Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no)

Ingen bevis støtter forskrivning av atypiske antipsykotika utenfor preparatomtale (newswise.com 18.1.2007)

Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016)

”Kemisk batong” kan ge fängelse (dagensmedicin.se 28.11.2011)

– Norske myndigheters overgrep blir ikke tatt tak i (nrk.no 1.2.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010#utviklingshemmede_forsvinner_i_krimstatistikken)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (- endrer ytre utseende) (Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146)

Håper å vekke «sovende» paragraf: Vil straffe folk som tier om overgrep og vold mot barn. (aftenposten.no 18.11.2014)

- Til nå er ingen blitt straffet for å svikte plikten de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn (aftenposten.no 11.2.2015)

Hyppigheten av kreft var (...) signifikant høyere i undergruppen antipsykotika (p = 0,05) etter enn før medisinering (J Child Adolesc Psychopharmacol. 2013 Apr;23(3):208-13)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) - From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org)

Antipsykotika tredobler risiko for type 2-diabetes hos barn og ungdom (JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1067-1075 (October 2013))

Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.)

Antipsykotika nærmere tredobler risikoen for demens (aftenposten.no 24.8.2013)

Alvorlige / utålelige bivirkninger

De fleste av pasientene i hver gruppe avviklet sine anviste behandlinger på grunn av ineffektivitet eller utålelige bivirkninger eller av andre grunner. (NEJM 2005;353:1209-1223 (September 22, 2005))

- Ikke psykotisk, fikk psykosemedisin (tv2nyhetene.no 11.2.2013) (youtube.com - AstraZeneca)

Review: Kan Abilify forårsake kakeksi (Cachexia)? (ehealthme.com)

Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no)

Nevroleptika (antipsykotika) hemmer complex I i elektrontransportkjeden (parkinsonliknende bivirkninger) (Ann Neurol. 1993;33:512-7)

Antipsykotika kan krympe hjernevolum (medpagetoday.com 8 .2.2011)

Ansiktsgrimasering (Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:33-5 (1.1.2009))

- Vedvarende og uakseptabel trend i pediatrisk psykiatri (Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology 2014;24(3)112-119)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.) (- At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

  • Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
  • Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
  • Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
  • Mangler ved lovverk og forskrifter.
  • Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørsutdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

- Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren.

(Anm: HELGE HJORT, advokat, advokatfirmaet Sulland. Hvem skal verger verge? VERGEMÅL: – Formynderiet lever videre i beste velgående, skriver kronikkforfatteren. (…) VG forteller oss at nesten 1500 nordmenn har fått oppnevnt en verge det siste halvåret uten å bli spurt om det er noe de ønsker. Det er oppsiktsvekkende.) (- Ofte treffer de dem aldri eller snakker aldri med dem. De bygger sitt standpunkt på andres vurdering. Det er slående hvor lite som skal til for å frata folk deres samtykkekompetanse. (…) Vergemålsloven § 20 foreskriver at «Den som settes under vergemål, skal skriftlig samtykke i opprettelsen av vergemålet, med mindre han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer.» (…) FNs Konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som knesetter prinsippet om at også de har «rettslig handleevne på lik linje med andre», og «frihet til å treffe sine egne valg». Men formynderiet lever videre i beste velgående. (vg.no 20.11.2018).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge.

(Anm: Vil kontakte 18.000 om uønskede vergemål. Statens sivilrettsforvaltning foreslår å spørre om 18.000 personer, som har et vergemål de selv ikke har bedt om, ønsker å beholde en verge. For to uker siden ba justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) om forslag for hvordan man kunne undersøke flere tusen vergemål etter avsløringer om at vergemålsloven var litt praktisert feil. Tirsdag kom Statens sivilrettsforvaltning (SRF) med et forslag for hvordan knipen kan løses, men advarer om at tiltaket er ressurskrevende og særlig vil øke arbeidsbelastningen for fylkesmennene. (…) Statens sivilrettsforvaltning foreslår at man må ta kontakt med alle de 18.000 personer som er satt under vergemål og registrert som «ikke samtykkekompetente» og spørre dem om de ønsker å fortsatt ha stå under vergemål eller ikke. Også de 18.000 vergene må bli kontaktet. – Vi ønsker å legge til rette for brukervennlig og effektiv kommunikasjon som skal gjøre det enkelt å gi tilbakemelding om uønskede vergemål. Når svarbrevene er mottatt må fylkesmannen utrede saken nærmere og en samtale vil kunne være relevant, går det fram av forslaget. (dagsavisen.no 4.12.2018).)

- Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep. (- Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives.)

(Anm: Tvangsmedisinering vil bli sett på som et historisk feilgrep | Psykologspesialist, medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) og Heidi Wittrup Djup, Psykologspesialist, medlem av Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) Djup. Vi bør lovfeste en rett til å skrive en juridisk bindende forhåndserklæring for egen behandling i det psykiske helsevernet. Noen ganger kan det vært lurt å sette seg ned og tenke gjennom hvordan vi vil bli sett på som forfedre. Hvordan vi som jobber med psykisk helsevern, vil bli betraktet av våre etterkommere når historien om oss skrives. I dag ser vi med forferdelse på lobotomien som ble utført på pasienter så sent som i 1974. Hva gjør vi i dag, som vil bli kritisert av ettertiden? Juridisk bindende forhåndserklæring I Psykologforeningens menneskerettighetsutvalg (MRU) mener vi at det bør innføres juridisk bindende forhåndserklæringer. Dette innebærer at en pasient kan si hva slags behandling han eller hun ønsker dersom vedkommende senere er i en tilstand der samtykke til behandling ikke kan innhentes. Vi er nemlig ganske sikre på at dagens praksis med tvangsmedisinering og enkelte former for fysisk tvang vil bli sett på som et historisk feilgrep så vel som terapeutiske overgrep om noen år. Det går en usynlig linje der ute et sted, der pasienten på den ene siden er en aktiv deltager i egen behandling, men på den andre er fratatt kontroll på grunn av maktmidler som setter ham eller henne ut av spill. I noen tilfeller passerer vi en grense der bruk av medikamenter eller makt også handler om å bli fratatt følelsen av livslyst og verdighet. Spillereglene endres fundamentalt ved overskridelse av en grense som er vanskelig å definere klart. (…) Opplyse om medisiners effekt og bivirkninger Særlig trenger vi å opplyse om at effekten ved medisiner ikke er gitt, og at bivirkningene kan være mange og alvorlige. Bare i ytterst få tilfeller bør det gis anledning til å sette en forhåndserklæring til side, med da må trusselen pasienten utgjør mot liv og helse tolkes strengt og konkret. Enhver handling som ikke er overens med pasientens på forhånd uttrykte vilje, må bli vurdert av uavhengige aktører og besluttes ved dom. Det sier seg da selv at tvangsbehandling med medisinering i strid med pasientens forhåndserklæring så godt som aldri skal forekomme. Vi er mange behandlere som har vært vitne til eller deltagende i at pasienter fastholdes, beltelegges og tvangsmedisineres. Det er vanskelig å rettferdiggjøre tvangsbruken, særlig når vi i dag vet hva dette kan gjøre med pasientene og det faktisk er dokumentert at tvangsbruk kan reduseres om bare viljen er der. (aftenposten.no 5.12.2018).)

(Anm: Menneskerettighetsutvalget (MRU) (psykologforeningen.no).)

- NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. (- Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har.)

(Anm: NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. Moren til Jon (20) mener han kunne ha mestret mye – om han hadde fått riktig undervisning. – Psykisk utviklingshemmede fritas nærmest systematisk fra fagplanene på videregående skole. Det gjør at de i praksis blir fritatt fra retten til å lære! Ordene kommer fra forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen. Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har. Ved å fritas fra fagplanene, risikerer elever som går på forskjellige faglinjer, som blomsterdekoratør eller mat- og restaurantfag, å få akkurat samme undervisning. Det som skiller utdanningsløpene, er jo nettopp fagplanene, påpeker Gitlesen. Han mener mange undervurderer hva psykisk utviklingshemmede elever kan lære seg. (nrk.no 18.6.2018).)

- Fratatt styring over eget liv – uten å bli hørt. Det skal være frivillig å få en verge. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker.

(Anm: Fratatt styring over eget liv – uten å bli hørt. Det skal være frivillig å få en verge. Men bare det siste halvåret har 1436 nordmenn fått verge uten at de har blitt spurt om det er noe de selv ønsker. (…) UNDERSØKTE VERGEMÅL: Kjersti Skarstad har skrevet en doktorgrad om funksjonshemmedes rettigheter, blant annet i vergemålssaker. Skarstad fant at det fikk store konsekvenser for menneskene det gjaldt. – I praksis mister de selvbestemmelsen. Det ble ikke vurdert om de skulle spørres om hvem de ønsket å ha som verge, eller hva vergemålet skulle innebære, sier Skarstad, som nå er ansatt i Stiftelsen SOR, som jobber med utviklingshemmedes rettigheter. Vergemålsavdelingen ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker at man tidligere ikke hadde plikt til å snakke med personer som ikke forsto hva et samtykke innebar. I dag er saksbehandlingen grundigere, ifølge direktør Eldbjørg Sande. (vg.no 15.11.2018).)

- Utviklingshemmede får uføretrygd i 18-årsgave. Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede. Det konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid.

(Anm: Utviklingshemmede får uføretrygd i 18-årsgave. Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede. Det konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid. Det vil si, utviklingshemmede er nesten ikke i arbeidslivet. Av nesten 20.000 utviklingshemmede i arbeidsfør alder, er under 200 ute på vanlige arbeidsplasser. Det er én prosent. Sosionom Marianne tok kampen for traumepasientene. Da ble det bråk (fontene.no 4.12.2018).)

- Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter (- Kaster brysomme verger.) (- Han mener kommunene kaster vergene bevisst for å vri seg unna oppgaver som er lovpålagte.)

(Anm: Hun er ikke ønsket som verge for sin utviklingshemmede datter. Lise Eskeland fikk ved en tilfeldighet vite at kommunen ønsker å fjerne henne som verge for sin utviklingshemmede datter. (...) Stadig flere henvendelser Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) jobber for de psykisk utviklingshemmede og opplever et ras av henvendelser angående vergemål. Jens Petter Gitlesen er leder for Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). – Når jeg begynte som forbundsleder tror jeg knapt vi hadde denne type saker, og nå får vi omtrent tjue henvendelser i måneden, sier Jens Petter Gitlesen, leder i NFU. (nrk 24.2.2014).)

- 143 organisasjoner kritiserer den norske vergemålsloven. – Vergemålsloven er et alvorlig brudd på FN-konvensjonen som skal sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen.

(Anm: 143 organisasjoner kritiserer den norske vergemålsloven. – Vergemålsloven er et alvorlig brudd på FN-konvensjonen som skal sikre rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, sier NFU-leder Jens Petter Gitlesen. 143 organisasjoner har sluttet seg til en rapport som kritiserer vergemålsloven og praktiseringen av den. Den er oversendt til komiteen i FN som overvåker konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). (fontene.no 23.11.2018).)

- Vergemål og stigmatisering av demenssyke. Justisminister Tor Mikkel Wara peker på demenssyke når han skal beskrive når det er riktig at folk får oppnevnt verge, uten at de selv er tatt med på råd.

(Anm: LISBET RUGTVEDT, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. SVARER WARA: Lisbet Rugtvedt er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Vergemål og stigmatisering av demenssyke. Justisminister Tor Mikkel Wara peker på demenssyke når han skal beskrive når det er riktig at folk får oppnevnt verge, uten at de selv er tatt med på råd. Det er bekymringsfullt. Justisministeren eksempel er uheldig av flere grunner. Det gjelder folks alminnelige oppfatning av demenssykes evner, og ikke minst gjelder det denne gruppens rettssikkerhet. De fleste som har demens vil etter hvert ha behov for at andre bistår dem i økonomiske og andre spørsmål. I de fleste tilfeller gjøres dette av nærmeste pårørende, med såkalt legalfulmakt. Det er et enkelt og ubyråkratisk system, som sikrer at personens interesser ivaretas, samtidig som de beholder størst mulig grad av selvbestemmelse. Men ikke alle har nære pårørende som kan ta en slik oppgave, og i noen tilfeller vil sykdommen føre til mangel på innsikt i egen situasjon. Da kan det bli aktuelt med vergemål. Men dette er og bør være unntakene, og selvfølgelig må den det gjelder tas med i beslutningen, så langt som overhode mulig. (vg.no 21.11.2018).)

(Anm: Krever full gjennomgang av vergemålssaker. Arbeiderpartiet mener justisministeren er for passiv, og krever sammen med SV en full granskning av hvor mange som har fått vergemål mot sin vilje. (vg.no 15.11.2018).)

- Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede.

Høyre og FrP krever offentlig utvalg for utviklingshemmede
dagbladet.no 27.6.2010
- Et nytt overgrep mot de svakeste av de svakeste, når det offentlige ikke tar sitt ansvar på alvor, sier justispolitiker.

(Dagbladet): Både Aase Michaelsen (FrP) og André Oktay Dahl i stortingets justiskomité reagerer sterkt på den siste ukas reportasjer i dagbladet.no, som har undersøkt hvordan rettssikkerheten til utviklingshemmede ble ivaretatt av politiet i en rekke overgrepssaker.

Tidligere i år har Dagbladet avdekket alvorlige mangler i kommuners og kommunale skjermede bedrifters håndtering av overgrepssaker — også her med utviklingshemmede som fornærmet part.

De justispolitiske talspersoner i FrP og Høyre mener det må nedsettes et offentlig, hurtigarbeidende utvalg, for å forberede en kraftig opprusting av utviklingshemmedes rettssikkerhet. (...)

- Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? (- For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen.) (- Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned?)

(Anm: Poenget med velferdsstaten. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører "gjengs leie" for psykisk utviklingshemmede? Du har kanskje møtt dem. På butikken, eller langs veien. Ofte i følge med en god hjelper. De er psykisk utviklingshemmede, og de bor her i byen vår. Midt blant oss. Men under hvilke forhold bor de? Der jeg jobber bor de i nedslitte leiligheter, etter hvert til en uakseptabel kostnad. De er ikke de som klager, men det føler jeg behov for å gjøre nå. (…) For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen. De fleste av beboerne er uføretrygdede, og de som er så heldige å ha en jobb å gå til får en symbolsk lønn i tillegg. (…) De som er så heldige å få litt i bostøtte, er de som er så uheldige å ikke ha formue. Hva tenker kommunen, ved Boligbygg, når de gjennomfører dette? Tenker de overhodet på beboernes beste, eller er det egne budsjetter som har første prioritet? De psykisk utviklingshemmede er en gruppe som vanskelig kan kjøpe seg en leilighet. For folk flest er leiemarkedet en midlertidig løsning på vei til noe annet, men disse menneskene er dømt til å leie hele livet, og da gjerne en kommunal bolig. Er det da riktig å tyne markedsleie ut av dem, å sette dem i en ufrivillig luksusfelle, med økonomi som går i minus hver måned? I tillegg er de aller fleste i denne gruppa enslige, og har ingen å dele kostnadene med. (…) Hvis ikke Byrådet viser handlekraft i denne saken, ser det ut til at velgerne som ønsker en velferdsstat som tar vare på en av våre svakeste grupper, må finne seg et alternativ til Arbeiderpartiet og kompani ved neste valg. (frifagbevegelse.no 12.11.2018).)

- KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud.

(Anm: Høringssvar om varsling i arbeidslivet. KS mener varslingsreglene fungerer etter sin hensikt, og støtter at det nærmere innholdet presiseres i loven slik at reglene blir mer tilgjengelige. KS støtter ikke forslag om opprettelse av varslingsombud. (ks.no 10.9.2018).)

(Anm: KS (inntil 2004 Kommunenes Sentralforbund) er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge. KS organiserer alle landets kommuner, fylkeskommuner og et stort antall kommunale foretak. Leder av Landsstyret og Hovedstyret er Gunn Marit Helgesen (H).  (no.wikipedia.org).)

- Hvordan har psykisk utviklings-hemmede fått det? (- Mange psykisk utviklingshemmede har ikke annet tilbud enn at de har en bolig. Hvorvidt de får noe særlig tilbud utover det mest basale, er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og ansattes velvilje. Opplysning om at dette er den enkelte kommunes ansvar, holder ikke. Selv innenfor bydeler i Oslo og kommuner rundt i landet er det store forskjeller.)

(Anm: Anne-Lise Haanæs tidl. leder av Landsforeningen for Prader-Willis syndrom og tidl. styremedlem ved Frambu Kompetansesenter. Hvordan har psykisk utviklings-hemmede fått det? Jeg er mor til en psykisk utviklingshemmet ung mann. Etter at HVPU-reformen (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede) trådte i kraft 1. januar 1991, er jeg ikke kjent med at det har vært en landsomfattende evaluering av hvordan psykisk utviklingshemmede har fått det i sin hverdag etter at de har flyttet ut av foreldrehjemmet. Det er nå på tide! Regjering og storting har ingen oversikt, heller ikke fylker og kommuner. Det er på høy tid å skaffe et helhetlig bilde av livssituasjonen for psykisk utviklingshemmedes hverdag med hensyn til bolig, arbeid, dagsentertilbud, sosialt liv, ferietilbud og transport (TT-kjøring). Mange psykisk utviklingshemmede har ikke annet tilbud enn at de har en bolig. Hvorvidt de får noe særlig tilbud utover det mest basale, er helt avhengig av tilstrekkelig bemanning og ansattes velvilje. Opplysning om at dette er den enkelte kommunes ansvar, holder ikke. Selv innenfor bydeler i Oslo og kommuner rundt i landet er det store forskjeller. Når ansatte i bydeler/kommuner og/eller personalet i boliger sier at «disse utgiftene har vi ikke penger til», , da er det mangel på forståelse av regelverket. Selv om dette ikke gjelder min sønn, takket være boleder og ansatte som fungerer, møter jeg stadig foreldre som forteller om alt som ikke fungerer. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Menneskerettighetene til utviklingshemmede er utfordret. Personer med utviklingshemming må fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiere, mener førstelektor ved Høgskolen i Østfold.

(Anm: Menneskerettighetene til utviklingshemmede er utfordret. Personer med utviklingshemming må fortsatt være en sentral målgruppe for vernepleiere, mener førstelektor ved Høgskolen i Østfold. Vernepleierutdanningen ble opprettet med utgangspunkt i behovet for kvalifisert personale i tjenester for personer med utviklingshemming. Direktør ved Emma Hjorths hjem, overlege Ole. B. Munch, så på 50-tallet behov for et personale som ikke kun hadde medisinsk kunnskap, men også kompetanse når det gjaldt opplæring, og spesielt i forhold til denne målgruppen. Men i arbeidet med å lage nye retningslinjer for vernepleierutdanningen som skal gjelde fra 2020, går diskusjonen på om personer med utviklingshemming fortsatt skal spesifiseres som et formål for utdanningen. Dokumenterte brudd på menneskerettighetene til de med utviklingshemming fører til at jeg vil hevde at vernepleiere fortsatt har et særskilt ansvar for å være pådrivere i en kamp for deres rettigheter. (dagsavisen.no 23.11.2018).)

- Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi».

(Anm: Boligbygg-skandalen: 110 boliger ble kjøpt «betydelig over markedsverdi». Oslo kommune betalte tilsammen 80–115 millioner kroner for mye for boliger kjøpt utenfor det ordinære markedet. Blant annet kjøpet av boligene i bygården Grønnegata 21 trekkes frem i granskningen. Det kommunale foretaket Boligbygg lot være å benytte seg av kommunens lovfestede forkjøpsrett da gården ble solgt mellom private aktører. I stedet kjøpte de på et senere tidspunkt, til en vesentlig høyere pris. (aftenposten.no 4.9.2018).)

- Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre.

(Anm: Dette er adressene Oslo kommune betalte minst 80 millioner kroner for mye for. Toppleilighet med skråtak var angivelig like stor som leilighet med full takhøyde. Her er listen som viser hvor kommunen lot millionene flagre. De fleste av boligene som kostet kommunen dyrt, ligger på Oslos vestkant. Tirsdag presenterte de eksterne granskerne i Deloitte funnene sine i Boligbygg-saken. I kartet under kan du se adressen til boligene som Deloitte konkluderer med at Oslo kommune kjøpte «over» eller «betydelig over» markedspris. Flere av adressene er bygårder med mer enn én leilighet. Tabellen viser kjøpsprisen og avviket fra Deloittes estimerte markedsverdi (oppgitt i prosent). (aftenposten.no 5.9.2018).)

- Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. (- Gruppesøksmål (…) Det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt.)

(Anm: Geir Lippestad må fratre og boligkjøpere bør saksøke. Oslo Byråd har skapt et falskt boligmarked i Oslo. Gjennom ville budrunder og overbud i lukkede salg har byrådets eiendomsselskap bløffet et helt marked. Tall som Norges Eiendomsmeglerforbund har oversendt meg viser at byrådet, gjennom eiendomsselskapet Boligbygg, kjøpte ca. en prosent av leilighetene i Oslo i 2016, mens i utsatte områder som på Frogner var andelen oppe i hele ti prosent. En aktør som kjøper en av ti leiligheter innenfor et begrenset geografisk område har en enorm makt til å påvirke prisdannelsen. Dette bekreftes av Norges Eiendomsmeglerforbund. (…) Gruppesøksmål Lippestad burde altså være fullstendig klar over at det Norsk Eiendomsmeglerforbund skriver betyr, på godt norsk, at svært mange unge boligkjøpere har blitt lurt trill rundt. Det de unge trodde var en riktig pris på sin første leilighet viser seg nå å være et falsum. Mitt klare råd til alle boligkjøpere som trolig betalte for mye for sine leiligheter er å kontakte en annen advokat som på vegne av mange går til gruppesøksmål mot Boligbygg, Lippestad og byrådet. (sissener.blogg..no 25.10.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Udviklingshæmmede borgere kan altså også blive syge! For de fleste af os er det helt naturligt at opsøge en læge, hvis vi føler os syge eller har smerter. Det er dog ikke en selvfølge for borgere med et mentalt handicap, som kan være afhængige af, at andre er opmærksomme på symptomer, smerter og sygdom. (- Jeg får helt ondt i maven ved tanken om, at nogle udviklingshæmmede borgere lever med smerter og lidelser i dage, måneder og ja måske endda år.)

(Anm: Kirsten Normann Andersen. MF, SFU. dviklingshæmmede borgere kan altså også blive syge! For de fleste af os er det helt naturligt at opsøge en læge, hvis vi føler os syge eller har smerter. Det er dog ikke en selvfølge for borgere med et mentalt handicap, som kan være afhængige af, at andre er opmærksomme på symptomer, smerter og sygdom. Desværre ser det ud til, at vi ikke i tilstrækkelig grad løfter den opgave kvalificeret. Den psykisk handicappede borger kan ikke nødvendigvis lokalisere eller udtrykke smerte eller ubehag, og derfor kan der gå alt for lang tid før egentlig sygdom eller smerte behandles – hvis det overhovedet sker. Men udviklingshæmmede borgere bliver også syge en gang imellem, og derfor er vi nødt til at sikre, at fagligt kvalificerede medarbejdere med stort kendskab til borgeren kan reagere på borgerens vegne, så behandling hurtigt kan foretages. - Jeg får helt ondt i maven ved tanken om, at nogle udviklingshæmmede borgere lever med smerter og lidelser i dage, måneder og ja måske endda år. (jyllands-posten.dk 12.11.2018).)

– Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. (– Registrering av psykisk utviklingshemmede.) (– «No cure No pay») (– Fremstår som en vare.)

(Anm: Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. NORDFJORDEID/OSLO(VG) Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede. (…) Selskapet doblet i fjor inntektene fra 7,5 til 15 millioner kroner, skrev lokalavisen Fjordabladet i september. Selskapet, som i fjor skiftet navn til Sødermann AS, har 21 ansatte. (…) Oslo: – Useriøst – Byrådsavdeling for finans valgte å ikke inngå noen avtale med Sødermann AS fordi tilbudet ble oppfattet som useriøst. (…) Kommune trekker seg fra avtale I presentasjoner VG har fått innsyn i, oppgir selskapet å ha jobbet med 45 kommuner over hele landet de siste fire årene. (…) Harstad er en av kommunene som har kjøpt tjenester av Sødermann. Rådmann Hugo Thode Hansen var ikke klar over at avtalen de inngikk i juni også var knyttet til registreringen av psykisk utviklingshemmede. (…) «No cure No pay» VG har fått innsyn i flere presentasjoner selskapet har holdt for kommuner i 2018. Her skisseres to ulike prismodeller: - I det ene alternativet tar selskapet 25 prosent provisjon av det de kaller «skapt resultat». Denne modellen kalles «No cure No pay». - Det andre alternativet innebærer en pris på 150-200.000 for «gjennomgang PU», altså psykisk utviklingshemmede. I tillegg kommer en sum på 60.000 kroner for hver ressurskrevende bruker, som også kan være registrert som psykisk utviklingshemmet.  – Fremstår som en vare Professor Karl Elling Ellingsen er daglig leder ved Nasjonalt kompetansemiljø om psykisk utviklingshemning ved NTNU. Han reagerer på henvendelsen fra konsulentselskapet. – Jeg forstår at det er mulig å tjene penger på å forstå hvordan offentlige tilsynsordningen kan brukes. Men det er svært uheldig når det nærmest fremstår som om psykisk utviklingshemmede er en vare. Slik dette fremstilles handler dette mindre om å gi mennesker med utviklingshemming gode tjenester og mer som en inntjeningsmulighet for kommunene, sier Ellingsen. Petter Sødermann sier han forstår kritikken fra professoren. – Det er viktig å huske at målgruppen vi kommuniserer til er kommuneansatte, som har en stri tørn med å finansiere tjenestene til innbyggerne og å få budsjettene til å gå i hop. Derfor har vi formulert oss på denne måten, sier han. (vg.no 16.10.2018).)

- Gir ikke mer penger til Haug – krever tett oppfølging. (- Det er stor uro rundt skolen. Rektor har nylig sagt opp jobben, sykefraværet har skutt i været, og det er stor bekymring rundt barnas sikkerhet.)

(Anm: Gir ikke mer penger til Haug – krever tett oppfølging. Politikerne i Bærum bevilger ikke ekstra penger til Haug utover de tiltakene rådmannen har satt i gang på spesialskolen. – Det er veldig skuffende at politikerne i formannskapet ikke bevilger mer penger til skolen nå utover de strakstiltakene rådmannen har varslet, sier FAU-leder ved spesialskolen, Tine Lillemoen Asklund. Det er stor uro rundt skolen. Rektor har nylig sagt opp jobben, sykefraværet har skutt i været, og det er stor bekymring rundt barnas sikkerhet. (…) Problemer på Haug skole Medarbeiderne ved Haug skole og ressurssenter har meldt bekymring for bemanningssituasjonen ved SFO på Haug skole og ressurssenter i forbindelse med oppstart av skoleåret 2018/19. Vernetjenesten har gitt varsel om stengning av SFO. Bekymringen er knyttet til følgende forhold: (…) (budstikka.no 17.10.2018).)

(Anm: Kalvøybroen smykkes med lys. Tirsdag kveld ble Kalvøybroen lyssatt for første gang. Går alt etter planen, blir det permanent lys fra 1. desember. (…) Ivaretar estetikk og trygghet Petter Kristiansen, innleid lyskonsulent og kommunens rådgiver på utendørs belysning, beskriver prøvelyssettingen som vellykket. (budstikka.no 17.10.2018).)

- God journalistikk handler om å følge – alle – pengene. Bergen kommune, der Monica Mæland var byrådsleder i ti år, har den høyeste andelen registrerte psykisk utviklingshemmede blant de største byene i landet. Det bør VG se nærmere på. 

(Anm: PETTER SØDERMANN, gründer og leder av produktutvikling i Sødermann. God journalistikk handler om å følge – alle – pengene. Bergen kommune, der Monica Mæland var byrådsleder i ti år, har den høyeste andelen registrerte psykisk utviklingshemmede blant de største byene i landet. Det bør VG se nærmere på.  (…) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder å registrere psykisk utviklingshemmede. Det største paradokset er forskjellene mellom Oslo og Bergen – Norges to største byer. Når vi sier at VG bør se på de store ulikhetene mellom Bergen og Oslo er det ikke fordi vi tror den tidligere byrådslederen Monica Mæland har gjort noe feil. Men vi har en uro for at det er mange innbyggere i Oslo og andre store byer, som ikke får det tilbudet de har krav på. (vg.no 18.10.2018).)

- Betalte Sødermann 1,4 mill. uten konkurranse. Innkjøp. Hemnes takket nei til fastpris-tilbud på 280.000 kroner fra Sødermann rådgivning AS. I stedet måtte de ut med 1,4 millioner kroner. (- Selskapet skulle få 25 prosent av inntektsøkningen fra Staten. Det kostet kommunen 1,4 millioner kroner i 2016, viser tall fra Leverandørdatabasen. Avtalen ble inngått uten utlysning, konkurranse eller protokoll.)

(Anm: Betalte Sødermann 1,4 mill. uten konkurranse. Innkjøp. Hemnes takket nei til fastpris-tilbud på 280.000 kroner fra Sødermann rådgivning AS. I stedet måtte de ut med 1,4 millioner kroner. Hemnes inngikk avtale med Sødermann rådgivning AS uten konkurranse. Enhetsleder Kari Lillebjerka og rådmann Amund Eriksen hadde ikke trodd at overføringene fra Staten skulle øke med 5 millioner kroner. Høsten 2015 kontaktet Sødermann rådgivning AS Hemnes kommune og tilbød hjelp med å kostnadsberegne ressurskrevende brukere og psykisk utviklingshemmede med kommunale tjenester. Rådmannen valgte vekk tilbudet om fastpris, og slo i stedet til på et tilbud etter «no cure, no pay»-metoden. Selskapet skulle få 25 prosent av inntektsøkningen fra Staten. Det kostet kommunen 1,4 millioner kroner i 2016, viser tall fra Leverandørdatabasen. Avtalen ble inngått uten utlysning, konkurranse eller protokoll. (kommunal-rapport.no 31.10.2018).)

- Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede.

(Anm: Konsulentselskap har tjent millioner på registrering av utviklingshemmede. ØYER/BJØRKELANGEN (VG) Et titalls norske kommuner har kjøpt hjelp til å registrere flere psykisk utviklingshemmede. Det har skapt milliongevinst for konsulentfirmaet Sødermann. (…) Fem millioner til Sødermann VG har undersøkt avtaler og prismodeller i om lag 30 kommuner der Sødermann har bistått med registrering av psykisk utviklingshemmede siden 2014. VG har også kartlagt ti år med registrering av psykisk utviklingshemmede i samtlige norske kommuner. De seks kommunene VG har valgt å se nærmere på har hatt en markant økning av psykisk utviklingshemmede etter at avtalen ble inngått – og betalte til sammen fem millioner kroner til konsulentselskapet. I tillegg kommer moms og reiseutgifter. (vg.no 6.11.2018).)

