MinTankesmie

Cui bono?

Cui bono?
snl.no
Lat. Cui bono?. Til gagn for hvem?, Cicero i talen for Milo.

(Anm: Qui bono? (dvs. skrevet med Q i stedet for C), er en skrivefeil (ikke god latin!), og bør ikke brukes. (Googlefight.com).)

- Dersom rettssaker mørklegges (hemmeligholdes), hvem gagnes?

If trials are secret, who benefits? (Dersom rettssaker hemmeligholdes, hvem gagnes?)
Daily Telegraph 17.2.2005
Cui bono, spurte advokaten: til nytte for hvem? (...) (Cui bono, asked the advocate: who benefits?)

Den tiltalte mannen var anklaget for å ha myrdet sin far, Sextus Roscius, en rik grunneier. Cicero, som ble engasjert som forsvarer, var interessert i å styrke sitt omdømme. Hans retoriske poeng var at den påståtte drapsmann ikke hadde noe å tjene på drapet, mens andre hadde det. Innsatsen var høy på begge sider: Aktoren, Erucius, ønsket å unngå å bli stemplet - bokstavelig talt - som falsk anklager. (The man on trial was accused of murdering his father, Sextus Roscius, a wealthy landowner. Cicero, retained for the defence, was keen to make his reputation. His rhetorical point was that the alleged murderer had nothing to gain from the killing, while others did. The stakes were high on both sides: Erucius, the prosecutor, wanted to avoid being branded - literally - as a false accuser.)

Alt dette ble i antikkens Rom ansett som førsteklasses underholdning av massene, som stimlet sammen for å oppleve de mest pikante sakene. De kom for veltalenhet, og uten tvil, for å finne ut hvorvidt den anklagede, unge Roscius, ville bli funnet skyldig: straffen for fadermord var å bli flådd med en pisk, innsydd i en sekk sammen med en hund, apekatt, hanekylling og slange, og kastet i elven Tiber. (...) (All this was regarded as first-class public entertainment by the crowds who swarmed around the forum in ancient Rome looking for the juiciest cases. They came for the oratory and, no doubt, to find out whether young Roscius, the defendant, would be found guilty: the penalty for parricide was to be flayed with a whip, sewn into a sack with a dog, monkey, cockerel and snake, and then thrown into the Tiber.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Talekunst - antikkens viktigste utdanningsfag

Foredrag ved Øivind Andersen, 11. desember: Retorikk - antikkens studiefag nr.1
NRK 8.12.2003
I dette foredraget gir Øivind Andersen en skildring av antikkens viktigste utdanningsfag, hvordan det var organisert, hva som ble studert og - av hvem?

Utdrag fra foredraget:
I antikken, hos grekerne og romerne, var det i grunnen aldri noe spørsmål om hva en skulle studere. Hvis en studerte, var det retorikk: Talekunst – som ikke er tomme ord og sleipe knep, men kyndighet i å analysere og artikulere og fremlegge en sak slik at folk sier: Ja, nettopp, slik er det! Helt opplagt! Glimrende!

Vi snakker ikke om masseutdanning. Ni av ti av innbyggere i Romerriket kunne verken lese eller skrive. Skolegang var det få som fikk; studier var en sak for et syltynt sjikt av befolkningen: velstående og ambisiøse unge menn. De studerte retorikk fordi det å holde taler var noe en rett og slett måtte kunne for å utfolde seg på den politiske og sosiale arenaen. Retorisk kompetanse var elitens kulturelle kapital. Og det var en kapital som gav godt utbytte.

Ferdighet og dannelse
Retorikken var både et ferdighetsfag og et dannelsesfag. Faget begynte som praktiske råd og vink til folk som ville bli flinkere til å opptre i retten og folkeforsamlingen. Og selv da faget var blitt til et omfattende system og var blitt fetet opp med mye teori, var målet med retorikken stadig vekk å gjøre folk til bedre talere i praksis.

Derfor gikk en viktig del av retorikken ut på å lære folk hvordan en avleverer et budskap, med kroppsspråk og minespill, og med en klangfull og modulert stemme: fremføringen, fremføringen, fremføringen, som den store greske taleren Demosthenes svarte da han ble spurt om hvilke tre ting som var viktigst for å lykkes. (...)

Retorikk er altomfattende
Jo, vi forstår at retorikken var et ferdighetsfag, og et nyttig fag for aktørene på den politiske og sosiale arenaen. Men retorikken ble også et dannelsesfag. Retorisk kompetanse krevde fortrolighet med tradisjonen og litteraturen, med historien og diktningen. Der fant en både stoff og form. Bare gjennom utstrakt lesning oppnådde en det romerne kalte copia rerum og copia verborum – rikdom, fylde, ja overflod, av ord å snakke med og ting å snakke om.

Og så gav jo retorikken også kompetanse i analyse, avveining og argumentasjon; den trente dømmekraften og artikulasjonsevnen. Retoriske studier var derfor en god personlig investering også for dem som ikke hadde tenkt å bli talere eller offentlige personligheter. En gammel retoriker sier det slik: ”Vi kaller folk veltalende når de utnytter retorikken offentlig, overfor andre; vi kaller dem velberådde når de bruker retorikken som orienterings- og beslutningshjelp overfor seg selv.” Retorikken var både til utvortes og innvortes bruk. (...)

