Cui bono? (Til gagn for hvem?)

There are known knowns. (Donald Rumsfeld)

- Språkets forsvinning - Hvordan unngå justismord – Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning (uib.no 9.10.2009)

Uten retorikk, ingen politikk, for retorikken viser hvordan man kan overbevise andre om hva som er best for samfunnet. (aftenposten.no 27.3.2006)

En større bevissthet om retorikk ville gjøre jurister til bedre dommere… (nrk.no 1.7.2002)

Det vanskeligste i verden er upartisk å kun forsøke å fortelle sannheten, å gjøre de riktige ting for pasienter, og bli bakvasket," sa han i går. "Ikke å undres over at ingen tar til motmæle mot industrien." (New York Times 10.12.2005)

Big pharmas venner (Big Pharma's buddies) (chron.com 1.6.2008)

En firmavenn? Han sa klart fra til meg at jeg ikke kunne ha det samme forhold til Glaxo i fremtiden, og at jeg ikke lenger var en venn av Glaxo og at jeg derfor ikke ville motta noen framtidig støtte,” fortalte professor Page dommeren. (BMJ 2004;328:243 (31 January))

- Cui bono?

Cui bono?
snl.no
Lat. Cui bono?. Til gagn for hvem?, Cicero i talen for Milo.

(Anm: Qui bono? (dvs. skrevet med Q i stedet for C), er en skrivefeil (ikke god latin!), og bør ikke brukes.

(Anm: Results on Google (Googlefight.com).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Cui bono, spurte advokaten: til nytte for hvem?

If trials are secret, who benefits? (Dersom rettssaker hemmeligholdes, hvem gagnes?)
Daily Telegraph 17.2.2005
Cui bono, spurte advokaten: til nytte for hvem? (...) (Cui bono, asked the advocate: who benefits?)

Den tiltalte mannen var anklaget for å ha myrdet sin far, Sextus Roscius, en rik grunneier. Cicero, som ble engasjert som forsvarer, var interessert i å styrke sitt omdømme. Hans retoriske poeng var at den påståtte drapsmann ikke hadde noe å tjene på drapet, mens andre hadde det. Innsatsen var høy på begge sider: Aktoren, Erucius, ønsket å unngå å bli stemplet - bokstavelig talt - som falsk anklager. (The man on trial was accused of murdering his father, Sextus Roscius, a wealthy landowner. Cicero, retained for the defence, was keen to make his reputation. His rhetorical point was that the alleged murderer had nothing to gain from the killing, while others did. The stakes were high on both sides: Erucius, the prosecutor, wanted to avoid being branded - literally - as a false accuser.)

Alt dette ble i antikkens Rom ansett som førsteklasses underholdning av massene, som stimlet sammen for å oppleve de mest pikante sakene. De kom for veltalenhet, og uten tvil, for å finne ut hvorvidt den anklagede, unge Roscius, ville bli funnet skyldig: straffen for fadermord var å bli flådd med en pisk, innsydd i en sekk sammen med en hund, apekatt, hanekylling og slange, og kastet i elven Tiber. (...) (All this was regarded as first-class public entertainment by the crowds who swarmed around the forum in ancient Rome looking for the juiciest cases. They came for the oratory and, no doubt, to find out whether young Roscius, the defendant, would be found guilty: the penalty for parricide was to be flayed with a whip, sewn into a sack with a dog, monkey, cockerel and snake, and then thrown into the Tiber.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Språkets forsvinning

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Rett, retorikk og litteratur (uib.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning

Unhappy pills (Ulykkelige piller)
Des Spence, general practitioner, Glasgow
BMJ 2012;345:e5409 (10 August)
Det er en årlig begivenhet. Daily Mail proklamerer at vi igjen er en nasjon av "lykkepille"-poppere.1 (...) (It’s an annual event. The Daily Mail again proclaims we are a nation of “happy pill” poppers.1)

Er det virkelig troverdig eller mulig at en slik massiv økning er en effekt av et mønster for lengre forskrivning og ikke en del av den stadig økende medikalisering av sinnsstemninger? (Is it really credible or possible that such a massive increase is an effect of longer prescribing patterns and not part of the ever growing medicalisation of mood?)

Det totale antall pasienter som tar selektive serotonin reopptakshemmere, som er fulgt opp i ett til tre år var ganske ubetydelig – færre enn 500 pasienter,6 og forskningen "gir ingen veiledning" til støtte for langsiktig behandling.7 (The total num ber of patients taking selective serotonin reuptake inhibitors followed up for one to three years was tiny—fewer than 500 patients,6 and the research can “provide no guidance” to support long term treatment.7)

Enda verre er at flere analyser viser at antidepressiva ikke er mer effektive enn placebo for mild eller moderat depresjon8 9 med en stor placeborespons for depresjon, så høy som 80%.9 Men selv om det forutsettes at antidepressiva har en effek, viser en Cochrane-oversikt at for hver person som har nytte har syv ingen nytte.10 Sannheten er at for et overveldende antall pasienter virker ikke antidepressiva. Men pasientene blir utsatt for bivirkninger, og kanskje 50 % opplever abstinenssymptomer,11 som kan gjøre at pasientene kvier seg for å slutte. (Worse still, several analyses show that antidepressants are no more effective than placebo in mild or moderate depression,8 9 with the placebo response in depression huge, as high as 80%.9 But even assuming antidepressants do have an effect, a Cochrane review found that for every person who benefits, seven gain no benefit.10 In truth, for the overwhelming majority of depressed patients, the drugs do not work. But patients are exposed to side effects, and perhaps 50% experience withdrawal symptoms,11 which can make patients reluctant to stop.)

Det er ikke nedlatende overfor lidelsen å stille spørsmål ved begrunnelsen for medikalisering og behandling av reaktiv depresjon, det er ikke nedlatende å stille spørsmål ved effektiviteten og langvarig bruk av antidepressiva. Vi har skapt en kultur for raske løsninger, reduksjonistisk medisin, hvor forventningen til piller er normen. Det synes ikke å være rom for rasjonell eller begrunnet diskusjon. Når jeg ser i det medisinske speilet ser jeg bare fornektelse som stirret tilbake. Jeg feirer ikke de millioner av pasienter som tar psykoaktive stoffer, jeg sørger over fattigdommen i vår kritisk tenkning. (...) (It is not dismissive of suffering to question the rationale of medicalising and treating reactive depression; it is not dismissive to question the effectiveness and long term use of antidepressants. We have produced a culture of quick fix, reductionist medicine, where the expectation of pills is the norm. There seems to be no room for rational or reasoned discussion. Looking into the medical mirror I see only denial gazing back. I do not celebrate the millions of patients taking psychoactive drugs; I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

– Hva er kritisk tenkning? (- Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?

Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?
fritanke.no 14.6.2013
Psykolog og doktorgradsstipendiat ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Mads Nordmo, tror at det i gjennomsnitt er mer kritisk tenkning blant folk med høy utdannelse. (…)

– Hva er kritisk tenkning?

