Rettssikkerhet

Kommisjonen er underlagt Justis- og politidepartementet, og primæroppgaven er å godkjenne og kvalitetssikre rettsmedisinske uttalelser i straffesaker, og gi råd angående rettsmedisinsk sakkyndighet. Blant annet skal de holde kontroll med kvaliteten på medisinske erklæringer som legges frem som bevis i retten, og som kan være avgjørende for hvorvidt det blir tatt ut tiltale. DRK er dermed en viktig aktør for rettssikkerheten. (Tidsskr Nor Lægeforen 22.2.2006)

Dansk retspsykiater var psykopat (politiken.dk 25.10.2008)

Endret syn på tilregnelighet etter tiltaltes oppførsel i retten (nrk.no 7.5.2014)

Forskere uenige om økte drapstall i Norge (nrk.no 30.9.2013)

Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres? (Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:349-51 (31.1.2008))

- Dette er prisen for mediedekningen (dagbladet.no 8.11.2007)

Om sakkyndige

DET ER INGEN klare regler for hvem som kan oppnevnes som medisinsk sakkyndig, bare man ikke er behandlende lege for den tiltalte eller inhabil av andre grunner. (dagbladet.no 20.12.2006)

Rettens pris (dagbladet.no 26.8.2008)

- Hva kan vi lære av Thomas Quick?

Hva kan vi lære av Thomas Quick?
Arne Jensen - Generalsekretær i Norsk Redaktørforening
dagbladet.no 9.4.2014
Dette er saken hvor alle tilsynelatende sviktet: Psykiatrien, politiet, rettsapparatet og mediene.

JUSTISMORD: «Quick-saken er selvsagt først og fremst en rettsskandale. Domstolene aksepterte et bevisbilde som når man ser på det i dag, fremstår som syltynt. Samtidig er det et viktig poeng at når saken omsider ble endevendt og rettet opp, så var det altså to journalister som gjorde det», skriver Arne Jensen. Avbildet: Thomas Quick, eller Sture Bergwall som han nå heter. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Får rapport om Quick-gransking. En arbeidsgruppe har forsøkt å finne ut hvordan Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, kunne bli dømt for drap han senere ble frikjent for. I dag mottar Riksadvokaten en rapport om norske myndigheters innsats. (nrk.no 15.10.2015).)

(Anm: Mener etterforskerne så bort fra tidligere bevis. Arbeidsgruppen som har gransket norsk politi og påtalemyndigheters arbeid i sakene mot Sture Bergwall, også kjent som Thomas Quick, mener de ikke var kritiske nok, overså flere beviser og ble farget av den svenske etterforskningen. (nrk.no 15.10.2015).)

- Lærdommer fra Quick-sakene. (- Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode.)

(Anm: Av Ulf Stridbeck. Ytring. Lærdommer fra Quick-sakene. Thomas Quick-sakene – åtte domfellelser som ble åtte frifinnelser – har ridd både det svenske og det norske rettssystemet i mange år. (Jeg foretrekker å omtale Sture Bergwall, som er hans egentlige navn, som Thomas Quick. (…). ) (…) En meget interessant observasjon som kan leses ut fra rapporten, er hvordan den svenske og den norske etterforskningen sviktet på forskjellige måter. Den svenske SOU 2015:52 trekker fram at etterforskningen ble ukritisk tilpasset Quicks personlighet, at det var mangel på objektivitet i flere ledd, at det ble gjort individuelle valg som ikke var forankret i etablert metode, og at det burde vært flere statsadvokater inne i prosessen. Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode. Arbeidsgruppens vektlegning av metodisk bevissthet i etterforskningen er viktig. Som de skriver, dreier det seg ikke om å stole eller ikke stole på norsk politi- og påtalemyndighet, men om å gjøre jobben sin på en normal/metodisk korrekt måte. (...) Arbeidsgruppens rapport er en påminnelse om hvor sentralt objektivitetskravet er for å unngå justisfeil.(...) «Hypotesebruk kan være et effektivt verktøy for å unngå psykologiske prosesser – så som beslutningsfeller, gruppetenking, tunnelsyn mv – som utfordrer etterlevelsen av objektivitetskravet» (s. 11). Tidsskrift for strafferett 03 / 2017 (Volum 17) Side: 185-190.)

(Anm: Ny rapport: Norsk politi var ikke kritisk nok i Quick-sakene. (…) Fungerende riksadvokat Knut Erik Sæther mottok rapporten klokken 12 i dag.  Arbeidsgruppen konkluderer med at norsk politi og påtalemyndighet ikke var kritiske nok i etterforskningen av Sture Bergwall. (…)Gruppen har også gitt en vurdering av om politi og påtalemyndighet i Norge var kritiske nok til etterforskningen og de tilståelse Berwall kom med. En granskingskommisjon i Sverige har kommet med sterk kritikk av politi, påtalemyndighet, helsevesenet og av domstolene. (aftenposten.no 15.10.2015).)

(Anm: Kronikk: Vi har neglisjert spørsmålet om hvem de utilregnelige egentlig er | Markus Jerkø. Vi har neglisjert spørsmålet om hvem de utilregnelige egentlig er. Vi burde lære av Behring Breivik-saken at det å være «gal» ikke er ensbetydende med å være utilregnelig. (aftenposten.no 28.8.2016).)

(Anm: Markus Jerkø, postdoktor, Institutt for privatrett, UiO. De utilregnelige. Randi Rosenqvists svar til meg i Aftenposten 15. september, leder til en selvmotsigelse. Som det fremgår av min artikkel i TfR (idunn.no), er jeg enig med henne i at det rettslige uttrykket «psykotisk» skal forstås forskjellig fra det psykiatriske. Det er blitt slik fordi den psykiatriske diagnosen ikke passer til lovens formål, som er å unnta de utilregnelige - de som mangler skyldevne - fra straff. (aftenposten.no 26.9.2016).)

(Anm: Anders Løvlie og Nils Gunnar Skretting, tidligere sekretærer for Tilregnelighetsutvalget. Hvem er utilregnelig? For Markus Jerkø er de siste 150 års diskusjoner om utilregnelighetsregelen et blindspor (Aftenposten 29. august). Mangelen på «bedre løsninger» skyldes visstnok at man «har neglisjert spørsmålet om hvem de utilregnelige egentlig er». (aftenposten.no 5.9.2016).)

- Norsk rettsmedisin ved kjøkkenbord og på parkbenker. Norsk rettspsykiatri drives i stor utstrekning som et privat foretak.

(Anm: Norsk rettsmedisin ved kjøkkenbord og på parkbenker. Norsk rettspsykiatri drives i stor utstrekning som et privat foretak. Det foreligger ingen vedtatte standarder for hvordan undersøkelsene skal gjøres eller hvor de skal finne sted. I flere offentlige utredninger har man tatt til orde for en større ensretting for å sikre likhetsprinsipper innenfor rettssystemet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1462-3 (27.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

- Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

Quick-saken: – Feilene førte til at man stoppet å lete etter fem mulige mordere
nrk.no 5.6.2015
Svensk psykiatri, påtalemyndigheten og forsvarerne får alle sitt pass påskrevet i en omfattende granskingsrapport om behandlingen av Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick.

– Bergwall ble dømt for åtte mord, og senere frikjent for for alle. Det er oppsiktsvekkende. Arbeidet har forårsaket stor skade, blant annet ved å villede pårørende, men også fordi man stanset jakten på minst fem mulige gjerningspersoner, sier Daniel Tarschys, som har ledet arbeidet med den nye rapporten.

Den nå 65 år gamle Bergwall tilsto hele 39 drap mens han fikk psykiatrisk behandling ved Säters sjukhus i Sverige på 1990-tallet. Senere ble han dømt for åtte av drapene, deriblant på norske Therese Johannessen, Trine Jensen og Gry Storvik på 1980-tallet.

I 2008 trakk han alle tilståelser og ble senere frikjent for samtlige drap. (…)

– Viktig med norsk medvirkning
Den norske juristen Tor Langbach, som tidligere har ledet Domstoladministrasjonen, har medvirket til den svenske rapporten.Tarschys påpeker at det norske samarbeidet har vært viktig, ettersom tre av drapene Bergwall ble dømt for skjedde i Norge.

Det pågår nå også en omfattende undersøkelse på norsk side, for å finne ut hva som gikk galt i Bergwall-saken.

Den norske Kripos-veteranen Håvard Aksnes, som også har blitt intervjuet av den svenske kommisjonen, sier til NRK i dag at norsk politi burde vært langt mer kritiske til det Bergwall fortalte. (…)

Granskingskommisjonen hevder altså ikke at det var systemsvikt som ledet til drapsdommene, noe Bergwalls bror Sten-Ove er kritisk til.

– De legger til grunn at dette var et helt unikt tilfelle. Det tror ikke jeg, sier han. (...)

(Anm: Svensk psykiatri og rettsvesen bør sees mer grundig på, anbefaler utvalget som har gransket den tvungne psykiatriske behandlingen som Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, fikk. Flere kritikere mener at psykiatrien spilte en avgjørende rolle for at Bergwall tilsto mange drap, som han senere bli frikjent for. Men også rettsvesenet lot seg påvirke av psykiaterne, mener  kommisjonen. (NTB-TT) (aftenposten.no 6.6.2015).)

- Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene.

(Anm: Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (innfeldt) vil ikke beklage overfor pårørende og etterlatte etter at tre norske kriminalsaker ble skuslet bort med den svenske Quick-etterforskningen. Her er Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) på befaring i Norge i 1996. De norske familiene til Therese, Gry og Trine vet ennå ikke hva som skjedde med jentene. – Vi øver selvkritikk, sier Riksadvokaten som ikke vil beklage Quick-tabbene. (…) Det var riksadvokat Tor-Aksel Busch som i 1998 og 2000 overførte tre norske saker til Sverige. Han er fortsatt riksadvokat i Norge, men vil ikke kommentere Bergwall-rapporten - selv om Busch har underskrevet sommerens 23 sider lange brev til Statsadvokatembedene og politimestrene om «videre oppfølgning og pålegg». Assisterende riksadvokat vil understreke overfor familiene at denne saken «rommer et læringspotensial som vi skylder alle involverte å bruke fullt ut». – I en tilsvarende sak hvor det handler om overføring til et annet land, så vil vi håndtere det anderledes i fremtiden, sier Knut Erik Sæther. (abcnyheter.no 13.9.2017).)

- En egen medisinsk spesialitet. (- Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.) (- Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land.)

En egen medisinsk spesialitet
Torleiv Ole Rognum professor i rettsmedisin, UiO
aftenposten.no 15.4.2016
Norges fremste rettspatolog Torleiv Ole Rognum er bekymret for at det gjennomføres for få obduksjoner i Norge. Han frykter at drap aldri oppdages. Antall obduksjoner varierer stort fra fylke til fylke.

Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.

Rettsmedisin er viktig for en rettsstat og har derfor stor offentlig interesse. Det er på tide med en fornuftig organisering av faget og å få på plass formelle krav til utdannelsen av rettsmedisinere.

En av Sveriges ledende rettsmedisinere, sjefoverlege Petra Råsten Almqvist i Stockholm, har nylig sendt en bekymringsmelding til Helsedirektoratet i Oslo. Etter flere års arbeid for den Den norske rettsmedisinske kommisjon, slår hun fast at kvaliteten på norske rettsmedisinske erklæringer varier sterkt, og at det er tydelig at mange obdusenter ikke er spesialister i rettsmedisin. (…)

Det er nå på tide å finne frem to utredninger: NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker og Hareide-rapporten fra 2006. Begge utredningene foreslo at rettsmedisinsk sakkyndigvirksomhet blir samlet under en paraply med sakkyndighet for retten som formål. Hareide-utvalget foreslo opprettelse av et Statens Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land. (…)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Extreme beliefs often mistaken for insanity, new study finds. (…) In the aftermath of violent acts such as mass shootings, many people assume mental illness is the cause. After studying the 2011 case of Norwegian mass murderer Anders Breivik, University of Missouri School of Medicine researchers are suggesting a new forensic term to classify non-psychotic behavior that leads to criminal acts of violence. (medicalnewstoday.com 25.5.2016).)

(Anm: Anders Breivik: Extreme Beliefs Mistaken for Psychosis. J Am Acad Psychiatry Law. (…) We also review the British definition of overvalued idea and discuss McHugh's construct, to introduce the term "extreme overvalued belief" as an aid in sharpening the forensic evaluator's conceptualization of these and similar beliefs. J Am Acad Psychiatry Law. 2016 Mar;44(1):28-35.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Han er Norges mest brukte rettspsykiater. (- Ifølge kommisjonen hadde 13 prosent av erklæringene hans vesentlige mangler. Gjennomsnittet er 10 prosent.) (- Han kaller det «et lite mysterium» hvorfor noen sakkyndige stadig blir oppnevnt, mens andre nesten ikke får noen oppdrag.)

Han er Norges mest brukte rettspsykiater
aftenposten.no 5.10.2016
Psykiater Michael Setsaas (63) leverer 33 rettspsykiatriske erklæringer i snitt pr. år. I tillegg får han 1 million kroner i driftstilskudd fra det offentlige.

Når norske dommere skal vurdere om en person er tilregnelig og kan straffes, spør de rettspsykiaterne. I mange tilfeller er det de sakkyndige som i praksis avgjør om en tiltalt blir frikjent, sendt i fengsel eller dømt til behandling.

Mens noen rettspsykiatere nesten ikke har oppdrag, er andre gjengangere i retten og leverer svært mange erklæringer. Samtidig er det store forskjeller på hvor ofte Rettsmedisinsk kommisjon (DRK) finner mangler ved erklæringene.

En oversikt Bergens Tidende har innhentet fra kommisjonen for årene 2011–2015, viser blant annet: (…)

Forundret
Nestlederen i psykiatrisk gruppe i DRK, Gunnar Johannessen, har behandlet mange av Setsaas’ erklæringer. Han er overrasket over at Setsaas har en driftsavtale med Helse Midt-Norge ved siden av oppdragene som sakkyndig.

– Det visste jeg ikke. Jeg jobber over 100 prosents stilling med kun rettspsykiatri. Jeg er forundret hvis Setsaas leverer flere erklæringer enn meg og samtidig har 80 prosent driftstilskudd. Da har han jobbet mye, sier Johannessen. (…)

Setter grense
Pål Grøndahl, rettspsykolog og ansatt ved Nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og- rettspsykiatri, har vært sakkyndig i en rekke straffesaker. Han sier han nå ikke påtar seg mer enn åtte oppdrag i året.

– Det var ett år jeg hadde 14 oppdrag. Da følte jeg at det begynte å gå litt i surr, sier Grøndahl, som har doktorgrad i rettspsykiatrisk metode. (…)

Mysterium
Han kaller det «et lite mysterium» hvorfor noen sakkyndige stadig blir oppnevnt, mens andre nesten ikke får noen oppdrag. (…)

Ifølge kommisjonen hadde 13 prosent av erklæringene hans vesentlige mangler. Gjennomsnittet er 10 prosent. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Det er enkelt for de sakkyndige å mene det ene og det andre når de ikke må stå til ansvar for konsekvensene. To måneder etter at 21-åringen ble dømt for å ha drept kameraten, ville sykehuset slippe ham ut. I retten var det full forvirring om mannen kunne straffes eller ikke. (…) – Det er uheldig hvis en sakkyndig kommer med en begrunnelse i retten som ikke er nevnt i erklæringen. Det betyr at Rettsmedisinsk kommisjon ikke får mulighet til å vurdere om premisset er holdbart, sier Hartmann. (aftenposten.no 5.10.2016).)

Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep.

Språket vårt: Taushetsplikt
aftenposten.no 19.8.2016
Presset fra landets klartenkte psykiatere for å få medlemskap i spaltens fornemme professorgruppe er massivt, og Tor K. Larsen i Stavanger blir i dag medlem med ekeløv.

Utgangspunktet er hans artikkel i Dagens Medisin 29. juli, hvor han mener at helseministeren har latt seg manipulere til å etablere et tilbud om medikamentfri behandling. Nå er det, i alle fall teoretisk og filosofisk, mulig at en politiker kan være uenig med psykiater Larsen fordi politikeren har tenkt, og ikke fordi han/hun er blitt manipulert. Men slikt er ikke nok til medlemskap. 31. juli fulgte imidlertid Larsen opp med et briljant innlegg i kommentarfeltet: (…)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus. Helseministeren på ville veier. Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. Ulike medier har i sommer hatt flere innlegg angående etableringen av medikamentfrie avdelinger i psykiatrien. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Innlegg: Thor Kvakkestad, spesialist i psykiatri, klinikkoverlege og daglig leder ved Psykia AS. Debatt på feil premisser. I den pågående debatten kan det virke som om helseminister Bent Høie er i ferd med å gjøre noe revolusjonerende med å etablere medisinfrie. (…) Helsepersonellet bør gi pasienten en anbefaling om hvilken metode som i sum vil være den beste. Retten til å medvirke, vil ikke under noen omstendighet frita personellet fra å treffe avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling av pasienten. Helsepersonellet kan ikke la pasienten velge et alternativ som ikke er forsvarlig faglig sett, jf. helsepersonelloven § 4. (dagensmedisin.no 4.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Jan-Magne Sørensen, styreleder i Hvite Ørn Norge, interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse. Du har gjort det helt riktig, helseminister. JEG VISER TIL innlegget «Helseministeren på ville veier» på DM-nett 29. juli. Det er bra at psykiatriprofessor Tor K. Larsen har omsorg for sine pasienter og ønske å gi det beste slik han tror det. Jeg skal derfor ikke beskylde ham for at han med vitende vilje påfører andre skade. (…) VILLFARNE PSYKIATERE. Jeg tror nok at motstanden som Larsen viser, handler mer om kultur og en kults innpodede overbevisning og skjerming fra en virkelighet som må forstås og settes i en helhetlig kontekst for at den skal bli riktig. Det er, i motsetning til helseministeren, psykiaterne som er på gale veier. (dagensmedisin.no 1.8.2016).)

(Anm: Innlegg: Bjørn Ingar Pedersen, leder i We Shall Overcome i Oslo og Akershus. Psykisk helsevern kan bli bedre. Det er på tide med et paradigmeskifte i norsk psykiatri – hvor man ser ethvert menneske som et unikt individ. (…) TRAUMENE. I norsk psykiatri – og for øvrig i all psykiatri – som er en leting etter feil hos andre mennesker, finnes det behandlere som har et stort behov for å markere at det er vi som bestemmer hvor syk eller frisk du er: «Du må´kke komme her og tro at du er noe. Hvis du ikke vil bruke medisinene vi tilbyr, har du manglende sykdomsinnsikt, da er du syk – og vi har ikke tid til å hjelpe deg med å jobbe med det som du synes er vanskelig. Det som plager deg, blir borte hvis du tar medisiner. Stol på oss». (dagensmedisin.no 19.8.2016).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model). Et vanlig foreskrevet antidepressiva forårsaket opp til en seksdobling i aterosklerotisk plakk i koronararteriene hos ikke-menneskelige primater, ifølge en studie utført av forskere ved Wake Forest Baptist Medical Center. Koronar aterosklerose er den primære årsaken til hjerteinfarkt. (A commonly prescribed antidepressant caused up to a six-fold increase in atherosclerosis plaque in the coronary arteries of non-human primates, according to a study by researchers at Wake Forest Baptist Medical Center. Coronary artery atherosclerosis is the primary cause of heart attacks.) Studien er publisert i dagens elektroniske utgaven av tidsskriftet Psychosomatic Medicine. (...) Apene som fikk SSRI utviklet tre ganger så mye aterosklerose i sine koronararterier i forhold til aper gitt placebo. Hos de deprimerte dyr var mengden enda høyere - nesten seks ganger høyere hos SSRI-behandlede dyr enn hos de som fikk placebo. (sciencedaily.com 6.4.2015).)

(Anm: People with mental health disorders at risk of stroke, study finds. Stroke is a leading cause of disability in the United States, and mental illness affects tens of millions of Americans each year. New research finds a link between the two, as psychiatric illness is found to raise the risk of stroke. New research connects mental illness with stroke, as those with anxiety, depression, post-traumatic stress disorder (PTSD), and other mental disorders seem to have an increased risk of stroke. (medicalnewstoday.com 24.2.2017).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - zimelidine (Zelmid) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

- Ikke så komplisert

Stor forvirring om hva en vrangforestilling er
Tor K. Larsen - professor, dr. med., spesialist i psykiatri
Professor Sigmund Karterud misforstår mine uttalelser i Anders Behring Breivik-saken. Jeg har aldri hevdet at det første sakkyndighetsparet ble mobbet av kolleger, det var mediene som selektivt ga dem negativ omtale.

Karteruds påstand om at Behring Breivik ikke kan ha vært psykotisk fordi man også under kulturrevolusjonen i Kina massakrerte barn, er ulogisk. Dersom man resonnerer slik ville det være teoretisk umulig å ha en vrangforestilling om det å være forfulgt fordi det faktisk finnes forfulgte mennesker i verden. Karterud illustrerer imidlertid at det råder stor forvirring blant norske psykiatere angående hva en vrangforestilling er. (...)

