden før jeg hadde brukt så mye penger, sier han. (...)

Tidligere brannsiktet krever to millioner
aftenposten.no 29.1.2010
Den 47 år gamle mannen som satt fengslet i åtte måneder siktet for dødsbrannen i Urtegata i Oslo, krever to millioner kroner i erstatning.Mannen ble pågrepet 18. mars i fjor, siktet for å ha stått bak brannen i en blokk i Urtegata i Oslo natt til 13. desember 2008. Seks personer mistet livet. I november i fjor ble siktelsen henlagt og mannen løslatt etter drøyt åtte måneder i varetekt.

I løpet av de neste dagene mottar politiet et brev fra 47-åringen hvor han krever to millioner kroner i erstatning for tiden han satt i varetekt.

I løpet av de neste dagene mottar politiet et brev fra 47-åringen hvor han krever to millioner kroner i erstatning for tiden han satt i varetekt.

– Det å bli beskyldt for å ha drept seks mennesker kan ikke beskrives. Det er noe jeg ikke unner noen, sier mannen til TV 2. (...)

Britiske thalidomid-ofre får endelig unnskyldning
vg.no 14.1.2010
Et halvt århundre etter thalidomid-tragedien ber britiske myndigheter endelig ofrene for skandalen rundt legemiddelet om unnskyldning. Samtidig øker regjeringen i London erstatningen til de rammede.

Thalidomid var et medikament mot morgenkvalme hos gravide. Bruken av thalidomid forårsaket imidlertid svært alvorlige fysiske misdannelser på fosteret, og på verdensbasis kom rundt 10.000 barn til verden med slike misdannelser.

I Storbritannia lever det i dag fortsatt 466 personer som ble født med misdannelsene i årene fra 1958 til 1961. (...)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

Mor vant over Pasientskadenemnda
aftenposten.no 3.1.2010
Retten: Legene burde informert om risiko

Advokat: Dommen kan medføre strengere informasjonsplikt

«Han kunne ha vært helt frisk hvis jeg hadde fått den informasjonen jeg hadde krav på» (...)

Aina Andersen opplevde alle mødres mareritt da sønnen Jonas Wernersen ble født multihandicappet på grunn av morkakeløsning under svangerskapet. Nylig slo retten fast at hun burde fått informasjon om risikoen for akkurat det. (...)

Kan skape presedens. Andersens advokat, Steinar Winther Christensen, mener denne dommen kan skape presedens med hensyn til sykehusenes informasjonsplikt.

- Dette kan føre til at det i lignende situasjoner blir et større ansvar for å gi informasjon, også om små risikoer. Når pasienter søker om permisjon, skal de alltid informeres om mulige risikoer, slik at de tar valget på grunnlag av kunnskap.

Christensen sier det i legemiljøet er en generell oppfatning om at informasjonsplikten er vesentlig mindre enn hva loven faktisk krever.

- Dette har denne dommen gitt oss en juridisk vurdering på. Den understreker alvoret i brudd på informasjonsplikten og at det da kan foreligge et erstatningsansvar for staten. (...)

Hårfin grense for yrkesskader
aftenposten.no 3.1.2010
Høyesterett har den siste måneden i tre saker tatt stilling til hva som må til for at en sykdom eller skade er en yrkesskade.

Mandag før jul kom meldingen om at en vogntogsjåfør som på en jobbtur i 2004, ble stukket av en belgisk mygg, i en enstemmig Høyesterett fikk avslått krav om yrkesskadeerstatning etter hendelsen. (...)

Kraftig økning i arbeidsrettssaker
e24.no 5.1.2010
Klimaet i arbeidslivet er blitt tøffere. Slik forklarer jurister det rekordhøye antallet arbeidsrettssaker ved Oslo tingrett i fjor. (...)

På fjorårets siste arbeidsdag var antall saker kommet opp i 295. Det innebærer en oppgang på nær 40 prosent sammenlignet med året før. Tall fra domstolen tyder på at man må helt tilbake til 2002 for å finne like mange innmeldte arbeidsrettssaker i hovedstaden. (...)

Får erstatning etter at kona døydde
nrk.no 24.12.2009
Ei kvinne i 60-åra døydde etter ein operasjon på Førde sentralsjukehus. No får mannen erstatning. (...)

HØYESTERETT:
Avviser myggstikk som yrkesskade

e24.no 22.12.2009
(...) - Det særegne ved Olsens skade er at verken stikket eller smitten har noen tilknytning til Olsens yrkessituasjon på annen måte enn ved at hendelsen fant sted i arbeidstiden. Ut over dette er det tale om myggstikk og smitte som personer som deltar yrkeslivet kan bli påført hvor som helst og når som helst, det være seg i arbeidstiden eller i fritiden, heter det i dommen.

- Hendelens har derfor – selv når man ser stikket og smitten under ett – karakter av å tilhøre dagliglivets risiko, skriver dommerne.

Til tross for at Olsen nå har tapt saken i tre rettsrunder, slipper han å dekke sakskostnadene til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Dommerne i Høyesterett mener saken har vært så viktig for Olsens velferd at den fortjente behandling i rettsvesenet. (...)

Vogntogsjåfør får ikke erstatning etter myggstikk
vg.no 21.12.2009
(...) Stikket begynte å klø, og dette førte til en infeksjon av streptokokk A. Dette ga seg utslag i kronisk nyresvikt, nedsatt kraft i høyre arm og høyre bein, samt redusert sensibilitet i høyre arm.

Sjåføren saksøkte derfor Yrkesskadeforsikringsforeningen. (...)

Høyesterett viser til at et myggstikk er lite ulykkespreget. Verken stikket eller smitten hadde forbindelse til sjåførens jobbsituasjon på noen annen måte enn at det skjedde i arbeidstiden. Myggstikk og smitte kan skje hvor som helst og når som helst, både på jobb og fritid, påpeker retten. (...)

Kviksølvoffer får rekorderstatning
politiken.dk 14.12.2009
En 72-årig rørsmed får 1,5 millioner i erstatning for forgiftning.

En 72-årig mand fra Grindstedegnen får næsten 1,5 millioner kroner i erstatning af Arbejdsskadestyrelsen for at arbejde med kviksølv.

Han fik alvorlige helbredsgener ved at arbejde med det giftige stof på det daværende Grindstedværket, nu Danisco. (...)

Glaxo Said to Have Paid $1 Billion in Paxil Suits (Update2) (Glaxo hevdes å ha betalt 1 milliard dollar i forbindelse med Seroxat-søksmål)
Bloomberg.com 14.12.2009
Dec. 14 (Bloomberg) -- GlaxoSmithKline Plc has paid almost $1 billion to resolve lawsuits over Paxil since it introduced the antidepressant in 1993, including about $390 million for suicides or attempted suicides said to be linked to the drug, according to court records and people familiar with the cases.

