Google hittade rätt i 58 procent av fallen (15 av 26) (Läkemedelsvärlden 2006(11) (November 2006))

Er du en hypokonder? Whiteley-testen (Whiteley Index) brukes av leger for å diagnosere hypokondria. (nrk.no 20.4.2009)

I stedet for å stille diagnoser om alkoholisme fokuserer mange leger på andre sykdommer. Resultatet blir at pasientene ikke får riktig hjelp, og at samfunnet ikke ser alkoholproblemets omfang. (nrk.no 23.10.2006)

Enkelte sykehus får for mye penger og noen for lite fordi styrene og ledelsen i helseforetakene fortsatt ikke gjør jobben sin godt nok, mener Riksrevisjonen. (vg.no 5.4.2006)

Det er sjelden leger siktes eller tiltales etter paragraf 67. Grunnen er at Riksadvokaten mener det skal være høy terskel for straffeforfølging etter den lovbestemmelsen. (dagbladet.no 19.11.2005)

Om årsakssammenheng

- Hvis en pasient blir funnet død i sengen på kirurgisk avdeling, setter man ofte av bekvemmelighetshensyn diagnosen hjerteinfarkt. Dermed slipper kirurgene å måtte bokføre dødsfallet som en komplikasjon til inngrepet de har gjort... (vg.no 11.11.2005)

Vil stille egen diagnose på nettet (forskning.no 7.8.2007)

– Systemet presser oss til å stille diagnoser. (- Kommunerne presser læger til at ordinere medicin til børn med adhd.)

– Systemet presser oss til å stille diagnoser
nrk.no 20.11.2012
RESEPTBELAGT: Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser en klar økning i salg av legemidler, sykefravær og uførepensjoner på grunn av psykiske sykdommer.

Stadig flere får en psykiatrisk diagnose i Norge. Men ekspertene tviler på om vi er sykere nå enn før.

Det finnes ingen egen statistikk på antallet førte diagnoser, men ifølge Folkehelseinstituttet viser de siste åra en klar økning i salg av legemidler, sykefravær og uførepensjoner på grunn av psykiske sykdommer, noe som forutsetter en diagnose.

•SE tabell over bruken av legemidler mot psykiske lidelser

Ifølge FHI fikk 646 041 nordmenn i fjor utskrevet midler mot psykiske lidelser. Det er rundt 50.000 flere nordmenn enn for sju år siden. Tar man med tallet på de som fikk resept på antidepressiva, sovemidler eller andre beroligende midler, er tallet langt høyere. (...)

- Er eg sjuk? / Original episodetittel: Sygdom søges. / Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017.

(Anm: Er eg sjuk? Episode 1 av 3 Dansk serie fra 2017. Som et eksperiment får 100 mennesker tilbud om å teste seg for å få vite om de risikerer å bli alvorlig syke i framtiden. Hvor langt tør de gå når det går opp for dem hva prisen er? Produksjonsår: 2017 Original episodetittel: Sygdom søges. (nrk.no 30.8.2017).)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 1 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Sygdom Søges, afsnit 2 - Video Dailymotion. (dailymotion.com/video)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: 1 AV 3 PÅ TRYGD HAR FOR LETTE DIAGNOSER. Kommuneoverlege: – Derfor må vi lete etter diagnoser hos folk som ikke får seg en jobb. (…) Må jakte på diagnoser. At NAVs regelverk stiller krav om at personen må ha en diagnose og dermed nedsatt arbeidsevne, setter legene i vanskelige situasjoner. (tv2.no 3.6.2017).)

- I 80 prosent av sakene er pasienten feilbehandlet eller har fått feil diagnose.

(Anm: - I 80 prosent av sakene er pasienten feilbehandlet eller har fått feil diagnose. Flere fikk økonomisk erstatning etter behandlingsfeil. (aftenposten.no 19.1.2015).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege.

(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)

- Nye diagnostiske tester: mer skade enn nytte. Selv om ny diagnostikk kan fremskynde diagnoser hos et utvalg av pasienter vil de øke hyppigheten av falske alarmer, overdiagnostikk, overbehandlinger hos andre.

(Anm: New diagnostic tests: more harm than good. Although new diagnostics may advance the time of diagnoses in selected patients, they will increase the frequency of false alarms, overdiagnosis, and overtreatment in others. Bjorn Hofmann and H. Gilbert Welch explain how to minimise harm. BMJ 2017;358:j3314 (Published 18 July 2017).)

- Men nye tester risikerer også å stemple flere friske mennesker som syke, og falske positive vil føre til overdiagnostisering og overbehandling, med potensiale for fysiske og psykiske skader.

(Anm: Editor's Choice. Defenders against overdiagnosis. There’s money to be made in diagnosis. Consider the buzz around immunosignature tests for antibodies to diagnose cancers or infections. Many other fledgling diagnostic technologies (breath testing for lung cancer, patches for vital sign monitoring, biomarkers for Alzheimer’s disease) have also shown enough clinical promise to seduce the capital investors. Indeed, global revenues in the mobile health monitoring market are expected to grow 10-fold between 2012 and 2018, to £17bn (€19.4bn; $22.2bn), and the annual global biomarker market is expected to reach £80bn by 2020. One hope is that all this interest in new diagnostic technologies will transform medicine, making it more health promoting, more proactive, and more personalised, perhaps in the ways our recent essayist Michael Millenson described (doi:10.1136/bmj.j3048). But new tests also risk labelling more healthy people as sick, and false positives will lead to overdiagnosis and overtreatment, with the potential for physical and mental harm. So say Bjørn Hofmann and H Gilbert Welch in an Analysis article this week (doi:10.1136/bmj.j3314). False alarms and indeterminate findings will worry patients, drive more testing, increase clinical workload, and distract clinicians from more important work. BMJ 2017;358:j3487 (Published 20 July 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (- Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster.) (- Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. Datasystemet Watson blir nå tatt i bruk i USA for å stille diagnose og foreslå riktig behandling med større treffsikkerhet enn den mest erfarne legespesialist. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. De beste legene klarer bare å treffe med 75–84 prosent sikkerhet – selv med mange, mange års erfaring. Dette meldte sykehuset Memorial Sloan Kettering i New York og deres samarbeidspartner IBM rett før jul. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. Det en vanlig pasient ofte ikke tenker over, er at informasjonsmengden en lege i vår tid helst bør pløye gjennom er altfor stor til at et menneske kan klare å håndtere den. Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig. Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. (- Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han.)

(Anm: Skuffet over at norsk helsevesen ikke vil ha Watson. ARENDAL (digi.no): Administrerende direktør Arne Norheim i IBM Norge mener at norsk helsevesen er for trege til å ta i bruk Watson, IBMs teknologi for kunstig intelligens og maskinlæring. – Det at det norske helsevesenet ikke vil teste ut denne løsningen er skuffende. Det er ingenting i veien for at sykehusene kunne testet ut dette selv. Hvis de hadde ringt oss og bedt om IT-støtte for Watson, hadde vi vært klare dagen etter, sier Norheim til digi.no. Han påpeker at leger i USA, Kina, India og Bangladesh og en rekke andre land har brukt diagnoser som baserer seg på Watson-teknologi. Den brukes nå som en assistent for kreftleger ved 45 sykehus i ulike land, og så langt har 12000 kreftpasienter fått mer presise kreftdiagnoser, takket være Watson-teknologien, hevder han. (…) Forsker på Watson. Norheim viser samtidig til at Watson-teknologien testes ut i Norge gjennom prosjektet BIGMED, som ledes av Erik Fosse ved Oslo Universitetssykehus. I dette prosjektet skal forskerne utvikle løsninger for persontilpasset medisin ved hjelp av big data og gensekvensering. Det overordnede målet for BIGMED er å bygge 3-5 behandlingsløsninger basert på kunstig intelligens og Watson innen 2022. Leder i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, synes det er spennende at BIGMED-prosjektet er i gang. (digi.no 15.8.2017).)

- Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter.

(Anm: Doktor Watson i modvind: Foreslog livsfarlig medicin til danske patienter. Flere kræftlæger mener, at IBM's kognitive intelligens Watson Oncology er alt for umoden. Dansk forsøg på Rigshospitalet blev stoppet efter massiv fejlrate. (medwatch.dk 23.10.2017).)

(Anm: Norsk helsevesen er interessert i Watson. Under et arrangement på Arendalsuka i august sa administrerende direktør Arne Norheim i IBM at det var skuffende at norsk helsevesen ikke vil ta i bruk Watson. Prosjektleder for Bigmed, lege Thomas Smedsrud, og leder for intervensjonssenteret på Rikshospitalet, professor Erik Fosse, tror automatisering og digitalisering i helsevesenet vil kunne endre pasientenes hverdag innen kort tid. (digi.no 13.9.2017).)

- Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger.

(Anm: Robot blev på to måneder bedre til at diagnosticere sygdomme end uddannede læger. Et hold forskere fra Stanford University har ved hjælp af 100.000 røntgenbilleder lært en robot at finde frem til en række sygdomme. Kunstig intelligens, og hvad den er i stand til, har de seneste år set en rivende udvikling. Det overrasker nok ikke nogle, at det er nemmere at træne en kunstig intelligens, hvis man har store mængder data til rådighed. Det blev i hvert fald cementeret, da det store datasæt, Imagenet, der i 2009 revolutionerede udviklingen af kunstig intelligens blev offentliggjort, efter et lille hold af forskere med professoren Fei-Fei Li i spidsen besluttede sig for at kortlægge samtlige objekter i hele verden og gøre den digital. (jyllands-posten.dk 17.11.2017).)

- Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter.

(Anm: Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter. (The triumph of medicine: how overdiagnosis is turning healthy people into patients.) Family Practice 2015;32(2):127-128.)

(Anm:  Leger, dødstall og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bør leger og sykehus dokumentere sin etikk og praksis? (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ifølge studie dobles forskrivningen av beroligende legemidler blant eldre mennesker ved innflytting på omsorgsinstitusjoner. BMJ 2013;346:f1272 (26 February 2013).)

- For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien.

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Fagfolk: Myndigheder presser os til at medicinere adhd-børn. Læger bliver tvunget til at afprøve sovepiller på børn med adhd, før mindre indgribende metoder er afprøvet, lyder kritikken. Kommunerne presser læger til at ordinere medicin til børn med adhd. Sådan lyder kritikken fra Allan Hvolby, der er børnepsykiater og overlæge i børne- og ungdomspsykiatrien i Esbjerg. På baggrund af principafgørelsen blev sundhedsminister Sophie Løhde og social- og indenrigsminister Karen Ellemann i juni kaldt i samråd. Her slog sundhedsministeren fast, at sovemedicin »ikke er første behandlingsvalg ved søvnproblemer relateret til adhd«. (jyllands-posten.dk 9.10.2016).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Serotoninsyndrom kan være misdiagnostisert hos barn fordi det har blitt rapportert for det meste hos voksne.

(Anm: Asynchronicity of Organic and Psychiatric Symptoms in a Case of Sertraline Intoxication. (…) However, sertraline overdose may cause a toxic hyperserotonergic state known as serotonin syndrome (SS). Serotonin syndrome may be misdiagnosed in children because it has been reported mostly in adults. In the present case report, we describe a 16-year-old female patient who ingested 2000 mg of sertraline to attempt suicide. The patient showed symptoms and signs suggestive of SS, characterized by an asynchronicity between organic and psychiatric symptoms. In addition, the patient showed a variability of psychiatric symptoms through time. Clin Neuropharmacol. 2016 Sep-Oct;39(5):269-71.)

- Serotonin syndrom hos hunder: symptomer, årsaker og behandlinger.

(Anm: Serotonin syndrom hos hunder: symptomer, årsaker og behandlinger. Serotonin syndrom hos hunder er en potensielt livstruende tilstand forårsaket av en økning av serotonin i kroppen fra eksponering av antidepressiva. (Serotonin Syndrome In Dogs: Symptoms, Causes, & Treatments. Serotonin syndrome in dogs is a potentially life-threatening condition caused by an increase of serotonin in the body from exposure to antidepressant medication. (dogtime.com 2017).)

(Anm: Veterinærkatalogen - Felleskatalogen (felleskatalogen.no/medisin-vet).)

(Anm: Selektive serotonin- reopptakshemmere – skade ikke dokumentert? (…) En undersøkelse publisert i 1999 viste at ni av ti allmennpraktiserende leger ikke var oppmerksom på serotonergt syndrom (2). Tidsskr Nor Legeforen 2002;122:731.)

- Hvordan legemidler påvirker skjoldbruskfunksjonen. Unormale resultater av skjoldbruskfunksjonstester er vanlige i klinisk praksis.

(Anm: How medications affect thyroid function. Abnormal results of thyroid function tests are common in clinical practice. The diagnosis of thyroid dysfunction is easily made, especially if the clinical signs and symptoms of thyroid dysfunction are also present. In elderly patients aged 65 years and older, who often have atypical presentations, the diagnosis of thyroid dysfunction is more difficult. Sometimes laboratory findings are abnormal because of a patient's use of medications or the presence of unrelated and nonthyroidal medical illnesses. Many abnormalities identified by thyroid laboratory tests can be caused by various illnesses that do not directly involve the thyroid gland. This “euthyroid sick syndrome” occurs in as many as 70% of patients who have been admitted to a hospital., Recognition is critical because therapy is not necessary and may be detrimental. There results of thyroid function tests often revert to normal once the patient recovers from the illness. In this review, I focus on medications that interfere with the proper interpretation of thyroid function test results, cause thyroid illnesses, influence levothyroxine requirements, and impair absorption of exogenous levothyroxine. (…) Serotonin reuptake inhibitors may also alter T4 requirements. In nine patients receiving thyroxine therapy, an elevation in thyrotropin levels and a reduction in FT4 levels were noted after the addition of sertraline hydrochloride. An increase in thyroxine clearance was thought to have occurred. West J Med. 2000 Feb; 172(2): 102–106.)

(Anm: Elevated serum thyrotropin in thyroxine-treated patients with hypothyroidism given sertraline. N Engl J Med. 1997 Oct 2;337(14):1010-1.)

(Anm: Developmental Exposure to Fluoxetine Modulates the Serotonin System in Hypothalamus. PLoS One. 2013; 8(1): e55053.)

(Anm: Effects of Citalopram on Serotonin and CRF Systems in the Midbrain of Primates with Differences in Stress Sensitivity. J Chem Neuroanat. 2011 Jul; 41(4): 200–218.)

- Hunder og serotonin (Dogs and Serotonin). (- Artikkelen advarer om farene ved antidepressiva-indusert serotonin syndrom (SS), en tilstand som kan føre til «sykdom, endrede mentale tilstander og til og med død» hvis tilstanden er ubehandlet.)

(Anm: Dogs and Serotonin. Editorial Note: This post by Leonie Fennell is the first of two on related themes. We would love to hear any observations you or your veterinarian have on drugs in animals in general. Depression, once a disease deemed too rare to merit study, has become so common that it is now a booming business. More and more people are asking: “When we stop at the pharmacy to pick up our Prozac, are we simply buying a drug? Or are we buying into a disease as well?” In the last 20 years depression numbers have rocketed and according to the World Health Organisation, more than 300 million people of all ages are suffering globally. And it seems to be spreading to pets. An article last week caught my attention – ‘Serotonin Syndrome in Dogs: Symptoms, Causes, & Treatment’. The article warns of the dangers of antidepressant-induced Serotonin Syndrome (SS), a condition that if left untreated, can result in ‘illness, altered mental states, and even death’. Considering I’ve seen first-hand the effects that antidepressants can have on humans, particularly depersonalization, aggression and suicidality, I have always wondered whether similar effects can be seen in canines. What might the growing practice of drugging our pets lead to? (…) Lilly’s own literature(1) report the following adverse reactions with dogs taking Reconcile/Prozac: -  Calm/Lethargy/Depression – 32.9% - Shaking/Shivering/Tremor – 11.1% - Restlessness – 7.4% - Aggression –  4.2% (davidhealy.org 16.10.2017).)

- Betennelser korrelerer med symptomer på kronisk utmattelsessyndrom. Det er ikke uvanlig for pasienter som sier at de er syke har normale resultater ved standard laboratorietesting. Legen konkluderer ofte med at det ikke er "ekte" sykdom, og at pasientens symptomer sannsynligvis kommer fra en psykologisk lidelse.

(Anm: Inflammation correlates with symptoms in chronic fatigue syndrome. It is not unusual for patients who say they are sick to have normal results on standard laboratory testing. The physician often concludes that there is no “real” illness and that the patients’ symptoms likely stem from a psychological disorder. An alternative conclusion, often honored in the breach, is that the standard laboratory tests are measuring the wrong things. Chronic fatigue syndrome (CFS)―also called myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome―is such an illness. Often, the condition begins suddenly, following an “infectious-like” illness. For years, patients do not return to full health. The illness waxes and wanes, and at its worst leads patients to be bedridden or unable to leave their homes. A report from the National Academies estimates that CFS affects up to 2.5 million people in the United States and generates direct and indirect expenses of $17–24 billion annually (1). The most widely used case definition (2) consists only of symptoms. This, along with typically normal results on standard laboratory tests, has raised the question of whether there are any “real” objective, biological abnormalities in CFS. In PNAS, Montoya et al. (3) report the latest evidence that there are such abnormalities. Indeed, research over the past 30 y has discovered pathology involving the central nervous system (CNS) and autonomic nervous system (ANS), energy metabolism (with associated oxidative and nitrosative stress), and the immune system, as described in a detailed review (4). This Commentary will briefly summarize the evidence, providing citations only to work published since this review. I will then place the report by Montoya et al. (3) in context, and speculate about the pathophysiology of the illness. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Aug 15. pii: 201712475.)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

 (Anm: Kronisk oksidativ stress, mitokondriell dysfunksjon, Nrf2 aktivering og inflammasjon i Hippocampus-ledsaget av forhøyet systemisk inflammasjon og oksidativ stress i en dyremodell ved GWI (Golfskrigslidelse; engelsk: Gulf War Syndrome. (Chronic Oxidative Stress, Mitochondrial Dysfunction, Nrf2 Activation and Inflammation in the Hippocampus Accompany Heightened Systemic Inflammation and Oxidative Stress in an Animal Model of Gulf War Illness.) Front. Mol. Neurosci., 14 June 2017.)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-er) kan utløse sentral fatigue (sentral utmattelse) (mintankesmie.no).)

(Anm: Konklusjoner. Bruk av SSRI var assosiert med vektøkning og forekomst av usunn atferd, inkludert vestlig diett, "sedentarisme" (blir stillesittende/inaktiv) og røyking. (Conclusions SSRIs use was associated with weight gain in the presence of unhealthy behaviours including Western diet, sedentarism and smoking. BMJ Open 2017;7:e016224.)

(Anm: Fatigue/utmattelse etter traumatisk hjerneskade og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:331 – 5 (24.2.2015).)

(Anm: Vanlige alvorlige øyerelaterte bivirkninger for antidepressiva, antipsykotika etc. (CNS Drugs. 2010 Jun 1;24(6):501-26.).)

- IgG4-relatert sykdom. Immunglobulin G subklasse 4 (IgG4)-relatert sykdom er en relativt nyoppdaget immunmediert systemsykdom som kjennetegnes av inflammasjon og progredierende fibrose.

(Anm: IgG4-relatert sykdom. Immunglobulin G subklasse 4 (IgG4)-relatert sykdom er en relativt nyoppdaget immunmediert systemsykdom som kjennetegnes av inflammasjon og progredierende fibrose. Pankreatitt og sialadenitt er de vanligste kliniske manifestasjonene, men sykdommen kan ramme nesten alle kroppens organer. Ved mikroskopering av biopsi ses inflammasjon med en betydelig andel IgG4-positive plasmaceller og et karakteristisk fibrosemønster. Glukokortikoider er førstevalg i behandling. IgG4-relatert sykdom er en sjelden og relativt nyoppdaget tilstand, som siden 2003 er blitt ansett som en immunmediert systemsykdom. Sykdommen kan ramme tilnærmet alle kroppens organer og strukturer og kan prinsipielt sammenlignes med sarkoidose: en inflammatorisk tilstand med et heterogent symptombilde som kjennetegnes av karakteristiske histopatologiske funn i affiserte organer. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 4. september 2017).)

- Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy)

(Anm: - Hvordan slim (mukus) holder deg frisk. (- How mucus keeps us healthy) (- Mukus (slim; phlegm) i avføring: Hva betyr det?) (- Hva er sputum? Sputum produseres når en persons lunger er syke eller skadet. Sputum er ikke spytt, men tykt slim (mukus) - noen ganger kalt slim (phlegm) - som hostes opp fra lungene.) (mintankesmie.no).)

- Han vil slutte å gje diagnosar på psykiske lidingar. – Vi må få vekk sjukdomsspråket frå psykisk helsevern og halde oss til dei spesifikke problema som folk har. Det meiner psykiater Trond Aarre.

(Anm: Han vil slutte å gje diagnosar på psykiske lidingar. – Vi må få vekk sjukdomsspråket frå psykisk helsevern og halde oss til dei spesifikke problema som folk har. Det meiner psykiater Trond Aarre. – Vi bør heller kalla det til dømes sjølvskading, hallusinasjonar eller tungsinn. Og ikkje gripe til unyttige og stigmatiserande sekkeomtale, som dei psykiatriske diagnosane er. Det sa psykiater og leiar for Nordfjord psykiatrisenter, Trond Aarre, i eit intervju med Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. – Det eine grunnen til at eg meiner dette, er at brukarorganisasjonane lenge har vore kritisk til den psykiatriske diagnostikken. Når dei som vi brukar diagnosane på seier at det er noko gale, så skal vi lytte, seier Aarre til NRK. – Det andre er at eg etter kvart har ganske lang erfaring med å behandle folk for psykiske lidingar og rusproblem. Det som slår meg, er at mange av dei som kjem til mitt kontor, er normale og friske folk som likevel har nokre vanskar som dei søkjer hjelp til. Og då er eg ikkje sikker på om vi vinn noko på å gje dei ein sjukdomsidentitet som karakteriserer dei som avvikande eller unormale, seier Aarre. (nrk.no 12.8.2017).)

(Anm: Prestisjesykdommer (sykdommers prestisje / sykdommers rangering). (mintankesmie.no).)

- Overdiagnostikk – norske allmennleger viser vei. (- Den viktigste grunnen til å unngå overdiagnostikk er at det kan skade. Men også unyttige tiltak som ikke er direkte skadelige bør unngås på grunn av uheldige økonomiske konsekvenser for både samfunn og pasient.)

Overdiagnostikk – norske allmennleger viser vei
Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1903-5 (6.12.2016)
Norsk forening for allmennmedisins strategidokument om overdiagnostikk er det første i sitt slag vedtatt av en nasjonal fagmedisinsk forening. Det representerer en milepæl i norsk fagkritisk medisinsk historie. Dokumentet munner ut i en utfordring til medisinske miljøer, helsemyndigheter, politikere og offentlighet.
Helsevesenets ressurser og teknologi gir store muligheter til å forebygge og behandle sykdom. Brukt feil kan de samme ressursene skape sykdom og føre til redusert livskvalitet. Deler av medisinen i den vestlige verden ekspanderer på måter som ikke fremmer helse og som fører til unødvendig ressursbruk og i verste fall skade. (…)

Ikke alt som kan gjøres, skal gjøres
Den viktigste grunnen til å unngå overdiagnostikk er at det kan skade. Men også unyttige tiltak som ikke er direkte skadelige bør unngås på grunn av uheldige økonomiske konsekvenser for både samfunn og pasient.

Overdiagnostikk kan også indirekte bidra til underdiagnostikk ved at begrensede ressurser går til overdreven utredning og sykeliggjøring istedenfor til aktiviteter som kunne gitt bedre uttelling. Dette kan være med på å opprettholde og forsterke sosial urettferdighet. Godt prioriteringsarbeid innebærer blant annet å luke ut unyttige og skadelige tiltak, slik at ressursene kan brukes på det som er nyttig.

Vi mener at leger generelt har behov for økt kompetanse om uheldige effekter av utredning og behandling. Legens informasjon til pasienten om risiko, behandling og forebygging må være nøktern og vektlegge mulige skadevirkninger og nytte like mye. (…)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

- FÅR ADVARSEL FRA HELSETILSYNET: Fastlegen overså kreften fem ganger – kvinne døde. Kvinnen var hos fastlegen fem ganger med magesmerter, vekttap og diaré. Det var først ved obduksjonen kreftsvulstene ble påvist.

(Anm: FÅR ADVARSEL FRA HELSETILSYNET: Fastlegen overså kreften fem ganger – kvinne døde. Kvinnen var hos fastlegen fem ganger med magesmerter, vekttap og diaré. Det var først ved obduksjonen kreftsvulstene ble påvist. Men isteden for å gjøre grundige vurderinger og sende kvinnen videre, ble det skrevet ut antibiotika for urinveisinfeksjon, og denne behandlingen ble senere fornyet, skriver Helsetilsynet i sin rapport. De har vurdert forsvarligheten i legens vurderinger, og konkludert med at legen får advarsel. (…) – Be om vurdering fra andre Gro Snortheimsmoen Bergfjord er pasient-og brukerombud i Rogaland. Hun kjenner ikke til denne saken, men sier de med jevne mellomrom får henvendelser fra pasienter som opplever de ikke blir tatt på alvor hos fastlegen. Hun sier pasienter kan be om fornyet vurdering. (…) – Det er ikke ukjent at pasienter forteller at de omsider ble henvist videre fordi det var en vikar for fastlegen som tolket de aktuelle symptomer på en annen måte enn deres egen fastlege, sier hun. (tv2.no 25.10.2017).)

- Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva?

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Bevisbasert medisin savner "kunsten" å hjelpe mennesker.

(Anm: Evidence based medicine misses the “art” of helping humans. Oliver’s view on the value of quality improvement is realistic, doable, and sensible.1 Although evidence based medicine has reshaped medicine, nursing, and allied health professions into knowledge driven, scientific (sometimes pseudoscientific) professions, it fails to tackle the multifactorial reality of what actually happens to patients—the “art” of helping humans. The science of evidence based medicine is largely reliant on consistent, reproducible conditions, but humans are not consistent, reproducible creatures, be they patients or practitioners. BMJ 2017;358:j3426 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

- Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …

Nå skjønner jeg – etter mange år som doktor …
Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 26. juni 2017)
Jeg skjønner hvorfor folk «shopper» helsetjenester. Jeg skjønner hvorfor de går fra lege til lege og leter etter en diagnose og en forklaring. Jeg skjønner også at folk gir opp, blir fortvilet, deprimert og faller ut av jobb.

For flere år siden møtte jeg som lege ofte denne typen pasienter. Jeg syntes de var slitsomme. Men plutselig ble jeg selv en av disse som aldri blir fornøyd, og som setter himmel og jord i bevegelse for at noen skal ta tak i min sykehistorie og finne ut hva som feiler meg. (…)

Muntlig og skriftlig prøvde jeg å forklare sykdomsbildet, men notatene fra konsultasjonene utelot mange av opplysningene jeg kom med, og inneholdt også flere faktafeil. Jeg var like langt. Ingen skjønte hva som feilte meg, men det som opplevdes like ille, var at ingen syntes interessert i å finne ut hva som var galt. Og noen sykehusinnleggelse var ikke aktuelt.

Jeg kom meg, var delvis tilbake i jobb og omtrent i min vanlige form igjen da jeg plutselig fikk flere tilbakefall. Jeg kunne ikke finne noen utløsende faktor, ingenting. Fastlegen la meg inn akutt. Men jeg ble skrevet ut uten at man hadde kommet nærmere en forklaring på hvorfor jeg var blitt så dårlig. (…)

Jeg tror det som har manglet, har vært at én erfaren lege har tatt ansvar, har hørt på hva jeg har sagt, stilt meg spørsmål, fulgt opp, sett på det tverrfaglig sammen med andre, tenkt og gitt en skikkelig forklaring til meg - med en åpning om at hvis bildet skulle endre eller forverre seg ytterligere, vil vi se på det igjen. Da hadde jeg nok godtatt at man ikke kan gi noen forklaring per i dag. Ved sjeldne tilstander tror jeg det er utrolig ressurssparende. (…)

- Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Oliver sier kvalitetsforbedring bør ha lik status med evidensbasert medisin.

(Anm: Vår manglende evne til å sette kunnskapen ut i praksis fører til skade. Our failure to put knowledge into practice causes harm. Oliver says that quality improvement should have equal status with evidence based medicine.1 The need for parity becomes more important as the evidence matures and we approach the point of diminishing marginal returns; where we have enough knowledge to act, but maybe not perfect knowledge. Action should be accompanied with ongoing evaluation and a feedback loop. BMJ 2017;358:j3177 (Published 18 July 2017).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Smittsomme bakterier i barns hals (strupe, svelg) er sterkt linket til bein- og leddinfeksjoner. (- Ved hjelp av forbedrede diagnostiske metoder fant vår undersøkelse at det store flertallet av barn under 4 år som lider av en bein- eller leddinfeksjoner ble infisert av Kingella Kingae-bakterier.)

(Anm: Infectious bacteria in children's throats strongly linked to bone and joint infection. The presence of the bacterium Kingella kingae in children's throats was strongly linked to bone and joint infection with the same bacterium, according to new research published in CMAJ (Canadian Medical Association Journal). Bone and joint bacterial infections in children can have devastating effects on long-term mobility and can cause death. Previously, most infections were thought to be caused by Staphylococcus, Streptococcus and Haemophilus influenzae type b bacteria and were treated with long-term antibiotics and/or surgery. Over the last years, new highly sensitive techniques have allowed more precise identification of the bacteria responsible for these infections. "Using improved diagnostic methods, our study found that the vast majority of children younger than 4 years old suffering from a bone or joint infection were infected by Kingella kingae bacteria," states Dr. Jocelyn Gravel, Centre hospitalier universitaire Sainte-Justine, Université de Montréal, Montréal, Quebec. "More importantly, we discovered that 70% of children who had a bone/joint infection carried these bacteria in their throats, while it is uncommon in uninfected children (only 6%)." (news-medical.net 5.9.2017).)

(Anm: Hygiene (smittsomme sykdommer / infeksjoner / smittevern) (mintankesmie.no).)

- Bedre diagnostikk for soppinfeksjoner er svært nødvendig - her er hvorfor. (- Flere gode alternativer kommer i form av molekylære diagnostiske tester. Mens blodkultur er avhengig av sopp som vokser over tid, oppdager molekylære DNA-tester små mengder sopp. (- Antimikrobiell resistens oppstår når mikrober (som bakterier, virus eller sopp) blir resistente mot legemidler som vanligvis brukes til å behandle dem. Overforbruk av antibiotika er hyppig blitt rapportert som en årsak. men det er en annen årsak som ofte blir oversett, og det er feildiagnose.)

Better diagnostics for fungal infections are badly needed – here’s why
theconversation.com 5.7.2017
At an address to the UN in 2016, Margaret Chan, the then director general of the World Health Organisation (WHO), highlighted the issue of antimicrobial resistance, stating that it may “bring the end of modern medicine as we know it”. The global trends of antimicrobial resistance paint a frightening picture for the future of medicine. Although difficult to predict, one report suggests that if something isn’t done soon, by 2050, 10m people may die every year from antimicrobial-resistant infections.

Antimikrobiell resistens oppstår når mikrober (som bakterier, virus eller sopp) blir resistente mot legemidler som vanligvis brukes til å behandle dem. Overforbruk av antibiotika er hyppig blitt rapportert som en årsak. Men det er en annen årsak som ofte overses, og det er feildiagnose. (…) (Antimicrobial resistance occurs when microbes (such as bacteria, viruses or fungi) become resistant to drugs commonly used to treat them. The overuse of antibiotics has been widely reported as a cause. But there is another cause that is often overlooked, and that is misdiagnosis.)

Due to a lack of fast and accurate diagnostic tests, the prescription of antimicrobial drugs is rarely based on an accurate diagnosis. Consequently, hospital patients suffering from serious fungal infections are often prescribed broad-spectrum antimicrobial drugs (drugs that don’t discriminate between good and bad microbes).

This lack of accurate diagnosis not only causes preventable deaths, but adds to the development of antimicrobial resistance. The more drugs used, the greater the risk of resistant bacteria and fungi spreading throughout the population. (…)

Outdated tests
Bacterial and viral diagnostic tests are continually being developed to meet the need for quicker and more accurate testing. These tests are becoming faster and easier to use. But the field of fungal diagnostics seems to have been left behind.