- Omstridt vergemål ble opphevet etter TV-innslag. (- Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre.)

(Anm: Solberg sier unnskyld til Tolga-brødre. Statsminister Erna Solberg ba torsdag kveld om unnskyldning overfor de tre brødrene fra Tolga som ble satt under vergemål etter å ha fått feilaktige diagnoser. Torsdag ble vergemålet opphevet for den siste av av de tre brødrene. – Jeg synes det er riktig at når man lokalt sier unnskyld, så mener jeg at vi skal gjøre det fra alle myndighetssider i dag, sa statsminister Erna Solberg (H) i et direktesendt intervju på Dagsrevyen torsdag kveld. (aftenposten.no 12.10.2018).)

- Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle.

(Anm: Kafka på Tolga. Tre brødre møtte et trehodet troll. Når systemet går i takt, spiller kommunestørrelse liten rolle. (…) På Tolga ble dette systemet til et trehodet troll som valset over de tre brødrene Holøyen, slik VG har beskrevet. Kommunelegen ble "enig" med NAV og helsesjefen i kommunen om ikke å snakke med brødrene før de ble gjort økonomisk umyndige. De ble stemplet psykisk utviklingshemmet uten grunnlag. Legen, kommunen og Fylkesmannen passet ikke på hverandres ballføring. Isteden spilte de ball mellom seg, fortrolig og vennlig. Lojaliteten til Systemet var stor. Respekten for individets frihet var lav. (nationen.no 16.10.2018).)

- Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. (- Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede.)

(Anm: Tilbyr kommuner hjelp for å øke tilskudd for psykisk utviklingshemmede. NORDFJORDEID/OSLO(VG) Konsulentselskapet Sødermann har titalls norske kommuner som kunder. De mente Oslo hadde «noen fantastiske muligheter» dersom de registrerte flere innbyggere som psykisk utviklingshemmede. FIKK TILBUD: Konsulentselskapet lokket Oslo kommune med 498 millioner i tilskudd hvis de økte antall psykisk utviklingshemmede i kommunen. I et tilbud i 2014 anslo selskapet at Oslo kommune kunne få 498 millioner kroner i ekstra overføringene fra staten. For å bistå kommunen i dette arbeidet, ba selskapet om å få utbetalt en andel, to promille, av de potensielt økte statlige overføringene. Konsulentselskapet Sødermann AS oppgir å ha jobbet med 45 norske kommuner. Flere har fått tilbud om bistand knyttet til registreringen av psykisk utviklingshemmede. Det er uklart hvor mange av kommunene som har takket ja. Registreringen av psykisk utviklingshemmede påvirker hvor mye kommunene får i overføringer fra staten. Ordningen skal veie opp for at det kan koste mye å gi tjenester til denne gruppen. Les historien: Tre brødre på Tolga «Fantastiske muligheter» VG har tidligere avdekket at antallet som blir rapportert inn av kommunene, har økt med 3000 personer de siste ti årene. Statlige myndigheter har frem til nå ikke kontrollert grunnlaget. (vg.no 16.10.2018).)

- Fastlege fikk brev fra Sødermann: – Følte meg presset til å sette diagnoser. (- Fastleger i Sør-Fron ble oppfordret av konsulentselskapet Sødermann til å lete etter «nye» brukere, som kunne øke kommunens inntekter.)

(Anm: Fastlege fikk brev fra Sødermann: – Følte meg presset til å sette diagnoser. OPPRØRT: Fastlege Rita Hansen Møller reagerte på henvendelsen fra konsulentselskapet Sødermann. Fastleger i Sør-Fron ble oppfordret av konsulentselskapet Sødermann til å lete etter «nye» brukere, som kunne øke kommunens inntekter. Ett av forslagene fra selskapet var at personer fikk tilbud om gåturer sammen med andre, slik at kommunen kunne motta det årlige tilskuddet på over 600.000 kroner. – Jeg ble sint og opprørt da jeg fikk brevet. Jeg følte at Sødermann ba meg sette diagnoser på et litt tilfeldig og lettvint grunnlag. Det var jeg sterkt imot, sier fastlege Rita Hansen Møller i Sør-Fron til VG. For to uker siden avdekket VG at konsulentselskapet Sødermann har tilbudt flere titalls norske kommuner hjelp til å registrere flere innbyggere som psykisk utviklingshemmet, noe som vil gi kommunene større inntekter. (vg.no 29.10.2018).)

- Pengesporet styrkes. I Tolga-saken var det et sentralt spørsmål om kommunen klassifiserte brødrene Holøyen som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter.

(Anm: Pengesporet styrkes. I Tolga-saken var det et sentralt spørsmål om kommunen klassifiserte brødrene Holøyen som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter. Nå viser det seg at et konsulentselskap har forsøkt å selge denne oppskriften til andre. KONSULENTER: Sødermann rådgivning AS holder til i dette bygget i Nordfjordeid. Konsulentselskapet Sødermann Rådgivnings korrespondanse med Oslo kommune i 2014 kaster nytt lys over Tolga-saken, og den markante økningen av antallet mennesker i Norge som er klassifisert som psykisk utviklingshemmede. Petter Sødermann, tidligere helse- og sosialsjef i Eid kommune, tok da kontakt med Oslo og tilbød den hjelp med å øke inntektene. Metoden var å melde inn flere som psykisk utviklingshemmede. Sødermann har hatt samme type kontakt med flere andre kommuner, og mange av dem har senere kjøpt tjenester fra hans konsulentselskap. Les også: Minst 53 personer ført som utviklingshemmede uten utredning (vg.no 16.10.2018).)

- Krever svar i Tolga-saken. TOLGA (VG) Kontrollutvalget i Tolga kommune vil ha svar på tre sentrale spørsmål i dagens ekstraordinære møte.

(Anm: Krever svar i Tolga-saken. TOLGA (VG) Kontrollutvalget i Tolga kommune vil ha svar på tre sentrale spørsmål i dagens ekstraordinære møte. (…) Utvalget i Østerdalskommunen vil mandag stille tre spørsmål som omfatter rutinene rundt diagnosesetting i Tolga i 2013 og 2014, som tidligere ikke har vært tilgjengelig for kontrollutvalget. (…) - Dette er spørsmålene: - På hvilket grunnlag ble diagnosen for psykisk utviklingshemming satt i 2013/2014? (…) - Har alle personene som fikk diagnosen psykisk utviklingshemming i 2013/2014 det i dag også? Hva er årsaken til eventuelle endringer? (…) - Hvilke kvalitetssikring- og godkjenningsrutiner ligger til grunn for utbetalingsanmodningen til Helsedirektoratet; som godkjennes av rådmann og revisor? (vg.no 22.10.2018).)

- Tolgasaken: Kontrollutvalget i Tolga mener staten har noe av skylda.

(Anm: Tolgasaken: Kontrollutvalget i Tolga mener staten har noe av skylda. Kontrollutvalget i Tolga mener et uklart regelverk er en av årsakene til at kommunen har havnet i uføre. (…) Kontrollutvalget vil ha en gjennomgang av hva slags tilbud psykisk utviklingshemmede i kommunen får i dag. De overlater til Fylkesmannen i Hordaland å finne ut hva som gikk galt da tre brødre ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmede. (…) Egen gransking Fylkesmannen i Hordaland skal gjennomføre en omfattende gransking om hva som har skjedd i Tolga kommune etter at tre brødre ble diagnostisert som psykisk utviklingshemmede og satt under verge. Men kontrollutvalget i Tolga har uavhengig av det, satt i gang sin egen gransking. (nrk.no 22.10.2018).)

- Tre brødre på Tolga – VG. TOLGA, høsten 2018: Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. (- «Det er helt utrolig at en lege som jeg aldri har hatt time hos og som jeg aldri har møtt, kan skrive om en diagnose jeg ikke har» (- Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti.)

(Anm: Tre brødre på Tolga – VG. TOLGA, høsten 2018: Det siste året har VG fulgt tre brødre som alle har vært en del av denne statistikken. (…) Tenk deg at du ikke lenger kan styre din egen bankkonto. Tenk deg at ingen spør hva du vil, fordi noen hevder du ikke er i stand til å forstå. Tenk at det skjer på grunnlag av en diagnose du ikke har. TOLGA, høsten 2013: Hedmarkskommunen med drøyt 1600 innbyggere har i flere år slitt med en stram økonomi. I det brunbeisede kommunehuset i sentrum jobber administrasjonen med å ferdigstille budsjettet for neste år. Rådmann Stein Halvorsen ønsker å sette av flere millioner kroner i et fond som skal være en sikkerhet for trangere tider. (…) Inntektssystemet til kommunene fungerer slik at én psykisk utviklingshemmet kan øke statlige overføringer med en halv million kroner i året. Penger kommunene kan bruke på hva de vil. Tolga har nylig fått kritikk for oppfølgingen av nettopp denne gruppen. Manglende kartlegging har også ført til at kommunen har gått glipp av statlige tilskudd, påpekte en revisjonsrapport få uker tidligere. Rådmannen i Tolga tror det er mulig å registrere ytterligere fem. Selv om det vil koste å gi dem tjenester, vil kommunen fortsatt gå i overskudd: «Nettoen blir da 1.500.000», skriver rådmannen. Det neste året dobler Tolga kommune antall personer som registreres som psykisk utviklingshemmede. Fra fem til ti. (…) «Det er helt utrolig at en lege som jeg aldri har hatt time hos og som jeg aldri har møtt, kan skrive om en diagnose jeg ikke har» Magnus Holøyen (25) (vg.no 6.10.2018).)

- DAGENS LEDER: Hva Tolga-saken må lære oss. Offentlige instanser kan ødelegge liv hvis hensyn til budsjetter får overskygge menneskene.

(Anm: DAGENS LEDER: Hva Tolga-saken må lære oss. Offentlige instanser kan ødelegge liv hvis hensyn til budsjetter får overskygge menneskene. – Vi skal komme til bunns i hva som har foregått, slik at vi kan unngå at noe slikt skjer igjen, sa kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) mandag. Etter VGs avsløring om at Tolga kommune har registrert tre brødre som psykisk utviklingshemmede uten at de fikk vite det, vil regjeringen ha en gransking av hva som er skjedd. Som konsekvens av diagnostiseringen, som har vist seg å være feil, ble brødrene satt under vergemål, mistet retten til å styre egen økonomi og i praksis muligheten til å leve selvstendige liv. Ved å registrere brødrene som psykisk utviklingshemmede har Tolga kommune fått økt sine inntekter i flere år. Selv om kommunen har avvist at diagnosen skal ha vært satt ut fra økonomisk motivasjon, er spekulasjonene om at nettopp dette er tilfellet forståelig. (dagsavisen.no 17.10.2018).)

- Vergemålet opphevet: – Jeg er lettet. Direktøren i vergemålsavdelingen så Magnus Holøyen (25) på Dagsrevyen onsdag. Torsdag opphever han vergemålet.

(Anm: Vergemålet opphevet: – Jeg er lettet. Direktøren i vergemålsavdelingen så Magnus Holøyen (25) på Dagsrevyen onsdag. Torsdag opphever han vergemålet. – Jeg er overrasket. Jeg hadde ikke trodd det skulle skje så fort. Jeg er lettet, sier Magnus Holøyen til NRK. Fylkesmannen i Hedmark opphever vergemålet for Magnus Holøyen, den eneste av brødrene på Tolga som fortsatt var under vergemål. (nrk.no 11.10.2018).)

- Tolga-ordfører til brødrene: – Unnskyld!

(Anm: Tolga-ordfører til brødrene: – Unnskyld! Ordfører Ragnhild Aashaug har i kveld gitt en uforbeholden unnskyldning til Arvid, Lars Peder og Magnus Holøyen og deres mor. – Både jeg og guttene følte at vi ble hørt, sier brødrenes mor Liv Melgård. (vg.no 14.10.2018).)

- 5 steg for å forstå avsløringene i Tolga.

(Anm: 5 steg for å forstå avsløringene i Tolga. Tolga-saken er historien om tre brødre som oppdaget at de var feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede, og om en kommune med stram økonomi som tjente penger på akkurat det. (…) Det gjorde at staten fikk retten til å gripe inn i brødrenes personlige økonomi. To av brødrene, Arvid og Lars Peder, fikk opphevet sine vergemål i februar og juni. Men yngstebroren Magnus måtte kjempe en lengre kamp mot Fylkesmannen i Hedmark. Det var først i forrige uke at han fikk beskjeden om at vergemålet var opphevet. (aftenposten.no 15.10.2018).)

- En diagnose til nytte, ikke besvær.

(Anm: KARL ELLING ELLINGSEN, professor, leder Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU)/ NTNU - CATO BRUNVAND ELLINGSEN, master i habilitering, rådgiver NAKU/ NTNU. En diagnose til nytte, ikke besvær. Uavhengig av hva som vil vise seg å faktisk ha skjedd i Tolga-saken, viser den mangel på informasjon, samtykke og samarbeid. Brødrene fortjener en uforbeholden unnskyldning. (vg.no 15.10.2018).)

- Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken.

(Anm: Regjeringen iverksetter full gransking av Tolga-saken. Regjeringen har bedt Fylkesmannen i Hordaland om å granske alle sider av Tolga-saken. De vil i tillegg undersøke om noen kommuner misbruker ordningen som gir dem ekstra midler for psykisk utviklingshemmede. (…) – Vi kan jo slå fast at noen har fått en diagnose de ikke skulle hatt, noen har fått midler de ikke skulle hatt, og noen har fått et vergemål de ikke skulle hatt. Så vi kan slå fast at denne saken er alvorlig, sier Monica Mæland til VG. (vg.no 15.10.2018).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

- Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål.

(Anm: Leder Viktig og riktig med gransking. Fredag ettermiddag ble det endelig klart at det blir en gransking av myndighetenes omfattende bruk av tvungne vergemål. VG kunne denne uken avsløre at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrerte som “ikke samtykkekompetente”. Utgangspunktet for loven om vergemål er at det skal være en frivillig ordning. Bare unntaksvis skal det brukes tvang. (vg.no 18.11.2018).)

- Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål.

(Anm: Justisministeren snur etter VG-avsløring: Skal granske tusenvis av vergemål. Tor Mikkel Wara (Frp) ber nå likevel om en gjennomgang av gamle vergemålssaker for å finne ut om det er nordmenn som har fått verge mot sin vilje. Loven slår fast at det skal være frivillig å få en verge. Men onsdag avslørte VG at over 9000 personer som er satt under vergemål siden 2014, er blitt registrert som «ikke samtykkekompetent». Det betyr at personen er vurdert til ikke å forstå hva et vergemål innebærer. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. – Dette er så alvorlig at vi er nødt til å ha en stor gjennomgang av eldre vergemålssaker. Vi må avdekke om noen har fått et vergemål mot sin vilje, sier Tor Mikkel Wara (Frp). Justisministeren innrømmet i et intervju med VG at vergemålsloven ikke har vært god nok og at den har blitt praktisert feil. Onsdag la han fram et forslag om en lovendring som skal gjøre det vanskeligere å sette noen under vergemål mot deres vilje. (vg.no 16.11.2018).)

- Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. (- Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med.)

(Anm: Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål. Allerede i januar ville fylkesmennene vite hva de skulle gjøre med saker der personer kan ha fått verger mot sin vilje. De har ikke fått svar. Onsdag varslet justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) at han vil endre loven for å sikre at ingen skal få vergemål mot sin vilje. Han innrømmet samtidig at loven i flere år har blitt praktisert feil: Det er fylkesmennene som oppretter vergemål. De har ment at de ikke trenger å lytte til protester dersom personen det gjelder ikke er samtykkekompetent - altså hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et vergemål er.  Fagorganet Statens sivilrettsforvaltning har tolket loven fra 2013 på samme måte. Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med. (vg.no 18.11.2018).)

- Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt.

(Anm: Vill, villere, vergemål. Mot vergemålene er nordmenn vergeløse. En ny lov som skulle sikre samtykke har tydeligvis ikke virket særlig godt. (…) I kjølvannet av Tolga-saken kom det frem at en rekke mennesker hadde fått diagnosen «psykisk utviklingshemmet» uten at de hadde blitt vurdert av spesialist. Mange fikk ikke engang vite om det. Brødrene Holøyen i Tolga var ikke alene. (vg.no 18.11.2018).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume).

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Dagens vergemålslov må skrotes! Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå. Tolga-saken er et grelt, men dessverre ikke enestående eksempel, på hvor store følger en diagnose kan få.

(Anm: HANNE BJURSTRØM, likestillings- og diskrimineringsombud. Dagens vergemålslov må skrotes! Vi trenger en full gjennomgang av vergemålsordningen og en ny lov om beslutningsstøtte – nå. Tolga-saken er et grelt, men dessverre ikke enestående eksempel, på hvor store følger en diagnose kan få. At personer som får diagnosen psykisk utviklingshemming står i reell fare for å miste makt over eget liv, overrasker ikke oss. Det bør heller ikke overraske regjeringen. Brødrene i Tolga fikk et vedtak om vergemål. Et vedtak ingen av dem hadde bedt om eller samtykket til. En lege hadde, uten å ha møtt brødene, slått fast at de «ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer». Dermed mente Fylkesmannen at de kunne opprette et såkalt frivillig vergemål, mot brødrenes vilje. Dette er feil forståelse av loven, noe Statens sivilrettsforvaltning også har påpekt. Likevel vet vi at denne forståelsen i praksis ofte legges til grunn og at vergemålsloven er høyst uklar. Les hele saken: Tre brødre på Tolga (vg.no 8.10.2018).)

- Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga.

(Anm: Jens Petter Gitlesen, forbundsleder, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). Feildiagnostisering belønnes. Kommunene får 653.000 kroner for hver person som får diagnosen utviklingshemmet. Det er derfor grunn til å tro at flere kommuner er i samme situasjonen som Tolga. Diagnostisering av utviklingshemming er i fokus etter at VG brakte historien om de tre brødrene fra Tolga kommune som alle ble gitt diagnosen på tvilsomt grunnlag. Diagnostikk av utviklingshemming er en krevende disiplin og en kan trygt regne med at både lek og lærd bommer både titt og ofte, spesielt overfor personer i grensetilfellene. Staten belønner feildiagnostisering. Ekspertene ignorerer feilene og det er etablert myter om alvorlig underdiagnostisering. Det er liten grunn til å tro at situasjonen i Tolga kommune er unik. Den medisinske diagnosen psykisk utviklingshemming er definert ved tre kriterier i diagnosemanualen ICD-10: (…) (nrk.no 11.10.2018).)

- Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde.

(Anm: Stolte på kommunens vurderinger. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sier de stolte på vurderingene Tolga kommune gjorde. Selv besøkte de aldri brødrene Holøyen før de satte dem under vergemål. Fylkesmann Sigbjørn Johnsen sendte i dag over dokumentasjonen som kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har bedt om etter VGs avsløringer om brødrene Holøyen på Tolga i Østerdalen. Mæland vurderer å starte gransking av Tolga kommune og Fylkesmannen i Hedmark. (nrk.no 12.10.2018).)

- VG-gransking etter Tolga-saken. Fordeler over en milliard – ingen tilsyn. I dag har norske kommuner registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmede enn for ti år siden.

(Anm: VG-gransking etter Tolga-saken. Fordeler over en milliard – ingen tilsyn. I dag har norske kommuner registrert 3000 flere psykisk utviklingshemmede enn for ti år siden. Registreringen påvirker hvor mye penger de får. Staten gjør ingenting for å kontrollere om tallene er riktige. Brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen ble registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune – uten at de hadde fått vite det selv. I pasientjournalen til Arvid Holøyen skrev hans fastlege Ove I. Feragen i en henvisning at Tolga kommune hadde etterspurt diagnoser hos Arvid: «Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingshemmingsdiagnose som vel gir mer inntekter til kommunen». (vg.no 14.10.2018).)

- Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet.

(Anm: Tolga-saken: Krever ekstern gransking. TOLGA (NRK): Magnus Holøyen (25) krever at eksterne gransker kommunen etter at han feilaktig ble stemplet som psykisk utviklingshemmet. Ordføreren vil foreløpig ikke komme med en unnskyldning. Gjennom flere artikler har VG avslørt prosessen mot Magnus og hans to brødre, som blant annet har endt med at kommunalminister Monica Mæland har krevd en redegjørelse. (nrk.no 10.10.2018).)

- Nekter Tolga-bror innsyn i egen vergesak.

(Anm: Nekter Tolga-bror innsyn i egen vergesak. Ingen spurte Magnus Holøyen (25) om han ville ha en verge. Han får ikke lese dokumentene der det hevdes at han trenger det. PREGET: I halvannet år har Magnus Holøyen (25) vært under vergemål. Han sier det er noe han tenker på hver dag. (vg.no 10.10.2018).)

- En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester. (- Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell.)

(Anm: En studie av synet på etiske utfordringer relatert til arbeid med bruk av tvang hos ansatte i psykiske helsetjenester. Senter for medisinsk etikk ved universitetet i Oslo har gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse av helsepersonells erfaringer med etiske utfordringer, tvang og krenkelser innen psykiske helsetjenester. Denne artikkelen presenterer en analyse av svarene som ble gitt på et åpent spørsmål om hva helsepersonell erfarte som etisk utfordrende i arbeidet relatert til bruk av tvang. Totalt 439 ansatte med ulik yrkesbakgrunn beskrev en eller flere etiske utfordringer. Svarene ble analysert med manifest innholdsanalyse og rangert etter hvor ofte de ble nevnt. Følgende etiske utfordringene ble nevnt oftest: 1. Tvil og usikkerhet angående bruk av formell tvang, 2. Andre former for restriksjoner, 3. Tvangsmedisinering, 4. Uenighet mellom berørte parter, 5. Utfordringer relatert til utføring av tvangstiltak, 6. Organisatoriske faktorer og mangelfulle ressurser, 7. Overdreven bruk av makt, maktmisbruk og uegnet personell. Studien bidrar med ny kunnskap om hva helsepersonell innen psykiske helsetjenester opplever som etisk utfordrende i sammenheng med bruk av tvang. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02-03 / 2018 (Volum 15).)

- KS sier nei til varslingsforslag; dvs. en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. (- Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt.)

(Anm: KS sier nei til varslingsforslag. Jus. KS avviser i sin høringsuttalelse varslingsutvalgets forslag om et varslingsombud, en egen varslingslov og en tvistenemnd for varslingssaker. Dagens varslingsregler fungerer i hovedsak godt, mener KS, men er enig med utvalget i at bestemmelsene i arbeidsmiljøloven bør bygges ut slik at reglene blir mer tilgjengelige. Forslaget om et eget varslingsombud avviser KS med henvisning til at det vil innebære «etablering av et nytt statlig organ av tilsynslignende art». (kommunal-rapport.no 10.9.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Hva gjør dere egentlig for mennesker med utviklingshemming og autisme, Solberg og Støre?

(Anm: Hva gjør dere egentlig for mennesker med utviklingshemming og autisme, Solberg og Støre? | Professor emeritus i pediatri. Forståelsesfulle ord i et teaterprogram er til liten nytte. Kjære Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, Nylig så jeg Riksteaterets versjon av Olaug Nilsens roman Tung tids tale, i et fullsatt kulturhus i Orkanger. Stykket gjorde sterkt inntrykk. Stemningen underveis og applausen etterpå tydet på at stykket også gjorde sterkt inntrykk på de fleste andre i salen. Jeg kan anbefale dere å se stykket når det etter hvert skal spilles på Det norske teateret i Oslo. (…) I programheftet siteres dere begge med forståelsesfulle kommentarer. Du, Erna, mener at innholdet vil «gjøre noe med hvordan vi behandler pårørende». Jonas skriver at dette «gir oss innsikt i hvor viktig det er at vi har gode velferdsordninger som kan gi støtte og avlastning når dette trengs». Ord er ikke handling Samme dag som jeg så teaterstykket, kommer du, Jonas, med forslaget om å gi foreldre en ekstra ferieuke! Jeg er forelder til en 43 år gammel utviklingshemmet kvinne med autistiske trekk. Det var kanskje ikke meg du tenkte på? Og ferie for meg – fra hva og hvem? (aftenposten.no 30.9.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Ed Tronick og "Still Face Experiment" ("Blankt (uttrykksløst)-ansiktseksperiment"). I 1975 presenterte Edward Tronick og kollegaer for første gang "still face experiment" til kolleger på det toårige møtet i Society for Research in Child Development.)

(Anm: Ed Tronick and the “Still Face Experiment”. In 1975, Edward Tronick and colleagues first presented the “still face experiment” to colleagues at the biennial meeting of the Society for Research in Child Development. He described a phenomenon in which an infant, after three minutes of “interaction” with a non-responsive expressionless mother, “rapidly sobers and grows wary. (scienceblogs.com 10.10.2010).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. (- Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg.) (- Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. )

(Anm: Uten noen å speile seg i, dør selvfølelsen til det lille barnet. | Finn Skårderud. Strengt tatt er er vi alle avhengige av et speil for å lære å kjenne våre egne følelser. Det finnes et klassisk psykologisk eksperiment. Gå til Youtube, søk på «Still face» og «Tronick» i tillegg. Da kan du se en skrekkfilm på tre minutter. En mor kommer inn i utviklingspsykologen Ed Tronicks kontor med sin datter på tolv måneder. Barnet og moren sitter ansikt til ansikt. De kommuniserer aktivt med levende ansikter. De kommuniserer med stemmen og med hendene. Det er timing og intensitet. Moren er sensitiv for barnets signaler, responderer finstemt og i denne øynenes, ansiktenes og kroppenes pardans forteller hun barnet om verden. Barnet strekker seg ut i verden og vokser innover. Det er meget vakkert å se på. Så følger moren instruksjonen om å bli et «still face», et steinansikt, ingen respons. For et barn på tolv måneder tar det bare noen sekunder å bli absolutt ulykkelig, kroppslig urolig, forlatt og overlatt til ensomheten. Til sist vender det seg bort. Det er meget ubehagelig å se på. (aftenposten.no 12.8.2018).)

(Anm: VIDEO: Still Face Experiment: Dr. Edward Tronick (youtube.com).)

(Anm: Spedbarnsrevolusjonen: – Fordi dette feltet er så nytt, oppdager man noe nytt hele tiden. Vi trodde hjernene deres var helt blanke. Vi tok feil.  (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (- Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen.) (- Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss.) (- For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.»)

(Anm: Finn Skårderud: «Jeg deler, derfor er jeg». (…) Jeg tar helst ikke telefonen. Men jeg tar veldig mye på den. Jeg tar på den, og stadig svarer den på mine berøringer. Den dirrer tilbake. Denne spaltens Alfabet for sammensatte følelser er denne gang kommet til bokstaven A. Det er A for Alenefølelsen. Jeg skriver om den positive alenefølelsen. Det er altså den gode evnen til å være alene uten å ha det dårlig. Blir det for lite av den, blir det for mye av den dårlige alenefølelsen – ensomheten. (…) Amerikanske Sherry Turkle, professor ved prestisjetunge MIT i Boston, ser på telefonene våre og oppdaterer Winnicott. Vi har skapt nettet, skriver hun i boken Alone together, men nå skaper nettet oss. Hun skriver om digitalkulturens ubehag, om hvordan nettlivene påvirker personlig psykologi og intimitet. For en tid tilbake intervjuet jeg henne for Aftenposten: «Om vi ikke lærer barna våre å være alene på gode måter, lærer de ensomhet.» (aftenposten.no 20.11.2018).)

- Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. (- Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger.)

(Anm: Kompleks traumatisering hos barn: En utviklingspsykologisk forståelse. De senere årene har kunnskap fra traumepsykologi og utviklingspsykologi blitt integrert. Det har gitt oss nye begreper for å forstå de sammensatte vanskene man ser hos barn utsatt for komplekse traumer. (…) Still Face-eksperimentet I Still Face-eksperimentet (Tronick, Als, Adamson, Wise & Brazelton, 1978) har man laget betingelser som trolig berører sentrale elementer i et komplekst traumatiserende forløp, og som kan illustrere de relasjonelle mekanismene som er involvert. Eksperimentet er en standardisert prosedyre hvor mor og barn sitter overfor hverandre og er engasjert i dialog eller lek. Etter rundt tre minutter blir omsorgsgiver bedt om å «fryse» ansiktsuttrykket sitt og innta en uttrykksløs «blank» mine mens hun opprettholder øyekontakten med barnet. Situasjonen bryter samspillet, og gir en forvirring ved at omsorgsgiver hilser «hei» med blikket og samtidig avviser med den uttrykksløse minen. Små barns responser til mors blanke ansikt er veldokumentert. Barnet vil først prøve å initiere responser fra omsorgsgiver (Mayes & Carter, 1990). Når dette ikke utløser noen reaksjon uttrykker barnet ubehag med mindre oppmerksomhet og flere negative affektuttrykk, inntil det trekker seg tilbake med selvtrøstende atferd (Toda & Fogel, 1993). (…) Når omsorgsgiver ikke bare viser manglende evne til sensitivt nærvær, men i tillegg gjør barnet til objekt for egne lyster eller aggresjon, legges det på et nytt lag av belastninger. Da bombarderes barnet av motsetningsfulle følelser som overgår dets kapasitet til å orientere seg med organisert atferd og oppmerksomhet (Lyons-Ruth, 2006). Ofte opptrer da også manglende evne til sensitiv tilstedeværelse og aktiv volds- og overgrepsutøvelse i kombinasjon. Eksempelvis ser man en overrepresentasjon av vanskjøtsel og bruk av fysisk avstraffelse hos omsorgspersoner som selv er traumatiserte (Banyard, Williams & Siegel, 2003).Tidsskrift for Norsk psykologforening 2011; 48(10):968-972.)

(Anm: Tone Strømøy, universitetslektor, Oslo Met. Lettvint av Skårderud. I Aftenposten 10. august skriver Finn Skårderud under tittelen: «Når barnet ikke har noen å speile seg i, dør selvfølelsen». (…) Det jeg imidlertid reagerer mest på, er Skårderuds bastante mening (brukt en setning på det): «Hvis vi vender tilbake til «still face», finnes det en velkjent figur: Moren med fødselsdepresjoner». (…) Hvis dette var så viktig, burde han utdypet mer og kanskje oppfordret helsevesenet til å satse mer på denne triste og ikke minst krevende diagnosen for den som blir rammet. (…) NB: barnet og vi voksne har hele tiden en selvfølelse (selvfølelsen dør ikke som Skårderud skriver), så er det opp til oss voksne og samfunnet rundt å utvikle denne selvfølelsen til å bli god for barnet. En god selvfølelse kan virke som en vaksine når livet butter imot. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt.