As part of the total, Glaxo, the U.K.’s largest drugmaker, so far has paid $200 million to settle Paxil addiction and birth-defect cases and $400 million to end antitrust, fraud and design claims, according to the people and court records.

The $1 billion “would be worse than many people are expecting,” said Navid Malik, an analyst at Matrix Corporate Capital in London. “I don’t think this is within the boundaries of current assumptions for analysts.” (...)

GlaxoSmithKline Reportedly Paid $1 Billion for Paxil Lawsuits (GlaxoSmithKline har angivelig betalt én milliard dollar for Seroxat-søksmål)
lawyersandsettlements.com 14.12.2009
Philadelphia, PA: According to reports, Paxil-maker GlaxoSmithKline may have paid almost $1 billion to settle Paxil lawsuits alleging serious side effects, including birth defects, addiction and suicides or attempted suicides. (...)

With 600 birth defects lawsuits still waiting in the wings, a $2.5 million settlement for each lawsuit could leave GlaxoSmithKline on the hook for $1.5 billion in birth defect lawsuits alone.

According to Bloomberg, approximately 150 suicide-related lawsuits were settled for an average of $2 million and 300 suicide attempt cases were settled for an average of $300,000. Meanwhile, 10 birth defect lawsuits were settled for an average of $4 million. (...)

Feilaktig incestdømt får 3,5 millioner kroner i erstatning
vg.no 24.11.2009
(...) Levanger-mannen ble dømt for incest mot sin datter i 1991. Han rømte deretter til Filippinene og unngikk dermed å bli satt i fengsel. Da saken var foreldet i 2004 kom han tilbake til Levanger. Etter en tid ble saken tatt opp av Gjenopptakelseskommisjonen som i 2007 slo fast at dommen var feil. 61-åringen ble frikjent. (...)

Philip Morris ordered to pay $300 million to smoker
reuters.com 20.11.2009
LOS ANGELES (Reuters) - A Florida jury on Thursday ordered cigarette maker Philip Morris USA to pay $300 million in damages to a 61-year-old ex-smoker named Cindy Naugle who is wheelchair-bound by emphysema.

The Broward Circuit Court jury assessed $56.6 million in past and future medical expenses against the company, part of Altria Group Inc, as well as $244 million in punitive damages. (...)

Rettssak 37 år etter flyulykken
aftenposten.no 7.11.2009
Etter at Forsvaret har holdt saken hemmelig i i flere tiår, skal nå alle sider av flyulykken på Grytøya i 1972 belyses i lagmannsretten. (...)

Trebarnsmor ville vinne Wii - døde av vannforgiftning
dagbladet.no 31.10.2009
Drakk 7,5 liter vann uten å gå på do. Nå er familien tilkjent nesten 100 millioner i erstatning. (...)

Ignorerte kreftfaren i 20 år
dagbladet.no 29.10.2009
(...) En ny rapport feller nemlig en nådeløs dom over både arbeidsforholdene ved Biologisk institutt, og rutinene for helse, miljø og sikkerhet ved UiO.

Det var først etter at professoren fremmet et oppreisningskrav mot Universitetet, at Kunnskapsdepartementet ba om en grundig utredningen knyttet til arbeidsforholdene ved det Biologiske instituttet.

- Bakgrunnen for denne konkrete rapporten er et søksmål om erstatning, som håndteres av Kunnskapsdepartementet, sier universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo, Gunn-Elin Bjørneboe til Universitas. (...)

GlaxoSmithKline Buried Paxil Birth Defect Reports, Jury told
dallasfortworthinjurylawyer.com 18.10.2009
In the first Paxil birth defect case to go to trial, jurors heard testimony late last month that manufacturer GlaxoSmithKline (GSK) was aware of reports of birth defects from mothers who took the antidepressant while pregnant but withheld the information from the FDA and consumers. (Kilker v. SmithKline Beecham Corp., No. 070201813 (Pa., Philadelphia Co. Com. Pleas filed Feb. 20, 2007).). (...)

Glaxo Ordered to Pay $2.5 Million for Paxil Defects (Update3)
(Glaxo dømt til å betale 2,5 millioner dollar for Seroxat-fødselsskader)
Bloomberg.com 13.10.2009
Oct. 13 (Bloomberg) -- GlaxoSmithKline Plc must pay $2.5 million over claims that its Paxil antidepressant caused birth defects, a Pennsylvania jury concluded in the first of 600 such cases to come to trial. (...)

Glaxo must pay $2.5M in Paxil case (Glaxo må betale 2,5 millioner dollar i Seroxat-sak)
philly.com 13.10.2009
GlaxoSmithKline P.L.C. must pay $2.5 million to settle a claim that its Paxil antidepressant caused severe heart defects in a 3-year-old Bensalem boy, a Philadelphia common pleas jury ruled today.

The verdict is the first in 600 cases alleging that London-based Glaxo knew Paxil caused birth defects and hid those risks to boost profits.

The drug, approved for U.S. use in 1992, generated about $942 million in sales last year, 2.1 percent of Glaxo's total revenue. (...)

Forlik mellom Wiig og Hammern
nrk.no 13.10.2009
Det er inngått forlik i erstatningssaken mellom Ulf Hammern og hans tidligere advokat Christian Wiig. Dermed er rettssaken trukket.

Begge parter er glad for at de har kommet til en løsning.

Les også: Oppfordret Hammern og Wiig til å inngå forlik
Les også: Hammern møter sin tidligere advokat i retten

Advokaten somlet
Bakgrunnen for kravet på 5 millioner kroner mot Wiig er at advokaten ikke overholdt fristen og dermed skuslet bort Hammerns mulighet til å reise erstatnings- eller oppreisningskrav mot den norske stat etter at han fikk medhold, og vant saken mot staten i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i 2003. (...)

GSK is sued in US over alleged link of paroxetine to birth defects (GSK saksøkt i USA over angivelig link mellom Seroxat og fødselsdefekter)
BMJ 2009;339:b3967 (12 October)
GlaxoSmithKline (GSK) is facing the first of about 600 US lawsuits claiming that its antidepressant paroxetine (marketed as Paxil in the United States and Seroxat in the United Kingdom) caused birth defects in infants born to mothers who took the drug while pregnant. The first case has gone to jury in Philadelphia, Pennsylvania, where the company has locations in the city and its suburbs. The outcome of early trials often sets the trend for later cases. (...)

Krever millionerstatning
aftenposten.no 9.10.2009
Mannen (41) var langt unna da familien havnet i en bilulykke. Nå krever han selv erstatning på 1,6 millioner kroner. (...)

Neste uke møter familien forsikringsselskapet Gjensidige i Fjordane tingrett. For fire av familiemedlemmene er erstatningsoppgjøret ennå ikke avsluttet.

Tre mindreårige barn som satt i bilen krever til sammen drøyt 2,1 millioner kroner i erstatning fra Gjensidige.

Faren deres - som altså ikke selv var med på den fatale turen - krever 1,65 millioner kroner i erstatning frå selskapet.

