Departementene (regjeringen.no)

Slik husker du allmennkunnskap - regjeringen (oby.no 22.10.2013)

Kriseinfo.no er en nettportal som formidler viktig informasjon fra myndighetene til befolkningen før, under og etter kriser (kriseinfo.no)

Økt ansvar for krisehåndtering Hvert departement skal fortsatt ha ansvar for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak innen egen sektor, men Justisdepartementets samordningsrolle foreslås å bli sterkere og mer dominant. (dn.no 9.5.2008)

Kritisk blikk på velferdsforskningen:
Departementene ikke interessert i forskningsresultater (forskningsradet.no 28.1.2009)

– Beredskap med fatale uklarheter

– Beredskap med fatale uklarheter
aftenposten.no 30.12.2011
– Regjeringen må gi krystallklare bestemmelser om at en statsråd har overordnet ansvar for alle sider av den sivile beredskapen, mener Kåre Willoch.

Svikt i strøm- og telenettet viser igjen at beredskapen i Norge ikke er god nok, og at ansvaret er for spredt og uklart, mener Kåre Willoch, som ledet Sårbarhetsutvalget som allerede i 2000 advarte mot slik svikt.

Den tidligere lederen av Sårbarhetsutvalget mener at orkanen «Dagmar» bekrefter at ansvaret for samfunnets beredskap fortsatt er for spredt og uklart. I går var fortsatt flere tusen mennesker uten strøm- og telefonforbindelse etter at orkanen begynte sine herjinger om kvelden 1. juledag.Tydeligere ansvar Da Sårbarhetsutvalget la frem sin innstilling for justisminister Hanne Harlem (Ap) i juni 2000, var en klar anbefaling at ansvaret for samfunnets beredskap måtte gjøres tydeligere, med en statsråd som koordinator og kontrollør av hele den sivile innsatsen. Utvalget advarte også mot det som nå er skjedd: svikt i kritisk infrastruktur som strømforsyning og telekommunikasjon.

Da Grete Faremo (Ap) 11. november ble utnevnt som justisminister, ble navnet på Justisdepartementet samtidig endret til Justis- og beredskapsdepartementet.

Aftenposten kontaktet onsdag formiddag informasjonsavdelingen med et spørsmål til justisministeren: Er det akseptabelt at nettet faller ut ved ekstremvær, må vi
leve med dette, eller kan/bør noe gjøres? Svaret tilbake var at spørsmålet måtte rettes til Samferdselsdepartementet for telenettets del og til Olje- og energidepartementet for strømforsyningens del. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: CrashOverride - hackere kan slå ut strømnettet. Norsk strømleverandør er bekymret etter at nytt digitalt våpen er avslørt: – Dette endrer alt. (digi.no 16.6.2017).)

- Feilinformerte to ganger om terrorsikring.

(Anm: Feilinformerte to ganger om terrorsikring. To ganger ga eks-justisminister Anders Anundsen (Frp) feil informasjon til Stortinget om at alle objekter i justissektoren var sikret mot terror – til tross for at Politidirektoratet hadde varslet at dette ikke stemte. (vg.no 28.8.2018).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger.

(Anm: - Jeg har aldri gitt Stortinget feil opplysninger. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) står fast ved sin forklaring og sier statsminister Erna Solberg må svare for seg selv. (dagbladet.no 27.8.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Amundsen hardt ut mot Krystallnatten-markering – får kraftig kritikk av leder. (- Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen får kritikk etter at han gikk til angrep mot Palestinakomiteens markering av Krystallnatten i et innlegg på Facebook.)

(Anm: Amundsen hardt ut mot Krystallnatten-markering – får kraftig kritikk av leder. FÅR HØRE DET: Etter en status på Facebook fredag kveld, har kommentarfeltet kokt. Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen får kritikk etter at han gikk til angrep mot Palestinakomiteens markering av Krystallnatten i et innlegg på Facebook. Amundsen, som gikk av som justisminister i januar, er svært aktiv på Facebook og har i den siste tiden kommet med en rekke statusoppdateringer som har vekket stor oppsikt i kommentarfeltene. Voldsom debatt i kommentarfeltet Fredag kveld publiserte den tidligere justisministeren Amundsen følgende på sin offentlige Facebook-profil, som har 11.000 følgere: «Det er særlig muslimer, marxister og andre venstreradikale som nærer hatet mot jøder og Israel. Derfor er det absurd at Palestinakomiteen og andre venstrevridde organiserer markeringen av Krystallnatten i Tromsø. Det blir som om pyromane fikk ansvaret for å organisere brannsikkerhetsdagen». (…) Palestinakomiteen: Påstandene er feil. Kathrine Jensen er leder for Palestinakomiteen. Hun mener Amundsens innlegg er klassisk Frp-retorikk. (vg.no 11.11.2018).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt.

(Anm: Frp-toppene tok selfie før stortingshøring: - Spesielt. SV-leder Audun Lysbakken mener de to tidligere justisministrene Per-Willy Amundsen (Frp) og Sylvi Listhaug (Frp), kunne hatt grunn til å vise mer ydmykhet enn de gjorde i høringssalen i går. FRA HØRINGSSALEN: Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (t.h.) og tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug tok seg tid til en selfie før høringen i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite. (dagbladet.no 29.8.2018).)

- Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv.

