MinTankesmie

Forbrukerrettigheter og rettssikkerhet

Kilometertriksing på én av tre importbiler
vg.no 5.2.2012
MANIPULERER: Bilkjøperne kan tape store penger på at kilometerstanden er skrudd tilbake.

«Vi kommer til å sjekke alle bruktimporterte BMW-er vi kommer over»

På en av tre bruktimporterte biler kan det være jukset med kilometerstanden. Nå tar flere i den seriøse del av bransjen grep for å stoppe svindelen. (...)

Ifølge en rapport fra nederlandske CRM, en av Europas mest seriøse analysefirmaer på bruktbilområdet, koster kilometerjukset den europeiske forbruker mellom fem og ti milliarder euro eller oppimot 75 milliarder kroner, hvert år. (...)

- Dette omfatter både det direkte tapet forbrukeren må ta når det eventuelt blir avdekket at kilometerstanden har blitt stilt ned og den blir stilt opp igjen til korrekt nivå, og de økte reparasjonskostnadene en bil som har gått lenger vil få, sier Fiskvik.

EU-kommisjonen varslet også nylig at en database over bilens kilometerstand når EU-kontrollen utføres, må gjøres tilgjengelig for flere, for å avdekke kilometerjukset. (...)

Boligkjøp havner i retten
dn.no 20.1.2012
De færreste kjøpere tenker over at formuleringen «noe malingsavflassing på vegg» kan innebære et alvorlig fuktproblem.

Ifjor klaget 8449 boligkjøpere på mangler og 194 boligkjøp havnet i retten. I 128 av dommene tapte boligkjøperen, skriver Dagens Næringsliv.

I én av fem boligsalg som gjøres i Norge krever kjøperen altså prisavslag.

Bare i løpet av årets tre første uker starter det over 40 rettssaker, eller forberedelser til rettssaker, hvor eierskifteforsikringsselskapene er motpart, ifølge domstolenes lister. (...)

Hinter om feil
Boligkjøperen blir overlatt til å stole på at selgeren opplyser om mangler ved huset i sin egenærklæring/prospekt. Der kan opplysninger pakkes inn, men likevel være utformet slik at det er nok informasjon til å oppfylle opplysningsplikten.

– På brukte boliger gis det ofte hint, for å oppfylle opplysningsplikten, om ting som kan være feil eller bør undersøkes nærmere. Dette kan være enkle ting som «noe malingsavflassing på vegg i bod i kjeller». Denne opplysningen sier at det er noe galt, men de fleste kjøpere tenker ikke over at dette kan innebære et alvorlig fuktproblem, sier Spjeldnæs til Dagens Næringsliv.

Hvis prospektet inneholder slike formuleringer, er det kjøperens ansvar å undersøke nærmere. Det er alltid kjøperen som må dokumentere eventuelle mangler ved huset hvis man reklamerer. Eierskifteselskapene trenger ifølge DN ikke å løfte en finger for å undersøke før de har fått et dokumentert krav. (...)

Surfet for 150.000 kroner i Tyrkia
dinside.no 4.12.2011
Nå vil han ha pengene tilbake. Det kan han bare glemme. (...)

Nemnda har behandlet saken, men mannen får ikke hjelp her heller: Regningen må betales.

Den nybakte smarttelefon-brukeren skal dermed sitte igjen med et krav på totalt 144.556 kroner og 80 øre. (...)

Klageren mener videre at operatøren burde ha stoppet det høye forbruket før det var for sent. Men operatøren viser til at Tyrkia ikke er med i EU, og dermed heller ikke med i ordningen som setter et tak for reisende på 500 kroner databruk om dagen. (...)

Så rådet er like enkelt som det er viktig: Avstå fra all bruk av mobildata i utlandet, og skru av "dataroaming". Dummer du deg ut, er det lite hjelp å få. (...)

Bilimportørenes kommentarer om nybilgaranti
nrk.no 19.10.2011
Flere av de norske bilimportørene gir dårligere garanti enn du har krav på ifølge loven, ifølge en ny undersøkelse.

NRK har bedt om kommentar fra importørene av de bilmerkene som er testet i Forbrukerrådets garantiundersøkelse. Her er svarene vi har fått. (...)

• LES OGSÅ: Test viser dårlege bilgarantiar (...)

Mange dårlege garantiar. Samanlikn bilmerka her
nrk.no 19.10.2011
Fleire bilimportørar misbrukar ordet garanti, og har ulovlege krav i vilkåra sine. Det viser ein test Forbrukerrådet har gjort av garantivilkåra på nye bilar hos dei 20 største bilmerka i Noreg.

Fleire av bilimportørane gir deg dårlegare garanti enn det du allereie har lovfesta rett på i forbrukarkjøpslova.

– Du blir lurt som forbrukar. Dette er for dårleg, seier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet. (...)

Avslørte juks med kilometertellere
vegvesen.no 9.9.2011
Nylig avslørte Statens vegvesen grove tilfeller av juks med kilometerstanden på importerte bruktbiler. Nå rådes bruktbilkjøpere til å være observante.

- I ett av tilfellene har kilometertelleren på en 2008-modell, som hadde gått 216.000 km da den kom til Norge, blitt manipulert tilbake til 57.000 km. Bilen ble deretter solgt med stor økonomisk gevinst, forteller seksjonsleder Anne Grete Henriksen i Statens vegvesen. (...)

Gode råd til kjøpere av kjøretøy er:

• Er det et importkjøretøy, kan de kontakte landets hovedleverandør av kjøretøymerket. De har gjerne opplysninger om utførte garantiservicer i opprinnelsesland, og der er kilometerstand også registrert.
• Det også en mulighet å sjekke kilometerhistorikken med forsikringsselskapet, hvis kjøretøyet har gått i Norge tidligere. Her oppfordres også forsikringsselskapene til å være samarbeidsvillige for å bidra til å få bukt med denne typen bedragerier. Dette vil også være i selskapenes interesse. Det er også aktuelt å kontakte tidligere eier/e.
• Det er også mulig å kontakte Tollvesenet, som registrerer kilometerstand som grunnlag for beregning av engangsavgift på de importerte kjøretøyene. Eventuelt kan Statens vegvesen kontaktes for å sjekke om det er noe historikk som dokumenterer kilometerstand. Det kan også være mulig å få opplysninger om kilometer notert ved EU-kontroller av kjøretøy.

Potensielle kjøretøykjøpere og uheldige kjøretøykjøpere som oppdager tilfeller av slik kriminalitet, anmodes om å anmelde forholdene til politiet.

- Bilselgere og forhandlere som bedriver dette må stoppes, avslutter Anne Grete Henriksen. (...)

Bildeler 40 prosent billigere i Sverige
aftenposten.no 16.7.2011
Selv om det ikke finnes toll eller spesielle avgifter på bildeler, er de opp mot 40 prosent billigere i Sverige enn i Norge. Nå truer forsikringsselskapene med å sende sine skadede biler ut av landet. (...)

Bruktbilen hadde gått dobbelt så langt som annonsert
bil.bt.no 10.6.2011
(...) Og selgeren må derfor til å tilbakebetale 126.000 kroner pluss forsinkelsesrenter i bytte mot bilen. (...)

Forbrukertvistutvalget (FTU) (...) Vedtak fra FTU er bindende på lik linje med en dom fra domstolene, dersom saken ikke bringes inn for tingretten innen fire uker etter forkynnelse. Vedtak som ikke overprøves utgjør grunnlag for tvangsfullbyrdelse, dersom oppfyllelse ikke skjer frivillig.

Saksbehandlingstiden i FTU er for tiden i underkant av fire måneder. (...)

Slik gjør du et trygt bruktbilkjøp
dinside.no 29.5.2011
Gjør hjemmeleksa skikkelig. (...)

Forbrukerrådet refser norske bilkjøpere
nettavisen.no 26.5.2011
- Det er altfor dårlig. (...)

Sjekkliste ved kjøp av bruktbil
naf.no (12.5.2011)
På bruktbiljakt? Den første du faller for er ikke alltid den beste. Vi avslører de vanligste feilene. Les NAFs sjekkliste ved bruktbilkjøp. Når du skal kjøpe eller selge bil er kjøpekontrakten handelens viktigste dokument. Last ned kjøpekontrakten på naf.no (...)

Slik gjør du et godt bruktbilkjøp
dagbladet.no 10.5.2011
Her er rådene - og bilene. (...)

Slik blir du kvitt problembilen
aftenposten.no 5.5.2011
Hvis den nye bilen din er full av feil, kan du få pengene tilbake. (...)

- Selger har rett til å reparere bilen dersom det ikke er til stor bry for kunden, og hun får en lånebil mens bilen er på verksted, sier rådgiver Martin Skaug Halsos i Forbrukerrådet.

- Men skulle samme feil skje en tredje gang i løpet av de første fem årene, har du rett på heving og pengene tilbake, fastslår Skaug Halsos. (...)

Bruktbilskolen del 4: Slik klager du på bruktbilen
vg.no 19.3.2011
(VG Nett) Som bilkjøper er du beskyttet av kjøpsloven. Men du har også plikter. For eksempel er det vanskelig å nå frem med en klage på synlig rust.

Les mer lengre ned i artikkelen om hva du kan klage på - og hvordan. (...)

Forbrukerkjøpsloven gjelder når du har kjøpt av forhandler. (Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven).)
Kjøpsloven gjelder når du har kjøpt privat. (LOV 1988-05-13 nr 27: Lov om kjøp [kjøpsloven])

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

Bilvasken kan skade bilen din
dinside.no 23.4.2011
Men det kan være vanskelig å bevise din uskyld for det er du som har bevisbyrden

Men noen angrer på at de ikke gjorde de når bilvasken er ferdig. Riper i lakken, en liten bulk og andre små skader, som ikke er vannskader, kan oppstå og du har vanskelig for å bevise at det ikke det din skyld.

Ta noen forhåndsregler
Noen enkle grep kan gjøre det lettere for deg å bevise din uskyld og vaskens skyld. Kommunikasjonsrådgiver i NAF, Jan Ivar Engebretsen gir oss noen gode råd. (...)

Må betale 530.000 for en bil han aldri får kjøre
tb.no 23.12.2010
(...) Det er utfallet etter at Høyesterett har bestemt at en avtale inngått per telefon og bekreftet med epost er bindende. Dommen gjelder avtaler mellom privatpersoner og bedrifter.

– Nå skal vi ut og feire. Denne saken har kostet oss utrolig mye. Jeg har selv lagt ned mer enn 500 timer i arbeid, forteller bilforhandler Trond Sandven i Bergen. (...)

Fornøyd
Det springende punktet i saken er uenigheten mellom Nøtterøy-mannen og Sandven om avtalen i dette tilfellet var dekket av angreretten i den delen av kjøpsloven som handler om fjernhandel. I dommen skriver Høyesterett følgende: «Det må ses hen til at det var individuell kommunikasjon mellom partene og til at N.N. (anonymisert, red.anm.) tok initiativet til avtaleinngåelsen.»

Advokat Erik Ulvesæter, som representerte Sandven AS i saken, sier til Tønsbergs Blad at han er fornøyd med dommen.

På den andre siden av Langfjella er advokat Steinar Thomassen, som representerte Nøtterøy-mannen, overrasket over utfallet.

Ny forbrukerjus
– Det overraskende er at Høyesterett har vurdert annonsen på Finn.no slik. Den er etter vårt syn utformet på en slik måte at poenget er å utløse salg, sier Thomassen, som mener at avtalen derfor er dekket av angreretten.

Høyesterettsdommen er et fullstendig tap for Nøtterøy-mannen. Normalt skulle han da blitt pålagt å dekke Sandvens saksomkostninger også. Men dommerne skriver at tungtveiende grunner gjør det rimelig at han fritas fordi saken har reist et spørsmål om forbrukerrettigheter som tidligere ikke har vært avgjort av domstolene. (...)

- Snekkerne skrev regning med gaffel
nettavisen.no 24.6.2010
Opplevd håndtverkere som skriver regning med gaffel? Slik sikrer du deg. (...)

- Dersom håndverken ikke vil gi en fastpris, kan du be om få et mer omtrentlig prisoverslag. I henhold til reglene i håndverkertjenesteloven skal den endelige prisen aldri overstige 15 prosent av prisoverslaget dersom dette er angitt. Husk at moms er medregnet, dersom annet ikke fremgår uttrykkelig, skriver Help-advokat Kjersti Fossum Engnæs som svar til en av leserne. (...)

Latskap koster oss tusenlapper
aftenposten.no 14.4.2010
Svært få nordmenn bryr seg om å undersøke mulighetene for å få bedre betingelser på sine faste utgifter til mobil, lån, strøm og forsikringer, melder Adresseavisen. Det viser en undersøkelse utført av Norsk gallup for Forbrukerrådet. (...)

Uendret reklamasjonsfrist
ukeavisenledelse.no 18.3.2010
EU-kommissær Viviane Reding avlyser full harmonisering av reklamasjonsfristen for forbrukere. En harmonisering nå ville redusert denne fristen i Norge fra fem til to år. (...)

Bruktbil på klagetoppen
aftenposten.no 27.1.2010
Her er listen over kjøpene nordmenn trenger mest hjelp med. (...)

Lanserer forbrukernes inkassosystem
aftenposten.no 15.1.2010
Torstein Hallaråker ble lei av at butikker, håndverkere og andre bedrifter skulle stille langt sterkere enn ham som kunde. (...)

I løpet av et par år har han utviklet nettportalen faiir.com, som i disse dager lanseres i en tidlig – og ikke helt ferdig – utgave.

–Her kan du registrere klagen din én gang. Resten av prosessen er så godt som automatisert, sier Hallaråker.

Bedriften du klager på, blir varslet om klagen, og får et par uker på seg til å løse konflikten. Hvis dette ikke skjer, blir klagen publisert og statistikkført på faiir.com. Samtidig sendes det et skriftlig varsel om mulige juridiske tiltak. Hjelper heller ikke dette, kan du få klagesaken vurdert av en advokat, uten at det koster deg noe. Så blir du enig med advokaten om hvilke tiltak som skal settes i verk.