For meg er kritisk tenkning et veldig vidt begrep. I sin snevreste form handler det om å evaluere en påstand etter strenge krav om empirisk validitet og logisk konsistens, samtidig som man underkjenner at noe er sant fordi det kommer fra en autoritet eller tradisjon. Men i sin ytterste konsekvens tror jeg kritisk tenkning blir en slags mental autopilot, hvor det kritisk tenkende individ stiller seg åpen og undrende til enhver problemstilling, samtidig som man evaluerer alle påstander etter like kriterier.

Jeg finner det derfor snodig at akademikere ofte kritiseres for ikke å ha et åpent sinn. Å tro på enhver ting noen forteller deg er ikke å ha et åpent sinn. Det vil i alle henseender være umulig å tro på alle tilgjengelige påstander på en gang, fordi mange påstander er direkte motstridende. Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.

– Et åpent sinn kjennetegnes ved at man stiller samme krav til enhver påstand, for på den måten kunne systematisk utelukke åpenbart uriktige påstander.

Sam Harris er inne på essensen av dette når han illustrerer sitt tankeeksperiment vedrørende rettferdiggjøring av troen på Gud. Harris skriver at dersom noen forteller deg at de har en diamant på størrelse med et kjøleskap begravet i hagen sin, vil du antakelig kreve å få se evidens for dette («Hvordan vet du det? Har du sett den? Kan jeg se den?» etc.). Og dersom den lykkelige eieren av en spekulert diamant hadde svart: «Jeg bare vet at den er der. Folk har trodd at den diamanten finnes i årtusener. Diamanten vil straffe de som ikke tror på den. Jeg vil ikke leve i en verden uten tro på at den diamanten finnes. Hva skulle meningen med tilværelsen vært dersom det ikke finnes en slik diamant!», så ville man formodentlig sagt seg utilfreds med bevisførselen. (…)

- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

Godt nok for en polakk
Advokat Sebastian Garstecki
nrk.no 24.2.2015
Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange.

Har polakkene det bra i Norge?
Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.»

Rettssikkerheten i Norge er relativ
Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil.

Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.

Mange legger ikke merke til at rettsikkerheten i Norge er relativ. Størrelsen på lommeboken, norskkunnskapene, hvordan etternavnet lyder, hudfarge og hvilket land du kommer fra, påvirker hvilken grad av rettssikkerhet du reelt kan forvente i det norske rettssystemet.

Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.

Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook (…)

(Anm: Dødsbrannen vi glemte (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Huseier dømt for manglende brannsikkerhet I 2004 holdt to unge jenter på å dø i en brann i et solarium i Bergen. Det endte med at huseier ble dømt til fengselsstraff for manglende brannsikkerhet. Men når sju polakker døde i en husbrann i Drammen, etterforsket ikke politiet brannsikkerheten. (nrk.no 24.2.2015.)

(Anm: Qvigstad: Ville vært annerledes om de var norske Ingen har blitt stilt til ansvar etter at sju polske gjestearbeidere døde i brannen på Gulskogen i 2008. – Hadde denne saken berørt etniske nordmenn, så er jeg helt sikker på at etterforskningen av saken og mye hadde vært annerledes, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. (nrk.no 24.2.2015).)

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. (- Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke)

Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke.
dn.no 31.5.2015
Advokater i Oslo og Bergen vil i august utebli fra fengslingsmøter i tingrettene i de to byene i en hel uke i en aksjon for å få høynet salærsatsen.
dn.no 31.5.2015

Sist onsdag ettermiddag vedtok representantskapet i Advokatforeningen, som er foreningens øverste organ, full støtte til den planlagte salærsatsaksjonen, som skal gå i en uke fra 24. august, skriver fagbladet Advokatbladet.

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. Dette skaper en ubalanse og er et stort problem for rettssikkerheten fordi lav salærsats påvirker rekrutteringen og kvaliteten på advokatytelsene som dekkes av det offentlige, sier advokat Frode Sulland som er medlem i Advokatforeningens aksjonsgruppe for høyere salærsats.

Langt bak lønnsutviklingen
Ifølge Sulland har salærsatsens relative verdi sunket med 20 prosent siden 1999 og ligger i dag langt bak lønnsutviklingen i samfunnet. Dersom satsen hadde fulgt lønnsutviklingen, ville salærsatsen ligget på 1.220 kroner, ifølge aksjonsutvalget. I statsbudsjettet for 2015 ble satsen justert opp med fem kroner til 970 kroner.

- Vi har nå fått en enstemmig tilslutning fra representantskapet, og et solid mandat fra advokater i hele landet, sier Sulland.

Aksjonen gjelder fengslingsmøter og forlengelser av fengslinger i Oslo tingrett og Bergen tingrett. Aksjonsgruppen skal nå vurdere om aksjonen skal gjennomføres andre steder enn bare i Oslo og Bergen. Samtidig kan forsvarere ved andre tingretter slutte seg til aksjonen ved aktivt å kommunisere at de heller ikke tar fengslingssaker i aksjonsuken - uke 35. (…)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Talekunst - antikkens viktigste utdanningsfag

Foredrag ved Øivind Andersen, 11. desember: Retorikk - antikkens studiefag nr.1
NRK 8.12.2003
I dette foredraget gir Øivind Andersen en skildring av antikkens viktigste utdanningsfag, hvordan det var organisert, hva som ble studert og - av hvem?

Utdrag fra foredraget:
I antikken, hos grekerne og romerne, var det i grunnen aldri noe spørsmål om hva e n skulle studere. Hvis en studerte, var det retorikk: Talekunst – som ikke er tomme ord og sleipe knep, men kyndighet i å analysere og artikulere og fremlegge en sak slik at folk sier: Ja, nettopp, slik er det! Helt opplagt! Glimrende!

Vi snakker ikke om masseutdanning. Ni av ti av innbyggere i Romerriket kunne verken lese eller skrive. Skolegang var det få som fikk; studier var en sak for et syltynt sjikt av befolkningen: velstående og ambisiøse unge menn. De studerte retorikk fordi det å holde taler var noe en rett og slett måtte kunne for å utfolde seg på den politiske og sosiale arenaen. Retorisk kompetanse var elitens kulturelle kapital. Og det var en kapital som gav godt utbytte.

Ferdighet og dannelse
Retorikken var både et ferdighetsfag og et dannelsesfag. Faget begynte som praktiske råd og vink til folk som ville bli flinkere til å opptre i retten og folkeforsamlingen. Og selv da faget var blitt til et omfattende system og var blitt fetet opp med mye teori, var målet med retorikken stadig vekk å gjøre folk til bedre talere i praksis.

Derfor gikk en viktig del av retorikken ut på å lære folk hvordan en avleverer et budskap, med kroppsspråk og minespill, og med en klangfull og modulert stemme: fremføringen, fremføringen, fremføringen, som den store greske taleren Demosthenes svarte da han ble spurt om hvilke tre ting som var viktigst for å lykkes. (...)

