Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no)

Ingen bevis støtter forskrivning av atypiske antipsykotika utenfor preparatomtale (newswise.com 18.1.2007)

Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016)

”Kemisk batong” kan ge fängelse (dagensmedicin.se 28.11.2011)

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i (nrk.no 1.2.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010#utviklingshemmede_forsvinner_i_krimstatistikken)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (- endrer ytre utseende) (Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146)

Håper å vekke «sovende» paragraf: Vil straffe folk som tier om overgrep og vold mot barn. (aftenposten.no 18.11.2014)

- Til nå er ingen blitt straffet for å svikte plikten de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn (aftenposten.no 11.2.2015)

Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering (J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) - From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org)

Antipsykotika tredobler risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom (JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013))

Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

Antipsykotika nærmere tredobler risikoen for demens (aftenposten.no 24.8.2013)

Alvorlige / utålelige bivirkninger

De fleste av pasientene i hver gruppe avviklet sine anviste behandlinger på grunn av ineffektivitet eller utålelige bivirkninger eller av andre grunner. (NEJM 2005;353:1209-1223 (September 22, 2005))

- Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin (tv2nyhetene.no 11.2.2013) (youtube.com - AstraZeneca)

Review: Kan Abilify forårsake kakeksi (Cachexia)? (ehealthme.com)

Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no)

Nevroleptika (antipsykotika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden (parkinsonliknende bivirkninger) (Ann Neurol. 1993;33:512-7)

Antipsykotika kan krympe hjernevolum (medpagetoday.com 8 .2.2011)

Ansiktsgrimasering (Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:33-5 (1.1.2009))

- Vedvarende og uakseptabel trend i pediatrisk psykiatri (Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology 2014;24(3)112-119)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.) (- At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

  • Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
  • Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
  • Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
  • Mangler ved lovverk og forskrifter.
  • Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørsutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

- Ansatte brukte vold mot utviklingshemmet. En pasient i et bofellesskap på Lunner skal ha blitt slått, sparket og dyttet i over et år. Nå har kommunen fått 75 000 kroner i bot for lovbruddene.

(Anm: Ansatte brukte vold mot utviklingshemmet. En pasient i et bofellesskap på Lunner skal ha blitt slått, sparket og dyttet i over et år. Nå har kommunen fått 75 000 kroner i bot for lovbruddene. – Vi ser alvorlig på saken og det er bakgrunnen for at påtalemyndigheten har valgt å gi foretaksstraff til kommunen, sier politiinspektør Johan Petter Bærland. Fra august 2014 til oktober 2015 skal en beboer på i bofellessskap på Lunner i Oppland ha blitt slått, sparket, dyttet og dratt over ende av ansatte ved boligen. Pasienten skal ha fått luftveiene blokkert og blitt provosert til utagerende adferd, ifølge Innlandet politidistrikt som i dag ga Lunner kommune 75 000 kroner i foretaksstraff. – Det er totalt uakseptabelt og uforståelig. Derfor er det all grunn til å ta både Helsetilsynets og politiets avgjørelse til etterretning, sier rådmann i Lunner, Dag Flacké til NRK. (…) Fire personer har blitt etterforsket i forbindelse med saken. Sakene er nå henlagt. Ifølge Flacké skal de fire nå ha sluttet i stillingene de hadde i tidsrommet der voldsbruken skal ha funnet sted. – Det er ingen av dem som jobber i tjenesten. De fleste har sluttet. De er i annen type arbeid, sier rådmannen. (…) Lov om helsepersonell § 16: Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester. Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ordinering av legemidler gjennom virksomhetens prosedyrer som skal kunne erstatte leges eller tannleges individuelle ordinering til enkeltpasienter. (nrk.no 30.4.2019).)

- Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. (- TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen.)

(Anm: Bergen fengsel får krass kritikk i ny dom om ulovlig bruk av isolasjon. Mannen var lettere psykisk utviklingshemmet og satt ulovlig isolert i ti døgn. – Uforståelig og utilgivelig, mener forsvarer. TRAUMER: – Han har fortsatt traumer etter oppholdet, sier mannens forsvarer, advokat Maria Hessen Jacobsen. (bt.no 29.7.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

- Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet.

(Anm: Forskere: Mye vold mot barn blir aldri avdekket. Team med spesialkompetanse på å oppdage vold eller overgrep mot barn, mangler i store deler av landet. Tverrfaglige team er viktige for å avdekke vold og overgrep mot barn. Det slår forskningsinstituttet Norce fast i en ny forskningsrapport. (nrk.no 23.7.2019).)

(Anm: Vold mot barn (nrk.no).)

- Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget.

(Anm: Rapport: Mange overgrep mot barn blir aldri oppdaget. Mangel på ressurser gjør at mange tilfeller av vold eller overgrep mot barn aldri blir avdekket. Det viser en ny rapport. (bt.no 23.7.2019).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. (- Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet.) (- Uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg.) (- Hendelsen skjedde 3. april i år.)

(Anm: Barnevern og politi. - Kan bli plaget for livet. Tidligere barneombud Reidar Hjermann blir bekymret når 13-åringer blir pågrepet med håndjern. - Psykologfaglig sett er pågripelse av en 13-åring med håndjern ytterst problematisk og potensielt traumatiserende. Med det mener jeg at jenta, uten behandling, kan bli plaget av den hendelsen senere i livet. Det kan for eksempel utløse angstanfall å se politi i uniform, sier psykolog og tidligere barneombud Reidar Hjermann til Dagbladet. Søndag skrev Dagbladet om ei 13 år gammel jente som ikke ville tilbake til barnevernsinstitusjonen hun bor på etter samvær med sin familie. Barnevernet kontaktet da politiet for hjelp, og uniformerte politibetjenter påførte jenta håndjern og dro henne hylende med seg. Hendelsen skjedde 3. april i år. (dagbladet.no 5.7.2019).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Forsømte årsaker til posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Pasienter med psykose, andre vrangforestillinger eller autisme er også i fare. (- Diagnosen krever en objektiv traumatisk hendelse som involverer eksponering for "død, truende dødsfare, faktisk eller truet alvorlig skade, eller faktisk eller truet seksuell vold." Dette fokuset på objektive hendelsesegenskaper opprettholder PTSD som et svar på ekstreme snarere enn daglig stress, men det ser ut som bevis for at subjektive responser på traumatiske hendelser forutsier PTSD like mye eller sterkere.)

(Anm: Editorials. Neglected causes of post-traumatic stress disorder. Patients with psychosis, other delusional states, or autism are also at risk. Post-traumatic stress disorder (PTSD) has been defined by successive editions of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (most recently DSM-5). The diagnosis requires an objectively traumatic event that involves exposure to “death, threatened death, actual or threatened serious injury, or actual or threatened sexual violence.” This focus on objective event characteristics maintains PTSD as a response to extreme rather than everyday stress, but it overlooks mounting evidence that subjective responses to traumatic events predict PTSD just as or more strongly.1 Groups of patients who are at risk of developing PTSD might be overlooked because the triggering event is subjectively rather than objectively traumatic. We describe three such groups here, but there are undoubtedly others. BMJ 2019;365:l2372 (Published 10 June 2019).)

(Anm: Predictors of posttraumatic stress disorder and symptoms in adults: a meta-analysis. Psychol Bull. 2003 Jan;129(1):52-73.)

- Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande. (- Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren.)

(Anm: Slik bidrar du til å likestille funksjonshemmede, Grande | Hanne Bjurstrøm, Likestillings- og diskrimineringsombud. Grande har nå en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. Likestillingsminister Trine Skei Grande skriver i Aftenposten 23. april at hun og regjeringen tar sine forpliktelser om å oppfylle alle krav i FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) på alvor og vil lytte til innspill fra FN, fra sivilsamfunnet, fra pårørende og fra meg som ombud på dette feltet. Da vil jeg følge opp med å si at Grande nå har en historisk mulighet til å stå i spissen for det jeg mener er et helt nødvendig skifte i synet på mennesker med funksjonshemning. En rekke alvorlige forhold I motsetning til FNs kvinnekonvensjon og FNs rasediskrimineringskonvensjon er ikke FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inkorporert i norsk lov. Ombudet har tilsynsansvar med alle tre konvensjonene, og vi rapporterer til FN om hvordan Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser. For bare noen uker siden måtte Norge for første gang svare for FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (…) For å være konkret ønsker jeg også følgende: (…) • Regjeringen må forbedre boligpolitikken, ved blant annet å sørge for at funksjonshemmede får bo hvor de vil med hvem de vil i selvvalgt boform. • Hatkriminalitet mot funksjonshemmede må bekjempes. Innsatsen må samsvare med tilsvarende arbeid for andre diskrimineringsgrunnlag. • Vold og overgrep mot funksjonshemmede må bekjempes. Også vold og overgrep som begås i kommunale tjenester og i helsesektoren. (aftenposten.no 18.5.2019).)

- UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. (– Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI.) (- Sanner: – Noen hull som må tettes.)

(Anm: UDI sjekker ikke om personer etterforskes i utlandet før de får norsk statsborgerskap. Når en person søker om norsk statsborgerskap, sjekker UDI verken om vedkommende har en utleveringsbegjæring på seg, eller om personen etterforskes i utlandet. – Vi er avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren selv, sier UDI. MÅ FORTELLE SELV: – Vi har fulgt rutinene våre og hadde ikke informasjon om terrormistanke i utlandet da vi behandlet denne saken, sier UDI om at en mann bosatt i Norge, fikk norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. – Søkeren leverer politiattest ved innlevering av søknad, og i tillegg sjekker politiet at det ikke er noen pågående etterforskning eller siktelse. Men hvis det er forhold fra utlandet, så er vi vanligvis avhengig av å få beskjed om dette fra søkeren, sier enhetsleder Øystein Tonstad Leknes i UDI. Det har vakt sterke reaksjoner at en av mennene som tidligere denne uken ble dømt for terrorplanlegging sammen med mulla Krekar, fikk innvilget norsk statsborgerskap samtidig som han var terrortiltalt i Italia. (…) Sanner: – Noen hull som må tettes Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som har ansvaret for UDI, ble kjent med saken da NRK meldte om den torsdag. (nrk.no 19.7.2019).)

(Anm: Opplysninger i politiattesten. Derfor trenger du politiattest. Les mer om hva som står i politiattesten. Hvilke regler gjelder for unntak av opplysninger? Når er attesten gyldig? (politiet.no).)

(Anm: Politiattest – søk på nettet. Slik søker du digitalt om politiattest for arbeid, studier, frivillige organisasjoner og norsk statsborgerskap. Les om status, behandlingstid og hvordan du får attesten. Sjekk hvordan du klager. (politiet.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Kuvending og uholdbare påstander. (- Tvangsbehandling med antipsykotika krever etter loven «stor sannsynlighet», mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, for kvalifisert positiv effekt.)

(Anm: Kuvending og uholdbare påstander. Tvangsbehandling med antipsykotika krever etter loven «stor sannsynlighet», mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, for kvalifisert positiv effekt. I Aftenposten 6. juni skriver leder for Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt: «Nå anfører noen at tvangsbehandling bare kan gis hvis differensen i effekt mellom effekten av et antipsykotikum og ingen medikamentell behandling er mer enn 50 prosent (...) Ingen legemidler, hverken antipsykotika eller legemidler brukt i somatisk medisin, oppfyller dette kravet. (- Malt synes uvitende om forskningssituasjonen i psykiatrien. Han skriver at forskningen entydig viser at antipsykotika reduserer tilbakefall av psykoser i forhold til ingen medisinering og at antipsykotika til dels gir vesentlig lavere mortalitet. Dette er det ikke forskningsmessig dekning for, jf. Geir Smedslund og Camilla Stoltenberg i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» i Tidsskriftet Den norske legeforening, utgave 16, 2018. (aftenposten.no 11.7.2019).)

- Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. (- Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket.) (- Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg.)

(Anm: Mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. Myndighetene formulerte målet om et kjønnsblandet arbeidsliv for ti år siden. Graden av måloppnåelse for enkelte yrkesgrupper er noe belyst, men det finnes lite kjønnsspesifikk forskning innen vernepleieryrket. Formålet med denne studien har vært å undersøke og beskrive hva som kjennetegner mannlige vernepleiere og deres yrkesvalg. I tillegg har vi undersøkt hvilke faktorer hos menn som har sammenheng med å ta et bevisst valg om å bli vernepleier. (…) Sheppard og Charles (2016) etterlyser mer forskning om sammenheng mellom menns personlighetstrekk og yrkesvalg, da uttrykk som «the person of the social worker» og «the use of self» indikerer at personlighetskjennetegn har mye å si for kvaliteten på det utførte arbeidet. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2019 (Volum 22).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale.

(Anm: EKSPERTER ROPER VARSKO: Svært få anmeldelser om seksuelle overgrep mot små barn ender med tiltale. Under ti prosent av alle anmeldelser om vold og seksuelle overgrep mot barn under syv år, ender med tiltale. Eksperter frykter nå for barns rettssikkerhet. (…) Politiet skal ivareta rettssikkerheten til de små, til det mest dyrbare vi har, men her føler jeg politiet har sviktet, sier moren til det ene barnet. (…) Psykologspesialisten ser at saker, når noen tror på barna og andre tror på den som er mistenkt i saken, er vanskelig og kan splitte et lokalsamfunn. (…) En oppreisning i form av voldsoffererstatning er viktig for både barnet og foreldrene. Ikke for pengene sin del, men følelsen av å bli trodd, sier Molvær. (tv2.no 23.6.2019).)

- 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju.

(Anm: 8 av 10 utviklingshemmede er trygdet: – Jeg ble aldri kalt inn til intervju. 80 prosent av personer med utviklingshemming blir trygdet når de blir 18 år. Bent-Robert (31) og Ragna (23) forteller om hvordan det har vært endelig å få seg jobb, og om utfordringene ved å være utviklingshemmet i arbeidslivet. – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til – Det er svært tabubelagt å være arbeidsledig i Norge, forteller Bent-Robert Hansen, som stadig får høre kommentarer som dette: Er du arbeidsledig? Da vet vi hva skattepengene våre går til (vg.no 5.6.2019).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- DEBATT: Brukerstyrt personlig assistent. Veien til et selvstendig liv. BPA er en frihetsreform og en velferdsreform som tjener både den enkelte og samfunnet.

(Anm: DEBATT: Brukerstyrt personlig assistent. Veien til et selvstendig liv. BPA er en frihetsreform og en velferdsreform som tjener både den enkelte og samfunnet. KAN MISTE ARBEIDSPLASSEN: Redaktør Jon Henrik Larsen, forbindelse med TV3-dokumentaren om lokalavisa. Den siste tiden har det gått en debatt om brukerstyrt personlig assistanse, til vanlig kalt BPA. Midt i debatten står redaktør Jon Henrik Larsen i lokalavisen Salangen-Nyheter på Sjøvegan i Troms, som nå står i fare for å miste deler av det tilbudet han har hatt med brukerstyrt personlig assistanse. Larsen har stått åpent fram med at han er autist og hundre prosent ufør, samtidig som han har vist seg å ha en spesiell begavelse for å kunne drifte en lokalavis som den han har vært med å bygge opp i Salangen. I min tid som medlem i helsekomiteen på Stortinget var jeg og mange av mine partifeller svært engasjert i arbeidet med å få vedtatt rettighetsfesting av BPA for brukere med stort hjelpebehov.  (dagbladet.no 15.7.2019).)

- Jon Henrik (34) fra Salangen-Nyheter føler seg dolket i ryggen og hånet av kommunen. (- Gjennom snart 20 år har Jon Henrik Larsen fra Salangen i Troms bygget opp nettstedet Salangen-Nyheter.) (- Nå frykter redaktøren med autisme at alt må legges ned fordi kommunen har redusert støtten til assistent.)

(Anm: Jon Henrik (34) fra Salangen-Nyheter føler seg dolket i ryggen og hånet av kommunen. Gjennom snart 20 år har Jon Henrik Larsen fra Salangen i Troms bygget opp nettstedet Salangen-Nyheter. Nå frykter redaktøren med autisme at alt må legges ned fordi kommunen har redusert støtten til assistent. (…) Et av hovedelementene i saken er at Jon Henrik ønsker en kommunal brukerstyrt personlig assistent (BPA) som skal utføre økonomiske og administrative oppgaver som er knyttet til daglig drift i aksjeselskapet. En slik praksis er utenfor det kommunale ansvaret gitt i helse og omsorgstjenesteloven. Vedtaket som Salangen kommune fattet i november 2018 om Jon Henriks tjenestetilbud er basert på en grundig kartlegging, behovsvurdering og er hjemlet i helse og omsorgstjenesteloven. Dette vedtaket ble påklaget av Jon Henrik. Saken ble da videresendt til Fylkesmannen i Troms. Fylkesmannen opprettholdt og stadfestet kommunens vedtak.» – Trist Nyvalgt leder i Norges Handikapforbund, Tove Brandvik, mener kommunen har håndtert saken dårlig. (tv2.no 27.6.2019).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. (- Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie.) (- Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar.) (- Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent.) (- Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent.)

(Anm: Utviklingshemmede Marion og foreldrene føler seg lurt. Fortsatt høy husleie selv om politikerne lovet å skrote gjengs leie. — Beklager, Marion. Nå skroter vi gjengs leie for deg, sa byrådsleder Raymond Johansen til utviklingshemmede Marion Risa i februar. Hun fikk i 2017 husleieøkning på 300 prosent. Men nå er husleia bare redusert med 15 prosent. — Det er helt umenneskelig og totalt uakseptabelt. Det rødgrønne AP/SV/MDG-byrådet har ført utviklingshemmede i kommunale boliger bak lyset, sier leder av Norsk Forbund for utviklingshemmede i Oslo, Shahram Ariafar. 27. februar gikk byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på bystyrets talerstol og beklaget innføring av såkalt gjengs leie for utviklingshemmede i kommunale boliger. Marion fikk sjokkøkning av husleie — Det er urettferdig og det er ikke likeverdig. Derfor foreslår vi nå at alle som har fått økt husleie, og som tidligere var omfattet av unntaksbestemmelsen, vil få husleia nedjustert til subsidiert leie med umiddelbar virkning, sa Raymond Johansen til et samlet bystyre. (vartoslo.no 30.4.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: HELGE HJORT, advokat, advokatfirmaet Sulland. Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren. (…) VG forteller oss at nesten 1500 nordmenn har fått oppnevnt en verge det siste halvåret uten å bli spurt om det er noe de ønsker. Det er oppsiktsvekkende.) (- Ofte treffer de dem aldri eller snakker aldri med dem. De bygger sitt standpunkt på andres vurdering. Det er slående hvor lite som skal til for å frata folk deres samtykkekompetanse. (…) Vergemålsloven § 20 foreskriver at «Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.» (…) FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som knesetter prinsippet om at også de har «rettslig handleevne på lik linje med andre», og «frihet til å treffe sine egne valg». Men formynderiet lever videre i beste velgående. (vg.no 20.11.2018).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Får ikke være pårørende til sin egen sønn. (– Ingen sak har tatt fra meg så mange illusjoner om Fylkesmannen som objektiv og kritisk tilsynsmakt, sier han.) (- Hjort mener saken er et «ekstremt eksempel» på hvordan staten kan ta fra foreldre omsorgen for sine barn og at den går til kjernen av det han mener er galt med dagens vergemålsordning.) (- For hvert år som har gått, har de blitt mer og mer bekymret for sønnens helsetilstand, men de får ikke innsyn i hva slags medisiner han får eller hva slags helsemessige vurderinger som blir gjort.)

(Anm: Får ikke være pårørende til sin egen sønn. Kommunen har vedtatt at Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal ikke får være pårørende til sønnen som bor i en institusjonsbolig. Foreldrene er dypt bekymret for sønnens helse, men får ikke innsyn i forhold som angår ham. (…) På ungdomsskolen fikk sønnen diagnosen moderat psykisk utviklingshemning. I dag bor han i en privat institusjonsbolig mange mil unna foreldrenes hus. (…) Foreldrenes advokat, Helge Hjort, har jobbet med saken siden 2003 og greier ikke å slippe den. – Ingen sak har tatt fra meg så mange illusjoner om Fylkesmannen som objektiv og kritisk tilsynsmakt, sier han. Hjort mener saken er et «ekstremt eksempel» på hvordan staten kan ta fra foreldre omsorgen for sine barn og at den går til kjernen av det han mener er galt med dagens vergemålsordning. – Denne saken er nok det groveste jeg har sett, og det er summen av alt myndighetene har gjort, som gjør dette til en svært alvorlig sak, sier Hjort. Les også: 10 millioner til å undersøke vergesaker(…) (dagsavisen.no 24.6.2019).)

- «Karl»-saken: – Et enormt maktmisbruk. (– Slik jeg ser det, er det ingen tvil om at han har blitt utsatt for et enormt maktmisbruk fra myndighetene.) (- Dette handler om en person med utviklingshemning som trenger bistand. Hvem er det som skal hjelpe ham? spør Ekberg i NFU.)

(Anm: «Karl»-saken: – Et enormt maktmisbruk. Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), mener sønnen til Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal er utsatt for et «enormt» maktmisbruk fra myndighetene. – Slik jeg ser det, er det ingen tvil om at han har blitt utsatt for et enormt maktmisbruk fra myndighetene. Dette handler om en person med utviklingshemning som trenger bistand. Hvem er det som skal hjelpe ham? spør Ekberg i NFU. Generalsekretæren og juristen har fulgt saken tett gjennom flere år og er opprørt over at myndighetene ikke har snudd og kommet foreldrene i møte. (dagsavisen.no 24.6.2019).)

- Ombudet om vergemål: – Det trengs omfattende endringer. Likestillings- og diskrimineringsombudet krever omfattende endringer i vergemålsordningen for å sikre at utviklingshemmede får mer selvbestemmelse over eget liv.

(Anm: Ombudet om vergemål: – Det trengs omfattende endringer. Likestillings- og diskrimineringsombudet krever omfattende endringer i vergemålsordningen for å sikre at utviklingshemmede får mer selvbestemmelse over eget liv. – Det er åpenbart at utviklingshemmede ikke blir godt nok ivaretatt i dag og at vergemålsordningen er en sentral del av problemet, sier Guri H. Gabrielsen, fagdirektør hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). – Vi trenger omfattende systemendringer. Dette har vi gitt uttrykk for, blant annet i våre møter med Justisdepartementet og i FN. Denne uka har Dagsavisen har skrevet om Ragnhild Johnsen Meldalen og Arne Ugedal og deres kamp for at sønnen «Karl» skal få bestemme mer over eget liv og få et nytt botilbud. Dagsavisen har i samråd med foreldrene valgt å kalle ham «Karl», siden det navnet er brukt i saker som har vært skrevet om ham tidligere. Sønnen har fått diagnosen moderat psykisk utviklingshemming og har også flere psykiatriske diagnoser. Foreldrene mener Fylkesmannens utnevnelse av verge skjedde mot sønnens ønske. Karl har ikke såkalt samtykkekompetanse, ifølge Fylkesmannen. Foreldrene har klaget på vedtaket, men kommer ingen vei. (…) FAKTA: Vergemål - En verge ivaretar interessene til en person som enten er mindreårig, eller som har fått oppnevnt verge og handler på dennes vegne. Vergemålet kan omfatte økonomiske og personlige forhold. - I vergemålslovens kapittel fire, som omhandler vergemål for voksne, står det følgende om vergens oppgaver: «Vergen skal innenfor rammen av sitt mandat ivareta interessene til den som er under vergemål». - Vergen skal «så vidt mulig høre den som er satt under vergemål, før det foretas disposisjoner av større betydning og også når dette ellers fremstår som naturlig». - En verge som tar seg av både personlige og økonomiske forhold får en godtgjørelse på 10.000 kroner. (dagsavisen.no 27.6.2019).)

- Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge.

(Anm: Av Line Schei Mogenstad, avdelingsdirektør i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) - Vergemål er ikke umyndiggjøring, men tvert i mot en myndiggjøring av den som trenger verge. De siste dagene har Amedia satt et fornyet fokus på Tolga-saken, og onsdag kom VG-leder Gard Steiro med motsvar til kritikken av VGs dekning av saken. Vi i Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) mener at både Amedias dekning og VGs tilsvar behøver en nyansering. Vi ønsker å kommentere følgende tre punkter: (…) (nettavisen.no 20.6.2019).)

- Han var kommunelege i Tolga: Nå forteller han sin historie. (- De tre brødrene ble feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede. De ble også satt under ulovlige vergemål av Fylkesmannen i Hedmark.)

(Anm: Han var kommunelege i Tolga: Nå forteller han sin historie. Tidligere kommunelege i Tolga, professor Ola H. Skjeldal (71), sier han ble bedt om å undersøke om en eller flere av brødrene Holøyen var psykisk utviklingshemmet – for at kommunen skulle få mer penger. Høsten 2018 fortalte VG historien om Tolga-brødrene. De tre brødrene ble feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede. De ble også satt under ulovlige vergemål av Fylkesmannen i Hedmark. NÅ FORTELLER DEN TIDLIGERE kommunelegen i Tolga at daværende rådmann, som kommunens øverste administrative leder, ba ham om å sette eller undersøke diagnoser for en eller flere av Holøyen-brødrene, for at kommunen skulle få mer penger. I 2010 ble to av brødrene Holøyen uriktig registrert i det statlige inntektssystemet. (vg.no 27.6.2019).)

- DEBATT: Ut mot Amedia-avisene: Megafonstativ på Tolga. «Medier skal være kritisk til hverandre. Men avisene som samarbeidet om å «snu opp ned på Tolga-saken», gjorde etter vårt syn diskutable vurderinger i jakten på VG», skriver ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro.

(Anm: GARD STEIRO, ansvarlig redaktør i VG. DEBATT: Ut mot Amedia-avisene: Megafonstativ på Tolga. «Medier skal være kritisk til hverandre. Men avisene som samarbeidet om å «snu opp ned på Tolga-saken», gjorde etter vårt syn diskutable vurderinger i jakten på VG», skriver ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro. Arbeidets Rett, Østlendingen, Romerikes Blad og Nettavisen har den siste tiden forsøkt å ettergå VGs journalistikk i Tolga-saken. I en av de første kommentarene ble det lovet en helt annen historie enn den som ble formidlet i 2017 og 2018. «Alt» var angivelig «ikke som det skulle» i våre reportasjer. Vi ble anklaget for å ha utelatt så mye at dekningen rett og slett ikke var riktig. Det tolket vi som en anklage om bevisst fordreining. Ettersom Amedia-avisene mente VG ikke hadde rett til samtidig imøtegåelse, og heller ikke kontaktet oss før publisering, var det vanskelig å gi vår versjon av saken. Men vi har fulgt dekningen med en blanding av interesse og forundring. Når alle artiklene nå er publisert, har vi tvilt oss frem til å kommentere enkelte påstander. (medier24.no 28.6.2019).)

- Han skrev legeerklæringer i Tolga-saken: – Dette måtte de ha ganske fort. (- Ingen av de to brødrene var utredet eller hadde fått diagnosen psykisk utviklingshemming på dette tidspunktet. Likevel var det disse erklæringene som ble lagt til grunn da brødrene ble registrert i det statlige inntektssystemet av Tolga kommune i 2010.)

(Anm: Han skrev legeerklæringer i Tolga-saken: – Dette måtte de ha ganske fort. ELVERUM (VG) Odd Arild Stenslie (77) skrev legeerklæringene før Arvid og Lars Peder Holøyen ble registrert som psykisk utviklingshemmede i 2010. Han sier Tolga kommune hadde hastverk med å få registrert brødrene. (…) VG har stilt Tolga kommune flere spørsmål om denne saken, men rådmann Siv Sjøvold opplyser at de ikke ønsker å svare på konkrete spørsmål fra VG. Les hele kommunens tilsvar nederst i saken. Ingen av de to brødrene var utredet eller hadde fått diagnosen psykisk utviklingshemming på dette tidspunktet. Likevel var det disse erklæringene som ble lagt til grunn da brødrene ble registrert i det statlige inntektssystemet av Tolga kommune i 2010. (vg.no 6.7.2019).)

- DEBATT: Amedia-redaktører svarer: VG fortsatt uten antenner i Tolga-saken.

(Anm: DEBATT: Amedia-redaktører svarer: VG fortsatt uten antenner i Tolga-saken. «Gard Steiro går i rette med vår reportasjeserie Dokument Tolga. I innlegget påviser han ikke en eneste feil i vår dekning», skriver Amedia-redaktørene Erik Stephansen, Guri Jortveit, Tom Martin Hartviksen og Magne Storedal. Guri Jortveit, redaktør i Arbeidets Rett. Tom Martin Hartviksen, ansvarlig redaktør i Østlendingen. Erik Stephansen, redaktør i Nettavisen. Magne Storedal, redaktør i Romerikes Blad. Svar på sjefredaktør Gard Steiro i VGs innlegg Megafonstativ på Tolga. (vg.no 3.7.2019).)

- Verja stal 130.000 kronar – stortingsfleirtalet vil ikkje gi utviklingshemma brødrepar erstatning.

(Anm: Verja stal 130.000 kronar – stortingsfleirtalet vil ikkje gi utviklingshemma brødrepar erstatning. Fleirtalet på Stortinget støttar ikkje forslag om å gi eit utviklingshemma brødrepar i Trondheim erstatning, etter at ei statleg oppnemnd verje stal 130.000 kroner frå dei. – Det gjer meg rasande at vi ikkje får løyst dette, seier Karin Andersen som tok saka opp. SV-politikaren er ikkje nøgd med dei borgarlege partia. Dei går mot forslaget om ei generell ordning. Ho skulle sikre at personar som har statleg oppnemnd verje blir haldne skadeslause om dei blir påført økonomiske tap på grunn av kriminelle eller aktlause handlingar av verja. Ordninga var meint å ha tilbakeverkande kraft i tre år. Då NRK først omtalte saka i januar, gjekk det fram at ei verje stal 200.000 kroner frå eit utviklingshemma brødrepar i Trondheim. Like etter underslaget døydde verja, men staten gir ikkje brørne nokon erstatning etter tapet. (dagbladet.no 12.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Verge tiltalt for å ha stjålet over 200.000 kroner fra en eldre mann.

(Anm: Verge tiltalt for å ha stjålet over 200.000 kroner fra en eldre mann. En mann fra Oslo er tiltalt for grovt underslag av 210.000 kroner fra en eldre mann som han var verge for. Den tiltalte skal ha brukt den vergetrengende mannens bankkort og foretatt en rekke overføringer fra mannens bankkonti uten hans viten. (vartland.no 21.4.2019).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden.

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

- Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse).)