Kroppsspråk- 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs.
no.wikipedia.org (20.8.2010)
Allan Pease; Barbara Pease, ISBN 978-82-02-24297-8.
Barbara Pease: The Definitive Book of Body Language. Bantam Dell Pub Group 2006 ISBN 9780553804720 (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Vitenskapen om å tale godt

"Retorikk" som skjellsord
Tina Skouen, universitetsstipendiat, Oslo
aftenposten.no 27.3.2006
Finnes det en mer utskjelt vitenskap enn retorikken? Som Kjell Terje Ringdal var inne på i sin kommentar i Aftenposten 25. mars, har debatten om den såkalte Kjeldsen-saken vist at retorikk gjerne oppfattes som skitne "trylletriks". Da for eksempel Thorbjørn Jagland (a) snakket om "retorikk" i NRK P2 26. mars, brukte han ordet nærmest som et skjellsord. For oss som forsker på retorikkens historiske betydning, virker det urimelig å se retorikken bare som en lære i lureri.

Ifølge Quintilian, en av romertidens store retorikere, er retorikk "vitenskapen om å tale godt", en definisjon som også gjelder talerens moral. "For tale godt kan bare en god mann", hevder Quintilian. Uten retorikk, ingen politikk, for retorikken viser hvordan man kan overbevise andre om hva som er best for samfunnet. Uten retorikken ville det dessuten blitt dørgende stille i rettssalen, for den gir regler både for forsvar og anklager. Ifølge de klassiske retorikerne er talekunsten menneskets edleste trekk, for den gjør oss til noe annet enn dyr. Samtidig er den hyppig misbrukt. Den som vil vite mer kan lese Øivind Andersens bok "I retorikkens hage", som sitatene ovenfor er hentet fra. (...)

(Anm: essay (eng., fra fr. 'forsøk'), kortere avhandling på prosa hvor det subjektive preg og den stilistiske utforming er mer vesentlig enn den saklige, vitenskapelige behandling av emnet. Essayistikken er den viktigste kunstneriske prosasjanger utenom fiksjonsprosaen.

Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: prosa (av lat. prosa (oratio), 'likefrem (tale)'), språk slik det tales og skrives uten metrisk rytme og rim, i motsetning til poesi, vers; ubunden stil, litteratur i ubunden stil. Uttrykket kan også betegne hverdagens slit og strev, triviell ensformighet. Til prosalitteraturen hører sakprosa og ulike former for skjønnlitteratur (se litteratur). Romanen og novellen er litteratursjangere som alltid har vært skrevet på prosa. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Quintilian (eg. Marcus Fabius Quintilianus), ca. 35-ca. 100 e.Kr., født i Calagurris (nå Calahorra) i Spania, romersk veltalenhetslærer. Keiser Vespasian gjorde ham til den første innehaver av en offentlig lærestol i retorikk i Roma. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Opptak ved politiavhør og i retten (domstolene) etc. (mintankesmie.no).)

- Rettssakenes flerstemmighet

NRK.no - Lesekunst
12: Dommen og tanken. Den andre litteraturen
nrk.no 1.7.2002
Litteratur er mer enn skjønnlitteratur. Mest oppmerksomhet har essayet fått. (...)

Rettssakenes flerstemmighet
En av de viktigste teoretikerne når det gjelder såkalte ikke-litterære teksters estetikk og retorikk, er russeren Mikhail Bakhtin. Han var spesielt opptatt av juridiske tekster og moderne juristers manglende bevissthet om at de faktisk er retorikere og forfattere. I USA finnes det i dag et eget studium, ”literature and law studies”, som beskjeftiger seg med lovtekstenes litterære struktur og historie. Lovtekster var bl.a. tett knyttet til tragedien (jf. program 4) og til den ”gamle retorikken” (jf. program 10); dessuten danner de utgangspunkt for vitenskapelig tenkning og litteratur (jf. begreper som deduksjon, induksjon, hypotese, bevis etc.)

I 1920 lanserte Bakhtin begrepet polyfoni (”flerstemmighet”) som beskriver romanens måter å framstille (eller eliminere) virkelighetens kompleksitet på. En rettssak viser alltid at en og samme sak kan framstilles på utallige måter, avhengig av perspektivet. Domsteksten eller ”domstalen” må finne fram til en konklusjon, en dom som trekkes ut av denne flerstemmigheten. Den er dermed et svært krevende stykke retorikk og litteratur. Dommen i den første Birgitte Tengs-saken (1997) viser hvor stor betydning retoriske knep som for eksempel bevisst bruk av indirekte tale, kan ha for sakens utfall, og hvor lett justismord oppstår. En større bevissthet om retorikk ville gjøre jurister til bedre dommere (...)

(Anm: induksjon – filosofi. Vitenskapelig metode som på grunnlag av enkelte, individuelle utsagn eller erfaringer søker å komme frem til mer omfattende generelle utsagn eller lover. Det motsatte er deduksjon. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: deduksjon, avledning, slutning fra det allmenne (generelle) til det enkelte (spesielle). Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: hypotese (av hypo- og -tese), en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskaper, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte. Noen ganger betyr hypotese bare en midlertidig og hittil ubekreftet forklaring av kjente og iakttatte, men ellers uforklarte fenomener. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: hypotetisk, betinget, tenkt. En hypotetisk dom eller påstand (logikk) er av typen «Hvis A, så B». En hypotetisk slutning er en slutning hvis premisser er hypotetiske dommer eller påstander. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bevis; Filosofi; Påvisning av eller redegjørelse for at et bestemt utsagn om et bestemt forhold er riktig (sant). Som regel avledes utsagnet som skal bevises, (...) .