Retorikk er altomfattende
Jo, vi forstår at retorikken var et ferdighetsfag, og et nyttig fag for aktørene på den politiske og sosiale arenaen. Men retorikken ble også et dannelsesfag. Retorisk kompetanse krevde fortrolighet med tradisjonen og litteraturen, med historien og diktningen. Der fant en både stoff og form. Bare gjennom utstrakt lesning oppnådde en det romerne kalte copia rerum og copia verborum – rikdom, fylde, ja overflod, av ord å snakke med og ting å snakke om.

Og så gav jo retorikken også kompetanse i analyse, avveining og argumentasjon; den trente dømmekraften og artikulasjonsevnen. Retoriske studier var derfor en god personlig investering også for dem som ikke hadde tenkt å bli talere eller offentlige personligheter. En gammel retoriker sier det slik: ”Vi kaller folk veltalende når de utnytter retorikken offentlig, overfor andre; vi kaller dem velberådde når de bruker retorikken som orienterings- og beslutningshjelp overfor seg selv.” Retorikken var både til utvortes og innvortes bruk. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Vitenskapen om å tale godt

"Retorikk" som skjellsord
Tina Skouen, universitetsstipendiat, Oslo
aftenposten.no 27.3.2006
Finnes det en mer utskjelt vitenskap enn retorikken? Som Kjell Terje Ringdal var inne på i sin kommentar i Aftenposten 25. mars, har debatten om den såkalte Kjeldsen-saken vist at retorikk gjerne oppfattes som skitne "trylletriks". Da for eksempel Thorbjørn Jagland (a) snakket om "retorikk" i NRK P2 26. mars, brukte han ordet nærmest som et skjellsord. For oss som forsker på retorikkens historiske betydning, virker det urimelig å se retorikken bare som en lære i lureri.

Ifølge Quintilian, en av romertidens store retorikere, er retorikk "vitenskapen om å tale godt", en definisjon som også gjelder talerens moral. "For tale godt kan bare en god mann", hevder Quintilian. Uten retorikk, ingen politikk, for retorikken viser hvordan man kan overbevise andre om hva som er best for samfunnet. Uten retorikken ville det dessuten blitt dørgende stille i rettssalen, for den gir regler både for forsvar og anklager. Ifølge de klassiske retorikerne er talekunsten menneskets edleste trekk, for den gjør oss til noe annet enn dyr. Samtidig er den hyppig misbrukt. Den som vil vite mer kan lese Øivind Andersens bok "I retorikkens hage", som sitatene ovenfor er hentet fra. (...)

(Anm: essay (eng., fra fr. 'forsøk'), kortere avhandling på prosa hvor det subjektive preg og den stilistiske utforming er mer vesentlig enn den saklige, vitenskapelige behandling av emnet. Essayistikken er den viktigste kunstneriske prosasjanger utenom fiksjonsprosaen. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: prosa (av lat. prosa (oratio), 'likefrem (tale)'), språk slik det tales og skrives uten metrisk rytme og rim, i motsetning til poesi, vers; ubunden stil, litteratur i ubunden stil. Uttrykket kan også betegne hverdagens slit og strev, triviell ensformighet. Til prosalitteraturen hører sakprosa og ulike former for skjønnlitteratur (se litteratur). Romanen og novellen er litteratursjangere som alltid har vært skrevet på prosa. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Quintilian (eg. Marcus Fabius Quintilianus), ca. 35-ca. 100 e.Kr., født i Calagurris (nå Calahorra) i Spania, romersk veltalenhetslærer. Keiser Vespasian gjorde ham til den første innehaver av en offentlig lærestol i retorikk i Roma. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

- Kroppsspråk- 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs

Kroppsspråk - 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs.
bokkilden.no
Allan Pease; Barbara Pease, ISBN 978-82-02-24297-8.
Barbara Pease: The Definitive Book of Bod y Language. Bantam Dell Pub Group 2006 ISBN 9780553804720 (...)

En komplett innføring i kroppsspråk! Visste du at * 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs * Vi har omkring 250 000 ansiktsuttrykk * Mange menn ikke oppfatter interesserte blikk fra en kvinne * Kvinner er flinkere til å avsløre løgner enn menn Allan og Barbara Pease har solgt 20 millioner bøker verden over om kroppsspråk og menneskelige relasjoner. (...)

(Anm: Kroppsspråk (no.wikipedia.org).)

(Anm: Allan Pease (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Definitive Book of Body Language (psychology.about.com).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Rettssakenes flerstemmighet

NRK.no - Lesekunst
12: Dommen og tanken. Den andre litteraturen

nrk.no 1.7.2002
Litteratur er mer enn skjønnlitteratur. Mest oppmerksomhet har essayet fått. (...)

Rettssakenes flerstemmighet
En av de viktigste teoretikerne når det gjelder såkalte ikke-litterære teksters estetikk og retorikk, er russeren Mikhail Bakhtin. Han var spesielt opptatt av juridiske tekster og moderne juristers manglende bevissthet om at de faktisk er retorikere og forfattere. I USA finnes det i dag et eget studium, ”literature and law studies”, som beskjeftiger seg med lovtekstenes litterære struktur og historie. Lovtekster var bl.a. tett knyttet til tragedien (jf. program 4) og til den ”gamle retorikken” (jf. program 10); dessuten danner de utgangspunkt for vitenskapelig tenkning og litteratur (jf. begreper som deduksjon, induksjon, hypotese, bevis etc.)

I 1920 lanserte Bakhtin begrepet polyfoni (”flerstemmighet”) som beskriver romanens måter å framstille (eller eliminere) virkelighetens kompleksitet på. En rettssak viser alltid at en og samme sak kan framstilles på utallige måter, avhengig av perspektivet. Domsteksten eller ”domstalen” må finne fram til en konklusjon, en dom som trekkes ut av denne flerstemmigheten. Den er dermed et svært krevende stykke retorikk og litteratur. Dommen i den første Birgitte Tengs-saken (1997) viser hvor stor betydning retoriske knep som for eksempel bevisst bruk av indirekte tale, kan ha for sakens utfall, og hvor lett justismord oppstår. En større bevissthet om retorikk ville gjøre jurister til bedre dommere (...)

(Anm: induksjon – filosofi. Vitenskapelig metode som på grunnlag av enkelte, individuelle utsagn eller erfaringer søker å komme frem til mer omfattende generelle utsagn eller lover. Det motsatte er deduksjon. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: deduksjon, avledning, slutning fra det allmenne (generelle) til det enkelte (spesielle). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: hypotese (av hypo- og -tese), en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskaper, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte. Noen ganger betyr hypotese bare en midlertidig og hittil ubekreftet forklaring av kjente og iakttatte, men ellers uforklarte fenomener. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: hypotetisk, betinget, tenkt. En hypotetisk dom eller påstand (logikk) er av typen «Hvis A, så B». En hypotetisk slutning er en slutning hvis premisser er hypotetiske dommer eller påstander. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bevis; Filosofi; Påvisning av eller redegjørelse for at et bestemt utsagn om et bestemt forhold er riktig (sant). Som regel avledes utsagnet som skal bevises, (...) .