- Vi mener faren må sees som direkte skadelidende i denne saken. En slik ekstrem påkjenning som han har vært utsatt utsett for, kan gi grunnlag for erstatning, sier familiens advokat, Einar With.

- Til nå har han bare fått dekket noe av tapet av den andre forsørgeren. Også på dette punktet mener vi at han har krav på mer. (...)

Lawyer Says Drugmaker Celgene Stole Her Idea
forbes.com 25.8.2009
Beth Jacobson pushed doctors to try a novel approach in an effort to save her dying husband. Now she wants $300 million. (...)

Thalidomide didn't help her husband, who soon died. But the next patient who got it had an amazing response. Now thalidomide (brand name: Thalomid) and a related drug, Revlimid, generate $2.2 billion a year for Celgene (CELG - news - people) of Summit, N.J. And Jacobson believes Celgene stole her idea. She filed suit against the drug company in the U.S. District Court of New Jersey and is asking for $300 million in damages and 25% of future profits from the drugs. (...)

Datter af død ryger får 72 millioner
berlingske.dk 25.8.2009
Tobaksgiganten Philip Morris er idømt kæmpeerstatning for storryger, der døde af lungekræft.

I februar 2003 døde amerikanske Betty Bullock af lungekræft i en alder af 64 år efter 47 års kæderygning. (...)

Urfolk krever giganterstatning
nrk.no 8.8.2009
Urfolk i Canada krever 75 milliarder i erstatning for overgrep, mishandling og mangelfull skolegang. (...)

Battle over popular bone drug Fosamax bursts into court
Drug Safety
BMJ 2009;339:b3155 (6 August)
A New York judge has revealed internal Merck discussions about a possible link between its widely prescribed drug and dead jaw syndrome, finds Ray Moynihan
A spring evening back in May 1996 was something of a high point for the folks at the global drug company Merck. Three American television networks ran news stories celebrating Merck’s latest blockbuster to fight brittle bones—Fosamax, whose generic name is alendronic acid (or alendronate sodium).

Reporters told tens of millions of viewers that the recently approved drug could cut the risk of a hip fracture in half, and one report described this as "almost miraculous."1 The televangelism proved both efficacious and prophetic: in the years since, the drug became one of Merck’s top selling products, with sales in excess of $3bn (£1.8bn; €2.1bn) annually for several years during the past decade. (...)

US judge rules Merck won’t face "punitive damages" in first Fosamax case
BMJ 2009;339:b3225 (6 August)
A district court judge in the United States has ruled that the drug maker Merck will not face the risk of "punitive damages" in the first case to be tried involving its widely prescribed osteoporosis drug, Fosamax (alendronate or alendronic acid).

The trial was scheduled to open on Tuesday in New York before Judge John Keenan, and the first case involves Shirley Boles, a woman from Florida who first took the drug in 1997.

Ms Boles is part of a class action of about 800 cases, where plaintiffs are claiming that alendronic acid caused them osteonecrosis of the jaw, and that the maker failed to adequately warn of this risk. (...)

Merck, Schering-Plough in $42M Vytorin settlement
pharmpro.com 6.8.2009
NEW YORK (AP) — Merck and Schering-Plough say they will pay $41.5 million to settle class-action lawsuits filed by patients taking the cholesterol drugs Vytorin and Zetia.

The lawsuits claim that the companies purposefully delayed the release of study results showing the cholesterol treatments were no more effective than older, less expensive medications. The companies do not acknowledge any wrongdoing or liability as part of the settlement.

The settlement deal comes while Whitehouse Station, N.J.-based Merck & Co. is in the process of buying Kenilworth, N.J.-based Schering-Plough Corp. for $41.1 billion. (...)

Merck, Schering-Plough Reach Vytorin Settlement With State AGs
Thompson.com 17.7.2009
Merck & Co., Schering-Plough Corp. and their cholesterol joint venture Merck/Schering-Plough Pharmaceuticals reached a civil settlement with the attorneys general (AGs) of 35 states and the District of Columbia concerning the companies’ promotion of the drugs Vytorin and Zetia and the alleged delay in releasing the results of a related clinical trial.

According to the state enforcement officials, a nearly two-year delay in the release of the full results of the so-called ENHANCE clinical trial violated state consumer protection laws. The trial determined that Vytorin, a cholesterol-lowering drug consisting of a combination of the drugs Zetia and Simvastatin, was no more effective in reducing the formation of plaque in carotid arteries than the cheaper, generically available Simvastatin alone. During the delay in the release of the trial results, the companies heavily promoted Vytorin in direct-to-consumer (DTC) advertisements. (...)

Data About Zetia Risks Was Not Fully Revealed (Data for Ezetrol (Zetia) ble ikke fullstendig offentliggjort)
nytimes.com 21.12.2007
New evidence shows that the drug makers Merck and Schering-Plough have conducted several studies of their popular cholesterol medicine Zetia that raise questions about its risks to the liver, but the companies have never published those results.

Partial results of the studies, alluded to in documents on the Food and Drug Administration’s Web site, raise questions about whether Zetia can cause liver damage when used long term with other cholesterol drugs called statins.

Most of the millions of people who use Zetia take it along with a statin like Lipitor, Crestor or Zocor. Or they take it in a single pill, Vytorin, that combines Zetia with Zocor. (...)

(Anm: Zetia (ezetimibe); markesføres i Norge under handelsnavnet Ezetrol (Zetia i i USA.)

(Anm: Vytorin (ezetimibe and simvastatin); Vytorin er en kombinasjon av Schering-Ploughs Zetia (ezetimibe; fornorsket ezetimib) og Mercks Zocor (simvastatin).)

(Anm: Chronic liver damage worsened by alcohol-fueled gut bacteria (medicalnewstoday.com 9.2.2016).)

Judge rules that birth defects could have been caused by toxic waste from steel works
BMJ 20
Sixteen young people who claim that their birth defects were caused by a "soup of toxic materials" created when the local council reclaimed the site of the former British Steel works in Corby, Northamptonshire, have scored a landmark victory in the High Court in London.

Mr Justice Akenhead ruled that Corby Borough Council was negligent and in breach of its statutory duty in carrying out the reclamation and that a cluster of limb defects could have been caused by the toxic airborne dust that blanketed the town.

Unless the council settles the claims out of court, further hearings will be necessary to decide whether each individual defect was caused by the council’s breaches, which could take a further two or three years. (...)

Apple ville dysse ned iPod-eksplosjon
nrk.no 3.8.2009
Da 11 år gamle Ellies iPod eksploderte, prøvde Apple å bestikke henne til å tie stille om det. (...)

Pleietrengende barn sviktes grovt
tv2nyhetene.no 2.8.2009
Barn med kraftig nedsatt funksjonsevne sviktes av det offentlige som ikke gir nødvendig og livsviktig oppfølging. Tilsyn utført av Statens helsetilsyn i år, viser at lovbrudd begås i to av tre kommuner.