Jus; Under rettergang søker partene gjennom fremleggelse av bevis å overbevise retten om fakta som er relevante for saksutfallet. (...)

Matematikk; Kjede av logiske slutninger som med utgangspunkt i aksiomer leder til det man i matematikken kaller satser (eller teoremer). (...) Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Jusens tilslørte språk

Jusens tilslørte språk
ANNE-METTE PRENT - Oslo
aftenposten.no 4.6.2010
Anne-Mette Prent våknet av at mannen, Tom Prent, ble drept i sengen ved siden av henne. (...)

Vi som har opplevd norsk rettspraksis, har fått innsikt i jusens språklige verden, en verden vi så gjerne skulle vært spart for. I rettssalen gjelder det å tildekke. Mitt vitnemål måtte være så nøytralt som mulig, jeg var best tjent med å ordlegge meg neddempet og forsiktig. Aktorat, forsvarer og dommere må for all del ikke se for seg åstedets brutale gru, ikke høre for sitt indre øre offerets gutturale skrik om hjelp, sterke ord og uttrykk kunne virke provoserende på dem som er satt til å heve lov og rett. Det sminkede språket lever sitt eget liv i norske rettssaler, skulle du slumpe til å bryte de hemmelige kodene, blir du klubbet ned, det er nemlig ikke «jus!». (...)

Språket tapte
Da lagretten frifant min manns drapsmann, uten å måtte begrunne frifinnelsen med ett ord, da hadde språket tapt og uvettet vunnet. Et samfunn som holder seg med et slikt system, fortjener ikke annet enn at «de verste» blant oss får gå fri. Når vi ikke kan verge oss bedre, må vi finne oss i vår avmakt. Vi får de politikerne vi fortjener og det juridiske systemet de tillater. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Språkets forsvinning

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?

Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.

- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Rettslige hemmeligheter

Your Courts, Their Secrets (Dine domstoler, deres hemmeligheter)
seattletimes.nwsource.com 5.3.2006
The cases your judges are hiding from you (Sakene som dine dommere skjuler for deg)

For fire år siden, ble et søksmål inngitt til King County Superior Court, som hevder at et medisinsk utstyr er usikkert. En kvinne som brukte det falt i koma. Sannsynligvis får du ikke vite: Hvilket utstyr? Bruker noen i min familie det? Hvordan usikkert? (Four years ago, a lawsuit was filed in King County Superior Court, alleging that a medical device was unsafe. A woman using it wound up in a coma. You'd probably like to know: What's the device? Does anyone in my family use it? Unsafe how?)

Men du får ikke vite det. Du tillates ikke å vite det. Medtronic, multimilliard-dollar selskapet som produserer utstyret, ba en dommer å hemmeligholde hele saksarkivet for offentlig innsyn — og dommeren sa OK. (But you can't know. You're not allowed to know. Medtronic, the multibillion-dollar company that makes the device, asked a judge to conceal the whole file from public view — and the judge said OK.)

For tolv år siden, saksøkte en familie fra Eastside KinderCare, en av landets største firmaer innen omsorg av barn, hevder at de var ansvarlig for seksuelt misbruk av barn. Du skulle like å vite: Hvem ble anklaget for seksuelt misbruk? Hvordan var KinderCare involvert? Ble de politianmeldt? (Twelve years ago, an Eastside family sued KinderCare, one of the country's largest child-care companies, saying it was responsible for the sexual abuse of a child. You'd like to know: Who was accused of sexual abuse? How was KinderCare involved? Were police notified?)

Men du får ikke. Den saksmappe er også hemmeligholdt — gjemt bort av en kommisjoner ved domstolen som har hemmeligholdt dusinvis av saker, som stempler sitt navn på den ene hemmelige bestilling etter den andre. (But you can't know. That file, too, is sealed — hidden away by a court commissioner who has sealed dozens of cases, stamping his name on one secrecy order after another.)

Dokument etter dokument, søksmål etter søksmål, er blitt lukket — og lukket urettmessig — av dommere og domstolembetsmenn ved King County Superior Court. (...) (Document after document, file after file, has been sealed — and sealed improperly — by the judges and court commissioners of King County Superior Court.)

Siden 1990, er minst 420 sivile søksmål i sin helhet blitt hemmeligholdt, fant Seattle Times. (Since 1990, at least 420 civil suits have been sealed in their entirety, The Seattle Times found.)

Disse lukkede arkiver inneholder hemmeligheter om mulige farer i våre medisinskap og kjøleskap; om overgripere i våre daginstitusjoner, skoler og kirker; om uetiske advokater, uaktsomme leger, farlige tannleger; om feiltrinn begått av lokale og statlige byråer; om utroskap i offentlig omsatte firmaer som mennesker investerer sine penger i. (These sealed records hold secrets of potential dangers in our medicine cabinets and refrigerators; of molesters in our day-care centers, schools and churches; of unethical lawyers, negligent doctors, dangerous dentists; of missteps by local and state agencies; of misconduct by publicly traded companies into which people sink their savings.)

Washington Constitution sier: "Dommer i alle saker skal administreres åpent." Til dette, har mange dommere ved King County egentlig tillagt: "med mindre partene ikke ønsker det." (The Washington Constitution says: "Justice in all cases shall be administered openly." To this, many King County judges have effectively added: "unless the parties don't want it to be.")