Hospital fungal infections are generally diagnosed using blood culture tests. This involves incubating a sample of a patient’s blood until the fungus grows enough to be detected. (…)

The future is molecular
Several good alternatives come in the form of molecular diagnostic tests. While blood culture relies on the fungus growing over time, molecular tests detect the DNA of small amounts of fungus. This means that a smaller blood sample is needed and the infection can be detected much earlier. But they still have a long way to go.

Although there are some molecular tests commercially available, they often can’t tell doctors exactly what type of fungus the patient is infected with. The current tests still aren’t reliable enough to be adopted in mainstream clinical diagnosis.

The future of molecular tests is bright, though, with new technologies being brought to the field each year. New tests could be developed to detect fungi and rule out bacterial infections. They could tell doctors what drugs the fungus is resistant to, taking hours, rather than days, and improving the outcome of patients in hospitals across the world. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Sopptoksiner i hjemmet kan lett bli luftbårne og innåndes, ifølge studie. (- Forskerne sier at området er understudert.)

(Anm: Sopptoksiner i hjemmet kan lett bli luftbårne og innåndes, ifølge studie. Fungal toxins in the home can easily become airborne and be inhaled, says study. - Toxins from household fungi can easily become airborne. - They can cause health problems, related to "sick building syndrome." - Researchers said the area is understudied. (…) Scientists have highlighted the dangers of indoor air pollution before. While much attention is focused on airborne pollutants from car emissions, factories and power plants, others such as household mold, chemical fumes and smoke can pose dangers within the home. Bailly said energy efficiency efforts may even be exacerbating the problem, as houses are increasingly insulated to save on heating and cooling. (cnc.com 1.7.2017).)

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Diagnose med nesen. (- Vi mener studier av denne sansen kan gi oss viktig informasjon om utviklingen av Alzheimer på et tidlig stadium, sier Maria Larsson, psykolog ved Stockholms Universitet og en Europas fremste forskere på lukt.)

Diagnose med nesen
nrk.no 25.11.2008
Det finnes ingen enkelt test som kan påvise Alzheimers sykdom. Men luktesansen kan gi oss en indikasjon, mener forskere.

- Personer med demens eller Alzheimers sykdom har nedsatt luktesans. Vi mener studier av denne sansen kan gi oss viktig informasjon om utviklingen av Alzheimer på et tidlig stadium, sier Maria Larsson, psykolog ved Stockholms Universitet og en Europas fremste forskere på lukt. (...)

(Anm: Magefølelsen. Snakk om tarmen, og de fleste tenker på bæsj. Hva om tarmen har sin egen hjerne, og kan styre alt fra depresjon til overvekt og Alzheimer? (dagbladet.no 5.3.2015).)

(Anm: Woman who sniffs out Parkinson's inspires new study. Researchers in the UK are to investigate whether a person's skin odor can be used to detect whether they have Parkinson's disease, after one woman - hailed the "super smeller" - was able to identify individuals who had the condition just by the sniffing their worn t-shirts.(medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

- Sykdom og lukt: Et spennende relasjon.

(Anm: Disease and odor: An intriguing relationship. The relationship between odor and disease is an interesting two-way street. In this article, we discuss the aroma of illness, electronic noses, and the hidden dangers of losing your sense of smell. (…) The following descriptions of diseases' aromas come from a paper published in 1998. - scrofula - stale beer - typhoid fever - baked bread - yellow fever - a butcher's shop - diphtheria – sweet - diabetic ketosis - a fruity aroma of decomposing apples - inability to metabolize methionine - boiled cabbage - hyperaminoaciduria - dried malt or hops - (medicalnewstoday.com 5.10.2017).)

(Anm: The Scent of Disease - Human Body Odor Contains an Early Chemosensory Cue of Sickness. Psycological Science 2014 (January 22, 2014).)

(Anm: Humans can SMELL disease: Nose can detect when a person's immune system is fighting illness dailymail.co.uk 24.1.2014.)

(Anm: New milestone for device that can 'smell' prostate cancer. (medicalnewstoday.com 13.2.2016).)

(Anm: Simple, affordable breath test may give more patients a better chance for cure. A single breath may be all it takes to identify the return of lung cancer after surgery, according to a study posted online by The Annals of Thoracic Surgery. Key findings in this study show that breath analysis offers an option for primary screening and post-surgery monitoring of lung cancer patients. Certain carbonyl volatile organic compounds (VOCs) in exhaled breath indicate the presence of lung cancer. Researchers hope to get FDA approval for this new process. (medicalnewstoday.com 9.6.2016).)

(Anm: Breath test may help diagnose irritable bowel syndrome. There is currently no specific diagnostic test for irritable bowel syndrome (IBS), but now researchers have identified a combination of 16 different substances in the breath that, when measured together, can accurately distinguish IBS patients from people without the condition. (medicalnewstoday.com 11.5.2016).)

(Anm: Breath test could detect Parkinson's (medicalnewstoday.com 11.2.2015).)

(Anm: Woman who sniffs out Parkinson's inspires new study. Researchers in the UK are to investigate whether a person's skin odor can be used to detect whether they have Parkinson's disease, after one woman - hailed the "super smeller" - was able to identify individuals who had the condition just by the sniffing their worn t-shirts.(medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

- Eksperimentell behandling bør skje som forskning. (- Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud.)

Eksperimentell behandling bør skje som forskning
helsetilsynet.no 2016
Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (…)

Pasientens rett til informasjon
Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud. Ved mangelfullt utprøvde og udokumenterte behandlingsformer kan uforutsette og til dels alvorlige bivirkninger oppstå. Informasjonen som gis må være tilstrekkelig til at pasienten kan ta stilling til om han/hun ønsker behandlingen. Der det finnes andre anerkjente/dokumenterte behandlingsmetoder, skal pasienten settes i stand til å ta et informert valg mellom de tilgjengelige behandlingsmetodene. Kravet til informasjon skjerpes når behandlingen er eksperimentell eller utprøvende. (…)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.)

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. A new portable device can quickly find markers of deadly, unpredictable sepsis infection from a single drop of blood. A team of researchers from the University of Illinois and Carle Foundation Hospital in Urbana, Illinois, completed a clinical study of the device, which is the first to provide rapid, point-of-care measurement of the immune system's response, without any need to process the blood. This can help doctors identify sepsis at its onset, monitor infected patients and could even point to a prognosis, said research team leader Rashid Bashir, a professor of bioengineering at the U. of I. and the interim vice dean of the Carle Illinois College of Medicine. The researchers published their findings in the journal Nature Communications. Sepsis is triggered by an infection in the body. The body's immune system releases chemicals that fight the infection, but also cause widespread inflammation that can rapidly lead to organ failure and death. Sepsis strikes roughly 20 percent of patients admitted to hospital intensive care units, yet it is difficult to predict the inflammatory response in time to prevent organ failure, said Dr. Karen White, an intensive care physician at Carle Foundation Hospital. White led the clinical side of the study.  (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: A point-of-care microfluidic biochip for quantification of CD64 expression from whole blood for sepsis stratification. Abstract Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. Leukocyte count and CD64 expression on neutrophils (nCD64) are known to correlate strongly with improved sensitivity and specificity of sepsis diagnosis at its onset. A major challenge is the lack of a rapid and accurate point-of-care (PoC) device that can perform these measurements from a minute blood sample. Here, we report a PoC microfluidic biochip to enumerate leukocytes and quantify nCD64 levels from 10 μl of whole blood without any manual processing. Biochip measurements have shown excellent correlation with the results from flow cytometer. In clinical studies, we have used PoC biochip to monitor leukocyte counts and nCD64 levels from patients' blood at different times of their stay in the hospital. Furthermore, we have shown the biochip's utility for improved sepsis diagnosis by combining these measurements with electronic medical record (EMR). Nat Commun. 2017 Jul 3;8:15949.)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Vurdering av mental status hos akutt syke gamle. Gamle mennesker utgjør en høy andel av dem som innlegges i sykehus. Rask vurdering av mental status i akuttmottaket er viktig der det er mistanke om sepsis eller annen akutt sykdom. Vi foreslår å bruke 4AT som screeningverktøy til dette formålet. I februar 2016 publiserte European Society of Intensive Care Medicine og Society of Critical Care Medicine nye kliniske sepsiskriterier (1). De nye qSOFA-kriteriene (Quick Sequential Organ Failure Assessment) er ment å erstatte SIRS-kriteriene (systemisk inflammatorisk respons-syndrom). Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 23. juni 2017).)

- Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt.

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

(Anm: Multiorgansvikt, svikt eller delvis svikt i funksjonen av mer enn to organer. Pasienter med multiorgansvikt finner man på intensivavdelinger og postoperative avdelinger på sykehus. Kilde: Store norske leksikon.).)

(Anm: Mitochondria-meditated pathways of organ failure upon inflammation. (…) Analysis of the literature suggests that further research should be focused on the impact of mtROS on organ failure induced by inflammation and simultaneously providing a new theoretical basis for a targeted therapy of overwhelmed inflammatory response. Redox Biol. 2017 May 25;13:170-181. [Epub ahead of print].)

(Anm: sepsis; alvorleg smittesjukdom med nærvere av sjukdomsbakteriar eller andre smittekim i blodet; «blodforgiftning», gir feber, frostrier, rask puls og pust, leukocytose, mødd allmenntilstand; kan føra til blodtrykksfall med mjølkesyreacidose, oliguri, uklart sensorium m v pga dårleg organgjennombløding, ev til multiorgansvikt (s d) og sjokk; bakterieendotoksin, TNF, IL-1 og andre cytokin, NO m v er utløysingsfaktorar; kan skuldast ein abscess, sårinfeksjon, kateterinfeksjon e a; jf bakteriemi, septikopyemi, septikemi, TSS, septisk sjokk, DIC, endokarditt, urosepsis. Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner (hnt.no 5.11.2013).)

(Anm: Drug-resistant bacteria in patients' urine or stools raise risk of drug-resistant sepsis (medicalnewstoday.com 26.4.2017).)

(Anm: «Alle» har fått avvik. Ikke ett eneste av akuttmottakene som Helsetilsynet har gjort tilsyn ved, unngikk avvik når det gjelder gjenkjennelse og behandling av sepsis. (…) Rundt 50 prosent av alle pasienter som utvikler sepsis, kommer inn via akuttmottaket. – Pasientene kommer da gjerne med en infeksjon, eller med en uavklart tilstand. (…) Sepsis som oppstår på sengepost ser ikke Fylkesmennene på i dette tilsynet. (sykepleien.no 23.2.2017).)

(Anm: Hvordan hjernen hjelper kroppen å bekjempe bakterier. (How the brain helps the body fight bacteria. The brain may not only control our thoughts and basic physical functions. Recent studies indicate that it also controls the way our body responds to the threat of bacterial infections. It does this by boosting the production of a protective molecule called PCTR1 that helps white blood cells kill the invading bacteria. Our body is in constant contact with bacteria. For the most part these do not pose a threat since we have evolved defence systems to keep these organisms at bay. But in some instances, especially when the body’s defence systems are weakened or fail, bacteria may invade, leading to infection and, in extreme cases, sepsis, which can result in death.) (theconversation.com 5.1.2017).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

- LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK. (- Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Lager dokumentarfilm om legemiddelindustrien og psykofarmaka. Filmskaper Annikken Hoel vil ha svar på hvorfor søsteren plutselig døde. (Dødsårsak ukjent). (tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 13.3.2017).)

- Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie.

(Anm: Norsk dokumentar: «Lykkepillen» Ti år i psykiatrien var som ti år med tortur for Silje Marie. Et møte med en sykepleier endret alt. (aftenposten.no 13.3.2017).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Editorial. Medical error, incident investigation and the second victim: doing better but feeling worse? In the past decade, hospitals and healthcare workers have become more familiar with medical errors and the harm they can cause. As a result, incident investigation has become a routine part of the hospital's response to an adverse event.1 BMJ Qual Saf 2012;21:267-270.)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde. (- Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid.) (- Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten.)

Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde
aftenposten.no 22.3.2017
Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr.med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege

Folk skal være trygge på at psykisk helsevern tar oppgaven med behandling og omsorg på alvor.

En selvbiografisk debattbok som Marianne Mjaalands Tvang og tvil kan ha nyttige aspekter fordi den fritt og subjektivt kan peke på psykiatriens utfordringer og dilemmaer uten å ta hensyn til representativitet eller omfang.

Spissformuleringer kan også være bra, men har en farefull grense mot feilinformasjon. (…)

Medisinbruk
«Alle medisiner brukes mot alt», hevder forfatteren. Da unnslår hun det grunnleggende og naturlige faktum at de psykiske lidelsene er overlappende og uklart avgrenset.

Derfor behandles i praksis ofte symptomer – tidvis flere samtidig – ikke kun diagnoser. Dette er rasjonell og forsvarlig praksis.

Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid.

Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten.

Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs.

Da medisinene mot de alvorligste psykiske lidelsene kom på 1950-tallet, var det er revolusjon som muliggjorde samtaler.

Samtaleterapi har derfor blitt langt mer vanlig ved for eksempel psykoselidelser, men vi har dessverre vært for lite opptatt av negative medisineffekter over tid. Dette må rettes opp raskest mulig.

I mellomtiden er fagfeltets fremste mål kontinuerlig forbedring. (…)

(Anm: Uten obduksjoner begraver sykehusene feilene sine. (Without Autopsies, Hospitals Bury Their Mistakes) (…) Da Renee Royak-Schaler uventet kollapset og døde 22. mai beordret ingen obduksjon. (…) Diagnostiske feil, som studier viser er vanlig, forblir uoppdaget, og tillater at leger kan fortsette sin praksis på andre pasienter med en falsk følelse av trygghet. (…) Mulighetene for å lære om effektiviteten av medisinske behandlinger og progresjon av sykdommer går tapt. Unøyaktig informasjon ender opp i dødsattester, og undergraver påliteligheten for avgjørende helsestatistikk. (propublica.org 15.12.2011).)

(Anm: «Dødsårsak: ukjent»: Bør bli pensum for både leger og lekfolk. Viktig og skremmende om legemiddelindustriens makt. (...) Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Det er klart at regissøren har en agenda. Hun dveler ikke ved konspirasjonsteorier, men forsøker å finne frem til en sannhet. Samtidig er mye av informasjonen i filmen kjent dersom du har fulgt med på store søksmål i USA. Hun greier likevel å få frem et oversiktlig og skremmende bilde av de sterke og korrupte båndene som eksisterer mellom politikere, byråkrater og de store farmasøytiske selskapene. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

- Vil ha slutt på at transseksuelle betegnes som psykisk syke. I dag er transseksualisme en psykiatrisk lidelse i Norge. Uholdbart, mener likestillings- og distrimineringsombudet.

(Anm: Vil ha slutt på at transseksuelle betegnes som psykisk syke. I dag er transseksualisme en psykiatrisk lidelse i Norge. Uholdbart, mener likestillings- og distrimineringsombudet. (…) Det er for Hanne Bjurstrøm, som er likestillings- og diskrimineringsombud i Norge, helt uforståelig. – Det er ikke en psykiatrisk lidelse. Transseksualisme har ikke noe med psykiatrien å gjøre, sier hun i et intervju med VG. (…) Hun viser til vårt naboland Danmark, hvor de fra og med 1. januar 2017 flyttet transseksualisme bort fra de psykiatriske diagnosekodene, skriver Politiken. I Norge ble homofili fullstendig fjernet fra diagnosesystemene i 1977. I 2010 skjedde det samme for fetisjisme, sadomasochisme og transvestittisme. I dag er diagnosen «transseksualisme» oppført under kapittelet for psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser i den internasjonale klassifiseringen av sykdommer, som lages av WHO. (vg.no 30.6.2017).)

- Eksperimentell behandling bør skje som forskning. (- Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud.)

Eksperimentell behandling bør skje som forskning
helsetilsynet.no 2016
Eksperimentell behandling skal som hovedregel tilbys gjennom forskningsprosjekter. Det bidrar til å ivareta kravet til faglig forsvarlighet, informasjon til pasientene, samtykke fra og oppfølging av pasientene. Systematisk forskning sikrer også kunnskap gjennom vitenskapelig dokumentasjon av eventuell behandlingseffekt. (…)

Pasientens rett til informasjon
Ved både eksperimentell og utprøvende behandling skal pasientene informeres om usikkerheten knyttet til behandlingens effekt, mulige bivirkninger/risiko og eventuelle andre behandlingstilbud. Ved mangelfullt utprøvde og udokumenterte behandlingsformer kan uforutsette og til dels alvorlige bivirkninger oppstå. Informasjonen som gis må være tilstrekkelig til at pasienten kan ta stilling til om han/hun ønsker behandlingen. Der det finnes andre anerkjente/dokumenterte behandlingsmetoder, skal pasienten settes i stand til å ta et informert valg mellom de tilgjengelige behandlingsmetodene. Kravet til informasjon skjerpes når behandlingen er eksperimentell eller utprøvende. (…)

Unntak
Unntaksvis kan enkeltpasienter gis eksperimentell behandling utenfor forskningsprosjekter. Dersom behandleren også prøver ut behandlingen systematisk på andre pasienter, vil det tale for at den eksperimentelle behandlingen bør skje som forskning. Et eksempel på eksperimentell behandling som ble ansett som forsvarlig på individuelt grunnlag er en lege som ga behandling med et immunhemmende preparat til fem pasienter som hadde ulike kreftsykdommer. (...)

(Anm: Psykiatridebatten: Uten diagnoser går vi totalt i blinde | Møller og Skinnemoen. Paul Møller, forskningssjef, psykiater, dr. med og Odd Skinnemoen, avdelingsoverlege, begge Vestre Viken HF (…) Mange har god nytte av medisiner mot alvorlige psykiske lidelser, særlig i akutt fase, men ikke alle. Faget har dessverre vært for lite opptatt av effekter over tid. Vi har derfor bedt Nasjonalt kunnskapssenter om en autorisert gjennomgang av all forskning som finnes på dette området. Rapporten kommer til høsten. Psykiatrien må forstås baklengs, men forbedres forlengs. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: SSRI’er (lykkepiller) og tricykliske antidepressiva, mundtørhed og huller i tænderne. (…) Lægemiddelstyrelsen har den seneste tid fået flere henvendelser fra borgere, der haft tandproblemer i forbindelse med brug af SSRI’er. (…) Mundtørhed er en almindelig kendt bivirkning for alle SSRI’er og tricykliske antidepressiva, da denne medicin har betydelig inhiberende effekt på den nervøse regulering af spytsekretionen. Det er også velkendt, at mundtørhed øger risikoen for caries, og dermed huller i tænderne. LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(1) (JANUAR 2016).)

(Anm: Kronikk: Helene Helgeland, barne- og ungdomspsykiater. Solveig Gjems, psykologspesialist. Stein Førde, barne- og ungdomspsykiater. For dårlig behandling av unge med kroppslige symptomer. Det er til skade for pasienter med tilsynelatende uforklarlige kroppslige symptomer at helsepersonell utreder og behandler dem i tråd med en utdatert biomedisinsk sykdomsforståelse som skiller skarpt mellom fysisk og psykisk sykdom. (dagensmedisin.no 29.3.2017).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Delirium is associated with 5-fold increased mortality in acute cardiac patients. (medicalnewstoday.com 16.3.2017).)

- Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller.

Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon
helsetilsynet.no 12.10.2016
Pasienten hadde fått behandling med klozapin, som er et legemiddel som brukes ved psykose der andre legemidler ikke har hatt ønsket virkning. Klozapin kan gi alvorlig mangel på nøytrofile hvite blodlegemer (nøytropeni) med påfølgende risiko for alvorlig utfall ved sepsis (blodforgiftning). Slik behandling krever derfor regelmessig blodprøvekontroller og aktsomhet ved tegn til infeksjon. Pasienten hadde ikke fått nødvendig oppfølging under behandlingen. (…)

Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (…)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

- Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness).

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: 21 kvinner fikk fjernet bryst og eggstokker – skulle ikke vært operert. 21 kvinner som fikk operert bort brystene, eggstokkene eller begge deler, ved OUS mellom 2002 og 2014, har fått beskjed om at de egentlig ikke skulle blitt operert. (dagensmedisin.no 17.2.2017).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskningsresultatene du ikke får se | Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist og ledende fagsjef, ExtraStiftelsen. Selv om forskningsinstitusjoner og legemiddelfirmaer ikke føler at resultatene er publiseringsverdige, så bør det ikke være opp til dem å avgjøre om de er det.  (...) «Legevitenskapen er ødelagt. Og jeg tror oppriktig at hvis pasienter og offentligheten noensinne forstår fullt ut hva som er blitt gjort mot dem – hva leger, akademikere og regulerende myndigheter har tillatt – så vil de bli sinte.» (aftenposten.no 1.6.2016).)

(Anm: Vil at all forskning skal fram i lyset.18. oktober arrangerer ExtraStiftelsen et forskningsseminar der temaet er offentliggjøring av forskningsresultater. (dagensmedisin.no 14.10.2016).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen afviser behov for ny uafhængig myndighed. Lægemiddelstyrelsens direktør, Thomas Senderovitz, mener cochrane-forskere trækker deres konklusioner for vidt i et studie, som viser at industrien i højere grad publicerer positive resultater end offentligt finansierede forskere. (pharmatimes.com 8.3.2017).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Hypokonderlegen: Slik får du kontroll i livet. Hypokonderlegen mener vi alle har noe å lære av kongens blære. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Slideshow: What Your Feet Say About Your Health (wbmed.com 23.5.2016).)

(Anm: Misdiagnosed foot, ankle injuries may result in arthritis, chronic pain and disability. Front-line physicians are advised to err on the side of caution and opt for additional imaging and second opinions when diagnosing six common foot and ankle injuries. A new study by orthopedic surgeons finds misdiagnosis often results in poor long-term patient outcomes, including arthritis and disability. (medicalnewstoday.com 1.2.2017).)

- Hver tiende patientdødsfald skyldes forkert diagnose

Hver tiende patientdødsfald skyldes forkert diagnose
dagenspharma.dk 10.11.2015
En ny amerikansk rapport fra Institute of Medicine fastslår, at diagnostiske fejl er skyld i omkring 10 procent af alle patientdødsfald i USA. 

Diagnosefejl er et almindeligt og overset problem i sundhedsvæsenet. Det konkluderer den nye rapport Improving Diagnosis in Health Care, der er udgivet af det amerikanske Institute of Medicine. Rapporten oplyser, at omkring fem procent af alle voksne patienter, der bliver behandlet ambulant i USA, får en forsinket eller forkert diagnose, at fejldiagnostik ifølge obduktioner er […]

(Anm: Improving Diagnosis in Health Care. Getting the right diagnosis is a key aspect of health care -- it provides an explanation of a patient's health problem and informs subsequent health care decisions. Improving Diagnosis in Health Care, a continuation of the landmark Institute of Medicine reports To Err is Human: Building a Safer Health System (2000) and Crossing the Quality Chasm: A New Health System for the 21st Century (2001) finds that diagnosis -- and, in particular, the occurrence of diagnostic errors -- has been largely unappreciated in efforts to improve the quality and safety of health care. The result of this inattention is significant: the committee concluded that most people will experience at least one diagnostic error in their lifetime, sometimes with devastating consequences. (nationalacademies.org - September 22, 2015).)

- Berit (59) fikk beskjed om at hun hadde vrangforestillinger – hadde to hjernesvulster..

(Anm: Berit (59) fikk beskjed om at hun hadde vrangforestillinger – hadde to hjernesvulster. KRISTIANSAND (TV 2): Uhelbredelig syke Berit Vik Høitorp og familien tror hjernesvulstene kunne vært oppdaget langt tidligere. (…) Ønsker beklagelse Berit og familien er fortvilet over at helsevesenet ikke tok dem på alvor da de ba om MR-undersøkelse. Nå har de meldt saken til Fylkeslegen og Norsk pasientskadeerstatning (NPE). – For oss handler det ikke om økonomisk erstatning, men om å få en beklagelse fra legene. Det er ikke noe å gjøre med det som allerede har skjedd, men vi vil ikke at dette skal skje igjen med noen andre, sier datteren. De tror kreften i hjernen kunne vært oppdaget mye tidligere, og kanskje ført til at man ville fanget opp ytterligere spredning på et tidligere tidspunkt. Verken kreftavdelingen ved Sørlandet sykehus (SSHF) eller Berits fastlege vil kommentere saken overfor TV 2 før den er vurdert av Fylkeslegen. (tv2.no 24.6.2017).)

Helsenorge.no: - Sjeldne diagnoser. - Hva er en sjelden diagnose? - Oversikt over kompetansesentrene (A – Å). - Hva kan vi gjøre for deg?

Sjeldne diagnoser
helsenorge.no
Mange sjeldne diagnoser krever langvarige og koordinerte tjenester. Her får du oversikt over flere hundre ulike sjeldne diagnoser og tjenestetilbudet.helsenorge.no 2.5.2017
Her er en oversikt over sjeldne diagnoser som har et tilbud ved et av kompetansesentrene for sjeldne diagnoser. Finner du ikke din diagnose i oversikten, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710. Du kan også finne informasjon i den nordiske lenkesamlingen Rarelink og i den europeiske databasen Orphanet. (…)

(Anm: Hva er en sjelden diagnose? På verdensbasis finnes det rundt 7000 ulike sjeldne diagnoser. Omtrent 80 prosent av disse skyldes en forandring i genene. (helsenorge.no 21.3.2016).)

(Anm: Oversikt over kompetansesentrene. Kompetansesentrene for sjeldne diagnoser. Nasjonal Kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser består av flere kompetansesentre: Hvert senter har ansvar for diagnosegrupper eller spesifikke diagnoser. (helsenorge.no 12.1.20167).)

(Anm: Hva kan vi gjøre for deg? Har du eller noen av dine en sjelden diagnose, skal du vite at personer med sjeldne diagnoser skal ha samme tilgang på helsehjelp og stønader/rettigheter som personer med mer kjente sykdommer og funksjonshemninger har. (helsenorge.no 22.8.2016).)

(Anm: Mysteriet med tvillingene fra Tynset. Hva gjør at Tor og Bjørn Olsen gradvis mister synet og evnen til å gå, samtidig som de har en forbløffende hukommelse? Nå er den 50 år gamle medisinske gåten endelig løst. (…) Forskerne fant ut at tvillingene har to mutasjoner, DNA-forandringer, i et gen. Dette genet lager et protein som spiller en viktig rolle i hjernen. Og når genet er endret, blir også proteinet forandret. Det virker annerledes. Forsker Paul Hoff Backe har lagd en modell over strukturen i proteinet. (…) (Backes modell er basert på en tidligere tegning av det normale genet, lagd av amerikanske forskere.) (forskning.no 2.5.2017).)

(Anm: Reducing Diagnostic Errors — Why Now? (…) By failing to actively acknowledge and address the growing health and economic costs of diagnostic errors, we miss an important opportunity to provide better care for patients and realize better financial performance for health systems. And that's an error we can't afford.NEJM (September 23, 2015).)

(Anm: PsA-sjuka Erika fick rätt behandling – efter 20 år. Redan som barn kunde Erika Dingfors känna av magproblemen som med åren skulle utvecklas till smärta i lederna, trötthet, yrsel och domningar i ansiktet. Symtomen försvann inte, utan följde Erika in i vuxen ålder. Men trots perioder av sjukskrivning och otaliga läkarbesök var det först i 45-års åldern som hon fick sin diagnos. Psoriasisartrit. (netdoktor.se 22.5.2017).)

– 60 prosent av pasientene feildiagnostiseres. (– Dette fører til om lag 500.000 sykehusdødsfall i Europa årlig. Og tre millioner på verdensbasis, pekte Cohen på i sin presentasjon, på ingeniørenes hus.)

– 60 prosent av pasientene feildiagnostiseres
dagensmedisin.no 13.10.2016
– Det er om lag 500.000 dødsfall i Europa årlig som følge av venetrombose, sa epidemiolog Ander Cohen under trombosemøte i Oslo.

OSLO/INGENIØRENES HUS (Dagens Medisin): På den nasjonale konferansen for antitrombotisk behandling holdt doktor Ander Cohen fra sykehuset Guy´s and St. Thomas NHS Thrust i London en presentasjon om sykdomsbyrden skapt av venetromboser (blodpropp).

– Dette fører til om lag 500.000 sykehusdødsfall i Europa årlig. Og tre millioner på verdensbasis, pekte Cohen på i sin presentasjon, på ingeniørenes hus.

Ifølge professoren er venetromboser (VTE) dødsårsak ved 10 prosent av alle sykehusdødsfall i Europa. (…)

(Anm: Barneklinikken trodde diabetes var ME. Ingen oppdaget at jenten i tenårene hadde utviklet diabetes type 1, en potensielt farlig sykdom hvis den ikke blir behandlet. Nå skjerper sykehuset rutinene. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: How we understand others. People who empathise easily with others do not necessarily understand them well. To the contrary: Excessive empathy can even impair understanding as a new study conducted by psychologists from Würzburg and Leipzig has established. (…) Whether empathy and understanding other people's mental states (mentalising) - i.e. the ability to understand what others know, plan and want - are interrelated has recently been examined by the psychologists Anne Böckler, Philipp Kanske, Mathis Trautwein, Franca Parianen-Lesemann and Tania Singer. (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: USAs psykiaterforening: Slutt å fjerndiagnostisere Donald Trump. Foreningens president mener det er uetisk og uansvarlig av psykiatere å komme med diagnoser av folk de aldri har møtt.  (…) Nå vil i hvert fall foreningen til amerikanske psykiatere ha en slutt på at fagfolk synser om presidentkandidatens psykiske helse, skriver The Washington Post. «Siden 1973 har Den amerikanske psykiaterforeningen og dens medlemmer etterlevd et prinsipp kalt ‘Goldwater-regelen’, som forbyr psykiatere fra å vurdere noen de ikke har undersøkt personlig», minnet foreningen om forrige uke. (aftenposten.no 11.8.2016).)

(Anm: Fjerndiagnostisering. Skal leger omtale enkeltpersoners helse i mediene? Tidsskr Nor Legeforen 2017 (3.2.2017).)

(Anm: »Der er noget helt galt med præsidenten«. Bør en mand med adgang til 4.000 atomvåben mentaltestes? Det mener flere amerikanske politikere. (…) I sidste uge sendte 35 psykologer, psykiatere og socialrådgivere således et åbent brev til New York Times, hvor de blandt andet skrev: »Vi mener, at den alvorlige mentale ustabilitet, som Trumps taler og handlinger indikerer, gør ham ude af stand til sikkert at tjene som præsident.« »Enhver som kan affyre 4.000 atomvåben på få minutter bør bestemt have undersøgt sit fysiske og mentale sundhed grundigt,« lød det fra den demokratiske politiker Ted Lieu til The Hill. Psykiatere advarer mod Trumps mentale tilstand: »Han er ikke i stand til at være præsident« (jyllands-posten.dk 18.2.2017).)

(Anm: Amerikanske psykiatere advarer mot Donald Trump. 33 amerikanske spesialister mener Donald Trump ikke er skikket som president. 33 psykiatere, psykologer og helsearbeidere skriver i et leserinnlegg i New York Times at de mener Donald Trump ikke er skikket som president. august 2016 gikk USAs psykiaterforening ut mot psykiatere som fjerndiagnostiserte Trump. Foreningens president viste til at «Goldwater-regelen» fra 1973 forbød psykiatere å gjøre dette, og kalte det for uetisk og uansvarlig. (tv2.no 15.2.2017).)

(Anm: Diagnosis using search engines. Probably heralds a much more sophisticated web resource. (Diagnose ved bruk av søkemotorer. Varsler trolig en mye mer avansert webressurs.) Editorials. BMJ 2006;333:1131.)

(Anm: Legene undervurderte pusteproblemene. Forskerne ble overrasket over forskjellen mellom respirator-pasientenes egen opplevelse av pustevansker og legenes og sykepleiernes bedømming. Det viser forskningen til Hege Selnes Haugdahl, som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø (UiT) i fjor. Studien er publisert i American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine. (…) Da pasientene mente problemene lå på nivå 5 på skalaen, hadde helsepersonell vurdert det som nivå 2. (dagensmedisin.no 20.1.2017).)

- Ja til helhetlig forståelse av menneske og sykdom. (- UKLARE DIAGNOSER. Som psykomotoriske fysioterapeuter møter vi mennesker med langvarige muskel- og skjelettlidelser – ofte i kombinasjon med psykiske lidelser. Pasientene har ofte subjektive helseplager som smerter, anspenthet, nummenhetsfølelse, utmattelse, pustevansker og redusert hukommelse og konsentrasjon.)