(Anm: Omsorgssvikt og nevrobiologi: Slik skades barnets hjerne av omsorgssvikt. Det viser seg at omsorgssvikt på en dramatisk måte kan føre til skader i hjernen på barna som utsettes for den sviktende omsorgen. Her leser du mer om hva som skjer og om hvordan du kan kjenne igjen og forstå barna som har vært utsatt for omsorgssvikt. Denne artikkelen er basert på utdrag fra opplæringspakken som er utarbeidet i regi av Kvalitetskommuneprosjektet i Region Vest, og som er rettet imot barnehageansattet for å styrke deres kompetanse på avdekking av og tiltak ved omsorgssvikt eller for barn i risikosonen for omsorgssvikt. (hjelptilhjelp.no 6.11.2014).)

–  Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon.  (– Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK.)

(Anm: Beboer ble badet i over 70 graders vann – måtte få hudtransplantasjon. En sterkt utvklingslingshemmet beboer på Nardo bo- og aktivitetstilbud fikk 2. – og 3. gradsforbrenning etter å ha blitt badet i altfor varmt vann. (…) – Jeg klarer ikke helt å fatte an det går an. Slikt skal ikke skje, sier enhetsleder Frank Hofstad ved Nardo bo- og aktivitetstilbud til NRK. (dagbladet.no 2.8.2018).)

– Tyveri fra funksjonshemmet i bofellesskap – helsefagarbeider fratatt autorisasjon. Vedtak om tilbakekall av din autorisasjon som helsefagarbeider.

(Anm: Tyveri fra funksjonshemmet i bofellesskap – helsefagarbeider fratatt autorisasjon. Vedtak om tilbakekall av din autorisasjon som helsefagarbeider. Primærkontakten til en sterkt funksjonshemmet kvinne kontaktet vergen, fordi det personlige regnskapet inneholdt mange håndskrevne kvitteringer. Det viste seg at sekundærkontakten, som var helsefagarbeider, hadde tatt ut ca. 3500 kr til seg selv over en periode på rundt ett år. Helsefagarbeideren ble dømt til fengselsstraff og å betale erstatning til brukeren, og dessuten oppsagt fra stillingen i kommunen. (helsetilsynet.no 31.7.2018).)

- Mental helse og ulikhet: En menneskerettighetstilnærming til ulikhet, diskriminering og psykisk funksjonshemning. (- Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability.)

(Anm: Mental health and inequity: a human rights approach to inequality, discrimination, and mental disability. Abstract Mental disability and mental health care have been neglected in the discourse around health, human rights, and equality. (…) Finally, while acknowledging that health care professionals have a role to play as advocates for equality, non-discrimination, and justice, I argue that it is persons with mental disabilities themselves who have the right to exercise agency in their own lives and who, consequently, should be at the center of advocacy movements and the setting of the advocacy agenda. Health Hum Rights. 2009;11(2):19-31.)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Reformen som havarerte. Tilbudet til min utviklingshemmede datter har forfalt i etapper. All snakk om sorteringssamfunnet blir hul retorikk så lenge hun står uten rettigheter.

(Anm: Torstein Vik, far og barnelege. Reformen som havarerte. Tilbudet til min utviklingshemmede datter har forfalt i etapper. All snakk om sorteringssamfunnet blir hul retorikk så lenge hun står uten rettigheter. Nylig hadde teaterversjonen av romanen «Tung tids tale» premiere. Romanen viser hvor utrolig tøft det kan være å ha et barn med autisme, både praktisk og følelsesmessig. På toppen av denne belastningen blir man motarbeidet av byråkratiet. Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede (HVPU-reformen) ble innført i 1991. Hovedtiltaket var nedleggingen av de store sentralinstitusjonene. Målet var «å bedre og normalisere levekårene for mennesker med psykisk utviklingshemming, og legge forholdene til rette for at personer med utviklingshemming så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre». (nrk.no 2.9.2018).)

- Utviklings­hemmedes levekår. Kjære Erna Solberg. Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg (Aftenposten 10. oktober).

(Anm: Torstein Vik Trondheim. Utviklings­hemmedes levekår. Kjære Erna Solberg. Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg (Aftenposten 10. oktober). Jeg tror at du har et hjerte som banker for utviklingshemmede. Du nevner flere gode tiltak dere har gjennomført, som ordningen med brukerstyrt personlig assistent. Slik jeg har forstått statsbudsjettet, skal det fremover satses ekstra på varig tilrettelagt arbeid for personer med nedsatt funksjonsevne. Likevel, som mange rapporter nå har vist, ligger HVPU-reformen nede med brukket rygg. (aftenposten.no 22.10.2018).)

- Rettigheter for utviklingshemmede står mitt hjerte nært.

(Anm: Erna Solberg, statsminister (H). Rettigheter for utviklingshemmede står mitt hjerte nært. I et innlegg i Aftenposten 30. september spør Torstein Vik hva Støre og jeg egentlig gjør for mennesker med utviklingshemning og andre funksjonsnedsettelser. Dette er et felt som står hjertet mitt nært. Allerede som kommunalminister startet jeg prosessen med å rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistanse (BPA). En prosess som sto stille under åtte rødgrønne år. (…) Jeg kunne fortsatt videre: Vi skal utarbeide en plan for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse. Vi skal legge frem en stortingsmelding om å sikre menneskerettighetene for utviklingshemmede. Vi har nedsatt et autismeutvalg. At KrF, Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre har arbeidet utrettelig for denne gruppen, er det ingen som kan betvile. (aftenposten.no 10.10.2018).)

- Måtte trekke 18 tenner etter tannlegetabbe i Sverige. En person med nedsatt funksjonsevne i Sverige ble nødt til å trekke 18 tenner på grunn av manglende oppfølging fra tannhelsetjenesten.

(Anm: Måtte trekke 18 tenner etter tannlegetabbe i Sverige. En person med nedsatt funksjonsevne i Sverige ble nødt til å trekke 18 tenner på grunn av manglende oppfølging fra tannhelsetjenesten. Ifølge avisa Sundsvalls Tidning er saken nå klaget inn for Inspektionen för vård och omsorg (Ivo) i Sverige. Personen det gjelder, er omfattet loven om støtte og tjenester for visse funksjonsnedsettelser, en lov som er til for personer med stort omsorgsbehov og oppfølging.  (nettavisen.no 8.8.2018).)

(Anm: Fick dra ut 18 tänder efter tandvårdsmiss (aftonbladet.no 8.8.2018).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

– I sitt eget fengsel. Tusenvis av unge nordmenn må ha hjelp til absolutt alt resten av livet. (– Pårørende kjemper naturlig nok for best mulig tjenestetilbud til sine nærmeste, og hjelpeapparatet klarer ikke å strekke til. Samarbeidet kan skjære seg. (– Og dessverre er det kanskje de mest forsvarsløse som ofte rammes hardest.)

(Anm: – I sitt eget fengsel. Tusenvis av unge nordmenn må ha hjelp til absolutt alt resten av livet. (– Pårørende kjemper naturlig nok for best mulig tjenestetilbud til sine nærmeste, og hjelpeapparatet klarer ikke å strekke til. Samarbeidet kan skjære seg. Dessverre er ikke denne historien enestående, sier Stenvig. Og dessverre er det kanskje de mest forsvarsløse som ofte rammes hardest. (nrk.no 1.7.2018)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (– «Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell» versus «Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling.» (– Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. )

(Anm: Snilt eller slemt blåmerke? Gul etter judoen eller blå av en ulovlig knyttneve? Norske forskere nærmer seg svaret. (…) Bilder: Lokalisasjon av blåmerker ved lek og uhell versus. Lokalisasjon av blåmerker ved mishandling. (…) Blomstrer blåveisen i pannen, bakhodet, på halebeinet, knær eller skinnleggen? Da er sjansene gode for at de skyldes lek. Mer mistenkelig er det når merkene sitter på baksiden av kroppen, på magen eller i større muskelgrupper som låret. – Det er jo viktig hvor blåmerket er, men så er det også veldig viktig hva barnet selv forklarer, sier Myhre. – Egentlig koker det ned til å vurdere historien opp mot blåmerkene. (aftenposten.no 2.1.2014).)

- Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte.

(Anm: Alder på blåmerker ikke lenger i det blå. Rettsmedisinere blir ofte spurt om å fastslå alderen på blåmerker. Svaret baserer de på egne subjektive erfaringer. Nå har forskere funnet en langt mer presis måte. (…) – I saker som omfatter mishandling og vold mot forsvarsløse personer som for eksempel barn og eldre er det viktig med objektive og kvantifiserbare metoder, for å ta vare den informasjonen blåmerkene bærer på, sier Randeberg. (forskning.no 3.4.2011).)

- Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (- Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet.)

(Anm: Blåmerker hos barn som blir utsatt for overgrep. (...) Ved mistanke om fysisk mishandling er det visse fellestrekk ved blåmerkene barna har. (…) Studie (…) Bekreftet mishandling hos 69 prosent (…) Ansamlinger med blåmerker (…) Sannsynligheten for at et barn som ble fysisk mishandlet, hadde blåmerker på visse steder på kroppen, var betydelig høyere enn for barn som ikke ble fysisk mishandlet. (nhi.no 11.12.2013).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (- Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade.) (- Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg.) (- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (…) Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg. (…) Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. (politiet.no 21.2.2018).)

– Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (– En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken. (– Det mest alarmerende er at det brukes over en for lang tidsperiode uten evaluering av effekten, sier han.)

(Anm: Ansatte ved et sjukehjem sendte bekymringsmelding til Fylkeslegen fordi de mente ledelsen ba dem dope ned demente for å slippe å ha flere på jobb. (…) Fylkeslege i Hedmark Trond Lutnæs mener det ikke er dokumentert at lederen ba ansatte om å gi medisiner istedetfor å tilkalle flere på jobb. (…) «Ingen pasienter eller brukere av tjenesten som kommunen har ansvar for, får medikamentell behandling som ikke er forordnet av behandlende lege», skriver hun i pressemeldingen. (…) 42,6 prosent av de svarte ja på spørsmålet om de opplevde at pasienter ble medisinert for at de skulle bli mer medgjørlige for personalet. (…) En undersøkelse Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU har gjort viste at 3 av 4 beboere sto på psykofarmaka uten at det blir vurdert om det har noen virkning for eventuelt å redusere bruken.) (nrk.no 9.3.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. (- Det gjelder for eksempel: - Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling - Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse - Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.) (- Ivaretar sykehjem beboernes menneskerettigheter?)

(Anm: Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem. Operasjonalisering og tallfesting ved hjelp av SSBs statistikk over kommunale omsorgstjenester. (…) I den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), framkommer flere elementer som ansees viktige for å vurdere menneskerettigheter. Det gjelder for eksempel: - Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling - Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse - Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk. (ssb.no 27.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

 (Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Demente i egen bolig er oftere udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering. Nyt studie fra Videnscenter for Demens viser, at ældre med demens, som stadig bor hjemme, oftere bliver udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering end ikke-demente.

(Anm: Demente i egen bolig er oftere udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering. Nyt studie fra Videnscenter for Demens viser, at ældre med demens, som stadig bor hjemme, oftere bliver udsat for polyfarmaci og fejlmedicinering end ikke-demente. (dagenspharma.dk 19.4.2018).)

- Forskere varsler om mangler ved screening av diabetes hos pasienter på antipsykotika. (- De fleste følges ikke opp i det hele tatt.)

Researchers highlight gaps in diabetes screening in patients on antipsychotics
clinicalpsychiatrynews.com 9.11.2015
Less than one-third of patients with severe mental illness who are on antipsychotic medications receive diabetes-specific screening, according to a new study.

Severe mental illness (SMI) and antipsychotics place patients at risk for type 2 diabetes. Premature cardiovascular disease is a major contributor to the 25-year lower life expectancy in those with severe mental illness. (…)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes Screening Among Underserved Adults With Severe Mental Illness Who Take Antipsychotic Medications. (…) Adults in the United States with severe mental illness (SMI), such as schizophrenia and bipolar disorder (totaling approximately 7 million), are estimated to die, on average, 25 years earlier than the general population, largely of premature cardiovascular disease. (…) In this large cohort study of adults with SMI taking antipsychotic medications in the California public mental health care system, almost 70% were not screened for diabetes mellitus using validated screening measures. (JAMA Intern Med. 2015 (Published online November 09, 2015).)

(Anm: Women with type 2 diabetes at greater cardiovascular risk than men. While it is well established that individuals with diabetes are at higher risk for cardiovascular disease, a new scientific statement from the American Heart Association claims this risk may be significantly greater for women with the condition. Published in the journal Circulation, the statement also says women with type 2 diabetes may need to take more action than men to lower their risk for heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 8.12.2015).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Demente får livsfarlig medicin. Cirka en ud af fem ældre får antipsykotisk medicin, som kan være dødelig eller lede til alvorlige bivirkninger.

(Anm: Demente får livsfarlig medicin. Cirka en ud af fem ældre får antipsykotisk medicin, som kan være dødelig eller lede til alvorlige bivirkninger. Det viser tal fra Nationalt Videnscenter for Demens. Når et menneske med demens får ordineret medicin, der skal virke mod angst eller depression, kan det være med livet som indsats. Ifølge Sundhedsstyrelsen, er der nemlig dokumenteret øget dødelighed ved behandling af demente med antipsykotika, og styrelsen vejleder lægerne til kun at ordinere medicinen, når alle andre muligheder er udtømte. (politiken.dk 18.5.2016).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

(Anm: Elitenes selvmord. Elitene kan takke seg selv for at de er under heftige angrep. De glemte at respekt for alle mennesker er kjernen i ekte tillit, skriver John O. Egeland. (…) Vi forsøker å late som det også finnes en slags økonomisk likhet - i hvert fall utjevning. Men på ett punkt er det et skrikende underskudd: Likhet når det gjelder respekt. (dagbladet.no 18.8.2018).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen.

(Anm: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter. Siktelsen vil trolig bli utvidet. En kvinnelig sykepleier i 40-årene er pågrepet og siktet av politiet for å ha dopet ned minst fire eldre pasienter i Bergen. (- Hun har gitt dem medisiner de ikke skulle ha. Siktelsen gjelder kroppsskade, men vil sannsynligvis bli utvidet til å gjelde også brudd på helsepersonelloven. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Sikta sjukepleiar har jobba ved fleire sjukeheimar sidan 2016. Kvinne i 40-åra sikta for å ha dopa ned fire pasientar ved sjukeheim i Bergen. – Alvorleg og heilt uakseptabelt, seier fylkeslegen. (nrk.no 2.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiar sikta for å ha dopa ned pasientar i Bergen. Fire sjukeheimspasientar sendt til sjukehus i påskehelga etter å ha blitt dopa ned. (…) Det er Bergens Tidende som melder at politiet i helga arresterte og sikta ein sjukepleiar i Bergen. (…) Sjukepleiaren er sikta etter straffelova paragraf 273, får NRK opplyst. (…) Til politiet har den sikta kvinna langt på veg erkjent det ho er sikta for, skriv BT. (nrk.no 1.4.2018).)

(Anm: Sjukepleiaren dopa ned pasientar – så skal ho ha blitt funnen sovande på vakt. Kollegaer har levert rapport etter at dei fant sikta sjukepleiar sovande på nattevakt. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Vi må styrke pasientsikkerheten. Hvorfor nedprioriteres arbeidet med å styrke pasientsikkerheten og skape bedre helse- og omsorgstjenester? (- Hvorfor prioriterer ikke lederne i kommunene dette viktige arbeidet? Bare åtte av fylkets 26 kommuner var representert på samlingene.)

(Anm: Målfrid Smedstuen Schiager. leder av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland. Vi må styrke pasientsikkerheten. Hvorfor nedprioriteres arbeidet med å styrke pasientsikkerheten og skape bedre helse- og omsorgstjenester? Her må lederne på banen. I 2017 gjennomførte Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland (USHT) sitt tredje læringsnettverk innenfor de tre innsatsområdene ledelse av pasientsikkerhet, riktig legemiddelbruk og tidlig oppdagelse av forverret tilstand i pasientsikkerhetsprogrammet. Nå er vi i gang med nye læringsnettverk. Hvorfor prioriterer ikke lederne i kommunene dette viktige arbeidet? Bare åtte av fylkets 26 kommuner var representert på samlingene. Det var i forkant sendt ut grundig informasjon om pasientsikkerhetsprogrammet og opplegget til ledernivå i kommunene. Forholder lederne seg til prinsippet om «godt nok»? Pasientsikkerhetsarbeidet blir nedprioritert, og informasjonen når ikke videre ut til de ansatte i tjenestene. (…) Programmet har utviklet konkrete tiltak på noen utvalgte innsatsområder. De mest relevante innsatsområdene for kommunene er riktig legemiddelbruk, forebygging av fall, forebygging av trykksår, forebygging og behandling av underernæring, tidlig oppdagelse av forverret tilstand, samt ledelse av pasientsikkerhet. For en pasient som Olav, som er psykisk utviklingshemmet og i tillegg har en rekke psykiatriske diagnoser, har en tverrfaglig legemiddelgjennomgang betydd mye. Etter gjennomgangen ble det gjort flere endringer på hans medisinering. Dette gjorde at han fikk språket tilbake og selv kunne fortelle personalet om sin angst. Personalet kunne da tilrettelegge hverdagen bedre for ham, og etter hvert klarte han å bli med på små turer i nærområdet.Vi kan finne flere slike gladhistorier i tjenestene der pasientsikkerheten er satt på dagsordenen. (kommunal-rapport.no 16.4.2018).)

- Helsevesenet best for de friske. (- Helsevesenet er skapt av de friske og ressurssterke, og det er tilpasset våre behov, ikke minst behovene til de ansatte. I likhet med i resten av den vestlige verdenen, øker forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Alle som har hatt økonomiske problemer, vet at en viss grad av økonomisk forutsigbarhet, trygghet og trygg bolig er viktig for å leve et godt liv.)

(Anm: Anders Svensson, kommuneoverlege og fastlege Bø i Vesterålen. Helsevesenet best for de friske. Kronikk. Helsevesenet er skapt av de friske og ressurssterke, og det er tilpasset våre behov, ikke minst behovene til de ansatte. I likhet med i resten av den vestlige verdenen, øker forskjellene mellom fattig og rik i Norge. Alle som har hatt økonomiske problemer, vet at en viss grad av økonomisk forutsigbarhet, trygghet og trygg bolig er viktig for å leve et godt liv. Langvarige økonomiske utfordringer er destruktivt. Det skaper en grunnleggende utrygghet og gjør det vanskelig å delta i samfunnet på lik linje med andre. Pågår dette over tid, skapes en følelse av avmakt – en mangel på kontroll som påvirker alle aspekter av livet. (…) Der er en uttalt sosioøkonomisk gradient i helse. Mennesker med lav sosioøkonomisk status har dårligere helse enn folk med høyt utdanningsnivå og inntekt. Mennesker med dårlig helse har også dårligere økonomi enn friske. (kommunal-rapport.no 16.4.2018).)

- Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

(Anm: Én av tre sykepleiere har månedlig eller oftere delt ut beroligende piller på grunn av tidsnød. – Det er ikke sikkert sykepleierne opplever at de har så mye valg, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin. (…) Arbeidsgivers plikt I undersøkelsen, som er gjort blant sykepleiere i kommunehelsetjenesten, somatisk spesialisthelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, synes én av fire sykepleiere at det brukes for mye angst- og sovemedisiner på arbeidsplassen. (dagsavisen.no 16.3.2018).)

(Anm: Sykepleiere (mintankesmie.no).)

(Anm: Lov om straff (straffeloven) § 273. Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. (lovdata.no).)

- Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren som dopet ned fire pasienter ble funnet sovende på nattevakt. Sykepleieren som dopet ned fire pasienter, ble funnet sovende samme nattevakt, har kolleger skrevet i rapport. (…) Bergens Tidende er imidlertid kjent med at sykepleieren ifølge kolleger ble funnet sovende på avdelingen. Kollegene har skrevet en rapport om dette. (…) Helsebyråden er sykepleier av profesjon og sier hun reagerer sterkt på feilmedisineringen. – Dette strider mot alt vi lærer både gjennom utdanning og i arbeid som sykepleier, sier hun. Av fengslingskjennelsen kommer det frem at kvinnen skal ha gitt de eldre Seroquel og Quentapin, som er antipsykotiske medisiner. (…) – De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk. (…) Fylkeslegen åpner tirsdag tilsynssak mot kvinnen. De har ikke hatt tilsynssaker som har dreid seg om henne tidligere. (aftenposten.no 3.4.2018).)

- Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade.

(Anm: Kolleger rapporterte: Sykepleieren ble funnet sovende på nattevakt. (…) Legemidlene har mange bivirkninger, en av dem er søvnighet. Jo høyere dosen er, desto sterkere blir den beroligende effekten. Effekten blir også sterkere jo eldre pasienten er. – Det virker som det her har vært gitt relativt høye doser, sier Madsen. Ifølge fagdirektøren blir disse legemidlene mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. – Noen ganger er det nødvendig, men hvis bruken er langvarig, har det vært vist at det gir økt dødelighet, sier han. Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall, svimmelhet og dårligere balanse og dermed høyere risiko for å falle. Fall kan gi hoftebrudd, som for eldre mennesker er en alvorlig skade. (bt.no 3.4.2018).)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

- Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. (- Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen.)

(Anm: Her er varslene fra omsorgsboligen i Moss, der pasient fikk larver i sårene. Sykepleiere varslet flere ganger om manglende sårstell - etter at det ble oppdaget larver i en av beboernes sår grunnet manglende sårstell. FriFagbevegelse og Fagbladet avdekket i fjor at en pasient på Norlandia Skoggata bo- og servicesenter i Moss fikk så dårlig sårstell at det utviklet seg fluelarver i sårene hans. Les: Hadde levende fluelarver i såret før han døde (…) Varsler fra sykepleierne Fylkesmannen i Østfold har gitt FriFagbevegelse innsyn i over 100 sider med dokumentasjon om situasjonen på bosenteret i Skoggata som Norlandia har sendt dem i forbindelse med tilsynet. Mye er sladdet, men det meste av innholdet i de mange avviksmeldingene er åpent. Der beskriver sykepleiere sin fortvilelse over at det er så mange dårlige pasienter i omsorgsboligen at de ikke har tid til å gjøre alt de skal. (dagsavisen.no 15.3.2018).)

(Anm: Åge hadde levende fluelarver i såret før han døde i omsorgsboligen. – Vi trodde bare han skulle få det bedre der, sier søsteren til Åge Villi Kristiansen fra Moss. (dagsavisen.no 25.8.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre.

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold.

(Anm: To store overgrepssaker i barnehager har rystet Norge: Kenneth skifter alltid bleier med døra åpen. – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom. Men slik er det ikke, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold. (…) – Jeg har alltid døra åpen når jeg skifter bleier. Det er litt dumt for barnas privatliv, men jeg gjør det for egen trygghet, forteller Grosvold. (…) LIKESTILT: Kjosjordet barnehage skal få glassvegger i forbindelse med renovering av bygget. - Når man først skal ha innsyn, noe man vil få med glassvegger, skal det være det samme for alle, uavhengig av kjønn, mener barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold (35). (…) – Vi trenger menn i barnehagene (…) Økning i overgrepssaker De siste årene har to store overgrepssaker i barnehager rystet Norge, i Bergen og Tromsø. Sakene fikk stor medieoppmerksomhet. (…) Egen plan i Oslo Også Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, er bekymret. Byråden arbeider nå med strategien "Barnehjernevernet", som skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Strategien skal også bidra til en holdningsendring både blant ansatte og foresatte for å forebygge mistenkeliggjøring. (…) Innsyn Som en følge av flere overgrepssaker er det i dag noen barnehager som har satt opp glassvegger inn til stellerom for å ha innsyn. (frifagbevegelse.no 2.3.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

- Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.)

(Anm: The new study shows that the loss of cells that use dopamine could impair function in brain regions that create new memories. The results of the study were recently published in the Journal of Alzheimer's Disease. Its authors believe that this finding has the potential to transform the way in which Alzheimer's is diagnosed.Their recent findings may also pave the way to much-needed new treatments for the debilitating condition. (...) Lavt nivå av dopamin kan indikere tidlig Alzheimers. (Low dopamine may indicate early Alzheimer's.) En ny studie rapporterer om en nyoppdaget link mellom tapet av dopamin-fyringsceller i hjernen og hjernens evne til å danne nye minner. (…) Dopamin er en nevrotransmitter som er involvert i å regulere følelsesmessige responser og bevegelser. Den nye studien viser at tap av celler som bruker dopamin kan svekke funksjonen i hjernegrupper som skaper nye minner. (medicalnewstoday.com 3.4.2018).)

(Anm: Volume and Connectivity of the Ventral Tegmental Area are Linked to Neurocognitive Signatures of Alzheimer's Disease in Humans. Abstract BACKGROUND: There is an urgent need to identify the earliest biological changes within the neuropathological cascade of Alzheimer's disease (AD) processes. Recent findings in a murine model of AD showed significant preclinical loss of dopaminergic neurons in the ventral tegmental area (VTA), accompanied by reduced hippocampal innervation and declining memory. It is unknown if these observations can be translated in humans. CONCLUSION: Diminished dopaminergic VTA activity may be crucial for the earliest pathological features of AD and might suggest new strategies for early treatment. Memory encoding processes may represent cognitive operations susceptible to VTA neurodegeneration. J Alzheimers Dis. 2018;63(1):167-180.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

– Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume).

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolum (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) Forskere rapporterte i februarutgaven av Archives of General Psychiatry at det var tiltagende tap av både grå materie og hvit substans ved økende tid på antipsykotika. En langtidsstudie ved bruk av bildetagning tyder på at hjernevolum hos pasienter med schizofreni gradvis reduseres i takt med varigheten av behandling med antipsykotika. (A long-term imaging study suggests that brain volume in patients with schizophrenia progressively declined with increasing duration of antipsychotic therapy.) (medpagetoday.com 8.2.2011.)

– Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid.

(Anm: - Konklusjoner Samlet sett viser data fra dyrestudier vår studie at antipsykotika har en snikende, men målbar påvirkning på tap av hjernevev over tid, noe som tyder på viktigheten av forsiktig, varsom og aktsom risiko-nytte vurdering av dosering og varighet av behandling, samt deres off-label bruk. (Conclusions Viewed together with data from animal studies, our study suggests that antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.) Arch Gen Psychiatry. 2011;68(2):128-137 (February 7, 2011).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

(Anm: Legemidler (bl.a. antidepressiva, antipsykotika etc. kan øke risikoen for tarmsykdommer (dysbiose)), inklusive sepsis, Clostridium difficile (C difficile) etc.(mintankesmie.no).)

(Anm: Rebiotix microbiome drug success against C diff infection. Patients suffering from a recurrent infection with the C difficile bacteria have benefited from a microbiome treatment from Rebiotix. The results from the open label phase 2 trial confirm that Rebiotix’s drug, RBX2660, is the frontrunner among a coming wave of new microbiome treatments. (…) Companies are focusing on gastrointestinal conditions first, but the potential for treatments is also being investigated in conditions such as multiple sclerosis and depression. (pharmaphorum.com 13.4.2017).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Bruk av helsetjenester i livets siste år og dødsårsak hos personer med intellektuell funksjonshemning: en retrospektiv samordnet kohortstudie. (- Konklusjon. Mennesker med intellektuell funksjonshemming var mer sannsynlig å oppleve potensielt forebyggbare tilstander på slutten av livet. Dette indikerer et behov for ytterligere forbedringer på tilgang, kvalitet og koordinering av helsetjenester for å gi optimal helse for denne gruppen.)

(Anm: Use of health services in the last year of life and cause of death in people with intellectual disability: a retrospective matched cohort study. Abstract Objective To describe the cause of death together with emergency department presentations and hospital admissions in the last year of life of people with intellectual disability. (…) Conclusion People with intellectual disability were more likely to experience potentially preventable conditions at the end of their lives. This indicates a need for further improvements in access, quality and coordination of healthcare to provide optimal health for this group. BMJ Open 2018;8:e020268.)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Uregelmessig leggetid kan gi dårligere skoleresultat.

(Anm: Uregelmessig leggetid kan gi dårligere skoleresultat. Uregelmessig leggetid i småbarnsalderen, kan innvirke på kognitiv ytelse i 7-års alder, viser tester i lesing, matematikk og øvelser som dreier seg om romfølelse. I en studie som ble forhåndspublisert på nett i Journal of Epidemiology and Community Health i juli 2013, har forfatterne undersøkt om det er noen sammenheng mellom leggetid hos småbarn, og kognitiv ytelse når barna er 7 år gamle. (…) Forfatterne konkluderer med at en rekke forhold i familien er forbundet med hva slags leggerutiner små barn har. Funnene antyder at inkonsekvent leggetid, særlig hos små barn, og/eller gjennom tidlig barndom, er forbundet med barns kognitive utvikling. Dette kan ha en innvirkning på helse og sosiale forhold gjennom livet, skriver forfatterne. (nhi.no 19.08.2013).)

(Anm: Time for bed: associations with cognitive performance in 7-year-old children: a longitudinal population-based study. J Epidemiol Community Health. 2013 Nov 1;67(11):926-31.)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang.

(Anm: Antikolinerge lægemidler og «antikolinerg belastning» – en praktisk tilgang. (…) I observationelle studier har man fundet, at brug af antikolinerge lægemidler i grupper af ældre patienter er forbundet med uhensigtsmæssige kognitive og funktionelle ændringer samt øget risiko for indlæggelse [1]. Brugen af antikolinerge lægemidler er desuden associeret med øget mortalitet blandt ældre. (sst.dk 22.12.2017).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

- Lavt blodtrykk kan fremskynde mental svekkelse ved demens

Low BP Might Speed Mental Decline in Dementia
medpagetoday.com 15.3.2015
—Systolic pressure of 128 mmHg or less on antihypertensives questioned in cohort study.

Antihypertensive regimens that perhaps work a little too well were linked to faster cognitive decline among older adults with pre-existing dementia or mild cognitive impairment (MCI) in a cohort study.

Patients in the lowest tertile of daytime systolic blood pressure (128 mmHg or less) showed a greater decline in Mini-Mental State Examination (MMSE) score over a median 9 months than those in the middle tertile (129 to 144 mmHg) or those in the top tertile of 145 mmHg or higher -- mean -2.8 points on the 30-point MMSE scale versus -0.7 in both higher groups (P=0.002 and P=0.003, respectively).

The results suggested "that strict control of systolic blood pressure may negatively affect cognition, with daytime systolic blood pressures of 130 to 145 mmHg being the most appropriate therapeutic targets," Enrico Mossello, MD, PhD, of the University of Florence, Italy, and colleagues found.