Jus; Under rettergang søker partene gjennom fremleggelse av bevis å overbevise retten om fakta som er relevante for saksutfallet. (...)

Matematikk; Kjede av logiske slutninger som med utgangspunkt i aksiomer leder til det man i matematikken kaller satser (eller teoremer). (...) Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?

Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.

- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Rettslige hemmeligheter

Your Courts, Their Secrets (Dine domstoler, deres hemmeligheter)
seattletimes.nwsource.com 5.3.2006
The cases your judges are hiding from you (Sakene som dine dommere skjuler for deg)

For fire år siden, ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at et medisinsk utstyr er usikkert. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how?)

Men du får ikke vite det. Du tillates ikke å vite det. Medtronic, multimilliard-dollar selskapet som produserer utstyret, ba en dommer å hemmeligholde hele saksarkivet for offentlig innsyn — og dommeren sa OK. (But you can't know. You're not allowed to know. Medtronic, the multibillion-dollar company that makes the device, asked a judge to conceal the whole file from public view — and the judge said OK.)

For tolv år siden, saksøkte en familie fra Eastside KinderCare, en av landets største firmaer innen omsorg av barn, hevder at de var ansvarlig for seksuelt misbruk av barn. Du skulle like å vite: Hvem ble anklaget for seksuelt misbruk? Hvordan var KinderCare involvert? Ble de politianmeldt? (Twelve years ago, an Eastside family sued KinderCare, one of the country's largest child-care companies, saying it was responsible for the sexual abuse of a child. You'd like to know: Who was accused of sexual abuse? How was KinderCare involved? Were police notified?)

Men du får ikke. Den saksmappe er også hemmeligholdt — gjemt bort av en kommisjoner ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige bestilling etter den andre. (But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.)

Dokument etter dokument, søksmål etter søksmål, er blitt lukket — og lukket urettmessig — av dommere og domstolembetsmenn ved King County Superior Court. (...) (Document after document, file after file, has been sealed — and sealed improperly — by the judges and court commissioners of King County Superior Court.)

Siden 1990, er minst 420 sivile søksmål i sin helhet blitt hemmeligholdt, fant Seattle Times. (Since 1990, at least 420 civil suits have been sealed in their entirety, The Seattle Times found.)

Disse lukkede arkiver inneholder hemmeligheter om mulige farer i våre medisinskap og kjøleskap; om overgripere i våre daginstitusjoner, skoler og kirker; om uetiske advokater, uaktsomme leger, farlige tannleger; om feiltrinn begått av lokale og statlige byråer; om utroskap i offentlig omsatte firmaer som mennesker investerer sine penger i. (These sealed records hold secrets of potential dangers in our medicine cabinets and refrigerators; of molesters in our day-care centers, schools and churches; of unethical lawyers, negligent doctors, dangerous dentists; of missteps by local and state agencies; of misconduct by publicly traded companies into which people sink their savings.)

Washington Constitution sier: "Dommer i alle saker skal administreres åpent." Til dette, har mange dommere ved King County egentlig tillagt: "med mindre partene ikke ønsker det." (The Washington Constitution says: "Justice in all cases shall be administered openly." To this, many King County judges have effectively added: "unless the parties don't want it to be.")

Dommerne har utvist en uvitenhet om, eller likegyldighet til, rettslige krav til lukkede rettsarkiver. De har rutinemessig lukket arkiver i forbindelse med 1) å tilby liten eller ingen forklaring, 2) ved hjelp av feil rettslig bestemmelse, og 3) manglende erkjennelse, mye mindre bedømming, av de offentlige interesser i åpne rettssaker. (The judges have displayed an ignorance of, or indifference to, the legal requirements for sealing court records. They have routinely sealed files while 1) offering little or no explanation, 2) applying the wrong legal standard, and 3) failing to acknowledge, much less weigh, the public interest in open court proceedings.)

Minst 97 prosent av deres kjennelser om lukning tar ikke hensyn til bestemmelser fastsatt av Washington Supreme Court i 1980 årene. (At least 97 percent of their sealing orders disregard rules set down by the Washington Supreme Court in the 1980s.)

Statens høyeste rett sa rettsarkiver bare bør være lukket i sjeldne tilfeller. Deres budskap er: Din skatt betaler for domstolene. Du er berettiget til å vite hva som foregår der. Du utnevner dommerne. Du trenger å vite at de gjør jobben sin. Publikum kan ikke vurdere sitt rettssystem — heller ikke holde dommerne ansvarlige — dersom tinghusets gardiner er trukket for. (...) (The state's highest court says court records should be sealed only in rare circumstances. Its message is: Your taxes pay for the courts. You're entitled to know what goes on there. You elect the judges. You need to know how they do their job. The public cannot evaluate its court system — nor hold judges accountable — if the courthouse curtains are drawn.)

Hiding harm (Å skjule skade)

Når noe går galt — et produkt feiler, en lege er uaktsom, et firma lurer forbrukerne eller investorene — følger ofte søksmål, genereres saksdokumenter proppet med akkumulerte bevis på begge sider. (When something goes wrong — a product fails, a doctor is negligent, a company cheats its customers or investors — lawsuits often follow, generating court files crammed with evidence accumulated by each side.)

Men ved å lukke arkiver, kan dommerne hemmeligholde bevis. Mange undertegner også omfattende beskyttende beordringer som tillater partene å diktere hvilke protokoller publikum får se. Mange tillater partene å inngå hemmelige forlik, selv i saker som involverer offentlig risiko. (But by sealing records, judges can conceal that evidence. Many also sign sweeping protective orders that allow the parties to dictate which records the public can see. Many permit the parties to settle secretly, even in cases involving public hazards.)

Der er en masse faremomenter som er hemmeligholdt via slike tiltak. Slitebane på bildekk som revner. Bensintanker som eksploderer. Prester som forgriper seg på barn. Hjerteventiler, smertestillende legemidler og svangerskapsforebyggende utstyr linket til dusinvis eller hundrevis av dødsfall. (Examples abound nationally of dangers hidden by such steps. Tire treads that separate. Car fuel tanks that explode. Priests who molest children. Heart valves, painkillers and birth-control devices linked to dozens or even hundreds of deaths.)

Saksanlegg er blitt et system av hemmeligholdelse. En saksøkt, anklaget for ugjerninger, ønsker at protokoller utarbeidet i løpet av en rettssak holdes mellom partene. Saksøker indordner seg for å bane vei for et forlik. Dommerne undertegner fordi det er det enkleste å gjøre. Når saken er forliket, signerer partene en taushetserklæring. Du spør saksøker om søksmålet, og han kan ikke svare. (Litigation has become a system of secrecy. A defendant, accused of wrongdoing, wants records produced during a lawsuit to stay between the parties. The plaintiff goes along to pave the way for settlement. The judge signs off because it's the easy thing to do. When the case is settled, the parties sign a confidentiality agreement. You ask the plaintiff about the lawsuit, and he says he can't talk.)