Ja til helhetlig forståelse av menneske og sykdom
Innlegg: Hilde Løtveit, spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF, styremedlem i psykomotorisk faggruppe NFF - Merete Tønder, spesialist i psykomotorisk fysioterapi MNFF, leder av psykomotorisk faggruppe, NFF
dagensmedisin.no 7.11.2016
En bedre diagnostisering og økt forståelse av muskel- og skjelettplager vil gjøre det lettere å komme til rett behandling til rett tid.

VERDENS helseorganisasjon (WHO) Europa ber alle land iverksette tiltak for å bedre muskel- og skjeletthelsen fordi det er den største årsak til uførhet i Europa og angår alle aldersgrupper. Leder Jakob Thor Einar Holmgard i Rådet for Muskelskjeletthelse fremhever i Dagens Medisin (16/2016) viktigheten av tidlig intervensjon, rask behandling og tilgang på god rehabilitering som avgjørende faktorer for å bedre muskelskjeletthelsen. Tiltak må pasienttilpasses og det tilstrebes tverrfaglighet og redusert forbruk av medikamenter. (...)

UKLARE DIAGNOSER. Som psykomotoriske fysioterapeuter møter vi mennesker med langvarige muskel- og skjelettlidelser – ofte i kombinasjon med psykiske lidelser. Pasientene har ofte subjektive helseplager som smerter, anspenthet, nummenhetsfølelse, utmattelse, pustevansker og redusert hukommelse og konsentrasjon.

Subjektive helseplager vises ikke på medisinske tester, og fordi diagnosesystemet er basert på en biomedisinsk forståelse av mennesket og sykdom, får pasientene ofte uklare diagnoser. Vonde erfaringer, traumer, vanskelige relasjoner, psykiske lidelser, belastende livssituasjoner og tilbakeholdte følelser setter spor i kroppene våre. Gjennom undersøkelse av pasientens puste- og spenningsmønster blir pasientens plager synlige, mer forståelige og sett i en større sammenheng. (...)

(Anm: - Problemene med uheldige antikolinerge effekter (bivirkninger) hos barn, ungdommer, voksne og eldre pasienter. (The problems of anticholinergic adverse effects in older patients.) Drugs Aging. 1993 Jul-Aug;3(4):335-48.)

(Anm: Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s (Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Luftforurensning kan påvirke menneskers helse via endringer av bakterier i luftveiene. (Air pollution may affect human health via bacteria changes in respiratory tract.) (...) De fokuserte på to bakterier som er viktige årsaker til luftveissykdom hos mennesker og viser høye nivåer av antibiotikaresistens: Staphylococcus aureus og Streptococcus pneumoniae. Begge disse bakteriene er i WHOs globale liste på 12 prioriterte patogener. (medicalnewstoday.com 3.3.2017).)

(Anm: Olanzapin depot kan gi en tilstand forenlig med sentralt antikolinergt syndrom. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:2238 – 9 (12.11.2013).)

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot psykoser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

– Patienter som inte passar in far illa. (– Vi ser att patienter som inte passar in i systemet, det vill säga patienter som är sjuka men svåra att diagnostisera och behandla, far illa. Man kan säga att de faller mellan stolarna, de skickas runt inom sjukvården eller blir inte tagna på allvar, säger Annelie Sundler.)

Patienter som inte passar in far illa
netdoktor.se 17.3.2017
Ny forskning visar att kritik från patienter speglar otydliga rättigheter när det gäller hälso- och sjukvård. – Många faller mellan stolarna och far illa, menar Annelie Sundler, biträdande professor i vårdvetenskap vid Högskolan i Borås. Hon ser ett allvarligt systemfel.

– Vi ser att det finns en mängd situationer där patienter inte får tillgång till den vård som de faktiskt har rätt till. Enligt de mänskliga rättigheterna har alla rätt till vård vid sjukdom och vården ska vara patientsäker och trygg, säger hon.

Ansvar krävs för att hindra diskriminering
Forskningen som granskat ett hundratal patientanmälningar i Västra Götalandsregionen under 2015, visar att enskilda personer är sårbara i kontakt med sjukvården, och att patienters utsatthet och maktförhållande till sjukvårdspersonal behöver hanteras ansvarsfullt för att inte skapa ojämlikheter eller leda till upplevelser av diskriminering.

– Vi ser att patienter som inte passar in i systemet, det vill säga patienter som är sjuka men svåra att diagnostisera och behandla, far illa. Man kan säga att de faller mellan stolarna, de skickas runt inom sjukvården eller blir inte tagna på allvar, säger Annelie Sundler.

Frågan om skyldigheter och rättigheter
Hon förklarar det som att Sveriges lagstiftning är utformad på ett sätt där vård ses som skyldighet att ge och inte en rättigheter för patienten att få. Det i sin tur skapar otydlighet för patienten.

Läs också: IVO får kritik för brister i patientsäkerheten

Forskningsresultatet skulle i framtiden kunna utgöra ett värdefullt underlag för att förbättra kvalitet, trygghet och patientsäkerhet. (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Legene kunne ikke skjønne hva som gjorde Kevin syk. Bare én mann har fått diagnosen før ham. (- Det viste seg at infeksjonen hadde migrert fra halsen hans og ned i magen. Dette var noe kroppen hans ikke klarte å kjempe mot.)

Legene kunne ikke skjønne hva som gjorde Kevin syk. Bare én mann har fått diagnosen før ham
dagbladet.no 18.3.2017
SJELDEN DIAGNOSE: Kevin Breens liv sto i fare, men til slutt fant legene ut at han hadde en uhyre sjelden sykdom. - Et mysterium.

(Dagbladet): Da 44 år gamle Kevin Breen fra Michigan i USA ble syk i romjula i fjor, hadde han aldri sett for seg hvordan livet hans skulle se ut tre måneder senere.

Han måtte legges inn på sykehuset med det han selv beskriver som uutholdelige magesmerter. (…)

Han var en av de sykeste pasientene jeg noen gang har tatt hånd om. Det var et mysterium, sier hun til Wood TV. (…)

Breen opplevde organsvikt mens legene forsøkte å finne en diagnose, og i et forsøk på å redde disse organene omdirigerte de blodomløpet hans.

Det førte til at at hendene og føttene hans visnet hen og døde.

Men så fant legene et hint som hjalp dem på rett vei. Et utslett på brystet hans.

Streptokokker
Både legene og familien var klar over at sønnen i huset hadde hatt en streptokokkinfeksjon i halsen. De kjørte nå en streptokokktest på Breens mage, og fikk positivt svar.

Det viste seg at infeksjonen hadde migrert fra halsen hans og ned i magen. Dette var noe kroppen hans ikke klarte å kjempe mot. (…)

- Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (- Kroniske smerter er en gåde.) (- Nakkesmerter er ikke bare pinefulde. De er også dyre.)

Nakkesmerter sætter forskerne skakmat
videnskab.dk 22.12.2016
Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv.

Omkring hver anden voksne dansker havde ondt i nakken i løbet af de sidste to uger. Hvert år har over 300.000 så ondt, at de har brug for behandling.

Nakkesmerter er ikke bare pinefulde. De er også dyre.

917 millioner kroner bruger samfundet hvert år på behandling af nakkesmerter, forårsaget af piskesmæld eller overbelastning. Over to milliarder bliver lagt oveni. De går til sygedage og førtidspension på grund af kronisk ondt i nakken, viser beregninger fra Sundhedsstyrelsen

Nogle gange går nakkesmerterne over, men i en del tilfælde bliver de kroniske. Så har patienterne ondt i årevis. Mange må stoppe med at arbejde, og der er ikke så meget at gøre ved det.

»For mange år siden tænkte jeg, at man måtte kunne behandle folk, der har langvarige smerter i nakke og ryg, men efterhånden har jeg erkendt, at der ikke findes en mirakelkur, som kan få smerterne til at gå væk,« siger Inge Ris Hansen der er ph.d. på Syddansk Universitets Institut for Idræt og Biomekanik og praktiserende fysioterapeut.

»Ingen behandling fjerner smerterne. Man har undersøgt det ene og det andet, der er ikke noget, der virker. Den rigtige behandling kan dog hjælpe patienterne til nemmere at kunne fungere i hverdagen, selv om de har ondt.«

Læs også: Ondt i ryggen skyldes ikke arbejde
 (...)

Kroniske smerter er en gåde
Kroniske smerter, der for eksempel udspringer fra en nakkeskade, er en af videnskabens uløste gåder.

»På verdensplan har hver femte voksen kroniske smerter, som vi stadig ikke helt forstår. Vi har en formodning om, at kroniske smerter er forbundet med forandringer i centralnervesystemet, men vi kender endnu ikke mekanismerne, så vi kan ikke behandle dem« siger Thomas Graven-Nielsen, der er smerteforsker og professor på Aalborg Universitets Sundhedsvidenskabelige Fakultet samt leder af forskningscenteret CNAP - Center for Neuroplasticity and Pain.

Kronisk smerte er en usynlig sygdom, som er svær at få anerkendt både i sundhedsvæsenet og af omgivelserne. Det er svært at overbevise folk om, at man har smerter, når man ikke kan se dem på en skanningsbillede. (...)

(Anm: Forskere er i vildrede over behandling af nakkesmerter. Behandlingen af nakkesmerter koster samfundet milliarder, og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge. Forskerne ved ikke, hvordan de skal behandle det effektivt. (jyllands-posten.dk 22.12.2016).)

- Forbedringer i diagnosen og håndteringen av nakkesmerter.

(Anm: Advances in the diagnosis and management of neck pain. Abstract Neck pain imposes a considerable personal and socioeconomic burden—it is one of the top five chronic pain conditions in terms of prevalence and years lost to disability—yet it receives a fraction of the research funding given to low back pain. Although most acute episodes resolve spontaneously, more than a third of affected people still have low grade symptoms or recurrences more than one year later, with genetics and psychosocial factors being risk factors for persistence. BMJ 2017;358:j322 (Published 14 August 2017).)

(Anm: Forebygg nakke- og skuldersmerter. Mange av oss plages i perioder med nakke- og skuldersmerter. Her er noen råd om øvelser som kan bidra til å forebygge slike plager. (nhi.no 1.3.2017).)

(Anm: Läkare missade nackfraktur. Trots två röntgenundersökningar missade läkare vid Örnsköldsviks sjukhus att en kvinna fått en fraktur i nacken. Landstinget Västernorrland har nu lex Maria-anmält händelsen till Inspektionen för vård och omsorg, Ivo. (dagensmedicin.se 30.5.2017).)

(Anm: Reasons Your Neck Hurts (webmd.com 13.1.2017).)

(Anm: Is Your Back Pain Sciatica? Er dine ryggsmerter isjias? (medicinenet.com 3.5.2016).)

(Anm: Isjias – kompresjon og inflammasjon av nerveroten? Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127:316-8 (1.2.2007).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: TRAFIKKSKADDE reiser til uSA for kiropraktorbehandling: Sigmund (50) gikk fra ufør til ordfører på fire måneder (tv2.no 28.5.2017).)

(Anm: carotidynia (en.wikipedia.org).)

(Anm: karotidyni; smerter i hals og nakke med stråling til kjevevinkel og tinning, halsårene (karotidane) er svært såre å ta på; finst helst hos yngre kvinner. EN carotidynia Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(Anm: Arteria carotis er en betegnelse innen menneskets anatomi for flere store arterier på halsen og i hodet:. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Carotidynia: a pain syndrome. J Fam Pract. 1994 Jul;39(1):71-5.)

(Anm: Halsarterier, de store, hudnære arteriene på halsen. Det største karet er arteria carotis communis, som på høyre side går av fra truncus brachiocephalicus, på venstre side fra aortabuen. I høyde med øvre skjoldbruskrand (3. til 4. halsvirvel) deler den seg i to: arteria carotis externa og arteria carotis interna. Her ligger glomus caroticum med kjemo- og pressoreseptorer samt flere ender fra nervus vagus, nervus glossopharyngeus, samt halssympatikus. Et slag mot dette stedet kan få alvorlige følger. Arteria carotis externa følger et dypere løp litt fortil. Den forsyner de ytre delene av hodet, tinningen og ansiktet. Arteria carotis interna går mer i overflaten baktil. Den går gjennom et hull i skallens basis (foramen jugulare) og forsyner øyet samt basis av hjernen, hvor den løper sammen med den dype halsarterien (arteria vertebralis). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Ekstratemporale manifestasjoner ved kjempecellearteritt (arteritis temporalis). Kjempecellearteritt affiserer mellomstore og store arterier hos personer som er 50 år og eldre. Temporalarterien er blant de hyppigst affiserte karene, og sykdommen betegnes derfor også som temporal arteritt eller arteritis temporalis. Forekomsten i Skandinavia er blant den høyeste i verden. Årlig insidens er funnet å være 29/100.000 blant personer over 50 år i Norge. Det er grunn til å tro at mange tilfeller blir diagnostisert sent i forløpet, noe som kan være årsak til iskemiske, alvorlige komplikasjoner. Redusert arteriell forsyning til øynene kan forårsake synstap, inkludert blindhet, mens affeksjon av aorta og dens grener kan resultere i arterielle disseksjoner og slag. I denne artikkelen beskriver vi også andre ekstratemporale manifestasjoner som er av klinisk betydning, men mindre kjent. (bestprac.no 25.7.2016).)

(Anm: Temporalisarteritt, eller kjempecellearteritt, er en relativt vanlig vaskulittsykdom. Kjempecellevaskulitt i arteria temporalis og eventuelt andre kar. Rammer særlig pasienter i 60–70-årsalderen. Koinsidens med polymyalgia rheumatica. Det er økt risiko for å utvikle cerebralt infarkt og torakalt aortaaneurisme. (…) Symptomer og funn. Hodepine i tinningregionen og sårhet i hodebunnen (vondt å kamme håret). Sykdomsfølelse. Redusert visus hos omkring 20 %. Visusnedsettelsen utvikles eventuelt i løpet av timer til døgn, og graden av synsreduksjon kan svinge en del. I enkelte tilfeller opptrer ptose og øyemuskelpareser med dobbeltsyn og trettbarhet i tygge- og tungemuskulaturen (tyggeclaudicatio). (lvh.no).)

(Anm: Arteritis temporalis – med særligt henblik på orofaciale symptomer. En litteraturoversigt.
Arteritis temporalis er betegnelsen for en vasculitis lokaliseret til a. temporalis superf. Tilstanden optræder ofte i kombination med polymyalgia rheumatica. De kliniske symptomer er dels generelle, dels lokale. De generelle omfatter træthed, vægttab og en ofte let kontinuerlig febertilstand. De lokale omfatter først og fremmest hovedpine, gerne af en kraftig karakter. Desuden fremstår a. temporalis superf. fortykket, øm og uden pulsation. Et hyppigt og særdeles alvorligt ledsagende symptom er synsforstyrrelser, evt. resulterende i blindhed. Af odontologisk interesse er en række symptomer og følgevirkninger der er knyttet til det orofaciale kompleks. De omfatter først og fremmest claudicatio af kæbemuskulaturen, som kan forekomme som et initialt tegn på sygdommen og bidrage til den endelige diagnostik. Dernæst kan der optræde symptomer lokaliseret til tungen og en yderst alvorlig senkomplikation i form af tungenekrose. Den tidligst mulige diagnose er af yderste vigtighed for at imødegå de alvorlige senfølger og komplikationer, og tandlægen kan i visse tilfælde bidrage hertil. I artiklen gennemgås almene forhold vedr. arteritis temporalis, og der fokuseres på symptomer der er knyttet til det orofaciale kompleks. (TANDLÆGEBLADET 2006 · 110 · NR. 3).)

- Nakkeskadde Trond orket ikke mer – tok sitt eget liv

Nakkeskadde Trond orket ikke mer – tok sitt eget liv
tv2.no 15.4.2017
Det er ikke noe hjelp å få i helsevesenet, sliter med nakken og hodepine 24 timer i døgnet, blir bare en kasteball mellom lege og sykehus», skrev 49-åringen på Facebook. Så tok han sitt eget liv.

De siste dagene har TV 2 fortalt om flere nakkepasienter som lever med uutholdelige smerter, og som mener de ikke får god nok behandling.

– Vi kjenner til flere som har valgt å ta sitt eget liv fordi smertene ble for vanskelig å leve med, sier talsperson Arnt Ivar Gravklev i Nakke- og kjeveskaddes landsforening til TV 2.

En av de som til slutt ga opp er Trond Erik Teigen. I januar fortalte journalist Thomas Frigård historien om sin fetter Trond i en artikkel i lokalavisa Raumnes. Historien under er gjenfortalt med tillatelse fra avdødes nærmeste pårørende og journalisten. (…)

- Jeg kom på sykehjem i hjembyen. Opplevelsen rystet meg. (- Hvor ligger svikten i helsevesenet, og er det mulig å komme den til livs?)

Jeg kom på sykehjem i hjembyen. Opplevelsen rystet meg.
aftenposten.no 15.6.2016
Elisabeth Pedersen (93), Kragerø.
Som utdannet sykepleier og tidligere leder på sykehjem, er jeg opptatt av de eldre syke og pleietrengende. Da jeg var i arbeid var pasientenes ve og vel alltid det viktigste for oss.

Etter en sykdomsperiode med innleggelse på sykehus og tre dager på sykehjem i nabokommunen, kom jeg på sykehjem her i byen.

Sykehusoppholdet og det første oppholdet på sykehjem var førsteklasses, men det jeg opplevde i hjembyen, har rystet meg.

Som sykepleier har jeg en viss kunnskap om medisiner, og flere ganger måtte jeg påpeke at det var utlevert feil dose av ulike medisiner. Ledende sykepleier benektet det, og jeg ble behandlet som om jeg ikke visste noe. (…)

Det store problemet, slik jeg ser det, er at helsepersonell kan få utlevert feil lister over diagnoser og medisiner. Det kan føre til at pasienter ikke vil føle seg trygge. Hvor ligger svikten i helsevesenet, og er det mulig å komme den til livs? (…)

(Anm: Feilmedisinering er blitt eit aukande problem. I 300 tilfelle har det blitt gjort feil med medisinar i Helse Førde dei siste to åra. – Alvorleg, seier pasientombodet. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Pleiere rapporterte om 4531 avvik ved sykehjem i Oslo. Avviksmeldinger som er innrapportert ved Oslos sykehjem i år forteller om feilmedisinering, vold mot pleiere, pasienter i psykisk ubalanse og selvmordsforsøk. For aller første gang har Oslo kommune gitt offentligheten innsyn i sitt interne varslingssystem for avvik ved byens sykehjem. Rapportene som Aftenposten har fått se, og som Dagsavisen skrev om tirsdag, gir innsyn i 4531 avviksmeldinger som er blitt innrapportert i løpet av årets første åtte måneder. (aftenposten.no 9.12.2015).)

(Anm: A call to challenge the “Selling of Sickness” (Det bes om at "Salg av sykdom" utfordres) Editorial (Leder) BMJ 2013;346:f2809 (14 May 2013).)

- Hvordan unngå feildiagnostiseringer

How to Avoid Misdiagnosis (Hvordan unngå feildiagnostiseringer)
medpagetoday.com 14.5.2016
— Hvordan en pasient får deg til å føles påvirker din diagnostiske sans (—How a patient makes you feel may affect your diagnostic acumen)

WASHINGTON -- En klinikers holdning til den enkelte pasient kan være en faktor ved mange diagnostiske feil, var en rystende observasjon, som ble gjort under en lege-til-lege-sesjon ved American College of Physicians samling. ( A clinician's attitude toward an individual patient may be a factor in many diagnostic errors, a jarring observation that was offered during a doc-to-doc session at the American College of Physicians meeting here.)

"Min svigermor hater meg. Hun hatet meg i tyve år," sier Robert Trowbridge, MD, en indremedisiner og klinisk pedagog ved Tufts University School of Medicine i Boston. " (My mother-in-law hates me. She's hated me for twenty years," said Robert Trowbridge, MD, an internist and clinical educator at Tufts University School of Medicine in Boston.)

Når han ser en pasient som minner ham om hans svigermor må han justere sin tenkemåte for å kunne veldig bevisst fokusere på å tilby henne den samme omsorgen han ville gi enhver annen pasient. (When he sees a patient who reminds him of his mother-in-law, he has to adjust his mindset in order to very intentionally focus on offering her the same care he would any other patient.)

"Alle dere har den tilsvarende [min] svigermor," sa han til sitt publikum. "Det kan være en eks-kjæreste, søsken eller foreldre, og når det sammentreffet skjer, er det viktig å være oppmerksom på muligheten for en diagnostisk feil, spesielt en meta-kognitiv feil." " (All of you have the equivalent of [my] mother-in-law," he told his audience. "It may be an ex-boyfriend, girlfriend, sibling or parent, and when that encounter happens, it's important to be wary of the possibility of a diagnostic error, in particular a meta-cognitive error.)"

Dette betyr "å tenke omkring din tenkning og tenke på hvordan dine følelser påvirker utfallet." (…) (This means "thinking about your thinking and thinking about your feelings and how that affects the outcome.")

(Anm: Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter. (The triumph of medicine: how overdiagnosis is turning healthy people into patients.) Family Practice 2015;32(2):127-128.)

(Anm: Ikke noe er så lett å selge som angst for sykdom og løfter om helbredelse. Blant norske allmennleger øker bekymringen for at vi i helsetjenesten bruker for mye tid, krefter og penger på tiltak som er unyttige, og i verste fall skadelige. (adressa.no 22.1.2017).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Abdominal Pain Causes, Symptoms and Diagnosis (medicinenet.com 3.5.2016).)

(Anm: Clinical Metagenomics for Rapid Detection of Enteric Pathogens and Characterization of the Intestinal Microbiome. Webinar abstract: High-throughput sequencing, combined with high-resolution metagenomic analysis, provides a powerful diagnostic tool for clinical management of enteric disease. Forty-five patient samples of known and unknown disease etiology and 20 samples from health individuals were subjected to next-generation sequencing. Subsequent metagenomic analysis identified all microorganisms (bacteria, viruses, fungi and parasites) in the samples, including the expected pathogens in the samples of known etiology. Multiple pathogens were detected in the individual samples, providing evidence for polymicrobial infection. (qiagenbioinformatics.com 8.12.2016).)

(Anm: Sykehustabbe førte til utlagt tarm. (…) – De fant ingenting. Alt så fint ut. Men jeg ville ikke gi meg, for jeg kjente jo at ikke alt var fint, sier Olsen Elli. Bare noen få dager etter undersøkelsen på Ahus henvendte hun seg til en privat klinikk. Der oppdaget de en 18 centimeter stor prolaps på tarmen. (rb.no 11.10.2016).)

- 1 av 5 får feil diagnose av legen.

Line (26) fikk diagnosen senebetennelse, viste seg å være hjernesvulst
kk.no 23.8.2016
1 av 5 får feil diagnose av legen.

Line Lyhus (26) slet i lang tid med svimmelhet, hodepine, ryggsmerter og vondt i nakken, før hun til slutt oppsøkte fastlegen. 

LES OGSÅ: Anette (34) gikk i 10 år med udiagnostisert kreft

- Legen sa at jeg hadde senebetennelse, og ba meg gå hjem, ta en Paracet og slappe av. Han valgte også å gipse armen min, fordi det ville hjelpe mot «senebetennelsen», sier hun.

Undersøkelser viser at opptil 1 av 5 av diagnoser som stilles i Norge kan være feil. Mange nordmenn går til fastlegen med diffuse plager som hodepine, ubehag i brystet eller smerter i ryggen. For legen kan det være vanskelig å vite om plagene er helt ufarlige, eller et symptom på noe alvorlig.  (…)

Ikke uvanlig å få feil diagnose
- Det er vanlig å få feil diagnose av legen. Dersom n oen har litt vondt i ryggen, eller sliter med hodepine, kan det være vanskelig å vite nøyaktig hva som er årsaken, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør for Statens legemiddelverk, som også er spesialist i indremedisin og hjertesykdommer. (…)

Madsen sier at hver eneste plage som en pasient beskriver, kan være et symptom på nesten hva som helst. Én av de mest utfordrende oppgavene en lege har, er å avgjøre om pasienten har en alvorlig sykdom, eller bare en ufarlig plage. 

- Et eksempel er hjerteinfarkt, som kan gi smerter de fleste steder på kroppen, som i venstre arm, i brystet, i halsen eller i magen. Noen ganger kan det være vanskelig for legen å forstå at symptomene har noe med hjertet å gjøre, forklarer han. (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Is Your Back Pain Sciatica? Er dine ryggsmerter isjias? (medicinenet.com 3.5.2016).)

(Anm: Isjias – kompresjon og inflammasjon av nerveroten? Tidsskr Nor Legeforen 2007; 127:316-8 (1.2.2007).)

(Anm: Patient: Stop jagten på diagnoser. Det store fokus på diagnoser har gennem de seneste mange år taget overhånd. For alle os, hvis diagnose ikke ligger lige til højrebenet, er risikoen for rigtig dårlige oplevelser i sundhedsvæsenet alt for stor. (…) Jeg mener derfor, at det er en fejl, at vores sundhedsvæsen har fokus på at skulle sætte diagnoser på alle patienter. Det, man i stedet burde gøre, er at søge årsager, for diagnose og årsag er ikke det samme. Lad mig give et eksempel. (jyllands-posten.dk 1.12.2016).)

(Anm: Portugiser satt 43 år i rullestol på grunn av feil diagnose. (…) For i 2010 oppdaget legene at Borrego ikke lider av muskeldystrofi men derimot muskelsykdommen myastenia, som kan behandles med medisiner. Borrego sier til avisen at han ikke er bitter eller bærer nag til legene som ga ham feil diagnose fordi myastenia på 1960-tallet var en ganske ukjent sykdom for legevitenskapen. (©NTB) (aftenposten.no 25.9.2016).)

(Anm: Midt på natten ble kvinnen sendt hjem fra sykehuset. Hjerteblodprøvene ble ikke sjekket. Tre dager senere døde hun. Nå får Haukeland universitetssykehus kritikk fra fylkeslegen. (…) Var i dårlig form. Blodprøvene lå igjen på laboratoriet. De ble ikke sjekket før kvinnen ble skrevet ut. – Prøvene som ble tatt på Haukeland, viste mistanke om hjerteinfarkt, sier fylkeslege i Hordaland, Helga Arianson. (bt.no 19.2.2017).)

- Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) (- Tilstanden har tidligere blitt oppfattet som psykologisk betinget, men det er ingen evidens for dette i nyere forskning.)

Komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS)
legehandboka.no 9.11.2016
Se oversiktsartikler (2015)1-2
Kort om
Komplekst regionalt smerte syndrom (CRPS) er en lokalisert smertetilstand som utvikles innen 4-6 uker etter traume mot en ekstremitet. Patofysiologien involverer perifer og sentral sensitisering, inflammasjon3, autoimmunitet4, endret sympatikusfunksjon og psykofysiologiske interaksjoner5. Tilstanden har tidligere blitt oppfattet som psykologisk betinget, men det er ingen evidens for dette i nyere forskning6,7.

Klassifisering
CRPS I (tidligere refleksdystrofi) uten definerbar nervelesjon.
CRPS II (tidligere kausalgi) med definerbar nervelesjon.

Diagnostikk
Diagnosen baseres på klinikk. Tilstanden bør mistenkes ved symptomer som oppstår i relasjon til et traume (innen 4- 6 uker), som ikke kan forklares av andre årsaker, som affiserer en distal ekstremitet, går utenfor traumeområdet og utenfor nerveinnervasjonsområder. Andre årsaker må nøye utelukkes8.

Kliniske kjennetegn
CRPS kan utvikles etter et hvilket som helst traume (selv minimale), de vanligste er kirurgi, fraktur, knusningsskader og distorsjoner. Sees også etter hjerneslag.

Smerten er ofte intens, brennede med hyperestesi og allodyni, ofte mest uttalt distalt, utbredelsen passer ikke med perifer nerve eller dermatom. I tillegg til smerten er det autonom affeksjon med temperatur- og fargeforandringer i huden, hevelse, og motorisk dysfunksjon (pareser, innskrenket bevegelighet, spasmer og dystoni - evt med fikserte feilstillinger).

Mulige tilleggssymptomer kan være bein- og ledd forandringer (demineralisering) ved langvarige symptomer, psykiske symptomer (depresjon, stress) og nevropsykologiske utfall (reduserte eksekutive funksjoner og redusert arbeidsminne).

Diagnostiske kriterier9
Følgende kriterier må være oppfylt:

  1. Vedvarende smerte som er uforholdsmessig sterk eller langvarig i forhold til traumet.
  2. Symptomer: minst ett innenfor 3 av de 4 følgende kategorier:
  • Sensorisk: hyperestesi og/eller allodyni (stimulus som normalt ikke gir smerte - f.eks berøring - gir smerte).
  • Vasomotorisk: endret temperatur, farge eller andre forandringer i hud.
  • Sudomotorisk: hevelse og/eller svetteforandring.
  • Motorisk/trofisk: redusert bevegelsesutslag og/eller motorisk dysfunksjon (svakhet, tremor, dystoni) og/eller trofiske forandringer (hår, hud, negler).

Utredning
Nevrografi: oftest normal
MR: nyttig for å utelukke andre årsaker til smerten
Skjelettscintigrafi, og i mindre grad vanlig rtg, kan vise fokal subchondral eller subperiostal osteoporose10. (…)

- Tilstanden er ekstremt smertefull og lar seg ikke kurere. Derfor har den fått kallenavnet «selvmordssykdommen»

(Anm: Chantelle (32)  har verdens mest smertefulle sykdom. FØR HUN BLE SYK: Chantelle Baxter var en aktiv 32-åring, med stor suksess med organisasjonen One Girl. I januar ble 32 år gamle Chantelle Baxter diagnostisert med komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS). Tilstanden er ekstremt smertefull og lar seg ikke kurere. Derfor har den fått kallenavnet «selvmordssykdommen». (tv2.no 18.4.2017).)

– Innsamlingsaksjonen førte fram: Nå kan Ronny reise til England for MR. I mai fortalte TV 2 om 50 år gamle Ronny Bratsberg som etter flere mislykkede ryggoperasjoner lever i et smertehelvete. Han har fått diagnosen komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) type 2 som følge av de feilslåtte operasjonene.

(Anm: Innsamlingsaksjonen førte fram: Nå kan Ronny reise til England for MR. I mai fortalte TV 2 om 50 år gamle Ronny Bratsberg som etter flere mislykkede ryggoperasjoner lever i et smertehelvete. Han har fått diagnosen komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) type 2 som følge av de feilslåtte operasjonene. CRPS, som klassifiseres som «verdens mest smertefulle sykdom», eller «selvmordssykdommen», gir mer intense enn det kvinner opplever under barnefødsel. Syndromet er hele ti poeng høyere enn en fødsel på smerteskalaen McGill. CRPS oppstår som en følge av forstyrrelser i den delen av nervesystemet som ikke er viljestyrt, og som kontrollerer blodstrømmen og svettekjertlene. Lidelsen er svært vanskelig å behandle. (tv2.no 9.8.2017).)

- Blodforgiftning: William (1) døde av sepsis fordi ingen innså hvor alvorlig situasjonen var. (- Opp mot 12 000 nordmenn får sepsis årlig.)

Blodforgiftning: William (1) døde av sepsis fordi ingen innså hvor alvorlig situasjonen var.
dagbladet.no 14.9.2016
Nå vil moren advare andre

Opp mot 12 000 nordmenn får sepsis årlig.

(Dagbladet): «Hei, jeg heter Melissa og jeg er tobarnsmor. Dette er sønnen min William, også kjent som Grumpus. Og her er lillesøskenet, som skal komme i september 2016. Jeg kommer aldri til å få et bilde av dem sammen, fordi William er i himmelen nå og de kommer aldri til å møtes. William døde av sepsis. Ukene før han døde hadde William en brystinfeksjon og lungebetennelse. Bare 17 dager etter sin første bursdag, døde William av spesis. Jeg fant ham i barnesenga. Barnet mitt var borte».

Slik starter Melissa Mead en video hun la ut på Facebook for tre dager siden.

I desember 2014 døde William Mead (1) av sepsis, bedre kjent som blodforgiftning. (…)

(Anm: Blodforgiftning og Bakterier i blodet (Sepsis og Bakteriæmi) (sundhedsguiden.dk 18.9.2006).)

- Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter.