The associations were significant only among individuals on antihypertensives and were independent of age, vascular comorbidity score, and baseline cognitive level, the group reported online in JAMA Internal Medicine. (…)

(Anm: New study unravels why common blood pressure medicine can fail  (medicalnewstoday.com 23.4.2015).)

- Lederartikler. Psykotrop forskrivning hos mennesker med intellektuell funksjonshemming og utfordrende atferd. (- Overforbruk av legemidler er foruroligende idet mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer følsomme overfor uønskede bivirkninger og mangler ofte evne til samtykke til behandling.)

(Anm: Lederartikler. Psykotrop forskrivning hos mennesker med intellektuell funksjonshemming og utfordrende atferd. Tilpasning av bevis, praksis og politikk. Intellektuell funksjonshemming påvirker ca. én million mennesker i England. Mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer sannsynlig å utvikle en psykisk lidelse og har ofte multimorbiditet (flere kroniske tilstander samtidig).1 Hensiktsmessig medisinsk behandling for psykisk lidelse er viktig, men nyere bevis bekrefter en overdreven tillit til psykotrope legemidler, spesielt antipsykotika, for utfordrende atferd når ingen psykisk lidelse er registrert. Slik bruk er ikke-lisensert og ikke støttet av empiriske bevis.2 Overforbruk av legemidler er foruroligende idet mennesker med intellektuell funksjonshemming er mer følsomme overfor uønskede bivirkninger3 og mangler ofte evne til samtykke til behandling. (Editorials. Psychotropic prescribing in people with intellectual disability and challenging behaviour. Aligning evidence, practice, and policy. Intellectual disability affects about 1 million people in England. People with intellectual disability are more likely to develop a mental disorder and often have multimorbity.1 Appropriate drug treatment of mental illness is important, but recent evidence confirms an over-reliance on psychotropic drugs, particularly antipsychotics, for challenging behaviour when no mental illness has been recorded. Such use is off-licence and unsupported by empirical evidence.2 Overuse of medication is concerning as people with intellectual disability are more sensitive to unwanted side effects3 and often lack capacity to consent to treatment.) BMJ 2017;358:j3896 (Published 18 August 2017).)

- Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming. Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner da de i 2016 gjennomførte landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. Tilsynet avdekket at tjenestene i mange av kommunene var preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse.

(Anm: Ikke gode nok tjenester til personer med utviklingshemming. Fylkesmennene fant lovbrudd i 45 av 57 kommuner da de i 2016 gjennomførte landsomfattende tilsyn med helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming. Tilsynet avdekket at tjenestene i mange av kommunene var preget av svak styring og høyt risikonivå, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse. I noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen kunne framstå som tilfeldig.  I mange tilsyn ble det påpekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke følger godt nok med på om brukerne får nødvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke etterspør informasjon om tjenestene fungerer som forutsatt. (helsetilsynet.no 28.10.2017).)

- Mor skuldar kommunen for omsorgssvikt etter at dei flytta den unge dottera hennar til eit mindre bemanna bufellesskap. Sidan har ho kome stadig lenger inn i eit tungt rusmiljø.

(Anm: – Dottera mi set narkosprøyter i bufellesskap. BERGEN (NRK): Mor skuldar kommunen for omsorgssvikt etter at dei flytta den unge dottera hennar til eit mindre bemanna bufellesskap. Sidan har ho kome stadig lenger inn i eit tungt rusmiljø. (…) Dette er historia om ein ung utviklingshemma kvinne som ikkje får det tilbodet ho seier ho ønsker og treng. Mora kallar det kommunal omsorgssvikt. (nrk.no 19.12.2017).)

- Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene.

(Anm: Vågå går til rettssak mot utviklingshemmete. Jus. Vågå kommune går til rettssak mot tre utviklingshemmete som ikke vil flytte. Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener flyttingen kan være brudd på menneskerettighetene. Verge Frøydis Schjølberg (t.v.) og lokallagsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) Marie Kongsli Kleiven sier de er opprørt og forbannet. Her utenfor boligene i Moavegen i Vågå sentrum. 14 og 15. april skal saken opp i Nord-Gudbrandsdal tingrett, etter at kommunen stevnet beboerne for brudd på husleieloven fordi de ikke flytter etter å ha blitt oppsagt. Får kommunen det som de vil, skal boligkomplekset hvor tre personer med psykisk utviklingshemming bor i dag, pusses opp og gjøres om til boliger for eldre med kognitiv svikt. De som bor der nå, skal flyttes til boligkomplekset Finntunet ikke langt unna, som består av 12 nye leiligheter. (kommunal-rapport.no 14.3.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede.

(Anm: Kommune går rettens vei for å kaste ut funksjonshemmede. VÅGÅ (NRK): De tre funksjonshemmede personene har bodd i samme bofellesskap siden 1992. Nå vil kommunen tvangsflytte dem. De tre har bodd sammen i Moavegen bofellesskap i 26 år, siden de flytta inn i 1992. I fjor høst fikk de beskjeden om at kommunen vil flytte dem til et annet bofellesskap i bygda, Finntunet. Grunnen til at kommunen vil flytte de tre personene, er at de vil samle ressursene for funksjonshemmede i et annet bygg. Samtidig har de behov for bygningen til et bofellesskap for eldre med omsorgsbehov. Kommunen har bestemt seg for å stevne de funksjonshemmede for å få kastet dem ut. Stevningen kommer opp for retten 14. og 15. mai. Det var avisa GD som først skrev om saken. (nrk.no 13.3.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Fylkeslegen krev betre tilbod til rusavhengig utviklingshemma. (- Kommunen må innan fredag finna eit nytt tilbod til ei ung, utviklingshemma kvinne som har blitt sprøytenarkoman etter dei flytta henne til eit mindre bemanna bufellesskap.)

(Anm: Fylkeslegen krev betre tilbod til rusavhengig utviklingshemma. BERGEN (NRK): Kommunen må innan fredag finna eit nytt tilbod til ei ung, utviklingshemma kvinne som har blitt sprøytenarkoman etter dei flytta henne til eit mindre bemanna bufellesskap. (…) NRK fortalde i går om den utviklingshemma kvinna som sidan juni har havna permanent i eit tungt rusmiljø i Bergen. Det har skjedd etter at kommunen i juni flytta henne frå ein mellombels bustad med forsterka bemanning til eit anna bufellesskap med mykje mindre bemanning. (nrk.no 20.12.2017).)

- Kraftige reaksjonar om utviklingshemma sprøytemisbrukar. – Når ein utviklingshemma i eit kommunalt bufellesskap er i eit tungt rusmiljø, tyder det på at kommunen ikkje har gjort jobben sin, meiner leiaren i Norsk forbund for utviklingshemma.

(Anm: Kraftige reaksjonar om utviklingshemma sprøytemisbrukar. – Når ein utviklingshemma i eit kommunalt bufellesskap er i eit tungt rusmiljø, tyder det på at kommunen ikkje har gjort jobben sin, meiner leiaren i Norsk forbund for utviklingshemma. (…) Mora kallar det kommunal omsorgssvikt, men saka handlar også om kor grensene går for omsorgsplikt og tvang i høve til ein vaksen, myndig person med autisme og lett utviklingshemming. Kommunen seier kvinna har avvist den hjelpa ho treng og har tilbod om. Les heile historia: – No sit me i bufellesskapet med sprøyter. Me skyt i armen. Er det ikkje gale, mamma? – Skjuler seg bak fri vilje Fleire reagerer på det som har kome fram. – Dette er ein sterk indikasjon på at kommunen ikkje har gjort jobben sin, seier leiar Jens Petter Gitlesen i Norsk forbund for utviklingshemma. (nrk.no 23.12.2017).)

- Tysfjordmann tiltalt for overgrep mot kvinne med utviklingshemming. 4. januar starter en ny straffesak i Ofoten tingrett som er koblet til avsløringene om massive overgrep i den lille nordlandskommunen Tysfjord.

(Anm: Tysfjordmann tiltalt for overgrep mot kvinne med utviklingshemming. 4. januar starter en ny straffesak i Ofoten tingrett som er koblet til avsløringene om massive overgrep i den lille nordlandskommunen Tysfjord. Ifølge tiltalen står en mann i 50-årene fra Tysfjord tiltalt for å ha forgrepet seg på ei kvinne i kommunen, og utnyttet hennes psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming til seksuell omgang. Overgrepene skal ha skjedd i en periode på over tre år. Det er satt av seks dager til saken. (nrk.no 2.1.2018).)

- Autistiske mennesker er ikke virkelig akseptert - og det påvirker deres psykiske helse.

(Anm: Autistic people aren’t really accepted – and it’s impacting their mental health. Up to 70% of autistic people experience mental health conditions such as depression and anxiety, according to some research. Unfortunately, we still don’t know why autistic people are at a higher risk for mental health problems than non-autistic people. But one important factor is whether an individual’s autism is recognised and accepted by those around them. My colleagues and I recently published research that shows a lack of acceptance can significantly impact on the mental health of autistic adults. (theconversation.com 8.11.2017).)

- Mitokondriell funksjon ved allergisk sykdom. (- NYLIGE FUNN: Nylig forskning har vist at allergi, astma og metabolsk syndrom er linket til mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell funksjon ved allergisk sykdom. (Mitochondrial Function in Allergic Disease.) NYLIGE FUNN: Nylig forskning har vist at allergi, astma og metabolsk syndrom er linket til mitokondriell dysfunksjon (RECENT FINDINGS: Recent research has shown allergy, asthma and metabolic syndrome to be linked to mitochondrial dysfunction.) Curr Allergy Asthma Rep. 2017 May;17(5):29.)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).

(Anm: SSRI-preparater og antipsykotika har uheldige effekter på mitokondrier (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

- Har mental helselov sett sine bedre dager? (- Has the Mental Health Act had its day?) (- Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.) (- Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability (…) In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.)

(Anm: Has the Mental Health Act had its day? Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability, writes George Szmukler, but Scott Weich worries about legal distractions that won’t improve outcomes while services are so thinly stretched Yes—George Szmukler Patients with a “mental disorder” in England and Wales can be detained and treated against their will on legal grounds that are ethically unacceptable. These grounds contribute to the shadow of coercion that hangs over the practice of psychiatry. The relevant law remains fundamentally unchanged since the late 18th century.1 Two sets of rules exist for involuntary treatment—one for psychiatry and one for the rest of medicine. In comparing them, the discrimination against people with a mental illness becomes obvious.23 In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.4 A refusal made with capacity is respected no matter what the health outcome might be. Even when capacity is lacking, an involuntary intervention is justified only if it is deemed to be in the person’s “best interests.” In assessing “best interests” the patient’s personal values, beliefs, and commitments have a powerful role.5 (…) No—Scott Weich BMJ 2017;359:j5248 (Published 16 November 2017).)

- Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. (- Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.) (- Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter.)

(Anm: Kjersti Skarstad, doktorgradsstipendiat, Institutt for statsvitenskap, UiO. Debatt: Vergemålsordningen. Vergemålsordning på kollisjonskurs med menneskerettighetene. Myndighetene griper inn i autonomien til enkeltindivider uten en direkte begrunnelse for hvorfor dette er ytterst nødvendig for å sikre liv og helse. Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som av ulike årsaker trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres ovenfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe. Prinsippet om individuell selvbestemmelse (autonomi) ligger til grunn for alle menneskerettigheter: alle skal kunne bestemme over sine egne liv. Dersom vi fratas muligheten til å ta egne avgjørelser – dersom andre for eksempel bestemmer hvor vi skal bo, om vi skal gifte oss og med hvem, hva vi skal bruke pengene våre på, og hva vi skal gjøre når vi er i våre egne hjem – så har vi i realiteten brudd på menneskerettigheter. I 2006 gjorde FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne det klart at retten til selvbestemmelse skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Norge fikk i 2013 en ny vergemålsordning som skulle være i tråd med denne konvensjonen. (...) Utviklingshemmede blir fratatt retten til selvbestemmelse gjennom ustandardiserte kompetansevurderinger som vedtas av fylkesmennenes saksbehandlere på grunnlag av legeerklæringer. Vurderingene varierer fra en setning til flere sider og henger tett sammen med personens diagnose. (...) I noen tilfeller framstår konklusjonene som vilkårlige. Flere fikk ny status av å skifte lege. I en av de 167 sakene jeg forsket på endret legen over natta personens status fra beslutningskompetent til ikke-beslutningskompetent fordi pasienten ringte inn og fortalte at hun ikke ville være under vergemål likevel. Ifølge legen gjorde dette det åpenbart at personen ikke kunne være beslutningskompetent. (dagbladet.no 17.11.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighets

- Utviklingshemmede spiser på seg helseproblemer: Fire av fem utviklingshemmede er overvektige eller fete: - Tabuet ingen vil snakke om. - Hvem skal passe på helsa deres om de ikke klarer det selv, spør professor i ernæring.

(Anm: Utviklingshemmede spiser på seg helseproblemer: Fire av fem utviklingshemmede er overvektige eller fete: - Tabuet ingen vil snakke om. - Hvem skal passe på helsa deres om de ikke klarer det selv, spør professor i ernæring. (Dagbladet:) - Utviklingshemmede har vel også rett på et liv med sunt kosthold og forebyggende tiltak slik at de ikke spiser seg syke - eller til døde? Åtte av ti utviklingshemmede er overvektige eller fete. Tallene kommer frem i et forskningsprosjekt ved Frambu Senter for sjeldne funksjonshemmede, der man har studert helsen til blant annet personer med Downs syndrom som bor i egen bolig. Lederen av prosjektet, klinisk ernæringsfysiolog Marianne Nordstrøm, har hatt nettopp professor Kolset som hovedveileder. Mange utviklingshemmede har så sterke helseplager at det forkorter livet med flere år. - Likevel er det ikke noe tema. Hvem skal passe på helsa deres om de ikke klarer det selv, spør Kolset. (dagbladet.no 5.11.2017).)

– Dette er svært alvorlege brot på krava. (- Statens helsetilsyn har avdekka at fire av fem norske kommunar som blei sjekka bryt lova og gir eit for dårleg tilbod til utviklingshemma. (– Det er svært urovekkande.)

(Anm: – Dette er svært alvorlege brot på krava. FØRDE (NRK): Statens helsetilsyn har avdekka at fire av fem norske kommunar som blei sjekka bryt lova og gir eit for dårleg tilbod til utviklingshemma. (…) – Det er svært urovekkande Helsetilsynet har avdekka at i fleire kommunar følgjer ikkje kommuneleiinga skikkeleg med på om brukarane får nødvendige helse- og omsorgstenester, og leiarane spør ikkje om ting fungerer. – Kommunane strevar med å tilpasse til den enkelte, at brukarane får medverke. Tenestene blir tilfeldige. Kommunane har ikkje sikra tilstrekkeleg kompetanse hos dei som arbeider med utviklingshemma. Det er avgjerande at dei tilsette faktisk forstår kva det dreiar seg om, seier ein alvorstyngd Jan Fredrik Andresen. Andresen er tydeleg på funna i rapporten truleg gjeld for mange fleire kommunar enn dei som til no har hatt tilsyn. - Les også: For dårleg tilbod om avlasting. (nrk.no 2.11.2017).)

Livssituasjonen til utviklingshemma er uakseptabel. – Mange menneske med utviklingshemmingar har ikkje det livet dei skal ha. Dei får ikkje dei tenestene dei treng, dei får ikkje besøk av vener, medisineringa er farefull. Det seier leiar i Norsk Forbund for Utviklingshemma, Jens Petter Gitlesen.

(Anm: – Livssituasjonen til utviklingshemma er uakseptabel. – Mange menneske med utviklingshemmingar har ikkje det livet dei skal ha. Dei får ikkje dei tenestene dei treng, dei får ikkje besøk av vener, medisineringa er farefull. Det seier leiar i Norsk Forbund for Utviklingshemma, Jens Petter Gitlesen. Han slår no alarm om situasjonen for utviklingshemma i Norge. Det er på tide at samfunnet vaknar, seier han. Helsetilsynet har i ein ny rapport funne lovbrot i 45 av 57 kommunar. Fleire av kommunane har svikta med potensielt alvorlege følgjer for brukarane sin livskvalitet og helse – I det heile teke er livssituasjonen deira uakseptabel, det seier leiar i Norsk Forbund for Utviklingshemma, Jens Petter Gitlesen. – Tilfeldige tenester og farefull medisinering Direktør i Helsetilsynet Jan Fredrik Andresen er overraska over alvoret, og meiner det må bli slutt på tilfeldige tenester og at lite utdanna personale skal ta vare på dei svakaste i samfunnet. – Det er avdekka svært alvorlege brot på regelverket. Tenestene er prega av vilkårlegheit. (nrk.no 3.11.2017).)

- Hvordan skal man trappe ud af psykofarmaka? Psykofarmaka påvirker normale hjernefunktioner, og det er derfor vigtigt, at man lægger en plan for, hvordan man trapper ud.

(Anm: Peter C. Gøtzsche, professor | Birgit Toft, farmaceut | Bertel Rüdinger , farmaceut | Lisbeth Kortegaard, børne- og ungdomspsykiater | Olga Runciman , psykolog | Anders Sørensen, psykolog. Hvordan skal man trappe ud af psykofarmaka? Psykofarmaka påvirker normale hjernefunktioner, og det er derfor vigtigt, at man lægger en plan for, hvordan man trapper ud. Under nedtrapningen kommer der typisk en fase, hvor følelser og kropsfornemmelser vender tilbage. Dette kan være kaotisk og svært at komme igennem. (jyllands-posten.dk 6.10.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende. Drøyt fire av ti sykepleiere gir uttrykk for at for mange eldre utstyres med bleie. Og nesten halvparten av dem mener unødvendig mange eldre på sykehjem får beroligende medikamenter. — Jeg er bekymret over at pasienter ikke får dekket de mest grunnleggende behov. (aftenposten.no 12.9.2015).)

- Off-label-brug af psykofarmaka til børn og unge i Danmark. (- Off-label-brug er legal – og nødvendig, når der ikke er andre behandlingsmuligheder. I givet fald sker ordinationen alene på lægens ansvar, ikke producentens (Figur 1B + C).)

(Anm: Off-label-brug af psykofarmaka til børn og unge i Danmark. (…) I Danmark omfatter den estimerede gennemsnitlige off-label-rate 30-40% af ordinationerne i kliniske børne- og ungdomspsykiatriske populationer. De laveste rater gælder midler mod ADHD (2-3%) og de højeste gælder antipsykotika (96%) og melatonin (100%). (…) Off-label-brug er legal – og nødvendig, når der ikke er andre behandlingsmuligheder. I givet fald sker ordinationen alene på lægens ansvar, ikke producentens (Figur 1B + C). Ugeskr Læger 2017;179:V05170355.)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

- Utdanning og legemiddelbruk. (- Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år).) (- Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede.)

(Anm: Utdanning og legemiddelbruk. Bakgrunn. Mange studier har vist at lav sosioøkonomisk posisjon er assosiert med dårlig helse. Vi ønsket å undersøke hvorvidt bruk av reseptbelagte legemidler generelt og innenfor utvalgte legemiddelgrupper varierer med utdanning. Bruk av utvalgte legemidler i to utdanningsgrupper. Figur 2 viser relativ risiko for utlevering av minst ett legemiddel innen hver av de undersøkte legemiddelgruppene blant korttidsutdannede (≤ 10 år) sammenliknet med langtidsutdannede (> 10 år). Øverst ligger legemidler fra ATC-gruppe N07 – andre midler med virkning på nervesystemet – som ble utlevert til 3,9 % av mennene og 4,1 % av kvinnene. Relativ risiko var litt over 2 for både menn og kvinner, som betyr at sannsynligheten for å få utlevert minst ett legemiddel fra ATC-gruppe N07 var litt over dobbelt så stor for kortidsutdannede som for langtidsutdannede. Tidsskr Nor Legeforen 2012 132:2166-70 (16.10.2012).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Suicide attempt predicted by academic performance and childhood IQ: a cohort study of 26 000 children. (…) Conclusions Poor academic performance in compulsory school, at age 16, was a robust predictor of suicide attempt past young adulthood and seemed to account for the association between lower childhood IQ and suicide attempt. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017 (First published: 8 November 2017).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

- Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol (Abilify), kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. (- Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte.)

(Anm: Et hjem, ikke en bolig. Det finnes rundt 20.000 mennesker med utviklingshemming i Norge. 86 prosent bor i leid bolig, nesten utelukkende med kommunen som utleier. Leieboerforeningen har tatt en prat med Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, en interesse- og medlemsorganisasjon med 8000 medlemmer. (…) - Vi er på vei tilbake til det institusjonspregede, forteller generalsekretær Hedvig Ekberg. Kommunen kaller tilbudet for kommunale utleieboliger, men de minner mer og mer om institusjonsplasser. Når boligene planlegges, ser vi at det legges mest til rette for ansattes bekvemmelighet og ikke for den enkeltes behov for et hjem. Samlokalisering er den rimeligste løsningen for kommunene, men samlokalisering medfølger også en institusjonstankegang. (…) Utviklingshemmedes hjem risikerer å bli redusert til en arbeidsplass for kommunens ansatte. (…)  Selv om lovens minstetid er 3 år, mener NFU at utviklingshemmede og andre med spesielle behov skal få lengre kontrakter. Dersom du først har et varig behov for å leie en kommunal bolig, enten det gjelder utviklingshemmede eller andre grupper vanskeligstilte på boligmarkedet, så er det svært uheldig at kommunen gir korttidskontrakter. (…) Bør sakene prøves for rettssystemet? Leieboerforeningen er for tiden orientert om flere saker der utviklingshemmede står overfor oppsigelser begrunnet med omdisponeringer av boligmassen og ressurshensyn i kommunen. Advokat Ragnhild Løseth i Leieboerforeningen mener det hadde vært fornuftig med en domsavsigelse som kunne vært med på å avklare retten til bostabilitet i leieboliger for sårbare grupper, og skapt presedens for senere saker. (leieboerforeningen.no 21.6.2017).)

- Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. (- Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?)

(Anm: Krever raskt svar om rus- og psykiatriboliger. Pleie og omsorg. Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) krever snarlig svar fra finansminister Siv Jensen (Frp) om momskompensasjon til boliger for rusavhengige og psykisk syke. «Vil statsråden snarest sørge for momskompensasjon for boliger kommunene bygger til rusavhengige og psykisk syke, på lik linje med det som gjøres for bygging av boliger til personer med fysiske funksjonsnedsettelser?» Det spør Toppe i et skriftlig spørsmål til finansministeren. (kommunal-rapport.no 1.9.2017).)

- Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser.

(Anm: Mener funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest. Mange funksjonshemmede med assistansebehov får ikke bruke personlige assistenter utenfor hjemkommunens grenser. – Horribelt, mener organisasjon. (…) – Horribelt. Uloba - Independent Living Norge leverer BPA-tjenester til flere kommuner i Norge. Hans Hjellemo, som er kommunikasjonsrådgiver i organisasjonen, forteller at de kjenner godt til problemstillingen. (nrk.no 31.8.2017).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet).)

- Denne studien gir bevis som dokumenterer den langvarige antagelsen om at mennesker med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for bevegelsesbivirkninger av antipsykotika.

(Anm: Movement side effects of antipsychotic drugs in adults with and without intellectual disability: UK population-based cohort study. Abstract Objectives To measure the incidence of movement side effects of antipsychotic drugs in adults with intellectual disability and compare rates with adults without intellectual disability. (…) Conclusions This study provides evidence to substantiate the long-held assumption that people with intellectual disability are more susceptible to movement side effects of antipsychotic drugs. Assessment for movement side effects should be integral to antipsychotic drug monitoring in people with intellectual disability. Regular medication review is essential to ensure optimal prescribing in this group. BMJ Open. 2017 Aug 3;7(8):e017406.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger.

(Anm: – Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (…) (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.) (nrk.no 16.6.2017).)

- Antipsykotika blir ofte foreskrevet til funksjonshemmede (IDD), ofte uten psykiatrisk diagnose, har en ny studie utført av Senter for Addiction and Mental Health (CAMH) og Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES) funnet. (- Antipsykotika foreskrives til voksne med IDD som en metode for å håndtere atferdsmessige utfordringer, noen ganger uten utførlige vurderinger av de underliggende bidragsyterne til slik atferd, dette til tross for at bevisene som støtter slik bruk ikke er entydige.)

(Anm: Antipsychotic medication is frequently being prescribed to individuals with intellectual and developmental disabilities (IDD), often without a psychiatric diagnosis, a new study conducted by the Centre for Addiction and Mental Health (CAMH) and Institute for Clinical Evaluative Sciences (ICES) has found. IDD includes diagnoses such as Down syndrome, fetal alcohol syndrome, and autism. (…) Antipsychotics can be prescribed to adults with IDD as a method of managing behavioral challenges, sometimes without a comprehensive assessment of the underlying contributors to such behaviors, despite the evidence supporting such use being inconclusive. According to guidelines, antipsychotics should not be used as a first line treatment for behavior challenges. (news-medical.net 23.8.2017).)

(Anm: Antipsychotic Use With and Without Comorbid Psychiatric Diagnosis Among Adults with Intellectual and Developmental Disabilities. Objective: Antipsychotic use is controversial in the management of adults with intellectual and developmental disabilities (IDD) because of inconclusive evidence for efficacy in the absence of a comorbid psychiatric condition, and substantial concerns about adverse effects. We aimed to characterize antipsychotic use among Ontario adults with IDD and compare profiles of those with and without a documented psychiatric diagnosis. (…) Conclusions: Antipsychotic use in IDD is common, and occurs frequently without a psychiatric diagnosis. Attention toward how antipsychotics are prescribed and monitored for people with IDD in Canada is warranted to ensure appropriate prescribing. Can J Psychiatry. 2017 (First Published August 22, 2017).)

- VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.  (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

- Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

- Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning.

(Anm: Personskader innen psykiatrien fører sjelden til erstatning. Personskador inom psykiatrin leder sällan till ersättning. (...) Medicineringsskador. Enligt Patientskadelagen kan ersättning bli aktuell endast om förskrivning av läkemedel inte har skett enligt föreskrifter och anvisningar och om de uppkomna besvären har ett samband med sådana brister. (...) Psykofarmaka. Flera psykofarmaka, särskilt vissa antipsykosmedel, ger ibland mycket stor viktuppgång, även åtföljt av diabetes. (...) Tandskador. Flera psykofarmaka ger muntorrhet med ökad risk för tandsjukdomar. Sådana skador ersätts inte genom Patientförsäkringen om förskrivningen skett på ett riktigt sätt. (...) Beroende av bensodiazepiner. Bensodiazepiner förskrivs fortfarande under långa tider på dåligt vetenskapligt underlag. Risken för utveckling av beroende är väl känd. (Läkartidningen 2008;105:39-41 (8.1.2008).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. (- Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE.) (- Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr.)

(Anm: FIKK 2,2 MILL. etter ansiktskramper. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. En 51 år gammel kvinne fikk utbetalt hele 2,2 millioner kroner i erstatning, etter at «lykkepiller» ga henne kroniske rykninger i ansiktet. Informasjonssjef Torill Svoldal Stæhr i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser svært alvorlig på saken. - Kvinnen har fått store skader. I tillegg til de kroniske muskeltrekningene i ansikt, hals og mellomgulv har kvinnen store pustebesvær, sier Svoldal Stæhr i NPE. (…) Fontex, bedre kjent som Prozac, skal virke mot depresjon, angst, spiseforstyrrelser, narkolepsi og andre psykiske lidelser. Det foreligger en potensiell risiko for kramper ved behandling med antidepressive legemidler. (…) - Store smerter. - Kvinnen har store smerter og er delvis eller helt ufør etter å ha tatt preparatet Fontex, sier Svoldal Stæhr. (VG 22.05.2006).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. (- I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger).)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

- Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking.

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smokng. BMJ Open 2017;7:e016224.)

Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

- Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon.

(Anm: Mitokondriell aldring og aldersrelatert mitokondriell dysfunksjon. Abstrakt. Alderselaterte endringer i mitokondrier er knyttet til redusert i mitokondriell funksjon. Med fremskyndet aldring reduseres mitokondrielt DNA-volum, integritet og funksjonalitet på grunn av akkumulering av mutasjoner og oksidativ skade fremkalt av reaktive oksygensubstanser (ROS). Hos eldre mennesker er mitokondriene preget av redusert funksjon som redusert oksidativ kapasitet, redusert oksidativ fosforylering, redusert ATP-produksjon, betydelig økning i ROS-generasjon og redusert antioksidantforsvar. (Abstract Age-related changes in mitochondria are associated with decline in mitochondrial function. With advanced age, mitochondrial DNA volume, integrity and functionality decrease due to accumulation of mutations and oxidative damage induced by reactive oxygen species (ROS). In aged subjects, mitochondria are characterized by impaired function such as lowered oxidative capacity, reduced oxidative phosphorylation, decreased ATP production, significant increase in ROS generation, and diminished antioxidant defense.) Biomed Res Int. 2014;2014:238463. Epub 2014 Apr 10.)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) indusert av sertraline (Zoloft), et antidepressiva (Mitochondrial dysfunction induced by sertraline, an antidepressant agent) Toxicol Sci. 2012 Jun;127(2):582-91. Epub 2012 Mar 2.)

(Anm: Kan Lupus øke risikoen for demens? Could lupus raise dementia risk? People living with lupus may be at significantly greater risk of developing dementia than those without the autoimmune disease, a new study suggests. (…) Study co-author Daniela Amital, of the Sackler Faculty of Medicine at Tel Aviv University in Israel, and colleagues recently reported their results in the International Journal of Geriatric Psychiatry. (medicalnewstoday.com 9.11.2017).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

– Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere. 

(Anm: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn. Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker en av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

– Panorama. En forskrivning for mord? (A Prescription for Murder?)

(Anm: Panorama. A Prescription for Murder? Contains some upsetting scenes. Is it possible that a pill prescribed by your doctor can turn you into a killer? Over 40 million prescriptions for SSRI anti-depressants were handed out by doctors last year in the UK. Panorama reveals the devastating side effects on a tiny minority that can lead to psychosis, violence, possibly even murder. With exclusive access to psychiatric reports, court footage and drug company data, reporter Shelley Jofre investigates the mass killings at the 2012 midnight premiere of a Batman movie in Aurora, Colorado. Twenty-four-year-old PhD student James Holmes, who had no record of violence or gun ownership, murdered 12 and injured 70. Did the SSRI anti-depressant he had been prescribed play a part in the killings? Panorama has uncovered other cases of murder and extreme violence which could be linked to psychosis developed after the taking of SSRIs - including a father who strangled his 11-year-old son. Panorama asks if enough is known about this rare side effect, and if doctors are unwittingly prescribing what could be a prescription for murder. (bbc.com 26.7.2017).) (youtube.com)

- Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom.