Dommerne har utvist en uvitenhet om, eller likegyldighet til, rettslige krav til lukkede rettsarkiver. De har rutinemessig lukket arkiver i forbindelse med 1) å tilby liten eller ingen forklaring, 2) ved hjelp av feil rettslig bestemmelse, og 3) manglende erkjennelse, mye mindre bedømming, av de offentlige interesser i åpne rettssaker. (The judges have displayed an ignorance of, or indifference to, the legal requirements for sealing court records. They have routinely sealed files while 1) offering little or no explanation, 2) applying the wrong legal standard, and 3) failing to acknowledge, much less weigh, the public interest in open court proceedings.)

Minst 97 prosent av deres kjennelser om lukning tar ikke hensyn til bestemmelser fastsatt av Washington Supreme Court i 1980 årene. (At least 97 percent of their sealing orders disregard rules set down by the Washington Supreme Court in the 1980s.)

Statens høyeste rett sa rettsarkiver bare bør være lukket i sjeldne tilfeller. Deres budskap er: Din skatt betaler for domstolene. Du er berettiget til å vite hva som foregår der. Du utnevner dommerne. Du trenger å vite at de gjør jobben sin. Publikum kan ikke vurdere sitt rettssystem — heller ikke holde dommerne ansvarlige — dersom tinghusets gardiner er trukket for. (...) (The state's highest court says court records should be sealed only in rare circumstances. Its message is: Your taxes pay for the courts. You're entitled to know what goes on there. You elect the judges. You need to know how they do their job. The public cannot evaluate its court system — nor hold judges accountable — if the courthouse curtains are drawn.)

Hiding harm (Å skjule skade)

Når noe går galt — et produkt feiler, en lege er uaktsom, et firma lurer forbrukerne eller investorene — følger ofte søksmål, genereres saksdokumenter proppet med akkumulerte bevis på begge sider. (When something goes wrong — a product fails, a doctor is negligent, a company cheats its customers or investors — lawsuits often follow, generating court files crammed with evidence accumulated by each side.)

Men ved å lukke arkiver, kan dommerne hemmeligholde bevis. Mange undertegner også omfattende beskyttende beordringer som tillater partene å diktere hvilke protokoller publikum får se. Mange tillater partene å inngå hemmelige forlik, selv i saker som involverer offentlig risiko. (But by sealing records, judges can conceal that evidence. Many also sign sweeping protective orders that allow the parties to dictate which records the public can see. Many permit the parties to settle secretly, even in cases involving public hazards.)

Der er en masse faremomenter som er hemmeligholdt via slike tiltak. Slitebane på bildekk som revner. Bensintanker som eksploderer. Prester som forgriper seg på barn. Hjerteventiler, smertestillende legemidler og svangerskapsforebyggende utstyr linket til dusinvis eller hundrevis av dødsfall. (Examples abound nationally of dangers hidden by such steps. Tire treads that separate. Car fuel tanks that explode. Priests who molest children. Heart valves, painkillers and birth-control devices linked to dozens or even hundreds of deaths.)

Saksanlegg er blitt et system av hemmeligholdelse. En saksøkt, anklaget for ugjerninger, ønsker at protokoller utarbeidet i løpet av en rettssak holdes mellom partene. Saksøker indordner seg for å bane vei for et forlik. Dommerne undertegner fordi det er det enkleste å gjøre. Når saken er forliket, signerer partene en taushetserklæring. Du spør saksøker om søksmålet, og han kan ikke svare. (Litigation has become a system of secrecy. A defendant, accused of wrongdoing, wants records produced during a lawsuit to stay between the parties. The plaintiff goes along to pave the way for settlement. The judge signs off because it's the easy thing to do. When the case is settled, the parties sign a confidentiality agreement. You ask the plaintiff about the lawsuit, and he says he can't talk.)

Et resultat av dette er at forhold — med produkter og med mennesker — ikke kan gjennomskues. (...) (One result is that patterns — with products and with people — can get obscured.)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- There's no such thing as a free newspaper

There's no such thing as a free newspaper
advancetitan.com 18.9.2008
As soon as I saw the free newspapers distributed on campus, I thought of an old saying: ‘cui bono’? For whose benefit? (...)

Why rail against Gannett more than the others? Through Gannett’s corporate policies, they have driven much of what passes for journalism into the mud of celebrity hype, flashy graphics and superficial news reporting since space needed to explain complex issues, time for research, and weighing opposing viewpoints fall to the wayside. Their rise in the late 1990s shifted reporting toward less content for the entire industry.

Moreover, Gannett owns virtually every daily paper within an hour radius of here and more, with the Milwaukee Journal Sentinel as the closest competition. While students might feel more nationally informed, local coverage has only advanced slightly with this brokered deal. What Oshkosh needs is an alternative to the Oshkosh Northwestern so as to get different, more in-depth news coverage. (...)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Er norsk rett demokratisk?

Er norsk rett demokratisk?
Av Erlend Balsvik, advokat
morgenbladet.no 15.12.2006
Juss er ikke lenger regelanvendelse, men ren argumentasjon.

Demokrati er ikke bare en forfatningsmessig tilstand, som et samfunn enten befinner seg i eller utenfor. Demokrati er, i likhet med for eksempel rettssikkerhet, en idé og et tankesett som i større eller mindre grad kan fullbyrdes i et samfunnssystem. Hva skjer når den utøvende makt får så stort spillerom at man ikke lenger kan påvise en klar sammenheng mellom demokratiske valg og faktisk myndighetsutøvelse? (...)