(Anm: Antipsykotika til innlagte pasienter med ikke-psykiatriske lidelser: Tenk to ganger. (- I analyser justert for relevant komorbiditet (samtidige sykdommer), var eksponering for antipsykotika signifikant knyttet til utvikling av aspirasjonspneumoni (lungebetennelse) (odds ratio, 1,5), med tilsvarende resultater for typiske og atypiske antipsykotika. NEJM 2017 (February 6, 2018).)

(Anm: Aspirasjonspneumoni, lungebetennelse som skyldes at mat, mageinnhold e.l. har kommet ned i luftveiene. En alminnelig årsak til tilstanden er oppkast hos bevisstløse. Da kan pneumonien skyldes både infeksjon og kjemisk irritasjon som følge av saltsyre fra magesekken. For å unngå aspirasjonspneumoni skal bevisstløse legges i sideleie. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.

(Anm: Tvangsbruk: Et alvorlig varsko om tvangsbruk. Dagbladet mener: Omfanget av dagens tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren strider med pasienters beskyttelsesbehov og Norges internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. Hva gjør vi hvis borgere med for eksempel psykiske helseproblemer, rusproblemer, psykisk utviklingshemning eller demens ikke er i stand til å ta vare på seg selv? Eller ennå mer alvorlig, hvis de er så syke at de utgjør en fare for andre? I mange tilfeller bruker vi tvang, statens kanskje mest inngripende maktmiddel. For noen kan det bety frihetsberøvelse, tvangsmedisinering, eller elektrokonvulsiv terapi (ECT) som behandlingsformer. I andre tilfeller benyttes en langt mildere form for tvungen behandling, der forebygging og omsorg er våre viktigste virkemidler. (dagbladet.no 19.6.2019).)

- Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. (- Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV).)

(Anm: Verge stal pengar frå utviklingshemma brør – Wara betaler ikkje ut erstatning. Staten vil ikkje utbetala erstatning til dei to psykisk utviklingshemma brørne som tapte 130.000 kroner då vergen underslo pengar. Det slår justisminister Tor Mikkel Wara fast. Staten har ikkje erstatningsansvar for to psykisk utviklingshemma brør som mista 130.000 kroner då deira no avdøde verje underslo pengar frå dei, skriv justisminister Tor Mikkel Wara i eit svar til stortingsrepresentant Karin Andersen (SV). – Eg blei overraska og sint då eg las svaret. Det er helt urimeleg at dei skal ta dette tapet, og eg er overraska over at ikkje staten vil ordne opp i det, seier Andersen til NRK i dag. NRK avslørte for ei veke sidan at ein verje i Trondheim i løpet av eit års tid stal 200.000 kroner frå fleire personar han var verje for i Trondheim. Like etter underslaget blei oppdaga, døydde vergen, men staten gav ikkje brørne erstatning etter tapet. (…) Ba justisministeren rydda opp SV stortingsgruppe URIMELEG: SVs Karin Andersen bad justisministeren hjelpe brørne som blei svindla av vergen sin, men fekk ikkje medhald. Dette fekk Karin Andersen (SV) i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite til å reagera. Ho kravde at justisministeren rydda opp, og sa til NRK at avslaget strir mot folk si rettsoppfatning. (nrk.no 7.2.2019).)

- Verje forsynte seg med tusenvis av kroner til husleige og bustadlån. (- Advokat meiner kontrollen med verjene er for dårleg.) (- I dommen frå Sunnmøre tingrett kjem det fram at fylkesmannen, som skal kontrollere at verjene utfører oppgåvene sine slik dei skal, burde ha oppdaga kva som gjekk føre seg.)

(Anm: Verje forsynte seg med tusenvis av kroner til husleige og bustadlån. Ein dement mann i Ålesund betalte husleiga og tok opp bustadlån til verja og sambuaren hans i hundre tusenkronersklassen, Advokat meiner kontrollen med verjene er for dårleg. Staten må betale 270 000 kroner til arvingane fordi Fylkesmannen i Møre og Romsdal ikkje oppdaga at verja grovt utnytta ein dement mann. Verja, som også var bror til mannen, har ifølgje dommen forsynt seg både med pengar til si eiga husleige, og i tillegg tatt opp bustadlån for ei leilegheit til sambuaren sin. Verja har også henta ut pengar direkte frå minibanken og bankkontoen til broren han skulle hjelpe. Dette klarte han ved å få den aldrande mannen til å signere fleire fullmakter. I dommen frå Sunnmøre tingrett kjem det fram at fylkesmannen, som skal kontrollere at verjene utfører oppgåvene sine slik dei skal, burde ha oppdaga kva som gjekk føre seg. (nrk.no 2.4.2019).)

- En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. (- Staten har ikke gjort feil.) (- Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning.) (- Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil.) (- Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten.)

(Anm: Verge stjal penger fra utviklingshemmet brødrepar. En verge stjal 200.000 kroner fra utviklingshemmet brødrepar i Trondheim. Like etter underslaget døde vergen, men Staten gir ikke brødrene noen erstatning etter tapet. (…) Vel 200.000 av kronene var tatt fra et utviklingshemmet brødrepar. De resterende 40.000 var underslått fra tre andre personer mannen var verge for i samme periode. (…) Etter oppgjøret stod de fortsatt igjen med et tap på 130.000 kroner. – Jeg mener Staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev den nye vergen i et krav til Statens sivilrettsforvaltning. Ved nyttår var avgjørelsen klar, i overkant av tre år etter at underslaget ble gjort. Staten har ikke gjort feil Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning. Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis Staten har gjort en feil. – Det vi har kontrollert i denne saken er om Fylkesmannen har fulgt de lover og regler som gjelder, og vi har ikke kunnet avdekke at det er gjort noen feil fra Fylkesmannens side, sier Schei Mogenstad. Etter det NRK kjenner til hadde den avdøde vergen sine papirer i orden. Han hadde en lederstilling i det offentlige. – Det er naturligvis svært uheldig, mener den nye vergen om at hennes klienter må bære tapet. (…) Vurderer sivilt søksmål – Det som gjør denne saken spesiell og uheldig er jo at verge døde kort tid etter at det ble oppdaget at kontoutskriftene ikke forelå, sier Mogenstad. Under andre omstendigheter, der vergen ikke dør, kunne Fylkesmannen ha anmeldt vergen for underslag og fått inndratt midlene, forklarer avdelingsdirektøren. Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten. (nrk.no 31.1.2019).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker - Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens sivilrettsforvaltning (SRF) (sivilrett.no).)

(Anm: Verge stjal 200.000 fra utviklingshemmede – staten gir ikke erstatning. En verge i Trondheim underslo 200.000 kroner fra kontoen til et utviklingshemmet brødrepar samt 40.000 fra tre andre. Staten vil ikke gi erstatning. Wara ber om vergemålsgranskning etter VG-avsløringerVG: 43 prosent settes under frivillig vergemål uten samtykkeAftenposten mener: Opprørende avsløringer i Tolga (aftenposten.no 31.1.2019).)

- Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. (- No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja.)

(Anm: Fylkesmannen greip for seint inn då verje underslo. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane får sterk kritikk for ikkje å ha tatt fleire bekymringsmeldingar på alvor då ei verje ifølgje politiet underslo 600.000 kroner frå utviklingshemma bror. Ei verje frå Sogn vedgjekk i retten denne veka at ho har underslått store summar frå den psykisk utviklingshemma broren sin. Bekymringsmeldingar Men lenge før dette blei ei sak for politiet og rettsvesenet, var det sendt inn fleire bekymringsmeldingar til fylkesmannen i Sogn og Fjordane som er den etaten som fører tilsyn med verjer. No rettar Statens sivilrettsforvaltning sterk kritikk mot fylkesmannen for at dei var for seint ute med å gjennomføra tilsyn med verja. «I dette tilfellet er Statens sivilrettsforvaltnings oppfatning at den samlede informasjonen i saken tilsa at Fylkesmannen hadde en plikt til å undersøke forholdene nærmere på et tidligere tidspunkt», heiter det i tilsynsrapporten. (…) Kan ikkje utelukke fleire slike saker – Det ser ut som at det er heilt rett, den kritikken som kjem mot oss. Det må me berre seie oss leie oss for, seier Gunnar Hæreid, assisterande fylkesmann i Vestland. (nrk.no 7.3.2019).)

- Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. (- Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg.) (- Fylkesmannen fekk nemleg fleire uromeldingar frå kommunen, om verja sin forvaltning av den psykisk utviklingshemma mannen sine pengar.) Likevel skjedde det lite, og i tilsynsrapporten står det at Fylkesmannen burde ha gjennomført ein kontroll som kunne ha avdekka verja sitt misbruk langt tidlegare. (– Om dei ikkje kan prioritere varsel og bekymringsmeldingar som dette, skjønar eg ikkje kva dei skal prioritere, seier advokaten.) (- Fylkesmannen fekk nemleg fleire uromeldingar frå kommunen, om verja sin forvaltning av den psykisk utviklingshemma mannen sine pengar.) Likevel skjedde det lite, og i tilsynsrapporten står det at Fylkesmannen burde ha gjennomført ein kontroll som kunne ha avdekka verja sitt misbruk langt tidlegare. (– Om dei ikkje kan prioritere varsel og bekymringsmeldingar som dette, skjønar eg ikkje kva dei skal prioritere, seier advokaten.)

(Anm: Utviklingshemma mann krev erstatning frå staten etter at han blei svindla av si eiga søster. Ei kvinne i 60-åra har tilstått at ho stal fleire hundre tusen kroner frå den psykisk utviklingshemma broren sin. No krev mannen at staten skal gje han pengane tilbake. – Klienten min ønskjer ei offentleg orsaking frå Fylkesmannen, seier advokat Anette Stegegjerdet Norberg. Ein psykisk utviklingshemma mann overlate kontrollen over økonomien sin til søstera si, men så mangla han plutseleg fleire hundre tusen kroner. Ho har vedgått at ho underslo om lag 450.000 kroner frå broren. – Han trudde at han hadde spart pengar heile livet, til den dagen han skulle kjøpe seg sin eigen leilegheit. Dersom den tiltalte ikkje har moglegheit til å betale han tilbake no, så vil eg krevje at staten ved Fylkesmannen betalar erstatningsutbetalinga, seier advokaten. (...) (nrk.no 14.3.2019).)

(Anm: Norges offentlige utredninger. Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegang mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern. NOU 2011:9. (31.10.2018).)

- 10 millioner ekstra til vergemål etter VG-avsløring. (- Frivillighet og selvbestemmelse er sentrale elementer i vergemålsloven, og departementet fryktet med avsløringene en alvorlig systemsvikt.)

(Anm: 10 millioner ekstra til vergemål etter VG-avsløring. 364 nordmenn mener de har fått vergemål mot sin vilje. Nå får Statens sivilrett og Fylkesmennene en ekstra pott på 10,2 millioner kroner for å undersøke flere tusen saker. I høst avslørte VG at norske myndigheter manglet oversikt over hvor mange av landets 64.000 vergemålssaker som var frivillige. Det gjaldt blant annet tre brødre fra Tolga kommune i Hedmark som fikk opprettet vergemål mot sin vilje. VG avdekket at rundt fire av ti ikke blir hørt før de får en verge. Daværende justisminister Tor Mikkel Wara bestilte i desember en gjennomgang av 18.000 eksisterende vergemål. Men det fulgte ingen penger med bestillingen i høst. Flere Fylkesmenn sa til VG at det ville bli en nærmest umulig oppgave å gjennomføre uten å få mer penger. Nå varsler regjeringen at det kommer en ekstrabevilgning på 10.2 millioner i revidert nasjonalbudsjett. (…) – Alvorlig systemsvikt Justisdepartementet skriver at «Tolga-saken avdekket at enkelte har fått opprettet ordinært vergemål mot sin vilje. Frivillighet og selvbestemmelse er sentrale elementer i vergemålsloven, og departementet fryktet med avsløringene en alvorlig systemsvikt.» (…) Potten på 10,2 millioner skal fordeles mellom Statens sivilrettsforvaltning og vergemålsavdelingene hos landets fylkesmenn. (vg.no 9.5.2019).)

(Anm: Justis- og beredskapsdepartementet. Høringssvar - Endringer i vergemålsloven m.v. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 14. november 2018. (regjeringen.no 9.5.2019).)

- Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge.

(Anm: Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge. For to uker siden ba justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om forslag for hvordan man kunne undersøke flere tusen vergemål etter avsløringer om at vergemålsloven var litt praktisert feil. Tirsdag kom Statens sivilrettsforvaltning (SRF) med et forslag for hvordan knipen kan løses, men advarer om at tiltaket er ressurskrevende og særlig vil øke arbeidsbelastningen for fylkesmennene. (…) Statens sivilrettsforvaltning foreslår at man må ta kontakt med alle de 18.000 personer som er satt under vergemål og registrert som «ikke samtykkekompetente» og spørre dem om de ønsker å fortsatt ha stå under vergemål eller ikke. Også de 18.000 vergene må bli kontaktet. – Vi ønsker å legge til rette for brukervennlig og effektiv kommunikasjon som skal gjøre det enkelt å gi tilbakemelding om uønskede vergemål. Når svarbrevene er mottatt må fylkesmannen utrede saken nærmere og en samtale vil kunne være relevant, går det fram av forslaget. (dagsavisen.no 4.12.2018).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (- Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives.)

(Anm: Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep | Psykologspesialist, medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) og Heidi Wittrup Djup, Psykologspesialist, medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) Djup. Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. I dag ser vi med forferdelse på lobotomien som ble utført på pasienter så sent som i 1974. Hva gjør vi i dag, som vil bli kritisert av ettertiden? Juridisk bindende forhåndserklæring I Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) mener vi at det bør innføres juridisk bindende forhåndserklæringer. Dette innebærer at en pasient kan si hva slags behandling han eller hun ønsker dersom vedkommende senere er i en tilstand der samtykke til behandling ikke kan innhentes. Vi er nemlig ganske sikre på at dagens praksis med tvangsmedisinering og enkelte former for fysisk tvang vil bli sett på som et historisk feilgrep så vel som terapeutiske overgrep om noen år. Det går en usynlig linje der ute et sted, der pasienten på den ene siden er en aktiv deltager i egen behandling, men på den andre er fratatt kontroll på grunn av maktmidler som setter ham eller henne ut av spill. I noen tilfeller passerer vi en grense der bruk av medikamenter eller makt også handler om å bli fratatt følelsen av livslyst og verdighet. Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. Bare i ytterst få tilfeller bør det gis anledning til å sette en forhåndserklæring til side, med da må trusselen pasienten utgjør mot liv og helse tolkes strengt og konkret. Enhver handling som ikke er overens med pasientens på forhånd uttrykte vilje, må bli vurdert av uavhengige aktører og besluttes ved dom. Det sier seg da selv at tvangsbehandling med medisinering i strid med pasientens forhåndserklæring så godt som aldri skal forekomme. Vi er mange behandlere som har vært vitne til eller deltagende i at pasienter fastholdes, beltelegges og tvangsmedisineres. Det er vanskelig å rettferdiggjøre tvangsbruken, særlig når vi i dag vet hva dette kan gjøre med pasientene og det faktisk er dokumentert at tvangsbruk kan reduseres om bare viljen er der. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Menneskerettighetsutvalget (MRU) (psykologforeningen.no).)

- Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (- Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).)

(Anm: Bruk av antipsykotika uten samtykke, uriktig rettsanvendelse. (...) Sivilombudsmannen.) (...) «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.» (...) «Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.») (...) Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5). Tidsskr Nor Legeforen 2019 (19.03.2019).)

- Tvangsbehandling med legemidler. Enhver pasient har rett til selv å bestemme over eget liv og derfor også å reservere seg mot en bestemt type behandling. (- Konsekvensen blir at ingen (!) som mangler samtykkekompetanse, hverken i somatikken eller i psykiatrien, kan tvangsbehandles selv om manglende behandling er forbundet med betydelig dårligere prognose.) (- Det er urimelig at personer som lider av psykiske lidelser ikke skal ha samme rettigheter og beskyttelse mot helseskade når de er i en ikke-samtykkekompetent tilstand enn det som ​ personer med legemlige sykdommer har.)

(Anm: Ulrik Fredrik Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening. Tvangsbehandling med legemidler. Enhver pasient har rett til selv å bestemme over eget liv og derfor også å reservere seg mot en bestemt type behandling. Det forutsetter evne til å forstå egen situasjon og ta informerte valg (samtykkekompetanse). Hvis ikke kan tvangsbehandling være det eneste realistiske alternativet for å hindre at personen påfører seg selv eller andre alvorlig og langvarig fysisk og psykisk skade, i verste fall død. Gjeldende retningslinjer for tvangsbehandling med antipsykotikum i psykiatrien krever at det er mer enn 50 prosent sjanse for effekt. Nå anfører noen at tvangsbehandling bare kan gis hvis differensen i effekt mellom effekten av et antipsykotikum og ingen medikamentell behandling er mer enn 50 prosent (fagbetegnelse: number needed to treat <2). Ingen legemidler, hverken antipsykotika eller legemidler brukt i somatisk medisin, oppfyller dette kravet. Konsekvensen blir at ingen (!) som mangler samtykkekompetanse, hverken i somatikken eller i psykiatrien, kan tvangsbehandles selv om manglende behandling er forbundet med betydelig dårligere prognose.  Det må lages en tvangslov som innebærer felles lovverk for pasienter med legemlige og psykiske lidelser. Det er urimelig at personer som lider av psykiske lidelser ikke skal ha samme rettigheter og beskyttelse mot helseskade når de er i en ikke-samtykkekompetent tilstand enn det som ​ personer med legemlige sykdommer har. (aftenposten.no 6.6.2019).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

- Helsedirektoratet vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose. (- Helsedirektoratet deler Ketil Lunds bekymring for kunnskapsgrunnlaget når det gjelder bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose, slik han gir uttrykk for i sitt innlegg i Aftenposten 13. juni.) (- At behandling skjer på grunnlag av oppdatert kunnskap, blir spesielt viktig på et område hvor behandlingen også tidvis gjennomføres uten pasientens samtykke og hvor behandlingen kan ha alvorlige bivirkninger.)

(Anm: Helsedirektoratet vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose | Bjørn Guldvog, helsedirektør. Vi vil bidra til at pasientene får best mulig behandling, basert på best mulig og oppdatert kunnskap. Helsedirektoratet deler Ketil Lunds bekymring for kunnskapsgrunnlaget når det gjelder bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose, slik han gir uttrykk for i sitt innlegg i Aftenposten 13. juni. Dette er, som vi tidligere har skrevet, bakgrunnen for at vi nå vil gå igjennom kunnskapsgrunnlaget på nytt og vurdere om det er grunnlag for å revidere våre anbefalinger på dette området. Les også Trond F. Aarres kronikk: Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament Bjørn Guldvogs svar til Trond F. Aarre: Reglene for tvangsbehandling er under revidering (…) Gjennomgår grunnlaget Vi setter nå i gang et omfattende arbeid hvor vi går gjennom kunnskapsgrunnlaget for anbefalingene i den nasjonale retningslinjen på nytt. Det kommer vi også til å gjøre igjen om noen år, fordi vi må være åpne for at det som fremstår som god medisinsk behandling i dag, ikke nødvendigvis fremstår på samme måte om fem år. At behandling skjer på grunnlag av oppdatert kunnskap, blir spesielt viktig på et område hvor behandlingen også tidvis gjennomføres uten pasientens samtykke og hvor behandlingen kan ha alvorlige bivirkninger. (aftenposten.no 20.6.2019).)

- Helsedirektoratet har rett om tvangsmedisinering. (- Antipsykotika har tilleggseffekt.) (- Antipsykotika øker effekten av psykososial behandling.)

(Anm: Helsedirektoratet har rett om tvangsmedisinering | Ulrik Fredrik Malt, leder, Norsk psykiatrisk forening. Ubehandlet psykose øker risiko for helseskade. Akutte former for schizofreni og forvirringstilstander kan raskt medføre fare for suicid og/eller alvorlig forverring av legemlig helse. Pasientene er til akutt fare for seg selv. I tillegg kommer øket risiko for vold mot personalet, pårørende eller utenforstående. Over tid kan utilstrekkelig behandling av en psykose også være helseskadelig. Forskningen viser entydig at antipsykotika reduserer tilbakefall av psykoser i forhold til ingen medisinering og reduserer antall voldsepisoder, både der pasienten er offer for eller utøver av aggresjon. Ved schizofreni er det 6,3 ganger øket risiko for å dø hvis en person som lider av schizofreni ikke bruker antipsykotika. Også antall dødsfall reduseres ved bruk av antipsykotika. (…) Antipsykotika har tilleggseffekt Antipsykotika øker effekten av psykososial behandling. Ketil Lund i Den internasjonale juristkommisjon Norge er uenig i dette (Aftenposten 13. juni). Lund mener at psykofarmaka ikke hjelper mer enn 20 prosent og kritiserer Helsedirektoratet og dets eksperter for å mene noe annet. Lunds fremstilling er tendensiøs. (aftenposten.no 20.6.2019).

 

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Feilinformasjon om legemidler. (- Organisasjonene i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp takker Trond F. Aarre, som 20. mai beskriver Helsedirektoratets feilsitering av vitenskapelig litteratur i sin informasjon til fylkesmenn og helseforetak.) (- Når kunnskapsgrunnlaget for vedtak om tvangsmedisinering i tillegg er basert på feilinformasjon om medikamentenes virkning, er dette ikke bare et overgrep mot dem som rammes, men også en skam for Norge som sies å være ett av verdens tryggeste og beste land å bo i.)

(Anm: Mental Helse, leder Jill Arild Landsforeningen for pårørende – LPP, leder Arnhild G. Ottesen Aurora Støtteforening, nestleder Aage Reitan Hvite Ørn Norge, leder Jan-Magne Sørensen WSO – Landsforeningen We Shall Overcome, leder Grethe Osborg Ose. Feilinformasjon om legemidler. Organisasjonene i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp takker Trond F. Aarre, som 20. mai beskriver Helsedirektoratets feilsitering av vitenskapelig litteratur i sin informasjon til fylkesmenn og helseforetak. Det er mange av våre medlemmer dette gjelder. Det gjelder legemidler som i mange tilfeller kan skade mer enn de hjelper. Og det gjelder mennesker i krise som trenger omsorg. Tvangsmedisineringen påfører dem en nedverdigende, smertefull og traumatisk opplevelse som kommer i tillegg til den krisen de er i fra før. Tidligere negative erfaringer (alvorlige bivirkninger) med samme medikamenter blir ikke tatt hensyn til. Når kunnskapsgrunnlaget for vedtak om tvangsmedisinering i tillegg er basert på feilinformasjon om medikamentenes virkning, er dette ikke bare et overgrep mot dem som rammes, men også en skam for Norge som sies å være ett av verdens tryggeste og beste land å bo i. Helsedirektør Bjørn Guldvog skriver 28. mai at arbeidet med revidering av «Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser» er i gang. Vi ser frem til å bidra i arbeidet! (aftenposten.no 7.6.2019).)

- Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre. (- Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet.)

(Anm: Helsetilsynet refser tilbud til utviklingshemmede: – Det kunne ikke vært verre Kommunenes oppfølging av psykisk utviklingshemmede kan i verste fall være livstruende, advarer direktøren i Helsetilsynet. (…) Kan få kortere levetid Tilsynet pekte blant annet på svak kompetanse blant de ansatte, liten oppfølging fra ledelsen, svikt i legemiddelhåndtering og at helseforhold ikke ble fulgt opp. (…) «Lut og kaldt vann». Det er uttrykt at disse brukerne «går for lut og kaldt vann».» «Det er ikke systematisk opplæring av nyansatte utover to-tre opplæringsvakter.» (vg.no 27.1.2019).)

– Psykisk utviklingshemma blir nedprioritert. (– Dei får endå dårlegare liv, med depresjonar og mistrivsel. Alt i alt eit ganske uverdig liv, seier leiar i Norsk forbund for utviklingshemma, NFU, Jens Petter Gitlesen.)

(Anm: – Psykisk utviklingshemma blir nedprioritert. FØRDE (NRK): Oppfølginga til psykisk utviklingshemma har blitt betydeleg svekka dei siste åra. No står over halvparten utan aktivitet eller arbeid i kvardagen. – Dei får endå dårlegare liv, med depresjonar og mistrivsel. Alt i alt eit ganske uverdig liv, seier leiar i Norsk forbund for utviklingshemma, NFU, Jens Petter Gitlesen. Ei nedprioritert gruppe På Førde ressurssenter skil dei seg ut frå trenden elles i landet. Her får alle eit dagtilbod, og dei som er der bidreg på kvar sin måte. Ein av dei er Even Johannessen, som både hjelper til på kjøkenet og i produksjonen av tennbrikettar. – Det betyr veldig mykje for meg å vere her, så slepp eg å sitte heime utan å ha noko å finne på. Det blir veldig lange dagar dersom eg ikkje har noko å gjere. Eg gleder meg alltid til å kome på jobb, seier Johannessen. (nrk.no 18.3.2019).)

- Kommunen endret reglene uten å gi beskjed: Nå får ikke Aud dra på ferie.

(Anm: Kommunen endret reglene uten å gi beskjed: Nå får ikke Aud dra på ferie. BERGEN/BØMLO (NRK): De siste 30 årene har utviklingshemmede Aud Sandven (49) tilbrakt sommerferien på leir. I år får hun ikke være med, fordi hun trenger hjelp til å sette insulinsprøyter. Hele sitt voksne liv har Aud Sandven fra Bergen dratt på sommerleir for psykisk utviklingshemmede på Bømlo folkehøgskole. Å være sammen med vennene sine i to uker, har vært noe å glede seg til hvert år. – Dette er hennes årlige høydepunkt. Slik har det vært i alle år. For henne er det på linje med jul, sier tvillingsøster Elisabeth Sandven, som også er Auds verge. (…) 49-åringen har diabetes, og trenger hjelp til å sette insulinsprøyter og måle blodsukkeret. I 18 år, så lenge hun har hatt sykdommen, har de ansatte på leiren hjulpet henne med dette. Men nå er det stopp. – Vi har fått tilbakemeldinger fra ansatte som opplever det som utrygt å ha ansvar for personer med stort behov for medisinsk bistand, forklarer Kjell Wolff, kommunaldirektør for helse og omsorg i Bergen kommune. – Vi har også konferert med medisinsk personell og kommet frem til at dette ikke er forsvarlig. Dermed har kommunen vedtatt at utviklingshemmede med behov for bistand fra helsepersonell ikke får delta. Les også: Kommunen endra reglane – no har ikkje Marianne råd til å reisa på ferie (nrk.no 16.5.2019).)

- Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. (- Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1).)

(Anm: Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Nye antipsykotika i depotformulering har lengre virketid enn hittil kjent. Helsedirektoratet har vurdert at slike antipsykotika som hovedregel ikke kan benyttes uten pasientens samtykke. I denne artikkelen, som bygger på et fortolkningsbrev fra Helsedirektoratet, gjør vi rede for vurderingene. Helsedirektoratet har i fortolkningsbrev av 4. juni 2018 vurdert hvilke rettslige konsekvenser lengre halveringstid får for bruken av nye langtidsvirkende antipsykotika i tvungent psykisk helsevern (1). Inntil nylig har halveringstiden for antipsykotika i depotform vært opp mot 49 dager, for eksempel for depotinjeksjon av paliperidon markedsført som Xeplion. De siste årene har det kommet depotpreparater med betydelig lengre halveringstid på markedet. (…) Forholdsmessighet og minste inngreps prinsipp Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp. Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert. Inngrepet må stå i rimelig forhold til det en ønsker å oppnå (forholdsmessighetsprinsippet), og en må velge det minst inngripende tiltaket for å nå målet (minste inngreps prinsipp), jf. psykisk helsevernloven § 4–2. Dette gjelder også behandling med legemidler uten eget samtykke. (…) Vurderingen må også ses i lys av at antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger. Psykisk helsevernloven § 4–4 stiller som krav at de gunstige virkningene av behandlingen klart må oppveie ulempene ved eventuelle bivirkninger. Loven stiller altså krav til forholdsmessighet. Det er dessuten viktig å huske på at langtidseffektene av antipsykotika – både ønskede og uønskede – er omdiskuterte (3). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 7. januar 2019.)

(Anm: Psykotiske pasienter nektes behandling på frivillig grunnlag. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 11. februar 2019.)

(Anm: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern. Publisert: 11. februar 2019. Tidsskr Nor Legeforen 2019.)

- Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse. (- Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse.)

(Anm: Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse. Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse. Når kan det være riktig å behandle somatisk sykdom under tvang? Vi drøfter aktuelt lovverk i lys av en kasuistikk. (…) I en nylig avsagt avgjørelse om tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven § 3–3 uttaler Høyesterett seg om manglende samtykkekompetanse (5, avsnitt 33–71). Høyesteretts tolkning er overførbar til vårt tilfelle. Ifølge Høyesterett er det avgjørende for forståelsesevnen «i hvilken grad sykdommen påvirker personens evne til å foreta en realistisk vurdering av egen tilstand og konsekvensene av behandlingsvalget. En person som på grunn av sykdommen ikke evner å forstå følgene av å motsette seg behandling, vil derfor ikke ha samtykkekompetanse» (5, avsnitt 63).Tidsskr Nor Legeforen 2019Publisert: 8. februar 2019.)

- Christer (37) forsvant «i løse luften» i 2016 – nå er saken henlagt. (- Helseforetaket Melås AS, som hadde ansvaret for Christer, fikk en bot på 600.000 kroner på grunn av manglende oppfølging.)

(Anm: Christer (37) forsvant «i løse luften» i 2016 – nå er saken henlagt. Det er snart tre år siden utviklingshemmede Christer Fretheim Flem (37) forsvant på en tur med to pleiere på Haukåsen i Sogndal. Politiet står fortsatt uten spor og har nå henlagt saken. – Det er nesten uforståelig at en voksen mann bare kan forsvinne i løse luften, forteller Christers storesøster, Gro Charlotte Fretheim Sraidi (44) til VG. (…) – Hva tenker du om det som skjedde den dagen? – Det synes jeg veldig lite om. For meg er det en forsømmelse av jobben at de gikk fra ham. Du går ikke fra en som var hjelpetrengende. Det er en grunn til at det skulle være to på jobb som passet på ham. De må ta det på sin kappe det de har gjort, sier Gro. Helseforetaket Melås AS, som hadde ansvaret for Christer, fikk en bot på 600.000 kroner på grunn av manglende oppfølging. (vg.no 3.5.2019).)