Vrangforestillinger eller fanatisme?
Sigmund Karterud - professor i psykiatri, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 9.9.2013
Professor Tor. K. Larsen gir seg ikke, nå i kjølvannet av Anders Behring Breivik-saken. Det er i og for seg greit å synes at den første psykiatrirapporten var et faglig godt dokument. Det er ikke like greit å karakterisere sine meningsmotstandere som «mobbere» (Aftenposten 5. september). Det er faktisk litt pinlig for en akademiker.

Larsen tror at Behring Breiviks motivasjon bunner i «langvarige vrangforestillinger av politisk karakter». «Vi må drepe barna til våre meningsmotstandere for å forebygge at de utvikler seg i samme retning som foreldrene » fremheves som et eksempel på en syk/paranoid/schizofren logikk. Vel, Anders Behring Breivik
er dessverre ikke alene om en slik logikk. Jeg vil anbefale Larsen å lese Torbjørn Færøviks prisbelønte bok Maos rike. Her dokumenteres det at barn av «godseiere, risbønder og kontrarevolusjonære» ble ansett som legitime ofre for massakrene under kulturrevolusjonen fordi de var uhelbredelig infisert av sitt opphav. Jeg blir sannsynligvis anklaget av Pål Grøndahl for å fare med «fjerndiagnostisering», men våger likevel å påstå at ovennevnte vanvidd ikke hadde noe med paranoid schizofreni hos fremtredende kinesere å gjøre, men skyldtes politisk fanatisme. (…)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Overtramp i mediene
Tor K. Larsen - professor, dr med, spesialist i psykiatri
aftenposten.no 5.9.2013
De første sakkyndige i Anders Behring Breivik-saken ble mobbet i mediene, de neste sakkyndige som leverte den konklusjonen mediene ville ha, ble aldri uthengt på samme måte. Hvorfor ikke?

Det verste overtrampet står Per Egil Hegge for, som 18. juli harselerer over avdøde Tarjei Rygnestads vitnemål i saken. Det er utilgivelig å angripe en som ikke lenger kan forsvare seg. Psykolog Pål Grøndahl gjør i Aftenposten 29. august et poeng ut av at man kan ha kortvarig psykose uten å være utilregnelig. Det er i prinsippet korrekt, men Anders Behring Breiviks ekstreme handlinger synes å være en følge av langvarige vrangforestillinger av politisk karakter. Det er en syk logikk som ligger til grunn. Hva om alle resonnerte på denne måten: «Vi må drepe barna til våre meningsmotstandere for å forebygge at de utvikler seg i samme retning som foreldrene?» Slik jeg ser det, er det betryggende å slå fast at ingen tilregnelige mennesker tenker og handler på en slik måte. Tross alt. (...)

(Anm: Utilregnelig i gjerningsøyeblikket? I mange kriminalsaker hvor den tiltalte blir frifunnet grunnet utilregnelighet, kan det tyde på at det ikke er noen årsakssammenheng mellom sykdom og handling. Det viser en studie fra NTNU. Tidsskr Nor Legeforen 2015 (24.2.2015).)

(Anm: Utilregnelighet på gjengrodde stier – analytiske refleksjoner om formuleringen og praktiseringen av rettens utilregnelighetsvilkår. Tidsskrift for Rettsvitenskap 02-03 / 2016 (Volum 128).)

(Anm: Leder R Rosenqvist. Rettspsykiatrien etter 22. juli 2011. Rettspsykiatrisk forskning med utgangspunkt i rettspsykiatriske erklæringer må prioriteres, og fagpersoner må få tilgang til erklæringene Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:306 (24.2.2015).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Debatt på tynt grunnlag
Pål Grøndahl rettspsykolog og forsker
aftenposten.no 29.8.2013
Tilregnelighet. Å vurdere diagnoser og utilregnelighet på en person man ikke har snakket med, gir tynt debattgrunnlag for debatt. (...)

Stormannsgalskap er ikke ukjent
aftenposten.no 30.7.2013
Tore Bjørgo - professor, Politihøgskolen
Professor i psykiatri Tor K. Larsen tillegger andre hevntanker som motiv for sitt engasjement i debatten om Anders Behring Breiviks tilregnelighet. Selv var jeg blant kritikerne av den første rettspsykiatriske erklæringen som fant Behring Breivik utilregnelig. Ikke ut fra et ønske om hevn, men av frykt for en dom basert på flere åpenbart feilaktige premisser. (...)

Det Behring Breivik sa og gjorde kan i høy grad forstås ut fra at han var en høyreekstrem terrorist. Men det er sider ved hans opptreden som går ut over dette, særlig hans voldsomt oppblåste selvbilde. Heller ikke stormannsgalskap er ukjent i høyreekstremismens historie. (...)

Ikke utsatt for press
Ulrik Fredrik Malt professor dr.med., Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus
22/7. Ønsket var å forstå Anders Behring Breivik.

Psykiater Tor K. Larsen har i gjentatte innlegg fremholdt at Anders Behring Breivik ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Han mener derfor som to av de rettsoppnevnte sakkyndige at dommen var feilaktig. Larsen mener at det forelå vrangforestillinger i gjerningsøyeblikket, det vil si at Behring Breiviks motivasjon var psykotisk. (...)

(Anm: Psychiatry 'bible' gets two doses of criticism (Psykiatrisk "bibel" får to doser av kritikk) (chicagotribune.com 21.6.2013).)

Lite konstruktivt
At det i denne saken er fagfolk som vurderer Anders Behring Breiviks handlinger annerledes enn Larsen bør han akseptere. En videre polemikk hvor man hevder at vi som ikke deler Larsens vurderinger er faglig inkompetente som ikke kan så mye psykiatri som Larsen selv og at vi ble drevet av hevntanker på vegne av samfunnet, er lite konstruktivt. (...)

Hevntanker må ikke styre debatten
Tor K. Larsen - professor dr.med., spesialist i psykiatri
aftenposten.no 25.7.2013
Presset på domstolen, de to siste rettsoppnevnte sakkyndige og de sakkyndige vitnene var enormt for å få Anders Behring Breivik erklært mentalt frisk, skriver Tor K. Larsen.

Rettspsykiatri. Anders Behring Breivik var sannsynligvis vrangforestilt da han ringte politiet under massakren på Utøya og presenterte seg som «kommandør».

Var Anders Behring Breivik virkelig tilregnelig i gjerningsøyeblikket? Jeg tror ikke det, og jeg mener vi må våge å ta diskusjonen om hvorvidt dommen faktisk trakk den riktige konklusjonen i rettsoppgjøret etter den mest uhyrlige forbrytelsen i Norge etter andre verdenskrig. Jeg vil i dette innlegget diskutere hva psykose er, med vekt på vrangforestillinger, og sammenligne Breivik med en annen høyreekstrem aktivist, nemlig Varg Vikernes, som jeg mener ikke er psykotisk. (...)

Et korrigerbart syn?
Arne Johan Vetlesen - professor i filosofi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 20.7.2013
Heller enn å imøtegå min argumentasjon mot hans kritikk av dommen i 22. juli saken, vil psykiater Tor K. Karlsen 16. juli at jeg som filosof skal forklare hva en vrangforestilling er – i tilfredshet med at «det ikke er filosofer som har ansvaret for diagnostikk og behandling i psykiatrien».

Korrekt. Vi har nok med å forholde oss til nåværende ordnings arbeidsdeling mellom jus og rettspsykiatri. Her går konfliktlinjen ikke mellom filosofer og psykiatere. Som Karlsens kritikk demonstrerer, er det delte meninger innen psykiaternes rekker, trolig også innen filosofenes. Det skal vi høste lærdom av, om viljen er der.

Hva er så en vrangforestilling? Psykiatrien angir tradisjonelt tre kjennetegn: Personen er sikker på overbevisningen, den er ukorrigerbar og innholdet av den er umulig (eventuelt: urimelig). Måten Anders Behring Breivik først fremmet, deretter tonet ned sine påstander om Knights Templar på, tyder på at han forholdt seg til dem slik man kan forvente av en politisk terrorist som vil skremme. Det er et innslag av grandiositet her, men i betydningen narsissistisk personlighetsforstyrrelse
snarere enn psykose. At politiet brukte mye tid på å sjekke påstandene, bestyrker at de fremstår som realistiske snarere enn som vrangforestillinger.Mon tro om Knights Templar-eksemplets undergraving av Karlsens overbevisning om psykose medfører at han korrigerer sitt syn? (...)

Ikke sykt oppspinn?
Per Egil Hegge
aftenposten.no 18.7.2013
Professor Arne Johan Vetlesen gjør 10. juli et prisverdig forsøk på å forklare sin psykiatriske kollega, dr. med Tor K. Larsen, at Oslo tingretts negative vurdering av den første sakkyndigrapporten om Anders Behring Breiviks tilregnelighet kan ha noe for seg. Vi som fikk oppleve Torgeir Husby og Synne Sørheim i rettssal 250 i juni i fjor, for ikke å nevne Karl Heinrik Melles og Tarjei Rygnestads briljans, er nok uenige med Larsen.

Jeg vil gjerne dele en opplevelse til, i lys av Larsens overbevisning om at Knights Templar ikke finnes, men er sykt oppspinn fra terroristens side og bevis for hans psykotiske utilregnelighet.

En uke etter at saken var tatt opp til doms, syklet jeg en tur i Danmark. Bak meg brummet det i et stort kjøretøy, og en motorsyklist med en skinnjakke hvor det på ryggtavlen med gotiske bokstaver sto Knights Templar, passerte meg.

En nærliggende slutning er at de kanskje finnes.

Jeg er ikke så naiv at jeg tror at slike fakta skulle få professor Larsen til å endre syn. Til det har han investert for mye. Men andre kan det jo være håp for. (...)

Hva er en vrangforestilling?
Tor K. Larsen - professor dr. med, Stavanger Universitetssykehus
aftenposten.no 16.7.2013
Filosof Arne Johan Vetlesen svarer 10. juli på mitt debattinnlegg angående dommen i Behring Breivik-saken med et retorisk poeng: «… enkelte psykiateres overbevisning om en psykose hos Behring Breivik synes vanskelig korrigerbar…».

Filosofisk sett er det en problematisk påstand; hvordan kan man påvise at den er uriktig? Mitt hovedpoeng var at dommen ikke har forstått psykosebegrepet og at konklusjonen om tilregnelighet er trukket på feil premisser. Vrangforestillinger er pr. definisjon ideer om en selv eller verden som ikke er korrekte, men de kunne ha vært det gitt andre betingelser.

Det klassiske eksempelet er ideer om forfølgelse; at noen faktisk er forfulgt er ikke et argument for at ingen kan ha vrangforestillinger om at de er det. Eller mener filosofen at det er umulig å ha vrangforestillinger i det hele tatt? I så fall er det bra at det ikke er filosofer som har ansvaret for diagnostikk og behandling i psykiatrien.

For å være konstruktiv: Kan filosofen forklare hva oss hva en vrangforestilling er? (...)

Ikke så komplisert
aftenposten.no 10.7.2013
Arne Johan Vetlesen - professor i filosofi, Universitetet i Oslo
De diagnostiske vurderingene dommerne foretok i Anders Behring Breivik- saken står ifølge professor dr.med. Tor Ketil Larsen til stryk. Larsen fastslår at Behring Breivik led av «vrangforestillinger av politisk karakter», at disse var «feil» og at han er «ukorrigerbar på disse ideene». Som sitt kroneksempel nevner Larsen at Knights Templar-ordenen ikke finnes og at Behring Breivik ikke var medlem av noen større høyreekstrem gruppe. Larsen konkluderer med at Behring
Breivik har en ikke-organisk psykose.

Til dette er å si at enkelte psykiateres overbevisning om en psykose hos Behring Breivik synes vanskelig korrigerbar. La meg likevel gjøre et forsøk.

Rettssaken avdekket at gjerningsmannen er en politisk terrorist som visste hva han gjorde, hvorfor og mot hvem. I ideologisk motivert terrorisme er det å uttale ting som skaper usikkerhet og frykt et primært siktemål. Mye tyder på at Behring Breiviks utsagn om eksistensen av et Knights Templar-nettverk med celler som
kunne slå til etter hans arrestasjon, var en bløff med nevnte kalkulerte hensikt – en bløff han valgte å tone ned når den ikke lenger hadde ønsket effekt.

Mer komplisert trenger ikke Behring Breiviks oppførsel på dette punktet å være. (...)

Retten var feilinformert
Tor K. Larsen - professor, dr. med.
aftenposten.no 8.7.2013
(...) Man hevder at Behring Breiviks vrangideer ikke passer inn i kategorien vrangforestillingslidelse, denne diskusjonen er akademisk og i praksis uinteressant fordi det finnes psykosekategorier i ICD-10 som ikke krever annet enn at vrangforestillinger er til stede. En slik diagnose er F 28; andre ikke-organiske psykoser hvor kriteriene er som følger; lidelser med vrangforestillinger eller hallusinasjoner som ikke gir grunnlag for diagnosen schizofreni (F20.-), paranoid psykose (F22.-), etc. I dommen er ikke denne diagnosen nevnt en eneste gang, og det er uttrykk for at de som har formulert den har vært feilinformert. (...)

22. juli-dommen er endelig
Åge Langeland - Sarpsborg
aftenposten.no 3.7.2013
Debatten om dommen mot Anders Behring Breivik er en ren prestisjemessig profesjonskamp mellom fagpersoner. (…)

Uhyrlige forbrytelser
Rees greier på en utrolig måte å menneskeliggjøre det umenneskelige. Enkeltmennesker og grupper utførte under 2. verdenskrig uhyrlige forbrytelser ut fra et ideologisk og politisk grunnlag slik vi opplevde 22. juli 2011 med angrepet på regjeringsbygningen og Utøya.

Jeg betrakter denne debatten som en ren prestisjemessig profesjonskamp mellom fagpersoner og finner 22. juli-dommen endelig og avsluttet. (...)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

Debatten om 22.juli-dommen: - Psykiatrien må bare godta å bli overprøvd av jusen
aftenposten.no 3.7.2013
-Reglene om utilregnelighet er jus Det er juristene som skal anvende reglene, sier advokat Mette Yvonne Larsen om kritikken mot 22. juli-dommen.

Advokat Mette Yvonne Larsen mener kritikken mot 22. juli-dommen er helt uforståelig. - Naturlig med omfattende diskusjon, svarer norsk psykiatrisk forening. (...)

I forrige uke hevdet to professorer i psykiatri at domsslutningen i 22.juli-dommen inneholder feil forståelse av tilstanden vrangforestillingslidelse.

De mener rettens konklusjoner om tilregnelighet hadde blitt annerledes dersom dommerne hadde fulgt det de mener er den mest brukte og dekkende definisjonen av vrangforestillinger. (...)

Overrasket
Hun er overrasket over at de som ikke har fulgt saken fra retten, er de som går ut og kritiserer de som faktisk var der.

- De har hverken vurdert eller sett ham og heller ikke sett underlagsmaterialet, sier hun. (...)

Bakgrunn - Kritikk mot dommen
- Anders Behring Breivik (33) ble 24. august i fjor dømt som tilregnelig til forvaring med en tidsramme på 21 år og minstetid på 10 år etter de to terrorhandlingene, 77 drapene og 33 drapsforsøkene fredag 22. juli 2011.
- Professor i psykiatri Tor K. Larsen, tidligere professor i psykiatri Alv A. Dahl og dr. juris Morten Kinander kritiserte dommen sist fredag.
- Psykiaterne hevder retten har brukt feil forståelse av tilstanden vrangforestillingslidelse, og at de har lagt lite dekkende definisjoner til grunn for psykosesymptomene.
- Kinander mener hovedproblemet er at retten forsøker å være flinkere i psykiatri enn psykiaterne selv. (...)

Mener Breivik ble vurdert på feil grunnlag
aftenposten.no 28.6.2013
Flere eksperter i psykiatri og jus mener at den historiske 22. juli-dommen har vesentlige mangler og inneholder faktafeil.

Kritikerne hevder rettens konklusjoner om tilregnelighet ville ha blitt annerledes dersom dommerne hadde fulgte den mest brukte og dekkende definisjonen av begrepet vrangforestillinger.

- Slik jeg ser det, inneholder selve domsslutningen feil forståelse av tilstanden vrangforestillingslidelse, sier psykiater Tor K. Larsen, professor i medisin ved Regionalt senter for klinisk psykoseforskning ved Stavanger Universitetssykehus.

Massedrapsmannen og terroristen Anders Behring Breivik ble 24. august i fjor dømt til 21 års forvaring som tilregnelig. Dommen ble kalt både modig, selvstendig og riktig i ukene som fulgte.

Flere mener at dommen har feil og svakheter i helt avgjørende spørsmål. Spesielt når retten definerer vrangforestillinger, som står sentralt i rettens vurdering av om terroristen skulle straffes eller ikke.

- Feil
Både Tor K. Larsen og Alv A. Dahl, tidligere professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo (UiO), mener Behring Breivik ikke ville ha blitt dømt til forvaring dersom den mest dekkende og brukte definisjonen av vrangforestillinger hadde ligget til grunn i dommen. (...)

- Med ICD-10 kravet i mandatet bærer rettens vurdering galt av sted, mener Alv A. Dahl. (...)

- Uriktig
Også Dahl mener rettens mest alvorlige feiltagelse er den manglende forståelsen av vrangforestillinger. Han mener rettens definisjon av vrangforestillingene er uriktig. (...)

Han mener retten også viste altfor stor tiltro til flere professorers muntlige vitneforklaringer, fremfor å kreve definisjoner forankret i sentral psykiatrisk faglitteratur.

- Uten de påpekte manglene kunne retten ha kommet til en annen konklusjon i tilregnelighetsspørsmålet, hevder Dahl. (...)

- Styrt av presset fra opinionen
Morten Kinander, jurist og filosof i Civita kaller dommens innhold en ny nesten-sakkyndig vurdering.

Kinander, som er førsteamanuensis dr.juris ved Handelshøyskolen BI, mener hovedproblemet med dommen er at retten prøver å være flinkere i psykiatri enn psykiaterne selv. (...)

Diskusjonen om 22.juli-dommen: - Retten kom til riktig konklusjon
aftenposten.no 28.6.2013
8. juni forklarte professor Ulrik Fredrik Malt seg i rettssal 250 i fjor, i åttende uke i 22. juli-rettssaken mot Anders Behring Breivik.

- Jeg synes dommen i det store og hele er god og absolutt forenlig med kunnskapsfronten innen psykiatri, sier Ulrik Fredrik Malt, professor ved Institutt for klinisk institutt ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

- Jeg kan vanskelig se at det er feil å anvende gjeldende norske definisjoner, sier han.

Malt, som regnes som en av Norges fremste psykiatere, mener retten kom til riktig konklusjon i spørsmålet om Anders Behring Breiviks tilregnelighet.

- Breiviks egen fremstilling av bakgrunnen for sine handlinger og gjennomføringen av voldshandlingene så vel som de svar han ga under eksaminasjonen, bidro til at jeg synes konklusjon ikke psykotisk var rimelig, sier han. (...)

- Ikke feilaktig
Svenn Torgersen, professor emeritus ved det psykologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, sier at han ikke kan se at dommen har behandlet begrepet vrangforestillinger feilaktig.

- Etter min mening har dommerne gjort en god jobb på bakgrunn av to sprikende sakkyndig erklæringer og fagfolks uenighet.

Han mener også kritikken mot det offisielle diagnosesystemet ICD-10 er pussig.

- Først tas det avstand fra ICD-10 og DSM-IV anbefales, til tross for at DSM-IV kun gjelder i USA og ICD-10 er offisiell i Norge, sier Torgersen.

Han mener kritikken mot dommen til syvende og sist er et spørsmål om grensedragning mellom personlighetsforstyrrelser og psykoser. (...)

- Psykiatriens revirvoktere

Psykiatriens revirvoktere
Per Egil Hegge
aftenposten.no 28.4.2013
Professor Tor K. Larsen og statsadvokat Inga Bejer Engh (23. april) har ennå tatt inn over seg at 22. juli-terroristen ble dømt som det han sa han er: en voldelig ekstremist. Alene tallet på drepte burde hjelpe selv psykiatere med talent for revirvokteri til å se at mye taler for det.

Aktoratet kjempet tappert for å hindre at to nye psykiatere ble oppnevnt. Bejer Enghs sjef, riksadvokaten, gikk inn for at bare Behring Breivik selv skulle opplyse retten om terroristens ideologi. Han er utvilsomt sakkyndig, men neppe noe sannhetsvitne.

Retten la de fire historieekspertenes vurdering til grunn. Det var neppe bare fordi de kunne resonnere sammenhengende. Men slikt hjelper i en rettssal. Det er naturligvis leit for søskenparet Melle og deres våpendrager, nære kollega og venn, professor Tor K. Larsen. Men når Larsen har brukt opp ukvemsordene – det tar vel sin tid – klarer kanskje også han å innse at dette ikke var norsk rettspsykiatris stolteste stund.

Hvorfor tror han ellers at fire kommisjoner, hvorav én oppnevnt i statsråd, nå skal finne ut hva vi kan bruke rettspsykiaterne til?