Offentlig myndighetsutøvelse har dermed sin demokratiske legitimitet idet den antas å ligge innenfor bestemte rammer fattet av Stortingets (lovgivers) vilje. En slik systemforståelse er muligens ikke like treffende lenger. Innen rettsteorien har jurister tradisjonelt blitt lært opp til å ta stilling til tvilsspørsmål. Når rettsreglene ikke gir et entydig svar må man anvende en juridisk metode, hvor man søker etter momenter i sekundære rettskilder, og "veier" momenter og hensyn opp mot hverandre. Slik kan det argumenteres for forskjellige løsninger i et spørsmål.

Tradisjonelt har slik tvil blitt ansett som en uheldig uklarhet i rettsreglene, som kan medføre feilslutninger og unødig ressursbruk for de subjekter som rammes. (...)

Når myndighetsutøveren kan begrunne sin beslutning med fraser som "etter en konkret helhetsvurdering har vi kommet til at…" er dette et symptom på at ideen om generalisert rettsanvendelse, altså likebehandling, står for fall. Ingen tilfeller er like dersom alle tenkelige hensyn og individuelle betraktninger skal telle med.

Juss blir da ikke lenger regelanvendelse, men ren argumentasjon rundt hensyn og momenter. På denne måten "fraskriver" lovgiver seg ansvaret for resultatet i den enkelte avgjørelse, og overlater dette til den utøvende eller dømmende myndighet.

Noe av denne rettskulturen kan trolig tilskrives den avdøde dr.juris. professor Torstein Eckhoff. Han lanserte ideer om jussens "elastiske begreper", forvaltningens "frie skjønn" og anerkjente "reelle hensyn" som en rettskildefaktor. Norsk rett ble dermed mykere, mer hensynsfull og rimelighetsorientert, mente man. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Språket skjuler krigssynder
uib.no 8.11.2010
Historieforsker Synne Correll sporer krigen om krigen ved hjelp av tekstanalyse.

Norsk krigshistorie skjuler overgrep bak passiv språkdrakt, ifølge historieforsker Synne Corell.

Store norske historieverk om annen verdenskrig er ofte preget av den patriotiske historiefortellingen. Både Norges krig fra slutten av 1940-tallet og Norge i krig fra 1980-tallet uttrykker den samme patriotiske minnekulturen, i følge historieforsker Synne Corell fra UiO.

Hun holdt nylig innlegg under UiB-arrangementet Krigen om krigen.

Fortellinger som nordmenn helst vil glemme fra annen verdenskrig skjules gjerne ved hjelp av språket, bevisst eller ubevisst. For eksempel ser man hvordan historien om norske politifolks arrestasjoner og deportering av jødene skjules bak passive verb.

– I historieverkene står det gjerne skrevet ting som at ”jødene blir arrestert” og at ”jødene blir deportert”. Man skriver ikke at ”det norske politier arresterer jødene og deporterte dem til konsentrasjonsleirene”, sier Corell.

Ved å unngå aktive verb kan man fortelle hva som skjedde, samtidig som at overgriperen, i dette tilfellet norsk politi, skjules. (...)

Heftigere kritikk
dagbladet.no 30.9.2010
Norsk sakprosa fortjener bedre og mer risikofylte anmeldelser.

Kulturredaktøren i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, har gjestet Norge og sett nærmere på nivået på norske avisanmeldelser av sakprosa. Hun var invitert hit av Kritikerlaget, Prosa og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og hadde på deres oppdrag lest gjennom 50 anmeldelser av nyere norske sakprosautgivelser, fra Hans Olav Lahlums «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket» til Agnes Ravatns «Stillstand - Sivilisasjonskritikk på lågt nivå».

Linderborgs konklusjon er ikke nådig. Sakprosakritikken i Norge er søvnig, lunken, feig og engstelig, mener hun. (...)

MAYBE WE CAN?
Jens Kjeldsen
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 25.3.2009
Retorikkekspert Jens Kjeldsen røper hemmeligheten bak Barack Obamas suksess som taler.

Du må ikke virke retorisk velformulert når du holder tale, det virker nemlig falsk, forberedt og utroverdig. I stedet bør du fremstå som deg selv og bruke dagligdagse, vanlige formuleringer. Slik var det i hvert fall før Barack Obama - men ikke nå lenger.

Den amerikanske presidenten har gitt retorikken en gjenfødsel. Journalister og festtalere, politikere og forskere studerer ham oppmerksomt: Hva er det han gjør? Hvorfor lykkes han? Kan vi gjøre det samme? Kjeldsen avslører hemmeligheten bak Obamas suksess som taler og undersøker retorikkens gjenkomst. Er ord nå viktigere enn virkeligheten? Kan norske politikere tale som Obama? Bør de overhodet prøve på det? "Yes we can" - i Norge? (...)

Opphevet forbud mot omtale av dom
dagensmedier.no 3.4.2006
Organisasjon: Redaksjonene opplever stadig oftere å få rettsavgjørelser fra domstolene med påskriften "Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen, jf Domstolen § 130 første ledd".

Det skjedde senest i mars, da Nedre Romerike tingrett i en sak om anvendelse av sikringsmidler i form av pålegg om tvungen omsorg mot en 38 år gammel uføretrygdet mann. Norsk Redaktørforenings sekretariat anbefalte Romerikes Blad å påkjære avgjørelsen om innskrenket offentlighet, og forbudet ble opphevet ganske raskt etterpå, skriver NR i sitt ukebrev.