(Anm: Selskapet fikk 25.000 kroner i døgnet for å passe på Christer (37). Nå slår Fylkesmannen fast at de ikke ga forsvarlig helsehjelp da han forsvant. Det private omsorgsselskapet Melås Helse AS brøt loven på flere punkter, mener Fylkesmannen i en fersk tilsynsrapport. (aftenposten.no 5.7.2017).)

- Forsvunden irsk pige fundet død i malaysisk skov. (- Siden har der været gang i en større eftersøgning efter pigen, som ifølge myndighederne var udviklingshæmmet og forlod hotellet kun iført undertøj.)

(Anm: Forsvunden irsk pige fundet død i malaysisk skov. Nora Anne Quoirin, en 15-årig irsk pige, forsvandt sporløst fra et ferieresort i Malaysia forrige lørdag. I begyndelsen af august forsvandt Nora Anne Quoirin, en 15-årig irsk pige, sporløst fra et hotel i Malaysia. Siden har der været gang i en større eftersøgning efter pigen, som ifølge myndighederne var udviklingshæmmet og forlod hotellet kun iført undertøj. (…) Plakater med billeder af den forsvundne 15-årige pige blev i sidste uge hængt op i området, hvor hun forsvandt. Pigen var ifølge forældrene udviklingshæmmet og havde svært ved at klare sig selv. (jyllands-posten.dk 13.8.2019).)

(Anm: Familien i sorg etter datterens død: - Det er uutholdelig. Nora Quoirin (15) ble funnet død tirsdag etter at hun forsvant på mystisk vis forrige helg. Nå gir familien uttrykk for sorgen sin. - Hjertene våre er knust, sier de. (dagbladet.no 14.8.2019).)

- FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse.

(Anm: FDA giver udvidet godkendelse til Lundbecks Abilify Maintena. De amerikanske sundhedsmyndigheder, FDA, har godkendt medicinalselskabet Lundbecks Abilify Maintena som vedligeholdelsesbehandling af voksne patienter med bipolar lidelse. Det fremgår af en fondsbørsmeddelelse fredag eftermiddag.Dermed føjes der endnu en indikation til midlet, der i forvejen anvendes til behandling af skizofreni. Godkendelsen er kommet efter et forsøg, der har evalueret midlets effekt og sikkerhed.Abilify Maintena er en månedlig, injicerbar formulering til intramuskulær anvendelse, som er udviklet af Otsuka og derefter udviklet og markedsført i samarbejde med Lundbeck. (...) (medwatch.dk 28.7.2017)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

- Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (- Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei?)

(Anm: Stig S. Frøland (…) anbefaler Malt, Retterstøl og Dahls Lærebok i Psykiatri: «det medisinske establishment mente derfor at dette var en god og riktig behandling både for pasienter som led -og for pårørende og andre i pasientenes nære omgivelser.» (...) Med psykiater Christian Erlandsens ord: «I ettertid er det lett å dømme. Men jeg spør meg selv: hvorfor sjekket vi ikke grundigere resultater på dem vi opererte, før vi gikk i gang med flere?» Dagens kjemiske lobotomi i regi av legemiddelindustrien og «det medisinske establishment» er en skandale. Hvor lenge skal politikere og helseforvaltning se en annen vei? (aftenposten.no 30.4.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (- Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) (- Resultatene? De unge som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk høy dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen.)

(Anm: Barn og ungdom kan rammes av alvorlige bivirkninger fra antipsykotika. (Children Can Suffer Serious Side Effects from Antipsychotic Medications.) Eksperter sier at medisinske fagpersoner bør være forsiktige når de forskriver medisiner for barns psykiske problemer. (…) Observasjonsstudien så på dataene fra nesten 248 000 barn og unge voksne i Tennessee fra en alder av 5 til 24 år som var innrullert i Medicaid mellom 1999 og 2014. Pasientdataene fokuserte på mennesker som ikke var diagnostisert med noen form for psykose, et symptom på en psykisk lidelse som skizofreni som kan produsere effekter som hallusinasjoner. Resultatene? De unge menneskene som fikk en høyere dose hadde en 3,5 ganger høyere risiko (+ 350 %) for uventet død enn kontrollgruppen. De som fikk den høye dose var også 4,29 (+ 429 %) ganger mer sannsynlig å oppleve metabolske og kardiovaskulære dødsfall enn kontrollgruppen. "Antipsykotika er ganske farlige legemidler," sa Wayne A. Ray, PhD, hovedforfatter og professor i helsepolitikk ved Vanderbilt University of Medicine, Tennessee.) (healthline.com 9.1.2019).)

(Anm: Original Investigation. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. (…) Conclusions and Relevance  The findings suggest that antipsychotic use is associated with increased risk of unexpected death and appear to reinforce recommendations for careful prescribing and monitoring of antipsychotic treatment for children and youths and to underscore the need for larger antipsychotic treatment safety studies in this population. (…) Conflict of Interest Disclosures: None reported. Funding/Support: The study was supported by grant HL081707 from the National Heart, Lung, and Blood Institute and grant HD074584 from the National Institute for Child Health and Human Development. JAMA Psychiatry. Published online December 12, 2018.)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. (- Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten.) (– «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet.)

(Anm: Dom: Utviklingshemmet elev seksuelt misbrukt i skoletaxi – advokat påpeker hull i loven. En psykisk utviklingshemmet elev (17) med funksjonsnivå som et barn ble utsatt for seksuelt misbruk av sjåføren i skoletaxien. Nå reagerer jentas mor, lærere og bistandsadvokat på at jenta ble behandlet som en voksen i retten. Bistandsadvokat Anne-Kristine Bohinen har skrevet et brev til Barneombudet i saken. Hun mener den har avdekket et hull i regelverket: «Det var med vantro jeg under saksforberedelsen til tingrettens behandling av straffesaken så at en psykisk utviklingshemmet pike tilsvarende et aldersnivå på 4 til 6 år ikke har større rettsvern enn voksne når man blir utsatt for seksuelle handlinger», skriver hun i brevet. Dersom den 17 år gamle jenta hadde hatt en biologisk alder under 14 år, kunne forholdet vært behandlet under en paragraf i straffeloven som gir et langt større rettsvern, mener hun. I en sakkyndig-vurdering fra høsten 2014 ble det konkludert med at jenta hadde en finmotorisk og visuell fungering som tilsvarer et aldersnivå på rundt fire år.(...) – Blitt redd for å ta drosje – Hendelsen har fått store konsekvenser for jenta. Hun har gått mye ned i vekt, hun har vært innlagt på barnepsykiatrisk helsevern med akutt psykose, sier jentas kontaktlærer. – Vi ser at ting som hun tidligere kunne, som alfabetet med fingerspråk, nå er forsvunnet. Hun er blitt mye mer passiv, og hun er blitt redd for å ta drosje. Hun nekter å gå inn i bilen uten ledsager, fortsetter læreren. Skolens avdelingsleder forteller at hun får én-til-én-undervisning nå og ledsager i taxi. – Men hun er så svak at vi vil kalle henne en skygge av seg selv. Dette er helt forferdelig, sier skolens avdelingsleder til VG.  Kontaktlæreren mener taxisjåføren har fått en for mild dom. (vg.no 27.1.2019).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientforeninger etc. (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Kampen om fremtidens psykiatri (- Det vil være et stort nederlag hvis vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.)

Kampen om fremtidens psykiatri
Hilde Hem, daglig leder, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
dagensmedisin.no 28.9.2015
Det vil være et stort nederlag hvis vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.

I ETTERKANT av en kronikk i Aftenposten (26. august), skrevet av en anonym far som kritiserer det høye medisinforbruket i norsk psykiatri, har det pågått en debatt om pillepsykiatri. Spesialist Trond Velken fulgte opp med å bekrefte farens analyser: Bruken av tvungen legemiddelbehandling bør bekymre oss sterkt.

Den 31. august svarte helseminister Bent Høie (H) at hans viktigste sak er å skape pasientens helsetjeneste. Med dette mener statsråden at makten må flyttes fra systemer til mennesker. Han argumenterer med sterkere brukerstyring og krever medikamentfrie behandlingsalternativer, akkurat slik som brukerorganisasjonene krever. Brukermedvirkning er å få være hovedperson i eget liv, å bli lyttet til og få bruke sine iboende ressurser. Det skulle også bare mangle.

Det helseministeren dermed argumenterer for, er et langt mer demokratisk psykisk helsearbeid enn det vi har i dag: Dette arbeidet må funderes på brukernes egne erfaringer og idealet om brukermedvirkning. Det er et standpunkt som forplikter, for brukerne er tydelige i sin sak: Alternativer til tvangs- og medisinbruk må inn i spesialisthelsetjenesten. (…)

Det haster med å ruste opp brukernes egeninnflytelse når det kommer til valg som i siste instans bare handler om dem selv. I dette arbeidet er det nødvendig at stemmene til brukere og pårørende blir hørt, samlet og formidlet. Hvis ikke brukerne skal bli lyttet til; hvem skal da stå i spissen for å forbedre tjenestene i retning av mindre tvang og medisinbruk? Det vil være et stort nederlag dersom vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu. (…)

- SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne.

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Teeth, Gums and Your Health. What Teeth and Gums Say About Your Health. (Tenner, tannkjøtt og helse. Hva tenner og tannkjøtt sier om din helse.) (medicinenet.com 1.9.2017).)

- Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes.

(Anm: Ikke glem tennene. Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes. Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard (1, 2). Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet (3). De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt (2). Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 27. november 2018.)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han.(…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft. (nrk.no 13.5.2011.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Tvangsbehandling i psykisk helsevern, regulert i lov om psykisk helsevern, kan i utgangspunktet kun skje dersom og så lenge pasienten åpenbart mangler samtykkekompetanse. (- Dokumenterte tidligere skader og fare er nødvendig for å hjemle tvang, uavhengig av samtykkekompetanse. Hovedkriteriet for behandling med tvang i psykisk helsevern er alvorlig psykisk lidelse, slik som psykoselidelse, alvorlig bipolar lidelse eller livstruende spiseforstyrrelse.)

(Anm: Shirin Eskeland, psykiater - Torstein Bondal, Psykologspesialist. Tvangsbehandling i psykisk helsevern, regulert i lov om psykisk helsevern, kan i utgangspunktet kun skje dersom og så lenge pasienten åpenbart mangler samtykkekompetanse. Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup foreslår i en kronikk i Aftenposten 6. desember å lovfeste en rett for den enkelte til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring mot tvang og psykiatriske legemidler. Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep | Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup. Reidar Hjermann og Heidi Wittrup Djup foreslår i en kronikk i Aftenposten 6. desember å lovfeste en rett for den enkelte til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring mot tvang og psykiatriske legemidler. (…) Det er bare ved overhengende fare for pasientens eget liv og/eller vedvarende fare for andres liv og helse, vilkåret om manglende samtykkekompetanse kan settes til side. Dokumenterte tidligere skader og fare er nødvendig for å hjemle tvang, uavhengig av samtykkekompetanse. Hovedkriteriet for behandling med tvang i psykisk helsevern er alvorlig psykisk lidelse, slik som psykoselidelse, alvorlig bipolar lidelse eller livstruende spiseforstyrrelse. (…) Tvangsmidler, slik som å holde pasienten fast eller injeksjon med korttidsvirkende beroligende medikament, kan bare benyttes i sykehus i situasjoner der det er overhengende fare for pasientens eller andres liv og helse. Der medisinering vurderes nødvendig for bedring eller for å forebygge fare, kan det være aktuelt med tvangsmedisineringsvedtak. Vedtaket har klagemulighet med oppsettende virkning. Når tvangen ikke er begrunnet med fare, er varigheten gjerne ikke mer enn tre måneder. Pasienter som aksepterer vedtaket, kan leve et ellers normalt liv utenfor sykehus. Pasienter som motsetter seg, kan bringes til sykehus for depotmedisin. (aftenposten.no 26.12.2018).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).

- Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. (- Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død.) (- Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid.)

(Anm: Antipsykotika bør sjældent bruges til personer med demens. Næsten 20 % af alle personer med demens får antipsykotisk medicin. De får det ofte mod de adfærdsmæssige og psykiske symptomer, som kan opstå, når man lider af demens. Det er på trods af ringe dokumenteret effekt på netop disse symptomer. Til gengæld giver antipsykotika risiko for alvorlige bivirkninger og død. Størstedelen af personer med demens vil i løbet af deres sygdomsforløb opleve adfærdsmæssige og psykiske symptomer, såkaldte behavioural and psychological symptoms of dementia (BPSD). (…)  Antipsykotika skal bruges med omtanke Antipsykotisk medicin kan være nødvendig i særlige tilfælde. Det gælder fx for personer med demens med svært pinefulde psykotiske symptomer, eller hvis personen er til fare for sig selv eller andre. Hvis medicinen er nødvendig, skal der bruges lavest mulig dosis i kortest mulig tid. I månedsbladet Rationel Farmakoterapi, der er rettet mod læger, kan du læse mere om evidensen for effekt af og bivirkninger til antipsykotisk medicin, samt hvordan adfærdsmæssige og psykiske symptomer håndteres hos personer med demens. Artiklen: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens Sundhedsstyrelsens vejledning om behandling med antipsykotiske lægemidler til personer over 18 år med psykotiske lidelser (sst.dk 10.12.2018) (sundhedsstyrelsen).)

(Anm: Behandling med antipsykotisk medicin er sjældent indiceret til personer med demens. Rationel Farmakoterapi 11, 2018.)

(Anm: Antipsykotika – bivirkninger - N05A -  Revideret: 28.11.2018 (pro.medicin.dk 28.11.2018.)

(Anm: Ny retningslinje skal begrænse overflødig medicinbrug hos personer med demens. En ny national klinisk retningslinje giver anbefalinger om brug af medicin hos personer med demens. Retningslinjen indeholder blandt andet anbefalinger om, hvordan de kan stoppe med langvarig behandling med antipsykotisk medicin. (sst.dk 18.12.2018).)

- NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. (- Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har.)

(Anm: NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. Moren til Jon (20) mener han kunne ha mestret mye – om han hadde fått riktig undervisning. – Psykisk utviklingshemmede fritas nærmest systematisk fra fagplanene på videregående skole. Det gjør at de i praksis blir fritatt fra retten til å lære! Ordene kommer fra forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen. Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har. Ved å fritas fra fagplanene, risikerer elever som går på forskjellige faglinjer, som blomsterdekoratør eller mat- og restaurantfag, å få akkurat samme undervisning. Det som skiller utdanningsløpene, er jo nettopp fagplanene, påpeker Gitlesen. Han mener mange undervurderer hva psykisk utviklingshemmede elever kan lære seg. (nrk.no 18.6.2018).)

- Fratatt styring over eget liv – uten å bli hørt. Det skal være frivillig å få en verge. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker.

(Anm: Fratatt styring over eget liv – uten å bli hørt. Det skal være frivillig å få en verge. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker. (…) UNDERSØKTE VERGEMÅL: Kjersti Skarstad har skrevet en doktorgrad om funksjonshemmedes rettigheter, blant annet i vergemålssaker. Skarstad fant at det fikk store konsekvenser for menneskene det gjaldt. – I praksis mister de selvbestemmelsen. Det ble ikke vurdert om de skulle spørres om hvem de ønsket å ha som verge, eller hva vergemålet skulle innebære, sier Skarstad, som nå er ansatt i Stiftelsen SOR, som jobber med utviklingshemmedes rettigheter. Vergemålsavdelingen ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at man tidligere ikke hadde plikt til å snakke med personer som ikke forsto hva et samtykke innebar. I dag er saksbehandlingen grundigere, ifølge direktør Eldbjørg Sande. (vg.no 15.11.2018).)

- «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. (- Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok.)

(Anm: Menneskerettigheter som luksus | Harald Stanghelle, kommentator. (…)  «Menneskerettigheter er i ferd med å bli en luksus som vi bare støtter hvis de ikke strider mot andre interesser», siteres professor Stephen Hopgood – forfatteren av boken The Endtimes og Human Rights – i danske Kristeligt Dagblad. Dessverre er det en presis situasjonsbeskrivelse. Viljen til å forsvare menneskerettighetene er på vikende front. Og det fundamentalt nye er at dette også gjør seg gjeldende i de vestlige demokratiene. I land etter land – også innad i EU – uthules demokratiske rettigheter og rettsstatens prinsipper. Selv søkkrike og privilegerte Norge går på gummisåler dersom landene som gjør vold mot demokratiske rettigheter, er viktige nok. Ikke minst vil den pinlige krypingen for Kina bli stående som en stor skamplett på vårt lands historie på menneskerettighetsfeltet. (aftenposten.no 23.12.2018).)

- Utviklingshemmede får uføretrygd i 18-årsgave. Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede. Det konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid.

(Anm: Utviklingshemmede får uføretrygd i 18-årsgave. Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede. Det konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid. Det vil si, utviklingshemmede er nesten ikke i arbeidslivet. Av nesten 20.000 utviklingshemmede i arbeidsfør alder, er under 200 ute på vanlige arbeidsplasser. Det er én prosent. Sosionom Marianne tok kampen for traumepasientene. Da ble det bråk (fontene.no 4.12.2018).)

- Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter (- Kaster brysomme verger.) (- Han mener kommunene kaster vergene bevisst for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte.)

(Anm: Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter. Lise Eskeland fikk ved en tilfeldighet vite at kommunen ønsker å fjerne henne som verge for sin utviklingshemmede datter. (...) Stadig flere henvendelser Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) jobber for de psykisk utviklingshemmede og opplever et ras av henvendelser angående vergemål. Jens Petter Gitlesen er leder for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). – Når jeg begynte som forbundsleder tror jeg knapt vi hadde denne type saker, og nå får vi omtrent tjue henvendelser i måneden, sier Jens Petter Gitlesen, leder i NFU. (nrk 24.2.2014).)

- 143 organisasjoner kritiserer den norske vergemålsloven. – Vergemålsloven er et alvorlig brudd på FN-konvensjonen som skal sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen.

(Anm: 143 organisasjoner kritiserer den norske vergemålsloven. – Vergemålsloven er et alvorlig brudd på FN-konvensjonen som skal sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen. 143 organisasjoner har sluttet seg til en rapport som kritiserer vergemålsloven og praktiseringen av den. Den er oversendt til komiteen i FN som overvåker konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). (fontene.no 23.11.2018).)

- Vergemål og stigmatisering av demenssyke. Justisminister Tor Mikkel Wara peker på demenssyke når han skal beskrive når det er riktig at folk får oppnevnt verge, uten at de selv er tatt med på råd.

(Anm: LISBET RUGTVEDT, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. SVARER WARA: Lisbet Rugtvedt er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vergemål og stigmatisering av demenssyke. Justisminister Tor Mikkel Wara peker på demenssyke når han skal beskrive når det er riktig at folk får oppnevnt verge, uten at de selv er tatt med på råd. Det er bekymringsfullt. Justisministeren eksempel er uheldig av flere grunner. Det gjelder folks alminnelige oppfatning av demenssykes evner, og ikke minst gjelder det denne gruppens rettssikkerhet. De fleste som har demens vil etter hvert ha behov for at andre bistår dem i økonomiske og andre spørsmål. I de fleste tilfeller gjøres dette av nærmeste pårørende, med såkalt legalfulmakt. Det er et enkelt og ubyråkratisk system, som sikrer at personens interesser ivaretas, samtidig som de beholder størst mulig grad av selvbestemmelse. Men ikke alle har nære pårørende som kan ta en slik oppgave, og i noen tilfeller vil sykdommen føre til mangel på innsikt i egen situasjon. Da kan det bli aktuelt med vergemål. Men dette er og bør være unntakene, og selvfølgelig må den det gjelder tas med i beslutningen, så langt som overhode mulig. (vg.no 21.11.2018).)

(Anm: Krever full gjennomgang av vergemålssaker. Arbeiderpartiet mener justisministeren er for passiv, og krever sammen med SV en full granskning av hvor mange som har fått vergemål mot sin vilje. (vg.no 15.11.2018).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede.

Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede
dagbladet.no 27.6.2010
- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.

(Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker.

Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part.

De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (...)

- Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. (- Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår.)

(Anm: Stavanger kommune anmeldt for vold mot Hanne. Hanne Hjorteland, som har autisme og psykisk utviklingshemning, ble flere ganger dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap. Nå er Stavanger kommune politianmeldt. Advokat Sigurd J. Klomsæt mener Stavanger kommune har brutt loven i behandlingen av Hanne Hjorteland, som NRK fortalte historien om før nyttår. På vegne av Hanne (25) og hennes foreldre leverte han anmeldelsen til Sør-Vest politidistrikt før helgen. Den omfatter både Stavanger kommune – ved ordføreren – og bofellesskapet der hun tidligere bodde. – Volden og mishandlingen har vært grov, pågått over lang tid, er utført av flere i fellesskap og gitt Hanne betydelig smerte, sier Klomsæt, som er ny prosessfullmektig for Hanne Hjorteland. (nrk.no 10.2.2019).)

- Hanne-saken skaper politisk storm i Stavanger. Frp og Høyre skiller lag i den politisk betente saken om autisten Hanne Hjorteland i Stavanger. – Høyre blir dolket i ryggen av sin samarbeidspartner, mener statsviter.

(Anm: Hanne-saken skaper politisk storm i Stavanger. Frp og Høyre skiller lag i den politisk betente saken om autisten Hanne Hjorteland i Stavanger. – Høyre blir dolket i ryggen av sin samarbeidspartner, mener statsviter. – Stavanger kommune må offentlig beklage behandlingen Hanne Hjorteland har fått, både til henne og foreldrene. Dette sier Christian Wedler, ordførerkandidat og gruppeleder for Frp i formannskapet i Stavanger. Han og partiet vil deretter be rådmannen om ny behandling av saken. – Hanne må ha det tilbudet hun har i dag. Tiden er inne for å ha litt mer varme i kalde kommunale vedtak, mener Frp-toppen. (nrk.no 14.2.2019).)

- Autisten Hanne kan få politisk hjelp. Stavanger kommune mislyktes i behandlingen av autisten Hanne Hjorteland (25), men vil likevel ta omsorgen tilbake. Det kan politikerne sette en stopper for.

(Anm: Autisten Hanne kan få politisk hjelp. Stavanger kommune mislyktes i behandlingen av autisten Hanne Hjorteland (25), men vil likevel ta omsorgen tilbake. Det kan politikerne sette en stopper for. – Det er helt håpløst at vi i Stavanger kommune tror vi skal vite hva som er best for Hanne. Hun trenger spesialkompetanse, og nå har vi endelig funnet den hos en privat aktør, slår Ap-politiker Linda Susanne Krüger fast. (…) – Uakseptabelt Det er den omstridte psykologen Jens Skår som har behandlet Hanne de siste årene. Skår har fått Hanne glad og rolig igjen i løpet av tiden på Institutt for anvendt atferdsanalyse (IAA). Men til foreldrenes sterke protester krever Stavanger kommune Hanne overført til et nytt kommunalt bofellesskap på Austbø. (…) Frp-politiker Sissel Stenberg er, i likhet med Krüger, kritisk til om Stavanger kommune har den kompetansen som kreves for å håndtere et så vanskelig tilfelle som Hanne. – Jeg tror kommunen må innse og kunne akseptere at noen brukere som Hanne har det bedre andre steder, altså hos private leverandører av slike tjenester, sier Stenberg. (nrk.no 3.1.2019).)

- Slik ble «rovdyret» Hanne et menneske igjen. (- En omstridt psykolog snudde alt.)

(Anm: Slik ble «rovdyret» Hanne et menneske igjen. Med kraftige bitt angrep Hanne Hjorteland (25) ansatte i et kommunalt bofellesskap. Ti havnet på legevakten. En omstridt psykolog snudde alt. (…) Slik beskrev spesialisthelsetjenesten Hanne da hun fram til 2015 holdt til i det kommunale bofelleskapet Rektor Oldensgate i Stavanger:«Hun var som et rovdyr som vandret hvileløst rundt. Det måtte tre personer til samtidig for å håndtere henne, disse gikk med verneutstyr og vikarer satt og gråt fordi de var blitt bitt. Det var en utstrakt bruk av tvang, og folk var til enhver tid redde for å bli angrepet. Man hadde mistet kontrollen over henne». (…) Den omstridte mannen bak Eier og grunnlegger av IAA er psykologen Jens Skår. (…) – Når man jobber med de farligste og mest selvskadende klientene blir det metodiske opplegget rundt dem kontroversielt, mener Skår.Han sier hele utgangspunktet må være å stoppe farlig adferd, men understreker at det er helt nødvendig å spille på lag med lovverket som regulerer tvangsbruk.– Mitt ståsted har alltid vært vel dokumenterte og utprøvde metoder som innarbeides i behandlingsplanen. Vitenskap er kontroversielt i seg selv, fordi 90 prosent av psykologien og pedagogikken ikke er basert på vitenskap. Vitenskap er forbausende upopulært, hevder Skår. (nrk.no 30.12.2018).)

- Hanne ble dratt etter håret av flere kommuneansatte. Minst ti ganger ble autistiske Hanne Hjorteland (25) dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap i Stavanger.

(Anm: Hanne ble dratt etter håret av flere kommuneansatte. Minst ti ganger ble autistiske Hanne Hjorteland (25) dratt etter håret av ansatte i et kommunalt bofellesskap i Stavanger. Kommunen beklager, og Hannes advokat vurderer politianmeldelse. Historien om Hanne, med diagnosene infantil autisme og psykisk utviklingshemming, har blitt gjenstand for mye debatt etter reportasjen som ble publisert på nrk.no lille nyttårsaften. (…) NRK har nå fått tilgang til de fleste interne rapportene om Hanne Hjorteland fra det kommunale bofellesskapet Rektor Oldens gate i Stavanger – flere tusen sider til sammen. Her går det fram at de ansatte ved minst ti anledninger brukte en metode hvor de tok tak i håret til Hanne og dro henne bort fra seg selv eller ned mot bakken når hun viste utagerende atferd. (nrk.no 17.1.2019).)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned?)

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? Du har kanskje møtt dem. På butikken, eller langs veien. Ofte i følge med en god hjelper. De er psykisk utviklingshemmede, og de bor her i byen vår. Midt blant oss. Men under hvilke forhold bor de? Der jeg jobber bor de i nedslitte leiligheter, etter hvert til en uakseptabel kostnad. De er ikke de som klager, men det føler jeg behov for å gjøre nå. (…) For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen. De fleste av beboerne er uføretrygdede, og de som er så heldige å ha en jobb å gå til får en symbolsk lønn i tillegg. (…) De som er så heldige å få litt i bostøtte, er de som er så uheldige å ikke ha formue. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører dette? Tenker de overhodet på beboernes beste, eller er det egne budsjetter som har første prioritet? De psykisk utviklingshemmede er en gruppe som vanskelig kan kjøpe seg en leilighet. For folk flest er leiemarkedet en midlertidig løsning på vei til noe annet, men disse menneskene er dømt til å leie hele livet, og da gjerne en kommunal bolig. Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? I tillegg er de aller fleste i denne gruppa enslige, og har ingen å dele kostnadene med. (…) Hvis ikke Byrådet viser handlekraft i denne saken, ser det ut til at velgerne som ønsker en velferdsstat som tar vare på en av våre svakeste grupper, må finne seg et alternativ til Arbeiderpartiet og kompani ved neste valg. (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H).  (no.wikipedia.org).)

- Hvordan har psykisk utviklings-hemmede fått det? (- Mange psykisk utviklingshemmede har ikke annet tilbud enn at de har en bolig. Hvorvidt de får noe særlig tilbud utover det mest basale, er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og ansattes velvilje. Opplysning om at dette er den enkelte kommunes ansvar, holder ikke. Selv innenfor bydeler i Oslo og kommuner rundt i landet er det store forskjeller.)

(Anm: Anne-Lise Haanæs tidl. leder av Landsforeningen for Prader-Willis syndrom og tidl. styremedlem ved Frambu Kompetansesenter. Hvordan har psykisk utviklings-hemmede fått det? Jeg er mor til en psykisk utviklingshemmet ung mann. Etter at HVPU-reformen (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) trådte i kraft 1. januar 1991, er jeg ikke kjent med at det har vært en landsomfattende evaluering av hvordan psykisk utviklingshemmede har fått det i sin hverdag etter at de har flyttet ut av foreldrehjemmet. Det er nå på tide! Regjering og storting har ingen oversikt, heller ikke fylker og kommuner. Det er på høy tid å skaffe et helhetlig bilde av livssituasjonen for psykisk utviklingshemmedes hverdag med hensyn til bolig, arbeid, dagsentertilbud, sosialt liv, ferietilbud og transport (TT-kjøring). Mange psykisk utviklingshemmede har ikke annet tilbud enn at de har en bolig. Hvorvidt de får noe særlig tilbud utover det mest basale, er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og ansattes velvilje. Opplysning om at dette er den enkelte kommunes ansvar, holder ikke. Selv innenfor bydeler i Oslo og kommuner rundt i landet er det store forskjeller. Når ansatte i bydeler/kommuner og/eller personalet i boliger sier at «disse utgiftene har vi ikke penger til», , da er det mangel på forståelse av regelverket. Selv om dette ikke gjelder min sønn, takket være boleder og ansatte som fungerer, møter jeg stadig foreldre som forteller om alt som ikke fungerer. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Menneskerettighetene til utviklingshemmede er utfordret. Personer med utviklingshemming må fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiere, mener førstelektor ved Høgskolen i Østfold.

(Anm: Menneskerettighetene til utviklingshemmede er utfordret. Personer med utviklingshemming må fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiere, mener førstelektor ved Høgskolen i Østfold. Vernepleierutdanningen ble opprettet med utgangspunkt i behovet for kvalifisert personale i tjenester for personer med utviklingshemming. Direktør ved Emma Hjorths hjem, overlege Ole. B. Munch, så på 50-tallet behov for et personale som ikke kun hadde medisinsk kunnskap, men også kompetanse når det gjaldt opplæring, og spesielt i forhold til denne målgruppen. Men i arbeidet med å lage nye retningslinjer for vernepleierutdanningen som skal gjelde fra 2020, går diskusjonen på om personer med utviklingshemming fortsatt skal spesifiseres som et formål for utdanningen. Dokumenterte brudd på menneskerettighetene til de med utviklingshemming fører til at jeg vil hevde at vernepleiere fortsatt har et særskilt ansvar for å være pådrivere i en kamp for deres rettigheter. (dagsavisen.no 23.11.2018).)

- Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi».