Et resultat av dette er at forhold — med produkter og med mennesker — ikke kan gjennomskues. (...) (One result is that patterns — with products and with people — can get obscured.)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lovet åpenhet - men sier nei til merinnsyn. Åpenhet. Oslo-byrådet trosser egne valgløfter og konkluderer med at merinnsyn i kommuneadvokatens uttalelser ikke er ønskelig. (kommunal-rapport.no 20.5.2016).)

- Jusens tilslørte språk

Jusens tilslørte språk
ANNE-METTE PRENT - Oslo
aftenposten.no 4.6.2010
Anne-Mette Prent våknet av at mannen, Tom Prent, ble drept i sengen ved siden av henne. (...)

Vi som har opplevd norsk rettspraksis, har fått innsikt i jusens språklige verden, en verden vi så gjerne skulle vært spart for. I rettssalen gjelder det å tildekke. Mitt vitnemål måtte være så nøytralt som mulig, jeg var best tjent med å ordlegge meg neddempet og forsiktig. Aktorat, forsvarer og dommere må for all del ikke se for seg åstedets brutale gru, ikke høre for sitt indre øre offerets gutturale skrik om hjelp, sterke ord og uttrykk kunne virke provoserende på dem som er satt til å heve lov og rett. Det sminkede språket lever sitt eget liv i norske rettssaler, skulle du slumpe til å bryte de hemmelige kodene, blir du klubbet ned, det er nemlig ikke «jus!». (...)

Språket tapte
Da lagretten frifant min manns drapsmann, uten å måtte begrunne frifinnelsen med ett ord, da hadde språket tapt og uvettet vunnet. Et samfunn som holder seg med et slikt system, fortjener ikke annet enn at «de verste» blant oss får gå fri. Når vi ikke kan verge oss bedre, må vi finne oss i vår avmakt. Vi får de politikerne vi fortjener og det juridiske systemet de tillater. (...)

(Anm: - Språkets forsvinning - Hvordan unngå justismord – Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning (uib.no 9.10.2009).)

- Det finnes ikke noe slikt som en gratis avis

There's no such thing as a free newspaper (Det finnes ikke noe slikt som en gratis avis)
advancetitan.com 18.9.2008
Så snart jeg så gratisavisene fordelt på campus, tenkte jeg på et gammelt ordtak: "cui bono? Til gagn for hvem? (...) (As soon as I saw the free newspapers distributed on campus, I thought of an old saying: ‘cui bono’? For whose benefit?)

Why rail against Gannett more than the others? Through Gannett’s corporate policies, they have driven much of what passes for journalism into the mud of celebrity hype, flashy graphics and superficial news reporting since space needed to explain complex issues, time for research, and weighing opposing viewpoints fall to the wayside. Their rise in the late 1990s shifted reporting toward less content for the entire industry.

Moreover, Gannett owns virtually every daily paper within an hour radius of here and more, with the Milwaukee Journal Sentinel as the closest competition. While students might feel more nationally informed, local coverage has only advanced slightly with this brokered deal. What Oshkosh needs is an alternative to the Oshkosh Northwestern so as to get different, more in-depth news coverage. (...)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens Medisin (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Er norsk rett demokratisk?

Er norsk rett demokratisk?
Av Erlend Balsvik, advokat
morgenbladet.no 15.12.2006
Juss er ikke lenger regelanvendelse, men ren argumentasjon.

Demokrati er ikke bare en forfatningsmessig tilstand, som et samfunn enten befinner seg i eller utenfor. Demokrati er, i likhet med for eksempel rettssikkerhet, en idé og et tankesett som i større eller mindre grad kan fullbyrdes i et samfunnssystem. Hva skjer når den utøvende makt får så stort spillerom at man ikke lenger kan påvise en klar sammenheng mellom demokratiske valg og faktisk myndighetsutøvelse? (...)

Offentlig myndighetsutøvelse har dermed sin demokratiske legitimitet idet den antas å ligge innenfor bestemte rammer fattet av Stortingets (lovgivers) vilje. En slik systemforståelse er muligens ikke like treffende lenger. Innen rettsteorien har jurister tradisjonelt blitt lært opp til å ta stilling til tvilsspørsmål. Når rettsreglene ikke gir et entydig svar må man anvende en juridisk metode, hvor man søker etter momenter i sekundære rettskilder, og "veier" momenter og hensyn opp mot hverandre. Slik kan det argumenteres for forskjellige løsninger i et spørsmål.

Tradisjonelt har slik tvil blitt ansett som en uheldig uklarhet i rettsreglene, som kan medføre feilslutninger og unødig ressursbruk for de subjekter som rammes. (...)

Når myndighetsutøveren kan begrunne sin beslutning med fraser som "etter en konkret helhetsvurdering har vi kommet til at…" er dette et symptom på at ideen om generalisert rettsanvendelse, altså likebehandling, står for fall. Ingen tilfeller er like dersom alle tenkelige hensyn og individuelle betraktninger skal telle med.

Juss blir da ikke lenger regelanvendelse, men ren argumentasjon rundt hensyn og momenter. På denne måten "fraskriver" lovgiver seg ansvaret for resultatet i den enkelte avgjørelse, og overlater dette til den utøvende eller dømmende myndighet.

Noe av denne rettskulturen kan trolig tilskrives den avdøde dr.juris. professor Torstein Eckhoff. Han lanserte ideer om jussens "elastiske begreper", forvaltningens "frie skjønn" og anerkjente "reelle hensyn" som en rettskildefaktor. Norsk rett ble dermed mykere, mer hensynsfull og rimelighetsorientert, mente man. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

Diverse artikler

Rettsstaten under angrep
Kronikk: Hans Petter Graver
morgenbladet.no 13.2.2015
Det kan være grunn til å spørre om den største trusselen samfunnet står overfor ikke er kriminalitet og terrorisme, men staten selv.

Hvem skulle trodd at grunnlovsendringene som Stortinget vedtok i fjor, etter snaue ti måneder skulle ha sentral betydning for spørsmålet om hvilken retning vårt samfunn skal ta? Saksordfører Jette Christensen sa i Stortinget 13. mai: «Ingen av forslagene er ment å endre dagens rettstilstand. De skal derimot verne om noe for i morgen.» Retten til liv og frihet, frihet fra diskriminering, privatlivets fred og barns rettigheter er eksempler på rettigheter som er nye i grunnlovssammenheng. Likevel sa alle at dette ikke innebar noe nytt i vår rettsorden. Rettighetene fantes fra før, det var bare at de nå fikk den symboltunge grunnlovsforankringen. (…)

Advokater Retshjælpen halter
b.dk 2.7.2012
Mens Retsplejerådet blåstempler den nye retshjælpsordning, slår landets advokater alarm for retssikkerheden. Svage borgere bliver ladt i stikken, lyder det.