Så sier Bejer Engh – som i likhet med Larsen tier bom stille om det pinlige habilitetsproblemet – at jeg nok blir «vred» på grunn av hennes innlegg. Jeg er bare lett forundret over at hun ønsker en ekstrarunde med søkelys på aktoratets nær ubrutte tabbeserie fra november 2011 til juni 2012. Men selvoppofrelse kan jo være rosverdig.

Og professor Larsen? Sist jeg ble skjelt ut offentlig av en professor, i 1995, ble jeg kalt Goebbels. «Kranglefant » (psykiater Larsens ordvalg) er utvilsomt mildere, dessuten ganske dekkende. Jeg tror også han har rett når han betegner dr. Melle som vår fremste ekspert på schizofreni. Det er det som er problemet. (...)

- En farlig sykdom

En farlig sykdom
J. K. Danielsen
aftenposten.no 25.4.2013
I Aftenposten 23. april forsøker en såkalt professor, Tor K Larsen, å gjøre narr av Per Egil Hegge fordi Hegge gir og har gitt uttrykk for en helt riktig skeptisk
mening om rettpsykiatrien her til lands.

Har det unngått herr Larsen at Hegges mening om rettspsykiatrien deles av mange her til lands, ja helt inn i toppen av de politiske partiene? Det har vært bebudet at vi her til lands skal få forandringer etter Behring Breivik-saken. Det vi ikke kan forstå er at forferdelige straffbare handlinger som terrorisme skal benevnes som vrangforestilling og at de som «syke» skal behandles og kanskje slippes ut etter et par år innsatt som syk. Hvis terrorisme er «vrangforestilling» og sykdom, da har verden fått en farlig sykdom som har spredt seg i mange land i forbindelse med radikal og fanatisk religionsutøvelse, fanatisk politiske meninger og enkelte maktsyke
eneherskere. (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Fra 2011 har vi legfolk fått et minneverdig inntrykk av norsk psykiatri.

Bokanmeldelse
Kringlen skriver kunnskapsløst om lederes helse

Per Egil Hegge
aftenposten.no 17.1.2015
Vår anmelder har lite vakkert å si om professor dr.med. Einar Kringlens bok om syke ledere.
Einar Kringlens verk er et uoversiktlig sammensurium av biografisk materiale som han i altfor stor utstrekning har slurvet med og misforstått.

Hvor dårlig kan en bok være – og likevel bli utgitt? Svaret lar seg selvsagt ikke angi i tall, men med sin bok av fjoråret flagrer en av våre ledende psykiatere, professor dr.med. Einar Kringlen, rundt i nærheten av det som må være grenseverdiene.

Problemet med Kringlens bok, ved siden av et hjelpeløst språk, er at han har en litteraturliste så lang at den ville ha vært imponerende hvis han hadde forstått det han antagelig har lest. Vurdering av fortidens politikere forutsetter elementærkunnskap om historie og politikk. Det han dokumenterer, er en imponerende evne til å bruke «doktorord» som er uforståelige for den jevne leser, og en aversjon mot å holde seg informert og oppdatert. (…)

Norsk psykiatri har slitt etter det vi fikk se og høre under rettssaken mot Anders Behring Breivik. At Kringlen i januar 2012 gikk god for den første rapporten, nevner han ikke. Det skyldes sikkert en forglemmelse, og han gikk bort fra denne vurderingen da han vitnet som sakkyndig, nærmest ex auditorio. Men hva åtte sider om Breivik har å gjøre i en bok om sykdom og politisk lederskap, er en annen sak.

Er det så ikke noe godt å si om boken? Jo. Kapitlet om president Woodrow Wilson og hans hjerneblødninger virker solid. Og sporadisk forekommer det at navn er stavet riktig. (…)

Fra 2011 har vi legfolk fått et minneverdig inntrykk av norsk psykiatri. Og det er jo noen som har lært opp disse folkene. Under den synsvinkelen er professor emeritus Kringlens bok tankevekkende. (…)

Per Egil Hegge som objektiv anmelder
Einar Kringlen - psykiater
aftenposten.no 20.1.2015
Det forundrer meg at Aftenposten tillater Per Egil Hegge å skrive en anmeldelse av en bok hvis forfatter han åpenbart har hatt et konfliktfylt forhold til. (...)

- Syke mennesker må få behandling?

Syke mennesker må få behandling
Tor K. Larsen - professor dr med
aftenposten.no 23.4.2013
Aftenpostens bedrevitende kranglefant Per Egil Hegge kommenterer 16. april Ingrid Melles tankevekkende artikkel i World Psychiatry om Anders Behring Breiviksaken. Hegges kommentar inneholder faktafeil: Melle er ikke klinikksjef og Cullberg neppe en av Sveriges ledende rettspsykiatere. Melle er derimot en svært erfaren psykiater som har drevet med klinisk arbeid og forskning på psykoser i flere tiår. (...)

Konklusjonen i Breiviksaken er sannsynligvis feil, men vi kan leve med det så lenge vi slipper en ny rettssak. Det er imidlertid ikke bra at psykiatrien har endt opp med Svarteper. Uansett hva man mener om Breivik-saken så må vi holde fast på at det er viktig å foreta psykiatriske vurderinger av mennesker som begår lovbrudd. Syke mennesker må få behandling og har ikke noe i fengsler å gjøre; selv om Hegge måtte mene noe annet. (...)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Høie om psykiatrien: Har fått leve sitt eget liv. (...) Dette er veldig alvorlig, og bekrefter dessverre det inntrykket jeg har fått om tvangsbruken innen psykisk helse: at den går langt utover det som er hensikten og det juridiske grunnlaget - og at den går utover det som er god faglighet, sier Høie til VG. (vg.no 20.11.2016).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Idiotstempling i den offentlige debatt?

Idiotstempling i den offentlige debatt
Inga Bejer Engh statsadvokat
aftenposten.no 23.4.2013
Psykiatri. Udugelighetskarakteristikker og andre personangrep er sjelden velegnet når viktige samfunnsspørsmål skal drøftes.

Ingen avisleser har kunnet unngå å få med seg hva Per Egil Hegge mener om den faglige kompetansen til Den rettsmedisinske kommisjon. Det siste året har nylig avdøde professor Tarjei Rygnestad og spesialist i psykiatri Karl Heinrik Melle blitt idiotstemplet gjentatte ganger.

I et innlegg i Aftenposten 16. april blir vi nok en gang minnet om Hegges personlige syn på de ulike aktørene som gjorde tjeneste under Behring Breivik-saken. I innlegget får også Melles søster, professor i psykiatri Ingrid Melle, gjennomgå etter sin artikkel i fagtidsskriftet World Psychiatry Journal. (...)

Psykiatrisk kringvern
Per Egil Hegge
aftenposten.no 16.4.2013
Etter et beksvart fjorår strever de norske psykiaterne nå med å avverge at deres oppvisning skal føre til endringer.

På ettårsdagen for starten av 22. juli-rettssaken er det all grunn til å se på det inntrykk de forsøker å formidle til sine kolleger i utlandet. I en artikkel i februarnummeret av fagtidsskriftet World Psychiatry Journal skriver klinikksjef Ingrid Melle ved Gaustad sykehus at Oslo tingrett feilaktig dømte Anders Behring Breivik til straff, at han burde ha fått tvungent psykisk helsevern, og at domstolen ikke burde ha kassert den første erklæringen om tiltaltes utilregnelighet.

Dr. Torgeir Husby og hans kollega Synne Sørheims vurdering ble godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon «uten vesentlige bemerkninger».

Dr. Melle fortier at hun som søster til dr. Karl Heinrik Melle, som ledet psykiatrisk gruppe i kommisjonen, er gjallende inhabil. Hun utelater også at lillebrors forklaring i retten ikke var noen stor intellektuell opplevelse: I likhet med kommisjonens leder, professor Tarjei Rygnestad, var han ute av stand til å gi en begripelig redegjørelse for saksbehandlingen. Etter Rygnestads død i februar i år er K. H. Melle forfremmet til kommisjonsleder.

Hos oss er synliggjort udugelighet ingen hindring for opprykk som psykiater.

I tillegg til fortielsen hevder Ingrid Melle feilaktig at erklæringen ble diskutert på grunnlag av et «lekket sammendrag».

Den ble lekket i sin helhet - bortsett fra utdragene av rapporten fra 1983, da fireåringen Anders Behring Breivik og hans mor gjennomgikk en observasjon. Også vi legfolk kunne dermed slutte oss til den knusende vurderingen fra Sveriges ledende rettspsykiater, professor Johan Cullberg: «Stötande oprofessionell».

Jeg leste Ingrid Melles artikkel med en viss undring, og skrev et brev til tidsskriftets redaktør, professor Mario Maj i Napoli, om at hun skjuler sitt nære slektskap til den som har godkjent rapporten, og om hennes feilopplysning. (...)

Rieber-Mohn-kommisjonen, som ble oppnevnt i vinter, har et valg. Skal dens medlemmer styre etter den italienske forfatteren Giuseppe di Lampedusas ord? «For at alt skal bli som det er, må alt forandres.» Eller lander den på Melle-familiens motto?: «Intet skal endres. Alt, særlig inhabiliteten (i ordets alle betydninger) skal i dølgsmål bestå.»

Rettsvesenets anseelse ligger i potten. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Ingrid Melle. The Breivik case and what psychiatrists can learn from it. World Psychiatry. 2013 Feb;12(1):16-21.)

Rettspsykiatri i støpeskjeen
Pål Grøndahl - rettspsykolog og forsker
aftenposten.no 16.4.2013
Alle de nedsatte utvalgene kan gi norsk rettspsykiatri et nødvendig løft. Men det er samtidig en risiko for at intet skjer dersom forslagene spriker i alle retninger.

Etter 22. juli-rettssaken er en hel rekke med utvalg og arbeidsgrupper blitt opprettet for å utrede både rettspsykiatri og sakkyndighet. Rettspsykiatrien er tydeligvis i støpeskjeen. Men kommer det noe godt ut av denne frenetiske aktiviteten?

22. juni 2012 ble en av Norges mest dramatiske rettssaker i moderne tid avsluttet. Samtidig forsvant den offentlige debatten om norsk rettspsykiatri. Da hadde rettspsykiatrien fått sitt pass påskrevet og oppslagene var mange og dramatiske.

"Med brukket rygg"
Hovedbudskapet var at rettspsykiatrien "lå med brukket rygg" og var i "krise" hvis vi skulle tro alle som mente å ha greie på det. Men etter juni 2012 ble det stille – i alle fall i mediene. Seminarer om rettspsykiatri ble avlyst på grunn av manglende interesse få måneder etter at rettssaken var over. Fagfolkene som hadde ment så mye om rettspsykiatri under rettssaken stilnet og tasset tilbake til sine kontorer. Så skulle man kanskje tro at alt hyl og skrik ikke hadde hatt noe effekt, og alt ble som før.

Men medienes stillhet bedrar. Mye er skjedd. Etter at det regjeringsoppnevnte utvalget med 12 medlemmer kom på plass 25. januar i år har fire andre utvalg og arbeidsgrupper sett dagens lys. Hør bare: Legeforeningen, psykologforeningen og Helsedirektoratet har nedsatt sine arbeidsutvalg. I tillegg er advokat- og dommerforeningen sammen med Riksadvokaten i ferd med å lage sitt utvalg. (...)

Rettsstatens sterke oppgjør
aftenposten.no 25.8.2012
Opprydding. Gårsdagens dom er rettsstatens motstykke til Gjørv-kommisjonen. Usminket og analytisk rydder tingretten opp i forvirringen rundt Anders Behring Breiviks motiver og psyke. Tingrettens dommere og 22. juli-kommisjonens medlemmer har stått overfor mange av de samme utfordringene:

Forventningene har vært skyhøye. Landskapet uklart og forvirrende. Veletablert makt måtte utfordres.

For kommisjonen var den representert ved et selvbevisst regjeringsapparat og et tilslørende politi. For tingretten hadde den form av en sikker påtalemakt og et psykiatrisk fåmannsvelde. (…)

Retten tar et kraftig oppgjør med ensporede sakkyndige og en ukritisk rettsmedisinsk kommisjon. (…)

- Med diagnosen som forstørrelsesglass

Med diagnosen som forstørrelsesglass
Aftenposten.no 16.6.2012
Ikke i tvil. Systematisk hamres bildet av Anders Behring Breiviks galskap inn. For rettspsykiaterne lar seg ikke forstyrre av nye fakta eller alternative forklaringsmodeller.

Psykiaterparet Synne Sørheim og Torgeir Husby er ikke et eneste øyeblikk i tvil: Kjernepunktet i Anders Behring Breiviks psykiske lidelse er hans vrangforestilling om å herske over liv og død. Alt han gjør er styrt av denne ideen. Den behersker hele hans sinn - og hans liv. (...)

Også fordi vi merker at de to har en tendens til å jukse litt i kortene. Ikke noe graverende, men nok at vi ser to psykiatere som velger seg sin egen virkelighet for å få kartet til å stemme med terrenget.

Som når Torgeir Husby snakker om at Behring Breivik holdt «en ukes tale i retten», mens dommer Arntzen må minne ham på at den såkalte talen varte bare en drøy time, viktigere var at mye mer tid ble brukt til «intens eksaminasjon av aktor».

Eller når Synne Sørheim lot oss sitter med inntrykket av at samarbeidet med Husby begrenser seg til et 15-talls saker, mens Dagbladet i går dokumenterte at de har vært parhester i 51 saker de siste ti årene. De er med andre ord grundig samkjørte.

For ikke å snakke om at de to insisterer på at det var Ilas sikkerhetskrav som lå bak da de to bare møtte den tiltalte sammen - og ikke hver for seg slik normalkravet fra Den rettsmedisinske kommisjonen er - mens det i deres egen rapport også forklares med at de to var «intellektuelt og emosjonelt» ute av stand til å møte ham alene. (...)

Det har ikke vært noe lett valg. Det er ikke vanskelig å tro Husbys hjertesukk om at han «skulle ønske vi ikke kom til denne konkusjonen». For prisen har vært høy i form av intens debatt og faglig mistenkeliggjøring. Eller brutale dommer av den type filosofen Einar Øverenget - selv vitne i 22. juli-saken - felte i gårsdagens
Vårt Land:

«Rettspsykiatrien har overdrevne ambisjoner, lavt kunnskapsnivå og tette bindinger.»

Så ille er det ikke, men slikt sier sitt om bildet mange sitter igjen med av rettpsykiatrien etter denne saken. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: 22. juli-psykiateren: - Å bli idiotforklart overfor en hel nasjon, det tror jeg ikke at jeg vokste på. Det som sårer rettspsykiater Synne Sørheim mest, er når noen hevder hun vurderte terrordømte Anders Behring Brevik som utilregnelig - fordi hun ikke hadde tenkt seg godt nok om. (dagbladet.no 23.7.2016).)

- Den fordømte tvilen

Kjetil Østli om 22. juli: Den fordømte tvilen
aftenposten.no 16.6.2012
Arroganse. Prestisje. Amatørskap. Og folk som ikke kan styre seg. Denne uken kom tvilen på selve rettssystemet.

Denne saken viser hvor skjør det vi kaller en «verdig rettsstat» er. Den er fylt opp med selvsikre, suverene og amatører. Saken viser også hvor tilfeldig utfallet i moderne norsk histories verste straffesak kan bli. (...)

Rapport 1 ble «godkjent» uten vesentlige bemerkninger av Den rettsmedisinske kommisjon. La oss høre hvordan de vitnet:

Kommisjonsleder Tarjei Rygnestad først. Da han snakket var det som om systemet raknet med ham. Mannen sa at kommisjonen var så enig at de tvang seg til å spille rollespill for å mane frem kritikk.

– Det var ingen uenighet. Alle var enige. Alle må jo være enige, sa han.

Han ble presset. Han svarte famlende arrogant, sa han ikke skjønte spørsmålene. Det var som om han hadde investert for mye i noe, og derfor ville falle av kritikk. (...)

Så kom Karl Heinrik Melle, lederen i kommisjonens Psykiatrisk gruppe, og vondt ble verre:

Han sa om møtet da de godkjente rapport 1 at alle de syv trodde tiltalte var psykotisk ut fra premissene i rapporten. Så sier han plutselig at han ble irritert av rapporten. Det var «premiss, BANG, psykotisk.» Han ønsket mer utspørring, for det var ikke lett å lese om det er virkelighetsbristende (psykotisk). Vi fant ikke,
sier han, entydige bisarre vrangforestillinger, ikke neologismer (selvlagde ord), og hva er paranoid og hva er rasjonelt som kriminell? Alt ble jo tolket som
altomfattende vrangforestillinger. Men de kan jo ha tolket ekstrem ideologi som psykose.

Så spør han seg selv: – Hvorfor har vi da ikke bemerkninger? Når vi er kritiske? Vi så det ikke som vesentlige innvendinger.

Og nå sitter folk i retten og måper. Hva er det han sier? Da våkner dommerne.

Dommer: Forstår jeg deg rett at dere ikke fant neologismer og ikke fant bisarre vrangforestillinger?

Melle: Ja, men…

Dommer 2: Men fant dere grunnvilkårene for paranoid schizofreni oppfylt i rapporten?

Melle: Ehh. Det er spesielle ting ved denne personen som peker i den retning.

Slik fortsetter det. Likevel skrev de til retten: «ingen vesentlige bemerkninger». (...)

- Den rettsmedisinske kommisjon er inhabil

Den rettsmedisinske kommisjon er inhabil
Lars Gule, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus
aftenposten.no 12.6.2012
Det er på tide med en omorganisering av den rettsmedisinske kontrollen i Norge. Kanskje bør det opprettes en uavhengig og parallell «ankekommisjon», mener Lars Gule.

Den rettsmedisinske kommisjons virksomhet er regulert av lov og forskrift. Kommisjonen skal kvalitetskontrollere alle innsendte erklæringer og uttalelser som omfattes av begrepet rettsmedisin. Dette er ikke kvalitetssikring, for kvalitetssikring betyr at man sjekker produksjonskjeden underveis. (...)

Vi vet også at en av de to psykiaterne i som skrev rapport nr. 1, for kort tid siden var leder av DRKs rettspsykiatriske gruppe. Seks av de syv som i dag sitter i denne gruppen, har hatt denne sakkyndige som sin leder. Dermed ble det nesten uunngåelig at kommisjonen godkjente hennes rapport uten vesentlige merknader. Det ville vært svært pinlig om en tidligere leders rapport hadde blitt vurdert å inneholde «vesentlige mangler». Det ville satt den rettspsykiatriske gruppens tidligere arbeid og evalueringer i et underlig lys. Derfor har det blitt nødvendig for DKR å ha merknader til en rapport med motsatt konklusjon. (...)

Riksadvokaten vil ha rask løsning på psykiater-krise
dagbladet.no 6.12.2010
Psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon har nå vært lammet i to uker. Riksadvokaten vil ha rask løsning.

(Dagbladet) I morgen, tirsdag, er det to uker siden lederen av psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon, Synne Sørheim, sa opp på dagen i protest mot påstått dårlige arbeidsvilkår. Det utløste ei krise som kan lamme rettssaker over hele landet, slik Dagbladet skrev i forrige uke. (...)

- Justisdepartementet gambler med rettssikkerhet
dagbladet.no 30.11.2010
- Justisdepartementet gambler med rettssikkerheten i norske rettssaler.

Slår alarm: - Å lede psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon er en stor oppgave. Dette er ikke et venstrehåndsarbeid, sier Gunnar Johannessen, nestleder i psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon. (...)

(Dagbladet): Kraftsalven kommer fra psykiater Gunnar Johannessen, nestleder i psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon.

Johannessen støtter fullt opp om Synne Sørheim, som i forrige uke trakk seg med øyeblikkelig virkning fra vervet som leder av kommisjonen psykiatriske gruppe, slik Dagbladet skriver i dag.

Begrense risikoen for justismord
Gruppa har i praksis som oppgave å begrense risikoen for justismord bl.a. ved rettergang mot noen av samfunnets farligste — som utilregnelige draps- volds- og voldtektsmenn. (...)

- Jeg ønsker å bli kritisert
dagbladet.no 1.5.2009
Justisminister Knut Storberget avviser at Rettsmedisinsk kommisjon er blitt kuppet eller vingeklippet.

(Dagbladet): Det har i går vært hektisk møtevirksomhet i Justisdepartementet, etter at Dagbladet onsdag kveld avslørte dramaet rundt ansettelsen av ny leder av Rettsmedisinsk kommisjon.

Ifølge bekymringsmeldinger fra kommisjonsmedlem Synne Sørheim og nylig avgått kommisjonsleder Randi Rosenqvist, har Justisdepartementet den siste måneden vingeklippet og vesentlig svekket uavhengigheten til kontrollorganet.

Sentrale ledere i departementet skal også ha gitt beskjed om at kommisjonens nye leder skal benytte departementets mediarådgiver, og ikke bringe statsråden «i forlegenhet» i media.

I hele går formiddag skal Storberget ha presisert internt at han ønsker en sterk og uavhengig kommisjon. Hva som virkelig ble sagt på møtene, skal han ikke ha fått klarhet i. (...)