(Anm: Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi». Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Blant annet kjøpet av boligene i bygården Grønnegata 21 trekkes frem i granskningen. Det kommunale foretaket Boligbygg lot være å benytte seg av kommunens lovfestede forkjøpsrett da gården ble solgt mellom private aktører. I stedet kjøpte de på et senere tidspunkt, til en vesentlig høyere pris. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

(Anm: Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre. De fleste av boligene som kostet kommunen dyrt, ligger på Oslos vestkant. Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken. I kartet under kan du se adressen til boligene som Deloitte konkluderer med at Oslo kommune kjøpte «over» eller «betydelig over» markedspris. Flere av adressene er bygårder med mer enn én leilighet. Tabellen viser kjøpsprisen og avviket fra Deloittes estimerte markedsverdi (oppgitt i prosent). (aftenposten.no 5.9.2018).)

- Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. (- Gruppesøksmål (…) Det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt.)

(Anm: Geir Lippestad må fratre og boligkjøpere bør saksøke. Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrådet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjøpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte områder som på Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktør som kjøper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk område har en enorm makt til å påvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund. (…) Gruppesøksmål Lippestad burde altså være fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris på sin første leilighet viser seg nå å være et falsum. Mitt klare råd til alle boligkjøpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er å kontakte en annen advokat som på vegne av mange går til gruppesøksmål mot Boligbygg, Lippestad og byrådet. (sissener.blogg..no 25.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Udviklingshæmmede borgere kan altså også blive syge! For de fleste af os er det helt naturligt at opsøge en læge, hvis vi føler os syge eller har smerter. Det er dog ikke en selvfølge for borgere med et mentalt handicap, som kan være afhængige af, at andre er opmærksomme på symptomer, smerter og sygdom. (- Jeg får helt ondt i maven ved tanken om, at nogle udviklingshæmmede borgere lever med smerter og lidelser i dage, måneder og ja måske endda år.)

(Anm: Kirsten Normann Andersen. MF, SFU. dviklingshæmmede borgere kan altså også blive syge! For de fleste af os er det helt naturligt at opsøge en læge, hvis vi føler os syge eller har smerter. Det er dog ikke en selvfølge for borgere med et mentalt handicap, som kan være afhængige af, at andre er opmærksomme på symptomer, smerter og sygdom. Desværre ser det ud til, at vi ikke i tilstrækkelig grad løfter den opgave kvalificeret. Den psykisk handicappede borger kan ikke nødvendigvis lokalisere eller udtrykke smerte eller ubehag, og derfor kan der gå alt for lang tid før egentlig sygdom eller smerte behandles – hvis det overhovedet sker. Men udviklingshæmmede borgere bliver også syge en gang imellem, og derfor er vi nødt til at sikre, at fagligt kvalificerede medarbejdere med stort kendskab til borgeren kan reagere på borgerens vegne, så behandling hurtigt kan foretages. - Jeg får helt ondt i maven ved tanken om, at nogle udviklingshæmmede borgere lever med smerter og lidelser i dage, måneder og ja måske endda år. (jyllands-posten.dk 12.11.2018).)

– Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. (– Registrering av psykisk utviklingshemmede.) (– «No cure No pay») (– Fremstår som en vare.)

(Anm: Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. NORDFJORDEID/OSLO(VG) Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede. (…) Selskapet doblet i fjor inntektene fra 7,5 til 15 millioner kroner, skrev lokalavisen Fjordabladet i september. Selskapet, som i fjor skiftet navn til Sødermann AS, har 21 ansatte. (…) Oslo: – Useriøst – Byrådsavdeling for finans valgte å ikke inngå noen avtale med Sødermann AS fordi tilbudet ble oppfattet som useriøst. (…) Kommune trekker seg fra avtale I presentasjoner VG har fått innsyn i, oppgir selskapet å ha jobbet med 45 kommuner over hele landet de siste fire årene. (…) Harstad er en av kommunene som har kjøpt tjenester av Sødermann. Rådmann Hugo Thode Hansen var ikke klar over at avtalen de inngikk i juni også var knyttet til registreringen av psykisk utviklingshemmede. (…) «No cure No pay» VG har fått innsyn i flere presentasjoner selskapet har holdt for kommuner i 2018. Her skisseres to ulike prismodeller: - I det ene alternativet tar selskapet 25 prosent provisjon av det de kaller «skapt resultat». Denne modellen kalles «No cure No pay». - Det andre alternativet innebærer en pris på 150-200.000 for «gjennomgang PU», altså psykisk utviklingshemmede. I tillegg kommer en sum på 60.000 kroner for hver ressurskrevende bruker, som også kan være registrert som psykisk utviklingshemmet.  – Fremstår som en vare Professor Karl Elling Ellingsen er daglig leder ved Nasjonalt kompetansemiljø om psykisk utviklingshemning ved NTNU. Han reagerer på henvendelsen fra konsulentselskapet. – Jeg forstår at det er mulig å tjene penger på å forstå hvordan offentlige tilsynsordningen kan brukes. Men det er svært uheldig når det nærmest fremstår som om psykisk utviklingshemmede er en vare. Slik dette fremstilles handler dette mindre om å gi mennesker med utviklingshemming gode tjenester og mer som en inntjeningsmulighet for kommunene, sier Ellingsen. Petter Sødermann sier han forstår kritikken fra professoren. – Det er viktig å huske at målgruppen vi kommuniserer til er kommuneansatte, som har en stri tørn med å finansiere tjenestene til innbyggerne og å få budsjettene til å gå i hop. Derfor har vi formulert oss på denne måten, sier han. (vg.no 16.10.2018).)

- Gir ikke mer penger til Haug – krever tett oppfølging. (- Det er stor uro rundt skolen. Rektor har nylig sagt opp jobben, sykefraværet har skutt i været, og det er stor bekymring rundt barnas sikkerhet.)

(Anm: Gir ikke mer penger til Haug – krever tett oppfølging. Politikerne i Bærum bevilger ikke ekstra penger til Haug utover de tiltakene rådmannen har satt i gang på spesialskolen. – Det er veldig skuffende at politikerne i formannskapet ikke bevilger mer penger til skolen nå utover de strakstiltakene rådmannen har varslet, sier FAU-leder ved spesialskolen, Tine Lillemoen Asklund. Det er stor uro rundt skolen. Rektor har nylig sagt opp jobben, sykefraværet har skutt i været, og det er stor bekymring rundt barnas sikkerhet. (…) Problemer på Haug skole Medarbeiderne ved Haug skole og ressurssenter har meldt bekymring for bemanningssituasjonen ved SFO på Haug skole og ressurssenter i forbindelse med oppstart av skoleåret 2018/19. Vernetjenesten har gitt varsel om stengning av SFO. Bekymringen er knyttet til følgende forhold: (…) (budstikka.no 17.10.2018).)

(Anm: Kalvøybroen smykkes med lys. Tirsdag kveld ble Kalvøybroen lyssatt for første gang. Går alt etter planen, blir det permanent lys fra 1. desember. (…) Ivaretar estetikk og trygghet Petter Kristiansen, innleid lyskonsulent og kommunens rådgiver på utendørs belysning, beskriver prøvelyssettingen som vellykket. (budstikka.no 17.10.2018).)

- God journalistikk handler om å følge – alle – pengene. Bergen kommune, der Monica Mæland var byrådsleder i ti år, har den høyeste andelen registrerte psykisk utviklingshemmede blant de største byene i landet. Det bør VG se nærmere på. 

(Anm: PETTER SØDERMANN, gründer og leder av produktutvikling i Sødermann. God journalistikk handler om å følge – alle – pengene. Bergen kommune, der Monica Mæland var byrådsleder i ti år, har den høyeste andelen registrerte psykisk utviklingshemmede blant de største byene i landet. Det bør VG se nærmere på.  (…) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder å registrere psykisk utviklingshemmede. Det største paradokset er forskjellene mellom Oslo og Bergen – Norges to største byer. Når vi sier at VG bør se på de store ulikhetene mellom Bergen og Oslo er det ikke fordi vi tror den tidligere byrådslederen Monica Mæland har gjort noe feil. Men vi har en uro for at det er mange innbyggere i Oslo og andre store byer, som ikke får det tilbudet de har krav på. (vg.no 18.10.2018).)

- Betalte Sødermann 1,4 mill. uten konkurranse. Innkjøp. Hemnes takket nei til fastpris-tilbud på 280.000 kroner fra Sødermann rådgivning AS. I stedet måtte de ut med 1,4 millioner kroner. (- Selskapet skulle få 25 prosent av inntektsøkningen fra Staten. Det kostet kommunen 1,4 millioner kroner i 2016, viser tall fra Leverandørdatabasen. Avtalen ble inngått uten utlysning, konkurranse eller protokoll.)

(Anm: Betalte Sødermann 1,4 mill. uten konkurranse. Innkjøp. Hemnes takket nei til fastpris-tilbud på 280.000 kroner fra Sødermann rådgivning AS. I stedet måtte de ut med 1,4 millioner kroner. Hemnes inngikk avtale med Sødermann rådgivning AS uten konkurranse. Enhetsleder Kari Lillebjerka og rådmann Amund Eriksen hadde ikke trodd at overføringene fra Staten skulle øke med 5 millioner kroner. Høsten 2015 kontaktet Sødermann rådgivning AS Hemnes kommune og tilbød hjelp med å kostnadsberegne ressurskrevende brukere og psykisk utviklingshemmede med kommunale tjenester. Rådmannen valgte vekk tilbudet om fastpris, og slo i stedet til på et tilbud etter «no cure, no pay»-metoden. Selskapet skulle få 25 prosent av inntektsøkningen fra Staten. Det kostet kommunen 1,4 millioner kroner i 2016, viser tall fra Leverandørdatabasen. Avtalen ble inngått uten utlysning, konkurranse eller protokoll. (kommunal-rapport.no 31.10.2018).)

- Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede.

(Anm: Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede. ØYER/BJØRKELANGEN (VG) Et titalls norske kommuner har kjøpt hjelp til å registrere flere psykisk utviklingshemmede. Det har skapt milliongevinst for konsulentfirmaet Sødermann. (…) Fem millioner til Sødermann VG har undersøkt avtaler og prismodeller i om lag 30 kommuner der Sødermann har bistått med registrering av psykisk utviklingshemmede siden 2014. VG har også kartlagt ti år med registrering av psykisk utviklingshemmede i samtlige norske kommuner. De seks kommunene VG har valgt å se nærmere på har hatt en markant økning av psykisk utviklingshemmede etter at avtalen ble inngått – og betalte til sammen fem millioner kroner til konsulentselskapet. I tillegg kommer moms og reiseutgifter. (vg.no 6.11.2018).)

- Derfor vil han fjerne tilskudd for utviklingshemmede. Tolga-granskerne mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten.

(Anm: Derfor vil han fjerne tilskudd for utviklingshemmede. Tolga-granskerne mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten. I rapporten om Tolga-saken, som ble lagt frem mandag, slår granskerne fast at systemet er etisk betenkelig. – Når du bruker diagnoser som grunnlag for et kriterium for statlige tilskudd, er du langt fra det som er den opprinnelige intensjonen med diagnoser, nemlig å gi tilpasset hjelp og bistand, sier Rune Fjeld, som ledet granskningen. (vg.no 13.2.2019).)

- Omstridt vergemål ble opphevet etter TV-innslag. (- Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre.)

(Anm: Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre. Statsminister Erna Solberg ba torsdag kveld om unnskyldning overfor de tre brødrene fra Tolga som ble satt under vergemål etter å ha fått feilaktige diagnoser. Torsdag ble vergemålet opphevet for den siste av av de tre brødrene. – Jeg synes det er riktig at når man lokalt sier unnskyld, så mener jeg at vi skal gjøre det fra alle myndighetssider i dag, sa statsminister Erna Solberg (H) i et direktesendt intervju på Dagsrevyen torsdag kveld. (aftenposten.no 12.10.2018).)

- Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle.

(Anm: Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle. (…) På Tolga ble dette systemet til et trehodet troll som valset over de tre brødrene Holøyen, slik VG har beskrevet. Kommunelegen ble "enig" med NAV og helsesjefen i kommunen om ikke å snakke med brødrene før de ble gjort økonomisk umyndige. De ble stemplet psykisk utviklingshemmet uten grunnlag. Legen, kommunen og Fylkesmannen passet ikke på hverandres ballføring. Isteden spilte de ball mellom seg, fortrolig og vennlig. Lojaliteten til Systemet var stor. Respekten for individets frihet var lav. (nationen.no 16.10.2018).)

- Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. (- Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede.)

(Anm: Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. NORDFJORDEID/OSLO(VG) Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede. FIKK TILBUD: Konsulentselskapet lokket Oslo kommune med 498 millioner i tilskudd hvis de økte antall psykisk utviklingshemmede i kommunen. I et tilbud i 2014 anslo selskapet at Oslo kommune kunne få 498 millioner kroner i ekstra overføringene fra staten. For å bistå kommunen i dette arbeidet, ba selskapet om å få utbetalt en andel, to promille, av de potensielt økte statlige overføringene. Konsulentselskapet Sødermann AS oppgir å ha jobbet med 45 norske kommuner. Flere har fått tilbud om bistand knyttet til registreringen av psykisk utviklingshemmede. Det er uklart hvor mange av kommunene som har takket ja. Registreringen av psykisk utviklingshemmede påvirker hvor mye kommunene får i overføringer fra staten. Ordningen skal veie opp for at det kan koste mye å gi tjenester til denne gruppen. Les historien: Tre brødre på Tolga «Fantastiske muligheter» VG har tidligere avdekket at antallet som blir rapportert inn av kommunene, har økt med 3000 personer de siste ti årene. Statlige myndigheter har frem til nå ikke kontrollert grunnlaget. (vg.no 16.10.2018).)

- Fastlege fikk brev fra Sødermann: – Følte meg presset til å sette diagnoser. (- Fastleger i Sør-Fron ble oppfordret av konsulentselskapet Sødermann til å lete etter «nye» brukere, som kunne øke kommunens inntekter.)

(Anm: Fastlege fikk brev fra Sødermann: – Følte meg presset til å sette diagnoser. OPPRØRT: Fastlege Rita Hansen Møller reagerte på henvendelsen fra konsulentselskapet Sødermann. Fastleger i Sør-Fron ble oppfordret av konsulentselskapet Sødermann til å lete etter «nye» brukere, som kunne øke kommunens inntekter. Ett av forslagene fra selskapet var at personer fikk tilbud om gåturer sammen med andre, slik at kommunen kunne motta det årlige tilskuddet på over 600.000 kroner. – Jeg ble sint og opprørt da jeg fikk brevet. Jeg følte at Sødermann ba meg sette diagnoser på et litt tilfeldig og lettvint grunnlag. Det var jeg sterkt imot, sier fastlege Rita Hansen Møller i Sør-Fron til VG. For to uker siden avdekket VG at konsulentselskapet Sødermann har tilbudt flere titalls norske kommuner hjelp til å registrere flere innbyggere som psykisk utviklingshemmet, noe som vil gi kommunene større inntekter. (vg.no 29.10.2018).)

- Pengesporet styrkes. I Tolga-saken var det et sentralt spørsmål om kommunen klassifiserte brødrene Holøyen som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter.

(Anm: Pengesporet styrkes. I Tolga-saken var det et sentralt spørsmål om kommunen klassifiserte brødrene Holøyen som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter. Nå viser det seg at et konsulentselskap har forsøkt å selge denne oppskriften til andre. KONSULENTER: Sødermann rådgivning AS holder til i dette bygget i Nordfjordeid. Konsulentselskapet Sødermann Rådgivnings korrespondanse med Oslo kommune i 2014 kaster nytt lys over Tolga-saken, og den markante økningen av antallet mennesker i Norge som er klassifisert som psykisk utviklingshemmede. Petter Sødermann, tidligere helse- og sosialsjef i Eid kommune, tok da kontakt med Oslo og tilbød den hjelp med å øke inntektene. Metoden var å melde inn flere som psykisk utviklingshemmede. Sødermann har hatt samme type kontakt med flere andre kommuner, og mange av dem har senere kjøpt tjenester fra hans konsulentselskap. Les også: Minst 53 personer ført som utviklingshemmede uten utredning (vg.no 16.10.2018).)

- Krever svar i Tolga-saken. TOLGA (VG) Kontrollutvalget i Tolga kommune vil ha svar på tre sentrale spørsmål i dagens ekstraordinære møte.

(Anm: Krever svar i Tolga-saken. TOLGA (VG) Kontrollutvalget i Tolga kommune vil ha svar på tre sentrale spørsmål i dagens ekstraordinære møte. (…) Utvalget i Østerdalskommunen vil mandag stille tre spørsmål som omfatter rutinene rundt diagnosesetting i Tolga i 2013 og 2014, som tidligere ikke har vært tilgjengelig for kontrollutvalget. (…) Dette er spørsmålene På hvilket grunnlag ble diagnosen for psykisk utviklingshemming satt i 2013/2014? (…) Har alle personene som fikk diagnosen psykisk utviklingshemming i 2013/2014 det i dag også? Hva er årsaken til eventuelle endringer? (…) Hvilke kvalitetssikring- og godkjenningsrutiner ligger til grunn for utbetalingsanmodningen til Helsedirektoratet; som godkjennes av rådmann og revisor? (vg.no 22.10.2018).)

- Tolgasaken: Kontrollutvalget i Tolga mener staten har noe av skylda.

(Anm: Tolgasaken: Kontrollutvalget i Tolga mener staten har noe av skylda. Kontrollutvalget i Tolga mener et uklart regelverk er en av årsakene til at kommunen har havnet i uføre. (…) Kontrollutvalget vil ha en gjennomgang av hva slags tilbud psykisk utviklingshemmede i kommunen får i dag. De overlater til Fylkesmannen i Hordaland å finne ut hva som gikk galt da tre brødre ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmede. (…) Egen gransking Fylkesmannen i Hordaland skal gjennomføre en omfattende gransking om hva som har skjedd i Tolga kommune etter at tre brødre ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmede og satt under verge. Men kontrollutvalget i Tolga har uavhengig av det, satt i gang sin egen gransking. (nrk.no 22.10.2018).)

- Tre brødre på Tolga – VG. TOLGA, høsten 2018: Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. (- «Det er helt utrolig at en lege som jeg aldri har hatt time hos og som jeg aldri har møtt, kan skrive om en diagnose jeg ikke har» (- Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti.)

(Anm: Tre brødre på Tolga – VG. TOLGA, høsten 2018: Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. (…) Tenk deg at du ikke lenger kan styre din egen bankkonto. Tenk deg at ingen spør hva du vil, fordi noen hevder du ikke er i stand til å forstå. Tenk at det skjer på grunnlag av en diagnose du ikke har. TOLGA, høsten 2013: Hedmarkskommunen med drøyt 1600 innbyggere har i flere år slitt med en stram økonomi. I det brunbeisede kommunehuset i sentrum jobber administrasjonen med å ferdigstille budsjettet for neste år. Rådmann Stein Halvorsen ønsker å sette av flere millioner kroner i et fond som skal være en sikkerhet for trangere tider. (…) Inntektssystemet til kommunene fungerer slik at én psykisk utviklingshemmet kan øke statlige overføringer med en halv million kroner i året. Penger kommunene kan bruke på hva de vil. Tolga har nylig fått kritikk for oppfølgingen av nettopp denne gruppen. Manglende kartlegging har også ført til at kommunen har gått glipp av statlige tilskudd, påpekte en revisjonsrapport få uker tidligere. Rådmannen i Tolga tror det er mulig å registrere ytterligere fem. Selv om det vil koste å gi dem tjenester, vil kommunen fortsatt gå i overskudd: «Nettoen blir da 1.500.000», skriver rådmannen. Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti. (…) «Det er helt utrolig at en lege som jeg aldri har hatt time hos og som jeg aldri har møtt, kan skrive om en diagnose jeg ikke har» Magnus Holøyen (25) (vg.no 6.10.2018).)

- DAGENS LEDER: Hva Tolga-saken må lære oss. Offentlige instanser kan ødelegge liv hvis hensyn til budsjetter får overskygge menneskene.

(Anm: DAGENS LEDER: Hva Tolga-saken må lære oss. Offentlige instanser kan ødelegge liv hvis hensyn til budsjetter får overskygge menneskene. – Vi skal komme til bunns i hva som har foregått, slik at vi kan unngå at noe slikt skjer igjen, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mandag. Etter VGs avsløring om at Tolga kommune har registrert tre brødre som psykisk utviklingshemmede uten at de fikk vite det, vil regjeringen ha en gransking av hva som er skjedd. Som konsekvens av diagnostiseringen, som har vist seg å være feil, ble brødrene satt under vergemål, mistet retten til å styre egen økonomi og i praksis muligheten til å leve selvstendige liv. Ved å registrere brødrene som psykisk utviklingshemmede har Tolga kommune fått økt sine inntekter i flere år. Selv om kommunen har avvist at diagnosen skal ha vært satt ut fra økonomisk motivasjon, er spekulasjonene om at nettopp dette er tilfellet forståelig. (dagsavisen.no 17.10.2018).)

- Vergemålet opphevet: – Jeg er lettet. Direktøren i vergemålsavdelingen så Magnus Holøyen (25) på Dagsrevyen onsdag. Torsdag opphever han vergemålet.

(Anm: Vergemålet opphevet: – Jeg er lettet. Direktøren i vergemålsavdelingen så Magnus Holøyen (25) på Dagsrevyen onsdag. Torsdag opphever han vergemålet. – Jeg er overrasket. Jeg hadde ikke trodd det skulle skje så fort. Jeg er lettet, sier Magnus Holøyen til NRK. Fylkesmannen i Hedmark opphever vergemålet for Magnus Holøyen, den eneste av brødrene på Tolga som fortsatt var under vergemål. (nrk.no 11.10.2018).)

- Tolga-ordfører til brødrene: – Unnskyld!

(Anm: Tolga-ordfører til brødrene: – Unnskyld! Ordfører Ragnhild Aashaug har i kveld gitt en uforbeholden unnskyldning til Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen og deres mor. – Både jeg og guttene følte at vi ble hørt, sier brødrenes mor Liv Melgård. (vg.no 14.10.2018).)

- 5 steg for å forstå avsløringene i Tolga.

(Anm: 5 steg for å forstå avsløringene i Tolga. Tolga-saken er historien om tre brødre som oppdaget at de var feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede, og om en kommune med stram økonomi som tjente penger på akkurat det. (…) Det gjorde at staten fikk retten til å gripe inn i brødrenes personlige økonomi. To av brødrene, Arvid og Lars Peder, fikk opphevet sine vergemål i februar og juni. Men yngstebroren Magnus måtte kjempe en lengre kamp mot Fylkesmannen i Hedmark. Det var først i forrige uke at han fikk beskjeden om at vergemålet var opphevet. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- En diagnose til nytte, ikke besvær.

(Anm: KARL ELLING ELLINGSEN, professor, leder Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)/ NTNU - CATO BRUNVAND ELLINGSEN, master i habilitering, rådgiver NAKU/ NTNU. En diagnose til nytte, ikke besvær. Uavhengig av hva som vil vise seg å faktisk ha skjedd i Tolga-saken, viser den mangel på informasjon, samtykke og samarbeid. Brødrene fortjener en uforbeholden unnskyldning. (vg.no 15.10.2018).)

- Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken.

(Anm: Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken. Regjeringen har bedt Fylkesmannen i Hordaland om å granske alle sider av Tolga-saken. De vil i tillegg undersøke om noen kommuner misbruker ordningen som gir dem ekstra midler for psykisk utviklingshemmede. (…) – Vi kan jo slå fast at noen har fått en diagnose de ikke skulle hatt, noen har fått midler de ikke skulle hatt, og noen har fått et vergemål de ikke skulle hatt. Så vi kan slå fast at denne saken er alvorlig, sier Monica Mæland til VG. (vg.no 15.10.2018).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål.

(Anm: Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål. VG kunne denne uken avsløre at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrerte som “ikke samtykkekompetente”. Utgangspunktet for loven om vergemål er at det skal være en frivillig ordning. Bare unntaksvis skal det brukes tvang. (vg.no 18.11.2018).)

- Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål.

(Anm: Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål. Tor Mikkel Wara (Frp) ber nå likevel om en gjennomgang av gamle vergemålssaker for å finne ut om det er nordmenn som har fått verge mot sin vilje. Loven slår fast at det skal være frivillig å få en verge. Men onsdag avslørte VG at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrert som «ikke samtykkekompetent». Det betyr at personen er vurdert til ikke å forstå hva et vergemål innebærer. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. – Dette er så alvorlig at vi er nødt til å ha en stor gjennomgang av eldre vergemålssaker. Vi må avdekke om noen har fått et vergemål mot sin vilje, sier Tor Mikkel Wara (Frp). Justisministeren innrømmet i et intervju med VG at vergemålsloven ikke har vært god nok og at den har blitt praktisert feil. Onsdag la han fram et forslag om en lovendring som skal gjøre det vanskeligere å sette noen under vergemål mot deres vilje. (vg.no 16.11.2018).)

- Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. (- Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med.)

(Anm: Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. Allerede i januar ville fylkesmennene vite hva de skulle gjøre med saker der personer kan ha fått verger mot sin vilje. De har ikke fått svar. Onsdag varslet justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) at han vil endre loven for å sikre at ingen skal få vergemål mot sin vilje. Han innrømmet samtidig at loven i flere år har blitt praktisert feil: Det er fylkesmennene som oppretter vergemål. De har ment at de ikke trenger å lytte til protester dersom personen det gjelder ikke er samtykkekompetent - altså hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et vergemål er.  Fagorganet Statens sivilrettsforvaltning har tolket loven fra 2013 på samme måte. Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. (vg.no 18.11.2018).)

- Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt.

(Anm: Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt. (…) I kjølvannet av Tolga-saken kom det frem at en rekke mennesker hadde fått diagnosen «psykisk utviklingshemmet» uten at de hadde blitt vurdert av spesialist. Mange fikk ikke engang vite om det. Brødrene Holøyen i Tolga var ikke alene. (vg.no 18.11.2018).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Dagens vergemålslov må skrotes! Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå. Tolga-saken er et grelt, men dessverre ikke enestående eksempel, på hvor store følger en diagnose kan få.

(Anm: HANNE BJURSTRØM, likestillings- og diskrimineringsombud. Dagens vergemålslov må skrotes! Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå. Tolga-saken er et grelt, men dessverre ikke enestående eksempel, på hvor store følger en diagnose kan få. At personer som får diagnosen psykisk utviklingshemming står i reell fare for å miste makt over eget liv, overrasker ikke oss. Det bør heller ikke overraske regjeringen. Brødrene i Tolga fikk et vedtak om vergemål. Et vedtak ingen av dem hadde bedt om eller samtykket til. En lege hadde, uten å ha møtt brødene, slått fast at de «ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer». Dermed mente Fylkesmannen at de kunne opprette et såkalt frivillig vergemål, mot brødrenes vilje. Dette er feil forståelse av loven, noe Statens sivilrettsforvaltning også har påpekt. Likevel vet vi at denne forståelsen i praksis ofte legges til grunn og at vergemålsloven er høyst uklar. Les hele saken: Tre brødre på Tolga (vg.no 8.10.2018).)

- Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga.

(Anm: Jens Petter Gitlesen, forbundsleder, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Feildiagnostisering belønnes. Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga. Diagnostisering av utviklingshemming er i fokus etter at VG brakte historien om de tre brødrene fra Tolga kommune som alle ble gitt diagnosen på tvilsomt grunnlag. Diagnostikk av utviklingshemming er en krevende disiplin og en kan trygt regne med at både lek og lærd bommer både titt og ofte, spesielt overfor personer i grensetilfellene. Staten belønner feildiagnostisering. Ekspertene ignorerer feilene og det er etablert myter om alvorlig underdiagnostisering. Det er liten grunn til å tro at situasjonen i Tolga kommune er unik. Den medisinske diagnosen psykisk utviklingshemming er definert ved tre kriterier i diagnosemanualen ICD-10: (…) (nrk.no 11.10.2018).)

- Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde.

(Anm: Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde. Selv besøkte de aldri brødrene Holøyen før de satte dem under vergemål. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sendte i dag over dokumentasjonen som kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har bedt om etter VGs avsløringer om brødrene Holøyen på Tolga i Østerdalen. Mæland vurderer å starte gransking av Tolga kommune og Fylkesmannen i Hedmark. (nrk.no 12.10.2018).)

- VG-gransking etter Tolga-saken. Fordeler over en milliard – ingen tilsyn. I dag har norske kommuner registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmede enn for ti år siden.

(Anm: VG-gransking etter Tolga-saken. Fordeler over en milliard – ingen tilsyn. I dag har norske kommuner registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmede enn for ti år siden. Registreringen påvirker hvor mye penger de får. Staten gjør ingenting for å kontrollere om tallene er riktige. Brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen ble registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune – uten at de hadde fått vite det selv. I pasientjournalen til Arvid Holøyen skrev hans fastlege Ove I. Feragen i en henvisning at Tolga kommune hadde etterspurt diagnoser hos Arvid: «Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmingsdiagnose som vel gir mer inntekter til kommunen». (vg.no 14.10.2018).)

- Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet.

(Anm: Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet. Ordføreren vil foreløpig ikke komme med en unnskyldning. Gjennom flere artikler har VG avslørt prosessen mot Magnus og hans to brødre, som blant annet har endt med at kommunalminister Monica Mæland har krevd en redegjørelse. (nrk.no 10.10.2018).)

- Nekter Tolga-bror innsyn i egen vergesak.

(Anm: Nekter Tolga-bror innsyn i egen vergesak. Ingen spurte Magnus Holøyen (25) om han ville ha en verge. Han får ikke lese dokumentene der det hevdes at han trenger det. PREGET: I halvannet år har Magnus Holøyen (25) vært under vergemål. Han sier det er noe han tenker på hver dag. (vg.no 10.10.2018).)

- En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester. (- Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell.)

(Anm: En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester. Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02-03 / 2018 (Volum 15).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt, mener KS, men er enig med utvalget i at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør bygges ut slik at reglene blir mer tilgjengelige. Forslaget om et eget varslingsombud avviser KS med henvisning til at det vil innebære «etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art». (kommunal-rapport.no 10.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Hva gjør dere egentlig for mennesker med utviklingshemming og autisme, Solberg og Støre?