(Anm: Kalender. Alle departementer. Her finner du en oversikt over utvalgte arrangementer fra departementenes kalendere. Kalenderhendelser fra tidligere regjeringer finnes i Historisk arkiv. (regjeringen.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Sverige oppfordrer 4,8 mill. husstander til å være forberedt på krise og krig. Svenske myndigheter distribuerer en brosjyre med tips og råd om hvordan enkeltpersoner skal handle dersom en krise eller krig rammer landet.

(Anm: Sverige oppfordrer 4,8 mill. husstander til å være forberedt på krise og krig. Svenske myndigheter distribuerer en brosjyre med tips og råd om hvordan enkeltpersoner skal handle dersom en krise eller krig rammer landet. Den svenske myndigheten for samfunnssikkerhet og beredskap (MSB) fikk i fjor våres oppdrag fra regjeringen til å øke privatpersoners kunnskap om krise- og beredskapshåndtering. (…) «Formålet med informasjonen er at vi skal være bedre forberedt på følgene av alvorlige ulykker, ekstremvær, IT-angrep eller militær konflikt», skriver MSB på sine nettsider. (…) Den 20 sider lange brosjyren er illustrert med sirener, krigsfly og familier på flukt fra hjemmene sine. Brosjyren er inndelt i tre hovedkategorier: Kriseberedskap, totalforsvar og varslingssystemer. Brosjyren inneholder også en side med råd og tips om hvordan en kan avsløre «falsk informasjon». Norge lanserer egenberedskapskampanje Norske myndigheter har ingen planer om å distribuere en tilsvarende brosjyre til norske husstander, men lanserer en nasjonal informasjonskampanje om egenberedskap til høsten. - Vi har gode råd på hjemmesiden vår sikkerhverdag.no når det gjelder hvordan vi skal forberede oss på en krisesituasjon. Men vi jobber sammen med Oslo kommune med å utvikle en nasjonal egenberedskapskampanje som kommer til høsten. Her er det et litt annet fokus enn den svenske brosjyren. Og vi kommer ikke til å trykke opp en egen brosjyre, men skal bruke sosiale medier og andre kanaler, sier direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Cecilie Daae, til Nettavisen. (nettavisen.no 22.5.2018).)

- Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon.

(Anm: Klimaendringene truer norsk matsikkerhet: Den viktigste mangelvaren i vår tid er langsiktighet. Import er ikke nok, vi trenger en langtidsplan for norsk matproduksjon. Nå flommer regnet, snøen daler og tørken i sommer er glemt. Hvem gidder da bry seg om framtidas matforsyning? Vi ser heller bort, skriver John O. Egeland. Høsten 2017 holdt vi på å drukne i regn. Sommeren 2018 var en av de varmeste og tørreste som er registrert. I Sør-Norge skinte sola uavlatelig og uten nåde. Bondens aker og eng tørket ut, det ble mangel på fôr til buskapen og matproduksjonen falt. Selv i de mest urbane avkrokene i hovedstaden kunne man spore en viss bekymring for framtida. Er ikke rikelige forsyninger av mat, vann og billig strøm like selvfølgelig som velferdsstaten? (…) Norge er i dag avhengig av betydelig import av både matvarer og råvarer til landbruket og i oppdrettsnæringen. Vi er rike nok til å importere når det er svikt i egen matvareproduksjon, eller når prisene stiger internasjonalt. Samtidig forteller nye analyser at klimaendringenes effekt på global matsikkerhet viser betydelig økende risiko. (dagbladet.no 7.11.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Antall departementsansatte i Norge: 4600. I Sverige: 4600 (- Regjeringen vil fjerne tidstyvene i departementene)

Regjeringen vil fjerne tidstyvene i departementene
aftenposten.no 25.2.2014
Antall departementsansatte i Norge: 4600. I Sverige: 4600

Nå går kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner løs på hvordan Regjeringens byråkrati fungerer.

- Vi tar egen medisin. Klarer vi å fjerne noen tidstyver, kan det gi bedre kvalitet og mer effektive tjenester, sier Jan Tore Sanner.

Da Solberg-regjeringen flyttet inn regjeringskontorene i høst, overtok de et regjeringsapparat med 4601 departementsansatte og 750 ansatte i Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, som leverer fellestjenester til byråkratene.

Til sammenligning styrer statsminister Fredrik Reinfeldt hele Sverige - med sine ni millioner innbyggere - med 4600 ansatte.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner setter ned en bred ekstern utredning av hvordan departementene blir administrert.

Nå setter Sanner ned en bred ekstern utredning av hvordan departementene blir administrert.

-  Det har ikke vært gjort før, sier Sanner. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister

Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister
dn.no 26.1.2015
Bare én av fire spurte vet hvem som er kunnskapsminister i Norge, viser en undersøkelse som Sentio har utført for Norsk studentorganisasjon (NSO) og nettavisen Khrono.

26 prosent av de spurte svarte som korrekt er, at Torbjørn Røe Isaksen (H) er kunnskapsminister. Det store flertallet er kunnskapsløse om hvem som sitter i denne statsrådsstillingen, viser undersøkelsen som er gjengitt i Khrono.

– Altfor få vet hvem som er kunnskapsminister: Vi skulle ønske han var mer profilert, for det hadde betydd at kunnskapsfeltet også var viktigere, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener på sin side at det lave tallet på riktige svar handler vel så mye om lav politisk kunnskap blant folk.

Statsråden selv synes ikke han fremstår som anonym. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Dette må Solberg svare på i terrorhøringa. Opposisjonen kvesser klørne før mandagens stortingshøring.

