Forbrukerrådets advokatordning - gjør det mulig å føre prinsipielle forbrukersaker for retten (forbrukerrådet.no) (Slik klager du) (23 400 500)

Velgekte.no (Opplysningsside om piratkopiering og varemerkeforfalskning)

Finansportalen.no (Guiden til finansproduktene) (Konjunkturer)

Ta Gebyrsjekken Pensjonskapitalbevis (finansportalen.no) (forbrukerradet.no) (nrk.no 18.1.2017)

Finn flinke fagfolk, unngå dårlige! (Praxxis.no) (Mittanbud.no)

Vil stoppe egenjustis (forbruker.no 23.2.2007)

Kredittkort gir ekstra tryggleik (nrk.no 18.10.2006)

Mobiltelefonen, kjøleskapet, MP3-spillere etc. skal vare i fem år (dn.no 18.9.2010) (vg.no 21.9.2007) (dagbladet.no 30.4.2010) (vg.no 15.4.2008) (ap.no 8.9.2011)

PC-batterier skal vare i minst 2 ½ år (nrk.no 12.3.2008)

Mobiltelefonbatterier 2,5 til 3 år (dinside.no 21.10.2015)

Teoriprøvequiz - (vegvesen.no) Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) (Skiltquiz) (Førerkort-quiz) Teoriprøven for bil (prove.no) (nettlappen.no) (lovdata.no) (teoriprover.no)

Blodpris for knøttsmå krypinn (dn.no 16.8.2006)

Leier du?! PÅ B-LAGET (aftenposten.no 18.5.2012) (19.5.2012)

Rådyr bolig ...må du faktisk tjene 592.000 kroner for å ha råd til en gjennomsnittlig leilighet... (forbruker.no 16.3.2006)

Leietakerfella (dagbladet.no 30.5.2008)

-Vil begrense utbytte på strøm (aftenposten.no 22.12.2010)

Risikabelt boligkjøp? (nettblogg.no 20.7.2006)

the Loftcube project (loftcube.net)

TÆNK (taenk.dk)

- Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine.

(Anm: Kommunane veit for lite om kvaliteten på eigne tenester. Berre tre av ti kommunar har brukarundersøkingar på nettsidene sine. Forbrukarrådet er bekymra for kjennskapen kommunane har til kvaliteten i barnehagar, SFO, sjukeheim og heimehjelp. – Når nettsidene manglar informasjon om tilfredsheita til brukarane, er det nærliggande å tru at desse undersøkingane ikkje blir utførte, eventuelt at dei hamnar i skuffen, seier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukarrådet. – Vi forventar at kommunane strevar etter å tilby så gode tenester som mogleg. Brukarundersøkingar er eit grunnleggande verktøy for å oppnå dette og forbetra tilbodet til sine eigne innbyggarar. (…) Sjekk av brukerundersøkelser på kommunenes nettsider 2019 (forbrukerradet.no 23.8.2019).)

- Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage.

(Anm: Vil stemme på parti som satser på bra mat i kommunale tjenester. Nesten tre av fire sier at partiet de skal stemme på bør jobbe for bra mat på sykehjem, skolefritidsordning og i barnehage. Forbrukerrådet har den siste tiden satt søkelyset på at mange pårørende er bekymret for maten eldre og barn får servert av kommunale tjenester. Dette er noe også velgerne er opptatt av. – Dette er en klar melding fra velgerne om at barn og eldre må få bedre mat gjennom kommunale tjenester, sier Anne Kristin Vie, som er fagdirektør i Forbrukerrådet. – Det håper jeg de kan få løfter om i valgkampen, og at deres bekymring blir tatt på alvor. Kommunepolitikerne har hittil ikke overbevist innbyggerne på dette området. Bare de færreste mener politikerne er tilstrekkelig opptatt av å sørge for bra matservering. De synes heller ikke dette har bedret seg i siste valgperiode. (forbrukerradet.no 28.7.2019).

- Prisene øker raskere enn lønningene. Norske arbeidere kan få reallønnsnedgang i 2018.

(Anm: Prisene øker raskere enn lønningene. Norske arbeidere kan få reallønnsnedgang i 2018. Mange arbeidstakere får svak lønnsvekst i år. I verste fall kan kjøpekraften for folk flest gå ned. (...) Selv om de foreløpige tallene tyder på at det kan bli reallønnsnedgang i år, understreker Bjørnstad at mye kan endre seg i høst. Han utelukker ikke at det faktisk blir reallønnvekst også i 2018. (frifagbevegelse.no 15.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Prisen i været - har økt dobbelt så mye som inflasjonen. (- Det er typisk for varer som er beskyttet mot konkurranse, hevder ekspert.) (- Nettavisens samarbeidspartner enhver.no sett på prisutviklingen for et utvalg matvarer fra 2013 til august 2019. Beregningene er basert på snittprisene fra billigkjedene Rema 1000, Coop Extra og Kiwi.)

(Anm: Prisen i været - har økt dobbelt så mye som inflasjonen. Noen matvarepriser har økt langt mer enn inflasjonen. Det er typisk for varer som er beskyttet mot konkurranse, hevder ekspert. Ved å gå gjennom 3500 historiske matvarepriser har Nettavisens samarbeidspartner enhver.no sett på prisutviklingen for et utvalg matvarer fra 2013 til august 2019. Beregningene er basert på snittprisene fra billigkjedene Rema 1000, Coop Extra og Kiwi. (nettavisen.no 17.8.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Forbrukertilsynet: – Misbruker folks ønske om å handle miljøvennlig. (- Forbrukertilsynet er lei av at forbrukerne lures til å tro at de kjøper miljøvennlige og bærekraftige produkter.)

(Anm: Forbrukertilsynet: – Misbruker folks ønske om å handle miljøvennlig. Forbrukertilsynet er lei av at forbrukerne lures til å tro at de kjøper miljøvennlige og bærekraftige produkter. Tine, KappAhl og Nationaltheatret har alle fått en smekk. Det er blitt en trend å markedsføre seg som miljøvennlig i Norge, plutselig er «alle» blitt bærekraftige. Men det kan man ikke kalle seg uten at man faktisk er bærekraftig eller miljøvennlig, sier Forbrukertilsynet. De advarer næringslivet om at de vil få tilsynet på nakken hvis de bruker villedende miljømarkedsføring og lurer forbrukerne til å kjøpe flere varer og tjenester i den tro at det er mer miljøvennlig. Det er nemlig ulovlig. (nrk.no 29.6.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- MDG flinkest i svak konkurranse i Forbrukerrådets matundersøkelse. Partitoppene snakker mye og gjerne om at eldre og barn skal få servert bra mat av kommunene. Forbrukerrådets undersøkelse av de ti største kommunene viser at de lokale partiene ikke følger godt nok opp.

(Anm: MDG flinkest i svak konkurranse i Forbrukerrådets matundersøkelse. Partitoppene snakker mye og gjerne om at eldre og barn skal få servert bra mat av kommunene. Forbrukerrådets undersøkelse av de ti største kommunene viser at de lokale partiene ikke følger godt nok opp. Undersøkelsen tar for seg programmene til ni partier i de ti største kommunene. De har fått poeng etter hvor mye de forplikter seg til å sørge for bra mat i barnehager, på SFO og sykehjem, og i hvilken grad de har brukerne i hovedrollen. Les mer om Forbrukerrådets arbeid for bra mat i kommunale tjenester. Anne Kristin Vie er fagdirektør i Forbrukerrådet, og er ikke imponert. (forbrukerradet.no 19.8.2019).)

- Kraftig økning i spørsmål om kjøp av bolig i første halvår 2019. Forbrukerrådet har i løpet av et halvt år fått 28 125 spørsmål inn til vår veiledningstjeneste.

(Anm: Kraftig økning i spørsmål om kjøp av bolig i første halvår 2019. Forbrukerrådet har i løpet av et halvt år fått 28 125 spørsmål inn til vår veiledningstjeneste. Det er en markant økning i spørsmål om kjøp av både ny og brukt bolig. Spørsmål om bruktbolig økte med 58 prosent. For oppføring og kjøp av ny bolig var økningen på 54 prosent i forhold til i fjor. – Vi vet ikke hvorfor flere tar kontakt med oss om boligkjøp. Det kan være en følge av debatten rundt revisjon av dagens lov for kjøp av bruktbolig, hvor vi har fått igjennom at kjøper skal få bedre informasjon om boligen før kjøp enn tidligere, sier leder for forbrukerdialog Pia Cecilie Høst. (forbrukerradet.no 3.7.2019).)

- Norske forbrukere kjenner ikke klagereglene. Halvparten av oss er usikre på hva vi har krav på når ting ikke funker.

(Anm: Norske forbrukere kjenner ikke klagereglene. Halvparten av oss er usikre på hva vi har krav på når ting ikke funker. Det er dårlig nytt for lommebok og miljø. Kjenner du forskjellene på garanti og reklamasjon? Forbrukerrådet har spurt tusen nordmenn om de kjenner til forskjellen mellom garanti og reklamasjon, samt om folk kjenner sine rettigheter ved kjøp av varer fra butikker og privatpersoner. De spurte har svart på sju ulike eksempler. Kjennskapen spriker veldig. Ungdom og kvinner kjenner minst til sine rettigheter. Mange vet ikke at reklamasjonstiden er to eller fem år når man handler hos næringsdrivende. Når man kjøper fra private, er reklamasjonstiden to år, men man kan avtale at det ikke skal være mulig å reklamere. (forbrukerradet.no 10.4.2019).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. (- Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov.) (- Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen».) (– Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom.) (- «Dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha.)

(Anm: Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. Ny forskning avslører omfanget av manipulative metoder i netthandelen. De siste årene har forskere startet å undersøke noe de kaller «dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha. I en ny internasjonal undersøkelse har forskere ved Princeton og Chicago University besøkt 11.000 nettbutikker for å kartlegge hvordan de får brukerne til å si «yes!». (…) Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov Finn Myrstad i Forbrukerrådet beskriver dark patterns som «en kombinasjon med triks for å deg til å trykke kjøp», og bruker Hotels.com som eksempel. (…) Å påpeke hvor mange som besøker et hotell kan gi inntrykket av at det er populært, og at man bør slå til før det er for sent. Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen»: – Denne typen beskjeder er med på å skape følelsen av at det er knapt med tid før hotellrommene er opptatt, sier Myrstad, og fortsetter: – Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom. (nrkbeta.no 4.7.2019).)

(Anm: Dark Patterns at Scale: Findings from a Crawl of 11K Shopping Websites. Dark patterns are user interface design choices that benefit an online service by coercing, steering, or deceiving users into making unintended and potentially harmful decisions. We conducted a large-scale study, analyzing ~53K product pages from ~11K shopping websites to characterize and quantify the prevalence of dark patterns. (webtransparency.cs.princeton.edu).) (PDF)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- No More Ransom. (- Denne tjenesten låser opp filer som er kryptert av løsepengevirus – har forhindret skade for nesten én milliard kroner.) (- Den generelle anbefalingen er alltid å forebygge trusselen ved å benytte robuste antivirusprogrammer, ta sikkerhetskopier i nettskyen og eksterne enheter, holde all programvare oppdatert og aldri åpne filvedlegg fra avsendere du ikke er helt trygge på.)

(Anm: No More Ransom. Denne tjenesten låser opp filer som er kryptert av løsepengevirus – har forhindret skade for nesten én milliard kroner. Løsepengevirus, såkalt ransomware på originalspråket, er ofte svært vanskelige å hanskes med, og i mange tilfeller har ofre ikke noe annet valg enn å betale for dekrypteringen. Det finnes imidlertid et mottiltak kalt No More Ransom, som nå deler noen oppmuntrende tall. No More Ransom er en portal rettet mot bekjempelse av løsepengevirus og ble startet som et samarbeid mellom Europol, det nederlandske politiets avdeling for IT-kriminalitet, og Kaspersky Lab og McAfee. I dag finnes det over 150 samarbeidspartnere. (digi.no 29.7.2019).)

(Anm: Ransomware – kanskje det skumleste å få på PC-en sin. Tar filene som gisler og krever løsepenger. Og det finnes i praksis ingen motgift. (dinside.no 20.1.2016).)

- Sjekk om ferieboligen på Airbnb er lovlig. På Airbnb, Homeaway, Finn og Novasol er feriedrømmen få klikk unna. Men det lønner seg å ta forholdsregler, for i verste fall kan man ende på gaten. ( - Sjekk om utleier har tillatelse til utleie. - Betal med kreditt- eller bankkort. - Gå gjennom boligen med utleier ved ankomst. Noter og ta bilder av evt. feil og skader, slik at du slipper krav i etterkant )

(Anm: Sjekk om ferieboligen på Airbnb er lovlig. På Airbnb, Homeaway, Finn og Novasol er feriedrømmen få klikk unna. Men det lønner seg å ta forholdsregler, for i verste fall kan man ende på gaten (…) En undersøkelse utført av Forbrukerrådet, viser at to av ti nordmenn har benyttet seg av Airbnb til overnatting, særlig gjelder dette de under 40 år. Tre av ti sier at de kunne tenke seg å benytte Airbnb som en overnattingsmulighet i fremtiden. Er du blant disse, kan det være greit å vite at det er svært få som klager, men at det likevel er lurt å sjekke et par ting før du bestiller. (…) Betal med kort (…) Kreditt- og bankkort gir nemlig bedre forbrukerbeskyttelse om noe går galt. Om du blir lurt eller kastet ut, kan du faktisk kreve pengene tilbake fra banken eller kortselskapet. Sjekk og dokumenter Ved ankomst er det lurt å sjekke at boligen faktisk er som markedsført. Er alt som skal være der på plass? Er det skader eller mangler?– Hvis ikke, ta bilder og kontakt utleier. Dersom utleier ikke ordner opp på stedet, ofte fordi leiligheter leies ut via byråer, er det ekstra viktig å ta bilder, slik at man har dokumentasjon om utleier krever erstatning i etterkant, sier Wiik. Råd om leie av feriebolig på nett - Sjekk om utleier har tillatelse til utleie. - Betal med kreditt- eller bankkort. - Gå gjennom boligen med utleier ved ankomst. Noter og ta bilder av evt. feil og skader, slik at du slipper krav i etterkant (forbrukerradet.no 15.5.2019).)

- Daniel leide bil på ferie – fikk erstatningskrav for gamle skader. (- Advarer mot økende trend.) (– Det ville antakeligvis ha kostet rundt 20.000 kroner totalt hvis jeg ikke hadde hatt bildebevis, sier Paulsen. (- Slik praksis, hvor leiebilselskapene prøver å få dekket gamle skader, er derimot ikke uvanlig.)

(Anm: Daniel leide bil på ferie – fikk erstatningskrav for gamle skader. I sommer har flere nordmenn blitt utsatt for en økende svindeltrend blant bilutleieselskaper i inn- og utland. Forbruker Europa ber nå reisende om å være på vakt. – Jeg føler meg stemplet som en kriminell. Praksisen er veldig kynisk, og det er usmakelig oppførsel, sier Daniel Paulsen. (…) – Jeg begynte å ta bilder for å dokumentere skadene før vi kjørte derfra. Jeg ser i ettertid at jeg skulle ha vært mye grundigere. Vel hjemme fra ferie noen dager senere fikk nemlig Paulsen seg en stor overraskelse. Utleieselskapet hadde sendt en liste over skader de mente han hadde forårsaket.(…) Advarer mot økende trend Paulsen oppdaget raskt at de kostbare skadene var de samme som på bildene han hadde tatt ved ankomst. De hadde vært der hele tiden. – Det ville antakeligvis ha kostet rundt 20.000 kroner totalt hvis jeg ikke hadde hatt bildebevis, sier Paulsen. Slik praksis, hvor leiebilselskapene prøver å få dekket gamle skader, er derimot ikke uvanlig. (nrk.no 6.8.2019).)

- Store forskjeller i forsikringsselskapenes cannabis-dekning. (- Mens Gjensidige og If lover full erstatning for skader etter cannabis-dyrking, tar Tryg forsikring flere forbehold.) (- Først da E24 kontaktet forsikringsselskapet snudde If, og gjorde om på sitt tidligere avslag.)

(Anm: Store forskjeller i forsikringsselskapenes cannabis-dekning. Mens Gjensidige og If lover full erstatning for skader etter cannabis-dyrking, tar Tryg forsikring flere forbehold. – Les vilkårene, oppfordrer Forbrukerrådet. If skadeforsikring avslo å dekke omfattende skader for flere hundre tusen kroner i utleieboligen til Vidar Bentzen, på Sander i Hedmark, da leietagerne hans drev omfattende produksjon av cannabis i hele huset. Først da E24 kontaktet forsikringsselskapet snudde If, og gjorde om på sitt tidligere avslag. – Vi erkjenner nå erstatningsansvar, sa informasjonssjef Sigmund Clementz. (e24.no 27.7.2019).)

- Forsikringssvindel. Ikke smart å jukse på forsikringen. Det kan være flere grunner til at du ikke får tegne forsikring. Og dersom du unnlater å komme med viktige opplysninger, risikerer du i verste fall inntil seks år i fengsel.

(Anm: Forsikringssvindel. Ikke smart å jukse på forsikringen. Det kan være flere grunner til at du ikke får tegne forsikring. Og dersom du unnlater å komme med viktige opplysninger, risikerer du i verste fall inntil seks år i fengsel. ÆRLIGE SVAR: Dersom du for eksempel skal tegne livsforsikring, må du fylle ut et skjema om din helsetilstand. Hvis du unnlater å oppgi viktige opplysninger, med vilje eller ei, risikerer du både bøter og fengsel i inntil seks år. Hvis du vil tegne en personforsikring, som livsforsikring eller uføreforsikring, må du avgi en egenerklæring om egen helsetilstand. Denne vurderer forsikringsselskapet før forsikringen eventuelt blir godkjent. Selv om du har en sykdom eller helseplage, kan det i enkelte tilfeller gjøres en reservasjon, et unntak i forsikringen, som gjelder akkurat dette. Alvorlig sykdom eller helseplager kan imidlertid gi avslag hvis helseutfordringene er for omfattende eller alvorlige til at det går an å sette en reservasjon. - Hvis du for eksempel har uhelbredelig kreft og kun har kort tid igjen å leve, får du ikke tegnet livsforsikring, sier informasjonssjef Sigmund Clementz i If til Dinside.no. For å tegne uføreforsikring må kunden være arbeidsfør og i jobb, eller være fulltidsstudent, for å kunne kjøpe forsikringen, fortsetter Clementz. (dinside.no 22.8.2019).)

- Tannlegeforeningen svarer: – Svært uheldig at portalen ikke fungerer.

(Anm: Tannlegeforeningen svarer: – Svært uheldig at portalen ikke fungerer. VG publiserte lørdag 2.mars en sak om priser hos norske tannleger basert på hvakostertannlegen.no. Faktasjekkerne hos faktisk.no har nå sett på bakgrunnen for saken og konkluderer med at prisportalen ikke er til å stole på. Den norske tannlegeforening (NTF) støtter faktisk.no i at VGs sak ikke gjenspeiler virkeligheten fordi prisportalen ikke er godt nok oppdatert. NTF mener det er svært uheldig at portalen ikke fungerer tilfredsstillende, og vi har siden oppstarten arbeidet for at den skal holde høyere kvalitet og tilby oppdatert informasjon. (vg.no 7.3.2019).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- Ny forskning: Sunne tenner kan beskytte mot Alzheimer. Ikke bare kan du slippe hull i tennene hvis du pusser dem nøye og regelmessig. En sunn munn uten tannkjøttbetennelse kan også beskytte deg mot Alzheimer.

(Anm: Ny forskning: Sunne tenner kan beskytte mot Alzheimer. Ikke bare kan du slippe hull i tennene hvis du pusser dem nøye og regelmessig. En sunn munn uten tannkjøttbetennelse kan også beskytte deg mot Alzheimer. Det viser ny forskning som Universitetet i Bergen (UiB) har vært med på. I en artikkel i tidsskriftet Science Advances, som forskere fra mange steder i verden har bidratt til, fremgår det at bakterien som forårsaker tannkjøttbetennelse kan vandre fra munnen via blodbanen opp i hjernen. Her produserer den et protein som ødelegger nervecellene og øker risikoen for Alzheimer. LES OGSÅ Forskere sier de kan forutse demens med ny test Forskerne undersøkte hjernevev fra 53 avdøde pasienter med Alzheimer, og hos 96 prosent av dem fant de bakterieenzymet. (vg.no 22.4.2019).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

- LO vil ha offentlig tannhelse. LO vil ha slutt på «klasseskille i munnhulen». - Vi ser at de med dårlig råd har langt større tannhelseproblemer enn andre grupper, sier LO-sekretær.

(Anm: LO vil ha offentlig tannhelse. LO vil ha slutt på «klasseskille i munnhulen». - Vi ser at de med dårlig råd har langt større tannhelseproblemer enn andre grupper, sier LO-sekretær. - LO har lenge jobbet for å få tannhelse inn som en offentlig helsetjeneste. Vi har ikke nådd de målene vi kunne tenkt oss, som er å få fri tannhelse, forteller LO-sekretær Terje Olsson. Organisasjonen har sett seg trøtt på at tannhelse ikke er å anse som en del av kroppen hva statsbudsjettet angår. Nå har de inngått samarbeid med Norsk Tannhelseforsikring, og tilbyr medlemmene en forsikringsordning som dekker de største tannlegeutgiftene. (dagbladet.no 20.5.2018).)

- De uventede farene ved tannkjøttsykdom. (The unexpected dangers of gum disease.) (- Forskere har også linket periodontal sykdom med økt opphopning av beta-amyloid i hjernen - det nevrologiske kjennetegnet på Alzheimers sykdom.)

(Anm: De uventede farene ved tannkjøttsykdom. (The unexpected dangers of gum disease.) Tannkjøttsykdom er vanlig og ubehagelig, men ifølge en økende beviskilde kan den også spille en rolle i et overraskende utvalg av tilsynelatende ikke-relaterte helseproblemer. (…) Forskere har også linket periodontal sykdom med økt opphopning av beta-amyloid i hjernen - det nevrologiske kjennetegnet på Alzheimers sykdom. Andre eksperimenter har gitt bevis på at en type bakterier som ofte finnes i tilfeller av periodontitt - Porphyromonas gingivalis - finnes i hjernen til individer med Alzheimers. (…) (medicalnewstoday.com 22.2.2019).)

(Anm: Porphyromonas gingivalis in Alzheimer’s disease brains: Evidence for disease causation and treatment with small-molecule inhibitors. Science Advances  2019;5(1): eaau3333 (23 Jan 2019).)

- Kjøpe bruktbil: Ikke gå i bruktbilfella. I løpet av de neste månedene kommer 200.000 nordmenn til å kjøpe ny, brukt bil. (- TANNREIM-BOMBE: - Mange biler har ei tannreim av gummi som driver kamaksel og ventiler i motoren.) (- KNEKTE FJÆRER: - Et problem som ganske ofte dukker opp på eldre bruktbiler er knekte skrufjærer – spesielt foran.) (- RUSTNE BREMSER: - Dette er en feil som er blitt et stort problem på biler med skivebremser.)

(Anm: Kjøpe bruktbil: Ikke gå i bruktbilfella. I løpet av de neste månedene kommer 200.000 nordmenn til å kjøpe ny, brukt bil. Du behøver ikke være bilekspert for å avsløre fellene som koster deg tusenvis av kroner. (…) TANNREIM-BOMBE: - Mange biler har ei tannreim av gummi som driver kamaksel og ventiler i motoren. Denne skal byttes på bestemte intervaller – ofte rundt 120 000 kilometer. Be om dokumentasjon på at dette er gjort. Jobben koster vanligvis fra 5.000 til 10.000 kroner. Dersom reima er gammel og ryker eller hopper over en tann, vil ventilene kollidere med stemplene i motoren. I enkelte tilfeller er det snakk om total-havari på motoren. Er du heldig har motoren bare fått skader for 20 000 – 30 000 kroner. (…) KNEKTE FJÆRER: - Et problem som ganske ofte dukker opp på eldre bruktbiler er knekte skrufjærer – spesielt foran. Vann, salt og skitt fra veien legger seg i «skåla» som holder nedre del av fjæra og gir rustangrep. Sammen med vridninger i fjæra, gjør det at den nederste delen brekker av. Siden den synlige delen av fjæra ofte ser hel og fin ut, kan dette være vanskelig å oppdage for en amatør. Et tegn kan være at bilen er lavere i det ene hjørnet. Prisen for å skifte ei fjær er 4.000-8.000 kroner. (…) RUSTNE BREMSER: - Dette er en feil som er blitt et stort problem på biler med skivebremser. I daglig kjøring brukes stort sett bare bremsene foran. Det fører til at bremseskivene bak ruster og de små hydrauliske pumpene, kaliperne, som klemmer klossene mot skivene henger seg fast. Dersom både bremseklosser, bremseskiver og kalipere foran og bak må skiftes, er det fort snakk om 10.000 kroner eller mer. Rust på skivene sjekker du enkelt gjennom åpningene i felgen. (dagbladet.no 22.4.2019).)

- Advokater reagerer på at ektepar måtte gi fra seg bilen. Det kan ikke avtales pant i ting som skal selges videre, heter det i panteloven. (- Dermed er heftelsen som sørget for at ekteparet Nikolaysen måtte gi fra seg bilen ugyldig, ifølge advokater.) (- Santander Consumer Bank beklager hendelsen.)

(Anm: Advokater reagerer på at ektepar måtte gi fra seg bilen. Det kan ikke avtales pant i ting som skal selges videre, heter det i panteloven. Dermed er heftelsen som sørget for at ekteparet Nikolaysen måtte gi fra seg bilen ugyldig, ifølge advokater. Santander Consumer Bank beklager hendelsen. MISTET BILEN: Ove og Kristin Nikolaysen fikk sjokk da de i våres fikk et brev som fortalte dem at deres under to år gamle bil hadde heftelser for rundt 160.000 kroner. Det endte med at de måtte levere bilen til Namsmannen i Follo i slutten av juni. – Er panteavtalen om salgspant ugyldig, kan ikke selgers bank eller inkassobyrå kreve bilen utlevert, sier advokat Ole S. Bratteli. Samme vurdering gir advokaten Ragnar Wold. Han har jobbet med panterettslige problemstillinger i inkassobransjen i mer enn 20 år og har også sittet nærmere ti år i Inkassoklagenemnda. I deres øyne skulle ikke Kristin og Ove Nikolaysen vært i situasjonen de nå er i. Ekteparet har måttet gi bilen de kjøpte fra IR Auto for ca. 200.000 kroner til Namsmannen fordi de fikk bilforhandlerens gjeld med på kjøpet. IR Auto sluttet å betale på lånet, noe som førte til at kreditor – Santander Consumer Bank – krevde innløsing av pantet. Dermed har Nikolaysen betalt for bil og nedbetaling av lån på nevnte bil – uten å ha noen bil selv. (e24.no 23.7.2019).)

- Kjøpte bil «fri for heftelser» – ble tvunget til å gi den fra seg under to år senere. (- De to er ikke alene. Ifølge Brønnøysundregistrene har IR Auto tatt pant i over 20 biler gjennom enten Santander Consumer Bank eller Gjensidige Bank.) (– Rettsløs og maktesløs.) (– Men skal vi bruke 100.000 i advokattjenester på noe det ikke er sikkert vi vinner frem med? Så lenge firmaet ikke har penger og ikke vil betale noe, så er det kjeltringenes makt, sier Kristin Nikolaysen.)

(Anm: Kjøpte bil «fri for heftelser» – ble tvunget til å gi den fra seg under to år senere. Kristin og Ove Nikolaysen fikk sjokk da brevet kom i posten. De ble nødt til å levere bilen til Namsmannen, uten å få et rødt øre igjen. – Vi føler oss rettsløse. (…) I halvannet år var Nikolaysen fornøyde kunder. Men så en dag fikk de brev i posten fra inkassoselskapet Lindorff. Der sto det skrevet at Santander Consumer Bank krevde IR Auto for 168.000 kroner. Det viste seg da at bilforhandleren hadde tatt opp salgspant i bilen like før de solgte den – stikk i strid med opplysningene som bilkjøperne hadde fått. Og etter en stund hadde altså IR Auto sluttet å betale avdragene på lånet. Det hele endte med at Ove og Kristin Nikolaysen ble nødt til å levere inn bilen til Namsmannen. De står nå uten bil og uten kompensasjon. (…) Flere i samme båt De to er ikke alene. Ifølge Brønnøysundregistrene har IR Auto tatt pant i over 20 biler gjennom enten Santander Consumer Bank eller Gjensidige Bank. (…) Feilaktig informasjon Ove og Kristin Nikolaysen sjekket ikke selv om det var registrert heftelser da de kjøpte bilen. De ble imidlertid opplyst om at det ikke skulle være det. På et dokument med tittel «Salgs- og leveringsvilkår» står det skrevet at «Bilen selges fri for heftelser». (…) – Rettsløs og maktesløs (…) Han forteller at han ville vært klar for å gå til sak om han hadde fått bedre signaler om egne vinnersjanser. – Men skal vi bruke 100.000 i advokattjenester på noe det ikke er sikkert vi vinner frem med? Så lenge firmaet ikke har penger og ikke vil betale noe, så er det kjeltringenes makt, sier Kristin Nikolaysen. (e24.no 20.7.2019).)

- Pris på begravelse. Flere begravelsesbyrå bryter prisopplysningskravene. Det viser et tilsyn gjennomført av Forbrukertilsynet. Av 47 gravferdsbyrå i Oslo, Bergen og Agder, er det hele 30 byrå som bryter kravene til prisopplysninger.

(Anm: Pris på begravelse. Flere begravelsesbyrå bryter prisopplysningskravene. Det viser et tilsyn gjennomført av Forbrukertilsynet. Av 47 gravferdsbyrå i Oslo, Bergen og Agder, er det hele 30 byrå som bryter kravene til prisopplysninger. Det kommer fram etter at Forbrukertilsynet har gjennomgått nettsidene til begravelsesbyråene. – Forbrukere som skal bestille gravferd er som regel i en vanskelig situasjon. Derfor er det svært viktig at de får tydelige og tilstrekkelige prisopplysninger, sier Jo Gjedrem, avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet i en pressemelding. Komplett liste over gravferdsbyråene som er sjekket og hvordan de gjorde det, finner du nederst i saken. (dinside.no 8.3.2019).)

- Test av kaffekopper viser mindre spor av kjemikalier. Forbrukerrådet har testet ulike kaffekopper for lekkasjer av helsefarlige stoffer. (- De fleste av koppene lekker ubetydelige mengder.) (- Flere bør velge bort engangskopp. Engangskoppen i papp, «Speciality to go», kom aller dårligst ut i testen.)

(Anm: Test av kaffekopper viser mindre spor av kjemikalier. Forbrukerrådet har testet ulike kaffekopper for lekkasjer av helsefarlige stoffer. De fleste av koppene lekker ubetydelige mengder. (…) — Den store variasjonen mellom plastkoppene i testen, viser likevel at flere av produsentene har et betydelig forbedringspotensial, sier fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet. Gjenbrukskopper i metall kommer også som forventet godt ut i testen, og fremstår som et fornuftig valg. (…) Flere bør velge bort engangskopp Engangskoppen i papp, «Speciality to go», kom aller dårligst ut i testen. Fra før er det kjent at engangskopper medfører mye avfall og søppel. — Denne testen gir et nytt argument for hvorfor flere bør velge bort engangskopper. Gitt at du ofte bruker en gjenbrukskopp, så er det et bedre miljøvalg, mener Instefjord. (forbrukerradet.no 15.4.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Kjell-Børge Freiberg Kjell-Børge Freiberg (Frp), olje- og energiminister. (- Strømpriser til besvær.) (- Prisene stiger også normalt med vinterkulda. (- Når forbruket øker, går også prisene opp.) (- Det er en funksjon av et kraftmarked som virker.)

(Anm: Kjell-Børge Freiberg Kjell-Børge Freiberg (Frp), olje- og energiminister. Strømpriser til besvær. Struper vi handelen med kraft, vil strømprisene svinge enda mer. De siste ukene har vi importert mer enn vi har eksportert. (…) Prisene stiger også normalt med vinterkulda. Når forbruket øker, går også prisene opp. Det er en funksjon av et kraftmarked som virker. (dn.no 29.1.2019).)

- Gjennomsnittsbilen brukes bare 3,2 prosent av tiden. (- Er bilen DIN bare en dyr pyntegjenstand?) (- Dette betyr at vi i snitt bruker bilen 280 timer i løpet av et år, eller litt under 12 døgn, mens den står parkert resten av året - hele 8.480 timer.)

(Anm: Gjennomsnittsbilen brukes bare 3,2 prosent av tiden. Er bilen DIN bare en dyr pyntegjenstand? Ola Nordmann er glad i bilen sin og glad i å kjøre bil, men kjører vi så mye som vi faktisk tror? (…) Gjennomsnittlig årlig kjørelengde her i landet er ca. 15.000 kilometer, og når dette brytes ned til dager blir resultatet ganske beskjedent. (…) Store ressurser står ubrukt – Bilene vi følger med smart bilforsikring står i gjennomsnitt parkert hele 96,8 % av tiden, og de brukes dermed bare 3,2 % av tiden. Dette betyr at vi i snitt bruker bilen 280 timer i løpet av et år, eller litt under 12 døgn, mens den står parkert resten av året - hele 8.480 timer. (tv2.no 22.4.2019).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren advarer mot internasjonal momssvindel med grønne sertifikater. Norske skattemyndigheter advarer kraftbransjen om såkalt momskarusellsvindel. Denne typen bedrageri koster EU 480 milliarder hvert år.

(Anm: Skattedirektøren advarer mot internasjonal momssvindel med grønne sertifikater. Norske skattemyndigheter advarer kraftbransjen om såkalt momskarusellsvindel. Denne typen bedrageri koster EU 480 milliarder hvert år. Norge er med sin store andel av vannkraft et yndet marked for europeiske kraftaktører som ønsker å kjøpe grønne opprinnelsessertifikater for strøm de bruker eller omsetter. Dette blir nå forsøkt utnyttet av svindlere, advarer skattedirektøren. Den skriftlige advarselen blir nå sendt ut til alle aktører i kraftbransjen i Norge. Det skjer etter at nær 30 utenlandske selskaper siden januar har forsøkt å registrere seg i Statnetts NECS-register for elsertifikater og opprinnelsesgarantier. Dette må de gjøre for å kunne kjøpe og selge slike sertifikater. – Vi ser nå at opprinnelsesgarantier kan bli forsøkt brukt som verktøy for organisert momssvindel fra kriminelle miljøer i utlandet. Fenomenet er alvorlig. Vi mistenker også at disse useriøse aktørene kan ta kontakt med flere registre i EU samtidig, sier skattedirektør Hans Christian Holte. (aftenposten.no 11.4.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Uklokt å takke nei til milliarder. Å droppe å selge «garantert ren» norsk kraft utenlands betyr å takke nei til milliardinntekter.

(Anm: Uklokt å takke nei til milliarder. Å droppe å selge «garantert ren» norsk kraft utenlands betyr å takke nei til milliardinntekter. Svært uklokt, mener Statkraft-sjefen. – Dette er et av de få klimatiltakene som Norge udiskutabelt tjener penger på, sier Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft. (dn.no 18.7.2019).)

- NVE som kabelagent. Aftenposten hadde 17. februar et oppslag om de høye kraftprisene vi har sett det siste året. Så trøster avisen oss med at ifølge NVE kunne prisen på vinterstid vært to-tre ganger høyere, hadde vi ikke hatt utenlandsforbindelser. Dette er et mesterstykke i desinformasjon fra NVE, som journalisten godtar uten det logiske sjekkespørsmålet: Hvor mye strøm importerte vi da i 2018?