Alternativt kan du sende saken skriftlig til Forbrukerrådet eller én av de 23 klagenemndene. (...)

Enklere konfliktløsning for forbrukere
regjeringen.no (Pressemelding, 27.11.2009)
Nytt utvalg skal se på tiltak for å løse flere forbrukertvister utenfor rettsapparatet.

Mange opplever at det oppstår uenighet i kjøp- og salgssituasjoner eller i andre tilfeller hvor man i det daglige skal hevde sine rettigheter som forbruker, og noen ganger havner saken i rettsapparatet. Regjeringen ønsker at det skal bli enklere å løse forbrukertvister utenfor domstolene. Det er derfor nedsatt et utvalg som skal se på tiltak for å komme lenger på dette området. (...)

Ny tvistelov
adeb.biz/storypg.aspx 11.1.2008 (Arntzen de Besche)
Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008. Den nye loven inneholder viktige endringer i behandling av saker for domstolene.
Blant annet åpner loven for gruppesøksmål. En hovedtanke med den nye loven er å gi mer effektiv sivil rettspleie med raskere, billigere og enklere tvisteløsning. (...)

Småkravsprosess
I den nye tvisteloven (Tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90) innføres en egen prosess for saker av begrenset økonomisk verdi under 125.000 kroner. I disse tvistene er det enklere saksbehandlingsregler og hurtigere behandling med avgjørelser innen tre måneder. Tanken er at dette skal medføre en lavere terskel for å gå til domstolene i saker hvor det etter den gamle loven kunne bli for kostbart å fremme tvisten. Kostnadshensynet står også bak en annen reform - gruppesøksmål. Gruppesøksmål innebærer at flere saksøkere kan gå sammen i en gruppe og saksøke. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

KAMERA HAR FEM ÅRS REKLAMASJON:
Få butikker kan Forbrukerkjøpsloven
nrk.no 30.9.2009
Bare to av ti butikker ga oss rett informasjon om kompaktkameraenes reklamasjonstid.

Bare fire av 30 butikkansatte kunne forskjellen på garanti og reklamasjonstid. (...)

-Flere vil tape penger
aftenposten.no 24.8.2009
Nye kredittkortregler i EU, kan gi dårligere vern for norske forbrukere, mener Forbrukerombudet.

Forbrukeres rettigheter ved kredittkortkjøp står i fare dersom et nytt EU-direktiv innføres i Norge. – Et angrep på forbrukerrettighetene, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

I dag har forbrukere rett til å kreve tilbake hele eller deler av kjøpesummen fra kredittytere dersom varen ikke dukker opp eller har mangler. Det vil det imidlertid bli slutt på dersom et nytt regelverk fra EU implementeres i Norge, og det opprører forbrukerombud Bjørn Erik Thon. (...)

- EU svekker forbrukerretten
dn.no 14.1.2009
Forbrukerrådet og forbrukerombudet advarer.

Norsk tilpasning til nye EU-regler svekker forbrukernes makt og rettigheter i Norge, advarer forbrukerrådet og forbrukerombudet. (...)

Vil ha lydopptak av alle telefonsalg
nrk.no 3.11.2008
Kredittilsynet krever at alle telefonsalg av spareprodukter skal tas opp på bånd. Også tekstmeldinger, MSN-meldinger og e-post må lagres.

Årsaken er at tilsynet har sett seg lei på at selgere ved hjelp av sleipe salgstriks har lurt tusenvis av nordmenn til å sette millioner av oppsparte kroner på tvilsomme produkter, skriver Dagsavisen.

Kredittilsynet vil at alle slike opplysninger, uansett om det er telefonsamtaler, SMS, MSN eller e-post, skal lagres i tre år, slik at tilsynet og andre kan gå inn i eventuelle klager før sakene er foreldet.

– Det er ikke vanskelig å finne eksempler på kunder som helt åpenbart ikke har skjønt hva de har kjøpt og utsatt seg for. Mange brenner inne med investeringer de ikke kommer seg ut av igjen, sier avdelingsleder Eirik Bunæs i Kredittilsynet til Dagsavisen. (...)

Boligpriserne styrer vores økonomi
business.dk 26.6.2008
Prisen på huse og lejligheder styrer i vidt omfang, om dansk økonomi som helhed går op eller ned i fart, viser ny undersøgelse.

Boligpriserne er en vital livsnerve for dansk økonomi.Går priserne op, begynder alle de økonomiske hjul herhjemme at rulle hurtigere. Falder priserne, og fordufter friværdierne, svækker det omvendt efter kort tid det private forbrug, beskæftigelsen, de offentlige finanser og den samlede vækst i dansk økonomi.
Boligpriserne er faktisk en slags taktstok, der dirigerer den økonomiske udvikling herhjemme med nærmest uhyre stor præstion.

Det viser en ny analyse, som er udarbejdet af økonom Martin Madsen fra tænketanken Arbejderbevægelses Erhvervsråd. (...)

(Anm: Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE Rådet) (aeraadet.dk).)

Er det lurt å kjøpe bolig nå?
dinside.no 5.6.2008
Leilighetsprisene har gått ned. Men er det likevel lurt å vente med å kjøpe? (...)

Leietakerfella
dagbladet.no 30.5.2008
Boligeiere får 65 milliarder kroner i året i indirekte skattesubsidier av staten. Leietakere får lite hjelp på vei mot fattigdommen, skriver Stein Aabø.

I Norge er Leieboerforeningen ingen mektig organisasjon. Dens styremedlemmer smiler forlegent når de møter folk med tilsvarende verv i Tyskland og Sverige. Der står millioner og hundretusener bak organiserte leietakerinteresser. (...)

De som leier bolig får ingen skattestimulanser for å gjøre det. For dem er det bare markedet som rår. I Oslo i fjor var den gjennomsnittlige prisen for å leie en bolig 9700 kroner i måneden, ifølge tall fra det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF. Statistikken viser at leieprisene i hovedstaden i løpet av 2007 steg med 16,4 prosent. (...)

I København har overborgermester Ritt Bjerregaard innsett at byen er i ferd med å bli for dyr for nøkkelarbeidskraft. Hun har derfor iverksatt et 5x5-program. Hennes mål de neste 8 til 10 år er å bygge 5000 boliger på 85-100 kvm, som skal leies ut for ca. 5000 kroner i måneden. Målgruppa er kjernemedarbeidere i helse- og omsorg, offentlig ansatte som nå skvises ut og folk med helt alminnelige inntekter. Regjeringen har i sin Soria Moria-erklæring lovet å sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for folk som av ulike grunner velger å leie. Så få det gjort! Sett i gang! Vær dristige! Gjør som i trygdeoppgjøret! Og dere vil redusere antall fattige i samme slengen. (...)

Google fikk kjøpe DoubleClick
digi.no 12.3.2008
Google har på få år vokst kraftig og blitt en av internetts viktigste og mest dominerende selskaper. De tjener brorparten av sine penger på søkeordannonser, men har ikke vært tilstede i markedet for bannerannonser.

Det blir de nå, etter å ha fått EUs velsignelse til å kjøpe DoubleClick. (...)

Forbrugerfrygt: Google nærmer sig privatlivet
politiken.dk 10.3.2008
EU vil godkende en fusion mellem søgemaskinen Google og net-annoncefirmaet DoubleClick. Det vil give mere snagen i privatlivet, advarer forbrugerorganisation.

En »dataindsamlingskolos«, der overvåger dit mindste klik på internettet.

Det kan blive konsekvensen, hvis Google får lov til at købe verdens største online-annoncefirma DoubleClick, frygter den europæiske forbrugerorganisation BEUC.

Alligevel ser det ifølge Financial Times ud til, at EU's konkurrencemyndigheder vil tillade fusionen uden videre anmærkninger. (...)

»En godkendelse af Google/DoubleClick-fusionen vil ikke være i de europæiske forbrugeres interesse. Den vil give virksomhederne en monopollignende position, som vil få negativ indflydelse på det udvalg af onlineindhold, der er tilgængelig for forbrugeren, og hvad værre er - på privatlivet«, skriver BEUC's direktør Monique Goyens i en mail til politiken.dk. (...)

Du kan kreve mye
nrk.no 27.2.2008
(...) Her er fristene du må passe på:
Klag innen rimelig tid (...)

- Skjønner ikke at de får sove
dn.no 14.2.2008
Meglernes salg av borettslagsleiligheter er noe nær en skandale, mener direktøren i Forbrukerrådet, Erik Lund-Isaksen. (...)

10 000 klager på bilkjøp
nrk.no 13.2.2008
Forbrukerrådet mottok nesten 10 000 klager i forbindelse med kjøp og salg av biler i 2007. Dermed var biler klart på klagetoppen. (...)

Vil stoppe egenjustis
forbruker.no 23.2.2007
Mange oppfatter klagenemndene som lite nøytrale, mener SIFO-forskere. De vil ha slutt på at næringene selv behandler klagesaker. (...)

Ønsker lov
Slik er det ikke i dag. Forsikringsbransjen utpeker seg som verstingen. Forsikringsselskapene ga i 2005 blaffen i hele 24 prosent av vedtakene i Forsikringsskadenemnda.

Med en egen forbrukerklagelov vil myndighetene også kunne stille krav om rask saksbehandlingstid og offentliggjøring av nemndenes avgjørelser.

En annen vei til en mer nøytral klagebehandling er én sentral klagenemnd for alle bransjer, mener forskerne. (...)

40.000 huseiere trengte rettshjelp
nrk.no 15.1.2007
Nordmenn har et enormt behov for rettshjelp i forbindelse med boligen sin. I fjor ga Huseiernes Landsforbund råd til nær 40.000 huseiere. (...)

EU-press mot forbrukervernet
Av Lars Grøndal, juridisk rådgiver i Forbrukerrådet
aftenposten.no 30.5.2006
(...) Forbrukervern.
Økt handel over landegrensene forutsetter imidlertid ikke bare at det blir enklere å tilby tjenester, men også at forbrukerne har tillit til at deres interesser er vernet. Uten denne tilliten vil ikke ambisjonen om et felleseuropeisk tjenestemarked kunne realiseres. Forbrukerrådet mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til forbrukernes interesser i tjenestedirektivet. (...)

Vil gi fri rettshjelp til forbrukere
forbruker.no 6.4.2006
Forbrukerrådet ber justisministeren om å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp.

Samtidig vil Forbrukerrådet ha fri saksførsel i retten for forbrukere som har fått medhold i en klagenemnd eller Forbrukertvistutvalget dersom den næringsdrivende ikke etterlever vedtaket, skriver Forbrukerportalen.

Dette er to konkrete tiltak som Forbrukerrådet foreslår overfor justisminister Knut Storberget. Ifølge Forbrukerrådet vil forslagene medføre en betydelig forbedring i rettsvernet for norske forbrukere. (...)

EU vil spare forbrugernes talerør væk
Presseomtale
forbrugerraadet.dk 16.3.2006
Kommissionen slår den europæiske forbrugerpolitik ihjel
Læs artiklen på Politikens hjemmeside den 14. marts 2006 (...)

EU´s forbrugerpolitik i fare
forbrugerraadet.dk 14.3.2006
Forslag til EU-budgetter for 2007-2013 vil nærmest afskaffe forbrugerpolitik
I budgetforslaget for 2007-2013 bliver bevillingerne til det forbrugerpolitiske arbejde kraftigt beskåret. Det er Forbrugerrådets opfattelse, at det nuværende forbrugerpolitiske budget på 20 millioner euro årligt i løbet af de nærmeste år vil være helt nede på 5 millioner euro årligt. Denne kraftige reduktion vil på det nærmeste afskaffe EU´s forbrugerpolitik.

Derfor opfordrer Forbrugerrådet de danske medlemmer af Europa Parlamentet til at arbejde for at sikre de nødvendige økonomiske rammer for forbrugerpolitikken på EU-niveau. (...)

Klagestorm fra forbrukere
nettavisen.no 24.08.2006
På fem år er antall klager til Forbrukerombudet nesten tredoblet. (...)

Klagerekord for Forbrukerombudet
kampanje.com 27.2.2006
Forbrukerombudet har aldri mottatt så mange klager som i 2005. – Det viser at det er stor misnøye blant forbrukerne med enkelte markedsføringsformer, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. (...)

Interaktivt hos Forbrukerrådet:
Nordmenn elsker «Klikk & Klag»
digi.no 2.1.2006
- Nordmenn har fått øynene opp for den interaktive klagemuligheten hos Forbrukerrådet.

I tråd med Forbrukerrådets satsning på hjelp til selvhjelp, ble nett-tjenesten «Klikk & Klag» lansert på rådets internettportal i 2003. Dette er en interaktiv klageveileder, hvor forbrukerne får hjelp til å løse sin egen klagesak. (...)

Angrer du på et kjøp?
forbruker.no 25.11.2005
Hvilke rettigheter har man hvis prisen på en vare settes ned rett etter at man har kjøpt den? (...)

Forbrukerhjelp der du er
forbruker.no 11.11.2005
Forbrukerrådet oppretter 150 servicekontorer i hele landet, der du kan få svar på dine spørsmål. (...)

Forbrukerne er godt beskyttet
Aftenposten 20.9.2005
Du kan stille en rekke krav til selger når du kjøper en vare. Vi viser deg de ti viktigste rettighetene. (...)

Større fokus på «forbrukeren»
Aftenposten 8.9.2005

Nu må der ske noget! - Ny markedsføringslov - gebyrer (1)
Forbrugerstyrelsen 15.8.2005
Der er et stort behov for at forbedre forbrugerbeskyttelsen i Danmark.

Det er regeringens målsætning, at forbrugerbeskyttelsen i Danmark skal være en af de bedste i Europa. En bedre markedsføringslov kan være et vigtigt mål på vejen. Der har længe været behov for en modernisering af loven.

Et område som har trængt sig på i adskillige år er gebyrproblemerne.

Her er der i dag frit slag for iderige virksomheder. Alt kan belægges med gebyrer, og der er ingen grænser for gebyrernes størrelse. Og et gebyr kan altid forhøjes, hvis virksomheden ønsker at øge indtjeningen. Der er ingen der orker eller kan klage over en stigning på et gebyr fra 10 til 20 kr. (...)