(Anm: Dette må Solberg svare på i terrorhøringa. Opposisjonen kvesser klørne før mandagens stortingshøring. – Jeg må si at jeg håper at statsministeren og de andre statsrådene som kommer til høringa forholder seg til Riksrevisjonens rapport, og ikke fornekter det som står der. Det vil være en uvirkelig situasjon. Så de bør si noe annet i høringen enn de har sagt til nå, sier leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Dag Terje Andersen, til Dagsavisen. (dagsavisen.no 24.8.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

–  17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.

(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."  That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)

(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Kriseportal

– Kriseportal skal hindre kaos
nrk.no 20.1.2012
Statsminister Jens Stoltenberg under åpningen av kriseportalen, kriseinfo.no, i lokalene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg.

Fredag åpnet statsminister Jens Stoltenberg en nettportal for kriseinformasjon ved DSBs lokaler i Tønsberg. Samtidig takket han for innsatsen 22. juli. (...)

(Anm: Kriseinfo.no (kriseinfo.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

Nå får også vi én kriseportal
aftenposten.no 18.4.2010
Ved neste krise skal du finne all info på ett sted. (...)

Det garanterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

- Vi hadde ikke alt klart til denne krisen, men mandag skal vi sette oss ned og se hva vi kan lære av våre kolleger i Sverige og Danmark. Jeg vet ikke hvor raskt vi kan få en slik kriseportal opp å stå. Først må vi være sikre på at den er robust og ikke lar seg slå ut, så må vi få på plass rutiner for at det som publiseres her er korrekt, sier direktør Jon Lea i DSB til Aftenposten.no. (...)

I Danmark og Sverige har myndighetene valgt å hjelpe publikum med sider som oppdateres døgnet rundt:

Danske myndigheters kriseinfo.dk og svenskenes krisinformation.se er samlesider for «alt» du måtte lure på. (...)

– Dårlig beredskap i Justisdepartementet

– Dårlig beredskap i Justisdepartementet
nrk.no 18.5.2014

Justisdepartementet får sterk kritikk i en intern rapport om sikkerhet og beredskapsarbeidet. Justisminister Anders Anundsen (Frp) lover å rydde opp.

Justisdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap får sterk kritikk i en ny rapport. Rapporten slår fast at en rekke av 22. juli-kommisjonens anbefalinger ikke er fulgt opp.

Rapporten, som VG har fått innsyn i, rammer nåværende justisminister Anders Anundsen (Frp), men særlig forgjengeren Grete Faremo (Ap).

Rapporten konkluderer med at departementet ikke har sørget for at justissektoren som helhet ivaretar et målrettet og effektivt beredskapsarbeid, og at departementet ikke har oversikt over status for arbeidet med samfunnssikkerhet, noe justisministeren jevnlig skal orientere regjeringen om.

Rapporten, som er utarbeidet av Helsetilsynet, slår også fast at en årelang intern konflikt i departementet ikke har blitt løst verken av Anundsen eller Faremo. (…)

(Anm: Justisministeren innrømmer: Samfunnskritiske anlegg fortsatt usikret mot terror. Regjeringen vedgår at det fortsatt er samfunnskritiske anlegg som ikke
er godt nok sikret mot terrorangrep. I et brev til Stortinget skriver justisminister Anders Anundsen (Frp) at sentrale instrukser ikke er fulgt opp tilfredsstillende, skriver VG. (aftenposten.no 17.5.2016).)

(Anm: Erna Solberg erkjenner feil om sikkerhetsrådgiver. For første gang etter at hun omorganiserte beredskapsarbeidet ved Statsministerens kontor (SMK) erkjenner statsminister Erna Solberg (H) at det var feil å utnevne én overordnet sikkerhetskoordinator ved kontoret. (dagbladet.no 6.6.2015).)

(Anm: – En rekke etater har alvorlige svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemer. Riksrevisjonens gjennomgang av statlige regnskaper og disposisjoner for 2014 viser at en rekke etater har en informasjonssikkerhet med betydelige svakheter. – Flere har fått merknader for dette tidligere. Det er alvorlig at mange ikke har en mer bevisst holdning til sikkerhet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no. no 21.10.2015).)

(Anm: Oppfølging av tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner. ​Riksrevisjonen vil følge opp to av ni tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner videre; undersøkelsene av reorganisering av skatteetaten og politiets arbeid med vinningskriminalitet. (riksrevisjonen.no 21.10.2015).)

- Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden

Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden.
vg.no 14.4.2015
** Trakk seg fra ordenen med øyeblikkelig virkning mandag kveld.

På jobb leder han justisdepartementets kamp mot terror. På fritiden har han vært sjef for en gammel korstogsorden.

Øistein Knudsen jr. ble i 2013 utnevnt til ekspedisjonssjef for avdeling for krisehåndtering og sikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet.

Det gjør ham til ansvarlig for den såkalte Krisestøtteenheten, som skal være sekretariat for Kriserådet: Etter terrorangrepet 22. juli styrket Regjeringen den sentrale krisehåndteringen ved å etablere et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig beredskap. (…)

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann

Refser justistopp for tempelridder-verv
vg.no 15.4.2015
** Får støtte fra professor- og forskerhold
 ** Hårek Elvenes (H): - Klokt å hoppe av ridderskapet

LAZARUS-KRITIKER: - Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt, sier lensmann Arne Johannessen, som mange år var leder for Politiets fellesforbund.

Tidligere leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener det er uforenlig å være med i lukkede nettverk og samtidig ha sentrale roller i det offentlige. Tidligere Lazarus-leder Øistein Knudsen jr. får nå kritikk fra flere hold.