(Anm: Hogne Hongset Foldfjorden. NVE som kabelagent. Aftenposten hadde 17. februar et oppslag om de høye kraftprisene vi har sett det siste året. Så trøster avisen oss med at ifølge NVE kunne prisen på vinterstid vært to-tre ganger høyere, hadde vi ikke hatt utenlandsforbindelser. Dette er et mesterstykke i desinformasjon fra NVE, som journalisten godtar uten det logiske sjekkespørsmålet: Hvor mye strøm importerte vi da i 2018? Svaret ville nok overraske de fleste. I 2018 hadde vi en netto eksport av strøm på ti TWh, 10.000.000.000 kwh. I tredje kvartal, som hadde sterkest prisstigning, eksporterte vi fire TWh, som var 13 prosent av produksjonen. Det skal lite markedskunnskap til for å skjønne hva som ville skjedd med prisene her i landet hvis de ti netto eksporterte TWh-ene var blitt tilgjengelig her i landet i fjor. Prisene ville vært langt lavere enn de var! Så hva kan være NVEs motiv for å gå ut med denne typen faktisk desinformasjon? Svar: Det kan bare være for å støtte kraftbransjens kontinuerlige arbeid for å få bygge enda flere kabler. For tiden NorthConnect, som er under avsluttende konsesjonsbehandling. (nrk.no 22.2.2019).)

- Debatt: Kraftkablene. En feilslått energipolitikk. (- Nå kobler vi vårt lille marked på 135 TWh stadig tettere opp mot EUs 3500 TWh. Det presser våre priser opp mot EUs prisnivå, det er banalt enkel markedslogikk.)

(Anm: Av Hogne Hongset, energiinteressert. Debatt: Kraftkablene. En feilslått energipolitikk. «Kraften kommer folket til gode», kronikken fra EL og IT-leder, Jan Olav Andersen, 14. februar, kan ses som et nesten panisk forsøk på å rettferdiggjøre en feilslått energipolitikk. (…) Nedsiden med kraftutveksling ligger i at hver ny utenlandsforbindelse driver strømprisen opp i Norge. Det er fordi strømprisene i Norge historisk har vært lavere enn i de landene vi konkurrerer med. Nå kobler vi vårt lille marked på 135 TWh stadig tettere opp mot EUs 3500 TWh. Det presser våre priser opp mot EUs prisnivå, det er banalt enkel markedslogikk. (…) De importerte prisene truer på noe sikt hele vår energiforedlende metallindustri, og dermed de lokalsamfunnene der denne industrien ligger. I tillegg åpner de høye prisene for uhemmet bygging av vindkraftverk i resten av det vi har av urørt natur. (dagbladet.no 22.2.2019).)

- Strømkrangel mellom Rødt og Frp: - Han driter seg ut. Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener Rødt er garantist for dem som ønsker ny strømkabel til Skottland. - Tidenes mageplask, svarer Bjørnar Moxnes.

(Anm: Strømkrangel mellom Rødt og Frp: - Han driter seg ut. Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener Rødt er garantist for dem som ønsker ny strømkabel til Skottland. - Tidenes mageplask, svarer Bjørnar Moxnes. (…) Ketil Solvik-Olsen (Frp) satt som samferdselsminister fra 2013 til han overraskende trakk seg i fjor for å flytte til USA etter at kona fikk legejobb over dammen. Men norsk politikk har ikke Frp-nestlederen helt forlatt. (…) Fakta er at Oslo kommunes kraftselskap er en av pådriverne for strømkabelen til Skottland», skrev Solvik-Olsen i et innlegg i Dagbladet onsdag. (…) - Vårt standpunkt er nei til flere kraftkabler fordi det gir import av europeiske strømpriser - mens Fremskrittspartiet er for. Ved hver eneste korsvei har Frp valgt kraftbransjens side mot forbrukerne, mens vi slåss med nebb og klør for å stanse flere eksportkabler, sier Moxnes til Dagbladet. Moxnes oppfatter det som svært urettferdig at nettopp Rødt får ansvaret for kabler de ved alle korsveier har forsøkt å stanse. - Frp er kraftbransjens beste venn og vil drive opp strømprisen i Norge. Så skal vi få kjeft fordi vi prøver å stanse kablene der vi har mulighet. Dette henger ikke på greip. Jeg lurer på om «Solviken» har fått solstikk der borte i USA. Spetalen og Moxnes helt enige:
- Vi får europeiske strømpriser (dagbladet.no 14.3.2019).)

- Forskjell på eksisterende og nye strømkabler. (- Vi har i flere år pekt på at nye utenlandsforbindelser vil gi økt strømpris. Hvordan Hogne Hongset i et innlegg her i avisen får vårt notat om den prisdempende effekten av eksisterende kabler til å bli et partsinnlegg til støtte for nye kabler, er vanskelig å forstå.)

(Anm: Forskjell på eksisterende og nye strømkabler. Norges vassdrags- og energidirektorat publiserte i høst et notat om priseffektene av eksisterende kabler. Der tar vi for oss et gjennomsnitt av 30 simulerte værår. Det er viktig å huske at kraftprodusentene ikke vet om de står foran et tørt eller vått år, eller om vinteren blir mild eller kald. Uten handelsmuligheter med utlandet ville produsentene ha spart på vannet for å kunne produsere hvis det skulle bli knapphet. Denne sparingen betyr lavere produksjon, noe som generelt vil heve strømprisene. Vi har i flere år pekt på at nye utenlandsforbindelser vil gi økt strømpris. Hvordan Hogne Hongset i et innlegg her i avisen får vårt notat om den prisdempende effekten av eksisterende kabler til å bli et partsinnlegg til støtte for nye kabler, er vanskelig å forstå. Anne Vera Skrivarhaug, direktør, Norges vassdrags- og energidirektorat (aftenposten.no 27.2.2019).)

- Krafttrader Einar Aas gikk glipp av 2700 millioner kroner. Gigantveddemålet som ribbet krafttrader Einar Aas til skinnet var genialt.

(Anm: Krafttrader Einar Aas gikk glipp av 2700 millioner kroner. Gigantveddemålet som ribbet krafttrader Einar Aas til skinnet var genialt. (- Men dessverre for Aas økte prisforskjellen i en mellomperiode til 17 ganger det normale nivået. Det knekte ham økonomisk.) (- De ti siste årene har Einar Aas hatt en samlet skattemessig inntekt på over 2,7 milliarder kroner. Han hadde eiendommer verdt minst 500 millioner kroner og eide sin egen gate i hjembyen Grimstad.) (- Sånn sett er det en påminnelse om at investorer (som ofte får kritikk) bidrar solid til fellesskapet når det går bra, skriver ansvarlig redaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum. (nettavisen.no 8.1.2019).)

- I november ble det klart at kraftspekulant Einar Aas unngikk personlig konkurs etter milliardtapet i september.

(Anm: Einar Aas selger luksusleiligheten for 60-70 millioner. (…) Må selge unna store deler I november ble det klart at kraftspekulant Einar Aas unngikk personlig konkurs etter milliardtapet i september. Avtalen innebærer at investoren får beholde huset i Grimstad, bilen og en båt, men må selge unna en stor del av sine eiendeler, som aksjer, eiendommer og kunst, for å dekke tapene til de andre aktørene på den nordiske kraftbørsen. (nettavisen.no 20.1.2019).)

- Agder Energi går på milliardsmell etter prissikring. Mens andre kraftselskaper står i kø for å melde om milliardoverskudd, går Agder Energi på sitt første underskudd noensinne.

(Anm: Agder Energi går på milliardsmell etter prissikring. Mens andre kraftselskaper står i kø for å melde om milliardoverskudd, går Agder Energi på sitt første underskudd noensinne. Årsaken? For høye strømpriser. Inn mot fjoråret steg norske strømpriser til rekordnivå. Og mens strømregningene dine ble dyrere og dyrere, tjente kraftselskapene bare mer og mer penger. Statkraft, Fjordkraft og energiselskapet BKK er blant flere aktører som i fjor tjente hundrevis av millioner og endog milliarder kroner. Fredag var det Agder Energi sin tur: 198 millioner kroner i underskudd. Selskapets første underskudd noensinne. (dn.no 15.2.2019).)

- LEDER. Lettvint om strømpriser. (- I fremtiden er utveksling av fornybar energi mellom land en bærebjelke.) (- Norge må selvsagt være en del av det samarbeidet.)

(Anm: LEDER. Lettvint om strømpriser. Et tørt fjorår og økte priser på kull og utslippskvoter er viktige forklaringer på at strømprisen er blitt høy. Mange forbrukere har fått et lite sjokk nå når de første vinterregningene er kommet. Forskjellen fra fjoråret er markant. (…) I fremtiden er utveksling av fornybar energi mellom land en bærebjelke. Norge må selvsagt være en del av det samarbeidet. (aftenposten.no 1.2.2019).)

- NVE: Strømkunder kan spare milliarder hvis antall nettselskaper halveres. (- Kan spare mer enn 2,6 milliarder i året, beregnet fra år 2025».) (- NVE kan ikke beordre nettselskap til å slå seg sammen, men direktør Ove Flataker beskriver rapporten som legger halvparten så mange selskap til grunn som «bra arbeid».)

(Anm: NVE: Strømkunder kan spare milliarder hvis antall nettselskaper halveres. –Vi må kunne forvente at eierne tar tak, sier direktør Ove Flataker. Ved å anta en ytterligere samling av nettselskap, og bruk av digitale løsninger, viser beregninger at strømkundene kan spare mer enn 2,6 milliarder i året, beregnet fra år 2025», heter det i en fersk rapport fra Norges vassdrag og energidirektorat (NVE), utviklet i samarbeid med Thema. DN har tidligere skrevet om at både NVE og olje- og energiministeren har varslet om at det kan være store penger å spare ved å slå sammen nettleieselskaper, altså selskapene som frakter strøm til kundene. Det blir nå ettertrykkelig støttet av den nye rapporten. (…) NVE kan ikke beordre nettselskap til å slå seg sammen, men direktør Ove Flataker beskriver rapporten som legger halvparten så mange selskap til grunn som «bra arbeid». (dn.no 15.2.2019).)

- B-b-b-b-billig. Hvorfor skal vi akseptere at det som utnytter våre felles naturressurser skal bli dyrere, mens alt som utnytter mennesker skal bli billigere? (- Men det velfungerende kraftmarkedet gir altså sosialklienter i Norge så dyr strøm at de velger å fryse om vinteren, mens folk som Einar Aas og Tom Hagen blir milliardærer uten å bidra med noe annet enn kjøp og salg av allerede produsert elektrisitet.) (- Tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet, fysisk gjennom overføringskabler (med store krafttap på veien.)

(Anm: Aslak Sira Myhre. B-b-b-b-billig. Hvorfor skal vi akseptere at det som utnytter våre felles naturressurser skal bli dyrere, mens alt som utnytter mennesker skal bli billigere? (…) Det er verken korttenkt eller egoistisk av folk i Norge å forvente lavere strømpriser enn store deler av Europa. Tvert om er det både naturlig og rettferdig. (…) Tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet, fysisk gjennom overføringskabler (med store krafttap på veien), politisk gjennom EU-institusjonen ACER har tatt fra vanlige folk i Norge gevinsten ved kraftutbygginga. (…) Regjering og den ansvarlige opposisjonen støtter varmt opp om linja. At strømmen blir dyrere, er en pris vi alle må betale for å sikre miljøet og et velfungerende kraftmarked. De sier det så mange ganger at det til slutt høres sant ut. (…) Men det velfungerende kraftmarkedet gir altså sosialklienter i Norge så dyr strøm at de velger å fryse om vinteren, mens folk som Einar Aas og Tom Hagen blir milliardærer uten å bidra med noe annet enn kjøp og salg av allerede produsert elektrisitet. Hvem er det dette markedet fungerer vel for? Og hvilken positiv miljøeffekt kan spores av å prissette rein norsk vann- og vindkraft på samme nivå som kullkraft fra Øst-Europa eller Tyskland? (…) Vi har allerede utnytta den naturen som gir oss elektrisitet. Å sette prisen ned betyr lite eller ingenting for dem som har mye, men er viktig for vanlige folk. Å presse prisen på menneskelig arbeidskraft betyr større utnytting og større utbytting av arbeidsfolk. Det skaper større klasseforskjeller, og på sikt kan det true hele samfunnsmodellen vår. Det er det som burde være uakseptabelt, ikke ropet om lavere strømpris. (dagsavisen.no 15.2.2019).)

- Effektkjøring ødelegger miljøet i vassdragene. De offentlig eide kraftselskapene ønsker å få fart på eksport av norsk vannkraftprodusert elektrisitet. 95 prosent av all elektrisitet som produseres i Norge forbrukes her i landet, så hvorfor vil kraftselskapene ty til eksport?

(Anm: Effektkjøring ødelegger miljøet i vassdragene. De offentlig eide kraftselskapene ønsker å få fart på eksport av norsk vannkraftprodusert elektrisitet. 95 prosent av all elektrisitet som produseres i Norge forbrukes her i landet, så hvorfor vil kraftselskapene ty til eksport? Nå planlegges det en overføringskabel for elektrisitet til England fra Norge. Konsekvensen kan bli effektkjøring av mange norske vannkraftverk som følge av kortsiktige svingninger i den europeiske energietterspørselen. Effektkjøring av et vannkraftverk gjør at kraftverket startes og stoppes hurtig. Dette medfører hyppige endringer i vannføring, vanntemperatur og vannkjemiske forhold sammenlignet med jevn drift. (kraftnytt.no 8.9.2017).)

- Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. (- Energiselskaper tror på batteri og sol.)

(Anm: Norsk gass kan bli utkonkurrert lenge før det går tomt på norsk sokkel. Equinor ser lyst på fremtiden for norsk gass, særlig fordi Tyskland skal fase ut kullkraft. Men selv europeiske energiselskaper sår nå tvil om det er gass som blir vinneren. (…) Energiselskaper tror på batteri og sol Ifølge lekkasjer til nyhetsbyrået Bloomberg News kan gassindustrien være for optimistisk. Kull kan fremover bli erstattet av vind og sol kombinert med en forbedret batteriteknologi, i stedet for gass.  (aftenposten.no 22.2.2019).)

- Dyrt å droppe innboforsikring. (- Ingen av de femten personene som bodde i Tollbodgata 56, hadde innboforsikring. De er alle i alderen 19-35 år.)

Mange unge prioriterer ikke innboforsikring
nrk.no 12.4.2017
Ingen av beboerne som mistet alt de eide i brannen i Kristiansand sentrum hadde innboforsikring. Leieboerforeningen etterlyser nå et større fokus på forsikring blant unge leietakere.

– Det er dypt tragisk. Jeg blir helt dårlig av å høre det, sier daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aase, når han får vite at ingen av de femten personene som bodde i Tollbodgata 56, hadde innboforsikring.

De er alle i alderen 19-35 år.

Les også: Dramatisk brann i bygård (…)

Mistet alt
Marina Amiri trodde hennes siste time var kommet da hun satt omsluttet av tett svart røyk på taket av det brennende leilghetsbygget.

Hun berget livet, men stod igjen uten verken penger, eiendeler eller bolig.

– Jeg visste ikke at man måtte ha forsikring når man bare leide. Jeg trodde det var noe som boligeiere tok seg av, sier hun til NRK.

Les også: Trodde jeg skulle dø (…)

KALKULATOR: Her finner du billigst innboforsikring (...)

- Vil endre husleieloven. (– Forskjellsmaskin.) (– Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun.)

(Anm: Vil endre husleieloven. Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) reagerer sterkt på historien om funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriquez som får mer enn doblet husleia. Nå vil hun endre husleieloven. (…) ( Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin, hvor de som leier er med på å øke formuene til de som leier ut, sier hun. (dagsavisen.no 6.2.2019).)

- Boligdrevet ulikhet. (- Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt.) (- Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt.)

(Anm: Boligdrevet ulikhet. Iveren etter å hjelpe flere inn på boligmarkedet har gitt utilsiktet effekt. (...) Kombinasjonen av lav rente, gunstig skattesystem og forventning om kraftig befolkningsvekst i byene har gjort eiendom til et populært investeringsobjekt. (...) I Oslo er det nå mer enn 53.300 sekundærboliger. (...) Samtidig sank eierandelen for husholdninger med lav inntekt fra 39 prosent til 29 prosent fra 2003 til 2016.) (aftenposten.no 11.4.2019).)

- Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner.

(Anm: Syv av ti av DNBs unge lånekunder har foreldrene som medlåntager eller pant i foreldrenes bolig (DN 1. februar). (...) Prisene på leiligheter i Oslo steg med 229 prosent fra 1992 til 2018 – ut over lønnsveksten. (...) Når prisene vokser raskere enn lønningene, blir det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere. (...) Unge som ikke har foreldre med mulighet til å hjelpe til blir stående lenger utenfor boligmarkedet, og ulikhet reproduseres gjennom generasjoner. (dn.no 8.2.2019).)

- Disse kravene må en utleieleilighet oppfylle. Utleie av boligareal du selv ikke trenger kan gi privatøkonomien en boost. Kravene til utleie av hybel er kanskje også færre enn du ser for deg.

(Anm: Disse kravene må en utleieleilighet oppfylle. Utleie av boligareal du selv ikke trenger kan gi privatøkonomien en boost. Kravene til utleie av hybel er kanskje også færre enn du ser for deg. GOD EKSTRAINNTEKT: Har du uutnyttet boligareal i huset ditt, kan det være verdt å tenke på om det kan leies ut. I snitt kan du tjene om lag ti tusen kroner i måneden i sentrale strøk på å leie ut en toroms leilighet. Her fra populære Sørenga i Oslo. et er aldri dumt med en ekstrainntekt, og er du så heldig at du har en del av boligen din som du kan leie ut, er dette en fin måte å få inn noen tusenlapper i måneden – som du for eksempel kan bruke til å betale ned ekstra på boliglånet. I 2016 gjorde regjeringen en del endringer i lovverket som skulle gjøre det lettere å tilpasse boligen sin til utleie. Det ble blant annet lempet på en rekke tekniske krav til energi, tilgjengelighet, radon og dagslys ved søknad om bruksendring. (dinepenger.no 2.11.2018).)

- Tilbakelevering av leieobjektet: Hva kan utleier kreve erstattet? Omfanget av leietakers ansvar for mangler ved fraflytting er et tilbakevendende tema. (– Den nylige avsagte dommen fra Høyesterett slår nå fast at det er et vilkår at utleier lider et økonomisk tap, det vil si blir påført faktiske merkostnader, for at leietaker skal være erstatningsansvarlig etter husleielovens bestemmelser forklarer Meisingset-Haug.)

(Anm: Tilbakelevering av leieobjektet: Hva kan utleier kreve erstattet? Omfanget av leietakers ansvar for mangler ved fraflytting er et tilbakevendende tema. Dette gjelder særlig der utleier skal bygge om/rehabilitere eller rive leieobjektet. Høyesterett hadde nylig denne problemstillingen til vurdering. Advokat Magnus Meisingset-Haug i Advokatfirmaet Haavind mener dommen gir prinsipielle avklaringer om hvilke vilkår som må være oppfylt for at utleier skal kunne kreve erstatning fra leietaker i disse tilfellene. – I norsk rett er det et grunnleggende utgangspunkt at en part kun kan kreve erstatning for faktiske tap, det vil si kostnader man påføres som følge av den andre part sitt mislighold. I husleieforhold kommer denne problemstillingen på spissen der en leietaker tilbakeleverer et leieobjekt i mangelfull stand, til en utleier som skal rive eller rehabilitere lokalene, sier Meisingset-Haug. (estatenyheter.no 30.4.2019).)

- Disse spørsmålene bør du alltid stille boligselger før du vurderer å kjøpe. Reduserer sjansen for å få ubehagelige overraskelser etter kjøpet, mener ekspertene.

(Anm: Disse spørsmålene bør du alltid stille boligselger før du vurderer å kjøpe. Reduserer sjansen for å få ubehagelige overraskelser etter kjøpet, mener ekspertene. Hvor ofte har du opplevd sjenerende støy? – Hvilke spørsmål som bør stilles kommer mye an på hvem du er og hva slags bolig som vurderes. Men jeg ville nok spurt om hvor ofte boligselger har opplevd sjenerende støy, og hva som har vært mest plagsomt, sier Holøs. Grunnen er at mange er plaget av støy fra vei-, fly og jernbane, men også fra naboer. Og dette står det sjelden noe om i verken prospekt eller i tilstandsrapport. (…) – Still de myke spørsmålene I utgangspunktet skal salgsoppgaven fra eiendomsmegler inneholde den lovpålagte og viktigste informasjonen en boligkjøper trenger. Det den ikke inneholder, er de myke spørsmålene, kommenterer Ingrid Svendsen, eiendomsmegler i Sørmegleren. (…) Isolert grunnmur? Planlegger du derimot å kjøpe en nyoppusset eller totalrenovert bolig, må du sikre deg at arbeidet er gjort etter forskriftene. Etterspør derfor informasjon om hvordan selger har sikret seg at oppussingen er forsvarlig utført, råder Holøs. (aftenposten.no 10.2.2019).)

- Forsikring av bolig: - Spesielt ett tiltak hindrer mange skadetilfeller i boligen. (- TREKK UT KONTAKTEN: Sparebank 1 Forsikring opplever at mange av oss slurver med å trekke ut støpselet fra stikkontakter på elektriske apparater med varmeelementer, som vannkokere og mikrobølgeovn, når vi forlater huset for å dra i juleselskap.)

(Anm: Forsikring av bolig: - Spesielt ett tiltak hindrer mange skadetilfeller i boligen. Her er de vanligste skadene som blir meldt inn til forsikringsselskapene i desember. Desember er full av julebord og -feringer, bilturer fra en slektning til en annen, og hus som står tomme over flere dager. Dinside har spurt tre forsikringsselskap hva som er de vanligste skadene i juletida, samt hva de mener vi kan gjøre for å forebygge dem. TREKK UT KONTAKTEN: Sparebank 1 Forsikring opplever at mange av oss slurver med å trekke ut støpselet fra stikkontakter på elektriske apparater med varmeelementer, som vannkokere og mikrobølgeovn, når vi forlater huset for å dra i juleselskap. (dinside.no 21.12.2018).)

- Bilbransjen ut mot Høyre-forslag: – Å fjerne loven vil føre til økt svart omsetning. Norges Bilbransjeforbund mener næringsministerens forslag om å fjerne lov om brukthandel vil gjøre det lettere å drive med hvitvasking, heleri og skatteunndragelse.

(Anm: Bilbransjen ut mot Høyre-forslag: –Å fjerne loven vil føre til økt svart omsetning. Norges Bilbransjeforbund mener næringsministerens forslag om å fjerne lov om brukthandel vil gjøre det lettere å drive med hvitvasking, heleri og skatteunndragelse. – Vi vurderer å fjerne loven om kjøp og salg av brukte og kasserte ting. Vi har for mange lover som legger unødige begrensninger på næringslivet vårt. Vi vil gjøre en grundig vurdering, men brukthandelloven er i spill, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen under Høyres landsmøte i mars. Det får Norges Bilbransjeforbund (NBF) til å reagere. – Sist hørt på Høyres landsmøte: La oss forenkle hverdagen for helere og hvitvaskere, sier Egil Steinsland, kommunikasjonssjef i NBF. (dn.no 7.4.2019).)

– Janos Lübeck: Kraftselskapenes profittjag kan resultere i en krisesituasjon for landets forbrukere. (- Skribenten mener det må lovpålegges hvor mye vannmagasinene skal fylles før en eventuell eksport av kraft.)

(Anm: Janos Lübeck: Kraftselskapenes profittjag kan resultere i en krisesituasjon for landets forbrukere. Kraftselskapene får lov til å selge krafta hvor de vil, det vil si der prisen er høyest. Det får vi forbrukere svi for. Skribenten mener det må lovpålegges hvor mye vannmagasinene skal fylles før en eventuell eksport av kraft. Bildet er et arkivfoto fra vannmagasinet Dokkfløyvannet i Oppland fylke. (…) - Derfor går strømprisene i været Det er ingen hemmelighet lengre at den sterke veksten i strømprisen den siste tida, har en naturlig forklaring.  Det er alment kjent at vinteren 2017 kjørte kraftprodusenten på for å selge til god pris på kontinentet. Magasinene ble tappet ned. Kraftselskapet Sira Kvinna og den største eieren Lyse stolte på at snøsmeltingen skulle redde situasjonen, men de har sviktet. Det er også en kjensgjerning at Norge har eksportert titalls TWh siden juli i fjor. Etter at det i mai sluttet å regne i Sør-Norge, har eksporten likevel fortsatte som før. (nettavisen.no 19.11.2018).)

- Dyrere strøm enn noensinne - eksporttopp i kraftbransjen. (- De siste dagene - med rekorddyr strøm - ble det eksportert ni ganger så mye strøm til utlandet, som Norge importerte tilbake.)

(Anm: Dyrere strøm enn noensinne - eksporttopp i kraftbransjen. - Forbrukerne blir skadelidende og industrien svekkes, sier LO-leder. De siste dagene - med rekorddyr strøm - ble det eksportert ni ganger så mye strøm til utlandet, som Norge importerte tilbake. (…) - Veldig beklagelig Frode Alfheim er leder for Industri Energi, LO-forbundet for ansatte innen olje-, gass- og landindustri, med over 56.000 medlemmer. Han liker utviklingen dårlig. - Det er veldig beklagelig at et land som kan være selvforsynt med ren fornybar vannkraft, et pre for både forbruker og industrien, har en nasjonal industripolitikk som gjør at vi får disse prisene og importerer kullkraft, sier Alfheim til Nettavisen. Han har tidligere vært sterkt kritisk til at kraftselskapene valgte å eksportere kraft til tross for lav fyllingsgrad i vannmagasinene etter tørkesommeren i fjor.- Magasinene ble ikke fylt opp, og dermed, når det blir kaldt, blir prisene så høye som de er. Noen tjener jo penger på det. Men forbrukerne og industrien blir skadelidende, sier Alfheim. (nettavisen.no 25.1.2019).)

- Kjell-Børge Freiberg Kjell-Børge Freiberg (Frp), olje- og energiminister. (- Strømpriser til besvær.) (- Prisene stiger også normalt med vinterkulda. (- Når forbruket øker, går også prisene opp.) (- Det er en funksjon av et kraftmarked som virker.)

(Anm: Kjell-Børge Freiberg Kjell-Børge Freiberg (Frp), olje- og energiminister. Strømpriser til besvær. Struper vi handelen med kraft, vil strømprisene svinge enda mer. De siste ukene har vi importert mer enn vi har eksportert. (…) Prisene stiger også normalt med vinterkulda. Når forbruket øker, går også prisene opp. Det er en funksjon av et kraftmarked som virker. (dn.no 29.1.2019).)

- LEDER. Lettvint om strømpriser. (- I fremtiden er utveksling av fornybar energi mellom land en bærebjelke. Norge må selvsagt være en del av det samarbeidet.)

(Anm: LEDER. Lettvint om strømpriser. Et tørt fjorår og økte priser på kull og utslippskvoter er viktige forklaringer på at strømprisen er blitt høy. Mange forbrukere har fått et lite sjokk nå når de første vinterregningene er kommet. Forskjellen fra fjoråret er markant. (…) I fremtiden er utveksling av fornybar energi mellom land en bærebjelke. Norge må selvsagt være en del av det samarbeidet. (aftenposten.no 1.2.2019).)

- Kraftbransjen forsøker å innbille oss at det lønner seg for norske forbrukere at elektrisitetsprisene i Norge blir som i resten av Europa.

(Anm: Kraftbransjen forsøker å innbille oss at det lønner seg for norske forbrukere at elektrisitetsprisene i Norge blir som i resten av Europa. Tenk deg en bøtte med kaldt vann og en bøtte med varmt vann. Hva skjer hvis du kobler en hageslange mellom de to bøttene? Tenk deg så et land som er tilnærmet selvforsynt med elektrisitet til lave priser og andre land med stort underskudd av ren elektrisitet og høyere priser. Hva skjer hvis du bygger kraftlinjer mellom landene? Svaret er selvsagt i begge tilfeller at forskjellene blir utjevnet. Så kommer motargumentet: Hva hvis det er kortsiktig mangel på strøm i det ene landet og overskudd i det andre - vil det ikke da være gunstig å utveksle strøm i perioder? (nettavisen.no 1.2.2019).)

- NVE spår høye strømpriser fremover – karbonkvoter og kraftkabler får skylden.

(Anm: NVE spår høye strømpriser fremover – karbonkvoter og kraftkabler får skylden. EUs kvotesystem er den viktigste årsaken til de høye strømprisene, men hvis vi hadde kuttet kraftkablene til Europa, ville strømprisen blitt mangedoblet, ifølge en analyse fra NVE. (nettavisen.no 1.2.2019).)

- Noreg – eit paradis for kryptovaluta. (- Medan du betalte 16,58 øre per kWh i elavgift i fjor, betalte selskap som produserte kryptovaluta 0,48 øre. Denne avgiftsreduksjonen lokka mange partyløver til datafesten.)

(Anm: Noreg – eit paradis for kryptovaluta. Dette er historia om då politikarane inviterte til fest, men fekk panikk då dei såg kven som kom. Noreg har vore gode på fest. På oljefest. Men den siste tida har stemninga dalt litt. Regjeringa har leita etter nye, gjerne elleville, temafester. Ideen om datasenter dukka opp. Noreg har grøn og billig kraft. Datasenter treng store mengder kraft. Kva med å toppe invitasjonen med sterkt redusert elavgift? Kanskje Facebook, Google, Microsoft eller Amazon ville kome? Regjeringa lanserte «Noreg som datasenternasjon». Det var tid for party! Russarane kjem Ein kald desemberdag i 2017 kom to russarar til Alvdal. Dei fekk ein varm velkomst på rådhuset. Her presenterte dei planane sine. Den vesle fjellbygda i Østerdalen kunne vente investeringar opp mot ein milliard kroner dei neste to åra. (…) Tilgang til billig kraft er avgjerande for kor utvinning av kryptovaluta skjer. Den norske datasenterfesten kunne tilby både grøn, billig og nærast avgiftsfri kraft. Medan du betalte 16,58 øre per kWh i elavgift i fjor, betalte selskap som produserte kryptovaluta 0,48 øre. Denne avgiftsreduksjonen lokka mange partyløver til datafesten. (…) Kommunen hadde næringsområde tilgjengeleg. Ordføraren hadde hatt håp om at Facebook eller Google ville etablere seg i bygda. I staden kom altså det russiske selskapet New Mining Company. – Vi veit vel fælt lite om kven dei er. Vi veit at det er russiske bakmenn. Eit norsk firma er registrert som tiltakshavar. Det kan virke som det er god økonomi. (nrk.no 2.2.2019).)

– Kineserne ler av norske politikere. Et politisk ustabilt land med useriøse politikere. (- Selskapet som brøt kontrakten med Troll Housing flytter milliardinvesteringen til Sverige.) (- Der får datasentrene lave avgifter på 0,5 øre per kilowattime, samtidig nyter de godt av tilgang på norsk importert kraft.) (- Noreg – eit paradis for kryptovaluta.) (- Regjeringen avviser kritikk.)

(Anm: – Kineserne ler av norske politikere. Et politisk ustabilt land med useriøse politikere. Slik oppfattes Norge av kinesiske selskaper etter at Norge vedtok å endre avgiftspolitikken for datasentre. (…) ALT PÅ IS: For Troll Housing AS har Regjeringens snuoperasjon for visse typer datasentre ført til store tap. (…) Les: Noreg – eit paradis for kryptovaluta (…) Etter at regjeringspartiene gikk inn for elavgift på datamaskiner som benyttes til utvinning av digital valuta som bitcoin, ønsket ikke kineserne å være i Norge. – Jeg vet ingen måte å skille ut kryptovaluta på uten å ramme annen blokkjedeteknologi, sier Bryhni, en kjent skikkelse i det norske datamiljøet. (…) Etter at regjeringspartiene gikk inn for elavgift på datamaskiner som benyttes til utvinning av digital valuta som bitcoin, ønsket ikke kineserne å være i Norge. (…) – Norge har blitt et av de meste attraktive landene i verden å produsere kryptovaluta, uttalte kinesiske Julie Zhaodi Hvideberg, talsperson for kinesiske Bitmain, da NRK Brennpunkt møtte henne i november 2018. Hvideberg pekte på lave avgifter, politisk stabilitet og grønn kraft som viktige grunner til å utvinne kryptovaluta i Norge. (…) Regjeringen avviser kritikk Det er selskaper som Bitmain norske politikere ønsket å ramme. (…) TAR LITE SELVKRITIKK: Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, hevder de kun vil ramme datasentre som driver med kryptovaluta. (…) – Endrede norske rammetingelser ble en snakkis rundt bordet og kineserne lo av Norge. Nå oppfattes vi som et politisk ustabilt land, forteller Bryhni. Selskapet som brøt kontrakten med Troll Housing flytter milliardinvesteringen til Sverige. Der får datasentrene lave avgifter på 0,5 øre per kilowattime, samtidig nyter de godt av tilgang på norsk importert kraft. (nrk.no 3.2.2019).)

- Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks, men det kan nedsættes med 99,99 procent. Så hvorfor sker det ikke?

(Anm: Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks, men det kan nedsættes med 99,99 procent. Så hvorfor sker det ikke? Denne video giver dig alt, hvad du skal vide for at forstå hovedprincipperne ved blockchain, der er teknologien bag bitcoin. (…) Samtidig er kryptovalutaens energiforbrug dobbelt så stort som både kobber- og guldindustriens, viste et studie fra november 2018, der blev bragt i Nature Sustainability. (…) Han bakkes op af flere danske forskere, som Videnskab.dk har snakket med. Der er et enormt energispild forbundet med bitcoin. Man kunne ligeså godt gå ud og tænde en radiator midt på en mark. Det er fuldstændig idiotisk Professor Peter Sestoft, IT Universitetet LÆS OGSÅ: Bitcoin: Her er alt, du skal vide (videnskab.dk 16.3.2019).)

- »Fuldstændig idiotisk«: Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks. (- Ja, faktisk omkring lige så meget strøm som hele Ungarn.)

(Anm: »Fuldstændig idiotisk«: Bitcoins strømforbrug er større end hele Danmarks. I princippet kunne man nedsætte strømforbruget ved bitcoin med mere end 99,99 procent. Det er op til flere gange blevet påvist, at kryptovalutaen bitcoin er en storstilet strømslyngel. Selvom der er uenigheder om, hvor meget energi bitcoin præcist bruger, så har analyser peget på, at bitcoin forbruger mindst 1.200 gange mere strøm per transaktion end den almene bankindustri. Det skriver Videnskab.dk. Samme analyser har vist, at bitcoin i 2018 brugte mere strøm end hele Danmark - ja, faktisk omkring lige så meget strøm som hele Ungarn. (videnskab.dk 15.3.2019).)

- STRØMPRISENE TIL HIMMELS: Nordmenn sliter med å betale strømregningen. Mange sliter med å betale strømregningen og ber strømselskap om betalingsutsettelse.

(Anm: STRØMPRISENE TIL HIMMELS: Nordmenn sliter med å betale strømregningen. Mange sliter med å betale strømregningen og ber strømselskap om betalingsutsettelse. (…) – Flere kontakter oss fordi de merker at prisene på strøm er høyere enn normalt, og med normalt eller økt forbruk vil det ha innvirkning på regningen, sier PR-ansvarlig i NorgesEnergi, Rita Lund Thune, til TV 2. – Vi ser en økning i antall henvendelser fra folk som ønsker å utsette betalingen eller dele opp regningen for at det ikke skal bli så mye på en gang, legger hun til. Det var P4 som først omtalte saken. (tv2.no 26.1.2019).)

- Nå får du ikke lov å bytte strømleverandør. Denne uken har strømprisen vært på sitt høyeste på ni år, men nå er det ikke mulig å bytte strømleverandør.