Jakten på forbrukerpartiet
Forbruker-rapporten 11.08.2005
(...) Alle politikere er forbrukere, men ikke alle er forbrukerpolitikere. Vi har sett på partienes forbrukerpolitikk. Forskjellene er store. (...)

Bostøtte (statlig boligstøtte)

Få søker om bostøtte
kommunal-rapport.no 3.8.2011
Nesten 30.000 husstander kan ha krav på bostøtte uten å være klar over det.

Da regjeringen utvidet bostøtteordningen for to år siden, ble det beregnet at rundt 50.000 nye husstander ville ha rett til støtte. Foreløpig er det bare registrert om lag 21.000 nye søkere.

Folk som ikke vet at de kan få støtte, kan ha gått glipp av millioner, frykter kommunenes interesseorganisasjon KS. Gjennomsnittlig bostøtte i fjor var på 2.142 kroner i måneden.

– Det er grunn til å tro at det fortsatt er store grupper som ennå ikke har fått med seg at bostøtteordningen er utvidet. Det er snakk om betydelige beløp som folk går glipp av, og som kunne gjort hverdagen enklere for mange, sier boligpolitisk rådgiver i KS, Christian Hellevang.

KS mener det er behov for en bred informasjonskampanje for å gjøre folk kjent med støtteordningen som skal hjelpe personer med lav inntekt med å betale boutgiftene. (NTB)

Titusenvis går glipp av statlig boligstøtte
nettavisen.no 22.7.2010
- Rart at etablerte ordninger ikke fungerer bedre, sier eksperter.

Boligpolitisk rådgiver Christian Hellevang i KS og administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig mener langt flere vanskeligstilte nordmenn har krav på penger til bolig gjennom bostøtteordningen og startlånordningen.

De to ordningene er ment å være hjelp til nordmenn som ikke på egen hånd klarer å komme inn i boligmarkedet. (...)

Over 70 millioner kroner står derfor ubrukt hver måned, opplyser KS i en pressemelding tirsdag. (...)

Flere kunne fått startlån
Når det gjelder startlån har kommunene ifølge KS søkt om totalt 4,4 milliarder kroner ved utgangen av mai. Total låneramme i Husbanken er i år på 15 milliarder.

Per 1. juni 2010 hadde 1864 nordmenn fått innvilget startlån. Det var en økning på 34 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2009.

- Antallet kunne antageligvis vært doblet dersom kommunene hadde benyttet rammen fullt ut, sier Hellevang til NA24. (...)

Tusenvis kan bli kastet ut
nrk.no 5.12.2009
Namsfogden i Oslo har fått nesten 4000 utkastelsesbegjeringer hittil i år. Det er 19 prosent flere enn i fjor.

Skjer i alle samfunnslag
Namsfogd i hovedstaden, Alexander Dey, sier at utkastelse skjer med folk fra alle samfunnslag:

- Det er jo alt fra de enkle leiligheter på Oslo øst til store fine penthouse på Aker Brygge eller i Holmenkollåsen. Dette viser bare at alle kan komme i problemer. Det er da kanskje særlig de som kommer i problemer på Oslo vest som har den største fallhøyden sosialt i de sakene, sier Dey til NRK Østlandssendingen. (...)

Rammer de svakeste
Mona Thowsen- Sandnes
aftenposten.no 14.12.2009
Sandnes kommune øker husleien på omsorgsboliger kraftig. Dermed har de svakeste fått det dramatisk verre. (...)

Sandnes kommune, derimot, har fattet vedtak både i 2008 og i 2009 som har gjort det verre for de utviklingshemmede. Allerede fra april 2008 satte kommunen opp husleien i sine kommunale omsorgsboliger. Forutsetningen for husleieendringen var at bostøtten skulle økes.

Men Husbanken avslo dette. Rådmannen kjente til avslaget, men kjørte vedtaket gjennom likevel. Heldigvis ble forholdet kjent, og kommunen måtte reversere vedtaket om økning i 2008. Kommunen måtte dessuten betale tilbake det som kommunens utviklingshemmede, eldre og andre som bor i omsorgsboliger, hadde betalt for mye i husleie. (...)

Nå ser det ut til at Sandnes kommune prøver seg igjen. Kommunen har vedtatt en økonomiplan for 2009–2012, hvor vi kan lese at husleien økes i 2009. Allerede i 2008 ble det beregnet at denne husleieøkningen skulle gi kommunen en økt årlig inntekt på ca. kr. 8 millioner. (...)

Flere skal få hjelp med husleia
kommunal-rapport.no 4.12.2009
Flere av leietakerne skal få tilskudd når husleiereguleringen i Oslo avvikles fra nyttår. (...)

Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune har blitt enige om å øke grensen for hvor mye formue beboerne kan ha for å få tilskudd. Grensen økes fra 100.000 til 250.000 kroner, skriver Kommunaldepartementet i en pressemelding. (...)

Rådyr inngangsbillett

Tøffere på leiemarkedet
e24.no 15.8.2010
I løpet av det siste året har antall utleieboliger sunket med rundt 10 prosent, mens nesten 20 prosent flere er på boligjakt. Resultatet er hard konkurranse og høye priser. (...)

- Med så få utleieboliger stiger prisene. Det betyr også at det er mange som enten må gå ned i standard eller må lengre unna de store byene for å få seg et sted å bo, sier Nikolaos Farmakis, kommunikasjonssjef i Utleiemegleren, til avisen. (...)

Hvorfor vil ingen ha oss?
aftenposten.no 4.1.2008
Det er spørsmålet Stine Charlotte Alstedt stiller seg etter å ha jaktet på ny leilighet i et halvt år. Så langt har hun fått 12 avslag. Alle fordi utleier ikke ønsker barnefamilier. (...)

Med studielån, bostøtte og overgangsstønad klarer hun en leie på opptil 11 000 kroner i måneden. Alle leilighetene hun har sett på, er innenfor kostnadsrammen.

- Jeg er en sikker betaler, som ikke har noen betalingsanmerkninger eller problemer fra tidligere leieforhold, understreker hun.

Utbredt problem
Det finnes ingen konkret bestemmelse som sier at det er forbudt bevisst å velge bort foreldre og enslige med barn.

- Men når det gjøres, er det å betrakte som diskriminering, sier leder Lars Aasen i Leieboerforeningen i Oslo. Han forklarer diskrimineringen med at utleierne gjerne kan velge mellom flere aktuelle leietagere. (...)

Vil ikke lyve
Aasen antyder at man kan la være å opplyse om at man har barn. Utleier kan ikke nekte noen å la barn, samboer eller ektefelle flytte inn.

- Men det er selvsagt ikke noe ålreit å måtte holde tilbake opplysninger fordi man føler seg diskriminert, sier han. (...)

Folk skvises fra boligmarkedet
nrk.no 29.8.2007
Fem hybler tilbys på finn.no til under 700.000 i Oslo-området. Denne hybelen på 17 kvadratmeter har prisantydning 540.000 kroner.

Lærere, sykepleiere og andre med helt vanlig lønn skvises ut av boligmarkedet i byene, mener Leieboerforeningen.

Foreningen beskylder regjeringen for å ha glemt løftet om et godt sted å bo for alle.

HØR: Skvises ut av boligmarkedet (...)

Rådyr inngangsbillett
forbruker.no 16.3.2006
For å kjøpe en toroms leilighet i Oslo uten hjelp fra andre enn banken, må du tjene minst 493.000 kroner.

Leiligheter i Oslo koster nå i gjennomsnitt 29.600 kroner per kvadratmeter. Det viser februarstatistikken fra eiendomsmeglerbransjen og Econ. Har du lyst på en leilighet på rundt 50 kvadrat, må du altså ut med 1,48 millioner kroner - i snitt.

Bankene går som hovedregel med på å låne deg et sted mellom 2,5 og 3 ganger din årlige inntekt. Dersom du ikke har noe egenkapital eller foreldre som kan hjelpe deg, må du altså tjene minst 493.333 kroner i året for å ha råd til en gjennomsnittlig 50 kvadratmeters leilighet.

Dersom banken er noe mer restriktiv, og legger seg på 2,5 ganger inntekten, må du faktisk tjene 592.000 kroner for å ha råd til en gjennomsnittlig leilighet. (...)

- Skyhøye strømpriser for forbrukerne og superprofitt for kraftprodusentene

Gjemmetrikset som flår deg for 570 millioner
na24.no 5.1.2012
SNOR SEG UNNA: Kun en brøkdel av tilgjengelige strømpriskotrakter er å finne på Konkurransetilsynets kraftprisoversikt.

Strømleverandørene gjemmer seg fra Konkurransetilsynets prisoversikt og tjener 570 millioner kroner året. Gjett hvem taperen er. (...)

Hafslund svindla til seg Fjordkraft sine kundar
tv2nyhetene.no 8.12.2011
Overivrige selgarar frå straumgiganten Hafslund lurte intetanande kundar til å byta kraftlevrandør. Utan at kundane skjønte kva som eigentleg skjedde.

Seljarar hyra inn for å gjera ein jobb for Hafslund presenterte seg som om dei skulle lesa av straumen, på oppdrag frå Skagerrak energi. Etter at dei var ferdige med «jobben» bad dei kundane om å skriva under på eit skjema. (...)

Milliardene renner inn i kraftselskapene
nrk.no 4.12.2011
Til tross for kraftig fall i strømprisen, har kraftprodusentene her i landet likevel tjent mer penger i årets tre første kvartaler enn det de gjorde i fjor. (...)

I tillegg til det våte været, bidrar også strømkabelen mellom Norge og Nederland (NorNed) til de gode resultatene, mener analytikeren.

– NorNed-kabelen var ute av funksjon i lengre perioder i 2010 enn den har vært i 2011. Når kabelen er i funksjon tjener kraftselskapene mer på å eksportere kraft enn de ville gjort uten, sier Løfsnes. (...)

Holder prisen oppe
Kraftprodusentene styrer strømprisen
nrk.no 8.11.2011
Kraftmagasin tappet for vann gir høyere strømpris.

Ved å holde vann igjen i magasinene kan vannkraftprodusentene styre prisen på elektrisiteten som skal ut i markedet. Slik kan de skape mangel på råvaren strøm, og dermed presse prisen opp. (...)

Hafslund stemples som strømprisversting
vg.no 8.11.2011
Varsler prishopp på strøm

Høsten har vært varm og vannmagasinene er fylt til randen. Likevel varsler Norges største strømselskap, Hafslund, et gigantisk prishopp på strøm. (...)

- Må varsle
Prisstigningen kommer på tross av at Norges Vassdrags- og energidirektorat ved siste måling, i uke 43, viste at fyllingsgraden i norske vannmagasiner var 86,9 prosent. På samme tidspunkt i fjor var fyllingen 68,7 prosent.

Frode Otnes, administrerende direktør i Hafslund Strøm, forklarer prisstigningen slik:

- En viktig årsak til prisøkningen er at det svenske kjernemarkedet er ute. Og så er det kaldere og tørrere værvarsler fremover. (...)

Strømsjefene vasser i penger
ukeavisenledelse.no 23.8.2011
Kraftselskapene og deres toppledere tjener mer enn noensinne, mens vanlige folk får høyere strømregninger.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på lønningslisten. (...)

Totalt var den gjennomsnittlige inntektsveksten på 17 prosent, mens toppenes lønninger økte med 11 prosent.

Hafslund ASA stikker seg ut, med en omsetningsvekst på snaut 50 prosent, og et årsresultat på over 1,5 milliarder kroner i 2010.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på listen med en årslønn på fire millioner kroner, inkludert bonus.

I en e-post til VG sier statssekretær Eli Blakstad i Olje- og energidepartementet at staten har forutsatt at selskaper hvor staten har en eierpost, skal tilby konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende. (...)

Kraftbransjen ruster seg til vinteren
aftenposten.no 19.8.2011
(...) - Tapper ikke for å presse prisene

Fredag skrev Aftenposten at det eksportert rekordmye strøm til utlandet i sommer.

- Tappes magasinene for å oppnå høye priser om vinteren?

- Nei. Det er horribelt å påstå at vi skulle tappe til et nivå som gjør at vi driver opp prisene. Vi er av alle minst tjent med å komme i en situasjon hvor det ikke er nok vann til å dekke etterspørselen. Vår utfordring er å husholdere mest mulig riktig med vannet. Vi skal passe på at det ikke renner over og at det er nok vann å produsere fra til å møte etterspørselen i markedet. Det er krevende når det opp til værgudene å bestemme når vi får påfyll eller ikke, sier han.

Også kraftbransjens næringsorganisasjon Energi Norge sier at vannet som man i sommer har laget strøm av, ville havnet i sjøen om man ikke hadde solgt det.

- Elvene har vært fylt med vann vi ikke kunne spare på. Kraften vi har eksportert i sommer, er kraft vi selv ikke trenger, produsert med vann vi ikke kunne hatt nytte av selv, sier adm. direktør Oluf Ulseth. (...)

Åtte av ti vil ha lik strømpris i hele landet
nrk.no 15.8.2011
De fleste ønsker lik strøpris over hele landet, viser spørreundersøkelse.

Strømprisen bør være lik i hele landet, mener åtte av ti spurte i en undersøkelse som Sentio har laget for Nationen. (...)

Nå strømmer det igjen
LARS MJØEN - Oslo
aftenposten.no 9.8.2011
Nå høljer det ned igjen i store deler av Norge. Mine tanker går til de stakkars folkene i kraftselskapene som nå må jobbe døgnet rundt midt i ferien med å selge strømmen vår til utlandet, slik at vannmagasinene kan bli passe tomme til høsten kommer og kulden setter inn. (...)

Plaskregn kan gi flere tusen kroner billigere vinterstrøm
nrk.no 29.7.2011
Gladnyhet for familier: Markedsaktører tror en gjennomsnittlig familie kan spare flere tusen kroner på strømmen kommende vinter.