(Anm: Er forekomst og dødelighet for sepsis endret på amerikanske sykehus? (…) I 2014 oppsto 35 % av alle amerikanske sykehusdødsfall og > 10 % av alle amerikanske dødsfall hos septiske pasienter. Is Sepsis Incidence and Mortality Changing in U.S. Hospitals? (…) In 2014, 35% of all U.S. hospital deaths and >10% of all U.S. deaths occurred in septic patients. (…) Continued clinical and public health focus on this high-risk condition is warranted. (NEJM 2017 (October 17, 2017).)

(Anm: - Symptomene tilsvarer symptomer på olanzapinforgiftning, som kan være sløvhet (fra trøtthet til koma) og/eller forvirring, desorientering, agitasjon, angst og annen kognitiv svekkelse. Andre symptomer kan være ekstrapyrimidale symptomer, som muskelstivhet eller risting og vanskeligheter med å gå og snakke, kramper, svimmelhet, økning i blodtrykk og svakhet. Symptomene kan være alvorlige og kreve sykehusinnleggelse. Derfor skal pasienter som behandles med Zypadhera observeres de første timene etter hver eneste injeksjon. legemiddelverket.no 25.11.2016 (legemiddelverket.no 21.11.2016).)

- Chris (46) trodde han var forkjøla. Måtte amputere armer og bein. - Klokka fire snakket han med meg, og innen klokka seks var han nær døden.

(Anm: Chris (46) trodde han var forkjøla. Måtte amputere armer og bein. - Klokka fire snakket han med meg, og innen klokka seks var han nær døden. (…) Legene hadde påvist en livstruende bakterieinfeksjon i kroppen til 46-åringen. En meningokokkinfeksjon hadde utviklet seg til sepsis, bedre kjent som blodforgiftning, som i de aller fleste tilfellene er en dramatisk og svært alvorlig tilstand, ifølge Store Medisinske Leksikon. (dagbladet.no 22.10.2017).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: To av tre med blodforgifting får ikkje hjelpa dei skal ha. Pasientar med blodforgifting (sepsis) blir nedprioriterte når dei kjem til akuttmottak i Helse Vest, viser rapport.  (…) Sepsis-pasientar skal få antibiotikabehandling innan ein time, etter nasjonale retningslinjer, men dei fleste får ikkje dette. (nrk.no 21.9.2016).)

(Anm: Legar sende heim alvorleg sjuk pasient. Ein erfaren kommunelege får sterk kritikk etter at ein mann blei sendt heim utan at det blei oppdaga at han var alvorleg sjuk. (…) Pasienten vart sendt heim og vart raskt dårlegare. Pasienten vart frakta til sjukehus der ein konstaterte at det var snakk om alvorleg blodforgifting. Ut frå funn ved undersøking var årsaka til blodforgiftinga uklar fram til dagen etter innlegginga, då det kom tydelege teikn. – Ved blodforgifting er det spesielt at ein ikkje har så mange timar å gå på, fortel fylkeslegen. (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner (hnt.no 5.11.2013).)

(Anm: Drug-resistant bacteria in patients' urine or stools raise risk of drug-resistant sepsis (medicalnewstoday.com 26.4.2017).)

(Anm: «Alle» har fått avvik. Ikke ett eneste av akuttmottakene som Helsetilsynet har gjort tilsyn ved, unngikk avvik når det gjelder gjenkjennelse og behandling av sepsis. (…) Rundt 50 prosent av alle pasienter som utvikler sepsis, kommer inn via akuttmottaket. – Pasientene kommer da gjerne med en infeksjon, eller med en uavklart tilstand. (…) Sepsis som oppstår på sengepost ser ikke Fylkesmennene på i dette tilsynet. (sykepleien.no 23.2.2017).)

(Anm: Hvordan hjernen hjelper kroppen å bekjempe bakterier. (How the brain helps the body fight bacteria. The brain may not only control our thoughts and basic physical functions. Recent studies indicate that it also controls the way our body responds to the threat of bacterial infections. It does this by boosting the production of a protective molecule called PCTR1 that helps white blood cells kill the invading bacteria. Our body is in constant contact with bacteria. For the most part these do not pose a threat since we have evolved defence systems to keep these organisms at bay. But in some instances, especially when the body’s defence systems are weakened or fail, bacteria may invade, leading to infection and, in extreme cases, sepsis, which can result in death.) (theconversation.com 5.1.2017).)

(Anm: New Sepsis-3 Definitions Await Confirmatory Data. Since publication of Sepsis-3, substantial debate has occurred about how and when to incorporate these new definitions into practice. In February 2016, the European Society of Intensive Care Medicine and the Society of Critical Care Medicine Third International Consensus Task Force published “Sepsis-3” — new definitions for sepsis and septic shock. Sepsis is defined as “life-threatening organ dysfunction caused by a dysregulated host response to infection,” and septic shock is defined as “a subset of sepsis in which underlying circulatory and cellular/metabolic abnormalities are profound enough to substantially increase mortality” (NEJM JW Gen Med Mar 15 2016 and JAMA 2016; 315:775). (NEJM 2017 (December 29, 2016).)

(Anm: Blodforgiftning: William (1) døde av sepsis fordi ingen innså hvor alvorlig situasjonen var. Opp mot 12 000 nordmenn får sepsis årlig. (dagbladet.no 14.9.2016).)

(Anm: Avdekker lovbrudd ved akuttmottak. AKUTTMOTTAK: Flere av avvikene ved tilsyn viser at pasienter med sepsis blir for dårlig observert og ikke får rask nok behandling på akuttmottaket. Alle sykehusene som hittil har vært gjenstand for tilsyn med akuttmottakenes håndtering av pasienter med blodforgiftning (sepsis), har fått avvik, som er brudd på loven. (dagensmedisin.no 21.9.2016).)

(Anm: Belgian scientists discover missing link in septic shock. Researchers at VIB and Ghent University have discovered an important mechanism of sepsis, an overreaction of the body's immune system to an infection. In this condition, the brain is unable to curb an inflammatory response, causing organ failure or 'septic shock'. This scenario is the most frequent cause of death in intensive care units. As it turns out, information about infections is passed to our brain via extracellular vesicles, small particles in brain fluid. These insights will be published in the leading scientific journal EMBO Molecular Medicine and might give rise to new strategies to treat sepsis and even other inflammatory conditions. (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

- Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner. (- En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor.) (- Det er helt klart mange som har fordommer mot sykdommen.)

Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner
kk.no 13.10.2016
- En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor.

Fibromyalgi blir av mange assosiert med godt voksne damer som har litt vondt overalt. Men sånn er sykdommen, en dag har man vondt i en arm, den neste dagen i et bein, forteller Elena Bogen Slydal, organisasjonskonsulent i Norges Fibromyalgi Forbund til KK.no.

Det finnes ikke noe sentralt register over hvor mange som har fibromyalgi i Norge i dag, men det anslås at mellom 100.000 og 150.000 nordmenn har diagnosen som – til tross for at den har vært kjent i mange tiår – ofte blir sett ned på. 

Ifølge Norges Fibromyalgi Forbund er rundt 90 prosent av alle som får sykdommen kvinner og symptomene er kroniske muskelsmerter, men også utmattelse. (…)

Tror fibromyalgi er innbilt
Slydal forteller at pasienter med fibromyalgi ofte opplever at de ikke blir tatt på alvor. Hun mener fordommene finnes blant folk flest, men også blant leger og andre fagpersoner man som pasient er i kontakt med.

- Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun.

Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. 

- Det er helt klart mange som har fordommer mot sykdommen. Også blant leger og forskere er det en del som flirer av fibromyalgi, forteller han til KK.no. (…)

Årsaken til fibromyalgi 
I dag vet man imidlertid en del om sykdommen fibromyalgi. Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. Det er flere faktorer som kan gjøre at man får det, både biologiske og genetiske, samt stressfaktorer og faktorer i nervesystemet. (…)

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Fibromyalgia (webmd.com 10.11.2014).)

(Anm: 12 Tips for Coping With Fibromyalgia (webmd.com 8.3.2016).)

(Anm: Stive muskler? Du kan ha fibromyalgi. (...) - Vi pleier å forklare fibromyalgi med at stressystemet har “hengt seg opp”, sier Elisebeth K. Bærheim, landsleder ved NRF Fibromyalgi. (...) Årsaken til fibromyalgi er ukjent, men den mistenkes å ha en sammenheng med ubalanse i signalstoffer i sentralnervesystemet. (klikk.no 10.6.2015).)

(Anm: Fibromyalgi – en oppdatering. (...) Ryggmargens smertehemmende baner har serotonin som signalstoff. Fibromyalgipasienter har signifikant lavere serotoninkonsentrasjon i cerebrospinalvæsken enn normalt og også lavere døgnutskilling i urin (13). For lavt serotoninnivå medfører svikt i ryggmargens smertehemmende system, med økt sensitivisering og smerteopplevelse som følge. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:1300 (20.5.2002).)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (- SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: Antidepressiv medicin kan øge risiko for infektion med tarmbakterie. Infektioner med bakterien Clostridium difficile ses oftere hos personer i behandling for depression. (dagenspharma.dk 14.5.2013).)

- Lettere at diagnosticere fibromyalgi

Lettere at diagnosticere fibromyalgi
pharmadanmark.anp.se 27.10.2016
På University of Colorado har forskere opdaget en speciel hjernesignatur, der med 93 pct. sikkerhed kan fastslå, hvorvidt en person lider af fibromyalgi eller ej. Studiet baserer sig på funktionelle MR-scanninger udført på 37 fibromyalgipatienter og 35 kontrolpatienter, der alle blev udsat for forskellige visuelle, auditive og taktile påvirkninger. Resultaterne har både et diagnostisk og behandlingsmæssigt gennembrudspotentiale. Fibromyalgi er nemlig stadig både vanskelig at diagnosticere og behandle. Læs mere her (…)

- Forskere oppdage "hjernensignatur" for fibromyalgi ved hjelp av hjerneskanning

Researchers discover “brain signature” for fibromyalgia using brain scans
scopeblog.stanford.edu (Stanford Medicine)
Millions of people suffering from fibromyalgia often experience widespread musculoskeletal pain, sleep disturbances, headaches and mood disorders. Many also struggle to even get a diagnosis, since there are currently no laboratory tests for fibromyalgia and the main symptoms overlap with many other conditions. However, new research may help.

Scientists from the University of Colorado, Boulder may have found a pattern of brain activity that identifies the disease. They used functional MRI (fMRI) scans to study the brain activity of 37 fibromyalgia patients and 35 matched healthy controls, while the participants were exposed to a series of painful and non-painful sensations.

As reported recently in the journal Pain, the research team identified three specific neurological patterns correlated with fibromyalgia patients’ hypersensitivity to pain.
Using the combination of all three patterns, they were able to correctly classify the fibromyalgia patients and the controls with 92 percent sensitivity and 94 percent specificity — meaning that their test accurately identified 92 percent of those with and 94 percent of those without the disease.

Tor Wager, PhD, senior author and director of the school’s Cognitive and Affective Control Laboratory, explained the significance of the work in a recent news release:

(Anm: Could more frequent hot flashes herald brain changes? (…) 'Relationship between hot flashes and blood vessel changes in the brain' (…) Results showed that the women who had more hot flashes - as detected by the monitor - as they slept, also had more white matter hyperintensities on their brain scans. (medicalnewstoday.com 13.6.2015).)

(Anm: Frequent hot flashes may be linked to increased heart disease risk (news-medical.net 8.5.2017).)

(Anm: Serotonin syndrom (SS), kramper, parkinsonisme osv. (forhøyet kroppstemperatur) (mintankesmie.no).)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

(Anm: Chronic SSRI stimulation of astrocytic 5-HT2B receptors change multiple gene expressions/editings and metabolism of glutamate, glucose and glycogen: a potential paradigm shift. Front. Behav. Neurosci. 2015 (20 February 2015).)

(Anm: Blockage of muscle and neuronal nicotinic acetylcholine receptors by fluoxetine (Pr ozac). Proc Natl Acad Sci U S A. 1997 Mar 4;94(5):2041-4.)

(Anm: Antidepressants noncompetitively inhibit nicotinic acetylcholine receptor functioJ Neurochem. 1999 Mar;72(3):1117-24.)

(Anm: Fluoxetine-induced bradycardia and syncope in two patients. J Clin Psychiatry. 1990 Sep;51(9):385-6.)

(Anm: Drug-induced myopathies. Baillieres Clin Rheumatol. 1991 Apr;5(1):21-38.)

(Anm: Drug-induced myasthenic syndromes. Acta Neurol Scand Suppl. 1984;100:39-47.)

- Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter. (- Paradoksalt nok har dette optimistiske scenariet nå blitt en viktig trussel mot helsen til våre pasienter.)

The triumph of medicine: how overdiagnosis is turning healthy people into patients. (Medisinens triumf: hvordan overdiagnostikk gjør friske mennesker til pasienter.)
Family Practice 2015;32(2):127-128.
Flere og flere av våre medisinske aktiviteter fokuserer på å 'finne ting tidlig'. Basert på en langsgående modell av sykdom, tar vi sikte på å finne sykdommen i et preklinisk stadium når en person ikke opplever noen symptomer, og håper at ved å intervenere tidlig kan vi unngå den kliniske fasen når symptomene oppstår og til slutt hindre at personen dør for tidlig. Paradoksalt nok har dette optimistiske scenariet nå blitt en viktig trussel mot helsen til våre pasienter. (More and more of our medical activity focuses on ‘finding things early’. Based on a longitudinal model of disease, we aim to find disease in a pre-clinical stage when a person does not experience any symptoms, hoping that by intervening early we can avoid the clinical stage when symptoms do occur and ultimately prevent that person to die prematurely. Paradoxically, this optimistic scenario has now become an important threat to the health of our patients.)

(Anm: Children in foster care three times more likely to have ADHD diagnosis (medicalnewstoday.com 23.10.2015).)

(Anm: - Det er vanskelig å være tenåring. Det er vondt å sørge. Men noen plager må vi akseptere som en del av livet. Ukens mest omtalte lege Gisle Roksund mener at han kunne ha fått diagnosen «sosial angst» dersom han var barn i 2015. Han var bare sjenert. (…) Det er viktig med en grundig vurdering: Er adferden er et uttrykk for noe som er vanskelig, eller egentlig er et uttrykk for overskudd og livsglede? (aftenposten.no 9.10.2015).)

(Anm: Sammenbrudd - Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn. ISBN: 978-82-7935-382-9. Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske? Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut psykiatriske medikamenter i større mengder enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor utvider psykiatrien stadig antallet psykiske lidelser uten å bygge på solid vitenskap – fra 106 i 1952 til nesten 400 diagnoser i dag? (abstrakt.no - ISBN: 978-82-7935-382-9).)

(Anm: Per Egil Hegge Veldokumentert. Språket vårt. Mange har undret seg over at spaltens fornemme professorgruppe så langt ikke har fått noen medlemmer fra psykiaternes rekker. (…) Professor Jan Ivar Røssberg, tilknyttet Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, får representere sine tallrike kolleger etter et leserinnlegg i Aftenposten 4. juli. Her skriver han: «Pasientene er ikke tjent med og «velge» side, og vi trenger ikke egne enheter hvor formålet er ikke å gi en veldokumentert behandling.» En så veldokumentert og/å-feil er mer enn tilstrekkelig for medlemskap. Når det gjelder dokumentasjon, er det i denne sammenheng også et spørsmål hvordan det dokumenteres, hvem som gjør det, og hvilke forbindelser «dokumentaristene» eventuelt måtte ha med farmakologiske firmaer. De som er interessert i det emnet, henvises til boken CRACKED. Why psychiatry is doing more harm than good av Dr. James Davies. (aftenposten.no 18.7.2016).)

(Anm: Av Ann-Mari Lofthus. James Davies: Sammenbrudd – Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gagn.  Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03 / 2016 (Volum 12).)

(Anm: Overlege er biskopens hemmelige eksorsisme-hjelper. ** Lege og professor: - Kan være brudd på loven. Djevlebesatt eller psykisk syk? Den katolske kirke har tre norske psykiatere som hjelper dem med å skille. En av dem er overlege på et av landets største sykehus. Eksperter mener rolleblandingen kan hindre syke behandling – og være ulovlig. (…) – Utelukker psykisk sykdom. VG får snakke med en av psykiaterne. Han møter oss side om side med biskop Eidsvig i kirkens lokaler i Oslo. Mannen er tydelig på at han ikke vil bli identifisert. (vg.no 7.5.2016).)

(Anm: Ber Helsetilsynet vurdere eksorsismeprakisen. Politikere ber helsemyndighetene vurdere Den katolske kirkes sammenblanding av psykiatri og eksorsisme. Overlegen selv ønsker tilsynet velkommen. (vg.no 8.5.2016).)

- Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk. (- 35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos.)

Sällsynta diagnoser samlas i nytt nätverk
sverigesradio.se 2.9.2016
Inom EU lever 35 miljoner barn och vuxna med någon form av sällsynt diagnos.

35 miljoner européer lever med någon typ av sällsynt diagnos. Dessa sjukdomar kan vara mycket svåra att upptäcka och drabbade riskerar att få sämre vård och omsorg. Sverige är med i ett nytt EU-projekt som ska öka samarbetet mellan specialister och göra det lättare att ställa diagnos.

Har du hört talas om Alexanders, Addisons eller Hunters sjukdom? Det är inte konstigt om du inte har gjort det. Det är nämligen bara några av cirka 6000 sjukdomar och tillstånd som är så ovanliga att de drabbar högst en av 10 000 invånare. De kallas därför sällsynta diagnoser.

Att de är så ovanliga gör också att de kan vara svåra att upptäcka och behandla, vilket kan innebära ett livslångt lidande för den drabbade. Det menar Anna Wedell som är professor och chef för Centrum för medfödda metabola sjukdomar på Karolinska universitetssjukhuset.

 – Det är ju stor sannolikhet särskilt för de akuta sjukdomarna att man hamnar i vården hos personal som inte har en aning om vad det är för sjukdom, och vad man ska göra för behandling för patienten, säger Anna Wedell.

Karolinska universitetssjukhuset kommer nu att ingå i de så kallade Europeiska referensnätverk som EU har tagit initiativ till. Förhoppningen är att samarbetet mellan specialister inom vården i EU ska förbättras, och minska feldiagnostiseringen vid extremt ovanliga sjukdomar och tillstånd.

Samtidigt har möjligheterna att upptäcka dessa sjukdomar förbättrats de senaste åren eftersom tekniken snabbt gått framåt.

Och att få rätt diagnos kan betyda allt för både den som drabbats och för närstående.

– Ja, de får äntligen veta: Det var det här. De har gått länge och utretts fram och tillbaka, utan att förstå. Nu vet de vad de har för diagnos, Anna Wedell. (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Af Redaktionen, Netdoktor. Hver 5. kvinde har uforklarlige lidelser. Hver femte kvinde og lige over hver tiende mand i Danmark har smerter eller lidelser, der ikke kan forklares. Det viser resultaterne af den hidtil største undersøgelse af funktionelle lidelser. Ifølge et repræsentativt udsnit af danske mænd og kvinder i alderen 18 til 76 år, har 20,1 procent af kvinderne og 10,9 procent af mændene fået at vide af egen læge, at de har det, man kalder en funktionel lidelse. (medwatch.dk 28.2.2017).)

- Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose. (- 26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.)

Patienter: Funktionel lidelse er en skraldespandsdiagnose
videnskab.dk 23.1.2017
26 patientforeninger er gået sammen om at lave en underskriftindsamling mod, at sundhedsvæsenet betegner diagnoser som fibromyalgi, piskesmæld og kronisk træthedssyndrom som funktionelle lidelser.

Omkring hver femte dansker, der går til lægen, har en funktionel lidelse, viser en opgørelse fra Trygfonden.

Men ikke alle patienter er tilfredse med diagnosen. For nyligt igangsatte 26 patientforeninger en underskriftindsamling som protest mod sundhedsvæsenets brug af betegnelsen funktionelle lidelser, skriver Dagbladet Information.

Foreningerne klager over, at sundhedsvæsenet stigmatiserer patienterne som psykisk syge, selv om deres symptomer er tegn på fysisk sygdom.

»En stor del af patienterne har alvorlige, fysiske helbredsproblemer. Det affejer man og siger, at de svæver et eller andet sted mellem at fejle noget psykisk og noget fysisk,« siger Anette Ulstrup, der er forkvinde for Patientforeningen Danmark.

Læs også: Funktionelle lidelser udfordrer lægevidenskabeligt paradigme
(...)

- Mange flere får hjelp for sine psykiske plager, men har det blitt for enkelt å få en sykdomsdiagnose?

Mange flere får hjelp for sine psykiske plager, men har det blitt for enkelt å få en sykdomsdiagnose? spør Tone Skjerven.
Tone Skjerven, overlege, Klinikk for voksenpsykiatri, Helse Møre og Romsdal HF
dagensmedisin.no 20.4.2015
Daglig sitter jeg sammen med pasienter som har vonde erfaringer fra tidligere livshendelser, som gjør at de har vansker med å klare livet her og nå. Som oftest har pasienten såpass mange symptomer at det kvalifiserer for en diagnose. Personen blir definert som syk, og har en sykdom. I møte med pasientene og deres historier, kommer det ofte over meg at «dette ville jeg også ha kommet til å få problemer med å klare», det er til å forstå. (…)

SKADEMODELL. Ytre hendelser og belastninger, ofte påført av andre mennesker, kan føre til at man får symptomer som kan tolkes som sykdom. Dette er jo en velkjent sykdoms-/skademodell for biomedisinen. Man får en sykdom, og denne sykdommen har en behandling som gis mer eller mindre uavhengig av personen som har disse problemene.

Men er denne modellen alltid like hensiktsmessig for virksomheten psykisk helsevern? Og i tilfelle ikke, hva kan være alternative tilnærminger? (…)

I en artikkel i «Mental Health Journal» fra 2006 skriver Ekeland og Bergem følgende: «Perspektivene fra ekskludering til inkludering, fra hovedvekt på lidelsen og sykdommen i seg selv til fokus på mennesker med psykiske lidelser og deres livssituasjon, betyr at tidligere «psykiatriske pasienter» i større grad skal oppfattes og møtes som subjekter og aktører, og samfunnet pålegger seg selv en ambisjon om å legge til rette for brukermedvirkning, integrering og medborgerskap». (…)

OVERDIAGNOSTISERING. De kvantitative målsettingene for opptrappingsplanen var atskillig mer tilfredsstillende. Mange flere får hjelp for sine psykiske plager og lidelser, og det er positivt. Samtidig er det betimelig å spørre om det nå har blitt for enkelt å få en sykdomsdiagnose.

Professor Allen J. Frances, som ledet arbeidet med diagnosesystemet DSM-IV, har stilt seg svært kritisk til utformingen av DSM-V som han mener bidrar til overdiagnostisering og medikalisering av vanlige livsproblemer. Eksemplene han kommer med, er svært oppsiktsvekkende.

Nå bruker ikke vi DSM systemet, men det er allikevel grunn til å vurdere om vi har en lignende utvikling i Norge. Dette har også vært en del av den offentlige debatt i lengre tid.  (…)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Overgrep øker risikoen for diagnose. Sju av ti ungdommer ved barnevernsinstitusjoner har vært utsatt for overgrep. – 80% av dem har psykiske lidelser, sier forsker Hanne Klæboe Greger. (dagensit.no 22.6.2015).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut større mengder psykiatriske medikamenter enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske?

Tankevekkende om diagnostikk og behandling av psykiske lidelser.
Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1129 (12.7.2016).)  
James Davies. Sammenbrudd. Hvorfor psykiatri gjør mer skade enn gavn. 246 s. Oslo: Abstrakt forlag 2016. Pris NOK 345 ISBN 978-82-7935-382-9

Dette er en bok som mange burde lese! Målgruppen er fagfolk, politikere og brukere av psykiatriske helsetjenester. Forfatteren er «reader» i sosialantropologi og psykoterapi ved University of Roehampton i London og praktiserende psykoterapeut. Han har doktorgrad i sosial og medisinsk antropologi.

Davies beskriver hvordan den diagnostiske manualen DSM er laget. Gjennom eksklusive intervjuer med personene som skapte de ulike versjonene, beskriver han det manglende vitenskapelige grunnlaget som moderne vestlig psykiatrisk diagnostikk er basert på.

Hvorfor er psykiatrien blitt den raskest voksende medisinske spesialiteten samtidig som den har de dårligste resultatene? Hvorfor skrives det ut større mengder psykiatriske medikamenter enn nesten noen andre medisiner, til tross for tvilsom effekt? Hvorfor sykeliggjør og medisinerer psykiatrien stadig flere sider av våre liv som tidligere ble betraktet som normale uttrykk for det å være menneske?

Davies viser hvordan psykiatriske diagnoser ikke er uttrykk for tilstander som oppdages, men er medisinske konstruksjoner basert på symptomer og atferd, hvor hensikten er å skille unormale tilstander fra normale. Symptomer betraktes som manifestasjon av underliggende sykelig tilstand hos enkeltindividet.

Forfatteren hevder at omfattende hjerneorganisk forskning de siste tiårene kun har hatt liten eller ingen konkret betydning for forståelsen av grunnlaget for psykiske problemer. Likevel er det implisitt i den rådende tenkningen at årsakene til psykiske feilfunksjoner først og fremst er biologiske. Han problematiserer hele den biologiske sykdomsmodellen.

Han viser hvordan DSM-systemet har ført til en medikalisering av livserfaringer som tidligere ble oppfattet som normale livsproblemer, og hvordan denne tenkningen er spredd globalt.

Psykiater og klinikksjef for Psykisk helse- og rusklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, Magnus Hald, skriver i et meget nøkternt og balansert forord til den norske utgaven at det er «svært tankevekkende at denne erkjennelsen frem til i dag har fått så begrenset gjennomslag i offentligheten og ikke minst i psykiatrien selv. Psykiatrien synes i liten grad å være i stand til å ta denne kunnskapen inn over seg».

Jeg kunne ikke si meg mer enig. Boken er et viktig bidrag i den pågående debatten om moderne vestlig forståelse av psykisk lidelse og anbefales på det varmeste. (…)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

- IBMs AI kan forutsi schizofreni ved å se på hjernens blodstrøm. Og gjør det med 74 prosent nøyaktighet.

(Anm: IBM's AI can predict schizophrenia by looking at the brain's blood flow. And it does so with 74 percent accuracy. Schizophrenia is not a particularly common mental health disorder in America, affecting just 1.2 percent of the population (around 3.2 million people), but its effects can be debilitating. However, pioneering research conducted by IBM and the University of Alberta could soon help doctors diagnose the onset of the disease and the severity of its symptoms using a simple MRI scan and a neural network built to look at blood flow within the brain. (…) What's more, the model managed to also predict the severity of symptoms once they set in. These insights could lead researchers to more effective diagnostic tools and treatment options. And why wouldn't they? IBM's most famous AI, Watson, has already shown that neural networks are surprisingly adept at coming up with effective cancer treatment regimens. (engadget.com 20.7.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

- Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser.

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Publikum blir ikke informert om farene ved medisinsk overdiagnostikk

Public is not informed about dangers of medical overdiagnosis (Publikum blir ikke informert om farene ved medisinsk overdiagnostikk)
BMJ 2015;350:h2706 (Published 21 May 2015)
Publikum er ikke informert om farene ved medisinsk overdiagnostikk: En undersøkelse av 500 voksne i Australia over telefon har funnet at bare én av ti hadde blitt fortalt av sin lege om risikoen for overdiagnostikk.1 Nesten alle de spurte (93 %) sa at de ville at folk skulle bli gitt informasjon om skadene av screening, samt dens fordeler. I en fersk amerikansk analyse utført av Health Affair anslås at ved brystkreft screening alene kan mer enn 20 000 amerikanske kvinner i året bli overdiagnostisert til en kostnad på mer enn én milliard dollar (£ 644m, € 894).2 (…) (Public is not informed about dangers of medical overdiagnosis: A telephone survey of 500 adults in Australia has found that only a 10th had ever been told by their doctor about the risk of overdiagnosis.1 Nearly all of those surveyed (93%) said that they wanted people to be given information on the harms of screening, as well as its benefits. A recent US analysis in Health Affairs estimated that, in breast cancer screening alone, more than 20 000 US women a year may be overdiagnosed, at a cost of more than $1bn (£644m; €894m).2)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

– Uforklarte plager er ikkje det same som psykisk sjukdom

– Uforklarte plager er ikkje det same som psykisk sjukdom
pahoyden.no 16.1.2015
Pasientgruppa med medisinsk uforklarte plager og symptom er blant dei største hos allmennlegane, og plagene skuldast ikkje psykisk sjukdom.'

Det viser Aase Aamland si ferske doktoravhandling. Forskinga hennar viser òg at det slett ikkje berre er kvinner som får denne diagnosen.

Kronisk utmatting. Irritabel tarm. Fibromyalgi. Spenningshovudverk. Smerter i korsryggen. Dette er problemstillingar allmennlegar ofte møter. Samleomgrepet for desse er medisinske uforklarte plager og symptom (mups).

– Pasientane kjem med ei rekkje symptom, men ein finn ingenting når ein nyttar dei objektive målemetodane som blodprøve eller røntgen.

Det seier Aase Aamland. Ho er allmennlege og spesialist i allmennmedisin. I dag disputerer ho med avhandlinga «Medisinsk uforklarte plager og symptomer (mups) og sykefravær. Allmennlegens rolle». (…)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

- Udskældt professor: Kald gerne træthedssyndrom en fysisk lidelse. (- Forestil dig, at du er så ekstremt udmattet, at du ikke kan overskue at vende dig i sengen. Det føles, som om kroppen ikke virker. Som om enorme betonkloder er spændt på arme, ben og hoved.)

Udskældt professor: Kald gerne træthedssyndrom en fysisk lidelse
politiken.dk 7.9.2016
Drop nu adskillelse mellem hjerne og krop. Drop fokus på diagnosekoder. Og fokuser på den lægehjælp, der findes, siger Danmarks måske mest udskældte professor.

»Det gamle opdeling, hvor sygdom enten er psykisk eller somatisk holder ikke længere vand«.

Sådan siger professor Per Fink og leder af Forskningsenheden for Funktionelle Lidelser, Aarhus Universitetshospital.

I den brede offentlighed er navnet Per Fink ukendt. Men han er nok en af Danmarks mest mest udskældte, forhadte og kritiserede læger. Hvis man altså lytter til særlige patientgrupper på internettets sociale medier og blandt visse mindre patientforeninger.

Hans afdeling behandler nemlig mennesker med såkaldt ’funktionelle lidelser’. (…)

De er ikke 'indbildt syge', selvom lægerne ikke kan forklare deres lidelser, forklarer professoren. Da forklaringer og årsag til lidelserne er såkaldt multifaktorielle, må der også benyttes tilgange fra mange forskellige former for lægespecialister. (…)

Virkeligheden passer ikke på diagnosesystem

Ifølge professoren giver det derfor ikke mening at fortsætte den evindelige diskussion om, hvilken placering patientens diagnose skal have – en diagnose fra psykiatrien eller somatikken, altså fysiske sygdomme – sådan som særligt patientforeningerne og patienterne selv er så fokuserede på.

»Vores, altså lægernes diagnosesystem, passer jo ikke på den virkelighed og de tilstande, som vi her taler om«, siger Per Fink. (…)

(Anm: Kronisk tretthetssyndrom/Myalgisk encefalopati (CFS/ME). (mintankesmie.no).)

(Anm: Chronic Fatigue Syndrome Causes and Treatment (webmd.com 1.6.2016).)

(Anm: Forskere med ny teori: Anjas krop kan være gået i vinterhi. Den aktive Anja Freitag blev pludseligt ekstremt syg af en enorm fysisk og mental udmattelse. Hverken familie, venner eller egen læge forstod den voldsomme fysiske træthed. Ny forskning tyder på, at hendes krop måske er gået i vinterhi ligesom dyr. (…) »Forestil dig, at du er så ekstremt udmattet, at du ikke kan overskue at vende dig i sengen. Det føles, som om kroppen ikke virker. Som om enorme betonkloder er spændt på arme, ben og hoved. Forestil dig så, at du skal vende hovedet med denne her enorme betonklods spændt på. Så kan du godt forstå, hvorfor alt er svært, ik'?«. Sådan siger 43-årige Anja Freitag. (politiken.dk 4.9.2016).)

(Anm: Nøkkelen til kronisk utmattelsessyndrom sitter i tarmen, ikke hodet. (Key to chronic fatigue syndrome is in your gut, not head.) (mediarelations.cornell.edu 27.6.2016).)

