Forbrukerrådets advokatordning - gjør det mulig å føre prinsipielle forbrukersaker for retten (forbrukerrådet.no) (Slik klager du) (23 400 500)

Velgekte.no (Opplysningsside om piratkopiering og varemerkeforfalskning)

Finansportalen.no (Guiden til finansproduktene) (Konjunkturer)

Ta Gebyrsjekken Pensjonskapitalbevis (finansportalen.no) (forbrukerradet.no) (nrk.no 18.1.2017)

Finn flinke fagfolk, unngå dårlige! (Praxxis.no) (Mittanbud.no)

Vil stoppe egenjustis (forbruker.no 23.2.2007)

Kredittkort gir ekstra tryggleik (nrk.no 18.10.2006)

Mobiltelefonen, kjøleskapet, MP3-spillere etc. skal vare i fem år (dn.no 18.9.2010) (vg.no 21.9.2007) (dagbladet.no 30.4.2010) (vg.no 15.4.2008) (ap.no 8.9.2011)

PC-batterier skal vare i minst 2 ½ år (nrk.no 12.3.2008)

Mobiltelefonbatterier 2,5 til 3 år (dinside.no 21.10.2015)

Teoriprøvequiz - (vegvesen.no) Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) (Skiltquiz) (Førerkort-quiz) Teoriprøven for bil (prove.no) (nettlappen.no) (lovdata.no) (teoriprover.no)

Blodpris for knøttsmå krypinn (dn.no 16.8.2006)

Leier du?! PÅ B-LAGET (aftenposten.no 18.5.2012) (19.5.2012)

Rådyr bolig ...må du faktisk tjene 592.000 kroner for å ha råd til en gjennomsnittlig leilighet... (forbruker.no 16.3.2006)

Leietakerfella (dagbladet.no 30.5.2008)

-Vil begrense utbytte på strøm (aftenposten.no 22.12.2010)

Risikabelt boligkjøp? (nettblogg.no 20.7.2006)

the Loftcube project (loftcube.net)

TÆNK (taenk.dk)

- Dyrt å droppe innboforsikring. (- Ingen av de femten personene som bodde i Tollbodgata 56, hadde innboforsikring. De er alle i alderen 19-35 år.)

Mange unge prioriterer ikke innboforsikring
nrk.no 12.4.2017
Ingen av beboerne som mistet alt de eide i brannen i Kristiansand sentrum hadde innboforsikring. Leieboerforeningen etterlyser nå et større fokus på forsikring blant unge leietakere.

– Det er dypt tragisk. Jeg blir helt dårlig av å høre det, sier daglig leder i Leieboerforeningen, Lars Aase, når han får vite at ingen av de femten personene som bodde i Tollbodgata 56, hadde innboforsikring.

De er alle i alderen 19-35 år.

Les også: Dramatisk brann i bygård (…)

Mistet alt
Marina Amiri trodde hennes siste time var kommet da hun satt omsluttet av tett svart røyk på taket av det brennende leilghetsbygget.

Hun berget livet, men stod igjen uten verken penger, eiendeler eller bolig.

– Jeg visste ikke at man måtte ha forsikring når man bare leide. Jeg trodde det var noe som boligeiere tok seg av, sier hun til NRK.

Les også: Trodde jeg skulle dø (…)

KALKULATOR: Her finner du billigst innboforsikring (...)

- Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. (- Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt.)

(Anm: Veggedyr. Tok med dette hjem fra ferie – fikk ekstraregning på 90 000. Dette må du se opp for når du sjekker inn på hotellrommet. (…) Det ble en kostbar opplevelse for den uheldige familien som måtte ha full skadedyr-renovering av boligen sin. Sluttregningen endte på 90 000 kroner. (…) Vær klar over at hjemforsikringen kan dekke regningen. Sjekk dette med forsikringsselskapet ditt. Risikolandene. – Sverige, England, USA og Øst-Europa peker seg ut som land med mest veggedyr, men problemet er også økende i Norge, sier Stein Norstein, skadesjef Anticimex. Men Norgesferien kan også by på trøbbel. – Vi har tilfeller der folk har fått med seg veggedyr hjem etter hotellopphold i Norge, sier Jan Arild Kjeldsberg. – Veggedyrproblemet som er økende i Norge, har nok også sammenheng med økt reisevirksomhet. Det har blitt større bevissthet rundt problemet, og vi synes det er positivt at folk gjør tiltak, sier Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør i Europeiske Reiseforsikring og If. (dagbladet.no 19.8.2017).)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

– 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

- Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund.

(Anm: Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund. Tall fra folke- og boligtellingen fra SSB for 2016 viser at det var 894 126 enpersonshusholdninger her til lands i fjor. Dette betyr at 38 prosent av alle innbyggerne i Norge bodde alene. Til sammenligning viser tall fra Eurostat at andelen aleneboende i Europa lå på 33,4 prosent i samme periode. Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, mener at dette er bekymringsfulle tall med tanke på hvilken boligmasse som bygges her til lands. (aftenposten.no 15.8.2017).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016)

– Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad) (- Protector forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. (– Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat.)

(Anm: Par vant frem i Høyesterett: – En seier for alle boligkjøpere. LEKKASJE: Baderommet var tolv år gammelt, men solgt med positive opplysninger og gitt tilstandsgrad (…) Utbedringskostnadene ble kalkulert til 283.820 kroner, men Protector Forsikring mente skaden ikke var vesentlig nok. Nå skal det bli enklere å få prisavslag dersom du finner en feil ved boligen, sier advokat. Dersom du har oppdaget en feil ved boligen du har kjøpt, har eierskifteforsikringsselskapene til nå brukt prosentberegninger for å avgjøre om feilen er vesentlig nok til at du kan få erstatning. I en fersk dom tar Høyesterett avstand fra disse satsene. – Mangelsvurderingen beror på en helhetsvurdering. Hvordan du velger å regne på kalkulatoren skal i hvert fall ikke avgjøre om det foreligger et vesentlig avvik eller ikke, sier advokat Johan G. Bernander i Help-advokatene. (aftenposten.no 16.6.2017).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

– Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning. (– Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus.)

Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning
forbrukerradet.no 14.3.2017
Kjøp av bolig er livets viktigste handel og angrerett finnes ikke. En kvalitativ undersøkelse Forbrukerrådet har gjort om eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring og effektene for forbrukerne, viser at risikoen i bolighandelen er svært skjevdelt

Boligselgerne har tilnærmet null økonomisk risiko så lenge de tegner en eierskifteforsikring, viser rapporten. Selv om en boligselger bevisst skjuler alvorlige feil, har selger sjelden noe å frykte. Eierskifteselskapene går nemlig svært sjelden| på selger for å dekke tapet sitt i ettertid. I den grad selskapene retter krav mot andre for de utbetalingene de må gjøre, så rettes kravene mot takstmannen og takstmannens ansvarsforsikring, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Boligkjøperen har derimot en betydelig risiko. Terskelen for å nå fram med krav er hevet, eierskifteforsikringsselskapene er dyktige til å avvise krav, og boligkjøperen kan heller ikke være trygg for å få hjelp fra egen boligkjøperforsikring, legger hun til.

I dag kan selgeren kjøpe en eierskifteforsikring for sitt selgeransvar, og kjøperen kan velge en boligkjøperforsikring som er ment å dekke utgifter til advokater og eksperter hvis kjøperen må gå til sak mot selgerens forsikringsselskap. Bolighandelen som sådan, er egentlig ikke forsikret i Norge, men partene forsikrer seg mot hverandre. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

- Nå kan det bli boligkjøperne som velger eierskifteforsikring.

(Anm: Nå kan det bli boligkjøperne som velger eierskifteforsikring. Konserndirektør Morten Thorsrud i If mener det er på høy tid med en gjennomgåelse av forsikringsordningene ved bolighandel. – Dagens marked fungerer ikke godt ut ifra et risikoperspektiv, hverken for kjøper eller selger, sier Thorsrud. Nesten én av ti klager etter boligkjøp, men få når frem. Nå vil Stortinget undersøke om det er kjøperen som skal velge eierskifteforsikring. (dn.no 23.6.2017).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Utrygge nordmenn på bolig jakt. Å skaffe deg tak over hodet, er en av de viktigste tingene du gjør som forbruker. Forbrukerrådet har gjort en undersøkelse om forbrukerens stilling i bolighandelen, som viser at forbruker er i en sårbar posisjon. (forbrukerradet.no 15.3.2017).)

(Anm: – Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus. Tore Kandahl følte seg rettsløs i kampen mot selgers forsikringsselskap, etter å ha kjøpt et hus som ble stadig skjevere. Han er ikke alene, sier Forbrukerrådet. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: UNDERSØKELSE Rapport om Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer. Rapporten presenterer bolighandelen, ansvarsforholdene, forsikringsordningene og reklamasjonsreglene fra et mangfold av helt ulike perspektiver og interesser. Rapporten er utviklet av Forbrukerrådet med støtte av Barne- og likestillingsdepartementet. (forbrukerradet.no 14.3.2017).)

- Ny undersøkelse: – Bilforsikringer er sterkt overpriset. FORSIKRET: Det er ingen grunn til å slå seg til ro med bilforsikringen i lengre tid, mener Forbrukerrådet.

(Anm: Ny undersøkelse: – Bilforsikringer er sterkt overpriset. FORSIKRET: Det er ingen grunn til å slå seg til ro med bilforsikringen i lengre tid, mener Forbrukerrådet. Forsikringsselskapene i Norge tar for høy profitt på skadeforsikringer, mener organisasjonen Forsikringsmeglerne. (…) –  Det er en offentlig kjent «hemmelighet» at forsikringsselskapene tjener for mye på kundene sine, sier Gisvold. Bil. Meglerne som har svart på undersøkelsen mener at det er bilforsikringer som er mest overpriset. Hele 31 prosent av forsikringsmeglerne svarer at bilforsikring er mest overpriset, med ansvarsforsikring på en annenplass. 23 prosent svarer at ting- og avbruddsforsikringer er mest overpriset. (e24.no 17.6.2017).)

- Gjeldsbomber i veien. (- Bilister uten ansvarsforsikring, kan bli gjeldsslaver på livstid.)

Gjeldsbomber i veien
aftenposten.no 15.10.2011
Bilister uten ansvarsforsikring, kan bli gjeldsslaver på livstid. (…)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Over 100.000 biler uten forsikring. Flere enn 100.000 biler mangler forsikring, opplyser Statens vegvesen. Skjer en ulykke kan sjåføren i uforsikret bil bli gjeldsslave på livstid. – Mange vet ikke at de mangler forsikring, sier Arne Lerhol, inspektør i Statens vegvesen. (…) – Konsekvensene for en som kjører uten forsikring kan være fatale, fordi sjåføren må betale erstatning av egen lomme, sier Lerhol. (nrk.no 16.7.2015).)

- Det er tre ganger så dyrt å være bredbåndskunde i Norge som i Sverige.

Vil øke konkurransen i bredbåndsmarkedet
nrk.no 18.9.2015
Det er tre ganger så dyrt å være bredbåndskunde i Norge som i Sverige.

Nå vil Forbrukerrådet ha slutt på lokale monopol, som de mener er årsaken til dyre bredbånd.

Prisene på høyhastighetsbredbånd fra de største leverandørene i Norge er nesten helt like fra leverandør til leverandør, og tre ganger så høye som i Sverige, ifølge en prissammenligning Forbrukerrådet har gjort.

– Tilfeldigvis er alle prisene mer eller mindre helt like på de ulike hastighetene, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Det må det bli en slutt på, mener han. (...)

(Anm: Forbrukerombudet: – Ulovlig reklame for bredbånd. Tilbyderne gir for dårlig informasjon om hastighet, sier Forbrukerombudet. (digi.no 26.10.2015).)

(Anm: Er norske bredbåndspriser for høye. (...) - Jeg har jo forståelse for at utbyggerne vil ha igjen kostnadene sine. Men monopolperioden bør være begrenset, for eksempel til tre eller fem år. Ikke som nå, til 10, 20 eller 30 år, sier Myrstad. Mens man i Norge har overlatt til private å bygge ut nettet, har svenske myndigheter både på kommunalt og statlig nivå investert milliarder i utbygging. Deretter har de latt private overta. (dinside.no 20.9.2015).)

(Anm: Nå blir det dyrere bredbånd for mange Telenor-kunder. Er det greit at Telenor øker nettleien med 20 prosent? Svar i vår poll nederst i saken! Fra og med 1. juli 2016 har Telenor valgt å skru opp nettleien for kunder som får bredbånd levert over telefonlinjen (xDSL) fra 89 til 109 kroner i måneden.  (aftenposten.no 1.7.2016).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- Nordmenn betaler mest i Skandinavia for TV-fotballen

Nordmenn betaler mest i Skandinavia for TV-fotballen
aftenposten.no 13.8.2016
Fotballgale nordmenn må punge ut langt mer enn danskene og svenskene. Se vår oversikt.

Det ble ramaskrik da det ble kjent at TV 2 setter opp prisen for et svekket produkt. Kanalen har ikke lenger rettighetene til engelsk Championship eller cupene, men likevel må vi seere betale mer. (…)

Billigst i Danmark
Vår gjennomgang (se fakta) viser at det er fotballgale dansker som kommer best ut av det. Der betaler man rundt 330 norske kroner, og da får man både Premier League, Champions League, dansk fotball, pluss spansk og italiensk. (…)

(Anm: TV-fotballen nesten 4000 kroner dyrere i Norge enn i Sverige. Det svir på pungen å være fotballgal i Norge. Vil du få med deg de store kampene, koster det nesten 4000 kroner mer i året her til lands enn i Sverige. (vg.no 5.1.2017).)

- Mange synes det er dyrt å ringe femsifrede numre. (- I 2015 ble norske mobilkunder fakturert for en halv milliard kroner for anrop til femsifrede nummer.) (- Ulovlig med dyre spesialnummer til kundeservice.)

Nå kan du ringe femsifrede telefonnumre gratis
abcnyheter.no 12.10.2015
(…) Helt gratis er det imdlertid ikke. Applikasjonen koster 19 kroner og forutsetter at du har fri ringtid. Hvis du ringer fra kontantkort eller har løpende priser betaler du normal takst. I tillegg er det for Telenor-kunder ikke mulig å ringe 23 av telefonnumrene. (…)

Mange synes det er dyrt å ringe femsifrede numre.
– Vi får henvendelser fra forbrukere som reagerer på at de synes det er dyrt. Men kundene har ikke noe valg da dette ofte er den eneste måten å komme i muntlig kontakt med næringslivet på, sa fagdirektør Tonje Hovde Skjelbostad i Forbrukerombudet til NRK i september da det ble klart at Forbrukerombudet skal undersøke om det er lovlig at kunder henvises til dyre femsifrede telefonnumre når de ringer kommunen eller private næringsdrivende. 

Forbrukerombudet vil brukte tiden frem til jul på å vurdere saken. (…)

(Anm: Ulovlig med dyre spesialnummer til kundeservice. Næringsdrivende kan ikke henvise folk til kostbare spesialnummer når de kontakter kundeservice, slår EU-domstolen fast. Dette vil også komme nordmenn til gode. Forbrukerombudet er fornøyd med avgjørelsen, som kom torsdag. (digi.no 5.3.2017).)

(Anm: EU-domstolen skal avgjøre om 5-sifrede nummer er melking av kundene. Koster opp mot 4 kroner per minutt. (…) fjor høst gikk Forbrukerombudet ut flagget at de mente at prisingen på 5-sifrede nummer trolig er ulovlig. Nå melder Forbrukerombudet til Side3 at prinsippet vil avgjøres i EU-domstolen. (side3.no 3.3.2016).)

(Anm: Så mye koster det å ringe femsifrede nummer fra mobilen. I 2015 ble norske mobilkunder fakturert for en halv milliard kroner for anrop til femsifrede nummer. (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Komplett.no om femsifra telefonnummer: – For dyrt! (…) Ifølge tall Dinside har henta inn betaler nordmenn i snitt 25 kroner for å ringe i ti minutter til et femsifra telefonnummer, inkludert ventetid. Noen betaler så mye som fire kroner hvert eneste minutt. (dinside.no 15.12.2015).)

(Anm: Ringe femsifret nummer. Disse mobilabonnentene betaler mest for å ringe femsifrede nummer. Sjekk hva din mobiloperatør tar betalt når du ringer et femsifret nummer. (…) For dyrt å ringe femsifrede nummer? (dinside.no 15.9.2016).)

- Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann.

(Anm: Drikkevannet kan bli dyrere – spesielt i distriktene. Vann- og avløpsnettet må oppgraderes for 280 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Norsk Vann. Det kan bety en høyere vannavgift, særlig i distriktene. – Vi har beregnet at oppgraderingsbehovet av vann- og avløpsnettet kan bety en økning i vannavgiften på fire prosent årlig, sier Toril Hofshagen, direktør i interesseorganisasjonen Norsk Vann, til NTB. Den ordinære prisveksten kommer i tillegg. (…) – I de kommunene der det allerede er høyere priser, vil gebyrveksten bli smertelig, sier Hofshagen. (dagbladet.no 26.7.2017).)

- Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med. (- Nå er prisveksten så høy at lønnen din har krympet i verdi fra i fjor.)

- Sjokkerende
dn.no 10.8.2016
Prisene i Norge stiger langt mer enn både Norges Bank og markedet har regnet med.

Konsumprisene fortsetter å øke kraftig her til lands, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.

I juli var kjerneinflasjonen (se faktaboks) på prosent 3,7 prosent på årsbasis, opp fra 3,0 prosent måneden før. Det var ventet en kjerneinflasjon på 3,1 prosent på årsbasis, ifølge estimater innhentet av TDN Finans.

Norges Banks anslag i siste Pengepolitisk rapport fra juni var en kjenreinflasjon på 2,86 prosent på årsbasis i juli. Sentralbankens mål for rentesettingen er at prisene over tid skal ha en årsvekst på 2,5 prosent. Det siste året har imidlertid kjerneinflasjonen, som er et mål på den underliggende prisveksten, vært godt over målet.

Samlet var det en oppgang i Konsumprisindeksen (kpi) på 4,4 prosent i juli, ifølge onsdagens tall fra SSB. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

- Norges Bank-sjefen om reallønnsnedgang: - Jeg tror ikke det har gått opp for folk

Norges Bank-sjefen om reallønnsnedgang: - Jeg tror ikke det har gått opp for folk
nettavisen.no 28.12.2016
Ikke siden tidlig på 80-tallet har reallønningene utviklet seg så svakt som i 2016.

- Det snudde i 2016. Da fikk vi en lavere gjennomsnittlig lønnsvekst enn prisveksten, slik at folks kjøpekraft faktisk går ned, sier sentralbanksjef Øystein Olsen i Politisk kvarter på NRK1 og P2 onsdag morgen, ifølge nrk.no.

Tror ikke det har gått opp for folk
For mens lønningene ventes å stige med 2,3 prosent, venter sentralbanken at prisene stiger langt mer, hele 3,6 prosent ifølge sentralbankens siste beregninger.

- Man kan være litt i tvil om dette har gått opp for folk ennå, sier Olsen til nrk.no. (…)

(Anm: En norsk gjennomsnittslønn vil krympe 4500 kroner på ett år – men for bedriftseierne er det fest. (…)  Prisveksten spiser opp lønnen. Svakere krone har sin pris: Importen blir dyrere. Kronen var særlig svak i fjor høst og i vinter, men virkningen på prisveksten kommer med et etterslep. Derfor merker folk flest dette først nå: Fra august i fjor til august i år steg prisene med 4 prosent. I juni var prisveksten enda høyere, regnet i forhold til samme måneden i fjor. (aftenposten.no 1.10.2016).)

(Anm: - Vi bommet så skrekkelig at vi sliter litt med å finne ut av dette. Prisene i Norge øker mye kraftigere enn ventet på forhånd. I juli var kjerneinflasjonen på prosent 3,7 prosent på årsbasis, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag. Dette er et rekordhøyt nivå. På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å stige 3,1 prosent, ifølge TDN Finans. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: Sebastian Wigstrøm (24) ble forbannet over bankgebyrer og fikk en idé. Sluttet i McKinsey etter syv måneder for å lage en app som skal bedre folks privatøkonomi.  (…) – Jeg gikk nøye gjennom de andre bankenes forskjellige tilbud, og bestemte meg for å bytte bank. Jeg så frem til å gå og avslutte kundeforholdet i min gamle bank. Da jeg gjorde det, prøvde de å unngå å miste meg som kunde ved å si at flere av gebyrene kunne fjernes. Da var det plutselig ikke noe problem - når man sa fra. (…) Wigstrøm og medgründeren hadde fått sin idé, sluttet i McKinsey og startet selskapet Henry Labs i april i år. (…) Nå legger de siste hånd på betaversjonen av den første appen. Den heter heter «Clerkie» og er en personlig dataassistent for privatøkonomien. (dn.no 13.11.2016).)

(Anm: Svak vekst. Feller dom over norsk økonomi: - Snart på nivå med landslaget i fotball på rankingen. Veksten i norsk økonomi er nå så svak at rankingen nærmer seg FIFA-rankingen for norsk fotball, mener samfunnsøkonom og tidligere statssekretær i finansdepartementet for Ap, Svein Harald Øygard. (dagbladet.no 4.1.2017).)

(Anm: Useriøst av Svein Harald Øygard. Spania er ikke dårligere enn Norge i fotball når landslaget faller på rankingen – fra gullplass – mens Norge ligger stabilt. Øygard svartmaler norsk økonomi. Vi kan være fornøyde med middels vekst sammenlignet med andre, fordi vårt utgangspunkt var langt bedre, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

– Forbrukerrådet frykter strømsjokk. DYRERE: Flere eksperter forventer at vi må betale mer for strømmen hvis det blir bygget flere kraftkabler mellom Norge og utlandet. (– Nye målere kan gi høyere strømregning.) (- Norske kabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark.)

(Anm: Høyere strømpriser for husholdningene. (…) Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 34,3 øre/kWh i 1. kvartal 2017. Dette er 20 prosent mer enn i samme kvartal året før. Årsaken til prisveksten er lite vann i de norske magasinene og høyere kullpriser på kontinentet.  (ssb.no 31.5.2017).)

(Anm: Vekst her foran nye kraftkabler. Prosessindustrien gir oss nye kompetansjobber og grønn vekst. Det får vi mindre av om vi eksporterer mer av kraften. (dn.no 15.8.2017).)

Kraftkabler til Danmark - Norske kabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark
tu.no 25.3.2017
Bidrar til at driften går i minus.

Norske kraftkabler mister fire prosent av kraften på vei til Danmark, som bidrar til at driften går i minus 62 prosent av tiden.

Regnskapet for de fire Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark viser at vinninga går opp i spinninga 62 prosent av tiden.

Dagens Næringsliv opplyser at avisen Europower skriver at energitapet i overføringskablene er større enn den økonomiske gevinsten knyttet til høyere kraftpriser utenlands i 62 prosent av tiden. (…)

Statnett tapte rundt 12 millioner kroner på å overføre kraft til Danmark i fjor i timer der tapet på kabelen oversteg inntektene fra handelen. Regningen er det norske strømkunder som får, gjennom økt nettleie. (…)

(Anm: Taper på krafteksport. Krafteksporten til Danmark gikk med tap 62 prosent av tiden i fjor. Fagforeningstopp Leif Sande prøver å stoppe nye utenlandskabler.Fagforeningsleder Leif Sande har ført en årelang kamp mot utenlandskablene. Til høsten stiller han i stortingsvalget for Arbeiderpartiet, og prøver å få partiet med på laget. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Gode inntekter på kabler. Norge tjener altså på kraftutveksling og det er et viktig bidrag til forsyningssikkerheten og verdiskapingen både i Danmark og Norge i dag, og bidrar til Danmarks overgang fra fossil til fornybar strømproduksjon i morgen, sier forfatteren. Her fra legging av likestrømskabelen Skagerrak 4 mellom Norge og Danmark.  (dn.no 28.3.2017).)

(Anm: Kraftdirektør spår lave strømpriser de neste to årene. Men elbiler vil bidra til at prisene stiger med 50 prosent mot 2025, ifølge energileverandøren Los Energy (dn.no 8.4.2017).)

(Anm: Blir syk av de nye strømmålerne - har fått legeattest (agderposten.no 28.3.2017).)

– Nye målere kan gi høyere strømregning
nrk.no 8.12.2016
LILLESTRØM (NRK): I år og neste år får alle husstander installert ny, automatisk strømmåler. Milliardinvesteringen skal du betale over nettleien.

Montør Kenneth Carm i Eltel forteller at han har mye å gjøre om dagen. Han demonterer gamle strømmålere og setter opp nye, for Hafslund Nett i Lillestrøm.

Når han er ferdig fakturerer han nettselskapet, som sender regningen videre til deg. Hafslund Nett eier og driver nettet i Oslo, og store deler av Akershus og Østfold. Dette tilsvarer 700 000 målerbytter.

Hvor mye høyere hver forbrukers nettleie blir, kommer an på sluttsummen av prosjektet. (...)

(Anm: Strømmålere viser grove feil i nederlandsk forskningsrapport. Opptil 582 prosent avvik på smarte strømmålere. Justervesenet skal kontrollere målerne som skal brukes i Norge.  RAVGALT: Flere av Dinsides lesere har opplevd å få høyere strømregning etter at de fikk ny strømmåler. Ifølge en nederlandsk undersøkelse viser enkelte smartmålere hele 582 prosent feil. (dinside.no 8.3.2017).)

(Anm: Strømsjokk for flere med ny strømmåler: Familie måtte ta grep for å redusere strømregningen. (…) - Siden grendelaget fikk installert den nye strømmåleren på høsten i fjor har strømforbruket økt med 20 til 26 prosent hver eneste måned. (eub.no 4.2.2017).)

(Anm: De nye strømmålerne. Elektroingeniøren ville sjekke om den nye strømmåleren måler riktig. (…) Mange får høyere strømregning enn før. (…) Og resultatet så langt: 1-0 til Hafslund, Lyse og alle de andre som leverer de nye strømmålerne. - Måleren måler riktig innenfor 1 prosents feilmargin, sier Holtet. (…) - Tror de gamle målte feil. Dersom Kim Remy Holtets målinger skulle vise seg å gjelde også for andre målere, kan det tenkes at millioner av norske strømkunder har betalt for lite i alle år. (dinside.no 20.2.2017).)

(Anm: Frykter nye strømmålere gir helseskader. Forbrukere er skeptiske til de nye smarte strømmålerne som nå installeres i landsdelen. Agder Energi understreker at stråleverdiene ligger godt under tillatte grenser, og mener det ikke er helserisiko. (…) Anders Emil Ånonsen fra Froland hevder han fikk store helseplager etter at han fikk installert strømmåleren i november. – Like etter fikk jeg problemer med kløe, sviing og vondt i hodet. Jeg sov dårlig om natta og hadde store problemer med det. (nrk.no 20.3.2017).)

(Anm: Leif Sande, forbundsleder, Industri Energi. Krafthandelen mot utlandet er et tapsprosjekt for Norge, både for mannen i gaten og norsk næringsliv. De eneste som tjener på det, er kraftselskapene. Selv om administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth, skulle mene noe annet. Krafthandelen i fjor medførte stor øking i kraftprisen til husholdning og annet næringsliv. (aftenposten.no 11.2.2017).)

(Anm: - Har ikke brukt mer strøm, likevel ble strømforbruket doblet. Thor-Even sier han har fått økte strømutgifter etter innstallering av ny strømmåler. (dagbladet.no 4.2.2017).)

Advarer mot strømprissjokk. LOs Leif Sande til krig mot strømkabel til England
vg.no 15.3.2017
Leif Sande i LO-forbundet Industri Energi prøver å hindre en strømkabel til England, som han frykter vil gi forbrukerne prissjokk på strøm og omfattende industridød i Norge.

– Det kan ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge en kabel som kan føre til at hele smelteverksindustrien med 12.000 arbeidsplasser går tapt, sier Sande til VG.

Forbundet ber nå Riksrevisjonen om hjelp til å hindre at den nye strømkabelen fra Suldal i Rogaland og over Nordsjøen, blir bygget.

Anleggsarbeidene er forlengst i gang på norsk side. Men Sande mener at forutsetningene er endret underveis, og at effekten på norske strømpriser er så stor at prosjektet må skrinlegges.

Les også: Denne kraftkabelen øker din strømpris (…)

(Anm: Forbrukerrådet frykter strømsjokk. DYRERE: Flere eksperter forventer at vi må betale mer for strømmen hvis det blir bygget flere kraftkabler mellom Norge og utlandet. Forbrukernes vaktbikkje frykter at strømprisen fyker i været som følge av at regjeringen vil åpne for flere kraftkabler til utlandet. Og de er ikke alene. Som VG skrev forrige måned, tror kraftveteran Hogne Hongset at prisene kan dobles. Også Statnett har tall som viser at prisene skal kraftig opp, men ikke hovedsaklig på grunn av nye kabler. Stortinget skal denne måneden behandle endringer i energiloven. (vg.no 13.10.2016).)

(Anm: Eystein Gjelsvik, samfunnsøkonom, LO. Norsk energipolitikk henger ikke på greip. Regjeringen har valgt som hovedstrategi å sluse overskuddet ut til andre europeiske land gjennom en storstilt utbygging av eksportkabler. Dette fører til økte strømpriser. Det skriver LOs Eystein Gjelsvik i Aftenposten. (…) Altså: Tempoet i klimapolitikken blir satt av EU selv, uten hensyn til norsk krafteksport. Dermed er det lite som tyder på at en slik nasjonal selvoppofrelse på bekostning av våre industriarbeidsplasser og norske strømforbrukere, vil ha positiv betydning for klimaet. Det er snarere tvert om. (lo.no 30.1.2017).)

(Anm: Kulden kan gi prisrekord på strøm. Det tørre været førte til at strømprisene økte med over 40 prosent i høst. Kulden de siste dagene har ført til ytterligere prishopp. Og strømmen kan bli enda mye dyrere. (e24.no 10.11.2016).)

(Anm: DNB spår kraftig fall i reallønnsveksten i år. Reallønningene kan falle med mer enn 1 prosent i 2016, den største nedgangen siden 1981, mener DNB Markets i sin økonomiske analyse.   (aftenposten.no 17.8.2016).)

(Anm: Varslet allerede i januar. Skagen-forvalter Kristoffer Stensrud spådde inflasjonssjokk allerede i januar. Kritikerne står på sitt. Skagen-forvalter Kristoffer Stensrud er overrasket over at så få ser faren for en langt høyere inflasjon enn det Norges Bank legger til grunn. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Vi bommet så skrekkelig at vi sliter litt med å finne ut av dette. Prisene i Norge øker mye kraftigere enn ventet på forhånd. I juli var kjerneinflasjonen på prosent 3,7 prosent på årsbasis, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag. Dette er et rekordhøyt nivå. På forhånd var kjerneinflasjonen ventet å stige 3,1 prosent, ifølge TDN Finans. (dn.no 10.8.2016).)

(Anm: DNB spår kraftig fall i reallønnsveksten i år. Reallønningene kan falle med mer enn 1 prosent i 2016, den største nedgangen siden 1981, mener DNB Markets i sin økonomiske analyse.   (aftenposten.no 17.8.2016).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: SSB: Ordreindeks for industri (ssb.no 12.8.2016).)

(Anm: SSB: Eiendomsomsetning (ssb.no 12.8.2016).)

(Anm: SSB: Utenrikshandel med varer (…) (ssb.no).)

- Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene. (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer.)

Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene
side3.no 13.9.2016
Norge bruker nå like mye penger på NAV-utbetalinger som all offentlig pengebruk i 1999.

FAKTASJEKK: Tirsdag kom sjokkbeskjeden fra SSB om at Norge nå for første gang siden 1. halvdel av 90-tallet offisielt går med underskudd. Uten å kunne hente penger fra "sparekontoen" Oljefondet, ville staten ikke vært i stand til å betale regningene sine.

Les også: Sjokktall: Norge går med underskudd for første gang siden 90-tallet

I kjølvannet av saken har vi fått svært mange spørsmål om hva faktisk staten bruker pengene sine på.

40 prosent av pengene er kontantutbetalinger
Ifølge SSBs egne tall, brukte den offentlige forvaltningen som helthet - altså både kommuner, fylkeskommuner og staten - totalt 1496,8 milliarder kroner i 2015.

Det er 30 prosent høyere utgifter enn i 2010. (…)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 6.1.2017).)

Bostøtten blir mer målrettet, men færre skal få den
bygg.no 27.12.2016
Regjeringen gjør endringer i bostøtteordningen fra nyttår, men tar ikke kraftige grep for å få med flere, mener SVs Karin Andersen.

Fra nyttår slipper foreldre å få fratrekk i bostøtten dersom barna går med avisen. Støtten skal bli mer målrettet og forutsigbar, men regjeringen legger samtidig opp til at færre skal få bostøtte neste år.

– Bostøtten er vårt viktigste boligsosiale tiltak. Den gjør at enkeltpersoner og familier som har lave inntekter, kan få ekstra støtte slik at de kan få et trygt sted å bo, slår kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner fast overfor NTB.

Mer forutsigbar
Han understreker at ordningen blir mer rettferdig og forutsigbar når den skal følge prisstigningen gjennom en indeks og beregnes ut fra siste måneds inntekt, og ikke kortes ned dersom barna tjener penger.

– Fra nyttår beregnes bostøtten helt uavhengig av barnas inntekt. Dette er et viktig tiltak. Det er helt urimelig at foreldrene skal få lavere bostøtte fordi barna eller ungdommene går med avisen eller har andre jobber som gjør at de får litt ekstra inntekt, sier Sanner.

Prisjusteres
Jan Tore Sanner hevder at regjeringen retter opp underreguleringen av bostøtten når stønaden skal knyttes opp mot prisstigningen gjennom en kommende indeksregulering.

– Bostøtten har blitt svekket. Nå retter vi på det. Vi fjerner det som har vært en underregulering. Siden 2009 har bostøtten ikke vært regulert tilsvarende prisstigningen. Det gjør at mange har mistet bostøtte selv om de ikke har hatt tilsvarende vekst i inntekt. Nå skal bostøtten følge prisstigningen. Det gjør at bostøtten i større grad blir opprettholdt i verdi, sier Sanner.

Færre får støtte
SVs stortingsrepresentant Karin Andersen hilser justeringene velkommen, men er ikke med på at regjeringen retter opp så mye.

– Det stemmer ikke at ordningen som sådan justeres slik at det henger med prisutviklingen stemmer ikke. Da burde flere, ikke færre, få bostøtte, sier Andersen til NTB.

Hun viser til at regjeringen i neste års statsbudsjett legger opp til at i snitt skal 100.500 husstander skal få bostøtte hver måned. I fjor lå dette snittet på 107.300, og i november 2016 var det ifølge Husbanken 103.884 husstander som fikk bostøtte. Det er nesten 7.000 færre enn i november for to år siden.

– En av hovedgrunnene til at færre får bostøtte framover, er at uføretrygdede detter ut av ordningen etter at inntektsberegningen er lagt om slik at det ser ut som de får mer inntekt nå, sier Karin Andersen.

Mindre enn i 2012
I statsbudsjettet for 2017 legger regjeringen opp til å bruke 2,87 milliarder kroner på bostøtten neste år.

– Da er endringene i ordningen regnet inn. Regjeringen vil altså bruke mindre penger på bostøtte til de fattige neste år enn de gjorde i 2012 da det gikk 3,12 milliarder til bostøtte, sier Andersen.

I den ferskeste månedsstatistikken fra Husbanken går det fram at gjennomsnittsinntekten til de 103.000 husstandene som fikk bostøtte, er på 125.016 kroner. Det er 15.000 kroner lavere enn for år siden. I samme tidsrom økte boutgiftene med 5.229 kroner til 90.491 kroner. (…)

(Anm: Oppgjør om bostøtten: SV: - Regjeringen svikter, flere familier blir fattige. (…) - Alt for mange mennesker sitter nå med en avmaktsfølelse, fordi de ikke har penger nok til å betale sine månedlige boutgifter. De har ingen andre alternativer enn å søke bostøtte. Billige, alternative boliger er nesten umulig å oppdrive, sier Karin Andersen. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: – Vi blir nedringt av uføre. Både Nav og Velferdsetaten er kritiske til den nye beregningen av bostøtte, som gjør at 100 prosent uføre i Oslo må klare hele husleia alene. – Resultatet av de nye inntektsgrensene vil bli at flere uføre må gå på sosialhjelp livet ut, sier seksjonsleder Inger Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen. (...) – Når de mister bostøtten vil de ikke klare seg på en statlig uføreytelse fordi husleiene i Oslo er så høye. Husleier på 9.-10.000 kroner er dessverre helt vanlig for mange enslige i Oslo, og netto utbetalt trygd er på 13.-15.000 kroner, sier Døskeland. (dagsavisen.no 16.3.2017).)

– Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen.

(Anm: – Et svik mot de uføre. Når uføre nå mister bostøtten, må kommunene ta en større del av regninga for kommunale boliger. – Regjeringen støter folk ut i fattigdom, sier SV-lederen. (…) – Her gjør regjeringen noe målrettet som enten støter folk ut i mer fattigdom, eller lemper regningen over på de kommunene som er klare til å ta ansvaret, legger Lysbakken til. (dagsavisen.no 20.3.2017).)

- Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger.

(Anm: Flest flyktninger flyttet inn i kommunale boliger. Kommunene disponerte litt flere boliger i 2016 enn året før. Flere flyktninger flyttet inn, slik at flyktningene nå er den største nyinnflyttede gruppen. Det er blitt langt mindre vanlig å bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. I hele landet var det mer enn 108 800 kommunalt disponerte boliger i 2016, nesten 1600 flere enn året før. (ssb.no 26.6.2017).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: - Boligprisveksten i Oslo kan sammenliknes med en overpriset aksje. Men boligeiere i Oslo sitter praktisk talt på gull, mener meglertopp. (…) Derfor sitter boligeiere i Oslo praktisk talt på gull. Uansett hvor mye de unge "spinker og sparer" vil de aldri ha mulighet til å være med på den galoppen som er i gang, mener Meier. -De unge er rett og slett sjanseløse om de ikke vinner i lotto, har en overbetalt jobb eller har rike foreldre, sier Meier. (dn.no 5.12.2016).)

(Anm: Kraftig prisvekst på nye boliger: – Ikke sunt. Nye boliger ble i gjennomsnitt 10,4 prosent dyrere i siste kvartal i fjor sammenlignet med samme kvartal i 2015. Prisen økte mest på nye blokkleiligheter og småhus. (e24.no 20.3.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: Nå er prisveksten så høy at lønnen din har krympet i verdi fra i fjor. Det siste året har konsumprisindeksen steget 4,4 prosent, ifølge ferske tall fra SSB. Prisveksten er den høyeste 12-månedersveksten siden 2008, ifølge SSB. (…) Slankere julilønn i år enn i fjor. Med andre ord: Lønnen du fikk utbetalt i juli i fjor var mer verdt enn lønnen du fikk utbetalt i juli i år. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: – Låner oss til velstand. Sjeføkonom er bekymret over at mange får altfor mye gjeld i årene som kommer. (…) Norske husholdninger har i dag om lag 3.000 milliarder kroner i gjeld. Hva tenker du om det? (dagsavisen.no 10.8.2016).)

(Anm: Tidenes nest beste sommer for svenskehandelen. (…) De svenske grensebutikkene kommer til å legge bak seg en knallsommer. Nå venter de på ytterligere drahjelp fra norske konkurrenter.  (aftenposten.no 15.8.2016).)

- Tidligere Statoil-topp tror strømprisene dobles. (- Nye kabler til utlandet skaper debatt.) (- Mener norske strømkunder blir lurt.)

Tidligere Statoil-topp tror strømprisene dobles
• Nye kabler til utlandet skaper debatt
• Mener norske strømkunder blir lurt
vg.no 12.9.2016
Regjeringen vil at private skal få bygge kraftkabler til utlandet. Det vil gi nordmenn strømsjokk, mener kraftveteran Hogne Hongset.

15. april la olje- og energiminister Tord Lien (Frp) frem forslaget til endring av energiloven, hvor det foreslås at private kraftselskaper skal få bygge egne kraftkabler til utlandet. Meldingen skal etter planen skal behandles av Stortinget i høst.

– Kraftselskapene vil ikke primært legge slike kabler for å øke salget av norsk vannkraft til utlandet, men fordi flere kabler gjør at de kan øke strømprisen til norske forbrukere, sier Hogne Hongset.

Hongset har mangeårig bakgrunn fra Statoil og LO. I dag er han pensjonert fra bransjen, og forfatter.

– Kan du forklare mekanismene bak dette. For uinnvidde skulle en tro at salg av norsk vannkraft vil gi inntekter som kan presse prisene nedover her hjemme?

– Det er det motsatte som vil skje. Poenget er at kraftprisene i Europa er høyere enn i Norge. Hvis det blir friere flyt av kraft mellom Norge og Europa, vil det være de europeiske prisene som setter kraftprisen i Norge.

Agder Energi og Lyse Energi er de første private selskapene i startgropen: De har sammen med internasjonale aktører planene klare for en kabel til Skottland, på 1400 MW, samme kapasitet som de to som Statnett skal legge til Storbritannia og Tyskland.

Les også: Over 500 000 strømregninger til inkasso i fjor

Les på E24: Norge på energitoppen i verden (…)

(Anm: Varsler kraftig økning i strømprisen. Strømprisene vil doble seg de neste 15 årene i Norge, og diesel- og bensinbilparken vil nesten være borte i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. (…) Dagens Næringsliv har fått tilgang til rapporten der IEA krever store endringer i de nordiske landene for at de skal nå klimamålene. (vg.no 23.5.2016).)

- Mange blir forledet til å tro at nettbutikken betaler returkostnadene, mens det egentlig er forbrukeren som tar den regningen – med mindre annet er spesifisert. (- Falske nettbutikker.)

Tre av fire nettbutikker brøt loven
dn.no 17.11.2015
Et klart flertall av nettbutikkene Forbrukerombudet kontrollerte brøt loven ved å gi manglende forbrukerinformasjon. (…)

Blant nettbutikkene som hadde en eller flere mangler knyttet til sin virksomhet, er store aktører som IKEA.no, Expert.no, Elkjop.no, Ellos.no og XXL.no. (…)

Nergård tror mange blir forledet til å tro at nettbutikken betaler returkostnadene, mens det egentlig er forbrukeren som tar den regningen – med mindre annet er spesifisert. (…)

Det mest alvorlige er at mange har hatt rett til å angre seg, men ikke fått god nok anledning til å benytte seg av denne retten. Mange har sikkert ikke kommet i kontakt med kundeservice eller så har de fått ekstrakostnader. Det er sentrale og viktige forbrukerrettigheter, sier Nergård. (©NTB)

(Anm: Foreslår å gruse momsgrensa på 350 kroner inkludert frakt. Derfor er moms fra første krone en god idé (dinside.no 15.11.2016).)

(Anm: Så mye kan du handle for fra utenlandske nettbutikker. 7 spørsmål og svar for å holde deg trygt under 350-kronersgrensa. (dinside.no 17.11.2015).)

(Anm: Ødelagt pakke i posten. Dette må du sjekke når du får pakke i posten. Gjør jobben enklere for deg selv, dersom noe går galt. (…) Finner du skader på emballasjen, kan det være lurt å be budet/posten om å få notere dette som en merknad til leveringen. Kan du vise til dette i etterkant vil du stå sterkere i en eventuell klagesak. Ta også bilder av skaden – selv om du har notert skaden som en merknad. Bilder sier mer enn tusen ord, og dette gjelder også i dette tilfellet. (dinside.no 8.5.2017).)

(Anm: Falske nettbutikker. Lar du deg lokke av annonser for billige merkevarer på sosiale medier og andre nettsteder? Da risikerer du falske merkevarer, skadelig programvare på datamaskinen din eller at varene ikke dukker opp. (forbrukerombudet.no 1.8.2016).)

(Anm: Nettbutikk skyldte på Windows 10. Nektet å ta defekt pc i retur fordi kunden hadde oppdatert den. (…) Først da nettbutikken ble stevnet godtok de returen og mannen fikk sin erstatning, med renter. DN har foreløpig ikke lykkes i å få kommentar fra Netonnet om saken. (dn.no 13.9.2016).)

(Anm: Dansk advokatfirma sender trusselbrev til norske nettbrukere. Hevder brukerne er pirater og krever 2700 kroner for å «avslutte saken». (…) Vil ikke holde i retten Tek.no har vært i kontakt med Forbrukerrådet, der fagdirektør for digitale tjenester Finn Myrstad er klar på at advokatfirmaet går fram på helt feil måte. (…) En IP-adresse er ikke en indikator som kan brukes for å fastlå at noen har gjort noe ulovlig. I hvert fall ikke den spesifikke personen – så dette ville ikke holdt i retten. (…) Så hva skal man gjøre da? – Dette holder altså ikke rettslig, så da er det bare å bestride kravet. Hvis man ikke har lastet ned noe så har man ikke lastet ned noe. En dansk nettside som i større detalj tar for for seg brevet og alterntativene det gir, har for øvrig et forslag til en passende ordlyd. (tek.no 17.1.2017).)

- Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper.

Bolig til alle
dn.no 26.11.2015
Både offentlige utvalg og økonomer i akademia har i en årrekke pekt på hvor mange fordeler en høyere beskatning av bolig kan bringe med seg. Like bastant har avvisningen fra politikere både på høyresiden og venstresiden, med unntak av SV, vært.

Regjeringen har lagt frem forslag til skattereform uten å røre skattefordelene med egen bolig. Det største opposisjonspartiet vil også beholde egen bolig som skatteparadis. «Økt skatt på bolig er ikke på blokka vår,» sa finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, til Klassekampen denne uken.

Marthinsen og andre politikere på venstresiden har imidlertid mye annet på blokken. De er blant annet svært bekymret for økende klasse­skiller, ikke minst som følge av de høye boligprisene. (…)

Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper. Av samme grunn vil de tviholde på en formuesskatt som oppmuntrer de virkelig rike til å flytte utenlands, når det næringslivet og norsk økonomi trenger, er mer risikokapital.

Det er ganske nedslående. (…)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Psykologen: - Når alt føles utrygt lager vi oss en forestilling om at alt var bedre før Omstilling og endringsvilje er et mantra i vår tid. Det er mye vi kan lure på, men en ting er sikkert – vi må omstille oss – være med på endringer uansett om vi vil eller ikke. (…) – Utrygghet for jobb og økonomi er en stor stressfaktor. De som har det dårlig i dag er de som har liten innflytelse over sin egen situasjon på grunn av dårlig økonomi. Men de aller fleste av oss har større innflytelse over egen situasjon enn noen gang tidligere. (aftenposten.no 10.8.2016).)

– Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før. (–  72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.) (– Forbrukerne bør stille krav.)

Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før.
aftenposten.no 13.7.2016
Ledende multinasjonale selskaper gjør fortsatt altfor lite for å hindre korrupsjon og fattigdom. - Utviklingen går feil vei, mener korrupsjonsekspert.

72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.

Det er blant funnene organsisasjonen Transparency International har gjort, etter å ha gjennomgått åpenhet og antikorrupsjonstiltak hos selskapene. (…)

– Forbrukerne bør stille krav
Den lave graden av åpenhet i selskapene reiser spørsmål om hvor mye privat sektor egentlig bryr seg om å stoppe korrupsjon og redusere fattigdom og ulikhet der de gjør forretninger, mener leder for Transparency International José Ugaz, ifølge New York Times.

Ugaz kaller åpenhetsgraden rapporten avdekker «patetisk». Han mener forbrukerne må stille høyere krav til selskapene om antikorrupsjonsarbeid, at selskapene må bli mer transparente og at myndighetene må innføre sterke lover mot bestikkelser. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

Boligmarked i ubalanse
idunn.no (Plan 06 / 2015)  
Det norske boligmarkedet er trolig blant de mest liberale i Europe, i hvert fall med hensyn til omsetning. Vi kan i prinsippet kjøpe og selge til hvem vi vil, og til hvilken pris vi vil. Rent teoretisk skulle markedet derfor kunne sørge for ideell balanse mellom tilbud og etterspørsel. Men som mange har påpekt, er boligmarkedet i ubalanse. Det skyldes flere ulike faktorer som «forstyrrer» boligproduksjonen uavhengig av etterspørselen, det vil behovet for boliger sett i forhold til befolkningens størrelse og sammensetning. (…)

Dette nummeret av PLAN ser nærmere på boligtilbudet, og på forholdet mellom boligproduksjon, befolkningsvekst, statlige krav og føringer, og boligpriser. (…)

Som Rolf Barlindhaug skriver i sin artikkel her i bladet, kan det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter. Også krav fra statens side om samordnet areal- og transport-planlegging og konsentrert utbygging innenfor eksisterende byggesone kan forlenge – og dermed fordyre – planprosessene; det samme gjelder nye byggetekniske krav, miljøkrav etc. (…)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: Tilbudssiden i boligmarkedet – Utfordringer og handlingsrom. (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Hva menes med begrepet boligbehov? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Byggegrunn i pressområder - Har kommunene noen rolle? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Kan boligmarkedet temmes? Boligsosial politikk I et markedsbasert system (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Du kan forsikre deg mot knall og fall i boligkjøpet. Som selger kan du tegne eierskifteforsikring, og for boligkjøpere finnes boligkjøperforsikring. Ved kjøp av bolig er det mye som kan komme overraskende på når man begynner å undersøke, som fukt bak vegger. Da kan det være godt å ha en forsikring som kan dekke advokatutgifter og andre kostnader. (abcnyheter.no 15.3.2016).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus.
p4.no 31.5.2016
Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.

Det kommer frem i en spørreundersøkelse Aftenposten, Prognosesenteret og SSB har gjennomført.

Folk bor i stor grad rundt de største byene, de som flytter mest er de mellom 25 og 34 år.

I snitt bor vi 6,9 år på samme sted viser undersøkelsen. (…)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

- Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid. (- Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie.) (- New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller.)

Folk lurer på om det lønner seg å leie ut på fulltid.
nettavisen.no 31.7.2016
Flere bruker Airbnb til å drive uregulert heltidsvirksomhet, viser ny forskning. Leier ut 360 dager i året. Ifølge studien, som ble gjennomført i 12 store amerikanske byer, leier 40 prosent av alle vertene ut to eller flere enheter. Forskerne fant også 2.675 fulltidsverter - folk som leier ut enheten 360 dager i året eller mer. Begge disse gruppene øker i omfang. (…)

Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Skjermdump: Airbnb. (...)

Har flere boliger til utleie
Nordmenn har leid ut bolig via Airbnb siden 2010. Airbnb melder om en årlig vekst i norske oppføringer på 129 prosent. Per januar 2016 var det 7.900 verter i hele Norge, og Airbnb forteller at det per juli var oppført 16.008 boliger til leie i Norge.

Det er vanskelig å få oversikt over norske verter som leier ut mer enn én bolig, og mange kan ha flere oppføringer for en og samme boenhet. Men det er klart flere norske verter som leier ut mer enn én bolig.

Ifølge Airdna, som overvåker Airbnb, har nesten én av syv verter i Bergen flere boliger til leie. I Oslo leier 306 av 4001 aktive verter ut flere boliger. DN har funnet flere eksempler på verter i Oslo og Bergen som leier ut mer enn to enheter.

Airbnb kan heller ikke oppgi tall over hvor mange verter som leier ut boligen sin 360 dager i året eller mer, men forteller at norske verter i gjennomsnitt leier ut bolig 26 dager i året. (…)

Hinter om strengere regler
New Yorks justisminister har sagt at mer enn 70 prosent av boligene som leies ut via Airbnb i realiteten er illegale hoteller, og har søkt om å få innsyn i Airbnbs data og en oversikt over verter med flere utleiesteder.

Selv om Airbnb ikke lover å dele denne informasjonen, hinter selskapet om strengere regler for utleie av flere boligenheter i byer der det er stort press på boligmarkedet, ifølge Business Insider. (…)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Slik bor gjennomsnittsnordmannen: Seks fakta om hvordan du og jeg bor. Hvor gjennomsnittlig er du? Hvordan bor nordmenn, egentlig? Vi har i samarbeid med Prognosesenteret og Statistisk sentralbyrå (SSB) plukket frem litt statistikk om hvordan vi bor, hvor stort vi bor og hvordan vi ønsker å bo. (…) - Samtidig er andelen single i Norge betydelig, og for denne delen av befolkningen er leilighet den vanligste boformen. (aftenposten.no 30.5.2016).)

- Professor: Feilslått politikk at alle skal eie bolig

- Flere vanskeligstilte skal få eie egen bolig
aftenposten.no 27.6.2013
Statssekretær Anne-Beathe K. Tvinnereim mener det er riktig boligpolitikk å stimulere til at alle som vil kjøpe bolig, skal få mulighet til det.

Statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, Anne-Beathe K. Tvinnereim ønsker et mer velfungerende utleiemarked, men er uenig i at boligeierne subsidieres for mye. (...)

Professor: Feilslått politikk at alle skal eie bolig
aftenposten.no 26.6.2013
Professor Arild Holt-Jensen tror vi får forsterket tendensene til et A- og B-lag i boligmarkedet.

Professor Arild Holt-Jensen mener boligpolitikken bidrar til skyhøye priser og mer sosial ulikhet. Det må bli mindre lønnsomt å investere i bolig og boligspekulantene må stoppes, mener han.

Professor Arild Holt-Jensen tar et kraftig oppgjør med dagens boligpolitikk, som han mener fører til skyhøye boligpriser og større sosial ulikhet.

Onsdag presenterte Holt-Jensen ved Universitetet i Bergen sin nye rapport «Bolig for alle?» på et frokostmøte i Oslo i regi av tankesmien og forlaget Res Publica.
Holt-Jensen kaller rapporten en motmelding til den nye boligmeldingen fra regjeringen.

- Stortingsmeldingen viderefører eierlinjen i boligpolitikken. Det er ønskelig at folk eier bolig, men det er en feilslått politikk at alle skal eie. Et marked blir ikke dekket på denne måten. Det gjelder særlig innvandrere og unge mennesker, sier han. (...)

(Anm: Her blir flest nordmenn «raka fant» hver måned. (msn.com 17.1.2016).)

(Anm: OLA MAGNUSSEN RYDJE, rådgiver Tankesmien Agenda. Den farlige ulikheten. Alle Donald-elskere husker Onkel Skrues svulmende pengebinge. Men i motsetning til befolkningen i Andeby vet vi mindre om hvem som har penger og hvem som har innflytelse i Norge.  (vg.no 10.5.2016).)

(Anm: - Klarer ikke å bygge seg ut av høyere boligpriser på kort sikt. Utbyggerne vil bygge for mange småleiligheter på samme sted, hvis reguleringene mykes opp, mener Ola Elvestuen. (…) - Utbyggerne tjener sikkert mer på småleiligheter, men de store leilighetene blir jo også solgt, sier Elvestuen. (dn.no 22.8.2016).)

- Bygg utleieboliger for vanlige folk. (- Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden.)

Bygg utleieboliger for vanlige folk
Sigrid Nielsen, mormor
dagbladet.no 23.6.2016
Vi trenger boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger.

STORT BEHOV: Se til Danmark, som bygger utleieboliger for vanlige folk «som ikke har politikerlønn», skriver artikkelforfatteren.

Oslo kommune bruker millioner av kroner på kjøp av leiligheter på vestkanten for å huse flyktninger, samtidig bygges det ikke en rimelig utleiebolig til mennesker med alminnelige inntekter i hovedstaden. Ifølge Dagbladet dilter Norge etter Danmark når det gjelder flyktningpolitikken, kan vi ikke også dilte etter Danmark når det gjelder boligpolitikken? (…)

Spøk til side. Bakgrunnen for dette innlegget er et møte på visning med et ungt innvandrerpar. De har to små barn og i samtalens løp kommer det fram at de nylig er sagt opp fra sin kommunale bolig ett år før leiekontraktens utløp. Barna har barnehageplass og alle trives og er trygge i bydelen. Nå er den lille familien kastet ut på det åpne leiemarked i Oslo. Kjære byråd, kjære politikere. Somme er fattige, somme er rike. Bare tel slutt er vi jamsis og like … og i mellomtiden trenger vi boliger tilpasset vår inntekt og våre forutsetninger. Boliger hvor vi kan gå inn og lukke vår dør. (...)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

– Det er lettjente penger. (- De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.)

Gjør eneboliger om til ulovlige hybelhus
nrk.no 4.1.2016
Klart ulovlig og alvorlig. Hyblene kan være rene brannfellene, sier bygningssjefen i Bodø kommune etter at kommunen avdekket flere tilfeller hvor eneboliger er omgjort til hybelhus. (…)

– Skviser ut barnefamilier
– Boligen gikk for 800.000 kroner over takst. Det var mange barnefamilier på visning, men de hadde ikke mulighet til å matche eiendomsfirmaet. Det synes ikke vi er greit, sier Håkestad. (…)

God butikk
De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.

– Det er lettjente penger. Med ni studenter som hver betaler rundt 5000 i månedlig husleie snakker vi om rundt 4-500.000 i årlige leieinntekter. Da kan du betjene store lån.

Som boligselger er du selvsagt interessert i få mest mulig for huset du selger.

– Dermed får man en intern konflikt. Lojalitet med naboene kontra å få mest mulig igjen for huset. Som selger setter du ingen klausuler, det er åpne budrunder. Her må kommunen inn å gjøre noe for å unngå slike situasjoner, mener Johnsplass. (…)

(Anm: Brannvesenet advarer studenter på boligjakt mot brannfeller. (…) Denne uken sendte Samordna opptak ut over 91 000 tilbud om studieplasser ved norske universiteter og høyskoler. For mange unge betyr det at de for første gang skal flytte hjemmefra, og for noen er den nye boligen å finne på det private leiemarkedet. (vg.no 31.7.2016).)

(Anm: Endrede utleiekrav kan gi økt boligverdi. Senkede krav til hva som regnes som oppholdsrom, kan ha ført til verdistigning på mange norske boliger, mener ekspert på boligtaksering. (abcnyheter.no 30.7.2016).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- 6 % bor i bolig med fukt og/eller råte.)

Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015
ssb.no 25.11.2015
(…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. Det er blant middelaldrende fra 45 år og eldre vi finner høyest andel boligeiere, hvor rundt ni av ti eier boligen. (…)

Par, særlig par med barn, har oftere hage og er i mindre grad plaget av støy, forurensning og kriminalitet, sammenlignet med aleneboende, som vises i figur 3. Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. (…)

Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet.

Rektor ved Universitetet i Oslo skriver: Skal vi nå tusenårsmålene, må vi angripe årsaker, ikke symptomer.
Ole Petter Ottersen rektor, Universitetet i Oslo (Ole Petter Ottersen ledet The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health)
aftenposten.no 27.6.2015
Hvordan kan vi best forene krefter for å bringe verden på rett kjøl? Det er viktig at vi nå angriper de grunnleggende årsakene til ulikhetene i verden.

13. juli møtes statsledere og representanter fra sivilsamfunn og næringsliv til FN-konferanse om finansiering for utvikling i Addis Abeba. Temaet er de nye målene for bærekraftig utvikling (Sustainable Development Goals) som etter planen skal vedtas av FN i september. Dette temaet angår oss alle. Store ulikheter skaper konflikter og tar liv. Ebola-epidemien i Vest-Afrika viser dette og er omtalt, ganske presist, som fattigdommens terrorisme. (…)

Tar ikke nok hensyn til helse
The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health peker på årsaker til helseulikheter. Politiske faktorer ligger bak, mange på overnasjonalt nivå. Handelsavtaler tar ikke nok hensyn til helse, og økonomiske krisepakker underminerer lands evne til å ivareta befolkningens helse.

Sviktende styringsmekanismer åpner for spekulering i matvarepriser som kan bringe mennesker under fattigdomsgrensen, og multinasjonale selskaper bidrar til helseulikhet uten å bli stilt til ansvar. Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet. (…)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Kjersti Flugstad Eriksen. Folk som oss. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk? (aftenposten.no 13.9.2015).)

(Anm: Betaler for å bruke NAAF og Svanemerket. Alle som ønsker å merke produktene sine med NAAF og Svanemerket, må betale for det. Er de merkede produktene bedre enn andre uten slike «kvalitetsmerker»? (dinside.no 24.11.2015).)

- Digital nåtid: Netthandel i det blå

Digital nåtid: Netthandel i det blå
aftenposten.no 23.5.2014
Siden 70-tallet har momsgrensen vært den samme, sies det. Vi har alle hørt påstanden. I beste fall er det en forenkling.

Et dypdykk i landets avisarkiver tyder på at det ble etablert som en sannhet i kjølvannet av valgkampen i 2005. Siden er det gjentatt og gjentatt av journalister, politikere og folk flest.

I fjor høst gikk jeg i samme felle selv da jeg skrev om at grensen neppe ville bli endret med det første, uansett hvem som vant valget. (...)

(Anm: Mener 350-kronersgrensa for netthandel er ulovlig. Virke prøver å fjerne momsfri netthandel, og foreslår moms fra første krone. (dinside.no 25.11.2015).)

(Anm: Arbeiderpartiet vil fjerne momsfritak på netthandel. Ap vil gjøre det dyrere å netthandle varer på under 350 kroner fra utlandet. Virke jubler over at Ap går vekk fra «rå forbrukerpopulisme». (dn.no 10.11.2016).)

(Anm: Ny toll lager tull. Folk fortviler. Fraktselskapene fortviler. Tollvesenet fortviler. (dn.no 14.6.2015).)

(Anm: Grensen for forenklet fortolling hevet til 3.000 kroner. Med tredobling av grensen kan netthandel bli både billigere og raskere. (dinside.no 3.7.2015).)

(Anm: Nå blir det enklere for netthandlere. ENKLERE: Fra og med tirsdag kan netthandlere handle for inntil 3.000 kroner fra utlandet med forenklet fortolling. (nettavisen.no 30.8.2015).)

(Anm: Forsinka pakke fra nettbutikken? Leverer de ikke til avtalt tid, kan du kreve pengene tilbake. Står det for eksempel «5 til 10 virkedager», skal varen leveres innen dette. Er ingenting avtalt, sier loven at det skal ta maks 30 dager. (dinside.no 13.7.2015).)

(Anm: Retten til å angre på internett. Ny lov om angrerett kan gjøre netthandel mer attraktivt enn ordinære butikkjøp (hegnar.no 16.8.2014).)

(Anm: Mener netthandel fra utlandet var enklere før 350-kronersgrensa. Forbrukerrådet håper på høyere grense, ekskludering av frakt og lavere gebyrer. (dinside.no 1.3.2015).)

(Anm: Fått overraskende krav om moms og gebyrer? Da kan du be nettbutikken betale, mener ekspertene. (dinside.no 5.3.2015).)

(Anm: PRISFELLE: Bestiller du linser på nett kan du risikere å betale dobbel pris dersom du ikke bestiller via riktig nettside. (…) Optikergiganten Lensway gir høyere priser til de som ikke prissammenligner på nett, men de nekter å svare på hvorfor. (tv2nyhetene.no 23.4.2015).)

(Anm: Se hvordan du kan få pengene tilbake hvis du har blitt lurt eller ikke får det du betalte for. Forbrukerrådet: Kortgarantien er ditt våpen mot nettsvindel. Nordmenn ligger i europatoppen når det gjelder problemer ved bestilling av prøvepakker eller gratisabonnementer på internett. (abcnyheter.no 4.11.2015).)

- Norsk kundebarometer (NKB)

Bilbransjen glimrer på Norsk Kundebarometer.
dagbladet.no 22.5.2015
Gjør det generelt veldig bra, også i 2015.

Forskningsprosjektet Norsk kundebarometer (NKB) ved Handelshøyskolen BI har i 14 år gjennomført målinger av hvor tilfredse norske forbrukere er med bedriftene de kjøper varer og tjenester fra.

NKB fokuserer ifølge BI på relasjoner mellom kunder og leverandører, og barometeret er basert på en årlig datainnsamling foretatt blant flere tusen norske husholdninger.

Toyota best
186 bedrifter fra mer enn 30 ulike bransjer er vurdert i årets undersøkelse, blant disse er elleve av de store bilimportørene. (…)

(Anm: Norsk kundebarometer (NKB) (bi.no).)

(Anm: Alt dette skal bilgarantien dekke (nettavisen.no 2.10.2015).)

(Anm: Horne oppretter ny klageinstans. (…) Nå etablerer vi et lavterskeltilbud som kommer til å styrke forbrukervernet, sier forbrukerminister Solveig Horne. (vg.no 30.6.2015).)

(Anm: Skal du velge AirHelp eller Transportklagenemnda? Du kan velge mellom å klage på flyreisen helt gratis, eller betale heftige gebyrer. (dinside.no 212.7.2015).)

(Anm: Dette er vi mest misfornøyde med. Nordmenn klager på det samme hvert eneste år, ifølge Forbrukerrådets nye statistikk. (nrk.no 3.7.2015).)

(Anm: Sjekker du leiebilen grundig nok? (…) Ifølge en undersøkelse Forbrukerrådet gjorde i fjor har det de tre siste årene vært omkring 50 000 nordmenn som har opplevd å bli avkrevd penger fra utleier uten å ha vært enige om årsaken til kravet. (dinside.no 20.7.2015 ).)

(Anm: Få erstatning for mobilsurfing når bredbåndet er nede. Taper du penger på nedetid kan du få dem tilbake. (dinside.no 13.8.2015).)

- Bilindustrien motarbeider ifølge Veidirektoratet mer realistiske tester fordi den påføres nye kostnader, men her må veitrafikkmyndighetene tvinge gjennom endringer. (- Dette kan Volkswagen-skandalen bety for norske forbrukere ) )

Dette kan Volkswagen-skandalen bety for norske forbrukere
dagbladet.no 23.9.2015
- Alvorlig juks som villeder miljøbevisste kjøpere.

JUKS: Bilprodusenten Volkswagen har innrømmet juks med bilenes utslipp, Det er foreløpig uklart hvorvidt norske biler er rammet av jukset, og hvor stort det eventuelle omfanget er.

- Det er veldig alvorlig om en bilprodusent jukser på denne måten. Det gir et resultat som villeder miljøbevisste forbrukere, sier kommunikasjonsrådgiver Ann Hege Skogly i Forbrukerrådet.

Hun sier det er bra at den norske importøren undersøker saken, men understreker samtidig at det vil få konsekvenser dersom det blir påvist tilsvarende juks i Norge.

- Det vanligste er at de retter opp i feilen dersom det lar seg gjøre, eller så kan det gis et prisavslag. I de mest alvorlige tilfellene kan det være aktuelt å få hevet kjøpet, sier hun til Dagbladet. (…)

Klag på feil
Skogly ber norske eiere av Volkswagen-biler med diesel-motor om å følge med på utviklingen i saken.

- Har det blitt jukset, så må man klage. Vi vet at importøren ser på saken, og vi forventer og tror at de i så fall rydder opp på eget initiativ. Men dersom det er en feil på et produkt man har kjøpt kan Forbrukerrådet hjelpe i saken.

Forbrukerrådet varsler at de vil følge den videre utviklingen med argusøyne.

Før helgen ble det kjent at Volkswagen har satt inn et program i flere av sine firesylindrede dieselmodeller i USA, som sørger for å redusere utslippet av NOx i de øyeblikk hvor bilene blir målt på utslipp.

Til å begynne med var det snakk om 482.000 biler, men tirsdag gikk VW ut og informerte om at så mange som 11 millioner biler verden over har denne programvaren installert. (…)

(Anm: EU vil skjerpe tilsynet med bilindustrien. EU bør ha mulighet til å bøtelegge bilprodusenter som ikke innfrir sikkerhets- og miljøkrav, mener EU-kommisjonen. (…) Forslaget tar til orde for å gi EU mulighet til å bøtelegge bilprodusenter som ikke overholder reglene, med inntil 30.000 euro per bil. Det er godt over 280.000 kroner etter dagens kurs. Det legges også opp til at ekspertene i Brussel kan gjennomføre stikkprøver av biler som allerede er på markedet, samt beordre tilbakekalling av kjøretøyer. (nationen.no 27.1.2016).)

(Anm: Rystes av ny bilskandale. Nokian raser på børsen etter påstander om at den finske bildekkprodusenten kan ha jukset med testresultater. (…) Mistanken om juks skal ha oppstått da det tyske bilbransjeforbundet ADAC testet Nokian-dekk som var kjøpt i butikk. I de testene klarte dekkene seg bare middelmådig. (dn.no 26.2.2016).)

(Anm: Volkswagen-investorer reiser søksmål etter utslippssjuks. Volkswagen-investorer saksøker Volkswagen for 30,6 milliarder kroner. (e24.no 14.3.2016).)

(Anm: USA räknar på hur stora böter VW klarar (nyteknik.se 27.9.2016).)

(Anm: Oljefondet saksøker Volkswagen. Dramatiske konsekvenser som følge av utslippsskandalen. (…) Avsløringene førte til en global skandale for det tyske selskapet, som er en av verdens største bilprodusenter. I etterkant har Volkswagen fått svi på pungen som følge av jukset. (dagbladet.no 15.5.2016).)

- Varslere i EU tipset USA om Volkswagen

Varslere i EU tipset USA om Volkswagen
e24.no 13.11.2015
Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter.

Mary Nichols, som leder California Air Resources Board, sier at EU-tjenestemennene varslet den amerikanske miljøorganisasjonen ICCT om sine mistanker mot Volkswagen, og at ICCT i sin tur varslet myndighetene.

Det tyske tidsskriftet WirtschaftsWoche skriver at EU-kommisjonen allerede i 2011 var blitt varslet om mistanken om VW-jukset, men da Kommisjonen unnlot å reagere, ga tjenestemennene opp og tipset ICCT.

– Dersom denne informasjonen bekreftes, betyr det at den tidligere industrikommissæren og den nåværende, Antonio Tajani og Elzbieta Bienkowska, har skjult opplysningene og løyet for EU-parlamentet, sier de to grønne EU-parlamentarikerne Yannick Jadot og Karima Delli. (…)

(Anm: Forbrukerrådet: – Bilgarantien er for dårlig. (…) Forbrukerrådet har hatt garantiene fra bilbransjen under lupen lenge, og har konkludert med at det i dag er for vanskelig for bilkjøperne å få det de har krav på. (dn.no 14.1.2016).)

(Anm: – Ble advart om utslippsjuks i 2013. EU-kommisjonen ble varslet om mistenkelig lave utslipp fra europeiske biler allerede i februar i 2013, men gjorde ingenting, skriver Financial Times. Avisen har fått tilgang til et brev EUs daværende miljøkommissær Janez Potocnik sendte til industrikommissær Antonio Tajani, der Potocnik varsler om uregelmessigheter i utslippstestene i flere europeiske land. (nrk.no 26.10.2015).)

(Anm: Varslere i EU tipset USA om Volkswagen. Det var tjenestemenn i EU som varslet USA om Volkswagens utslippsjuks etter at EU-kommisjonen unnlot å ta tak i saken, sier en tjenestekvinne i Californias miljømyndigheter. (dn.no 13.11.2015).)

(Anm: EU saksøker 7 europeiske land EU-kommisjonen tar rettslige skritt overfor sju europeiske land, inkludert Tyskland for ikke å ha slått ned på Volkswagen etter deres utslippsskandale. Volkswagen innrømmet i 2015 å ha utrustet bilene sine med en programvare for å lure utslippstester. (nrk.no 8.12.2016).)

(Anm: Volkswagen-avsløreren jakter flere dieselsyndere. (…) Testene viste at utslippene var mellom 10 og 30 ganger høyere enn VW hadde oppgitt. (…) Først blånektet det tyske bilkonsernet og påsto at forskerne tok feil. Men etter at amerikanske myndigheter truet med å nekte å godkjenne 2016-modellene til VW, begynte innrømmelsene å komme. (vg.no 6.12.2015).)

(Anm: EU letter på utslippskrav for dieselbiler. EU letter på utslippskravene for dieselbiler, men innfører samtidig et strengere testregime i kjølvannet av Volkswagen-skandalen. EU-kommisjonen opplyser at bilprodusentene fra 2020 vil kunne operere innenfor en feilmargin på 50 prosent når utslippene av helseskadelige nitrogenoksider (NOx) testes under normal kjøring. (dagbladet.no 29.10.2015).)

(Anm: Flere bilmerker slipper ut langt mer enn i test (…) – Det vi ser her, er dieselgate. Det omfatter mange bilmerker og mange modeller. Den eneste mulige løsningen er å innføre strenge, nye tester som utføres på veien og som godkjennes av en myndighet som ikke betales av bilindustrien, sier han. (©NTB) (nettavisen.no 11.10.2015).)

(Anm: Er VW-skandalen en del av et bransjeproblem? Mer et myndighetsproblem. Tore Lillemork er teknisk direktør i Bilimportørenes Landsforening. Han mener at triksing med utslippstall ikke er et bransjeproblem, men mer et myndighetsproblem. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: – Hvis de har jukset bevisst, er det svært kritikkverdig. – Vi får se om noen av disse bilene går i Norge, sier Ketil Solvik-Olsen til TV 2. (tv2.no 23.9.2015).)

(Anm: Regjeringen: - Juks påvirker ikke norske utslipp. (…) Jukset som nylig er påvist kan likevel påvirke statistikken over utslipp per kilometer for nye biler, og regjeringen aksepterer på ingen måte jukset. (dn.no 3.10.2015).)

(Anm: Forskere: Volkswagen og Audi slipper ut ti ganger så mye som konkurrentene. (…) Miljømyndighetene: Bilutslipp gir tidlig død. (…) Forrige uke fremholdt Sorteberg at det europeiske miljøbyrået (EEA) anslår at så mange som 1500 nordmenn dør for tidlig i Norge hvert år, grunnet luftforurensning. (e24.no 2.10.2015).)

(Anm: Leder. VW-jukset er et enormt tillitsbrudd. (…) Bilindustrien motarbeider ifølge Veidirektoratet mer realistiske tester fordi den påføres nye kostnader, men har må veitrafikkmyndighetene tvinge gjennom endringer. (aftenposten.no 28.9.2015).)

(Anm: Volkswagen-juks: Så farlig er NOx-partiklene. Biler: Den verserende saken der Volkswagen har jukset med utslippsdata fra dieselbilene sine, kan få fatale konsekvenser for Europas befolkning. Dieseleksos inneholder nemlig ytterst helsefarlige stoffer. (illvit.no 14.10.2015).)

(Anm: – De befinner seg i et omdømmehelvete. Nå må bilselskapet legge seg flat for å gjenvinne folks tillit. Her er det snakk om en organisasjonsstruktur med mye juks, sier Blindheim til E24. Han mener nye spørsmål vil bli stilt om Volkswagen også har jukset med andre ting, og om myndighetene i Tyskland eller EU kan ha visst om at dette skjedde. (dn.no 27.9.2015).)

(Anm: Vegdirektoratet: – Tyskland har ansvar for å rette opp.  (…) Vegdirektoratet mener det er Tyskland som må utføre arbeidet. Vil ikke gjennomføre tester i Norge. Erik Sætre i Vegdirektoratet sier de ikke kommer til å utføre tester eller kontroller av norske biler selv, og plasserer ansvaret i Tysklands hender. (e24.no 28.9.2015).)

(Anm: Bilavgiftskutt kan bli utsatt. Venstre: Kan ikke stole på utslippstallene (vg.no 29.9.2015).)

(Anm: Volkswagen-juks kan bety ekstraregning for forhandlere. Importører og forhandlere av Volkswagens dieselbiler kan måtte betale ekstra avgift, dersom det viser seg at bilene har hatt feil typegodkjenning. (…) – Da vil avgiftsmyndighetene vurdere om det er grunnlag for å etterberegne for lite innbetalt avgift, bekrefter Arvid Stokke, fungerende avdelingsdirektør i Særavgiftsavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet. Men han understreker at det er altfor tidlig å si om dette vil skje. (dn.no 30.9.2015).)

(Anm: Norge vurderer å saksøke Volkswagen. NAF kalle Volkswagen-jukset for svik og bedrag, mens samferdselsminister Ketil Solvik Olsen sier det kan bli aktuelt å saksøke det tyske bilkonsernet for å ha jukset med utslippsmålingene. (tv2nyhetene.no 30.9.2015).)

- EU blundar för fusk med energisparlampor

EU blundar för fusk med energisparlampor
nyteknik.se
Energisparlamporna som ersätter glödlampor drar mer el och ger sämre ljus än vad som anges på förpackningen. Och EU har känt till saken, men skärper reglerna först nästa år.

Det är tidningen Süddeutsche Zeitung som kommit över en rapport från europeiska miljöorganisationen EEB. Den visar att tillverkarna medvetet utnyttjar kryphål i reglerna för hur effektiviteten i lamporna ska mätas.

I många fall kan värdena avvika upp till 10 procent mot vad som anges på förpackningarna, till konsumenternas nackdel. Enligt EEB betyder det att de europeiska konsumenterna sammanlagt betalar två miljarder euro mer per år i elavgifter än vad de fått uppfattning om vid inköpen av energisparlamporna. (…)

- 44 prosent opplevde ulike problemer knyttet til sitt siste bruktboligkjøp.

Forbrukerrådet: - Bolighandelen er utrygg
aftenposten.no 26.2.2015
Forbrukerrådet har undersøkt hvorfor boligkjøperne klager. Hvilke frustrasjoner og utgifter møter boligkjøpere før og etter kjøp av brukt bolig?

Boligkjøperne er spurt om deres erfaringer med boligkjøp mellom 2009 og 2014.

Av respondentene har flest kjøpt bruktbolig, og flere av dem har kjøpt bruktbolig flere ganger. Gruppen som er spurt har erfaring med eierskap av bolig og kjøp av bolig tidligere. Og det har vært fokus på dem som har kjøpt brukt bolig.

- Det er veldig alvorlig. Eiendomsmeglerbransjen begrunner sin eksistens og honorarer med at de skaper en trygg bolighandel, men det lykkes de ikke med. Når 44 prosent opplevde problemer med boligen de kjøpte mellom 2009 og 2014, er det meget dramatisk, sier Bartholdsen.

- Det vi vet fra andre undersøkelser er at vann går igjen. Vann som havner på feil sted i boligen. Fukt, lekkasjer og råte, sier Bartholdsen til oss.

Klagetoppen 2014:
Dette slet nordmenn aller mest med i 2014  
Hva bør du sjekke på visning?
8 råd for budrunden (…)

(Anm: Slik leser du bilannonsene før du kjøper bruktbil! Følger du disse rådene kan du spare mye penger og masse frustrasjon. (dinside.no 3.6.2015).)

(Anm: Må rive huset hun kjøpte til 1,9 millioner. LUNNER (NRK): Inger Lovise Lunde må rive huset hun kjøpte for 1,9 millioner kroner, etter at hun oppdaget store råteskader og konstruksjonsfeil. Forbrukerrådet reagerer kraftig. (…) RÅTESKADER: Det er store mugg- og råteskader i huset. (...) Forbrukerrådet mener det er for utrygt å kjøpe hus i Norge. Det varierer mye hvilken informasjonen kjøperen får om tilstanden på bygget, og boligkjøperne har lite tid til å bestemme seg før budrunden starter.(nrk.no 16.6.2016).)

- Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner.

(Anm: Ivar kjøpte boliger for 2,2 mrd. Gårsdagens kjøp er det klart største av de fire i år. Det svenske boligselskapet Heimstaden, hvor investor Ivar Tollefsen (56 i morgen) er suverent største eier, kjøper 678 leiligheter og 47 næringslokaler sentralt i København, skriver Finansavisen. (…) Kjøpet er Heimstadens fjerde i Danmark så langt i år, og totalt har Tollefsen-selskapet kjøpt over 1.350 boliger, garasjeplasser og næringslokaler for over 5,3 milliarder norske kroner. (…) Boliger for 40 mrd. Ivar Tollefsen har uttalt at han «liker å kjøpe leiligheter», og Dagens Næringsliv omtalte nylig hvordan investoren eier leiligheter for over 40 milliarder kroner. (hegnar.no 22.6.2017).)

(Anm: - Jeg har kjøpt så ofte og så mye jeg kan. Investor Ivar Tollefsen (53) eier over 20.000 utleieleiligheter i Skandinavia, men synes det er vanskelig å forholde seg til «timing». (dn.no 25.4.2015).)

(Anm: - Svært god lønnsomhet selv om boligprisene står stille eller til og med faller. Norges største boligutleier, Ivar Tollefsen, satser på å bli en stor boligutbygger på kort tid. (dn.no 22.9.2016).)

(Anm: Dette kan redde deg fra marerittet. Klinkekuler kan redde deg fra svindyr oppussing. Dersom det er helling mot sluket, er gulvet støpt riktig. Da skal klinkekulene trille rett ned mot sluket, sier Frederik H. Jacobsen ved IHUS Sagene til Nettavisen. (…) - Jeg har sett flere som har meg seg en pengeseddel og holder den opp mot viften på badet for å sjekke om den «henger fast» for å sjekke om det er god nok trekk i viften. (nettavisen.no 31.5.2015).)

(Anm: Bygg utleieleilighet og tjen hundretusener. (…) Å leie ut deler av en bolig du selv bor i, er kanskje det nærmeste du kommer skatteparadis i Norge.  (dinside.no 25.5.2015).)

(Anm: 5 fradrag for deg som leier ut bolig. (…) Som en konsekvens av at du må skatte av inntektene har du også mulighet til å få ganske store skattefradrag – du må bare vite hva du kan kreve og hvordan du skal kreve fradragene. Her viser vi deg de 5 mest aktuelle fradragene du bør vite om. (skatt.no 17.3.2016).)

(Anm: Disse boligene når straks skadetoppen Sjekk hva du kan gjøre. Ifølge DNB Skadeforsikring når boligene skadetoppen når de er 30 år gamle. Da er faren for vannskader 80 prosent høyere enn da boligen var ny. Faren for brannskader øker også, fordi elektriske anlegg har skyld i de fleste skadene knyttet til brann. (aftenposten.no 20.5.2015).)

(Anm: Deler ut private opplysninger om naboene. Eiendomsmegler fristet med «en veldig hyggelig dame rundt 40» som nabo. – Det er blitt utlevert veldig private opplysninger om meg, sier Eli Reinholdtsen (53). (dn.no 19.10.2015).)

- Tåler husene våre å stå ute?

Tåler husene våre å stå ute?
nrk.no 27.12.2015
Mot slutten av dette århundret vil det regne bortimot 20 prosent mer enn i dag, tror klimaforskerne. Det blir en utfordring for trehusene våre. (…)

Mangedobla råtefare
For hvis vannet får bli på treverket, vil kledninga etter hvert rett og slett råtne opp.
– Det er ikke for hvermannsen å eie et trehus. Det er en voldsom investering, og det blir mer og mer krevende å ta vare det, sier Tore Kvande.

Han er professor i byggematerialer ved NTNU, og er med i Klima 2050 (se faktaboks), et nytt senter for forskningsbasert innovasjon. (…)

– Litt fuktigere og litt varmere vær gjør forholdene mye bedre for sopp, mose og algevekst.

Sopp og alger spiser opp treverket, mens mosen er med på å holde treverket fuktig, slik at forholdene blir enda bedre for soppen og algene. (…)

Størrelsen på denne glipa er avgjørende for hvor råtesikker kledninga blir.

– Hvis den er på seks millimeter, vil ei vanndråpe ha kontakt med både treverket og beslaget før den slipper. Da kan vanndråpen bli stående.

Og hvis treverket blir metta med vann, kan det bli problemer. Derfor sørger Odd Harald for at glipa er på åtte millimeter. Da drypper dråpa ned og renner vekk. (…)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. (…) Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Må rive huset hun kjøpte til 1,9 millioner. LUNNER (NRK): Inger Lovise Lunde må rive huset hun kjøpte for 1,9 millioner kroner, etter at hun oppdaget store råteskader og konstruksjonsfeil. Forbrukerrådet reagerer kraftig. (…) RÅTESKADER: Det er store mugg- og råteskader i huset. (...) Forbrukerrådet mener det er for utrygt å kjøpe hus i Norge. Det varierer mye hvilken informasjonen kjøperen får om tilstanden på bygget, og boligkjøperne har lite tid til å bestemme seg før budrunden starter.(nrk.no 16.6.2016).)

- Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga

Etter å ha lest dette, kommer du til å kikke bak senga
nordlys.no 9.3.2014
Ser det slik ut når du trekker senga ut fra veggen? Da har du et problem.

Bor du i et murhus, er sannsynligheten stor for at det vokser muggsopp rett bak hodet ditt på soverommet.

– I murhus bygd fram til 1990-tallet ble det brukt lite isolasjon. Derfor er slike bygg ekstra utsatt for muggsopp om vinteren, forteller daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam. det er på soverommet eksponeringen for potensielt helseskadelig mugg utgjør den største faren.

– Mange sover med soppvekst rett bak hodegavlen, ofte i tapetet. Mugg på soverom er et økende problem om vinteren av flere grunner, sier Jenssen.

Den viktigste årsaken er endret bruk av boligene.

– Før var det vanlig å lufte soverom morgen og ettermiddag, fordi det var noen hjemme på dagtid. Det skjer ikke lenger når både mor og far er på jobb.
Murbygg er i utgangspunktet langt tettere enn bygg av tre, og det er ikke alltid bra for inneklimaet.

– I mange bygninger har man byttet vinduer. Ventiler kan ha blitt tapetsert over eller blitt tette, og dermed blir ventilasjonen enda dårligere. (...)

(Anm: Fakta om ulike skadedyr - Skadedyrkategorier - oversikt (fhi.no 26.2.2015).)

(Anm: Fortsatt kraftig økning i bekjempelse av veggedyr. Skadedyrstatistikken fra 2015 viser en fortsatt økning i årlige bekjempelser av veggedyr. Fra 2007 til 2015 har antall registrerte årlige veggedyrbekjempelser økt med over 400 prosent. (…) Veggedyr er blant skadeinsektene Folkehelseinstituttet holder et særlig årvåkent øye med. (fhi.no 18.3.2016).)

(Anm: - Det klør 20-30 ganger verre enn et myggstikk. Utenfor Vikasenteret sitter Alf Richard Nygaard. Her tilbringer han store deler av dagen. I sin kommunale leilighet orker han ikke være. Den er angrepet av veggedyr. (…) Det var tidligere i år Nygaard merket problemene med veggedyr. Han merket at han hadde fått stikk som klødde, og meldte fra til Stange kommune i juli. (ha-a.no 16.9.2016).)

(Anm: Muggsopp i boligen. (…) Muggsopp og helseskader. (juss.info 2012).)

(Anm: Én av to norske boliger har fuktskader. Mugg i kjeller kan gi helseskader til de som bor i hust, og være en kilde til konflikt mellom selger og kjøper. Mer en halvparten av alle norske boliger har fuktskader. Det skaper store helseproblemer, og gir trøbbel ved kjøp og salg. Mugg-, fukt- og råteskader er et stort problem i flere hus. For takstrapportene avdekker ikke fukt- og muggskader. Nå kreves det en obligatorisk tilstandsrapport på boliger. En ny undersøkelse fra Standard Norge viser at mer enn 66% av kjellergulv har skader og mer enn halvparten av norske bad har fukt og råteskader. (nrk.no 18.1.2012).)

(Anm: Fikk ekstraregning på én million kroner etter huskjøp. HAMAR (NRK): Eirik Dahl og Katrine Oreld kjøpte drømmeboligen med utsikt til Mjøsa, uten å vite at huset hadde omfattende fuktskader. (nrk.no 15.8.2017).)

(Anm: Det beste testutstyr for muggsopp. The Best Mold Test Kits of 2017 (toptenreviews.com 10.5.2017).)

(Anm: Undersøkelse: Dårligere og dårligere håndverk - byggeskader florerer. (…) En fersk undersøkelse blant takstmenn viser at det blir dårligere og dårligere håndverk her i landet, og bare i fjor ble det registrert byggeskader for til sammen 17 milliarder kroner i Norge, viser tall fra SSB, skriver Teknisk Ukeblad. (…) Ifølge tall fra Finans Norge ble det registrert 4610 vannskader i Norge ifjor som tilskrives dårlig håndverk. (dn.no 23.5.2017).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

(Anm: Skin Infections: What You Should Know (webmd.com 24.3.2017).)

(Anm: Ringorm. Ringorm er en soppinfeksjon i det ytterste laget av huden. Tilstanden er karakterisert ved et kløende utslett som har form av en rød ring med tilsynelatende normal hud i midten. (nhi.no 31.12.2015).)

(Anm: Myokarditt, hjertemuskelbetennelse som forekommer som komplikasjon ved en lang rekke allmenninfeksjoner med virus og bakterier, ved visse forgiftninger og som ledd i overfølsomhetsreaksjoner. Ekkokardiografi og EKG er til god hjelp ved diagnosen. Symptomene på at hjertemuskelen er blitt akutt svekket, kan være åndenød, hjertebank, trykkfølelse for brystet og forstyrrelser av hjerterytmen. Det kan også utvikle seg hjertesvikt, som må behandles sammen med grunnlidelsen. Myokarditt underdiagnostiseres ofte. Sykdommen kan være meget alvorlig med dødelig utgang. Den kan også gi senfølger som dilaterende kardiomyopati, selv om den oftest helbredes uten men. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Kan kardiomyopati være forårsaket være muggsopp i hjemmet? Can cardiomyopathy be caused be mold at home? Infectious Diseases Specialist,  Dr. Arun's  Response. Black mold is usually a aspergillus niger. Usually aspergillus infection occurs after chronic exposure. Again if you are immunocompromised than chances of infections increase to heart. It requires constant fungemia to cause cardiomyopathy. (healthcaremagic.com 20.7.2014).)

(Anm: Myokarditt. – Betennelse i hjertemuskelen. Årsak. Myokarditt er en betennelsessykdom i hjertemuskulaturen. Den kan være akutt eller kronisk. Virusinfeksjon er den hyppigste årsaken, men også en rekke bakterier, sopp og protozoer (encellete parasitter) kan forårsake sykdommen. (…) Symptomer. De vanligste symptomene er slitenhet, tungpust og brystsmerter. I mange tilfeller ser man symptomer på hjertesvikt. Myokarditt antas å være årsaken til 5-10 % av tilfellene med plutselig hjertedød hos unge. (lhl.no 17.2.2017).)

(Anm: En ung mann med akutt dilatert kardiomyopati. En 17 år gammel gutt med diagnosene AD/HD (attention deficit hyperactivity disorder) og Tourettes syndrom ble innlagt ved lokalsykehuset med akutt dyspné. Han hadde brukt metylfenidat 15 mg tre ganger daglig i ti år. Fire uker forut for innleggelsen hadde han influensaliknende symptomer og oppsøkte fastlegen. Tilstanden ble oppfattet som lungebetennelse, og han ble antibiotikabehandlet med erytromycin. Etter hvert utviklet han betydelig dyspné ved gange på flat mark og ortopné. (…) Det er tidligere beskrevet et tilfelle med kardiomyopati der man mistenker at langvarig bruk av metylfenidat var årsaken (10). Det finnes også en pasienthistorie på Internett der foreldrene til en 14 år gammel gutt med AD/HD som døde av hjertesvikt, advarer mot metylfenidat (11). Det er kjent at stoffet gir økt hjertefrekvens og at det kan gi økning av både det systoliske og det diastoliske n undergruppe av amfetaminene der dilatert kardiomyopati er en kjent bivirkning. Tidsskr Nor Legeforen 2006; 126:1338-9 (11.5.2006).)

(Anm: Immunceller kan slå om til hjertebetennelse og hjertefeil (Immune cell may turn heart inflammation into heart failure) Hjertebetennelse eller myokarditt er en lidelse som vanligvis er forårsaket av en infeksjon som når hjertet. Selv om tilstanden er sjeldent kan det noen ganger føre til dilatert kardiomyopati - en ledende årsak til hjertesvikt hos yngre voksne. Ny forskning bidrar til å forklare hvorfor dette skjer i noen tilfeller og ikke andre, ved å undersøke en immuncelle som ser ut til å føre til hjertesvikt hos mus. (Heart inflammation, or myocarditis, is a disorder usually caused by an infection reaching the heart. Although the condition is rare, it can sometimes lead to dilated cardiomyopathy - a leading cause of heart failure in younger adults. New research helps to explain why this happens in some cases and not others, by examining an immune cell that appears to cause heart failure in mice.) (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan midlertidig svekke hjertemuskelen. (Marijuana use may temporarily weaken heart muscle.) Stress cardiomyopathy is popularly referred to as "broken heart syndrome" because it can be caused by extreme emotional stressors, such as grief, fear, surprise, and anger. The condition can also be caused by physical stressors, such as stroke, seizure, breathing difficulties, or heavy bleeding. (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Broken heart syndrome (Takotsubo syndrome) kan føre til varig skade, sier forskere.

(Anm: Broken heart syndrome may have lasting damage, say researchers.  A condition known as "broken heart syndrome" may cause longer-lasting damage than previously thought, a study has found. Aberdeen University researchers looked at 52 patients with Takotsubo syndrome. This latest research, funded by the British Heart Foundation (BHF), has been published in the Journal of the American Society of Echocardiography. (…) The team from Aberdeen used ultrasound and cardiac MRI scans to look at how the patients' hearts were functioning. The results suggested that the syndrome permanently affected the heart's pumping motion, delaying the twisting or "wringing" motion made by the muscle during a heartbeat. The heart's squeezing motion was also reduced. (…) Dr Dana Dawson, who led the research, said: "We used to think that people who suffered from takotsubo cardiomyopathy would fully recover, without medical intervention. "Here we've shown that this disease has much longer lasting damaging effects on the hearts of those who suffer from it." (bbc.com 19.6.2017).)

(Anm: Bruk av Marihuana kan øke risiko for hjerneslag, hjertesvikt. (Marijuana use may raise stroke, heart failure risk.) I USA, er marihuana stadig mer blitt legalisert for medisinsk eller fritidsformål. Men ny forskning advarer mot skadene av marihuana etter at resultater viser at substansen kan ha negative konsekvenser for kardiovaskulær helse. (In the United States, marijuana is becoming increasingly legalized for medicinal or recreational purposes. However, new research warns of the harms of marijuana use after finding that the drug may have negative implications for cardiovascular health.) (medicalnewstoday.com 14.11.2016).)

- Inflammatoriske hjertesykdommer: årsaker, symptomer og behandlinger. (- Symptomene inkluderer brystsmerter, angina, smerter i hjertemuskelen, og kortpustethet, ødem, hevelse i føtter eller ankler, og tretthet.)

The Inflammatory Heart Diseases: Causes, Symptoms, and Treatments.
Cell Biochem Biophys. 2015 Jul;72(3):851-5. doi: 10.1007/s12013-015-0550-7.
Abstract The inflammation of the heart muscles, such as myocarditis, the membrane sac which surrounds the heart called as pericarditis, and the inner lining of the heart or the myocardium, heart muscle as endocarditis are known as the inflammatory heart diseases. Inflammation of heart is caused by known infectious agents, viruses, bacteria, fungi or parasites, and by toxic materials from the environment, water, food, air, toxic gases, smoke, and pollution, or by an unknown origin. Myocarditis is induced by infection of heart muscle by virus like sarcoidosis and immune diseases. The symptoms include chest pain, angina, pain in heart muscle, and shortness of breath, edema, swelling of feet or ankles, and fatigue. The ECG, X-ray, and MRI can diagnose the disease; blood test and rise in enzymes levels provide abnormality in heart function. The treatment includes use of antibiotics for inflammation of heart muscle and medications. The ultrasound imaging indicates further damage to the heart muscle. In severe cases of infection heart failure can occur so long-term medications are necessary to control inflammation. The various biomarkers are reported for the inflammatory heart diseases. The causes, symptoms and treatments of inflammatory heart diseases are described. (…)

(Anm: MR avdekker alvorlig hjertesykdom. Mer enn syv av ti mistenkte infarktpasienter som har normale funn på angiografi, har likevel en alvorlig hjertesykdom. MR avdekker sykdom hos pasienter som ofte ville ha blitt sendt hjem dagen etter og vurdert som «friske», sier seksjonsoverlege Knut Haakon Stensæth. Blant 1145 personer som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt ved Ullevål universitetssykehus i perioden fra mars 2007 til august 2008, hadde 4,3 prosent av dem normale kransarterier ved angiografi, mange med forhøyet troponin. Ofte sendes disse pasientene hjem uten videre oppfølging. (dagensmedisin.no 7.4.2016).)

(Anm: Nya trådlösa sensorer ska stoppa fuktskador. En ny typ av tryckta sensorer ska hjälpa byggföretag att upptäcka och begränsa fuktskador i ett tidigt skede. Bakom tekniken står det svenska bolaget Invisense – som precis har fått sin första stora kund. Fuktskador kostar ofta stora summor att åtgärda. Det unga Linköpingsbolaget Invisense kan vara en lösning på spåret. (nyteknik.se 15.2.2017).)

(Anm: Allergic Fungal Airway Disease. (Allergisk sopp-luftveissykdom). J Investig Allergol Clin Immunol. 2016;26(6):344-354).)

(Anm: Rengjøre baderomsvifte. Gir dårlig luftkvalitet. Over tid blir nemlig avtrekkskanalen i baderomsvifta tilsmusset og forurenset av insekter, pollen, veistøv, sot og annet som finnes i lufta. - Dette kan skape grobunn for mikroorganismer, spesielt på badet der det tilføres fuktig luft, forteller Cato Ove Karlsen, daglig leder i Fagrådet for våtrom. Mikroorganismer i form av bakterier, gjærsopp og muggsopp kan produsere plagsomme lukter - og våtrom er altså mest utsatt. Ifølge Norges byggforskningsinstitutt kan forurensede ventilasjonsanlegg utgjøre en hygienisk risiko på badet ditt.  En baderomsvifte som ikke er rengjort vil gi redusert luftkvalitet og dårligere utnyttelse av energi.  (nettavisen.no 5.3.2016).)

(Anm: Ble syk av å bo i drømmehuset. Robert måtte flytte. (…) Først ble han slapp og svimmel, deretter kom kvalmen. – Jeg trodde det var influensa, og tenkte ikke noe særlig over det. (…) Jeg ble bra noen dager, så kom det plutselig tilbake. (…) Det vokste også mugg i møblene, på gulvet og på veggene. Det var overalt. Det viste seg etter hvert at det var nettopp muggen som gjorde ham syk. (spaniaavisen.no 6.4.2017).)

(Anm: Reactive airways dysfunction syndrome and considerations (RADS) of irritant-induced Asthma. J Occup Environ Med. 2013 Sep;55(9):1118-20.)

(Anm: Allergic Fungal Sinusitis (emedicine.medscape.com.com 2.2.2017).)

(Anm: Additive effect of continuous low-dose ofloxacin on erythromycin therapy for sinobronchial syndrome. Respir Med. 1995 Nov;89(10):677-84.)

(Anm: Tarmsopp bidrar til forverring av alkoholisk leversykdom. Intestinal fungi contribute to development of alcoholic liver disease. (…) Compared with healthy individuals and patients with non-alcohol-related cirrhosis, alcoholic cirrhosis patients had increased systemic exposure and immune response to mycobiota. Moreover, the levels of extraintestinal exposure and immune response correlated with mortality. Thus, chronic alcohol consumption is associated with an altered mycobiota and translocation of fungal products. Manipulating the intestinal mycobiome might be an effective strategy for attenuating alcohol-related liver disease. J Clin Invest. 2017 May 22. pii: 90562. [Epub ahead of print].)

(Anm: [Sinobronchial syndrome--a meaningful diagnosis?].. Kinderarztl Prax. 1993 Jun;61(4-5):129-33.)

(Anm: Test av Tesla HEPA-filter og Bioweapon Defense Mode. Luftforurensning har betydelig effekt på befolkningens helse. Det er verdens største miljømessige enkeltrisiko for helsen, i følge WHO, og mer enn tre millioner mennesker dør hvert år av nettopp dette. Dette er mer enn dobbelt så mange som antall døde i kjøretøyulykker hvert år. (…) Vi ville være sikre på at systemet fanget finkornede partikler og gassforurensning, i tillegg til bakterier, virus, pollen og muggsporer. (…) Tesla vil fortsette å forbedre mikrogeometrien og de kjemiske passiviseringsforsvarene i de primære og sekundære filterne. Disse er lette å bytte, så dette vil forbedres jo lengre du eier bilen din. (tesla.com 2.5.2016).)

(Anm: Gautrin D, et al. Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma. Taylor & Francis, New York 2006. p.581.Reactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthmaReactive airways dysfunction syndrome and irritant-induced asthma (uptodate.com).)

(Anm: Infeksjoner er forårsaket av mikrorganismer som bakterier, virus, protozoer og sopp. (…) Infeksjoner er forårsaket av bittesmå organismer som er usynlige for det nakne øye, og som invaderer og formerer seg i kroppen. Noen bakterier, virus, protozoer og sopp kan forårsake infeksjoner hos friske personer. Andre mikroorganismer forårsaker infeksjoner hos mennesker der kroppens forsvarsverk er svekket. Dette forsvarsverket betegnes immunsystemet. Vanligvis er kroppen i stand til motangrep gjennom immunsystemet mot slike invaderende mikroorganismer. En infeksjon opptrer når motangrepet mislykkes, og kroppen ikke får kontroll over de inntrengende organismene. (nhi.no 28.1.2014).)

(Anm: 10 Ways to Reduce Mold Allergies (10 måter å redusere muggsoppallergier)  (webmd.com 26.2.2015).)

(Anm: Autoimmunity and infections: When the body fights itself. Basel-based doctors are on the trail of a possible connection between autoimmune diseases and infections: errors can occur when immune cells absorb certain proteins from pathogen cells. These findings were reported in the journal PNAS by researchers from the Department of Biomedicine at the University of Basel and University Hospital Basel, as well as colleagues in the USA. (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: UK burden of fungal asthma greatly exceeds prior estimates new study warns. (…) Experts are warning of a significant increase in the number of people in the UK who are living with invasive and serious fungal diseases that affect the lungs, bloodstream and brain and can sometimes lead to death. While invasive fungal infections were estimated by the Health Protection Agency in 2006 a new report is the first comprehensive attempt to capture how many people in the UK suffer from fungal asthma. Asthma in adults is common in the UK with over 4 million reported cases, and researchers in Manchester believe as many as 300,000 of them are affected by fungal asthma. (medicalnewstoday.com 20.11.2016).))

(Anm: Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte. (aftenposten.no 6.10.2016).)

(Anm: Hva gjør du hvis boligen har feil og mangler? KAN SKJE: Hva gjør du om du oppdager at badet i din nye bolig er utett eller at det regner rett inn via taket? (…) Det er feilinformasjon om selger ikke har oppgitt at badet er pusset opp med egeninnsats. (aftenposten.no 3.11.2016).)

(Anm: Veggedyr i madrass: Møblene er kastet, og rommet kan ikke brukes på flere måneder. - Det er første gangen vi hører om at kunder finner veggedyr i brukte madrasser man kjøper av andre, men vi er ikke overrasket. Veggedyr er blitt et økende problem de siste årene, legger han til. - Vi er borti skadesaker hvor det er fryktelig dårlig inneklima og så fuktig at materialene blir ødelagte:  Hvor ofte må du bytte tak, kledning og drenere? (aftenposten.no 12.10.2016).)

(Anm: What's Eating You? Pictures of Parasites (webmd.com 28.2.2017).)

(Anm: Bed Bug Bites: Fighting Back Against Bedbugs (medicinenet.com 4.4.2017).)

(Anm: Mange ignorerer symptomer på KOL. (…) Hoste, slim fra lungerne og åndenød i mere end to måneder kan være symptomer på den kroniske lungesygdom KOL, som hvert år er medvirkende til op mod 5.500 dødsfald. Sygdommen kan bremses, hvis den opdages i tide. (sundhedsstyrelsen.dk 19.9.2016).)

(Anm: Ekstreme klimaforandringer er allerede et faktum i Europa. Uanset hvor meget, der diskuteres – ekstrem tørke, hedebølger og voldsom regn er allerede et faktum i Europa, konkluderer rapport fra EU’s Miljøagentur, EEA. Dansk professor advarer om nye sygdomme og hårde vilkår for landbruget i Østeuropa. Professor Jørgen E. Olesen fra Aarhus Universitet er én af forfatterne bag rapporten ”Climate change, impacts and vulnerability in Europe 2016”, der udsendes hvert fjerde år, og han er ikke i tvivl: »Vi har allered... (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: - Noen år før sin død ble mannen diagnostisert med allergisk alveolitt, en sjelden gruppe betennelsessykdommer som rammer lungevevet. (tv2.no 24.8.2016).)

(Anm: Slet med sykdom i sju år, uten at legene klarte å redde ham. Hobbyen var synderen. Saksofonister og trombonister også utsatt. Det var Washington Post som først omtalte saken, som er publisert i det medisinske tidsskriftet Thorax. (…) 61-åringen hadde en betennelse som utvikles ved at immunforsvaret reagerer på noe pasienten har inhalert. Det ble funnet fibrose i lungene og han ble diagnostisert med alveolitt med ukjent årsak, og fikk behandling for dette. (dagbladet.no 26.8.2016).)

(Anm: Sjekklisten om det blir oversvømmelse hjemme hos deg. Antallet vannskader på norske boliger er ifølge Finans Norge økende. I 2014 viste de til at det hvert åttende minutt oppdages en vannskade i norske hjem, som tilsvarer 175 vannskader i hus, hytter og leiligheter hver dag. (…) - Jo lenger man venter, jo lettere blir det for muggsoppen å etablere seg, understreker Geving, og legger til at enkelte materialer er mer utsatt enn andre. - Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving. (dinside.no 8.8.2016).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima).)

(Anm: Indeklima og sundhed i boliger. Læs om resultater og få gode råd til et sundere indeklima fra forskningssamarbejdet CISBO til byg- og driftsherrer, rådgivere i byggeriet, sundhedspersonale og beboere. (…) Ved hjælp af elektrostatiske klude kan beboere selv opsamle støvprøver. På laboratoriet ”vaskes” kludene, og det beskidte vand analyseres for svampesporer, bakterier og giftstoffer, som det ses her i et af NFA’s laboratorie. (dinhverdag.astma-allergi.dk/indeklima 2016).)

(Anm: Studie: Dålig luft ökar psykisk ohälsa. Barn och ungdomar som bor i områden med högre koncentrationer av luftföroreningar löper högre risk att medicineras för psykiatriska diagnoser. Risken att ha minst ett läkemedelsuttag ökade med nio procent per 10 mikrogram per kubikmeter högre halt av kvävedioxid i luften för dessa personer, visar studien som är gjord vid Umeå universitet och som publiceras i tidskriften BMJ Open. (nyteknik.se 8.6.2016).)

(Anm: Association between neighbourhood air pollution concentrations and dispensed medication for psychiatric disorders in a large longitudinal cohort of Swedish children and adolescents. BMJ Open. 2016 Jun 3;6(6):e010004.)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Forbedring av oppmerksomhet og reaksjonstid med hyperbar oksygenbehandling hos pasienter med giftige skader på grunn av eksponering for muggsopp. Det er, nå, vel etablert at muggsoppgifter (soppgifter) kan føre til betydelige negative helseeffekter. (Improvement of attention span and reaction time with hyperbaric oxygen treatment in patients with toxic injury due to mold exposure. It is, by now, well established that mold toxins (mycotoxins) can cause significant adverse health effects.) Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2011 Jan; 30(1): 1–6.)

(Anm: What is hyperbaric oxygen therapy good for? (medicalnewstoday.com 28.9.2016).)

(Anm: Hyperbaric Oxygen therapy helps toddler survive brain damage – case report. (…) After HBOT treatment the child underwent an MRI examination at 5 months after the incident and 27 days after the HBOT treatment was given. The ventricles or empty sac like spaces within the brain appeared to have normalized and further the cerebral atrophy of brain matter loss was seen to have been restored. According to lead author of the case report and hyperbaric specialist Paul Harch from the LSU Health New Orleans School of Medicine, this treatment worked because the intervention was early and timely before the brain tissues could undergo degeneration and also because it was done on a growing child. The case report was published this week in the journal Medical Gas Research. This was the first study where HBOT has been tried in a a pediatric drowning incident. Normobaric or normal oxygen therapy has been used in the past with moderate success. At present Eden is on physical therapy, speech therapy and occupational therapy. (news-medical.net 20.7.2017).)

(Anm: Country-sanger Meghan (31) våknet til sitt livs mareritt. (…) Det viste seg at edderkoppen var en av de to mest giftige som finnes i USA; en brun eneboer, eller Loxosceles reclusa. Ikke alle som blir bitt av edderkoppen får alvorlige symptomer, men kan i ytterste konsekvens ha dødelig potensiale. Man kan også få nekrose, som betyr at kroppsvev og celler dør i området du blir bitt, og man får sår og arrvev. (…) Just finished my 3rd hyperbaric chamber treatment in 2 days! They say it has to get worse before it get better. At least my eyebrows are on point. (tv2.no 5.3.2017).)

(Anm: Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Fuktskader kan være en helserisiko, og bør tas på alvor, sier Folkehelseinstituttet. Hver tredje bolig har fuktskade som bør utbedres. Det viser en fersk undersøkelse forsker Anja Hortemo Høie ved Folkehelseinstuttet har gjennomført, og som abito.no, Fvns boligsatsing på nett gjengir. I studien, som ennå ikke er publisert, har Høie saumfart over 10.000 boligrapporter, og sett på hvor mange av boligene som hadde merknader for fuktskader. (aftenposten.no 10.5.2016).)

(Anm: En av tre boliger har fuktskader. - Hold boligen tørr og ren. Da unngås mange problemer, sier seniorforsker Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet. (…) Plagene man kan få av å bo i en bolig med fuktskader omfatter først og fremst allergi og luftveisplager som astma, pustebesvær, bronkitt, pipende pust og eksem, men også mer diffuse helseplager som tretthet og hodepine. Øvrevik forteller at barn er spesielt utsatte for å utvikle helseplager i forbindelse med fuktproblemer. (nhi.no 9.6.2016).)

(Anm: Kjøpe brukt bolig? Les papirene nøye før du kjøper, og ikke vent med å klage på det du tror er en mangel. (dinside.no 27.5.2016).)

(Anm: Dette kan gjøre husleien din lavere. Ikke bare positivt, mener ekspertene. UTLEIE: Det blir enklere å leie ut deler av egen bolig. (…) Med andre ord kan det bli flere og billigere leiligheter og hybler til utleie i tiden fremover, dog av lavere standard enn i dag. (…) Flere muligheter, men dårligere luft. (…) Men dårlig inneklima, begrenset dagslys og utsyn kan også få helsekonsekvenser. Kort botid for de fleste leietakere begrenser likevel risikoen.» (abcnyheter.no 28.3.2016).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm:Forekomsten av «dickensiansk» lungesykdom øker hos britiske pensjonister. 'Dickensian' lung disease rates on the rise in UK pensioners. (…) Bronchiectasis is a disease in which the airways taking air into the lungs are damaged. It can be caused by a previous chest infection, weaknesses of the immune system and by conditions that cause inflammation of the airways such as rheumatoid arthritis. The damaged airways are less able to clear mucus and bacteria away, causing recurrent chest infections. The patients cough up mucus and blood, and develop shortness of breath and sometimes respiratory failure. The disease is incurable and although the resulting infections can be treated with antibiotics, resistant bacteria are becoming an increasing problem. (medicalnewstoday.com 5.11.2015).)

(Anm: Editorial. The lung: a magnificent organ that needs lifelong attention. (…) The lung consists of more than 100 000 small airways, more than 200 million alveoli, and has a membrane surface area greater than that of a tennis court. Billions of white cells pass through the lungs every minute, with macrophages as the first defence against viruses, bacteria, and toxins. Everything inhalable from tobacco smoke to indoor and outdoor air pollutants, vapours to medications directly delivered to the lung, has an effect on both the lung itself and, if entering the bloodstream, on other organs. And yet we know remarkably little about the basic cellular mechanisms associated with exposure to inhalants—both toxic and therapeutic—and their ultimate effects on the lung. A Series paper on inhaled therapies in intensive care in this week's issue concludes that, “given the few proven therapies in highly morbid conditions…continued research in novel inhaled treatments…is warranted”. Lancet 2016;387(10030):1789 (30 April 2016).)

(Anm: Må ha bedre byggetilsyn | Frank Ivar Andersen, daglig leder Byggmesterforbundet. Arbeidsinnvandring, særlig fra Øst-Europa, har medført betydelig innslag av utenlandske bygningsarbeidere med manglende fagkompetanse og kunnskap om norske byggeskikker og regler. I en kronikk 14. juli bekrefter SINTEF Byggforsk at dagens bygg har like mange byggfeil som før. Jeg vil gi min tilslutning til denne konklusjonen, men er undrende til fremstillingen av en byggenæring som konservativ og laugsbasert. (…) SINTEF Byggforsk stadfester at vår bygningsmasse, selv i en tid med høy aktivitet, ikke blir bedre. (aftenposten.no 16.7.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Flere krangler i leiemarkedet

Flere krangler i leiemarkedet
dagbladet.no 18.1.2016
(Finansavisen): Mange Antall tvister mellom boligutleier og leietaker økte med 6,7 prosent i fjor. Erstatning for forskader er det vanligste tvistetemaet.
Krangler mer: Tvistene mellom utleier og leietaker har blitt fler. Her fra Stovner i Oslo.

Mange utleieboliger i Norge gir en god biinntekt for utleierne. Men for en del gir også utleieboligen bekymringer. Noen av disse problemene havner hos Husleietvistutvalget, som løser tvister mellom utleier og leier av bolig i Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag, skriver Finansavisen.

I fjor fikk Husleietvistutvalget inn 1600 klagesaker i disse områdene. Det er en økning på 6,7 prosent fra året før.

I Oslo har spesielt antallet klager som gjelder erstatning økt kraftig.

- Mye tyder på at konfliktnivået i Oslo er blitt høyere, sier Stein Stavrum, direktør i Husleietvistutvalget, til Finansavisen. (…)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

- Vannskade? Da bør du handle raskt

Vannskade? Da bør du handle raskt
dinside.no 16.1.2012
Etter tre til fem dager kan det allerede være for sent å begynne tørking av problemområdet.

DinSide Tall fra Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) viser at det i slutten av november i fjor var meldt inn hele 53.000 vannskader på norske boliger og hytter. I snitt oppstår det en vannskade hvert syvende minutt.

Skulle din bolig bli utsatt for en vannskade, er det viktig å ta tak i problemet umiddelbart. (...)

Årsaken er at jo lenger konstruksjoner står fuktige, jo større risiko er det for muggvekst. Danner det seg muggsopp, kan denne spre seg videre i konstruksjonen og bli et potensielt helseproblem. (...)

- Mugg krever næring, og for eksempel gipsplater gir mye næring til muggsoppen. Her kan det komme mugg etter bare et par dager, sier Geving.

Mens man venter på å få utbedret vannskaden, anbefaler han boligeiere å lufte godt for å gjøre luftfuktigheten så lav som mulig. (...)

(Anm: Vi dusjer oss til vannskader. Hver dag får 15 nordmenn vannskader på badet på grunn av dusjing. Ikke bli en av dem. (dinside.no 4.6.2015).)

(Anm: Hvor ofte bør vi egentlig dusje? (…) Kan skade badet. Eli Heyerdahl Eide, fagsjef for energi og miljø i bransjeorganisasjonen Rørentreprenørene Norge, har et annet perspektiv på saken: Fuktskader. – Mange eldre hus har ikke bad som tåler de dusjvanene mange nordmenn har i dag. Tidligere dusjet man kanskje bare en til to dager i uken, mens nå dusjes det så mye at badene ikke rekker å tørke, sier hun. (vg.no 21.7.2016).)

(Anm: – Soldater syke av muggsopp. Flere vernepliktige i Bodin leir skal ha utviklet astma på grunn av muggsopp på kasernen de bodde. Forsvaret har nå satt i gang undersøkelser av kasernen. Atle Hundeide i Forsvarsbygg må bruke munnbind når han nå inspiserer den infiserte kasernen i Bodin leir. (nrk.no 15.6.2010).)

(Anm: - 10 prosent av barnehagene, med omtrent 25.000 barn, mangler godkjenning. Inneklima er oppgitt som hovedårsaken til dette.  (…) - Dårlig inneklima kan både forverre og utløse allergi og astma. (nrk.no 24.2.2016).)

(Anm: Sjekk din barnehage. Hele 25.000 barn går i ikke-godkjente barnehager, der innemiljøet faktisk er ulovlig. Er barnehagen din godkjent? Sjekk selv. I NRKs nye «Sjekk din barnehage»-søkemotor får du opp helsevernstatus for tusenvis av barnehager. I kartet over kan du skrive navnet på barnehagen du vil sjekke, eller zoome deg inn på kommune eller område. Hvis du ikke har eksakt navn på barnehagen i søkefeltet, så zoomer du deg bare inn på kartet i stedet.  (nrk.no 24.2.2016).)

- Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. (- Malte over mugg på asylmottak.)

(Anm: Raske asylmottaksplasser ga rask gevinst. Investor tjente 77 millioner på midlertidige asylmottaksplasser. Abri Vekst og investor Alfred Ydstebø tjente 77 millioner kroner da de raskt kunne tilby nærmere 1.000 midlertidige asylmottaksplasser. (…) Gevinsten kom i løpet av noen måneder i fjor. Den Stavanger-baserte investoren leide det forlatte hovedkontoret til oljeselskapet BP og kunne huse opp mot 1.000 flyktninger i fjor, skriver Dagens Næringsliv. • – Private sykehjem og asylmottak genererer millioner til private formuer. (…) • Malte over mugg på asylmottak (frifagbevegelse.no 6.7.2017).)

- Asylmottak trues med hygiene-bøter. (- Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet.)

Asylmottak trues med hygiene-bøter
vg.no 25.5.2010
Vaterholmen Asylmottak i Verdal har fått en ukes frist til å utbedre en rekke forhold som ifølge kommunelegen gjør bygningen uegnet som bolig for mennesker. (...)

Blant forholdene det reageres på, er sopp i tak og vegger i dusjen, uhygieniske forhold på kjøkkenet, svært dårlig inneklima og E.coli-bakterier i drikkevannet. (...)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Tarmbakterie i vannet i Rygge. E.coli oppdaget i drikkevann i Østfold - ber folk koke vannet. Oppdaget under en rutinekontroll. (dagbladet.no 14.12.2016).)

(Anm: Bio-Sensing Dipstick Test for E. Coli in Water. The bacterium Escherichia coli, or E. coli, encompasses several hundreds of strains, all of which are often associated with causing both foodborne and waterborne illnesses. While most E. coli strains are present in normal amounts with the intestines of both healthy humans and animals, the production of Shiga toxin by certain strains of E. coli can cause gastrointestinal symptoms of stomach cramps, diarrhea and vomiting when the toxin infects an individual1. To prevent the spread of E. coli infections, individuals must wash their hands regularly, only eat pasteurized dairy products and juices, eat meat that has been thoroughly cooked and avoid swallowing water while swimming. (azosensors.com 23.9.2017).)

- Leietakere bor dårligere enn eiere.

(Anm: Leietakere bor dårligere enn eiere. Leietakere bor dårligere enn eiere, med mindre tilgang på utearealer, mindre plass og høyere boutgifter, viser Statistisk Sentralbyrå sin store sammenlignende undersøkelse av leie-og eieboliger i Norge (leieboerforeningen.no 1.4.2016).)

(Anm: Astma drabbar fler med lägre inkomst. (- Orsaken kring sambanden inkomst och astma har forskarna ännu inte svar på. Men det finns flera tidigare studier som pekar på att fuktiga, mögliga och rökiga inomhusmiljöer kan vara avgörande faktorer för att utveckla astma. Särskilt utsatta är barn. (netdoktor.se 17.5.2017).)

- Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. (- Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier.)

(Anm: Slik påvirker kjøp av bolig nummer to prisene i Oslo. Erlend Eide Bø, forsker, Statistisk sentralbyrå. Boligpriser og prissvingninger kan reduseres ved å gjøre det dyrere å investere i sekundærbolig, men på bekostning av noe høyere leiepriser. Økte kostnader for de fattigste. (…) Man bør være oppmerksom på at politikk som fører til høyere leiepriser kan føre til økte kostnader for de fattigste i samfunnet, som ofte leier. Artikkelen er basert på «Buy to let: Endogenous rents and investment buyers in a housing search model», første kapittel av doktorgraden til Erlend Eide Bø. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes.

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

- Sygdom trækker danskere ned i gæld.

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (- Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet.)

(Anm: Sopptoksiner blir enkelt luftbårne, fører til potensiell innendørs helsefare. (Fungal toxins become easily aerosolized, leading to potential indoor health risk.) Toksiner produsert av tre forskjellige sopparter som vokser innendørs på tapet kan bli luftbårne, og kan lett inhaleres. Funnene, som sannsynligvis har implikasjoner for "sick building syndrome", ble publisert i Applied and Environmental Microbiology, et tidsskrift for American Society for Microbiology. (...) "De fleste luftbårne toksiner er sannsynligvis plassert på soppsporer, men vi har også vist at en del av den giftige lasten ble funnet på svært små partikler - støv eller små fragmenter av tapeter, som lett kan inhaleres," sa Bailly. "Tilstedeværelsen av mykotoksiner innendørs bør tas i betraktning som et viktig parameter for luftkvalitet," konkluderer Bailly. (news-medical.net 23.6.2017).)

(Anm: Toxinology.no Norway’s portal to natural toxin research. (toxinology.nilu.no).)

- Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige.

(Anm: Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke. Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...) Giftige stoffer. I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser. Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (nrk.no 5.5.2011).)

- Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke.

(Anm: Mugg i mat – direkte farlig eller bare udelikat? Mugg og muggsoppgifter (mykotoksiner) finnes i de fleste kornprodukter, selv om vi ikke nødvendigvis kan se noe synlig mugg. Forekomsten av noen muggsoppgifter ser ut til å øke. Folkehelseinstituttet deltar nå i et prosjekt kalt «Mycomix» der målet er å undersøke hvor mye mykotoksiner vi får i oss, og hvorvidt dette har noen betydning for folks helse. For å klargjøre dette vil vi studere effekter av mykotoksiner alene, i blanding og sammen med muggsopp og bakteriekomponenter som kan øke deres evne til å føre til uønskede betennelsesreaksjoner. Prosjektet ledes av Veterinærinstituttet (fhi.no 15.10.2012).)

- Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten.

(Anm: Full opprydding på asylmottak etter biletavsløring.  Etter at ein ungdomspolitikar i AUF avslørte omfattande mangelfullt vedlikehald på Førde mottakssenter vart bebuarane sette i arbeid med både målarkosten og vaskekosten. No varslar både UDI og Førde kommune tilsyn hos mottaket. (…) Bildeserien, først publisert i avisa Firda i helga, har ført til at både Førde kommune, og UDI no varslar tilsyn med mottaket. (nrk.no 22.8.2016).)

- Disse vil du ikke ha på badet

Disse vil du ikke ha på badet
kk.no 11.5.2010
Men sølvkreene trives utmerket der det er fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med vaskekluten. Slik unngår du de små krekene. (...)

- Sølvkre er absolutt de vanligste insektene vi finner på bad. Stort sett lever de der hvor det er litt fuktig, mørkt og vanskelig å komme til med renhold, forteller Johan Mattsson, fagssjef i Mycoteam, ifølge nettsidene til boligmagasinet Vi i Villa.

Sølvkre, eller sølvfisk som de også kalles, er små sølvaktige insekter som kommer krypende om natten, på jakt etter mat på baderomsgulvet ditt. De er vingeløse og har lange antenner og en skjelldekket kropp. Kroppslengden er 7-12 millimeter. (...)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Does your coffee contain mycotoxins? That first cup of coffee is pure bliss for those people needing their morning caffeine fix, whether it is prepared with milk, sugar or simply black. But how about a splash of mycotoxins? A new study confirms the presence of these toxic metabolites produced by fungi in commercial coffee samples, leading to concerns about potential public health risks. The study - led by Dr. Emilia Ferrer of the University of Valencia in Spain - is published in the journal Food Control. (…) She and her colleagues explain that mycotoxins are compounds produced by filamentous fungi - such as Aspergillus or Fusarium - that cause disease and health issues. These compounds can be carcinogenic and may affect the hormonal and immune systems. Mycotoxicoses is the toxic effect of mycotoxins on animal and human health. Exposure to these compounds is typically by ingestion, but it can also occur through the skin or by inhalation. (medicalnewstoday.com 31.10.2015).)

(Anm: Larmet: Lågenergihus riskerar bli mögelhärdar. Vatten från slagregn tränger djupare in i fasader än vad som tidigare varit känt - vilket kan leda till en ökad risk för mögelskador när nya hus blir allt mer välisolerade. Det visar en rapport från Villaägarna. (nyteknik.no 23.10.2015).)

(Anm: NORD publishes guide to promote physician awareness of rare lung disorder. Nontuberculous mycobacteria (NTM) are naturally occurring organisms found in water and soil that, when inhaled, may cause lung infection in some susceptible individuals. More than 140 species of these mycobacteria have been identified to date. In most cases, these organisms do not cause infection. However, in some individuals, for reasons that are not fully understood, exposure to NTM in the environment can lead to infection that, in severe cases, may result in chronic lung disease requiring ongoing treatment. (medicalnewstoday.com 1.11.2015).)

(Anm: Toxoplasma vaccine steps closer with new cell molecule discovery. There are 60 million people in the US - and billions in the rest of the world - infected with the parasite that causes toxoplasmosis. The infection rarely causes symptoms, but in pregnant women and those with weakened immune systems, it can flare up and cause significant health problems. As yet, there is no vaccine, but scientists are closing in on one.  (…) Progress is also being made toward more effective treatments for toxoplasmosis. For example, in January 2014, Medical News Today reported how a new protein discovery could help treat toxoplasmosis. A study led by Indiana University School of Medicine and published in PLOS Pathogens identified a protein called GCN5b - that is active in both undeveloped and severe forms of toxoplasmosis - as a potential drug target. (medicalnewstoday.com 30.10.2015).)

(Anm: U of T research sheds new light on mysterious fungus that has major health consequences. Researchers at the University of Toronto examined fungi in the mucus of patients with cystic fibrosis and discovered how one particularly cunning fungal species has evolved to defend itself against neighbouring bacteria. A regular resident of our microbiome - and especially ubiquitous in the lungs of cystic fibrosis patients -the Candida albicans fungus is an "opportunistic pathogen."  (medicalnewstoday.com 23.11.2015).)

(Anm: New anti-inflammatory agents can control inflammatory responses to fungal infection. The most frequent fungal threat to humans, Candida albicans, is a common cause oral and genital infection. The fungal infections are often worsened by overwhelming inflammatory responses in the body and cause high mortality among risk groups. Doctoral student Ava Hosseinzadeh at Umeå University in Sweden has discovered two novel anti-inflammatory agents, an antioxidant and an anti-inflammatory molecule, which could be used to control the hyper-inflammatory responses to the fungal infection. (medicalnewstoday.com 11.1.2016).)

(Anm: Friendly bacteria regulate immune function in lung cells. Recent times have revealed remarkable discoveries about the microbiome - the bacteria that co-exist with and vastly outnumber the cells of our bodies. Most revelations have centered on gut bacteria - but now, a new study shows that the lungs are also home to bacteria that help regulate the immune system. The new study looks at how bacteria in the lungs influence the immune system through immune cells that trigger antibody production. The study, led by researchers from the Icahn School of Medicine at Mount Sinai in New York, NY, is published in The Journal of Experimental Medicine. (medicalnewstoday.com 6.1.2016).)

(Anm: Lung cell found to act as sensor, regulator of immune response. An uncommon and little-studied type of cell in the lungs has been found to act like a sensor, linking the pulmonary and central nervous systems to regulate immune response in reaction to environmental cues. The cells, known as pulmonary neuroendocrine cells or PNECs, are implicated in a wide range of human lung diseases, including asthma, pulmonary hypertension, cystic fibrosis and sudden infant death syndrome, among others. (medicalnewstoday.com 13.1.2016).)

(Anm: Lung cancer clinical trial finds lung function without additional imaging. A newly NIH funded clinical trial (NCT02528942) by University of Colorado Cancer Center investigators and collaborators at Beaumont Health in Michigan and the University of Texas Medical Branch is evaluating a new method for pinpointing and sparing healthy lung tissue during lung cancer radiotherapy. The group is applying advanced image analysis techniques to 4D CT scans already performed as a standard step in targeting lung cancer radiotherapy, to map areas of lung function without additional testing. (medicalnewstoday.com 7.1.2016).)

– Ikke sett møbler mot ytterveggen på soverommet
dinside.no 28.3.2012
Det er det samme som å be om å få et muggproblem.

Hvordan har du møblert langs ytterveggene dine? Med mindre boligen din er ekstremt godt isolert, bør du være varsom med å møblere tett inntil yttervegger som er kalde.

Ifølge Kai Gustavsen, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) er nemlig slik møblering det samme som å be om å få et muggsopproblem.

– Der kald og varm luft møtes bør det være luftig og god luftsirkulasjon. Ellers vil det dannes kondens, som etter hvert kan utvikle seg til muggsopp, sier Gustavsen til DinSide. Han anbefaler derfor minst 5-10 cm klaring mellom møbler og kalde yttervegger. (...)

- Disse krypene kan bo i hjemmet ditt

Disse krypene kan bo i hjemmet ditt
aftenposten.no 23.11.2011
- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier biolog Johan Mattsson.

De kommer inn med veden, i pelsen på husdyret, med frukten, melet eller nøttene. Eller de trives med å gnage på treverket eller klærne, og koser seg hvis du har en fuktskade. (...)

Tegn på fuktskade
Har man imidlertid mange sølvkre, skrukketroll, borebiller eller stokkmaur i hus, kan det være tegn på at man også har en fuktskade. Sølvkre spiser muggsopp og kan være en indikasjon på fuktproblemer i rommet der de observeres.

- Har man insektsspredning i flere rom og av flere arter, kan det tyde på at alt ikke er som det burde i huset, sier Mattsson.

Av de vanligste husgjestene er husedderkoppen, som typisk kryper inn når høsten kommer.

Selv om mange anser det som en høyst ubuden gjest, er den for den rene vaktmesteren å regne. (...)

(Anm: Insektet skjeggkre har spredt seg over hele Norge. (…) De første skjeggkreene i Norge ble oppdaget i Oslo-området i oktober i 2013. I dag finnes eksemplarer av arten over hele landet. (…) Skjeggkre er en slektning av sølvkre, som trives på baderommet og andre fuktige steder, men skjeggkre er annerledes og kan gjøre større skade. (nettavisen.no 3.3.2016).)

- Fikk slike besøk i fuktig studentkåk
adressa.no 13.8.2012
Dette dyret, sølvkre, kom stadig vekk løpende inne i leiligheten på Falkenborg studentby. Student Sigurd Berg Pedersen forteller at dyrene kom fra veggen mellom badeet og soverommet hans. Sølvkre er et dyr som trives der det er fuktig. Tidligere eier, samt driftsleder ved studentbyen mener studentene ikke har luftet godt nok. (...)

Studenter på Falkenborg studentby levde i leilighet med fuktig luft og muggsopp. (...)

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
aftenposten.no 22.2.2012
- Ser man bort fra kreft, er helserisikoen den samme ved fukt i hus som ved passiv røyking, sier overlege og spesialist på inneklima. (...)

- Hvis fukt av betydning forekommer i 50 prosent av norske boliger, medfører det 50 prosent økt risiko for allergiske og ikke-allergiske luftveissykdommer, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene, mener Bakke.

- Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han. (...)

(Anm: Mycoteam AS er et rådgivende konsulentfirma som arbeider innenfor fagfeltet biologiske bygningsskader (sopp, muggsopp, råtesopp, vannskader, fukt og insekter). Vi gir nøytrale råd basert på biologisk fagkompetanse og uten økonomisk interesse i sanering. (mycoteam.no).)

(Anm: Har du muggsopp-allergi. Har du disse plagene, kan det være en reaksjon på mikrober som forekommer i fuktige bygninger: (vg.no 7.3.2001).)

(Anm: Drying laundry indoors is bad for your health - especially if you have asthma and allergies. (…) Stachybotrys chartarum: Often known as the toxic mould this fungus may produce spores poisonous by inhalation. (dailymail.co.uk 2.11.2012).)

(Anm: Derfor bør du ikke tørke klær innendørs. Det kan i verste fall være helsefarlig. (…) Luftfuktigheten i leiligheten kan øke med så mye som 30 prosent de dagene klærne henger til tørk, skriver Daily Mail. Dette gjelder spesielt nye leiligheter med god isolasjon, og kan føre til fuktskader og mugg. (sol.no 27.1.2016).)

- Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.

Mykotoksinforgiftning - veileder for helsepersonell.
fhi.no 13.10.2015
Symptomer og forløp Aflatoksin: leverskader, kreftutvikling. Ochratoksin: nyreskader, kreftutvikling. Patulin: diaré. Zearalenon: abort, nedsatt fruktbarhet. Trichothecener: blødninger i tam og hud, diaré. En del mykotoksiner gir generelt en svekkelse av immunsystemet.

Diagnostikk
Kjemiske metoder for påvisning av toksiner.

Forekomst i Norge
Ukjent, lite problem hos mennesker.

Behandling
Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak
Unngå inntak av muggbefengt mat, spesielt frukt, bær, syltetøy og saft. Unngå å lage saft på nedfallsfrukt og annen råteskadede varer. Dyr bør ikke fôres med muggen fôr. Utsatte produkter og dyrefôr kontrolleres regelmessig av Mattilsynet.

Muggsoppgifter (matportalen.no)

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Miljøundersøkelse med undersøkelse på muggsopp og evt. toksin kan være aktuelt. Analyser av kjente mykotoksiner i fòr og mat gjøres ved Veterinærinstituttet.

Meldings- og varslingsplikt
Ikke meldingsplikt til MSIS eller varslingsplikt, men ved mistanke om flere tilfeller av forgiftning (felleskildeutbrudd) anbefales det at legen samme dag varsler kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet.

Gresk: mykes (sopp), toxicon (gift), ergon (arbeid) (…)

(Anm: Sønnen var ofte syk – så åpnet faren tåteflasken. Flere småbarnsforeldre raser etter å ha oppdaget gjemt mugg inne i sine barns tåteflasker. Dette melder Journal de Montreal. (tv2.no 25.2.2016).)

(Anm: Muggsoppgifter (matportalen.no 6.7.2015).)

- "Alle" har muggsoppgift i kroppen (- Muggsoppforgiftning/Mykotoksinforgiftning)

"Alle" har muggsoppgift i kroppen
nrk.no 12.10.2015
Hos så godt som alle deltakerne i en norsk undersøkelse er det funnet muggsoppgift i urinen. Kilden er brød og andre kornprodukter. (…)

For to år siden fastslo Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det blir stadig mer av muggsoppgiften deoksynivalenol (DON) i korn, og at situasjonen er spesielt bekymringsfull for barn som spiser mye brød og grøt. (…)

– Er funnene alarmerende?
– Det er for tidlig å si. Men en fransk studie har påvist betennelsesreaksjoner (…)

– Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål forbundet med inntak av muggsoppgifter. Men for å være på den sikre siden har vi ganske lave grenseverdier, ikke minst for barnemat, sier hun. (…)

Ble syk av mugg på skolen - fikk erstatning
vg.no 20.8.2012
Åtte av ti skoler har uforsvarlig inneklima

(VG Nett) Arbeidstilsynet slakter inneklimaet ved norske skoler i en ny rapport. Tom Thorsen ble syk for livet av muggsopp ved skolen hvor han jobbet. (...)

En undersøkelse foretatt i fjor av Arbeidstilsynet konkluderte med at åtte av ti skoler har et uforsvarlig inneklima og dermed bryter loven. (...)

Sopp kan gjøre deg bilsyk
klikk.no 12.7.2009
Mikroorganismer fra klimaanlegget kan være grunnen til at du blir trøtt eller syk i bilen.

Vi har hørt om skoler som har måttet holde stengt på grunn av muggsopp. Få er klar over at også bilen kan være et gigantisk muggsopplager.

Sitter i kjøleanlegget
Det er nemlig godt mulig å dyrke muggsopp i kjøleanlegget i bilen.

Når du setter på viften, suser i så fall de mikroskopiske organismene og bakteriene rett inn i kupeen, med stø kurs for luftveiene til deg og dine medpassasjerer. (...)

- Flertallet av norske vannverk er helsefarlige

Muggent drikkevann
nrk.no 5.5.2011
Muggsopp kan gjøre vannet farlig å drikke.

Det finnes overraskende mye muggsopp i norsk drikkevann. Noen av dem kan være direkte farlige. (...)

Giftige stoffer
I et tidligere prosjekt har forskerne påvist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen. Noen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i små eller store mengder ved optimale vekstbetingelser.

Ida Skaar forsker på mikroskopiske sopper. (...)

– De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket når det samme påvises i drikkevann. I dette prosjektet som vi nå avslutter, har vi sett spesifikt på hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier.

– Videre har vi sett på om muggsoppen er med på å gjøre samfunnet av mikroorganismer mer stabilt, sier Skaar. (...)

Samfunnsproblem
Soppinfeksjoner er et tiltagende samfunnsproblem. Folk får infeksjoner på kroppen eller de utvikler soppallergi.

Forskning på muggsopp og vann har til nå vært upløyd mark.

– Vi ønsker å bli kvitt muggsoppen. Men vi kan ikke utrydde den, kun manipulere eller forstyrre, så den ikke vokser seg så stor. Her ligger det mye forskningsarbeid foran oss, påpeker Skaar.

Det finnes omlag 2,5 millioner typer sopp i verden. I underkant av 500 000 er beskrevet grundig i faglitteraturen. Arter av muggsopp trives forskjellig i ulikt klima. (...)

- Mugg, sopp og bakterier elsker bilen ( - Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen)

Mugg, sopp og bakterier elsker bilen
aftenposten.no 19.9.2011
Du har ikke lyst til å vite hva som kan vokse og gro i ventilasjonsanlegget.

Det hjelper ikke stort å vaske bilen ofte både utvendig og innvendig. Du kommer nemlig ikke til overalt, spesielt ikke inn i dyser, rør og maskineri som til sammen utgjør bilens ventilasjonsanlegg.

Ventilasjonsanlegget er et eldorado for mugg, forskjellige typer sopp og andre bakterier.

- Joda, vi plukket fra hverandre anlegget på en bil og fant grønne, lange og slimete greier som tettet igjen, forteller Svein Andersen hos firmaet Auto-Utrustning AS.

Som fagfolk på klimaanlegg vet han at dårlig vedlikehold kan gi dårlig inneklima på selv nyere biler i sommervarmen. (…)

Dårlig for astmatikere
- Ventilasjonsanlegget er grobunn for bakterier, muggsopp og mikroflora som kan påvirke inneklimaet. Det finnes ingen gode tall på dette, men vi har på oppdrag tatt prøver fra ventilasjonsanlegg og funnet flere organismer, forteller avdelingsleder for mikrobiologi hos Unilabs Telelab, Eirik Ask.

Først og fremst gir det dårlig luft og vond lukt, og allergikere og astmatikere kan få reaksjoner. (…)

(Anm: Eosinofil øsofagitt. Bakgrunn. Eosinofil øsofagitt er en kronisk inflammasjonstilstand i spiserøret. De siste årene er man blitt mer oppmerksom på denne sykdommen som en vanlig årsak til dysfunksjon av oesophagus hos både barn og voksne. (…)  Fortolkning. Eosinofil øsofagitt diagnostiseres hos stadig flere, men det er usikkert om dette skyldes økt forekomst eller økt oppmerksomhet fra det medisinske miljøet. Kunnskap om sykdommen er viktig, da enkel endoskopisk eller medisinsk behandling gir et godt resultat hos flertallet av pasientene og kan forhindre komplikasjoner som strikturdanning og fastsittende mat i spiserøret. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:2470 – 4 (13.12.2011).)

(Anm: Barrett's Esophagus: Symptoms, Causes, and Treatments (webmd.com 2016).)

(Anm: Barrett’s Esophagus and Cancer Risk. Barrett’s esophagus (BE) is a condition where the tissues present in the esophagus undergo transformation and become similar to those found in the intestinal lining. It is present mostly in people who have gastroesophageal reflux disease (GERD), especially if it has been present for a very long period. This in turn is related to an increased risk for developing esophageal cancer. (news-medical.net 12.10.2017).)

(Anm: CUMC researchers discover ‘cell of origin’ for esophageal cancer. (…) The discovery of this "cell of origin" promises to accelerate the development of more precise screening tools and therapies for Barrett's esophagus and esophageal adenocarcinoma, the fastest growing form of cancer in the U.S. The findings, made in mice and in human tissue, were published in today's online edition of Nature. (news-medical.net 11.10.2017).)

Slik unngår du «tåfis»-lukt i bilen
vg.no 1.5.2011
(...) Mange bileiere er uvitende om at rens og vedlikehold av klimaanlegget ikke inngår som en del av servicen på bilen.

- Dette er vedlikehold som folk må påregne. Vi anbefaler desinfisering av klimaanlegget en til to ganger i året. Det danner seg mugg og bakterier som må drepes, eller kan det bli en svært vond lukt fra klimaanlegget, sier verkstedsjef Lasse Bråten hos Volvo-forhandleren Bilia på Økern. (...)

- Desinfisering bør gjøres en gang i året. Det er en operasjon for å motvirke at det blir vond lukt. Da kobler vi på en forstøvingsmaskin, som forstøver desifisjonsvæske til damp, og sender den gjennom luftekanalene for å drepe bakterier. Den andre biten, som vi anbefaler hvert andre eller tredje år, er en prosess der anlegget blir grundig testet for lekkasjer, samt at det blir tappet ned og etterfylt med kjølemedium, sier Mohamedi Azagouag. (...)

- Hvis bilen går tom for kjølegass, kan det føre til at kompressoren som pumper gassen rundt i anlegget ikke får smøring, og da ryker den. En bytte av kompressoren kan koste 15.000 kroner. Vi ser en økende tendens til kompressorhavarier.

- Hvordan merker vi at det er på tide med etterfylling av klimaanlegget? (...)

- Er det 60 prosent kjølegass igjen, merker du ikke noe forskjell i kjølevirkningen fra klimaanlegget. Kommer du ned mot 30 prosent, vil du tydelig merke at anlegget kjøler dårligere. Da er det kritisk for kompressoren. (...)

Muggsopp tok øyet og halve ansiktet til Janopp spiste øyet
bt.no 26.12.2014
Sopp spiste øyet Det skjer utrolig sjelden. Jan Preben Christensen fikk en soppinfeksjon bak øyet. Etter 15 operasjoner er soppen borte. Vi er med på kontroll til Haukeland sjukehus. VIDEO: BTTV

Norske leger har knapt sett tilstanden som kostet Jan Preben øyet og store deler av ansiktet. 47-åringen synes han har fått et bedre syn på livet.

Puster inn sporer Muggsopp i form av mikrober finnes overalt rundt oss. Hele tiden puster vi inn bitte små sporer av soppen - uten at det er et problem. Ikke for mennesker med et normalt immunforsvar.

Men trebarnspappa Jan Preben Christensens immunforsvar var ikke normalt denne mandagsmorgenen. Da døtrene fant ham i sengen 21. januar i fjor, var han akutt rammet av ukontrollert sukkersyke. (...)

- Får ikke bygge boligene vi trenger

Får ikke bygge boligene vi trenger
dagsavisen.no 21.7.2015
Tusenvis av nye boliger nær kollektivknutepunkter blir ikke bygd fordi lokale politikere ikke vil eller ikke våger å si ja til prosjektene.

På dette jordet i Bærum vil Selvaag Bolig bygge 600 boliger med gangavstand til Kolsåsbanen. Men politikerne har sagt nei.

Dette opplyser administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig, landets nest største boligbygger, til Dagsavisen.

– Tenker bærekraftig
Det Schumann forteller om står i skrikende kontrast til hva kommunalminister Jan Tore Sanner (H) tidligere har uttalt til Dagsavisen.

– Vi får ikke til overgangen til lavutslippssamfunnet gjennom statlig detaljstyring og mistillit til lokaldemokratiet, sa Sanner 15. juli. (...)

Både Solhjell og Elvestuen viser til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Den sier at 80–90 prosent av den kommende boligbyggingen i regionen, skal skje nær kollektivknutepunktene og i tilknytning til noen definerte vekstområder.(…)

(Anm: Tusenvis av nye boliger blir ikke bygd. I de statlige planretningslinjene heter det at nye boliger skal bygges nær kollektivknutepunkter. Likevel blir mange tusen boliger ikke bygd fordi lokale politikere ikke vil eller ikke våger å si ja til prosjektene, sier Selvaags administrerende direktør. (abcnyheter.no 21.7.2015).)

- Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene.

– Dyre boligprosjekter er myndighetenes feil
e24.no 31.7.2015
Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene.

– Tidskostnadene er det verste. Usikkerheten knyttet til når vi kan sette i gang med et prosjekt, om det blir i år, neste år eller året etter, koster oss mye penger. Prosessen med å få bygge 1.000 boliger ved Grefsen stasjon i Oslo, tok elleve år, forteller Kjell Kvarekvål, direktør for markedskommunikasjon i JM, en av Nordens største boligleverandører, til Dagsavisen.

Mye detaljregulering koster også utbyggerne mye penger, ifølge Per Jæger, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening. Han nevner forbudet mot å bygge nye boliger uten radonsikring som ett eksempel på dette.

– Statens strålevern vil ha slik radonsikring uansett om det er radonstråling eller ikke i området hvor boligen bygges, påpeker Jæger.

Han reagerer også på kravet om en snusirkel på 1,50 meter for rullestoler i bad og ganger.

– Vi hadde klart oss med 1,30 meter. Det ville vi ha spart noen kvadratmeter på, og det ville ha gjort nye boliger billigere. (…)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger. På dette jordet i Bærum vil Selvaag Bolig bygge 600 boliger med gangavstand til Kolsåsbanen. Tusenvis av nye boliger nær kollektivknutepunkter blir ikke bygd fordi lokale politikere ikke vil eller ikke våger å si ja til prosjektene.Men politikerne har sagt nei. – Bare i Bærum er det snakk om 1.600 boliger. Vi har 700 i Sandnes og 400 i Stavanger, og 70–80 i Bergen. (…)– Tenker bærekraftig Det Schumann forteller om står i skrikende kontrast til hva kommunalminister Jan Tore Sanner (H) tidligere har uttalt til Dagsavisen. (dagsavisen.no 21.7.2015).)

- Bergen dårligst på hybler til nye studenter (- 1 av 24 nye studenter kan regne med å få hybel gjennom dem.) (- I Oslo er det bare 1 av 19 av høstens nye studenter som kan vente seg hybel gjennom samskipnaden.)

Bergen dårligst på hybler til nye studenter
dn.no 21.7.2015
Trondheim har flere studenthybler til nye studenter enn både Bergen og Oslo, viser en undersøkelse.

Undersøkelsen som Høgskolen i Oslo og den Akershus-eide nettavisen Khrono har lagd, viser at de nye studentene ligger dårligst an i Bergen. Tall fra samskipnaden viser at bare 1 av 24 nye studenter kan regne med å få hybel gjennom dem.

I Oslo er det bare 1 av 19 av høstens nye studenter som kan vente seg hybel gjennom samskipnaden. I Trondheim har samskipnaden en dekning på 10 prosent – altså hver tiende nye student.

I Tromsø er dekningen enda bedre – her er en av ni hybler forbeholdt nye studenter. I Stavanger og Bodø er det henholdsvis seks og fem nye studenter per hybel. (…)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Flytter ut – og hjem igjen. (- Også de som er i jobb oppdager at det kan være vanskelig å ha råd til å flytte ut.)

Flytter ut – og hjem igjen
aftenposten.no 3.6.2014
LONDON (Aftenposten): En av fire unge briter bor fortsatt hjemme hos mamma og pappa. For stadig flere går ikke starten på voksenlivet helt etter planen. (…)

Dyrt steg å ta
Men høy ungdomsledighet er ikke den eneste grunnen til at unge blir værende hjemme.

Hele syv av ti hjemmeboende har egen jobb, og for mange av dem er det galopperende boligpriser som gjør det vanskelig å flytte ut.

- Også de som er i jobb oppdager at det kan være vanskelig å ha råd til å flytte ut, og dette gjelder spesielt dem i lavtlønnede yrker. Selv om du jobber fulltid er det vanskelig å spare opp nødvendig egenkapital, sier Gask.

For en førstegangskjøper i 1996 kostet boligdrømmen 2,7 ganger deres årsinntekt. Nå er prislappen steget til 4,4 ganger årsinntekten, og dermed må mange bruke årevis på å spare opp.

- Stigende boligpriser er nøkkelårsaken til at unge forblir boende hjemme. De siste årene er det blitt så dyrt å etablere seg på boligmarkedet at langt flere leier leilighet, noe som igjen har presset opp leieprisene, sier Gask.

I samme periode har det dessuten blitt mye dyrere å studere, etter at regjeringen hevet taket for studieavgift til tett oppunder 100,000 årlig. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (- EIEPRESS)

Eie eller leie — det nye klasseskillet
Karoline Motland - Nestleder i Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund.
dagbladet.no 4.8.2015
Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet.

EIEPRESS: — Den norske mentaliteten om at å leie er annenrangs, skaper press blant unge og politikere, skriver innleggsforfatter.

Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille. (…)

Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. Siden 1992 har norske boligpriser økt med 600%. Inntekt fra bolig er i dag viktigere enn lønnsinntekter for de økonomiske mulighetene videre i livet. (...)

(Anm: Boligbobler (- Dere har et skattesystem som sterkt favoriserer investeringer i boligmarkedet foran produktive investeringer) (dn.no 11.6.2014).)

(Anm: Slik vil Ap ta boligspekulantene. For å motvirke spekulasjon i boliginvesteringer, vurderer Arbeiderpartiet å utvide kravet om botid for å unngå skatt på gevinst ved boligsalg. (…) I dag må man bo i en bolig minst ett år for å kunne selge den uten å skatte av gevinsten. I forslaget til nytt partiprogram åpner Ap å øke det til to eller tre år, skriver VG. (tv2.no 19.1.2017).)

(Anm: Rik på bolig. Forgjeldet eller fattig? Det er spørsmålet i boligmarkedet. En gjennomsnittlig leilighet som kostet fire millioner kroner i fjor, koster innpå fem millioner kroner i år. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Igangsettingen falt 5 prosent – Langer ut mot politikerne. Igangsettingen av nye boliger falt 5 prosent i mai. Salget falt i samme måned 8 prosent. Per Jæger i Boligprodusentenes Forening gir politikerne det glatte lag. (…) – Vi ser med bekymring på situasjonen for førstegangsetablerere. (…) Kritisk til Oslo-byrådet. Jæger er svært kritisk over hva byrådet i Oslo foretar seg, han mener reguleringer i Oslo går alt for sakte. (e24.no 15.6.2017).)

(Anm: Befolkningen øker raskere enn boligbyggingen: Frykter Oslo-prisene skal videre opp. Om et knapt tiår skal hovedstaden huse rundt 800.000 mennesker. Skal man unngå at det fører til enda høyere boligpriser, er byrådet nødt til å handle nå, mener Boligprodusentenes forening... (e24.no 22.1.2017).)

(Anm: Bjørn Rune Gjelsten blir søkkrik på boligfesten. - Jeg er veldig imponert, sier Bjørn Rune Gjelsten. (…) 6,1 milliarder. Boligutvikleren solgte til sammen 1.210 leiligheter til en samlet salgssum på 6,1 milliarder kroner. Ifølge Finansavisen er det fire ganger mer enn året før, som var et normalår. De største prosjektene var 322 leiligheter i Harbitzalléen på Skøyen i Oslo til en verdi av 1,9 milliarder, 208 leiligheter til en verdi av 1,3 milliarder på Lilleaker på Oslo vest, 244 leiligheter til en verdi av 1,2 milliarder i Arcus gamle hovedkontor på Hasle i Oslo, 151 leiligheter på Fornebu og 80 leiligheter på Elsero Brygge i Bergen – begge verdt 510 millioner i tillegg til 100 leiligheter verdt 325 millioner på Workintoppen i Tromsø. (dagbladet.no 12.11.2016).)

(Anm: Utleiemarkedet. For noen blir møtet med utleiemarkedet et mareritt: Rotter, oversvømmelser og mangelfullt brannvern. Dette er leilighetene som offisielt sett ikke finnes. UTGRAVNINGER: Slik så det ut i kjelleren, da Brann- og redningsetaten (BRE) kom på befaring i Gamle Brennavei 24 den 12. mai. Foto: Brann og redningsetaten (BRE). (dagbladet.no 15.7.2017).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Rekkehus på 130 m² solgt for 9 millioner kroner, Megler: – Jeg møtte desperate mennesker (budstikka.no 13.11.2016).)

(Anm: Politisk svikt gir boligkrise. Befolkningsvekst forklarer boligkrisen: fra 4,6 til 5,2 millioner siden 2005, mye i og rundt Oslo. Politisk svikt gir store konsekvenser. Hovedstaden har i dag en av Europas mest gjeldstyngede befolkninger. Hvordan kunne det skje? (dn.no 7.9.2016).)

(Anm: Blir det snart umulig å komme seg inn på boligmarkedet? (…) Det er ikke bare et problem for unge førstegangskjøpere, men også for de som ønsker å ta steget fra å leie til å eie bolig. (…) I tillegg har åresvis med prisvekst - 600 prosent siden 1992 - ført til et klasseskille mellom de som eier og de som leier bolig. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: IKEA bygger boliger til ansatte. Den svenske kjeden lager leiligheter til sine islandske ansatte. (…) Leilighetene skal leies ut fullt møblert fra neste sommer, og vil koste den ansatte 100.000 islandske kroner(omlag 7.700 norske kroner) i måneden, i følge den islandske IKEA-sjefen Thorinn Ivarsson. – Dette er mye mindre enn hva folk betaler for en leilighet rundt omkring i byen, sier Ivarsson til avisen. (e24.no 18.4.2017).)

(Anm: Boligbonanza på Tøyen. Her sover de ute i kø i vinterkulda for å sikre seg leilighet i rekordhett boligmarked. - Det er ikke oss det er synd på, men de som ikke står i denne køa, sier student Erlend (24).  (dagbladet.no 4.11.2016).)

(Anm: Truer spekulanter. En rekke partier tar til orde for hardere beskatning av sekundærboliger. – Vi er opptatt av å få endret dagens skattesystem, som er rigget for spekulasjon og vill prisvekst, sier SVs Snorre Valen. – Vi er for å øke skattetrykket på sekundærboliger, sier Aps Marianne Marthinsen. (dagsavisen.no 13.10.2016).)

(Anm: SVs forslag om økt skatt på sekundærboliger. Upresist om bolig og fattigdom. Førsteamanuensis Are Oust kritiserer SVs forslag om å skattlegge sekundærboliger, og mener det fører til økte leiepriser. Men kritikken treffer ikke helt mål. Kjøp av bolig nummer to og tre er en prisdriver i boligmarkedet. Særskatt på sekundærbolig ville kompensert for dette og ført til et mer rettferdig boligmarked både for dem som eier og leier. (dn.no 23.3.2017).)

(Anm: Beholder omstridt regel. Regjeringen mener det er feil tidspunkt å kvitte seg med regelen om at ingen kan kjøpe mer enn to leiligheter i samme sameie. Eierseksjonsloven forbyr i dag kjøp av mer enn to seksjoner i ett sameie. (dn.no 7.12.2016).)

(Anm: Han kan tjene rått på Norges dyreste leilighet. – Ja, du kan jo lure på hvor boligprisene i Oslo vil ende, sier eiendomsinvestor Erik Christoffersen. Nå satser han på å få en eventyrlig gevinst på luksusleiligheten sin på Sørenga. (…) Hvis leiligheten går for 25 millioner kroner, betyr det med andre ord at investoren vil ha tjent nærmere åtte millioner kroner på leiligheten, på svært kort tid. (dn.no 27.3.2017).)

(Anm: Gjennomsnittsboligen var 1,5 millioner dyrere. Selvaag Bolig solgte færre men dyrere boliger i årets tre første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. (…) Gjennomsnittsprisen per bolig var 5,4 millioner kroner, mot 3,9 millioner kroner i tilsvarende periode i fjor. (dn.no 3.4.2017).)

(Anm: Tvinges inn i eiendom. Å spare til pensjon blir stadig viktigere – og vanskeligere. Rente- og skattepolitikken skviser sparingen inn i eiendom. Det er enorme krefter som virker i boligmarkedet nå, og eventuell boligmangel behøver ikke engang være med i ligningen, sier forfatteren. (dn.no 11.10.2016).)

(Anm: Boligsalg og samlivsbrudd: – Ofte har ingen av partene råd til å eie boligen. Bare fire av ti er i stand til å kjøpe ut partneren dersom forholdet tar slutt. Et opphetet boligmarked gjør ikke situasjonen enklere. Ofte må begge parter ta opp mer lån etter et brudd. (abcnyheter.no 12.10.2016).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sjekk om huset ditt tåler fuktigere vær. Høy luftfuktighet over lang tid kan føre til at det begynner å mugne innendørs. Med disse enkle grepene kan du beskytte boligen. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Utleiegiganten Fredensborg gir én pris i annonsene og en annen på visning. Praksisen kan være ulovlig, sier Forbrukerombudet og Leieboerforeningen. (…) Enorm fortjeneste. Fredensborg er et svært lønnsomt selskap. I 2015 hadde selskapet rundt 1,29 milliarder kroner i omsetning og en driftsmargin på hele 43 prosent.) (e24.no 2.10.2016).)

(Anm: Har kjøpt utleiegårder for 300 mill. i år. – Det er 10–20 kjøpere som er aktive i bygårdsmarkedet og kjøper rundt 80 prosent av det som er til salgs, sier eiendomsutvikler Roger Vodal. (…) Sammen med daglig leder i Leiebolig Utleie, Håvard Tverdal, viser han vei inn i bakgården til en av de ni bygårdene, Ullevålsveien 14. Han kjøpte den første bygården i 2004, men frem til 2011 var det primært for å seksjonere og selge ut enkeltleiligheter. Deretter har han satset utelukkende på utleiegårder. (hegnar.no 6.11.2016).)

(Anm: Oslos ukjente eiendomsmagnat, Radiolog og overlege Mohammad Arabi (48) har på fire måneder hamstret kremeiendommer i Oslo for godt over hundre millioner kroner. Overlege Mohammad Arabi (48) kjøpt Blåbærsvingen 44 for 11,5 millioner kroner. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: "Forbedret" miljø styrker immunforsvar hos mus. (...) For eksempel har faktorer som miljøforurensning, lokalisering (bosted), sosial status, og psykologiske tilstander alle vist seg å spille en rolle ved autoimmune sykdommer. (...) Immunsystemet er det "språket" som kroppen bruker til å få informasjon om sine omgivelser gjennom immunrespons, vi lærer om andre organismer (bakterier, virus, etc.) eller visse forhold (stress, avslapping etc.) er egnet og bidrar til vår eksistens eller overlevelse.) ('Enhanced' environment boosts mouse immune systems) (medicalnewstoday.com 1.10.2016).)

(Anm: Flere utleieboliger må til. Flere utleieboliger kan gi redusert boligprisvekst. Skatt for utleiebolig som for næringsbygg kan få flere til å bygge. Å leie bolig er for de få, og en løsning i overgangsfaser. Og det er dyrt. Leieprisene i Oslo medfører at det er billigere å eie enn å leie. (dn.no 27.9.2016).)

(Anm: Dyrere å leie i Norge. Med dagens kurs betaler nordmenn ifølge rapporten i gjennomsnitt 1669 kroner per kvadratmeter per år i leie. Til sammenligning må svenskene og danskene ut med henholdsvis 972 og 1159 kroner. Det betyr at man i Norge må betale 83.450 kroner per år for å leie en bolig på 50 kvadratmeter, mens man i Sverige bare trenger å betale 48.600 kroner for en tilsvarende bolig. I Danmark ville boligen kostet 57.950 kroner å leie per år. (dn.no 8.1.2017).)

(Anm: Vi håper Nav føler ansvar for de uføre og utbetaler trygden før påske. (…) Nytt av 2017 er dessuten bostøttereglene, som har ført til at uføre stort sett ikke kvalifiserer til bostøtte lengre. (…)  Samlet har mange uføre mistet tusenvis i støtteytelser per måned, i tillegg var økningen av Grunnbeløpet i 2016 svært lavt. Det betyr at uføretrygdene ikke ble tilstrekkelig justert i forhold til prisvekst. Vi ser et boligmarked som blir stadig tøffere, og uføre er i gruppen som har det svært vanskelig på boligmarkedet. (dagbladet.no 29.3.2017).)

(Anm: Vanskelig å kjøpe bolig? Her kan du leie den før du kjøper. Før Boligbyggelaget Tobb har markedsført leilighetene på Lilleby i Trondheim som førstegangskjøpere kan leie før de kjøper, har 400 meldt sin interesse for dem. (…) Den vil være fra rundt 9500 kroner til 12.000 kroner pr. måned. Prisen på leilighetene blir fra rundt to millioner til tre millioner kroner. (aftenposten.no 10.1.2017).)

(Anm: Kjøpestopp for boligbaroner. Verdiene går til himmels for Oslos boligbaroner. Men feiringen er avmålt. De har sluttet å kjøpe. (…) Bare på ett år har prisene steget over 16 prosent. Den som eier 100 kvadratmeter bolig i hovedstaden er i gjennomsnitt blitt én million kroner rikere det siste året. Hva med den som eier 100 leiligheter? (…) De lever av driften. Og leieprisene henger ikke med på boligprisgaloppen. (hegnar.no 17.9.2016).)

(Anm: Vil at Norges Bank skal snakke opp renten. Krogsveen Eiendom-sjef Leif. J. Laugen mener man må gripe problemet ved roten for å unngå en boligboble. (…) Sjeføkonom i SR-Bank, Kyrre Knudsen, er derimot ikke enig at Norges Bank må tilpasse kommunikasjonen og rentesettingen utelukkende for å påvirke boligprisene. (hegnar.no 19.9.2016).)

(Anm: Nå får du betalt 21.300 kroner for hver million du har i boliglån (pengenytt.no 19.9.2016).)

(Anm: Havner nederst på rangstigen (…) Bostedsløse kronisk syke risikerer å havne på gaten i stedet for i hoteller og må flytte fra den ene sykdomsforverrende, midlertidige boligen til den andre, ofte i tre-fire år, mens hundretusener betales fra trygden til lagerleie for eget innbo. (aftenposten.no 15.12.2015).)

(Anm: Forskjellene øker i Norge: Kirsti Stenersen (51) er både ufør og aleneforsørger og dermed dobbelt utsatt for å bli en av Norges fattige. Barnefamilier, enslige foreldre og de som står utenfor arbeidsmarkedet sakker etter. LITE Å RUTTE MED: Firebarnsmor Kirsti  Merete Stenersen (51) er aleneforsørger. Hun har sittet i rullestol de siste 17 årene. – Barnetrygden gjør at det så vidt går rundt, sier hun. (dagbladet.no 19.9.2016).)

(Anm: Olsen gir gass i boligmarkedet. Finanstilsynet henger i bremsene. NYHETSANALYSE: Mens sentralbanksjef Øystein Olsen lover å gi mer gass med enda lavere rente, sitter Finanstilsynet på andre siden av veggen i samme bygning for å bremse låneglade nordmenn. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: Hovedleder: Bolig- og gjeldsvekst. Finanstilsynet kan lappe på et boligmarked som ikke virker, men ikke reparere det. Akutthjelp mot boligboble. (dagbladet.no 9.9.2016).)

(Anm: «Boligmarkedet er en oppskrift på klasseskiller» Møt tre som ikke får være med på boligfesten. – Jeg begynner å kjenne på nederlaget, sier Mia Andresen (30). (aftenposten.no 9.9.2016).)

(Anm: Regjeringen våger ikke ta de viktigste grepene mot boligprisvekst | Anne Siri Koksrud Bekkelund, politisk økonom i Civita. (…) Men ingen våget å røre ved særfordelene til landets boligeiere, eller, med Regjeringens egne ord, «å skjerpe skattleggingen av folks hjem». Det gjør at bekymringene for saksbehandlingstid og tekniske krav til boligene klinger hult. (aftenposten.no 13.9.2016).)

(Anm: Det finnes 16.000 ferdig regulerte boligtomter i Oslo. Boligprisene går rett i været. Hvorfor blir ikke tomtene utbygget, spør Erling Dokk Holm. Utbyggingen av Hovinbyen i Oslo er i full gang. Her kan det bygges opp mot 30.000 boliger. (dn.no 9.9.2016).)

(Anm: Her er 15.810 boliger Oslo fortsatt venter på. Flere av tomtene ble regulert for mer enn 10 år siden. Nå ber Oslo kommune utbyggere om å få i gang boligprosjekter som står ferdig regulert i alle Oslos bydeler. (aftenposten.no 16.11.2016).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Ni av ti sosialklienter leier boligen. (…) - Å leie bolig er en fattigdomsfelle. (kommunal-rapport.no 26.8.2016).)

(Anm: En fattigdomsfelle ikke å eie bolig i Norge. Single sliter mest på boligmarkedet (e24.no 25.4.2015).)

(Anm: Mens nordmenn er besatt av å kjøpe egen bolig, er det helt vanlig å leie i resten av det rike Europa. MONTREUX, SVEITS (Aftenposten): De har høy utdanning, gode jobber og mye penger. Likevel er det langt flere sveitsere som leier enn som eier. (...) De andre landene med en høy andel eiere, er i stor grad tidligere østblokkland. (aftenposten.no 27.12.2016).)

(Anm: Så sterk er frykten for boligboble blant boligtoppene. Nå ser til og med Peter Batta i Huseiernes landsforbund fordeler med skatt på spekulantboliger. (e24.no 19.8.2016).)

(Anm: Det er ikke boligmangel i Oslo | Andreas Slettholm Oslo-kommentator. (…) Javisst er det dyrt å kjøpe leilighet i Oslo. Men det betyr ikke at folk mangler tak over hodet. (...) Dersom det virkelig var vanskelig å finne et sted å bo i Oslo, ville også leieprisene skutt i været. Men på leiemarkedet står prisene nesten stille. (…) Boligprisvekstens ofre blir dem som ikke klarer å etablere seg på boligmarkedet. (…) Hvor rik man må være for å ha mulighet til å eie en leilighet innenfor Ring 2 i hovedstaden, finnes det ikke noe moralsk riktig svar på. (…) Bør bygges mer. Det er derfor politikere flest har standardsvaret klart når de blir konfrontert med økende boligpriser: Å få fart på boligbyggingen. (…) det er å håpe at det rødgrønne byrådets etter hvert vil klare å oppfylle valgløftet om økt boligbygging. (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: Kaja Elisabeth de Ru, Velferdstinget i Oslo og Akershus. Jo, det er boligmangel i Oslo. Andreas Slettholm skriver 16. august at det ikke er boligmangel i Oslo og at studenter får seg bolig til slutt. Problemet er at det vil koste dyrt. (aftenposten.no 29.8.2016).)

(Anm: Oslos boligbyråd: – Det er ingen menneskerett å bo innenfor Ring 2. (…) Byutviklingsbyråd Hanna Marcussen lar seg ikke presse hverken av naboer eller utbyggere. (…) Det har utvilsomt vært bygget for lite i Oslo i mange år. Men hvis vi sammenligner med forholdene etter krigen, der folk måtte bo i telt, er krise kanskje ikke riktig ord. (aftenposten.no 27.8.2016).)

(Anm: SV-Valen slår alarm etter boligpris-eksplosjonen: – «Den norske drømmen» knuses (vg.no 8.8.2016).)

(Anm: - Å leie er ikke et alternativ i Norge. (…) - Det er stigmatiserende å leie. Det er kun akseptert å leie når man skal bo kort, sier Bjørn Erik Øye, partner i Prognosesenteret. Fra fylte 26 år forventes det at man eier bolig, mener eksperten. (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: Why are we so attached to our things? - Christian Jarrett (ed.ted.com).)

(Anm: Leieboerforeningen vil begrense Airbnb-utleie. Leieboerforeningen frykter at Airbnb presser opp prisene og skviser vanlige leietakere ut av markedet. (…) Mener (…) at stadig flere kommersielle aktører benytter tjenesten. Nå krever foreningen regler for å begrense virksomheten. (…) Vanskeligere for studenter. Også Norsk Studentorganisasjon er bekymret. (…) Har blitt kastet ut av boligen sin for å gjøre plass til Airbnb-leietakere i stedet. (nrk.no 27.7.2016).)

(Anm: NHO krev skattlegging av Airbnb-utleige. Den skattefrie søte kløen kan vera over for dei som har leigd ut husvære via delings-tenesta Airbnb utan å gi opp inntektene. No krev direktør i NHO Reiseliv, Kristin Krohn Devold, at også norske skattestyresmakter får innsyn i Airbnb-businessen. – Dette må vi også gjere i Europa og i alle land som opplever det som er den nye realiteten. Nemleg at Airbnb har blitt den største hotellkjeda i verda, seier Krohn Devold til NRK. (nrk.no 4.11.2016).)

(Anm: Mikael Godø S. Byens selvskading. Airbnb oppfordrer oss til å leve som fastboende. Men hva skjer når de fastboende presses ut av proffe utleiere? (dagbladet.no 5.8.2016).)

(Anm: Norsk rederarving størst på Airbnb i London. Den norske rederarvingen Peter Smedvigs Smedvig Capital utpekes indirekte som den største enkeltutleieren på Airbnb. (hegnar.no 21.1.2017).)

(Anm: Reiser hjem til mamma for å kunne leie ut egen bolig til turister. (…) De leier leiligheten med tre soverom for 900 kroner pr. natt. (…) Ikke ukontroversielt. Korttidsutleie av private leiligheter er ikke alltid like populært for alle berørte parter. Mandag kom dommen i en sak der et sameie gikk til sak mot en av sine beboere som hadde tjent 300 000 kroner på utstrakt utleie via Airbnb. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Det ville vært vanskelig å starte fra bunn. Jørgen Løvseth (29) og Merethe Selnes (22) eier fire leiligheter. Selv bor de i kjelleren til Løvseths foreldre for å tjene mest mulig på leieinntekter. (…) Paret har utleieinntekter på 45.000 kroner per måned på de fire leilighetene. Lånekostnadene per måned er på 44.300 kroner, opplyser de. Selv bor Løvseth og Selnes i kjellerleiligheten til Løvseths foreldre, for å tjene mest mulig på utleie. (…) Det bidrar til å holde leieprisene nede, hvilket er bra. Mange har behov for leiebolig, understreker Hveem. (dn.no 25.9.2016).)

(Anm: Vil tvangsselge Airbnb-bolig. Etter 400 dager med Airbnb-utleie, forsøker et sameie på Majorstuen å tvangsselge boligen til en mann i 30-årene. Retten sier foreløpig nei. (…) Tjente minst 300.000 årlig. Mannen i 30-årene i sameiet på Majorstuen har siden våren 2014 leid ut boligen sin på Majorstuen i 400 dager. Utleien ga ifølge Oslo tingrett mannen minst 300.000 kroner i årlige inntekter. Mannen har selv bodd i boligen omtrent 40 prosent i perioden. (dn.no 8.8.2016).)

(Anm: Studenter på boligjakt: «Audition» på leiemarkedet. (…) – Jeg får alltid skikkelig nerver før jeg går på visning. Det er så stor konkurranse nå at det virker som man må vise seg fra sin beste side for å ha sjans til å få noe. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Økonomer skeptiske til depositumslån til studenter. (…) Med stadig høyere leiepriser i Oslo øker sikkerheten utleiere krever av leietakerne. For å dekke depositum som gjerne tilsvarer i hvert fall tre måneders leie, tar boligdesperate studenter opp lån med tosiffret effektiv rente. (aftenposten.no 8.8.2016).)

(Anm: Antallet unge i arbeidslivet har falt med 22.000 på et år. Færre ungdommer er i full jobb. Tøffere arbeidsmarked sender flere i utdanning - og inn i lengre utdanningsløp.  (aftenposten.no 1.8.2016).)

(Anm: Finanstilsynet advarer: - Mange finanskriser er utløst av eiendomsbobler. Norsk økonomis vaktbikkje advarer mot farene ved bolig- og gjeldsgalopp. (nettavisen.no 8.6.2016).)

(Anm: - I Oslo blir nær en tredel av boligene solgt til spekulanter. (- Det er også mange rike mammaer og pappaer som kjøper bolig til barna, sier Krohn-Pettersen. (abcnyheter.no 4.6.2016).)

(Anm: Hver fjerde boligkjøper i Oslo er spekulant. De som kjøper boliger kun for å investere – ikke for å bo – tar nå en stadig større del av markedet i Oslo, og unge boligkjøpere fortviler over at de ikke kommer inn på markedet. (…) – De utgjør nok mellom 20 og 30 prosent, hvert fall i følge det vi hører, sier administrerende direktør, Grethe N. Wittenberg, i Privatmegleren. Hun mener det er en blanding av profesjonelle investorer og godt voksne som ser at det å kjøpe i oslomarkedet er et av de beste verdipapirene de kan kjøpe akkurat nå. (tv2.no 6.6.2016).)

(Anm: Får ikke bygge boligene vi trenger (dagsavisen.no 21.7.2015).)

(Anm: Myndighetene har mye av ansvaret for at det er blitt så dyrt å bygge boliger i Norge, mener boligprodusentene. (e24.no 31.7.2015).)

(Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

(Anm: Når markedet ikke gjør jobben. Markedet leverer ikke alltid det som er best for samfunnet. Det må korrigeres av det offentlige. Men kuren kan noen ganger bli verre enn sykdommen. (…) Asymmetrisk informasjon. Hvis selgeren vet mer enn kjøperen, kan selgeren utnytte det. Siden kjøperen vet at selgeren vil utnytte det, kan hun da la være å kjøpe. (aftenposten.no 4.6.2016).)

(Anm: SNORRE VALEN, nestleder i SV. Svikter de unge. Europa svikter de unge. Nå holder vi på å gjøre det samme i Norge, både i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. De voksne trekker opp stigen etter seg. Alle unge må føle at de har en trygg framtid, at de kan regne med å få en jobb og et hjem. Det er forpliktelse hele Europa må ta på alvor, men også Norge. (vg.no 8.8.2016 ).)

(Anm: Fattig alenemor blant rike kjernefamilier. Folk som sier penger ikke betyr noe, har aldri hatt for lite, sier Birgit Alm. Debutromanen hennes handler om en fattig alenemor på «lykkelandet» Nordstrand. (dagsavisen.no 9.8.2016).)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Meglertopp: Dette kan skape enda større press i boligmarkedet. Kampen om små boliger blir hardere dersom regjeringen får gjennomført dette skatteforslaget, ifølge Nef-sjef Carl O. Geving. Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener det er et paradoks at profesjonelle uteleiere blir beskattet hardere enn private utleiere. (…) Jeg vet at det ikke passer inn i den nye skattestrukturen, men det temporære boligbehovet bør i større grad dekkes av profesjonelle utleiere, sier Geving. Ifølge ham kunne man fått til dette ved å stimulere til bygging til formål for utleie. (dn.no 4.12.2015).)

- Foreslår forsikring mot boligprisfall

Foreslår forsikring mot boligprisfall
dn.no 27.5.2015
– Dette kan gi personer med lite eller ingen egenkapital mulighet til å kjøpe bolig, sier professor Steinar Holden.

Forsikring mot boligprisfall er et godt alternativ til økt egen­kapitalkrav, ifølge økonomi­professor Steinar Holden. (…)

(Anm: Boligbyggingen i Norge stuper. Med unntak av årene etter finanskrisen, har ikke byggeaktiviteten i Norge vært lavere på 20 år. (…) Statistikk fra Ambita viser at antallet godkjente byggetillatelser for boliger endte på 21.564 i fjor. Det omfatter både leilighetsbygg og eneboliger, og er ned 14 prosent fra året i forveien. (…) Målt mot rekordaktiviteten i 2006, er boligbyggingen redusert med 43 prosent, slår Finansavisen fast. (dagbladet.no 10.6.2015).)

- Medlemmene i Norges Bondelag får rabatter på alt fra biler til briller.

Kirkevergen meldte seg inn i bondelaget for å få 25.000 i rabatt på bilen.
nrk.no 20.11.2015
Medlemmene i Norges Bondelag får rabatter på alt fra biler til briller. Organisasjonen tror likevel ikke at den halvparten av medlemmene som ikke er bønder melder seg inn for de gode rabattene. (…)

Les også: Byggjer fjøs til 300 sauer med rentefritt lån frå kommunen
– Jeg fikk en god rabatt på drøyt 25.000 kroner. Da var det definitivt verdt det, sier han. (…)

– I tillegg synes jeg bondelaget gjør en god jobb. Nå vurderer jeg faktisk å betale de 800 kronene medlemskapet koster, neste år, for å være med videre. Jeg har veldig sansen for å støtte bøndene, sier den nybakte Nissan-eieren.

Eidsaa kjenner til flere som har benyttet seg av den samme muligheten som han har gjort. (…)

- Forbrukerrådet krever lovregulering av matvarebransjen

Forbrukerrådet krever lovregulering av matvarebransjen
nrk.no 17.3.2015
– Det er helt nødvendig at loven om god handelsskikk blir vedtatt, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet. Men hun mener forslaget som ligger på bordet ikke er godt nok.

– Vi har en maktkonsentrasjon i flere ledd. Kjedemakten har blitt veldig sterk. Makt i seg selv er ikke farlig, men denne filmen viser at makten misbrukes, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.

Hun mener taperne med dagens system er forbrukerne, i tillegg til små og mellomstore matprodusenter.

– Flere undersøkelser viser at vi i Norge har høyere priser og lavere utvalg enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Nå er det tre innkjøpssjefer som bestemmer hva fem millioner nordmenn skal spise, sier Flesland.

– Kjedene kan styre hvem som kommer inn i hyllene ved å sette høye hyllepriser. I forhandlingssituasjonen er de både innkjøper og konkurrent. De lager egne produkter som ofte er kopier av de andre merkevarene. De sitter med bukten og begge ender, sier Flesland.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Matvarekrigen»
Må ut med milliardbonuser for å få hylleplass i norske matbutikker
Ny undersøkelse: Matbaronene stikker av med fortjenesten (…)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Forbrukerrådet krever bedre mat for eldre

Forbrukerrådet krever bedre mat for eldre
dn.no 2.7.2015
Eldre mennesker ikke bare fortjener, men har rett til god, smakfull mat og trivelige måltider som gir appetitt på livet, mener Forbrukerrådet.

Nå lanseres sju krav til norske kommunepolitikere for å ta mat, måltider og ernæring på alvor. Maten skal være god, måltidene hyggelige og de som spiser skal få mer medvirkning og flere valgmuligheter.

Bakgrunnen for kravlisten er at opptil 60 prosent av eldre som bor på pleie- og omsorgshjem, er underernærte eller er i risikosonen ernæringsmessig, ifølge Helsedirektoratet.

Relaterte saker 04. jun - En fryktelig situasjon

– Det er begredelige tall, tankevekkende tall. Dette er noe vi må gjøre noe med, sier forbrukerdirektør Randi Flesland. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Forbrukerrådet krever bedre mat for eldre

Forbrukerrådet krever bedre mat for eldre
dn.no 2.7.2015
Eldre mennesker ikke bare fortjener, men har rett til god, smakfull mat og trivelige måltider som gir appetitt på livet, mener Forbrukerrådet.

Nå lanseres sju krav til norske kommunepolitikere for å ta mat, måltider og ernæring på alvor. Maten skal være god, måltidene hyggelige og de som spiser skal få mer medvirkning og flere valgmuligheter.

Bakgrunnen for kravlisten er at opptil 60 prosent av eldre som bor på pleie- og omsorgshjem, er underernærte eller er i risikosonen ernæringsmessig, ifølge Helsedirektoratet.

Relaterte saker 04. jun - En fryktelig situasjon

– Det er begredelige tall, tankevekkende tall. Dette er noe vi må gjøre noe med, sier forbrukerdirektør Randi Flesland. (…)

- Forbrukerrådet kan bli vingeklippet

Kan bli vingeklippet
dagensperspektiv.no 29.5.2015
En fersk rapport anbefaler at Forbrukerrådet splittes opp og slås sammen med Forbrukerombudet i en egen enhet. Eksperter advarer mot forslaget. De frykter at vaktbikkja vil ende opp som en tannløs etat og at forbrukerne vil tape.

En stortingsbestilt Difi-rapport anbefaler at Forbrukerrådet splittes opp. Forbrukerombudet og NAF er enig. Men flere eksperter advarer mot vingeklipping.

– Norske forbrukere har allerede svært lav innflytelse, sier høyremannen Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes forening. (…)

- Overlege vil forby rengjøringsspray (- Han sier slik spray kan gi astma og KOLS) (– To vaskemidler er nok)

Overlege vil forby rengjøringsspray
nrk.no 22.4.2015
– All rengjøringsspray er skadelig for luftveiene og bør forbys, mener overlege. Han sier slik spray kan gi astma og KOLS.

– Kjemikalier som er laget for å ha effekt på skitne overflater, bør ikke pustes inn. Men stoffene havner i lungene når du sprayer med rengjøringsmidler uten å bruke verneutstyr, sier Jan Vilhelm Bakke til NRK. Han er overlege i Arbeidstilsynet og førsteamanuensis i miljømedisin på NTNU.

Vaskespray kan gjøre deg syk, sier overlege Jan Vilhelm Bakke.

Bakke mener at rengjøringssprayer er så helsefarlige at salget bør stanses.

– Å puste inn spray kan etter hvert gi varige skader som kronisk astma og i verste fall KOLS, sier han.

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: – To vaskemidler er nok – Mange av vaskemidlene som finnes i butikkhyllene er helt unødvendige. Du trenger bare to, sier renholdsekspert. (nrk.no 22.4.2015).)

(Anm: Ny rapport: Rengjøringsspray øker risikoen for astma. Bruken av rengjøringsspray i Norge har økt. Nå viser flere studier at sprayen kan være skadelig for luftveiene.  (tv2.no 23.4.2015).)

- Dater du en nettsvindler?

Dater du en nettsvindler?
nrk.no 18.2.2015
Blir du sjekket opp av en internasjonal svindelliga, eller er det ekte kjærlighet?

Test deg selv her: (...)

Ifølge Økokrim regnes nettdating som det største problemet innenfor svindel på nettet. I fjor registrerte de 173 nordmenn som var utsatt for kjærlighetssvindlere. Disse sendte til sammen 210 millioner kroner til bedragere som hadde opprinnelse i Vest-Afrika.Én ble svindlet for 16 millioner kroner, mens de fleste Økokrim var i kontakt med ble svindlet for mellom én og tre millioner.

Les også: Sendte barnas konfirmasjonspenger til en svindler

Se Brennpunkt-dokumentaren «Love-Hurts.com»

Store mørketall
– Vi får bare toppen av isfjellet, jeg aner ikke hvor store mørketallene er. Jeg tror vi fanger opp de store beløpene, sier Anne Dybo, rådgiver i Økokrim.

– Hvem er det som blir utsatt for dette?

– Det er alle typer mennesker. De fleste har jobb. Det er ressurssterke folk. (…)

(Anm: Overførte to millioner til falsk nettkjæreste. I løpet av noen måneder overførte den nordtrønderske pensjonisten over to millioner kroner til en falsk facebook-kjæreste. (t-a.no 14.12.2015).)

- Norge etterforsker ikke datingsvindel

Norge etterforsker ikke datingsvindel
nrk.no 20.2.2015
Økokrim tror titusenvis kan være rammet av datingsvindel i Norge, men har bare satt av én rådgiver til å jobbe forebyggende. Ingen etterforsker millionsvindelen. (…)

Én av ofrene som ble registrert i 2014 ble svindlet for 16 millioner kroner, mens de fleste Økokrim var i kontakt med ble svindlet for mellom én og tre millioner.

Les også: Finansierer studiene med nettflørt
Test deg selv: Dater du en nettsvindler?
Se Brennpunkt-dokumentaren «Love-Hurts.com» (…)

NRK Brennpunkt har kontaktet alle politidistrikter i Norge. De som har fått anmeldelser om datingsvindel, forteller at politiet ikke etterforsker denne typen saker fordi de ikke har ressurser til å få oppklart dem. Heller ikke Økokrim etterforsker sakene. (…)

Ifølge Økokrim regnes nettdating som det største problemet innenfor svindel på nettet. (…)

Selv om Økokrim registrerte flere ofre og større summer i 2014 enn tidligere, vil ikke Schea være med på at den forebyggende innsatsen deres ikke har fungert.

– Hvis det var rekord i fjor, tror jeg det kunne vært en enda verre rekord uten denne forebyggingen, sier han. (…)

- Kan ikke lenger ta betalt for kundeservice

Kan ikke lenger ta betalt for kundeservice
nrk.no 31.7.2014
Nye EU-regler gjør at selskaper ikke lenger kan ta betalt når kundene ringer kundeservice. Men pass deg – for det kan fortsatt bli dyrt! (...)

De nye reglene ble tatt inn i den norske Markedsføringsloven (paragraf 11) i juni. (...)

Ringer du et vanlig åttesifret telefonnummer, slipper du mest sannsynlig å punge ut dyre dommer for samtalen. Men mange opererer med spesialnumre som femsifrede nummer. Disse kan være mye dyrere å bruke, noe som vanligvis begrunnes i at det koster en del for et selskap å tilby et slikt nummer. (...)

Nå har han brukt fritiden sin på å utvikle mobilappen «CTRL-app», der forbrukere selv kan søke etter de billigere alternativene. (...)

Tilsvarende nettjenester har eksistert i noen år. Nettsiden TLFNR.com har også en oversikt over alternative nummer til en rekke bedrifter. (...)

- Miljøgifttrusselen er svært underkommunisert

- Miljøgifttrusselen er svært underkommunisert
dn.no 2.6.2014
Bellona-rådgiver Karl Kristensen vil ha strengere kontroll med klesbransjen. - Kjemikalieindustrien rykker frem i ekspresstogfart, mens de som skal forvalte lover og regler kommer etter med hest og kjerre.

Dagens Næringsliv skrev i dag om Forbrukerrådets testing av barneklær, der det ble funnet hormonforstyrrende kjemikalier i tøy fra fire kleskjeder.

- Det er urovekkende at hvert tredje barneplagg vi sjekket inneholder stoffer med egenskaper som kan være skadelige, sa forbrukerdirektør Randi Flesland. (…)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Å overlate ansvaret til forbrukeren er ikke akseptabelt

«Å overlate ansvaret til forbrukeren er ikke akseptabelt»
dn.no 29.5.2014
Forbrukerrådet krever at produkter som inneholder de verste miljøgiftene, må merkes. I dag er det vanskelig for forbrukeren å vite hvor de farlige stoffene finnes.

Inneholder drikkeflasken det hormonforstyrrende stoffet Bisfenol A? Er det farlige flammehemmere i sofaen? Forbrukerne har nesten ingen muligheter for å finne ut hvilke giftige kjemikalier de eksponeres for daglig.

I dagens utgave av D2 dokumenteres det at mennesker utsettes for tusenvis av nye kjemikalier, som forskerne ikke aner virkningen av. I 1912 var det registrert 12.000 substanser i verdens største base over kjemikalier. Ifjor var antallet hele 75 millioner i databasen Chemical Abstract Service (CAS). De aller fleste kjemikaliene som er i kommersielt bruk i dag er aldri blitt testet i det hele tatt, ifølge Verdenshelseorganisasjon (WHO). (…)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Kan komme krav til at produkter må være lettere å reparere (dinside.no 4.4.2015).)

- Nytt klasseskille i boligmarkedet?

Nytt klasseskille i boligmarkedet?
Kim C.Astrup forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Katja Johannessen forsker, Norsk institutt for by-og regionforskning, Kristin Aarland forsker, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
aftenposten.no 7.6.2014
Når foreldres posisjon på boligmarkedet kan avgjøre hvem som får boliglån, har endringen av boligfinansiering i Norge bidratt til å bevare økonomiske forskjeller, skriver kronikkforfatterne.

Med omleggingen av startlånet øker risikoen for at flere unge ende opp i et dyrt og vanskelig leiemarked - samtidig som de sosiale forskjellene vokser. (…)

De som blir stående utenfor eiermarkedet... er prisgitt et leiemarked med et ensidig utvalg av små boliger med få muligheter for gode, trygge og stabile boforhold. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Forbrukerrådet: - Ny bankpraksis virker diskriminerende. I konkurransen om kundene har bankene begynt å se bort fra faste prislister og heller tilby individuelle priser på sine produkter. Dette virker diskriminerende, mener Forbrukerrådet. (…) – Forskjellsbehandling. – Et eksempel på dette kan være at kunder som i utgangspunktet ville fått samme rentesats opplever store individuelle forskjeller, avhengig av deres dialog og pågåenhet overfor banken, forklarer Enger. (nettavisen.no 11.7.2016).)

- Langt flere enn forventet står i studentboligkø

Fikk svar om at utleieren hadde fått 100 andre e-poster.
aftenposten.no 9.7.2014
- Langt flere enn forventet står i studentboligkø allerede nå, sier Nina Langeland i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

Lange studentboligkøer allerede
De siste årene har studentboligkøene vært lange ved studiestart. At studentboligkøen i Oslo er lang allerede nå, overrasker kommunikasjonsdirektør Nina Langeland i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO).

- 4118 personer er i studentboligkø hos oss nå. Det er en del mer enn på samme tid i fjor, og langt flere enn forventet på denne tiden av sommeren. Det er også flere som har sagt ja av de som har fått tilbud, sier hun.

SiO har plass til rundt 10.000 studenter totalt. (...)

(Anm: Brannvesenet advarer studenter på boligjakt mot brannfeller. (…) Denne uken sendte Samordna opptak ut over 91 000 tilbud om studieplasser ved norske universiteter og høyskoler. For mange unge betyr det at de for første gang skal flytte hjemmefra, og for noen er den nye boligen å finne på det private leiemarkedet. (vg.no 31.7.2016).)

(Anm: Endrede utleiekrav kan gi økt boligverdi. Senkede krav til hva som regnes som oppholdsrom, kan ha ført til verdistigning på mange norske boliger, mener ekspert på boligtaksering. (abcnyheter.no 30.7.2016).)

- Mangler 15 000 studentboliger (- 74 prosent av studiestøtten til norske studenter, går direkte til boligutgifter.)

Mangler 15 000 studentboliger
tv2nyhetene.no 24.7.2014
(…) Norsk Studentorganisasjon mener det er boligkrise blant norske studenter. (…)

Kampen presser prisene opp
Hovedutfordringen, slik den ferske Bergens-studenten ser det, er at det er svært mange som melder seg inn i kampen om de ledige leilighetene. (…)

I den ferske undersøkelsen kommer det frem at 86,2 prosent av norske studenter bare kan glemme å få plass i en offentlig studentbolig. (…)

I rapporten kommer det også frem at 74 prosent av studiestøtten til norske studenter, går direkte til boligutgifter.

– Det gjør at hele 94 % av studentene har inntekt ved siden av studiestøtten, og for flertallet av disse er studiestøtten en sekundærinntekt. Dette gjør at studenter må jobbe så mye at NSO frykter det går utover studiekvaliteten, sier NSO-lederen. (…)

- Stort behov for kommunalt disponerte boliger. (- Boligbehovsplanen viser at salg av kommunale boliger har vært uklokt, og at det nå må bygges og kjøpes mye for hente inn etterslepet.)

Stort behov for kommunalt disponerte boliger
leieboerforeningen.no 5.1.2016
Retten til bolig er helt grunnleggende, men mange i Oslo er ikke i stand til å konkurrere på det ordinære, kommersielle boligmarkedet. Dette kan være på grunn av manglende betalingsevne, rus eller psykiske lidelser, eller det kan være personer som trenger særskilt tilrettelagte boliger på grunn av utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse.

Det er velferdsetaten som har ansvar for å samle inn talldata om boligbehovet. Den forrige boligbehovsplanen fra 2013 viste at kommunen hadde et underskudd på 2589. Kommunale boliger innebærer både ordinære leiligheter i kommunal eie, og andre leiligheter som kommunen leier av private og fremleier til personer med boligvedtak.

Antallet har gått ned - men ikke nok
 Den nye boligbehovsplanen viser et underskudd på 1989 boliger, altså en betydelig nedgang siden forrige måling. 1409 av dissen boligene er ordinære boliger, mens 382 er samlokaliserte, med og uten personlale, i følge planen.

Boligbehovsplanen viser at salg av kommunale boliger har vært uklokt, og at det nå må bygges og kjøpes mye for hente inn etterslepet.

Tallenes tale
Planen viser en tallmessig oversikt over behovet for kommunale boliger - men vi vet at nåløyet for å få tildelt boligvedtak er svært trangt. Det er mange som sliter på leiemarkedet i Oslo, og som i realiteten er vanskeligstilte, selv om de ikke oppfyller de strenge kravene som kommunen setter for å få tildelt bolig. (…)

(Anm: Ivar Johansens blogg. Bypolitiker i folkets tjeneste! Sosialpolitikk. Bydelenes boligbehovskartlegging: Stort behov for kommunalt disponerte boliger. Retten til bolig er helt grunnleggende, men mange i denne byen er ikke i stand til å konkurrere på det ordinære, kommersielle, boligmarkedet. Dette kan være pga manglende betalingsevne, personer som pga f.eks. rus eller psykiske lidelser ikke er attraktive på det ordinære boligmarkedet eller personer som trenger særskilte tilrettelagte boliger pga utviklingshemming eller annen funksjonsnedsettelse. (ivarjohansen.no 3.2.2016).)

- Politiet: BankID-tyverier øker i omfang

Politiet: BankID-tyverier øker i omfang
aftenposten.no 18.7.2014
Politidirektoratet advarer mot at BankID-tyveri er blitt et voksende problem i Norge. Ofte er det eldre mennesker som blir ofre.

- Når BankID stjeles og misbrukes, er gjerningspersonen på innsiden, ikke utsiden, av gjerdet, og kan gjøre mye større og raskere skade. (...)

Dagens ordning for utstedelse og utlevering er for sårbar og utnyttes av kriminelle, sier politiinspektør Håvard Nordbø i Politidirektoratet til Dagens Næringsliv.

BankID-tyvene bestiller en identitetsbrikke nummer to gjennom å opprette kundeforhold til en bank i en annen persons navn ved bruk av fødselsnummer. Deretter hentes BankID-brikken i Post i butikk.

Gjerningsmennene prøver seg så fram ved å logge seg på de ulike nettbankene inntil de finner nettbanken offeret har fra før. Dette er mulig fordi BankID-brikken ikke er begrenset til bruk i kun én nettbank.

- Dette vil vi se mer av fremover, og det økonomiske skadepotensialet er stort, sier Nordbø. (...)

BankID Norge, Bankenes Standardiseringskontor og Finans Norge arbeider nå med å hindre feilutsendelser av BankID-brikker, opplyser hun. (…)

(Anm: Datatilsynet frykter BankID-tyverier (dn.no 19.7.2014).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

- Forbrukerrettigheter og rettssikkerhet

Ser du hva som står her?
nrk.no 7.8.2014
Annenhver nordmann mener mange produkter har uleselig skrift. Det kan få alvorlige konsekvenser dersom du for eksempel er allergisk mot nøtter, og ikke klarer å lese om en sjokolade inneholder det. (...)

Pass opp for falsk CE-merking
nrk.no 29.6.2014
Vet du hva du handler på nett? Undersøkelser viser at nordmenn ikke kjenner til hva CE-merking betyr, og mange tar det for gitt at merket er ekte. (...)

Tre av fire stoler på merket CE-merkede produkter skal i utgangspunktet være produsert i henhold til en sikkerhetsstandard. Denne forsikrer at produktet ikke skal kunne gi personskade, gi støt eller ta fyr.

Ifølge Audun Skeidsvoll viser en engelsk undersøkelse at hele tre av fire forbrukere tror at CE-merket betyr at produktet er trygt. Han har tidligere uttalt til NRK.no at det har vært altfor mange eksempler på misbruk av merkeordningen. (...)

(Anm: Dette klager vi mest på (nettavisen.no 11.7.2014).)

(Anm: Langvarig sofakrangel endte i retten: Sofakunde knuste Møbelringen i tingretten. Forbrukerrådet: Han er en premieforbruker! Møbelringen: En uheldig sak (vg.no 19.6.2015).)

(Anm: Mista tilgodelapp eller kvittering? Fortvil ikke! Du kan fortsatt ha krav på pengene dine. (dinside.no 26.2.2016).)

Typiske problemer ved billeje i udlandet
forbrug.dk 19.6.2014
Forbruger Europa hører jævnligt fra forbrugere, der oplever problemer med billeje i udlandet.

De problemer, forbrugerne typisk støder på, er:

  • at udlejningsfirmaet presser dem til at tegne ekstraforsikringer, når de henter bilen
  • at de efterfølgende får en ekstraregning for skader på bilen, som de ikke selv er skyld i, og som ikke var til stede, da de afleverede den

Hvad kan du gøre?

  • Sæt dig ind i, hvad dine egne forsikringer og de forsikringer, der er inkluderet i billejen, dækker. Så har du bedre grundlag for at vurdere, om du har behov for at tegne ekstraforsikringer
  • Kontrollér bilens stand, når du får den udleveret, og når du afleverer den igen. Tag eventuelt billeder, så du har dokumentation. Sørg for, at man kan se, hvilken dato billederne er taget på
  • Få tjekket bilen, mens du er til stede. Få en kopi af kontrolrapporten, hvori det er noteret, at der ikke er kommet nye skader på bilen
  • Kontakt din bank, hvis udlejningsfirmaet trækker beløb, som ikke er aftalt. Banken kan i visse tilfælde hjælpe dig med at få beløbet tilbagebetalt. (...)

Dette bør du se etter når du kjøper bruktbil
dinside.no 28.5.2014
Som ung eller bare uerfaren bilkjøper er det ikke alltid like lett å vite hva man bør se etter. (...)

Kilometerstand i mai: 245 312.
I august: 78 000

dagbladet.no 26.4.2014
Mann dømt for kilometerjuks. - Det er nok dessverre mange som blir lurt. (...)

- Nordmenn taper masse penger når de ikke krever tilbake momsen
aftenposten.no 22.4.2014 .
Du kan spare mye på å få igjen momsen etter shopping i utlandet.

GIDDER IKKE: Nordmenn shopper gjerne i utlandet, men vi gidder ikke kreve tilbake momsen. (...)

Global Blue er det største taxfree refund-selskapet i verden og er lokalisert i 43 land. Det private selskapet er en av mulighetene du har for å kunne kreve momsen refundert på flyplassen. En annen måte er å kreve den tilbake via et taxfree-skjema du må ta med på reisen. (...)

Stora brister i varningstexterna på hårfärgningsprodukter
lakemedelsverket.se 27.3.2014
Läkemedelsverket ser allvarligt på de utbredda bristerna i varningstexterna om produkternas allergirisk liksom att kravet på svensk text inte följts för en tredjedel av produkterna. Det visar en ny undersökning av 50 hårfärgningsprodukter som genomförts av Läkemedelsverket. Samtidigt visar undersökningen att samtliga testade produkter följer innehållsbes

Leiebilfirmaet krevde Ingrid for 8000 kroner - men skadene hadde oppstått tidligere
side3.no 20.3.2014
Trakk kravet da kunden la fram bildebevis.

Skal du leie bil fra et utleiefirma, kan det være smart å ta bilder av bilen før du kjører av gårde.

Det har i alle fall Ingrid G. Reese fått erfare etter å ha leid bil i Tromsø i månedsskiftet februar/mars, skriver Nordlys. (...)

Bil skaper mest problemer
aftenposten.no 18.3.2014
Dette hjalp Forbrukerrådet forbrukerne med i fjor.

Sjekk hele listen! (...)

(Anm: Bruk reklamasjonsretten din Fire av fem får helt eller delvis medhold, bare de gidder å klage. (dinside.no 19.4.2014).)

Økokrim får daglig henvendelser om nettsvindel
tv2.no 10.3.2014
– Det er alle mulige typer mennesker som lar seg lure, sier sier førstestasadvokat i Økokrim Arnt Kvitberg til TV 2.

I går viste TV 2 hvordan vi ble truet på livet, etter at vi reiste til Amsterdam for å avdekke at løftet om millioner av dollar var et svindelforsøk.

Svært mange nordmenn har mottatt lignende mailer: «Alt du trenger å gjøre er å betale et kontantgebyr, så får du pengene».

På klagetoppen i ti år
nrk.no 18.2.2014
Bil troner på toppen av statistikken til Forbrukerrådet når det kommer til årlige henvendelser og klager.

«Det er bilen vi nordmenn klager mest på», skrev NRK.no i 2004. Den påstanden er like relevant nå – ti år senere. (...)

Hun tror at tiltaket Statens vegvesen nå legger opp til, at man skal ha bedre kontroll på kilometerstanden på de enkelte bilene, vil være et veldig godt verktøy for forbrukerne. (...)

– Riper i lakken? Ikke vår skyld
oblad.no 12.2.2014
RIPER I LAKKEN: Er disse ripene på panseret laget av en snøskrape? Eller sand i svampen på bilvaskeriet? Det er bileieren som må bevise at skadene er påført av firmaet, sier juristene. (...)

Ta bilder av mobilen før reparasjon
dinside.no 2.2.2014
For verkstedet knipser i vei, og ett bilde kan motsi tusen ord.

LURT: Ta et bilde av dingsen din før du sender den til reparasjon, så har du dokumentasjon på hvordan den så ut da du ga den fra deg. (...)

Klager hårfarge inn til Mattilsynet
vg.no 27.1.2014
Forbrukerrådet mener at markedsføringen av et hårfargemiddel som kan gi allergi er direkte villedende, og klager produktet inn til Mattilsynet.

Tidligere i år testet Forbrukerrådet 12 hårfargemidler. Testen viste at alle produktene inneholder stoffer som kan gi alvorlige allergiske reaksjoner.

10 av dem har også kjemikalier som kan være hormonforstyrrende. (...)

Advarer mot hårfarging
handelsbladet.no 9.1.2014
Forbrukerrådet har testet 12 hårfargemidler for allergifremkallende stoffer og hormonforstyrrende kjemikalier. Forbrukerrådet vil ikke anbefale noen av produktene.

- Alle de testede produktene inneholder stoffer som kan gi alvorlige allergiske reaksjoner. I tillegg inneholder 10 av 12 produkter hormonforstyrrende stoffer, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet i en pressemelding.

Hun sier at mange ikke vet at hårfarger er versting-produkter, med mange skadelige kjemikalier, og vil spesielt advare unge, gravide og ammende mot å farge håret med slike produkter. (...)

- Det trengs en strengere regulering både av allergifremkallende stoffer og av hormonforstyrrende kjemikalier i kosmetikk. Det er helt urimelig at forbrukerne skal eksponeres for denne risikoen, sier Randi Flesland. Forbrukerrådet mener det per i dag er vanskelig for forbrukerne å ta opplyste valg om hårfargeprodukter. (...)

Nordmenn får hevet elbil-kjøpene sine
dinside.no 8.12.2013
IKKE ALLTID NOK: Elbiler har naturlig nok begrenset rekkevidde, spesielt når det er kaldt. Innfrir ikke elbilen dine forventninger, kan du ha rett på pengene tilbake.

Både nye og brukte elbiler må ha rekkevidden du hadde grunn til å forvente. (...)

Forbrukerrådet vil bekjempe bruktbilsvindlere
nettavisen.no 22.10.2013
Oslo (NTB): Både NAF og Forbrukerrådet ønsker et nasjonalt register der kilometerstanden rapporteres. Det skal gjøre det vanskeligere å jukse med kilometerstanden på bruktbiler. (...)

- Vi mener kilometerstanden på biler bør inn i Autosys, sier rådgiver hos NAF, Andreas Handeland til TV 2.

Autosys er Statens vegvesens nasjonale motorvogn- og førerkortregister. Handeland forteller at kilometerstanden rapporteres inn i dag, men at det ikke settes i system. (...)

Høyre snudd om 200-kronersgrensen
dinside.no 12.9.2013
"NYE IDEER, BEDRE LØSNINGER": Erna Solberg og Høyre vant valget på å ville bidra med noe nytt. Men momsgrensen vil de ikke gjøre noe med likevel.

Vil ikke la deg netthandle for 1.000 kroner momsfritt. Men resten av de borgelige vil heve grensen.

"Dette har Høyre lovet deg" skrev DinSide dagen etter den borgerlige valgseieren. Vi tok for oss alt partiet hadde fortalt oss det siste året, fra en lang rekke forbrukerpolitiske artikler. Ett av punktene i oppsummeringen handlet om 200-kronersgrensen. Denne gjør at du ikke kan handle for mer enn 200 kroner i utenlandske nettbutikker uten å måtte betale moms på varen.

Les saken: Dette mener Høyre om sakene som angår lommeboken din (...)

Kjøpt bil med trimming?
dinside.no 8.9.2013
Ble det ikke opplyst av selger, kan du ha krav på erstatning. (...)

Én av fire klager på boligkjøp
nrk.no 6.8.2013
Mange av boligkjøperne som klager, opplever problemer med å nå fram.

Hver fjerde boligkjøper klager på huset de har kjøpt. De fleste klager på problemer med baderom og våtrom. Mange sliter med å nå fram med klagene. (...)

Derfor er nordmenn dårlige klagere
dn.no 11.7.2013
Nordmenn er blant de mest bevisste forbrukerne, men klager sjelden på dårlige forhold, sier Forbrukerrådet. Dette har du rett på, og slik skal du klage. (...)

11 av 25 solkremer stryker i test
aftenposten.no 11.7.2013
Forbrukerrådet har funnet urovekkende mye stoffer som kan virke hormonforstyrrende og være helseskadelige, i solkremer som selges i Norge.

Bestselgere som Nivea Sun Kids Caring og Garnier Ambre Solaire Light & Silky er blant solkremtestens tapere.

– Resultatet av testen er nedslående. 11 av de 25 solkremene vi har testet anbefaler vi småbarnsfamilier og gravide å unngå. Stoffene i disse kremene kan både svekke forplantningsevne og virke kreftfremkallende, sier forbrukerdirektør Randi Flesland. (...)

Forbrukerdirektøren anbefaler forbrukere å laste ned deres hormonsjekk-app. Slik kan forbrukere selv skanne solkrem og andre kosmetiske produkter for å få vite hva de inneholder. (...)

11 av 25 solkremer holder ikke mål
dn.no 11.7.2013
Flere av bestselgerne inneholder kreftfremkallende og hormonforstyrrende stoffer en test Forbrukerrådet har gjort. (...)

Dette er de tryggeste barne-solkremene
vg.no 11.7.2013
*Stor sjekk av 13 solkremer for de minste
*Flere inneholder allergifremkallende stoffer (...)

Røeggen-saken ga klageeksplosjon
dn.no 11.7.2013
Dobbelt så mange klager på finans og økonomi. Sjekk listen over hva nordmenn klager mest på. (...)

Forbrukerombudet: Elendig service, og muligens lovbrudd
aftenposten.no 25.6.2013
(...) Først da hun startet Facebook-kampanje, fikset Lefdal vaskemaskinen hennes. (...)

Maskinen hadde ti års garanti, og stanset uansett så raskt at det var godt innenfor de fem årene du har reklamasjonsrett etter forbrukerkjøpsloven når du kjøper vaskemaskin. (...)

- Dette er noe så enkelt som en reklamasjonssak. Det hadde løst hele problemet om vedkommende hadde blitt tilbudt en lånemaskin. Det ble ikke gjort, og det burde vi ha gjort på et tidlig stadium. Det er en glipp som skjer veldig sjelden - stort sett har vi fornøyde kunder, sier kommunikasjonssjef i Elkjøp og Lefdal, Øystein Schmidt.

- Men familien kontaktet jo både Lefdal og service-selskapet gjentatte ganger uten at de fikk tilbud om lånemaskin. Ifølge kunden skjedde det først noe i saken da hun postet historien sin på Lefdals Facebook-side og truet med å poste den igjen til det ordnet seg? (...)

Slik sjekker du kilometerstanden på bruktbilen selv
tv2.no 3.6.2013
– Her må du være litt detektiv – men det kan absolutt lønne seg. (...)

Noen telefoner
Mitt råd er deretter å ta kontakt med verkstedet som har fulgt opp bilen med service for å høre om de kan bekrefte dette. De skal jo ha historikk med kilometerstand på bilen når den har vært innom på servicer, EU-kontroll og andre reparasjoner.

En annen mulighet er å sjekke med forsikringsselskapet den har vært forsikret i. De skal også ha både km stand og årlig oppgitt kjørelengde.

Her må du altså leke litt detektiv, ta noen telefoner og "henge litt på". Det tar fort litt tid, men det kan absolutt lønne seg.

Det er også mulig å lese av / spore tilbake juksing med kilometerstanden i nyere bilers elektroniske systemer. Det er en litt mer avansert oppgave som bare spesielle verksteder gjør og som også koster en del penger. (...)

– Varmepumper senker ikke strømforbruket
tu.no 29.4.2013
Folk med varmepumpe hever innetemperaturen slik at strømforbruket ikke går ned, ifølge SSB.

Nå viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at varmepumpene kanskje ikke er så miljøvennlige som man har trodd. Skal man tro SSB, bidrar de i hvert fall ikke til å senke det samlede strømforbruket.

Husholdninger med varmepumpe har nemlig i gjennomsnitt om lag det samme strømforbruket som andre husholdninger, går det fram i SSBs økonomiske analyser 2/2013. (...)

Studien viser også at det kun er de husholdningene som har mange ulike alternative oppvarmingskilder som i gjennomsnitt bruker mindre strøm enn husholdninger som ikke har varmepumpe. (...)

Nå må du ha med pass til Sverige
dinside.no 27.4.2013
Førerkort holder ikke som legitimasjon hos svenske postkontor lenger. Nå krever de at du kan vise pass.(...)

Poste restante
Mange nordmenn som bor i nærheten av svenskegrensa, bestiller pakker fra utlandet som de får sendt til et svensk postkontor - som poste restante.

Svenskene har nemlig helt andre regler for netthandel enn det vi har her hjemme. Mens vi må betale toll på alt vi handler inn til landet over 200 kroner, kan svenskene handle så mye de orker fra utenlandske nettbutikker uten å måtte betale moms på det.

Les også: Slik slipper du toll og moms

Nordmenn som bestiller varer som blir dyrere enn den tillatte og forhatte 200-kronersgrensen, får pakken sendt poste restante til et svensk postkontor. Så er det bare å kjøre over og hente det ut.

Men husk: Du må likevel forholde deg til tollkvotene. Har du vært ute av Norge i mer enn 24 timer, kan du ta med deg varer for 6.000 kroner. Er du kun på dagstur, og oppholdet altså er kortere enn 24 timer, kan du ta med deg varer for inntil 3.000 kroner. (...)

Triksing med kilometerstanden koster oss milliarder årlig
dinside.no 22.4.2013
Digital kilometerteller? Da kan et dykk i elektronikken avsløre om noe har blitt justert.

Uærlige sjeler justerer kilometerstanden på bruktbiler for å kunne kreve høyere pris. Slik avslører du triksingen. (...)

Bilsvindel for meir enn to milliardar
nrk.no 17.4.2013
NAF anslår at minst fem prosent av bruktbilane som omsetjast i Noreg kan vere triksa med. (...)

I dag kan kven som helst enkelt kjøpe billig utstyr på nettet som kan justere kilometerstanden.

I ein ny analyse anslår NAF at juks med kilometerstanden på bruktbilar kostar norske forbrukarar minst 2,14 milliardar kroner i året. (...)

Pål har målt Lambis doruller - og de var ikke 20 meter lange
nettavisen.no 28.3.2013
MÅLTE DORULLER: Dette bildet, tatt i morges i Neiden i Finnmark, går nå som en farsott på Facebook. (...)

«På pakken står det uttrykkelig at hver rull skal inneholde 20 meter papir. Æ kan røpe allerede nu at det gjør den slættes ikke..!!! Æ har nemlig målt. Og resultatet va mildt sagt nedslående for dåkker. (...)

I klagen krever han tilsendt de 5,3 meterne med dorull han har krav på.

- Det ordner seg sikkert. Men hvis de ikke legger seg paddeflate, kommer jeg til å melde dem inn for Forbrukerrådet. Det koster meg ikke mer enn noen tastetrykk, truer Riise. (...)

Kjøper bil usett på nett - og sparer tusenvis av kroner
tv2nyhetene.no 15.3.2013
Parallellimport skyter til værs – med nye metoder. (...)

Chattetjenesten er det nye tilbudet til dinbilpartner.no. Daglig leder Trond Klæbo forteller at mange synes dette er en svært effektiv måte å handle bil på. (...)

På hjemmesiden sin har dinbilpartner 2783 referanser fra kunder. Det tror han også bidrar til at flere tør å kjøpe bil via nettet. (...)

Vil fjerne aggressiv reklame
aftenposten.no 1.2.2013
Nesten hver tredje annonse for forbrukslån frister med «lån på dagen» og «svar med én gang».

Stadig flere nordmenn havner i betalingstrøbbel etter å ha tatt opp dyre forbrukslån og kreditter.

– Vi frykter konsekvensen av stadig mer aggressiv markedsføring av forbrukslån, sier forbrukerombud Gry Nergård.

Av 160 annonser for kreditt- og forbrukslån kontrollert av Forbrukerombudet, inneholdt rundt 50 av disse utsagn som «forbrukslån på dagen» og «søk på 2 minutter». Det vil Forbrukerombudet ha en slutt på.

– Formålet er å fjerne den mest påtrengende og aggressive markedsføringen av lån og kreditt, sier Nergård.

At det er mange nordmenn som sliter økonomisk, bekymrer. Som Aftenposten skrev lørdag, hadde over 233 000 nordmenn betalingsanmerkninger ved utgangen av 2012. Det utgjør 5,4 prosent av befolkningen, og var en økning fra året før. (…)

(Anm: Forbrukerombudet vil ha strengere regler for kredittreklame (forbrukerombudet.no).)

Slik kan du bli svindlet når du kjøper bruktbil
nettavisen.no 26.1.2013
Det omsettes utrolig mange bruktbiler i Norge hvert år, men stadig flere selges med feil kilometerstand.

Det finnes en rekke aktører som tilbyr justering av kilometerstanden på bilen din.

- Vi ser en mørk trend, sier NAF.

NAF sier de har sett en mørk trend blant bilselgere som jukser med kilometerstanden. Det er mange som stiller tilbake kilometerstanden eller gir feil opplysninger om hvor langt bilen har gått når de selger bilen – utelukkende for å få en bedre pris. (...)

En usminket sannhet
aftenposten.no 11.11.2012
Norske myndigheter setter sin lit til EUs vitenskapskomité, som ikke jobber proaktivt. Det betyr at forskere må påvise at et stoff kan være farlig før komiteen handler.

Hormonbomber. Om ikke lenge skal adventslysene tennes og juletreet glitre. Med hormonforstyrrende kjemikalier og miljøgifter skal vi ønske hverandre en riktig god jul. (…)

Forbrukerrådet utga en liten app de ga det tilforlatelige navnet Hormonsjekk. I dag har 130 000 nordmenn lastet den ned. Skrur du på Hormonsjekk, kan du med mobilen skanne strekkoder på alt fra leppepomader til ansiktskremer og sjampoer. På badet til undertegnede skulle det vise seg at meste inneholdt én eller flere hormonforstyrrende kjemikalier, såkalte parabener. Også i «uskyldige» produkter, som barna i familien har brukt. (…)

- Vi kjenner til tre tilfeller der megler har manipulert budrunden
tv2nyhetene.no 4.10.2012
Flere eiendomsmeglere mistenkes for å manupulere budrunder. Forbrukerrådet er bekymret.

Det siste halvannet året har Finanstilsynet mottatt stadig flere klager fra boligkjøpere som mener at budrunden ikke har gått redelig for seg. Det opplyser Finanstilsynet til Nettavisen NA24. (...)

Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen, synes dette er meget interessant. (...)

De beste dongeribuksene
dinside.no 3.10.2012
De dyreste dongeribuksene er dårligst, mens billig er best. (...)

JC's billigmerke Crocker er den som utpekes til best i den svenske testen: Den holder bra på fargen og har størst rivestyrke. I rivestyrke er Crocker dobbelt så sterke som Acne - som er testens dyreste par jeans. Crocker er blant de billigste merkene i testen, i samme prissjikt som H&M og Dressmann. (...)

Nå er det faktisk slik at du kan reklamere på ødelagte klær i inntil to år etter kjøpsdato. Spørsmålene du bør stille deg før du klager, er om reklamasjonsfristen er gått ut, og om varen er dårligere enn forventet. (...)

Vil gi gratis rettsak til forbrukere
dinepenger.no 21.9.2012
VANT: Ivar Petter Røeggen har fått hjelp av Forbrukerrådet til å dekke rettskostnadene etter at han ble lurt av banken. I fremtiden kan banken bli pålagt å betale om de ikke følger uttalelser fra Finansklagenemnda.

Mange saker har stoppet opp etter behandling i finansklagenemnda fordi selskapene ikke følger opp. Nå vil regjeringen gi gratis hjelp til folk for å ta sakene til retten.

Et nytt lovforslag, som nå er ute på høring, skal sikre at folk som vinner saker i Finansklagenemnda får det de har krav på. Erfaringsmessig har nemlig enkelte finansinstitusjoner latt være å følge opp nemndas uttalelser.

Får dekket kostnader. Med det nye forslaget må finansinstitusjonen selv dekke kostnadene dersom forbrukeren velger å gå til rettsak for å få igjennom sitt krav. Det gjelder saksomkostninger i tingretten og eventuelt i høyere rettsinstanser.

– Jeg er glad for at Regjeringen har foreslått en regel som vil styrke forbrukerens rettsvern i slike saker. Den foreslåtte bestemmelsen vil gjøre det lettere for forbrukere å forfølge en sak for retten etter å ha vunnet i nemnda. Det vil si at det blir større mulighet for at forbrukerne faktisk får rett når de har rett, sier forbrukerombud Gry Nergård. (...)

Solgte bilen - endte opp med regning på 10 000 kroner
dagbladet.no 29.6.2012
Hjelper ikke å skrive «selges som den er». (...)

Salg av bruktbil mellom privatpersoner er det temaet Forbrukerrådet får flest henvendelser om. Rådet får rundt 10 000 henvendelser i året som angår bruktbil.

En fallgruve som mange selgere av bruktbiler ikke er klar over, er at kjøperen har to års reklamasjonsrett i henhold til kjøpsloven. (...)

- Føltes som justismord
dn.no 27.6.2012
- Paal Øiestad (t.v.) er en forbrukerhelt, og vi håper flere vil komme til å vinne frem i lignende kortsvindelsaker, sier Jorge Jensen, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Paal Øiestads kamp mot banken kan føre til endret praksis i saker om svindel med betalingskort. - Nå kan flere svindelsaker løses, sier Forbrukerrådet. (...)

DNB legger seg flat i tyverisak: Kortsvindelsak kan få følger for mange
aftenposten.no 27.6.2012
Storbanken sto hardnakket på at bankkunde Paal Øiestad hadde oppbevart pin-koden med kortet. Bankens snuoperasjon kan få følger for andre. (...)

Svært få oppbevarer PIN-koden sammen med bankkortet
dinside.no 27.6.2012
UVANLIG: Ifølge Forbrukerrådets ferske undersøkelse er det nesten ingen som oppbevarer PIN-koden sammen med kortet sitt. Selv om mange blir beskyldt for å ha gjort det. (...)

Dette er de vanligste bruktbilfellene
aftenposten.no 18.5.2012
Skriv kontrakt, prøvekjør bilen, unngå gammel gjeld. (...)

Ikke overta en annens lån
Ikke alle kjøper bil kontant, men låner penger med sikkerhet i bilen. En slik sikkerhet følger bilen, og ikke eieren. Ved å signere på salgskontrakten og omregistreringspapirene fra Statens vegvesen uten å sjekke om det er heftelser på bilen, har man overtatt heftelsen. (...)

Krev pengene tilbake når verkstedet ikke klarer jobben
dinside.no 14.5.2012
IKKE FRITT FRAM: Et verksted kan ikke reparere bilen din om og om igjen. De må si fra om de får mistanke om at reparasjonen blir dyrere eller gir dårligere resultat enn forventet.

Verkstedet må si fra om reparasjonen ikke kommer til å lønne seg. Oslo-mann fikk 50.000 kroner tilbake. (...)

Rådyrt å trekke seg fra kjøpet
aftenposten.no 10.5.2012
Boligkjøperne ombestemte seg da de oppdaget at eiendommen var bevaringsverdig. Det har etter to rettsrunder kostet dem over 2,5 millioner kroner i erstatning. (...)

Lagmannsretten fant det grovt uaktsomt av selgerne at de ikke hadde gjort seg kjent med at eiendommen var oppført på Byantikvarens gule liste, men mente det ikke var grunn nok til å heve kjøpet. (...)

Får skjule at nær familie deltar i budkrig
nrk.no 4.5.2012
BUDKRIG: Allerede hete budrunder kan bli enda hetere med den nye avgjørelsen, frykter Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet er kritisk til ny avgjørelse som godkjenner at en boligselger kan unnlate å opplyse budgiverne om at nær familie deltar i budrunden – og slik kan presse prisen opp. (...)

En boligkjøper mener hun betalte 450.000 kroner for mye for en bolig fordi en av de andre budgiverne var selgerens far. Hun krevde derfor erstatning fra megleren fordi hun ikke ble opplyst om familierelasjonen, skriver Aftenposten.

Faren var i dette tilfellet også kausjonist for datterens boliglån, og ifølge klageren hadde han derfor en egeninteresse av å drive salgssummen opp.
Men i en fersk avgjørelse fra Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester fikk kjøperen ikke medhold i sin klage.

Tapte sak
– Flertallet i nemnda åpner dermed for at familiemedlemmer og nærstående av selger kan delta i budrundene og presse opp prisene. Jeg tror ikke du finner en eneste boligkjøper som ikke ville blitt sjokkert hvis de avdekker at den de har budt mot, er i nær familie med selger, sier fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen. (...)

(Anm: Meglere (eiendommer, aksjer...) (mintankesmie.no).)

Hver tredje bruktbil kan ha feil kilometerstand
dinside.no 29.4.2012
Og det er nesten umulig å oppdage. (...)

Tysk politi har aksjonert mot kilometertriksingen, og så langt står mer enn 90 personer tiltalt i saken. 170 personer er fortsatt mistenkt etter aksjonen der over 700 tyske politibetjenter deltok. (...)

Slik avslører du triksing med kilometerstanden
dagbladet.no 20.3.2012
Unngå en av de kjipeste bruktbilfellene. (...)

Å kjøpe bruktbil kan være en uoversiktelig affære. (...)

Ødelagt bruktbil er selgerens ansvar
dinside.no 14.3.2012
Det spiller ingen rolle om selgeren visste om feilen da bilen ble solgt. (...)

Vi skrudde på kilometerne og «tjente» 30.000 kr
tv2nyhetene.no 13.3.2012
Sjekk hvor lett det var. Broom-Benny ble «lettere sjokkert».

Skal man selge bil er det viktig at bilen ser så bra ut som overhodet mulig. Dessverre er det noen bilselgere som i tillegg jukser med kilometertelleren. Vet du hvor mye du taper på det? (...)

I Trondheim er det flere forbrukere som føler seg lurt etter å ha kjøpt biler med falsk kilometerstand av en og samme bilselger: Nidaros bil. (...)

Slik jukser svindlerne med kilometertallene
tv2nyhetene.no 8.3.2012
Omfattende kilometersvindel i Norge – vi avslører triksene. Se video

Bilselgere jukser med tall – for å lure deg for penger. (...)

– Dette er et stort problem i Norge, forteller Stig Morten Nilsen i Norges bilbransjeforbund. (...)

Ved hjelp av en overføringskabel og en vanlig PC reduseres kilometerstanden på Golfen fra 79.000 km til 39.000 km. Hele prosessen tar 30 sekunder.

I videovinduet øverst i saken kan du se hele prosessen. (...)

Solgte bilen, må selv betale
ringblad.no 6.3.2012
Anett Gundersen føler seg overkjørt av Forbrukertvistutvalgets (FTU) dom. (...)

- Fukt i huset like farlig som passiv røyking
aftenposten.no 22.2.2012
- Ser man bort fra kreft, er helserisikoen den samme ved fukt i hus som ved passiv røyking, sier overlege og spesialist på inneklima. (...)

- Hvis fukt av betydning forekommer i 50 prosent av norske boliger, medfører det 50 prosent økt risiko for allergiske og ikke-allergiske luftveissykdommer, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene, mener Bakke.

- Ut fra disse dataene vil jeg grovt anslå at 20 prosent av alle astma- og luftveisproblemer kunne vært unngått hvis vi ikke hadde hatt fukt i norske hjem, sier han. (...)

Syv av ti bad er for dårlige, og skadeomfanget i kjellere og sokkeletasjer er stort.

Her dreier det seg i hovedsak om fuktproblemer.

Aftenposten har tidligere omtalt denne boligskaderapporten - les mer her. (...)

Kilometertriksing på én av tre importbiler
vg.no 5.2.2012

MANIPULERER: Bilkjøperne kan tape store penger på at kilometerstanden er skrudd tilbake.

«Vi kommer til å sjekke alle bruktimporterte BMW-er vi kommer over»

På en av tre bruktimporterte biler kan det være jukset med kilometerstanden. Nå tar flere i den seriøse del av bransjen grep for å stoppe svindelen. (...)

Ifølge en rapport fra nederlandske CRM, en av Europas mest seriøse analysefirmaer på bruktbilområdet, koster kilometerjukset den europeiske forbruker mellom fem og ti milliarder euro eller oppimot 75 milliarder kroner, hvert år. (...)

- Dette omfatter både det direkte tapet forbrukeren må ta når det eventuelt blir avdekket at kilometerstanden har blitt stilt ned og den blir stilt opp igjen til korrekt nivå, og de økte reparasjonskostnadene en bil som har gått lenger vil få, sier Fiskvik.

EU-kommisjonen varslet også nylig at en database over bilens kilometerstand når EU-kontrollen utføres, må gjøres tilgjengelig for flere, for å avdekke kilometerjukset. (...)

Boligkjøp havner i retten
dn.no 20.1.2012
De færreste kjøpere tenker over at formuleringen «noe malingsavflassing på vegg» kan innebære et alvorlig fuktproblem.

Ifjor klaget 8449 boligkjøpere på mangler og 194 boligkjøp havnet i retten. I 128 av dommene tapte boligkjøperen, skriver Dagens Næringsliv.

I én av fem boligsalg som gjøres i Norge krever kjøperen altså prisavslag.

Bare i løpet av årets tre første uker starter det over 40 rettssaker, eller forberedelser til rettssaker, hvor eierskifteforsikringsselskapene er motpart, ifølge domstolenes lister. (...)

Hinter om feil
Boligkjøperen blir overlatt til å stole på at selgeren opplyser om mangler ved huset i sin egenærklæring/prospekt. Der kan opplysninger pakkes inn, men likevel være utformet slik at det er nok informasjon til å oppfylle opplysningsplikten.

– På brukte boliger gis det ofte hint, for å oppfylle opplysningsplikten, om ting som kan være feil eller bør undersøkes nærmere. Dette kan være enkle ting som «noe malingsavflassing på vegg i bod i kjeller». Denne opplysningen sier at det er noe galt, men de fleste kjøpere tenker ikke over at dette kan innebære et alvorlig fuktproblem, sier Spjeldnæs til Dagens Næringsliv.

Hvis prospektet inneholder slike formuleringer, er det kjøperens ansvar å undersøke nærmere. Det er alltid kjøperen som må dokumentere eventuelle mangler ved huset hvis man reklamerer. Eierskifteselskapene trenger ifølge DN ikke å løfte en finger for å undersøke før de har fått et dokumentert krav. (...)

Surfet for 150.000 kroner i Tyrkia
dinside.no 4.12.2011
Nå vil han ha pengene tilbake. Det kan han bare glemme. (...)

Nemnda har behandlet saken, men mannen får ikke hjelp her heller: Regningen må betales.

Den nybakte smarttelefon-brukeren skal dermed sitte igjen med et krav på totalt 144.556 kroner og 80 øre. (...)

Klageren mener videre at operatøren burde ha stoppet det høye forbruket før det var for sent. Men operatøren viser til at Tyrkia ikke er med i EU, og dermed heller ikke med i ordningen som setter et tak for reisende på 500 kroner databruk om dagen. (...)

Så rådet er like enkelt som det er viktig: Avstå fra all bruk av mobildata i utlandet, og skru av "dataroaming". Dummer du deg ut, er det lite hjelp å få. (...)

Bilimportørenes kommentarer om nybilgaranti
nrk.no 19.10.2011
Flere av de norske bilimportørene gir dårligere garanti enn du har krav på ifølge loven, ifølge en ny undersøkelse.

NRK har bedt om kommentar fra importørene av de bilmerkene som er testet i Forbrukerrådets garantiundersøkelse. Her er svarene vi har fått. (...)

• LES OGSÅ: Test viser dårlege bilgarantiar (...)

Mange dårlege garantiar. Samanlikn bilmerka her
nrk.no 19.10.2011
Fleire bilimportørar misbrukar ordet garanti, og har ulovlege krav i vilkåra sine. Det viser ein test Forbrukerrådet har gjort av garantivilkåra på nye bilar hos dei 20 største bilmerka i Noreg.

Fleire av bilimportørane gir deg dårlegare garanti enn det du allereie har lovfesta rett på i forbrukarkjøpslova.

– Du blir lurt som forbrukar. Dette er for dårleg, seier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet. (...)

Avslørte juks med kilometertellere
vegvesen.no 9.9.2011
Nylig avslørte Statens vegvesen grove tilfeller av juks med kilometerstanden på importerte bruktbiler. Nå rådes bruktbilkjøpere til å være observante.

- I ett av tilfellene har kilometertelleren på en 2008-modell, som hadde gått 216.000 km da den kom til Norge, blitt manipulert tilbake til 57.000 km. Bilen ble deretter solgt med stor økonomisk gevinst, forteller seksjonsleder Anne Grete Henriksen i Statens vegvesen. (...)

Gode råd til kjøpere av kjøretøy er:

  • Er det et importkjøretøy, kan de kontakte landets hovedleverandør av kjøretøymerket. De har gjerne opplysninger om utførte garantiservicer i opprinnelsesland, og der er kilometerstand også registrert.
  • Det også en mulighet å sjekke kilometerhistorikken med forsikringsselskapet, hvis kjøretøyet har gått i Norge tidligere. Her oppfordres også forsikringsselskapene til å være samarbeidsvillige for å bidra til å få bukt med denne typen bedragerier. Dette vil også være i selskapenes interesse. Det er også aktuelt å kontakte tidligere eier/e.
  • Det er også mulig å kontakte Tollvesenet, som registrerer kilometerstand som grunnlag for beregning av engangsavgift på de importerte kjøretøyene. Eventuelt kan Statens vegvesen kontaktes for å sjekke om det er noe historikk som dokumenterer kilometerstand. Det kan også være mulig å få opplysninger om kilometer notert ved EU-kontroller av kjøretøy.

Potensielle kjøretøykjøpere og uheldige kjøretøykjøpere som oppdager tilfeller av slik kriminalitet, anmodes om å anmelde forholdene til politiet.

- Bilselgere og forhandlere som bedriver dette må stoppes, avslutter Anne Grete Henriksen. (...)

Bildeler 40 prosent billigere i Sverige
aftenposten.no 16.7.2011
Selv om det ikke finnes toll eller spesielle avgifter på bildeler, er de opp mot 40 prosent billigere i Sverige enn i Norge. Nå truer forsikringsselskapene med å sende sine skadede biler ut av landet. (...)

Bruktbilen hadde gått dobbelt så langt som annonsert
bil.bt.no 10.6.2011
(...) Og selgeren må derfor til å tilbakebetale 126.000 kroner pluss forsinkelsesrenter i bytte mot bilen. (...)

Forbrukertvistutvalget (FTU) (...) Vedtak fra FTU er bindende på lik linje med en dom fra domstolene, dersom saken ikke bringes inn for tingretten innen fire uker etter forkynnelse. Vedtak som ikke overprøves utgjør grunnlag for tvangsfullbyrdelse, dersom oppfyllelse ikke skjer frivillig.

Saksbehandlingstiden i FTU er for tiden i underkant av fire måneder. (...)

Slik gjør du et trygt bruktbilkjøp
dinside.no 29.5.2011
Gjør hjemmeleksa skikkelig. (...)

Forbrukerrådet refser norske bilkjøpere
nettavisen.no 26.5.2011
- Det er altfor dårlig. (...)

Sjekkliste ved kjøp av bruktbil
naf.no (12.5.2011)
På bruktbiljakt? Den første du faller for er ikke alltid den beste. Vi avslører de vanligste feilene. Les NAFs sjekkliste ved bruktbilkjøp. Når du skal kjøpe eller selge bil er kjøpekontrakten handelens viktigste dokument. Last ned kjøpekontrakten på naf.no (...)

Slik gjør du et godt bruktbilkjøp
dagbladet.no 10.5.2011
Her er rådene - og bilene. (...)

Slik blir du kvitt problembilen
aftenposten.no 5.5.2011
Hvis den nye bilen din er full av feil, kan du få pengene tilbake. (...)

- Selger har rett til å reparere bilen dersom det ikke er til stor bry for kunden, og hun får en lånebil mens bilen er på verksted, sier rådgiver Martin Skaug Halsos i Forbrukerrådet.

- Men skulle samme feil skje en tredje gang i løpet av de første fem årene, har du rett på heving og pengene tilbake, fastslår Skaug Halsos. (...)

Bruktbilskolen del 4: Slik klager du på bruktbilen
vg.no 19.3.2011
(VG Nett) Som bilkjøper er du beskyttet av kjøpsloven. Men du har også plikter. For eksempel er det vanskelig å nå frem med en klage på synlig rust.

Les mer lengre ned i artikkelen om hva du kan klage på - og hvordan. (...)

Forbrukerkjøpsloven gjelder når du har kjøpt av forhandler. (Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven).)
Kjøpsloven gjelder når du har kjøpt privat. (LOV 1988-05-13 nr 27: Lov om kjøp [kjøpsloven])

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

Bilvasken kan skade bilen din
dinside.no 23.4.2011
Men det kan være vanskelig å bevise din uskyld for det er du som har bevisbyrden

Men noen angrer på at de ikke gjorde de når bilvasken er ferdig. Riper i lakken, en liten bulk og andre små skader, som ikke er vannskader, kan oppstå og du har vanskelig for å bevise at det ikke det din skyld.

Ta noen forhåndsregler
Noen enkle grep kan gjøre det lettere for deg å bevise din uskyld og vaskens skyld. Kommunikasjonsrådgiver i NAF, Jan Ivar Engebretsen gir oss noen gode råd. (...)

Må betale 530.000 for en bil han aldri får kjøre
tb.no 23.12.2010
(...) Det er utfallet etter at Høyesterett har bestemt at en avtale inngått per telefon og bekreftet med epost er bindende. Dommen gjelder avtaler mellom privatpersoner og bedrifter.

– Nå skal vi ut og feire. Denne saken har kostet oss utrolig mye. Jeg har selv lagt ned mer enn 500 timer i arbeid, forteller bilforhandler Trond Sandven i Bergen. (...)

Fornøyd
Det springende punktet i saken er uenigheten mellom Nøtterøy-mannen og Sandven om avtalen i dette tilfellet var dekket av angreretten i den delen av kjøpsloven som handler om fjernhandel. I dommen skriver Høyesterett følgende: «Det må ses hen til at det var individuell kommunikasjon mellom partene og til at N.N. (anonymisert, red.anm.) tok initiativet til avtaleinngåelsen.»

Advokat Erik Ulvesæter, som representerte Sandven AS i saken, sier til Tønsbergs Blad at han er fornøyd med dommen.

På den andre siden av Langfjella er advokat Steinar Thomassen, som representerte Nøtterøy-mannen, overrasket over utfallet.

Ny forbrukerjus
– Det overraskende er at Høyesterett har vurdert annonsen på Finn.no slik. Den er etter vårt syn utformet på en slik måte at poenget er å utløse salg, sier Thomassen, som mener at avtalen derfor er dekket av angreretten.

Høyesterettsdommen er et fullstendig tap for Nøtterøy-mannen. Normalt skulle han da blitt pålagt å dekke Sandvens saksomkostninger også. Men dommerne skriver at tungtveiende grunner gjør det rimelig at han fritas fordi saken har reist et spørsmål om forbrukerrettigheter som tidligere ikke har vært avgjort av domstolene. (...)

- Snekkerne skrev regning med gaffel
nettavisen.no 24.6.2010
Opplevd håndtverkere som skriver regning med gaffel? Slik sikrer du deg. (...)

- Dersom håndverken ikke vil gi en fastpris, kan du be om få et mer omtrentlig prisoverslag. I henhold til reglene i håndverkertjenesteloven skal den endelige prisen aldri overstige 15 prosent av prisoverslaget dersom dette er angitt. Husk at moms er medregnet, dersom annet ikke fremgår uttrykkelig, skriver Help-advokat Kjersti Fossum Engnæs som svar til en av leserne. (...)

Latskap koster oss tusenlapper
aftenposten.no 14.4.2010
Svært få nordmenn bryr seg om å undersøke mulighetene for å få bedre betingelser på sine faste utgifter til mobil, lån, strøm og forsikringer, melder Adresseavisen. Det viser en undersøkelse utført av Norsk gallup for Forbrukerrådet. (...)

Uendret reklamasjonsfrist
ukeavisenledelse.no 18.3.2010
EU-kommissær Viviane Reding avlyser full harmonisering av reklamasjonsfristen for forbrukere. En harmonisering nå ville redusert denne fristen i Norge fra fem til to år. (...)

Bruktbil på klagetoppen
aftenposten.no 27.1.2010
Her er listen over kjøpene nordmenn trenger mest hjelp med. (...)

Lanserer forbrukernes inkassosystem
aftenposten.no 15.1.2010
Torstein Hallaråker ble lei av at butikker, håndverkere og andre bedrifter skulle stille langt sterkere enn ham som kunde. (...)

I løpet av et par år har han utviklet nettportalen faiir.com, som i disse dager lanseres i en tidlig – og ikke helt ferdig – utgave.

–Her kan du registrere klagen din én gang. Resten av prosessen er så godt som automatisert, sier Hallaråker.

Bedriften du klager på, blir varslet om klagen, og får et par uker på seg til å løse konflikten. Hvis dette ikke skjer, blir klagen publisert og statistikkført på faiir.com. Samtidig sendes det et skriftlig varsel om mulige juridiske tiltak. Hjelper heller ikke dette, kan du få klagesaken vurdert av en advokat, uten at det koster deg noe. Så blir du enig med advokaten om hvilke tiltak som skal settes i verk.

Alternativt kan du sende saken skriftlig til Forbrukerrådet eller én av de 23 klagenemndene. (...)

Enklere konfliktløsning for forbrukere
regjeringen.no (Pressemelding, 27.11.2009)
Nytt utvalg skal se på tiltak for å løse flere forbrukertvister utenfor rettsapparatet.

Mange opplever at det oppstår uenighet i kjøp- og salgssituasjoner eller i andre tilfeller hvor man i det daglige skal hevde sine rettigheter som forbruker, og noen ganger havner saken i rettsapparatet. Regjeringen ønsker at det skal bli enklere å løse forbrukertvister utenfor domstolene. Det er derfor nedsatt et utvalg som skal se på tiltak for å komme lenger på dette området. (...)

Ny tvistelov
adeb.biz/storypg.aspx 11.1.2008 (Arntzen de Besche)
Den nye tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008. Den nye loven inneholder viktige endringer i behandling av saker for domstolene.
Blant annet åpner loven for gruppesøksmål. En hovedtanke med den nye loven er å gi mer effektiv sivil rettspleie med raskere, billigere og enklere tvisteløsning. (...)

Småkravsprosess
I den nye tvisteloven (Tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90) innføres en egen prosess for saker av begrenset økonomisk verdi under 125.000 kroner. I disse tvistene er det enklere saksbehandlingsregler og hurtigere behandling med avgjørelser innen tre måneder. Tanken er at dette skal medføre en lavere terskel for å gå til domstolene i saker hvor det etter den gamle loven kunne bli for kostbart å fremme tvisten. Kostnadshensynet står også bak en annen reform - gruppesøksmål. Gruppesøksmål innebærer at flere saksøkere kan gå sammen i en gruppe og saksøke. (...)

(Anm: § 6-2. Saker som behandles av forliksrådet. Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). (lovdata.no). - Lov om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven))

KAMERA HAR FEM ÅRS REKLAMASJON:
Få butikker kan Forbrukerkjøpsloven

nrk.no 30.9.2009
Bare to av ti butikker ga oss rett informasjon om kompaktkameraenes reklamasjonstid.

Bare fire av 30 butikkansatte kunne forskjellen på garanti og reklamasjonstid. (...)

-Flere vil tape penger
aftenposten.no 24.8.2009
Nye kredittkortregler i EU, kan gi dårligere vern for norske forbrukere, mener Forbrukerombudet.

Forbrukeres rettigheter ved kredittkortkjøp står i fare dersom et nytt EU-direktiv innføres i Norge. – Et angrep på forbrukerrettighetene, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.

I dag har forbrukere rett til å kreve tilbake hele eller deler av kjøpesummen fra kredittytere dersom varen ikke dukker opp eller har mangler. Det vil det imidlertid bli slutt på dersom et nytt regelverk fra EU implementeres i Norge, og det opprører forbrukerombud Bjørn Erik Thon. (...)

- EU svekker forbrukerretten
dn.no 14.1.2009
Forbrukerrådet og forbrukerombudet advarer.

Norsk tilpasning til nye EU-regler svekker forbrukernes makt og rettigheter i Norge, advarer forbrukerrådet og forbrukerombudet. (...)

Vil ha lydopptak av alle telefonsalg
nrk.no 3.11.2008
Kredittilsynet krever at alle telefonsalg av spareprodukter skal tas opp på bånd. Også tekstmeldinger, MSN-meldinger og e-post må lagres.

Årsaken er at tilsynet har sett seg lei på at selgere ved hjelp av sleipe salgstriks har lurt tusenvis av nordmenn til å sette millioner av oppsparte kroner på tvilsomme produkter, skriver Dagsavisen.

Kredittilsynet vil at alle slike opplysninger, uansett om det er telefonsamtaler, SMS, MSN eller e-post, skal lagres i tre år, slik at tilsynet og andre kan gå inn i eventuelle klager før sakene er foreldet.

– Det er ikke vanskelig å finne eksempler på kunder som helt åpenbart ikke har skjønt hva de har kjøpt og utsatt seg for. Mange brenner inne med investeringer de ikke kommer seg ut av igjen, sier avdelingsleder Eirik Bunæs i Kredittilsynet til Dagsavisen. (...)

Boligpriserne styrer vores økonomi
business.dk 26.6.2008
Prisen på huse og lejligheder styrer i vidt omfang, om dansk økonomi som helhed går op eller ned i fart, viser ny undersøgelse.

Boligpriserne er en vital livsnerve for dansk økonomi.Går priserne op, begynder alle de økonomiske hjul herhjemme at rulle hurtigere. Falder priserne, og fordufter friværdierne, svækker det omvendt efter kort tid det private forbrug, beskæftigelsen, de offentlige finanser og den samlede vækst i dansk økonomi.
Boligpriserne er faktisk en slags taktstok, der dirigerer den økonomiske udvikling herhjemme med nærmest uhyre stor præstion.

Det viser en ny analyse, som er udarbejdet af økonom Martin Madsen fra tænketanken Arbejderbevægelses Erhvervsråd. (...)

(Anm: Arbejderbevægelsens Erhvervsråd (AE Rådet) (aeraadet.dk).)

Er det lurt å kjøpe bolig nå?
dinside.no 5.6.2008
Leilighetsprisene har gått ned. Men er det likevel lurt å vente med å kjøpe? (...)

Leietakerfella
dagbladet.no 30.5.2008
Boligeiere får 65 milliarder kroner i året i indirekte skattesubsidier av staten. Leietakere får lite hjelp på vei mot fattigdommen, skriver Stein Aabø.

I Norge er Leieboerforeningen ingen mektig organisasjon. Dens styremedlemmer smiler forlegent når de møter folk med tilsvarende verv i Tyskland og Sverige. Der står millioner og hundretusener bak organiserte leietakerinteresser. (...)

De som leier bolig får ingen skattestimulanser for å gjøre det. For dem er det bare markedet som rår. I Oslo i fjor var den gjennomsnittlige prisen for å leie en bolig 9700 kroner i måneden, ifølge tall fra det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF. Statistikken viser at leieprisene i hovedstaden i løpet av 2007 steg med 16,4 prosent. (...)

I København har overborgermester Ritt Bjerregaard innsett at byen er i ferd med å bli for dyr for nøkkelarbeidskraft. Hun har derfor iverksatt et 5x5-program. Hennes mål de neste 8 til 10 år er å bygge 5000 boliger på 85-100 kvm, som skal leies ut for ca. 5000 kroner i måneden. Målgruppa er kjernemedarbeidere i helse- og omsorg, offentlig ansatte som nå skvises ut og folk med helt alminnelige inntekter. Regjeringen har i sin Soria Moria-erklæring lovet å sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for folk som av ulike grunner velger å leie. Så få det gjort! Sett i gang! Vær dristige! Gjør som i trygdeoppgjøret! Og dere vil redusere antall fattige i samme slengen. (...)

Google fikk kjøpe DoubleClick
digi.no 12.3.2008
Google har på få år vokst kraftig og blitt en av internetts viktigste og mest dominerende selskaper. De tjener brorparten av sine penger på søkeordannonser, men har ikke vært tilstede i markedet for bannerannonser.

Det blir de nå, etter å ha fått EUs velsignelse til å kjøpe DoubleClick. (...)

Forbrugerfrygt: Google nærmer sig privatlivet
politiken.dk 10.3.2008
EU vil godkende en fusion mellem søgemaskinen Google og net-annoncefirmaet DoubleClick. Det vil give mere snagen i privatlivet, advarer forbrugerorganisation.

En »dataindsamlingskolos«, der overvåger dit mindste klik på internettet.

Det kan blive konsekvensen, hvis Google får lov til at købe verdens største online-annoncefirma DoubleClick, frygter den europæiske forbrugerorganisation BEUC.

Alligevel ser det ifølge Financial Times ud til, at EU's konkurrencemyndigheder vil tillade fusionen uden videre anmærkninger. (...)

»En godkendelse af Google/DoubleClick-fusionen vil ikke være i de europæiske forbrugeres interesse. Den vil give virksomhederne en monopollignende position, som vil få negativ indflydelse på det udvalg af onlineindhold, der er tilgængelig for forbrugeren, og hvad værre er - på privatlivet«, skriver BEUC's direktør Monique Goyens i en mail til politiken.dk. (...)

Du kan kreve mye
nrk.no 27.2.2008
(...) Her er fristene du må passe på:
Klag innen rimelig tid (...)

- Skjønner ikke at de får sove
dn.no 14.2.2008
Meglernes salg av borettslagsleiligheter er noe nær en skandale, mener direktøren i Forbrukerrådet, Erik Lund-Isaksen. (...)

10 000 klager på bilkjøp
nrk.no 13.2.2008
Forbrukerrådet mottok nesten 10 000 klager i forbindelse med kjøp og salg av biler i 2007. Dermed var biler klart på klagetoppen. (...)

Vil stoppe egenjustis
forbruker.no 23.2.2007
Mange oppfatter klagenemndene som lite nøytrale, mener SIFO-forskere. De vil ha slutt på at næringene selv behandler klagesaker. (...)

Ønsker lov
Slik er det ikke i dag. Forsikringsbransjen utpeker seg som verstingen. Forsikringsselskapene ga i 2005 blaffen i hele 24 prosent av vedtakene i Forsikringsskadenemnda.

Med en egen forbrukerklagelov vil myndighetene også kunne stille krav om rask saksbehandlingstid og offentliggjøring av nemndenes avgjørelser.

En annen vei til en mer nøytral klagebehandling er én sentral klagenemnd for alle bransjer, mener forskerne. (...)

40.000 huseiere trengte rettshjelp
nrk.no 15.1.2007
Nordmenn har et enormt behov for rettshjelp i forbindelse med boligen sin. I fjor ga Huseiernes Landsforbund råd til nær 40.000 huseiere. (...)

(Anm: Huseiernes Landsforbund må ta ned 13.000 plakater. Skatte-Raymond om Peter Batta: – En skam at han bruker millioner for å spre løgnaktige påstander (vg.no 31.8.2015).)

EU-press mot forbrukervernet
Av Lars Grøndal, juridisk rådgiver i Forbrukerrådet
aftenposten.no 30.5.2006
(...) Forbrukervern.
Økt handel over landegrensene forutsetter imidlertid ikke bare at det blir enklere å tilby tjenester, men også at forbrukerne har tillit til at deres interesser er vernet. Uten denne tilliten vil ikke ambisjonen om et felleseuropeisk tjenestemarked kunne realiseres. Forbrukerrådet mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til forbrukernes interesser i tjenestedirektivet. (...)

Vil gi fri rettshjelp til forbrukere
forbruker.no 6.4.2006
Forbrukerrådet ber justisministeren om å øke inntektsgrensen for fri rettshjelp.

Samtidig vil Forbrukerrådet ha fri saksførsel i retten for forbrukere som har fått medhold i en klagenemnd eller Forbrukertvistutvalget dersom den næringsdrivende ikke etterlever vedtaket, skriver Forbrukerportalen.

Dette er to konkrete tiltak som Forbrukerrådet foreslår overfor justisminister Knut Storberget. Ifølge Forbrukerrådet vil forslagene medføre en betydelig forbedring i rettsvernet for norske forbrukere. (...)

EU vil spare forbrugernes talerør væk
Presseomtale
forbrugerraadet.dk 16.3.2006
Kommissionen slår den europæiske forbrugerpolitik ihjel
Læs artiklen på Politikens hjemmeside den 14. marts 2006 (...)

EU´s forbrugerpolitik i fare
forbrugerraadet.dk 14.3.2006
Forslag til EU-budgetter for 2007-2013 vil nærmest afskaffe forbrugerpolitik
I budgetforslaget for 2007-2013 bliver bevillingerne til det forbrugerpolitiske arbejde kraftigt beskåret. Det er Forbrugerrådets opfattelse, at det nuværende forbrugerpolitiske budget på 20 millioner euro årligt i løbet af de nærmeste år vil være helt nede på 5 millioner euro årligt. Denne kraftige reduktion vil på det nærmeste afskaffe EU´s forbrugerpolitik.

Derfor opfordrer Forbrugerrådet de danske medlemmer af Europa Parlamentet til at arbejde for at sikre de nødvendige økonomiske rammer for forbrugerpolitikken på EU-niveau. (...)

Klagestorm fra forbrukere
nettavisen.no 24.08.2006
På fem år er antall klager til Forbrukerombudet nesten tredoblet. (...)

Klagerekord for Forbrukerombudet
kampanje.com 27.2.2006
Forbrukerombudet har aldri mottatt så mange klager som i 2005. – Det viser at det er stor misnøye blant forbrukerne med enkelte markedsføringsformer, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. (...)

Interaktivt hos Forbrukerrådet:
Nordmenn elsker «Klikk & Klag»

digi.no 2.1.2006
- Nordmenn har fått øynene opp for den interaktive klagemuligheten hos Forbrukerrådet.

I tråd med Forbrukerrådets satsning på hjelp til selvhjelp, ble nett-tjenesten «Klikk & Klag» lansert på rådets internettportal i 2003. Dette er en interaktiv klageveileder, hvor forbrukerne får hjelp til å løse sin egen klagesak. (...)

Angrer du på et kjøp?
forbruker.no 25.11.2005
Hvilke rettigheter har man hvis prisen på en vare settes ned rett etter at man har kjøpt den? (...)

Forbrukerhjelp der du er
forbruker.no 11.11.2005
Forbrukerrådet oppretter 150 servicekontorer i hele landet, der du kan få svar på dine spørsmål. (...)

Forbrukerne er godt beskyttet
Aftenposten 20.9.2005
Du kan stille en rekke krav til selger når du kjøper en vare. Vi viser deg de ti viktigste rettighetene. (...)

Større fokus på «forbrukeren»
Aftenposten 8.9.2005

Nu må der ske noget! - Ny markedsføringslov - gebyrer (1)
Forbrugerstyrelsen 15.8.2005
Der er et stort behov for at forbedre forbrugerbeskyttelsen i Danmark.

Det er regeringens målsætning, at forbrugerbeskyttelsen i Danmark skal være en af de bedste i Europa. En bedre markedsføringslov kan være et vigtigt mål på vejen. Der har længe været behov for en modernisering af loven.

Et område som har trængt sig på i adskillige år er gebyrproblemerne.

Her er der i dag frit slag for iderige virksomheder. Alt kan belægges med gebyrer, og der er ingen grænser for gebyrernes størrelse. Og et gebyr kan altid forhøjes, hvis virksomheden ønsker at øge indtjeningen. Der er ingen der orker eller kan klage over en stigning på et gebyr fra 10 til 20 kr. (...)

Jakten på forbrukerpartiet
Forbruker-rapporten 11.08.2005
(...) Alle politikere er forbrukere, men ikke alle er forbrukerpolitikere. Vi har sett på partienes forbrukerpolitikk. Forskjellene er store. (...)

- Bostøtte (statlig boligstøtte)

Kritisk til manglende opptrapping av bostøtten
kommunal-rapport.no 8.8.2013
Flere og flere mister bostøtte fordi satsene ikke justeres i takt med lønnsveksten. Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd (KBL) advarer mot utviklingen, og får støtte av Oslo kommune.

I et brev til Kommunaldepartementet tar foreningen til orde for at Husbankens satser må justeres. Foreningen mener at boutgiftstaket og inntektsgrensene bør justeres, skriver leder Laila Finkenhagen i brevet.

Overfor Kommunal-Rapport.no bekrefter hun at det er en etter hvert gammel kritikk som framføres.

Fakta - Bostøtte-begreper

  • Boutgiftstak: Departementet har laget grenser for hvor høye og lave boutgifter som legges til grunn når bostøtten beregnes. Boutgifter som overstiger det øvre grensebeløpet, gis det ikke bostøtte for.
  • Inntektsgrense: Inntektsgrensen bestemmes av type husstand og antall husstandsmedlemmer. Uansett hvor høye boutgiftene er, får man ikke bostøtte hvis husstandens inntekt overstiger den øvre inntektsgrensen.

Kilde: Husbanken.

Kommunale Boligadministrasjoners Landsråd

  • Interesseorganisasjon for kommuners boligsosiale arbeid
  • Består av om lag 110 kommuner, kommunale foretak og stifter
  • Driver kompetansebygging og påvirkning mot sentrale myndigheter (...)

(Anm: Vet for lite om effektene av boligsosiale tiltak. En gjennomgang av norsk forskning om vanskeligstilte på boligmarkedet viser at det pågår mye god forskning, men at det er behov for flere studier som måler effekter av boligsosiale virkemidler.  (hioa.no 29.2.2016).)