Her er bekymringsmeldingen
dagbladet.no 1.5.2009
Fra Synne Sørheim.

Til leder, DRK

Undertegnede ble 16.03.09 på telefon fra Brita Melin, Justisdepartementet, tilbudt vervet som ny leder i DRK i perioden 01.04.09 og tre år fremover. Jeg ønsket ikke å takke ja uten et forutgående møte, og bad derfor om dette. Møtet ble på min forespørsel avholdt 19.03.09. Tilstede var Brita Melin og Sophie Poppe fra Justisdepartementet, samt direktør Anne Pauline Jensen og avdelingsdirektør Thomas Bornø fra Statens Sivilrettsforvaltning. (...)

Rosenqvist fortsetter i rettsmedisinsk kommisjon
Lise Berit Johannessen - Avdeling for informasjon og helsepolitikk, Legeforeningen
Tidsskr Nor Lægeforen 2006 (6.4.2006)
Randi Rosenqvist er reoppnevnt som leder av Den rettsmedisinske kommisjon for tre år.

Hun har vært medlem av kommisjonen i nærmere tjue år, og har vært kommisjonens leder de tre siste årene.

– Den rettsmedisinske kommisjon har gjort og gjør en meget god jobb. Ved denne oppnevningen har vi også fått tilført ny kompetanse, med ulike fagmiljøer representert. Dette vil bidra til at kommisjonen fortsatt vil være preget av kvalitet og faglighet i en stadig mer kompleks virkelighet, sa justisminister Knut Storberget i forbindelse med utnevnelsen.

Halvparten kvinner
Randi Rosenqvist fortsetter også som leder av Psykiatrisk gruppe, mens Olav Anton Haugen fortsetter som leder av Alminnelig gruppe. Tarjei Rygnestad blir ny leder av Laboratoriegruppen. Alle de tre gruppene er blitt utvidet fra seks til åtte-ni medlemmer slik at de får større faglig bredde. Alle de medisinske fakultetene i landet er nå representert i kommisjonen, og kvinneandelen har økt til nesten 50 %. (...)

Strid i rettsmedisinsk kommisjon
Eline Feiring Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 733 (9.3.2006)
Konflikter innad i Den rettsmedisinske kommisjon gjør at flere er bekymret for kommisjonens fremtid. (...)

Konflikt i Den rettsmedisinske kommisjon
Tidsskr Nor Lægeforen 22.2.2006
Konflikter innad i Den rettsmedisinske kommisjon gjør at flere nå er bekymret for kommisjonens fremtid. (...)

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) ble opprettet i år 1900, og er delt i de tre avdelingene Alminnelig gruppe, Psykiatrisk gruppe og Laboratoriemedisinsk gruppe.

Rettssikkerhet
Kommisjonen er underlagt Justis- og politidepartementet, og primæroppgaven er å godkjenne og kvalitetssikre rettsmedisinske uttalelser i straffesaker, og gi råd angående rettsmedisinsk sakkyndighet. Blant annet skal de holde kontroll med kvaliteten på medisinske erklæringer som legges frem som bevis i retten, og som kan være avgjørende for hvorvidt det blir tatt ut tiltale. DRK er dermed en viktig aktør for rettssikkerheten.

Kommisjonen ledes i dag av Randi Rosenqvist, som også leder psykiatrisk gruppe. Kommisjonens medlemmer og gruppeledere sitter i en periode på tre år, og funksjonsperioden for dagens medlemmer utløper 1. april i år. (...)

Relaterte saker:
Den rettsmedisinske kommisjon som sensor. Tidsskriftet nr. 12/2001. (...)

- Insinuasjoner om bevis (Bevisvurdering, pedagogikk og vitenskap)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

(Anm: Hvorfor er dommen mot Fredrik Fasting Torgersen uriktig? Foredrag av advokat Cato Schiøtz. (morgenbladet.no 12.1.2016).)

(Anm: Nytt forsøk på å renvaske Torgersen. Gjenopptas saken, vil Fredrik Fasting Torgersen automatisk bli renvasket for mordet på Rigmor Johnsen. To år etter at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen døde, vil advokat Cato Schiøtz gjøre et siste forsøk på å få ham renvasket. Det er snart gått 60 år siden drapet og voldtektsforsøket på Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo i desember 1957. Året etter ble Fredrik Fasting Torgersen dømt til livsvarig fengsel og sonet seksten og et halvt år. Han har hele veien bedyret sin uskyld og hevdet han ble utsatt for et justismord. (dagsavisen.no 5.7.2017).)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

(Anm: Fredrik Fasting Torgersen (80) er død. Fredrik Fasting Torgersen ble dømt for drap i 1958, men har hele tiden hevdet sin uskyld. – Han har selv følt seg frifunnet fordi han har fått så mye støtte, sier jusprofessor. (nrk.no 19.6.2015).)

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Flere usannheter i Torgersen-saken
Per Brandtzæg - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet - Ståle Eskeland - professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 13.2.2014
Torbjørn Guldseth fortsetter 4. januar med usanne påstander i saken. Han viser til et møte i 2007 hvor en norsk rettsodontolog hevdet at bittmerket i offerets bryst står sterkere som bevis for Fredrik Fasting Torgersens skyld nå enn i 1958. Han unnlater å fortelle at rettsodontologen hevdet at bittsporet er like sikkert som et DNA-bevis – en hinsides påstand. Guldseth forteller heller ikke at en engelsk bittekspert, D.K. Whittaker, var mye mer usikker på møtet enn da han avga forklaring for Høyesterett i 2001. (...)

(Anm: Arvestoffet vil avsløre stadig flere forbrytere. Personlighetstrekk som pedofili og psykopati kan trolig snart kartlegges med ny DNA-teknikk og benyttes ved etterforskning i saker med ukjent gjerningsmann. (…) Men dagens sensitive metoder byr også på utfordringer. Dette gjelder blant annet risikoen for såkalt sekundær overføring av DNA. Man vet at om person A håndhilser på person B, vil DNA fra person B kunne avsettes på for eksempel en kniv som person A bruker på et senere tidspunkt. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: DNA kan ikke avdekke psykopati | Pål Grøndahl. Det vanligste er å se årsaker til psykiske lidelser som et samspill mellom arv og miljø. I en ellers spennende kronikk i Aftenposten mandag 5. januar om bruk av DNA-teknikk til bruk i etterforskning av straffesaker fremkom det følgende påstand: « I nær fremtid kan man sannsynligvis også påvise gener som er assosiert med personlighetstrekk som psykopati, pedofili, etc.». Dette er også ingressen til kronikken. (aftenposten.no 8.1.2016).)

(Anm: Kristin Halvorsen, leder, Bioteknologirådet. Audrun Utskarpen, fungerende direktør, Bioteknologirådet Det finnes ikke psykopat-gen. Det er fremdeles science fiction å bruke DNA-analyser for å finne ut av en ukjent gjerningsper-sons legning eller mentale helse – selv om man kan få motsatt inntrykk av å lese kronikken i Aftenposten 5. januar. (aftenposten.no 15.1.2016).)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Et dømt liv
dn.no 17.11.2013
MEN LIVET LEVER: Fredrik Fasting Torgersen ble arrestert da han var 23 år. Da han slapp ut av fengsel var han 40 år. Neste år fyller han 80.

Ny bok og nye eksperter sier han er uskyldig dømt. Fredrik Fasting Torgersen (79) løfter jern, spiser sunt og ser frem til helgen.

En kraftig bygget, men ikke spesielt høy mann vagger over Rosenkrantz' gate på rødt lys, i hånden holder han en plastpose.

– Redaktøren i Aktuell Rapport ble kjørt ned bakfra. Noen og tredve år. Ble lam fra halsen og ned. En vet aldri noe sikkert. Alle får utdelt en porsjon av et eller annet, sier han.

Det har vært en lang dag etter en dårlig natt, det har vært pressekonferanse med en ny bok om saken, fra en ny advokat. Torgersen har sittet i panelet, kikket ned, to ganger bedt om ordet, tatt frem noen ark fra Joker-posen. (...)

Dommer mener Fasting Torgersen-dom er feil
vg.no 7.11.2013Tidligere førstelagmann i Borgarting lagmannsrett Nils Erik Lie, mener det er begått grov urett mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Han sier han er «ganske overbevist» om at dommen er gal.

I et brev til riksadvokat Tor-Aksel Busch 4. november uttrykker den tidligere sjefen i Borgarting lagmannsrett dyp uro over domfellelsen av Torgersen i 1958, skriver Aftenposten. Han håper Riksadvokaten vil se på saken på nytt.

Lie kritiserer også sin egen domstols avvisning av Torgersen-saken i 2000, Høyesteretts kjæremålsutvalgs behandling året etter og Gjenopptagelseskommisjonens nei i 2006 og 2010.

- Jeg er ganske overbevist om at dommen mot Torgersen er gal, og jeg stiller meg uforstående til at saken ikke ble tillatt gjenopptatt i 2000, og i alle fall i 2006, med det nye materialet som da forelå, sier Lie til Aftenposten.

Torgersen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen og Riksadvokaten, og vil gi saken ny behandling. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

Torgersen-saken – igjen
Gunnar Nerdrum - høyesterettsadvokat, Tromsø
aftenposten.no 14.7.2013
Advokat Jan Tennøe hadde 3. juli et innlegg om Torgersen-saken i Aftenpostens nettavis. Nøkternt og oversiktlig påviste han at de avgjørende bevis for domfellelse den gang ikke er holdbare etter det vi vet i dag. Han pekte også på de mange indisier som bekrefter Fasting Torgersens uskyld.

Redegjørelsen er overbevisende. For meg er det ubegripelig at noen, som har satt seg inn i saken, i dag kan mene at domfellelsen i 1958 var riktig.

Saken må gjenåpnes. Det er Riksadvokaten som har nøkkelen. (…)

Rettsprosessen gjennom 55 år: Kampen for Torgersen fortsetter
aftenposten.no 14.7.2013
Jan Tennøe prosessfullmektig for Fredrik Fasting Torgersen
«Les dette og bli overbevist om at Fredrik Fasting Torgersen er utsatt for justismord», skriver hans prosessfullmektig i denne omfattende gjennomgangen av saken.

Avgjørelsen av skyldspørsmålet i drapsdommen fra 1958 mot Fredrik Fasting Torgersen må ha blitt basert på tre spor mot ham, kalt de tre tekniske bevisene. Årsaken er at andre bevis av betydning ikke forelå. Disse tre bevisene ga en overveldende sikkerhet. Sikkerheten bygget utelukkende på naturvitenskapelige forklaringer fra sju sakkyndige.

Dagens naturvitenskap har fullstendig underkjent disse sakkyndige forklaringene. På Torgersens side er vi av den oppfatning at denne underkjennelsen medfører at de tre bevisene har mistet sin verdi. Påtalemyndigheten påstår at disse tre bevisene til tross for underkjennelsen fortsatt må betraktes som like sikre som det som ble lagt til grunn i 1958.

Påtalemyndigheten påstår videre at selv om de tre bevisene har mistet hele sin verdi, så medfører resten av bevisene at man likevel har tilstrekkelig sikkerhet for at Torgersen er gjerningsmannen.

På Torgersens side er vi av den oppfatning at det er klart at slike bevis ikke finnes. Dessuten er vi av den oppfatning at disse øvrige bevisene gir stor sikkerhet for at Torgersen er uskyldig. Nedenfor skal jeg derfor se på hvilken sikkerhet de tre tekniske bevisene ga i 1958, hvilken verdi de har i dag og hva som følger av sakens øvrige bevis. (…)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Sandberg får kritikk av komitékolleger
aftenposten.no 25.4.2011
Per Sandberg for kritikk for å bryte en konstitusjonell tradisjon når han uttaler seg i drapssaken mot Fasting Torgersen.

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Høyres André Oktay Dahl om komitéleder Per Sandbergs støtte til Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Høyres André Oktay Dahl mener også at Sandberg går for langt. (...)

- Sandberg inntar her rollen som dommer og påtalemyndighet, i tillegg til å være politiker, sier Dahl, som mener det bør være første punkt for en justispolitiker å ikke blande seg inn i saker som hører til i rettsvesenet.

- Det kan bli store konsekvenser dersom gjenopptakelseskomisjonen diskrediteres og mister autoritet, sier Dahl. (...)

Her er bevisene
aftenposten.no 25.4.2011
Slik vurderer gjenopptakelseskommisjonen og Per Sandberg de viktigste bevisene i saken.

Les også: -Grov urett mot Fasting Torgersen

Tannbittbeviset
I dommen slås det fast at et bitt i offerets bryst er påført av Torgersen. Nye sakkyndige avviser dette.
Kommisjonens vurdering i 2010 (s. 161): «Det er ikke grunnlag for å hevde at denne alene ble tillagt spesielt stor vekt i 1958.»
Per Sandberg: Her synser og tror kommisjonen. Selvsagt var beviset av stor betydning. Det fremgår klart av aktors prosedyre og oppsummering. Det er heller ikke i dag mulig å argumentere med at Torgersen var biteren, slik kommisjonen gjør. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Rettssikkerhet og fordommer
PER BRANDTZÆG - professor, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
aftenposten.no 3.12.2010
Olaf Vethe hevder i Aftenposten 24. november at kronikken «Torgersen og håpet» er «tendensiøs og manipulerende». Vi ti forskere som har etterprøvd bevisene blir omtalt som «eksperter» i anførsel, til tross for relevant ekspertise. Fire av oss ble oppnevnt som nye sakkyndige av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006. Men da vi regnes som «Torgersens støttegruppe», mener Vethe at vi mangler troverdighet. (...)

Klipp og lim i Torgersen-saken
JOHAN DRAGVOLL, forsker - postdoktor, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 1.12.2010
Tendensiøst. Olaf Vethe skriver villedende om Torgersen-saken i Aftenposten nylig. Eksempel på objektivitetens nullpunkt: «Det vises til mange eksperter som påstår at bevisene fra saken ikke lenger holder. Alle disse «ekspertene» er fra den gruppen som må regnes som Torgersens støttegruppe». Hverken «Torgersens støttegruppe» eller «ekspertene» er nøytrale utsagn, men innebærer tvert imot en nedvurdering av de sakkyndiges ekspertise uten saklig grunnlag. (...)

Klipper og limer
OLAF VETHE - Oslo
aftenposten.no 24.11.2010
Kronikken «Torgersen og håpet» i Aftenposten er tendensiøs og manipulerende. (...)

Torgersen og håpet
aftenposten.no 15.11.2010
ANNE OTERHOLM, leder i Den norske Forfatterforening GUNNAR NERDRUMTHORVALD STEEN- høyesterettsadvokat
I en rettsstat skal og må dommer avgjøres ved om bevis holder eller ikke, skriver kronikkforfatterne.

Så lenge Fredrik Fasting Torgersen bedyrer sin uskyld, kan vi ikke felle ham med bevis som ikke holder. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Mener fotavtrykk frikjenner Torgersen
nettavisen.no 24.10.2010
Jussprofessor Ståle Eskeland mener undersøkelser av fotavtrykk utelukker Fredrik Fasting Torgersen som drapsmann.

Oslo (NTB): Eskeland skriver i et brev til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker at det ikke finnes opplysninger i sakens dokumenter om at undersøkelse av fotavtrykk var framme i rettssaken mot Torgersen i 1958 og heller ikke i Gjenopptakelseskommisjonens gjennomgang i 2006. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Habilitetssak til Høyesterett
nrk.no 26.9.2008
Det omstridte spørsmålet om Gjenopptakelseskommisjonens habilitet i Torgersen-saken vil bli brakt inn for Høyesterett.

Borgarting lagmannsrett har avvist kravet om å realitetsbehandle spørsmålet om leder Janne Kristiansen og Gjenopptakelseskommisjonens øvrige medlemmer er habile til å behandle den nye begjæringen om gjenåpning av straffesaken fra 1958.

Advokat Erling Moss Fredrik Fasting Torgersens prosessfullmektig opplyser til NTB at de vil anke til Høyesterett. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Fasting Torgersen tapte i retten
nrk.no 20.6.2008
Oslo tingrett avviser å behandle habilitetsspørsmålet i Fasting Torgersen-saken.

Oslo tingrett avviser Fasting Torgersens søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

Fredrik Fasting Torgersen dømmes også til å betale sakskostnadene til kommisjonen med 25.000 kroner. (...)

Bevisvurdering og pedagogikk
Per Brandtzæg Professor, Patologi- klinikken, Rikshospitalet - Radiumhospitalet
dagbladet.no 24.1.2007
SAKKYNDIGE: Etter mitt innlegg i Dagbladet den 10/1 hadde jusprofessor Hans Petter Graver en kommentar 12/1 hvor det antydes at jeg er uten respekt for personer med annet syn enn mitt på bevisvurdering. En fruktbar debatt krever at grunnlaget for den enkeltes oppfatning blir klargjort. (...)

Bevis og vitenskap
Hans Petter Graver Professor dr. juris, UiO
dagbladet.no 17.1.2007
SAKKYNDIGE: Ola Tellesbø spør 14.1 om jeg ønsker en dom uten sannhetssøken. Svaret er nei. Vitenskapelig basert kunnskap er viktig som grunnlag for domstolens avgjørelser, og de sakkyndige som brukes av domstolene må derfor være kompetente og gi holdbare uttalelser basert på forsvarlige metoder. (...)

Graver om galskap
Leder
dagbladet.no 14.1.2007
SAKKYNDIGE: Hans Petter Graver har de siste ukene skrevet flere innlegg om jussens unøyaktighet. Rettsvitenskap behandler sosiale størrelser vi aldri har sikker kunnskap om. På dette grunnlaget nærmest utelukker Graver juss som vitenskap. I stedet tildeler Graver domstolene og jussen en frihet hevet over vitenskapelige krav til etterprøvbarhet og redelighet. Vil Graver koble juristenes erkjennelse fra vitenskapen og fremme en egen juridisk oppfattelse av virkeligheten? Eller ønsker Graver dom uten sannhetssøknen? (...)

Galskap, bødler og bevisvurdering
Hans Petter Graver Professor
dagbladet.no 12.1.2007
SAKKYNDIGE: Per Brandtzæg fortsetter i Dagbladet 10. januar med sterke karakteristikker både om gjenopptakelseskommisjonen, personer med et annet syn enn Brandtzægs og sakkyndige for retten. Kanskje kan jeg denne gang bli oppfattet som mer pedagogisk enn polemisk: (...)

Når rettens hjelper blir bøddel
Per Brandtzæg Professor, Patologiklinikken Rikshospitalet-Radiumhospitalet
dagbladet.no 10.1.2007
JUSTISMORD: Det er skremmende når juridisk bevisvurdering bygger på tekniske spor som i naturvitenskapelig forstand er helt verdiløse, sier Per Brandtzæg som nylig var sakkyndig i Torgersen-saken. (...)

Er rettsmedisinsk sakkyndige en uskolert bande?
Olav A. Haugen Professor dr.med. Leder Alminnelig gruppe, Den rettsmedisinske kommisjon (DRK)
dagbladet.no 20.12.2006
Den sakkyndige skal veilede retten og svare på de spørsmål som stilles og aldri ta standpunkt til skyldspørsmålet, slik man nå ser eksempler på blant privat engasjerte sakkyndige, skriver Olav Haugen. (...)

I DEN SISTE tiden har det kommet sterke anklager mot medisinsk sakkyndige om udugelighet og uviten-skapelige holdninger. Kritikken er basert på noen helt spesielle straffesaker, der de tiltalte er blitt frifunnet etter å ha sonet langvarige fengselsstraffer eller der krav om gjenopptagelse av saken ikke har ført frem. Professor Per Brandtzæg hevder, med kjennskap til en av sakene, at rettsmedisinere «tillater seg å synse og trekker konklusjoner det ofte ikke er belegg for». Dette er sterk kost fra en vitenskapsmann som selv krever solid dokumentasjon og 95 prosent sikkerhet for at en påstand skal kunne godtas. Det er en ytring som er egnet til å diskreditere alle som er aktive innen det rettsmedisinske fagområde og så tvil om deres kompetanse. Det spesielle i disse sakene er også at «folk flest», anført av fremtredende kulturarbeidere synes å dele denne oppfatningen. På en uforklarlig måte synes legmannsvurdering av bevismidler å ha blitt en folkesport som er åpen for alle, selv i kompliserte spørsmål og der en må anta at de fleste bare har et overflatisk innblikk i sakens fakta, slik dette gjerne formidles via media. (...)

DET ER INGEN klare regler for hvem som kan oppnevnes som medisinsk sakkyndig, bare man ikke er behandlende lege for den tiltalte eller inhabil av andre grunner. I praksis vil det bli oppnevnt èn spesialist innen det relevante fagområdet, basert på villighet. Den sakkyndige får et spesifisert mandat som skal besvares. Det må også forutsettes at den som mottar et oppdrag mener seg kompetent til å gjennomføre det. (...)