(Anm: Fluoksetin (Prozac; SSRI) og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (- Fluoksetin induserer også bivirkninger, som for eksempel angst, seksuell dysfunksjon, søvnforstyrrelser, og gastrointestinale svekkelser. (...) På den annen side har inntak av fluoxetin blitt assosiert med økt risiko for kreft. Likevel forblir data motstridende og ingen konklusjoner er trukket.) (Fluoxetine and the mitochondria: A review of the toxicological aspects. (Fluoksetin og mitokondriene: En gjennomgang av de toksikologiske aspekter. (...) On the other hand, fluoxetine intake has been associated with increased cancer risk.) Toxicol Lett. 2016 Jul 5. pii: S0378-4274(16)32264-0.)

(Anm: SSRI-er (lykkepiller) forårsaker en varig serotonerg ubalanse grunnet legemidlenes skadelige endringer mht. serotonin og andre nevrotransmittere, mitokondriell dysfunksjon, avkortet levetid, plutselige dødsfall etc. (- SSRI-er øker nivået av serotonin i deler av hjernen med opptil 700 % (eller mer?), samt reduserer serotonin i blod med opptil 93 %.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av psykostimulerende legemidler på blod-hjerne barrierens funksjon og nevroinflammasjon. (The effects of psychostimulant drugs on blood brain barrier function and neuroinflammation) (Front. Pharmacol. 2012;3:121 (Published online: 29 June 2012).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Infektioner er forbundet med selvmord. Svære infektioner er forbundet med øget risiko for selvmord, viser ny dansk undersøgelse. (…) Reaktioner i hjernen kan være en del af forklaringen på forbindelsen mellem selvmord og infektion, konkluderer forskerne. (videnskab.dk 10.8.2016).)

(Anm: Insight into cancer cells' abnormal behavior. Scientists at Lancaster University have shed light on the metabolic switch observed in abnormal cells like cancer. The change in cellular energy metabolism is a hallmark of many diseases as cells change from healthy to abnormal metabolic states. (medicalexpress.com 4.8.2016).)

(Anm: Denne studiegjennomgangen tar for seg de baner (veier) som kan forklare mitokondrielle dysfunksjoner ved ME / CFS. (This paper reviews the pathways that may explain mitochondrial dysfunctions in ME/cfs (Denne artikkelen tar for seg de baner (veier) som kan forklare mitokondrielle dysfunksjoner ved ME / CFS). Metab Brain Dis. 2014 Mar;29(1):19-36. Epub 2013 Sep 10.)

(Anm: Diagnosar som kjem og går. Kva er forklaringa på at 2015-mennesket får ME, medan 1890-mennesket fekk nevrasteni? (nrk.no 28.2.2015).)

(Anm: Ukjent kvinne oppdaget sannheten bak de syke musklene. UTHENGT: Priscilla Lopes-Schliep har hele livet blitt mistenkeliggjort på grunn av sine store muskler. (…) Ikke bare kan Viles ha reddet livet til Lopes-Schliep, husmoren fra Iowa har også sørget for å stilne dopinganklagene overfor den kandadiske OL-medaljøren. (nettavisen.no 18.1.2016).)

(Anm: Omtale av Cochrane-oversikt - Er psykologiske tiltak effektive når man har medisinsk uforklarlige plager og symptomer? (kunnskapssenteret.no 29.1.2015).)

(Anm: – Etter 11 år i psykiatrien hadde jeg ingen identitet. Jeg var bare en diagnose Maria Banks (27) har gått inn og ut av psykiatriske institusjoner siden hun var 14, og fikk over ti ulike diagnoser. – Jeg var blitt voksen før noen klarte å stille de riktige spørsmålene. (nrk.no 21.2.2015)

(Anm: 19.000 er ikke klar over egen FH-sykdom: – Fastleger er for passive. Overlege mener helsevesenet ikke er flinke nok til å oppdage kolesterolsykdommen. (…) NRK skrev nylig at opp mot 25.000 nordmenn har samme sykdom som den norske svømmeren Dale Oen hadde. Familiær hyperkolesterolemi (FH) er en vanlig, men alvorlig genfeil som fører til høyt kolesterol fra tidlig levealder. (nrk.no 12.6.2015).)

(Anm: Norske leger sa Anders var dement - engelsk professor fant nakkeskade. Anders Petersson (59) er fortvilet. I Norge fikk han diagnose demens. Nå har en engelsk professor konstatert nakkeskade. (dagbladet.no 31.3.2016).)

- Legene kan for lite om endometriose

- Legene kan for lite om endometriose
nrk.no 19.7.2011
Opptil 20 prosent av alle kvinner får sykdommen endometriose, men kunnskapen rundt sykdommen er altfor lav.

Både fastleger og spesialister kan altfor lite om en av de vanligste kvinnesykdommene. (...)

Årevis uten diagnose

Anton Langebrekke er ekspert på endometriose. Han mener det tar altfor lang tid fra kvinner går til fastlege til sykdommen blir oppdaget.

– Det går fem år før hun blir henvist til spesialist og det synes jeg er grotesk, sier Langebrekke.

Deretter går det i snitt ytterligere tre år før diagnose blir stilt.

– Jeg skulle gjerne ønske meg at almennleger og andre spesialister var mer liberale med å henvise til oss, sier Langbrekke til NRK. (...)

- Lider i stillhet.

Lider i stillhet
aftenposten.no 26.6.2012
Helse. Jenter ned i 14-årsalderen kan gå i årevis med sterke smerter i underlivet uten at noen oppdager at det kan skyldes sykdom. (...)

Sykdommen rammer hver tiende kvinne. Uvitenhet gjør at de må vente mange år før riktig diagnose og behandling gis.

I gjennomsnitt snakker vi om seks år med lidelser og uro, i tillegg til betydelige samfunnskostnader, som følger av den oversette kvinnesykdommen endometriose. (...)

Smertene er kraftigst i forbindelse med menstruasjon, og mange vil også ha smerter under samleie. (...)

Jenter helt ned i 13- 14-årsalderen opereres for endometriose. (...)

(Anm: endometriosis; endometriose, forekomst av endometrium (livmorslimhinne) andre steder enn inne i livmorhulen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: – Det startet med sterke menssmerter. (…) Endometriose gir sterke smerter ved menstruasjon – og for mange fører det til barnløshet. (…) – Kan i sjeldne tilfeller finnes utenfor bukhulen – De vanligste tegn på endometriose er smerter i forbindelse med menstruasjon og eggløsning, sier Mette Haase Moen, professor emerita ved NTNU. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: What Is Endometriosis? (webmd.com 3.8.2016).)

(Anm: De sa jeg var psykisk syk. Beates magesmerter ble ikke tatt på alvor. Det vil kunne koste henne livet. (…) – Lyspunktet mitt er barna og det endelig å bli trodd, sier hun. (…) Beate oppsøker en ny lege. Også denne gangen får hun høre at det er psykisk betinget. De kommer fram til at hun trenger terapi... (…) Grodd seg inn i organer. I dag lever Beate med smertepumpe og sterke medisiner. Hun er pasient ved smerteklinikken i Drammen og det er ikke lenger noen som hevder at hun er psykisk syk. Nå er det dokumentert at endometriosen har grodd seg inn i flere av de indre organene hennes. Endometriose er livmorlignende vev på avveie. Det er en særdeles uforutsigbar sykdom. Enkelt forklart handler det om opphopningen av blod og vev som kan medføre alt fra irritasjoner, cyster, blemmer og i verste fall sammenvokste organer. (nettavisen.no 7.8.2016).)

(Anm: Hva er endometriose? (Endometrioseforeningen).)

(Anm: Endometrios kopplas till hjärtrisker. Kvinnor med endometrios löper en större risk att drabbas av olika typer av hjärtsjukdomar. Speciellt utsatta är yngre kvinnor, visar en ny studie som sätter ytterligare ljus på den smärtsamma sjukdomen. (dagensmedicin.se 4.4.2016).)

- Endometriose er ikke noe farlig, og det vil gå over så fort du har fått et barn. Det er ikke noe å bry seg om.

(Anm: Jeg har den stille sykdommen. ... jeg og 176 millioner kvinner over hele verden.  «Du har endometriose.» sa han og løftet hodet opp fra mellom beina mine. «Hva er det?» spør jeg nervøst og redd, samtidig som jeg kjemper mot en trang til å dekke over underlivet med hendene mine. Jeg føler meg sårbar. Så enormt sårbar. Han kaster engangshanskene sine og gir tegn til at jeg kan trekke til meg føttene mine og kle på meg. «Endometriose er ikke noe farlig, og det vil gå over så fort du har fått et barn. Det er ikke noe å bry seg om.» sier han og går ut av undersøkelsesrommet før jeg får stilt noen flere spørsmål. Spørsmålene jeg har er mange.  «Ikke noe å bry seg om» surrer rundt i hodet mitt resten av dagen, men jeg gjør som han sier. Bryr meg ikke om det. Hvorfor skulle jeg når han, som gynekolog og den informasjonskilden jeg stoler aller mest på, sier det? Klok av skade har jeg lært at man ikke skal google for mye, heller gå til en profesjonell, noen med utdanning, og la de fortelle meg hva det er som feiler meg. (…) «Å gå på p-piller hjelper», sier han. Og det gjør det - så lenge jeg fortsetter på det. Så jeg fortsetter som før. Uten hormonprevensjon ligger jeg på badegulvet og brekker meg av smerte, får feber og blir helt utmattet. Å sove er umulig uten smertestillende, men til og med da er det uvirkelig vondt. Les også: Thessy Kouzoukas: - Dette sjokkerer folk. Dette er endometriose«Skal det være sånn for alltid?» tar jeg meg selv i å tenke mer enn en gang. Gymlæreren min på ungdomsskolen gjør det klinkende klar for meg: «Å ha menstruasjon er ikke en sykdom.» sier han og vifter meg ut på banen sammen med de andre. (gjest.blogg.no 17.9.2017).)

– Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon

– Sjukeheimspasientar får antidepressiva utan å ha depresjon
nrk.no 23.6.2015
Berre halvparten av sjukeheimspasientane som går på antidepressiva, har diagnosen depresjon, syner ny forsking.

– Eg tykkjer det er alvorleg. Dette er ei gruppe som gjerne er veldig sjuke, og ikkje kan snakke for seg sjølve, seier Kristina Iden, forskar ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse i Bergen.

Ho har forska på depresjon på sjukeheimar, og har sett at ein ikkje treng å ha diagnosen depresjon, for å få antidepressive medisinar.

– I halvparten av tilfella stod det i journalen deira at dei fekk medisinen for depresjon. I resten av tilfella anar me ikkje kva som er årsaka, seier Iden.


LES OGSÅ: Eldre på antidepressiva får oftare hoftebrot (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

- Konklusjon: Dekonstruksjon av rettsdokumenter avslørte at protokollspesifikke resultater ikke viste statistisk signifikant forskjell mellom citalopram og placebo. Den publiserte artikkelen konkluderte imidlertid med at citalopram var trygt og betydelig mer effektivt enn placebo for barn og ungdom, med mulige bivirkninger mht. pasientsikkerhet.

(Anm: The citalopram CIT-MD-18 pediatric depression trial: Deconstruction of medical ghostwriting, data mischaracterisation and academic malfeasance. OBJECTIVE: Deconstruction of a ghostwritten report of a randomized, double-blind, placebo-controlled efficacy and safety trial of citalopram in depressed children and adolescents conducted in the United States. (…) CONCLUSION: Deconstruction of court documents revealed that protocol-specified outcome measures showed no statistically significant difference between citalopram and placebo. However, the published article concluded that citalopram was safe and significantly more efficacious than placebo for children and adolescents, with possible adverse effects on patient safety. Int J Risk Saf Med. 2016 Mar 16;28(1):33-43.)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Lones mor fik 33 slags medicin: Hendes livslyst var helt væk. Rigtig mange ældre får for meget – eller forkert – medicin, og det går ud over livskvaliteten. (apotek.no 16.6.2015).)

(Anm: – Tiltaka mot feilmedisinering av eldre har vore for tafatte. Kvar fjerde sjukeheimspasient slit med biverknadar av medisinar dei ikkje skulle tatt. – Det hastar å ta tak i dette, og det held ikkje å be legane skjerpa seg, seier nestleiaren av helsekomiteen. (nrk.no 17.6.2015).)

- Høyt bruk av akuttmottak "ikke tidssløsing, men et uttrykk for høyere dødsrisiko

High users of ER 'not time-wasters but at higher death risk'
medicalnewstoday.com 10.5.2015
Hyppige brukere av akuttmottakene bør ikke bli sett på som "bare en plage eller belastning på ressurser," sier forskerne som gjennomgått de tilgjengelige studiebevis of har funnet at mennesker som som ofte oppsøker akuttmottaket har en mye høyere risiko for død. (Frequent users of emergency departments should not be seen as "merely a nuisance or drain on resources," say researchers reviewing the available study evidence to find that people who go to the ER a lot are at a higher risk of death.)

Forfatterne,som er publisert studien online på Emergency Medicine Journal, advarer mot en "et snevert, partisk og potensielt farlig syn på denne saken" og uttalte at hyppige brukere av akuttmottak/legevakt har udekkede behov og "fortjener fokusert oppmerksomhet." (…) (The authors, publishing online in the Emergency Medicine Journal, call against "a narrow, biased and potentially dangerous view of this issue" and say that frequent ER/ED users have unmet needs and "merit focused attention.")

(Anm: Helse Sør-Øst: Effektevaluering - akuttmottak. Helsetilsynet gjennomførte i 2007 et nasjonalt tilsyn av akuttmottakene og konkluderte med for høyt risikonivå, mangelfull styring og ledelse som fører til periodevis uforsvarlighet. (hioa.no.no - Prosjektperiode Start: 01.10.2008 - Slutt: 31.12.2009).)

(Anm: Den forsømte legevakten. Konklusjonen fra akuttutvalget er like klar som den er urovekkende: Landets legevakter har for dårlig kvalitet. (…) Utvalget slår fast at legevakten har for dårlig kvalitet. Legeforeningen har pekt på en rekke bekymringsfulle trekk ved landets legevakter over tid, som problemer med rekruttering, lange avstander, dårlig utstyr og lav bemanning. (nrk.no 30.12.2015).)

(Anm: Pasient døde etter å ha blitt sviktet av legevakten. (…) Mannens pårørende kontaktet legevakten fordi han hadde magesmerter og klarte ikke å snakke selv, skriver Stavanger Aftenblad. Pårørende fikk da beskjed fra legevakten om at pasienten selv må ta kontakt, og fulgte dermed ikke opp saken. (…) Legevakten i Stavanger erkjenner at de har sviktet, og vil bruke hendelsen til intern læring. (aftenposten.no 8.8.2016).)

- En integrert forståelse av subjektive lidelser i klinisk praksis

Re: En integrert forståelse av subjektive lidelser i klinisk praksis
H Qvist 
Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:106
I denne kronikken bruker forfatterne begrepet «subjektive lidelser» (1). Jeg mener dette er et farlig begrep i medisinen. Man står i fare for å overse viktige sykdommer fordi man allerede har skapt seg en forklaringsmodell som låser pasienten i et teoretisk modellsystem det kan være vanskelig å komme ut av. Hvor mange lidelser har ikke med tiden vist seg å ha biologiske forklaringer bare man leter nøye nok? Og hvem ville ansett slike modeller like relevante ved behandling av mer anerkjente sykdommer som kreft eller MS?

Ved å kalle dette integrert forståelse, gir forfatterne inntrykk av at man har tatt alle forhold i betraktning, mens det motsatte ofte er tilfellet. Sykdommen myalgisk encephalomyelitis (ME) er et godt eksempel på en ofte misforstått eller «subjektiv» lidelse, der mange velger å bruke psykosomatiske forklaringsmodeller til tross for at kunnskapsmengden om sykdommens biologiske basis egentlig er stor (2). Dette oppfatter jeg som en form for hersketeknikk som sjelden tjener pasienten, men derimot gir legen, helsevesenet og ikke minst de økonomiske aktører i samfunnet et overtak på en lidende pasientgruppe. Som man tidligere nylig har vært inne på i Tidsskriftet (3), er medisinen full av myter. Jeg tror dessverre ikke at fokusering på mestringsstrategier for å intervenere i de postulerte vedlikeholdsfaktorer for subjektiv lidelse vil bidra til økt forståelse av kompliserte biologiske tilstander, og derfor heller ikke vil bidra til å avlive noen medisinske myter. Snarere tvert imot. (…)

(Anm: Re: En integrert forståelse av subjektive lidelser i klinisk praksis. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:515) (24.3.2015).)

(Anm: Tveråmo A, Johnsen IB, Meland E. En integrert forståelse av subjektive lidelser i klinisk praksis. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 2174 – 6.)

(Anm: Høie vil ha nye helseteam. I dag må de fleste pasienter som får tilbud fra flere enn fastlegen gå fra kontor til kontor. Helseminister Bent Høie vil nå forenkle dette, og samle leger, sykepleiere og andre under samme tak og i team. (aftenposten.no 7.5.2015).)

(Anm: En mann i 50-årene med kolitt og facialisparese. Sykdommer som gir symptomer fra flere organsystemer byr på utfordringer i et stadig mer spesialisert helsevesen. Tilstander som oppfattes som sjeldne og utenfor den enkeltes spesialists fagområde, kan lett bli oversett. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:862 – 5 (19.5.2015).)

(Anm: Firebarnsmoren Gudrun døde under hastekeisersnitt: Overlege: – Helsevesenet bør si «unnskyld» oftere. Norske sykehus bør bli mer opptatt av å lære av sine feil, mener overlege. – Sykehusledere, med noen unntak, er lite opptatt av å gå inn i slike alvorlige hendelser i ettertid for å finne ut hva som har skjedd, forsøke å se om det kunne vært unngått og om det er noe å lære av det hele. (…) Han mener norsk helsevesen har mye å lære av næringslivet. – I motsetning til Arbeidstilsynet har Helsetilsynet lite verktøy mot institusjoner som ikke lærer av feilene sine. Arbeidstilsynet kan bruke bøter med enorme kostnader for arbeidsgivere. (vg.no 30.1.2016).)

- Leger er sjanseløse (- Den nye ekspertlegen er en maskin)

Den nye ekspertlegen er en maskin
aftenposten.no 19.1.2015
Datasystemet Watson blir nå tatt i bruk i USA for å stille diagnose og foreslå riktig behandling med større treffsikkerhet enn den mest erfarne legespesialist. Men til Norge kommer han neppe med det første.
På tre minutter kan maskinen gå gjennom all kunnskap om deg, om aktuelle sykdommer – og foreslå diagnoser og behandling.

Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. De beste legene klarer bare å treffe med 75–84 prosent sikkerhet – selv med mange, mange års erfaring. Dette meldte sykehuset Memorial Sloan Kettering i New York og deres samarbeidspartner IBM rett før jul.

Analyserer deg på en-to-tre
Forestill deg at du er dårlig. Du går til legen med en rekke symptomer på at noe er galt. Men det er uklart hva diagnosen er. I stedet for at du skal sendes rundt til en rekke forskjellige spesialister i månedsvis, fôrer legen listen over symptomer, pasientjournalen din og kanskje også genetiske resultater fra prøvene dine inn i Watson.

På mindre enn tre minutter raser Watson gjennom millioner av tidsskriftartikler, retningslinjer for standard behandling og databasen over alle menneskets 12.000 kjente sykdommer.

Alt sammenholdes med dine egne pasientdata.
Øyeblikkelig får legen presentert en liste med hypoteser og forslag til videre tiltak som kan brukes til å bekrefte hvilken hypotese som stemmer.

Det er fortsatt en stund før Watson havner i hendene på fastlegen din, men systemet er ingen utopi. I disse dager tar blant andre det ledende amerikanske kreftsykehuset MD Anderson i Texas det bruk som del av behandlingen mot leukemi. Ti universiteter har allerede begynt å undervise i systemet, og 15 forskningssykehus går nå i gang med å gi sine pasienter raskere personlig tilpasset behandling ved dets hjelp. (…)

Leger er sjanseløse
Det en vanlig pasient ofte ikke tenker over, er at informasjonsmengden en lege i vår tid helst bør pløye gjennom er altfor stor til at et menneske kan klare å håndtere den. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig. Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. (...)

Professorer: Norge er for dårlig forberedt
De norske medisinprofessorene Eivind Hovig og Dag Undlien er begge overbevist om at Watson og lignende systemer vil redde liv i fremtiden, simpelthen fordi både dagens og fremtidens analyseoppgaver er uoverstigelige for legenes hjerner.

Men norske pasienter blir neppe blant de første som reddes. Norske pasientjournaler skrevet ut på papir vil være et hinder for Watson. Verre er det, ifølge Eivind Hovig, at selv det nye, elektroniske pasientjournalsystemet DIPS ikke er tilrettelagt for å fôre data inn i et ekspertsystem som dette.

– Dessverre ser jeg store utfordringer med å mobilisere de eksisterende store kunnskapsmengdene i helsevesenet mot slike systemer. Dagens DIPS er ikke bygget for kunnskapsbygging og utvikling, men for mer spesielle formål i behandlingsforløpet, sier Eivind Hovig. (…)

(Anm: IBM Watson: How it Works (youtube.com).)

(Anm: IBM Watson takes on whole-genome sequencing of brain tumor in early study. In a proof-of-concept study, IBM’s Watson interpreted data from the whole-genome sequencing of a brain tumor more quickly than a team of experts. While the study is limited, the authors suggest it is an important step in scaling precision medicine for cancer. (fiercepharma.com 12.7.2017).)

(Anm: Lundbeck indgår partnerskab med IBM Medicinal & Biotek: Lundbeck følger nu efter Novo Nordisk og har sikret sig adgang til supercomputeren IBM Watson. Målet er nye og bedre lægemidler, fortæller direktør. (medwatch.dk 24.1.2017).)

(Anm: Lundbeck indgår partnerskab med IBM: Målet er nye og bedre lægemidler. Lundbeck følger nu efter Novo Nordisk og har sikret sig adgang til supercomputeren IBM Watson. (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: Lundbeck enlists IBM Watson to aid psychiatric drug research. (…) A collaboration with with the Copenhagen-headquartered CNS specialist firm will add to IBM Watson’s already long list of pharma deals. Its most recent deal prior to this one was with Celgene in order to create a new AI platform to improve patient safety. In October last year, it revealed a partnership with Teva aimed at drug repurposing, and at the end of 2015, it teamed up with Novo Nordisk in the creation of a ‘virtual doctor’. (pharmaphorum.com 25.1.2017).)  

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: IBM Watson and FDA to develop secure ‘blockchain’ patient data sharing. IBM Watson is to work with the FDA to investigate the use of blockchain technology, seen as one of the most secure ways of sharing patient data. (…) This method increases transparency not only between patient and doctor, but between different healthcare providers also. The unalterable nature of the technology makes it secure by design. (pharmaphorum.com 12.1.2017).)

(Anm: IBM Watson and Siemens forge population health management alliance. IBM Watson has added yet another healthcare collaboration to its ever-growing list, this time with Siemens’ healthcare arm, which recently changed its name to Siemens Healthineers. (pharmaphorum.com 12.10.2016).)

(Anm: Watson blir frynsegode for IBM-ansatte som rammes av kreft. Tar sin egen medisin. (digi.no 12.10.2016).)

(Anm: Krigsspill og diagnostiske feil (War games and diagnostic errors. (…) Conclusion In this era of copious data, fragmented care, and ever increasing time pressures, the risk of diagnostic error has never been greater. Intelligence analysts and medical practitioners may live in different worlds, and play different high stake “games,” but they share many of the same diagnostic processes, biases, and challenges. Lessons from war may improve processes in medicine. They may be closer than we think. BMJ 2016;355:i6342. (Published 13 December 2016).)

(Anm: Investerte 650 millioner: – Vi er fullstendig klar over at Dips ikke er Rolls Royce. Sykehusdirektøren visste at Oslo universitetssykehus ikke kjøpte et moderne datasystem. (tv2nyhetene.no 13.4.2015).)

(Anm: Watsons «sky» skal dokumentere helsa di. IBM Watson lager nå en «sky» som kan lagre informasjon om helsa til hver og en av oss. Det bekymrer Datatilsynet. (nrk.no 22.4.2015).)

(Anm: Doktor datamaskin. Flere arbeidsoppgaver i dagens arbeidsliv tas over av ny teknologi. Er legenes arbeid truet? (…) Det er liten tvil om at legens jobbhverdag vil endres betydelig i årene som kommer som følge av ny teknologi, men står vi også i fare for å miste jobben? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1811.)

- Er Norge for dårlig forberedt?

Er Norge for dårlig forberedt?
Tor Arne Viksjø - Administrerende direktør, DIPS ASA
dips.no 23.1.2015
Aftenposten har 19. januar et interessant oppslag om prosjektet IBM Watson hvor man bruker datakraft til å analysere informasjon i elektroniske pasientjournaler. I en sidekommentar uttaler medisinprofessorene Eivind Hovig og Dag Undlien at Norge er for dårlig forberedt for slike nyvinninger.

Det er selskapet DIPS som leverer pasientjournalene til 3 av 4 helseregioner i Norge, og fra vår side vil vi benytte anledningen til å korrigere noen feilaktige påstander som fremkom i denne artikkelen.

 Det er ikke slik at norske pasientjournaler skrives ut på papir, og de aller fleste norske sykehus benytter den elektroniske pasientjournalen som juridisk pasientjournal. Vi har i flere år samarbeidet med IBM i Tromsø Telemedicine Laboratory, og anonymisert informasjon fra de elektroniske pasientjournalene er benyttet i forskningen rundt Big Data og IBM Watson.

Når det gjelder regelstyrte advarsler som nevnes av Undlien så er dette noe DIPS har hatt i over 10 år. Nytt av året er at vi lanserer muligheten for egendefinerte regler basert på åpne standarder som gjør at regler kan utveksles mellom sykehus som kjører ulike systemer. Dette åpner helt nye muligheter for å kvalitetssikre de kliniske arbeidsprosessene.

 Dagens pasientjournaler består dels av strukturerte data (diagnoser, prosedyrer osv.) og dels av journaltekst i fritekst. Et at de store poengene med IBM Watson er evnen til å analysere fritekst, og på dette grunnlaget er de norske journalløsningene utmerket som grunnlag for analyse. (…)

 Neste generasjon DIPS er i disse dager i «pilottesting» på enkelte sykehus i Norge, og vil i løpet av de neste årene erstatte dagens DIPS.  DIPS Arena er en fullstrukturert EPJ, og så snart denne løsningen tas i bruk ved norske sykehus vil det bli enda enklere å utnytte analyse av journalinnholdet for forskning og beslutningsstøtte. (…)

(Anm: IBM Watson and FDA to develop secure ‘blockchain’ patient data sharing. IBM Watson is to work with the FDA to investigate the use of blockchain technology, seen as one of the most secure ways of sharing patient data. (…) This method increases transparency not only between patient and doctor, but between different healthcare providers also. The unalterable nature of the technology makes it secure by design. (pharmaphorum.com 12.1.2017).)

(Anm: Kronikk: Livene vi ikke redder. En unik samling helsedata kan bidra til bedre helse, å finne årsaker til sykdom, økt kvalitet på behandling og bedre medisiner. Men et rigid regelverk hindrer oss i å bruke informasjonen. (aftenposten.no 20.1.2015).)

(Anm: ACOs make progress in using big data to improve care (modernhealthcare.com 17.1.2015).)

- Forekomsten av diagnostiske medisinske feil (- Vi stoler på gud, alle andre må fremlegge data.)

The incidence of diagnostic error in medicine (Forekomsten av diagnostiske medisinske feil)
BMJ Qual Saf 2013 (15 June 2013)
Abstrakt En rekke forskningsstudier tyder på en kollaps i den diagnostiske prosessen som resulterer i et svimlende antall skader og pasientdødsfall. Disse inkluderer obduksjonsstudier, casegjennomganger, undersøkelser av pasienter og leger, frivillige rapporteringssystemer, bruk av standardiserte pasienter, andrehåndsvurderinger (second opinions), granskninger av diagnostiseringstesting og lukkede gjennomganger av krav. Selv om disse ulike tilnærminger gir viktig informasjon og unik innsikt i diagnostiske feil, har de begrensninger, og ingen er i praksis godt egnet til å bekrefte (bevise) forekomsten av diagnostiske feil, eller den samlede frekvensen på feil og skader. Vi hevder at det å kunne måle forekomsten av diagnostiske feil er avgjørende for å muliggjøre forskningsstudier på diagnostiske feil, og å initiere kvalitetsforbedringsprosjekter med målsettingen om å redusere risikoen for feil og skader. Tre tilnærminger synes å være de mest lovende i denne forbindelse: (1) bruk av "triggerverktøy" til å identifisere elektroniske helsejournaler med tilfeller av høy risiko for diagnostiske feil; (2) bruk av standardiserte pasienter (secret shoppers) for å studere frekvensen på feil i praksis; (3) oppfordre både pasienter og leger til frivillig å rapportere feil som oppstår, og forenkle denne prosessen. (Abstract A wide variety of research studies suggest that breakdowns in the diagnostic process result in a staggering toll of harm and patient deaths. These include autopsy studies, case reviews, surveys of patient and physicians, voluntary reporting systems, using standardised patients, second reviews, diagnostic testing audits and closed claims reviews. Although these different approaches provide important information and unique insights regarding diagnostic errors, each has limitations and none is well suited to establishing the incidence of diagnostic error in actual practice, or the aggregate rate of error and harm. We argue that being able to measure the incidence of diagnostic error is essential to enable research studies on diagnostic error, and to initiate quality improvement projects aimed at reducing the risk of error and harm. Three approaches appear most promising in this regard: (1) using ‘trigger tools’ to identify from electronic health records cases at high risk for diagnostic error; (2) using standardised patients (secret shoppers) to study the rate of error in practice; (3) encouraging both patients and physicians to voluntarily report errors they encounter, and facilitating this process.)

Vi stoler på gud, alle andre må fremlegge data1 (...) (In God we trust, all others bring data1)

Resultater fra undersøkelser viser at diagnostiske feil er et stort problem både for pasienter og leger. En undersøkelse på over 2 000 pasienter fant at 55 % opplyste at diagnostiske feil var deres største bekymring i polikliniske settinger.21 På samme måte har undersøkleser blant leger konsekvent funnet at omtrent halvparten av repondentene minst månedlig støter på diagnostiske feil .11, 22, 23 Videre, sammenlignet med de mange forskjellige sikkerhetsbekymringer i praksis, oppfatter leger diagnostiske feil å være mer sannsynlig å forårsake alvorlige skader eller død sammenlignet med andre sikkerhetsbekymringer.24 (Surveys have found that diagnostic errors are a major concern of both patients and physicians. A survey of over 2000 patients found that 55% listed a diagnostic error as their chief concern when seeing a physician in an outpatient setting.21 Similarly, physician surveys have consistently found that approximately half the respondents encounter diagnostic errors at least monthly.11, 22, 23 Moreover, compared with the many different safety concerns encountered in practice, physicians perceive diagnostic errors to be more likely to cause serious harm or death compared with other safety concerns.24)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Known Unknowns and Unknown Unknowns at the Point of Care. JAMA Intern Med. 2013;173(21):1959-1961 (November 25, 2013).)

(Anm: - I en studie møtte bare 38 % av voksne med "klinisk identifisert depresjon" diagnostiske kriterier for depresjon (BMJ 2013;347:f7438 (Published 11 December 2013).)

(Anm: – Underklassens barn får ADHD-diagnosen FOR MYE ADHD? (dagensmedisin.no 24.4.2014.)

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Secret shopper (also mystery shopper) someone employed to test the service in shops and businesses by pretending to be a normal customer (dictionary.cambridge.org).)

- Kvinnen fikk tildelt flere psykiatriske diagnoser som hun og eksperter bestrider.

21-årig kvinne har saksøkt Forsvaret - krever oppreisning og opptil 1,5 millioner kroner
aftenposten.no 23.2.2015
Kvinnen fikk tildelt flere psykiatriske diagnoser som hun og eksperter bestrider. Nå ser hun frem til å få prøvet saken sin. (…)

Fikk topp helseprofil på sesjon
- Min klient, som på sesjon oppnådde topp helseprofil, er av Forsvarets leger påført først den ene så den andre psykiatriske diagnosen uten å ha fått mulighet til å forklare seg eller være til stede. Hennes klager er fortsatt ikke besvart, og jeg må si jeg er forundret over at Forsvaret ikke har fulgt opp en såpass alvorlig sak og forsøkt å finne ut hva som egentlig har skjedd, sier advokaten og oppsummerer:

- Vi anser denne saken som et klart eksempel på systemsvikt. Forsvarets kvalitetssystemer og det offentliges manglende ivaretagelse av rettssikkerhet vil nødvendigvis bli grundig belyst i retten.