(Anm: Hva gjør dere egentlig for mennesker med utviklingshemming og autisme, Solberg og Støre? | Professor emeritus i pediatri. Forståelsesfulle ord i et teaterprogram er til liten nytte. Kjære Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, Nylig så jeg Riksteaterets versjon av Olaug Nilsens roman Tung tids tale, i et fullsatt kulturhus i Orkanger. Stykket gjorde sterkt inntrykk. Stemningen underveis og applausen etterpå tydet på at stykket også gjorde sterkt inntrykk på de fleste andre i salen. Jeg kan anbefale dere å se stykket når det etter hvert skal spilles på Det norske teateret i Oslo. (…) I programheftet siteres dere begge med forståelsesfulle kommentarer. Du, Erna, mener at innholdet vil «gjøre noe med hvordan vi behandler pårørende». Jonas skriver at dette «gir oss innsikt i hvor viktig det er at vi har gode velferdsordninger som kan gi støtte og avlastning når dette trengs». Ord er ikke handling Samme dag som jeg så teaterstykket, kommer du, Jonas, med forslaget om å gi foreldre en ekstra ferieuke! Jeg er forelder til en 43 år gammel utviklingshemmet kvinne med autistiske trekk. Det var kanskje ikke meg du tenkte på? Og ferie for meg – fra hva og hvem? (aftenposten.no 30.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

(Anm: The infant's response to entrapment between contradictory messages in face-to-face interaction. Abstract. The normal feedback infants receive froin their mothers in face-to-face interaction was distorted by having the mothers face their infants but remain facially unresponsive. The infants studied reacted with intense wariness and eventual withdrawal, demonstrating the importance of interactional reciprocity and the ability of infants to regulate their emotional displays.  J Am Acad Child Psychiatry. 1978 Winter;17(1):1-13.)

- PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. (- Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp.) (- Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt.) (- Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt.)

(Anm: PSYKOLOG: Trass-tabbe kan ødelegge forholdet til barnet ditt. Psykolog og familieterapeut Hedvig Montgomery (50) forklarer hvorfor barnet ditt egentlig trasser – og hva du kan gjøre for å overleve fasen. (…) Kan ødelegge forholdet Montgomery mener at det ikke har noe for seg å tenke at barnet bare trasser. – Han protesterer fordi han har sett for seg noe annet, sier hun. Hun viser til at barnet i motsetning til foreldrene ikke har en fullt utviklet hjerne. – Når ting går i svart hos en barn, ser det på en voksen med ferdig hjerne for å få hjelp. Hvis du går til motangrep, så er du ikke til hjelp. Da går du ut av «du og jeg er sammen i livet»-relasjonen, forklarer hun, og fortsetter: – Da blir du en motstander for barnet ditt. Hun sier at hvis man går til angrep på et barn som sier nei, kan det ødelegge relasjonen på sikt. – På sikt kan det faktisk føre til at den gode relasjonen som dere trenger gjennom disse 20 årene dere har sammen, og forhåpentligvis enda flere, blir skjør. – Det kan ødelegge relasjonen? spør programleder Espen Fiveland (45). – Ja, svarer Montgomery kontant. (tv2.no 6.5.2019).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (- Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen.) (- Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss.) (- For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.»)

(Anm: Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (…) Jeg tar helst ikke telefonen. Men jeg tar veldig mye på den. Jeg tar på den, og stadig svarer den på mine berøringer. Den dirrer tilbake. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen. Jeg skriver om den positive alenefølelsen. Det er altså den gode evnen til å være alene uten å ha det dårlig. Blir det for lite av den, blir det for mye av den dårlige alenefølelsen – ensomheten. (…) Amerikanske Sherry Turkle, professor ved prestisjetunge MIT i Boston, ser på telefonene våre og oppdaterer Winnicott. Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss. Hun skriver om digitalkulturens ubehag, om hvordan nettlivene påvirker personlig psykologi og intimitet. For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.» (aftenposten.no 20.11.2018).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

(Anm: Tone Strømøy, universitetslektor, Oslo Met. Lettvint av Skårderud. I Aftenposten 10. august skriver Finn Skårderud under tittelen: «Når barnet ikke har noen å speile seg i, dør selvfølelsen». (…) Det jeg imidlertid reagerer mest på, er Skårderuds bastante mening (brukt en setning på det): «Hvis vi vender tilbake til «still face», finnes det en velkjent figur: Moren med fødselsdepresjoner». (…) Hvis dette var så viktig, burde han utdypet mer og kanskje oppfordret helsevesenet til å satse mer på denne triste og ikke minst krevende diagnosen for den som blir rammet. (…) NB: barnet og vi voksne har hele tiden en selvfølelse (selvfølelsen dør ikke som Skårderud skriver), så er det opp til oss voksne og samfunnet rundt å utvikle denne selvfølelsen til å bli god for barnet. En god selvfølelse kan virke som en vaksine når livet butter imot. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt.

(Anm: Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt. Det viser seg at omsorgssvikt på en dramatisk måte kan føre til skader i hjernen på barna som utsettes for den sviktende omsorgen. Her leser du mer om hva som skjer og om hvordan du kan kjenne igjen og forstå barna som har vært utsatt for omsorgssvikt. Denne artikkelen er basert på utdrag fra opplæringspakken som er utarbeidet i regi av Kvalitetskommuneprosjektet i Region Vest, og som er rettet imot barnehageansattet for å styrke deres kompetanse på avdekking av og tiltak ved omsorgssvikt eller for barn i risikosonen for omsorgssvikt. (hjelptilhjelp.no 6.11.2014).)

- REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. (- Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser.)

(Anm: Mann døde etter glovarmt bad – familien reagerer på fylkeslegens uttalelser. Fylkeslegen sa at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Nå beklager han uttalelsen. REAGERER: Pårørende reagerer på fylkeslegen sin uttalelse om at mannen ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. – Pasienten hadde en tilstand som gjorde at han ikke var i stand til å si fra om at vannet var for varmt. Det sa fylkeslegen i Vestfold og Telemark, Jan Arne Hunnestad til VG, sist fredag. Denne uttalelsen reagerer de pårørende på. Denne uken ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. (nrk.no 3.3.2019).)

- Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. (- Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff.)

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (vg.no 3.3.2019).)

–  Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon.  (– Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK.)

(Anm: Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. En sterkt utvklingslingshemmet beboer på Nardo bo- og aktivitetstilbud fikk 2. – og 3. gradsforbrenning etter å ha blitt badet i altfor varmt vann. (…) – Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK. (dagbladet.no 2.8.2018).)

- Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. (- Andre- og tredjegradsforbrenning.)

(Anm: Bruker ble forbrent under dusjing ved en avlastningsbolig i Fredrikstad. En av kommunens brukere ved et avlastningsbolig for funksjonshemmede fikk forbrenningsskader under dusjing fredag kveld. Det er Fredrikstad kommune som melder dette i en pressemelding lørdag ettermiddag. Andre- og tredjegradsforbrenning Den skadede personen har fått andre- og tredjegrads forbrenning på deler av kroppen – skadene kom i forbindelse med dusjing. Personen er nå under behandling ved Sykehuset på Kalnes. Fredrikstad kommune sier ikke noe om tilstanden til personen – eller hvilken institusjon hendelsen har skjedd på. (nettavisen.no 16.3.2019).)

- Fikk forbrenningsskader etter dusjing – ble sendt hjem fra legevakten. Mannen som fikk forbrenningsskader etter dusjing på et avlastningshjem skal ha fått beskjed om å oppsøke sykehuset dagen etter hendelsen.

(Anm: Fikk forbrenningsskader etter dusjing – ble sendt hjem fra legevakten. Mannen som fikk forbrenningsskader etter dusjing på et avlastningshjem skal ha fått beskjed om å oppsøke sykehuset dagen etter hendelsen. (…) Tredje tilfelle på kort tid Leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Østfold, Lars Rune Halvorsen, sier at episoden er svært uheldig for alle involverte. – Dette er det tredje tilfellet på kort tid. Det er mangel på opplæring og manglende kvalitetsrutiner som gjør at det skjer for mange ulykker. Det er rett og slett mulig å stille spørsmål ved om kommunen klarer å drifte tjenestene til utviklingshemmede forsvarlig, sier han. (dagbladet.no 18.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i for varmt vann – pleier og kommune risikerer straff. Politiet etterforsker nå om pleieren har kjent på vannet før mannen i 50-årene ble heist ned i det og ble kraftig forbrent. – Dette er en hendelse som skjedde i forbindelse med stell av beboer. Pleieren har status som mistenkt i saken. Det er et tema om vedkommende har kjent på vannet først, for dette handler om i hvilken grad kommunens retningslinjer er fulgt, sier politiadvokat Nina Magnussen Røed ved Sør-Øst politidistrikt til VG. Også kommunen har status som mistenkt i saken. (…) – Pårørende sier at mannen ikke hadde noe språk, men hadde en type kommunikasjon, sier de pårørende kontaktperson, pasient- og brukerombud Torunn Grinvoll, til NRK søndag. Mannens familie mener dette har en relevans for saken, og fylkeslege Hunnestad beklager måten uttalelsen ble oppfattet på. (vg.no 3.3.2019).)

- En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig.

(Anm: Mann døde etter å ha blitt badet i glovarmt vann – gransker om sikring ble overstyrt. En mann i 50-årene døde etter at han ble badet i glovarmt vann i en omsorgsbolig. Nå er kommunen og en ansatt mistenkt for rutinesvikt. – Det er åpenbart noe som har sviktet i rutinene som handler om å kontrollere temperaturen på vannet, sier rådmann i Færder kommune, Toril Eeg. Fredag ble det kjent at en mann i 50-årene døde etter at han ble badet i altfor varmt vann i en omsorgsbolig i Færder kommune i Vestfold. – Det var en beboer som skulle bade, og en av de ansatte brukte en personheis for å få mannen ned i badekaret. Vannet var altfor varmt, og mannen fikk en forbrenning, sier rådmannen.  (nrk.no 2.3.2019).)

– Tyveri fra funksjonshemmet i bofellesskap – helsefagarbeider fratatt autorisasjon. Vedtak om tilbakekall av din autorisasjon som helsefagarbeider.

(Anm: Tyveri fra funksjonshemmet i bofellesskap – helsefagarbeider fratatt autorisasjon. Vedtak om tilbakekall av din autorisasjon som helsefagarbeider. Primærkontakten til en sterkt funksjonshemmet kvinne kontaktet vergen, fordi det personlige regnskapet inneholdt mange håndskrevne kvitteringer. Det viste seg at sekundærkontakten, som var helsefagarbeider, hadde tatt ut ca. 3500 kr til seg selv over en periode på rundt ett år. Helsefagarbeideren ble dømt til fengselsstraff og å betale erstatning til brukeren, og dessuten oppsagt fra stillingen i kommunen. (helsetilsynet.no 31.7.2018).)

- Mental helse og ulikhet: En menneskerettighetstilnærming til ulikhet, diskriminering og psykisk funksjonshemning. (- Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability.)

(Anm: Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability. Abstract Mental disability and mental health care have been neglected in the discourse around health, human rights, and equality. (…) Finally, while acknowledging that health care professionals have a role to play as advocates for equality, non-discrimination, and justice, I argue that it is persons with mental disabilities themselves who have the right to exercise agency in their own lives and who, consequently, should be at the center of advocacy movements and the setting of the advocacy agenda. Health Hum Rights. 2009;11(2):19-31.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Reformen som havarerte. Tilbudet til min utviklingshemmede datter har forfalt i etapper. All snakk om sorteringssamfunnet blir hul retorikk så lenge hun står uten rettigheter.

(Anm: Torstein Vik, far og barnelege. Reformen som havarerte. Tilbudet til min utviklingshemmede datter har forfalt i etapper. All snakk om sorteringssamfunnet blir hul retorikk så lenge hun står uten rettigheter. Nylig hadde teaterversjonen av romanen «Tung tids tale» premiere. Romanen viser hvor utrolig tøft det kan være å ha et barn med autisme, både praktisk og følelsesmessig. På toppen av denne belastningen blir man motarbeidet av byråkratiet. Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen) ble innført i 1991. Hovedtiltaket var nedleggingen av de store sentralinstitusjonene. Målet var «å bedre og normalisere levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming, og legge forholdene til rette for at personer med utviklingshemming så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre». (nrk.no 2.9.2018).)

- Utviklings­hemmedes levekår. Kjære Erna Solberg. Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg (Aftenposten 10. oktober).

(Anm: Torstein Vik Trondheim. Utviklings­hemmedes levekår. Kjære Erna Solberg. Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg (Aftenposten 10. oktober). Jeg tror at du har et hjerte som banker for utviklingshemmede. Du nevner flere gode tiltak dere har gjennomført, som ordningen med brukerstyrt personlig assistent. Slik jeg har forstått statsbudsjettet, skal det fremover satses ekstra på varig tilrettelagt arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel, som mange rapporter nå har vist, ligger HVPU-reformen nede med brukket rygg. (aftenposten.no 22.10.2018).)

- Rettigheter for utviklingshemmede står mitt hjerte nært.

(Anm: Erna Solberg, statsminister (H). Rettigheter for utviklingshemmede står mitt hjerte nært. I et innlegg i Aftenposten 30. september spør Torstein Vik hva Støre og jeg egentlig gjør for mennesker med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser. Dette er et felt som står hjertet mitt nært. Allerede som kommunalminister startet jeg prosessen med å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). En prosess som sto stille under åtte rødgrønne år. (…) Jeg kunne fortsatt videre: Vi skal utarbeide en plan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Vi skal legge frem en stortingsmelding om å sikre menneskerettighetene for utviklingshemmede. Vi har nedsatt et autismeutvalg. At KrF, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre har arbeidet utrettelig for denne gruppen, er det ingen som kan betvile. (aftenposten.no 10.10.2018).)

- Måtte trekke 18 tenner etter tannlegetabbe i Sverige. En person med nedsatt funksjonsevne i Sverige ble nødt til å trekke 18 tenner på grunn av manglende oppfølging fra tannhelsetjenesten.

(Anm: Måtte trekke 18 tenner etter tannlegetabbe i Sverige. En person med nedsatt funksjonsevne i Sverige ble nødt til å trekke 18 tenner på grunn av manglende oppfølging fra tannhelsetjenesten. Ifølge avisa Sundsvalls Tidning er saken nå klaget inn for Inspektionen för vård och omsorg (Ivo) i Sverige. Personen det gjelder, er omfattet loven om støtte og tjenester for visse funksjonsnedsettelser, en lov som er til for personer med stort omsorgsbehov og oppfølging.  (nettavisen.no 8.8.2018).)

(Anm: Fick dra ut 18 tänder efter tandvårdsmiss (aftonbladet.no 8.8.2018).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

– I sitt eget fengsel. Tusenvis av unge nordmenn må ha hjelp til absolutt alt resten av livet. (– Pårørende kjemper naturlig nok for best mulig tjenestetilbud til sine nærmeste, og hjelpeapparatet klarer ikke å strekke til. Samarbeidet kan skjære seg. (– Og dessverre er det kanskje de mest forsvarsløse som ofte rammes hardest.)

(Anm: – I sitt eget fengsel. Tusenvis av unge nordmenn må ha hjelp til absolutt alt resten av livet. (– Pårørende kjemper naturlig nok for best mulig tjenestetilbud til sine nærmeste, og hjelpeapparatet klarer ikke å strekke til. Samarbeidet kan skjære seg. Dessverre er ikke denne historien enestående, sier Stenvig. Og dessverre er det kanskje de mest forsvarsløse som ofte rammes hardest. (nrk.no 1.7.2018)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (– «Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell» versus «Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling.» (– Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. )

(Anm: Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (…) Bilder: Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell versus. Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling. (…) Blomstrer blåveisen i pannen, bakhodet, på halebeinet, knær eller skinnleggen? Da er sjansene gode for at de skyldes lek. Mer mistenkelig er det når merkene sitter på baksiden av kroppen, på magen eller i større muskelgrupper som låret. – Det er jo viktig hvor blåmerket er, men så er det også veldig viktig hva barnet selv forklarer, sier Myhre. – Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. (aftenposten.no 2.1.2014).)

- Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

(Anm: Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte. (…) – I saker som omfatter mishandling og vold mot forsvarsløse personer som for eksempel barn og eldre er det viktig med objektive og kvantifiserbare metoder, for å ta vare den informasjonen blåmerkene bærer på, sier Randeberg. (forskning.no 3.4.2011).)

- Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (- Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet.)

(Anm: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (...) Ved mistanke om fysisk mishandling er det visse fellestrekk ved blåmerkene barna har. (…) Studie (…) Bekreftet mishandling hos 69 prosent (…) Ansamlinger med blåmerker (…) Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet. (nhi.no 11.12.2013).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (- Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade.) (- Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg.) (- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

– Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (– En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken. (– Det mest alarmerende er at det brukes over en for lang tidsperiode uten evaluering av effekten, sier han.)

(Anm: Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (…) Fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs mener det ikke er dokumentert at lederen ba ansatte om å gi medisiner istedetfor å tilkalle flere på jobb. (…) «Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen. (…) 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet. (…) En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken.) (nrk.no 9.3.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Selvmordsdata for Seroxat (Paxil etc.) feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (- Statistisk signifikant 6,7 ganger høyere enn placebo.)

(Anm: - Selvmordsdata feilrapportert i legemiddelforsøk ifølge søksmål. (Suicide Data Incorrectly Reported in Drug Trials, Suit Claimed.) (…) blant pasienter behandlet med paroksetin (Seroxat/Paxil) sammenlignet med placebo " - statistisk signifikant 6,7 ganger høyere. (nytimes.com 11.9.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. (- Det gjelder for eksempel: - Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling - Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse - Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.) (- Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter?)

(Anm: Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester. (…) I den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), framkommer flere elementer som ansees viktige for å vurdere menneskerettigheter. Det gjelder for eksempel: - Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling - Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse - Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

(Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Demente i egen bolig er oftere udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering. Nyt studie fra Videnscenter for Demens viser, at ældre med demens, som stadig bor hjemme, oftere bliver udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering end ikke-demente.

(Anm: Demente i egen bolig er oftere udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering. Nyt studie fra Videnscenter for Demens viser, at ældre med demens, som stadig bor hjemme, oftere bliver udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering end ikke-demente. (dagenspharma.dk 19.4.2018).)

- Forskere varsler om mangler ved screening av diabetes hos pasienter på antipsykotika. (- De fleste følges ikke opp i det hele tatt.)

Researchers highlight gaps in diabetes screening in patients on antipsychotics
clinicalpsychiatrynews.com 9.11.2015
Less than one-third of patients with severe mental illness who are on antipsychotic medications receive diabetes-specific screening, according to a new study.

Severe mental illness (SMI) and antipsychotics place patients at risk for type 2 diabetes. Premature cardiovascular disease is a major contributor to the 25-year lower life expectancy in those with severe mental illness. (…)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes Screening Among Underserved Adults With Severe Mental Illness Who Take Antipsychotic Medications. (…) Adults in the United States with severe mental illness (SMI), such as schizophrenia and bipolar disorder (totaling approximately 7 million), are estimated to die, on average, 25 years earlier than the general population, largely of premature cardiovascular disease. (…) In this large cohort study of adults with SMI taking antipsychotic medications in the California public mental health care system, almost 70% were not screened for diabetes mellitus using validated screening measures. (JAMA Intern Med. 2015 (Published online November 09, 2015).)

(Anm: Women with type 2 diabetes at greater cardiovascular risk than men. While it is well established that individuals with diabetes are at higher risk for cardiovascular disease, a new scientific statement from the American Heart Association claims this risk may be significantly greater for women with the condition. Published in the journal Circulation, the statement also says women with type 2 diabetes may need to take more action than men to lower their risk for heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 8.12.2015).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Demente får livsfarlig medicin. Cirka en ud af fem ældre får antipsykotisk medicin, som kan være dødelig eller lede til alvorlige bivirkninger.

(Anm: Demente får livsfarlig medicin. Cirka en ud af fem ældre får antipsykotisk medicin, som kan være dødelig eller lede til alvorlige bivirkninger. Det viser tal fra Nationalt Videnscenter for Demens. Når et menneske med demens får ordineret medicin, der skal virke mod angst eller depression, kan det være med livet som indsats. Ifølge Sundhedsstyrelsen, er der nemlig dokumenteret øget dødelighed ved behandling af demente med antipsykotika, og styrelsen vejleder lægerne til kun at ordinere medicinen, når alle andre muligheder er udtømte. (politiken.dk 18.5.2016).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere,

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

(Anm: Elitenes selvmord. Elitene kan takke seg selv for at de er under heftige angrep. De glemte at respekt for alle mennesker er kjernen i ekte tillit, skriver John O. Egeland. (…) Vi forsøker å late som det også finnes en slags økonomisk likhet - i hvert fall utjevning. Men på ett punkt er det et skrikende underskudd: Likhet når det gjelder respekt. (dagbladet.no 18.8.2018).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Vi må styrke pasientsikkerheten. Hvorfor nedprioriteres arbeidet med å styrke pasientsikkerheten og skape bedre helse- og omsorgstjenester? (- Hvorfor prioriterer ikke lederne i kommunene dette viktige arbeidet? Bare åtte av fylkets 26 kommuner var representert på samlingene.)

(Anm: Målfrid Smedstuen Schiager. leder av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland. Vi må styrke pasientsikkerheten. Hvorfor nedprioriteres arbeidet med å styrke pasientsikkerheten og skape bedre helse- og omsorgstjenester? Her må lederne på banen. I 2017 gjennomførte Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland (USHT) sitt tredje læringsnettverk innenfor de tre innsatsområdene ledelse av pasientsikkerhet, riktig legemiddelbruk og tidlig oppdagelse av forverret tilstand i pasientsikkerhetsprogrammet. Nå er vi i gang med nye læringsnettverk. Hvorfor prioriterer ikke lederne i kommunene dette viktige arbeidet? Bare åtte av fylkets 26 kommuner var representert på samlingene. Det var i forkant sendt ut grundig informasjon om pasientsikkerhetsprogrammet og opplegget til ledernivå i kommunene. Forholder lederne seg til prinsippet om «godt nok»? Pasientsikkerhetsarbeidet blir nedprioritert, og informasjonen når ikke videre ut til de ansatte i tjenestene. (…) Programmet har utviklet konkrete tiltak på noen utvalgte innsatsområder. De mest relevante innsatsområdene for kommunene er riktig legemiddelbruk, forebygging av fall, forebygging av trykksår, forebygging og behandling av underernæring, tidlig oppdagelse av forverret tilstand, samt ledelse av pasientsikkerhet. For en pasient som Olav, som er psykisk utviklingshemmet og i tillegg har en rekke psykiatriske diagnoser, har en tverrfaglig legemiddelgjennomgang betydd mye. Etter gjennomgangen ble det gjort flere endringer på hans medisinering. Dette gjorde at han fikk språket tilbake og selv kunne fortelle personalet om sin angst. Personalet kunne da tilrettelegge hverdagen bedre for ham, og etter hvert klarte han å bli med på små turer i nærområdet.Vi kan finne flere slike gladhistorier i tjenestene der pasientsikkerheten er satt på dagsordenen. (kommunal-rapport.no 16.4.2018).)

- Helsevesenet best for de friske. (- Helsevesenet er skapt av de friske og ressurssterke, og det er tilpasset våre behov, ikke minst behovene til de ansatte. I likhet med i resten av den vestlige verdenen, øker forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Alle som har hatt økonomiske problemer, vet at en viss grad av økonomisk forutsigbarhet, trygghet og trygg bolig er viktig for å leve et godt liv.)

(Anm: Anders Svensson, kommuneoverlege og fastlege Bø i Vesterålen. Helsevesenet best for de friske. Kronikk. Helsevesenet er skapt av de friske og ressurssterke, og det er tilpasset våre behov, ikke minst behovene til de ansatte. I likhet med i resten av den vestlige verdenen, øker forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Alle som har hatt økonomiske problemer, vet at en viss grad av økonomisk forutsigbarhet, trygghet og trygg bolig er viktig for å leve et godt liv. Langvarige økonomiske utfordringer er destruktivt. Det skaper en grunnleggende utrygghet og gjør det vanskelig å delta i samfunnet på lik linje med andre. Pågår dette over tid, skapes en følelse av avmakt – en mangel på kontroll som påvirker alle aspekter av livet. (…) Der er en uttalt sosioøkonomisk gradient i helse. Mennesker med lav sosioøkonomisk status har dårligere helse enn folk med høyt utdanningsnivå og inntekt. Mennesker med dårlig helse har også dårligere økonomi enn friske. (kommunal-rapport.no 16.4.2018).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: The Probability of Death Following a Fracture of the Hip. Abstract All patients 45 years of age and over admitted with fractures of the hip to hospitals in the Atlantic Health Region of Nova Scotia were followed up over a two-year period. Actuarial methods were used to estimate survivorship from the date of fracture in 202 patients. Over-all, it was estimated that only 63.8% would be alive by one year post-fracture. This is 70% of the survival rate expected in the general population of corresponding age and sex. The period of greatest mortality was within the first 12 weeks. Patients surviving to one year could be considered “cured”, for after that their survivorship was at least as favourable as that of the “normal” population. Mortality was greatest in males in those 75 years of age and over and especially in patients who were relatively immobilized prior to their fracture. In this “dependent” group the relative survival ratio at one year was only 38%. Can Med Assoc J. 1971 Jul 10; 105(1): 47-51, 62.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. (- Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen.)

(Anm: Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. Sykepleiere varslet flere ganger om manglende sårstell - etter at det ble oppdaget larver i en av beboernes sår grunnet manglende sårstell. FriFagbevegelse og Fagbladet avdekket i fjor at en pasient på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss fikk så dårlig sårstell at det utviklet seg fluelarver i sårene hans. Les: Hadde levende fluelarver i såret før han døde (…) Varsler fra sykepleierne Fylkesmannen i Østfold har gitt FriFagbevegelse innsyn i over 100 sider med dokumentasjon om situasjonen på bosenteret i Skoggata som Norlandia har sendt dem i forbindelse med tilsynet. Mye er sladdet, men det meste av innholdet i de mange avviksmeldingene er åpent. Der beskriver sykepleiere sin fortvilelse over at det er så mange dårlige pasienter i omsorgsboligen at de ikke har tid til å gjøre alt de skal. (dagsavisen.no 15.3.2018).)

(Anm: Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen. – Vi trodde bare han skulle få det bedre der, sier søsteren til Åge Villi Kristiansen fra Moss. (dagsavisen.no 25.8.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold.

(Anm: To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold. (…) – Jeg har alltid døra åpen når jeg skifter bleier. Det er litt dumt for barnas privatliv, men jeg gjør det for egen trygghet, forteller Grosvold. (…) LIKESTILT: Kjosjordet barnehage skal få glassvegger i forbindelse med renovering av bygget. - Når man først skal ha innsyn, noe man vil få med glassvegger, skal det være det samme for alle, uavhengig av kjønn, mener barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold (35). (…) – Vi trenger menn i barnehagene (…) Økning i overgrepssaker De siste årene har to store overgrepssaker i barnehager rystet Norge, i Bergen og Tromsø. Sakene fikk stor medieoppmerksomhet. (…) Egen plan i Oslo Også Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, er bekymret. Byråden arbeider nå med strategien "Barnehjernevernet", som skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Strategien skal også bidra til en holdningsendring både blant ansatte og foresatte for å forebygge mistenkeliggjøring. (…) Innsyn Som en følge av flere overgrepssaker er det i dag noen barnehager som har satt opp glassvegger inn til stellerom for å ha innsyn. (frifagbevegelse.no 2.3.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume). (- Det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Bruk av helsetjenester i livets siste år og dødsårsak hos personer med intellektuell funksjonshemning: en retrospektiv samordnet kohortstudie. (- Konklusjon. Mennesker med intellektuell funksjonshemming var mer sannsynlig å oppleve potensielt forebyggbare tilstander på slutten av livet. Dette indikerer et behov for ytterligere forbedringer på tilgang, kvalitet og koordinering av helsetjenester for å gi optimal helse for denne gruppen.)

(Anm: Use of health services in the last year of life and cause of death in people with intellectual disability: a retrospective matched cohort study. Abstract Objective To describe the cause of death together with emergency department presentations and hospital admissions in the last year of life of people with intellectual disability. (…) Conclusion People with intellectual disability were more likely to experience potentially preventable conditions at the end of their lives. This indicates a need for further improvements in access, quality and coordination of healthcare to provide optimal health for this group. BMJ Open 2018;8:e020268.)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Uregelmessig leggetid kan gi dårligere skoleresultat.

(Anm: Uregelmessig leggetid kan gi dårligere skoleresultat. Uregelmessig leggetid i småbarnsalderen, kan innvirke på kognitiv ytelse i 7-års alder, viser tester i lesing, matematikk og øvelser som dreier seg om romfølelse. I en studie som ble forhåndspublisert på nett i Journal of Epidemiology and Community Health i juli 2013, har forfatterne undersøkt om det er noen sammenheng mellom leggetid hos småbarn, og kognitiv ytelse når barna er 7 år gamle. (…) Forfatterne konkluderer med at en rekke forhold i familien er forbundet med hva slags leggerutiner små barn har. Funnene antyder at inkonsekvent leggetid, særlig hos små barn, og/eller gjennom tidlig barndom, er forbundet med barns kognitive utvikling. Dette kan ha en innvirkning på helse og sosiale forhold gjennom livet, skriver forfatterne. (nhi.no 19.08.2013).)

(Anm: Time for bed: associations with cognitive performance in 7-year-old children: a longitudinal population-based study. J Epidemiol Community Health. 2013 Nov 1;67(11):926-31.)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger.

(Anm: Det er lite som er mer sentralt for en leges rolle enn tydelig å kommunisere nytteverdi versus skader for behandlinger. Likevel er det en av de vanskeligste tingene å få rett, og det synes å bli vanskeligere. (Start stopping smartly.. There can be little that’s more central to a doctor’s role than clearly communicating the benefits and harms of treatments. Yet it’s one of the hardest things to get right, and it seems to be getting harder.) BMJ 2016;353:i3209 (Published 09 June 2016).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Lavt blodtrykk kan fremskynde mental svekkelse ved demens

Low BP Might Speed Mental Decline in Dementia
medpagetoday.com 15.3.2015
—Systolic pressure of 128 mmHg or less on antihypertensives questioned in cohort study.

Antihypertensive regimens that perhaps work a little too well were linked to faster cognitive decline among older adults with pre-existing dementia or mild cognitive impairment (MCI) in a cohort study.

Patients in the lowest tertile of daytime systolic blood pressure (128 mmHg or less) showed a greater decline in Mini-Mental State Examination (MMSE) score over a median 9 months than those in the middle tertile (129 to 144 mmHg) or those in the top tertile of 145 mmHg or higher -- mean -2.8 points on the 30-point MMSE scale versus -0.7 in both higher groups (P=0.002 and P=0.003, respectively).

The results suggested "that strict control of systolic blood pressure may negatively affect cognition, with daytime systolic blood pressures of 130 to 145 mmHg being the most appropriate therapeutic targets," Enrico Mossello, MD, PhD, of the University of Florence, Italy, and colleagues found.