Den offentlige retshjælp skal sikre, at også borgere, der ikke selv har råd til en advokat, kan få juridisk hjælp - men siden 2007, da reglerne for retshjælp blev ændret, er de offentlige udgifter til retshjælp ved advokat faldet markant fra 21 til 24 mio. kroner årligt til seks til ti mio. kroner årligt. Der er imidlertid ingen tegn på mangler i retshjælpen, lyder konklusionen i en netop offentliggjort betænkning fra Retsplejerådet. Landets advokatstand er imidlertid lynende uenige og frygter for retssikkerheden.

Brancheforeningen Danske Advokater og Advokatrådet har fået Copenhagen Economics til at analysere borgernes adgang til retshjælp og de samfundsøkonomiske perspektiver i ordningen. Og mens Retsplejerådet peger på, at retshjælpen er blevet moderniseret og forenklet - ikke mindst gennem den såkaldte småsagsproces hvor borgere kan føre mindre civile sager ved retterne uden en advokat - vurderer advokaterne, at en gruppe danskere svigtes med den nuværende ordning.

Svage borgere lades i stikken
»De borgere, der har ressourcerne, kan benytte sig af småsagsprocessen og den lettere klageadgang over for forvaltningsmyndigheder og private klagenævn. Men dem, der ikke selv kan udfylde en stævningsformular, må selv møde op ved en domstol og blive betjent og kan måske knap nok forstå klagevejledningen i et afslag fra en myndighed. De er ladt i stikken, fordi retshjælpsordningen fungerer så dårligt, som den gør,« siger Advokatrådets formand, Søren Jenstrup. (...)

Språket skjuler krigssynder
uib.no 8.11.2010
Historieforsker Synne Correll sporer krigen om krigen ved hjelp av tekstanalyse.

Norsk krigshistorie skjuler overgrep bak passiv språkdrakt, ifølge historieforsker Synne Corell.

Store norske historieverk om annen verdenskrig er ofte preget av den patriotiske historiefortellingen. Både Norges krig fra slutten av 1940-tallet og Norge i krig fra 1980-tallet uttrykker den samme patriotiske minnekulturen, i følge historieforsker Synne Corell fra UiO.

Hun holdt nylig innlegg under UiB-arrangementet Krigen om krigen.

Fortellinger som nordmenn helst vil glemme fra annen verdenskrig skjules gjerne ved hjelp av språket, bevisst eller ubevisst. For eksempel ser man hvordan historien om norske politifolks arrestasjoner og deportering av jødene skjules bak passive verb.

– I historieverkene står det gjerne skrevet ting som at ”jødene blir arrestert” og at ”jødene blir deportert”. Man skriver ikke at ”det norske politier arresterer jødene og deporterte dem til konsentrasjonsleirene”, sier Corell.

Ved å unngå aktive verb kan man fortelle hva som skjedde, samtidig som at overgriperen, i dette tilfellet norsk politi, skjules. (...)

Heftigere kritikk
dagbladet.no 30.9.2010
Norsk sakprosa fortjener bedre og mer risikofylte anmeldelser.

Kulturredaktøren i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, har gjestet Norge og sett nærmere på nivået på norske avisanmeldelser av sakprosa. Hun var invitert hit av Kritikerlaget, Prosa og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og hadde på deres oppdrag lest gjennom 50 anmeldelser av nyere norske sakprosautgivelser, fra Hans Olav Lahlums «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket» til Agnes Ravatns «Stillstand - Sivilisasjonskritikk på lågt nivå».

Linderborgs konklusjon er ikke nådig. Sakprosakritikken i Norge er søvnig, lunken, feig og engstelig, mener hun. (...)

MAYBE WE CAN?
Jens Kjeldsen
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 25.3.2009
Retorikkekspert Jens Kjeldsen røper hemmeligheten bak Barack Obamas suksess som taler.

Du må ikke virke retorisk velformulert når du holder tale, det virker nemlig falsk, forberedt og utroverdig. I stedet bør du fremstå som deg selv og bruke dagligdagse, vanlige formuleringer. Slik var det i hvert fall før Barack Obama - men ikke nå lenger.

Den amerikanske presidenten har gitt retorikken en gjenfødsel. Journalister og festtalere, politikere og forskere studerer ham oppmerksomt: Hva er det han gjør? Hvorfor lykkes han? Kan vi gjøre det samme? Kjeldsen avslører hemmeligheten bak Obamas suksess som taler og undersøker retorikkens gjenkomst. Er ord nå viktigere enn virkeligheten? Kan norske politikere tale som Obama? Bør de overhodet prøve på det? "Yes we can" - i Norge? (...)

Opphevet forbud mot omtale av dom
dagensmedier.no 3.4.2006
Organisasjon: Redaksjonene opplever stadig oftere å få rettsavgjørelser fra domstolene med påskriften "Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen, jf Domstolen § 130 første ledd".

Det skjedde senest i mars, da Nedre Romerike tingrett i en sak om anvendelse av sikringsmidler i form av pålegg om tvungen omsorg mot en 38 år gammel uføretrygdet mann. Norsk Redaktørforenings sekretariat anbefalte Romerikes Blad å påkjære avgjørelsen om innskrenket offentlighet, og forbudet ble opphevet ganske raskt etterpå, skriver NR i sitt ukebrev.

NR og Norsk Presseforbund har tatt opp med Dommerforeningen at praksis ved slik innskrenket offentlighet ofte er uhjemlet og dessuten lite presis når det gjelder hva som skal unntas fra offentlighet. (...)

WikiLeaks cables: Pfizer 'used dirty tricks to avoid clinical trial payout' (WikiLeaks-telegrammer: Pfizer "brukte skitne triks for å unngå utbetalinger for kliniske forsøk")
guardian.co.uk 9.12.2010
Cables say drug giant hired investigators to find evidence of corruption on Nigerian attorney general to persuade him to drop legal action

The world's biggest pharmaceutical company hired investigators to unearth evidence of corruption against the Nigerian attorney general in order to persuade him to drop legal action over a controversial drug trial involving children with meningitis, according to a leaked US embassy cable.

Pfizer was sued by the Nigerian state and federal authorities, who claimed that children were harmed by a new antibiotic, Trovan, during the trial, which took place in the middle of a meningitis epidemic of unprecedented scale in Kano in the north of Nigeria in 1996.

Last year, the company came to a tentative settlement with the Kano state government which was to cost it $75m.

But the cable suggests that the US drug giant did not want to pay out to settle the two cases – one civil and one criminal – brought by the Nigerian federal government. (...)

Medicinalgigant bagvaskede justitsminister efter nigerianske børneforsøg
politiken.dk 10.12.2010
Detektiver skulle grave snavs frem for at stoppe retssag mod Pfizer, viser WikiLeaks-dokument.

Medicinalgiganten Pfizer, som blandt andet producerer potenspillen Viagra, brugte beskidte tricks for at stoppe en millionretssag i Nigeria efter kontroversielle medicinforsøg på børn.

Det viser et dokument fra den amerikanske ambassade i Nigerias hovedstad Abuja til Washington, som er blevet offentliggjort i forbindelse med den verserende WikiLeaks lækage i diplomatiske indberetninger.