Sommerens plaskregn kan gi flere tusen kroner billigere vinterstrøm for en vanlig familie i enebolig. Det er mye mer vann i magasinene nå enn på samme tid i fjor. (...)

Kraftsituasjonen veke 27 2011
nve.no 13.7.2011
Rekordhøg nettoeksport. Nettoeksporten av kraft ut frå Noreg var i veke 27 på 617 GWh

Kraftsituasjonsrapporten - NVE utarbeider og tilgjengeleggjer kraftsituasjonsrapportar kvar uke. Last ned kraftsituasjonsrapporten for veke 27 her. (PDF) (Anm: Se figur 9 - Utveksling).)

Det er den høgaste registrerte nettoeksporten frå Noreg i løpet av ei veke nokosinne. (...)

I tillegg hadde Noreg høg eksport til Sverige, spesielt frå Aust-Noreg der magasinfyllinga er høgast i landet og det er mykje uregulerbar vasskraftproduksjon. (...)

Fikk sjokkregning:
Strømpris for én måned - 9.000 kroner
vg.no 23.1.2011
(...) Strømregningen fra Kvikne-Rennebu Kraftlag ble et sjokk for Yngvar Brekke.

- Jeg ble nesten sint. Strømprisene er blitt vanvittige. Vi får betale dyrt for at vannmagasinene blir tappet ned, sier Yngvar Brekke til Dine Penger. (...)

Det store lureriet
LARS MJØEN- observatør, Oslo
aftenposten.no 23.1.2011
De som tjener på strømmen, er altså de som ber oss bruke mindre. Er det troverdig? (...)

Demotiverende
Det er bare så utrolig demotiverende når vi hele tiden blir straffet økonomisk for å gjøre en innsats. (...)

Til kamp mot høye strømpriser
dinside.no 21.1.2011
Huseiernes Landsforbund aksjonerer mot statens strømpolitikk. (...)

Nå lanserer huseierforbundet en storaksjon mot de høye strømprisene: Strømaksjonen 2011.

Kampanjen som startet tirsdag morgen har i skrivende stund samlet 7.859 underskrifter, og fått 2.929 tilhengere på Facebook. (...)

Strømforbruket i Norge faller
aftenposten.no 19.1.2011
Strømforbruket her i landet har gått ned de siste årene, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dyrere strøm og effektivisering får æren for forbruksfallet. (...)

Også norske husholdninger bruker mindre strøm. Fra 1993 til 2009 har snittforbruket per husholdning falt fra 18.000 til 16.000 kilowattimer per år. (...)

(Anm: Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2009 (ssb.no).)

Strømmen er 350 prosent dyrere enn i 2000
nrk.no 18.1.2011
På 2000-tallet har strømprisen steget 17 ganger mer enn alt annet vi bruker penger på. I 2010 betalte vi 350 prosent mer for strømmen enn vi gjorde i 2000. (...)

Når selskapene skal vurdere hvor mye kraft de skal spare på til vinteren setter inn, så virker markedet på en måte som favoriserer produsentene dersom mange selger unna vann på sommeren. (...)

Rekordlav vannstand i kraftmagasinene
vg.no 5.1.2011
Den siste uka før nyttår var det mindre vann i norske kraftmagasiner enn noen gang i tilsvarende periode siden 1982.

Ved utgangen av uke 52 var fyllingsgraden i norske kraftmagasiner 45,3 prosent, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dette er den laveste magasinfyllingen som er registrert i uke 52 siden NVE begynte å lage landsstatistikk i 1982. (...)

Laveste fyllingsgrad på 20 år
aftenposten.no 29.12.2010
(...) Fyllingsgraden i norske vannmagasiner var ved utgangen av forrige uke på 48,1 prosent, 3,2 prosentpoeng under uka før, viser tall fra NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er samme nedgang som i uken før.

Det er den laveste fyllingsgraden NVE har målt for uke 51 på 20 år. Siden 1990 har gjennomsnittlig fyllingsgrad ligget på 74,0 prosent. (...)

Kommuner bekymret over lave vannmagasiner
aftenposten.no 28.12.2010
Tappingen av norske vannmagasiner for å selge strøm til utlandet kan være med på å ødelegge næringsgrunnlaget for flere typiske turistkommuner. (...)

Lav vannstand fører nemlig til store problemer både for laks og ørret, ettersom vannstanden kan øke og falle med syv meter i døgnet. Kommuner som lever godt av utenlandske fisketurister er bekymret.

– Det er jo ingen som har tenkt på hva dette innebærer av erosjon og utvasking, sier ordfører Odd Ormland (Ap) i Kvinesdal kommune. (...)

SOL spør: - Hemmelig gigantsalg av elektrisk kraft
debatt.sol.no 28.12.2010
Knapphet på strøm på Vestlandet og i Midt-Norge har gitt skyhøye priser de siste ukene. Likevel har Statkraft valgt å selge enorme kraftmengder til de to industribedriftene Norske Skog og Finnfjord Smelteverk for de neste tolv årene. Dette er elektrisitet som kunne vært brukt til å få ned prisen for private strømkunder. Prisen er hemmelig, men slike kraftkontrakter ligger normalt under halvparten i pris av det vanlige forbrukere må betale. (...)

Vil begrense utbytte på strøm
aftenposten.no 22.12.2010
LO-leder Roar Flåthen reagerer på milliardutbyttene som eierne av norske kraftselskaper tar ut. Nå krever han strengere regler.

Flåthen ønsker å begrense både hvor mye eierne kan ta ut i utbytte og hvor mye strømprodusentene kan tappe vannmagasinene, melder NRK.

- Norge er et vinterland. Vi er helt avhengige av å få levert til folket og til industrien, slik at vi ikke fryser i hjel, sier han.

Selv om produksjonen av vannkraft er lavere enn i fjor, tjener kraftselskapene fortsatt mye penger fordi prisen på kraft har økt og strømforbruket stiger. (...)

Hver tredje krone norske strømkunder betaler havner i kassa til kraftprodusentene, og mange eksperter advarer folk mot at nyåret kan by på tidenes høyeste strømregninger. (...)

- Strømselskapene betaler ut kjempeutbytter til eierne, men den ekspansive utbyttepolitikken kan bidra til at selskapene styrer produksjonen på en måte som ikke er til forbrukernes beste, sier LO-lederen, og mener at en strammere regulering av vannmagasinene gjennom hele året må til. (...)

Avviser at vannmagasinene er tømt
nrk.no 22.12.2010
Vannmagasinene er nede på et historisk lavt nivå. Likevel avviser Trønder-Energi at strømselskapene har gjort noe galt. (...)

– Det stemmer ikke. Kurven i år er lavere enn vanlig, men ikke dramatisk lavere. Vi ligger på et minimumsnivå, men vi har ikke tappet ned magasinene, sier kommunikasjonssjef Ole Jørgen Frostad i Trønder-Energi til NRK.no. (...)

Flåthen vil beholde mer strøm i Norge, og regulere vannmagasinene mer gjennom året.

Han er provosert over at strømprodusen eksporterer masse strøm ut av landet, til tross for at vi mangler vann i magasinene. (...)

– Sp foreslo kraftregulering i 2002
nrk.no 22.12.2010
Sp foreslo i 2002 minstekrav til hvor mye vann det skal være i kraftmagasinene. KrF forventer at regjeringspartiet følger opp sitt eget forslag.

Frp: – Verdt å diskutere
– Jeg synes det er verdt å diskutere, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp) om Flåthens forslag.

Han viser til at Frp i fjor fremmet et forslag om en ny gjennomgang av norsk vannkraftpolitikk, der fyllingsgraden ville ha vært et naturlig tema.

Forslaget ble avvist av de rødgrønne partiene, og Solvik-Olsen mener det er «nesten umulig» å diskutere vannkraftpolitikk med dem. (...)

– Fortsatte strømeksport til tross for lite nedbør
nrk.no 21.12.2010
(...) Det kan bli den verste strømvinteren i manns minne i deler av Norge.

Men norske vannkraftprodusenter visste allerede i slutten av august at det kunne bli lite nedbør til å fylle norske vannmagasiner, ifølge den svenske forvalteren Arne Österling i Shepherd Energy:

– Underskuddet vokste fra 15 til 20 terrawatt rundt uke 35-36 og fremover, sier Österling til NRK.

Norske produsenter burde ha reagert allerede først i september (uke 35,36), mener han. Utsiktene til høstens nedbør var dårlige, mens kraftbalansen allerede da var usikker. (...)

Kraftselskapene tjener milliarder
nrk.no 6.12.2010
Hver tredje strømkrone fra norske forbrukere og bedrifter havner i kassa til kraftprodusentene. Se hvilke kraftselskaper som tjener mest. (...)

Ti av de største kraftprodusentene her i landet fikk en samlet omsetning på 50,5 milliarder kroner i perioden fra januar-september. Av dette ble resultatet før skatt 17,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer ca 3700 kroner for hver nordmann. (...)

– Vannet er gratis
Og kraftselskapene kan le hele veien til banken når været blir kaldere, og strømforbruk og strømprisene stiger. (...)

Vil auke nettleiga på Austlandet
nrk.no 3.11.2010
NVE vil auke nettleiga for straumkundar i aust, for å betale for utbygging i resten av landet. (...)

Hvordan styre kraftmarkedet?
aftenposten.no 2.11.2010
Forvalte naturressursene. Aftenposten tar feil i sin leder om at det har eksisterer et fritt nordisk kraftmarked siden, og at forslaget av Leif Sande i LO Industri Energi om begrensning av krafteksporten er virkelighetsfjern kraftsosialisme.

Dette er et politisk spørsmål om hvordan norske statsborgere ønsker å forvalte naturressursene og ikke et spørsmål som kan overlates til «det frie markedet». Regulering av kraftmarkedet kan skje uten å klippe overføringsledningene, som Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå foreslår. Minstevannstanden i magasinene kan for eksempel reguleres for å sikre et stabilt tilbud og prisnivå på strøm. Dette vil frata energiselskapene fristelsene til å tappe ned magasinene i perioder for å profittere på høye utenlandske priser, for deretter å tappe norske forbrukere med skyhøye priser som kraftselskapene styrer. Vi har ingen plikt til å eksportere for å importere kraft som Sp og Erling Sande gir uttrykk for. Norge kan importere eller eksportere det vi ønsker av alle produkter innenfor rammen av de rådende handelsavtaler. (...)

Derfor eksportforbud av strøm
LEIF SANDE - forbundsleder, Industri Energi
aftenposten.no 25.10.2010
Aftenpostens leder beskriver Industri Energis forslag om midlertidig forbud av strømeksport i kritiske perioder med lav magasinfylling som «Virkelighetsfjern kraftsosialisme ». Kraftselskapene, som tjener svært gode penger på krafteksport, påstår at dette vil føre til straffetiltak fra utlandet. Dette står ikke til troende. Norge er i dag Europas batteri. 25 prosent av Europas energiforbruk er basert på gass. 1/3 av denne kommer fra Norge. Dette utgjør 100 ganger det vi importerer i form av strøm. Et eksportforbud noen høstmåneder vil ikke merkes i dette bildet. Så de som hevder at Europa skulle «hevne» seg dersom vi noen høstmåneder begrenser strømsalget av hensyn til vår egen forsyningssikkerhet, står ikke til troende. Det er et gigantisk energipolitisk paradoks at vi hver eneste vinter gjør oss avhengig av å importere fordyrende og mer forurensende strøm fra Europa, fordi kraftselskapene tapper magasinene om høsten. De som sitter igjen med skyhøye regninger og skjegget i postkassa er industri og vanlige folk i Norge. (...)

LO i strømbråk med enerigbransjen
nrk.no 14.10.2010
Energibransjen mener LO har gått i svart med forslaget om ekportforbud på strøm. – De vil sikre egen pengestrøm, sier LO-topp. (...)

- Dette er en strømbløff
nrk.no 14.10.2010
At hver nordmann de siste 20 årene har redusert sitt strømforbruk, har energimyndighetene ikke snakket høyt om. FBI-reporter Øystein Solvang setter fokus på saken.

Ny undersøkelse viser at nordmenn ikke vet at vi faktisk har redusert strømforbruket vårt. - Det norske folk har blitt bløffet til å tro at de bruker mer og mer strøm, raser Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. (...)

Vi bruker mindre strøm enn vi tror
tv2nyhetene.no 13.10.2010
(...) – Bevisst holdt tilbake
Forskningssjef Eivind Stø i SIFO konkluderer med at energimyndighetene ikke har snakket høyt om denne utviklingen og at de frykter sannheten kan skade arbeidet med energisparing.

– Norges vassdrags- og energidirektorat og sentrale politikere har bevisst holdt tilbake at strømkurven bare peker en vei, nedover. De kan mistenkes for å ha skjult dette, sier forskningssjefen.

SIFO-rapporten viser at det er innen industri, næringsliv og det offentlige at strømforbruket øker. (...)

Virkelighetsfjern kraftsosialisme
Leder
aftenposten.no 13.10.2010
STRØMPRISER OG KRAFTFORSYNING er blant de mest følsomme politiske temaer her i landet. Regjeringer av ulike politiske avskygninger får nervene i høyspenn når vannstanden i magasinene blir lav og faren for høye strømpriser tilsvarende høy. Den sittende regjerings plan om å bygge monstermaster i Hardanger ble utløst av frykten for sviktende kraftforsyning til Bergen.

Til vinteren er det igjen fare for kraftmangel. Derfor er det forståelig at ulike aktører kommer med mer eller mindre kreative forslag til hvordan eventuelle prissjokk eller rasjoneringstiltak kan unngås.

ETT AV FORSLAGENE fortjener mer oppmerksomhet enn andre, ikke fordi det er godt, eller lar seg realisere, men fordi det kommer fra en aktør som burde holde seg for god til å lansere en tanke som bare er egnet til å skape falske forventninger hos næringsliv og private forbrukere. Vi sikter til utspillet fra lederen for LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, som vil lage en folkeaksjon for å forby eksport av strøm fra Norge. (...)