Saken fremmes som erstatningssak der Staten ved Forsvarsdepartementet saksøkes med krav om erstatning begrenset oppad til 1.500.000 kroner, den oppreisning retten finner rimelig samt dekning av 21-åringens sakskostnader. (…)

- MINDRE ER MER - Overdiagnostisering og overbehandling - Evaluering av hva leger forteller sine pasienter om skader ved screening

LESS IS MORE (MINDRE ER MER)
Overdiagnosis and OvertreatmentEvaluation of What Physicians Tell Their Patients About Screening Harms (Overdiagnostisering og overbehandling - Evaluering av hva leger forteller sine pasienter om skader ved screeining)
JAMA Intern Med. 2013;173(22):2086-2087 (December 9/23, 2013)
Cancer screening can produce benefits: finding true and treatable cancer at an early stage. However, it also can produce harms by overdiagnosis and overtreatment.1 - 3 Overdiagnosis is the detection of pseudodisease—screening-detected abnormalities that meet the pathologic definition of cancer but will never progress to cause symptoms. The consequence of overdiagnosis is overtreatment—surgery, chemotherapy, or radiation—that provides the patient no benefits, but only adverse effects. For instance, for every 2000 women attending mammography screening throughout 10 years, 1 less dies of breast cancer. Concurrently, approximately 10 women with pseudodisease receive a diagnosis of breast cancer and are unnecessarily treated.4 Are patients informed about overdiagnosis by their physicians when discussing cancer screening? How much overdiagnosis would they tolerate when deciding to start or continue screening? (...)

(Anm: - I en studie møtte bare 38 % av voksne med "klinisk identifisert depresjon" diagnostiske kriterier for depresjon (BMJ 2013;347:f7438 (Published 11 December 2013).)

- Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker.

(Anm: Bruk av antipsykotika blandt fosterhjemsungdom med diagnostisert ADHD øker (Antipsychotic drug use among ADHD-diagnosed foster care youth is increasing) (...) Antipsykotika forskrives ofte utenfor indikasjon, slik som behandling av barn og unge med oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndrom (ADHD). Resultatene fra en studie på bruk av "atypiske antipsykotika" blant ungdom med ADHD, sammenlignet aldersgrupper, valgbarhet innen Medicaid, og bruk innen fosteromsorg er presentert i det fagfellevurderte medisinske tidsskriftet Journal of Child and Adolescent Psychopharmacology, fra utgiverne Mary Ann Liebert, Inc. (medicalnewstoday.com 9.4.2014).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale av atypiske antipsykotika (Off-label Atypical Antipsychotics) JAMA. 2012;308(12):1198 (September 26, 2012).)

(Anm: Ifølge studie dobles forskrivningen av beroligende legemidler blant eldre mennesker ved innflytting på omsorgsinstitusjoner. BMJ 2013;346:f1272 (26 February 2013).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

- Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia)

(Anm: Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer (- abstinenser, tardive dyskinesier (TD), dystoni, akatisi og parkinsonisme (legemiddelindusert bevegelsessykdom (DIMD)) (Kakeksi; Cachexia) (Know the antipsychotic-induced symptoms (Kjenn de antipsykotika-induserte symptomer) (From The Hospitalist, October 2008 (the-hospitalist.org).)

– Stadig flere risikerer å bli stemplet som syke ( – Folk bør føle at man har dårlig helse dersom sykdommen gir symptomer, men det finner vi ikke i undersøkelsen)

Diagnoser kan gjøre folk sykere
nrk.no 7.7.2014
Personer som ikke er klar over at de har en lidelse, opplever egen helse som god. Hos dem som er kjent med diagnosen, er det flere som synes de har dårlig helse. (…)

Gjennom å undersøke en gruppe friske personer, fant forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mange som også hadde sykdomstegn – uten at de var klar over det selv. Flere av disse personene oppgir at de har en god selvopplevd helse.

Forsmo sier at stadig flere risikerer å bli stemplet som syke med nye grensene for blodtrykk og andre sykdommer.

Professor i samfunnsmedisin ved NTNU, Siri Forsmo, sier at resultatene er overraskende.

– Folk bør føle at man har dårlig helse dersom sykdommen gir symptomer, men det finner vi ikke i undersøkelsen. De uvitende syke er mye mer fornøyd med helsen sin, enn folk som vet at de er syke og får behandling, sier Fossmo til NRK.  (…)

Les også: – Vi får for mange diagnoser

– Stadig flere risikerer å bli stemplet som syke
Siri Forsmo sier helsevesenet blant annet bør diskutere hvor små utslag som bør behandles:

– Eksempelvis har grensene for blodtrykk og andre sykdommer sunket og nærmer seg det som er normalt. Det betyr at en stadig større andel av befolkningen risikerer å komme ut med en merkelapp som syk etter å ha vært hos legen.

Fastlege Trine Bjørner på et legekontor i Oslo tror at de fleste leger er klar over dette problemet og forteller at dette diskuteres faglig.

– Det er likevel fort gjort å sette en diagnose på folk, slik at de har et stempel i pannen. Det kan være ganske besværlig for folk og skape store bekymringer. Det er viktig å være presis og si at pasienten har et lett forhøyet blodtrykk dersom det er problemet, og ikke si at pasienten har et alvorlig blodtrykk, sier Bjørner til NRK.

Les også: Alene med sjeldne sykdommer (…)

(Anm: Is there an association between disease ignorance and self-rated health? The HUNT Study, a cross-sectional survey. BMJ Open 2014;4:e004962 (28 May 2014).)

- Kan "ansiktslesing" forbedre rask diagnostisering av hjerte-og lungeproblemer?

Could 'reading faces' improve rapid diagnosis of heart and lung problems?
medicalnewstoday.com 16.7.2014
The preliminary results of research into facial expressions as visual indicators of cardiopulmonary disease suggest that people with serious heart and lung conditions do not have the normal range of facial expressions. Publishing their results in Emergency Medicine Journal, the researchers think that their findings may help doctors quickly decide which patients to prioritize for treatment.

Rapid diagnosis has been demonstrated as being essential in improving outcomes for patients displaying potential symptoms of cardiopulmonary problems including pneumonia, acute coronary syndrome, pulmonary embolism, heart failure, pneumothorax, mediastinal disease and aortic dissection.

Rapid diagnosis has been demonstrated as being essential in improving outcomes for patients displaying potential symptoms of cardiopulmonary problems including pneumonia, acute coronary syndrome, pulmonary embolism, heart failure, pneumothorax, mediastinal disease and aortic dissection.

The most popular tool among physicians for making this initial decision on whether invasive and expensive diagnostic tests are required is known as "the gestalt method." The gestalt method is a rapid visual assessment that is more reliant on human thought processes than references, and so is unique in its application to each patient.  (…)

(Anm: - Bivirkninger som endrer ytre utseende er sjelden nevnt i medisinsk litteratur for antipsykotika (Antipsykotika og fysisk attraktivitet) (Antipsychotics and physical attractiveness) Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146).)

- De medikamentene som tilbys deprimerte, hvorav Prozac og beslektede stoffer er de mest kjente, synes ikke å innfri hva industrien i sin tid lovet

Hva er galt med hodet?
Bjørn Grinde sjefsforsker, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet
aftenposten.no 20.11.2013
Sterke økonomiske interesser er involvert når psykiske lidelser skal behandles. Derfor trenger vi en tilnærming som legger vekt på å hjelpe, ikke på å tjene penger.

De medikamentene som tilbys deprimerte, hvorav Prozac og beslektede stoffer er de mest kjente, synes ikke å innfri hva industrien i sin tid lovet, skriver Bjørn Grinde.

Den amerikanske psykiaterforeningen (APA) utgir en manual som hjelpemiddel for leger som jobber med psykiske lidelser. Den første utgaven av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) kom i 1952, men boken er blitt oppdatert flere ganger. I år kom den foreløpig siste utgaven, DSM-5, etter mange års forsøk på å forstå psykiske plager – dessverre uten helt å lykkes.

En av de mest uttalte kritikerne er psykoterapeuten Gary Greenberg. Han utga nylig sine meninger i Boken om elendighet (The Book of Woe). I ganske skarpe ordelag kritiserer den både DSM-5 og de personene som står bak denne. I Europa er riktignok en annen tilsvarende manual mest brukt (International Classificiation of Diseases, utgitt av Verdens helseorganisasjon). Men de to publikasjonene er ganske like i hvordan de kategoriserer psykiske problemer.

Store summer for de involverte
Det er ingen stor bombe at det er økonomiske interesser inne i bildet. Den forrige utgaven av den amerikanske manualen ga USAs psykiaterforening 100 millioner dollar i salgsinntekter. Indirekte dreier det seg om enda større summer for praktiserende psykiatere og for legemiddelindustrien. Psykiaterne trenger diagnostiske "knagger" å henge sine pasienter på for å få tilført penger fra forsikring (i USA) og trygdesystemet (i Europa). Legemiddelindustrien trenger pasienter som kjøper medisiner, og i den sammenheng er det nødvendig med diagnoser som legemidlene er godkjent for.

Alt dette er greit nok hvis de som styrer prosessen, de som bestemmer kriteriene for diagnoser, klarer å holde tungen rett i munnen. Noen synes dessverre mer interessert i å la lommeboken styre. Ifølge Greenberg har for eksempel flere ledende psykiatere mottatt over en million dollar hver fra industrien for å sørge for at enkelte diagnoser også gjelder for barn – noe som åpner opp et nytt og lukrativt marked.

Et annet tema for Greenbergs kritikk gjelder hvorvidt kriteriene for en depresjonsdiagnose bidrar til å gjøre friske mennesker syke. I forrige utgave av den amerikanske manualen var det ikke regnet som klinisk depresjon om du sørget over tapet av noen som sto deg nær. Ved å inkludere slike personer i dagens utgave sørger man samtidig for å skaffe legemiddelindustrien åtte millioner nye potensielle kunder. (…)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray Matter Abnormalities in the Inhibitory Circuitry of Young Binge Drinkers: A Voxel-Based Morphometry Study. (…) Binge drinking (BD) is defined as a pattern of high alcohol intake in a short time followed by periods of abstinence. Front. Psychol., 13 September 2017.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Hva er så forklaringen på denne praksisen, som er akseptert av det store flertall av norske psykiatere? (- Mennesker som er annerledes, betraktes som syke og medisineres deretter.)

Hvor sprø?
aftenposten.no 13.7.2014
Psykiske lidelser. Mennesker som er annerledes, betraktes som syke og medisineres deretter.

I gamle dager måtte man være ganske så sprø, temmelig på viddene, svært avvikende eller splitter pine gal om man skulle kvalifisere seg til betegnelsen psykotisk. Slik er det ikke lenger. Nå er det ofte nok at man synlig avviker fra resten av befolkningen.

I de siste årene har jeg lest flerfoldige journaler der kriteriene for sinnssykdom, for eksempel schizofreni, ikke er til stede, men der vedkommende likevel «antas» å ha en alvorlig sinnslidelse. Denne antagelsen blir, hvis man leser noen sider videre i journalen, til en visshet om at vedkommende er sinnssyk.

Dermed klistres, nei, limes merkelappen paranoid schizofreni fast med superlim til en pasient som slett ikke behøver å være schizofren. Antagelsen om at han/hun er sinnssyk, er nok til å betrakte vedkommende som kronisk syk av en sykdom som ifølge mange fagfolk krever medisinering og kanskje behandling resten av livet. At det finnes noe som heter akutte, forbigående psykoser, blir altfor ofte glemt.

Ignorerer vedtatte normer
Dette er merkelig, skremmende og egentlig fullstendig galimatiaspraksis, all den stund medisinen som ikke sjelden gis under tvang, faktisk kan fremkalle symptomer som ligner på «ekte» schizofreni, hvis en slik sykdom overhodet eksisterer. Det finnes mange seriøse forskere som setter et spørsmålstegn også ved denne diagnosen.

Hva er så forklaringen på denne praksisen, som er akseptert av det store flertall av norske psykiatere? Hvorfor aksepterer dette flertallet og de aller fleste såkalte sakkyndige og politikere en praksis der man ignorerer de internasjonalt vedtatte normer for å kunne stille diagnosen og bare «antar» at pasienten er schizofren?

Når noen får en idé
Kanskje er det ikke så vanskelig som det ser ut til. Enhver politisk eller religiøs bevegelse starter i det små. Noen får en idé, kanskje sprunget ut fra en farmasøytisk industris humane innstilling til å ville hjelpe de sinnssyke til et verdig liv, for så å finne kjemiske midler som lanseres som helbredende medisin. Kliniske forsøk fremskaffes, ofte fordi man så gjerne vil tro at man har funnet løsningen på gåten schizofreni. Og mer skal det muligens ikke til før fagfolk henger seg på, kanskje fordi også de har en holdning der de så gjerne vil hjelpe den lidende. Alle kan faktisk være i god tro, selv om noen riktignok stiller seg tvilende til denne vennlige tolkningen.

Overforenkler
Dessuten – å finne en enkel løsning på et komplisert problem er jo fascinerende. Tenk – en pille eller en depotinjeksjon helbreder. Så enkelt er det.

Resultatet av denne overforenkling blir ofte at mennesker som er annerledes enn det store flertall av oss, betraktes som syke og medisineres deretter. Så blir de gående der, innenfor eller utenfor institusjonen, med en merkelapp i pannen, festet med usynlig superlim og medisinerte til de fremstår ganske ugjenkjennelige for en sykdom de ikke lider av, men som psykiatrien faktisk fremkaller ved sin velmenende, men ofte ødeleggende iver etter å hjelpe. (…)

(Anm: Should Psychiatry Dump Schizophrenia From the Lexicon? —A growing movement seeks to formalize psychosis as a spectrum disorder. Is the diagnosis "schizophrenia" a misnomer? Should psychotic illness be understood more along the lines of a spectrum? Psychiatrist Jim van Os, MD, PhD, of Maastricht University in The Netherlands, thinks so. (medpagetoday.com 4.2.2016).)

(Anm: “Schizophrenia” does not exist. Disease classifications should drop this unhelpful description of symptoms. (BMJ 2016;352:i375 (Published 02 February 2016).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Antibiotika tidlig i livet endret adferd hos mus. Penicillin under graviditeten og amming gjorde museungene mer aggressive og mindre sosiale. Forskerne er bekymret for også barn kan få varige endringer i hjernen som følge av mors antibiotikabruk. Bruk av antibiotika blir møtt med stadig økt bekymring fra forskere. I en ny studie publisert i Nature Communications fikk drektige mus penicillin i vanlige små doser til i en uke på slutten av svangerskapet og mens de ammet. Museunger som hadde blitt påvirket av antibiotika fikk forandringer i hjernen og endret adferd i forhold til vanlige mus. Mødre som tok antibiotika fikk mer aggressive, mindre engstelige og mindre sosiale avkom. (nrk.no 19.4.2017).)

(Anm: Low-dose penicillin in early life induces long-term changes in murine gut microbiota, brain cytokines and behavior. Abstract There is increasing concern about potential long-term effects of antibiotics on children's health. Epidemiological studies have revealed that early-life antibiotic exposure can increase the risk of developing immune and metabolic diseases, and rodent studies have shown that administration of high doses of antibiotics has long-term effects on brain neurochemistry and behaviour. Here we investigate whether low-dose penicillin in late pregnancy and early postnatal life induces long-term effects in the offspring of mice. We find that penicillin has lasting effects in both sexes on gut microbiota, increases cytokine expression in frontal cortex, modifies blood-brain barrier integrity and alters behaviour. The antibiotic-treated mice exhibit impaired anxiety-like and social behaviours, and display aggression. Concurrent supplementation with Lactobacillus rhamnosus JB-1 prevents some of these alterations. These results warrant further studies on the potential role of early-life antibiotic use in the development of neuropsychiatric disorders, and the possible attenuation of these by beneficial bacteria. Nat Commun. 2017 Apr 4;8:15062.)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

- Vanlig parasitt linket til epilepsi og andre hjernelidelser.

(Anm: Common parasite linked to epilepsy and other brain disorders. Toxoplasma gondii (T. gondii) is a very common parasite that is often associated with cats and is thought to cause very few symptoms and no serious effects in humans. However, research led by the University of Chicago has now shown that it might, in fact, play a role in the development of epilepsy and other brain disorders. The findings are published in the journal Scientific Reports. T. gondii is able to live in the brain cells of nearly all warm-blooded animals. Evidence shows that 30-50% of the world population is infected with T. gondii, but most people aren’t aware of it. Occasionally, however, it causes a condition called toxoplasmosis, and if a woman is infected before or during pregnancy, the parasite can, in rare cases, seriously harm the brain and eyes of the developing child. (…) The latest study, which involved 32 scientists across 16 institutions, used a database containing information about 246 people who had become infected with T. gondii in the womb. The team searched for parasite-generated signs (known as biomarkers) that were not present in an unaffected group of people and examined their probable impact on health. (…) In addition, the researchers found evidence that T.gondii proteins can disrupt GABA signalling, thus disturbing the balance between excitation and inhibition in the brain and increasing the risk of epileptic seizures. (…) You can read about the harmful effects of T. gondii in other animals here. Click here for more epilepsy news. (epilepsyresearch.org.uk 15.9.2017).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: The concept of schizophrenia is coming to an end – here’s why. The concept of schizophrenia is dying. Harried for decades by psychology, it now appears to have been fatally wounded by psychiatry, the very profession that once sustained it. Its passing will not be mourned. (theconversation.com 24.8.2017).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: “Schizophrenia” is a useful concept. To state that schizophrenia does not exist is a trite assertion with no more meaning than saying, for example, that migraine does not exist. BMJ 2016;352:i1046 (Published 23 February 2016).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Ikke stol på legen din

Ikke stol på legen din
Turnuslege Ingebjørn Bleidvin
nrk.no 11.7.2013
Ifølge VG stiller norske leger nesten alltid rett diagnose. Det betyr likevel ikke at du bør stole helt og fast på legen din.

«Slår alarm om norske journalister: Ett av fem avisoppslag KAN VÆRE MISVISENDE!»

Det er lett å gjøre seg kostelig på VG sitt litt ubehjelpelige oppslag om feildiagnostisering. Budskapet på forsiden var en «Alarm om norske leger», der «1 av 5 diagnoser kan være FEIL».

Det kunne like godt ha stått «Minst 80% av diagnoser stilt av norske leger ER RIKTIGE». De fleste leger ville trolig vært fornøyde med en såpass bra statistikk. De vet at de tar feil innimellom.

«Førti prosent av nordmenn stoler «fullt og helt» på legen. Dette tallet er alt for høyt. Dette, for de fleste velkjente, faktum blir imidlertid ledsaget av en langt mer bekymringsfull nyhet: Førti prosent av nordmenn stoler «fullt og helt» på legen. Dette tallet er altfor høyt. Man bør ikke «stole fullt og helt» på legen sin.

Dette er ikke hovedsaklig på grunn av at norske leger er udugelige. Det skyldes menneskekroppens, menneskesinnets og medisinfagets natur. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når diagnoser ikke er nok

When diagnosis is not enough (Når diagnoser ikke er nok)
Editor's Choice (Redaktørens valg)
BMJ 2013;347:f4970 (Published 7 August 2013)
I en ideell verden ville sykdommer være lett å diagnostisere, behandlinger ville være 100 % effektive og ufarlige, og pasienter ville bli friske og det var det. Dessverre leverer ikke den virkelige verden slike hyllevarer, og leger kjemper stadig med langt mer kompliserte og varierte diagnoser, behandlinger og rekonvalesenssykluser. Denne uken dekker BMJ en rekke kombinationsmuligheter fra sykdommer som pålitelig kan diagnostiseres, men som er umulig å behandle (doi:10.1136/bmj.f4752) til de som er vanskelig å diagnostisere og behandle (doi:10.1136/bmj.f4827), og selv de hvor diagnosen selv kan gjøre mer skade enn nytte (doi:10.1136/bmj.f4312). (In an ideal world, diseases would be easy to diagnose, treatments would be 100% effective and harmless, patients would recover fully, and that would be the end of that. Unfortunately, the real world doesn’t deliver such simplicity on a plate, and doctors are constantly battling with far more complex variations of the diagnosis, treatment, and recovery cycle. This week the BMJ covers a range of permutations, from diseases that can be reliably diagnosed but are impossible to treat (doi:10.1136/bmj.f4752) to those that are difficult to diagnose and treat (doi:10.1136/bmj.f4827), and even those where the diagnosis itself can do more harm than good (doi:10.1136/bmj.f4312).)

- 1 av 5 diagnoser kan være feil

Legemiddelverket: 1 av 5 diagnoser kan være feil
vg.no 8.7.2013
HADDE ATRIEFLIMMER: Det er ti år siden Safet Muratovic (31) fikk diagnosen sin i Bosnia.

Legemiddelverket anslår at opptil 20-30 prosent av diagnoser som stilles i Norge kan være feil.

- Det er viktig å huske på at medisin er et komplisert fag, sier medisinsk fagdirektør ved avdeling for legemiddelinformasjon i Legemiddelverket, Steinar Madsen.

Varierer
Han viser til ulike internasjonale undersøkelser som viser at feildiagnostikk i verste fall kan forekomme i opptil 20-30 prosent av diagnosene. (...)

En undersøkelse InFact har gjennomført for VG viser at bare 4 av 10 nordmenn stoler fullt og helt på legen. (...)

Madsen mener leger og pasienter må samarbeide for å finne riktig diagnose.

- Leger bør fortelle pasienten hvordan de forventer at sykdommen skal utvikle seg fremover, og hvordan legen forventer at behandlingen skal virke. Dersom sykdommen utvikler seg på en helt annen måte enn forventet, er det viktig at pasienten tar kontakt med legen på nytt, for å få en ny vurdering sier han.

Allmennlege og professor i samfunnsmedisin ved NTNU, Siri Forsmo, synes det høres riktig ut at 20-30 prosent av diagnosene som stilles er feil. (...)

1150 har fått erstatning
De siste tre årene har Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) betalt ut over 490 millioner kroner til pasienter på grunn av svikt i diagnostikk.

Dette utgjør mer enn én tredjedel av alle erstatninger NPE har betalt ut i perioden. (...)

(Anm: Leif trodde han hadde ondartet kreft i 22 år (tv2nyhetene.no 17.11.2013).)

- Mann døde av lungekreft – fikk diagnosen 18 måneder for sent

Mann døde av lungekreft – fikk diagnosen 18 måneder for sent
varden.no 22.8.2016
Fylkeslegen mener at en mann som døde av lungekreft, ikke fikk forsvarlig diagnostikk og heller ikke forsvarlig behandling av Sykehuset Telemark.

I den medisinske vurderingen som Fylkeslegen har utført, er konklusjonene klokkeklare hva gjelder Sykehuset Telemark (ST) sitt mangel på å utføre fullgod eller optimal utredning og behandling av pasienten.
I tilsynssaken, som nå er avsluttet, skrives det blant annet «at pasientens lungekreft kunne ha blitt oppdaget halvannet år tidligere enn det som faktisk skjedde.» (…)

– Dette var feil
Seksjonsleder ved røntgenavdelingen, Fredrik Paulsen, beklager hendelsen der man i undersøkelsene av pasienten ikke har oppdaget at mannen hadde kreft.

– I ettertid så ser vi at det burde vært anbefalt ekstraundersøkelser, sier Paulsen.

I svaret til Fylkeslegen, der Paulsen redegjør for behandlingsprosessen av pasienten som senere døde, skriver Paulsen: «I denne saken har ikke radiolog mistenkt kreft i sine vurderinger/beskrivelser. Ved ny gjennomgang ser vi at dette var feil. Undertegnede beklager dette.» (…)

(Anm: Antok at Torfinn Aase (60) hadde senebetennelse - var lungekreft ** 108 lungekreftpasienter fikk erstatning mellom 2012 og 2015 (vg.no 29.10.2016).)

bildene av en pasient med blodpropp i lungen. Siden har situasjonen ved Radiologisk avdeling forverret seg. (bt.dk 14.11.2016).)

(Anm: Lungekreft blir oversett eller feiltolket. Mange lungekreftpasienter dør for tidlig fordi prøvesvarene blir tolket feil. (…) Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) har gått gjennom hvor mange lungekreftpasienter som har fått medhold i sin klage: For perioden 2012–2015 gjaldt det 108 saker. Gjennomgangen viser at mange lungekreftpasienter som klager til NPE, får medhold i at prøvesvarene er feiltolket. (…) For alle kreftsaker er denne grunnen til medhold på 17 prosent. (…) – For lungekreftpasienter derimot er den vanligste årsaken til medhold ikke at pasientene ikke blir utredet (bilder/prøver blir tatt, red.anm.), men at feilen gjøres i tolkningen. Funn blir oversett eller feiltolket, sier Jørstad. (aftenposten.no 22.10.2016).)

– Venøs blodpropp (– En undervurdert sykdom) (- Professoren mener at tallet lett kan reduseres med blant annet folkeopplysning som får alarmen til å gå hos oss alle hvis man får vondt i foten og opplever pustebesvær.)

Ken Erik (26) ble sendt hjem av sykehuset – døde av blodpropp
tv2nyhetene.no 17.5.2015
LEVANGER (TV 2): Tobarnsfaren Ken Erik Westermann hadde sterke symptomer på blodpropp, men ble sendt hjem fra sykehuset med diagnosen «rift i leggen».

To dager senere ble 26-åringen fra Levanger akutt dårlig og døde i ambulansen av en blodpropp på lungene. (…)

Dødsårsaken var en massiv blodpropp på lungene. (…)

– Hvis de hadde tatt en skanning av hele kroppen, så hadde de funnet blodproppen. Hvis de hadde gjort jobben sin bedre, så hadde vi fremdeles hatt ham her, sier søsteren Alexandra Larsen. (…)

– En undervurdert sykdom
Professor John-Bjarne Hansen ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø mener at helsevesenet kan for lite om venøs blodpropp.

– Venøs blodpropp er uten tvil undervurdert med tanke på hvor vanlig den er. Den er undervurdert med tanke på hvor alvorlig den er, påpeker professoren.

Vet ikke hvor mange norske kvinner som dør under svangerskapet og etter fødsel

Hansen mener at denne folkesykdommen har blitt undervurdert i forhold til andre typer blodpropp. Mens forekomst og dødelighet av blodpropp i blodårene til hjertet og hjernen, altså hjerteinfarkt og hjerneslag, går ned, rammes stadig flere av blodpropp i lungene, sier Hansen.

Professoren forklarer hvordan en blodpropp i blodbanenes lavtrykksystem, altså venene, ofte oppstår og hvordan den blir dødelig.

Venøs blodpropp oppstår som oftest i de dype samleårene i bena. På et eller annet tidspunkt kan hele eller deler løsne og gå via høyre hjertehalvdel og ut i arteriene til lungene.

Dette er en alvorlig tilstand som ifølge professor Hansen, gir 2-3.000 dødsfall i Norge per år. (…)

Professoren mener at tallet lett kan reduseres med blant annet folkeopplysning som får alarmen til å gå hos oss alle hvis man får vondt i foten og opplever pustebesvær. Men ikke minst kan økt kunnskap i helsevesenet og forskning rundt risikofaktorene for blodpropp forebygge opp til 40 prosent av tilfellene, mener professor Hansen. (…)

- Tusener av syke venter for lenge på diagnose

Tusinder af syge venter for længe på en diagnose
politiken.dk 14.11.2013
Regionerne lever ikke op til loven. Det genopliver debat om privathospitaler. Ministeren skælder ud.

Tusinder af syge danskere venter for længe på at få stillet en diagnose, selv om alle siden 1. september har haft ret til at få afklaret inden for en måned, om de lider af en fysisk sygdom.

Værst ser ventetiderne ud for patienter, hvor der er mistanke om sygdomme som epilepsi, sklerose, Parkinsons, gigt eller urinvejsinfektioner.

Fire ud af landets fem regioner erkender, at de ikke lever op til den såkaldte udredningsgaranti, som de indgik en aftale med regeringen om i juni 2012.

lene i regionerne Midtjylland og Nordjylland mangler over 30.000 patienter en afklaring ifølge regionernes egne opgørelser, som også tæller patienter, der blev henvist til udredning før 1. september.

Det vækker vrede hos paraplyorganisationen Danske Patienter, der repræsenterer i alt 862.000 borgere.

»Det bekræfter vores frygt for, at regionerne ikke var klar, da retten trådte i kraft. Man skulle selvfølgelig have oprustet og opbygget en kapacitet før 1. september. Det er jo ikke en målsætning – det er en rettighed«, siger formand Lars Engberg:

»Under ventetiden kan patienten blive mere alvorligt syg. Derfor er det helt afgørende, at retten overholdes«. (...)

(Anm: Det afslører din urin om dit helbred (netdoktor.dk 25.4.2016).)

(Anm: Avføring er bedre enn antibiotika. Legemidler: Avføring fra friske mennesker skal via en sonde føres ned i tynntarmen på syke mennesker. På noen sykdommer virker det bedre enn antibiotika. (…) Frem til i dag er clostridium blitt behandlet med antibiotika, men suksessraten har ligget på omkring 20 prosent. Hvis antibiotikaen i stedet byttes ut med feces fra en person med en frisk tarmflora, stiger suksessraten til 85 prosent. (illvit.no 4.11.2015).)

(Anm: Pasientsikkerhet. Probiotika og tilførte tarmbakterier kan forebygge infeksjon. (…) Amerikansk rapport. Ifølge en ny rapport utgitt av amerikanske Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) kan probiotika og en dose av en annen persons avføring (fecestransplantasjon) gjenopprette normal tarmflora og derved forebygge infeksjon med Clostridium difficile. Standardbehandling er fortsatt antibiotika. (kunnskapssenteret.no 27.4.2016).)

(Anm: Bristol stool chart (sthk.nhs.uk).)
(Anm: Stool color: When to worry (mayoclinic.org).)
(Anm: The scoop on poop: 5 questions on digestive health (msn.com).)
(Anm: Hvor godt kjenner du bæsjen din? (illvit.no 12.4.2016).)
(Anm: What Your Poop Type and Color Mean (webmd 23.5.2016).)

(Anm: Det afslører din urin om dit helbred (netdoktor.dk 25.4.2016).)

(Anm: Skal min afføring flyde eller synke til bunds? En sund kost giver en sund og regelmæssig afføring. Men hvordan kan man se på sin bæ, om man har spist sundt? Skal den flyde ovenpå som en badebold eller synke til bunds med et plump? (…) Et døgn fra indtagelse til afføring. Ifølge Dennis Raahave er det mest sunde og mest almindelige at gå på toilettet cirka en gang om dagen. (videnskab.dk 6.7.2015).)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: Risikovurdering av kosttilskudd med Lactobacillus Reuteri Protectis. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert probiotika som brukes i kosttilskudd til friske barn fra fødsel til tre år. Mangel på kunnskap gjør at VKM ikke kan trekke konklusjoner om hvilke langtidseffekter bruk av denne typen probiotika kan ha for barns helse. Risikovurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, med bakgrunn i kravet om mattrygghet. (…) Ukjente langtidseffekter. Mangel på kunnskap om effekt av langvarig bruk gjør at VKM ikke kan vurdere eventuelle langtidseffekter for barn i alderen 0 – 3 år, men VKM peker på at det er en økende erkjennelse av at sammensetningen av bakterier i tarmen hos nyfødte kan ha avgjørende betydning for senere utvikling av tarmflora og immunsystem. (…) Ingen rapporterte bivirkninger. Ingen av studiene som VKM har vurdert har rapportert om bivirkninger eller uønskede korttidseffekter. VKM konkluderer med at det ikke er noen grunn til å anta at bakteriestammen som er vurdert, og i de dosene som er anbefalt, vil kunne ha uønsket effekt på helsa. (vkm.no 11.3.2016).)

(Anm: Semper Dråper Melkesyrebakt 0mnd+. (…) Sammensetning. Solsikkeolje, kokosolje, palmekjerneolje, Lactobacillus reuteri DSM 17938 ( Lactobacillus reuteri protectis ). (boots.no).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverseres vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

- Hos 2 % var vold fra partneren årsak til den aktuelle skaden (- Rundt to tredeler av kvinnene mente at helsepersonell bør spørre sine pasienter om de har vært utsatt for mishandling, men bare 4 % hadde fått spørsmålet)

Mange frakturpasienter har vært mishandlet av partneren
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1698 (3.9.2013)
Én av seks av kvinner som ble henvist til ortopedisk poliklinikk på grunn av fraktur rapporterte at de hadde vært utsatt for vold fra sin partner.