DET SOM SYNES å være ukjent for mange, er at alle medisinske sakkyndig-erklæringer i straffesaker skal sendes i kopi til kommisjonen, som har plikt til å gjennomgå disse. I tilfelle det er vesentlige mangler ved dem, kan DRK gi pålegg om tilleggsrapport. Påtalemyndigheten eller domstolen får gjenpart av bemerkningene. Det kan være grunn til å minne om at DRK i «Bjugn-saken» advarte mot å trekke for bombastiske slutninger. Det ble pekt på at de sakkyndige var uenige om sine funn i mange av tilfellene, hvilket tydet på at deres kriterier var lite spesifikke og lite sensitive, og at ny medisinsk erkjennelse ikke var tilstrekkelig vektlagt. (...)

- Desinformasjon om rettsmedisin

Desinformasjon om rettsmedisin
Olav A. Haugen Leder Alminnelig gruppe, Den rettsmedisinske kommisjon.
dagbladet.no 27.12.2006
SAKKYNDIGE: Nestleder i Justiskommiteen, Olav Gunnar Ballo, (Dagbladet 18.12.06) ser ut til å identifisere seg med alle dem som mener at «sakkyndige» like gjerne bør ses på som forførere enn som sannhetsvitner og viser til en artikkel i Science i 2005 for å underbygge dette. Jeg har en sterk mistanke om at flere av dem som trykker denne artikkelen til sitt bryst enten ikke har lest den eller ikke forstått den. (...)

Olav Gunnar Ballo viser til andre og høyst relevante eksempler på svikt i medisinsk sakkyndige vurderinger, hvilket jeg ikke har noe behov for å distansere meg fra. Det er også betryggende at han signaliserer vilje til at Stortinget og Regjeringen bør engasjere seg i kvalitetssikring av sakkyndige erklæringer. Måtte han bare bidra til at alle rettsmedisinske erklæringer som kan få betydning for domfellelse blir innsendt og at påtalemyndigheten får plikt til å sørge for dette. (...)

- Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?

Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?
R Rosenqvist
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:349-51 (31.1.2008)
Sakkyndige vurderinger av ulike temaer i straffesaker og sivile saker kan ha store konsekvenser for dem det gjelder. Erklæringene kan bli sentrale i gjenopptakelsessaker og i erstatningssaker mange år etter at de er avgitt. Alternative sakkyndige kan komme til andre konklusjoner. Hvordan bør rettmedisinske erklæringer utformes og kvalitetssikres? (...)

I granskingen av forholdet mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla i LO ble psykiatrisk sakkyndig benyttet, noe som er kritisert av mange. Det har vært lite diskusjon om kvaliteten på sakkyndigarbeid i medisinskfaglige fora. Erfaringer fra Den rettsmedisinske kommisjons arbeid kan være nyttig for mange som skriver sakkyndigvurderinger (ramme 1). (...)

-Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8.2008)
Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger - tiltak i studiet virker bedre

I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. (...)

Det ser ut til å være enighet om at en lege bør være i besittelse av tre brede egenskaper: kognitive ferdigheter, humanitet og utholdenhet eller arbeidsomhet. Det ville kanskje være fint om man kunne screene for alle disse egenskapene (6). Problemet er imidlertid at ingen metode er optimal. I beste fall kan man predikere utdanningsforløpet, dvs. si noe om hvordan det går på medisinstudiet. Men det er jo av begrenset interesse. Det er de 40 etterfølgende yrkesaktive år som må være målet. Intervjuer, evnetester og personlighetstester, inkludert forsøk på vurdering av empatiske evner, er alle problematiske. «Psykopaten» som er nevnt i tittelen, ville trolig glidd rett inn. Så lenge det ikke finnes noen praktiske og målbare kriterier for hva «den gode lege» er, vil seleksjonsproblemet bestå (8). Det bør være plass for studenter med et rikt utvalg av egenskaper, og faren for å snevre dette inn blir neppe mindre dersom opptaket baseres på intervjuer og tester. Det er ingen enkle løsninger i sikte (9). (...)

(Anm: – Det er knapt en rekrutteringsprosess uten tester. Hvis du leter etter ny jobb, er det i dag helt vanlig at personligheten din settes på prøve. Slik måles karaktertrekkene dine. B5 Plus, MBT1, Matriqma, Service First eller kanskje 16PF5. Har du støtt på en dem? Kanskje har du fått passet ditt påskrevet som utadvent, analytisk, lite emosjonell? Eller teoretisk, introvert og impulsiv? Nevrotisk og kontrollfrik. Man kan si det man vil om personlighetstester. Fakta er uansett dersom du søker jobb i disse dager, så må du være forberedt på å bli analysert og stemplet. (e24.no 14.2.2016).)

- Psykopater i alle samfunnsgrupper
na24.no 1.9.2008
Forfatter med fortid i finans retter nytt fokus mot et omstridt problem.
Fabio Sommer retter i sin nye bok, «Dansen i Firenze», søkelyset mot et omstridt problem. (...)

Boken veksler mellom handling og fakta, og ligger tett opp til grensen mot sakprosa.

I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren selv erfaring innen finans. (...)

Hele 10 prosent
Forfatteren har jobbet tett sammen med psykolog Hans Jakob Stang gjennom hele prosessen.

– Jeg tror mange vil kunne ha nytte av denne boken. Det er en realitet at de fleste av oss vil kunne støte på og måtte omgås en psykopat i løpet av livet, i alle fall en person med mer eller mindre psykopatiske trekk, skriver Dr. med. Spesialist i psykiatri, Hans Jacob Stang, i bokens forord.

Amerikanske og Nordiske undersøkelser viser at så mange som 10 prosent voksne mennesker har psykopatiske trekk.

– Jeg håper på å skape oppmerksomhet rundt dette temaet, for å hjelpe mennesker som lever med denne type problemer selv, eller kjenner noen som gjør det. Jeg ønsker å inspirere til å søke hjelp, sier forfatteren. (...)

(Anm: Psykopater påvirker arbejdsmiljøet. Psykopater på jobbet er alvorligt problem for arbejdsmiljøet og produktiviteten. Der er titusinder på danske arbejdspladser, og de er vanskelige at opdage og komme af med, advarer eksperter. (…) Det er en af 15 beretninger, som de svenske ledelseseksperter Mike Florette og Lisbet Duvringe gengiver i deres bog ’Psykopater i arbetslivet’. De anslår, at der findes omkring 50.000 psykopater på danske arbejdspladser, idet mellem en og tre procent af befolkningen er psykopater, og der er lidt over 2,5 millioner fuldtidsbeskæftigede i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 18.8.2015).)

(Anm: – Torpedoer signifikant mer psykopatiske. – Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech.  (dagensmedisin.no 20.8.2015).)

(Anm: Identification With a Violent and Sadistic Aggressor: A Rorschach Study of Criminal Debt Collectors. J Pers Assess. 2015 Jul 30:1-11. [Epub ahead of print].)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

Psykopati er medfødt
dinside.no 24.8.2009
Skyldes en hjernefeil, ikke at man tilegner seg dårlige egenskaper i oppveksten.

Psykopater blir født – ikke oppdratt.

Det antyder en ny britisk studie, melder The Telegraph. (...)

Amygdala er lokalisert i tinninglappen og er den delen av hjernen som regulerer følelsesmessige reaksjoner, som frykt og aggresjon. Orbitofrontal cortex i pannelappen er involvert når vi skal ta viktige avgjørelser. (...)

- Dansk retspsykiater var psykopat

Dansk retspsykiater var psykopat
politiken.dk 25.10.2008
Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen.

Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk.

Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet.

»De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...)

Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

Diverse artikler

Tilregnelighetsutvalget: Et overraskende beviskrav.
Erik Nord, professor i helseøkonomi, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 3.3.2015
Spørsmålet om beviskrav for tilregnelighet bør gis en mer balansert, grundig og logisk stringent vurdering enn den Tilregnelighetsutvalget har levert.

For at en drapsmann skal kunne straffes, må det bevises at han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Kravet til bevis for tilregnelighet er lavere enn kravet til bevis for at tiltalte faktisk begikk handlingen.

Tilregnelighetsutvalget, nedsatt etter 22. juli-saken, foreslår å heve beviskravet for tilregnelighet til samme nivå som det som gjelder for handlingsbegåelsen.

Det vil bety at uenighet blant sakkyndige om tiltaltes tilregnelighet oftere enn før må føre til frifinnelse.

Utvalgets forslag er overraskende. Er det godt begrunnet?

La meg begynne med en intuitiv tilnærming. At en forvirret person blir straffet for det gale han gjorde, er ikke ønskelig. Men synes vi det er like ille som å straffe en uskyldig?

Hvis vi ikke gjør det, er et lavere beviskrav for tilregnelighet rimelig. Utvalget vurderer ikke dette umiddelbare, følelsesmessige poenget. (…)

Halloween-drapsmannen kan løslates i høst: Systemet må endres
aftenposten.no 22.8.2014
Grensen for utilregnelighet må heves, skriver Aftenpostens rettskommentator Inge D. Hanssen.

Utilregnelig. Det er forståelig at de etterlatte er forferdet over at sønnens drapsmann kan løslates.

Jeg fulgte rettssaken mot den nå 24 år gamle mannen som drepte jevngamle Andreas Nilstad under halloween-feiringen i oktober 2011.

La det være sagt med en gang; jeg mener dommen om overføring til tvungent psykisk helsevern var korrekt. Ut fra dagens lovverk var det en riktig beslutning av Oslo tingrett.

Statsadvokaten mente at retten måtte anse tiltalte for å være strafferettslig tilregnelig og derved ansvarlig for sine handlinger. Hans straffepåstand var 16 års fengsel.

Til tross for at tingretten kom til et annet resultat, besluttet riksadvokat Tor-Aksel Busch at dommen ikke skulle ankes til lagmannsretten. Nok en riktig avgjørelse. (...)

(Anm: Usikkert om psykosen var årsaken til Nav-drapet. Tiltalte slipper likevel straff. (aftenposten.no 25.8.2014).)

For mange psykisk syke slipper straff
aftenposten.no 22.8.2014
I Norge blir for mange regnet som utilregnelige, mener rettspsykolog Pål Grøndahl.

Denne uken ble det såkalte Nav-drapet behandlet i Oslo tingrett. Svigerfaren til den drepte Anni Godager sier til Aftenposten at han ikke stoler på at hverken rettssystemet eller helsevesenet klarer å holde drapsmenn vekk fra gaten.

Den svenske sjefsdommeren Stefan Reimer tar nå til orde for at norsk rettssystem bør endres, slik at flere kan straffes for gjerningene sine.

I dag er toppjurister fra hele Norden samlet for å diskutere blant annet tilregnelighetsspørsmålet. Sjefsdommer i Helsingsborgs tingsrätt Stefan Reimer er blant foredragsholderne, og argumenterer for høyere krav for utilregnelighet.

– Jeg mener at psykosen må være årsak til handlingen for at noen skal kjennes tilregnelig. Retten i Norge i dag er blitt svært avhengige av de rettspsykiatriske diagnosene, sier Reimer til Aftenposten. (…)

Rettspsykiatere åpner for mer tvang
aftenposten.no 20.8.2014
Randi Rosenqvist, Terje Tørrissen, Gjermund Nysveen og Pål Grøndahl har alle observert psykisk syke drapsmenn og mener de burde og kunne ha blitt stoppet av psykisk helsevern.

Tirsdag gikk rettspsykolog Pål Grøndahl hardt ut i Aftenposten mot lovverket i psykisk helsevern. Han mener den psykotiske mannen som er tiltalt for å ha drept saksbehandleren sin i Nav, ble skrevet ut for tidlig fra behandlingen han fikk før drapet skjedde.

Den erfarne rettspsykologen får støtte fra flere av sine kolleger, som mener man bør kunne åpne for mer tvang og lengre utredninger i psykiatrien.

- Men de politiske signalene og kapasiteten i psykiatrien går på at pasienter kun skal tas hånd om i kortere perioder. Frivillighet i psykiatrien medfører ofte, etter min mening, et for stort ansvar for pasienter som ikke skjønner behovet for medisiner og samtalebehandling, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist til Aftenposten.

Les også: - Han har ikke vært frisk nok til å gå fritt når han er blitt sluppet ut tidligere (...)

Innrømmelse hindrer gjentakelse
nrk.no 14.8.2014
Psykiater mener overgripere og drapsdømte må starte med å erkjenne skyld. Får støtte av seksualforbryter som har hatt nytte av terapi.

Må være åpne for endring
Nå skal han tilbake til samfunnet og opplever at terapi har vært essensielt for positiv egenutvikling. Og det er han ikke alene om. Psykiater Einar Rognstad har jobbet med mer enn 100 overgrepsdømte. Han ser en fellesnevner ved vellykkede løslatelser.

– Personer som innrømmer helt eller delvis det de har gjort, de er det mulig å gjøre noe med. For de er villige til endring er min erfaring. De som benekter alt er det vanskelig å gjøre noe med, og de vil jeg være mye mer bekymret for når de kommer ut fra soning.

Debatten har rast etter at Viggo Kristiansen, som er dømt for barnedrapene i Baneheia, fikk sin første permisjon uten tilsyn for kort tid siden. (...)

Endret syn på tilregnelighet etter tiltaltes oppførsel i retten
nrk.no 7.5.2014
38-åringen som er tiltalt for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne brukte en pause i retten til å diskutere med de sakkyndige som onsdag vitner om mannens psyke. Midt i bildet er Kjersti Narud, som har endret sin konklusjon om tilregnelighet.

BORGARTING LAGMANNSRETT (NRK): Kjersti Narud mente i utgangspunktet at 38-åringen som er tiltalt for Sigrid-drapet var tilregnelig, under sterk tvil. Etter å ha observert ham i lagmannsretten har hun endret sin konklusjon.

Ankesaken etter drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne er inne i sin tredje og siste uke. Onsdag var det duket for at de sakkyndige skulle redegjøre for et av spørsmålene det er knyttet størst spenning til, om den tiltalte er tilregnelig eller ikke.

Den erfarne psykiatrispesialisten Kjersti Narud forklarte onsdag hvorfor hun har endret oppfatning, og nå mener at den tiltalte er utilregnelig – og dermed ikke bør dømmes til å sone en ordinær fengselsstraff.

Narud fortalte blant annet at hun i denne sammenheng har lagt vekt på den tiltaltes opptreden i den pågående rettssaken. Dette gjelder blant annet måten den tiltalte har besvart spørsmål fra de sakkyndige og aktor.

– Under pågående hovedforhandling blir observandens paranoide beredskap bekreftet. Forestillingene omfatter blant annet politi og psykiatri, og virker mer fremtredende enn under hovedforhandlingene i Oslo tingrett, leste Narud fra sin tilleggserklæring onsdag. (…)

Tilregnelighet og sykdom
Jon Sletvold - Psykolog og karakteranalytiker
dagbladet.no 22.4.2014

 FØR LEGENE: Bestemmelser om utilregnelighet fantes lenge før leger eller andre spesielle sakkyndige ble trukket inn i rettspleien.

Tilregnelighetsspørsmålet bør tilbakeføres til domstolene. Enhver kobling til medisinske kommisjoner eller liknende bør avvikles. (…)

Barnedrapet: Rettspsykiaterne snudde
aftenposten.no 8.4.2014
De psykiatrisk sakkyndige endret konklusjon da de fikk nye opplysninger. (...)

Ny informasjon.
Etter at de hadde levert sin rettspsykiatriske erklæring, fikk de imidlertid tilgang til ny relevant informasjon fra etterforskningen. Blant annet innholdet i 46 avlyttede telefonsamtaler mellom de to på tiltalebenken. Samtalene skjedde etter at jenta var død, og på et tidspunkt politiet ikke hadde sikre holdepunkter for at det var begått et drap.

I tillegg fikk de to sakkyndige snakke med britens tidligere hustru og hennes mor. De var i Oslo for å avgi rettslige forklaringer i saken i juni i fjor.

Opplysningene førte til at de sakkyndige snudde og endret konklusjon i en tilleggserklæring som ble innlevert sommeren 2013.

Konklusjonen er nå at 35-åringen lider av både dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse og har psykopatiske trekk.

Etter de sakkyndiges oppfatning avslører innholdet i telefonsamtalene et tradisjonelt kjønnsrollespill: Han er den dominerende og manipulerende som gir råd og instrukser om hva hun skal si til politiet og helsevesenet. Hun er den underdanige som lar seg instruere om bruk av hijab og barneoppdragelse.

Forklaringene fra ekskona og den tidligere svigermoren er entydige. De forteller om en mann som bruker vold, en ond person som kynisk isolerte hustruen fra slekt og venner. En mann som følte seg større og viktigere enn andre.

Alt i alt en opptreden som oppfyller kriteriene for diagnosene de sakkyndige konkluderer med. (...)

Mange psykisk syke frikjennes etter ny behandling
nettavisen.no 30.12.2013
Gjenopptakelseskommisjonen har siden opprettelsen i 2004 gjenåpnet til sammen 194 saker, hvilket betyr at de er blitt eller skal bli behandlet på nytt av domstolen.

Av disse er 82 gjenåpnet på grunn av gjerningspersonens psykiske tilstand. 64 av sakene er avsluttet etter ny domstolsbehandling, og i de fleste tilfellene er gjerningspersonen frifunnet fordi vedkommende var utilregnelig, skriver Bergens Tidende.

De øvrige har fått redusert straff fordi det er fastslått at de var lettere psykisk utviklingshemmet eller på grensen til psykotiske.

- Det dreier seg om en rekke ulike typer lovbrudd - blant annet vold, promillekjøring og narkotikakriminalitet, sier leder Helen Sæter i Gjenopptakelseskommisjonen til avisen.

To av de frikjente, ble dømt for drap. Den ene en mann fra Kongsvinger som ble dømt for drap på sin mor i 2000. Da det ble gjort en ny psykiatrisk vurdering, ble mannen frikjent. Den andre er en mann fra Telemark som i 1990 ble dømt til sju års fengsel og ti års sikring for å ha drept naboen. Saken ble gjenopptatt fordi nye undersøkelser viste at han var alvorlig psykisk utviklingshemmet. (©NTB)

36 av 57 forvaringsdømte prøveløslatt mot statsadvokatens vilje
aftenposten.no 29.11.2013
Norske myndigheter mener samfunnet må beskyttes mot dem og vil holde dem lenger bak murene. Svært mange forvaringsdømte løslates likevel av retten.

Forvaring ble opprettet i 2001 som en tidsubestemt straff for å verne samfunnet mot Norges farligste kriminelle. Siden da er over halvparten løslatt.

Han var med på norgeshistoriens største ran. I skuddvekslingen som fulgte 5. april 2004 på Domkirkeplassen i Stavanger drepte han politiførstebetjent Arne Sigve Klungland.

10. desember skal Sør-Trøndelag tingrett avgjøre om NOKAS-raner Kjell Alrich Schumann skal løslates på prøve, som han selv ønsker.

Statsadvokaten i Rogaland vil overhodet ikke han skal slippe ut. (...)

«Det finnes personer som er såpass gale og farlige at det er nødvendig med en egen institusjon»
aftenposten.no 4.11.2013
Norge mangler anstalt for krevende forvaringsdømte, psykisk utviklingshemmede som trenger oppfølging livet ut.

Psykiater Randi Rosenqvist mener politikerne i årtier ikke har tatt tak i problemene rundt kriminelle syke. – De vil ikke, eller tør ikke.

På Ila sitter rundt 70 forvaringsdømte – personer som er dømt for alvorlige forbrytelser som krenker andres liv, helse eller frihet – og som samfunnet må beskyttes mot. Blant disse finnes også noen som er psykisk utviklingshemmet, men ikke så alvorlig at de kan dømmes til tvungen omsorg.

– Dette er en gruppe som kunne ha vært et annet sted, på en institusjon som vi ikke har i Norge i dag. Det kunne ha vært et psykiatrisk sikkerhetssykehjem, sier psykiater Randi Rosenqvist ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Stor belastning
Som sakkyndig vitne i flere rettssaker om forvaring har hun beklaget at det ikke finnes et slikt tilbud.

– Det er sterke humanitære hensyn som tilsier at disse forvaringsdømte burde ha vært under et annet og bedre tilpasset system, men hvor samfunnsbeskyttelsen likevel er vel ivaretatt, sier Rosenqvist.

Flere slike forvaringsdømte fungerer dårlig i de mest elementære hverdagslige gjøremål som kan ha med orden, personlig hygiene og sosial omgang med andre mennesker å gjøre. (...)

Når psykotiske mennesker dreper
fredheggen.blogg.no 9.10.2013
Mannen med øksen

Selv om mannen hadde en kjent schizofreni, hadde han for en tid tilbake falt ut av behandlingsapparatet. Det var egentlig ikke særlig vanskelig; han lot bare være å møte til fastsatt timeavtale.

Han mottok - og ignorerte - to påfølgende innkallinger til ny time, og dermed var han ikke lenger pasient på den psykiatriske poliklinikken. Mannen sluttet å innta antipsykotisk medisin, og han nektet å ta i mot kommunale tjenester. Han anså seg som frisk, og ønsket å være i fred. (...)

Predicting psychopaths’ violent behaviour is no better than chance, study finds (Å forutsi psykopaters voldelige atferd er ikke bedre enn sjansespill, ifølge studie)
BMJ 2013;347:f5958 (2 October 2013)
Risk assessment tools used to predict the chances of a prisoner’s reoffending if they are released are “useless” for people with psychopathic personalities and antisocial personality disorders, a study published online in the British Journal of Psychiatry has found.1

Around 40% of people convicted of violent crimes reoffend within two years when released by the criminal justice system, and among those held in secure mental health facilities the proportion is around 4-7%.