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann, sier lensmann Arne Johannessen som i 13 år var leder for Politiets Fellesforbund.

– Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt. Det sentrale er upartiskhet, at ingen kan stille spørsmål ved om det er et avhengighetsforhold noe sted. Dette gjelder spesielt for offentlig ansatte som skal være helt uavhengige, sier Johannessen. (…)

– Som borger vil jeg vite om bindingene folk har. Jeg vil gjerne vite om folk er frimurere også, sier Kierulf.

Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er også kritisk til ordenen.

– Jeg synes den typen ordener er veldig tvilsomt, for du har en lojalitet som ikke er etterprøvbar. Ordener med skjulte forskrifter og regler, og lojalitetsbånd som per definisjon er lukket, er problematisk, sier Nordby. (...)

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Tempelridderekspert: – Baserer seg på oppdiktede historier. ** Lazarus-ordenen er forbudt i Frankrike (vg.no 15.4.2015).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- Justis- og beredskapsdepartementet har for dårlig styring med arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, mener Riksrevisjonen.

- Riksrevisjonen: Noe av den mest alvorlige kritikken vi noen gang har levert mot et departement.
aftenposten.no 21.5.2015
Justis- og beredskapsdepartementet har for dårlig styring med arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, mener Riksrevisjonen. Venstre mener saken er så alvorlig at det er nødvendig med en høring i kontroll- og konstitusjonskomité.

Riksrevisoren: - Jeg er personlig skuffet. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier han er personlig skuffet over at Justisdepartementet ikke har lagt større vekt på arbeidet med samfunnsikkerhet og beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Riksrevisor Per-Kristian Foss sier han er personlig skuffet over at Justisdepartementet ikke har lagt større vekt på arbeidet med samfunnsikkerhet og beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011. (…)

(Anm: Slik prøvde Anundsen å slippe unna Riksrevisjonens slakt. Anundsen tok en «høy og mørk tone», sier riksrevisor Per-Kristian Foss om brevet han fikk av justisministeren. (aftenposten.no 21.5.2015).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med  samfunnssikkerhet og beredskap Dokument 3:7 (2014–2015).)

(Anm: Den rene galskap. Definisjonen på galskap er å foreta seg de samme tingene om igjen og om igjen, og forvente nye resultater. Den knusende rapporten Riksrevisjonens leder Per-Kristian Foss fremla torsdag formiddag, har funn som samlet avdekker en skandaløs mangel på samfunnssikkerhet i Norge. (vg.no 21.5.2015).)

- Dette kan utfordre beredskapen i helsetjenesten

Dette kan utfordre beredskapen i helsetjenesten
dagensmedisin.no 30.9.2015
Helsedirektoratet har i en risiko- og sårbarhetsanalyse funnet frem til seks hendelser som kan utfordre kapasiteten til nødvendig helse- og omsorgstjenester.

I tildelingsbrevet for 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet, bes direktoratet om å lede et prosjekt som, i samarbeid med flere aktører, skal lag en risiko- og sårbarhetsanalyse for helse- og omsorgssektoren.

Arbeidet skulle være rettet mot å avdekke nye tiltak på et overordnet nivå.

Høyest risikobilde

I en ny rapport er dette seks hendelser, i uprioritert rekkefølge, som Helsedirektoratet mener kan utfordre kapasiteten:

- Stor ulykke langt fra sykehus med betydelig akuttkapasitet, for eksempel brann i cruiseskip
- Uvarslede naturkatastrofer, som jordskjelv
- Smitteutbrudd på skip
- Bortfall av kritisk infrastruktur, som telenett, vei, strøm
- Pandemi i Norge
- Terrorangrep

Ifølge Helsedirektoratets rapport «Oversikt over risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren», har pandemi i Norge det høyeste nasjonale risikobildet. (…)

- Sjekk om din kommune tar kriseansvar

Sjekk om din kommune tar kriseansvar
kommunal-rapport.no 9.2.2012
Hvor godt rustet er din kommune er for uforutsette hendelser? Slå opp i DSBs «Kommuneundersøkelsen», som kommunal-rapport.no har fått tilgang til.

I januar skrev kommunal-rapport.no at 56 kommuner mangler en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Tallene kom fra «Kommuneundersøkelsen» i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Vi har nå fått innsyn i rådataene bak undersøkelsen, og kan i dag publisere en oversikt som viser hvilke kommuner som mangler den lovpålagte analysen. (...)

(Anm: Bare 4 av 10 kommuner har kartlagt fare. Flertallet av norske kommuner sliter med å oppfylle lovpålagte krav til beredskap og sikkerhet, ifølge tilsynsmyndighetene. Blant kommunene selv tror hele 78 prosent at de har gjennomført den viktige kartleggingen. (nrk.no 21.4.2015).)

(Anm: Brennpunkt: Tatt av været (nrk.no 21.4.2015).)

(Anm: Erstatning for naturskader skyter i været. De siste årene har utbetalingen for skader etter naturkatastrofer økt kraftig. Nå vurderer forsikringsselskapene å nekte å forsikre eiendom i utsatte områder. (nrk.no 21.4.2015).)

- Krisekommunikasjon er ikke tilpasset alle

Krisekommunikasjon er ikke tilpasset alle
kommunal-rapport.no 20.3.2015
Få tenker på at alle skal nås når myndighetene varsler om kriser på sosiale medier. Også de med nedsatt funksjonsevne bør være med, men slik er det ikke i dag.