En studie som nylig er publisert i The Lancet omfattet nesten 3 000 kvinner henvist til ortopediske poliklinikker i Canada, USA, Nederland, India og Danmark pga. fraktur (1). Én av seks rapporterte at de hadde vært utsatt for vold fra sin partner én eller flere ganger i løpet av livet, og hos 2 % var vold fra partneren årsak til den aktuelle skaden. Rundt to tredeler av kvinnene mente at helsepersonell bør spørre sine pasienter om de har vært utsatt for mishandling, men bare 4 % hadde fått spørsmålet.

– Flere studier har vist at partnervold er en vanlig årsak til sykdom og skader, noe denne studien også viser, sier Berit Schei, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og overlege ved St. Olavs hospital. – Det er ingenting som tyder på at vi er bedre stilt i Norge. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Kognitive diagnostiske feil

Cognitive diagnostic error in internal medicine (Kognitive diagnostiske feil innen indremedisin)
Eur J Intern Med. 2013 Apr 5. pii: S0953-6205(13)00090-3. [Epub ahead of print]
Abstrakt Medisinske feil utgjør en stor byrde og utfordring for leger og beslutningstakere innen helsevesenet verden over. Diagnostiske feil står for en vesentlig del av alle medisinske feil. De fleste diagnostiske feil har vært forbundet med feil i klinisk resonnement. Empiriske bevis på de kognitive mekanismene bak slike feil og effektiviteten på strategier for å motvirke dem er knappe. Nyere eksperimentelle studier omtalt i denne artikkelen har økt vår forståelse av forholdet mellom kognitive faktorer og diagnostiske feil. Disse studiene har gransket rollen til kognitiv bias (skjevhet), for eksempel bekreftelses- og tilgjengelighetsbias ved diagnostiske feil. De har antydet at bekreftelsesbias og tilgjengelighetsbias faktisk kan føre til diagnostiske feil. Sistnevnte bias synes å være knyttet til ikke-analytisk resonnementer, og ble nøytralisert av analytiske eller reflekterende resonnementer. Selv om ikke-analytiske resonnementer er et kjennetegn på klinisk ekspertise forbedret reflekterende resonnementer diagnostiske komplekse tilfeller. Forskning på kognitive diagnostiske feil er fortsatt et ganske nytt felt. Oppfølgingsstudier som gir mer kognitiv innsikt, som motvirker diagnostiske feil, er nødvendig. (Abstract Medical error poses an important healthcare burden and a challenge for physicians and policy makers worldwide. Diagnostic error accounts for a substantial fraction of all medical mistakes. Most diagnostic errors have been associated with flaws in clinical reasoning. Empirical evidence on the cognitive mechanisms underlying such flaws and effectiveness of strategies to counteract them is scarce. Recent experimental studies, reviewed in this article, have increased our understanding of the relationship between cognitive factors and diagnostic mistakes. These studies have explored the role of cognitive biases, such as confirmation and availability bias, in diagnostic mistakes. They have suggested that confirmation bias and availability bias may indeed cause diagnostic errors. The latter bias seems to be associated with non-analytical reasoning, and was neutralized by analytical, or reflective, reasoning. Although non-analytical reasoning is a hallmark of clinical expertise, reflective reasoning was shown to improve diagnoses when cases are complex. Research on cognitive diagnostic mistakes remains a quite novel line of investigation. Follow-up studies that shine more light on the cognitive roots of, and cure for, diagnostic errors are needed.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

(Anm: Publication bias is a type of bias occurring in published academic research. It occurs when the outcome of an experiment or research study influences the decision of the researcher whether to publish (or otherwise distribute) it. (en.wikipedia.org).)

- Legers diagnostiske nøyaktighet, selvtillit og rekvirerte ressurser - En vignettstudie

Physicians’ Diagnostic Accuracy, Confidence, and Resource Requests A Vignette Study (Legers diagnostiske nøyaktighet, selvtillit og rekvirerte ressurser - En vignettstudie)
JAMA Intern Med. 2013;173(21):1952-1958 (November 25)
Viktighet Lite er kjent om relasjoner mellom legers diagnostiske nøyaktighet og deres selvtillit når det gjelder nøyaktighet. (…) (Importance Little is known about the relationship between physicians’ diagnostic accuracy and their confidence in that accuracy.)

Målsetting Å evaluere hvordan legers diagnostiske justeringer, definert som forholdet mellom diagnostisk nøyaktighet og deres selvtillit når treffsikkerheten forandrer seg med utviklingen av den diagnostiske prosessen, og med økende diagnostiske vanskeligheter i kliniske saker. (...) (Objective To evaluate how physicians’ diagnostic calibration, defined as the relationship between diagnostic accuracy and confidence in that accuracy, changes with evolution of the diagnostic process and with increasing diagnostic difficulty of clinical case vignettes.)

Som konklusjon antyder vår studie at forbindelsen mellom legers diagnostiske nøyaktighet og deres selvtillit når det gjelder nøyaktighet kan være dårlig og at leger kanskje ikke ber om de nødvendige tilleggsressursene for å muliggjøre diagnoser når de trenger det som mest. Dette kan hindre at leger undersøker vanskelige saker på nytt når deres diagnoser er feilaktige. Forbedringer av dette og bruk av mulige ressurser ved håndting av vanskelige saker kan potensielt redusere diagnostiske feil. (...) (In conclusion, our study suggests that the association between physicians’ diagnostic accuracy and their confidence in that accuracy may be poor and that physicians may not request the required additional resources to facilitate diagnosis when they most need it. These mismatched associations might prevent physicians from reexamining difficult cases when their diagnosis is incorrect. Improving these associations and the use of potential resources in handling difficult cases could potentially reduce diagnostic error.)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Vitenskapsteori og den diagnostiske prosessen

Philosophy of science and the diagnostic process (Vitenskapsteori og den diagnostiske prosessen)
Fam Pract. 2013 Jul 1. [Epub ahead of print]
Abstract This is an overview of the principles that underpin philosophy of science and how they may provide a framework for the diagnostic process. Although philosophy dates back to antiquity, it is only more recently that philosophers have begun to enunciate the scientific method. Since Aristotle formulated deduction, other modes of reasoning including induction, inference to best explanation, falsificationism, theory-laden observations and Bayesian inference have emerged. Thus, rather than representing a single overriding dogma, the scientific method is a toolkit of ideas and principles of reasoning. Here we demonstrate that the diagnostic process is an example of science in action and is therefore subject to the principles encompassed by the scientific method. Although a number of the different forms of reasoning are used readily by clinicians in practice, without a clear understanding of their pitfalls and the assumptions on which they are based, it leaves doctors open to diagnostic error. We conclude by providing a case example from the medico-legal literature in which diagnostic errors were made, to illustrate how applying the scientific method may mitigate the chance for diagnostic error. (…)

(Anm: One in four acutely admitted medical patients leave the hospital again without getting a diagnosis, Denmark (medicalnewstoday.com 26.8.2014).)

(Anm: Acute admissions to medical departments in Denmark: Diagnoses and patient characteristics. Eur J Intern Med. 2014 Sep;25(7):639-45. Epub 2014 Jul 2.)

- Feildiagnostisering er mer vanlig enn legemiddelfeil eller feil-sted-kirurgi

Misdiagnosis is more common than drug errors or wrong-site surgery (Feildiagnostisering er mer vanlig enn legemiddelfeil eller feil-sted-kirurgi)
washingtonpost.com 21.5.2013
(...) Recent studies underscore the extent and potential impact of such errors. A 2009 report funded by the federal Agency for Healthcare Research and Quality found that 28 percent of 583 diagnostic mistakes reported anonymously by doctors were life-threatening or had resulted in death or permanent disability. A meta-analysis published last year in the journal BMJ Quality & Safety found that fatal diagnostic errors in U.S. intensive care units appear to equal the 40,500 deaths that result each year from breast cancer. And a new study of 190 errors at a VA hospital system in Texas found that many errors involved common diseases such as pneumonia and urinary tract infections; 87 percent had the potential for “considerable to severe harm” including “inevitable death.” (...)

The problem is not new: In 1991, the Harvard Medical Practice Study found that misdiagnosis accounted for 14 percent of adverse events and that 75 percent of these errors involved negligence, such as a failure by doctors to follow up on test results. (...)

- Studie: Flere diagnostiske tester gir ikke nødvendigvis bedre resultater

Study: More diagnostic tests don't necessarily improve outcomes (Studie: Flere diagnostiske tester gir ikke nødvendigvis bedre resultater)
fiercepharma.com 23.7.2013
Researchers find use of evidence-based strategies in ER reduces costs, gets better results

Emergency departments that ordered more diagnostic tests for children with possible community-acquired pneumonia also admitted more children to the hospital, according to a study published online Monday in the journal Pediatrics.

(Anm: Variation in Emergency Department Diagnostic Testing and Disposition Outcomes in Pneumonia. Pediatrics 2013 (Published online July 22, 2013).)

- Setter psykiatriske diagnoser merkelapper snarere enn å gjøre noe for pasienter?

Has psychiatric diagnosis labelled rather than enabled patients? (Setter psykiatriske diagnoser merkelapper snarere enn å gjøre noe for pasienter?)
BMJ 2013;347:f4312 (25 July 2013)
Felicity Callard og Pat Bracken hevder at en psykiatrisk diagnose kan frata mennesker innflytelse snarere enn å hjelpe dem, men Anthony David og Norman Sartorius tror at det diagnostiske rammeverket sørger for at ressurser tildeles hensiktsmessig (...) (Felicity Callard and Pat Bracken argue that a psychiatric diagnosis can disempower people rather than help them, but Anthony David and Norman Sartorius think that the diagnostic framework ensures that resources are allocated appropriately)

- Fikk 31 diagnoser: - Ingen var feil?

Fikk 31 diagnoser: - Ingen var feil
bt.no 12.2.2013
SENDT RUNDT: - Ved å registrere bare én diagnose i tallene som politikerne og samfunnet får, mister vi det komplekse menneskebildet, og får pekefingermedisin, der pasientene blir sendt rundt til spesialister, og behandlet for en lidelse av gangen i stedet for å få en tverrfaglig behandling, sier forsker Silje Mæland. (…)

Pasient fikk 31 hoveddiagnoser
Mæland ga blant annet 126 skandinaviske allmennleger i oppdrag å diagnostisere ni pasienter. Legene fikk nøyaktig samme informasjon, ved å se filmer der skuespillere dramatiserte reelle pasient/lege-situasjoner. Legene vurderte likevel samme pasient svært ulikt, og ga pasientene mellom 13 og 31 ulike hoveddiagnoser.

- Ingen av diagnosene var feil, og sykmelding ble gitt på grunnlag av helhetsvurdering av pasienten, poengterer Mæland.

- Men de ulike vurderingene gir grunn til å stille spørsmål ved gyldigheten og nytten av en statistikk basert på primærdiagnoser. Den kan være misvisende, men viktigere er at statistikken kan gi dårligere behandling, sier hun.

- Det eser ut til å være tilfeldig hvilken diagnose legen velger som hoveddiagnose, avhengig av hvilket ståsted legen har. Noen velger psykiske diagnoser, andre muskel og skjelett. Hvis legen sender deg videre til spesialist for mage- tarmutredning, kan du være sikker på at spesialisten har mage-tarm-briller på. (…)

Kasteballer
- Hvis halvparten av langtidssyke har kombinasjoner av sykdommer, men bare vises med én sykdom, må det bety at flere har vært og er plaget med for eksempel rygg, psyke, og tarm, enn det statistikken viser? Kan dette bety at disse plagene prioriteres for lavt helsepolitisk?

- Ja, mange forskningsstudier viser at veldig mange av de langtidssykmeldte har mange plager. Vi har ingen gode rutiner for å plukke opp disse pasientene i dag.

Mange får god hjelp av fastlegen sin, men mange blir kasteballer i systemet og sendt fra spesialist til spesialist. I påvente av vurdering av ny spesialist, ofte med lang ventetid, går mange pasienter sykmeldt. Flere studier tyder på at å gå sykmeldt forverrer helsen, men dette er et felt vi ennå vet for lite om ennå. (…)

(Anm: Bivirkninger symptomer og sykdommer (mintankesmie.no).)

- Legers diagnostiske feil er ofte ikke nevnt, men kan stå bak et høyt antall dødsfall

Doctors' Diagnostic Errors Are Often Not Mentioned But Can Take A Serious Toll (Legers diagnostiske feil er ofte ikke nevnt, men kan stå bak et høyt antall dødsfall)
kaiserhealthnews.org 6.5.2013
(...) Recent studies underscore the extent and potential impact of such errors. A 2009 report funded by the federal Agency for Healthcare Research and Quality found that 28 percent of 583 diagnostic mistakes reported anonymously by doctors were life-threatening or had resulted in death or permanent disability. A meta-analysis published last year in the journal BMJ Quality & Safety found that fatal diagnostic errors in U.S. intensive care units appear to equal the 40,500 deaths that result each year from breast cancer. And a new study of 190 errors at a VA hospital system in Texas found that many errors involved common diseases such as pneumonia and urinary tract infections; 87 percent had the potential for "considerable to severe harm" including "inevitable death."

Misdiagnosis "happens all the time," said David Newman-Toker, who studies diagnostic errors and helped organize the recent international conference. "This is an enormous problem, the hidden part of the iceberg of medical errors that dwarfs" other kinds of mistakes, said Newman-Toker, an associate professor of neurology and otolaryngology at the Johns Hopkins School of Medicine. Studies repeatedly have found that diagnostic errors, which are more common in primary-care settings, typically result from flawed ways of thinking, sometimes coupled with negligence, and not because a disease is rare or exotic.

The problem is not new: In 1991, the Harvard Medical Practice Study found that misdiagnosis accounted for 14 percent of adverse events and that 75 percent of these errors involved negligence, such as a failure by doctors to follow up on test results. (...)

(Anm: One in four acutely admitted medical patients leave the hospital again without getting a diagnosis, Denmark (medicalnewstoday.com 26.8.2014).)

(Anm: Acute admissions to medical departments in Denmark: Diagnoses and patient characteristics. Eur J Intern Med. 2014 Sep;25(7):639-45. Epub 2014 Jul 2.)

- Symptomer på psykiske lidelser kan skyldes uopdaget kræft

Symptomer på psykiske lidelser kan skyldes uopdaget kræft
newsmarket.dk 15.4.2009
Mennesker, der henvises med symptomer på psykiske lidelser, kan i virkeligheden være syge af kræft. Særligt hjernetumorer og småcellet lungekræft kan give symptomer, der fejlfortolkes som for eksempel depression, angst og stress.

Resultaterne præsenteres i en ny undersøgelse, som Kræftens Bekæmpelses Institut for Epidemiologisk Kræftforskning, har deltaget i. (...)

– Kræftsygdommene kan give psykiske symptomer af flere årsager, siger Michael Benrós.
– For eksempel på grund af immunforsvarets reaktion på kræften eller en ændring i hormonproduktionen forårsaget af kræftcellerne. For hjernetumorer kan det dreje sig om, at tumoren øger trykket i hjernen og derved fremkalder psykiske symptomer, siger han.

Psykiske lidelser er ikke årsag til kræft
Man kunne måske tænke, at det er selve den psykiske lidelse, der giver kræft, men det afvises af seniorforsker Susanne Dalton fra Epidemiologisk Institut hos Kræftens Bekæmpelse, som har deltaget i undersøgelsen:

– Vi ved, at det ikke er den psykiske sygdom i sig selv, der forårsager kræften. Andre undersøgelser har vist, at psykiatriske patienter godt nok har forøget risiko for visse former for kræft, men at det skyldes deres levevis, så som rygning og alkoholforbrug, siger hun. (...)

- Psykiatri i våre dager er skjemaer. På dem skal man sette kryss. I egnede rubrikker. Så sender man skjemaene inn i en maskin - og ut kommer det en diagnose. Kanskje to. Noen ganger endog tre

Psykiatri og musikk
Dag Coucheron, psykiater
dagensmedisin.no 4.10.2013
Psykiatri er, som musikken, i svært stor grad følelsesmessige størrelser - og kan dårlig beskrives med tall, kolonner, skjemaer eller diagnoser.

MUSIKK ER følelser. Glade, triste, jublende, ekstatiske, fortvilte, lengtende - og mange andre. Tusenvis. Kanskje millioner.

Psykiatri i våre dager er skjemaer. På dem skal man sette kryss. I egnede rubrikker. Så sender man skjemaene inn i en maskin - og ut kommer det en diagnose. Kanskje to. Noen ganger endog tre.

Da har man beskrevet et menneske og gitt det en merkelapp: Et nummer, et navn. Da vet man noe om dette ene mennesket. Tror man.

ØYEBLIKKSBILDE. Rett skal være rett. Man vet kanskje noe. Litt. Et øyeblikksbilde av et liv. En liten snipp av pasientens virkelighetsbok. Et hjørne av en side. Ikke mer.

Men vi tror vi vet mye. Vi tror vi vet nok til å kunne stille en diagnose. Vi tror at dette er nok til å kunne behandle. Til å helbrede. Med piller.

Skulle vi bedømme et musikkstykke ved å telle antallet noter, pauser eller taktslag, ved å rubrisere det i forhold til tidsepoker, stilart eller historie?

MEDMENNESKER. Nei, vi bedømmer musikken etter det følelsesmessige inntrykk det gjør på oss. Akkurat slik vi egentlig danner oss et bilde av våre medmennesker.

Medmenneskene danner seg, i sin tur, også et bilde av oss. De føler oss. De sanser om vi er vennlige, imøtekommende, medfølende, snille, varmhjertede og gode eller stive, strenge, uinteresserte, kalde eller endog ubarmhjertige. De føler oss.

I det hele tatt: Psykiatri er, som musikken, i svært stor grad følelsesmessige størrelser og kan dårlig beskrives med tall, kolonner, skjemaer eller diagnoser. (...)

- Fra 2011 har vi legfolk fått et minneverdig inntrykk av norsk psykiatri.

Bokanmeldelse
Kringlen skriver kunnskapsløst om lederes helse

Per Egil Hegge
aftenposten.no 17.1.2015
Vår anmelder har lite vakkert å si om professor dr.med. Einar Kringlens bok om syke ledere.
Einar Kringlens verk er et uoversiktlig sammensurium av biografisk materiale som han i altfor stor utstrekning har slurvet med og misforstått.

Hvor dårlig kan en bok være – og likevel bli utgitt? Svaret lar seg selvsagt ikke angi i tall, men med sin bok av fjoråret flagrer en av våre ledende psykiatere, professor dr.med. Einar Kringlen, rundt i nærheten av det som må være grenseverdiene.

Problemet med Kringlens bok, ved siden av et hjelpeløst språk, er at han har en litteraturliste så lang at den ville ha vært imponerende hvis han hadde forstått det han antagelig har lest. Vurdering av fortidens politikere forutsetter elementærkunnskap om historie og politikk. Det han dokumenterer, er en imponerende evne til å bruke «doktorord» som er uforståelige for den jevne leser, og en aversjon mot å holde seg informert og oppdatert. (…)

Norsk psykiatri har slitt etter det vi fikk se og høre under rettssaken mot Anders Behring Breivik. At Kringlen i januar 2012 gikk god for den første rapporten, nevner han ikke. Det skyldes sikkert en forglemmelse, og han gikk bort fra denne vurderingen da han vitnet som sakkyndig, nærmest ex auditorio. Men hva åtte sider om Breivik har å gjøre i en bok om sykdom og politisk lederskap, er en annen sak.

Er det så ikke noe godt å si om boken? Jo. Kapitlet om president Woodrow Wilson og hans hjerneblødninger virker solid. Og sporadisk forekommer det at navn er stavet riktig. (…)

Fra 2011 har vi legfolk fått et minneverdig inntrykk av norsk psykiatri. Og det er jo noen som har lært opp disse folkene. Under den synsvinkelen er professor emeritus Kringlens bok tankevekkende. (…)

Per Egil Hegge som objektiv anmelder
Einar Kringlen - psykiater
aftenposten.no 20.1.2015
Det forundrer meg at Aftenposten tillater Per Egil Hegge å skrive en anmeldelse av en bok hvis forfatter han åpenbart har hatt et konfliktfylt forhold til. (...)

- Det er vanlig at mennesker med skjoldbruskkjertelproblemer blir feildiagnostisert som psykisk syke

For Some, Psychiatric Trouble May Start in Thyroid (For enkelte starter psykiatriske problemer i skjoldbruskkjertelen)
nytimes.com 21.11.2011
Hos pasienter med depresjon, angst og andre psykiske problemer finner leger ofte unormale blodnivåer av skjoldbruskhormoner. De har funnet at behandling av problemet kan føre til forbedringer i humør, minne og kognisjon. (In patients with depression, anxiety and other psychiatric problems, doctors often find abnormal blood levels of thyroid hormone. Treating the problem, they have found, can lead to improvements in mood, memory and cognition.)

Forskere har nå oppdaget en litt kontroversiell link mellom små, eller subkliniske, skjoldbruskproblemer og noen pasienters psykiske problemer. Etter gjennomgang av litteraturen om subklinisk hypotyreose og sinnstemninger, har dr. Russell Joffe, psykiater ved North Shore-Long Island Jewish Health System og kolleger nylig konkludert at behandling av tilstanden, som påvirker omtrent to prosent av amerikanerne, kan lindre noen pasienters psykiske symptomer og hindre fremtidig kognitiv svikt. (Now researchers are exploring a somewhat controversial link between minor, or subclinical, thyroid problems and some patients’ psychiatric difficulties. After reviewing the literature on subclinical hypothyroidism and mood, Dr. Russell Joffe, a psychiatrist at the North Shore-Long Island Jewish Health System, and colleagues recently concluded that treating the condition, which affects about 2 percent of Americans, could alleviate some patients’ psychiatric symptoms and might even prevent future cognitive decline.)

Ifølge dr. Joffe forteller pasienter med psykiske symptomer at "de får det bedre når de får skjoldbruskhormoner." (Patients with psychiatric symptoms, Dr. Joffe said, “tell us that given thyroid hormones, they get better.”)

Skjoldbruskkjertelen er en knuteformet kjertel bundet til luftrøret som produserer to hormoner: tyroksin, eller T4 og trijodtyronin, kjent som T3. Disse hormonene spiller en rolle i et overraskende antall fysiske prosesser, fra regulering av kroppstemperatur og hjerteslag til kognitiv funksjon. (The thyroid, a bow-tie-shaped gland that wraps around the trachea, produces two hormones: thyroxine, or T4, and triiodothyronine, known as T3. These hormones play a role in a surprising range of physical processes, from regulation of body temperature and heartbeat to cognitive functioning.)

Any number of things can cause the thyroid to malfunction, including exposure to radiation, too much or too little iodine in the diet, medications like lithium, and autoimmune disease. And the incidence of thyroid disease rises with age. Too much thyroid hormone (hyperthyroidism) speeds the metabolism, causing symptoms like sweating, palpitations, weight loss and anxiety. Too little (hypothyroidism) can cause physical fatigue, weight gain and sluggishness, as well as depression, inability to concentrate and memory problems.

“In the early 20th century, the best descriptions of clinical depression were actually in textbooks on thyroid disease, not psychiatric textbooks,” Dr. Joffe said.
But doctors have long disagreed about the nature of links between psychiatric symptoms and thyroid problems.

“It’s the chicken-and-egg question,” said Jennifer Davis, assistant professor of psychiatry and human behavior at Brown University. “Is there an underlying thyroid problem that causes psychiatric symptoms, or is it the other way around?”

Dr. davis sa at det er vanlig at mennesker med skjoldbruskkjertelproblemer blir feildiagnostisert som psykisk syke. (...) (Dr. Davis said it is common for people with thyroid problems to be given a misdiagnosis of psychiatric illness.)

(Anm: Hypothyreose, tyrotoksikose og andre thyreoideasykdommer (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- WHO vil have færre psykiske sygdomsdiagnoser

WHO vil have færre psykiske sygdomsdiagnoser
b.dk 15.1.2012
Psykiske diagnoser griber om sig og skaber pres på billedet af, hvad der er normalt. WHO er bekymret for sygeliggørelsen.

Verdenssundhedsorganisationen WHO har taget hul på en ømtålelig revision af mere end 200 sygdomskategorier. Det drejer sig bl.a. om depression og ADHD, og målet er at reducere antallet af diagnoser, oplyser leder af projektet, dr. Geoffrey Reed, til Berlingske. Det er første gang, at WHO offentligt taler om projektet, der blandt andet skal imødekomme en - især vestlig - tendens til sygeliggørelse.

»Hvis man som vi har en masse diagnoser, der dækker over et bredt spektrum af menneskelige fænomener i den mindre alvorlige ende, risikerer man at sygeliggøre og medicinere ting, som kan være helt normale følelser og ikke sygelige,« siger Geoffrey Reed.

Med signalet erkender WHO, at antallet af diagnoser har taget overhånd. Resultatet af arbejdet forventes først færdigt i 2015, og endnu er der ikke sat navn eller antal på diagnoser, der skal ud. Men allerede nu kridter WHO banen op i en værdidebat om vores normalitetsbegreb, og Geoffrey Reed bekræfter, at marginalgrænser for diagnoser som depression og ADHD er til diskussion. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Psykologer går til angreb på psykiatere

Psykologer går til angreb på psykiatere
b.dk 12.5.2013
Psykologer indleder i dag en offentlig krig med britiske psykiatere, som de mener stiller forældede diagnoser. Herhjemme siger overlæge, at psykiske lidelser er socialt og psykologisk betinget, ikke kun biologisk.

I England går de kliniske psykologer til hårdt angreb på landets psykiatere, når de i dag udsender en offentlig erklæring, hvor de beskylder psykiatrien for at være helt ude af trit med virkeligheden.

Der er nemlig ingen videnskabelige beviser for, at psykiske lidelser som for eksempel skizofreni er biologisk betinget, mener psykologerne. Psykiaterne må snart erkende, at årsagen til psykiske lidelser er langt mere komplekse. At de oftest skyldes sociale og psykologiske omstændigheder som dødsfald i den nærmeste familie, fattigdom, diskrimination, traumer og misbrug, hedder det.

Ifølge de britiske psykologer haster det voldsomt med at ændre fokus i retning af de samfundsmæssige og personlige faktorer i stedet for, som psykiaterne hidtil har gjort, at tage udgangspunkt i det rent biologiske.

I Danmark lider ca. 200.000 ifølge Psykiatrifonden af depression, 40.000 er ramt af svære psykoser, og yderligere 200.000 lider af angst.

Ifølge formanden for Dansk Psykiatrisk Selskab, ledende overlæge på Rigshospitalet Thomas Middelboe, er det et udtryk for gammeldags tænkning, hvis man kun tager udgangspunkt i det rent biologiske.

»Når man skal stille en psykiatrisk diagnose, ser man ikke diagnosen som enten socialt, psykologisk eller biologisk betinget. I dag ved vi, at psykiske lidelser er langt mere komplekse. Inden for moderne psykiatri ser vi det som et samspil mellem en række faktorer, hvor også det miljø, patienten befinder sig i, har betydning,« siger han.

»Der er stort set ingen psykiske lidelser, som udelukkende er biologisk betingede,« fastslår Thomas Middelboe. (...)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Må jukse med diagnoser

- Må jukse med diagnoser
aftenposten.no 8.8.2011
Pårørende og berørte etter massakren på Utøya og terror i Oslo er i dyp sorg. Mange orker ikke å gå på jobb. Men sorg gir ikke rett til sykemelding.

Også foreldre til overlevende barn, og andre som har et forhold til ofrene kan være i dyp sorg og ha vanskeligheter med å møte hverdagen. Juridisk sett har de ikke rett på sykemelding.

- I disse dager vil mange fastleger jukse og skriver at pasientene har en annen diagnose, sier allmennlege Morten Laudal. (...)

Psykiatriske diagnoser
Laudal forteller at mange feilaktig vil få en psykiatrisk diagnose.

- På sikt vil vi få en feil statistikk, det vil se ut som det i 2011 var svært mange med psykiatriske problemer, mens det i realiteten var mange i dyp sorg.

Laudal opplyser at det internasjonalt vurderes om sorg skal bli en egen diagnose.

- Legeforeningen forsøkte å få til endringer på dette punktet da veilederen ble lagt frem på nytt, men lykkes ikke i det.

- Kan du komme med et eksempel på en ansatt som burde få sykemelding på grunn av sorg?

- Foreldre til barn på Utøya som trenger støtte og oppfølging, og som opplever at de ikke mestrer jobben, burde få sykemelding. Det er også på grensen å forvente at for eksempel lærere, som må være mentalt til stede på jobben, men som er i sorg må stå foran store klasser. Ikke alle er som statsministeren vår. (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

- Sykehuset frykter at alle pasientene kan ha fått feil diagnose av psykologspesialisten, som har jobbet siden 70-tallet

Opposisjonen om diagnose-skandalen: - Regjeringen har sviktet pasientene
vg.no 19.5.2012
FULL GJENNOMGANG: En psykologspesialist ved Sykehuset Telemark har gjennomført utredninger som faglig sett har vært mangelfulle og gitt diagnoser på et tynt grunnlag. Høyre og Frp mener regjeringen svikter pasientenes sikkerhet, og forlanger bedre kontrollsystemer ved sykehusene.

Helsetilsynet: For mange sykehus drives med for høy risiko

VG Nett skrev tirsdag om Sykehuset Telemark som frykter at 116 pasienter har blitt feildiagnostisert av én psykologspesialist.

Sykehuset slo alarm da en av pasientene klaget på å ha blitt diagnostisert som psykisk utviklingshemmet etter det hun mener er mangelfulle undersøkelser.

Fagpersonalet innrømmer selv at det ikke er gode nok kontrollrutiner på sykehuset.

Per Arne Olsen (Frp) i Helse- og omsorgskomitéen reagerer på at den enkelte spesialisten har et overordnet ansvar for diagnostiseringen av pasienter ved norske sykehus.

- Når det blir avdekket så mange feil, er det åpenbart at løsningen ikke er god nok. Nettopp derfor ønsker vi eksterne gjennomganger av spesialhelsetjenesten som kan undersøke hva som kan gjøres bedre, sier Olsen til VG Nett.

Han mener regjeringen svikter pasientenes sikkerhet. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

Kvinne levde i 14 år med alvorlig feildiagnose
vg.no 16.5.2012
** Pasientombud: Frykter det gjelder mange flere ** Klinikksjef: Vi jobber med et kontrollsystem

FULL GJENNOMGANG: En psykologspesialist ved Sykehuset Telemark har gjennomført utredninger som faglig sett har vært mangelfulle og gitt diagnoser på et tynt grunnlag. Nå viser det seg at sykehuset også tidligere har gitt feil diagnose, og pasientombudet slår alarm om kontrollrutinene.

(VG Nett) Først etter 14 år oppdaget Sykehuset Telemark at den kvinnelige pasienten hadde fått feil diagnose. Nå slår pasientombudet alarm om manglende kontrollrutiner.

Tirsdag ble det kjent at 116 pasienter kan være feildiagnostisert av én psykologspesialist ved Sykehuset Telemark.

Dette kan ha ført til at flere pasienter har blitt feilmedisinert.

Nå kommer det frem at en annen psykologspesialist ved sykehuset ga en kvinnelig pasient feil diagnose allerede i 1998.

Dermed er det grunn til å være ekstra kritisk til kontrollrutinene ved Sykehuset Telemark, mener fungerende pasientombud Lars Magne Glesnes.

- Det ble satt en psykoselidelse det ikke var hold for. Det skjedde allerede i 1998, men ble ikke avslørt før i fjor. Det er åpenbart at det ikke er den kontrollen det bør være ved sykehuset, sier fungerende pasientombud Lars Magne Glesnes til VG Nett.

- Alvorlig
Han sier at dette er en alvorlig diagnose som kan forfølge pasienten både i helsevesenet og i det private.

- Hvis du har en diagnose som psykotisk og ikke er det, kan det påvirke helsepersonellets tanker og behandling av deg. Det kan være grunn nok til at personalet ikke tror på deg hvis du klager og føler deg feilbehandlet. En slik feildiagnose kan også få konsekvenser for sosial- og arbeidslivet, sier Glesnes.