NR og Norsk Presseforbund har tatt opp med Dommerforeningen at praksis ved slik innskrenket offentlighet ofte er uhjemlet og dessuten lite presis når det gjelder hva som skal unntas fra offentlighet. (...)

 

- WikiLeaks-telegrammer: Pfizer "brukte skitne triks for å unngå utbetalinger for kliniske forsøk"

WikiLeaks cables: Pfizer 'used dirty tricks to avoid clinical trial payout' (WikiLeaks-telegrammer: Pfizer "brukte skitne triks for å unngå utbetalinger for kliniske forsøk")
guardian.co.uk 9.12.2010
Cables say drug giant hired investigators to find evidence of corruption on Nigerian attorney general to persuade him to drop legal action

The world's biggest pharmaceutical company hired investigators to unearth evidence of corruption against the Nigerian attorney general in order to persuade him to drop legal action over a controversial drug trial involving children with meningitis, according to a leaked US embassy cable.

Pfizer was sued by the Nigerian state and federal authorities, who claimed that children were harmed by a new antibiotic, Trovan, during the trial, which took place in the middle of a meningitis epidemic of unprecedented scale in Kano in the north of Nigeria in 1996.

Last year, the company came to a tentative settlement with the Kano state government which was to cost it $75m.

But the cable suggests that the US drug giant did not want to pay out to settle the two cases – one civil and one criminal – brought by the Nigerian federal government. (...)

Medicinalgigant bagvaskede justitsminister efter nigerianske børneforsøg
politiken.dk 10.12.2010
Detektiver skulle grave snavs frem for at stoppe retssag mod Pfizer, viser WikiLeaks-dokument.

Medicinalgiganten Pfizer, som blandt andet producerer potenspillen Viagra, brugte beskidte tricks for at stoppe en millionretssag i Nigeria efter kontroversielle medicinforsøg på børn.

Det viser et dokument fra den amerikanske ambassade i Nigerias hovedstad Abuja til Washington, som er blevet offentliggjort i forbindelse med den verserende WikiLeaks lækage i diplomatiske indberetninger.

Sagen drejer sig om kliniske medicinforsøg på 200 børn under en meningitis-epidemi i Kano i det nordlige Nigeria i 1996.

DOKUMENTATION Se Pfizer-dokumentet her (engelsk)

Efterfølgende lagde Nigeria sag an mod medicinalgiganten, fordi Pfizer ikke havde fået tilladelse til eksperimentialbehandling fra forældrene med medicinen, som i dag kun bruges i nødstilfælde i USA og er helt ulovlig i Europa.

Det var for at lægge pres på den nigerianske justitsminister Michael Aondoakaa og få ham til at droppe retssagen, at Pfizer greb til hårdhændede metoder. (...)

Pfizer sought corruption links to end Trovan case; WikiLeaks
in-pharmatechnologist.com13.12.2010
Pfizer hired investigators to expose corrupt behaviour of the former Nigerian attorney general to ‘pressure’ him to drop legal action against the contentious Trovan drug trial, according to a leaked US embassy cable.

The cable, released by whistle-blowing website WikiLeaks, outlines details of the Nigerian state and federal authorities’ lawsuit against the world’s largest drug company over the trial of the oral antibiotic, trovafloxacin, during the 1996 meningitis epidemic in Kano, north of Nigeria.

The trial involved 100 children with meningitis, and allegedly led to the deaths of 11 children and rendered dozens more disabled, however Pfizer denies these charges.

Last year, Pfizer reached a $75m (€57m) settlement with Nigeria’s Kano government, including a $10m payout for legal fees, $30m to the Kano state government, and $35m for the affected trial participants and families.

Yet the cable suggests the drug major was reluctant to hand out the money agreed to settle the two cases – one criminal and one civil – brought by the Nigerian federal government.

The cable reports a meeting on 9 April 2009 between Pfizer's country manager, Enrico Liggeri, and US officials at the Abuja embassy, during which Liggeri claimed “Pfizer had hired investigators to uncover corruption links to federal attorney general, Michael Aondoakaa to expose him and put pressure on him to drop the federal case.”

Liggeri said Pfizer’s investigators handed over evidence of alleged corruption, but had “much more damaging information” on Aondoakaa that they refrained from passing on to the local media. The information was intended to be used to raise fears that additional negative articles being published. (...)

Mulige interessekonflikter kan avgjøre dommen

Dersom klienter, advokater eller dommere "glemmer" å stille det nevnte spørsmålet: Cui bono? (til gagn for hvem?), dvs. ikke tar rede på mulige sosiale og/eller økonomiske interessekonflikter på en profesjonell og betryggende måte, vil rettssystemet heller ikke i dag kunne fungere rettferdig og demokratisk.

Det er derfor svært viktig, kanskje spesielt i såkalte pasientskadesaker, at det nøye granskes hvorvidt de såkalte rettsoppnevnte sakkyndige leger og sakkyndige vitner, vitner osv. har mottatt gaver eller andre ytelser, som bl.a. kan reise spørsmål om integritet og uavhengighet (habilitet (integritet)), dvs. ikke er utilbørlig påvirket av såkalte interessekonflikter knyttet til f.eks. privat og/eller offentlig virksomhet.