Parole boards rely heavily on risk assessment tools when deciding whether a prisoner would pose a future risk to society if released, and in some US states the tools influence decisions on whether a convicted criminal should receive the death penalty.

However, the study’s lead researcher, Jeremy Coid, director of the forensic psychiatry research unit at Queen Mary University of London, said that the study had found that the scores gave at best only a ballpark indication of the risk of reoffending. “Indeed, the tools available are no more accurate than tossing a coin when it comes to psychopaths,” he said. (...)

Forskere uenige om økte drapstall i Norge
nrk.no 30.9.2013
En 52 år gammel mann ble funnet livløs på Manglerud natt til lørdag, og døde senere av skadene han var påført.

Hittil i år er det begått 38 drap i Norge, mot 31 drap i hele fjor. Norske forskere er uenige om vi bør bekymre oss for at tallet har økt. (...)

– Rent tilfeldig
Til tross for at antallet personer som er drept i Norge hittil i år, er mye høyere enn det var i hele fjor, mener drapsforsker Vibeke Ottesen at det trolig bare er tilfeldig.

– Med all sannsynlighet så er det rent tilfeldig at vi har det antallet vi har i år i forhold til det antallet vi hadde i fjor. 38 drap er statistisk sett få drap, og det er viktig at folk vet at drap er sjeldent i Norge og at Norge er et trygt land, sier Ottesen til NRK.

Grunnen til at økningen kan oppleves dramatisk, er at Norge internasjonalt sett ikke har mange drap.

– Fordi vi har så få drap i Norge, så vil noen få drap ekstra eller mindre drap et gitt år, kunne oppleves som om det har vært en voldsom økning eller minking. (...)

– Vi skal bekymre oss når det er en økning
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er ikke enig i akkurat det.

– Jeg sier vi skal bekymre oss når det er en økning, og bekymring gjør at vi kan bli mer oppmerksom på ting som skjer rundt oss slik at vi kan komme til å si fra.

Hun sier likevel at vi ikke har noen grunn til å gå rundt og være redde.

– Norge er ikke et utrygt land å bo i, vi har hatt en økning som synes stor i prosent, men som er liten når vi ser på antall personer, sier Bjørnebekk. (...)

Rettssakkyndige sterkt uenige om tvungent psykisk helsevern for drapsmenn
dagbladet.no 28.9.2013
UENIGE: Rettspsykiater Randi Rosenqvist og rettspsykolog Pål Grøndahl har ulikt syn på ordningen med tvungent psykisk helsevern.

- Hvis min søster ble drept av sin mann, ville jeg sagt til barna hennes at dette var en ulykke

(Dagbladet): Som Dagbladet i dag skriver, er ordningen med å dømme utilregnelige drapsmenn til tvungent psykisk helsevern omstridt, fordi den domfelte da ikke må sone noen straff. Spesielt pårørende reagerer på det de opplever som en ansvarsfraskrivelse, og mange frykter å møte på sine kjæres drapsmann på gata fordi behandlingsforholdene kan være relativt frie, avhengig av hva den ansvarlige legen har foreskrevet.

- Heldigvis er det få tilfeller der pårørende møter drapsmannen på gata etter kort tid. Men i de tilfellene det skjer, er det naturligvis støtende, sier rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl til Dagbladet. (...)

God behandling og omsorg forhindrer voldshandlinger
Randi Rosenqvist
nrk.no 26.9.2013
Tidligere fantes det psykiatriske sykehjem som kunne gi en bolig med kvalifisert bemanning. Bildet viser Reitgjerdet sykehus i Trondheim, som ble lagt ned 1987.

Tilbudet til de som dømmes til tvungen psykisk helsevern fungerer godt i Norge. Men det er leit at psykiatrien ikke gir tilstrekkelig omsorg før det er begått en alvorlig voldshandling. (...)

Politiet mangler DNA fra 1800 straffedømte
vg.no 6.9.2013
Det er stor forskjell i politidistriktenes praksis når det gjelder å registrere straffedømte i politiets DNA-register. Politiet mangler DNA fra mellom 1700 og 1800 personer.

I dag er det om lag 34.000 profiler i det nasjonale DNA-registeret. Reglene er klare: Alle som blir dømt til ubetinget fengsel i 60 dager eller mer skal avgi DNA til registeret. Men flere politidistrikter følger ikke dette opp, skriver Aftenposten.

Ferske tall fra Kripos viser nemlig at politiet mangler DNA fra mellom 1700 og 1800 kriminelle personer. Dette er kriminelle som har fått en så streng reaksjon at politiet kan ta DNA og legge det inn i registeret, men dette er altså ikke bestandig blitt gjort. (...)

(Anm: DNA-spor skulle vært slettet – treff tre år etter ga siktelse - Om dagens regelverk for DNA-bruk var fulgt hadde svært viktige DNA-spor i Monika-saken vært slettet – siden saken var «oppklart» og henlagt som intet straffbart forhold. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Dette mener partiene om DNA-registeret - Ufullstendig DNA-registrering. Flere partier positive til å utvide bruken av DNA-registrering. (aftenposten.no 5.9.2013).)

Regjeringen endrer norsk rettspsykiatri
aftenposten.no 22.8.2013
Ansvaret for å vurdere lovbryteres tilregnelighet ligger i dag utelukkende hos private aktører. Regjeringen innfører nå strengere krav til både de sakkyndige og hvordan undersøkelser skal gjennomføres.

Rettssaken etter terrorangrepene 22. juli 2011 reiste en omfattende diskusjon om straffelovens tilregnelighetsbegrep og rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er tilregnelig.

En utredning fra Helse- og omsorgsdepartementet viser at dagens rettspsykiatri lider av at det er en ren privat virksomhet. Dagens praksis gir, ifølge utredningen, tilfeldig tilknytning til de faglige og kliniske miljøene når lovbryteres tilregnelighet skal vurderes.

Per i dag er det ingen fagenhet som har ansvaret for rekruttering og fagutvikling i rettspsykiatrien. Det har regjeringen besluttet å gjøre noe med.

De etablerer nå en ny organisasjonsmodell for rettspsykiatri som skal prøves ut som et toårig pilotprosjekt på kompetansesenteret i Trondheim. (...)

Halloween-saken: Rettspsykiatri – en rettssikkerhet?
aftenposten.no 16.8.2013
De rettsoppnevnte sakkyndige, fra venstre psykiater Henning Værøy, psykiater Harald Brauer, psykologspesialist Gjermund Nysveen og psykiater Fred Heggen.

Nok en gang avdekkes store svakheter ved norsk rettspsykiatri.

Rettspsykiatrien fikk hard medfart i straffesaken mot Anders Behring Breivik.

Saken mot 23-åringen som er tiltalt for det såkalte Halloween-drapet i Oslo natt til 30. oktober 2011, er nok et bevis for at noe må gjøres. Det handler om rettssikkerhet for dem som tiltales for de alvorligste forbrytelsene i samfunnet.

I denne saken er de uenighet blant de fire sakkyndige om 23-åringen er strafferettslig tilregnelig eller ikke – om han skal straffes og dømmes til fengsel, eller om han skal overføres til tvungent psykisk helsevern.

Det er bare positivt at det er uenighet. Det fører til gode diskusjoner i retten, noe som kan gi rettens medlemmer bedre innblikk i sinnets irrganger. Og det er jo til slutt retten som er suveren i sin avgjørelse. De sakkyndige er bare domstolens rådgivere. (...)

Erklæringer og dom i 22. juli-saken – hva kan vi lære?
A A Dahl 
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:1289 – 90 (25.6.2013)
Etter gjeldende norsk rett skal sakkyndige i en straffesak vurdere så valid som mulig om tiltalte led av psykose på gjerningstidspunktet. 22. juli-saken har gitt oss innsyn i slike vurderinger fra erfarne rettspsykiatere og i tingrettens bruk av dem i sin bevisbedømmelse. Hva kan vi lære av denne prosessen?

«Psykose i strafferettslig forstand er de tilstander som psykiatrien til enhver tid regner som psykose,» heter det i loven (1). Hva er så referansen når dokumentert konsensus i psykiatrien mangler? I 22. juli-saken valgte Tingretten ICD-10 klassifikasjonen som referanse (2). Fordi ICD-10 vesentlig blir brukt til administrative formål, er valget problematisk. «Retten tar i det følgende utgangspunkt i de forskningsbaserte og presise diagnosekriteriene i den grønne boken» (s. 51) (3). Her misforstår retten, ettersom «kriterier for forskning» slett ikke er «forskningsbaserte kriterier». ICD-10-kriteriene er lite presise. De har liten dokumentert validitet, men en viss reliabilitet (4), og de står langt tilbake for DSM-IV-kriteriene (5) i så måte.

At de sakkyndige var ubekvemme med «kriterier for forskning», viser seg ved at de ikke kjente de tilhørende strukturerte intervjuene SCAN (dansk) og IPDE (norsk) (4). De brukte strukturerte DSM-IV-intervjuer uten å angi hvor valide de er for å vurdere en massemorder utenfor institusjon. I motsetning til hva de sakkyndige hevdet, gjør forskjellene i reliabilitet og validitet at overgangen mellom ICD-10 og DSM-IV blir vanskelig.

I Morgenbladet hadde Espen Søbye følgende syrlige kommentar: «Dommen har ikke ett distanserende ord om det psykiatriske diagnosesystemet, men følger det som den lille multiplikasjonstabellen. Dette er beklagelig. Alle som har tatt en titt på diagnosemanualene, skjønner at det kan argumenteres for at samme symptom vil kunne plasseres både her og der» (6). (...)

Oppgaver for Den rettsmedisinske kommisjon
For å sikre at retten i fremtiden skal bygge på et mest mulig valid psykosebegrep, bør Den rettsmedisinske kommisjon sørge for kurs for sakkyndige i bruk av ICD-10s diagnosekriterier og tilhørende intervjuer. ICD-10s forskningskriterier må oversettes til norsk.

Både de sakkyndige og retten i 22. juli-saken har lagt lite valide definisjoner til grunn for sentrale psykosesymptomer. Den rettsmedisinske kommisjon bør velge ut de mest valide definisjonene, publisere dem og kreve at sakkyndige holder seg til dem. Grenseoppgangen mellom vrangforestillinger og ekstremisme må avklares. Beskrivelse av psykotiske symptomer må skilles fra forklaring. Forståelsen av mål må skilles fra virkemidler. Meningsløse faguttrykk må ikke anvendes. (...)

Mener sakkyndigrapport i Sigrid-saken har flere svake punkter
vg.no 31.5.2013
(VG Nett) Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) er ikke fornøyd med sakkyndigrapporten av mannen (38) som er siktet for drapet på Sigrid Giskegjerde Schjetne (16).

De tre sakkyndige som er oppnevnt er uenige: To mener siktede er tilregnelig og kan straffes. Den tredje mener 38-åringen er psykotisk og må behandles.

Etter at kommisjonen leste den sprikende rapporten ville de vite mer før den ble godkjent.

- Jeg kan bekrefte at vi har behandlet saken og har bedt om en tilleggserklæring. Vi har spørsmål til alle de sakkyndige, sier nestleder i den psykiatriske gruppen i den rettsmedisinske kommisjon, Gunnar Johannessen, til VG. (...)

Utilregnelige utnyttes av kriminelle
nrk.no 4.5.2013
Kriminalsjef Kai Andersen var Sarpsborg politikammer bekrefter at utilregnelige personer brukes av kriminelle siden de ikke kan straffes.

Kriminelle miljøer bruker utilregnelige som ikke kan straffes til å utføre kriminell virksomhet. (...)

Løpegutter for kriminelle
Psykiater Randi Rosenquist. - Psykiater Randi Rosenqvist sier utilregnelige blir brukt som løpegutter for større kriminelle.NRK

En av Norges mest erfarne rettspsykiatere, Randi Rosenqvist, er også kjent med at kriminelle miljøer bruker utilregnelige mennesker.

– Vi som jobber i psykiatrien vet at utilregnelige blir utnyttet av kriminelle.

– Jeg tenker at psykiatrien eller kommunale tjenester ikke har mulighet til å beskytte syke mennesker mot dette, og det er veldig beklagelig. I et rusmiljø vil de profesjonelle kunne peile inn de «dumme» og uskyldige medlemmene som er utilregnelige og bruke dem til å være løpegutter for større kriminelle. Vi ser at psykisk utviklingshemmede og psykotiske blir brukt til dette, sier hun. (...)

Ny leder av Den rettsmedisinske kommisjon
dagensmedisin.no 28.2.2013
Ny leder av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) er Karl Heinrik Melle.

Karl Heinrik Melle er av Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnt som leder av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

Melle er i dag avdelingsleder ved St. Olavs hospital i Trondheim og er utdannet psykiater.

Melle overtar etter Tarjei Rygnestad som døde tidligere i år.

Rygnestad ledet DRK fra 2009 og var gjenoppnevnt for en ny tre års periode.

Melle er nå oppnevnt ut inneværende oppnevningsperiode, fra 1. mars 2013 til 31. mars 2015.

- Departementet har i sin vurdering av ny leder lagt avgjørende vekt på faglige kvalifikasjoner. I tillegg til å ha lang erfaring som psykiater, har Melle også mye ledererfaring, både fra DRK og fra sitt ordinære arbeid, skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding.

Etter forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon § 1 annet ledd skal lederen være en av kommisjonens gruppeledere. Melle ble oppnevnt som leder for psykiatrisk gruppe. (...)

Etterlyser kritiske røster
aftenposten.no 15.2.2013
Flere forsvarere er svært kritiske til utvalget Regjeringen har satt ned for å se på reglene om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker.

Påtalemyndigheten får dominere. For få forsvarerrepresentanter. Ikke ønsket kritiske stemmer. Dette er noe av kritikken mot justisminister Grete Faremos utvalg, som har sitt første møte i dag.

Frode Sulland, leder i forsvarergruppen i Advokatforeningen mener utvalget ikke gjenspeiler kritikken påtalemyndigheten fikk for sin behandling av tilregnelighetsspørsmålet i rettssaken mot Anders Behring Breivik. (...)

Does the emphasis on risk in psychiatry serve the interests of patients or the public? No (Tjener risikovurderinger innen psykiatrien interessene til pasientene eller offentligheten? Nei)
BMJ 2013;346f857 (12 February 2013)
Identifying patients who are likely to harm themselves or others has become central to psychiatry. John Morgan (doi:10.1136/bmj.f902) argues that though the methods are flawed, identifying risk is essential, but Matthew Large thinks we should focus on the wider harms that patients may experience

The emphasis on risk in mental health has been growing over the past 30 years. Thousands of papers about risk assessment have been published, and each year brings a crop of new methods with their associated acronyms. Risk assessment is now central to decisions about the admission and discharge of people to and from psychiatric hospitals and involuntary community care. However, I believe that efforts to anticipate future harms such as suicide and violence are flawed and should be replaced by a greater consideration of people’s wishes, capacities, and best interests. (...)

NRK klaget inn til PFU for overhøring av DRK-møte
vg.no 26.6.2012
KLAGER: Karl Heinrik Melle (t.v) og Tarjei Rygnestad fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) ble omtalt i NRKs sak, etter at Rygnstad har holdt telefonlinjen mellom han og NRK åpen under DRK-møtet.

Som ventet har Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) klaget NRK inn for Pressens Faglige Utvalg etter at en journalist uforvarende overhørte et møte i kommisjonen. (...)

Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold uttalte til NTB da overhøringen ble kjent, at NRK absolutt burde ha sagt fra og at dette er «et opplagt brudd på god presseskikk.»

- Alle har vel opplevd å ringe til noen og at den andre har glemt å legge på. Normalt legger man jo på, men jeg vil ikke laste journalisten for ikke å ha lagt på umiddelbart, sa Kokkvold. Han var derimot krystallklar når det gjelder hva NRK burde ha gjort.

- NRK burde etterpå ha ringt den man ringte til, og gjort ham oppmerksom på hva som hadde skjedd. Det er et absolutt krav i tilknytning til bruk av falsk identitet og skjult kamera, som dette kan sammenlignes med. (...)

Rettskraftig
dagbladet.no 22.6.2012
Randi Rosenqvist (61) lever av å diagnostisere Breivik og andre gærninger. Og hun mener vi skaper flere av dem ved å levere barna våre i barnehagen.

- Det enkleste for den norske mentalhygiene hadde vært å si at det var en gal manns verk, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist.

I retten står slaget om Anders Behring Breiviks tilregnelighet. Flere enn massemorderen har gått såret ut av den kampen. Og både før og under rettssaken har Rosenqvist vært en markant stemme. (...)

To rapporter konkluderer ulikt når det gjelder Breiviks tilregnelighet. Men sirkuset startet først for alvor da ekspertene skulle forsøke å skape avklaring. Psykiatriprofessor Einar Kringlen stilte en diagnose fra vitneboksen. Han hadde bare observert Breivik to dager i retten. Professor Ulrik Fredrik Malt lanserte nye diagnoser, uten engang å ha snakket med mannen. Da lederen for Den rettsmedisinske kommisjon, Tarjei Rygnestad, kom i vitneboksen, var forvirringen komplett. De færreste skjønte hva han sa. Dagbladet skrev på kommentarplass: «En kommisjon av få, men svært forvirrende ord.»

- Jeg er helt enig i at dette ikke er flatterende for faget, sier Randi Rosenqvist.

Hun burde vite det. Rosenqvist er regnet som nestoren blant rettspsykiaterne. Rettspsykiatrien er hennes baby. Nå får den juling. (...)

- Tydelig i kommunikasjon krever tydelig i tanke, og ikke alle tenker tydelig nok. En annen grunn er at vi er aggresjonshemmet. Å uttale noe som er i strid med andres ønsker og meninger, kan være et tabu.

- Hvordan blir du oppfattet når du bryter dem?

- Mange tror jeg er streng og farlig, selv om jeg primært er svært omsorgsfull.

- Hva har det kostet deg?

- Det har kostet meg noe som...nå spørs det hva jeg er villig til å si, sier hun og tar en tenkepause.

Journalister pleier alltid å spørre hvordan hun holder ut pasientene. De gærne, farlige og irrasjonelle. Kanskje det slett ikke er dem som er den største belastningen.

- Jeg har ikke fått de stillingene jeg ville ha, fordi jeg sier det jeg står for og ikke det folk helst vil høre.

- Så dører har lukket seg?

- Helt klart.

- Og du vet hvem som lukket de dørene?

- Ja. (...)

Bekymret for DNA-krøll - Politiet kan gå glipp av bevis
vg.no 27.5.2012
FRYKTER STORE MØRKETALL: Jørn Lier Horst mener politiet i verste fall kan ha gått glipp av viktige bevis i flere tusen saker.

Et privat laboratorium fant DNA-profil i politibevis etter at Folkehelseinstituttet hadde kommet til stikk motsatt konklusjon.

Etterforskningsledelsen ved politiet i Larvik går denne uken ut i bladet Politiforum med sin bekymring over mangelfulle og dårlige analyseresultater fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Sigarettsneiper
Bakgrunnen er at de i januar i år sendte inn to sigarettsneiper og en vattpinne fra et biltyveri til analyse hos FHI. En måned senere kom resultatet: Det var ikke tilstrekkelig mengde DNA-stoff til å få laget en DNA-profil av en gjerningsmann, ifølge Politiforum.

Men da politiet kontaktet det privateide analyselaboratoriet Gena fikk de imidlertid en DNA-profil.

Private aktører er av er av politiske årsaker utelukket fra å bidra til å analysere DNA.

Etterforskningsleder ved Vestfold politidistrikt og krimforfatter Jørn Lier Horst mener DNA-rotet er oppsiktsvekkende. (...)

Kjemper for de farligste
morgenbladet.no 9.2.2012
Legen og psykiateren Randi Rosenqvist har virket i feltet rettspsykiatri i mer enn 30 år.

Psykiater Randi Rosenqvist kan kanskje være kvass som en saks. Men hun kan også sitte og sløve med en. (...)

– Fengselspsykiatri er nok et forsømt forskningsfelt. Landskapet er for ukjent, rett og slett. Det kan være kategorier lidelser som vi ikke har sett, eller har funnet navn for, sier hun.

Kunnskapsnivået i samfunnet for øvrig nærmest ryster henne.

– Folk tror at Anders Behring Breivik kan tvangsmedisineres for å stille en diagnose. For det første er det ulovlig, dernest er det ikke på noe vis en sikker metode, sier hun.

Engasjementet hennes gjelder psykiatrien generelt, mer enn denne ene terrorsaken. Hun frykter at kontroversen etter sakkyndige-erklæringen Torgeir Husby og Synne Sørheim avga i 22. juli-saken, har skadet psykiatriens omdømme, men kanskje de psykisk lidende aller mest.

– Man snakker om de sinnslidende som tikkende bomber. Jeg hører om pasienter som er blitt dårligere, og som frykter at andre skal se dem som risikoelementer i samfunnet.