(Anm: Nå får du ikke lov å bytte strømleverandør. Denne uken har strømprisen vært på sitt høyeste på ni år, men nå er det ikke mulig å bytte strømleverandør. Tidligere denne uken skrev DN om hvordan strømprisen på nytt har skutt i været, spesielt i Sør-Norge, på grunn av kulde og lite vind. (…) Torsdag var strømmen på sitt dyreste, da kostet den over 75 øre per kilowattime. (dn.no 26.1.2019).)

- Forbrukerrådet advarer: Slik lokkes strømkunder i prisfelle. (– Det er lov å endre prisen hvis det gis et varsel på 14 dager. Men det ser ut som noen selskaper har det som forretningsmodell å stadig øke prisen til de kundene som tegner abonnement, samtidig som det lave tilbudet ligger ute til nye kunder.) (– Bryter standardavtalen Høst mener forbrukere skal klage hvis det kommer stadige prisøkninger og bytte strømleverandør.) (- Strømpris har økt hele 240 prosent siden 2013.)

(Anm: Forbrukerrådet advarer: Slik lokkes strømkunder i prisfelle. Strømkunder fra hele landet har opplevd at gode strømtilbud kun var lokkepris. Etter kort tid må de betale for en langt dyrere avtale. Nå mener Forbrukerrådet at det må bli satt en stopper for praksisen. – Det er lov å endre prisen hvis det gis et varsel på 14 dager. Men det ser ut som noen selskaper har det som forretningsmodell å stadig øke prisen til de kundene som tegner abonnement, samtidig som det lave tilbudet ligger ute til nye kunder. Dette mener vi er en ugrei praksis og vi mener også at dette ikke bør være lov, sier leder av forbrukerdialog Pia Cecilie Høst til VG. (…) – Bryter standardavtalen Høst mener forbrukere skal klage hvis det kommer stadige prisøkninger og bytte strømleverandør. (…) På klagetoppen Tall fra Forbrukerrådet viser at spørsmål rundt strømpris har økt hele 240 prosent siden 2013. Høst forteller at Elklagenemda i 2017 fikk over tusen klager hvor brorparten var på kontraktsvilkår og faktura. (vg.no 4.2.2019).)

- Grimstad-milliardær Einar Aas sin inntekt og formue. Derfor har Einar Aas blitt milliardær på strøm. (- Han har også en formue på i overkant av 2,1 milliarder. En økning fra 2015, da formuen var på 1,5 milliarder kroner. )

(Anm: Grimstad-milliardær Einar Aas sin inntekt og formue. Derfor har Einar Aas blitt milliardær på strøm. Det sies at Grimstad-milliardæren er flinkere enn de fleste til å håndtere risiko. Men hva gjør han egentlig? (…) Aas er den som tjener mest og skatter mest i hele Norge. Inntekten hans var på 833 millioner kroner og han skattet 227 millioner i 2016. Han har også en formue på i overkant av 2,1 milliarder. En økning fra 2015, da formuen var på 1,5 milliarder kroner. - Han er flinkere enn de fleste til å håndtere risiko, sier Lars H. Eckhard til Dagbladet i dag. Eckhard ansatte Aas i Agder Energi-eide Interkraft Trading, som var den siste jobben Aas hadde før han startet for seg selv. (dagbladet.no 28.1.2017).)

- I november ble det klart at kraftspekulant Einar Aas unngikk personlig konkurs etter milliardtapet i september.

(Anm: Einar Aas selger luksusleiligheten for 60-70 millioner. (…) Må selge unna store deler I november ble det klart at kraftspekulant Einar Aas unngikk personlig konkurs etter milliardtapet i september. Avtalen innebærer at investoren får beholde huset i Grimstad, bilen og en båt, men må selge unna en stor del av sine eiendeler, som aksjer, eiendommer og kunst, for å dekke tapene til de andre aktørene på den nordiske kraftbørsen. (nettavisen.no 20.1.2019).)

- Tom Hagen (68) har siden 2007 tjent over én milliard kroner på strømsalg og eiendomsinvesteringer.

(Anm: Tom Hagen har tjent én milliard siste 11 år. Tom Hagen (68) har siden 2007 tjent over én milliard kroner på strømsalg og eiendomsinvesteringer. Nå frykter politiet at hans kone Anne-Elisabeth Falkevik Hagen er kidnappet. (dn.no 9.1.2019).)

(Anm: KULDEN SENDER PRISEN OPPOVER: – Strømprisen kan doble seg (tv2.no 19.1.2019).)

- Norske strømkunder taper rundt to milliarder kroner på dyrere strøm, spår økonomiprofessor. (- Kritikken går hardest ut over Statnett, som mener at kablene er samfunnsmessig lønnsom - uten å fortelle at den er lønnsom for kraftselskapene, men ulønnsomme for forbrukerne. «Faglig inkompetanse».)

(Anm: Norske strømkunder taper rundt to milliarder kroner på dyrere strøm, spår økonomiprofessor. Kraftbransjen ønsker sterkt å bygge nye kabler for å kunne selge elektrisitet til Storbritannia og Tyskland. Argumentet som har vært brukt er at strømeksporten egentlig kommer norske forbrukere til gode. I et notat hevder eksempelvis NVE at «kraftprisen uten mellomlandsforbindelser blir 2-3 ganger høyere på vinterstid sammenliknet med en situasjon der Norge både kan importere og eksportere kraft». Økonomiprofessor Anders Skonhoft ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU slakter denne fremstillingen i en ny artikkel i Samfunnsøkonomen. Kritikken går hardest ut over Statnett, som mener at kablene er samfunnsmessig lønnsom - uten å fortelle at den er lønnsom for kraftselskapene, men ulønnsomme for forbrukerne. «Faglig inkompetanse» - Det å ikke gjøre dette vitner enten om faglig inkompetanse eller et bevisst forsøk på å gjemme et konfliktfylt tema unna politisk debatt, skriver han i en vitenskapelig artikkel i det nye nummeret av det velrenommerte tidsskriftet Samfunnsøkonomen. Artikkelen kommer ut i morgen, og har tittelen: Kraftkabler, samfunnsnytten, miljøet og industrien. (nettavisen.no 19.2.2019).)

(Anm: Regjeringen har gjort den årlige strømregningen 400 kroner høyere. Siden 2013 har regjeringspartiene økt den reelle elavgiften med nesten 20 prosent. (aftenposten.no 9.2.2019).)

- Noreg – eit paradis for kryptovaluta. (- Medan du betalte 16,58 øre per kWh i elavgift i fjor, betalte selskap som produserte kryptovaluta 0,48 øre. Denne avgiftsreduksjonen lokka mange partyløver til datafesten.)

(Anm: Noreg – eit paradis for kryptovaluta. Dette er historia om då politikarane inviterte til fest, men fekk panikk då dei såg kven som kom. Noreg har vore gode på fest. På oljefest. Men den siste tida har stemninga dalt litt. Regjeringa har leita etter nye, gjerne elleville, temafester. Ideen om datasenter dukka opp. Noreg har grøn og billig kraft. Datasenter treng store mengder kraft. Kva med å toppe invitasjonen med sterkt redusert elavgift? Kanskje Facebook, Google, Microsoft eller Amazon ville kome? Regjeringa lanserte «Noreg som datasenternasjon». Det var tid for party! Russarane kjem Ein kald desemberdag i 2017 kom to russarar til Alvdal. Dei fekk ein varm velkomst på rådhuset. Her presenterte dei planane sine. Den vesle fjellbygda i Østerdalen kunne vente investeringar opp mot ein milliard kroner dei neste to åra. (…) Tilgang til billig kraft er avgjerande for kor utvinning av kryptovaluta skjer. Den norske datasenterfesten kunne tilby både grøn, billig og nærast avgiftsfri kraft. Medan du betalte 16,58 øre per kWh i elavgift i fjor, betalte selskap som produserte kryptovaluta 0,48 øre. Denne avgiftsreduksjonen lokka mange partyløver til datafesten. (…) Kommunen hadde næringsområde tilgjengeleg. Ordføraren hadde hatt håp om at Facebook eller Google ville etablere seg i bygda. I staden kom altså det russiske selskapet New Mining Company. – Vi veit vel fælt lite om kven dei er. Vi veit at det er russiske bakmenn. Eit norsk firma er registrert som tiltakshavar. Det kan virke som det er god økonomi. (nrk.no 2.2.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- Forbrukerrådet med leasing-advarsel: – Lav månedsleie kan villede forbrukerne. (– Slikt kan bidra til å forvirre og villede forbrukerne.)

(Anm: Forbrukerrådet med leasing-advarsel: – Lav månedsleie kan villede forbrukerne. Noen leasingselskaper manipulerer og sjonglerer med prisene slik at det ser rimeligere ut enn det er å lease bil. – Dette bidrar til å forvirre og villede forbrukerne, sier Forbrukerrådet. Leasing av bil er mer populært enn noen gang. I 2016 ble det leaset nærmere 50 000 personbiler i Norge. Nå er antallet trolig enda større. I en grundig guide fra Forbrukerrådet omtales fordelene og ulempene ved leasing. Blant forholdene det er viktig å være oppmerksom på er at enkelte leasingselskaper ifølge Forbrukerrådet manipulerer og sjonglerer med leasingprisene. (…) – Vi har kommet over eksempler på aktører som har gått langt i å kunne tilby en lav månedsleie. Slikt kan bidra til å forvirre og villede forbrukerne. (…) Les også: Her er de verste leasingfellene (motor.no 22.10.2018).)

- Forbrukslån må reguleres. Den eksplosive økningen i dyre forbrukslån kan gi titusener av husholdninger store betalingsproblemer og finansforetakene store tap.

(Anm: Leder. Forbrukslån må reguleres. Den eksplosive økningen i dyre forbrukslån kan gi titusener av husholdninger store betalingsproblemer og finansforetakene store tap. Det er på høy tid at regjeringen griper inn for å bremse den ukontrollerte utlånsveksten. Vi er allerede på overtid. Myndighetene har lenge vært klar over hvilke farer en slik gjeldsbombe utgjør. Derfor innførte Finanstilsynet i fjor retningslinjer som skulle gjelde norske og utenlandske finansforetak som tilbyr forbrukslån. Hensikten var å beskytte forbrukerne mot å påta seg gjeldsforpliktelser de ikke kan klare å betjene og samtidig sørge for stabilitet i finansmarkedet. Det har ikke virket etter hensikten ettersom det ikke har bremset utlånsveksten. (vg.no 1.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- 130 000 norske båter er uforsikret. – Det er potensielt en økonomisk katastrofe.

(Anm: 130 000 norske båter er uforsikret. – Det er potensielt en økonomisk katastrofe. Ulykkestallene på sjøen er rekordhøye, men stadig flere båteiere dropper forsikring på båtene. (…) – Betydelig risiko Samtidig er det nesten like mange båteiere som svarer at de ikke vet om de har forsikring. – Ved et uhell kan båter gjøre store betydelige skader dersom de treffer personer eller andre båter. Man utsetter seg for en betydelig risiko om man ikke har forsikring, sier Strøm til TV 2. – Mange har tatt opp lån for å kjøpe båt, og velger samtidig å ikke forsikre den. Dersom båten da synker eller brenner opp har man tapt alt. Det kan bety en økonomisk katastrofe for mange. side. (tv2.no 18.7.2018).)

- Slik går du fram for å klage. Forbrukerne i Norge har blant verdens beste ordninger for reklamasjon dersom noe går galt med det man har kjøpt, men det hjelper ikke om pode putter spiker inn i vaskemaskinen.

(Anm: Slik går du fram for å klage. Forbrukerne i Norge har blant verdens beste ordninger for reklamasjon dersom noe går galt med det man har kjøpt, men det hjelper ikke om pode putter spiker inn i vaskemaskinen. Det er surt når vaskemaskinen eller mobilen tar kvelden. Og det er kanskje enda kjipere når noe som er helt nytt ikke funker som det bør. Dette er ekspertenes råd til hvordan du bør gå fram for å klage. (aftenposten.no 12.8.2018).)

– Forbrukerrådet mener Gunnvors «skrekkeksempel» bekrefter det de frykter: At for mange betaler altfor mye i boliglånsrenter. (– Hun sparte, eller tjente, 22.000 kroner i året, sier Skoland – som selv er en bevisst forbruker, men som frykter at mange ikke er det.)

(Anm: Gunnvor (70) var trofast kunde hos Sparebank 1: Betalte 4,23 prosent rente på boliglånet. Forbrukerrådet mener Gunnvors «skrekkeksempel» bekrefter det de frykter: At for mange betaler altfor mye i boliglånsrenter. Forbrukerrådet mener Gunnvors «skrekkeksempel» bekrefter det de frykter: At for mange betaler altfor mye i boliglånsrenter. (…) Sparte 22.000 kroner (…) På en liten time avsluttet sønnen kundeforholdet, fikk nytt lån i en konkurrerende bank med 1,99 prosent rente, og mye bedre betingelser både på forsikringer og sparepengene til moren sin. – Hun sparte, eller tjente, 22.000 kroner i året, sier Skoland – som selv er en bevisst forbruker, men som frykter at mange ikke er det. (e24.no 23.9.2018).)

(Anm: Diverse forbrukertips (mintankesmie.no).)

- Ble hektet på pengespill via mobilen. (- Forbrukertilsynet sier det er ulovlig å inndrive slik gjeld. Via en utenlandsk betalingstjeneste kan man spille nettkasino for kreditt, og betale over mobilregningen. (- Men Forbrukertilsynet er kritiske, og mener det er ulovlig å drive inn slik gjeld.)

(Anm: Ble hektet på pengespill via mobilen. Via mobilregningen har en kvinne opparbeidet seg flere hundre tusen kroner i spillegjeld etter spill på utenlandske spillselskaper. (…) Men Forbrukertilsynet er kritiske, og mener det er ulovlig å drive inn slik gjeld. Kvinnen i 40-åra sier dette er en fortvilet situasjon for hele familien, og ønsker derfor å være anonym. – Spilleavhengigheten har skapt enorme problemer for meg personlig og familien. Det er helt ubeskrivelig, egentlig, jeg er jo i en grusom økonomisk situasjon nå, på grunn av dette. Hun forteller at det hele startet for ti år siden, da familien kom i økonomiske problemer etter å ha kjøpt leilighet, og fellesutgiftene begynte å øke. Les: Over 20.000 har problemer med pengespill Les: Fanget av spillet (nrk.no 9.5.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Dansk Folkeparti vil se på udbetaling af pension til dødeligt syge. Fagforbund nægter dødeligt syge adgang til egne pensionsopsparinger, skriver Jyllands-Posten. Det er "trist", når dødeligt syge ikke kan få adgang til deres pensionsopsparing på grund af deres overenskomst.

(Anm: Dansk Folkeparti vil se på udbetaling af pension til dødeligt syge. Fagforbund nægter dødeligt syge adgang til egne pensionsopsparinger, skriver Jyllands-Posten. Det er "trist", når dødeligt syge ikke kan få adgang til deres pensionsopsparing på grund af deres overenskomst. Derfor vil DF's sundhedsordfører Liselott Blixt, se på, hvad der kan gøres politisk for at hjælpe de dødeligt syge: - Jeg vil undersøge med erhvervsministeren, hvor praksissen står i forhold til loven, og om vi kan gøre noget fra politisk side. Og så håber jeg så sandelig, at de laver overenskomsten om, siger Blixt. Ifølge Jyllands-Posten nægter flere fagforbund, herunder CO-industri og Dansk Industri, dødeligt syge adgang til egne pensionsopsparinger. (jyllands-posten.dk 13.10.2018).)

- Mener skjeggkre reduserer boligverdien med 25 prosent. Advokat Geir Nærø sier eiendomsbransjen har et ansvar for å begrense utbredelsen av skjeggkre.

(Anm: Mener skjeggkre reduserer boligverdien med 25 prosent. Advokat Geir Nærø sier eiendomsbransjen har et ansvar for å begrense utbredelsen av skjeggkre. Advokat Geir Nærø ved Oslo Advokatkontor har spesialisert seg på skadedyr og har representert mange fortvilte boligeiere opp gjennom årene. Han beskriver skjeggkre som et stort problem for den som rammes av det. – Det er klart det er problem for den som har kjøpt en bolig med skjeggkre. Det er en mental belastning, boligen blir mindre verdt og det er en kamp for å få gjennom prisavslag eller heving av kjøpet. LES OGSÅ: Denne kaster skygger over Oslos boligmarked Og det er store verdier som kan stå på spill. – En bolig som er angrepet av skjeggkre, vil etter vårt syn kvalifisere til en verdireduksjon på 15-25 prosent. Nærø sier mange skjeggkre-saker avgjøres gjennom forlik, altså at partene blir enig om et prisavslag før saken havner i retten. Størrelsen på prisavslag varierer. (estatenyheter.no 5.9.2018).)

- Skjeggkre-bolig satte prisrekord. De er ekle, inntar stadig flere hjem, og tar et stort jafs av boligenes salgsverdi – eller?

(Anm: Skjeggkre-bolig satte prisrekord. De er ekle, inntar stadig flere hjem, og tar et stort jafs av boligenes salgsverdi – eller? Nyere rettsavgjørelser slår fast at skjeggkre utløser kraftige verdifall på norske boliger. Men et rekkehus i Nittedal forteller en annen historie. Budgiverne ble varslet om krypene som fulgte med på kjøpet – og presset likevel salgsprisen nær 400.000 kroner over prisantydning. Megler Jon Solberg satte 5,2 millioner i prisantydning for det 131 kvadratmeter store rekkehuset. (e24.no 2.12.2018).)

- Skjeggkreproblem på Stortinget. Det uønskede skjeggkre er blitt en sak for Stortinget. Krypene har riktignok ikke havnet på politikernes bord, men de har trengt seg inn i kjelleren på tinget.

(Anm: Skjeggkreproblem på Stortinget. Det uønskede skjeggkre er blitt en sak for Stortinget. Krypene har riktignok ikke havnet på politikernes bord, men de har trengt seg inn i kjelleren på tinget. (…) Politikerne blir bedt om å unngå å sette vesker og bager på kontorgulvene. I stedet bør de bruke en stol eller benk. Skulle et plagg falle på gulvet, bør det ristes før det henges opp igjen, står det på plakatene som er hengt opp i Stortingets kjeller. «De er vanskelig å bli kvitt helt når de først er i en bygning», heter det videre i oppslaget. (hegnar.no 22.12.2018).)

- Ny dom: Boliger med skjeggkre er «vesentlig dårligere» enn andre boliger. (- Forekomst av skjeggkre reduserer markedsverdien med ti prosent, fremgår det i en fersk tingrettsdom.)

(Anm: Ny dom: Boliger med skjeggkre er «vesentlig dårligere» enn andre boliger. Forekomst av skjeggkre reduserer markedsverdien med ti prosent, fremgår det i en fersk tingrettsdom. Kun få dager etter at kjøperen satte nøkkelen i sin nye bolig, oppdaget han insekter, som senere viste seg å være skjeggkre. Leiligheten var oppført i 2013 og skiftet eier for kr. 3.550.000. En befaring i regi av Nokas Skadedyrkontroll avdekket et stort omfang av skjeggkre, og at skjeggkreene høyst sannsynlig har vært i leiligheten før innflyttingsdatoen. Kjøperen reklamerte overfor selger, som ikke ville innrømme noe prisavslag. Partene møttes derfor i retten i slutten av oktober i år. LES OGSÅ: Denne kaster skygger over Oslos boligmarked (…) LES OGSÅ: – Hjemme hos oss kommer det ikke kofferter over dørstokken før de har blitt tømt og ristet på terrassen (…) – Prisavslaget må fastsettes skjønnsmessig(…)Retten vurderer at forekomsten av skjeggkre, reduserer omsetningsverdien av den aktuelle leiligheten med ti prosent, i den stand leiligheten nå er. Prisavslaget fastsettes derfor til kr. 355.000,-. I tillegg fikk kjøperen erstattet kostnader til takstmann, samlet på 10.800 kroner. Kjøperen krevde også erstattet for mye dokumentavgift, men fikk ikke medhold på dette punktet. Selgeren hadde ikke eierskifteforsikring, og ble dømt til å dekke kjøperens saksomkostninger. Disse var totalt på 201.000 kroner. LES OGSÅ: Vil ikke lenger forsikre mot skjeggkre (estatenyheter.no 29.11.2018).)

- Skjeggkre påfører Protector Forsikring milliontap. (- Det har også 32 rettslige stevninger der skjeggkre er helt eller deler av kravet. Syv av disse er dommer, mens to er anket.)

(Anm: Skjeggkre påfører Protector Forsikring milliontap. Forsikringsselskapet varsler tap på 146 millioner kroner i tredje kvartal. Insektet «skjeggkre» får skylden for mesteparten av tapene. (…) 32 rettslige stevninger. Protector mottok sin første skadesak med skjeggkre i 2015, og har nå 266 saker registrert. Det har også 32 rettslige stevninger der skjeggkre er helt eller deler av kravet. Syv av disse er dommer, mens to er anket. (dn.no 15.10.2018).)

- Selgers opplysningsplikt ved salg av eiendom. Høyesterett avsa mandag denne uken en dom knyttet til grensedragningen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved salg av fast eiendom mellom forbrukere.

(Anm: Selgers opplysningsplikt ved salg av eiendom. Høyesterett avsa mandag denne uken en dom knyttet til grensedragningen mellom selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt ved salg av fast eiendom mellom forbrukere. Et samboerpar kjøpte i oktober 2014 en «tomt til boligformål» for kr. 1.900.000. (…) Etter endelig avslag fra veimyndighetene, ble det klart for samboerparet at man hadde kjøpt en «tomt til boligformål», som ikke kunne bebygges og samboerparet tok deretter ut søksmål mot selgerne med krav om å få heve kjøpet, med andre ord få tilbake kjøpesummen og tilbakeføre tomten til selger. Samboerparet vant ikke fram med sitt krav i tingrett og lagmannsrett. Lagmannsretten mente at samboerparet «måtte være forberedt på at tomten kunne være undergitt offentligrettslige rådighetsbegrensninger i lov eller forskrift» og at samboerparet, og ikke selgerne, dermed måtte ha risikoen for at tomten var ubebyggelig. Høyesterett kom enstemmig til at samboerparet kunne heve kjøpet. I motsetning til de tidligere rettsinstanser, mente Høyesterett at det forelå en mangel ved boligtomten. Høyesterett mente at selgerne hadde gitt en uriktig opplysning etter avhendingsloven § 3-8 ved å opplyse at eiendommen var en «tomt til boligformål», når tomten senere viste seg å være ubebyggelig. Om de opplysninger som var gitt skriver Høyesterett: «Kjøperne i vår sak leste en annonse på nettsiden Finn.no der eiendommen var omtalt som en "tomt til boligformål". Begrepet "boligformål" er også benyttet i delingstillatelsen som de senere fikk oversendt. Delingstillatelsen hadde dessuten opplysninger om utnyttelsesgrad, og om at det var gitt tillatelse til tilkopling til kommunalt VA-anlegg etter plan- og bygningsloven § 27-1 og § 27-2 samt avkjørselstillatelse etter § 27-4 for ny parsell. Disse opplysningene peker klart i retning av at det var en bebyggelig boligtomt som var lagt ut for salg.» (hegnar.no 15.12.2018).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Statsbudsjettet 2019. Regjeringen har veldig dårlige og gode nyheter om norsk økonomi. Pensjonene har mer enn spist opp hele oljefondet. I skrivende stund opplyser Norges Bank på sine nettsider at oljefondets verdi er på 8400 milliarder kroner, mens Statsbudsjettet for neste år legger til grunn at fondet ved nyttår vil være på 8700 milliarder kroner.

(Anm: Statsbudsjettet 2019. Regjeringen har veldig dårlige og gode nyheter om norsk økonomi. Pensjonene har mer enn spist opp hele oljefondet. I skrivende stund opplyser Norges Bank på sine nettsider at oljefondets verdi er på 8400 milliarder kroner, mens Statsbudsjettet for neste år legger til grunn at fondet ved nyttår vil være på 8700 milliarder kroner. (…) Dette er betydelig mindre enn allerede opparbeidede pensjonsforpliktelser for staten. - Verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjoner fra folketrygden ved utgangen av 2018 anslås til 8722 milliarder kroner. Det er mer enn kapitalen i Statens pensjonsfond utland. I tillegg har staten forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden og til opptjente rettigheter i Statens pensjonskasse. Ved utgangen av juli 2018 utgjorde forpliktelsene i Statens pensjonskasse samlet sett 873 mrd. kroner. Det betyr at Oljefondet i skrivende stund er ca 1200 milliarder kroner mindre enn de anslåtte pensjonsforpliktelsene. - Oljefondet per 9. oktober: 8400 milliarder - Oljefondet anslått 1. januar 2019: 8700 milliarder - Statens samlede pensjonsforpliktelser: 9595 kroner Mindre innvandring har gitt lavere utgifter Men igjen har regjeringen gode nyheter: De har nedjustert utgiftsøkningen som kommune og helseforetakene får de neste årene. Årsaken er at det kommer færre innvandrere, samt lavere fruktbarhetstall. (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Statsbudsjettet 2019. Disse to grafene gjør regjeringen svært bekymret for fremtiden. (- Kan skape dominoeffekt Den økte gjelden er nær utelukkende drevet av økte boligpriser. Frykten er at stigende renter fører til at husholdningene må redusere forbruket for å kunne betjene gjeld. Det kan gi en forferdelig dominoeffekt.)

(Anm: Statsbudsjettet 2019. Disse to grafene gjør regjeringen svært bekymret for fremtiden. Finansminister Siv Jensen og regjeringen er svært bekymret for at både norske familier og bedrifter har tatt opp svært mye lån i perioden hvor rentene har vært lave. Før rentehevingene nå slår inn, er belastningen på et historisk høyt nivå. (…) - Tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp. Faktisk er det tatt opp så mye gjeld at regjeringen er alvorlig bekymret. - Selv om utlånsrentene er historisk lave, er husholdningenes samlede utgifter til gjeld, inklusive beregnede avdrag, på et historisk høyt nivå, og om lag rundt nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008, skriver Finansdepartementet. Les også: Trodde du Norge var rikt? Da vil du bli overrasket (…) Andelen husholdninger med gjeld over fem ganger disponibel inntekt har økt betydelig siden slutten av 1990-tallet. (…) Kan skape dominoeffekt Den økte gjelden er nær utelukkende drevet av økte boligpriser. Frykten er at stigende renter fører til at husholdningene må redusere forbruket for å kunne betjene gjeld. Det kan gi en forferdelig dominoeffekt. (nettavisen.no 9.10.2018).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

– Mer enn hvert tredje plagg vi kjøper blir ikke brukt. Nordmenn svarer at 36 prosent av klærne de kjøper blir hengende i skapet. Andre data viser at andelen er langt høyere.

(Anm: Mer enn hvert tredje plagg vi kjøper blir ikke brukt. Nordmenn svarer at 36 prosent av klærne de kjøper blir hengende i skapet. Andre data viser at andelen er langt høyere. Norge og nordmenn rager høyt på statistikken over sløsing. Vi er blant landene som kaster mest av maten vi kjøper inn og lar mye av klærne vi kjøper henge ubrukt i skapet. En ny undersøkelse bestilt av selskapet Movinga viser imidlertid at det delvis er stort sprik mellom hva nordmenn svarer om eget forbruk og hva andre data viser. (nettavisen.no 10.8.2018).)

- Helsefarlige boforhold? Dette er dine rettigheter. Er du plaget av støy, forurensing der du bor, eller skadelig innendørsklima som for eksempel sopp, mugg eller fukt?

(Anm: Helsefarlige boforhold? Dette er dine rettigheter. Er du plaget av støy, forurensing der du bor, eller skadelig innendørsklima som for eksempel sopp, mugg eller fukt? Dette kan du gjøre. Det kan være ulike helsefarlige forhold der du bor som gjør at det bør iverksettes tiltak. Støy, forurensning, mugg, sopp eller lignende kan føre til helseskader. Barn, eldre og kronisk syke kan utvikle fysiske og psykiske plager dersom det er slike forhold der de bor. Eksempler på slike plager er utmattelse, søvnplager, immunsvikt, allergier, astma og fordøyelsesproblemer. Det er viktig å være klar over hva du bør gjøre dersom slike forhold blir oppdaget, og hvilke rettigheter du har. Hvilke rettigheter har du dersom du oppdager helseskadelige forhold ved egen bolig og hva bør du gjøre? (lommelegen.no 13.8.2018).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Kjøpte villa for 13,8 mill. – oppdaget konstruksjonsfeil, råteskader og sopp. (- Krav på 1,2 millioner.) (- Ny lovendring for boligsalg.) (- De fleste brukte boliger selges med såkalt «som den er»-forbehold.) (- Regjeringen jobber nå med en lovendring for å fjerne dette, slik at selgeren ikke lenger kan avskrive seg ansvaret for boligen på samme måte.)

(Anm: Kjøpte villa for 13,8 mill. – oppdaget konstruksjonsfeil, råteskader og sopp. (…) LES OGSÅ: Fukt og råteproblemer topper klagelisten for boligkjøp. Krav på 1,2 millioner Totalt krevde ekteparet drøye 1,2 millioner kroner av selger. Dette skulle blant annet dekke vann- og råteskader i tilknytning til balkongen, totalrenovering av tre baderom og ny drenering. (…) LES OGSÅ: Klaget på råteskader – må punge ut (…) I likhet med selger påpekte også retten at utbedringskostnadene var satt noe høyt på enkelte av mangelkravene, og landet til slutt på et prisavslag på 969.858 kroner. Partene ble også bedt om å dekke egne kostnader ved saken. Budstikka har vært i kontakt med ekteparet som kjøpte boligen, men de ønsker ikke å kommentere saken. LES OGSÅ:  Funkisbolig med fuktskader og råte gikk 2,1 mill. over takst(…) Ny lovendring for boligsalg De fleste brukte boliger selges med såkalt «som den er»-forbehold. Regjeringen jobber nå med en lovendring for å fjerne dette, slik at selgeren ikke lenger kan avskrive seg ansvaret for boligen på samme måte. Huseiernes Landsforbund tror dette vil kunne føre til færre klager på brukte boliger. – Dette vil motivere selgeren tungt til å beskrive boligen som den er, og til å få en grundig tilstandsrapport fra en takstmann. I tillegg strammer regelverket opp på kjøpersiden også, ved at kjøpere blir tvunget til å lese det dem får av dokumentasjon, sier Forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund. (budstikka.no 27.1.2019).)

- Forsikringsselskap: – Tydelig at mange er sjeldent på hytta. Hver sommer strømmer det inn meldinger om frostskader til norske forsikringsselskap.

(Anm: Forsikringsselskap: – Tydelig at mange er sjeldent på hytta. Hver sommer strømmer det inn meldinger om frostskader til norske forsikringsselskap. I juli 2017 fikk norske forsikringsselskap inn 37 meldinger om vannskader på grunn av frost. I sommermånedene juni, juli og august 2016 kom det totalt inn 180 meldinger om slike skader. (…) På våren og forsommeren når hytta tas i bruk igjen, oppdager hytteeierne vannskadene etter frost. (…) Forsikringsselskapet oppfordrer folk til å bruke teknologi og bekjente for å skaffe seg oversikt over forholdene, hvis man ikke har mulighet til å føre tilsyn med hytta selv. (…) – Det er krav om at boligeiere og hytteeiere skal fjerne tung snø fra taket. Hvis det oppstår skader fordi tung snø har ligget på taket over lang tid, så kan det få konsekvenser for forsikringsoppgjøret, sier Voll. (nrk.no 5.2.2018).)

(Anm: Rekordmange snøskader – mye dekkes ikke av forsikringen. BØ (NRK): Den snørike vinteren har allerede ført til rekordstore forsikringsutbetalinger. Søndag snør det igjen, og denne gangen kan nedbøren bli ekstra tung. (…) Forsikringsbransjen har mottatt nærmere 600 snøtyngdeskader, med en total kostnad på over 30 millioner kroner. Flest skader er det meldt i Oppland, Vest-Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold. (nrk.no 10.3.2018).)

- Nordmenn kjøper bruktbiler for ti milliarder kroner hvert år, uten å skrive kontrakt. (- Det er tall fra NAF og Forbrukerrådet som ligger bak utregningene.)

(Anm: Kjøper bruktbiler for milliarder uten kontrakt. Nordmenn kjøper bruktbiler for ti milliarder kroner hvert år, uten å skrive kontrakt. Tallet sjokkerer bilbransjeforeningen og Forbrukerrådet. Undersøkelser gjennomført av Sparebank 1 viser at nordmenn er dårlige til å bruke kontrakt når de kjøper bruktbil. Hvert år bytter omtrent ti milliarder kroner hender, uten at bilkjøpet er gjort skriftlig. Det er tall fra NAF og Forbrukerrådet som ligger bak utregningene. (nrk.no 17.3.2018).)

Bil skaper mest problemer
aftenposten.no 18.3.2014
Dette hjalp Forbrukerrådet forbrukerne med i fjor.

Sjekk hele listen! (...)

(Anm: Bruk reklamasjonsretten din Fire av fem får helt eller delvis medhold, bare de gidder å klage. (dinside.no 19.4.2014).)

På klagetoppen i ti år
nrk.no 18.2.2014
Bil troner på toppen av statistikken til Forbrukerrådet når det kommer til årlige henvendelser og klager.

«Det er bilen vi nordmenn klager mest på», skrev NRK.no i 2004. Den påstanden er like relevant nå – ti år senere. (...)

Hun tror at tiltaket Statens vegvesen nå legger opp til, at man skal ha bedre kontroll på kilometerstanden på de enkelte bilene, vil være et veldig godt verktøy for forbrukerne. (...)

Kjøpt bil med trimming?
dinside.no 8.9.2013
Ble det ikke opplyst av selger, kan du ha krav på erstatning. (...)

- Få erstatning om selgere på Finn.no trekker seg fra avtalen. Har du sagt du vil selge, må du selge. Mann får 10.000 kroner i erstatning, etter at bilselgeren trakk seg fra avtale på SMS. (- SMS er bindende avtale.)

(Anm: Få erstatning om selgere på Finn.no trekker seg fra avtalen. Har du sagt du vil selge, må du selge. Mann får 10.000 kroner i erstatning, etter at bilselgeren trakk seg fra avtale på SMS. (…) SMS er bindende avtale Akershus-mannen tok med seg saken til Forbrukerrådet, og den gikk videre til Forbrukerklageutvalget. Utvalget består av eksperter på norsk forbrukerrett, som kan hamre bindende vedtak i bordet – også ved konflikter mellom privatpersoner. (dinside.no 6.3.2018).)

- Reklamasjon bruktbil. Slik har Finn.no tatt grep mot klager på bilkjøp. Bruktbil er på klagetoppen hos Forbrukerrådet. (- Reklamasjonsretten er fortsatt fem år fra forhandler (forbruker-kjøpsloven) og to år mellom privatpersoner (kjøpsloven).)

(Anm: Reklamasjon bruktbil. Slik har Finn.no tatt grep mot klager på bilkjøp. Bruktbil er på klagetoppen hos Forbrukerrådet. Slik har Finn.no tenkt å gjøre noe med det. (…) Reklamasjonsretten er den samme Håstein understreker at det ikke er noe nytt med reklamasjonsretten, foruten at Finn.no har valgt å løfte den fram på sine motorsider. Reklamasjonsretten er fortsatt fem år fra forhandler (forbruker-kjøpsloven) og to år mellom privatpersoner (kjøpsloven). Poenget med denne reklamasjons-retten er at selger skal opplyse om alle feil ved produktet som selges. - Om bilen har blitt kjørt oljetom én gang og man bare har fylt på uten å informere om det, så ligger man nok tynt an. (dinside.no 19.11.2017).)

- Dagbøtene er i gang for nesten 100.000 norske bileiere. (- Nå blir det kostbart å kjøre rundt uten forsikring. Gebyret er på 150 kroner, for hver dag. Innført i går – og dette blir fort dyrt.)