Dersom det ikke gjennomføres en inngående/uhildet granskning av mulige interessekonflikter og (inhabilitet), slik tilfellet ofte er i dag, er de skadelidte heller ikke sikret en korrekt/uavhengig behandling verken innen helsevesenet, Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) eller rettssystemet.

Mulige konsekvenser av å vitne mot privat og offentlig virksomhet

Doctor Links Merck Trial to His Demotion (Lege linker Merck-rettssak til sin degradering)
The New York Times 10.12.2005
Mindre enn en uke etter at et videoopptak av hans sterke kritikk av Merck ble avspilt i forbundsdomstolen i Houston, har dr. Eric Topol, en fremstående hjertespesialist, mistet sin tittel som faglig sjef for Cleveland Clinic's medical college. (Less than a week after his videotaped lambasting of Merck was played in a Houston federal courthouse, Dr. Eric Topol, a prominent cardiologist, has lost his title as chief academic officer of the Cleveland Clinic's medical college.)

I retten i går fortsatte jurymedlemmer rådslagning om hvorvidt Mercks smertestillende middel Vioxx hadde forårsaket dødsfallet til en mann fra Florida i 2001. (In the courthouse yesterday, jurors continued deliberating whether Merck's painkiller Vioxx had caused the death of a Florida man in 2001.)

Dr. Topol sa i går at han trodde at hans degradering kunne være relatert til hans vitneforklaring i denne saken, det tredje Vioxx-søksmål som er oppe i retten. Dr. Topol har stilt spørsmål om sikkerheten til Vioxx i flere år og sa i sin vitneforklaring, avspilt i retten sist lørdag, at han trodde at Merck opptrådte uansvarlig og begikk vitenskapelig uredelighet da de promoterte Vioxx. (Dr. Topol said yesterday that he believed that his demotion might be related to his testimony in that case, the third Vioxx lawsuit to reach trial. Dr. Topol has questioned Vioxx's safety for years and said in his testimony, played in court last Saturday, that he believed that Merck acted irresponsibly and committed scientific misconduct when it promoted Vioxx.)

"Det vanskeligste i verden er upartisk kun å forsøke å fortelle sannheten, å gjøre de riktige ting for pasienter, og bli bakvasket," sa han i går. "Ikke å undres over at ingen tar til motmæle mot industrien." (...) ("The hardest thing in the world is just trying to tell the truth, to do the right thing for patients, and you get vilified," he said yesterday. "No wonder nobody stands up to the industry.")

Big pharmas venner (Big Pharma's buddies)

Big Pharma's buddies (Big pharmas venner)
Editorial (Leder)
chron.com 1.6.2008
Ankedomstol i Houston kaster ut kjennelse på 26,1 millioner dollar, griper inn i rollen til dommer og jury (...) (In throwing out a $26.1 million verdict, Houston appellate court usurps role of trial judge and jury)

I sin annonsering av anke i Ernst-saken, uttalte advokat Lanier at "aktivistdommere beskytter næringslivsledere og eliminerer rettighetene til enker og ethvert annet offer for korporativ svikt." (In announcing an appeal in the Ernst case, attorney Lanier stated, "activist judges are protecting corporate executives and stripping away the rights of widows and every other victim of corporate misconduct.")

Snarere enn å oppmuntre Merck til å gjøre det som er riktig, risikerer beslutning til 14th Courts i denne saken å oppildne firmaet til å stole på upartiske venner høyt oppe i systemet for å oppheve rettsavgjørelser slik at enker ikke får ett rødt øre. (...) (Rather than encouraging Merck to do what's right, the 14th Court's decision in the case risks emboldening the company to rely on judicial friends in high places to overrule juries and send widows home empty-handed.)

Judge may report drug company executive to attorney general (Dommer innrapporterer muligens leder i legemiddelfirma til riksadvokaten)
BMJ 2004;328:243 (31 January)
En dommer i lagmannretten vurderer å rapportere en seniorleder hos GlaxoSmithKline til riksadvokaten etter at han i en patentsak fortalte motpartens ekspertvitne at firmaet i framtiden ikke ville finansiere hans forskning. (...) (A high court judge is considering reporting a senior executive of GlaxoSmithKline to the attorney general after he told an expert witness appearing for the company’s opponents in a patent action that the company would not fund any research by him in the future.)

Dommeren reagerte etter at professor Clive Page, en ekspert på astma fra King’s College, London, som møtte som ekspertvitne for det generiske legemiddelfirmaet Cipra, vitnet om en oppringning han hadde fått fra dr. Rapeport, direktør for klinisk farmakologi hos Glaxo. Professor Page sa at lederen, som er medisinsk utdannet i Sør-Afrika, fortalte ham at, selv om hans nåværende forskningsbevilling ville fortsette, ville han ikke motta ytterligere finansiering fra Glaxo i fremtiden. (The judge acted after Professor Clive Page, an asthma expert from King’s College, London, who was appearing as a witness for the generic drugs company Cipra, gave evidence about a phone call he had received from Dr Rapeport, director of clinical pharmacology at Glaxo. Professor Page said the executive, who qualified in medicine in South Africa, told him that, although his current research grant would continue, he would get no more funding from Glaxo in future.)

Han sa klart fra til meg at jeg ikke kunne ha det samme forhold til Glaxo i fremtiden, og at jeg ikke lenger var en venn av Glaxo og at jeg derfor ikke ville motta noen framtidig støtte,” fortalte professor Page dommeren. (He clearly said to me that I could not have the same relationship with Glaxo in the future, and that I was no longer a friend of Glaxo and, therefore, I would not be receiving future funding,” Professor Page told the judge.)