(Anm: Lederartikler. De forsømte psykologiske aspekter ved hudsykdom. (Editorials. The neglected psychological aspects of skin disease) Hudtilstander kan ha skadelige effekter på de fleste aspekter av en persons liv, inkludert relasjoner, arbeid, sosiale funksjoner, idrettsaktiviteter og til slutt psykisk helse. (Skin conditions can have a detrimental effect on most aspects of a person’s life, including relationships, work, social functioning, sporting activities, and ultimately their mental health. BMJ 2017;358:j3208 (Published 06 July 2017).)

- Er det blitt mer tvang i psykiatrien? (- Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter, og må reverseres.)

(Anm: Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter og må reverseres. Tvang i sine forskjellige former har alltid vært sentralt i psykiatrien, en arv av sin institusjonelle opprinnelse. På 1970- og 80-tallet falt bruken av tvang i psykiatrien idet gamle asyl (sinnssykehus) ble stengt over mye av Vest-Europa og erstattet med samfunnsbasert omsorg. Fokuset skiftet mot omsorg i stedet for forvaring. Den nylige utviklingen indikerer imidlertid at denne balansen skifter igjen til fordel for tvangsomsorg, selv innenfor psykisk helsevesen med store ressurser. Begrepet tvang har en bred definisjon innen mental helse, 1 men her fokuserer vi på bruk av makt eller tvang. Is psychiatry becoming more coercive? The rising trend is damaging for patients, unsupported by evidence, and must be reversed. Coercion in its various guises has always been central to psychiatry, a legacy of its institutional origins. In the 1970s and 80s use of coercion in psychiatry fell as old asylums were closed across much of western Europe and replaced with community based care. The focus shifted towards care rather than custody. Recent developments, however, indicate that this balance is shifting again in favour of coercive care, even within well resourced mental health systems. The term coercion has a broad definition in mental healthcare,1 but here we focus on the use of force or compulsion. BMJ 2017;357:j2904 (Published 22 June 2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming.

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Mødrene til Lars og Jonas varslet om uforsvarlig omsorg i årevis. Da Velferdsetaten besøkte Villa Eik, fikk de seg en overraskelse. Velferdsetaten hadde ikke ventet at de skulle dele de pårørendes forståelse av situasjonen i omsorgsboligen. Rapporterte om «klanderverdige» forhold. (Dagbladet): Det går fram av en fersk rapport fra kommunerevisjonen i Oslo. (dagbladet.no 30.4.2017).)

(Anm: Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø. Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (aftenposten.no 21.5.2017).)

- Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol (Abilify), kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 11.08.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 02.09.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 16.10.2015.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: Zyprexa (olanzapine). (mintankesmie.no).)

(Anm: - Zyprexa (olanzapin) og indberetninger om dødsfald. (…) SEPSIS. (…) Olanzapin og indberetninger om dødsfald. (sundhedsstyrelsen.dk 31.5.2015 (NYT OM BIVIRKNINGER 2015(6) MAJ 2015).)

- Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. (- Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd.)

(Anm: Bruk av psykofarmaka hos mennesker med utviklingshemning. Bakgrunn. Det er mangelfulle kunnskaper om bruken av psykofarmaka hos mennesker med psykisk utviklingshemning som bor i egen bolig. I denne undersøkelsen har hensikten vært å kartlegge bruken hos beboerne 10–20 år etter utflytting fra sentralinstitusjon til åpen omsorg i perioden 1984–94.) (…) Fortolkning. Mennesker med utviklingshemning har et høyt forbruk av psykofarmaka. Manglende kunnskaper om miljøterapeutiske tiltak og oppfølging kan være én årsak til psykofarmakabruk for å regulere atferd. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1751-3 (10.9.2009).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Ny granskning av valproatanvändning under graviditet och hos kvinnor i fertil ålder. Den europeiska läkemedelsmyndigheten (EMA) har inlett en granskning av användningen av läkemedel som innehåller valproat för behandling av flickor och kvinnor som är eller kan bli gravida. Dessa läkemedel är godkända nationellt inom EU för behandling av epilepsi, bipolär sjukdom och i vissa länder migrän, och har tidigare granskats av EMA. (lakemedelsverket.se 13.3.2017).)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling.

(Anm: Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. ( New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment.) (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. The gut microbiota is the collection of microorganisms living inside our body. We have tens of trillions of microbes living in our guts, totaling more than 3 million genes. (…) Some studies have even linked the composition and diversity of the gut microbiome with autism spectrum disorders (ASD). (…) ASD is a developmental disability affecting approximately 1 in 68 children in the United States, according to the Centers for Disease Control and Prevention (CDC).  New research, published in the journal Microbiome, examines autism treatment options by improving the gut microbiome. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

- Bruk av tvang i psykisk helsevern. (- Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent.)

(Anm: Bruk av tvang i psykisk helsevern. Resultatene viste enda større variasjon i bruken av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold; fra henholdsvis 0,5 til 6,1 person per 10 000 innbyggere over 18 år i helseforetaksområdene med lavest og høyest rate. Det var altså mer enn ti ganger så mange personer innlagt under tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i Asker og Bærum HF-område som i Helgeland. Målt som andeler av alle innlagte, var landsgjennomsnittet 25 prosent. De tvangsinnlagte pasientene i Asker og Bærum HF utgjorde 40 prosent av alle innlagte, og i Blefjell HF 7 prosent. 34 (helsetilsynet.no - BRUK AV TVANG I PSYKISK HELSEVERN / RAPPORT FRA HELSETILSYNET / 4/2006).)

(Anm: Rapport, fra, tilsyn, med, helse-, og, omsorgstjenester, til, mennesker, med og utviklingshemming. (helsetilsynet.no).)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger. (– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø. Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.)

– Norge behandler psykiatriske pasienter verre enn varetektsfanger
nrk.no 16.6.2017
Derfor mener jurister at norske pasienter som blir utsatt for tvang i psykiatrien ikke har noen reell klagemulighet på behandlingen.

Hvilke muligheter har psykiatriske pasienter og pårørende egentlig til å klage? I en rettsstat som Norge skulle man tro mulighetene var gode.

I går fortalte NRK om Espen Berger Sørensen i Tromsø som vurderer å kreve erstatning for sin sønn som ble tvunget til å bo i over fire år i et såkalt skjermingsrom. Skjerming skal etter loven kun skje i kortvarige perioder, og Sivilombudsmannen har reagert på behandlingen sønnen fikk.

– Men rent faktisk er muligheten til å klage svært begrenset, sier sivilombudsmann og jurist Aage Thor Falkanger og førsteamanuensis Marius Storvik ved jurdisk fakultet på Universitetet i Tromsø.

Les hvorfor psykiatriske pasienter ikke klager på tvangsbruk og skjerming.

1. Pasientene aner ikke hvor de skal klage
Som pasient underlagt tvungen psykisk helsevern kan man i dag klage til kontrollkommisjonen, fylkesmannen/fylkeslegen, Statens sivilrettsforvaltning og den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Man kan også bringe saken inn for domstolene, enten sivil eller strafferettslig. Det er også mulig å ta saken til Norsk pasientskadeerstatning dersom man mener seg feilbehandlet.

– Dette er svært uoversiktlig for pasientene og selv ikke klageorganene vet bestandig hvilke saker de har ansvar for, forklarer Marius Storvik som står bak ny forskning på rettsikkerheten til psykiatriske pasienter.

2. De fleste får uansett avslag på klagen
2014 ble kun fem prosent av alle klager til kontrollkommisjonene gitt medhold. Av 4500 vedtak om skjerming i Norge samme år, ble det klaget på kun 185 vedtak.

– Mindre enn fem prosent av alle vedtak om beltelegging og skjerming/isolering klages på. Pasientene forklarer at årsaken er fordi de ikke ser noen grunn til å klage. Det har de nok rett i, påpeker Storvik.

3. Får ikke dekket advokatregning
Som psykiatrisk pasient innlagt på institusjon vil man som regel være avhengig av hjelp fra en advokat til å utforme en klage. (…)

4. Du må ligge i belter når saken går for retten
Tvangsinnlagte pasienter som får avslag på klage til kontrollkommisjon og/eller fylkesmannen kan ta saken til domstolene. Der kan de få hurtig saksbehandling gjennom ei ordning regulert av tvisteloven kapittel 36. Men da oppstår det nytt problem.

Du må altså fortsatt sitte isolert eller ligge i belteseng når dommeren inntar rettssalen. (…)

– Det er altfor vanskelig i dag å bringe dette inn for domstolene. Man burde hatt mulighet til fri rettshjelp for å ta saken for retten i etterkant av tvangsvedtaket, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Dette svarer Helsedirektoratet

– Hvorfor er det ikke åpnet for automatisk krav om fri rettshjelp ved klage på konkret tvangstiltak/skjerming?

– Lovforslaget som nå er fremlagt, bygger på NOU 2011: 9. Der ble det foreslått å innføre fritt rettsråd med inntil 5 timer pr vedtak om tvungen behandling.(tvangsmedisinering/tvangsernæring red.anm) Lovforslaget er altså en direkte oppfølgning av dette. Spørsmålet om innføring av fri rettshjelp for andre tvangstiltak vil først måtte utredes og behandles politisk, sier avdelingsdirektør Gitte Huus, avdeling for psykisk helsevern og rus.

– For øvrig foreligger allerede en rett etter psykisk helsevernloven § 1-7 til fri rettshjelp (gratis advokat) ved vedtak om etablering, opprettholdelse og opphør av tvungen observasjon og tvungen vern, samt ved overføring fra tvungent vern uten døgnopphold i institusjon til tvungent vern med døgnopphold i institusjon.

– Hvorfor må tvangsvedtak være gjeldene for få rettslig behandling gjennom tvistelov kapittel 36?

– De spesielle rettergangsreglene etter tvisteloven kapittel 36 (særlig rask behandling, gratis) er laget spesielt med tanke på administrative tvangsvedtak som er i kraft/gjeldende og hvor den som er underlagt tvangsvedtaket trenger en hurtig avklaring av om tvangen er rettmessig, dvs om vilkårene for tvangen er oppfylt. Poenget er at tvangen umiddelbart skal opphøre dersom tvangen ikke er rettmessig. Den som ikke lenger er underlagt tvang eller blitt utskrevet har ikke samme behov for å få dette spørsmålet raskt avklart.

– Angående endring i straffeprosessloven for rett til erstatning ved urettmessig varetektsfengsling - hvorfor er ikke samme prinsipp gjort gjeldende for tvangsbehandling/skjerming/isolering osv?

– Pasienter (også i psykisk helsevern) som er blitt feilbehandlet kan under nærmere gitte betingelser søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning.

MERK: Jurist Marius Storvik ved Universitetet i Tromsø sier Norsk pasientskadeerstatning sålangt har avvist alle klager som omhandler bruk av tvangsmidler eller skjerming. (…)

- Autismeforeningen: Alle vores forældre oplever svigt, når deres børn fylder 18 år

Autismeforeningen: Alle vores forældre oplever svigt, når deres børn fylder 18 år
jyllands-posten.dk 19.5.2017
Systemet er ikke godt nok til at håndtere autister, der skal flytte hjemmefra, siger Landsforeningen for Autisme.

»Der er ingen tvivl om, at alle vores forældre oplever at blive svigtet 100 pct. i det sekund, deres børn fylder 18 år. I det øjeblik børnene bliver myndige, er der fra den ene dag til den anden ingen hjælp overhovedet.«

Det siger landsformanden i Landsforeningen Autisme, Heidi Thamestrup, efter TV 2's dokumentar ”Mors lille dreng på egne ben”.

I dokumentaren følger man Jørn Toft Jensen i voksenlivet, da han flytter hjemmefra og skal bo alene med autisme, adhd og personlighedsforstyrrelser i bagagen, mens hans plejeforældre forsøger at hjælpe ham med få en stabil hverdag. (...)

Autismepædagogik er meget anderledes end, hvad man gør med helt almindelige børn. (...)

- »Der er ingen tvivl om, at alle vores forældre oplever at blive svigtet 100 pct. i det sekund, deres børn fylder 18 år. I det øjeblik børnene bliver myndige, er der fra den ene dag til den anden ingen hjælp overhovedet.«

Autismeforeningen: Alle vores forældre oplever svigt, når deres børn fylder 18 år
jyllands-posten.dk 19.5.2017
Systemet er ikke godt nok til at håndtere autister, der skal flytte hjemmefra, siger Landsforeningen for Autisme.

»Der er ingen tvivl om, at alle vores forældre oplever at blive svigtet 100 pct. i det sekund, deres børn fylder 18 år. I det øjeblik børnene bliver myndige, er der fra den ene dag til den anden ingen hjælp overhovedet.«

Det siger landsformanden i Landsforeningen Autisme, Heidi Thamestrup, efter TV 2's dokumentar ”Mors lille dreng på egne ben”.

I dokumentaren følger man Jørn Toft Jensen i voksenlivet, da han flytter hjemmefra og skal bo alene med autisme, adhd og personlighedsforstyrrelser i bagagen, mens hans plejeforældre forsøger at hjælpe ham med få en stabil hverdag. (...)

Autismepædagogik er meget anderledes end, hvad man gør med helt almindelige børn. (...)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Rekordmange varsler om diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet fikk nærmere 2000 saker i 2015 – 15 prosent flere enn året før. I dag starter Hanne Bjurstrøm jobben som nytt ombud. (ldo.no 18.1.2016).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

- Mitt perfekte barn.

(Anm: Mitt perfekte barn. Folk flest står opp i dag, og tror det er en helt vanlig dag. Det gjorde jeg selv også. Inntil jeg fikk en gutt med Downs syndrom. I dag er det verdensdagen for Downs syndrom. (nrk.no 21.3.2018).)

- Slår tilbake mot Sterri i Downs-debatten: – Skremmende holdninger. (- Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre. Likeledes skremmer det oss at land vi liker å betrakte som siviliserte, som Nederland, tillater drap av spedbarn med utviklingshemning. Etter siste verdenskrig sa vi «aldri mer». Det holdt ikke lenge.)

Slår tilbake mot Sterri i Downs-debatten: – Skremmende holdninger
vg.no 3.5.2017
SIRI FUGLEM BERG, Dr. med - ANNE MARI RØSTING STRAND, PhD (etiker)
Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre.

Debatten raser etter stipendiat i filosofi, Aksel Braanen Sterri, sitt utspill om at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Lik hans inspirasjonskilde, filosof Peter Singer, baserer Sterri sine filosofiske utledninger på premisset om at en utviklingshemning gir dårligere livskvalitet. 

Både Singer og Sterri gjør derved sine egne meninger til allmenne sannheter, og videre argumentasjon faller i fisk. Vi vil påstå at deres meninger er basert på fordommer, og ikke reell kunnskap om levde liv. 

Det finnes mange fagartikler som viser at mennesker med utviklingshemning betrakter sin livskvalitet som vel så god, om ikke bedre, enn hva vi såkalt «normale» opplever. (…)

I professor Brian Skotkos artikler om mennesker med Downs syndrom oppgir 99 prosent av informantene at de er fornøyde med livet. Dette var uavhengig av graden av utviklingshemning. 97 prosent var tilfredse med den de er, og 96 prosent var fornøyd med sitt utseende. 99 prosent uttrykte kjærlighet for sine foreldre og søsken. 

Les også: Kronikk av forfatter Olaug Nilssen – Er livet mitt godt? (…)

Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre. Likeledes skremmer det oss at land vi liker å betrakte som siviliserte, som Nederland, tillater drap av spedbarn med utviklingshemning. Etter siste verdenskrig sa vi «aldri mer». Det holdt ikke lenge. (...)

(Anm: Sterri burde vaske munnen sin med grønnsåpe | Vilde Bratland Hansen (22) (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Å leve med et barn med autisme: – Det er forferdelig å si at man håper barnet skal dø først. Forfatter Olaug Nilssen har gitt ut en bok om å ha et barn med autisme.

(Anm: Å leve med et barn med autisme: – Det er forferdelig å si at man håper barnet skal dø først. Forfatter Olaug Nilssen har gitt ut en bok om å ha et barn med autisme. Nå håper hun den kan bidra til en politisk endring. Olaug Nilssen er forfatter, dramatiker og mor til tre. Sønnen hennes Daniel (10) er diagnostisert med regressiv autisme, og Nilssen har skrevet bok om hvordan det er når livet blir annerledes enn man hadde tenkt. (…) Politisk endring Boken «Tung Tids Tale» vant brageprisen og nynorsk litteraturpris i 2017. (…) – Jo mer hjelp vi får, og jo mer vi forstår situasjonen, jo mindre utbrudd blir det. Det er noe av det gode, sier Nilssen og legger til: – Men samtidig kan jeg ikke få understreket nok at det er en ekstremt krevende situasjon for de pårørende. Kongelig oppmerksomhet Boken har allerede fått oppmerksomhet av blant annet Erna Solberg og kronprinsesse Mette Marit. Tirsdag kveld møttes statsministeren og Nilssen til en samtale om boken på Litteraturhuset, og en tydelig rørt kronprinsesse satt i salen. (tv2.no 25.8.2018).)

- Hva er et fullverdig liv? (- Han forsvarte at «embryoer som har dårlige forutsetninger for å leve gode liv, blir valgt bort,» og la til: «Det inkluderer embryoer med anlegg for psykisk sykdom.»)

Hva er et fullverdig liv?
Vetle Lid Larssen
aftenposten.no 19.5.2017
Tenk hva verden hadde gått glipp av, om mennesker som Beethoven, Leonardo og Virginia Woolf var blitt abortert bort fordi de slet med kropp eller sinn.

Det vakte oppsikt da Dagbladets kommentator Aksel Braanen Sterri nylig forsøkte å gradere livskvalitet. «De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv,» uttalte han. «En person med Downs syndrom trenger hjelp og er en økonomisk belastning for samfunnet,» la han til.

Han forsvarte at «embryoer som har dårlige forutsetninger for å leve gode liv, blir valgt bort,» og la til: «Det inkluderer embryoer med anlegg for psykisk sykdom.» (…)

- Alvorlig fysisk syke mennesker behandles som psykiatriske pasienter, de nektes diagnose og dermed trygderettigheter. Behandlingen av ME-pasienter vil en dag betraktes som en skamplett i historien.

(Anm: ME er mye mer enn utmattelse | Trude Schei, assisterende generalsekretær, Norges ME-forening. All utmattelse er ikke ME. Det er imidlertid viktig her å skille mellom ME og annen utmattelse. ME rammer mellom to og fire promille av befolkningen, mens opp til 10 prosent er utmattet. (…) ME-pasienter nektes diagnose. Det ville være svært interessant å se nærmere på tallene fra Norsk pasientregister og se om det var områder eller skoler som peker seg ut. Den lidelse som påføres ME-pasienter i andre land, er vanskelig å beskrive. Alvorlig fysisk syke mennesker behandles som psykiatriske pasienter, de nektes diagnose og dermed trygderettigheter. Behandlingen av ME-pasienter vil en dag betraktes som en skamplett i historien. (aftenposten.no 12.5.2017).)

- Samfunnsdebattant politianmeldt for ytringer om utviklingshemmede. (- Norsk forbund for utviklingshemmede har politianmeldt debattant Aksel Braanen Sterri for det de ser på som hatefulle ytringer om psykisk utviklingshemmede. Sterri er sjokkert over anmedelsen.)

Samfunnsdebattant politianmeldt for ytringer om utviklingshemmede
dagsavisen.no 28.4.2017
Norsk forbund for utviklingshemmede har politianmeldt debattant Aksel Braanen Sterri for det de ser på som hatefulle ytringer om psykisk utviklingshemmede. Sterri er sjokkert over anmedelsen.

Det opplyser forbundets leder, Jens Petter Gitlesen, til Uniforum.

I et intervju med Minerva har Aksel Braanen Sterri, som er stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO), blant annet uttalt følgende:

– De som har Downs, vil aldri kunne leve fullverdige liv, uansett hvor mye vi som samfunn legger til rette for det.

Sterri har også omtalt mennesker med Downs som «en økonomisk belastning for samfunnet.»

Sterke reaksjoner
Disse uttalelsene har fått lederen av Norsk forbund for utviklingshemmede til å se rødt. De mener uttalelsene går lenger enn ytringsfriheten.
– Ifølge Menneskerettighetene er vi også forpliktet til å jobbe for funksjonshemmedes verdighet, sier Jens Petter Gitlesen til Uniforum.

Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, har forsvart Sterris rett til å ytre seg på denne måten og har valgt å ikke ta avstand fra ytringene. Det får han sterk kritikk for. (…)

Sterke reaksjoner
Disse uttalelsene har fått lederen av Norsk forbund for utviklingshemmede til å se rødt. De mener uttalelsene går lenger enn ytringsfriheten.

– Ifølge Menneskerettighetene er vi også forpliktet til å jobbe for funksjonshemmedes verdighet, sier Jens Petter Gitlesen til Uniforum.

Gitlesen, som selv har en datter med Downs syndrom, utdyper videre overfor Dagsavisen:

– Jeg mener en del av hans ytringer er hatprat og i strid med straffelovens §185.

I et debattinnlegg på Verdidebatt.no har Gitlesen listet opp flere ytringer fra Sterri som han menner rammes av paragrafen om hatytringer. (…)

Sterri sjokkert
Sterri får først vite om anmeldelsen når Dagsavisen tar kontakt med ham. (…)

Han mener egne uttalelser er godt innenfor ytringsfrihetens rammer, men innrømmer at han burde ha formulert seg annerledes omkring hva som er et fullverdig liv.

- Dette har jeg presisert i flere tekster allerede. Jeg har sett at det var en uheldig formulering. Jeg har presisert at dette dreier seg om objektiv livskvalitet. Downs syndrom er en alvorlig psykisk utviklingshemming, som gjør at man blir avhengig er av hjelp i mye større grad enn andre, sier Sterri, og understreker at han ikke på noen måte ønsker å frata pyskisk utviklingshemmede grunnleggende rettigheter.

Han bekymrer seg ikke over politianmeldelsen.

- Det går nok som sist gang. Det blir vel henlagt av politiet, sier han. (…)

(Anm: Vil utrydde Downs syndrom. Skriver doktorgrad: Slik vil han utrydde Downs. Doktorgradstipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo, Aksel Braanen Sterri, mener at de som har Downs aldri vil få et fullverdig liv. (vg.no 3.5.2017).)

(Anm: – Han er ikke ute etter å ta noen eller å skape hat. Samfunnsdebattant Aksel Braanen Sterri får støtte fra ytringsfrihetseksperter etter at han ble politianmeldt for hatefulle ytringer av Norsk Forbund for Utviklingshemmede. (…) – Jeg tror anmeldelsen vil bli henlagt, og hvis ikke vil det overraske meg stort om Aksel Braanen Sterri ikke frifinnes for den anmeldelsen, sier Kierulf. Vidar Strømme i advokatfirmaet Schjødt har også spesialisert seg på ytringsfrihet. Han tror heller ikke at anmeldelsen vil føre frem. (dagsavisen.no 30.4.2017).)

– Barn med downs syndrom forstår mer enn vi tror. Mange barn med downs syndrom har et begrenset ordforråd og sliter med å uttale ord. Det gjør at de lett kan bli undervurdert. (– Det er et misforhold mellom det barn med downs syndrom forstår og det de klarer å uttrykke.)

(Anm: Barn med downs syndrom forstår mer enn vi tror. Mange barn med downs syndrom har et begrenset ordforråd og sliter med å uttale ord. Det gjør at de lett kan bli undervurdert. Forskning viser at barn med downs syndrom forstår mer enn de klarer å uttrykke. – Det er et misforhold mellom det barn med downs syndrom forstår og det de klarer å uttrykke. De forstår gjerne mye mer enn det menneskene rundt dem får inntrykk av, sier forsker i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Kari-Anne Bottegaard Næss. Næss som har kartlagt språkvansker hos barn med downs syndrom, forteller at i studier der slike barn sammenliknes med typisk utviklede barn, skårer gjerne barn med downs syndrom i tråd med andre barn på det som går på å forstå det som blir sagt. Når det gjelder å snakke selv, skårer de betydelig lavere enn det som forventes av typisk utviklede barn på samme alder. (…) Lett å undervurdere Ifølge Næss er det flere grunner til at barn med downs syndrom ofte har store utfordringer knyttet til å lære å snakke. Disse barna har ofte tilleggsdiagnoser som vanskeliggjør språkinnlæringen. (…) Viktig for livskvaliteten Akkurat nå jobber forsker Næss med et forskningsprosjekt som har til hensikt å optimalisere utviklingen i ordforrådet hos barn med downs syndrom, noe hun mener er veldig viktig for deres livskvalitet. (nrk.no 27.12.2017).)

- «Alle» bør vite at hitling bare skaper avsporing. Men skal vi da ikke kunne trekke lærdom av feilene fra forrige århundre? Den første som trekker inn Hitler i en debatt har tapt. Den gamle sannheten fikk nylig Frps statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, smertelig erfare. I en privat blogg (nå slettet) trakk han en linje mellom tidligere Dagblad-kommentator, nå universitetsstipendiat Aksel Braanen Sterris utspill om at mennesker med Downs syndrom aldri vil kunne oppnå fullverdige liv, og tenkningen som førte fram til nazistenes utryddelsesprogram «Aktion T4».

(Anm: Morten Horn, lege og forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo. Problemet med hitling. «Alle» bør vite at hitling bare skaper avsporing. Men skal vi da ikke kunne trekke lærdom av feilene fra forrige århundre? Den første som trekker inn Hitler i en debatt har tapt. Den gamle sannheten fikk nylig Frps statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Bjørnar Laabak, smertelig erfare. I en privat blogg (nå slettet) trakk han en linje mellom tidligere Dagblad-kommentator, nå universitetsstipendiat Aksel Braanen Sterris utspill om at mennesker med Downs syndrom aldri vil kunne oppnå fullverdige liv, og tenkningen som førte fram til nazistenes utryddelsesprogram «Aktion T4». - Ikke overraskende er det særlig de kapasiteter Sterri selv besitter han anser som gjevest. Programmet, oppkalt etter kontoret i Tiergartenstrasse 4 som styrte det, gikk ut på å avlive (kalt «eutanasere» – selv om vi i dag bruker betegnelsen «eutanasi» om det å avlive beslutningskompetente mennesker som eksplisitt har bedt om det) mennesker med psykiske, nevrologiske og antatt genetiske lidelser, i et forsøk på å foredle befolkningens arvemateriale og redusere omsorgskostnadene. Det kan ses som et pilotprosjekt for massedrapene på jøder og sigøynere som vi i dag kjenner som «Holocaust». (nrk.no 19.4.2017).)

- STØTTE FRA VENSTRE: Sanna Sarromaa har fått både støttemeldinger og hatmeldinger etter at hun uttalte at en 2. klassing med Downs syndrom og autisme burde fjernes fra ordinær klasseromsundervisning.

Sarromaa får støtte av Skei Grande
nrk.no 11.6.2015
LILLEHAMMER (NRK): Venstrepolitiker Sanna Sarromaa får støtte av partileder Trine Skei Grande og flere andre Venstre-ledere etter bråket det siste døgnet.

STØTTE FRA VENSTRE: Sanna Sarromaa har fått både støttemeldinger og hatmeldinger etter at hun uttalte at en 2. klassing med Downs syndrom og autisme burde fjernes fra ordinær klasseromsundervisning.

 Partileder Trine Skei Grande ønsker ikke å uttale seg til media om bråket rundt Sanna Sarromaa, men skriver på sms til lokalpolitikeren og samfunnsdebattanten at hun støtter henne.

Både fylkesleder i Oppland Venstre, Roger Granum, og lokallagsleder for Lillehammer Venstre, Terje Rønning sier også at de støtter Sarromaa.

– Denne saken er mistolka. Sanna er en utrolig dyktig politiker og vi er lei oss for at hun nå gir seg, sier Rønning til NRK.

Les også:  Trekker seg som politiker etter Downs-uttalelser (…)

(Anm: Olaug Nilssen, forfatter. Folk spør ikkje. Folk syns. Men det må då for faen gå an å setje seg inn i saker. (dagbladet.no 18.6.2015).)

(Anm: SANNA SARROMAA, skribent, finne og Venstre-politiker. Likhetens tyranni? Mot min vilje klarte jeg å sette i gang en nasjonal storm om inkluderende undervisning. (vg.no 16.6.2015).)

(Anm: Trekker seg som politiker etter Downs-notat Sanna Sarromaa hevder hun har mottatt så mye hets etter sitt siste utspill at hun ikke lenger orker mer. – Det er virkelig ikke verdt det, sier hun. (nrk.no 11.6.2015).)

(Anm: Forsker støtter far i Downs-debatten: Filip (8) bør gå på vanlig skole. Forskere og fagfolk støtter Hans Petter Enghs i at sønnen, som har Downs syndrom, har læringsutbytte av å være sammen med funksjonsfriske barn. (vg.no 16.6.2015).)

- Høie: Bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter. (- Helseminister Bent Høie varsler at flere vil bli kalt inn på teppet etter VGs avsløringer om ulovlig tvang og kontrollrutiner som ikke fungerer i psykiatrien.)

Høie: Bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter
vg.no 22.11.2016
Helseminister Bent Høie varsler at flere vil bli kalt inn på teppet etter VGs avsløringer om ulovlig tvang og kontrollrutiner som ikke fungerer i psykiatrien.

Helse-Norges øverste sjef sier til VG at han er bekymret for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter som er tvangsinnlagt ved landets sykehus.

– Ja. Det er jeg, og det er det all grunn til å være, sier Bent Høie til VG.

Søndag avslørte VG at psykisk syke mennesker har blitt bundet fast på ulovlig og sterkt omstridt vis

– Spesielt når en vet hva som ligger bak disse tallene, hvilken type overgrep mot enkeltmennesker det her er snakk om, så er det veldig, veldig alvorlig, sa Høie etter å ha blitt presentert med avsløringen.

Videre har VG avdekket at kontrollkommisjonene, som har som hovedoppgave å sikre at sykehusene følger loven, har sviktet pasientgruppen de er satt til å passe på. (…)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Forberedt på flere dårlige nyheter. Helseministeren sier hans bekymring for rettssikkerheten til psykiatriske pasienter er berettiget, og ikke har blitt mindre den siste tiden. Mandag skrev VG om et varsel fra mangeårig medlem av kontrollkommisjonen ved Gaustad sykehus i Oslo, der han slo alarm om ulovlig bruk av tvang ved sykehuset. (vg.no 14.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) (…) § 1-1. Lovens formål (1) Loven skal legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene. (lovdata.no).)