Sagen drejer sig om kliniske medicinforsøg på 200 børn under en meningitis-epidemi i Kano i det nordlige Nigeria i 1996.

DOKUMENTATION Se Pfizer-dokumentet her (engelsk)

Efterfølgende lagde Nigeria sag an mod medicinalgiganten, fordi Pfizer ikke havde fået tilladelse til eksperimentialbehandling fra forældrene med medicinen, som i dag kun bruges i nødstilfælde i USA og er helt ulovlig i Europa.

Det var for at lægge pres på den nigerianske justitsminister Michael Aondoakaa og få ham til at droppe retssagen, at Pfizer greb til hårdhændede metoder. (...)

Pfizer sought corruption links to end Trovan case; WikiLeaks
in-pharmatechnologist.com13.12.2010
Pfizer hired investigators to expose corrupt behaviour of the former Nigerian attorney general to ‘pressure’ him to drop legal action against the contentious Trovan drug trial, according to a leaked US embassy cable.

The cable, released by whistle-blowing website WikiLeaks, outlines details of the Nigerian state and federal authorities’ lawsuit against the world’s largest drug company over the trial of the oral antibiotic, trovafloxacin, during the 1996 meningitis epidemic in Kano, north of Nigeria.

The trial involved 100 children with meningitis, and allegedly led to the deaths of 11 children and rendered dozens more disabled, however Pfizer denies these charges.

Last year, Pfizer reached a $75m (€57m) settlement with Nigeria’s Kano government, including a $10m payout for legal fees, $30m to the Kano state government, and $35m for the affected trial participants and families.

Yet the cable suggests the drug major was reluctant to hand out the money agreed to settle the two cases – one criminal and one civil – brought by the Nigerian federal government.

The cable reports a meeting on 9 April 2009 between Pfizer's country manager, Enrico Liggeri, and US officials at the Abuja embassy, during which Liggeri claimed “Pfizer had hired investigators to uncover corruption links to federal attorney general, Michael Aondoakaa to expose him and put pressure on him to drop the federal case.”

Liggeri said Pfizer’s investigators handed over evidence of alleged corruption, but had “much more damaging information” on Aondoakaa that they refrained from passing on to the local media. The information was intended to be used to raise fears that additional negative articles being published. (...)

Mulige interessekonflikter kan avgjøre dommen

Dersom klienter, advokater eller dommere "glemmer" å stille det nevnte spørsmålet: Cui bono? (til gagn for hvem?), dvs. ikke tar rede på mulige sosiale og/eller økonomiske interessekonflikter på en profesjonell og betryggende måte, vil rettssystemet heller ikke i dag kunne fungere rettferdig og demokratisk.

Det er derfor svært viktig, kanskje spesielt i såkalte pasientskadesaker, at det nøye granskes hvorvidt de såkalte rettsoppnevnte sakkyndige leger og sakkyndige vitner, vitner osv. har mottatt gaver eller andre ytelser, som bl.a. kan reise spørsmål om integritet og uavhengighet (habilitet (integritet)), dvs. ikke er utilbørlig påvirket av såkalte interessekonflikter knyttet til f.eks. privat og/eller offentlig virksomhet.

Dersom det ikke gjennomføres en inngående/uhildet granskning av mulige interessekonflikter og (inhabilitet), slik tilfellet ofte er i dag, er de skadelidte heller ikke sikret en korrekt/uavhengig behandling verken innen helsevesenet, Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller rettssystemet.

- Mulige konsekvenser av å vitne mot privat og offentlig virksomhet

Doctor Links Merck Trial to His Demotion (Lege linker Merck-rettssak til sin degradering)
The New York Times 10.12.2005
Mindre enn en uke etter at et videoopptak av hans sterke kritikk av Merck ble avspilt i forbundsdomstolen i Houston, har dr. Eric Topol, en fremstående hjertespesialist, mistet sin tittel som faglig sjef for Cleveland Clinic's medical college. (Less than a week after his videotaped lambasting of Merck was played in a Houston federal courthouse, Dr. Eric Topol, a prominent cardiologist, has lost his title as chief academic officer of the Cleveland Clinic's medical college.)

I retten i går fortsatte jurymedlemmer rådslagning om hvorvidt Mercks smertestillende middel Vioxx hadde forårsaket dødsfallet til en mann fra Florida i 2001. (In the courthouse yesterday, jurors continued deliberating whether Merck's painkiller Vioxx had caused the death of a Florida man in 2001.)

Dr. Topol sa i går at han trodde at hans degradering kunne være relatert til hans vitneforklaring i denne saken, det tredje Vioxx-søksmål som er oppe i retten. Dr. Topol har stilt spørsmål om sikkerheten til Vioxx i flere år og sa i sin vitneforklaring, avspilt i retten sist lørdag, at han trodde at Merck opptrådte uansvarlig og begikk vitenskapelig uredelighet da de promoterte Vioxx. (Dr. Topol said yesterday that he believed that his demotion might be related to his testimony in that case, the third Vioxx lawsuit to reach trial. Dr. Topol has questioned Vioxx's safety for years and said in his testimony, played in court last Saturday, that he believed that Merck acted irresponsibly and committed scientific misconduct when it promoted Vioxx.)

"Det vanskeligste i verden er upartisk kun å forsøke å fortelle sannheten, å gjøre de riktige ting for pasienter, og bli bakvasket," sa han i går. "Ikke å undres over at ingen tar til motmæle mot industrien." (...) ("The hardest thing in the world is just trying to tell the truth, to do the right thing for patients, and you get vilified," he said yesterday. "No wonder nobody stands up to the industry.")

(Anm: Vioxx - informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Big pharmas venner (Big Pharma's buddies)

Big Pharma's buddies (Big pharmas venner)
Editorial (Leder)
chron.com 1.6.2008
Ankedomstol i Houston kaster ut kjennelse på 26,1 millioner dollar, griper inn i rollen til dommer og jury (...) (In throwing out a $26.1 million verdict, Houston appellate court usurps role of trial judge and jury)

I sin annonsering av anke i Ernst-saken uttalte advokat Lanier at "aktivistdommere beskytter næringslivsledere og eliminerer rettighetene til enker og ethvert annet offer for korporativ svikt." (In announcing an appeal in the Ernst case, attorney Lanier stated, "activist judges are protecting corporate executives and stripping away the rights of widows and every other victim of corporate misconduct.")