(Anm: Dagbøtene er i gang for nesten 100.000 norske bileiere. Nesten 100.000 norske kjøretøy mangler lovpålagt forsikring. Likevel velger eierne å ha dem registrert og mange av dem ruller også rundt på veiene. De som mangler forsikring får nå gebyr for hver eneste dag kjøretøyet er uforsikret. De fleste av disse kjøretøyene er personbiler, og gebyret for personbiler er på 150 kroner i døgnet. (tv2.no 2.3.2018).)

(Anm: Innførte dagbøter - da våknet 51.000 norske bileiere opp. Men fortsatt risikerer mange inkasso og avskilting. (…) Stor risiko Ved nyttår var antallet kjøretøy uten lovpålagt forsikring i Norge 111.000. Nå er det altså nesten halvert, viser ferske tall fra Trafikkforsikringsforeningen. (side2.no 12.3.2018).)

- EU vil kutte den norske klagefristen fra fem til to år. (- Forslaget vil føre til en dramatisk reduksjon av det norske forbrukervernet, og for mange varer vil klageretten kuttes med tre år.)

(Anm: EU vil kutte den norske klagefristen fra fem til to år. EU-kommisjonen ønsker en felles reklamasjonsfrist på to år. Forslaget vil føre til en dramatisk reduksjon av det norske forbrukervernet, og for mange varer vil klageretten kuttes med tre år. (forbrukerradet.no 8.12.2017).)

(Anm: Regjeringen varsler en offensiv forbrukerpolitikk. Den nye regjeringsplattformen inneholder en rekke lovnader som vil styrke forbrukernes stilling, både innenfor boligsalg, digitalisering og offentlig sektor. (forbrukerradet.no 15.1.2018).)

- Etter DNs beregninger kan Telenor sitte igjen med over 330 millioner kroner i året fra papirfakturagebyrer.

(Anm: Etter DNs beregninger kan Telenor sitte igjen med over 330 millioner kroner i året fra papirfakturagebyrer. Her er en faktura fra Telenors Canal Digital med gebyr på 59 kroner. Drar inn flere hundre millioner på papirfakturagebyr: – En skikkelig melkeku for bedriftene (dn.no 12.9.2018).)

– Krever at leiebilbransjen rydder opp. (- Du kan lese mer om hva du bør tenke på ved henting og avlevering av leiebil på Forbruker Europa sine nettsider.)

(Anm: Krever at leiebilbransjen rydder opp. Forsikringene du tilbys når du leier bil, er villedende og det er umulig å finne totalpris ved bestilling, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet. – Nå må leiebilbransjen rydde opp, krever forbrukerdirektør Randi Flesland. (…) Du kan lese mer om hva du bør tenke på ved henting og avlevering av leiebil på Forbruker Europa sine nettsider. (forbrukerradet.no 24.6.2018).)

- Leiebil. Gå alltid over leiebilen og les kontrakten før du kjører avgårde. (- Hvis du returnerer bilen utenfor bilutleiefirmaets åpningstid, bør du ta bilder av bilen som en bekreftelse på at den ble returnert i god stand. Dette er din eneste dokumentasjon – sørg derfor for at bildene har tilstrekkelig kvalitet, og at man kan se at bilen er skadefri.)

(Anm: Leiebil. Gå alltid over leiebilen og les kontrakten før du kjører avgårde. Sjekk også hva forsikringen dekker om noe skulle gå galt. Før du leier bil Merk deg at prisene som angis på nettet ofte bare inneholder det grunnleggende. Derfor bør du sjekke hva som er inkludert i det endelige tilbudet, og hva som ikke er det. (…) Når du henter leiebilen Du bør gå over bilen sammen med utleier ved overtakelse, for å se at bilen ikke har skader. Da unngår du å få skylden for eventuelle skader påført av forrige leier når du leverer inn bilen. Sørg for at eventuelle skader er angitt i skadeloggen. Noter kilometerstand ved utleie og innlevering. Da unngår du tvister med tanke på faktisk kjørelengde. (…) Hvis du returnerer bilen utenfor bilutleiefirmaets åpningstid, bør du ta bilder av bilen som en bekreftelse på at den ble returnert i god stand. Dette er din eneste dokumentasjon – sørg derfor for at bildene har tilstrekkelig kvalitet, og at man kan se at bilen er skadefri. (forbrukereuropa.no 2018).)

- KOMMUNENE TAR UT MILLIARDUTBYTTE: – Nettleien er en skjult ekstraskatt.  (- Bare i 2016 tok disse eierne ut 1,3 milliarder kroner i utbytte. Nettleie forbrukerne har betalt inn, blir altså ikke brukt til vedlikehold av strømnettet, men går til andre formål i kommunene.)

(Anm: KOMMUNENE TAR UT MILLIARDUTBYTTE: – Nettleien er en skjult ekstraskatt. Kommunene tar milliardutbytte fra nettselskapene, mens strømnettet forfaller. Regningen blir sendt tilbake til deg takket være de nye, smarte strømmålerne. Strømnettet i Norge er i forfall, og har blitt forsømt i årevis. Deler av nettet er fra 40- og 50-tallet og må skiftes ut. Etterslepet på vedlikeholdet er på svimlende 140 milliarder kroner. Det skal betales i løpet av ti år, og det er forbrukerne som får regningen. (…) Gjennomgangen viser at kommunene tar utbytte i selskapene, og utbyttene blir større og større fra år til år. Bare i 2016 tok disse eierne ut 1,3 milliarder kroner i utbytte. Nettleie forbrukerne har betalt inn, blir altså ikke brukt til vedlikehold av strømnettet, men går til andre formål i kommunene. (…) – Klart dette er en ekstra skatt. Den er bare skjult, sier han og heiser på skuldrene. (tv2.no 18.2.2018).)

- Mens du må betale rekordhøy strømpris, selger strømselskapene strømmen til utlandet. Utenlandskablene går på høygir.

(Anm: Mens du må betale rekordhøy strømpris, selger strømselskapene strømmen til utlandet. Utenlandskablene går på høygir. Mandag kunne Nettavisen melde at strømmen i Norge er på rekordhøye nivåer på grunn av sprengkulda. Prisene er omtrent det dobbelte av hva det var i 2016 på samme tid, og prisene er på det høyeste på 13 måneder. Dette skjer samtidig som SSB mandag kunne melde at strømprisen i 2017 i snitt hadde økt med 9 prosent. Les også: Sprengkulda gir skyhøye strømpriser. (nettavisen.no 27.2.2018).)

(Anm: Diagram magasinfyllingen - hele Norge (vannmagasinfylling.nve.no).)

- Frp-ere vil ha avgiftskutt, Krever at Siv kutter i strømprisen. (- I 2009 ga avgiften nær 6,8 milliarder kroner til statskassa, i 2015 var summen 8,5 milliarder og i fjor hele 10,9 milliarder kroner.)

(Anm: Frp-ere vil ha avgiftskutt, Krever at Siv kutter i strømprisen. Høyere rente og dyrere strøm går utover vanlige folk, mener Fremskrittspartiet på Stortinget. Nå ber de sjefen kutte i avgiftene. 10,9 milliarder. Statens inntekter fra el-avgiften har økt hvert år fra 2009, med et mindre unntak for 2012. Kraftigst har veksten vært de siste åra. I 2009 ga avgiften nær 6,8 milliarder kroner til statskassa, i 2015 var summen 8,5 milliarder og i fjor hele 10,9 milliarder kroner. (…) Venter dyrere strøm En familie som bruker om lag 16 000 kWh i året vil bruke rundt 19 500 kroner på strøm og nettleie i år. Av dette utgjør forbruksavgiften omkring 3 300 kroner eller 17 prosent. (dagbladet.no 6.10.2018).)

- Må dekke store investeringer: Statnett krever mer nettleie. (- Dyrere for industrien Statnett har vedtatt å kutte rabatten for kraftkrevende industri, som i dag kan få opptil 90 prosent reduksjon i sine tariffer i sentralnettet. Nå blir dette redusert til 75 prosent for 2019, og videre til 60 prosent i 2020 og 45 prosent i 2021. (- Norsk Hydro har tidligere advart mot et slikt grep, som kan gi en betydelig ekstraregning for konkurranseutsatt industri.)

(Anm: Må dekke store investeringer: Statnett krever mer nettleie. (…) Nå har Statnetts styre vedtatt å øke tariffen i nettverket med ni prosent for 2019, noe som også fører til at brukerne av sentralnettet må betale mer i nettleie. (…) Dyrere for industrien Statnett har vedtatt å kutte rabatten for kraftkrevende industri, som i dag kan få opptil 90 prosent reduksjon i sine tariffer i sentralnettet. Nå blir dette redusert til 75 prosent for 2019, og videre til 60 prosent i 2020 og 45 prosent i 2021. Det betyr at kraftkrevende industri må dele mer av regningen. Norsk Hydro har tidligere advart mot et slikt grep, som kan gi en betydelig ekstraregning for konkurranseutsatt industri. – Grunnen til at vi gjør disse endringene, er at forskjellen mellom kundene med høyest rabatt og andre kunder ellers ville ha økt betydelig, sier konserndirektør Knut Hundhammer i Statnett. (e24.no 2.10.2018).)

- Solgte strøm til utlandet for 28 øre kWh i vinter. Nå kan Norge bli nødt til å importere for 60 øre kWh. (- Bjørn Rasmus Dahl, leder for spotsalg i Statkraft, forklarer den høye eksporten i vinter med at det var mye snø i fjellet og godt med vann i magasinene.)

(Anm: Solgte strøm til utlandet for 28 øre kWh i vinter. Nå kan Norge bli nødt til å importere for 60 øre kWh. Da strømprisen var 28 øre pr. kilowattime i begynnelsen av året, ble det eksportert 30 prosent mer strøm enn i fjor. (…) Lite vann i magasinene har gitt rekordhøye sommerpriser på strøm. Strømmen koster i dag mer enn det den kostet under sprengkulden i vinter. Tall Aftenposten har innhentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), viser at Norge eksporterte 30 prosent mer strøm i januar og februar i år enn i samme periode i fjor. (…) Mye vann i vinter Bjørn Rasmus Dahl, leder for spotsalg i Statkraft, forklarer den høye eksporten i vinter med at det var mye snø i fjellet og godt med vann i magasinene. – Ved å spare mye på vannet i en slik situasjon ville risikoen for overløp og dermed vårflom bli større, sier Dahl. – Kunne dere ha gjort noe i vinter for å unngå dagens situasjon med høye priser på strøm? (aftenposten.no 1.8.2018).)

(Anm: Diagram magasinfyllingen - hele Norge (vannmagasinfylling.nve.no).)

–  Statssekretær vil ha ny vannlov etter ekstremtørken. Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- miljødepartementet er bekymret over ekstremtørken og vil ha på plass en ny sektorovergripende lov om vanntjenestene.

(Anm: Statssekretær vil ha ny vannlov etter ekstremtørken. Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- miljødepartementet er bekymret over ekstremtørken og vil ha på plass en ny sektorovergripende lov om vanntjenestene. (…) Bransjeorganisasjonen Norsk Vann har lenge tatt til orde for en ny vanntjenestelov og har på bakgrunn av den ekstremt tørre sommeren etterlyst tiltak. (dagsavisen.no 7.8.2018).)

- Svein Roar Brunborg: Kraftprodusentene okker seg over at de må finansiere Einar Aas' tap. Kanskje bør de okke seg litt mer lavmælt.

(Anm: Må ta tak i kraftmarkedets svakheter. Organiseringen i kraftmarkedet har mange svakheter. Det er på tide med en bred gjennomgåelse. ​​Normalt skvulper verdier for mellom ti og 20 milliarder kroner i vannkraftens magasiner. Svein Roar Brunborg: Kraftprodusentene okker seg over at de må finansiere Einar Aas' tap. Kanskje bør de okke seg litt mer lavmælt. (dn.no 24.9.2018).)

- Bonde får 30 øre for solstrøm, må kjøpe for 90 øre. (- Bedre i Sverige og Danmark.) (- Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten.)

(Anm: Bonde får 30 øre for solstrøm, må kjøpe for 90 øre. Med solpaneler på låvetaket må Ole Albert Bøhn betale tre ganger så mye for strømmen han kjøper av Hafslund, som den han selger. Urimelig, mener han. (…) Bedre i Sverige og Danmark Hadde gården hans ligget i Sverige, Danmark eller Tyskland, ville Bøhn kommet bedre ut. I Danmark og Tyskland får plusskunder mer for strømmen enn markedsprisen, mens i Sverige gis de et skattefradrag. På gården et par mil fra Gardermoen må Bøhn i tillegg til kraftprisen betale nettleie, elavgift, enovaavgift og moms på strøm han kjøper. – Nå får jeg rundt 30 øre per kilowattime hvis jeg selger til Hafslund på dagtid. På natten produserer jeg ikke strøm, og da må jeg betale rundt 90 øre inklusive nettleie og avgifter. Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten. (dn.no 22.7.2018).)

- Norske bitcoinutvinnere får lettelser i elavgiften. (Norsk bitcoin-selskap bruker like mye strøm som hele Mandal kommune – sparer 28 mill. i året på redusert avgift «Svært betenkelig», sier Skatt vest.)

(Anm: Norske bitcoinutvinnere får lettelser i elavgiften Tidligere statssekretær og finanspolitisk talsperson i Frp, Gjermund Hagesæter (helt i enden), er talsperson og med på eiersiden i Kryptovault-systemet, som leier ut datasenterkapasitet til bitcoinutvinnere. Norsk bitcoin-selskap bruker like mye strøm som hele Mandal kommune – sparer 28 mill. i året på redusert avgift «Svært betenkelig», sier Skatt vest. (dn.no 30.7.2018).)

(Anm: LO om bitcoin: – En del nye næringer som vokser frem er på steinaldernivå. LO-sekretær Are Tomasgard vil gå sammen med forbundene og se nærmere på hvilke utfordringer bitcoinselskaper kan gi. (dn.no 2.8.2018).)

(Anm: Nå er strømprisene historisk høye. Prisen på strøm er på et historisk høyt nivå, ifølge SSB. Økningen bidrar i stor grad til å trekke den generelle prisveksten oppover. (aftenposten.no 10.7.2018).)

- Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. (- Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta.)

(Anm: Økokrim ønsker skjerpet regelverk: Nær halvparten av all krypto-handel kobles til kriminalitet. I september må tre nordmenn møte i retten for å ha solgt narkotika for millioner av kroner, i hovedsak betalt med Bitcoin. Nå ønsker Økokrim å skjerpe regelverket for kryptovaluta. Nær halvparten av alle transaksjoner som gjennomføres med Bitcoin og annen kryptovaluta er knyttet til ulovlig virksomhet. Økokrim mener kryptovaluta utgjør en økende trussel fordi mange kriminelle benytter dette som betalingsmiddel. – Kryptovaluta er godt egnet til å finansiere kriminell aktivitet og hvitvasking av kriminelt utbytte. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med Bitcoin kunne kobles til ulovligheter, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea til TV 2. Ifølge den internasjonal studien som Schea refererer til, knyttes omlag 72 milliarder dollar til illegal virksomhet som betales via Bitcoin og annen kryptovaluta. (tv2.no 19.9.2018).)

- En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. (- Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet.)

(Anm: – Kan gjøre det lettere for politiet å finne bevis. Bruken av digitale betalingsløsninger blant kriminelle øker. Det er bra for Økokrim. (…) Bruken av kryptovaluta øker. I sin trusselvurdering for 2018 trekker Økokrim også frem bruk av kryptovaluta til å finansiere kriminell aktivitet. En studie viser at omtrent en fjerdedel av brukerne, og nesten halvparten av transaksjonene med bitcoin, kunne kobles til ulovligheter, ifølge rapporten fra politiorganet. Den samme studien estimerer at illegal aktivitet for omtrent 72 milliarder dollar hvert år betales via bitcoin. Økokrim tror kriminelle sannsynligvis vil velge andre kryptovalutaer som er mindre sporbare enn bitcoin i fremtiden. Fremvekst av kryptovalutaer og vekslingstjenester knyttet til virtuelle valutaer er også trukket frem av Finanstilsynet som en risiko, i tilsynets oppdaterte versjon av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisikoen som rapporteringspliktige utsettes for. (e24.no 8.6.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

- I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta.

(Anm: I bakvendtland kan alt gå an. Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta. Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett. Kryptovaluta, eller bitcoin om man vil, er fortsatt et ukjent begrep for de fleste. Like fullt har staten bestemt at dette er en form for digital pengeproduksjon det er verdt å satse på. (nrk.no 2.9.2018).)

- Bitcoin kan rasere velferdsstaten. En kryptovaluta gjør det enklere å risikofritt snyte på skatten, droppe å betale moms eller ta del i korrupsjon. Derfor skal vi frykte anonyme betalingsmidler som Bitcoin.

(Anm: Bitcoin kan rasere velferdsstaten. En kryptovaluta gjør det enklere å risikofritt snyte på skatten, droppe å betale moms eller ta del i korrupsjon. Derfor skal vi frykte anonyme betalingsmidler som Bitcoin. «Bitcoin is a «fraud» that should only be invested in by murderers, drug dealers and people living in North Korea, Ecuador and Venezuela». Sitatet er fra Jamie Dimon, sjef for investeringsbanken JPMorgan. Nesten alle pengene våre er digitale. Når du drar kortet, vippser eller betaler i nettbanken, er det med digitale penger. Disse pengene er dessuten bokført av aktører som er under tilsyn av bl.a. Skatteetaten og Finanstilsynet. (nrk.no 20.9.2017).)

- Skatteetaten vil fange krypto-syndere. Skatteetaten leter etter unge folk for å ta skattesnyltere som har tjent seg rike på kryptovaluta. Mange nordmenn har tjent gode penger på bitcoin og annen kryptovaluta den siste tiden. Skatteetaten tar nå grep for å være sikker på at alle får rapportert inn potensiell gevinst.

(Anm: Skatteetaten vil fange krypto-syndere. Skatteetaten leter etter unge folk for å ta skattesnyltere som har tjent seg rike på kryptovaluta. Mange nordmenn har tjent gode penger på bitcoin og annen kryptovaluta den siste tiden. Skatteetaten tar nå grep for å være sikker på at alle får rapportert inn potensiell gevinst. – For tiden er en god del transaksjoner med kryptovaluta i omløp. Det kan være utfordrende å spore transaksjonene til opphavsmannen når en opphavsmann sprer transaksjonene over flere digitale lommebøker, sier IT-arkitekt i Skatteetaten, Nader Aeinehchi. Derfor søker nå etaten etter unge kryptoentusiaster for å bygge et verktøy som kan fange opp alle transaksjoner, uansett hvor godt nordmenn prøver å skjule det. (…) Han forklarer at internasjonale plattformer som lar deg handle ulike kryptovalutaer er spesielt utfordrende for skatteinnkrevere. – Det er nesten umulig å holde styr på hver enkelt handel i disse plattformene. Dette er problematisk. Plattformene har dårlig sporing av handler og oversikt over egne handler, sier Schuil. (e24.no 28.1.2018).)

- Tror strømprisen vil øke tretti prosent. Strømprisen kan øke 30 prosent i annet halvår, sammenliknet med første.

(Anm: Tror strømprisen vil øke tretti prosent. Strømprisen kan øke 30 prosent i annet halvår, sammenliknet med første. Det viser nye prognoser. Slår de til, øker årets strømregning til en vanlig husstand med over 4200 kroner, i forhold til fjoråret. (…) USIKKERT: – Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen fremover. Det må tas høyde for at den tørre værtypen kan vedvare, sier statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) i Olje- og energidepartementet. (nrk.no 25.7.2018).)

- Rekordhøye strømpriser: Torsdag koster strømmen over 3 kroner.

(Anm: Rekordhøye strømpriser: Torsdag koster strømmen over 3 kroner. (…) Årsaken er kaldt vær - Det er ingen spesielle årsaker til de høye prisene utover at det er kaldt og forbruket har gått opp, sier kommunikasjonsdirektør Stina Johansen i strømbørsen Nordpool til Nettavisen. (nettavisen.no 1.3.2018).)

- Dyrere strøm enn i vinter. For tre år siden kostet strømmen i gjennomsnitt 6,8 øre pr. kWh. I juli i år ligger prisen på 52 øre. Selv under sprengkulden i februar var prisen lavere.

(Anm: Wasim Riaz. Dyrere strøm enn i vinter. For tre år siden kostet strømmen i gjennomsnitt 6,8 øre pr. kWh. I juli i år ligger prisen på 52 øre. Selv under sprengkulden i februar var prisen lavere. (…) For tre år siden kostet strømmen i snitt 6,7 pr. kWh. På toppen av strømprisen, kommer nettleie og andre avgifter til staten og strømselskapet. Derfor blir prisen kundene må betale nå nesten én krone for én kWh. (…) Jeg tror ikke at vi noen gang har hatt en så høy pris i juli som vi har i juli i år, sier Anton Eliston, seksjonssjef i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). (aftenposten.no 23.7.2018).)

- Sjefen i Energi Norge ber om kutt i avgifter på strøm. Energi Norge mener Stortingsflertallet har brukt årene med lave strømpriser til å øke el-avgiften du betaler over strømregningen.

(Anm: Sjefen i Energi Norge ber om kutt i avgifter på strøm. Energi Norge mener Stortingsflertallet har brukt årene med lave strømpriser til å øke el-avgiften du betaler over strømregningen. Den må ned, mener kraftbransjen. 35 prosent av strømregningen er avgifter til staten. (nrk.no 25.7.2018).)

- Strømprisene løftet KPI. Konsumprisindeksen (KPI) steg 2,6 prosent fra juni 2017 til juni 2018, mens KPI-JAE steg 1,1 prosent i samme periode.

(Anm: Strømprisene løftet KPI. Konsumprisindeksen (KPI) steg 2,6 prosent fra juni 2017 til juni 2018, mens KPI-JAE steg 1,1 prosent i samme periode. Økningen har sammenheng med de høyere strømprisene. Fra mai til juni 2018 gikk KPI opp 0,6 prosent, mens KPI-JAE gikk opp 0,4 prosent. (ssb.no 10.7.2018).)

– Regjeringen forsvarer prishopp på strøm. (– Vi må huske på at elavgiften finansierer velferdsgoder vi alle ønsker oss, svarer statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet på kritikken.)

(Anm: Regjeringen forsvarer prishopp på strøm. Staten har økt strømavgiftene kraftig de siste årene. – Vi må huske på at elavgiften finansierer velferdsgoder vi alle ønsker oss, svarer statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet på kritikken. (…) Etter avgiftsøkningene utgjør nå avgiftene som staten tar inn, hele 40 prosent av strømregningen din, viser tall VG har fått fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). (nrk.no 1.3.2018).)

(Anm: Ap bør be til Gud om lave strømpriser også i årene framover. Acer kan innlede en ny EU-kamp som forener populismens viktigste skillelinjer til en; nasjonal/global, sentrum/periferi og elite/folkevilje (nettavisen.no 27.3.2018).)

(Anm: FAKTISK HELT FEIL, RASMUS HANSSON. «Ingen i norsk miljø­bevegelse er mot [Acer]». MDG-politikeren legger seg flat. (dagbladet.no 3.4.2018).)

- Bonde får 30 øre for solstrøm, må kjøpe for 90 øre. (- Bedre i Sverige og Danmark.) (- Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten.)

(Anm: Bonde får 30 øre for solstrøm, må kjøpe for 90 øre. Med solpaneler på låvetaket må Ole Albert Bøhn betale tre ganger så mye for strømmen han kjøper av Hafslund, som den han selger. Urimelig, mener han. (…) Bedre i Sverige og Danmark Hadde gården hans ligget i Sverige, Danmark eller Tyskland, ville Bøhn kommet bedre ut. I Danmark og Tyskland får plusskunder mer for strømmen enn markedsprisen, mens i Sverige gis de et skattefradrag. På gården et par mil fra Gardermoen må Bøhn i tillegg til kraftprisen betale nettleie, elavgift, enovaavgift og moms på strøm han kjøper. – Nå får jeg rundt 30 øre per kilowattime hvis jeg selger til Hafslund på dagtid. På natten produserer jeg ikke strøm, og da må jeg betale rundt 90 øre inklusive nettleie og avgifter. Det er for dårlig. Det burde ligge en gulrot i systemet som motiverer og gir en bedre pris for overskuddsstrømmen, sier den ferske strømprodusenten. (dn.no 22.7.2018).)

- Nå kan solceller på taket gi bedre rente enn banken. Dyrere strøm og billigere solceller gjør nå solkraft vesentlig mer lønnsomt enn før.

(Anm: Nå kan solceller på taket gi bedre rente enn banken. Dyrere strøm og billigere solceller gjør nå solkraft vesentlig mer lønnsomt enn før. Ola Ødegårds strømregning for mai endte på 550 kroner i inntekt. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Med disse lovendringer blir strøm og nettleie svinedyrt. (- EU sin interesse EU ønsker å lage en felles europeisk kraftunion.)

(Anm: Med disse lovendringer blir strøm og nettleie svinedyrt. Stortinget skal om fire uker, 22. mars 2018, behandle et forslag til endring i naturgassloven og energiloven og vedta samtykke til EU sin tredje energimarkedspakke. I korthet er det et spørsmål om Norge skal overføre sin nasjonale bestemmelsesrett over våre energi- og gasskraftressurser til et nyopprettet EU organ som heter ACER. EU sin interesse EU ønsker å lage en felles europeisk kraftunion. Det er bakgrunnen for forslagene. Det ligger i det at EU har et ønske om å føre en annen politikk enn Norge på dette område med bl.a. like priser på strøm og nettleie. På det europeiske kontinentet er kraft- og nettleieprisene vesentlig høyere enn her hjemme, slik at forslaget i realiteten innebærer økte priser på det norske markedet. Imidlertid får ikke EU til dette uten at også de kan få lov til å bestemme over våre energikilder.(advokatstensland.blogg.no 19.2.2018).)

(Anm: EU sier nei til mer Acer-makt. EUs energibyrå får ikke makten kommisjonen ønsket seg. Medlemslandene i EU setter nå ned foten. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Støres harde linje i Acer-saken vekker uro i Ap. Ap-leder Jonas Gahr Støre er på kollisjonskurs med LO, halve stortingsgruppa, en lang rekke fylkeslag og ordførere i Acer-striden.

(Anm: Støres harde linje i Acer-saken vekker uro i Ap. Ap-leder Jonas Gahr Støre er på kollisjonskurs med LO, halve stortingsgruppa, en lang rekke fylkeslag og ordførere i Acer-striden. Det vekker bekymring internt. – Det har ikke stått på advarsler, men han har valgt å kjøre på, sier en sentral kilde i partiet til NTB. Da Aps stortingsgruppe i skyggen av Listhaugs avgang tirsdag morgen skulle ta endelig stilling til spørsmålet, ble det klart for alle og enhver hvor splittet partiet er. Kravet om utsettelse ble avvist, men med svært knapp margin. Stemmetallet var 26–22 eller 25-21, alt etter hvem du spør. En av dem som stemte imot var tidligere nestleder Trond Giske. – Etter mitt syn er energipolitikken et område hvor vi har viktige nasjonale interesser å ivareta, og hvor en energiunion i EU kan passe dårlig for oss. Derfor stemte jeg mot å gå inn i dette, og at vi avventer og ser hvordan energiunionen blir, skriver han i en tekstmelding til Trønder-Avisa. HVA ER ACER? Her kan du lære alt om vårens heteste EU-sak(aftenposten.no 21.3.2018).)

(Anm: Nei til EU vil ta Acer-saken til retten. Nei til EU sier de vurderer å saksøke Stortinget som følge av feilbehandling av saken om norsk tilslutning til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Erna Solberg: – Vi må lære oss å slåss for EØS. (- Solberg tror tilhengerne av norsk tilslutning til Acer undervurderte den politiske sprengkraften i saken. Det førte til at motstanderne fikk stort spillerom. – Vi gikk kanskje ikke så høyt på banen med informasjon. Vi lot neisiden dominere på det jeg mener er feilaktige premisser om hva denne saken dreide seg om, sier Solberg.)

(Anm: Erna Solberg: – Vi må lære oss å slåss for EØS. Statsminister Erna Solberg mener EØS-avtalens tilhengere har vært for dårlige til å forsvare den. (…) Undervurderte Acer-debatten. Det er den opprivende debatten om EUs energibyrå Acer som er bakteppet for advarselen. Solberg tror tilhengerne av norsk tilslutning til Acer undervurderte den politiske sprengkraften i saken. Det førte til at motstanderne fikk stort spillerom. – Vi gikk kanskje ikke så høyt på banen med informasjon. Vi lot neisiden dominere på det jeg mener er feilaktige premisser om hva denne saken dreide seg om, sier Solberg. Les også: Støre ber velgerne stole på Ap i Acer-saken. (dn.no 30.3.2018).)

- Petter Stordalen laster opp i Fjordkraft. Hotelleier Petter Stordalen satser rundt 37 millioner kroner på krafttilbyderen Fjordkraft, mens investor Øystein Stray Spetalen etter kort tid kvitter seg med en svær aksjepost i samme selskap.

(Anm: Petter Stordalen laster opp i Fjordkraft. Hotelleier Petter Stordalen satser rundt 37 millioner kroner på krafttilbyderen Fjordkraft, mens investor Øystein Stray Spetalen etter kort tid kvitter seg med en svær aksjepost i samme selskap. For rundt to uker siden solgte eierne av Fjordkraft aksjer for 1,2 milliarder kroner i forbindelse med at krafttilbyderen gikk på Oslo Børs. Flere profilerte investorer kjøpte aksjer, med John Fredriksen i front. Skipsrederen ssatset 93 millioner kroner på aksjer i kraftselskapet. (dn.no 4.4.2018).)

- Kringkastingsrådet har mottatt 518 klager på dekningen av Acer-saken. Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken.

(Anm: Kringkastingsrådet har mottatt 518 klager på dekningen av Acer-saken. Flere Acer-motstandere reagerer på det de mener er NRK og andre mediers manglende dekning av Acer-saken. – Vi hadde en markering i går, og det var ikke noe å finne på NRK etterpå. Det var heller ikke noe i VG, Dagbladet eller Aftenposten. Det ble selvfølgelig overskygget av Listhaug-saken, men de burde finne noe plass til denne viktige saken, sier Joachim Jarlev til Nationen. Jarlev, som er medlem av Stopp Acer, viser til en demonstrasjon utenfor Stortinget mandag der det ble protestert mot norsk tilslutning til EUs tredje energipakke og energibyrået Acer. Jarlev sier til avisen at han på lik linje med over 500 andre kommer til å sende inn klage til Kringkastingsrådet. Han mener NRK som allmennkringkaster har et ansvar for å dekke saken i større grad. Nyhetsdirektør i NRK, Alexandra Beverfjord, sier til Nationen at NRK har dekket Acer-saken og vil fortsette å gjøre dette. (journalisten.no 21.3.2018).)

- Duell: Billig mot dyr TV. (- Mer flytende bevegelser Legg også merke til at det i spesifikasjonene står at Samsung har et 100 Hz panel, der LG har 50. Enkelt forklart betyr dette at bildet oppfriskes oftere med nye bildedata på Samsungen.)

(Anm: Test av TV: Samsung UE55MU8005 mot LG 55UJ635V. Duell: Billig mot dyr TV. Er det egentlig så stor forskjell på en billig TV i forhold til en som koster mer enn det dobbelte? Vi har sjekket ut to modeller som begge fås til svært gode priser på Black Friday. (…) Mer flytende bevegelser Legg også merke til at det i spesifikasjonene står at Samsung har et 100 Hz panel, der LG har 50. Enkelt forklart betyr dette at bildet oppfriskes oftere med nye bildedata på Samsungen. Forskjellene er tydeligere i situasjoner med mange glidende bevegelser, for eksempel når kameraet svever over et landskap i et naturprogram. Det blir rett og slett mye mindre hakking i bevegelsene på Samsung enn på LG. (dinside.no 20.12.2017).)

– Det blir færre kunder, men inntektene vokser videre: RiksTV omsatte for 1,3 milliarder kroner i fjor.

(Anm: Det blir færre kunder, men inntektene vokser videre: RiksTV omsatte for 1,3 milliarder kroner i fjor. - Kundene liker tjenestene våre, og de blir stadig mer fornøyde, sier toppsjef Jérôme Franck-Sætervoll. RiksTV fortsetter å vokse, og økte omsetningen med snaue 80 millioner kroner fra 2016 til 2017. Det skriver selskapet i en resultatmelding fredag formiddag. Omsetningen til TV-distributøren landet på 1,299 milliarder kroner i 2017, mot 1,220 i 2016. (…) Antall betalende kunder var ved utgangen av 2017 på 263.470, mot 270.100 på tilsvarende tidspunkt i 2016. I fjerde kvartal 2017 var abonnementsmassen helt stabil, melder selskapet. (medier24.no 11.5.2018).)

- Kun fire bilmerker dekker rustede bremseskiver. (- Jo hardere du bremser, jo større sjanse er det for at også rusten på bakbremsene slites bort. Harde oppbremsinger er derfor et godt våpen mot rustne bremseskiver. Vær nøye med at nedbremsingene gjøres under trygge omstendigheter.)

(Anm: Kun fire bilmerker dekker rustede bremseskiver. Tvinges til å bytte før de er utslitt I likhet med eksempelvis bremseklosser og dekk, er bremseskiver åpenbare slitedeler. Utslitte slitedeler dekkes verken av garanti eller reklamasjon og må derfor dekkes av eier. (…) Bruk bremsene Når bremsene brukes, vil bremseklossene fjerne rust fra bremseskivene. Jo oftere og hardere bremsene brukes, jo mindre rust vil få mulighet til å «sette seg». Jo hardere du bremser, jo større sjanse er det for at også rusten på bakbremsene slites bort. Harde oppbremsinger er derfor et godt våpen mot rustne bremseskiver. Vær nøye med at nedbremsingene gjøres under trygge omstendigheter. Når du bremser, blir bremseskivene varme. Dermed vil de også tørke. Gjennomfør derfor gjerne noen ekstra nedbremsinger før bilen skal parkeres. Dette gjelder spesielt når du har kjørt på saltet veg, men også når du har kjørt på vått føre. Dette er ekstra viktig om du vet at det vil bli lenge til neste kjøretur. Er bremsene tørre når du parkerer, reduseres risikoen for rustdannelse kraftig. (forbrukerradet.no 7.2.2018).)

- Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. (- Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt.)

(Anm: Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. Dette må du se opp for når du sjekker inn på hotellrommet. (…) Det ble en kostbar opplevelse for den uheldige familien som måtte ha full skadedyr-renovering av boligen sin. Sluttregningen endte på 90 000 kroner. (…) Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt. Risikolandene. – Sverige, England, USA og Øst-Europa peker seg ut som land med mest veggedyr, men problemet er også økende i Norge, sier Stein Norstein, skadesjef Anticimex. Men Norgesferien kan også by på trøbbel. – Vi har tilfeller der folk har fått med seg veggedyr hjem etter hotellopphold i Norge, sier Jan Arild Kjeldsberg. – Veggedyrproblemet som er økende i Norge, har nok også sammenheng med økt reisevirksomhet. Det har blitt større bevissthet rundt problemet, og vi synes det er positivt at folk gjør tiltak, sier Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring og If. (dagbladet.no 19.8.2017).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Disse forbrukerrettighetene har du med i kofferten din.

(Anm: Disse forbrukerrettighetene har du med i kofferten din. Skal du reise ut av landet, er det greit å vite hva du har rett på hvis uhellet er ute. Vi har laget en oversikt. (forbrukerradet.no 22.6.2018).)

– 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

- Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund.