(Anm: Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). § 21-3.Rett og plikt til bevisføring. (1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker. Unntak fra retten til å føre bevis følger av §§ 21-7 og 21-8, kapittel 22 og øvrige bevisregler i loven her. (2) I saker hvor offentlige hensyn medfører begrensninger i partenes rådighet, jf. § 11-4, har retten plikt til å sørge for at bevisføringen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag. I andre saker kan retten sørge for bevisføring med mindre partene motsetter seg dette. (lovdata.no).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities Convention on the Rights of Persons with Disabilities. United Nations General Assembly. (fn.no) (FN-sambandet) (un.org).)

(Anm: Selve symbolet på ondskap. (…) Rinnan fikk anledning til å utfolde sin sadisme fordi han, som dem, tilhørte et system hvor volden var institusjonalisert og legitimert som "en nødvendig jobb". (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Eksperimentell behandling bør skje som forskning. Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (helsetilsynet.no 6.4.2017).)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Omsorgsfirma fikk oppdrag for over 125 mill. uten anbud. (…) - Kuttet nattevakt. Bærum kommune utbetalte i fjor til sammen 45 millioner kroner til Vitalegruppen, for hovedsakelig botilbud til ni personer med psykiske lidelser eller mennesker med en utviklingshemming. (aftenposten.no 3.3.2017).)

(Anm: Gjennomgangen bekrefter sammenhengen mellom substansbruk (rusmidler, legemidler etc.) og dårlig tannhelse. (…) Oral helse har betydelige konsekvenser for livskvalitet og generell helse. I tillegg til funksjonelle problemer og problemer med selvfølelse som følge av dårlige tenner, øker forekomsten av kronisk inflammasjon og bakteriemi (bakterier i blodet) kjennetegnet av dårlig tannhelse og økt forekomst av koronar hjertesykdom, hjerneslag, diabetes og luftveissykdom. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

- Eksperimentell behandling bør skje som forskning. (- Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud.)

Eksperimentell behandling bør skje som forskning
helsetilsynet.no 2016
Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (…)

Pasientens rett til informasjon
Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud. Ved mangelfullt utprøvde og udokumenterte behandlingsformer kan uforutsette og til dels alvorlige bivirkninger oppstå. Informasjonen som gis må være tilstrekkelig til at pasienten kan ta stilling til om han/hun ønsker behandlingen. Der det finnes andre anerkjente/dokumenterte behandlingsmetoder, skal pasienten settes i stand til å ta et informert valg mellom de tilgjengelige behandlingsmetodene. Kravet til informasjon skjerpes når behandlingen er eksperimentell eller utprøvende. (…)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

- Nær to av tre psykisk utviklingshemma er feilernærte. (- Forsking viser at utviklingshemma er meir utsett for både undervekt og overvekt. Mange et seg sjuke, og det er spesielt ved flytting til eigen bustad at helseproblema blir tydelege.)

Nær to av tre psykisk utviklingshemma er feilernærte
nrk.no 31.3.2017
Bergen kommune vil hjelpa fleire utviklingshemma til ein sunn livsstil. – Utviklingshemma kan vera ganske rigide i matmønsteret, seier miljøterapeut Elisabeth Kaldefoss. (…)

Forsking viser at utviklingshemma er meir utsett for både undervekt og overvekt. Mange et seg sjuke, og det er spesielt ved flytting til eigen bustad at helseproblema blir tydelege.

– Personar med psykisk utviklingshemming er ofte feilernærte, seier Elisabeth Kaldefoss, leiar ved Vestlundbakken bufellesskap i Bergen.

Berre 38 prosent av utviklingshemma i tilrettelagde bustader har vekt innanfor normalområdet.

– Når dei flyttar heimanfrå kjem dei frå eit familieliv og har sunne matvanar med seg. Sjølvstyret blir veldig sterkt når dei flyttar i bufellesskap. Då et dei meir usunt og går ofte opp i vekt. (…)

(Anm: Striatal Reward Activity and Antipsychotic-Associated Weight Change in Patients With Schizophrenia Undergoing Initial Treatment. JAMA Psychiatry 2016 (Published online January 06, 2016).)

(Anm: Magsårsbakteriers simstil kan förutspå cancer. Genom att studera magsårsbakteriers förmåga att klara hålla sig kvar i magens sura och turbulenta miljö tror sig forskare nu ha hittat ett sätt att förutspå magcancer. (…) Forskarna i Umeå har alltså lyckats avslöja magsårsbakteriens Helicobacter pylor simstil i magen och hur den gör allt för att undvika den frätande magsyran i magens mitt. (netdoktor.se 3.4.2017).)

(Anm: Å være overvektig på ethvert tidspunkt øker risikoen for død. Being overweight at any point increases risk for death. People who are obese or overweight at any point in their adult lives are at greater risk of death from cardiovascular disease, cancer, and other causes than those who maintain a normal weight, according to an analysis of data from three large cohort studies published in Annals of Internal Medicine.1 BMJ 2017;357:j1650 (Published 04 April 2017).)

- Tvangsmedisinering må forbys. (- Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.)

Tvangsmedisinering må forbys
Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:263-5 (16.2.2017)
Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.

Fra antipsykotiske midler ble introdusert i første halvdel av 1950-årene og frem til begynnelsen av 1980-årene da det – etter Reitgjerdet-skandalen – ble gitt lovhjemmel og tilknyttede forskrifter om tvangsmedisinering, var dette uregulert og underlagt overlegens faglige skjønn. Forskriftene fastsatte vilkår for tvangsmedisinering som i hovedsak samsvarer med dem som gjelder i dag.

I gjeldende lov om psykisk helsevern er adgangen til tvangsmedisinering regulert i § 4-4. Vilkårene er blant annet at det er forsøkt å oppnå samtykke fra pasienten eller dette er åpenbart nytteløst, at behandlingen med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring eller at pasienten unngår en vesentlig forverring, og at den positive virkningen klart oppveier eventuelle bivirkninger. (…)

(Anm: EDITORIALS. Physical illness in those with mental illness: psychiatric services need to change focus. (LEDERARKLER The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 1-2.)

(Anm: Skjevhet mht. sponsing av sammenlignende effekt av psykoterapi og farmakoterapi for depresjon hos voksne: metaanalyse. (...) Konklusjoner. Industrifinansierte studier på depresjon synes å subtilt favorisere farmakoterapi fremfor psykoterapi. Det bør oppmuntres til offentliggjøring av alle økonomiske bånd til legemiddelindustrien. (Sponsorship bias in the comparative efficacy of psychotherapy and pharmacotherapy for adult depression: meta-analysis. (…) Conclusions Industry-funded trials for depression appear to subtly favour pharmacotherapy over psychotherapy. Disclosure of all financial ties with the pharmaceutical industry should be encouraged.) The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 16-23.)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

- Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.

Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.
aftenposten.no 21.1.2016
Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…)

Moren understreker at hun ikke ønsker å straffe gutten ved å stå frem. I deres øyne er han like mye sviktet som datteren.

- Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (…)

- Sviktet av alle
I tiden etter hendelsen skal jentas familie ha vært i kontakt med en rekke aktører for å få hjelp. Saken ble politianmeldt samme dag.

- Jenta vår hadde det så vondt, men vi fikk veldig liten oppfølging og føler oss sviktet av så å si alle aktører i denne saken, sier moren og nevner flere eksempler:

Politi og skole brøt loven
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener politiet brøt diskrimineringsloven da de ikke avhørte jenta og frykter for rettssikkerheten til barn med nedsatt funksjonsevne.

- Datteren vår har ikke språk og kan ikke uttrykke seg med ord, men hun har et veldig godt kroppsspråk. Ifølge psykologen var reaksjonen hennes tilsvarende en normalt fungerende 3-åring som hadde blitt utsatt for overgrep. Dersom hun hadde blitt avhørt, hadde hennes reaksjoner og kroppsspråk gitt grunnlag for videre etterforskning. (…)

(Anm: Body language affects how others see us, but it may also change how we see ourselves. (ted.com June 2012).)

(Anm: Overgrep mot barn: Politiets ansvar for de mest sårbare | Odd Reidar Humlegård. Norsk politi må avdekke og etterforske vold mot de mest sårbare blant oss på en bedre måte enn vi klarer i dag. (aftenposten.no 18.1.2016).)

(Anm: Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H), Anders Anundsen (Frp). Plikt til å handle. Ansatte i offentlige tjenester som er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- og livssituasjon, har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikten går foran taushetsplikten. (…) Kunnskap om opplysningsplikten. Det skal ikke herske tvil om at plikten til å melde fra går foran taushetsplikten. Økt kunnskap om opplysningsplikten overfor den kommunale barnevernstjenesten er derfor viktig. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: – Diskriminering må få konsekvenser. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne mener brudd på likestillingsloven må få konsekvenser. LO frykter statsrådens forslag vil svekke Likestillings- og diskrimineringsombudets rolle. (…) Mener diskriminering må få konsekvenser. I forbindelse med høringsforslaget om en felles likestillings- og diskrimineringslov, utreder nå Barne- og likestillingsministeren muligheten for å gi Likestillings- og diskrimineringsnemnda myndighet til ilegge bøter, men statsråden har ikke konkludert med at bøtelegging vil være det riktige grepet. (nrk.no 15.2.2016).)

- Fylkeslegen med tilsyn: Refser kommunens tilbud til utviklingshemmede

Fylkeslegen med tilsyn: Refser kommunens tilbud til utviklingshemmede
adressa.no 27.1.2017
De kan trenge hjelp til å kle på seg, lage mat, ta bussen og gå på kino. Men mennesker med utviklingshemming får ikke de tjenestene de skal ha.

Det viser resultatene fra tilsyn som fylkeslegen nylig har gjennomført i Trondheim, Midtre Gauldal og Orkdal kommuner. Alle kommunene har fått avvik som de nå må rette opp i.

- Dette handler om mennesker som er avhengig av andre for å få utført det som gir påfyll i livet. Når de ikke får den hjelpen blir livet fattigere og kjedeligere. Livskvaliteten forringes. For noen vil det at man har lite aktivitet i hverdagen gjøre at det blir mer uro og utagerende adferd, sier Jan Vaage, fylkeslege i Sør-Trøndelag. (…)

Overrasket over omfanget
Fylkeslege Jan Vaage var forberedt på at tilsynene ville avdekke mangler, men er overrasket over omfanget, spesielt i Midtre Gauldal og Orkdal.

- I disse kommunene ser vi en mangel på styring og internkontroll som er alvorlig. Risikoen for at tjenesten blir vesentlig annerledes enn det behovet tilsier, er stor, sier Vaage. (…)

(Anm: De svakeste blant de utviklingshemmede og deres familier er satt på sidelinjen | Hanne Svarstad, mor og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (aftenposten.no 3.8.2016).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– Utviklingshemmede kan miste jobben fordi de jobber for tregt. (– Fremdriften går noe senere enn kommunen hadde tenkt, og de er usikre på om de får nok for pengene.) (– Det var en diskusjon da dette ble redegjort for, men jeg oppfattet at det var en forståelse for at vi må forholde oss til loven om offentlig anskaffelse, sier Leidulf Skjørestad.)

Utviklingshemmede kan miste jobben fordi de jobber for tregt
nrk.no 2.5.2017
Seks utviklingshemmede rydder skogen på Byhaugen i Stavanger. Nå står de i fare for å miste jobben fordi de er for lite effektive.

– Fremdriften går noe senere enn kommunen hadde tenkt, og de er usikre på om de får nok for pengene, skriver kommunaldirektøren for Miljø- og utbygging, Leidulf Skjørestad, i innstillingen til kommunalstyret.

Attende AS jobber for at mennesker som har falt utenfor arbeidslivet, skal komme seg tilbake i jobb. De har blant annet sørget for at seks utviklingshemmede personer har fått jobb med å rydde skogen i Stavanger. Nå kan de bli arbeidsløse fordi de ifølge kommunaldirektøren jobber for sakte, tar seg for mange pauser og er for lite effektive.

– Det er skremmende at de kan tenke på effektivitet. Det viktigste er at arbeidstakerne har en jobb å gjøre. I tillegg er det jo tydelig at de trives godt med å være ute, sier John Ivar Martinsen, avdelingsleder i Attende. (…)

Kommunen betaler Attende 1,2 millioner for jobben, og det er denne prislappen som gjør at oppdraget, etter loven, må utlyses. Derfor mener kommunaldirektøren at forslaget er uproblematisk.

– Det var en diskusjon da dette ble redegjort for, men jeg oppfattet at det var en forståelse for at vi må forholde oss til loven om offentlig anskaffelse, sier Leidulf Skjørestad. (…)

- Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017. I 2017 oppgav 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 43 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei fire føregåande åra.

(Anm: Funksjonshemma på arbeidsmarknaden i 2017. I 2017 oppgav 17 prosent av befolkninga i alderen 15-66 år å ha ei funksjonshemming. Av desse var 43 prosent i arbeid, om lag same nivå som dei fire føregåande åra. Føremålet med å gjennomføre årlege undersøkingar om personar med nedsett funksjonsevne er å kartlegge situasjonen deira på arbeidsmarknaden og sjå korleis tilknytinga utviklar seg over tid. Tilsvarande undersøkingar er blitt gjennomførte årleg sidan 2002. Les ein artikkel om dei viktigaste funna i rapporten. (ssb.no 27.11.2017).)

- Ida og Maja har drømmejobben. Med litt tilrettelegging kan de to jentene jobbe en dag i uka. Det nyter denne Coop-butikken godt av..

(Anm: Ida og Maja har drømmejobben. Med litt tilrettelegging kan de to jentene jobbe en dag i uka. Det nyter denne Coop-butikken godt av. (…) Vanskelig å skaffe plasser Arbeidsleder Kenan Hadzijusufovic ved Nordpolen Industrier har ansvaret for veiledningen av Maja og Ida når de jobber i butikken. – Jeg trenger egentlig ikke å være her så mye. Ida og Maja klarer jobben selv, sier han. Hadzijusufovic tror det fortsatt finnes mange fordommer mot folk med utviklingshemming. – Det er vanskelig å skaffe arbeidsplasser til de som trenger tilrettelegging. Det er ikke alle som ser at de kan gjøre en jobb på linje med andre arbeidstakere, sier han. Hadzijusufovic sier at butikkjobben har blitt en viktig del av livet til Maja og Ida. – Jobben gir dem tilhørighet, og den har stor betydning for at de skal føle seg likestilt i samfunnet, sier han. (frifagbevegelse.no 14.11.2017).)

- Rapport frå tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester til personar med utviklingshemming i Sunndal kommune 2016

Rapport frå tilsyn med kommunale helse- og omsorgstenester til personar med utviklingshemming i Sunndal kommune 2016
helsebiblioteket.no 14.10.2016
Samandrag
Denne rapporten gjer greie for dei avvika og merknadene som blei påpeika innanfor dei områda som blei reviderte. Systemrevisjonen gjaldt følgjande område:

  • Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming får personleg assistanse i form av:
    - tilsyn og bistand til å ivareta eigenomsorg
    - bistand til aktivisering
    - opplæring i dagliglivets gjeremål og personleg stell og eigenomsorg

  • Om kommunen legg til rette for at mennesker med utviklingshemming får:
    - helsetenester i heimen
    - tilgang til medisinsk undersøking og utgreiing og behandling I tilsynet blei det avdekka to avvik:

Avvik 1:
Sunndal kommune sikrar ikkje forsvarleg gjennomføring av personleg assistanse til personar med utviklingshemming

Avvik 2:
Sunndal kommune yter ikkje forsvarlege helsetenester i heimen til personar med utviklingshemming (…)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør. (bufdir.no 8.4.2015).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

- Er det lærdom å trekke fra de rådende mønstre for psykotrop legemiddelbruk hos pasienter med autismespekterforstyrrelse? (- Støtten for bevisbasert psykofarmakoterapi for å håndtere psykopatologi hos denne pasientgruppen er begrenset.)

Are there lessons to be learned from the prevailing patterns of psychotropic drug use in patients with autism spectrum disorder? (Er det lærdom å trekke fra de rådende mønstre for psykotrop legemiddelbruk hos pasienter med autismespekterforstyrrelse (autisme)?)
Editorial Lederartikkel
Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 8 December 2016)
Autismespekterforstyrrelse (ASD) er en svært sykelig nevrologiske lidelse preget av varierende grad av underskudd i sosial-emosjonell fungering sammen med begrensede, repeterende atferd og interesser [1]. (…) (Autism spectrum disorder (ASD) is a highly morbid neurodevelopmental disorder characterized by varying degrees of deficits in social–emotional functioning along with restricted, repetitive behaviours and interests [1].)

Til tross for voksende bevis som støtter betydelig utbredelse og byrden av psykopatologi i populasjoner med ASD, er støtten for bevisbasert psykofarmakoterapi for å håndtere psykopatologi hos denne pasientgruppen begrenset. (…) (Despite mounting evidence supporting substantial prevalence and burden of psychopathology in populations with ASD, the evidence-based psychopharmacotherapeutic agents for managing psychopathology in this population are limited.)

Den systematiske gjennomgangen publisert i denne utgaven av Jobski et al. [10] på bruk av psykofarmaka i ASD populasjoner belyser den utstrakte bruk av psykofarmaka i ASD populasjoner [10]. Mer enn to tredjedeler av ASD befolkningen i vurderingen fikk psykofarmakoterapi, og utbredelsen og polyfarmasi av psykofarmaka øker med stigende alder. (…) (The systematic review published in this issue by Jobski et al. [10] on the use of psychotropic drugs in ASD populations highlights the extensive use of psychotropic medications in ASD populations [10]. More than two-thirds of the ASD population under review received psychopharmacotherapy, and the prevalence and polypharmacy of psychotropic drugs increased with advancing age.)

I lys av begrenset vitenskapelig dokumentasjon på responsen av psykotrope behandlinger i ASD populasjoner, er resultatene av gjennomgangen på prevalens og mønstre av psykotrop bruk ved ASD svært talende og understreker avgrunnen mellom begrensede evidensbaserte farmakoterapeutiske alternativer og den betydelige bruk av psykofarmakoterapi for å håndtere byrden av psykopatologi i ASD populasjoner. (…) (In light of limited scientific evidence on the response of the psychotropic treatments in ASD populations, the findings of the review on the prevalence and patterns of psychotropic use in ASD are very telling and underscore the gulf between limited evidence-based pharmacotherapeutic options and the substantial use of psychopharmacotherapy for managing the burden of psychopathology in ASD populations.)

Til tross for begrensninger og sikkerhetsbekymringer registrert av forfatteren på Bruk av psykotrope legemidler i ASD populasjoner [10], funnene fra disse naturalisforskrivningsmønstre som praktiseres over hele verden i det minste informerer oss om de kliniske behov og den betydelig rolle som  disse psykotrope legemidler spiller for å håndtere befolkningsgrupper i alle aldre med ASD. (…)  (Despite limitations and safety concerns noted by the author on the use of psychotropic medication in ASD populations [10], the findings from these naturalistic prescribing patterns that are practiced across the globe at the least inform us of the clinical need and substantial role these psychotropic medications play in managing populations of all ages with ASD.)

(Anm: Use of psychotropic drugs in patients with autism spectrum disorders: a systematic review. (…) Conclusion Despite a lack of pharmacological treatment options for ASD core symptoms, the prevalence of psychopharmacotherapy and polypharmacy in ASD patients is considerable, which is probably due to the treatment of non-core ASD symptoms and psychiatric comorbidities. While there is some evidence for the use of antipsychotics and ADHD medication for these indications, the use of antidepressants should be limited to selected cases. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 13 September 2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

- Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker. (- Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død.)

GPs told to end “chemical restraint” of people with learning disabilities. (Leger bedt om å avslutte "kjemiske remmer" for mennesker med lærevansker)
BMJ 2016;353:i3137 (Published 03 June 2016).)
Leger anmodes om å kutte antallet uhensiktsmessige forskrivninger av psykofarmaka for mennesker med lærevansker. (GPs have been urged to cut the number of inappropriate prescriptions of psychotropic drugs for people with learning disabilities.)

Ny veiledning fra NHS England og Royal College of General Practitioners oppfordrer leger til å gjennomgå resepter for pasienter med lærevansker  eller autisme, og sørge for at psykofarmaka bare fortsetter der mennesker utgjør en alvorlig fare for seg selv eller andre, og alle andre alternativer hadde blitt oppbrukt.1 New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1 (New guidance from NHS England and the Royal College of General Practitioners encouraged GPs to review prescriptions for patients with learning disabilities or autism, and make sure that psychotropic drugs were only continued where the person posed a severe risk to themselves or others, and all other alternatives had been exhausted.1)

Ifølge en gjennomgang av forskrivninger av legemidler til mennesker med lærevansker, som ble publisert i fjor, ble mellom 30 000 og 35 000 personer gitt enten et antidepressivum eller et antipsykotika uten å ha de vilkår som de er indikert for. 2 (...) According to a review of the prescribing of drugs to people with learning disabilities published last year, between 30 000 and 35 000 people were taking either an antidepressant or an antipsychotic without having the conditions for which they are indicated. 2)

Pasientene blir foreskrevet legemidlene da de ble sett på som å være vanskelig å håndtere. Lang tids bruk av legemidlene kan føre til vektøkning, organsvikt og død. (…) (Patients were prescribed the drugs when they were seen as being difficult to manage. Long term use of the drugs could lead to weight gain, organ failure, and even death.)

(Anm: Fire liv, fire historier: Det er oss to. Du og jeg. — Medisinen røvet Ingrid fra oss. Ingrid Bonde (58) fikk diagnosen mild Alzheimer i 2005. Da var hun bare 52 år. — En lege ga henne en 50 milligram Haldol-injeksjon på sykehjemmet. Ingrid ség sammen i armene mine, og jeg mistet kontakten. (…) Antipyskotiske medisiner som Haldol og Risperdal blir brukt i psykiatrien, spesielt til personer som lider av schizofreni. (nrk.no 4.5.2010).)

(Anm: Sammenbrudd - Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn. ISBN: 978-82-7935-382-9. Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske? Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor utvider psykiatrien stadig antallet psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap – fra 106 i 1952 til nesten 400 diagnoser i dag? (abstrakt.no - ISBN: 978-82-7935-382-9).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere RE: Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (14.8.2015).)

- Lovfest retten til arbeid for utviklingshemmede. (- Likestillingsministeren vil gi utviklingshemmede mer individuell tilrettelegging i arbeidslivet.)

Lovfest retten til arbeid for utviklingshemmede
Dag Sandvik, direktør, ASVL, Arbeidsgiverforening for vekst - og attføringsbedrifter
aftenposten.no 6.10.2016
Mandag overleverte Rettighetsutvalget sin innstilling «På lik linje» til barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp). Innstillingen mangler én ting: Forslaget om å lovfeste retten til arbeid for utviklingshemmende.

Utvalget foreslår blant annet at utviklingshemmede skal få rett til å få sin arbeidsevne vurdert. Det vil føre til at mange flere vil bli ansett som kvalifisert for jobb.

Samtidig fastslår utvalget at mange står i kø for å få en tilrettelagt jobb i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA). Forslaget om å overføre ansvaret for tiltaket til fattige kommuner gir ikke flere jobber. Dermed vil mange utviklingshemmede få beskjed om at de kan jobbe, uten at det er jobb til dem. Med andre ord mangler det siste leddet i kjeden. Derfor er det nødvendig: - Å lovfeste at utviklingshemmede som har restarbeidsevne, også har rett til arbeid. - At statsbudsjettet må inneholde en kraftig opptrappingsplan for antall VTA-plasser.

Det er bare den politiske viljen det står på. (…)

(Anm: Anslag viser at 70.000-80.000 personer i Norge har iq lavere enn 70 og dermed er utviklingshemmet. Bare rundt 25.000 finnes igjen i offentlige registre. De andre vet man lite eller ingenting om. Regjering og storting vil ha status for situasjonen til utviklingshemmede og forslag til hvordan utviklingshemmedes rettigheter kan realiseres. 50.000 nordmenn forsvunnet.  (dn.no 5.10.2016).)

(Anm: Likestillingsministeren vil gi utviklingshemmede mer individuell tilrettelegging i arbeidslivet. Det er viktig at så mange som mulig kommer inn i arbeidslivet, sier Solveig Horne (Frp). 70 prosent av utviklingshemmede i Norge er uten arbeid. (…) – I dag havner utviklingshemmede ofte på uføretrygd uten å få evnene sine kartlagt, fordi de er unntatt kravet om arbeidsevnevurdering i NAV, sier Osmund Kaldhim, som ledet Rettighetsutvalget som leverte utredningen På lik linje til Barne- og likestillingsdepartementet i fjor. (aftenposten.no 17.3.2017).)

- Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse

Bare 17 prosent av mishandlede barn får legeundersøkelse
tv2.no 12.8.2016
Barnehusene slår alarm om barns rettssikkerhet. – Barn har blitt stukket, skjært i, brent – at noen har varmet opp kniver for eksempel – piskeslag på ryggen. Det kan være at man har levd i torturlignende forhold hele livet sitt. Vi som jobber her har igrunn sluttet å bli overrasket over hvordan barn faktisk kan ha det, sier leder ved Barnehuset i Oslo, Inger Johanne Pettersen. (…)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) (…) § 139. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt (…) (lovdata.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: Ny rapport anklager Oslo-politiet for rasisme og diskriminering (nrk.no 25.8.2015).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv . (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Frp-politiker foreslår kameraovervåking i barnehager. Stortingspolitiker Laila Reiertsen (Frp) foreslår kameraovervåking i barnehager for å forhindre overgrep. (nrk.no 5.5.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Premature mortality in autism spectrum disorder. Br J Psychiatry. 2016 Mar;208(3):232-8. Epub 2015 Nov 5.)

(Anm: Neuroleptika är en grupp läkemedel med stor betydelse för behandlingen av allvarliga psykiatriska sjukdomar och tillstånd, men biverkningar är vanliga och ibland svåra. I nr 4 av Information från Läkemedelsverket kan du läsa om nya rekommendationer för hur neuroleptika bör användas i vård av barn och ungdomar med svåra psykiatriska tillstånd. Nummer 4 av Information från Läkemedelsverket ute nu. (lakemedelsverket.se 23.6.2016).)

(Anm: Hvorfor varierer tvangsbruken, og hva kan vi gjøre med det? Både gjennomføring og dokumentasjon av bruk av tvang innen psykisk helsevern varierer i altfor stor grad. Årsakene til varierende tvangsbruk er mange, og vi mangler kunnskap. Det er gledelig at rettssikkerheten til mennesker med psykisk sykdom opptar fagpersoner utenfor klinisk virksomhet. Marie Hovland presenterer i denne utgaven av Tidsskriftet juridiske betraktninger om hvorfor tvangsbruk varierer rundt omkring i landet (1). Undertegnede er invitert av Tidsskriftet til å kommentere artikkelen. Jeg vil først kommentere Hovlands punkter, før jeg diskuterer andre mulige årsaker til variasjon i tvangsbruk. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1066 – 7 (5.7.2016).)

(Anm: Autister er nettets nye mobbeofre. På nettet bliver autister systematisk hængt ud, nedgjort og mobbet. Der må gøres noget. (…) Også på YouTube er der flere, som mobber autister blandt andet en fra Rusland, som kalder sig NFKRZ (350.000 brugere) og en fra England med 30.000 brugere. Desuden er der flere andre kendte online, som bruger betegnelsen autist som noget grimt og nedgørende. Kommentarer, som nedgør autister, får ofte flere hundred likes. (politiken.dk 26.7.2016).)

(Anm: Barn lo av spillere med funksjonsnedsettelse under julecup: - Det er trist at det skal være sånn. Nå oppfordrer regionen voksne til å snakke med barna sine. (…) Idrettspresidenten: - Mediene diskriminerer funksjonshemmede. (bt.no 4.1.2017).)  

(Anm: Legene mener Tor er feilplassert, men han får ikke nytt tilbud. * Skrev doktorgrad om hvordan boforhold påvirker utviklingshemmede - ble selv pleietrengende. (…) Oslo (VG) I årevis fryktet Tor Jenssen (60) at han hadde arvet sykdommen fra sin mor. Nå mener tre av legene hans at han blir sykere av behandlingstilbudet han får. (vg.no 7.8.2016).)

- Antipsykotika er forbundet med en økt risiko for hjerteinfarkt. (- Nesten dobbelt så stor risiko for å oppleve et hjerteinfarkt enn ikke-brukere.)

Antipsychotic drugs are linked with an increased risk of heart attacks (Antipsykotika er forbundet med en økt risiko for hjerteinfarkt)
medicalnewstoday.com 17.5.2016
En gjennomgang av ni observasjonsstudier har funnet bevis som støtter en økt risiko for hjerteinfarkt hos pasienter som tar antipsykotika. Gjen nnomgangen gir ytterligere kunnskap ved å vise til en økt og mer uttalt risiko for kortsiktige brukere av disse legemidlene. (A review of nine observational studies found evidence supporting an increased risk of heart attacks in patients taking antipsychotic drugs. The review expands previous knowledge by demonstrating an increased and more pronounced risk in short-term users of these medications.)

Etter gjennomgang av data fra studiene fant forskerne at antipsykotika hos brukerne hadde nesten dobbelt så stor risiko for å oppleve et hjerteinfarkt enn ikke-brukere. Pasienter med schizofreni og de som tok legemidlene i mindre enn 30 dager hadde en enda høyere risiko. (After reviewing data from the studies, researchers found that antipsychotic drug users were nearly twice as likely to experience a heart attack than non-users. Patients with schizophrenia and those who took the drugs for less than 30 days had even higher risks.)

"Våre funn gir viktig informasjon om sikkerheten for antipsykotika," sier Dr. Bing Ruan, seniorforfatter av studien publisert i British Journal of Clinical Pharmacology. "Klinikere bør foreskrive dem bare for pasienter med et klart behov." ("Our findings provide important information about the safety of antipsychotic drugs," said Dr. Bing Ruan, senior author of the British Journal of Clinical Pharmacology study. "Clinicians should prescribe them only for patients with a clear need.")

(Anm: Use of Antipsychotics and Risk of Myocardial Infarction: A Systematic Review and Meta-analysis. (…) Conclusion The findings of this meta-analysis support an increased risk of MI in antipsychotic drug users. The present systematic review expands previous knowledge by demonstrating an increased and more pronounced risk in short-term users. British Journal of Clinical Pharmacology 2016 (Accepted Article (Accepted, unedited articles published online and citable. The final edited and typeset version of record will appear in future. British Journal of Clinical Pharmacology 2016 (published online 16 May 2016).)

(Anm: One-third of heart failure patients do not return to work. (…) One-third of patients hospitalised with heart failure for the first time have not returned to work one year later, reveals a study in nearly 12 000 patients presented today at Heart Failure 2016 and the 3rd World Congress on Acute Heart Failure by Dr Rasmus Roerth, a physician at Copenhagen University Hospital in Copenhagen, Denmark. (medicalnewstoday.com 24.5.2016).)