Dette har også 15 år gamle Martin fått erfare. Han er en humørfylt gutt, men han lever på lånt tid. En svært farlig og sjelden sykdom gjør at han er avhengig av mamma 24 timer i døgnet. Når hun trenger å hente seg inn, bor Martin på et avlastningshjem. (...)

Mor til Martin er svært godt fornøyd nå - men har gjort sine erfaringer:
- De blir ikke sett på som like mye verd i vårt samfunn. Et enkelt eksempel er at Martin ble feiloperert når han var mindre, Det var kanskje ikke det helt store, men for oss så utgjorde det noe. Og det at han ikke en gang fikk en menerstatning den gangen viser mangel på respekt. Han fikk ikke menerstatning fordi han var 100 prosent invalid i utgangspunket. (...)

Mariette (22) ble lam etter skolevaksine
dagbladet.no 14.7.2009
Ble lam fra brystet og ned da hun var 12 år gammel. Vant erstatningssak mot staten i Oslo tingrett. (...)

I likhet med 92 prosent av befolkningen, fulgte Mariette vanlig vaksinasjonsprogram for barn. 21. januar 2000 ble hun vaksinert for annen gang mot meslinger, kusma og røde hunder, såkalt MMR-vaksine.

- I perioden etterpå opplevde jeg stadig en stikkende smerte i et punkt i ryggen. Det var som om noen stakk en syl i ryggen på meg, forteller hun.

Den distinkte ryggsmerten var mye verre den dagen hun ble lam. I løpet av noen få timer, 27. mars 2000, var hun ikke lenger i stand til å gå. (...)

Vant i retten
I vedtak 15. juni 2005 skrev NPE at Mariette ikke har krav på erstatning fordi de ikke anså at lammelsene og smerteplagene er utløst av MMR-vaksinen. (...)

Saken ble anket til Pasientskadenemnda, som 21. februar 2008 stadfestet NPEs vedtak. Dermed var det duket for rettslig strid i Oslo tingrett. (...)

- Jeg er veldig skuffet over at Staten nå har anket dommen. I anken bruker Pasientskadenemnda de samme argumentene som ikke førte fram i tingretten. Men vi har ikke noe annet valg enn å kjempe videre. Jeg må få lagt erstatningssaken bak meg før jeg kan gå videre i livet, sier 22-åringen.

Pasientskadenemnda vil ikke ta tingrettens dom til følge. (...)

Trafikkskadede saksøker Staten
aftenposten.no 7.7.2009
(...) Liv Anita Bjerke ble ufør etter en trafikkulykke 7. september 2000. Hadde ulykken skjedd 115 dager senere, ville Staten dekket oppreisningskravet hennes.Etter å ha blitt felt av EFTA-domstolen påtar Staten seg erstatningsansvar for trafikkofre med uoppgjorte oppreisningskrav. Men den setter strek for trafikkskader før 2001. (...)

Rundt 1150 ofre kan ha krav på slik oppreisning hvert år. Et gjennomsnittlig oppreisningsbeløp er på 70000 pr. skadetilfelle, 100000 til de etterlatte om offeret dør. Hvor mange som faktisk lykkes i å kreve inn hele beløpet fra skadevolder, vet man ikke. (...)

Sammen med syv andre trafikkofre og Landsforeningen for trafikkskadde i Norge (LTN) forbereder hun nå et gruppesøksmål mot staten for å kreve inn pengene de ikke har fått. Til sammen har de oppreisningskrav på rundt 600000 kroner.

De får bistand fra en av Norges beste advokater på erstatningsrett og EØS-rett. Advokat Tom Sørum fra Advokatfirmaet Næss & Co DA har tidligere vunnet en prinsipiell seier over staten. Også da, i den såkalte Finanger II, dreide det seg om unntak for trafikkforsikring og brudd på EØS-avtalen.

–Vi mener denne saken er direkte sammenlignbar med den siste Finanger-saken, sier Sørum. (...)

- Regjeringsadvokaten er i utakt med regjeringen
dagbladet.no 4.7.2009
Veteranforbundet skjønner ikke hvorfor skadd Afghanistan-soldat ikke får erstatning.

(Dagbladet.no): Onsdag skrev Dagbladet.no at Statens Pensjonskasse (SPK), med hjelp fra Regjeringsadvokaten, anker dommen i en yrkesskadeerstatningssak hvor en tidligere norsk Afghanistan-soldat pådro seg varig ryggskade etter en risikofylt militæroperasjon i bil.

Saken vekker sterke reaksjoner.

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) har liten forståelse for Pensjonskassens og Regjeringsadvokatens framgangsmåte. (...)

Wigenstad får 10,7 millionar
nrk.no 25.6.2009
17 år gamle Jens Wigenstad får 10,7 millionar kroner i erstatning etter ei sykkelulykke i 2000. (...)

The Mulligan Law Firm is Evaluating SSRI (Prozac®, Zoloft®, Lexapro®, Celexa®, and Paxil®) Alleged Birth Defect Injury Cases
prweb.com 7.6.2009
The Mulligan Law Firm announces that it is evaluating and investigating cases where the usage of SSRI antidepressants such as Prozac®, Zoloft®, Lexapro®, Celexa®, and Paxil® has allegedly led to serious birth defects.

Dallas, TX (PRWEB) June 7, 2009 -- The Mulligan Law Firm (http://www.mulliganlaw.com) has started evaluating alleged birth defect injury claims involving the use if SSRI antidepressants such as Prozac®, Zoloft®, Lexapro®, Celexa®, and Paxil®.

Evidence shows that SSRI antidepressant use during pregnancy is allegedly linked to birth defects such as:

  • heart defects
  • anencephaly (a brain defect at birth)
  • omphacele (a birth defect in which the infant's intestine or other
    abdominal organs stick out of the belly button)
  • PPHN (Babies with PPHN have high-pressure in the blood vessels of their lungs; and, therefore, are unable to get sufficient oxygen into their bloodstream.)
  • other birth defects (...)

(Anm: Does SSRI Use During Pregnancy Increase the Risk for PPHN? Yes, though perhaps more modestly than previously suggested. (…) Comment This is the most comprehensive analysis to date of the relationship between SSRI use and PPHN in the U.S. Although questions remain about whether SSRI use is associated with milder versus severe PPHN, this is the first study to rigorously control for maternal depression and provides important data indicating that the overall risk for PPHN following maternal SSRI use might be more modest than previously described. NEJM 2015 (July 13, 2015).)

Hjørdis (58) spist av sykehusbakterie
vg.no 4.6.2009
100 angrepet siste fem år

VESTFOLD (VG) Rutineoperasjonen førte til at kjøttetende bakterier spiste opp deler av låret til Hjørdis Nilsen (58). Nå krever hun erstatning.

- Jeg er heldig som lever. Det var bare centimetre før jeg mistet hele foten, sier Nilsen til VG.