Snarere enn å oppmuntre Merck til å gjøre det som er riktig risikerer beslutning til 14th Courts i denne saken å oppildne firmaet til å stole på upartiske venner høyt oppe i systemet for å oppheve rettsavgjørelser slik at enker ikke får ett rødt øre. (...) (Rather than encouraging Merck to do what's right, the 14th Court's decision in the case risks emboldening the company to rely on judicial friends in high places to overrule juries and send widows home empty-handed.)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Dommer innrapporterer muligens leder i legemiddelfirma til riksadvokaten

Judge may report drug company executive to attorney general (Dommer innrapporterer muligens leder i legemiddelfirma til riksadvokaten)
BMJ 2004;328:243 (31 January)
En dommer i lagmannretten vurderer å rapportere en seniorleder hos GlaxoSmithKline til riksadvokaten etter at han i en patentsak fortalte motpartens ekspertvitne at firmaet i framtiden ikke ville finansiere hans forskning. (...) (A high court judge is considering reporting a senior executive of GlaxoSmithKline to the attorney general after he told an expert witness appearing for the company’s opponents in a patent action that the company would not fund any research by him in the future.)

Dommeren reagerte etter at professor Clive Page, en ekspert på astma fra King’s College, London, som møtte som ekspertvitne for det generiske legemiddelfirmaet Cipra, vitnet om en oppringning han hadde fått fra dr. Rapeport, direktør for klinisk farmakologi hos Glaxo. Professor Page sa at lederen, som er medisinsk utdannet i Sør-Afrika, fortalte ham at, selv om hans nåværende forskningsbevilling ville fortsette, ville han ikke motta ytterligere finansiering fra Glaxo i fremtiden. (The judge acted after Professor Clive Page, an asthma expert from King’s College, London, who was appearing as a witness for the generic drugs company Cipra, gave evidence about a phone call he had received from Dr Rapeport, director of clinical pharmacology at Glaxo. Professor Page said the executive, who qualified in medicine in South Africa, told him that, although his current research grant would continue, he would get no more funding from Glaxo in future.)

Han sa klart fra til meg at jeg ikke kunne ha det samme forhold til Glaxo i fremtiden, og at jeg ikke lenger var en venn av Glaxo og at jeg derfor ikke ville motta noen framtidig støtte,” fortalte professor Page dommeren. (He clearly said to me that I could not have the same relationship with Glaxo in the future, and that I was no longer a friend of Glaxo and, therefore, I would not be receiving future funding,” Professor Page told the judge.)

Dommeren påpekte overfor dr. Rapeport at funksjonen til et ekspertvitne var ”å assistere retten, ikke å assistere en spesiell part." (The judge pointed out to Dr Rapeport that the function of an expert witness was “to assist the court, not to assist any particular party.")

Dr. Rapeport sa: ”Jeg aksepterer at jeg handlet upassende og ber om uskyldning for dette. Det vil ikke skje igjen. Han forsikret dommeren at professor Pages framtidige tilskudd og forskningsprogram ville bli vurdert på ”nøyaktig på det samme grunnlag som hittil." (Dr Rapeport said: “I accept that I acted inappropriately and I apologise for my action. It will not happen again.” He assured the judge that Professor Page’s future applications for research grants would be considered on “exactly the same basis as heretofore.")

Dommeren sa de nå måtte overveie hvorvidt saken skulle forfølges videre. I så fall ville han sende beviset til riksadvokaten for å avgjøre hva som skulle videre skulle gjøres. (The judge said he now had to consider whether to take the matter further. If he did, he would send the evidence to the attorney general to decide what steps to take.)

Riksadvokaten kan rettsforfølge enhver, som forsøker å legge hindringer i veien for et vitne, for å vise forakt for retten. Straffen varierer fra bot til fengselsstraff. (...) (The attorney general can take proceedings for contempt of court against anyone who attempts to interfere with a witness. Penalties range from a fine to a prison term.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Hvorfor konkluderer sakkyndige leger til fordel for offentlig og privat virksomhet?

Doctors Claim Glaxo Dismissed Worries on Avandia (Lege hevder Glaxo avviste bekymringer om Avandia)
wsj.com 19.11.2008
Drug Maker Tried to Make Physician at Maryland Hospital Stop Talking About Concerns; Company Defends Its Effort

HAGERSTOWN, Md. -- Last year, after news broke that the diabetes drug Avandia was linked to a high risk of heart attacks, reports that the drug's maker had tried to stifle safety questions from a prominent Duke University researcher years earlier provoked a furor.

Nå viser det seg at forskeren ved Duke ikke var alene om å antyde en forbindelse til hjerteproblemer. En lege ved et lite sykehus linket Avandia til kongestiv hjertesvikt i 2000, men legemiddelprodusenten, GlaxoSmithKline PLC, avviste hennes advarsel og forsøkte å få henne til å stoppe å snakke om det med andre leger og sykehus, ifølge. (...) (Now it turns out that the Duke researcher wasn't alone in suggesting a tie to heart problems. A doctor from a small Maryland hospital linked Avandia to congestive heart failure in 2000, but the drug's maker, GlaxoSmithKline PLC, rejected her warning and tried to make her stop talking about it with other doctors and hospitals, according.)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: kongestiv hjertesvikt; insufficientia cordis congestiva; stuvingssvikt, svikt i hjartet si pumpeevne som fører til oppstuving av blod i lungene, venene og i levra (som kan blir stor) og andre lekamsdelar; kan føra til ødem (vatersott) både i lungene og i lågtliggjande kroppsdelar – særleg anklane; tilstanden ter seg med tung pust i kvile eller ved små kroppsrøyningar, ortopné (s d), hoste stundom med blodig oppspytt, cyanose m v; TNF, IL-1, IL-6 og andre cytokin innverkar på tilstanden; jf hjartesvikt EN congestive heart failure Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

Legegruppe i motvind?
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 68
Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. Glem med sikkerhet å bli honorert med gratis reiser til «utdanningsbegivenheter» på Hawaii. Dersom du ønsker en alle tiders mulighet til suksess innen medisin, så innordne deg og beskytt profesjonen mot alle de vantro. Det er den enkle oppskrift som betaler for ditt drømmehus. Demokratiet innen medisin er raskt døende» (...)

Formidlet legemiddelinformasjon har ikke forventet kvalitet, noe som kommer til uttrykk bl.a. i en opinionsundersøkelse utført for Legeforeningen. 83 % av de spurte mente at bindinger mellom leger og legemiddelindustrien påvirker legenes valg av legemidler (3).

Når legen, som er legemiddelfirmaets eneste forretningspartner, velger å akseptere en ytelse fra et firma, bør han/hun være oppmerksom på at dette ikke kun er en verdiutveksling mellom lege og firma, men at den også omfatter en tredjepart (pasienten) som legen har en lovpålagt lojalitetsplikt overfor. En lege bør i likhet med en dommer ikke akseptere ytelser fra en involvert part: Ikke engang en penn (med eller uten logo) eller en såkalt gratis lunsj. Skal man bli kvitt all «spin» og hvitvask som i dag rir helse- og rettsvesenet nærmest som en mare, bør det innføres nulltoleranse hva legenes mulige interessekonflikter angår: Leger kan ikke tjene to herrer samtidig. Det er ikke mulig, slik enkelte leger gir uttrykk for, å være habil selv om man er litt bestukket (korrupt); enten er man det eller så er man det ikke. (...)

(Anm: I Beg to Differ (abcnews.go.com 13.5.1999.)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009