(Anm: 1 milliard i billiglån til boligkjøpere: - Mange vet ikke om tilbudet. I fjor fikk 600 økonomisk vanskeligstilte lån fra Oslo kommune og Husbanken. (…) Startlån og tilskudd gis til varig vanskeligstilte på boligmarkedet og innbyggere som har hatt langvarige problemer med å få lån eller tilstrekkelig lånebeløp i en privat bank. Les om kriteriene for å få innvilget lån her. (nettavisen.no 16.4.2016).)

JURISTEN
aftenposten.no 12.4.2012
Boligpolitisk ansvarlig Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet

–Hvem kan søke om bostøtte fra Husbanken?

– Å søke om bostøtte har tradisjonelt vært en tungvint a. ære, men for tre år siden ble regelverket forenklet og ordningen utvidet til å omfatte fl ere. Nå er det enkelt å fi nne ut hva man kan få i støtte på nettet. – Forbrukerrådet oppfordrer derfor folk som sliter med høye boutgifter og lav inntekt å sjekke om de kan ha krav på bostøtte, sier ¡ omas Bartholdsen, som er fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet.

Ytterligere ti tusen norske familier kan ha krav på bostøtte, ifølge Forbrukerrådet. Mange går glipp av 20-30.000 kroner årlig.

Bostøtteordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunene som behandler søknadene. Det betyr at bostøtten varierer mye, fordi kommunene har ulike satser som skal refl ektere hva det koster å bo i den enkelte kommune. Bostøtten er høyere i storbyene. En enslig søker med 200.000 i årsinntekt og 9.000 kroner i månedlige boutgifter for en borettslagsleilighet, vil få en tusenlapp i bostøtte i Oslo. I Skedsmo, som er en av Oslos nabokommuner, gir tilsvarende
økonomiske situasjon ingen bostøtte.

Ved hjelp av bostøttekalkulatoren på Husbanken.no kan du få en god pekepinn på hva du kan ha krav på. Da bostøtteordningen ble utvidet i juli 2009, ble det anslått at cirka 50.000 nye husstander ville ha krav på bostøtte. Mange av disse har nå benyttet seg av ordningen, men fl ere tusen husstander bør fremdeles
søke.

– Dette kan skyldes at ordningen er for lite kjent, eller at folk fremdeles tror det er komplisert å søke. Folk med lave inntekter i forhold til bokostnader, bør definitivt søke. (...)

(Anm: BOSTØTTEKALKULATOR (Bostøtteberegning) (husbanken.no).)

(Anm: Flere kan ha rett på bostøtte. Administrerende direktør i Husbanken, Bård Øisteinsen, oppfordrer flere med høye boutgifter og lave inntekter om å sjekke den elektroniske bostøttekalkulatoren. Gå til Husbankens bostøttekalkulator. (leieboerforeningen.no 18.3.2016).)

Få søker om bostøtte
kommunal-rapport.no 3.8.2011
Nesten 30.000 husstander kan ha krav på bostøtte uten å være klar over det.

Da regjeringen utvidet bostøtteordningen for to år siden, ble det beregnet at rundt 50.000 nye husstander ville ha rett til støtte. Foreløpig er det bare registrert om lag 21.000 nye søkere.

Folk som ikke vet at de kan få støtte, kan ha gått glipp av millioner, frykter kommunenes interesseorganisasjon KS. Gjennomsnittlig bostøtte i fjor var på 2.142 kroner i måneden.

– Det er grunn til å tro at det fortsatt er store grupper som ennå ikke har fått med seg at bostøtteordningen er utvidet. Det er snakk om betydelige beløp som folk går glipp av, og som kunne gjort hverdagen enklere for mange, sier boligpolitisk rådgiver i KS, Christian Hellevang.

KS mener det er behov for en bred informasjonskampanje for å gjøre folk kjent med støtteordningen som skal hjelpe personer med lav inntekt med å betale boutgiftene. (NTB)

Titusenvis går glipp av statlig boligstøtte
nettavisen.no 22.7.2010
- Rart at etablerte ordninger ikke fungerer bedre, sier eksperter.

Boligpolitisk rådgiver Christian Hellevang i KS og administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig mener langt flere vanskeligstilte nordmenn har krav på penger til bolig gjennom bostøtteordningen og startlånordningen.

De to ordningene er ment å være hjelp til nordmenn som ikke på egen hånd klarer å komme inn i boligmarkedet. (...)

Over 70 millioner kroner står derfor ubrukt hver måned, opplyser KS i en pressemelding tirsdag. (...)

Flere kunne fått startlån
Når det gjelder startlån har kommunene ifølge KS søkt om totalt 4,4 milliarder kroner ved utgangen av mai. Total låneramme i Husbanken er i år på 15 milliarder.

Per 1. juni 2010 hadde 1864 nordmenn fått innvilget startlån. Det var en økning på 34 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2009.

- Antallet kunne antageligvis vært doblet dersom kommunene hadde benyttet rammen fullt ut, sier Hellevang til NA24. (...)

Tusenvis kan bli kastet ut
nrk.no 5.12.2009
Namsfogden i Oslo har fått nesten 4000 utkastelsesbegjeringer hittil i år. Det er 19 prosent flere enn i fjor.

Skjer i alle samfunnslag
Namsfogd i hovedstaden, Alexander Dey, sier at utkastelse skjer med folk fra alle samfunnslag:

- Det er jo alt fra de enkle leiligheter på Oslo øst til store fine penthouse på Aker Brygge eller i Holmenkollåsen. Dette viser bare at alle kan komme i problemer. Det er da kanskje særlig de som kommer i problemer på Oslo vest som har den største fallhøyden sosialt i de sakene, sier Dey til NRK Østlandssendingen. (...)

Rammer de svakeste
Mona Thowsen- Sandnes
aftenposten.no 14.12.2009
Sandnes kommune øker husleien på omsorgsboliger kraftig. Dermed har de svakeste fått det dramatisk verre. (...)

Sandnes kommune, derimot, har fattet vedtak både i 2008 og i 2009 som har gjort det verre for de utviklingshemmede. Allerede fra april 2008 satte kommunen opp husleien i sine kommunale omsorgsboliger. Forutsetningen for husleieendringen var at bostøtten skulle økes.

Men Husbanken avslo dette. Rådmannen kjente til avslaget, men kjørte vedtaket gjennom likevel. Heldigvis ble forholdet kjent, og kommunen måtte reversere vedtaket om økning i 2008. Kommunen måtte dessuten betale tilbake det som kommunens utviklingshemmede, eldre og andre som bor i omsorgsboliger, hadde betalt for mye i husleie. (...)

Nå ser det ut til at Sandnes kommune prøver seg igjen. Kommunen har vedtatt en økonomiplan for 2009–2012, hvor vi kan lese at husleien økes i 2009. Allerede i 2008 ble det beregnet at denne husleieøkningen skulle gi kommunen en økt årlig inntekt på ca. kr. 8 millioner. (...)

Flere skal få hjelp med husleia
kommunal-rapport.no 4.12.2009
Flere av leietakerne skal få tilskudd når husleiereguleringen i Oslo avvikles fra nyttår. (...)

Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune har blitt enige om å øke grensen for hvor mye formue beboerne kan ha for å få tilskudd. Grensen økes fra 100.000 til 250.000 kroner, skriver Kommunaldepartementet i en pressemelding. (...)

Rådyr inngangsbillett

Tøffere på leiemarkedet
e24.no 15.8.2010
I løpet av det siste året har antall utleieboliger sunket med rundt 10 prosent, mens nesten 20 prosent flere er på boligjakt. Resultatet er hard konkurranse og høye priser. (...)

- Med så få utleieboliger stiger prisene. Det betyr også at det er mange som enten må gå ned i standard eller må lengre unna de store byene for å få seg et sted å bo, sier Nikolaos Farmakis, kommunikasjonssjef i Utleiemegleren, til avisen. (...)

Hvorfor vil ingen ha oss?
aftenposten.no 4.1.2008
Det er spørsmålet Stine Charlotte Alstedt stiller seg etter å ha jaktet på ny leilighet i et halvt år. Så langt har hun fått 12 avslag. Alle fordi utleier ikke ønsker barnefamilier. (...)

Med studielån, bostøtte og overgangsstønad klarer hun en leie på opptil 11 000 kroner i måneden. Alle leilighetene hun har sett på, er innenfor kostnadsrammen.

- Jeg er en sikker betaler, som ikke har noen betalingsanmerkninger eller problemer fra tidligere leieforhold, understreker hun.

Utbredt problem
Det finnes ingen konkret bestemmelse som sier at det er forbudt bevisst å velge bort foreldre og enslige med barn.

- Men når det gjøres, er det å betrakte som diskriminering, sier leder Lars Aasen i Leieboerforeningen i Oslo. Han forklarer diskrimineringen med at utleierne gjerne kan velge mellom flere aktuelle leietagere. (...)

Vil ikke lyve
Aasen antyder at man kan la være å opplyse om at man har barn. Utleier kan ikke nekte noen å la barn, samboer eller ektefelle flytte inn.

- Men det er selvsagt ikke noe ålreit å måtte holde tilbake opplysninger fordi man føler seg diskriminert, sier han. (...)

Folk skvises fra boligmarkedet
nrk.no 29.8.2007
Fem hybler tilbys på finn.no til under 700.000 i Oslo-området. Denne hybelen på 17 kvadratmeter har prisantydning 540.000 kroner.

Lærere, sykepleiere og andre med helt vanlig lønn skvises ut av boligmarkedet i byene, mener Leieboerforeningen.

Foreningen beskylder regjeringen for å ha glemt løftet om et godt sted å bo for alle.

HØR: Skvises ut av boligmarkedet (...)

Rådyr inngangsbillett
forbruker.no 16.3.2006
For å kjøpe en toroms leilighet i Oslo uten hjelp fra andre enn banken, må du tjene minst 493.000 kroner.

Leiligheter i Oslo koster nå i gjennomsnitt 29.600 kroner per kvadratmeter. Det viser februarstatistikken fra eiendomsmeglerbransjen og Econ. Har du lyst på en leilighet på rundt 50 kvadrat, må du altså ut med 1,48 millioner kroner - i snitt.

Bankene går som hovedregel med på å låne deg et sted mellom 2,5 og 3 ganger din årlige inntekt. Dersom du ikke har noe egenkapital eller foreldre som kan hjelpe deg, må du altså tjene minst 493.333 kroner i året for å ha råd til en gjennomsnittlig 50 kvadratmeters leilighet.

Dersom banken er noe mer restriktiv, og legger seg på 2,5 ganger inntekten, må du faktisk tjene 592.000 kroner for å ha råd til en gjennomsnittlig leilighet. (...)

- Skyhøye strømpriser for forbrukerne og superprofitt for kraftprodusentene

– Nye målere kan gi høyere strømregning
nrk.no 8.12.2016
LILLESTRØM (NRK): I år og neste år får alle husstander installert ny, automatisk strømmåler. Milliardinvesteringen skal du betale over nettleien.

Montør Kenneth Carm i Eltel forteller at han har mye å gjøre om dagen. Han demonterer gamle strømmålere og setter opp nye, for Hafslund Nett i Lillestrøm.

Når han er ferdig fakturerer han nettselskapet, som sender regningen videre til deg. Hafslund Nett eier og driver nettet i Oslo, og store deler av Akershus og Østfold. Dette tilsvarer 700 000 målerbytter.

Hvor mye høyere hver forbrukers nettleie blir, kommer an på sluttsummen av prosjektet. (...)

Les også: Den fine høsten fører til dyrere strøm (…)

(Anm: Kraftmarkedet er i et uføre. Norge kan ikke være gratis backup for Europa. Vi må etablere markeder og produkter som premierer fleksibel batterikapasitet. Norge er det eneste landet i Europa som er selvforsynt med fornybar kraft, samtidig er vi det eneste landet som har stort overskudd av effekt som gir fleksibilitet. Her fra Hunderfossen kraftstasjon. (dn.no 5.1.2017).)

(Anm: Varsler kraftig økning i strømprisen. Strømprisene vil doble seg de neste 15 årene i Norge, og diesel- og bensinbilparken vil nesten være borte i 2050, ifølge Det internasjonale energibyrået. (…) Dagens Næringsliv har fått tilgang til rapporten der IEA krever store endringer i de nordiske landene for at de skal nå klimamålene. (vg.no 23.5.2016).)

(Anm: – Nye målere kan gi høyere strømregning. LILLESTRØM (NRK): I år og neste år får alle husstander installert ny, automatisk strømmåler. Milliardinvesteringen skal du betale over nettleien. (nrk.no 8.12.2016).)

(Anm: Forbrukerrådet frykter strømsjokk. DYRERE: Flere eksperter forventer at vi må betale mer for strømmen hvis det blir bygget flere kraftkabler mellom Norge og utlandet. Forbrukernes vaktbikkje frykter at strømprisen fyker i været som følge av at regjeringen vil åpne for flere kraftkabler til utlandet. Og de er ikke alene. Som VG skrev forrige måned, tror kraftveteran Hogne Hongset at prisene kan dobles. Også Statnett har tall som viser at prisene skal kraftig opp, men ikke hovedsaklig på grunn av nye kabler. Stortinget skal denne måneden behandle endringer i energiloven. (vg.no 13.10.2016).)

(Anm: Norge eksportvinner av strøm. Norge blir den store vinneren når Norden øker eksporten av strøm til Europa, spår IEA. Det internasjonale energibyrået anslår at Norden i 2030 vil eksportere kraft for over 12 milliarder kroner. (dn.no 23.5.2016).)

(Anm: - Norske strømkunder blir lurt. Kull, gass og atomkraft utgjør 70 prosent av strømmen nordmenn kjøper, ifølge EU-tall. Regnestykket er svært omstridt. (…) Systemet lar norske kraftprodusenter selge miljøgevinsten fra norsk vannkraft, uten at de må overføre selve strømmen. Hvordan dette fungerer teknisk, kan du lese om i faktaboksen. (bt.no 22.6.2015).)

(Anm: Norsk vannkraft er utsolgt. I fjor ble all den rene vannkrafta vår utsolgt til tyskere og andre som vil sikre seg fornybar strøm. Tilbake får du skitten kull- og kjernekraft fra Europa, hvis du ikke har betalt for å få vannkraft. (nrk.no 28.3.2016).)

Kraftig økning i strømprisene i tredje kvartal
nettavisen.no 25.11.2013
Oslo (NTB): Strømprisene økte med 67 prosent i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (...)

Grønne subsidier gir billigere strøm
aftenposten.no 21.11.2013
Toppsjefen i en av Norges største kraftprodusenter spår lave kraftpriser. Strømkundene kan glede seg. (...)

Venter lave strømpriser frem til 2020
e24.no 9.10.2013
Et enormt kraftoverskudd gjør at forbrukerne kan vente seg stabilt lave strømpriser de neste årene. Men medaljen har en bakside. (...)

Dette er kanskje godt nytt for forbrukeren. Men baksiden av medaljen, som du og jeg ikke merker på strømregningen, er at offentlig sektor vil få lavere inntekter, vektlegger Adolfsen. (...)

Mer avhengig av europeisk kraft
aftenposten.no 23.7.2013
Siden nyttår har vi netto importert 0,6 terawattimer, tilsvarende et års strømforbruk i Moss, fra utlandet. Det står i sterk kontrast til fjoråret, da vi sendte rekordmye kraft ut av landet.(...)

Vi trenger kabler til Europa for å dekke kraftbehovet vårt, og slippe store investeringer med påfølgende naturinngrep, sier Sanderud. (...)

Fra rekordeksport til nettoimport
2012 var et godt år for norsk kraftindustri, som satte både produksjonsrekord og brutto eksportrekord. Ett år senere er situasjonen snudd på hodet. (...)

Stor nedgang i magasinfyllinga første kvartal
nve.no 16.5.2013
Ved utgangen av første kvartal 2013 var fyllingsgraden 31,7 prosent. Det er 7,4 prosenteiningar under der normale for årstida og 18,8 prosenteiningar lågare enn på same tid i fjor. (...)

Noreg hadde hadde ein nettoimport på 0,7 TWh i første kvartal i år, medan vi hadde ein nettoeksport på 4,9 TWh i første kvartal i fjor. (...)

Elektrisitetsstatistikk, desember 2012 - Rekordhøy kraftproduksjon i 2012
ssb.no 12.2.2013
(...) Svært høy nettoeksport av kraft
Norge eksporterte 22 TWh i 2012, mens det ble importert 4,2 TWh. Det ga en nettoeksport på 17,8 TWh, som er det nest høyeste nivået registrert i statistikken. I alle måneder i 2012 var det høyere eksport enn import av elektrisitet. Utveksling av kraft mellom land bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold og priser, samt kapasiteten på overføringslinjene. (...)

- Dette må du betale for
na24.no 19.1.2013
Norge har planlagt å legge flere sjøkabler til Europa. Ved økt eksport vil strømprisen stige, mener flere.

- Strømprisnivået vil heves ved utbygging av nye sjøkabler, sier Andreas C. Halse.

For kort tid siden var det duket for NHOs årskonferanse. Der ble det fortalt at Norge kommer til å være en nettoeksportør av ren kraft når fornybarutbyggingen er gjennomført. Derfor skal eksporten opp i omfang. (...)

Halse mener dette vil være svært negativt for norske strømkunder, både gjennom høyere nettleie og høyere strømpris. (...)

Rykende uenig om økt krafteksport
nrk.no 9.1.2013
Statsminister Jens Stoltenberg og statsministerkandidat Erna Solberg har en vidt forskjellig oppfatning av virkeligheten når det gjelder utbygging av kraftoverføring til og fra Norge på NHOs årskonferanse onsdag.

Høyreleder Erna Solberg avviser at privatisering og flere utenlandskabler vil føre at norske husholdninger må betale mer i strøm og nettleie. (...)

Mener dette beviser strømpris-bløffen
dn.no 4.12.2012
Prisen i Sør-Norge (markert med rød ring) var tirsdag om lag 20 prosent lavere enn i resten av Norge og Norden. Årsaken er feil på eksportkabelen fra Sørlandet til Nederland.

Statnett lovet at ny kabel til utlandet skulle gi lavere strømpriser her hjemme. - Men se hva som skjedde med prisen da det oppstod feil på en slik kabel, sier redaktør i kraftpublikasjon. (...)

Redaktør Mona Adolfsen i Europower, mener uansett det burde være ganske opplagt at nye kabler til kontinentet ikke vil gi lavere priser i Norge.

Hun viser i den sammenhengen til oversikten over spotpriser i Norge akkurat nå (nordpoolspot.com), som hun mener beviser hvilken effekt bedre forbindelser til utlandet har på prisene. (...)

Mot rekord for krafteksporten
bt.no 15.11.2012
Hittil i år har vi eksportert like mye kraft som husholdningene bruker på et halvt år. (...)

- Uten eksportmuligheter hadde kraftprodusentene måttet slippe vannet rett på havet. Nå får vi i stedet inntekter til Norge, samtidig som norske strømkunder nyter godt av historisk lave priser, sier ad. direktør Oluf Ulseth i næringsorganisasjonen Energi Norge. (...)

Norge solgte rekordmye kraft til utlandet
aftenposten.no 13.8.2012
Kraftproduksjonen i årets seks første måneder var 31 prosent høyere enn i første halvår i fjor. Aldri før har Norge produsert mer kraft. Også krafteksporten satte rekord.

Høsten i fjor var våt, vinteren var mild og sommeren har vært våt. Norge flommer over av vann, og kraftverkene går for fullt. I første halvår ble det produsert 76,4 TWh (terawatt-timer = 1 milliard kilowatt-timer, kWh) kraft. Til sammenligning er normalproduksjonen 125 TWh for et helt år. (...)

Regn, regn, regn, men:
Strømprisen dobles til vinteren

dinepenger.no 25.6.2012
Tidligere i år var vannmagasinene rekordfulle. Nå er de tappet ned til normalnivå. Det gir kraftig hopp for vinterens strømpris. (...)

Tappes ned. Rønningsbakk forklarer den store prisoppgangen med magasintapping. Ved inngangen til året var magasinene rekordfulle. Vi har rett og slett hatt mer vann enn vi nordmenn behøver.

Derfor er store mengder kraft eksportert til utlandet i år. I enkelte perioder er det satt eksportrekorder. Du får all regnet, men ikke lavere strømpris. (...)

Håper på økt kraftforbruk
aftenposten.no 19.6.2012
(...) - Du håper på økt kraftforbruk i Norge?

- Ja, selvsagt gjør jeg det. Jeg tror forbruket i alminnelig forsyning vil gå opp. Selv om vi bruker kraften mer effektivt, taler det at vi blir 20 prosent flere i Norge om 15 år for at kraftforbruket vil gå opp. Også økt levestandard taler for at forbruket vil gå opp, sier han.

Aftenposten skrev søndag om at tidenes kraftutbygging er i gang i Norge. Hvis alle offentlige målsettinger blir realisert, kan kraftproduksjonen til rundt 2020 øke tilsvarende hele dagens forbruk i norske husholdninger. (...)

Kraftverkene tømmer magasinene
aftenposten.no 19.4.2012
Kraftprodusentene har veldig mye vann på lager, snøen smelter og regnet kommer neste høst også. Derfor gjelder det å bruke vannet nå. (…)

I går la Statistisk sentralbyrå frem tall for elektrisitetsbalansen i februar. De viser ny februarrekord for kraftproduksjon. Den var hele 37 prosent høyere enn i fjor.
Årsak: Dårlig vær i fjor sommer. (…)

Rekordhøy kraftproduksjon og nettoeksport
ssb.no 19.3.2012
Elektrisitetsstatistikk, januar 2012

Produksjonen av kraft var på hele 15 428 GWh i januar 2012. Det er en økning på 37 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, og er det høyeste nivået som er registrert for måneden. Rekordmye av denne elektrisiteten ble eksportert til utlandet. (...)

Gjemmetrikset som flår deg for 570 millioner
na24.no 5.1.2012
SNOR SEG UNNA: Kun en brøkdel av tilgjengelige strømpriskontrakter er å finne på Konkurransetilsynets kraftprisoversikt.

Strømleverandørene gjemmer seg fra Konkurransetilsynets prisoversikt og tjener 570 millioner kroner året. Gjett hvem taperen er. (...)

Hafslund svindla til seg Fjordkraft sine kundar
tv2nyhetene.no 8.12.2011
Overivrige selgarar frå straumgiganten Hafslund lurte intetanande kundar til å byta kraftlevrandør. Utan at kundane skjønte kva som eigentleg skjedde.

Seljarar hyra inn for å gjera ein jobb for Hafslund presenterte seg som om dei skulle lesa av straumen, på oppdrag frå Skagerrak energi. Etter at dei var ferdige med «jobben» bad dei kundane om å skriva under på eit skjema. (...)

Milliardene renner inn i kraftselskapene
nrk.no 4.12.2011
Til tross for kraftig fall i strømprisen, har kraftprodusentene her i landet likevel tjent mer penger i årets tre første kvartaler enn det de gjorde i fjor. (...)

I tillegg til det våte været, bidrar også strømkabelen mellom Norge og Nederland (NorNed) til de gode resultatene, mener analytikeren.

– NorNed-kabelen var ute av funksjon i lengre perioder i 2010 enn den har vært i 2011. Når kabelen er i funksjon tjener kraftselskapene mer på å eksportere kraft enn de ville gjort uten, sier Løfsnes. (...)

Holder prisen oppe
Kraftprodusentene styrer strømprisen

nrk.no 8.11.2011
Kraftmagasin tappet for vann gir høyere strømpris.

Ved å holde vann igjen i magasinene kan vannkraftprodusentene styre prisen på elektrisiteten som skal ut i markedet. Slik kan de skape mangel på råvaren strøm, og dermed presse prisen opp. (...)

Hafslund stemples som strømprisversting
vg.no 8.11.2011
Varsler prishopp på strøm

Høsten har vært varm og vannmagasinene er fylt til randen. Likevel varsler Norges største strømselskap, Hafslund, et gigantisk prishopp på strøm. (...)

- Må varsle
Prisstigningen kommer på tross av at Norges Vassdrags- og energidirektorat ved siste måling, i uke 43, viste at fyllingsgraden i norske vannmagasiner var 86,9 prosent. På samme tidspunkt i fjor var fyllingen 68,7 prosent.

Frode Otnes, administrerende direktør i Hafslund Strøm, forklarer prisstigningen slik:

- En viktig årsak til prisøkningen er at det svenske kjernemarkedet er ute. Og så er det kaldere og tørrere værvarsler fremover. (...)

Strømsjefene vasser i penger
ukeavisenledelse.no 23.8.2011
Kraftselskapene og deres toppledere tjener mer enn noensinne, mens vanlige folk får høyere strømregninger.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på lønningslisten. (...)

Totalt var den gjennomsnittlige inntektsveksten på 17 prosent, mens toppenes lønninger økte med 11 prosent.

Hafslund ASA stikker seg ut, med en omsetningsvekst på snaut 50 prosent, og et årsresultat på over 1,5 milliarder kroner i 2010.

Hafslund-sjef Christian Berg troner øverst på listen med en årslønn på fire millioner kroner, inkludert bonus.

I en e-post til VG sier statssekretær Eli Blakstad i Olje- og energidepartementet at staten har forutsatt at selskaper hvor staten har en eierpost, skal tilby konkurransedyktige betingelser, men ikke være lønnsledende. (...)

Kraftbransjen ruster seg til vinteren
aftenposten.no 19.8.2011
(...) - Tapper ikke for å presse prisene

Fredag skrev Aftenposten at det eksportert rekordmye strøm til utlandet i sommer.

- Tappes magasinene for å oppnå høye priser om vinteren?

- Nei. Det er horribelt å påstå at vi skulle tappe til et nivå som gjør at vi driver opp prisene. Vi er av alle minst tjent med å komme i en situasjon hvor det ikke er nok vann til å dekke etterspørselen. Vår utfordring er å husholdere mest mulig riktig med vannet. Vi skal passe på at det ikke renner over og at det er nok vann å produsere fra til å møte etterspørselen i markedet. Det er krevende når det opp til værgudene å bestemme når vi får påfyll eller ikke, sier han.

Også kraftbransjens næringsorganisasjon Energi Norge sier at vannet som man i sommer har laget strøm av, ville havnet i sjøen om man ikke hadde solgt det.

- Elvene har vært fylt med vann vi ikke kunne spare på. Kraften vi har eksportert i sommer, er kraft vi selv ikke trenger, produsert med vann vi ikke kunne hatt nytte av selv, sier adm. direktør Oluf Ulseth. (...)

Åtte av ti vil ha lik strømpris i hele landet
nrk.no 15.8.2011
De fleste ønsker lik strøpris over hele landet, viser spørreundersøkelse.

Strømprisen bør være lik i hele landet, mener åtte av ti spurte i en undersøkelse som Sentio har laget for Nationen. (...)

Nå strømmer det igjen
LARS MJØEN - Oslo
aftenposten.no 9.8.2011
Nå høljer det ned igjen i store deler av Norge. Mine tanker går til de stakkars folkene i kraftselskapene som nå må jobbe døgnet rundt midt i ferien med å selge strømmen vår til utlandet, slik at vannmagasinene kan bli passe tomme til høsten kommer og kulden setter inn. (...)

Plaskregn kan gi flere tusen kroner billigere vinterstrøm
nrk.no 29.7.2011
Gladnyhet for familier: Markedsaktører tror en gjennomsnittlig familie kan spare flere tusen kroner på strømmen kommende vinter.

Sommerens plaskregn kan gi flere tusen kroner billigere vinterstrøm for en vanlig familie i enebolig. Det er mye mer vann i magasinene nå enn på samme tid i fjor. (...)

Kraftsituasjonen veke 27 2011
nve.no 13.7.2011
Rekordhøg nettoeksport. Nettoeksporten av kraft ut frå Noreg var i veke 27 på 617 GWh

Kraftsituasjonsrapporten - NVE utarbeider og tilgjengeleggjer kraftsituasjonsrapportar kvar uke. Last ned kraftsituasjonsrapporten for veke 27 her. (PDF) (Anm: Se figur 9 - Utveksling).)

Det er den høgaste registrerte nettoeksporten frå Noreg i løpet av ei veke nokosinne. (...)

I tillegg hadde Noreg høg eksport til Sverige, spesielt frå Aust-Noreg der magasinfyllinga er høgast i landet og det er mykje uregulerbar vasskraftproduksjon. (...)

Fikk sjokkregning:
Strømpris for én måned - 9.000 kroner

vg.no 23.1.2011
(...) Strømregningen fra Kvikne-Rennebu Kraftlag ble et sjokk for Yngvar Brekke.

- Jeg ble nesten sint. Strømprisene er blitt vanvittige. Vi får betale dyrt for at vannmagasinene blir tappet ned, sier Yngvar Brekke til Dine Penger. (...)

Det store lureriet
LARS MJØEN- observatør, Oslo
aftenposten.no 23.1.2011
De som tjener på strømmen, er altså de som ber oss bruke mindre. Er det troverdig? (...)

Demotiverende
Det er bare så utrolig demotiverende når vi hele tiden blir straffet økonomisk for å gjøre en innsats. (...)

Til kamp mot høye strømpriser
dinside.no 21.1.2011
Huseiernes Landsforbund aksjonerer mot statens strømpolitikk. (...)

Nå lanserer huseierforbundet en storaksjon mot de høye strømprisene: Strømaksjonen 2011.

Kampanjen som startet tirsdag morgen har i skrivende stund samlet 7.859 underskrifter, og fått 2.929 tilhengere på Facebook. (...)

Strømforbruket i Norge faller
aftenposten.no 19.1.2011
Strømforbruket her i landet har gått ned de siste årene, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dyrere strøm og effektivisering får æren for forbruksfallet. (...)

Også norske husholdninger bruker mindre strøm. Fra 1993 til 2009 har snittforbruket per husholdning falt fra 18.000 til 16.000 kilowattimer per år. (...)

(Anm: Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2009 (ssb.no).)

Strømmen er 350 prosent dyrere enn i 2000
nrk.no 18.1.2011
På 2000-tallet har strømprisen steget 17 ganger mer enn alt annet vi bruker penger på. I 2010 betalte vi 350 prosent mer for strømmen enn vi gjorde i 2000. (...)

Når selskapene skal vurdere hvor mye kraft de skal spare på til vinteren setter inn, så virker markedet på en måte som favoriserer produsentene dersom mange selger unna vann på sommeren. (...)

Rekordlav vannstand i kraftmagasinene
vg.no 5.1.2011
Den siste uka før nyttår var det mindre vann i norske kraftmagasiner enn noen gang i tilsvarende periode siden 1982.

Ved utgangen av uke 52 var fyllingsgraden i norske kraftmagasiner 45,3 prosent, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Dette er den laveste magasinfyllingen som er registrert i uke 52 siden NVE begynte å lage landsstatistikk i 1982. (...)

Laveste fyllingsgrad på 20 år
aftenposten.no 29.12.2010
(...) Fyllingsgraden i norske vannmagasiner var ved utgangen av forrige uke på 48,1 prosent, 3,2 prosentpoeng under uka før, viser tall fra NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er samme nedgang som i uken før.

Det er den laveste fyllingsgraden NVE har målt for uke 51 på 20 år. Siden 1990 har gjennomsnittlig fyllingsgrad ligget på 74,0 prosent. (...)

Kommuner bekymret over lave vannmagasiner
aftenposten.no 28.12.2010
Tappingen av norske vannmagasiner for å selge strøm til utlandet kan være med på å ødelegge næringsgrunnlaget for flere typiske turistkommuner. (...)

Lav vannstand fører nemlig til store problemer både for laks og ørret, ettersom vannstanden kan øke og falle med syv meter i døgnet. Kommuner som lever godt av utenlandske fisketurister er bekymret.

– Det er jo ingen som har tenkt på hva dette innebærer av erosjon og utvasking, sier ordfører Odd Ormland (Ap) i Kvinesdal kommune. (...)

SOL spør: - Hemmelig gigantsalg av elektrisk kraft
debatt.sol.no 28.12.2010
Knapphet på strøm på Vestlandet og i Midt-Norge har gitt skyhøye priser de siste ukene. Likevel har Statkraft valgt å selge enorme kraftmengder til de to industribedriftene Norske Skog og Finnfjord Smelteverk for de neste tolv årene. Dette er elektrisitet som kunne vært brukt til å få ned prisen for private strømkunder. Prisen er hemmelig, men slike kraftkontrakter ligger normalt under halvparten i pris av det vanlige forbrukere må betale. (...)

Vil begrense utbytte på strøm
aftenposten.no 22.12.2010
LO-leder Roar Flåthen reagerer på milliardutbyttene som eierne av norske kraftselskaper tar ut. Nå krever han strengere regler.

Flåthen ønsker å begrense både hvor mye eierne kan ta ut i utbytte og hvor mye strømprodusentene kan tappe vannmagasinene, melder NRK.

- Norge er et vinterland. Vi er helt avhengige av å få levert til folket og til industrien, slik at vi ikke fryser i hjel, sier han.

Selv om produksjonen av vannkraft er lavere enn i fjor, tjener kraftselskapene fortsatt mye penger fordi prisen på kraft har økt og strømforbruket stiger. (...)

Hver tredje krone norske strømkunder betaler havner i kassa til kraftprodusentene, og mange eksperter advarer folk mot at nyåret kan by på tidenes høyeste strømregninger. (...)

- Strømselskapene betaler ut kjempeutbytter til eierne, men den ekspansive utbyttepolitikken kan bidra til at selskapene styrer produksjonen på en måte som ikke er til forbrukernes beste, sier LO-lederen, og mener at en strammere regulering av vannmagasinene gjennom hele året må til. (...)

Avviser at vannmagasinene er tømt
nrk.no 22.12.2010
Vannmagasinene er nede på et historisk lavt nivå. Likevel avviser Trønder-Energi at strømselskapene har gjort noe galt. (...)

– Det stemmer ikke. Kurven i år er lavere enn vanlig, men ikke dramatisk lavere. Vi ligger på et minimumsnivå, men vi har ikke tappet ned magasinene, sier kommunikasjonssjef Ole Jørgen Frostad i Trønder-Energi til NRK.no. (...)

Flåthen vil beholde mer strøm i Norge, og regulere vannmagasinene mer gjennom året.

Han er provosert over at strømprodusen eksporterer masse strøm ut av landet, til tross for at vi mangler vann i magasinene. (...)

– Sp foreslo kraftregulering i 2002
nrk.no 22.12.2010
Sp foreslo i 2002 minstekrav til hvor mye vann det skal være i kraftmagasinene. KrF forventer at regjeringspartiet følger opp sitt eget forslag.

Frp: – Verdt å diskutere
– Jeg synes det er verdt å diskutere, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp) om Flåthens forslag.

Han viser til at Frp i fjor fremmet et forslag om en ny gjennomgang av norsk vannkraftpolitikk, der fyllingsgraden ville ha vært et naturlig tema.

Forslaget ble avvist av de rødgrønne partiene, og Solvik-Olsen mener det er «nesten umulig» å diskutere vannkraftpolitikk med dem. (...)

– Fortsatte strømeksport til tross for lite nedbør
nrk.no 21.12.2010
(...) Det kan bli den verste strømvinteren i manns minne i deler av Norge.

Men norske vannkraftprodusenter visste allerede i slutten av august at det kunne bli lite nedbør til å fylle norske vannmagasiner, ifølge den svenske forvalteren Arne Österling i Shepherd Energy:

– Underskuddet vokste fra 15 til 20 terrawatt rundt uke 35-36 og fremover, sier Österling til NRK.

Norske produsenter burde ha reagert allerede først i september (uke 35,36), mener han. Utsiktene til høstens nedbør var dårlige, mens kraftbalansen allerede da var usikker. (...)

Kraftselskapene tjener milliarder
nrk.no 6.12.2010
Hver tredje strømkrone fra norske forbrukere og bedrifter havner i kassa til kraftprodusentene. Se hvilke kraftselskaper som tjener mest. (...)

Ti av de største kraftprodusentene her i landet fikk en samlet omsetning på 50,5 milliarder kroner i perioden fra januar-september. Av dette ble resultatet før skatt 17,4 milliarder kroner. Dette tilsvarer ca 3700 kroner for hver nordmann. (...)

– Vannet er gratis
Og kraftselskapene kan le hele veien til banken når været blir kaldere, og strømforbruk og strømprisene stiger. (...)

Vil auke nettleiga på Austlandet
nrk.no 3.11.2010
NVE vil auke nettleiga for straumkundar i aust, for å betale for utbygging i resten av landet. (...)

Hvordan styre kraftmarkedet?
aftenposten.no 2.11.2010
Forvalte naturressursene. Aftenposten tar feil i sin leder om at det har eksisterer et fritt nordisk kraftmarked siden, og at forslaget av Leif Sande i LO Industri Energi om begrensning av krafteksporten er virkelighetsfjern kraftsosialisme.

Dette er et politisk spørsmål om hvordan norske statsborgere ønsker å forvalte naturressursene og ikke et spørsmål som kan overlates til «det frie markedet». Regulering av kraftmarkedet kan skje uten å klippe overføringsledningene, som Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå foreslår. Minstevannstanden i magasinene kan for eksempel reguleres for å sikre et stabilt tilbud og prisnivå på strøm. Dette vil frata energiselskapene fristelsene til å tappe ned magasinene i perioder for å profittere på høye utenlandske priser, for deretter å tappe norske forbrukere med skyhøye priser som kraftselskapene styrer. Vi har ingen plikt til å eksportere for å importere kraft som Sp og Erling Sande gir uttrykk for. Norge kan importere eller eksportere det vi ønsker av alle produkter innenfor rammen av de rådende handelsavtaler. (...)

Derfor eksportforbud av strøm
LEIF SANDE - forbundsleder, Industri Energi
aftenposten.no 25.10.2010
Aftenpostens leder beskriver Industri Energis forslag om midlertidig forbud av strømeksport i kritiske perioder med lav magasinfylling som «Virkelighetsfjern kraftsosialisme ». Kraftselskapene, som tjener svært gode penger på krafteksport, påstår at dette vil føre til straffetiltak fra utlandet. Dette står ikke til troende. Norge er i dag Europas batteri. 25 prosent av Europas energiforbruk er basert på gass. 1/3 av denne kommer fra Norge. Dette utgjør 100 ganger det vi importerer i form av strøm. Et eksportforbud noen høstmåneder vil ikke merkes i dette bildet. Så de som hevder at Europa skulle «hevne» seg dersom vi noen høstmåneder begrenser strømsalget av hensyn til vår egen forsyningssikkerhet, står ikke til troende. Det er et gigantisk energipolitisk paradoks at vi hver eneste vinter gjør oss avhengig av å importere fordyrende og mer forurensende strøm fra Europa, fordi kraftselskapene tapper magasinene om høsten. De som sitter igjen med skyhøye regninger og skjegget i postkassa er industri og vanlige folk i Norge. (...)

LO i strømbråk med enerigbransjen
nrk.no 14.10.2010
Energibransjen mener LO har gått i svart med forslaget om ekportforbud på strøm. – De vil sikre egen pengestrøm, sier LO-topp. (...)

- Dette er en strømbløff
nrk.no 14.10.2010
At hver nordmann de siste 20 årene har redusert sitt strømforbruk, har energimyndighetene ikke snakket høyt om. FBI-reporter Øystein Solvang setter fokus på saken.

Ny undersøkelse viser at nordmenn ikke vet at vi faktisk har redusert strømforbruket vårt. - Det norske folk har blitt bløffet til å tro at de bruker mer og mer strøm, raser Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund. (...)

Vi bruker mindre strøm enn vi tror
tv2nyhetene.no 13.10.2010
(...) – Bevisst holdt tilbake
Forskningssjef Eivind Stø i SIFO konkluderer med at energimyndighetene ikke har snakket høyt om denne utviklingen og at de frykter sannheten kan skade arbeidet med energisparing.

– Norges vassdrags- og energidirektorat og sentrale politikere har bevisst holdt tilbake at strømkurven bare peker en vei, nedover. De kan mistenkes for å ha skjult dette, sier forskningssjefen.

SIFO-rapporten viser at det er innen industri, næringsliv og det offentlige at strømforbruket øker. (...)

Virkelighetsfjern kraftsosialisme
Leder
aftenposten.no 13.10.2010
STRØMPRISER OG KRAFTFORSYNING er blant de mest følsomme politiske temaer her i landet. Regjeringer av ulike politiske avskygninger får nervene i høyspenn når vannstanden i magasinene blir lav og faren for høye strømpriser tilsvarende høy. Den sittende regjerings plan om å bygge monstermaster i Hardanger ble utløst av frykten for sviktende kraftforsyning til Bergen.

Til vinteren er det igjen fare for kraftmangel. Derfor er det forståelig at ulike aktører kommer med mer eller mindre kreative forslag til hvordan eventuelle prissjokk eller rasjoneringstiltak kan unngås.

ETT AV FORSLAGENE fortjener mer oppmerksomhet enn andre, ikke fordi det er godt, eller lar seg realisere, men fordi det kommer fra en aktør som burde holde seg for god til å lansere en tanke som bare er egnet til å skape falske forventninger hos næringsliv og private forbrukere. Vi sikter til utspillet fra lederen for LO-forbundet Industri Energi, Leif Sande, som vil lage en folkeaksjon for å forby eksport av strøm fra Norge. (...)

FORBUNDSLEDEREN nøyer seg imidlertid ikke med å undergrave det nordiske kraftmarkedet. I velkjent kraftsosialistisk stil foreslår han også å bygge ut vernede vassdrag og ta i bruk mer urenset gasskraft. Han skal få litt av en jobb med å overbevise sine rødgrønne venner om at dette er en god strategi.

Denne gang er vi fristet til å slutte oss til en av Trygve Hegnars spissformuleringer på lederplass i Finansavisen: «Trolig trenger vi heller en folkeaksjon mot dumskap.» (...)

Energi-topp til kamp mot høye strømpriser
tv2nyhetene.no 11.10.2010
Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi forstår ikke hvorfor Norge selger strøm når vannmagasinene er lave. (...)

Kan ikke slutte å selge
Statsministeren, som er på reise i Etiopia, mener strømmen blir dyrere dersom vi lar være å eksportere deler av den.

– Hvis vi stanser handel med kraft så betyr det også at vi ikke kan regne med å kunne kjøpe kraft fra våre naboland i tider hvor vi mangler kraft, sier Stoltenberg til TV 2. (...)

– Folk flest er uenig med Jens
Leif Sande er imidlertid overbevist om at statsministeren er i utakt med folket.

– Jeg er helt overbevist om at folk flest, når de ser på strømregningen sin, er helt uenig med Jens Stoltenberg, avslutter forbundslederen.

Gruppa «Folkeaksjonen mot økte strømpriser» har over 34 000 medlemmer på Facebook. (...)