(Anm: Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund. Tall fra folke- og boligtellingen fra SSB for 2016 viser at det var 894 126 enpersonshusholdninger her til lands i fjor. Dette betyr at 38 prosent av alle innbyggerne i Norge bodde alene. Til sammenligning viser tall fra Eurostat at andelen aleneboende i Europa lå på 33,4 prosent i samme periode. Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, mener at dette er bekymringsfulle tall med tanke på hvilken boligmasse som bygges her til lands. (aftenposten.no 15.8.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

- Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes.

(Anm: Kunnskapen om prisdriverne i boligmarkedet må økes. (…) NEF har ikke avfeid investorene som irrelevante for prisdannelsen. Tvert i mot har vi i skattedebatten argumentert for et skarpere skattemessig skille mellom primærbolig og sekundærbolig, til fordel for de som er i markedet for boformål. Politiske og kommersielle aktører trenger et bedre beslutningsgrunnlag for å dempe de farlige svingningene i boligmarkedet. (e24.no 9.8.2017)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

– Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad) (- Protector forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. (– Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat.)

(Anm: Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad (…) Utbedringskostnadene ble kalkulert til 283.820 kroner, men Protector Forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat. Dersom du har oppdaget en feil ved boligen du har kjøpt, har eierskifteforsikringsselskapene til nå brukt prosentberegninger for å avgjøre om feilen er vesentlig nok til at du kan få erstatning. I en fersk dom tar Høyesterett avstand fra disse satsene. – Mangelsvurderingen beror på en helhetsvurdering. Hvordan du velger å regne på kalkulatoren skal i hvert fall ikke avgjøre om det foreligger et vesentlig avvik eller ikke, sier advokat Johan G. Bernander i Help-advokatene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) (cdc.gov).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

– Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning. (– Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus.)

Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning
forbrukerradet.no 14.3.2017
Kjøp av bolig er livets viktigste handel og angrerett finnes ikke. En kvalitativ undersøkelse Forbrukerrådet har gjort om eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring og effektene for forbrukerne, viser at risikoen i bolighandelen er svært skjevdelt

Boligselgerne har tilnærmet null økonomisk risiko så lenge de tegner en eierskifteforsikring, viser rapporten. Selv om en boligselger bevisst skjuler alvorlige feil, har selger sjelden noe å frykte. Eierskifteselskapene går nemlig svært sjelden| på selger for å dekke tapet sitt i ettertid. I den grad selskapene retter krav mot andre for de utbetalingene de må gjøre, så rettes kravene mot takstmannen og takstmannens ansvarsforsikring, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Boligkjøperen har derimot en betydelig risiko. Terskelen for å nå fram med krav er hevet, eierskifteforsikringsselskapene er dyktige til å avvise krav, og boligkjøperen kan heller ikke være trygg for å få hjelp fra egen boligkjøperforsikring, legger hun til.

I dag kan selgeren kjøpe en eierskifteforsikring for sitt selgeransvar, og kjøperen kan velge en boligkjøperforsikring som er ment å dekke utgifter til advokater og eksperter hvis kjøperen må gå til sak mot selgerens forsikringsselskap. Bolighandelen som sådan, er egentlig ikke forsikret i Norge, men partene forsikrer seg mot hverandre. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Nå kan det bli boligkjøperne som velger eierskifteforsikring.

(Anm: Nå kan det bli boligkjøperne som velger eierskifteforsikring. Konserndirektør Morten Thorsrud i If mener det er på høy tid med en gjennomgåelse av forsikringsordningene ved bolighandel. – Dagens marked fungerer ikke godt ut ifra et risikoperspektiv, hverken for kjøper eller selger, sier Thorsrud. Nesten én av ti klager etter boligkjøp, men få når frem. Nå vil Stortinget undersøke om det er kjøperen som skal velge eierskifteforsikring. (dn.no 23.6.2017).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Utrygge nordmenn på bolig jakt. Å skaffe deg tak over hodet, er en av de viktigste tingene du gjør som forbruker. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse om forbrukerens stilling i bolighandelen, som viser at forbruker er i en sårbar posisjon. (forbrukerradet.no 15.3.2017).)

(Anm: – Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus. Tore Kandahl følte seg rettsløs i kampen mot selgers forsikringsselskap, etter å ha kjøpt et hus som ble stadig skjevere. Han er ikke alene, sier Forbrukerrådet. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: UNDERSØKELSE Rapport om Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer. Rapporten presenterer bolighandelen, ansvarsforholdene, forsikringsordningene og reklamasjonsreglene fra et mangfold av helt ulike perspektiver og interesser. Rapporten er utviklet av Forbrukerrådet med støtte av Barne- og likestillingsdepartementet. (forbrukerradet.no 14.3.2017).)

- Ny undersøkelse: – Bilforsikringer er sterkt overpriset. FORSIKRET: Det er ingen grunn til å slå seg til ro med bilforsikringen i lengre tid, mener Forbrukerrådet.

(Anm: Ny undersøkelse: – Bilforsikringer er sterkt overpriset. FORSIKRET: Det er ingen grunn til å slå seg til ro med bilforsikringen i lengre tid, mener Forbrukerrådet. Forsikringsselskapene i Norge tar for høy profitt på skadeforsikringer, mener organisasjonen Forsikringsmeglerne. (…) –  Det er en offentlig kjent «hemmelighet» at forsikringsselskapene tjener for mye på kundene sine, sier Gisvold. Bil. Meglerne som har svart på undersøkelsen mener at det er bilforsikringer som er mest overpriset. Hele 31 prosent av forsikringsmeglerne svarer at bilforsikring er mest overpriset, med ansvarsforsikring på en annenplass. 23 prosent svarer at ting- og avbruddsforsikringer er mest overpriset. (e24.no 17.6.2017).)

- Gjeldsbomber i veien. (- Bilister uten ansvarsforsikring, kan bli gjeldsslaver på livstid.)

Gjeldsbomber i veien
aftenposten.no 15.10.2011
Bilister uten ansvarsforsikring, kan bli gjeldsslaver på livstid. (…)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Over 100.000 biler uten forsikring. Flere enn 100.000 biler mangler forsikring, opplyser Statens vegvesen. Skjer en ulykke kan sjåføren i uforsikret bil bli gjeldsslave på livstid. – Mange vet ikke at de mangler forsikring, sier Arne Lerhol, inspektør i Statens vegvesen. (…) – Konsekvensene for en som kjører uten forsikring kan være fatale, fordi sjåføren må betale erstatning av egen lomme, sier Lerhol. (nrk.no 16.7.2015).)

- Forbrukerrådet: - To kontrollerer mobilmarkedet. ETTERLYSER MER KONKURRANSE: Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet vil at Telenor og Telia skal utfordres mer.

(Anm: Forbrukerrådet: - To kontrollerer mobilmarkedet. ETTERLYSER MER KONKURRANSE: Fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet vil at Telenor og Telia skal utfordres mer. Forbrukerrådet mener vi trenger et tredje mobilnett i Norge som utfordrer gigantene. De kjøper ikke Telenor-sjefens forklaring på de høye mobilprisene. Den gjennomsnittlige norske mobilkunden i Telenor betaler langt mer enn Telenors mobilkunder i Sverige og Danmark. Telenor-sjef Sigve Brekke mener hovedforklaringen til det, er kravstore norske kunder, samt den vanskelige norske geografien. Det gjør at kostnadene med å bygge ut nettet er mye høyere i Norge enn i nabolandene. Den forklaringen kjøper ikke Forbrukerrådet uten videre. (nettavisen.no 17.7.2019).)

- Norske Telenor-kunder betaler dobbelt så mye som danske.

(Anm: Norske Telenor-kunder betaler dobbelt så mye som danske. Norske Telenor-kunder betaler mye mer enn både dansker og svensker. - Går ikke an å sammenlikne, sier Telenor-sjefen. Det gjør det absolutt, mener ekspert. Telenor tjener godt på norske mobilkunder. I siste kvartalsrapport framgår det at snitt-omsetning på norske mobilkunder er 323 kroner i måneden. Til sammenlikning gir hver danske kunde 155 kroner i kassa, mens svenskene bidrar med 200 kroner. (nettavisen.no 1.2.2019).)

- Det er tre ganger så dyrt å være bredbåndskunde i Norge som i Sverige.

Vil øke konkurransen i bredbåndsmarkedet
nrk.no 18.9.2015
Det er tre ganger så dyrt å være bredbåndskunde i Norge som i Sverige.

Nå vil Forbrukerrådet ha slutt på lokale monopol, som de mener er årsaken til dyre bredbånd.

Prisene på høyhastighetsbredbånd fra de største leverandørene i Norge er nesten helt like fra leverandør til leverandør, og tre ganger så høye som i Sverige, ifølge en prissammenligning Forbrukerrådet har gjort.

– Tilfeldigvis er alle prisene mer eller mindre helt like på de ulike hastighetene, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Det må det bli en slutt på, mener han. (...)

(Anm: Forbrukerombudet: – Ulovlig reklame for bredbånd. Tilbyderne gir for dårlig informasjon om hastighet, sier Forbrukerombudet. (digi.no 26.10.2015).)

- Forbrukerrådet med ny rapport: Bredbåndstilbudet er dyrt og uoversiktlig.

(Anm: Forbrukerrådet med ny rapport: Bredbåndstilbudet er dyrt og uoversiktlig. Svenskene og danskene har sammenligningstjenester, hvorfor finnes ikke det i Norge? (…) – Komplekse pris- og produkttilbud gjør det også vanskelig å sammenligne dekning, tilbud og priser fra ulike aktører, som kan begrense den reelle valgfriheten i bredbåndsmarkedet, sier Myrstad. (aftenposten.no 23.5.2018).)

(Anm: Er norske bredbåndspriser for høye. (...) - Jeg har jo forståelse for at utbyggerne vil ha igjen kostnadene sine. Men monopolperioden bør være begrenset, for eksempel til tre eller fem år. Ikke som nå, til 10, 20 eller 30 år, sier Myrstad. Mens man i Norge har overlatt til private å bygge ut nettet, har svenske myndigheter både på kommunalt og statlig nivå investert milliarder i utbygging. Deretter har de latt private overta. (dinside.no 20.9.2015).)

(Anm: Nå blir det dyrere bredbånd for mange Telenor-kunder. Er det greit at Telenor øker nettleien med 20 prosent? Svar i vår poll nederst i saken! Fra og med 1. juli 2016 har Telenor valgt å skru opp nettleien for kunder som får bredbånd levert over telefonlinjen (xDSL) fra 89 til 109 kroner i måneden.  (aftenposten.no 1.7.2016).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Nordmenn betaler mest i Skandinavia for TV-fotballen

Nordmenn betaler mest i Skandinavia for TV-fotballen
aftenposten.no 13.8.2016
Fotballgale nordmenn må punge ut langt mer enn danskene og svenskene. Se vår oversikt.

Det ble ramaskrik da det ble kjent at TV 2 setter opp prisen for et svekket produkt. Kanalen har ikke lenger rettighetene til engelsk Championship eller cupene, men likevel må vi seere betale mer. (…)

Billigst i Danmark
Vår gjennomgang (se fakta) viser at det er fotballgale dansker som kommer best ut av det. Der betaler man rundt 330 norske kroner, og da får man både Premier League, Champions League, dansk fotball, pluss spansk og italiensk. (…)

(Anm: TV-fotballen nesten 4000 kroner dyrere i Norge enn i Sverige. Det svir på pungen å være fotballgal i Norge. Vil du få med deg de store kampene, koster det nesten 4000 kroner mer i året her til lands enn i Sverige. (vg.no 5.1.2017).)

- Ny rapport viser store prisforskjeller i Norden: Norske mobilkunder får minst data for pengene.

(Anm: Ny rapport viser store prisforskjeller i Norden: Norske mobilkunder får minst data for pengene. – Konkurransen i mobilmarkedet fungerer ikke, mener Forbrukerrådet. Fri data for 320 kroner i måneden? Det kan Tele2 tilby svenske mobilkunder. «Slutt å tenke på datagrenser. Bare nyt friheten», heter det i Telia Danmarks reklame for sitt fri data-abonnement til 299 kroner. Også finske mobilbrukere kan kjøpe mobilabonnement med fri data til rundt 300 kroner. I Norge er det ingen mobiloperatører som tilbyr fri databruk, og for 300–350 kroner i måneden er det datapakker på 5–8 GB som gjelder. (aftenposten.no 26.4.2018).)

- Konkurransetilsynet gir Telenor 788 millioner i bot.

(Anm: Konkurransetilsynet gir Telenor 788 millioner i bot. Konkurransetilsynet mener Telenor har misbrukt sin markedsmakt til å forhindre at et tredje mobilnett ble utbygd, og ilegger selskapet 788 millioner i overtredelsesgebyr. Telenor er uenig og varsler at de vil klage på vedtaket. (…) – Når dominerende aktører på denne måten hindrer konkurrenter i å etablere seg, er det et alvorlig brudd på konkurranseloven, sier Sørgard. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Chili Mobil lanserer abonnement med fri data. For 399 kroner i måneden skal du kunne surfe så mye du vil, men det er en hake. Telenor og Telia følger neppe etter med det første. (…) De lanserer nå et mobilabonnement kalt «fri data». Helt fritt er det riktignok ikke, for de har en begrensning på bruk av 1000 GB i måneden. Det er dog en veldig høy grense, så for de aller fleste vil det nok i praksis innebære fri databruk. Prisen ligger på 399 kroner i måneden. Da er fri tale, SMS og MMS inkludert. I tillegg kan du også roame gratis i EU/EØS inntil 12 GB. (dinside.no 24.5.2018).)

- Mobilkundene er de store taperne i Telenor-saken.

(Anm: Mobilkundene er de store taperne i Telenor-saken. Konkurransetilsynet har konkludert med at Telenor la hindringer i veien for et tredje mobilnett. Norske forbrukere har betalt prisen, og står igjen som de store taperne, mener Forbrukerrådet. Konkurransetilsynet ila i dag Telenor et historisk høyt gebyr på 788 millioner kroner for å ha misbrukt sin dominerende stilling. Tilsynet har funnet det bevist at selskapet bevisst har lagt hindringer i veien for Network Norways investeringer i det tredje mobilnettet. (forbrukerradet.no 21.6.2018).)

– Telenor tjener langt bedre på sine norske kunder enn på svenskene. – Det har med at vi er markedsleder i Norge og nummer tre i Sverige, sier Sigve Brekke.

(Anm: Telenor tjener langt bedre på sine norske kunder enn på svenskene. – Det har med at vi er markedsleder i Norge og nummer tre i Sverige, sier Sigve Brekke. Men han avviser Konkurransetilsynets anklager om maktmisbruk. (…) På norske telekomkunder er det fortsatt gode penger å tjene. Dersom du trodde de mange tilbyderne og den tilsynelatende harde konkurransen om norske mobilkunder har presset prisene til smertenivået, må du tro om igjen. - For hver hundrelapp du bruker på Telenor-abonnementet ditt, sitter Brekke igjen med 43 kroner i driftsmargin. - I Sverige er det mindre lukrativt: 32 kroner pr. hundrelapp. - Av sine danske kunder tjener Telenor bare halvparten av dette igjen. (aftenposten.no 30.5.2018).)

-  Mobilbruk mye dyrere i Norge enn i resten av Norden.

(Anm: Mobilbruk mye dyrere i Norge enn i resten av Norden. Forbrukerrådet mener norske forbrukere betaler prisen for mangel på konkurranse i mobilmarkedet. Det er mange årsaker til at prisene varierer i Norden, hevder mobiloperatørene. (…) For der danske mobilkunder får 50 gigabyte (GB) til 300 norske kroner i måneden, og svenskene får 15 GB, tilbys norske mobilkunder datapakker på mellom 3 og 6 GB for den samme prisen. Prisforskjellene i de nordiske mobilmarkedene henger sammen med konkurransesituasjonen i det norske mobilmarkedet, mener Forbrukerrådet. (…) Hvis for eksempel en norsk familie på fire skal ha fri data fra Telia, som tilbyr fri data i alle de nordiske landene, er det abonnementet Telia X til 579 kroner som gjelder. Det vil si 2316 kroner i måneden for hele familien og nær 28.000 kroner i året totalt. Til sammenligning kan en tilsvarende dansk familie få fri data fra Telia for 830 kroner i måneden, inkludert rabatt. Det er i underkant av 10.000 kroner i året. Den danske familien slipper med andre ord unna med 18.000 kroner mindre. (aftenposten.no 9.7.2019).)

- Ikke lenger dyrere å ringe spesialnumre. (- Endringene gjelder spesialnummer med bare tre og fem tall, og nummer som begynner på 85, 810 og 815.) (- Nummer som begynner med 820 og 829, som brukes til for eksempel til rådgivningstjenester, spåtjenester, og pratelinjer, er ikke omfattet av endringen.)

(Anm: Ikke lenger dyrere å ringe spesialnumre. Ekstraregninger for anrop til femsifrete numre blir historie. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) endrer regelverket for telefoni, og fra 1. september blir det ikke lenger dyrere å ringe til spesialnumre enn til vanlige numre. - Ekstraregninger for anrop til femsifrete numre blir dermed historie, skriver Nkom i en pressemelding. (…) Dette er de nye reglene Endringene gjelder spesialnummer med bare tre og fem tall, og nummer som begynner på 85, 810 og 815. Det er typisk ulike kundeservice som har brukt slike kortnummer. Det nye fra 1. september er at anrop til disse numrene ikke lenger kan belastes kundens telefonregning med høyere priser enn vanlige numre. Samtidig blir det også gratis å ringe til nummer i 800-serien. Dette er nummer som typisk benyttes til bedrifters kundeservice i mange land. Endringen gjør at Norge kommer på linje med resten av Europa som har gratis anrop til 800-nummer. (…) Disse numrene er unntatt Nummer som begynner med 820 og 829, som brukes til for eksempel til rådgivningstjenester, spåtjenester, og pratelinjer, er ikke omfattet av endringen. Ved anrop til slike nummer, skal forbrukeren fortsatt få lest opp prisinformasjon før samtalen starter. (dinside.no 9.7.2019).)

- Mange synes det er dyrt å ringe femsifrede numre. (- I 2015 ble norske mobilkunder fakturert for en halv milliard kroner for anrop til femsifrede nummer.) (- Ulovlig med dyre spesialnummer til kundeservice.)

Nå kan du ringe femsifrede telefonnumre gratis
abcnyheter.no 12.10.2015
(…) Helt gratis er det imdlertid ikke. Applikasjonen koster 19 kroner og forutsetter at du har fri ringtid. Hvis du ringer fra kontantkort eller har løpende priser betaler du normal takst. I tillegg er det for Telenor-kunder ikke mulig å ringe 23 av telefonnumrene. (…)

Mange synes det er dyrt å ringe femsifrede numre.
– Vi får henvendelser fra forbrukere som reagerer på at de synes det er dyrt. Men kundene har ikke noe valg da dette ofte er den eneste måten å komme i muntlig kontakt med næringslivet på, sa fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukerombudet til NRK i september da det ble klart at Forbrukerombudet skal undersøke om det er lovlig at kunder henvises til dyre femsifrede telefonnumre når de ringer kommunen eller private næringsdrivende. 

Forbrukerombudet vil brukte tiden frem til jul på å vurdere saken. (…)

(Anm: Ulovlig med dyre spesialnummer til kundeservice. Næringsdrivende kan ikke henvise folk til kostbare spesialnummer når de kontakter kundeservice, slår EU-domstolen fast. Dette vil også komme nordmenn til gode. Forbrukerombudet er fornøyd med avgjørelsen, som kom torsdag. (digi.no 5.3.2017).)

(Anm: EU-domstolen skal avgjøre om 5-sifrede nummer er melking av kundene. Koster opp mot 4 kroner per minutt. (…) fjor høst gikk Forbrukerombudet ut flagget at de mente at prisingen på 5-sifrede nummer trolig er ulovlig. Nå melder Forbrukerombudet til Side3 at prinsippet vil avgjøres i EU-domstolen. (side3.no 3.3.2016).)

(Anm: Så mye koster det å ringe femsifrede nummer fra mobilen. I 2015 ble norske mobilkunder fakturert for en halv milliard kroner for anrop til femsifrede nummer. (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Komplett.no om femsifra telefonnummer: – For dyrt! (…) Ifølge tall Dinside har henta inn betaler nordmenn i snitt 25 kroner for å ringe i ti minutter til et femsifra telefonnummer, inkludert ventetid. Noen betaler så mye som fire kroner hvert eneste minutt. (dinside.no 15.12.2015).)

(Anm: Ringe femsifret nummer. Disse mobilabonnentene betaler mest for å ringe femsifrede nummer. Sjekk hva din mobiloperatør tar betalt når du ringer et femsifret nummer. (…) For dyrt å ringe femsifrede nummer? (dinside.no 15.9.2016).)

- Milliarder av oppringninger fra roboter. De er irriterende og de plager oss stadig oftere. Bare i april ble det foretatt cirka 3,4 milliarder robot-oppringninger.

(Anm: Milliarder av oppringninger fra roboter. De er irriterende og de plager oss stadig oftere. Bare i april ble det foretatt cirka 3,4 milliarder robot-oppringninger. Ifølge The New York Times ble det i forrige måned tatt 900 millioner flere robot-oppringninger enn i samme måned i fjor. I USA har føderale myndigheter nå gitt telefonselskapene tillatelse til å blokkere visse numre, en mulighet Telenor og andre norske aktører har hatt i flere år. Enkel og billig svindel Automatoppringningene er økende fordi det er enkelt og billig. En robot kan ringe til millioner av brukere i løpet av en dag, sier eksperter til New York Times. Tall avisen har hentet inn viser at det ble tatt rundt 3,4 milliarder slike oppringninger bare i april. Anslaget er fra appen «YouMail» som blant annet stopper robot-oppringninger ved å spille av en hilsen som sier at nummeret ikke er i bruk. (…) Les også: Ho fekk telefonnummeret sitt misbrukt av svindlarar (…) Telenor sperrer mellom en og to millioner anrop – Telefonen eller nummeret ditt har ikke blitt hacket, det er viktig å understreke, sier Kommunikasjonssjef i Telenor, Anders Krokan til NRK. (…) – Hvis noe av våre kunder opplever at nummeret blir brukt i svindel, kan vi, i enighet med kunden, sperre slike anrop. Krokan sier dette ofte er effektivt. – På et år sperrer vi en til to millioner slike anrop fra å nå gjennom til våre norske kunder, sier han. Les også: Nummeret ditt kan bli brukt til svindel  (nrk.no 6.5.2018).)

- Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann.

(Anm: Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Det kan bety en høyere vannavgift, særlig i distriktene. – Vi har beregnet at oppgraderingsbehovet av vann- og avløpsnettet kan bety en økning i vannavgiften på fire prosent årlig, sier Toril Hofshagen, direktør i interesseorganisasjonen Norsk Vann, til NTB. Den ordinære prisveksten kommer i tillegg. (…) – I de kommunene der det allerede er høyere priser, vil gebyrveksten bli smertelig, sier Hofshagen. (dagbladet.no 26.7.2017).)

- Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med. (- Nå er prisveksten så høy at lønnen din har krympet i verdi fra i fjor.)

- Sjokkerende
dn.no 10.8.2016
Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

Konsumprisene fortsetter å øke kraftig her til lands, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.

I juli var kjerneinflasjonen (se faktaboks) på prosent 3,7 prosent på årsbasis, opp fra 3,0 prosent måneden før. Det var ventet en kjerneinflasjon på 3,1 prosent på årsbasis, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.

Norges Banks anslag i siste Pengepolitisk rapport fra juni var en kjenreinflasjon på 2,86 prosent på årsbasis i juli. Sentralbankens mål for rentesettingen er at prisene over tid skal ha en årsvekst på 2,5 prosent. Det siste året har imidlertid kjerneinflasjonen, som er et mål på den underliggende prisveksten, vært godt over målet.

Samlet var det en oppgang i Konsumprisindeksen (kpi) på 4,4 prosent i juli, ifølge onsdagens tall fra SSB. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

- Norges Bank-sjefen om reallønnsnedgang: - Jeg tror ikke det har gått opp for folk

Norges Bank-sjefen om reallønnsnedgang: - Jeg tror ikke det har gått opp for folk
nettavisen.no 28.12.2016
Ikke siden tidlig på 80-tallet har reallønningene utviklet seg så svakt som i 2016.

- Det snudde i 2016. Da fikk vi en lavere gjennomsnittlig lønnsvekst enn prisveksten, slik at folks kjøpekraft faktisk går ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i Politisk kvarter på NRK1 og P2 onsdag morgen, ifølge nrk.no.

Tror ikke det har gått opp for folk
For mens lønningene ventes å stige med 2,3 prosent, venter sentralbanken at prisene stiger langt mer, hele 3,6 prosent ifølge sentralbankens siste beregninger.

- Man kan være litt i tvil om dette har gått opp for folk ennå, sier Olsen til nrk.no. (…)

(Anm: En norsk gjennomsnittslønn vil krympe 4500 kroner på ett år – men for bedriftseierne er det fest. (…)  Prisveksten spiser opp lønnen. Svakere krone har sin pris: Importen blir dyrere. Kronen var særlig svak i fjor høst og i vinter, men virkningen på prisveksten kommer med et etterslep. Derfor merker folk flest dette først nå: Fra august i fjor til august i år steg prisene med 4 prosent. I juni var prisveksten enda høyere, regnet i forhold til samme måneden i fjor. (aftenposten.no 1.10.2016).)

(Anm: - Vi bommet så skrekkelig at vi sliter litt med å finne ut av dette. Prisene i Norge øker mye kraftigere enn ventet på forhånd. I juli var kjerneinflasjonen på prosent 3,7 prosent på årsbasis, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag. Dette er et rekordhøyt nivå. På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å stige 3,1 prosent, ifølge TDN Finans. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: Sebastian Wigstrøm (24) ble forbannet over bankgebyrer og fikk en idé. Sluttet i McKinsey etter syv måneder for å lage en app som skal bedre folks privatøkonomi.  (…) – Jeg gikk nøye gjennom de andre bankenes forskjellige tilbud, og bestemte meg for å bytte bank. Jeg så frem til å gå og avslutte kundeforholdet i min gamle bank. Da jeg gjorde det, prøvde de å unngå å miste meg som kunde ved å si at flere av gebyrene kunne fjernes. Da var det plutselig ikke noe problem - når man sa fra. (…) Wigstrøm og medgründeren hadde fått sin idé, sluttet i McKinsey og startet selskapet Henry Labs i april i år. (…) Nå legger de siste hånd på betaversjonen av den første appen. Den heter heter «Clerkie» og er en personlig dataassistent for privatøkonomien. (dn.no 13.11.2016).)

(Anm: Svak vekst. Feller dom over norsk økonomi: - Snart på nivå med landslaget i fotball på rankingen. Veksten i norsk økonomi er nå så svak at rankingen nærmer seg FIFA-rankingen for norsk fotball, mener samfunnsøkonom og tidligere statssekretær i finansdepartementet for Ap, Svein Harald Øygard. (dagbladet.no 4.1.2017).)

(Anm: Useriøst av Svein Harald Øygard. Spania er ikke dårligere enn Norge i fotball når landslaget faller på rankingen – fra gullplass – mens Norge ligger stabilt. Øygard svartmaler norsk økonomi. Vi kan være fornøyde med middels vekst sammenlignet med andre, fordi vårt utgangspunkt var langt bedre, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

– Forbrukerrådet frykter strømsjokk. DYRERE: Flere eksperter forventer at vi må betale mer for strømmen hvis det blir bygget flere kraftkabler mellom Norge og utlandet. (– Nye målere kan gi høyere strømregning.) (- Norske kabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark.)

(Anm: Tre av fire må betale mer i nettleie neste år. På grunn av store investeringer i strømnettet må tre av fire strømkunder belage seg på å betale mer i nettleie neste år. (…) Medlemsbedriftene i Energi Norge står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker cirka 90 prosent av strøm- og nettkundene i Norge. (aftenposten.no 16.12.2017).)

– Rådyr elektrisitet - og verre skal det bli. (- Statnett vedgår at bare de to kablene isolert sett vil øke prisene med 3-6 øre per kilowattime - altså med 10 til 20 prosent for norske forbrukere. For en norsk strømkunde betyr det 1.100 kroner mer i året, når avgiftene er regnet inn, skriver E24.)

(Anm: Rådyr elektrisitet - og verre skal det bli. Sprengkulde sender prisen på elektrisitet i været. Og prisene vil bare øke i fremtiden. (…) Snart kommer en ytterligere forverring: Norske strømkunder skal betale for nye kabler til Europa - og dermed medvirke til at billig norsk strøm skal bli like dyr som europeisk for den vanlige kunde. (…) I 2021 åpner NSN Link til Storbritannia, mens Nordlink til Tyskland blir klar allerede i 2020. De to kablene koster rundt 30 milliarder kroner, og statseide Statnett må ta halve regningen. Den går indirekte til skattebetalerne. Statnett vedgår at bare de to kablene isolert sett vil øke prisene med 3-6 øre per kilowattime - altså med 10 til 20 prosent for norske forbrukere. For en norsk strømkunde betyr det 1.100 kroner mer i året, når avgiftene er regnet inn, skriver E24. (nettavisen.no 28.2.2018).)

- Strømprisen blir trolig «eksepsjonelt høy» i sommer. (- «Negativ nedbør» skaper problemer.)

(Anm: Strømprisen blir trolig «eksepsjonelt høy» i sommer. Til tross for lavt strømforbruk og mye vann i magasinene må Norge nå importere rådyr kull- og gasskraft fra Tyskland. «Negativ nedbør» skaper problemer.  (aftenposten.no 1.6.2018).)

(Anm: Diagram magasinfyllingen - hele Norge (vannmagasinfylling.nve.no).)

(Anm: 8 av 10 kunder vil oppleve at nettselskapet setter opp nettleien i 2018. Sjekk her hvor mye mer du må betale. Dine Penger har sett på landets største nettselskaper. Over 300.000 kunder må betale rundt 800 kroner ekstra i nettleie til neste år, mens andre kan belage seg på uendrede priser. (…) – Disse investeringene har kundene allerede betalt for gjennom mange år. Problemet er at norske kommuner og fylkeskommuner, som er største eier i mange kraftselskaper, har tatt ut penger for å pusse opp skoler og bygge kulturhus. Det er prisverdige tiltak, men har skapt vedlikeholdsetterslep, sier generalsekretær i Huseiernes Landsforbund, Morten Andreas Meyer.  (vg.no 3.1.2018).)

(Anm: Forsvarer «straumrekning» på 200.000. Eit ungt par på øya Ombo i Ryfylke må punga ut over 200.000 kroner for å få straum til huset. Nå forsvarer regjeringa regelverket som gjorde at norske nettselskap kunne krevja inn 1,3 milliardar kroner i fjor. (…) Kan klaga til NVE Dei som meiner beløpet for å kopla seg på straumnettet er feil, kan klaga til NVE. (nrk.no 8.12.2017).)

(Anm: Høyere strømpriser for husholdningene. Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 33,3 øre/kWh i 3. kvartal 2017. Dette er en oppgang på 9 prosent sammenliknet med 3. kvartal i 2016. (ssb.no 24.11.2017).)

(Anm: Høyere strømpriser for husholdningene. (…) Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 34,3 øre/kWh i 1. kvartal 2017. Dette er 20 prosent mer enn i samme kvartal året før. Årsaken til prisveksten er lite vann i de norske magasinene og høyere kullpriser på kontinentet. (ssb.no 31.5.2017).)

(Anm: Vekst her foran nye kraftkabler. Prosessindustrien gir oss nye kompetansjobber og grønn vekst. Det får vi mindre av om vi eksporterer mer av kraften. (dn.no 15.8.2017).)

- Innsikt: Derfor er strømmen din bare skitten på papiret. (- Norsk strømproduksjon er 98 prosent fornybar. Likevel skriver flere medier at mesteparten av strømforbruket vårt er «skittent». Dette er forklaringen på hvorfor.)

(Anm: Norsk strømproduksjon er 98 prosent fornybar. Likevel skriver flere medier at mesteparten av strømforbruket vårt er «skittent». Dette er forklaringen på hvorfor. Av Geir Molnes Publisert 9. juli 2018 kl. 11:20 Få land kan skilte med en like karbondioksidfattig strømproduksjon som Norge. 98 prosent av vår totale kraftproduksjon på 149 terawatt-timer (TWh) stammet i 2017 fra fornybare energikilder, viser tall fra NVE. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi eksporterte 21 TWh av denne strømmen, mens vi importerte 6,1 TWh fra utlandet. Landets soleklart viktigste strømkilde er vannkraft, som alene sto for 143 TWh, eller 96 prosent av vår totale energiproduksjon i 2017. 28. juni skrev ABC Nyheter imidlertid en artikkel med tittelen «84 prosent av strømmen Norge forbrukte i 2017, var fossil- eller atomkraft». Faktisk.no er blitt tipset om den tilsynelatende oppsiktsvekkende saken. ABC Nyheter er ikke alene. I 2016 skrev NRK at «Norsk vannkraft er utsolgt», og at norske forbrukere sitter igjen med skitten kull- og kjernekraft, med mindre de betaler spesifikt for å få vannkraft. I 2015 skrev Bergens Tidende at kull, gass og atomkraft utgjorde 70 prosent av strømmen norske kunder kjøpte i 2014. Energi Norge, arbeidsgiverforeningen og interesseorganisasjonen for den norske kraftnæringen, har ikke vært fornøyd med inntrykket som skapes av at norsk strøm er «skitten». I 2015 skrev organisasjonen en pressemelding med tittelen «Norsk strøm er fornybar». (faktisk.no 9.7.2018).)

- Selger Norges miljøfortrinn til utlandet. (- 64 prosent (...) fra fossile energikilder, (...) 21 prosent fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder.)

(Anm: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet. Norge er en energinasjon, og vi er i en utrolig heldig situasjon der 100 prosent av strømproduksjonen vår kommer fra fornybare energikilder. Det er først og fremst vannkraften med sine rundt 96 prosent, samt fra vindkraft og fjernvarme. Dette betyr at vi i praksis allerede har gjort det grønne skiftet på vår strømproduksjon, og at våre utfordringer derfor er størst i transportsektoren, samt i vår produksjon og eksport av olje og gass. Alt burde derfor være rosenrødt når det gjelder vår strømproduksjon og vårt strømforbruk, men slik er det ikke. For ifølge varedeklarasjonen for 2016 som NVE la frem tidligere i sommer, kommer 64 prosent av vårt strømforbruk fra fossile energikilder, mens 21 prosent kommer fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder. (enerwe.no 16.8.2017).)

- Kraftkabler til Danmark - Norske kabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark.

Kraftkabler til Danmark - Norske kabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark
tu.no 25.3.2017
Bidrar til at driften går i minus.

Norske kraftkabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark, som bidrar til at driften går i minus 62 prosent av tiden.

Regnskapet for de fire Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark viser at vinninga går opp i spinninga 62 prosent av tiden.

Dagens Næringsliv opplyser at avisen Europower skriver at energitapet i overføringskablene er større enn den økonomiske gevinsten knyttet til høyere kraftpriser utenlands i 62 prosent av tiden. (…)

Statnett tapte rundt 12 millioner kroner på å overføre kraft til Danmark i fjor i timer der tapet på kabelen oversteg inntektene fra handelen. Regningen er det norske strømkunder som får, gjennom økt nettleie. (…)

– Sprengkulda gir skyhøye strømpriser. Strømprisene er nå over dobbelt så høye som på samme tid i 2016.

(Anm: Sprengkulda gir skyhøye strømpriser. Strømprisene er nå over dobbelt så høye som på samme tid i 2016. Også sammenliknet med i fjor er prisene kraftig opp. (…) Stina Johansen, kommunikasjonsdirektør ved Nord Pool, peker også på kulda. - Vi ser at været spiller en stor rolle i det norske markedet. Når kulda kommer, øker etterspørselen etter strøm, og da øker også prisene, sier hun til Nettavisen. (nettavisen.no 26.2.2018).)