Dommeren påpekte overfor dr. Rapeport at funksjonen til et ekspertvitne var ”å assistere retten, ikke å assistere en spesiell part." (The judge pointed out to Dr Rapeport that the function of an expert witness was “to assist the court, not to assist any particular party.")

Dr. Rapeport sa: ”Jeg aksepterer at jeg handlet upassende og ber om uskyldning for dette. Det vil ikke skje igjen. Han forsikret dommeren at professor Pages framtidige tilskudd og forskningsprogram ville bli vurdert på ”nøyaktig på det samme grunnlag som hittil." (Dr Rapeport said: “I accept that I acted inappropriately and I apologise for my action. It will not happen again.” He assured the judge that Professor Page’s future applications for research grants would be considered on “exactly the same basis as heretofore.")

Dommeren sa de nå måtte overveie hvorvidt saken skulle forfølges videre. I så fall ville han sende beviset til riksadvokaten for å avgjøre hva som skulle videre skulle gjøres. (The judge said he now had to consider whether to take the matter further. If he did, he would send the evidence to the attorney general to decide what steps to take.)

Riksadvokaten kan rettsforfølge enhver, som forsøker å legge hindringer i veien for et vitne, for å vise forakt for retten. Straffen varierer fra bot til fengselsstraff. (...) (The attorney general can take proceedings for contempt of court against anyone who attempts to interfere with a witness. Penalties range from a fine to a prison term.)

Hvorfor konkluderer sakkyndige leger til fordel for offentlig og privat virksomhet?

Doctors Claim Glaxo Dismissed Worries on Avandia (Lege hevder Glaxo avviste bekymringer om Avandia)
wsj.com 19.11.2008
Drug Maker Tried to Make Physician at Maryland Hospital Stop Talking About Concerns; Company Defends Its Effort

HAGERSTOWN, Md. -- Last year, after news broke that the diabetes drug Avandia was linked to a high risk of heart attacks, reports that the drug's maker had tried to stifle safety questions from a prominent Duke University researcher years earlier provoked a furor.

Nå viser det seg at forskeren ved Duke ikke var alene om å antyde en forbindelse til hjerteproblemer. En lege ved et lite sykehus linket Avandia til kongestiv hjertesvikt i 2000, men legemiddelprodusenten, GlaxoSmithKline PLC, avviste hennes advarsel og forsøkte å få henne til å stoppe å snakke om det med andre leger og sykehus, ifølge. (...) (Now it turns out that the Duke researcher wasn't alone in suggesting a tie to heart problems. A doctor from a small Maryland hospital linked Avandia to congestive heart failure in 2000, but the drug's maker, GlaxoSmithKline PLC, rejected her warning and tried to make her stop talking about it with other doctors and hospitals, according.)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

(Anm: kongestiv hjertesvikt; insufficientia cordis congestiva; stuvingssvikt, svikt i hjartet si pumpeevne som fører til oppstuving av blod i lungene, venene og i levra (som kan blir stor) og andre lekamsdelar; kan føra til ødem (vatersott) både i lungene og i lågtliggjande kroppsdelar – særleg anklane; tilstanden ter seg med tung pust i kvile eller ved små kroppsrøyningar, ortopné (s d), hoste stundom med blodig oppspytt, cyanose m v; TNF, IL-1, IL-6 og andre cytokin innverkar på tilstanden; jf hjartesvikt EN congestive heart failure Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

Legegruppe i motvind?
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 68
Den tidligere ABC-helsejournalisten Nicholas Regush skriver i artikkelen I Beg to Differ (2) bl.a. at «åpne din munn mot den rådende medisinske visdom og forvent å bli skutt i kneet eller enda verre. Glem med sikkerhet å bli honorert med gratis reiser til «utdanningsbegivenheter» på Hawaii. Dersom du ønsker en alle tiders mulighet til suksess innen medisin, så innordne deg og beskytt profesjonen mot alle de vantro. Det er den enkle oppskrift som betaler for ditt drømmehus. Demokratiet innen medisin er raskt døende» (...)

Formidlet legemiddelinformasjon har ikke forventet kvalitet, noe som kommer til uttrykk bl.a. i en opinionsundersøkelse utført for Legeforeningen. 83 % av de spurte mente at bindinger mellom leger og legemiddelindustrien påvirker legenes valg av legemidler (3).

Når legen, som er legemiddelfirmaets eneste forretningspartner, velger å akseptere en ytelse fra et firma, bør han/hun være oppmerksom på at dette ikke kun er en verdiutveksling mellom lege og firma, men at den også omfatter en tredjepart (pasienten) som legen har en lovpålagt lojalitetsplikt overfor. En lege bør i likhet med en dommer ikke akseptere ytelser fra en involvert part: Ikke engang en penn (med eller uten logo) eller en såkalt gratis lunsj. Skal man bli kvitt all «spin» og hvitvask som i dag rir helse- og rettsvesenet nærmest som en mare, bør det innføres nulltoleranse hva legenes mulige interessekonflikter angår: Leger kan ikke tjene to herrer samtidig. Det er ikke mulig, slik enkelte leger gir uttrykk for, å være habil selv om man er litt bestukket (korrupt); enten er man det eller så er man det ikke. (...)

(Anm: I Beg to Differ (abcnews.go.com 13.5.1999.)