(Anm: Unga funktionshindrade får antipsykosläkemedel utan diagnos (socialstyrelsen.se 23.6.2016).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Et udokumentert sjansespill? Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord. (…) Røssberg bes svare på følgende: 1. Hvis psykofarmaka er så effektivt som psykiatrien påstår, hvordan kan det ha seg at psykiske lidelser har økt nærmest eksplosivt i den samme perioden som disse medikamentene har vært på markedet? (aftenposten.no 10.7.2016).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: Bättre uppföljning för barn och ungdomar som får neuroleptika. Läkemedelsverket publicerar idag nya rekommendationer för hur neuroleptika bör användas i vård av barn och ungdomar med svåra psykiatriska tillstånd. Genomgående budskap i de nya rekommendationerna är vikten av att göra en individuell bedömning av behov och nytta/risk innan läkemedelsbehandling startas och att effekt och biverkningar noggrant följs upp. (lakemedelsverket.se.se 22.6.2016).)

(Anm: En glemt ressurs. Det er et alvorlig samfunnsproblem at mennesker med utviklingshemning sjelden gis muligheten til å arbeide. UTENFOR: Utviklingshemning utløser nærmest automatisk uføretrygd ved fylte 18 år, og mennesker med utviklingshemning kommer dårlig ut i statistikk som gjelder arbeid og sysselsetting, skriver Mimmi Kvisvik. (…) Mange personer med utviklingshemning har arbeidsevne og ønsker å arbeide, men de fleste får aldri muligheten. (dagbladet.no 4.7.2016).)

- Stille/tause hjerteinfarkter «like ille som symptomatisk hjerteinfarkt»

Silent heart attacks 'as bad as symptomatic heart attacks'. (Stille hjerteinfarkt «like ille som symptomatisk hjerteinfarkt».)
medicalnewstoday.com 17.5.2016
Ikke alle hjerteinfarkter gir brystsmerter eller andre kjente klassiske symptomer. Såkalte stille hjerteinfarkter, men kan være like dødelig. Ny forskning publisert i Circulation måler effekten av disse stille/tause, men alvorlige hjertehendelser. (Not all heart attacks produce chest pain or the other well-known classic symptoms. So-called silent heart attacks, however, can be just as deadly. New research, published in Circulation, measures the impact of these silent but serious cardiac events.)

De typiske symptomer på et hjerteinfarkt inkluderer følelser av trykk, smerte, fylde, og klemming i brystet. (The typical symptoms of a heart attack include feelings of pressure, pain, fullness, and squeezing in the chest.)

Der kan også være smerter i armer, skuldre, nakke, rygg, tenner eller kjeve. Magesmerter, kortpustethet, svimmelhet, svetting, kvalme, og angst er også vanlig. (There may also be pain in the arms, shoulders, neck, back, teeth, or jaw. Stomach pain, shortness of breath, lightheadedness, sweating, nausea, and anxiety are also common.)

Disse kan bli referert til som de klassiske symptomer, men hjerteinfarkt er ikke alltid til stede på denne måten. (These can be referred to as the classic symptoms, but heart attacks do not always present in this way.)

I virkeligheten vises de fleste av disse symptomene i knapt halvparten av flertallet av hjerteinfarkter. Likevel er blodtilførselen til hertemuskelen fortsatt redusert eller kuttet helt; dette er referert til som iskemi. (In reality, almost one half of heart attacks do not display the majority of those symptomsYet, blood flow to the muscle of the heart is still reduced or cut off completely; this is referred to as ischemia.)  (…)

(Anm: Iskemi beskriver en tilstand i kroppen der blodtilførselen til et organ eller vev er nedsatt som følge av at blodårene som fører til vevet har trukket seg sammen (konstriksjon), er innsnevret på grunn av aterosklerose eller langvarig trykkbelastning, eller er tilstoppet på grunn av trombose. (no.wikipedia.org).)

(Anm: En blodpropp, også kalt trombe, er resultatet av en koagulasjonsprosess i et blodkar. Tromben kan enten blokkere blodkaret der den er dannet eller vandre med blodstrømmen, embolisere. (en.wikipedia.org).)

- Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. (- Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering.)

Rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne
bufdir.no 26.3.2016 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet )
Det finnes begrenset med kunnskap om rettssikkerhetssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vi vet, tyder likevel på at personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold, trusler og overgrep enn det befolkningen generelt gjør.

Vold, trusler og overgrep
Personer med nedsatt funksjonsevne lever med større utsatthet for vold og overgrep enn andre borgere. En større andel med nedsatt funksjonsevne er avhengig av offentlige tjenester, assistanse og pleie. Slik avhengighet innebærer en betydelig maktforskjell og dermed også økt sårbarhet. (...)

Kvinner er utsatt
Hovedbildet som tegnes fra norsk og internasjonal forskning på området, er at kvinner med funksjonsnedsettelse utsettes for de samme former for vold og overgrep som kvinner generelt. Dette innebærer overgrep av fysisk, psykisk og seksuell karakter, samt økonomisk utnytting (Nationellt centrum för kvinnofrid 2010, Damgaard et al. 2013, Grøvdal 2013). Det ser likevel ut til at frekvensen på noen områder er høyere og overgrepene av grovere karakter enn for kvinner generelt (Olsvik 2004, 2005, 2006, 2010). (...)

(Anm: Levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne (bufdir.no 21.4.2015).)

(Anm: Av Erik Stene/ velferdsdirektør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Er barn og unge uten rettssikkerhet? De fleste barn og unge i Norge har det trygt og godt. Vi trenger ikke se langt utover våre landegrenser før vi kan se at dette ikke er noen selvfølge. (…) Til syvende og sist handler kanskje dette aller mest om hvilke ambisjoner vi som samfunn skal ha for dem som er mest sårbare og utsatte – hvor vi også erkjenner at det handler om langt mer enn barnevernet. (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering. Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem. (…) Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får. (dagensmedisin.no 19.1.2016).)

(Anm: Familien til en jente med cerebral parese mener statsadvokaten sammenlignet datteren deres med en død person. Da foreldre klaget på at jenta ikke fikk forklare seg etter et anmeldt overgrep, svarte statsadvokaten at det ville være hovedregelen i alle drapssaker. Det har vært en utrolig krevende prosess. Det er skremmende at et barn ikke får lov til å uttale seg fordi man ikke har A4-måter å snakke på, sier moren til Aftenposten. (...) Føler seg avvist. (aftenposten.no 24.1.2016).)

- Vi har ikke bruk for slike. (- Funksjonshemmede tvangsplasseres i institusjoner uten lov og dom.)

Vi har ikke bruk for slike
Ann Kristin Krokan, politisk leder, Uloba - Independent Living Norge SA
aftenposten.no 12.9.2016
Funksjonshemmede tvangsplasseres i institusjoner uten lov og dom.

Norge 2016: Funksjonshemmede tvangsplasseres i institusjoner uten lov og dom. Kommunene driver en utstrakt ryddejobb for å fjerne uønskede individer fra lokalsamfunnene, og private aktører står klare til å oppbevare funksjonshemmede mot raus godtgjørelse. En institusjonsplass koster kommunen minst én million pr. år. «De satt inne på rommene sine med åpne dører ut til korridoren, de fleste i rullestoler, apatiske, halvnakne, pjuskete og møkkete … All sjenanse, all verdighet var borte. De så ut som de ikke hadde én ting i verden å glede seg til.» (…)

Det ryddes i det stille
Gjennom rettighetsfestingen av Borgerstyrt personlig assistanse, BPA, har vi rett til å velge denne løsningen i stedet for institusjon, men store deler av Kommune-Norge kjemper imot alt de kan – selv om BPA er en lønnsom løsning for kommunene.

I stedet bygger de stadig flere og stadig større institusjoner, der de «samlokaliserer» mennesker de vil ha vekk og ha kontroll på. Annerledesmenneskene de ikke vil ha rekende rundt blant vanlige folk. (…)

- Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

«Du er en skam for samfunnet»
Terje Olsen, seniorforsker, Nordlandsforskning, Janikke Solstad Vedeler, seniorforsker, Nordlandsforskning, John Eriksen seniorforsker, Nordlandsforskning, Kurt Elvegård forsker, NTNU Samfunnsforskning
nrk.no 2.12.2016
Når en av tre funksjonshemmede opplever krenkende ytringer er det et demokratisk problem som myndighetene må ta tak i.

Kjære statsråd Horne,
Norske myndigheter markerer i dag FNs internasjonale dag for personer med nedsatt funksjonsevne. Hvert år arrangerer Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en dialogkonferanse i forbindelse med denne dagen, og i dag er temaet hatytringer og funksjonshemning. Temaet er spesielt relevant, siden regjeringen nylig lanserte sin strategi mot hatytringer.

I løpet av den siste tiden har flere medier hatt reportasjer om hatytringer på grunnlag av etnisitet, religion og homofil orientering. Funksjonshemmede er i likhet med disse gruppene omfattet av straffelovens vern mot hatytringer, men har i liten grad fått tilsvarende oppmerksomhet. Også funksjonshemmede opplever hatytringer, slik vi dokumenterer i den studien vi lanserer i dag. Dette er den første norske studien av hatytringer rettet mot funksjonshemmede, og er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Les mer: En av tre funksjonshemmede utsatt for krenkende ytringer (…)

- Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien.

Medikamentfrie alternativer i psykiatrien
Magnus P. Hald, klinikksjef, psykisk helse- og rus-klinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge
aftenposten.no 20.7.2016
Kunnskapsbasert praksis innebærer at forskningsbasert kunnskap, brukerkompetanse og erfaringsbasert kunnskap integreres. For fagfolk synes det spesielt utfordrende å forstå bruker-kompetansen som en likeverdig kompetanse. Kravet til de regionale helseforetakene om å utvikle medikamentfrie behandlingsalternativer i psykiatrien er uttrykk for at brukerperspektivet faktisk blir hørt og anerkjent. (…)

Det er etter hvert mange, som stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for den medikamentelle behandlingen i psykiatrien. En omfattende psykiatrikritisk litteratur viser at forskningsresultatene i forhold til slik behandling kan beskrives og forstås på svært ulike måter. (…)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere RE: Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (14.8.2015).)

- Psykiatri: Uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering. (- NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.)

Psykiatri: Uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering
Ketil Lund, Medlem av Utvalget for psykiatri og rettsvern i Den Internasjonale juristkommisjon Norsk avdeling
aftenposten.no 23.6.2016
Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er svært positivt.

I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.

NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.

Negative effekter for flertallet
Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.

Dagens praksis er ulovlig
NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.

Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. (…)

(Anm: Valgfrihet og påvirkningsmuligheter - å være hovedperson i sin egen behandling. Høsten 2014 har vært preget av diskusjoner under overskriften” medisinfrie tilbud.” Norsk psykiatrisk forening har deltatt både på Toppmøtet i regi av Erfaringskompetanse.no og på den årlige Hamarkonferansen. (…) Avgjørende for god behandling er en trygg relasjon mellom pasient og behandler. Pasientens og pårørendes møte med psykisk helsevern bør være en opplevelse av respekt, åpenhet og reelle valgmuligheter. I oppdragsdokumentet for 2014 til helseforetakene er det et mål at pasienters og brukeres erfaringer brukes aktivt i utforming av tjenestetilbudet. (legeforeningen.no (Norsk psykiatrisk forening / Nyheter / 2015 /).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jan-Magne Sørensen, leder i Hvite Ørn Norge, bruker- og interesseorganisasjon for psykisk helse. Etikk og evidensbasert behandling i psykisk helsevern? Gjennom Hvite Ørn har jeg i mange år vært en av flere pådrivere for at mennesker med psykose skal få velge alternativer til legemidler. Det er underlig at hverken Jan Ivar Røssberg, Ulrik Fredrik Malt og Ole A. Andreassen har kommet til brukerorganisasjonene og spurt om hva som er grunnlaget for vårt krav, som helseminister Bent Høie (H) nå har tatt til følge. Det dere kaller evidensbasert behandling har et svært vaklende grunnlag, med diagnoser som er vedtatt med håndsopprekning. Tall og statistikk er ikke nok, og det fungerer ikke bare å se på effekt uten at man forholder seg til en effekt som kurerer. (aftenposten.no 11.7.2016).)

- Stigmatisering av psykisk syke

Stigmatisering av psykisk syke
Hvite Ørn Norge, bruker- og interesse­organisasjon for psykisk helse
aftenposten.no 15.8.2016
I Aftenposten 8. august var det en artikkel om at en tredjedel av massemordere er psykisk syke. Norsk Psykologforening opplyser om at ca. halvparten av befolkningen har en psykisk lidelse i løpet av livet. Med enkel hoderegning ser vi at massemordere ikke er mer psykisk syke enn befolkningen ellers, noe som Olsen-utvalgets rapport også støtter.

Denne artikkelen blir mer fordomspropaganda som sprer frykt i befolkningen enn om nyansert fakta. Det nevnes ikke hvor mange massemordere som har allergi, eller generelt har en somatisk sykdom til sammenligning. Hvorfor ikke nevnt hvor mange av disse som har vært til behandling uten at det har gitt noen positiv effekt, men stikk motsatt? Når vi vet hvor mye psykofarmaka som blir gitt i behandling, er det sannsynlig at morderne her også har fått dette. Dempes symptomer med medikamenter, gjør det at mennesker kommer mindre i kontakt med seg selv, blir enda mer forvirret og kanskje fjernes også terskelen til å holde tilbake for å gå berserk. Med dette i tillegg ville artikkelen bidratt til opplysning og ikke stigmatisering. (…)

(Anm: Tor K. Larsen, professor dr.med. Ubehandlet psykose gir økt voldsrisiko. Det er kun 1–2 prosent som i perioder lider av psykose. En rekke studier viser at det å ha ubehandlet psykose øker risiko både for vold, rusmisbruk, selvmord og faktisk også det å begå drap. Det er en av grunnene til at det er svært viktig at norsk psykiatri jobber systematisk med tidlig oppdagelse av psykose, med grundig diagnostikk og stabil behandling i form av samtaler, rehabilitering og medisiner. (…) Sørensen blander sammen ulike tall; det er riktig at opp til 50 prosent av befolkningen har psykiske problemer i løpet av livet, men det dreier seg om milde depresjoner, angst og spiseforstyrrelser. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Jan-Magne Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge, interesse- og bruker- organisasjon for psykisk helse. Professor på glattisen. I Aftenposten 22. august svarer professor Tor K. Larsen på vårt innlegg 15. august, der vi påpeker at andelen med psykisk sykdom ikke begår flere massedrap enn andelen av befolkningen ellers. Hverken innlegget vårt eller artikkelen vi korrigerte, nevner psykose. (…) Larsen må forstå at Hvite Ørn kan føre to forskjellige saker i mediene samtidig, og han bør gjøre bedre research før han uttaler seg. Måten Larsen opptrer på, blir mer hets og ytterligere stigmatisering, som ikke fører til noe godt, men skader den gruppen han er lønnet for å hjelpe. (…) I Hvite Ørn har mange erfaring med at psykose behandles best uten medikamenter. Det har aldri handlet om å la være å hjelpe. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

- Hvis psykofarmaka er så effektiv som psykiatrien påstår, hvordan kan det ha seg at psykiske lidelser har økt nærmest eksplosivt i den samme perioden som disse medikamentene har vært på markedet?

Et udokumentert sjansespill?
Einar Plyhn, forlagssjef og etterlatt ved selvmord
aftenposten.no 10.7.2016
Riktig å prøve ut medisinfrie behandlingstilbud. (…)

Helseminister Bent Høie (H) har prisverdig instruert landets fire helseforetak til å etablere medisinfrie behandlingstilbud fra 1. juni i år.

Før utprøvingen er kommet i gang, prøver professor Jan Ivar Røssberg, ansvarlig for psykiatriundervisningen ved Universitetet i Oslo, å skyte ned disse få og små forsøkene som «et udokumentert sjansespill». (…)

Medisiner er i beste fall symptomlindrende
Psykofarmaka (en biologisk intervensjon) helbreder ingen kjent underliggende biologisk patologi. I beste fall er den symptomlindrende, svært ofte med så store bivirkninger at brukere og pårørende etter langsiktig press omsider har fått gjennomslag for utprøving av noen få medisinfrie tilbud.

Ifølge Reseptregisteret fikk nesten 1,4 millioner personer i Norge utskrevet psykofarmaka i 2015, hvorav 113.000 fikk sterke antipsykotika, og omfanget øker år for år. Røssberg bes svare på følgende:

  1. Hvis psykofarmaka er så effektiv som psykiatrien påstår, hvordan kan det ha seg at psykiske lidelser har økt nærmest eksplosivt i den samme perioden som disse medikamentene har vært på markedet?
  2. De fleste studiene av psykiatriske legemidler går bare over to-tre måneder. Hvilke studier bygger Røssberg på som dokumenterer langtidseffektene av antipsykotisk medisin, over hvor lang tid og hvordan er effekten operasjonalisert?
  3. Det er godt dokumentert at personer med alvorlige psykiske lidelser får sitt liv avkortet med 15 til 20 år, i hovedsak på grunn av hjerte- og karsykdommer og sykdommer i luftveiene. Psykiatrien forklarer vanligvis dette som et resultat av usunn livsstil, som skyldes sykdommen selv. Hvilken dokumentasjon har Røssberg for at den sterkt forkortede levetiden ikke heller er et resultat av langsiktig antipsykotisk medisinering?

 

Her er det dessverre ikke plass til å etterlyse ytterligere dokumentasjon. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016) (Side 16-17).)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

–  Ikke bare piller mot psykiske lidelser. (– Mange pasienter opplever også bivirkninger av medisiner, og ønsker annen type behandling, sier helseminister Bent Høie til NRK.)

Ikke bare piller mot psykiske lidelser
nrk.no 31.1.2017
Pasienter med psykiske plager får nå et nytt behandlingstilbud uten bruk av medisiner.

Helseminister Bent Høie foretok tirsdag den offisielle åpningen av et av landets første medikamentfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern. I Helse Nord er det nye tilbudet lagt til UNN Åsgård i Tromsø. Avdelingen har seks sengeplasser og 21 ansatte. (…)

– Mange pasienter opplever også bivirkninger av medisiner, og ønsker annen type behandling, sier helseminister Bent Høie til NRK. (…)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Laktat er et biprodukt av den kjemiske prosess som er kjent som glykolyse - å bryte ned av sukker eller glukose, til mindre molekyler med det formål å frembringe energi. Under intens fysisk aktivitet, akkumuleres laktat i vevet og blod, som noen ganger kan føre til dårligere fysisk ytelse og muskelstivhet. (Lactate is a byproduct of the chemical process known as glycolysis- the breaking down of sugar, or glucose, into smaller molecules with the purpose of producing energy. During intense physical activity, lactate accumulates in the tissue and blood, which can sometimes lead to poorer physical performance and muscle stiffness.) (medicalnewstoday.com 19.3.2017).)

(Anm: Er Mitokondrier nøkkelen til å finne en løsning på Parkinsons sykdom? Are Mitochondria the Key to Cracking Parkinson’s Disease? European Medical Journal 2017 (Februar 20, 2017).)

(Anm: Cytochrome c as a Potentially Clinical Useful Marker of Mitochondrial and Cellular Damage Front. Mitochondria are evolutionary endosymbionts derived from bacteria. Thus, they bear molecules, such as mitochondrial DNA (mtDNA) that contains CpG DNA repeats and N-formyl peptides (FPs), found in bacteria. Immunol. 2016 (20 July 2016).)

- Rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser er ikke god nok, mener forsker. Bistandsadvokat mener at rettsvesenet har lært lite etter justismordet mot Fritz Moen.

Fare for flere justismord i Norge
forskning.no 11.2.2016
Netflix-seere har nylig sittet klistret til TV-skjermen og fulgt serien «Making a Murderer» som forteller den sjokkerende historien om det som ser ut som et amerikansk justismord.

Mange tenker kanskje ikke på at vi i Norge har en av de verste justismordene i Europas nyere historie.
Fritz Moen sonet mer enn 18 år i fengsel for to drap. Den sterkt funksjonshemmede mannen skulle vise seg å være uskyldig.

Moen ble først frikjent for det ene drapet i 2004. Det andre drapet ble han frifunnet for to år etter, da en mann på sitt dødsleie tilsto begge drapene. Fritz Moen var da død.

Les mer: Døv – derfor rettsløs

I kjølvannet av denne saken har det kommet flere forskningsprosjekter som handler om funksjonshemmedes rettssikkerhet.

I en ny utgave av tidsskriftet Scandinavian Journal of Disability Research, presenteres denne forskningen. Den er finansiert av et forskningsfond etter Fritz Moen. (…)

Saker som minner om Moen-saken
Patrick Kermit ved NTNU og Terje Olsen ved Nordlandsforskning har i sitt bidrag tatt for seg hva som skjer når døve og hørselshemmede møter rettsapparatet.

Noen av de sakene Terje Olsen og Kermit har kommet over i sin forskning har trekk som kan minne litt om Fritz Moens sak.

Et eksempel er en døv mann som blir slått ned i en drosjekø. Da politiet kom foretok de et kort avhør av gjerningsmennene. Den døve ble forsøkt avhørt uten tolk. Han ble ikke trodd på at han var døv og fikk beskjed om at han ble anmeldt for å «spille døv».

På politistasjonen forsøkte den døves tunghørte kamerat å forklare politiet at mannen var døv, og at de måtte skrive på lapper. Etter at han omsider fikk skaffet seg en tolk, ble anmeldelsen trukket tilbake igjen.

Les mer: Svakere rettssikkerhet for døve (…)

Krevende for politiet
Selv har Hjort erfaring med å bistå personer med autismespektersyndrom.

Advokat Helge Hjort er bekymret for rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser i Norge.

 – En person med for eksempel Aspergers syndrom har en annen form for logikk enn du og jeg. Han vil ha en mer spontan og intuitiv måte å forstå ting og kommunisere på. Det er mye å kreve av vanlige politifolk at de skal forstå at dette er et menneske som resonnerer annerledes.

 Bruk av tolk er ofte ikke en løsning. Dessuten er mye av tolketjenestene amatørmessig dårlige, mener Hjort. (…)

Rettssikkerheten for personer med funksjonsnedsettelser er ikke god nok, mener forsker. Bistandsadvokat mener at rettsvesenet har lært lite etter justismordet mot Fritz Moen. (…)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (- Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene?) (- Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.2017).)

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

– Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium.

(Anm: Hvordan kan et brudd i hoften gjøre deg psykotisk? Unge forskere kan være i ferd med å endre geriatriens lave status. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. Særlig skrøpelige eldre er lite utforsket: Oslo Delirium Research Group er en av bare en håndfull grupper i verden som driver med forskning på delirium. (morgenbladet.no 10.8.2018).)

(Anm: Delir: Akutt forvirring. FORVIRRING, URO OG DESORIENTERING: Skade, sykdom eller abstinens kan medføre akutt delirium. Hallusinasjoner kan oppstå. Symptomer på delir, også kalt delirium, er svekket bevissthet og evne til logisk tenkning, svekket sanseevne og redusert oppmerksomhet. Delir er en svært alvorlig og livstruende tilstand. (lommelegen.no 19.4.2018).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: DNA Damage and Pulmonary Hypertension. (…) This review aims to provide an overview of recent evidence of DNA damage and DNA repair deficiency and their implication in PAH pathogenesis. Int J Mol Sci. 2016 Jun; 17(6): 990.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stroke: Before, During, and After. (webmd.com 1.8.2018).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1).  (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

- Ny rapport: Barn utsettes for grufulle overgrep i Norge, og vi evner ikke å beskytte dem. Slik skaper vi nye kriminelle

Ny rapport: Barn utsettes for grufulle overgrep i Norge, og vi evner ikke å beskytte dem. Slik skaper vi nye kriminelle
dagbladet.no 31.5.2016
Det går fram i forskningsrapport om mindreårige asylsøkere som offentliggjøres i morgen.

(Dagbladet): Dagbladet avdekker i dag hvordan barn på drift er blitt behandlet i Norge.  Dagbladet har fått tilgang til en rekke barnevernsvedtak fra Norges 12 fylkesnemnder, og fra barnevernet i Oslo, som hittil har vært unntatt offentlighet. I vedtakene går det fram hvordan barn i Norge skal ha blitt utsatt for grufulle overgrep i Norge.

Samme problematikk er tema for en ny forskningsrapport skrevet av forskerne Hilde Lidén og Cathrine Holst Salvesen ved Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag fra Redd Barna. (…)

(Anm: Tyskerungene - barn av de forhatte. De ble sett på som fiendens horunger, og ble regnet som mindreverdige borgere. Da freden kom til Norge i 1945, startet krigen for de rundt 12.000 barna med tysk far og norsk mor. Tirsdag viste NRK Brennpunkt dokumentaren «Tyskerungene», som er laget av den svenske filmskaperen Per Anders Rudelius. Han har møtt norske krigsbarn, og avdekker hvordan de ble sviktet igjen og igjen av det norske samfunnet. (nrk.no 1.3.2016).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lærer virkelig norske muslimske barn å hate norske jøder? | Anonym. Jeg må skrive denne teksten anonymt. Det gjør den tragisk nok enda mer aktuell. (…) Jeg spør forsiktig om noen har plaget henne fordi hun er jøde. Hun stopper opp, ser bort på moren og sier: Jeg får jo av og til slengt «jævla jøde» etter meg, men heldigvis har jeg mange som står bak meg og støtter meg. Moren er ikke blitt fortalt dette av datteren før, men allikevel virker hun ikke overrasket. «Det er blitt sånn», sier hun, og har et oppgitt drag over ansiktet. (…) De siste årene har hun blitt frarådet å bære smykker eller annet som kan virke provoserende. Datterens halssmykke, en Davidsstjerne, er forlengst lagt innerst i skuffen, skriver kronikkforfatteren om venninnen. (aftenposten.no 3.4.2016).)

- Men hva skjer hvis en utviklingshemmet ikke har noe særlig språk, og ikke er i stand til å fortelle noen om overgrepene han eller hun er utsatt for?

Kripos: – Seksuelle overgrep mot utviklingshemmede barn blir sjelden oppdaget
tv2.no 3.4.2016
Utviklingshemmede barn er mer enn dobbelt så utsatt for å bli seksuelt misbrukt som andre barn, viser forskning. Men de færreste av overgrepene blir avslørt.

ALENE OM FØLELSENE: Illustrasjonsbilde av ei lita jente med down syndrom.

– En diagnose sier lite om et menneske. (…) De kjenner på smerten, skammen, skyldfølelsen, lojalitetskonflikten og de forstår konsekvensen av å forteller noen om overgrepene, sier Rolf Arne Sætre fra Kripos. (…)

Men hva skjer hvis en utviklingshemmet ikke har noe særlig språk, og ikke er i stand til å fortelle noen om overgrepene han eller hun er utsatt for?

Det er ofte tilfellet, spesielt hos barn.

– Det er ytterst sjelden at det er barnet selv som avslører overgrepene. Ofte er det andre omsorgspersoner som avdekker det eller har en mistanke, sier Sætre. (…)

– Det avdekkes lite overgrep
TV 2 har gransket alle tingrettsdommene fra 2015 som omhandler seksuelle forbrytelser. Totalt ble 399 personer dømt, og TV 2 har laget en oversikt som viser både hvem som er ofrene og hvem som står bak handlingene.

I fjor var det 13 saker hvor ofrene er psykisk utviklingshemmet. Bare to av disse er barn.

Sætre er bekymret over at Kripos ikke får inn flere saker hvor utviklingshemmede barn er utsatt for overgrep. (…)

- Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke.

Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke
side2.no 23.5.2016
Saken rundt Jacob Marbury (1) utfordrer nå lovene i Oregon.

(SIDE2): Joshua Marbury og samboer og Alicia Quinney skulle ha en hyggelig kveld ute.

De hadde skaffet barnevakt til sin ett år gamle sønn, Jacob. En person de kjente.

Men da de kom hjem, ble de møtt av et en trøsteløs gutt, skriver Oregon Times. Først dagen etter ble det synlig hvorfor Jacob gråt så fælt.

Slått og dratt
- Barnevakten hadde slått ham, dratt ham etter seg og tatt kvelertak. Jacob har vært på to sykehus og gått gjennom en rekke tester. Det er bare heldig at han er i live. Hans tre år gamle søster har fått samtaleterapei fordi hun så hva som skjedde. Barnevakten har innrømmet overfor etterforskeren at han gjorde dette mot Jacob, skriver mor Alicia Quinney. (…)

- Skjult opptak avslører uverdig behandling i omsorgsbolig

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

(Anm: Kan du installere og bruke spionkamera fritt? Datatilsynet: - Kan veldig fort bli straffbart. (…) - Avslørt stygge overgrep. SpyShop-eier Frode Olafsen er enig i at det er viktig å overholde personopplysningsloven, som altså bare gjelder stasjonære kameraer. (…) - Mange av våre kunder opplever overgrep i forskjellige former og ønsker å dokumentere dette ved å bruke spionkamera.  - I løpet av mine 14 år som daglig leder i Spyshop har jeg bidratt til å avsløre og dokumentere mange stygge overgrep. (dinside.no 30.5.2016).)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

- Skjult mikrofon avslørte lærernes mobbing av autist (10)

Dad wires autistic son, exposes teachers' verbal abuse (Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verbal mishandling)
reuters.com 25.4.2012
(Reuters) - A New Jersey school district has fired at least two educators for verbally abusing autistic children after a father sent his 10-year-old autistic son to school wearing a hidden microphone upon suspecting he was being mistreated by staff.

The audio recordings, made public in a 17-minute video later posted on YouTube, capture educators speaking in harsh tones to the autistic children, including one in which a woman tells the young boy what sounds like "You are a bastard."

"That night my life changed forever," father Stuart Chaifetz said of the first time he heard the recording. "What I heard on that audio was so disgusting, so vile."
Chaifetz said in the video he had become perplexed by reports his son, Akian, was being accused of hitting teachers and aides and knocking over chairs at Horace Mann Elementary School in Cherry Hill, New Jersey.

"None of it made sense because he'd never been violent," Chaifetz said.

After what he described as six months of unproductive meetings with school staff, he sent his son to school wearing a hidden microphone on February 17, resulting in about six hours of audio of an apparently typical day in which a teacher and aides can be heard joking about a hangover one of them has and being harsh and unsympathetic to students. (...)

- Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige

Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige
nrk.no 25.5.2016
Den anerkjente privatetterforskeren får støtte av politiet og påtalemyndigheten, som også er bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede.