Nå krever 58-åringen erstatning for skrekkopplevelsen og har klaget behandlingen hun fikk på Buskerud sentralsykehus inn for Norsk Pasientskadeforening, (NPE). (...)

Trafikkskadet får 9,3 millioner i erstatning
vg.no 4.6.2009
Stig Kleiven (49) vant mot Gjensidige i retten (...)

Tilbudet fra Gjensidige før Kleiven gikk til retten var på 4,9 millioner kroner. Nord-Gudbrandsdal Tingrett dømte i fjor forsikringsselskapet til å utbetale 15,1 millioner. Nå har Eidsivating lagmannsrett havnet på 9,3. (...)

Lang kamp
I oktober 2000 kjørte Stig Kleiven og en venn opp på Haukelifjell for å hjelpe en venninne som hadde kjørt seg fast. Det var glatt føre på E-134, og like før de kom til Haukeligrend, kjørte de av veien. Kleiven ble etter bilulykken lam fra brystet og ned.

Siden har han kjempet mot forsikringsselskapet.

- Saken føyer seg inn i rekken av saken der Gjensidige kjører et knalltøft løp mot sine kunder som skader seg. I stedet for å ha fokus på å tilby og utbetale riktig erstatning slik selskapet er forpliktet til, har selskapet i stedet fokus på å argumentere erstatningen lavest mulig i strid med gjeldende rett. I den forbindelse engasjeres eksterne advokater, som bruker alle tenkelige virkemidler for å få erstatningen lavest mulig, sier advokaten.

Han mener mange ikke orker å gå gjennom denne prosessen, og gir opp før saken kommer for retten.

- Dette innebærer igjen at de fleste ender opp med vesentlig lavere erstatning enn det de kar krav på. Overskuddet til Gjensidige økes slik at de ble mer attraktive for kommende børsnotering, sier Lundin. (...)

Staten må punge ut etter Rocknes-havariet
dagbladet.no 3.6.2009
Dømt til å betale 22 millioner til forsikringsselskaper.

Staten må ut med i alt vel 22 millioner kroner til flere forsikringsselskap etter Rocknes-havariet utenfor Bergen i januar 2004.

I en dom fra Oslo tingrett er staten dømt til å betale rundt 4,8 millioner kroner til Assuranceforeningen Gard Gjensidige og om lag 2 millioner euro, eller nesten 18 millioner kroner, til tolv andre forsikringsselskap.

Tingretten ga saksøkerne medhold i at Kystverket hadde ansvar for å holde kartverk og farvannskunnskaper à jour, og at det ikke var tilfelle da Rocknes havarerte.

Retten slår fast at det er «klart uforsvarlig at losene innen sitt område ikke er minst like godt utstyrt med kart som ethvert skip». (...)

Bankkundenes gruppesøksmål avvist
vg.no 27.5.2009
Bankkunder som har lånt penger og tapt på sammensatte spareprodukter fikk idag avslag i Oslo tingrett om å få saken opp som gruppesøksmål. BN Bank og Fokus Bank kan dermed foreløpig puste lettet ut. (...)

Gruppesøksmål skal gjøre det mulig for personer å gå til søksmål mot samme motpart, når de har en lignende sak. Dette sparer privatpersoner for mye penger fordi de kan spleise på utgiftene. (...)

Sterkt uenig
- Vi er sterkt uenig i rettens kjennelse, både når det gjelder lovanvendelsen og begrunnelsen, sier advokat Solveig I. Lindemark i Ræder Advokatfirma til Dine Penger. (...)

Incestdømt får erstatning etter 13 år på rømmen
vg.no 28.5.2009
En 60-åring fra Skogn får 4,6 millioner kroner i erstatning for en dom fra 1991 som han senere ble frifunnet for. I mellomtiden var mannen på flukt på Filippinene.

Etter at incestdommen på to år og åtte måneders fengsel falt i 1991, flyktet mannen med sin nye kone og deres to barn til Filippinene. Der har han etter eget utsagn slitt for livets opphold, helt til han vendte tilbake til Norge etter at saken var foreldet.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker brukte fem måneder før de sommeren 2007 frifant 60-åringen for anklagene. Mannens krav om oppreisning og erstatning ble nylig fastsatt av Stjør- og Verdal tingrett til 4,6 millioner kroner, skriver Trønder-Avisa. (...)

Kræftpatienter får nye erstatninger
politiken.dk 22.5.2009
En tilfældighed og en stædig borger fik fastslået, at 51 erstatningssager fra kræftpatienter er blevet fejlbehandlet.

Kræftpatienter er blevet snydt for store erstatninger for at have ventet for længe på behandling.

Det viser de første afgørelser fra Patientforsikringen i en række genoptagne sager.

En 52-årig kvinde fra Esbjerg har efter to års kamp fået en erstatning på 171.000 kroner, fordi hun fik varige men af at vente på strålebehandling af en hjernesvulst. I ventetiden voksede svulsten, så hun blev livsfarligt syg og fik varige skader i form af besvær med at gå, tale, læse og regne.

Kvinden fik først – for næsten to år siden – blankt afslag på erstatning. Afslaget blev tiltrådt af Patientskadeankenævnet. Men nu er afgørelsen ændret, skriver Politiken. (...)

Jobbet natt og fikk brystkreft
aftenposten.no 14.5.2009
(...) Danske myndigheter, trolig som verdens første, betaler yrkesskadeerstatning til kvinner som får brystkreft. Dette er foreløpig en prøveordning i påvente at en konklusjon var Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Mahnkopf er første flyvertinne som har mottatt erstatning. Også kvinner i det danske helsevesenet og i Forsvaret har fått godkjent brystkreft som en yrkesskade. (...)

- Hoppet fra vindu, får 5,7 millioner
e24.no 22.3.2009
En psykisk syk kvinne hoppet fra vinduet på et sykehus. (...)

Kvinnen har nå rukket å bli 29 år og har nylig fått tilkjent erstatning for påført og fremtidig tap på til sammen 5,7 millioner kroner.

- Dette var fordi det ble lagt til grunn at det ikke var i tråd med forsvalige rutiner å unnlate å sikre vinduet på hennes rom på sykehuset, står det i dommen. (...)

Dansk erstatning til brystkreftrammede nattarbeidere
Norske kvinner må vente

(VG Nett) I Danmark har flere titalls kvinner med brystkreft fått yrkesskadeerstatning etter nattarbeid. Professor Bente Moen mener Norge også burde vurdere det samme. (...)

Million-erstatning til Omniscan-ofre
berlingske.dk 16.3.2009

22 nyrepatienter har indtil videre fået til sammen 11 mio. kr. i erstatning efter skanning med kontrastvæsken Omniscan, viser opgørelse.

En række alvorligt syge nyrepatienter får nu udbetalt en erstatning på op til 1,7 mio. kr. i den såkaldte Omniscan-sag, hvor 50-70 danskere enten er døde eller har fået en invaliderende bindevævssygdom efter at have fået indsprøjtet et kontraststof som led i en MR-skanning.