Under storbrannen i januar 2014 la Frøya kommune ut kriseinformasjon også på engelsk, polsk og litauisk.  (…)

– Staten ser ut om et lappeteppe når du ser den regionalt og Norge er feilkonstruert,

– Staten ser ut som et lappeteppe
nrk.no 23.4.2015
– Det kan gå på liv og helse løs når brann, politi og helsevesen ikke tilhører samme region, mener nødetatene i Drammen. En ny rapport avdekker et lappeteppe av forskjellige oppdelinger av Norge i regioner av forskjellig størrelse.

– Det er bare fylkesmannen og Nav igjen som følger fylkesgrensene. Til og med fylkesmannen er i ferd med å forlate fylkene, sier utreder Magne Langset ved Nivi Analyse, som har laget rapporten for KS (Kommunesektorens organisasjon).

Les hele rapporten fra NIVI her (pdf)

Stortinget har vedtatt som prinsipp at statlige regioninndelinger ikke skal gå på tvers av fylkesgrensene, men også det finner rapporten en rekke eksempler på.

– Staten ser ut om et lappeteppe når du ser den regionalt og Norge er feilkonstruert, er den harde dommen til fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, Tore Sandvik (Ap). (…)

- Ikke prioritert før det smeller

Makter ikke sjekke farlige kjemikalier
aftenposten.no 16.7.2012
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap klarer ikke følge opp antiterrorsamarbeid og kontroll med eksplosiver. (...)

Bombealarm avslørte svak sikkerhet i Regjeringskvartalet
aftenposten.no 15.12.2011
Før 22. juli 2011 ble det rapportert om grove sikkerhetsbrudd i Regjeringskvartalet flere titalls ganger hvert halvår. Interne dokumenter avslører dårlige sikkerhetsrutiner. (...)

Svikt i rutinene
Interne e-poster Aftenposten har fått innsyn i, viser store svakheter i rutinene til fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap), som har det overordnede ansvaret for sikkerheten til de ansatte i Regjeringskvartalet:

Flere ansatte og besøkende ble ikke evakuert.

En rekke innganger ble ikke stengt. Dermed gikk ansatte rett inn i det evakuerte bygget, selv om man fryktet at en bombe kunne eksplodere.

Sikkerhetslederne til de ulike statsrådene fikk ikke vite om hendelsen. (...)

Problemer med informasjon oppdaget allerede i 2006
nrk.no 7.12.2011
Informasjonen ute fra skadestedet gikk for sakte på sin vei til statsminsiter Jens Stoltenberg. En øvelse i 2006 avdekket akkurat det samme.

Problemene med dårlig og for sen informasjon til statsministeren den 22. juli er ikke nye. Evalueringen etter den store terrorøvelsen i Oslo i 2006 advarte også om for dårlig flyt av informasjon. (...)

Regjeringen og sikkerhetsmyndigheter i krisemøte nå
vg.no 10.6.2011
Justisminister Knut Storberget: - Dette er uakseptabelt

REGJERINGENS KRISEROM (VG Nett) To statsråder og sikkerhetsmyndighetene satt fredag kveld i krisemøte om mobil- og flomkrisen. (...)

Til stede var representanter for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Hovedredningssentralen i Sør-Norge, Politidirektoratet, Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet. (...)

For lite føre var
Leder
aftenposten.no 5.1.2011
Riksrevisor Jørgen Kosmo har rettet kraftig kritikk mot norske etater og institusjoner fordi de samarbeider for dårlig både internt og seg imellom for å forebygge sikkerhetstrusler. I et foredrag tidligere i uken hevdet Kosmo blant annet at hverken politiet eller sykehusene klarer å samordne sin virksomhet på tvers av avdelingsgrensene. Han sa også at informasjonssikkerheten er mangelfull og at det forebyggende arbeidet for å unngå flom og ras er altfor dårlig. (...)

Riksrevisjonen refser norsk sikkerhet
digi.no 3.1.2011
Sjokkerende dårlig samarbeid, tordner riksrevisor Jørgen Kosmo.

Stavanger (NTB): Samarbeidet for samfunnssikkerhet i Norge er sjokkerende dårlig, ifølge Riksrevisjonen. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo står det ikke på penger, men på evne og vilje til å samordne på tvers av sektorer og avdelinger.

Som eksempler trekker Kosmo fram at politiet i Norge er dårlig samordnet, informasjonssikkerheten i landet er mangelfull og flom og ras er dårlig forebygget.

– Riksrevisjonens gjennomgang er deprimerende lesing. Vi må slutte å tro at ting ikke kan hende oss, sa Kosmo da han holdt sitt innlegg på den nasjonale konferansen om samfunnssikkerhet og nye trusselbilder mandag.

Riksrevisoren satte i sitt foredrag spørsmålstegn ved samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom sektorene generelt. På konferansen vil det før første gang presenteres et nasjonalt risikobilde, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir Riksrevisjonen langt på vei rett i deres vurderinger:

– Det er langt fra kunnskap til handling når det gjelder samfunnssikkerhet, innrømmer direktør Jon Lea i DSB. (©NTB)

Ikke prioritert før det smeller?
forskningsradet.no 30.8.2008
- Når krise eller katastrofe rammer, er det for sent å bygge opp kunnskap om forebygging, god beredskap og riktig håndtering. Samfunnet må ha en høy risikobevissthet, selv om media ikke vier temaet oppmerksomhet før det smeller. (...)