– Jeg har flere eksempler på saker hvor utviklingshemmede har tilstått lovbrudd de ikke har gjort. I mange tilfeller har de heller ikke fått lest sitt eget avhør, sier Tore Sandberg.

Den erfarne privatetterforskeren har snart 25 års erfaring med rettssikkerhetsbrudd innenfor strafferetten.

Anslagsvis sitter det 1000 utviklingshemmede i norske fengsler, som har en IQ mellom 56 og 75. Den mentale alderen til en slik person er omtrent 9 til 12 år.

Tore Sandberg har i ni saker opplevd at ressurssvake klienter ikke har skjønt eller fått opplest hva de har sagt i avhør. De ble heller ikke forelagt avhøret til signering. Sandberg kan ikke si at hans klienter i disse sakene har vært utviklingshemmede, da bare få har hatt en slik diagnose. Han velger derfor å kalle dem ressurssvake.

– Min erfaring er at man må være svært forsiktig i avhør med ressurssvake personer. De har ofte problemer med å skjønne hva saken gjelder og tilstår lett forhold de umulig kan vite noe om eller vært til stede på, understreker Sandberg. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet
nrk.no 25.5.2016
Rundt én av ti innsatte i norske fengsler er psykisk utviklingshemmede, og i de aller fleste tilfellene har ingen oppdaget at de er det.

  Det sier Erik Søndenaa, forsker ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels – og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim.

Han er en av Norges fremste eksperter på kriminelle utviklingshemmede og har gjennomført en omfattende studie blant innsatte i norske fengsler, som viser at én av ti er psykisk utviklingshemmede. I alt sitter omkring 10.000 personer i fengsel på ulik straff per år.

Andre forskere har kommet til et lignende tall, noe som gjør at Søndenaa mener det er trygt å anslå at rundt 1 av 10 norske innsatte er lettere utviklingshemmet.

I går fortalte NRK om en sterkt utviklingshemmet mann som skal ha blitt seksuelt misbrukt av andre innsatte ved Ila fengsel.

Mannen har en IQ på 53, men de fleste i Søndenaas studie var lettere psykisk utviklingshemmede med en IQ mellom 75–55. Gjennomsnittlig har mennesker en IQ på rundt 100.

I Søndenaas forskningsstudie var en tredjedel av de utviklingshemmede undersøkt i rettsapparatet, mens to tredjedeler ikke var utredet i det hele tatt. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Utviklingshemmet fange skal ha blitt seksuelt misbrukt i fengsel. ILA FENGSEL (NRK:) Mannen skal ha fått søtsaker og sigaretter i belønning. Nå er det strid om den innsatte har for lav IQ til å sone i fengsel. (…) VIL HA HAN UT: Psykiater Randi Rosenqvist har fulgt opp den utviklingshemmede fangen. – Han må hele tiden behandles slik du behandler ganske små barn. (nrk.no 24.5.2016).)

(Anm: – Vil ha flere farlige utviklingshemmede. BRØSET (NRK:) Kriminelle utviklingshemmede med en IQ under 55 skal ikke sitte i fengsel. Men bare ni utviklingshemmede i Norge får det skreddersydde opplegget tvungen omsorg. (…) I går fortalte NRK om en innsatt på Ila fengsel, som skal ha blitt utnyttet seksuelt av medfanger. Ila fengsel har målt mannens IQ til 53, noe som tilsvarer en mental alder på 8-9 år. Nå ønsker både mannens advokat og ledelsen ved Ila fengsel at mannen skal bli overført til tvungen omsorg. (…) – Blir brukt som «nyttige idioter». Han sier at et fellestrekk for kriminelle og farlige utviklingshemmede er at de har hatt et svært vanskelig liv. (nrk.no 25.5.2016).)

— Selvskading ved autisme kan være tegn på smerter. (—Studieresultater motsier tradisjonell forklaring.)

Self-Injury in Autism May Be Sign of Pain (Selvskading ved autisme kan være tegn på smerter)
medpagetoday.com 16.5.2016
—Studieresultater motsier tradisjonell forklaring —Study findings contradict traditional explanation

BALTIMORE -- Mennesker med autisme som har alvorlig selvskadende atferd kan erfare økt følelse av smerter og handler ut fra dette, har forskere utttalt her, hvilket motsier en vanlig tro på at slike individer er ufølsomme for smerte. (- People with autism who engage in severe self-injurious behaviors may be experiencing heightened sensations to pain and acting out accordingly, researchers said here, contradicting a commonly held belief that such individuals are insensitive to pain.)

Pasienter med lavtfungerende autisme er mest sannsynlig å oppleve selvskadende atferd, sier førsteforfatter av studien, James W. Bodfish, PhD, fra Vanderbilt University School of Medicine i Nashville, Tenn., Basert på to studier som omfatter 447 Voksne og barn med intellektuelle eller utviklingshemming. Disse personene kan ha endret nociceptiv funksjon  slik at de oppfatter smerter selv fra ikke smertefulle stimuli, og kan fremvise biologiske endringer i hudens nervefibre eller kjemikalier som kortisol knyttet til smerte og stress, sier Bodfish. (Patients with lower functioning autism are most likely to engage in self-injurious behavior, said lead study author James W. Bodfish, PhD, of Vanderbilt University School of Medicine in Nashville, Tenn., based on two studies comprising 447 adults and children with intellectual or developmental disabilities. These individuals may have an altered nociceptive function so they perceive pain even from nonpainful stimuli, and may exhibit biological changes in skin nerve fibers or chemicals like cortisol related to pain and stress, Bodfish said.)

Han presenterte forskningen på det internasjonale møtet for autismeforskning. (…) (He presented the research at the International Meeting for Autism Research.)

Fordi de med lavere fungerende autisme ikke nødvendigvis har de verbale ferdigheter til å uttrykke smerte, gjennomførte  forskerne en annen studie for å prøve å måle sensorisk følsomhet objektivt. De innrullerte 366 voksne med intellektuell/funksjonsshemming i alderen 20 til 55. Alle var minimalt verbal med en IQ under 50. Av denne gruppen, hadde 34 autisme, intellektuell/utviklingshemming og selvskadende atferd; 17 hadde intellektuelle/utviklingshemming  uten selvskadende  atferd. De i den første gruppen hadde selvskadende atferd timelig om ikke daglig, og hadde vært i atferdsbehandling i minst 5 år. (…)  (Because those with lower functioning autism don't necessarily have the verbal skills to express pain, the investigators conducted a second study to try to measure sensory sensitivity objectively. They enrolled 366 adults with intellectual/developmental disabilities ages 20 to 55. All were minimally verbal with an IQ less than 50. Of this group, 34 had autism, intellectual/developmental disabilities and self-injurious behavior; 17 had intellectual/developmental disabilities only with no history of self-injurious behavior. Those in the first group engaged in self-injurious behavior hourly if not daily, and had been in treatment for the behaviors for at least 5 years.)

(Anm: Nociceptiv smerte (nhi.no 26.10.2009).)

(Anm: Kognitiv atferdsterapi får trolig flere til å slutte med selvskading. Flere slutter muligens med selvskading etter å ha fått kognitiv atferdsterapi sammenlignet med vanlig oppfølging. Den positive effekten vedvarer trolig i opptil to år. Det viser en Cochrane-oversikt. (fhi.no 3.1.2017).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Premature mortality in autism spectrum disorder. Br J Psychiatry. 2016 Mar;208(3):232-8. Epub 2015 Nov 5.)

(Anm: Sammenbrudd - Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn. ISBN: 978-82-7935-382-9. Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske? Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor utvider psykiatrien stadig antallet psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap – fra 106 i 1952 til nesten 400 diagnoser i dag? (abstrakt.no - ISBN: 978-82-7935-382-9).)

- Hvem offeret er, har betydning for politiets etterforskning, mener tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

LDO: - Overgrep mot utviklingshemmede fanges ikke opp.
aftenposten.no 21.1.2016
Hvem offeret er, har betydning for politiets etterforskning, mener tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Aftenposten skriver fredag om en 13 år gammel jente som ble diskriminert av politiet etter at hun skal ha blitt utsatt for overgrep. Tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik reagerer sterkt på saken.

- Det er et paradoks: Personer med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for overgrep, men det er mindre sannsynlig at overgrepene mot dem etterforskes på en god måte og at gjerningspersonene blir tatt. Sakene fanges ikke opp, og når de først anmeldes, så er etterforskningen mangelfull, og gjerningsmennene går fri på grunn av det, sier Ørstavik til Aftenposten. (…)

Ombudet frykter at politiets etterforskning i saken ikke er uvanlig i saker der personer med nedsatt funksjonsevne er ofre for overgrep. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vil endre regler for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Barn, psykisk utviklingshemmede og personer med tilsvarende funksjonsnedsettelse er særlig sårbare og har et særskilt krav på beskyttelse. Samfunnet er forpliktet til å avdekke vold og seksuelle overgrep mot disse, påse at skyldige blir dømt og forhindre nye overgrep. Dagens regler gir etter regjeringens syn ikke tilfredsstillende vern. At politiet kan gjennomføre avhør før det tas ut siktelse vil også medføre at det sjeldnere tas ut siktelse mot personer som er uskyldige. (regjeringen.no 24.4.2015).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. Far. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Har psykisk syke dårligere rettigheter? Det fremstår som om psykisk syke har dårligere rettigheter enn andre pasienter. (…) Det kommer stadige oppslag om nye budsjettkutt for psykisk syke, senest fra sykehusene i Nordland, Trondheim og i Oslo. Konsekvensene er ikke bare redusert kapasitet, men også at sårbare pasientgrupper mister sine behandlingstilbud (dagensmedisin.no 16.12.2015).)

- Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige. (– Mange er frustrert over at de som skulle hjelpe dem, først og fremst opptrer som rigide portvakter for velferdsstatens ordninger, forteller Jan Tøssebro.)

Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige
forskning.no 30.3.2016
Mange foreldre til funksjonshemmede barn kjemper en tøff kamp om å få tilgang til alle tjenestene som skulle være deres rettigheter.

– Mange er frustrert over at de som skulle hjelpe dem, først og fremst opptrer som rigide portvakter for velferdsstatens ordninger, forteller Jan Tøssebro.

Han har ledet et stort forskningsprosjekt ved NTNU Samfunnsforskning.

Hovedmålet med prosjektet har vært å undersøke om 1990-årenes klare politiske mål, om full inkludering av barn og ungdom med funksjonshemning i barnehage, skole og sosialt liv, har funnet sted, og om familiene har kunnet delta i samfunnet på lik linje med andre.

Les også: Barn ser ikke på seg selv som funksjonshemmede (…)

Mange tøffe kamper
(…) Når tjenestene først er på plass, er rundt tre fjerdedeler rimelig tilfredse med hjelpen de får. Dette tilsvarer tilfredsheten med offentlige tjenester i befolkningen for øvrig. Men frustrasjonen handler om prosessen før de får rettighetene sine.

Underveis møter de mye mistenksomhet og vilkårlighet. Systemet oppleves som personavhengig og regelorientert. (…)

Mistenkeliggjøring
(…) – Du kan heller ikke søke om rettigheter du aldri har hørt om. Mange opplever at tjenesteapparatet spekulerer i folks informasjonsmangel. De får mye informasjon om selve funksjonsnedsettelsen. Rettighetene får de ofte ikke kunnskap om før de møter brukerorganisasjonene, og da er ofte barna ganske store, sier forskeren. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Kommune manglet system for forebygging og håndtering av ansattes seksuelle overgrep mot brukere

Kommune manglet system for forebygging og håndtering av ansattes seksuelle overgrep mot brukere
helsetilsynet.no 25.4.2016
En kommune anmeldte en ansatt omsorgsarbeider for seksuelt overgrep mot en bruker, begått på natten. Det var kjent at omsorgsarbeideren hadde utfordringer knyttet til kommunikasjon og forståelse av egen rolle knyttet til brukeren. Han hadde fått opplæring, men den var mangelfull. Kommunen hadde ikke rutiner/prosedyrer og opplæring som la godt nok grunnlag for å fange opp risiko for overgrep. Etter hendelsen har kommunen innhentet politiattest på alle ansatte og gjennomført opplæring. Det er også lagt planer for styrings- og opplæringstiltak som skal forbedre risikohåndtering, forebygging og håndtering av seksuelle overgrep. Det er derfor ikke behov for videre tilsynsmessig oppfølging.  (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Likestillings- og diskrimineringsombudet: - Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter

Bryter funksjonshemmedes menneskerettigheter
ldo.no 19.10.2015
Personer med nedsatt funksjonsevne får ikke sine grunnleggende menneskerettigheter oppfylt.
- Menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne brytes systematisk, ofte og brutalt i Norge i dag. Det må norske myndigheter gjøre noen med, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

I dag la hun fram ombudets nyeste FN-rapport. Den viser at norsk politikk og lovverk ikke er i samsvar med konvensjonen som ivaretar menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Rapporten tar for seg ni ulike områder der ombudet mener det er særlig grunn til bekymring:

  • Mangel på kunnskap og dokumentasjon
  • Tvang i psykisk helsevern
  • Tvang mot utviklingshemmede og demente
  • Mangel på beslutningsstøtte
  • Vold og overgrep
  • Hets, trakassering og hatkriminalitet
  • Diskriminering i arbeidslivet
  • Utilgjengelige skolebygg
  • Manglende tilgang til informasjon, varer og tjenester (…)

(Anm: Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H), Anders Anundsen (Frp). Plikt til å handle. Ansatte i offentlige tjenester som er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- og livssituasjon, har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikten går foran taushetsplikten. (…) Kunnskap om opplysningsplikten. Det skal ikke herske tvil om at plikten til å melde fra går foran taushetsplikten. Økt kunnskap om opplysningsplikten overfor den kommunale barnevernstjenesten er derfor viktig. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: CRPD 2015. Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - et supplement til Norges første periodiske rapport (ldo.no - Likestillings- og diskrimineringsombudet CRPD 2015).)

(Anm: This Really Common Antidepressant Could Cause Life-Threatening Side Effects. Experts are calling B.S. on research that made this drug (and others) so mainstream. (cosmopolitan.com 17.9.2015).)

(Anm: Mental illness, challenging behaviour, and psychotropic drug prescribing in people with intellectual disability: UK population based cohort study. BMJ 2015;351:h4326 (Published 01 September 2015).)

(Anm: Hva skjer når varsleren blir marginalisert? (…) Når noen er en varsler, er det pressens oppgave å undersøke saken, og det har ennå ikke pressen gjort. Det er vårt felles ansvar å sørge for at de andre stemmene kommer frem. (aftenposten.no 24.7.2015).)

(Anm: Vekk med knebling og fryktkultur! Helsetjenesteaksjonen ønsker ikke bruk av en fryktkultur for å stoppe dem som tør å si imot. (dagensmedisin.no 21.8.2015).)

(Anm: - Det er vanskelig å være tenåring. Det er vondt å sørge. Men noen plager må vi akseptere som en del av livet. Ukens mest omtalte lege Gisle Roksund mener at han kunne ha fått diagnosen «sosial angst» dersom han var barn i 2015. Han var bare sjenert. (…) Det er viktig med en grundig vurdering: Er adferden er et uttrykk for noe som er vanskelig, eller egentlig er et uttrykk for overskudd og livsglede? (aftenposten.no 9.10.2015).)

(Anm: "Jeg er ikke uartig - jeg er autist. Kampagnevideo forsøger at fortælle, hvordan verden ser ud for autister - kan du se med helt til slutningen? (jyllands-posten.dk 11.4.2016).)

(Anm: Mange eldre blir utsatt for vold. Studier viser at mange eldre blir utsatt for vold, ofte i nære relasjoner der partner, barn eller andre nære omsorgspersoner står bak. Blant overgrepene inngår både fysisk vold, seksuell vold, psykisk vold og trakassering. - Psykisk vold involverer ofte trakassering med utgangspunkt i økonomi, sier Astrid Sandmoe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (nhi.no 25.11.2015).)

(Anm: Elder Abuse: Systematic Review and Implications for Practice. J Am Geriatr Soc. 2015 Jun;63(6):1214-38. Epub 2015 Jun 11.)

(Anm: Elder Abuse Is Common Around the World. A new global review reveals that elder abuse—which includes psychological, physical, and sexual abuse; neglect; and financial exploitation—is common among community-dwelling older adults and is especially prevalent among minority older adults. Older adults with cognitive and physical impairments or psychosocial distress are also at increased risk of elder abuse.Journal of the American Geriatrics Society 2015 (June 15, 2015).)

(Anm: EDITORIALS. Ending lethal discrimination against people with serious mental illness. Abstract. Each year in England 33 000 people diagnosed with a serious mental illness (SMI) die from causes that could have been avoided. Our mental-health-specific Atlas of Variation is the first to demonstrate the extent to which these inequalities and inequities affect mortality nationally. The British Journal of Psychiatry 2015;207(6):469-470 (Dec 2015).)

(Anm: Taxi-sjåfør siktet for misbruk av funksjonshemmet skolegutt. Har kjørt barn med spesielle behov til spesialskole siden i fjor høst. (…) Mannen i 40-årene er også mistenkt for å ha utøvd vold mot barnet, opplyser politiadvokat Inger-Lise Høyland i Vest politidistrikt til VG. Sjåføren, som i nesten et halvt år har transportert flere mindreårige barn med ulike funksjonshemninger til en spesialskole i Bergen, ble pågrepet utenfor sin egen bopel tirsdag i forrige uke. Mannen ble løslatt etter avhør. (vg.no 13.1.2016).)

(Anm: Failure of care in mental health trust: Déjà vu in terms of treatment of people with learning disabilities? BMJ 2016;352:i274 (Published 21 January 2016).)

(Anm: Foreldre til barn med psykiske lidelser: Blir holdt utenfor i behandlingen. Når barnet må operere blindtarmen, rer pleierne opp en ekstraseng og ønsker foreldrene velkommen til sykehuset. Når barnet får psykiske vansker, føler foreldrene de blir stengt ute av behandlingsrommet. De får ikke være med. (vg.no 26.1.2016).)

- Bivirkningerne kan være af meget forskellig varighed og intensitet. Således er nogle bivirkninger, såsom agranulocytose og svære hjertearytmier, potentielt akut livstruende, mens metaboliske bivirkninger, inklusive diabetes mellitus og vægtøgning, kan medføre livsforkortende somatiske problemstillinger.

Antipsykotika - bivirkninger og interaktioner (PDF)
irf.dk 4.4.2016 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF) (Månedsblad nr. 3 (April 2016))
(…) Antipsykotika anvendelse
Antipsykotisk virkende medicin anvendes til behandling af lidelser inden for det skizofreniforme spektrum og relaterede lidelser (fx akutte og kroniske paranoide tilstande). Nogle antipsykotika kan anvendes i både den akutte og forebyggende behandling af affektive sindslidelser (3-6). Antipsykotika har endvidere gennem mange år været anvendt ved angsttilstande, og antipsykotika med sederende virkning anvendes i beroligende øjemed og ved søvnproblemer. Ofte er lægemidlerne ikke godkendt til disse formål, og anvendelsen baseres på kliniske erfaringer. Der foreligger sjældent evidens for denne off label anvendelse, og indikationen bør derfor nøje overvejes.

Antipsykotika kan have ganske alvorlige bivirkninger. Der kræves således monitorering af effekt og bivirkninger i både opstartsfasen og kontinuerligt under behandlingen (7). (…)

Bivirkninger
I modsætning til de yderst beskedne forskelle i terapeutiske effekter udviser antipsykotika et mere differentieret klinisk billede i forhold til deres bivirkningsprofiler (8) (tabel 1 og 2). Bivirkningerne kan være af meget forskellig varighed og intensitet. Således er nogle bivirkninger, såsom agranulocytose og svære hjertearytmier, potentielt akut livstruende, mens metaboliske bivirkninger, inklusive diabetes mellitus og vægtøgning, kan medføre livsforkortende somatiske problemstillinger. Visse kroniske motoriske bivirkninger, såsom tardive dys-kinesier, kan i udtalt grad påvirke patienternes livskvalitet og have betydning for komplians ift. den videre medikamentelle behandling. Patienter skal ved påbegyndelse af antipsykotisk behandling og under det fortsatte behandlingsforløb informeres om mulig udvikling af bivirkninger og monitoreres tæt herfor. (…)

(Anm: Årsrapport for overvågning af bivirkninger 2015. (laegemiddelstyrelsen.dk).)

(Anm: Behandles somatisk sykdom med antidepressiver? Pasienter med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet har en forventet levealder som er 20 år kortere enn resten av befolkningen. Dette er den største sosiale ulikheten i Norge i dag, sa helse- og omsorgsministeren i sykehustalen i januar 2016. Økt oppmerksomhet mot somatisk sykdom i denne pasientgruppen er derfor viktig. Bedre legedekning på de distriktspsykiatriske sentrene kan være nødvendig. (Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:511 (5.4.2016).)

(Anm: Hvordan depresjon kan forverre risiko ved diabetes 2 (How Depression May Compound Risk of Type 2 Diabetes. (…) Evidence shows people suffering from depression are less likely to adhere to medical advice aimed at tackling metabolic symptoms, whether it be taking medication, quitting smoking, getting more exercise or eating a healthier diet. Without effective management, metabolic symptoms often worsen and this can in turn exacerbate the symptoms of depression.) (dgnews.docguide.com 13.4.2016).)

(Anm: Paradoks: De raskeste diabetikere dør tidligst. De raskeste type 2-diabetikere har dobbelt så høj dødelighed som de sygeste, og manglende forebyggende medicin synes at være synderen. Derfor skal den kommende nationale handleplan, Diabetesplan 2, sikre, at alle med diabetes får den optimale forebyggende behandling. Det mener Diabetesforeningen. Det lyder umiddelbart paradoksalt, men de raskeste type 2-diabetikere er faktisk dem, der dør tidligst. En dansk undersøgelse viser, at 12,4 procent af de diabetikere, der har mindst problemer med blodsukkeret, dør syv år efter, de får stillet diagnosen diabetes, mens tallet ligger helt nede på 6,5 procent for de sygeste diabetikere. (diabetes.dk 21.11.2016).)

- Studie: Intervensjonsstudier på autisme savner mangfold. (- Ved å klargjøre hvordan rasemessig og etnisk mangfold hos deltakerne påvirker intervensjonseffekter kan vi øke sannsynligheten for pedagogisk nytte.)

Study: Autism intervention studies lack diversity
medicalnewstoday.com 29.3.2016
Autisme påvirker barn i alle samfunnslag, og fagfolk trenger vitenskapelige baserte tiltak for å hjelpe de som er rammet for å kunne utvikle lese- og andre ferdigheter. Men en fersk studie fant at forskningen som brukes til å identifisere "evidensbasert praksis" svært sjelden rapporterte rase og etnisk status på sine deltakere. (Autism affects children from all walks of life, and education professionals need scientifically based interventions to help those affected develop reading and other life skills. However, a recent study has found that the research used to identify "evidence-based practices" very rarely reports racial and ethnic status of its participants.)

Dette er et problem fordi respons på en intervensjon ikke er garantert, og det er ikke alltid klart hvorfor ett barn vil reagere positivt på visse metoder mens en annen ikke vil gjøre det, dette ifølge resultater til forskere ved University of Kansas. (That presents a problem because response to an intervention is not guaranteed and it's not always clear why one child will respond positively to certain methods while another will not, a University of Kansas researcher has found.)

"Jeg tror lærere og forskere kan ha en tendens til å kategorisere disse metodene med etiketten evidensbasert praksis og antar at de vil være effektive når det ikke alltid er tilfelle," sa Jason Travers, assisterende professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Kansas og medforfatter av studien. "I vår bransje har vi jobbet med å identifisere praksis som er effektive for elever med autisme. Ved å klargjøre hvordan rasemessig og etnisk mangfold hos deltakerne påvirker intervensjonseffekter kan vi øke sannsynligheten for pedagogisk nytte." (…) ("I think teachers and researchers can tend to categorize these methods with the label evidence-based practices and assume they will be effective when that's not always the case," said Jason Travers, assistant professor of special education at the University of Kansas and a co-author of the study. "In our field we've been working to identify practices that are effective for students with autism. By clarifying how racial and ethnic diversity of participants impacts intervention effects, we can increase the probability of educational benefit.")

(Anm: Se verden gennem en autists øjne. I et nyt studie har forskere undersøgt, hvordan autister fokuserer deres opmærksomhed markant anderledes end andre. Den nye viden kan måske hjælpe læger med bedre diagnosticering og behandling. (…) Ud over at bekræfte, at autister fokuserer mindre på ansigter end andre, viste studiet også, at autister fokuserer meget på midten af billedet (uanset hvad der er i midten af billedet) og på objekter, som 'stikker ud' fra resten af billedet – for eksempel på grund af placering eller farveforskel. (jyllands-posten.dk 10.11.2015).)

- Forskere varsler om mangler ved screening av diabetes hos pasienter på antipsykotika (- De fleste følges ikke opp.)

Researchers highlight gaps in diabetes screening in patients on antipsychotics (Forskning varsler om hull i diabetes-screening hos pasienter på antipsykotika)
clinicalpsychiatrynews.com 9.11.2015
Mindre enn en tredjedel av pasienter med alvorlig psykisk sykdom som er satt på antipsykotika fikk diabetes-spesifikk screening, ifølge en ny studie. (Less than one-third of patients with severe mental illness who are on antipsychotic medications receive diabetes-specific screening, according to a new study.)

Alvorlig psykisk lidelse (SMI) og antipsykotika utsetter pasienter for risiko for type 2 diabetes. Prematur kardiovaskulær sykdom er en stor bidragsyter til den 25 års lavere levealder i de med alvorlig psykisk lidelse. (…) (Severe mental illness (SMI) and antipsychotics place patients at risk for type 2 diabetes. Premature cardiovascular disease is a major contributor to the 25-year lower life expectancy in those with severe mental illness.)

(Anm: Diabetes Screening Among Underserved Adults With Severe Mental Illness Who Take Antipsychotic Medications. (…) Adults in the United States with severe mental illness (SMI), such as schizophrenia and bipolar disorder (totaling approximately 7 million), are estimated to die, on average, 25 years earlier than the general population, largely of premature cardiovascular disease. (…) In this large cohort study of adults with SMI taking antipsychotic medications in the California public mental health care system, almost 70% were not screened for diabetes mellitus using validated screening measures. (JAMA Intern Med. 2015 (Published online November 09, 2015).)

- Kvinner med type 2 diabetes har større kardiovaskulær risiko enn menn.

Women with type 2 diabetes at greater cardiovascular risk than men (Kvinner med type 2 diabetes har større kardiovaskulær risiko enn menn.)
medicalnewstoday.com 8.1.2016
Mens det er velkjent at personer med diabetes har høyere risiko for kardiovaskulær sykdom, hevder en ny vitenskapelig uttalelse fra American Heart Association at denne risikoen kan være betydelig større for kvinner med tilstanden. (While it is well established that individuals with diabetes are at higher risk for cardiovascular disease, a new scientific statement from the American Heart Association claims this risk may be significantly greater for women with the condition.)

Det fremgår av uttalelsen publisert i tidsskriftet Circulation at det for kvinner med type 2 diabetes er mer nødvendig enn for menn å redusere sin risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. (Published in the journal Circulation, the statement also says women with type 2 diabetes may need to take more action than men to lower their risk for heart attack and stroke.)

Type 2 diabetes står for rundt 90-95 % av alle diabetestilfeller i USA, som påvirker menn og kvinner på lignende måte; rundt 12,6 millioner kvinner og 13 millioner menn i alderen 20 år og eldre har tilstanden. (Type 2 diabetes accounts for around 90-95% of all diabetes cases in the US, affecting men and women at similar rates; around 12.6 million women and 13 million men aged 20 and older have the condition.)

Ifølge American Heart Association (AHA) er voksne med diabetes rundt to til fire ganger mer sannsynlig å få hjertesykdom eller slag enn de uten diabetes, først og fremst fordi diabetespasienter har større risiko for høyt blodtrykk, høyt kolesterol og fedme - sentrale risikofaktorer for hjerte- og karproblemer. (According to the American Heart Association (AHA), adults with diabetes are around two to four times more likely to have heart disease or stroke than those without diabetes, primarily because diabetes patients are at greater risk for high blood pressure, high cholesterol and obesity - key risk factors for cardiovascular problems.>)

Studider har imidlertid i økende grad antydet at kardiovaskulær risiko blant voksne med diabetes kan variere etter kjønn, og slike funn er reflektert i den nye AHA-vitenskapelige uttalelse. (…) (Increasingly, however, studies have suggested that cardiovascular risks among adults with diabetes may vary by sex, and such findings are reflected in the new AHA scientific statement.)

(Anm: Women with type 2 diabetes at greater cardiovascular risk than men. While it is well established that individuals with diabetes are at higher risk for cardiovascular disease, a new scientific statement from the American Heart Association claims this risk may be significantly greater for women with the condition. Published in the journal Circulation, the statement also says women with type 2 diabetes may need to take more action than men to lower their risk for heart attack and stroke. (medicalnewstoday.com 8.12.2015).)

(Anm: Type 2 diabetes: blood pressure drugs may be harmful for some patients. For some patients with type 2 diabetes, treatment with intense blood-lowering medication may do more harm than good. This is according to a new study published in The BMJ. (medicalnewstoday.com 26.2.2016).)

(Anm: Sex Differences in the Cardiovascular Consequences of Diabetes Mellitus: A Scientific Statement From the American Heart Association. Circulation. 2015; 132(25): 2424-47.)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere RE: Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (14.8.2015).)

(Anm: Ny forskning: Hjerteflimmer langt farligere for kvinner. Dobbelt så stor risiko for blant annet hjerneslag. (dagbladet.no 1.2.2016).)

(Anm: Tor Levin Hofgaard president, Norsk psykologforening Hvilken krise i psykiatrien, Roksund? (…) Allmennlege Gisle Roksund erklærte sist uke krise i psykiatrien. Krisetegnene skal være bruk av diagnoser på dagligdagse problemer, og unødvendig medisinering. (…) For selv om han har rett i at diagnosehåndbøkene eser helt unødvendig ut, viser ikke statistikken at forekomst av psykiske lidelser faktisk øker, men at flere søker hjelp. Det er en villet utvikling. (aftenposten.no 12.10.2015).)

(Anm: Dag Coucheron. Ikke lett å forstå om diagnoser. Vil Tor Levin Hofgaard, i spissen for psykologene i Norge, beholde diagnosene, men slutte å se på diagnosene som beskrivelser av sykdom? (…) I tillegg bør vi benytte så få medikamenter som mulig og forsøke å minske bruken av langtidsvirkende nevroleptika, ja, kanskje helt slutte å bruke dem. (dagensmedisin.no 6.11.2015).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere RE: Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (14.8.2015).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på fors