Klinikksjef Jostein Todal ved Sykehuset Telemark bekrefter feildiagnosen overfor VG Nett.

- Det stemmer at det ble avdekket en feildiagnosering i fjor. Så vidt jeg vet var det en diagnose som hadde hengt igjen fra tidligere, men jeg husker ikke detaljene i den nå, sier Todal. (...)

Ny skandale ryster Helse-Norge:
** Helsetilsynet: Varsler alle arbeidsgivere og land ** Har jobbet som psykolog siden 70-tallet ** Sykehuset får ikke tak i mannen

vg.no 15.5.2012
JOBBET HER: I to år jobbet psykologspesialisten ved Sykehuset Telemark. Totalt kaller sykehuset nå inn 116 pasienter til ny utredning.

(VG Nett) En klage fra en pasient har ført til full gjennomgang av en psykologspesialist som har gitt flere pasienter feil diagnose. Nå er psykologspesialisten umulig å få tak i.

Psykiatrisk klinikk ved Sykehuset Telemark kaller nå inn 116 pasienter til nye undersøkelser og utredninger. Sykehuset frykter at alle pasientene kan ha fått feil diagnose av psykologspesialisten, som har jobbet siden 70-tallet.

Opprullingen av skandalen startet da en pasient i februar sendte inn en klage på en diagnosen vedkommende hadde fått av psykologspesialisten.

- Da vi fikk pasientklagen gikk vi gjennom pasientens journal og fant grunn til å frafalle pasientens diagnose. Som følge av det har vi gjennomgått flere pasientjournaler hvor psykologspesialisten har vært inne, sier fagsjef Arne Johannesen ved psykiatrisk klinikk til VG Nett. (...)

Mangelfullt grunnlag
- Hvorfor gjør dere dette?

- Fordi vi ser at den ansatte har gjennomført utredninger som faglig sett har vært mangelfulle. Det ser ut til at han har satt diagnoser på et tynt grunnlag. Dette er sammensatte og kompliserte tilstander og diagnoser. Det er vanlig å være flere yrkesgrupper og spesialister som deltar i utredningene, men det mangler her.

- Det er derfor vi slår alarm om dette nå, sier Johannesen.

Sykehuset betegner saken som svært alvorlig og har satt inn ekstra ressurser for å gjennomføre de nye utredningene.

- Særlig omfanget av denne saken er alvorlig. Dette er tilstander hvor pasienter bruker legemidler som kan gi bivirkninger. Pasienter kan ha gått på feil medisiner og også fått feil vurderinger hos Nav, som følge av feil diagnose, sier Johannesen. (...)

- Tjueåtte prosent av obduksjoner rapporterte minst én feildiagnostisering

Prevalence of Diagnostic Errors in the ICU Assessed (Forekomsten av diagnostiske feil i intensivavdelingen vurdert)
doctorslounge.com 6.9.2012
Tjueåtte prosent av obduksjoner rapporterte minst én feildiagnostisering, 8 prosent identifiserte klasse I feil (Twenty-eight percent of autopsies report at least one misdiagnosis; 8 percent identify Class I error)

Diagnostiske feil på intensivavdelinger er utbredt, hvor 28 prosent av obduksjoner rapporterer minst én feildiagnostisering, ifølge en studie publisert online 21. juli i BMJ Quality & Safety. (Diagnostic errors in the intensive care unit are prevalent, with 28 percent of autopsies reporting at least one misdiagnosis, according to a study published online July 21 in BMJ Quality & Safety.)

THURSDAY, Sept. 6 (HealthDay News) -- Diagnostic errors in the intensive care unit (ICU) are prevalent, with 28 percent of autopsies reporting at least one misdiagnosis, according to a study published online July 21 in BMJ Quality & Safety. (...)

(Anm: Systematic review Diagnostic errors in the intensive care unit: a systematic review of autopsy studies. BMJ Qual Saf 2012 (Published Online First 21 July 2012).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Blodpropp av p-piller – en av tre får feil diagnose

Blodpropp av p-piller – en av tre får feil diagnose
tv2nyhetene.no 6.5.2012
Hver tredje kvinne som får blodpropp på grunn av p-piller får feil diagnose, viser en ny studie i Sverige.

Professor i gynekologi og obstetrik ved Göteborgs universitet, Ian Milsom, finner nedslående tall for hvordan legene behandler kvinner som får blodpropp på grunn av bruken av p-piller.

– I de siste hundre tilfellene av blodpropp hos kvinner får vel 30 prosent feil diagnose, sier Milsom til Göteborgs-Posten.

– Jentene er ofte unge og utsettes for stor risiko når de blir sendt hjem uten riktig behandling, legger han til.

LES OGSÅ: Vet ikke at p-piller kan gi blodpropp (...)

I ett av tilfellene, hvor legene ga feil diagnose, endte det med at en 16 år gammel jente døde.

Hun hadde brukt p-piller i tre måneder da hun oppsøkte sin fastlege første gang. Da fikk hun diagnosen nakkesperre.

Like etter fikk hun smerter i brystet, hjerteklapp og pustebesvær. Da fikk hun diagnosen luftveisinfeksjon.

Ikke lenge etter ble hun akutt dårlig og døde i sitt hjem mens ambulansen var på vei.

Det viste seg at årsaken var en blodpropp i lungen. (...)

(Anm: P-piller etc.. (mintankesmie.no).)

Helle (22) fikk blodpropp av p-piller – vant mot staten
tb.no 15.9.2012
TØNSBERG: En årelang kamp for å få tilkjent pasientskadeerstatning er over for Helle Svanevik (22). Hun fikk blodpropp etter p-pillebruk. (...)

På grunn av de alvorlige bivirkningene, ble saken klaget inn for Helsetilsynet i Vestfold som konkluderte med at Helle hadde fått mangelfull informasjon om mulige bivirkninger og mangelfull oppfølging hos sin lege.

Likevel mente det lokale helsetilsynet at saken ikke var så alvorlig at den burde sendes til Statens helsetilsyn. Dermed sendte Svanevik-familien en skademelding til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) rett før jul i 2009. Kravet om erstatning ble ikke tatt til følge her heller. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Krevende diagnostikk - viktig diagnose

Krevende diagnostikk - viktig diagnose
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:539 (6.3.2012)
Det er lite sannsynlig at en frisk pasient som ikke tidligere har hatt psykiatriske problemer, blir manisk i slutten av 50-årsalderen uten at det er et organisk grunnlag for det.

Den somatiske diagnostikken kan være krevende. Det er nødvendig å utrede mulige nevrologiske, metabolske, medikamentelle og rusmiddelrelaterte årsaker. Pasienten hadde tidlig symptomer som redusert kraft og ustø gange som pekte i nevrologisk retning. Mange tilstander vises ikke ved CT, og noe sjeldnere heller ikke ved MR. Spinalpunksjon bør foretas tidlig.

Antistoffutviklingen ved borreliose er sen, og negativ serologisk prøve er hyppig, særlig tidlig i sykdomsfasen (1). Inkubasjonstiden kan være lang, slik at pasienten i mange tilfeller ikke er kjent med eksponering. De diagnostiske utfordringene kan illustreres ved at sykdommen også kalles «den nye store sykdomsimitatoren». Nevroborreliose er blitt den hyppigste nevroinfeksiøse tilstanden i Europa der smittekilden er en vektor (2). Forekomsten er økende, noe som trolig henger sammen med endret vegetasjon og mildere klima.

De vanligste psykiatriske symptomene er tretthet og depresjon, men panikkanfall, schizofreniliknende symptomer og hallusinasjoner kan også forekomme (2). (...)

(Anm: Overvåking av sykdommen borreliose (fhi.no 28.5.2014).)

(Anm: New bacteria discovered that cause Lyme disease. (…) They named the new type of bacteria Borellia mayonii after Dr. William Mayo, founder of the Mayo Clinic. (medicalnewstoday.com 9.2.2016).)

En kvinne i 50-årene med manisk psykose
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:537-9 (6.3.2012)
En kvinne som ble tvangsinnlagt for manisk psykose viste seg å trenge en helt annen behandling enn først antatt.

En kvinne i slutten av 50-årene uten tidligere psykisk lidelse ble innlagt akutt i psykiatrisk avdeling til tvungen observasjon fordi hun ble oppfattet som psykotisk av legevaktlegen. Hun hadde vært på hytta sammen med mannen sin i noen uker og var de siste to dagene blitt tiltakende urolig og rastløs, med høylytt usammenhengende tale og lite søvn.

Ved innleggelsen i psykiatrisk avdeling var hun orientert for tid, sted og situasjon. Hun hadde taleflom, hevet stemningsleie og økt motorisk tempo. Det var ikke tegn til hallusinose eller tydelige brister i tankegangen. Pasienten var tidligere frisk, bortsett fra en kjent velbehandlet hypertensjon. Ved innkomsten klaget hun over vage smerter i skulder og nakke som var vanskelig å få beskrevet presist. Temperatur og blodprøver var normale. Siden det dreide seg om en førstegangs psykose ble CT caput rekvirert, og denne var negativ. (...)

Nakkesmerter, redusert kraft i høyre hånd og cerebrale symptomer i form av mani ledsaget av forhøyet celletall i spinalvæsken ga mistanke om kombinert meningoradikulitt og encefalitt, mest sannsynlig forårsaket av virus eller borreliainfeksjon (nevroborreliose). Andre mulige årsaker som purulent bakterieinfeksjon eller autoimmun sykom/vaskulitt ble regnet som mindre sannsynlig på grunn av manglende systemiske infeksjonstegn, mononukleært utseende på leukocyttene og normale blodprøver. (...)

Mani er ofte ledd i bipolar lidelse (primær mani), men kan ha mange andre årsaker (sekundær mani). Livstidsprevalensen av primær mani er 1 % (5). Prevalensen av sekundær mani er langt vanskeligere å angi pga. stor variasjon i ulike subgrupper. Sekundær mani kan blant annet skyldes medikamenter, rusmidler, metabolske forstyrrelser eller nevrologisk sykdom (tab 2) (6). Å identifisere sekundær mani kan være vanskelig. Høy alder og somatiske symptomer tilsier skjerpet mistanke. Eldre voksne er i faresonen på grunn av økt forekomst av medisinske og nevrologiske sykdommer. Mani hos eldre blir ofte feildiagnostisert som demens med agitasjon (7). (...)

(Anm: Borrelia-retningslinjer kan være mangelfulde. Borrelia-bakterien vil sandsynligvis danne kroniske infektioner, hvis den får muligheden, siger forskere. De danske retningslinjer for borrelia-infektioner kan være utilstrækkelige. Sundhedsstyrelsen er uenig. (…) Flere tusinde syge patienter hævder at være kronisk syge med borrelia, selvom læger i de offentlige sundhedsvæsner fortæller dem, at det ikke er rigtigt, og de lider af noget andet. (…) Man har ikke tests, der giver noget svar på, om der er biofilm til stede i kroppen. Derfor vil patienten kunne gå rundt med infektionen og symptomerne, uden at det kan slås fast, hvad der er årsagen. (videnskab.dk 29.9.2016).)

- Fire spørsmål finner risikopasienter

Fire spørsmål finner risikopasienter
dagensmedisin.no 20.6.2013
Bare ved å stille fire enkle spørsmål for å kartlegge ernæringsmessig risiko, er det mulig å avdekke innlagte pasienter med høy risiko for å dø.

Det viser en studie fra Haukeland universitetssykehus. Klinisk ernæringsfysiolog og ph.d.stipendiat Randi J. Tangvik presenterte funnene fra studien da hun la frem resultatene på World Hospital Congress i Oslo torsdag.

Studien er til publisering i Clinical Nutrition.

Ti ganger økt risiko
Undersøkelsen omfattet voksne somatiske pasienter ved 51 avdelinger på Haukeland og kartlegging av ernæringsmessig status i løpet av 2008 og 2009.

35 prosent av pasientene svarte ja på minst ett av følgende spørsmål, og viste seg å ha høyere risiko for å dø det påfølgende året:

- Har du BMI under 20,5?
- Har du gått ned i vekt de siste ukene?
- Har du spist mindre de siste ukene?
- Er pasienten alvorlig syk?

For de som svarte ja på samtlige fire spørsmål, var risikoen for å dø det nærmeste året hele ti ganger høyere enn for dem som svarte nei på spørsmålene. (...)

- Svend (59) døde etter feil diagnose

Svend (59) døde etter feil diagnose
tv2nyhetene.no 22.10.2013
Familien satt inne på sykehuset og vurderte å ringe 113. (...)

– Jeg ble MS-syk etter vaksinen jeg fikk som 12-åring

Ble syk etter barnevaksine - tilkjent erstatning
aftenposten.no 29.10.2013
Kort tid etter at Torbjørn Kiil Karlsen tok MMR-vaksine 12 år gammel ble han kraftløs og svimmel. Oslo tingrett slår fast at Staten må betale ham erstatning. Staten har ikke bestemt om de vil anke.

Oslo tingrett slår fast at Staten må betale 23-åringen erstatning på grunn av MMR-vaksinen han fikk da han var 12 år gammel. Vaksinen kan ha bidratt til å gi mannen MS, fastslår retten.

Begge parter i retten er enige om at Torbjørn Kiil Karlsen fikk de første symptomene på MS kort tid etter at han hadde fått vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR) som 12-åring. Spørsmålet retten skulle svare på er om det var årsakssammenheng mellom MMR-vaksinen og MS-diagnosen. (...)

To nevrologer som var sakkyndige i saken mener det ikke er holdepunkt for at han fikk MS av vaksinen. Men i smittevernloven presiseres det at staten plikter å erstatte en skade som alene eller sammen med andre årsaker kan være en følge av anbefalte eller påbudte vaksinasjoner som blir satt i verk i medhold av loven. (...)

Torbjørn (23): – Jeg ble MS-syk etter vaksinen jeg fikk som 12-åring
nrk.no 2.10.2013
For tida jobber 23-åringen på en tilrettelagt arbeidsplass på Andenes. Men sammen med NRK er han tilbake igjen en tur på sin gamle arbeidsplass.
– Per dags dato er det føttene som plager meg mest, forteller Torbjørn Kiil Karlsen, mens han strever seg opp i førerhuset på den svære anleggsmaskinen.

Nesten alle tar vaksinen
Som 12-åring fikk Torbjørn MMR-vaksinen mot kusma, meslinger og røde hunder.

Mer enn 90 prosent av norske foreldre lar barna ta denne vaksinen. Straks etterpå skjedde det noe i kroppen.

– Den dagen jeg fikk vaksinen fikk jeg ganske umiddelbart vondt nede i korsryggen, og det ilte opp gjennom føttene og i armen. Også ble jeg umiddelbart kvalm. Jeg lå til sengs noen dager.

Og naturlig for gutter på hans alder bekymret ikke Torbjørn seg over det som skjedde.

– Jeg tenkte jo ikke på at jeg nettopp hadde fått vaksinen, og hjemme var det jo ingen som visste noe. (…)

- Regine (29) har vore alvorleg sjuk i 18 år

Regine (29) har vore alvorleg sjuk i 18 år
firda.no 2.10.2013
For norske legar har Regine Engevik Førsund frå Hyllestad alltid vore eit mysterium.

Har på det verste 30 anfall om dagen, men ingen finn ut kva som feiler henne.

Det er vanskeleg å sjå at Regine Engevik Førsund er sjuk. At ho er såpass sjuk at ingen norske legar, gjennom 18 år, har klart å finne ut kva som feilar henne.

Det er vanskeleg å forstå, der ho sitt heime i leilegheita si - ung, pen, med frisk farge i kinna, sunn kroppsvekt og med trendy klede. (...)

– Eg svima av, og fall om utan forvarsel. Eg datt og slo nakken inn i eit dørhandtak. Mamma styrta til, men rakk meg ikkje før eg gjekk i bakken, fortel Regine.

Anfallet gav ho nakke- og ryggskadar. Sidan har anfalla berre auka i frekvens og styrke – dei utartar seg ulikt kvar gong. På dårlege dagar kan ho få 30, på gode dagar ingen. Sidan ho var 11 har symptomlista vakse. Diverse betennelsar, urinvegsinfeksjon, cyste på eggstokkane, blødingsforstyrringar, konstant kjensle av å vere «fyllesjuk», og ei dagleg kjensle av intense og stikkande smerter diverse stader i kroppen. «And the list goes on». (...)

- Hva feiler det den vanskelige pasienten?

Hva feiler det den vanskelige pasienten?
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1762 (20.9.2011)
Når objektive funn ikke kan forklare graden av plager, kan det være konstruktivt å sette søkelyset på mestring og aksept.

Smerter og kroppslige plager som ikke kan forklares av objektive medisinske funn, står for opp mot en tredel av konsultasjonene i primærhelsetjenesten, er markant til stede i spesialisthelsetjenesten og er også assosiert med sykefravær (1–3). Begreper som medisinske uforklarte plager og symptomer, subjektive helseplager, sammensatte plager og funksjonelle lidelser brukes for å beskrive disse tilstandene.

Personer som tildeles diagnoser basert på slike tilstandsbilder, er i høy grad plaget, er ofte bekymret når de søker hjelp og bruker gjerne mye tid på å forstå og håndtere plagene sine (4). Subjektive helseplager som hodepine, nedstemthet, problemer med fordøyelsen, tretthet og muskelsmerter er vanlig (5). De aller fleste av oss har slike plager fra tid til annen, og det er ingen klar skillelinje mellom et normalt nivå og et nivå av plager som gjør at noen søker profesjonell hjelp. Men mange av dem som legen møter over lengre tid, har vesentlig høyere symptombelastning og mer redusert funksjonsnivå enn det vi kan regne som resultat av dagliglivets småplager (4). (...)

- Humbug og kvakksalveri, sier Preben Aavitsland, lege og daglig leder av forskningsbedriften Epidemi. (- Flåttsyke nordmenn kan ha blitt feilbehandlet)

«De ga Lars Monsen diagnosene borreliose og babesiose, men er nå avslørt etter blindtest»
dagbladet.no 6.3.2015
Mikroskopimetode kan ikke påvise borrelia, konkluderer Folkehelseinstituttet.
(Dagbladet): - Humbug og kvakksalveri, sier Preben Aavitsland, lege og daglig leder av forskningsbedriften Epidemi.

Metoden flått-forskerne Ivar Mysterud og Morten Laane mente kunne påvise borrelia-bakterier i blodet, virker ikke. Det konkluderer Folkehelseinstituttet (FHI) etter å ha forsket på metoden i samarbeid med de omstridte biologene i nesten ett år.

- Mikroskopimetode er ikke egnet for å påvise Borrelia og Babesia, konluderer FHI. (…)

(Anm: Flått er farligere enn man hittil har trodd. Skogflått sprer trolig sykdommer som ennå er ukjente, og pasienter risikerer derfor å aldri få riktig diagnose, viser ny forskning. (…) Nesten 45 prosent av flåtten som ble undersøkt bar på to eller flere mikroorganismer som kan fremkalle sykdom hos mennesker. (…) I Sverige og Norge kan skogflåtten mest sannsynlig være bærer av over 20 arter virus, bakterier og encellede organismer som utgjør en fare for mennesker. (aftenposten.no 25.4.2016).)

(Anm: More Cases of Tick-Borne Powassan Disease Expected in U.S. This Year. (…) The disease is transmitted by three types of ticks, including the one that carries Lyme disease. "About 15 pecent of patients who are infected (with Powassan) and have symptoms are not going survive," Dr. Jennifer Lyons, chief of the Division of Neurological Infections and Inflammatory Diseases at Brigham and Women's Hospital in Boston, told CNN. "Of the survivors, at least 50 percent will have long-term neurological damage that is not going to resolve," she added. Most infected people never develop symptoms. Those who do become ill typically do so within a few days to a week after the tick bite, Lyons said. (medicinenet.com 3.5.2017).)

(Anm: Mange flåttpasienter opplever at de ikke blir tatt på alvor av helsevesenet. Skepsis fra helsevesenet og mangelfull behandling. Slik oppsummerer 456 flåttpasienter sine opplevelser i en nettbasert undersøkelse. (aftenposten.no 14.5.2016).)

Mikroskopimetode ikke egnet for å påvise borrelia og babesia
fhi.no 5.3.2015
Folkehelseinstituttet har i et samarbeid med Universitetet i Oslo og fire andre laboratorier undersøkt mikroskopimetoden til Morten Laane og Ivar Mysterud for påvisning av Borrelia og Babesia i blod etter flåttbitt. Resultatene viser at mikroskopi utført ved denne metoden ikke finner forskjell i blod fra pasienter med borrelioselignende plager og blod hos friske kontroller. (…)

Omstridte flått-forskere hyret inn av Folkehelseinstituttet
dagbladet.no 14.5.2014
FÅR FORTSETTE: De pensjonerte forskerne Morten Laane og Ivar Mysterud har utviklet en metode de hevder kan påvise borrelia-bakterier i blodet. I mars stanset Statens Helsetilsyn prosjektet deres. Nå har Folkehelseinstituttet tatt initiativ til et samarbeid med dem. Foto: Ola Sæther/Apollon, UiO

Helsetilsynet mente biologenes forskning var uforsvarlig. Nå fortsetter de prosjektet i Folkehelseinstituttets regi.

(Dagbladet): I mars fikk Universitetet i Oslo (UiO) et endelig pålegg fra Helsetilsynet om å stoppe forskningsprosjektet til biologene Ivar Mysterud og Morten Laane.

De to biologene hadde utviklet en metode de mente kunne brukes for å oppdage kronisk borreliose i blodet til pasienter, via mikroskopi. En av pasientene de mente de kunne påvise at hadde «svært forurenset blod», var Lars Monsen.

Men Helsetilsynet mente de to i sin forskning brøt en rekke paragrafer i helseforskningsloven. (…)

Til Dagbladet sier Aavitsland at han mener det er feil at Folkehelseinstituttet nå engasjerer de to pensjonerte biologene. (…)

Helsetilsynet slakter borreliose-forskningsprosjekt
vg.no 10.3.2014
** Forsker: - Noe gikk veldig galt

FORSKET PÅ BORRELIOSE: Helsetilsynet mener biologene Ivar Mysterud (venstre) og Morten Laane brøt loven. Foto: Roger Neumann

UiO-forskerne Ivar Mysterud og Morten Laanes borreliose-forskning var i omfattende strid med loven om helseforskning, mener Helsetilsynet.

Forskningsprosjektet, hvor målet har vært å utvikle en metode som kan påvise borreliabakterier hos mennesker, har vært omstridt.

Hvis Helsetilsynets avgjørelse blir stående, må et stort datamateriale destrueres, blant annet blodprøver som rapporten konkluderer med at er hentet inn ulovlig.

Prosjektet til Mysterud og Laane ble stanset i september i fjor etter at Universitetet i Oslo (UiO) mottok en bekymringsmelding fra legen Preben Aavitsland. (...)

Lege «frikjent» for flått-uttalelser
dagensmedisin.no 13.11.2013
Rådet for legeetikk har «frikjent» smittevernekspert og lege Preben Aavitsland for uttalelsene hans i borreliose-debatten.

Det skriver fagbladet Journalen.

Preben Aavitsland var innklaget av flere enkeltpersoner til Legeforeningens råd for legeetikk, for blant annet å ha kritisert legevirksomheten til legen som nylig ble fratatt autorisasjonen for å ha rekvirert store mengder antibiotika til en MS-pasient.

Får honnør
Aavitsland var også innklaget for sine uttalelser om at TV-kjendisen Lars Monsen ikke lider av kronisk borreliose som følge av flåttbitt.

– Ingen av disse uttalelsene er kritikkverdige, fastslår nå Rådet, som derimot gir Aavitsland honnør for «så tydelig å ha redegjort for det vitenskapelig anerkjente synet på sykdommen og behandling». (...)

Borrelia-syke raser mot eks-helsetopp
tv2nyhetene.no 28.9.2013
REISER UTENLANDS: Lars Monsen reiser til Tyskland for å få behandlingen som han mener gjør ham friskere. Eventyreren mener Preben Aavitsland har personlige motiver for å motarbeide Rolf Lunengs omstridte borrelia-behandling.

Etter påtrykk fra den tidligere helsetoppen Preben Aavitsland og andre leger stengte Helstilsynet Rolf Lunengs borrelioseklinikk. Borreliapasientene raser mot Aavitsland. (...)

(Anm: Långvarig antibiotika hjälpte inte mot borreliarelaterade symtom. Tolv veckors behandling med antibiotika ledde inte till bättre livskvalitet hos patienter med långvariga symtom som tillskrivs en tidigare borreliainfektion. Det visar en ny studie i New England Journal of Medicine. (dagensmedicin.se 30.3.2016).)

Norsk Borreliose Senter legges ned
dagbladet.no 13.9.2013
Etter at flåttsenterets leder Rolf Luneng ble fratatt sin legeautorisasjon. (...)

Amerikansk flåttlege forsvarer Luneng
vg.no 9.9.2013
* 300.000 amerikanere får borreliose årlig
* 56 prosent fikk antibiotika lenger enn 4 uker

En av USAs fremste flåttleger oppfordrer norske helsemyndigheter til å sette seg inn i ny statistikk og ny internasjonal forskning, før de kaster alvorlig syke pasienter ut i uvisshet.

- Jeg har en bønn til det norske Helsetilsynet og helsemyndighetene. Vent med å ta avgjørelser før dere har satt dere grundig nok inn i forskningen og hørt den andre siden av saken, sier Lege Richard Horowitz, som er direktør ved Hudson Valley Healing Art Center i New York i USA.

Den amerikanske legen representerer samme side i borreliose-debatten, som Luneng gjør. Han mener sykdommen er underdiagnostisert og at kronisk borreliose bør behandles med langvarig antibiotika. (...)

Advokat: - Ikke rettslig belegg for å frata Luneng legelisens
vg.no 8.9.2013
Forsker: Lav terskel når advarsel er brutt
.
Advokat og tidligere pasient hos lege Rolf Luneng mener Helsetilsynets vedtak ikke er holdbart, og begrunnelsen ikke alvorlig nok til å frata legeautorisasjon. (...)

Monsens flåttlege fratatt legelisens
vg.no 6.9.2013
Monsen om sykdommen: Er 40 prosent av meg selv

- Myndighetene sender hundrevis ut i store lidelser

STORTINGET (VG) - Uten Rolf Luneng hadde jeg vært en sengeliggende pleiepasient med enorme smerter, sier Lars Monsen til VG etter at legen hans mandag mistet lisensen. (...)

Rolf Luneng: - Jeg straffes som en «halvkriminell» lege
vg.no 6.9.2013
**- Vedtaket slo ned som en bombe **Advokater vurderer klage **- Brudd på Helsinki-deklarasjonen (...)

– Ingen andre har fått meg frisk
nrk.no 4.9.2013
Pasienter raser etter at omstridt lege mistet sin autorisasjon. Helsedirektoratet innrømmer at borrelia-syke er blitt dårlig behandlet.

Nå vil Helsedirektoratet undersøke om omstridt antibiotikabehandling kan være forsvarlig likevel.

– Jeg har vært hos alle mulige leger i 18 år. Antibiotika er det eneste som har hjulpet. Allerede etter fire uker merket jeg bedring, sier Regine E. Førsund (29).

Mange borreliosepasienter er opprørte etter at det mandag ble kjent at legen Rolf Luneng mister sin autorisasjon. Luneng har behandlet pasienter med store doser antibiotika, i strid med de retningslinjer Statens Helsetilsyn har satt. (...)

- Skandale at Luneng mister lisens
vg.no 3.9.2013
Omstridt lege får støtte fra pasienter

En lang rekke pasienter, deres pårørende og borreliose-miljøet i Norge fortviler over Helsetilsynets vedtak. De sier de vil kjempe for legen og hans behandlingsmetode.
Flere leger har uttrykt glede etter at den omstridte legen Rolf Luneng har mistet autorisasjonen til å praktisere som lege.

Pasienter og pårørende derimot mottar beskjeden med sjokk og fortvilelse. (...)

Monsens flåttlege fratas autorisasjonen
vg.no 2.9.2013
**Ga malariamedisin uten undersøkelse **Behandlet pasienter over telefon **Nektet å etterkomme advarsel

Etter å ha gitt blant andre eventyrer Lars Monsen høye doser antibiotika for å kurere angivelig sykdom etter flåttbitt, mister Rolf Luneng tillatelse til å praktisere metoden.

Nå kan ikke Rolf Luneng fra Norsk Borreliose Senter lenger arbeide som lege - før han eventuelt har søkt på nytt om en begrenset autorisasjon. Det forutsetter at han har et konkret jobbtilbud - fra en arbeidsgiver som begrensningene.

Avgjørelsen ble kjent mandag.

Les hele vedtaket fra Helsetilsynet her! (...)

Slaktar forskningen bak Monsens borreliadiagnose
nrk.no 21.8.2013
To UiO-forskarar hevdar å ha påvist borreliabakteriar i blodet til blant anna Lars Monsen.

Har to norske forskarar funne ein unik metode for å påvise borrelia? Nei, meiner eit samla fagmiljø som refsar ukritisk framstilling i media.

UiO-forskarane Morten Laane og Ivar Mysterud sin kontroversielle nye metode for å påvise borreliabakteriar i blod var omtalt av fleire norske nettaviser, blant anna Dagbladet, i vår.

Les saka i Apollon

Forskarane hevda blant anna å kunne påvise trådforma borreliabakteriar i blodet til villmarkskjendis Lars Monsen. (...)

- Monsens blod er et av de aller mest forurensede forskerne har sett
dagbladet.no 10.5.2013
Blodprøven som kan bevise Lars Monsens flåttsykdom.

(Dagbladet): I en stor artikkel om borrelia trykker det norske forskningsmagasinet Apollon i sitt neste nummer et mikroskopbilde av en blodprøve fra Lars Monsen. Ifølge magasinet viser bildet at Monsens blod er fullt av borreliabakterier.

«Blodet hans er et av de aller mest forurensede som forskerne har sett. Det er fullt av bakterier og andre urenheter. Den norske villmarks- og ekspedisjonsfareren har en tung infeksjon i kroppen som blant annet skyldes borreliabakterier», heter det i Apollon, som utgis av Universitetet i Oslo.

Dette er i strid med det lege og epidemiolog Preben Aavitsland skrev i Dagbladet forrige uke - nettopp at Monsen ikke har borreliose.

Bildet av Monsens blodprøve er tatt av biologene Morten Laane og Ivar Mysterud ved Universitetet i Oslo, som har studert blodet til et stort antall personer som mistenker at de er kronisk syke etter flåttbitt. De har nemlig utviklet en metode der de ved hjelp av klassisk mikroskopi mener å kunne påvise bakteriene direkte i blodet. (...)

I dag holder Lars Monsen en appell under borreliademonstrasjon utenfor Stortinget. Han har ikke besvart Dagbladets henvendelser i denne saken, men har tidligere i år skrevet på bloggen sin at han har tatt bilder av blodet sitt.

- Blodet mitt er fremdeles fullt av borreliabakterier -- det har vi bildebevis på (noen vil sikkert si at det er noe annet!), skriver Monsen. (...)

- Jeg tror på Monsens symptomer, men jeg mener han tar feil om årsaken, altså borreliose etter flåttbitt. Sykdomsbildet likner ikke borreliose.

Dagbladet kontaktet Aavitsland på nytt i forbindelse med artikkelen i Apollon.

- Endrer artikkelen din oppfatning?

- Nei, det har jeg ingen kommentar til, sier Aavitsland, og henviser til overlege Sølvi Noraas sin kommentar i Aftenposten onsdag denne uka:

- Denne metoden er uegnet til å diagnostisere borreliose hos pasientene. Når disse forskerne ikke har vist at det virkelig er borreliabakterier de ser med tilleggsanalyser som f.eks PCR (DNA-analyse), har resultatene slik de presenteres her ingen verdi, sa Noraas, som jobber ved avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Sørlandet, til Aftenposten. (...)

(Anm: – Kan ha brote helseforskingslova (nrk.no 31.8.2013).)

(Anm: Ny metode kan avsløre flåttbakteriene (apollon.no 10.5.2013).)

(Anm: Kan ha funnet metode for å avsløre borrelia-bakterier i blodet (aftenposten.no 8.5.2013).)

Flåttdemonstrasjon foran Stortinget:
Lars Monsen krever at myndighetene tar flåtten på alvor

aftenposten.no 10.5.2013
– Det var et smertehelvete. Da jeg lå der, tenkte jeg at det må være omtrent som å bli torturert i en krigssituasjon, fortalte