Til hinder for samordning og satsing
I Stortingsmelding 17 (2001-2002) "Samfunnssikkerhet - Veier til et mindre sårbart samfunn" heter det at "Det synes å være bred enighet om behovet for bedre koordinering og helhetstenkning i forhold til sikkerhetsforskningen, i form av mer sektorovergripende og strategiske forskningsprogrammer." Det ble det ingenting av. I Stortingsmelding 22, som kom i vår, er det ikke antydet noen nye tiltak for kunnskapsoppbygging omkring risiko og sikkerhet. (...)

Mangelfull samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet - Dokument nr. 3:4 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 15.1.2008
Justis- og politidepartementet samordner i liten grad arbeidet med samfunnssikkerhet. Det er avdekket mangler når det gjelder overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser på departementsnivå, og flere departementer oppfatter Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart. – Mangelfull samordning kan føre til dårlig krisehåndtering, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Undersøkelsen viser at fem av ni undersøkte departementer ikke har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for hele departementsområdet. Justis- og politidepartementet følger ikke godt nok opp tilsynet med departementene og hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet prioriteres i departementenes styringsdialog med underlagte etater. – Flere departementer ser dessuten Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart, og er usikre på når deres samordningsrolle vil inntre, sier Kosmo. (...)

- Hver fjerde kommune mangler en beredskapsplan for strømbrudd

Ambulanse uteble - Sykehjem uten varme - Brannvesen uten kontakt
aftenposten.no 14.6.2012

1,3 millioner mennesker mistet strømmen på grunn av orkanen «Dagmar». Likevel mangler hver fjerde kommune en beredskapsplan for strømbrudd.

Hvis strømmen faller bort som følge av uvær, naturkatastrofe, uhell, ulykke eller terror, er mange kommuner dårlig forberedt, og det kan oppstå farlige situasjoner for mange av innbyggerne.

2. juledag herjet orkanen «Dagmar » store deler av Norge, og en fjerdedel av innbyggerne mistet strømmen.

Fakta - Store mangler i kommunene
- Kommunene har plikt til å lage en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse som skal forankres i kommunestyret. Analysen danner grunnlag for detaljerte beredskapsplaner som skal trenes annethvert år.
- 56 kommuner har ikke laget en risiko- og sårbarhetsanalyse. Mange kommuner har beredskapsplaner som er foreldet eller som det ikke er trent på.
- Bare 10 prosent av kommunene har satellittelefoner som erstatning hvis telefon- og internett faller bort i en krisesituasjon. En rekke kommuner har tatt lærdom av orkanen «Dagmar» og skjerper nå sin beredskap.
- Les mer på kriseinfo.no.
Kilde: Rapporten «Nasjonalt risikobilde 2012» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (...)

- Departementene ikke interessert i forskningsresultater

Kutter i forskning på sikkerhet
forskningsradet.no 3.5.2012 (Norges forskningsråd)
- Forskning på samfunnssikkerhet har ikke vært prioritert, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, til Adresseavisen. (...)

Hallén sier han var skuffet over at forskningsprogrammet SAMRISK (Samfunnssikkerhet og risiko) ikke ble fulgt opp i 2012-budsjettet og vedgår at Forskningsrådets forslag om 20 millioner i 2013 heller ikke kan kalles en stor satsing.

Store forventninger
– Det tar tid å bygge kompetanse. Men jeg har ganske store forventninger om en opptrapping i årene som kommer. Justis-departementet har satt dette på dagsordenen. Det handler om mye mer enn å forhindre terrorisme, minner Hallén om.

– Fjoråret ga oss også en påminnelse om behovet for sikkerhet når det gjelder ekstremvær, tog og vei, ras, kraftforsyning og sårbare telekommunikasjoner.

Han sier at samtidig som vi har mye å hente fra internasjonal forskning, trenger vi dyktige nasjonale miljøer.

– Kunnskap er nøkkelen til at vi skal håndtere dette på en god måte. Norge har gode miljøer. Vi har fått mye ut av beskjedne forskningsmidler og god uttelling i EUs program for sikkerhetsforskning. Men vi ønsker mer tyngde og samarbeid mellom fagmiljøene.

(Kilde: Saken er publisert i Adresseavisen, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen 3. mai, 2012)

Les hele saken i Aftenposten (...)

Kritisk blikk på velferdsforskningen:
Departementene ikke interessert i forskningsresultater

forskningsradet.no 28.1.2009
Forskningsrådets program for velferdsforskning avsluttes i dag etter 10 år og over en halv milliard kroner. En gruppe samfunnsforskere har kommet til at departementene egentlig ikke har vist så stor interesse for resultatene av den forskningen de har finansiert. (...)

Kunnskapsløse råd og rådløs kunnskap
NOVA-forsker Mia Vabø viser i sitt bidrag at myndighetene foretrekker å bruke konsulenter, eller bruke forskerne som rådgivere, framfor å gjøre bruk av kunnskap fra forskning. Forskere kompliserer tingene, mens konsulentene forenkler og kommer med klare råd. Det gjør det fristende å bruke konsulenter, skriver Vabø.

- Det vil alltid være tolkningstvil og verdivalg knyttet til forskning. I så måte er forskningen rådløs, mens konsulenter kan levere raske evalueringer eller anbefaler generelle standardløsninger. Konsulententene mangler derimot ofte kunnskap om den sammenhengen de går inn i, og slik sett sies å gi kunnskapsløse råd, mener Vabø. (...)

- Interessekonflikter

Bare tre av 18 departementer har gaveregister
dn.no 9.9.2010
Bare tre av 18 departementer fører et løpende register over gaver statsrådene har mottatt. Ingen departementer har fått pålegg om slik registrering.