FORBUNDSLEDEREN nøyer seg imidlertid ikke med å undergrave det nordiske kraftmarkedet. I velkjent kraftsosialistisk stil foreslår han også å bygge ut vernede vassdrag og ta i bruk mer urenset gasskraft. Han skal få litt av en jobb med å overbevise sine rødgrønne venner om at dette er en god strategi.

Denne gang er vi fristet til å slutte oss til en av Trygve Hegnars spissformuleringer på lederplass i Finansavisen: «Trolig trenger vi heller en folkeaksjon mot dumskap.» (...)

Energi-topp til kamp mot høye strømpriser
tv2nyhetene.no 11.10.2010
Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi forstår ikke hvorfor Norge selger strøm når vannmagasinene er lave. (...)

Kan ikke slutte å selge
Statsministeren, som er på reise i Etiopia, mener strømmen blir dyrere dersom vi lar være å eksportere deler av den.

– Hvis vi stanser handel med kraft så betyr det også at vi ikke kan regne med å kunne kjøpe kraft fra våre naboland i tider hvor vi mangler kraft, sier Stoltenberg til TV 2. (...)

– Folk flest er uenig med Jens
Leif Sande er imidlertid overbevist om at statsministeren er i utakt med folket.

– Jeg er helt overbevist om at folk flest, når de ser på strømregningen sin, er helt uenig med Jens Stoltenberg, avslutter forbundslederen.

Gruppa «Folkeaksjonen mot økte strømpriser» har over 34 000 medlemmer på Facebook. (...)

LO-forbund vil forby eksport av strøm
tv2nyhetene.no 11.10.2010
Industri Energi med radikale forslag for å hindre en ny strømkrise.

For å hindre en ny strømkrise vil LO-forbundet Industri Energi forby eksport av strøm fra Norge. Forbundet ønsker også utbygging av vernede vassdrag.

I tillegg krever Industri Energi bruk av urenset gasskraft og et nei til at alle norske oljeinstallasjoner skal over på strømforsyning fra land, skriver NRK. (...)

Vil forby all eksport av strøm
nrk.no 11.10.2010
LO-topp vil forby all eksport av vannkraft for å hindre en ny strømkrise i Norge.

Det er nå lite vann i magasinene og LO-forbundet Industri Energi frykter en repetisjon av fjoråret med ekstremt høye priser.

Forbundets leder, Leif Sande, tar i dag til orde for en folkeaksjon for billigere strøm som inkluderer eksportnekt.

– Akkurat nå bør vi forby at de selger mer kraft til utlandet, for nå trenger vi kraften selv. Mange spår at vi går en hard vinter i møte, og vi vil ikke komme opp i den samme situasjonen som i fjor, sier Sande. (...)

Høye strømpriser en villet politikk
TOM DANIELSEN - ingeniør, Bærum
aftenposten.no 2.10.2010
Strømforbruket økte med 6,2 prosent forrige uke – på grunn av kjøligere vær og økt eksport, skriver Aftenposten. Dette til tross for at vannmagasinene i Norge er 18 prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig opplyses det i en «gladmelding» fra NVE at Norge hadde en nettoeksport av strøm på 58 GWh. I mediene for øvrig får vi vite at det er svenskene som har skylden for de høye norske strømprisene – de holder noen av atomkraftverkene sine stengt grunnet reparasjoner. Man kan dermed slutte at høye strømpriser er en villet politikk fra stat og kommuner, som eier de fleste kraftverkene. (...)

Strømaktører risikerer bøter
na24.no 13.9.2010
- Vi betrakter det som svært alvorlig å avgi uriktige opplysninger, sier NVE. (...)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sender ut varsel om overtredelsesgebyr til seks selskaper som driver kraftnett fordi de mener det er sannsynlig at de har gitt uriktige opplysninger da de seks selsapene bekreftet oppfyllelse av vedtaket om utarbeidelse av en plan for kraftrasjonering. Revisjon av selskapenes planer for kraftrasjonering har avdekket store mangler, skriver NVE i en melding. (...)

Bikkjekald vinter vil gi skyhøy strømpris
aftenposten.no 2.9.2010
En sommer med vinterpris på strøm er over. Vinteren som står for døren kan bli en kostbar opplevelse for norske husholdninger. (...)

– Mastene gir dyrere kraft
nrk.no 24.8.2010
Leif Sande i Industri Energi mener Statnett ønsker å eksportere strøm fra Bergens-området. (...)

Billig norsk strøm sendes utenlands
aftenposten.no 22.7.2010
Til tross for at magasinfyllingene er lave, eksporterer Norge strøm i sommer. (...)

Selv med alt regnet innregnet, er fyllingsgraden lav. Den er fortsatt klart under normalen, sier Söderberg. (...)

- Norge har blitt en nettoeksportør av kraft, mens bare for noen uker siden var det ikke sånn. Nå går det kraft fra Norge og Sverige, via Danmark, til Tyskland. Mekanismene i markedet er slik at strømmen går dit prisen er høyest. Nå er den høy i Tyskland, sier kraftanalytikeren. (...)

- Men uten eksporten kunne vi vel fylt opp magasinene for å unngått prissjokk til neste vinter?

- Det hadde hjulpet, men det mest rasjonelle er å sende kraften dit man får best betalt for den, sier Söderberg. (...)

Norge eksporterer strøm igjen
aftenposten.no 14.7.2010
For første gang på nesten et halvt år var det i forrige uke nettoeksport av strøm fra Norge.

Nettoeksporten var 41 gigawattimer. Én gigawattime er det samme som én million kilowattimer. Den største produksjonsøkningen hadde Nord-Norge. (...)

For kraftprodusentene er bekymringen at magasinfyllingen fortsatt ligger lavt, hele 16,3 prosentenheter under normalnivået og 7,3 prosentenheter under fjorårets nivå på samme tidspunkt. (...)

Strømprisene skal under lupen
nrk.no 26.5.2010
De ekstreme strømprisene i vinter skal nå granskes av regulatorene i de nordiske land, og en rapport skal være ferdig i løpet av året. Målet er å unngå pris-sjokk i fremtiden. (...)

Nå vil det nordiske samarbeidet mellom energiregulatorer (NordREG) granske kraftmarkedet, for å unngå fremtidige prissjokk. (...)

Må importere svensk atomkraft når vannmagasinene er tomme
nrk.no 1.5.2010
Det har ikke vært så lite vann i norske vannmagasiner siden kriseåret 2003, og strømprisene vil stige hvis ikke svenske atomreaktorer fyres opp. (...)

Nærmer seg tørt i vannmagasinene
aftenposten.no 14.4.2010
Begynner å bli tomt enkelte steder, spesielt på Østlandet.

Det fortsetter å minke stygt i kraftverkenes magasiner. På Østlandet er det bare 13,1 prosent vann igjen i magasinene.

For hele det sørøstlige Norge er den gjennomsnittlige fyllingsgraden nå 18 prosent.

Det betyr at det enkelte steder begynner å bli tomt for vann. (...)

Magasinfyllingen for hele landet er nå 12,5 prosentenheter under den såkalte medianverdien og 5,1 prosentenheter under fjorårets nivå. (...)

Strømkjempe håver inn
na24.no 25.3.2010
Betaler milliardsum til eierne. (...)

Eierne håver inn
BKKs årsresultat før skatt ble på 1.981 millioner kroner i 2009. Dette er en økning på 469 millioner kroner fra 2008. Dermed er det mulig å betalte ut utbytte til eierne.

I år settes det til hele 1.300 millioner kroner. (...)

Vinterens strømpriser granskes
nrk.no 23.3.2010
Norges Vassdrags- og energidirektorat, NVE, gransker vinterens strømprissjokk sammen med blant andre Konkurransetilsynet.

Prisene på det nordiske markedet nådde i vinter pristopper vi aldri har sett tidligere. Norge havnet på europatoppen.

Nå vil myndighetene blant annet undersøke om kraftselskap har prøvd å holde igjen kraftproduksjonen for å presse opp prisene.

- Vi vil jo se ekstra nøye på de høye prisene, sier NVE-direktør Agnar Aas. De store prisforskjellene skal også granskes. (...)

– Tidenes høyeste strømpris
nrk.no 22.2.2010
Kulde og lite nedbør gjør at strømprisen denne uka vil være tidenes høyeste, ifølge energibørsen Nord Pool Spot. (...)

Systemprisen, som er grunnprisen før tillegg for overføring mellom regioner og områder, ligger nå på 1,09 kroner per kilowatt time, skriver Aftenposten. (...)

Den store økningen som sprengkulda fører til, kan bety mange tusenlapper i ekstrautgifter. På Østlandet har prisen doblet seg den siste uka, fra en gjennomsnittlig døgnpris på 59 øre per kilowattime til 1,23 kroner. (...)

Bitende kulde i hele Norden og lav vannstand i magasinene får skylda. Leder Roger Lie i hedgingavdelingen i Hafslund påpeker overfor Aftenposten at beholdningen i vannmagasinene kan nå et kritisk nivå.

– Situasjonen kan bli kritisk når vi nærmer oss snøsmelting fordi flere magasiner kan gå tomme, sier Lie. (...)

Strømprisen har aldri vært høyere
na24.no 17.12.2009
(...) På grunn av lav kraftproduksjon og høyt forbruk, som følge av bitende kulde i hele Norden, nådde spotprisen rekordhøye nivåer i flere prisområder torsdag.

Ekstreme utslag
Kraft kjøpt på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool Spot, kommer opp i nesten 12 kroner per kilowattime (kWh) for store deler av markedet i ettermiddag. (...)

Strømmen kan bli mye billigere
aftenposten.no 21.9.2009
Norge står foran tidenes utbygging av ny kraft. Dét krever mer enn tidenes utbygging av kraftkabler til utlandet. Alternativet er at Norge flommer over av råbillig kraft. (...)

Nettleien vil øke fremover
nrk.no 18.9.2009
Statnett har akkurat vedtatt å doble sin del av nettleia. For en vanlig husholdning betyr dette flere hundre kroner i økt nettleie.

For å sikre strømforsyningen og få plass til ny fornybar energi, som vindkraft, må Statnett bygge flere ledninger, forteller konserndirektør Bente Hagem. (...)

Fra nyttår vil en gjennomsnittlig husholdning få en årlig økning på rundt 200 kroner på strømregningen, men i løpet av den neste tiårsperioden vil dette øke til minst 900 kroner.

I tillegg til selve strømmen betaler man nå om lag 25 øre i nettleie per kilowattime. (...)

Trenger verdidebatt
LEIF SANDE - Forbundsleder, LO-forbundet Industri Energi
aftenposten.no 14.4.2009
KRAFT OG INDUSTRI. Vi trenger en grunnleggende verdidebatt i Norge om hva vi vil med vår egen kraft – og vår egen industri. Kall det gjerne en verdiskapingsdebatt.

Kraftkablene. Norge planlegger seks nye gigantiske strømkabler til Europa og strømprisene vil presses opp på europeisk nivå. Regjeringen bør foreta et avbrudd i disse planene. Kablene skal til Sverige, Danmark, Tyskland, England og Nederland - en dobling av krafteksporten innen 2020. Kablene vil koste over 50 milliarder kroner. Linjenett på land må forsterkes med titalls milliarder for å styre kraften til og fra sjøkablene. (…)

Vil bygge verdens største kabelforbindelse
vg.no 11.2.2009
Styret i selskapet NorGer vil søke om å få legge en kraftkabel fra Sørlandet til Tyskland. Kabelen blir 580 kilometer lang, og med en kapasitet på 1.400 megawatt blir den verdens største i sitt slag. (...)

Styret i NorGer KS opplyste onsdag at søknaden om tillatelse til eksport og import av elektrisk kraft gjennom kabelen, vil bli sendt Olje- og energidepartementet innen 14 dager.

Styreleder Edvard Lauen i NorGer sier prosjektet har vært forberedt i mer enn to år. Han mener kabelforbindelsen mellom Feda/Flekkefjord og Wilhelmshaven i Tyskland vil tjene viktige samfunnsinteresser og bli lønnsom for de tre likeverdige investorene som står bak prosjektet, Agder Energi, Lyse Produksjon og det sveitsiske energiselskapet EGl.

Kabelen har en kostnad på bortimot 10 milliarder kroner og kan forsyne hele Oslo med strøm, skriver NA24.

Lauen sier at kabelen tidligst kan være i drift i 2013 eller 2014, forutsatt at investeringsbeslutningen tas i løpet av 2010. (...)

Strømeksport kan gi prissjokk
dn.no 22.9.2008
Du kan få svi for stor strømeksport til Nederland.

Strømeksporten til Nederland og økte kullpriser kan gi norske forbrukere en økt strømregning på 10.000 kroner i året.

Fyker strømprisen opp fra 30 øre per kilowattime til en fryktet pris på 80 øre i vinter, vil det være prisveksten for en gjennomsnittsforbruker. (...)

Nyter godt av billig strøm i sør
nrk.no 4.9.2008
Store forskjeller i strømprisene i Norge i år har spart strømkundene i Sør-Norge for tre mililarder kroner på tre måneder, sammenliknet med Midt- og Nord-Norge. (...)

Strøm er ferskvare, og når den ikke kan flyte fritt, blir den innelåst i Sør-Norge mens vannmagasinene fylles opp.

Da går strømmen på billigsalg, men bare til søringer. I perioder har prisen sør for Dovre vært en firedel av børsprisen andre steder. (...)

- Du betaler for fotballen
na24.no 11.7.2008
- Strømkundene til Lyse må betale regningen på fotballen.

Lyse sikret seg rettigheten til søndagskampene i eliteserien de fire neste årene. Norsk Kabel-TV Forbund mener det er strømkundene som må betale i følge en pressemelding fra forbundet.

– Kommunene som eier Lyse, burde tenke seg om før det tas ut store midler til slike innkjøp samtidig som det planlegges risikofylte investeringer i milliardklassen på bredbåndsnett og tv, sier daglig leder Knut Børmer i Norsk Kabel-TV Forbund.

Han tror folk flest heller vil at kommunene skal bruke mer penger på viktige samfunnsoppgaver som skoler, barnehager, kollektivtransport, helse og eldreomsorg. (...)