Det fremgår af en opgørelse fra Patientforsikringen, der indtil videre har fået 42 anmeldelser vedrørende Omniscan. 27 af sagerne er afgjort, og heraf har 22 fået medhold med en efterfølgende erstatning på samlet 11,1 mio. kr. (...)

Nordsjødykkere i retten mot TV2
nrk.no 8.3.2009
Rolf Guttorm Engebretsen i Nordsjødykkeralliansen er en av de to som går til sak mot TV2. (...)

Stamford attorney who went on rampage sues psychiatrist
stamfordadvocate.com 3.3.2009
Lawyer was not guilty by reason of mental disease

STAMFORD -- A Stamford attorney who went on a rampage in 2007, shooting at a van driver then breaking into his ex-wife's home, has filed a lawsuit against his psychiatrist.

Eric Witlin, 41, was found not guilty by reason of mental disease or defect in May. In July, he was committed to serve 20 years in the Whiting Forensic Institute after psychiatrists testified that he had a psychotic episode induced by a prescription drug.

The suit was filed Feb. 26 in state Superior Court in Stamford against Dr. Simon Epstein. (...)

The psychiatrists who testified in court said the prescription drugs Adderall and Prozac led to Witlin's state, and one of the psychiatrists said he believed Witlin was misdiagnosed when he was prescribed them.

The psychiatrists and police officers testified that Witlin's Manhattan co-workers noticed increasingly odd behavior immediately. (...)

Drug Approval Is No Legal Shield, Justices Rule (Legemiddelgodkjenning er ikke rettslig skjold mot søksmål, ifølge domstolkjennelse)
nytimes.com 4.3.2009
WASHINGTON — In a major setback for business groups that had hoped to build a barrier against injury lawsuits seeking billions of dollars, the Supreme Court on Wednesday said state juries may award damages for harm from unsafe drugs even though their manufacturers had satisfied federal regulators. (...)

Advokat-undersøgelse skal skabe klarhed i Omniscan-sag
berlingske.dk 25.2.2009
Et politisk flertal vil til bunds i ensag, hvor et større antal nyrepatienter er døde eller invaliderede efter brug af kontrastmiddel ved skanning

En advokat skal stå i spidsen for en omfattende kulegravning af sundhedsmyndighedernes håndtering af den såkaldte Omniscan-sag, hvor omkring et halvt hundrede nyrepatienter er døde eller har fået en alvorlig hudlidelse efter at have fået indsprøjtet et kontraststof som led i en MR-skanning.

Det står klart, efter at et bredt flertal af partier i Folketinget nu accepterer, at der skal gennemføres en uvildig undersøgelse af især Lægemiddelstyrelsens ageren.

»Vi må finde ud af, hvad der er op og ned på denne sag, så vi undgår, at der sker noget lignende i fremtiden,« siger SFs sundhedsordfører, Jonas Dahl. (...)

- Arbeidsledige kan saksøke Nav
nrk.no 19.2.2009
Nav-brukere som ikke får den støtten de har krav på bør gå til søksmål, slår professor Asbjørn Kjønstad fast.

Han tror brukerne har en god sak, og mener Nav burde forutsett økningen i ledigheten.

- Nav ligger tynt an
– Myndighetene har lenge vært klar over at arbeidsledigheten ville stige. De burde forstått at det ville oppstå et akutt behov for utbetalinger, nesten ett år etter at vi så konturene av finanskrisen. Nav ligger tynt an, sier professor Asbjørn Kjønstad ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

Les: - Nav-reformen er fordømt umulig

Les: Bruker 2 milliarder på konsulenter

Flere ledige er blitt nødt til å ta opp dyre forbrukslån eller tømme BSU-kontoen mens de har ventet i månedsvis på penger fra Nav.

– Hvis man tar opp lån med høye renter, kan det være aktuelt å kreve at Nav betaler rentene, sier Kjønstad, som er en av landets fremste eksperter på trygderett og erstatningsrett. (...)

Tobakksgigant dømt
dn.no 19.2.2009
Enke etter røyker tilkjent millioner i ertstatning.

Den amerikanske tobakksgiganten Philip Morris tapte prinsippsak i USA og er dømt til å betale enken til en mann som døde av røyking 8 millioner dollar. Tapet kan få følger for kommende søksmål.

Elaine Hess gikk til sak mot den amerikanske tobakksprodusenten etter at mannen hennes Stuart døde 55 år gammel i 1997.

Stuart døde av lungekreft og hadde røykt siden han var 15. (...)

Israel betaler rekorderstatning til drept fotograf
aftenposten.no 3.2.2009
Journalisten James Miller fotografter i Rafah på Gazastripen i april 2003. (...)

15 millioner kroner
Israelske og britiske medier melder at det nå er inngått forlik i saken, der Israel har gått med på å betale drøyt 15 millioner kroner i erstatning til Millers etterlatte.

En talsmann for det israelske utenriksdepartementet bekrefter at erstatningsbeløpet er i den størrelsesorden, men understreker at utbetalingen ikke på noen måte må sees som en erkjennelse av skyld.

Israel har aldri tidligere betalt så mye i erstatning etter drap på utenlandske statsborgere, og både kameramannens familie og britiske myndigheter er fornøyde. (...)

Japan Firm Fined $1.1 million For Overwork Suicide
naharnet.com 2.2.2009
A Japanese court on Monday ordered a farm cooperative to pay more than one million dollars in damages after a worker became depressed and killed himself due to overwork, a report said.

The compensation was unusually high for such a case in Japan, where thousands of people are estimated to die each year from the country's notoriously long working hours.

The Kushiro District Court on the northern island of Hokkaido said an agricultural cooperative neglected its duty to ensure workplace safety, according to Kyodo News. (...)

Jan Terje kjente 67 kolleger som fikk kreft
dagbladet.no 28.1.2009
- Burde få alle alarmklokker til å ringe. (...)

(Dagbladet.no): Søndag avslørte Dagbladet.no at giftskadde, kreftsyke og enker etter tidligere Ekofisk-arbeidere saksøker oljegiganten ConocoPhillips i USA.

ALF Offshore, en underavdeling i Arbeidsmiljøskaddes landsforening, har startet en egen kartlegging av krefttilfeller blant oljearbeiderne fra Ekofisk-feltet i Nordsjøen.

Foreløpig har de ei liste som teller 94 navn. 62 av dem er døde, 32 lever fremdeles. (...)

Enorm interesse for DNB-søksmål
nrk.no 21.1.2009
Advokatfirmaet Ræder forbereder nå gruppesøksmål mot DnB Nor.

Saken som Ræder nå forbereder, gjelder aksjeindeksobligasjonene DnB Nor Global 2000/2006, og DnB Nor Sektor 2000/2006.

Dette er de samme produktene som Ivar Petter Røeggen tapte 266 000 kroner på, etter å ha investert 500 000 lånte kroner. I går ga bankklagnemnda Røeggen medhold i at banken måtte dekke hans tap. DnB Nor vil imidlertid ikke følge nemndas uttalelse, og nekter å betale.

LES: Bankene må betale milliarder
LES: - Forbrukerrådet aksepterer ikke DnBs nei (...)

Staten må dekke erstatningsbeløp
dn.no 4.1.2009
Trafikkofre som ikke har fått erstatning fra blakke gjerningsmenn kan nå få penger av staten.

Bakgrunnen er en fersk avgjørelse i EFTA-domstolen, skriver Bergens Tidende. Til nå har ikke oppreisningskrav vært dekket gjennom den obligatoriske bilforsikringen i Norge, og domstolen slår fast at det er i strid med EUs direktiver.

Det betyr at loven må endres, slik at det i framtiden blir opp til forsikringsselskapene å kreve inn erstatningsbeløp fra gjerningsmenn som ikke gjør opp for seg.

For trafikkofre som i dag har uoppgjorte oppreisningskrav, vil staten vurdere å betale på vegne av gjerningsmannen.

– Jeg ser ikke bort fra at de samlede kravene fort kan summere seg til flere titalls millioner kroner, sier Astri Aas-Hansen, statssekretær i Justisdepartementet. (...)

Norges Bank mot pillegigant
dn.no 2.1.2009
Mener legemiddelgiganten Merck holdt skjult dødelige bivirkninger av medikament. (...)

Vioxx ble godkjent av amerikanske myndigheter i 1999. I løpet av få år ble legemiddelet et av de mest solgte i verden. Også i Norge ble Vioxx hyppig skrevet ut på resept.

30. september 2004 ble legemiddelet brått trukket fra markedet av Merck. (...)

Noen dager senere kunne The Wall Street Journal avsløre at sentrale personer i ledelsen i Merck hadde kjent til bivirkningene helt tilbake til 2000. Dette dokumenterte avisen gjennom å trykke interne e-poster.

Informasjonssjef i Merck, Ronald Rogers, skriver i en epost til DN at de motsetter seg søksmålet. (...)

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

Dyr pillesmell for Gjedrem
na24.no 2.1.2009
Norges Bank krever 340 millioner i erstatning fra legemiddelgigant.

- Slike søksmål er en del av businessen, sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingset i Norges Bank.

Det er Oljefondet, som forvaltes av Norges Bank, som skal ha tapt 340 millioner på aksjene sine i legemiddelselskapet Merck. Svein Gjedrem & Co. hevder Merck-ledelsen i en årrekke skjulte at det smertestillende medikamentet Vioxx hadde dødelige bivirkninger, skriver Dagens Næringsliv. (...)

- Dødsmelkofre vil få kompensasjon
vg.no 27.12.2008
Men hvor mye, sies ikke (...)

Linda (31) døde da fasaden raste
nettavisen.no 19.12.2008
Nå er gårdeieren dømt for uaktsomt drap.

(iOslo.no) Det skriver Oslo tingrett i en pressemelding.

Det var den 7. januar 2007 at gesimsen i Trondheimsveien 6 raste ned og traff Linda Henriksen (31) som gikk på fortauet. Hun døde av skadene.

«Retten betegner uaktsomheten som grov. (...)

Ifølge dommen fikk Hesle flere advarsler om at gesimsen måtte sikres, men han neglisjerte disse. (...)

Mannen er dømt til ubetinget fengsel i 120 dager, i tillegg til en inndraging av vinning med 200.000 kroner. (...)

Tobaksindustrien trues af light-retssager
politiken.dk 16.12.2008
Tre rygere har af USA's højesteret fået lov at føre retssag mod tobaksindustrien for vildledende markedsføring af 'light' cigaretter. (...)

Med fem dommerstemmer for og fire imod fastslog Højesteret, at tre rygere fra Maine har lov til at få prøvet deres sag mod USA's største cigaretproducent Phillip Morris.

Dommen kan ifølge Reuters få konsekvenser for en stribe af erstatningsretssager landet over, hvor rygere sagsøger tobaksproducenter for milliarder af dollar. (...)

Kan få Plumbo-erstatning
nettavisen.no 11.12.2008
Mannen i 20-årene som helte Plumbo i buksa til kameraten sin, risikerer å måtte betale en stor erstatning.

Dersom skadene er store, og han blir dømt for handlingen, risikerer han å måtte betale en stor erstatning til offeret.

- Hvis det er slik at man heller et farlig kjemikalie på en annens kropp, og vet hva man gjør, så er det en ganske alvorlig handling. Da har man et ansvarsgrunnlag, og således et erstatningsansvar, sier Bjarte Askeland ved Universitetet i Bergen til Nettavisen.

Askeland, som er professor i erstatningsrett, presiserer at han kun uttaler seg på et generelt grunnlag.

ETSENDE: Plumbo er et sterkt etsende middel som brukes til å løse opp fett, hår og matrester i tilstoppede avløpsrør.

- Hvis man er årsaken til en skade og samtidig har et ansvarsgrunnlag, blir man erstatningsansvarlig for det økonomiske tapet som man har påført skadelidende, sier Askeland.

Professoren påpeker at selv om man er uvitende om hvor farlig Plumbo er, så kan man likevel ha vært uaktsom.

- Det er jo en allmenn oppfatning at Plumbo er et farlig stoff, så man kan likevel bli ansvarlig for det økonomiske tapet, sier han.

Økonomiske tap dreier det seg i første rekke om inntektstap. (...)

Får erstatning etter 20 år
dn.no 10.12.2008
To tiår etter Exxon Valdes-ulykken får fiskere som mistet inntekter penger inn på kontoen.

Summene fiskerne nå får, er imidlertid lagt lavere enn de opprinnelige kravene mot Exxon Mobil, skriver avisen Anchorage Daily News. (...)

Nektet ansvar for Lindas død
nrk.no 1.12.2008
Den unge kvinnen fikk et ras i hodet da hun gikk på et fortau midt i Oslo. Flere Oslo-bygårder er rasfarlige. (...)

GlaxoSmithKline Shareholders File Class Action
avandialawyers.blogspot.com 28.11.2008
It wasn’t just physicians and patients who reacted to the May 2007 report in the New England Journal of Medicine that linked the diabetes drug Avandia to an increased risk of heart attacks. Shareholders of the GlaxoSmithKline, the company that manufacturers Avandia, also had a negative reaction to the news.

The shareholders filed a class action lawsuit in U.S. District Court alleging that GlaxoSmithKline violated securities law by manipulating information that it had on the Avandia drug and by publicly making false and misleading statements about Avandia. Specifically, the shareholders alleged that GlaxoSmithKline did not sufficiently disclose the fact that it had performed a meta-analysis on Avandia that showed an increased risk of heart attacks. (...)