(Anm: Taper på krafteksport. Krafteksporten til Danmark gikk med tap 62 prosent av tiden i fjor. Fagforeningstopp Leif Sande prøver å stoppe nye utenlandskabler.Fagforeningsleder Leif Sande har ført en årelang kamp mot utenlandskablene. Til høsten stiller han i stortingsvalget for Arbeiderpartiet, og prøver å få partiet med på laget. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Gode inntekter på kabler. Norge tjener altså på kraftutveksling og det er et viktig bidrag til forsyningssikkerheten og verdiskapingen både i Danmark og Norge i dag, og bidrar til Danmarks overgang fra fossil til fornybar strømproduksjon i morgen, sier forfatteren. Her fra legging av likestrømskabelen Skagerrak 4 mellom Norge og Danmark.  (dn.no 28.3.2017).)

(Anm: Kraftdirektør spår lave strømpriser de neste to årene. Men elbiler vil bidra til at prisene stiger med 50 prosent mot 2025, ifølge energileverandøren Los Energy (dn.no 8.4.2017).)

- Advarer mot strømprissjokk. LOs Leif Sande til krig mot strømkabel til England.

Advarer mot strømprissjokk. LOs Leif Sande til krig mot strømkabel til England
vg.no 15.3.2017
Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi prøver å hindre en strømkabel til England, som han frykter vil gi forbrukerne prissjokk på strøm og omfattende industridød i Norge.

– Det kan ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge en kabel som kan føre til at hele smelteverksindustrien med 12.000 arbeidsplasser går tapt, sier Sande til VG.

Forbundet ber nå Riksrevisjonen om hjelp til å hindre at den nye strømkabelen fra Suldal i Rogaland og over Nordsjøen, blir bygget.

Anleggsarbeidene er forlengst i gang på norsk side. Men Sande mener at forutsetningene er endret underveis, og at effekten på norske strømpriser er så stor at prosjektet må skrinlegges.

Les også: Denne kraftkabelen øker din strømpris (…)

(Anm: Vedlikehold av strømnett. Penger fra nettselskapene brukes til helt andre ting enn til vedlikehold av nettet. Kommunene tar ut stadig større utbytter av nettselskapene, mens strømnettet skriker etter vedlikehold. Alle som eier bolig må betale nettleie for å få overført strøm hjem til seg. Nettleien skal gi nettselskapene inntekter til å dekke strømtransport, drift, vedlikehold og drift av strømnettet. (dinside.no 27.2.2018).)

(Anm: Forbrukerrådet frykter strømsjokk. DYRERE: Flere eksperter forventer at vi må betale mer for strømmen hvis det blir bygget flere kraftkabler mellom Norge og utlandet. Forbrukernes vaktbikkje frykter at strømprisen fyker i været som følge av at regjeringen vil åpne for flere kraftkabler til utlandet. Og de er ikke alene. Som VG skrev forrige måned, tror kraftveteran Hogne Hongset at prisene kan dobles. Også Statnett har tall som viser at prisene skal kraftig opp, men ikke hovedsaklig på grunn av nye kabler. Stortinget skal denne måneden behandle endringer i energiloven. (vg.no 13.10.2016).)

- Rekordhøye strømpriser: Torsdag koster strømmen over 3 kroner.

(Anm: Rekordhøye strømpriser: Torsdag koster strømmen over 3 kroner. (…) Årsaken er kaldt vær - Det er ingen spesielle årsaker til de høye prisene utover at det er kaldt og forbruket har gått opp, sier kommunikasjonsdirektør Stina Johansen i strømbørsen Nordpool til Nettavisen. (nettavisen.no 1.3.2018).)

(Anm: Eystein Gjelsvik, samfunnsøkonom, LO. Norsk energipolitikk henger ikke på greip. Regjeringen har valgt som hovedstrategi å sluse overskuddet ut til andre europeiske land gjennom en storstilt utbygging av eksportkabler. Dette fører til økte strømpriser. Det skriver LOs Eystein Gjelsvik i Aftenposten. (…) Altså: Tempoet i klimapolitikken blir satt av EU selv, uten hensyn til norsk krafteksport. Dermed er det lite som tyder på at en slik nasjonal selvoppofrelse på bekostning av våre industriarbeidsplasser og norske strømforbrukere, vil ha positiv betydning for klimaet. Det er snarere tvert om. (lo.no 30.1.2017).)

(Anm: Kulden kan gi prisrekord på strøm. Det tørre været førte til at strømprisene økte med over 40 prosent i høst. Kulden de siste dagene har ført til ytterligere prishopp. Og strømmen kan bli enda mye dyrere. (e24.no 10.11.2016).)

– Nye målere kan gi høyere strømregning
nrk.no 8.12.2016
LILLESTRØM (NRK): I år og neste år får alle husstander installert ny, automatisk strømmåler. Milliardinvesteringen skal du betale over nettleien.

Montør Kenneth Carm i Eltel forteller at han har mye å gjøre om dagen. Han demonterer gamle strømmålere og setter opp nye, for Hafslund Nett i Lillestrøm.

Når han er ferdig fakturerer han nettselskapet, som sender regningen videre til deg. Hafslund Nett eier og driver nettet i Oslo, og store deler av Akershus og Østfold. Dette tilsvarer 700 000 målerbytter.

Hvor mye høyere hver forbrukers nettleie blir, kommer an på sluttsummen av prosjektet. (...)

(Anm: Strømmålere viser grove feil i nederlandsk forskningsrapport. Opptil 582 prosent avvik på smarte strømmålere. Justervesenet skal kontrollere målerne som skal brukes i Norge.  RAVGALT: Flere av Dinsides lesere har opplevd å få høyere strømregning etter at de fikk ny strømmåler. Ifølge en nederlandsk undersøkelse viser enkelte smartmålere hele 582 prosent feil. (dinside.no 8.3.2017).)

(Anm: Strømsjokk for flere med ny strømmåler: Familie måtte ta grep for å redusere strømregningen. (…) - Siden grendelaget fikk installert den nye strømmåleren på høsten i fjor har strømforbruket økt med 20 til 26 prosent hver eneste måned. (eub.no 4.2.2017).)

(Anm: De nye strømmålerne. Elektroingeniøren ville sjekke om den nye strømmåleren måler riktig. (…) Mange får høyere strømregning enn før. (…) Og resultatet så langt: 1-0 til Hafslund, Lyse og alle de andre som leverer de nye strømmålerne. - Måleren måler riktig innenfor 1 prosents feilmargin, sier Holtet. (…) - Tror de gamle målte feil. Dersom Kim Remy Holtets målinger skulle vise seg å gjelde også for andre målere, kan det tenkes at millioner av norske strømkunder har betalt for lite i alle år. (dinside.no 20.2.2017).)

(Anm: Frykter nye strømmålere gir helseskader. Forbrukere er skeptiske til de nye smarte strømmålerne som nå installeres i landsdelen. Agder Energi understreker at stråleverdiene ligger godt under tillatte grenser, og mener det ikke er helserisiko. (…) Anders Emil Ånonsen fra Froland hevder han fikk store helseplager etter at han fikk installert strømmåleren i november. – Like etter fikk jeg problemer med kløe, sviing og vondt i hodet. Jeg sov dårlig om natta og hadde store problemer med det. (nrk.no 20.3.2017).)

(Anm: Leif Sande, forbundsleder, Industri Energi. Krafthandelen mot utlandet er et tapsprosjekt for Norge, både for mannen i gaten og norsk næringsliv. De eneste som tjener på det, er kraftselskapene. Selv om administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth, skulle mene noe annet. Krafthandelen i fjor medførte stor øking i kraftprisen til husholdning og annet næringsliv. (aftenposten.no 11.2.2017).)

(Anm: - Har ikke brukt mer strøm, likevel ble strømforbruket doblet. Thor-Even sier han har fått økte strømutgifter etter innstallering av ny strømmåler. (dagbladet.no 4.2.2017).)

(Anm: DNB spår kraftig fall i reallønnsveksten i år. Reallønningene kan falle med mer enn 1 prosent i 2016, den største nedgangen siden 1981, mener DNB Markets i sin økonomiske analyse.   (aftenposten.no 17.8.2016).)

(Anm: Varslet allerede i januar. Skagen-forvalter Kristoffer Stensrud spådde inflasjonssjokk allerede i januar. Kritikerne står på sitt. Skagen-forvalter Kristoffer Stensrud er overrasket over at så få ser faren for en langt høyere inflasjon enn det Norges Bank legger til grunn. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Vi bommet så skrekkelig at vi sliter litt med å finne ut av dette. Prisene i Norge øker mye kraftigere enn ventet på forhånd. I juli var kjerneinflasjonen på prosent 3,7 prosent på årsbasis, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag. Dette er et rekordhøyt nivå. På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å stige 3,1 prosent, ifølge TDN Finans. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: DNB spår kraftig fall i reallønnsveksten i år. Reallønningene kan falle med mer enn 1 prosent i 2016, den største nedgangen siden 1981, mener DNB Markets i sin økonomiske analyse.   (aftenposten.no 17.8.2016).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: SSB: Ordreindeks for industri (ssb.no 12.8.2016).)

(Anm: SSB: Eiendomsomsetning (ssb.no 12.8.2016).)

(Anm: SSB: Utenrikshandel med varer (…) (ssb.no).)

- Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene
side3.no 13.9.2016
Norge bruker nå like mye penger på NAV-utbetalinger som all offentlig pengebruk i 1999.

FAKTASJEKK: Tirsdag kom sjokkbeskjeden fra SSB om at Norge nå for første gang siden 1. halvdel av 90-tallet offisielt går med underskudd. Uten å kunne hente penger fra "sparekontoen" Oljefondet, ville staten ikke vært i stand til å betale regningene sine.

Les også: Sjokktall: Norge går med underskudd for første gang siden 90-tallet

I kjølvannet av saken har vi fått svært mange spørsmål om hva faktisk staten bruker pengene sine på.

40 prosent av pengene er kontantutbetalinger
Ifølge SSBs egne tall, brukte den offentlige forvaltningen som helthet - altså både kommuner, fylkeskommuner og staten - totalt 1496,8 milliarder kroner i 2015.

Det er 30 prosent høyere utgifter enn i 2010. (…)

(Anm: Boligbobler (...) Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

- Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap).

(Anm: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været. Oslo kommune brukte ti prosent mer på sosialhjelp i fjor. – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse, sier arbeidsbyråd Tone Tellevik Dahl (Ap). – Regjeringen er i ferd med å skape en underklasse med måten bostøtten er innrettet på. Vi gjør alt vi kan for å sikre folk kommunal bolig og få dem i utdanning og jobb, men det hjelper ikke hvis de er usikre på om de kan betale husleia, sier Tone Tellevik Dahl (Ap), som er arbeidsbyråd i Oslo. (dagsavisen.no 26.2.2018).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: - Boligprisveksten i Oslo kan sammenliknes med en overpriset aksje. Men boligeiere i Oslo sitter praktisk talt på gull, mener meglertopp. (…) Derfor sitter boligeiere i Oslo praktisk talt på gull. Uansett hvor mye de unge "spinker og sparer" vil de aldri ha mulighet til å være med på den galoppen som er i gang, mener Meier. -De unge er rett og slett sjanseløse om de ikke vinner i lotto, har en overbetalt jobb eller har rike foreldre, sier Meier. (dn.no 5.12.2016).)

(Anm: Kraftig prisvekst på nye boliger: – Ikke sunt. Nye boliger ble i gjennomsnitt 10,4 prosent dyrere i siste kvartal i fjor sammenlignet med samme kvartal i 2015. Prisen økte mest på nye blokkleiligheter og småhus. (e24.no 20.3.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Dyrere å leie i Norge.

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: Nå er prisveksten så høy at lønnen din har krympet i verdi fra i fjor. Det siste året har konsumprisindeksen steget 4,4 prosent, ifølge ferske tall fra SSB. Prisveksten er den høyeste 12-månedersveksten siden 2008, ifølge SSB. (…) Slankere julilønn i år enn i fjor. Med andre ord: Lønnen du fikk utbetalt i juli i fjor var mer verdt enn lønnen du fikk utbetalt i juli i år. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Låner oss til velstand. Sjeføkonom er bekymret over at mange får altfor mye gjeld i årene som kommer. (…) Norske husholdninger har i dag om lag 3.000 milliarder kroner i gjeld. Hva tenker du om det? (dagsavisen.no 10.8.2016).)

(Anm: Tidenes nest beste sommer for svenskehandelen. (…) De svenske grensebutikkene kommer til å legge bak seg en knallsommer. Nå venter de på ytterligere drahjelp fra norske konkurrenter.  (aftenposten.no 15.8.2016).)

- Tidligere Statoil-topp tror strømprisene dobles. (- Nye kabler til utlandet skaper debatt.) (- Mener norske strømkunder blir lurt.)

Tidligere Statoil-topp tror strømprisene dobles
• Nye kabler til utlandet skaper debatt
• Mener norske strømkunder blir lurt
vg.no 12.9.2016
Regjeringen vil at private skal få bygge kraftkabler til utlandet. Det vil gi nordmenn strømsjokk, mener kraftveteran Hogne Hongset.

15. april la olje- og energiminister Tord Lien (Frp) frem forslaget til endring av energiloven, hvor det foreslås at private kraftselskaper skal få bygge egne kraftkabler til utlandet. Meldingen skal etter planen skal behandles av Stortinget i høst.

– Kraftselskapene vil ikke primært legge slike kabler for å øke salget av norsk vannkraft til utlandet, men fordi flere kabler gjør at de kan øke strømprisen til norske forbrukere, sier Hogne Hongset.

Hongset har mangeårig bakgrunn fra Statoil og LO. I dag er han pensjonert fra bransjen, og forfatter.

– Kan du forklare mekanismene bak dette. For uinnvidde skulle en tro at salg av norsk vannkraft vil gi inntekter som kan presse prisene nedover her hjemme?

– Det er det motsatte som vil skje. Poenget er at kraftprisene i Europa er høyere enn i Norge. Hvis det blir friere flyt av kraft mellom Norge og Europa, vil det være de europeiske prisene som setter kraftprisen i Norge.

Agder Energi og Lyse Energi er de første private selskapene i startgropen: De har sammen med internasjonale aktører planene klare for en kabel til Skottland, på 1400 MW, samme kapasitet som de to som Statnett skal legge til Storbritannia og Tyskland.

Les også: Over 500 000 strømregninger til inkasso i fjor

Les på E24: Norge på energitoppen i verden (…)

(Anm: Varsler kraftig økning i strømprisen. Strømprisene vil doble seg de neste 15 årene i Norge, og diesel- og bensinbilparken vil nesten være borte i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. (…) Dagens Næringsliv har fått tilgang til rapporten der IEA krever store endringer i de nordiske landene for at de skal nå klimamålene. (vg.no 23.5.2016).)

- Mange blir forledet til å tro at nettbutikken betaler returkostnadene, mens det egentlig er forbrukeren som tar den regningen – med mindre annet er spesifisert. (- Falske nettbutikker.)

Tre av fire nettbutikker brøt loven
dn.no 17.11.2015
Et klart flertall av nettbutikkene Forbrukerombudet kontrollerte brøt loven ved å gi manglende forbrukerinformasjon. (…)

Blant nettbutikkene som hadde en eller flere mangler knyttet til sin virksomhet, er store aktører som IKEA.no, Expert.no, Elkjop.no, Ellos.no og XXL.no. (…)

Nergård tror mange blir forledet til å tro at nettbutikken betaler returkostnadene, mens det egentlig er forbrukeren som tar den regningen – med mindre annet er spesifisert. (…)

Det mest alvorlige er at mange har hatt rett til å angre seg, men ikke fått god nok anledning til å benytte seg av denne retten. Mange har sikkert ikke kommet i kontakt med kundeservice eller så har de fått ekstrakostnader. Det er sentrale og viktige forbrukerrettigheter, sier Nergård. (©NTB)

(Anm: Foreslår å gruse momsgrensa på 350 kroner inkludert frakt. Derfor er moms fra første krone en god idé (dinside.no 15.11.2016).)

(Anm: Så mye kan du handle for fra utenlandske nettbutikker. 7 spørsmål og svar for å holde deg trygt under 350-kronersgrensa. (dinside.no 17.11.2015).)

(Anm: Ødelagt pakke i posten. Dette må du sjekke når du får pakke i posten. Gjør jobben enklere for deg selv, dersom noe går galt. (…) Finner du skader på emballasjen, kan det være lurt å be budet/posten om å få notere dette som en merknad til leveringen. Kan du vise til dette i etterkant vil du stå sterkere i en eventuell klagesak. Ta også bilder av skaden – selv om du har notert skaden som en merknad. Bilder sier mer enn tusen ord, og dette gjelder også i dette tilfellet. (dinside.no 8.5.2017).)

(Anm: Falske nettbutikker. Lar du deg lokke av annonser for billige merkevarer på sosiale medier og andre nettsteder? Da risikerer du falske merkevarer, skadelig programvare på datamaskinen din eller at varene ikke dukker opp. (forbrukerombudet.no 1.8.2016).)

(Anm: Nettbutikk skyldte på Windows 10. Nektet å ta defekt pc i retur fordi kunden hadde oppdatert den. (…) Først da nettbutikken ble stevnet godtok de returen og mannen fikk sin erstatning, med renter. DN har foreløpig ikke lykkes i å få kommentar fra Netonnet om saken. (dn.no 13.9.2016).)

(Anm: Dansk advokatfirma sender trusselbrev til norske nettbrukere. Hevder brukerne er pirater og krever 2700 kroner for å «avslutte saken». (…) Vil ikke holde i retten Tek.no har vært i kontakt med Forbrukerrådet, der fagdirektør for digitale tjenester Finn Myrstad er klar på at advokatfirmaet går fram på helt feil måte. (…) En IP-adresse er ikke en indikator som kan brukes for å fastlå at noen har gjort noe ulovlig. I hvert fall ikke den spesifikke personen – så dette ville ikke holdt i retten. (…) Så hva skal man gjøre da? – Dette holder altså ikke rettslig, så da er det bare å bestride kravet. Hvis man ikke har lastet ned noe så har man ikke lastet ned noe. En dansk nettside som i større detalj tar for for seg brevet og alterntativene det gir, har for øvrig et forslag til en passende ordlyd. (tek.no 17.1.2017).)

- Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper.

Bolig til alle
dn.no 26.11.2015
Både offentlige utvalg og økonomer i akademia har i en årrekke pekt på hvor mange fordeler en høyere beskatning av bolig kan bringe med seg. Like bastant har avvisningen fra politikere både på høyresiden og venstresiden, med unntak av SV, vært.

Regjeringen har lagt frem forslag til skattereform uten å røre skattefordelene med egen bolig. Det største opposisjonspartiet vil også beholde egen bolig som skatteparadis. «Økt skatt på bolig er ikke på blokka vår,» sa finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, til Klassekampen denne uken.

Marthinsen og andre politikere på venstresiden har imidlertid mye annet på blokken. De er blant annet svært bekymret for økende klasse­skiller, ikke minst som følge av de høye boligprisene. (…)

Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper. Av samme grunn vil de tviholde på en formuesskatt som oppmuntrer de virkelig rike til å flytte utenlands, når det næringslivet og norsk økonomi trenger, er mer risikokapital.

Det er ganske nedslående. (…)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Psykologen: - Når alt føles utrygt lager vi oss en forestilling om at alt var bedre før Omstilling og endringsvilje er et mantra i vår tid. Det er mye vi kan lure på, men en ting er sikkert – vi må omstille oss – være med på endringer uansett om vi vil eller ikke. (…) – Utrygghet for jobb og økonomi er en stor stressfaktor. De som har det dårlig i dag er de som har liten innflytelse over sin egen situasjon på grunn av dårlig økonomi. Men de aller fleste av oss har større innflytelse over egen situasjon enn noen gang tidligere. (aftenposten.no 10.8.2016).)

– Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før. (–  72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.) (– Forbrukerne bør stille krav.)

Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før.
aftenposten.no 13.7.2016
Ledende multinasjonale selskaper gjør fortsatt altfor lite for å hindre korrupsjon og fattigdom. - Utviklingen går feil vei, mener korrupsjonsekspert.

72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.

Det er blant funnene organsisasjonen Transparency International har gjort, etter å ha gjennomgått åpenhet og antikorrupsjonstiltak hos selskapene. (…)

– Forbrukerne bør stille krav
Den lave graden av åpenhet i selskapene reiser spørsmål om hvor mye privat sektor egentlig bryr seg om å stoppe korrupsjon og redusere fattigdom og ulikhet der de gjør forretninger, mener leder for Transparency International José Ugaz, ifølge New York Times.

Ugaz kaller åpenhetsgraden rapporten avdekker «patetisk». Han mener forbrukerne må stille høyere krav til selskapene om antikorrupsjonsarbeid, at selskapene må bli mer transparente og at myndighetene må innføre sterke lover mot bestikkelser. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvidvask er en global udfordring. (- Årligt hvidvaskes mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt.) (- Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner.)

(Anm: Hvidvask er en global udfordring. Direktiver kan være nyttige, men det fordrer et tæt globalt samarbejde, hvis hvidvask skal minimeres. (- UNODC – FN’s kontor for narkotika og kriminalitet – anslår, at det beløb, der på verdensplan årligt hvidvaskes, andrager et sted mellem 2 og 5 pct. af det globale bruttonationalprodukt. Det vil i runde tal sige et sted mellem 5 og 13 billioner kroner. (jyllands-posten.dk 7.3.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke.

(Anm: Korrupte lokalpolitikere. Fikk naboen din bygge på huset, mens du fikk avslag? Da bør varsellampene blinke. Det var nettopp forskjellsbehandling i byggesaker som skapte skandale i Drammen. (…) Korrupsjon er ikke bare bestikkelser i form av penger. (…) Så mye som fire av ti ledere i norske kommuner oppgir at ansatte eller folkevalgte har mottatt urettmessige fordeler. (…) Strafferammen for korrupsjon er opp til ti år, nettopp fordi skadene på samfunnet er så store. (nrk.no 1.8.2019).)

- Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det.

(Anm: Tar ikke nok penger fra kriminelle. Kriminalitet skal ikke lønne seg, heter det. Men deler av Oslo- politiet måtte i fjor gi tilbake mer enn de tok inn i utbytte. Statsadvokaten er skuffet over innsatsen til deler av Oslo politidistrikt når det gjelder å ta pengene til hovedstadens kriminelle. (aftenposten.no 4.8.2019).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler.

(Anm: Vil vurdere nye legemidler raskere. Forenklede vurderinger og differensierte løp skal effektivisere vurderingene av nye legemidler. Det bygger seg nå opp kø av legemidler som venter på vurdering fra Statens legemiddelverk, og den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden øker.  Nå har en arbeidsgruppe som består av Legemiddelverket, de regionale helseforetakene, Nye metoder og Sykehusinnkjøp vurdert metodevurderingsprosessene. (dagensmedisin.no 28.3.2019).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

 - En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult. (- A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden.)

(Anm: A Doctor’s Dilemma: When Crucial New-Drug Data Is Hidden (En Leges dilemma: Når avgjørende nye legemiddeldata holdes skjult.) (healthland.time.com 24.9.2012 (Time).)

- Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (- Spesielt, de vanligste legemidler (33 %).)

(Anm: Hundrevis av nåværende medisinske behandlinger kan være ineffektive. (Hundreds of current medical practices may be ineffective.) "Medisinsk reversering" er et begrep som definerer eksempler der nye og forbedrede kliniske forsøk viser at dagens medisinske praksis er ineffektiv eller misforstått. (medicalnewstoday.com 15.6.2019).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, (...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

Boligmarked i ubalanse
idunn.no (Plan 06 / 2015)  
Det norske boligmarkedet er trolig blant de mest liberale i Europe, i hvert fall med hensyn til omsetning. Vi kan i prinsippet kjøpe og selge til hvem vi vil, og til hvilken pris vi vil. Rent teoretisk skulle markedet derfor kunne sørge for ideell balanse mellom tilbud og etterspørsel. Men som mange har påpekt, er boligmarkedet i ubalanse. Det skyldes flere ulike faktorer som «forstyrrer» boligproduksjonen uavhengig av etterspørselen, det vil behovet for boliger sett i forhold til befolkningens størrelse og sammensetning. (…)

Dette nummeret av PLAN ser nærmere på boligtilbudet, og på forholdet mellom boligproduksjon, befolkningsvekst, statlige krav og føringer, og boligpriser. (…)

Som Rolf Barlindhaug skriver i sin artikkel her i bladet, kan det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter. Også krav fra statens side om samordnet areal- og transport-planlegging og konsentrert utbygging innenfor eksisterende byggesone kan forlenge – og dermed fordyre – planprosessene; det samme gjelder nye byggetekniske krav, miljøkrav etc. (…)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: Tilbudssiden i boligmarkedet – Utfordringer og handlingsrom. (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Hva menes med begrepet boligbehov? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Byggegrunn i pressområder - Har kommunene noen rolle? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Kan boligmarkedet temmes? Boligsosial politikk I et markedsbasert system (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Du kan forsikre deg mot knall og fall i boligkjøpet. Som selger kan du tegne eierskifteforsikring, og for boligkjøpere finnes boligkjøperforsikring. Ved kjøp av bolig er det mye som kan komme overraskende på når man begynner å undersøke, som fukt bak vegger. Da kan det være godt å ha en forsikring som kan dekke advokatutgifter og andre kostnader. (abcnyheter.no 15.3.2016).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus.
p4.no 31.5.2016
Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.

Det kommer frem i en spørreundersøkelse Aftenposten, Prognosesenteret og SSB har gjennomført.

Folk bor i stor grad rundt de største byene, de som flytter mest er de mellom 25 og 34 år.

I snitt bor vi 6,9 år på samme sted viser undersøkelsen. (…)

(Anm: Boligbobler (...) Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Er boligspekulanter virkelig entreprenører? (dn.no 16.1.2018).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

- Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV.

(Anm: SV om kvinnene på Tøyen: – Grotesk. – Vi kan ikke ha et boligmarked som legger til rette for spekulasjon, mener stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV). Nå ber hun regjeringen ta grep. Leieboerforeningen er krystallklar: – Dette er helt klart ulovlig. Huseier håver inn 48.00 kroner i måneden på seks kvinner som er stuet sammen i smårom i tidligere kommunal leilighet på Tøyen. – Grotesk mener SV. (dagsavisen.no 20.3.2018).)

- Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange investorer er på jakt etter.

(Anm: Småleiligheter opp 5,6 prosent på to måneder. Eiendomsmegler Tina Marie Stålborg merker større pågang på små leiligheter, som mange invstorer er på jakt etter. Men Christian Dreyer i Eiendom Norge advarer om store prissvingninger. – Det er betraktelig bedre respons enn for noen måneder siden. Det er flere på visning, gode budrunder og vi har hatt flere salg som har gått langt over prisantydning, sier daglig leder og eiendomsmegler Tina Marie Stålborg i Nordvik & Partners Nydalen. Hun har også tro på en jevn bedring i markedet fremover. (dn.no 14.3.2018).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner.

(Anm: Tollefsen med nye giganttransaksjoner. Ivar Tollefsens Heimstaden AB har kjøpt boliger i Nederland for nesten 14 milliarder kroner. Samtidig selger Heimstaden AB boliger i Sverige og Danmark til Heimstaden Bostad for 15 milliader. (estatenyheter.no 29.3.2019).)

- Dyrere å leie i Norge.

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

- Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid. (- Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie.) (- New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller.)

Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid.
nettavisen.no 31.7.2016
Flere bruker Airbnb til å drive uregulert heltidsvirksomhet, viser ny forskning. Leier ut 360 dager i året. Ifølge studien, som ble gjennomført i 12 store amerikanske byer, leier 40 prosent av alle vertene ut to eller flere enheter. Forskerne fant også 2.675 fulltidsverter - folk som leier ut enheten 360 dager i året eller mer. Begge disse gruppene øker i omfang. (…)

Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Skjermdump: Airbnb. (...)

Har flere boliger til utleie
Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Per januar 2016 var det 7.900 verter i hele Norge, og Airbnb forteller at det per juli var oppført 16.008 boliger til leie i Norge.

Det er vanskelig å få oversikt over norske verter som leier ut mer enn én bolig, og mange kan ha flere oppføringer for en og samme boenhet. Men det er klart flere norske verter som leier ut mer enn én bolig.

Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie. I Oslo leier 306 av 4001 aktive verter ut flere boliger. DN har funnet flere eksempler på verter i Oslo og Bergen som leier ut mer enn to enheter.

Airbnb kan heller ikke oppgi tall over hvor mange verter som leier ut boligen sin 360 dager i året eller mer, men forteller at norske verter i gjennomsnitt leier ut bolig 26 dager i året. (…)

Hinter om strengere regler
New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller, og har søkt om å få innsyn i Airbnbs data og en oversikt over verter med flere utleiesteder.

Selv om Airbnb ikke lover å dele denne informasjonen, hinter selskapet om strengere regler for utleie av flere boligenheter i byer der det er stort press på boligmarkedet, ifølge Business Insider. (…)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Slik bor gjennomsnittsnordmannen: Seks fakta om hvordan du og jeg bor. Hvor gjennomsnittlig er du? Hvordan bor nordmenn, egentlig? Vi har i samarbeid med Prognosesenteret og Statistisk sentralbyrå (SSB) plukket frem litt statistikk om hvordan vi bor, hvor stort vi bor og hvordan vi ønsker å bo. (…) - Samtidig er andelen single i Norge betydelig, og for denne delen av befolkningen er leilighet den vanligste boformen. (aftenposten.no 30.5.2016).)

- Professor: Feilslått politikk at alle skal eie bolig

- Flere vanskeligstilte skal få eie egen bolig
aftenposten.no 27.6.2013
Statssekretær Anne-Beathe K. Tvinnereim mener det er riktig boligpolitikk å stimulere til at alle som vil kjøpe bolig, skal få mulighet til det.

Statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Anne-Beathe K. Tvinnereim ønsker et mer velfungerende utleiemarked, men er uenig i at boligeierne subsidieres for mye. (...)

Professor: Feilslått politikk at alle skal eie bolig
aftenposten.no 26.6.2013
Professor Arild Holt-Jensen tror vi får forsterket tendensene til et A- og B-lag i boligmarkedet.

Professor Arild Holt-Jensen mener boligpolitikken bidrar til skyhøye priser og mer sosial ulikhet. Det må bli mindre lønnsomt å investere i bolig og boligspekulantene må stoppes, mener han.

Professor Arild Holt-Jensen tar et kraftig oppgjør med dagens boligpolitikk, som han mener fører til skyhøye boligpriser og større sosial ulikhet.

Onsdag presenterte Holt-Jensen ved Universitetet i Bergen sin nye rapport «Bolig for alle?» på et frokostmøte i Oslo i regi av tankesmien og forlaget Res Publica.
Holt-Jensen kaller rapporten en motmelding til den nye boligmeldingen fra regjeringen.

- Stortingsmeldingen viderefører eierlinjen i boligpolitikken. Det er ønskelig at folk eier bolig, men det er en feilslått politikk at alle skal eie. Et marked blir ikke dekket på denne måten. Det gjelder særlig innvandrere og unge mennesker, sier han. (...)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: OLA MAGNUSSEN RYDJE, rådgiver Tankesmien Agenda. Den farlige ulikheten. Alle Donald-elskere husker Onkel Skrues svulmende pengebinge. Men i motsetning til befolkningen i Andeby vet vi mindre om hvem som har penger og hvem som har innflytelse i Norge.  (vg.no 10.5.2016).)

(Anm: - Klarer ikke å bygge seg ut av høyere boligpriser på kort sikt. Utbyggerne vil bygge for mange småleiligheter på samme sted, hvis reguleringene mykes opp, mener Ola Elvestuen. (…) - Utbyggerne tjener sikkert mer på småleiligheter, men de store leilighetene blir jo også solgt, sier Elvestuen. (dn.no 22.8.2016).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk. (- Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden.)

Bygg utleieboliger for vanlige folk
Sigrid Nielsen, mormor
dagbladet.no 23.6.2016
Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger.

STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren.

Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. Ifølge Dagbladet dilter Norge etter Danmark når det gjelder flyktningpolitikken, kan vi ikke også dilte etter Danmark når det gjelder boligpolitikken? (…)

Spøk til side. Bakgrunnen for dette innlegget er et møte på visning med et ungt innvandrerpar. De har to små barn og i samtalens løp kommer det fram at de nylig er sagt opp fra sin kommunale bolig ett år før leiekontraktens utløp. Barna har barnehageplass og alle trives og er trygge i bydelen. Nå er den lille familien kastet ut på det åpne leiemarked i Oslo. Kjære byråd, kjære politikere. Somme er fattige, somme er rike. Bare tel slutt er vi jamsis og like … og i mellomtiden trenger vi boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. Boliger hvor vi kan gå inn og lukke vår dør. (...)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

- DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp.

(Anm: DN mener: Bør straffes for å droppe melding om boligkjøp. Ivar Tollefsen har glemt å melde inn flere bygårder som Oslo kommune kunne overtatt på forkjøpsrett. (dn.no 13.1.2019).)

- Dyrere å leie i Norge.

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

– Det er lettjente penger. (- De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.)

Gjør eneboliger om til ulovlige hybelhus
nrk.no 4.1.2016
Klart ulovlig og alvorlig. Hyblene kan være rene brannfellene, sier bygningssjefen i Bodø kommune etter at kommunen avdekket flere tilfeller hvor eneboliger er omgjort til hybelhus. (…)

– Skviser ut barnefamilier
– Boligen gikk for 800.000 kroner over takst. Det var mange barnefamilier på visning, men de hadde ikke mulighet til å matche eiendomsfirmaet. Det synes ikke vi er greit, sier Håkestad. (…)

God butikk
De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.

– Det er lettjente penger. Med ni studenter som hver betaler rundt 5000 i månedlig husleie snakker vi om rundt 4-500.000 i årlige leieinntekter. Da kan du betjene store lån.

Som boligselger er du selvsagt interessert i få mest mulig for huset du selger.

– Dermed får man en intern konflikt. Lojalitet med naboene kontra å få mest mulig igjen for huset. Som selger setter du ingen klausuler, det er åpne budrunder. Her må kommunen inn å gjøre noe for å unngå slike situasjoner, mener Johnsplass. (…)

(Anm: Brannvesenet advarer studenter på boligjakt mot brannfeller. (…) Denne uken sendte Samordna opptak ut over 91 000 tilbud om studieplasser ved norske universiteter og høyskoler. For mange unge betyr det at de for første gang skal flytte hjemmefra, og for noen er den nye boligen å finne på det private leiemarkedet. (vg.no 31.7.2016).)

(Anm: Endrede utleiekrav kan gi økt boligverdi. Senkede krav til hva som regnes som oppholdsrom, kan ha ført til verdistigning på mange norske boliger, mener ekspert på boligtaksering. (abcnyheter.no 30.7.2016).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet.

Rektor ved Universitetet i Oslo skriver: Skal vi nå tusenårsmålene, må vi angripe årsaker, ikke symptomer.
Ole Petter Ottersen rektor, Universitetet i Oslo (Ole Petter Ottersen ledet The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health)
aftenposten.no 27.6.2015
Hvordan kan vi best forene krefter for å bringe verden på rett kjøl? Det er viktig at vi nå angriper de grunnleggende årsakene til ulikhetene i verden.

13. juli møtes statsledere og representanter fra sivilsamfunn og næringsliv til FN-konferanse om finansiering for utvikling i Addis Abeba. Temaet er de nye målene for bærekraftig utvikling (Sustainable Development Goals) som etter planen skal vedtas av FN i september. Dette temaet angår oss alle. Store ulikheter skaper konflikter og tar liv. Ebola-epidemien i Vest-Afrika viser dette og er omtalt, ganske presist, som fattigdommens terrorisme. (…)

Tar ikke nok hensyn til helse
The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health peker på årsaker til helseulikheter. Politiske faktorer ligger bak, mange på overnasjonalt nivå. Handelsavtaler tar ikke nok hensyn til helse, og økonomiske krisepakker underminerer lands evne til å ivareta befolkningens helse.