The associations were significant only among individuals on antihypertensives and were independent of age, vascular comorbidity score, and baseline cognitive level, the group reported online in JAMA Internal Medicine. (…)

(Anm: New study unravels why common blood pressure medicine can fail  (medicalnewstoday.com 23.4.2015).)

- Lederartikler. Psykotrop forskrivning hos mennesker med intellektuell funksjonshemming og utfordrende atferd. (- Overforbruk av legemidler er foruroligende idet mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer følsomme overfor uønskede bivirkninger og mangler ofte evne til samtykke til behandling.)

(Anm: Lederartikler. Psykotrop forskrivning hos mennesker med intellektuell funksjonshemming og utfordrende atferd. Tilpasning av bevis, praksis og politikk. Intellektuell funksjonshemming påvirker ca. én million mennesker i England. Mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer sannsynlig å utvikle en psykisk lidelse og har ofte multimorbiditet (flere kroniske tilstander samtidig).1 Hensiktsmessig medisinsk behandling for psykisk lidelse er viktig, men nyere bevis bekrefter en overdreven tillit til psykotrope legemidler, spesielt antipsykotika, for utfordrende atferd når ingen psykisk lidelse er registrert. Slik bruk er ikke-lisensert og ikke støttet av empiriske bevis.2 Overforbruk av legemidler er foruroligende idet mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer følsomme overfor uønskede bivirkninger3 og mangler ofte evne til samtykke til behandling. (Editorials. Psychotropic prescribing in people with intellectual disability and challenging behaviour. Aligning evidence, practice, and policy. Intellectual disability affects about 1 million people in England. People with intellectual disability are more likely to develop a mental disorder and often have multimorbity.1 Appropriate drug treatment of mental illness is important, but recent evidence confirms an over-reliance on psychotropic drugs, particularly antipsychotics, for challenging behaviour when no mental illness has been recorded. Such use is off-licence and unsupported by empirical evidence.2 Overuse of medication is concerning as people with intellectual disability are more sensitive to unwanted side effects3 and often lack capacity to consent to treatment.) BMJ 2017;358:j3896 (Published 18 August 2017).)

- Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming. Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner da de i 2016 gjennomførte landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. Tilsynet avdekket at tjenestene i mange av kommunene var preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse.

(Anm: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming. Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner da de i 2016 gjennomførte landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. Tilsynet avdekket at tjenestene i mange av kommunene var preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. I noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen kunne framstå som tilfeldig.  I mange tilsyn ble det påpekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke følger godt nok med på om brukerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke etterspør informasjon om tjenestene fungerer som forutsatt. (helsetilsynet.no 28.10.2017).)

- Mor skuldar kommunen for omsorgssvikt etter at dei flytta den unge dottera hennar til eit mindre bemanna bufellesskap. Sidan har ho kome stadig lenger inn i eit tungt rusmiljø.

(Anm: – Dottera mi set narkosprøyter i bufellesskap. BERGEN (NRK): Mor skuldar kommunen for omsorgssvikt etter at dei flytta den unge dottera hennar til eit mindre bemanna bufellesskap. Sidan har ho kome stadig lenger inn i eit tungt rusmiljø. (…) Dette er historia om ein ung utviklingshemma kvinne som ikkje får det tilbodet ho seier ho ønsker og treng. Mora kallar det kommunal omsorgssvikt. (nrk.no 19.12.2017).)

- Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene. Verge Frøydis Schjølberg (t.v.) og lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Marie Kongsli Kleiven sier de er opprørt og forbannet. Her utenfor boligene i Moavegen i Vågå sentrum. 14 og 15. april skal saken opp i Nord-Gudbrandsdal tingrett, etter at kommunen stevnet beboerne for brudd på husleieloven fordi de ikke flytter etter å ha blitt oppsagt. Får kommunen det som de vil, skal boligkomplekset hvor tre personer med psykisk utviklingshemming bor i dag, pusses opp og gjøres om til boliger for eldre med kognitiv svikt. De som bor der nå, skal flyttes til boligkomplekset Finntunet ikke langt unna, som består av 12 nye leiligheter. (kommunal-rapport.no 14.3.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede.

(Anm: Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede. VÅGÅ (NRK): De tre funksjonshemmede personene har bodd i samme bofellesskap siden 1992. Nå vil kommunen tvangsflytte dem. De tre har bodd sammen i Moavegen bofellesskap i 26 år, siden de flytta inn i 1992. I fjor høst fikk de beskjeden om at kommunen vil flytte dem til et annet bofellesskap i bygda, Finntunet. Grunnen til at kommunen vil flytte de tre personene, er at de vil samle ressursene for funksjonshemmede i et annet bygg. Samtidig har de behov for bygningen til et bofellesskap for eldre med omsorgsbehov. Kommunen har bestemt seg for å stevne de funksjonshemmede for å få kastet dem ut. Stevningen kommer opp for retten 14. og 15. mai. Det var avisa GD som først skrev om saken. (nrk.no 13.3.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Fylkeslegen krev betre tilbod til rusavhengig utviklingshemma. (- Kommunen må innan fredag finna eit nytt tilbod til ei ung, utviklingshemma kvinne som har blitt sprøytenarkoman etter dei flytta henne til eit mindre bemanna bufellesskap.)

(Anm: Fylkeslegen krev betre tilbod til rusavhengig utviklingshemma. BERGEN (NRK): Kommunen må innan fredag finna eit nytt tilbod til ei ung, utviklingshemma kvinne som har blitt sprøytenarkoman etter dei flytta henne til eit mindre bemanna bufellesskap. (…) NRK fortalde i går om den utviklingshemma kvinna som sidan juni har havna permanent i eit tungt rusmiljø i Bergen. Det har skjedd etter at kommunen i juni flytta henne frå ein mellombels bustad med forsterka bemanning til eit anna bufellesskap med mykje mindre bemanning. (nrk.no 20.12.2017).)

- Kraftige reaksjonar om utviklingshemma sprøytemisbrukar. – Når ein utviklingshemma i eit kommunalt bufellesskap er i eit tungt rusmiljø, tyder det på at kommunen ikkje har gjort jobben sin, meiner leiaren i Norsk forbund for utviklingshemma.

(Anm: Kraftige reaksjonar om utviklingshemma sprøytemisbrukar. – Når ein utviklingshemma i eit kommunalt bufellesskap er i eit tungt rusmiljø, tyder det på at kommunen ikkje har gjort jobben sin, meiner leiaren i Norsk forbund for utviklingshemma. (…) Mora kallar det kommunal omsorgssvikt, men saka handlar også om kor grensene går for omsorgsplikt og tvang i høve til ein vaksen, myndig person med autisme og lett utviklingshemming. Kommunen seier kvinna har avvist den hjelpa ho treng og har tilbod om. Les heile historia: – No sit me i bufellesskapet med sprøyter. Me skyt i armen. Er det ikkje gale, mamma? – Skjuler seg bak fri vilje Fleire reagerer på det som har kome fram. – Dette er ein sterk indikasjon på at kommunen ikkje har gjort jobben sin, seier leiar Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemma. (nrk.no 23.12.2017).)

- Tysfjordmann tiltalt for overgrep mot kvinne med utviklingshemming. 4. januar starter en ny straffesak i Ofoten tingrett som er koblet til avsløringene om massive overgrep i den lille nordlandskommunen Tysfjord.

(Anm: Tysfjordmann tiltalt for overgrep mot kvinne med utviklingshemming. 4. januar starter en ny straffesak i Ofoten tingrett som er koblet til avsløringene om massive overgrep i den lille nordlandskommunen Tysfjord. Ifølge tiltalen står en mann i 50-årene fra Tysfjord tiltalt for å ha forgrepet seg på ei kvinne i kommunen, og utnyttet hennes psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming til seksuell omgang. Overgrepene skal ha skjedd i en periode på over tre år. Det er satt av seks dager til saken. (nrk.no 2.1.2018).)

- Autistiske mennesker er ikke virkelig akseptert - og det påvirker deres psykiske helse.

(Anm: Autistic people aren’t really accepted – and it’s impacting their mental health. Up to 70% of autistic people experience mental health conditions such as depression and anxiety, according to some research. Unfortunately, we still don’t know why autistic people are at a higher risk for mental health problems than non-autistic people. But one important factor is whether an individual’s autism is recognised and accepted by those around them. My colleagues and I recently published research that shows a lack of acceptance can significantly impact on the mental health of autistic adults. (theconversation.com 8.11.2017).)

- Mitokondriell funksjon ved allergisk sykdom. (- NYLIGE FUNN: Nylig forskning har vist at allergi, astma og metabolsk syndrom er linket til mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell funksjon ved allergisk sykdom. (Mitochondrial Function in Allergic Disease.) NYLIGE FUNN: Nylig forskning har vist at allergi, astma og metabolsk syndrom er linket til mitokondriell dysfunksjon (RECENT FINDINGS: Recent research has shown allergy, asthma and metabolic syndrome to be linked to mitochondrial dysfunction.) Curr Allergy Asthma Rep. 2017 May;17(5):29.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Har mental helselov sett sine bedre dager? (- Has the Mental Health Act had its day?) (- Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.) (- Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability (…) In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.)

(Anm: Has the Mental Health Act had its day? Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability, writes George Szmukler, but Scott Weich worries about legal distractions that won’t improve outcomes while services are so thinly stretched Yes—George Szmukler Patients with a “mental disorder” in England and Wales can be detained and treated against their will on legal grounds that are ethically unacceptable. These grounds contribute to the shadow of coercion that hangs over the practice of psychiatry. The relevant law remains fundamentally unchanged since the late 18th century.1 Two sets of rules exist for involuntary treatment—one for psychiatry and one for the rest of medicine. In comparing them, the discrimination against people with a mental illness becomes obvious.23 In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.4 A refusal made with capacity is respected no matter what the health outcome might be. Even when capacity is lacking, an involuntary intervention is justified only if it is deemed to be in the person’s “best interests.” In assessing “best interests” the patient’s personal values, beliefs, and commitments have a powerful role.5 (…) No—Scott Weich BMJ 2017;359:j5248 (Published 16 November 2017).)

- Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. (- Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.) (- Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Kjersti Skarstad, doktorgradsstipendiat, Institutt for statsvitenskap, UiO. Debatt: Vergemålsordningen. Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nødvendig for å sikre liv og helse. Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe. Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter. I 2006 gjorde FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne det klart at retten til selvbestemmelse skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Norge fikk i 2013 en ny vergemålsordning som skulle være i tråd med denne konvensjonen. (...) Utviklingshemmede blir fratatt retten til selvbestemmelse gjennom ustandardiserte kompetansevurderinger som vedtas av fylkesmennenes saksbehandlere på grunnlag av legeerklæringer. Vurderingene varierer fra en setning til flere sider og henger tett sammen med personens diagnose. (...) I noen tilfeller framstår konklusjonene som vilkårlige. Flere fikk ny status av å skifte lege. I en av de 167 sakene jeg forsket på endret legen over natta personens status fra beslutningskompetent til ikke-beslutningskompetent fordi pasienten ringte inn og fortalte at hun ikke ville være under vergemål likevel. Ifølge legen gjorde dette det åpenbart at personen ikke kunne være beslutningskompetent. (dagbladet.no 17.11.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighets

- Utviklingshemmede spiser på seg helseproblemer: Fire av fem utviklingshemmede er overvektige eller fete: - Tabuet ingen vil snakke om. - Hvem skal passe på helsa deres om de ikke klarer det selv, spør professor i ernæring.

(Anm: Utviklingshemmede spiser på seg helseproblemer: Fire av fem utviklingshemmede er overvektige eller fete: - Tabuet ingen vil snakke om. - Hvem skal passe på helsa deres om de ikke klarer det selv, spør professor i ernæring. (Dagbladet:) - Utviklingshemmede har vel også rett på et liv med sunt kosthold og forebyggende tiltak slik at de ikke spiser seg syke - eller til døde? Åtte av ti utviklingshemmede er overvektige eller fete. Tallene kommer frem i et forskningsprosjekt ved Frambu Senter for sjeldne funksjonshemmede, der man har studert helsen til blant annet personer med Downs syndrom som bor i egen bolig. Lederen av prosjektet, klinisk ernæringsfysiolog Marianne Nordstrøm, har hatt nettopp professor Kolset som hovedveileder. Mange utviklingshemmede har så sterke helseplager at det forkorter livet med flere år. - Likevel er det ikke noe tema. Hvem skal passe på helsa deres om de ikke klarer det selv, spør Kolset. (dagbladet.no 5.11.2017).)

– Dette er svært alvorlege brot på krava. (- Statens helsetilsyn har avdekka at fire av fem norske kommunar som blei sjekka bryt lova og gir eit for dårleg tilbod til utviklingshemma. (– Det er svært urovekkande.)

(Anm: – Dette er svært alvorlege brot på krava. FØRDE (NRK): Statens helsetilsyn har avdekka at fire av fem norske kommunar som blei sjekka bryt lova og gir eit for dårleg tilbod til utviklingshemma. (…) – Det er svært urovekkande Helsetilsynet har avdekka at i fleire kommunar følgjer ikkje kommuneleiinga skikkeleg med på om brukarane får nødvendige helse- og omsorgstenester, og leiarane spør ikkje om ting fungerer. – Kommunane strevar med å tilpasse til den enkelte, at brukarane får medverke. Tenestene blir tilfeldige. Kommunane har ikkje sikra tilstrekkeleg kompetanse hos dei som arbeider med utviklingshemma. Det er avgjerande at dei tilsette faktisk forstår kva det dreiar seg om, seier ein alvorstyngd Jan Fredrik Andresen. Andresen er tydeleg på funna i rapporten truleg gjeld for mange fleire kommunar enn dei som til no har hatt tilsyn. - Les også: For dårleg tilbod om avlasting. (nrk.no 2.11.2017).)

Livssituasjonen til utviklingshemma er uakseptabel. – Mange menneske med utviklingshemmingar har ikkje det livet dei skal ha. Dei får ikkje dei tenestene dei treng, dei får ikkje besøk av vener, medisineringa er farefull. Det seier leiar i Norsk Forbund for Utviklingshemma, Jens Petter Gitlesen.

(Anm: – Livssituasjonen til utviklingshemma er uakseptabel. – Mange menneske med utviklingshemmingar har ikkje det livet dei skal ha. Dei får ikkje dei tenestene dei treng, dei får ikkje besøk av vener, medisineringa er farefull. Det seier leiar i Norsk Forbund for Utviklingshemma, Jens Petter Gitlesen. Han slår no alarm om situasjonen for utviklingshemma i Norge. Det er på tide at samfunnet vaknar, seier han. Helsetilsynet har i ein ny rapport funne lovbrot i 45 av 57 kommunar. Fleire av kommunane har svikta med potensielt alvorlege følgjer for brukarane sin livskvalitet og helse – I det heile teke er livssituasjonen deira uakseptabel, det seier leiar i Norsk Forbund for Utviklingshemma, Jens Petter Gitlesen. – Tilfeldige tenester og farefull medisinering Direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen er overraska over alvoret, og meiner det må bli slutt på tilfeldige tenester og at lite utdanna personale skal ta vare på dei svakaste i samfunnet. – Det er avdekka svært alvorlege brot på regelverket. Tenestene er prega av vilkårlegheit. (nrk.no 3.11.2017).)

- Hvordan skal man trappe ud af psykofarmaka? Psykofarmaka påvirker normale hjernefunktioner, og det er derfor vigtigt, at man lægger en plan for, hvordan man trapper ud.

(Anm: Peter C. Gøtzsche, professor | Birgit Toft, farmaceut | Bertel Rüdinger , farmaceut | Lisbeth Kortegaard, børne- og ungdomspsykiater | Olga Runciman , psykolog | Anders Sørensen, psykolog. Hvordan skal man trappe ud af psykofarmaka? Psykofarmaka påvirker normale hjernefunktioner, og det er derfor vigtigt, at man lægger en plan for, hvordan man trapper ud. Under nedtrapningen kommer der typisk en fase, hvor følelser og kropsfornemmelser vender tilbage. Dette kan være kaotisk og svært at komme igennem. (jyllands-posten.dk 6.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. Drøyt fire av ti sykepleiere gir uttrykk for at for mange eldre utstyres med bleie. Og nesten halvparten av dem mener unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende medikamenter. — Jeg er bekymret over at pasienter ikke får dekket de mest grunnleggende behov. (aftenposten.no 12.9.2015).)

- Off-label-brug af psykofarmaka til børn og unge i Danmark. (- Off-label-brug er legal – og nødvendig, når der ikke er andre behandlingsmuligheder. I givet fald sker ordinationen alene på lægens ansvar, ikke producentens (Figur 1B + C).)

(Anm: Off-label-brug af psykofarmaka til børn og unge i Danmark. (…) I Danmark omfatter den estimerede gennemsnitlige off-label-rate 30-40% af ordinationerne i kliniske børne- og ungdomspsykiatriske populationer. De laveste rater gælder midler mod ADHD (2-3%) og de højeste gælder antipsykotika (96%) og melatonin (100%). (…) Off-label-brug er legal – og nødvendig, når der ikke er andre behandlingsmuligheder. I givet fald sker ordinationen alene på lægens ansvar, ikke producentens (Figur 1B + C). Ugeskr Læger 2017;179:V05170355.)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

- Utdanning og legemiddelbruk. (- Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år).) (- Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede.)

(Anm: Utdanning og legemiddelbruk. Bakgrunn. Mange studier har vist at lav sosioøkonomisk posisjon er assosiert med dårlig helse. Vi ønsket å undersøke hvorvidt bruk av reseptbelagte legemidler generelt og innenfor utvalgte legemiddelgrupper varierer med utdanning. Bruk av utvalgte legemidler i to utdanningsgrupper. Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år). Øverst ligger legemidler fra ATC-gruppe N07 – andre midler med virkning på nervesystemet – som ble utlevert til 3,9 % av mennene og 4,1 % av kvinnene. Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede. Tidsskr Nor Legeforen 2012 132:2166-70 (16.10.2012).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Suicide attempt predicted by academic performance and childhood IQ: a cohort study of 26 000 children. (…) Conclusions Poor academic performance in compulsory school, at age 16, was a robust predictor of suicide attempt past young adulthood and seemed to account for the association between lower childhood IQ and suicide attempt. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017 (First published: 8 November 2017).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

- Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol (Abilify), kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. (- Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte.)

(Anm: Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. Leieboerforeningen har tatt en prat med Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, en interesse- og medlemsorganisasjon med 8000 medlemmer. (…) - Vi er på vei tilbake til det institusjonspregede, forteller generalsekretær Hedvig Ekberg. Kommunen kaller tilbudet for kommunale utleieboliger, men de minner mer og mer om institusjonsplasser. Når boligene planlegges, ser vi at det legges mest til rette for ansattes bekvemmelighet og ikke for den enkeltes behov for et hjem. Samlokalisering er den rimeligste løsningen for kommunene, men samlokalisering medfølger også en institusjonstankegang. (…) Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte. (…)  Selv om lovens minstetid er 3 år, mener NFU at utviklingshemmede og andre med spesielle behov skal få lengre kontrakter. Dersom du først har et varig behov for å leie en kommunal bolig, enten det gjelder utviklingshemmede eller andre grupper vanskeligstilte på boligmarkedet, så er det svært uheldig at kommunen gir korttidskontrakter. (…) Bør sakene prøves for rettssystemet? Leieboerforeningen er for tiden orientert om flere saker der utviklingshemmede står overfor oppsigelser begrunnet med omdisponeringer av boligmassen og ressurshensyn i kommunen. Advokat Ragnhild Løseth i Leieboerforeningen mener det hadde vært fornuftig med en domsavsigelse som kunne vært med på å avklare retten til bostabilitet i leieboliger for sårbare grupper, og skapt presedens for senere saker. (leieboerforeningen.no 21.6.2017).)

- Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. (- Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?)

(Anm: Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. Pleie og omsorg. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) krever snarlig svar fra finansminister Siv Jensen (Frp) om momskompensasjon til boliger for rusavhengige og psykisk syke. «Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?» Det spør Toppe i et skriftlig spørsmål til finansministeren. (kommunal-rapport.no 1.9.2017).)

- Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser.

(Anm: Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser. – Horribelt, mener organisasjon. (…) – Horribelt. Uloba - Independent Living Norge leverer BPA-tjenester til flere kommuner i Norge. Hans Hjellemo, som er kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen, forteller at de kjenner godt til problemstillingen. (nrk.no 31.8.2017).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).)

- Denne studien gir bevis som dokumenterer den langvarige antagelsen om at mennesker med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for bevegelsesbivirkninger av antipsykotika.

(Anm: Movement side effects of antipsychotic drugs in adults with and without intellectual disability: UK population-based cohort study. Abstract Objectives To measure the incidence of movement side effects of antipsychotic drugs in adults with intellectual disability and compare rates with adults without intellectual disability. (…) Conclusions This study provides evidence to substantiate the long-held assumption that people with intellectual disability are more susceptible to movement side effects of antipsychotic drugs. Assessment for movement side effects should be integral to antipsychotic drug monitoring in people with intellectual disability. Regular medication review is essential to ensure optimal prescribing in this group. BMJ Open. 2017 Aug 3;7(8):e017406.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

- Antipsykotika blir ofte foreskrevet til funksjonshemmede (IDD), ofte uten psykiatrisk diagnose, har en ny studie utført av Senter for Addiction and Mental Health (CAMH) og Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES) funnet. (- Antipsykotika foreskrives til voksne med IDD som en metode for å håndtere atferdsmessige utfordringer, noen ganger uten utførlige vurderinger av de underliggende bidragsyterne til slik atferd, dette til tross for at bevisene som støtter slik bruk ikke er entydige.)

(Anm: Antipsychotic medication is frequently being prescribed to individuals with intellectual and developmental disabilities (IDD), often without a psychiatric diagnosis, a new study conducted by the Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) and Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES) has found. IDD includes diagnoses such as Down syndrome, fetal alcohol syndrome, and autism. (…) Antipsychotics can be prescribed to adults with IDD as a method of managing behavioral challenges, sometimes without a comprehensive assessment of the underlying contributors to such behaviors, despite the evidence supporting such use being inconclusive. According to guidelines, antipsychotics should not be used as a first line treatment for behavior challenges. (news-medical.net 23.8.2017).)

(Anm: Antipsychotic Use With and Without Comorbid Psychiatric Diagnosis Among Adults with Intellectual and Developmental Disabilities. Objective: Antipsychotic use is controversial in the management of adults with intellectual and developmental disabilities (IDD) because of inconclusive evidence for efficacy in the absence of a comorbid psychiatric condition, and substantial concerns about adverse effects. We aimed to characterize antipsychotic use among Ontario adults with IDD and compare profiles of those with and without a documented psychiatric diagnosis. (…) Conclusions: Antipsychotic use in IDD is common, and occurs frequently without a psychiatric diagnosis. Attention toward how antipsychotics are prescribed and monitored for people with IDD in Canada is warranted to ensure appropriate prescribing. Can J Psychiatry. 2017 (First Published August 22, 2017).)

- VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.  (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

- Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.) (- Fontex, bedre kjent som Prozac.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smokng. BMJ Open 2017;7:e016224.)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

– Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere. 

(Anm: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

– Panorama. En forskrivning for mord? (A Prescription for Murder?)

(Anm: Panorama. A Prescription for Murder? Contains some upsetting scenes. Is it possible that a pill prescribed by your doctor can turn you into a killer? Over 40 million prescriptions for SSRI anti-depressants were handed out by doctors last year in the UK. Panorama reveals the devastating side effects on a tiny minority that can lead to psychosis, violence, possibly even murder. With exclusive access to psychiatric reports, court footage and drug company data, reporter Shelley Jofre investigates the mass killings at the 2012 midnight premiere of a Batman movie in Aurora, Colorado. Twenty-four-year-old PhD student James Holmes, who had no record of violence or gun ownership, murdered 12 and injured 70. Did the SSRI anti-depressant he had been prescribed play a part in the killings? Panorama has uncovered other cases of murder and extreme violence which could be linked to psychosis developed after the taking of SSRIs - including a father who strangled his 11-year-old son. Panorama asks if enough is known about this rare side effect, and if doctors are unwittingly prescribing what could be a prescription for murder. (bbc.com 26.7.2017).) (youtube.com)

- Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom.

(Anm: Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom. (Editorials. The neglected psychological aspects of skin disease) Hudtilstander kan ha skadelige effekter på de fleste aspekter av en persons liv, inkludert relasjoner, arbeid, sosiale funksjoner, idrettsaktiviteter og til slutt psykisk helse. (Skin conditions can have a detrimental effect on most aspects of a person’s life, including relationships, work, social functioning, sporting activities, and ultimately their mental health. BMJ 2017;358:j3208 (Published 06 July 2017).)

- Er det blitt mer tvang i psykiatrien? (- Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter, og må reverseres.)

(Anm: Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter og må reverseres. Tvang i sine forskjellige former har alltid vært sentralt i psykiatrien, en arv av sin institusjonelle opprinnelse. På 1970- og 80-tallet falt bruken av tvang i psykiatrien idet gamle asyl (sinnssykehus) ble stengt over mye av Vest-Europa og erstattet med samfunnsbasert omsorg. Fokuset skiftet mot omsorg i stedet for forvaring. Den nylige utviklingen indikerer imidlertid at denne balansen skifter igjen til fordel for tvangsomsorg, selv innenfor psykisk helsevesen med store ressurser. Begrepet tvang har en bred definisjon innen mental helse, 1 men her fokuserer vi på bruk av makt eller tvang. Is psychiatry becoming more coercive? The rising trend is damaging for patients, unsupported by evidence, and must be reversed. Coercion in its various guises has always been central to psychiatry, a legacy of its institutional origins. In the 1970s and 80s use of coercion in psychiatry fell as old asylums were closed across much of western Europe and replaced with community based care. The focus shifted towards care rather than custody. Recent developments, however, indicate that this balance is shifting again in favour of coercive care, even within well resourced mental health systems. The term coercion has a broad definition in mental healthcare,1 but here we focus on the use of force or compulsion. BMJ 2017;357:j2904 (Published 22 June 2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Mødrene til Lars og Jonas varslet om uforsvarlig omsorg i årevis. Da Velferdsetaten besøkte Villa Eik, fikk de seg en overraskelse. Velferdsetaten hadde ikke ventet at de skulle dele de pårørendes forståelse av situasjonen i omsorgsboligen. Rapporterte om «klanderverdige» forhold. (Dagbladet): Det går fram av en fersk rapport fra kommunerevisjonen i Oslo. (dagbladet.no 30.4.2017).)

(Anm: Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø. Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (aftenposten.no 21.5.2017).)

- Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol (Abilify), kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 11.08.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 02.09.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: Zyprexa (olanzapine). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald. (…) SEPSIS. (…) Olanzapin og indberetninger om dødsfald. (sundhedsstyrelsen.dk 31.5.2015 (NYT OM BIVIRKNINGER 2015(6) MAJ 2015).)

- Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. (- Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Bakgrunn. Det er mangelfulle kunnskaper om bruken av psykofarmaka hos mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i egen bolig. I denne undersøkelsen har hensikten vært å kartlegge bruken hos beboerne 10–20 år etter utflytting fra sentralinstitusjon til åpen omsorg i perioden 1984–94.) (…) Fortolkning. Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1751-3 (10.9.2009).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Ny granskning av valproatanvändning under graviditet och hos kvinnor i fertil ålder. Den europeiska läkemedelsmyndigheten (EMA) har inlett en granskning av användningen av läkemedel som innehåller valproat för behandling av flickor och kvinnor som är eller kan bli gravida. Dessa läkemedel är godkända nationellt inom EU för behandling av epilepsi, bipolär sjukdom och i vissa länder migrän, och har tidigare granskats av EMA. (lakemedelsverket.se 13.3.2017).)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling.

(Anm: Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. ( New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment.) (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. The gut microbiota is the collection of microorganisms living inside our body. We have tens of trillions of microbes living in our guts, totaling more than 3 million genes. (…) Some studies have even linked the composition and diversity of the gut microbiome with autism spectrum disorders (ASD). (…) ASD is a developmental disability affecting approximately 1 in 68 children in the United States, according to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC).  New research, published in the journal Microbiome, examines autism treatment options by improving the gut microbiome. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger
nrk.no 16.6.2017
Derfor mener jurister at norske pasienter som blir utsatt for tvang i psykiatrien ikke har noen reell klagemulighet på behandlingen.

Hvilke muligheter har psykiatriske pasienter og pårørende egentlig til å klage? I en rettsstat som Norge skulle man tro mulighetene var gode.

I går fortalte NRK om Espen Berger Sørensen i Tromsø som vurderer å kreve erstatning for sin sønn som ble tvunget til å bo i over fire år i et såkalt skjermingsrom. Skjerming skal etter loven kun skje i kortvarige perioder, og Sivilombudsmannen har reagert på behandlingen sønnen fikk.

– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø.

Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.

1. Pasientene aner ikke hvor de skal klage
Som pasient underlagt tvungen psykisk helsevern kan man i dag klage til kontrollkommisjonen, fylkesmannen/fylkeslegen, Statens sivilrettsforvaltning og den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Man kan også bringe saken inn for domstolene, enten sivil eller strafferettslig. Det er også mulig å ta saken til Norsk pasientskadeerstatning dersom man mener seg feilbehandlet.

– Dette er svært uoversiktlig for pasientene og selv ikke klageorganene vet bestandig hvilke saker de har ansvar for, forklarer Marius Storvik som står bak ny forskning på rettsikkerheten til psykiatriske pasienter.

2. De fleste får uansett avslag på klagen
2014 ble kun fem prosent av alle klager til kontrollkommisjonene gitt medhold. Av 4500 vedtak om skjerming i Norge samme år, ble det klaget på kun 185 vedtak.

– Mindre enn fem prosent av alle vedtak om beltelegging og skjerming/isolering klages på. Pasientene forklarer at årsaken er fordi de ikke ser noen grunn til å klage. Det har de nok rett i, påpeker Storvik.

3. Får ikke dekket advokatregning
Som psykiatrisk pasient innlagt på institusjon vil man som regel være avhengig av hjelp fra en advokat til å utforme en klage. (…)

4. Du må ligge i belter når saken går for retten
Tvangsinnlagte pasienter som får avslag på klage til kontrollkommisjon og/eller fylkesmannen kan ta saken til domstolene. Der kan de få hurtig saksbehandling gjennom ei ordning regulert av tvisteloven kapittel 36. Men da oppstår det nytt problem.