LO-forbund vil forby eksport av strøm
tv2nyhetene.no 11.10.2010
Industri Energi med radikale forslag for å hindre en ny strømkrise.

For å hindre en ny strømkrise vil LO-forbundet Industri Energi forby eksport av strøm fra Norge. Forbundet ønsker også utbygging av vernede vassdrag.

I tillegg krever Industri Energi bruk av urenset gasskraft og et nei til at alle norske oljeinstallasjoner skal over på strømforsyning fra land, skriver NRK. (...)

Vil forby all eksport av strøm
nrk.no 11.10.2010
LO-topp vil forby all eksport av vannkraft for å hindre en ny strømkrise i Norge.

Det er nå lite vann i magasinene og LO-forbundet Industri Energi frykter en repetisjon av fjoråret med ekstremt høye priser.

Forbundets leder, Leif Sande, tar i dag til orde for en folkeaksjon for billigere strøm som inkluderer eksportnekt.

– Akkurat nå bør vi forby at de selger mer kraft til utlandet, for nå trenger vi kraften selv. Mange spår at vi går en hard vinter i møte, og vi vil ikke komme opp i den samme situasjonen som i fjor, sier Sande. (...)

Høye strømpriser en villet politikk
TOM DANIELSEN - ingeniør, Bærum
aftenposten.no 2.10.2010
Strømforbruket økte med 6,2 prosent forrige uke – på grunn av kjøligere vær og økt eksport, skriver Aftenposten. Dette til tross for at vannmagasinene i Norge er 18 prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Samtidig opplyses det i en «gladmelding» fra NVE at Norge hadde en nettoeksport av strøm på 58 GWh. I mediene for øvrig får vi vite at det er svenskene som har skylden for de høye norske strømprisene – de holder noen av atomkraftverkene sine stengt grunnet reparasjoner. Man kan dermed slutte at høye strømpriser er en villet politikk fra stat og kommuner, som eier de fleste kraftverkene. (...)

Strømaktører risikerer bøter
na24.no 13.9.2010
- Vi betrakter det som svært alvorlig å avgi uriktige opplysninger, sier NVE. (...)

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sender ut varsel om overtredelsesgebyr til seks selskaper som driver kraftnett fordi de mener det er sannsynlig at de har gitt uriktige opplysninger da de seks selsapene bekreftet oppfyllelse av vedtaket om utarbeidelse av en plan for kraftrasjonering. Revisjon av selskapenes planer for kraftrasjonering har avdekket store mangler, skriver NVE i en melding. (...)

Bikkjekald vinter vil gi skyhøy strømpris
aftenposten.no 2.9.2010
En sommer med vinterpris på strøm er over. Vinteren som står for døren kan bli en kostbar opplevelse for norske husholdninger. (...)

– Mastene gir dyrere kraft
nrk.no 24.8.2010
Leif Sande i Industri Energi mener Statnett ønsker å eksportere strøm fra Bergens-området. (...)

Billig norsk strøm sendes utenlands
aftenposten.no 22.7.2010
Til tross for at magasinfyllingene er lave, eksporterer Norge strøm i sommer. (...)

Selv med alt regnet innregnet, er fyllingsgraden lav. Den er fortsatt klart under normalen, sier Söderberg. (...)

- Norge har blitt en nettoeksportør av kraft, mens bare for noen uker siden var det ikke sånn. Nå går det kraft fra Norge og Sverige, via Danmark, til Tyskland. Mekanismene i markedet er slik at strømmen går dit prisen er høyest. Nå er den høy i Tyskland, sier kraftanalytikeren. (...)

- Men uten eksporten kunne vi vel fylt opp magasinene for å unngått prissjokk til neste vinter?

- Det hadde hjulpet, men det mest rasjonelle er å sende kraften dit man får best betalt for den, sier Söderberg. (...)

Norge eksporterer strøm igjen
aftenposten.no 14.7.2010
For første gang på nesten et halvt år var det i forrige uke nettoeksport av strøm fra Norge.

Nettoeksporten var 41 gigawattimer. Én gigawattime er det samme som én million kilowattimer. Den største produksjonsøkningen hadde Nord-Norge. (...)

For kraftprodusentene er bekymringen at magasinfyllingen fortsatt ligger lavt, hele 16,3 prosentenheter under normalnivået og 7,3 prosentenheter under fjorårets nivå på samme tidspunkt. (...)

Strømprisene skal under lupen
nrk.no 26.5.2010
De ekstreme strømprisene i vinter skal nå granskes av regulatorene i de nordiske land, og en rapport skal være ferdig i løpet av året. Målet er å unngå pris-sjokk i fremtiden. (...)

Nå vil det nordiske samarbeidet mellom energiregulatorer (NordREG) granske kraftmarkedet, for å unngå fremtidige prissjokk. (...)

Må importere svensk atomkraft når vannmagasinene er tomme
nrk.no 1.5.2010
Det har ikke vært så lite vann i norske vannmagasiner siden kriseåret 2003, og strømprisene vil stige hvis ikke svenske atomreaktorer fyres opp. (...)

Nærmer seg tørt i vannmagasinene
aftenposten.no 14.4.2010
Begynner å bli tomt enkelte steder, spesielt på Østlandet.

Det fortsetter å minke stygt i kraftverkenes magasiner. På Østlandet er det bare 13,1 prosent vann igjen i magasinene.

For hele det sørøstlige Norge er den gjennomsnittlige fyllingsgraden nå 18 prosent.

Det betyr at det enkelte steder begynner å bli tomt for vann. (...)

Magasinfyllingen for hele landet er nå 12,5 prosentenheter under den såkalte medianverdien og 5,1 prosentenheter under fjorårets nivå. (...)

Strømkjempe håver inn
na24.no 25.3.2010
Betaler milliardsum til eierne. (...)

Eierne håver inn
BKKs årsresultat før skatt ble på 1.981 millioner kroner i 2009. Dette er en økning på 469 millioner kroner fra 2008. Dermed er det mulig å betalte ut utbytte til eierne.

I år settes det til hele 1.300 millioner kroner. (...)

Vinterens strømpriser granskes
nrk.no 23.3.2010
Norges Vassdrags- og energidirektorat, NVE, gransker vinterens strømprissjokk sammen med blant andre Konkurransetilsynet.

Prisene på det nordiske markedet nådde i vinter pristopper vi aldri har sett tidligere. Norge havnet på europatoppen.

Nå vil myndighetene blant annet undersøke om kraftselskap har prøvd å holde igjen kraftproduksjonen for å presse opp prisene.

- Vi vil jo se ekstra nøye på de høye prisene, sier NVE-direktør Agnar Aas. De store prisforskjellene skal også granskes. (...)

– Tidenes høyeste strømpris
nrk.no 22.2.2010
Kulde og lite nedbør gjør at strømprisen denne uka vil være tidenes høyeste, ifølge energibørsen Nord Pool Spot. (...)

Systemprisen, som er grunnprisen før tillegg for overføring mellom regioner og områder, ligger nå på 1,09 kroner per kilowatt time, skriver Aftenposten. (...)

Den store økningen som sprengkulda fører til, kan bety mange tusenlapper i ekstrautgifter. På Østlandet har prisen doblet seg den siste uka, fra en gjennomsnittlig døgnpris på 59 øre per kilowattime til 1,23 kroner. (...)

Bitende kulde i hele Norden og lav vannstand i magasinene får skylda. Leder Roger Lie i hedgingavdelingen i Hafslund påpeker overfor Aftenposten at beholdningen i vannmagasinene kan nå et kritisk nivå.

– Situasjonen kan bli kritisk når vi nærmer oss snøsmelting fordi flere magasiner kan gå tomme, sier Lie. (...)

Strømprisen har aldri vært høyere
na24.no 17.12.2009
(...) På grunn av lav kraftproduksjon og høyt forbruk, som følge av bitende kulde i hele Norden, nådde spotprisen rekordhøye nivåer i flere prisområder torsdag.

Ekstreme utslag
Kraft kjøpt på den nordiske kraftbørsen, Nord Pool Spot, kommer opp i nesten 12 kroner per kilowattime (kWh) for store deler av markedet i ettermiddag. (...)

Strømmen kan bli mye billigere
aftenposten.no 21.9.2009
Norge står foran tidenes utbygging av ny kraft. Dét krever mer enn tidenes utbygging av kraftkabler til utlandet. Alternativet er at Norge flommer over av råbillig kraft. (...)

Nettleien vil øke fremover
nrk.no 18.9.2009
Statnett har akkurat vedtatt å doble sin del av nettleia. For en vanlig husholdning betyr dette flere hundre kroner i økt nettleie.

For å sikre strømforsyningen og få plass til ny fornybar energi, som vindkraft, må Statnett bygge flere ledninger, forteller konserndirektør Bente Hagem. (...)

Fra nyttår vil en gjennomsnittlig husholdning få en årlig økning på rundt 200 kroner på strømregningen, men i løpet av den neste tiårsperioden vil dette øke til minst 900 kroner.

I tillegg til selve strømmen betaler man nå om lag 25 øre i nettleie per kilowattime. (...)

Trenger verdidebatt
LEIF SANDE - Forbundsleder, LO-forbundet Industri Energi
aftenposten.no 14.4.2009
KRAFT OG INDUSTRI. Vi trenger en grunnleggende verdidebatt i Norge om hva vi vil med vår egen kraft – og vår egen industri. Kall det gjerne en verdiskapingsdebatt.

Kraftkablene. Norge planlegger seks nye gigantiske strømkabler til Europa og strømprisene vil presses opp på europeisk nivå. Regjeringen bør foreta et avbrudd i disse planene. Kablene skal til Sverige, Danmark, Tyskland, England og Nederland - en dobling av krafteksporten innen 2020. Kablene vil koste over 50 milliarder kroner. Linjenett på land må forsterkes med titalls milliarder for å styre kraften til og fra sjøkablene. (…)

Vil bygge verdens største kabelforbindelse
vg.no 11.2.2009
Styret i selskapet NorGer vil søke om å få legge en kraftkabel fra Sørlandet til Tyskland. Kabelen blir 580 kilometer lang, og med en kapasitet på 1.400 megawatt blir den verdens største i sitt slag. (...)

Styret i NorGer KS opplyste onsdag at søknaden om tillatelse til eksport og import av elektrisk kraft gjennom kabelen, vil bli sendt Olje- og energidepartementet innen 14 dager.

Styreleder Edvard Lauen i NorGer sier prosjektet har vært forberedt i mer enn to år. Han mener kabelforbindelsen mellom Feda/Flekkefjord og Wilhelmshaven i Tyskland vil tjene viktige samfunnsinteresser og bli lønnsom for de tre likeverdige investorene som står bak prosjektet, Agder Energi, Lyse Produksjon og det sveitsiske energiselskapet EGl.

Kabelen har en kostnad på bortimot 10 milliarder kroner og kan forsyne hele Oslo med strøm, skriver NA24.

Lauen sier at kabelen tidligst kan være i drift i 2013 eller 2014, forutsatt at investeringsbeslutningen tas i løpet av 2010. (...)

Strømeksport kan gi prissjokk
dn.no 22.9.2008
Du kan få svi for stor strømeksport til Nederland.

Strømeksporten til Nederland og økte kullpriser kan gi norske forbrukere en økt strømregning på 10.000 kroner i året.

Fyker strømprisen opp fra 30 øre per kilowattime til en fryktet pris på 80 øre i vinter, vil det være prisveksten for en gjennomsnittsforbruker. (...)

Nyter godt av billig strøm i sør
nrk.no 4.9.2008
Store forskjeller i strømprisene i Norge i år har spart strømkundene i Sør-Norge for tre mililarder kroner på tre måneder, sammenliknet med Midt- og Nord-Norge. (...)

Strøm er ferskvare, og når den ikke kan flyte fritt, blir den innelåst i Sør-Norge mens vannmagasinene fylles opp.

Da går strømmen på billigsalg, men bare til søringer. I perioder har prisen sør for Dovre vært en firedel av børsprisen andre steder. (...)

- Du betaler for fotballen
na24.no 11.7.2008
- Strømkundene til Lyse må betale regningen på fotballen.

Lyse sikret seg rettigheten til søndagskampene i eliteserien de fire neste årene. Norsk Kabel-TV Forbund mener det er strømkundene som må betale i følge en pressemelding fra forbundet.

– Kommunene som eier Lyse, burde tenke seg om før det tas ut store midler til slike innkjøp samtidig som det planlegges risikofylte investeringer i milliardklassen på bredbåndsnett og tv, sier daglig leder Knut Børmer i Norsk Kabel-TV Forbund.

Han tror folk flest heller vil at kommunene skal bruke mer penger på viktige samfunnsoppgaver som skoler, barnehager, kollektivtransport, helse og eldreomsorg. (...)

Forbered deg på strømsjokk
nrk.no 6.6.2008
Det er ikke bare bensinprisene som stiger. Også strømprisene vil øke sterkt de nærmeste årene. (...)

De siste fire-fem årene har vi betalt i snitt 25 øre per kilowatt time. Innen fem år må vi regne med å betale det dobbelte.

- Mer utveksling av strøm til andre eropeiske land gjør at de europeiske prisene vil komme inn på det norske markedet, og prisene vil harmoniseres, sier Skorpen. (...)

Strømmen fosser ut av Norge
na24.no 5.6.2008
Halve Amsterdam går på norsk strøm. (...)

Sendte strømprisene til værs
nrk.no 8.1.2008
RÅDYR STRØM: Produsentprisen på strøm var i perioder oppe i 18 kroner kw/t lørdag. Det ga ringvirkninger til hele Norden. (...)

18 kroner per kilowatt-time
I perioder var produsentprisen oppe i over 18 kroner per kilowatt-time, mens forhåndsprisene i markedet lå på rundt 44 øre.
860 megawatt utkoblet produksjon ved det finske kjernekraftverket tilsvarte 6-7 prosent av strømforbruket i Finland. (...)

Strømmen ut av landet
nrk.no 3.11.2007
Nesten hver femte produserte kilowattime strøm gikk til eksport siste seks måneder. Dermed eksporteres 18 prosent av den totale produksjonen de siste 27 ukene. (...)

Høge prisar trass fulle magasin
nrk.no 21.8.2007
(...) Ikkje sidan hausten 2000 har kraftmagasina vore fulle så tidleg i dette området.

Likevel straumprisen kjem ikkje til å gå ned utover høsten, snarare tvert om. (...)

Sjå innslag frå Dagsrevyen : Straumprisen går ikkje ned (...)

Strømprisen halvert
nrk.no 26.3.2007
Strømprisen faller og er nå 40 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Årsaken er mye snø i fjellet. (...)

Styrtregn av kraftpenger
e24.no 22.3.2007
Kraftprisen økte med 66 prosent i fjor og ga kraftprodusentene sitt beste år noensinne. Det fyller statskassen og mange kommunekasser. (...)

Kraftprodusentene er Norges nye pengemaskiner. Pengene bokstavelig talt regner ned over næringen.

Produsenter som står for drøyt halvparten av produksjonen økte i fjor resultatet før skatt med 25 prosent. Aldri før har de tjent mer penger. Det kom på toppen av et rekordresultat for 2005.

På to år har disse store produsentene økt resultatet før skatt fra 4,7 milliarder kroner i 2004 til 12,6 milliardene kroner i fjor. I disse tallene er det for noen av produsentene også inkludert drift av nett. Men her er inntektene stort sett svært stabile. Økningen skyldes økte inntekter fra produksjon. (...)

Snittlønnsøkning på 216.000 kroner
hegnar.no 27.10.2006
De 30 toppsjefene med størst lønnspåslag i kraftbransjen fikk hevet lønna si med gjennomsnittlig 216.000 kroner i fjor. (...)

Sinte forbrukere
hegnar.no 25.10.2006
Forbrukerne er sinte på kraftbransjen, og peker på tre ting. (...)

Strømpriser verre enn rentehopp
dn.no 12.9.2006
Økte strømpriser bekymrer mer enn renteøkninger, viser en ny undersøkelse. (...)

Børge Goes California
Frode Grytten Forfattar
dagbladet.no 5.9.2006
STRØM: På spørsmål frå Dagbladets laurdagsmagasin om staten bør regulere straumprisane, svarar Høgres energipolitiske talsmann, Børge Brende, at staten ikkje må gripe inn. Han meiner det bare vil gjøre vondt verre, og seier vidare: «Da myndighetene i California prøvde å regulere prisen i en situasjon med knapphet på strøm, førte det til mangel på strøm og mørklegging.»

Dette er ein rein bløff. Det er vel dokumentert at det var dereguleringa av kraftmarknaden i California som fikk straumprisane til å skyte i vêret. Dei store private kraftaktørane forsøkte å manipulere fram ei kraftkrise for å auke si eiga inntening. Dei hadde til og med eigne namn på strategiane: «Death Star», «Get Shorty», «Ping Pong», «Black Widow» ... (...)

- De har ikke skjønt noe!
dn.no 28.8.2006
Tidligere industri- og energiminister Finn Lied (Ap) gir dagens energipolitikere det glatte lag. - De har visst ikke skjønt noe av hvordan markedet fungerer, sier han. (...)

- De står der og sier at alt vi trenger er å bygge ut mer kraftproduksjon. Det er jo bare tull så lenge vi samtidig bygger ut eksportkapasiteten. Da kan vi bygge ut så mye kraft vi orker uten at prisene synker, sier han. (...)

Importerer høye priser
Lied viser til at vi stadig utvider overføringskapasiteten til utlandet. I 2007 åpnes det for eksempel en gigantisk sjøkabel direkte fra Norge til Nederland. (...)

Strømpriser uten styring
ukeavisenledelse.no 25.8.2006
Både folk og bedrifter kan nok aksepter at strømmen blir dyrere, men ikke at prisen plutselig gjør gigantiske hopp oppover. Nå må Ap presse SV til å godta gasskraftverk på Mongstad. Ellers kan det komme til å gå de rødgrønne særdeles ille, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Vil temme kraftmarkedet
n24.no 17.8.2006
Kraftkrevende industri bruker like mye strøm som samtlige norske husholdninger. Nå vil den temme kraftmarkedet. (...)

Krever gransking av kraftmarkedet
dn.no 18.8.2006
Administrerende direktør Stein Lier Hansen i industriforeningen Norsk Industri, mener at regjeringen må igangsette en gransking av det norske kraftmarkedet. (...)

- Skagerak Energi er umoralsk
nrk.no 17.8.2006
Sosialsjef Johan Riiser i Sandefjord frykter økte utgifter og flere sosialklienter til kommunen i høst på grunn av strømprisene. (...)

Folkets kraft
Leder
dagbladet.no 13.8.2006
Det slår aldri feil. Har sommeren vært tørr, kommer advarslene om vinterens kraftkrise med høye priser. I år som tidligere bygger alarmen på den lave fyllingsgraden i kraftmagasinene. Den er nå på ca. 60 prosent, men burde vært nærmere 80. Samtidig handler dette om mer enn regnet som faller i år. (...)

Det var akkurat dette som fikk SV og Sp til å foreslå minstekrav til magasinfylling under krisevinteren 2003. Et slikt tiltak vil sikre at det er et minimum av konkurranse om vinteren som kan påvirke kraftprisene. Forslaget ble den gang avvist av Bondevik-regjeringen, men nå har de to partiene en mulighet til å ta det opp. Det bør de gjøre. Ikke minst fordi rundt 80 prosent av produksjonen er på offentlige hender. Det er folkets kraft og målet kan umulig være å tyne forbrukerne så langt det går. (...)

Strømprisen gir staten rekordinntekter
hegnar.no 25.7.2006
Med den høye strømprisen kan staten tjene 40 prosent mer på strømskatt i år enn i fjor, viser beregninger NRK har gjort.

Anslaget viser at det offentlige kan tjene 50 milliarder kroner på skatter og avgifter fra strømsalget i år. Dette er en stigning på 40 prosent sammenlignet med i fjor. Og det er strømkundene som sitter igjen med regningen, melder NRK. (...)

Spår europeisk strømkrise
dn.no 26.5.2006
Om ti år vil Europas befolkning nesten bruke all strøm elektrisitetsverkene greier å produsere. Det vil sende prisene rett til værs. (...)

Razzia hos energi-giganter i Europa
dn.no 18.5.2006
Flere EU-land gjennomførte onsdag razziaer mot en rekke større energiselskaper. (...)

- 20 000 kroner i strømsjokk
n24.no 5.5.2006
Børge Brende (H) frykter du vil kunne oppleve en økning av strømregningen på 20 000 kroner og krever at regjeringen legger frem en handlingsplan før sommeren. (...)

Fritt el-marked ga dyrere kraft
demokratene.no (2004)
I de siste tiår har det vært en trend i retning av ukritisk privatisering. Politikere på høyresiden med mangelfull innsikt i økonomi tror at privatisering alltid fører til effektivisering og dermed lavere priser. Det imidlertid ikke tilfelle. Av et oppslag i Dagens Næringsliv går det for eksempel frem at liberaliseringen av el-markedet i Danmark ikke har ført til billigere, men tvert i mot dyrere, kraft.

I den amerikanske delstaten California ble privatiseringen av kraftproduksjonen gjennomført på en slik måte at uredelige folk i kraftbransjen (les Enron) fikk anledning til periodevis å kutte produksjonen slik at det oppsto kunstige kraftkriser. Konsekvensen var skyhøye strømpriser for forbrukerne og superprofitt for kraftprodusentene. (...)

Regnefeil økte strømprisen
forbruker.no 28.4.2006
Langt lavere CO2-utslipp i Europa enn først beregnet har ført til at strømprisene nå i våres har falt med 20 prosent.

Energibransjene i hele Europa har nemlig basert sine energipriser på høye CO2-utslipp, noe som igjen har ført til høye priser på CO2-kvoter - og dermed høye strømpriser det siste året, skriver Dagens Næringsliv fredag.

Det norske analyseselskapet Point Carbon påtar seg nå delvis ansvar for at deres estimater har vært vel høye og dermed bidratt til å holde prisene opp.
(...)

Fikk 10 milliarder mer for strøm
nrk.no 11.4.2006
Kraftselskapene tjente nær 10 milliarder kroner mer i årets to første måneder enn i samme periode i fjor, ifølge nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Omsetningen til kraftforsyningsbransjen gjorde et kjempehopp på 55,2 prosent til 29,1 milliarder kroner i januar og februar, skriver Dagens Næringsliv.

Dermed betaler vanlige strømforbrukere nå 5 milliarder kroner mer i måneden, skriver avisen.

Voldsom økning
Omsetningsøkningen er ifølge Statistisk sentralbyrå på hele 52,2 prosent. Avgifter og moms er da holdt utenfor. Den voldsomme omsetningsøkningen skyldes en prisøkning på 70 prosent på elektriosk kraft fra i fjor til nå. Annen statistikk viser dessuten en økning i strømforbruket i Norge på 4 prosent fra i fjor.

Ifølge DN er det grunn til å tro at det meste av de 10 milliardene i ekstra salg i årets to første måneder ender rett på bunnlinjen som økt nettooverskudd for kraftselskapene.

Samfunnsansvar
Energipolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Tore Nordtun sier til avisen at kraftselskapene må tenke seg om og ikke tappe ned bassengene for å tjene mest mulig penger. Han sier også at selskapene stort sett har offentlige eiere, og at det derfor er et samfunnsansvar ute og går. (...)

Strømregningen kan bli doblet
dn.no 7.3.2006
Strømregningen kan bli spesielt høy i Midt-Norge om et par år.

Statnett har anledning til å innføre et eget prissystem for spesielle, geografiske områder i tilfelle det oppstår en strømkrise. Hensikten med å skru opp prisene er å få folk til å bruke mindre strøm. (...)

Tjener rått på dyr strøm
nationen.no 8.12.2005
153 kommuner vil i år sope inn 4,5 milliarder kroner fra kraftsektoren. 20 småkommuner stikker av med 1,2 milliarder, en firedel av inntektene.

Et hopp i strømprisen på 30 øre per kilowattime går rett i kommunekassa til de 153 kommunene i Norge med kraftanlegg.

Omtrent 4,5 milliarder kroner kommer kommunene til få i inntekter fra kraftsektoren i år, viser en undersøkelse fagbladet Energi har foretatt. Dette innbefatter eiendomsskatt, konsesjonsavgift, naturressursskatt og konsesjonskraft. (...)

Strømprisen og vannmagasinene stiger
tv2.no 12.1.2006
Til tross for stadig fullere vannmagasiner går strømprisen opp.

Massive nedbørsmengder høsten gjennom har ført til at alle vannmagasiner i Norge er helt fulle. Likevel går strømregningene til folk flest ikke ned. Hardt press i det internasjonale kraftmarkedet og effekten av stramme CO2-kvoter får skylden av norske leverandører, skriver Aftenposten. (...)

Situasjonen kunne vært verre
- Vannmagasinenes fyllingsgrad har betydning for prisnivået, selv om det kanskje ikke virker slik nå. Det er prisveksten globalt som gjør at norske priser peker oppover. Jeg tør ikke tenke på hvordan situasjonen hadde sett ut om vi i tillegg hadde hatt lav fyllingsgrad i magasinene, sier Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energibedriftenes Landsforening. (...)

Frykter strømmen mer enn rentene
dn.no 5.1.2006
Norske forbrukere nærer større frykt for dyr strøm enn høye renter.

Seks av ti spurte i MMIs forbrukerbarometer svarte at de overhodet ikke er bekymret for en renteøkning.

Samtidig svarte tre av ti i undersøkelsen at de tror økte strømpriser vil påvirke deres økonomi i vinter. To av ti svarte det samme om økt rente, skriver Dagsavisen. (...)

Skyhøy strømpris trass i fulle magasin
nrk.no 2.1.2006
Strømkundene får liten glede av at vannet renner i strie strømmer inn i kraftverkenes vannmagasiner. (...)

Irriterte kunder
At strømprisene dermed ikke faller, irriterer kundene.

Torill Henriksen fra Son i Akerhus synes det er rart at ikke prisene faller når vannstanden øker.

- Når de tidligere øket prisene, snakket de om at det var for lite vann i magasinene, men nå har vi jo mye vann, og da burde prisene gå ned, sier hun.

Tilsiget er rekordhøyt, og på årsbasis er det mye mer vann enn det som trenges for å dekke strømforbruket.

Skjønner irritasjonen
Informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett. (Arkivbilde)
Det bekrefter også informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnet, som er ansvarlig for at du får strømmen hjem til deg.

- Det vi så i 2005, var at tilgangen på vann, råstoffet for norske kraftverk, lå på et rekordnivå, sier han.

Han skjønner at kundene klager på prisen.

- Det vi har vært vandt til, er jo at når det har vært mye vann, har det vært lave priser. Det ser vi altså ikke på samme måten i dag, sier Akselsen. (...)

Rådyre dingser
Teknofili synes på strømregninga
itavisen.no 23.11.2005
Er du hekta på dingser og teknologi? Da er sannsynligheten stor for at strømregninga di er høyere enn gjennomsnittet.

Forbrukerelektronikken vi fyller husene våre med, synes også på strømregninga. (...)

Bytterett

Kjenn din bytterett
forbruker.no 14.12.2005
(...) For å slippe å gjøre bomkjøp, gir vi deg her noen gode råd og kjøreregler.

- Spør alltid om å få med et byttekort når du kjøper gaver. Det finnes nemlig ingen lovbestemt bytterett for feilfrie varer, sier informasjonsrådgiver Berit Lagaard Forbrukerombudet. (...)

Kalde føtter?

Unngå kalde føtter
mozon.no 6.1.2006
Ikke bare er det ubehagelig med kalde føtter. Det kan føre til en rekke lidelser: Forfrysninger, benbrudd og forstuelser. I tillegg kommer plager som urinveisinfeksjoner og forkjølelse oftere hvis du er kald på føttene. Forskning har dessuten vist at personer med kalde føtter sover mindre enn andre.

Dette er grunnen til at spesialister ved Temple University’s School of Podiatric Medicine i USA nå anbefaler deg å ta godt vare på den nederste kroppsdelen.
De mener at det er like viktig med varme sko og sokker som med lue, votter og skjerf. Isolerte sko og sokker av akryl hjelper føttene å holde seg tørre, ved å lede svette bort fra innsiden av skoene. Ullsokker er også anbefalt.

Eldre, røykere, koffeindrikkere og personer med dårlig blodsirkulasjon bør være spesielt oppmerksomme på fotvarmen. Disse er i større fare for forfrysninger enn andre.

Hvis du merker nummenhet i føttene, bør du pakke dem inn i varme håndklær eller legge dem i varmt vann. Får du større problemer bør du kontakte lege.

Du må også huske at alkohol og visse typer medisiner gjør at du ikke legger merke til kulden. Det er veldig greit å gå rundt barbeint midt på vinteren etter noen glass øl, men dagen etter vil du angre. Behold derfor skoene på. (...)

Klag deg til bedre helse

Klag deg til bedre helse!
dinside.no 15.3.2006
(...) Forbrukerrådet har den siste tiden sett nærmere både på miljømerking av produkter, og hvilken informasjon forhandlerne kan gi kundene. Resultatet var nedslående.

Oppfordringen fra Forbrukerrådet er klar: Bruk din forbrukermakt, krev trygge produkter. (...)

Hold deg unna pyramider, med mindre de ligger i Egypt

Lover gratis iPod og PS3
itavisen.no 7.11.2005
Hold deg unna pyramider, med mindre de ligger i Egypt.

Internett er fullt av nettsider for folk som lar seg lure av sitt eget ønske om raske penger.

"A fool and his money are soon parted", heter et gammelt engelsk ordtak. Om de som satser penger i alskens pyramidespill under løfte om raske penger uten innsats, kan man vel si at de blir blendet av sin egen grådighet.

Internett vrimler av tilbud, gode som dårlige. Derfor burde nok mange lære seg setningen: Det som er for godt til å være sant – er for godt til å være sant. (...)

Inkasso, inkassogjeld...

Slik unngår du å bli inkasso-flådd
nettavisen.no 10.8.2007
Sjekk hva inkassobyrået maksimalt kan kreve av deg.

IKKE LA DEG FLÅ: Det finnes grenser for hva et inkassobyrå kan forlange. Vi gir deg oversikten. (...)

Driver inn milliarder
dn.no 13.9.2006
Nordmenn skylder fortsatt inkassoselskapene rekordmye penger.

Aldri før har norske inkassoselskaper drevet inn så mye penger som de gjorde i løpet av årets seks første måneder. (...)

Rekordhøy inkassogjeld
forbruker.no 13.9.2006
Nordmenn skylder inkassoselskapene rekordmye penger.

Inkassoselskapene har heller aldri drevet inn så mange penger som de gjorde i første halvår, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Også fordringsmassen, eller misligholdte forpliktelser som inkassoselskapene driver inn, og antallet saker under utføring er rekordstor.

Tilsynet tror økningen skyldes at stadig flere sender kravene sine til inkasso samtidig som betalingsviljen og betalingsevnen er endret.

Mange sliter
Til tross for økningen er det mange inkassoselskaper som sliter med å tjene penger. Nesten hvert fjerde foretak har et negativt driftsresultatet etter årets første seks måneder. (...)

Mindre inkasso til lavtlønte
dn.no 7.9.2006
Antall inkassosaker i Norge synker med 7,5 prosent. Særlig de lavtlønte får færre inkassokrav mot seg.

Det viser en ny Lindorff-analyse.

Personer som tjener mellom 100 000 og 200 000 kroner har en nedgang i antall inkassosaker på 10,4 prosent. (...)

Nå virker det som at privatøkonomien er på bedringens vei også hos de som tjener minst, og det er svært positivt, sier Tore Andresen, administrerende direktør i analyseselskapet Lindorff Decision, til Pressekontoret. (...)

Flere barn pådrar seg gjeld
aftenposten.no 8.8.2006
Mengden inkassokrav mot ungdom mellom 15 og 18 år har økt dramatisk. Samtidig blir det stadig færre pengeinnkrevingssaker totalt. (...)

Vet ikke om inkasso
aftenposten.no 8.8.2006
Mange unge vet ikke at det kan ende med inkasso hvis de glemmer å levere tilbake en film til Deichmanske bibliotek. (...)

Må stramme inn forbruket
forbruker.no 7.6.2006
100 000 nye husholdninger må stramme inn livremmen de neste tre årene, spår Norges Bank. Dyrere boliger og høyere rente gjør at inntekten ikke strekker til. (...)

De unges gjeldsvekst bekymrer
dn.no 4.4.2006
En firedel av de yngste boligeierne har lånt mer enn 100 prosent av boligens verdi. Sju av ti har lånt mer enn 80 prosent. Det bekymrer både Kredittilsynet og Forbrukerrådet.

Skremmer med gjeldskrise
Her er grafikken som finansminister Kristin Halvorsen nå skremmer Regjeringen med under budsjettarbeidet. Det viser gjeldskrisen etter et rentehopp.

Under arbeidet med 2007-budsjettet de siste dagene har Halvorsen brukt figuren til å dunke økonomisk edruelighet inn i utgiftskåte kolleger. (...)

Ulike anslag viser at flere hundre tusen husholdninger da vil ende i gjeldskrise. (...)

Gransker tikkende gjeldsbomber
dn.no 8.3.2006
Rådyre boligprosjekter som lokker med lave innskudd, avdragsfrihet og lang nedbetalingstid skal under Forbrukerombudets lupe. (...)

Bekymret for unges boliglån
forbruker.no 28.2.2006
17 prosent av unge låner mer enn boligens verdi. Nå ber Kredittilsynet bankene stramme inn.

- De som kommer sist inn på boligmarkedet, vil være mest utsatt dersom boligmarkedet flater ut og eventuelt går ned, sier direktør Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet i en pressemelding.

Kredittilsynet la i dag frem sin årlige boliglånsrapport, som viser at halvparten av lånekundene under 35 år låner over 80 prosent av boligens verdi. I 17 prosent av tilfellene lånte de unge mer enn det boligen var verdt. (...)

Frykter at unge lokkes i gjeldsfelle
Dn.no 18.2.2006
Forbrukerrådet frykter at unge lokkes i en potensiell gjeldsfelle når de lar seg friste av «røverkjøp» på boligmarkedet.

Leiligheter med lav innskuddspris og høy fellesgjeld er blitt en trend over hele landet.

Dagsavisen skriver at andelsleiligheter i Oslo tilbys for bare 59.000 kroner i innskudd. Men hvis fellesgjelden på hele 1.275.000 inkluderes, blir kvadratmeterprisen svært høy. Markedsføringen er rettet mot unge førstegangskjøpere med lav egenkapital.

– Jeg frykter en potensiell gjeldsbombe ved at mange uerfarne unge handler bolig uten å se hva de faktisk må betale på sikt. Om disse får problemer med betalingen kan det bli katastrofalt for de andre i borettslaget som står ansvarlig for å dekke gjelden, sier underdirektør i Forbrukerrådet Vidar Holm.
Forbrukerrådet har klaget boligprosjektet «The Academy» i Nydalen inn for Forbrukerombudet. Jens Thomas Thommesen i Forbrukerombudet opplyser at de i begynnelsen av mars skal starte et prosjekt som skal vurdere om markedsføringen av andelsleiligheter generelt er kritikkverdig eller ikke. (©NTB)

Billigere å flytte lån
Det blir billigere å flytte lån fra nyttår. Da kuttes tinglysningsgebyret kraftig.

Fra 1. januar 2006 reduseres tinglysingsgebyret i saker som gjelder refinansiering av lån innenfor samme låneramme, med samme pantsetter(e) og hvor samme panteobjekt stilles som sikkerhet. Gebyret blir på 215 kroner, mot 1.900 kroner i dag.

– Det vil gjøre det billigere å flytte lån, og dermed bidra til å skjerpe konkurransen i lånemarkedet, sier justisminister Knut Storberget i en melding (...)

Advarer mot rask shopping
forbruker.no 29.11.2005Stadig flere vil ha en del av din stadig voksende lommebok. "Forbrukerjungelboka" skal lose deg gjennom utfordringene du møter som konsument. (...)

Advarer mot bankfolk på visninger
aftenposten.no 17.11.2005
Forbrukerombud Bjørn Erik Thon advarer boligkjøpere mot å binde seg opp til långiver allerede på visningen. (...)

Vil se effektiv rente
forbruker.no 28.11.2005
Forbrukerombudet er lei av forbrukslån som markedsføres uten at kostnadene synliggjøres.

Forbrukerombudet har ifølge NTB sett seg lei på reklame for forbrukslån uten at effektiv rente blir oppgitt. Regjeringen er enig, men mener det er EU som somler.

I reklame for forbrukslån er det lett å se hvor mye du kan låne uten sikkerhet. Men hva du faktisk må betale for å låne pengene, er mindre klart. Derfor mener forbrukerombudet at det må bli ulovlig å markedsføre slike lån uten å oppgi effektiv rente, ifølge NRK. (...)

1,5 mrd. i forbruksinkasso
forbruker.no 2.11.2005
Nesten halvparten av alle nordmenn mellom 20 og 60 år har forbrukslån. Men én av to lånesøknader blir avslått. (...)

Angrerett på lån
Aftenposten 30.9.2005
Nye EU-regler gjør det tryggere å kjøpe finansielle tjenester over Internett eller telefon.

Stadig flere forbrukere velger å kjøpe finansielle tjenester, og tar for eksempel opp lån, kjøper forsikring eller oppretter konto, over Internett, telefon, post eller SMS.

1. oktober kommer det nye regler i angrerettloven som styrker forbrukernes rettigheter ved slike salgsformer der forbrukeren og selgeren ikke møtes (fjernsalg).

Bakgrunnen for de nye reglene er et EU-direktiv om informasjonsplikt og angrerett ved fjernsalg av finansielle tjenester. (...)

I tillegg får forbrukere som hovedregel rett til å gå fra avtalen (angrerett) i 14 dager.

Barne- og familiedepartementet starter nå arbeidet med å utarbeide et obligatorisk felles angreskjema for finansielle tjenester.

Skjemaet skal sikre at forbrukerne informeres om angreretten som følger av loven. Både finansnæringen og forbrukerinteressene vil bli trukket inn i dette arbeidet. (...)

(Anm: Barne- og familiedepartementet heter nå Barne- og likestillingsdepartementet (BLD).)

Kritiserer boligsparing
Aftenposten 28.9.2005
Vi har penger på konto, eller bruker dem på hus og hytte. Finansnæringen mener vi tar høy risiko uten å vite det. (...)

Lett å bli lurt i gode tider
Aftenposten 15.9.2005
Solen skinner på boligmarkedet, men på sikt kan det være risiko. Rådyre småleiligheter i borettslag, eneboliger og bryggeleiligheter kan være utsatt. (...)

Forbrukslån

Her er Norges dyreste lån
nettavisen.no 15.11.2007
De er svinedyre, men likevel mer populære enn noensinne. Nettavisen gir deg oversikten over landets dyreste lån.

Til tross for gode tider i Norge er stadig flere nordmenn villig til å forbruke enda mer gjennom å ta opp forbrukslån. Effektiv rente på godt over 20 prosent ser ikke ut til å være noen hindring. (...)

Halvparten av oss låner til forbruk
forbruker.no 14.5.2007
Over halvparten av norske husstander har tatt opp lån for å finansiere forbruk. Det er en femdobling i løpet av knappe ti år. (...)

Ta opp forbrukslån
...Hvis du kan nedbetale det i morgen

vg.no 1.1.2007
Problemet med forbrukslån er ikke nødvendigvis den skyhøye renten, men selve lånesummen. Har du ikke penger denne måneden, vil du sannsynligvis ikke ha det neste måned heller. (...)

Vi låner over evne
aftenposten.no 30.10.2006
Stadig flere med lavere inntekt føler seg presset til å låne over evne, viser en ny undersøkelse. (...)

Mange låner uten å ha råd til det...
nrk.no/teksttv 30.10.2006
Mange med lav inntekt vurderer å låne mer selv om de vet at de ikke har råd til det. De føler seg presset til å bruke for mye, viser en undersøkelse.

Den er gjort av MMI for Fokus Bank.

40 prosent av dem som tjener under 300.000 kroner, regner med å få mer i gjeld. Dette er dobbelt så mange som de med over 300.000 kroner i inntekt.

- Det lave rentenivået gjør at folk har et relativt høyt forbruksnivå og har vent seg til det, sier informasjonssjef Bjørn Langli i Fokus Bank. (...)

Nå får du "billige" forbrukslån
hegnar.no 7.6.2006
Det yppes til priskrig på forbrukslån. Renten presses ned i 6,99 prosent. (...)

Kortslaver
aftenposten.no 22.1.2006
Norsk økonomi går godt, og husholdningene har økt sin gjeld i rekordtempo uten at dette foreløpig har ført til økte mislighold av banklån eller tap for bankene.

Men grupper med lavere kredittverdighet, som ikke kan låne på huset til lav rente, er i ferd med å få økende problemer. I fjor ble det åpnet private gjeldsforhandlinger for 2700 mennesker, det høyeste antallet siden toppåret 1997. Personer som tar opp dyre forbrukslån, havner i klemma. Riksrevisjonen hever en advarende pekefinger etter å ha gjennomgått hvordan gjeldsordningsloven virker. (...)

Når lånene ikke blir betjent, kan til slutt eneste løsningen være å underlegge seg en streng økonomisk slankekur i fem år, som er kravet for å få ettergitt gjeld.

På begynnelsen av 1990-tallet ble mange gjeldsofre som følge av arbeidsledighet, høy rente og boliger som falt i verdi. Nå er situasjonen forskjellig på alle disse punktene. Men vi ser økende ungdommelig ansvarløshet, antagelig ansporet av aggressiv markedsføring.

Her gjelder det å holde igjen. Det økte antall gjeldsforhandlinger kan også være en advarsel til dem som sitter med store boliglån om hva som kan skje den dagen de gode tidene snur. (...)

Kan angre på lån
forbruker.no 22.11.2005
Nå har norske forbrukere fått angrerett hvis de kjøper finansielle tjenester over Internett eller telefon. (...)

1. oktober ble det tryggere å ta opp lån på nettet. Da trådte en ny bestemmelse i angrerettloven i kraft. Det skriver http://www.forbrukerradet.no/.

Dyre kredittkjøp
forbruker.no 14.11.2005

Det nærmer seg jul, og mange er allerede godt i gang med julehandelen. Kredittkortene går varme, og kortselskapene gnir seg i hendene. (...)

Full kvinne fikk låne 100.000 i GE Money Bank
hegnar.no 2.11.2005
En kvinne satt full på pub og trengte penger. En telefon var alt som skulle til for å fikse et lån på 100 000 kroner i GE Money Bank.

En kvinne med rusproblemer satt full på pub og trengte penger. En telefon var alt som skulle til for å fikse et lån på 100 000 kroner.

Lånet gjorde at hun har slitt med gjeldsproblemer i tre år. Kreditten ble brukt til fest og