Hun mener selve rettsstaten er blitt satt på prøve. Og synes ikke vi har bestått.

– Taushetsbelagte dokumenter er blitt lekket til pressen. De som ikke kjenner saken godt nok, uttaler seg, som psykiatriske eksperter. Og ikke bare populistiske politikere – pressen selv bidrar til å forsterke stigmatiseringen av de utilregnelige når de er under behandling, og når de blir friske, mener hun. (...)

Psykiatergruppe hevder NRK avlyttet møte
dagbladet.no 8.2.2012
Psykiatergruppa som behandlet rapporten om Breiviks psykiske tilstand, ble avlyttet, mener gruppas medlemmer.

PSYKIATERE: Da den rettsmedisinske kommisjon skulle behandle Synne Sørheim og Torgeir Husby rapport om Breivik, ble de avlyttet av NRK, hevder nesteleder i kommisjonen, Gunnar Johannessen overfor Dagens Næringsliv.

NRK avviser påstanden.

- Jeg er overhodet ikke i tvil. Møtet ble avlyttet, sier Den rettsmedisinske kommisjonens nestleder Gunnar Johannessen til Dagens Næringsliv.

Møtet ble holdt 20. desember i fjor i et møterom på Radisson Blu-hotellet på Gardermoen. Her diskuterte psykiatergruppen i kommisjonen rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim, psykiaterne som hadde konkludert med at Anders Behring Breivik var paranoid schizofren og ikke strafferettslig tilregnelig. (...)

Avviser avlytting
Programdirektør Per-Arne Kalbakk i NRK avviser bestemt påstanden fra samtlige medlemmer i kommisjonen om avlytting.

- NRK har ikke gjort noe opptak fra det omtalte møtet, og våre saker baserer seg heller ikke på noe slikt opptak. Avsløringene er basert på normalt, journalistisk kildearbeid, som gjorde at vi fikk tilgang til informasjon om hva som ble sagt i kommisjonens møte, sier han. (NTB)

Rettspsykiatere tok ikke opp Breivik-samtaler
aftenposten.no 8.2.2012
De to rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby som kom med sin konklusjon om Anders Behring Breivik før jul, har kun håndskrevne notater fra samtalene med den terrorsiktede.

Tørrisen og Aspaas skal utarbeide ny sakkyndigrapport
Rettspsykiater mener Breivik ikke framsto psykotisk

Dermed blir det umulig å etterprøve hva Breivik faktisk sa til psykiaterne i de til sammen 36 timene med samtaler, heller ikke hvordan samtalene forløp, skriver Dagsavisen.

– Rapporten om Anders Behring Breivik har til de grader synliggjort at diagnosen og konklusjonen er et resultat av et klinisk skjønn. En helt rimelig slutning er at et observert materiale må være tilgjengelig for andre på video- og lydopptak. Ellers blir dette et privat univers, sier professor i klinisk psykologi, Siri Erika Gullestad, til avisa. Hun peker på at dette er et krav som stilles i forskningen.

Rettssikkerheten
Advokat John Christian Elden som gjennom sitt advokatkontor representerer 170 ofre for 22. juli-terroren, er enig og kaller saken uheldig.

– Manglende etterprøvbar dokumentasjon svekker rettssikkerheten. Lyd- og videoopptak gir samfunnet innsikt og mulighet for kontroll. Det har langt større verdi enn en upresis gjengivelse og fortolkning av en skriftlig erklæring, sier han. (...)

Svikt i norsk rettspsykiatri
aftenposten.no 6.2.2012
Rettssikkerhet. 22. juli har vist oss et rettssystem og rettspsykiatri vi ikke kan stole på. Justisdepartementet må våkne. (...)

Psykiaternes makt
Psykiaternes makt over domstolene har lenge vært et problem. Dommere har sjelden ryggrad til å sette en rettpsykiatrisk rapport til side når dette burde ha blitt gjort. Denne virkeligheten har i liten grad vært synlig for offentligheten. Med 22. juli ble dette endret. Et sitat fra tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge aktualiserer dette i klartekst: "Nå har vi en situasjon hvor det som foregår er like synlig som blomstertoget på rådhusplassen 25. juli" og konkluderer: "De ruinene som ligger på slagmarkene etter de tabbene som er gjort, er så overveldende at de vil føre til en total revisjon av strafferettsprosessene".

Med sin grunnutdannelse i medisin, uten skolering i normalpsykologi, vil psykiaternes diagnostisering av Behring Breivik kun reflektere halve bildet. Å diagnostisere Behring Breivik handler om psykologi. En fast ordning med en psykolog og en psykiater som rettsakkyndige i alle rettspsykiatriske vurderinger må derfor etableres for å kvalitetssikre den rettpsykiatriske prosessen. Å overlate dette til medisinere alene fins det ikke noe faglig basis for.

Psykologer på sidelinjen
Pål Grøndahl, spesialist i psykologi, ekspert og mangeårig rettspsykolog, peker på at den første rapporten fikk omfattende kritikk for manglende faglig bredde og ikke ga nok alternativer. Grøndahl og mange fagfolk stiller seg derfor kritisk til at tingretten ikke har valgt en psykolog som rettsakkyndig for å imøtegå denne kritikken og få dette belyst på bredest mulig måte. At psykologer, som den eneste yrkesgruppen skolert i psykologi, nok en gang er satt på sidelinjen, viser et rettssystem med en overfladisk forståelse av de faglige rammebetingelsene som er en forutsetning for en rettpsykiatrisk prosess. Psykiatere er ikke skolert i kognitiv psykologi, utviklingspsykologi, sosialpsykologi eller personlighetspsykologi, det er imidlertid psykologer. Hvor det faglige mandatet for å velge vekk denne spesialkompetansen er, må derfor tingretten nå svare for. (...)

Et fagfelt med lav status
morgenbladet.no 26.1.2012
Det offentlige Norge har forsømt å profesjonalisere rettspsykiatrien, ifølge Randi Rosenqvist, tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon.

Hvis man i Norge skal finne identiteten til en avdød person, og trenger en DNA-profil, finner ikke et lokalt politikammer selv frem til, eller betaler et firma som kan avdekke den genetiske koden. Det regjeringen kalte den store DNA-reformen i norsk strafferettspleie, førte til at staten overtok ansvaret for finansiering, organisering og kvalitetssikring.

Det er Rettsmedisinsk institutt (RMI) i Oslo som har ansvaret for de rettsgenetiske undersøkelsene som utføres for påtalemyndigheten i straffesaker.

Standarden for arbeidet som RMI gjør, settes i et internasjonalt fellesskap. Norge vedtok i 2009 å bevilge midler til å forberede et nytt offentlig analyseinstitutt i Tromsø som skulle supplere analysekapasiteten ved RMI, som tidligere lå under Universitetet i Oslo. RMI ble formelt overtatt av Folkehelseinsituttet den 1. april i fjor.

Når det gjelder spørsmålet om den mentale tilstanden til en siktet og hvorvidt vedkommende er tilregnelig, kan påtalemyndigheten i prinsippet ringe hvilken som helst lege, så lenge han eller hun har spesialisering i psykiatri. Rettspsykiatrien har lenge vært helt privatisert.

– Dette er egentlig ganske oppsiktsvekkende, sier psykiater og tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist.

– Det offentlige Norge har verken tatt ansvar for rekruttering, utdanning eller evaluering av rettspsykiatere. (...)

Krever at Regjeringen tvinger legene til skolebenken
aftenposten.no 20.1.2012
Kan ikke leve med at overgrepsmottak svikter i rapportering av ofrenes skader, mener opposisjonen på Stortinget.

Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket

Kvinner og menn som utsettes for seksuelle overgrep, oppfordres til å oppsøke ett av landets over 20 overgrepsmottak. Der skal ta de tas hånd om, og bevis skal sikres og rapporteres videre til politi og rettsvesen.

Men en del av overgrepsmottakenes leger mangler spesialkompetanse og er ikke i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

Helsemyndighetene stiller ingen formelle krav til legenes kunnskaper. Det setter overgrepsofrenes rettssikkerhet i fare, mener Torleiv Rognum, leder for Den rettsmedisinske kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Han vil at Regjeringen skal ta affære og sørge for at det stilles spesifikke krav til legenes kompetanse.

Nå får han støtte av opposisjonen på Stortinget, som vil legge press på Regjeringen. (...)

Fylkeslegen: Rosenqvists rolle er problematisk
aftenposten.no 19.1.2012
Petter Schou, fylkeslege i Oslo og Akershus, mener psykiater Randi Rosenqvist gikk langt utover sitt mandat da hun vurderte Anders Behring Breivik (32).

Schou mener Rosenqvist langt på vei har tatt på seg sakkyndigrollen, og at hennes rådgiverrolle er problematisk når det gjelder taushetsplikten.

– Jeg vil avvente en formell klage i saken før jeg undersøker den nærmere. Saken er problematisk og vanskelig, men det er for tidlig å si om vi vil komme med en reaksjon, sier fylkeslegen.

Aftenposten skrev i går at Behring Breiviks forsvarere ønsker å få klarhet i Randi Rosenqvist rolle og mandat i saken mot deres klient, og om hun eventuelt har brutt taushetsplikten. (...)

Forsvarerne: Hvilken rolle har hun?
aftenposten.no 18.1.2012
Anders Behring Breiviks forsvarere vil vite om psykiater Randi Rosenqvist har brutt taushetsplikten.

Fylkeslegen, Helsetilsynet og Kriminalomsorgen blir kontaktet av Behring Breiviks forsvarere, som også lurer 
på hvordan og hvorfor 
Rosenqvists notater er vektlagt av de ulike aktørene i saken.

Vi har lenge spurt oss om hvilken rolle hun har i saken. Så sent som i desember i fjor ble vi orientert om at hun var rådgiver for fengselsdirektøren på Ila og at vår klient ble vurdert av henne, sier Vibeke Hein Bæra, en av Behring Breiviks fire forsvarere.

Rosenqvists første vurderingsnotat om Behring Breivik er datert 18. august 2011. 11. november og 19. desember skrev hun to notater der hun fastslo at 32-åringen ikke er psykotisk. Rosenqvist er en av de mest erfarne psykiaterne i Norge, og hun var i flere år leder av Den rettsmedisinske kommisjon. (...)

Notatene ble brukt
- Jeg synes også det er svært spesielt at Rosenqvists tre opprinnelige interne og rådgivende notater ble brukt og vektlagt i spørsmålet om det skulle oppnevnes nye sakkyndige til å vurdere vår klients tilregnelighet, sier forsvareren.

- Hun er ikke oppnevnt av tingretten og har ikke hatt noen behandlerrolle. Det er viktig for oss å vite hvorfor hennes vurderinger fremstår og vektes som en observasjon, sier Vibeke Hein Bæra. (...)

Forsvarer refser Ila-psykiater for Breivik-uttalelser
dagbladet.no 5.1.2012
PSYKIATER: Dagbladet møtte Randi Rosenqvist utenfor Ila fengsel i dag. Hun føler seg misbrukt av den tyske avisen Der Spielgel i forbindelse med uttalelser i Breivik-saken.

Forsvarerne til Breivik mener den erfarne psykiateren Randi Rosenqvist ikke burde uttalt seg om deres klient.

ILA/OSLO (Dagbladet): Randi Rosenqvist, som anses som blant de mest erfarne rettspsykiaterne i Norge og som i flere år ledet den rettsmedisinske kommisjon, har som leder av psykologtemaet ved Ila fengsel konkludert med at terrorsiktede Anders Behring Breivik ikke har behov for behandling.

Samtidig er hun i et intervju med tyske Der Spiegel sitert på at hun stiller seg tvilende til om Breivik er paranoid schizofren, som de sakkyndige psykiaterne har konkludert med.

Reagerer
Breiviks forsvarere reagerer på det de mener er en rolleblanding.

- Dette er noe vi kommer til å ta tak i og som vi synes er svært uheldig, sier advokat Vibeke Hein Bæra til Dagbladet.

Forsvarerne sier de nå vil drøfte med Breivik hvordan de vil ta saken videre.

Overfor Aftenposten i dag sier Rosenqvist at hun føler seg lurt av magasinet. Til Dagbladet sier hun at hun føler seg misbrukt.

- Jeg føler meg misbrukt av Der Spiegel. Journalisten inviterte meg til en samtale om det norske rettsvesen og rettspsykiatri, og vi snakket lenge. Han lovte å sende meg sitatene til gjennomlesning, men det gjorde han ikke. Det kan tenkes at jeg sa noe om Breivik, og nå ser jeg at han bare har plukket ut et par setninger om det, sier Rosenqvist til Dagbladet. (...)

Advokat Bæra reagerer også på andre lekkasjer og uttalelser i saken som har kommet tidligere.

- Det virker nesten som om når man får en alvorlig siktelse, som i denne saken, så mener noen at taushetsplikten ikke gjelder lenger. Det stiller vi spørsmål ved, sier Bæra. (...)

Psykiatri-nestor kritisk til Breivik-diagnose
tv2nyhetene.no 26.12.2011
29. november overleverte Toregir Husby, en av de to rettsoppnevnte psykiaterne, rapporten om Breivik til tingrettsdommer Nina Opsahl i Oslo tingrett. Rettspsykiater Randi Rosenqvist stiller seg nå kritisk til de sakkyndiges vurderinger.

Den tidligere lederen av Rettsmedisinsk kommisjon bekymret over at man ikke har sett på andre mulige diagnoser.

Rettspsykiater Randi Rosenqvist, som har ledet den rettsmedisinske kommisjonen i flere år, sier ifølge et intervju med det tyske magasinet Spiegel at hun stiller seg tvilende til om den terrorsiktede 32-åringen Anders Behring Breivik er paranoid schizofren.

Det var 29. november at konklusjonen i rapporten fra de to rettssakkyndige Synne Sørheim og Torgeir Husby ble gjort offentlig kjent.

– De sakkyndige beskriver en person som befinner seg i sitt eget vrangforestillingsunivers hvor alle hans tanker og handlinger styres av disse vrangforestillingene.

Breivik har gjennom en lengre periode utviklet sykdommen paranoid schizofreni som har endret Breivik til slik han fremstår i dag, sa statsadvokat Svein Holden under pressekonferansen. (...)

Are Psychopaths “Brain Damaged”?
scientificamerican.com 6.12.2011
Pathway from the prefrontal cortex to the amygdala

We all have a ghoulish fascination with the Hannibal Lecters of this world. That’s because many of the most-publicized stories about psychopaths can be quickly banged into a Hollywood script. One of the most absorbing accounts that I’ve come across recently, however, was in an advance reading copy of a book by Paul J. Zak, due in May, called The Moral Molecule. The book, which deals largely with the hormone/neurotransmitter oxytocin and its role in social interactions, has a section on the psychopath. (...)

(Anm: Oxytocin kan påverka antisocialt beteende. Hormonet oxytocin kan vara nyckeln för framtida behandling av aggressivitet och antisocialt beteende, visar ny studie. (lakemedelsvarlden.se 30.9.2015).)

tudy: 1 in 25 Business Leaders May Be Psychopaths (Studie: 1 av 25 forretningsledere kan være psykopater)
healthland.time.com 20.9.2011 (Time)
One in 25 bosses may be psychopaths — a rate that's four times greater than in the general population — according to research by psychologist and executive coach Paul Babiak.

Babiak studied 203 American corporate professionals who had been chosen by their companies to participate in a management training program. He evaluated their psychopathic traits using a version of the standard psychopathy checklist developed by Robert Hare, an expert in psychopathy at the University of British Columbia in Canada.

Psychopaths, who are characterized by being completely amoral and concerned only with their own power and selfish pleasures, may be overrepresented in the business environment because it plays to their strengths. Where greed is considered good and profitmaking is the most important value, psychopaths can thrive. (...)

In fact, it can be hard spot the psychopath in any crowd (according to Hare, psychopaths make up 1% of the general population). They're not all ruthless serial killers; rather, psychopaths who grow up in happy, loving homes might end up channeling their energies in a less violent way — say, by becoming a CEO. "Psychopaths really aren't the kind of person you think they are," Babiak said. (...)

(Anm: Corporate psychopathy: Talking the walk. Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93.)

Corporate psychopathy: Talking the walk
Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93
Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments). (...)

Tvilsom synsing
dagbladet.no 17.8.2011
Både tilregnelighet, personlighet, motiver og intellektuell kapasitet er fastslått lenge før de sakkyndige har fått tid til å gjøre sine vurderinger.

SPEKULASJONER: Reaksjonene har vært mange og sterke etter tragedien som rammet Oslo og Utøya 22. juli i år. I kjølvannet av hendelsen er det mange som har karakterisert, definert og forsøkt å sette psykiatrisk merkelapp på gjerningsmannen Anders Behring Breivik.

Det er naturlig at både medier og publikum vil vite hva slags menneske det er som kan utføre så ekstreme handlinger som Breivik har gjort. Samtidig har dette åpnet for en rekke spekulasjoner som neppe er konstruktive eller opplysende.

«Eksperter» av ymse slag har vært på banen og kommet med uttalelser om mannens tilregnelighet, fantasier, motiver, diagnoser og intelligens. I kappløpet om å spekulere om mannens psyke hentes det også inn ekspertuttalelser fra det store u-land. TV2 viste i programmet «Sommertid» et opptak med en «profiler» fra USA som i detalj beskrev Behring Breiviks motiver, fantasier og mye mer. I radioprogrammet «Ekko» 1. august i P2 hadde man fått tak i en «hjerneforsker» - også fra USA. Forskeren kunne fortelle at psykopati skyldes avvik i hjernen og at det finnes minst 15 «krigsgener» som på finurlig vis medvirker til å skape en psykopat. Grunnlaget for å klistre merkelappen psykopat på Breivik ble knapt drøftet. (...)

Gjennomsnittlig begås det cirka 40 drap i året i Norge. Halvparten av disse er begått under innflytelse av rus, og om lag hvert femte drap begås av personer som er ansett som utilregnelige. Det kan tyde på at Norge har lav forekomst av personer som begår kalkulerte og planlagte drap. Derfor har vi ikke omfattende kunnskap om slike drap og hva som ligger bak, verken av motiver eller psyke. I en slik situasjon bør vi være forsiktige med å trekke raske slutninger. Uansett bør vi dempe spekulasjonene om Breiviks psyke fyller kriteriene for en eller flere diagnoser og om han er utilregnelig. Denne vurderingen skal gjøres av de som har fått oppdraget av domstolen. Andre fagfolk, meg selv inklusive, bør avstå fra spekulasjoner som kan skape forvirring og usikkerhet. (...)

DNA-bevis og rettssikkerhet
Av Knut Storberget, justisminister, Asbjørn Strandbakken, prof. dr. juris, UiB og Ragna Aarli, førsteamanuensis ph.d.,UiB
uib.no 16.8.2011
DNA-reformen har gitt politiet et enestående verktøy for å oppklare kriminalitet. Et DNA-bevis er likevel ikke nok i seg selv, skal rettssikkerheten ivaretas må det være ett av flere spor.

Etter DNA-reformen i 2008, da det ble utvidet adgang til å registrere personer i politiets DNA-register, har politiet hatt et enestående verktøy til å spore opp personer som har befunnet seg på åstedet for en kriminell handling. Det er blitt enklere å oppklare forbrytelser begått av gjengangere, tilfeller der samme gjerningsperson står bak forskjellige typer lovbrudd og organisert kriminalitet på tvers av landegrenser.

Når man tar i bruk et slikt enestående verktøy, er det viktig å få på plass gode kontrollmekanismer. Vi må også spørre om DNA-beviset kan lede til at uskyldige blir utpekt som kriminelle. Og hvilke garantier har vi mot at uriktige domfellelser basert på DNA-bevis kan finne sted? (...)

Uskyldig dømte.
aftenposten.no 9.6.2011
Et nettverk av gode hjelpere

Så langt har nettverket medvirket til at over 300 mennesker er frikjente for alvorlige forbrytelser de først er blitt dømt for. (...)

DNA-teknologien fakker ikke bare ferske forbrytere. Den frikjenner også uskyldig dømte – i hundrevis. Ikke minst takket være noen gode hjelpere. (...)

Mind Reading: When You Go Hunting for Psychopaths, They Turn Up Everywhere
healthland.time.com 3.6.2011 (Time)
Psychologist Robert Hare's Psychopathy Checklist is the most widely used diagnostic tool to identify psychopathy — not only in prisons and institutions. If you give the test to CEOs or other corporate executives, Hare says, a lot of them qualify.

In a new book, The Psychopath Test, British journalist Jon Ronson (otherwise known as the author of the bestselling The Men Who Stare At Goats) talks to Hare and examines the impact of his test: is Hare's checklist a crucial means of diagnosing incorrigible and permanently dangerous psychopaths, or is it just a tool of oppression, wrongly condemning mentally ill convicts to lifelong incarceration even after they've served their sentences?

(More on TIME.com: Simon Baron-Cohen on Empathy and the Science of Evil)

In Ronson's exploration of the industry of psychopathy, he tries to understand society's obsessive desire to label and corral madness, and along the way, talks to a bunch of fascinating psychopaths. (...)