Bare hos statsministeren, forsvarsministeren og landbruksministeren blir det ført en løpende registering av gaver, skriver Bergens Tidende.

Det var daværende statsminister Kjell Magne Bondevik som innførte slik registering ved Statsministerens kontor (SMK) da han ble regjeringssjef for første gang, i oktober 1997. (...)

- Slik husker du allmennkunnskap

Slik husker du allmennkunnskap
oby.no 22.10.2013
Bruk noen minutter på denne videoen fra Oddbjørn By. Etterpå sitter du igjen med nyttig allmennkunnskap. Det er nok å se den første halvdelen. (...)

Svensk mester i hukommelse i år og i fjor, Jonas von Essen, anbefaler Memo-boka. Her gjør han triks på svensk radio, og snakker om Memo: (...)

- Nå kan alle sjekke statens pengebruk

Nå kan alle sjekke statens pengebruk
aftenposten.no 27.4.2015
Med nye krav til statlige virksomheter kan skattebetalerne for første gang se hva pengene går til og hvilke resultater det har hatt for samfunnet.

Alle virksomheter i staten må offentliggjøre sin årsrapport og sitt årsregnskap for 2014 innen 1. mai i år.

- Regjeringen legger stor vekt på åpenhet rundt ressursbruk og resultater i staten. Både Regjeringen og den enkelte leder i staten må stå til ansvar for hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Da må vi være åpne om hva vi har brukt, og hva vi har oppnådd, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Det er første gang årsrapporter og årsregnskap i staten følger et felles oppsett, slik at det blir enklere å sammenligne på tvers.

- Vi har et ansvar for hvordan vi bruker fellesskapets penger, hvilke resultater vi får og hvordan vi lager gode tjenester for innbyggere. Åpenhet rundt dette er viktig for Regjeringen, ledere og medarbeidere i staten, men også for samfunnet som helhet, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). (©NTB)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

Diverse artikler

- Departementene kan bli til kortsynte PR-maskiner
Kristin Clemet - - clemet@civita.no - Leder i Civita
dagbladet.no 15.11.2012
Kristin Clemet spør: Mister vi tilliten til staten?

UT OG MØTE ULVENE: Hverdagen i departementene nå til dags er dominert av redselen for de mange kontrollorganene, en opposisjon på jakt etter feil og en medieflora på jakt etter skandaler, skriver Kristin Clemet. Flere avsløringer av et sviktende statsapparat som den 22. julikommisjonen bød på kan i verste fall rokke ved statens legitimet.

Det er likevel ingen tvil om at rapporten har påført tilliten til sentrale institusjoner, og da først og fremst politiet, betydelig skade, i hvert fall på kort sikt.

Rapport fra Institutt for samfunnsforskning, «Ett år etter 22. juli. Har rosetoget gått?»

Vi lever i et av verdens mest velfungerende samfunn. Tilliten til staten er høy. Den norske sentralforvaltningen er, i motsetning til forvaltningen i mange andre land, kjent for å være både ukorrupt, transparent, effektiv og kompetent.

Men i det siste har det skjedd noe, som i verste fall kan rokke ved statens legitimitet: (…)

Om en har tillit til andre mennesker avhenger av hvor godt de offentlige institusjoner fungerer, om en kan stole på staten og dens representanter (byråkrater, politi, leger etc). At tilliten til andre mennesker er høyest i de nordiske land, skyldes et godt fungerende byråkrati og en politikk basert på likhet der alle har sin plass. - Bo Rothstein, statsviter ved Göteborgs universitet (...)

Avdekket store hull i Norges sikkerhet
dagbladet.no 31.5.2012
RISIKERER SPIONASJEOPERASJONER: I den ennå ikkke offentliggjorte Rapport om tryggleikstilstanden fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), går det fram at Norge risikerer spionasjeoperasjoner med store konsekvenser for sikkerheten i nøkkelinstitusjoner som gjennomføres uten at det engang blir oppdaget. På bildet er forsvarsminister Espen Barth Eide som taler på Nasjonal sikkerhetsmyndighet / NSM's sikkerhetskonfranse.

Dette kommer fram fra Nasjonal sikkerhetsmyndighets årsrapport for 2011.

(Dagbladet): I den ennå ikkke offentliggjorte Rapport om tryggleikstilstanden fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), går det fram at Norge risikerer spionasjeoperasjoner med store konsekvenser for sikkerheten i nøkkelinstitusjoner som gjennomføres uten at det engang blir oppdaget.

Dette kommer fram i årsrapporten til Norges sikkerhetsmyndighet (NSM) for 2011. (...)

- Mange dilemmaer ved kriseberedskap
kommunal-rapport.no 13.4.2012
Enhetsleder Eva Kristin Lian anbefaler alle kommuner til å øve på krisekommunikasjon.

Kriseinformasjon i en tid med sosiale medier er ikke bare lett. Det fant enhetsleder Eva Kristin Lian i Innherred ut under en øvelse.

Informasjonsfolk fra kommuner og fylkeskommuner var samlet i Oslo hele torsdag for å diskutere kommunikasjon i kriser. Med 22. juli som eksempel er det mange ferske erfaringer å ta tak i.

Men en krise trenger ikke være så stor som 22. juli. I samkommunen Innherred (Levanger og Verdal) har de øvd på krisekommunikasjon under en fiktiv krise. Enhetsleder Eva Kristin Lian delte nyttige erfaringer fra øvelsen med informasjonsmedarbeiderne på samlingen. (...)