Forbered deg på strømsjokk
nrk.no 6.6.2008
Det er ikke bare bensinprisene som stiger. Også strømprisene vil øke sterkt de nærmeste årene. (...)

De siste fire-fem årene har vi betalt i snitt 25 øre per kilowatt time. Innen fem år må vi regne med å betale det dobbelte.

- Mer utveksling av strøm til andre eropeiske land gjør at de europeiske prisene vil komme inn på det norske markedet, og prisene vil harmoniseres, sier Skorpen. (...)

Strømmen fosser ut av Norge
na24.no 5.6.2008
Halve Amsterdam går på norsk strøm. (...)

Sendte strømprisene til værs
nrk.no 8.1.2008
RÅDYR STRØM: Produsentprisen på strøm var i perioder oppe i 18 kroner kw/t lørdag. Det ga ringvirkninger til hele Norden. (...)

18 kroner per kilowatt-time
I perioder var produsentprisen oppe i over 18 kroner per kilowatt-time, mens forhåndsprisene i markedet lå på rundt 44 øre.
860 megawatt utkoblet produksjon ved det finske kjernekraftverket tilsvarte 6-7 prosent av strømforbruket i Finland. (...)

Strømmen ut av landet
nrk.no 3.11.2007
Nesten hver femte produserte kilowattime strøm gikk til eksport siste seks måneder. Dermed eksporteres 18 prosent av den totale produksjonen de siste 27 ukene. (...)

Høge prisar trass fulle magasin
nrk.no 21.8.2007
(...) Ikkje sidan hausten 2000 har kraftmagasina vore fulle så tidleg i dette området.

Likevel straumprisen kjem ikkje til å gå ned utover høsten, snarare tvert om. (...)

Sjå innslag frå Dagsrevyen : Straumprisen går ikkje ned (...)

Strømprisen halvert
nrk.no 26.3.2007
Strømprisen faller og er nå 40 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Årsaken er mye snø i fjellet. (...)

Styrtregn av kraftpenger
e24.no 22.3.2007
Kraftprisen økte med 66 prosent i fjor og ga kraftprodusentene sitt beste år noensinne. Det fyller statskassen og mange kommunekasser. (...)

Kraftprodusentene er Norges nye pengemaskiner. Pengene bokstavelig talt regner ned over næringen.

Produsenter som står for drøyt halvparten av produksjonen økte i fjor resultatet før skatt med 25 prosent. Aldri før har de tjent mer penger. Det kom på toppen av et rekordresultat for 2005.

På to år har disse store produsentene økt resultatet før skatt fra 4,7 milliarder kroner i 2004 til 12,6 milliardene kroner i fjor. I disse tallene er det for noen av produsentene også inkludert drift av nett. Men her er inntektene stort sett svært stabile. Økningen skyldes økte inntekter fra produksjon. (...)

Snittlønnsøkning på 216.000 kroner
hegnar.no 27.10.2006
De 30 toppsjefene med størst lønnspåslag i kraftbransjen fikk hevet lønna si med gjennomsnittlig 216.000 kroner i fjor. (...)

Sinte forbrukere
hegnar.no 25.10.2006
Forbrukerne er sinte på kraftbransjen, og peker på tre ting. (...)

Strømpriser verre enn rentehopp
dn.no 12.9.2006
Økte strømpriser bekymrer mer enn renteøkninger, viser en ny undersøkelse. (...)

Børge Goes California
Frode Grytten Forfattar
dagbladet.no 5.9.2006
STRØM: På spørsmål frå Dagbladets laurdagsmagasin om staten bør regulere straumprisane, svarar Høgres energipolitiske talsmann, Børge Brende, at staten ikkje må gripe inn. Han meiner det bare vil gjøre vondt verre, og seier vidare: «Da myndighetene i California prøvde å regulere prisen i en situasjon med knapphet på strøm, førte det til mangel på strøm og mørklegging.»

Dette er ein rein bløff. Det er vel dokumentert at det var dereguleringa av kraftmarknaden i California som fikk straumprisane til å skyte i vêret. Dei store private kraftaktørane forsøkte å manipulere fram ei kraftkrise for å auke si eiga inntening. Dei hadde til og med eigne namn på strategiane: «Death Star», «Get Shorty», «Ping Pong», «Black Widow» ... (...)

- De har ikke skjønt noe!
dn.no 28.8.2006
Tidligere industri- og energiminister Finn Lied (Ap) gir dagens energipolitikere det glatte lag. - De har visst ikke skjønt noe av hvordan markedet fungerer, sier han. (...)

- De står der og sier at alt vi trenger er å bygge ut mer kraftproduksjon. Det er jo bare tull så lenge vi samtidig bygger ut eksportkapasiteten. Da kan vi bygge ut så mye kraft vi orker uten at prisene synker, sier han. (...)

Importerer høye priser
Lied viser til at vi stadig utvider overføringskapasiteten til utlandet. I 2007 åpnes det for eksempel en gigantisk sjøkabel direkte fra Norge til Nederland. (...)

Strømpriser uten styring
ukeavisenledelse.no 25.8.2006
Både folk og bedrifter kan nok aksepter at strømmen blir dyrere, men ikke at prisen plutselig gjør gigantiske hopp oppover. Nå må Ap presse SV til å godta gasskraftverk på Mongstad. Ellers kan det komme til å gå de rødgrønne særdeles ille, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Vil temme kraftmarkedet
n24.no 17.8.2006
Kraftkrevende industri bruker like mye strøm som samtlige norske husholdninger. Nå vil den temme kraftmarkedet. (...)

Krever gransking av kraftmarkedet
dn.no 18.8.2006
Administrerende direktør Stein Lier Hansen i industriforeningen Norsk Industri, mener at regjeringen må igangsette en gransking av det norske kraftmarkedet. (...)

- Skagerak Energi er umoralsk
nrk.no 17.8.2006
Sosialsjef Johan Riiser i Sandefjord frykter økte utgifter og flere sosialklienter til kommunen i høst på grunn av strømprisene. (...)

Folkets kraft
Leder
dagbladet.no 13.8.2006
Det slår aldri feil. Har sommeren vært tørr, kommer advarslene om vinterens kraftkrise med høye priser. I år som tidligere bygger alarmen på den lave fyllingsgraden i kraftmagasinene. Den er nå på ca. 60 prosent, men burde vært nærmere 80. Samtidig handler dette om mer enn regnet som faller i år. (...)

Det var akkurat dette som fikk SV og Sp til å foreslå minstekrav til magasinfylling under krisevinteren 2003. Et slikt tiltak vil sikre at det er et minimum av konkurranse om vinteren som kan påvirke kraftprisene. Forslaget ble den gang avvist av Bondevik-regjeringen, men nå har de to partiene en mulighet til å ta det opp. Det bør de gjøre. Ikke minst fordi rundt 80 prosent av produksjonen er på offentlige hender. Det er folkets kraft og målet kan umulig være å tyne forbrukerne så langt det går. (...)

Strømprisen gir staten rekordinntekter
hegnar.no 25.7.2006
Med den høye strømprisen kan staten tjene 40 prosent mer på strømskatt i år enn i fjor, viser beregninger NRK har gjort.

Anslaget viser at det offentlige kan tjene 50 milliarder kroner på skatter og avgifter fra strømsalget i år. Dette er en stigning på 40 prosent sammenlignet med i fjor. Og det er strømkundene som sitter igjen med regningen, melder NRK. (...)

Spår europeisk strømkrise
dn.no 26.5.2006
Om ti år vil Europas befolkning nesten bruke all strøm elektrisitetsverkene greier å produsere. Det vil sende prisene rett til værs. (...)

Razzia hos energi-giganter i Europa
dn.no 18.5.2006
Flere EU-land gjennomførte onsdag razziaer mot en rekke større energiselskaper. (...)

- 20 000 kroner i strømsjokk
n24.no 5.5.2006
Børge Brende (H) frykter du vil kunne oppleve en økning av strømregningen på 20 000 kroner og krever at regjeringen legger frem en handlingsplan før sommeren. (...)

Fritt el-marked ga dyrere kraft
demokratene.no (2004)
I de siste tiår har det vært en trend i retning av ukritisk privatisering. Politikere på høyresiden med mangelfull innsikt i økonomi tror at privatisering alltid fører til effektivisering og dermed lavere priser. Det imidlertid ikke tilfelle. Av et oppslag i Dagens Næringsliv går det for eksempel frem at liberaliseringen av el-markedet i Danmark ikke har ført til billigere, men tvert i mot dyrere, kraft.

I den amerikanske delstaten California ble privatiseringen av kraftproduksjonen gjennomført på en slik måte at uredelige folk i kraftbransjen (les Enron) fikk anledning til periodevis å kutte produksjonen slik at det oppsto kunstige kraftkriser. Konsekvensen var skyhøye strømpriser for forbrukerne og superprofitt for kraftprodusentene. (...)

Regnefeil økte strømprisen
forbruker.no 28.4.2006
Langt lavere CO2-utslipp i Europa enn først beregnet har ført til at strømprisene nå i våres har falt med 20 prosent.

Energibransjene i hele Europa har nemlig basert sine energipriser på høye CO2-utslipp, noe som igjen har ført til høye priser på CO2-kvoter - og dermed høye strømpriser det siste året, skriver Dagens Næringsliv fredag.

Det norske analyseselskapet Point Carbon påtar seg nå delvis ansvar for at deres estimater har vært vel høye og dermed bidratt til å holde prisene opp.
(...)

Fikk 10 milliarder mer for strøm
nrk.no 11.4.2006
Kraftselskapene tjente nær 10 milliarder kroner mer i årets to første måneder enn i samme periode i fjor, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Omsetningen til kraftforsyningsbransjen gjorde et kjempehopp på 55,2 prosent til 29,1 milliarder kroner i januar og februar, skriver Dagens Næringsliv.

Dermed betaler vanlige strømforbrukere nå 5 milliarder kroner mer i måneden, skriver avisen.

Voldsom økning
Omsetningsøkningen er ifølge Statistisk sentralbyrå på hele 52,2 prosent. Avgifter og moms er da holdt utenfor. Den voldsomme omsetningsøkningen skyldes en prisøkning på 70 prosent på elektriosk kraft fra i fjor til nå. Annen statistikk viser dessuten en økning i strømforbruket i Norge på 4 prosent fra i fjor.

Ifølge DN er det grunn til å tro at det meste av de 10 milliardene i ekstra salg i årets to første måneder ender rett på bunnlinjen som økt nettooverskudd for kraftselskapene.

Samfunnsansvar
Energipolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Tore Nordtun sier til avisen at kraftselskapene må tenke seg om og ikke tappe ned bassengene for å tjene mest mulig penger. Han sier også at selskapene stort sett har offentlige eiere, og at det derfor er et samfunnsansvar ute og går. (...)

Strømregningen kan bli doblet
dn.no 7.3.2006
Strømregningen kan bli spesielt høy i Midt-Norge om et par år.

Statnett har anledning til å innføre et eget prissystem for spesielle, geografiske områder i tilfelle det oppstår en strømkrise. Hensikten med å skru opp prisene er å få folk til å bruke mindre strøm. (...)

Tjener rått på dyr strøm
nationen.no 8.12.2005
153 kommuner vil i år sope inn 4,5 milliarder kroner fra kraftsektoren. 20 småkommuner stikker av med 1,2 milliarder, en firedel av inntektene.

Et hopp i strømprisen på 30 øre per kilowattime går rett i kommunekassa til de 153 kommunene i Norge med kraftanlegg.

Omtrent 4,5 milliarder kroner kommer kommunene til få i inntekter fra kraftsektoren i år, viser en undersøkelse fagbladet Energi har foretatt. Dette innbefatter eiendomsskatt, konsesjonsavgift, naturressursskatt og konsesjonskraft. (...)

Strømprisen og vannmagasinene stiger
tv2.no 12.1.2006
Til tross for stadig fullere vannmagasiner går strømprisen opp.

Massive nedbørsmengder høsten gjennom har ført til at alle vannmagasiner i Norge er helt fulle. Likevel går strømregningene til folk flest ikke ned. Hardt press i det internasjonale kraftmarkedet og effekten av stramme CO2-kvoter får skylden av norske leverandører, skriver Aftenposten. (...)

Situasjonen kunne vært verre
- Vannmagasinenes fyllingsgrad har betydning for prisnivået, selv om det kanskje ikke virker slik nå. Det er prisveksten globalt som gjør at norske priser peker oppover. Jeg tør ikke tenke på hvordan situasjonen hadde sett ut om vi i tillegg hadde hatt lav fyllingsgrad i magasinene, sier Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes Landsforening. (...)

Frykter strømmen mer enn rentene
dn.no 5.1.2006
Norske forbrukere nærer større frykt for dyr strøm enn høye renter.

Seks av ti spurte i MMIs forbrukerbarometer svarte at de overhodet ikke er bekymret for en renteøkning.

Samtidig svarte tre av ti i undersøkelsen at de tror økte strømpriser vil påvirke deres økonomi i vinter. To av ti svarte det samme om økt rente, skriver Dagsavisen. (...)

Skyhøy strømpris trass i fulle magasin
nrk.no 2.1.2006
Strømkundene får liten glede av at vannet renner i strie strømmer inn i kraftverkenes vannmagasiner. (...)

Irriterte kunder
At strømprisene dermed ikke faller, irriterer kundene.

Torill Henriksen fra Son i Akerhus synes det er rart at ikke prisene faller når vannstanden øker.

- Når de tidligere øket prisene, snakket de om at det var for lite vann i magasinene, men nå har vi jo mye vann, og da burde prisene gå ned, sier hun.

Tilsiget er rekordhøyt, og på årsbasis er det mye mer vann enn det som trenges for å dekke strømforbruket.

Skjønner irritasjonen
Informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett. (Arkivbilde)
Det bekrefter også informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnet, som er ansvarlig for at du får strømmen hjem til deg.

- Det vi så i 2005, var at tilgangen på vann, råstoffet for norske kraftverk, lå på et rekordnivå, sier han.

Han skjønner at kundene klager på prisen.