Du må altså fortsatt sitte isolert eller ligge i belteseng når dommeren inntar rettssalen. (…)

– Det er altfor vanskelig i dag å bringe dette inn for domstolene. Man burde hatt mulighet til fri rettshjelp for å ta saken for retten i etterkant av tvangsvedtaket, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Dette svarer Helsedirektoratet

– Hvorfor er det ikke åpnet for automatisk krav om fri rettshjelp ved klage på konkret tvangstiltak/skjerming?

– Lovforslaget som nå er fremlagt, bygger på NOU 2011: 9. Der ble det foreslått å innføre fritt rettsråd med inntil 5 timer pr vedtak om tvungen behandling.(tvangsmedisinering/tvangsernæring red.anm) Lovforslaget er altså en direkte oppfølgning av dette. Spørsmålet om innføring av fri rettshjelp for andre tvangstiltak vil først måtte utredes og behandles politisk, sier avdelingsdirektør Gitte Huus, avdeling for psykisk helsevern og rus.

– For øvrig foreligger allerede en rett etter psykisk helsevernloven § 1-7 til fri rettshjelp (gratis advokat) ved vedtak om etablering, opprettholdelse og opphør av tvungen observasjon og tvungen vern, samt ved overføring fra tvungent vern uten døgnopphold i institusjon til tvungent vern med døgnopphold i institusjon.

– Hvorfor må tvangsvedtak være gjeldene for få rettslig behandling gjennom tvistelov kapittel 36?

– De spesielle rettergangsreglene etter tvisteloven kapittel 36 (særlig rask behandling, gratis) er laget spesielt med tanke på administrative tvangsvedtak som er i kraft/gjeldende og hvor den som er underlagt tvangsvedtaket trenger en hurtig avklaring av om tvangen er rettmessig, dvs om vilkårene for tvangen er oppfylt. Poenget er at tvangen umiddelbart skal opphøre dersom tvangen ikke er rettmessig. Den som ikke lenger er underlagt tvang eller blitt utskrevet har ikke samme behov for å få dette spørsmålet raskt avklart.

– Angående endring i straffeprosessloven for rett til erstatning ved urettmessig varetektsfengsling - hvorfor er ikke samme prinsipp gjort gjeldende for tvangsbehandling/skjerming/isolering osv?

– Pasienter (også i psykisk helsevern) som er blitt feilbehandlet kan under nærmere gitte betingelser søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning.

MERK: Jurist Marius Storvik ved Universitetet i Tromsø sier Norsk pasientskadeerstatning sålangt har avvist alle klager som omhandler bruk av tvangsmidler eller skjerming. (…)

- Autismeforeningen: Alle vores forældre oplever svigt, når deres børn fylder 18 år

Autismeforeningen: Alle vores forældre oplever svigt, når deres børn fylder 18 år
jyllands-posten.dk 19.5.2017
Systemet er ikke godt nok til at håndtere autister, der skal flytte hjemmefra, siger Landsforeningen for Autisme.

»Der er ingen tvivl om, at alle vores forældre oplever at blive svigtet 100 pct. i det sekund, deres børn fylder 18 år. I det øjeblik børnene bliver myndige, er der fra den ene dag til den anden ingen hjælp overhovedet.«

Det siger landsformanden i Landsforeningen Autisme, Heidi Thamestrup, efter TV 2's dokumentar ”Mors lille dreng på egne ben”.

I dokumentaren følger man Jørn Toft Jensen i voksenlivet, da han flytter hjemmefra og skal bo alene med autisme, adhd og personlighedsforstyrrelser i bagagen, mens hans plejeforældre forsøger at hjælpe ham med få en stabil hverdag. (...)

Autismepædagogik er meget anderledes end, hvad man gør med helt almindelige børn. (...)

- »Der er ingen tvivl om, at alle vores forældre oplever at blive svigtet 100 pct. i det sekund, deres børn fylder 18 år. I det øjeblik børnene bliver myndige, er der fra den ene dag til den anden ingen hjælp overhovedet.«

Autismeforeningen: Alle vores forældre oplever svigt, når deres børn fylder 18 år
jyllands-posten.dk 19.5.2017
Systemet er ikke godt nok til at håndtere autister, der skal flytte hjemmefra, siger Landsforeningen for Autisme.

»Der er ingen tvivl om, at alle vores forældre oplever at blive svigtet 100 pct. i det sekund, deres børn fylder 18 år. I det øjeblik børnene bliver myndige, er der fra den ene dag til den anden ingen hjælp overhovedet.«

Det siger landsformanden i Landsforeningen Autisme, Heidi Thamestrup, efter TV 2's dokumentar ”Mors lille dreng på egne ben”.

I dokumentaren følger man Jørn Toft Jensen i voksenlivet, da han flytter hjemmefra og skal bo alene med autisme, adhd og personlighedsforstyrrelser i bagagen, mens hans plejeforældre forsøger at hjælpe ham med få en stabil hverdag. (...)

Autismepædagogik er meget anderledes end, hvad man gør med helt almindelige børn. (...)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Mitt perfekte barn.

(Anm: Mitt perfekte barn. Folk flest står opp i dag, og tror det er en helt vanlig dag. Det gjorde jeg selv også. Inntil jeg fikk en gutt med Downs syndrom. I dag er det verdensdagen for Downs syndrom. (nrk.no 21.3.2018).)

- Slår tilbake mot Sterri i Downs-debatten: – Skremmende holdninger. (- Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre. Likeledes skremmer det oss at land vi liker å betrakte som siviliserte, som Nederland, tillater drap av spedbarn med utviklingshemning. Etter siste verdenskrig sa vi «aldri mer». Det holdt ikke lenge.)

Slår tilbake mot Sterri i Downs-debatten: – Skremmende holdninger
vg.no 3.5.2017
SIRI FUGLEM BERG, Dr. med - ANNE MARI RØSTING STRAND, PhD (etiker)
Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre.

Debatten raser etter stipendiat i filosofi, Aksel Braanen Sterri, sitt utspill om at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Lik hans inspirasjonskilde, filosof Peter Singer, baserer Sterri sine filosofiske utledninger på premisset om at en utviklingshemning gir dårligere livskvalitet. 

Både Singer og Sterri gjør derved sine egne meninger til allmenne sannheter, og videre argumentasjon faller i fisk. Vi vil påstå at deres meninger er basert på fordommer, og ikke reell kunnskap om levde liv. 

Det finnes mange fagartikler som viser at mennesker med utviklingshemning betrakter sin livskvalitet som vel så god, om ikke bedre, enn hva vi såkalt «normale» opplever. (…)

I professor Brian Skotkos artikler om mennesker med Downs syndrom oppgir 99 prosent av informantene at de er fornøyde med livet. Dette var uavhengig av graden av utviklingshemning. 97 prosent var tilfredse med den de er, og 96 prosent var fornøyd med sitt utseende. 99 prosent uttrykte kjærlighet for sine foreldre og søsken. 

Les også: Kronikk av forfatter Olaug Nilssen – Er livet mitt godt? (…)

Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre. Likeledes skremmer det oss at land vi liker å betrakte som siviliserte, som Nederland, tillater drap av spedbarn med utviklingshemning. Etter siste verdenskrig sa vi «aldri mer». Det holdt ikke lenge. (...)

(Anm: Sterri burde vaske munnen sin med grønnsåpe | Vilde Bratland Hansen (22) (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Å leve med et barn med autisme: – Det er forferdelig å si at man håper barnet skal dø først. Forfatter Olaug Nilssen har gitt ut en bok om å ha et barn med autisme.

(Anm: Å leve med et barn med autisme: – Det er forferdelig å si at man håper barnet skal dø først. Forfatter Olaug Nilssen har gitt ut en bok om å ha et barn med autisme. Nå håper hun den kan bidra til en politisk endring. Olaug Nilssen er forfatter, dramatiker og mor til tre. Sønnen hennes Daniel (10) er diagnostisert med regressiv autisme, og Nilssen har skrevet bok om hvordan det er når livet blir annerledes enn man hadde tenkt. (…) Politisk endring Boken «Tung Tids Tale» vant brageprisen og nynorsk litteraturpris i 2017. (…) – Jo mer hjelp vi får, og jo mer vi forstår situasjonen, jo mindre utbrudd blir det. Det er noe av det gode, sier Nilssen og legger til: – Men samtidig kan jeg ikke få understreket nok at det er en ekstremt krevende situasjon for de pårørende. Kongelig oppmerksomhet Boken har allerede fått oppmerksomhet av blant annet Erna Solberg og kronprinsesse Mette Marit. Tirsdag kveld møttes statsministeren og Nilssen til en samtale om boken på Litteraturhuset, og en tydelig rørt kronprinsesse satt i salen. (tv2.no 25.8.2018).)

- Hva er et fullverdig liv? (- Han forsvarte at «embryoer som har dårlige forutsetninger for å leve gode liv, blir valgt bort,» og la til: «Det inkluderer embryoer med anlegg for psykisk sykdom.»)

Hva er et fullverdig liv?
Vetle Lid Larssen
aftenposten.no 19.5.2017
Tenk hva verden hadde gått glipp av, om mennesker som Beethoven, Leonardo og Virginia Woolf var blitt abortert bort fordi de slet med kropp eller sinn.

Det vakte oppsikt da Dagbladets kommentator Aksel Braanen Sterri nylig forsøkte å gradere livskvalitet. «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv,» uttalte han. «En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet,» la han til.

Han forsvarte at «embryoer som har dårlige forutsetninger for å leve gode liv, blir valgt bort,» og la til: «Det inkluderer embryoer med anlegg for psykisk sykdom.» (…)

- Alvorlig fysisk syke mennesker behandles som psykiatriske pasienter, de nektes diagnose og dermed trygderettigheter. Behandlingen av ME-pasienter vil en dag betraktes som en skamplett i historien.

(Anm: ME er mye mer enn utmattelse | Trude Schei, assisterende generalsekretær, Norges ME-forening. All utmattelse er ikke ME. Det er imidlertid viktig her å skille mellom ME og annen utmattelse. ME rammer mellom to og fire promille av befolkningen, mens opp til 10 prosent er utmattet. (…) ME-pasienter nektes diagnose. Det ville være svært interessant å se nærmere på tallene fra Norsk pasientregister og se om det var områder eller skoler som peker seg ut. Den lidelse som påføres ME-pasienter i andre land, er vanskelig å beskrive. Alvorlig fysisk syke mennesker behandles som psykiatriske pasienter, de nektes diagnose og dermed trygderettigheter. Behandlingen av ME-pasienter vil en dag betraktes som en skamplett i historien. (aftenposten.no 12.5.2017).)

- Samfunnsdebattant politianmeldt for ytringer om utviklingshemmede. (- Norsk forbund for utviklingshemmede har politianmeldt debattant Aksel Braanen Sterri for det de ser på som hatefulle ytringer om psykisk utviklingshemmede. Sterri er sjokkert over anmedelsen.)

Samfunnsdebattant politianmeldt for ytringer om utviklingshemmede
dagsavisen.no 28.4.2017
Norsk forbund for utviklingshemmede har politianmeldt debattant Aksel Braanen Sterri for det de ser på som hatefulle ytringer om psykisk utviklingshemmede. Sterri er sjokkert over anmedelsen.

Det opplyser forbundets leder, Jens Petter Gitlesen, til Uniforum.

I et intervju med Minerva har Aksel Braanen Sterri, som er stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO), blant annet uttalt følgende:

– De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det.

Sterri har også omtalt mennesker med Downs som «en økonomisk belastning for samfunnet.»

Sterke reaksjoner
Disse uttalelsene har fått lederen av Norsk forbund for utviklingshemmede til å se rødt. De mener uttalelsene går lenger enn ytringsfriheten.
– Ifølge Menneskerettighetene er vi også forpliktet til å jobbe for funksjonshemmedes verdighet, sier Jens Petter Gitlesen til Uniforum.

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har forsvart Sterris rett til å ytre seg på denne måten og har valgt å ikke ta avstand fra ytringene. Det får han sterk kritikk for. (…)

Sterke reaksjoner
Disse uttalelsene har fått lederen av Norsk forbund for utviklingshemmede til å se rødt. De mener uttalelsene går lenger enn ytringsfriheten.

– Ifølge Menneskerettighetene er vi også forpliktet til å jobbe for funksjonshemmedes verdighet, sier Jens Petter Gitlesen til Uniforum.

Gitlesen, som selv har en datter med Downs syndrom, utdyper videre overfor Dagsavisen:

– Jeg mener en del av hans ytringer er hatprat og i strid med straffelovens §185.

I et debattinnlegg på Verdidebatt.no har Gitlesen listet opp flere ytringer fra Sterri som han menner rammes av paragrafen om hatytringer. (…)

Sterri sjokkert
Sterri får først vite om anmeldelsen når Dagsavisen tar kontakt med ham. (…)

Han mener egne uttalelser er godt innenfor ytringsfrihetens rammer, men innrømmer at han burde ha formulert seg annerledes omkring hva som er et fullverdig liv.

- Dette har jeg presisert i flere tekster allerede. Jeg har sett at det var en uheldig formulering. Jeg har presisert at dette dreier seg om objektiv livskvalitet. Downs syndrom er en alvorlig psykisk utviklingshemming, som gjør at man blir avhengig er av hjelp i mye større grad enn andre, sier Sterri, og understreker at han ikke på noen måte ønsker å frata pyskisk utviklingshemmede grunnleggende rettigheter.

Han bekymrer seg ikke over politianmeldelsen.

- Det går nok som sist gang. Det blir vel henlagt av politiet, sier han. (…)

(Anm: Vil utrydde Downs syndrom. Skriver doktorgrad: Slik vil han utrydde Downs. Doktorgradstipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo, Aksel Braanen Sterri, mener at de som har Downs aldri vil få et fullverdig liv. (vg.no 3.5.2017).)

(Anm: – Han er ikke ute etter å ta noen eller å skape hat. Samfunnsdebattant Aksel Braanen Sterri får støtte fra ytringsfrihetseksperter etter at han ble politianmeldt for hatefulle ytringer av Norsk Forbund for Utviklingshemmede. (…) – Jeg tror anmeldelsen vil bli henlagt, og hvis ikke vil det overraske meg stort om Aksel Braanen Sterri ikke frifinnes for den anmeldelsen, sier Kierulf. Vidar Strømme i advokatfirmaet Schjødt har også spesialisert seg på ytringsfrihet. Han tror heller ikke at anmeldelsen vil føre frem. (dagsavisen.no 30.4.2017).)

– Barn med downs syndrom forstår mer enn vi tror. Mange barn med downs syndrom har et begrenset ordforråd og sliter med å uttale ord. Det gjør at de lett kan bli undervurdert. (– Det er et misforhold mellom det barn med downs syndrom forstår og det de klarer å uttrykke.)

(Anm: Barn med downs syndrom forstår mer enn vi tror. Mange barn med downs syndrom har et begrenset ordforråd og sliter med å uttale ord. Det gjør at de lett kan bli undervurdert. Forskning viser at barn med downs syndrom forstår mer enn de klarer å uttrykke. – Det er et misforhold mellom det barn med downs syndrom forstår og det de klarer å uttrykke. De forstår gjerne mye mer enn det menneskene rundt dem får inntrykk av, sier forsker i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Kari-Anne Bottegaard Næss. Næss som har kartlagt språkvansker hos barn med downs syndrom, forteller at i studier der slike barn sammenliknes med typisk utviklede barn, skårer gjerne barn med downs syndrom i tråd med andre barn på det som går på å forstå det som blir sagt. Når det gjelder å snakke selv, skårer de betydelig lavere enn det som forventes av typisk utviklede barn på samme alder. (…) Lett å undervurdere Ifølge Næss er det flere grunner til at barn med downs syndrom ofte har store utfordringer knyttet til å lære å snakke. Disse barna har ofte tilleggsdiagnoser som vanskeliggjør språkinnlæringen. (…) Viktig for livskvaliteten Akkurat nå jobber forsker Næss med et forskningsprosjekt som har til hensikt å optimalisere utviklingen i ordforrådet hos barn med downs syndrom, noe hun mener er veldig viktig for deres livskvalitet. (nrk.no 27.12.2017).)

- «Alle» bør vite at hitling bare skaper avsporing. Men skal vi da ikke kunne trekke lærdom av feilene fra forrige århundre? Den første som trekker inn Hitler i en debatt har tapt. Den gamle sannheten fikk nylig Frps statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, smertelig erfare. I en privat blogg (nå slettet) trakk han en linje mellom tidligere Dagblad-kommentator, nå universitetsstipendiat Aksel Braanen Sterris utspill om at mennesker med Downs syndrom aldri vil kunne oppnå fullverdige liv, og tenkningen som førte fram til nazistenes utryddelsesprogram «Aktion T4».

(Anm: Morten Horn, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Problemet med hitling. «Alle» bør vite at hitling bare skaper avsporing. Men skal vi da ikke kunne trekke lærdom av feilene fra forrige århundre? Den første som trekker inn Hitler i en debatt har tapt. Den gamle sannheten fikk nylig Frps statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, smertelig erfare. I en privat blogg (nå slettet) trakk han en linje mellom tidligere Dagblad-kommentator, nå universitetsstipendiat Aksel Braanen Sterris utspill om at mennesker med Downs syndrom aldri vil kunne oppnå fullverdige liv, og tenkningen som førte fram til nazistenes utryddelsesprogram «Aktion T4». - Ikke overraskende er det særlig de kapasiteter Sterri selv besitter han anser som gjevest. Programmet, oppkalt etter kontoret i Tiergartenstrasse 4 som styrte det, gikk ut på å avlive (kalt «eutanasere» – selv om vi i dag bruker betegnelsen «eutanasi» om det å avlive beslutningskompetente mennesker som eksplisitt har bedt om det) mennesker med psykiske, nevrologiske og antatt genetiske lidelser, i et forsøk på å foredle befolkningens arvemateriale og redusere omsorgskostnadene. Det kan ses som et pilotprosjekt for massedrapene på jøder og sigøynere som vi i dag kjenner som «Holocaust». (nrk.no 19.4.2017).)

- STØTTE FRA VENSTRE: Sanna Sarromaa har fått både støttemeldinger og hatmeldinger etter at hun uttalte at en 2. klassing med Downs syndrom og autisme burde fjernes fra ordinær klasseromsundervisning.

Sarromaa får støtte av Skei Grande
nrk.no 11.6.2015
LILLEHAMMER (NRK): Venstrepolitiker Sanna Sarromaa får støtte av partileder Trine Skei Grande og flere andre Venstre-ledere etter bråket det siste døgnet.

STØTTE FRA VENSTRE: Sanna Sarromaa har fått både støttemeldinger og hatmeldinger etter at hun uttalte at en 2. klassing med Downs syndrom og autisme burde fjernes fra ordinær klasseromsundervisning.

 Partileder Trine Skei Grande ønsker ikke å uttale seg til media om bråket rundt Sanna Sarromaa, men skriver på sms til lokalpolitikeren og samfunnsdebattanten at hun støtter henne.

Både fylkesleder i Oppland Venstre, Roger Granum, og lokallagsleder for Lillehammer Venstre, Terje Rønning sier også at de støtter Sarromaa.

– Denne saken er mistolka. Sanna er en utrolig dyktig politiker og vi er lei oss for at hun nå gir seg, sier Rønning til NRK.

Les også:  Trekker seg som politiker etter Downs-uttalelser (…)

(Anm: Olaug Nilssen, forfatter. Folk spør ikkje. Folk syns. Men det må då for faen gå an å setje seg inn i saker. (dagbladet.no 18.6.2015).)

(Anm: SANNA SARROMAA, skribent, finne og Venstre-politiker. Likhetens tyranni? Mot min vilje klarte jeg å sette i gang en nasjonal storm om inkluderende undervisning. (vg.no 16.6.2015).)

(Anm: Trekker seg som politiker etter Downs-notat Sanna Sarromaa hevder hun har mottatt så mye hets etter sitt siste utspill at hun ikke lenger orker mer. – Det er virkelig ikke verdt det, sier hun. (nrk.no 11.6.2015).)

(Anm: Forsker støtter far i Downs-debatten: Filip (8) bør gå på vanlig skole. Forskere og fagfolk støtter Hans Petter Enghs i at sønnen, som har Downs syndrom, har læringsutbytte av å være sammen med funksjonsfriske barn. (vg.no 16.6.2015).)

- Høie: Bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter. (- Helseminister Bent Høie varsler at flere vil bli kalt inn på teppet etter VGs avsløringer om ulovlig tvang og kontrollrutiner som ikke fungerer i psykiatrien.)

Høie: Bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter
vg.no 22.11.2016
Helseminister Bent Høie varsler at flere vil bli kalt inn på teppet etter VGs avsløringer om ulovlig tvang og kontrollrutiner som ikke fungerer i psykiatrien.

Helse-Norges øverste sjef sier til VG at han er bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter som er tvangsinnlagt ved landets sykehus.

– Ja. Det er jeg, og det er det all grunn til å være, sier Bent Høie til VG.

Søndag avslørte VG at psykisk syke mennesker har blitt bundet fast på ulovlig og sterkt omstridt vis

– Spesielt når en vet hva som ligger bak disse tallene, hvilken type overgrep mot enkeltmennesker det her er snakk om, så er det veldig, veldig alvorlig, sa Høie etter å ha blitt presentert med avsløringen.

Videre har VG avdekket at kontrollkommisjonene, som har som hovedoppgave å sikre at sykehusene følger loven, har sviktet pasientgruppen de er satt til å passe på. (…)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Forberedt på flere dårlige nyheter. Helseministeren sier hans bekymring for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter er berettiget, og ikke har blitt mindre den siste tiden. Mandag skrev VG om et varsel fra mangeårig medlem av kontrollkommisjonen ved Gaustad sykehus i Oslo, der han slo alarm om ulovlig bruk av tvang ved sykehuset. (vg.no 14.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (…) § 1-1. Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). § 21-3.Rett og plikt til bevisføring. (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities Convention on the Rights of Persons with Disabilities. United Nations General Assembly. (fn.no) (FN-sambandet) (un.org).)

(Anm: Selve symbolet på ondskap. (…) Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Eksperimentell behandling bør skje som forskning. Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (helsetilsynet.no 6.4.2017).)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

- Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass.)

(Anm: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak. (- Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.) (- Prognosen ved delirium er alvorlig, med høy dødelighet, økt behov for sykehjemsplass og økt risiko for utvikling av demens (3).) (- Tilstanden kan være krevende å håndtere for helsepersonell (5) og er en skremmende erfaring for pasienter (6) og pårørende (7). Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 13. mars 2019.)

- Legemidler som kan gi delirium hos eldre. (- Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud. (…) - Kuttet nattevakt. Bærum kommune utbetalte i fjor til sammen 45 millioner kroner til Vitalegruppen, for hovedsakelig botilbud til ni personer med psykiske lidelser eller mennesker med en utviklingshemming. (aftenposten.no 3.3.2017).)

(Anm: Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse. (…) Oral helse har betydelige konsekvenser for livskvalitet og generell helse. I tillegg til funksjonelle problemer og problemer med selvfølelse som følge av dårlige tenner, øker forekomsten av kronisk inflammasjon og bakteriemi (bakterier i blodet) kjennetegnet av dårlig tannhelse og økt forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og luftveissykdom. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

- Eksperimentell behandling bør skje som forskning. (- Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud.)

Eksperimentell behandling bør skje som forskning
helsetilsynet.no 2016
Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (…)

Pasientens rett til informasjon
Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud. Ved mangelfullt utprøvde og udokumenterte behandlingsformer kan uforutsette og til dels alvorlige bivirkninger oppstå. Informasjonen som gis må være tilstrekkelig til at pasienten kan ta stilling til om han/hun ønsker behandlingen. Der det finnes andre anerkjente/dokumenterte behandlingsmetoder, skal pasienten settes i stand til å ta et informert valg mellom de tilgjengelige behandlingsmetodene. Kravet til informasjon skjerpes når behandlingen er eksperimentell eller utprøvende. (…)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

- Nær to av tre psykisk utviklingshemma er feilernærte. (- Forsking viser at utviklingshemma er meir utsett for både undervekt og overvekt. Mange et seg sjuke, og det er spesielt ved flytting til eigen bustad at helseproblema blir tydelege.)

Nær to av tre psykisk utviklingshemma er feilernærte
nrk.no 31.3.2017
Bergen kommune vil hjelpa fleire utviklingshemma til ein sunn livsstil. – Utviklingshemma kan vera ganske rigide i matmønsteret, seier miljøterapeut Elisabeth Kaldefoss. (…)

Forsking viser at utviklingshemma er meir utsett for både undervekt og overvekt. Mange et seg sjuke, og det er spesielt ved flytting til eigen bustad at helseproblema blir tydelege.

– Personar med psykisk utviklingshemming er ofte feilernærte, seier Elisabeth Kaldefoss, leiar ved Vestlundbakken bufellesskap i Bergen.

Berre 38 prosent av utviklingshemma i tilrettelagde bustader har vekt innanfor normalområdet.

– Når dei flyttar heimanfrå kjem dei frå eit familieliv og har sunne matvanar med seg. Sjølvstyret blir veldig sterkt når dei flyttar i bufellesskap. Då et dei meir usunt og går ofte opp i vekt. (…)

(Anm: Striatal Reward Activity and Antipsychotic-Associated Weight Change in Patients With Schizophrenia Undergoing Initial Treatment. JAMA Psychiatry 2016 (Published online January 06, 2016).)

(Anm: Magsårsbakteriers simstil kan förutspå cancer. Genom att studera magsårsbakteriers förmåga att klara hålla sig kvar i magens sura och turbulenta miljö tror sig forskare nu ha hittat ett sätt att förutspå magcancer. (…) Forskarna i Umeå har alltså lyckats avslöja magsårsbakteriens Helicobacter pylor simstil i magen och hur den gör allt för att undvika den frätande magsyran i magens mitt. (netdoktor.se 3.4.2017).)

(Anm: Å være overvektig på ethvert tidspunkt øker risikoen for død. Being overweight at any point increases risk for death. People who are obese or overweight at any point in their adult lives are at greater risk of death from cardiovascular disease, cancer, and other causes than those who maintain a normal weight, according to an analysis of data from three large cohort studies published in Annals of Internal Medicine.1 BMJ 2017;357:j1650 (Published 04 April 2017).)

- Tvangsmedisinering må forbys. (- Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.)

Tvangsmedisinering må forbys
Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:263-5 (16.2.2017)
Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.

Fra antipsykotiske midler ble introdusert i første halvdel av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene da det – etter Reitgjerdet-skandalen – ble gitt lovhjemmel og tilknyttede forskrifter om tvangsmedisinering, var dette uregulert og underlagt overlegens faglige skjønn. Forskriftene fastsatte vilkår for tvangsmedisinering som i hovedsak samsvarer med dem som gjelder i dag.

I gjeldende lov om psykisk helsevern er adgangen til tvangsmedisinering regulert i § 4-4. Vilkårene er blant annet at det er forsøkt å oppnå samtykke fra pasienten eller dette er åpenbart nytteløst, at behandlingen med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller at pasienten unngår en vesentlig forverring, og at den positive virkningen klart oppveier eventuelle bivirkninger. (…)

(Anm: EDITORIALS. Physical illness in those with mental illness: psychiatric services need to change focus. (LEDERARKLER The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 1-2.)

(Anm: Skjevhet mht. sponsing av sammenlignende effekt av psykoterapi og farmakoterapi for depresjon hos voksne: metaanalyse. (...) Konklusjoner. Industrifinansierte studier på depresjon synes å subtilt favorisere farmakoterapi fremfor psykoterapi. Det bør oppmuntres til offentliggjøring av alle økonomiske bånd til legemiddelindustrien. (Sponsorship bias in the comparative efficacy of psychotherapy and pharmacotherapy for adult depression: meta-analysis. (…) Conclusions Industry-funded trials for depression appear to subtly favour pharmacotherapy over psychotherapy. Disclosure of all financial ties with the pharmaceutical industry should be encouraged.) The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 16-23.)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

- Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.

Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.
aftenposten.no 21.1.2016
Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…)

Moren understreker at hun ikke ønsker å straffe gutten ved å stå frem. I deres øyne er han like mye sviktet som datteren.

- Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (…)

- Sviktet av alle
I tiden etter hendelsen skal jentas familie ha vært i kontakt med en rekke aktører for å få hjelp. Saken ble politianmeldt samme dag.

- Jenta vår hadde det så vondt, men vi fikk veldig liten oppfølging og føler oss sviktet av så å si alle aktører i denne saken, sier moren og nevner flere eksempler:

Politi og skole brøt loven
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener politiet brøt diskrimineringsloven da de ikke avhørte jenta og frykter for rettssikkerheten til barn med nedsatt funksjonsevne.

- Datteren vår har ikke språk og kan ikke uttrykke seg med ord, men hun har et veldig godt kroppsspråk. Ifølge psykologen var reaksjonen hennes tilsvarende en normalt fungerende 3-åring som hadde blitt utsatt for overgrep. Dersom hun hadde blitt avhørt, hadde hennes reaksjoner og kroppsspråk gitt grunnlag for videre etterforskning. (…)

(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)

(Anm: Overgrep mot barn: Politiets ansvar for de mest sårbare | Odd Reidar Humlegård. Norsk politi må avdekke og etterforske vold mot de mest sårbare blant oss på en bedre måte enn vi klarer i dag. (aftenposten.no 18.1.2016).)

(Anm: Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H), Anders Anundsen (Frp). Plikt til å handle. Ansatte i offentlige tjenester som er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- og livssituasjon, har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikten går foran taushetsplikten. (…) Kunnskap om opplysningsplikten. Det skal ikke herske tvil om at plikten til å melde fra går foran taushetsplikten. Økt kunnskap om opplysningsplikten overfor den kommunale barnevernstjenesten er derfor viktig. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: – Diskriminering må få konsekvenser. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne mener brudd på likestillingsloven må få konsekvenser. LO frykter statsrådens forslag vil svekke Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle. (…) Mener diskriminering må få konsekvenser. I forbindelse med høringsforslaget om en felles likestillings- og diskrimineringslov, utreder nå Barne- og likestillingsministeren muligheten for å gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til ilegge bøter, men statsråden har ikke konkludert med at bøtelegging vil være det riktige grepet. (nrk.no 15.2.2016).)

- Fylkeslegen med tilsyn: Refser kommunens tilbud til utviklingshemmede

Fylkeslegen med tilsyn: Refser kommunens tilbud til utviklingshemmede
adressa.no 27.1.2017
De kan trenge hjelp til å kle på seg, lage mat, ta bussen og gå på kino. Men mennesker med utviklingshemming får ikke de tjenestene de skal ha.