(Anm: Lawsuit vs Pfizer over Celebrex, Bextra safety is revived. April 12 (Reuters) - A federal appeals court on Tuesday revived a long-running class-action lawsuit accusing Pfizer Inc of misleading shareholders about the safety of its Celebrex and Bextra pain-relieving drugs. The 2nd U.S. Circuit Court of Appeals in Manhattan said a lower court judge erred in excluding testimony by Daniel Fischel, a former University of Chicago Law School dean hired as an expert by the shareholders to assess potential damages. (finance.yahoo.com 12.4.2016).)

Chantix Suicides Reported with European Version of Drug
aboutlawsuits.com 11.11.2008
Concerns about Chantix suicide side effects first started to emerge in November 2007, when the FDA issued an “Early Communication” about an on-going investigation into at least 39 reports of Chantix suicides and nearly 500 reports of suicidal thoughts and behavior involving the drug in the United States.

Since that time, the FDA has required Pfizer to add a “black box” warning about the psychological side effects of Chantix, and many users who took their own life or suffered severe physical injuries as a result of a suicide attempt are filing Chantix lawsuits against Pfizer for failing to previously warn about the risk associated with the drug. (...)

Kunder til gruppesøksmål mot banker
aftenposten.no 11.11.2008q
- Informasjonen til kunden var villedende, feil og mangelfull.

10 kunder går til retten mot produkter som var basert på lån fra Fokus Bank og Glitnir Bank. (...)

Tyske Werner knuste ansiktet på jobb for norsk oljeindustri
dagbladet.no 14.9.2008
Verken StatoilHydro eller Aker Kværner vil gi den unge mannen erstatning. (...)

I begynnelsen av november starter erstatningssaken til Werner Ehrich i Nordhordland tingrett. Erstatningskravet advokat Sindre Reimers Rising fremmer på vegne av sin klient er på drøyt åtte millioner kroner.

- Uforståelig og useriøst
- At Werner Ehrich fortsatt ikke har fått erstatningsoppgjør er uforståelig og useriøst. Muligens er dette et utslag av internasjonaliseringen i bransjen. Uansett aksepterer verken norsk lov eller rettsvesen at slikt skjer. Sånn sett ser vi frem til behandlingen i tingretten, advokat sier Sindre Reimers Rising til Dagbladet.no. (...)

- Ikke opplagt svikt
Advokat Tarjei Thorkildsen i advokatfirmaet BA-HR representerer Aker Kværner.
- Jeg finner det ikke riktig og naturlig å uttale seg om en sak som skal for retten, sier Thorkildsen til Dagbladet.no.

Informasjonsleder Kåre Ness i StatoilHydro Mongstad understreker at han synes det Werner Ehrich ble utsatt for er helt forferdelig. (...)

Massesøksmål mot norske banker
nettavisen.no 14.9.2008
300 nordmenn mener norske banker har lurt dem for millioner av kroner. (...)

DrugSettlement.com
drugsettlement.com (13.9.2008)
ALERT:
DrugSettlement.com, LLC, reports that one of its member firms, Nix & McIntyre, LLP,, has been ordered by Judge Claire V. Eagan of the United States District Court for the Northern District of Oklahoma, to commence the first federal Paxil Birth Defect trial on January 20, 2009. The case has been profiled in a television news story by News9 in Oklahoma City, Oklahoma. (...)

Side Effects for Paxil babies include, but are not limited to the following:

  • * Heart Birth Defects (Atrial or Ventricular Septal Defects, Murmurs, etc)
  • * Lung Birth Defects (Persistent Pulmonary Hypertension)
  • * Craniosynostosis (resulting in an abnormally shaped head)
  • * Abdominal Birth Defects (Omphalocele)
  • * Cranial Birth Defects (Craniosynostosis) (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

- Systemet fungerer ikke
nrk.no 9.9.2008
En svært skuffet Ulf Hammern innser at han ikke får behandlet erstatningskravet sitt på nytt.

Frostating lagmannsrett besluttet i dag at Ulf Hammern ikke får behandlet erstatningssaken sin på nytt.

- Jeg er skuffet selvfølgelig. Jeg hadde forventet av systemet at det skulle virke slik det i utgangspunktet skal. Nå er vi gjort oppmerksom på at det ikke fungerer, sier Hammern til NRK. (...)

Krever millionbeløp etter bruk av alternativ medisin
vg.no 8.9.2008
(VG Nett) Kvinnen i 30-årene måtte få nyretransplantasjon etter å ha tatt giftige piller hun hevder hun fikk fra en klinikk for tradisjonell kinesisk behandling. (...)

Editorial Addresses NEJM Commentary on Pre-Emption
kaisernetwork.org 25.8.2008
A Las Vegas Sun editorial agrees with the editors of the New England Journal of Medicine "who say that taking away consumers' right to sue would also take away a strong incentive for the FDA and the pharmaceutical industry to be open about a drug's potential for causing harm." According to the editorial, the NEJM editors "state the obvious" that FDA and the pharmaceutical companies "haven't always been completely open or correct in their labeling, even when the risk of lawsuits has been present." The editorial concludes, "Preserving the right of consumers to sue will keep federal agencies and manufacturers more honest -- and the public more protected" (Las Vegas Sun, 8/23). (...)

Sun Editorial:
Protecting the consumer

lasvegassun.com 23.8.2008
Federally approved labels should not serve as legal immunity for manufacturers

Many of the recent criticisms of the Food and Drug Administration have been directed toward one of the agency’s most important responsibilities: determining whether prescription drugs are safe before they are allowed on the market.

It is within this context that a case to be heard by the U.S. Supreme Court in November is attracting attention, including from the editors of the New England Journal of Medicine. (...)

New FDA labeling rule could be lawsuit shield (Nye FDA regler for preparatomtaler kan være skjold mot søksmål)
money.cnn.com 22.8.2008
FDA rule on drug labeling attracts praise from drugmakers, ire from lawyers

NEW YORK (Associated Press) - Government regulators have issued new rules designed to keep drug warning labels clear and concise, though some say the new guidelines would also shield drugmakers from lawsuits.

The regulations from the Food and Drug Administration, which were released Thursday and take effect next month, explain when drug and medical device companies are responsible for rushing out safety updates on their products.

The Pharmaceutical Research and Manufacturers of America welcomed the announcement, saying it provides much-needed clarity. But trial lawyers who represent consumers said it will provide legal protection to companies that withhold information on their products' risks. (...)

Massesøksmål mot boligprosjekt
dn.no 21.8.2008
131 kjøpere i Ringnes Park går til storstilt gruppesøksmål mot utbyggeren. (...)

Lawsuits Help Ensure Drug Safety, NEJM Editors Say (Søksmål hjelper til med å sikre legemiddelsikkerhet)
kaisernetwork.org 18.8.2008
FDA by itself cannot guarantee drug safety and state-level lawsuits are "a vital deterrent" to help protect consumers against drugmakers that do not disclose all risks associated with a treatment, editors of the New England Journal of Medicine wrote in a friend-of-the-court brief on Thursday, the AP/Orlando Sentinel repo