Gir politikerne skylda for dårlig terrorberedskap
nrk.no 30.8.2011
NETT-TV: - Beredskapen er et politisk ansvar, mener Kåre Willoch.

Tidligere statsminister Kåre Willoch mener det er politikerne og ikke politiet som har ansvaret for det han kaller dårlige terrorberedskap i lys av 22. juli.

Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli i år, er det avdekket flere systemsvikter i beredskapen hos politiet og ansvarlige myndigheter.

Kritikken har blant annet gått på:

•At politiet brukte svært lang tid på å komme seg til Utøya
•Sammenbrudd i politiets nødtelefon 112
Manglende helikopterberedskap i osloområdet
•Prosessen med å stenge Grubbegata har tatt flere år

Tidligere statsminister og leder av Sårbarhetsutvalget Kåre Willoch mener dette viser at beredskapen ikke var tilstrekkelig, men mener at politiet er feil adressat for kritikken.

All sikkerhet i ett departement
– Det er viktig at ikke kritikken rammer politi og embedsverk. De kunne ikke gjøre det bedre fordi de ikke hadde fått ressurser, og i noen tilfeller ikke trening til å gjøre det man gjerne skulle sett at de kunne gjøre, sier Willoch til NRK.

LES OGSÅ: Her møtes terrorkommisjonen
LES OGSÅ: – Politiet burde vært mer ydmyke

Da Willoch satt som leder av Bondevik-regjeringens Sårbarhetsutvalg rundt tusenårsskiftet foreslo han at ansvaret for sikkerheten burde samles i ett departement. Det skjedde aldri.

– En sjef i det departementet ville ikke ha kunnet sitte og se på de svakhetene i sikkerheten som utviklet seg. (...)

Tilsynsmyndighetene med felles risikoaksjon
arbeidstilsynet.no 24.8.2011
29. august til 15. september gjennomfører tilsynsmyndighetene en felles risikoaksjon. Mer enn 300 inspektører over hele landet skal kontrollere hva virksomhetene gjør for å kartlegge og redusere risiko. Målet med aksjonen er å øke sikkerheten på norske arbeidsplasser og for samfunnet og miljøet.

– Å kartlegge risiko er viktig for å forebygge ulykker og å hindre helse- og miljøskader. Risikovurdering kan gjøres enkelt, og det skal også gjøres i små virksomheter. Enkelt sagt handler det om å se på hva som kan gå galt, og hva du kan gjøre for å hindre at det skjer, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.
Inspektørene vil gå på tilsyn i blant annet asfaltverk, notvaskerier, restauranter, bygg og anlegg og kommuner. Aksjonen bygger på funn og erfaringer fra en tilsvarende aksjon i 2009. Da ble nesten 1000 tilsyn gjennomført og flere hundre virksomheter fikk pålegg om å bedre sitt HMS-arbeide. Det var særlig de små og mellomstore virksomhetene som ikke hadde kartlagt farer og potensielle problemer godt nok. (...)

- Pedersen ut av regjeringen
aftenposten.no 29.9.2009
(...) Havn, oljevern og annen infrastruktur legges til Samferdselsdepartementet, mens resten av fiskeriministerens portefølje legges til Næringsdepartementet, skriver Dagsavisen. (...)

Forskningsminister Tora Aasland (SV) forsvinner ut, og forskningspolitikken overføres til Næringsdepartementet. Også Fornyings- og administrasjonsdepartementet forsvinner. (...)

Dette prioriterer departementene
nrk.no 13.10.2009
Her følger en oversikt over hva det enkelte departementet har prioritert på neste års budsjett. (...)

Økt ansvar for krisehåndtering
dn.no 9.5.2008
Regjeringen vil at kommunene skal ta et større ansvar i håndteringen av ulike typer kriser.

I stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet, foreslår regjeringen å innføre en lovfestet kommunal beredskapsplikt. Dette lovforslaget vil innebære en plikt for kommunene til å innføre en beredskapsplan for krisehåndtering.

– Vi ønsker å ligge i forkant og ønsker oss en debatt om krisehåndtering. Det nytter ikke å vente til noe inntreffer. Da er det for sent, sier justisminister Knut Storberget til NTB. (...)

Regjeringen forslår også en modernisering av Sivilforsvaret og en styrking av de frivillige i redningstjenesten. (...)

Hvert departement skal fortsatt ha ansvar for beredskapsplanlegging og iverksettelse av beredskapstiltak innen egen sektor, men Justisdepartementets samordningsrolle foreslås å bli sterkere og mer dominant. (©NTB)

Kriseøvelse for departementene
hegnar.no 1.3.2006
Nå skal departementene og underliggende etater lære seg krisehåndtering.

I dag startet den årlige NATO-øvelsen Crisis Management Exercise (CMX). Hensikten er å øve på fastlagte prosedyrer for krisehåndtering. CMX er en intern øvelse for departementene og enkelte underliggende etater. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som på sivil side har den koordinerende rollen på vegne av Justisdepartementet.

Øvelsen ledes fra NATOs operative hovedkvarter i Belgia, og varer i perioden 1.-7. mars. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har den koordinerende rollen på sivil side i Norge.

Utgangspunktet for scenarioet er ulike kriser, eksempelvis et terroranslag. CMX er en prosedyreøvelse. Det betyr at ingen tiltak som troppeforflytning, sending av nødhjelp eller lignende iverksettes fysisk. (©NTB)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009