Mind Reading: When You Go Hunting for Psychopaths, They Turn Up Everywhere
healthland.time.com 3.6.2011 (Time)
Psychologist Robert Hare's Psychopathy Checklist is the most widely used diagnostic tool to identify psychopathy — not only in prisons and institutions. If you give the test to CEOs or other corporate executives, Hare says, a lot of them qualify.

In a new book, The Psychopath Test, British journalist Jon Ronson (otherwise known as the author of the bestselling The Men Who Stare At Goats) talks to Hare and examines the impact of his test: is Hare's checklist a crucial means of diagnosing incorrigible and permanently dangerous psychopaths, or is it just a tool of oppression, wrongly condemning mentally ill convicts to lifelong incarceration even after they've served their sentences?

(More on TIME.com: Simon Baron-Cohen on Empathy and the Science of Evil)

In Ronson's exploration of the industry of psychopathy, he tries to understand society's obsessive desire to label and corral madness, and along the way, talks to a bunch of fascinating psychopaths. (...)

DNA-skandalen ved Rettsmedisinsk institutt:
Har lagret blodprøver fra farskapstester

vg.no 1.4.2011
(VG Nett) Datatilsynet frykter at ulovlig lagrede blodprøver fra farskapstester skal være misbrukt.

I 2009 var det rundt 1000 norske menn som fikk sitt DNA testet for farskap ved Rettsmedisinsk institutt (RMI). I tillegg tilbyr også instituttet tvillingtester, slektsskapstester og personlig DNA-profil.

VG Nett har siden tirsdag skrevet flere saker om DNA-avsløringen ved Rettsmedisinsk institutt. Der har det kommet fram at tusenvis av nordmenns sensitive DNA-informasjon og andre personopplysninger, har blitt lagret ulovlig. Også uskyldiges nordmenns DNA-informasjon, samt biologisk materiale, er ulovlig lagret. (...)

Dette er DNA
vg.no 29.3.2011
- Hva er DNA?

- DNA inneholder blåkopien til alle kroppens proteiner, samt mange av våre fysiske egenskaper.

- Hva kan DNA brukes til for mennesker?

DNA er det eneste kriminaltekniske beviset for sikker identifisering. Alle mennesker har en helt unik DNA-profil, med ett unntak - eneggede tvillinger. Man kan også bruke DNA for å finne ut personlige egenskaper som øyefarge, hudfarge eller i medisinsk sammenheng om man er disponert for brystkreft eller andre arvelige sykdommer. I teorien kunne man også ha sett på om kriminelle har likhetstrekk i genene. Man kan også bruke DNA til kloning, eller til å skape nye organismer. (...)

Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder

FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.

The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.

Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)

Trenger fagutvikling
PÅL GRØNDAHL - psykologspesialist, Bærum
aftenposten.no 25.1.2011
Randi Rosenqvist kritiserer i Aftenposten nylig mine uttalelser angående rettspsykiatrisk sakkyndighet. Hun gir inntrykk av det ikke er noen problemer knyttet til rettspsykiatri, og uansett sitter hun med de rette svarene. Men hennes kritikk bærer preg av synsing.

Slik representerer hun en lang tradisjon hvor utviklingen av rettspsykiatrien styres av sterke oppfatninger uten forskningsbasert kunnskap. Et sensitivt fagfelt som rettspsykiatri, bør tåle forskningens kritiske blikk.

Godt klinisk skjønn er sentralt ved rettspsykiatrisk observasjon og den rettsmedisinske kommisjons kontroll av erklæringer, er viktig kvalitetssikring. Men vitenskapelig basert praksis kan det ikke kalles.

Formålet med min forskning har vært å bringe mer vitenskapelig tenkning inn i rettspsykiatrien.

Rosenqvist har misforstått når hun tror at jeg ønsker å teste absolutt alle som hevder at de ikke husker et drap. Av og til har de sakkyndige nok opplysninger til å kunne konkludere uten ytterligere utredning.

Men ved tvil, bør klinisk skjønn suppleres med testing. Forskningen min viser at slike tilleggsutredninger i liten grad foretas.

Som praktiserende sakkyndig er jeg lojal overfor dagens system, men som forsker tillater jeg meg å referere og tolke mine funn – og stille spørsmål til dagens metodebruk.

Eller trenger vi kanskje ikke mer forskning og metodeutvikling på rettspsykiatri – i alle fall så lenge sakkyndige gjør som Rosenqvist vil? (...)

Ikke gjetninger og skjønn
RANDI ROSENQVIST - psykiater, tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon
aftenposten.no 15.1.2011
STRAFFERETTSPSYKIATRI. Rettpsykiatrisk sakkyndighet i straffesaker er ikke privat synsing.

Pål Grøndahl hevder at de rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker ikke bygger på vitenskapelig kunnskap, men på skjønn. Dette er galt.

Rettssaker. Det er fortjenstfullt at Aftenposten fokuserer på rettsmedisinsk sakkyndiges bidrag i norske rettssaker. Men intervjuet med psykologspesialist Pål Grøndahl 13. januar er misvisende om status for norsk rettspsykiatrisk virksomhet. Grøndahl hevder at de rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker ikke bygger på vitenskapelig kunnskap, men på skjønn. Dette er galt. (...)

Tester ikke drapsmenn
aftenposten.no 13.1.2011
Sakkyndige bruker oftest skjønn

Norske sakkyndige bruker sjelden vitenskapelige metoder når de vurderer om en drapsmann er tilregnelig. De bruker skjønn, viser gjennomgåelse av drapssaker. (...)

– Tror du at noen klarer å lure den sakkyndige?
– Ja, det tror jeg, men hvor ofte er umulig å si, sier Grøndahl. Han har selv brukt ulike tester til å undersøke om drapstiltalte snakket sant når han sa at han ikke husket noe som helst. I de tilfellene avslørte testene at hukommelsestapet bare var løgn.

Grøndahl understreker at det finnes gode tester på for eksempel påstått hukommelsestap. De vitenskapelige testene kan for eksempel bestå av sjekklister, diagnostiske spørreskjema, personlighetsundersøkelser eller IQ-tester.

– Men mange sakkyndige vet nok ikke engang at testene finnes. Mange sakkyndige psykiatere stoler på sitt kliniske skjønn. Jeg har selv snakket med sakkyndige som sier at «Jeg bruker aldri tester. Jeg er veldig komfortabel med det». Og det kan være et problem.

– De bare synser?
– Ja, det finnes noen sakkyndige som er arrogante og tar kjappe innersvinger for grei betaling. Jeg synes det er betenkelig, sier Grøndahl. Han understreker likevel at de fleste sakkyndige er opptatt av å levere et skikkelig arbeid til retten.

IQ-tester. Grøndahl trekker frem flere eksempler fra norsk rett på det han mener er uvitenskapelig synsing. I et av eksemplene hevdet den sakkyndige i en drapssak at tiltalte hadde normal IQ – til tross for at IQtester viste det motsatte. Da dommeren spurte hvordan han kunne vite det, svarte den sakkyndige at «jeg vet det fordi jeg har kjennskap til dette som en vinekspert kjenner bouqueten på en flaske vin».

– I dette tilfellet ble de sakkyndige heldigvis stoppet. Hadde retten tatt hensyn til vurderingen, hadde den tiltalte blitt dømt til langvarig fengsel. Nå ble hun i stedet dømt til tvungent helsevern, sier Grøndahl.

Hans doktorgrad viser også at bevisstheten rundt vitenskapelig testing er en helt annen enn i våre naboland. I både Danmark og Sverige bruker de sakkyndige oftere vitenskapelig dokumenterte hjelpemidler i tillegg til skjønn.

– Norske sakkyndige bruker få vitenskapelige tester, sier forsker og psykolog Pål Grøndahl. Han har i sin doktorgrad gått gjennom sakkyndiges arbeid i 102 drapssaker. I tillegg har han sammenlignet praksis i de tre skandinaviske landene. Resultatet er nedslående.(...)

Vil flytte Rettsmedisinsk institutt fra universitetet
vg.no 16.12.2010
Hele virksomheten til Rettsmedisinsk institutt bør overføres fra Universitetet i Oslo til Folkehelseinstituttet. Det er anbefalingen i en enstemmig rapport.

Et interimsstyre, ledet av Egil Myklebust, har på oppdrag fra styret ved Universitetet i Oslo (UiO) siden mars i år utredet hvordan Rettsmedisinsk institutt (RMI) skal kunne holde avtalene med rettsapparatet når det gjelder leveranser av sakkyndige analyser.

Interimsstyret fikk også i oppdrag å løse «organisasjons- og ledelsesutfordringer» ved RMI.

Siden 2001 har det pågått en strid om arbeidsmiljøet ved instituttet. I mai i år sa Olav Gunnar Ballo, lege og tidligere SV-representant på Stortinget, opp som direktør for Rettsmedisinsk institutt, etter under ett år i stillingen. Han oppga hensyn til familien som grunn. (...)

Unormale hjernefunn etter legemiddelbruk
dagensmedisin.no 30.11.2010
Unormale funn i hjernen og bevegelsesforstyrrelser er rapportert hos små barn etter bruk av epilepsimedisin.

Det er rapportert tilfeller av unormale funn ved MR-undersøkelse av hjernen, spesielt hos spedbarn behandlet med høye doser Sabrilex (vigabatrin). I enkelte tilfeller er det også sett bevegelsesforstyrrelser i forbindelse med disse unormale MR-funnene.

Dette melder Legemiddelverket, som understreker at det ikke er rapportert noen tilfeller i Norge.

Sabrilex (vigabatrin) brukes i kombinasjonsbehandling ved visse typer epilepsi samt i behandling av infantile spasmer (West syndrom). (...)

Plugging Holes in the Science of Forensics
NYTIMES.COM 11.5.2009
It was time, the panel of experts said, to put more science in forensic science.

A report in February by a committee of the found “serious problems” with much of the work performed by crime laboratories in the United States. Recent incidents of faulty evideNational Academy of Sciencesnce analysis — including the case of an Oregon lawyer who was arrested by the F.B.I. after the 2004 Madrid terrorist bombings based on fingerprint identification that turned out to be wrong — were just high-profile examples of wider deficiencies, the committee said. Crime labs were overworked, there were few certification programs for investigators and technicians, and the entire field suffered from a lack of oversight. (...)

Tror at livet blir bedre etter brann
aftenposten.no 20.3.2009
«De aller fleste brannstiftere er ikke pyromane.»
Randi Rosenqvist, psykiater.

Sosiale tapere som for et øyeblikk vil bli oppfattet som helt, eller som ønsker en annen endring i livet sitt.

Slik oppsummerer psykiater Randi Rosenqvist en typisk brannstifter.
Hun er leder av Rettsmedisinsk kommisjon og har 30 års erfaring med å forsøke å forstå hva som får folk til å stifte branner.

Hva er det de ønsker å oppnå? Hva er det som driver dem? Og forstår de at liv og verdier kan gå tapt?

Kontakt med et stort antall brannstiftere forteller Rosenqvist at det er store forskjeller mellom ulike gjerningsmenn, men det er også et stort antall fellestrekk. (...)

Justismord og rettsmedisinernes ansvarsfraskrivelse
S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:650 (26.3.2009)
I Tidsskriftet nr. 24/2008 hevder de tre rettsmedisinerne O.A. Haugen, L. Uhlin-Hansen og I. Morild at jeg driver et «korstog mot en konstruert virkelighet» siden jeg har fremholdt at rettsmedisinere må ta sin del av ansvaret for at det er skjedd altfor mange justismord i Norge (1).

Det er imidlertid et faktum at rettsmedisinere har medvirket til atskillige justismord ved at de har avgitt erklæringer til retten som i ettertid har vist seg ikke å være holdbare. En utbredt systemfeil er at rettsmedisinere altfor ofte har sluttet fra likhet mellom funn til at det er årsakssammenheng mellom dem. Tallrike eksempler på denne systemfeilen og andre feil som rettsmedisinere har begått i justismordsaker er dokumentert også for norske forhold (2, 3).

Det er dels de samme rettsmedisinere som opptrer i retten og som (i andre saker) er medlemmer av Den rettsmedisinske kommisjon. Systemfeilene blir bl.a. av den grunn ofte ikke avdekket av kommisjonen. I stedet blir de sementert. Da Den rettsmedisinske kommisjon vurderte tannbittbeviset i 2001, det som ble ansett som et 100 % sikkert bevis for at Torgersen var skyldig i det seksualdrapet han ble dømt for i 1958, uttalte de for eksempel: «Det bør utvises forsiktighet, og Domstolen bør ikke tillegge bittmerket stor bevisbyrde.» Konklusjonen er det rene sludder, fordi det ikke er mulig å trekke noen slutning fra det vi vet om likheter mellom Torgersens tenner og bittmerket til sannsynligheten for at Torgersen kan være biteren. Professor i rettsodontologi Tore Solheim har skriftlig og muntlig hevdet at tannbittbeviset i Torgersen-saken er like sikkert som et DNA-bevis. Hvorfor protesterer ikke rettsmedisinere på slik «sakkyndig» vranglære - i en drapssak? Nå er det offentlig kjent. Jeg er spent på om noen reagerer. (...)

Drapsdømt løslatt etter 28 år
dagbladet.no 13.10.2015
Sentralt bevis ble underkjent. (…)

Steven Mark Chaney ble dømt til livstids fengsel etter at en tannlege fortalte retten at det bare var en milliondels sjanse for at noen andre enn Chaney kunne ha satt igjen bittmerket som ble funnet på ett av ofrene. Tannlegen sier nå at han tok feil. (…)

Minst ett jurymedlem sa etter rettssaken i 1989 at bittbeviset overbeviste henne om at Chaney var skyldig, til tross for at ni vitner sa de hadde vært sammen med ham den dagen drapene skjedde og at han ikke kunne ha vært på åstedet der ofrene ble drept.

De senere årene har det blitt reist tvil ved hvor pålitelige bittbevis er. En forskningsrapport fra 2009 viser at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å matche bittmerker. Den rettsmedisinske kommisjonen i Texas går nå gjennom saker der bittbevis har bidratt til domfellelse for se om det er grunnlag for å etterforske sakene nærmere. (NTB)

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Storm om psykiatrisk behandling
Randi Rosenqvist leder, Den rettsmedisinske kommisjon
aftenposten.no 19.12.2008
Drap. Igjen har en antatt psykotisk person begått et drap. Mannen er i radio omtalt som «asylsøker», men er norsk statsborger etter å ha bodd i Norge siden 1990. Det dreier seg altså ikke om en traumatisert person
som nettopp har kommet til et fremmed land og er full av angst og forvirring, men en som har vært lenge i Norge og har mottatt norske helsetjenester. (…)

Særlig ansvar. Noen psykotiske lovbrytere med alvorlig kriminalitet blir dømt til tvungent psykisk helsevern som en strafferettslig særreaksjon. Da er de regionale helseforetak ansvarlig for at pasienten får adekvat behandling gjennom lang tid, og at samfunnets sikkerhet også blir ivaretatt. Jeg finner det beklagelig at slik nødvendig behandling av syke mennesker ofte ikke blir iverksatt før en voldshandling. (…)

Vil ta blodprøver av psykotiske
vg.no 18.12.2008
Mange psykotiske pasienter forstår ikke farene ved å la være å ta medisinene sine, advarer lederen for Den rettsmedisinske kommisjon. (...)

De siste 10 årene er det begått 20 grove drap der drapsmannen har hatt en psykiatrisk forhistorie.

Lederen for Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist, mener det har vært for lite tvang i psykiatrien siden 60-tallet. (...)

Ønsker tvang i psykiatrien
P4 - 17.12.2008
Lederen for Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist, vil ha mer tvang i psykiatrien. De siste 10 åra er det begått 20 drap der drapsmannen har blitt behandlet i psykiatrien, seinest i går da en tobarnsmor i Bodø ble et tilfeldig offer for en psykisk syk gjerningsmann. Flere eksperter har hevdet at norsk psykiatri tar i bruk tvang for ofte, men Rosenqvist sier til NRK at det i
...Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist, vil ha mer tvang i psykiatrien...tar i bruk tvang for ofte, men Rosenqvist sier til NRK at det i ...enkelttilfeller...behandle en person med tvang. Rosenqvist vil at de aller sykeste pasientene (...)

Justismord og rettsmedisin
O Haugen L Uhlin-Hansen I Morild
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2846-7 (18.12.2008)
Professor Ståle Eskeland fortsetter sitt korstog mot rettsmedisinerne i Norge. I Tidsskriftet nr. 21/2008 hevder han at de (vi) har vært skyldige i en rekke justismord (1). Han påpeker at en vitenskapelig tilnærming til sakkyndighetsarbeidet er nødvendig i et rettssamfunn, og fremhever nødvendigheten av å høyne det faglige nivået på de rettsmedisinsk sakkyndige. Dette er en målsetting som neppe noen vil være uenig i. (...)

Psykisk syge taber ni ud af ti klagesager om tvang
politiken.dk 8.12.2008
Læger har gudestatus, lyder kritikken fra psykiatribrugere, fordi patienterne taber langt de fleste sager om tvang.

Læs også: Barn var spændt fast til seng i et år (6. dec.)

Forældrene til en 14-årig pige, der var spændt fast i bælte på psykiatriske afdelinger i et år, står langt fra alene med deres frustration over at løbe panden mod en mur, når de klager over bæltefiksering og andre tvangsforanstaltninger på sygehusene.

For langt de fleste psykisk syge og deres pårørende taber sagen, når de klager over tvang. Det viser tal fra de fem psykiatriske klagenævns årsrapporter. (...)

Justismord og rettsmedisin
S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2540 (6.11.2008)
Rettsmedisinsk sakkyndige brukes ofte i straffesaker. Deres viktigste oppgave er å bidra til at politi, påtalemyndighet, domstol og forsvarer får et riktigst mulig bilde av medisinske spørsmål som har betydning for skyldspørsmålet. (...)

Rettens pris
dagbladet.no 26.8.2008
Siden 2004 er 691 personer straffeforfulgt uten grunn, viser tall VG har hentet inn fra Justissekretariatet. I samme periode er det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning til personer som har opplevd urettmessig bruk av tvangsmidler. Dette omfatter bl.a. urettmessig fengsling, husransakelse og telefonavlytting mot personer som er siktet for straffbare forhold. Tallene gir selvfølgelig ingen total oversikt over urettmessig tvangsbruk eller regelrette justismord. Mørketallene kjenner vi ikke, men bare det som kommer til overflaten er sterkt bekymringsfullt.

Tallene burde også bekymre justismyndighetene, men det er ikke tilfelle. Tvert imot sier statsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten at nivået ikke er særlig høyt. (...)

- Dette er prisen for mediedekningen
dagbladet.no 8.11.2007
(Dagbladet.no): - Jeg har fryktet at noe slikt ville skje. Det er prisen for den voldsomme dekningen av slike hendelser, sier rettspsykiater Randi Rosenqvist til VG.

Hun er leder av Justisdepartementets rettsmedisinske kommisjon, og har vært sakkyndig i et 30-talls drapssaker her i landet der drapsmannen har blitt vurdert av psykiatrisk sakkyndige. (...)

SMITTEFFEKT: Leder av Justisdepartementets rettsmedisinke kommisjon, Randi Rosenqvist, peker på mange likheter mellom Colombine, Virgia Tech og gårsdagens massaskre i Tuusula. Hun peker på at den voldsomme mediedekningen kan ha medvirket til å utløse tragedien i Finland. (...)

Colmbine og Virginia Tech
Både Rosenqvist og voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen mener det er skremmende likheter mellom tragedien i Finland og de amerikanske skolemassaskrene ved Columbine 20. april 1999 og Virginia Tech 16. april i år.

Det er denne likheten som leder opp til Rosenqvists resonnement om at mediedekningen kan ha utløst en hendelse som i går.

I YouTube-videoen der den 18 år gamle Pecca-Eric Auvinen varsler om sine drapsplaner, bruker han musikk fra det samme metallbandet (tyske KMFDM) som de to elevene på Columbine brukte i sin video før tragedien for over åtte år siden. (...)

Randi Rosenqvist: - Frykten er overdrevet
psykiskhelse.no 22.5.2007
Randi Rosenqvist, psykiater og leder for Den rettsmedisinske kommisjon, mener frykten for psykotiske personer er sterkt overdrevet. (...)

400 psykotiske frifunnet
nettavisen.no 31.1.2007
400 personer er frifunnet i kriminalsaker de siste fem årene fordi de er stemplet som psykotiske.

- Jeg tror at vi kunne unngått en del av disse sakene, dersom de hadde fått bedre behandling i psykiatrien, sier Randi Rosenqvist, leder for Rettsmedisinsk kommisjon, ifølge P4 Nyhetene.

En gjennomgang kommisjonen har foretatt viser at 400 psykotiske personer er frifunnet i rettsapparatet de siste fem årene, mens mellom 50 og 100 er dømt til tvungent psykisk helsevern - fordi de regnes som farlige. Mellom fem og ti personer ble frikjent fordi man konkluderte med at de var bevisstløse i gjerningsøyeblikket. 100 personer ble frifunnet fordi de i større eller mindre grad er psykisk utviklingshemmede, ifølge P4. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009