Det viser resultatene fra tilsyn som fylkeslegen nylig har gjennomført i Trondheim, Midtre Gauldal og Orkdal kommuner. Alle kommunene har fått avvik som de nå må rette opp i.

- Dette handler om mennesker som er avhengig av andre for å få utført det som gir påfyll i livet. Når de ikke får den hjelpen blir livet fattigere og kjedeligere. Livskvaliteten forringes. For noen vil det at man har lite aktivitet i hverdagen gjøre at det blir mer uro og utagerende adferd, sier Jan Vaage, fylkeslege i Sør-Trøndelag. (…)

Overrasket over omfanget
Fylkeslege Jan Vaage var forberedt på at tilsynene ville avdekke mangler, men er overrasket over omfanget, spesielt i Midtre Gauldal og Orkdal.

- I disse kommunene ser vi en mangel på styring og internkontroll som er alvorlig. Risikoen for at tjenesten blir vesentlig annerledes enn det behovet tilsier, er stor, sier Vaage. (…)

(Anm: De svakeste blant de utviklingshemmede og deres familier er satt på sidelinjen | Hanne Svarstad, mor og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (aftenposten.no 3.8.2016).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– Utviklingshemmede kan miste jobben fordi de jobber for tregt. (– Fremdriften går noe senere enn kommunen hadde tenkt, og de er usikre på om de får nok for pengene.) (– Det var en diskusjon da dette ble redegjort for, men jeg oppfattet at det var en forståelse for at vi må forholde oss til loven om offentlig anskaffelse, sier Leidulf Skjørestad.)

Utviklingshemmede kan miste jobben fordi de jobber for tregt
nrk.no 2.5.2017
Seks utviklingshemmede rydder skogen på Byhaugen i Stavanger. Nå står de i fare for å miste jobben fordi de er for lite effektive.

– Fremdriften går noe senere enn kommunen hadde tenkt, og de er usikre på om de får nok for pengene, skriver kommunaldirektøren for Miljø- og utbygging, Leidulf Skjørestad, i innstillingen til kommunalstyret.

Attende AS jobber for at mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, skal komme seg tilbake i jobb. De har blant annet sørget for at seks utviklingshemmede personer har fått jobb med å rydde skogen i Stavanger. Nå kan de bli arbeidsløse fordi de ifølge kommunaldirektøren jobber for sakte, tar seg for mange pauser og er for lite effektive.

– Det er skremmende at de kan tenke på effektivitet. Det viktigste er at arbeidstakerne har en jobb å gjøre. I tillegg er det jo tydelig at de trives godt med å være ute, sier John Ivar Martinsen, avdelingsleder i Attende. (…)

Kommunen betaler Attende 1,2 millioner for jobben, og det er denne prislappen som gjør at oppdraget, etter loven, må utlyses. Derfor mener kommunaldirektøren at forslaget er uproblematisk.

– Det var en diskusjon da dette ble redegjort for, men jeg oppfattet at det var en forståelse for at vi må forholde oss til loven om offentlig anskaffelse, sier Leidulf Skjørestad. (…)

- Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017. I 2017 oppgav 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 43 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei fire føregåande åra.

(Anm: Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017. I 2017 oppgav 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 43 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei fire føregåande åra. Føremålet med å gjennomføre årlege undersøkingar om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge situasjonen deira på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid. Tilsvarande undersøkingar er blitt gjennomførte årleg sidan 2002. Les ein artikkel om dei viktigaste funna i rapporten. (ssb.no 27.11.2017).)

- Ida og Maja har drømmejobben. Med litt tilrettelegging kan de to jentene jobbe en dag i uka. Det nyter denne Coop-butikken godt av..

(Anm: Ida og Maja har drømmejobben. Med litt tilrettelegging kan de to jentene jobbe en dag i uka. Det nyter denne Coop-butikken godt av. (…) Vanskelig å skaffe plasser Arbeidsleder Kenan Hadzijusufovic ved Nordpolen Industrier har ansvaret for veiledningen av Maja og Ida når de jobber i butikken. – Jeg trenger egentlig ikke å være her så mye. Ida og Maja klarer jobben selv, sier han. Hadzijusufovic tror det fortsatt finnes mange fordommer mot folk med utviklingshemming. – Det er vanskelig å skaffe arbeidsplasser til de som trenger tilrettelegging. Det er ikke alle som ser at de kan gjøre en jobb på linje med andre arbeidstakere, sier han. Hadzijusufovic sier at butikkjobben har blitt en viktig del av livet til Maja og Ida. – Jobben gir dem tilhørighet, og den har stor betydning for at de skal føle seg likestilt i samfunnet, sier han. (frifagbevegelse.no 14.11.2017).)

- Rapport frå tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester til personar med utviklingshemming i Sunndal kommune 2016

Rapport frå tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester til personar med utviklingshemming i Sunndal kommune 2016
helsebiblioteket.no 14.10.2016
Samandrag
Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene som blei påpeika innanfor dei områda som blei reviderte. Systemrevisjonen gjaldt følgjande område:

  • Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming får personleg assistanse i form av:
    - tilsyn og bistand til å ivareta eigenomsorg
    - bistand til aktivisering
    - opplæring i dagliglivets gjeremål og personleg stell og eigenomsorg

  • Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming får:
    - helsetenester i heimen
    - tilgang til medisinsk undersøking og utgreiing og behandling I tilsynet blei det avdekka to avvik:

Avvik 1:
Sunndal kommune sikrar ikkje forsvarleg gjennomføring av personleg assistanse til personar med utviklingshemming

Avvik 2:
Sunndal kommune yter ikkje forsvarlege helsetenester i heimen til personar med utviklingshemming (…)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

- Er det lærdom å trekke fra de rådende mønstre for psykotrop legemiddelbruk hos pasienter med autismespekterforstyrrelse? (- Støtten for bevisbasert psykofarmakoterapi for å håndtere psykopatologi hos denne pasientgruppen er begrenset.)

Are there lessons to be learned from the prevailing patterns of psychotropic drug use in patients with autism spectrum disorder? (Er det lærdom å trekke fra de rådende mønstre for psykotrop legemiddelbruk hos pasienter med autismespekterforstyrrelse (autisme)?)
Editorial Lederartikkel
Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 8 December 2016)
Autismespekterforstyrrelse (ASD) er en svært sykelig nevrologiske lidelse preget av varierende grad av underskudd i sosial-emosjonell fungering sammen med begrensede, repeterende atferd og interesser [1]. (…) (Autism spectrum disorder (ASD) is a highly morbid neurodevelopmental disorder characterized by varying degrees of deficits in social–emotional functioning along with restricted, repetitive behaviours and interests [1].)

Til tross for voksende bevis som støtter betydelig utbredelse og byrden av psykopatologi i populasjoner med ASD, er støtten for bevisbasert psykofarmakoterapi for å håndtere psykopatologi hos denne pasientgruppen begrenset. (…) (Despite mounting evidence supporting substantial prevalence and burden of psychopathology in populations with ASD, the evidence-based psychopharmacotherapeutic agents for managing psychopathology in this population are limited.)

Den systematiske gjennomgangen publisert i denne utgaven av Jobski et al. [10] på bruk av psykofarmaka i ASD populasjoner belyser den utstrakte bruk av psykofarmaka i ASD populasjoner [10]. Mer enn to tredjedeler av ASD befolkningen i vurderingen fikk psykofarmakoterapi, og utbredelsen og polyfarmasi av psykofarmaka øker med stigende alder. (…) (The systematic review published in this issue by Jobski et al. [10] on the use of psychotropic drugs in ASD populations highlights the extensive use of psychotropic medications in ASD populations [10]. More than two-thirds of the ASD population under review received psychopharmacotherapy, and the prevalence and polypharmacy of psychotropic drugs increased with advancing age.)

I lys av begrenset vitenskapelig dokumentasjon på responsen av psykotrope behandlinger i ASD populasjoner, er resultatene av gjennomgangen på prevalens og mønstre av psykotrop bruk ved ASD svært talende og understreker avgrunnen mellom begrensede evidensbaserte farmakoterapeutiske alternativer og den betydelige bruk av psykofarmakoterapi for å håndtere byrden av psykopatologi i ASD populasjoner. (…) (In light of limited scientific evidence on the response of the psychotropic treatments in ASD populations, the findings of the review on the prevalence and patterns of psychotropic use in ASD are very telling and underscore the gulf between limited evidence-based pharmacotherapeutic options and the substantial use of psychopharmacotherapy for managing the burden of psychopathology in ASD populations.)

Til tross for begrensninger og sikkerhetsbekymringer registrert av forfatteren på Bruk av psykotrope legemidler i ASD populasjoner [10], funnene fra disse naturalisforskrivningsmønstre som praktiseres over hele verden i det minste informerer oss om de kliniske behov og den betydelig rolle som  disse psykotrope legemidler spiller for å håndtere befolkningsgrupper i alle aldre med ASD. (…)  (Despite limitations and safety concerns noted by the author on the use of psychotropic medication in ASD populations [10], the findings from these naturalistic prescribing patterns that are practiced across the globe at the least inform us of the clinical need and substantial role these psychotropic medications play in managing populations of all ages with ASD.)

(Anm: Use of psychotropic drugs in patients with autism spectrum disorders: a systematic review. (…) Conclusion Despite a lack of pharmacological treatment options for ASD core symptoms, the prevalence of psychopharmacotherapy and polypharmacy in ASD patients is considerable, which is probably due to the treatment of non-core ASD symptoms and psychiatric comorbidities. While there is some evidence for the use of antipsychotics and ADHD medication for these indications, the use of antidepressants should be limited to selected cases. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 13 September 2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

- Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker. (- Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død.)

GPs told to end “chemical restraint” of people with learning disabilities. (Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker)
BMJ 2016;353:i3137 (Published 03 June 2016).)
Leger anmodes om å kutte antallet uhensiktsmessige forskrivninger av psykofarmaka for mennesker med lærevansker. (GPs have been urged to cut the number of inappropriate prescriptions of psychotropic drugs for people with learning disabilities.)

Ny veiledning fra NHS England og Royal College of General Practitioners oppfordrer leger til å gjennomgå resepter for pasienter med lærevansker  eller autisme, og sørge for at psykofarmaka bare fortsetter der mennesker utgjør en alvorlig fare for seg selv eller andre, og alle andre alternativer hadde blitt oppbrukt.1 New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1 (New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1)

Ifølge en gjennomgang av forskrivninger av legemidler til mennesker med lærevansker, som ble publisert i fjor, ble mellom 30 000 og 35 000 personer gitt enten et antidepressivum eller et antipsykotika uten å ha de vilkår som de er indikert for. 2 (...) According to a review of the prescribing of drugs to people with learning disabilities published last year, between 30 000 and 35 000 people were taking either an antidepressant or an antipsychotic without having the conditions for which they are indicated. 2)

Pasientene blir foreskrevet legemidlene da de ble sett på som å være vanskelig å håndtere. Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død. (…) (Patients were prescribed the drugs when they were seen as being difficult to manage. Long term use of the drugs could lead to weight gain, organ failure, and even death.)

(Anm: Fire liv, fire historier: Det er oss to. Du og jeg. — Medisinen røvet Ingrid fra oss. Ingrid Bonde (58) fikk diagnosen mild Alzheimer i 2005. Da var hun bare 52 år. — En lege ga henne en 50 milligram Haldol-injeksjon på sykehjemmet. Ingrid ség sammen i armene mine, og jeg mistet kontakten. (…) Antipyskotiske medisiner som Haldol og Risperdal blir brukt i psykiatrien, spesielt til personer som lider av schizofreni. (nrk.no 4.5.2010).)

(Anm: Sammenbrudd - Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn. ISBN: 978-82-7935-382-9. Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske? Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor utvider psykiatrien stadig antallet psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap – fra 106 i 1952 til nesten 400 diagnoser i dag? (abstrakt.no - ISBN: 978-82-7935-382-9).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere RE: Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (14.8.2015).)

- Lovfest retten til arbeid for utviklingshemmede. (- Likestillingsministeren vil gi utviklingshemmede mer individuell tilrettelegging i arbeidslivet.)

Lovfest retten til arbeid for utviklingshemmede
Dag Sandvik, direktør, ASVL, Arbeidsgiverforening for vekst - og attføringsbedrifter
aftenposten.no 6.10.2016
Mandag overleverte Rettighetsutvalget sin innstilling «På lik linje» til barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp). Innstillingen mangler én ting: Forslaget om å lovfeste retten til arbeid for utviklingshemmende.

Utvalget foreslår blant annet at utviklingshemmede skal få rett til å få sin arbeidsevne vurdert. Det vil føre til at mange flere vil bli ansett som kvalifisert for jobb.

Samtidig fastslår utvalget at mange står i kø for å få en tilrettelagt jobb i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Forslaget om å overføre ansvaret for tiltaket til fattige kommuner gir ikke flere jobber. Dermed vil mange utviklingshemmede få beskjed om at de kan jobbe, uten at det er jobb til dem. Med andre ord mangler det siste leddet i kjeden. Derfor er det nødvendig: - Å lovfeste at utviklingshemmede som har restarbeidsevne, også har rett til arbeid. - At statsbudsjettet må inneholde en kraftig opptrappingsplan for antall VTA-plasser.

Det er bare den politiske viljen det står på. (…)

(Anm: Anslag viser at 70.000-80.000 personer i Norge har iq lavere enn 70 og dermed er utviklingshemmet. Bare rundt 25.000 finnes igjen i offentlige registre. De andre vet man lite eller ingenting om. Regjering og storting vil ha status for situasjonen til utviklingshemmede og forslag til hvordan utviklingshemmedes rettigheter kan realiseres. 50.000 nordmenn forsvunnet.  (dn.no 5.10.2016).)

(Anm: Likestillingsministeren vil gi utviklingshemmede mer individuell tilrettelegging i arbeidslivet. Det er viktig at så mange som mulig kommer inn i arbeidslivet, sier Solveig Horne (Frp). 70 prosent av utviklingshemmede i Norge er uten arbeid. (…) – I dag havner utviklingshemmede ofte på uføretrygd uten å få evnene sine kartlagt, fordi de er unntatt kravet om arbeidsevnevurdering i NAV, sier Osmund Kaldhim, som ledet Rettighetsutvalget som leverte utredningen På lik linje til Barne- og likestillingsdepartementet i fjor. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse

Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse
tv2.no 12.8.2016
Barnehusene slår alarm om barns rettssikkerhet. – Barn har blitt stukket, skjært i, brent – at noen har varmet opp kniver for eksempel – piskeslag på ryggen. Det kan være at man har levd i torturlignende forhold hele livet sitt. Vi som jobber her har igrunn sluttet å bli overrasket over hvordan barn faktisk kan ha det, sier leder ved Barnehuset i Oslo, Inger Johanne Pettersen. (…)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: Ny rapport anklager Oslo-politiet for rasisme og diskriminering (nrk.no 25.8.2015).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv . (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Frp-politiker foreslår kameraovervåking i barnehager. Stortingspolitiker Laila Reiertsen (Frp) foreslår kameraovervåking i barnehager for å forhindre overgrep. (nrk.no 5.5.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Premature mortality in autism spectrum disorder. Br J Psychiatry. 2016 Mar;208(3):232-8. Epub 2015 Nov 5.)

(Anm: Neuroleptika är en grupp läkemedel med stor betydelse för behandlingen av allvarliga psykiatriska sjukdomar och tillstånd, men biverkningar är vanliga och ibland svåra. I nr 4 av Information från Läkemedelsverket kan du läsa om nya rekommendationer för hur neuroleptika bör användas i vård av barn och ungdomar med svåra psykiatriska tillstånd. Nummer 4 av Information från Läkemedelsverket ute nu. (lakemedelsverket.se 23.6.2016).)

(Anm: Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? Både gjennomføring og dokumentasjon av bruk av tvang innen psykisk helsevern varierer i altfor stor grad. Årsakene til varierende tvangsbruk er mange, og vi mangler kunnskap. Det er gledelig at rettssikkerheten til mennesker med psykisk sykdom opptar fagpersoner utenfor klinisk virksomhet. Marie Hovland presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet juridiske betraktninger om hvorfor tvangsbruk varierer rundt omkring i landet (1). Undertegnede er invitert av Tidsskriftet til å kommentere artikkelen. Jeg vil først kommentere Hovlands punkter, før jeg diskuterer andre mulige årsaker til variasjon i tvangsbruk. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1066 – 7 (5.7.2016).)

(Anm: Autister er nettets nye mobbeofre. På nettet bliver autister systematisk hængt ud, nedgjort og mobbet. Der må gøres noget. (…) Også på YouTube er der flere, som mobber autister blandt andet en fra Rusland, som kalder sig NFKRZ (350.000 brugere) og en fra England med 30.000 brugere. Desuden er der flere andre kendte online, som bruger betegnelsen autist som noget grimt og nedgørende. Kommentarer, som nedgør autister, får ofte flere hundred likes. (politiken.dk 26.7.2016).)

(Anm: Barn lo av spillere med funksjonsnedsettelse under julecup: - Det er trist at det skal være sånn. Nå oppfordrer regionen voksne til å snakke med barna sine. (…) Idrettspresidenten: - Mediene diskriminerer funksjonshemmede. (bt.no 4.1.2017).)  

(Anm: Legene mener Tor er feilplassert, men han får ikke nytt tilbud. * Skrev doktorgrad om hvordan boforhold påvirker utviklingshemmede - ble selv pleietrengende. (…) Oslo (VG) I årevis fryktet Tor Jenssen (60) at han hadde arvet sykdommen fra sin mor. Nå mener tre av legene hans at han blir sykere av behandlingstilbudet han får. (vg.no 7.8.2016).)

- Antipsykotika er forbundet med en økt risiko for hjerteinfarkt. (- Nesten dobbelt så stor risiko for å oppleve et hjerteinfarkt enn ikke-brukere.)

Antipsychotic drugs are linked with an increased risk of heart attacks (Antipsykotika er forbundet med en økt risiko for hjerteinfarkt)
medicalnewstoday.com 17.5.2016
En gjennomgang av ni observasjonsstudier har funnet bevis som støtter en økt risiko for hjerteinfarkt hos pasienter som tar antipsykotika. Gjen nnomgangen gir ytterligere kunnskap ved å vise til en økt og mer uttalt risiko for kortsiktige brukere av disse legemidlene. (A review of nine observational studies found evidence supporting an increased risk of heart attacks in patients taking antipsychotic drugs. The review expands previous knowledge by demonstrating an increased and more pronounced risk in short-term users of these medications.)

Etter gjennomgang av data fra studiene fant forskerne at antipsykotika hos brukerne hadde nesten dobbelt så stor risiko for å oppleve et hjerteinfarkt enn ikke-brukere. Pasienter med schizofreni og de som tok legemidlene i mindre enn 30 dager hadde en enda høyere risiko. (After reviewing data from the studies, researchers found that antipsychotic drug users were nearly twice as likely to experience a heart attack than non-users. Patients with schizophrenia and those who took the drugs for less than 30 days had even higher risks.)

"Våre funn gir viktig informasjon om sikkerheten for antipsykotika," sier Dr. Bing Ruan, seniorforfatter av studien publisert i British Journal of Clinical Pharmacology. "Klinikere bør foreskrive dem bare for pasienter med et klart behov." ("Our findings provide important information about the safety of antipsychotic drugs," said Dr. Bing Ruan, senior author of the British Journal of Clinical Pharmacology study. "Clinicians should prescribe them only for patients with a clear need.")

(Anm: Use of Antipsychotics and Risk of Myocardial Infarction: A Systematic Review and Meta-analysis. (…) Conclusion The findings of this meta-analysis support an increased risk of MI in antipsychotic drug users. The present systematic review expands previous knowledge by demonstrating an increased and more pronounced risk in short-term users. British Journal of Clinical Pharmacology 2016 (Accepted Article (Accepted, unedited articles published online and citable. The final edited and typeset version of record will appear in future. British Journal of Clinical Pharmacology 2016 (published online 16 May 2016).)

(Anm: One-third of heart failure patients do not return to work. (…) One-third of patients hospitalised with heart failure for the first time have not returned to work one year later, reveals a study in nearly 12 000 patients presented today at Heart Failure 2016 and the 3rd World Congress on Acute Heart Failure by Dr Rasmus Roerth, a physician at Copenhagen University Hospital in Copenhagen, Denmark. (medicalnewstoday.com 24.5.2016).)

(Anm: Unga funktionshindrade får antipsykosläkemedel utan diagnos (socialstyrelsen.se 23.6.2016).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (-Sepsis (blodgiftning).)

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Septikemi, det samme som blodforgiftning. Kilde: Store norske leksikon.)

- Test for sepsis kan vise resultater "på minutter". (- Det anslås at 52 000 mennesker i Storbritannia dør hvert år grunnet sepsis, dvs. en alvorlig komplikasjon av en infeksjon.)

(Anm: Sepsis test could show results 'in minutes'. A new rapid test for earlier diagnosis of sepsis is being developed by University of Strathclyde researchers. The device, which has been tested in a laboratory, may be capable of producing results in two-and-a-half minutes, the Biosensors and Bioelectronics journal study suggests. Diagnosing sepsis can be a complex process. (…) It is estimated that 52,000 people in the UK die every year from sepsis, which is a serious complication of an infection. (bbc.com 19.2.2019).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI («acute kidney injury»; sviktende nyrefunksjon).

(Anm: Mitokondrier ved sepsis-Indusert AKI. (- I denne gjennomgangen oppsummerer vi den mulige rollen for mitokondrier ved sepsis-indusert AKI og identifiserer fremtidige terapeutiske tilnærminger som retter seg mot mitokondriell funksjon i et forsøk på å behandle sepsis-indusert AKI. J Am Soc Nephrol. 2019 May 10. pii: ASN.2018111126.)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Et udokumentert sjansespill? Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord. (…) Røssberg bes svare på følgende: 1. Hvis psykofarmaka er så effektivt som psykiatrien påstår, hvordan kan det ha seg at psykiske lidelser har økt nærmest eksplosivt i den samme perioden som disse medikamentene har vært på markedet? (aftenposten.no 10.7.2016).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Bättre uppföljning för barn och ungdomar som får neuroleptika. Läkemedelsverket publicerar idag nya rekommendationer för hur neuroleptika bör användas i vård av barn och ungdomar med svåra psykiatriska tillstånd. Genomgående budskap i de nya rekommendationerna är vikten av att göra en individuell bedömning av behov och nytta/risk innan läkemedelsbehandling startas och att effekt och biverkningar noggrant följs upp. (lakemedelsverket.se.se 22.6.2016).)

(Anm: En glemt ressurs. Det er et alvorlig samfunnsproblem at mennesker med utviklingshemning sjelden gis muligheten til å arbeide. UTENFOR: Utviklingshemning utløser nærmest automatisk uføretrygd ved fylte 18 år, og mennesker med utviklingshemning kommer dårlig ut i statistikk som gjelder arbeid og sysselsetting, skriver Mimmi Kvisvik. (…) Mange personer med utviklingshemning har arbeidsevne og ønsker å arbeide, men de fleste får aldri muligheten. (dagbladet.no 4.7.2016).)

- Stille/tause hjerteinfarkter «like ille som symptomatisk hjerteinfarkt»

Silent heart attacks 'as bad as symptomatic heart attacks'. (Stille hjerteinfarkt «like ille som symptomatisk hjerteinfarkt».)
medicalnewstoday.com 17.5.2016
Ikke alle hjerteinfarkter gir brystsmerter eller andre kjente klassiske symptomer. Såkalte stille hjerteinfarkter, men kan være like dødelig. Ny forskning publisert i Circulation måler effekten av disse stille/tause, men alvorlige hjertehendelser. (Not all heart attacks produce chest pain or the other well-known classic symptoms. So-called silent heart attacks, however, can be just as deadly. New research, published in Circulation, measures the impact of these silent but serious cardiac events.)

De typiske symptomer på et hjerteinfarkt inkluderer følelser av trykk, smerte, fylde, og klemming i brystet. (The typical symptoms of a heart attack include feelings of pressure, pain, fullness, and squeezing in the chest.)

Der kan også være smerter i armer, skuldre, nakke, rygg, tenner eller kjeve. Magesmerter, kortpustethet, svimmelhet, svetting, kvalme, og angst er også vanlig. (There may also be pain in the arms, shoulders, neck, back, teeth, or jaw. Stomach pain, shortness of breath, lightheadedness, sweating, nausea, and anxiety are also common.)

Disse kan bli referert til som de klassiske symptomer, men hjerteinfarkt er ikke alltid til stede på denne måten. (These can be referred to as the classic symptoms, but heart attacks do not always present in this way.)

I virkeligheten vises de fleste av disse symptomene i knapt halvparten av flertallet av hjerteinfarkter. Likevel er blodtilførselen til hertemuskelen fortsatt redusert eller kuttet helt; dette er referert til som iskemi. (In reality, almost one half of heart attacks do not display the majority of those symptomsYet, blood flow to the muscle of the heart is still reduced or cut off completely; this is referred to as ischemia.)  (…)

(Anm: Iskemi beskriver en tilstand i kroppen der blodtilførselen til et organ eller vev er nedsatt som følge av at blodårene som fører til vevet har trukket seg sammen (konstriksjon), er innsnevret på grunn av aterosklerose eller langvarig trykkbelastning, eller er tilstoppet på grunn av trombose. (no.wikipedia.org).)

(Anm: En blodpropp, også kalt trombe, er resultatet av en koagulasjonsprosess i et blodkar. Tromben kan enten blokkere blodkaret der den er dannet eller vandre med blodstrømmen, embolisere. (en.wikipedia.org).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. (- Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering.)

Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne
bufdir.no 26.3.2016 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet )
Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

Vold, trusler og overgrep
Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. En større andel med nedsatt funksjonsevne er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet. (...)

Kvinner er utsatt
Hovedbildet som tegnes fra norsk og internasjonal forskning på området, er at kvinner med funksjonsnedsettelse utsettes for de samme former for vold og overgrep som kvinner generelt. Dette innebærer overgrep av fysisk, psykisk og seksuell karakter, samt økonomisk utnytting (Nationellt centrum för kvinnofrid 2010, Damgaard et al. 2013, Grøvdal 2013). Det ser likevel ut til at frekvensen på noen områder er høyere og overgrepene av grovere karakter enn for kvinner generelt (Olsvik 2004, 2005, 2006, 2010). (...)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Av Erik Stene/ velferdsdirektør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Er barn og unge uten rettssikkerhet? De fleste barn og unge i Norge har det trygt og godt. Vi trenger ikke se langt utover våre landegrenser før vi kan se at dette ikke er noen selvfølge. (…) Til syvende og sist handler kanskje dette aller mest om hvilke ambisjoner vi som samfunn skal ha for dem som er mest sårbare og utsatte – hvor vi også erkjenner at det handler om langt mer enn barnevernet. (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering. Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem. (…) Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får. (dagensmedisin.no 19.1.2016).)

(Anm: Familien til en jente med cerebral parese mener statsadvokaten sammenlignet datteren deres med en død person. Da foreldre klaget på at jenta ikke fikk forklare seg etter et anmeldt overgrep, svarte statsadvokaten at det ville være hovedregelen i alle drapssaker. Det har vært en utrolig krevende prosess. Det er skremmende at et barn ikke får lov til å uttale seg fordi man ikke har A4-måter å snakke på, sier moren til Aftenposten. (...) Føler seg avvist. (aftenposten.no 24.1.2016).)

- Vi har ikke bruk for slike. (- Funksjonshemmede tvangsplasseres i institusjoner uten lov og dom.)

Vi har ikke bruk for slike
Ann Kristin Krokan, politisk leder, Uloba - Independent Living Norge SA
aftenposten.no 12.9.2016
Funksjonshemmede tvangsplasseres i institusjoner uten lov og dom.

Norge 2016: Funksjonshemmede tvangsplasseres i institusjoner uten lov og dom. Kommunene driver en utstrakt ryddejobb for å fjerne uønskede individer fra lokalsamfunnene, og private aktører står klare til å oppbevare funksjonshemmede mot raus godtgjørelse. En institusjonsplass koster kommunen minst én million pr. år. «De satt inne på rommene sine med åpne dører ut til korridoren, de fleste i rullestoler, apatiske, halvnakne, pjuskete og møkkete … All sjenanse, all verdighet var borte. De så ut som de ikke hadde én ting i verden å glede seg til.» (…)

Det ryddes i det stille
Gjennom rettighetsfestingen av Borgerstyrt personlig assistanse, BPA, har vi rett til å velge denne løsningen i stedet for institusjon, men store deler av Kommune-Norge kjemper imot alt de kan – selv om BPA er en lønnsom løsning for kommunene.

I stedet bygger de stadig flere og stadig større institusjoner, der de «samlokaliserer» mennesker de vil ha vekk og ha kontroll på. Annerledesmenneskene de ikke vil ha rekende rundt blant vanlige folk. (…)

- Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

«Du er en skam for samfunnet»
Terje Olsen, seniorforsker, Nordlandsforskning, Janikke Solstad Vedeler, seniorforsker, Nordlandsforskning, John Eriksen seniorforsker, Nordlandsforskning, Kurt Elvegård forsker, NTNU Samfunnsforskning
nrk.no 2.12.2016
Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

Kjære statsråd Horne,
Norske myndigheter markerer i dag FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvert år arrangerer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en dialogkonferanse i forbindelse med denne dagen, og i dag er temaet hatytringer og funksjonshemning. Temaet er spesielt relevant, siden regjeringen nylig lanserte sin strategi mot hatytringer.

I løpet av den siste tiden har flere medier hatt reportasjer om hatytringer på grunnlag av etnisitet, religion og homofil orientering. Funksjonshemmede er i likhet med disse gruppene omfattet av straffelovens vern mot hatytringer, men har i liten grad fått tilsvarende oppmerksomhet. Også funksjonshemmede opplever hatytringer, slik vi dokumenterer i den studien vi lanserer i dag. Dette er den første norske studien av hatytringer rettet mot funksjonshemmede, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Les mer: En av tre funksjonshemmede utsatt for krenkende ytringer (…)

- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.

Medikamentfrie alternativer i psykiatrien
Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge
aftenposten.no 20.7.2016
Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. Kravet til de regionale helseforetakene om å utvikle medikamentfrie behandlingsalternativer i psykiatrien er uttrykk for at brukerperspektivet faktisk blir hørt og anerkjent. (…)

Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. En omfattende psykiatrikritisk litteratur viser at forskningsresultatene i forhold til slik behandling kan beskrives og forstås på svært ulike måter. (…)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: