Om interessekonflikter mellom helsepersonell og industrien

- Det enkelte helseforetak skal ha en offentlig tilgjengelig oversikt over alle godkjente aktiviteter i forbindelse med kurs, kongresser, faglige møter og lignende. (helserevyen.no 1.3.2006)

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter (nettavisen.no 14.12.2013)

Manglende styring i de statlige regionale helseforetakene - Sykehus-minus på 9 mrd. Kr (nettavisen.no 5.12.2007)

Frykter sentralisert innkjøpsmakt (helserevyen.no 3.12.2007)

Departementets styring av de regionale helseforetakene (regjeringen.no)

Full pott for helsesjefer Sjefene i staten får et kraftig lønnshopp. (dn.no 28.7.2008)

- Departementets styring av de regionale helseforetakene

Departementets styring av de regionale helseforetakene
regjeringen.no (29.11.2010)
Vedtak i forertaksmøter
I foretaksmøtet kan helseministeren som sykehuseier gjøre beslutninger i saker som er av vesentlig betydning (jfr. Lov om helseforetak, § 30)

I oppdragsdokumentene blir Stortingets bevilgninger stilt til disposisjon til de regionale helseforetakene samtidig som departementet stiller krav i forbindelse med de bevilgede midlene:

Se Oppdragsdokumenter for inneværende og tidligere år.

Helse- og omsorgsdepartementet styrer de regionale helseforetakene gjennom lov, vedtekter, foretaksmøte og bestillerdokument. Departementet utpeker også de regionale helseforetakenes styrer. (...)

(Anm: Husker du, Høie? ** Opposisjonspolitiker Bent Høie: Helseforetakene må avvikles** Statsråd Bent Høie: Vil ikke avvikle helseforetakene. Statens overtagelse av sykehusene i 2002 var riktig. Men oppdelingen i fire helseregioner med stor makt har ført til at det fortsatt er ulikhet i hvordan den nasjonale helsepolitikken tolkes og utføres i landsdelene. De regionale helseforetakene må derfor avvikles. (vg.no 9.2.2017).)

(Anm: Varsling til beste for pasienten og helsevesenet. I 2015 økte antallet innsendte varsler til Helsetilsynet om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten med 21 %. Helsetilsynet påpekte mangler i foretaksledelsens oppfølging av alvorlige hendelser i flere saker i året som gikk. Det er helseforetakenes ansvar å etablere strukturer både for å granske hendelsene og for å iverksette tiltak. Tidsskr Nor Legeforen - Publisert først på nett 7. juni 2016 (7.6.2016).)

- Sykehus preget av byråkrati og grådighet. (- Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient.) (- Helsemakt uten kontroll. Ansvarsfraskrivelse er en del av planen for styringen av sykehusene i Norge. Det er usunt og kan bli farlig.)

Sykehus preget av byråkrati og grådighet.
Av Bjørg Marit Andersen, professor dr.med.
dagbladet.no 19.7.2016
Ansvarsløse og hodeløse Helseforetaket Innlandet angriper pasientens budsjett og kniper det inn på alle kanter. (…)

Ingen har i dag ansvar for det vesentligste i spesialisthelsetjenesten: et godt, framtidsrettet tjenestetilbud for hver enkelt pasient. (…)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Christian Grimsgaard, nestleder i Norsk overlegeforening. Helsemakt uten kontroll. Ansvarsfraskrivelse er en del av planen for styringen av sykehusene i Norge. Det er usunt og kan bli farlig. Sykehus-Norge styres ikke av styrene i foretakene, men av et nettverk av foretaksledere. (nrk.no 11.5.2017).)

- Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. (- Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner.)

(Anm: Helsekomitélederen: – Vil ha kortene på bordet om topptunge helseforetak. Helse Nord er i toppen i antall helsedirektører. Nå mener en av landets fremste helsepolitikere at de fire regionale helseforetakene må gjøre rede for hvordan toppledelsen er sammensatt. Dette blir den niende direktørstillingen på lønningslista i Helse Nord. Til sammenligning har Helse Midt syv direktører, mens Helse Vest har seks. Lederen i helsekomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, mener de regionale helseforetakene må redegjøre for antall direktører og lønninger. ​I går kunne NRK Nordland fortelle at Helse Nord snart skal ansette ny kommunikasjonsdirektør som skal lønnes med rundt 1,5 millioner kroner årlig. – De regionale foretakene blir stadig mer topptunge og da øker også avstanden til alle som jobber på golvet hos sykehusene. Helse Nord-direktør Lars Vorland økte lønna si til godt over 2 000 000 kroner etter et styremøte tidligere i år, noe som skapte reaksjoner. Her kan du se øvrige lederlønninger i helseforetakene. (nrk.no 26.9.2017.)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Psykiatriavsløringen: Dette må helsetoppene svare for. (- Helseministeren kaller regionsjefene inn på teppet.)

Psykiatriavsløringen: Dette må helsetoppene svare for
vg.no 4.12.2016
Helseministeren kaller regionsjefene inn på teppet.

VG har avslørt hvordan tvangsinnlagte pasienter har blitt bundet fast på ulovlig og omstridt vis ved norske sykehus. Dette ble avdekket gjennom at VG fikk innsyn i sykehusenes egne tvangsprotokoller.

Helseminister Bent Høie har reagert svært kraftig på VGs avsløringer:

– Spesielt når en vet hva som ligger bak disse tallene, hvilken type overgrep mot enkeltmennesker det her er snakk om, så er det veldig, veldig alvorlig.

Sett denne? I ferien legges pasienter oftere i belter

Ledernes ansvar
Mandag ettermiddag må de fire helseregionslederne svare for avsløringene når de møter Høie i Oslo. Tema for møtet er tvangsbruk, og ledernes ansvar for å redusere dette. 

Les også: Slik jobbet sykehusene for å holde dokumentene hemmelige (…)

(Anm: Ulik medisinering i psykiatrien. Enkelte sykehus foreskriver dobbelt så mye vanedannende medisiner som andre. I tillegg medisineres pasienter med samme psykiske lidelse ulikt. (…) Store regionale forskjeller. De geografiske forskjellene i bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika ble også undersøkt. Over femti prosent av pasientene i Helse Nord fikk et eller flere av disse legemidlene, mens det tilsvarende tallet for Helse Vest var under førti prosent. I tillegg var andelen pasienter som fikk flere medikamenter samtidig nesten dobbelt så høyt i Helse Nord som i Helse Vest. Forskerne fant også vesentlige forskjeller blant de ti største helseforetakene, både med tanke på hva som ble foreskrevet og hvor mye. (forskning.no 21.3.2013).)

- Vil ikke ha Høies havarikommisjon

Vil ikke ha Høies havarikommisjon
nrk.no 14.3.2016
Hverken Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene eller fylkesmennene støtter Bent Høies forslag om en havarikommisjon for helse-Norge.

Hva skjedde egentlig da den lille guttebabyen Sebastian uventet døde i Kristiansund for et år siden? Var det menneskelig feil, rutinesvikt eller kunne ikke dødsfallet vært unngått?

Det er ved hendelser som dette helseminister Bent Høie (H) vil at en uavhengig undersøkelseskommisjon skal inn og granske. Helt siden Solberg-regjeringen la frem Sundvolden-erklæringen har det vært klart at de blåblå vil etablere en slik havarikommisjon.

Men i helse-Norge faller ikke forslaget i god jord. (…)

Massiv motstand
Helsedirektoratet, Helsetilsynet, de fire regionale helseforetakene som styrer sykehus-Norge og pasientombudene i alle landets fylker går imot en havarikommisjon.

Det samme gjør kommune-Norge. Bergen, Oslo og Trondheim uttaler seg skeptisk og støttes av kommunenes egen organisasjon KS.

36 av høringsinstansene som har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementet, støtter ikke forslaget.

Innvendingene som går igjen, er at en uavhengig undersøkelseskommisjon vil være svært ressurskrevende, at effekten for pasiensikkerheten er usikker og at det vil føre til uklare ansvarsforhold.

Også Kripos går i mot. De mener det vil være uheldig med for mange aktører som skal drive kontroll og tilsyn.
I dag kan både Fylkesmannen, Helsetilsynet og politiet bli koblet inn ved en alvorlig, uønsket hendelse i helse-Norge.

Kun to foreninger, Advokatforeningen og Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, synes det er en god ide med en helse-havarikommisjon, viser NRKs gjennomgang av høringssvarene. (…)

Høie: Behov for mer kunnskap
Helseminister Bent Høie er ikke overrasket over motstanden mot en undersøkelseskommisjon. Selv sier han at pårørendegrupper har etterlyst en kommisjon, noe NRK har omtalt tidligere. (…)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Kunnskapssenteret (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

 – Ledelse og lokal meldekultur avgjør om uønskede hendelser blir meldt og fulgt opp

– Ledelse og lokal meldekultur avgjør om uønskede hendelser blir meldt og fulgt opp
riksrevisjonen.no 10.11.2016
​Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 viser betydningen av at hendelser meldes, systematiseres og deles. Temaet er tatt opp i revisjonene av uønskede hendelser i helse-foretakene og i hvordan tre departementer følger opp selskapers samfunnsansvar. – Aktiv eieroppfølging av samfunnsansvar og god meldekultur er viktig for å sikre læring i det enkelte selskap og forebygge nye uønskede hendelser, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

Kultur påvirker hvilke hendelser som meldes
God pasientsikkerhet forutsetter at helseforetakene lærer av uønskede hendelser og aktivt forebygger at hendelser gjentar seg. Et sentralt element i dette er å ha interne avvikssystemer der helsepersonell kan melde uønskede hendelser, inkludert nestenulykker. Riksrevisjonens undersøkelse omfatter 19 helseforetak, og viser at det er et behov for å bedre meldekulturen.
– Kulturen og ledelsen innad i den enkelte avdelingen har avgjørende betydning for hvilke hendelser som meldes, konstaterer riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 (riksrevisjonen.no 8.11.2016).)

- Bagley slutter i Helse Sør- Øst. (– Det har nå blitt reist betydelig tvil om dette har blitt håndtert på en god måte. Styret i Helse Sør-Øst RHF er i dag blitt orientert om at Thomas Bagley trekker seg som styreleder i Sykehuspartner HF og det tar vi til etterretning, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Ann-Kristin Olsen i en melding.)

Bagley slutter i Helse Sør- Øst
nrk.no 5.5.2017
IT-skandalen i Helse Sør-Øst får konsekvenser for mannen som burde hatt kontroll på tilgangene. Teknologidirektør Thomas Bagley som bare for to uker siden benektet at utenlandske IT-arbeidere hadde tilgang til personsensitive helsedata, må ut av styret.

Det har nå blitt reist betydelig tvil om dette har blitt håndtert på en god måte. Styret i Helse Sør-Øst RHF er i dag blitt orientert om at Thomas Bagley trekker seg som styreleder i Sykehuspartner HF og det tar vi til etterretning, sier styreleder i Helse Sør-Øst RHF, Ann-Kristin Olsen i en melding.

NRK har de siste dagene avslørt hvordan utenlandske IT-arbeidere fra Asia og Øst-Europa har hatt utvidete rettigheter og tilganger til sensitive pasientdata til 2.8 millioner nordmenn.

Thomas Bagley er teknologidirektør i Helse Sør-Øst, og har siden 2016 sittet som styreleder i det heleide datterselskapet Sykehuspartner. Bagley har vært en av driftskreftene for å få til utflagging og digital fornyelse i landets største helseforetak.

NRK har prøvd å få Bagley i tale, men vi har fått beskjed om at han ikke vil kommentere saken.

Og nå i ettermiddag får NRK en melding fra kommunikasjonsavdelingen om at Bagley også går av som direktør i Helse Sør-Øst. Det er Bagley som skulle lede hele prosjektet med digital fornying og utflaggingen i Helse Sør-Øst. (…)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Enda en direktør forsvinner etter journalskandalen i Helse Sør-Øst. Etter et ekstraordinært styremøte kom meldingen om at Mariann Horness går av som administrerende direktør i Sykehuspartner.

(Anm: Sykehuspartner-toppsjef går fra stillingen. På et ekstraordinært styremøte i Sykehuspartner ble i dag det klart at toppsjef Mariann Hornnes og styret er enige om at hun trekker seg. Enda en direktør forsvinner etter journalskandalen i Helse Sør-Øst. Etter et ekstraordinært styremøte kom meldingen om at Mariann Horness går av som administrerende direktør i Sykehuspartner. I slutten av mai var en foreløpig gransking klar av hvordan IT-arbeidere i andre land hadde tilgang til norske pasientopplysninger. Konklusjonen var at Helse Sør–Øst ikke hadde kontroll over tilganger til IT-systemer og pasientjournaler som IT-arbeidere fra Øst- Europa og Asia hadde. Foretaket hadde også manglende kontroll på hva IT-arbeiderne hadde brukt tilgangene til. (nrk.no 9.6.2017).)

- Eldre sulter på norske sykehjem. (- Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte.) (- Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering.)

 

Eldre sulter på norske sykehjem
vg.no 19.2.2007
Mellom 20 og 50 prosent av de eldre på norske sykehjem er underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Unni Hembre, nestleder i Norges Sykepleierforbund, er ikke overrasket over tallene. Hun mener undersøkelsen bare bekrefter undersøkelser forbundet selv har gjort, skriver Vårt Land. (...)

(Anm: Mat, måltider og ernæring på sykehjem – erfaringer fra et aksjonsforskningsprosjekt Nordisk Sygeplejeforskning 02 / 2016 (Volum 5).)

(Anm: Eldresviket: - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering. - Det handler om å legge til rette for et godt måltid, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). NY SERIE - ELDRESVIKET: «De satte mat foran ham og dyttet ham inntil bordet, men ingen hjalp ham med å spise. Thoralf visste ikke at det var mat» Gjennom en serie artikler setter Dagbladet fokus på eldreomsorgen i Norge. I gårsdagens Magasinet fortalte vi at én av to sykehjemspasienter er underernærte. I snitt bruker det sju ulike legemidler. - Vi vet at det er et problem både med underernæring, overmedisinering og feilmedsinering, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). (dagbladet.no 27.11.2016).)

(Anm: Seks av ti eldre pasienter på institusjoner er underernærte. Ap savner en nasjonal strategi for eldre pasienters ernæring. Nær 60 prosent av eldre pasienter på institusjoner er underernærte, ifølge en ny rapport på oppdrag fra Helsedirektoratet. – Hadde regjeringspartiene sagt ja til den nasjonale strategien om bedre ernæring for eldre som vi foreslo i fjor, hadde vi kommet et stykke på vei nå, sier stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). (dagsavisen.no 20.1.2017).)

(Anm: Mange eldre er underernært på sykehus. En av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring, men blant eldre er andelen enda høyere, viser en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. (forskning.no 20.1.2017).)

(Anm: «Motbydelig mat til eldre er ikke bare moralsk forkastelig. «Ser ut som noe bikkja har spydd opp», sa Gunn Brox til Nordlys denne uken. Hun snakket om desserten hennes 88 år gamle mor hadde fått levert av hjemmetjenesten i Tromsø. En brun gugge med noen rosiner i. Problemet med å tilby eldre motbydelig mat, er ikke bare at kosen forsvinner litt. Det er livsfarlig. (aftenposten.no 4.3.2016).)

(Anm: Solberg med handlingsplan for eldre-ernæring. Regjeringen legger i mars fram en ny handlingsplan for bedre kosthold blant eldre, varsler statsminister Erna Solberg (H). (…) I januar kom en studie fra Nasjonalt råd for ernæring som viser at én av tre pasienter på norske sykehus er underernært eller i risiko for underernæring. Blant eldre er andelen enda høyere. (abcnyheter.no 4.2.2017).)

(Anm: – Mange sto opp tidlig og var på jakt etter mat. Eldre på sykehjem må gå opptil 16 timer uten mat. Under halvparten av landets sykehjem klarer å følge retningslinjene for nattfaste - og mange går opp mot 16 timer uten mat. (tv2.no 24.11.2016).)

- Eldre lider av underernæring

Eldre lider av underernæring
nrk.no 8.7.2010
Mange eldre som bor hjemme lider av underernæring fordi kommunene ikke følger dem opp.

Det viser en rapport utarbeidet av sosial- og helseavdelingen hos fylkesmannen i Hedmark.

Folldal og Stange verst
Kommunene Folldal og Stange har en betydelig svikt. I Stor Elvdal og Ringsaker er ikke rapportene endelig, men mye tyder på at situasjonen er den samme i disse kommunene.

Fungerende fylkeslege i Hedmark, Sven Anders Hautomt, sier underernæring blant eldre er et stort problem;

– Det handler om kompetanse hos tjenesteutøverne. Det vi ser at de eldre ikke får de tjenestene de bør få på et forsvarlig nivå.
Oppfølging fra fylkeslegen

Fylkeslegen vil nå følge opp kommunene.
– Vi har påpekt avvik på dette området og da følger vi opp til vi er sikre på at folk får de tjenestene de skal ha, sier Hautomt. (...)

- Eldre og utviklingshemmede blir dopet ned for å bli lettere å håndtere

- Eldre blir dopet ned for å bli lettere å håndtere
nettavisen.no 28.3.2012
Pleiere innrømmer snarveier i behandlingen av eldre pleietrengende.

En undersøkelse gjort for Forbrukerinspektørene i NRK viser at det brukes ulovlig tvang og makt mot pasienter i norske sykehjem, skriver NRK.

Spørreundersøkelse er gjort i samarbeid med Fagforbundet, og 1500 pleiere fra hele Norge har svart. (...)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: EDITORIALS. Physical illness in those with mental illness: psychiatric services need to change focus. (LEDERARKLER The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 1-2.)

(Anm: Skjevhet mht. sponsing av sammenlignende effekt av psykoterapi og farmakoterapi for depresjon hos voksne: metaanalyse. (...) Konklusjoner. Industrifinansierte studier på depresjon synes å subtilt favorisere farmakoterapi fremfor psykoterapi. Det bør oppmuntres til offentliggjøring av alle økonomiske bånd til legemiddelindustrien. (Sponsorship bias in the comparative efficacy of psychotherapy and pharmacotherapy for adult depression: meta-analysis. (…) Conclusions Industry-funded trials for depression appear to subtly favour pharmacotherapy over psychotherapy. Disclosure of all financial ties with the pharmaceutical industry should be encouraged.) The British Journal of Psychiatry Jan 2017, 210 (1) 16-23.)

- Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

(Anm: Kritiserte høye direktørlønninger: Sykepleiertoppene sentralt tjener også fett. Denne uka langet Sykepleierforbundet i Nordland ut mot skyhøye direktørlønninger i Helse Nord. Generalsekretæren for Sykepleierforbundet tjener akkurat like mye. (…) Generalsekretær Olaug Flø Brekke er øverste administrative leder i forbundet, og har en lønn på 1,2 millioner. Forbundsleder Eli Gunhild By har en lønn som tilsvarer 90% av en statsråd, noe som blir 1,1 millioner kroner (2015). (nrk.no 10.4.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).)

- TV 2 AVSLØRER: Helsetopper brøt loven planlagt og bevisst (- Blir nå gransket av ESA)

Helse Nord granskes etter TV 2–avsløring
tv2nyhetene.no 6.3.2015
EFTAs overvåkningsorgan skal undersøke Helse Nords ulovlige Dips-anskaffelse i 2003 og anbudet i 2011.

GRANSKES: Helse Nord, som blant annet er eier av Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge, og Finnmarkssykehqve uset blir nå gransket av ESA.

TV 2 avslørte i vinter hvordan helsetoppene i Helse Nord rådførte seg med konsulenter og anerkjente advokater, før de brøt loven om offentlige anskaffelser i 2003. TV 2 kunne da også fortelle hvordan toppledelsen tilbakeholdt disse dokumentene da riksrevisjonen senere startet sin granskning.
Nå har ESA på eget initiativ, etter TV 2s avsløringer, opprettet undersøkelsessak mot Norge for brudd på EØS-reglementet om offentlige anskaffelser for å ha tildelt en IKT-kontrakt uten konkurranse.
ESA ber om svar på seks spørsmål i sin henvendelse til den norske EU-kommisjonen. (…)

(Anm: Investerte 650 millioner: – Vi er fullstendig klar over at Dips ikke er Rolls Royce. Sykehusdirektøren visste at Oslo universitetssykehus ikke kjøpte et moderne datasystem. (tv2nyhetene.no 13.4.2015).)

TV 2 AVSLØRER: Helsetopper brøt loven planlagt og bevisst
tv2nyhetene.no 17.2.2015
To advokatfirmaer og ett konsulentselskap advarte. Likevel brøt de loven for å tegne millionkontrakt med bekjente.

Helse Nord RHF ga IT-selskapet Dips ASA monopol i regionen på ulovlig vis. (…)

Ba advokatfirmaer om råd
TV 2 har fått tilgang til en mengde ukjente dokumenter, som avslører at daværende direktør i Helse Nord, Finn Henry Hansen, var fullt klar over at han brøt loven om offentlige anskaffelser da Helse Nord inngikk en rammeavtale med IT-selskapet Dips ASA. 

Helse Nord kontaktet blant annet advokatfirmaene Kluge og Simonsen Føyen. Begge sier at det Helse Nord ønsket å gjøre er brudd på lovverket. Også konsulentselskapet Accenture påpekte at det er lovbrudd å inngå direkteavtale med Dips, og valgte derfor å trekke seg fra samarbeidet:
Konsulentselskapet Accenture i et brev til Helse Nord:

Accenture kan ikke delta i en prosess som vi mener ikke er juridisk, økonomisk eller moralsk forsvarlig. Vi trekker oss derfor fra det videre arbeidet med forprosjektet.

Slik avslutter partneren i Accenture, Cato Rindal, brevet han sendte til direktøren i Helse Nord RHF den 5. mai 2003. Helse Nord stemplet brevet «unntatt offentlighet etter offentlighetslovens § 5.2.b».

Les hele brevet fra Accenture til Helse Nord.
Les hele brevet fra Kluge. 
Les hele brevet fra Simonsen Føyen. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Viktig tiltak mot feilmedisinering

Viktig tiltak mot feilmedisinering
helse-sorost.no 16.7.2012
Helse Sør- Øst RHF har bedt Sykehusapotekene HF samarbeide med helseforetakene om å redusere feilmedisinering i forbindelse med sykehusopphold. Integrated Medicines Management (IMM) er et dokumentert tiltak som støtter dette målet. Nå innføres modellen som fremmer pasientsikkerhet og kvalitet.
Helse Sør-Øst RHF

Da Sykehusapoteket Ålesund i 2007 undersøkte legemiddellisten til pasienter ved innleggelse på sykehus, fant de 87 prosent avvik mellom de medisinene pasienten faktisk brukte og det sykehuset noterte seg ved innleggelsen. En svensk studie viste samtidig at hver pasient i snitt opplevde 6-7 små og store legemiddelrelaterte problemer mens han var innlagt. Ved utskriving fant man at halvparten av pasientene fikk med seg en legemiddelliste som inneholdt minst en feil eller mangel. (...)

(Anm: Apoteker (apotekforeninger) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. (BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

– En skamplett at sykehusansatte ikke tør varsle om feil (- Sykehusledere hindrer at helsepersonell varsler om feilbehandling)

– En skamplett at sykehusansatte ikke tør varsle om feil
aftenposten.no 23.6.2014
Nestleder Kjersti Toppe (Sp) i helsekomiteen reagerer kraftig på stadig flere historier om feilbehandling ved norske sykehus som ikke får konsekvenser.

At ansatte som varsler, blir utsatt for represalier, betegner hun som «en skamplett». – En slik kultur er en trussel mot selve helsevesenet, sier Kjersti Toppe, selv lege.

I Aftenposten i går sa visepresidenten i Legeforeningen, Jon Helle, at sykehusledere hindrer at helsepersonell varsler om feilbehandling, og at sykehusansatte ikke våger å varsle av frykt for represalier fra ledelsen.

Samtidig fortalte flere pårørende at de opplever at sykehusene «lukker seg» når et unaturlig dødsfall eller alvorlige skade skjer. Sykehuset gir feilinformasjon, og helsepersonell beskytter hverandre. (…)

Ledelsesansvar
Hun sier varsling er et sentralt tema i møter med ledelsen i helseforetakene.

– Dette er jo et klart ledelsesansvar, og det varierer veldig hva lags kultur det er for dette på sykehusene. Ofte mangler det også rutiner både for å lære av egne feil og for å varsle om dem, sier hun. (...)

(Anm: Kommunikasjon mellom lege og pasient (mintankesmie.no).)

- Større sjanse for å overleve på noen sykehus enn på andre

Større sjanse for å overleve på noen sykehus enn på andre
vg.no 4.2.2013
Flere helseforetak kan ikke forklare forskjellene

KOMMER DÅRLIG UT: En ny undersøkelse viser at sykehuset Kongsvinger har lavest overlevelsesprosent totalt sett.

(VG Nett) Hvis du blir akutt syk er det større sjanse for at du overlever på Lovisenberg sykehus i Oslo enn på sykehuset i Kongsvinger.

Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret som ble publisert i dag.

Den avdekker at det er langt større sjanse for å overleve hjerneslag, hoftebrudd og hjerteinfarkt på noen norske sykehus enn på andre.

Tallene de har samlet sammen viser at det er større sjanse for å overleve et hjerteinfarkt på sykehuset i Tromsø enn på sykehuset i Harstad. Om du får hjerneslag, er det større sjanse for å overleve på Lovisenberg enn på sykehuset i Drammen.

De til tider store forskjellene kan ha flere forklaringer, ifølge helsedirektør Bjørn Guldvog. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Den private behandleren Psykia AS som Helfo har avtale med i Finnmark, tar 6500 kroner timen for sine psykologtjenester

– Tar seks ganger høyere timepris
dagensmedisin.no 10.4.2014
– Dette blir veldig kostbart for systemet, sier lederen av Norsk psykologforening om de skyhøye timeprisene som Finnmarkssykehuset nå betaler.

Den private behandleren Psykia AS som Helfo har avtale med i Finnmark, tar 6500 kroner timen for sine psykologtjenester. Det er seks ganger mer enn det som private psykologer vanligvis tar.

Les også: Må ut med millioner til privat fristbrudd-behandler

Dette bekrefter leder i Norsk psykologforening, Tor Levin Hofgaard.

–  I en vanlig privatpraksis hadde jeg kanskje tatt rundt 900 kroner timen, og rundt 1200 kroner for behandling hos psykologspesialist, sier han. (...)

- Ber om gransking av millionavtale

Ber om gransking av millionavtale
dagensmedisin.no 10.4.2014
– Det er skamløs grådighet som beriker private, kommersielle aktører og utarmer små helseforetak, sier stortingsrepresentant om Helfos millionavtale.

– Historien er sjokkerende, sier stortingsrepresentant Johnny Ingebrigtsen (SV), om at Finnmarkssykehuset er bundet til en avtale som Helfo pasientformidling har gjort med en privat leverandør:

Fakturerte for over ti millioner
Den private behandleren Psykia AS inngikk i 2012 en lukrativ avtale med Helfo pasientformidling da de overtok pasienter som hadde opplevd fristbrudd i Finnmarkssykehuset.

Det er Finnmarkssykehuset som må betale for behandlingen Psykia gir til et tredvetalls  pasienter - til tross for at sykehuset ikke lenger har fristbrudd. I fjor betalte sykehuset mer en ti millioner kroner i fakturaer til Psykia. Kontrakten Helfo har med Psykia varer frem til 2016. (...)

- Interessekonflikter mellom legemiddelindustrien, leverandører medisinsk utstyr, helsepersonell etc.

Granskere mener Ahus må skjerpe rutinene etter bomkjøp
aftenposten.no 22.5.2013
Sykehuset sløste bort 3,5 millioner kroner på karttjenester. Nå får de blant annet beskjed om at flere ansatte trenger «tydeligere arbeidsområder». (...)

Milliongebyr til Helse Midt-Norge
tv2nyhetene.no 12.3.2012
UTLYSTE IKKE KONTRAKTEN: Helse Midt-Norge RHF ble felt i Klagenemnda for at de forlenget kontrakter på levering av blant annet røntgenbilder, ultralyd og MR-bilder uten hjemmel i loven.

Helseforetaket må betale 2,6 millioner etter å ha brutt reglene for offentlig anskaffelse. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Sløseriprisen 2016. Røntgensystem til en halv milliard gjør legene livredde. Helse Sør-Øst innførte et nytt system som legene mener bør skrotes. (nettavisen.no 15.4.2017).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Helsetoppene hadde hemmelig hytte
nettavisen.no 11.4.2011
Mens Helse Sør styrte mot millionunderskudd, ordnet direktøren hytte til seg selv og resten av ledelsen.

Anskaffelsen av den flotte hytta skjedde i strid med skattereglene og uten at administrerende direktør Stein-Are Agledal informerte sitt eget styre, skriver VG.

Agledal er i dag konserndirektør i Helse Sør-Øst, og styreleder for Sykehuset Telemark, Sykehuset Vestfold og Psykiatrien i Vestfold (PIV). (...)

Leieprisen for hytta per år var ca. 130.000 kroner, og ble betalt av helseforetaket. Men først etter at ansatte fikk kjennskap til hytta og reagerte, ble styret informert om bruken. (...)

Helsetopp beklager fisketur
aftenposten.no 9.8.2010
Styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord beklager at han ble med på det noen oppfatter som en smøretur til Altaelva. (...)

- Vi bygger relasjoner, og viser fram det vakreste vi har, nemlig Altaelva. Det er mye latter og god stemning på slike turer, og mindre fag og politikk enn de fleste tror, sier ordføreren.

Han understreker at det ikke blir gjort avtaler og kontrakter, og at kommunen totalt har betalt 47.000 kroner for fiskekort til dette arrangementet. (...)

Tidligere stortingsrepresentant, og Altaværing, Olav Gunnar Ballo mener kommunens fisketur kan fremstå som snuskete.

- Etiske retningslinjer bør gjelde alle. Det må være umulig å forklare for de ansatte at det gjelder ulike regler for å motta gaver for en styreleder som for en ansatt, sier Ballo til NRK Finnmark.

Kaldhol forsvarte først sin deltagelse på fisketuren med å si at det de strenge etiske reglene i Helse Nord ikke gjelder han, side han ikke er ansatt. (...)

Samarbeider om befolkningens tillit
helserevyen.no 1.3.2006
De regionale helseforetakene har inngått en samarbeidsavtale med Legemiddelindustriforeningen for å sikre ryddige forhold mellom legemiddelindustrien og det medisinske personalet.

Avtalen gjelder fra 1. januar 2006 og innebærer blant annet at det enkelte helseforetak skal ha en offentlig tilgjengelig oversikt over alle godkjente aktiviteter i forbindelse med kurs, kongresser, faglige møter og lignende. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Prosedyre for samarbeid mellom legemiddelindustrien og Rikshospitalet-Radiumhospitalet
lmi.no 17.10.2006
LMI har mottatt retningslinjer fra helseforetaket.

Les: Prosedyrer for samarbeid mellom legemiddelindustrien og Rikshospitalet-Radiumhospitalet. (...)

- 19 av 21 sykehus holder sine tabber hemmelige

19 av 21 sykehus holder sine tabber hemmelige
vg.no 5.10.2012
Kun to av 21 sykehus offentliggjør uønskede hendelser på sine hjemmesider, ifølge en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Rådet er skuffet på vegne av pasientene.

Landets sykehus er pålagt å rapportere til myndighetene om alle pasientskader og forhold som kan ha ført til skade. Men bare to sykehus er åpne om uheldige hendelser ved å publisere disse på internett.

Dermed er det få pasienter som får kjennskap til statistikken før de velger sykehus, viser en undersøkelse som Forbrukerrådet har gjennomført.

Undersøkelsen ble fullført i september. Forbrukerrådet mener resultatet er nedslående. Kun to av helseforetakene i undersøkelsen, Helse Bergen og Sykehuset i Østfold, offentliggjør uønskede hendelser på sine hjemmesider. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Helseforetakene oppgir til Riksrevisjonen at de brukte over 1.5 milliarder til konsulenter i 2015.

Helseforetakene brukte 1 milliard på konsulenter
nettavisen.no 14.12.2013
Oslo (NTB): Helseforetakene brukte nesten 1 milliard kroner på konsulenter i fjor. Siden 2005 har konsulentbruken kostet foretakene over 6 milliarder kroner.

Helseforetakene Helse sør-øst, Helse vest, Helse Midt-Norge og Helse nord brukte til sammen 912,8 millioner kroner på å leie konsulenter i fjor, viser tall som Klassekampen har innhentet fra Helse- og omsorgsdepartementet. (...)

Det er Helse sør-øst som bruker aller mest. Helseforetaket satte rekord i fjor med 563,4 millioner kroner. Mens de andre foretakene har stabile tall, er det økningen hos Helse sør-øst som trekker forbruket opp i 2012, skriver avisen.

Forklaringen på pengebruken fra sykehusene selv er kjøp av tjenester innen felt som IKT, bygg, økonomi, innkjøp og juridiske tjenester. (©NTB)

(Anm: Sykehusene bruker mer penger på konsulenter. Helseforetakene oppgir til Riksrevisjonen at de brukte over 1.5 milliarder til konsulenter i 2015. (…) - Helseforetakene peker seg ut. De finner at bruken av konsulenttjenester i statlige virksomheter er omfattende, og at dette henger sammen med moderniseringen av offentlig forvaltning, i stor grad. Totalt utgjorde kjøp av konsulenttjenester i 2015 rundt 12 milliarder kroner. Helse- og omsorgsdepartementets departementsområde brukte nær 2,5 milliarder kroner på konsulenter i 2015. (dagensmedisin.no 23.3.2017).)

Ahus brukte 3,7 mill. – vet ikke hva de kjøpte
aftenposten.no 18.4.2013
Granskere fra PWC er hyret inn for å finne ut hvordan sykehuset kunne betale millioner for en tjeneste som i stor grad finnes gratis på nett.

Ahus betalte en pris som tilsvarer 306 sykehusdøgn for karttjenester som i stor grad er gratis på nett.

Tillitsvalgt for 1030 medlemmer av Fagforbundet på Ahus, Elna Knutsen, reagerer kraftig på denne pengebruken.

- Jeg fatter ikke at helsekroner blir brukt på dette. Det er svært alvorlig. Pengene vi får, skal gå til pasientene, sier Knutsen. (…)

Mange har kjøpt
Ahus er ikke de eneste som har kjøpt denne tjenesten.

Lotteritilsynet, Romerike politidistrikt, Sivilombudsmannen, Trygderetten, Statens innkrevingssentral, skoler, barnehager og en rekke andre offentlige etater har vært kunder, men mange har sagt opp avtalene. Det offentlige Norge har brukt stor summer på denne karttjenesten.

Det var etter en telefon fra Aftenposten med spørsmål om bruk av karttjenesten atlas.no at ledelsen ved Ahus begynte å undersøke utbetalingene til Det Norske Kartselskapet AS (DNK).

Det private selskapet leverer karttjenesten atlas.no på nett, der kunder som Ahus kan få adressen sin merket med tegnestift på et kart, i tillegg til en del andre tjenester. (…)

Konsulentorgie i helseforetakene
na24.no 5.11.2012
TYR TIL KONSULENTER: På tre år har konsulentselskaper håvet inn 2,6 milliarder kroner fra de fire statlige helseforetakene som driver nesten alle landets sykehus

Helseforetakene bruker én milliard kroner på konsulenter - årlig. (...)

Har håvet inn 2,6 milliarder på tre år
nettavisen.no 5.11.2012
Helseforetakene bruker milliarder på konsulenter.

Oslo (NTB): Helseforetakene har siden 2009 brukt nesten 1 milliard kroner i året på konsulenttjenester.

På tre år har konsulentselskaper håvet inn 2,6 milliarder kroner fra de fire statlige helseforetakene som driver nesten alle landets sykehus. Beløpet utgjør nesten 1 prosent av helseforetakenes totale utgifter. Størst bruk av konsulenter er det i Helse sør-øst, skriver Vårt Land.

Senterpartiet mener det nå har gått for langt. Det er for lett å ty til konsulenter. Flere offentlige ansatte er en bedre løsning, mener partiets stortingsrepresentant Kjersti Toppe, nestleder i Stortingets helsekomité.

- Jeg nekter å tro at det ikke er bedre å ansette disse folkene selv, med mindre det skal utføres helt spesielle oppgaver. Det er stort sett billigere å ansette enn å bruke konsulenter, sier hun. (...)

Rystet over syk lønnsvekst for helsetoppene
tv2nyhetene.no 19.10.2012
Enkelte ledere har hatt en lønnsvekst på 25 prosent på ett år. – En lissepasning til neste lønnsoppgjør, sier lederen for Sykepleierforbundet. (...)

Lederne for de fire regionale helseforetakene har i gjennomsnitt økt sin skattbare inntekt med vel 150.000 fra 2010 til 2011. Til sammen tjente de fire topplederne 7.141.789 kroner i 2011. (...)

Toyota-metode kan spare sygehuse milliarder
b.dk 26.3.2012
Det danske sundhedsvæsen kan hente op mod 15 mia. kr. om året med LEAN-metoder, vurderer tidligere dansk chef for svensk storsygehus. Regionsformand er positiv.

15 milliarder kroner.
Så meget kan danske sygehuse spare - og patienterne kan i tilgift få hurtigere behandling - hvis sundhedsvæsenet i stor skala begynder at gøre brug af en særlig produktionsmetode, som er udviklet på de japanske Toyota-fabrikker med det formål at producere biler i lyntempo.

Det vurderer den tidligere danske direktør for Skånes Universitetssjukhus Bent Christensen, der hentede 400 mio. sv. kroner ved at rationalisere arbejdsgangene på det svenske storsygehus efter inspiration fra den japanske metode, kaldet LEAN (trimmet, red.).

»I Skåne lå forbedringspotentialet i snit på 15 pct., og jeg ser intet til hinder for, at man kan opnå forbedringer i samme størrelsesorden i det danske sundhedsvæsen. Hvis topledelserne på sygehusene og regionsgårdene vil engagere sig 100 pct. i det, vil der kunne hentes op til 15 mia. danske kroner i rationaliseringsgevinster ud af det danske sundhedsvæsens samlede budget på godt 100 mia. kroner,« siger Bent Christensen.

Metoden går ud på at granske alle arbejdsgange, der indgår i et patientforløb, og skære alle de aktiviteter væk, som er overflødige og ikke har nogen værdi for patienten. Det kan være at droppe nogle henvisningsblanketter eller samle specialister på ét sted, så patienterne slipper for at blive sendt rundt mellem et hav af afdelinger og forskellige funktioner. (...)

Sykepleierne raser mot sjefenes lønnsfest
tv2nyhetene.no 18.1.2012
Sykepleierforbundet refser helsetoppene for lønnsfesten deres de siste årene.

Bente Mikkelsen, sjefen for Helse Sør-Øst, er en av helsetoppene her i landet som tjener gode penger.

To millioner kroner i året er lønna. Det er dobbelt så mye som landets helseminister.

Kosmo-refs
Tirsdag fikk helseforetakene krass kritikk av Riksrevisjonen for den enorme lønnsveksten blant lederne. (...)

Kosmo er imidlertid ikke den eneste som er oppgitt over helsesjefenes lønnsfest.

– Nei, det er helt uakseptabelt og gir veldig dårlige signaler, spesielt sett opp mot de store økonomiske utfordringene som helseforetakene står i, sier Eli Gunhild Bye, leder i Sykepleierforbundet. (...)

Kritiske overleger truet med sparken:
Frp: Paradoks at de får høyere lønn når de ikke leverer
vg.no 17.1.2012
Slakter helsetoppenes høye lønninger

(VG Nett) En ny rapport viser at helsetoppenes lønn øker mye mer enn lønnen til deres ansatte. Frp forlanger at Helseministeren tar grep. (...)

- Vitner om en ukultur i norsk helsevesen
vg.no 18.1.2012
Fredag skrev VG Nett om overlege Arne Järnbert som fikk en feilsendt e-post fra ledelsen i Helse Førde som ga tydelig uttrykk for at jobben hans sto i fare.

Kollega Henrik Berg har i likhet med Järnbert kritisert Helse Førdes vedtak om å legge ned føde-, ortopedi- og akuttfunksjoner ved Nordfjord sjukehus over lengre tid.

De mener nedbyggingen setter liv i fare, og det kom ifølge overlegene ekstra godt til syne da «Dagmar» lamslo infrastrukturen og kommunikasjonen i romjulen.

Men Helse Førde setter ikke pris på kritikken fra sine ansatte. I desember fikk Henrik Berg følgende brev fra ledelsen i helseforetaket.

«Samla sett konkluderer arbeidsgjevar med at du har brote grunnleggjande krav til lojalitet i arbeidsforholdet. Dersom liknande forhold, som her er gjennomgått, gjentek seg, vil arbeidsgjevar vurdere oppseiing eller avskjed av deg frå stillinga di i Helse Førde HF».

Berg reagerte med vantro da han mottok beskjeden.

- Jeg ble sjokkert. Det forteller om en ukultur der ledelsen truer ansatte med sparken hvis de har et annerledes syn, sier Berg til VG Nett. (...)

Ba helsetoppene om å moderere seg - økte lederlønningene likevel
vg.no 17.1.2012
Riksrevisjonen: Helseforetakene har vært tonedøve

(VG Nett) Toppene i Helse Sør-Øst tjente minst 1,4 millioner i 2010. Det gjorde gapet mellom lederne og de andre ansatte enda større. (...)

Fortsatt lite aktiv oppfølging av statens eierpolitikk
riksrevisjonen.no 17.1.2012
Eierdepartementene har ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne følge opp selskapene på en tilfredsstillende måte. Flere av de undersøkte selskapene har de senere årene satset på nye virksomhetsområder, uten at eierdepartementene har tilpasset sin oppfølging til selskapenes nye engasjementer. – Det er alvorlig at departementene ikke etterspør relevant informasjon for å sikre god oppfølging av statens mål med eierskapet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Lederlønn i helseforetakene
Riksrevisjonens kontroll viser at lederne i de regionale helseforetakene og helseforetakene har hatt en sterkere lønnsvekst enn øvrige ansatte i disse foretakene. Oppfordringen om moderasjon har vært særlig sterk fra 2007. Likevel har lønnsveksten for ledere i helseforetakene vært sterkere i årene 2007–2010 enn i årene 2003–2007. (...)

(Anm: Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2010 Dokument 3:2 (2011-2012).)

Millionlønninger til helseledere
aftenposten.no 6.10.2011
Sjefene for landets helseregioner tjener alle over millionen. Lønnsvinneren er Bente Mikkelsen i det mektige Helse Sør–Øst.

Lønnsvilkårene for de fire toppene i helseregionene i Norge kommer frem i statsbudsjettet.

Bente Mikkelsen, som er administrerende direktør i Helse Sør-Øst mottok i 2010 lønn på litt over 2 millioner kroner. Hun har i sin avtale rett på etterlønn i 12 måneder under gitte forutsetninger.

Hennes kollega i Helse Vest, Herlof Nilssen, var den nest best betalte helseforetaklederen med en lønn på 1 915 000 kroner i 2010. (...)

Vil ha svar på overforbruk i Oslo-sykehusene
aftenposten.no 21.9.2011
Helseministeren har kalt inn styret i Helse Sør-Øst til møte for å få svar på hvorfor Oslo universitetssykehus bruker over 1 million kroner for mye hver eneste dag. Storsykehuset får krass kritikk for at det ikke har klart å kutte i bemanningen. (...)

Sammen med de ansatte må vi finne ut årsakene til at man bruker mer enn det pasientgrunnlaget skulle tilsi, og så gjøre de nødvendige tiltakene, sier statssekretær Robin Martin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet til NTB.

Han sier det er bekymringsfullt at Oslo universitetssykehus fortsetter å bruke mer penger enn det har fått bevilget. Gigantsykehuset sliter med et overforbruk på opp mot 50 millioner kroner i måneden.

– Slik som det er nå, hvor Oslo universitetssykehus bruker langt mer enn det de er tildelt, så vil det gå ut over pasientene. Selv om totalsummen er økt kraftig, kan overforbruket til sjuende og sist gå ut over andre sykehus i Helse Sør-Øst, sier Kåss. (...)

Svakheter ved eiendomsforvaltningen i helseforetakene
riksrevisjonen.no 15.9.2011
Det faktiske valget av utbyggingsalternativ skjer i stor grad før utredningene og analysene av de alternative løsnings-forslagene foreligger. Andre alternativer enn det foretrukne blir ikke utredet til samme detaljeringsgrad. - Beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg er ikke godt nok til å sikre at de best mulige utbyggingsalternativene blir valgt, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:11 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble overlevert Stortinget 15. september 2011.

Større investeringsprosjekter skal gå gjennom en tidligfaseplanlegging. Veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter gir et godt grunnlag for en systematisk og oversiktlig beslutningsprosess, og veilederen er lagt til grunn ved planleggingen av alle de undersøkte sykehusutbyggingene. Undersøkelsen viser imidlertid at helseforetakene ved overordnede føringer som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller fra styret i helseforetaket, bindes opp til bestemte løsninger som begrenser handlingsrommet for å søke etter alternative utbyggingsløsninger.

Det er svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. Det er i flere av utbyggingene lagt inn forutsetninger om blant annet driftsbesparelser på personalområdet og inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling, som i liten grad er sannsynliggjort i analysene. Dette medfører usikkerhet knyttet til om foretakene vil kunne håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene av investeringen.

Riksrevisjonens undersøkelse av ferdigstilte prosjekter viser at forutsetninger om gevinster ved idriftssettelse av det nye bygget ofte ikke blir innfridd. Dette kan skyldes at forankringen og/eller oppfølgingen ikke har vært god nok og manglende realisme i de opprinnelige anslagene. (...)

(Anm: Dokument 3:11 (2010-2011). Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (15.9.2011).)

Flere helseforetak i vikartrøbbel
Tv2nyhetene.no 8.3.2011
Over 700 lovbrudd avdekket i Helse Nord. (...)

Arbeidstid utover loven
– Gjennomgangen viser at vikarer av og til har en arbeidstid som ikke er tråd med Arbeidsmiljøloven, uttaler Kristian I. Fanghol, informasjonsdirektør i Helse Nord, til E24.

Helseforetakene som det ble registrert lovbrudd ved er henholdsvis Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset og Helse Finamark. (...)

Krever 700 millioner i rente fra Helse-Norge
dn.no 14.2.2011
Renteutgiftene helseregionene må betale til staten for 2011 er på 695 millioner kroner, ifølge tall NRK har innhentet.

Samtidig har regjeringen bestemt at helseregionene bare får lov til å låne penger av staten.

Forslaget om å låne privat til statlige sykehus er en dårlig idé fordi det gir høyere renteutgifter og mindre penger til pasientbehandling. ( ...) For høy gjeld medfører at det blir for lite penger igjen til blant annet helsepersonell, medisiner og vedlikehold, skrev statssekretær Robin Kåss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding 27. januar i år.

Rentene fordeler seg på 376 millioner kroner til Helse Sør-Øst, 174,6 millioner kroner til Helse Midt-Norge, 94,5 millioner kroner til Helse Vest og 49 millioner kroner til Helse Nord. (...)

Helse-Norge er legestyrt
dagensmedisin.no 13.1.2011
Legenes makt ser ikke ut til å ta noen ende. Elleve av de femten mektigste i dagens helsesektor er leger. Da Dagens Medisin kåret Helse-Norges mektigste for seks år siden, dominerte politikerne. (...)

Helsepolitikere reagerer på direktørlønninger
vg.no 29.11.2010
Helsepolitikerne Kjersti Toppe (Sp) og Laila Dåvøy (KrF) reagerer på mange direktører med millionlønninger i Helse Vest.

- Det er for mange som tjener for mye, sier Toppe til Bergens Tidende.

Dåvøy vil fjerne de regionale helseforetakene, og sier at direktører som ikke jobber ved sykehusene bør vekk.

Bergens Tidende har kartlagt direktørlønningene ved Helse Vest og skriver at 46 direktører tjener til sammen 45 millioner kroner. (...)

Helsetoppene tjener mer enn sjefen
aftenposten.no 21.10.2010
Toppsjefene i helseregionene hadde i snitt 600.000 kroner høyere inntekt enn helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helsesektoren har i de siste årene gjennomgått flere kostbare reformer og omstruktureringer, og i mange av helseregionene er kraftige sparetiltak gjennomført.

Det vises ikke i nettoinntektene til helsetoppene.

De fire administrerende direktørene i landets helseregioner har i skattetallene for 2009 nettoinntekter mellom 1,4 og 1,8 millioner kroner, noe som er en økning fra tidligere år.

Nettoinntekten er alle typer inntekter minus alle typer fradrag, slik dette er bestemt i skattereglene. (...)

Skandalesjefer beholder millionlønn
na24.no 15.7.2010
Helsetopper tjener fortsatt millioner i etterkant av sykehusskandalene. Sjekk hvor mye de tjener. (...)

De fleste sjefene som var innblandet i sykehusskandalene fortsetter i samme foretak i ny jobb – men med samme lønn. De sjefene som går av får med seg fete sluttpakker, skriver VG.
De fire siste årene har minst åtte ledere sagt opp og to har fått sparken etter at kritikkverdige forhold ved sykehusene ble kjent. (...)

Helseskandalene: Mistet jobben - beholdt millionlønn
vg.no 15.7.2010
Skandalesjefer fortsetter - eller får fete sluttpakker (...)

Alle syv tjener godt over millionen i året - de fleste nærmere halvannen million. Bare tre av ti sluttet i foretaket etter skandalen - og forlot sjefsstolen med gode sluttpakker. Det gjelder Erik Omland, Erik Normann og Åge Danielsen.

Den beste sluttavtalen fikk Omland, tidligere direktør for Vestre Viken Helseforetak. Han tok med seg 2,2 millioner kroner i etterlønn.

Tidligere Ahus-direktør Erik Normann fikk et års etterlønn på 1,4 millioner kroner. Avtalen tilsier at han ikke kan få utbetalt mer enn dette totalt hvis han får ny jobb mens avtaletiden løper. Inntil videre er det derfor Ahus som betaler lønnen i hans nye jobb i Helsedirektoratet. (...)

Skandalesjefene i helsevesenet beholder millionlønna
dagbladet.no 15.7.2010
(...) De fleste helsetoppene som har måttet gå av i kjølvannet av skandaler og avsløringer i sine helseforetak, fortsetter i det samme foretaket. De får ny jobb, men beholder samme lønn som før. (...)

Bare de siste fire årene har minst åtte ledere sagt opp og to fått sparken etter at kritikkverdige forhold har blitt avdekket i helseforetaket de ledet.

Sju av disse har fortsatt i samme foretak, fem med samme lønn og to med noe redusert lønn, skriver avisen. De sju som fortsatt har jobb i sine foretak, hever en lønn på godt over én million i året. (...)

Helsetoppene får kraftig lønnsøkning
ukeavisenledelse.no 28.1.2010
Selv om helseforetakene har gått med betydelige underskudd tar styrene seg råd til å gi lederne dundrende lønnsvekst.

FrP har studert helseforetakenes årsrapporter, og har funnet ut at direktørlønningene i helseforetakene har økt med opptil 50 prosent i perioden 2003-2008. Til sammenligning har den generelle lønnsveksten i denne perioden vært 21 prosent. Det skriver Dagsavisen.

FrPs Per Arne Olsen sier til avisen at han reagerer sterkt på denne lønnsutviklingen. (...)

Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Økonomistyringen i helseforetakene er ikke tilfredsstillende
De regionale helseforetakene har samlet overskredet eiers økonomiske styringskrav hvert år i perioden 2002–2008. Til sammen hadde helseforetakene i denne perioden et akkumulert underskudd på ca. 10 milliarder kroner sammenlignet med resultatkravet. – Det er uakseptabelt at de regionale helseforetakene over mange år ikke tilpasser seg de økonomiske rammene som Stortinget årlig vedtar å bruke til spesialisthelsetjenester, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

Dokument 3:3 (2009-2010) Riksrevisjonens undersøkelse av økonomistyring i helseforetakene ble overlevert Stortinget 10. november 2009. (...)

(Anm: Dokument 3:3 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Svakheter i eierstyringen i statlige selskaper
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Departementene følger ikke godt nok opp statlige selskaper når det gjelder å kontrollere at de når de mål som er satt. Det er også betydelige svakheter når det gjelder å påse at styrene i selskapene fungerer tilfredsstillende. – Manglende oppfølging skaper betydelig risiko for at staten taper store verdier, og at viktige samfunnsoppgaver ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, sier ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen. (...)

(Anm: Dokument 3:2 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009).)

Oppfølging av tidligere gjennomførte forvaltningsrevisjoner
riksrevisjonen.no 10.11.2009
Riksrevisjonen har gått gjennom tidligere oversendte forvaltningsrevisjoner til Stortinget. Fem undersøkelser har ikke blitt tilfredsstillende fulgt opp av forvaltningen, og Riksrevisjonen vil derfor følge opp disse videre. (...)

Dokument 3:1 (2009-2010) (riksrevisjonen.no 10.11.2009)

Sykehusdirektører tjener mer enn statsråden
vg.no 22.10.2009
Sykehusdirektører er ikke som andre direktører. Foretakene de leder går med underskudd, men selv tjener de godt over det som er deres øverste sjef, nemlig helseministeren.

I snitt tjente lederne for norske helseforetak over 1,1 million kroner i 2008, melder NRK.

Til sammenligning tjente helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) rundt halvparten av direktørsnittet i fjor, 580.000 kroner ifølge skattelistene. (...)

Direktørene høyere lønnet enn statsråden
nrk.no 22.10.2009
(...) Her er direktørlønningene ved de regionale helseforetakene:

– Fikk det de ba om
Styret ved Oslo Universitetssykehus sier til NRK at landets politiske ledelse har fått det de har bedt om. (...)

Foretak: Direktør: Inntekt 2008:

Helse Sør-Øst Bente Mikkelsen 1 528 847
Helse Vest Herlof Nilssen 1 705 370
Helse Midt-Norge Gunnar Bovim 1 508 485
Helse Nord Lars Vorland 3 480 884 (...)

Brukte nesten 800 millioner på konsulenttjenester
nrk.no 18.7.2009
I løpet av 2008 brukte norske sykehus 786 millioner kroner på å leie inn konsulenter og annen ekstern kompetanse. – Sykehusene må gå i seg selv og se hva de egentlig bruker penger på, mener konsulentforsker Ragnhild Kvålshaugen.

NRK fått regnskapstall fra alle de fire helseregionene som viser hvor mye penger de brukte på konsulenter og eksterne eksperter i løpet av fjoråret.

Alt fra IT-konsulenter og strateger til innleid økonomipersonell finnes under totalsummen på 786 millioner kroner. Det er Helse Sør-Øst som har brukt den største delen av potten - totalt 434 millioner kroner. (...)

500 millioner kroner til helseforetakene
vg.no 14.11.2008
Regjeringen foreslo fredag å styrke de regionale helseforetakene med 500 millioner kroner på årets budsjett.

Prognoser fra helseforetakene viser et samlet underskudd i år på rundt 900 millioner kroner. (...)

Tett kontroll med bemanningen
helserevyen.no 11.3.2008
Helse Sør-Øst frykter nye underskudd, og har startet et prosjekt med tett oppfølging av bemanningen i helseforetakene.

De store underskuddene i helseforetakene har i stor grad sammenheng med svak styring av bemanningssituasjonen, noe styret i Helse Sør-Øst for lengst her erkjent.

Nå skal det regionale helseforetaket ta kontroll med bemanningsutviklingen for alle helseforetakene for å sikre økonomisk balanse og et bærekraftig helsetilbud i regionen, melder Helse Sør-Øst.

Prosjektet startet opp i februar og har nå resultert i et rapporteringssystem og tre særskilte tiltak: (...)

- Ulydige styrer må sparkes
vg.no 27.2.2008
Inge Lønning (H) mener Sylvia Brustad må kaste styrene i helseforetakene dersom hun synes jobben de gjør er for dårlig. (...)

Sykehus-minus på 9 mrd. Kr
nettavisen.no 5.12.2007
Helseforetakene har på seks år brukt 9 milliarder kroner mer enn de skulle. (...)

Ifølge ferske prognoser får helseforetakene i 2007 et samlet underskudd på i overkant av 2,6 milliarder kroner. Målet var å komme under 1,4 milliarder kroner i minus.

Tore Iversen, professor ved Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo, sier systemet rundt sykehusfinansieringen må bære sin del av ansvaret for den haltende økonomien:

- Sykehusene kan ikke gå konkurs - og underskudd og gjeld er dermed statens ansvar, sier Iversen til Aftenposten. (...)

Syk økonomi i Helse-Norge
nrk.no 18.8.2007
Helse-Norges underskudd bare øker. Samlet underskudd er nå på nesten 18 milliarder kroner.

Professor Terje P. Hagen mener at dagens sykehusorganisering har klare svakheter, skriver Aftenposten.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), har vært klokkeklar på at sykehusene må komme i økonomisk balanse og at underskudd ikke aksepteres. (...)

Kritisk til helseforetakenes krisemaksimering
helserevyen.no 18.1.2007
Helseforetak som benytter seg av krisemaksimering for å presse politikerne til å bevilge mer penger, oppnår neppe mer enn å uroe befolkningen.

Det mener lederen for NITOs medlemmer i helsesektoren, Inger Annie Moe, som er lei av de årvisse advarslene om upopulære nedleggelser det aldri blir noe av.

– Vi opplever dette som utidig og at det er med på å stigmatisere oss som jobber der, sier Moe til Helserevyen.

- Når det kommer varsler om nye kutt tar vi det selvsagt på alvor. Da oppleves det som utrygt og svært frustrerende når det etter hvert viser seg at det dreide seg om tomme trusler, sier hun. (...)

- En tikkende bombe
hegnar.no 4.10.2006
Den økonomiske situasjonen for landets sykehus er en tikkende bombe, mener professor i helseøkonomi Inger Johanne Pettersen ved Høgskolen i Bodø. (...)

Økte underskuddet med 1,4 mrd.
helserevyen.no 2.6.2006
Helseforetakene økte sitt samlede økonomiske underskudd med 1,375 millioner kroner i 2005. Helse Nord og Helse Midt-Norge er verstingene blant helseregionene. (...)

Ris til helse- og omsorgsforvaltningen
helserevyen.no 4.5.2006
Riksrevisjonen gir ris til Sosial- og heledirektoratet og styringen av ressursene i de statlige helseforetakene i sin revisjonsrapport for budsjettåret 2004.

Kritikken av forvaltningen kommer fram av Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2005-2006), som er et sammendrag av den årlige revisjonen og kontrollen av budsjetterminen 2004
Dette året forvaltet Helse- og omsorgsdepartementet totalt 74 milliarder kroner, og hadde dermed det desidert største utgiftsbudsjettet bortsett fra Finansdepartementet.

Manglende oppfølging
Riksrevisjonen har merknader knyttet til Sosial- og helsedirektoratets mål- og resultatstyring, tilskuddsforvaltning og sikring av virksomhetskritiske IT-systemer.

Riksrevisjonen har videre merknader knyttet til disposisjoner under Nasjonalt folkehelseinstitutt, der det blant annet stilles spørsmål ved departementets manglende oppfølging når det gjelder å avvikle bruken av særavtalen for sakkyndige uttalelser.

Det har heller ikke vært mulig å bekrefte inntektene til Statens Legemiddelverk.

RHFene
For tredje år på rad tar Riksrevisjonen opp de regionale helseforetakenes (RHF) brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Dette gjelder tildeling av enerett til Helse Vest IKT, inngåelse av avtaler med de regionale sykehusapotekene uten konkurranse, kjøp av rådgivningstjenester fra ekstern revisor og inngåelse av avtaler med private institusjoner uten konkurranseutsettelse.

Departementet har hatt stor oppmerksomhet på praktiseringen av regelverket. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor alvorlig at kontrollen fortsatt viser gjentatte og vesentlige brudd på regelverket.

Psykisk helsevern
Riksrevisjonen mener videre at produktiviteten innfor psykisk helsevern fortsatt synes lav og at psykiatrien i 2004 fortsatt tapte i prioriteringen mot somatikken. Ingen av de kontrollerte helseforetakene har nådd kravet om å få redusert ventetiden for vurderingssamtale for barn og unge til ti dager. Riksrevisjonen bemerker at det kan være uheldig for barn og unge å måtte vente opptil to måneder før de får en første samtale.

Riksrevisjonens kontroll viser videre at helseforetakene har ulik forståelse og praktisering av retningslinjene som gjelder bierverv, og understreker at det er viktig å fortsette arbeidet med å få en enhetlig praktisering på dette området.
Riksrevisjonen finner det også alvorlig at flere regioner fortsatt har finansielle leieavtaler, og at det i tillegg er inngått nye avtaler og garantiforpliktelser i 2004 i strid med regelverket. (...)

Åpen kritikk trengs
Av Elisabeth Arntzen, avdelingsdirektør kvalitet,
og Kirsten Brubakk, regiontillitsvalgt for Unio, Helse Øst RHF
aftenposten.no 26.5.2006
Ukultur. "Det ikke er noe godt karriéretrekk å være budbringer for negative nyheter", skriver Øyvind Kvalnes i kronikken "Smisk deg til en karriere" 20. mai. Kronikkens varsler om en ukultur der ansatte bevisst bruker overdreven ros overfor ledende nøkkelpersoner for å oppnå fordeler.

Helsetjenesten står overfor mange fremtidige utfordringer og det skjer for mange uønskede hendelser i sykehus. Mer enn noensinne er det viktig at:

* Alle sier fra om større og mindre hendelser som ikke bør skje igjen, slik at de kan forebygges.

* De som har gode forslag om forbedringer slipper til med sine forslag, og at de blir brukt.

* De som kommer med kritiske innvendinger, negative synspunkter eller pessimistiske spådommer (djevelens advokater) slipper til med sine bidrag til at saker blir godt nok belyst og at ledere, sterke enkeltpersoner eller grupper ikke overvurderer egen innsikt og dømmekraft. For å ta de riktige beslutningene, trenger ledere å prøve ut sine synspunkter. Hvis ikke risikerer beslutningsprosessen å ende galt av sted.

* Avviksmeldinger blir behandlet som virksomhetens verdipapirer, og de som melder fra blir løftet frem som viktige

Bedre kvalitet.
I helseforetakene etableres det nå rutiner for registrering av uønskede hendelser og forbedringsforslag. Dette vil være et av de viktigste virkemidlene til å bedre kvaliteten på tjenestene. En forutsetning for å lykkes er at lederne på alle nivåer bruker systemet åpent og sanksjonsfritt til utvikling og forbedring, samt at det legges til rette for faglige og etiske diskusjoner som danner grunnlag for den standarden det skal meldes avvik fra.

Alt helsepersonell har plikt til å si fra om kritikkverdige forhold. Vårt mål er at det lages systemer som sikrer at disse forholdene kommer frem, og danner grunnlag for forbedring. (...)

(Anm: Smisk deg til en karriére. ØYVIND KVALNES, Filosof og daglig leder, Humanistisk Akademi. aftenposten.no 19.5.2006.)

- Pasientenes mening har ikke vært viktigst

Svikt avdekket i hele Helse Sør-Øst
aftenposten.no 2.10.2012
- Dette er ikke overraskende. Tillitsvalgte og andre ansatte har forsøkt å varsle dette for døve ører siste to–tre årene, sier Åsmund Bredeli, ansatterepresentant i styret ved Oslo universitetssykehus.

Alle de ti helseforetakene i Helse Sør-Øst har slitt med svikt og mangler som kan ha påvirket behandlingen og gjort pasientene sykere. (...)

Rapporten konkluderer med at det er vesentlige og gjennomgående mangler og svakheter ved intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet. I flere tilfeller har dette ført til at pasienter har fått forverret sykdom, og i ytterste fall, forkortet levetid.

Rapporten finner også: Prosess- og rutinebeskrivelser har vært mangelfulle. Lovverk og rutiner blir ikke godt nok etterlevd. Oppfølging av pasienter har ikke vært god nok i behandlingsforløpet. Opplæring i pasientadministrative systemer har vært mangelfull.
Ventelistetriksing

Det har stormet rundt Helse Sør-Øst det siste året. Fra før er det kjent at Oslo universitetssykehus har store økonomiske problemer, og at det ble trikset med ventelistene for å spare penger. Ansattrepresentant i styret ved Oslo universitetssykehus er derfor ikke overrasket over funnene i rapporten.

- Dette er et resultat av at ledelseskulturen har utviklet seg slik at penger og budsjett er styrende for virksomheten. Når kapasiteten blir liten oppstår det økonomisk motiverte kreative metoder for å holde ventelister i sjakk. Det er likevel positivt at det nås tas selvkritikk, sier Bredeli.

Han mener at mye kan spores til sammenslåingen av Oslo universitetssykehus. (...)

- Pasientenes mening har ikke vært viktigst
vg.no 16.6.2008
Nå skal Helse-Norge lytte

(VG Nett) Helse Sør-Østs direktør Bente Mikkelsen begynte dagens møte om helsefremtiden til halvparten av landets befolkning på en selvransakende måte. (...)

- Uheldig behandling har ført til dødsfall
Hun mener det har vært en stille revolusjon at fokuset nå mer og mer er rettet mot pasientenen. Hun er også klar på at mange pasienter har fått unødvendig dårlig behandling.

- 10 til 20 prosent av pasientene utsettes for uheldig behandling og i noen tilfeller fører det til dødsfall, sier Mikkelsen som sammen med viseadministrerende direktør Mari Trommald nå vil legge til rette for bedre systembruk.

Det er med dette i tankene lagt ned forslag om to modeller for sykehusene i Oslo, samtidig som man prøver å få bredere kompetanse på lokalsykehusene andre steder i regionen. Likevel prøver man å samle spesialisert ekspertise sentralt for å sørge for bedre kvalitet. (...)

- Ny lov fritar ansatte for taushetsplikt

Ny lov fritar ansatte for taushetsplikt
helserevyen.no 9.1.2007
Strenge regler om taushetsplikt for ansatte i helseforetak vil ikke lenger bli respektert av domstolene. Det mener en av Norges fremste eksperter på økonomisk kriminalitet, Erling Grimstad. (...)

Grimstad peker på at de nye lovbestemmelsene vil gjøre det enklere for ansatte som blir bedt om å begå ulovlige eller kritikkverdige handlinger, å si ifra for å stanse slike handlinger.

- Ansatte som begår ulovlige handlinger er nemlig selv ansvarlig for det de gjør, uansett om de er instruert av sin arbeidsgiver eller ikke, understreker Grimstad. (...)

- Rusreformen

Sommerstengt
dagbladet.no 9.4.2006
Helseforetakene er blitt demokratiets lukkede rom. Her fordeles penger stikk i strid med myndighetenes uttrykte vilje. Derfor kan Aker universitetssykehus legge ned store deler av tilbudet til rusavhengige i Oslo og Follo i juli måned, for å få budsjettet i balanse. 37 sengeplasser forsvinner når behovet er størst. Om sommeren trekker ungdom fra hele landet til hovedstaden og forbruket av rusmidler øker kraftig. Nå krever de ansatte ved rusavdelingen på Aker at helseminister Sylvia Brustad bevilger de 17 millionene som skal til for å holde avdelingen åpen.

En konsekvens av rusreformen i 2004 er at helseforetakene har overtatt ansvaret for avrusning, utredning og behandling. Dessuten har rusavhengige de samme pasientrettigheter som alle andre. Men der mektigere pasientgrupper kan tale sin sak med tyngde og få politisk gjennomslag, plasserer helseforetaket rusavhengige bakerst i køen. (...)

- Helsebiblioteket

”Helsebiblioteket” gir fagstoff til alle
Bjørn Erikstein Administrerende direktør i Helse Sør, Bjørn-Inge Larsen Direktør Sosial- og helsedirektoratet og John Arne Røttingen Direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
dagbladet.no 7.6.2006
Målet med nettstedet ««Helsebiblioteket», som ble lansert i går, er å tilby alt helsepersonell i Norge enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon. «Helsebiblioteket» skal også formidle ny forskning, og gi oversikt over lover og forskrifter. (...)

OPPRETTELSEN av «Helsebiblioteket» er virkeliggjøringen av en drøm for mange. For andre er det en sårt tiltrengt nødvendighet. Det er viktig å sikre at pasienter får best mulig behandling og pleie uansett hvilket sykehus eller fastlegede de velger. En forutsetning for dette er at helsepersonell er faglig oppdatert. Tilgang til best mulig fagkunnskap har gjennom alle tider vært et mål for leger og annet helsepersonell. Det finnes nå nesten 30 000 medisinske og helsefaglige tidsskrifter på verdensbasis, og det er umulig for den enkelte lege å følge med i alt som publiseres selv innen eget fagområde. Den største databasen, Medline, indekserer over 4 000 tidsskrifter og legger hver dag fra 1 500 til 3 500 nye artikler til den totale basen på over 13 millioner fagartikler. Introduksjonen av Internett fra 1990-tallet har imidlertid revolusjonert fagformidlingen. Den enorme informasjonsmengden på Internett avspeiles i antall treff på den meste brukte søkemotoren, Google. Et søk på ordet «diabetes» gir over 193 millioner treff! På den annen side er det ingen kvalitetskontroll av den informasjonen som legges ut på nettet. Høyst tvilsomme budskap fremstår i en form som likner på vitenskapelige resultater. (...)

ET KJERNEOMRÅDE for «Helsebibliotekt» er å gi tilgang til databaser og vitenskapelige tidsskrifter. «Helsebibliotekt» har inngått og vil inngå konsortieavtaler med forlag og tidsskriftutgivere på vegne av alle brukerne i norsk helsevesen. Slik spares lokale biblioteker for arbeidet med å fremforhandle avtaler, slik kan man som «storforbruker» få mer for pengene og slik kan man gi tilgang til flere. Et konkret eksempel er et nasjonalt abonnement på den elektroniske versjonen av det medisinske tidsskriftet BMJ (tidl. British Medical Journal), noe som gir alle med Internett-tilgang fra datamaskiner i Norge fri tilgang til alle ressurser på www.bmj.com. Dette er ikke en gang begrenset til helsepersonell, men tjenesten er åpen for alle. (...)

- Mangelfull oversikt over retningslinjer

Retningslinjer - av hvem og for hvem?
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1332 (15.5.2007)
Retningslinjer for diagnostikk og behandling er nødvendig, men de er krevende å få frem. Hvem skal ha som oppgave å lage slike?

Kliniske retningslinjer er til for å gjøre hverdagen lettere for leger i klinisk praksis. Konkrete og presist formulerte anbefalinger bidrar til at praksis blir kunnskapsbasert (evidensbasert) og at det blir lettere for leger å foreta gode og objektive beslutninger. Både i og utenfor sykehus er det nødvendig med lokale retningslinjer og prosedyreprotokoller. (...)

Mangelfull oversikt over etiske retningslinjer
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1394-6 (15.5.2007)
Mange har etterlyst etiske retningslinjer for ulike deler av klinisk praksis, men det finnes ingen oversikt over hva som finnes av slike. I 2005 sendte vi et spørreskjema til alle norske helseforetak for å kartlegge dette. Svarene indikerte mangel på oversikt og offentlighet. Det var vanligst med retningslinjer på områder som når skal man avstå fra hjerte-lunge-redning, organdonasjon, konfidensialitet, samhandling med legemiddelindustrien, obduksjon og forskningsetikk. Svarene vi fikk, kan tyde på at etiske retningslinjer i stor grad er godt bevarte hemmeligheter i helseforetakene. (...)

- Styrelederen i Vestre Viken: Styret ikke informert om at ansatt hadde sex med pasient

Styrelederen i Vestre Viken: Styret ikke informert om at ansatt hadde sex med pasient
vg.no 5.12.2013
VAR IKKE ORIENTERT: Styreleder Torbjørn Almlid i Vestre Viken som Blakstad sykehus er en del av.

Styreledelsen i Vestre Viken visste ikke om saken før de leste den i VG. - En særdeles lite hyggelig sak, dersom VGs opplysninger legges til grunn, sier styreleder om avsløringen på Blakstad sykehus.

Styreleder Torbjørn Almlid har nå bedt om en grundig orientering om saken til førstkommende styremøte i Vestre Viken 16. desember.

VG har også vært i kontakt med styrets nestleder Oddvar Grøthe. Han hadde torsdag morgen ikke hørt om saken.

Heller ikke øvrige styremedlemmene VG har vært i kontakt med, var orientert om saken der en mannlig ansatt fikk beholde jobben selv om ledelsen ifølge VGs opplysninger var informert om at han hadde et seksuelt forhold til en kvinnelig pasient.

BAKGRUNN: Blakstad-ansatt hadde seksuelt forhold til psykiatrisk pasient

Mannen ble først avskjediget etter at han i sommer hjalp kvinnen å rømme, og ifølge det VG har fått opplyst, hadde seksuell omgang med henne mens hun hadde nedsatt bevissthet. (...)

VG har forsøkt å få møte Bjerke til et intervju om saken. Det har han avslått.

Bjerke har også fått oversendt seks konkrete spørsmål om ledelsens håndtering av saken på e-post. Men ledelsen ved Blakstad ønsker ikke å besvare spørsmålene. (...)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Kirurgdom til Strasbourg
vg.no 19.3.2015
Avisa Nordland aksepterer ikke Høyesteretts dom, som slår fast at avisen ærekrenket legen Rastislav Kunda og derfor må betale ham oppreisning på 400.000 kroner.

Derfor klager avisen staten inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, med påstand om at høyesterettsdommen er i strid med menneskerettighetenes vern av ytringsfriheten. I en lengre artikkelserie fremstilte avisen det som om den slovakiske legen Rastislav Kunda ved Nordlandssykehuset opererte friske pasienter uten grunn, noe Høyesterett fastslo var en ufullstendig fremstilling og klart ærekrenkende.

Avisen vant saken i lagmannsretten, etter at kirurgen hadde vunnet i tingretten.

– Vi mener at saken skal slippe inn og føre fram. Dette er en sak som gjelder liv og helse der mediene har krav på et sterkt vern av ytringsfriheten. Og det er ikke gitt av Høyesterett, sier advokat Trond Hatland til avisen.

Avisa Nordland ble dømt for ærekrenkelser i Salten tingrett, frikjent i Hålogaland lagmannsrett og endelig dømt i Høyesterett i desember i fjor. (…)

– Tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen nå
nrk.no 9.12.2014
– Avisoppslagene om feilbehandlede pasienter gjorde at kirurgen Rastislav Kunda (43) ble kjeppjaget vekk fra Norge, sier medieforsker. (...)

(...) – Nå har Høyesterett gitt ham full oppreisning og dømt Avisa Nordland til å betale erstatning. Jeg tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen over måten byen behandlet ham på, sier medieforsker Carl Erik Grimstad, som også vært sakkyndig for Rastislav Kunda under behandlingen i Høyesterett.

I dag ble det kjent at Høyesterett har dømt Avisa Nordland til å betale gastrokirurgen Rastislav Kunda 400.000 kroner i oppreisning etter å ha skrevet ærekrenkende utsagn om ham.

Legen gikk til sak mot avisen og vant fram med sitt krav i Salten tingrett. Dommen ble anket, og i Hålogaland lagmannsrett endte det med motsatt konklusjon. Nå har derimot Høyesterett slått fast at tingrettens dom var riktig. (…)

Frykter mindre kritisk journalistikk
– Den fellende kjennelse vi nå har fått, betyr at lista blir lagt høyere i mange redaksjoner for å ta tak historier om enkeltmenneskers møte med helsevesenet, sier Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening.

– Det som er problematisk med domfellelse i denne saken, er at det kan føre til at vi får færre saker frem i det offentlige lys, hvor pasienter kan fortelle sine fortellinger om sine møter med helsevesenet. Man legger lista for høyt i forhold til hvor grundig og nøyaktig man på ethvert tidspunkt må være i forhold til kompliserte medisinskfaglige vurderinger. Det er leit hvis det skjer, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

I ytterste konsekvens blir viktige historier liggende. (...)

Avisa Nordland vant rettssak mot kirurg
vg.no 13.12.2013
Hålogaland lagmannsrett slo denne uken fast at Avisa Nordland ikke krenket kirurgen Ratislav Kunda da de omtalte den såkalte kirurgiskandalen i 2010.

Samtidig dømmer de Ratislav Kunda til å betale Avisa Nordland saksomkostninger på totalt 1,4 millioner kroner.

- Jeg er svært glad og lettet, både av hensyn til Avisa Nordland og for arbeidsvilkårene for norsk presse. Dommen endrer ikke prinsipper, men den understreker at pressen har et nødvendig arbeidsrom også i utfordrende helsesaker som dette, sier sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen til VG. (...)

Pris til ærekrenket kirurg
dagensmedisin.no 6.9.2013
Den tidligere kirurgen ved Nordlandssykehuset, Rastislav Kunda, ble i 2010 feilaktig beskyldt for å ha fjernet friske organer. Nå har han fått en pris for å ha stått opp mot uriktige påstander i norske medier.

Rastislav Kunda tildeles prisen som Nordlandsdoktoren 2013 fordi han på vegne av alle leger har tatt belastningen ved å stå opp mot uriktige påstander i norsk presse. Saken dreier seg om legers rettsvern og er derfor av stor prinsipiell betydning, skriver Nordland legeforening.

Mediestorm
Saken fra Nordlandssykehuset i Bodø er blitt omtalt som «kirurgiskandalen», og i løpet av åtte dager publiserte norsk presse nær 1000 saker om den påståtte skandalen. Begge kirurgene ble eksponert med fullt navn og bilde.

I 2009 foretok Kunda og en annen lege ved Nordlandssykehuset i Bodø operasjoner av pasienter med mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Kunda og hans utenlandske kollega ble beskyldt for å ha fjernet friske organer fra kreftpasienter. (...)

Ble tilkjent erstatning
Kunda saksøkte Avisa Nordland for ærekrenkelse. PFU hadde to ganger behandlet klagesak mot avisen, og konkluderte med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

I mars i år konkluderte Salten tingrett med at beskyldningene om at kirurgene opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade, ikke var riktige og at avisen har ærekrenket Kunda.

Avisa Nordland ble dømt til å betale Rastislav Kunda en erstatning på 400.000 kroner, men anket dommen. Ankesaken er berammet til november måned.

Ifølge Nordland legeforening vil Kunda få overrakt prisen senere i høst. (...)

Legenes advarsler ble ikke hørt av sykehusstyret
tv2nyhetene.no 22.2.2013
UNN KUTTER SENGEPOSTER: TROMSØ (TV 2) Fem seksjonsoverleger sendte bekymringsmelding mot nedleggelsen av sengeposter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). (...)

Rapporterer ikke om risiko i kreftbehandling
dagensmedisin.no 10.1.2013
Ingen av de regionale helseforetakene har rapportert om hva de gjør for å redusere det høye risikonivået i norsk kreftbehandling. Nå får de refs av Helsetilsynet.

- Vi ser med bekymring, og en viss grad av undring, på at ledernivået i foretakene ikke følger opp denne typen rapporter og utredninger, sier direktør i Statens Helsetilsyn, Jan Fredrik Andresen, til Dagens Medisin.

- Katastrofale følger
I 2010 fikk alle de regionale helseforetakene oversendt en risikoanalyse for kreftbehandling fra Statens Helsetilsyn, som konkluderte med at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt.

Helsetilsynet beskrev blant annet at det er svært sannsynlig at sen diagnostikk vil få katastrofale følger, som død eller svært alvorlig skade.

Foruten dette ble informasjonsflyt og komplikasjonsovervåking beskrevet som de viktigste risikofeltene av de 16 områdene tilsynet identifiserte. (...)

Overlege Henrik sa sin mening - trues med sparken
tv2nyhetene.no 4.4.2012
Flere ansatte ved Helse Førde har blitt innkalt til ledelsen etter å kritisert omorganiseringen i media og til fylkeslegen. Nå trues de med sparken.

Striden rundt nedbyggingen av Nordfjord sjukehus fortsetter med full styrke.

Tør å si sin mening
– Om du på veien hjem herfra krasjer innen rekkevidde for vårt sykehus, så har vi ingen gode muligheter lenger for å redde livet ditt, sier overlege Henrik Berg.
Han sier det han mener om nedbyggingen av viktige funksjoner ved sykehuset hvor han har jobbet i 17 år.

Les også: På dette sykehuset jobber operasjonsteamet med kryssord

Arbeidsgiver, Helse Førde, liker dårlig at Henrik er så frittalende og truer han med sparken.

– Helse Førde mener måten jeg har varslet fylkeslegen på, og gjentatte utspill i media, er noe som ikke hører hjemme med lojalitet. Jeg synes varsel er en plikt, sier han til TV 2. (...)

Innrømmer ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus
vg.no 1.3.2012
Flere leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) står fram i TV 2 og forteller om omfattende triksing med ventelister ved sykehuset.

Ledelsen ved sykehuset skal i flere år systematisk ha manipulert ventelistene for å spare penger. Legene kaller praksisen medisinsk uetisk, melder TV 2.

Sykehuset skal spare 800 millioner kroner i år og nesten tusen årsverk skal bort. Pasienter på venteliste er kategorisert enten som rettighetspasienter eller ikke.

Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. (...)

Vraket hele styret etter stor intern uenighet
aftenposten.no 30.1.2012
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) gikk mandag til det oppsiktsvekkende skritt å vrake hele styret i Helse Midt-Norge. (...)

– Vi må få klarere kommandolinjer
nrk.no 17.1.2012
Asmund Kristoffersen mener at kommandolinjene må bli bedre, og at det ikke må oppstå tvil om hvor pasienter skal fraktes i akutte situasjoner.

Styremedlem i Helse Midt-Norge, Asmund Kristoffersen, krever oppryddingen i kommandolinjene i akutthelsetjenesten. NRK har presentert flere tilfeller der hastepasienter er sendt til feil sykehus. (...)

Helsetopp på 5 måneders kurs i Roma
nrk.no 7.1.2012
At Helse Sør-Øst-direktør Bente Mikkelsen skal på et NATO-kurs i Roma fra februar til mai, faller ikke i god jord hos politikere og tillitsvalgte i helse-Norge.

Mikkelsen fått plass ved NATO Defence College, skriver Drammens Tidende lørdag.

Selve kurset er betalt av Forsvarsdepartementet, men bolig, opphold og reisekostnader står Helse Sør-Øst for; kostnader som er beregnet å komme opp i 350.000 kroner. I tillegg får Mikkelsen full lønn under det flere måneder lange oppholdet.

Helse Sør-Øst-direktøren skal følge kurs i global sikkerhet, kriseledelse og transantlantisk samarbeid.

Til avisen sier Mikkelsen at kurset vil være utfordrende for henne, og at hun vil få kunnskap og innsikt som er verdifullt i hennes jobb som administrerende direktør i helseforetaket. (...)

Vestre Viken slaktes i ny rapport
nrk.no 2.1.2012
I rapporten fra Statens strålevern står det blant annet at ledelse og ansatte ved ortopedisk avdeling i Drammen ikke har nødvendig kompetanse i strålevern.

Vestre Viken Helseforetak bryter lovverket på 17 punkter i en ny tilsynsrapport utført av Statens strålevern. Nå stemples de som respektløse og lite profesjonelle. (...)

Ripe i lakken
I rapporten får Vestre Viken nok en kraftig ripe i lakken. 17 avvik eller med andre ord, brudd på lovverket og fire anmerkninger på områder helseforetaket bør sørge for forbedringer. Strålevernet skriver i to av avvikene:

«Flere ansatte som jobber med stråling, spesielt utenfor bildediagnostisk avdeling, har ikke hatt opplæring i strålevern, strålebruk og/ eller apparatspesifikk opplæring som inkluderer strålevern»

Videre skriver de:

«Ledelse og ansatte ved ortopedisk avdeling i Drammen har ikke tilstrekkelig kompetanse i strålevern»

– På foretakets vegne synes jeg ikke dette er greit, og vi må se på hvordan vi skal møte dette, sier klinikkdirektør ved Vestre Viken, Trude Steinsvik. (...)

Fakta om stråling
• Stråling måles i enheten sievert, som kvantifiserer mengden stråling som opptas av kroppen. 1 sievert er 1000 millisievert (mSv).
• I gjennomsnitt utsettes en person for omtrent 6,2 mSv i året. Det meste kommer fra bakgrunnsstråling og medisinske tester.
• Noen fakta om strålingsrisiko:
• Et menneske må bli utsatt for minst 100 mSv i året for å ha en økt kreftfare. Å bli utsatt for 1000 mSv i løpet av ett år vil trolig føre til dødelig kreft flere år senere hos fem av 100 personer.
• Full CT-scanning av kroppen: ca 10 mSv.
• Mammogram: ca 0,7 mSv.
• CT-koloskopi: mellom 5 og 8 mSv.
• CT-hjerteundersøkelse: ca 12 mSv.
• Vanlig røntgen av brystet: ca 0,02 mSv.
• Røntgen hos tannlegen: ca 0,01 mSv.
• Fem timers flytur: ca 0,03 mSv. Kabinansatte som flyr ruten New York - Tokyo utsettes for ca 9 mSv i året. (...)

- Fortjener høy lønn
aftenposten.no 22.10.2011
Dundrende underskudd
og tøffe sparepakker til tross: Helsetoppene får godt betalt. – Helt uproblematisk, mener helseøkonom. (...)

Krevende jobber. – Helt uproblematisk, sier professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Ivar Sønbø Kristiansen. Han mener helselederstillingene i Norge er svært krevende jobber, som helt klart bør lønnes høyt. (...)

Helsetopper kjøper seg plass i eksklusivt helseforum
vg.no 20.3.2011
(VG Nett) Norske helsetopper reiser på råflott konferanse på skattebetalernes regning.

For å slippe inn på den strengt hemmelige konferansen i dette fasjonable bygget, la norske sykehustopper flere hundre tusen av skattebetalernes kroner på bordet.

I en større reportasje i lørdagens utgave av VG Helg, avsløres det at et titalls norske helsebyråkrater gjennom flere år har brukt betydelige offentlige midler for å delta på det omstridte World Health Executive Forum i Montreal i Canada.

Konferansen, som er drevet av et privat selskap, legger stor vekt på anonymitet og diskresjon, og krever nærmere 30 000 kroner i konferanseavgift fra hver at deltakerne - som i tillegg må dekke reise- og opphold. (...)

Kjørte jorda rundt på skattebetalernes regning
vg.no 18.3.2011
SKYHØYE REISEKOSTNADER: Steinar Marthinsen sier hans høye reiseutgifter skyldes mange møter.

I fjor kjørte direktør Steinar Marthinsen i Helse Sørøst 38 000 km på skattebetalernes regning. Det gav ham Sykehus-Norges høyeste reisebudsjett.(...)

Nei takk til gratis VM-billetter
dagbladet.no 21.2.2011
Helse Sør-Øst styrker sine ansatte mot fristelser. (...)

Selvsagt har de krystallklare regler å følge. Det fins lover og forskrifter om offentlige anskaffelser. Det fins retningslinjer om etisk handel. Men det fins også noe som heter «den menneskelige faktor». Alle er mottakelige for smiger. Mange vil synes at en konsert eller et spektakulært arrangement liver opp hverdagen. Særlig hvis man kan ta med sin kjære. Det er høyst menneskelig, men farlig. Vi får nemlig ikke denne oppvartningen fordi vi er storartede mennesker. (...)

Mediene har jevnlig minnet om legers plikt til å være seg bevisst sin rolle når de bombarderes av tilbud om produkter, konferanser, forskningsoppgaver og reiser fra den milliardsterke legemiddelindustrien. At helsegiganten Helse Sør-Øst nå driver etisk røkt blant sine ansatte er derfor et betydelig framskritt. Av et internt notat framgår det at 1300 personer med innkjøpsansvar nå har tatt et elektronisk kurs i hvordan de skal utøve sin rolle på en skikkelig måte. Ved en rekke sykehus i regionen har de innført krav om at alle ansatte som har med innkjøp å gjøre skal ta kurset.

For uten bevissthet, kan det være vanskelig å stå imot dette tilbudet: «Vi gleder oss til å se deg sammen med oss i Holmenkollen 1. mars. Denne dagen er det herrene som skal gå 15 km klassisk og vi skal heie fram de norske.» «TC Connect vil passe på at du holder deg god og varm både på hodet og på overkroppen ved å spandere lue og jakke». «Som du ser av programmet ønsker vi å invitere til middag etter øvelsen i Holmenkollen. Vi håper du har anledning til å delta.» (...)

Røntgenkaoset skaper bitter strid
nettavisen.no 13.2.2011
Kontraktsvinneren reagerer kraftig på anklagene fra konkurrenten.

Røntgenkaoset i Helse Sør-Øst (HSØ) vil ingen enda ta, i alle fall ikke på en stund.

Nettavisen skrev for første gang om anbudsrotet helseforetaket rett før jul, da ingen visste hvem som skulle ta seg av røntgenundersøkelsene fra nyttår.

Curato Røntgen, som har drevet røntgenvirksomheten de siste årene, tapte nemlig anbudsrunden og mente det var blitt gjort feil i saksbehandlingen.

De klaget først til Helse Sør-Øst, men fikk avslag. Deretter gikk de til Hedmarken tingrett der de fikk medhold i at den nye røntgenkontrakten ikke kunne underskrives før saken er blitt behandlet i en sivil rettssak eller i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Foreløpig er kontrakten utsatt til 1. april. (...)

Helse Nord innkaller til ekstraordinært styremøte
vg.no 29.6.2010
(VG Nett) Administrerende direktør i Helse Nord ber styret om å sette i gang en ekstern gransking av det interne kontrollsystemet ved Nordlandssykehuset. (...)

Skandalen har vokst etter at VG lørdag avslørte at Sykehuset i Bodø granskes for 16 operasjoner som aldri skulle vært gjennomført. I 13 av sakene er det de samme to utenlandske legene Johannes Diermann og Rastislav Kunda, som står sentralt. (...)

- Ingen systematiske avvik i helseforetakenes rutiner
aftenposten.no 15.2.2010
I januar kom det frem at en rekke pasienter ved Sykehuset Asker og Bærum (SAB) har vært offer for teknisk svikt eller bevisst triksing med datoer. Dette har ført til at de berørte pasientene ikke fått den behandlingen de har krav på.

Som følge av dette er Vestre Viken helseforetak, som Sykehuset Asker og Bærum er en del av, politianmeldt for brudd på tre paragrafer i helsepersonelloven, samt straffeloven.

Etter at problemene ved SAB ble kjent, har helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen bedt alle landets foretak om å gjennomgå sine rutiner rundt ventelister. Dette blir gjort for å sikre at pasientrettighetene overholdes ved behandling av henvisninger. (...)

Samlar bevis mot helseføretaka
nrk.no 29.6.2010
Bente Øien Hauge i folkerøsla for lokalsjukehusa ber saman med andre lsjukehusforkjemparar om at Riksrevisjonen granskar helseføretaka i Norge.

- Vi håpar at vi kan oppnå at strategiprosessar vert gjennomført med langt betre kvalitet enn det vert gjort i dag, seier koordinator i Folkerørsla for Lokalsjukehusa Bente Øien Hauge i Lærdal. (...)

Hanssen får krass kritikk
aftenposten.no 26.9.2009
Laila Dåvøy (KrF) mener at helseforetakene ikke retter seg etter politiske pålegg, og at ambulanse-saken er nok et eksempel på dette. (...)

Sammenligner sykehus med barn
dn.no 28.7.2009
Anslag på 600 millioner kroner i underskudd fra Helse Sør-Øst overrasker ikke professor i helseøkonomi ved NTNU i Trondheim, Jon Magnussen. (...)

Brukte nesten 800 millioner på konsulenttjenester
nrk.no 18.7.2009
I løpet av 2008 brukte norske sykehus 786 millioner kroner på å leie inn konsulenter og annen ekstern kompetanse. – Sykehusene må gå i seg selv og se hva de egentlig bruker penger på, mener konsulentforsker Ragnhild Kvålshaugen. (...)

- Dette er helt utrolige tall
nrk.no 18.7.2009
Fremskrittspartiet er opprørt over at sykehusene brukte 786 millioner kroner på konsulenttjenester i 2009, men Helse- og omsorgsdepartementet forsvarer pengebruken. (...)

Helse Midt-Norge slaktes
nrk.no 16.6.2009
Helse Midt-Norge brøt grunnleggende krav til likebehandling da de inngikk kontrakter for ambulansedrift. Riksrevisjonen kommer med flengende kritikk av Helse Midt-Norge. Rapporten oversendes nå Stortinget. (...)

Opplever at politikerne overstyrer sykehusene
kommunal-rapport.no 2.6.2009
Styremedlemmer i landets helseforetak føler seg handlingslammet. For mye politisk innblanding gjør det vanskelig å styre, viser ny studie. (...)

Forskersprog er volapyk for forsøgspersoner
berlingske.dk 16.1.2009
Forskere skriver ikke forståeligt nok dansk, viser undersøgelse. Det er ikke optimalt, når de skal give forsøgspersoner information om fx bivirkninger. (...)

Forskernes kommunikation er tynget af deres egne fagudtryk, dokumenterer en undersøgelse af flere hundrede skriftlige informationer til forsøgsdeltagere, som de videnskabsetiske komitéer i Region Midtjylland har lavet.

Over halvdelen af deltagerinformationerne bør forbedres sprogligt, ifølge komitéernes medlemmer.

Det er professor i sprog og erhvervskommunikation, Morten Pilegaard, som i et samarbejde med komitéerne har identificeret en række af de sproglige problemer, der opstår, når sundhedsforskere skal tale om deres fag med udenforstående.

Undersøgelsen er et afgørende skridt på vejen mod Morten Pilegaards drøm: At lave en ordbog, som kan få forsøgspersoner til at forstå videnskabsfolkene bedre. (...)

I forvejen har Morten Pilegaard lavet en dansk-engelsk ordbog med knap 40.000 kliniske fagudtryk. De danske definitioner mangler nu bare at blive til dansk, som lyder genkendeligt for de fleste øregange. (...)

(Anm: volapyk; engelsk: gibberish subst. babling, vrøvl, kaudervelsk.)

Forsøg på danskere uden kontrol
berlingske.dk 15.1.2009
Hundredvis af lægevidenskabelige forsøg på danskere er ikke underlagt kontrol. Videnskabelige forsøg på hundredvis af danskere sker uden kontrol

Sidste år godkendte de videnskabsetiske komitéer 517 forsøg, der ikke føres et løbende tilsyn med, selv om en uafhængig kontrol har været efterlyst i fem år, skriver Berlingske Tidende.

Den manglende kontrol kan i værste fald medføre alvorlige bivirkninger og invalidering af de involverede forsøgspersoner. Eksempelvis har en forsøgsperson fået lammelser efter udtagelse af vævsprøver. (...)

Etiske komitéer har for travlt til at holde øje
berlingske.dk 15.1.2009
De videnskabsetiske komitéer i Region Hovedstaden er så overbebyrdede, at de vil få svært ved at løfte kontrollen af kliniske forsøg.

Netop nu mødes medarbejdere fra de videnskabsetiske komitéer hos Danske Regioner. Regionernes sundhedsdirektører har nedsat en arbejdsgruppe, som skal se på mulighederne for den etiske kontrol af forsøg. (...)

Må vera opne om løner
HEIDI GRANDE RØYS, fornyings- og administrasjons-minister (SV)
aftenposten.no 10.8.2008
(...) Veksten i lønene for leiarane i staten ligg for 2007 på 7,3 %, mens dei andre tilsette hadde ein vekst på 5,0 %. Veksten for leiarar i privat sektor var på 6,8 %. 2007 er det første året på veldig mange år der leiarane i staten har ein høgare løns-vekst enn leiarane i privat sektor. Det er ingen grunn til at det skal halde fram slik. 2007 bør såleis verte eit unntaksår. (...)

Full pott for helsesjefer
dn.no 28.7.2008
Sjefene i staten får et kraftig lønnshopp.

Særlig toppsjefene i helsebyråkratiet får en pen lønnsøkning til tross for milliardunderskudd og ventelister.

Men regjeringen forsvarer lønnsfesten og sier at gode lønninger er nødvendig for å konkurrere med det private næringslivet. (...)

Gjennomsnittslønnen til de statlige helsesjefene økte med 11,4 prosent til 1.032.000 kroner i 2007.

"Dobbelt så mye som vi fikk"
Lønnshoppet innebærer at forskjellen mellom toppene og de vanlige ansatte i helse- og omsorgssektoren øker, og fagbevegelsen er ikke fornøyd.

– Dette er jo spenstig. Det er dobbelt så mye som vi fikk, sier forbundsleder Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet. (...)

Går mot enormt underskudd
nrk.no 19.6.2008
I dagens styremøte har Helse Sør-Øst besluttet å sette Ullevål og Rikshospitalet under overvåking. (...)

Lønning: - Klarer oss uten regionale helseforetak
vg.no 20.3.2008
(VG Nett) Inge Lønning (H) mener det kan være på tide å sette en strek over de regionale helseforetakene. (...)

- Jeg tror at RHF-ene er et litt kunstig mellomnivå mellom de enkelte sykehusene og det øverste stillingsnivået - statsråden, sier Høyre-veteranen. (...)

Alle innkjøp skal gå via e-handel
helserevyen.no 11.2.2008
Helse Vest er på god vei til å administrere alle sine bestillinger av varer gjennom én felles e-handelsløsning for alle helseforetakene. (...)

I løpet av 2008 skal stadig flere leverandører fases inn i den elektroniske katalogen, og fra 2009 skal e-handelsportalene være den eneste bestillingskanalen for helseforetakene. (...)

Vil ha mer samhandling
helserevyen.no 24.1.2008
Økt samhandling i alle ledd er et gjennomgående budskap i Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads oppdragsdokument til de regionale helseforetakene. (...)

Frykter sentralisert innkjøpsmakt
helserevyen.no 3.12.2007
Helseforetakene og NAV har fått så stor innkjøpsmakt at de kan utradere store deler av en bransje når de velger én leverandør. (...)

- Ingen fare
- Vi er klar over faren, men den er ikke reell, sier adm. direktør Terje Skansen i Helseforetakenes innkjøpskontor (HINAS), som er eid av de fire regionale helseforetakene.

HINAS har oppnådd rundt 200 millioner kroner i rabatter siden det ble etablert i 2002.

Skansen mener bransjen må finne seg i at noen faller fra og andre kommer til.

- Du kan være sikker på at når det lyses ut en ny stor kontrakt, så er de internasjonale produsentene raske til å etablere et apparat her, sier han.

Helseforetakene kjøper inn for 20 milliarder kroner hvert år, 4-5 milliarder av dette er medisinsk utstyr. (...)

Klar med rammene for helseforetakene
helserevyen.no 22.11.2007
Styret i Helse Sør-Øst har nå fordelt inntektsrammen på 35,4 milliarder kroner mellom de ulike helseforetakene.

Styreleder Hanne Harlem garanterer at helseforetakene i tidligere Helse Sør og Helse Øst i prinsippet har fått sine inntektsrammer beregnet på samme måte som i budsjettet for 2007, og det er ikke foretatt noen omfordelinger av inntekter mellom de to tidligere regionene.

Rammen på 35,4 milliarder kroner er fordelt til helseforetakene og de private, ideelle sykehusene, samt til fellesaktiviteter i regi av det regionale helseforetaket for å ivareta befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.
(...)

Flere pasienter - må kutte 700 mill.
oslopuls.no 16.1.2007
Sykehusene i Oslo og Akershus behandlet i 2006 100 000 flere pasienter enn året før. Likevel må de kutte tilsammen 700 millioner kroner i år. (...)

Må øke kapasiteten innen psykiatrien
helserevyen.no 10.1.2007
De fem regionale helseforetakene må i år sørge for å øke takten i behandlingen av pasienter i det psykiske helsevernet. (...)

Det er en av meldingene til helseregionene i årets bestillerdokument fra sykehuseier ved helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. (...)

Helse Øst og Helse Sør slås sammen
dn.no 5.1.2007
Sammenslåingen kan gi besparelser på mellom 600 og 900 millioner kroner.

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) har den siste tiden jobbet intenst med en omorganisering av sykehus-Norge. Etter det Aftenposten erfarer har arbeidet gitt resultater. Helse Øst og Helse Sør skal slås sammen. (...)

Tar på seg ansvar i Lærdal-saken
helserevyen.no 24.10.2006
Adm. direktør Jon Bolstad i Helse Førde vedgår at han står ansvarlig for at innkjøpene til ortopediklinikken i Lærdal har vært på kant med loven om offentlige innkjøp.

Innrømmelsen går fram av et dokument Bolstad legger fram for styret fredag denne uken.

Selv om Helse Førde-direktøren ikke åpent innrømmer å stå ansvarlig, er det ingen tvil om at han ikke kan skyve ansvaret for innkjøpsfadesen nedover i organisasjonen. (...)

Krever gransking av «drittpakke»
helserevyen.no 17.10.2006
Aksjon forsvar Lærdal sykehus krever at Helse Vest blir gransket for bevisst planting av en «drittpakke» for å stoppe foretaksmøtet om Lærdal sykehus i september.

Det går fram av en e-post Aksjon forsvar Lærdal har sendt til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad etter at Helse Vest i går offentliggjorde en rapport fra revisorfirmaet Deloitte som viser at Lærdal sjukehus (Helse Førde) har gjort innkjøp som både er på kant med loven om offentlige innkjøp, etiske retningslinjer og interne retningslinjer. (...)

Valla kritiserer sykehus-reformen
dn.no 24.9.2006
LO-leder Gerd-Liv Valla mener sykehusreformen har hatt negative virkninger.

"Tellekultur"
– Jeg har selv ligget på sykehus der jeg har snakket med leger som fortviler over at det hele tiden må telles kroner og vurderes hvilke pasienter som gir uttelling. Det er en tellekultur, og vi må gå gjennom om det er slik vi ønsker å organisere ivaretakelsen av helsa vår, sier Valla.

Ifølge Soria Moria-erklæringen skal sykehusreformen evalueres i løpet av denne stortingsperioden, men Ap har til nå avvist alle krav om å reversere reformen.

Blant det LO-lederen mener det bør gripes fatt i, er de høye lederlønningene og pensjons- og etterlønnsordningene til sjefer i helseforetakene.

– Lederlønningene i foretakene er ute av kontroll, sier Valla. (...)

Underbetaler helseregionenes styreledere
helserevyen.no 31.7.2006
Helseregionenes styreledere får mindre enn halvparten så godt betalt for jobben som styrelederne i deleide statlige selskaper som Hydro, SAS, Telenor, Statoil og Yara, melder VG/Næringsliv24.

Styreleder i Helse Nord RHF, Bjørn Kaldhol, sier til avisen at han bruker minst en tredels stilling på å være styreleder for et selskap som har 10 000 ansatte og omsetter for drøyt åtte milliarder kroner i året.

- Jeg har aldri vært borti noe styre med større arbeidsbelastning, sier Bjørn Kaldhol til VG.

Også Kolbjørn Almlid, styreleder i Helse Midt-Norge, synes 176 000 kroner gir en beskjeden timelønn for en jobb som innebærer personal-, økonomi- og helsetilbudsansvar. (...)

Helsesjef skaffet ekskolleger toppjobber
vg.no 26.2.2006
Sjefen i Helse Førde ansatte flere tidligere kolleger i ledende stillinger i foretaket

Administrerende direktør i Helse Førde, Jon Bolstad, fikk i 2004 kritikk fra daværende helseminister Ansgar Gabrielsen for å ha ansatt en tidligere kollega uten å lyse ut stillingen på vanlig måte. Etter det har Bolstad hyret inn ytterligere to bekjente uten å følge vanlige prosedyrer for utlysing av stillingene. (...)

- Ikke lovstridig
Rune J. Skjælaaen (Sp), som er nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, er opprørt over fremgangsmåten til Helse Førdes administrerende direktør.

- Skandaløst. Jeg kan ikke si noe annet. Dette er ikke rett måte å forvalte statlige midler på, sier han til Dagbladet.

Fremgangsmåten strider ikke mot lovverket, men mot den offentlige forvaltningens skikk og bruk, ifølge Henning Jakhelln, som er professor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo.

Helse Førde har 65 millioner i underskudd
dagbladet.no 25.2.2006
(...) Mens pasientene i underskuddsbedriften Helse Førde må ta til takke med gamle senger og slitne venterom, er kontoret til administrerende direktør Jon Bolstads utstyrt med ledende tysk design på bord og stoler merket USM Haller og Walter Knoll. En innbydende hjørnesofa i mørk brun hud i korridoren venter på besøkende. For sofaen fra Walter Knoll betale sykehusledelsen 64 607 kroner - med moms - vel å merke inkludert et lite bord med glassplate som utgjør rundt seks tusen. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009