Sviktende styringsmekanismer åpner for spekulering i matvarepriser som kan bringe mennesker under fattigdomsgrensen, og multinasjonale selskaper bidrar til helseulikhet uten å bli stilt til ansvar. Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet. (…)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Tåkelegger millionlønninger (…) millonlønningene til de politiske toppene.

(Anm: Tåkelegger millionlønninger. Bortforklaringer hjelper ikke - det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre har hatt tre år på seg til å gjøre noe med millonlønningene til de politiske toppene. (nettavisen.no 28.8.2018).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Kjersti Flugstad Eriksen. Folk som oss. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk? (aftenposten.no 13.9.2015).)

(Anm: Betaler for å bruke NAAF og Svanemerket. Alle som ønsker å merke produktene sine med NAAF og Svanemerket, må betale for det. Er de merkede produktene bedre enn andre uten slike «kvalitetsmerker»? (dinside.no 24.11.2015).)

- Digital nåtid: Netthandel i det blå

Digital nåtid: Netthandel i det blå
aftenposten.no 23.5.2014
Siden 70-tallet har momsgrensen vært den samme, sies det. Vi har alle hørt påstanden. I beste fall er det en forenkling.

Et dypdykk i landets avisarkiver tyder på at det ble etablert som en sannhet i kjølvannet av valgkampen i 2005. Siden er det gjentatt og gjentatt av journalister, politikere og folk flest.

I fjor høst gikk jeg i samme felle selv da jeg skrev om at grensen neppe ville bli endret med det første, uansett hvem som vant valget. (...)

(Anm: Mener 350-kronersgrensa for netthandel er ulovlig. Virke prøver å fjerne momsfri netthandel, og foreslår moms fra første krone. (dinside.no 25.11.2015).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil fjerne momsfritak på netthandel. Ap vil gjøre det dyrere å netthandle varer på under 350 kroner fra utlandet. Virke jubler over at Ap går vekk fra «rå forbrukerpopulisme». (dn.no 10.11.2016).)

(Anm: Ny toll lager tull. Folk fortviler. Fraktselskapene fortviler. Tollvesenet fortviler. (dn.no 14.6.2015).)

(Anm: Grensen for forenklet fortolling hevet til 3.000 kroner. Med tredobling av grensen kan netthandel bli både billigere og raskere. (dinside.no 3.7.2015).)

(Anm: Nå blir det enklere for netthandlere. ENKLERE: Fra og med tirsdag kan netthandlere handle for inntil 3.000 kroner fra utlandet med forenklet fortolling. (nettavisen.no 30.8.2015).)

(Anm: Forsinka pakke fra nettbutikken? Leverer de ikke til avtalt tid, kan du kreve pengene tilbake. Står det for eksempel «5 til 10 virkedager», skal varen leveres innen dette. Er ingenting avtalt, sier loven at det skal ta maks 30 dager. (dinside.no 13.7.2015).)

(Anm: Retten til å angre på internett. Ny lov om angrerett kan gjøre netthandel mer attraktivt enn ordinære butikkjøp (hegnar.no 16.8.2014).)

(Anm: Mener netthandel fra utlandet var enklere før 350-kronersgrensa. Forbrukerrådet håper på høyere grense, ekskludering av frakt og lavere gebyrer. (dinside.no 1.3.2015).)

(Anm: Fått overraskende krav om moms og gebyrer? Da kan du be nettbutikken betale, mener ekspertene. (dinside.no 5.3.2015).)

(Anm: PRISFELLE: Bestiller du linser på nett kan du risikere å betale dobbel pris dersom du ikke bestiller via riktig nettside. (…) Optikergiganten Lensway gir høyere priser til de som ikke prissammenligner på nett, men de nekter å svare på hvorfor. (tv2nyhetene.no 23.4.2015).)

(Anm: Se hvordan du kan få pengene tilbake hvis du har blitt lurt eller ikke får det du betalte for. Forbrukerrådet: Kortgarantien er ditt våpen mot nettsvindel. Nordmenn ligger i europatoppen når det gjelder problemer ved bestilling av prøvepakker eller gratisabonnementer på internett. (abcnyheter.no 4.11.2015).)

- Norsk kundebarometer (NKB)

Bilbransjen glimrer på Norsk Kundebarometer.
dagbladet.no 22.5.2015
Gjør det generelt veldig bra, også i 2015.

Forskningsprosjektet Norsk kundebarometer (NKB) ved Handelshøyskolen BI har i 14 år gjennomført målinger av hvor tilfredse norske forbrukere er med bedriftene de kjøper varer og tjenester fra.

NKB fokuserer ifølge BI på relasjoner mellom kunder og leverandører, og barometeret er basert på en årlig datainnsamling foretatt blant flere tusen norske husholdninger.

Toyota best
186 bedrifter fra mer enn 30 ulike bransjer er vurdert i årets undersøkelse, blant disse er elleve av de store bilimportørene. (…)

(Anm: Norsk kundebarometer (NKB) (bi.no).)

(Anm: Alt dette skal bilgarantien dekke (nettavisen.no 2.10.2015).)

(Anm: Horne oppretter ny klageinstans. (…) Nå etablerer vi et lavterskeltilbud som kommer til å styrke forbrukervernet, sier forbrukerminister Solveig Horne. (vg.no 30.6.2015).)

(Anm: Skal du velge AirHelp eller Transportklagenemnda? Du kan velge mellom å klage på flyreisen helt gratis, eller betale heftige gebyrer. (dinside.no 212.7.2015).)

(Anm: Dette er vi mest misfornøyde med. Nordmenn klager på det samme hvert eneste år, ifølge Forbrukerrådets nye statistikk. (nrk.no 3.7.2015).)

(Anm: Sjekker du leiebilen grundig nok? (…) Ifølge en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde i fjor har det de tre siste årene vært omkring 50 000 nordmenn som har opplevd å bli avkrevd penger fra utleier uten å ha vært enige om årsaken til kravet. (dinside.no 20.7.2015 ).)

(Anm: Få erstatning for mobilsurfing når bredbåndet er nede. Taper du penger på nedetid kan du få dem tilbake. (dinside.no 13.8.2015).)

- Bilindustrien motarbeider ifølge Veidirektoratet mer realistiske tester fordi den påføres nye kostnader, men her må veitrafikkmyndighetene tvinge gjennom endringer. (- Dette kan Volkswagen-skandalen bety for norske forbrukere ) )

Dette kan Volkswagen-skandalen bety for norske forbrukere
dagbladet.no 23.9.2015
- Alvorlig juks som villeder miljøbevisste kjøpere.

JUKS: Bilprodusenten Volkswagen har innrømmet juks med bilenes utslipp, Det er foreløpig uklart hvorvidt norske biler er rammet av jukset, og hvor stort det eventuelle omfanget er.

- Det er veldig alvorlig om en bilprodusent jukser på denne måten. Det gir et resultat som villeder miljøbevisste forbrukere, sier kommunikasjonsrådgiver Ann Hege Skogly i Forbrukerrådet.

Hun sier det er bra at den norske importøren undersøker saken, men understreker samtidig at det vil få konsekvenser dersom det blir påvist tilsvarende juks i Norge.

- Det vanligste er at de retter opp i feilen dersom det lar seg gjøre, eller så kan det gis et prisavslag. I de mest alvorlige tilfellene kan det være aktuelt å få hevet kjøpet, sier hun til Dagbladet. (…)

Klag på feil
Skogly ber norske eiere av Volkswagen-biler med diesel-motor om å følge med på utviklingen i saken.

- Har det blitt jukset, så må man klage. Vi vet at importøren ser på saken, og vi forventer og tror at de i så fall rydder opp på eget initiativ. Men dersom det er en feil på et produkt man har kjøpt kan Forbrukerrådet hjelpe i saken.

Forbrukerrådet varsler at de vil følge den videre utviklingen med argusøyne.

Før helgen ble det kjent at Volkswagen har satt inn et program i flere av sine firesylindrede dieselmodeller i USA, som sørger for å redusere utslippet av NOx i de øyeblikk hvor bilene blir målt på utslipp.

Til å begynne med var det snakk om 482.000 biler, men tirsdag gikk VW ut og informerte om at så mange som 11 millioner biler verden over har denne programvaren installert. (…)

(Anm: EU vil skjerpe tilsynet med bilindustrien. EU bør ha mulighet til å bøtelegge bilprodusenter som ikke innfrir sikkerhets- og miljøkrav, mener EU-kommisjonen. (…) Forslaget tar til orde for å gi EU mulighet til å bøtelegge bilprodusenter som ikke overholder reglene, med inntil 30.000 euro per bil. Det er godt over 280.000 kroner etter dagens kurs. Det legges også opp til at ekspertene i Brussel kan gjennomføre stikkprøver av biler som allerede er på markedet, samt beordre tilbakekalling av kjøretøyer. (nationen.no 27.1.2016).)

(Anm: Rystes av ny bilskandale. Nokian raser på børsen etter påstander om at den finske bildekkprodusenten kan ha jukset med testresultater. (…) Mistanken om juks skal ha oppstått da det tyske bilbransjeforbundet ADAC testet Nokian-dekk som var kjøpt i butikk. I de testene klarte dekkene seg bare middelmådig. (dn.no 26.2.2016).)

(Anm: Volkswagen-investorer reiser søksmål etter utslippssjuks. Volkswagen-investorer saksøker Volkswagen for 30,6 milliarder kroner. (e24.no 14.3.2016).)

(Anm: USA räknar på hur stora böter VW klarar (nyteknik.se 27.9.2016).)

(Anm: Oljefondet saksøker Volkswagen. Dramatiske konsekvenser som følge av utslippsskandalen. (…) Avsløringene førte til en global skandale for det tyske selskapet, som er en av verdens største bilprodusenter. I etterkant har Volkswagen fått svi på pungen som følge av jukset. (dagbladet.no 15.5.2016).)

- Varslere i EU tipset USA om Volkswagen

Varslere i EU tipset USA om Volkswagen
e24.no 13.11.2015
Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter.

Mary Nichols, som leder California Air Resources Board, sier at EU-tjenestemennene varslet den amerikanske miljøorganisasjonen ICCT om sine mistanker mot Volkswagen, og at ICCT i sin tur varslet myndighetene.

Det tyske tidsskriftet WirtschaftsWoche skriver at EU-kommisjonen allerede i 2011 var blitt varslet om mistanken om VW-jukset, men da Kommisjonen unnlot å reagere, ga tjenestemennene opp og tipset ICCT.

– Dersom denne informasjonen bekreftes, betyr det at den tidligere industrikommissæren og den nåværende, Antonio Tajani og Elzbieta Bienkowska, har skjult opplysningene og løyet for EU-parlamentet, sier de to grønne EU-parlamentarikerne Yannick Jadot og Karima Delli. (…)

(Anm: Forbrukerrådet: – Bilgarantien er for dårlig. (…) Forbrukerrådet har hatt garantiene fra bilbransjen under lupen lenge, og har konkludert med at det i dag er for vanskelig for bilkjøperne å få det de har krav på. (dn.no 14.1.2016).)

(Anm: – Ble advart om utslippsjuks i 2013. EU-kommisjonen ble varslet om mistenkelig lave utslipp fra europeiske biler allerede i februar i 2013, men gjorde ingenting, skriver Financial Times. Avisen har fått tilgang til et brev EUs daværende miljøkommissær Janez Potocnik sendte til industrikommissær Antonio Tajani, der Potocnik varsler om uregelmessigheter i utslippstestene i flere europeiske land. (nrk.no 26.10.2015).)

(Anm: Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter. (dn.no 13.11.2015).)

(Anm: EU saksøker 7 europeiske land EU-kommisjonen tar rettslige skritt overfor sju europeiske land, inkludert Tyskland for ikke å ha slått ned på Volkswagen etter deres utslippsskandale. Volkswagen innrømmet i 2015 å ha utrustet bilene sine med en programvare for å lure utslippstester. (nrk.no 8.12.2016).)

(Anm: Volkswagen-avsløreren jakter flere dieselsyndere. (…) Testene viste at utslippene var mellom 10 og 30 ganger høyere enn VW hadde oppgitt. (…) Først blånektet det tyske bilkonsernet og påsto at forskerne tok feil. Men etter at amerikanske myndigheter truet med å nekte å godkjenne 2016-modellene til VW, begynte innrømmelsene å komme. (vg.no 6.12.2015).)

(Anm: EU letter på utslippskrav for dieselbiler. EU letter på utslippskravene for dieselbiler, men innfører samtidig et strengere testregime i kjølvannet av Volkswagen-skandalen. EU-kommisjonen opplyser at bilprodusentene fra 2020 vil kunne operere innenfor en feilmargin på 50 prosent når utslippene av helseskadelige nitrogenoksider (NOx) testes under normal kjøring. (dagbladet.no 29.10.2015).)

(Anm: Flere bilmerker slipper ut langt mer enn i test (…) – Det vi ser her, er dieselgate. Det omfatter mange bilmerker og mange modeller. Den eneste mulige løsningen er å innføre strenge, nye tester som utføres på veien og som godkjennes av en myndighet som ikke betales av bilindustrien, sier han. (©NTB) (nettavisen.no 11.10.2015).)

(Anm: Er VW-skandalen en del av et bransjeproblem? Mer et myndighetsproblem. Tore Lillemork er teknisk direktør i Bilimportørenes Landsforening. Han mener at triksing med utslippstall ikke er et bransjeproblem, men mer et myndighetsproblem. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: – Hvis de har jukset bevisst, er det svært kritikkverdig. – Vi får se om noen av disse bilene går i Norge, sier Ketil Solvik-Olsen til TV 2. (tv2.no 23.9.2015).)

(Anm: Regjeringen: - Juks påvirker ikke norske utslipp. (…) Jukset som nylig er påvist kan likevel påvirke statistikken over utslipp per kilometer for nye biler, og regjeringen aksepterer på ingen måte jukset. (dn.no 3.10.2015).)

(Anm: Forskere: Volkswagen og Audi slipper ut ti ganger så mye som konkurrentene. (…) Miljømyndighetene: Bilutslipp gir tidlig død. (…) Forrige uke fremholdt Sorteberg at det europeiske miljøbyrået (EEA) anslår at så mange som 1500 nordmenn dør for tidlig i Norge hvert år, grunnet luftforurensning. (e24.no 2.10.2015).)

(Anm: Leder. VW-jukset er et enormt tillitsbrudd. (…) Bilindustrien motarbeider ifølge Veidirektoratet mer realistiske tester fordi den påføres nye kostnader, men har må veitrafikkmyndighetene tvinge gjennom endringer. (aftenposten.no 28.9.2015).)

(Anm: Volkswagen-juks: Så farlig er NOx-partiklene. Biler: Den verserende saken der Volkswagen har jukset med utslippsdata fra dieselbilene sine, kan få fatale konsekvenser for Europas befolkning. Dieseleksos inneholder nemlig ytterst helsefarlige stoffer. (illvit.no 14.10.2015).)

(Anm: – De befinner seg i et omdømmehelvete. Nå må bilselskapet legge seg flat for å gjenvinne folks tillit. Her er det snakk om en organisasjonsstruktur med mye juks, sier Blindheim til E24. Han mener nye spørsmål vil bli stilt om Volkswagen også har jukset med andre ting, og om myndighetene i Tyskland eller EU kan ha visst om at dette skjedde. (dn.no 27.9.2015).)

(Anm: Vegdirektoratet: – Tyskland har ansvar for å rette opp.  (…) Vegdirektoratet mener det er Tyskland som må utføre arbeidet. Vil ikke gjennomføre tester i Norge. Erik Sætre i Vegdirektoratet sier de ikke kommer til å utføre tester eller kontroller av norske biler selv, og plasserer ansvaret i Tysklands hender. (e24.no 28.9.2015).)

(Anm: Bilavgiftskutt kan bli utsatt. Venstre: Kan ikke stole på utslippstallene (vg.no 29.9.2015).)

(Anm: Volkswagen-juks kan bety ekstraregning for forhandlere. Importører og forhandlere av Volkswagens dieselbiler kan måtte betale ekstra avgift, dersom det viser seg at bilene har hatt feil typegodkjenning. (…) – Da vil avgiftsmyndighetene vurdere om det er grunnlag for å etterberegne for lite innbetalt avgift, bekrefter Arvid Stokke, fungerende avdelingsdirektør i Særavgiftsavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Men han understreker at det er altfor tidlig å si om dette vil skje. (dn.no 30.9.2015).)

(Anm: Norge vurderer å saksøke Volkswagen. NAF kalle Volkswagen-jukset for svik og bedrag, mens samferdselsminister Ketil Solvik Olsen sier det kan bli aktuelt å saksøke det tyske bilkonsernet for å ha jukset med utslippsmålingene. (tv2nyhetene.no 30.9.2015).)

- EU blundar för fusk med energisparlampor

EU blundar för fusk med energisparlampor
nyteknik.se
Energisparlamporna som ersätter glödlampor drar mer el och ger sämre ljus än vad som anges på förpackningen. Och EU har känt till saken, men skärper reglerna först nästa år.

Det är tidningen Süddeutsche Zeitung som kommit över en rapport från europeiska miljöorganisationen EEB. Den visar att tillverkarna medvetet utnyttjar kryphål i reglerna för hur effektiviteten i lamporna ska mätas.

I många fall kan värdena avvika upp till 10 procent mot vad som anges på förpackningarna, till konsumenternas nackdel. Enligt EEB betyder det att de europeiska konsumenterna sammanlagt betalar två miljarder euro mer per år i elavgifter än vad de fått uppfattning om vid inköpen av energisparlamporna. (…)

- 44 prosent opplevde ulike problemer knyttet til sitt siste bruktboligkjøp.

Forbrukerrådet: - Bolighandelen er utrygg
aftenposten.no 26.2.2015
Forbrukerrådet har undersøkt hvorfor boligkjøperne klager. Hvilke frustrasjoner og utgifter møter boligkjøpere før og etter kjøp av brukt bolig?

Boligkjøperne er spurt om deres erfaringer med boligkjøp mellom 2009 og 2014.

Av respondentene har flest kjøpt bruktbolig, og flere av dem har kjøpt bruktbolig flere ganger. Gruppen som er spurt har erfaring med eierskap av bolig og kjøp av bolig tidligere. Og det har vært fokus på dem som har kjøpt brukt bolig.

- Det er veldig alvorlig. Eiendomsmeglerbransjen begrunner sin eksistens og honorarer med at de skaper en trygg bolighandel, men det lykkes de ikke med. Når 44 prosent opplevde problemer med boligen de kjøpte mellom 2009 og 2014, er det meget dramatisk, sier Bartholdsen.

- Det vi vet fra andre undersøkelser er at vann går igjen. Vann som havner på feil sted i boligen. Fukt, lekkasjer og råte, sier Bartholdsen til oss.

Klagetoppen 2014:
Dette slet nordmenn aller mest med i 2014  
Hva bør du sjekke på visning?
8 råd for budrunden (…)

(Anm: Slik leser du bilannonsene før du kjøper bruktbil! Følger du disse rådene kan du spare mye penger og masse frustrasjon. (dinside.no 3.6.2015).)

(Anm: Må rive huset hun kjøpte til 1,9 millioner. LUNNER (NRK): Inger Lovise Lunde må rive huset hun kjøpte for 1,9 millioner kroner, etter at hun oppdaget store råteskader og konstruksjonsfeil. Forbrukerrådet reagerer kraftig. (…) RÅTESKADER: Det er store mugg- og råteskader i huset. (...) Forbrukerrådet mener det er for utrygt å kjøpe hus i Norge. Det varierer mye hvilken informasjonen kjøperen får om tilstanden på bygget, og boligkjøperne har lite tid til å bestemme seg før budrunden starter.(nrk.no 16.6.2016).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart største av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent største eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

(Anm: - Jeg har kjøpt så ofte og så mye jeg kan. Investor Ivar Tollefsen (53) eier over 20.000 utleieleiligheter i Skandinavia, men synes det er vanskelig å forholde seg til «timing». (dn.no 25.4.2015).)

(Anm: - Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. Norges største boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid. (dn.no 22.9.2016).)

(Anm: Dette kan redde deg fra marerittet. Klinkekuler kan redde deg fra svindyr oppussing. Dersom det er helling mot sluket, er gulvet støpt riktig. Da skal klinkekulene trille rett ned mot sluket, sier Frederik H. Jacobsen ved IHUS Sagene til Nettavisen. (…) - Jeg har sett flere som har meg seg en pengeseddel og holder den opp mot viften på badet for å sjekke om den «henger fast» for å sjekke om det er god nok trekk i viften. (nettavisen.no 31.5.2015).)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (…) Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.  (dinside.no 25.5.2015).)

(Anm: 5 fradrag for deg som leier ut bolig. (…) Som en konsekvens av at du må skatte av inntektene har du også mulighet til å få ganske store skattefradrag – du må bare vite hva du kan kreve og hvordan du skal kreve fradragene. Her viser vi deg de 5 mest aktuelle fradragene du bør vite om. (skatt.no 17.3.2016).)

(Anm: Disse boligene når straks skadetoppen Sjekk hva du kan gjøre. Ifølge DNB Skadeforsikring når boligene skadetoppen når de er 30 år gamle. Da er faren for vannskader 80 prosent høyere enn da boligen var ny. Faren for brannskader øker også, fordi elektriske anlegg har skyld i de fleste skadene knyttet til brann. (aftenposten.no 20.5.2015).)

(Anm: Deler ut private opplysninger om naboene. Eiendomsmegler fristet med «en veldig hyggelig dame rundt 40» som nabo. – Det er blitt utlevert veldig private opplysninger om meg, sier Eli Reinholdtsen (53). (dn.no 19.10.2015).)

- Tåler husene våre å stå ute?

Tåler husene våre å stå ute?
nrk.no 27.12.2015
Mot slutten av dette århundret vil det regne bortimot 20 prosent mer enn i dag, tror klimaforskerne. Det blir en utfordring for trehusene våre. (…)

Mangedobla råtefare
For hvis vannet får bli på treverket, vil kledninga etter hvert rett og slett råtne opp.
– Det er ikke for hvermannsen å eie et trehus. Det er en voldsom investering, og det blir mer og mer krevende å ta vare det, sier Tore Kvande.

Han er professor i byggematerialer ved NTNU, og er med i Klima 2050 (se faktaboks), et nytt senter for forskningsbasert innovasjon. (…)

– Litt fuktigere og litt varmere vær gjør forholdene mye bedre for sopp, mose og algevekst.

Sopp og alger spiser opp treverket, mens mosen er med på å holde treverket fuktig, slik at forholdene blir enda bedre for soppen og algene. (…)

Størrelsen på denne glipa er avgjørende for hvor råtesikker kledninga blir.

– Hvis den er på seks millimeter, vil ei vanndråpe ha kontakt med både treverket og beslaget før den slipper. Da kan vanndråpen bli stående.

Og hvis treverket blir metta med vann, kan det bli problemer. Derfor sørger Odd Harald for at glipa er på åtte millimeter. Da drypper dråpa ned og renner vekk. (…)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. (…) Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Må rive huset hun kjøpte til 1,9 millioner. LUNNER (NRK): Inger Lovise Lunde må rive huset hun kjøpte for 1,9 millioner kroner, etter at hun oppdaget store råteskader og konstruksjonsfeil. Forbrukerrådet reagerer kraftig. (…) RÅTESKADER: Det er store mugg- og råteskader i huset. (...) Forbrukerrådet mener det er for utrygt å kjøpe hus i Norge. Det varierer mye hvilken informasjonen kjøperen får om tilstanden på bygget, og boligkjøperne har lite tid til å bestemme seg før budrunden starter.(nrk.no 16.6.2016).)

- Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga

Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga
nordlys.no 9.3.2014
Ser det slik ut når du trekker senga ut fra veggen? Da har du et problem.

Bor du i et murhus, er sannsynligheten stor for at det vokser muggsopp rett bak hodet ditt på soverommet.

– I murhus bygd fram til 1990-tallet ble det brukt lite isolasjon. Derfor er slike bygg ekstra utsatt for muggsopp om vinteren, forteller daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam. det er på soverommet eksponeringen for potensielt helseskadelig mugg utgjør den største faren.

– Mange sover med soppvekst rett bak hodegavlen, ofte i tapetet. Mugg på soverom er et økende problem om vinteren av flere grunner, sier Jenssen.

Den viktigste årsaken er endret bruk av boligene.

– Før var det vanlig å lufte soverom morgen og ettermiddag, fordi det var noen hjemme på dagtid. Det skjer ikke lenger når både mor og far er på jobb.
Murbygg er i utgangspunktet langt tettere enn bygg av tre, og det er ikke alltid bra for inneklimaet.

– I mange bygninger har man byttet vinduer. Ventiler kan ha blitt tapetsert over eller blitt tette, og dermed blir ventilasjonen enda dårligere. (...)

(Anm: Fakta om ulike skadedyr - Skadedyrkategorier - oversikt (fhi.no 26.2.2015).)

(Anm: Fortsatt kraftig økning i bekjempelse av veggedyr. Skadedyrstatistikken fra 2015 viser en fortsatt økning i årlige bekjempelser av veggedyr. Fra 2007 til 2015 har antall registrerte årlige veggedyrbekjempelser økt med over 400 prosent. (…) Veggedyr er blant skadeinsektene Folkehelseinstituttet holder et særlig årvåkent øye med. (fhi.no 18.3.2016).)

(Anm: - Det klør 20-30 ganger verre enn et myggstikk. Utenfor Vikasenteret sitter Alf Richard Nygaard. Her tilbringer han store deler av dagen. I sin kommunale leilighet orker han ikke være. Den er angrepet av veggedyr. (…) Det var tidligere i år Nygaard merket problemene med veggedyr. Han merket at han hadde fått stikk som klødde, og meldte fra til Stange kommune i juli. (ha-a.no 16.9.2016).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) (cdc.gov).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Det beste testutstyr for muggsopp. The Best Mold Test Kits of 2017 (toptenreviews.com 10.5.2017).)

(Anm: Undersøkelse: Dårligere og dårligere håndverk - byggeskader florerer. (…) En fersk undersøkelse blant takstmenn viser at det blir dårligere og dårligere håndverk her i landet, og bare i fjor ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, viser tall fra SSB, skriver Teknisk Ukeblad. (…) Ifølge tall fra Finans Norge ble det registrert 4610 vannskader i Norge ifjor som tilskrives dårlig håndverk. (dn.no 23.5.2017).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: Skin Infections: What You Should Know (webmd.com 24.3.2017).)

(Anm: Ringorm. Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tilstanden er karakterisert ved et kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. (nhi.no 31.12.2015).)

(Anm: Sopppinfeksjoner i huden. Hodebunnen, føttene, lysken og neglene kan angripes av sopp. Dette er soppinfeksjonene som angriper hornlaget i huden. (lommelegen.no 21.2.2018).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kan kardiomyopati være forårsaket være muggsopp i hjemmet? Can cardiomyopathy be caused be mold at home? Infectious Diseases Specialist,  Dr. Arun's  Response. Black mold is usually a aspergillus niger. Usually aspergillus infection occurs after chronic exposure. Again if you are immunocompromised than chances of infections increase to heart. It requires constant fungemia to cause cardiomyopathy. (healthcaremagic.com 20.7.2014).)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

- Fungemia – Fungemi.

(Anm: Fungemia – Fungemi. Svensk definition Förekomst av svamp i cirkulerande blod. Opportunistisk svampseptis ses oftast hos patienter med nedsatt immunförsvar vid svår neutropeni, postoperativt i samband med intravenösa katetrar, eller i samband med långvarig antibiotikabehandling. Engelsk definition The presence of fungi circulating in the blood. Opportunistic fungal sepsis is seen most often in immunosuppressed patients with severe neutropenia or in postoperative patients with intravenous catheters and usually follows prolonged antibiotic therapy. (sv.wikipedia.org).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Broken heart syndrome (Takotsubo syndrome) kan føre til varig skade, sier forskere.

(Anm: Broken heart syndrome may have lasting damage, say researchers.  A condition known as "broken heart syndrome" may cause longer-lasting damage than previously thought, a study has found. Aberdeen University researchers looked at 52 patients with Takotsubo syndrome. This latest research, funded by the British Heart Foundation (BHF), has been published in the Journal of the American Society of Echocardiography. (…) The team from Aberdeen used ultrasound and cardiac MRI scans to look at how the patients' hearts were functioning. The results suggested that the syndrome permanently affected the heart's pumping motion, delaying the twisting or "wringing" motion made by the muscle during a heartbeat. The heart's squeezing motion was also reduced. (…) Dr Dana Dawson, who led the research, said: "We used to think that people who suffered from takotsubo cardiomyopathy would fully recover, without medical intervention. "Here we've shown that this disease has much longer lasting damaging effects on the hearts of those who suffer from it." (bbc.com 19.6.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Inflammatoriske hjertesykdommer: årsaker, symptomer og behandlinger. (- Symptomene inkluderer brystsmerter, angina, smerter i hjertemuskelen, og kortpustethet, ødem, hevelse i føtter eller ankler, og tretthet.)

The Inflammatory Heart Diseases: Causes, Symptoms, and Treatments.
Cell Biochem Biophys. 2015 Jul;72(3):851-5. doi: 10.1007/s12013-015-0550-7.
Abstract The inflammation of the heart muscles, such as myocarditis, the membrane sac which surrounds the heart called as pericarditis, and the inner lining of the heart or the myocardium, heart muscle as endocarditis are known as the inflammatory heart diseases. Inflammation of heart is caused by known infectious agents, viruses, bacteria, fungi or parasites, and by toxic materials from the environment, water, food, air, toxic gases, smoke, and pollution, or by an unknown origin. Myocarditis is induced by infection of heart muscle by virus like sarcoidosis and immune diseases. The symptoms include chest pain, angina, pain in heart muscle, and shortness of breath, edema, swelling of feet or ankles, and fatigue. The ECG, X-ray, and MRI can diagnose the disease; blood test and rise in enzymes levels provide abnormality in heart function. The treatment includes use of antibiotics for inflammation of heart muscle and medications. The ultrasound imaging indicates further damage to the heart muscle. In severe cases of infection heart failure can occur so long-term medications are necessary to control inflammation. The various biomarkers are reported for the inflammatory heart diseases. The causes, symptoms and treatments of inflammatory heart diseases are described. (…)

(Anm: MR avdekker alvorlig hjertesykdom. Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom. MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske», sier seksjonsoverlege Knut Haakon Stensæth. Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål universitetssykehus i perioden fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging. (dagensmedisin.no 7.4.2016).)

(Anm: Nya trådlösa sensorer ska stoppa fuktskador. En ny typ av tryckta sensorer ska hjälpa byggföretag att upptäcka och begränsa fuktskador i ett tidigt skede. Bakom tekniken står det svenska bolaget Invisense – som precis har fått sin första stora kund. Fuktskador kostar ofta stora summor att åtgärda. Det unga Linköpingsbolaget Invisense kan vara en lösning på spåret. (nyteknik.se 15.2.2017).)

(Anm: Allergic Fungal Airway Disease. (Allergisk sopp-luftveissykdom). J Investig Allergol Clin Immunol. 2016;26(6):344-354).)

(Anm: Rengjøre baderomsvifte. Gir dårlig luftkvalitet. Over tid blir nemlig avtrekkskanalen i baderomsvifta tilsmusset og forurenset av insekter, pollen, veistøv, sot og annet som finnes i lufta. - Dette kan skape grobunn for mikroorganismer, spesielt på badet der det tilføres fuktig luft, forteller Cato Ove Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Mikroorganismer i form av bakterier, gjærsopp og muggsopp kan produsere plagsomme lukter - og våtrom er altså mest utsatt. Ifølge Norges byggforskningsinstitutt kan forurensede ventilasjonsanlegg utgjøre en hygienisk risiko på badet ditt.  En baderomsvifte som ikke er rengjort vil gi redusert luftkvalitet og dårligere utnyttelse av energi.  (nettavisen.no 5.3.2016).)

(Anm: Ble syk av å bo i drømmehuset. Robert måtte flytte. (…) Først ble han slapp og svimmel, deretter kom kvalmen. – Jeg trodde det var influensa, og tenkte ikke noe særlig over det. (…) Jeg ble bra noen dager, så kom det plutselig tilbake. (…) Det vokste også mugg i møblene, på gulvet og på veggene. Det var overalt. Det viste seg etter hvert at det var nettopp muggen som gjorde ham syk. (spaniaavisen.no 6.4.2017).)

(Anm: Reactive airways dysfunction syndrome and considerations (RADS) of irritant-induced Asthma. J Occup Environ Med. 2013 Sep;55(9):1118-20.)

(Anm: Allergic Fungal Sinusitis (emedicine.medscape.com.com 2.2.2017).)

(Anm: Additive effect of continuous low-dose ofloxacin on erythromycin therapy for sinobronchial syndrome. Respir Med. 1995 Nov;89(10):677-84.)

(Anm: Tarmsopp bidrar til forverring av alkoholisk leversykdom. Intestinal fungi contribute to development of alcoholic liver disease. (…) Compared with healthy individuals and patients with non-alcohol-related cirrhosis, alcoholic cirrhosis patients had increased systemic exposure and immune response to mycobiota. Moreover, the levels of extraintestinal exposure and immune response correlated with mortality. Thus, chronic alcohol consumption is associated with an altered mycobiota and translocation of fungal products. Manipulating the intestinal mycobiome might be an effective strategy for attenuating alcohol-related liver disease. J Clin Invest. 2017 May 22. pii: 90562. [Epub ahead of print].)

(Anm: [Sinobronchial syndrome--a meaningful diagnosis?].. Kinderarztl Prax. 1993 Jun;61(4-5):129-33.)

(Anm: Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode. Luftforurensning har betydelig effekt på befolkningens helse. Det er verdens største miljømessige enkeltrisiko for helsen, i følge WHO, og mer enn tre millioner mennesker dør hvert år av nettopp dette. Dette er mer enn dobbelt så mange som antall døde i kjøretøyulykker hvert år. (…) Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer. (…) Tesla vil fortsette å forbedre mikrogeometrien og de kjemiske passiviseringsforsvarene i de primære og sekundære filterne. Disse er lette å bytte, så dette vil forbedres jo lengre du eier bilen din. (tesla.com 2.5.2016).)

(Anm: Gautrin D, et al. Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma. Taylor & Francis, New York 2006. p.581.Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma (uptodate.com).)

(Anm: Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp. (…) Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene. (nhi.no 28.1.2014).)

(Anm: 10 Ways to Reduce Mold Allergies (10 måter å redusere muggsoppallergier)  (webmd.com 26.2.2015).)

(Anm: Yeast and Your Body: What You Need to Know. What Is Yeast? It’s a fungus. There are many kinds of yeasts. You use one type to make bread, another to brew beer. One called candida lives inside your body. If it grows out of control, you can get an infection.in one of these places. (webmd.com 13.11.2017).)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: UK burden of fungal asthma greatly exceeds prior estimates new study warns. (…) Experts are warning of a significant increase in the number of people in the UK who are living with invasive and serious fungal diseases that affect the lungs, bloodstream and brain and can sometimes lead to death. While invasive fungal infections were estimated by the Health Protection Agency in 2006 a new report is the first comprehensive attempt to capture how many people in the UK suffer from fungal asthma. Asthma in adults is common in the UK with over 4 million reported cases, and researchers in Manchester believe as many as 300,000 of them are affected by fungal asthma. (medicalnewstoday.com 20.11.2016).)

(Anm: Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte. (aftenposten.no 6.10.2016).)

(Anm: Hva gjør du hvis boligen har feil og mangler? KAN SKJE: Hva gjør du om du oppdager at badet i din nye bolig er utett eller at det regner rett inn via taket? (…) Det er feilinformasjon om selger ikke har oppgitt at badet er pusset opp med egeninnsats. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder. - Det er første gangen vi hører om at kunder finner veggedyr i brukte madrasser man kjøper av andre, men vi er ikke overrasket. Veggedyr er blitt et økende problem de siste årene, legger han til. - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte:  Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? (aftenposten.no 12.10.2016).)

(Anm: Dette er de vanligste skadedyrene i hjemmet ditt – og slik blir du kvitt dem. Det er den store skrekken til ganske mange i det langstrakte land. Bittesmå dyr som piler over gulvet skaper langt større reaksjoner enn størrelsen skulle tilsi. (…) Skadedyret selv eksperten frykter Det er spesielt ett skadedyr som skremmer selv eksperten – nemlig veggedyr. – Det er jo et dyr som folk ikke liker, og det skjønner jeg godt. Det er et av de dyrene jeg minst ville hatt hjemme hos meg selv, for det bor på soverommet ditt og kommer frem om natten for å suge blod. (tv2.no 29.12.2017).)

(Anm: What's Eating You? Pictures of Parasites (webmd.com 28.2.2017).)

(Anm: Bed Bug Bites: Fighting Back Against Bedbugs (medicinenet.com 4.4.2017).)

(Anm: Mange ignorerer symptomer på KOL. (…) Hoste, slim fra lungerne og åndenød i mere end to måneder kan være symptomer på den kroniske lungesygdom KOL, som hvert år er medvirkende til op mod 5.500 dødsfald. Sygdommen kan bremses, hvis den opdages i tide. (sundhedsstyrelsen.dk 19.9.2016).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: - Noen år før sin død ble mannen diagnostisert med allergisk alveolitt, en sjelden gruppe betennelsessykdommer som rammer lungevevet. (tv2.no 24.8.2016).)

(Anm: Slet med sykdom i sju år, uten at legene klarte å redde ham. Hobbyen var synderen. Saksofonister og trombonister også utsatt. Det var Washington Post som først omtalte saken, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Thorax. (…) 61-åringen hadde en betennelse som utvikles ved at immunforsvaret reagerer på noe pasienten har inhalert. Det ble funnet fibrose i lungene og han ble diagnostisert med alveolitt med ukjent årsak, og fikk behandling for dette. (dagbladet.no 26.8.2016).)

(Anm: Sjekklisten om det blir oversvømmelse hjemme hos deg. Antallet vannskader på norske boliger er ifølge Finans Norge økende. I 2014 viste de til at det hvert åttende minutt oppdages en vannskade i norske hjem, som tilsvarer 175 vannskader i hus, hytter og leiligheter hver dag. (…) - Jo lenger man venter, jo lettere blir det for muggsoppen å etablere seg, understreker Geving, og legger til at enkelte materialer er mer utsatt enn andre. - Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving. (dinside.no 8.8.2016).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger. Læs om resultater og få gode råd til et sundere indeklima fra forskningssamarbejdet CISBO til byg- og driftsherrer, rådgivere i byggeriet, sundhedspersonale og beboere. (…) Ved hjælp af elektrostatiske klude kan beboere selv opsamle støvprøver. På laboratoriet ”vaskes” kludene, og det beskidte vand analyseres for svampesporer, bakterier og giftstoffer, som det ses her i et af NFA’s laboratorie. (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima 2016).)

(Anm: Studie: Dålig luft ökar psykisk ohälsa. Barn och ungdomar som bor i områden med högre koncentrationer av luftföroreningar löper högre risk att medicineras för psykiatriska diagnoser. Risken att ha minst ett läkemedelsuttag ökade med nio procent per 10 mikrogram per kubikmeter högre halt av kvävedioxid i luften för dessa personer, visar studien som är gjord vid Umeå universitet och som publiceras i tidskriften BMJ Open. (nyteknik.se 8.6.2016).)

(Anm: Association between neighbourhood air pollution concentrations and dispensed medication for psychiatric disorders in a large longitudinal cohort of Swedish children and adolescents. BMJ Open. 2016 Jun 3;6(6):e010004.)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Forbedring av oppmerksomhet og reaksjonstid med hyperbar oksygenbehandling hos pasienter med giftige skader på grunn av eksponering for muggsopp. Det er, nå, vel etablert at muggsoppgifter (soppgifter) kan føre til betydelige negative helseeffekter. (Improvement of attention span and reaction time with hyperbaric oxygen treatment in patients with toxic injury due to mold exposure. It is, by now, well established that mold toxins (mycotoxins) can cause significant adverse health effects.) Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2011 Jan; 30(1): 1–6.)

(Anm: What is hyperbaric oxygen therapy good for? (medicalnewstoday.com 28.9.2016).)

(Anm: Hyperbaric Oxygen therapy helps toddler survive brain damage – case report. (…) After HBOT treatment the child underwent an MRI examination at 5 months after the incident and 27 days after the HBOT treatment was given. The ventricles or empty sac like spaces within the brain appeared to have normalized and further the cerebral atrophy of brain matter loss was seen to have been restored. According to lead author of the case report and hyperbaric specialist Paul Harch from the LSU Health New Orleans School of Medicine, this treatment worked because the intervention was early and timely before the brain tissues could undergo degeneration and also because it was done on a growing child. The case report was published this week in the journal Medical Gas Research. This was the first study where HBOT has been tried in a a pediatric drowning incident. Normobaric or normal oxygen therapy has been used in the past with moderate success. At present Eden is on physical therapy, speech therapy and occupational therapy. (news-medical.net 20.7.2017).)

(Anm: Country-sanger Meghan (31) våknet til sitt livs mareritt. (…) Det viste seg at edderkoppen var en av de to mest giftige som finnes i USA; en brun eneboer, eller Loxosceles reclusa. Ikke alle som blir bitt av edderkoppen får alvorlige symptomer, men kan i ytterste konsekvens ha dødelig potensiale. Man kan også få nekrose, som betyr at kroppsvev og celler dør i området du blir bitt, og man får sår og arrvev. (…) Just finished my 3rd hyperbaric chamber treatment in 2 days! They say it has to get worse before it get better. At least my eyebrows are on point. (tv2.no 5.3.2017).)

(Anm: Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Fuktskader kan være en helserisiko, og bør tas på alvor, sier Folkehelseinstituttet. Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Det viser en fersk undersøkelse forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstuttet har gjennomført, og som abito.no, Fvns boligsatsing på nett gjengir. I studien, som ennå ikke er publisert, har Høie saumfart over 10.000 boligrapporter, og sett på hvor mange av boligene som hadde merknader for fuktskader. (aftenposten.no 10.5.2016).)

(Anm: En av tre boliger har fuktskader. - Hold boligen tørr og ren. Da unngås mange problemer, sier seniorforsker Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet. (…) Plagene man kan få av å bo i en bolig med fuktskader omfatter først og fremst allergi og luftveisplager som astma, pustebesvær, bronkitt, pipende pust og eksem, men også mer diffuse helseplager som tretthet og hodepine. Øvrevik forteller at barn er spesielt utsatte for å utvikle helseplager i forbindelse med fuktproblemer. (nhi.no 9.6.2016).)

(Anm: Kjøpe brukt bolig? Les papirene nøye før du kjøper, og ikke vent med å klage på det du tror er en mangel. (dinside.no 27.5.2016).)

(Anm: Dette kan gjøre husleien din lavere. Ikke bare positivt, mener ekspertene. UTLEIE: Det blir enklere å leie ut deler av egen bolig. (…) Med andre ord kan det bli flere og billigere leiligheter og hybler til utleie i tiden fremover, dog av lavere standard enn i dag. (…) Flere muligheter, men dårligere luft. (…) Men dårlig inneklima, begrenset dagslys og utsyn kan også få helsekonsekvenser. Kort botid for de fleste leietakere begrenser likevel risikoen.» (abcnyheter.no 28.3.2016).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister. 'Dickensian' lung disease rates on the rise in UK pensioners. (…) Bronchiectasis is a disease in which the airways taking air into the lungs are damaged. It can be caused by a previous chest infection, weaknesses of the immune system and by conditions that cause inflammation of the airways such as rheumatoid arthritis. The damaged airways are less able to clear mucus and bacteria away, causing recurrent chest infections. The patients cough up mucus and blood, and develop shortness of breath and sometimes respiratory failure. The disease is incurable and although the resulting infections can be treated with antibiotics, resistant bacteria are becoming an increasing problem. (medicalnewstoday.com 5.11.2015).)

(Anm: Editorial. The lung: a magnificent organ that needs lifelong attention. (…) The lung consists of more than 100 000 small airways, more than 200 million alveoli, and has a membrane surface area greater than that of a tennis court. Billions of white cells pass through the lungs every minute, with macrophages as the first defence against viruses, bacteria, and toxins. Everything inhalable from tobacco smoke to indoor and outdoor air pollutants, vapours to medications directly delivered to the lung, has an effect on both the lung itself and, if entering the bloodstream, on other organs. And yet we know remarkably little about the basic cellular mechanisms associated with exposure to inhalants—both toxic and therapeutic—and their ultimate effects on the lung. A Series paper on inhaled therapies in intensive care in this week's issue concludes that, “given the few proven therapies in highly morbid conditions…continued research in novel inhaled treatments…is warranted”. Lancet 2016;387(10030):1789 (30 April 2016).)

(Anm: Må ha bedre byggetilsyn | Frank Ivar Andersen, daglig leder Byggmesterforbundet. Arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa, har medført betydelig innslag av utenlandske bygningsarbeidere med manglende fagkompetanse og kunnskap om norske byggeskikker og regler. I en kronikk 14. juli bekrefter SINTEF Byggforsk at dagens bygg har like mange byggfeil som før. Jeg vil gi min tilslutning til denne konklusjonen, men er undrende til fremstillingen av en byggenæring som konservativ og laugsbasert. (…) SINTEF Byggforsk stadfester at vår bygningsmasse, selv i en tid med høy aktivitet, ikke blir bedre. (aftenposten.no 16.7.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Flere krangler i leiemarkedet

Flere krangler i leiemarkedet
dagbladet.no 18.1.2016
(Finansavisen): Mange Antall tvister mellom boligutleier og leietaker økte med 6,7 prosent i fjor. Erstatning for forskader er det vanligste tvistetemaet.
Krangler mer: Tvistene mellom utleier og leietaker har blitt fler. Her fra Stovner i Oslo.

Mange utleieboliger i Norge gir en god biinntekt for utleierne. Men for en del gir også utleieboligen bekymringer. Noen av disse problemene havner hos Husleietvistutvalget, som løser tvister mellom utleier og leier av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag, skriver Finansavisen.

I fjor fikk Husleietvistutvalget inn 1600 klagesaker i disse områdene. Det er en økning på 6,7 prosent fra året før.

I Oslo har spesielt antallet klager som gjelder erstatning økt kraftig.

- Mye tyder på at konfliktnivået i Oslo er blitt høyere, sier Stein Stavrum, direktør i Husleietvistutvalget, til Finansavisen. (…)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

- Vannskade? Da bør du handle raskt

Vannskade? Da bør du handle raskt
dinside.no 16.1.2012
Etter tre til fem dager kan det allerede være for sent å begynne tørking av problemområdet.

DinSide Tall fra Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) viser at det i slutten av november i fjor var meldt inn hele 53.000 vannskader på norske boliger og hytter. I snitt oppstår det en vannskade hvert syvende minutt.

Skulle din bolig bli utsatt for en vannskade, er det viktig å ta tak i problemet umiddelbart. (...)

Årsaken er at jo lenger konstruksjoner står fuktige, jo større risiko er det for muggvekst. Danner det seg muggsopp, kan denne spre seg videre i konstruksjonen og bli et potensielt helseproblem. (...)

- Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving.

Mens man venter på å få utbedret vannskaden, anbefaler han boligeiere å lufte godt for å gjøre luftfuktigheten så lav som mulig. (...)

(Anm: Vi dusjer oss til vannskader. Hver dag får 15 nordmenn vannskader på badet på grunn av dusjing. Ikke bli en av dem. (dinside.no 4.6.2015).)

(Anm: Hvor ofte bør vi egentlig dusje? (…) Kan skade badet. Eli Heyerdahl Eide, fagsjef for energi og miljø i bransjeorganisasjonen Rørentreprenørene Norge, har et annet perspektiv på saken: Fuktskader. – Mange eldre hus har ikke bad som tåler de dusjvanene mange nordmenn har i dag. Tidligere dusjet man kanskje bare en til to dager i uken, mens nå dusjes det så mye at badene ikke rekker å tørke, sier hun. (vg.no 21.7.2016).)

(Anm: – Soldater syke av muggsopp. Flere vernepliktige i Bodin leir skal ha utviklet astma på grunn av muggsopp på kasernen de bodde. Forsvaret har nå satt i gang undersøkelser av kasernen. Atle Hundeide i Forsvarsbygg må bruke munnbind når han nå inspiserer den infiserte kasernen i Bodin leir. (nrk.no 15.6.2010).)

(Anm: - 10 prosent av barnehagene, med omtrent 25.000 barn, mangler godkjenning. Inneklima er oppgitt som hovedårsaken til dette.  (…) - Dårlig inneklima kan både forverre og utløse allergi og astma. (nrk.no 24.2.2016).)

(Anm: Sjekk din barnehage. Hele 25.000 barn går i ikke-godkjente barnehager, der innemiljøet faktisk er ulovlig. Er barnehagen din godkjent? Sjekk selv. I NRKs nye «Sjekk din barnehage»-søkemotor får du opp helsevernstatus for tusenvis av barnehager. I kartet over kan du skrive navnet på barnehagen du vil sjekke, eller zoome deg inn på kommune eller område. Hvis du ikke har eksakt navn på barnehagen i søkefeltet, så zoomer du deg bare inn på kartet i stedet.  (nrk.no 24.2.2016).)

- Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. (- Malte over mugg på asylmottak.)

(Anm: Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. Abri Vekst og investor Alfred Ydstebø tjente 77 millioner kroner da de raskt kunne tilby nærmere 1.000 midlertidige asylmottaksplasser. (…) Gevinsten kom i løpet av noen måneder i fjor. Den Stavanger-baserte investoren leide det forlatte hovedkontoret til oljeselskapet BP og kunne huse opp mot 1.000 flyktninger i fjor, skriver Dagens Næringsliv. • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer. (…) • Malte over mugg på asylmottak (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

- Asylmottak trues med hygiene-bøter. (- Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet.)

Asylmottak trues med hygiene-bøter
vg.no 25.5.2010
Vaterholmen Asylmottak i Verdal har fått en ukes frist til å utbedre en rekke forhold som ifølge kommunelegen gjør bygningen uegnet som bolig for mennesker. (...)

Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet. (...)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. (Systemic fungal infections continue to represent a significant unmet medical problem associated with high mortality, making the development of vaccines and novel immune-based treatments highly desirable in order to improve patient outcome.) Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

- Leietakere bor dårligere enn eiere.

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Folk ringer fortvilt etter å ha fått rotter opp gjennom sluket i dusjen. Det blir stadig flere og flere rotter i norske byer. Og det blir neppe færre utover vinteren. – Vi blir stadig oppringt av fortvilte folk som har fått rotter opp gjennom sluket i dusjen, sier avdelingsleder for Nokas skadedyrkontroll i Nord-Norge, Tom Arild Jensen. Skrekkeksemplene er mange, og skadedyrkontrollen i Tromsø har hatt nok å gjøre den siste tiden. (…) – Det finnes ingen konkrete tall på rottebestanden i Norge, sier seniorforsker ved avdelingen for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet, Arnulf Soleng. (nrk.no 18.1.2018).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (- Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet.)

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter som vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og kan lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Toxinology.no Norway’s portal to natural toxin research. (toxinology.nilu.no).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

- Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten.

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

- Disse vil du ikke ha på badet

Disse vil du ikke ha på badet
kk.no 11.5.2010
Men sølvkreene trives utmerket der det er fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med vaskekluten. Slik unngår du de små krekene. (...)

- Sølvkre er absolutt de vanligste insektene vi finner på bad. Stort sett lever de der hvor det er litt fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med renhold, forteller Johan Mattsson, fagssjef i Mycoteam, ifølge nettsidene til boligmagasinet Vi i Villa.

Sølvkre, eller sølvfisk som de også kalles, er små sølvaktige insekter som kommer krypende om natten, på jakt etter mat på baderomsgulvet ditt. De er vingeløse og har lange antenner og en skjelldekket kropp. Kroppslengden er 7-12 millimeter. (...)

– Dette krypet har kommet for å bli i Tromsø : - Har du først fått dem i hus, taper du lett en million kroner. Tromsøs nye skadedyr kan gi huset ditt et voldsomt verditap. (- Ifølge Aktiv skadedyrkontroll i Tromsø er det vanlig at huseiere forveksler insektet med det mer kjente skadedyret sølvkre. Men med sine 2-3 centimeter er skjeggkre altså større, mer hårete og umulige å bli kvitt fra huset sitt. Og du må regne med at verdien på huset blir kraftig redusert.)

(Anm: Dette krypet har kommet for å bli i Tromsø : - Har du først fått dem i hus, taper du lett en million kroner. Tromsøs nye skadedyr kan gi huset ditt et voldsomt verditap. I løpet av 2017 ble insektet skjeggkre en del av Tromsøs fauna. Ifølge Aktiv skadedyrkontroll i Tromsø er det vanlig at huseiere forveksler insektet med det mer kjente skadedyret sølvkre. Men med sine 2-3 centimeter er skjeggkre altså større, mer hårete og umulige å bli kvitt fra huset sitt. Og du må regne med at verdien på huset blir kraftig redusert. – Per dags dato er det ikke mulig å utrydde dem. Det er ennå ikke utviklet noen metoder som gjør at man kan fjerne insektene eller eggene deres permanent, sier skadedyrtekniker Kim Schjetne Henriksen. Han forteller Nordlys at sølvkre er avhengige av fuktighet, at de derfor er vanligst å finne på badet. Derimot kan skjeggkre formere seg raskere, overleve i tørt klima hvor som helst i huset og legge skjulte egg i treverk. (…) Han forteller at skjeggkre senker husverdien med 15 prosent. – Det er fordi man ikke kan utrydde dem eller garantere at de blir borte. Har du først fått skjeggkre i hus, taper du lett en million kroner. Avdelingslederen i Nokas skadedyrkontroll, Tom Arild Jensen, forteller Nordlys at huseiere har opplysningsplikt om skadedyret. (nettavisen.no 26.2.2018).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen?

(Anm: Dette kan være tegn på at noe er galt i boligen din. Finner du istapper hengende fra taket ditt, eller kondens på soveromsvinduene om morgenen? Da bør du være på vakt, råder eksperten. Istapper og kondens på soveromsvinduene, kan ifølge Kai Gustavsen være en visuell fuktalarm. (…) Gjør deg kjent med hvordan området rundt boligen håndterer vann, råder Gustavsen. Han understreker at dette gjelder uansett om man bor i frittliggende bolig, borettslag eller sameie. (aftenposten.no 29.11.2018).)

- Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket.

(Anm: Dødelig soppinfeksjon skremmer norske forskere. Muggsoppinfeksjonen er i utgangspunktet livsfarlig for pasienter som allerede er svekket. (…) Slik lyder beskrivelsen til Ida Skaar, seniorforsker ved Veterinærinstituttet i Oslo. Hun viser til at resistensen mot anti-soppmidler sprer seg raskt. – Dette er virkelig superskremmende. Oppmerksomheten dette problemet får, står i sterk kontrast til den alvorlige helsetrusselen det utgjør, påpeker Skaar.) (vg.no 20.2.2018).)

- En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. (- Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner.)

(Anm: En mystisk soppinfeksjon ble i fjor påvist i Europa. Merk deg navnet Candida auris. Hvis du blir angrepet av denne soppen finnes det ingen kur. Candida auris spres i et høyt tempo via hender eller på sykehusutstyr, og overføres fra pasienter fra sykehjem til sykehus og tilbake. (…) Må unngå soppdrepende midler i mat. (…) Samtidig som sykehuspersonale kjemper en umulig kamp mot dødelige infeksjoner, fortsetter matindustrien å pøse ut antibiotika til for eksempel fiskeoppdrett, og soppdrepende midler brukes i landbruket for å unngå at planter råtner. (…) En britisk undersøkelse viser at allerede i 2050 kan ti millioner mennesker dø på verdensbasis av en slik soppinfeksjon. Da vil denne dødsårsaken overstige de åtte millioner menneskene som dør av kreft. (…) Globalt regner forskere med at 700.000 personer dør hvert år av en infeksjon som ikke lar seg behandle. (aftenposten.no 7.4.2019).)

(Anm: Eksperter bekymret: To bekreftede tilfeller av mystisk soppinfeksjon i Norge. Den mystiske soppinfeksjonen Candida auris er allerede påvist i Norge. Ekspert innrømmer at det kan skyldes flaks at ikke flere er blitt syke. (aftenposten.no 10.4.2019).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Does your coffee contain mycotoxins? That first cup of coffee is pure bliss for those people needing their morning caffeine fix, whether it is prepared with milk, sugar or simply black. But how about a splash of mycotoxins? A new study confirms the presence of these toxic metabolites produced by fungi in commercial coffee samples, leading to concerns about potential public health risks. The study - led by Dr. Emilia Ferrer of the University of Valencia in Spain - is published in the journal Food Control. (…) She and her colleagues explain that mycotoxins are compounds produced by filamentous fungi - such as Aspergillus or Fusarium - that cause disease and health issues. These compounds can be carcinogenic and may affect the hormonal and immune systems. Mycotoxicoses is the toxic effect of mycotoxins on animal and human health. Exposure to these compounds is typically by ingestion, but it can also occur through the skin or by inhalation. (medicalnewstoday.com 31.10.2015).)

(Anm: Larmet: Lågenergihus riskerar bli mögelhärdar. Vatten från slagregn tränger djupare in i fasader än vad som tidigare varit känt - vilket kan leda till en ökad risk för mögelskador när nya hus blir allt mer välisolerade. Det visar en rapport från Villaägarna. (nyteknik.no 23.10.2015).)

(Anm: NORD publishes guide to promote physician awareness of rare lung disorder. Nontuberculous mycobacteria (NTM) are naturally occurring organisms found in water and soil that, when inhaled, may cause lung infection in some susceptible individuals. More than 140 species of these mycobacteria have been identified to date. In most cases, these organisms do not cause infection. However, in some individuals, for reasons that are not fully understood, exposure to NTM in the environment can lead to infection that, in severe cases, may result in chronic lung disease requiring ongoing treatment. (medicalnewstoday.com 1.11.2015).)

(Anm: Toxoplasma vaccine steps closer with new cell molecule discovery. There are 60 million people in the US - and billions in the rest of the world - infected with the parasite that causes toxoplasmosis. The infection rarely causes symptoms, but in pregnant women and those with weakened immune systems, it can flare up and cause significant health problems. As yet, there is no vaccine, but scientists are closing in on one.  (…) Progress is also being made toward more effective treatments for toxoplasmosis. For example, in January 2014, Medical News Today reported how a new protein discovery could help treat toxoplasmosis. A study led by Indiana University School of Medicine and published in PLOS Pathogens identified a protein called GCN5b - that is active in both undeveloped and severe forms of toxoplasmosis - as a potential drug target. (medicalnewstoday.com 30.10.2015).)

(Anm: U of T research sheds new light on mysterious fungus that has major health consequences. Researchers at the University of Toronto examined fungi in the mucus of patients with cystic fibrosis and discovered how one particularly cunning fungal species has evolved to defend itself against neighbouring bacteria. A regular resident of our microbiome - and especially ubiquitous in the lungs of cystic fibrosis patients -the Candida albicans fungus is an "opportunistic pathogen."  (medicalnewstoday.com 23.11.2015).)

(Anm: New anti-inflammatory agents can control inflammatory responses to fungal infection. The most frequent fungal threat to humans, Candida albicans, is a common cause oral and genital infection. The fungal infections are often worsened by overwhelming inflammatory responses in the body and cause high mortality among risk groups. Doctoral student Ava Hosseinzadeh at Umeå University in Sweden has discovered two novel anti-inflammatory agents, an antioxidant and an anti-inflammatory molecule, which could be used to control the hyper-inflammatory responses to the fungal infection. (medicalnewstoday.com 11.1.2016).)

(Anm: Friendly bacteria regulate immune function in lung cells. Recent times have revealed remarkable discoveries about the microbiome - the bacteria that co-exist with and vastly outnumber the cells of our bodies. Most revelations have centered on gut bacteria - but now, a new study shows that the lungs are also home to bacteria that help regulate the immune system. The new study looks at how bacteria in the lungs influence the immune system through immune cells that trigger antibody production. The study, led by researchers from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York, NY, is published in The Journal of Experimental Medicine. (medicalnewstoday.com 6.1.2016).)

(Anm: Lung cell found to act as sensor, regulator of immune response. An uncommon and little-studied type of cell in the lungs has been found to act like a sensor, linking the pulmonary and central nervous systems to regulate immune response in reaction to environmental cues. The cells, known as pulmonary neuroendocrine cells or PNECs, are implicated in a wide range of human lung diseases, including asthma, pulmonary hypertension, cystic fibrosis and sudden infant death syndrome, among others. (medicalnewstoday.com 13.1.2016).)

(Anm: Lung cancer clinical trial finds lung function without additional imaging. A newly NIH funded clinical trial (NCT02528942) by University of Colorado Cancer Center investigators and collaborators at Beaumont Health in Michigan and the University of Texas Medical Branch is evaluating a new method for pinpointing and sparing healthy lung tissue during lung cancer radiotherapy. The group is applying advanced image analysis techniques to 4D CT scans already performed as a standard step in targeting lung cancer radiotherapy, to map areas of lung function without additional testing. (medicalnewstoday.com 7.1.2016).)

– Ikke sett møbler mot ytterveggen på soverommet
dinside.no 28.3.2012
Det er det samme som å be om å få et muggproblem.

Hvordan har du møblert langs ytterveggene dine? Med mindre boligen din er ekstremt godt isolert, bør du være varsom med å møblere tett inntil yttervegger som er kalde.

Ifølge Kai Gustavsen, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) er nemlig slik møblering det samme som å be om å få et muggsopproblem.

– Der kald og varm luft møtes bør det være luftig og god luftsirkulasjon. Ellers vil det dannes kondens, som etter hvert kan utvikle seg til muggsopp, sier Gustavsen til DinSide. Han anbefaler derfor minst 5-10 cm klaring mellom møbler og kalde yttervegger. (...)

- Disse krypene kan bo i hjemmet ditt

Disse krypene kan bo i hjemmet ditt
aftenposten.no 23.11.2011
- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier biolog Johan Mattsson.

De kommer inn med veden, i pelsen på husdyret, med frukten, melet eller nøttene. Eller de trives med å gnage på treverket eller klærne, og koser seg hvis du har en fuktskade. (...)

Tegn på fuktskade
Har man imidlertid mange sølvkre, skrukketroll, borebiller eller stokkmaur i hus, kan det være tegn på at man også har en fuktskade. Sølvkre spiser muggsopp og kan være en indikasjon på fuktproblemer i rommet der de observeres.

- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier Mattsson.

Av de vanligste husgjestene er husedderkoppen, som typisk kryper inn når høsten kommer.

Selv om mange anser det som en høyst ubuden gjest, er den for den rene vaktmesteren å regne. (...)

(Anm: Insektet skjeggkre har spredt seg over hele Norge. (…) De første skjeggkreene i Norge ble oppdaget i Oslo-området i oktober i 2013. I dag finnes eksemplarer av arten over hele landet. (…) Skjeggkre er en slektning av sølvkre, som trives på (Anm: Insektet skjeggkre har spredt seg over hele Norge. (…) De første skjeggkreene i Norge ble oppdaget i Oslo-området i oktober i 2013. I dag finnes eksemplarer av arten over hele landet. (…) Skjeggkre er en slektning av sølvkre, som trives på baderommet og andre fuktige steder, men skjeggkre er annerledes og kan gjøre større skade. (nettavisen.no 3.3.2016).)

(Anm: Nytt skadedyr kommer med pappesker. – Skjeggkre kan spres som «blindpassasjerer» med pappesker, sier fagsjef. Dette kan du gjøre for å unngå skjeggkre i huset. (nrk.no 14.3.2018).)

- Fikk slike besøk i fuktig studentkåk
adressa.no 13.8.2012
Dette dyret, sølvkre, kom stadig vekk løpende inne i leiligheten på Falkenborg studentby. Student Sigurd Berg Pedersen forteller at dyrene kom fra veggen mellom badeet og soverommet hans. Sølvkre er et dyr som trives der det er fuktig. Tidligere eier, samt driftsleder ved studentbyen mener studentene ikke har luftet godt nok. (...)

Studenter på Falkenborg studentby levde i leilighet med fuktig luft og muggsopp. (...)

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
aftenposten.no 22.2.2012
- Ser man bort fra kreft, er helserisikoen den samme ved fukt i hus som ved passiv røyking, sier overlege og spesialist på inneklima. (...)

- Hvis fukt av betydning forekommer i 50 prosent av norske boliger, medfører det 50 prosent økt risiko for allergiske og ikke-allergiske luftveissykdommer, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene, mener Bakke.

- Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han. (...)

(Anm: Mycoteam AS er et rådgivende konsulentfirma som arbeider innenfor fagfeltet biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter). Vi gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse og uten økonomisk interesse i sanering. (mycoteam.no).)

(Anm: Har du muggsopp-allergi. Har du disse plagene, kan det være en reaksjon på mikrober som forekommer i fuktige bygninger: (vg.no 7.3.2001).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Derfor bør du ikke tørke klær innendørs. Det kan i verste fall være helsefarlig. (…) Luftfuktigheten i leiligheten kan øke med så mye som 30 prosent de dagene klærne henger til tørk, skriver Daily Mail. Dette gjelder spesielt nye leiligheter med god isolasjon, og kan føre til fuktskader og mugg. (sol.no 27.1.2016).)

- Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.

Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.
fhi.no 13.10.2015
Symptomer og forløp Aflatoksin: leverskader, kreftutvikling. Ochratoksin: nyreskader, kreftutvikling. Patulin: diaré. Zearalenon: abort, nedsatt fruktbarhet. Trichothecener: blødninger i tam og hud, diaré. En del mykotoksiner gir generelt en svekkelse av immunsystemet.

Diagnostikk
Kjemiske metoder for påvisning av toksiner.

Forekomst i Norge
Ukjent, lite problem hos mennesker.

Behandling
Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak
Unngå inntak av muggbefengt mat, spesielt frukt, bær, syltetøy og saft. Unngå å lage saft på nedfallsfrukt og annen råteskadede varer. Dyr bør ikke fôres med muggen fôr. Utsatte produkter og dyrefôr kontrolleres regelmessig av Mattilsynet.

Muggsoppgifter (matportalen.no)

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Miljøundersøkelse med undersøkelse på muggsopp og evt. toksin kan være aktuelt. Analyser av kjente mykotoksiner i fòr og mat gjøres ved Veterinærinstituttet.

Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingsplikt til MSIS eller varslingsplikt, men ved mistanke om flere tilfeller av forgiftning (felleskildeutbrudd) anbefales det at legen samme dag varsler kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet.

Gresk: mykes (sopp), toxicon (gift), ergon (arbeid) (…)

(Anm: Sønnen var ofte syk – så åpnet faren tåteflasken. Flere småbarnsforeldre raser etter å ha oppdaget gjemt mugg inne i sine barns tåteflasker. Dette melder Journal de Montreal. (tv2.no 25.2.2016).)

(Anm: Muggsoppgifter (matportalen.no 6.7.2015).)

- "Alle" har muggsoppgift i kroppen (- Muggsoppforgiftning/Mykotoksinforgiftning)

"Alle" har muggsoppgift i kroppen
nrk.no 12.10.2015
Hos så godt som alle deltakerne i en norsk undersøkelse er det funnet muggsoppgift i urinen. Kilden er brød og andre kornprodukter. (…)

For to år siden fastslo Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det blir stadig mer av muggsoppgiften deoksynivalenol (DON) i korn, og at situasjonen er spesielt bekymringsfull for barn som spiser mye brød og grøt. (…)

– Er funnene alarmerende?
– Det er for tidlig å si. Men en fransk studie har påvist betennelsesreaksjoner (…)

– Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål forbundet med inntak av muggsoppgifter. Men for å være på den sikre siden har vi ganske lave grenseverdier, ikke minst for barnemat, sier hun. (…)

Ble syk av mugg på skolen - fikk erstatning
vg.no 20.8.2012
Åtte av ti skoler har uforsvarlig inneklima

(VG Nett) Arbeidstilsynet slakter inneklimaet ved norske skoler i en ny rapport. Tom Thorsen ble syk for livet av muggsopp ved skolen hvor han jobbet. (...)

En undersøkelse foretatt i fjor av Arbeidstilsynet konkluderte med at åtte av ti skoler har et uforsvarlig inneklima og dermed bryter loven. (...)

Sopp kan gjøre deg bilsyk
klikk.no 12.7.2009
Mikroorganismer fra klimaanlegget kan være grunnen til at du blir trøtt eller syk i bilen.

Vi har hørt om skoler som har måttet holde stengt på grunn av muggsopp. Få er klar over at også bilen kan være et gigantisk muggsopplager.

Sitter i kjøleanlegget
Det er nemlig godt mulig å dyrke muggsopp i kjøleanlegget i bilen.

Når du setter på viften, suser i så fall de mikroskopiske organismene og bakteriene rett inn i kupeen, med stø kurs for luftveiene til deg og dine medpassasjerer. (...)

- Flertallet av norske vannverk er helsefarlige

Muggent drikkevann
nrk.no 5.5.2011
Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.

Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...)

Giftige stoffer
I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser.

Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (...)

– De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann. I dette prosjektet som vi nå avslutter, har vi sett spesifikt på hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier.

– Videre har vi sett på om muggsoppen er med på å gjøre samfunnet av mikroorganismer mer stabilt, sier Skaar. (...)

Samfunnsproblem
Soppinfeksjoner er et tiltagende samfunnsproblem. Folk får infeksjoner på kroppen eller de utvikler soppallergi.

Forskning på muggsopp og vann har til nå vært upløyd mark.

– Vi ønsker å bli kvitt muggsoppen. Men vi kan ikke utrydde den, kun manipulere eller forstyrre, så den ikke vokser seg så stor. Her ligger det mye forskningsarbeid foran oss, påpeker Skaar.

Det finnes omlag 2,5 millioner typer sopp i verden. I underkant av 500 000 er beskrevet grundig i faglitteraturen. Arter av muggsopp trives forskjellig i ulikt klima. (...)

- Mugg, sopp og bakterier elsker bilen (- Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen)

Mugg, sopp og bakterier elsker bilen
aftenposten.no 19.9.2011
Du har ikke lyst til å vite hva som kan vokse og gro i ventilasjonsanlegget.

Det hjelper ikke stort å vaske bilen ofte både utvendig og innvendig. Du kommer nemlig ikke til overalt, spesielt ikke inn i dyser, rør og maskineri som til sammen utgjør bilens ventilasjonsanlegg.

Ventilasjonsanlegget er et eldorado for mugg, forskjellige typer sopp og andre bakterier.

- Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen, forteller Svein Andersen hos firmaet Auto-Utrustning AS.

Som fagfolk på klimaanlegg vet han at dårlig vedlikehold kan gi dårlig inneklima på selv nyere biler i sommervarmen. (…)

Dårlig for astmatikere
- Ventilasjonsanlegget er grobunn for bakterier, muggsopp og mikroflora som kan påvirke inneklimaet. Det finnes ingen gode tall på dette, men vi har på oppdrag tatt prøver fra ventilasjonsanlegg og funnet flere organismer, forteller avdelingsleder for mikrobiologi hos Unilabs Telelab, Eirik Ask.

Først og fremst gir det dårlig luft og vond lukt, og allergikere og astmatikere kan få reaksjoner. (…)

(Anm: Eosinofil øsofagitt.