- Det vi har vært vandt til, er jo at når det har vært mye vann, har det vært lave priser. Det ser vi altså ikke på samme måten i dag, sier Akselsen. (...)

Rådyre dingser
Teknofili synes på strømregninga
itavisen.no 23.11.2005
Er du hekta på dingser og teknologi? Da er sannsynligheten stor for at strømregninga di er høyere enn gjennomsnittet.

Forbrukerelektronikken vi fyller husene våre med, synes også på strømregninga. (...)

Bytterett

Kjenn din bytterett
forbruker.no 14.12.2005
(...) For å slippe å gjøre bomkjøp, gir vi deg her noen gode råd og kjøreregler.

- Spør alltid om å få med et byttekort når du kjøper gaver. Det finnes nemlig ingen lovbestemt bytterett for feilfrie varer, sier informasjonsrådgiver Berit Lagaard Forbrukerombudet. (...)

Kalde føtter?

Unngå kalde føtter
mozon.no 6.1.2006
Ikke bare er det ubehagelig med kalde føtter. Det kan føre til en rekke lidelser: Forfrysninger, benbrudd og forstuelser. I tillegg kommer plager som urinveisinfeksjoner og forkjølelse oftere hvis du er kald på føttene. Forskning har dessuten vist at personer med kalde føtter sover mindre enn andre.

Dette er grunnen til at spesialister ved Temple University’s School of Podiatric Medicine i USA nå anbefaler deg å ta godt vare på den nederste kroppsdelen.
De mener at det er like viktig med varme sko og sokker som med lue, votter og skjerf. Isolerte sko og sokker av akryl hjelper føttene å holde seg tørre, ved å lede svette bort fra innsiden av skoene. Ullsokker er også anbefalt.

Eldre, røykere, koffeindrikkere og personer med dårlig blodsirkulasjon bør være spesielt oppmerksomme på fotvarmen. Disse er i større fare for forfrysninger enn andre.

Hvis du merker nummenhet i føttene, bør du pakke dem inn i varme håndklær eller legge dem i varmt vann. Får du større problemer bør du kontakte lege.

Du må også huske at alkohol og visse typer medisiner gjør at du ikke legger merke til kulden. Det er veldig greit å gå rundt barbeint midt på vinteren etter noen glass øl, men dagen etter vil du angre. Behold derfor skoene på. (...)

Klag deg til bedre helse

Klag deg til bedre helse!
dinside.no 15.3.2006
(...) Forbrukerrådet har den siste tiden sett nærmere både på miljømerking av produkter, og hvilken informasjon forhandlerne kan gi kundene. Resultatet var nedslående.

Oppfordringen fra Forbrukerrådet er klar: Bruk din forbrukermakt, krev trygge produkter. (...)

Hold deg unna pyramider, med mindre de ligger i Egypt

Lover gratis iPod og PS3
itavisen.no 7.11.2005
Hold deg unna pyramider, med mindre de ligger i Egypt.

Internett er fullt av nettsider for folk som lar seg lure av sitt eget ønske om raske penger.

"A fool and his money are soon parted", heter et gammelt engelsk ordtak. Om de som satser penger i alskens pyramidespill under løfte om raske penger uten innsats, kan man vel si at de blir blendet av sin egen grådighet.

Internett vrimler av tilbud, gode som dårlige. Derfor burde nok mange lære seg setningen: Det som er for godt til å være sant – er for godt til å være sant. (...)

Inkasso, inkassogjeld...

Slik unngår du å bli inkasso-flådd
nettavisen.no 10.8.2007
Sjekk hva inkassobyrået maksimalt kan kreve av deg.

IKKE LA DEG FLÅ: Det finnes grenser for hva et inkassobyrå kan forlange. Vi gir deg oversikten. (...)

Driver inn milliarder
dn.no 13.9.2006
Nordmenn skylder fortsatt inkassoselskapene rekordmye penger.

Aldri før har norske inkassoselskaper drevet inn så mye penger som de gjorde i løpet av årets seks første måneder. (...)

Rekordhøy inkassogjeld
forbruker.no 13.9.2006
Nordmenn skylder inkassoselskapene rekordmye penger.

Inkassoselskapene har heller aldri drevet inn så mange penger som de gjorde i første halvår, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Også fordringsmassen, eller misligholdte forpliktelser som inkassoselskapene driver inn, og antallet saker under utføring er rekordstor.

Tilsynet tror økningen skyldes at stadig flere sender kravene sine til inkasso samtidig som betalingsviljen og betalingsevnen er endret.

Mange sliter
Til tross for økningen er det mange inkassoselskaper som sliter med å tjene penger. Nesten hvert fjerde foretak har et negativt driftsresultatet etter årets første seks måneder. (...)

Mindre inkasso til lavtlønte
dn.no 7.9.2006
Antall inkassosaker i Norge synker med 7,5 prosent. Særlig de lavtlønte får færre inkassokrav mot seg.

Det viser en ny Lindorff-analyse.

Personer som tjener mellom 100 000 og 200 000 kroner har en nedgang i antall inkassosaker på 10,4 prosent. (...)

Nå virker det som at privatøkonomien er på bedringens vei også hos de som tjener minst, og det er svært positivt, sier Tore Andresen, administrerende direktør i analyseselskapet Lindorff Decision, til Pressekontoret. (...)

Flere barn pådrar seg gjeld
aftenposten.no 8.8.2006
Mengden inkassokrav mot ungdom mellom 15 og 18 år har økt dramatisk. Samtidig blir det stadig færre pengeinnkrevingssaker totalt. (...)

Vet ikke om inkasso
aftenposten.no 8.8.2006
Mange unge vet ikke at det kan ende med inkasso hvis de glemmer å levere tilbake en film til Deichmanske bibliotek. (...)

Må stramme inn forbruket
forbruker.no 7.6.2006
100 000 nye husholdninger må stramme inn livremmen de neste tre årene, spår Norges Bank. Dyrere boliger og høyere rente gjør at inntekten ikke strekker til. (...)

De unges gjeldsvekst bekymrer
dn.no 4.4.2006
En firedel av de yngste boligeierne har lånt mer enn 100 prosent av boligens verdi. Sju av ti har lånt mer enn 80 prosent. Det bekymrer både Kredittilsynet og Forbrukerrådet.

Skremmer med gjeldskrise
Her er grafikken som finansminister Kristin Halvorsen nå skremmer Regjeringen med under budsjettarbeidet. Det viser gjeldskrisen etter et rentehopp.

Under arbeidet med 2007-budsjettet de siste dagene har Halvorsen brukt figuren til å dunke økonomisk edruelighet inn i utgiftskåte kolleger. (...)

Ulike anslag viser at flere hundre tusen husholdninger da vil ende i gjeldskrise. (...)

Gransker tikkende gjeldsbomber
dn.no 8.3.2006
Rådyre boligprosjekter som lokker med lave innskudd, avdragsfrihet og lang nedbetalingstid skal under Forbrukerombudets lupe. (...)

Bekymret for unges boliglån
forbruker.no 28.2.2006
17 prosent av unge låner mer enn boligens verdi. Nå ber Kredittilsynet bankene stramme inn.

- De som kommer sist inn på boligmarkedet, vil være mest utsatt dersom boligmarkedet flater ut og eventuelt går ned, sier direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet i en pressemelding.

Kredittilsynet la i dag frem sin årlige boliglånsrapport, som viser at halvparten av lånekundene under 35 år låner over 80 prosent av boligens verdi. I 17 prosent av tilfellene lånte de unge mer enn det boligen var verdt. (...)

Frykter at unge lokkes i gjeldsfelle
Dn.no 18.2.2006
Forbrukerrådet frykter at unge lokkes i en potensiell gjeldsfelle når de lar seg friste av «røverkjøp» på boligmarkedet.

Leiligheter med lav innskuddspris og høy fellesgjeld er blitt en trend over hele landet.

Dagsavisen skriver at andelsleiligheter i Oslo tilbys for bare 59.000 kroner i innskudd. Men hvis fellesgjelden på hele 1.275.000 inkluderes, blir kvadratmeterprisen svært høy. Markedsføringen er rettet mot unge førstegangskjøpere med lav egenkapital.

– Jeg frykter en potensiell gjeldsbombe ved at mange uerfarne unge handler bolig uten å se hva de faktisk må betale på sikt. Om disse får problemer med betalingen kan det bli katastrofalt for de andre i borettslaget som står ansvarlig for å dekke gjelden, sier underdirektør i Forbrukerrådet Vidar Holm.
Forbrukerrådet har klaget boligprosjektet «The Academy» i Nydalen inn for Forbrukerombudet. Jens Thomas Thommesen i Forbrukerombudet opplyser at de i begynnelsen av mars skal starte et prosjekt som skal vurdere om markedsføringen av andelsleiligheter generelt er kritikkverdig eller ikke. (©NTB)

Billigere å flytte lån
Det blir billigere å flytte lån fra nyttår. Da kuttes tinglysningsgebyret kraftig.

Fra 1. januar 2006 reduseres tinglysingsgebyret i saker som gjelder refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med samme pantsetter(e) og hvor samme panteobjekt stilles som sikkerhet. Gebyret blir på 215 kroner, mot 1.900 kroner i dag.

– Det vil gjøre det billigere å flytte lån, og dermed bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet, sier justisminister Knut Storberget i en melding (...)

Advarer mot rask shopping
forbruker.no 29.11.2005Stadig flere vil ha en del av din stadig voksende lommebok. "Forbrukerjungelboka" skal lose deg gjennom utfordringene du møter som konsument. (...)

Advarer mot bankfolk på visninger
aftenposten.no 17.11.2005
Forbrukerombud Bjørn Erik Thon advarer boligkjøpere mot å binde seg opp til långiver allerede på visningen. (...)

Vil se effektiv rente
forbruker.no 28.11.2005
Forbrukerombudet er lei av forbrukslån som markedsføres uten at kostnadene synliggjøres.

Forbrukerombudet har ifølge NTB sett seg lei på reklame for forbrukslån uten at effektiv rente blir oppgitt. Regjeringen er enig, men mener det er EU som somler.

I reklame for forbrukslån er det lett å se hvor mye du kan låne uten sikkerhet. Men hva du faktisk må betale for å låne pengene, er mindre klart. Derfor mener forbrukerombudet at det må bli ulovlig å markedsføre slike lån uten å oppgi effektiv rente, ifølge NRK. (...)

1,5 mrd. i forbruksinkasso
forbruker.no 2.11.2005
Nesten halvparten av alle nordmenn mellom 20 og 60 år har forbrukslån. Men én av to lånesøknader blir avslått. (...)

Angrerett på lån
Aftenposten 30.9.2005
Nye EU-regler gjør det tryggere å kjøpe finansielle tjenester over Internett eller telefon.

Stadig flere forbrukere velger å kjøpe finansielle tjenester, og tar for eksempel opp lån, kjøper forsikring eller oppretter konto, over Internett, telefon, post eller SMS.

1. oktober kommer det nye regler i angrerettloven som styrker forbrukernes rettigheter ved slike salgsformer der forbrukeren og selgeren ikke møtes (fjernsalg).

Bakgrunnen for de nye reglene er et EU-direktiv om informasjonsplikt og angrerett ved fjernsalg av finansielle tjenester. (...)

I tillegg får forbrukere som hovedregel rett til å gå fra avtalen (angrerett) i 14 dager.

Barne- og familiedepartementet starter nå arbeidet med å utarbeide et obligatorisk felles angreskjema for finansielle tjenester.

Skjemaet skal sikre at forbrukerne informeres om angreretten som følger av loven. Både finansnæringen og forbrukerinteressene vil bli trukket inn i dette arbeidet. (...)

(Anm: Barne- og familiedepartementet heter nå Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).)

Kritiserer boligsparing
Aftenposten 28.9.2005
Vi har penger på konto, eller bruker dem på hus og hytte. Finansnæringen mener vi tar høy risiko uten å vite det. (...)

Lett å bli lurt i gode tider
Aftenposten 15.9.2005
Solen skinner på boligmarkedet, men på sikt kan det være risiko. Rådyre småleiligheter i borettslag, eneboliger og bryggeleiligheter kan være utsatt. (...)

Forbrukslån

Her er Norges dyreste lån
nettavisen.no 15.11.2007
De er svinedyre, men likevel mer populære enn noensinne. Nettavisen gir deg oversikten over landets dyreste lån.

Til tross for gode tider i Norge er stadig flere nordmenn villig til å forbruke enda mer gjennom å ta opp forbrukslån. Effektiv rente på godt over 20 prosent ser ikke ut til å være noen hindring. (...)

Halvparten av oss låner til forbruk
forbruker.no 14.5.2007
Over halvparten av norske husstander har tatt opp lån for å finansiere forbruk. Det er en femdobling i løpet av knappe ti år. (...)

Ta opp forbrukslån
...Hvis du kan nedbetale det i morgen
vg.no 1.1.2007
Problemet med forbrukslån er ikke nødvendigvis den skyhøye renten, men selve lånesummen. Har du ikke penger denne måneden, vil du sannsynligvis ikke ha det neste måned heller. (...)

Vi låner over evne
aftenposten.no 30.10.2006
Stadig flere med lavere inntekt føler seg presset til å låne over evne, viser en ny undersøkelse. (...)

Mange låner uten å ha råd til det...
nrk.no/teksttv 30.10.2006
Mange med lav inntekt vurderer å låne mer selv om de vet at de ikke har råd til det. De føler seg presset til å bruke for mye, viser en undersøkelse.

Den er gjort av MMI for Fokus Bank.

40 prosent av dem som tjener under 300.000 kroner, regner med å få mer i gjeld. Dette er dobbelt så mange som de med over 300.000 kroner i inntekt.

- Det lave rentenivået gjør at folk har et relativt høyt forbruksnivå og har vent seg til det, sier informasjonssjef Bjørn Langli i Fokus Bank. (...)

Nå får du "billige" forbrukslån
hegnar.no 7.6.2006
Det yppes til priskrig på forbrukslån. Renten presses ned i 6,99 prosent. (...)

Kortslaver
aftenposten.no 22.1.2006
Norsk økonomi går godt, og husholdningene har økt sin gjeld i rekordtempo uten at dette foreløpig har ført til økte mislighold av banklån eller tap for bankene.

Men grupper med lavere kredittverdighet, som ikke kan låne på huset til lav rente, er i ferd med å få økende problemer. I fjor ble det åpnet private gjeldsforhandlinger for 2700 mennesker, det høyeste antallet siden toppåret 1997. Personer som tar opp dyre forbrukslån, havner i klemma. Riksrevisjonen hever en advarende pekefinger etter å ha gjennomgått hvordan gjeldsordningsloven virker. (...)

Når lånene ikke blir betjent, kan til slutt eneste løsningen være å underlegge seg en streng økonomisk slankekur i fem år, som er kravet for å få ettergitt gjeld.

På begynnelsen av 1990-tallet ble mange gjeldsofre som følge av arbeidsledighet, høy rente og boliger som falt i verdi. Nå er situasjonen forskjellig på alle disse punktene. Men vi ser økende ungdommelig ansvarløshet, antagelig ansporet av aggressiv markedsføring.

Her gjelder det å holde igjen. Det økte antall gjeldsforhandlinger kan også være en advarsel til dem som sitter med store boliglån om hva som kan skje den dagen de gode tidene snur. (...)

Kan angre på lån
forbruker.no 22.11.2005
Nå har norske forbrukere fått angrerett hvis de kjøper finansielle tjenester over Internett eller telefon. (...)

1. oktober ble det tryggere å ta opp lån på nettet. Da trådte en ny bestemmelse i angrerettloven i kraft. Det skriver Forbrukerportalen.no.

Dyre kredittkjøp
forbruker.no 14.11.2005

Det nærmer seg jul, og mange er allerede godt i gang med julehandelen. Kredittkortene går varme, og kortselskapene gnir seg i hendene. (...)

Full kvinne fikk låne 100.000 i GE Money Bank
hegnar.no 2.11.2005
En kvinne satt full på pub og trengte penger. En telefon var alt som skulle til for å fikse et lån på 100 000 kroner i GE Money Bank.

En kvinne med rusproblemer satt full på pub og trengte penger. En telefon var alt som skulle til for å fikse et lån på 100 000 kroner.

Lånet gjorde at hun har slitt med gjeldsproblemer i tre år. Kreditten ble brukt til fest og fjas. (...)

Kommunikasjonssjef Andreas Wulff i GE Money Bank, en av Norges største aktører innen forbruksfinansiering, innrømmer overfor Aftenposten at de har gitt lån til personer som absolutt ikke burde hatt lån. (...)

Betalingsanmerkninger

Økonomisk spedalske får hjelp
forbruker.no 24.3.2006
Nå blir det enda lettere å få slettet betalingsanmerkninger.

I år har det blitt innført en ny regel om at straks gjeld er gjort opp, skal også betalingsanmerkningen slettes. Tidligere stod slike anmerkninger i ett år etter at disse var gjort opp.

Nystartede Bank2 vil nå bistå gjeldstyngede med å finansiere bort betalingsanmerkninger.

- Det er mange som er økonomisk svartelistet, men som med enkle grep kan bli økonomisk rene, sier administrerende direktør Stein O. Larsen i Bank2.

Får avslag
Banker og andre finansieringsinstitusjoner bruker kredittopplysningsselskapers informasjon om betalingsanmerkninger som grunnlag for å vurdere lån til bedrifter og privatpersoner. (...)

Anmerkninger lagres ikke
forbruker.no 16.1.2006
Informasjon om betalingsanmerkninger skal ikke lenger lagres i registre. Dårlige betalere får dermed et rent økonomisk rulleblad raskere.

De nye reglene ble vedtatt i fjor, og skal beskytte forbrukere som ha gjort opp for seg. Tidligere ble informasjon om betalingsanmerkninger lagret i inntil tre år.

- Hvis man betaler sine krav, selv etter at man har fått betalingsanmerkning, vil denne anmerkningen bli borte, sier Tore Andresen, administrerende direktør i Lindorff Decision, til NRK. (...)

Utradisjonelle hytter, boliger, energihus etc.

Drømmehytte i boks
forbruker.no 30.8.2006
Den tradisjonelle norske hytta får konkurranse når hytteprodusentene lanserer høstens og vinterens nyheter. (...)

Markedet for byggesett og "ferdighytter" er større enn noensinne. (...)

Frihet med hus på vannet
forbruker.no1.12.2005
House - en enebolig på vannet for bruk i hele verden - et hjem på de europeiske vannveiene eller ved kysten av Antarktis? (...)

Utradisjonelt energihus
forbruker.no 12.11.2005
Plassert på fire containere i Ørestaden i København ligger et metallglinsende hus. Det er et nytt boligprosjekt med lavenergiprofil. (...)

SOLTAG, EN LYS LØSNING PÅ BOLIGKRISEN
velux.no
På 13 år har boligprisene i Norge steget med 162 prosent. Årsaken er først og fremst at tilbudet er mindre enn etterspørselen. Et nytt boligkonsept, utviklet av blant annet VELUX, kan bidra til å gi mer normale tilstander i markedet. (...)

http://www.SOLTAG.net/ (...)

Hiver seg på lavenergibølgen
Aftenposten 8.9.2005
Ferdighusprodusentene jobber på spreng for å kunne tilby lavenergiboliger når energimerking av boliger innføres fra nyttår. (...)

Lavenergihuset
Boliger som kutter strømregningen ned til det halve i forhold til en vanlig bolig. Det er svært godt isolerte konstruksjoner og vinduer, kraftig reduserte luftlekkasjer og varmegjenvinning av isolasjonsluft som gjør at forbruket av energi blir så lavt i lavenergihuset. (...)

Sci-Fi-hus

Unikt Sci-Fi-hus til salgs
dinside.no 20.3.2006
Er drømmen et futuristisk sci-fi-hus, er den nærmere enn du tror. Ett av de få gjenværende modellene av Venturo selges gjennom Euklides.no. Huset må både monteres og renoveres, men prislappen er likevel ikke ueffen: I underkant av en kvart million.

Unik sjanse?
Venturo CF 45 er et modulhus utført i glassfiber. Den litt mer kubistiske varianten av de futuristiske boblehusene som var så populære på slutten av 60-tallet er tegnet av den finske arkitekten Matti Suuronen i 1970, og produsert av Polykem på 1970-tallet. (...)

Leie av bolig - rettigheter - studenter - levekår

- Hyblene ofte utleid før visning
vg.no 22.7.2010
Det ligger hundrevis av annonser ute for hybler og rom i bokollektiv. Men antallet som er på hybeljakt, er enda høyere, og du bør derfor være kjapt ute om du vil sikre deg et sted å bo før studiestart. (...)

Her kan du finne ledig bolig:
Hybel.no
Finn.no
Utleiemegleren
Selvaag boligutleie
Leie-bolig.no
Boligleie.no (...)

Nye husleieregler trer i kraft
aftenposten.no 1.9.2009
Leier du bolig? Eller er du utleier? 1. september trådte nye husleieregler i kraft. (...)

Det blir strengere krav til hva som skal nedfelles i leieavtalen. Blant annet må utleier skriftlig opplyse om at en tidsbestemt leieavtale ikke kan sies opp i leietiden. Hvis leieren ikke har fått dette skriftlig, kan han likevel kunne si opp avtalen. (...)

Smart smutthull i husleieloven
dinside.no 16.1.2009
Slik kommer du deg ut av husleiekontrakter før avtalt tid. (...)

Advokatfullmektig i Leieboerforeningen, Tanja Charlotte Øistad, har funnet frem til et smutthull i loven for deg som ønsker å komme deg ut av en tidsbestemt leiekontrakt for å kjøpe bolig, eller bytte til en annen utleibolig. (...)

Du må rett og slett finne frem til noen som har lyst til å overta boligen for resten av din leieperiode. Ifølge Øistad har ikke utleier rett til å nekte, med mindre det er saklig grunn til dette.

- Dette er for eksempel i forhold til fremleietakers betalingshistorikk, at ny leietaker har mange betalingsanmerkninger, eller mangel på fast inntekt, sier Øistad og legger til: - Det er sjelden grunn til det - og sjelden utleier har tilgang på nok informasjon til å nekte dette. (...)

FLERE LEILIGHETER PÅ MARKEDET:
- Vi må senke leieprisene
e24.no 7.12.2008
Utleiemegleren opplever at leiemarkedet snur. Leieboerforeningen er ikke enig.

2008 har vært et rekordår for leiepriser, med en økning på 14 prosent for året. (...)

- Problemet er at myndighetene ikke har gjort det de har lovet, nemlig å bygge flere utleieleiligheter og å tilby skjermede boliger som ikke styres av markedsprisen. De har lovet å bygge 4 til 5.000 boliger i året i minst ti år nå, men det skjer ingenting. Slik det er nå fungerer ikke markedet. Da kan en mindre, midlertidig regulering være bra for å begrense toppene i leieprisene, mener Aasen. (...)

Vil ha makspris på husleie
ukeavisenledelse.no 4.12.2008
SV og Ap vil ha slutt på husleier som stiger og stiger uten noe tak, og foreslår ny prisregulering.

I Oslo har leieprisene det siste året steget med 14 prosent, skriver Dagsavisen. Et tregt boligmarked der det er vanskelig å selge boliger, har skapt større press i leiemarkedet og dermed kraftig økte husleiepriser.

Den tidligere husleiereguleringen ble opphevet i 1999 og skal fases ut helt til neste år. Når leia kan settes opp til markedsleie i 2010, kan leietakere risikere husleieøkninger på flere tusen kroner. Dette gjelder særlig eldre leietakere. (...)

Bærum for dyrt for unge
aftenposten.no 20.2.2008
BÆRUM Ungdom fra Bærum sliter med å etablere seg i hjemkommunen. Ifølge Søren Pedersen, administrerende direktør i Asker og Bærum boligbyggelag (ABBL), er det nærmest umulig å bygge billige. (...)

Fornuftig husleiehopp
na24.no 20.2.2008
Boligprisene faller, husleiene stiger. Helt etter læreboka. (...)

Bedre tilgang
Derimot kan myndighetene åpenbart gjøre ting for å bedre tilgangen på boliger. (...)

I Oslo har man også en enkel, men kontroversiell, løsning: Flytt Marka-grensen.

Det vil umiddelbart gi tilgang på nye tomter, noe som vil senke eiendomsprisene. Selvsagt blir det ramaskrik fra knickersadelen, men det synliggjør at man har et valg: Turmuligheter og god livskvalitet for dem som allerede har bolig – eller billigere boliger. (...)

- Leieprisene kan gi hodepine
na24.no 15.2.2008
Leieprisene skyter i været og politikerne får pepper for manglende politikk. (...)

- Fravær av leiepolitikk kan komme til å gi politikerne hodepine framover, sier assistereden direktør i NBBL, Tore Johannesen. (...)

Snittprisen for en leilighet er nå oppe i 9.600 kroner i måneden. Økningen i månedsleien har vært på nærmere 1.400 kroner. (...)

Utleieboliger øker kraftig i pris
vg.no 15.2.2008
1.350 kroner i måneden. Det er den gjennomsnittlige økningen i leieprisen på leiligheter i Oslo det siste året. (...)

Rister på hodet av leieprisene
na24.no 11.2.2008
(...) En 2-roms på 53 kvadratmeter på Stord et stykke utenfor Bergen annonseres til 12.500 kroner. (...)

Daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aasen, rister på hodet over flere av eksemplene NA24 viser til. (...)

Han kaster i stedet ballen til politikerne, som han mener gjør altfor lite for å sette i stand flere utleieboliger.

- Ingen politikere gidder, for det koster mye og gir for lite, sukker han. (...)

Finn kastes på dør etter 60 år
bt.no 22.1.2008
88 år gamle Finn Løland er oppsagt fra leiligheten sin etter å ha bodd der i 60 år. Han må betale 11.000 kroner i måneden for å få bli. (...)

Husleiene i været
dn.no 17.1.2008
Leieprisene fortsetter turen oppover. Se hvilken boligtype som stiger mest.

Gjennomsnittlig månedlig leie for en toromsbolig var 4.490 kroner i 4. kvartal 2007, en økning på 1,1 prosent fra 3. kvartal, viser Leiemarkedsundersøkelsen (LMU) til Statistisk sentralbyrå. (...)

Dyrere å leie små boliger
dn.no 21.8.2007
Husleien for to- og tre-roms leiligheter har steget mest.
Gjennomsnittlig månedlig leie for henholdsvis to- og treroms boliger på landsbasis steg mest med en økning på 0,6 prosent fra første til andre kvartal.
Det viser leiemarkedsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. (...)

Helsefarlige fuktskader
forbruker.no 16.3.2007
- Helseskader som følge av fukt og råte kan beløpe seg til et par milliarder årlig, hevder spesialrådgiver for inneklima.
-Hele 40 prosent av norske boliger har eller har hatt fukt- og råteskader, hevder spesialrådgiver for inneklima. (...)

Øker husleia ulovlig
nrk.no 8.2.2007
Ekstra utgifter knyttet til en gammel bygård er ikke god nok grunn til å sette opp leieprisen. (...)

Vanligvis har huseier bare lov til å øke leia én gang i året, og da bare for å justere den i takt med konsumprisindeksen. (...)

Studenter klager på økonomien
forbruker.no 30.1.2007
De har mer penger, men også mer pengeproblemer enn før. (...)

Smart boligutleie gir kjempegevinst
dn.no 16.12.2006
Driver du boligutleie er det store beløp å spare på å utnytte skattereglene maksimalt. (...)

Dyrere å leie enn å eie
dinside.no 27.11.2006
De fattige betaler mer. Å leie koster mer enn å eie. Likevel er mange utenfor boligmarkedet. (...)

Den enorme forskjellen
nettavisen.no 23.11.2006
Vil du ha en hybel på 24 kvadratmeter eller sju boliger med garasje? Prisen er den samme. Se bildene. (...)

Leiepris